Diabetes nr4 2020

NR. 4 / SEPTEMBER 2020 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

DU KAN GJØRE DET PÅ AVSTAND

Du trenger nå bare smarttelefonen din for å måle glukoseverdien.

Last ned appen

3

4

5

Du kan dele glukoseverdiene dine automatisk med behandleren din.

Omsorgspersoner kan følge med på glukosemålingene.

Last ned appen

Forstå dine glukosedata bedre.

Skann QR-koden eller logg deg på www.LibeView.com

3. FreeStyle LibreLink appen og FreeStyle Libre avleseren har liknende, men ikke identiske funksjoner. Det er nødvendig å ta en fingerstikktest med en blodglukosemåler når glukosenivåene endrer seg raskt fordi glukosenivåene i vevsvæsken kanskje ikke gjenspeiler glukoseverdiene nøyaktig eller hvis systemet rapporterer hypoglykemi eller nær forestående glykemi eller når symptomene ikke stemmer overens med systemavlesningene. FreeStyle Libre sensoren kommuniserer med FreeStyle Libre avleseren som startet den, eller FreeStyle LibreLink appen som startet den. En sensor startet av FreeStyle Libre avleseren vil også kommunisere med FreeStyle LibreLink appen. FreeStyle LibreLink appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk nettstedet for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av FreeStyle LibreLink appen krever at du registrerer deg med LibreView. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. Brukere bør alltid sjekke deres nåværende appversjon og medfølgende brukerveiledning. Brukerveiledningen finner du i appen. Brukere bør alltid sjekke deres siste avleserversjon og medfølgende brukerveiledning. 4. LibreView er bare kompatibel med visse operative systemer og browsers, tjek venligst www.LibreView.com for mer informasjon. 5. LibreLinkUp appen er bare kompatibel med visse mobileenheter og operativsystemer. Vennligst sjekk www.LibreLinkUp.com for mer informasjon om enhetskompatibilitet før du bruker appen. Bruk av LibreLinkUp krever registrering med LibreView. LibreLinkUp mobilapp er ikke ment å være en primær glukosemåler: Hjemmebrukere må bruke sin primære måleenhet og konsultere med helsepersonell før de foretar medisinsk tolkning og terapijusteringer fra informasjonen i programvaren og helsepersonell bør bruke informasjon i programvaren sammen med annen klinisk informasjon som er tilgjengelig for dem. © 2020 Abbott. Sirkelformen på sensorenheten, 4/2020 FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. ADC-24068 v 1.0 06/20 Diabetes

2

www.FreeStyle.Abbott/no-no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Postboks 1, 1330 Fornebu

FOR DEG SOM HAR DIABETES OG BRUKER HURTIGVIRKENDE INSULIN

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN 1,2 SKANNE? Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

Skann QR-koden eller besøk: www.FreeStyle.Abbott/no-no 800 87 100

Kontinuerlig glukosemålingustyr fåes igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA).

Diabetes 4/2020 FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel.

1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter.

3

LEDER

NR. 4 / SEPTEMBER 2020 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Den fantastiske hjernen

B

eethovens femte. Harry Potter.

Vivaldis årstider. Eminems sinna-rapp. The Beatles’ poplåter. Shakespeares sonetter.

Munchs malerier. Filmmesterverket Citizen Kane. Einsteins relativitetsteori.

Jeg slutter aldri å bli fascinert over hva som kan komme ut av den menneskelige hjernen. Hvordan sonettene til en engelsk dikter fortsatt kan glede og begeistre, 400 år etter.

For mange med diabetes er diabetes og hjernen et skummelt tema. At høyt og lavt blodsukker kan påvirke hjernens kognitive funksjon, er ikke noe man liker å tenke på, eller snakke om.

Når diabetes og hjernen likevel er tema i denne utgaven av Diabetes, er det fordi kunnskap er viktig. Som det står i artikkelen på side 18: Det man ikke vet, kan man ha vondt av. Har du kunnskap, kan du ta bedre valg.

Dessuten er det mye lettere å ta vare på hjernen i dag, takket være moderne teknologi og bedre medisiner. Flere gode type 2-medisiner og hjelpemidler som insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere, gjør det langt enklere å kontrollere blodsukkeret og forebygge senskader. Det fins god og effektiv behandling mot høyt blodtrykk og kolesterol.

Og hva kan vel være mer oppmuntrende enn å lese at det aldri er for sent å lære noe nytt – at hjernen utvikler seg hele tiden? At det å trene, lage nye matretter, løse kryssord, lære seg noe nytt, pleie

vennskap – er bra for hjernen?

Pensjonist Vidar Helge Lerøy sier det slik på side 28: − Jeg synes faktisk jeg er blitt flinkere til å løse kryssord etter hvert som jeg er blitt eldre. Jeg kan flere fremmedord, blant annet.

Selv skal jeg definitivt ta for meg noen av rådene for å holde hjernen i form – som å ta en annen vei til jobben og pusse tennene med motsatt hånd.

Høsten står for døra. Lufta er klarere, fargene sterkere. Årstiden byr på flotte muligheter, særlig hvis du er glad i å gå tur i skog og mark. Bra for hjernen er det også. Ta med deg spann og soppnett og plukk bær og gylne kantareller. Oppskriftene finner du på side 46.

Og apropos Einstein. Han sa ikke et kløyva ord før han var tre år, da han en dag ved middagsbordet plutselig kommenterte at suppen var kald.

Hvis ikke den historien gir håp, så vet ikke jeg.

Med ønske om en riktig god høst!

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 71, ISSN 1502-1424 Opplag: 29.288 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Forsideillustrasjon: missboo.no

NO - 4660

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Å kutte i sukkeravgiften og andre avgifter som påvirker forbruk av varer med helserisiko er et uklokt forslag, gitt de utfordringene vi har.

Fysisk utfoldelse motvirker sykdommens dominans. Den mentale gevinsten, særlig under lengre treningsøkter, er nesten håndgripelig.

Jeg er så fornøyd og vil gjerne leve livet mitt igjen fra begynnelse til slutt, med diabetes og alt annet jeg har vært igjennom.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, i Dagens Medisin

Christian Olesen i blogg på diabetes.dk

Ingalill (type 1 siden 1932) til diabetes.se

4 Diabetes 4/2020

Nr. 4 2020 FASTE SPALTER: Min Diabetes SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Finn formen SIDE 63

Høyt og lavt SIDE 68

Diabeteslinjen SIDE 70

Den psykologiske siden SIDE 76

Forbundsnytt SIDE 88

Kalender og kontakter SIDE 90

DEN FANTASTISKE HJERNEN

Litt på siden: SIDE 94

Visste du at det å pusse tennene med motsatt hånd er bra for hjernen? Eller at du aldri blir for gammel til å lære? Les mer om den fantastiske hjernen – og de beste diabetesrådene.

SIDE 18

Pappas oppfinnelse

Gikk 46 mil for diabetes

Ikke ett fett

Robert Oringer er diabetespappaen som fikk en lys idé og utviklet glukagon som nesespray.

Barn med diabetes må få lov til å være fysisk aktive, sier fotballprofil Petter Havsgård Martinsen.

Nøtter er bra for helsa. Vi har testet 16 nøtteblandinger. Sjekk hvilken som fikk terningkast 6!

SIDE 14

SIDE 40

SIDE 58

SAGT I DETTE BLADET – Det hadde vært rene sorgen å slutte å kjøre drosje. Jeg kan ikke sitte sju dager i uka og se i veggen.

– Mange tenker nok at hvis man først skal bruke munnbind, så kan man like gjerne gjøre litt ut av det.

– Endelig sosial omgang og senkede skuldre. Ingen klemming, og antibac i hver en lomme, men vi kan møtes!

ERIK EBELTOFT SIDE 38

TINE SOLHEIM SIDE 52

PIA MARIE LERSETH SIDE 68

Diabetes 4/2020 5

MIN DIABETES BRIAN HAGEN RIST 21 ÅR. Har hatt type 1 i 14 år.

Bor i Oslo og er student ved UiO, tar bachelorgrad innen spesialpedagogikk.

BRUKER: Medtronic 640G med tilhørende sensor.

SISTE HBA1C: 63 mmol/mol (7,9 %).

6 Diabetes 4/2020

VIL HELST TIL FJELLS

Life of Brian Oslo-studenten savner lofotalpene som bakgård på Sandaker i storbyen.

For hjemme i Lofoten bruker han mye heller krefter og energi på fjellvandring enn på diabetesen.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

– Å huske å sette insulin til alle de små mellommåltidene. Jeg er så altfor glad i mat, så det blir litt småspising her og der, selv om jeg er vel vitende om at det inneholder blodsukkerøkende ingredienser. Det kan vel da konkluderes med at jeg sliter med det å gidde.

– Hvordan påvirker diabetesen psyken din?

– Alle vi med diabetes kan nok skrive under på at enkelte dager er tyngre enn andre. Bortsett fra det kan jeg ikke peke på noe mer som påvirker psyken min med diabetesen. Jeg er ofte ute på en fjelltur og lufter kropp og sinn, så det hjelper sikkert veldig.

BRIANS 3 GODE RÅD 1 Lev livet akkurat som du vil, ikke la diabetesen bestemme.

Jeg har hele tiden spist akkurat det jeg vil, regulerer det bare med insulinmengden.

– Hva med fysisk aktivitet?

– Jeg er veldig glad i å gå på fjellturer. Det er rett og slett magisk å kunne gå i fjellet når jeg er hjemme i Lofoten. Tenk å ha fjellene i sin egen bakgård! Det savner jeg med Oslo. Det går også en del i trening på treningssenter, noe styrketrening og kondisjon.

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

– Altfor mye! Noe som fortsatt irriterer, er når Ikke vær redd for å folk spiser måltider med mye sukker eller karsynliggjøre din diabetes. bohydrater og sier «nå får jeg diabetes». Eller at de spør: «Spiste du for mye sukker da du var 3 liten, siden du har diabetes?» Det skulle vært – Hvor åpen og synlig er du?

– Jeg er vel ikke den mest synlige personen med allmennkunnskap at diabetes type 1 er genetisk, Til slutt: Husk å diabetes, men jeg skjuler den ikke. Jeg viser og at type 2 handler mer om gener enn om livskose deg! gjerne frem infusjonssett eller pumpe om noen stil. Diabetes må være en mye større del av lurer på noe. Slik har det ikke vært bestandig. naturfaget i skolen. Vi hadde ett avsnitt om Da jeg var yngre, ville jeg ikke vise noen at jeg diabetes i naturfagboka på ungdomsskolen, og hadde en sykdom. Da jeg brukte insulinpenn, gikk jeg på i det avsnittet stemte ikke noe. Så det er ikke rart at det er badet på skolen for å sette insulin. Jeg ønsket bare å være så mye uvitenhet. som alle de andre i klassen. Når det virkelig sto på, valgte jeg å la være å sette insulin og unnlate å måle blodsukkeret.

– Hva er det beste du har opplevd?

Den tiden på skolen var jeg ofte trøtt og sliten og manglet – Det beste jeg har opplevd rundt det å ha diabetes, er Diabetesforbundet! Jeg er så evig takknemlig for at vi har et fokus. Heldigvis er den tiden forbi. godt og trygt forbund, og for folkene i lokallagene, fylkeslagene, nasjonalt og ikke minst de menneskene som ønsker – Hva motiverer deg?

– Fine turer på fjellet! Å kunne gå uten å få lavt blodsukker å jobbe for diabetessaken, alle i sekretariatet. Alle viser er noe av det beste som finnes. Jeg bruker nok krefter og forståelse og omsorg rundt det å ha diabetes. Så tusen takk energi på selve turen, har egentlig ikke noe ekstra jeg vil gi for alt det dere gjør. til diabetesen. Da er det godt med en sensor som hele tiden forteller hvor jeg ligger.

– Og det verste?

– Det verste er kanskje det å oppleve hypoglykemi. Jeg husker ikke veldig mye av det, men har blitt fortalt hvordan – Hvordan har diabetes påvirket forholdet ditt til mat?

– Jeg har et godt forhold til mat og kosthold. Jeg er fra situasjonen var. Så det er kanskje like greit ikke å huske.

Lofoten, så fisk og grønnsaker er ofte middagsmat i huset.

2

Diabetes 4/2020 7

KORTNYTT

Økt risiko for hjertesvikt Diabetes type 2 er en risikofaktor for hjertesvikt. I en studie ved amerikanske Mayo Clinic ble 2042 voksne fulgt opp gjennom elleve år. Da studien startet, hadde de med diabetes type 2 samme hjertestruktur som de uten diabetes. På tross av dette utviklet type 2-erne hjertesvikt i større grad, skriver Allt om diabetes.

Døgnrytme påvirker hvilepulsen Legger du deg til samme tid hver kveld? Det kan være lurt. Ifølge forskere ved University of Notre Dame i USA påvirkes nemlig hvilepulsen vår av når vi sover.

Studier av 557 personer viste at hvilepulsen endret seg hvis de la seg før eller etter normal sengetid. Gikk de til sengs en time tidligere, var hvilepulsen lavere gjennom hele natten og frem til de sto opp. Drøyde de leggetidspunktet til en time etter normalen, var hvilepulsen høyere gjennom natten og hele dagen etter. En halvtimes senere sengetid utgjorde 0,26 ekstra hjerteslag per minutt. Sitter du to timer lenger oppe en kveld, vil det i teorien utgjøre ett slag i minuttet, skriver forskning.no.

Færre organdonasjoner Det har vært en nedgang i antall transplantasjoner så langt i år, sammenlignet med i fjor. Det viser nye tall fra Oslo universitetssykehus. Ved utgangen av juni hadde 194 pasienter fått ett, eller flere nye organer. 49 donorer hadde gitt til sammen 215 organer. Tilsvarende tall i fjor var 255 organer til 238 pasienter fra 61 donorer.

Nedgangen i antall organer har først og fremst påvirket dem som venter på nyre.

En av forklaringene på nedgangen i antall donasjoner, er at det har vært færre ulykker. Dette som følge av at befolkningen i større grad har holdt seg hjemme på grunn av koronapandemien, skriver Stiftelsen organdonasjon.

8 Diabetes 4/2020

Fotball – den nye ungdomskilden

Lite symptomer, mye bekymring Pasientstudien CovidNor ved UiO viser så langt at det er lite symptomer hos de som er hjemme med påvist eller mistenkt covid-19-smitte. Det skriver uio.no.

Prosjektet ser på hvordan korona håndteres i kommunehelsetjenesten. Her vurderes symptomer, plager og bekymringer hos pasienter med covid-19-sykdom utenfor sykehus. I tillegg ser studien på plager og bekymringer hos personer i karantene.

Guro Haugen Fossum er leder av pasientstudien. Hun sier at det meste vi hører om covid-19, handler om mindretallet alvorlig syke som behandles i sykehus. Mens de som er hjemme i karantene eller isolasjon, og behandles i primærhelsetjenesten, synes å ha lite symptomer. Til gjengjeld er denne gruppen mer bekymret for sine nærmeste og for hvordan pandemien påvirker samfunnet.

Eldre menn som har spilt fotball hele livet, er biologisk sett opp mot elleve år yngre enn sin faktiske alder, ifølge dansk forskning.

En av forskerne bak studien, professor Peter Krustrup, har forsket lenge på helseeffekten av fotball. Resultatene viser også at menn på 65–80 år som har spilt fotball hele livet, har samme muskelkraft og balanse som 30-årige utrente menn.

Artikkelen forteller ingenting om kvinnefotball har samme effekten, men forskerne er i ferd med å avslutte en lignende studie med 60–80 år gamle kvinner, ifølge forskning.no.

Fiber for godt humør og blodsukker Både humør og metabolisme har godt av fullkornsbrød til kveldsmat, konkluderer en svensk avhandling med. Joanna Sandbergs forskning viser blant annet at bygg- og rugkjerner er bra for blodsukkeret opptil et halvt døgn etter inntak, og at riktig tarmflora ser ut til å ha en positiv innvirkning på blodsukkeret. Det skriver diabetesportalen.lu.se.

I tykktarmen hjelper bakterier til med å holde både appetitt og blodsukker stabilt. Sandberg kunne så vel konstatere at også humøret påvirkes positivt.

– Litt sleivete kan man si at tykktarmen «prater» med hjernen, sier Sandberg.

Fullkorn kan dessuten forhindre overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, heter det i avhandlingen.

Diabetes 4/2020 9

KORTNYTT

Velduftende klesvask? Tørk utendørs

Helseangst kan behandles digitalt

App like effektiv som PT

Nyvasket tøy som får tørke ute, dufter ekstra friskt. Dette skyldes organiske molekyler som aldehyder og ketoner, som gir en frisk duft av bl.a. krydder, planter og parfymer. Dette er naturlige dufter som vaskemiddelindustrien med vekslende hell har prøvd å kopiere i skyllemidler o.l. Det er kjemikere i København som har snust seg fram til dette, ifølge forskning.no.

Mange sliter med helseangst, også kalt hypokondri, som gjerne behandles med kognitiv atferdsterapi. Digital behandling duger nesten like godt som ved personlig oppmøte, viser en ny studie.

Det er forskere ved Karolinska Institutet i Sverige som har sammenlignet tradisjonell terapi med tilsvarende digital behandling, skriver forskning.no.

Det kan være like effektivt å trene med en mobil-app, som med en personlig trener (PT). Det viser en studie ved svenske Karolinska Institutet.

110 personer i alderen 18–45 år som hadde mosjonert lite, trente i tolv uker.

App- og PT-gruppen forbedret seg like mye fysisk, målt gjennom blant annet kondisjon, fett- og muskelmasse.

Er målet om 10.000 skritt en myte?

Vi har hørt at vi må gå 10.000 skritt om dagen for å holde oss i form, men er dette målet vitenskapelig? Forskeren I-Min Lee ved Harvard University i USA konkluderte i en vitenskapelig artikkel fra 2019 med at det hele er et resultat av en helt tilfeldig markedsføringsstrategi. Et japansk firma som solgte pedometer på 1960-tallet, kalte nemlig produktet sitt for «10.000 skrittsmeter».

Lee fant heller ingen senere forskning som kunne underbygge at 10.000 skritt er målet. Derimot gjennomførte hun selv en studie på eldre kvinner.

Denne konkluderte med at 4400 skritt daglig forlenger livet.

En annen amerikansk forskergruppe tok det et skritt videre, og kunne konkludere med at 8000 skritt om dagen halverer risikoen for å dø, skriver forskning.no.

10 Diabetes 4/2020

"Jeg trodde aldri at jeg i løpet av min levetid

skulle komme til å se denne typen av frihet fra diabetes, jeg trenger ikke lengre tenke på det hvert minutt, hver dag. " -Minimed 670G bruker Les mer på medtronic-diabetes.no

Data on file. Minimed 670G user experience survey. For detaljert informasjon om bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner , advarsler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser se i bruksanvisningen, Brukerinteraksjon kreves. Ikke giodkjent for barn under 7 år © Medtronic

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille.

• 20% rabatt på solbrille med styrke.

• 25% rabatt på komfortdråper.

MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

• 10% rabatt på fremtidige behandlinger.

Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling.

TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs.

MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring.

• Se nettsiden for flere typer forsikringer.

GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene.

Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Guide

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK GUIDE er varemerkene til Roche. © 2019 Roche Diabetes Care. 84361-V001-0120.

Lys i mørket.

Ny og forbedret!

Accu-Chek Guide ®

Helt enkelt.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

LEGEMIDDELET SOM GIR DEG TRYGGHET

Diabetespappa utviklet glukagon som nesespray Da begge sønnene fikk diabetes type 1, ble Robert Oringer opptatt av å gi personer med diabetes en tryggere hverdag. I september kommer glukagonnesesprayen Baqsimi på det norske markedet.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO PRIVAT

J

eg hadde jobbet med diabetes som selger i legemiddelindustrien i sju år, uten personlig kjennskap til diabetes i nærmeste familie. Men så – BANG – fikk vår eldste sønn Cory diabetes type 1 da han var tre år gammel. Og en måned etterpå fikk vår yngste sønn, Justin, også diagnosen, da han bare var ni måneder gammel, forteller kanadiske Robert Oringer til Diabetes.

Med ett var Oringer blitt diabetespappa, med alle de bekymringene det innebar. For Oringer og kona Marla var det særlig frykten for føling som påvirket hverdagen.

– Frykten for føling påvirket vår relasjon til andre mennesker. Som foreldre tenkte Marla og jeg hele tiden på hvem barna våre ville ha i ryggen. Hvem vil passe på guttene våre om noe skulle skje?

14 Diabetes 4/2020

BESTEFORELDRE Robert og kona tok en vanskelig avgjørelse, og valgte å ikke la sønnene overnatte hos besteforeldrene.

– Vi var usikre på om vi ville klare å lære foreldrene våre å blande og sette en glukagonsprøyte, og om de ville klare å gjøre alt riktig i en nødsituasjon. Til slutt fant vi ut at vi ikke ville belaste dem med dette ansvaret. Om det var riktig eller feil valg, er ikke godt å si, sier Oringer, vel vitende om at valget han og kona tok, påvirket barnas forhold til besteforeldrene sine.

– Cory og Justin hadde et godt og kjærlig forhold til alle sine besteforeldre, men de var aldri på overnatting eller på ferie alene med dem.

ISHOCKEY Robert og Marla opplevde den samme problemstillingen

da sønnene begynte å spille ishockey. Kunne de stole på at trenerne ville klare å blande og sette en glukagonsprøyte? Når skulle de fortelle trenerne at sønnene deres hadde diabetes type 1? Og kunne de stole på at sønnene ville ha trenerne i ryggen?

– Vi vurderte alltid å vente med å fortelle det til etter at guttene hadde fått plass på laget. Vi var rett og slett redde for at trenerne ikke ønsket et slikt ansvar, og ville droppe dem fra laget under opptaksprøvene, forteller Robert.

I stedet ble Robert og kona ekte ihuga hockeyforeldre, som byttet på å være til stede under trening og kamper.

– Det hørte med til sjeldenhetene at ingen var oss var der, sier han.

Som foreldre tenkte Marla og jeg hele tiden: hvem vil passe på guttene våre om noe skulle skje?

TRYGGHET FOR SØNNENE: Robert Oringers sønner Cory og Justin fikk diabetes type 1 med bare en måneds mellomrom. Robert og kona Marla gjorde alt for å gi sønnene en trygg oppvekst.

EN ENKLERE LØSNING? I løpet av årene som diabetespappa begynte en idé å ta Diabetes 4/2020 15

PÅ KONFERANSE: Robert Oringer fortalte historien om Baqsimi under diabeteskongressen ATTD (Advanced Technologies & Treatments for Diabetes) i Madrid tidligere i år.

Foto: Privat

form hos Robert: Hva om det finnes en enklere måte å behandle alvorlig føling på? En som ikke innebærer at du må blande og sette en glukagonsprøyte?

Oringer er en av grunnleggerne av legemiddelfirmaet Locemia Solutions, som spesialiserer seg på diabetes. De begynte å undersøke hvilke muligheter som fantes.

– Ideen var ikke ny. Allerede i 1983 skrev en italiensk forsker, Dr. Antonio Ponteroli, en avhandling som viste at glukagon kunne absorberes gjennom slimhinnene i nesen, sier Oringer.

– Utfordringen besto blant annet i å lage en glukagonformula som var stabil nok. I tillegg måtte vi også utvikle selve sprayen for glukagonpulveret.

