Diabetes nr 5 2018

NR. 5 / OKTOBER 2018 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Maylen fikk «ny» bukspyttkjertel av kjæresten

Redningsmannen HJERTEINFARKT ❱ LANDSMØTE ❱ GODE SUPPER ❱ DIABETESSTRESS ❱ NY FORSKNING

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem

Designet for en friere hverdag

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem er designet for enkel og diskré insulinpumpebehandling, og for å ledsage deg i din hverdag.

• Ferdigfylte insulinampuller • Attraktivt design og intuitiv brukerflate • Full kontroll over insulinpumpen ved hjelp av den smarte Accu-Chek® Aviva fjernkontrollen med trykkskjerm i fullfarge Velg en intuitiv diabetesbehandling som passer ditt liv.

Les mer om våre produkter på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA INSIGHT and ACCU-CHEK INSIGHT er varemerkene til Roche. 57792-V001-0617 © 2017 Roche Diabetes Care

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK MOBILE, er varemerkene til Roche. © 2018 Roche Diagnostics. 78589-V001-1018.

Nå blir den enda bedre.

STRIMMELFRI TEKNOLOGI Følger IKKE med i Accu-Chek Mobile/testkassettesken.

Kjøpes separat. Se www.accu-chek.no

Nå kan du koble Accu-Chek Mobile til mySugr appen med den nye Accu-Chek trådløs adapter!

Finn ut mer om strimmelfrie Accu-Chek Mobile på www.accu-chek.no Opplev mulighetene.

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

NYHET

MY GUIDE My Guide for FreeStyle Libre er en unik online verktøy som hjelper deg å få så mye som mulig ut av flash glucosemålingsystemet FreeStyle Libre.

Skann koden eller besøk freestylediabetes.no for å gå til MyGuide

FreeStyle Libre gir: • En smertefri skanning i stedet for gjentagenede fingerstikk som gjør vondt1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger • Reduserer hypoglykemi uten å øke HbA1c hos velkontrollerte personer med type 1 diabetes³

FreeStyle Libre. Hvorfor stikke når du kan skanne?* FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

www.freestylediabetes.no

*Skanning av sensor krever ikke lansetter.

1

I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene.

I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

2

For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sendoren skal avleses minst hver 8. time.

3

Bolinder, J., Antuna, R., Geelhoed-Duijvestijn, P., Kröger, J., & Weitgasser, R. (2016). Novel glucose-sensing technology and hypoglycaemia in type 1 diabetes: A multicentre, non-masked, randomised controlled trial. The Lancet, 388(10057), 2254–2263. doi:10.1016/s0140-6736(16)31535-5.

Ved bruk hos barn (alder 4-12) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

FreeStyle, Libre and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre180124/ October 2018.

www.freestylediabetes.no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

Trådløs sensor og avleser

DET KOSTER DET SAMME Å SKANNE SOM Å STIKKE KOSTNAD FOR GLUKOSEMÅLINGER I 14 DAGER 800 NOK NOK 641

NOK 675

800 NOK

600 NOK

600 NOK

400 NOK

400 NOK

200 NOK

200 NOK

0 NOK

0 NOK Kostnad FreeStyle Libre/14 dager i

Kostnad 8 strimler hver dag/14 dager ii

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

For deg som benytter multiinjeksjonsbehandling og som vil måle glukose i henhold til nasjonal faglig retningslinje for diabetesiii, publisert av helsedirektoratet, er kostnaden tilnærmet lik om du benytter blodglukosestrimler eller om helsemyndighetene hadde valgt å refundert FreeStyle Libre for deg

14 dagers kostnad

kr. 675,-

inkl. mva. ved blodglukosemåling i

Skann koden eller besøk freestylediabetes.no

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. i For 14 dagers bruk av FreeStyle Libre trengs en sensor og teststrimler til måling i henhold til pakningsvedlegg a. Studier b,c viser at dette i gjennomsnitt utgjør ½ blodsukkerstrimmel hver dag. Kostnaden for

bruk av FreeStyle Libre per 14 dager: (1 sensor x 599 kr ) + (1/2 blodsukker strimmel x 6,03 kr x 14 dager) = 641 kr. www.freestylelibre.no (Tilgang 30. oktober 2017) ii En blodsukkerstrimmel koster 6.03 kr. Kostnad for 8 daglige målinger i 14 dager (6.03 kr x 8 x 14) = 675 kr. Helfo produkt og prisliste, forbruksmatriell ved diabetes: https://helfo.no/Documents/

Produkt-%20og%20prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20diabetes.pdf (Tilgang 30. oktober 2017) iii 8 strimler per dag tilsvarer 4 måltider per dag eller 3 måltider per dag samt daglig bilkjøring og trening med blodglukosemåling i henhold til retningslinjen. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/

seksjon?Tittel=insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-3240#egenmåling-av-blodsukker-og-bruk-av-kontinuerlig-vevsglukosemåling-ved-diabetes-type-1sterk-anbefaling (Tilgang 30. oktober 2017) _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ a I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer

hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. b Bolinder J, et al. Novel glucose-sensing technology and hypoglycaemia in type 1 diabetes: a multicentre, non-masked, randomised controlled trial. The Lancet. 2016. c Haak T, Hanaire H, Ajjan R et al. Flash glucose-sensing technology as a replacement for blood glucose monitoring for the management of insulin-treated

type 2 diabetes: a multicenter, open-label randomized controlled trial. Diabetes Ther. 2016.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170097/ November 2017. www.freestylediabetes.no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

LEDER

NR. 5 / OKTOBER 2018 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Nok å ta tak i

D

iabetesforbundet har fått ny ledelse, med rogalendingen Sverre Ur fra Lier i Buskerud som ny forbundsleder etter Nina Skille fra Bodø. Vi gratulerer med valget og vervet – også til de andre nye styreog varamedlemmene.

Selv om det skjer mye positivt og en god del går rett vei i diabetesarbeidet, skal de ikke bli arbeidsløse. De overtar roret i en tid der det finnes både skjær i sjøen og dårlig framdrift. ❱ I Helse Nord er det brått slutt på det som har vært banebrytende planlegging av diabetesomsorgen, blant annet med oppsøkende informasjonsvirksomhet til helsepersonell ute i kommunene. ❱ I Dagens Medisin kunne generalsekretær Bjørnar Allgot nylig slå fast at bare sju av 18 diabetesrelaterte mål i den fem år gamle nasjonale NCD-strategien er nådd. ❱ I den teknologiske utviklingen og implementeringen av nye hjelpemidler henger Norge etter i en grad som er like uforståelig som opprørende. ❱ I primærhelsetjenesten ropes det på krise i fastlegeordningen, hos dem som i første rekke er legene for alle med diabetes type 2. Også i spesialisthelsetjenesten er det frustrasjon, slik det blant annet kom fram i debatten som er omtalt på side 72 i dette bladet.

Vi kunne sagt «og så videre».

Maylen fikk «ny» bukspyttkjertel av kjæresten

Redningsmannen HJERTEINFARKT ❱ LANDSMØTE ❱ GODE SUPPER ❱ DIABETESSTRESS ❱ NY FORSKNING

Diabetes utgis av

Nå skal det nye sentralstyret i Diabetesforbundet konstituere og konsolidere seg; dyrke sine mange kvaliteter som både gruppe og enkeltpersoner.

Forbundslederen selv er sivilingeniør med stor interesse for utviklingen innen nye teknologiske hjelpemidler, så kanskje alle de som venter og venter, får litt ekstra drahjelp derfra? En annen i det nye sentralstyret er sykepleier på sykehjem og ekstra opptatt av diabetes i eldreomsorgen – et annet viktig felt å gripe bedre fatt i enn hva som er tilfelle i dag. Og i skjæringspunktet her ligger såkalt velferdsteknologi, også det et viktig og spennende felt.

Viktig er også bladet du holder i hånden, viser medlems- og leserundersøkelser. Og skal vi tro de mange hyggelige og positive tilbakemeldingene vi har fått etter omleggingen og ansiktsløftingen i og med forrige utgave, oppfattes det som spennende også. Tusen takk!

Vi skal gjøre vårt beste for å utvikle bladet videre, fortsatt under Redaktørplakaten – med et nytt sentralstyre i ryggen.

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: diabetes@diabetes.no Redaktør: Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, 995 01 613, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 69, ISSN 1502-1424 Opplag: 31.200 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images og Shutterstock Forsidebilde: Erik M. Sundt

Sven Grotdal

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD «Vi vet at helsehjelp er skjevt fordelt. De mer ressurssterke får bedre hjelp enn dem som strever. Men helsen skapes ikke inni helsevesenet, men der folk lever sine liv.»

«Politikerne må ta ansvar for en bred innsats i skolesystemet – ikke bare stille nasjonale krav til SFO-maten, men også sørge for å styrke barnas mat- og helsekompetanse gjennom hele utdanningsløpet.»

«Pasienter som får mulighet til å hjelpe seg selv, opplever gjerne trygghet og mestring. Ny teknologi gjør dette mulig – og sparer samfunnet for store utgifter.»

Heidi Svendsen Tessand, visepresident i Norsk psykologforening, til Dagsavisen

Kathrine Marthinsen, prosjektleder i Matjungelen, i BT.

Mette Engebretsen, Roche Diagnostics Norge AS, i Dagens Medisin

6 DIABETES 5/2018

Nr. 5 2018 FASTE SPALTER: Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Høyt og lavt SIDE 42

Global diabetes SIDE 46

Finn formen med Kristin SIDE 54

Diabeteslinjen SIDE 60

Den psykologiske siden SIDE 64

Kalender og kontakter SIDE 92

Litt på siden SIDE 98

Kontroll med «closed loop» Maylen Fredheim Jensen har fått kontroll på et uregjerlig blodsukker. Samboer Daniel Bjørnbakk har laget en «kunstig bukspyttkjertel», og blodsukkeret kan følges blant annet i bilen.

SIDE 32

Infarkt uten smerter

Varmende supper

Ny forbundsleder

Dagfinn Østbye satt på en spinningsykkel da det brått ble «oppoverbakke».

Han hadde et «stille» hjerteinfarkt.

Smakfulle supper kan brukes til mye.

Vi gir deg sju gode grunner – og oppskrift på tre gode supper.

Sverre Ur (62) fra Lier er valgt som forbundsleder i Diabetesforbundet for de tre neste årene.

TEMA SIDE 16

MATNYTTIG SIDE 49

FORBUNDSNYTT SIDE 75

SAGT I DETTE BLADET «Diabetes er en selvstendig risikofaktor. Hvis ikke legen din allerede gjør det, be om at hjerte- og karhelsen din følges godt opp.»

«Det er god grunn til å tro at et mer plantebasert kosthold har en gunstig effekt på helsa, også diabetes.»

«Det skjer veldig ofte at når konsultasjonen er over, kommer pasienten på banen med det som er veldig viktig for ham.»

LARS GULLESTAD PÅ SIDE 23

ANNE-MARIE AAS PÅ SIDE 53

TIMOTHY SKINNER PÅ SIDE 66

DIABETES 5/2018 7

MIN DIABETES

RUTH ÅSE ØSTBY 62 ÅR. Type 2 siden 2014.

Jobber med testing av elektronikk. Fra Oslo, bor på gård på Roa, Hadeland.

BRUKER: Metformin og Xultophy (miks av GLP1-analog og langtidsvirkende insulin).

SISTE HBA1C: 7,0 % (53 mmol/mol).

8 DIABETES 5/2018

DÅRLIG SAMVITTIGHET

Jeg skulle gjerne ha beveget meg mer Da Ruth Østby fikk diagnosen diabetes type 2 for snart fem år siden, trodde hun først ikke på det. Hun hadde jo ikke noen symptomer. Men ved nærmere ettertanke: Hun hadde jo vært veldig trøtt og sliten lenge.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO BÅRD GUDIM

– Hva synes du er den største utfordringen med diabetesen din?

– Ja, si det. Jeg er veldig glad i frukt, spesielt druer, og det skal jeg jo ikke ha for mye av. Så jeg må tenke meg om litt og ikke bare spise og spise. Og så er det jo en utfordring å komme seg ut og trene, da.

Der har jeg dårlig samvittighet.

– Hva kan motivere deg, tenker du? Hvordan skal du komme deg mer ut?

– Det er jo ikke noe annet enn å ta seg selv i nakken. Jeg går jo litt, det gjør jeg, men ikke så mye som jeg skulle. Er stort sett for sliten når jeg kommer hjem fra jobb. Hvis jeg har noen å gå med, er det lettere. En venninne er veldig aktiv, men hun er litt for aktiv for meg, så jeg må heller sette meg noen små mål. Vi har en hytte oppe i skauen her, fem kilometer med mest oppoverbakke. Dit skal jeg klare å gå neste sommer, det har jeg bestemt meg for.

– Hva med kostholdet?

– Heldigvis er jeg ikke noe glad i søtt, bortsett fra frukt, da. Så det er ikke vanskelig å si nei til marsipankake i selskap, for eksempel. Vi spiser sunt, mye kylling og fisk; normal norsk bondekost. Og jeg tenker jo på vekta og diabetesen når jeg er i butikken og handler. Men jeg har gått på for mange slankekurer opp gjennom årene til å tro på noen spesiell diett. Nei, jeg får ta meg sammen og bevege meg mer!

– Hva har du møtt av uvitenhet og fordommer?

– Jeg har vært åpen om diabetesen fra dag én, så jeg slipper i hvert fall en del spørsmål om hva jeg

RUTHS 3 GODE RÅD

kan spise og ikke kan spise. Og jeg har ikke fått høre noe om at jeg kan takke meg selv fordi jeg har noen kilo for mye. Men jeg har en slektning med diabetes type 2 som er klart drøyere enn meg, og jeg reagerer noen ganger på hva hun spiser, og hvor mye. Men jeg tenker det bare, jeg sier ikke noe.

1

– Hvordan påvirkes psyken din, tenker du?

– Jeg synes ikke det påvirker meg. Jeg har godtatt dette og avfunnet meg med at sånn er det bare. Jeg sjekker meg regelmessig og har god kontroll. Til å begynne med var jeg usikker og målte meg flere ganger om dagen, men nå måler jeg meg kanskje bare et par ganger i uka, og hvis jeg tror blodsukkeret er veldig høyt eller lavt. Jeg har spurt legen, han synes det er greit. Men jeg har hatt både kaldsvetting og skjelving …

Innrett livet ditt etter diabetesen.

Du kan ikke parkere.

2 Vær bevisst på hva du spiser. Da lever du bedre.

3 Gjør noe som gir deg følelsen av å leve.

– Hva er det verste du har opplevd?

– Det må vel være det å få diagnosen. Da ble jeg ganske satt ut. Jeg har en storebror som har hatt type 1 siden han var 12, og har sett hva han har fått av komplikasjoner. Og en nevø av meg døde da han var ung. Først koblet jeg det mot dette. Men jeg vet jo at min diabetes er noe helt annet. Og jeg hadde nok gått med den en stund før doktoren fant ut at han skulle sjekke. Jeg kunne gjerne sluppet å måtte drikke den forferdelige sukkerblandingen (glukosebelastning, journ.anm.).

– Og det beste?

– At jeg er blitt mer bevisst på hva jeg dytter i meg av mat. Og at jeg får oppleve at det går an å leve bra med diabetes. Det er ikke synd på meg.

DIABETES 5/2018 9

KORTNYTT

Ubrukte medisiner skal til apoteket Hvert år kastes det 600 tonn med medisiner her til lands, og en undersøkelse viser at mer enn halvparten av oss kaster ubrukte medisiner i søpla i stedet for å levere dem inn på et apotek. – Kasting av legemidler i ordinært søppel representerer en miljøforurensning. Eksempelvis kan det havne rester av antibiotika og hormoner i drikkevannet, sier Rønnaug Larsen, leder i Farmaceutene (NFF), til Dinside.

Stort Diabetesforum i april Diabetesforbundets to store konferanser for helsepersonell og forskere slås sammen i 2019.

Diabetesforum arrangeres på Gardermoen 2.–4. april, i samarbeid med Helsedirektoratet. Tema er «Teknologi og omsorg – det beste innen forskning, behandling og egenbehandling». Invitasjon går ut til alle faggrupper som jobber med diabetes, og det er lagt opp til både spesialiserte foredrag i såkalte paralleller, tolv fagseminarer og flere store samlinger med både nasjonale og internasjonale fagstørrelser i plenum.

Variabelt med sukker i sennep Sukkerinnholdet i sennep varierer voldsomt, viser en undersøkelse gjort av Bramat. 20 produkter er testet for blant annet sukker og salt, og sukkerinnholdet varierer fra under ett gram til 46 gram per 100 gram vare. Saltinnholdet varierte tilsvarende fra 0,7 gram til 6,4 gram.

Ingen av produktene fikk 6 på terningen, fire fikk 1.

10 DIABETES 5/2018

Tidlig overgangsalder – økt risiko Kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen, har økt risiko for å utvikle diabetes type 2, viser en studie som ble presentert på EASD i Berlin. Data om nesten 200.000 kvinner fra 13 mindre studier ble samlet i en såkalt metaanalyse, og det ble blant annet konkludert med at overgangsalder (menopause) før fylte 40 år, øker risikoen

med 50 prosent. Tilsvarende før fylte 45 øker risikoen med 15 prosent.

Tidligere studier har lenket lave østrogennivåer til både høyere blodsukkernivå, økt appetitt og høyere vekt. Denne studien sier ingenting om de underliggende mekanismene, og det greske forskerteamet understreker at dette må det forskes mer på.

Bra å holde seg til én lege Holder du deg til én lege, øker sjansen for at du lever lenger. En studie publisert i tidsskriftet BMJ Open viser at det å holde seg til en og samme lege hver gang du trenger legehjelp, reduserer risiko for tidlig død. Forskerne inkluderte til sammen 22 studier som var publisert mellom 1996 og 2017, og som holdt god nok standard. 18 av studiene (82 prosent) viser at det er betydelig redusert risiko for tidlig død blant dem som oppsøker samme lege når de trenger hjelp. Forskerne konkluderer med at det ser ut til at pasienter har nytte av kontinuiteten som ligger i det å gå til samme lege – både allmennlege og spesialist.

GOD BEHANDLING – god investering 75%

Utgiftene til omsorg, legemidler og utstyr utgjør bare en liten del av samfunnets utgifter til diabetes, konkluderer en finsk studie som omtales i siste utgave av finske Diabetes. Såkalte produktivitetskostnader står for nesten 75 prosent av utgiftene; sykefravær, tidlig pensjonering og tidlig død.

Disse utgiftene har også økt raskere enn utgiftene til omsorg og behandling. Og selv om utgiftene til komplikasjoner av diabetes minsker takket være bedre behandling, er de fortsatt en betydelig utgift, understrekes det. God behandling av diabetes er en utmerket investering og betaler seg mange ganger senere, sier prosjektleder Sari Koski.

Mer kronisk utmattelse ved type 1 Kronisk utmattelse er to–tre ganger mer vanlig hos personer med diabetes type 1 enn i den såkalte bakgrunnsbefolkningen, viser en studie fra Høgskolen i Østfold.

Utmattelsessymptomer ble kartlagt blant 288 pasienter ved tre norske sykehus, og resultatene er publisert i tidsskriftet Diabetes Research and Clinical Practice. En drøy firedel av pasientene tilfredsstilte etablerte kriterier for kronisk utmattelse.

Studien viste også en sammenheng mellom symptombyrde og angst, depresjon og søvnproblemer.

Personvernavtale for DiaSend DiaSend, ett av datadelingssystemene som overfører data fra pasienters måleenheter til helsepersonell på sykehus, skal være fullt oppe og stå på alle sykehus fra 1. november. Noen poliklinikker har holdt igjen av hensyn til personvernet, men nå er det inngått en avtale som ivaretar dette.

Misvisende kalendertekst Barnehagekjeden Hoppensprett gir grovt misvisende informasjon om diabetes i en kalender som brukes i kjedens 18 barnehager. På kalenderarket for juni 2019 står følgende: «Visste du at … vi mennesker er født med ulik mengde insulin og når denne «sekken» går tom, får en sukkersyke. Før varte insulinmengden i 80 år hos de fleste, nå brukes den opp på halvparten av tiden …». Diabetes har forsøkt å få kommentar fra den Jessheimbaserte ledelsen i Hoppensprett, uten å lykkes – heller ikke i fjor, da 2018-kalenderen kom.

DIABETES 5/2018 11

KORTNYTT

Fysisk aktivitet senker LADA-risiko

FUGLETITTING MOT DIABETES

Mye fysisk aktivitet er forbundet med en lavere risiko for LADA (en langsomtutviklende type 1), viser en data som ble presentert på forskningskonferansen EASD i Berlin. Dataene kom fra en svensk observasjonsstudie og HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Stikkord er redusert fedme og høyere insulinfølsomhet – og såkalte genotyper som viser ulik effekt på risikoen.

Leger på Shetland har fått lov til å forskrive fugletitting, strand- og fjellturer til pasienter som sliter med å komme seg opp av sofaen – såkalte «naturresepter». Forskriving av etablerte turruter skal være et supplement til tradisjonelle legemidler for pasienter som sliter med hjertesykdom, diabetes, stress, psykisk helse og andre sykdommer på øygruppa i Nordsjøen, skriver The Guardian.

Influensavaksine på 260 apotek Alle med diabetes, både type 1 og type 2, anbefales å møte vinteren med influensavaksine i blodet. Nytt i år er at i alt 260 apotek tilbyr vaksine, og at du dermed ikke trenger å gå til fastlegen for vaksine. Én av ti får influensa hvert år, og i løpet av sesongen verserer flere ulike virus. Disse forandrer seg litt fra år til år, og derfor anbefales årlig vaksine, opplyser Folkehelseinstituttet.

FIRE av TI i USA har fedme Fire av ti amerikanere har fedme, viser en fersk oversikt fra OECD Social. I Chile og Mexico har én av tre fedne, mens Ungarn ligger høyest i Europa med sine 30 prosent. Grafen under viser dessuten at Norge ligger langt nede på listen, med 12 prosent.

Tallene gjelder den voksne befolkningen (over 15 år), og i landene som er merket med *, er høyde og vekt selvrapporterte.

12 DIABETES 5/2018

Verdi gjennom nyskapning

HAR DU DIABETES TYPE 2 HAR DU ØKT RISIKO FOR HJERTE-KARSYKDOM

Har du alt under kontroll?

Spør din lege Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

Les mer på diabeteshjerte.no

DIA180118

diabetes hjerte.no

Glukagon i nesespray på gang

INSULIN: Legg et termometer i kjøleskapet og følg med, er oppfordringen etter en studie som viser avvik fra anbefalt temperatur 11 prosent av tiden.

PASS PÅ INSULINET I KJØLESKAPET Det er ikke likegyldig hvor og hvordan du holder insulinet kaldt i kjøleskapet hjemme. I en fersk studie var insulinet utenfor anbefalt temperaturområde 11 prosent av tiden i snitt.

T

TEKST SVEN GROTDAL

emperatursvingninger utenfor anbefalt område kan påvirke styrken på insulinet og dermed effekten det har på blodsukkeret.

«Når du lagrer insulin i kjøleskapet hjemme, bruk alltid et termometer for å kontrollere temperaturen», er rådet fra dr.Katarina Braune ved Institutt for pediatrisk endokrinologi og diabetes, Charité-Universitaetsmedizin Berlin, som har ledet studien og presenterte den på EASD i Berlin.

FIRE AV FEM HADDE AVVIK 388 diabetespasienter i USA og EU fikk plassert temperatursensorer enten ved siden av insulinet sitt i kjøleskapet og/eller der de bærer det rundt. Temperaturen ble automatisk målt hvert tredje minutt (opptil 480 ganger om dagen), for så å bli sendt til en app og registrert i en database. I gjennomsnitt skjedde dette over en periode på 49 dager.

For å unngå redusert virkning, må insulin oppbevares mellom to og åtte grader i kjøleskapet og fra to til 30 grader når det bæres rundt i en penn eller en ampull. Av de totalt nesten 400 temperaturloggene i studien hadde 315 avvik fra dette, tilsvarende 79 prosent. ÉN AV FEM UNDER NULL Kjøleskapet var den soleklare taperen. Her 14 DIABETES 5/2018

var insulinet oppbevart utenfor anbefalt temperatur 11 prosent av tiden i snitt, tilsvarende to timer og 34 minutter om dagen. For insulin som var båret rundt av brukeren, var det snakk om bare åtte minutter.

Et viktig funn som trekkes fram, var at så mange som 66 av temperatursensorene – nesten én av fem – krøp under null grader i løpet av måleperioden. Dette reduserer insulinets styrke kraftig.

«Mange med diabetes har uheldigvis lagret insulinet sitt feil på grunn av svingende temperaturer i hjemmekjøleskap (…) Selv gradvis tap av virkning gir unødvendig variasjon i dosering», sier Katarina Braune.

Unngå disse to stedene i kjøleskapet Temperaturen kan variere i kjøleskap – unngå disse stedene: I kjøleskapdøren: Her øker risikoen for uheldige temperatursvingninger fordi døren åpnes mye.

Bakerst i kjøleskapet: Her risikerer du at det fryser fordi bakveggen ofte er kaldest. I et kombiskap vil det lett være ekstra kaldt også nærmest fryseren.

En fersk studie viser at glukagon i nesespray er like effektivt og sikkert som glukagon med sprøyte. Det er søkt om godkjenning for salg i både Europa og USA. TEKST SVEN GROTDAL

Den nye løsningen på rask behandling av hypoglykemi (føling) var tema på den store forskningskonferansen EASD for første gang i 2015. Nå har produsenten Eli Lilly gått videre med ideen og involvert 66 deltakere fra USA og Tyskland i en vitenskapelig studie der nasal glukagon (nesespray) blir sammenlignet med det som har vært løsningen til nå – sprøyte med glukagon rett i en muskel (intramuskulært). Studien ble presentert på forskningskonferansen EASD i Berlin.

Deltakerne fikk framprovosert det lave blodsukkeret (under 3,3 mmol/l) med insulin intravenøst (rett i blodåren), og effekten av glukagonet ble målt systematisk – først for den ene løsningen, så for den andre. Det virket 100 prosent for begge, går det fram av presentasjonen. Men: Flere enn én av ti rapporterte plager av nesesprayen – som rennende øyne, rennende nese, tett nese, kløe i nesen og sår hals.

Studien konkluderer like fullt med at de to glukagonløsningene er like effektive og sikre. Det USA-baserte selskapet Eli Lilly har nå søknad inne for godkjenning av produktet hos både europeiske EMA og amerikanske FDA. Når – og om – produktet vil være på det norske markedet, er med andre ord uvisst.

Digital penn med minne Den første digitale insulinpennen er på markedet.

Men når – og om – Pendiq 2.0 vil være i salg i Norge, er uvisst.

TEKST SVEN GROTDAL

P

endiq 2.0 ble vist fram på EASD i Berlin, men foreløpig blir den bare distribuert i noen land, blant annet Tyskland. Det vil bli tatt «en fortløpende vurdering på om Pendiq 2.0 vil lanseres i Norge», opplyser Roche, som står for distribusjonen av pennen.

Den digitale insulinpennen har blant annet en minnefunksjon som lagrer de 1000 siste injeksjonene med tidspunkt og antall enheter som er injisert, en liten motor som skyver stempelet så du slipper å bruke kraft selv, og mulighet for kobling med både PC

DIGITAL: Pendiq 2.0 har blant annet minne for 1000 injeksjoner og kan reguleres helt ned til 0,1 enhet.

(via USB) og en app i mobiltelefon (med blåtann).

Pendiq 2.0 kan dessuten reguleres med 0,1 enhet av gangen, vel å merke med 0,5 enhet som et minimum. Og den er kompatibel med insulinampuller fra alle de tre aktørene på

det norske insulinmarkedet: Lilly, SanofiAventis og Novo Nordisk.

Og – eller men: Den koster 169 euro hvis du bestiller den over nett, som foreløpig er den eneste løsningen for dem som ønsker seg pennen.

CGM-chip i underhuden i 180 dager En ny studie av Eversense XL-sensor viser at den er trygg å bruke i opptil 180 dager.

TEKST TURID GJERDE SPILLING

U

nder forskningskonferansen EASD i Berlin ble det lagt fram en studie av Eversense XL CGMsystem. Systemet er en form for kontinuerlig glukosemåler, ved at det settes inn en liten chip i underhuden.

Studien ble utført på personer med diabetes type 1 og varte i 180 dager. Alexandre Abitol, en av forskerne bak studien, som ble utført i Canada og USA, konkluderte på følgende måte: «For første gang har vi sist at chipen kan sitte trygt på voksne og ungdommer med diabetes type 1 i 180 dager.»

Systemet har tre komponenter: • En liten sensor som settes inn i underhuden • En sender som festes over sensoren • Software på en mobiltelefon som tar imot resultatene.

Før har det vært noe kritikk mot systemet fordi sensoren har vært vanskelig å fjerne, men dette skal nå være utbedret, ifølge leverandøren.

– POSITIVT Hans-Jacob Bangstad, lege og leder av teknologiutvalget i Diabetesforbundets medisinske fagråd, er positiv til studien: – Det som var kjent på forhånd, var at Eversense viste tilfredsstillende verdier for voksne med diabetes type 1 og type 2 over en 90 dagers periode. Det nye er at det nå dokumenteres tilsvarende for 180 dager, og også at ungdom er med i studien, sier han og legger til:

– Nøyaktigheten i denne studien er bedømt ved MARD (et uttrykk for avvik, journ.anm.) og ser ut til å være på nivå med de beste, kontinuerlige vevsglukosemålerne på markedet.

TILGJENGELIG HER? Eversense XL CGM er allerede på markedet i flere land i Europa, og Bangstad håper den blir tilgjengelig i Norge: – Etter min mening bør dette produktet bli ett av flere alternativer for personer med diabetes. Det er allerede i bruk kommersielt i mange europeiske land, inklusive Sverige, og er i mindre skala prøvd ut i Norge. Eversense er søkt inn i den anbudsprosessen for blant annet kontinuerlige vevsglukosemålere som pågår i Norge i disse dager, sier han.

Da Diabetes gikk i trykken, var det ikke kommet noen avklaring vedrørende Eversense.

DIABETES 5/2018 15

TEMA: HJERTEINFARKT

I full vigør etter

«stille» infarkt Plutselig syklet Dagfinn Østbye oppover en bratt bakke. Problemet var bare at han satt på en spinningsykkel – og at det viste seg å være et hjerteinfarkt.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO ERIK M. SUNDT

16 DIABETES 5/2018

AKTIV: Dagfinn Ă˜stbye merker ingenting til hjerteinfarktet han hadde i januar i fjor. Det nyter blant annet epletrĂŚrne hans godt av.

