Diabetes nr 5 2017

N r. 5 / o k t o b e r 2 0 1 7 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

Hannah blir boende i Sverige

Én diabetes – tre helsevesen Les ogsü om: De nye helsepolitikerne Ny forskning Hjertevennlig mat

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem

Designet for en friere hverdag

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem er designet for enkel og diskré insulinpumpebehandling, og for å ledsage deg i din hverdag.

• Ferdigfylte insulinampuller • Attraktivt design og intuitiv brukerflate • Full kontroll over insulinpumpen ved hjelp av den smarte Accu-Chek® Aviva fjernkontrollen med trykkskjerm i fullfarge Velg en intuitiv diabetesbehandling som passer ditt liv.

Les mer om våre produkter på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA INSIGHT and ACCU-CHEK INSIGHT er varemerkene til Roche. 57792-V001-0617 © 2017 Roche Diabetes Care

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

Nyhet

Overraskende smart Nye Accu-Chek Guide-systemet Unik smartboks Holder strimlene på plass, enklere å få tak i 1 strimmel om gangen1.

Enklere måling Lys i strimmelport, ekstra bredt testfelt og strimmelutskyter.

Smarte app-løsninger Ny app som tilfører nye og smarte egenskaper lanseres snart.

Finn ut mer på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK Connect, ACCU-CHEK FastClix, og ACCU-CHEK Guide er varemerkene til Roche. 68953-V002-0817 ©2017 Roche Diabetes Care.

1. Harvey C, et al. J. Diabetes Sci Technol. Sep 2016. DOI:10.1177/1932296816658058.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Tlf Accu-Chek Kundesenter 815 00 510, no.accuchek@roche.com

NÅ GODKJENT FOR ALDEREN 4-17 ÅR*

HVORFOR STIKKE

NÅR DU KAN

SKANNE?

1

Velkommen til Flash glukosemåling Med FreeStyle Libre Systemet, kan du sove igjennom natten uten å måtte stikke deg – som forelder kan du bare skanne barnet ditt.1

Trådløs sensor og avleser

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

*

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. NOFSLibre160132/Oktober 2016

NYHET

FREESTYLE LIBRE GUIDE Med FreeStyle Libre Guide får du en god og strukturert onlineguide, som er utviklet for å gi deg best mulig kunnskap om bruken av flash glukosemålingsystemet FreeStyle Libre.

Skann koden eller besøk abbottdiabetescare.no.

Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

FreeStyle Libre gir: • Se dine glukoseverdier ved en enkel skanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk som gjør vondt1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

abbottdiabetescare.no

Skanning av sensor krever ikke lansetter.

1

I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

2

For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sendoren skal avleses minst hver 8. time.

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NOFSLibre170011/Januar 2017.

Trådløs sensor og avleser

Se din diabetes i et nytt lys 92%

av brukerne synes det er raskere og enklere å tolke blodsukkermålingene ved hjelp av smartLIGHT™funksjonen1.

• Gul – over målområde • Grønn – innenfor målområde • Rød – under målområde

Diabetes, i et nytt lys ®

Grønn – innenfor målområde

Målesystem for blodsukker

Snakk med helsepersonell i dag for å lære mer om CONTOUR® NEXT ONE-måleren eller se contournextone.no 1. The SMARTSON user test evaluation of the CONTOUR NEXT ONE meter and the CONTOUR diabetes app, June 2017, Sweden.

Participants received free meter and test strips.

Ascensia, the Ascensia Diabetes Care logo, Contour and smartLIGHT are trademarks and/or registered trademarks of Ascensia Diabetes Care Holding AG. © Copyright 2017 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. All rights reserved.

Date of preparation: July 2017. Code: G.DC.07.2017.52120. GRØSET™ 14.17.A.NO

#

B-post

Ja takk, jeg ønsker å motta CONTOUR ® NEXT ONE gratis.

Fornavn

Etternavn

Adresse

F-dato

Poststed

Mobiltlf.

*E-post (skriv tydelig)

*Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post.

Diabetes 5/2017

Postnr.

Ascensia Diabetes Care Norway AS Svarsending 2285 0091 Oslo

Leder

Diabetespolitikk En ny stortingsperiode er i gang, et nytt forslag til statsbudsjett er framlagt – og en ny helse- og omsorgskomité er på plass. I de fire neste årene skal de 15 politikere i komiteen være viktige bidragsytere til et helse-Norge som vil både koste og kreve stadig mer, og der nye medisiner og ny teknologi vil gi nye muligheter.

Fra et diabetes-ståsted må det være lov å være litt optimistisk.

Som presentasjonen av dem i dette bladet forteller, har flere av de sentrale komitémedlemmene en nær tilknytning til diabetes – én med type 2 selv, flere som pårørende eller god venn, lederen også med bakgrunn fra akuttmottak der uregulerte diabetespasienter kom inn. I tillegg er fraksjonslederen i Høyre også landets diabetes­ parlamentariker.

Hjelper det å ha god kjennskap til liv med diabetes? Ja, vi både tror og håper det. Det er nok av problemstillinger å ta av. Noen av dem krever et raskt grep og ikke mer enn det – som refusjon for FreeStyle Libre og annen ny teknologi som gjør diabeteshverdagen enklere og tryggere for mange.

Andre krever mer langsiktig drøfting og implementering – som de 14 punktene som Diabetesforbundet og Helsedirektoratet sammen har lansert i den nasjonale dia­ betesplanen.

Under alt ligger forebygging: bredt anlagt folkehelsepolitikk for å bremse diabetes type 2, best mulig tilrettelegging for egen­ behandling for å stagge komplikasjoner, effektiv avdekking av alle de udiagnostiserte.

Og som et fundament må denne erkjennelsen ligge: Det ­koster mye mer å behandle enn å forebygge – på både et samfunns­ økonomisk og menneskelig plan.

Innhold 8 BLIR I SVERIGE

Hannah Lindahl Veungen (24) fra Porsgrunn bor i Lund i Sverige,

og der blir hun boende til behandlingen av diabetes type 1 blir like god I Norge som i Sverige. På få år han hun opplevd tre nordiske helsevesen.

14

NYE HELSEPOLITIKERE

Olaug Bollestad fra KrF er ny leder i helse- og

omsorgskomiteen på Stortinget. Med seg har hun både erfarne stortingspolitikere og ferskinger. Vi har snakket med flere av dem og presenterer alle.

18

BLIND SOM 35-ÅRING

Marius Aasland Larsen ble blind da han var 35, etter

20 år med en diabetes type 2 som han ikke tok på alvor. Vi har møtt ham hjemme på Åmot, der han tilbringer veldig mye tid i godstolen på stua.

22

NY FORSKNING

Den årlige forskningskonferansen EASD samlet 15.000 forskere,

helsepersonell og andre midt i september. Blant 1200 presentasjoner var det naturlig nok mye nytt. Vi var der og har sju sider med stoff fra den store konferansen i Lisboa.

37

HJERTEVENNLIG MAT

Fett er ikke ett fett, er utgangspunktet for sju sider om

mat som er godt for hjertet. Konkrete tips basert på Helsedirektoratets kostråd, tre oppskrifter og en ernæringsfaglig gjennomgang er samlet i Matnyttig.

52

LAR SEG IKKE BEGRENSE

– Klart jeg kan, sier seks år gamle Erik Peters

Moksnes. Han elsker å spille fotball og lar ikke diabetesen påvirke aktiviteten. Vi har møtt Erik og familien hjemme i Levanger.

13 Statsbudsjettet • 20 Ser ikke bloddråpen • 30 Forskning: Influensavaksine •

SG

32 Global diabetes • 34 Den psykologiske siden • 44 Finn formen • 46 Maraton-sølv • 48 Diabeteslinjen • 56 Endelig i balanse • 58 Legevisitten • 59 Forbundsnytt • 70 Diabeteskalenderen • 73 Kontakter • 74 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør (fung.) Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 68, ISSN 1502-1424 Opplag 32.200 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Illustrasjonsbilder Getty Images Forsidebilde Erik M. Sundt

Diabetes 5/2017

7

8 Diabetes

5/2017

– Best ­behandling i Sverige Hannah (24) har opplevd tre nordiske helsevesen på få år med sin diabetes type 1. Hun er ikke i tvil: – Jeg blir boende i Sverige til de får like god behandling i Norge.

Diabetes 5/2017

9

– Best ­behandling i Sverige Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

m et drøyt år er Hannah Lindahl Veungen fra Porsgrunn ferdig med sykepleierutdannelsen sin i Lund, helt sør i S­verige. Her har hun samboer, her har hun engasjert seg i ­Sveriges svar på Ungdiabetes, og her trives hun godt.

Men hjemlandet og familien i Telemark lokker og drar.

– Jeg vil jo gjerne jobbe i Norge og være nær familien min.

Men foreldrene mine sier det heldigvis også: Hvorfor skal jeg stresse med å flytte tilbake når jeg har så mye bedre diabetesbehandling der jeg bor nå. Og jeg spør: Hvordan kan verdens rikeste land si til meg at jeg skal velge mellom livskvalitet og hele min familie?

Spørsmålet kan virke drastisk og satt på spissen. Men det er sånn hun opplever det: Forskjellene i tilgangen til nye teknologiske hjelpemidler er så stor, og de griper så kraftig og direkte inn i livskvaliteten hennes, at hun føler hun ikke har noe valg: Inntil videre blir hun i Sverige.

Og: – Jeg har lyst til å jobbe som sykepleier i ambulansetjenesten, og det får jeg ikke gjort i Norge. Det forundrer meg: I Norge strammer de inn på førerkortreglene, samtidig som det ikke følges opp med et bedre behandlingstilbud. I Sverige kan jeg kjøre ambulanse fordi jeg enkelt får de hjelpemidlene som sikrer meg i forhold til for høyt og for lavt blodsukker. Det kommer aldri så langt at blodsukkeret blir et problem, uten at alarmen går.

I ­stedet for å lage begrensninger for en hel gruppe, hvorfor kan de ikke se på individene?

O

DIAGNOSEN HJEMME Hannah har kommet i ens ærend fra Lund til Oslo, med fly fra København, for å fortelle sin historie. Den slutter med Omnipod pumpe og ultrahurtigvirkende Fiasp, kombinert med en Dexcom G5 sensor som kommuniserer blodsukkeret fortløpende til hennes egen og samboer Johans mobiltelefoner, samt til en Applewatch på armen hennes. Og den går via FreeStyle Libre.

Men Hannahs diabeteshistorie starter i Danmark på vår­ parten i 2014, nærmere bestemt på sykepleierutdanningen i ­Hillerød nord før København, etter et år på håndballakademiet i Ikast på Jylland.

– Jeg begynte å bli veldig trøtt og slet skikkelig med å komme meg opp om morgenen; det hendte jeg ikke kom meg på skolen. Og jeg begynte å tisse og drikke mye, og hadde kramper i beina. Jeg fikk bare beskjed fra legen om å drikke mindre, og det ble ikke tatt en eneste blodprøve. Jeg tenkte jo ikke på diabetes; jeg visste ikke noe om det. Men jeg begynte å tenke på kreft i stedet, fordi jeg hadde praksis på en kreftavdeling. Blant annet gikk jeg ned i vekt. Og en kveld begynte plutselig det ene beinet mitt å hovne veldig opp. Jeg var redd for blodpropp, men på Legevakten i Hillerød sa de bare at dette ikke var noe jeg skulle ta opp tiden deres med.

Hun måtte hjem til Norge før hun fikk diabetes-diagnosen.

Hjemme på sommerferie med jobb i hjemmetjenesten begynte

10 Diabetes

5/2017

hun å tolke trøttheten og slappheten som jernmangel, og dermed tok familielegen blodprøve. Det gikk én time, så ringte legen, som også hadde reagert på at Hannah var blitt markert tynnere: «Du har fått sukkersyke, du må pakke en bag og komme deg til sykehuset».

– Blodsukkeret var 35. Jeg var der i to uker, på en generell medisinsk avdeling med sommerbemanning. Der serverte de blant annet lys kneipp og is, og jeg ble vanvittig sulten da jeg begynte med insulin og kroppen plutselig tok til seg næring.

Det var ikke lett, men det gikk.

PÅ VENTELISTE Etter en ferieuke hjemme var Hillerød og Danmark neste. Her gikk Hannah ganske raskt over fra Humalog og Humulin fra Lilly til Novorapid og Levemir fra NovoNordisk, så til Lantus i stedet for sistnevnte. I Skien viste en annen pasient henne Omnipodpumpen, som hun falt for. Men beskjeden fra Sykehuset Telemark var klar: Du skal lære deg penn først.

I Hillerød kom hun ett hakk lenger, til venteliste for pumpe.

– Da var ikke Omnipod kommet til Danmark, men jeg var jo glad for å ha kommet meg inn på listen. Men da de sa at jeg skulle få den pumpen de valgte for meg, da takket jeg nei. Det synes jeg virket useriøst når det faktisk handlet om hele min hverdag.

Og mens insulin i Norge ganske kjapt blir gratis med full refusjon, når taket for egenandel 1 er nådd, er systemet anner­ ledes i Danmark. Her finnes også en frikortordning, men prisen blir bare gradvis lavere.

– Jeg betalte 500 danske kroner for en pakke med penner, og det er ganske dyrt for en student. For meg gjorde det at jeg «bare» ble mindre kritisk til insulinet jeg brukte, om det hadde ligget ute lenge, for eksempel. Men jeg hørte om flere som satte mindre insulin fordi de ikke hadde råd til noe annet. Og da jeg gikk tom for insulin på besøk hos Johan i Lund, måtte jeg betale 300 svenske kroner på et apotek fordi jeg ennå ikke hadde svensk personnummer. Jeg tenkte: Det er billigere å reise til Sverige og kjøpe …

LIVSKVALITET Da de stadige reisene over Øresund ble til samboerstatus i desember 2015, ble alle papirene hennes med: de norske og de danske. Ingenting digitalt. Sykehuset i Lund fikk dem, en dia­ beteslege og en diabetessykepleier var raskt på plass, og en ny verden åpnet seg: – Sykepleieren sa at de skulle ha en diabeteskafé for unge mellom 18 og 30 år, på torsdag kl. halv sju. Hadde jeg lyst til å komme og møte andre i samme situasjon? På møtet spurte hun: Vil du ha FreeStyle Libre? Hæh, hva sa du? Det var politikken deres: Alle med diabetes type 1 skal ha en sånn. Og jeg ble så fornøyd. Livskvaliteten fløy opp hundre hakk.

Og ganske snart enda noen hakk: – På et møte hos diabetessykepleieren spurte jeg om jeg

’’Hvordan kan verdens

rikeste land si til meg at jeg skal velge mellom livskvalitet og hele min familie?

NORSK: Hannah Lindahl Veungen har gjort svenske av seg – og mener Sverige gruser nabolandene på tilgang til gode hjelpemidler for diabetes type 1.

kunne få pumpe. Hvilken vil du ha, var svaret. Omnipod, sa jeg.

Det er oppstartsmøte om to uker, du kan komme da …

Og enda høyere: – Jeg kunne lese meg til at jeg hadde høyt blodsukker hele natten, og jeg merket det så godt fordi dagen ble ødelagt. Men Libre har ingen alarm, så jeg spurte om sensor. Vi har en Dexcom G5, det er snart oppstartsmøte …

FORNØYD MED FIASP I løpet av «ikke så mange uker» i Sverige var sensor og pumpe på plass, og i sommer ble verktøykassen ytterligere forbedret.

Da ble insulinet Fiasp sluppet i Sverige, og snart var Novorapid i pumpen erstattet med den ultrahurtigvirkende varianten fra samme produsent.

– Jeg sier ikke at det er sånn for alle, men det er fantastisk for meg. Med Novorapid kunne jeg pumpe og pumpe på med insulin og plutselig rase nedover hvis jeg våknet for høy om natten. Det begynte kanskje å virke etter halvannen time. En natt nå våknet jeg med 23 og tok en bolusdose med Fiasp, og en halvtime senere var jeg nede på 6. Og jeg ble værende der. Det har skjedd flere ganger, sier hun og viser oss den bekreftende grafen på mobilen.

Fiasp kom for øvrig på blå resept (med full refusjon) i Norge 1. september, for både type 1 og type 2, men ikke for barn og ungdom under 18 år.

TYPE 2-MEDISIN Nylig fikk Hannah også diagnosen hypothyreose (lavt stoffskifte), som er assosiert med diabetes type 1. Dette har gjort at

hun har gått opp i vekt, og dermed har også mengden insulin blitt et tema. Svaret var først Metformin som tilleggsmedisin, men dette fikk raskt magen til å slå seg vrang.

Bare noen dager før vi snakket med henne, var hun blitt satt på SGLT2-hemmeren Forxiga i stedet (se også side 26).

– Denne er vel ikke helt klarert for type-1-ere ennå, med tanke på risiko for syreforgiftning. Er du med i en studie, lurer vi på.

– Nei, i Sverige kan den også gis til type 1-ere. Men jeg har fått klar beskjed om å måle ketoner én gang i uken, og jeg skal prøve meg fram med å gå ned på insulindosene. Ketonmåleren fikk jeg forresten sammen med pumpen; det skulle jeg ha når jeg hadde fått pumpe, sa de.

Hvor lenge norske Hannah Lindahl Veungen blir boende i Sverige, styres i hvert fall delvis av hvordan forskjellene ­utvikler seg i behandlingstilbudet for personer med «typ ett-­ diabetes», som hun konsekvent kaller det. Enn så lenge skal hun jobbe med leirer og andre aktiviteter som frivillig i svenske Ungdiabetes, etter å ha delt flotte opplevelser med 19 andre ungdommer som alle har diabetes type 1, på tur til Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise, i august.

– Vi hadde som mål å samle inn 100 kroner per høydemeter til Diabetesfonden og IDFs «Life for a Child». Kebnekaise er 2097 meter høyt, og vi har klart målet med god margin, smiler hun engasjert.

Så engasjert er hun at hun dro fra Skåne til Oslo og tilbake på en dag for å dele sin historie om det hun opplever som ett helsevesen som gruser to andre.

•

Diabetes 5/2017

11

Åtte av ti svenske barn bruker sensor Norge er hakket foran Sverige på bruk av insulinpumpe for barn, men helt i bakleksa på sensor. Mens åtte av ti bruker CGM eller FGM i Sverige, er sensorbruken under halvparten av dette her.

Tekst Sven Grotdal

LAVERE SNITT-HBA1C all som Diabetes har fått fra senDet siste bekreftes, i det minst inditrale leger innen barne­diabetes i rekte, med ferske tall fra Sverige.

Sverige viser at det tenkes langt mer Svenske barn med diabetes har offensivt på bruk av sensor – CGM lavest HbA1c i verden, slår svenske eller FGM – i nabolandet. Og mens Allt om Diabetes fast. Blant annet når norske myndigheter fortsatt holder mer enn halvparten (55 prosent) av igjen på refusjon for FGM-løsningen barna målet om en HbA1c lavere enn FreeStyle Libre, er denne for lengst 7,4 prosent, og antall hypoglykemier tatt flittig i bruk i Sverige.

SENSOR: FGM-løsninger – i praksis FreeStyle Libre øker ikke til tross for at gjennomsnitt «Vi starter alle nydiagnostiserte – er flittig brukt på svenske barneavdelinger. lig HbA1c går ned for landet som helpasienter på FGM som rutine cirka en Foto: Linn E. Frenningsmoen het. Og ned­gangen er markant: For uke etter diagnose. For små barn og fem år siden nådde drøyt ett av tre andre som vi raskt vurderer vil barn med diabetes i Sverige HbA1c-målet. komme til å ha behov for alarmfunksjon, bytter vi til Dexcom G5 Karin Åkesson, leder for Swediabkids, sier blant annet dette (og Omnipod) eller Minimed 640G med CGM om de er litt eldre og til medlemsbladet for Svenska Diabetesförbundet: aksepterer pumpe med slange», skriver Eva Örtqvist ved Astrid – Det er et kjempearbeid som ligger bak resultatene. Både av Lindgren Barnsjukhus (ALB) i Solna i en e-post. diabetesteam og familier. Det handler også om ny teknikk (…)

Heller ikke Dexcom G5 er foreløpig på refusjon i Norge, med Det er teknikken, sammen med hardt arbeid, som gjør de gode henvisning til personvernhensyn (se mer neste side). resultatene mulig.

– GÅTT VELDIG FORT FGM VS CGM På ALB brukte 88 prosent av pasientene sensor ved utgangen av

T

2016 – enten CGM (kontinuerlig glukosemåling) eller FGM (flash glukosemåling). Årsrapporten fra det svenske barnediabetes­ registeret Swediabkids for 2016 viser at 79 prosent på lands­ basis brukte CGM eller FGM. «Sannsynligvis er tallene for bruk høyere enn 79 prosent.

Det har gått veldig fort», skriver Örtqvist i e-posten.

65 prosent av pasientene på ALB brukte pumpe, mens tilsvarende tall for Sverige samlet er 59 prosent. Her kan altså Norge vise til et høyere tall.

– De nyeste tallene fra Barnediabetesregisteret viser at 73 prosent av barna med diabetes type 1 bruker insulinpumpe.

34 prosent av dem bruker CGM. Alle landets barneavdelinger har pasienter med insulinpumpe, og alle har pasienter med CGM, opplyser Torild Skrivarhaug, som er leder for det norske Barnediabetesregisteret.

Og: – Vi ser en signifikant bedre HbA1c hos dem som bruker CGM.

12 Diabetes

5/2017

Hva så med bruken av FGM, i praksis FreeStyle Libre?

I det nasjonale registeret i Sverige skilles det ikke mellom CGM og FGM, men tall fra Astrid Lindgren Barnsjukehus viser at FGM er mer brukt enn CGM der: • 88 prosent av barna som bruker penn i et mangeinjeksjonsregime, har sensor. Av disse bruker 87 prosent FGM og resten CGM (Dexcom G4 eller G5).

• 97 prosent av pumpebrukerne har sensor. 61 prosent av disse har FGM, de andre CGM (Dexcom eller Medtronics-løsninger).

På sykehuset i Norbacka er fordelingen jevnere: 45 prosent av barna der bruker FGM, mens 50 prosent har CGM – til sammen 95 prosent. 77 prosent av barna på dette sykehuset bruker pumpe. På Sahlgrenska i Göteborg har 63 prosent av barna pumpe og anslagsvis 75 prosent CGM eller FGM.

•

STORTINGET: Ketil Kjenseth (t.h.) går til kommunalkomiteen og understreker at han vil jobbe med primærhelsetjenesten der, mens Carl-Erik Grimstad overtar hans plass i helse- og omsorgskomiteen.

Politisk rådgiver Linda Markham og generalsekretær Bjørnar Allgot møtte dem i Stortingets vandrehall.

Statsbudsjettet 2018: Lite nytt Friske penger til opplæring av fastleger i type 2-behandling og lavere terskel til medisinske kvalitetsregistre. Dette er diabetesnyhetene i et statsbudsjett som ellers viderefører alt fra 2017.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

iabetesforbundet får ni millioner kroner, som tidligere. To av disse millionene er øremerket forebygging av diabetes blant innvandrerkvinner, mens resten går til driften av Diabeteslinjen, til motivasjonsgrupper og til opplæring av ledere i motivasjonsgrupper. Den amputerte særfradragsordningen røres fortsatt ikke, ei heller avgiftene på sukker, sjokolade og sukkervarer, utover en prisjustering.