NOEN I RYGGEN Når Robert Oringer snakker om sønnenes oppvekst,

bruker han ofte uttrykket «å ha noen i ryggen» («to have someones back»). Og dette begrepet ble til slutt grunnlaget for navnet på nesesprayen Baqsimi.

– Mange spør oss om hvor navnet Baqsimi kommer fra. Teamet bak Baqsimi kom stadig tilbake til begrepet «å ha noen i ryggen» – så vi visste at vi ville prøve å ha dette som en del av navnet, på en eller annen måte. Men vi kunne ikke bruke selve ordet «rygg» («back», red. anm.) i navnet, fordi det var varemerkebeskyttet. Men så kom vi på å bruke en fonetisk skrivemåte, «Baq». Vi drodlet litt videre rundt dette, og landet til slutt på navnet Baqsimi. Dessuten likte vi å ha med bokstaven q, fordi den for oss representerte provinsen Quebec, hvor vi bor, forteller han.

Slipper å stikke Nesesprayen vil gjøre hverdagen enklere for personer med diabetes og deres familier, mener professor Kåre Birkeland.

TEKST TORIL HAUGEN

– Mange med diabetes type 1 frykter hva som kan skje om de får en alvorlig hypoglykemi når de ikke kan få hjelp fra helsepersonell innen kort tid. Vi har derfor lagt stor vekt på at nære pårørende skal kunne sette glukagon med sprøyter i en slik situasjon. Likevel vet vi at for de aller fleste vil det være svært sjelden at en slik situasjon inntreffer. Det kan gå mange år fra opplæring i bruken av glukagonsprøyten ble gitt til det plutselig blir nødvendig, sier Birkeland.

Ifølge Birkeland er det mange som ikke er trygge på å sette glukagonsprøyte, selv om de har fått opplæring i dette.

– Dagens glukagonsett består av en ampulle med pulver og en annen med vann. Disse skal blandes først, før sprøyten klargjøres og settes. Det er ikke så enkelt for pårørende som oftest ikke er helsepersonell, sier Birkeland.

16 Diabetes 4/2020

– På ATTD (årlig internasjonal kongress for diabetesteknologi, red.anm.) ble det blant annet vist til en liten studie hvor man hadde undersøkt hvor mange av ikkehelsepersonell som var i stand til å gjøre de aktuelle prosedyrene i en stresset situasjon i løpet av 30 minutter, og det var nesten ingen!

Birkeland ønsker derfor glukagon i pulverform velkommen.

– Jeg ser det som et vesentlig fremskritt at glukagon nå blir tilgjengelig i form av nesespray som er helt klar til bruk.

Ut fra data som er presentert så langt, ser det ut til at den er like effektiv som injeksjon og svært lett å bruke, også uten opplæring. Så er vi selvsagt spent på hvordan prisen og refusjonsreglene blir, sier han.

Dette er Baqsimi Den som får medisinen, behøver ikke inhalere eller puste dypt inn, noe som betyr at den kan brukes hos personer som er bevisstløse.

Baqsimi består av glukagon i pulverform og brukes som nødbehandling ved alvorlig føling. Nesesprayen kommer i enkeltdoser.

Baqsimi fikk mye oppmerksomhet under diabetesteknologi-konferansen ATTD i Madrid i februar. Her ble det presentert studier som viste at nesesprayen er like trygg og effektiv som glukagon som blir injisert.

Studiene viste også at nesesprayen er enkel å bruke, selv for personer som ikke har fått opplæring.

Produsenten Eli Lilly regner med å ha Baqsimi tilgjengelig i Norge i løpet av september.

Det er foreløpig ikke avklart om Baqsimi kommer på blå resept.

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.

Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 4/2020 17

DIABETES OG HJERNEN:

Én dårlig og to gode nyheter Diabetes øker risikoen for kognitiv svekkelse og demens.

Men med nye hjelpemidler og aktiv egeninnsats er det enklere å bevare en frisk hjerne livet ut.

TEKST FRØY LODE WIIG

18 Diabetes 4/2020

H ENDOKRINOLOG: Tidlig på 1990-tallet begynte professor Marit Bjørgaas ved NTNU å undersøke hvilken effekt alvorlige følinger i ung alder kan ha på hjernen.

Foto: NTNU

vordan diabetes påvirker hjernen, er ikke et populært tema, fastslår professor og endokrinolog Marit Bjørgaas ved NTNU i Trondheim.

Det er lett å gi Bjørgaas rett. Mennesker med diabetes har nok å stri med om man ikke også skal bekymre seg for nedsatte kognitive evner og demens. De færreste med diabetes trenger å høre enda en grunn til hvorfor det er viktig å spise riktig, mosjonere regelmessig og passe på blodtrykk og kolesterol, i tillegg til blodsukkeret.

Likevel. Det man ikke vet, kan man ha vondt av. Har du kunnskap, kan du ta bedre valg. Dessuten er det flere grunner til optimisme. Diabetesbehandlingen i dag er noe helt annet enn den var for noen tiår siden. Flere gode type 2-medisiner og nye hjelpemidler som insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere gjør det langt enklere å kontrollere blodsukkeret og forebygge senskader. Det fins god og effektiv behandling mot høyt blodtrykk og kolesterol.

I tillegg er det mye du kan gjøre selv for å holde hjernen i form. − Mennesker med diabetes trenger absolutt ikke sette seg ned og tenke at her kommer elendigheten, understreker professor Bjørgaas. ØKT RISIKO Så la oss ta det negative først: Diabetes kan svekke kognitiv funksjon og øke risikoen for å utvikle demens. For to år siden publiserte det anerkjente tidsskriftet Nature Endocrinology en omfattende gjennomgang av forskning på feltet. Der fastslår forskerne at kognitiv svekkelse er en vanlig komorbiditet (samtidig sykdom) ved diabetes (studien angir ikke om det er diabetes type 1 eller diabetes type 2, red.anm.).

Ut fra systematisk gjennomgang av tilgjengelige studier, ble det anslått at personer over 65 år med diabetes har mer enn 70 prosent høyere risiko for å utvikle kognitiv svekkelse enn personer uten diabetes i samme aldersgruppe. Her er det viktig å understreke at økt risiko ikke betyr at du automatisk utvikler demens fordi du har diabetes; risikoen for å utvikle demens er generelt lav. Å vite at mennesker med diabetes kan få ned-

Mennesker med diabetes trenger absolutt ikke sette seg ned og tenke at her kommer elendigheten.

Marit Bjørgaas Diabetes 4/2020 19

DIABETES OG HJERNEN satt kognitiv funksjon, er viktig for både pårørende og behandlere. En godt regulert diabetes krever blant annet årvåkenhet, evne til å planlegge og ta beslutninger. − Hvis kognitiv funksjon svekkes, får man også dårligere evne til å ta vare på egen sykdom.

Slik kan man havne i en ond sirkel, påpeker professor Marit Bjørgaas.

I en artikkel i Diabetesfag skriver den danske professoren Jørgen Rungby at langvarig høyt blodsukker kan belaste hjernens ytelse over tid.

Store undersøkelser har vist at jo høyere blodsukkernivå du utsettes for, desto raskere synker de kognitive evnene. Hvorfor det er slik, vet man ikke sikkert. Én teori er at hjernen, som resten av kroppen, kan utvikle insulinresistens.

FRISKE BLODÅRER, FRISK HJERNE Lege Andreas Engvig har nylig utgitt boka «Demensbrems». Han framhever viktigheten av hjerte- og karsystemet for en frisk hjerne. Forskning har slått fast at høyt blodtrykk og høyt kolesterol øker åreforkalkning i hjernens blodårer.

Husk at vi aldri har hatt så effektiv behandling for høyt blodtrykk og høyt kolesterol som vi har i dag. Vi har gode muligheter for å forebygge.

Andreas Engvik

PÅVIRKES: Blodtrykk, kolesterol og blodsukker påvirker hjernen. Men i dag har vi helt andre muligheter for å forebygge høyt blodtrykk og høyt kolesterol – og regulere blodsukkeret.

Dette gjelder særlig dersom høyt blodtrykk og kolesterol oppstår midt i livet. − Egentlig burde det hete hjerne-, hjerte- og karsykdom. At vi bare kaller det hjerte- og karsykdom, innebærer en undervurdering av betydningen blodårene har for hjernens funksjon, sier Engvig.

Høyt blodtrykk over tid kan skade blodforsyningen til den hvite substansen i hjernen. Her fins myelin, et fettstoff som isolerer nervecellenes utløpere. Siden myelin består av fett, ser det hvitt ut, derav «hvit substans». Myelinet danner en isolerende skjede rundt nervetrådene i hjernen, som enkelt forklart fungerer som den hvite beskyttelsen rundt elektriske ledninger. Isolasjonsmaterialet i hjernen, myelinet, gjør at signalene mellom nervecellene kan fraktes raskere.

Dersom blodforsyningen til myelinet skades, for eksempel som følge av langvarig høyt blodtrykk, blir isolasjonen dårligere. En konsekvens er at hjernen jobber tregere. Det betyr at prosesseringshastigheten, det vil si hvor raskt du mottar og bearbeider informasjon, går ned.

Forskning har vist at høyt kolesterol er knyttet til tynnere hjernebark i enkelte områder av hjernen. Hjernebarken er der hjernecellene sitter, og en tynnere hjernebark er ofte et tegn på en «eldre» hjerne. En tynnere hjernebark er et naturlig aldringstegn, men høyt kolesterol over tid kan framskynde denne aldringsprosessen. − Husk at vi aldri har hatt så effektiv behandling for høyt blodtrykk og høyt kolesterol som vi har i dag. Vi har gode muligheter for å forebygge, så lenge folk i risikosonen tester seg og får riktig behandling, for eksempel personer med diabetes type 2, understreker Engvig.

ALVORLIG FØLING KAN GI VARIG SVEKKELSE Professor Marit Bjørgaas ved NTNU har viet en betydelig del av yrkeslivet til å undersøke effekten av lavt blodsukker (hypoglykemi) på hjernen. Fra 1981 og fram til hun nylig gikk av med pensjon, arbeidet hun som lege ved St. Olavs hospital i Trondheim. De første ti årene jobbet hun på Barneklinikken, senere ved Endokrinologisk avdeling. Noen mennesker med diabetes type 1 har hun fulgt fra de var små barn gjennom ungdommen til voksenlivet. − Jeg har hatt privilegiet av å møte mange av de samme pasientene, og deres foreldre, i en årrekke. Jeg er takknemlig for at jeg har fått følge pasienter så tett og fått oppleve de store framskrittene i diabetesbehandling som vi har hatt de siste tiårene, sier Bjørgaas.

I 1992 startet Bjørgaas et forskningsprosjekt

20 Diabetes 4/2020

6 tips for god læring

Lyst til å fordype deg i krigshistorie, lære et nytt språk, begynne å bake eller bygge modellfly? Her er seks tips for å lære best mulig.

1. Vær konsentrert om det som skal læres. En selvfølge kanskje, men mye lettere sagt enn gjort.

4. Vær følelsesmessig engasjert. Hvis det du skal lære vekker følelser som interesse, glede eller sinne, øker sannsynligheten for at det blir lagret i hukommelsen.

2. Gjør én ting om gangen. Hjernen er

5. Knytt ny informasjon til det du

ikke i stand til å konsentrere seg om to ting samtidig. Multitasking er en myte.

Skal du utføre tankearbeid, lukk døra, legg vekk telefonen, og slå av epost.

vet fra før. Hukommelsen vår er assosiativ, det vil si at vi husker bedre dersom vi kan binde ny læring til noe vi kan fra før.

3. Bruk så mange sanser som mulig. Vi lærer gjennom

6. Stress ned og sov godt. Høyt stressnivå og

å se, høre, lukte, smake, ta på og føle. Jo flere sanser vi bruker for å huske, jo bedre setter informasjonen seg.

Framfor alt, jobb aktivt med det du skal lære.

lite eller dårlig søvn setter hjernen i alarmberedskap. Det er et særdeles dårlig utgangspunkt for læring.

hvor hun sammenlignet kognitiv funksjon hos 28 barn med diabetes type 1 med 28 jevnaldrende barn uten diabetes (friske kontroller).

Barna med diabetes scoret ikke lavere enn de friske barna på de kognitive testene, men de barna som hadde hatt episoder med alvorlig hypoglykemi (med bevissthetstap og eventuelt kramper) før fylte sju år, scoret lavere på kognitive tester ved tolv års alder, sammenliknet med barna som ikke hadde hatt slike alvorlige følinger.

16 år senere sporet Bjørgaas og hennes kollegaer opp 27 av de opprinnelig 28 personene med diabetes, og alle de friske kontrollene. Nye kognitive tester viste at deltakerne med diabetes som hadde hatt alvorlig føling (med bevissthetstap eller kramper) før fylte ti år, hadde dårligere verbale ferdigheter og evne til problemløsning.

Bjørgaas understreker at svekkelsen ikke var stor, men at den var tilstede og var «klinisk relevant».

Selv om dette var en studie med få deltakere, er den unik fordi den har lang oppfølgingstid, og den har fått mye internasjonal oppmerksomhet.

Alvorlig hypoglykemi ser også ut til å ha negative effekter hos voksne med diabetes, særlig på hukommelse og prosesseringshastighet, viser ny forskning.

DEMENSFORSKER: Lege og forfatter Andreas Engvig understreker viktigheten av et friskt hjerte- og karsystem for god kognitiv funksjon.

Foto: Anna-Julia Granberg/ Blunderbuss

RAMMER ULIKE DELER AV HJERNEN Hvorfor alvorlige følinger kan svekke hjernen på lang sikt, vet man ikke sikkert. En mulig årsak er at kramper og bevissthetstap særlig rammer den delen av hjernen som heter hippocampus, og som er viktig for både hukommelse og stedsorientering. Svikt i verbale ferdigheter kan forklares med at alvorlige følinger kan skade hjernecellene i venstre temporallapp, et område som har stor betydning for språkforståelse.

Bjørgaas understreker at til nå er det ingen sikre holdepunkter i forskning for at godt regulert diabetes type 1 påvirker kognitiv funksjon.

Det er episoder med altfor høyt eller altfor lavt blodsukker, bevissthetstap eller kramper som medfører økt risiko. Hun minner også om at mye av forskningen på området er gjort før man fikk insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere. − Vi har helt andre forutsetninger i dag for å regulere blodsukkeret og for å forebygge senskader i hjernen, sier Bjørgaas.

Ikke minst vet vi i dag at det er mye man kan gjøre selv for å sikre en frisk og velfungerende hjerne.

På de neste sidene kan du lese mer om hvordan menneskehjernen fungerer, og hvordan du kan ta best mulig vare på hjernen din.

Diabetes 4/2020 21

DIABETES OG HJERNEN HJERNEN OG ALDER: Hjernen påvirkes av alder.

En 20-åring vil raskere kunne motta og bearbeide informasjon. Men eldre mennesker er flinkere til å se sammenhenger og koblinger.

Vår plastiske hjerne Den menneskelige hjernen veier omkring 1,5 kilo og inneholder rundt 86 milliarder nerveceller i stadig endring.

N

ervecellene i hjernen er formet som et lite tre med mange grener (nervecelleutløpere kalt aksoner). Forgreiningene gjør at hver enkelt nervecelle kan inngå i komplekse nettverk med millioner av andre nerveceller. På tuppen av 22 Diabetes 4/2020

aksonet sitter synapsen, og det er her informasjon overføres fra en nervecelle til en annen.

Hver nervecelle har mellom 10.000 og 150.000 synapser, med svært ulik effektivitet. Synapser som brukes flittig, overfører informasjon i høyt tempo. De som brukes sjelden, jobber saktere.

Synapser oppstår og forsvinner gjennom hele livet.

Når du lærer noe nytt, dannes nye synapser.

Jo flere synapser en nervecelle har, jo flere nervecellenettverk kan den delta i, og jo mer informasjon kan den motta. Hjernen er plastisk. Den

Hvis jeg ønsker en god forklaring på hva et ord betyr, ville jeg ha spurt en 70-åring. Men for noen oppgaver som krever hurtig oppmerksomhet, ville jeg stolt mer på en 20-åring.

Kristine Beate Walhovd

HJERNEFORSKER: Professor Kristine Beate Walhovd leder Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Universitetet i Oslo.

Foto: Svein Milde, UiO

kan forandre seg som et resultat av erfaring, trening og kunnskap.

HASTIGHETEN SYNKER Prosesseringshastigheten, det vil si hvor fort vi klarer å motta og bearbeide informasjon og hvor mye vi klarer å forholde oss til samtidig, er på topp i 20-årene. Deretter dabber farten av. Det er fordi synapsene blir mindre effektive med økende alder. De verken fanger opp eller sender ut signaler like raskt som før. I tillegg er det slik at når vi blir riktig gamle, avgår en hel del ner-

veceller ved døden. Det er faktisk slik at den grå substansen i hjernen, hvor nervecellene ligger, krymper når vi går inn i sluttfasen av livet.

Kognisjon innebærer mange forskjellige prosesser, som påvirkes av alder på ulik måte. Noe svekkes, og noe bedres. Kunnskap om verden og evnen til verbal (muntlig) resonnering, for eksempel, øker med alderen. Eldre voksne er gjerne bedre til å bruke verbal informasjon til å trekke logiske slutninger og svare på spørsmål.

Kristine Beate Walhovd er psykolog, professor i nevropsykologi og leder Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Universitetet i Oslo. Walhovd og hennes forskningssenter har vunnet internasjonalt ry og en drøss med forskningspriser i både inn- og utland for prosjektet «Lifebrain». I dette unike forskningsprosjektet følger Walhovd og hennes kollegaer 1000 mennesker i alderen null til 100 år, og undersøker hjerneendringer og kognisjon gjennom hele livet. − Hvis jeg ønsker en god forklaring på hva et ord betyr, ville jeg ha spurt en 70-åring. Men for noen oppgaver som krever hurtig oppmerksomhet, ville jeg stolt mer på en 20-åring, sier professor Walhovd.

EVNEN TIL PROBLEMLØSING ØKER Forfatter og foredragsholder Anne Lene Johnsen har gitt ut flere bøker om hjernen og læring, blant annet «Hvordan fatte matte». Hun driver kurs og veiledning om læring og hjernefunksjon gjennom Hjernefabrikken.

Johnsen viser til at 40-, 50- og 60-åringer gjør det bedre på noen typer mentale tester enn folk som er langt yngre. De eldre er flinkere til å se sammenhenger og koblinger, de er bedre problemløsere og, ikke minst, de beholder roen. Når du er stressa, reduseres blant annet evnen til å tenke analytisk og konsentrert. − Det går litt saktere etter hvert som vi blir eldre, ment til gjengjeld sitter ting godt når vi først har lært det. Jo mer læring vi utsetter oss for, jo lettere blir det å lære, understreker hun.

Diabetes 4/2020 23

DIABETES OG HJERNEN

Alder, læring og hukommelse Alder er ingen hindring for å lære noe nytt, er mantraet.

Samtidig er vi avhengig av hukommelsen for å lære, og denne svekkes med alderen. Men, husk at det fins flere typer hukommelser, og at de utvikler seg ulikt over tid.

LAGRING TAR LENGRE TID: Alder påvirker hukommelsen. En 70-åring husker dårligere enn en 20-åring.

Evnen til å lagre nye minner reduseres når du blir eldre.

Men at evnen reduseres, betyr ikke at den forsvinner.

Selve lagringen tar bare litt lengre tid.

F

or å holde hjernen frisk, må den aktiviseres og utfordres hele livet. Men hvor lett er det å lære i voksen alder?

Er det ikke slik at det går litt treigere i toppen med åra?

Hjernen eldes, som alt annet, og vi har da hørt og lest og erfart at økende alder gjør at man reagerer senere, husker dårligere og resonnerer sak-

tere. Blir man ikke på et tidspunkt for gammel til å lære noe nytt? − Absolutt ikke, sier forfatter og foredragsholder Anne Lene Johnsen.

Hennes hovedbudskap er at gamle hunder definitivt kan lære seg nye triks. − Hjernen utvikler seg hele tiden. Forutsatt at vi er normalt friske og sunne, blir vi aldri for gamle til å lære. Men vi blir ofte litt latere. Da er det lett å bruke alder som unnskyldning, mener hun.

Professor Kristine Beate Walhovd, leder av Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon, understreker at alder klart henger sammen med hukommelse. I snitt vil en 70-åring huske dårligere enn en på 20. Men det er enorme individuelle

Faktahukommelsen, også kalt eksplisitt minne, gjør at du husker gangetabellen, navn på sørlandsbyer og telefonnumrene du lærte utenat i barndommen.

24 Diabetes 4/2020

variasjoner, som ikke har med alder i seg selv å gjøre. Og forskjellene mellom folk øker med alderen. Har man et dårlig kognitivt utgangspunkt som 20-åring, vil det være dårlig også når man er 70. − Alder er bare hvor mange ganger vi har vært rundt sola. Men hvor gamle vi er, kan være en indikasjon på hvor mye positive og negative innflytelser vi har vært utsatt for på vår vei, sier Walhovd.

ULIKE TYPER HUKOMMELSE I tillegg er det slik at hukommelse ikke bare er én ting. Vi har ulike typer minne, og disse påvirkes av alder på ulike måter.

Først kan det skilles mellom korttids- og langtidshukommelse. Sistnevnte kan igjen deles i faktaog motorisk hukommelse. Motorisk hukommelse er i sving når du sykler, knytter sko eller svømmer.

De motoriske ferdighetene er lagret i lillehjernen, og forutsatt at du unngår sykdom, fungerer denne typen hukommelse relativt godt gjennom hele livet.

Faktahukommelsen står seg også godt med årene. Den innebærer alt du lagrer av minner, fakta og erfaringer, og den styrkes til du er godt voksen.

Faktahukommelsen, også kalt eksplisitt minne, gjør at du husker gangetabellen, navn på sørlandsbyer

og telefonnumrene du lærte utenat i barndommen.

Det er først når du nærmer deg 60 at denne formen for hukommelse blir merkbart svekket.

Hva så med 70-åringen som godt husker kjemiske formler lært for et halvt århundre siden, men glemmer tittelen på filmen som akkurat er ferdig?

Det skyldes svekkelse av hippocampus, den delen av hjernen som er viktig for lagring av ny informasjon. Dette er et av de første områdene som svekkes med alder.

LAGRING TAR LENGER TID Hippocampus er en tre–fire centimeter lang pølseformet struktur som ligger innerst i tinninglappen. Den sørger for at minner blir lagret og fordelt i langtidshukommelsen, som er spredt ulike steder i hjernebarken. Det er evnen til å lagre nye minner som reduseres når du blir eldre. Men at evnen reduseres, betyr ikke at den forsvinner. Selve lagringen tar bare lenger tid. Informasjonen må kanskje gjentas en gang eller fire. Men det som allerede er lagret, lever i beste velgående i langtidshukommelsen. Det er bare å ta det i bruk.

Korttidshukommelsen, eller arbeidsminnet, svekkes også. Det er den som gjør oss i stand til å midlertidig lagre og bearbeide informasjon, som når vi leser eller regner, og er viktig for oppmerksomhet og konsentrasjon.

Arbeidsminnet er også nødvendig for å kunne gjøre to ting på en gang, for eksempel å følge en middagsoppskrift mens du snakker i telefonen.

Arbeidsminnet er på topp når du er 18–20 år, og deretter går det ubønnhørlig nedover. Men, igjen, det går ikke nedover til null. I tillegg er det slik at du får mer erfaring når du blir eldre, og du erverver ferdigheter og kunnskap som veier opp for tap av arbeidsminnet. Det går kanskje ikke like fort som før, men hjulene går fremdeles rundt.