DIABETES 5/2018 17

TEMA: HJERTEINFARKT

I

ngen smerter. Ingen signaler i forkant. Bare den brutale følelsen av at treningstimen etter jobb brått ble veldig tung: – Jeg gikk av sykkelen, tørket av den og gikk rolig ut i garderoben. Det ga seg ikke.

Jeg hadde et slags press i brystet; det kjentes ikke bra ut. Men jeg tenkte først på føling, så jeg drakk en halv flaske cola og satte meg ned og ventet. Jeg hadde jo først trent en halv time styrke og så vært på spinningsykkelen et kvarters tid. Men fortsatt det samme trykket, sier 66-åringen fra Stokke i Vestfold og legger den ene hånden på brystet, der det snart skulle vise seg at årer i hjertet var i overkant tette.

MYE Å GJØRE Når vi møter ham, har det gått ganske nøyaktig halvannet år siden han brått møtte veggen på treningssenteret nær jobben i Horten, der han trente seg opp til «guttetur» i Andorra for å kjøre alpint.

Nå er det full sommer, plenen nærmer

Det ligger nok i bakhodet, det gjør det.

18 DIABETES 5/2018

seg helt brunsvidd i tørken, sommerfuglene vrimler rundt lavendelen, og de 100 år gamle epletrærne krever en omgang med saksa.

– Det er nok av prosjekter på eiendommen, ja, smiler han og ser rundt seg.

– Forleden flyttet jeg på masse jord her med trillebåren. Det er tungt, mye jobb, og jeg ble skikkelig andpusten. Men det er jo godt å få opp pumpa, da!

LEGEVAKT OG AMBULANSE 3. januar i fjor holdt altså den samme pumpa på å gå helt ned.

Inne i garderoben la Dagfinn seg ned for å hvile og vente et par minutter, inntil han skjønte at han måtte få sagt ifra til noen.

– Jeg forsto jo at det måtte være noe annet. Men jeg var ikke redd, egentlig.

I resepsjonen sa de at de kunne ringe etter lege, men han fikk alliert seg med en kollega i stedet, for å bli kjørt til legevakta.

Der fikk han veldig raskt litt mindre hår på brystet for å gi plass til knappfester og kabler

for EKG-måling, og resultatene ble like raskt sendt elektronisk til Sykehuset i Vestfold (SiV).

– Ambulansen ventet ikke på svaret derfra en gang. Så vi sto vel i en rundkjøring i 10–15 minutter, tenker jeg, før de kjørte innover mot Rikshospitalet. Det gikk fort!

– Fortsatt ikke smerter?

– Nei, fortsatt ikke smerter. Men de fant vel ut at jeg måtte blokkes ut og få satt inn stent, og at dette måtte gjøres i Oslo. Teamet der var helt rolig og avslappet, og jeg kunne se alt de gjorde. Først gikk de inn i håndleddet og opp armen. «Der er den, men vi får ikke tak i den!», sa de. Så da gikk de inn via lysken i stedet. Jeg tror jeg har to stent i samme åre, nærmest etter hverandre.

– Og du hadde ikke noen varsler på forhånd?

– Nei, ikke som jeg reagerte på. I ettertid har jeg tenkt på ett, i trappa på jobben.

«Jøss, så du puster», sa en kollega. «Jeg har jo skynda meg opp trappa», svarte jeg. Ikke noe annet.

IKKE ENDRET NOE Kona Elisabeth ble varslet allerede fra legevakten i Horten. Da ringte pasienten selv, og hun vurderte å kjøre til Horten for å hente ham, med ekstra pledd i bilen. Fra rundkjøringen var det ambulansesjåføren som ringte: «Vi kjører ham til Rikshospitalet. Du kan ringe dit senere.»

– Jeg tenkte på å dra innover, men fant ut at det ikke var noen vits, sier hun.

Allerede dagen etter var Dagfinn i Tønsberg: tre dager på sengepost på SiV, før det bar hjem til Gamle Kongevei i Stokke med en sykemelding som ble gradvis nedtrappet til full jobb fram mot sommeren.

– Jeg måtte ikke stresse, fikk jeg høre. Det var visst begrunnelsen …

– Påvirker infarktet deg, synes du? Tar du spesielle hensyn?

– Nei, jeg synes vel ikke at det har endret på noe. Jeg merker jo ikke noe til det. Men det ligger nok i bakhodet, det gjør det.

– Du blir jo litt ekstra obs hvis han ikke føler seg helt i slag, sier Elisabeth, med mange tiårs erfaring som nært diabetes-

SAMMEN: Kona Elisabeth er til god hjelp for Dagfinn Østbye i diabeteslivet hans. Etter hjerteinfarktet hans har hun nye varsler å følge med på.

pårørende, såpass at hun blant annet kan «lese» lave blodsukkere på øyefargen og kinnbeina hans.

Selv føler hovedpersonen seg i bedre form enn før smellen. Han skryter av oppfølgingen på Rikshospitalet, og er veldig førnøyd med både hjertekurs over flere uker og et halvt års hjertetrening på sykehuset i Tønsberg, der han også har diabeteslegen sin.

– De har også lagt det godt til rette for meg på jobben. Jeg har trappet ned til 100 prosent, fra 120, smiler ingeniøren i Kongsberg Norcontrol. Han er «bare» 66 og ser for seg at han står i jobb til han er 70, og gjerne enda litt lenger for å få avsluttet et prosjekt.

De to stentene i hjertet fjernet den bratte oppoverbakken effektivt, og blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner som han har stått på i noen år, er blitt endret og utvidet litt.

Og diabetesen har han uansett hatt siden han var halvannet år gammel. Litt irriterende er det likevel at han fikk klar beskjed om å begynne med pumpe og sensor etter infarktet, spesielt fordi teknologien har en tendens til å svikte litt.

Som når vi er på besøk.

– Sensor utgått! Da må jeg skifte igjen, da!

For infarktet til tross: Blodsukkeret er fortsatt det soleklare helsetemaet.

Les mer på www.infucare.com/no

DIA.NO.001-01-August 2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no

TEMA: HJERTEINFARKT

Trodde det var

lungebetennelse Hjerteinfarktet kom snikende.

Gunn Rognmo Olsen var sikker på at det var lungebetennelse da hun ble tungpustet. EKG? Nei, hvorfor det?

TEKST SVEN GROTDAL FOTO KRISTIN ØYGARD

HJERTET: Gunn Rognmo Olsen trodde hun hadde lungebetennelse. Det var et hjerteinfarkt.

M

ed 35 år med diabetes type 1 på nakken uten en eneste komplikasjon, og uten noe hjertetrøbbel i nærmeste familie, kom beskjeden fra fastlegen hjemme i Kirkenes som det berømte lynet fra klar himmel: «Du har et hjerteinfarkt. Jeg må legge deg inn!».

På intensiven på Kirkenes sykehus ble hjerteavdelingen på UNN i Tromsø kontaktet med en gang, og det ble bestemt at hun skulle sendes dit med ambulansefly.

– De skulle ta nye prøver og stake meg opp, fikk jeg vite. Og jeg var ikke før oppi senga på UNN før jeg var koblet på med kabler overalt. De gikk inn i håndleddet og opp gjennom armen, og jeg fikk stent i to årer inn til hjertet, forteller den 62 år gamle organisasjonsmedarbeideren i LO Finnmark, litt imponert over hvor enkelt og effektivt det kunne gjøres.

TOK DET ROLIG Men at det var det hun skulle ende opp med da hun våknet og «ikke fikk puste» på hytta i Pasvikdalen? Såpass rolig tok hun det at 20 DIABETES 5/2018

hun satte seg i stresslessen i stua noen timer, fram til «gubben» våknet og fikk beskjed om at de nok burde reise til byen; hun følte seg litt dårlig.

Hjemme begynte Gunn å få vondt i brystet, såpass at hun tok noen Paracet. Skulle de dra til sykehuset? Nei, heller vente til dagen etter når kommunelegen var på jobb.

– Den mandagen måtte jeg gjøre klar papirer til to dager med møter i Alta, så jeg kom meg ikke til legen før på ettermiddagen.

Hun ville ta en EKG; symptomene kunne tyde på at det hadde noe med hjertet å gjøre.

Nei, slutt, sa jeg. Jeg har lungebetennelse.

Men det ble EKG. Og beskjed om at hun ville skrive meg inn på sykehuset. Med en gang.

SLUTTET Å RØYKE Når Gunn Rognmo Olsen ser tilbake på de dramatiske dagene i februar i fjor, ser hun at hun kanskje hadde noen tegn allerede i dagene før hun bråvåknet på hytta.

– Jeg hadde vært plaget med smerter i begge overarmene i noen dager. Så jeg tenkte at nå var det vel en ny senebetennelse på gang. Jeg var i bassenget, og det gikk helt

fint. Jeg fikk massasje, men det hjalp ikke.

Den dagen jeg kom meg til legen, hadde jeg vondt på yttersiden av halsen også. Det er visst et typisk tegn på hjerteinfarkt hos kvinner.

– Hvordan har det vært etterpå?

– Jeg ble jo satt på en del medisiner, blodfortynnende, blodtrykk, kolesterol … Men jeg synes jeg ble andpusten av noen av medisinene, så jeg har skiftet litt og sluttet med den ene av dem. Og så har jeg sluttet å røyke.

Jeg har jo røykt hele mitt liv, sluttet faktisk to dager før infarktet. Det er rart: På vei hjem fra Tromsø var flyet nedom flere steder på veien, og da det kom på folk som nettopp hadde røykt, brakk jeg meg av lukta, forteller Gunn Rognmo Olsen, som holder kroppen ved like med det hun kaller småtrimming.

– Jeg går på tur og er mye på hytta. Fisker.

Men trening er jeg ikke noe flink til, og ikke noe glad i å gå på ski. Og så er jeg jo med på mye.

I dette «mye» inngår også vervet som fylkesleder for Diabetesforbundet, hvor hun har vært aktiv på ulike nivåer i en årrekke.

SANOFI ER ET LEDENDE FARMASØYTISK SELSKAP

MED HOVEDFORMÅL Å FREMME HELSE VERDEN RUNDT

SANO.DIA.17.07.0195

Vi har på verdensbasis mer enn 11.000 ansatte innen forskning og utvikling som jobber i mer enn 20 forskningssentre på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger til personer med diabetes.

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box.133 1366 Lysaker Telefon (+47) 67 10 71 00 Fax (+47) 67 10 71 01

www.sanofi.no For spørsmål om medisinsk utstyr kontakt sanofi på Diabetestelefonen 800 36 444

TEMA: HJERTEINFARKT

22 DIABETES 5/2018

SPESIALIST: Oppfølging av diabetessykdom må også innbefatte vurdering av hjertet, helst fra dag én, mener professor og kardiolog Lars Gullestad.

Hjerte- og karhelsen må følges godt opp – Diabetes er en selvstendig risikofaktor. Hvis ikke legen din allerede gjør det, be om at hjerte- og karhelsen din følges godt opp, oppfordrer professor og kardiolog Lars Gullestad.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO MORTEN BRAKESTAD

P

AVDEKKING, FOREBYGGING Det er altså her tidlig avdekking og god forebygging kommer inn.

De viktigste stikkordene er risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdom. Noen lar seg ikke påvirke, påpeker Gullestad: arv/genetikk, kjønn og tidligere hjerteinfarkt. Andre er det derimot mulig å påvirke: blodtrykk, fettstoffer i blodet (lipider, bl.a. kolesterol), røyking, kosthold, fysisk aktivitet, betennelse og psyko-sosiale faktorer.

– Alle disse påvirkbare faktorene er lett å måle eller vurdere, men vi vet vi at det er veldig varierende praksis.

Dessverre mangler vi en entydig markør for denne risikoen; en enkel blodprøve. Da må alle risikofaktorene i stedet inngå i betraktning. For hjertesvikt har vi en slik markør (se egen Dessverre sak, red.anm.), men ikke for arteriosklemangler vi en rose, sier Gullestad, som også trekker entydig markør fram en annen viktig grunn til å følge ekstra godt med: for denne

rofessoren ved Rikshospitalet i Oslo er en av landets fremste og mest erfarne hjertespesialister, og han har mange kardiologkolleger med seg når han sier: – Det vi fra hjertesiden ønsker oss, er at det er fokus ikke bare på blodsukkeret, og at det ikke bare ses på nyrer, nerver og øyne. Oppfølging av diabetessykdom må også innbefatte vurdering av hjertet, helst fra dag én. Det må ligge i bakhodet, og det må stilles spørsmål: Er det noe som peker fram mot hjerte- og karsykdom her? Én ting er å starte behandlingen når sykdommen manifesterer seg, en annen ting er å avdekke risiko og aktivt forebygge.

TIDLIGERE OG RASKERE Gullestad viser til at det finnes god dokumentasjon på at arteriosklerose (åreforkalkning) utvikler seg både tidligere og raskere hos personer med diabetes enn hos personer uten diabetes.

Arteriosklerose er den direkte årsaken risikoen; en til infarkter, ved at årene blir så trange ATYPISKE SYMPTOMER at tilførselen av blod (og dermed oksy- enkel blodprøve. Symptomene på angina pectoris og hjergen) til hjertemuskulatur stopper opp. teinfarkt hos personer med diabetes er – Vi vet at arteriosklerose er en viktig gjerne atypiske, uten det klassiske bildet med tydelige årsak til redusert livslengde hos personer med diabetes, smerter og trykk midt i brystet, eventuelt med stråling både type 1 og type 2. Det har vært en betydelig forbeopp i skulderen og ut i armen, for noen også opp i halsen. dring de siste årene, og dødeligheten har gått ned, men Infarktene kan derimot være mer eller mindre «stumme» like fullt regner vi med at personer med diabetes har to og ha det Gullestad kaller vage symptomer. De kan lett til fire ganger økt risiko for hendelser knyttet til arteribli tolket som noe annet, som tilfellet var for både Dagosklerose. Dette er det dessverre ikke mulig å se bort finn Østbye og Gunn Rognmo Olsen på de foregående sidene. fra, sier han.

DIABETES 5/2018 23

TEMA: HJERTEINFARKT – Vi ser faktisk at mange med diabetes har hatt et infarkt eller flere uten å vite det selv. Og dessuten vet vi at kvinner har en tendens til å få vagere symptomer enn menn. Både den det gjelder og leger må bli flinkere til å tenke at «her er det et eller annet».

MANGE ULIKE ÅRSAKER Men hvorfor er det sånn? Hvorfor har personer med diabetes økt risiko, og hvorfor er symptomene vagere?

Det første først: – Mekanismen for økt risiko er ikke fullstendig kjent, men sannsynligvis har den sammenheng med mange ulike forhold både i og utenfor åreveggen, i tillegg til blodsukkeret i seg selv. Det vesentlige er – uansett årsak – å vite at diabetes er en selvstendig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom, sier Gullestad.

OPPLÆRING Hva så med de vage symptomene? Der er også

professoren vagere. Han nevner sensoriske mekanismer, for noen også nevropati, som en årsak.

– I opplæringen må vi ha fokus på at de atypiske symptomene er noe vi må tenke på, spesielt fordi vi vet at det skjer så hyppig.

– Hva kan personen med diabetes selv gjøre, bortsett fra kanskje å kreve mer av legen sin?

– De må tenke på faktorer de selv kan gjøre noe med, det vil si unngå å røyke, ha et sunt kosthold, unngå overvekt og være fysisk aktiv.

Vi vet at dette virker. Spesielt er det klart at fysisk aktivitet er gunstig. Vi anbefaler å kjøpe joggesko; det er kanskje noe av det mest effektive du kan gjøre i tillegg til å unngå røyk, svarer professor Lars Gullestad, som gjerne beroliger litt i den andre enden av et eventuelt dramatisk hendelsesforløp: – I behandlingen av det akutte, der er vi blitt ekstremt gode. Vi har bygget ut logistikken veldig bra. Vi pleier å si at «tid er hjertemuskel», og det jobber vi ut fra.

To årsaker til hjertesvikt Personer med diabetes har også økt risiko for hjertesvikt. Småinfarkter kan «sette ut» noe av hjertemuskulaturen, og den kan i tillegg «stivne».

Aktuelle medisiner – Diabetes bør bli tatt hånd om på en stadig mer aggressiv måte. Vi har stadig flere medikamenter til rådighet.

Dette er en verktøykasse leger som behandler diabetes må bli flinkere til å benytte seg av, sier professor Lars Gullestad.

I tillegg til det du kan gjøre selv for en bedre hjertehelse, finnes det flere medikamentgrupper: STATINER: Senker kolesterolmengden og reduserer betennelse i åreveggen. – De fleste kardiologer vil mene at de fleste med diabetes bør stå på statiner, gjerne i høy dose fra så tidlig som mulig, sier Lars Gullestad.

BLODFORTYNNENDE: Blodplatehemmere – som Albyl E/acetylsalisylsyre.

TEKST SVEN GROTDAL

Resultatet blir uansett at muskulaturen i hjertet får redusert kapasitet.

Hjertet vil pumpe dårligere, påpeker professor Lars Gullestad.

– Arteriosklerose kan spille inn, ved at små infarkter fører til direkte tap av muskulatur. I tillegg kommer det vi kaller diabetisk kardiomyopati. Hos noen blir hjertemuskulaturen av en eller annen grunn mindre fleksibel. Den trekker seg mindre sammen og skyver blodet ut i kroppen med mindre kraft.

Og mens Gullestad etterlyser en klar markør for arteriosklerose, har han fått den for hjertesvikt. I en enkel blodprøve sendt til laboratorium kan BNP og/eller pro-BNP måles. Dette er stoff som produseres i hjertet hvis det lider, som han formulerer det.

24 DIABETES 5/2018

– Du får svar etter én til to dager.

Hvis prøven er normal, kan du glemme hjertesvikt. Er det forhøyede verdier, skal du henvises til ultralyd av hjertet.

Vi skulle gjerne hatt en hjertesviktpakke à la den som finnes for et kreftforløp, der det ikke skal gå mer enn tre uker fra du som pasient kommer til fastlegen, til du har fått et klart svar.

– Hva er symptomene?

– Det typiske er at du orker mindre og helst bare vil sette deg ned og hvile, og at du blir tungpustet når du går.

Mange blir også deprimert. Går det langt nok, kan du hovne opp i beina eller få væskeansamlinger i lungene fordi blodet ikke bli pumpet godt nok rundt i kroppen, forklarer Lars Gullestad.

BLODTRYKKSMEDISIN: En lang rekke medikamenter med flere ulike virkningsmekanismer bidrar til å holde blodtrykket nede.

Noen «nye» diabetesmedikamenter er vist å ha positiv effekt også på hjertehelsen (se mer side 26).

Hjertevennlig kosthold Kostholdet ditt påvirker hjertehelsen. Her er seks råd fra Ragnhild Gjevre, klinisk ernæringsfysiolog og kostholdsrådgiver i Diabetesforbundet:

Fisk og rent kjøtt framfor rødt og bearbeidet kjøtt.

Rikelig med frukt, grønnsaker og bær.

Magre meieriprodukter.

Grove kornprodukter og fullkornsvarianter av pasta og ris.

Vann som tørstedrikk framfor sukkerholdige drikker.

Mindre salt

Twitter-lege med hjerte for hjertet Wasim Zahid har gått inn for å skrive på en måte som gjør stoffet tilgjengelig og forståelig for alle interesserte. Det har også vært et mål å gjøre leserne bedre i stand til å stille spørsmål og krav til helsevesenet, heter det i forlaget Gyldendals presentasjon av boka.

«Wasim Zahid har skrevet sin bok (…) på en varm og god måte uten noen form for fordømmelse for den som har fått en livsstilssykdom», har Jørn-Kr. Jørgensen på litteraturnettstedet bokstaver.no sagt om boka.

FOTO: GYLDENDAL

TEKST SVEN GROTDAL

Kardiolog Wasim Zahid – kjent som twitter-legen og deltaker i «Hva feiler det deg?» på NRK – har skrevet bok om hjertet.

Boka «Hjerte for hjertet – alt om kroppens iherdige motor» kom ut i september. Her tar Zahid for seg «alle» fysiologiske sider av hjertet, og blant annet gir han nøye forklaringer på lidelser som infarkt, rytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Plass til historikk og til konkrete caser fra praksisen hans er det også.

DIABETES 5/2018 25

TEMA: HJERTEINFARKT

OPPLØFTENDE STUDIER To store studier som ble presentert på EASD i Berlin, handlet om diabetesmedikamenter og hjerte-kar.

Begge var oppløftende.

Både HARMONY-Outcome og CARMELINA var såkalte endepunktstudier, der risikoen ble målt i forhold til tre punkter: hjerte- og karhendelse med dødelig utgang, ikke-dødelig hjerteinfarkt og ditto hjerneslag.

HARMONY-Outcome fulgte 9500 pasienter fra hele verden med diabetes type 2 og etablert hjerte-kar-sykdom gjennom i snitt 1,6 år. Medikamentet var Eperzan (albiglutid), en GLP1-analog som ikke er på det norske markedet – og som produsenten dessuten har bestemt seg for ikke å gi videre med.

Like fullt fullførte de den store studien, blant annet med hjelp fra Oslo Universitetssykehus. Medikamentet ga 22 lavere risiko for alvorlige hjerte- og karhendelser.

CARMELINA tok for seg DPP4-hemmeren linagliptin (Trajenta). Her deltok 7000 pasienter med diabetes type 2 og etablert hjerte-kar-sykdom, og studien viste at medikamentet var sikkert – det ga verken høyere eller lavere risiko enn placebo (narremedisin).

Egne anbefalinger for hjerte-kar-syke For første gang skiller diabetes-retningslinjene mellom personer som har kjent hjerte-/karsykdom og de som ikke har det. Bakgrunnen er nye medisiner og nye studier.

TEKST SVEN GROTDAL

P

rofessor Kåre I. Birkeland ved Oslo Universitetssykehus, Aker, har vært sentral i utarbeidelsen av Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, som ble avsluttet i 2016.

I september i år var det duket for en oppdatering.

– Det er stor aktivitet innen klinisk forskning på nye legemidler, som kan ha betydning for legenes forskrivning. Det er fullført og publisert flere viktige studier som vi fant å ville ta hensyn til i de oppdaterte anbefalingene, sier han.

– For personer som har angina pectoris eller har gjennomgått et hjerteinfarkt eller et hjerneslag, viser ny forskning at flere av de nye legemidlene kan redusere risikoen for nye slike hendelser. Derfor har vi nå et eget forslag til andrevalg etter metformin for personer med hjerte-/karsykdom. Man bør vurdere å bruke ett av medikamentene som har vist en slik gunstig effekt, sier han.

FLERE MEDIKAMENTER Det er i første rekke de såkalte SGLT2-hemmerne det er snakk om (se ramme).

– Ett av medikamentene som har vært tilgjengelig i Norge i noen år, empagliflozin, viste overraskende positive virkninger i EMPA-REG studien. Etter det er det kommet flere andre studier som indikerer at en tilsvarende effekt kan ses hos andre medikamenter i klassen, og selv om vi fortsatt venter spent på resultatene av DECLAREstudien som har undersøkt effektene av dapagliflozin og som publiseres i november,

tilsier den samlede kunnskapen nå at SGLT-2 hemmere kan ha en gunstig effekt på risikoen for hjerte-/karhendelser, sier Birkeland.

Også GLP1-analogen liraglutid (Victoza og bestanddel i Xultophy) trekkes spesielt fram i de reviderte retningslinjene: «For pasienter med etablert hjerte- og karsykdom har empagliflozin og liraglutid dokumentert positiv effekt på et kombinert utfall av hjerte- og kardød, hjerteinfarkt og slag.»

OGSÅ TYPE 1?

I dag er SGLT2-hemmerne indisert bare for diabetes type 2. På den store forskingskonferansen EASD i Berlin i begynnelsen av oktober var bruk av SGLT2-hemmer også hos personer med diabetes type 1 tema, etter å ha blitt lansert som en mulighet første gang på EASD 2017.

Kåre Birkeland, som også er leder for Diabetesforbundets medisinske fagråd, oppsummerer fra årets konferanse: – SGLT-2 hemmere er forsøkt i korttidsstudier ved diabetes type 1. De reduserer HbA1c med i gjennomsnitt 0,5 prosentpoeng og reduserer også svingningene i blodsukkeret og vekten litt. Men de øker risikoen for syreforgiftning noe, og dette er jo en potensielt farlig bivirkning. I den ene studien som ble presentert, så det ut til at risikoen for syreforgiftning var mindre dersom man brukte en svært lav dose av empagliflozin. Det er spennende og må studeres nærmere.

SGLT2-HEMMERE SGLT2-hemmerne inngår i den etter hvert store «verktøykassen» for behandling av diabetes type 2. De virker ved at mer sukker skilles ut gjennom nyrene. I Norge markedsføres:

❱ Jardiance (empagliflozin) ❱ Invokana (kanagliflozin)

❱ Forxiga (dapagliflozin) ❱ Steglatro (ertugliflozin)

Noen av SGLT2-hemmerne finnes i kombinasjon med andre blodsukkersenkende medikamenter – med andre navn.

KILDE: NORSK LEGEMIDDELHÅNDBOK 26 DIABETES 5/2018

Måleenheten for HbA1c endres fra % til mmol/mol den 30. september 2018 Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) informerer personer med diabetes om endringen i samarbeid med Helsedirektoratet og Diabetesforbundet.

HVA ER HbA1c Hemoglobin A1c (HbA1c) dannes når glukose (blodsukker) binder seg til hemoglobin i de røde blodcellene. Mengden HbA1c gjenspeiler den gjennomsnittlige glukosekonsentrasjonen i blodet de siste 2–3 månedene. Jo mer glukose det finnes i blodet, desto mer HbA1c dannes og desto høyere blir HbA1c-verdien. HbA1c påvirkes ikke av kortvarige konsentrasjonsendringer av blodglukose og brukes derfor for å overvåke reguleringen av glukose over lengre tid. HbA1c måles som regel hver 2.–6. måned.

Ønsker du en konverteringstabell, kontakt Diabetesforbundet diabetes.no

HVA ENDRES? Istedenfor å rapportere hvor mange prosent HbA1c utgjør i forhold til totalt hemoglobin, skal vi nå bruke mengden av HbA1c (i målenheten mmol) i forhold til total mengde hemoglobin (i måleenheten mol).

Denne endringen vil medføre en betydelig endring av tallverdiene.

HVORFOR ENDRE ENHETEN? De fleste europeiske land rapporterer HbA1c med enhet mmol/mol. En fordel med ny enhet er at risikoen for å forveksle HbA1c- og glukoseverdier blir mindre ettersom HbA1c-verdiene i mmol/mol er nesten 10 x høyere.

HVORDAN BLIR DE NYE HbA1c-RESULTATENE? Ny måleenhet blir millimol per mol (mmol/mol) istedenfor prosent (%). For eksempel vil et vanlig behandlingsmål på 7,0% nå bli 53 mmol/mol.

Tabellen på det vedlagte kortet viser hvordan resultatene kan sammenlignes.

De høyere tallverdiene med ny enhet betyr ikke at glukosekonsentrasjonen i blodet er høyere. De framstiller samme nivå bare på en annen måte.

NÅR SKJER ENDRINGEN? Ny enhet innføres den 30. september 2018. Fra den datoen rapporterer norske laboratorier i og utenfor sykehus HbA1c kun med den nye enheten mmol/mol.

For mer informasjon, se noklus.no

MENNESKETS BESTE VENN: Labradoodlen Stella er viktig turkamerat og godt selskap for pensjonisten Bjørn Simensen.

28 DIABETES 5/2018

Grei diabetes

– tøffere slag Tidligere operasjef og Dagbladet-redaktør Bjørn Simensen har hatt diabetes type 2 siden 2002 og fire hjerneslag etter det. – Jeg kan ikke bry meg med ting jeg ikke kan gjøre noe med, sier han.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO ERIK M. SUNDT

E

n rutinesjekk av blodsukkeret hos fastlegen da han var 55, viste såpass høye verdier at han ble satt rett på metformin – helt ut

av det blå.

Minst like overraskende kom det første lille hjerneslaget åtte år senere. Så kom det et nytt ved påsketider i 2012, så ett på samme tid i 2014, så i 2016. I dag sliter 71-åringen litt med både taleevne og balanse, etter at spesielt det siste slaget tok for seg av hjerneceller.

– Tenker du at slagene henger sammen med diabetesen?

– Nei, det vet jeg jo ikke. Men det kan jo være. Jeg står på kolesterolmedisin, og etter det første slaget begynte jeg også med blodfortynnende. Men diabetesen er bedre nå enn den var i starten; jeg har bedre HbA1c og bruker mindre metformin. De siste to– tre årene har vært stabile. Nå tar jeg bare to formiddagstabletter, sier han når vi treffer ham hjemme på Billingstad i Asker.

SER IKKE BAKOVER I stua står et flygel, i bokhylla bak ham bugner det av bøker om opera og annen klassisk musikk, og under bordet ligger Stella, en to år gammel labradoodle.

Flygelet og bokhylla speiler det som har dominert det aktive og ambisiøse yrkeslivet hans. Stella er viktig i det nye livet; en god turkamerat og godt selskap, ikke minst på formiddagene når kona Ingebjørg Kosmo og tvillingene deres er på henholdsvis jobb og skole.

– Tenker du noen gang at det hektiske livet ditt har skyld i helseproblemene dine, lurer vi på.

– Nei, jeg ser ikke bakover; den evnen har jeg ikke. Jeg angrer ingenting. Dét kommer det ikke noe godt ut av. Men jeg var jo

ikke særlig sunn på 90-tallet. Jeg har alltid hatt det utrolig hektisk; de siste årene jobbet jeg nærmest døgnet rundt. Så har jeg heldigvis fått den evnen fra min far at jeg sover fantastisk godt, og jeg har et uttrykk jeg ofte bruker: Dra i snora, skyll det bort! Jeg har alltid hatt evnen til ikke å bry meg med ting jeg ikke kan gjøre noe med.

– Den evnen har også hjulpet deg til å akseptere diabetesen og kanskje ikke minst slagene, tenker du?

– Ja, jeg pleier å si at det er tre ting som er viktigst: Hva skal du gjøre med livet?

Hvordan skal du oppnå det? Og hvem skal du dele det med? Jeg har vært veldig heldig.

Jeg er ganske fornøyd med livet, det er jeg virkelig.

det går mye i fisk og grønnsaker her. Jeg vil si at jeg er oppmerksom på hva jeg spiser, men ikke fanatisk opptatt av det, sier han.