Og, foreslår regjeringen: Også bevilgningen til gjennomføringen av nasjonal diabetesplan står fast, på to millioner kroner.

Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, er skuffet: – Det er en begynnelse, men det er altfor lite. Vi har jobbet med Helsedirektoratet i snart et år nå, og fremmet et forslag med 14 tiltak som vi mener er viktige. Blant det som ikke blir satt i gang hvis det ikke bevilges mer, er flere tiltak som retter seg mot barn, unge og pårørende, sier han.

D

VENSTRE OG AP Allgot har både Ketil Kjenseth og Carl-Erik Grimstad fra Venstre med seg, og også Arbeiderpartiets nye fraksjonsleder i helse- og omsorgskomiteen, Ingvild Kjerkol, er klar overfor diabetes.no: – Her må Venstre, som har et slags eierskap til diabetesplanen, sørge for å få planen oppfylt. To millioner er ikke nok til å få i gang tiltak.

– Ap vil med andre ord gå inn for å øke bevilgningen til ­planen?

Her er hun mindre klar: – Nå skal vi se på handlingsrommet vårt og komme med et alternativt budsjett.

Ketil Kjenseth, som har vært en sentral pådriver for dia­ betes-planen de siste årene, er på vei fra helse- og omsorgs­ komiteen til kommunal- og forvaltningskomiteen (se mer de neste sidene). Men både han og arvtakeren Carl-Erik Grimstad er klare på at «Venstre skal forsøkte skaffe flertall for å forsterke

planen». En joker er KrF, som har komitélederen i Olaug ­Bollestad.

FASTLEGEORDNINGEN Både de to Venstre-politikerne og Ingvild Kjerkol trekker fram at et enstemmig storting har vedtatt en gjennomgang av fast­ legeordningen, som de betegner som et viktig forebyggende verktøy. I dette bildet ligger en ny forskrift som dreier innsamlingen av data til de medisinske kvalitetsregistrene fra aktivt samtykke til reservasjonsrett. Dette vil senke terskelen for registrering.

– Veldig viktig. Det er å snu ordningen på hodet, kommenterer Kjenseth, mens Linda Markham, politisk rådgiver i Diabetesforbundet, sier det slik: – Vi ser i dag at NOKLUS, Norsk diabetesregister for voksne, brukes ­altfor lite. Bare én av fem fastleger bruker det aktivt.

Reservasjonsrett framfor aktivt samtykke vil kunne endre på dette.

LEGEOPPLÆRING Den andre «diabetesnyheten» handler altså om opplæring av leger i legemidler for diabetes type 2, gjennom Kupp-kampanjen (Kunnskapsbaserte opplæringsvisitter).

Denne har til nå vært konsentrert om antibiotika og antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). I forslaget til statsbudsjett ligger tre millioner kroner til kampanjen, der antibiotika videreføres og type 2-medisiner for første gang blir med. Undervisnings­ opplegget baserer seg på en-til-en-møter med hver enkelt lege.

– Dette er positivt. Verktøykassen med medikamenter for behandling av diabetes type 2 har vokst mye de siste årene, og det er viktig at allmennlegene har god og oppdatert kunnskap om hva de faktisk har til rådighet, sier Linda Markham.

•

Diabetes 5/2017

13

Olaug Bollestad ny leder i helse- og omsorgskomiteen:

Her er våre nye helsepolitikere Mange av de nye helsepolitikerne på Stortinget har god kjennskap til diabetes, gjennom yrkeslivet eller privat. – Både min far, bestemor og ei tante fikk insulinkrevende diabetes, forteller Olaug Bollestad, ny leder av helse- og omsorgskomiteen.

Tekst Geir Røed

laug Bollestad blir den mest framtredende helsepolitikeren på Stortinget de kommende årene. Med seg i helse- og omsorgskomiteen har hun flere kjente navn, som Bård Hoksrud og Carl-Erik Grimstad. Grimstad er for folk flest mest kjent for å ha hatt en profilert jobb på Det kongelige slott. Som flere av komitémedlemmene har han erfaring med diabetes. Hans mor døde av komplikasjoner av diabetes.

Alle komitemedlemmene som Diabetes har spurt, ønsker å prioritere forebygging og behandling av diabetes, og flere vil at personer med diabetes skal få kostnadsfri tilgang til nye typer

O

blodsukkermålere som FreeStyle Libre. Men ingen av dem kan love endringer i særfradragsordningen – som Diabetesforbundet i flere år har jobbet for å få endret. Nå er det kun et fåtall av personer med diabetes som får særfradrag.

– Vi har ingen konkrete planer om å foreslå endringer, sier Ingvild Kjerkol, Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne den kommende stortingsperioden.

Dette er de mest framtredende helsepolitikerne på Stortinget de neste fire årene:

NY LEDER: Olaug Bollestad (KrF) er ny leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Her er hun på Diabetesforbundets stand under Arendalsuka i august, sammen med forbundsleder Nina Skille (t.v.). I bakgrunnen står organisasjonsrådgiver Shaista Ayub, for anledningen i rollen som som sykepleier.

Foto. Linn E. Frenningsmoen

14 Diabetes

5/2017

OLAUG BOLLESTAD (KRF) Bollestad (56) fra Gjesdal i Rogaland er sykepleier og intensivsykepleier, og jobbet på Stavanger universitetssykehus i 20 år.

– Jeg var blant annet leder på akuttmottaket, hvor vi ofte tok imot uregulerte diabetespasienter, forteller Bollestad til Diabetes.

Hun er nestleder i Kristelig Folkeparti og ny leder av helse- og omsorgskomiteen. I forrige periode var hun medlem i komiteen.

– Diabetes er en av de største helse­ utfordringene vi har, både i et folkehelseperspektiv og i et helseperspektiv.

Forebygging og behandling er viktig, og jeg er positiv til all ny teknikk som kan bedre livskvaliteten for personer med diabetes.

– Har du private erfaringer med diabetes?

– Ja, min far fikk insulinkrevende diabetes type 2, som jeg fulgte på nært hold.

Dessuten fikk både min bestemor og en tante type 1. Bestemor ble blind, forteller Olaug Bollestad.

INGVILD KJERKOL (AP) Kjerkol (42) fra Stjørdal i Nord-Trøndelag er psykolog og har allerede to års fartstid i helse- og omsorgskomiteen. Nå blir hun Arbeiderpartiets fraksjonsleder. Hun har erfaringer med diabetes som har gitt henne sterke inntrykk.

– Faren min fikk diabetes type 1 da han var tidlig i 20-åra. Han fikk mange sen­ skader. Men med pappa har jeg også opplevd utviklingen av hjelpemidler de siste 30 årene, forteller Kjerkol til Diabetes.

Hun har også en barndomsvenninne som ble hardt rammet av diabetes.

– Hun mistet synet. Det var sterkt å se hvor alvorlige konsekvenser diabetes kan få, men også hvordan hun likevel klarte å

leve sitt liv slik hun ønsker det. Hun tok utdannelse, er i full jobb og har også fått barn.

– Hva vil du prioritere i diabetesbehandlingen som Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne?

– Jeg er enig med Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, som har sagt at pasientene har hatt for mye ansvar selv, og at det har vært for lite tiltak. Jeg er skuffet over regjeringens folkehelsearbeid.

Arbeiderpartiet vil fornye og forsterke strategien for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av diabetes og de andre folkesykdommene.

BÅRD HOKSRUD (FRP) Hoksrud (44) er fra Bamble i Telemark og var i mange år samferdselspolitiker.

Siden 2015 har han vært helse- og sosialpolitiker.

Han har vært svært åpen om egne helseproblemer og overvekt, blant annet ved å stille opp flere ganger i media for å fortelle om sine mål om å gå mer.

– Litt mer mosjon hver dag er et viktig folkehelsetiltak for å unngå å utvikle diabetes type 2, både for meg og andre, sa Hoksrud til Diabetes i fjor.

Som Frps fremste helsepolitiker vil han prioritere forebygging og at personer med diabetes skal få bruke moderne hjelpemidler.

– Jeg vil prioritere arbeidet med en nasjonal diabetesplan, midler til masseundersøkelse av øyne og styrking av refusjonsordningene for nye, moderne hjelpemidler, sier Hoksrud nå til Diabetes.

– Betyr det at du mener insulinavhengige bør få dekket utgifter til nye blodsukkermålere som FreeStyle Libre og tilsvarende?

– Ja! Dette jobber jeg for at vi skal få på plass.

CARL-ERIK GRIMSTAD (VENSTRE) Grimstad (65) fra Tjøme i Vestfold er medieforsker, forfatter og pressemann.

Men for de fleste er han mest kjent for å ha vært sekretæren til daværende kronprinsesse Sonja og senere soussjef ved Det kongelige slott.

I et innlegg i Tønsbergs Blad i januar var Carl-Erik Grimstad svært åpen om sin erfaring med diabetes.

– Min mor døde av diabetes. Hun endte sine siste år med et amputert ben og fantomsmerter. Til slutt angrep sukkersyken hennes indre organer, forteller Grimstad.

Han sier han ikke ønsker «å ende som henne», derfor forsøker han å være fysisk aktiv, og har mål om vektnedgang.

– Diabetes forebygges med vekttap, sier han.

SVEINUNG STENSLAND (HØYRE) Stensland (45) fra Haugesund er farmasøyt og apoteker, og har jobbet med diabetesproblematikk i flere år.

Han er diabetesparlamentariker, etter initiativ fra den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF), og er nå blitt Høyres helsepolitiske talsmann på Stortinget.

– Diabetes er en stor utfordring. Med så mange som rammes er det viktig både å forebygge og avdekke sykdommen, og gi best mulig behandling til de som rammes, har Stensland tidligere uttalt.

Han har ikke diabetes selv, men har vært kraftig overvektig. I mediene har han fortalt at han har gått ned fra 124

Diabetes 5/2017

15

kilo til 96 kilo. Det gjorde han ved å gå, sykle og svømme – og ved å spise mye mindre sukker enn før.

KJERSTI TOPPE (SP) Toppe (50) fra Bergen er lege, og har vært kommunelege i både Bremanger og Bergen. I åtte år har hun vært første nestleder av helse- og omsorgskomiteen.

En av hennes kampsaker er at vi skal få en egen folkehelseminister.

– Selv om målet er å redusere forekomsten av blant annet diabetes, er folkehelsetiltak likevel nedprioritert, sier Toppe.

Hun har også kjempet for innholdsmerking av alkohol, slik at blant annet personer med diabetes kan sjekke innholdet av karbohydrater i alkoholen.

NICHOLAS WILKINSON (SV) Wilkinson (29) fra Oppegård i Akershus er både norsk og britisk statsborger, og helt fersk på Stortinget. Han peker på de store sosiale ulikhetene innen helsebehandlingen.

– Vi må redusere forskjellene og bli bedre på den medisinske og økonomiske støtten til kronikere og syke. Eksempelvis sliter mange personer med diabetes med medisinske utgifter, sier han til Diabetes.

TORE HAGEBAKKEN (AP) Hagebakken (56) fra Gjøvik var nestleder i helse- og omsorgskomiteen i perioden 2009–2011.

Han vil stimulere til økt fysisk aktivitet og et godt kosthold for å forebygge diabetes.

– Diabetes er også en sykdom som kan forebygges lokalt, sa Hagebakken blant annet da han i 2011 ble spurt av Diabetes om hva han ønsker å prioritere som helsepolitiker.

Hagebakken fikk påvist diabetes type 2 for 15 år siden.

– Jeg regulerte veldig godt med mye trim og et veldig bevisst kosthold de første åra, og hadde flotte resultater. Jeg prøver fortsatt så godt jeg kan, men er ikke like flink. Bruker tabletter og synes jeg har alminnelig god helse, og har stadig planer om å få et lavere blodsukkernivå. Jeg kjenner også mange som har diabetes, både type 1 og type 2. Jeg har vært i helse- og omsorgskomiteen tidligere, og også statssekretær i daværende sosial- og helsedepartementet, og jeg har sett Diabetesforbundets innsats. De gjør en god jobb, sier han til Diabetes.

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no

16 Diabetes

5/2017

DISSE FORSVANT Flere profilerte politikere forsvinner fra helse- og omsorgskomiteen nå i høst.

Kanskje den mest profilerte, Ketil Kjenseth (V), går til kommunal- og forvaltningskomiteen. Dit går også tidligere komitéleder Kari Kjønaas Kjos (Frp).

Andre politikere som er borte fra helse- og omsorgskomiteen er Torgeir Micaelsen (Ap), Tove Karoline Knutsen (Ap) og Audun Lysbakken (SV).

DIA.NO.001-01-August 2017

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt

• Et trykk og du vet...

Arbeiderpartiet har til sammen fem representanter i helse- og omsorgskomiteen. Dette er de tre som ikke er nevnt: Elise Bjørnebekk-Waagen fra Sarpsborg, Tellef Inge Mørland fra Arendal og Tuva Moflag fra Ski i Akershus.

Torill Eidsheim fra Meland i Hordaland, Marianne Synnes fra Ålesund og Erlend Larsen fra Stokke i Vestfold er de tre andre representantene fra Høyre i komiteen, ved siden av fraksjonsleder Stensland.

Jan Steinar Engeli Johansen fra Averøy i Møre og Romsdal er Frps andre komitémedlem, ved siden av Hoksrud. Han vikarierer som stortingspresentant for statsråd Sylvi Listhaug.

Les mer på www.infucare.com/no

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen

DISSE ER OGSÅ MED

Verdi gjennom nyskapning

VISSTE DU AT PASIENTER MED DIABETES TYPE 2 KAN HA ØKT RISIKO FOR HJERTE- OG KARSYKDOM?

Gjelder dette deg?

Spør din lege

Les mer på diabeteshjerte.no

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker5/2017 17 Diabetes Tlf: 66 76 13 00

DIA170612

diabetes hjerte.no

Marius ble blind da han var 35:

– Det skjer ikke meg Marius Aasand Larsen fikk diabetes type 2 allerede som 15-åring, men tok ikke særlig hensyn til sykdommen de første 20 årene. I 2016 ble han blind.

Tekst Linn E. Frenningsmoen Foto Erik M. Sundt

arius (36) hadde gradvis fått problemer med synet og vært til optiker mange ganger i årenes løp. Han hadde byttet briller seks–syv ganger på grunn av stadige endringer i synet, men verken optikeren eller Marius knyttet det svekkede synet til diabetesen.

Ved en tilfeldighet ble han sendt til øyelege på Drammen sykehus i 2014. Der ble det påvist store skader i de små blod­ årene i netthinnen.

– Bildene viste masse blodkar som bevegde seg og lagde nye blodveier. Det ble en stor vekker, forteller Marius, som da tok tak: Han begynte å spise sunnere, trene – og ta blodsukker­ senkede medisiner.

Marius roser helsevesenet for den iherdige innsatsen som ble gjort for å redde synet hans, men selv etter 60–70 laser­ operasjoner klarte ikke legene å bremse utviklingen. Han var hjemme da det plutselig ble mørkt.

– Jeg fikk panikk og ble kjemperedd. Det bar rett til Ullevål sykehus og på operasjonsbordet der. Jeg måtte vente til dagen etter med å få vite om de hadde klart å redde noe av synet eller ikke.

Dagen etter var det like mørkt.

M

KLANDRER SEG SELV – Å miste synet har vært en stor sorgprosess. Jeg har måttet lære meg å leve på nytt. Det å huske hvor alt er, krever enormt med energi, og jeg blir veldig sliten av det, forteller Marius.

Rett etter at han ble blind, var han litt over tre måneder på opptrening. Deretter bar det hjem i ny leilighet han ikke var kjent i. Leiligheten har alt på ett plan og skal være enkel å ­orientere seg i.

Likevel blir det mye sitting i godstolen i stua, tiden går med til å høre på lydbøker og radio – og å vente på hjelp. Sju timer i uka er det han hittil har fått av hjelp, og da kommer han seg ikke mye ut av leiligheten – eller stolen for den saks skyld.

– Dette er ikke et fullverdig liv, slår Marius fast.

– Det er klart jeg klandrer meg selv. Det er mange som har prøvd å få meg til å forstå alvoret opp igjennom åra. Foreldre, fastlegen ...

Han forteller om en oppvekst preget av mobbing, overvekt og usikkerhet – og at han som 22-åring kom ut av skapet som homofil. Det er mye type 2 i familien, men diabetesen han fikk i tidlig ungdomsår, bare var der og ikke noe han klarte å forholde seg til.

– Det var mye fokus på overvekt og det at jeg måtte bli mer

18 Diabetes

5/2017

aktiv og spise riktig. Jeg tror at hvis det hadde vært mer snakk om diabetesen, ville ting sett annerledes ut, sier han.

DRAG-SHOW OG POLITIKK Marius’ tidligere liv står i sterk kontrast til i dag. I ti år hadde han fast drag-show på Oslo-puben London, den mest kjente puben for homofile siden 1970-tallet.

– Sene kvelder med show, på en pub; det er klart at det ofte førte til en øl og en fest, forteller han med et smil om munnen.

Marius var en synlig person i LHBT-miljøet og ble også politisk engasjert, først for homofiles rettigheter, senere i lokal­ politikken hjemme i Åmot.

Han har fast plass i kommunestyret for Arbeiderpartiet og er blant annet politisk representant i rådet for likestilling av per­ soner med nedsatt funksjonsevne. Det politiske engasjementet brenner fremdeles sterkt, og nå er det helsepolitikk, og særlig folkehelse, som er det store interessefeltet.

– Jeg synes at kommunene burde hatt en egen diabetessykepleier, for eksempel. Og FreeStyle Libre er jo helt håpløst at ikke er på blå resept. Den hadde også vært til stor hjelp for meg som blind, selv om jeg har type 2; jeg liker ikke å stikke meg i det hele tatt. Så jeg har sendt mail til Torgeir Micaelsen i Arbeiderpartiet om Libre-saken, han hang jeg mye med i ungdomsåra, forteller Marius.

BRY DEG OM DEG SELV Livet på scenen er en svunnen tid, noe han ga seg med allerede i 2013, men minnene om et aktivt liv er der – og noe han drømmer om å få tilbake. Ikke om showbiz, altså, den delen er han ferdig med, men å få hjelp til komme seg mer ut. Og det er en kamp han har måttet ta med kommunen.

– Kommunen sa nei til brukerstyrt assistent, BPA. Det klagde jeg på, og nå har fylkesmannen gjort om på vedtaket og innvilget 38 timer BPA i uka. Det har alt å si for meg. Målet mitt er jo å ha et så selvstendig liv som mulig, men jeg må få hjelp på veien dit.

Og han har en innstendig oppfordring til de som har type 2, men ikke bryr seg så mye om det: – Min situasjon nå er en konsekvens av at jeg ikke tok ­sykdommen min på alvor. Selvfølgelig skal du kose deg, og det er lov. Det dummeste jeg har gjort, er å ikke ta hensyn til helsa mi. Du må tenke deg godt om før du velger å ikke bry deg. Det er ikke kult å bli blind!

•

’’

Det er mange som har forsøkt å få meg til å forstå alvoret opp gjennom åra

Diabetes 5/2017

19

Ser ikke bloddråpen – må ha FreeStyle Libre 82 år gamle Leif Arild Levin skal skrive brev til Bent Høie. Han har mistet så mye av synet at han ikke ser bloddråpen – og synes det er helt galt at han må betale for FreeStyle Libre.

Tekst Sven Grotdal

rønn stær har plaget den tidligere legen i årevis. Men han sto i jobb, som han sier det, til han var 79. Da forverret synet seg såpass at det brått ble slutt på både arbeid innen eldreomsorg og tradisjonell måling av blodsukker.

– Jeg klarte meg lenge med tabletter og mest målinger av langtidsblodsukkeret. Ved juletider i fjor begynte jeg med insulin, og da ble det jo ekstra viktig å måle seg oftere. Da har jeg ikke noe annet valg enn å betale mer enn 20.000 kroner i året for FreeStyle Libre. Tallene på displayet i scanneren kan jeg se, men bloddråpen på fingeren er ikke mulig lenger, sier Levin, som har hatt diabetes type 2 i drøyt 20 år.

G

HJELP TIL Å SKRIVE De siste tre årene har han hatt adresse Skien etter å ha bodd og virket i Oslo; det er lettere å ta seg fram i en mindre by. For mer enn 30 år siden jobbet han i Porsgrunn en periode, og en av pasientene fra den gang har tatt kontakt: «Er du legen Leif Levin, som …?».

Av henne skal han nå få hjelp til å skrive brevet til helseog omsorgsministeren.

Spør ekspertene om diabetes

81

«VELDIG RART» 82-åringen sliter også med føttene, etter at den første fastlegen hans i Skien tok for lett på undersøkelser. Én gang i måneden behandles han hos fotterapeut, og med nærmere 800 kroner per gang der, går det ut drøyt 9000 kroner fra egen lomme på toppen av de mer enn 20.000 som Freestyle Libre koster ham ­(prisen er nå litt redusert, red.anm.).

– Jeg synes det er veldig rart. Vanlige blodsukkermålere får man jo gratis. Hvorfor skal de henge igjen på dette, spør Leif Arild Levin, som har savnet hensynet til de svaksynte i ­argumentasjonen for å få FreeStyle Libre og eventuelle andre FGM-løsninger på blå resept.

•

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

– Jeg må si jeg er forbauset. Ja, jeg er skuffet over de borgerlige partiene. Det må jo være en politisk avgjørelse, dette, sier Levin, som bebuder kopi av brevet til både Blindeforbundet og Diabetesforbundet.

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

20 Diabetes

5/2017

JULEGAVETIPS FRA NETTBUTIKKEN

diabetes.no/ nettbutikk

Flipbelt Zipper er et mykt oppbevaringsbelte som passer perfekt til mobilen, nøkler, småpenger og medisiner. Kan brukes på tur, trening og ellers i hverdagen. Velegnet til insulinpumpe, både dag og natt.

Medlemspris 345,Ordinær pris 445,-

På dine vegne har

400 kroner blitt donert til diabetessaken

Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning

Tusen takk!

Støtt diabetessaken med et gavekort på enten 200, 400 eller 600 kroner. Du får et pent kort som du kan gi i gave. Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning.

Frio kosmetikk- og kjølemapper oppbevarer insulin trygt og kjølig. Egner seg også for oppbevaring av kosmetikk og medisiner. Mappen har en liten lomme med glidelås til personlige eiendeler som bankkort og mobiltelefon.

Medlemspris 275,Ordinær pris 375,-

Diabetes 5/2017

21

Tema

Forskningsnytt fra EASD 2017 Drøyt 15.000 forskere, helsepersonell og andre var samlet i Lisboa 11.–15. september, på EASD (­European Association for the Study of Diabetes). Dette var den 53. EASDkonferansen i rekken. EASD er den største internasjonale forskningskonferansen på ­diabetesfeltet – i år med rundt 1200 presentasjoner, 15 av dem norske. På de neste sidene presenterer vi et lite utvalg av det som kom fram av nytt på konferansen.

Vi lever lenger nå enn før Personer med diabetes lever lenger og har færre hjerte- og karkomplikasjoner nå enn tidligere, viser nye forskningsresultater fra Sverige.