Kilder: Jørgen Rungby ‘Diabetes og hjernen’, Diabetesfag, 1–2020. G.J. Biessels og F. Despa ‘Cognitive decline and dementia in diabetes mellitus: mechanisms and clinical implications’, Nature Reviews Endocrinology, 2018.

Caroline N. Harada mfl. ‘Normal Cognitive Aging’, Clinical Geriatric Medicine, 2013. Diane B. Howieson ‘Cognitive Skills and the Aging Brain: What to Expect’, Cerebrum, 2015. Kaja Nordengen Hjernen er stjernen, 2016. Andreas Engvig Demensbrem, 2020. Store medisinske leksikon, forskning.no, uio.no.

LÆRINGSENTUSIAST: Anne Lene Johnsen utdannet seg først til handelsøkonom, så studerte hun sosialpsykologi og nevrovitenskap. Hun har vært leder for Mensa i Oslo og gitt ut flere bøker om IQ og matte. I dag driver hun veiledning om hvordan vi kan prestere best mulig mentalt, gjennom sitt eget firma, Hjernefabrikken.

Foto: Oda Hveem

Hjernen utvikler seg hele tiden.

Forutsatt at vi er normalt friske og sunne, blir vi aldri for gamle til å lære. Men vi blir ofte litt latere. Da er det lett å bruke alder som unnskyldning.

Anne Lene Johnsen

Diabetes 4/2020 25

DIABETES OG HJERNEN

Aktiviserer

alle deler av hjernen

Vidar Helge Lerøy bruker pensjonisttilværelsen til å arbeide i hagen, slektsforske, spille sjakk, løse kryssord – og nå har han også begynt å brodere. Blant annet. Gull verdt for hjernen, fastslår ekspertisen.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO EIVIND SENNESET

26 Diabetes 4/2020

Diabetes 4/2020 27

DIABETES OG HJERNEN

D

et beste rådet for en frisk hjerne: Bruk hodet på ulike måter hver dag hele livet. Vidar Helge Lerøy følger oppskriften til punkt og prikke. Siden han gikk av med pensjon i 2008, og særlig siden kona døde i 2017, har han fylt hverdagen til randen med ulike aktiviteter. Noen har han drevet med hele livet, andre er hobbyer han har fått i godt voksen alder. − Da min kone døde, hadde vi vært kjærester i 50 år. Savnet var voldsomt. Jeg visste at jeg måtte fylle dagene med noe. Alt jeg gjør er en form for terapi; det holder tankene og savnet borte, forteller Lerøy, som ble diagnostisert med diabetes type 1 da han var 50 år.

Samtidig som aktivitetene er en del av sorgarbeidet, er alt han driver med utmerket hjernetrim, ifølge ekspertisen. Han spiller sjakk med de fem barnebarna i alder fra sju og et halvt til 18 år. Han har lært seg å lage mat (hjemmelagde fiskekaker 28 Diabetes 4/2020

MANGE JERN I ILDEN: Vidar Helge Lerøy er ivrig på å lære noe nytt og fyller dagene med kryssord, matlaging, frivillig arbeid, hagearbeid, og sjakk. Bra for hjernen, viser forskning.

med baconbiter er spesialiteten). Og han arbeider frivillig med å stelle hagen til et lokalt eldresenter, for å nevne noe av det som fyller kalenderen.

LIVSLANGE INTERESSER Da han var ung, ville Lerøy til sjøs. Men det fikk han ikke lov til av sin mor før han hadde tatt et fagbrev. Han gjorde som moren sa, og utdannet seg til bilmekaniker før han fikk hyre i utenriksfart. Etter hvert begynte han å jobbe offshore.

Han avsluttet yrkeslivet som logistikkansvarlig for ulike oljeplattformer i Statoil/Equinor. Årene til sjøs har satt livslange spor og gitt livslange vaner, som Lerøy nå har stor kognitiv glede av. Kryssord begynte han å løse som avkobling da han arbeidet på plattform på 70-tallet. − Jeg synes faktisk jeg er blitt flinkere til å løse kryssord etter hvert som jeg er blitt eldre. Jeg kan flere fremmedord, blant annet, forteller han.

Det har han nok rett i. Forskning viser nemlig

LÆR MER:

5 bøker om hjernen

Nyttige og lærerike bøker for deg som vil vite mer om hvordan hjernen fungerer:

Kaja Nordengen «Hjernen er stjernen» Kagge forlag, 2016

Jeg synes faktisk jeg er blitt flinkere til å løse kryssord etter hvert som jeg er blitt eldre. Jeg kan flere fremmedord, blant annet. at ordforrådet og evnen til verbal resonnering øker med alderen.

Interessen for båter og skipsfart dyrker Lerøy videre gjennom Facebook-gruppen «Fjordabåter og Rutebåter», som han startet for flere år siden.

Nå har gruppen over 3000 medlemmer, og Lerøy legger ut nye innlegg nesten hver dag. Han er også en ivrig slektsforsker, har en forkjærlighet for krigshistorie og er medlem i flere historielag.

Lerøys nyeste aktivitet er håndarbeid. Et av barnebarna spurte om han kunne brodere ferdig et bilde hun jobbet med. Å sy hadde Lerøy aldri gjort før, men det viste seg at nål og tråd appellerte til ham. − Jeg blir så rolig av å brodere. Det er utrolig avslappende, sier han.

I tillegg er det bra for finmotorikken. Og, ikke minst, Lerøy beviser det hjerneforskerne bestemt hevder: Det er både mulig og sunt å lære seg noe nytt. Hele livet.

Kaja Nordengen «Hjernetrening» Kagge forlag, 2017

Andreas Engvig «Demensbrems» Cappelen Damm, 2020

Ole Petter Hjelle «Sterk hjerne med aktiv kropp» Kagge forlag 2018

Hilde Østby og Ylva Østby «Å dykke etter sjøhester» Cappelen Damm, 2016

Diabetes 4/2020 29

DIABETES OG HJERNEN

, n e p p o r k r o f t God

BRA FOR HJERNEN: Mat som forebygger høyt blodtrykk og kolesterol, er bra for hjernen.

godt for toppen Å oppfordre til å spise enkelte matvarer for å bli smartere eller få bedre hukommelse, er i de fleste tilfeller å dra forskningsresultater litt langt. Men det er helt klart at også hjernen vil sette pris på et sunt kosthold.

TEKST RAGNHILD GJEVRE

O

g heldigvis er det sånn at maten som er bra for resten av kroppen, også er bra for hjernen. Det handler i stor grad om å forebygge høyt blodtrykk og kolesterol – og få i seg

nok vann.

En ting som kjennetegner et såkalt «hjernevennlig» 30 Diabetes 4/2020

kosthold, er å være bevisst på hvilke fettkilder du bruker.

Sunne, gode kilder er fett fra planteriket og fra fisk – blant annet matvarer som avokado, nøtter og frø, samt planteoljer, spesielt av oliven.

Når det gjelder fisk, er det de fete typene som laks, ørret, makrell og sild som er gode kilder. Dette er matvarer som bidrar med umettet fett, som kroppen trenger for å drive og vedlikeholde mange av funksjonene sine.

Husk likevel at fett er fett når det kommer til energiinnhold, og at du derfor må tenke litt på mengde.

FIBER OG MAGERT En annen ting som hjernen vil sette pris på, er fiberrike matvarer som grønnsaker, frukt og bær, samt grove kornprodukter. Spesielt havregryn er funnet å ha en koleste-

rolsenkende effekt og vil derfor også indirekte bidra til god hjernehelse. Belgvekster som linser, bønner, erter og kikerter, inneholder både en del fiber og mye av det sunne fettet, og er derfor nesten som supermatvarer å regne.

Ellers anbefales det å velge magre meieriprodukter for å unngå det mettede fettet som er funnet å øke det ugunstige kolesterolet. Meieriprodukter gir oss mange viktige næringsstoffer og er fint å inkludere i kostholdet, men om du velger de helfete variantene, vil disse bidra med mye usunt fett. Når det kommer til kjøtt og kjøttprodukter, gjelder det å velge renskåret kjøtt og kjøtt fra fugl.

DRIKK VANN! Og så er det viktig å drikke nok vann.

En voksen kvinne bør få i seg om lag to liter vann hver dag, mens en voksen mann bør drikke omtrent to og en halv liter. Men dette vil naturlig nok variere med aktivitetsnivå og temperatur, og væskeinntaket ditt kan derfor være enda høyere. Gjør det derfor til en vane å ha med deg drikkeflaske, så har du vann tilgjengelig til enhver tid.

Kort oppsummert: • Spis fiberrike matvarer som grønnsaker, frukt og bær, samt grove kornprodukter

• Spis fisk, også de fete typene som laks, ørret, sild og makrell • Velg magre meieriprodukter for å begrense inntaket av mettet fett

• Velg renskåret, hvitt og lyst kjøtt fremover rødt og bearbeidet

Slik kan du trene hjernen:

• GJØR HVERDAGSLIGE TING LITT ANNERLEDES Fortvil ikke om du ikke har tid eller overskudd til å lære deg et nytt språk eller å spille et instrument. Det enkle er ofte det beste, også innen hjernetrening. Gjør en vri på de tingene du gjør hver dag. Puss tennene med motsatt hånd, gå en ny vei til butikken, smak på noe du ikke har spist før.

Bryt rutinene.

• SØK MENTALE UTFORDRINGER Løs kryssord eller sudoku, spill sjakk, eller løs talloppgaver. Alt hjelper, og i tillegg er det gøy. Også her er det lavthengende frukt å hente: Bytt ut passiv TVtitting med aktiv boklesing. Da får du brukt hjernen mer, samtidig som du lever sunnere. TV-titting er nemlig tett knyttet til usunne spisevaner og for lite og dårlig søvn.

• TREN FYSISK Det er ikke til å komme utenom: Trener du kroppen, trener du hjernen. Forskning levner ingen tvil. Regelmessig fysisk aktivitet gir bedre hukommelse, bedre læring og mer kreativitet. Fysisk trening gjør at du mestrer stress bedre, og det reduserer risikoen for depresjon og demens. Så finn fram joggeskoene, gå ut og luft hodet.

• Velg plantebaserte matoljer fremfor hardt smør

• Spis nøtter, frø og belgvekster som er rike på fiber og sunt fett

Hold hjernen i form

Kilde: Anne Lene Johnsen, Hjernefabrikken, og Kaja Nordengen «Hjernetrening»

• Drikk nok vann Diabetes 4/2020 31

Over

80.000 har lastet den ned

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp!

Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Injeksjonsbehandling diabetes

Ny nål fra Novo Nordisk

NovoFine® Plus 4 mm nål

Ny NovoFine® Plus nål1: · · · ·

Lengde – 4 mm Tykkelse – 32G Tynnere nålevegg – større indre diameter Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk, og i tillegg passer den til blant annet følgende penner fra andre leverandører: KwikPen®, SoloStar®, HumaPen® og ClikStar®.*

*Oversikt over alle kompatible penner finnes på esken/pakningen

Hvorfor?

NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Dette er et CE-merket medisinsk utstyr.

Referanser: 1. https://www.novonordisk.com/patients/diabetes-care/pens--needles-and-injection-support/NovoFinePlus.html (lest 07.10.2019) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters. Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, Schumm-Draeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Novo Nordisk Scandinavia AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO19NFP00002 oktober 2019

Ultra-kort og ultra-tynn nål

FORSKNING

Verdens smarteste juicedispenser?

«House of carbs» gir deg akkurat den mengden juice blodsukkeret ditt trenger.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO JØRN BERGER NYVOLL

P

rototypen ser ut som en rekvisitt fra «Flåklypa Grand Prix», men oppfinnelsen kan spare mange for ufrivillige turer i blodsukkerberg-og-dal-banen.

Mannen bak «House of carbs» heter Pietro Randine og er stipendiat ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han har utviklet en maskin som automatisk kan måle opp og tappe i et glass riktig tilmålt sukkerholdig drikke, f.eks. juice eller saft, når blodsukkeret kommer under et visst nivå.

SENSOR KOMMUNISERER MED DISPENSER En sensor på magen eller armen måler blodsukkeret kontinuerlig og sender data til en server. Denne informasjonen sendes så videre til jusmaskinen. Når blodsukkeret blir for lavt, regner maskinen ut hvor mange karbohydrater det er behov for. Maskinen, som også vet hvor mye sukker det er i juicen, fyller da automatisk opp et glass med nok juice.

Ved hjelp av en app gir maskinen dessuten beskjed om at glasset er klart til henting, heter det på uit.no/labyrint, nettutgaven av kunnskapsmagasinet Labyrint fra Universitetet i Tromsø.

KJEMPEGODE RESULTATER Professor Eirik Årsand ved Institutt for informatikk ved UiT har selv diabetes. Han har vært både veileder og prøvekanin under utviklingen av «House of carbs». Årsand sier til Labyrint at det er mange fordeler med maskinen som Randine har utviklet: – Normalt sett spiser jeg det jeg har for 34 Diabetes 4/2020

hånden, når jeg får lavt blodsukker. Da får jeg gjerne for høyt blodsukker etterpå, og dermed blir det en «roller coaster-effekt». Jeg hadde kjempegode resultater og ingen slik effekt i den perioden jeg testet maskinen, forteller han.

finne i en eller annen form i framtida.

– Det meste annet er allerede online, som medisin, sensorer og glukosedata. Så det er bare et spørsmål om tid. Hvis dataene hadde vært åpne, kunne man ha begynt å lage en kommersiell utgave i morgen. Men vårt formål er å vise hva pasientene trenger, ikke hva kommersielle kan tjene penger på, sier Årsand.

HACKERE MÅ FÅ DEL AV ÆREN Juicemaskinen styres av dataene fra sensoren som sitter på magen eller armen. Derfor blir det en utfordring å utvikle maskinen fra en prototype til et kommersielt produkt. Produsentene av glukosesensorer tvinger nemlig brukerne til å laste sine data opp til deres Vårt formål er å vise hva server og bruke deres app, forteller Randine. pasientene trenger, ikke Det er dermed også takket være «hackere hva kommersielle kan med diabetes» at Randine har kunnet utvikle tjene penger på.

Juicemaskinen. Ved å hacke systemet til sensorteknologi-produsenter har det latt seg gjøre å legge egne data på en server som er utenfor produsentenes.

– Det finnes et stort samfunn av personer med diabetes som har gått sammen om å starte et prosjekt som heter «Nightscout», der brukerne lager ulike gjør-det-selv-prosjekt, utenfor helsevesenet sine tjenester, forklarer Årsand. Årsand tror mas- SENSOR: En liten sensor på magen sender kontinuerlig data fra kinen vil kunne bli å målinger av blodsukkeret.

Maskinen vet hvor mye sukker det er i jusen.

Maskinen regner ut hvor mange karbohydrater det er behov for.

eplejuice

Kommuniserer med sensoren på magen.

Den fyller automatisk opp et glass med riktig mengde Juice.

REGNER UT KARBOHYDRATER: Maskinen består av en ramme i kryssfiner, med en pumpe og en liten datamaskin. Den er programmert til å regne ut hvor mye karbohydrater det er behov for, ut ifra blodsukkernivået som sensorer måler. En liten lampe begynner å blinke når det er klart for at maskinen kan begynne å levere Juice, og et display viser hvor mange gram karbohydrater og hvor mange milliliter det til enhver tid er i glasset.

PROTOTYPE: Slik ser den ut, prototypen til «House of carbs» – ­ maskinen som regner ut nøyaktig hvor mye jus du trenger hvis blodsukkeret blir for lavt. Stipendiat Pietro Randine (t.v.) og hans veileder, professor Eirik Årsand (t.h.), bygget maskinen i Årsands garasje.

Diabetes 4/2020 35

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.

De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

ENDELIG! Programvare oppdatering godkjent!

De regionale helseforetakene har godkjent Rubin Medical AS sin søknad om programvare oppdatering av insulinpumpesystemet Tandem t:slim X2 med Dexcom G6.

Sammen med CGM systemet Dexcom G6 hjelper Basal-IQ teknologien pasientene å ha kontroll på glukosenivåene uten fingerstikk for kalibrering.* Basal-IQ gir dokumentert reduksjon i tid med lav sensorverdier, uten etterfølgende rekyl og oppleves som lett å lære seg og bruke.**

Endringen gjelder for alle pasienter som i dag benytter dette insulinpumpesystemet. Oppgraderingen skjer fortløpende utover sommeren og høsten, arbeidet med oppdateringen må skje i tett samarbeid med helseforetakene, pasientene og leverandøren.

Les mer om avtalen på Sykehusinnkjøp.no

Basal-IQ™ med Dexcom G6 ✔ Forutser ✔ Pauser ✔ Gjenopptar

* Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventninger, bruk en blodsukkermåler for å ta en beslutning om behandling. Basal-IQ teknologien gjør livet lettere med diabetes, men erstatter ikke en aktiv egenbehandling. ** Forlenca GP et al Diabetes Care. 2018 Oct;41(10):2155-2161

Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte.

For siste nytt, bli en del av vårt samfunn på Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support telefon: 480 80 831 • www.rubinmedical.no

NO-1448-200818

Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1.

Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling.

Vårt mål er å være det tryggeste valget.

Politiet nektet Erik å jobbe – på feil grunnlag Mer enn et kvart århundre med diabetes nesten uten følinger var ikke godt nok for politiet. De avslo Eriks søknad om å kunne fortsette som drosjesjåfør.

TEKST GEIR RØED FOTO ERIK M. SUNDT

J

eg ble ordentlig forbannet, sier Erik Ebeltoft (74) fra Aremark i Østfold.

Han har kjørt drosje i 49 år. I over halvparten av disse årene, siden 1994, har han hatt diabetes type 2.

– Jeg har alltid vært godt regulert og er bevisst på kosten.

Insulin bruker han ikke. Kun de blodsukkersenkende tablettene Janumet og Forxiga. De fører ikke til følinger.

– Dette er legemidler med liten fare for hypoglykemi.

Eventuelle hypoglykemier kommer sakte og er lette å håndtere, skriver fastlegen hans i en legeerklæring – og legger til: – Pasienten har aldri hatt hypoglykemi med disse medikamentene. Jeg mener hans risiko for hypoglykemier som kan innvirke på evnen til å kjøre, er svært liten.

TEORETISK FARE Erik Ebeltoft har én gang opplevd lavt blodsukkernivå.

– Jeg var nede på Kos, trente mye – og siste dagen fikk jeg skikkelig føling slik at jeg måtte drikke cola. Men jeg var fullt bevisst hele tiden og trengte ikke medisinsk hjelp.

Den teoretiske faren for følinger var likevel argument godt nok for politiets saksbehandlere, som i sommer avslo Eriks søknad, for første gang siden han fikk diabetes for 26 år siden.

38 Diabetes 4/2020

– Du oppfyller ikke kravene, skriver de to saksbehandlerne som har undertegnet avslaget.

Det hører også med til historien at Erik like før avslaget fikk fornyet førerkortet – inkludert de tunge vektklassene.

– Det virker som om saksbehandlerne kun ser på forskriften, uten at de har kjennskap til diabetes, sier han.

Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, er enig.

– Politiet har avslått på helt feil grunnlag. Med disse tablettene er det veldig liten fare for føling. De gir god regulering, uten at man blir for lav. Politiet er ikke fagpersoner på diabetes, og skal ikke overprøve helsepersonell, sier han.

– RENE SORGEN Ikke bare ble det avslag for Erik. Saksbehandlingen tok også lang tid, tre måneder.

– Vi beklager den lange saksbehandlingstiden, skriver politiets saksbehandlere.

Erik Ebeltoft brukte derimot ikke lang tid på å snu seg rundt da avslaget kom. Å jobbe som drosjesjåfør er svært viktig for østfoldingen.

– Det hadde vært rene sorgen å slutte å kjøre drosje.

Jeg kan ikke sitte sju dager i uka og se i veggen. Det er

AVSLAG PÅ FEIL GRUNNLAG: Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, mener Erik Ebeltoft fikk avslag på feil grunnlag. – Politiet er ikke fagpersoner på diabetes, og skal ikke overprøve helsepersonell, sier Allgot. Han mener Ebeltoft bør søke erstatning for tapt arbeidsinntekt for perioden uten gyldig kjøreseddel.

topp å kunne jobbe litt.

– Politiets saksbehandlere Derfor innhentet han legebesitter ikke medisinsk kompeerklæringen fra fastlegen sin og tanse. I de sakene hvor det er Det hadde vært rene ringte rett til politijurist for å behov, innhentes imidlertid nødsorgen å slutte å kjøre klage. vendig informasjon fra helseper– Hun kontaktet fylkeslegen, drosje. Jeg kan ikke sitte sonell eller Fylkesmannen. Det og bare en time senere ringte hun gjøres i alle helsesaker der vi er i sju dager i uka og se i meg tilbake og skrev ut kjøresedtvil, sier avsnittsleder Preben Tjelveggen. Det er topp å del, sier Erik. Han viser fornøyd flaat i forvaltningsseksjonen i Øst kunne jobbe litt. fram kjøreseddelen for vår fotopolitidistrikt. graf.

Drosjeturene er viktig for den Erik Ebeltoft Riktignok med litt bismak. tidligere drosjeeieren, som nå Avslaget fra politiet førte til at han nøyer seg med å kjøre et par-tre var uten gyldig kjøreseddel i to og vakter i uka. Med fornyet kjøreen halv måned. seddel i lommeboka øyner han – Krev erstatning for tapt arbeidsinntekt i den perio- målet om å få kjøre drosje i 50 år.

I mai 2021 fyller han 75 år og må da uansett slutte – den, råder Allgot i Diabetesforbundet.

– Hva annet bør man gjøre dersom man havner i en helt uavhengig av diabetes. Ingen kan kjøre drosje når de slik situasjon? er trekvart århundre gammel.

– Ta det umiddelbart opp med legen, slik Erik gjorde, – Men hva gjør du da? Blir du fulltids pensjonist? og med oss i Diabetesforbundet, slik at vi kan ta saken.

– Aner ikke. Men jeg må finne på noe. Kanskje blir jeg avisbud.

KANSKJE AVISBUD Øst politidistrikt vil ikke kommentere Erik Ebeltofts sak.

Men de hevder de innhenter medisinsk hjelp ved behov.

Diabetes 4/2020 39

Petter Havsgård Martinsen gikk 46 mil for diabetessaken

Fotballprofilens

største seier – Fysisk aktivitet er det beste hjelpemiddelet mitt for å regulere diabetesen, sier fotballprofil Petter Havsgård Martinsen. I sommer gikk han fra Bergen til Oslo for diabetessaken.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT OG PRIVAT

40 Diabetes 4/2020

LANGTUR: Man lærer mye om seg selv på en sånn tur, sier Petter Havsgård Martinsen etter 46 mil over fjellet for diabetessaken.

BERGEN DETTE VAR RUTA: Bergen - Trengereid Trengereid - Voss Voss - Maurseth Maurseth - Geilo Geilo - Gol Gol - Nesbyen Nesbyen - Flå Flå - Noresund Noresund - Hønefoss Hønefoss – Oslo

Distanse totalt: 468,3 km Tid på å gå: 99 t 35 min Total tid: 10 dager

Høydepunkt: Fleischer’s Hotel på Voss som leste om turen på Instagram og tilbød gratis overnatting. Det var da jeg skjønte at turen jeg hadde lagt ut på, hadde vakt oppmerksomhet, og at dette stuntet kom til å bli litt større enn jeg trodde.

