Diabetes nr 5 2016

N r. 5 / n ove m b e r 2 0 1 6 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

’’

Å jobbe med kronisk sykdom er et privilegium «Seniorprofessor» ­Kristian F. Hanssen

Les også om:

Statsbudsjett Førerkort Yrkesnekt EASD

Hjernen bak smartere insulindosering.

BG-resultat

10:02

5.8

mmol/L Spisetid Karbohydrater Helse --- U Aktivt insulin Bolus Meny

Accu-Chek Aviva Expert bolusrådgiver hjelper deg å beregne riktig insulindose, slik at du får: • Tettere blodsukkerkontroll 1-4 • Flere testresultater innenfor målområdet 1, 3, 4 • Redusert frykt for alvorlige følinger 5 Systemet er kun tilgjengelig hos diabetessykepleier.

Referanser: 1. Ziegler R, et al. Use of an insulin bolus advisor improves glycemic control in multiple daily insulin injection (MDI) therapy patients with suboptimal glycemic control: first results from the ABACUS trial. Diabetes Care. 2013;36:3613-3619. 2. Schmidt S, et al. Use of an automated bolus calculator in MDI treated type 1 diabetes: the BolusCal study, a randomized controlled pilot study. Diabetes Care. 2012;35:984-990. 3. Gross TM, et al. A bolus calculator is an effective means of controlling postprandial glycemia in patients on insulin pump therapy. Diabetes Technol Ther. 2003:365-369. 4. Klupa T, et al. Clinical usefulness of a bolus calculator in maintaining normoglycaemia in active professional patients with type 1 diabetes treated with continuous subcutaneous insulin infusion. J Int Med Res. 2008;36:1112-1116. 5. Barnard K, et al. Use of an automated bolus calculator reduces fear of hypoglycemia and improves confidence in dosage accuracy in patients with type 1 diabetes mellitus treated with multiple daily insulin injections. J Diabetes Sci Technol. 2012;6:144-149.

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK AVIVA EXPERT er varemerkene til Roche Diabetes Care. ©2016 Roche. 54697-V002-0216.

www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS. PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo.

Accu-Chek Kundesenter tlf. 815 00 510

Prøv den, og få en enklere hverdag!

56683-V001-0416.

ited Lim K PIN on i Edit

Accu-Chek Mobile - Nå også som rosa • Alt-i-ett – målefunksjon, lansett og test • 50 tester i én kassett • Enklere testing – ingen strimler, ikke noe søppel

NYHET: FLASH GLUKOSEMÅLING

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

Kjøp ditt FreeStyle Libre-system i vår webshop - i dag!

FreeStyleLibre.no FreeStyle Libre Flash glukosemålingssystem er beregnet på måling av glukosenivåene i den interstitielle væsken hos personer (alder 4 år og eldre) med diabetes mellitus. Bruken for barn (alder 4-17) er begrenset til dem som overvåkes av en omsorgsperson som er minst 18 år. En omsorgsperson som er minst 18 år gammel er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemets verdier. Skanning av sensoren krever ikke lansetter. I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende fare for hypoglykemi, eller om symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NORFSLibre160046, March 2016.

BLOD GLUKOSEMÅLING

FreeStyle Precision Neo

”

Hverdagen krever overblikk, min diabetes kun et blikk”

FreeStyle Freedom Lite

”

Noen ganger er det enkle også det mest effektive”

Måleren som kan gi trygghet!

Måleren for enkel avlesning!

SMS NEO TIL 2140*

SMS FREEDOM TIL 2140*

for gratis bestilling

* koster det samme som vanlig SMS

for gratis bestilling

Oppsiktsvekkende nøyaktige resultater, belysende.

Diabetesbehandling i et nytt lys.

CONTOUR® NEXT ONE smartmåler er lett i bruk og gir oppsiktsvekkende gode blodsukkerresultater. Den unike smartLIGHT™ funksjonen hjelper deg med å se om du er innenfor, under eller over ditt målområde.

CONTOUR® NEXT ONE kan sømløst kobles til CONTOUR® DIABETES app for å hjelpe deg med å håndtere din diabetes, smartere.

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Snakk med ditt helsepersonell i dag for å lære mer om CONTOUR® NEXT ONE måleren eller se contournextone.no Ascensia, Ascensia Diabetes Care logo, CONTOUR og smartLIGHT er varmerker tilhørende Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google Inc. © Copyright 2016 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle rettigheter forbeholdt.

Date of preparation: March 2016. Code: G.DC.03.2016.44522 GRØSET 13.16.A.NO

# B-post

Ja takk, jeg ønsker å motta CONTOUR ® NEXT ONE gratis.

Fonavn

Etternavn

Adresse

F-dato

Poststed

Mobiltlf.

*E-post (skriv tydelig)

*Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post.

DIABETES 5/2016

Postnr.

Ascensia Diabetes Care Norway AS Svarsending 2285 0091 Oslo

Leder

Løftebruddet Allerede i budsjettet for 2014 varslet regjeringen at det skulle komme en ny fradragsordning som skulle erstatte særfradraget for store ­sykdomsutgifter. Dette har vært en fanesak for Diabetesforbundet i en årrekke, og det var derfor en n ­ edtur da budsjettforslaget for 2017 ble lagt frem 6. oktober.

Meldingen var klar: «Departe­ mentet vil på denne bakgrunn ikke utrede en ny særskilt fradrags­ ordning nærmere. Det vil etter departementets syn være mer mål­ rettet å prioritere generelle endringer i fradragsstrukturen som gjør det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet.»

Dagens ordning, som Solbergregjeringen stanset utfasingen av, innebærer at bare de som har fått innvilget særfradrag for inntektsår­ ene 2010 og 2011, har rett til å kreve fradrag. Regelverket var ment å gjelde for en kort overgangsperi­ ode, men en ny fradragsordning har altså latt vente på seg siden 2014.

Særfradraget for store sykdoms­ utgifter er en kompensasjon for utgifter grunnet sykdom, som ikke dekkes av andre støtteordninger.

Utgiftene alene utgjør ikke så mye, men er samlet en økonomisk belast­ ning for mange, og utgiftene det er snakk om, er i all hovedsak knyttet til egenbehandling for å forebygge alvorlige komplikasjoner – ikke ­forebygging.

En ny diabetesplan har også vært på den politiske agendaen lenge, og at det i budsjettet for 2017 kun set­ tes av 2 millioner kroner i arbeidet med dette, er en altfor svak satsing.

Dette vil, i likhet med særfradraget, bli tatt opp i de kommende budsjett­ høringene på Stortinget.

Positive funn i regjeringens for­ slag til budsjett for 2017 - sett med diabetesøyne - er at det foreslås å bevilge 9 millioner kroner til Dia­ betesforbundet, hvorav 2 millioner kroner til forebygging av diabetes blant innvandrerkvinner. Midlene skal i tillegg dekke utgifter til Dia­ beteslinjen, motivasjonsgrupper og utdanning av ledere til motivasjons­ grupper.

Innhold 12

FØRERKORT I FEM ÅR FOR ALLE

Alle med diabetes, også de som ikke

bruker medisiner, må fornye førerkortet hvert femte år, ifølge den nye førerkort­ forskriften. Hva den nødvendige helseattesten koster, varierer fra lege til lege.

14 YRKESDRØMMER I GRUS

Mange spennende yrker er stengt for insulinbru­

kere. Personer med diabetes type 2 har langt større muligheter, men også her er det begrensninger. Les alt om hvilke yrker du ikke kan få, og hvilke du kanskje kan få.

25 SPIS MER BELGVEKSTER!

Belgvekster, også kalt belgfrukter, er fellesbetegnel­

sen for linser, kikerter, bønner og andre typer erter. Flere ernæringsfysiologer mener vi må spise mer av dem, og i Matnyttig kan du lese hvorfor. Oppskrifter følger også med.

38 Å LEVE MED DOBBELTDIAGNOSE

Kevin Revheim (12) har diabetes og

ADHD. Det går stort sett greit, men det kan være litt vanskelig også, sier Kevin.

I denne utgaven av Diabetes foreller Kevin og mamma Karen sin historie.

42 STØVEL FOR BEDRE BLODSIRKULASJON

EU bidrar med rundt 19

millioner kroner til Oslo-selskapet Otivio. Midlene skal brukes til å videreutvikle og markedsføre en støvel som hjelper sår til å gro. Et pulserende undertrykk øker blodsirkulasjonen.

64 FRITT VALG ETTER METFORMIN Sulfonylurea (SU) eller insulin må ikke lenger være andrevalg etter metformin ved behandling av diabetes type 2. I de nye refusjonsvilkårene sidestilles fem ulike grupper av blodsukkersenkende medikamenter.

8 «Seniorprofessoren» • 20 Forskning • 22 Statsbudsjettet • 30 EASD • 36 Den psykologiske siden • 46 Finn formen med Kristin • 51 Forbundsnytt • 66 Forskning • 68 Diabeteslinjen • 72 Global diabetes • 74 Forskning • 77 Kontakter • 78 Diabetes­

KJE

kalenderen • 82 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 65, ISSN 1502-1424 Opplag 33 100 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Forsidebilde Erik M. Sundt

Diabetes 5/2016

7

«Seniorprofessor» Kristian F. Hanssen:

Blikket framover – beina på bakken Han ønsker at det kan legges en sensor med insulin inn i blodåren, og han vil bruke «big data» for å se sammenhenger som den menneskelige hjernen ikke har kapasitet til. Men professor emeritus Kristian F. Hanssen har beina ettertrykkelig plantet i bakken.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

FAGPRAT: Kristian F. Hanssen (t.h.) er i sitt ess når han kan utveksle meninger og skaffe seg ny informasjon, som her før møtet i medisinsk fagråd, i samtale med Eirik Søfteland, sentral fagperson i Bergen.

8 Diabetes

5/2016

ristian Folkvord Hanssen nærmer seg 74 år. I langt over halvparten av dem, siden 1969, har han vært en sentral skikkelse i det norske og også internasjonale diabetesmiljøet – fra han som 26-åring begynte å jobbe på det som i dag er Steno Diabetes Center i danske Gentofte, og fram til dagens «seniorprofessor»-tilværelse på et slitent kontor som ikke har vært malt på 25 år, og som ingen andre vil ha, midt inne i det brokete bygningskonglomeratet med fellesbetegnelsen Oslo ­Universitetssykehus, Aker.

– Svenskene kaller det seniorprofessor. Jeg synes det er bedre, smiler han.

Opp gjennom tiårene har han jobbet i et konstant spenn mel­ lom forskning og klinisk arbeid, der pasientene det meste av tiden har hatt diabetes type 1. Stillingen hans har gjerne hatt en 20/80-fordeling, men han har også fått med seg lange og gode studieopphold i England, USA og Italia.

Og nå er det lengre mellom pasientene.

– Ja, de siste årene har jeg fått mer tid til forskning. Jeg har fått en stor frihet til å tenke mer. Det sies at man blir mindre kre­ ativ med årene, men for meg er det motsatt. Jeg får frigjort ­tankevirksomhet. Jeg får komme med kreative ideer og ta de vanvittige tankene helt ut. Det ble sagt en gang at «The common wisdom is always wrong»; du skal aldri sette deg ned og si at svaret er gitt. På forelesninger har jeg innledet med at 50 ­prosent av det jeg sier nå, er galt, men jeg vet ikke hvilken 50 prosent.

Han titter litt ekstra bort på oss for å forsikre seg at vi har tatt poenget, før han fortsetter: – Medisinske forskere beveger seg litt som en saueflokk.

Et eksempel på det motsatte, som jeg liker godt, er det arbeidet Knut Dahl Jørgensen og Lars Krogvold gjør med DiViD-studien, der de prøver å finne ut om årsaken til diabetes type 1 faktisk kan være knyttet til virus.

K

– Det er nokså vanskelig å svare på. Men ja, Closed Loop tror jeg vi har da. Men løsningene kan vise seg å være for kostbare.

Det er bekymringsfullt at vi om ti år neppe vil være et så rikt land som nå, heller mer som andre europeiske land, og at mange av firmaene som utvikler og produserer utstyr, vil beregne seg god profitt. Og et stort spørsmål innen forskningen er: Hva har vi oversett av det vi vet i dag? Mye er løst, men det er ikke sik­ kert at det er satt sammen på riktig måte. Det spørs om ikke hjernekapasiteten vår er for begrenset. Jeg tror vi må ta i bruk «big data» for å sette sammen forskningsdata på en ny måte, sier Kristian F. Hanssen.

Hvor type 2-behandlingen er om ti år, synes han det er van­ skelig å si noe om. Men han mener at vi allerede nå bør ta tak i det han kaller «en veldig stor feil»: – Vi vet at en del mennesker er veldig glad i mat og ikke klarer å la være å spise.

Vi har et belønningssystem i hjernen, og dette er det viktig at det forskes mer på.

Kombinasjonen av søtt og salt, og gjerne litt sterkt, er uimotståelig. Jeg kjøper aldri potetchips, fordi jeg vet at jeg da spiser hele posen. Og spisemønsteret har endret seg; vi spiser på en annen måte enn før. Det markedsføres hardt, og maten er til­ gjengelig overalt og hele tiden. Det skulle for eksempel vært ­forbudt å ha snacks og godteri ved kassene i matvarebutikkene, og det er jo vitenskapelig bevist at økt sukkeravgift virker!

Du skal aldri sette deg ned og si at svaret er gitt.

IKKE SETTE SEG NED Snart er det møte i Diabetesforbundets medisinske fagråd. Her er den sosialt anlagte, alltid nysgjerrige og reflekterte, ofte meningssterke professoren i sitt ess.

I fagrådet representerer han landets ganske slunkne endo­ krinolog-stand, sammen med blant andre Aker-kollegaen Kåre I. Birkeland, som er leder for fagrådet. Hanssen har i sin tid vei­ ledet ham, som han har gjort det med en rekke av dem som i dag er markerte legespesialister innen diabetes her til lands, blant dem også nevnte Knut Dahl Jørgensen.

– Hvor lenge kommer du til å være med, lurer vi på når vi får en prat med ham et par timer før fagrådsmøtet.

– Det vet jeg jo ikke. Det får vi se. Jeg har stor glede av det jeg driver med, og det er viktig også for en selv at man ikke ­setter seg ned. Jeg har stor glede av å jobbe sammen med unge mennesker med gode ideer.

– Hvor er vi om ti år, tror du? Har vi for eksempel Closed Loop (i prinsippet en kunstig bukspyttkjertel, journ.anm.) på plass?

SYKDOM ER UFLAKS Det mangler ikke på engasjement i seniorprofessoren, der han sitter med en svart kaffe i det lille rommet som internt i Dia­ betesforbundets sekretariat kalles Betacellen, passende nok.

– Vi lever i en kultur som ikke er grei! Jeg siterer gjerne Øystein Aagenæs på at «Sykdom er uflaks». Det er det; du har ikke noe skyld her. Det er så mye moralisme i samfunnet. Mange overvektige får ikke type 2-diabetes, og også mange type 1-ere legger skylden på seg selv når de ikke får det helt til. Da blir det lett en ond sirkel av det. Faktum er at behandlingen av diabetes type 1 ikke er ideell.

– Hva legger du i det?

– Hos friske mennesker går det meste av insulinet som pro­ duseres direkte fra pankreas til leveren, via den store blodåren vena porta. Leveren får mye mer insulin enn resten av kroppen.

Når du setter insulinet i underhuden, subkutant, kommer det ut i det store kretsløpet først, ikke i vena porta. Fordi insulinet settes i underhuden, oppsuges hurtigvirkende insulin for langsomt og virker for lenge. Det vil si at hvis du setter insulin til et måltid, vil blodsukkeret lett være for høyt rett etter måltidet og så for lavt før neste. Og oppsugingen varierer fra dag til dag, avhengig av for eksempel temperatur og mosjon. Dette vet jeg det er mange som kjenner seg igjen i. Og folk har en tendens til å gi seg selv skylden for det. Det bør forskes mer på å gi insulinet direkte i blodet, fastslår Kristian F. Hanssen.

Han vet at det er et solid stykke vei å gå før dette eventuelt blir en realitet. Men i mellomtiden gleder han seg til et av hovedforedragene på nasjonalt Diabetesforum for helseperso­

Diabetes 5/2016

9

Det spørs om ikke hjernekapasiteten vår er for begrenset. Jeg tror vi må ta i bruk «big data».

nell i april. Der skal en forskergruppe fra Cambridge i England presentere nye framskritt med bruk av algoritmer som kompen­ serer for nettopp underhudsforsinkelsen. Det lover godt, mener han.

Hva så med insulinet i seg selv? Der har det jo skjedd mye i det siste …

– Ja, de langtidsvirkende analogene er et framskritt, uten tvil. Men dessverre lager legemiddelindustrien blant annet insu­ lin for å selge, selvfølgelig. Studiene deres motiveres av å få produktet registrert og refusjon på plass, ikke av hvordan det virker best. Noe av det samme ser vi på perorale medikamenter (tabletter, journ.anm.) for type 2, der det knapt skjer høyst rele­ vante sammenligninger mellom behandlingsprinsipper.

ARVELIG BEGUNSTIGET Igjen den engasjerte, klare og meningssterke Kristian F. Hanssen.

– Jeg visste ikke at jeg mente så mye, det må være kaffen, ler han.

Han er arvelig begunstiget, det har vi et visst belegg – om enn ikke vitenskapelig – for å påstå. Bestefaren skrev den første læreboken om diabetes i Norge og behandlet noen av de aller første her til lands med insulin, og også faren jobbet med diabe­ tes før han ble professor i geriatri.

– Nei, jeg er ikke så imponert over evnen min til å ta selv­ stendige valg, smiler tredje generasjon diabeteslege. Og se om ikke også fjerde generasjon muligens er på vei, om enn bare på medisinstudienivå foreløpig.

Men for unge Kristian var det selvsagt ikke bare arv: – Jeg må innrømme at da jeg valgte diabetes som spesialfelt, var det også litt strategi i det. Jeg visste at det var lite forskning

10 Diabetes

5/2016

på diabetes i Norge. Og jeg syntes jo allerede da at det var fasci­ nerende hvordan diabetes har med hele mennesket i én sykdom, både biokjemisk, basalmedisinsk og klinisk; hvordan masse ulike organer er involvert. Det er også fantastisk å drive forskning og få gode venner i inn- og utland som er opptatt av samme ­problemstilling.

SAKTE FRAMOVER Nå har han vært med i snart 50 år, fulgt forskning nasjonalt og internasjonalt, behandlet og hjulpet et utall diabetespasienter, skrevet en lang rekke avhandlinger, veiledet, ledet grupper og prosjekter … Kristian F. Hanssen er den naturlige mannen å spørre: Hvorfor går det så fordømt sakte framover?

– Jeg er glad for at du spør. For det første er mennesket så komplekst og genialt bygd opp at vi ikke kan fatte det. Mens vi sitter her og snakker, pågår det hundretusenvis av prosesser helt av seg selv, og vår forståelse av disse er sterkt begrenset.

Det er vanskelig å finne løsninger når vi ikke vet hvordan krop­ pen fungerer normalt. Men det skjer masse i øyeblikket, og det er store framskritt. For eksempel har forekomsten og alvoret av senkomplikasjoner gått dramatisk ned.

Han fortsetter miniforedraget: – For det andre er interfasen mellom mennesket og teknik­ ken problematisk. Det ideelle hadde jo vært om vi kunne legge en sensor i blodåren som også gir insulin. Men dette vil gi stor risiko for blodpropp og betennelse. Vi har ikke noe materiale som kroppen er fornøyd med, og som den ikke oppfatter som noe annet enn dens egen. For det tredje er en del av legemiddel­ firmaene så store at de er mer opptatt av å bevare et monopol enn å utvikle nye produkter. Det er store penger i det: Bare 15

Jeg får komme med kreative ideer og ta de vanvittige tankene helt ut.

prosent av prisen på insulin er produksjonskostnader. Priskon­ kurransen på insulin er altfor liten, men med biotilsvarende insulin på markedet nå begynner priskonkurransen langsomt å komme, sier Kristian F. Hanssen LEGE OG PASIENT Vi snakker litt rundt primærhelsemeldingen og nødvendigheten av et bedre tillitsforhold mellom leger og sykepleiere – kanskje også med en medisinsk grunnutdanning, der flere grupper helseper­ sonell er sammen? Og han er kjapt innom den nylig avsluttede legestreiken og slår fast at legerollen kommer til å tape sin autonomi.

Han er skuffet over skjebnen til Aker sykehus og det han mener er blitt en isole­ ring av endokrinologien, inkludert diabetes, fjernt fra andre spesialiteter som den er avhengig av. Han synes det norske forskningsmiljøet er for lite, men ser at det skjer positive ting, både i helseregionene og i form av private fond. Og han forteller litt fra oppveksten i ­Stavanger, der han hadde hele skolegangen sin, fram til han dro til Oslo for å studere medisin – og der grunnlaget for den litt diffuse, sørlending-lignende dialekten hans ble lagt.

Og vi snakker ikke minst om legerollen og hvordan den har utviklet seg gjennom fem tiår: – Kontakten med pasienten er ikke så veldig annerledes, men pasienten begynner å bli en likeverdig partner. Noen mener det motsatte, men jeg vil si at jeg får energi av å snakke med pasi­ enter. Å jobbe med kronisk sykdom er et privilegium. Når du jobber med diabetes type 1, møter du ofte unge mennesker, og

man lærer mye av dem. Det er ikke nødvendigvis så veldig lett for alle, og med mange andre krav på toppen, er det ikke alltid like lett å følge opp. Jeg har fått veldig respekt for det enkelte mennesket. Vennekretsen min er i stor grad preget av høy utdanning, og å møte folk fra alle samfunnslag er en betydelig tilleggsgevinst. Det er også meget bra å jobbe tett med Diabetes­ forbundet, som gjør en meget god jobb!

– Det var veldig hyggelig å høre. Takk.

Men hvordan kobler du av?

– Jeg har nok veldig lavt stressnivå. Jeg er rolig det meste av tiden. Men jeg er veldig glad i å lese og å reise, og vi har en hytte i Viksfjord mellom Sandefjord og Larvik der vi ofte er. Og en generasjonshytte på en øy ved Grimstad. Der er det fint å være.

Musikk? Beatles og Bruce Springsteen.

TV? Ser ikke på TV, det er en tidstyv.

Facebook? Ja, men legger aldri ut noe.

– Jeg synes jeg har et spennende liv, men jeg behøver ikke å fortelle det til andre, forklarer han.

Kanskje er dette en del av grunnen til at knapt halvannen times intervju (som vel så mye har hatt preg av samtale) har handlet klart mest om det spennende fagmennesket Kristian F. Hanssen og langt mindre om den beskjedne personen.

Men noen befriende ord kommer tross alt underveis: – Jeg har en veldig utviklet selvkritikk. Av og til skulle jeg ønske jeg bare kunne gi f…

Det bør forskes mer på å gi insulinet direkte i blodet.

•

Diabetes 5/2016

11

Foto: Colourbox

Alle med diabetes skal ha en begrensning i førerkortet for klasse 1 på maks fem års varighet, ifølge den nye førerkortforskriften.

Førerkort i fem år for alle med diabetes Alle med diabetes – også de som klarer seg uten medisiner – må fornye førerkortet hvert femte år, ifølge den nye førerkortforskriften. Og den nødvendige helseattesten har ulik pris fra lege til lege.

Tekst Sven Grotdal

ar en søker diabetes, skal førerkortet fornyes hvert femte år. Dette er i overensstemmelse med gjeldende EU-direktiv.

Alle med diabetes kan som kjent være utsatt for senfølger av sin diabetes som skal vurderes helsefaglig med jevne mellomrom», skriver Ole Bjørn Herland, rådgiver for førerkortprosjektet i ­Helsedirektoratet, i en e-post til Diabetesforbundet.

På direkte spørsmål på telefon i etterkant, svarer han bekreftende på at «alle» her inkluderer type 2-erne som er kostholdsregulert og ikke bruker noen form for diabetesmedisin.

– Også disse vil ha en utvikling av sykdommen sin over tid og må ha en jevnlig helsefaglig vurdering med tanke på sin rolle i trafikkbildet, sier han.

I praksis betyr dette at hvis du i dag har et førerkort uten begrenset varighet, slik mange har, må du nå bestille time hos legen og forhåpentligvis få en helseattest som bekrefter at du er skikket til å få førerkort, før du drar til nærmeste trafikkstasjon og henter ut et nytt førerkort med fem års varighet.

Med andre ord: Sjekk datoen på førerkortet!

H

BEHANDLENDE LEGE VURDERER HELSA Tidligere har Fylkesmannen hatt det siste ordet. I de nye fører­ kortforskriftene, som trådte i kraft 1. oktober, er den helsefag­ lige vurderingen overlatt til legene – i praksis behandlende lege, enten vedkommende er fastlege eller spesialist.

Men: Utfyllingen av den nødvendige helseattesten dekkes

12 Diabetes

5/2016

ikke av Folketrygden og ligger derfor ikke inne i et eventuelt ­frikort. Det er opp til legen å bestemme prisen, og de fleste ser ut til å legge seg i området 450–500 kroner, som er i tråd med Legeforeningens veiledende sats for helseattest.

I den praktiske veilederen for legers attestarbeid heter det: «Legen står fritt til å bestemme sitt honorar da de eksisterende satser for slike attester kun er veiledende.»

Et kjapt Google-søk viser at enkelte legekontor tøyer denne friheten langt. Noen tar opp mot 1000 kroner for å sjekke synet og synsfeltet, fylle ut de fire sidene i det digitale skjemaet, printe det og gi det til pasienten. I tillegg kommer uansett utstedelse av førerkort, som p.t. koster 270 kroner for førerkortgruppe 1.

FORVIRRING – Det er tydelig at mange er forvirret her, og verken legen deres eller trafikkstasjonen har kunnet gi noe sikkert svar, er oppsum­ meringen fra veilederne Gry Lillejordet og Frida Pettersen på Diabeteslinjen, som er Diabetesforbundets veiledningstjeneste.

De siste par ukene har mange ringt inn om førerkort, og det er nettopp tolkningen av teksten i de nye førerkortforskriftene som har vært tema. Nå er svaret altså klart og uomtvistelig: Fem års varighet gjelder alle som har fått diagnosen diabetes. Alle.

«Jeg ser behovet for å presisere dette i Førerkortveilederen ved neste revisjon», skriver Ole Bjørn Herland i e-posten til ­Diabetesforbundet.

•­

GRØSET™ 05.16.A.NO

Se hvordan aktiviteter påvirker mitt blodsukker.

Det er belysende.

Diabetesbehandling i et nytt lys. CONTOUR® NEXT ONE smart måler kobles sømløst til CONTOUR® DIABETES appen for å fange opp oppsiktsvekkende nøyaktige blodsukkerresultater. Dette nye systemet tillater deg enkelt å loggføre daglige aktiviteter og hjelper deg å forstå hvordan det påvirker ditt blodsukker så du kan håndtere din diabetes, smartere.

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Snakk med helsepersonell for å lære mer om CONTOUR® NEXT måleren eller se contournextone.no Ascensia, the Ascensia Diabetes Care logo and CONTOUR are trademarks of Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google Inc. © Copyright 2016 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. All rights reserved.

Date of preparation: March 2016. Code: G.DC.03.2016.44521

Diabetes 5/2016

13

Tema

Diabetes og yrkesnekt

Yrkene du ikke kan få Mange spennende yrker er stengt for insulinbrukere. Personer med diabetes type 2 har langt større muligheter, men også her er det begrensninger. Les alt om hvilke yrker du ikke kan få, og hvilke du kanskje kan få.

Tekst Knut Jarle Einstad og Geir Røed Foto Silje Katrine Robinson

noen yrker skilles det mellom insulinbrukere og ikke-insu­ linbrukere, mens det i andre yrker skilles mellom diabetes type 1 og diabetes type 2.

I

dokumenteres at diabetesbehandlingen er bedret, slik at faren for nye insulinsjokk er mindre.

Ikke-insulinbrukere Du får førerkort for inntil tre år dersom du har en normalt god helse.

HELSEKRAV FOR PERSONTRANSPORT (BUSS, TOG, TRIKK, T-BANE, DROSJE, FLY, HELIKOPTER) Insulinbrukere Får ikke jobb som innebærer persontransport, med unntak for drosjekjøring.

– Dersom du ikke har alvorlige senskader eller får følinger som fører til bevissthetstap, vil du få tillatelse i henhold til førerkortreglene til å kjøre vanlig taxi, opplyser rådgiver Petter Karlsen i Norges taxiforbund.

For maxitaxi er det strengere, og taxiforbundet har opplevd at flere sjåfører med diabetes nå nektes å kjøre maxitaxi.

I Storbritannia, Irland og Canada får insulinavhengige piloter lov til å fly passasjerfly. Men norske myndigheter tillater ikke dette.

Ikke-insulinbrukere Ingen spesielle begrensninger dersom helsen er normalt god og diabetesen er normalt godt regulert.

HELSEKRAV FOR POLITI, AMBULANSE OG BRANNVESEN (STILLINGER SOM INNEBÆRER UTRYKNING)

Insulinbrukere Blir ikke godkjent.

Ikke-insulinbrukere Kan godkjennes etter vurdering. Men personer som bruker ­sulfonylurea (amaryl og tilsvarende) blir uansett ikke godkjent på grunn av fare for insulinføling.

Diabetes type 1 Får ikke jobber som krever førerkort for utrykningskjøring. Det inkluderer alle stillinger i politiet som forutsetter politihøgskole, alle ambulansejobber, og alle brannvesen-stillinger som ikke er rene kontorjobber.

– Det er imidlertid mange andre stillinger i politiet som ikke krever politihøgskole, og som personer med diabetes kan søke på, sier Ann-Lisbeth Framaas, leder for opptak og rekruttering ved politihøgskolen.

Diabetes type 2 Personer med diabetes som kun er regulert med kost, er helse­ messig skikket til jobb som røykdykker og andre jobber i brann­ vesenet. Dersom man bruker blodsukkersenkende tabletter, kan det gjøres en individuell vurdering, ifølge en veiledning fra Arbeidstilsynet.

Politihøgskolen vurderer alle personer med diabetes type 2 individuelt. De vil ikke si noe om hvor strenge de er.

Personer med diabetes type 2 får som hovedregel kjøre ambulanse, dersom de ikke bruker insulin eller sulfonylurea (amaryl og tilsvarende).

HELSEKRAV FOR TUNGTRANSPORT

HELSEKRAV FOR FENGSELSBETJENT

Insulinbrukere Du kan kjøre tyngre kjøretøy (unntatt buss) dersom du har en velregulert diabetes og ikke får så lavt blodsukker at du må ha hjelp.

Dersom du får alvorlig insulinsjokk med behov for hjelp, mister du førerkortet. Du får ikke førerkortet tilbake før det kan

Ved opptak til fengselsbetjentutdanningen blir både søkere med diabetes type 1 og diabetes type 2 individuelt vurdert av opp­ takslegen.

Noen med diabetes type 1 slipper gjennom, men Kriminal­ omsorgens høgskole og utdanningssenter vet ikke hvor mange som får avslag på opptak på grunn av diabetes.

HELSEKRAV FOR FLYGELEDERE

14 Diabetes

5/2016

– Fengselsbetjenter må ivareta sikkerheten i fengslene også ved krisehendelser. Arbeidet er fysisk krevende og psykisk stressende, og fengselsbetjenter må kunne jobbe i turnus og om nettene, sier fengselsførstebetjent Camilla Hansen, som jobber med rekruttering og opptak av fengselsbetjenter.

Fengselsbetjentene kan derfor ikke ha helseproblemer.

– Arbeidsdagene i et fengsel er ikke forutsigbare, sier Camilla Hansen.

HELSEKRAV FOR FORSVARET Insulinbrukere Blir som regel fritatt fra førstegangstjeneste. Kan etter søknad godkjennes som tjenestedyktige, men ikke feltdyktige. ­Befalsjobber frarådes.

Ikke-insulinbrukere Ingen spesielle begrensninger.

HELSEKRAV FOR OFFSHORE-ARBEID OG DYKKING Diabetes type 1 Får ikke jobbe offshore eller med dykking.

Personer med diabetes type 1 kan eventuelt innvilges dispen­ sasjon for midlertidig arbeid offshore med for eksempel installa­ sjoner. Men da er det strenge krav, blant annet at man ikke skal ha hatt insulinsjokk med behov for hjelp de siste to årene.

Personer med LADA (type 1,5) skal vurderes som diabetes type 1.

– Men fordi disse ofte har bevart egenproduksjon av insulin, kan det være forsvarlig å innvilge dispensasjon dersom helse­

kravene er oppfylt og sannsynligheten for insulinsjokk er liten, heter i veilederen.

Diabetes type 2 Personer med diabetes type 2 får normalt arbeide offshore.

– Selv om medisinen sulfonylurea (amaryl og tilsvarende medisiner) kan gi alvorlige følinger, forekommer det svært ­sjelden og bør ikke være til hinder for godkjenning, heter det i veilederen til forskriftene.

Også ved insulinbehandling kan det gis godkjenning for ­personer med diabetes type 2, så lenge de har egen insulinpro­ duksjon. Når den opphører, får man ikke lenger godkjenning.

Personer med diabetes som ikke bruker insulin, kan godkjennes som dykker etter en individuell vurdering.

HELSEKRAV FOR UTENRIKSFART Insulinbrukere Får som regel ikke arbeid i utenriksfart.

Ikke-insulinbrukere Ingen spesielle begrensninger.

NB! Felles for de fleste yrkene er at dersom man allerede er ansatt i en jobb hvor diabetes er diskvalifiserende, blir man ikke opp­ sagt, men man blir omplassert til kontorarbeid og lignende.

Kilder: Helsedirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges taxiforbund, Politihøgskolen, Oslo brann- og redningsetat, Arbeidstilsynet, Samferdselsdepartementet, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

Diabetes 5/2016

15

Tema

Diabetes og yrkesnekt

Anette Chatrine Furøs drøm er å bli ambulansesjåfør. Nå jobber hun i en bolig for psykisk utviklingshemmede. Foto: Tor Erik Schrøder

Lang vei for et passende yrke – Drømmejobben er å bli ambulansesjåfør. Å hjelpe andre.

Kjenne adrenalinet, sier Anette Chatrine Furø.

Tekst Knut Jarle Einstad

en drømmen vil aldri gå i oppfyllelse for Anette, selv om hun fortsatt drømmer om det.

– Da jeg var rundt 14–15 år, fikk jeg lyst til å bli ambulanse­ sjåfør. Men samtidig fikk jeg påvist diabetes type 1, forteller Anette Chatrine Furø (29) i Kristiansand.

Dermed er ambulansedøren lukket godt igjen. Det gis ingen dispensasjoner for personer med diabetes type 1 som ønsker å kjøre utrykning.

– Likevel er det fortsatt det jeg har mest lyst til å jobbe med, selv nå 15 år etter. Jeg har alltid vært interessert i traumepro­ blematikk, forteller Anette.

Selv om ambulansesjåfør ikke er mulig, håpet hun lenge på en annen akuttjobb i helsevesenet.

– Men vi forsto at jeg ikke ville greie det heller. Jeg er veldig følsom for stress.

Dessuten sliter Anette med en uregulert diabetes med lang­ tidsblodsukker på over 10 samt komplikasjoner. Tross helsepro­ blemene, har Anette Chatrine Furø likevel alltid vært kreativ, og veiledere foreslo tegning, form og farge for henne.

– Jeg utdannet meg til teknisk tegning og planla jobb i Nord­

M

16 Diabetes

5/2016

sjøen. Men da jeg var ferdig utdannet, fikk jeg plutselig vite at jeg heller ikke fikk lov til å jobbe offshore med min diabetes.

Anette ville ikke sitte på kontor på landjorda med teknisk teg­ ning. Dermed ble det ny utdanning, nå som barne- og ungdoms­ arbeider.

– Da læretiden var nesten over, fikk jeg påvist nevropati.

Jeg ble omskolert til helsefagarbeider.

En lang vei for å finne et passende yrke ser nå ut til å være over.

– For bare noen uker siden fikk jeg fagbrevet!

Hun jobber i en bolig for psykisk utviklingshemmede i Kristi­ ansand, og trives – selv om hun fortsatt kaster et lengselsfullt blikk mot ambulansene.

– Hva synes du om at du ikke får jobbe som ambulansesjåfør og heller ikke offshore?

– Jeg sikrer meg mot lavt blodsukker og får sjelden føling.

Jeg synes det bør tilrettelegges bedre, slik at vi kan få jobbe med det vi ønsker og som vi synes vi passer til. Mange har kon­ troll på blodsukkeret sitt. Dessuten har vi sensorer og målere som sier fra, sier Anette.

•

Drømmer om politijobb – Helt siden jeg var lita jente har jeg drømt om å bli politi med egen hund. Men det får jeg ikke lov til, sier Linda Widlund.

Tekst Knut Jarle Einstad

å går hun i stedet på voksenopplæringen, hvor planen er en eller annen kontorjobb.

– Det kan bli greit det, men det kan ikke sammenlignes med en politijobb.

Linda Widlund (25) er provosert og forbannet over at yrkes­ drømmen hennes brast, og at hun ikke får oppfylt ønskene sine.

– Jeg vokste opp med hund i familien, og helt siden jeg var veldig lita jente har drømmejobben vært hundefører i politiet.

Det er både spennende og interessant.

Selv om det er flere år siden hun fikk vite at hun aldri får innpass på politihøgskolen, er hun likevel oppriktig lei seg.

– Så lenge man takler sin egen diabetes, er det tragisk at det er slike regler. De fleste av oss, også jeg, kjenner når følingene kommer. Dersom man klarer å kontrollere blodsukkerverdiene selv, bør ikke diabetes være til hindrer for oss. Alle bør få en sjanse, sier Linda.

N

Linda fikk diabetes type 1 da hun var bare tre år gammel.

I hele 22 år har den unge kvinnen slitt med sykdommen. Det har ikke alltid vært lett. Langtidsblodsukkeret har ligget på godt over 10. Nå er det på vei nedover, og ligger rundt 8. Men hun har også utviklet en hudsykdom som gir store arr og som kan utvikle seg til åpne sår. Hudsykdommen er en typisk komplika­ sjon ved diabetes.

– For en stund siden ble jeg inspirert til å søke meg jobb som fengselsbetjent og ta fengselsbetjent-utdanning. Det har jo noen likhetstrekk med politi. Men jeg fikk vite at med min diabetes kan også det være vanskelig.

Linda bor på Bøn i Eidsvoll. I helgene jobber hun på bar på Jessheim. I uka går hun på voksenopplæringen på Nannestad.

– Der skoleres jeg til kontorjobb. Det kan ikke sammenlignes med en politijobb eller en jobb i fengsel.

•

Linda Widlund går på voksenopplæring for å bli utdannet til en kontorjobb. Men det er politi hun helst vil bli.

Foto: Javad Parsa

Diabetes 5/2016

17

Tema

Diabetes og yrkesnekt Fikk det til med pågangsmot Kjørelærer Jørgen Markhus (24) har hatt diabetes type 1 siden han var åtte år. Han var forberedt på at det kunne bli vanskelig å bli kjørelærer.

Tekst Knut Jarle Einstad

ørgen Markhus var ferdig med kjørelærerutdanningen våren 2016. Da sendte han inn søknad om dispensasjon til å få lov å jobbe som kjørelærer. Yrket er et av de «forbudte» yrkene for personer med diabetes.

– Jeg forberedte meg godt, og hadde spurt blant annet sko­ len om å skrive attest på hvordan jeg fungerte med min sykdom i hverdagen som kjørelærer. De skrev at jeg hadde god kontroll på diabetesen, og at det ikke påvirket meg i jobbsituasjonen, sier Markhus.

Han tror attesten fra skolen ble tungen på vektskålen. Han var så heldig å få arbeidstillatelsen på første forsøk, og begynte å jobbe for Arntsen trafikkskole i Bergen i sommer.

Vi møter ham når han kjører rundt i Bergen sentrum sammen med kjøreelev Jørgen Iversen Jacobsen (18).

– I dag skal vi øve på fartstilpasning i sentrum. Det er viktig å følge med på fotgjengere og hindringer langs veien, og avpasse farten, sier Markhus. Regnet øser ned og mange fotgjengere har trukket hetten godt over hodet. Ikke alle er like flinke til å se seg for før de løper ut i et fotgjengerfelt.

– Du må huske å følge med på begge sider, maner Markhus.

J

Etter at han begynte som kjørelærer, har han innarbeidet faste rutiner som han følger hver arbeidsdag. Før dagen starter ser han gjennom timene sine og ser når det er pauser. Han plan­ legger måltider, når han skal spise hva, og hvor de nærmeste butikkene er i tilfelle han vil trenge mer mat.

Bilen er også utstyrt slik at han hele tiden skal ha nok mat dersom det blir behov for næring. I setelommen bak førersetet ligger en boks med Red Bull. I hanskerommet ligger proteinbarer og nøtter. I dørlommen ligger beholderen med blodsukkermåler og insulinpenn.

– Jeg bruker å måle meg mellom timene om det er behov.

Før hver time forbereder jeg meg godt, og da går det helt fint.

For at jeg skal fungere som kjørelærer, er det viktig at jeg har god kontroll med sykdommen, forklarer Markhus.

Elevene har ikke merket noe til at kjørelæreren har diabetes.

– Jeg synes det er viktig at personer med diabetes ikke blir diskriminert. Vi fungerer som andre når vi har god kontroll på sykdommen vår og er gode på å planlegge, sier Markhus.

•

Jørgen Markhus er nyutdannet som kjørelærer. Han mener personer med diabetes ikke må diskrimineres.

18 Diabetes

5/2016

Karen får ikke jobbe som pilot Helt siden hun var seks år gammel har hun drømt om å fly.

Men da Karen Axelsdottir var ferdig utdannet pilot og hadde skaffet seg nok flytimer, fikk hun påvist diabetes type 1.

Tekst Geir Røed

estefaren min var type 1 kjempet mot flykaptein i Icelan­ islandske myndigheter, dair i 40 år. Jeg ville bli for å få de til å snu og gi som han. Å fly er en skik­ dem pilotlisensen tilbake. kelig frihetsfølelse. Det Håpet deres er lov­ gir et kick, sier Karen verket i Storbritannia, Axelsdottir (26), som bor Canada og Irland, hvor på Island. personer med diabetes Hun tok sine første type 1 får fly kommersi­ flytimer allerede da hun elle fly. Det er også gjort gikk på videregående, og en grundig studie av brukte svært mye penger insulinavhengige piloter, på å utdanne seg til pilot som dokumenterer at det og få nok flytimer. Det ikke er rapportert sikker­ greide hun, før det ble hetsbekymringer under bom stopp og hun bok­ deres flyturer. Å fly med stavelig talt ble satt på insulinbrukere bak spakDet eneste Karen Axelsdottir kan fly nå er med armene. Men hun har ikke gitt opp. landjorda. ene er like sikkert som å Foto: Bjørnar Allgot – Diabetesen ble fly med andre. påvist akkurat da jeg – Jeg tror derfor det hadde nok timer, og skulle søke jobb i Icelandair for tre år siden. er et spørsmål om tid før jeg er pilot igjen.

Karen har ikke flydd siden hun fikk påvist diabetes. Ikke får Karen forteller at hun har svært god helse, og en velregulert hun jobb i flytårnet heller, selv om hun også har slik utdannelse. diabetes med langtidsblodsukker på 6,8. Hun følger også konti­ Nå har hun en kontorjobb på innenriksflyplassen i Reykjavik. nuerlig med på blodsukkeret gjennom sin kontinuerlige måler.

– Diabetesen føles som en drømmedreper. Det var nesten – Regelverket som hindrer meg i å fly ble laget i 1961. Da som om livet var over. Livet ble endret 180 grader. var medisinene og teknologien en helt annen. Det er så urett­ Men den islandske kvinnen gir ikke opp. ferdig og så feil, sier Karen Axelsdottir.

I flere år har Karen og en bekjent som også har diabetes

B

•

Diabetes 5/2016

19

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Ny registerstudie om diabetes i Norge iabetes type 2 er vanlig sykdom i Norge, men vi har ikke gode nasjonale data på utbredelsen, komplikasjoner og behandling. Dette er bakgrunnen for DAPHNE studien – en regis­ terstudie der data fra Folkeregisteret kobles sammen med opp­ lysninger fra Norsk Pasientregister, Reseptregisteret og Dødsårsaksregisteret. Alle personer over 18 år med diabetes inkluderes i studien. Dataene som utleveres til forskerne er av­identifiserte, det vil si uten navn, fødselsdato eller andre ­opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner. Studien er godkjent av Regional komite for forskningsetikk og Datatilsynet.

Prosjektleder for studien i Norge er professor Kåre I. Birkeland ved Universitetet i Oslo, og studien finansieres av legemiddel­ firmaet Astra Zeneca.

Hensikten med denne studien er å beskrive gruppen av pasi­ enter med diabetes i Norge. Vi vil undersøke forekomst av dia­ betes, medikamentbruk, komplikasjoner, tilstedeværelese av andre sykdommer og dødelighet.

Bakgrunn for studien er at det i de siste 50 årene har vært en kraftig økning i forekomsten av diabetes, og vi anslår at

D

omkring 350.000 personer lever med diabetes i Norge, hvorav ca. 80–90 prosent har diabetes type 2. Data fra Reseptregisteret viser at omtrent 165.000 pasienter mottok blodsukkersenkende behandling i 2014. Når endring av levevaner ikke fører til god nok kontroll av diabetessykdommen, startes det opp behandling med blodsukkersenkende medisiner. Det er kommet mange nye diabetesmedisiner på markedet i løpet av de siste årene, men det er lite kunnskap tilgjengelig om hvordan disse medisinene benyttes i ordinær klinisk praksis.

Det antas at diabetes og diabetesrelaterte helseplager koster det norske samfunnet mellom 5 og 10 milliarder kroner i direkte og indirekte kostnader per år. Sykdommen medfører alvorlige helseplager og høy risiko for komplikasjoner og forkortet levetid for den enkelte pasient. Dersom denne studien kan bidra til økt kunnskap om effektiv behandling av diabetes, assosiasjon mel­ lom ulike behandlinger og tilleggssykdommer/komplikasjoner, vil det være til nytte for den enkelte pasient og for samfunnet i årene som kommer.

•

Sukkerfritt og glutenfritt!

Les mer på

fribol.no

• Søtet med sukralose • 18 gram karbohydrater • 80% kostfiber

20 Diabetes

5/2016

• Inneholder 2 kcal pr. gram • Påvirker ikke blodsukkeret • Kjøpes på apotek

Importør: Aponor AS

JULEGAVETIPS FRA NETTBUTIKKEN

diabetes.no/ nettbutikk

Flipbelt Zipper er et mykt oppbevaringsbelte som passer perfekt til mobilen, nøkler, småpenger og medisiner. Kan brukes på tur, trening og ellers i hverdagen. Velegnet til insulinpumpe, både dag og natt.

Medlemspris 345,Ordinær pris 445,-

På dine vegne har

400 kroner blitt donert til diabetessaken

Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning

Tusen takk!

Støtt diabetessaken med et gavekort på enten 200, 400 eller 600 kroner. Du får et pent kort som du kan gi i gave. Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning.

Frio kosmetikk- og kjølemapper oppbevarer insulin trygt og kjølig. Egner seg også for oppbevaring av kosmetikk og medisiner. Mappen har en liten lomme med glidelås til personlige eiendeler som bankkort og mobiltelefon.

Medlemspris 275,Ordinær pris 375,-

Diabetes 5/2016

21

Statsbudsjettet 2017:

Ingen endring for særfradraget Løftebrudd og videreføring av en urettferdig ordning, mener Diabetesforbundet om at regjeringen heller ikke denne gangen gjør noe med særfradraget for store sykdomsutgifter. Ketil Kjenseth (V) og Tore Hagebakken (Ap) vil se på saken – på litt ulikt vis.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

a forslaget til statsbudsjett ble lagt fram i formiddag, var meldingen klar: «Departementet vil på denne bakgrunn ikke utrede en ny særskilt fradragsordning nærmere. Det vil etter departementets syn være mer målrettet å prioritere gene­ relle endringer i fradragsstrukturen som gjør det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet.»

Allerede i budsjettet for 2014 varslet regjeringen at det skulle komme en ny fradragsordning som skulle erstatte sær­ fradraget for store sykdomsutgifter. Dagens ordning, som ­Solberg-regjeringen da hadde stanset utfasingen av, innebærer at bare de som har fått innvilget særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011, har rett til å kreve fradrag.

Nå reagerer Diabetesforbundet sterkt på det de mener er uthaling av et regelverk som var ment å gjelde for en kort ­overgangsperiode.

– Det er dypt urettferdig at noen få får kompensert for syk­ domsutgifter, mens andre er utestengt fra den samme ordnin­ gen. Dette er forskjellsbehandling. Og det er soleklart løftebrudd fra regjeringen, sier generalsekretær Bjørnar Allgot.

D

«SE NÆRMERE PÅ» I Stortingets vandrehall i går fikk han drøftet saken med ­Venstres helsepolitiske talsmann, Ketil Kjenseth, og med Tore Hagebakken som sitter i finanskomiteen for Arbeiderpartiet og har vært partiets helsepolitiske talsmann.

Overfor diabetes.no ga begge uttrykk for at de vil «se ­nærmere på» hva som kan gjøres med ordningen: – Særfradraget er også et tema i prioriteringsmeldingen og ikke bare i budsjettet. Jeg jobber nå med å samle et flertall for å se mer helhetlig på utgiftene som mange har ved kronisk syk­ dom: egenandeler, særfradrag og individuell refusjon. Det er en

22 Diabetes

5/2016

utfordring å legge til rette for å fase inn det som gjør hverdagen for kronikere bedre, sa Kjenseth.

– Jeg kan ikke gi noe annet svar sånn på halvspretten, enn at dette er noe vi skal se nærmere på. Vi vil gjerne være på pasi­ entenes side, og vi ønsker mest mulig rettferdighet. Men rett­ ferdighet er et vanskelig fag, og det er lurt å ha en god dialog med brukerne. Det skal vi ha, sa Hagebakken.

DIALOG? Dermed kom Hagebakken også Bjørnar Allgot litt i møte. I en pressemelding som Diabetesforbundet sendte ut kort etter bud­ sjettfremleggelsen i Stortinget, viser Allgot til at det i budsjettet heter at det er «utfordrende» å utforme en ny ordning.

– Sammen med FFO har vi gjentatte ganger forsøkt å komme i dialog med Finansdepartementet for å kunne gi innspill til depar­ tementets arbeid med ny løsning, uten å nå fram. Hvorfor har de ikke spurt brukerne om råd til å finne en løsning, spør han.

Særfradraget for store sykdomsutgifter er en kompensasjon for utgifter grunnet sykdom, som ikke dekkes av andre støtteord­ ninger. Utgiftene alene utgjør ikke så mye, men samlet er det en økonomisk belastning for mange, vises det til i pressemeldingen.

Og sykdomsutgiftene det er snakk om, er i all hovedsak knyttet til egenbehandling for å forebygge alvorlige komplikasjoner.

– Fradraget er et insentiv til å holde seg frisk, og å gi de som trenger det mest, de beste forutsetningene for å unngå sykelig­ het. Det sparer den enkelte for mye lidelse og samfunnet for enorme kostnader. Norge bruker mellom fire og sju milliarder kroner på behandling av diabetes hvert år, og 70–80 prosent av dette går til å behandle komplikasjoner, sier generalsekretær Bjørnar Allgot.

•

Tore Hagebakken (Ap) vil ha en god dialog med brukerne i arbeidet med en ny særfradragsordning.

Ketil Kjenseth (V) forsøker å samle et flertall for å se helhetlig på særfradrag, egenandel og individuell refusjon. Generalsekretær Bjørnar Allgot (t.h.) liker tanken.

Diabetes 5/2016

23

DiabetesID Ekstra trygghet – uansett hvor du er!

Gratis app!

Diabetesforbundet har laget DiabetesID, en app som er et personlig ID-kort.

DiabetesID gir personer med diabetes ekstra trygghet i hverdagen. På telefonskjermen står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulin­ sjokk. Flere språkvalg gjør den uunnværlig på utenlandsturer. DiabetesID kan bidra til at du raskt får legehjelp og normalisert blodsukkeret. I tillegg inneholder DiabetesID mange andre tips og råd om diabetes.

Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen.

For mer informasjon se www.diabetes.no eller send e­post til post@diabetes.no

24 Diabetes

5/2016

www.diabetes.no

Matnyttig Trine S. Gjerstad er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Foto: Colourbox

Belgvekster – fremtidens mat Av Marit Kolby Zinöcker, ernæringsbiolog og høgskolelektor ved Bjørknes Høyskole

Er du opptatt av å spise sunt og godt? Vil du ha valuta for pengene når du handler mat, og ønsker du å være en miljøbevisst forbruker? Det er ikke alltid så lett å vite hva som er de gode valgene i matveien, men det finnes én matvaregruppe som krysser av i alle de riktige rutene.

Og du har sikkert hørt det før: Vi burde spise mye mer belgvekster. Kanskje har du til og med gått til innkjøp av en pose med tørkede linser eller kikerter, men så ble det liksom aldri noe mer av det? Kanskje belgvekster ennå ikke har fått en sentral rolle i kostholdet ditt? Akkurat nå er det helt perfekte tidspunktet for å gjøre noe med nettopp det.

FN har nemlig utnevnt 2016 til belgvekstenes år (IYP - International Year of Pulses) og målet er å øke både bevisstheten om og bruken av disse matvarene. Det er mange gode grunner til at belgvekster burde få mer plass og anerkjennelse som matvare. Og siden det fortsatt er mange dager igjen av året, er det fortsatt mulig å gjøre 2016 til det året da du for alvor tok i bruk belgvekster. Vi gir deg noen gode grunner, og viser deg hvordan.

Diabetes 5/2016

25

Foto: Colourbox

BELGVEKSTER – OGSÅ KALT BELG­ FRUKTER, ER FELLES­ BETEGNELSEN FOR LINSER, KIKERTER, BØNNER OG ANDRE TYPER ERTER

5 gode grunner til å spise mye mer belgvekster 1 Mye næring og lite energi Belgvekster er svært gode kilder til protein, fiber, mineraler og enkelte vitaminer, samtidig som de har lavt energiinnhold. Lin­ ser er en av de virkelig gode vegetabilske kildene til jern, og inneholder faktisk mer jern per 100 gram enn flere typer kjøtt.

2 Bedre blodsukkerregulering Belgvekster er spesielt gunstige ved diabetes type 2, da de bedrer reguleringen av blodsukkeret. Dette skyldes at en del av stivelsen i belgvekster foreligger som resistent stivelse. Denne brytes ikke ned til glukose i tynntarmen, slik andre typer sti­ velse gjør. Den passerer i stedet ufordøyd til tykktarmen, hvor den blir næring for gunstige bakterier og i stedet bidrar til en sunn tarmflora. Dermed vil mat fra belgvekster gi en lavere blodsukkerstigning enn andre typer stivelsesrike, vegetabilske matvarer. En studie sammenlignet pasienter med diabetes type 2 som gikk over til et mer plantebasert kosthold. Den gruppen som fikk mye belgvekster blant sine matvarer, hadde lavere ­fastende insulin og glukose og også en bedre fettprofil i blodet enn den andre gruppen.

3 Valuta for pengene Belgvekster er rene røverkjøp. Enten du kjøper dem tørket eller ferdig kokt, er de svært billige, og sammensetningen av

næringsstoffer er en ernæringsmessig jackpot. Det høye innhol­ det av protein og fiber, samt den resistente stivelsen, er alle fak­ torer som bidrar til at du blir mett og holder deg mett lenge.

Belgvekster er dermed et svært rimelig alternativ til andre pro­ teinkilder i kosten. Studier har vist at man blir like mett av et måltid basert på belgvekster som av et kjøttbasert måltid.

4 Fokus på miljø Belgvekster kan sies å være selve fundamentet i bærekraftig matproduksjon – hvis vi spiser dem selv! Vi er nå smertelig klar over hvordan soyaproduksjon til dyrefôr fører til nedhugging av regnskog i tropiske områder, og hvordan produksjon av kjøtt basert på slikt kraftfôr skaper miljøproblemer. Dersom vi i større grad bruker belgvekster til menneskemat, utnytter vi ­verdens ressurser på en bedre måte, og vi sparer miljøet for ødeleggelse.

5 Kjapp og enkel tilberedning Belgvekster er lettvint og praktisk å bruke i matlaging. Det aller enkleste er å kjøpe dem ferdig kokt på boks, da trenger de bare skylling før de tilsettes til maten. Linser trenger bare å skylles før koking, men skal du koke tørkede varianter av bønner og erter, må disse bløtlegges først.

KILDER: Så langt bare fordeler. Er det noen ulemper? De fleste har vel opplevd å få luft i magen etter å ha spist belgvekster.

Dette skyldes nettopp den resistente stivelsen og hvor­ dan den påvirker bakteriefloraen i tarmen. Den gode nyheten er at dersom du introduserer mer belgvekster i kosten din, vil dette gradvis gå over. Det er smart å gå gradvis til verks – og sakte øke inntaket ved å bruke litt og litt belgvekster til flere og flere måltider. Etter hvert som tarmfloraen justerer seg til de nye matvarene, vil du kunne øke mengden uten å oppleve ubehag.

26 Diabetes

5/2016

• •

•

Global Pulse Confederation (2016). http://iyp2016.org/ (Lesedato: september 2016) S Hosseinpour-Niazi, P Mirmiran, M Hedayati and F Azizi (mai 2015).”Substitution of red meat with legumes in the therapeutic lifestyle change diet based on dietary advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial.” European Journal of Clinical Nutrition 69, 592-597 Bonnema AL, Altschwager D, Thomas W og Slavin JL (august 2013) “The Effects of a Beef-Based Meal Compared to a Calorie Matched Bean-Based Meal on Appetite and Food Intake.”

Foto: Hot Chocolate Media

HER FÅR DU ­INSPIRASJON TIL TRE ­VARMENDE ­ GRYTER OG SUPPER MED ­BELGVEKSTER

Per porsjon 233 kcal 25 g KH 10 g protein 8 g fett 9,5 g fiber

Kikertgryte med tomat

Per 100 gram 8 g KH

En god gryterett tiner opp både kropp og sjel. Her har vi laget en gryte med kikerter, sjalottløk, gulrøtter, poteter, squash og toppet den med hakket hvitløk.

Håper den smaker.

40 min, 4 porsjoner 400 g hermetiske kikerter 2 stk. sjalottløk, hakket 1 båt hvitløk, finhakket 2 ss olivenolje 2 stk. gulrot, skiver 1 stk. grønn squash, terninger 2 stk. potet, skiver 300 g tomat (hermetiske kan også brukes) 1 stk. laurbærblad Revet skall av 1 stk. sitron Salt og pepper etter smak

• Ha til slutt i kikertene og la det småkoke videre i 5 minutter.

Smak til med salt og pepper.

Kan serveres med magert kjøtt etter ønske eller fullkornsris/ villris hvis ønskelig.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysnings­ kontoret for frukt og grønt – frukt.no.

Foto: Colourbox

• Skyll kikertene i vann før bruk.

• Finhakk løk og hvitløk (ikke press hvitløken) og fres i olje i en kjele uten at det tar farge.

• Skrell og skjær gulrøtter og poteter i fine skiver og ha i kjelen.

• Skjær tomat og squash i fine terninger og ha i kjelen sammen med laurbærblad og revet skall fra sitronen.

• Varm opp og sett på lokk. La gryten småkoke under lokk i ca. 10 minutter.

Diabetes 5/2016

27

Foto: Colourbox

Gulrotsuppe med linser

Per porsjon 290 kcal 35 g KH 16 g protein 7 g fett 10,5 g fiber

Per 100 gram 6 g KH

Gulrotsuppe varmer godt på en høst- og vinterdag.

Hva med å prøve denne med linser, ingefær og chili.

40 min, 4 porsjoner 1 ss rapsolje 1 stor rødløk, grovt hakket 4 hvitløkfedd, grovt hakket ½ rød chili, finhakket 2 ss revet ingefær 600 g gulrøtter, jevne biter Ca. 1 ss spisskummen 200 g tørre røde linser, skylt 1 ¼ liter kylling- eller grønnsakskraft (buljong) ½ ts kajennepepper (smak til) Eventuelt litt salt Ca. ½ lime, saften Tilbehør Litt rømme, kesam eller yoghurt (ca. 4 ss) Friske krydderurter etter ønske

28 Diabetes

5/2016

Tips! Retten blir laktosefri hvis du bruker laktosefri rømme/kesam eller ­yoghurt. Retten er gluten­ fri så lenge du serverer med glutenfritt brød.

Foto: Colourbox

• Skyll linsene godt under rennende vann.

• Fres løken i olje til den er blank og myk, og tilsett etter hvert hvitløk, chili, ingefær og spisskummen. La det få surre med de siste minuttene.

• Tilsett deretter gulrøtter og skylte røde linser og la det få surre med i ca. 1 minutt, før du tilsetter kyllingkraften. Gi et oppkok.

• La suppen koke til gulrøttene og linsene er møre, etter ca.

10–15 minutter. Kjør suppen med en stavmikser eller lignende. Smak til med kajennepepper og ev. litt salt. Smak til med limesaft.

• Server med en klatt rømme/kesam/ yoghurt, friske urter og godt grovt brød.

Foto: Marit Zinocker

Linsesuppe med smak av India

Per porsjon 292 kcal 33 g KH 19 g protein 7,5 g fett 9,5 g fiber

Per 100 gram 8 g KH

En varmende linsesuppe med eksotiske smaker.

40 min, 3 porsjoner

*Røde eller grønne linser kan også benyttes. De trenger ikke bløtlegges – kun skylles før de kokes. Hermetiske linser kan også benyttes. De trenger ikke kokes – kun skylles før bruk.

• Kok linsene i ca. 30 minutter, og hell av vannet (dette kan du gjerne gjøre dagen før). Pass på at de ikke blir så myke at de går i oppløsning.

• I en annen kjele smelter du smør, og har i cuminfrøene.

La de steke til de begynner å dufte, pass på at de ikke blir brent.

• Tilsett hvitløk, inge­ fær og chili, og bok­ sen med tomater.

Bland godt, og tilsett gurkemeie, garam masala og malt koriander.

• La småkoke i 5 minutter, mens du rører om i blant.

• Tilsett de kokte linsene og kraften. Smak til med salt og ­pepper.

• Servér med et generøst dryss frisk koriander, og nypresset lime til.

Foto: Colourbox

200 gram gule, store linser* (Chana dal eller gule splitterter), skylt og bløtlagt i ca. 2 timer 1 boks hermetiske tomater 1 fedd hvitløk, finhakket 1–2 ts ingefær, revet/finhakket 1 chili, tynne ringer 6 dl kraft/buljong 1 ss smør eller margarin 1 ts cuminfrø 1 ts gurkemeie 1 ts garam masala 1 ts malt koriander Salt og pepper Limebåter og 1 stor neve frisk koriander til servering

Oppskrift er hentet med tillatelse fra Matlyst av Marit Zinocker.

Diabetes 4/2016

29

Tema

EASD Sammen mot diabetesgåten I september ble verdens største diabeteskonferanse arrangert. Det nyeste innen diabetesforskning, - medisin og -teknologi stod på programmet.

Tekst Turid Gjerde Spilling

ette var 52. gang EASD (European Association for the study of diabetes) samlet forskere, helsepersonell, legemiddelindu­ strien og andre interesserte for en fire dagers konferanse. Her ble forskningsresultater fra ledende forskningsmiljøer presentert, industrien var tilstede for å vise fram nyheter innen utstyr til egen­ behandling, og presserepresentanter fra ulike medier la ut nyheter.

OPP AV SOFAEN

D

– Jeg er stolt av at vi igjen har samlet eksperter fra hele verden, sa Juleen R. Zierath, president i EASD/EFSD, med henvisning til de ikke mindre enn 17.000 deltakerne under åpningen av konferansen.

EASD har lange tradisjoner for å vise fram forskning fra ­verdensledende forskningsmiljøer på den årlige konferansen. I tillegg legger organisasjonen vekt på å støtte diabetesforskning og sikre spredning og implementering av ny kunnskap.

STEN FOR STEN Professor Kristian F. Hanssen, tidligere leder av Oslo diabetesfors­ kningssenter, har beskrevet diabetesforskning og konferansen på følgende måte: «Diabetesforskning er som et stort murhus, der det legges stein på stein. Hvert nytt funn er en murstein. Konferanser

17.000 forskere var samlet i München for å utveksle den nyeste diabetesforskningen.

Foto: Tea Kristiansen

30 Diabetes

5/2016

som EASD er mørtelen som trengs for å få huset til å vokse.»

Dette ble også fremhevet i en hilsen til deltakerne på kon­ feransen fra Tysklands forbundskansler, Angela Merkel.

– Diabetes er ofte undervurdert. Dette er sannsynligvis årsa­ ken til at diabetes har vokst fram til å bli verdens vanligste meta­ bolske sykdom. Mer enn 415 millioner mennesker har diabetes, og selv i Tyskland har sykdommen lenge blitt undervurdert.

Merkel uttrykte også bekymring for at alt for mange ikke får diagnosen før etter at alvorlige komplikasjoner allerede har oppstått, og hun mener derfor EASDs årlige konferanse er viktig.

– Jeg er takknemlig for at konferansen samler ledende forskning, slik at kunnskap utveksles og bidrar til at ny forskning og utvikling kommer de berørte til gode så raskt som mulig.

NORSK FORSKNING EASD er også en møteplass hvor norske forskere viser fram sine funn. I år ble mer enn et titalls norske bidrag presenteres, blant annet fra forskningsgruppen «Type 2 diabetes og metabolisme» fra Oslo diabetesforkningssenter.

I tillegg var professor Knut Dahl Jørgensen invitert til å ­forelese om The pathogenesis of type 1 diabetes – is virus involved?

•

Virus – årsaken til diabetes type 1?

Forskningen på virus som mulig årsak til type 1 vekker stor interesse, og blir ofte omtalt av mange som banebrytende og nytenkende. Foto: Tea Kristiansen

– Nå gjenstår kun et steg før vi kan fastslå om virus er årsaken til diabetes type 1, konkluderer professor Knut Dahl-Jørgensen.

Tekst Turid Gjerde Spilling

løpet av den ukelange forskningskonferansen EASD i München i september, ble utallige tema knyttet til diabetes blitt presentert og diskutert. Professor Knut Dahl-Jørgensen, som jobber på Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, var blant forskerne som var invitert til å legge fram sitt arbeid.

Dahl-Jørgensen er leder for en internasjonal forskningsgruppe som ser på sammenhengen mellom virus og utvikling og fore­ bygging av diabetes type 1, den såkalte DiViD-studien.

– Det siste året har vi gjort framskritt i studien som er med på å styrke hypotesen om at virus er årsaken til diabetes type 1, forteller Dahl-Jørgensen.

I løpet av de siste årene har forskningsgruppen tatt vevsprø­ ver (biopsier) av pasienter med nydiagnostisert diabetes type 1, som har vist at de har hatt en kronisk virusinfeksjon i de insulin­ produserende øyene i bukspyttkjertelen ved diagnosetidspunktet.

I

ØKT PRODUKSJON Gruppen har også gjort forsøk som viser at når de dyrket de levende insulinproduserende cellene fra biopsiene i et laborato­ rium i et «ikke-diabetisk miljø» med normalt vevssukker, økte dette cellenes evne til å produsere insulin.

Det siste året har de altså kommet enda et steg videre – og påvist en forsvarsreaksjon i vevet.

Nye forsøk har vist at det har vært en forsvarsmekanisme i vevet rundt cellene. Denne reaksjonen er lik den vi vet forekom­ mer ved virusinfeksjoner. Dette styrker hypotesen om at dia­ betes er forårsaket av virus, understreker Dahl-Jørgensen.

VEIEN VIDERE Det neste som står på planen for Dahl-Jørgensen og hans team, er en behandlingsstudie. Personer som nylig har fått diagnosen diabetes type 1 skal få antivirale midler, som har som mål å bevare mest mulig av insulinproduksjonen. Det er på Barne­ avdelingen på OUS at testingen (intervensjoner) skal skje.

– Vi har sett at insulinproduksjonen i celler har økt når vi har stimulert disse i et laboratorium. Dette viser at det er mulig å bevare insulinproduksjonen en periode etter at man har fått diagnosen. Vi vet også at det å bevare selv en liten del av pasi­ entenes egen insulinproduksjon, vil kunne gi dem bedre progno­ ser og lette byrden av komplikasjoner, sier professor Knut Dahl-Jørgensen.

– Dersom vi i den nye studien nå viser at vi klarer å bevare restproduksjon hos disse pasientene, vil vi kunne si med sikker­ het at det er virus som er årsak til diabetes type 1.

•

Diabetes 5/2016

31

Tema

EASD Demens – en senkomplikasjon?

Ny forskning viser at personer med diabetes type 2 har mye større risiko for å utvikle demens. – Pre-demens og demens bør bli ansett som en senkomplikasjon av diabetes, mener professor Geert Jan Biessels.

Tekst Turid Gjerde Spilling

nder den europeiske fors­ Julsrud Berg poengterer at kningskonferansen EASD i hyppige og/eller sterke følinger München ble det lagt fram resul­ også kan være et uttrykk for tater fra studier som viser at sam­ begynnende demens, da som et menhengen mellom diabetes type resultat av at man roter med 2 og vaskulær demens er større ­medisiner. enn tidligere antatt.

FOREBYGGING MULIG – Personer med diabetes type 2 har 60–70 prosent høyere risiko Tore Julsrud Berg støtter utsagnet for å utvikle demens enn perso­ om å betrakte vaskulær demens ner uten diabetes, forklarte Bies­ som en komplikasjon av diabetes, sel, og la til: men poengterer at dette kan fore­ – Diabetes øker også risikoen bygges på lik linje som hjerteinfarkt for ulike stadier av pre-demens eller hjerneslag. (et mellomstadium mellom normal – Som med andre senkomplika­ hjernefunksjon og demens, red. sjoner ved diabetes kan demens anm), og diabetes øker sjansen for forebygges ved å forebygge hjerteat pre-demes videreutvikler seg og karsykdom, ved å holde HbA1c til demens. Jeg mener derfor at på 7-tallet eller lavere, holde blod­ dette bør anses som en senkom­ trykket innenfor grensene og ha plikasjon ved diabetes, under­ kontroll på kolesterolet. Mange vil streket han. også trenge kolesterolsenkende Forskere har lenge visst om medisiner, statiner, sier han.

Professor Geert Jan Biessels fra Rudolf Magnus Brain Center i Nederland, mener demens bør anses som en komplikasjon av sammenhengen mellom diabetes – I tillegg er det viktig å holde diabetes. Foto: EASD type 2 og demens, men fokuset seg fysisk aktiv, understreker han, har blitt større de senere årene. og viser til nye undersøkelser som Ettersom flere får diabetes type 2, og vi lever lenger nå enn sier at muskeltrening er viktig for å hindre tap av muskelmasse, ­tidligere, vil dette også være en naturlig forklaring på økt blant annet fordi tap av muskelmasse øker risikoen for fall. ­forekomst av demens.

SJEKK BLODSUKKERET KARSKADER I HODET Julsrud Berg minner om at høyt eller lavt blodsukker kan være

U

Overlege Tore Julsrud Berg deltok også på presentasjonen «Dis­ cussing diabetic dementia», hvor Biessels presenterte studien.

Berg er ikke overrasket over resultatene.

– Årsaken til at personer med diabetes er ekstra utsatt for demens, er at diabetes kan gi karsykdom. Og den viktigste årsa­ ken til demens skyldes karskader i hjernen ved diabetes, sier han.

– Men det er viktig å være klar over at det som regel er de som allerede har utviklet komplikasjoner av diabetes – som hjerteinfarkt, hjertesvikt og dårlig blodsirkulasjon til hodet – som er mest utsatt for demens.

32 Diabetes

5/2016

forklaringen til at personer «surrer» og glemmer, uten at dette nødvendigvis har noe med demens å gjøre.

– Er man eldre og har mye blodsukker under fem eller over tolv, kan dette også være forklaring på at hjernen din fungerer dårlig. Dette vil da endre seg med en gang man får blodsukkeret normalisert, sier han og legger til: – Hvis pasienten skal testes for nedsatt hukommelse (kogni­ tiv funksjon) hos legen, er det viktig å først sørge for at blod­ sukkeret er ganske normalt, dvs. ca. 5–12 mmol/l.

•

Bedre type 2-behandling – Danmark best

Professor Kåre I. Birkeland la fram studien som konkluderer med at behandlingen av diabetes type 2 blir stadig bedre. Foto: Tea Kristiansen

Ny studie viser at behandling av diabetes type 2 blir stadig bedre.

Best ut kommer Danmark.

Tekst Turid Gjerde Spilling

løpet av de siste 20 årene har diabetesbehandlingen blitt bedre i Norge, Sverige og Danmark. Dette kommer fram av studien «Primary care management of type 2 diabetes mellitus in Denmark, Norway and Sweden: a long term study», som ble pre­ sentert på den Europeiske forskningskonferasen EASD. I studien har forskerne hentet data fra 60 ulike legesentre i de tre landene, for å se om behandlingsresultatene for blodsukker­ kontroll, blodtrykk og kolesterol hadde endret seg de siste 20 årene. Dataene var fra over 40.000 pasienter med diabetes type 2.

– Vi finner en klar bedring av både gjennomsnittlig blodsuk­ ker, blodtrykk og kolesterolnivå i perioden, sier professor Kåre I. Birkeland, som la fram studien under konferansen.

I

SUKSESSFAKTORER På spørsmål om hva de viktigste suksessfaktorene har vært, peker Birkeland blant annet på økt oppmerksomhet om sykdommen: – Jeg tror at fokuset på diabetes har blitt mye sterkere de siste 20 årene. I tillegg har opplæring og behandling blitt bedre, og det har kommet mange nye medikamenter med bedre effekt og min­ dre bivirkninger, forklarer Birkeland, som også trekker fram egen­

meldinger og Diabetesforbundets arbeid som forklaringer.

Studien konkluderte med at det var skjedd en bedring i alle de nordiske landene, med Danmark som best i klassen, særlig de siste ti årene. Blant annet var gjennomsnittlig HbA1c i 2015 6,8 prosent i Danmark og 7,2 prosent i Norge.

LÆRE AV DANSKENE Både organisering av diabetesbehandlingen og behandlings­ målene, er likt i disse tre landene.

– På hvilke områder kan vi lære av danskene for å oppnå like gode resultater?

– Mange danske allmennpraktikere har hatt et elektronisk hjelpemiddel à la NOKLUS diabetesregister, som har hjulpet dem til å nå behandlingsmålene, forklarer Birkeland, og legger til: – I tillegg har dansk diabetesforskning lenge vært sterk og bidratt til at legene tar nye forskningsresultater raskt i bruk.

Dansk legemiddelindustri, særlig Novo Nordisk, har også hatt en sterk stilling og deltatt i å fremme en aktiv holdning til diabetes­ behandling hos legene.

•

Diabetes 5/2016

33

Tema

EASD

Fysisk aktivitet og ­blod­sukkerkontroll

Høy forekomst av alvorlig ­depresjon hos type 2-pasienter

i snakker ofte om hvordan fysisk aktivitet gjør det lettere med god blodsukkerkontroll, og hvordan det forebygger komplikasjoner. Men fysisk aktivitet handler om mye mer, og trenger større plass i den kliniske behandlingen, sa professor Michael Trenell ved Newcastle University på EASD. Han viser til studier som har undersøkt de fysiologiske effekter mer fysisk aktivitet har på lever, hjerte og hjerne. God blodsukkerkontroll forebygger mot hjerte- og karsykdom, men fysisk aktivitet har også en effekt på hjertet her og nå. Hjerte­ slagene blir mer effektive; hjertet slår med mer kraft, og slapper av lettere, slik at det fyller seg med blod hurtigere. Fysisk akti­ vitet gjør også blodtilstrømningen til hjernen blir bedre. Som professor Trenell sa: – Trening gjør deg kanskje ikke smartere, men det er smart å trene. Å øke mengden fysisk aktivitet viser også gode resultatene på fettstoffer i leveren, spesielt for de som allerede har kjent leversykdom (Non-alcoholic fatty liver disease). De aller beste resultatene får man imidlertid når man kombinerer mer fysisk aktivitet med mindre og sunnere mat.

D

V

•

ed Last npp vår Ardeler e fo Få ny åned hver m

et er kjent at personer med diabetes har en økt risiko for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser. Men lite er kjent om utbredelsen i andre land enn Storbritannia og USA. En ny stor, internasjonal studie viser at 10 prosent av pasienter med diabetes type 2 har alvorlig depresjon.

Interpret-DD-studien er den første av sitt slag, og har hentet inn data fra ca. 3000 pasienter med diabetes type 2 fra 15 land.

Studien har sett på pasienter i Argentina, Bangladesh, Kina, Tyskland, India, Italia, Kenya, Mexico, Pakistan, Polen, Russland, Serbia, Thailand, Uganda og Ukraina. Catherine E. Lloyd, PhD, professor i helsefag ved The Open University i Storbritannia, presenterte poster om den nye studien på forskningskonferan­ sen EASD i München i september.

Funnene viser at i snitt har 10 prosent av pasienter med dia­ betes type 2 diagnosen alvorlig depresjon (major depressive dis­ order). Forskerne fant store variasjoner mellom landene. Alvorlig depresjon forekommer hos nesten 30 prosent av pasienter undersøkt i Bangladesh, med Mexico, Russland og Polen med høy forekomst.

– Studier indikerer også at når diabetes og depresjon opptrer sammen, blir alvorlighetsgraden av hver av sykdommene, kom­ plikasjoner og dødeligheten verre enn når de oppstår hver for seg, forklarer dr. Lloyd til tidsskriftet Medscape.

Videre vil forskningsgruppa forsøke å studere utfordringene med komorbiditet (at flere sykdommer opptrer samtidig) og identifisere de mest fordelaktige måtene å behandle depresjon på hos personer med diabetes type 2.

– Bedre identifisering av depresjon og andre psykiske ­lidelser, og sikre tilgang til oppfølgende behandling, som for eksempel samtaleterapi, kan føre til bedre livskvalitet, bedre regulering av diabetesen, og bedre kliniske resultater, sa dr.

Lloyd til Medscape.

•

Få en god strømavtale i høst Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft.

Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning.

Les mer på fjordkraft.no/diabetes eller ring 06100.

Økningen av type 2 flater ut nder EASD ble resultatene fra en ny norsk studie vist frem under en posterpresentasjon.

Hanne Gulseth og hennes samarbeidspartnere viste at nesten 5 av 1000 av Norges innbyggere over 30 år får diabetes per år, at forekomsten av nye tilfeller er høyere hos ikke-europeiske personer enn i norskfødte, og ikke minst at antall nye tilfeller per år nå ikke øker, men faktisk er fallende i perioden 2009– 2014.

I studien undersøkte man antallet nye tilfeller av diabetes type 2 i hele Norges befolkning over 30 år, ved å kombinere de landsdekkende helseregistrene Norsk Pasientregister og Resept­ registeret med data fra primærhelsetjenesten og Statistisk ­sentralbyrå.

U

•

34 Diabetes

5/2016

Trender og utvikling i diabetesteknologi I tillegg til at ny forskning legges frem på EASD, er det også en stor utstilling hvor produsenter av utstyr og medikamenter viser frem sine produkter.

Tekst Sverre Ur

et skjer mye spennende i denne verdenen for tiden, de sel­ skapene som har vært med lenge, videreutvikler sine pro­ dukter og kommer opp med ny funksjonalitet kontinuerlig. I tillegg kommer det nye aktører inn. Pumpeleverandører er det nå mange av, Medtronic, AccuCheck (Roche), Animas, Ypsomed, Dana (Sør Korea), Tandem (USA) og Medtrum (Kina). Å lage et godt CGM system er en stor teknisk utfordring på grunn av sensoren som må ligge under huden. Kroppen prøver nemlig å avvise den. Så langt har det bare vært Dexcom og Med­ tronic som har fått dette til i stor skala, men nå kommer også Roche og en kinesisk leverandør med produkter i denne kate­ gorien. I tillegg har vi FreeStyle Libre fra Abbott som er et semi CGM produkt. Sensionic/Roche kommer med en implanterbar sensor som skal kunne ligge inne i 180 dager. Den er i hovedsak ment for folk som ikke tåler plaster.

D

Roche utvikler også et infusjonssett hvor en «connector» opereres inn i mageregionen, en slange på ca. 10 cm ligger da løst i buken og tilfører insulin, pumpa tilkobles «connectoren» med en mekanisk hurtigkobling. Denne skal da kunne ligge inne i flere år dersom det går etter planen.

Når det gjelder kontrollenheter for pumper og CGM, så går det mer mot bruk av smarttelefoner og touch skjermer. Senso­ rene lagrer og overfører data, og mange har programmer som lager rapporter om blodsukkerforløpet som kan gi bedre grunn­ lag for insulindosering og blodsukkermønster.

I fremtiden er det trolig at kontrollenhetene vil lagre alle his­ toriske forløp og søke gjennom alle disse for å finne den profilen som ligner mest på den i øyeblikket og dosere ut fra det. Da er vi virkelig på vei mot en kunstig bukspyttkjertel.

•

Nytt type 2-legemiddel gir positive resultater t nytt legemiddel i klassen GLP-1-reseptoragonister har vist positive resultater i en stor legemiddelforsøksstudie med pasienter med diabetes type 2 med høy risiko for hjerte- og kar­ sykdom. Funnene fra SUSTAIN-6 viser at Semaglutid reduserer signifikant risikoen for alvorlige kardiovaskulære hendelser, sammenlignet med vanlig behandling hos pasienter med diabetes type 2.

E

Deltakerne fikk en ukentlig injeksjon av legemiddelet, og hadde en signifikant 26 prosent lavere risiko for kardiovaskulær død, ikke-fatalt hjerteinfarkt, eller ikke-fatalt slag i forsøksperio­ den på to år, sammenlignet med de som fikk placebo. SUSTAIN-6 er én av flere såkalte kardiovaskulære endepunktstudier – store studier som undersøker sikkerheten til legemidler til behandling av diabetes type 2 med tanke på hjerte- og karsykdom.

•

Forbundsleder Nina Skille og generalsekretær Bjørnar Allgot deltok på årets EASD. Se video der de oppsummerer konferansen på diabetes.no/easd Diabetes 5/2016

35

Den psykologiske siden Ane Wilhelmsen-Langeland er privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen søvnsenter. anewillang@hotmail.com

Kommunikasjon, mestring og motivasjon e nye nasjonale retningslinjene for diabetes har nylig blitt publisert. Her har jeg, sammen med flere samarbeidspart­ nere, skrevet et kapittel om kommunikasjon, mestring og moti­ vasjon ved diabetes. Det foreslås i dette kapittelet at helsepersonell stiller noen av følgende spørsmål under konsultasjo­ ner/årskontroll for å få nødvendig informasjon om pasienten, og kunne sette realistiske behandlingsmål: • Hvordan har det gått siden sist?

• Hvordan synes du det er å ha diabetes?

• Få rede på hva som tynger, hva som gleder, hva som mestres og hva som oppleves vanskelig. Eksempel på spørsmål: 1 Hva går greit?

2 Når har du det bra?

3 Er det noe som bekymrer deg?

4 Hvordan tror du dette påvirker insulinbehovet ditt?

• Hvilke tanker har du om behandlingsmålene, hvilke mål ­syntes du er vanskeligst å nå, hva kan jeg gjøre for at det skal bli enklere for deg?

D

Foto: Colourbox

36 Diabetes

4/2016

Bakgrunnen for disse spørsmålene presenteres i retningslinjene som ligger på Helsedirektoratets nettside, men jeg vil her også presentere noe av det som ligger bak det som ble publisert, men som ikke kom med i siste utgave av retningslinjene.

HVA STYRER MENNESKERS VALG? Alle har en psykisk helse. Psykologi kan sies å være viten om hvorfor mennesker tenker, føler og handler slik de gjør. Alle mennesker har tanker og følelser som sammen fører til bestemte handlinger. Våre tanker og følelser relaterer seg blant annet til hva som motiverer oss og om vi opplever at vi mestrer. Hvordan hvert enkelt menneske kommuniserer med andre, kan virke inn på ens mestring og motivasjon. I diabetesbehandling er hva man gjør sentralt, enten det handler om å ta tabletter (eller ikke), sette insulin (eller ikke), hva slags mat en velger å spise, om en velger å være fysisk aktiv og så videre. Vi kan få anbefalt hva som bør gjøres og få dokumenterte medisinske, helsemessige begrunnelser for hvorfor dette er gode anbefalinger, men helse­

Art. 115

Trygge tekstiler

MANGLENDE MÅLOPPNÅELSE ER VANLIG Vi har gode nok medisiner og utstyr til at det går an å nå de medisinske behandlingsmålene for diabetes type 1 og 2.

Hvorfor er det da slik at ca. 45 prosent med diabetes type 2 ikke når HbA1c målet og kun 13 prosent med diabetes type 2 nådde alle tre nasjonale mål (HbA1c, blodtrykk og lipider/ HDL-kolesterol) samtidig? En studie fra det nasjonale diabe­ tesregisteret har vist at 82 prosent med diabetes type 1 ikke når HbA1c målet. Årsakene til manglende måloppnåelse kan være mange. Manglende måloppnåelse kan handle om at vi har andre prioriteringer i våre liv, liten opp­levelse av mening, manglende kapasitet i tillegg til lav mestrings­ opplevelse og manglende sosial støtte.

SETT INDIVIDUELLE MÅL

349,-

o

Vår bestselger Myk strikk Tynn og varm

45-48 ................5-pk ................5-pk ................5-pk 75% merinoull, 25% polyamid

Hvit

Beige

Cerise

Grå

Sort

33-35

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

36-39

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

40-44

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

45-48

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

For en pakke med 5 par

Ull Flex sokker • •

40-44 ................5-pk ................5-pk ................5-pk

Art. 113

Farge Størrelse

Kan vaskes på 60o

•

Sort

For en pakke med 5 par

Tynne ullsokker

298,-

Blå

36-39 ................5-pk ................5-pk ................5-pk

Herlig ullfrotte God og varm Passe tykk

Kan vaskes på 60

• • •

Natur

60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra

Farge Størrelse

Art. 115

Uten søm over tærne viktig for de med diabetes Den mest elastiske sokken Tynn og varm

198,-

Kan vaskes på 60o

For en pakke med 2 par

Natur

Sort

33-35

................2-pk ................2-pk

36-39

................2-pk ................2-pk

40-44

................2-pk ................2-pk

45-48

................2-pk ................2-pk

80% merinoull, 15% polyamid, 5% Lycra

Bestill på ametrine.no eller ring 72 48 16 67 Fyll inn din bestilling. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.

VARENE SKAL SENDES TIL:

Navn: ..............................................................................................

Adresse: ..........................................................................................

Postnr/sted: ......................................................................................

Telefonnr: .........................................................................................

e-post: .............................................................................................

Gratis frakt ved bestilling av 5 pakker eller mer. Ved mindre antall kr 69,- i frakt.

Diabetes-10-16

AMETRINE AS

Lykke til.

• • •

Farge Størrelse

Art. 303

Svarsending 9086 0098 Oslo

Man bør i hvert enkelt tilfelle stille seg spørsmålet om behandlingsmålene er realistiske, og lage individuelt til­ passede mål. Når det er aktuelt, kan det være hensiktsmessig å lage delmål. Helsepersonell i diabetesomsorgen må være innforstått med at mange ikke vil nå behandlingsmålene. Å snakke om «compliance» i diabetesbehandling er likevel lite hensiktsmessig, da diabetesbehandling er livslang. Det handler om hvilke valg personen med diabetes tar i sitt dag­ lige liv, minutt for minutt, sekund for sekund, sammen med alle andre utfordringer livet gir.

Alle har rett til å velge selv om de ønsker å følge helse­ personells anbefalinger og råd. Men hva kan øke sannsynlig­ heten for at anbefalingene blir fulgt? Utfordringen for helsepersonell er å jobbe med å øke motivasjon, mestrings­ forventning, etablere en god kontakt (relasjon) med hver enkelt pasient, og samarbeide om felles behandlingsmål, der vi (pasientene) er involvert i målbeskrivelsen. Det er større sannsynlighet for at de mål som settes blir nådd hvis vi selv opplever å ha det som skal til for å gjennomføre det (for eksempel kunnskap, evner, sosial støtte) kombinert med at vi selv ønsker å nå målet.

Jeg håper at de konkrete spørsmålene over kan hjelpe i dette arbeidet.

Ullfrotte 200 gr

Klipp ut >>

personell kan likevel ikke bestemme hva vi som har diabetes skal gjøre. Slike instruksjoner og råd blir ikke automatisk omgjort til praksis.

Sokker som ikke strammer sikrer god blodsirkulasjon

Diabetes 5/2016

37

Kevin Revheim (12) har diabetes og ADHD:

Mestrer det meste med to diagnoser Kevin Revheim fra Osterøy fikk diabetes rett før han fylte ni år. For halvannet år siden fikk han i tillegg diagnosen ADHD. – Det går stort sett greit å ha begge diagnosene, men det kan være litt vanskelig også, forteller Kevin med et tappert smil.

Tekst Anette Skomsøy Foto Erik M. Sundt

Kevin er en aktiv gutt med mye energi. Det kommer godt med på fotballbanen. Hjemme på Osterøy spiller han spiss på laget sitt.

Manchester United er favorittlaget.

38 Diabetes

5/2016

vakre omgivelser på Osterøy utenfor Bergen bor Kevin med familien som består av lillebror Nicholas på ni år, mamma Karen, pappa Bjarte og hunden Kamelot. En aktiv fami­ lie som liker å dra på turer sammen. Første helgen av høstferien ble toppen av Vedåfjellet på Osterøy besteget. Resten av uka til­ brakte Kevin og mamma på familiesamling på Frambu, utenfor Oslo, for å treffe og dele erfaringer med andre som lever med en diagnose i tillegg til ADHD. Diabetes er en av dem.

I

MÅLSCORER Gutten jeg møter har glimt i øyet og rager 169,5 cm over bak­ ken. Han har nettopp hatt føling og slapper av på rommet til blodsukkeret har stabilisert seg. Vi snakker litt om fotball. Kevin forteller at han spiller spiss for laget sitt i Osterøy IL. Nå er kampsesongen ferdig, men han fortsetter treningen i vinter.

– Det går greit å spille fotball selv om jeg har diabetes og ADHD, sier Kevin, som også forteller at han liker å være med venner, jakte Pokemons og spille på iPad. Både før, etter og midt i treningen måler han blodsukkeret.

Når det er for høyt må han sette insulin, er det lavt må han drikke noe søtt eller spise litt. Da må han ta pause fra treningen til blodsukkeret har stabilisert seg.

KJEDELIGE TIMER, BEIN SOM KRIBLER Det å ha to diagnoser betyr ekstra mye å følge opp for den unge gutten. En vanlig skoledag starter med at han måler seg og kali­ brerer sensoren. På skolen teller han karbohydrater for å regne ut hvor mye insulin han skal ta. I tillegg må han ta hensyn til aktivitet, stress, sykdom og mye annet.

– Blodsukkeret til Kevin har vært til dels ustabilt. Dette påvirker konsentrasjonen og fører til at han blir sliten. Han mis­ ter også noen skoledager på grunn av dette og hyppige kontrol­ ler både hos BUP og på Haukeland, forteller Karen Revheim.

På skolen mestrer han det meste selv i oppfølgingen av dia­ betesen. Den andre diagnosen, ADHD-en, er litt mer utfordrende.

– Det er noen timer jeg ikke liker. De blir fort kjedelige. Da hender det at jeg skulker. Jeg blir urolig, klarer ikke å sitte stille og løper ut. Engelsk og samfunnsfag er to av disse fagene, fortel­ ler Kevin, som for øvrig snakker flytende engelsk hjemme med mamma, som kom til Norge fra USA for 14 år siden.

LITEN MATLYST, DÅRLIG SØVN Kevin er en av få barn med dobbeltdiagnosen diabetes og ADHD. Foreløpig vet man vet lite om hvordan de to diagnosene påvir­ ker hverandre. Med diabetes er det reguleringen av insulin i kroppen til enhver tid som er utfordrende, mens med ADHD er det reguleringen av selvstyringen i hverdagen. Det kan derfor være vanskelig å huske på alt han skal gjøre.

– Kevin er flink til å måle seg, håndtere diabetes og gjøre det han skal. Men i løpet av en skoledag, før og etter fotballtrening, er det mye som skjer. Det kan være vanskelig å sortere og huske alt som skal gjøres, sier Karen, og legger til:

– Han kan for eksempel glemme å måle seg en gang i blant, men det skjer veldig, veldig sjelden at han glemmer å sette ­insulin.

Hun sier at den største utfordringen har med spisingen å gjøre, og utdyper: – Medisinen han tar for ADHD-en svekker appetitten. Når medisinen er på topp rundt lunsjtid har han ikke matlyst. Ved diabetes må man spise regelmessig for å holde blodsukkeret ­stabilt. Dette kan fort bli en ond spiral der den ene diagnosen påvirker den andre. ADHD-medisinen påvirker også søvnen.

Det fører til mange sene kvelder. For lite søvn påvirker ADHD-en og gir mindre overskudd til å mestre hverdagen, sier Karen.

Samlingen på Frambu er i regi av NevSom (Nasjonalt kompe­ tansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og og hypersom­ nier). Kevin er et av sju barn med ADHD i tillegg til diabetes.

Opplegget de følger er skole for barna på dagtid, mens de voksne får faglig input via foredrag. På kveldstid er det ulike sosiale aktiviteter. Denne dagen skal de på hundekjøring og neste dag skal de klatre.

HVOR PÅ KROPPEN ER ADHD-EN? – I dag har vi hatt et fag som het kropp og helse, sier Kevin.

Hva gjorde dere der? spør mamma Karen nysgjerrig.

– Ingenting, svarer Kevin først. Men så beskriver han nær­ mere hva de har gjort: – Vi tegnet en pepperkakemann. Vi skulle tegne på denne hvor vi kjenner at vi har ADHD. Jeg tegnet den på hodet.

– Hvordan kjennes det ut i hodet? spør jeg.

– Det er som å skrive en historie, og så kommer det vann på den. Og så går alt i ett.

FÅR GOD OPPFØLGING Etter å ha møtt andre foreldre i samme situasjon har Karen Rev­ heim forstått at de er heldige som får tett oppfølging av BUP og diabetesteamet på Haukeland sykehus.

– Disse to samarbeider bra sammen og har hatt kontakt ved flere anledninger for å drøfte best mulig løsning for Kevin og hans utfordringer. De andre foreldrene her på Frambu forteller en helt annen historie – at de blir kasteball mellom BUP og spe­ sialisthelsetjenesten, og om andre utfordringer. De vet ikke hvor de skal henvende seg i systemet. Det er liten hjelp å få, sier Karen, som også er medlem av lokalt og nasjonalt BFU i Dia­ betesforbundet.

Hun gir et eksempel på hva den tette oppfølgingen går ut på: – Når vi skal ha møte med BUP, deltar to personer. En av dem snakker med Kevin, mens jeg som pårørende snakker med legen.

Kevin gjør en eller annen aktivitet med den ene personen, som også snakker med ham underveis. Da kan jeg snakke med legen om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Deretter møtes vi for å oppsummere. Det at helsetjenesten samarbeider så godt, er utrolig viktig for Kevin og for hverdagen hans.

Diabetes 5/2016

39

Det er utfordrende å leve med to diagnoser som diabetes og ADHD. Takket være støtte og hjelp fra mamma Karen Revheim får Kevin god oppfølging i helsetjenesten, der også den psykiske delen er ivaretatt.

KNALLTØFT ÅR Hos Kevin har diabetesteamet og BUP også prøvd å imøtekomme det psykiske rundt det å få en diagnose i tillegg til diabetesen.

– Det var ingen hyggelig beskjed å få vite at Kevin også hadde ADHD. Vi syntes han hadde nok å streve med. Men samti­ dig var vi ikke overrasket. Han har alltid hatt mye energi og uro­ lighet i kroppen, og vi lurte lenge på om det kunne være ADHD. Men i barnehagen og på skolen fungerte alt bra frem til han fikk diabetes, sier Karen.

Hun forteller videre at det første året med sykdommen var knalltøft for Kevin med hensyn til å akseptere sykdommen. Det ble vanskelig å styre følelsene sine og å holde fokus gjennom skoledagen. Kort tid etterpå ble ADHD-diagnosen stilt. Selv om det er gode og dårlige dager med begge diagnosene, prøver vi å fokusere på det positive, og Kevin sier selv at diabetes er ingen hindring i livet hans.

– Det gjorde ikke meg noe å få ADHD, skyter Kevin inn.

– Ikke til å begynne med. Da syntes du det var litt dumt.

Jeg syntes i alle fall det var vanskelig, sier en ærlig mamma.

PÅVIRKER HELE FAMILIEN Hun forteller at de to sykdommene påvirker hele familien, på godt og vondt.

– At Kevin sin psykiske helse har blitt tatt hånd om, har vi måttet jobbe med for å få til, og nå er vi kjempefornøyd. Bjarte og jeg har gått på forskjellige kurs og det har Kevin også. Til lil­ lebror Nicholas finnes det ingen tilbud. Hverdagene kan til tider være svært intense og krevende, og jeg tror mange pårørende ville hatt godt av å få et tilbud som også ivaretar psykisk helse.

40 Diabetes

5/2016

Dessverre vet jeg at tilbudet varierer fra fylke til fylke, og slik burde det ikke være, avslutter Karen før vi setter kursen ut i ­fotballbingen for fotografering.

På veien ut snakker vi om den amerikanske valgkampen.

Kevin har fulgt litt med han også, og er hjertens enig med sin mor i at det vil være katastrofe for USA dersom Donald Trump blir den nye presidenten.

•

Erfaringer med ADHD og diabetes Til sammen deltok sju barn med ADHD og diabetes på samlingen på Frambu. Her er en oppsummering av deres erfaringer: • Mange føler at diabetes ikke blir tatt alvorlig i skolen • Det er lite fokus på dobbeltdiagnosen. Hver diagnose blir behandlet hver for seg med lite hensyn til hver­ andre.

• Det er for lite oppfølging og hjelp med hensyn til psykisk helse • Mange opplever at de blir sendt videre, eller at ansvaret overføres til en annen (fastlegen → BUP → diabetesteamet → tilbake til fastlegen) • Foreldre må selv finne ut av rettigheter og hva man har krav på. De kjemper i motvind • Det er stor variasjon i tilbudet fra fylke til fylke.

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes.

KwikPen: Markedets korteste ferdigfylte penn,

HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn

og den eneste med lydløs injeksjon.

og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med

HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne

klistremerker.

design, og er den eneste flergangspennen med Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

NODBT00726 (2)

lydløs injeksjon.

Eli Lilly Norge A.S | Innspurten 15 | Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo | Tlf: 22 88 18 00 | Faks: 22 88 18 50 | www.lilly.no

Diabetes 5/2016

41

Støvel for bedre blodsirkulasjon Oslo-selskapet Otivio har fått rundt 19 millioner kroner fra EU for å videreutvikle og markedsføre en støvel som hjelper sår til å gro. Et pulserende undertrykk øker blodsirkulasjonen. Fagfolk

Bodo Günther, lege og spesialist i sårbehandling

er positive.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

et lille selskapet i Forskningsparken i Oslo har jobbet med å utvikle og etter hvert teste ut FlowOx i rundt fire år.

Foreløpig har et 30-talls personer med ulik grad av redusert blodsirkulasjon fått behandling, i samarbeid med flere sykehus.

Og de aller fleste pasientene har hatt positiv effekt.

– Foreløpig har vi ingen kontrollert randomisert studie som dokumenterer effekten, det har vi ikke. Men vi har sett så mange gode resultater av behandlingen, at vi nå føler oss sikre nok til å sette i gang en forsiktig markedsintroduksjon, forteller daglig leder Andreas Mollatt.

I juli kunne han glede seg over at Otivio som første norske bedrift noen gang fikk tilskudd fra EUs Fast Track to Innovationprogram (FTI): 2.080.000 euro, tilsvarende cirka 19 millioner norske kroner med dagens kurs. Pengene skal brukes til en omfattende klinisk studie ved et britisk universitet, til utvikling av neste generasjon FlowOx og til markedsføring i England og Skandinavia.

– Globalt regner man med at 250 millioner mennesker har PAD (perifer arteriesykdom, journ.anm.) i større eller mindre grad. Og mange av disse har diabetes. PAD deles gjerne inn i fire stadier. I det tredje stadiet har du mye smerter og/eller sår som ikke vil gro, og du blir vurdert for utblokking eller et bypass forbi det trange partiet i blodåren. I det fjerde stadiet, som gjel­ der rundt én prosent av pasientene, er det ikke flere muligheter igjen fordi de allerede er brukt opp. For dem er FlowOx en helt ny tilnærming, sier Mollatt.

D

PULSERENDE UNDERTRYKK Forskningssjef og gründer i Otivio, Iacob Mathiesen, forklarer hva den nye tilnærmingen går ut på: – Gjennom å pumpe ut fem prosent av luften fra en full­ stendig lukket støvel, skaper vi et undertrykk rundt beinet; en reduksjon på cirka 40 millimeter kvikksølv. Vi har forsøkt oss

42 Diabetes

5/2016

fram og også endt opp med et mønster som vi mener gir en opti­ mal balanse: ti sekunder med undertrykk, sju sekunder med luf­ ten inn igjen og dermed normalt trykk, så nye ti sekunder med undertrykk … en pulserende loop. Vi ser tydelig på målingene at blodstrømmen øker som en følge av undertrykket. Men vi ser også at hvis vi holder det for lenge, fylles venene for mye opp, og sirkulasjonen går ned. Pulsen i denne behandlingen er med andre ord viktig. Vi tror at den også skaper svingninger som ­setter i gang en god prosess.

– Hvor lenge varer da en behandling?

– Pasienten skal helst bruke FlowOx i til sammen én til to timer hver dag. Og vi snakker ikke om mirakler over natten her.

I løpet av noen uker ser vi at sår gror godt hos de fleste, og også at de ulike målene for blodsirkulasjonen bedrer seg, blant annet ABI, eller ankel-arm-indeksen. En forbedret blodsirkulasjon kommer også til uttrykk gjennom smertelindring. Flere av pasi­ entene våre kan gå større distanser før smertene i muskulaturen kommer.

Og, understreker Mollatt og Mathiesen: FlowOx kan brukes – og er tenkt brukt – hjemme. Støvelen er forholdsvis enkel å få på seg og helt tett, og apparatet som sørger for trykkpulsen, har en av-og-på-knapp.

– Det er alt som skal til. En løsning som dette sparer helse­ vesenet for penger på to måter: Den kan forebygge eller hindre kostbare amputasjoner og også utblokkinger eller bypass. Og den krever verken personale eller plass; pasienten behandler seg selv. I tillegg kommer selvsagt besparelsene på det mennes­ kelig planet, argumenterer Mollatt.

KARFYSIOLOG OG STIPENDIAT Når Iacob Mathisen bruker uttrykket «vi», inkluderer dette ikke minst Jonny Hisdal, som er karfysiolog ved Oslo Universitets­ sykehus, Aker. Han bidro til den innledende testingen av

FØRSTE GENERASJON: FlowOx 1.0 finnes i et rundt 70 eksemplarer. Daglig leder Andreas Mollatt (t.v.) står over apparatet som sørger for den pulserende endringen i trykket, mens forskningssjef og gründer Iacob Mathiesen holder støvelen. Nå skal 19 millioner fra EU blant annet brukes til å utvikle FlowOx 2.0.

BLODSTRØM: Målinger viser hvordan blodstrømmen reduseres ved konstant undertrykk, mens det får en klart bedre kurve med en konstant av-og-på-puls, forklarer Iacob Mathiesen.

Diabetes 5/2016

43

s­ tøvelen på 26 «unge og friske» studenter, for å få utelukket eventuelle overraskelser før klinisk bruk.

Siden har flere av pasientene hans vært behandlet med FlowOx, som del av flere ulike studier.

– Det som er helt sikkert, er at FlowOx øker blodsirkulasjo­ nen i foten; det kan vi lett konstatere akutt med ultralyd Dopp­ ler. Forskjellen i den gjennomsnittlige blodstrømmen er riktignok marginal, men du får en fluktuasjon, eller en bevegelse, gjennom loopen med undertrykket slått av og på. Jeg tror dette er hele hemmeligheten; her er det et eller annet, sier Hisdal.

Han drar stor nytte av en stipendiatstilling knyttet til FlowOx-prosjektet. En case-studie er allerede publisert, og én publikasjon er rett rundt hjørnet: Fire pasienter med kronisk sår i mer enn to år deltok i denne studien, og hos alle fire lukket sårene seg i løpet av den ti uker lange behandlingsperioden, med daglig bruk av FlowOx. En annen foreløpig upublisert studie ser på utviklingen av den blodtrykksrelaterte ankel-arm-indek­ sen (ABI). Også her er det dokumentert positiv effekt.

– FlowOx-støvelen dekker leggen. Hva med blodstrømmen høyere opp? Ser dere noen effekt der?

– Ja, og dette er veldig interessant. Det forplanter seg opp­ over. Vi har sett nesten en dobling av blodstrømmen i låret. I det neste prosjektet vårt skal vi se på hva som skjer med pasienter som har blokket ut med et stent i låret. Vi vet at disse stentene har lett for å tette seg. Vil det skje en positiv endring her, lurer Jonny Hisdal på.

Men, understreker han: – Ingen av dem som er blitt behandlet med FlowOx hos oss, har diabetes. Hos våre pasienter er problematikken knyttet ­utelukkende til det makrovaskulære, de store blodkarene.

DIABETESPASIENT Hva så med diabetespasienter, der også det mikrovaskulære, de små blodkarene, ofte er en viktig del av sykdomsbildet?

Bodo Günther, lege og spesialist i sårbehandling på Stord, kan svare: – Jeg vil tro at FlowOx fungerer enda bedre for de minste blodkarene, fordi den mekaniske effekten av trykkforandringen vil være større jo nærmere huden du kommer. Den går ikke så dypt. Denne behandlingen er absolutt noe jeg har tro på.

Günther har riktignok forsøkt FlowOx på bare én pasient foreløpig, men for ham fungerte behandlingen til gjengjeld vel­ dig bra. Dette var en eldre mann som var blokket ut med stent og hadde et operasjonssår på foten som ikke hadde grodd på halvannet år, til tross for intensiv behandling med blant annet vakuum og bandasjering.

– Med bruk av FlowOx hver dag gjennom tre måneder grodde såret veldig raskt. Ja, jeg er imponert over hvor godt det fungerte, sier han.

– Hvorfor da bare én pasient?

– Det er det mange som spør om. Jeg har jo apparatet her og har mange pasienter som dette kunne vært aktuelt for. Men jeg venter egentlig på den rette. Jeg ønsker en som er trygg og oppegående, og som jeg vet kan få dette til hjemme. Den første pasienten vår hadde nevropati i tillegg, og han kjente ikke at støvelen ga ham et trykksår øverst på leggen der mansjetten skal holde vakuumet tett. Vi fikk rett og slett en brukerfeil.

Men heldigvis gikk det bra.

44 Diabetes

5/2016

– Så pasienter med nevropati er ikke egnet, mener du?

– Jeg tror det ligger en utfordring i at FlowOx kan stille store krav til brukeren. Det er snakk om en stor og stiv støvel som må holdes i riktig vinkel ved hjelp av en slags skammel, og selve apparatet er også ganske stort og tungt. Jeg ser for meg litt logis­ tikkproblemer. I tillegg ser pasienten ingen umiddelbar effekt selv, så det kan bli et spørsmål om å holde motivasjonen oppe. Men igjen: Prinsippet er veldig lovende, understreker Bodo Günther.

BRUKERVENNLIGHET OG STUDIE Økt brukervennlighet er noe av det Otivio skal jobbe med når deler av de 19 EU-millionene nå skal brukes til å utvikle FlowOx 2.0, andre generasjon. Et annet tema vil være industriell produk­ sjon, for å få ned produksjonskostnadene og dermed også prisen.

– Målet er å ha neste generasjon klar i løpet av tidlig i 2018, sier Andreas Mollatt.

Parallelt skal mellom 50 og 100 pasienter i Manchester, Eng­ land, være med i en randomisert og kontrollert klinisk studie ved University of Salford, rundt halvparten av dem med dia­ betes. Og ved Bangor University i Wales skal en forskergruppe se på helseøkonomiske aspekter ved bruk av FlowOx. – Hittil har FlowOx vært brukt utelukkende i studier og der­ med vært gratis for pasientene. Det er klart at muligheter for refusjon er en problemstilling vi nå ønsker å se nærmere på, sier Mollatt, som har gitt jobben med en foreløpig «forsiktig markedsintroduksjon» i Skandinavia til Vingmed.

Per i dag finnes rundt 70 eksemplarer av FlowOx, alle produ­ sert i Sverige.

– Vi ser at pasienter ikke vil gi fra seg støvelen, smiler Iacob Mathiesen.

– Men selv om de har fått en positiv effekt, er jo den under­ liggende problemstillingen der fortsatt. Det vi bare aner noe om foreløpig, er om den økte blodstrømmen bidrar til åpning av kol­ lateraler (andre årer forbi det tette partiet, journ.anm.). Men det er i hvert fall lett å tenke at FlowOx kan være med på å få i gang en god sirkel: Du klarer å bli mer fysisk aktiv, noe som igjen spil­ ler positivt inn på både blodstrømmen og helsa generelt. En av pasientene kunne knapt gå de ti meterne inn til legekontoret uten å få smerter. Nå går han korte turer, hogger ved og er aktiv på småbruket sitt, forteller han.

Mye gjenstår av god dokumentasjon utover enkeltcaser som dette. Men alle som har befatning med FlowOx, ser langt flere muligheter enn begrensninger.

Otivio AS • • • •

Selskap med base i Forskningsparken på Gaustad i Oslo. Ni ansatte.

Verdsatt til 87 millioner kroner. Blant aksjonærene er flere tidligere næringslivstopper.

Styreleder er Egil Myklebust, tidligere konsernsjef i Norsk Hydro.

Jobber utelukkende med FlowOx.

Kilde: Dagens Næringsliv

NÅR SOV DU TRYGT EN HEL NATT SIST?

MINIMED™ 640G MED SMARTGUARD™ KAN FOREBYGGE OVER

80% AV ALLE HYPOGLYKEMIER1

For mer informasjon: www.medtronic-diabetes.no 1) Choudhary P, Olsen B, Conget I et al. Hypoglycemia prevention and user acceptance of an insulin pump with predictive low glucose management.

Manuscript accepted by DTT 2016.

Medtronic Norge AS Postboks 458, 1327 LYSAKER Brukerstøtte: 67 10 32 20 Innholdet og opplysningene i denne annonsen er kun ment som informasjon, og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning, diagnostisering eller behandling.

Snakk alltid med diabetesteamet om diagnosen og behandlingen. © 2016 Medtronic International Trading Sarl.

UC201705295 NO

Diabetes 5/2016

45

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet.

Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Vi er skapt for bevegelse En god kroppsholdning er bra for å effektivisere våre hverdagsøvelser.

Ryggens nøytrale og naturlige kurve sørger for at kroppen er bedre rustet for støt og belastning. En god holdning karakteriseres av at kroppens belastning fordeles jevnt over føttene, knærne, hofter, rygg, skuldre og nakke. Med en dårlig holdning er det vanlig at hodet skyves frem, ryggens øvre del krummes og rumpa dras inn under kroppen.

Dette skaper en uheldig belastning på rygg og nakke som må jobbe ekstra for å stabilisere hodet som «faller» fremover. Jeg gir deg tips på hvordan du kan bli bevisst på å ha god kroppsholdning i hverdagen, og hvilke øvelser som kan bidra til det.

46 Diabetes

5/2016

n god holdning gir ryggens virvler muligheten til å ligge i en naturlig søyle over hverandre slik at de «hviler» i sin egen konstruksjon. Belastningen fordeles dermed på hele leddflata, og vi sparer energi. Vi får også gode forutsetninger til å puste. Test ut selv; hvordan føles det å puste med en sammensunken kroppsholdning kontra når kroppen er oppreist?

En dårlig kroppsholdning der øvre del av ryggen krummes og skuldrene synker fremover, vil skape muskelspenninger i skuldre og nakke. Dette skjer siden musklene på baksiden av kroppen vil jobbe i helspenn for å holde kroppen oppreist.

Det kan forårsake både hodepine og anspente muskler i ­skuldre/nakke.

Ryggsmerter påvirker også resten av kroppens funksjoner.

Hvis vi har vondt i ryggen, kompenserer vi gjerne med andre kroppsdeler for å avlaste. Vi anspenner oss og går kanskje litt annerledes, og det kan igjen gi smerter i andre kroppsdeler.

Det finnes ingen blodtilførsel til leddbrusken i ryggsøylen – den får næring ved at leddvæske presses inn i den ved bevegelse. Slik gir bevegelse næring til ryg­ gens leddbrusk og bidrar til at vi opprettholder en sunn rygg. En sunn og sterk rygghelse ­krever derfor regelmessig fysisk aktivitet.

I tillegg til treningsøvelser, er det minst like viktig å være bevisst på sin egen kroppsholdning i hverdagen. Ta deg tid til å rette opp holdningen din når du kjenner at du er på vei inn i en slapp holdning. Det kan f.eks. lett skje når du jobber foran PC-en, leser en bok eller taster på mobilen.

E

Bildet til venstre viser en god kroppsholdning der ryggen har en nøytral og naturlig kurve. En dårlig holdning, til høyre, skaper en uheldig belastning på rygg og nakke.

to Fo

: Co lourbox

Ryggen vår er formet som en dobbel-S. Denne konstruksjonen er nødvendig slik at ryggen vår kan virke som en støtdemper når vi beveger oss. Brusken mellom ryggvirvlene bidrar da til å dempe støt og friksjon.

Slik retter du opp holdningen din: • Start nederst med bena – står du støtt på hele foten?

• Sørg for en lett svikt i knærne • Beveg bekkenet i sentrert posisjon slik at rumpa verken dras inn under kroppen eller vippes for langt bakover • Beveg skuldrene et par centimeter bakover og skyv hodet tilbake, slik at det blir som en naturlig forlengelse av ryggen

Diabetes 5/2016

47

Gode ­øvelser for å få god holdning

1

Knebøy med balanse

Du trener hovedsakelig: musklene på frem­ side lår og sete. Balansemomentet setter krav til kjernemusklene våre i mage og rygg, slik at vi holder balansen.

Funksjon for kroppsholdning: sterke muskler i sete og lår vil spare ryggen ved løft samt at balansemomentet påvirker de små «hold­ ningsmusklene» i ryggen.

2

Rygghev eller roing

Du trener hovedsakelig: musklene mellom skulderblad og den store ryggstrekker.

Funksjon for kroppsholdning: det er gunstig å være sterk på baksiden av ryggen for å unngå at skuldrene faller frem­ over. Sterke ryggmuskler hjelper oss til å holde en god kroppsholdning gjennom dagen.

3

Planken

Du trener hovedsakelig: musklene i magen Funksjon for kroppsholdning: sterke kjernemuskler bidrar til å opprettholde en god holdning i alt vi gjør i hverda­ gen, og da har vi de beste forutsetninger til å skape mye kraft uten å utsette kroppen for unødvendig slitasje.

Lett belastning

4

Middels belastning

Tøye med armen inntil en vegg

Du tøyer: fremsiden av brystet Funksjon for kroppsholdning: det er sjeldent vi åpner opp i brystkassa – det meste vi gjør i hverdagen foregår fremfor kroppen. Har vi gått med dårlig kroppsholdning over lang tid, kan resultatet bli kortere brystmuskler. Vi trenger å bli mer smidig både for å få bedre holdning, men også for å skape bedre forutsetninger for god åndedrett. Derfor er det hensiktsmessig å «åpne opp» i brystkassa med denne tøyingsøvelsen. Du kan veksle mellom å holde armen høyere elle lavere på veggen, slik at du kjenner at det tøyes på ulike steder.

5

Tøye ved å skyve frem hofta, vippe bekkenet opp og stramme i sete

Du tøyer: hofteleddsbøyer Funksjon for kroppsholdning: På grunn av mye stillesitting har mange korte og stramme hofteleddsbøyere, og det gir økt risiko for ryggproblemer. Grunnen til dette er at en del av hofteleddsbøyeren fester seg til ryggsøylen, og hvis denne muskelen blir for kort, så kan det føre til økt svai og dermed økt belastning i nedre del av ryggen. Denne øvelsen bidrar til å opprettholde fleksibiliteten i hofta.

48 Diabetes

5/2016

Hva sier naprapaten?

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Er du interessert i enda flere tips til gode øvelser for en god holdning? Naprapat Monica Aschim forteller her om sine fem tips for en god holdning.

– Jeg mener at alle har en god holdning, men på grunn av dår­ lige vaner, gjerne over tid, har kroppen din sakte men sikkert fått en dårligere holdning. Plutselig opplever kroppen dette som det «normale». Du har sikker forsøkt selv å rette deg opp – og opplevd at det nesten føltes unaturlig, kanskje til og med litt ubehagelig?

Her er mine tips for en bedre kroppsholdning: 1. Være obs og bevisst på holdningen, både når man står, går og sitter 2. Trene opp øvre del rygg, samt dyp nakkemuskulatur 3. Tøye brystmuskulatur 4. God kontroll på kjernemuskulaturen 5. Trene beveglighetstrening Få tips til flere holdningsøvelser på hennes nettside: ­monicaaschim.no

Du kan kjøpe trenings­ strikker i vår nettbutikk: diabetes.no/nettbutikk

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no TT

Kjøp treningsstrikker

Ungdom snakker best med ungdom

INTER

81

5

Lilla strikk = lett belastning

Rød strikk = middels belastning

FA

21

NE

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

Blå strikk = tung belastning

Diabetes 5/2016

49

NYHET!

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp!

Med den nye appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte.

Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp

50 Diabetes

5/2016

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Generalsekretær Bjørnar Allgot tok som vanlig plass på galleriet under fremleggelsen. Foto: Erik M. Sundt

Statsbudsjettet 2017: Litt ver høst venter vi spent hva som kommer i forslag til statsbudsjet­ tet. Den litt den samme følelsen man hadde som barn på julaften. Forventnin­ gen om at det under treet skulle ligge akkurat den gaven som sto høyest på ønskelista. Noen ganger ble forventnin­ gen innfridd, andre ganger ikke. Slik er det også med statsbudsjettet.

Diabetesforbundet sender sin ønske­ liste til statsbudsjettet allerede et år før budsjettet legges fram. Gjennom året jobber vi med å påvirke departement og Stortinget for at våre ønsker prioriteres i den tøffe kampen om midler. Noen ganger blir forventningene innfridd, andre ganger ikke.

H

glede – litt skuffelse

Vi er veldig glade for at det i stats­ budsjettet for 2017 er videreført midler til Diabetesforbundet knyttet til infor­ masjon, motivasjonsgrupper, Diabetes­ linjen og innvandrerhelse. Det er en anerkjennelse av at det gode arbeidet vi gjør blir lagt merke til. Vi er derimot skuffet over at det kun settes av 2 mill. kroner i arbeidet med diabetesplanen, noe vi synes er en altfor svak satsing.

Dette kommer vi til å ta opp i budsjett­ høringene i Stortinget.

Det vi også kommer til å ta opp i høringene, er løftebruddet fra regjerin­ gen når de nå velger å ikke utrede en ny ordning som skal erstatte særfradraget for store sykdomsutgifter. Særfradrags­

ordningen slik den er i dag, er urettferdig da det kun er noen få som kan benytte seg av den, og dette kan ikke fortsette.

Nå ligger en hektisk tid foran oss med høringer i stortingskomiteene og møter med politikere og andre med samme interesse, i håp om at vi klarer å få til en liten endring i det som til slutt blir det endelige budsjettet for 2017. Deretter starter arbeidet med ønskelista for 2018.

Nina Skille, forbundsleder

Diabetes 5/2016

51

Forbundsnytt

v a r e n g a ng t e D

Om å være vanskelig regulert diabetiker DEN GANGEN JEG FIKK STILT DIAGNOSEN TYPE 1-DIABETIKER, VAR JEG 29 ÅR, DOBBELTARBEIDENDE MOR MED TO SMÅ BARN, SKREV ANN HELEN I ET INNLEGG TIL DIABETIKEREN. GODTOK VEL DIAGNOSEN LIKE MYE SOM EN SOM FÅR LIVSTIDSDOM PÅ VANN OG BRØD.

Er du interessert i å arbeide med innvandrerhelse?

DIABETESFORBUNDET INVITERER EN PERSON FRA HVERT FYLKE TIL EN DAGSSAMLING OM INKLUDERING AV PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 2. DESEMBER 2016.

Tekst MARIANNE LANDE-SUDALL

eg var vant til å styre og ordne, så det ble forventet at jeg skulle fikse dette også. Slik ble det bare ikke. Diabetesen min skjulte jeg for andre. Ingen fikk ta del i den, dette ville jeg ordne selv. Jeg var for stolt til å be om avlastning og min anonyme diabetikertilværelse iso­ lerte meg. For hvem skulle hjelpe meg om noe skjedde? Blodsukkeret var hele veien ustabilt, fordi jeg ikke visste at stress, bekymringer og følelser var med på å vanskeliggjøre reguleringen.

Ethvert legebesøk var et neder­ lag hvor jeg ble pålagt mye skyldfø­ lelse. Men klokere ble verken legen eller jeg. Og hva hjelper det å ramse opp senkomplikasjoner for en fortvi­ let pasient, som selv ikke forstår hvorfor. Så jeg fortsatte å brenne lyset i begge ender og fikk til slutt alvorlig sukkerslag.

En diabetessykepleier fikk over­ talt meg til å bli med på et voksen­ kurs på Hurdalssjøen. Det er jeg veldig takknemlig for, da det ble et

J

vendepunkt i min lite vellykkede diabetikerkarriere. Grudde meg nok litt til å møte andre som sikkert var flinkere enn meg. Men kurset ble så mye mer enn det jeg hadde tenkt meg. Det var en lettelse å kunne kvitte seg med årelang skyldfølelse, og få endret en negativ holdning til en positiv prosess.

Og jeg var ikke alene om mine nederlag, og fikk mange nye venner som i dag er gode støttespillere. Det var godt å kunne le av situasjoner hvor en har følt seg litt sprø. Galgen­ humoren hang løst. Jeg måtte ta meg tid til å begrave pankreasen en gang for alle og sørge ferdig. Men jeg føler meg ikke lenger håpløs, selv om jeg er vanskelig regulerbar.

Her er jeg nå, engasjert i mitt liv med diabetes, har endelig akseptert det, for det er jo der hele tiden alli­ kevel. Sammen om diabetes, er nå et levende begrep for meg som hjelper meg videre, og legebesøkene er ikke lenger et mareritt.

tatistikk viser at rundt en av fire kvinner med bakgrunn fra Pakis­ tan, India og Sri Lanka utvikler diabetes type 2 i alderen 30–59 år (Jenum et al, 2005). Diabetesforbundet ønsker derfor å inkludere denne målgruppen i større grad. Både i form av forebygging, men også inkludering på lokal- og fylkesplan.

Dagssamlingen holdes på Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen. Diabetes­ forbundet betaler for reise og opphold for en person fra hvert fylke. Dersom flere fra samme fylke ønsker å delta må dette dekkes av lokal- eller fylkeslaget.

Ta kontakt med din fylkesleder for mer informasjon.

Vi ser fram til å treffe alle fylkes­ delegatene på samlingen i desember. ￭

S

Foto: Jan Inge Haga

52 Diabetes

5/2016

Forbundsnytt

Fylkeslederstafett VI UTFORDRER FYLKESLEDERE I DIABETESFORBUNDET TIL Å SKRIVE OM HVA SOM SKJER I DERES FYLKE. HER ER BIDRAG FRA RIGMOR TORSETH, FYLKESLEDER I SØR-TRØNDELAG. iabetesforbundet Sør-Trøndelag har fem aktive fylkeslag. Fylkeslaget har representanter fra alle lokallag unn­ tatt Røros-Os-Holtålen, samt at vi har faste plasser for BFU og Ungdiabetes.

I de siste årene har vi drevet aktivt med medlemsverving. Fylkeslaget betaler første årskontingent for medlemmet, der­ etter må medlemmet betale selv. I tillegg deler vi ut mapper på barneavdelingen ved St. Olavs hospital med ferdig frank­ erte konvolutter, slik at det skal være enkelt å melde seg inn. Som en ekstra bonus deler vi ut boka «Bli ekspert på din egen diabetes» for de som melder seg inn via barneavdelingen. Vi føler at vi har gjort en god jobb med medlemsvervin­ gen. Det er også viktig å prøve å holde på disse medlemmene. I høst inviterte vi derfor nye medlemmer på et velkomst­ møte, der to fra sekretariatet bidro med informasjon om rettigheter og den nye kostholdssiden til Diabetesforbundet.

På Verdens diabetesdag skal vi holde et åpent medlemsmøte i samarbeid med Diabetesforbundet Trondheim og Omegn, samt Diabetesforbundet Midtre Sør-Trøndelag. Syn og føtter vil være tema, og vi håper på godt oppmøte.

Ellers inviterer vi styrene i alle lokallagene til ei felles kurshelg med Nord-Trøndelag. Tema er styrearbeid og data. Dette er noe vi alle ser frem til.

Nina og Cecilie fra forbundet vil besøke oss denne helga.

Verdens diabetesdag 2017 er under planlegging. Dette vil også bli et samar­ beidsprosjekt. Hvor stort dette arrange­ mentet blir vet vi ikke enda, men noe skal det bli!

Rigmor Torseth Leder Diabetesforbundet Sør-Trøndelag

D

Ole Petter Wendelbo, Torunn Hansen, Jarle Kristensen, Sissel Warem og Einar Kvarme deltok på likepersonkurset i Østfold i juni.

Stor motivasjon for ­like­personsarbeid – DETTE VAR LÆRERIKT OG HER DET MANGE VERKTØY VI KAN TA MED OSS VIDERE I VÅRT ARBEID, SA EN ENTUSIASTISK FYLKESLEDER KARIN MOANE JOHNSEN I DIABETESFORBUNDET ØSTFOLD ETTER AVSLUTTET LIKEPERSONSKURS I JUNI.

Tekst ANETTE SKOMSØY Foto MARIANNE LANDE-SUDALL

iabetesforbundet gjennomførte kurs for nye likepersoner i Stavan­ ger og Sarpsborg i mai og juni. Til sammen ble det utdannet hele 34 nye likepersoner, alle godt motiverte til å starte arbeidet i sine lokallag.

– Det er et stort behov for likeperso­ ner, og vi har derfor startet omfattende skolering av personer som selv mener de vil være gode likepersoner. Alle god­ kjente likepersoner skal ha bearbeidet egen diabetes, være gode lyttere, og vise forståelse for andres veivalg. Det er derfor ikke gitt at alle som deltar på

D

våre kurs automatisk kvalifiseres som likeperson i Diabetesforbundet, sier Marianne Lande-Sudall.

Det er hun som gjennomfører kurset, mens fylkeslaget tilrettelegger for selve arrangementet. Ønsker du eller andre i ditt lokallag å gå på likepersonskurs? Send forslag til ditt fylkeslag eller ta kontakt med Mari­ anne Lande-Sudall i sekretariatet på e-post: marianne.lande-sudall@­ diabetes.no

Diabetes 5/2016

53

Forbundsnytt

r første erandre fo år møtte hv ti helgen. lix Fe av t løpe år og Casper ni ompiser i ek st be e ren og bl gang på tu

Martha Nyhus fem år syntes det beste me d å være på familieleir er å lek e.

Vellykket familieleir i Danmark EN FLOTT HØSTHELG I SEPTEMBER REISTE CA. 120 SMÅ OG STORE FRA AGDER OG ROGALAND TIL RØNBJERG FERIESENTER I DANMARK. temningen var svært god på ferje­ turen fra Kristiansand til Hirtshals.

Små og store var fulle av forventninger for helgen.

Med aktiviteter som laserskyting, fotballkamp, minigolf, bowling, lekeland, badeland og frilek på fredagens pro­ gram, var både små og store fulle av forventninger for helgen. Allerede første dagen var det flere som fikk nye venner.

Felles middag på kveldene gjorde at de voksne ble sittende lenge og prate.

Ungdommen trakk seg tilbake og møttes

S

54 Diabetes

5/2016

i en egen leilighet for sosialt samvær.

De mindre barna var mest opptatt av spillautomatene og lekeland.

Lørdagen var det faglig påfyll for de voksne på formiddagen, og for hele familien på ettermiddagen. Resten av helgen var det utveksling av erfaringer og mulighet for å gi hverandre tips og råd i alt fra følingsmat på natten, skole og barnehage, pubertet osv.

– Det er flott å kunne snakke med andre som forstår hva vi snakker om, fortale en far på samlingen.

Jeg vil takke Agder BFU ved leder Arnt Helge Nordstrand for et godt sam­ arbeid og for en fantastisk helg. Som styremedlem i nasjonalt barne- og fami­ lieutvalg vil jeg samtidig oppfordre alle lokal- og fylkeslag til å fortsette og støtte opp om det viktige arbeidet barne- og familiekontaktene gjør for barn og unge i Diabetesforbundet.

Hilsen Linda Tuntland Styremedlem i nasjonalt barneog familieutvalg

Forbundsnytt

Nasjonale kurs og arrangementer 2017 NÅ ER TIDEN SNART INNE FOR Å LEGGE PLANER OG BUDSJETTER FOR KOMMENDE ÅR. HER ER OVERSIKT OVER NASJONALE TILBUD SOM TILLITSVALGTE KAN DELTA PÅ, MED ESTIMERT EGENANDEL.

likhet med fylkes- og lokallag er vi avhengig av økonomiske tilskudd for å kunne avvikle tilbudene. Egenan­ deler, datoer og sted er derfor med for­ behold. Invitasjoner til arrangementene og eventuelle oppdateringer vil gjøres per e-post til lokal- og fylkesledere, og via mine sider på diabetes.no.

I

UNGDIABETES Ledertrening for ungdom Konferanse for tillitsvalgte i Ungdiabetes i fylkene.

Egenandel: 3000 kr. Kursavgiften dekker reise, opphold og kursmateriell.

Når: april (dato annonseres).

Sted: Østlandet.

Ungdomskonferanse med ­generalforsamling Konferanse for tillitsvalgte i Ungdiabetes i fylkene.

Egenandel: 2500 kr. Kursavgiften dekker reise, opphold og kursmateriell.

Når: 27.–29. oktober.

Sted: Østlandet.

FOR TILLITSVALGTE Lederforum Konferanse for fylkesledere.

Egenandel: 4500 kr.

Når: 21.–23. april.

Sted: Østlandet.

Grunnkurs for nye tillitsvalgte Konferanse for nye tillitsvalgte fra 2017 (valgt inn i et styre på årsmøte i 2016 eller 2017).

Egenandel: 3500 kr. Denne dekkes ­fortrinnsvis av lokal-/fylkeslag. Kurs­ avgiften dekker reise, opphold og kurs­ materiell.

Lokallag med en beholdning på under kr 10.000,- gis anledning til å søke sentral­ styret om støtte til kursavgifter. Søk­ nadsfrist for dette er 25. april.

Når: 25.–27. august (kurs 1) og 1.–3. september (kurs 2).

NB! Kurs og innhold er likt begge helger.

Sted: Clarion Hotell Gardermoen.

Diabeteskonferansen Konferanse for alle tillitsvalgte.

Egenandel: 4450 kr.

Når: 27.–29. oktober.

Sted: Østlandet.

FUNKIS Samling for eksisterende eller blivende FUNKIS- kontakter i fylkene.

Egenandel: Ingen egenandel.

Når: januar/februar (dato annonseres) og september (dato annonseres).

Sted: Østlandet.

Minoritetssamling For tillitsvalgte med særlig interesse for arbeid med minoriteter.

Egenandel: 800 kr.

Når: Høst (dato annonseres).

Sted: Gardermoen.

FOR ALLE Finn Formen-kurs Kurs for de som ønsker å bli gruppeleder for en motivasjonsgruppe i sitt lokallag.

Egenandel: 500 kr som dekker kurs­ materiell, lunsj og rimeligste reisevei.

Kursdato: Lørdag 6. mai.

Sted: Thon Hotel Opera, Oslo.

Kursdato: Lørdag 16. september.

Sted: Scandic Hell, Værnes.

NB! Kurs og innhold er likt begge dager.

Likepersonsamling Samling for nye likepersoner i Diabetes­ forbundet.

Egenandel: Reise og opphold.

Når: 22. april (Elverum) + kurs (Bergen dato annonseres).

Sted: Elverum og Bergen.

Likefamiliesamling Samling for nye og gamle likefamilier.

Egenandel: 3000 kr (enkeltperson) og 5000 kr (par).

Når: november (dato annonseres).

Sted: Gardermoen Samling for de aller minste Målgruppe: 15–30 familier med barn (0–6 år) som har diabetes.

Når: august/september (dato annonseres).

Egenandel: 2000 kr.

Sted: Vil bli annonsert.

Diabetes 5/2016

55

Forbundsnytt

God stemning blant de nærmere 260 deltakerne på årets konferanse. Foto: Kristin Øygard

Forbundsleder Nina Skille og nestleder Morten Sandmo understreket betydningen av å ha en god dialog med lokal- og fylkeslag.

Foto Kristin Øygard

Diabeteskonferansen:

God deltakelse – stort engasjement Nærmere 260 deltakere satte hverandre i stevne da Diabeteskonferansen 2016 ble arrangert på Gardermoen i 7. – 9. oktober.

Tekst KNUT JARLE EINSTAD

onferansen har som mål å være en læringsarena til inspirasjon for alle tillitsvalgte i forbundet, og tilbakemel­ dinger Diabetes’ utsendte fikk i løpet av helga, ga prov på at målsettingen ble oppfylt.

– Vi må smøre maskineriet vårt hele tiden, at vi er gode i dialog med lokalog fylkeslagene våre, at vi alle sammen får hjulene til å rulle, slik at vi – uansett

K

hvem som er i møte med oss - vet at vi snakker med en diabetesstemme, sa for­ bundsleder Nina Skille.

Diabetes er en stor og voksende hel­ seutfordring. Utfordringen for Diabetes­ forbundet er at mange ikke ser den «fagforeningen» forbundet er.

– Med over 1000 tillitsvalgte, er Dia­ betesforbundet en slagkraftig organisa­ sjon, og med en landsdekkende konferanse som dette, ønsker vi å styrke samhold og kompetanse, sa nest­ leder Morten Sandmo.

På nyåret satte han og Skille som målsetting å verve 2065 nye medlemmer i 2016. Status på tidspunktet da Diabete­ skonferansen ble arrangert, var 1651.

– Ikke dårlig. Vi hadde som mål å verve 75 prosent til oktober. Nå ligger vi på 80, sa Sandmo.

Som en del av årets arrangement, avholdt også Ungdiabetes sin årlige generalforsamling, der valg av nytt styre stod øverst på agendaen.

Konferansen hadde også en diabe­ tesfaglig del, tilpasset gruppen diabetes type 1/LADA, MODY og diabetes type 2.

Noen av Norges fremste eksperter på medisiner, kosthold og psykologi bidro.

Fire paralleller – med tillitsvalgte som målgruppe – ble også avviklet.

Temaene var: • Likepersonarbeid • Finn Formen-kurs • Grunnkurs for tillitsvalgte • Kassererrollen Mer fra Diabeteskonferansen kan du lese på diabetes.no.

Vilde Olsson ny leder i Ungdiabetes Ungdiabetes avholdt sin årlige generalforsamling under Diabeteskonferansen, og ikke uventet ble Vilde Olsson (26) valgt som Martine Hemstad Lyslids etterfølger som leder. Med seg i det nye Ungdiabetesstyret har hun tre som fortsetter og tre nye. Bjørn Peter Sandmo (nestleder), Jeanette Grøstad og Kaia Johansen er med videre, mens Mathilde Natlandsmyr, Kirsti Pedersen og Christer Markussen er nye. (Sistnevnte var ikke til stede da dette bildet ble tatt).

Foto: Sven Grotdal

56 Diabetes

5/2016

Forbundsnytt

Motivasjonsgruppene når nye høyder DET VAR REKORDMANGE DELTAKERE PÅ HØSTENS FINN FORMEN-KURS I OSLO. DET VAR GOD STEMNING OG EN SUPER GJENG SOM BIDRO TIL BÅDE LATTER OG SMIL GJENNOM KURSDAGEN.

Nå er det 40 nye gruppeledere som er klare for å sette i gang i sitt nærmiljø.

Det var fantastisk å møte så mange engasjerte ildsjeler som vil starte motivasjonsgrupper. Vi i motivasjonsteamet heier på dere – takk for at dere vil gjøre en frivillig innsats for folkehelsa. Nye kursmuligheter kommer i 2017.

Om ditt lokallag vil starte med motivasjonsgrupper, meld din interesse til oss i motivasjonsteamet: finnformen@diabetes.no Hilsen Trine og Kristin

Diabetes 5/2016

57

Forbundsnytt

Flotte deltakere på samlingen i 2016.

Foto: Anette Skomsøy

Bli med på samling for unge med diabetes type 2 UNGDIABETES ARRANGERER SAMLING FOR UNGE MED DIABETES TYPE 2, 28.–29. JANUAR 2017. PÅRØRENDE ER OGSÅ VELKOMNE.

Verdens diabetesdag emaer i år er diabetes og syn, fordi perso­ ner med diabetes har 25 ganger høyere risiko for å få synstap. I tillegg til ny brosjyre om diabetes retinopati, får også alle lokallag ­tilsendt mytequiz, dermed kan de sjekke hvor mye – eller lite – «mannen i gata» vet om dia­ betes. Fasit følger med!

Optikerforbundet er ny samarbeidspartner for oss, over hele landet vil optikere tilby kun­ dene sine å ta diabetesrisikotesten. Apotekene tar også del i dugnaden for å finne de med uoppdaget diabetes type 2 og kan bestille skreddersydde informasjonspakker fra Diabetesforbundet.

Diabetesfargen er blå, akkurat som himmelen vi alle lever under, og det er derfor en Verdens dia­ betesdag-tradisjon å lyse opp kjente bygninger og landemerker i blått. Blått filter kan bestilles på dia­ betes.no/nettbutikk. Der kan du også bestille den blå diabetesnålen som symboliserer at vi står sammen i kampen mot diabetes. ￭

T

58 Diabetes

5/2016

elgen vil være full av motivasjon, inspirasjon og ikke minst erfaringsutveksling. Dette vil du ikke gå glipp av.

Mer informasjon kommer. Hold av helgen, for vi vil ha med DEG! ￭

H

Forbundsnytt

TAKK FOR STØTTEN TIL

VERDENS DIABETESDAG Takket være våre samarbeidspartnere blir Ishavskatedralen i Tromsø igjen lyst opp i blått.

Deres støtte bidrar også til å spre viktig informasjon om diabetes over hele landet.

Vi vil også rette en stor takk til apotek og optikere over hele landet som deltar i dugnaden for å finne de med uoppdaget diabetes type 2. Årets hovedsamarbeidspartner er Novo Nordisk.

TAKK FOR SAMARBEIDET

n

Diabetes 5/2016

59

Forbundsnytt

Fikk stort utbytte av grunnkurs

1

SOM NYVALGT LEDER I NORD-SALTEN VALGTE JEG Å MELDE MEG PÅ GRUNNKURS FOR TILLITSVALGTE. VAR DET VERDT DET? JA, ABSOLUTT! DET SKRIVER EN AV DELTAKERNE, SARITHA TVERVIK KILDAHL, PÅ LOKALLAGETS NETTSIDE I ETTERKANT. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD

eg har aldri møtt noen som er så engasjert for diabetes som jeg gjorde den siste helga i august, skriver hun videre.

Ut fra det Kildahl skriver ble hennes forventninger til kurset mer enn oppfylt.

– Det som ventet meg var engasjerte tillitsvalgte og enga­ sjerte kursholdere som klarte å tenne gnisten for å gjøre en inn­ sats og en god jobb på en sånn måte at jeg gikk hjem med ei mappe full av ideer, og en følelse av at jeg kan få til hva som helst. ￭

J

2

3

5

4

60 Diabetes

5/2016

1 Til sammen fikk over 30 nye tillitsvalgte opplæring i august/ september. Her er en av gruppene samlet. I front står kursholdere Nina Skille og Kristin Øygard.

2 Hvordan skal vi løse denne oppgaven?

Stemningen var på topp. 3 Denne gjengen med nye tillitsvalgte deltok på grunnkurs 26.–28. august. Saritha Tvervik Kildahl, leder i Diabetesforbundet Nord Salten, er nummer to fra venstre i første rekke. 4 Morsomme teamaktiviteter fenget.

Her kastes det papirfly.

5 Christina Brekmo fra Troms i aksjon under teamaktivitetene.

Forbundsnytt

Bli kjent med sentralstyret PÅ LANDSMØTET I HØST BLE ET NYTT SENTRALSTYRE FOR ÅRENE 2015–2018 VALGT. HVEM ER DE SOM PERSONER, OG HVA ER DERES HJERTESAK? LES HVA MARTINE HEMSTAD LYSLID SKRIVER. Navn: Martine Hemstad Lyslid Bosted: Fredrikstad Yrke: Opplæringskonsulent i Sykehuset Østfold Alder: 25 Diabetesbursdag: 28.11.94

HVORFOR ER DU TILLITSVALGT I DIABETESFORBUNDET? Det er jo rett og slett den andre fami­ lien min! Det å engasjere seg og møte andre i samme situasjon gir meg så utrolig mye. Jeg får ta imot, dele og gi noe tilbake til en organisasjon som står meg nær. Å være tillitsvalgt i Diabetes­ forbundet er en lærerik reise som byr på utvikling, kunnskap og nye vennskap.

En skikkelig «motivasjonsboost» til å ha et godt liv med diabetes, hele livet.

HVA ER DIN HJERTESAK? Å skape møteplasser for alle med dia­ betes, uavhengig av hvor du bor, hvor du kommer fra og hvor gammel du er. Diabe­ tes er en sykdom som jeg mener det blir lettere å leve med om man har et nett­ verk rundt seg med personer i samme

situasjon. Sammen skaper vi en sterk ­diabetesrøst, og sammen kan vi lære av hverandre og gi hverandre den støtter man trenger i et langt liv med diabetes.

HVA VILLE DU GJORT DERSOM DU FIKK VÆRE HELSEMINISTER EN DAG? En tilpasset helsetjeneste for alle. Jeg ville sørget for at alle får det utstyret og den behandlingen de selv mener er det mest hensiktsmessige for sin egen dia­ betes. Man kjenner sin egen diabetes best selv – og en tilpasset helsetjeneste for alle er avgjørende. I tillegg ville jeg sørget for at ungdomshelsestrategien som regjeringen lanserte tidligere år hadde blitt mer konkretisert, og ikke minst sikret økonomiske midler til å gjennomføre strategien. ￭

Diabetes 5/2016

61

Forbundsnytt

Under 30-årsjubileet til Nesna, Træna og Lurøy diabeteslag, ble det gjort stas på tidligere ledere. F.v.

Per-Inge Bentzen, nåværende leder Gunnhild Forsland og første leder i 1986, Rolf Iversen.

30-årsjubileum i blått lys NÅR NESNA, LURØY OG TRÆNA DIABETESLAG SAMLES TIL JUBILEUMSFEIRING, ER DET MED BÅDE ALVOR OG HÅP PÅ PROGRAMMET.

Tekst og foto THOR-WIGGO SKILLE

å mye som en tredel av medlem­ mene i den lokale diabetesforenin­ gen (33 personer), hadde møtt fram for å feire tretti år med diabetessamarbeid.

– Vi tenner alltid to lys i starten av møtene i diabeteslaget. Ett for alvoret, og ett for mulighetene. Lysene er blå, som den internasjonale diabetessirke­ len, forteller leder i diabeteslaget, ­Gunnhild Forsland.

S

gikk en annen rød tråd gjennom hele jubileumsfeiringen på Nesna. Nemlig at du kan leve et godt liv med diabetes.

– Det å møtes, dele på erfaringer, og å gi hverandre motivasjon, er en viktig grunn for at vi har et lokallag for alle med diabetes. Men kunnskapsdeling for dem som lever sammen med noen med diabetes er også viktig, forteller Forsland.

DIABETES I LAG

ALVORLIG SYKDOM Diabetes er en alvorlig sykdom som det krever planlegging å leve med. Likevel

62 Diabetes

5/2016

Diabeteslaget hadde også fått inn for­ bundsleder Nina Skille. Hun fortalte om eget liv med diabetes, men også hvor­

dan Diabetesforbundet jobber mot nasjonale myndigheter for rettigheter og like behandlingsvilkår.

– Diabetes er i vekst i alle landets kriker og kroker. Da må vi sørge for alle får den beste behandlingen som er mulig.

Og den skal være lik for alle, uansett hvor du kommer fra. Dessverre ser vi at det er store variasjoner i behandlingstil­ budet, etter hvor i landet du bor. Egen­ behandling av diabetes handler også mye om kunnskap. Derfor må vi sørge for at alle får god opplæring, påpeker Skille.

Forbundsnytt

Forbundsleder Nina Skille gir honnør til styret i Nesna, Træna og Lurøy diabeteslag. F.v. Nina Skille, Per-Inge Bentzen, Gunnhild Forsland, Liv Randi Mathisen, Benthe Kristensen og Raymond Lillevik.

FORSKES MYE Forbundslederen presenterte også det siste innen diabetesforskning. Med ferske nyheter fra en internasjonal forsknings­ konferansen der 17.000 forskere nylig møttes for å presentere sine resultater, kunne Skille by på absolutt siste nytt.

– Det passer jo godt på et jubileums­ møte å se litt tilbake, og mimre litt. Men samtidig passer det å påpeke den enorme utviklingen som skjer innen behandling.

Selv fikk jeg diabetes for mer enn førti år

siden. Den gang måtte sprøytene slipes, senere fikk jeg engangsutstyr. I dag bru­ ker jeg insulinpumpe, der jeg kontinuerlig kan lese av blodsukkeret, forklarer Skille om utviklingen.

JUBILEUMSFEST Under feiringen ble selvsagt diabetes­ lagets ildsjeler løftet fram.

– Å drifte et lokallag, handler om mennesker som vil bruke tid på dette arbeidet. Men så er det jo også sånn at

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no.

Deretter s­ endes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Knut Jarle Einstad på telefon 901 15 580 eller på e-post: ke@diabetes.no.

vi alle nyter godt av å møtes i dette ­fellesskapet, forteller leder Gunnhild Forsland, og gir honnør til tidligere ledere som var til stede på markeringen.

– Rolf Iversen var primus motor i 1986, og vår første leder. Per-Inge Bent­ zen som er nestleder i dag, har også hatt ledervervet i flere år. Dette er et diabeteslag med flott engasjement, avslutter Gunnhild Forsland. ￭

Neste frist for innlevering av stoff: 9. november Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Knut Jarle Einstad

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no 63 Diabetes

6/2014

Diabetes Diabetes 6/2015 5/2016 63 63

Foto: Colourbox

Fritt medikamentvalg etter metformin Sulfonylurea (SU) eller insulin må ikke lenger være andrevalg etter metformin ved behandling av diabetes type 2. I de nye refusjonsvilkårene sidestilles fem ulike grupper av blodsukkersenkende medikamenter.

Tekst Sven Grotdal

ndringen i refusjonsvilkårene tar direkte utgangspunkt i de nye nasjonale retningslinjene for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes. Dermed er også et viktig ledd i implementeringen av retningslinjene på plass.

I de nye retningslinjene settes metformin som førstevalg, mens pasienter som ikke kommer i mål med metformin alene – eller som ikke kan bruke metformin – kan få sulfonylurea (SU), DPP4-hem­ mer, GLP-1-analog eller SGLT2-hemmer i tillegg (se undersak for oversikt). Tidligere har bare SU hatt forhåndsgodkjent refusjon – nå er også alle de «nye» type 2-medisinene tatt med.

I Legemiddelverkets mer detaljerte oversikt over refusjons­ berettiget bruk er det nyanser mellom de nye medikamentene, blant annet i forhold til bruk sammen med insulin, men alle er altså forhåndsgodkjent for refusjon. I tillegg har de ulike medi­ kamentene ulike refusjonsvilkår når redusert nyrefunksjon er en del av sykdomsbildet.

E

KOSTNADSEFFEKTIVT Sulfonylurea er – sammen med langt mindre brukte glinider – de eneste antidiabetikaene i tablettform som gir betydelig økt risiko for føling, fordi de virker ved at insulinproduksjonen stimuleres.

I presentasjonen av vedtaket sitt skriver Legemiddelverket: «Vi har mer kunnskap om langtidseffekt og sikkerhet for de nye legemidlene i dag enn vi hadde da refusjonsvilkårene først ble utarbeidet. Videre er risiko for hypoglykemier og vektpåvirk­ ning viktige utfall som er av verdi for pasientene, og som har stor betydning for kostnadseffektiviteten til antidiabetika.

64 Diabetes

5/2016

­ ulfo­nylurea kommer dårligere ut på disse utfallene sammen­ S lignet med nye antidiabetika.»

Det vises til at antall SU-brukere allerede er synkende – fra knapt 38.000 i 2011 til knapt 31.000 i 2015. I den samme perio­ den økte antall brukere av diabetesmedisiner med rundt 20.000.

DOKUMENTASJON Sikkerhet og bivirkninger er tema også i de nye nasjonale ­retningslinjene: «Det anbefales å velge et legemiddel der sikker­ heten er dokumentert gjennom lang erfaring eller i kontrollerte langtidsstudier».

Noen legemidler er listet opp som «naturlige andrevalg», mens andre «bør foreløpig begrenses på grunn av manglende langtidsstudier som dokumenterer sikkerhet og bivirkningspro­ fil.» Til de første hører SU-preparatet Amaryl, basalinsulin, DPP4-hemmeren Januvia, SGLT2-hemmeren Jardiance og GLP1analogene Lyxumia og Victoza. I den andre gruppen nevnes DPP4-hemmerne Galvus og Trajenta, SGLT2-hemmeren Forxiga og GLP1-analogene Bydureon, Byetta og Trulicity. Men: Flere store studier er på gang, og mye kan komme til å endre seg.

I tillegg til de medikamentene som ligger i de nye retningslin­ jenes konkrete anbefalinger, inkluderer Legemiddelverkets ferske refusjonsvedtak glitazoner, som er et behandlingsprinsipp med lang historie, men med «ikke ubetydelige bivirkninger», ifølge retningslinjene – som nøyer seg med å nevne det som et alterna­ tiv. Det samme gjelder Akarbose og glinider (se undersak).

•

Flere mekanismer, rundt 30 medikamenter ntidiabetika deles inn i flere grupper, avhengig av vir­ kningsmekanisme og behandlingsprinsipp. Det finnes også en del kombinasjonspreparater, der metformin er den ene delen.

De aller fleste antidiabetika er såkalt perorale (tas gjennom munnen/tabletter), mens GLP1-analogene injiseres – i likhet med insulin, som ikke er tatt med i denne oversikten.

Stadig nye medikamenter kommer til. Her er listen pr. okto­ ber 2016 (virkningsstoffet i parentes ved hvert medikament):

A

METFORMIN Reduserer frigjøringen av glukose i leveren og øker insulinføl­ somheten og dermed sukkeropptaket i muskler og annet vev.

Kan gi mage- og tarmplager.

• Metformin • Glucophage (metformin) SULFONYLUREA Forkortes gjerne SU. Øker insulinproduksjonen, forutsatt at buk­ spyttkjertelen fortsatt har litt produksjon igjen. Gir betydelig følingsrisiko.

• Amaryl (glimepirid) • Glimepirid (glimepirid) • Glibenclamid (glibenklamid) • Mindiab (glipizid) GLP1-ANALOGER Injiseres i underhuden, med ulik frekvens. Stimulerer en viktig prosess i kommunikasjonen mellom tarmen og bukspyttkjertelen ved matinntak, og virker også inn på appetittfølelsen. Kvalme er en ikke uvanlig bivirkning, spesielt i starten.

• Victoza (liraglutid) • Byetta (eksenatid) • Bydureon (eksenatid) • Lyxumia (lixisenatid).

• Trulicity (dulaglutid). Underlagt særlig overvåking for å ­oppdage ny sikkerhetsinformasjon.

DPP4-HEMMERE Reduserer nedbryting av GLP1 (se over).

• Januvia (sitagliptin). Kombinasjonspreparat med metformin: Janumet.

• Galvus (vildagliptin). Kombinasjonspreparat med metformin: Eucreas.

• Onglyza (saksagliptin). Kombinasjonspreparat med metfor­ min: Komboglyze.

• Trajenta (linagliptin). Kombinasjonspreparat med metformin: Jentadueto.

SGLT2-HEMMERE Øker utskillelsen av sukker fra nyrene. Advarsel om alvorlige enkelttilfeller av ketoacidose fra Legemiddelverket. Alle er «underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsin­ formasjon».

• Jardiance (empagliflozin). Kombinasjonspreparat med ­metformin: Synjardy.

• Forxiga (dapagliflozin). Kombinasjonspreparat med ­metformin: Xigduo.

• Invokana (kanagliflozin).

GLITAZONER Reduserer insulinresistensen i fett-, muskel- og leverceller.

• Actos og Pioglitazone (pioglitazon). Kombinasjonspreparat med metformin: Competact.

I tillegg kommer Glucobay (Akarbose) som forsinker nedbrytin­ gen og dermed også opptaket av karbohydrater i tarmen, men som i dag brukes sjelden på grunn av mage-/tarmplager. Også glinidene Novonorm og Repaglinide er på markedet. Disse øker insulinutskillelsen raskere enn SU, men må tas til hvert måltid.

Kilde: Norsk Legemiddelhåndbok, Felleskatalogen

Foto: Colourbox

Diabetes 5/2016

65

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Foto: Colourbox

Drikke med søtstoffer vs. vann ved vekt­ regulering

elv om helsemyndighetene har erklært at det er trygt å bruke mat og drikke med søtstoffer, blir det stadig disku­ tert hvorvidt det likevel er hensiktsfullt.

Kan for eksempel inntak av sukkerfri drikke gi mer søtsug og økt tendens til småspising? Blir kroppen «lurt» av kunstige søt­ stoffene, ved at de påvirker insulinutskillelse og regulering av blodsukker? Bør man holde seg på den sikre siden og unngå både sukkerholdig og sukkerfri drikke? Og bør helsepersonell i så fall fraråde bruk av kunstig søtet drikke som strategi ved vektregule­ ring? Få studier, og med varierende kvalitet og sprikende resulta­ ter, gjør det vrient å gi et bedre svar enn at det så langt ikke er fremkommet holdbar dokumentasjon som støtter dette.

En amerikansk forskergruppe ønsket å bidra til oppklaring av disse spørsmålene, og publiserte i begynnelsen av 2016 resulta­ tene fra en forskningsstudie med 303 overvektige deltagere.

Disse deltok i et tolv-ukers vektreduseringsprogram, etter­ fulgt av 40 uker hvor målet var å opprettholde så mye som mulig av den tapte vekten. Deltagerne fikk oppfølging gjennom hele året. I tillegg ble de fra starten delt i to grupper. Den ene gruppen skulle innta 710 ml kunstig søtet drikke hver dag, og den andre skulle innta tilsvarende mengde vann (men ikke ­kunstig søtet drikke). Begge gruppene ble som i et ledd av ­vektreduksjonsprogrammet oppfordret til å unngå sukkerholdig drikke, men det var ikke et forbud.

S

66 Diabetes

4/2016

I de tolv ukene med aktiv vektreduksjon, gikk gruppen som inntok kunstig søtet drikke (KSD-gruppa) mer ned i vekt enn de i vanngruppa. Etter totalt ett års oppfølging hadde KSD-gruppen gått opp færre av de tapte kiloene igjen, sammenlignet med vanngruppa.

Deltagerne i vanngruppa rapporterte at de følte seg mer sultne da studien var over, enn de hadde gjort før de startet å gå ned i vekt. Deltagerne i KSD-gruppen registrerte ikke økt sultfølelse.

Man fant ingen uønsket endring i fastende glukose etter de 52 ukene med deltagelse, i hverken den ene eller den andre gruppa.

Forskerne bak denne studien tror at bruk av kunstig søtet drikke gjorde det lettere for deltagerne i KSD-gruppa å begrense inntaket av søtsaker og snacks, enn det var for vanngruppa.

Peters JC, Wyatt HR, Foster GD, et al. The effects of water and non-nutritive sweetened beverages on weight loss during a 12-week weight loss treatment program. Obesity (Silver Spring).

2014 Jun;22(6):1415-21 Peters JC, Beck J, Cardel M, et al. The effects of water and nonnutritive sweetened beverages on weight loss and weight maintenance: A randomized clinical trial. Obesity (Silver Spring). 2016 Feb;24(2):297-304

Les mer på www.infucare.se/diabetes

NOAUG2016DIAB13

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

Godk je for b nt a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no NordicInfu Care is an activity of Air Liquide Healthcare

Trenger du å snakke med noen som er i samme situasjon som deg?

En likeperson er en person som er i samme situasjon som deg. Han eller hun kan gi gode råd til en bedre diabeteshverdag.

Lurer du på hva barnet ditt kan spise i barnebursdag?

Eller ønsker du å høre hvordan andre takler diabeteshverdagen?

Det kan du prate med en likeperson om!

Diabetesforbundet har møteplasser over hele landet – vi er her for deg!

Les mer på diabetes.no/likeperson

Diabetes 5/2016

67

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Foto: Colourbox

Diabetes type 1 og IVF-behandling?

Jeg lurer på om det er noen erfaringer/ informasjon om diabetes type 1, og hor­ monbehandling og medisiner i forbin­ delse med IVF-behandling?

Hilsen kvinne med diabetes type 1 SVAR: Det aller viktigste når du plan­ legger graviditet, er å være godt regulert med HbA1c på 7 prosent eller lavere før graviditet. Dette gjelder også når du plan­ legger IVF. Du bør ideelt ikke starte IVF før du har nådd dette målet.

Når det gjelder hormonbehandling ved IVF, kan det påvirke blodsukkeret litt, men det pleier å gå bra. Du bør diskutere detaljene i hormonbehandling med din IVF-lege. Resultatene ved IVF når du har diabetes type 1, ligner mye på de som ikke har diabetes når blodsukkerregule­ ringen er bra (se ovenfor). Lykke til.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Årsak til høyere fastende blodsukker?

Jeg er en kvinne på 47 år som fikk påvist diabetes type 2 for to år siden.

Bruker metformin og blodsukkeret mitt er normalt, bortsett fra det fastende om morgenen. Jeg kan legge meg med blodsukker på 6.5, ha 7 kl. halv tre på natten, og stå opp kl. ni og ha 8.5–9. Har lest litt om Dawnsyndromet, og lurer på om jeg har det? Jeg spiser som regel lite på kvelden, og karbohydratfattig.

Det virker som blodsukkeret er ok ellers i døgnet bortsett fra de høye ­verdiene på morgenen?

Hilsen en med høyere fastende blodsukker

SVAR: Det er ganske vanlig å ha et høyt blodsukker om morgenen slik du beskri­ ver. Det skyldes at leveren produserer glukose om natten på grunn av insulin­ mangel og forhøyede nivåer av gluka­ gon. Nivået av stresshormonet kortisol øker også på etternatten. Dette kalles «dawn phenomenon» på engelsk. Fysisk aktivitet på kvelden og tidligere kvelds­ mat kan dempe dette. Insulin satt før sengetid er også effektivt. Hvis din HbA1c (langtidsprøven) er i orden, er dette noe du ellers må akseptere.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Kan man bli frisk av diabetes type 2?

Kan man bli frisk av diabetes type 2?

Hilsen en som ønsker å bli frisk SVAR: Man kan leve symptomfritt, men kvitt det blir man ikke. Man kan gå ned i vekt – være fysisk aktiv (minst 30 min. daglig), begrense karbohydrater/øke fiber i kostholdet for å få en best mulig regu­ lert diabetes type 2. Noen må allikevel bruke blodsukkersenkende medisiner.

Dersom man går tilbake til å «leve som før», så stiger blodsukkeret igjen.

Vennlig hilsen Nina Rye

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Leder og veileder

Veileder Diabetes­linjen

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Hans-Jacob Bangstad

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

punjabi.

sykehus, Aker

Diabeteslinjen

universitets­sykehus, Ullevål

68 Diabetes

5/2016

Foto: Colourbox

Økt diabetesrisiko når jeg har barn med diabetes?

Et av spørsmålene i diabetesrisikotesten går på om nær familie har diabetes. Hva med når ens barn har fått diabetes type 1? Er jeg fortsatt like lite disponert for sykdommen?

Hilsen en mor Foto: Colourbox

SVAR: Når ditt barn har diabetes, vil en naturlig oppfatte det som at du har litt økt i risiko for­ hold til foreldre som ikke har barn med diabe­ tes. Hvis det bare er én i din familie som har diabetes, vil risikoen for deg likevel være liten.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Hva er polynevropati?

Jeg har fått polynevropati. Legen kunne ikke fortelle meg så mye om det og hun ba meg sjekke dere. Hva kan jeg gjøre – og hvordan lever jeg med det? Hva er det likeste jeg kan gjøre i hverdagen? Er det noe håp om bedring? Jeg er 67 år, trener hver dag og har hatt en godt regulert dia­ betes type 2 i flere år. Jeg vil gjerne vite så mye som mulig om dette som er så plagsomt.

Hilsen vitebegjærlig SVAR: Diabetes nerveskade (nevropati) er en komplikasjon av diabetes. Den er blodsukkeravhengig. Det vil si at risikoen for å utvikle komplikasjonen øker med økende blodsukker og diabetes varighet.

Likevel er det slik at enkelte som har vært godt regulert og har hatt diabetes ikke så lenge, kan utvikle nevropati.

Polynevropati betyr at flere av ner­ vene som går ut i kroppen ikke fungerer

Randi Abrahamsen

som de skal. Dette gjelder særlig nervene som går ut i beina, men kan også ramme nevrene i armene. Slike nerver formidler følelse, smerte og temperatur i tillegg til at de styrer musklene. Ut fra dette er det forklarlig at svekkelse av nervefunksjo­ nen kan gi flere symptomer og tegn slik som nedsatt evne til å føle varme eller smerte, smerte i armer og ben eller ned­ satt kraft. I tillegg kan nevropati ramme nervene som styrer puls og blodtrykk, blærefunksjon og mange andre kropps­ funksjoner. Dette kan f.eks. føre til blod­ trykksfall og svimmelhet eller kraftløshet når du reiser deg eller står lenge.

Den viktigste behandlingen er god blodsukkerkontroll. I tillegg kan man behandle spesifikke plager som f.eks. smer­ ter. Det er viktig at du kommer i kontakt med en behandler som har erfaring med nevropati – f.eks. en diabeteslege. Lykke til.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Psykolog, spesialisert

Klinisk ernærings­

Psykolog og PhD ved Institutt

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, tilknyttet

for Psykologisk Rådgivning

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Diakonhjemmet

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

traumer, Sørlandet

Levanger

sykehus, Oslo

Vest).

Hvorfor ikke ­insulin for et år?

Hvorfor får jeg ikke det insulinet jeg tren­ ger i løpet av et år, uten at jeg må ringe legen flere ganger i året for å få mer?

Hilsen en som er lei av diabetes SVAR: Når legen legger inn en resept må han/hun velge hvor mange pakker av medisinen som skal forskrives. Legges det inn fire pakker, er det bare fire pak­ ker som kan ekspederes på resepten, og så må man skaffe ny resept etterpå. Det varierer veldig hvor mye insulin som for­ skrives, så dette må du ta opp med legen din. Hvis du er til legen ca. en gang i året eller sjeldnere, kan du be om at det leg­ ges ut resept for ett år i gangen. Tell over hvor mye insulin du bruker i løpet av tre måneder, og be legen legge inn så mange pakker – ganget med 4.

En annen sak er om legen ønsker deg tilbake på kontroller oftere enn hvert år, da kan det være at du får resept for kor­ tere tid, men oftere.

Resepter er gyldige for ett år, men ikke mer enn den mengden medisin som er skrevet på. Det vil si at en resept kan gå ut på to måter; at datoen går ut, eller at man henter ut alle de pakkene som er forskrevet.

Vennlig hilsen Anne-Elisabeth G­uldseth

Ungdiabetes

sykehus, Kristiansand

Diabetes 5/2016

69

Foto: Colourbox

Hva bør jeg spise etter en god treningsøkt?

Jeg er en mann på 26 år som har diabe­ tes type 1. Har nå tatt opp styrketrening fordi jeg ønsker å gå litt opp i vekt. Så spørsmålet mitt er egentlig hva jeg burde/kan spise etter en god treningsøkt?

Lurer på dette fordi folk sier jo at karbo­ hydrater er det som skal til for å bygge muskler/øke kroppsmassen.

Hilsen en som ønsker oppgang i vekt SVAR: Så flott at du vil begynne med/ta opp styrketrening, en fin måte å både holde seg i form på og legge på seg. Du opplever nok dog å måtte spise en del mer etter hvert som du trener, da økt muskel­ masse fører til høyere forbrenning – og da kreves økt matinntak for å unngå vekttap.

Det er riktig at karbohydrater er viktig etter trening, dette for å fylle opp glyko­ genlagrene (energi/sukkerlagrene) i mus­ kulaturen som er blitt brukt opp i løpet av

70 Diabetes

5/2016

treningsøkten, noe som er viktig i forhold til restitusjon. Forbrenningen er vedva­ rende etter trening, slik at for å hindre nedbrytning av muskulatur for å gi energi til kroppen, fyller man heller på med energi fra mat etter trening. Også for deg med diabetes type 1 er det viktig med kar­ bohydratinntak etter trening. Du må bare tenke litt mer gjennom insulindoseringen din i forhold til inntak av karbohydrater.

Behovet for insulin er dog ofte mindre enn vanlig, fordi du får en økt insulineffekt ved trening, som også kan vare i timene etter avsluttet økt. Jeg skriver litt kort om dette lenger ned i svaret mitt.

Dette blir litt generelle råd, da jeg ikke kjenner din kroppsvekt, type trening eller måltidsrytme, men følgende er som regel anbefalt ved diabetes type 1 og trening: Mat og drikke før trening • Spis gjerne en til to timer før trening.

•

Måltidet bør inneholde både karbo­ hydrater og protein. For eksempel kornblanding med melk/yoghurt og en frukt, havregrøt med melk og en frukt, grove brødskiver med protein­ rikt pålegg (skinke, egg, ost) og melk.

Husk å drikke nok før trening (men ikke overdriv slik at du må avbryte trening for å løpe på do).

Mat og drikke under trening • Ved trening lenger enn 30 min er det lurt å fylle på med væske (vann).

• Ved trening lenger enn 45 min kan det være lurt å innta 10–15 g karbohydrat hvert 30–45 min (svakt søtet saft, rosiner, 1/2 banan eller lignende).

Mat og drikke etter trening • Etter trening trenger kroppen både karbohydrater og proteiner for å fylle

•

•

• • • • •

opp lagrene i musklene og lever.

Oppfyllingen er mest effektiv den første timen etter trening.

Du trenger ca. 1 g karbohydrat per kilo kroppsvekt i løpet av den før­ ste timen etter trening.

Et proteininntak på 0,25 g per kilo kroppsvekt vil være nok til å bygge opp muskelmassen etter trening.

Det betyr et inntak på 12–20 g for de fleste. Proteiner etter trening har særlig effekt ved styrketrening og ved langvarig utholdenhetstrening med høy intensitet.

Du kan dekke karbohydrat- og proteinbehovet med for eksempel En til to brødskiver med protein­ rikt pålegg og ett glass melk En liten bolle yoghurt med müsli 1/2 l sjokolademelk 1/2 l mager melk og en banan

Eg forstår det slik at det er HbA1c som blir brukt som det primære diagnostiske kriterium for diabetes, og at grensa går ved 6.5. Vidare at det er slik at ein person utan diabetes vanlegvis kan ha HbA1c opp til 6.1.

Sidan 2009 har min HbA1c veksla mellom 5.7, 5.8 og 5.9. I juli i år hadde den plutseleg stege til 6.2, mens den i april var 5.9. Ny prøve vart teken no i september, og då hadde verdien gått ned til 6.0. I perioden før denne målinga hadde eg halde ein nokså streng diett og trimma meir bevisst. Eg er 70 år gamal og slank. Eg tok glukosebelastning i 2010, og resultatet etter to timar var 5.6.

Fastlegen min meiner at eg ikkje har diabetes, men eg føler meg usikker. Eg skulle gjerne ha dykkar vurdering.

Hilsen usikker på om jeg har diabetes SVAR: Det stemmer at Hba1c blir brukt som det primære diagnostiske kriterium for diabetes, og at grensa går ved 6.5%. Der­ som du ikke har symptomer på diabetes

eller det ikke foreligger klinisk mistanke om diabetes, kreves to tester over de diag­ nostiske grenser før diagnosen stilles.

Her kan du lese om symptomer på diabetes: diabetes.no/om-diabetes/symp­ tomer/ Ved glukosetoleransetest så skal blod­ prøven vise 11.1 mmol/l eller høyere for at du skal få diagnosen diabetes. Verdier mel­ lom 7.8 og 11.0 mmol/l indikerer nedsatt glukosetoleranse. Hvis blodsukkeret er lavere enn 7.8 mmol/l har du ikke diabetes.

Dette betyr at med de verdiene du har både på Hba1c og glukosebelast­ ningstest, så har ikke du diabetes. Er du fortsatt usikker, kan du be legen din om en ny glukosebelastningstest siden det er seks år siden du tok denne testen.

Dersom du ønsker å snakke med noen, kan du ringe Diabeteslinjen på telefon 815 21 948. Diabeteslinjen har åpent hverdager 9–15. Du kan også få snakke med helsepersonell hvis det er nødvendig.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Foto: Colourbox

Husk å ha et mer solid måltid innen rundt to timer etter en hard trenings­ økt.

I forhold til insulinbehovet vil ­trening ofte påvirke dette: Behovet for insulin blir mindre både under og etter trening, og vil variere fra person til person. Du må derfor prøve deg litt frem. Regelmes­ sig, forutsigbar trening gjør det lettere å justere insulindosen. Det er på gene­ relt grunnlag foreslått å redusere mål­ tidsinsulinet før trening med 30–50 prosent, avhengig av aktivitetsnivå.

Prøv deg frem. Sett insulinet til målti­ det før trening ca. 10–20 min før mål­ tidet, da minsker du sjansen for føling under trening.

Etter trening kan den økte insulin­ effekten (av treningen) vare fra 6–24 timer. Vær oppmerksom på dette. Det kan være nødvendig å redusere insu­ lindosen til måltid etter trening med 20–30 prosent, ev. redusere lang­ somtvirkende insulin med 10–20 pro­ sent kvelden etter trening. Det viktigste er absolutt å prøve seg frem, ev. hør med din diabeteslege/dia­ betessykepleier.

Mål blodsukkeret før, under og etter trening og bruk denne erfarin­ gen videre. Lykke til med trening.

Vennlig hilsen Christine Sande

HbA1c som det primære diagnostiske kriterium for diabetes?

Diabetes 5/2016

71

global diabetes Anette Skomsøy, bistands­- og organisasjonsråd­giver i Diabetesforbundet

Stressende å ikke vite om man får insulin I Zambia er de psykososiale aspektene ved å leve med diabetes forsket på for første gang. Studien viser at unge voksne med diabetes type 1 sliter mest. Usikker tilgang til insulin, smertefulle insulinsettinger og frykten for å ikke være attraktiv nok for en fremtidig ektefelle er blant bekymringene.

Tekst og foto Anette Skomsøy

istnevnte bekymring er det unge kvinner og deres nærmeste pårørende som stresser om. Er det noen som vil gifte seg med en som har diabetes? I et land som Zambia, der gjennomsnittsinn­ tekten er på ca. 4500 kroner, er sykdommen svært kostbar.

Foruten stresset rundt det å sette flere doser med insulin

S

daglig, bekymrer mange unge seg om tilgangen til insulin, sprøy­ ter og blodsukkerapparater. Et slikt apparat koster ca. 350 kro­ ner og det er kun de rikeste som har råd til dette. Bekymringen for ikke å få seg arbeid på grunn av den kroniske sykdommen, er også et stressmoment.

Hvert år arrangerer Diabetes Association of Zambia egen barne- og ungdomsleir. Dette er den eneste muligheten barn og unge har for å møte likesinnede. På leiren lærer de mestringsstrategier og hvordan de kan leve med sykdommen sin.

72 Diabetes

5/2016

Det er veldokumentert at stress og depresjon påvirker en sykdom som diabetes og egenbehandlingen av den. Det er der­ for viktig at de som lever med sykdommen finner strategier på hvordan de kan leve best mulig med den. En mestringsstrategi inkluderer flere aspekter, men noe av det viktigste er å aksep­ tere sykdommen, normalisere den og imøtekomme støtte fra familie og andre. Studien fra Zambia viser at en del unge ikke aksepterer sykdommen. De kvier seg for å stikke seg selv med sprøyter, og lar derfor være å ta insulin.

Et uventet funn i studien er at mange av de unge forteller at de ikke får støtte fra familie, likesinnede og helsepersonell. ­Studien avslører også at noen foreldre anbefaler døtrene sine å slutte å sette insulin, fordi det vil ta skade på kroppen. Dette fordi anbefalte steder å sette insulin er ansett som intime; lår, mage, skuldre og rumpe. Studien dokumenterer også at unge med diabetes opplever diskriminering fra jevnaldrende og sko­ lelærere. Dette fordi mange tror at sykdommen er smittsom.

•

Ville ikke klart meg uten støtte fra onkel Chipomo Chisanga (20 år) og Ngandwe Saya (18 år).

DETTE GJØR VI Gir hjelp til selvhjelp Driver likepersonsarbeid over hele landet Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes Jobber for å bedre folkehelsen Støtter diabetesforskning

a han fikk diagnosen som 17 åring fikk han gratis insulin og behandling i en kort periode. I Zambia må alle som har fylt 18 år selv dekke utgifter til insulin og annet utstyr. Legene brukte lang tid på å gi Chipomo riktig diagnose, og da han til slutt fikk vite at det var diabetes var tilstanden hans så dårlig at han ikke klarte å fullføre videregående skole.

Deretter ballet det på seg med problemer og bekymringer for unggutten. Forsinket skolegang gjorde at han ikke fikk søkt seg inn på ingeniørstudier. Penger som var oppspart til å betale studier, ble nå brukt til å betale for insulin og annet utstyr. Uten skolepen­ ger har han skrinlagt planen om å studere. Foreldrene er fattige, har tre andre barn boende hjemme, og kan heller ikke hjelpe ham.

Det er onkelen som nå forsørger Chipomo med penger til behandling og det er usikkert hvor lenge han kan fortsette.

– likhet med mange andre unge bekymrer jeg meg for frem­ tiden, sier Chipomo..

For å håndtere situasjonen på best mulig måte, har Chipomo engasjert seg i Diabetes Association of Zambia. Nå som ingeniør­ drømmen er lagt på hylla, ønsker han å drive bevisstgjøringsar­ beid om diabetes i befolkningen. Det er han allerede godt i gang med, blant annet ved å snakke om sykdommen, risikofaktorer og egenbehandling til folk på radio.

D

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

diabetes.no

•

Diabetes 5/2016

73

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Folkehelseutfordringer i forebygging av diabetes

Foto: Colourbox

denne artikkelen reflekterer forfatterne rundt epidemien av diabetes type 2, ett av verdens virkelig store helsepro­ blemer i dag. Diabetes type 2 er i et globalt perspektiv en med­ virkende årsak til større ulikheter, både innad i og mellom land, fordi behandling av sykdommen krever betydelige ressurser. Tre av fire personer med diabetes lever i dag i utviklingsland, og politikerne ser den økonomiske belastningen ved diabetes som en betydelig utfordring med å kunne opprettholde gode helse­ tjenester i disse landene.

Forklaringen på dagens epidemi er ikke helt forstått, men den anses å skyldes et komplekst samspill mellom levesett, overvekt og predisposisjon, styrt av både genetiske og miljø­ messige faktorer. De viktigste driverne bak dagens økning i fore­ komsten av diabetes, er sannsynligvis knyttet til endringer i ernæring og fysisk aktivitet. Epidemien kan studeres fra for­ skjellig synspunkter, fra et individuelt nivå, fra et samfunnsmes­ sig nivå, eller fra et global perspektiv. Ut i fra det siste kan man si at diabetes type 2 er en uønsket konsekvens av en raskt ­voksende økonomi som medfører globale endringer i ernærings­ inntak og matkonsum.

I

74 Diabetes

5/2016

Den største utfordringen med denne epidemien er å ta i bruk forskningen til praktisk handling. Dessverre ser vi i dag at forskning innen forebygging nesten utelukkende foregår i utviklede land, og at de tiltakene som foreslås i liten grad er gjennomfør­ bare i utviklingsland med mindre økonomisk kapasitet.

Et folkehelseperspektiv er derfor avgjørende for å kunne bekjempe diabetesepidemien. Forfatterne foreslår i artikkelen to viktige satsingsområder: økt forskning innen samfunnsmessige årsaker til diabetes type 2 og å evaluere praktiske løsninger som angriper disse drivkreftene. Ett eksempel på slik forskning er fra Mexico, der man evaluerte økt beskatning på ikke-essensiell energikonsentrert mat.

Det er et behov for investering i utvikling av bærekraftige løsninger som begrenser ulikheter og gjennomføring av økono­ misk overkommelige og langsiktige tiltak, som medfører mål­ bare endringer i befolkningen.

PhD stipendiat Paz Lopez-Doriga

Wareham NJ & Herman WH PLoS Med, juli 2016

RNETT TE

Spør ekspertene om diabetes

FA

CE

N

I

FA C

81

Kontakt Diabeteslinjen

E2

5 21 948

diabeteslinjen.no

Min skoledag med diabetes Diabetesforbundet har utviklet informasjonsmateriell som trygger samarbeidet mellom hjem, skole og eleven med diabetes.

Det nye heftet inneholder blant annet informasjon om diabetes type 1, lavt og høyt blodsukker, samt andre nyttige tips. En praktisk plakat til lærerværelset inngår også i pakken.

LES MER PÅ DIABETES.NO/MINSKOLEDAG

Inspirasjon til sunnere kosthold

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

FISKEGRYTE MED LIME

Diabetes 5/2016

75

FØLG OSS!

MEDLEMSKAP

På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

diabetes.no

NY ADRESSE?

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT

Husk å melde adresseendring til oss

Send oss e-postadressen din

Send til post@diabetes.no

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

76 Diabetes

5/2016

diabetes.no

kontakter

Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

ØSTFOLD

AKERSHUS

VESTFOLD

TELEMARK

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

OPPLAND

BUSKERUD

ROGALAND

HORDALAND

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

AGDER

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORD-TRØNDELAG

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ ioks.uio.no 23 03 45 87

Wallentin A. Wallentinsen 920 50 464 austagder@diabetes.no

SOGN OG FJORDANE

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

TROMS

FINNMARK

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

NORDLAND

OSLO

HEDMARK

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 5/2016

77

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

NORD Finnmark Kontakt: Leder Gunn Rognmo Olsen.

Tlf. 951 74 023. E-post: finnmark@dia­ betes.no Alta og omegn Kontakt: Leder Gudmund Opgård.

Tlf. 995 73 110. E-post: gopgard@online.no Guovdageainnu-Kautokeino Kontakt: Nestleder Inger Marie Tornensis.

Tlf. 984 77 685.

Nordkapp Kontakt: Leder Unn-Inger Thomassen. Tlf. 951 06 442. E-post: u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Kontakt: Leder Eva Johansen.

Tlf. 909 38 356. E-post: evmariej@gmail. com Sør-Varanger Kontakt: Leder Karin Figenschau. Tlf. 414 54 913. E-post: kafigens@online.no Tana og Varanger Kontakt: Leder Beate Banne.

Tlf. 917 00 769. E-post: beate.banne@­ diabetes.no Hammerfest og omegn Kontakt: Leder Grethe Ernø Johansen.

Tlf. 481 05 667. E-post: grethe.erno. johansen@finnmarkssykehuset.no

Nordland Kontakt: Leder Knut Georg Hartviksen.

Tlf. 951 40 980. E-post: knut.hartviksen@ vegvesen.no Bodø og omegn Kontakt: Leder Stein Elvenes.

Tlf. 918 44 657. E-post: stein@elvenes.org Hver ons. Motivasjonsgruppe. Oppmøte, se foreningens facebookside.

Tlf. 976 39 004.

Indre Salten Kontakt: Leder Anita Navjord.

Tlf. 979 86 821. E-post: anitanavj@hot­ mail.com Lødingen og omegn Kontakt: Leder Grete Pettersen.

Tlf. 907 72 229. E-post: grete.pe@online.no Narvik og omegn Kontakt: Leder Wenche Bolle.

Tlf. 992 42 450. E-post: solbolle@hotmail. com Nesna, Lurøy og Træna

78 Diabetes

5/2016

Kontakt: Leder Gunnhild Forsland. Tlf. 977 60 170. E-post: gforsl@online.no Nord-Salten Kontakt: Leder Saritha Tvervik Kildahl.

Tlf. 911 95 307. E-post: saritha@saritha. org Rana Kontakt: Leder Ine Marie Remmen. Tlf. 942 54 298. E-post: inemarie270698@ hotmail.com Hver ons. 18–19. God trening for både utrente og trente. Rehabiliteringsavd. i Vallabygget. E-post: ghsa84@gmail.com Sandnessjøen og omegn Kontakt: Leder Kristian Solberg.

Tlf. 907 59 116. E-post: solberg@adsl.no Hver ons. kl. 20. Motivasjonsgruppe.

Grusbanen ved Sandnes Skole.

Sør-Helgeland Kontakt: Leder Johnny Snapa.

Tlf. 926 55 910. E-post: johnny.snapa@ gmail.com Vefsn og omegn Kontakt: Leder Kjell Bjørnar Teigen. Tlf. 997 91 732. E-post: kjelteig@online.no Vesterålen Kontakt: Leder Paul Daljord.

Tlf. 913 61 937. E-post: paul.daljord@ vkbb.no Hver ons. kl. 18. Motivasjonsgruppe.

Møtes ved skibua i Vesterveien.

Tlf. 951 40 980/909 70 832.

Vest-Lofoten Kontakt: Leder Heidi Kristiansen.

Tlf. 959 40 108. E-post: heidi.k.sennesvik@gmail.com Vågan Kontakt: Leder Laila Elin Ratama Berg. Tlf. 918 56 824. E-post: lai_ber@hotmail.com

Troms Kontakt: Leder Eva Ursin. Tlf. 951 92 982.

E-post: troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Kontakt: Leder Alfred Kristian Andreas­ sen. Tlf. 908 59 234. E-post: alfredan@ online.no Harstad og omland Kontakt: Leder Astrid Høydahl. Tlf. 952 73 519. E-post: ahoeydah@online.no Hver ons. kl. 18. Gågruppe. Møtes på ­parkeringsplassen ved Trondenes kirke.

Tlf. 952 83 519.

Indre Sør-Troms Kontakt: Leder Siv-Frida Høgmo.

Tlf. 996 95 329. E-post: sivfhoegmo@hot­ mail.com Lenvik og Senja Kontakt: Leder Kjell Jarle Hansen.

Tlf. 922 10 139. E-post: kjelljar@online.no Nord-Troms Kontakt: Leder Ture Nilsen. Tlf. 990 34 468.

E-post: tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Kontakt: Leder Ole-Reidar Myrland. Tlf. 975 60 185. E-post: ole.reidar.myrland@ kurbadet.no 14. nov. 13.30–14.30. Verdens diabetes­ dag. Åpent foredrag ved dr. Arild Leknes­ sund i bystyresalen, Tromsø rådhus.

Tema; barn og unge med diabetes type 1.

30. nov. kl. 18. Vi ønsker alle våre med­ lemmer velkommen til julebord på Grand Hotell, Tromsø.

MIDT-NORGE Møre og Romsdal Kontakt: Leder Kjetil Dreyer.

Tlf. 906 57 100. E-post: moreogromsdal@ diabetes.no Kristiansund og omegn Kontakt: Leder Cecilie Waagan Roksvåg.

Tlf. 414 36 720. E-post: ceci-r@online.no Molde og omegn Kontakt: Leder Anita Askeland. Tlf. 924 34 035. E-post: as-kela@hotmail.com Rauma Kontakt: Leder Marit Stavheim Brokstad.

Tlf. 986 68 357. E-post: marit_b3@yahoo.no Sunndal og Tingvoll Kontakt: Leder Anne-Marie Haugen. Tlf. 911 29 169. E-post: annemarie.haug@ hotmail.com Surnadal, Rindal og Halsa Kontakt: Leder Britt May Hollås. Tlf. 916 85 746. E-post: brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Kontakt: Leder Frode Wærøy. Tlf. 928 04 046. E-post: fwaroy@gmail.com Volda og Ørsta Kontakt: Leder Bernt Arve Hustad. Tlf. 909 34 894. E-post: bernthu@gmail.com Ålesund og omegn Kontakt: Leder Anders Østrem.

Tlf. 902 87 211. E-post: anders.ostrem@ gjensidige.no

Nord-Trøndelag Kontakt: Leder Øivind Haugberg.

Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@ diabetes.no Grong og Snåsa Kontakt: Leder Ingebrigt Kolås. Tlf. 416 08 520. E-post: ikolas@frisurf.no Hver fre. 11–13. Varmebasseng og trim for medlemmer.

Levanger og omegn Kontakt: Leder Øyvind Haugberg.

Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@ diabetes.no Hver første man. i måneden kl. 20. ­Likepersonstreff på No39.

Hver man. 19–20. Diadilt. Oppmøte Nedre Torv ved biblioteket. Påfølgende kaffe­ prat på No39.

Hver ons. 18–20. Bassengtrim i Trønder­ hallen.

Namsos og omegn Kontakt: Leder Oddvar Eidsmo. Tlf. 977 31 891. E-post: oddvar.eidsmo@live.no Hver man. 19–20. Trim i Namsos. Bli med.

Tlf. 414 58 005.

Hver første man. i måneden kl. 19. ­Kaféhygge. Bli med. Tlf. 907 39 126.

Steinkjer og omegn Kontakt: Leder Brit S Haugdahl. Tlf. 926 39 285. E-post: brit.haugdahl@gmail. com Hver fre. 12–14. DIA-kontoret, FFO-loka­ lene i NTE-bygget. E-post: johan.solheim@ ntebb.no 09. des. 19–23. Julebord på Berg Gård, Inderøy.

Stjørdal og omegn Kontakt: Leder Jostein Husby. Tlf. 997 12 400. E-post: jostein.husby@loqal.no Verdal Kontakt: Leder Inger Grete Hjelde.

Tlf. 957 22 497. E-post: inger.hjelde@inn­ herred-samkommune.no Hver man. kl. 18. Motivasjonsgruppe på Stekke.

Ytre Namdal Kontakt: Leder Monika Hansvik. Tlf. 920 49 940. E-post: monika.hansvik@gmail. com

Sør-Trøndelag Kontakt: Leder Rigmor Torseth. Tlf. 414 54 480. E-post: soertroendelag@dia­ betes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Kontakt: Leder Per Jonny Dyrendahl. Tlf. 926 32 283. E-post: per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Kontakt: Leder Liv Berit Luksengård. Tlf. 918 10 335. E-post: livberitluksengard@ gmail.com Midtre Sør-Trøndelag Kontakt: Sekretær Astrid Nilsen Kjøren.

Tlf. 468 52 427. E-post: astrid-nilsen@ hotmail.com Hver ons. 18–19. Turgrupper. Frammøte ved benkene bak Amfisentret. E-post: mariannenilsen@loqal.no Hver ons. 18.30–19.30. Motivasjons­ gruppe i Børsa. Oppmøte ved hovedinn­ gangen til Skaun Rådhus. E-post: mariannenilsen@loqal.no Hver tors. 19–20. Bassengtrening ved St. Olav Orkdal Sykehus. E-post: marianne­ nilsen@loqal.no Rissa/Leksvik Kontakt: Leder Helge Lillemo.

Tlf. 976 11 476. E-post: helgelillemo@ hotmail.com Trondheim og omegn Kontakt: Leder Hilde Næbb. Tlf. 977 24 096.

E-post: hildenaebb@yahoo.no 14. nov. 19–21. Verdens diabetesdag.

Temamøte om øyne og føtter på Clarion Hotell Brattøra, Trondheim. E-post: ­rigmor.torseth@ntebb.no

VEST Rogaland Kontakt: Leder Sigrid Tollaksen Mølstre.

Tlf. 952 22 989. E-post: rogaland@­ diabetes.no Dalane Kontakt: Leder Kai Edgar Larsen.

Tlf. 412 32 316. E-post: kaiedgarlarsen@ hotmail.com Etne, Ølen og Vindafjord Kontakt: Leder Marion Aakra. Tlf. 900 97 292. E-post: mabaakra@outlook.com Haugesund og omegn Kontakt: Leder Terje Jamne.

Tlf. 480 65 496. E-post: terjamn@yahoo.no Siste man. i måneden kl. 19. Dia-­ mammatreff på Café René, Maritim Hotel.

Tlf. 918 13 317/926 38 547.

Jæren Kontakt: Leder Rolf-Inge Haaland.

Tlf. 924 03 807. E-post: rih@jkn.no Sandnes, Gjesdal og Sola Kontakt: Leder Monica Vigrestad. Tlf. 932 25 800. E-post: mvigrestad@gmail.com Stavanger og omegn Kontakt: Leder Anne Hinna. Tlf. 415 67 818.

E-post: annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Kontakt: Leder May Helen Olsen.

Tlf. 920 62 748. E-post: may-helen. olsen@lyse.net

Hordaland Kontakt: Leder Inger Myrtvedt.

Tlf. 900 45 928. E-post: hordaland@dia­ betes.no Diabetessenteret i Hordaland Tlf. 55 20 28 10. E-post: diabetessenter. hordaland@diabetes.no Veileder ved Diabetessenteret i Horda­ land søkes. Diabetessenteret i Hordaland søker frivillig som kan være avløser på Diabetessenteret. Vi har åpent tirsdag og torsdag. Du må ha hatt diabetes en stund, være utadvendt og ha tid og anledning til å steppe inn ved behov for våre faste vei­ ledere. Ta kontakt for mer informasjon.

Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriks­ dal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent.

Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent.

Ungdiabetes Hordaland 4. des. kl. 18. Julesamling med Ungdiabe­ tes på Diabetessenteret. Se vår facebook­ side for mer informasjon. Påmelding: ungdiabetes-hordaland@outlook.com Askøy Kontakt: Leder Bente Margrethe Sannes.

Tlf. 988 03 045. E-post: bente.sannes@ outlook.com Bergen Kontakt: Leder Bjarne Træland. Tlf. 906 85 869. E-post: bjarnet@online.no Indre Hardanger Kontakt: Leder Bjarne Sjurstræ. Tlf. 468 32 642. E-post: hjadlaskorane@gmail.com

Diabetes 5/2016

79

Kvam og Jondal Kontakt: Leder Anna Ingeborg Djupevåg.

Tlf. 977 58 050. E-post: edjupevag@ gmail.com Midthordland Kontakt: Leder Anja Tysseland.

Tlf. 416 58 316. E-post: anja.tysseland@ gmail.com Nordhordland Kontakt: Nestleder Harald Johansen. Tlf. 986 00 306. E-post: olehjoh@online.no Sotra og Øygarden Kontakt: Leder Rune Kobbeltvedt.

Tlf. 995 40 679. E-post: rune.kobbeltvedt@ outlook.com Sunnhordland Kontakt: Leder Alf Helge Wåge.

Tlf. 959 08 051. E-post: alfhelge1806@ gmail.com Voss og omland Kontakt: Leder Bjørg Karin Ringheim. Tlf. 915 81 192. E-post: bjo-kari@online.no

Sogn og Fjordane Kontakt: Leder Anita Kjerstad.

Tlf. 900 25 423. E-post: sognogfjordane@ diabetes.no 26.–27. nov. Julebord for 60+ på Skei Hotell. Nærmere informasjon og program kommer senere.

Askvoll Kontakt: Leder Solveig Kumle.

Tlf. 992 27 460. E-post: solveig.kumle@ hotmail.com Høyanger og omegn Kontakt: Leder Vidar Myren.

Tlf. 913 11 283. E-post: myrenvidar@ gmail.com Indre Nordfjord Kontakt: Leder Nils Anders Sørland.

Tlf. 991 69 346. E-post: nilsanders63@ hotmail.com Årdal/Lærdal Kontakt: Sekretær Kitty Dokken.

Tlf. 917 57 422.

SØR-ØST Agder Kontakt: Leder Wallentin Wallentinsen.

Tlf. 920 50 464. E-post: austagder@dia­ betes.no Iveland, Evje og Hornnes Kontakt: Leder Rolf Anners Christensen.

Tlf. 476 49 835. E-post: rolf.christensen@ vabb.no Kristiansand Kontakt: Leder Monica Urdalen. Tlf. 906 61 711. E-post: murdalen@gmail.com

80 Diabetes

5/2016

Lister Kontakt: Leder Oddbjørg Bulæg. Tlf. 930 81 609. E-post: obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Kontakt: Leder Lena Olava Stiland. Tlf. 951 55 580. E-post: lok_34@hotmail.com 30. nov. 18–20. Juleavslutning på Mandal videregående skole. Grøt, kaker og besøk fra Island diabetesorganisasjons tidligere leder. Påmelding innen 27. nov på tlf.

38 26 38 59/901 86 338.

Hver man. 20–21 og hver fre. 10–11.

Svømming og trim i varmtvannsbassen­ get i svømmehallen i Mandal.

Tlf. 901 86 338/38 26 38 59.

Risør og Gjerstad Kontakt: Leder Bjørnar Gjerde. Tlf. 907 66 324. E-post: leideren14@gmail.com Hver ons. 18–19. Åpen svømmehall på Kjempesteinsmyra.

Vennesla Kontakt: Leder Bjørg Voreland Gaustad.

Tlf. 950 42 208. E-post: gaustadbjorg@ gmail.com

Akershus Kontakt: Leder Arnfinn Hanssen Eide. Tlf. 934 40 279. E-post: akershus@diabetes.no Aurskog-Høland Kontakt: Leder Anne Lise Fjeldstad. Tlf. 950 32 189. E-post: annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Kontakt: Leder Vigdis Tangen.

Tlf. 463 20 468. E-post: vigdistangen1957 @gmail.com Follo Kontakt: Leder Unni Kleppan. Tlf. 917 21 843. E-post: u-kleppa@online.no Nedre Romerike Kontakt: Leder Cathrine Juul. Tlf. 469 25 322. E-post: cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Kontakt: Leder Lisbeth Aalvik.

Tlf. 479 02 379. E-post: aalviklisbeth@ gmail.com 15. nov. 18–20.30. Temamøte på Gladbakk aktivitetssenter. Viktigheten å ta vare på føttene i forhold til diabetes og nevropati.

E-post: aalviklisbeth@gmail.com

Buskerud Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@diabetes.no Drammen og omegn Kontakt: Leder Terje Karlsen.

Tlf. 930 04 662. E-post: terje.karlsen@fel­ lesforbundet.no Hver man. og ons. 17–18. Trening med mening. Nøsteveien 2, Lier.

04. nov. Diabetes og tuberkulose. Åpent

møte, spisset mot helse, barnehager og skoler og foreldre. Foredragsholder er psykolog Jon Haug.

14. nov. Verdens diabetesdag. Diabetes­ forbundet Drammen i samarbeid med Diabetesforbundet Lier inviterer til stor­ møte i Folkets hus i Drammen.

Hallingdal Kontakt: Leder Geir Sæternes. Tlf. 909 59 456. E-post: geirasat@hotmail.com Kongsberg Kontakt: Leder Oddbjørn Aannestad. Tlf. 901 18 235. E-post: odd-aann@online.no 07. des. 18.30–21.30. Juletallerken og sosialt samvær på Quality Hotel Grand.

Påmelding tlf. 928 67 848.

Lier Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@diabetes.no Hver man. og ons. 17–18. Trening med mening. Nøsteveien 2, Lier.

Hver man. Gratis trim med apparater.

Nøsteveien 2, Lier. Tlf. 416 32 423 for nærmere info.

Hver man. 10.30–13.30. Likemannstilbud i Nøsteveien 2.

Hver tors. kl. 13. Styrke- og balanse­ trening i Nøsteveien 2.

04. nov. Diabetes og tuberkulose. Åpent møte, spisset mot helse, barnehager og skoler og foreldre. Foredragsholder er psykolog Jon Haug.

14. nov. Verdens diabetesdag. Diabetes­ forbundet Drammen i samarbeid med Diabetesforbundet Lier inviterer til stor­ møte i Folkets hus i Drammen.

10. des. Julebord, Folkets hus i Drammen.

Tlf. 416 32 423/ 930 04 662.

Modum Kontakt: Leder Jørgen Korsvik.

Tlf. 472 93 456. E-post: tojokorsvik@ gmail.com Ringerike Kontakt: Leder Gerd Elin Johansen. Tlf. 412 36 697. E-post: hjoh2003@gmail.com 14. nov. 18.30–21. Verdens diabetesdag.

Overlege Solveig Sæta holder foredrag på Høgskolen i Sørøst-Norge.

01. des. 18–22. Julebord på Brasserie Fengselet, Hønefoss. Tlf. 934 61 405.

Sigdal og Krødsherad Kontakt: Leder Lars Foss. Tlf. 926 17 096.

E-post: laf2@online.no Øvre Eiker Kontakt: Leder Nils-Fredrik Braathen.

Tlf. 908 26 946. E-post: nibraath@broad­ park.no Hver tirs. 11–13. Motivasjonsgruppe i Hokksund. En time med fysisk trening pluss en time med sosialt samvær på

Arbeideren i Gamle Hokksund.

Tlf. 908 26 946/959 30 406. Øvre Numedal Kontakt: Leder Svein Sporan.

Tlf. 907 54 647.

Hedmark Kontakt: Leder Lise Sandmo. Tlf. 414 02 896. E-post: hedmark@diabetes.no Brumunddal Kontakt: Leder Liv Torhild Sveen. Tlf. 995 22 267. E-post: liv.sveen@gmail.com Elverum og omegn Kontakt: Leder Turid Vestad. Tlf. 940 50 779. E-post: turive@online.no Hamar og omland Kontakt: Leder Tove Mette Pedersen. Tlf. 936 78 516. E-post: hulder67@hotmail.com Kongsvinger og Eidskog Kontakt: Leder Eva Nyland. Tlf. 911 61 948.

E-post: ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Kontakt: Leder Anne-Lise Skaret. Tlf. 950 39 209. E-post: anneliseskaret@ yahoo.no Nord-Østerdal Kontakt: Leder Leif Håvard Henriksen. Tlf. 902 00 317. E-post: lehaava@online.no Odal Kontakt: Leder Tommy Brattbo.

Tlf. 909 63 694. E-post: tommybrattbo@ hotmail.com Hver ons. 11–13. Motivasjonsgruppe.

Bli med til Vardefortet på Kongsvinger.

Fremmøte Extra Festningen.

Ringsaker Kontakt: Leder Nils Østerhaug. Tlf. 932 09 045. E-post: nilsoes@online.no Solør Kontakt: Leder Mona Myrer. Tlf. 456 05 790.

E-post: mona.myrer@gmail.com

Oppland Kontakt: Leder Øyvind Dammen. Tlf. 482 07 280. E-post: oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Kontakt: Leder Ivan Nicholay Eng Hagen.

Tlf. 952 37 403. E-post: ndf-gt1@online.no Hadeland Kontakt: Leder Aud Egge. Tlf. 452 41 105.

E-post: aud.egge@gmail.com Land Kontakt: Leder Jorunn N Saaler. Tlf. 952 99 795. E-post: bnystuen@bbnett.no Lillehammer Kontakt: Leder Marthe Kraabøl. Tlf. 488 96 013. E-post: kraabol67@gmail.com Midt-Gudbrandsdal Kontakt: Leder Jorunn Andreassen. Tlf. 913 42 202. E-post: jorunn_2202@epost.no

Valdres Kontakt: Leder Sissel Rogne. Tlf. 905 31 914. E-post: sissrogn@online.no

Oslo Kontakt: Leder Britt Martha Henne. Tlf. 916 28 693. E-post: oslo@diabetes.no Oslo Vest Kontakt: Leder Anne-Grethe Kviserud.

Tlf. 926 88 955. E-post: ann-gk@online.no 14. nov. Temamøte. Mer info kommer.

Oslo Øst Kontakt: Leder Marit Susan Antonsen.

Tlf. 909 64 405. E-post: diabetes.osloost@ gmail.com Barn og unge i Oslo Kontakt: Leder Beate Amdahl-Skorpen.

Tlf. 916 58 403. E-post: diabetesbarn@ outlook.com 4.–6. nov. Familiesamling på Quality Hotel i Sarpsborg.

Telemark Kontakt: Leder Terje M Hermansen. Tlf. 909 50 756. E-post: telemark@diabetes.no Barn og familieutvalget 05.–06. nov. Barn og familieutvalget invi­ terer som vanlig til den årlige samlingen i Langesund ved badeparken. Quality Hotel & Resort Skjærgården. Mer info kommer.

Grenland Kontakt: Leder Bjørn Stulen. Tlf. 412 61 736. E-post: bjstulen@online.no Notodden og omegn Kontakt: Leder Henrik Bakke. Tlf. 906 14 454. E-post: hebakke@hotmail.no

Vestfold Kontakt: Leder Wibekke Hauge Hansen.

Tlf. 922 80 441. E-post: vestfold@dia­ betes.no Horten og Nordre Vestfold Kontakt: Leder Ove Johan Bjørkavåg. Tlf. 410 06 612. E-post: ove.johan@live.com Siste tors. i sept., okt. og nov. Vi har stand ved apoteket på Sjøsiden senter.

Larvik Kontakt: Leder Anne Karlsen.

Tlf. 911 76 549. E-post: diabetesforbun­ det.larvik@gmail.com Hver tirs. og tors. 12.–13.30. Trim på ­Stamina med instruktør.

24. nov. kl. 19. Medlemsmøte i Riddergår­ den. For info, tlf. 911 76 549/911 91 048.

Sandefjord Kontakt: Leder Øyvind Kristiansen. Tlf. 481 98 169. E-post: oeikrist@online.no Stokke Kontakt: Leder Dagfinn Østbye. Tlf. 920 60 160. E-post: dagfi-oe@online.no

01. des. 19–21. Julemøte med general­ sekretær Bjørnar Allgot. Café Lotus, Stokke.

Tønsberg og omegn Kontakt: Leder Bjørn Halvorsen. Tlf. 928 67 841. E-post: bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold Kontakt: Leder Jeanette Klaveness. Tlf. 997 23 081. E-post: jeanette.klaveness@ online.no

Østfold Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@diabetes.no 12. nov. 09–16. Temadag for alle med­ lemmer på Quality Sarpsborg. Tlf. 930 62 424/414 36 505/993 87 144.

20. nov. 12–17. Østfoldbadet, Peppes pizza Askim. Hele Østfold 0–16 år. ­Medlem pluss en venn. Tlf. 930 84 624.

Fredrikstad og omegn Kontakt: Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen.

Tlf. 473 90 373. E-post: diabetesfor­ bundetfredrikstad@gmail.com Halden og omegn Kontakt: Leder Reidun Raknerud Andersen.

Tlf. 916 34 557. E-post: reidunmoren@hot­ mail.com 01. des. 19–21. Diacafé på Frivilligsentra­ len i Violgata 14.

Indre Østfold Kontakt: Leder Jorunn Lorentzen. Tlf. 950 41 809. E-post: joru-lor@online.no Hver tors. kl. 18. Motivasjonsgruppa møtes utenfor idrettshallen i Skiptvet. Tur i lysløypa i Skiptvet, ta gjerne med staver.

E-post: tru-u@online.no Moss og omegn Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@diabetes.no 15. nov. 17.30–20. Matkurs på Ekholt ved Lisbeth Finne. Tlf. 936 46 802.

29. nov. Høstens siste matkurs på Ekholt ved Lisbeth Finne. Tlf. 936 46 802.

Sarpsborg og omegn Kontakt: Leder Ole Petter Wendelbo. Tlf. 901 28 853. E-post: diabetes.sarpsborg@ gmail.com 09. des. 19–01. Julebord på Odd Fellow i Sarpsborg. E-post: marit.heiberg@so-hf.no

For helsepersonell Oslo og Akershus 16.–17. nov. Diabetesforum på Scandic Solli. Kontakt Liv Østgård Fagerland, tlf.

934 01 210, e-post: liv@nef.no eller ­Reidun N Mosand, tlf. 984 56 125, e-post: reidun.mosand@ous-hf.no

Diabetes 5/2016

81

smågodt sakset glasbergen.com

glasbergen.com

En gave til livet Takk!

Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser og begravelser: Lars Kambe Bjørn Antonsen Sverre Håkon Sevaldsen Luca Usai

123rf.com

UFFDA …

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon

Kjendiser er ofte forbilder, men ikke alltid de beste. Skuespiller­ innen Halle Berry har som kjent diabetes type 1, og klarte ved en anledning å servere følgende fadese til pressen:

til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe forbundet på tlf. 23 05 18 00. glasbergen.com

glasbergen.com

Halle burde kanskje ha lyttet til rockelegenden Neil Young, som også har diabetes type 1, og som sies å referere til sykdommen i sin låt «Hard Luck Stories» fra 1986, der han oppfordrer: glasbergen.com

82 Diabetes

«Jeg satte meg selv på insulin­ avvenning, og nå er jeg i type 2-kategorien».

5/2016

«Don’t tell me hard luck stories, and I won’t tell you mine».

SPORTSBEGIVENHET VESTLIG LAND VERV

I LARVE SENGEN

VARSLE

FORETA

IBEREGNET FARE I GODT HUMØR

HØSTMAT LØVTRE BRUKE KJELKE

GODTERI

DiaRebus 5/2016 Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av Hawaii reisehøytaler eller vinsett fra Rosendahl. Tjenesten koster 5 kroner.

Frist: 9. november

Diarebus oktober:ny rebus

04-10-16

10:22

Side 1

HVINE

GJENSLEIP FARGE STÅ PERSON

PÅ KORNET VEKST

ENER

GLØD EIENDOM

HINDER I VEIEN VELDIG TYNN

GAME NERVØSE SLADRE

VITTIGHET PENGESTRAFF

ETTER RUTEN GALERE

BØNNFALLE REDDE

TIDSROM

RETNING

FØRER STRENG BAK LYSET SVULME

GRETNE TRANSPORT

TRAVELHET SITTEMØBEL

FREMMED

DRIKK GRØNNSAK

KJØRETØY

PAPEGØYE

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox

BELØP

GJØRE VONDT ROCKEKONGE

NEDBØR VANSKELIG

JUBELROP SLITESTERK

SI SOM GEITENE KORNPLANTE

SVINDEL

GUFFE LOVBRUDD

FRISTED FIOLIN

LATER SOM

GRUNNSTOFF RIKKE SVART FELT

UTLENDING COACH

DRIKK ORKESTER

SKJØNT DISPONIBEL

DiabeteX 5/2016 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo og bli med i trekning av reisehøytaler eller en telys-veggholder fra Menu.

NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 9. november

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 4/2016 Harald Emanuelsen, Arendal Kristin Hvitstein, Sandefjord Jan André Østevik, Tønsberg

Vinnere av DiabeteX 4/2016 Hanna Brun-Blåbærvik, Revsnes Ole Jørgen Frostad, Trondheim Bjørg Meling Mæland, Bremnes

Diabetes 5/2016

83

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique

Design: www.bly.as

SOM MEDLEM

i Diabetesforbundet bidrar du blant annet til: • At vi kan tilby kvalitetssikret og uavhengig diabetesinformasjon Sammen jobber vi for et bedre liv med diabetes – og en framtid uten.

• Et styrket tilbud til enkeltpersoner gjennom Diabeteslinjen og annen rådgivning • Møteplasser og likepersonstilbud for personer med diabetes, og deres pårørende, over hele landet • At helsepersonell og samfunnet får økt kunnskap om diabetes • Økt forskning på diabetes slik at vi en gang kan løse diabetesgåten • Politisk arbeid som sikrer nødvendige rettigheter og god behandling for alle med diabetes • At Diabetesforbundet kan ha en aktiv dialog med politikere og myndigheter i fora hvor enkeltpersoner ikke slipper inn

Takk for at du har hjerte for diabetes