– Og jeg er sikker på at hadde jeg hatt selvdisiplin til å være mer fysisk aktiv, hadde jeg vært symptomfri. Men jeg går tur med hunden daglig. Inntil jeg fikk et stygt beinbrudd på glattisen i vinter, passet jeg på å gå minst 10.000 skritt hver dag, nå blir det dessverre bare 3–4000. Men jeg skal trene meg opp. De siste årene har jeg også vært en del i helsestudio. Jeg skjønner jo at trening er nyttig, mye mer enn folk er klar over!

IKKE GOLF – Har diabetesen gjort at du har måttet gi avkall på noe, synes du?

– Nei, ikke noe veldig. Jeg rører ikke sprit og drikker svært lite vin, og jeg «OPERASJEFEN» har vært veldig glad i vin.

Fra den rolige pensjonisttilværelsen kan Bjørn Men det er helt greit.

Jeg ser ikke Simensen se tilbake på Slutte å røyke gjorde jeg spennende tider og store bakover; den evnen 26. februar i 1990, rett fra 40 om dagen til null. Nei, opplevelser som blant har jeg ikke. Jeg det verste er at det siste annet kultursjef i Sandeangrer ingenting. fjord, sjefredaktør i Daghjerneslaget gjorde at jeg bladet, orkesterleder i ikke kan spille golf lenger; Dét kommer det Gøteborg og operasjef i ikke noe godt ut av. det savner jeg veldig! Det Oslo. var fin trening også.

Nylig ble livet og karI stedet blir det blant rieren hans også samlet mellom to permer, i annet mye kjøring til og fra fritidsaktiviteboka «Operasjefen», ført i pennen av Ottar ter.

71Julsrud, godt hjulpet av hovedpersonens åringen er småbarnspappa for andre gang gode langtidshukommelse, som ikke er blitt «midt oppi dette», til to aktive elleveåringer.

– Og dem har jeg planer om å følge lenge berørt av hjerneslagene.

I boka står det ingenting om diabetesen. ennå. Jeg sa til fastlegen min en gang at staDen tenker han lite over, bortsett fra når de tistikken min ikke er så god: Snittalderen i to tablettene skal tas og HbA1c skal måles familien er 73–74 år. Den rekorden skal jeg hos fastlegen. Sist var den 7,0 % (53 mmol/ slå, sa jeg til ham. mol).

– Tenker du mye på det?

– Men jeg har lagt om kosten, det burde – Det ligger i bakhodet, det gjør det. Men jeg gjort i alle fall. Kona spiser ikke kjøtt, så det preger meg ikke, det kan det ikke gjøre.

DIABETES 5/2018 29

STUDIE:

STUDIE:

«CLOSED LOOP» GA BEDRE KONTROLL

CGM BEST HVIS DU IKKE MERKER FØLINGER

Et lukket system som automatisk leverer insulin, er bedre enn en sensor-basert måler, viser en studie som ble presentert på EASD i Berlin.

En ny studie viser at dersom du ikke kjenner følingssymptomer, er CGM bedre enn flash-måling.

TEKST SVEN GROTDAL

B

ak studien står Roman Hovorka ved University of Cambridge, Metabolic Research Laboratories, som hadde foredrag på nasjonalt Diabetesforum på Gardermoen i april i fjor.

– Jeg tror vi kommer til å se ulike generasjoner av kunstig bukspyttkjertel. Innovasjon er nøkkelordet her, sa han til Diabetes den gang.

ALLE ALDERSGRUPPER I pressemeldingen på EASD, ført i pennen av blant annet Hovorka, heter det blant annet: «Lukket-krets insulinpumpe forbedrer glykemisk kontroll samtidig som den reduserer risiko for hypoglykemi hos voksne, ungdom og barn med type 1 diabetes, sammenlignet med konvensjonell pumpeteknologi eller dem som har kroppsmontert sensor. Studiens resultater sammen med tidligere studier støtter overgang til lukketkrets-teknologi i klinisk praksis for alle aldersgrupper».

Samtidig som studien ble presentert i Berlin, ble den publisert i anerkjente og prestisjetunge The Lancet.

86 PASIENTER 86 pasienter mellom seks og 65 år deltok i studien. De hadde diabetes type 1 og dårlig blodsukkerkontroll, og de ble randomisert (tilfeldig delt) i to grupper. Den ene gruppen benyttet en såkalt hybrid «closed-loop-therapy», med en digital enhet som kontinuerlig måler blodsukkeret til pasienten, og så automatisk doserer insulin med en integrert pumpe. Den andre gruppen brukte «sensor-augmented pump», der deltakerne måtte dosere og sette insulinet selv. ❱ Blodsukkernivået var innenfor akseptable verdier (3,9–10 mmol/l) for 65 prosent i gruppen med «closed loop», mens den var på 54 prosent i kontrollgruppen. ❱ «Closed loop»-gruppen hadde mindre tid med hypoglykemi (under 3,9 mmol/l). Periodene med hypoglykemi var også kortere. ❱ «Closed Loop»-gruppen hadde markert mindre tid med blodsukker over 10 mmol/l. ❱ Det var ikke statistisk signifikant forskjell mellom gruppene i daglig insulindose eller i kroppsvektendringer.

30 DIABETES 5/2018

TEKST TURID GJERDE SPILLING

J

akten på stadig bedre behandlingsmuligheter og nytt brukerutstyr sto høyt på agendaen for den internasjonale diabetesforskningskonferansen EASD i Berlin den første uka i oktober.

Blant studiene som ble presentert om teknologi og diabetes, var The I-HART CGM Study. Dette er den første studien som gjør en direkte sammenlikning mellom CGM og flash glukosemåling (FGM) for voksne med diabetes type 1. De 40 personene som deltok i studien hadde i utgangspunktet vanskeligheter med å merke for lavt blodsukker, altså kjente de ikke følingssymptomer – såkalt diabetes unawareness.

CGM VS. FGM Deltakerne i studien ble delt inn i to grupper. Den ene gruppen brukte CGM gjennom studien, den andre gruppen FGM, i praksis FreeStyle Libre. Studien ønsket å undersøke antallet hypoglykemier blant deltakerne. Antall hypoglykemier ble dokumentert og analysert hver uke, hvor hver episode var definert til å vare over 20 minutter – med minst 15 minutters mellomrom.

– Seleksjonen av deltakere i denne studien var personer med nedsatte følingssymptomer. Blant de som befinner seg i denne kategorien, er det omtrent en firedel som ikke merker noen symptomer i det hele tatt. For disse vil CGM være et foretrukket instrument, blant annet fordi CGM måler med 10 minutters intervall, og det er en alarm som varsler når det er endringer i blodsukkeret, forklarer professor Trond Geir Jenssen.

UNDER 3 MMOL/L Resultatene fra The I-HART CGM Study viser at for voksne med diabetes type 1 som også i utgangspunktet har vanskeligheter med å kjenne symptomer på lavt blodsukker, er «real-time» CGM mer effektivt enn FGM for å redusere antall hypoglykemier. Særlig var denne effekten stor i forhold til å redusere de mest alvorlige tilfellene, definert til under 3 mmol/l.

– Flash har den fordelen at den viser trendpiler. Men ved å bruke flash får man kun resultatene når du selv måler deg; den varsler ikke.

De fleste som har diabetes kan som regel kjenne følingssymptomer, og da er flash med dens trendpiler ofte et godt hjelpemiddel. Men denne studien viser at de som ikke kjenner følingssymptomer, har stor nytte av CGM, sier Jenssen.

DIABETES 5/2018 31

ENDELIG KONTROL 6,7 mmol/l og flat kurve. Så mye bedre kan det ikke bli, kan Maylen Fredheim Jensen konstatere fornøyd, takket være en «kunstig bukspyttkjertel». I bilen, på smartklokken, med høyttaleren …

TEKST SVEN GROTDAL FOTO ERIK M. SUNDT

H

un kaller den bare «loopen». For Maylen Fredheim Jensen ble den redningen etter nesten 30 år med til dels elendig blodsukkerkontroll, sprøyteskrekk, spiseforstyrrelser, et tjuetalls syreforgiftninger, insulinsjokk som utløser migreneanfall, laseroperasjoner på øynene, vitrektomi (fjerning av glasslegemet i øyet), smertefull polynevropati i beina, kompartmentsyndrom i leggene, en mislykket transplantasjon, vekslende jobber, NAV …

Men egentlig er det samboer Daniel Bjørnbakk hun takker, med hele seg. Han jobber som systemutvikler, er «på 24 timer døgnet» som Maylen sier det, og har sørget for å gi sin kjære en teknologisk løsning som er det nærmeste du kommer en godt fungerende bukspyttkjertel, det mange kaller en «closed loop», en lukket sirkel (se mer på sidene 36 og 37).

– Daniel har sagt en gang at foreldrene mine må ha glemt å krysse av en del ting på skjemaet da de bestilte meg, ler Maylen.

– Da er det jo bra at jeg har truffet rette mann. Jeg har sagt at om nødvendig skal jeg låse ham inne nede i kjelleren.

IKKE SÅ LETT LIKEVEL Kjelleren er ikke tilfeldig valgt. Hjemme i tomannsboligen i Rønvik like utenfor Bodø sentrum har Daniel (39) sitt eget data- og arbeidsrom. Her står serverne som «tikker og går hele tiden», og her sitter han og oppdaterer seg, programmerer, lodder og skrur.

– Jeg har vel plukket fra hverandre alt jeg kom over siden jeg var liten. Og da jeg møtte Maylen og så hvordan hun slet med blodsukkeret, tenkte jeg: «Hvor vanskelig kan det her være?». Det var jo ikke så lett, viste det seg. Men med god hjelp av «mange flinke folk som har slått hodene sammen» på nett, har jeg fått det til, sier han.

En av disse flinke er Christer Jensen i Ålesund, som tilsvarende laget kunstig bukspyttkjertel til datteren Silje 32 DIABETES 5/2018

BILEN: Maylen Fredheim Jensen kan følge godt med på blodsukkeret også i bilen, takket være samboer Daniel Bjørnbakk.

LL – OGSÅ I BILEN

DIABETES 5/2018 33

SENTRALEN: På data- og arbeidsrommet i kjelleren står alt av servere. Her prøver Daniel også ut stadig nye løsninger.

34 DIABETES 5/2018

(omtalt i Diabetes 3/2017). Da Maylen Fredheim Hun erfarte fort at å la være å sette insulin førte til Jensen fikk sin som en tidlig julegave 1. desember syreforgiftninger og sykehusinnleggelser på rekke og rad, men det hjalp ikke. Hun var ute å kjøre. På i 2016, var hun den andre i Norge.

Men, er Daniel Bjørnbakk rask med å underdet høyeste var HbA1c like oppunder 18 prosent. streke sterkt: Dette er ikke noe hvem som helst – Rundt tiden da jeg gikk på videregående, ble jeg behandlet for depresjon og spisekan sette i gang med.

– Det ligger selvfølgelig et veldig problematikk. Jeg gjorde alt jeg kunne stort ansvar i det. Vi snakker faktisk om for å overleve. Hadde jeg gitt opp, Det er loopen hadde jeg strøket med, sier hun rolig liv og død her. Og Maylens løsning er som gjør at bare hennes. Den kan ikke overføres der hun sitter i sofaen, med god og direkte til andre. jeg kan gjøre trygg distanse også til årene etter videdet jeg gjør, regående, «tolv harde, lange år» fra 2004 til 2016.

VANSKELIG DIABETES TYPE 1 rett og slett.

33 år gamle Maylen Fredheim Jensen – Det var mye kjipt! har hatt diabetes type 1 siden hun var to. Og sykdommen har vært vanskelig fra dag én.

TRANSPLANTASJON Migreneanfall etter hver tunge føling, med oppKjipest var kanskje de to forsøkene hennes på å få kast hele dagen etterpå, var bare forsmaken på det transplantert inn ny bukspyttkjertel. som skulle komme da puberteten, trassen og en Første gang, høsten 2014, ble det bomtur til Riksbarnelege som var mest opptatt av vekta hennes, hospitalet fordi det viste seg at organet hun skulle sendte henne ut i selvdestruktive spiseforstyrrelser. få, var skadet. Andre gang, på nyåret 2015, overså

KJÆRESTER: – Jeg er heldig, det kan du trygt si, sier Maylen om samboer Daniel og hans innsats for å bedre diabeteskontrollen hennes.

legene en blodpropp som ødela den velfungerende bukspyttkjertelen hun hadde fått inn en uke tidligere.

I dag står hun ikke lenger i kø for ny bukspyttkjertel. Hun trenger det ikke. Hun har sin egen private løsning, som fungerer aldeles utmerket. Før «loopen» ble koblet opp og satt i gang for snart to år siden, lå HbA1c på drøyt 10 %. Siden da har den vært stabilt på 6-tallet (42–52 mmol/mol).

– Det er loopen som gjør at jeg kan gjøre det jeg gjør, rett og slett, sier hun.

Under trappen i kjelleren, tvers av døren inn til Daniels innholdsrike hule, er Maylen (33) tilgodesett med en liten pult. Her sitter hun og jobber med studiene, i sitt andre av tre år med Human Resource Management på Nord Universitet.

– Jeg har ikke vært i form til å studere før nå. Det er egentlig et under at jeg klarte å fullføre videregående. Jeg hadde flaks som var på en liten skole, og jeg hadde lærere som gikk den ekstra mila for meg. Og jeg har en lege på Nordlandssykehuset som

har støttet oss hele veien, sier hun takknemlig.

TAKK TIL DANIEL Den største takken går nok likevel til Daniel.

«Ikke nok med at han har laget meg en «kunstig bukspyttkjertel», at lampene i stua skifter farge dersom blodsukkeret mitt blir høyt/lavt, men nå kan jeg spørre høyttalerne i huset hva blodsukkeret er.

Dette er bare begynnelsen! Update kommer når vi kan gi bolus ved hjelp av samme systemet. Takk, kjærest!», skrev hun på Facebook for en tid tilbake.

Nå er lampene flyttet til soverommet, men høyttaleren med kobling til Google Assistant står der fortsatt, i vinduskarmen.

– Hello, Google. Give med the numbers!

– Six point four, predicted to rise to …

– Det kommer på norsk ganske snart, forklarer Daniel.

Ute i Tesla-en er alt Maylen har på mobiltelefonen av løpende diabetesinformasjon, på plass i displayet hvis hun vil se det. Og det vil hun gjerne.

HVORDAN ER DET SATT SAMMEN? HVORDAN FUNGERER DET? BLA OM … ❱❱

DIABETES 5/2018 35

Slik fungerer Maylens «kunstige bukspyttkjertel» Maylen Fredheim Jensens «kunstige bukspyttkjertel» – utviklet av samboer Daniel Bjørnbakk – er illustrert med grafikken under. Alt dette – i rødt – fungerer uten mobildekning; pumpe/sensor/app snakker med andre ord sammen uavhengig av omgivelsene. Dette er et «must have» og skal fungere hele tiden, uavhengig av hvor Maylen er, eller hva hun gjør.

Alt på neste side avhenger mye av tilgang til internett – for å kunne snakke sammen eller med omverden. Dette er mer bekvemmelighet, så det er ikke kritisk at man har tilgang til dette hele tiden, viser Daniel til.

PUMPEN

«OVERSETTEREN»

Standard Medtronic MiniMed pumpe.

Ikke alle pumper er «kompatible». Dette varierer litt med de ulike modellene på markedet. Og ikke alle pumper av én modelltype kan brukes, avhengig av hvilken programvare-versjon (firmware) som ligger i pumpen.

SENSOREN En standard Medtronic Enlite sensor som måler blodsukkerverdier hvert femte minutt.

«OVERSETTEREN» Er som et knutepunkt i kommunikasjonen.

Boksen oversetter telefon–pumpe–telefon. På den ene siden «snakker» boksen Bluetooth, på den andre siden samme type radiosignaler som pumpen bruker for å kommunisere med kompatibelt tilbehør (sensor, måleapparat etc.).

5 cm

3 cm

SMARTKLOKKEN Apple Watch snakker direkte med telefon/ app. Nåværende blodsukkerverdi og forespeilet blodsukker kan vises på klokken. Det kan også settes bolus og legges inn karbohydrater ved måltider.

36 DIABETES 5/2018

MOBILTELEFONEN Her ligger en app som henter informasjon fra pumpen (via oversetteren): blodsukkerverdier (målt av sensor), brukt og gjenstående insulin, basaldose og batteristatus. Noen verdier (som batteristatus og gjenværende insulin) vises i app bare som informasjon.

Nåværende blodsukkerverdi (samt historikk) brukes for å beregne blodsukkerverdi fram i tid, korrigert for aktivt insulin i kroppen (beregnet fra historikk om hvor mye insulin pumpen har gitt). Ut fra disse verdiene kan app justere basaldosen på pum-

pen, slik at det gis mer eller mindre insulin i en kort periode framover – for å holde blodsukkeret innenfor ønsket område (4–6 mmol/l). All informasjon logges ned til Nightscout *, hvert femte minutt.

Det er også mulig å sette bolus via App, slik at du ikke trenger å lete frem pumpen. Legger du inn karbohydrater, vil App skjønne at blodsukker kommer til å stige.

Den kan da foreslå en bolus – eller eventuelt korrigere blodsukkerstigning via en kortvarig økning av basal.

SERVER/DATA Kjører Nightscout. Da kan det hentes ut data som kan vises på andre enheter, f.eks. i bilen: ❱ Logg av bl.a. blodsukkerverdier, basal og inntatte karbohydrater ❱ Beregne HbA1c (langtidsblodsukker) for en gitt periode

LYS

❱ Ta ut logger/statistikk/trend som kan tas med til diabeteslege – trender for døgn/uke m.m. ❱ Basert på historiske data kan man se om basalverdier på pumpen må endres, for at pumpen skal fungere best mulig gjennom døgnet uten ytre korrigeringer.

Kjører et program Daniel har laget. Her ligger både et regelsett og kommunikasjon mot omverdenen. Programmet henter bl.a. informasjon fra Nightscout. Regelsettet er bl.a. basert på blodsukkermålinger og forventet blodsukker, og kan:

SIRI

SMS

❱ Bytte farge på lys hvis blodsukkeret faller fort og den forespeiler en føling. ❱ Sende SMS med informasjon om at det kan være lurt å spise snart for å unngå føling. ❱ Gjøre at Google Assistant (høyttaler eller smarttelefon) og «Siri» (iPhone´s assistent) f.eks. kan spørres om status og fortelle hva nåværende blodsukker er, samt hva som kan forventes av blodsukkerverdi fram i tid. Det er også mulig å fortelle «Siri» om matinntak.

«Siri» kan så sende denne informasjonen tilbake til app på telefonen slik at den kan ta høyde for, og bedre korrigere en kommende blodsukkerstigning.

HØYTTALER

NIGHTSCOUT Nightscout er et åpent internasjonalt nettverk for «CGM i skyen», opprinnelig startet i USA som et prosjekt av foreldre med barn med diabetes type 1 – da med utgangspunkt i Dexcom G4. Utålmodigheten deres i forhold til industrien kommer til uttrykk i hashtag-en #wearenotwaiting. Globalt har flere hundre laget og tatt i bruk «closed loop»-løsninger med Nightscout i ryggen.

BIL

LOGG

DIABETES 5/2018 37

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

38 DIABETES 5/2018

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

Fortsatt frihet og fleksibilitet

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

ØNSKER DU DEG NYE VINTER SKO?

+ Slangeløs + Vanntett* pod

Vi har fått inn nye modeller av spesialtilpasset fottøy.

Klaveness tilbyr et stort utvalg av komfortable modeller for dine individuelle behov.

www.klaveness.no

Henvend deg til ditt ortopediske verksted for veiledning og bestilling.

+ Trådløs** programmering av insulintilførsel + Opp til 3 dagers kontinuerlig insulintilførsel***

* Podden er IPX8-klassifisert og vanntett opp til 7,6 meters dyp i 60 minutter. PDM-enheten er ikke vanntett. ** Ved start skal PDM-enheten og podden være plassert inntil hverandre, enten i eller utenfor brettet for å sikre korrekt kommunikasjon under priming. Innenfor 1,5 meter under normal drift. *** Opp til 72 timers kontinuerlig insulintilførsel. ©2018 Insulet Corporation. Omnipod og Omnipod-logotypen er varemerket eller registrert varemerke som tilhører Insulet Corporation i USA eller andre jurisdiksjoner.

Alle rettigheter forbeholdes. Nordic Infucare, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo.

Tel: 800 22 612. www.infucare.no. E-post: Omnipod-NO@insulet.com.

OMNI.NO.011-01-SEP2018 .

33 MILL. I PASIENTS 43 klager på mangelfull diabetesbehandling og -oppfølging har utløst 33 millioner kroner i pasientskadeerstatning de siste ti årene.

TEKST SVEN GROTDAL

D

ette viser tall fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som ble offentliggjort 20. september. Til sammen ble 135 diabetessaker behandlet i perioden. 92 saker – drøyt to av tre – har med andre ord fått avslag.

22 av de til sammen 43 medholdsakene

gjelder svikt i behandlingen av følgesykdommer til diabetes, i hovedsak mangelfull oppfølging av følgetilstander som diabetessår og øyekomplikasjoner. ❱ Diabetessår utviklet seg til omfattende infeksjon og vevsdød, som resulterte i amputasjon av tå, fot eller legg. ❱ Mangelfull behandling av øyekomplikasjoner førte til nedsatt syn eller ytterligere forverring av synet.

En fellesnevner for disse sakene er at erstatningssøkeren ikke ble henvist videre til spesialister for vurdering, eller direkte til operasjon, går det fram av en artikkel på NPEs nettside.

MANGLENDE DIAGNOSE De resterende 21 medholdsakene handler om svikt i diagnostikk, pleie og infeksjon.

Det første er årsaken til medhold i tolv saker, flest av dem forsinket diagnose på grunn av blodprøver som ble oversett, manglende oppfølging av høyt blodsukker, eller at andre symptomer eller risikofaktorer ikke ble fulgt opp.

92 AVSLAG NPE har begrunnet halvparten av de totalt 92 avslagene med at det ikke har skjedd en svikt i behandlingen eller diagnostikken, da denne har vært i tråd med medisinsk praksis.

I den andre halvparten er begrunnelsen at det ikke er sannsynlig sammenheng mellom behandlingen og erstatningssøkeren sine plager, fordi disse skyldes selve diabetessykdommen, opplyser NPE i nettartikkelen.

MEDHOLD – ET EKSEMPEL En mann søkte erstatning for at han utviklet kronisk nyresvikt på grunn av manglende oppfølging av diabetes og nyrefunksjon.

Han hadde fått påvist diabetes, og en undersøkelse av øynene viste at han hadde forandringer på netthinnene. Dette tydet på at han hadde gått med uoppdaget diabetes en tid. Over flere år ble han med ujevne mellomrom fulgt opp hos fastlege og øyelege, med kontroll av øynene og medisinering mot høyt blodtrykk. Noen ganger ble det tatt blodprøver med kontroll av kreatinin, et mål for nyrefunksjon. Ganske tidlig ble kreatinin målt forhøyet, og verdien steg utover de neste to–tre årene. Mannen ble likevel ikke henvist videre til spesialist. Rundt ti år etter diabetesdiagnosen, ble han akutt innlagt på sykehus med livstruende nyresvikt. Da hadde ikke nyrefunksjonen vært målt de siste fire årene. Det ble satt i gang dialysebehandling tre ganger i uken, fram til mannen fikk transplantert ny nyre etter noen år.

40 DIABETES 5/2018

KONKLUSJON En sakkyndig spesialist i allmennmedisin og en sakkyndig spesialist i indremedisin vurderte saken. Dette skriver NPE om konklusjonen: «Vi mente at mannens diabetes og nyrefunksjon ikke ble fulgt opp i tråd med god medisinsk praksis.

Etter retningslinjene skal pasienter med stigende kreatininverdi henvises til nyrelege når nyresvikten er moderat. Det betyr at mannen skulle vært henvist til spesialist for videre utredning og behandling på tidspunktet da blodprøvene viste at kreatininverdien begynte å øke. Det vil si rundt sju år før han ble innlagt på sykehus med akutt nyresvikt.

Hadde han blitt henvist til nyrelege på riktig tidspunkt, ville han umiddelbart fått nøye behandling og oppfølging for høyt blodtrykk. Med riktig behandling var det sannsynlig at han ville unngått nyresvikten og dialysebehandlingen.

Mannen har rett til erstatning.»

SKADEERSTATNING SAKSBEHANDLINGEN INNLEDENDE SAKSBEHANDLING: Søknadsskjemaet kan sendes digitalt eller med post. Det første setter saken raskere i gang. NPE henter inn en uttalelse fra det behandlingsstedet der du mener skaden skjedde, sammen med ev. annen relevant dokumentasjon. Du får kopi av uttalelsen fra behandlingsstedet, og har mulighet til å kommentere denne.

UTREDNING: Saksbehandleren ser på innhentet dokumentasjon og innhenter mer informasjon om nødvendig. De viktigste dokumentene i saken er dine innspill, journal, behandlingsstedets uttalelse og en sakkyndig vurdering av saken. Du vil bli orientert om hva som skjer underveis i saken, og kan også ta kontakt underveis.

MEDISINSK VURDERING: Det innhentes medisinsk sakkyndig vurdering i de fleste sakene. Den sakkyndige skal gi en vurdering av den behandlingen og oppfølgingen pasienten har fått.

UTREDNING AV ERSTATNING: Saksbehandler utreder om du har krav på erstatning eller ikke, og finner fram til størrelsen på den ev. erstatningen. Erstatningen beregnes etter lov om skadeerstatning, og målet er at du skal ha tilnærmet den samme økonomiske situasjonen som før skaden skjedde.

Kilde: npe.no

AVSLAG – ET EKSEMPEL En kvinne søkte erstatning på grunn av mangelfull oppfølging hos fastlegen. Hun mente at diabetesen hennes var dårlig regulert i en lengre periode på grunn av dette, og at hun fikk nevropati, med smerter og nedsatt funksjon i beina.

Da hun fikk diagnosen diabetes type 2, var hun betydelig overvektig. Hun hadde høyt blodsukker og fikk medisiner for dette, sammen med kostholdsråd for å få ned vekta. De neste fem årene var hun til regelmessig kontroll av urin, langtidsblodsukker, nyreverdier og blodtrykk.

Blodsukkeret var lenge godt regulert, men etter hvert økte det. Samtidig mistet kvinnen i flere år kontakten med fastlegen, og i denne perioden var hun dårlig regulert. Hun fikk nedsatt sirkulasjon, nevropati og sårdannelser under føttene, i tillegg til brudd i flere tær.

Kvinnen la om kostholdet og klarte etterhvert å gå ned i vekt. Hun fikk også etablert ny kontakt med fastlegen, og diabetesen ble holdt under kontroll.

KONKLUSJON En sakkyndig spesialist i allmennmedisin og en sakkyndig spesialist i endokrinologi vurderte saken.

Dette skriver NPE om konklusjonen: «Vi vurderte at kvinnen ikke fikk behandling i tråd med god medisinsk praksis da hun gjennom to–tre år ikke ble regelmessig fulgt opp hos fastlegen. Vanlige retningslinjer er at pasienter med diabetes bør kalles inn til kontroller én til to ganger i året. Selv om den enkelte har ansvar for egen helse, fritar ikke det fastlegen for å prøve å motivere pasientene til å komme til kontroll.

Vi mente likevel at den mangelfulle oppfølgingen i disse årene mest sannsynlig ikke hadde noen avgjørende betydning for den negative utviklingen av kvinnens helse. Hennes diabetes var tidvis dårlig regulert over en tiårs periode. Vanlige komplikasjoner til diabetes i seg selv er nevropati, fotsår med infeksjoner og øket risiko for beinbrudd.

Kvinnen har ikke rett til erstatning.»

DIABETES 5/2018 41

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma.

Kontrollert frislipp

L

ille frøken dia, skolestarteren, tøyer grensene, utvider horisonten, strekker rekkevidden.

Uten at hun selv egentlig er klar over det – og at jeg er klar for det – er hvert enkelt steg en forberedelse på at seksåringen skal bli selvstendig.

Regne karbohydrater og sette tilmålte doser på eget ansvar. Det er skummelt for oss begge, men i felleskap setter vi én fot foran den andre. Museskritt, tror jeg vi kalte det i min egen, ansvarsløse barndom.

Hun legger monitoren i den hvite kurven hengende på sykkelstyret. Ved siden av ligger smoothien. Hva skulle vi ha gjort uten disse små klemmeposene? Det er alltid en i veska, i hanskerommet på bilen, nederst i sekken. De har sin egen hylle i kjøleskapet. Hun slurper dem i seg i søvne på natta og styrter dem ned underveis i fotballtreningen. Ti raske karbohydrater, akkurat nok til å snu et lavt blodsukker. Lille frøken dia har ennå ikke avslørt at de er beregnet på babyer.

Måtte hun aldri finne det ut.

Hestehalen vaier i vinden når hun sykler nedover gata. Rundt håndleddet skimtes en rosa klokkereim.

Det føles som om hun skal reise jorda rundt. Som om hun skal være borte det neste halve året. Hun skal bare rundt kvartalet. En runde på tre-fire hundre meter. Uendelig langt for en førstereispike med diabetes i håndbagasjen. Enda lengre for mammahjertet som står igjen på trappa.

SLIPPE TAKET Vi har øvd. Øvd på å slippe taket, øvd på å henge i lufta, på å miste kontrollen, kontrollert. Vi har klatret i høyden og hengt i stroppen. Balansert i tretoppene sammen andre frøkner og herremenn med pipende monitorer, og svingende blodsukker. Øvd i felleskap. Små kropper med defekte bukspyttkjertler i samarbeid om utfordrende oppgaver. Svette, klamme hender som har løftet hverandre gjennom konstruerte edderkoppnett, mens druesukker og rosiner har ramlet ut av lommene.

Selvtilliten strekker seg mot de samme tretoppene, når granskrika, orrhanen og kråka er forsert. Når glidelåsen i soveposen trekkes opp til halsen og fullmånen henger over åpningen i lavvotaket. Hva gjør det vel da at søvnen blir avbrutt med jevne mellomrom av alarmer som roper av treningseffekt? Helgen i kla42 DIABETES 5/2018

treparken er som selve symbolet på livet med diabetes. Høyt og lavt, fra skogbunn til tretopp. Utfordring og mestringsglede.

ERFARINGSUTVEKSLING For lille frøken dia er møtet med likestilte sterkt og uforglemmelig. Å være vitne til hvordan den lille suger til seg visdommen fra de store, er brutalt vakkert. Vi hadde med oss to hjem i bilen, to som har levd med sine mangler like lenge som lille frøken dia har satt spor i hjertene våre. Å høre praten i baksetet, når den store drar opp genseren og skifter Omnipoden som den største selvfølge. Når lille frøken dia undres over hvorfor hun har den på magen og ikke låret som hun selv. Når den store forklarer at det ville ha vært kleint å trekke ned buksa for å skifte utstyr i all offentlighet, og du ser i speilet at lille frøken dia nikker samtykkende. Erfaringsutveksling heter det visst. Takk for det viktige fellesskapet, for de mange ildsjelene som legger ned timer med dugnad for våre ekstra søte.