Tekst Turid Gjerde Spilling

ersoner med diabetes er utsatt for hjerte- og karsykdom.

Dette skyldes først og fremst at høyt blodsukker skader åreveggene. Som et resultat av dette har også levealderen vært lavere blant dem som har diabetes.

På EASD la professor Soffia Gudbjörnsdottir fra Göteborgs universitet i Sverige fram resultatene fra studien «the Swedish experience». Konklusjonen er positiv: Både hjerte- og karsykdommer og dødelighet blant personer med diabetes type 1 og diabetes type 2 har gått ned.

P

PERIODE PÅ 16 ÅR I studien har Gudbjörnsdottir og hennes kolleger sett på sammenhengen mellom hjerte- og karsykdom og diabetes i perioden 1998–2014. Dataene er hentet fra det svenske diabetesregisteret.

– Vi ser en markant reduksjon i forekomst og risiko for dødelighet og hjerte- og karsykdom blant personer med diabetes i denne perioden, oppsummerte Gudbjörnsdottir.

Denne trenden ser man også i samfunnet for øvrig, men reduksjonen er sterkere for personer med diabetes.

– Blant personer med diabetes type 1 var reduksjonen i hjertesykdom 43 prosent større enn den sammenlignbare kontrollgruppen. Forskjellen på dødelighet mellom de to gruppene var derimot ikke stor, konstaterte hun.

Blant personer med diabetes type 2 var forskjellene noe mindre, med en reduksjon i hjerte- og karsykdom som var 20 prosent høyere blant diabetespasientene enn i kontrollgruppen.

SUNNERE LEVEVANER Professor Trond Geir Jenssen, medisinsk rådgiver i Diabetes­ forbundet, sier studien bekrefter det vi vet om befolkningen som helhet:

22 Diabetes

5/2017

– Forekomsten av hjerte- og karsykdom går ned på grunn av sunnere levevaner, spesielt at mange har sluttet å røyke, mer fysisk aktivitet, sunnere kostvaner og også mer effektiv medikamentell forebygging, spesielt for kolesterol og blodtrykk, forklarer han.

Jenssen mener bedre muligheter for å behandle blodsukkeret også har vært viktig, men mener at effekten (i praksis reduksjonen) først og fremst skyldes at personer med diabetes i utgangspunktet har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer enn andre.

– De fleste befolkningsundersøkelser viser at effekten av helsefremmende tiltak er størst i den befolkningsgruppen som har høyest risiko i utgangspunktet, viser han til.

At dødeligheten ikke går like mye ned som forekomsten av hjerte- og karsykdom, er ikke overraskende i hans øyne: – Det ser man også i for eksempel screnning-programmer på tykktarmskreft, hvor forekomsten av tykktarmskreft blir lavere, men ikke dødeligheten, fordi det finnes mange årsaker til at man dør, ikke bare de årsakene man intervenerer på. Men man får sannsynligvis bedre kvalitet på leveårene, understreker han.

BEDRE BEHANDLING Gudbjörnsdottir forklarer de gode nyhetene med blant annet bedre behandlingsmetoder og tettere oppfølging av pasienter.

– Bedre muligheter for å behandle kardiovaskulære risikofaktorer som blant annet blodtrykk og kolesterol og albuminuri har vært viktig. I tillegg har bedre muligheter for blodsukkerovervåking og tettere oppfølging av pasienter vært viktig, mener hun.

Men til tross for bedre resultater understreker Gudbjörns­ dottir at kampen ikke er vunnet: – Personer med diabetes har fremdeles høyere risiko for hjerte- og karsykdommer og død enn andre.

•

EASD: Soffia GudbjĂśrns-

dottir kunne presentere hyggelig tall, hentet ut fra det svenske diabetesregisteret for perioden 1998–2014. Foto: Susanne Wysocki

Diabetes 5/2017

23

Tema

Forskningsnytt fra EASD 2017

ROSA 4-studien:

Fastlegene gjør ikke jobben sin Fastleger følger ikke retningslinjene. Bare én av fire type 2-pasienter blir sjekket for nevropati, og både øyne og nyrer sjekkes mindre nå enn i 2005, viser forskning framlagt på EASD. Tekst Sven Grotdal Foto Turid Gjerde Spilling

OSA 4-studien ble presentert som poster på forsknings­ konferansen EASD i Lisboa, av overlege Åsne Bakke ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Den viser at bruken av monofilament for å sjekke følsomheten i føttene riktignok har gått opp i allmennpraksis fra 2005 til 2014, fra 18,7 til 25,9 prosent. Men sammenlignbare land ligger på mellom 80 og 90 prosent.

– På de ti årene fra 2005 til 2014 ser vi at screeningen av både øyebunnsforandringer og albuminuri faktisk har gått ned, henholdsvis fra 71 til 61 prosent og 38 til 30 prosent. Og bruken av monofilament er fortsatt på bare 25 prosent i Norge, understreket Bakke til en stor gruppe tilhørere fra en rekke land.

R

– UROVEKKENDE Politisk rådgiver i Diabetesforbundet, Linda Markham, liker ROSA 4-resultatene dårlig.

– Dette er urovekkende tall, særlig når vi vet hvilke alvorlige

24 Diabetes

5/2017

konsekvenser det kan få for pasientene når oppfølgingen i helsetjenesten ikke er god nok. Norge har en målsetting om å bli et foregangsland i behandling og oppfølging av diabetes, slik det også er nedfelt i NCD-strategien (om ikke-smittsomme sykdommer, red.anm.). Denne studien viser at vi dessverre er langt unna dette målet. Selv om vi har en faglig retningslinje, er ikke denne godt nok implementert. Her må myndighetene se på flere virkemidler. Og det er dessverre grunn til å tro at tallene er enda dårligere, fordi studien bare fanger opp det legene har rapportert, med andre ord de legene som rapporterer, sier hun.

I Sverige og Skottland, som begge har gode diabetesregistre, er tilsvarende tall for screening av albuminuri (nyrer) og nevropati (føtter) rundt 90, og i Skottland sjekkes 73 prosent for øyebunnsforandringer (retinopati), viste Åsne Bakke til i presentasjonen sin.

Og hun var klar på målene (som også ligger i de nasjonale retningslinjene): Kontroll av øynene annen hvert år, undersøkelser med tanke på albuminuri/nefropati og nevropati hvert år.

◀ Overlege Åsne Bakke er førsteforfatter for ROSA 4-studien og sto for poster-presentasjonen på den store forskningskonferansen EASD i Lisboa.

STØRST I ALLMENNPRAKSIS

Dette skal du sjekkes for Rutinekontroller hos legen skal gjennomføres fra hver 2. til hver 6. måned, supplert med en mer omfattende årskontroll – gjerne en dobbelttime. Har du diabetes type 1, skal du bruke spesialisthelsetjenesten (sykehus), mens pasienter med diabetes type 2 i utgangspunktet hører hjemme i primærhelse­tjenesten (fastlegene).

Viktige temaer for alle diabetespasienter, (vil variere litt fra person til person): • Blodsukkeret (HbA1c, svingninger, følinger) • Blodtrykk • Lipider (fettstoffer/kolesterol) • Eventuelle komplikasjoner • Medisinering • Utstyr og teknikker • Måloppnåelse • Psykisk helse (livssituasjon, mestringsfølelse, følingsangst m.m.)

• Risikofaktorer og levevaner Årlig skal du sjekkes for følsomhet og blodsirkulasjon i føttene. Dette skal legen gjøre selv, blant annet med monofilament. Årlig skal nyrefunksjonen din sjekkes – ved hjelp av blodprøve (eGFR) og urinprøve (u-AKR). Dette gjøres på legekontoret.

Annen hvert år skal øynene dine sjekkes, først og fremst med tanke på øyebunnsforandringer. Har du fått netthinneskader, skal du til øyelege minimum årlig. Legen din skal skrive rekvisisjon til øyelege, og du må selv lage avtale.

RISIKO FOR FALL – Hva er dette for noe, sier en oppgitt Tore Julsrud Berg, overlege ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og tidligere diabetesrådgiver i Helsedirektoratet, med spesiell henvisning til den manglende bruken av monofilament.

Han tror noe av årsaken til det lave tallet er at fastleger tenker at det ikke er så viktig; de finner jo ikke noe fotsår eller andre ting som kan peke i retning av en amputasjon. Men det er heller ikke dette de først og fremst skal tenke på, mener han: Legene i allmennpraksis bør være mer opptatt av å redusere risikoen for fall.

– Kanskje så mange som en firedel av diabetespasientene har nevropati i større eller mindre grad, og rundt halvparten av pasientene med diabetes type 2 er over 65 år. Disse står gjerne på blodtrykksenkende medisiner som gjør at de kan svimle når de reiser seg, og de har også blitt mer stive i muskler og ledd med årene.

Da bør du kunne kjenne føttene dine godt, argumenterer han.

Julsrud Berg er også en av forfatterne bak rapporten fra ROSA4-studien, som er den største undersøkelsen gjort innen norsk allmennpraksis, uansett sykdom: 9464 pasienter fra 77 praksiser i 2014, sammenlignet med 5463 pasienter fra 60 praksiser i 2005.

Temaet var altså screening av det som på fagspråket kalles mikrovaskulære komplikasjoner, i øyne (retinopati), nyrer (nefropati) og føtter (nevropati).

– Det er jo så lett å gjøre, minner Tore Julsrud Berg om: – Henvisning til øyelege, urinprøve enten medbrakt eller tatt der og da, en kjapp undersøkelse med monofilament …

– Det siste vil kanskje endre seg til det bedre når alle fast­ leger nå har fått tilsendt monofilament i forbindelse med lansering av de nye nasjonale retningslinjene?

– Ja, det er jo å håpe, men jeg tviler dessverre på at det er nok, sier han.

BEDRE BETALT? Hva må så gjøres for å bedre situasjonen, når retningslinjene åpenbart ikke er tilstrekkelig?

I spørrerunden etter presentasjonen på EASD ble første­ forfatter Åsne Bakke utfordret på det faktum at Norge er et av verdens rikeste land, men likevel ligger godt i bakleksa på dette komplikasjonsforebyggende tiltaket: – Er det ikke bare å betale legene bedre for å gjøre disse undersøkelsene, «pay for performance»?

– Ja, det er jo en mulighet, smilte hun.

Og hun gjentok det i et intervju med diabetes.no, der hun også trakk fram tre andre grep for å få til mer screening av mikrovaskulære komplikasjoner i allmennpraksis: sykepleiere på alle fastlegekontorene som kan hjelpe til med bl.a. rutineundersøkelser for tidlig å oppdage mikrovaskulære komplikasjoner, bruk av diabetes-skjema i årskontrollene og obligatorisk rapportering til det nasjonale diabetesregisteret.

– Ved bruk av diabetesskjemaet vil fastlegen også få en påminnelse om disse undersøkelsene. Blir årsrapporten i tillegg sendt til diabetesregisteret, vil fastlegen få tilbakemelding på resultatene fra praksisen sammenliknet med resten av landet, sier hun.

•

Flere ROSA-tall ROSA 4 konkluderer med en moderat reduksjon i blodtrykk og kolesterol hos pasientene i undersøkelsen (2005–2014), men bare en marginal nedgang i gjennomsnittlig HbA1c: • HbA1c ned fra 7,1 til 7,0 prosent.

• Systolisk blodtrykk (såkalt overtrykk) ned fra 138,3 til 135,1 mmHg. • Diastolisk blodtrykk (undertrykk) ned fra 78,9 til 78.0.

• Totalkolesterol ned fra 5,1 til 4,7.

• LDL-kolesterol (det dårlige) ned fra 3,1 til 2,8.

Diabetes 5/2017

25

Tema

Forskningsnytt fra EASD 2017

EASD: Trond Geir Jenssen liker resultatene i DEPICT 1-studien, men understreker at veien er lang før type 1-ere eventuelt kan bruke en SGLT-2-hemmer i tillegg til insulin.

Type 2-medisin bra for type 1-ere For første gang kan tabletter bli aktuelt i behandling av diabetes type 1, sammen med insulin. To studier presentert på EASD viser gode resultater for SGLT2-hemmere, som til nå har vært forbeholdt type 2.

Tekst Sven Grotdal Foto Turid Gjerde Spilling

GLT2-hemmerne er en forholdsvis ny medikamentgruppe som gjør at nyrene skiller ut mer sukker gjennom urinen – opptil 70 gram, tilsvarende 270 kcal, i døgnet. Denne utskillelsen er den viktigste grunnen til at begge studiene viser vektnedgang som en positiv effekt av henholdsvis sotagliflozin (ikke i bruk i Norge) og dapaglifloxin (Forxiga), tror overlege og professor Trond Geir Jenssen, nyrespesialist og Diabetesforbundets­ ­medisinske medarbeider.

DEPICT 1 er den studien som har mest relevans i Norge. Den tar for seg Forxiga, som allerede er godt etablert på det norske markedet. Sotagliflozin er en SGL2-/SGLT1-hemmer som fore­ løpig ikke er aktuell her.

– Studien viser også en nedgang i insulinbruken, en litt bedret HbA1c og mindre variasjoner i blodsukkeret. Flere når

S

26 Diabetes

5/2017

målintervallet en større del av døgnet, og til tross for at HbA1c går ned litt, er det ikke noen økning i antall hypoglykemier, ­oppsummerer han når Diabetes møter ham på EASD. IKKE ØKNING FOR KETOACIDOSE DEPICT 1 viser en liten økning i risikoen for syreforgiftning (diabetes ketoacidose – DKA), den andre studien (InTandem) litt mer – men ­fortsatt ikke stor.

Uansett vil dette være et område som krever spesiell oppmerksomhet. Økt risiko for syreforgiftning har lenge vært et faresignal knyttet til bruk av SGLT2-hemmere, såpass at Legemiddelverket i fjor valgte å gå ut med advarsel til både helsepersonell og brukere.

Men Trond Geir Jenssen liker det han ser i DEPICT 1:

– Når risikoen for ketoacidose ser ut til å øke så lite, vel å merke med de begrensningene som ligger i utvalget av pasienter i studien, er dette en god vei å gå. Men det er også en lang vei å gå, understreker han.

Blant annet er han spent hva videre studier viser – om de gode resultatene gjelder for dapagliflozin spesielt eller for hele medikamentklassen SGLT2-hemmere generelt. Ett område som andre studier allerede har vist gode resultater på for flere av SGLT2-hemmerne, er for øvrig redusert hjerte- og karrisiko.

I Norge er foreløpig Jardiance (empagliflozin) på markedet ved siden av Forxiga, i tillegg til blandingspreparater med ­metformin (Synjardy og Xigduo)..

OPPGAVE FOR EKSPERTER Da DEPICT 1 ble presentert på EASD i Lisboa, gjorde en av forfatterne, belgiske Chantal Mathieu, et poeng av at eventuell bruk av dapagliflozin sammen med insulin for personer med diabetes type 1, bør styres av eksperter.

Det er Trond Geir Jenssen enig i: – Ja, dette bør helt klart være en spesialistoppgave. Det er ikke noe hver og en med diabetes type 1 bare kan sette i gang med. Reduserer du insulindosen for fort, øker du risikoen for ketoacidose, spesielt hvis du har høy HbA1c i utgangspunktet og derfor lite å kompensere med, understreker han.

I presentasjonen ble det vist til en maksimal reduksjon i insulinbruken på 20 prosent før risikoen for ketoacidose økte.

Ingen bivirkninger eller ulemper? Jo, som også tidligere ­studier av SGLT2-hemmere har vist, gir bruk av denne medikamentgruppen rundt 30 prosent økt risiko for infeksjoner i underlivet, derimot ingen økning for urinveisinfeksjoner.

– Og det er litt overraskende at blodtrykket ser ut til å ha gått mindre ned i denne studien enn i studier som er gjort med type 2-pasienter, men dette kan være tilfeldig, sier Trond Geir Jenssen.

Økt diabetesrisiko med overvektig kone Trodde du sykdomsrisikoen din er uavhengig av hvem du er gift med? Menn med en overvektig kone har økt risiko for å utvikle diabetes type 2, viser en ny studie.

Tekst Sven Grotdal

DEPICT 1

o studier som så på sammenhenger mellom ektepar, fedme og diabetes type 2 ble presentert på EASD. I den første studien undersøkte Adam Hulman fra Aarhus Universitet i Danmark og kollegaer risikoen for å utvikle diabetes type 2 (DT2) hos 3650 menn og 3478 kvinner (50 år eller eldre). Deltakerne ble intervjuet hvert 2.5 år i perioden 1998–2015 og også undersøkt.

Forskerne fant ingen klar indikasjon på at det å ha en ektefelle med diabetes i seg selv øker diabetesrisikoen. Men videre analyser viste at menn med en overvektig kone hadde klart mer sannsynlighet for å utvikle DT2: En BMI-økning på 5 hos kona ga ektemannens 21 prosent høyere risiko for å utvikle DT2.

I konklusjonen sier forfatterne blant annet: «Våre resultater tyder på at ved å finne fedme hos én person, kan screening av ektefellen for diabetes være berettiget. (…) Å erkjenne delt risiko mellom ektefeller kan forbedre avdekking av dia-

DEPICT 1-studien involverte drøyt 800 pasienter fra 17 land.

Deltakerne, som alle hadde dårlig regulert diabetes type 1, ble delt inn i tre like store grupper. Den ene fikk 5 mg dapagliflozin, den andre 10 mg dapagliflozin og den tredje placebo («narremedisin»), i tillegg til insulin. Etter 24 uker viste de to første gruppene forbedringer i både HbA1c, vekt og insulindoser – klarest for de to sistnevnte.

Samtidig ga tilleggsmedisinen mer stabilt blodsukker, og verken hypoglykemier eller ketoacidoser økte.

Planen nå er å følge pasientene opp videre i 28 uker.

De foreløpige resultatene ble presentert online i The ­Lancet samtidig som presentasjonen på EASD i Lisboa: ­thelancet.com/journals/landia/article/ PIIS2213-8587(17)30308-X/fulltext

betes og motivere par til å øke samarbeidsprosessen for å spise mer sunt og øke aktivitetsnivået.»

I den andre studien så forskerne på om utviklingen av fedme med alderen var forskjellig for personer med og uten en ektefelle som har DT2 – hos til sammen 7187 menn og kvinner. Nesten alle legger på seg opp til de er 70 år, men denne studien viste at hos personer over 55 år hadde de med en ektefelle som har diabetes type 2, klart høyere nivåer av fedme.

«Fedme eller DT2 i en partner kan føre til DT2 i den andre på grunn av at de mange risikofaktorene som fører til diabetes, deles av par, for eksempel dårlige spisevaner og lite fysisk aktivitet», sier forfatterne blant annet i en pressemelding.

•

T

•

Diabetes 5/2017

27

Tema

Forskningsnytt fra EASD 2017

Fant kobling mellom enterovirus og diabetes Forskningen på en kobling mellom virus og

Svineinfluensa kan trigge type 1

diabetes type 1 har kommet et lite knepp

H1N1-influensa (svineinfluensa) kan gi

videre. Nå er en studie med antiviral

større risiko for senere diabetes type 1,

behandling neste steg.

spesielt hos barn, viser ny norsk

Tekst Sven Grotdal

å EASD i Lisboa hadde barnelege Lars Krogvold ved Oslo ­Universitetssykehus (OUS) en posterpresentasjon med en nyhet fra forskning på vevsprøvene fra bukspyttkjertelen hos seks pasienter med nyoppdaget diabetes type 1 (DiViD-studien):

P

Tidligere er det påvist virusproteiner i seks av seks og genmateriale fra virus i fire av seks av vevsprøvene. Nå har mer avanserte analyser gitt funn av genmateriale (RNA) fra entero­ virus i alle seks (mot to av elleve i kontrollgruppen). Enterovirus finnes det mye av hos alle mennesker, først og fremst i tarm­ kanalen.

– Det er veldig små mengder virus vi finner i vevsprøvene.

Derfor har noen tidligere stilt spørsmål om dette er et ekte positivt funn, og om det virkelig kan ha noen betydning for sykdomsutvikling. Nå er resultatene så overbevisende at vi er klare for å sette i gang en placebokontrollert intervensjonsstudie, sa Krogvold til Dagens Medisin etter posterpresentasjonen. ÅRSAKSSAMMENHENG? Avgjørelsen om studien ble tatt før det sikre funnet av entero­ virus-RNA. Målet er å finne ut om det er en årsakssammenheng mellom enterovirus og diabetes type 1, og om sykdomsutviklingen lar seg stoppe ved hjelp av antivirale legemidler.

Rekrutteringen starter allerede i høst, og målet er å ha rekruttert 96 pasienter i Norge, Sverige, Danmark og Finland i løpet av ett år. Halvparten av dem vil få en antiviral behandling som er påvist å ha god effekt mot enterovirus, resten får placebo, såkalt narremedisin.

96 NYDIAGNOSTISERTE BARN – De som er aktuelle er barn i aldersgruppen 9–16 år, og de kan ikke ha hatt diabetes i mer enn to uker før de starter. I Norge vil vi av praktiske grunner konsentrere oss om pasienter i kjøreavstand fra Oslo, i hvert fall i første omgang, sier Lars Krogvold til Diabetes.

Resultatene fra studien forventes å være klare til å presenteres i 2020.

Til Dagens Medisin sier Krogvold dette om konsekvensene hvis studien gir positive resultater: – Det vil være bevis for at virus kan forårsake sykdommen.

Dermed kan vi være på vei mot en behandling av selve grunnsykdommen, heller enn bare å erstatte insulin. Det kan også i fremtiden kanskje utvikles vaksiner som kan forebygge diabetes type 1.

•

28 Diabetes

5/2017

forskning som ble presentert på EASD. Tekst Sven Grotdal

en landsdekkende studien tok utgangspunkt i 2009–2010-pandemien og viste at nordmenn i alderen 30 år eller yngre som var infisert med H1N1-influensa­ viruset – eller var innlagt med influensa – hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle diabetes type 1 enn den generelle befolkningen.

I studien analyserte dr. Paz Lopez-Doriga Ruiz, sammen med kolleger fra Folkehelseinstituttet og Oslo Universitetssykehus, helseregistre for hele den norske befolkningen i alderen 30 år og under – til sammen 2,28 millioner individer.

De så på perioden mellom juni 2009 og juni 2014, og resultatene ble justert for påvirkningsfaktorer som fødselsår, kjønn, fødested, utdanning og influensavaksinering.

Forfatterne konkluderer slik «Denne studien kan støtte hypotesen om at respiratoriske infeksjoner kan bidra til utvikling av diabetes type 1, på grunn av stress og betennelse i predisponerte individer.» I posteren som ble presentert på EASD, heter det også: «Dette utvider virushypotesen».

Etter 2009-pandemien ble 2376 personer diagnostisert med diabetes type 1, av drøyt 76.000 med influensadiagnose. Studien viste altså en doblet risiko for senere å utvikle diabetes type 1 hos dem som hadde laboratoriebekreftet H1N1-influensa eller var innlagt på sykehus med influensadiagnose i pandemisesongen, sammenlignet med den generelle norske befolkningen. De som ble diagnostisert med influensalignende sykdommer i primærhelsetjenesten, hadde derimot ikke betydelig økt risiko. Dette kan skyldes to faktorer, mener forfatterne av studien: Disse tilfellene var mindre alvorlige, og ikke alle var H1N1-variasjonen av influensa.