J

OSLO

Største nedtur: Dagen da jeg skulle gå inn til Eidfjord. Det regnet hele dagen, jeg frøs og var kald. Jeg hadde så vondt i det ene beinet at jeg måtte ta av meg skoene og gå en mil på sokkelesten. Da var jeg ganske langt nede.

eg er nok ganske impulsiv som type, og ikke redd Bergen til Oslo? for en utfordring, smiler Petter Havsgård Som tenkt så gjort. Petter satte seg i bilen og kjørte over Martinsen. fjellet til Bergen. 36 timer senere var han på vei til Oslo, med Diabetes møter 30-åringen på Aker brygge, tre gode tursko på beina og en 20 kilos sekk på ryggen. dager etter at han ankom hovedstaden til fots. Etter å ha gått drøyt 46 mil på ti dager, er det godt å endelig kunne slappe OVERNATTET I BUSSKUR av og nyte ferien. Pizzaen på uterestauranten går ned på høy- Da turen begynte, var planen å overnatte i telt. Men den kant, der han sitter sammen med tvillingbrødrene Sondre og første natten ble tilbrakt i et busskur på Trengereid.

Erlend.

– Jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle slå opp teltet, innrømIdeen til stuntet kom i starten av sommerferien, da Petter mer Petter. besøkte sine tidligere lagkamerater fra – Det begynte å bli mørkt, og jeg Mjøndalen, Christian Gauseth og var sliten. Heldigvis var det fint vær Mathias Fredriksen, i Drammen. og ganske mildt, så da la jeg meg like For meg har trening og – Vi snakket litt om hva jeg skulle godt i busskuret. Det funket overrasidrett vært det beste gjøre i ferien. Siden jeg ikke hadde kende fint.

Fra busskuret sendte han bilde til noen planer, mente de at jeg burde hjelpemiddelet for å finne en god sak jeg kunne støtte. For brødrene, regulere diabetesen. meg var diabetessaken et naturlig – Da vi fikk bildet fra busskuret, valg, siden jeg selv har diabetes type tenkte vi jo at dette kunne bli en lang 1, sier Petter. tur, konstaterer Erlend.

– Vi drodlet litt rundt hva jeg kunne finne på, og var enige Heldigvis ble de neste nettene mer komfortable. Markedsom at det måtte være noe passe sprøtt, noe som kunne vekke direktøren på Fleischer’s hotell snappet opp Petters vandrelitt oppmerksomhet. Og da kom ideen: Hvorfor ikke gå fra prosjekt via Instagram og tilbød overnatting på Fleischer’s 42 Diabetes 4/2020

Vellykket match For Petter Havsgård Martinsen har diabetes og fotball alltid vært en del av livet. Han fikk diabetes da han var to år gammel, og han var bare fire år da han begynte å spille fotball aktivt. Opp gjennom årene har han spilt for blant annet Fana, Bryne og Mjøndalen.

Selv er han ikke i tvil om at diabetes og fotball ikke bare går godt sammen, det er til og med en usedvanlig vellykket match.

– For meg har fysisk aktivitet vært det beste hjelpemiddelet til å regulere diabetesen. Trening gjør at jeg har mindre behov for insulin. Treningen gjør også at jeg får gode rutiner i hverdagen. At jeg er så fysisk aktiv, påvirker hva jeg spiser; kroppen har behov for en mattype som gjør at kroppen tåler å trene, og det har også vært bra for meg.

I KAMP: Petter har spilt fotball for blant annet Fana, Nest-Sotra, Bryne og Mjøndalen.

Foto: Erik Støverud/Vestnytt

hotel Vossevangen og Pers hotell på Gol. – Det hadde veldig mye å si, fordi jeg da fikk en ordentlig god natts søvn og fikk slappet av, forteller Petter.

For selv om Petter er i god form, var det godt for kroppen å sove i en komfortabel seng fremfor et busskur.

– Jeg tror ikke jeg ville fått god nok restitusjon ellers. Jeg hadde et godt utgangspunkt, siden jeg er godt trent. Likevel var det veldig tungt noen dager. Jeg kjente det mest da jeg sluttet å gå. Det var da jeg kjente at kroppen ikke er lagd for den slags påkjenninger, sier Petter, som gikk på asfalt store deler av turen.

– Man lærer mye om seg selv på en sånn tur, konstaterer han.

TEAM DIABETES Selv om Petter gikk mesteparten av turen alene, hadde han et støtteapparat hjemme, i form av tvillingbrødrene Erlend og Sondre. De tok jobben med å legge ut poster på Instagram og Facebook.

– Vi hadde møter på Facetime hvor vi snakket om hvor han skulle gå og hva vi skulle publisere den dagen. Blant annet kom vi opp med ideen om at Petter skulle rate sin egen form og helse om morgenen, legge ut råklipp fra Hardangervidda,

FOTBALLSKOLE: I 2004 var Petter (helt til høyre) på fotballskole med Ole Gunnar Solskjær. Nærmest Solskjær står Magnus Wolff Eikrem, før han fikk diabetes. Foto: Anders Tøsse/Scanpix

skrive hvor han slo seg til for kvelden, slike ting, sier Erlend.

For brødrene var det minst like viktig å motivere broren underveis.

– Vi hjemme var «Team diabetes» som gikk bevisst inn for å motivere Petter gjennom det vi la ut på sosiale medier.

Vi valgte motiverende ord i postene, som skulle fungere som en boost.

Fotballkompisene fra Mjøndalen tok seg av media og sørget for oppslag i BA og VG. Medieoppslagene sørget for økt oppmerksomhet. Etter at VG skrev om Petter, begynte kronene virkelig å rulle inn via innsamlingsaksjonen på Facebook, blant annet med bidrag fra artisten Kygo. Til slutt endte sluttsummen på 47.581 kroner.

– Jeg hadde satt meg som mål å samle inn 2000 kroner på turen, men allerede halvveis var det kommet inn ti ganger så mye, sier Petter.

Også formen var bedre enn forventet, såpass at han nådde fram til Oslo to dager før planen. Målet var søndag 12. juli.

Allerede fredag kveld, 10. juli, kunne han feire med champagne på operataket.

– Det var en utrolig god følelse å vite at jeg slapp å ta på meg turskoene dagen etterpå, smiler Petter.

Diabetes 4/2020 43

Forbilde med et

budskap Petter er opptatt av å gi barn med diabetes troen på seg selv. – Det er ingen grunn til å ta barn ut av fotballtrening selv om de har diabetes.

For Petter Havsgård Martinsen har det ikke bare vært viktig å samle inn penger til Diabetesforbundet. Han er bevist på at han kan være en rollemodell, og han er opptatt av å bruke turen til å få fram et viktig budskap: Barn med diabetes må få lov til å være fysisk aktive på linje med andre barn. Fysisk aktivitet er ikke farlig, selv om du har diabetes.

– Jeg er lærer på en leirskole i Fusa, hvor elever fra barne- og ungdomskolen kommer for å være noen dager. Her tar vi med elevene på ulike aktiviteter som fotturer og skiturer, forteller han.

Han har ofte opplevd elever som sier de ikke kan være med på ulike aktiviteter fordi de har diabetes.

– De bruker diabetes som en unnskyldning, men hvorfor gjør de egentlig det? Det må jo stamme fra et sted, det er en innstilling som de gjerne har fått fra voksne. For meg er det viktig å få fram at diabetes ikke behøver å være en sykdom som setter begrensninger for hva du kan gjøre, så lenge du får riktig hjelp og har kompetente folk rundt deg.

Voksne bør tenke på hva slags signaler de sender ut, mener han.

– Hvis foreldrene eller nettverket rundt tar barna ut fra fotballaget, skaper de en utrygghet.

Da blir det til noe negativt, barna reserverer seg og mister troen på seg selv, og det er det ingen grunn til!

tatt vel Petter ble r e å rg u g T MME: enstre) o VEL FRA end (til v rl E e n re rød imot av b Oslo. i , re d n So

44 Diabetes 4/2020

Mye å tenke på?

Snakk med en psykolog – helt gratis Synes du hverdagen er stressende og uoversiktlig for tiden? Psykologen vil gi deg råd om hvordan du kan rydde opp i tankene.

Se diabetes.no/samtale eller ring 815 21 948.

Diabetes 4/2020 45

FOTO: VILJE R. K. NORDBY

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Skogens grøde I løpet av sommermånedene omvandles naturen til et bugnende matfat. Du er kanskje allerede godt i gang med innhøstningen? Kanskje har du et hemmelig multested som bare du vet om, eller en tradisjon med å samle venner og familie til sopptur? Noe for enhver smak og anledning er der ute og venter på deg. Og kanskje er det akkurat den motivasjonen du trenger for å komme deg ut på tur?

Både bær og sopp inneholder en rekke viktige vitaminer, mineraler og antioksidanter – og kan gjerne inngå i et variert kosthold. Sammenlignet med de fleste typer frukt, har bær litt mindre fruktsukker og kan derfor være et mer blodsukkervennlig valg i «fem om dagen» -variantene.

For noen kan sopplukking virke litt skummelt. Hvilke kan du spise, og hvilke må du styre unna? Før du går i

gang med plukking, må du lese deg opp på sopp hvis dette er et nytt felt for deg.

Det finnes både gode bøker og apper.

Se ellers viktige råd i rammen.

I dette bladet har vi tatt med oppskrifter på retter du kan lage med mat du finner ute. Men du – husk å følge med på hvor du går mens blikket er festet nede i lyngen og mosen, sånn at du finner veien hjem igjen. God tur!

PASS PÅ NÅR DU PLUKKER SOPP!

• Sjekk hver eneste sopp du har tatt med deg – det kan ha kommet en blindgjenger med.

• Er du ikke 100 prosent sikker på en sopp, må du kaste den. Finner du ut at den er giftig, må du kvitte deg med alt av sopp den har ligget sammen med.

• Er du ikke 100 prosent sikker på alt du plukker når du er på skogstur, bør du holde de ulike sortene adskilt i kurven.

• Mange steder er det soppkontroller der du kan ta dagens fangst med for sjekk. Med appen Digital soppkontroll kan du dessuten sjekke soppen hos kontrollører fra Norges sopp- og nyttevekstforbund mens du er ute i skogen. Du laster opp bilder av soppen, og en kontrollør gir deg tilbakemelding. I appen finnes også en oversikt over fysiske soppkontroller i nærheten av der du er – sammen med annen informasjon om sopp.

• Noen sorter sopp er mer tungt fordøyelige enn andre. Et godt tips er å forvelle soppen for å unngå magesmerter og ubehag.

Bla om for tre fristende oppskrifter

▶

Diabetes 4/2020 47

Kantarellstuing

INGREDIENSER 500 g fersk kantarell eller annen spiselig sopp 1 løk 1 ss margarin 3 dl matfløte (gjerne mager) ½ ts salt ¼ ts kvernet pepper 2 kvister frisk rosmarin eller timian NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 207 kcal 6 g KH 17,5 g fett 5 g protein Per 100 g 2,5 g KH

48 Diabetes 4/2020

Kantareller kremet med fløte eller creme fraiche passer til nesten alt – fra å toppe en enkel skive grovt brød, til å utgjøre prikken over i-en sammen med en perfekt tilberedt reinsdyrfilet.

4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Rens sopp, og del de største med hendene.

Legg soppen i en tørr stekepanne, og la den dampe på høy varme til den slipper vann. Du kan enten helle av vannet som danner seg, eller la det koke inn.

Skjær løk i tynne båter, eller finhakk den, og ha den i stekepannen sammen med hvitløk, smør og olje. Stek til soppen har fått fin farge. Hell på matfløte, og smak til med salt, pepper og sitronsaft. Dryss over urter. Tilsett vann om stuingen tykner for mye.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet. FOTO: SARA JOHANNESSEN

Skau-kebab En passelig mett mage gjør en god tur enda bedre. Denne kebaben smaker veldig godt, og sørger for både god energi og smil om munnen hele veien. God tur!

4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Stek kjøttet i margarin med krydder, hvitløk og chili i middels varm panne i et par minutter.

Tilsett kantareller, og stek videre i cirka ett minutt.

Vend inn strimlet vårløk og server i pitabrød med yoghurt naturell.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet. FOTO: AINA C. HOLE

INGREDIENSER 400 g benfritt lammekjøtt i strimler 2 ss margarin 2 ts salt 2 ts pepper 2 ts malt spisskummen 2 båter finhakket hvitløk 1 finhakket rød chili 200 g kantarell eller annen sopp 4 vårløk i strimler 6 ss yoghurt naturell 4 fullkorn pitabrød NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 490 kcal 38 g KH 24 g fett 26,6 g protein Per 100 g 13 g KH

Diabetes 4/2020 49

Blåbærpai INGREDIENSER 2 ½ dl hvetemel 100 g margarin 2 ss sukker 1 ss vann Fyll 5 dl blåbær, friske eller frosne ½ dl sukker 1 ss potetmel NÆRINGSINNHOLD Per 100 g 294 kcal 40 g KH 12 g fett 5 g protein

Gjør klar for brede blåbærblå glis! Med friske bær rett fra skogen, eller fryste bær som har fått tine litt, kan du svinge opp med denne saftige blåbærpaien på kort varsel.

60 min FREMGANGSMÅTE Kjør ingrediensene til deigen raskt sammen i hurtigmikser, eller lag deigen for hånd ved å smuldre smør i mel, tilsette sukker og vann, og kna det raskt sammen til en fast deig.

Pakk deigen i plast, og sett kaldt i 20–30 minutter. Skal du trykke deigen ut i formen, trenger den ikke å hvile.

Forvarm stekeovnen til 220 °C. Kjevle ut deigen til den er litt større enn formen. Løft deigen forsiktig over i formen, og trykk den ned.

Bland blåbær, sukker og potetmel i en bolle, og rør slik at noen av bærene sprekker og safter seg. Hell alt i paiskallet. Jevn ut overflaten.

Stek paien på nest nederste rille i stekeovnen i cirka 30 minutter, eller til paideigen begynner å få fin farge.

Sjekk paien halvveis i steketiden. Om noen av bærene fortsatt har et hvitt lag av potetmel, bruk en gaffel til å blande dem med resten av bærene.

Ta paien ut av ovnen og la den hvile i noen minutter slik at den får «satt» seg litt før du serverer.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Matprat.no.

FOTO: MARI SVENNINGSEN

50 Diabetes 4/2020

Hadde det ikke vært fint å få beskjed når du må hente ut ny medisin?

Opprett et kostnadsfritt abonnement på dine faste medisiner, så får du tekstmelding når du må hente ut nye.

Opprett abonnementet hos Apotek 1 eller på apotek1.no/abonnement

Munnbind i tøy?

Dette må du huske på På apoteket kan en eske med munnbind fort koste 600 kroner. Mange sverger i stedet til munnbind i tekstil. I atelieret til designer Tine Solheim sys det munnbind for harde livet.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT OG PRIVAT

J

eg begynte å sy munnbind allerede i mars, forteller Tine Solheim.

Da koronaen kom, ble det brått stopp for sykursene som designeren holder. Bestillinger på brudekjoler ble avlyst. I stedet begynte Solheim og hennes stab i atelieret i Bogstadveien i Oslo å sy munnbind.

Da en legevenn spurte om ikke Solheim kunne sy smittevernfrakker og munnbind i tekstil, tok hun oppfordringen.

– På det tidspunktet var det jo mangel på både smittevernfrakker og munnbind.

ETTERSPØRSEL I dag er ikke mangelen like prekær. Men etter at helsemyndighetene anbefalte munnbind på kollektivtrafikken i Oslo i rushtiden, har etterspørselen igjen skutt i været. Det samme har prisene. 600–700 kroner for en eske med munnbind gjør at mange går for den mer bærekraftige varianten i stoff.

For mange handler det om både økonomi og miljø.

– Mange er opptatt av miljø. Og engangsmunnbindene blir fort dyre. Mange av de som kjøper munnbind av oss nå i august, er

studenter. De kjøper to eller flere munnbind, slik at de kan bytte på.

– Munnbindene vi selger, koster 300 kroner. Men de tåler mange omganger i vaskemaskinen og kan brukes flere ganger. Man må huske å vaske munnbindet hver gang det har vært brukt, sier Solheim.

at man kan bruke for eksempel piperenser, men den vil ruste i vask, advarer hun.

Ifølge helsemyndighetenes anbefalinger, skal ikke munnbind ha vertikale sømmer foran. Sømmene er ikke helt tette.

– Mange syr tøymunnbind som i utlandet kalles «andenebb», de har som regel en vertikal søm midt foran og det er egentlig ikke anbefalt som tett nok, sier designeren.

FULL AKTIVITET Diabetes møter henne i atelieret i Bogstadveien, der lyden av symaskinene fyller loka- MATCHENDE let. På et bord ligger alle delene som skal til Mange kunder tar kontakt og vil kjøpe for å sy et munnbind: ferdig oppskårede styk- munnbind som matcher en kjole eller et kerKorrekt i bomull, strikk til åav festetøymunnbind bak ørene, nese- antrekk. bruk wire i bronse.

– Mange tenker nok at hvis du først skal du tar på degvitøymunnbind: –NårMunnbindene produserer, er laget bruke munnbind, så du man like gjerne gjøre etter myndighetenes anbefalinger, forsikrer litt ut av det, sier Solheim, som har solgt flere hun. tusen munnbind fra atelieret i Bogstadveien – Vi bruker tettvevd stoff av bomull, som siden pandemien startet. er kokvasket på 90 grader på forhånd, slik at – Men selvsagt syr vi klær også, jeg kan de ikke krymper i vask. Munnbindene er ikke ha ansatte som bare syr munnbind, det sydd i tre lag, to lag i hvitt og et lag ytterst i går ikke. Munnbindene ser vi på som vårt - Rengjør hendene før du tar på tøymunnbindet.

- Bytt til rent tøymunnbind dersom den blir fuktig - Påsestoff. at tøymunnbindet sitter tett inntil ansiktet eller om du tar den for å spise e.l. mønstret bidrag tilavdugnaden. og godt over nesen.

- Rengjør hender etter du tar av tøymunnbindet.

Munnbindene har også en nesewire slik På hjemmesiden tili enTine - Oppbevar det brukte tøymunnbindet lukketSolheim finner plastpose inntil du får vasket den. at de sitter godt over nesen. du videoerpåmed tips og råd - Vask tøymunnbindet 60 grader mellom hvert til hvordan du – Vi bruker en nesewire i bronse, som erbruk. selv kan sy munnbind: tinesolheim.no IKKE: surret med Vliesline. Jeg ser mange skriver

Slik bruker du munnbind riktig • Dersom du benytter munnbind, anbefales medisinsk munnbind klasse I. Medisinsk munnbind klasse II eller IIR og åndedrettsvern bør forbeholdes helsetjenesten (Klasse 1 har høy filtreringsgrad, men klasse 2 har høyere).

Når du tar på deg tøymunnbind: • For at munnbindet og tøymunnbindet skal ha optimal effekt, må det sitte tett I motsetning til medisinske munnbind, det ikke knyttet(munn, standarder nese til produksjonen rundt heleeromkretsen og av tøymunnbind, og filtreringsevnen (beskyttelsesgraden) er ukjent. hake) i hele perioden du bruker det.

Ikke ha det nedenfor nesen eller på Dette gjelder alltid, også vedeller bruk avdet munnbind/tøymunnbind: - Rengjør hendene før du tar på tøymunnbindet. haken, flytt opp og ned.

- Påse at tøymunnbindet sitter tett inntil ansiktet og godt over nesen.

• Håndhygiene må gjennomføres før du tar på, og etter at du har tatt av eller berørt munnbindet eller tøymunnbindet.

52 Diabetes 4/2020

Korrekt bruk av tøymunnbind

• Tøymunnbind skal ikke tas på igjen før 1m VIS det er vasket. Det kan vaskes med TOLERANSE IKKE: FOR ANDRE annet tøy på minst 60 grader.

Rengjør hendene godt og ofte

Hold god avstand til andre

Hold deg hjemme hvis du er syk

Noen velger å bruke tøymunnbind, andre kan ikke bruke det.

- Bytt til rent t eller om du t - Rengjør hen - Oppbevar de plastpose inn - Vask tøymun bruk.

Kirurgis ke munnbin d: Medis bind pro inske mu dusert fo nnr bruk i h elsetjen som innfr esten og ir gjelde nde stan darder.

Tøymunn bind: Hje mmelagd e eller fa produsert brikke munnb ind av tek stiler.

SPREKE FARGER: Mange kunder ber om munnbind som matcher antrekket, forteller Solheim.

Avstand fortsatt best For deg med diabetes, er det først og fremst viktig å følge FHIs råd om vask av hender, avstand og antibac. Munnbind beskytter mot dråpesmitte, beskytter andre fra å bli smittet av den som bruker munnbind, og gir til en viss grad beskyttelse til den som bruker munnbind.

Avstand vs. munnbind Så mye beskytter de samfunnet mot covid-19

Avstand:

• Munnbind og tøymunnbind har begrenKilde FHI set effekt og levetid, og må byttes med jevne mellomrom (når det er fuktig eller tilsølt eller du tar det av for å spise).Korrekt bruk av tøymunnbind Når du tar på deg tøymunnbind:

• Munnbind er til engangsbruk og skal ikke benyttes på nytt dersom du har tatt det av. Det skal kastes i en vanlig søppelkasse etter bruk.

- Rengjør hendene før du tar på tøymunnbindet.

- Påse at tøymunnbindet sitter tett inntil ansiktet og godt over nesen.

- Bytt til rent tøymunnbind dersom den blir fuktig eller om du tar den av for å spise e.l.

- Rengjør hender etter du tar av tøymunnbindet.

- Oppbevar det brukte tøymunnbindet i en lukket plastpose inntil du får vasket den.

- Vask tøymunnbindet på 60 grader mellom hvert

80 % Munnbind:

40 % Diabetes 4/2020 53

Krav til tøymunnbind

Fra dåpsgaver til munnbind

Helsemyndighetene stiller krav til kvaliteten på munnbind i tekstil.

Disse er utviklet av Den Europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN, på bestilling fra EU.

Da koronapandemien kom, drev Ingrid Kristina Johansen sin egen lille bedrift som lager dåpsgaver og 17. maisløyfer. Men med nedstengningen av samfunnet, stoppet bestillingene opp.

Materialet:

TEKST TORIL HAUGEN FOTO PRIVAT

I stedet for å sette seg ned med hendene i fanget, begynte gründeren å sy munnbind på bestilling. Helt fra start har hun etterlyst klare retningslinjer for hjemmesydde munnbind fra norske helsemyndigheter.

– Det henger selvfølgelig sammen med at munnbind ikke ble anbefalt i Norge før i august. I land som USA har det vært annerledes. Der har de som har sydd munnbind, blitt sett på som en ressurs fra dag én.

Johansen er administrator av Facebookgruppa «Vi som syr munnbind», der medlemmene utveksler erfaringer.

– I starten drev jeg og prøvde fram ulike modeller. Heldigvis valgte jeg å sy munnbind i foldemodellen, som er en kopi av medisinsk munnbind. Modeller med søm foran har lenge vært populært, men disse er ikke anbefalt av norske helsemyndigheter.

TO LAG Helsemyndighetene anbefaler to eller tre lag med stoff. Munnbindene som Ingrid

syr, består av to lag.

– Jeg syr et lag med satengvevd bomull innerst, og et lag med lerretsstoff i bomull ytterst. Men jeg lager en liten lommeåpning inni, i tilfelle de som kjøper, ønsker å legge inn et ekstra lag.

– Det er mange som henger seg opp i at det skal være tett. Men de glemmer at man skal kunne puste også, sier hun.