UTENFOR SYNSVIDDE Hestehalen forsvinner rundt svingen, og med ett er hun utenfor synsvidde. Den irrasjonelle frykten klemmer til rundt hjerterota.

Hva om hun sklir i grusen og velter? Hva om blodsukkeret går i stup, og monitoren ikke henger på i fallet? Hva om følinga kommer så fort at hun ikke rekker å drikke smoothien? Selvfølgelig får hun ikke drukket smoothien i tide, hun klarer jo ikke å åpne den selv. Har det ikke gått fryktelig lang tid siden hun syklet nå?

Dramatikken som utspiller seg bak pannebrasken blir avbrutt av at mobilen ringer.

– Hallo mamma! Lyder den sprudlende stemmen hennes.

– Jeg ringer fra klokka mi, mamma. Monitoren viser 6,3, og alt går bra. Jeg står ved barnehagen, og veit du hva, jeg kan snakke med deg samtidig som jeg sykler. Ha det mamma!

TRE LANGE MINUTTER Det har gått tre minutter siden jeg så henne forsvinne ned gata. Tre minutter, og tårene triller. Jeg går ut på

OPP OG NED: Lille frøken dia tøyer grensene og utvider horisonten – også i klatreparken.

veien for å spotte henne med det samme hun runder svingen. I rasende fart kommer hun susende ned veien og inn på gårdsplassen. Smilet går fra øre til øre.

– Kom nå, så spiser vi is, sier jeg i et håp om å holde lille frøken dia innenfor de trygge rammene hekken gir rundt hagen.

– Eller, vi kan spille badminton. Kanskje ta et slag crocket?

Hun ser på meg med oppgitt blikk. Går det an å bli kjedeligere.

– Jeg tar en runde til, jeg, mamma. Ringer når jeg kommer til barnehagen. Ha det, mamma!

For lille frøken dia er møtet med likestilte sterkt og uforglemmelig. Å være vitne til hvordan den lille suger til seg visdommen fra de store, er brutalt vakkert.

DIABETES 5/2018 43

Med egne ord

HULEBOEREN OG JEG

S

jeg ikke sover nok, kvalm og samtidig sulSVANGERSKAPSDIABETES. Kroppen klarer ikke å produsere nok insulin. Kropten. Det er merkelig å være så kvalm at jeg ikke klarer å stå oppreist, samtidig som det pen min klarer ikke. Kroppen. Klarer. Ikke. jeg har mest lyst på er en stor sjokoladeis.

Udugelige kropp. Udugelige bolig. Jeg kan Jeg sitter i viktige møter på jobben, når ikke spise noe som inneholder sukker, og jeg må begrense inntak av karbohydrater. huleboeren bestemmer seg for å slå av hovedbryteren i boligen. Bryteren skrus på Ok. Det burde ikke være for vanskelig. Vel. igjen i full alarmberedskap når direktøren Blodsukkeret må måles minst fire ganger spør meg: «Hvordan vurderer du denne om dagen, etter hvert måltid og om morgepåstanden?». nen. Det innebærer mange ømme fingerHuleboeren har mange gode rådgivere tupper. i hvite frakker. Rådgivere som forteller meg hva jeg kan spise VEL I GANG MED MAT- OG MÅLEREGIog hva jeg ikke kan Jeg vet ikke helt hvem MET. Drukket eller spise. Som forteller meg hva jeg kan gjøre og hva spist for mye som innesin kropp dette er jeg ikke kan gjøre. Boliholder melk; melkesuklenger. Jeg vet ikke gen blir veid, målt og ker, ja. Drukket et glass helt om jeg liker ferskpresset appelsinanalysert jevnlig. En denne kroppen. dag ber en av disse rådjuice; strengt forbudt. giverne meg om å ta en Spist to frukt; ikke lov ekstra test. En glukosemed mer enn én frukt belastningstest. Etter at boligen ble fraflyttet om dagen, og den må spises sammen med med smerter og tårer altfor tidlig av forrige måltid. Eller jeg kan velge bær. Jeg velger huleboer, har boligen økt i omfang. Boligen bær. Ikke ris, pasta, potet, lyst brød. Og for har blitt litt større og tyngre denne gangen. all del: Aldri sjokoladeis!

Akkurat nok til at rådgiverne rynker på Alarmen på telefonen går jevnlig hele nesen, de liker ikke det. Jeg må ta en glukodagen og minner meg på at jeg må fram sebelastningstest. med nålen og finne ut om jeg har vært flink pike. Som regel har jeg det. Men jeg vet ikke

vangerskapsdiabetes, sa de. Hundre tanker surret rundt i hodet mitt. Kroppen min er syk, ergo må jeg være syk. Eller må jeg det? Noe er i hvert fall feil, og det må være meg. Jeg er feil.

Det begynte den dagen jeg med spenning i kroppen ankom gynekologen. «Ja, her er det en liten huleboer», sa hun etter å ha undersøkt meg i den høye, skrevende, ubehagelige stolen. Følelsene som fulgte var overveldende. Jeg var glad og lettet. Jeg kunne nesten ikke vente til de tolv ukene hadde gått, til å vite at den lille ikke hadde tenkt seg noe sted. Til å bli kjent med huleboeren.

HULEBOER. En som bor i en hule. Ja, kroppen min har visst blitt til en bolig.

Kroppen min har blitt degradert til en bolig.

Eller oppgradert? Det er uansett ikke jeg som bestemmer over den lenger. Det er en annen som eier den nå. Huleboeren innreder og utvider.

Kroppen min. Er den min? Eller er den bare til utlån?

Vanligvis drikker jeg kaffe daglig og elsker å unne meg en deilig kaffe latte. Nå sørger huleboeren for at jeg brekker meg ved antydning av kaffelukt. Jeg er kvalm når

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di 81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

44 DIABETES 5/2018

lenger hva jeg skal spise eller hva jeg skal gjøre. Derfor slutter jeg å spise.

Tilbake hos en av rådgiverne får jeg beskjed om at urinprøven min viser at jeg går på diett. «Ja, jeg går jo på diett», svarer jeg påtatt upåvirket og noe likegyldig. Rådgiveren forteller at det ikke er bra for barnet at jeg slanker meg under graviditeten, og at jeg derfor må spise flere måltider om dagen.

Dessuten er morgenblodsukkeret mitt for høyt, tross godt regulert kosthold. Jeg må begynne på insulin om kvelden. Insulin og diett, uten å være på diett likevel. Nå er jeg ikke lenger upåvirket. Huleboeren skrur på boligalarmen: Insulin?! Jeg synes jeg hører ham der inne: «Hva pokker er det for en bolig jeg har flyttet inn i?». Eller er det min egen stemme jeg hører?

UTOVER HULEBOEREN OG RÅDGIVERNE DENS, er det mange som mener mye om hvordan boligen bør se ut og pusses opp. Det er plutselig blitt legitimt med kommentarer som presenteres i dypeste alvor: «Så utrolig stor du er blitt!», «Er du ikke kommet lenger?», «Er du sikker på at det ikke er to der inne?». Snakker de om meg eller boligen? Det er ett fett, denne kroppen er uansett ikke min lenger. De får si hva de vil, mene hva de vil. Selv om det sårer. Selv

om det gjør vondt at andre påpeker at boligen ikke ser riktig ut, at det er noe feil med den.

At jeg er feil.

Jeg står på apoteket etter en lang dag på jobb. Jeg er sliten og har vondt, og jeg må kjøpe nye nåler til insulinsprøyta mi. Ryggen er øm og bekkenet verker. Jeg vet ikke hva som gjør mest vondt; å kjøpe nytt diabetesutstyr eller å være så sliten at jeg nesten ikke klarer å holde meg oppreist.

Jeg vet ikke helt hvem sin kropp dette er lenger. Jeg vet ikke helt om jeg liker denne kroppen. Eller om jeg egentlig vil ha den.

Den føles ubrukelig. Jeg setter meg ned på stolen i skranken på apoteket. Den stolen som kun blir tatt i bruk av gamle damer som er vonde til beins. Jeg setter meg ned, kjenner litt på selvmedlidenheten og venter på insulinnålene mine.

Plutselig hører jeg en hvinende lyd fra utgangen. Den snart fire år gamle jenta mi kommer løpende mot meg med et stort, hemmelighetsfullt smil. «Mamma, pappa

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Inspirasjon til sunnere kosthold

og jeg har kjøpt blomster til deg!» roper hun mens hun slenger seg rundt halsen min.

«Hvorfor det da?», spør jeg overrasket.

«Fordi du alltid er så snill med oss, du har alltid vært snill med meg hele livet, du, mamma! Du må være snill med meg hele resten av livet også, ikke sant, mamma?».

Selvmedlidenheten forsvinner plutselig helt, og det kiler i magen av forelskelse når hun hopper opp på fanget mitt. Oppå fanget som sitter i den gamle kjerringstolen og synes synd på seg selv. Denne udugelige kroppen duger i hvert fall til noe.

Elin Horsdal

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

DIABETES 5/2018 45

Global diabetes

Familien er tema verden rundt Diabetes påvirker hele familien.

Derfor har den internasjonale diabetesorganisasjonen (IDF) valgt å gjøre familien til tema for Verdens diabetesdag i år og neste år.

TEKST ANETTE SKOMSØY

P

å verdensbasis lever nå over 425 millioner mennesker med diabetes. Flesteparten har diabetes type 2, som kan forebygges ved regelmessig fysisk aktivitet, et sunt og balansert kosthold og gode levekår. I denne forebyggingen har familien en nøkkelrolle, understreker IDF. Da må den må få tilgang til kunnskap og ressurser, samt et miljø som legger til rette for en sunn livsstil.

Samtidig lever én av to personer med diabetes uten å ha fått diagnosen. Tidlig diagnostisering og behandling er viktig med tanke på å forebygge komplikasjoner, og man bør kjenne til symptomene, slik at diagnose kan bli stilt. Alle familier kan bli berørt.

SKAPER FATTIGDOM Diabetes er en kostbar sykdom som kan føre familien inn i fattigdom. Den krever daglig behandling, regelmessig blodsukkermåling, et sunt kosthold og en sunn livsstil – og ikke minst fortløpende læring.

I mange land tilsvarer utgiftene til insulin og måleutstyr halvparten av en families 46 DIABETES 5/2018

DIABETES CONCERNS EVERY FAMILY COULD YOU SPOT THE WARNING SIGNS?

1 in 2

people with diabetes remain undiagnosed

www.worlddiabetesday.org/discover #WDD2018

husholdning, og tilgangen til rimelige og nødvendige medisiner er utenfor rekkevidde for mange. Derfor er ett av budskapene i IDF-kampanjen «Familien og diabetes» at tilgangen må forbedres for å hindre at den enkeltes families økonomi rammes for hardt.

OPPLÆRING TIL HELE FAMILIEN I følge IDF har færre enn ett av fire familiemedlemmer tilgang til diabetesopplæring.

Støtte fra familien har vist seg å ha stor påvirkning på den som har sykdommen og hvordan han eller hun forholder seg til den.

Opplæring til andre familiemedlemmer, i tillegg til den som har diabetes, kan forebygge psykiske plager og dårlig livskvalitet, understrekes det.

NØKKELBUDSKAP I KAMPANJEN Formålet med markeringen av Verdens diabetesdag er å skape bevissthet rundt diabetes og hva slags påvirkning sykdommen kan ha på hele familien. Og: Hvilken rolle kan

familien kan ha i håndteringen, behandlingen, forebyggingen og opplæringen?

Kampanjen har tre nøkkelbudskap: Oppdagelse av tidlige diabetessymptomer involverer hele familien.

Forebygging av diabetes type 2 involverer familien.

Behandlingen av diabetes involverer familien.

De tre nøkkelbudskapene utdypes med flere punkter, og her er et lite utvalg: 〉 Hvis ikke diabetes type 1 blir oppdaget i tide, kan det føre til alvorlig funksjonshemning eller død. Lær deg å kjenne symptomene for å beskytte deg selv og familien. 〉 Dersom familien spiser sunne måltider og trener sammen, vil dette være med på å forebygge utviklingen av diabetes type 2. 〉 Helsepersonell bør ha kunnskap om, og ferdigheter i, hvordan de kan hjelpe den enkelte og deres familier med håndteringen av diabetes.

De harde fakta

Lærer sunne levevaner

❱❱ Over 425 millioner mennesker lever med diabetes i verden dag, de fleste med diabetes type 2. ❱❱ 80 prosent av diabetes type 2-tilfellene kan forebygges ved å ha en sunn livstil. ❱❱ Én av to personer med diabetes (212 millioner) forblir udiagnostisert. ❱❱ Én av fem helsepersonell får ingen videreutdanning om diabetes. ❱❱ Diabetes er hovedårsaken til hjertesvikt, slag, nyresvikt og beinamputasjoner.

I Colombia lærer barn i alderen to til fem år om forskjellen på sunn og usunn mat, og hva det kan gi av helsegevinst.

Kilde: International Diabetes Federation (IDF).

TEKST ANETTE SKOMSØY

Prosjektet er ett av mange som den danske organisasjonen World Diabetes Foundation driver på verdensbasis. I det sør-amerikanske landet får ansatte i 15 barnehager, med til sammen rundt 300 barn, opplæring i sunne matvaner. De lærer også at dette kan forebygge utvikling av diabetes type 2 senere i livet.

Rundt 125.000 mennesker bor i de to kommunene som er med i prosjektet, som blant annet består av å gjennomføre lokale matfestivaler og workshops. Samtidig blir rundt 60 barnehageansatte og 300 barn og deres familier bevisstgjort i hva en sunn livsstil består av. I tillegg er det dia-

log med lokale myndigheter om hvordan temaet kan videreføres i det pedagogiske opplegget for barnehager.

Kilde: World Diabetes Foundation (WDF).

SE

N

O

N

AN

HAR DU TYPE 2-DIABETES?

Har du type 2 diabetes med HbA1c ≥ 7 % og moderat nedsatt nyrefunksjon, er 18 år eller eldre, og kan tenke deg å delta i utprøving av et nytt medikament som kan redusere risiko for hjerte-kar sykdom? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg.

Du vil bli behandlet med tabletter i mellom 2 og 4 år, avhengig av når du starter i studien. Du kan bruke annen diabetesmedisin. Du vil få tett oppfølging av lege og studiesykepleier gjennom jevnlige besøk ved klinikken. De kan også kontaktes når som helst utenom de planlagte studiebesøkene.

Ønsker du å delta i utprøvingen kan du henvende deg på telefon: Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet: Ellen 23075605 eller mobil/sms 48168082 M3 Helse AS: Bodil mobil/sms 45297137 Ossum Legetjeneste AS: Jørn mobil/sms 94033628 Preventiv kardiologi, OUS-Aker sykehus: Eli 23034623 eller mobil/sms 92229328 eller Ragnhild 23033159 Skedsmo Medisinske Senter: Hildegunn mobil/sms 45613441 Ansvarlige leger er: Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet: Overlege, PhD, Cecilie Wium M3 Helse AS, Hamar: Hans Olav Høivik Ossum Legetjeneste AS, Hønefoss: Jørn Ossum Preventiv kardiologi, OUS-Aker sykehus: Overlege, PhD, Eli Heggen Skedsmo Medisinske Senter: Knut Risberg

Studien er vurdert av Regional komité for medisinsk forskningsetikk og godkjent av Statens Legemiddelverk.

DIABETES 5/2018 47

12:23 9:41

100%

Mine målinger ONS

TOR

FRE

Fredag 21. oktober

5.2

mmol L

10:15

3.3

mmol L

12:31

12.8

mmol L

21:41

5.5

mmol L

10.9

mmol L

9:01

Lørdag 22. oktober

20:53 Søndag 23. oktober

Matnyttig

Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

4 SIDER NAPP UT

Sju gode grunner til å lage

SUPPE

Supper er både varmende og gode i høst- og vinterhalvåret.

Smakfulle supper kan brukes til enhver anledning – forrett, middag og turmat. Her er sju grunner til å lage mer suppe!

METTENDE Suppe består av mye vann og inneholder mindre energi per gram enn det fast mat gjør – men du trenger ikke gå sulten fra bordet av den grunn.

Supper metter faktisk bedre enn energiinnholdet skulle tilsi. Og tilsetter du for eksempel belgvekster, vil suppa både mette godt og inneholde mye protein og næringsstoffer. Du kan enten mose belgvekstene eller tilsette dem hele.

Moste bønner og linser vil imidlertid gi en raskere blodsukkerstigning enn om du spiser dem hele.

SESONG Varier suppene etter sesong og råvaretilgang. På høsten bugner det vanligvis av sopp i skogen – så hvorfor ikke lage en kantarellsuppe av selvplukkede kantareller? Prøv kantarellsuppen på neste side.

ENKELT Suppe er både raskt og enkelt å lage – det er nesten like enkelt å lage hjemmelaget suppe som «posesuppe», men det smaker så mye bedre! Med litt grønnsaker, vann og buljong er du på god vei – deretter tilsetter du ingredienser etter ønsket smak og konsistens.

TURMAT Ta med deg suppen på termos i høst. Ingenting varmer så godt som en deilig suppe på tur.

SUNT Bare 25 prosent av den norske befolkningen spiser anbefalt mengde grønnsaker. Supper er derfor ypperlig til å øke inntaket av grønnsaker. Du kan alltid legge til en grønnsak eller to, nesten uansett hva slags suppe du tilbereder.

ÉN OPPSKRIFT = MANGE SUPPER Du kan bruke en og samme oppskrift og skifte ut ingredienser etter hva du har i kjøleskapet – eller hva du har lyst på. Du kan variere mellom ulike typer kjøtt, fisk og forskjellige kombinasjoner av grønnsaker.

Du kan for eksempel lage fiskesuppe med laks og grønne erter én gang, og torsk, gulrot og purre neste. Eller du kan variere suppens smak med ulike krydder og urter.

RESTEMAT Ikke kast middagsrestene – overraskende mange matrester kan brukes i en suppe. Tørt brød kan skjæres i terninger, stekes i litt olivenolje og tilsettes som krutonger. Slappe grønnsaker er perfekt å mose i suppen. Og rester av kjøtt, fisk, poteter, ris, pasta og grønnsaker egner seg utmerket for å sprite opp en posesuppe på travle dager.

DIABETES 5/2018 49

FOTO: MATPRAT, MARI SVENNINGSEN

Kantarellsuppe 30 min

4 porsjoner

INGREDIENSER 550 g fersk kantarell 2 ss margarin 1 fedd finhakket løk 1 båt finhakket hvitløk 2 kvister frisk timian 1 dl hvitvin eller eplejuice

5 dl vann 1 stk. buljongterning 3 dl matfløte 1 ts salt 1⁄2 ts kvernet pepper

FRAMGANGSMÅTE • Forvell kantarellen først ved å legge den i en tørr kjele eller stekepanne, og sett den på middels høy varme slik at den slipper vannet. Rør om av og til, til soppen har falt sammen. Ta vare på væsken, og erstatt eventuelt noe av buljongen med denne. Får du ikke tak i kantareller, kan suppen lages av annen sopp, for eksempel aromasopp eller sjampinjong. Framgangsmåten er den samme.

• Ha halvparten av smøret i kjelen, og fres løken i to–tre minutter.

Tilsett løk og hvitløk, og fres videre til løken begynner å få farge.

Ha i timian og hvitvin/eplejuice, og la dette koke inn til det halve.

• Tilsett vann, buljongterning og fløte, og la suppen koke i fem– seks minutter. Bruk stavmikser, eller kjør suppen i en hurtigmikser til den blir helt glatt. Smak til med salt og pepper.

• Stek de små, pene soppene i litt smør og krydre med salt og pepper.

• Visp suppen kraftig, slik at det danner seg skum på toppen. Hell opp i små, dype tallerkener eller kopper, og fordel den stekte soppen på toppen. Pynt med litt frisk timian.

• Server rykende varm, gjerne med ferskt, godt brød ved siden av.

50 DIABETES 5/2018

NÆRINGSINNHOLD Per porsjon: 225 kcal 9 g KH 17,5 g fett 6 g protein Per 100 g 2,2 g KH Oppskrift og bilde hentet med tillatelse fra matprat.no.

Rød linsesuppe Røde linser er blodsukkervennlige og enkelt å tilberede.

125 min INGREDIENSER 4 ss rapsolje 1 løk 1 purre 200 g knollselleri 3 stk. paprika (rød, gul, grønn) 2 fedd hvitløk 2 ts basilikum 4 gulrøtter 4 mellomstore poteter 3 dl røde linser 2 l vann 1 terning grønnsaksbuljong 4 ss tomatpuré Litt salt

4 porsjoner

FRAMGANGSMÅTE Finhakk løk og hvitløk. Skjær poteter og grønnsaker i små terninger.

Varm oljen i ei gryte, og surr løk, purre, selleri, paprika, hvitløk med basilikum. Tilsett tomatpuré, og la det surre i et par minutter.

Ha i gulrøtter, poteter og røde linser. Tilsett vannet med buljong, og la det koke i 10–15 minutter.

Smak til med salt.

NÆRINGSINNHOLD Per porsjon (4 porsjoner) 320 kcal 38 g KH 11 g fett 10,5 g protein Per 100 g 4 g KH

Server med grovt brød eller grove rundstykker.

DIABETES 5/2018 51

NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 385 kcal 15 g KH 20 g fett 35 g protein Per 100 g 2,5 g KH

Kyllingsuppe 30 min

4 porsjoner

INGREDIENSER 3 kyllingfileter 1 boks mager kokosmelk (400 g) 1 rødløk 3 fedd hvitløk 1 rød chili 1 ss tomatpuré 2 ss karri 1 boks hermetiske tomater (400 g) 2 store gulrøtter Ca. 5 dl vann 2 ss kyllingfond 1,5 dl matfløte eller melk 1 ts sukker 1/2 lime Salt og pepper

52 DIABETES 5/2018

FRAMGANGSMÅTE • Skjær opp kylling i strimler og grønnsaker i terninger og biter.

• Ha 1–2 ss av det øverste, faste laget i kokosmelken i en gryte.

Stek løken et par minutter, til den er blank og myk. Tilsett deretter hvitløk og chili, og la dette surre med et par minutter – før du tilsetter karri og tomatpuré. La det surre i ca. ett minutt, og tilsett deretter resten av kokosmelken, hermetiske tomater, gulrøtter, vann og matfløte. Smak til med kyllingfond, og la suppen småkoke uten lokk i ca. 15 minutter, til grønnsakene er møre. Smak deretter til med sukker, limesaft, salt og pepper.

• Mens suppen koker, steker du kyllingstrimlene raskt i litt rapsolje, til de har fått litt farge på alle sider, men ikke så lenge at de er helt gjennomstekt. Ha kyllingen i suppen mot slutten av koketiden, og la den trekke med til den er ferdig.

• Gi gjerne suppen et dryss av frisk koriander, og server den rykende varm. Server med nan eller grovt brød som tilbehør.

NY STUDIE:

HELLER PLANTE ENN KJØTT Plantebasert er bedre enn kjøttbasert kosthold for både insulinresistens og risikoen for diabetes type 2, viser en stor studie. – Bekrefter det vi allerede vet, sier klinisk ernæringsfysiolog AnneMarie Aas. TEKST SVEN GROTDAL

S

tudien Plant versus animal based diets and insulin resistance, prediabetes and type 2 diabetes: the Rotterdam Study ble presentert på forskningskonferansen EASD i Berlin.

Studien involverte 6798 personer fra en stor nederlandsk befolkningsundersøkelse, og i konklusjonen heter det blant annet: «Et mer plantebasert og mindre dyrebasert kosthold kan redusere risikoen for insulinresistens, prediabetes og T2D. Disse funnene styrker nylige kostanbefalinger om et mer plantebasert kosthold.»

Anne-Marie Aas satt i salen da førsteforfatter Trudy Voortman presenterte studien og var ikke overrasket.

– Studien sier ikke noe om årsakssammenhengen, men resultatene underbygges av flere andre studier. Det er god grunn til å tro at et mer plantebasert kosthold har en gunstig effekt på helsa, også diabetes, sier hun.

både sykelighet og død. Vi vet også fra flere andre studier at fett fra planter er gunstig; å bytte ut mettet fett, hovedsakelig fra fete kjøtt- og meieriprodukter, med det umettede fettet i planter. Middelhavskost med extra virgin-olje og nøtter er et godt eksempel.

PLANTE VS. KJØTT Noe som skiller den ferske nederlandske studien fra andre, er at den har et absolutt skille mellom plantebasert og kjøttbasert, i stedet for å ta ut enkeltmatvaregrupper og se nærmere på dem. I «plantebasert»-sekken ligger dermed også sukker og alkohol.

– Ja, det er spesielt at sukker ikke er tatt ut. Det er uventet at sukker er tatt med som en del av den positive effekten her. Og alkohol vil alltid være omdiskutert, sier AnneMarie Aas. Men, understreker hun: – Dette gjør ikke noe fra eller til på å anbefale et plantebasert kosthold framfor et kjøttbasert. Et eksempel er en studie der det ble sett på lavkarbo-kosthold. Et kosthold som scoret høyt på planteproteiner, for eksempel belgvekster og korn, hadde ikke negativ effekt. Et kosthold med mye fett og proteiner fra dyreriket ga derimot høyere

ANBEFALINGER Anne-Marie Aas viser videre til hva som skjer med kostholdsanbefalingene i USA og Canada for tiden.

Der er det sterke krefter i sving for å få til en anbefaling om plantebasert kosthold, enda mer enn dagens formuleringer som anbefaler en hovedvekt på plantebaserte matvarer og magre meieri- og fisk-/kjøttprodukter.

– Det er også to kostholdsmønstre de holder fram som gode eksempler på et sunt kosthold, og som det er vitenskapelig underlag for å anbefale: et sunt middelhavskosthold og et sunt vegetarisk kosthold. Alt dette er helt på linje med de norske anbefalingene for kosthold til hele befolkningen, og som også er utarbeidet i diabetesretningslinjene, vel å merke med unntak av at vi ikke har noen anbefaling om vegetarisk kostmønster, sier hun.

DIABETES 5/2018 53

Finn formen med Kristin

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

FOTO: TORE AMUNDØY

ILLUSTRASJON: BLY

TRAPPEVETTREGLENE 1. Legg gjerne ut på trappetur uten trening.

2. Meld fra om du trapper – spesielt til de som venter på heisen.

3. Vis respekt for andre trappegående.

4. Du er alltid rustet for trappa og unngår uvær selv på korte turer.

5. Lytt til erfarne trappefolk, det er de daglige trappene som fører til topps.

6. Du trenger ikke kart og kompass, hold til høyre.

7. Trapp gjerne med en venn.

8. Vend ikke før du er på toppen, da er det ingen skam å snu.

9. Bruk godt med krefter, og grav deg ned i heisen kun i nødsfall.

Inspirasjon til trappevettregler er hentet fra Stormberg.

54 DIABETES 5/2018

LITT ER BEDRE ENN INGENTING

BLI MOTIVERT PÅ INSTAGRAM Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram.

Du finner meg som @motivasjonskristin

Kroppen er skapt for bevegelse. En daglig dose fysisk aktivitet gir overskudd, livskvalitet og bedre helse. Fysisk aktive personer rapporterer bedre humør, mer overskudd og økt livskvalitet sammenliknet med personer som er lite aktive.

Vi bruker drøyt 60 prosent av vår våkne tid til stillesitting – og det er påvist at menn sitter mer enn kvinner. Objektive målinger viser at norske menn mellom 20 og 50 år beveger seg mindre enn amerikanske menn i samme aldersgruppe. Vi er faktisk de mest stillesittende i Europa, sammen med Litauen og Tsjekkia – og nest mest i verden.

Stillesitting er i seg selv en risikofaktor for dårlig helse. Allerede når du reiser deg opp av stolen, vil økt muskelaktivitet gi positive fysiologiske effekter sammenliknet med det å sitte stille.

Du verden så mye pulsen kan stige bare ved å velge trappa og la heisen stå! Ta «snikmosjonen» tilbake i hverdagen din. Om du bestemmer deg for å ta trappa hver dag hver uke framover, vil du garantert merke en rask framgang. Ikke bare får du i gang hjertepumpa, men du styrker også lår og setemuskler ved å ta trappa. Sist, men ikke minst får du en «endorfindusj» av glede hver gang kroppen beveger seg.

Vil arbeidsplassen din starte «Ta-trappakonkurranse»?

Bestill gratis materiell på www.diabetes.no/ tatrappa

DIABETES 5/2018 55

IRONWOMAN 3800 meter svømming, så 18 mil på sykkel, deretter en fullmaraton med 42,2 km løping. Anette Isabelle Jensen fullførte Ironman i august – med diabetes type 1 og cøliaki.

TEKST SVEN GROTDAL

H

un har hatt diabetes type 1 siden 1992, da hun var tolv år gammel, og i 2012 fikk hun cøliaki på toppen. Det var egentlig da det gikk en f… i henne: «Det her skal ikke stoppe meg, jeg skal bevise at det her går!»

Og det har det altså gjort. Hun er blitt avhengig av å trene og «forsøker å ha én treningsfri dag i uka», og 19. august kunne 38-åringen fra Slemmestad i Buskerud fullføre sin første fullblods triatlon i København, etter blant annet å ha vært med på et par varianter av Birken, en triatlon-sprint og en halv Ironman før det.

– Det gir en så innmari god mestringsfølelse å komme i mål; å vite at jeg klarer den utfordringen også, sier hun om hva som motiverer henne til å slite seg gjennom treningsøkt etter treningsøkt, til vanns, på sykkelsetet, i joggesko, for så å ta slitet enda noen hakk lenger, helt ut, i konkurransen.

DOBBELT BLODSLIT Blodslit får en ekstra betydning når hun trener og konkurrerer med diabetes i bagasjen.

Hun trener ikke bare for å bli sterkere, få bedre kondisjon og ha optimal teknikk. Hun trener også for å finne ut mest mulig om hvordan blodsukkeret reagerer. Hun øver på å spise og drikke underveis, tolke signalene fra kroppen, finne balansen, passe på at hun verken går tom eller ligger for høyt.

– Når jeg vet at det er et langt løp, begynner jeg å fylle på med sportsdrikk 15–20 minutter før start. Jeg vet hva magen min tåler, og jeg vil helst ligge rundt 8 mmol/l når jeg starter. Blant annet bruker jeg en næringsdrikk de selger på apoteket, forteller hun, men er rask med å understreke: – Jeg gjør det som funker for meg. Andre 56 DIABETES 5/2018

vil kanskje velge noe annet, men alle som driver med dette må få i seg nok næring og væske. Jeg må også forholde meg til blodsukkeret.