For de som rapporterte influensalignende sykdommer under pandemien, var det 18 prosent mer sannsynlig at de senere ble diagnostisert med diabetes type 1 enn de som ikke hadde influensa. Sammenhengen var sterkere hos barn i alderen 15 år eller yngre; 25 prosent økt risiko.

D

•

TRYGGERE HVERDAG Velg abonnement på dine faste medisiner

ABONNEMENT Hos Apotek 1 kan du nå få abonnement på dine faste diabetesmedisiner og andre produkter slik at du alltid har det du trenger til avtalt tid.

Du velger selv hvordan du vil ha medisinene dine levert: Hjem på døren*, hente dem på Posten* eller i et Apotek 1 som passer deg.

Trygt og enkelt.

Ditt nærmeste apotek – uansett hvor du er

apotek1.no * Ikke alle medisiner kan leveres på Posten/Hjem på døren pga. oppbevaringskrav.

Diabetes 5/2017

29

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Fordeler med influensavaksine nternasjonalt anbefales influensavaksinering til pasienter med diabetes. I en oversiktsartikkel vurderer forfatterne den tilgjengelige forskningen om influensavirusinfeksjon, influensa­ virusvaksinasjon og mulige følger hos pasienter med diabetes.

Sesonginfluensa skyldes influensavirus og rammer hvert år 5–15 prosent av befolkningen. Hvor alvorlig infeksjonen og sykdommen blir, er i stor grad avhengig av helsetilstanden til hver enkelt. De fleste virusinfeksjoner med sesonginfluensa er forbundet med milde og selvbegrensende plager i luftveiene, og de fleste pasienter trenger ikke medisinsk behandling. Men influensa kan forverres av komplikasjoner, hovedsakelig hos eldre eller personer med annen sykdom.

I

DIABETES KAN VÆRE RISIKOFAKTOR Observasjonsstudier antyder at diabetes kan være en risikofaktor for å utvikle mer alvorlig og/eller komplisert influensa som krever sykehusinnleggelse. Immunforsvaret hos pasienter med diabetes kan reagere annerledes enn hos friske personer, men mekanismene for dette er fortsatt ikke klarlagt. Potensielle mekanismer bak økt alvorlighetsgrad inkluderer høyt blodsukker, andre underliggende sykdommer og eventuelle komplikasjoner av diabetesen.

Influensavaksinasjon anbefales generelt for alle personer med diabetes. Kunnskapen som ligger til grunn for disse anbe­

30 Diabetes

5/2017

falingene, er hovedsakelig basert på observasjonsstudier der man har sett på reduksjon av sykehusinnleggelse og død. Få ­studier har sett på mulige skader av influensavaksine hos ­pasienter med diabetes.

EFFEKTIV OG SIKKER Den forskningen som er gjort så langt, antyder at influensa­ vaksinasjon blant voksne og eldre med diabetes er både effektiv og sikker. Selv om vi ønsker oss flere kontrollerte studier hos personer med diabetes – med laboratoriebekreftede, influensaspesifikke resultater, for bedre å kunne estimere effekten av vaksinasjon – er tilgjengelige data nok til at vi anbefaler influ­ ensavaksinering hos personer med diabetes.

Hos pasienter med diabetes er bruk av influensavaksine i verden langt under anbefalt mål, og innsatsen bør økes for å bedre vaksinasjonsdekningen. Artikkelforfatterne foreslår at det utvikles og iverksettes egnede strategier for å nå risiko­ pasienter, f.eks. de som har diabetes.

Paz Lopez-Doriga Ruiz, PhD-stipendiat Referanse: Goeijenbier et al. Vaccine, September 2017

Det beste for føttene dine

MEDLEMSKAP Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Sokker som ikke strammer Tynne bomullssokker

• Lett og behagelig • Svært elastisk • Myk strikk • Fra str. 33-48 • Flere forskjellige farger Pris for en pakke med 5 like par

Tynne ullsokker • • • • •

Uten medlemsblad

diabetes.no

229,-

Merinoull som ikke klør Svært slitesterk Vår bestselger Fra str. 33-48 Flere forskjellige farger

298,-

Pris for en pakke med 5 like par

Arcopedico-sko VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

• Lett og behagelig • Tilpasser seg foten • Anatomisk oppbygd såle Den legendariske “strikkaskoen”.

Kan vaskes på 30o.

Finnes i flere farger Str. 35-45

Kr 699,-

Allpresan for diabetikere post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere.

Forebygger infeksjon og sårdannelser.

Klinisk dokumentert.

Allpresàn basic for tørr og ømfintlig hud kr 249,-

Allpresàn intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 269,-

Vi har også flere typer sokker, sko og undertøy Bestill på ametrine.no/dia eller ring 72 48 16 67 Diabetes 5/2017

31

global diabetes

Satsing mot diabetesepidemi i Mexico

UTEN SUKKER: Meksikanere drikker mest brus i verden – en avgjørende årsak til at forekomsten av diabetes er så stor i landet. Forbruket av sukkerfri brus har økt noe de siste årene.

Det store antallet personer med diabetes i Mexico har bidratt til at diagnosen betraktes som det største offentlige helseproblemet.

Store ressurser er satt inn for å forebygge og behandle.

Tekst Tone Tveiten Aguilar Foto Marco Aguilar

osalba Olivera er leder for sykepleierne ved IMSS Clínica No. 1 i den sørlige meksikanske byen Oaxaca. IMSS er en av flere institusjoner som tilhører landets offentlige helsevesen.

– Vi sjekker blodsukker, vekt og livmål for alle voksne over 20 år. Hvis pasienten har normale verdier, kalles han inn til ny rutineundersøkelse hvert tredje år forteller hun.

Rutinesjekker som dette er en del av den nasjonale strategien for å bekjempe diabetes.

– Med rutinekontroller ønsker vi å redusere antallet som lever med diabetes uten å være klar over det, og å plukke opp

R

32 Diabetes

5/2017

personer i risikosonen, for slik å minske sjansen for at de ­utvikler sykdommen, sier Cesar Arturo Serrano, leder for de medisinske tjenestene ved det samme senteret.

DIABETES UTEN Å VITE DET I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) har ti prosent av Mexicos befolkning på 127 millioner innbyggere diabetes, hvilket innebærer at det finnes nesten 13 millioner meksikanere med sykdommen.

Det antas at 25 prosent av disse ikke er klar over at det;

det vi si at over tre millioner årsaken til at så mange har lever med diabetes uten å ­diabetes i landet. I følge vite det.

WHO er 63 prosent av Mexi – Noe som er bekymcos befolkning overvektige, ringsfullt fordi dette øker og i forbindelse med den sjansen for at de senere kan ­epidemiologiske nødserklæoppleve komplikasjoner, ringen for diabetes, kom helunderstreker Cesar Arturo. sedepartementet med den Diabetes er i dag døds­ samme erklæringen for årsak nummer én i Mexico. ­overvekt.

Over 90.000 mister livet som – Kostholdet er et profølge av sykdommen. Dette blem, da det inneholder mye er en vesentlig grunn til at fet mat, sier Gisela. det offentlige helsedeparteEt stort problem er dessmentet på slutten av fjoråret uten det store forbruket av erklærte diabetes som en brus. Meksikanere drikker i epidemiologisk nødsituasjon. gjennomsnitt 163 liter brus i – Denne erklæringen året, hvilket plasserer bidro til at diabetes fikk mye Mexico på verdenstoppen mer oppmerksomhet, forteller når det gjelder bruskonsum.

Gisela Ayala, daglig leder i Det Høyere skatter på brus og meksikanske diabetesforbungodteri har vært en annen LIVVIDDE: Rutinekontroller hvor pasientene veies og hvor livvidde og blodsukker måles, er det viktigste tiltaket for å forebygge og oppdage det, FMD, før hun fortsetter: strategi som er blitt iverksatt diabetes.

– Vi ser mange reklamer for å forebygge at så mange på buss og metro samt at av landets innbyggere utvimedia omtaler diabetes langt oftere enn før. kler diabetes. Problemet er at brusindustrien valgte å absorbere Dette synes hun er meget positivt. de økte skattene og økte utsalgsprisen minimalt.

– For det er nettopp opplysning og bevisstgjøring rundt – Dessverre er brus billigere enn vann, sier Cesar Arturo. ­sykdommen som trengs. Den beste måten å forebygge på er å HVER OG EN SITT ANSVAR informere folk.

Opplysningsarbeid er det meksikanske diabetesforbundets Det forebyggende arbeidet ved helseinstitusjonen består også i fremste forebyggende strategi. De arrangerer begivenheter i å besøke bedrifter hvor de gjennomfører den samme legesjekgatene, og Gisela har et fast ukentlig radioprogram hvor hun ken som på legekontorene. snakker om diabetes.

– Men problemet for alle vi sender videre til laboratorieprøver, ernæringsspesialister og så videre, er at de ikke møter opp EN AV TRE hverken til prøver eller den nye legetimen. En del av jobben vår Tilbake på IMSS’ helsesenter i Oaxaca er venterommene fulle. En er da å ringe og å følge opp pasientene, forteller Rosalba. eldre kvinne sitter i rullestol med et amputert bein, en annen går Pasienter som diagnostiseres med diabetes, innlemmes i et møysommelig inn til undersøkelse. Den ene foten er bandasjert. eget diabetesprogram som består av månedlige kontroller og – Anslagsvis har 30–35 prosent av alle pasientene her dia­ samtaler hvor de lærer å leve med diabetes. betes, sier Cesar Arturo.

– Mens de som befinner seg i faresonen, kalles inn til kon Rosalba forklarer nærmere hvordan prosedyrene er ved troll månedlig eller hver tredje måned, avhengig av den totale ­rutinesjekken. vurderinger av risikoen de har for å få sykdommen, avklarer – Når blodsukkeret er over 100 (mg/dl, tilsvarende 5,6 sykepleieren. mmol/l, red.anm.) ved faste og over 140 (tilsvarende 7,8 mmol/l, Gisela i Det meksikanske diabetesforbundet understreker at red.anm.) for de som har spist, så sender vi pasientene videre til prøver og innkallinger ikke fører fram hvis hver enkelt person laboratorieprøver, sier hun. ikke tar ansvaret for sin egen helse.

Overvektige blir sendt videre til ernæringsspesialister.

– Derfor fokuserer vi spesielt på hvor viktig det er at vi som enkeltindivider tar de riktige avgjørelse i enhver situasjon, MYE OVERVEKT ­presiserer hun.

Selv om det er blitt slått fast at meksikanere genetisk sett er mer utsatte for å utvikle diabetes, er overvekt den viktigste

•

Diabetes 5/2017

33

Den psykologiske siden Av Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for Psykologisk Rådgivning og Bjørgvin DPS (har hatt diabetes type 1 siden 1991).

Kom gjerne med tips/ønsker til tema i denne spalten til: anewillang@hotmail.com

Mat, insulin, kropp og selvfølelse MAT Mat er noe alle trenger, og alle må spise for å overleve og for å fungere. Og alle mennesker har godt av å vurdere hva de spiser. Når du har diabetes, er mat næring som for alle andre, men mat er også en slags medisin for å øke blodsukkeret når det er for lavt. Mat får flere funksjoner I tillegg opplever de fleste med diabetes at mat innebærer restriksjoner. Ved diabetes type 2 er kostholdsregulering en viktig del av behandlingen. Ved diabetes type 1 kan den som har det i prinsippet spise hva han vil, så lenge det settes riktig mengde insulin til maten. I praksis blir det likevel slik at det er mye mat det er vanskelig å vurdere insulindose til, og mange får klare beskjeder om hva de bør og ikke bør spise. Mange erfarer også selv at de bør spise med en del restriksjoner for at livet skal bli noenlunde forutsigbart. Det betyr at mat kan føre til mye dårlig samvittighet og skamfølelse når vi spiser ting som vi ut fra egne – eller andres – standarder ikke burde spist.

Dårlig samvittighet og skam skal egentlig hjelpe oss til å justere oss og forstå hva som ikke er greit overfor andre mennesker, hjelpe oss til å igjen kunne bli en del av flokken. Men denne følelsen kan også komme ut fra forventinger eller frykt for å bli sett på av andre som en som ikke klarer å beherske seg, som en som ikke klarer å ta vare på seg selv, som en som ikke tar gode valg. Å spise uten bismak er et savn for mange som har diabetes. Var dette lurt? Hvordan vil dette påvirke insulinbehovet mitt? Tok jeg for mye eller for lite insulin?

INSULIN Insulin er livsviktig for alle mennesker. Likevel trenger ikke de som ikke har diabetes å tenke på hvor mye insulin de trenger til

34 Diabetes

5/2017

det de spiser eller gjør.

Kroppen ordner opp selv.

For oss som har dia­ betes er insulin vår beste venn på den måten at uten tilførsel av insulin, dør vi. Samtidig er det så utrolig vanskelig å treffe riktig mengde, samtidig som det er mye styr med å ta tabletter, sette insulin med penn eller alt det tekniske med insulinpumpe. Vi kan sjekke om vi har nok insulin i kroppen ved å måle blodsukkeret vårt. Da får vi en «fasit». Kanskje kjenner vi det uansett på oss om vi traff eller ikke.

Når vi måler blodsukkeret og det er lavt, trenger vi mindre insulin og må da justere ved å få i oss noe med karbohydrater som kan øke blodsukkeret vårt. Når vi måler og ser at blodsukkeret er for høyt, skal vi helst prøve å få det ned, enten ved å være fysisk aktive eller ved å sette insulin. Å sette riktig dose er heller ikke da så lett.

KROPP Kropp er også noe alle mennesker har, og alle får utfordret kroppsidealet sitt ved å lese i for eksempel ukeblader og se reklameplakater. Har du diabetes, kan kroppen forandre seg på grunn av diabetesen – på ulike måter. Insulin er et veksthormon og kan bidra til økte fettceller. Og hvis blodsukkeret er lavt, må den som har diabetes spise noe selv om hun ikke er sulten.

Alle restriksjonene på mat kan bli en tvangstrøye, og føler du deg presset og tvunget til noe, kan det bli lettere å få behov for å bryte ut av tvangstrøyen og spise «det du ikke burde». Kroppen kan også endre seg ved at det oppstår infiltrater der det settes insulin, den kan skades av høyt blodsukker over tid, og det kan oppstå komplikasjoner i ulike organer. Noen blir veldig tynne av å gå med høyt blodsukker over lengre tid, noe som også er skadelig for kroppen. Kroppen blir et redskap der det

DETTE GJØR VI Gir hjelp til selvhjelp helst skal være områder som fungerer til å absorbere insulin på en adekvat måte. Kroppen skal også være et redskap for bevegelse, slik at vi føler oss bra og øker insulinsensitiviteten vår og kanskje reduserer insulinbehovet vårt. Og som for alle mennesker skal kroppen vår kunne gi oss nytelse; ved å gi etter for lyster (av og til) når det gjelder mat, seksuell nytelse, opplevelse av fysisk og psykisk velvære.

SELVFØLELSE Selvfølelse handler blant annet om å føle seg vel, om å oppleve omsorg fra seg selv, om å bli sett og anerkjent, om å oppleve at en har verdi, kompetanse og tilhørighet. Det er kanskje ikke så rart at mange med diabetes kan oppleve lav selvfølelse når ønsker og lyster knyttet til mat settes på prøve og kanskje oppleves å måtte motstås, når du må spise mat selv om du er mett, når du har høyt blodsukker og likevel er sulten og må vurdere hva du skal gjøre. I tillegg får du kanskje kommentarer som: Kan du spise det, du som har diabetes? Er det så lurt å spise det for deg? Har du spist for mye sukkerholdig mat, siden du har diabetes? Er det ikke bare å spise mindre sukker da, så blir du kvitt det?

Selvfølelsen blir heller ikke styrket av å kanskje daglig bomme på insulindoser. Daglig bli minnet på medisiner, tabletter, mat og blodsukkerverdier. Måtte forholde seg til alt dette. Huske å ha medisiner og utstyr i hus. Ha for lite insulin i kroppen og føle seg dårlig. Ha for mye insulin i kroppen og føle seg dårlig. Bli sur og grinete fordi svingningene er slitsomme. Det øker ikke akkurat selvfølelsen å være en trøtt surpadde!

Kroppen kan også styre selvfølelsen mye – og motsatt.

Ved lav selvfølelse og opplevelse av å ikke få ting til, er ikke det å hoppe i tightsen og dra på treningssenteret med mange speil på veggene det første du får lyst til å gjøre! Og når kroppen føles tung eller treg eller bare sliten, er det heller ikke veldig lett å føle seg på topp. Når du må stikke deg mange ganger for dagen, kan det føles kjipt, og vissheten om at kroppen ikke fungerer som den skal og at du har organsvikt, kan til tider være overveldende.

Sett i lys av alt dette, trenger ikke vi som har diabetes restriksjoner, krav, kritikk og målinger som viser hva vi gjør feil. Vi trenger støtte, omsorg, ros og godhet fra oss selv, våre nærmeste og helsepersonellet som skal hjelpe oss til å behandle oss selv.

•

Driver likepersonsarbeid over hele landet Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes Jobber for å bedre folkehelsen Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

diabetes.no

Diabetes 5/2017

35

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes.

HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne design, og har en lydløs injeksjon.

HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn og ungdom med behov for halve enheter.

Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med klistremerker.

PP-LD-NO-0006

Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

Eli Lilly Norge A.S | Innspurten 15 | Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo | Tlf: 22 88 18 00 | Faks: 22 88 18 50 | www.lilly.no 36 Diabetes 5/2017

Matnyttig Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Fett er ikke ett fett

Å bytte ut mettet fett med umettet fett innebærer store muligheter for flere friske leveår.

Her får du noen tips til hvordan du kan gjøre det i praksis. otalt inntak av fett er viktig i et energibalanse-perspektiv.

Det er greit å notere seg at fett er det mest energirike næringsstoffet, med 9 kcal per gram, sammenlignet med protein og karbohydrat som har 4 kcal per gram. Men for forebygging av hjerte- og karsykdom er balansen mellom ulike typer fett og kilder til fett viktigere enn prosentandelen av totalt fett i kostholdet. Og det er balansen mellom mettet fett og umettet fett vi da snakker om – en reduksjon av mettet fett til fordel for umettet fett.

T

UT MED METTET, INN MED UMETTET Man ser at det er sammenheng mellom utskiftning av mettet fett med umettet fett og lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Det er enkelt og praktisk mulig å oppnå store endringer i balansen mellom mettet og umettet fett innenfor et norsk kosthold, uten å gjøre store endringer. For eksempel kan du skifte ut ikke-nøkkelhullprodukter med matvarer med nøkkelhull (f.eks. kjøttdeig med karbonadedeig), eller bytte ut 125 gram storfekjøtt med 125 gram sild – reduserer inntaket av mettet fett med

1,1 gram og øker inntaket av flerumettet fett med 5 gram.

De største kildene til mettet fett er fete meieriprodukter som smør, margarin og ost og fete kjøttprodukter. Mettet fett er hardt i romtemperatur, mens umettet er mykt eller flytende i romtemperatur.

HELHETEN TELLER Mettet fett er en viktig og underliggerende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdom, men er ikke en årsak alene. Et sunt kosthold med mye frukt og grønnsaker, fysisk aktivitet og vektreduksjon for de som trenger det, har som regel veldig god effekt på både blodsukker, blodtrykk og kolesterol.

Fokuset bør ligge på kostholdsmønsteret totalt og ikke på antall gram mettet fett. Et kostholdsmønster i tråd med de norske anbefalingene vil inneholde relativt lite mettet fett. Se konkrete tips knyttet til kostholdsrådene på neste side, og les mer om hjertevennlig kosthold på side 42..

Diabetes 5/2017

37

Bytt ut – ikke kutt ut Helsedirektoratets kostråd bidrar direkte eller indirekte til forebygging av hjerte- og karsykdommer, her får du noen konkrete tips til kostrådene.

KOSTRÅD: Velg magert kjøtt og kjøttprodukter, og ­ egrens mengden rødt og bearbeidet kjøtt. b

KOSTRÅD: Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær daglig.

Velg karbonadedeig fremfor kjøttdeig. Velg hvitt kjøtt – kyllingfilet og svinefilet er gode magre valg. Kjøtt er en viktig kilde til næringsstoffer – et moderat inntak bør derfor inngå i kostholdet.

Én porsjon er 100 gram. Et daglig inntak av 400–500 gram frukt, bær og grønnsaker reduserer risikoen for koronar hjertesykdom, hjerneslag og høyt blodtrykk. Frukt, bær, grønnsaker, rotvekster og belgvekster er en viktig kilde for mange næringsstoffer som vitamin A, vitamin C, vitamin E, folat, kalium og fiber.

Tips! Ha alltid frukt, grønnsak eller bær til eller mellom mål­ tider: bær i yoghurten, grønnsak som mellommåltid, grønnsaker til middag, litt grønt på brødskiven, grønnsaker med dip til snacks.

KOSTRÅD: Velg matoljer, flytende margarin og myk ­ argarin fremfor hard margarin og smør. m Stek maten i rapsolje fremfor smør, og ha lettmargarin på brødet fremfor smør. Les mer om hvilke oljer du bør velge på diabetes. no/kosthold

KOSTRÅD: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

Mye av de mettede fettsyrene i kostholdet vårt kommer fra meieriprodukter, men de er også viktige kilder for protein, vitamin A og D, kalsium og jod. For å ikke overstige anbefalt inntak av mettet fett, anbefales derfor magre meieriprodukter. Å spise yoghurt hver dag er blant annet forbundet med lavere risiko for diabetes type 2. Yoghurt kan fungere ypperlig som frokost, men også som alternativ til rømme i for eksempel dipp eller dressinger. Husk å velge naturell yoghurt uten tilsatt sukker.

KOSTRÅD: Spis fisk til middag to til tre ganger i uken.

Omega-3-fettsyrer er gunstige i forebyggingen av hjerte- og ­karsykdommer. De beste kildene til omega-3 er fet fisk, som laks, ørret, sild, kveite, makrell og tran. Å bytte ut rødt kjøtt med fisk gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom. Spis for eksempel to brødskiver med makrell i tomat eller ta tran daglig.

KOSTRÅD: Spis grove kornprodukter hver dag.

Det er sammenheng mellom inntak av fullkorn, grove korn­ produkter og fiberrike matvarer og redusert risiko for hjerteog karsykdommer, diabetes type 2 og kreft i tykk- og endetarm.

Bytt ut fint brød med grovbrød, vanlig pasta eller ris med fullkornpasta og fullkornris. Bruk nøkkelhullet og brødskalaen som hjelpemiddel. Andre fiberrike matvarer er grønnsaker og ­usaltede nøtter.

38 Diabetes

5/2017

Utskiftning av 5 E% mettet fett med 5 E% flerumettet fett – som er forbundet med om lag 10 % lavere risiko for koronar hjertesykdom – tilsvarer ca. 12 gram mettet/­ flerumettet fett per dag.