HOLDE AVSTAND Johansen er opptatt av at folk ikke må glemme å holde avstand, selv om de bruker munnbind. Det er særlig viktig for personer i risikogruppene, mener hun.

– Munnbind erstatter ikke avstand og håndhygiene. Det er også viktig å huske på at munnbind først og fremst beskytter den som har det på, fra å smitte andre, understreker hun.

– Men det er klart: Bruk av munnbind vil i denne sammenhengen ha større effekt jo flere som bruker det. Og det er nyttig i situasjoner der man ikke klarer å holde en meter avstand.

• Bruk tette stoffer. Sett sammen i to eller tre lag (samme stoffer eller forskjellige stoffer) • Bruk tekstiler som du kan puste gjennom • Bruk stoffer som er tilstrekkelig myke og smidige slik at de sitter godt rundt ansiktet, som en forsegling • Bruk tekstiler som ikke er for varme • Bruk glatte stoffer som ikke irriterer • Vask stoffet på minst 60 graders varme før du klipper i det • Ikke bruk lette og løse stoffer • Ikke bruk materiale for støvsugerposer eller isolasjonsmateriale som brukes i bygninger, bleier osv.

• Ikke bruk tekstiler som irriterer huden eller kan skape allergi eller utslett • Ikke bruk stoffer som kan være behandlet med skadelige kjemikalier Design: • Ikke bruk stifter når du designer eller monterer munnbindet • Munnbindet må ikke sys med vertikale sømmer langs nese, munn eller hake • Munnbindet skal festes enten bak ørene eller i nakken Husk!

• Munnbindet må kastes ved første tegn på skade • Det må vaskes mellom hver bruk • Munnbindet må tåle rengjøring i varmt vann, minst 60 grader • Det anbefales ikke at barn under tre år bruker slike munnbind Kilde: Standard Norge

Sy selv?

RETNINGSLINJER: Ingrid Kristina Johansen synes det er bra at myndighetene har kommet med retningslinjer for hvordan hjemmesydde munnbind skal være.

54 Diabetes 4/2020

Mønster finne r du blant annet på stof fogstil.no og faebrik.no

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

• få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk!

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen 815 21 948

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid.

Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

Vipps 200 kroner til 131293.

Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

post@diabetes.no

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

23 05 18 00

diabetes.no

56 Diabetes 4/2020

diabetes.no/stottoss

STOR TEST AV NØTTEBLANDINGER:

Påfyll i farta Porsjonspakker med nøtteblanding er et kjapt og greit mellommåltid i en travel hverdag. Men hvor mye nøtter inneholder de egentlig? Vi har testet!

TEKST RAGNHILD GJEVRE, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG OG KOSTHOLDSOG ORGANISASJONSRÅDGIVER I DIABETESFORBUNDET FOTO ERIK M. SUNDT

IKKE ETT FETT: Mengden nøtter i blandingene vi testet, varierer fra 40 til 100 prosent. Blandingene med lite nøtter inneholder ofte desto mer tørket frukt og bær – og det påvirker blodsukkerstigningen i etterkant.

Diabetes 4/2020 57

16 T V I HA R T E S T E

NØT TEBL ANDINGER

A R B OMINSTRKATER HYD

M NØTEST TER

Den lille nøttefabrikken Spesial Usaltet (50 g)

Polly Småsulten Nøttemiks (60 g)

Andel nøtter: 100 % Inneholder bare nøtter og er ikke tilsatt hverken salt eller olje. En soleklar testvinner, rett og slett.

Energi: 308 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 7 g (2,5 g) Fett: 28 g Kostfiber: 4 g Salt: 0 g

Andel nøtter: 99 % Høyt innhold av nøtter, og dermed også betydelig mindre karbohydrater enn miksene som inneholder tørket frukt. Er tilsatt salt, noe som gjør at toppkarakteren ryker, men får pluss for å være ren nøttemiks og ha høyt fiberinnhold.

Energi: 353 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 11 g (3,5 g) Fett: 27,5 g Kostfiber: 5 g Salt: 0,5 g

Rema 1000 Lettsaltede, røstede mandler (50 g) Andel nøtter: 97 % Inneholder bare lettsaltede mandler.

Den har både testens laveste innhold av karbohydrater og nest høyeste innhold av kostfiber. Moderat innhold av salt, som gjør at toppkarakteren ryker.

Energi: 361 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 4 g (2 g) Fett: 26 g Kostfiber: 6 g Salt: 0,4 g

N

Rema 1000 Frukt- & nøttemix (60 g) Andel nøtter: 67 % Kombinasjonen med nøtter og tørket frukt gjør at innholdet av karbohydrater og fiber er høyere enn i de rene nøtteblandingene. Pluss for å ikke ha tilsatt salt.

Energi: 286 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 19 g (13 g) Fett: 18 g Kostfiber: 5,5 g Salt: 0 g

øtter er ypperlig som mellommåltid, og en liten nøttepose passer godt til å ha med på farten. Faktisk anbefales det å spise en neve nøtter hver dag.

Nøtter inneholder nemlig masse sunt plantefett, protein, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Innholdet varierer litt mellom ulike typer nøtter, så en god blanding er kanskje det aller beste. For eksempel varierer andelen fett mellom omtrent 40 og 70 prosent. Selv om mesteparten av fettet er umettet (sunt) fett, er det greit å huske på at nøtter bidrar med mye energi, så hold deg til en neve om dagen.

I denne testen har vi sammenlignet ulike porsjonspakninger med nøttemiks*. De ulike miksene varierer både når det gjelder andel nøtter og tilsatt salt. Noen mikser består utelukkende av nøtter, mens andre har så lite som 40 % nøtter. Jo lavere innhold av nøtter, jo mer tørket frukt eller bær er det i miksene. Dette har

en del å si for blodsukkerstigningen du vil oppleve i etterkant.

Miksene varierer også litt på innhold målt i vekt, i hovedsak mellom 50 og 60 gram. Unntaket er maisnøtter, som inneholder 35 gram, og som strengt tatt ikke er en nøttemiks. Vi har likevel tatt den med, da den gjerne oppfattes som en nøttemiks.

Vi har valgt å legge mest vekt på andel nøtter og innhold av salt, men også karbohydrater – da spesielt sukkerarter – og kostfiber har blitt vurdert. Tallene i testen er oppgitt per pose, da man gjerne spiser hele. Verdiene er derfor ikke sammenlignbare når det gjelder innhold per 100 gram.

Om ingen av miksene faller helt i smak, er det ingenting i veien for å lage sin egen nøtteblanding. Kjøp inn de nøttene du liker, og hell alt i en stor bolle eller pose. Så kan du porsjonere i små bokser, og vips har du ditt egenlagde mellommåltid med egne favorittnøtter.

* Utvalget er basert på de typene vi kunne finne i seks ulike butikker.

58 Diabetes 4/2020

Polly Småsulten Nøtter & frukt (60 g)

Den lille nøttefabrikken Spesial (55 g) Andel nøtter: 96 % Nøtteblanding med saltede nøtter. Har testens høyeste fettinnhold, men nest laveste innhold av karbohydrater.

Energi: 340 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 6 g (2 g) Fett: 31 g Kostfiber: 4,5 g Salt: 0,5 g

Andel nøtter: 70 % Nøtte- og fruktblanding gjør at innholdet av karbohydrater og fiber øker, men denne blandingen har fortsatt en stor andel nøtter. Moderat innhold av salt.

Energi: 326 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 22,5 g (12 g) Fett: 21 g Kostfiber: 6,5 g Salt: 0,4 g

Eldorado Grab’n Go mix Nøtter og frukt (50 g) Andel nøtter: 64 % Litt lavere andel nøtter sammenlignet med tilsvarende blanding med bær.

Pluss for å ikke ha tilsatt salt.

Energi: 249 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 20 g (10 g) Fett: 14,5 g Kostfiber: 3 g Salt: 0 g

Rema 1000 salte cashewnøtter (55 g)

Eldorado Grab’n Go mix Nøtter og bær (50 g) Andel nøtter: 71 % Blanding av nøtter og bær, med betydelig andel nøtter. Lavere fiberinnhold enn lignende blandinger, men pluss for å ikke ha tilsatt salt.

Energi: 264 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 18 g (12,5 g) Fett: 17 g Kostfiber: 2,5 g Salt: 0 g

Andel nøtter: 97 % Inneholder bare salte cashewnøtter. Har ett av testens høyeste fettinnhold, men lite fiber og en del salt.

Energi: 329 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 16 g (3,5 g) Fett: 25 g Kostfiber: 1,5 g Salt: 0,5 g

Rema 1000 Usaltet proteinmix (50 g) Andel nøtter: 59 % Grei andel nøtter, midt på treet innhold av karbohydrater, sukker og kostfiber.

Pluss for å ikke være tilsatt salt.

Energi: 253 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 15 g (12,5 g) Fett: 17 g Kostfiber: 3,5 g Salt: 0 g Diabetes 4/2020 59

Den lille nøttefabrikken Nøtti Frutti Yoghurt (50 g)

Nøtte Nøttemix (50 g)

Andel nøtter: 55 % Lite nøtter og testens nest høyeste innhold av sukker. Lite kostfiber, men pluss for å være uten tilsatt salt.

Energi: 257 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 23 g (20 g) Fett: 16 g Kostfiber: 2 g Salt: 0 g

Andel nøtter: 58 % Grei, men litt lav andel nøtter. Litt høyere innhold av karbohydrater og sukker sammenlignet med lignende blandinger.

Pluss for å ikke være tilsatt salt.

Energi: 246 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 17,5 g (14,5 g) Fett: 16 g Kostfiber: 3,5 g Salt: 0 g

Den lille nøttefabrikken Nøtt & Bær (60 g) Andel nøtter: 60 % Grei andel nøtter og betydelig innhold av kostfiber. Får likevel trekk for en del tilsatt salt.

Energi: 308 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 16 g (12 g) Fett: 23 g Kostfiber: 5 g Salt: 0,5 g

Rema 1000 Søtt + salt turmix (50 g)

Den lille nøttefabrikken Nøtt & Søtt (60 g) Andel nøtter: 60 % Grei andel nøtter, men likevel testens høyeste karbohydratinnhold per pakke.

Inneholder en del salt.

Energi: 291 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 26,5 g (19 g) Fett: 18 g Kostfiber: 3 g Salt: 0,5 g

Det anbefales å spise en neve nøtter hver dag. Nøtter inneholder nemlig masse sunt plantefett, protein, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter.

60 Diabetes 4/2020

Andel nøtter: 39 % Lavt innhold av nøtter. Testens høyeste innhold av sukker og nest høyeste karbohydratinnhold per pakke. Lite fiber.

Energi: 241 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 25,5 g (21,5 g) Fett: 12,5 g Kostfiber: 1 g Salt: 0 g

Polly Småsulten Maisnøtter (35 g) Andel nøtter: 100 % mais Testens eneste maisbaserte blanding, og det alternativet med minst innhold (i gram), men likevel den typen med klart mest karbohydrater og salt per 100 g.

Denne vil trolig ikke mette i særlig grad.

Energi: 155 kcal Karbohydrater (hvorav sukkerarter): 22 g (0,2 g) Fett: 5,5 g Kostfiber: 3 g Salt: 0,5 g

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO20CD00079

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Norway AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Uansett hvor lite motivert du er til å trene, sett av fem minutter til disse enkle øvelsene. Husk at litt er bedre enn ingenting. Overskuddet du får etterpå, er verdt innsatsen!

Enkle øvelser

FOR DEG SOM HATER TRENING

KRISTINS MOTIVASJONSTIPS

1

Snik inn noen øvelser i løpet av hverdagen – det gir en umiddelbar effekt på humøret.

2 3

Minn deg selv på godfølelsen du får etter litt aktivitet.

Bestem deg, og bare gjør det.

Du angrer aldri!

Bla om for øvelsene

▶

Diabetes 4/2020 63

Finn formen FEM MINUTTERS HJEMMETRENING Du trenger ikke dyrt treningsutstyr for å komme i gang. Du kommer langt med en tung bok eller fylte handlenett. Her er det bare å bruke fantasien. Øvelsene gjennomføres kontrollert og rolig. Stabiliser mage og rygg for å opprettholde en god holdning.

1. KNEBØY OG SKULDERPRESS Du trener: Sete, lårmuskler og skuldre.

Slik gjør du: Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene. Bøy knærne, og press opp igjen med armene over hodet. Hold blikket rett fram og knær over tær.

2. ARMHEVINGER Du trener: Bryst, bakside arm og kjernemuskulatur.

Slik gjør du: Sett hendene litt utenfor skulderbredde. Senk deg rolig ned mot gulvet. Aktiver magen for å holde overkroppen sterk og stabil. Press opp igjen rett før brystkassen berører gulvet. Ved å strekke ut en arm mellom hver repetisjon, vil kjernemusklene i mage og rygg utfordres spesielt.

64 Diabetes 4/2020

ner 20 repetisjo X 2 runder

3. ROING Du trener: Den store ryggstrekkeren.

Slik gjør du: Hold overkroppen framoverlent med rett rygg. Press skulderbladene sammen og albuene bakover. Slipp armene ned igjen mot gulvet før du repeterer. Bruk poser som kan fylles med matvarer eller bøker for å gjøre øvelsen ekstra tung.

4. HOFTELØFT Du trener: Bakside lår og sete.

Slik gjør du: Ligg på ryggen med fotsålene i gulvet.

Løft setet opp, slik at det blir en rett linje fra knærne til skuldrene. Senk setet rolig ned igjen og gjenta øvelsen.

Legg en tung bok på magen for å øke effekten.

5. BÅTEN MED EN TWIST Du trener: Magemusklene.

Slik gjør du: Sitt på rumpa med bena over gulvet og overkroppen lent litt bakover. Stabiliser mage og rygg for å få en god utgangsstilling.

Unngå å «falle sammen» i ryggen.

Hold i boken og vri fra side til side.

Diabetes 4/2020 65

r boutgifter.

klet Diabetesng, en ny muligheten s BliBoende-

eg som medlem ne dersom du lykke, dersom du dør.

kreves følgende i tillegg til gyldig medlemskap i Diabetesforbundet (med tilegg av spesifisert medforsikret): • Er bosatt i Norge og dekket gjennom den norske Folketrygden.

• Har fylt 18 år, men ennå ikke 76 år. Du kan ikke være eldre enn 70 år ved tilslutning til gruppeavtalen.

Krav ved tilslutning til gruppeavtalen: • Ansatt og arbeidsfør, 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykepenger eller annen form for ytelse grunnet sykdom, statning ved • eller selvstendig næringsdrivende og ende sykehusVisste du at det kan være vanskelig for personer 100% arbeidsdyktig.

Mottar ikke sykersom du er den eller annen form for ytelse grunnet med diabetespenger å tegne god forsikring?

Derfor har oligen i sykdom, vi utviklet forsikring tilpasset deg med diabetes.

• eller alders- eller førtidspensjonist.

• Du må være uvitende om kommende etalingsoppsigelse eller andre fremtidige forhold Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: ant for• oss hvor av betydning for denne forsikringen.

Livsforsikring te som•erUlykkesforsikring releSpesial em av DiabetesKvalifiseringstiden er 60 dager ved nytegn• BliBoende-forsikring ing, det vil det tidspunktet forsikringen akti• Reiseforsikring veres og når man kan melde skade. lbys denne o måneder.

Forsikringen Vil du vite mer?

Ring oss på er 90utviklet 49 90av 10Diabeteseller se beholde forbundet i samarbeid med forsikringsfordiabetes.no/forsikring midleren Försäkringsutveckling Sverige AB orsikring er: og forsikringsselskapet AmTrust. Forsikrin000 i erstatning gen ble lansert 01.01.2016, og er eksklusiv for Diabetesforbundets medlemmer.

000 i

Gunstig medlemsforsikring

medlemsforsikring

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme!

Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

Bli med der du er!

Vi gir deg webinarer og livestreamtrening! diabetes.no/webinar

Diabetes 4/2020 67

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Å henge i trærne

K

veldssola henger lavt over åskammen, en Så sitter vi stille sammen og ser inn i flammene, kjenner og annen liten ørret spretter og lager sir- hvordan stresset og angsten slipper taket langt inne i en kler i vannflata. En ensom mygg summer trøndersk skog, hvor en og annen togfløyte er det eneste irriterende over nesetippen som så vidt som bryter stillheten og minner oss på sivilisasjonens stikker fram over kanten på soveposen. Det var tomt for eksistens. myggnett i sportsbutikken, men heldigvis har den kalde Så skåler tre av fire diaforeldre med en velfortjent knert, inngangen til sommeren sørget for minimalt med uønsket mens flammene sultent fortærer den halvvåte rekveden selskap, der vi henger mellom trærne ved Snåsavatnets fra strandkanten. En må være kjørbar må vite. Alltid én i bredd. beredskap.

Omtrent 250.000 har diabetes i Norge i dag. Rundt – Dette er livet! Jeg bare elsker naturen!

Som Ronja Røverdatters vårhyl ljomer lille frøken dias 28.000 av disse har diabetes type 1, mens rundt 220.000 er diagnostisert med diabetes type 2. stemme mellom trærne.

Hvert år får over 300 barn under – Jaaa! Kan vi gjøre dette neste helg også? stemmer lille frøken 15 år diabetes her til lands, og dias diavenninne i fra nabohenEndelig sosial omgang og totalt har flere enn 2500 barn gekøya. under 15 år diabetes type 1. senkede skuldre. Ingen Sjuåringene har ikke sett hver– Mamma, kommer jeg til å ha klemming, og antibac i andre fysisk siden mars. En og diabetes til jeg dør? Spørsmålet hver en lomme, men vi annen FaceTime-samtale har det kommer med jevne mellomrom blitt, men det er ikke helt det fra lille frøken dia. kan møtes! Vi kan lufte samme å leke over nett.

– Sofia sier det er verre å brekke innestengte kropper og Rundt bålet sitter goddæmte armen enn å ha diabetes! Men det dystre hoder. diamødre og diafedre og speider er ikke sant. Armen gror jo igjen. inn i flammene. Endelig frislipp, Men jeg må bytte pod og sensor litt i alle fall. Endelig sosial omgang og senkede skuldre. hver uke så lenge jeg lever. Det er mye verre! resonnerer Ingen klemming, og antibac i hver en lomme, men vi kan sjuåringen. møtes! Vi kan lufte innestengte kropper og dystre hoder.

– Det må Alma også, sier hun og ser kjærlig bort på Vi snakker om frykten. Frykten vi har kjent på i diavenninna som har sovnet vuggende i hengekøya bormånedsvis på grunn av uvitenheten, på grunn av ned- tenfor. stengningen, på grunn av hamstringen av medisinsk utstyr Vi har krøllet oss sammen i samme hengekøye. Det er og rasjonering av insulin. Vi snakker om hvordan vi tok vanskelig for en liten kropp å sovne ute under åpen himjentene ut av skolen fordi vi ble fortalt at personer med mel, når mørket ikke senker seg i sommernatten. Til slutt diabetes var i risikogruppa for å bli alvorlig syke. Om hvor- kapitulerer hun og kryper inn i reserveteltet, som er satt dan vi telte insulinkapsler i kjøleskapet og regnet hvor lenge opp for sikkerhets skyld. Hun hutrer i soveposen. det ville vare om vi ikke klarte å skaffe nytt. Vi snakker om – Jeg fryser! hvor skummelt det var da jentene skulle tilbake på skolen Jeg kryper inn til henne og deler varmen. Holder rundt igjen, om forsikringene vi fikk om at barn med diabetes den spede kroppen som vanligvis strutter over av livlig ikke var i faresonen likevel. Om at ønsket om det normale energi. Etter hvert finner hun roen og sover dypt. Jeg blir livet overvant angsten. liggende å lytte til bølgene som slår mot stranda. Takknem-

68 Diabetes 4/2020

FOTO: ANITA BERRE

lig over at vi bor i et land hvor vi kan finne oss en fredelig plett ved et vann i skogen, og ikke har andre bekymringer enn en og annen streifbjørn fra de svenske skoger. Takknemlig over et oppegående helsevesen som gjør hva de kan for å sikre våre diafrøkner en trygg og god oppvekst.

Snart er sola på veg opp igjen til lovprisningssang fra fuglene. Teltet blir som en finsk badstu.

– Jeg koker, sier lille frøken dia som må bæres ut til hengekøya og frisk luft igjen. Her sovner hun tilfreds igjen.

Snart dufter det av svarkjelkaffe og nytent bål. Dovne, halvstøle kropper vekkes til live. Lille frøken dia og diavenninnen er klare for et forfrossent morgenbad, og vasser hvinende ut i det kalde vannet. Vennskapet, fellesskapet og kjærligheten mellom de to frøknene har fått nye minner å gro seg sterk på. Hengende mellom trærne i skogen en juninatt.

Diabetes 4/2020 69

Spør oss Ann-Merethe Mannvik Veileder Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Frida Pettersen Veileder Diabetes­ linjen

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Acetylsalisylsyre som forebygging av hjerte- og karsykdom?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har hatt diabetes type 1 i over 50 år, og har så langt ikke hjerte- og karsykdommer eller andre sykdommer. I mange år har jeg brukt acetylsalisylsyre som en forebyggende effekt for hjerte- og karsykdom samt kolesterolsenkende tabletter. Jeg ser ingen annen grunn til at jeg skal bruke acetylsalisylsyre enn forebygging.

Ved en tilfeldighet leser jeg på Helsedirektoratet.no at det, under sterk anbefaling, frarådes profylaktisk (forebyggende, red.anm.) bruk av acetylsalisylsyre til pasienter med diabetes uten kjent hjerte- og karsykdom. Blir veldig usikker og utrygg på om jeg skal fortsette med acetylsalisylsyre eller ikke. Ønsker mer informasjon om acetylsalisylsyre og bruken av den.

Hilsen mann som ønsker å forebygge komplikasjoner SVAR: Ja, jeg forstår godt du blir usikker. Anbefalingene om bruken av acetylsalicylsyre som forebygging mot hjerte- og karsykdommer har variert gjennom årene, etter hvert som en har fått mer kunnskap.

Det er ingen tvil om at acetylsalisylsyre delvis forebygger hjerte- og karsykdommer, men den kan ha noen bivirkninger (særlig blødningsfare). Dette gjør at en ikke anbefaler å BEGYNNE med det hvis en ikke har kjent hjerte- og karsykdom.

Du er i en annen situasjon: Du har brukt det lenge uten alvorlige problemer (antar jeg), og du bør derfor absolutt fortsette med acetylsalisylsyre. Dette også fordi de mulig alvorlige blødningene kommer tidligere i behandlingen.

En tilleggsgrunn til at du bør fortsette, er at du har hatt diabetes type 1 så lenge som 50 år, og da er din risiko for hjerte- og karsykdom økt.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

70 Diabetes 4/2020

Hvilke frukt/grønnsaker til knasking?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg leser at blåbær er bra, men er det like bra med de som er hvite inni, som kalles hagebær? Er det noen annen frukt/ grønnsak som er bra, og som kan knaskes på gjennom dagen? Gulrot eller bringebær for eksempel?

Hilsen frukt- og grønnsakselsker SVAR: Takk for spørsmål! Bruk gjerne kostholdssidene på diabetes. no til å lese fine artikler om ting mange lurer på om kost og diabetes.

Til ditt spørsmål om bær: De norske skogsblåbærene som er blå helt gjennom, har et noe høyere antioksidantinnhold enn hageblåbærene.

Men begge typer er sunne og kan inkluderes i et diabetesvennlig kosthold. Så bruk gjerne både vanlig skogsblåbær og hageblåbær.