– Hvordan følger du med på det?

– De to siste årene har jeg hatt Dexcom G4 sensor med alarm. Før det målte jeg meg med fingerstikk og en Accu-Chek Mobile, også mens jeg løp. Også bruker jeg penn og ikke pumpe; Novorapid og Tresiba (hhv. hurtigvirkende og langtidsvirkende, journ. anm.).

FRA HÅNDBALL TIL LØPING Da Anette var tolv og diabetesen slo til, var hun aktiv håndballspiller. Omveltningen var stor, og den kom i en alder der mye skjer, som hun sier de selv.

– Men jeg tror nok jeg har tjent på det. Jeg ble fortere voksen i tankegangen; du sitter jo med et større ansvar og må planlegge. Men overgangen fra barne- til voksenavdeling var en litt tøff periode. Da ble jeg veldig plutselig overlatt mer til meg selv.

I løpet av ungdomsskolen og litt av videregående ble håndballen gradvis erstattet med løping, som hun raskt fikk smaken på da hun først la det inn i tillegg til håndballen, for å møte diabetesen med mer fysisk aktivitet. Og løpingen kunne hun også styre mer selv.

CRAWLEKURS Så kom cøliaki-diagnosen da hun var 32, og konkurranselysten slo inn for alvor.

– Jeg kunne ikke svømme skikkelig, så jeg tok crawlekurs for voksne for å kunne delta i triatlon, forteller hun.

– Hvorfor triatlon?

– Jeg har alltid likt å trene, siden jeg var liten, og det er fint å kunne variere. Orker du ikke tanken på å være ute og løpe en dag, kan

du jo dra og svømme i bassenget inne. Å måle og justere blodsukker mens du svømmer, er umulig, det sier seg selv. Også sykling byr på utfordringer, spesielt med å få i seg næring, og det har hendt at hun har tenkt «jeg klarer litt til», for så å ha syklet for langt.

– Jeg har gått tom noen ganger, ja.

PLANLEGGING Uansett handler det om god planlegging: Hvor lang er turen eller løpet? Hva har jeg spist? Hva er blodsukkeret? Har jeg med gel?

Og på toppen kommer cøliakien.

– Jeg måtte jo begynne på nytt. Glutenfritt var vanskelig med tanke på grovhet, og til å begynne med fikk jeg mer blodsukkertopper etter måltidene. Men nå har jeg funnet fram til et par veldig gode knekkebrød, som jeg alltid har med meg. Det ene kjøper jeg, det andre baker jeg selv med en ferdig blanding og vann.

Treningen tar mye plass i hverdagen for Anette Isabelle Jensen. Da er det kanskje ikke annet å vente enn at døtrene på 9 og 13 begge er aktive svømmere. Men om de følger i sin mors fot- og hjulspor i tillegg, det vil tiden vise.

– Hva blir det neste? Går du for noe enda tøffere?

– Ja, jeg har veldig lyst til å prøve Norseman og har bestemt meg for å søke for neste år.

Norseman? En ekstrem triatlon, der du hopper i fjorden utenfor Eidfjord grytidlig på morgenen og svømmer til lands, sykler opp Måbødalen, over Hardangervidda, via Geilo og Uvdal/Imingfjell til Tinnsjøen, for så å avslutte med å løpe opp på Gaustatoppen.

Grenser? Nei.

I MÅL: Gleden og mestringsfølelsen var stor da Anette Isabelle Jensen løp i mål i Ironman i København i august. Foto: FinisherPix® DIABETES 5/2018 57

Last Last ned ned appen appen Last ned appen Styrk!

Styrk! gratis gratis i i i Styrk! gratis App App Store Store eller eller App Store eller Google Google Play Play Google Play

Gratis Gratistreningsapp! treningsapp!

Gratis treningsapp!

Med Med appen appen Styrk!

Styrk! kan kan dudu enkelt enkelt trene trene styrke styrke hjemme hjemme i din i din egen egen stue, stue, uteute påpå tur,tur, alene alene Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller eller sammen sammen med med andre. andre.

DeDe beste beste resultatene resultatene fårfår dudu nårnår dudu trener trener påpå riktig riktig måte. måte.

Ved Ved eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp hjelp avav dede enkle enkle 3D-animasjonene 3D-animasjonene serser dudu hvordan hvordan dudu utfører utfører ti ulike ti ulike styrkeøvelser styrkeøvelser som som hjelp av dedeenkle 3D-animasjonene ser du hvordan utfører tikan ulike styrkeøvelser trener trener alle alle de største største ogog viktigste viktigste muskelgruppene muskelgruppene i kroppen. i du kroppen.

DuDu kan velge velge mellom mellom tretre som

trener alle de største og viktigste muskelgruppene isom kroppen.

Du kan velge tre ulike ulike vanskelighetsgrader. vanskelighetsgrader.

Appen Appen passer passer både både forfor deg deg som er er nybegynner nybegynner ogog formellom for ulike vanskelighetsgrader.

Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg deg som som kun kun trenger trenger inspirasjon inspirasjon til til nye nye øvelser. øvelser. deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk!

Styrk! finnes finnes påpå seks seks ulike ulike språk: språk: norsk, norsk, engelsk, engelsk, spansk, spansk, polsk, polsk, nordsamisk nordsamisk ogog fransk. fransk.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

*Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Design: www.bly.as

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp

*Utviklet *Utviklet medmed økonomisk økonomisk støtte støtte fra Helsedirektoratet fra Helsedirektoratet

Design: www.bly.as

Les Les mer mer om om appen appen på www.diabetes.no/styrkapp www.diabetes.no/styrkapp Appen er utviklet avpå Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Design: www.bly.as

Appen Appen er er utviklet utviklet avav Diabetesforbundet Diabetesforbundet ogog Muscle Muscle Animations.

Animations.

SNAKK MED

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS?

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

Nå kan du donere utgåtte 100- og 200-lapper til diabetessaken.

Frankert konvolutt ligger ved bladet.

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

TT

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

INTER

81

5

FA

21

NE

C E 2 FA C E

Takk for at du bidrar!

948

Design: Bly.as

DIABETES 5/2018 59

Spør oss Nina Rye Leder og veileder Diabeteslinjen

Frida Pettersen Veileder Diabetes­linjen

DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Veileder Diabeteslinjen, Diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

NÅR ER DET BEST Å SPISE FRUKT? SPØRSMÅL: Spørsmålet mitt gjelder frukt og når det gjør minst «skade» for en person med diabetes type 2. Jeg har pleid å legge inn et fruktmåltid/biter med rå grønnsaker mellom lunsj og middag. For litt siden leste jeg at man heller skulle inkludere/fordele frukten ved måltider.

Tanken er å unngå en ekstra glukosestigning som hos meg, som tidligere har lagt inn et lett måltid tidlig ettermiddag.

Min diabetes har til nå vært ganske bra regulert uten bruk av insulin. Men jeg strever veldig med å holde vekten, og de siste månedene syns jeg fastende blodsukker bare går feil vei.

Takknemlig for svar.

Hilsen kvinne i 60-årene SVAR: Hei, og takk for spørsmål!

Frukt og grønnsaker inneholder varierende mengder med karbohydrater, avhengig av type, men lite til ingen protein eller fett. Hos en person med diabetes kan det

være ugunstig å innta matvarer som kun inneholder karbohydrater alene.

Dette er fordi fett og protein er to næringsstoffer som bidrar til lavere blodsukkerstigning. Fett og protein i et måltid gjør at måltidet blir værende lenger i magesekken og tømmes saktere over i tarmen. Dette gjør at også karbohydratene i måltidet går i roligere tempo over til tarm – og tilsvarende roligere tempo over i blodet. Du kan dermed redusere blodsukkerstigningen mer enn om du hadde inntatt samme mengde karbohydrater alene.

Ved å innta frukt/grønnsaker alene, får du ikke denne hjelpen fra fett og protein.

Derfor er det anbefalt, som du sier, å heller legge slike rene karbohydratmatvarer i etterkant av et annet måltid, som har bidratt med fett og protein.

Jeg kan dessverre ikke gi deg noe konkret svar på det siste spørsmålet ditt, da jeg ikke vet noe mer om deg. Men, økende vekt kan gi redusert insulinfølsomhet og

dermed økt blodsukker. Jeg anbefaler deg å forhøre deg med fastlegen din, om kommunen din har en frisklivssentral eller andre tilbud hvor livsstilsendring er tema, for hjelp til å stanse vektoppgangen. Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen Christine Sande

Øke insulindosen for å stabilisere?

SPØRSMÅL: Min samboer på 71 år har hatt diabetes type 2 i 20 år. Langtidsprøven av blodsukkeret lå omkring 42 mmol/mol (6 %) i flere år og ble regulert med tablettene Januvia og Amaryl. For tre måneder siden steg dette plutselig til 85 mmol/mol (9,9 %) uten at det ble fulgt opp av legen.

Han var forvirret og omtåket, og enkeltmålinger av blodsukkeret lå da ofte på 25–29 mmol/l. Dette høye blodsukkeret 60 DIABETES 5/2018

gikk han sikkert med i over en måned før legen tok tak i det.

Han fikk, etter et legebesøk på akutten, Insulatard. Dosen var fire enheter morgen og fire på kveld. I tillegg fikk han hurtigvirkende som skulle settes dersom blodsukkeret var over 16 mmol/l. Januvia og Amaryl skulle han fortsette med. Hjemmesykepleien i samarbeid med legen står for oppfølgingen. Han har nå gått på

samme dose Insulatard i to og en halv måned uten at blodsukkeret er regulert.

Det ligger på alt fra 8 (dette er sjeldent, men har hendt fastende) til 18 mmol/l, med andre ord veldig ustabilt.

Vil det ikke være naturlig at dosen økes for å få det stabilisert? Eller tenker jeg galt?

Hilsen bekymret samboer

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykolog, spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer, Kristiansand

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Sande Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: ungdiabetesnorge Facebook: ungdiabetes Snapchat: ungdiabetes

›› Styremedlemmer i Ungdiabetes nasjonalt svarer på spørsmål fra og om ungdom.

Er Tresiba 200 bra for meg?

SPØRSMÅL: Jeg er en mann i 70-årene som har diabetes type 2. Jeg har nå fått Tresiba 200 av legen. Er dette et bra insulin for meg? Han sa at hvis blodsukkeret ikke bedret seg, så skulle jeg få noe i tillegg. Hva er ev. det? Håper på raskt svar.

Hilsen insulinbruker SVAR: Tresiba er et av de nyere insulinene med lang virketid. I tillegg har det stabil virkning gjennom døgnet og ser ut til å være et bra produkt. Det finnes både Tresiba 100 og 200. Tresiba 200 velges helst når man trenger større insulindoser. Din erfaring med produktet vil vise om dette er det rette insulinet for deg.

Det er vanskelig å vite hva legen tenkte, men Tresiba kan kombineres med hurtigvirkende insulin (måltidsinsulin) og med andre blodsukkersenkende preparater.

Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

SVAR: Svært mange med diabetes type 2 må før eller siden begynne behandling med insulin. Dette skyldes sviktende insulinproduksjon over tid og til en viss grad synkende insulinfølsomhet. Situasjonen du beskriver er derfor ganske vanlig. Du tenker ikke «galt». Det er svært viktig at behandlingen følges opp, og at dosene justeres for å få et best mulig resultat.

Nesten uten unntak må behandlingen justeres. Samboeren din bruker en svært liten insulindose og oppnår sannsynligvis

et resultat som ikke er optimalt. Kombinasjonen Amaryl og insulin er generelt heller ikke å anbefale fordi både Amaryl og insulin kan gi føling.

Jeg vil anbefale at du etterspør hvilke behandlingsmål som er satt for din samboer, og hvordan planen er for å oppnå disse. Slik du beskriver situasjonen, er diabetesbehandlingen ikke den beste.

Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Sliter med å akseptere SPØRSMÅL: Hei. Eg har ei 15 år gammal dotter som fekk diabetes 1 for snart to år sidan. Ho slit med å akseptere sjukdommen, og eg som mor ser at det kan vere behov for å søke hjelp, samtale, erfaringsdeling, trygging osv.

Har De eit tips til kvar eg/me kan henvende oss? Skremselspropaganda som sjukehuset fører til tider, er ikkje hensiktsmessig i dette tilfellet. Ho likar ikkje å prate, men kanskje berre å lytte hadde vore til hjelp.

Mh Kine SVAR: Hei Kine! Ja, jeg vet av egen erfaring at å høre om komplikasjoner og alt som kan skje ikke er en motivasjon til å passe på blodsukkeret. Det som hjalp for meg, og som jeg vet også mange andre har god erfaring med, er rett og slett å møte andre ungdommer med diabetes. Man føler seg ofte alene med sykdommen og alle utfordringene den byr på, og da er det godt å vite at man ikke er alene om det. Vi i Ungdiabetes har ulike arrangement rundt omkring i fylkene, og fram til hun blir 16 kan hun også være med i BFU, som er for barn og familier til barn med diabetes.

Ellers har vi i Ungdiabetes både Instagram (ungdiabetesnorge) og Snapchat (ungdiabetesno), hvor det deles fra personer med diabetes sin hverdag og andre ting som kan hjelpe henne å se at hun ikke er alene, og snakke med andre unge med diabetes.

Håper dette var til hjelp!

Hilsen Mathilde Natlandsmyr DIABETES 5/2018 61

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Blindtarmbetennelse og type 1?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg har en sønn med diabetes type 1 og har lest ganske mye om diabetes. Det jeg ikke har lest i faglitteraturen (ennå), er om det finnes en sammenheng mellom blindtarmbetennelse og diabetes type 1.

Min sønn fikk blindtarmbetennelse ca. ett år etter diagnosen, så hørte vi om flere som opplevde det samme. Spurte på en Facebookside, og også der var det flere som opplevde blindtarmbetennelse «kort» tid etter diagnose på diabetes. Begge diagnoser kan ha virus som bakenforliggende årsak.

Hilsen en pappa Er dette noe dere har hørt om?

SVAR: Hei, du stiller et spennende spørsmål! Det er så vidt meg bekjent ikke funnet noen sammenheng mellom akutt blindtarmbetennelse og diabetes type 1. Min snart 40-årige erfaring som diabeteslege taler også imot at det skulle være en sammenheng, og så vidt jeg vet er det ikke publisert noe på dette området.

Når du skriver at «Begge diagnoser kan ha virus som bakenforliggende årsak», så er det vel kanskje – men bare kanskje – riktig. Det stemmer at en norsk undersøkelse har vist at en type enterovirus ser ut til å være involvert i den prosessen som fører til diabetes type 1, men vi vet ikke om viruset er selve årsaken. Når det gjelder blindtarmbetennelse, framgår det av artikkelen at virus neppe er årsaken. Men, vi vet ikke hva framtidig forskning vil vise!

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Fårikål uten poteter og blodsukkerpåvirkning?

SPØRSMÅL: Jeg har diabetes 2 og lurer på om fårikål uten poteter påvirker blodsukkeret mitt? Jeg målte blodsukkeret ca. 45 minutter etter at jeg spiste, og da var verdien nede i 5.0 mmol/l. Før jeg spiste var det på 7.0 mmol/l. 5 mmol/l er litt lavt, så jeg tok meg noe søtt, og da gikk det opp til 6 mmol/l og sikkert mer etter hvert (siden jeg målte det for 10 minutter siden).

Hilsen en som er glad i fårikål SVAR: Hei, om blodsukkeret påvirkes av maten du spiser og hvor mye, er veldig individuelt. I ditt tilfelle kan det virke som at fårikål uten poteter ikke påvirker blodsukkeret ditt. De fleste vil nok oppleve at blodsukkeret stiger noe etter fårikål uten poteter.

62 DIABETES 5/2018

Det anbefales å måle blodsukkeret ca. to timer etter måltidstart; du målte etter 45 minutter, og det er litt kort tid etter måltidet. I tillegg er det en del fett i fårikål, så derfor kan det hende at blodsukkeret ditt ville steget også lenger enn to timer, siden et fettholdig måltid kan gjøre at blodsukkeret stiger i lengre tid enn et måltid uten mye fett. Jeg anbefaler deg derfor å vente til ca. to timer etter måltid før du måler blodsukkeret.

Et blodsukker på 5 mmol/l er helt flott, så du behøver ikke innta noe søtt. Når blodsukkeret ditt er 4 og under, kan du får i deg noe søtt for å få det opp.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Insulin og tabletter ved LADA? SPØRSMÅL: Jeg er en mann i 50-åra med forholdsvis ny diagnose på LADA. Jeg har, inntil nylig, brukt Metformin to ganger daglig.

Måtte slutte med det da det går veldig ut over magen. Tar nå én Metformin om dagen og har registrert at blodsukkeret nå blir noe høyere enn det var tidligere, ved to tabletter om dagen.

Mitt spørsmål er da om det finnes et alternativ til Metformin, og om det er bra å kombinere tabletter med insulin. Jeg er nå akkurat i ferd med å starte med insulin én gang om dagen. Ser jo for meg at det beste er å kunne unngå sprøyter så lenge som mulig, og lurer på en kombinasjon sprøyte og tablett kan være et alternativ.

Hilsen mann i 50-åra SVAR: Jeg tror du er best tjent med å ta insulin. De aller fleste med LADA behøver insulin etter hvert. Hvis du ønsker det, er det ingenting i veien med å kombinere insulin med Metformin, men når du beskriver mageplagene dine, tror jeg at du bør forsøke insulin alene i første omgang. Andre tabletter er lite prøvd ved LADA foreløpig.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Diabetes og kognitiv svekkelse?

SPØRSMÅL: Jeg lurer på i hvilken grad man har bevist at kognitive evner svekkes ved diabetes? Hvor vanlig dette er?

Har man noe mer belegg for dette enn den studien som er gjort i Edinburgh?

Hilsen mann 40 år SVAR: Den studien du nevner er gjort ved diabetes type 2. Det er gjort mange undersøkelser av kognitive evner også ved diabetes type 1. Det er slik at de aller fleste med diabetes type 1 ikke har mer kognitive problemer enn andre. Men det har vært usikkerhet om lavt blodsukker (hypoglykemi) kan bidra til kognitive problemer.

De beste undersøkelsene er langvarige – dvs. at de følger samme pasienter gjennom mange år. Den største undersøkelsen er DCCT som ble fremlagt i 1993. Forskerne fulgte en stor gruppe pasienter i seks år for å se om de som ikke var godt regulert med hensyn til blodsukkeret, og derfor hadde flere følinger, hadde mer kognitive problemer. Det hadde de ikke. Derfor mente de at følinger ikke førte til hukommelsesproblemer i denne gruppen.

Men det er kommet undersøkelser fra Trondheim (M. Bjørgaas) som tyder på at noen barn som har hatt mange alvorlige hypoglykemier, etter mange år kan ha lett til middels nedsatt kognitiv funksjon.

Hvis du går inn på PubMed, finner du artikler om emnet, blant annet av Bjørgaas og B. Frier fra Edinburgh.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Vil unngå lavt blodsukker om natten!

SPØRSMÅL: Hei. Jeg er en jente på 22 år som har hatt diabetes type 1 i ca. ni år. Min HbA1c ligger på 6, og jeg har hatt Dexcom CGM i noen år. Jeg sliter med lavt blodsukker nesten hver natt, og har prøvd det meste for å forebygge dette.

Jeg bruker Lantus og Fiasp – Lantus i penn hver morgen, Fiasp i pumpe (som jeg kobler til bare når jeg skal ta hurtigvirkende, for så å koble den av rett etter det), og Fiasp som basal i pumpe om natten. Jeg har over en lang tid stilt inn og tilpasset pumpens basalprogram, hvor jeg får mye mindre insulin tidlig på natten og mer senere, da Lantusen fra morgenen fortsatt virker litt (samlet dose med Fiasp som basal om natten er 1,25). Jeg setter 22 enheter med Lantus om morgenen.

Blodsukkeret går ned til ca. 3–4 rundt tre timer etter at jeg har sovnet, men ellers er det rundt 6–7.

Jeg hadde satt stor pris på gode råd.

Hilsen jente 22 år SVAR: Det er imponerende hva du har fått til! Men jeg tror nøkkelen til å få bort de lave verdiene om natten er å innse at Lantus virker i opptil 24 timer. Det innebærer at du enten må redusere Lantus-dosen (og dermed øke måltidsdosene på dagtid en smule) eller kutte ut eller redusere Fiasp som basaldose i den perioden blodsukkeret er lavt. Det er jo bare snakk om små justeringer for å heve blodsukkeret til rundt 5. Lykke til!

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

DIABETES 5/2018 63

Den psykologiske siden

Vær snill mot deg selv

D

ARTIKKELFORFATTER

Nina Handelsby er psykologspesialist i barneog ungdomspsykologi. Hun jobber i ambulante tjenester i Klinikk psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland universitetssjukehus, Bergen. Hun har hatt diabetes type 1 siden 1999.

Tekster til Den psykologiske siden kommer fra medlemmer i Diabetesforbundets psykologfaggruppe.

iabetes innebærer for meg et krevende ekstraelement i hverdagen. Gjennom døgnet har jeg mange små indre dialoger hvor jeg på kort tid må vurdere ganske kompliserte ting, og hvor konsekvensene av vurderingene mine kan bli ubehagelige, ubeleilige og til og med farlige. Disse indre dialogene er helt nødvendige for at jeg skal greie å holde flere tanker i hodet på samme tid, vurdere og evaluere følgene av valg jeg har, ta nye valg og gå videre.

DEN INDRE STEMMEN, PÅ GODT OG VONDT Vi bruker ikke bare språket vårt til å snakke med andre, vi snakker også med oss selv. Den indre stemmen eller dialogen er en forutsetning blant annet for tenkning og for å forstå oss selv, og den følger oss fra tidlig barndom og gjennom livet. Fordi den alltid har vært der, er mange av oss ikke oppmerksomme på at vi snakker med oss selv.

Den indre stemmen kommenterer det vi gjør og ikke gjør, vurderer hvordan vi greier oss i verden og setter ord på opplevelsene og erfaringene våre. Den indre stemmen kan både være som en støttende venn og en kjip kommentator.

Vi trenger at den indre stemmen er både støttende og litt kritisk. Den hjelper oss til å ta lure valg og heier på oss når vi får ting til, og den leder og retter på oss når vi gjør mindre lure ting. Min indre stemme er både støttende og konstruktiv, og av og til ganske kjip: ❱ «Oi, høyt blodsukker – hva var det jeg gjorde feil i sted?» ❱ «Ta litt sjansen, våg å ta litt mer insulin, dette fikser du!» ❱ «Yess! Endelig fikk jeg det til, ingen føling når jeg trente.» ❱ «Ikke så lurt å spise den sjokoladen i sted, nei, jeg greier visst ikke å holde meg unna sånne fristelser.» ❱ «Dritt lei, orker ikke å ta stilling, jeg får det ikke til uansett.»

INDRE KRITIKER Den indre stemmen kan av og til bli en slem og nådeløs indre kritiker, som sjelden er fornøyd, og som bare peker på det som ikke fungerer og den som har skylda – nemlig deg selv. Selvkritikken traver av gårde, vonde følelser

64 DIABETES 5/2018

av utilstrekkelighet og resignasjon, skyld og skam får overtaket, og du føler deg overveldet og nedtrykt.

Med så mange beslutninger som må tas, rikelig med muligheter for å gjøre feil og glemme seg, tilbakemeldinger fra både kropp, måleapparat og pumpe mange ganger i døgnet, er det også mange muligheter til å både dømme og kritisere seg selv for feilvurderinger og «dårlige» valg du tar. Med en hard indre kritiker er veien kort til å føle seg mislykket veldig ofte, og at det kan gå ut over hvordan du lever med og mestrer diabetesen.

Heldigvis er det du som bestemmer og styrer din indre stemme. På samme måte som du kan være kritisk og dømmende overfor de rundt deg, kan du også ha medfølelse med dine medmennesker. Slik er det med den indre stemmen din også, og selvmedfølelse er motsatsen til den kjipe indre kritikeren.

HA MEDFØLELSE MED DEG SELV Selvmedfølelse handler om å kjenne etter og ta sine egne vonde følelser og ubehag på alvor, og vise vennlighet overfor seg selv når vonde ting skjer, samtidig med erkjennelsen av at vonde ting og lidelse, også er noe andre opplever. Å vise deg selv medfølelse er å trøste deg selv når du har det vanskelig og gi deg selv den samme omtanken, ivaretakelsen, annerkjennelsen og godheten som du gir til de viktige rundt deg når de har det vanskelig: Hvordan snakker du med deg selv? Tenk etter og legg merke til hvordan du snakker med deg selv om diabetesen din og de daglige vurderingene og beslutningene du tar? Er den indre stemmen din dømmende, streng og kritisk? Vennlig og raus? Hvilke ord bruker du når du snakker med deg selv? Kan du snakke til deg selv på en vennligere måte? Er det noen ting du er mer kritisk til og snakker mer negativt til deg selv om? Hvordan ville du snakket til en god venn, kjæreste eller et familiemedlem som hadde det vanskelig med seg selv (eller sin diabetes)? Og: Hvordan ville denne personen snakket til deg for å trøste deg? Ville du snakket like kritisk og nedlatende til ham eller henne som du gjør til deg selv? Kanskje du skal snakke til deg selv slik du ville snakket til en du er glad i?

TA VARE PÅ DEG SELV Husk å ta vare på deg selv! Du er nødt til å lade batte-

riene dine i blant, vise deg selv omsorg og gjøre ting for deg selv som bare er gode og føles bra. Hva liker du å gjøre? Hva gir deg overskudd? Slipp pliktene og tillat deg selv å sette dine egne behov først av og til.

Fortell dem rundt deg at du tar vare på deg selv, og at du trenger påminnelse og støtte til dette.

Du er ikke alene! For meg er det utrolig hjelpsomt å treffe og vite om andre som har diabetes. Det er både skremmende, intimt og veldig befriende å se og vite at det er andre som styrer og strever med det samme som meg. Det hjelper meg til å se og forstå hvor krevende det jeg holder på med egentlig er, og det gjør det lettere å tenke gode tanker om meg selv i stedet for å kritisere. Hverdagen med diabetes kan være ensom, og det er godt å kjenne fellesskap og vite at jeg ikke er alene om dette.

For oss med diabetes, hvor vi hele tiden strever etter å oppnå og holde på sunn blodsukkerkontroll, og med mange muligheter for ganske streng og destruktiv selvkritikk, kan det å vise seg selv medfølelse faktisk bidra til å redusere stress og psykisk ubehag og lidelse – og i forlengelsen av dette positivt påvirke insulinsensitivitet, blodsukkerregulering og stoffskifte positivt. Det å ha medfølelse med seg selv, kan gjøre en stor forskjell for hvordan du håndterer den daglige byrden det er å leve med diabetes og hvordan du har det med deg selv.

Referanser Binder,P.-E. (2014) Den som vil godt – om medfølelsens psykologi. Fagbokforlaget Davies, N. (2014) Learning Self-Compassion – A tool for your diabetes management kit (www.diabetesselfmanagement.com) Friis, A. M., Johnson, M. H., Cutfield, R. G., & Consedine, N. S. (2016). Kindness matters: a randomized controlled trial of a mindful selfcompassion intervention improves depression, distress, and HbA1c among patients with diabetes. Diabetes care Alfred og skyggen – en liten film om selvkritikk https://www.youtube.com/watch?v=YX5Qoi2pD34

Diabetes og psykologi

Hør psykolog Jon Haug i samtale med programleder Tea Kristiansen og gjester om livet med diabetes.

Hør hele Diapodden på diabetes.no/diapodden

DIABETES 5/2018 65

: PSYKOLOGIPROFESSOR

DIABETESSTRESS går ut over blodsukkerreguleringen Den medisinske behandlingen av diabetes blir stadig bedre. Likevel er det vanskelig for mange å oppnå god blodsukkerkontroll. Hvorfor? Fordi følelsene rundt diabetes ikke blir behandlet, mener psykologiprofessor Timothy Skinner.

TEKST HELEN H. HEIDEMANN FOTO NILS MEILVANG

P

asienten er på vei ut av døren, tar i dørhåndtaket og sier: «Å … jeg vil gjerne snakke med deg om å slippe den kolesterolmedisinen.»

– Det skjer veldig ofte at når konsultasjonen er over, kommer pasienten på banen med det som er veldig viktig for ham. Derfor er det avgjørende at behandleren stiller et enkelt første spørsmål, som for eksempel «Vi har bare ti minutter, så hva trenger du å snakke om som gjør at du tror det er verdt å komme hit i dag?». Mange tror at konsultasjonene blir lengre på denne måten, men de blir faktisk kortere fordi du som behandler ellers kommer til å gjenta det samme

FEM NYANSER AV STRESS Inspirert av boka «Fifty Shades of Grey» har Skinner identifisert «Five shades of diabetesdistress» (fem nyanser av diabetesstress): ALONE (alene) HELPLESS (hjelpeløs)

DIABETESSTRESS

EXHAUSTED (utmattet)

66 DIABETES 5/2018

DEPRIVED (fratatt)

SCARED (engstelig)

budskapet til den samme pasienten, igjen og igjen, fordi det du sier ikke er det viktigste for pasienten.

Den britiske professoren har utviklet flere metoder for å støtte personer med diabetes type 1 og voksne med diabetes type 2.

Ett av programmene, DESMOND, er utviklet for nydiagnostiserte med type 2, og brukes for tiden i store deler av Storbritannia, Irland, Nederland, Australia og New Zealand.

FORDØMMENDE SPRÅK Nå er Timothy Skinner ansatt ved Steno Diabetes Center Copenhagen og Københavns Universitet. På kontorveggen hans henger den tradisjonelle whiteboard-tavlen, men også et australsk bilde laget av aboriginere, Australias urbefolkning. Bildet viser en helbreder og en åndelig helbreder – et bilde Timothy Skinner fikk av sine australske kolleger før han kom til Danmark, og som passer godt med hans egen misjon om å forbedre livskvaliteten til mennesker med diabetes.

I Australia jobbet han fra 2007 til 2016 med måter å redusere diabetesstress. Språket er en av måtene, og på The Australian Centre for Behavioural Research in Diabetes, var Timothy Skinner med på å utvikle et stillingspapir om hvordan du kan forbedre kommunikasjonen med og om mennesker med diabetes.

– Mye språk om diabetes er fordøm-

mende og negativt. Pasientene er «noncompliant» (for eksempel at de ikke har tatt medisinene, red.anm.), de er i «fornektelsesfasen», de «aksepterer» ikke sykdommen sin. Vi må fjerne det fordømmende språket og den iboende stigmatiseringen, fordi dette bare bidrar til skyld og skam og på ingen måte hjelper de som har diabetes. Selv om det er livsstilsfaktorer som kan bidra til å utløse diabetes type 2, hjelper det ikke folk å slå dem i pannen med det. Så la oss slippe det språket!

SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Timothy Skinner har vært med på å utvikle flere programmer til støtte for personer med diabetes. Nå er han i Danmark etter mange år i Australia.

ORD SKAPER VIRKELIGHET Måten vi snakker om oss selv, og måten vi omtaler andre, blir til virkelighet, er ett av punktene i stillingspapiret. Der står det også at språket har makt til å overtale, og til å endre eller forsterke holdninger og stereotypier – til både det gode og det dårlige. Ord gjør mer enn å reflektere folks virkelighet.

Ord skaper virkelighet og påvirker måten vi ser på verden – inkludert hvordan det er å ha diabetes.

– Språket om diabetes bør støtte personer med diabetes. Ikke motsatt. Språket skal

øke motivasjonen og trivselen. Negativt språk om diabetes er demotiverende, ofte unøyaktig, og kan faktisk gjøre skade. En av måtene språk kan gjøre skade, er ved å øke mengden av diabetesstress hos den som har diabetes, sier Timothy Skinner, som ser en direkte parallell mellom diabetesstresset hos den enkelte og det faktum at gjennomsnittlig langtidsblodsukket (HbA1c) ikke er blitt betydelig forbedret siden tidlig på 1990-tallet.

– Vi har fått bedre og mer effektiv medisin, vi har fått insulinpumper og sensorer,

men det hjelper tilsynelatende ikke mye på sluttresultatet. Hvorfor ikke? Fordi folk er deprimert og har diabetesstress, og den delen av diabetesen blir adressert altfor lite.

Det er fint å forske på en kur og på ny medisin og teknologi, men dette tar jo mange år å utvikle. Hvis vi virkelig skal hjelpe folk, må vi hjelpe dem til å leve med diabetes.

Følelsene som er forbundet med diabetes, blir ikke tatt opp. Dette er feil og kan gjøre en forskjell hvis vi gjorde det, er meldingen hans.

Personer med diabetes type 1 og type 2 DIABETES 5/2018 67

er begge under press, vurderer han. mer enn du burde; alt du ikke vil gjøre Belastningen er bare annerledes. mer av.

– Når folk føler angst, er det for – Men hva skal man så si som eksempel fordi de er redd for å få kombehandler? plikasjoner. Men mange overvurder – Det beste rådet er å holde munnen risikoen for dette. Og når folk føler seg lukket. Og lytte til hva personen ønsker hjelpeløse, handler det ofte om ikke å å snakke om. Skal du snakke om komkunne gjøre alt: trene, spise sunnere, plikasjoner, er det best å gjøre en gå ned i vekt. Eller fordi du individuell risikovurdering. Ulike får motstridende mennesker har ulik risiko for å få informasjon fra Det er to eksempelvis et diabetesbehandlere og ikke vet hjerteinfarkt eller diabeteseksperter i bli blind. Når du hva du egentlig rommet. Det skal man forteller personen skal gjøre, sier virkelig huske som Timothy Skinner. om hans eller behandler. Behandleren hennes faktiske LYTTE, IKKE risiko, faller perer generalisten i sonens diabeteSNAKKE diabetes. Pasienten er spenning. De blir Dermed er en del ekspert på sin egen av diabetesstresset mindre redd fordi skapt av helseperdet er lettere å fordiabetes. sonell, poengterer holde seg til en bestemt risiko enn han.

– For eksempel når du sier til noen en generell. Det blir lettere å finne ut med diabetes type 2: «Du må bare endre hva som er viktig for dem å gjøre for å kostholdet litt, ta medisinen og trene redusere risikoen, sier Timothy Skinlitt, så går det bra», da har du allerede ner, som avslutter slik: skapt kimen til diabetesstress fordi du – Det er to diabeteseksperter i romsamtidig også sier at hvis du ikke gjør met. Det skal man virkelig huske som alle disse tre tingene, er du sikker på å behandler. Behandleren er generalisten dø sakte. Du skremmer folk, fordi ingen i diabetes. Pasienten er ekspert på sin kan gjøre alt på en gang. I stedet begynegen diabetes. ner folk gjerne å spise mer, trene mindre og ikke ta medisiner. Du vet det fra Artikkelen sto opprinnelig i danske deg selv. Har du en dårlig dag, røyker Diabetes 3/2018. Oversatt og du mer enn du vanligvis gjør og spiser tilrettelagt av Sven Grotdal.

Fire av ti opplever stress Fire av ti (41 %) med diabetes har diabetesstress, viser den internasjonale studien DAWN2. 1368 voksne med diabetes type 1 og 7228 voksne med diabetes type 2 fra 17 land deltok i studien, som ble publisert i 2014.

I en undersøkelse blant 812 medlemmer i den danske Diabetesforeningen i 2014 opplyste fem av ti (51 %) med diabetes type 1 og fire av ti (39 %) med type 2 at de opplevde mistrivsel, stress, depresjon og angst som følge av diabetes, og at de på et tidspunkt hadde hatt behov for hjelp til å håndtere psykiske eller trivselsmessige problemer.

Motiverende emojis Timothy Skinner står bak Facebook-siden emojifit Diabetes, som har over en halv million følgere. På siden postes kun oppslag med et positivt og motiverende innhold.

Siden er tenkt som en hjelp til å støtte mennesker med diabetes type 2. En app med samme navn er tilgjengelig på androidtelefoner. Du kan lese mer på emojifit.com.au

Trenger du å snakke med noen som er i samme situasjon som deg?

En likeperson er en person som er i samme situasjon som deg. Han eller hun kan gi gode råd til en bedre diabeteshverdag.

Lurer du på hva barnet ditt kan spise i barnebursdag?

Eller ønsker du å høre hvordan andre takler diabeteshverdagen?

Det kan du prate med en likeperson eller likefamilie om!

Diabetesforbundet har møteplasser over hele landet – vi er her for deg!

Les mer på diabetes.no/likeperson

68 DIABETES 5/2018

Kardiovaskulær sykdom er den største årsaken til død og funksjonshemning blant pasienter med diabetes1

Referanser: 1. Low Wang, CC, Hess, CN, Hiatt, WR et al. Atheroslerotic Cardiovascular Disease and Heart Failure in Type 2 Diabetes-Mechanisms, Management and Clinical Considerations, Circulation( 2016 ) June 14; 133(24): 2459–2502. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.116.022194 2. Niessner, A. Tamargo,J. Koller,L. et al. Non-insulin antidiabetic pharmacotherapy in patients with established cardiovascular disease: a position paper of the European Society of Cardiology: Working Group on Cardiovascular Pharmacotherapy, European Heart Journal (2018) 39, 2274–2281

Novo Nordisk Scandinavia AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

NO/CD/0818/0693

For pasienter med diabetes type 2 og kardiovaskulær sykdom, bør diabetesmedisiner med dokumenterte kardiovaskulære behandlingsfordeler foretrekkes.2

SIER NEI til europeisk initiativ Et nytt initiativ har som mål å «dramatisk forbedre» diabetesomsorgen i europeiske helsevesen.

EUDF ble presentert på forskningskonferansen EASD i Berlin.

Diabetesforbundet er skeptisk.

TEKST OG FOTO SVEN GROTDAL

E

UDF (European Diabetes Forum) skal samle hele det europeiske landskapet av interessenter (stakeholders) innen diabetes, fra politikk, forskning og profesjonelle organer til pasientorganisasjoner og industri, var budskapet da det nye forumet ble presentert.

– Det er ikke aktuelt for oss å være med, av flere grunner, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet, etter å ha vært til stede på presentasjonen.

Han får støtte fra nå avtroppet forbundsleder Nina Skille, som setter flere spørsmålstegn ved EUDF: – Hvor og hvordan har dette oppstått?

Hvordan skal det rulles ut? Hvordan skal demokratiet ivaretas?

INDUSTRIEN ER MED

Begge peker på at industrien åpenbart er tungt inne. To av de sju styremedlemmene i EUDF er fra hhv. Novo Nordisk og Sanofi.

Fire av medlemmene er fra det aller øverste 70 DIABETES 5/2018

SIER NEI: Nå avtroppet forbundsleder Nina Skille og generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet er skeptisk til det nye initiativet EUDF, blant annet på grunn av industriens rolle. Foto. Sven Grotdal

sjiktet i EASD (European Association for the Study of Diabetes), mens sistemann kommer fra finansieringsorganisasjonen JDRF. – Det er uholdbart at industrien, med sine store økonomiske interesser, er med som en fullverdig part. Vi skal selvsagt ha en dialog med industrien; det er tross alt de som skaffer oss medisinene og utstyret. Men dialog er noe annet enn å være med i et formalisert forum som dette. Vi kan ikke sitte og lage en diabetesstrategi sammen med industrien, sier Allgot.

AKSJONERE UTOVER FORSKNING

Professor John Nolan fra Irland er allerede på plass som Executive Director i EUDF, og han presenterte nyvinningen for pressen sammen med EASD-president Juleen R. Zierath og den tyske brukerrepresentanten Bastian Hauck.

I pressemeldingen om EUDF sa Zierath det slik: «Det er på tide å aksjonere utover forskning. Gjennom lanseringen av EUDF håper vi at vi, som samfunnet av diabeteseksperter, kan bidra til å heve nivået på diabetesomsorgen i hele Europa, og belyse den store muligheten vi har for å forbedre måten vi håndterer diabetes for de millionene av

mennesker som lider av sykdommen, hvor de enn bor i Europa.»

– Intensjonen er veldig bra. Det er ikke den som er problemet, sier Bjørnar Allgot.

Han påpeker blant annet at det finnes et internasjonalt diabetessamfunn allerede: IDF, den internasjonale diabetesføderasjonen som blant annet i stor grad samler verdens brukerorganisasjoner.

- DÅRLIG KLINISK VIRKELIGHET

EUDF har vært planlagt i mer enn et år, kunne John Nolan fortelle på pressekonferansen.

– Den kliniske virkeligheten i mye av Europa er veldig dårlig, både i det daglige og på lang sikt. Og til tross for både flere og bedre medisiner, ny teknologi og bedre arenaer for kommunikasjon, som internett, er lite endret på 30–40 år. Vi er åpenbart ikke i stand til å overføre all den kunnskapen i verdensklasse som vi har, til klinisk virkelighet og politiske beslutninger, sa Nolan.

– En forenklet analyse, kommenterer Bjørnar Allgot, som blant annet savner egenbehandling som et begrep i det som er blitt sagt og presentert om EUDF.

Visste du at …

Verv en venn!

... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen VERV EN VENN I DAG – SAMMEN STÅR VI STERKERE! Se mer på diabetes.no/verv

DIABETES 5/2018 71

FRUSTRASJON OM B Frustrasjon – dels på grensen til sinne – kom fra flere hold da statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) stilte til debatt om diabetesbehandling i regi av Dagens Medisin.

TEKST OG FOTO SVEN GROTDAL

F

agseminaret DM Arena 10. okto- verktøy til å kunne gjøre det. ber handlet om diabetes og diaRabes hovedanliggende var likevel fastlebetesbehandling, blant annet geordningen, som han mener er i ferd med nyheter innen medisiner og tek- å bryte sammen. nologi, diabetes i allmennpraksis og en gjen– Den må prioriteres mye høyere, og det nomgang av beslutningsprosessene i det gjøres ikke i statsbudsjettet. Det som ligger offentlige (se egen sak). der, er ikke nok til å redde stumpene. Det er Seminaret ble avsluttet med en panelde- opprørende å høre at dere betegner fastlegebatt, der Bjerke hadde med seg Ingvild Kjer- ordningen som en krumtapp i helse-Norge kol (Ap) fra politikerhold, brukerne var når virkeligheten er en markant forverring. representert med generalsekretær Bjørnar Og siden 2013 har det vært snakket så fint Allgot i Diabetesforbundet, og Trond Geir om samhandling. I stedet er det bare en oppJenssen og Hans-Jacob Bangstad bidro fra gavefordeling! legehold.

– Jeg fatter ikke hvordan dere har råd til å TYPE 2 HOS FASTLEGENE bruke bare to millioner kroner på gjennom- Allmennlegene – primærhelsetjenesten – var føringen av diabetesplanen. Det viser at dere også noe av forsker og lege Hanne Løvdal ikke tar diabetes på alvor, var den innledende Gulseths anliggende, da hun tok ordet. kraftsalven fra Allgot.

Hun er sentral i studien som viser en nedBjerke, som er gang i nye type 2-tilstatssekretær i Helsefeller i perioden og omsorgsdeparte2005–2014 (omtalt i mentet, parerte etter Jeg har jobbet med dette i Diabetes 4/2018). hvert med å vise til at Men hun er ikke sikover 30 år, og jeg ser at det ligger mye annet ker på at tallene er tiden til den enkelte blir i statsbudsjettet som direkte overførbare berører diabetes, til dagens virkelighet, kortere og kortere, ikke minst fordi blant annet satsing samtidig som det bli på velferdsteknologi diagnosekriteriet er lengre og lengre mellom blitt endret fra fakog tre nye millioner til KUPP (opplæring tisk blodsukker til hver gang jeg ser dem. av allmennleger i HbA1c. Og uansett Anita Skafjeld, diabetessykepleier legemidler for diabeøker antallet persopå Oslo Universitetssykehus, Ullevål ner med diabetes tes type 2). type 2.

– Hver dag får 35 type 2 her til lands, og FASTLEGEORDNINGEN Det siste tok allmennlege Ragnar Rabe fra mange av dem er unge, bare 40 år gamle. De Østerås legesenter fatt i da salen etter hvert skal leve i 40 år til, og mange av dem utvikler fikk ordet. komplikasjoner. Alle disse går til fastlege, – Det som er gjort i Nordland, der de har understreket hun.

Direkte henvendt til statssekretæren i reist ut fra sykehuset og hatt opplæring ute i kommunene, det er noe helt annen enn en panelet var beskjeden klar: Dette må det forkjapp gjennomgang av legemidler. Diabetes skes mer på, og til det trengs det penger. er komplekst, og pasientene våre har gjerne flere sykdommer. Dette skal vi forholde oss LANGT MELLOM KONSULTASJONER til i løpet av 20 minutter, og da trenger vi To klare meldinger kom dessuten fra spesia72 DIABETES 5/2018

PANELET: Fra venstre Bjørnar Allgot, Maria Jahrmann

listhelsetjenesten.

Hans-Jacob Bangstad, barnelege og teknologispesialist på Oslo Universitetssykehus, Ullevål, var først ut. Han viste til at alle nydiagnostiserte selvfølgelig har en rett til behandling. Det er annerledes med kronikerne, blant annet dem med diabetes type 1, viste han til: – De blir stadig skjøvet og skjøvet på.

Ingenting skjer. De må få en rett til jevnlig behandling etter den første runden, fastslo han.

Anita Skafjeld, diabetessykepleier for voksne på samme sykehus, sa det slik fra salen: – Jeg har jobbet med dette i over 30 år, og jeg ser at tiden til den enkelte blir kortere og kortere, samtidig som det bli lengre og lengre mellom hver gang jeg ser dem. Jeg begynner å kjenne på at vi ikke blir gode nok på den overføringen av kunnskap som skal til for å gjøre pasientene våre gode på behandlingen av seg selv.

BEHANDLING

Tar selvkritikk om Libre Bestillerforum tar selvkritikk for tempoet i behandlingen av refusjon på FreeStyle Libre, men skylder også på departementet.

TEKST SVEN GROTDAL

Dette kom fram da Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse SørØst, gjestet DM Arena med presentasjonen «De nye FreeStyle Libre-sakene: Hvordan jobber myndighetene med å innføre digitale hjelpemidler til diabetespasienter?».

– Jeg snakket med Baard-Christian Schem (leder for Bestillerforum, journ. anm.) i morges. Han erkjenner at prosessen har tatt for lang tid.

Metodevurderingen la for mye vekt på harde endepunkter og for lite på de myke, som livskvalitet, sa Frich blant annet.

18-ÅRSGRENSEN

Bjerke, Ingvild Kjerkol, Hans-Jacob Bangstad og Trond Geir Jenssen.

SYKEHUSØKONOMI Et annet tema som kom opp i løpet av debatten, var sykehusøkonomien i et litt større perspektiv.

Trond Geir Jenssen, overlege og professor ved Rikshospitalet og Diabetesforbundets medisinske medarbeider, startet ballet: – Helse Nord har i mange år vært et flaggskip i diabetesbehandlingen. Nå har ikke Nordlandssykehuset (i Bodø, journ.anm.) råd til å beholde prosjektsykepleieren sin, og en stor nettverkskonferanse er avlyst. Blant annet. Vet statssekretæren om dette? Hva mener hun om det?

– Dette var nytt for meg. Men generelt kan jeg si at det er opp til RHF-ene (de regionale helseforetakene, journ.anm.) å styre sin egen økonomi og sine egne prioriteringer, svarte Maria Jahrmann Bjerke, som viste til at sykehusbudsjettene er økt med 1,7 prosent i det ferske forslaget til statsbudsjett.

– Jeg godtar ikke det statssekretæren sier, at Helse Nord kan gjøre som de vil, parerte Jenssen.

– Det er sånn systemet vårt er, var svaret.

Jenssen fikk raskt støtte fra Ingvild Kjerkol: – Det er typisk regjeringen å la RHF-ene styre selv, i stedet for å ta overordnede, nødvendige grep.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne lovet dessuten at sykehusbudsjettene kommer til å bli økt mer i deres forslag til statsbudsjett.

BEHANDLINGSHJELPEMIDLER Litt på overtid fikk Bjørnar Allgot siste ordet i debatten og benyttet anledningen til å slå enda et slag for nye behandlingshjelpemidler, der blant annet nyheter på EASD viser at Norge er «sinke-landet».

Han mente at «alle», både politikere og byråkrater, skylder på systemet, og at brukerne uansett blir taperne.

– Er de vi velger i Norge underlagt systemet, eller er det de som styret systemet, var spørsmålet som ble hengende etter en sjeldent frisk diabetesdebatt.

Han mente den omdiskuterte 18-årsgrensen ble satt for å skille ansvaret i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det var en vanskelig avveining, mente han, og han kalte det en «skjebnens ironi» hvis du får FreeStyle Libre som 17-åring.

– Men det betyr ikke at du får den revet av på 18-årsdagen. Historien viser heller det motsatte; at det snarere blir færre begrensninger etter hvert.

AVKLARE FINANSIERING Til en påpekning fra Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet om at alle med diabetes type 1 behandles i spesialisthelsetjenesten, og at argumentet for 18-årsgrensen derfor er feil, hadde Frich ikke noe klart svar.

Tydeligere var han på at Helse- og omsorgsdepartementet må avklare finansieringen, og at mangelen på klare signaler derfra er en av grunnene til at det fortsatt ikke er tatt en endelig avgjørelse om refusjon på FreeStyle Libre. En annen grunn, påpekte han, er anbudsrunden som kom av at en konkurrent meldte seg på i juni, etter at refusjonsvedtaket var gjort. Her sier tidsskjemaet nå 1. desember.

DIABETES 5/2018 73

BER OM MER FRA HELSEPOLITIKERNE

Seks innspill til folkehelsemeldingen

Dobling av midlene til diabetesplanen, økt satsing på lærings- og mestringstilbud og gratis sunn mat til skolelever. Dette var Diabetesforbundets ønsker i møte med Stortingets helsepolitikere.

Seks områder er med i Diabetesforbundets innspill til ny folkehelsemelding i 2019.

TEKST SVEN GROTDAL

Diabetesforbundets politiske rådgiver og ledelse møtte Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget en drøy uke etter at forslaget til statsbudsjett var lagt fram.

Fire temaer sto på agendaen: • Nasjonal diabetesplan: Her er det foreslått to millioner i statsbudsjettet, som i fjor. Det bes om fire millioner, der de to siste skal gå til gjennomføring av Diabetesforum 2019 og e-læringsprogram for bedre egenbehandling. Førstnevnte samler rundt 800 helsepersonell og fungerer som en læringsarena for implementering av faglig retningslinje for diabetes, ble det vist til. E-læringen er en forlengelse av veiviseren til egenbehandling som Diabetesforbundet og Helsedirektoratet har laget sammen, og ligger allerede beskrevet i diabetesplanen.

• Forebyggende helsetjeneste: Her bes det om etablering av en egen tilskuddsordning for å stimulere kommunene til å opprette lærings- og mestringstilbud, og å øke bevilgningene til dette. Bakgrunnen er at kommunene ligger langt bak samhandlingsreformens mål om læringsog mestringstilbud i alle kommuner. St.meld. 26 (2014–2015) om Fremtidens primærhelsetjeneste slår dessuten fast at mange kronisk syke ikke får den pasientopplæringen de har krav på, ble det vist til.

• Skolemåltid: Her bes det om at ordningen med gratis frukt og grønt i skolen gjeninnføres, og at det sikres at alle barn i grunnskolen får tilgang til et gratis, sunt og næringsrikt måltid i løpet av skolehverdagen. Skolen når ut til alle barn på tvers av sosiale skillelinjer og dette gjør den til en sentral folkehelseaktør, ble det understreket. Stikkord i argumentasjonen var stimulering av sunne matvarer, reduksjon av overvekt og utjevning av sosiale forskjeller.

• Regionale helseforetak: Diabetesforbundet uttrykker bekymring for sykehusenes trange økonomiske rammer og frykter at dette går ut over de gruppene som lever med kroniske sykdommer, og som skal ha et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Blant annet vises det til en rivende utvikling av tekniske hjelpemidler, og at spesialisthelsetjenesten strever med å holde tritt med utviklingen.

SUKKERAVGIFTEN Sammen med NCD-alliansen har Diabetesforbundet i tillegg sendt et innspill til Finanskomiteen på Stortinget. Her er den omdiskuterte sukkeravgiften et tema.

- Vi mener det er riktig å gjennomgå sukkeravgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer for å gjøre disse mer treffsikre, men vi mener det er trist at regjeringen lar seg presse av matindustrien til å sette ned sukkeravgiften. Det er også viktig å slå fast at disse avgiftene skal ha et helseformål. Det utvalget som skal utrede avgiftene, kan ikke bare bestå av industri, men også av aktører som jobber med folkehelse, som for eksempel NCD-alliansen, sier politisk rådgiver Linda Markham.

74 DIABETES 5/2018

I kortversjon er innspillene som følger: • Sosial ulikhet: Ha et tydelig fokus på de bakenforliggende årsakene til sosiale helseforskjeller, dersom målet om reduksjon av ulikhet i helse skal nås. Fokuset på forebygging og helsefremming må flyttes utfra bare helseområdet og -tjenesten også til resten av samfunnet.

• Strukturelle virkemidler: Hovedansvaret for en god folkehelse og forebygging av sykdom må ligge på samfunnet, ikke individet, fordi samfunnet har de mest effektive virkemidlene. (…) Prisvirkemidler på matområdet må brukes mer aktivt (…). Varer med høyt sukker-, fett- og saltinnhold må bli dyrere enn mer næringsrike alternativer.

• Barn og unge: Innføring av et gratis skolemåltid på 1.–10. trinn vil være et tiltak som bidrar til at sunne matvaner etableres tidlig og at alle barn sikres et sunt måltid hver dag. Tiltaket bør være universelt og likt for alle skoler. (…) Økt fysisk aktivitet i skolen er primærforebyggende. Det gir barn som kommer fra inaktive familier muligheten til å lære seg å være aktive.

• Psykisk og fysisk helse: Må i større grad bruke kunnskap fra psykologien i både forebygging og helsefremming og legge større vekt på sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse og se hele mennesket som ett. (…) Det er også viktig at man i samarbeid med andre sektorer ser hvordan ulike samfunnsforhold også påvirker den psykiske helsen, opplevd livskvalitet og evne til mestring.

• Frivillighetens rolle: Det er altfor stor avstand mellom frivillige organisasjoner og helsetjenesten, kommunene og staten. Her er det et stort potensial for nye og kreative allianser som igjen kan føre til utradisjonelle og kanskje mer effektive tiltak. Offentlig-frivillig samarbeid må systematiseres på en bedre og mer forpliktende måte, både nasjonalt og lokalt.

• Innvandrerhelse: Det bør være et særskilt fokus på innvandrerhelse, ettersom dette er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder ikke-smittsomme sykdommer. Dette er et område hvor det offentlige vil har stor nytte av samarbeid med frivilligheten, som kan møte denne gruppen på en mer likeverdig og ikke-autoritær måte.

Mer enn 200 organisasjoner og nesten like mange enkeltpersoner sa sitt innen fristen 1. oktober, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet på sine nettsider.

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

NETTOPP VALGT: Sverre Ur gratuleres av avtroppende nestleder Morten Sandmo og applauderes av Marlon Hepsø og Beate Banne, også de ferdig i sentralstyret.

Sverre Ur er ny forbundsleder Sverre Ur (62) fra Lier er valgt til ny forbundsleder i Diabetesforbundet.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO MORTEN BRAKESTAD

F

or første gang i Diabetesforbundets historie var det kampvotering på vervet som forbundsleder, etter benkeforslag på Martine Hemstad Lyslid. Ur fikk til slutt 141 stemmer, mens den 35 år yngre motkandidaten fra Østfold fikk 88.

– Den viktigste styrken min er nok erfaringen jeg sitter på fra mer enn 30 år innen industrien, sier den nyvalgte forbundslederen når vi spør.

– Jeg har jobbet med både prosjektledelse, konseptutvikling, økonomi og administrasjon, salg og markedsføring. Og det kommer jo i tillegg godt med at jeg har hatt diabetes type 1 i 20 år, sier han.

TEKNOLOGI OG UTSTYR

De siste snart 20 årene har sivilingeniøren jobbet innen satelittindustrien med utvikling av elektronikk- og IKT-systemer, og før det han vært innom både sensorer og olje/ gass. Kanskje ikke så overraskende da at han er spesielt opptatt av nye teknologiske hjelpemidler og blant annet er fast gjest på den årlige konferansen ATTD (Advanced Technology and Treatment of Diabetes)?

– Noe av det viktigste de neste tre årene blir å skaffe til veie teknologi og utstyr og få det gjennom systemet, slik at alle kan få tilgang til dette. For dem med type 2 er det viktig at de får tilgang til kvalifisert hjelp.

Vi kan ikke forvente at alle allmennleger er spesialister på diabetes, men et diabetessenter i hvert fylke kan være med på å bøte på dette; et sted med kvalifisert personell som det kan henvises til, og der helsepersonell også kan ta kontakt. Dette kan vi være med på å sertifisere, antyder Sverre Ur, kommer til å være Diabetesforbundets for-

bundsleder på heltid, i likhet med sine forgjengere.

NYTT SENTRALSTYRE

Sverre Ur overtar etter Nina Skille fra Bodø, som har vært forbundsleder i to perioder.

Den samme tiden har Sverre Ur vært medlem i sentralstyret.

Motkandidaten hans på landsmøtet, Martine Hemstad Lyslid, ble valgt med akklamasjon inn i det nye sentralstyret. Det ble også Ronny Bjørkavåg, Oslo, Maria Breistrand, Oslo, Erlend Gjevre, Nordland, Lars Tore Haugan, Trøndelag og Inger Myrtvedt, Hordaland. De tre varamedlemmene til sentralstyret de neste tre årene er Cato Hekkilæ, Finnmark, Torill Lien Nilsen, Sogn og Fjordane og Ingvar Hauge, Finnmark.

De ledende tillitsvalgte i Diabetesforbundet vil bli presentert nærmere i neste utgave av Diabetes – ikke minst mannen som skal styre skuta de neste tre årene, Sverre Ur. DIABETES 5/2018 75

LANDSMØTET 2018

–VI TRENGS FOR ALLE BERØRTE ÅPNINGSTALE: – En av de viktigste tingene Diabetesforbundet gjør, er å gi møteplasser til folk som er i samme situasjon, sa Nina Skille blant annet da landsmøtet 2018 ble åpnet.

– Diabetesforbundet trengs hver eneste gang en jente på ni år får diabetes, for absolutt alle som blir berørt av det, sa avtroppende forbundsleder Nina Skille da hun åpnet landsmøtet fredag 12. oktober..

TEKST SVEN GROTDAL FOTO THOR-WIGGO SKILLE

H

un hadde nettopp fortalt historien om hvordan en hyttenabo kom til henne, oppløst i tårer, for å fortelle om barnebarnet som hadde fått diabetes type 1 et par dager tidligere. To timer gikk med til å betrygge og forklare; at det går an å leve lenge og godt med sykdommen, at det må planlegges mye, at det kommer til å medføre bekymringer også …

– Foreldrene får et enormt kunnskapshull å fylle. Vi er der for å hjelpe dem med det, sa Nina Skille, som også leste opp en sms hun hadde fått fra Maria, en av deltakerne på årets sommerleir for ungdom.

Her forteller 15-åringen at hun hadde 76 DIABETES 5/2018

følt seg alene med diabetesen, at foreldrene hadde meldt henne på, og at hun på leiren forsto at hun ikke var alene lenger.

Hun hadde også fått tilbake troen på at hun kunne oppfylle drømmen sin om å bli lærer. Tekstmeldingen var krydret med hjerte-emojier.

MØTEPLASSER

– Maria setter ord på alt som trengs for å underbygge vårt oppdrag og vårt eksistensgrunnlag, sa Nina Skille.

– En av de viktigste tingene Diabetesforbundet gjør, er å gi møteplasser til folk som er i samme situasjon. Vi har hatt en stor teknologisk utvikling, blant annet er

CGM et utrolig framskritt. Men det er likevel mye som er likt fra den gang Diabetesforbundet ble stiftet: usikkerhet og en viss grad av skam for noen. Maria har fått møte likepersoner og har fått opp øynene. Den utfordringen er like viktig som gjennom alle de 70 årene vi har eksistert. Marias sms viser hvorfor Diabetesforbundet skal fortsette sin kamp.

TO LYS

Landsmøtet i Diabetesforbundet arrangeres hvert tredje år og er organisasjonens overordnede organ, som blant mye annet velger nytt sentralstyre og nye strategi.

Godt og vel 200 delegater fra fylkes- og lokallag landet rundt var til stede, rundt en tredel av dem med for første gang.

Tradisjonen tro ble landsmøtet åpnet med tenning av to lys, det ene for alvoret i sykdommen, det andre for mulighetene.

Alvoret ble understreket av ett minutts stillhet, for dem som har gått bort i løpet av landsmøteperioden.

HEDER: Generalsekretær Bjørnar Allgot og avtroppende nestleder Morten Sandmo overrasket en rørt Nina Skille med gullnål med diamant.