12 gram mettet fett: 2 ss meierismør eller Bremykt ½ dl kremfløte 8 skiver salami To grillpølser 60 gram melkesjokolade 12 gram flerumettet fett: 2 ss linfrø- eller soyaolje 25 gram (ca. 8 stk.) valnøtter 100 gram mandler

Kilder: • Kostråd om fett 2017. helsedirektoratet.no/publikasjoner/ kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget • Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, Nasjonalt råd for ernæring 2011 • Helsedirektoratets kostråd. helsedirektoratet.no/folkehelse/ kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet

Foto: Studio Frea

Nøttepanert laks I denne oppskriften får laksen en herlig overflate med de søte smakene av koriander, mandler og sesamfrø, mens den syrlige vinaigretten utfyller smaken.

4 porsjoner, 40 minutter 800 g laksefilet, uten skinn og bein 1 dl mandler 3 ss koriander, frisk 4 ss sesamfrø 1 ts pepper, grovmalt 2 ss olje Litt salt Vinaigrette 8 stk. sjampinjong 1 ss margarin 1 dl eddik 3 dl vann 12 stk. småløk Tilbehør Cherrytomater

Vinaigrette • Skjær sopp i terninger, og stek i margarin til den er brun. ­Tilsett eddik og vann, og kok i 10 minutter. Kjør blandingen til en jevn saus i en blender. Varm småløk i vinaigretten.

• Server nøttepanert laks med vinaigretten, småløk og ­cherry­tomater.

Oppskrift og bilde er brukt med tillatelse fra Norges sjømatråd, godfisk.no.

Per 100 g Kcal: 162 Karbohydrat: 1 g Fett: 12 g Mettet: 2 g Enumettet fett: 5,5 g Flerumettet fett: 3,5 g

Per porsjon Karbohydrat: 5 g

• Skjær laks i stykker som er ca. 3 cm brede, og dryss over litt salt. Grovhakk mandler, og finhakk koriander. Bland mandler, koriander, sesamfrø og pepper, og varm det i en stekepanne.

Ta nøtteblandingen ut av stekepannen, og legg den ene siden av laksen ned i blandingen. Stek laksen i olje i ca. 3 minutter.

Diabetes 5/2017

39

Kyllingsuppe med squash, paprika og bønner

BØNNER ER SPESIELT GUNSTIGE VED DIABETES TYPE 2, DA DE BEDRER REGU­ LERINGEN AV BLODSUKKERET

En suppe til å varme seg på i kalde høst- og vinterdager. Denne suppen er næringsrik og supergod.

4 porsjoner 500 g kyllingfilet 1 rødløk, i terninger 3 hvitløksfedd, finhakket 1–2 gulrøtter, i strimler 1 rød paprika, i terninger 1 ss tomatpuré 1 boks (400 g) hermetiske tomater, hakket 8–9 dl vann 2 ss kyllingfond, enten kyllingkraft eller fond som du kan få kjøpt i butikken 1 squash, i terninger 1 boks røde bønner (ca. 250 g) Nykvernet sort pepper Timian eller andre friske krydderurter, hvis du har

40 Diabetes

5/2017

• Skjær opp alle ingrediensene, slik at du har alt klart før du setter i gang. Fres løken i litt olje et par minutter i en gryte, før du tilsetter gulrøtter og hvitløk. Når løken er blank og myk, tilsetter du paprika, tomatpure og paprikapulver. Rør godt sammen, og la det surre et par minutter før du tilsetter hermetiske tomater, vann, squash og kyllingfond (smak til). Gi suppen et oppkok og la den trekke i ca. 5 minutter, før du tilsetter kyllingstrimlene og røde bønner. La suppen trekke i ca.

5 minutter, til grønnsakene er møre og kyllingen er gjennomkokt. Smak til med rikelig med sort pepper og eventuelt litt salt om nødvendig.

• Gi suppen et lite dryss med friske krydderurter, og server den umiddelbart, gjerne sammen med grovt brød.

Sjokolademousse uten tilsatt sukker Lyst på noe søtt til kaffen? Prøv denne enkle moussen som er uten tilsatt sukker.

2 porsjoner, 10 minutter 2 1 3 2

modne bananer avokado ss kakaopulver ss mager kesam

Bland alle ingrediensene sammen til en mos. Bruk gjerne en stavmikser eller blender. Fordel mosen i to skåler, sett deretter moussen kaldt i én time. Tilsett gjerne noen bær og hakkede mandler på toppen før servering.

Inspirasjon til sunnere kosthold

Per 100 g Kcal: 137 Karbohydrat: 10 g Totalt fett: 8,5 g Mettet fett: 2 g Umettet fett: 6 g

Per porsjon Karbohydrat: 24 g

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

FISKEGRYTE MED LIME

Diabetes 5/2017

41

Av Marte Ottesen, klinisk ernæringsfysiolog og høgskolelektor ved Bjørknes Høyskole

Hjertevennlig kosthold

jerte- og karsykdommer er det som forårsaker flest dødsfall her til lands, selv om utviklingen har snudd i riktig retning og forekomsten i senere tid har gått ned. Vi lever alle med risikofaktorer for denne sykdomsgruppen.

Alder og genetikk er eksempel på slike faktorer som man ikke kan gjøre noe med. Diabetes er en annen, men her har vi heldigvis mulighet til å påvirke en hel del selv. Siden vi på forhånd ikke kan vite hvem som vil bli rammet, er det viktig at hver enkelt tenker på forebygging av hjerte- og karsykdom fra tidlig i livet. Uavhengig av om man har fått påvist diabetes eller andre risikofaktorer, er det derfor lurt å velge en sunn livsstil. Vi skal her se nærmere på hva et hjertevennlig kosthold innebærer.

Det er mange måter å sette sammen kostholdet sitt på som kan virke forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Hovedprinsippet er enkelt: La varierte og sunne matvarer danne basisen til hverdags, og unn deg en utskeielse iblant. Om vi skal gå litt grundigere til verks, kan det være greit å vite at det finnes spesielle kostmønstre som er vist å ha en spesielt gunstig effekt på hjerteog karsystemet. Middelhavskostholdet er kanskje det mest kjente.

H

MIDDELHAVSKOSTHOLDET Dette er ikke nødvendigvis det gjengse kostholdet til befolkningen rundt Middelhavet i dag, i motsetning til hva det kan høres ut som. Middelhavskostholdet er snarere en betegnelse på den tradisjonelle kostsammensetningen i søreuropeiske land som Hellas og Italia, flere tiår tilbake.

42 Diabetes

5/2017

Forskning på forekomst av hjerte- og karsykdommer fra 1950- og 60-tallet viste nemlig at befolkningen her var langt mindre utsatt enn andre steder i Europa. Forskerne ønsket å finne ut mer om hva som lå til grunn for dette. Utallige studier har siden den gang styrket troen på at et kosthold bestående av mye grønnsaker, umettet fett – først og fremst fra olivenolje, nøtter og frø, frukt, korn og belgvekster – lite søtsaker, rødt og bearbeidet kjøtt, samt moderate mengder fisk, sjømat, fjærkre, meieriprodukter og egg, i tillegg til vann og eventuelt litt vin som drikke til måltidene, senker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

DE OFFISIELLE KOSTRÅDENE I dag vet vi at middelhavskostholdet som sådan ikke er det eneste svaret på hjertevennlig kost. Det satte imidlertid forskerne på sporet av hva som bør inngå i et slikt kosthold, og denne kostsammensetningen har, sammen med andre helsefremmende kostmønstre, dannet mye av grunnlaget for Helsedirektoratets offisielle kostråd til den norske befolkningen.

I tillegg til at disse rådene bidrar til å forebygge en hel rekke andre sykdommer – og ivareta en god helse for øvrig – kan vi være trygge på at de også er hjertevennlige. Ser du nøye etter, vil du finne en hel del likhetstrekk mellom middelhavskostholdet og de norske kostrådene. Begge fremmer blant annet et hoved­ sakelig plantebasert kosthold og riktig fettsyresammensetning.

FETT I KOSTEN Inntak av mettet fett og dets betydning for utvikling av hjerteog karsykdommer er et hett tema. Dette har vært gjenstand for iherdige diskusjoner blant både fag- og lekfolk i en årrekke – og ennå er nok ikke siste ordet sagt.

Gjeldende anbefaling er at mindre enn 10 % av energien vi får i oss, kommer fra mettet fett. Hvor mye dette utgjør, kommer an på energiinntaket, med er totalt energiinntak på 2000 kcal utgjør 10 energiprosent 22,2 gram. Gjennomsnittsinntak i Norge ligger i dag på 14 E%. Med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdommer er det imidlertid ikke nok å redusere andelen mettet fett. Vi må samtidig tilføre umettet fett som erstatning for det tapte. Mettet fett skal med andre ord byttes ut med umettet fett.

I praksis er det derfor lurt å velge magre meieri- og kjøtt­ produkter fremfor fete varianter, samtidig som man er bevisst på hyppig bruk av umettede fettkilder, som planteoljer, avokado, nøtter, kjerner, frø og fet fisk. En gylden regel er litt sunt fett til hvert måltid.

KOLESTEROLSENKENDE KOST Særlig de som har fått påvist høye kolesterolverdier, gjør lurt i å begrense inntaket sitt av mettet fett, da denne type fett bidrar til å øke kolesterolverdiene ytterligere.

Noen vil måtte begrense mettet fett i kosten til et absolutt minimum på grunn av arvelige tilstander som gir svært høye kolesterolnivåer i blodet. Forhåpentligvis vet du allerede om dette gjelder deg, og du vil ha fått tilbud om behandling og ­oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Ved forhøyet kolesterol kan det også bli aktuelt å måtte begrense inntaket av kolesterolrike matvarer som egg og kaviar for å få ned verdiene. Disse tiltakene i kombinasjon med et tilstrekkelig fiberinntak – og kanskje daglig inntak av betaglukaner (3 gram) fra havre eller bygg, samt bruk av spesialmargarin ­tilsatt plantesteroler (2 gram/dag) på brødet – vil normalt gi en betydelig reduksjon i løpet av få uker.

TRIGLYSERIDSENKENDE KOST Har du høye triglyseridverdier, finnes det også et knippe kostholdstiltak du kan forsøke.

Selv om både triglyserider og kolesterol er fettstoffer som sirkulerer rundt i blodet, er man som regel mindre opptatt av fettinntaket ved høye triglyserider enn ved høyt kolesterol. Om triglyseridnivået er svært høyt, anbefales det at alle typer av fett begrenses til et minimum. Ellers er man mer opptatt av karbohydratinntaket, og her er det beste rådet å velge så fiberrik og lav-glykemisk kost som mulig. Dette betyr i praksis at det er bedre å basere kostholdet sitt på mye grønnsaker, bær, fullkorn, belgfrukter og nøtter fremfor matvarer med et høyt innhold av sukker og stivelse – slik som søtsaker, sukkerholdig drikke, ­vanlig brød, hvit ris og pasta.

I tillegg bør man være svært forsiktig med alkohol og unngå å drikke mer enn 1–2 enheter per gang. I samråd med lege kan det dessuten være aktuelt å prøve ut høydose omega-3-tilskudd i form av 2–4 gram EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosa-

heksaensyre) for en periode. Hos noen kan dette bidra til en effektiv senkning av triglyseridnivået, men det kan samtidig gi magebesvær som bivirkning. Vær for øvrig oppmerksom på at kosttilskudd i noen tilfeller kan påvirke effekten av viktige medisiner, og at det derfor er nødvendig å sjekke med legen først.

BLODTRYKKSSENKENDE KOST En kostsammensetning som er ansett å være spesielt gunstig for blodtrykket, er den såkalte DASH-dietten. Navnet har den fått fra den første studien som undersøkte det aktuelle kostmønsteret nærmere. Den ble kalt for «Dietary approaches to stop hypertension», som ble forkortet til DASH-studien.

I grove trekk minner DASH-dietten mye om middelhavskostholdet og de norske kostrådene. Også her anbefales det å spise rikelig med frukt og grønnsaker, samt fullkorn, magre meieriprodukter, magert kjøtt, fjørfe, fisk, nøtter, frø og belgfrukter. I tillegg fokuseres det på å begrense saltinntaket, samtidig som man bør sørge for å få i seg tilstrekkelige mengder av mineralene kalium, kalsium og magnesium gjennom kosten.

Les mer om DASH-kostholdet på diabetes.no/kosthold.

OPPSUMMERING Den som ønsker å spise hjertevennlig, kommer langt med å følge de offisielle norske kostrådene.

Har du fått påvist spesielle tilstander som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig – som hyperkolesterolemi, hypertensjon eller diabetes – er det i tillegg viktig med spesialisert behandling parallelt, og en lege bør kobles inn for å vurdere behovet for medikamentelle tiltak.

Ellers gjelder det å stumpe røyken dersom dette er aktuelt, sørge for å være regelmessig fysisk aktiv, moderere alkohol­ inntaket og holde vekta for en helhetlig hjertevennlig livsstil.

Kilder: • Folkehelserapporten: fhi.no/nettpub/hin/ • Nasjonal faglig retningslinje for diabetes: helsedirektoratet. no/retningslinjer/diabetes • Helsedirektoratet 2009. Kostrapporten: helsedirektoratet.no/ publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapeligkunnskapsgrunnlag • Kostråd om fett 2017: helsedirektoratet.no/publikasjoner/ kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget • Kostråd ved høye blodlipider: nktforfh.no/images/uploads/ files/Kosthefte_for_behandling_av_blodlipider_online.pdf • Tagney, C.C. & Rosenson, R. (2017). Lipid lowering with diet or dietary supplements. Uptodate.com: uptodate.com/contents/lipid-lowering-with-diet-or-dietarysupplements?source=see_link&sectionName=FISH%20OIL%20 AND%20OMEGA-3%20FATTY%20ACIDS&anchor=H2#H2 • Nasjonal farlig retningslinje for primærforebygging av hjerte- og karsykdom: helsedirektoratet.no/retningslinjer/ forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

Diabetes 5/2017

43

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet.

Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Gettyimages Illustrasjon: Bly

Stress = spente nakkemuskler = hodepine Har du for mange baller i lufta, er det lett for at «strikken ryker», og du blir både mentalt og fysisk sliten. Stress kan resultere i anspente muskler i rygg, nakke og skuldre. Dette hindrer tilstrekkelig blodgjennomstrømning til hodet. Musklene står konstant i spenning for å «holde hodet på plass», og dette kan igjen føre til hodepine.

«Restart» holdningen din En bevisstgjøring av en god holdning er nødvendig når vi sitter mye foran PC i løpet av dagen. Varier måten du sitter på, og ta deg små, aktive pauser. Slik unngår du slitasje og vondt i ryggen.

Se for deg at ryggsøylen fungerer som et fint maskineri av tannhjul. Når tannhjulene er i godt samspill, er kroppsholdningen din optimal. Dersom det ene tannhjulet beveger seg i én retning, vil det dra med seg det ovenstående tannhjulet i motsatt retning.

Sett deg på kanten av stolen.

Vipp bekkenet slik at tannhjul nr. 1 beveger seg bakover. Dette vil automatisk påvirke brystkassa – altså tannhjul nr. 2 – til å bevege seg fram og opp. Det siste tannhjulet vil igjen påvirke nakken til å strekke seg opp. Nå har du en god holdning der ryggen har en anatomisk riktig posisjon.

Dette illustrerer hvordan alle deler av ­ryggen henger sammen og påvirker hverandre:

44 Diabetes

5/2017

ed Last npp vår A ler forde

Tre tips for bevisstgjøring av god kroppsholdning

e Få ny åned hver m

1. Rull skuldrene bakover i sirkelbevegelser.

Trekk skuldrene et par centimeter bakover, slik at du får et lett «nyp» mellom skuldrene. Du vil bli mer bevisst på å ­plassere skuldrene anatomisk riktig i forhold til resten av kroppen.

2. Dra hodet opp, og skyv haka inn.

Det er vanlig at hodet faller litt fremover når du jobber foran PC-en eller når du skal konsentrere deg. Da får du en «knekk» i nakken som kan forårsake stramme muskler, som konstant er i aktivitet og hindrer god blodgjennomstrømning. Dette kan du motvirke. Dra hodet opp og skyv haka litt inn slik at nakken blir en naturlig forlengelse av ryggsøylen.

Få en god strømavtale i høst Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft.

Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning.

Les mer på fjordkraft.no/diabetes eller ring 06100.

3. Varier arbeidsstillingen din, og ta små pauser.

Reis deg opp fra stolen. Strekk deg opp med armene i været.

Roter overkroppen fra side til side, slik at du myker opp ryggen. Tøy framside bryst mot en vegg. Dette er små, enkle øvelser som kan vekke kroppen og gi ny energi.

Den eneste måten ryggen får næring på, er gjennom bevegelse slik at leddene smøres. Husk at du skal ha med deg kroppen din resten av livet, og en daglig bevisstgjøring av kroppsholdning er en god investering i rygghelsa. Lykke til!

NÅ HAR HØST OG VINTERSKO FRA KLAVENESS KOMMET! KLAVENESS HAR ET BREDT SORTIMENT AV KOMFORTABLE MODELLER FOR DINE INDIVIDUELLE BEHOV

Bli motivert på Instagram Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram.

Du finner meg som @motivasjonskristin

Henvend deg til ditt ortopediske verksted for veiledning og bestilling. www.klaveness.no

Diabetes 5/2017

45

SPREK: Marianne Ramberg Årdalen har «alltid» trent.

Nå er det mest løping som gjelder – og god diabetesplanlegging. Foto: Stian Kittilsen, Porsgrunns Dagblad

Maraton-sølv med CGM og penn Med CGM på armen, penn i lomma og raske karbohydrater i løpevesken tok Marianne (43) nylig NM-sølv i maraton.

– Enklest og tryggest, sier hun om løpingen.

Tekst Sven Grotdal

arianne Ramberg Årdalen fra Porsgrunn har alltid trent og drevet med idrett, også etter at hun fikk diabetes type 1 julen 1998, midt i det siste året på lærerskolen: Taekwondo, ­landeveissykling, spinning … og løping.

– Det er en livsstil. De to og et halvt siste årene har det blitt mest løping. Da har jeg bedre kontroll enn på sykkelen. Det var ikke bare lett å ha avleseren for CGM-en i baklomma og ta den fram med én hånd på styret, og så kanskje måtte stoppe sykkelen helt og gå av for å få satt insulin eller få i seg noe søtt. Når jeg løper, kan jeg ta den opp av lomma, roe ned farten, lese av, eventuelt stille inn på pennen og sette litt insulin …

– Mens du løper?

– Ja. Det er lettere å drive med trening da, smiler hun.

M

SØLV OG GULL Hun løper for Eidanger IL, og nylig gjennomførte hun de 42,2 kilometerne i Risør Konvoi Maraton, som telte som norgesmesterskap.

Tiden 3.49.55 holdt til sølv i kvinneklassen og gull i sin klasse ­(40–49 år), med stiv kuling og regn på fem av de åtte rundene.

Maraton-debuten hennes var i Holmestrand i april, med nesten 14 minutter bedre tid. Og siden da har hun løpt både ultraløp på seks mil i Kristiansand og «Telemarks Tøffaste» på 81 kilometer med til sammen 2700 høydemeter. Tid? 11 timer og 45 minutter.

– På alle løp som varer over halvannen time, har jeg på vest med mat, drikke og insulin, forteller hun til Porsgrunns Dagblad.

46 Diabetes

5/2017

Til Diabetes forteller hun litt om diabeteshverdagen sin. I løpet av et døgn setter hun knapt 30 enheter med insulin, med hovedvekten på langtidsvirkende Levemir. Hun holder igjen på poteter, pasta og kjøpebrød for å få i seg lite karbohydrater og sparer heller karbohydratene til løpsøktene og timene som ­spinninginstruktør på et treningssenter.

DEXCOM G5?

Og hun forstår ikke hvorfor hun ikke kan få en enklere hverdag med CGM-en Dexcom G5, som blant annet ville gjort at hun kunne lese av blodsukker og trender på en klokke.

– Nå bruker jeg FreeStyle Navigator, som også kan være litt ustabil. Det har hendt jeg har løpt litt i tåka, kan du si, uten helt å vite hvor blodsukkeret ligger. Hva er personvernproblemet med Dexcom G5? Hvis naboene mine har lyst til å vite hvilket blodsukker jeg har, så vær så god! Hadde de som bestemmer hatt diabetes selv eller et barn med diabetes, ville de visst hvor mye enklere og bedre det er.

To ganger har Marianne Ramberg Årdalen gått på en smell i konkurranser. Under halvmaraton i Skagerakløpet (Skien–Porsgrunn–Skien) i fjor hjalp det ikke med rosiner. Hun lå høyt, satte fire enheter, og plutselig smalt følingen til. Hun måtte bryte.

– Jeg ble kjørt det siste stykket, smiler hun. – Men alt er mulig hvis du planlegger godt.

•

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

FØLG OSS! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

diabetes.no

Visste du at Diabetesforbundet har medlemsforsikring?

Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial (kr 113,- pr mnd) og Spesial 65+ (kr 113,- pr mnd) er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring (kr 199,-/399,- pr mnd) gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring Annons Diabetesbladet 2017.indd 1

2017-03-08 16:05

Diabetes 5/2017

47

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Bra med sesamfrø og solsikkekjerner?

Jeg fikk påvist diabetes type 2 tid­ igere i år, men har ved strengt kosthold (karbohydrater under 75) fått dette under kontroll (5,2). Jeg lurer på å tillate noe mer karbohydrater (ikke sukker) i kostholdet, noe mer brød, potetmos, stekt potet. Det jeg lurer på er: Om jeg tilsetter sesamfrø og/eller solsikkekjerner til denne maten og tygger det godt sammen, vil det redusere belastningen og hindre/ redusere risiko for blodsukkerstigning?

Er det butikker/nettbutikker som etter deres kjennskap har utvalg av matvarer som passer mine behov.

Hilsen kostholdsregulert SVAR: Takk for spørsmål! Så bra at du har diabetesen din under kontroll med kostholdet, og flott at du vil åpne opp for å inkludere flere matvaregrupper.

1. Du har rett i at det å inkludere fett og/eller protein til et måltid vil kunne redusere blodsukkerstigningen, da fett og protein bl.a. gjør at fordøyelsen går saktere.

Dette gjør at maten blir værende lenger i magesekken og at karbohydratene kommer over i blodet over en lengre tidsperiode, noe som fører til en roligere og lavere blodsukkerstigning enn om den samme mengden karbohydrater kommer over et kortere tidsrom.

Frø, som er rike på fett, kan derfor være en fin ting å tilsette i mat. Husk også at du bør knuse frøene for å få tilgang til fettinnholdet (de er vanskelig fordøyelige om de er hele). Vær imidlertid obs på å unngå for høyt forbruk av

solsikke­ kjerner, da disse inneholder en del kadmium og derfor ikke bør inntas i store mengder i kostholdet. Bruk gjerne hakkede nøtter i stedet dersom dette lar seg gjøre.

Ev. myk plantemargarin, olje (rapsolje, olivenolje), avokado, cottage cheese/ kesam og lignende.

2. Jeg er dessverre ikke noe godt kjent blant andre butikker/nettbutikker enn de vanlige matvarebutikkene, men bruk gjerne disse for det meste av det du trenger. De litt større matvarebutikkene har ofte bredere utvalg av nøtter/frø og lignende produkter.