Generelt inneholder grønnsaker og bær mindre karbohydrater enn frukt, men det er plass til alt i et balansert kosthold. Det som er viktig å tenke på, er at i alle måltider bør du inkludere noe fett og protein, og ikke bare spise karbohydratrike matvarer (som f.eks. frukt/bær/grønnsaker). Årsaken til dette er at innhold av fett og protein i et måltid gjør at fordøyelsen går noe tregere. Du opplever å få en lavere blodsukkerstigning enn om du inntar bare karbohydrater i et måltid. Inkluder derfor gjerne litt nøtter, usøtet yoghurt, havregryn e.l. sammen med fruktmåltidet.

Lykke til!

Vennlig hilsen Christine Toft

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986.

Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

Nedsatt immunforsvar fordi jeg har diabetes?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har hatt diabetes siden jeg var seks–sju år gammel og er i dag 23 år, og i all den tid har jeg trodd at diabetes medfører redusert immunforsvar. Jeg kan være forkjølet fire–fem ganger i året, men aldri så dårlig at det hindrer meg fra skole eller jobb. Forkjølelsene er derimot ofte langvarige, hvor jeg kan gå to uker med forskjellige symptomer som tett nese, nedsatt smak- og luktesans, samt hoste. Jeg har de siste årene hatt et som regel velregulert blodsukker. Prøvene fra årskontrollene er fine, og jeg har ikke noen andre underliggende sykdommer eller komplikasjoner som jeg er klar over.

Er det dermed slik at jeg generelt kan forvente at det er noe annet som gjør at jeg blir så ofte forkjølet, og at diabetes ikke direkte medfører redusert immunforsvar? Jeg har for eksempel en stund blitt oppmerksom på at området med lymfekjertlene hovner merkbart opp under en del forkjølelser. Jeg mistenker derfor at det kan være mandlene som er problemet, slik jeg har forstått det.

Hilsen en som ofte er forkjølet

SVAR: Diabetes type 1 som sådan påvirker ikke immunforsvaret. Dette forsvaret har svært mange komponenter, og det ser ut til at høyt blodsukker påvirker noen av dem uten at dette ser ut til å få praktiske konsekvenser. Det er så vidt jeg vet ikke vist at rimelig godt blodsukkerregulerte personer med diabetes type 1, har økt antall virusinfeksjoner.

Situasjonen kan være annerledes der det foreligger komplikasjoner.

Derimot kan urinveisinfeksjoner, særlig hos kvinner, forekomme oftere enn hos personer uten diabetes.

Dette på grunn av at høyt blodsukker fører til sukker i urinen, noe som gir bakterier gode vekstvilkår.

Du nevner mandlene, de fleste halsinfeksjoner skyldes virus, men noen ganger er bakterier (særlig streptokokker) årsaken, uten at dette er spesielt vanlig hos de med diabetes. For meg høres det ut som om du er blant dem som har noe hyppigere virusinfeksjoner enn andre, uten at vi kjenner årsaken.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

HVA MÅ JEG TENKE PÅ NÅR JEG FLYTTER HJEMMEFRA? SPØRSMÅL: Hei! Jeg tenker å flytte for meg selv for første gang. Hva er viktig å tenke på, med tanke på diabetesen min?

Hilsen gutt, 19 SVAR: Hei! Først vil jeg bare si at det er veldig bra og tøft gjort av deg å flytte ut hjemme fra. Noe av det viktigste du kan gjøre når du kommer til din nye by, er å fortelle at du har diabetes. Dersom du skal studere kan det være greit å fortelle det til dem du blir kjent med, eller til sjefen og andre kollegaer dersom du flytter for å jobbe.

Flytter du inn i en leilighet alene og ikke sammen med noen, slik som i et kollektiv, kan det være greit å gjøre en avtale med noen som kjenner deg og din diabetes. Avtal at du kan sende en melding eller en snap, kanskje bare en emoji, om morgenen. Da vil det være noen som vil reagere dersom du ikke gir lyd fra deg om morgenen. Dette er en god trygghet for deg og dine nærmeste.

Ellers vil jeg bare ønske deg lykke til med flyttingen. Og husk, du må ikke slutte å gjøre det som er vanlig for deg, selv om du flytter. Stå på!

Hilsen Brian, Ungdiabetes nasjonalt Diabetes 4/2020 71

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Syltetøy uten tilsatt sukker SPØRSMÅL: Hei. Jeg har kjøpt syltetøy med opplysning «ikke tilsatt sukker». Nå ser jeg at det inneholder en del polyoler. Hvordan virker det på blodsukkeret?

Hilsen

en som er glad i syltetøy SVAR: «Ikke tilsatt sukker» kan produsentene reklamere med når de ikke tilsetter sukker som honning, fruktsukker, vanlig hvitt sukker o.l.

Polyoler derimot er sukkeralkoholer, og sukkeralkoholer er energigivende søtningsmidler som kan påvirke blodsukkeret i varier-

ende grad. De fleste sukkeralkoholer inneholder mellom 2,5–4 kcal/gram, slik at de påvirker blodsukkeret i mindre grad enn vanlig sukker. I tillegg trenger man mindre av det totalt sett for å gi søtsmak, slik at mengden som regel ikke er like stor som ved bruk av vanlig sukker. Det vil du også se om du sammenligner karbohydratmengden per 100 gram syltetøy søtet med sukkeralkoholer, med vanlig sukkerholdig syltetøy.

Uten at jeg vet hvilken type sukkeralkohol ditt syltetøy er søtet med, vil jeg mene at innholdet av sukkeralkohol (polyoler) ikke vil være det som gjør et stort utslag på blodsuk-

keret ditt. Det naturlige innholdet av fruktsukker i produktet og brødskiven du har syltetøyet på, vil heller gi høyere blodsukkerstigning enn innholdet av polyoler.

Dette er et helt ok pålegg å bruke i begrensede mengder, men jeg vil anbefale deg å spise det sammen med en annen brødskive med mer fett/proteinrikt pålegg, og gjerne også ha litt myk margarin/smør på brødskiva (for å få litt fett i måltidet).

Vennlig hilsen Christine Toft

Kostråd for sykehjemsbeboere SPØRSMÅL: Hei. Jeg jobber på et sykehjem med ulike pasienter med ulike diagnoser og sykdommer. Jeg har noen spørsmål angående diabetes type 2 og kosthold. Har både lest og hørt mye forskjellig. Vil derfor spørre hva som er anbefalingene til en med diabetes type 2 og anbefalingene helsedirektoratet gir.

Hilsen sykehjemsansatt SVAR: Vi anbefaler helsemyndighetenes kostråd til personer med diabetes: sunt, variert kosthold. I disse kostrådene er det begrensninger for hvor mye raske karbohydrater (sukker) som anbefales per dag. Så disse rådene er et utgangspunkt, men må tilpasses hver enkelt ut fra kostvaner, livssituasjon, hvordan hver enkelt reagerer på

72 Diabetes 4/2020

karbohydrater osv.

Når det er sagt, så er det klare anbefalinger om at for personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter, er målet å ha best mulig livskvalitet. I tillegg vet vi at mange eldre og skrøpelige sliter med dårlig matlyst og er underernærte. Derfor er rådene at de skal få spise det de ønsker og ikke ha noen kostbegrensninger, og heller behandle blodsukkeret deretter. Målet er å unngå symptomatisk hyperglykemi (høyt blodsukker). Dette oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12–14 mmol/l.

Håper svaret var oppklarende for deg!

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Kan prikking i benet være relatert til diabetes?

SPØRSMÅL: Hei! Min far på 63 år har hatt diabetes type 2 i 15 år. De siste månedene har han hatt prikking i det venstre beinet. Han sier det føles som at beinet våkner igjen, etter at det har sovnet, og at den følelsen er mer eller mindre konstant og i hele beinet. Kan dette ha noe med diabetesen å gjøre? Tenker bl.a. på nevropati?

Hilsen bekymret sønn

nevropati i beina er som regel symmetrisk.

Det ville da forventes at plagene var til stede på begge sider. Siden dette ikke er tilfelle, er det ikke mest sannsynlig at plagene skyldes diabetes nevropati. Plagene kan f.eks. skyldes en form for isjias der en nerve i ryggen ligger i klem. Jeg vil anbefale din far å ta dette opp med legen for å diskutere om dette bør utredes nærmere.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

SVAR: Prikkingen i benet tyder på en eller annen forstyrrelse i nervesystemet. Diabetes

Førerkort BE og C1 med diabetes type 1?

SPØRSMÅL: Hei, jeg har hørt mye om diabetes og sertifikat for bil. Jeg har klasse B i dag og kunne tenkt meg å kjøre opp til BE og mulig C1. Hva er reglene for dette opp når jeg har Dia1? Får jeg kjøre opp til disse eller er dette uproblematisk og kun slik det er med klasse B at det kun må fornyes med helsesjekk hvert 5. år?

Hilsen mann med diabetes 1 SVAR: Hei, for førerkort BE så gjelder samme regler som for vanlig førerkort, så du vil altså måtte fornye hvert 5. år.

For førerkortgruppe 2, som C1 er under, så er det strengere regler. Tidsavgrensningen er satt til maks tre år og bare ett år første gang. Kompetansebevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss er uaktuelt. I tillegg er helsekravene strengere enn dem som gjelder førerkortgruppe 1: • Ikke har hatt alvorlig føling med behov for bistand fra andre i løpet av de siste tolv månedene.

• Har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre.

• Følger legens råd og anbefalinger.

• Kontrollerer blodsukkeret minst to ganger

daglig, ikke mer enn to timer før kjørestart og siden hver andre time, eller oftere dersom det er nødvendig, inntil kjøringen avsluttes.

• Har årlig oppfølging av sykdommen etter nasjonale retningslinjer med fremleggelse av logg med måling av blodsukker for de siste tre månedene.

Du kan lese mer her: www.diabetes.no/leksikon/f/forerkort/ Lykke til!

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Diabetes 4/2020 73

HAR DU DIABETES? Snakk med noen som forstår

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon ØIVIND DIABETES TYPE 1

Tips i hverdagen gir trygghet UNNI MAMMA TIL JENTE 13 ÅR

Det hjelper å snakke med noen som forstår KARI DIABETES TYPE 2

diabetes.no/likeperson

DEXCOM G6 KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING: ®

NÅ UTEN STIKK I FINGEREN!

INGEN KALIBRERING – INGEN STIKK I FINGEREN* 10-DAGERS SENSOR VARSEL FOR SNART AKUTT LAV NY ALARMPROFIL – F.EKS. DAG- OG NATTPROFIL

Viser verdien hele tiden!

FØLGER-APPLIKASJON§ – OPPTIL 5 FØLGERE – FØLGER KAN HA EGNE ALARMER NY SENSOR – ENKEL Å STILLE INN, KUN ET TRYKK PÅ KNAPPEN HØY MÅLENØYAKTIGHET † SENDER SOM IKKE TRENGER Å LADES BÅDE FOR IOS OG ANDROID ‡ GODKJENT FOR PARACETAMOL

*Hvis glukosevarslene og glukose­ verdiene dine fra G6 ikke stemmer overens med symptomene dine eller med det du hadde forventet, må du benytte en glukosemåler og basere beslutningen om diabetes behandlingen på resultatene du får derfra.

Verdier direkte i mottaker eller på mobil!

Mer informasjon om nøyaktighet: Shah VN, et al.

Diabetes Technol Ther. 2018 Jun;20(6).

Liste over kompatible enheter finner du på www. dexcom.com/ dexcom­international­compatibility. §Internett­tilkobling kreves for å kunne dele data.

Følger­appen kreves for å følge resultatene. Den som følger resultatene, må alltid bekrefte avlesningene i Dexcom G6­appen eller i mottakeren før behandlings­ beslutning tas. DIA.NO.035­001­OKT2019

†

‡

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo www.infucare.no Tlf: 22 20 60 00 E-post: diabetessupport@infucare.no

Den psykologiske siden

Selvregulering ved diabetes

Ane WilhelmsenLangeland Psykologspesialist og ph.d. ved Bjørgvin DPS. Har diabetes type 1.

Leder i faggruppe for diabetespsykologi.

Arbeidssteder: Bjørgvin DPS HelseBergen og Institutt for psykologisk rådgivning (IPR, Bergen)

76 Diabetes 4/2020

Boken «Håndbok i klinisk helsepsykologi» tar blant annet for seg god helsekommunikasjon, atferdsendring, selvregulering og mestring av plager og belastninger ved sykdom. Boken er skrevet for behandlere, men jeg vil her forsøke å oppsummere perspektivet som gis generelt om selvregulering ved somatisk (kroppslig) sykdom, men også spesifikt på diabetes.

KLINISK HELSEPSYKOLOGI I boken er det sentralt at man ikke snakker om de syke og de friske. Store grupper av befolkningen har en kronisk somatisk sykdom. Behandling og oppfølging av disse gruppene er en av de store oppgavene til helsevesenet.

Helse har tidligere vært definert som en tilstand av fullkomment velbefinnende psykisk og fysisk, ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Per Fugelli kalte helse tilpasning og snakket om at god helse ikke er et spørsmål om sykdom eller ikke, men om muligheten til ikke å tenke på kroppslige plager hele tiden, til å gi tankene rom for annet enn sykdom.

Et helt sentralt utgangspunkt i boken er «det biopsykososiale perspektivet». Det handler om at både utviklingen og forløpet av en sykdom skjer i samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Ved diabetes er det mye forskning og kunnskap om hva som er gunstig å gjøre, og man vet mye om konsekvenser av ikke å følge anbefalte behandlingsmål. Å yte hjelp til å etterleve anbefalte råd er den største utfordringen helsepersonell står overfor i sitt arbeid med mennesker som har diabetes. Og for mennesker med diabetes er det en stor utfordring å finne balansen mellom det å etterleve anbefalinger slik at de får færrest mulig plager og belastninger av sykdom på den ene siden, og det også å ha et godt og meningsfylt liv på den andre siden.

For noen er denne balansen lett å finne. For andre betyr det å måtte utøve stor grad av selvkontroll.

Selvkontroll har blitt beskrevet som en muskel som blir sliten. Forfatterne av boken sier det slik (s. 73): «Det er viljestyrken personer med diabetes bruker når de gjennom dagen tar valg og beslutninger, for eksempel om å

måle blodsukker, sette insulin og motstå mat og drikke de ikke har godt av. Alt dette kan tære på viljestyrken.»

ENDRING AV VANER Selvregulering, selvkontroll, viljestyrke og selvdisiplin er begreper som viser til å ha kontroll over egne handlinger, tanker og følelser i tråd med det beste for egen helse i det lange løp. Tre ulike slike teorier er: 1. Teorien om overveid handling: Denne modellen innebærer at intensjonen om handlingen er sentral for om den blir gjennomført eller ikke.

2. Teorien om planlagt atferd: Denne modellen handler om personens tro på at han/hun vil klare å utføre handlingen eller ikke.

3. Informasjon-motivasjon-strategi-modellen: Denne modellen innebærer at for å få til endring må en vite at endringen er nyttig og viktig (informasjon). En må ha både et ønske om endring og en forventning om å få til endringen (motivasjon).

Til slutt må en inneha de ressurser eller redskaper som skal til for å gjennomføre endringen (strategi).

Det å ha informasjon er sjelden nok i seg selv. Den som finner løsningen på hvordan alle med diabetes kan etterleve de medisinske anbefalingene, fortjener nobelpris i medisin. Vi mennesker ønsker å føle at vi bestemmer over oss selv. Vi ønsker å oppleve at vi får ting til. Og vi ønsker å føle at vi hører til i fellesskapet og er en del av det store «vi». Vi har altså behov for å føle autonomi, kompetanse og tilhørighet. En som har diabetes, trenger hjelp til å forstå hva som er gevinsten ved å velge det som er bra for en selv. Det innebærer for eksempel å få informasjon om hvordan ulike typer mat påvirker insulinbehovet på ulike måter. Behandlere kan hjelpe med verktøy som handlingsregler og mentale strategier slik at den som har diabetes føler seg kompetent til å utøve god helseatferd og etablere vaner som er bra for en selv.

For å få en person med diabetes til å føle seg som en del av «viet», bør helsepersonell behandle vedkommende med nysgjerrighet og respekt for at det å handle helsemessig riktig ikke alltid er like lett. Helsepersonell bør bidra til at den som har diabetes, har gode og støttende relasjoner og føler en tilhørighet.

(A) Situasjon

(B) Tanker

(C) Følelser, kroppsreaksjoner

(D) Alternative tanker

Det er snart på tide å kle på seg for å treffe Mona til den faste turen

Jeg er så trøtt og sliten Jeg orker ikke

Nedfor (trist) Slapp

Fornuftige Vennlige Pragmatiske

HELSEPSYKOLOGISK TILNÆRMING VED DIABETES Det er alltid en grunn til at vi gjør som vi gjør, og det vil alltid være barrierer og ambivalens når det gjelder å skulle endre atferd. Vår indre motivasjon, våre verdier og mål bør være tema i diabeteskonsultasjoner. Vaner betyr at noe skjer nesten helt av seg selv. Vi bruker mindre krefter på å utøve en handling som er en vane, enn på en handling som ikke er en vane. Derfor kan det å etablere en hverdag med vaner som bunner i god diabetesomsorg, være utrolig viktig og nyttig. Man kan trene seg til nye vaner. I starten er dette krevende, men etter hvert trenger man ikke lenger å bruke selvkontrollmuskelen eller viljestyrken, og da blir det mindre krevende å gjennomføre.

Bruk av handlingsregler: Handlingsregler kan brukes for å etablere gode helsevaner. Handlingsreglene skal bygge på en konkret intensjon om ønsket atferd. Hvis A – så B. To eksempler kan være: • Hvis jeg skal ut av huset, så skal jeg ha med det jeg trenger av medisiner og følingsmat • Hvis jeg får servert mye søtt når jeg er på besøk, så skal jeg minne meg selv på mine verdier om å ta best mulig vare på kroppen min, og ta et lite stykke av én kake Mentale strategier for å forebygge diabetisk slitasje: Hvilke holdninger en person med diabetes har til sin sykdom, påvirker helsen, humøret og motivasjonen.

Det samme gjelder hvilke tanker en har, og ens følelser knyttet til diabetes. Man kan si at slik hjertet pumper blod, pumper hjernen tanker (s. 218). Derfor kan det være nyttig å bruke litt tid på å registrere dine tanker i situasjoner der du blir oppgitt, nedfor, engstelig eller lignende. Notere deg følelsene som kommer, de kroppslige reaksjonene, og deretter se om det finnes alternative måter å oppfatte situasjonen på, måter som kan være mer fornuftige, mer vennlige eller mer pragmatiske enn

slik du først reagerte.

En strategi for å håndtere kvernetanker: De fleste får innimellom tanker som gjør dem tunge til sinns. Det kan være tanker som «hvordan kommer det til å bli å bli gammel med diabetes; jeg burde sikkert endret på kostholdet for lenge siden, kanskje jeg da hadde sluppet unna diagnosen; jeg føler meg sliten for tiden, hvordan skal jeg klare å gå på jobb hver dag neste uke».

I stedet for å gi slike tanker oppmerksomhet eller prøve å bli kvitt dem kan du legge merke til at du nå kverner over ting som du egentlig ikke kommer frem til svarene på ved å fortsette å tenke på dem. Kvernetanker er vanligvis tanker der svaret ligger i fortiden eller i fremtiden. Å gruble over dem er altså en svært lite hensiktsmessig strategi. Den lureste måten å håndtere kvernetankene på er kanskje å la dem være, ikke gi dem oppmerksomhet, bare fortsette med det man holdt på med.

Avslutningsvis ønsker jeg deg som leser dette, alt godt i ditt arbeid med å etablere en helseatferd som gjør at du kan ha færrest mulig plager knyttet til din diabetes. Er du pårørende, håper jeg du kan benytte deg av noe fra klinisk helsepsykologi i din måte å møte din kjære med diabetes på. Og er du helsearbeider, håper jeg du gjør det samme i ditt møte med pasientene.

KILDE: •

Boken «Håndbok i klinisk helsepsykologi. For deg som behandler pasienter med somatisk sykdom og skade». Skrevet av Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang. Fagbokforlaget, 2019.

•

Nettsted der du finner materiell: www.kognitiv.no

Diabetes 4/2020 77

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Digital markering av

Verdens diabetesdag 2020 På grunn av koronasituasjonen vil årets markering av Verdens diabetesdag foregå digitalt. Vi ønsker alle velkommen til en underholdende markering på nett, med kjente gjester.

14. NO VE

MBER

TEKST MINA MARITA HOVDEN

I mai besluttet Diabetesforbundet å avlyse alle fysiske arrangementer ut året. I stedet gjennomfører vi arrangementer digitalt ut 2020. De siste tre årene har vi delt ut Diabetesforbundets forskningspris på Verdens diabetesdag og markert dagen med en høytidelig aften i Universitetets aula, hvor vi har invitert alle våre medlemmer. I år blir det noen endringer i programmet, og vi skal holde en underholdende digital markering.

HYLLER SYKEPLEIERE Det internasjonale temaet for Verdens diabetesdag 2020 er sykepleiere, og vårt digitale arrangement vil derfor hylle den viktige jobben sykepleiere gjør for personer

med diabetes. Vi inviterer dere alle til en underholdende markering på nett med Katarina Flatland som programleder. Blant gjestene i sendingen er komiker og sykepleier Lars Berrum, journalist, forfatter og sykepleier Ingeborg Senneset og leder i Venstre, Trine Skei Grande.

Forskningsprisene blir delt ut i år også, og vinnerne blir intervjuet i studio av Katarina Flatland.

HOLD AV 14. NOVEMBER Mer informasjon og lenke til arrangementet kommer i bladet Diabetes, på sosiale medier og diabetes.no.

Takk til samarbeidspartnerne Boehringer Ingelheim og Novo Nordisk.

LEDER LIVESENDINGEN: Katarina Flatland er programleder for den digitale markeringen av Verdens diabetesdag.

78 Diabetes 4/2020

Diabetesforbundets forskningsfond:

Celleterapi, telemedisin og 3D bioprinting

Kriterier for vurderingen av innsendte søknader: 1) Relevans og originalitet

13 ulike pilot- og forskningsprosjekter har fått støtte fra Diabetesforbundets forskningsfond.

2) Gjennomførbarhet

TEKST TORIL HAUGEN

5) Søker og søkerinstitusjon (inkludert nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere)

D

iabetesforbundet har en lang tradisjon for å støtte forskning på diabetes.

Under mottoet «Sammen for et godt liv med diabetes – og en framtid uten» er håpet å komme noen skritt nærmere løsningen på diabetesgåten. Diabetesforbundets forskningsfond ble opprettet i 1958. Siden 1960 har fondet årlig gitt støtte til ulike forskningsprosjekter.

HELSEPERSONELL KAN SØKE Diabetesforbundets forskningsfond består i dag av ca. 12 millioner kroner. Helsepersonell kan søke om støtte til forskningsprosjekter, og årlig deles det ut 3–4 millioner. Det deles også ut inntil 200.000 kroner i reisestipend til forskningsrelatert reisevirksomhet eller kompetanseheving.

3) Metoder og design 4) Brukermedvirkning

STØTTE TIL 13 PROSJEKTER I år var det søkt om til sammen 4.224.183 kroner til 21 ulike forskningsprosjekter. For 2020 var det satt av inntil 2 millioner til fordeling.

Komiteen valgte å støtte 13 ulike prosjekter med beløp fra 50.000 til 250.000 kroner. Spennvidden er stor, fra forskning på celleterapi for diabetes til 3D bioprinting av humane betaceller og stamceller for behandling av diabetes type 1.