Gullnål med diamant til Nina Skille Avtroppende forbundsleder Nina Skille ble hedret med Diabetesforbundets gullnål med diamant lørdag kveld.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO MORTEN BRAKESTAD

D

enne personen har med sin kunnskap, sin innsikt og forståelse bidratt til at Diabetesforbundet har blitt sterkere og varmere. Denne personen skaper situasjoner der folk blir hørt og møtt.», sa avtroppende nestleder Morten Sandmo blant annet da han overrakte det høythengende hederstegnet til en helt uforberedt Nina Skille.

- Jeg skal si mye mer takk senere i kveld, så nå sier jeg bare takk. Takk, sa en rørt prismottaker foran en festkledd for-

samling på aperitiff før jubileumsmiddagen på landsmøtet.

I begrunnelsen for den store hederen ble det lagt vekt på at hun har gjort og gjør en innsats for alle med diabetes, for Diabetesforbundet og for alle tillitsvalgte og frivillige – langt utover det som kan forventes, og over en lang periode. Hun har også bidratt i internasjonalt samarbeid og samarbeid med mange andre organisasjoner.

Morten Sandmo viste også til at Nina Skille har gjort en betydelig innsats for å fremme forståelsen for diabetes og hvordan det er å leve med sykdommen. Blant annet har hun stått i spissen for arbeidet med å skape læringsarenaer for både de som har diabetes og tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Hun har også gitt mye av sin tid til diabetes ved å delta og bidra gjennom deltakelse i styrer, råd og utvalg innen Diabetesforbundet, ble det vist til.

Inn i valgkomiteen Nina Skille var på vei helt ut av Diabetesforbundet, men ble i stedet valgt inn i valgkomiteen etter benkeforslag. Med seg får hun avtroppende nestleder Morten Sandmo, som opprinnelig var innstilt som leder, og Dagfinn Østbye fra Vestfold. Varamedlemmer er Monica Urdalen, fylkesleder i Agder, Eva Ursin, fylkesleder i Troms, og Hege Nordahl fra Nord-Trøndelag.

Diabetesforbundets kontrollkomité de neste tre årene består av Espen Høilund Amundsen fra Oslo (leder) og Marlon Hepsø fra Hordaland, med Oddvar Håland fra Rogaland som vara.

DIABETES 5/2018 77

LANDSMØTET 2018

Landsmøte tre dager til ende – nesten Hele fredag, hele lørdag og halve søndag. Landsmøtet i Diabetesforbundet er et langt løp.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO MORTEN BRAKESTAD

C

irka 230 delegater fra lokal- og fylkeslag deltok på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, med sentralstyre, Ungdiabetes-styre, valgkomité, kontrollkomité, observatører, gjester og sekretariat som mer eller mindre passive bisittere.

Små og litt større endringer var foreslått, ble noen ganger vedtatt, andre ganger nedstemt. Søndag ble strategien for de neste tre årene vedtatt etter en liten jobb i redaksjonskomiteen, og lørdag – i god tid før jubileumsmiddagen (se de neste sidene) – var blant annet ny forbundsleder og nytt sentralstyre på plass.

AVSTEMNING: Kortene med delegatnummer ble flittig brukt underveis.

BESØK: Ledere i de nordiske søsterorganisasjonene hadde med gaver. Fra venstre Bjørnar Allgot og Sverre Ur, Truels Schultz fra Danmark, Sigridur Jóhansdóttir fra Island, Nina Skille og May-Britt Skoradal fra Færøyene. Også finske Janne Juvakka og svenske Cajsa Lindberg var gjester.

78 DIABETES 5/2018

STEMMER: Alle personvalgene ble gjort skriftlig.

Her samler Kirsti Pedersen fra Ungdiabetes inn.

TO LEIRER ÅRLIG TEKST SVEN GROTDAL

Diabetesforbundet skal arrangere to sommerleirer årlig, én for barn og én for ungdom. Dette ble enstemmig vedtatt på landsmøtet, etter fellesforslag fra Ungdiabetes og BFU nasjonalt.

De første sommerleiren ble arrangert i 1954, og opp gjennom årene har hyppigheten variert noe. I sommer var 39 ungdommer samlet på Sørmarka i Ski utenfor Oslo, og i fjor var like mange barn på leir på Eidene på Tjøme i Vestfold. På begge leirene kom bare rundt halvparten av søkerne med. I 2019 vil altså begge gruppene få tilbud.

På landsmøtet fortalte forslagsstiller Mathilde Natlandsmyr, nestleder i Ungdiabetes nasjonalt, om hvordan hun som 10-åring var på sin første sommerleir, og hvor mye den betydde for henne. På oppfordring reiste alle i salen med fartstid og nytte fra sommerleirer seg; flere titalls i alle aldre.

Følger nye fylkesgrenser TEKST SVEN GROTDAL

NYE KLUTER: Det nye sentralstyret samlet på scenen. Fra venstre Sverre Ur, Lars Tore Haugan, Erlend Gjevre, Maria Breistrand, Ronny Bjørkavåg, Martine Hemstad Lyslid, Inger Myrtvedt og Torill Lien Nilsen (2. vara).

Diabetesforbundets organisasjon skal struktureres i tråd med den inndelingen som følger av regionreformen, der 18 fylker blir 11 regioner/fylker, hvis Stortinget vedtar dette endelig. I praksis beholdes vedtektene på punktet om at fylkeslagene følger fylkesgrensene.

Dette ble vedtatt med stort flertall på landsmøtet. Det kom inn fire nesten like forslag som alle brøt med dette, i stor grad begrunnet med store avstander, men disse falt. Det betyr at både Vestland, Viken, Vestfold og Telemark, Innlandet, Trøndelag og Troms og Finnmark blir nye organisatoriske enheter – slik sammenslåtte Agder allerede er. I tillegg kommer dagens Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland, i tråd med at de beholdes også i reformen.

Delegatfordelingen til landsmøtet i 2021 var en egen sak. Her ble følgende enstemmig vedtatt: Alle lokallag kan møte med én delegat, og hvert fylkeslag kan sende tre. Ungdiabetes i hvert fylke har to delegater. I tillegg fordeles inntil 100 delegatplasser på fylkene etter medlemstall.

DIABETES 5/2018 79

LANDSMØTET 2018

JUBILEUMSMIDD Tre retter, fire timer, enda flere sceneinnslag.

Diabetesforbundets jubileumsmiddag rørte sterkt, gledet stort og smakte godt.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO MORTEN BRAKESTAD

D

e 70 årene fra Landsforeningen for Sukkersyke ble stiftet 30. september 1948 til dagens Diabetesforbundet ble markert med blant annet film fra den første sommerleiren i 1954 og to NRK-klipp: et lite møte med Trond Viggo Torgersens «Kroppen vår» og en ung Ingrid Espelid Hovig som snakket om mat til sukkersyke – ikke minst det siste til smil og forundring i salen.

Men i tilbakeblikket var likevel menneskene viktigst: 79 år gamle Bent Pedersen var på scenen og fortalte fra blant annet den første sommerleiren, og Anne Mette Liavaag og datteren Mari Liavaag Holm snakket om sitt mor-datterforhold med utgangspunkt i en tekst førstnevnte skrev til datteren i Diabetikeren på 1990-tallet.

På på lerretet snakket en fersking og en veteran sammen; 14 år gamle Mathias Dreyer som fikk diabetes type 1 i fjor, og 79 år gamle Tove Elin Langseth som fikk diabetes type 1 i 1948.

80 DIABETES 5/2018

DAG med mye attåt MOR OG DATTER: Mari Liavaag Holm og Anne Mette Liavaag (forbundsleder fra 2003 til 2009) rørte alle med sitt innslag om diabeteshverdagen deres.

VETERAN: Bent Pedersen fra Porsgrunn var på den første sommerleiren i 1954 og var en spesiell gjest – også på scenen. Prograamledere var ass. organisasjonssjef Tore Amundøy og kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling.

KOR: Frisk Pust fra Lillestrøm sto for den musikalske delen av underholdningen.

FEST: 70-år ble feiret med fin fest – her litt av salen, der det bare et par timer før var landsmøteforhandlinger.

DIABETES 5/2018 81

LANDSMØTET 2018

Insufanten er klar Insufanten sørget for at det ble samlet inn 183.000 kroner til barneog ungdomsarbeid – i praksis sommerleire – i løpet av én landsmøtehelg.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO MORTEN BRAKESTAD

L

andsmøtet var den perfekte arena for lanseringen av Insufanten, som nå skal brukes for alt den er verdt i arbeidet med å skape oppmerksomhet om barnediabetes. Med avtroppende sentralstyremedlem Marlon Hepsø inne i drakten gikk han sin triumfferd ned midtgangen i landsmøtesalen, og opp på scenen til trampeklapp.

– 20.000 fra fylkeslaget i …!

– Vi gir 10.000!

EN FLOTT START

Da seansen var over, og enda litt mer av landsmøtet var avviklet, kunne avtroppende leder for det nasjonale barne- og familieutvalget (BFU), Beate Banne, oppsummere og telle: 168.000 kroner fra lokal- og fylkeslag, der og da i salen. I tillegg ble det vippset cirka 15.000 kroner fra delegater, viste kontoen to dager etter landsmøtet.

– En flott start, sier en takknemlig Beate Banne, som nå håper at Insufanten i helfigur vil bli brukt som tenkt, og som det finnes mer enn en million kroner i Extra-midler til. Den og medfølgende materiell kan etterhvert bestilles av lokal- og fylkeslag til bruk på egne arrangementer for barn, og på andre arrangementer for barn der Diabetesforbundet er med, for eksempel med stand.

BYGGE OPP MERKEVARE

– Insufanten skal reise rundt og sette barnediabetes på dagsorden. Insufanten er han som hjelper insulinet med åpne døren til cellene, slik at sukkeret kan komme inn, forklarer Beate Banne, som håper det skal være mulig å bygge Insufanten opp som en slags merkevare, i retning det Lollo og Bernie er for barn som reiser med Ving.

Insufanten finnes også som soft toy, eller «bamse» som barn vel vil kalle det. Snart vil han bli sendt ut til alle medlemmer fra null til seks år, og i tillegg har han altså allerede sørget for bidrag til sommerleir – som fra neste år av blir to (se side 79 ).

82 DIABETES 5/2018

RESOLUSJONER OM

HJELPEMIDLER OG HELSE-NORD Landsmøtet i Diabetesforbundet vedtok søndag to resolusjoner, begge enstemmig.

Tilgang på nye behandlingshjelpemidler Det siste tiåret har det skjedd en revolusjonerende utvikling av tekniske hjelpemidler for personer med diabetes.

Insulinpumper og sensorteknologi har fått stor betydning for egenbehandlingen av diabetes. Forskning viser at disse hjelpemidler gir bedre blodsukkerkontroll og økt livskvalitet. Landsmøtet i Diabetesforbundet mener det er uholdbart at Norge ligger langt bak våre naboland når det gjelder tilgangen til nye behandlingshjelpemidler. Norge kan ikke være kjent med at byråkratiske systemer skal være til hinder for god pasientbehandling. God egenbehandling ved diabetes er det beste helseøkonomiske tiltaket vi har for å forebygge kostbare komplikasjoner.

Landsmøtet i Diabetesforbundet krever at personer med diabetes får rask tilgang til nye behandlingshjelpemidler.

Nedbygging av diabetessatsingen i Helse-Nord Den regionale diabetesplanen i Helse-Nord har siden 2008 vært et lysende eksempel på god planlegging av diabetesbehandling i Norge.

Helse-Nord har således vært en foregangsregion for diabetesomsorgen, og blir ofte trukket frem som et eksempel til etterfølgelse for de andre helseregionene, blant annet i NCD-strategien. Det videre arbeidet med planen ble plutselig stanset i september i år av økonomiske årsaker, like før den planlagte evalueringen av den regionale diabetesplanen skulle gjennomføres. Ti års arbeid for bedre diabetesbehandling og forebygging av komplikasjoner kan være bortkastet.

Landsmøtet ber Helse-Nord om å sikre den regionale diabetesplanen nødvendige midler, slik at den videre drift av planen kan opprettholdes og den planlagte evalueringen gjennomføres.

HER ER JEG!: Insufanten ble lansert med brask og bram på landsmøtet.

DIABETES 5/2018 83

LANDSMØTET 2018

HVERDAGSHELTER: Seks av sju hverdagshelter samlet etter landsmøtet. Fra venstre Bjarne Josefsen, Roar Jacobsen, Camilla Domingos, Kaia Johansen, Rigmor Torseth og Bente Aksnes. Elisabeth Johansen er den sjuende hverdagshelten.

Hverdagshelter ble hedret Sju av Diabetesforbundets tillitsvalgte fikk status som hverdagshelter i løpet av landsmøtet.

TEKST OG FOTO SVEN GROTDAL

A

vtroppende forbundsleder Nina Skille og generalsekretær Bjørnar Allgot sto for utdelingen av hedersbevisningene.

– Egentlig er jo alle tillitsvalgte hverdagshelter. Ja, jeg mener faktisk at alle med diabetes er det, sa Allgot før den første prisen ble delt ut.

Framhevingen av hverdagsheltene var fordelt gjennom de tre dagene med landsmøteforhandlinger, som kjærkomne og følelsesladde avbrudd.

To av hverdagsheltene er fra Ungdiabetes. Dette er alle sju, med litt av begrunnelsene som ble lest opp fra scenen: Bente Aksnes, Hordaland: Nøkkelperson og pådriver for diabetessenteret i Horda84 DIABETES 5/2018

land. Nedlegger utallige timer for å hjelpe medlemmer og personer med diabetes.

Opptatt av å synliggjøre de komplikasjonene vi typisk ikke snakker så høyt om.

Camilla Domingos, Agder: Tillitsvalgt siden 2014. Har vært en av drivkreftene i Ungdiabetes i Agder og sitter også nå i fylkesstyret. God til å få inn nye ungdommer og motivere disse til innsats. Engasjert og stødig leder, som inspirerer andre rundt seg.

Roar Jacobsen, Lier/Buskerud: Tillitsvalgt siden 2012. Bruker mye tid hver uke på å legge til rette for aktivitet for medlemmene. Er en «usynlig» arbeidsmaur – blant annet som sjåfør.

Elisabeth Johansen, Vestfold: Tillitsvalgt siden 2010. Diabetesmamma med stort

hjerte for saken. Har hatt de fleste verv i fylke. Stiller opp når det trengs – engasjerer seg veldig i Ungdiabetes og bistår dem når de ønsker.

Kaia Johansen, Ungdiabetes nasjonalt: Tillitsvalgt siden 2015. Har vært en viktig bidragsyter som styremedlem i Ungdiabetes nasjonalt. Bidro til at Ungdiabetes Troms kom på beina igjen – selv etter at hun flyttet til Oslo.

Bjarne Josefsen, Troms: Tillitsvalgt siden 2007. «En klippe i fylkeslaget». Arbeidsmaur som også turte å ta vervet som fylkesleder da ingen andre ville ta det. Flink til å rekruttere og løfte fram nye tillitsvalgte.

Rigmor Torseth, Sør-Trøndelag: Diabetesmamma med stort hjerte for saken. Tillitsvalgt siden 2013. Fylkesleder i Sør-Trøndelag. Stått i front i utfordrende saker, har vært modig. Stor pådriver for å få Diabetesforum opp å gå igjen i Trøndelag.

ELEVER I KØ FOR MÅLING

MÅLING: Akfa Siddiqui (t.v.) og Nour AlHouda ThayThay hadde hektiske timer med måling av blodsukker på Forskningstorget.

Hva gjør et glass juice med blodsukkeret ditt? Og hvordan skjer det? Diabetesforbundets stand på Forskningstorget slo an.

TEKST OG FOTO SVEN GROTDAL

D

et årlige Forskningstorget arrangeres på Universitetsplassen i Oslo, som ledd i de pågående Forskningsdagene.

En veldig god arena for enkel og viktig informasjon, mener Diabetesforbundet.

Fredagen er i første rekke skoledagen på Forskningstorget, og Diabetesforbundets aktiviteter på standen henvender seg deretter. Elevene måler blodsukkeret, drikker litt juice og kommer tilbake etter en halvtime og måler seg igjen. Stiger det?

Lærdommen er klar: Juice inneholder sukker, som tas opp i blodet, som får hjelp av insulin til å komme videre inn i

cellene i kroppen som energi. Insulinet er nøkkelen som åpner cellene, og det produseres i bukspyttkjertelen. Uten insulinet blir sukkeret værende i blodet.

En liten brosjyre, noen kjappe spørsmål på et kort, noen forklarende plansjer på teltveggene og utdeling av Diabetesforbundets jubileumsbok til lærere. Fullt kjør med måling, utdeling og prating i timevis.

– Er insulin en nøkkel eller en dør?

Det har jeg aldri tenkt på …

Dagen etter, med høyere snittalder blant de interesserte, ble aktiviteten utvidet med mytequiz og diabetesrisikotest.

Campingvogn til medlemmer Diabetesforbundet Lier og LHL Drammen-Lier har kjøpt en campingvogn med tilhørende spikertelt, utemøbler, TV, salong og alt utstyr. Den er tenkt til bruk for medlemmer for en liten sum som blant annet dekker strøm.

– Neste år tenker vi at den

kan tas i bruk: Den står på Sanda camping i Bø i Telemark som er en fin og hyggelig campingplass med bade- og fiskemuligheter. Det er ikke langt til badeland eller til Seljord, forteller May Kvernstuen, lokallagsleder i Lier.

DIABETES 5/2018 85

Vendepunktet De to samlingene som har fått tittelen «Vendepunktet» er en del av pilotprosjektet «Bedre diabeteshverdag for unge voksne» – finansiert av ExtraHelsemidler. Konseptet vil bli videreutviklet og ført videre av Ungdiabetes.

UTENDØRS: Lørdag ettermiddag bar det ut i finværet for sosialisering og ulike utendørsaktiviteter.

Unge voksne inspirerte hverandre I september ble det gjennomført to samlinger for unge voksne med diabetes type 1 på Hurdalsjøen Hotell.

TEKST OG FOTO ANETTE SKOMSØY

D

en jobben som dere gjør hver dag for å følge opp diabetesen, den står det stor respekt av, sa psykolog Jon Haug da han åpnet samlingen for unge voksne i alderen 16 til 18 år.

I følge Haug er dette den aller mest utfordrende alderen å ha diabetes, noe disse to sitatene fra samlingen understreker: «Diabetes er et så stort problem at jeg får følelsen av at det er jeg som er problemet.

HbA1c betyr ikke så mye for meg, men mer for mamma og pappa. Jeg meldte meg på samlingen for å lære og akseptere at jeg har en sykdom».

STØTTESPILLERE MED

På samlingen 14.–16. september deltok ti unge med diabetes, og to valgte å benytte seg av tilbudet om å ta med en jevnaldrende 86 DIABETES 5/2018

støttespiller. Jørgen på 17 år kom sammen med kompisen Teodor. Sistnevnte ble med på samlingen for å lære mer om diabetes.

– Samlingen har vært veldig hyggelig og lærerik. Vi er glad for at vi meldte oss på, sier de to guttene fra Nittedal, som også forteller at det er opprettet en snapchat-gruppe slik at deltakerne kan fortsette å holde kontakten.

ELDRE UNGDOMMER

Helgen etter var det duket for ny samling.

Til sammen deltok 15 unge voksne i alderen 19–22 år, samt ti jevnaldrende støttespillere.

Noen kom med kjæresten, mens andre hadde med en venninne.

– Jeg har sett hvor mye sykdommen påvirker livet til venninnen min, og ville være med for å lære, forteller Iben, som deltok sammen med Alexandra.

Sistnevnte forteller om en tøff ungdomstid med diabetes, men at det går bedre nå. I fjor tok hun kontroll over sykdommen. Dans er en viktig del av livet hennes, og da klarer hun å koble av fra alt annet for en liten stund, også diabetesen.

SNAKKE FORTROLIG

– Det å ha en kjæreste, venn eller venninne som viser interesse for diabetesen, kan ha stor betydning. Diabetes er en sykdom som krever mye av den enkelte. Da er det ekstra viktig å ha noen man kan snakke fortrolig med, og som viser nysgjerrighet og vilje til å lære om sykdommen, sier Jon Haug, som ledet store deler av de to samlingene.

Samlingene ble avrundet med at psykologen gikk nærmere inn på hva som skal til for å skape seg et godt liv.

– Man kan bli nedtrykt av helseproblemer, men dere må finne en mening for dere selv. Ikke HbA1c, men noe annet i livet, var Jon Haugs oppfordring.

Diabetesweekend med lagspill Curling var bare litt av lagspillet på Diabetesweekend i slutten av september.

TEKST: ANETTE SKOMSØY

H

verdagen og livet med diabetes var tema på foredrag i løpet av helgen, der de 17 deltakerne også fikk testet curlingferdighetene sine.

Deltakerne kom fra hele landet.

Flesteparten hadde diabetes, men det var også noen pårørende med.

Programmet for helgen var innholdsrikt, med to inspirerende foredrag, erfaringsutveksling, treningsøkt, curling og ikke minst sosialt samvær.

— Deltakere satte stor pris på møteplassen og å få faglig påfyll. De benyttet også anledningen til å bli bedre kjent med Diabetesforbundet, Ungdiabetes og å danne nye relasjoner, sier organisasjonsrådgiver Betül Cokluk i Diabetesforbundet.

Hun deltok på samlingen som praktisk tilrettelegger, sammen med to frivillige fra Ungdiabetes som var vertskap.

SAGT I HELGEN «Det er kanskje klisje å si, men slike samlinger er en viktig påminnelse om at vi er sammen om sykdommen.»

(Jente 25 år)

«Den største utfordringen er fordommene.»

(Gutt 18 år)

«Jeg vurderte organtransplantasjon før jeg hørte foredraget av Karianne Viken.»

(Jente 27 år)

«Diabetes er min yndlingssykdom.»

«Diabetes har formet meg som person.»

(Jente 26 år)

(Jente 19 år)

«Diabetes er en kamp, som man skal jobbe med for å vinne.»

(Gutt 18 år)

DIABETES 5/2018 87

ÆRESMEDLEMMER: Fra venstre forbundsleder Nina Skille, generelsekretær Bjørnar Allgot, Jon Haug, Sindre Børke og nestleder Morten Sandmo.

Foto: Diabetesforbundet

SAMLET: Styret i Sandefjord. Fra venstre Laila Kvernstuen, Tor Øystein Skog, Øyvind Kristiansen, Cecilie Johnsen, Inger Rismyhr og Jeanette Klaveness.

ÆRESKLUBBEN SAMLET

Vellykket spørretime

TEKST SVEN GROTDAL

TEKST OG FOTO MARTINE HEMSTAD LYSLID

T

radisjonen tro har «æresklubben» i Diabetesforbundet vært samlet.

En kveld i begynnelsen av september var to av æresmedlemmene sammen med Diabetesforbundets ledergruppe, forbundsleder og nestleder på Østmarksetra i Oslo.

– Det er fint å hedre dem litt på denne måten og samtidig få anledning til et uformelt samvær der vi kan utveksle både nyheter og erfaringer,

sier generalsekretær Bjørnar Allgot.

Psykolog Jon Haug og tidligere forbundsleder Sindre Børke var med, mens Jak Jervell, tidligere medisinsk medarbeider, var forhindret fra å komme. De to andre som er blitt æresmedlem i Diabetesforbundet, var begge sentrale da det som da het Landsforeningen for sukkersyke ble stiftet i 1948: Dagfinn Kluge og Erling Vang.

D

iabetesforbundet Sandefjord inviterte til spørretime for alle med diabetes type 1 i Vestfold 28. august.

Det ble et svært vellykket arrangement der de 55 fremmøtte kunne stille spørsmål til et ekspertpanel bestående av professor, lege, psykolog, klinisk ernæringsfysiolog, brukerrepresentant, øyelege, diabetessykepleier og fotterapeut.

Primus motor Øivind Kristiansen var veldig fornøyd med gjennomføringen, og oppfordrer andre lokallag til å gjøre det samme. Lokallaget i Sandefjord er allerede i gang med planleggingen av et liknende arrangement for personer med diabetes type 2.

Nettet kan brukes til innsamling TEKST MARTIN HENRIKSEN

Nå er det mulig å støtte diabetessaken med en digital innsamlingsaksjon på internett.

Dette er en effektiv innsamlingsmetode hvor du bruker ditt eget nettverk til å samle inn penger. Det kan samles inn penger via Aidbuilder eller Facebook til en sak man brenner for. Begge innsamlingsløsningene gir givere mulighet til å donere penger enkelt og trygt. Alle pengene går direkte til Diabetesforbundet.

88 DIABETES 5/2018

Aidbuilder er Diabetesforbundets egen digitale innsamlingsløsning som er tilgjengelig på nettsiden. Det betyr at vi har større mulighet for å endre innholdet, og den håndterer også donasjoner fra Vipps. Facebooks innsamlingsløsning er tilgjengelig på Diabetesforbundets Facebook-sider. Denne løsningen eies av Facebook, og vi har derfor ingen kontroll på hvordan den fungerer.

Enkeltpersoner har allerede samlet inn 48.175 kroner via Facebook, noe Diabetesforbundet er veldig takknemlig for.

Herreløs arv til barn og unge

ILDSJEL: Randi Bergersen på 81 år er med på alle gåturene til motivasjonsgruppa, takket være ildsjelen Britt Lundsten.

Inkluderer alle TEKST ANETTE SKOMSØY FOTO KRISTIN ØYGARD

H

vis de ikke dukker opp, kjører jeg og henter dem. Her skal ingen føle seg glemt, sier Britt Lundsten, leder for motivasjonsgruppa på Raufoss.

Hun deler på oppgaven som gruppeleder med Heidi Thomassen, og sier videre at det er viktig at alle føler seg velkommen og inkludert. Motivasjonsgruppa møtes til gåturer i nærområdet, og man kan velge å gå en lang eller kort tur.

De som møter opp er i alle aldre, fra sju til 81 år.

Etterpå samles alle til kaffe og frukt i et felles lokale, en fin arena for erfaringsutveksling.

– Jeg har vært med siden starten av, for et år siden, og er med uansett vær. Vi går gjerne i minus 30 grader om vi må, sier en av deltakerne. Randi Bergersen på 81 år er blant de eldste i gruppa, og legger til: – Britt er en engel. Hun motiverer oss til å være med hver gang.

Rapportere timer i KursAdmin TEKST MARI JOHANNESSEN

Hittil har Diabetesforbundet rapportert inn 2757 aktivitetstimer i 2018. Målet er 4000, og alle lokal- og fylkeslag oppfordres til å registrere aktiviteter i KursAdmin.

Det er to fordeler med å registrere aktiviteter: Lokal- eller fylkeslaget får 80 kroner per rapporterte aktivitetstime. Diabetesforbundet

Organisasjoner kan søke inntil 400.000 kroner til aktiviteter for barn og unge fra LNU Aktivitetsstøtta (Herreløs arv) innen 15. november.

Gjennom støtteordningen kan nasjonale og regionale organisasjoner søke om mellom 50.000 og 400.000 kroner til et prosjekt med frivillig aktivitet for barn og unge. Med regionale organisasjoner menes for eksempel fylkeslag i nasjonale organisasjoner, hvor fylkeslaget selv er registrert i Frivillighetsregisteret.

Informasjon om søknadsprosessen finnes på LNUs nettside, lnu.no. Her ligger det også informasjon om hva slags aktiviteter som faller innenfor støtteordningen, retningslinjer, samt navn på kontaktperson i LNU.

Nytt forsikringstilbud Diabetesforbundets medlemsforsikring lanserer livsforsikring fra 1. november.

Alle medlemmer fra 18 til og med 64 år vil få tilsendt et tilbud hjem i postkassen. I 2018 tilbys forsikringen uten kvalifiseringstid og med to måneders friperiode. For å tegne forsikringen må man være medlem av Diabetesforbundet og fullt arbeidsfør.

Vil du vite mer?

Ring 904 99 010.

Viktige frister

LNU Aktivi tetsstøtte (Herreløs a rv) – 15. no vember Tilretteleg gingsmidle r (TRT) – 1. desember

Steinkjer og Omegn registrerte for eksempel 427 timer i 2017, og mottok 58.047 kroner for dette.

Det kan også søkes Tilretteleggingstilskudd, som baseres på utgiftene til ekstra tilrettelegging for diabetes eller andre diagnoser. Dette kan gi mer rom i budsjettet til andre utgifter.

Lurer du på hvordan du kan gjøre dette? Ta kontakt med Tore Amundøy eller Mari Johannessen i sekretariatet.

DIABETES 5/2018 89

Fra forbundslederen Nina Skille

Dette er en takketale!

D

ette er en takk-for-maten-tale. Vi har spiste et deilig måltid, nydelig mat og drikke. Men viktigst av alt er at maten som vi har nytt i kveld er et bindeledd mellom venner. Ingen rammer for å dele kunnskap, ideer, betroelser og erfaringer – er bedre enn når det skjer rundt et godt måltid. Takk for nydelig mat som ramme for de gode samtalene vi har her i kveld. En verdig markering av Diabetesforbundets 70 år lange innsats. Takk!

I tillegg er dette en takketale i noen flere perspektiv. Først vil jeg rette en takk til hver enkelt av dere som ute i alle lokal- og fylkeslag er nøkkelen til at Diabetesforbundet kan drive arbeidet i hele landet. Dere er bindeleddet som gjør oss synlig. Dere er bindeleddet mot kommunene og fylkeskommunene. Dere er bindeleddet mot alle medlemmene som lever sine liv med diabetes. Takk for at dere binder Diabetesforbundet sammen med medlemmene og med samfunnet. Takk!

Takk til alle – dere er toppen!

Har det i hjertet – og i kroppen.

Søte i blodet – blomstrende frodig!

Troverdig, hjelpsom – og så modig. (…)

Jeg vil tro at mange av dere føler at den viktigste betalingen for arbeidet vi gjør i Diabetesforbundet, kommer i form av de fine unike møtene med folk. At vi skaper møteplasser der vi kan dele erfaringer, tanker, utfordringer, sorg og gleder, muligheter og håpet. Det er i alle fall det jeg sitter igjen med etter de ni årene jeg har vært i sentralstyret – en periode som nestleder, før jeg fikk æren av å være kaptein på skuta de siste seks årene.

På ni år har det blitt ganske mange personlige møter. For det er jeg evig takknemlig. Takk!

Diabetesforbundets visjon er «sammen for

TAKK: Avtroppende forbundsleder Nina Skille takket ikke bare for maten da jubileumsmiddagen på landsmøtet gitt mot slutten. Foto: Morten Brakestad

et godt liv med diabetes – og en framtid uten». Vi jobber jevnt og trutt med politiske saker – Freestyle Libre eksempelvis. Der er vi ikke kommet i mål, men på andre områder har vi fått mer gjennomslag.