Vennlig hilsen Christine Sande

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Veileder Diabetes­linjen

veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Hans-Jacob Bangstad

Randi Abrahamsen

Leder og veileder

Diabetessykepleier

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

poliklinikk for

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

psykosomatikk og

universitets­sykehus,

traumer, Sørlandet

Ullevål

sykehus, Kristiansand

Diabeteslinjen

sykehus, Aker

48 Diabetes

5/2017

Psykolog, spesialisert

Ketoner også ved lavt/­ normalt blodsukker?

Jeg har en liten gutt på 6 år som får høyere innhold av ketoner i urin/blod jo lavere blodsukker han har, og omvendt. Altså helt ulogisk.

I dag hadde han for eksempel Glukose på 4 mmol/l og ketoner 1,1. Senere hadde han glukose på 11.8 mmol/l og ketoner 0,2. Han er innlagt på sykehus i Spania nå, hvor vi bor. Legene klør seg i hodet og forstår lite av dette.

Har dere vært borte i lignende før?

Hilsen undrende mor SVAR: Ja, mange ganger. Det er nok ikke ulogisk. For alle – også de uten diabetes type 1 – får man ketoner i blod og urin ved faste (det kan være nok å hoppe over et måltid eller to). Dette skjer pga. nedbrytning av fett. Dette er helt ufarlig, og i denne ketonsituasjonen snakker vi om «sultketoner».

Ved diabetes type 1 og uttalt insulinmangel skjer bl.a. to ting. Først det opplagte; blodsukkeret stiger. Samtidig skjer en økende grad av nedbrytning av fett. Man kan se på dette som en slags kompensasjon. Cellene får ikke energi fordi glukose ikke kommer inn i cellene. Dette forsøker kroppen å erstatte med energi i form av fett eller mer presist nedbrytningsprodukter av fett, og i den forbindelse dannes ketoner. Dette kan føre til en diabetisk ­ketoacidose, eller såkalt syreforgiftning, som ubehandlet kan være farlig.

I ditt eksempel derimot skyldes de høye ketonverdiene som gutten din har ved lavt blodsukker, rett og slett at han får for lite mat, særlig karbohydrater. Han trenger rett og slett å spise mer mat. Ved blodsukker på 11.8 betyr ketoner på 0,2 lite eller ingenting.

Dersom du vil lære mer om diabetes, foreslår jeg en meget god bok av en anerkjent svensk «verdensmester» i diabetes, Ragnar Hanås: «Bli ekspert på din egen diabetes.

Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge voksne» (ISBN 978-82-02-31891-8).

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Klinisk ernærings­

Psykolog og PhD ved Institutt

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

Levanger

Svangerskapsdiabetes og treningens effekt?

Hei, jeg har nettopp fått svangerskapsdiabetes. Jeg prøver å trene/gå ca. en time hver dag. Jeg ser da at jeg får et blodsukkernivå som er lavere enn det jeg hadde før jeg trente. Jeg kan f.eks. være på 7 mmol/l og gå ned til 5/5.5 etter trening.

Hvis jeg skal spise kake, vil blodsukkeret fyke opp. Men kan jeg planlegge som følger: Hvis jeg har blodsukkernivå på 5 og spiser noe søtt som gjør at jeg kommer opp til f.eks. 9, kan jeg trene etter at jeg har spist, slik at sukkernivået er under 7 etter to timer. Kan jeg gjøre det på denne måten?

Jeg mener å ha lest et sted at blodsukkeret etter et måltid for ikke-gravide med diabetes skal være under 10 mmol/l etter to timer, mens for gravide skal det være under 7. Hvorfor er det forskjell på gravide og ikke gravide? Og hvorfor har trening så bra effekt på sukker­ nivået?

Hilsen gravid SVAR: Du har rett i at målet for behandlingen av svangerskapsdiabetes er blodsukker under 7 mmol/l halvannen til to timer etter måltidet.

Hvis du kan oppnå det ved å trene, kan du spise et lite kakestykke. Hvis du ikke får blodsukker under 7, bør du kanskje avstå fra kakestykket?

Det at blodsukkergrensen etter måltid under svangerskapet er lavere, skyldes at blodsukkeret i det «normale» svangerskapet er lavere enn utenfor svangerskapet. Trening senker blodsukkeret fordi musklene tar opp mer sukker med mindre insulin når du trener, og dermed blir blodsukkeret lavere.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Ungdiabetes

Vest).

Diabetes 5/2017

49

Får babyer diabetes?

Får babyer diabetes? Min datter er åtte måneder gammel. Noen ganger lukter jeg sukker av munnen hennes. Men det er ikke alltid. Jeg lurer på om det kan være et symptom på diabetes, eller er det ikke noe å bekymre seg for?

Hilsen engstelig mor SVAR: Diabetes type 1 kan oppstå i alle aldre, også hos babyer. Men det pleier å være ­kraftige og tydelige symptomer, som er: økt urinutskillelse, særlig om natten ekstrem tørste vektreduksjon acetonlukt av ånden oppkast, magesmerter kortpustethet Som du ser, er ikke sukkerlukt av munnen noe symptom på diabetes. Så du behøver ikke bekymre deg hvis din datter ikke har noen av de andre symptomene som er nevnt over.

Dersom du ønsker å snakke med noen, kan du ringe Diabeteslinjen på telefon 815 21 948. Du kan også nå oss på chat.

Diabeteslinjen har åpent hverdager kl. 9–15.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Hva skal HbA1c være for personer uten diabetes?

Hva er egentlig gjennomsnitts HbA1c for friske personer? Hva ligger en vanlig HbA1c-prøve på? Er det faktorer som kan spille inn som gjør at man får en kunstig høy HbA1c?

Jeg er en ekstremt aktiv gutt i 20-årene som har en veldig fysisk ­krevende jobb i Forsvaret. Jeg trener seks–sju ganger i uka og er godt over gjennomsnittet trent. Jeg er 185 cm høy og veier 97 kg, så min BMI er høy, men fettprosenten er lav.

Jeg har en type jobb som krever at jeg måler langtidsblodsukkeret (HbA1c) to ganger i året. Jeg har da prøveresultater som ligger rundt 5.3–5.6 %. Det som er rart, er at jeg har sjelden over 5.5 mmol når jeg tester med vanlig blodsukker­ apparat. Hva er så grunnen til at jeg

50 Diabetes

5/2017

l­igger såpass høyt som rundt 5.5 %, som tilsvarer rundt 6.0 mmol/l i gjennomsnitt?

Hilsen aktiv ung mann SVAR: HbA1c, eller glykosylert hemoglobin, er en blodprøve som forteller noe om det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste åtte til tolv ukene, men selve tallet – f.eks. en HbA1c-verdi på 7 % – viser ikke at blodsukkeret gjennomsnittlig har vært 7 mmol/l, men faktisk 8.2 mmol/l de siste tre månedene. Forklaringen er at sukker (glukose=druesukker) i blodet binder seg til de røde blodcellene, det vil si til hemoglobin-delen i disse cellene.

HbA1c forteller hvor stor andel av hemoglobinet som har sukker bundet til seg, og resultatet oppgis i prosent. Ettersom røde blodceller lever i omtrent tre

måneder, vil derfor HbA1c-verdien kunne endres betydelig dersom man for eksempel utvikler diabetes. Eller sagt på en annen måte så vil man hos en med nyoppdaget diabetes etter tre måneder se et betydelig fall i HbA1c etter at behandling er igangsatt. Hos personer uten diabetes ligger verdien mellom 4 og 6 %.

Til dine egne målinger har jeg to kommentarer. Før det første har du sannsynligvis målt deg før måltid og dermed ikke fått med deg at blodsukkeret også hos de uten diabetes stiger etter måltidet. Det andre er at de apparatene som benyttes er gode, men ikke så nøyaktig som mange tror. Feilmarginen i de lave områdene (under 5.8 mmol/l) er +/- 0,8 mmol og forøvrig +/-15 %.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Skiftarbeid og D-vitamin-mangel Hei, jeg lurer på om langvarig mangel på vitamin D kan være årsak til diabetes? Gir skiftarbeid – én uke kveld og én uke dag eller kun nattskift – økt risiko for diabetes? Stemmer det at man ikke bør spise eller drikke sukker om kvelden?

Hilsen en som ønsker å forebygge diabetes type 2 SVAR: Det er kjent at vitamin D spiller en rolle i blodsukkerreguleringen. Mangel på vitamin D kan føre til at insulin­ følsomheten svekkes. Hvis kroppen har problemer med å produsere nok insulin, kan dette bidra til at blodsukkeret ­stiger. Likevel kan man ikke si at mangel på vitamin D er årsaken til diabetes, men det kan bidra til at diabetes type 2 bryter ut eller at blodsukkerkontrollen blir dårligere hvis man allerede har utviklet diabetes.

Nattskift kan sannsynligvis også øke risikoen for å utvikle diabetes type 2. Når det gjelder inntak av karbohydrater, er det mindre gunstig om dette inntas om kvelden rett før man legger seg.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Kjeveskinne for søvn­ apné på blå resept?

Jeg er medlem i Diabetesforbundet og har ivrig lest i bladet for fagfolk om undersøkelser og gode resultater av bittskinne mot søvnapné. Hvordan er det med å få dekket en slik kjeveskinne på blå resept? Søvnapné bidrar jo til å heve blodsukkeret om natten, gir masse stress­ hormoner og dårlig kvalitetssøvn med medfølgende mulighet for fedme og forhøyet langtidsblodsukker.

Man får jo de langt vanskeligere CPAP-maskene dekket. ­Arbeider Diabetesforbundet med dette? Lettelsen i hverdagen vil bli enorm dersom natten og søvnen blir kvalitativt bedre.

Hilsen mann med søvnapné SVAR: Jeg har snakket med Somni, et tverrfaglig senter for snorking og søvnapné (somni.no). I følge dem har du rett på ­kjeveskinne (bittskinne) på blå resept hvis du har resept på CPAP-maskin. Dvs. at dersom du av en eller annen grunn ikke kan bruke CPAP-maske (CPAP = Continuous Positive Airways Pressure), så har du rett på andre alternative hjelpemidler – som kjeveskinne.

Det er legen din som må skrive ut dette hvis du behandles i ­spesialisthelsetjenesten. Behandles du hos fastlegen, må han eller hun henvise deg til spesialisthelsetjenesten, så du kan vurderes der.

Systemet er altså tilrettelagt for at man skal kunne få kjeveskinne på blå resept, men det må skrives ut av en lege på sykehuset. Ifølge Somni ble dette bestemt i 2012, men mange leger kjenner visstnok ikke til det.

Vennlig hilsen Stine Vedvik, politisk rådgiver

Pustebesvær en bivirkning av insulinbruk?

Jeg har diabetes type 2 og har brukt insulin i to år. Jeg har en bivirkning fra insulinet som gir meg store pusteproblemer/åndenød. Fastlegen min nekter å tro at det er insulinet som er årsak til dette. Jeg har imidlertid fått bevis for dette. Jeg stoppet å bruke insulin i en uke, og det er den beste uken jeg har hatt på lange tider. Pusten ble meget god og uten tegn til åndenød. I pakningsvedlegget for insulinsprøytene står det klart og tydelig at enkelte brukere kan få pusteproblemer. Jeg bruker Humulin NPH Kwikpen.

Finnes det en insulintype som ikke gir disse bivirk­ ningene? Jeg blir takknemlig dersom dere kan hjelpe meg, legen min tror ikke på meg og synes ikke å være i stand til å hjelpe meg.

Hilsen insulinbruker SVAR: Det høres meget uvanlig ut å få pustevansker ved bruk av Humulin. Jeg har ikke opplevd dette. Så vidt jeg kan se av pakningsvedlegget, står det ikke noe om at Humulin kan gi pustebesvær. Det står at en annen medisin som brukes svært lite i Norge kan påvirke hjertet og dermed kanskje gi pustebesvær hvis det brukes sammen med Humulin.

Nok om det. Du opplever Humulin ubehagelig, og det finnes flere andre langsomtvirkende insuliner du kan bruke i stedet, f.eks. Lantus. Snakk med legen hvis du vil skifte insulin.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Diabetes 5/2017

51

AKTIV: Erik Peters Moksnes fikk diabetes type 1 i desember 2016. Seksåringen elsker å spille fotball – og nekter å la sykdommen påvirke aktiviteten.

52 Diabetes

5/2017

Klart jeg kan!

Erik (6) lar ikke sensor og insulinpumpe begrense aktivitetsnivĂĽet.

I sekken har han banan, druesukker og blodsukkermĂĽler.

Diabetes 5/2017

53

BLODSUKKER: Fysisk aktivitet påvirker blodsukkeret. Når svingningene skjer raskt, må pappa Martin Moksnes finne fram blodsukkerapparatet.

Storebror Sondre og mamma Iselin Peters heier fram Erik.

Tekst Pia Marie Lerseth Foto Johan Arnt Nesgård

rik Peters Moksnes hopper ned fra trappa, klatrer opp igjen og hopper på nytt. Han har ikke tenkt å kaste bort tiden på å snakke med en nysgjerrig journalist.

– Pappa, kan vi dra på fotballbanen?

– Erik har det så travelt, han har egentlig ikke tid til å ha ­diabetes type 1, forklarer mamma Iselin Peters.

I stua på Høgberget i Levanger serverer pappa Martin ­Moksnes kaffe. Storesøster Maren (14) har krøpet opp i sofaen, og storebror Sondre (9) er i ferd med å gjøre seg klar for fotballtrening. Det har gått et halvt år siden familien på fem fikk hverdagen snudd på hodet.

– Erik var så veldig tørst og begynte å tisse seg ut på natta rett før jul i fjor. Som sykepleier tok jeg signalene. Min mor fikk diabetes type 1 som 50-åring, så vi kjørte til henne for å låne blodsukkermåler. Eriks blodsukker var på 32,4, forteller Peters.

E

INFORMASJONSREGIME Familien blir innlagt på barneavdelingen ved Sykehuset Levanger.

De neste dagene ligger et informasjonsregime foran dem.

Barneavdelingen er proff på dette og har et av landets beste

54 Diabetes

5/2017

diabetesteam. Diasykepleiere, barneleger, sosionom og ernæringsfysiolog står på timeplanen. Videoer og informasjonsbrosjyrer skal fordøyes. Blodsukker måles før og etter måltid, før og etter aktiviteter, far må lære seg å sette sprøyter. I magen før mat, i låret hver kveld.

– Det er ganske overveldende. Hvordan forklarer du en femåring at dette er for resten av livet, sier Moksnes.

Sykepleier Peters vet hva som ligger foran dem, hvor viktig det er å få kontroll på blodsukkeret for å forhindre syreforgiftning eller kraftige følinger.

– Det er ingen fasit for en diabetiker. Blodsukkeret endrer seg hele tiden. Insulindosen som stemmer den ene dagen, kan bli helt feil dagen etter, understreker hun.

DØGNET RUNDT Sykdommen, som fortsatt feilaktig blir omtalt som sukkersyke, påvirkes av langt mer enn inntak av sukker. Seine og raske karbohydrater gir ulik virkning, aktivitet og trening likeså. Veksthormoner, pubertetshormoner, spenning, forelskelse, alt påvirker blodsukkeret.

– Det er på mange måter en som sendes fra pasienten ved tapt barndom. Et diabetesbarn bruk av den nye måleren. får ikke det privatlivet andre – Dette er taushetsbelagt barn har. Vi må til enhver tid informasjon med store mengha kontroll på hvor han er og der data om den enkelte pasihva han spiser, sier Peters. ent, sier Schem til NRK. Nattevåk for mor og far er Han og lederne i de andre en del av den nye hverdagen i helseregionene har derfor så HJEMMEBYGD: Denne dingsen har Martin Moksnes bestilt på nett og selv huset på Høgberget. langt sagt nei til den nye loddet sammen etter oppskrift fra andre diabetesforeldre. Den mottar – Vi må overvåke blodsukblodsukkermåleren, til tross for signalet fra Eriks sensor, og sender det videre til foreldrenes mobil. keret døgnet rundt. Erik sover innstendige bønner fra foreldre seg heldigvis gjennom det og til barn med diabetes type 1. suger i seg smoothies i søvne når han blir lav, forteller Peters.

Ifølge Datatilsynet trenger ikke utstyrets behandling av En sensor festet på Eriks overarm måler blodsukkeret konti­personopplysninger være ulovlig. nuerlig i underhudsvevet. En gang i uka må denne byttes. Insu – Vi har undersøkt internt, og vi har ikke gitt noe eksplisitt linpumpen skytes fast på magen eller øverst på baken og sørger forbud mot, ei heller behandlet saker i forbindelse med Dexcom for kontinuerlig tilførsel av insulin. Denne må byttes hver tredje G5. Helseforetak er selv ansvarlige for å vurdere hvilke hjelpedag. Har du diabetes, må du overvinne sprøyteskrekken. midler de vil bruke, og vurdere disse opp mot gjeldende regel – Jeg er ingen god pedagog, men vi må gjøre dette. Erik får verk. Vi anbefaler dere å be helseforetakene om en grundigere telle til ti, så gråter vi heller litt etterpå, sier mammaen. begrunnelse enn en generell henvisning til «personvernet», har Espen Holst Møllebakk, juridisk konsulent i Datatilsynet sagt til NY TEKNOLOGI Marius Haugen, initiativtaker til facebookgruppen «Dexcom 5 til Foreldreparet er glade for teknologien som forenkler hverdagen, våre barn». men synes det er trist at personer med diabetes ikke får tilbud VANLIG HVERDAG om de beste hjelpemidlene. Norske helsemyndigheter henger etter her.

Banan, druesukker, juice, storebror Sondre har pakket sekken.

– Heldigvis finnes det løsningsorienterte diabetesforeldre og For første gang skal mamma slippe Erik av gårde på fotballbagrupper på Facebook. Ved hjelp av komponenter kjøpt på nett nen uten å fotfølge guttungen. Sondre er klar for å ta ansvaret. har vi laget vår egen sender som tyder signalene fra sensoren – Jeg kikker på monitoren ganske ofte, men har med meg og sender dem direkte til en app på smarttelefonene våre. Det telefon, så jeg kan ringe mamma om det trengs. Vi avtaler at jeg har gitt Erik langt mer frihet, forklarer Moksnes. skal gi Erik en halv banan om tallet er under ti og går nedover, Sensorens eget signal har en rekkevidde på seks meter, noe forteller niåringen. som gjør at barnet må fotfølges på skole, i barnehage og på fri­ Han kjenner på ansvaret for lillebroren. tiden. Den hjemmebygde senderen derimot, har et simkort som – For eksempel når vi er hos farmor og farfar, så spør jeg allsender signal over det ordinære mobilnettet. Dermed kan for­ tid om det går bra for Erik først, før vi spør om å få is, sier han. eldrene følge med barnets blodsukker når barnet er på skolen Mye har handlet om å opprettholde en vanlig hverdag. eller ute og leker.

– Vi skal fortsatt på fotballcuper og fjellturer. Vi forsøker å – Alle diaforeldre i Norge går og venter på tilgang til den ha fokus på alt han kan gjøre, og at det er mulig å leve som før. nyeste teknologien, enn så lenge blir vi hjulpet av den vi har Vi er en familie på fem, og vi skal fortsatt ha pizza og potetgull, bygget selv, sier Moksnes. og lørdagsgodt, sier Peters.

Den nybakte diabetesmammaen er opptatt av å spre inforPERSONOPPLYSNINGER masjon om den nye hverdagen til sønnen.

Mobilsystemet Dexcom G5, som kontinuerlig måler blodsukke – Jeg vil at folk skal forstå at dette er en 24-timers jobb, 365 ret, er allerede godkjent for bruk i Norge. Men fagsjef Baarddager i året. Erik kan spise alt, men det finnes ingen quick fix for Christian Schem i Helse Vest er bekymret for informasjonen diabetes type 1.

•

Diabetes 5/2017

55

Endelig i balanse Hun lurte foreldrene, sluttet å måle blodsukkeret og satte mindre insulin enn hun skulle. Møtet med puberteten ble tøft for 19 år gamle Emilie Haugan.

Tekst Pia Marie Lerseth Foto Johan Arnt Nesgård

eg fikk diabetes å få meg til å måle blodsuksom ettåring, og var keret. Men jeg løy til dem godt regulert fram til og slo av på tallene. I flere 12–13-­årsalderen. Sosial år lå blodsukkeret mitt melangst og ønsket om å passe lom 15 og 25. Jeg slet mye inn førte til at jeg forsøkte å med hodepine og infeksjoskjule sykdommen da jeg ner som ikke ville slippe ble tenåring, forteller hun taket. Jeg tenkte på at jeg åpenhjertig. kunne risikere å bli blind For diasykepleier Åse som 30-åring, men venner Skavhaug ved barnepoli­ var viktigst, forteller hun. klinikken på Levanger sykeSamtaler med BUP og hus er dette kjente toner. kontinuerlig blodsukker­ Her tar de regelmessig inn måling ble vendepunktet for ungdom med diabetes type ungjenta.

1 for reopplæring.

– Jeg er så glad for – Ungdommene trenger Levanger sykehus. De har hjelp til å akseptere tilstansnille leger og sykepleiere den sin, da får de en mye som vil det beste. Jeg fikk bedre hverdag, sier snakke med psykolog som ­Skavhaug. hjalp meg på rett vei, Barneavdelingen samar­for­teller hun. beider tett med Barne- og Haugan ble tipset om Ungdomspsykiatrisk polikliUngdiabetes, Diabetes­ nikk (BUP), hvor sykepleier forbundets ungdomsgruppe. og gruppeterapeut Randi – Å treffe andre ungNordahl Løding i mer enn 20 dommer som er like gamle, år har jobbet med og forsket helt vanlige, og som lever på diabetes hos ungdom. fint med sin diabetes uten å FANT BALANSEN: Emilie Haugan sluttet å måle blodsukkeret og vegret seg mot – Til BUP kommer ungskjemmes, hjalp meg å ta å ta insulin da hun ble tenåring. Det ble viktigere å være en av vennegjengen dommer med en colaflaske i ansvar. Da jeg ble valgt som uten å skille seg ut. Samtaler med psykolog og sensor på armen ble redningen. hver baklomme, som ikke leder i Ungdiabetes Nordaksepterer sykdommen sin.

Trøndelag, tenkte jeg at det De har gjerne sluttet å måle blodsukkeret og nekter å ta insulin, var viktig å være et godt forbilde og ikke gå rundt med høyt forteller Løding. blodsukker. Engasjementet har betydd veldig mye. Nå er jeg opptatt av at barn og unge må få det utstyret de trenger for å VENNER VAR VIKTIGST regulere diabetesen sin best mulig, sier hun.

På en benk i Stadionparken sitter den unge sykepleierstudenten PSYKISK OG FYSISK HELSE Emilie Haugan og ser opp mot sykehuset hvor hun har tilbragt mye tid.

Det dufter vafler på BUP poliklinikk. Overlege Jan Egil Wold og – Mamma og pappa, som begge har diabetes type 1, forsøkte deler av diabetesteamet har benket seg i en av sofagruppene i

J

56 Diabetes

5/2017

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

REOPPLÆRING

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

INTER

81

Søvnmangel, alkohol og sex er noen tema som blir bragt på banen når ungdom med diabetes får tilbud om reopplæring.

– Det er snakk om at de må lære å tåle egen kropp. Ungdom utforsker rus, noe som påvirker blodsukkeret, sex likeså. Gutter med diabetes kan erfare ereksjonsproblemer, og jenter får utfordringer ved graviditet. Kontakten med foreldrene som ser at de er nødt til å overlate mer av ansvaret til ungdommen selv, er også et viktig tema, forteller sosionom ved BUP, Borghild Hegdahl.

– Noen foreldre er livredde, og ingenting er verre enn livredde foreldre. Barn med diabetes som sliter, har jo verktøyet til å ta sitt eget liv, sier psykiater Jan Egil Wold.

– Ungdommene kan bli deprimert. De blir så lei, både av ­sykdommen og av maset fra foreldrene, forteller diasykepleier Skavhaug.

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

TT

den fredelige klinikken. Her behandles barn mellom 10 og 18 år for alt fra psykoser til spiseforstyrrelser og diabetes.

– Psykisk og fysisk helse henger sammen. Sosial psykiatri er viktig. Lødings forskning, som hun reiser verden rundt og holder foredrag om, viser at psykisk behandling kan bedre den indremedisinske tilstanden til pasientene. Det er kjempeartig, sier Wold.

I forskningsprosjektet samlet de 19 ungdommer i alderen 13–19 år med diabetes og foreldrene deres. De ble delt i seks separate grupper som møttes tolv ganger i løpet av et år.

– Da fikk foreldrene dekket sitt behov for å snakke om sykdommen uten å gjøre barna flaue, og barna fikk anerkjennelse for sin egen kompetanse samtidig som de fikk utveksle erfaringer rundt sykdommen. Resultatet var at gruppen reduserte blodsukkerverdiene med en hel prosent (HbA1c med et helt ­prosentpoeng, red.anm.), forteller Løding.

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

5

FA

21

NE

C E 2 FA C E

948

•

Design: Bly.as

Artiklene om Erik Peters Moksnes og Emilie Haugan var del av en magasinsak i Trønder-Avisa 16. august, under tittelen «Livet med svingende blodsukker». Journalisten, Pia Marie Lerseth, har selv et barn med ­diabetes type 1.

Diabetes 5/2017

57

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Vi snakker ikke nok om forebygging ehandlingen av diabetes har utviklet seg med stor fart de siste årene. Det har kommet mange nye og gode preparater. Forebygging av diabetes får ikke nok oppmerksomhet.

Det internasjonale diabetesforbundet (IDF) anslår at over 400 millioner mennesker har diabetes. Dette tallet kan komme til å stige til 650 millioner innen 2040. Det vil si at én av ti vil ha diabetes. Brorparten vil ha diabetes type 2.

B

STORE KOSTNADER Diabetes genererer store kostnader for myndigheter og pasienter.

Globalt er kostnadene i dag anslått til å være over fem trillioner kroner. Til sammenligning er det norske oljefondet verdt åtte trillioner kroner. Vel så viktig som kroner og øre er kostnaden pasientene og pårørende bærer i form av redusert helse og livskvalitet.

Nålestikk og bekymring er ikke lette å sette en prislapp på.

MYE GOD BEHANDLING Behandlingen av diabetes har utviklet seg i forrykende fart. Det er gjort mye forskning på diabetes, og det har resultert i at det har kommet mange gode medikamenter de siste årene. Det er laget gode retningslinjer på undersøkelse av syn, føtter og nyrer. Her har helsepersonell og legemiddelindustrien gjort en fabelaktig innsats.

det innen medisin også. Behandling av sykdom blir høyt prioritert, slik det burde. Forebygging av de samme sykdommene kommer langt ned på lista. Det viktigste brannmenn gjør er brannvern. Forebyggende arbeid er en av helsepersonellets ­viktigste oppgaver.

KULE BILER OG FROSSENPIZZA Kommer vi til å trenge ben i fremtiden, spør en diabetesekspert.

Han sier vi foretrakk kule biler fremfor å gå og å sykle. Dessverre tror jeg inntrykket hans stemmer. Vi gjør ikke nok for å takle overvekt og vår inaktive livsstil. Frossenpizzaen blir en lettvint løsning sammenlignet med hjemmelaget mat. Den sunne maten blir lettvekter i møte med Grandiosaen.

VEIE PASIENTEN Det var budskapet på radioen i dag. Leger må bli flinkere til å veie pasienten. Det er en enkel undersøkelse. Den er objektiv.

Den etterlater ikke rom for tolkning eller diskusjon. Hvis legen din ikke har veid deg, kan du be henne gjøre det. Liv- og hoftevidde er tilsvarende gode målinger som er verdifull og lette å gjennomføre. Og hva koster vel et målebånd?

VEIEN VIDERE

SLUKKER IKKE BARE BRANN Forebygging av diabetes har dessverre ikke vært høyt nok oppe på agendaen. Tallene over er bevis på dette. Vi har ikke vært flinke nok til å se på de friske som er i fare for å utvikle sykdom.

Brannslukking er lettere og mer synlig enn brannvern. Slik er

58 Diabetes

5/2017

Vi har gitt den sittende regjeringen vår fornyet tillitt. Jeg håper den vil benytte de neste fire årene til å sette fokus på nettopp forebygging av sykdom. Vi bruker i dag ti prosent av statsbudsjettet på helse. For at disse kostnadene ikke skal vokse ut av kontroll, er det viktig at forebygging ikke blir en salderingspost.

•

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Samarbeid, inkludering og kommunikasjon DISSE TRE ORDENE – SAMARBEID, INKLUDERING, KOMMUNIKASJON – KUNNE VÆRT DELER AV FORMÅLSPARAGRAFEN I EN BARNEHAGE ELLER EN GRUNNSKOLE. DET ER OGSÅ TEMA FOR DIABETESKONFERANSEN.

e tre ordene står ofte som lede­ tråder i barneoppdragelse. Vi legger dette som grunnpremiss for hvordan vi skal være som mennesker, og mener barna må få disse begrepene inn med morsmelken. Men om vi har fått disse tingene inn fra barnsben av – hvorfor setter vi dette opp som tema på en ­konferanse der voksne mennesker skal drive frivillig arbeid?

Jo fordi: Vi ønsker en diabetesfamilie som snakker sammen. Vi ønsker å være i en lærende organisasjon der vi deler på erfaringer. Der gode ting som har vært gjennomført i en lokalforening eller et fylkeslag, blir løftet fram. Eller i andre enden av skalaen: at faglige uenigheter løses gjennom dialog og ­idéutvekslinger.

D

LÆRINGSARENA OG MØTEPLASS Diabeteskonferansen, som i år er på Gardermoen 27. til 29. oktober, er en læringsarena og sosial møteplass for alle tillitsvalgte. Her skal vi skape inspirasjon og motivasjon for å gi gode tilbud til medlemmer rundt om i hele landet.

Og aldri før har vi samlet så mange deltakere som i år – det er jeg stolt av!

Vi skal lære om marked og kommunikasjon, hvordan vi skal få fulle hus på arrangementene. Og om hvordan vi skal

rekruttere flere medlemmer, ved å skape engasjement og blest rundt diabetes.

Et tema er kalt «fra hårrull til hijab, en ABC innen temaet, inkludering og ekskludering». Noen synes integreringsarbeid er litt skummelt og vet ikke helt hvordan man skal gjøre dette. Diabetesforbundet er et av landets kunnskapsmiljøer innen minoritetshelse. Vi skal rett og slett lære av hverandre – og gi konkrete råd og tips. Dette er spennende utfordringer å gripe fatt i.

LOKALT OG REGIONALT Diabetesforbundet jobber svært aktivt mot de politiske miljøene sentralt. Men vi har store muligheter til også å utnytte det lokale og regionale politiske engasjementet. Det er i kommunene våre medlemmer og tillitsvalgte bor. Det er her det kan skapes samarbeid og gode prosjekter sammen med andre aktører.

Vi vil gjerne gi deltakerne på Diabeteskonferansen ideer og inspirasjon. Vi ønsker å vise hvordan ditt lag kan lykkes med et arrangement fra A–Å. Du har gode ideer, vi gir deg tips og verktøy.

Andre ting som er verd å merke seg, er at industrien er tilstede og viser fram det nyeste på markedet. Vi vil også dykke litt ned i hva vi skal gjøre ut av jubileumsåret 2018 – 70 år med Dia­

betesforbundet i Norge. Ungdommen har sin egen generalforsamling, med valg, forhandlinger – og også et fokus på 2018. Også barne- og familieutvalgene i landet er samlet.

INTERNT OG EKSTERNT Alt dette gjør vi gjennom god kommunikasjon. Vi har et behov for å kommunisere godt internt med hverandre. Men ikke minst har vi behov for å kommunisere godt med samfunnet vi er en del av.

Det handler om å kunne øve press på politikere og andre beslutningstakere.

Og det handler om å spre kunnskap om diabetes i stort og smått. Til barnehager, skoler og samfunn – og til helsepersonell, som dessverre har store nivåforskjeller i den faglige kunnskapen.

Vi ønsker en diabetesfamilie som er åpen for alle aldre, kjønn, legninger og innvandrerbakgrunner. I vår store familie skal du få innspill, motivasjon, inspirasjon og kunnskap. Det er helt grunnleggende at vi er et inkluderende forbund.

Nina Skille Forbundsleder

Diabetes 5/2017

59

Forbundsnytt

Motivasjonsteamet på turné i Nord-Trøndelag Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD

Torsdag i Levanger: Denne herlige høstdagen ble kostholdskurset til motivasjonsgruppa flyttet ut for å plukke sopp sammen med en soppekspert.

Kvelden ble avsluttet med en soppgryte på bålet.

Tirsdag i Steinkjer: Denne spreke gjengen har fire kurs, fire kvelder i uka. Vi fikk være med på bassengtrim, en god trening med mye latter og godt samhold.

60 Diabetes

5/2017

Forbundsnytt

mil og latter møtte motivasjonsteamet til Diabetesforbundet da de la ut på en besøksturné til motivasjonsgruppene i Namsos, Steinkjer, Levanger, Verdal og Snåsa.

Etter å ha latt oss imponere av innsatsen som gjøres for folkehelsa i NordTrøndelag, bestemte vi oss for å ta turen dit selv, forteller Kristin Øygard og ­Cathrine S. Kolve i motivasjonsteamet.

S

Onsdag i Verdal: I Verdal har denne faste gjengen trimmet i 12 år. God trening for kropp og sinn.

Har du lyst å mosjonere eller lage mat i fellesskap med andre?

Finn ut om det er motivasjonsgruppe der du bor på diabetes. no/finnformen. Her finner du også en film fra turneen i NordTrøndelag.

Vil du ha en Styrk! roll-up?

Vi har fire roll-ups med Styrk!appen som vi ønsker å gi ut.

Denne er fin å ha på stand og ikke minst til å markedsføre vår stilige treningsapp.

Første lokallag til mølla!

Send en e-post til kristin. oygard@diabetes.no om du vil ha tilsendt en gratis.

Mandag i Namsos: Hver mandag møtes glade mosjonister for å gå tur sammen. Turveien varierer og tilpasses til de som møter opp.

Fredag i Snåsa: I trimrommet på Snåsa har motivasjonsgruppa hatt sirkeltrening i 15 år. Treningen ble avsluttet med intet mindre enn flere trappeløp i 3 etasjer.

Diabetes 5/2017

61

Forbundsnytt

Nasjonale arrangement i 2018 NÅ ER TIDEN SNART INNE FOR Å LEGGE PLANER OG BUDSJETTER FOR KOMMENDE ÅR. HER ER EN OVERSIKT OVER NASJONALE TILBUD SOM TILLITSVALGTE OG FRIVILLIGE KAN DELTA PÅ, MED ESTIMERT EGENANDEL.

likhet med fylkes- og lokallag er Diabetesforbundet nasjonalt avhengig av økonomiske tilskudd for å kunne gjennomføre tilbudene. Egenandeler, datoer og sted er derfor med forbehold. Invitasjoner til arrangementene og eventuelle oppdateringer vil gjøres per epost til lokal- og fylkesledere, og via mine sider på diabetes.no — hvor det til enhver tid vil være oppdatert oversikt over nasjonale arrangementer.

I

Ungdiabetes: LEDERTRENINGSKONFERANSE Arrangementet er åpent for: Ungdiabetes tillitsvalgte i fylkene Egenandel: 3950 kroner. Dekker rimeligste reisevei, opphold og oppsatte måltider.

Dato: 20.–22. april.

Sted: Gardermoen UNGDOMSKONFERANSE MED GENERALFORSAMLING Faglig samling for unge tillitsvalgte hvor du får kunnskapspåfyll og mulighet til å knytte nettverk som ung tillitsvalgt.

Ungdiabetes sin generalforsamling avholdes som en del av konferansen, hvor blant annet nytt nasjonalt styre, handlingsplan og budsjettpremisser behandles. Dette er Ungdiabetes sitt øverste demokratisk styrende organ.

Arrangementet er åpent for: Ungdiabetes tillitsvalgte nasjonalt og i fylkene Egenandel: 2500 kroner. Dekker rimeligste reisevei, opphold og oppsatte måltider.

Dato: november Sted: Østlandet

For tillitsvalgte: LEDERFORUM Faglig samling for fylkesledere og ­sentralstyret Arrangementet er åpent for: fylkesledere Egenandel: 4700 kroner. Dekker rimeligste reisevei, opphold og oppsatte måltider.

62 Diabetes

5/2017

Dato: 20.–22. april.

Sted: Gardermoen GRUNNKURS FOR NYE TILLITSVALGTE Du får nyttige verktøy, tips til aktiviteter, innblikk i politisk påvirkningsarbeid og styrearbeid, og gode ideer til synlighet og markedsføring som er nyttig for deg som ny tillitsvalgt i Diabetesforbundet.

Arrangementet er åpent for: nye tillitsvalgte valgt inn i et styre på årsmøte i 2017 eller 2018.

Egenandel: 3900 kroner. Kursavgiften dekker rimeligste reisevei, opphold og kursmateriell.

Datoer: Kurshelg I: 24.–26.august Kurshelg II: 31. august–2. september Kursene er identiske, slik at man deltar kun en av helgene.

Sted: Quality Airport Hotell Gardermoen LANDSMØTET 2018 – DIABETESFORBUNDET 70 ÅR Landsmøtet er Diabetesforbundets øverste besluttende organ, og arrangeres hvert tredje år. På landsmøtet vedtas blant annet strategi, rammebudsjett for landsmøteperioden og innkommende saker.

Arrangementet er åpent for: Delegater fra fylkes –og lokallag, i tillegg til sentralstyrets medlemmer og varamedlemmer, Ungdiabetes nasjonalt og ledere av sentrale utvalg.

Egenandel: 4950 kroner. Dekker rimeligste reisevei, opphold og oppsatte måltider.

Dato: 12.–14. oktober Sted: Clarion Hotel & Congress på ­Gardermoen

For alle: FINN FORMEN: KURS FOR OPPSTART AV MOTIVASJONSGRUPPER Kursdag med fokus på kosthold, fysisk aktivitet og motivasjon. På kurset får du verktøyene du trenger for å lede din egen motivasjonsgruppe.

Arrangementet er åpent for: frivillige

som ønsker å bli gruppeleder for en motivasjonsgruppe i sitt lokalmiljø.

Egenandel: 500 kroner. Dekker kurs­ materiell, lunsj og rimeligste reisevei.

Dato: 28. april kl. 10.00–16.30 Sted: Oslo (Thon Hotel Opera) FINN FORMEN: MOTIVASJONSBOOST FOR EKSISTERENDE MOTIVASJONSGRUPPELEDERE Kursdag med fokus på kosthold, fysisk aktivitet og motivasjon, gode verktøy for å fortsette arbeidet med motivasjonsgruppe i ditt lokalmiljø.

Arrangementet er åpent for: ­motivasjonsgruppeledere Egenandel: 500 kroner. Dekker kurs­ materiell, lunsj og rimeligste reisevei.

Dato: 3. november kl. 10.00–16.30 Sted: Oslo (Thon Hotel Opera) LIKEFAMILIESAMLING Samling for nye og eksisterende likefamilier fra hele landet.

Likepersonarbeidet er en viktig satsing i Diabetesforbundet. Sykehusloven og helseloven pålegger sykehusene å tilby personer med diabetes en likeperson.

Dette gjelder også familier som har barn med nyoppdaget diabetes, og likefamilieordningen et viktig tiltak i arbeidet vårt for denne målgruppen.

Arrangementet er åpent for: de som er, eller ønsker å bli, likefamilie Egenandel: 3000 kroner (enkeltperson) og 5000 kroner (par) Da likefamilier er frivillige som i regi av Diabetesforbundet jobber i sitt nærområde med likepersonarbeid, oppfordres fylkeslagene til å dekke egenandelen.

Dato: November (dato annonseres) Sted: Gardermoen

Forbundsnytt

Engasjerte ­foreldre møttes i Oslo or andre gang i år møttes nasjonalt barne- og familieutvalg for å diskutere og gi innspill til arbeidet som gjøres på området barn og familier.

Markeds- og kommunikasjonsarbeid, planer for arrangement i 2017 og 2018, innspill til ny strategi for Diabetesforbundet og prosjektet «Foreldreveiledningsprogram ved diabetes» var blant temaene i helgemøtet.

F

Disse deltok i møtet med nasjonalt BFU 22.–24. september. Fra venstre: Torunn Arntsen Sajjad, Linda Tuntland, Karen Rose Revheim, Cato Hekkilæ, Gry Brun-Blåbærvik, Øyvind Skråmestø (utvalgsleder), Beate Banne (sentralstyret) og Jeanette Grøstad med insufanten (Ungdiabetes). Foto: Anette Skomsøy

Verdens ­diabetesdag 2017

Kvinner ekstra utsatt for hjerte-­ problemer Tekst CAMILLA KARSTENSEN

Deler ut forsk­ ningspris for første gang Tekst MINA MARITA HOVDEN

Visste du at dette er symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner?

Tung pust Smerter i kjeven Kvalme Ryggsmerter

Smerter i øvre del av magen

Kvinner med diabetes er ekstra utsatt for hjerteproble mer

Pass på hjertet ditt

n

Design: bly.as

or aller første gang Diabetesforbundets forskningspris på 100.000 kroner deles ut.

Det ligger an til en minnerik kveld i Universitetets Aula i Oslo på verdens diabetesdag — 14. november kl. 17.00– 18.30 — med Katarina Flatland som konferansier.

Professor Trond Geir Jenssen og overlege Lars Krogvold gjør kvelden ekstra lærerik med sine populærvitenskapelige foredrag. Det kulturelle innslaget sørger koret Frisk pust for. Arrangementet er gratis og åpent for alle. ￭

F

Årets internasjonale tema er kvinnehelse – i Norge setter vi fokus på hjertet. Årsaken til det er at kvinner med diabetes har markant høyere risiko for å få hjerteproblemer enn kvinner uten diabetes. I tillegg er symptomene på hjerteinfarkt mer vage hos kvinner med diabetes.

Derfor har vi laget en folder som opplyser om infarktsymptomer som ikke er like kjent som de mer tradisjonelle tegnene – som for eksempel brystsmerter. Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken for personer med diabetes, så dette er det viktig å sette søkelys på. ￭

Diabetes 5/2017

63

Forbundsnytt

Nye krefter inn i lokallagene

Grunnkurs for nye tillitsvalgte 25.–27. august.

DET HAR VÆRT TO KURSHELGER MED TILLITSVALGTE SOM ER MOTIVERT TIL Å GJØRE EN FRIVILLIG INNSATS FOR DIABETESSAKEN. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto TORE AMUNDØY og KRISTIN ØYGARD

lik oppsummerer kursansvarlig Nina Skille og Kristin Øygard de to kurshelgene i august/september, der opplæringen hadde som mål å gi nye tillitsvalgte trygghet i rollen. Det ble også tid til erfaringsutveksling, tips til aktiviteter basert på strategien, innblikk i politisk påvirkningsarbeid og styrearbeid, samt gode ideer til synlighet og markedsføring.

Leder i Diabetesforbundet Jæren, Alf Inge Kvia, var en av de som deltok på kurset. Han oppsummerer slik: – Jeg har lært mye nytt som jeg vil få nytte av som leder i Diabetesforbundet Jæren. Det var kjekt å bli kjent med andre tillitsvalgte fra hele landet. For en flott gjeng. Nå skal jeg bruke kunnskapen herfra, formidlet av dyktige kursholdere, i det videre arbeidet lokalt. Takker alle for en herlig helg. ￭

S

ber tsvalgte 1.– 3. septem Grunnkurs for nye tilli

64 Diabetes

5/2017

Forbundsnytt

Husk å rapportere timer i KursAdmin HITTIL I ÅR HAR DIABETESFORBUNDET RAPPORTERT INN 2651 AKTIVITETSTIMER. DETTE ER ET BRA, MEN MÅLET ER 4000 TIMER. VI OPPFORDRER DERFOR ALLE LOKAL- OG FYLKESLAG TIL Å REGISTRERE AKTIVITETER I KURSADMIN. Tekst MARIANNE LANDE-SUDALL

et er to fordeler med å registrere aktiviteter: 1. Ditt lokal- eller fylkeslag får 140 kroner per rapporterte aktivitetstime. Diabetesforbundet Steinkjer og Omegn rapporterte for eksempel inn 333 timer i 2016 og fikk utbetalt 46.136 kroner for dette.

2. Potten med tilretteleggingsmidler (TRT) baseres på antall timer Diabetesforbundet rapporterer inn. Jo flere timer vi i fellesskap registrerer, desto flere TRT-midler vil lokal- og fylkeslag ha tilgang til.

Lurer du på hvordan du kan gjøre dette?

Ta kontakt med Tore Amundøy eller Marianne Lande-Sudall i sekretariatet. ￭

D

Initiativtakerne til «Diabetes på hjul» var fylkesleder Eva Ursin og Ture Nilsen, leder i Diabetesforbundet Nord-Troms. Foto: Diabetesforbundet Troms

Diabetes på hjul i Troms I AUGUST SATTE DIABETESFORBUNDET TROMS SEG BAK RATTET PÅ EN BOBIL OG KJØRTE FYLKET FRA NORD TIL SØR FOR Å SYNLIGGJØRE DIABETESSAKEN. Tekst ANETTE SKOMSØY

bobilen var det materiell om diabetes som ble delt ut da de ulike lokalforeningen arrangerte stand da det var deres tur til å få besøk av «Diabetes på hjul» – fra Burfjord i nord til Harstad i sør. Her kunne også folk måle blodsukker, få informasjon om Diabetesforbundet og slå av en prat.

«Diabetes på hjul» er et prosjekt som Diabetesforbundet Troms har samarbeidet med lokallagene om, etter at ideen først ble luftet på årsmøtet. Fylkeslaget har tilrettelagt og stått for det meste av finansieringen, mens lokallagene har planlagt aktivitetene. ￭

I

Husk å søke ­TRT-tilskudd SKAL DERE ARRANGERE KURS ELLER ANNEN AKTIVITET DER DET ER BEHOV FOR TILRETTELEGGING I EN ELLER ANNEN FORM? DA KAN DERE SØKE MIDLER FRA TRT-POTTEN TIL DIABETESFORBUNDET INNEN 1. DESEMBER. enne potten har blitt til takket være alle opplæringstimer som lokal- og fylkeslag har registrert i KursAdmin – databasen til studieforbundet Funkis. Nå kan det søkes fra potten for å få tilrettelagt nye tiltak, kurs eller aktiviteter. I søknaden må det spesifiseres hva slags tilrettelegging det er behov for.

Du kan lese mer om dette i retningslinjene for TRT-midlene på tillitsvalgtsiden: diabetes.no/minside/for-tillitsvalgte/inntekter/ funkis---voksenopplaring/ Her finner du også søknadsskjema. I dette må du fylle ut budsjett for kurs, tiltak eller opplæring.

Søknadsfrist: 1. desember innen klokka 12:00 Søknad sendes til tore.amundoy@diabetes.no ￭

D

Diabetes 5/2017

65

Forbundsnytt

Fant en venn på Hunder­ fossen Tekst ANETTE SKOMSØY Foto ØYVIND SKRÅMESTØ og ANETTE SKOMSØY

or tredje gang arrangerte Diabetesforbundet samling for de aller minste barna. 16 barn med diabetes og deres familier var samlet på Hunderfossen 7.–10. september.

I eventyrlige omgivelser var rundt 60 personer – små og store – samlet til en langhelg fylt med erfaringsutveksling, lek og moro, faglig påfyll og sosial hygge. Nye vennskap ble knyttet, og det var gøy å kjøre karusell og bil i Hunderfossen familiepark på lørdagen. ￭

F

Mens halvparten av foreldrene fikk faglig påfyll inne var resten av foreldrene og barna ute, sammen med aktivitøren som var utkledd som et troll.

Små og store deltakere fra samlingen for de aller minste på Hunderfossen i september.

66 Diabetes

5/2017

Forbundsnytt

Travle dager på diabetesklinikkene SOM I NORGE GJØR MANGE FRIVILLIGE I ZAMBIA EN STOR INNSATS FOR DIABETESAKEN.

Tekst og foto ANETTE SKOMSØY

ni år har Diabetesforbundet samarbeidet med Diabetes Association of Zambia (DAZ), som blant annet driver 11 diabetesklinikker. To av klinikkene holder til i Mazabuka og Kafue, ledes av frivillige, er lokalisert i en blå kontainer og samarbeider godt med distriktssykehuset.

En dag i september var over 40 personer innom Kafue-klinikken for å måle blodsukker, veie seg og få veiledning.

Diabetes øker i forekomst, og sjefslegen ved distriktssykehuset sier dette om situasjonen: — De frivillige i DAZ gjør en kjempeinnsats til tross for store utfordringer på diabetesfeltet. Vi opplever stadig mangel på insulin, sprøyter og annet medisinsk utstyr. Det er kun mulig å måle HbA1c i private klinikker som tar ca.

100 kroner for dette. Svært få zambiere kan ta seg råd til det. ￭

I

Blodsukker, vekt og annen informasjon blir skrevet ned i egen bok ved klinikken i Kafue, som holder åpent to dager i uka fra kl. 7–13.

Denne gjengen med frivillige gjør en viktig jobb, blant annet med å spre informasjon om diabetes på landsbygda i Zambia. Diabetesklinikken holder åpent tre dager i uka.

Diabetes 5/2017

67

Forbundsnytt

Nådde målet om Gaustatoppen PÅ EN AV HØSTENS FINESTE DAGER BESTEG 15 AV UNGDIABETES SINE MEDLEMMER GAUSTATOPPEN MED SINE 1883 MOH. Tekst KAIA JOHANSEN Foto MATHILDE NATLANDSMYR

ola skinte, og utsikten over en ­sjettedel av Norge var upåklagelig.

Turen var en del av den årlige ­Diabetesweekend som arrangeres av Ungdiabetes. I tillegg til å gå på tur sammen, ble vi klokere på vår egen

S

­ iabetes gjennom foredrag med lege d Hans Jacob Bangstad og erfaringsutveksling.

Bålkos, quiz og ikke minst et inspirerende foredrag med eventyrer Markus Wegge, som selv har diabetes type 1,

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

sto også på programmet. Litt solbrente, støle og et par gnagsår rikere dro del­ takerne hvert til sitt på søndag etter ei veldig fin helg sammen.

Sjekk ut @ungdiabetesnorge på instagram for flere bilder fra helga. ￭

Neste frist for innlevering av stoff: 16. november Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Sven Grotdal

68 Diabetes

5/2017

TAKK FOR STØTTEN TIL

VERDENS DIABETESDAG Takket være våre samarbeidspartnere blir Ishavskatedralen i Tromsø igjen lyst opp i blått.

Deres støtte bidrar også til å spre viktig informasjon om risikoen for hjerteproblemer hos kvinner med diabetes.

Vi vil også rette en stor takk til apotek over hele landet som deltar i dugnaden for å finne de med uoppdaget diabetes type 2. Årets hovedsamarbeidspartner er Nordic Infucare og Novo Nordisk.

TAKK FOR SAMARBEIDET

n

Diabetes 5/2017

69

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

NORD Finnmark

Narvik og omegn

Leder Gunn Rognmo Olsen. 951 74 023. finnmark@diabetes.no

Nesna, Lurøy og Træna

Leder Wenche Bolle. 992 42 450. ­solbolle@hotmail.com

Alta og omegn Leder Ingvar Hauge. 977 22 902. ingvar.hauge@gmail.com

Nordkapp Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442. u-thom@infranord.no

Porsanger og Karasjok Leder Eva Johansen. 909 38 356. ­evmariej@gmail.com

Sør-Varanger Leder Karin Figenschau. 414 54 913. ­kafigens@online.no

Tana og Varanger Leder Kirsti Riesto. 415 46 644. kirsti.riesto@gmail.com

Hammerfest og omegn Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982. bjornar-leon@fikas.no

Leder Eva Ursin. 951 92 982. troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Leder Eva Nyrum. 902 21 438. eva.nyrum@hotmail.no Harstad og omland Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588. ritaha59@online.no Lenvik og Senja/Midt-Troms Leder Kjell Jarle Hansen.

922 10 139. kjelljar@online.no Nord-Troms Leder Ture Nilsen. 990 34 468. tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Leder Sølvi Bersås. 995 14 126. soelvib@gmail.com

Nordland Leder Knut Georg Hartviksen. 951 40 980. knut.hartviksen@vegvesen.no

Bodø og omegn Leder Rolf Hansen. 905 74 232. rolfha@online.no

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821. anitanavj@hotmail.com

Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229. grete.pe@online.no

70 Diabetes

5/2017

Steinkjer og omegn

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307. saritha@saritha.org

Leder Brit S. Haugdahl. 926 39 285. brit.haugdahl@gmail.com Hver ons. 18–21. Motivasjonsgruppe Ogndal skole. Åge Wågø.

Hver tors. 20–21. Motivasjonsgruppe Inderøy videregående skole. 902 47 793.

Rana

Stjørdal og omegn

Leder Hanne Iversen. 481 42 219. hai1973@live.no 14. nov. 18–20. Diabetesdagen. Babettes.

Leder Roger Karlsrud. 995 54 551. roger.karlsrud@pilotutleie.no

Sandnessjøen og omegn

Leder Inger Grete Hjelde. 957 22 497. inger.grete@hotmail.com

Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170. gforsl@online.no

Nord-Salten

Leder Kristian Solberg. 907 59 116. ­solberg@adsl.no

Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com

Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732. kjelteig@online.no

Vesterålen Leder Paul Daljord. 913 61 937. paul.daljord@vkbb.no

Troms

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891. oddvar.eidsmo@live.no

Vest-Lofoten Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108. heidi.k.sennesvik@gmail.com

Verdal

Ytre Namdal Leder Monika Hansvik. 920 49 940. monika.hansvik@gmail.com

Sør-Trøndelag Leder Rigmor Torseth. 414 54 480. soertroendelag@diabetes.no 18.–19. nov. kl. 9. Verdens diabetesdag 2017, helgekurs. Clarion Hotell Brattøra.

Hitra, Frøya og Fjellværøya Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283. per.j.dyre@live.no

Holtålen, Os og Røros

Midt-Norge

Leder Hallvard Neby. 951 55 549. hallvard.neby@roros.net

Nord-Trøndelag

Midtre Sør-Trøndelag

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427. astridkjoren@outlook.com

Grong og Snåsa

Rissa/Leksvik

Leder Ronny Wollert Andreassen.

988 25 752. rwa@ronnywollert.no Hver tirs. og fre. 9–10. Trimtimen på fysikalske, Snåsa helsesenter. Med unntak av 27.10. 10–11.

Hver man. 9–10. Bassengtrim i bassenget på Snåsa.

Leder Helge Lillemo. 976 11 476. helgelillemo@hotmail.com

Levanger og omegn Leder Øyvind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no 26. okt. 16–20. Kostholdskurs på ­Levanger vgs. levjemo@gmail.com 9. nov. 15–20. Kostholdskurs på ­Levanger vgs. levjemo@gmail.com Hver man. 18–19. Diadilt Skogn fra Skogn Pizza.

Hver man. 19–20. Diadilt Levanger fra Nedre torv.

Hver ons. 18–20. Bassengtrening i ­Trønderhallen.

Namsos og omegn

Trondheim og omegn Leder Hilde Næbb. 977 24 096. hildenaebb@gmail.com 18.–19. nov. kl. 9. Verdens diabetesdag 2017, helgekurs. Clarion Hotell Brattøra. soertroendelag@diabetes.no

Møre og Romsdal Leder Kjetil Dreyer. 906 57 100. mr@diabetes.no

Kristiansund og omegn Leder Cecilie Waagan Roksvåg.

414 36 720. ceci-r@online.no

Molde og omegn Leder Anita Askeland. 924 34 035. as-kela@hotmail.com

Rauma Leder Marit Stavheim Brokstad.

986 68 357. marit_b3@yahoo.no

Surnadal, Rindal og Halsa Leder Britt May Hollås. 916 85 746. brittmay@online.no

Sykkylven og Stranda Leder Frode Wærøy. 928 04 046. fwaroy@gmail.com

Volda og Ørsta Leder Hilde Langlo. 976 67 331. hildelanglo@gmail.com 12. nov. 11–14. Bading i Sunnmørsbadet, Fosnavåg. Barn og ungdom m/familie.

Ålesund og omegn

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051. alfhelge1806@gmail.com

Voss og omland Leder Leif Jonny Saue. 952 35 847. hsy-klet@online.no

Rogaland Leder Sigrid Tollaksen Mølstre.

952 22 989. rogaland@diabetes.no

Dalane Likeperson Beate J. Efteland. 976 61 602. bjr@dabb.no

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297. i-roerh@online.no

Etne, Ølen og Vindafjord

NORD Sogn og Fjordane

Haugesund og omegn

Leder Anita Kjerstad. 900 25 423. sognogfjordane@diabetes.no 11.–12. nov. kl. 9.30. Helgesamling på Scandic Sunnfjord hotell, Førde.

Jæren

Høyanger og omegn

Leder Monica Vigrestad. 932 25 800. mvigrestad@gmail.com

Leder Vidar Myren. 913 11 283. myrenvidar@gmail.com

Indre Nordfjord Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346. nilsanders63@hotmail.com

Hordaland Leder Inger Myrtvedt. 900 45 928. hordaland@diabetes.no

Diabetessenteret i Hordaland 55 20 28 10. diabetessenter.hordaland@ diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriksdal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent.

Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent.

Askøy Leder Bente Margrethe Sannes. 988 03 045. bente.sannes@outlook.com

Bergen

Leder Lars Nesheim. 934 05 704. nesheimlars@gmail.com Leder Terje Jamne. 480 65 496. terjamn@yahoo.no Leder Alf Sigurd Kvia. 901 69 688. siggen@lyse.net

Sandnes, Gjesdal og Sola

Stavanger og omegn

bjstulen@online.no

Notodden og omegn Leder Henrik Bakke. 906 14 454. hebakke@hotmail.no

Vestfold Leder Wibekke Hauge Hansen.

922 80 441. vestfold@diabetes.no

Horten og Nordre Vestfold Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612. ove.johan@live.com

Larvik Leder Anne Karlsen. 911 76 549. diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Sandefjord Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169. oeikrist@online.no

Stokke Leder Per Werner Larsen. 917 17 917. perwernerlarsen@gmail.com

Tønsberg og omegn Leder Bjørn Halvorsen. 928 67 841. bjoehal@online.no

Barn og unge i Vestfold

Strand, Forsand og Hjelmeland

Leder Jeanette Klaveness. 997 23 081. jeanette.klaveness@online.no 11. nov. Markering av Verdens diabetesdag. Nærmere info kommer.

Leder May Helen Olsen. 920 62 748. mayhelenolsen@gmail.com

Buskerud

Leder Anne Hinna. 415 67 818. annehinna@outlook.com

SØR-ØST Agder Leder Monica Urdalen. 906 61 711. agder@diabetes.no

Arendal, Froland og Grimstad Leder Anne Rostad. 414 62 821. annrost@online.no

Iveland, Evje og Hornnes Leder Rolf Anners Christensen.

476 49 835. rolf.christensen@vabb.no

Kristiansand Leder Helge M Titland. 408 58 301. marttitl@online.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no

Drammen og omegn Leder Terje Karlsen. 930 04 662. terje.karlsen@fellesforbundet.no

Hallingdal Leder Terje Lyseth. 951 62 034. terje.lyseth@e-co.no

Kongsberg Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235. odd-aann@online.no 6. des. 18.30–21.30. Julemøte, Quality Hotel Grand. 928 67 848 for påmelding.

Lier

Leder Frode Stenersen. 916 16 238. fsteners@online.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no Hver man. 12.15–13.15. Trim med ­fysioterapeut. Nøsteveien 2, Lier.

Hver man. 14–15. Trim. Nøsteveien 2, Lier.

Hver ons. 13–14. Trim. Nøsteveien 2, Lier.

14. nov. 12–14. Inspirasjonsmøte med Milad Mohammadi. Folkets hus, Drammen.

21. nov. 8–21. Juletur til Charlottenberg med middag.

Vennesla

Modum

Nordhordland

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208. gaustadbjorg@gmail.com

Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456. tojokorsvik@gmail.com

Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179. vamund@bkkfiber.no

Telemark

Leder Bjarne Træland. 906 85 869. bjarnet@online.no

Indre Hardanger Leder Kristin Opedal. 416 15 779. kristin.opedal@hotmail.com

Kvam og Jondal Leder Harald Sørstrømmen. 466 81 695. harald.s@kvamnet.no

Midthordland Leder Anja Tysseland. 416 58 316. anja.tysseland@gmail.com

Sotra og Øygarden Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679. runekobbeltvedt@outlook.com

Sunnhordland

Lister Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609. obuaeleg@gmail.com

Mandal og omegn Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580. lok_34@hotmail.com

Risør og Gjerstad

Leder Terje M Hermansen. 909 50 756. telemark@diabetes.no

Grenland Leder Bjørn Stulen. 412 61 736.

Ringerike Leder Gerd Elin Johansen. 412 36 697. hjoh2003@gmail.com Hver tirs. i sept. 18–20. Tirsdagstur med motivasjonsgruppa. Oppmøte pendlerparkeringa ved sykehuset.

Diabetes 5/2017

71

bnystuen@bbnett.no

En gave til livet Takk!

Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser og begravelser: Stein L. Larsen Helge Finnerud Magnhild Kokkin Harry Solheim Arne Gutrud Margit Hållman Hans Christian Andersen Kjellaug M. Faaberg Stein Løfblad

Lillehammer Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013. kraabol67@gmail.com 28. nov. 19–22. Julebord på Gartnerhagen.

Midt-Gudbrandsdal Sekretær Åse Eriksen Sæther. asesather@bbnett.no

Valdres Leder Sissel Rogne. 905 31 914. sissrogn@online.no

Hedmark Leder Lise Sandmo. 414 02 896. hedmark@diabetes.no

Brumunddal Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503. solvi.hanserud@gmail.com

Elverum og omegn Leder Helge Øverseth. 979 80 160. oevers@online.no

Hamar og omland Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516. tovemps@hotmail.com

Kongsvinger og Eidskog Leder Eva Nyland. 911 61 948. ev-nylad@online.no

Midt-Østerdal Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209. anneliseskaret@yahoo.no

Nord-Østerdal Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317. lehaava@online.no

Odal Leder Tommy Brattbo. 909 63 694. tommybrattbo@hotmail.com

Ringsaker ingeborg.stensli@usn.no 14. nov. 17.30–20. Verdens diabetesdag.

Foredrag av nyrelege Morten Reier-Nilsen.

Høgskolen i Sørøst-Norge. 970 45 340.

Sigdal og Krødsherad Leder Lars Foss. 926 17 096. laf2@online.no

Øvre Eiker Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946. nibraath@broadpark.no

Øvre Numedal

Leder Nils Østerhaug. 932 09 045. ­nilsoes@online.no

Solør Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148. rolfiottolie@gmail.com

Akershus Leder Arnfinn Hanssen Eide. 934 40 279. akershus@diabetes.no

Aurskog-Høland Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189. annfjell@hotmail.com

Oslo Leder Britt Martha Henne. 916 28 693. oslo@diabetes.no

Oslo Vest Leder Maria Therese Breistrand.

479 02 999. maria.breistrand@diabetes.no

Oslo Øst Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405. diabetes.osloost@gmail.com

Barn og unge i Oslo Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403. beate@bbglede.no 3.–5. nov. kl. 15. Familiesamling i Sarpsborg. Quality Hotel Sarpsborg.

Østfold Leder Karin Johnsen. 930 62 424. oestfold@diabetes.no 9. nov. 17–20. Foreldre-/ foresattekveld.

Nylende grendehus. 414 36 505.

11. nov. 9.30–15.45. Diabetesfaglig temadag – Verdens diabetesdag. Quality Hotel Grålum, Sarpsborg. martine.hemstad.lyslid@diabetes.no 18. nov. 9–15. Parkurs. Frivillighetens hus i Askim. einar_kvarme@hotmail.com 3. des. 11–14. Bondegården i Råde 0–16 år.

Nissen kommer.

Fredrikstad og omegn Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen.

473 90 373. diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com 26. okt. 16–19. Fokus med søtt, sunt, godt og trening. Litteraturhuset i Fredrikstad.

Bindende påmelding.

14. nov. 9–17. Verdens diabetesdag. Østfoldhallene. diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com

Halden og omegn Leder Reidun Raknerud Andersen.

916 34 557. reidunmoren@hotmail.com 2. nov. 17–19. Diacafé. Frivilligsentralen, Violgt. 14.

21. nov. 18.30–19.30. Motivasjonsgruppe.

Frivilligsentralen, Violgt. 14.

18. des. 17–19. Juleavslutning. Mer info kommer.

Indre Østfold

Leder Øyvind Dammen. 482 07 280. oppland@diabetes.no

Leder Unni Kleppan. 917 21 843. u-kleppa@online.no

Leder Olga Karin Viken. 412 35 122. olga.karin@live.no Hver tors. kl. 19 fram til 14. des. Tur i lysløypa i Skiptvet. Oppmøte parkeringsplassen på Vonheim. 402 49 152/913 90 202.

8. nov. 17–20. Diacafé. Frivillighetens hus, Parkvn 1, Askim.

Gjøvik/Toten

Nedre Romerike

Moss og omegn

Leder Ivan Nicholay Eng Hagen.

952 37 403. ndf-gt1@online.no

Leder Cathrine Juul. 469 25 322. ­cathrine.juul@iss.no

Leder Karin Johnsen. 930 62 424. diabetes.moss@gmail.com

Hadeland

Øvre Romerike

Sarpsborg og omegn

Leder Aud Egge. 452 41 105. aud.egge@gmail.com

Leder Lisbeth Aalvik. 479 02 379. ­aalviklisbeth@gmail.com

Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853. diabetes.sarpsborg@gmail.com

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164. janb.andreassen@numedal.com

Oppland

Leder Vigdis Tangen. 900 93 689. ­vigdistangen1957@gmail.com

Follo

Land Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795.

72 Diabetes

Asker og Bærum

5/2017

kontakter

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Dette er lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

FINNMARK

TROMS

NORDLAND

NORD-TRØNDELAG

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

SØR-TRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

HORDALAND

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

ROGALAND

AGDER

TELEMARK

VESTFOLD

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Monica Urdalen 906 61 711 murdalen@gmail.com

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

BUSKERUD

OPPLAND

HEDMARK

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ medisin.uio.no 23 03 45 87

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

AKERSHUS

OSLO

ØSTFOLD

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 5/2017

73

smĂĽgodt

sakset

pinterest.com

sixuntilme.com

cartoonstock.com

5/2017

74 Diabetes

glasbergen.com

cartoonstock.com

cartoonstock.com

Neste utgave av Diabetes kommer andre uke i desember

TØYLAGER LABBER STYKKE STRID

VEDRØRE

RIKKE GRISETE

HODEPLAGG RISSE INN SKRÅNING

DiaRebus 5/2017

05-17 Diarebus2:05-15 Diarebus

08-10-17

11:18

REGIME

PASS- KJERNE ENDE MATRETT ORDEN

Side 1

FARGE

Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av en Lanterne lyslykt fra Hadeland Glassverk eller isbrodder fra Touch.

Tjenesten koster 5 kroner.

NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 16. november

GALT

DAM KJØRETØY

KJENNETEGN

KURIØS VEIVISER

LITEN DEL SLEKTOPPFAR- NING ENDE YTTERPLAGG

FATTIGSTRØK MEDIUM

GI FØDE RYKK

SAFT TREAVFALL FISK SJØMAT

KONGEVENNLIG SPESIELL

FOLKESLAG

BEBREIDE LEMSTER

BAKVERK PASSE

REDSKAP LUMSK

VINTER- STORLIG BOLIG VILT

IRRITERT

SJØRØVER MØBEL SYNKER

HJELPE

SÅRE SERIE VÅPEN

BÅTUTSTYR

FUGL SVINN

FESTNING

MASSE

OPPFOR- DRETT FEDRE FUGL

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

LITTERÆRT VERK NAVIGASJONSUTSTYR FRISTENDE AFFÆRE

GRØNNSAK SMYKKESTEIN FORÆRE

VRIMLE DRIKK SVÆRT MANGE BEVILGE

BETATT DRA UT

DiabeteX 5/2017 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en Lanterne lyslykt fra Hadeland Glassverk eller isbrodder fra Touch.

NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 16. november

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 4/2017 Terje Nessemo, Vuku Astrid Kjærstad, Tomter

Vinnere av DiabeteX 4/2017 Astrid Kjærstad, Tomter Knut With, Kragerø Knut Engum Simensen, Dal

Premiene blir sendt i posten innen kort tid.

Diabetes 5/2017

75

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique

DIABETESFORBUNDETS FORSKNINGSPRIS 2017 På Verdens diabetesdag 14. november deles Diabetesforbundets forskningspris ut for første gang. Forskningsprisen er på 100.000 kroner, og skal stimulere til mer norsk diabetesforskning.

Universitetets aula, Karl Johans gate 47, Oslo Kl. 17.00–18.30 Det blir en inspirerende og lærerik kveld med Katarina Flatland som konferansier. Professor Trond Geir Jenssen og barnelege Lars Krogvold holder populærvitenskapelige foredrag.

Arrangementet er gratis og åpent for alle!

Professor Trond Geir Jenssen Populærvitenskapelig foredrag

Frisk Pust Musikalsk innslag

Med støtte fra:

n

Katarina Flatland Konferansier