– Hele fem av prosjektene lå i år i det øvre sjiktet av poengtildeling. To av årets mottakere har tidligere mottatt henholdsvis Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere i 2018, og hovedpris i 2019. – Med mange sterke forskningssøknader er vårt håp at prosjektene blir utbytterike for alle med diabetes, sier Heidi Henriksen i Diabetesforbundet.

Tildelingskomiteen består av fagpersoner oppnevnt av medisinsk fagråd og forbundsleder.

I fondsstyrets behandling av søkerne deltok professor Trond Geir Jenssen, professor Marjolein Memelink Iversen, professor Svein Olav Kolset, professor Kåre Birkeland, professor Rolf Jorde, professor Benedicte Lie, professor Lene Frost Andersen, professor Jørn V. Sagen, forsker Line Wisting og generalsekretær Bjørnar Allgot.

DISSE 13 PILOT- OG FORSKNINGSPROSJEKTENE FIKK STØTTE: Arild Rustan: n-3-fettsyrer for å forbedre muskelfunksjon hos overvektige individer.

Bente Berg Johansson: Functional characterization of HNF 1B variants can enhance diabetes prescision medicine.

Cecilie Morland: Lipid droplet parhology in diabetes-related dementia.

Gunn-Helen Moen: Hvorfor fører lav fødselsvekt til økt risiko for diabetes i voksen alder?

Hanne Scholz: 3D bioprinting av humane betaceller og stamceller for behandling av type 1 diabetes.

Helge Ræder: Modeling B-cell development, function and desease - developing and studying pancreas islet organoids from stem cells.

Ingrid K. Hals: Pilotstudie for test av sikkerhet, funksjon og insulinbevarende effekt av intralymfatisk injeksjon av glutaminsyre dekarboksylase (GAD) til personer med diabetesformen LADA. Kåre I. Birkeland: Hepatisk insulinfølsomhet og effekten av fire ulike antidiabetika hos sørasiatiske kvinner med prediabetes.

Laurence Hoareau: Celleterapi for diabetes, en historie om magefølelse.

Marjolein M. Iversen: Telemedisinsk samhandling om sår.

Esben Selmer Buhl: Type 2 diabetes outcomes in high risk patients in Norwegian general practice - impact of multy-morbidity, treatments and disease control.

Simon Dankel: Presisjonsmedisin for å forhindre og merverke insulinresistens og type 2 diabetes Vigdis Aas: Karakterisering av ekstracellulære vesikler (EV) fra humane skjelettmuskelceller fra givere med og uten type 2-diabetes Diabetes 4/2020 79

Professor Jakob Anton «Jak» Jervell:

Diabetespionér er død Professor Jakob Anton «Jak» Jervell (f. 1932) var en viktig pådragsgiver for diabetesbehandlingen og egenbehandlingen av diabetes, både nasjonalt og internasjonalt.

TEKST TURID GJERDE SPILLING

I

Diabetesforbundet er det mange som kjenner Jervell som legen som deltok på forbundets barne- og ungdomsleir, reiste land og strand rundt for å holde foredrag – og ga kyndige råd til alle som henvendte seg i forbundets kanaler. Etter en årrekke som medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet, fagredaktør for bladet Diabetes – og som ekspert ved Diabeteslinjen – ble han utnevnt som æresmedlem i forbundet i 1997.

HEDRET MED ST. OLAVS ORDEN I 2009 ble han også utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen fagområdet diabetes. Her ble det særlig trukket fram hans arbeid innen klinisk behandling, forskning, undervisning og internasjonale engasjement. Blant annet har Jervell vært president i den internasjonale diabetesføderasjonen IDF. ILDSJEL OG EKSPERT – Jervell har vært en av landets fremste eksperter på diabetes – og en sann ildsjel i arbeidet for at alle med diabetes skal få best mulig behandling. Det er mange barn, unge og voksne som har fått både trygghet, opplæring og god behandling hos han. Men i tillegg har Jervell vært en av landets fremste eksperter i det medisinske miljø innen diabetes, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

HEDRET: Jervell ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2009 for sin innsats innen fagområdet diabetes.

I tillegg til en rekke verv, har Jervell jobbet som assistentlege, reservelege, overlege, professor i endokrinologi på Rikshospitalet og Universitetet i Oslo, og han har vært aktiv ved Norsk Diabetikersenter.

Nekrolog

Professor Jakob Anton «Jak» Jervell Vi har mistet en diabetespionér – en fabelaktig lege, en mangeårig drivkraft innen utviklingen av diabetesbehandling og egenbehandling. Ikke minst har vi mistet en pådriver for å fremme faget både nasjonalt og internasjonalt. Vi har også mistet en dyktig kunnskapsformidler, en ildsjel i Diabetesforbundet og en god venn.

Jak døde 31. juli 2020, 88 år gammel.

Jak hadde en lang karriere og rakk å utrette mye. Han har jobbet som overlege, professor i endokrinologi på Rikshospitalet og Universitetet i Oslo og han har vært aktiv ved Norsk Diabetikersenter. I 1994–1997 hadde han den prestisjetunge rollen som president i den internasjonale diabetesføderasjonen, IDF. Jak var en høyt verdsatt underviser i hormonsykdommer blant studentene, og la stor 80 Diabetes 4/2020

vekt på pasientens perspektiv. Han hadde også en usedvanlig evne til å engasjere helsepersonell han møtte for diabetessaken. Dette var unge leger og sykepleiere som i dag ikke bare behandler pasienter, men arbeider aktivt for diabetessaken i nært i samarbeid med pasientene, slik Jak mente det var viktig å gjøre. I 2009 ble han også utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen fagområdet diabetes.

Jak har gjort en betydelig innsats for alle med diabetes. I flere år var han med å arrangere sommerleir for barn og unge med diabetes i regi av Diabetesforbundet. Jak var også medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet i en årrekke, fagredaktør for bladet Diabetes – og ekspert ved veiledningstjenesten Diabeteslinjen. I 1997 ble han også utnevnt til æresmedlem i forbundet.

Jak var varm og jordnær. Han forstod tidlig at selv om de som har diabetes har samme diagnose, så trenger man ulike opplæring og behandling.

Diabetesforbundet har mistet en sann medspiller i livene til alle med diabetes – og det medisinske fagmiljøet har mistet en viktig pådriver for ny kunnskap. Vi takker Jak for hans betydelige innsats for diabetessaken i Norge. Våre tanker går til Jaks nærmeste familie.

På vegne av Diabetesforbundet Sverre Ur forbundsleder, Bjørnar Allgot generalsekretær, Trond Geir Jenssen professor og medisinsk medarbeider, Kåre I. Birkeland professor og leder av medisinsk fagråd.

VANT GJEV PREMIE: Anita Lillebo kunne tilbringe sommeren på to hjul med sykkelen hun vant i Diabetesforbundet. Foto: Erik M. Sundt

Skiftet mening – vant sykkel Egentlig hadde Anita Lillebo tenkt til å sende loddboka tilbake til Diabetesforbundet. I stedet skrapte hun fram en flunkende ny, elektrisk sykkel.

TEKST CAMILLA KARSTENSEN

Det var en glad vinner som møtte opp hos Diabetesforbundet for å hente premien. Anita ble veldig overrasket da sykkelen åpenbarte seg på skrapeloddet. Så fin premie har hun ikke vunnet tidligere i Diabeteslotteriet.

– Jeg er storfornøyd med premien, og oppfordrer også andre til å støtte Diabeteslotteriet.

Diabetesforbundet takker for støtten og gratulerer Anita med premien.

Det er fortsatt mange premier igjen. Lodd kan bestilles i nettbutikken: www.diabetes.no/nettbutikk

HAR DU TØRRE FØTTER?

50% av innleggelser blant pasienter med diabetes skyldes fotrelaterte problemer For å forebygge diabetiske fotkomplikasjoner anbefales god fothygiene samt bruk av en mykgjørende krem

Fuktighetskrem med dokumentert effekt på tørre føtter hos diabetikere Gir fuktighet i dybden og gjenoppretter hudens naturlige barriere Danner en beskyttende film og forbedrer hudens hydrering

Uten parfyme

Meget høy toleranse

Enkel å smøre ut

Prisvennlig

Til alle aldre

Veldokumentert

PRØV DEXERYL PÅ DITT LOKALE APOTEK

MEDIEBILDET

Sportsprofiler setter diabetes på dagsorden Fotballprofil Petter Havsgård Martinsen gikk fra Bergen til Oslo for diabetessaken.

TEKST TURID GJERDE SPILLING

Martinsen, som selv har diabetes type 1, gikk den 46 mil lange turen, med mål om å få mer oppmerksomhet om diabetes – og samle inn penger til Diabetesforbundets arbeid.

Det er spesielt en ting Petter ønsker å sette fokus på med denne turen: – Jeg savner mer innsats rundt diabetes i skolehverdagen, spesielt på barnetrinnet. Jeg er lærer selv, og opplever at elever med diabetes lett blir utelatt fra forskjellige arenaer, spesielt idrett. Mitt budskap er dette: Når barn med diabetes har dyktige og engasjerte rollemodeller rundt seg, så er diabetes aldri noen hindring, sa Martinsen til diabetes.no En annen idrettsmann som satte fokus på diabetes og idrett i sommer, er fotballstjernen Magnus Wolff Eikrem. Til VG fortalte han hvordan han fryktet at fotballkarrieren ville bli ødelagt da han fikk diabetes type 1 i 2007. Men mens han lå på sykehuset, kom Manchester Uniteds manager, Alex Ferguson, på besøk.

– Jeg husker han sa «du kan spille fotball igjen, ta det helt med ro», og fortalte om Tottenham-spiller Gary Mabbutt, blant annet, som var en toppspiller som hadde levd lenge med diagnosen. Det hjalp veldig på tankene mine, forteller Wolff Eikrem til VG. Eikrem har også vært intervjuet i Diabetes og diabetes.no. Han er opptatt av å ha en positiv innstilling til diabetes, og ønsker å bidra til at barn og unge som får type 1 ikke mister troen på et fullverdig liv.

– Jeg håper de kan se på meg som et forbilde og se at alt er mulig selv om du har diabetes. Diabetes skal ikke stoppe deg. Det er mitt mantra, sier Eikrem til Diabetes.

82 Diabetes 4/2020

Gratis psykologstøtte I forbindelse med koronapandemien har Diabetesforbundet opprettet en ny tjeneste.

Alle som ønsker, kan nå få videoveiledning med en psykolog – helt gratis. Tjenesten administreres via veiledningstjenesten Diabeteslinjen.

Ann-Merethe Mannvik, diabetessykepleier ved Diabeteslinjen og prosjektleder uttalte følgende til psykologisk.no: – Mange personer med diabetes har forhøyet risiko for alvorlig sykdom dersom de blir smittet, og denne bekymringen må vi ta på alvor, sier Mannvik.

– I Diabetesforbundet har vi en egen faggruppe innen diabetespsykologi, og to av psykologene derfra er med, opplyser Mannvik.

Tjenesten har vært åpen hele sommeren, og det er allerede mange som har fått gode samtaler og veiledning. Ønsker du noen å snakke med, kan du lese mer om psykologiske støttesamtaler på diabetes.no. Les også egen sak om dette tilbudet på side 81.

Videoer om korona og diabetes på åtte språk I juli lanserte Diabetesforbundet flere informasjonsvideoer om korona og diabetes.

TEKST BETÜL COKLUK

Diabetesforbundet ønsker å nå ut med viktig helseinformasjon om korona til så mange som mulig. Før sommeren spilte vi derfor inn flere informasjonsvideoer på til sammen åtte språk: tamil, arabisk, vietnamesisk,

urdu, tyrkisk, somali, norsk og engelsk.

Videoene er laget med støtte fra IMDI (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet).

Det er laget to videoer på hvert språk.

Titlene på videoene er «Er koronaviruset

farlig for deg med diabetes?» og «Hva hvis du blir syk?»

I begynnelsen av august har Diabetesforbundet gjennom sosiale medier (Facebook, Instagram og YouTube) klart å nå ut til nesten 15.000 personer med videoene. Videoene er fremdeles aktuelle og tilgjengelig for alle. Du finner videoene på www.diabetes. no/innvandrere/korona og på Youtubekanalen til Diabetesforbundet.

Diabetes 4/2020 83

Diabetesforbundet Viken måtte avlyse sommerens barnekurs på grunn av korona, men fant likevel en måte å glede barna på.

TEKST MAY KVERNSTUEN

Det var et optimistisk interimsstyre i Viken som la planer for både barnekurs og seminarer for 2020 i Viken. Men ikke før vi nærmet oss årsmøte i mars , så kom covid-19 og satte en stopper for alt.

Stillheten ble til å ta og føle på – hva nå med alle medlemstilbud, og hva med alle barna som hadde gledet seg til barnekurset?

I Viken la vi hodene i bløt og kom på en måte å glede barna på. Vi sendte brev og

FOTO: PRIVAT

Sponset barns aktiviteter i sommer

GLADE: Søstrene Miranda, Klara og Alma Enger fikk sponset tur til Tusenfryd.

mail til alle familier som hadde barn i alderen 0 til 16 år. ØKONOMISK STØTTE Hvis familiene ønsket å ha en aktivitet med barna sine i sommer, kunne de få økonomisk støtte fra Viken. Vi sendte brev til over 300 familier og ba dem sende søknad med navn på barna og hva de ønsket å gjennomføre.

Vi mottok i overkant av 50 søknader!

Dette var et vellykket tiltak, og det eneste vi fant på når vi ikke kunne gjennomføre barnekurs eller samles.

– for å nevne noe.

De fleste aktiviteter er gjennomført med stor takk fra fornøyde familier.

Viken takker alle som sendte søknader, og vi føler at vi, selv med nedstenging og vanskeligheter i forbindelse med koronaviruset, har fått gledet noen. Vi håper at dette kunne veie opp for at vi ikke kunne gjennomføre barnekurset.

I tillegg ga Diabetesforbundet Lier noen tusen til en med et stort ønske om en sykkel!

Ingenting annet fristet, så da var det å få et styrevedtak fra Lier om å sponse.

DYREPARKEN OG BADELAND Alle som søkte, mottok støtte. Ønskene var mange og varierte, som besøk i dyreparken i Kristiansand, tur til Tusenfryd, opphold på Badeland, fjellturer og besøk i Bjørneparken

Endringer i fylkes-FFO TEKST ELDRI YTTERLAND

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er paraplyorganisasjon for mer enn 80 foreninger og forbund for ulike sykdomsgrupper og funksjonsnedsettelser. Diabetesforbundet er medlem og er blant de største medlemsorganisasjonene. FFO er organisert med hovedkontor i Oslo og fylkeslag i alle landets fylker. På vegne av medlemsorganisasjonene jobber FFO interessepolitisk både lokalt og nasjonalt.

SLUTT PÅ LOKAL KONTINGENT FFO har jobbet med å utvikle organisasjonen sin i flere år. Et resultat av dette er at fylkes-FFO har blitt knyttet nærmere til det nasjonale leddet. Nytt i denne forbindelse er at det ikke lenger er noen lokal kontingent. Kontingenten betales nå på nasjonalt nivå. Dette betyr at de som sitter i fylkeslagene ikke lenger skal betale kontingent 84 Diabetes 4/2020

til fylkes-FFO. Diabetesforbundets fylkeslag vil fortsatt være medlemmer i fylkes FFO, og vil fortsatt ha tre stemmer per fylke på fylkes-FFO sine årsmøter.

STEMMER KAN IKKE DELES FFO sine fylkeslag følger Norges offisielle geografiske inndeling, og i forbindelse med regionreformen, med sammenslåing av fylker, ble det i 2019 vedtatt en spesifisering i vedtektene om at stemmene et fylkeslag har ikke kan deles på flere lag innenfor ett fylke. Har man flere lag innenfor ett fylke må man avgjøre seg imellom hvem som skal ha stemmen. Stemmen kan ikke deles.

Fylkes-FFO skal framover har større fokus på å jobbe interessepolitisk og med brukermedvirkning, i tråd med hva det nasjonale leddet satser på. Fylkes-FFO jobber med å skape møteplasser for diskusjoner.

Opplev friheten med slangeløs podbehandling En trygg, enkel og diskret måte å få tilført insulin på Slangeløs, og med vanntett pod.* Moderne PDM* med berøringsskjerm i farver, intuitivt brukergrensesnitt og bluetooth®-teknologi Passer til alle aldre, og er lett å bruke. Skaper mer fokus på hverdagen enn på teknologien

Kommer snart!

Slangeløs frihet!

Prøv Omnipod? Snakk med ditt diabetesteam, og spør om å få prøve et demo-kit.

Poden er IPX8-klassifisert, og vanntett ned til 7,6 meters dybde i 60 minutter.

*

©2020 Insulet International Ltd . Omnipod og Omnipod-logo er varemerker eller registrerte varemerker, som tilhører Insulet Corporation i USA eller i andre jurisdiksjoner.

Alle rettigheter forbeholdes.

OMNI.NO.009-01-AUG2020

Gaustadalléen 21 0349 OSLO Tlf. 22 20 60 00 www.infucare.com Distributør

Diabetes.no blir ny 21. oktober kommer nettsiden til Diabetesforbundet i ny drakt. – Målet har vært å lage en mer oversiktlig og brukervennlig nettside, slik at folk enkelt kan finne råd om diabetes, sier nettansvarlig Franciska Steen.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

HVA ER TANKEN BAK UTFORMINGEN AV DEN NYE NETTSIDEN? – Diabetesforbundet er en viktig kilde til kvalitetssikret informasjon, ikke minst nå i koronatiden, men på dagens nettside er det ofte vanskelig å finne fram. Vi ville derfor gjøre den mer oversiktlig og brukervennlig, slik at folk enkelt kan finne råd om diabetes. Vi ville også gjøre mer for å fremheve arbeidet til Diabetesforbundet, hva vi står for og tjenestene vi tilbyr til våre medlemmer. Vi håper dette vil bidra til at flere ønsker å melde seg inn og støtte diabetessaken.

HVA SLAGS FORARBEID HAR DERE GJORT FOR Å KOMME FRAM TIL DET NYE DESIGNET? – Diabetes.no skal sette brukeren – deg med diabetes – i sentrum. Vi startet derfor med en spørreundersøkelse og intervjuer med folk i målgruppen – de som har diabetes

eller er pårørende. Hvorfor besøker du nettsiden, hva trenger du, hva finner du ikke?

Vi lyttet også til tilbakemeldinger fra medlemmer, tillitsvalgte og fagpersoner om nettsiden og problemer de opplever. Vi samarbeidet med designbyrået Netlife Design, som er eksperter på brukervennlige løsninger, for å komme fram til et konsept som vi håper møter disse behovene på en god måte.

SÅ HVA KAN VI FORVENTE? – Mye! Sidene får et friskt og moderne uttrykk, og det blir lettere å finne informasjon basert på din diabetestype. Vi oppdaterer innholdet med vekt på praktiske råd som hjelper deg i egenbehandlingen. Barna får en egen Insufanten-side, og på sikt vil det også komme mer innhold om temaer som psykologi, forskning og det å være pårørende, som har vært etterlyst lenge. Bladet Diabetes får egen digital versjon, og vi lager

GLEDER SEG: Nettansvarlig Franciska Steen gleder seg til lanseringen av ny nettside.

86 Diabetes 4/2020

helt ny nettbutikk. Og så lanserer vi nye digitale tjenester: personlig veiledning på video og nettkurs om egenbehandling.

HVA MED LOKALLAGENE OG TILLITSVALGTE, HVA BLIR NYTT DER? – Lokallagsidene skal få et ansiktsløft og vi jobber med en ny side for tillitsvalgte, med oppdaterte verktøy og enklere innlogging.

Her vil utviklingen fortsette etter lanseringen i oktober.

NÅR KAN VI FORVENTE Å SE DEN NYE NETTSIDEN? – Hvis alt går etter planen, skal første versjon av den nye nettsiden være klar 21. oktober.

Så kommer vi til å fortsette å rulle ut nytt innhold etter lanseringen – og justere etter hvert som vi ser hva som fungerer eller ikke. Jeg er spent på hvordan det blir mottatt - men de som har testet designet så langt har vært veldig positive!

BRUKERVENNLIG: Den nye nettsiden er oversiktlig og brukervennlig: – Det skal være enkelt å finne råd om diabetes, sier Franciska Steen.

Få hjelp til å rydde i tankene Ofte kan det være nyttig å få hjelp til å sortere tanker og følelser. Bestill en samtale med psykolog i dag – helt gratis.

TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK FOTO KRISTIN ØYGARD

D

iabetesforbundets tilbud om støttesamtaler med psykolog er et lavterskeltilbud til alle – både medlemmer og ikke-medlemmer. Samtalene foregår på telefon eller som en videosamtale og den varer en halvtime.

– Selv om det er blitt vanligere å snakke med psykolog, er det nok fortsatt mange som tenker at du må slite med store problemer for å benytte deg av et slikt tilbud.

Sånn er det ikke, forteller Jon Haug, psykologspesialist og en av dem du kan få en samtale med.

som videokonferanse. Tilbudet gjelder én gang per person. Psykologen fører ikke journal, og konsultasjonen avsluttes i løpet av samtalen.

– Dersom du ønsker videre oppfølging, gir vi gjerne råd om hvor du kan henvende deg. Vi har god oversikt over ulike tilbud, og hvem som kan hjelpe deg, sier Haug.

SLIK BESTILLER DU TIME Etter gjeldende retningslinjer foregår samtalen på sikker linje, og psykologen befinner seg på et skjermet sted uten forstyrrelser. For å bestille time kontakHVA ER DET MULIG ter du Diabeteslinjen via 815 21 Mange vil ha god nytte av 948 eller diabeteslinjen@diabeÅ GJØRE NOE MED? å drøfte sine bekymringer tes.no. Dit kan du ringe på hverKoronaviruset har forandret hverdagen for alle og det påvirdager fra 9.00 til 15.00. Ved å med en fagperson. ker oss på ulike måter. Når vi oppgi telefonnummer eller ikke vet hvor lenge vi må leve e-postadresse til Diabetesformed restriksjoner og stor grad av forsiktighet, kan det bundets veiledere, vil en av psykologene kontakte deg gjøre oss urolige. I tillegg er det lett å bekymre seg for til avtalt tid. liv og helse, økonomi og familie og venner.

Psykologiske støttesamtaler tilbys ut året. Prosjektet – Noen takler det hele på egen hånd, men mange vil er støttet av Stiftelsen Dam. ha god nytte av å drøfte sine bekymringer med en fagperson, forteller Haug.

– Det vi psykologer kan hjelpe til med i en slik samtale, er å bidra til at negative tanker og vonde følelser ikke påvirker hverdagen i for stor grad. Det er vanligvis godt å få mulighet til å sette ord på det man bekymrer seg for, fortsetter han.

LEDENDE FAGFOLK INNEN DIABETESPSYKOLOGI Psykologene du kan snakke med, er Ane WilhelmsenLangeland, Randi Abrahamsen og Jon Haug. De er ledende i Norge innen diabetespsykologi og er også medlemmer av Diabetesforbundets faggruppe for diabetespsykologi. Samtalen tar utgangspunkt i de spørsmålene, bekymringene og erfaringene du har. Du velger selv om du ønsker at samtalen skal foregå på telefon eller

PSYKOLOGHJELP: Nå kan du få hjelp til å nøste opp flokete tanker av psykologer fra Diabetesforbundets faggruppe for diabetespsykologi.

Tilbudet gjelder én gang per person.

SETTE ORD PÅ BEKYMRINGENE: – Det vi psykologer kan hjelpe til med, er å bidra til at negative tanker og vonde følelser ikke påvirker hverdagen i for stor grad. Det er vanligvis godt å få mulighet til å sette ord på det man bekymrer seg for, sier psykolog Jon Haug.

Diabetes 4/2020 87

Fra forbundslederen Sverre Ur

Digital koronahøst

D

HISTORISK TILBAKEBLIKK For å sette koronapandemien i perspektiv, kan vi ta et tilbakeblikk på historien. Svartedauden, som herjet på 1300-tallet, er vel regnet som den verste pandemien verden har sett. Den var forårsaket av bakterier, ikke virus, slik tilfellet var for spanskesyken og de pandemiene vi kjenner fra nyere tid. Spanskesyken pågikk fra 1918 til 1920 og tok livet av kanskje så mange som 100 millioner mennesker. Den kom i fire bølger, den siste var ganske moderat. I de siste årene har vi hatt sars-epidemien fra 2002 til 2003, svineinfluensaen fra 2009 til 2010 og ebolautbruddet i VestSKJERPEDE RESTRIKSJONER Afrika fra 2013 til 2014. Disse har på Dette skrives like etter at helsemyndiglangt nær vært så utbredt som korona.

Aktivitetsnivået kommer En dokumentar fra England viste så hetene har avholdt pressekonferanse ikke til å bli redusert, og orientert om situasjonen og gjelsent som i februar 2020 hvordan en dende regelverk framover, trolig for viruspandemi kunne spres med ganske fysiske møter vil bli stor hastighet både lokalt og nasjonalt. resten av 2020. Restriksjoner er innerstattet av digital skjerpet, og krav om munnbind vurEn viktig parameter var selvfølgelig graaktivitet. deres. Vi har også hatt møte med våre den av smittsomhet. Dette ble gjort som medisinske rådgivere, og vi opprettholen studie med mange deltakere (før der våre sterke anbefalinger når det koronautbruddet) som hadde lastet ned gjelder møtevirksomhet. Mer informaen «smitteapp» omtrent som den vi har sjon kommer. Vi har i løpet av sommeren søkt midler for å her i Norge. Det ble også skissert hva som var nødvendig av kunne drive digitalt i enda større grad og spesielt for å bistå beredskapsmateriell (som det ikke ble tatt hensyn til). Histode som kjenner på ensomheten – som nå fort kan vare en rien gjentar seg, vi blir like overrasket og er lite forberedt når stund til. pandemier inntreffer. En ting er vel også sikkert: Dette er ikke den siste pandemien vi kommer til å se. Vi må håpe at helseSTUDIO FOR WEBINARER myndighetene neste gang er godt forberedt til å stanse utbreVi jobber i disse dager med å bygge et studio i Østensjøveien delse så fort som mulig. i Oslo, der sekretariatet holder til, for å kunne kjøre mer proDa ønsker jeg dere alle en god høst – selv om pandemien fesjonelle webinarer av alle slag, med temaer som er av inter- ikke har gitt seg ennå. esse for medlemmene. Vi ser fram til å starte opp og prøve ut hva som fenger. Aktivitetsnivået kommer ikke til å bli redusert, fysiske møter vil bli erstattet av digital aktivitet. a er alle årsmøter i fylkeslag avholdt, og de aller siste årsmøtene i lokallag avholdes i skrivende stund. Alle fylkesårsmøter ble avholdt digitalt ved hjelp av Zoom og avstemmingssystemet GoPlenum. Med stor hjelp fra sekretariatet til innføring og gjennomføring av møtene ble dette veldig bra. Graden av deltakelse var høy, og innføringen i digitale løsninger var god. Denne kunnskapen vil vi helt sikkert trenge framover. Vi får håpe at møtene kan gjennomføres med fysisk tilstedeværelse til neste år.

Neste frist for innlevering av stoff: 30. september Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

88 Diabetes 4/2020

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

Diabetessaken trenger flere stemmer!

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram.

NYTTIGE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke.

• Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

10% rabatt på fremtidige behandlinger.

• Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling.

• Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned.

• Medlemsforsikring: Nyhet! livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Bare digitale arrangementer ut året På grunn av koronasituasjonen vil ikke Diabetesforbundet arrangere fysiske arrangementer resten av 2020. I stedet tilbys gode digitale alternativer.

Diabetesforbundet skal være en åpen, inkluderende organisasjon – hvor alle er velkomne og kan føle seg trygge på arrangementene våre. Vi følger de generelle anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, samtidig som vi støtter oss på kunnskap fra Diabetesforbundets medisinske rådgivere som ivaretar våre medlemmer spesielt.

Basert på disse rådene og anbefalingene – og det vi har av kunnskap om diabetes og koronaviruset –besluttet vi i mai at alle fysiske arrangementer i regi av Diabetesforbundet dette året skal holdes digitalt,

både lokalt og nasjonalt.

I juni vurderte vi så at det er trygt å åpne for små, lokale arrangementer for barn og ungdom opp til 18 år. Kunnskapen i dag er at barn, både med og uten diabetes, har minimal risiko for alvorlig sykdom. Samtidig vet vi at høy alder og tilleggssykdommer øker risikoen for flere personer med diabetes. Tiltakene våre skal beskytte de ekstra sårbare i risikogruppene – og samtidig bidra til å redusere smitte blant risikogrupper.

Du finner oppdatert informasjon om arrangementer på diabetes.no/ kalenderen. Som et ledd i digitaliseringen arrangerer Diabetesforbundet også flere webinarer. Informasjon om legges ut på diabetes.no/ om-diabetes/fysisk-aktivitet/webinarer/

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no

NORD Troms og Finnmark

Narvik og omegn Nordkapp

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

solbolle@hotmail.com

u-thom@infranord.no

Nesna, Lurøy og Træna

Leder

Nord-Troms

Leder Hogne Rosø. 995 30 035

Hege K. Sørensen

Birger Johnsen. 959 71 496

hogne.roso@gmail.com

971 78 215

birger.johnsen@nordtroms.net

Nord-Salten

tf@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

saritha@saritha.org

Alta og omegn

britkirstias@gmail.com

Meløy og omegn

Leder Greta I. Ulvestad. 918 99 986

Sør-Varanger

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

iversenu@hotmail.com

Leder Karin Figenschau. 414 54 913

reidunlovise@gmail.com

Balsfjord og Malangen

kafigens@online.no

Rana

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Tana og Varanger

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644

hai1973@live.no

Guovdageainnu-Kautokeino

kirsti.riesto@gmail.com

Sandnessjøen og omegn

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

Tromsø og omland

Leder Helge Emilsen, 482 14 226

edelmarit@yahoo.no

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091

helge.emilsen@hotmail.com

Hammerfest og omegn

hbakkeli52@gmail.com

Sør-Helgeland

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Nordland

Vefsn og omegn

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

ritaha59@online.no

Leder

kjelteig@online.no

Lyngen og Storfjord

Johnny Snapa

Vesterålen

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

926 55 910

Leder Paul Daljord. 913 61 937

tnilsen9@gmail.com

nordland@diabetes.no

vesteralen@diabetes.no

Midt-Troms

Vest-Lofoten

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Bodø og omegn

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

kjelljar@online.no

Leder Rolf Hansen. 905 74 232

vestlofoten@diabete

rolfha@online.no

90 Diabetes 4/2020

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@diabetes.no 901 77 631

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Møre og Romsdal

Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283

Leder

myrenvidar@gmail.com

Jonny Rønning

Indre Nordfjord

Leder

916 99 812

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

Øivind Haugberg

mr@diabetes.no

nilsanders63@hotmail.com

Kvam og Jondal

950 37 237

Kristiansund og omegn

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

ndolve@online.no

Grong og Snåsa

ceci-r@online.no

Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Molde og omegn

Leder Edel Olstad. 900 42 682

rwa@ronnywollert.no

Leder Anton Iversen. 900 96 091

fotedel@online.no

Hitra, Frøya og Fjellværøya

post@antoniversen.no

Midthordland

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283

Rauma

Leder Anja Tysseland. 416 58 316

per.j.dyre@live.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

anja.tysseland@gmail.com

Holtålen, Os og Røros

jronning65@gmail.com

Nordhordland

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Sykkylven og Stranda

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

andaberg@roros.net

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

heget27@hotmail.com

Levanger og omegn

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Sotra og Øygarden

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

Volda og Ørsta

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

oivind.haugberg@ntebb.no

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

oystein.stromo@bkkfiber.no

Midtre Sør-Trøndelag

rroyset@hotmail.com

Sunnhordland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

Ålesund og omegn

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

midtresortrondelag@diabetes.no

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

alfhelge1806@gmail.com

Namsos og omegn

i-roerh@online.no

Voss og omland

troendelag@diabetes.no

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no

Rissa/Leksvik Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 vossogomland@diabetes.no

VEST Vestland

Rogaland

jaarvlar@online.no

Steinkjer og omegn

Leder

Leder Åge Wågø. 905 47 180

Øyvind Skråmestø

Leder

age.wago@ntebb.no

416 48 122

Sigrid Tollaksen Mølstre

Stjørdal og omegn

vestland@diabetes.no

952 22 989 rogaland@diabetes.no

Leder Lisbet Buland. 980 84 873 lisbet.buland@gmail.com

Askøy

Trondheim og omegn

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Dalane

Leder Kristin Marken. 922 94 487

siv.karlsen@live.no

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

kikki_68@hotmail.com

Bergen

oddvar.haaland@kleppnett.no

Verdal

Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

Haugesund og omegn

Leder Leif Haugan. 913 40 335

jarledell1@gmail.com

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267

lemarhau@online.no

Gloppen

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

Ytre Namdal

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

Leder Åge Husby. 995 14 555

helgebjornarh@gmail.com

agehusby@hotmail.no

Diabetes 4/2020 91

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Jæren

Grenland

Kongsvinger og Eidskog

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

oddvar.haaland@kleppnett.no

ingokje@live.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

Horten og Nordre Vestfold

Land

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

leif-bjarne.undem@moelven.no

hortenognordrevestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

Stavanger og omegn

Kragerø og omegn

Lillehammer

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

annehinna@outlook.com

uberghelge@gmail.com

kraabol67@gmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

Larvik

Midt-Østerdal

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

mayhelenolsen3@gmail.com

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

anneliseskaret@yahoo.no

Notodden og omegn

Nord-Østerdal

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

hebakke@hotmail.no

havardh@snikende.com

Sandefjord

Odal

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Leder

oeikrist@outlook.com

tommybrattbo@hotmail.com

Monica Urdalen

Stokke

Ringsaker

906 61 711

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

agder@diabetes.no

frank.geir.hamre@gmail.com

aroeve@online.no

Tønsberg og omegn

Solør

Arendal, Froland og Grimstad

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Leder Anne Rostad. 414 62 821

karin.rysst@gmail.com

rolfiottolie@gmail.com

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Barn og unge i Vestfold

Valdres

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Jahn-Erik Warberg. 932 19 526

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

jahn_erik@hotmail.no

sivmslet@gmail.com

Innlandet

Viken

SØR-ØST Agder

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Lister

Leder

Leder

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Bjørn Peter Sandmo

May Kværnstuen

niare@online.no

976 32 405

416 32 423

Mandal og omegn

innlandet@diabetes.no

viken@diabetes.no

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Brumunddal

Asker og Bærum

Risør og Gjerstad

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

solvi.hanserud@gmail.com

vigdistangen1957@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Elverum og omegn

Aurskog-Høland

Vennesla

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

oevers@online.no

annfjell@hotmail.com

gaustadbjorg@gmail.com

Gjøvik/Toten

Drammen og omegn

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

heidi.konstanse@bybrua.net

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Hadeland

Follo

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Leder

aud.egge@gmail.com

akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen

Hamar og omland

Fredrikstad og omegn

922 80 441

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973

vt@diabetes.no

elsekarinford@gmail.com

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Vestfold og Telemark

92 Diabetes 4/2020

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Oslo

Halden og omegn

Nedre Romerike

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

reidun.r.a@dukamail.no

cathrine.juul@iss.no

Leder

Hallingdal

Ringerike

Britt Martha Henne

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

916 28 693

terje.lyseth@e-co.no

ingeborg.stensli@usn.no

oslo@diabetes.no

Indre Østfold

Sarpsborg og omegn

Leder Magne Heggland. 908 79 958

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

Oslo Vest

mheggl@online.no

marit.heiberg@so-hf.no

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Kongsberg

Sigdal og Krødsherad

oslovest@diabetes.no

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Lars Foss. 926 17 096

Oslo Øst

ingar.storholt@elite.as

laf2@online.no

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Lier

Øvre Eiker

bjorn.andresen@jansaugen.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

Barn og unge i Oslo

lier@diabetes.no

imarlien@online.no

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Modum

Øvre Numedal

beate@bbglede.no

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164

steinar.meen@gmail.com

janb.andreassen@numedal.com

Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

VERVEGAVER Mange personer med diabetes er ikke medlem i Diabetesforbundet.

Hjelp oss å verve, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For en komplett oversikt, se diabetes.no/vervepremier

PS Du får også premier ved verving av støttemedlemmer

Fiskars kniv

Mummikopp Arne Jakobsen vannkanne Alvar Aalto fat

Fiskars HerbGarden

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Av barn og fulle folk …

UNGDOMSLEIREN, ANNO 1970 I år ble det dessverre umulig å arrangere sommerleir for barn og ungdom.

Vi tar deg isteden med på en koronafri tidsreise 50 år tilbake, og et utdrag fra «onkel» Tronds resymé fra årets ungdomsleir på Tromøya.

Diabetikeren nr. 9 1970. (…) Når det gjelder dagsrytmen, så var den ens, hverdag som søndag.

Fire faste måltider, sprøytesetting til samme tid hver dag, og noenlunde samme sengetid hver dag. Dermed fikk deltagerne den søvn de trengte, noe en diabetiker er avhengig av.

Videre var det obligatorisk morgentrim, som de fleste godtok mer eller mindre. Men alle var med. Var det badevær (hvilket det sjelden var), så ble det benyttet, ellers gikk dagene med til idrett av alle slag. Det var konkurranser i øst og vest, og jamen ble det konkurrert. (…) Av utflukter kan jeg nevne i fleng shopping-tur til Arendal, busstur til Kristiansand med besøk i Dyreparken, og båttur i skjærgården.

Og alt dette gikk for seg uten et eneste problem. Skulle det vært noe, så måtte det være vanskelighetene med å få vår venn Jan Iversen bort fra apene i Dyreparken. Men det gikk det og.

Neste utgave av

kommer 27. oktober 2020 94 Diabetes 4/2020

– Jeg har fått meg en fotballhelt!

Ordene kryper litt forsiktig ut av meg, og det blir musestille rundt det skeive hagebordet.

– Du har røyka hvaforno, sa du? spør Frode bekymringsfullt.

Vi sitter her og blomstrer med en øl i solnedgangen på hytteterrassen i Øyer, barndomsbygda mi.

Jeg kremter forsiktig, slik en ofte gjør når stillheten blir påtrengende: – Jo, jeg har prata med en fotballproff, en bergenser som heter Petter. Han har faktisk gått fra Bergen til Oslo på ti dager for å bidra til økt fokus på diabetes!

Frode bryter inn: – Og så? Jeg har faktisk gått fra fulltidsansatt til permittert på én dag, for å bidra til at du og diabetesen din ikke havner i respirator under koronaen, hikster han og åpner Pale Ale nummer fem.

– Joda, du er også en sann helt, for all del, ironiserer jeg. – Men denne Petter, han ga meg noe å tenke på. Han er også barneskolelærer, og det er spesielt én ting han nevner, at elever på barnetrinnet alt for lett blir utelatt fra idrett. Altså de med diabetes. Det er jo en tankevekker …

– Du har altså begynt å engasjere deg i barneidrett, når skjedde dét, liksom? Øyvind lener seg framover og fortsetter: – Helt ærlig, jeg husker da tydelig fra barneskolen at du beleilig nok fikk «en skikkelig føling» før hver eneste gymtime.

– Ja, ikke sant, svarer jeg. – Det er nettopp dét. Hvorfor var det slik? Petter sier jo også at diabetes aldri er noe hinder i idrett, så lenge barna har dyktige og engasjerte rollemodeller rundt seg. Var det rollemodellene våre det var noe galt med?

– Spørs hvordan du ser på det, skyter Øyvind inn. – Husker du «El Capitán», den ene gymlæreren vår? Han var ikke akkurat prototypen på et godt forbilde. Men hvis han ba oss om å løpe til vi spydde, så gjorde vi det.

Hvis elevene da ikke «tilfeldigvis» hadde en vond fot, mensen, eller i ditt tilfelle – føling.

– Der har du det, heldigvis er vi smarte nok til kreative bortforklaringer når vi ikke gidder å ta en for laget. Det er en menneskelig greie akkurat det der – sukkersyke eller ikke, knegger Frode og lar tjukk sigarettrøyk lose visdommen ut av munnen.

– Men seriøst, jeg opplevde jo at folk prøvde sitt beste. Både lærere og medelever brydde seg … i hvert fall noen. Øyvind sukker, tydelig oppgitt:

– Og allikevel så du ditt snitt til å ljuge på deg følinger, ikke sant? Én ting er at du hatet gym, det var det flere av oss som gjorde, uten at vi fikk noen særbehandling av den grunn. I tillegg var det mange av oss som rett og slett ikke var interessert i diabetesen din. Unger er jo slik, vi hadde mer enn nok med våre egne prestasjoner, kviser, løpske hormoner og dårlige selvbilder.

– Husker dere Elin? skyter Frode inn. Hun var en av de som alltid brydde seg om deg.

«Dere forstår ikke hvordan Atle har det, hvor vondt sprøytene stikker og sånn», pleide hun å si.

Hun forsto nok ikke alt hun heller. For jo mer hun la seg som et beskyttende skjold foran deg, jo tydeligere ble det at hun overså oss andre.

Hun sviktet jo «Gullpinne-gjengen» også, vi som feiret verdens beste is og Fred Anton Maier på fredager. Vi prøvde å verve deg også, mest for å få Elin tilbake, men da ble det bråk. Ble trua med husarrest og greier, for å ha prøvd å lure «han sukkersyke stakkaren» med på slikt …

Frode svelger tungt, og avslører at sentimentalstadiet er nådd etter seks Pale Ale. – Det er noe forbanna tull det der med at det må eksistere en slags kollektiv omsorg og sympati for én persons helseproblemer, fortsetter Øyvind. – Noen er til og med frekke nok til å kalle meg fordomsfull fordi jeg ikke bryr meg. Snakk om å kaste stein i glasshus! Folk engasjerer seg i det de selv synes er viktig, enkelt og greit. Elin interesserte seg for diabetesen din, kjempebra. Kanskje hun til og med endte opp som lege? Jeg interesserte meg for fotballkort og jenter med rødt hår og fletter, og jeg endte opp her på hytteterrassen din, slik jeg gjør hver sommer. Elin er det vel ingen som har sett snurten av siden barneskolen. Skål for ulike interesser og evig vennskap, kamerater!

Frode har lagt seg i gresset. Frode trenger snorkemaske.

Epilog Det finnes neppe særlig til moral å dra ut av en halvtimes fylleprat i solnedgang. Men jeg lærte allikevel noe viktig denne kvelden: Jeg er glad jeg har venner som forstår diabetes, men jeg er minst like glad for vennene som ikke bryr seg om å forstå den. Slike venner får meg til å innse at oppriktig ignoranse ikke er synonymt med fordommer, men heller en tillitserklæring, og dessuten nyttig lærdom om at ingen har monopol på omtanke.

Takk for minnegaver og begravelser:

HOPP- STRYKE MED ENDE GLAD BLANT

Lyder Martin Haugen

BYGG HEMMELIG- AGDERHETER BY

Bjørg Inger Skogseth Frank Dørum

Kåre Rygg

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning ­eller opplæring?

ANSIKT

KJÆR- USENTLIG RALT STED SITRE

STAT I STATENE

LITE SPENNENDE VULKAN PÅ SICILIA

SPEIDERLEIR DRIVE GJØN MED METEOROLOGISK BEGREP

PARKETT- DAGSORMATERIALE DENEN MÅL LEGGE FOR LYD- UNDER SEG STYRKE

PUBLIINNSKYT- KASJON ELSE RIBBET LOKKEMIDDEL TRASSIG MUSEFANGER EKSPERT

PLUTSELIG

FORÆRE KJÆRLIGHETSSYMBOL ALKOHOLHOLDIG DRIKKE

KRYPDYR

VINDPUST

AKSEPTERE

PELL DEG VEKK!

DEKNING ÉN HELHET

INNEBÆRE ODDE

MASSEUNDERSØKE VÅTMARKS- RABALDER FUGL PARAPLYVÆR

VINDUSSTENGSEL SMYKKESTEIN

DiabeteX 4/2020 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 30. september Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 3/20 Randulf Elsaas Sturtzel, Oslo Leif Gulbrandsen, Kristiansand May Anita Hansen, Harstad Diabetes 4/2020 95

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Er det noen temaer du ønsker at vi skal ta opp? Tips Guro på: guro.waagene@diabetes.no

FULL AV UJEVNHETER

GLIPP

FARTSMÅLER

på tlf. 23 05 18 00.

Diabetesforbundet besluttet i mai å avlyse alle fysiske arrangementer ut året.

Beslutningen ble gjort for å ta vare på alle medlemmene våre. Selv om vi ikke skal møtes fysisk, kan vi heldigvis møtes digitalt. Gjennom høsten tilbyr vi en rekke ulike webinarer, motivasjonsgrupper og livestream-treninger. Du deltar akkurat der du er – det eneste du trenger, er PC eller nettbrett og internett.

Flere av Norges diabeteseksperter kommer til å gi oss informasjon, motivasjon og kanskje også skape refleksjon.

Hvis du ønsker å bevege litt mer på kroppen, men helst fra egen stue, kan du strekke deg sammen med fysioterapeut Magnus Ringberg, eller få opp pulsen med treningsmotivator Yngvar Andersen. Er du tillitsvalgt, gir vi deg ulike webinarer som skal gjøre deg tryggere i ditt verv. I tillegg vil det være en rekke diabetesfaglige webinarer med psykologer, leger og diabetessykepleiere.

VENDE NESEN HJEMOVER

PYNTEGJENSTAND

Minnegavebrosjyrer kan fås

Digitalt diabetespåfyll

SLAPP OG SLØV PÅ DET TIDSPUNKTET

FUGL ASIAT

Benytt bankgiro 7058.05.09035. gratis ved å ringe Diabetesforbundet

ENGSTELIG

BORDPYNT

Torbjørn Antonsen

Ole Jan Kværner

PARAT

HOLDE AV

Sigurd Ole Ellingplass

Marit Goborg

BLEST

SKUMPÅ DEN MEL PLASFORTELLING SEN

ET VISST STED

ved ­følgende bisettelser

Ragnar Bergene

PELSDYR

SANGUT- STEMME SMYKKE IDYLL

Vi takker for gavene som kom inn

Tore Olav Jørgensen

DYREHAGE

Snakk med oss!

Både verden og Diabetesforbundet blir stadig mer digital. Likevel er det mange som verken har smart-telefon eller epost. Det er helt i orden!

Vi er her for alle medlemmene våre.

Trenger du brosjyrer?

23 05 18 00 Hverdager: 08.00-15.00 Se brosjyrene på diabetes.no/nettbutikk, eller spør oss om råd.

Spør Diabeteslinjen.

815 21 948