Vi har fått gjennom nasjonale strategier og planer. Det er jo ikke sånn at folk går rundt og tenker at de lever ut strategier og handlingsplaner i diabeteshverdagen. Men jeg er oppriktig stolt for det vi har fått til, fordi jeg vet at disse planene legger noen rammer for hvordan våre liv kan leves. Om det er snakk om rett til sertifikat, eller om det gjelder behandlingsretningslinjer som sikrer et godt og likt helsetilbud – uavhengig av hvor du bor i landet.

Mye er gjort – og mye gjenstår. Sånn vil det alltid være. Men takk for den delen av denne reisen som jeg har fått lov å være med på. Takk! (…)

Jeg kommer til å savne møtene og arbeidet. Det er så utrolig mange flott folk i denne familien. Og det får være trøsten min. Jeg forlater denne posisjonen – men jeg forlater på ingen måte diabetesfamilien. Så med litt sorg i hjertet, må jeg bare få lov å avrunde min periode i verdens beste forbund – som har verdens beste folk, med å si at jeg er stolt, ydmyk og takknemlig, og heier alltid på dere.

Tusen takk!

Neste frist for innlevering av stoff: 16. november Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

90 DIABETES 5/2018

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Sven Grotdal

70-årsjubileum VI FEIRER MED NYE OG EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille • 20% rabatt på solbrille med styrke • 25% rabatt på komfortdråper MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon • 10% rabatt på fremtidige behandlinger

Nyttige fordeler for deg med diabetes

Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling TRENING: Actic • 50 kroner i rabatt av ordinær pris • Fri innmelding på Actic sentre • Kostnadsfri prøvetime og veiledning med instruktør

Du har også tilgang på kurs og aktiviteter, gunstig forsikring og medlemsbladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt

Ta med medlemsnummeret for å benytte deg av medlemsfordelene.

Du finner det på baksiden av bladet eller ved kontakte oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Nord-Salten Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307. saritha@saritha.org

Meløy og omegn Leder Reidun Hammer. 481 04 021. reidunlovise@gmail.com

Rana

NORD Finnmark

Lyngen og Storfjord

Leder Hanne Iversen. 481 42 219.

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

hai1973@live.no

tnilsen9@gmail.com

•

14. nov. 19–21. Medlemskveld/

Leder

Nord-Troms

Gunn Rognmo Olsen.

Gro Mette Kaino. 988 75 103.

951 74 023.

gmkaino@hotmail.com

Sandnessjøen og omegn

finnmark@diabetes.no

Tromsø og omland

Leder Helge Emilsen, 482 14 226.

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091.

helge.emilsen@hotmail.com

helebak@online.no

Sør-Helgeland

Alta og omegn

diabeteskafé på Verdens diabetesdag.

Leder Eiliv Skjæret. 915 76 049. eiliv.skjaeret@gmail.com

Nordkapp

Babettes.

Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com

Nordland

Vefsn og omegn

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442.

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732.

u-thom@infranord.no

Leder

kjelteig@online.no

Porsanger og Karasjok

Svein Asgeir Jensen.

Vesterålen

Leder Eva Johansen. 909 38 356.

414 29 076.

Leder Paul Daljord. 913 61 937.

evmariej@gmail.com

nordland@diabetes.no

vesteralen@diabetes.no

Sør-Varanger

Vest-Lofoten

Leder Karin Figenschau. 414 54 913.

Bodø og omegn

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108.

kafigens@online.no

Leder Rolf Hansen. 905 74 232.

vestlofoten@diabetes.no

Tana og Varanger

rolfha@online.no

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644.

•

30. okt. og 01. nov. En god start. To

MIDT Nord-Trøndelag

kirsti.riesto@gmail.com

dagers lærings- og mestringskurs for

Hammerfest og omegn

voksne med diabetes type 1 eller type 2

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982.

+ pårørende. Det påkreves henvisning

bjornar-leon@fikas.no

fra lege. Henvisningen sendes Diabetes

Leder

poliklinikk, Nordlandssykehuset HF.

Øivind Haugberg.

28. nov. 12–15. Diabetes drop-in. Tre

950 37 237.

timers grunnleggende drop-in kurs for

nordtrondelag@diabetes.no

•

Troms

pasienter med diabetes type 2 og deres Leder

pårørende. Lærings- og

Grong og Snåsa

Eva Ursin.

mestringssentret, Nordland

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752.

951 92 982.

Sentralsykehus.

rwa@ronnywollert.no

troms@diabetes.no

Indre Salten

Levanger og omegn

Leder Anita Navjord. 979 86 821.

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237.

Balsfjord og Malangen

anitanavj@hotmail.com

nordtrondelag@diabetes.no

Leder Eva Nyrum. 902 21 438.

Lødingen og omegn

•

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Grete Pettersen. 907 72 229.

Harstad og omland

grete.pe@online.no

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588.

Narvik og omegn

ritaha59@online.no

Leder Wenche Bolle. 992 42 450.

Lenvik og Senja/Midt-Troms

solbolle@hotmail.com

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139.

Nesna, Lurøy og Træna

Namsos og omegn

kjelljar@online.no

Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170.

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891.

gforsl@online.no

oddvar.eidsmo@live.no

92 DIABETES 5/2018

Hver man. kl. 19. Diadilt Levanger, Levanger sentrum

•

Hver man. kl. 18. Diadilt Skogn, Skogn sentrum

•

Hver ons. kl. 18. Bassengtrening i Trønderhallen.

Leder Nina Skille nina.skille@diabetes.no 971 28 840

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot @diabetes.no 901 77 631

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen @rikshospitalet.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug @gmail.com 63 82 45 31

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland @medisin.uio.no 23 03 45 87

Steinkjer og omegn

Rissa/Leksvik

Høyanger og omegn

Leder Brit S Haugdahl. 926 39 285

Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568.

Leder Vidar Myren. 913 11 283.

brit.haugdahl@gmail.com

jaarvlar@online.no

myrenvidar@gmail.com

•

Hver tirs. 12–15. Motivasjonsgruppe

Trondheim og omegn

Indre Nordfjord

Dampsaga Diadilt. Oppmøte ved

Leder Hilde Weltsch. 977 24 096.

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346.

Dampsaga Bibliotek. 993 98 690.

trondheimogomegn@diabetes.no

nilsanders63@hotmail.com

Hver tirs. 19–22. Motivasjonsgruppe

•

24. nov. 12–17. Matkurs for deg med

Leikanger, Sogndal og Luster

Dampsaga Bad. Svømming og vanntrim

diabetes type 2. Hoeggen skole. 986 75

Leder Edel Olstad. 900 42 682.

med instruktør. 900 450 711.

559 / 922 94 487.

fotedel@online.no

•

•

Hver ons. 19–22. Motivasjonsgruppe Ogndal. Ogndal skole. 905 47 849.

•

Hver tors. 19–22. Motivasjonsgruppe

Møre og Romsdal

Hordaland

Lø. Lø skole. 913 64 414.

•

Hver tors. 19–22. Motivasjonsgruppe

Leder

Leder

Inderøy. Inderøy videregående skole. ​

Arne Hoem.

Inger Myrtvedt.

ttvestad@gmail.com

901 96 047.

900 45 928.

moreogromsdal

hordaland@diabetes.no

Stjørdal og omegn

@diabetes.no

Leder Roger Karlsrud. 995 54 551. roger.karlsrud@pilotutleie.no

Kristiansund og omegn

Verdal

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720.

Leder Hege Nordahl. 419 29 106.

ceci-r@online.no

hege.nordahl@ntebb.no

Molde og omegn

Diabetessenteret i Hordaland

•

15. nov. 19–20.30. Verdens diabetesdag,

Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727.

55 20 28 10.

medlemsmøte. Sanitetshuset i Verdal.

rhblom@online.no

diabetessenter.hordaland@diabetes.no

29. nov. 18–21. Julebord. Øra sentrum.

Rauma

Søker veileder torsdager 10–14. Se mer på

Inger_hegstad@Yahoo.no

•

•

18. nov 12–15. Juleverksted, LMS, Ulriksdal Helsepark. Ulriksdal 2. dhbfu@live.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812.

facebbok.com/Diabetessenteret/

Ytre Namdal

jronning65@gmail.com

•

Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret,

Leder Grete Walø. 915 90 602.

Surnadal, Rindal og Halsa

grete.walo@telenor.com

Leder Britt May Hollås. 916 85 746.

•

Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 8, er åpent.

brittmay@online.no

Sykkylven og Stranda

Bergen

Leder Frode Wærøy. 928 04 046.

Leder Elisabeth Ervik. 994 46 198

sykkylvenogstranda@diabetes.no

elisabeth.bruland@yahoo.no

Leder

Volda og Ørsta

Indre Hardanger

Rigmor Torseth.

Leder Hilde Langlo. 976 67 331.

Leder Kristin Opedal. 416 15 779.

414 54 480.

voldaogorsta@diabetes.no

kristin.opedal@hotmail.com

soertroendelag

Ålesund og omegn

Kvam og Jondal

@diabetes.no

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297.

Leder Nils Dolve. 971 69 004.

i-roerh@online.no

ndolve@online.no

Sør-Trøndelag

•

Ulriksdal 8, er åpent.

17. nov. 11–16.30. Medlemsmøte på Clarion Brattøra, Trondheim. Med

Midthordland

Ingvard Wilhelmsen, Inger Myrtvedt og

Leder Anja Tysseland. 416 58 316.

Stine Vedvik.

Hitra, Frøya og Fjellværøya

VEST Sogn og Fjordane

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283.

anja.tysseland@gmail.com

Nordhordland Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179.

per.j.dyre@live.no

Leder

nordhordaland@diabetes.no

Holtålen, Os og Røros

Anita Kjerstad.

Sotra og Øygarden

Leder Gunnar Berg. 926 51 270.

900 25 423.

Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679.

andaberg@roros.net

sognogfjordane

runekobbeltvedt@outlook.com

Midtre Sør-Trøndelag

@diabetes.no

Sunnhordland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427. midtresortrondelag@diabetes.no

•

1.–2.12. Førjulssamling Thon Hotell

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051.

Jølster, for aldersgruppen 30 +. Faglig

alfhelge1806@gmail.com

innhold, julemat og levende musikk.

Vidar Myren, 913 11 283.

DIABETES 5/2018 93

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Voss og omland

Mandal og omegn

Leder Åse Sagedal Selland. 908 88 432.

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580.

Deles i to aldersgrupper, 13–18 og

fotaase@online.no

•

18–25 år. Påmelding til ungvestfold@

•

04. des. kl. 18. Julemøte med

24.–25. nov. LAN-party for ungdom.

diabetes.no

underholdning, utlodning og julemat.

Hald Pensjonat. Påmelding innen 01.

Horten og Nordre Vestfold

des. 38 26 38 59 / 901 86 338.

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612.

Hver man. i skoleåret 19–20.

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Leder

Varmtvannstrening kveldstid.

•

Sigrid Tollaksen Mølstre.

Varmtvannsbassenget svømmehallen i

Bussavgang med Unibus kl. 07.50 fra

952 22 989.

Mandal. atobias@online.no

Horten rutebilstasjon. Vi tar Colorline fra

Hver fre. i skoleåret 10–11.

Sandefjord til Strømstad.

Varmtvannstrening dagtid.

Påmeldingsfrist senest 11. nov. ove.

Rogaland •

rogaland@diabetes.no

•

Etne, Ølen og Vindafjord

Varmtvannsbassenget svømmehallen i

Leder Lars Nesheim. 934 05 704.

Mandal. atobias@online.no

20. nov. Handletur til Sverige.

johan@live.com •

28. nov. 18.30–22. Hygge- og julemøte.

nesheimlars@gmail.com

Risør og Gjerstad

Vi pynter bordene og bestiller god mat

Haugesund og omegn

Leder Frode Stenersen. 916 16 238.

fra cateringleverandør. Horten

Leder Terje Jamne. 480 65 496.

fsteners@online.no

Aktivitetssenter. Påmeldingsfrist senest

terjamn@yahoo.no

Vennesla

Jæren

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208.

Larvik

Leder Alf Sigurd Kvia. 901 69 688.

gaustadbjorg@gmail.com

Leder Anne Karlsen. 911 76 549.

18. nov. ove.johan@live.com

siggen@lyse.net

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Sandnes, Gjesdal og Sola Leder Rebecca Vigrestad. 932 48 509.

Sandefjord

Telemark

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169.

rebecca.vigrestad@gmail.com

oeikrist@online.no

Stavanger og omegn

Leder

Stokke

Leder Anne Hinna. 415 67 818.

Terje M. Hermansen.

Leder Per Werner Larsen. 917 17 917.

annehinna@outlook.com

909 50 756.

perwernerlarsen@gmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

telemark@diabetes.no

Tønsberg og omegn

Leder May Helen Olsen. 920 62 748. mayhelenolsen@gmail.com

SØR-ØST Agder

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759.

Grenland

karin.rysst@gmail.com

Leder Bjørn Stulen. 412 61 736.

Barn og unge i Vestfold

bjstulen@online.no

Leder Tonje Stigen. 997 97 302

Notodden og omegn

tonje_stigen@hotmail.com

Leder Henrik Bakke. 906 14 454. hebakke@hotmail.no Leder Monica Urdalen.

906 61 711.

Buskerud

Vestfold

Leder

agder@diabetes.no •

May Kværnstuen.

Leder

416 32 423.

9. nov. Agder/BFU: Årsavslutning for

Wibekke Haugen

buskerud@diabetes.no

BFU. Mer info kommer på Facebook.

Hansen. 922 80 441.

Arendal, Froland og Grimstad

vestfold@diabetes.no

Leder Anne Rostad. 414 62 821.

Drammen og omegn Leder Terje Karlsen. 930 04 662.

10.–11. nov. kl. 10. Vi ønsker å feire

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Iveland, Evje og Hornnes

Diabetesforbundet 70 års jubileum og 30

Hallingdal

Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835.

års jubileum for Diabetesforbundet

Leder Terje Lyseth. 951 62 034.

rolf.christensen@vabb.no

Vestfold, sammen med våre medlemmer.

terje.lyseth@e-co.no

Kristiansand

Faglig og sosialt påfyll i nydelige

Kongsberg

Leder Anne Veronica Drange. 916 36 743.

omgivelser. Holmsbu hotel og spa.

Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235.

10.–11. nov. Ungdomshelg

odd-aann@online.no

Lister

kunnskapspåfyll og sosial hygge.

•

Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609.

Aldersgruppen 18–30 år. Påmelding til

Juletallerken, dessert, underholdning og

obuaeleg@gmail.com

ungvestfold@diabetes.no

loddsalg. Quality Hotel Grand. 413 76 857.

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

annedrange@hotmail.com

94 DIABETES 5/2018

•

•

05. des. 18.30–21.30. Julemøte.

Oppland

Lier

Midt-Østerdal

Leder May Kværnstuen. 416 32 423.

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209.

lier@diabetes.no

Leder

anneliseskaret@yahoo.no

•

Hver man. 12.15–13.15. Trim med

Øyvind Dammen.

Nord-Østerdal

fysioterapeut. Nøsteveien 2.

482 07 280.

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317.

•

Hver man. 13–14. Trim. Nøsteveien 2.

oppland@diabetes.no

lehaava@online.no

•

Hver tirs. 11–12. Trim. Nøsteveien 2.

•

Hver ons. 13–14. Trim. Nøsteveien 2.

Gjøvik/Toten

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694.

•

Hver tors. 13–14. Trim. Nøsteveien 2.

Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. 952 37 403.

tommybrattbo@hotmail.com

•

14. nov. kl. 18. Foredraget «Hvorfor er vi

ndf-gt1@online.no

Ringsaker

som vi er – hvorfor handler vi som vi

Hadeland

Leder Nils Østerhaug. 932 09 045.

gjør?», Folkets hus i Drammen. Ved Rolf

Leder Aud Egge. 452 41 105.

nilsoes@online.no

Arne Pedersen.

aud.egge@gmail.com

Solør

22. nov. Tur til Charlottenberg

Land

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148.

Modum

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795.

rolfiottolie@gmail.com

Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456.

bnystuen@bbnett.no

tojokorsvik@gmail.com

Lillehammer

Ringerike

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013.

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340.

kraabol67@gmail.com

ingeborg.stensli@usn.no

•

•

•

•

•

•

Odal

Akershus

30. okt. 19–22. Medlemsmøte. Lege

Leder

12. nov. kl. 18.30. Hjertesykdom og

Eivind Westrum Aabel holder foredrag

Arnfinn Hanssen Eide.

diabetes, foredrag ved lege Lars

om diabetes og kransåresykdom.

934 40 279.

Dejgaard. Sted ikke bestemt.

Gartnerhagen bo- og servicesenter.

akershus@diabetes.no

14. nov. 12–12.30. Kunnskap til lunsj:

•

27. nov. 19–22. Julebord og markering

Diabetes type 2 og kost, slik gjør jeg

av Diabetesforbundet Lillehammers 60

det! Institusjonskokk Unni Andresen

års jubileum. Gartnerhagen bo- og

parkurs for personer med diabetes.

gir tips til kosthold. Ringerike

servicesenter.

Påmeldingsfrist utløpt. Hurdalsjøen

•

09.–11. nov. kl. 18.30. Voksen-/

bibliotek.

Valdres

20. nov. 08–18. Busstur til

Leder Tonje Bøe. 992 25 518.

Asker og Bærum

Charlottenberg. Bli med oss og

tonje123@online.no

Leder Vigdis Tangen. 900 93 689.

Askeladden på shoppingtur. Oppmøte

•

15. sept. 09–18. Medlemstur til Kistefos-

vigdistangen1957@gmail.com

Hønefoss sentrum. Påmeldingsfrist 04.

museet og Hadeland Glassverk.

Aurskog-Høland

nov. 934 61 405.

Påmeldingsfrist utløpt.

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189.

hotell og konferansesenter.

06. des. kl. 18.30. Julebord. Brasserie

annfjell@hotmail.com

Fengselet. Nærmere info kommer. 934

•

61 405.

Hedmark

29. okt. 18–21. Bakekurs. Aursmoen skole, ungdomstrinnet. Påmelding innen

Sigdal og Krødsherad

22. okt.

Leder Lars Foss. 926 17 096.

Leder

Follo

laf2@online.no

Lise Sandmo.

Leder Unni Kleppan. 917 21 843.

Øvre Eiker

414 02 896.

u-kleppa@online.no

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946.

hedmark@diabetes.no

Nedre Romerike

nibraath@broadpark.no •

•

Leder Cathrine Juul. 469 25 322.

Hver tirs. 11–14. Motivasjonsgruppe/

Brumunddal

cathrine.juul@iss.no

trim. Arbeidern – Frivillighetens hus,

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503.

Øvre Romerike

Hokksund. karikristi@hotmail.com

solvi.hanserud@gmail.com

Kontaktperson Arnfinn Hanssen Eide.

Hver ons. 12–15. Trening i vann med

Elverum og omegn

934 40 279. akershus@diabetes.no

instruktør. Blekkspruten, Mjøndalen.

Leder Helge Øverseth. 979 80 160.

Bindende påmelding. karikristi@

oevers@online.no

hotmail.com

Hamar og omland

Øvre Numedal

Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516.

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164.

tovemps@hotmail.com

janb.andreassen@numedal.com

Kongsvinger og Eidskog Leder Eva Nyland. 911 61 948. ev-nylad@online.no

BLA OM ❱❱ DIABETES 5/2018 95

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Oslo

•

10. nov. 09.30–16. Diabetesforbundet 70

•

år, diabetesfaglig temadag.

Leder

Foredragsholdere er psykolog Jon Haug,

Britt Martha Henne.

lege Lars Krogvold og Karianne Viken.

916 28 693.

martine.hemstad.lyslid@diabetes.no

oslo@diabetes.no

Hver tors. kl. 1815. Gågruppe fra Mossehallen.

•

Første tors. hver mnd. kl. 11.30.

Diacafé. Skoggata 24. 480 45 932.

•

4. des. Julebord, Frivillighetens hus.

Fredrikstad og omegn

Sarpsborg og omegn

Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. 473 90 373.

Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853.

Oslo Vest

diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com

diabetes.sarpsborg@gmail.com

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693.

Halden og omegn

•

oslo@diabetes.no

Leder Reidun Raknerud Andersen.

kommer senere. Fritznerbakken

Oslo Øst

916 34 557.

aktivitetssenter. marit.heiberg@so-hf.no

Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405.

reidunmoren@hotmail.com

osloost@diabetes.no

Indre Østfold

julemusikk. Informasjon om påmelding

Barn og unge i Oslo

Leder Mette Wennevold. 905 10 029.

kommer senere. Odd Fellow, Sarpsborg.

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403.

mette51wennevold@gmail.com

marit.heiberg@so-hf.no

beate@bbglede.no

•

•

•

07. des. 18.30–23. Julebord. God mat og

29. nov. 18.30–22. Julebord. Nærmere info kommer.

02.–04. nov. kl. 16. Familiehelg.

Velkommen til vår årlige

•

06. nov. 18.30–21. Temamøte. Emne

Hver tors. fram til 13. des. 18.30–21.

Helsepersonell

mestringshelg på Quality Hotel i

Motivasjonsgruppe. Tur i lysløypa i

Sarpsborg. Påmeldingsfrist utløpt.

Skiptvet. Oppmøte parkeringsplassen

Rogaland

ved Vonheim. 402 49 152 / 913 90 202.

•

•

Østfold Leder

07. nov. Noklus arrangerer kurs med

Første tirs. hver mnd. 18–22. Trivsel,

tema diabetes. Stavanger

hobby og diabetes. 10–15 damer møtes

universitetssjukehus. diabetes.no/

for kreativ utfoldelse. 402 04 841 / 909 30

helsepersonell

760 / 402 49 152 / 913 90 202.

Karin Moane Johnsen.

Moss og omegn

930 62 424.

Leder Karin Moane Johnsen. 930 62 424.

oestfold@diabetes.no

diabetes.moss@gmail.com

DET TAR FAKTISK IKKE LENGER TID Å SI “JEG ER ORGANDONOR” TIL DINE NÆRMESTE. DET KREVES INGEN REGISTRERING. ALT SOM SKAL TIL FOR Å BLI DET, ER Å SI DET.

96 DIABETES 5/2018

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

DETTE GJØR VI

post@diabetes.no

Gir hjelp til selvhjelp Driver likepersonsarbeid over hele landet

Eller ring oss på 23 05 18 00

Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter

diabetes.no

Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes

MEDLEMSKAP

Jobber for å bedre folkehelsen Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

diabetes.no

DIABETES 5/2018 97

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Statistisk sett

DET PERIFERE BLODOMLØP Utdrag fra artikkelen «Den alminnelige hygienes betydning for å forebygge sirkulasjonsforstyrrelser ved diabetes» av dr. med.

A. Kauding, Diabetikeren, oktober 1968.

De forstyrrelser i blodomløpet vi her skal komme inn på, gjelder ikke bare for dem som har hatt sukkersyke i lengre tid og som har fått sykdommen i sin ungdom. Forstyrrelsene forekommer ofte som et samlet resultat av vanlig arteriosklerose og de spesielle forstyrrelser hos de såkalte «aldersdiabetikere».

Nettopp disse pasientene, som kanskje har passert både de 60 og de 70, har lett for å vende det døve øre til legens forskrifter om en nødvendig diet og eventuell insulin- eller tablettbehandling. De vil heller lytte til «gode råd» fra venner og kjente om å holde seg til forskjellige lovpriste helbredende utgaver av te, urter og mineralvann (…)

Blant de generelle hygieniske forholdsregler som kan bidra til å forebygge forstyrrelser i det perifere blodomløp, hører det gamle råd om at diabetikere skal innskrenke tobakksforbruket til det minst mulige. Nikotinet er nå en gang en gift for årene, og også her gjelder den gamle regel om at det er kvantumet som bestemmer giftigheten av et stoff. Man kan vel ikke innvende noe mot et måteholdent forbruk av en fem-seks sigaretter om dagen eller en sigar eller to, men ved det første tegn på forstyrrelser i det perifere blodomløp, er det ubetinget nødvendig med absolutt tobakksforbud.

Neste utgave av

kommer 11. desember 98 DIABETES 5/2018

Vi utsettes daglig for en vanvittig informasjonsstrøm om at alt går til helvete, uansett. Gjerne presentert som statistikk. Spesielt helse- og levekårsstatistikk er bedrøvelige greier, og i tabloidenes grep har statistikken som oppgave å skremme vettet av oss.

Hovedoppslag i VG 17. sept.

2018: «Ny forskning på diabetes type 1: Kan korte ned livet med 18 år». Dødsbudskapet er overbrakt, og med liten skrift et sted ut i beretningen står det visst at denne nye forskningen baserer seg på statistikk fra forrige årtusen og fram til 2012. Men jeg leste meg ikke dit, jeg maktet ikke. Jeg vet jo godt at jeg slettes ikke er helt fornøyd med helsetilstanden min, uten at VG i tillegg skal få gleden av å gni inn straffutmålingen.

Apropos ikke helt fornøyd; En befolkningsundersøkelse fra Rostock sier dette: «Er du mann og ikke helt tilfreds med din helsetilstand, kan du trekke om lag 19 år fra din levetid». Der ble det dobbelt opp med tapte leveår gitt.

Og det bare fortsetter: Dødsårsaksregisteret gir meg anslagsvis 20 års tapt liv på sigarettene jeg tidligere har forpestet helsa mi med. Og Helsedirektoratet beslaglegger 16 av mine kvalitetsjusterte leveår, siden jeg ikke opplever særlig kvalitet i å galoppere rundt i selvpustende polyester-tights eller løfte tunge ting fordi de er tunge.

Om jeg legger sammen disse tapte årene, blir svaret 73. Altså døde jeg statistisk sett i 1945.

Samme år som tyske styrker kapitulerte, og 23 år før jeg egentlig ble født. Om jeg tar med anslagsvis tapt levetid som følge av vedvarende søvnapné, til en inderlig avhengighet av rødt kjøtt, fettrikt fett og salt til alt, diverse usunne valg av stimuli på det vittige 90-tall, og i det hele tatt mengden

grove overtrekk på flaks-kontoen, vil jeg ende opp med nok minusår til at også svartedauden må ha hatt en innvirkning på prognosene mine.

Så hvordan har jeg så til de grader overlevd meg selv? Jeg tror mye kan forklares med alle de tingene det ikke føres statistikk over.

Jeg har for eksempel aldri sett statistikk på forventet økt levealder som følge av kone-tær som hvisker små eventyr under foten min ved daggry. Statistisk Sentralbyrå har ingen tall som viser til leveårene jeg får i bonus for nærmest daglig å få oppleve Georg (katten vår) sin forunderlige glede over å guide oss langs favorittstien hans i skogen. Ingen statistikk som kan vise meg ekstra kvalitetsjusterte leveår etter å ha satt til livs rundt 530 Nytt på Nytt-episoder.

Eller hva med de gangene jeg får oppleve gleden av et vennlig smil fra ukjente på gata, undringen over den skjøre løvetannen som presser seg opp gjennom massiv asfalt, lykken ved å lage hagenisse-skulpturer av dårlig flymat i fylla (jeg tør aldri fly edru), eller tryggheten over å alltid kunne ha fargeløs byarkitektur utenfor rekkevidde. Den livgivende effekten av slike ting finner jeg ingen statistikk på. Men til tabloider, registre, byråer og direktorater: Tallene på vanlige menneskers potensielle bortgang er nok sterkt overdrevet. Statistisk sett.

Om jeg legger sammen disse tapte årene, blir svaret 73.

Altså døde jeg statistisk sett i 1945.

VVS- MYTO- KLESLOGISK UTSTYR UHYRE STOFF

RIDE- KLØYVERED- FUGL DYR SKAP

BÅTUTSTYR HYLLESEKSJON

BOLLEFYLL

Takk for minnegaver

BJEFFE VISDOMSSYMBOL

AVPLANTE GJORT SKOLE- SØKK BARN TURISTSTED

VEDBØTTE TEKT NED DRIKK FEST- ÅNDSARBEINING DER ARELEBEIDSMENTÆR LOKALE SLUDDER BILLYD

SIDE- BLODKAMEÅRE RAT

SKOGSFUGL

SLEKT MUSKELBUNT

GRISINSEKT ERI FARGE

GREPET TRAVKJØRER

SKJULE DEMONTERE

ved f­ ølgende bisettelser og begravelser:

LOKKE

UTVEKST

UTEPLAGG STILIG GJØRE FRI

Vi takker for gavene som kom inn

TIDLIGERE LEDE

Grethe Eidem Ingebrigt Forseth Leif Karsten Håland Magnus Krogseth Aslaug Lemme Synnøve Skaufel Asbjørn Valås

LEVNINGER

DIKT KAMUFLERE

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon

AVVIKLET

GÅR I GANG

til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

NORSK BY

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet

DÅRLIG FARTSGRENSE

POLVARE

KULE

GAMP

HELE HURVEN

ÅPENBAR HERRE

SHOPPINGVARER

KORT

LAND I ASIA

KOMPONENT BAKVERK KREATIV VIRKSOMHET

LAGERBYGNING

AVDRAG

DiabeteX 5/2018 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av en et ullskjerf eller to refleksbånd med LED-lys.

NB! Skriv ønsket premie.

Frist: 16. november

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

FELLESSANG

BITE

på tlf. 23 05 18 00.

Har du fått brev fra Diabetes Wellness?

Flere av Diabetesforbundets medlemmer – tillitsvalgte og andre – har fått tilsendt et brev fra stiftelsen Diabetes Wellness Norge.

– Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at dette ikke er en aktør Diabetesforbundet samarbeider

Navn:

med. Og vi er på ingen måte involvert i deres stiftelse eller

Adresse:

postutsendelse, sier kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling.

Vinnere av DiabeteX 4/18 Ellen Dahle, Larvik Jorunn Stubberud, Vikersund Per J. Arnfinsen, Hemnes

Har du spørsmål om brevet fra Diabetes Wellness, kan hun eller økonomisjef Stian Burvald kontaktes, se diabetes.no.

DIABETES 5/2018 99

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP Nye medlemmer får boka «Historien om diabetes» GRATIS. Middagstips og treningsprogram – kun for medlemmer – følger også med i velkomstpakka. Gratis medlemskap ut 2018.

Alle som melder seg inn før 1/12 blir med i trekningen av Jubileumstur med Aller Travel. Vinneren kan ta med en reisepartner. Verdi: 16.000 kroner

Diabetessaken trenger flere stemmer!

VI FEIRER JUBILEET MED NYE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke.

• Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

10% rabatt på fremtidige behandlinger.

• Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling.

• Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, gunstig forsikring og medlemsbladet Diabetes rett hjem i postkassa. Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv