Diabetes nr 4 2017

N r. 4 / s e p t e m b e r 2 0 1 7 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

– Diabetesen er ingen hindring Trine Skei Grande

Les ogsü om: Munn- og tannhelse Matpakke-alternativer Tre aktive brødre Psykologibok

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem

Designet for en friere hverdag

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem er designet for enkel og diskré insulinpumpebehandling, og for å ledsage deg i din hverdag. • Ferdigfylte insulinampuller • Attraktivt design og intuitiv brukerflate • Full kontroll over insulinpumpen ved hjelp av den smarte Accu-Chek® Aviva fjernkontrollen med trykkskjerm i fullfarge Velg en intuitiv diabetesbehandling som passer ditt liv. Les mer om våre produkter på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA INSIGHT and ACCU-CHEK INSIGHT er varemerkene til Roche. 57792-V001-0617 © 2017 Roche Diabetes Care

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

Nyhet

Overraskende smart Nye Accu-Chek Guide-systemet Unik smartboks Holder strimlene på plass, enklere å få tak i 1 strimmel om gangen1. Enklere måling Lys i strimmelport, ekstra bredt testfelt og strimmelutskyter. Smarte app-løsninger Ny app som tilfører nye og smarte egenskaper lanseres snart.

Finn ut mer på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK Connect, ACCU-CHEK FastClix, og ACCU-CHEK Guide er varemerkene til Roche. 68953-V002-0817 ©2017 Roche Diabetes Care. 1. Harvey C, et al. J. Diabetes Sci Technol. Sep 2016. DOI:10.1177/1932296816658058.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Tlf Accu-Chek Kundesenter 815 00 510, no.accuchek@roche.com

NÅ GODKJENT FOR ALDEREN 4-17 ÅR*

HVORFOR STIKKE

NÅR DU KAN

SKANNE?

1

Velkommen til Flash glukosemåling Med FreeStyle Libre Systemet, kan du sove igjennom natten uten å måtte stikke deg – som forelder kan du bare skanne barnet ditt.1

Trådløs sensor og avleser

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. 1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

*

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. NOFSLibre160132/Oktober 2016

NYHET

FREESTYLE LIBRE GUIDE Med FreeStyle Libre Guide får du en god og strukturert onlineguide, som er utviklet for å gi deg best mulig kunnskap om bruken av flash glukosemålingsystemet FreeStyle Libre.

Skann koden eller besøk abbottdiabetescare.no. Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

FreeStyle Libre gir: • Se dine glukoseverdier ved en enkel skanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk som gjør vondt1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

abbottdiabetescare.no

Skanning av sensor krever ikke lansetter. 1

I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

2

For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sendoren skal avleses minst hver 8. time. Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NOFSLibre170011/Januar 2017.

Trådløs sensor og avleser

TRYGGERE HVERDAG Velg abonnement på dine faste medisiner

ABONNEMENT Hos Apotek 1 kan du nå få abonnement på dine faste diabetesmedisiner og andre produkter slik at du alltid har det du trenger til avtalt tid. Du velger selv hvordan du vil ha medisinene dine levert: Hjem på døren*, hente dem på Posten* eller i et Apotek 1 som passer deg. Trygt og enkelt.

Ditt nærmeste apotek – uansett hvor du er

apotek1.no * Ikke alle medisiner kan leveres på Posten/Hjem på døren pga. oppbevaringskrav.

Leder

Den glemte ­komplikasjonen De mulige komplikasjonene av dia­ betes er godt kjent. Hjerte- og kar­ systemet, nyrene, øynene, føttene … gastroparese, impotens … Men ­munnen? Tannkjøttet? Tennene?

«Den sjette diabeteskomplika­

sjonen» ble periodontitt kalt allerede i 1993, forteller Kristin M. Kolltveit, tannlege og spesialist i periodonti, i et intervju i dette bladet.

Like fullt er det først i år en tann­

lege/periodontist er blitt fast medlem i styret for nasjonalt Diabetesforum, der det som ellers kan krype og gå av helsepersonell som jobber med diabetes, er representert.

– Det er veldig bra at munnhelse

nå kommer høyt på dagsorden,

Innhold 8 DIABETES I TOPPOLITIKKEN

Venstre-leder Trine Skei Grande har hatt

­fastslår Kolltveit.

diabetes i 26 år, siden hun var 22. Hun kan ikke huske en eneste gang der diabetes har

hindret henne i arbeidet som toppolitiker.

Hun er blant dem som får pasien­

tene i stolen først når det har begynt å bli ille; når betennelsen i tannkjøt­

14

TANN- OG MUNNHELSE

16 år gamle Robin Moen Finnseter sjekkes to ganger i

tet har utviklet seg såpass at tenner

året av tannpleier Eline Juel Bjørkevik. Målet er å holde blant annet tannkjøttsykdom­

begynner å løsne. Med i dette bildet

men periodontitt på trygg avstand.

hører også økt insulinresistens – og dermed en ond sirkel. Og økt risiko for hjerte-kar-sykdom.

24

gjøre dine egne ressurser tilgjengelig for å håndtere diabetesen, sier han.

organiserte tann- og munnpleien job­

– Dette er dessverre den glemte

28

Brødrene Haaland – Rasmus Åke, Jon-Inge og Oddvar

sammen, støtter hverandre og hjelper også andre med diabetes.

klinikkene, men helst også hos fast­ besøk inn på sjekklisten på lik linje

BRØDRENE PÅ JÆREN

– på Bryne har alle diabetes. Felles har de også at latteren sitter løst. De holder

komplikasjonen. I hvert fall på poli­ legene, bør regelmessige tannlege­-

Psykolog Jon Haug har skrevet bok, basert

på snart 40 år med diabetespasienter – og en rekke foredrag. – Utfordringen ligger i å

I den forebyggende enden av den

ber tannpleier Eline Juel Bjørkevik.

BOK OM DIABETESPSYKOLOGI

35

MER ENN MATPAKKE

Matpakken trenger ikke være brødskiver med pålegg.

med øyelege og kontroll av føtter,

Du kan ha med deg mye annet spennende og godt til lunsjen. Bare fantasien setter en

sier hun.

stopper. Vi har oppskrifter på bl.a. byggrynsalat, fylte fullkornwraps og kjøleskapgrøt.

Hver og en av oss har et ansvar

for å passe på munnhelsen vår, og

54

NORDKAPP—LINDESNES

Espen Bekkestad syklet Norge på langs for å skaffe

med diabetes er dette ekstra viktig

oppmerksomhet rundt diabetes type 1 og knytte kontakter, etter at datteren Mathea

fordi høyt blodsukker over tid er en

fikk diabetes to år gammel. Vi tok imot ham da han nådde Lindesnes 5. august.

risikofaktor i seg selv. Men Kolltveit og Bjørkevik har et godt poeng når de også påpeker at tann- og munn­ helse må fram og opp i helsevesenet.

En naturlig forlengelse av det bør

for øvrig være økt mulighet for ­refusjon.

13 FreeStyle Libre • 20 Selvportrett av spisser • 22 Den psykologiske siden • 26 Forskning: Blodsukker • 33 Forskning: Aspartam • 35 Matnyttig • 42 Finn formen

SG

med Kristin • 44 Aktive i dårlig vær • 46 Diabeteslinjen • 51 Legevisitten • 52 Global diabetes • 57 Forbundsnytt • 66 Diabeteskalenderen • 69 Kontakter • 70 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør (fung.) Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 68, ISSN 1502-1424 Opplag 36 050 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Illustrasjonsbilder Getty Images Forsidebilde Fredrik Bjerknes

Diabetes 4/2017

7

8 Diabetes

4/2017

– Diabetesen min begrenser meg ikke – Jeg kan ikke huske en eneste gang hvor diabetesen har hindret meg. Det går helt fint å ha diabetes og samtidig være i toppolitikken, sier Trine Skei Grande. Venstre-lederen har hatt diabetes siden hun var 22 år gammel. Tekst Geir Røed Foto Fredrik Bjerknes

Diabetes 4/2017

9

rine Skei Grande (48) tar imot Diabetes på kontoret sitt, som ligger sentralt til i stortingsbygningen – bare noen titalls meter fra hovedinngangen. Det er sen ettermiddag og det mange vil betrakte som etter arbeidstid. Men for Venstrelederen er dagen på langt nær over. – Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg har et høyt tempo, sier hun selv. Nå stiller hun opp for første gang og forteller om sin egen diabetes. – Men jeg gjør det bare til Diabetes. Jeg tror noe av det vik­ tigste personer med diabetes kan gjøre, er å utveksle erfaringer med hverandre og lære av hverandre, sier Trine Skei Grande, mens hånden hennes stadig vekk er nede i kurven med blåbær.

T

– DIABETES ER IKKE MATTE Vi spoler tilbake til 1991, da Trine Skei Grande fortsatt bodde i hjemfylket Nord-Trøndelag. Hun satt på Levanger sykehus, hadde fått påvist diabetes type 2 – og skulle få sin første sprøyte med insulin. Nå minnes hun det som en vanskelig tid. – Jeg møtte et diabetesregime som var helt annerledes enn nå. Sykepleierne var påståelige, og de hadde ikke fokus på at diabetes er for­ skjellig fra pasient til pasient. Jeg ble fortalt at diabetes er som matte, at man skal regne seg fram til hvor mye insulin og tabletter man må ta, ut fra matinntaket. Trine Skei Grande har snakket svært lite om egen helse offentlig. Men hun har kort fortalt omverdenen at hun har både diabetes, astma og en sjelden type immunsvikt. For noen år siden ble det også kjent at hun slet med helsa og var blitt ­nektet helseforsikring. Men nå er helsesituasjonen hennes god, forteller hun. Årsaken er både gode medisiner, dyktig helsepersonell og ikke minst skritt. På armen har hun en skritteller, og målene er klare. – Jeg skal gå minimum 6000 skritt i løpet av dagen, men målet er 10.000 skritt. – Klarer du det? – Ja, stort sett. Når jeg går til og fra jobben, blir det 10.000 skritt på en dag. Jeg går jo mye i gangene her også.

– Nå er jeg så heldig at jeg blir ferdig med de rutinene om morgenen. Da setter jeg sprøytene med Victoza og insulin, og spiser tablettene. Resten av dagen jobber jeg med å holde blodsukkeret stabilt. – Hvordan klarer du det? – Jeg må ha mat jevnlig, og jeg vet hvilken mat jeg reagerer på. Brød får jeg høyt blodsukker av, mens jeg ikke reagerer så mye på sjokolade. Bær og frukt kan jeg spise mye av. Jeg har nesten alltid det her på kontoret. I hverdagen får hun ofte god hjelp av medarbeiderne sine. – De har diabetesen min innunder huden. I stortingsrestau­ ranten er det dessuten mange valgalternativer, slik at jeg kan unngå brød. Likevel, det hender hun får føling. Også om nettene. – Heldigvis er jeg blant dem som våkner når jeg får det. Da er jeg kvalm, og svetter. – FLERE DIABETESSYKEPLEIERE Trine Skei Grande er slett ikke den eneste i familien sin som har diabetes. – Mamma har det, og en av mine nevøer. Mormor hadde det også. Dessuten har flere i familien fått beskjed om at de er i faresonen. Derfor måler de blodsukkeret jevnlig. Det er viktig at vi alle tar ansvar for egen kropp. – Hvordan? – Nå gir teknologien oss muligheter som tidligere ikke var mulig. Spesielt de nye målerne. Med tilgjengelig teknologi kan perso­ ner med diabetes i større grad kontrollere sin egen dia­betes, og ta ansvar. Samtidig må vi ikke være naive når det ­gjelder faren for hacking av utstyr som insulinpumper. Det er kjipt å miste feriebildene, men verre dersom noen andre tar kontroll over insulinpumpa vår. Trine Skei Grande er ikke sikker på om fastlegene bør få en større rolle i diabetesomsorgen. – Jeg tror diabetessykepleierne er viktigere. Det må bygges ut et bedre nett med diabetessykepleiere. Det trengs også bedre diabeteskompetanse i eldreomsorgen. Jeg har opplevd flere eksempler på at diabeteskunnskapen ikke er stor nok på syke­ hjemmene. Alle sykehjem burde derfor hatt en person som har ansvar for diabetes. Gjerne kokken, som lager maten, eller en sykepleier. Hun mener kunnskap er vesentlig, både for personer med diabetes og for helsepersonellet. – Folk må rett og slett få større bevissthet og kunnskap om at de ikke må stresse bukspyttkjertelen sin, sier hun.

Jeg har bestemt meg for at jeg

ikke er syk med diabetes

BRUKER NY MEDISIN Trine Skei Grande har en godt regulert diabetes. – Diabeteslegen min har funnet en medisin som fungerer godt for meg. Sist gang jeg målte, var langtidsblodsukkeret på 6,2. – Hvilke medisiner bruker du nå? – Et nytt langtidsvirkende insulin, Toujeo (ekstra langtids­ virkende, red.anm.). Det virker godt og har gjort at jeg kan kutte ut korttidsvirkende insulin. Jeg klarer meg med langtidsvirkende, ­Victoza og metformin-tabletter. Diabeteslegen min på Lovisen­ berg sier jeg er den best regulerte pasienten han har. Jeg vet ikke om han sier det bare for å trøste meg. Men for meg er det tilfreds­stillende å høre. Hun er svært glad for sin nåværende diabeteslege. – Han følger meg skikkelig opp, og han våger å prøve ut ­forskjellige medisiner. RUTINER Men den travle Venstre-lederen understreker at det ikke er nok med skrittelling, medisiner og en dyktig lege. Hun må også ha sine rutiner.

10 Diabetes

4/2017

KRITISK TIL INDUSTRIEN Trine Skei Grande er også opptatt av legemiddelindustrien. Hun la med interesse merke til historien om Novo Nordisk i siste nummer av Diabetes. Den danske produsenten av diabetes­ medisin er Nordens største selskap, med enorm fortjeneste. – Den reportasjen viser hvor viktig det er at helsemyndig­ hetene pruter på prisen og ikke godtar alle regningene. Det er kjempeviktig å sette søkelyset på fortjenesten i legemiddel­ bransjen. Det er en kjip jobb, men det er virkelig en viktig jobb for helsemyndighetene å få billigere medisin. Helsemyndig­ hetene må også raskt godkjenne nye medisiner og nye hjelpe­ midler som virker, understreker hun.

INGEN HINDRING: Det går helt fint å ha diabetes og samtidig være i toppolitikken, sier Venstre-leder Trine Skei Grande – med skrittelleren på håndleddet.

– Jeg har selv måttet legge ut for Victoza inntil jeg fikk det dekket. REDD FOR Å BLI FOR HØY Trine Skei Grande er bestemt på at diabetesen hennes ikke gjør henne sykelig. – Hva mener du med det? – Jeg har bestemt meg for at jeg ikke er syk med diabetes. Men at jeg må ha en bestemt livsstil. Mentalt er det viktig å tenke slik. Dessuten kan jeg ikke huske en eneste gang hvor ­diabetesen har hindret meg i å gjøre noe. – Måler du deg i løpet av dagen? – Ofte kjenner jeg selv om jeg er høy eller lav. Men jeg har selvsagt blodsukkermåleren i vesken, og det hender jeg måler. Før målte hun oftere. – Da jeg ble partileder, målte jeg meg flere ganger før jeg skulle på direkte fjernsyn. – Du er ikke redd for å få føling under en debatt? – Nei. Jeg er mer redd for det motsatte, å få for høyt blod­ sukker. Da blir jeg sliten, og er ikke konsentrert nok. Derfor hiver jeg ikke innpå før jeg går til de viktigste debattene. Men tror dere vi snart er ferdig, spør hun, før hun raskt forklarer hvorfor. – Jeg skulle gjerne vært på et arrangement på skolen til nevøen min. Han vet ikke at jeg kommer, men det hadde vært veldig fint om jeg rakk det.

•

Trine Skei Grande Trine Skei Grande er født og oppvokst i Overhalla, et par mil øst for Namsos i Nord-Trøndelag. Hun er datter at Helge Grande, som mange godt voksne vil huske fra tiårene etter krigen som trekkspill­ musiker. Han komponerte, ga ut plater, turnerte med ­rikskonsertene og hadde over 100 programmer om ­gammeldansmusikk på NRK radio. Datteren Trine ble allerede som tenåring politisk aktiv i Venstre i hjemfylket. Hun har mellomfag i statsvitenskap samt noen grunn­ fag, og hun har jobbet som lærer både i grunnskolen og på høgskole. Hun har også vært generalsekretær i Norges Bygdeungdomslag og i Landsrådet for barne- og ung­ domsorganisasjoner. Midt på 1990-tallet gjorde trønderen Oslo-dame av seg. Hun har vært folkevalgt i Oslo-politikken, og fra 2001 har hun i realiteten hatt fast plass på Stortinget – de første årene riktignok som varamedlem mens Odd Einar Dørum var statsråd. I 2009 ble hun parlamentarisk leder i Venstre, og fra 2010 har hun vært Venstres leder. I sommer har hun drop­ pet ferien og kjørt rundt i el-bil, som del av valgkampen.

Diabetes 4/2017

11

Verdi gjennom nyskapning

VISSTE DU AT PASIENTER MED DIABETES TYPE 2 KAN HA ØKT RISIKO FOR HJERTE- OG KARSYKDOM?

Gjelder dette deg?

Spør din lege

12 Diabetes

4/2017

Les mer på diabeteshjerte.no

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

DIA170612

diabetes hjerte.no

Fortsatt uavklart for FreeStyle Libre Hvem skal ta regningen for eventuell refusjon på flash glukosemåleren FreeStyle Libre – HELFO eller sykehusene? – En god anledning for myndighetene til å skjære gjennom, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet. Tekst Sven Grotdal

et Allgot kaller et positivt lite vindu, åpnet seg i Bestiller­ forums møte 21. august. Da kom en ny versjon av metode­ vurderingen til behandling, med noen små endringer. I møtet ble det besluttet at finansieringen måtte avklares før en endelig avgjørelse i Beslutningsforum (i praksis de regionale helse­ foretakene, RHF-ene). – Det er enighet i Bestillerforum om at vi trenger en avkla­ ring av finansieringsansvaret. Det er ønskelig at dette avklares før det fattes en beslutning, sier Baard-Christian Schem, fagdirek­ tør i Helse Vest og leder av Bestillerforum, til Dagens Medisin. – Her er det pasienter som vil være både innenfor og utenfor spesialisthelsetjenesten, og vi trenger derfor en prinsipiell avklaring, utdypet han. Diabetes stilte følgende spørsmål til Schem på epost: • Hvem skal stå for denne avklaringen, og når skal det skje? • Hva blir saksgangen videre for de to alternativene? • Når vil du tro det fattes en endelig beslutning om refusjon eller ikke?

D

Svaret var, i sin helhet: «Slik saken står nå, kan ikke jeg svare utover det som allerede står i Dagens Medisin. Jeg fastholder at målet er en avklaring i løpet av 2017.»

en prinsipiell avklaring, mens sekretariatet for Nye Metoder viser til at saken er sendt Beslutningsforum. Og departementet toer sine hender. Her peker alle på andre. Ingen tar ansvar, kom­ menterer politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet. POLITISK SPØRSMÅL – Nå er dette helt klart et politisk spørsmål, i enda større grad enn tidligere, sier Bjørnar Allgot. – Nå kan politikerne enkelt ta tak i dette. Det kan ikke være Beslutningsforum som avgjør finansieringen. En så stor beslut­ ning om bruk av offentlige midler må det være departementet som tar. Høie må på banen. Få dager etter møtet i Bestillerforum sendte Allgot en epost med denne utfordringen til sentrale helsepolitikere i Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre, i tillegg til HOD. En av politikerne er Ketil Kjenseth (V), som har fulgt ­FreeStyle Libre-føljetongen tett. Han er på bølgelengde med ­Diabetesforbundets generalsekretær: – Nå må departementet skjære gjennom og få dette over til HELFO. Det må bli slutt på «flaksetuten peker på». Så får det bli en diskusjon om hvem som skal starte. Jeg har allerede ment tydelig at vi må begynne med refusjon til barn under 16 år. Så kan vi trekke erfaringer fra det, sier han.

HVEM HAR ANSVARET? Schem er også leder for fagdirektørene i RHF-ene, som saks­ forbereder til Beslutningsforum. I følge sekretariatet for Nye Metoder er det Beslutningsforum som skal ta saken videre. I en epost til Diabetesforbundet heter det: «Sekretariatet for Nye metoder sender nå rapporten til beslutning i RHFene. Vi er ikke sekretariat for Beslutningsforum så da må dere kontakte RHfene for å høre om den videre behandlingen». Men er det Beslutningsforum (RHF-ene) som skal avklare om det faktisk er de selv eller HELFO som skal ta en eventuell FreeStyle-Libre regning? «Denne saken ligger nå til videre behandling i de regionale helseforetakene etter vedtaket i Bestillerforum. Helse- og omsorgsdepartementet er ikke involvert i behandlingen», er svaret Diabetes får fra pressekontakten i Helse- og omsorgs­ departementet (HOD). – Fortsatt er det ikke klart for oss hvem som skal avklare finansieringen. Schem sier til Dagens Medisin at det må komme

HÅPER PÅ HELFO Også Bjørnar Allgot håper på HELFO og har anbefalt dette. – FreeStyle Libre er utstyr til hjemmemåling, til egenbehand­ ling. Det sier seg selv at dette bør være HELFOs ansvar. Da er det også enkelt å måle kostnaden opp mot besparelsen i bruk av blodsukker-stiks. Når det ikke gis ut via sykehusene, vil det også ha en mye mer brukervennlig distribusjon; det er mye kortere mellom apotekene, og Posten kan også brukes. Den store faren ved å la sykehusene stå for finansieringen, er dessuten de ­regionale forskjellene, som vi allerede ser for CGM og pumpe, argumenterer han. Allgot minner også om noe helse- og omsorgsminister Bent Høie tidlig sa om prosessen: Først metodevurdering, så finansi­ ering. Nå har finansieringsspørsmålet kommet opp før beslut­ ningen er tatt. Forløpende status og hva Diabetesforbundet har gjort i saken finner du her: diabetes.no/om-oss/politisk-arbeid/­ freestyle-libre/

Diabetes 4/2017

13

KONTROLL: Hvert halvår sjekker tannpleier Eline Juel Bjørkevik ved Drammen tannklinikk hvordan det står til med Robin Moen Finnseters tann- og munnhelse.

14 Diabetes

4/2017

Tema

Munn- og tannhelse

Robin må passe munnen sin – Du har vært ganske flink siden sist, men fortsatt må du pusse litt bedre langs tannkjøttet og bruke tanntråd! Tannpleier Eline Juel Bjørkevik smiler formanende bak munnbindet, ned til 16 år gamle Robin Moen Finnseter i stolen. Målet er å holde tannkjøttsykdommen periodontitt på trygg avstand.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

obin har hatt diabetes type 1 siden 2010. To ganger i året kommer han ned fra Konnerud til Drammen Tannklinikk for å bli undersøkt av tannpleier og klinikkleder Eline Juel Bjørkevik. Hver gang kan hun konstatere at han har mindre spyttproduk­ sjon, at den beskyttende emaljen på noen av tennene hans har fått syreskader, og at han gjerne kunne ha vært enda mer nøye med tannpussen langs tannkjøttet og rensingen av mellomrom­ mene mellom tennene. Det er gjerne der bakteriene blir liggende, noe som i første omgang kan føre til ømt, rødt tannkjøtt og blødninger: gingivitt. Og det er der bakteriene etter hvert kan trenge ned i tannkjøttet og begynne å angripe både ben og annet vev som er viktig for å holde tennene på plass: periodontitt. Denne infeksjonen byr dessuten på et annet problem: Den gjør det vanskeligere å regu­ lere blodsukkeret. – Jeg vet det jo, smiler Robin litt brydd når tannpleieren har sluttet å invadere tanngarden hans. Han vet det, og han skjønner det. Tannpleieren har også lært ham de riktige teknikkene for bruk av tannbørste og tanntråd. Men en fotballspillende 16-åring stadig på farten? Med for lite rensende spytt i munnen og for mye syre fra juice og brus? Og gjerne litt svingende og høyt blodsukker? – Det går greit. Jeg har ikke hatt noen hull, forteller han, vel vitende at han kan takke nettopp de halvårige besøkene i tannle­ gestolen hos Eline Juel Bjørkevik for det. Det nærmeste han har kommet boring er fluorpensling der emaljen har vært mest skadet.

R

nuerlige rensingen av munnen, og da er det lettere at bakteriene blir liggende. Desto viktigere er det at du pusser skikkelig mor­ gen og kveld, og at du bruker hjelpemidlene teknisk riktig; tann­ tråd, tannstikker eller flaskekost … – Dette er noe vi er nøye med å lære bort til alle, under­ streker hun. Hun kan ikke vise til forskning på feltet, men egen erfaring gjennom mange år tilsier en klar sammenheng mellom munn­ tørrhet og diabetes. Tørr munn kan faktisk være en målepara­ meter, mener hun. – Flere har sagt at de er mer tørr i munnen når de har høyt blodsukker. Vi vet også at munntørrhet kan være et problem for folk som bruker CPAP (ved søvnapné, red.anm.) og flere typer inhalasjonsmedisiner. Og mange av de vanligste legemidlene har munntørrhet som oppgitt bivirkning; blodtrykksmedisiner, smer­ testillende, sovemedisin, antidepressiva … Dette må pasientene vite om, og har du diabetes, er det ekstra viktig. Høyt blodsukker bidrar til gode vekstvilkår for bakterier og reduserer motstanden mot infeksjoner. – Bortsett fra å holde blodsukkeret best mulig i sjakk, hva kan vi gjøre med munntørrhet? – Selvsagt drikke vann. Vi pleier også å si at de som er plaget med tørr munn, ikke bør bruke alkoholholdige skyllevæsker. Ofte anbefaler vi ekstra fluorskyll, 0,2 %, i tillegg til tannkrem med fluor. Og det finnes flere andre hjelpemidler. SYRESKADER AV DRIKKE

TYPISK UNG PASIENT – Robin er litt typisk den unge pasienten med diabetes type 1. Mange med diabetes sliter med munntørrhet, og jeg så tydelig hos Robin nå at det dannet seg veldig lite spytt under tunga hans når han satt i stolen med åpen munn. Det skal det gjøre, sier Eline Juel Bjørkevik. Hun forklarer: Har du lite spytt, forsvinner litt av den konti­

«Diabetes-tannpleieren» holder foredrag om munnhelse for både diabetespasienter og helsepersonell som jobber med dia­ betes. Blant annet er hun gjenganger på de mange startkursene som arrangeres i Vestre Viken, som inkluderer hele Buskerud og til sammen fem kommuner i tre nabofylker. Blant disse er folke­ rike Asker og Bærum.

Diabetes 4/2017

15

Tema

Munn- og tannhelse

GODE RÅD: Tannpleier Eline Juel Bjørkevik sørger alltid for å informere Robin Moen Finnseter om hvordan han best kan ta vare på tenner og tannkjøtt.

I foredragene trekker hun fram et annet viktig tema: Hva vi ­drikker. Stikkordet er pH-verdi. – Robin er også typisk fordi han drikker en del brus, saft og juice, som ungdommer flest. Vi ser mer og mer av det, sier hun. – Dette øker risikoen for syreskader på tennene, både i drikke med og uten sukker. Sukkerholdig drikke gir i tillegg kariesrisiko (tannråte, red.anm.). Oppfordringen vår til alle er klar: Velg heller vann som tørstedrikk! Tabellen under viser pH-verdi for ulike drikker (og en is). 6,0 er nøytralt, og jo lavere tall, desto surere – og større risiko for syreskader. Pepsi max

2,7

Tab-xtra

2,73

Coca cola

2,6

Appelsinjuice

3,8

Eplenektar

3,3

Fun light

3,8

Husholdningssaft

3,1

Olden pære m/kullsyre

3,8

Isostar

3,28

Imsdal smakstilsatt vann

3,4–3,8

Saftis

2,9

Melk

6,7

Kullsyreholdig vann (blå kork)

6,0

Vann

6,0

Kilde: Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

16 Diabetes

4/2017

MER GLUKOSE I SPYTTET Karies kan også oppstå en annen vei, viser Eline Juel Bjørkevik til: Det er vist at har du en vanskelig blodsukkerkontroll, kan glukosen i blodet gi et forhøyet glukosenivå i både spyttet og væsken i tannkjøttlommene. Dette kan gi økt kariesrisiko. Perso­ ner med diabetes som er godt regulert, har derimot liten karies­ aktivitet. – Det er med andre ord all mulig grunn til å være ekstra nøye med munnhygienen. Men det er også veldig viktig at helseperso­ nell tenker tann- og munnhelse, at de tar dette med i betraktning når de jobber med diabetespasienter. Dette er dessverre den glemte komplikasjonen. I hvert fall på poliklinikkene, men helst også hos fastlegene, bør regelmessige tannlegebesøk inn på sjekklisten på lik linje med øyelege og kontroll av føtter, mener hun. DEL AV BEHANDLINGSOPPLEGGET På Barne- og ungdomsseksjonen ved Drammen sykehus har tann- og munnhelse vært tema siden 2012. En gang i løpet av de to ukene nydiagnostiserte barn med diabetes er innlagt, går tannpleier Eline de 300–400 meterne fra Drammen Tannklinikk til sykehuset for en prat. Og der har en sykepleier spesielt ansvar for å følge opp. – Det er min jobb å passe på at pasientene henvises til lokal tannklinikk for individuell oppfølging når de får diabetes. Dette er en fullt integrert del av behandlingsopplegget, forteller Runa Lyngvi. Sammen med Anne Marthe Peveri, som hadde jobben tidlig­ ere og nå er ansvarsvakt på Barne- og ungdomsseksjonen, er hun klar på én ting: De tenker munnhelse på en annen måte enn tidligere. – Når jeg ser store blodsukkersvingninger som er vanskelig å håndtere, tenker jeg på munnhelse som en årsak. Det gjorde jeg ikke før, sier Runa. Eline Juel Bjørkevik følger opp: – Dette kan overføres til helsepersonell generelt. Det er ikke tvil om at det er mange tilfeller der diabetes type 2 kan avdek­

kes ved at dårlig munnhelse kobles til dårlig regulert diabetes. Har du utviklet periodontitt, kan du lett havne i en ond sirkel der infeksjonen øker blodsukkeret og blodsukkeret stimulerer infeksjonen. Da må det gripes inn. Der er ikke Robin Moen Finnseter. Og dit har han ikke tenkt seg. Det viktigste nå er de gode rådene og oppfølgingen 16-­åringen får fra tannpleieren sin.

SLIK FOREBYGGER DU • •

• •

god blodsukkerkontroll god munnhygiene for å forhindre betennelser i tann­ kjøttet, soppinfeksjoner, karies og forverring av infeksjoner i slimhinnen bruk av fluor og spyttstimulerende midler ved munn­ tørrhet regelmessig oppfølging hos tannpleier eller tannlege, gjerne to ganger årlig

I tillegg er godt samarbeid mellom helsepersonell og tannhelsepersonell viktig.

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen? Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om? Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Muligheter for refusjon Behandles du for periodontitt, kan du få

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

utgiftene dekket via Helfo. Men også kariesbehandling og munntørrhet på

TT

grunn av sykdom kan gi refusjon. nformasjonen og kunnskapen om refusjonsmuligheter er ikke god nok, mener Eline Juel Bjørkevik. – Det kan lønne seg å spørre tannlegen eller tannpleieren: Er det noe i munnen min som gjør at jeg kan få refundert noe fra Helfo? Svaret kan være mer enn periodontitt; det må ikke ha kommet så langt, sier hun. Et stikkord er munntørrhet. – Tannhelsepersonellet bør tenke: Er dette på grunn av munntørrhet? Hvis det kan dokumenteres at nye hull eller tann­ kjøttproblemer skyldes munntørrhet som følge av sykdom, høy HbA1c eller medisiner, kan det åpne for refusjon. Kariesbehand­ ling vil for eksempel kunne gi delvis refusjon, ved at pasienten bare betaler en egenandel og Helfo tar resten opp til takst. Og, understreker Eline Juel Bjørkevik: Pasienten må vite om de forebyggende tiltakene og gjerne øke frekvensen på tannhel­ sekontrollene. Også her har tannhelsepersonellet et ansvar.

INTER

I

81

5

FA

21

NE

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

•

Diabetes 4/2017

17

Tema

Munn- og tannhelse Spesialist i periodonti:

– Kan lett bli en ond sirkel – Jeg har hatt flere pasienter der jeg har sagt «Jeg tror du har diabetes type 2». En av dem viste seg å ha HbA1c på 16. Han sa etterpå at han trodde jeg hadde reddet livet hans. Tekst Sven Grotdal Foto Tore Amundøy

ristin M. Kolltveit, tannlege og spesialist i periodonti (tann­ kjøttsykdommer), har ofte diabetespasienter i stolen sin på klinikken i Hønefoss. De fleste av dem har allerede fått diabetesdiagnosen, men for noen kommer altså tannkjøttproblemene først. – Dette er en ond sirkel. En kronisk inflammasjon øker insulin­ resistensen og dermed også problemene med å kontrollere diabete­ sen, og forhøyet blodsukker over tid øker mengden av glykoliserte endeprodukter i vevet, noe som igjen virker inflammasjonsdriv­ ende. Resultatet kan bli en galopperende infeksjon, sier Kolltveit. I løpet av sine 14 år som spesialist innen tannkjøttsykdom­

K

mer har hun sett det meste. For noen har det knapt vært mulig å redde en tann. – Men det finnes også mange hyggelige historier. Jeg fikk for eksempel en pasient fra mitt lokale sykehus som ikke fikk ned blodsukkeret. Jeg fjernet to tenner, tre cyster og fikk utført en rotfylling. Det var det som skulle til. KJENT SAMMENHENG Kristin M. Kolltveit er leder for Norsk Periodontistforening og norsk representant i European Federation of Periodontology.

OND SIRKEL: Høyt blodsukker og tannkjøttbetennelse forsterker hverandre gjensidig, påpeker tannlege og periodontist Kristin M. Kolltveit.

18 Diabetes

4/2017

Nylig ble hun det første tannlegemedlemmet i nasjonalt Diabetes­ forum, som består av ulike fagpersonell innen diabetesomsorgen. – Sammenhengen mellom tannkjøttsykdommer og diabetes ble påpekt allerede i 1968, og så tidlig som i 1993 ble periodon­ titt kalt «den sjette diabeteskomplikasjonen». Det er veldig bra at munnhelse nå kommer høyt på dagsorden, sier hun. Hun bidrar selv sterkt til dette. I løpet av de neste årene skal hun holde etterutdanningskurs om tannkjøttsykdommer i alle fylker, og da vil mye tid bli brukt på diabetes. Det har også gått ut informasjon til alle medlemmer i Tannlegeforeningen (NTF) om spesiell oppmerksomhet rundt diabetes type 2. I forbindelse med verdens munnhelsedag i 2015 startet NTF og Diabetesfor­ bundet et samarbeid og utviklet informasjonsmateriell for både pasienter og helsepersonell. Informasjonen er tilgjengelig på både tannlegeforeningen.no og diabetes.no. TO STADIER Tannkjøttsykdommene beskrives gjerne i to stadier: • Gingivitt er en betennelse i tannkjøttet, skapt av bakteriebe­ legg som blir liggende langs tannkjøttkanten. Hvis belegget ikke blir fjernet ordentlig, vil gingivitten utvikle seg slik at det dannes tannkjøttlommer. Blir det i tillegg liggende tann­ stein i disse lommene, vil det fungere som feste for enda flere bakterier. • Periodontitt er en sykdom som får tennene til å løsne. Bakte­ riene har da nådd så dypt ned i tannkjøttlommen at kroppens immunsystem svarer med å fjerne beinvevet fra den truende infeksjonen. Resultatet er at beinet som holder tannen blir borte, og tannen løsner. – Har du periodontitt i moderat eller alvorlig grad rundt de fleste

tennene i munnen, er det snakk om en infisert sårflate på 8–20 kvadratcentimeter. Hadde du hatt et sånt sår hvor som helst ellers på kroppen, ville du sørget for å holde det rent og tildek­ ket, sier Kolltveit, som med det også berører et annet aspekt ved alvorlig tannkjøttsykdom: Økt risiko for hjerte- og karsykdom. – En kronisk periodontitt kan bidra til forkalkning av årevegger både ved at bakterienes giftstoffer går over i blodbanen og trigger skader i åreveggen, og ved at den kroniske betennelsen skaper ­ubalanse i immunsystemet og dermed bidrar indirekte til skade. Bakterier fra munnhulen er påvist både i forkalkede årevegger og i hjerteklaffer. IMPLANTAT Kan periodontitt behandles? – Ja, det kan det. Her må pasienten og tannlegen spille på lag og jobbe sammen for å få kontroll over infeksjonen. Første bud er å slutte å røyke, om man gjør det. Sigarettrøyk inneholder mer enn 4000 kjemiske stoffer som hoper seg opp i tannkjøttet. Dette både kamuflerer symptomer, ødelegger infeksjonsforsva­ ret og øker betennelsesgraden. En person som røyker, er opp til seks ganger mer utsatt for periodontitt enn en ikke-røyker. – Og om tennene faktisk løsner, da kan de erstattes av implantat, med en skrue i kjevebeinet? – Ja. Men vi vet at en pasient som har mistet tennene på grunn av periodontitt, er utsatt for periimplantitt (peridontitt knyttet til implantater, red.anm.), og at denne utvikler seg raskere enn en periodontitt. Så om man ikke klarer å få kontroll på infeksjonen som har forårsaket tanntapet, bør man være forsik­ tig med å sette inn implantater. Sliter man med å pusse tennene, røyker og har kronisk høyt blodsukker, bør man velge andre ­løsninger, sier tannlege og periodontist Kristin M. Kolltveit.

•

VERDENS DIABETESDAG 2017 14. november deles Diabetesforbundets forskningspris ut for første gang. Forskningsprisen er på 100.000 kroner, og skal stimulere til mer norsk diabetesforskning. STED

Universitetets aula, Karl Johans gate 47, Oslo TID

Kl. 17.00–18.30

Arrangementet er gratis

Det blir en inspirerende og lærerik kveld med Katarina Flatland som konferansier. Populærvitenskapelig foredrag med professor Trond Geir Jenssen. Sammen for et godt liv med diabetes – og en framtid uten

Diabetes 4/2017

19

PROSESS: Miriam Løinings selvportrett er blitt til gjennom å lime 5570 sprøytespisser på et malt bilde. Foto: Damian Vega

Selvportrett av sprøytespisser 5570 sprøytespisser plukket ut av beskyttelsen sin og limt møysommelig sammen, til et selvportrett. Miriam Løinings kunstprosjekt har i seg selv vært som livet hennes med diabetes. Tekst Sven Grotdal

elvportrettet «Honey» kunne oppleves hver helg i juli på kulturskolen i Egersund, som del av kollektivutstillingen Cellesong. Nå ligger det på vent – til en framtidig hjemmeside, kanskje til en ny utstilling, uansett som del av et større kunst­ prosjekt den 37 år gamle billedkunstneren og deltidsstudenten jobber med. – Det har vært en lang og frustrerende prosess. Det har tatt meg godt over 100 timer å gjennomføre dette, og jeg har stuk­ ket meg på nålene mange ganger. Jeg ønsket at prosjektet skulle identifisere seg med det å ha diabetes. I kontrast til hvor impul­ siv jeg egentlig er, har jeg presset meg selv til en langsom og gjentagende arbeidsprosess der orden, gjentakelse og kvantifi­ sering har vært nøkkelord; den stadig repeterende følelsen av å

S

20 Diabetes

4/2017

måtte forholde seg til sykdommen hele tiden, enten du vil det eller ei, sier hun. VISUALISERE MENGDE Ideen til det spesielle selvportrettet kom i 2011, da en god venn av henne sluttet å røyke og begynte å fantasere om volumet på alle sigarettene han hadde røykt: Hva med å visualisere mengden brukt diabetesutstyr og antall sprøytespisser? – Jeg begynte å samle og malte først et bilde som jeg så limte dem inn i. Det endte med 5570 Flexpen-nåler. For Miriam Løining vil dette si nåler fra godt og vel 1000 dagers forbruk: to injeksjoner med langtidsvirkende Levemir fast og kanskje tre med hurtigvirkende Novorapid i snitt gjen­

«HONEY»: Slik ser det ferdige selvportrettet ut. Foto: Ingunn Walderhaug

nom et døgn, litt avhengig av hvor konse­ kvent hun er på det hun betegner som et karbohydratlett kosthold. – Temaet som utforskes i Cellesong-utstil­ lingen, er kroppens sårbarhet og hvordan selvet påvirkes i møte med det du ikke kan kontrollere. For meg har det handlet om min egen opplevelse, men også en bevisstgjøring om hva som «rører seg» bak en til­synelatende frisk kropp. Hver nål i bildet har jeg først brukt på meg selv, og det forsterker opplevel­ sen, forklarer kunstneren, som samarbeidet med Tone Myklebust og Signe Christine Urdal om kollektivutstillingen. LADA OG FØLING For Miriam Løining var sommerens utstilling også en markering av at det var ti år siden hun fikk diabetes-diagnosen. I 2007 hadde hun vært sliten og følt seg trøtt en tid, og en undersøkelse på Stavanger Universitetssykehus (SUS) viste et blodsukker på 22 og en HbA1c rundt 11. – Jeg trodde jeg manglet noe i kroppen; det kjentes sånn ut. Det ble definert som LADA, men verdiene var så høye at jeg ble

satt på insulin umiddelbart. Nå tenker jeg at jeg har type 1, sier hun. Og diabetesen meldte seg typisk nok for fullt på utstillingsåpningen 6. juli. Stresset rundt arrangementet satte ekstra fart i blodsukkersvingningene, og mens en lokalpolitiker «intervjuet» de tre kunstnerne, fikk Miriam Løining føling. Diabetesen ble med helt inn i vernissasjen. – Det passet sånn sett bra. Jeg har hatt en litt konseptuell ­tilnærming og blant annet hatt min del av utstillingen i en trang gang. Jeg ville gi en klaustrofobisk følelse. Det er for lite opp­ merksomhet rundt det psykiske ved diabetes; følingsangsten, panikken, utslittheten, forfengeligheten ... Og mens selvportrettet altså heter «Honey» (mellitus på latin), fikk det samlede utstillingsbidraget hennes i kulturskole­ korridoren i Egersund navnet «To pass through» – å gå gjennom (betydningen av ordet diabetes på latin). Selv må hun gå gjennom langt flere enn de 5570 injeksjonene som til slutt ble til et selvportrett.

•

Visste du at Diabetesforbundet har medlemsforsikring? Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial (kr 113,- pr mnd) og Spesial 65+ (kr 113,- pr mnd) er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring (kr 199,-/399,- pr mnd) gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring

Diabetes 4/2017

21

Den psykologiske siden Av Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for Psykologisk Rådgivning og Bjørgvin DPS (har hatt diabetes type 1 siden 1991). Kom gjerne med tips/ønsker til tema i denne spalten til: anewillang@hotmail.com

Det er du som skal styre skuta Hva trenger du hjelp til? Hva har du størst vansker med? Hva får du til? Hva synes du ikke går så bra? et er enormt mye man kan få hjelp til og råd om når man har diabetes: kost, dietter, trening og aktivitet, hjelp til motivasjon til å trene, til å spise sunnere, insulindoser, tabletter, beste type medisin for deg, når du skal ta ulike tabletter, når du bør ta insulindoser, når det er lurt å måle blodsukkeret, hvordan det er lurt å måle blodsukkeret, måleapparater og andre hjelpe­ midler som kan være gunstige for deg, hvor og hvordan er det lurt å sette insulin … Det finnes et HAV av mulige måter og til­ nærminger for å forbedre egenbehandlingen av diabetes. Hvert helsepersonell du møter har gjerne sin kjepphest som de brenner for at pasientene skal forandre. Noen er mest opptatt av fysisk aktivitet i behandling av diabetes, andre av mat og kosthold, noen mener det meste kan gjøres med best mulige ­tilpassede medisiner osv. De fleste er selvsagt klar over at det ikke handler om én faktor – at det er sammensatt og ­relativt komplisert å drive egenbehandling av diabetes. Men i dette havet av muligheter er det du som skal styre skuta. Du er unik, og du vet din historie. Hvordan ble du ­bygget, hva har du opplevd tidligere, hva har du allerede prøvd, hva har du erfart fungerer for deg, hvor mange har du rundt deg til å hjelpe deg?

D

ULIKE UTFORDRINGER Jeg er veldig glad for at det ­forskes mye på forbedring av medisiner og utstyr og kost og trening. Likevel opplever både jeg og mange andre at det vi egentlig trenger hjelp

22 Diabetes

2/2017

til, forsvinner litt i dette havet av ting vi burde gjort bedre, vi som har diabetes. Det vi alle ønsker, er vel at det skal bli litt let­ tere å leve med diabetes, at livet skal bli litt bedre? Og det som vil gjøre mitt liv litt bedre, er ikke nødvendigvis det som vil gjøre ditt liv litt bedre. Vi har ulike utfordringer og ulike aspek­ ter ved sykdommen som går bra eller som ikke går så bra. Jeg tror virkelig med hånden på mitt akademiske forsker­ hjerte at vi som har diabetes hadde hatt god nytte av et skifte av fokus innen diabetesforskning. Det er en lett bris i riktig ­retning, med mer og mer fokus og vekt på relasjoner og psyko­ logiske faktorer i diabetesbehandling, men i kroner og øre er det liten tvil hvor mesteparten av pengene går. Nettopp. Til medisiner, utstyr, industri; det noen kan tjene penger på. MER PASIENTSENTRERT FORSKNING Hva om det ble forsket mer på pasientsentrerte tema: Hva ønsker du? Hva trenger du? Hva ville du hatt nytte av for å leve bedre med diabetes? Hva om vi ble involvert i utviklingen av forsknings­ prosjekter og kunne styre hva forskningsmidler ble brukt på? Jeg tror mange kostnader knyttet til medisiner og komplika­ sjoner da kunne blitt redusert. Jeg vet at det nå er stort fokus på brukermedvirkning i forskning, og det er bra (og på høy tid)! Jeg vet at det brukes mye penger på forebygging i diabetes­ behandling – og det er veldig bra! Jeg vet også at det er lettere å være kritisk enn å faktisk gjøre endringer – men det betyr ikke at vi ikke skal være kritiske. Det er

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

ved å stille de store spørsmålene og utfordre «sannheter» at verden går videre. GJØRE MYE AV JOBBEN SELV Vi som har diabetes må gjøre en del av jobben dersom ­vinden skal snu i retningen forespeilet her. Vi må snakke med behandlerne våre om hva vi trenger, hvordan vi vil ha det, hva som er vanskelig, hva vi får til, og hva de ikke ­trenger å bruke tid på å snakke med oss om. Du er hovedpersonen når du er hos legen din, hos dia­ betessykepleieren, fotterapeuten, kliniske ernæringsfysiolog, dietetiker, obstetriker, psykolog … Dette gjelder for så vidt i alle sammenhenger der en person er «pasient», men i en ­diabetesbehandling som er livslang, som aldri går over, er det ekstra viktig å styre det selv. IKKE LYTTET TIL Jeg har snakket med mange som er sinte på legen sin fordi de opplever å ikke bli lyttet til. Jeg vil utfordre dere som har diabetes til å si ifra. Ikke alle synes det er greit å gjøre dette ansikt til ansikt, men det finnes ofte muligheter for å gjøre det anonymt. For deg som synes det er greit, ta ansvar i kon­ sultasjoner. Ta opp det du synes er viktig. Pass på å skrive ned på forhånd hva du vil snakke om, og presenter dette tid­ lig i konsultasjonen. Nå anbefales det i den nasjonale faglige retningslinjen for diabetes, utgitt av Helsedirektoratet, at ­følgende spørsmål stilles av din behandler i konsultasjoner: 1 Hvordan har det gått siden sist? 2 Hvordan synes du det er å ha diabetes? 3 Få rede på hva som tynger, hva som gleder, hva som mes­ tres og hva som oppleves vanskelig. Eksempel på spørsmål: Hva går greit? Når har du det bra? Er det noe som bekym­ rer deg? Hvordan tror du dette påvirker insulinbehovet ditt? 4 Hvilke tanker har du om behandlingsmålene, hvilke mål syntes du er vanskeligst å nå, hva kan jeg gjøre for at det skal bli enklere for deg? La oss håpe dette kan bli et felles arbeid der behandlere ­faktisk benytter spørsmålene. Da kan vi som har diabetes få styrket opplevelsen av å styre vår egen skute. Og la oss som har diabetes gjøre en jobb med å passe på at vi faktisk er innom noen av disse temaene i konsultasjoner med dem som skal hjelpe oss til å leve litt bedre og litt lettere med diabetes! Er du med?

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 4/2017

23

Diabetesressurser i bokform – Evnen vår til å håndtere de psykologiske utfordringene som er knyttet til diabetes, må ses på som ressurser og ikke som tilleggsbelastninger, sier psykolog Jon Haug. Nå er snart boka «Diabetespsykologi» her.

Tekst Sven Grotdal Foto Kristin Øygard

iden 1979 har Jon Haug jobbet spesielt med diabetes. Det startet med forskning på de psykiske konsekvensene av et liv med diabetes type 1, der han fulgte pasienter ved Aker syke­ hus gjennom tre år. Etter hvert forsto han at det ikke var nega­ tive psykologiske følgetilstander som var det sentrale. – Det viktigste var å få beskrevet de utfordringene som skal håndteres, sier han.

S

– Jeg så snart at disse utfordringene er spesifikke for diabete­ sen, at de er forankret i selve sykdommen. Utfordringen ligger i å gjøre dine egne ressurser tilgjengelig for å håndtere diabetesen. Det betyr rett og slett å ta i bruk de psykologiske egenskapene som vi mennesker er i besittelse av. Disse er knyttet til vår evne til å forstå og til å behandle alt sykdommen stiller oss overfor. Enhver kronisk kroppslig sykdom har spesielle psykologiske

PSYKOLOGI: Det er dette vi må holde fast i: forbindelsen mellom somatikken og psykologien, sier Jon Haug om boka «Diabetespsykologi».

24 Diabetes

4/2017

utfordringer som er forankret i somatikken, i sykdommen selv. – Så «Diabetespsykologi» har overførings­ verdi til andre sykdommer, tenker du? – Ja, absolutt. Men boka handler om diabetes. EGNE EVNER I en årrekke har Jon Haug holdt populære fore­ drag om det å leve med og håndtere diabetes, fra sitt stadig tydeligere faglige utgangspunkt: Hver og en av oss må integrere sykdommen i livene våre på en fornuftig måte, med våre egne evner og ut fra egne forutsetninger. – Forhåpentligvis klarer jeg med boka å inspirere til dette. Ja, hadde vi ikke hatt disse evnene, de menneskelige egenska­ pene, hadde vi ikke klart å leve med diabetesen. Da hadde det ikke hjulpet med penn og pumpe, insulin og medisiner. Det er dette vi må holde fast i: forbindelsen mellom somatikken og psykologien, understreker han.

Jeg har fått god hjelp av redaktøren i forlaget til dette, sier han. OGSÅ TYPE 2 Forlaget er Gyldendal, og boka «Diabetespsyko­ logi» er på markedet i løpet av september, i ­første rekke myntet på dem som lever med ­diabetes. – Jeg skriver om både type 1, type 2, LADA, MODY og type 3 (pårørende, red.anm.), men klart mest om de to første. Jeg har alltid jobbet med type 1, men i det siste har jeg også sett på psykologien knyttet til type 2. Det er mange likhets­ trekk, men også forskjeller. For eksempel kan fokuset på type 2 som en livsstilssykdom gi spesifikke utfordringer; det å håndtere de holdningene og oppfatningene du møter. Da er det viktig å kunne svare for seg på en god måte som ivaretar egenverd og anseelse. TOGREISE

DOKTORGRAD I 2010 disputerte Jon Haug med doktorgradsavhandlingen ­«Diabetes i kropp og sinn. Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved type 1-diabetes». Her introduserte han blant annet begrepet diabetisk slitenhet. I dag er han mer glad i å snakke om slitasjen som er knyttet til et langt liv med diabetes. – Slitasje er imidlertid ikke nødvendigvis noe negativt. Det er en helt normal prosess i livet, sier han. Men fra doktoravhandlingen – og fra alle foredragene han har holdt – er det en lang vei å gå til en bok på rundt 160 sider. – Jeg er vant til å stå foran en forsamling og snakke. Der har jeg kontakt med dem jeg snakker til; jeg setter øynene i dem. Det er noe helt annet å skrive bok. Da risikerer jeg å miste leserne etter noen setninger. Det å skrive er også et eget fag.

Boka heter altså noe så tørt og tilsynelatende faglig tungt som «Diabetespsykologi». En mulig undertittel kunne vært «Reisen til Kraftpunktet». Dette er nemlig endestasjonen på den tog­ reisen Jon Haug inviterer til. – Boka er lagt opp med ni stasjoner, som en prosess. For hver stasjon du passerer bygger du opp til Kraftpunktet. – Så boka må leses fra første til siste side? – Nei, du kan gå inn og lese kapitlene enkeltvis også, uav­ hengig av hverandre. Men du bør nok ta den fra perm til perm for å få en helhetlig forståelse, sier Jon Haug, som så de første konturene av det som nå er blitt hans første bok da doktor­ gradsavhandlingen var ferdigskrevet i 2009. – Jeg ønsket å gjøre den tilgjengelig for alle, sier han, med vekt på «tilgjengelig».

•

Les mer på www.infucare.com/no

DIA.NO.001-01-August 2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no

Diabetes 4/2017

25

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Sesongvariasjoner for føling og høyt n kanadisk forskergruppe har undersøkt årstidsvariasjoner av innleggelser eller besøk i akuttmottak for lavt og høyt blodsukker. Det ble funnet en sesongvariasjon med en topp for hypoglykemier i april til juni (5 % økning) og en tilsvarende topp av hyperglykemiske episoder (høyt blodsukker) i januar. I denne studien ble data registrert hver måned, og den omfatter ca. 13 millioner innbyggere som har fullt dekkende hel­ seforsikring i delstaten Ontario. Datakilder var meteorologiske data og registre – blant annet reseptregister, diabetesregister, helseforsikringsdata, pasientregistrering fra innkomst og utskri­ ving ved sykehus, diagnosekoder og behandlingstakstregister. Analysene ble gjort som tidsserier, med spesialanalyser for å avsløre sesongvariasjon og redusere feilkilder.

E

VARIASJONER Totalt ble det registrert 129.887 hypoglykemier og 79.773 hyper­ glykemiske hendelser, som svarer til henholdsvis åtte hypoglyke­ mier/100.000/måned og fem hyperglykemier/100 000/måned. Rundt 15 % av individene hadde gjentatte hendelser. Forskerne fant økt hyppighet av hypoglykemier i april til juni (0,36/100 000/måned) og for hyperglykemiske episoder i januar, økt med 0,50/100 000/måned. Gjennomsnittsalderen var 68 år for personer som opplevde hypoglykemier og 53 år for personer med hyperglykemiske hen­ delser, 50 % var kvinner, og 90 % hadde diabetes. Sesongvaria­ sjonen for hypoglykemier var sterkest hos de eldste og yngste, men for hyperglykemier var sammenhengen noe svakere hos de yngste. Det ble likevel ikke påvist noen sesongrelaterte endrin­ ger i bruk av helsekontakter eller kjente tilleggssykdommer. KOMPLEKST SAMSPILL Det er kjent at både blodsukker- og glukagonverdier varierer og har høyere nivå i vintermånedene. Det er også kjent at flere får diabetes påvist om vinteren.

26 Diabetes

4/2017

Mønstrene som ses i denne studien, skyldes mest sannsynlig et komplekst samspill av aktivitets-, vekt- og kostendringer, redusert blodsukkerkontroll i ferier og sesongvariasjoner i helse­ tjenestebruk (i for eksempel ferier). Temperaturvariasjoner har også betydning for presisjon av måleapparater og insulinabsorp­ sjon. Utover dette vil kjente sesongvariasjoner av hjertesvikt, hjerteinfarkt, hjerneslag, infeksjoner og sepsis (blodforgiftning, red.anm.) bidra til forverret blodsukkerkontroll. SAMMENLIGNBART Canada har et klima som likner Norge, og helsetjenestene er ganske likt organiserte, slik at resultatene nok er overførbare til norske forhold. Tidligere studier har vært mindre og gjennom­ ført i bestemte pasientpopulasjoner (for eksempel diabetes type 1 og på enkeltvise behandlingssteder). Studien har en styrke i sin store datamengde, men det er ikke mulig å avklare årsaks­ sammenhenger med slike registerdata, for eksempel mellom bruk av blodsukkersenkende medisin og hypoglykemiepisoder. Diagnosegrupper basert på koding kan være upresist, og bare episoder der det ble tatt kontakt med sykehus ble registrert, slik at alvorlige episoder behandlet av ambulansepersonell eller pårørende ikke er tatt med. Resultatene kan bidra til undring over de sammensatte mekanismene som styrer blodsukkerreguleringen, men også være et grunnlag for bedret pasientinformasjon og bedre ­planlegging av helsetjenester – og grunnlag for nye studier. Elisabeth Qvigstad, overlege dr.med., Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo Universitetssykehus Referanse: Clemens KK, Shariff S, Richard L, Booth G, Gilliland J, Garg AX. Seasonal variation in hospital encounters with hypoglycaemia and hyperglycaemia. Diabetic Medicine. 2017 Jul;34:958-965.

En ny æra av smart diabetesbehandling

Din diabetes – Helt enkelt • Enestående nøyaktig - gir resultater du kan stole på • Second Chance™ etterfylling av blod – tilfør mer blod til samme teststrimmel innen 60 sek. • CONTOUR® NEXT ONE har smartLIGHT™- funksjon som gir deg en umiddelbar tilbakemelding på blodsukkerresultatet ditt.

CONTOUR® NEXT ONE blodsukkermåler og CONTOUR® DIABETES App – løsningen som passer enhver med diabetes, uansett type diabetes

GRØSET 04.17.A.NO

Bestill allerede i dag på: diabetes.1@ascensia.com eller ring 67 12 28 00 www.diabetes.ascensia.com

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Diabetes 4/2017

27

Brødre i høyt og lavt De elsker traktorpulling, en god historie og kaffe. Ja, for Haaland-familien pøser kaffe. Totalt er de fem søsken. Fire av dem har diabetes. Men de tre brødrene på Jæren ler like høyt. Tekst Tonje Pedersen Foto Jan Inge Haga

LATTER: – Tok du den? De tre brødrene Haaland ler mye og godt, og kaffekoppen er ikke langt unna. Fra venstre Rolf-Inge, Rasmus Åke og Oddvar.

28 Diabetes

4/2017

Diabetes 4/2017

29

AKTIVE: Tre brødre med diabetes, tre brødre med verv i Diabetesforbundet. Rolf-Inge (t.h.) er lokallagsleder på Jæren, Oddvar (i midten) jobber med likepersonarbeid, og også eldstemann Rasmus Åke er aktiv.

e har alle kone, men ikke felles. Og så har de samme mor – og felles far. Tok du den? Men midt i all humoren har det også for denne gjengen vært tøffe tak i kampen mot sykdommen, for aksept for diabetes i arbeidslivet og mot følgesykdommer. Brødrene Rasmus Åke, Oddvar og Rolf-Inge Haaland vokste opp på gården utenfor Bryne i Time kommune. Odelsgutten ­Rasmus Åke overtok gården og har drevet den sammen med sin kone hele livet. Først som voksne fikk de diabetes, en etter en. Da de bikket 40, slo diabetesen inn.

D

TYPE 1 OG 2 Eldstemann Rasmus Åke (71) lever med diabetes type 2. ­Mellomste Oddvar (63) har type 1. Og yngstemann Rolf-Inge (60) type 2. Nylig har også søsteren fått diagnosen diabetes type 2. Hvorfor akkurat denne søskenflokken rammes så hardt, er det ingen av dem som har svaret på.

30 Diabetes

4/2017

– Vi var totalt 50 søskenbarn. Så vidt vi vet er det bare vi som har fått det. Vi vet at morfar fikk insulin, og at farfar og en onkel muligens hadde det også. Ellers vet vi lite om hvorfor akkurat vi ble rammet, sier Oddvar, den mellomste, som brødrene erter for å snakke for mye. – Han der prater hele tiden. Det er en sånn som du putter penger på, så går det i ett, ler Rolf-Inge. – EN SANN PLAGE Vi er hjemme hos Oddvar, den eneste i søskenflokken Haaland med diabetes type 1. Som en følgesykdom har Oddvar også vært gjennom et hjerneslag. – Jeg fikk diabetes i 1998, var utrolig tørst og gikk på do hele tiden. 18. desember kjørte jeg inn på akutten selv. Forbaska, altså, tenkte jeg. Det var ingen tvil. Når du er så tørst at du ­drikker temperert vann, så skjønner du at noe ikke stemmer. – Det første året lærte jeg kroppen min å kjenne. Nå tar jeg så

mye insulin som min kropp trenger, men det finnes ingen fasit­ svar. Jeg får fortsatt føling, men det kan gå flere måneder ­imellom. Folk reagerer helt forskjellig, og noen har en kropp som er vanskelig å regulere. Etter det første året ble jeg bedre og bedre til å regulere blodsukkeret. Men hvis jeg skal være helt ærlig, så er jo dette en sann plage. Man lærer seg å leve med det.

sier Rasmus Åke, som har slitt med både hjerteproblemer, ­smerter i en skulder og grå stær. Han føler seg heldig som har god sirkulasjon i føttene. – Jeg er opptatt av å ta godt vare på føttene og ha god blod­ sirkulasjon. Et tips for å unngå stramme strømper: Klipp et hakk i strikken øverst på strømpene, så holder de seg løse rundt anklene.

LIKER IKKE BLOD

EKTE ENGASJEMENT

At Oddvar skulle få diabetes type 1 skapte bekymring hos brø­ drene. Ingen har tålt synet av blod så dårlig som han. Brødrene husker godt en gang de så på film, og en på filmen fikk en spiker gjennom nesen. Plutselig lå Oddvar på gulvet. Han besvimte. Fortsatt snur han seg vekk når legen tar blodprøve. – Jeg har sluttet å ligge mens de tar blodprøve i alle fall, men ja: Jeg snur meg vekk. En gang var det en vikar som skulle ta blodprøve. Hun kom inn på kontoret og lette etter meg. Jeg ­ligger her, sa jeg fra benken. Brødrene ler, heller oppi mer kaffe og prater i kor. Lillebror Rolf-Inge har type 2, er fortsatt aktiv i arbeidslivet og har et godt regulert blodsukker. Det må han ha i den jobben han har. Lokomotivføreren skal holde toget på skinnene.

Felles for de tre brødrene er at de holder sammen, støtter hver­ andre og er til god hjelp for andre med diabetes. Da de stilte alle tre på Diabetesforbundets landsmøte første gang, hadde ingen hørt om at tre søsken hadde diabetes. Alle tre er svært engasjerte i forbundet hjemme på Jæren. Første gang Rolf-Inge var med, ble han nestleder. Siden har han vært lokallagsleder for de rundt 400 medlemmene på Jæren. – Når vi tar på oss et tillitsverv, får vi mulighet til å delta på arrangementer og lære om nyeste forskning og lignende. Det er veldig nyttig og har betydd mye for meg i alle fall. Jeg er nok ekstra interessert i spørsmål om helse, og så er det sånn at noen må engasjere seg litt for at det skal skje noe, sier han. LIKEMANNSORDNING

MEDISINER MOT FØLING – Jeg merket egentlig ingenting på kroppen. Gjennom en helse­ test på jobben oppdaget vi at jeg hadde diabetes type 2. Jeg fikk mulighet til å regulere det med kost og trim, og det hjalp godt. På grunn av yrket mitt må jeg gå på medisiner for blodsukker­ regulering som ikke gir føling. Jeg kjører faktisk det lengste og tyngste kjøretøyet som finnes. – Det er ikke et kjøretøy, repliserer broren Oddvar. – Jo, det er et trekkraftkjøretøy. – Kjøretøy? Sikker på det? Slik holder de på, og diskusjonen om lokomotivførerens tog er kjøretøy eller ikke kunne trolig fortsatt lenge. – Jeg er heldig. Hvis dette hadde skjedd for 25 år siden, ville jeg fått fyken. Jeg må søke om dispensasjon jevnlig, men så lenge jeg ikke kan få føling, går det fint. Jeg var heldig som hadde to brødre som fikk det før meg. Sykehuset er bare opptatt av målinger. Brødrene mine kunne fortelle meg om hvordan det er å leve med dette. NYTT LIV Eldstemann Rasmus Åke er 71 år. Han har hatt diabetes i 27 år og er alltid beredt med druesukker på lomma. – Jeg har hatt noen rare episoder med føling. Ikke helt for­ stått hva jeg skal gjøre i fjøset, for eksempel. Heldigvis har jeg en kone som passer på og sender meg inn for å spise. Han husker godt starten, da han fikk diagnosen og måtte venne seg til et kosthold med mindre sukker. Selv om han gikk hardt inn for kostholdet, måtte han etter hvert over på medisi­ ner. Medisinene gjorde at han fikk føling. – Det var ingen som fortalte meg at jeg kunne få føling av tablettene. De skulle bare hjelpe meg til å regulere blodsukkeret. Jeg var nok litt skuffet over manglende informasjon. Nå er han over på insulin. – Følgesykdommene som har kommet med årene, kan ta på,

Også de to andre er svært aktive i forbundet. Fanesaken for Oddvar har vært å få til en sertifisert likemannsordning som et tilbud til personer med diabetes. Flere andre organisasjoner har likemenn med stor suksess. Som pådriver for dette tilbudet sendte Oddvar på vegne av lokallaget på Jæren et forslag til landsmøtet. – Dette er et veldig viktig tilbud og noe Diabetesforbundet bør tilby. Da jeg kom med denne ideen, var det mange som mente at dette var noe stort tull og ikke noe vi hadde bruk for. Heldigvis har vi nå fått det gjennom. Resultatet av dette engasjementet, er at Diabetesforbundet nå har sertifisert flere likemenn, eller likepersoner som det nå heter. Både Oddvar og Rasmus Åke er likepersoner. HIMMELEN I HODET – Mange får himmelen i hodet når de får diagnosen. Da er det godt å ha noen å ringe til. Jeg vet at flere likepersoner blir ned­ ringt av folk som kommer fra sykehuset. Det er mye du ikke får vite på sykehuset, og mange informerer dårlig. Vi kan så mye, og de nye kan ingenting. Klart vi må kunne hjelpe hverandre, sier Oddvar. Storebror Rasmus Åke er enig: – En gang vi var i Haugesund på konferanse, kom det en mann forbi som akkurat hadde fått diagnosen. Vi gikk ikke inn igjen på konferansen den dagen. Han trengte oss. Brødrene sklir tilbake til humoren igjen. Som den gang de var på traktorpulling etter Oddvars hjerneslag. Kroppen ville bare gå til høyre. To skritt fram, så skeinet han til høyre. To skritt fram. Til høyre igjen. – Oddvar elsker traktorpulling. Det gjør jeg også. Så vi gikk. Nei, det skulle du sett. Han der finnes det ikke håp for, tenkte mange. Han så jo full ut. Haha. Så ler de. Sammen. Brødrene fra Jæren.

•

Diabetes 4/2017

31

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Aspartam – grunnlag for bekymring?

tter grundig og gjentagende gjennomgang av forsknings­ studier, har European Food Safety Authority (EFSA)1 kon­ kludert med at bruk av aspartam er trygt2. Hvorvidt inntak av aspartam gir økt sultfølelse og søthunger, har også vært et hett diskusjonstema, men studier utført i nyere tid har vist at det tvert imot kan være til hjelp ved vektregulering3. Så hva med akutte bivirkninger? Beskrivelser av uvelhet, hodepine og andre symptomer etter inntak av aspartam gir grunn­ lag for årvåkenhet. Men EFSAs ekspertpanel kom fram til at det ikke finnes tilstrekkelig god forskning til å kunne bekrefte eller avkrefte risiko for akutte symptomer etter inntak av aspartam.

E

BRITISK STUDIE En britisk forskergruppe ønsket derfor å bidra til avklaring av dette og inviterte personer som opplevde intoleranse for aspar­ tam til å delta i undersøkelse4. En gruppe på 48 deltakere som anså seg som aspartamsensitive og en gruppe på 48 deltakere som ikke var aspartamsensitive, deltok i studien. Begge gruppene gjennomgikk følgende: Fastende oppmøte og inntak av en müslibar som inneholdt aspartam (mengde til­ svarende en boks lettbrus) eller en placebo-müslibar uten aspar­ tam (med identisk utseende og smak). Deretter nytt fastende oppmøte minst én uke senere og inntak av müslibar med det motsatte av det de fikk første gang. Det var tilfeldig hvilken av forsøksdagene deltakerne fikk aspartam, og hverken deltakerne eller forskerne visste hvem som startet med aspartam. Begge forsøksdagene skulle del­ takerne registrere eventuelle symptomer i fire timer etter inntak – slik som humørsvingninger, følelse av å bli varm, urolighet, synsforstyrrelse, hodepine, kvalme, svimmelhet, prikkende følelse, tørste, oppblåsthet og tett nese. IKKE FORSKJELL For begge gruppene (både de aspartamsensitive og de ikke-­ sensitive) fant man: • Deltakerne opplevde ikke forskjell i symptomer mellom ­inntak av müslibar med eller uten aspartam.

32 Diabetes

4/2017

•

•

De aspartamsensitive registrerte totalt mer symptomer enn de ikke-sensitive, men dette gjaldt både etter inntak av aspartam og placebo. De aspartamsensitive rapporterte mer symptomer på første oppmøte enn på andre, uavhengig av hvorvidt de da hadde inntatt aspartam eller placebo.

Forskerne bak studien konkluderer med at de ikke fant grunnlag for at aspartam kan gi akutte bivirkninger. Samtidig påpeker de at det i utgangspunktet var 147 personer som opplevde intole­ ranse for aspartam som ønsket å delta, men at de aller fleste trakk seg før oppstart. Dette gjør det vanskelig å si om de reste­ rende 48 deltagerne er representative for personer som anser seg som aspartamsensitive. Eline Birkeland, klinisk ernæringsfysiolog, PhD stipendiat Referanser: 1 tilsvarer den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 2 EFSA. Report of the meetings on aspartame with national experts. Question number: EFSA-Q-2009-00488 https:// wwwefsaeuropaeu/en/supporting/pub/zn-002. 2010. 3 Peters JC, Wyatt HR, Foster GD, Pan Z, Wojtanowski AC, Van­ der Veur SS, et al. The effects of water and non-nutritive sweetened beverages on weight loss during a 12-week weight loss treatment program. Obesity (Silver Spring, Md). 2014;22(6):1415-21. Peters JC, Beck J, Cardel M, Wyatt HR, Foster GD, Pan Z, et al. The effects of water and non-nutritive sweetened beverages on weight loss and weight maintenance: A randomized clinical trial. Obesity (Silver Spring, Md). 2016;24(2):297-304. 4 Sathyapalan T, Thatcher NJ, Hammersley R, Rigby AS, Pechlivanis A, Gooderham NJ, et al. Aspartame sensitivity? A double blind randomised crossover study. PloS one. 2015;10(3):e0116212.

SANOFI ER ET LEDENDE FARMASØYTISK SELSKAP

MED HOVEDFORMÅL Å FREMME HELSE VERDEN RUNDT

SANO.DIA.17.07.0195

Vi har på verdensbasis mer enn 11.000 ansatte innen forskning og utvikling som jobber i mer enn 20 forskningssentre på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger til personer med diabetes.

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box.133 1366 Lysaker Telefon (+47) 67 10 71 00 Fax (+47) 67 10 71 01

www.sanofi.no For spørsmål om medisinsk utstyr kontakt sanofi på Diabetestelefonen 800 36 444

Diabetes 4/2017

33

NÅ STARTER ROEDE-KURSENE!

MEDLEMSKAP Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap Uten medlemsblad

kr 150,-

- utsett deg for gruppepress som funker På våre kurs gir vi deg kunnskap og motivasjon og hjelper deg til å finne frem til de små endringene i kostholdet som gir størst effekt på vekten.

Ned inntil 1 kg i uken! diabetes.no

greteroede.no | 66 98 32 00

DET TAR FAKTISK IKKE LENGER TID Å SI “JEG ER ORGANDONOR” TIL DINE NÆRMESTE. DET KREVES INGEN REGISTRERING. ALT SOM SKAL TIL FOR Å BLI DET, ER Å SI DET.

34 Diabetes

4/2017

Matnyttig Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Mer enn bare ­matpakke Sommeren er over, og de fleste er tilbake på skole eller jobb. Er de gode lunsjene på late sommerdager byttet ut med tørr brødskive og svett ost? Matpakken trenger ikke være brødskiver med pålegg. Du kan ha med deg mye annet spennende og godt, og her er det bare fantasien som setter en stopper.

Niste, matpakke eller lunsj – uansett hva du kaller det – et måltid de fleste spiser hver dag på skole, jobb eller hjemme. Begrepet matpakke har sin opprinnelse i «Oslofrokosten». På 1920-tallet fant sjefen i skolehelsetjenesten og professor i hygiene, Carl ­Schiøtz, ut at grovbrød, melk, rå grønnsaker og frukt var en fin måte å få barn i Oslo til å spise sunt. Barn fikk derfor servert mat på skolen, bestående av grovbrød med pålegg. Økonomien gjorde etter hvert at barna måtte ta med maten hjemmefra – det vi kjenner som matpakka. I dag lever denne tradisjonen fortsatt.

ENERGI OG NÆRING Matpakke behøver ikke bestå av brødskiver med pålegg, men hva den inneholder er viktig for både konsentrasjonen og et jevnt blodsukker. Matpakka, uansett form, bør derfor bestå av alle de energi­ givende næringsstoffene: karbohydrat, protein og fett. Så selv om brødskiva kan være kjedelig i blant, er en grov brødskive med magert kjøttpålegg, mager ost, grønnsaker og et glass melk en ypperlig og næringsrik lunsj.

LANGSOMT VS RASKT

TIPS! HA ALLTID MED LITT GRØNNSAKER ELLER FRUKT OG EN NEVE MED USALTEDE NØTTER I MATBOKSEN.

Hvilke kilder næringsstoffene kommer fra, påvirker nemlig metthets­følelsen, helsa og ytelsen. Kommer karbohydratene fra grove kornprodukter som inneholder fiber, holder du deg mett mye lenger enn om du velger de «raske» karbohydratene, som for eksempel fra loff eller boller. De «raske» karbohydratene vil gi en raskere og høyere blodsukker­ stigning som faller fort igjen, mens de «langsomme» karbo­ hydratene fra grove kornprodukter og grønnsaker gir et jevnere blodsukker. Spiser du fett og proteiner sammen med karbohydratene, vil dette forsinke fordøyelsen og dermed også forsinke blodsukker­ stigningen. Kokt skinke, kalkun- eller kyllingskinke er magert, men også en god proteinkilde. Se etter nøkkelhullet når du skal handle pålegg – og brødskalaen når du skal handle brød. Hva med å prøve en annerledes matpakkeuke? Har du dårlig tid, kan du lage matpakka klar kvelden før eller ta med deg ­middagsrester. På de neste sidene får du tips til fem ulike lunsj­ dager. God lunsj!

Diabetes 4/2017

35

Byggrynssalat Byggrynssalat smaker herlig og metter lenge. Byggryn i salat med mais, paprika, kokt skinke og ost passer fint i matpakken eller på piknik. Ha dressing i en boks ved siden av, så holder salaten seg bedre. 2 porsjoner, 20–60 minutter + bløtlegging over natten Salat 100 g byggryn 6 dl vann ½ ts salt 1 ts gurkemeie 1 boks liten maiskorn 6 røde cherrytomater 100 g paprika 8 salatblader 200 g kokt skinke 100 g vellagret ost Dressing 1 beger mager kesam eller matyoghurt Dippblanding • Legg byggryn i en kjele med vann kvelden før (må ligge i bløt 8–10 timer). Bruker du forhåndskokte byggryn, trengs ikke bløtlegging. • Kok byggryn i det samme vannet som grynene har ligget i ­natten over, sammen med salt og gurkemeie, i ca. 15 minutter

36 Diabetes

4/2017

(eller følg anvisning på pakken). Sjekk at grynene er myke, men fremdeles har en litt hard kjerne midt i. Sil av overflødig vann, og avkjøl byggrynene. • Lag dressing ved å blande sammen ingrediensene, og sett den kaldt til den skal serveres. • Skyll grønnsakene, og la dem renne godt av. La maisen renne av i en sil. Del tomatene i to. Kutt opp paprika, ost, skinke og salat i passende biter. Bland alt sammen med de avkjølte ­byggrynene i en bolle. Oppskrift og bilde er brukt med tillatelse fra Opplysnings­kontoret for brød og korn.

Per porsjon 540 kcal 57,5 g KH 13 g fett 42,5 g protein

Per 100 g 6 g KH

Foto: Getty Images

HER ER DET KUN FANTASIEN SOM ­SETTER EN ­STOPPER.

Fylte fullkornswraps Fullkornwraps er et godt matpakkealternativ. Fyll for eksempel med ost, skinke og salat eller middagsrester – her er det kun fantasien som setter en stopper. 2 porsjoner, 15 minutter 2 stk. fullkornstortilla Tynt lag med Kremost 4 blader salat ½ rød paprika 1 liten avokado 150 g kyllingfilet, skinke, spekeskinke eller annet kjøtt 2 ss lettrømme ½ vårløk ½ eple

Per porsjon 462 kcal 27 g KH 23 g fett 32 g protein

Per 100 g 7,5 g KH

• • • •

Smør Snøfrisk, Philadelphia eller annen kremost på tortilla. Skjær kyllingkjøtt i biter, og stek det i en panne. Skjær frukt og grønt i biter. Bland frukt, grønnsaker og stekte kyllingbiter sammen, og rør det sammen med rømmen. • Smak til med salt og pepper. • Fordel fyllet på lefsene. Om du ønsker, kan du drysse revet ost over, før du bretter sammen.

Diabetes 4/2017

37

BRØDSKALAEN

Hjemmelaget briks Hjemmelagede rundstykker eller briks kan fryses ned og tas opp om morgenen – da har du ferske rundstykker til lunsj. Disse grove briksene holder deg også mett lenge. 15 stk. 200 g hvetemel 200 g sammalt hvete – grov 200 g havregryn 50 g kruskakli 2 ss olje 1 ts salt 50 g gjær 5 dl lunkent vann • Blant alt det tørre, løs opp gjæren i litt av væsken, og jobb godt med deigen. Forhev til dobbel størrelse, etterheves i ca. 20 minutter. • Bre deigen ut i en langpanne. Skjær deigemnet opp i passe størrelser med pizzarulle. Stekes på 200 grader i 10–15 minutter.

Per 100 g 32,5 g KH

38 Diabetes

4/2017

Grove kornprodukter anbefales framfor fine. Grovt brød inneholder blant annet mer fiber og næringsstoffer enn fint brød. Grove kornprodukter er også gode kilder til flere B-vitaminer, E-vitamin og mineralene jern og selen. I tillegg er grovt brød en viktig kilde til protein. Det anbe­ fales at personer med diabetes har et fiberinntak på 25–45 gram per dag siden det bedrer blodglukosekontrol­ len. I tillegg holder du deg lenger mett av grovt brød enn fint brød. Ved å lage eget brød eller rundstykker, kan du selv velge grovheten på brødet, men tiden strekker ikke alltid til, og vi kjøper som regel brød. Det kan være vanskelig å bedømme hvor grovt et brød er utfra utseende. Merke­ ordning «brødskalaen» er utviklet for å gjøre det lettere å velge grovt brød. Brødskalaen er en frivillig merkeordning for mel- og bakeribransjen og viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet i forhold til total mel­ mengde. På emballasjen finner du brødskalasymbol, samt grovhetsgrad angitt i prosent. Merkeordningen inkluderer ikke innhold av frø, nøtter eller andre ingredienser som kan ha innvirkning på brødets fiberinnhold. Brødskalaen er delt inn i fire kategorier: Fint: 0–25 % sammalt mel eller hele korn Halvgrovt: 25,1–50 % sammalt mel eller hele korn Grovt: 50,1–5 % sammalt mel eller hele korn Ekstra grovt: > 75 % sammalt mel eller hele korn

Blings med fiskekake Fiskekake på brødskiva, gjerne grove varianter av begge to – sammen med en frisk rødbet-relish – er et deilig og næringsrikt måltid. Rødbet-relish 250 g rødbeter 50 g kesam fint revet pepperrot ¼ ts spisskummen ½ ts sukker 2 ss olivenolje Salt og pepper Blings 1 grov hjemmelaget briks eller to skriver grovt brød 1 grov fiskekake 2 ss naturell kremost eller Philadelphia 2 ss rødbet-relish 2 tynne skiver rødløk Spirer Litt fersk kruspersille

• Rødbet-relish: Kok rødbetene møre i lettsaltet vann, i ca. 1 time. Avkjøl og skrell rødbetene. Rasp rødbetene på en fin rasper, og klem ut så mye saft som mulig. Bland raspet rødbet sammen med creme fraiche, fint revet pepperrot, spisskummen, sukker og ­olivenolje. Smak til med salt og pepper. • Blings: Smør et godt lag med kremost på ene siden/skiven, ha på litt rødløk, en lun fiskekake og litt spirer og krus­ persille på toppen. • På den andre siden/skiven smører du også rødbet-relish og legger den oppå slik at du får en dobbelblings.

PÅLEGG Matpakka kan være spennende hvis du varierer pålegget. Magert kjøttpålegg, som for eksempel kalkunskinke, fiske­ pålegg, makrell i tomat eller fiskekake. Bruk gjerne mye grønnsaker på brød­ skiva – avocado, paprika og litt spirer smaker kjempegodt.

Per porsjon m/briks 303 kcal 34 g KH 11 g fett 14 g protein 6 g fiber

Per 100 g 16 g KH

Oppskrift og bilde er brukt med tillatelse fra Opplysnings­kontoret for brød og korn.

Diabetes 4/2017

39

Kjøleskapgrøt En herlig og mettende grøt som du kan lage klar kvelden før. 1 porsjon 1 dl lettkokte havregryn Liten neve solsikkefrø, nøtter eller mandler – eller litt av hvert 1 ts linfrø 1,5 dl lettmelk Ca. 1 dl kesam med eller uten smak En neve bær eller frukt • Rør sammen ingrediensene, og sett den i kjøleskapet om kvelden. • Rør i grøten før den skal spises, og ha i bær eller frukt.

BYTT UT MELKEN OG KESAM MED LAKTOSEFRIE PRO­ DUKTER FOR Å GJØRE KJØLESKAPGRØTEN LAKTOSEFRI.

Tips! Mange butikker selger plastglass med lokk og eget rom for bær eller korn, som passer perfekt til kjøleskapgrøt.

Per porsjon 352 kcal 37 g KH 11 g fett 22 g protein

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes. Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

40 Diabetes

4/2017

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Inspirasjon til sunnere kosthold

Per 100 g 12 g KH

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp! Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser. Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk. Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations. Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Diabetes 4/2017

41

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Finn balansen med sklimatte Det er enkelt å lage sitt eget treningsrom hjemme i egen stue. Og det trenger ikke koste noe dersom du ønsker å utfordre deg selv med enkelt og effektivt utstyr. Her viser jeg deg hvordan du kan bli sterkere i bein og mage med en sklimatte eller ullsokker.

Utfall Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene. Foten som står på sklimatten, beveger du kontrollert ut til siden mens du bøyer i den andre foten. Hold blikket rett fram og ryggen oppreist. Kom tilbake til utgangspunktet, og repeter øvelsen 10 ganger før du bytter bein. Du trener: Framside lår og sete

Jeg har kjøpt en billig dørmatte som jeg har delt i fire biter og bruker framFoto: Colourbox

siden av matta mot gulvet. En ullsokk gjør samme nytten.

Gjør øvelsene i intervaller på 10 repetisjoner x 3 runder.

42 Diabetes

4/2017

Planken Plasser albuene på et bord med kroppen i lang, rett linje ned til beina. Stram mage­ musklene for å unngå svai i korsryggen. Press ifra underlaget med albuen. Beveg foten med sklimatta ut til siden og tilbake. Repeter bevegelsen 10 ganger, ta en liten pause, og gjør det samme med det andre beinet. Du trener: Hovedsakelig mage

GAVETIPS

Inspirasjon til øvelser

Last ned appen Styrk! gratis for inspirasjon til flere styrkeøvelser. Søk etter Styrk! i App Store eller Google Play. Klar – ferdig – m ­ otivasjon!

Støtt diabetessaken med et gavekort Perfekt til den som har alt!

Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning

Illustrasjon: Muscle animations fra appen Styrk!

Bli motivert på Instagram

Du får et pent kort i posten som du kan gi i gave

Velg mellom støtte på kroner 200, 400 eller 600

Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram. Du finner meg som @motivasjonskristin

Kjøp gaven på nett: diabetes.no/stott-oss

Diabetes 4/2017

43

Bryr seg mindre om været Barn i Nord-Europa lar seg ikke stoppe av nedbør og vind, viser ny studie. I andre land blir uteaktiviteten redusert i dårlig vær. Tekst Kristine Askvik

LEK I FRISKT VÆR: Barn i Bergen (her i Søre Skogvei barnehage) er masse ute, selv om det regner. Foto: Silje Katrine Robinson

44 Diabetes

4/2017

lobalt er det en utfordring at barn ikke er så fysisk aktive som de burde være. Noe av det man har sett på som hind­ ringer for barns aktivitet, er lengden på dagen, vær og vind. Når dagen er kort eller det er mye nedbør, er barn gjerne mer inne og mindre fysisk aktive. I en fersk studie der blant andre forskere fra Norges idretts­ høgskole har deltatt, har man sett nærmere på hvordan været påvirker barns fysiske lek utendørs. I den internasjonale data­ basen International Children’s Accelerometry Database (ICAD) ligger det informasjon om 23.451 barn og deres aktiviteter. Barna er fra Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Australia.

G

AKTIVITET, VÆR OG KLÆR Forskerne har hentet ut data fra denne databasen og sammen­ lignet værforhold og aktivitetsmengde. Målet var å finne ut hvil­ ken rolle været spiller når det gjelder fysisk aktivitet. – Vi ser at både lengden på dagen, nedbør og vindintensitet hadde en viss betydning for total fysisk aktivitet. For eksempel ser vi at to millimeter regn reduserer aktiviteten med fem pro­ sent, forteller professor Ulf Ekelund ved Seksjon for idretts­ medisinske fag ved Norges idrettshøyskole. Forskerne undersøkte også forskjeller mellom de ulike ­landene, og her fant de noe interessant: – Det virker som om barn i Nord-Europa ikke bryr seg like mye om været, eller at foreldrene ikke bryr seg like mye om været, sier Ekelund. Barn fra Norge, Danmark og Estland ble samlet sett på som Nord-Europa i studien. Aktiviteten i Nord-Europa – og også Aust­ ralia – går ikke så mye ned som i andre land når det er dårlig vær. – Kulturelle faktorer kan ha en betydning. Vi i Nord-Europa er ikke bekymret for å være fysisk aktive i all slags vær, sier Ekelund. Han peker på at tidligere studier har vist at barn i NordEuropa er blant de mest aktive i Europa, og trekker fram at ­klisjeen «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær» faktisk er en sannhet her. Forskerne fant også en forskjell når det gjelder alderen på barna. Høye og lave temperaturer påvirker for eksempel de aller yngste mer. – Vi ser at for yngre barn er det en større sammenheng ­mellom vær og mengde aktivitet.

– Det viktigste man kan gjøre er å være et godt forbilde gjennom å selv være fysisk aktiv, fastslår Ulf Ekelund. Studier har vist at yngre barns aktivitetsnivå har en klar sammenheng med mors aktivitetsnivå. Men ofte er det kun mor som er spurt, og man vet derfor ikke om det også kan være en sammenheng med fars aktivitetsnivå. UNGDOM I RISIKOGRUPPE – Ser man noen negative trender innen fysisk aktivitet i dag som er viktige å snu? I hvilken aldersgruppe er det viktigst å øke den fysiske aktiviteten? – Det er generelt viktig å øke aktiviteten i alle aldersgrupper, men det er særlig ungdommer i alderen 13 til 18 år som er i en risikogruppe, ettersom de er inaktive. Dette gjelder ikke minst jenter i denne aldersgruppen. Det er dog en stor spredning i aldersgruppen, og det finnes også et fåtall i denne gruppen som er veldig fysisk aktive. – Hvordan påvirker aktivitetsnivå som barn aktivitetsnivået når man er voksen? – Det finnes selvrapporteringsdata som indikerer at de som er mer aktive som barn og unge, også er mer aktive som voksne. Men foreløpig finnes det ikke data fra objektive målinger som viser dette. Helsedirektoratet, i samarbeid med Norges idrettshøgskole, skal gjennomføre en ny kartlegging av fysisk aktivitet blant barn og unge i 2017 og 2018. Resultatene vil bli brukt til å finne ut hvilke tiltak som er viktige å sette i gang, forteller professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole.

Fak ta

Barn og fysisk aktivitet •

• • •

MINST ÉN TIME OM DAGEN Fra tidligere forskning og kartlegginger vet man at barn er mye mer i fysisk aktivitet når de er utendørs enn når de er innen­ dørs. Derfor er det et uttalt mål for helsemyndighetene at barn skal være ute og i aktivitet, for å sikre god helse. Helsedirektoratet anbefaler én time fysisk aktivitet for barn fra skolealder og opp til 18 år. Men en kartlegging fra Helsedi­ rektoratet i 2011 viste at man er langt unna å oppnå dette for de litt eldre barna. Ni av ti seksåringer oppfyller anbefalingen, men kun halvparten av norske 15-åringer er så aktive som de burde være (se faktaboks). – Hvordan kan foreldre legge til rette for at barn er nok fysisk aktive?

• •

Om lag ni av ti seksåringer oppfyller anbefalingene for moderat og intensiv fysisk aktivitet daglig og ukentlig. Blant 15-åringer er andelen rundt 50 prosent. Barn i alle aldre bruker en stor del av dagen til stille­ sitting. Gutter er mer aktive enn jenter. Både for stillesitting og fysisk aktivitet er det stor ­variasjon innad i de ulike aldersgruppene. Foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå. Fysisk aktivitet i skoletiden kan bidra til å øke det fysiske aktivitetsnivået og kanskje også påvirke ­skoleprestasjonene i positiv retning.

Kilder: Barnehelserapporten 2016, Folkehelseinstituttet Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge (2011), Helsedirektoratet

Diabetes 4/2017

45

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Eucreas i stedet for metformin pga. diaré? Jeg er en kvinne på 52 som har diabetes type 2. Jeg har brukt to–tre tabletter Metformin per dag i ca. 10 år, litt avhen­ gig av hva jeg spiser. Dvs. 1700–2300 (850x2 + 500) mg per dag. På kvelden hender det jeg tar en Amaryl, da jeg ofte har forhøyet sukker på morgenen. Jeg sliter ofte med diaré, og er blitt fortalt at det er andre typer piller jeg hel­ ler kan bruke, som er mer skånsomme for magen med samme nytte? Jeg har blitt fortalt at legene i USA alltid forskriver Eucreas sammen med Metformin, da dette skal være mer skånsomt for magen. Kjenner dere til dette? Hvorfor gjøres ev. ikke dette i Norge? Hilsen en som har bivirkninger av ­Metformin SVAR: Eucreas er et kombinasjonsprepa­ rat som inneholder metformin og et annet legemiddel som heter vildagliptin. Den vanligste bivirkningen av metformin er diaré, og det er sagt at diareen kan bli mindre uttalt når det gis i et kombina­ sjonspreparat som f.eks. Eucreas. Jeg vet ikke om dette er helt sant, men det kan virke slik. Det er også slik i Norge at disse ­kombinasjonspreparatene er populære. Vildagliptin (som er i Eucreas) er imidler­ tid ikke anbefalt. Norske retningslinjer anbefaler sitagliptin som også finnes i et

kombinasjonspreparat med metformin (Janumet). Grunnen til dette er at sita­ gliptin har de beste sikkerhetsdataene i denne medikamentgruppen (DPP4-hem­ mere). Etter de opplysningene jeg har, er ikke Eucreas registrert i USA. Når det gjelder bruk av blodsukker­ senkende medikamenter, ligger vi ikke etter andre land. Stort sett er det slik at pasienter i Norge får alle de beste blodsukkersenkende medikamentene på blå resept. Når det er slik at du har diaré på grunn av metformin, kan dette enten løses ved å gi lavere dose i et kombina­ sjonspreparat, eller ved å sløyfe met­ formin helt. Dersom metformin fjernes helt, har du medikamenter fra fire forskjellige grupper å velge mellom. Både Januvia (og tre andre i samme gruppen) og Amaryl stimulerer bukspyttkjertelen til å produ­ sere insulin. Det finnes to medikamenter i tablettform som gjør at du skiller ut glu­ kose i urinen (Jardiance eller Forxiga). Det finnes også medikamenter i injek­ sjonsform som ikke inneholder insulin (blant annet Victoza og Lyxumia) og til­ slutt selvfølgelig insulin. Disse medika­ mentene kan enten brukes alene eller i forskjellige kombinasjoner. Dette må du diskutere videre med legen din, slik at du får den beste behandlingen. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Leder og veileder

Veileder Diabetes­linjen

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Hans-Jacob Bangstad

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

punjabi.

sykehus, Aker

Diabeteslinjen

universitets­sykehus, Ullevål

46 Diabetes

4/2017

Hvordan takle mors frustrasjon? Jeg har en mor med diabetes type 1, som hun har hatt siden hun var ung jente. Ved siden av dette har hun også Crohns syk­ dom og leddgikt, og nå har hun fått beskjed om at den ene nyren hennes er veldig dårlig. Hun vil aldri prate noe sær­ lig om dette til meg – noe som gjør at jeg i en alder av 25 år fortsatt vet veldig lite. Jeg forstår jo at hun har mye smerter og slik, men alt sinne og all negativitet går utover meg. Dette er noe jeg synes er veldig vanskelig å takle. Hun sier ofte at jeg ikke bryr meg, og at jeg jo må forstå at hun er syk. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette på en fin måte, uten selv å bli sint tilbake. Håper dere kan hjelpe meg med noen gode råd eller komme med noen tips til hvor jeg kan finne mer informasjon? Hilsen velmenende datter SVAR: Hei, dette høres tøft ut for deg, og jeg skjønner at det er vanskelig. Å bli avvist av sin mor på en slik måte er vondt! Mange med diabetes kan bli veldig luk­ ket når det gjelder sykdommen; det er så personlig og sårbart. Komplikasjoner kan handle om hvordan reguleringen har vært, og mange kan få skyldfølelse for å «ikke ha passet bedre på» i egne øyne, eller de

Randi Abrahamsen

får høre det av andre, noe som er svært krevende. Det er heller ikke uvanlig å få piggene litt ut når det gjelder diabetes; man får fort et behov for å beskytte seg. På diabetes.no finnes mye informa­ sjon om diabetes, og det finnes mange blogger etc. der man kan få innblikk i livet med diabetes og hvordan andre takler ulike utfordringer. Angående det å snakke med din mor, kan du nok få hjelp av en psykolog for eksempel. Dersom du er stu­ dent, kan du kanskje kontakte psykologer i studentsamskipnaden. Hvis ikke det er aktuelt, har mange kommuner kommune­ psykologer, helsestasjoner har psykologer, og ved universitetene har de gratis behandling ved student-poliklinikker. Din mor ønsker kanskje ikke å belaste deg med bekymring, eller det kan være mange gode (og ikke gode) grunner til at hun ikke vil snakke så mye om dette med deg. Hun har det nok ganske tøft selv. Jeg tror jeg vil anbefale deg å forholde deg til dette på en måte som viser at du er til­ gjengelig, til disposisjon, at du kan bidra med det hun måtte trenge, uten at du pusher henne eller hun kan oppfatte det som at du «krever» noe av henne. Da har mennesker en tendens til å gå i motstand og skygge unna.

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Psykolog, spesialisert

Klinisk ernærings­

Psykolog og PhD ved Institutt

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

traumer, Sørlandet

Levanger

Går det an å sette ord på det du står i, uten at hun føler seg angrepet eller mis­ lykket? For eksempel: «Jeg skjønner at dette ikke er lett for deg mamma, jeg ­tipper det er ganske skummelt å få så mange plager. Kanskje er du redd for hva som kan komme til å skje (?). Så er jeg litt rådvill, jeg har så lyst til å vite mer, forstå mer og kunne hjelpe deg. Dette er ikke lett for meg heller, og jeg kunne ønske at vi kunne snakket om dette. Jeg er her for deg og tror jeg kan være en støtte for deg hvis du lar meg være det.» Jeg vet ikke om dette er en formulering du føler deg komfortabel med, men noe i den duren. Noe ikke-krevende, men på tilbudssiden. Du kan se om du får noen gode råd dersom du søker opp Motiverende Inter­ vju for eksempel på Helsedirektoratet.no. Du kan også se kortfilmen Alfred & Skyg­ gen på YouTube og se om du får noen gode ideer til måter å håndtere dette på. Ikke minst vil jeg anbefale deg å snakke med andre om dette, snakk med venner og eventuelt annen familie enn din mor om dette. I hvert fall noen som står deg nær. Å sitte alene med slike vonde opplevelser er ikke godt. Jeg ønsker deg varmt lykke til! Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Ungdiabetes

Vest).

sykehus, Kristiansand

Diabetes 4/2017

47

Normal HbA1c, men noe forhøyet fastende? Jeg har normalt langtidsblodsukker på 5,6 %, men har et lett forhøyet blodsukker om morgenen, alt fra 5,5 til 6,9. Hva kan forklare dette? Jeg har lavt stoffskifte som er medisi­ nert, men sliter med treg fordøyelse. Noe overvektig. Røyker ikke og har aldri gjort det. Ellers frisk. Hilsen en som ønsker å forebygge diabetes type 2. SVAR: HbA1c (langtidsblodsukker) på 5,6 % er normalt. Denne verdien betyr at ditt gjennomsnittlige blodsukker sannsynligvis ligger i overkant av 6 mmol/l. Hvis blodsukkeret ditt om morge­nen (fastende) stadig ligger høyere enn 6, er jeg enig i at dette er høyere enn gjennomsnittet. Forkla­ ringen er sannsynligvis at leveren din har noe økt produksjon av glu­ kose i løpet av natten. Dette igjen henger sammen med at du sannsyn­ ligvis har noe redusert insulinføl­ somhet (som også betegnes som insulinresistens). Dette kan være arvelig, men det har også med vekt å gjøre. Høyere vekt gir redusert insul­ infølsomhet. Vekt­reduksjon og fysisk aktivitet øker insulinfølsomheten Vennlig hilsen Kristian Furuseth

48 Diabetes

4/2017

Blodsukkersenkende med HbA1c på 7.5? Jeg er en mann på 68 år med normal kropp, men kanskje en liten mave. Jeg var hos legen min her om dagen, og hun målte langtidssukker med en prøve fra fingeren min. Jeg hadde 7,5, fortalte hun. Jeg var ikke fastende. Hun satte meg med en gang på blodsukkersenkende medisin, to Met­ formin og én Forxiga. Burde ikke denne prøve vært tatt fastende? Jeg har ikke hatt noe som tilsier at jeg har diabetes type 2. Jeg føler at dette var en over­ drivelse. Hva mener dere om dette? Hilsen nydiagnostisert med type 2 SVAR: Det er nok ingen overdrivelse av legen din dessverre. Langtidsblodsukkeret bør ligge på

6,5 % eller lavere, og når du har 7,5 %, betyr det at gjennomsnittblodsukkeret ditt er ca. 9 mmol/l. For en som ikke har diabetes, skal ikke blodsukkeret være høyere enn 7–7,5 mmol/l. Langtids­ blodsukkeret (HbA1c) behøver ikke tas fastende fordi dette er en prøve som viser blodsukkeret de siste seks til åtte ukene gjennom hele døgnet. Mange lege­ kontor har en HbA1c-maskin hvor det kun stikkes i fingeren. Diabetes type 2 er dessverre veldig arvelig, og er du genetisk disponert, kan du få sykdommen selv om du er normal­ vektig og har sunne levevaner. Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Korrekt navn på sykdom­ men er diabetes mellitus! Jeg var på sykehuset i Ålesund på en samtale før et inngrep jeg skal ha. På avkrysningsskjemaet som skal utfylles i forkant, fikk jeg spørsmål om jeg hadde sukkersyke. Jeg strøk selvfølgelig over ordet og skrev diabetes. Jeg tok dette opp med turnuslegen, som ikke syntes det er unaturlig å bruke sukkersyke. Hun gjør det visstnok fordi pasi­ entene lettere skal forstå hva hun snakker om ... Fikk da spørs­ mål fra henne om jeg visste hva ordet diabetes egentlig betyr? Kan dere hjelpe meg? Skal tilbake i juni, og det hadde vært fint om jeg kunne få et svar fra dere før jeg skal dit. Hilsen en som har diabetes SVAR: Ordet «diabetes» kommer fra gammelgresk (diabainein), «å gå gjennom», via latin diabetes, og viser til den økte urin­ utskillelsen sykdommen fører til. «Mellitus», fra latin mellitus, «honningsøt», viser til den søtlige smaken urinen har. Det har altså ingenting med «sukkersyke» å gjøre ... Takk for at du hjelper oss å korrigere dette. Det rette navnet på sykdommen er diabetes mellitus! Diabetesforbundet har nylig sendt følgende til alle helseforetak og andre som fremdeles ­bruker feil sykdomsnavn:

Bruk diabetes! Mange holder på det utdaterte og misvisende begrepet sukkersyke når de skriver om diabetes. Med denne ­henvendelsen har vi et ønske om å få endret på dette. Sukkersyke-begrepet stammer fra en tid der kunn­ skapen var langt mer begrenset enn i dag, og der opp­ fatningen av sykdommen gjerne også hadde et moralistisk preg: «Du har diabetes fordi du har spist for mye sukker.» Nå vet vi mye bedre: Det grunnleggende problemet – med diabetes type 1, diabetes type 2 og den mer ukjente varianten LADA – er ikke for mye sukker, men for lite og/eller for lite virksomt insulin. Diabetes er ikke en sukkersykdom, men en kompleks hormonell mangelsykdom. For Diabetesforbundet er det viktig å formidle dette. Derfor setter vi stor pris på at sukkersyke-begrepet fases helt ut til fordel for det som også er den viten­ skapelige fellesbetegnelsen på sykdommene som er ­relatert til bukspyttkjertelens insulinproduksjon: ­diabetes (egentlig diabetes mellitus). På forhånd takk.

MÅ jeg sette Levemir til nøyaktig samme tid? Jeg har gått over fra Insulatard til Levemir langtidsvirkende insulin to ganger daglig. Insulatard måtte jeg ikke alltid ta til nøyaktige tider. Her kunne jeg justere litt, men hadde stadig problemer med fallende blodsukker om natten. I felleskata­ logen står det at man må ta Levemir til (nøyaktig) samme tid hver dag! Dette er blitt et lite, eller om jeg kan kalle det et stort, problem. Jeg turte aldri sette Insulatard med svakt fallende blodsukker – da ventet jeg ca. en time eller to til det ble litt stigende etter litt mat. Nå har jeg prøvd å sette Levemir før kl. 07 om morgenen og kl. 19 om kvelden. Men noen ganger opplever jeg at blodsukkeret er litt fallende rundt kl. 19 på kvelden. Da tør jeg ikke sette Levemir, slik jeg heller ikke turte med Insulatard. Problemet ligger nok noe i at jeg har hatt enkelte tilfeller der jeg antagelig har truffet en muskel eller lignende. Da har jeg fått svært raskt blodsukkerfall – ikke særlig festlig. Der­ for venter jeg alltid som en fast regel med å sette insulin ved litt stigende blodsukker. Dette kun for tryggheten jeg føler rundt dette, etter noen skremmende opplevelser tidligere med Insulatard. Er det slik at Levemir MÅ settes til nøyaktig klokkeslett morgen og kveld, eller kan man her overlappe med en time eller to? Dette er litt viktig spørsmål for meg, ellers må jeg vurdere og gå tilbake til Insulatard, selv om jeg er svært for­ nøyd med Levemir. Hilsen mann med type 1 i 45 år SVAR: Du kan klart variere tidspunktet for å sette Levemir med 1–2 timer. Mange tar det når de legger seg, men du kan variere dette etter hva som passer best. Jeg håper du får mindre problemer med fallende blodsukker om natten når du bruker Levemir. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Vennlig hilsen Nina Rye

Diabetes 4/2017

49

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes. HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne design, og har en lydløs injeksjon. HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med klistremerker.

PP-LD-NO-0006

Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

Eli Lilly Norge A.S | Innspurten 15 | Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo | Tlf: 22 88 18 00 | Faks: 22 88 18 50 | www.lilly.no 50 Diabetes 4/2017

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Impotens – en vanlig komplikasjon e siste ukene har avisene skrevet mye om norske stein­ formasjoner, og særlig én fikk meg til å tenke på en svært vanlig diabeteskomplikasjon jeg ikke har skrevet om på noen år, nemlig erektil dysfunksjon – på vanlig norsk best kjent som impotens. En nylig publisert stu­ die i tidsskriftet Diabetic Medicine viser hvor vanlig problemet er. Forskerne hadde sett på tallmateriale fra flere tidligere studier, som til sammen omfattet nesten 90.000 menn. For­ skerne så at over halvpar­ ten av alle menn med diabetes hadde nettopp denne tilleggslidelsen. Hyp­ pigst forekommende var den hos pasienter med type 2 diabetes – i denne gruppen led to av tre av dårlig ereksjonsevne. Høy­ est forekomst fant de i Nord- og Sør-Amerika. Voksne menn var hyppigere rammet enn yngre.

D

SNAKK MED LEGEN! Impotens er forbundet med stor grad av stigma. For mange menn er det vanskelig å ta opp temaet med sin lege. Slik bør det ikke være, la meg nevne to grunner til nettopp det. • Diabetes er en av hovedårsakene til erektil dysfunksjon, og i mange tilfeller blir diabetessykdommen først oppdaget når pasienten kommer og klager over manglende eller svak ­reisning. • Impotens er også tegn på åreforkalkning og dermed også forbundet med hjerte-kar-lidelse. Manglende reisning kan altså være tegn på alvorlig underlig­ gende sykdom, og menn som opplever sviktende ereksjon bør undersøkes og utredes med tanke på nettopp disse sykdom­ mene.

BEDRE BEHANDLING Dessuten er det slik at det finnes stadig bedre behandling for erektil dysfunksjon. Den tiden da menn måtte injisere medisiner inn i legemet tilhører fortiden. Den brasilianske fotballegenden Pele frontet og gjorde legemiddelet Viagra verdenskjent for nesten 20 år siden. Viagra var på den tiden første og eneste medisin mot erektil dys­ funksjon som kunne tas i form av en tablett. Siden den gang har det kommet flere nye preparater på markedet, og behandlingen må sies å være god. Foruten diabetes er det mange andre årsaker til erektil dysfunksjon: nerve­ skade etter operasjon, ­legemesykdommer og ­medikamentbivirkninger for å nevne noen. Det som er sunt for hjertet, er også sunt for andre deler av kroppen. Røyking og høyt blodtrykk øker risikoen for at man utvikler erektil dysfunksjon. God blodtrykksbehandling er derfor viktig, særlig for pasienter med diabetes. Røyking er jo en uting som jeg ikke trenger å si noe mer om. SYKKELSETE Det eneste jeg kan komme på som er sunt for hjertet, men ikke potensen, er sykling. Det viser seg at herreseter, særlig de aller smaleste kan trykke på bekkennervene og føre til redusert potens. Sykling er god aktivitet og sunt for helsen, jeg anbefaler derfor at man i stedet for å slutte å sykle, heller investerer i et godt og bredt sykkelsete. Jeg nevnte tidligere at behandling av impotens før Viagra kunne være form av injeksjoner. Det var den britiske professo­ ren Brindley som på 1980-tallet introduserte denne behand­ lingsformen. De av dere som har lyst til å lese en artig historie om forelesningsteknikk, kan søke på internett hvordan professor Brindley formidlet til det amerikanske urologimiljøet at han hadde funnet en vellykket behandling mot et vanlig problem.

•

Diabetes 4/2017

51

global diabetes Anette Skomsøy, bistands­- og organisasjonsråd­giver i Diabetesforbundet

Foto: Colourbox

Kvinner tar mindre vare på seg selv En studie fra Zambia viser at barnepass, matlaging og alle andre hverdagslige gjøremål kan gå på bekostning av kvinners egenbehandling av diabetes.

TRAVEL: En studie fra Zambia viser at mange hverdagslige gjøremål gjør at enkelte kvinner med diabetes type 2 nedprioriterer å ta vare på seg selv.

nkelte unge kvinner blir også frarådet av sine foreldre å sette insulin siden de mener det kan skade kroppene deres, viser studien fra 2015, som har sett på psykologiske utfordrin­ ger som personer med diabetes type 1 og type 2 sliter med. Disse er relatert til blant annet egenbehandling, sosial støtte, høye behandlingskostnader, stress og depresjon. Funnene viser at det er høyere forekomst av depresjon blant kvinner og menn med diabetes enn ellers i befolkningen. Blant disse igjen er det langt flere kvinner enn menn som oppgir at de

E

52 Diabetes

4/2017

er deprimerte. Dette kan, ifølge forsker og psykolog Given Hapunda ved Universitetet i Zambia, relateres til hverdagslivet som har en tendens til å favorisere menn. TRAVEL HVERDAG Sosioøkonomisk status var ikke med på å forklare forskjellen mellom menn og kvinner. Selv om depresjon er blitt koblet til dårlig selvregulering av diabetes i andre studier, fant ikke Given Hapunda en sammenheng mellom depresjon og egenbehandling.

I stedet viser studien fra Zambia at svak egenbehandling var et fellestrekk blant kvinner med diabetes type 2, og fra fattige kår. Forskeren tror at en av årsakene kan være at kvinnene har mange oppgaver og forpliktelser i løpet av en dag, og at disse konkurrerer med egenbehandlingen av sykdommen. DÅRLIGERE TILGANG Blant kvinner i fattige land er det godt dokumentert at de ofte har dårligere tilgang til informasjon og helsetjenester enn menn. Kvinner og diabetes er derfor valgt som tema for markerin­ gen av Verdens diabetesdag 2017. Lik tilgang til kunnskap og ressurser vil være i fokus med tanke på forebygging. Det er også et mål at flere, ettersom de får tilgang til informasjon, vil til­ passe seg en sunnere og mer aktiv livstil. På verdensbasis har over 199 millioner kvinner diabetes, og innen 2040 er det for­ ventet at tallet har steget til 313 millioner. To av fem kvinner med diabetes er i fruktbar alder, og på verdensbasis teller de mer enn 60 millioner. Mange av disse kan oppleve større utfordringer med å bli gravide. I tillegg har de økt risiko for komplikasjoner under svangerskapet og fødselen. Rundt én av sju fødsler er berørt av svangerskapsdiabetes – en alvorlig og forsømt trussel mot mors og barns helse. Et stort antall av kvinnene med svangerskapsdiabetes utvikler diabetes type 2 på et senere tidspunkt. FRARÅDES Å SETTE INSULIN Det hersker fortsatt mange myter rundt diabetes, og det er ­viktig å øke kunnskapen. I den psykologiske studien fra Zambia, som er den første av sitt slag, har forskeren også tatt for seg stress relatert til diabetes type 1 blant unge voksne. Her kommer det fram at foresatte til unge kvinner er bekymret for døtrenes mulighet for å finne seg en kjæreste som er villig til å gifte seg med en som har diabetes. Studien avslører også at noen foreldre råder sine unge døtre til å

stoppe å sette injeksjoner med insulin, siden dette kan skade kroppene deres. Anbefalte steder å sette insulin er lår, mage, skuldre og rumpe – som anses som viktige kosmetiske kropps­ deler, spesielt for kvinner. En av deltakerne i studien, en sykepleier, kommer med føl­ gende vitnesbyrd: «Når jentene kommer opp i en viss alder, vil de ikke lenger sette insulin på visse steder, som for eksempel skulderen og låret. I tillegg er det mange som mener at insulin gjør dem fete og unngår å ta medisinen av den grunn.» Et av nøkkelbudskapene i kampanjen til IDF i forkant av ­Verdens diabetesdag 14. november vil være at alle kvinner med diabetes skal få rimelig og lik tilgang til behandling og ­opplæring for å ivareta sykdommen sin bedre.

•

Fak ta

Kvinner og diabetes Tema for Verdens diabetesdag 2017 er «Women and ­diabetes – our right to a healthy future». • Diabetes er på niende plass over sykdommer som tar flest kvinneliv globalt, med 2.1 millioner dødsfall i året. • I fattige land erfarer jenter og kvinner barrierer når det gjelder tilgang til diabetesforebyggende tiltak, ­tidlig påvisning, diagnose, behandling og omsorg. • Kvinner med diabetes type 1 har økt risiko for tidlig­ abort eller å føde et barn med misdannelser. • Kvinner med diabetes type 2 har 10 ganger større sannsynlighet for hjertesykdom enn kvinner uten diagnosen. (Kilde: IDF)

Min skoledag med diabetes Diabetesforbundet har utviklet informasjonsmateriell som trygger samarbeidet mellom hjem, skole og eleven med diabetes.

Heftet inneholder blant annet informasjon om diabetes type 1, lavt og høyt blodsukker, samt andre nyttige tips. En praktisk plakat til lærerværelset inngår også i pakken.

LES MER PÅ DIABETES.NO/MINSKOLEDAG

Diabetes 4/2017

53

FRAMME: Tomlene opp etter fem og en halv ukes sykkeltur fra Nordkapp. Espen Bekkestad avsluttet Diabetesreisen i 13-tiden lørdag 5. august.

Jubel ved Diabetesreisens slutt 300 mil? Ja, noe sånt, vet ikke helt. Sju-åtte eiker røket i løpet av turen fra Nordkapp? Ja, dessverre. Deilig å være framme på Lindesnes etter fem og en halv uke? Ja, veldig! 5. august var Diabetesreisen over for Espen Bekkestad. Tekst og foto Sven Grotdal

rettitre-åringen fra Holmestrand hadde bare 30–40 ­treningsmil bak seg på sykkelsetet da han startet på ­Nordkapp onsdag 28. juni. Den gode fysiske formen hadde han hovedsakelig fra kickboksing og fotball. Nå kan han legge ­sykling til på listen. – Faktisk har sykkelen vært en større utfordring enn krop­ pen. Den har stjålet mye av oppmerksomheten, oppsummerer han, vel installert på Fyrgryta ved landets sørligste parkerings­ plass og klar til å gå løs på stedets buffet med lokal sjømat, sammen med samboer Caroline, foreldrene sine og ikke minst tre år gamle Mathea som indirekte er årsaken til at han i det hele tatt er der. 17. juni i fjor fikk den da to år gamle datteren konstatert ­diabetes, og nå går hun rundt med Medtronic-pumpe koblet til magen og diabeteskosedyret Lenny på armen. Espens sykkeltur Norge på langs, med mye kyst og mindre innland, ble til for å skaffe oppmerksomhet rundt diabetes type 1 og knytte kontakter.

T

54 Diabetes

4/2017

REISEFØLGE FRA ÅLGÅRD Det siste har han gjort til gangs, kan han fortelle. På e-post, på SMS, på Facebook; hele veien har folk tatt kontakt, støttet ham, villet møte ham, hjelpe ham … – Vi traff Espen først i Lofoten. Kona fulgte med på bloggen hans, så vi visste han var i nærheten. Plutselig så vi at han sto i et busskur ved vikingmuseet på Borg. Det måtte jo være han. Så vi snudde bilen, forteller Dag-Sigve Vagle fra Ålgård ved Sandnes. Møtet mellom en syklende diabetespappa på vei sørover og en diabetesfamilie fra Rogaland på bilferie i Nord-Norge endte med overnatting for Espen i Ålgård fra sist tirsdag til onsdag. Og Dag-Sigve kastet seg like godt ut i det og ble med på Diabetes­ reisen de siste rundt 20 milene. – Nei, nå må jeg opp og gå litt. Det verker i hele kroppen, smiler han tappert og reiser seg stivt inne på Fyrgryta, veldig klar for mat, han også.

SAMMEN: Pappa Espen og Mathea hadde ikke sett hverandre på fem og en halv uke da han kom fram til Lindesnes.

DØTRENE MED I stedet for å sykle direkte ut til endepunktet på parkeringsplassen ved Lindesnes fyr, ventet Espen og Dag-Sigve på familiene sine knappe to kilometer før de endelig kunne trille ned den siste bakken. Mathea og fetteren Matheo skulle sitte i vogn bak Espen, og Dag-Sigve skulle ha sykkelfølge av den fire år gamle datteren Christina, som fikk diabetes type 1 i oktober i fjor. – Det blir litt vemodig også. Det har vært fint å prate med så mange som forstår hva dette dreier seg om. Det har vært veldig trygt og godt, rekker han å si før Caroline og foreldrene kommer kjørende i hver sin bil. De har ikke sett hverandre på fem og en halv uke, og Mathea synes først det er litt rart å se pappaen sin der i gul refleksjakke. Men snart er det stas, Lenny og smukkene er med, blodsukkeret er sjekket og håndtert, fetter Matheo får låne onkel Espens hjelm med speil og alt, og så er det klart for høytidelig og be­hørig mobilfilmet avslutning på Diabetesreisen. MYE DÅRLIG VÆR Det var varslet stiv kuling på Lindesnes denne lørdagsettermid­ dagen, men såpass til vind er det ikke en gang oppe ved fyret. Regnbygene derimot … – Det er jo typisk, sier Dag-Sigve, i det dusket går over til større dråper. – Ja, det har vært mye dårlig vær, bekrefter Espen og ­snakker om hele turen. Været har gjort at teltet er blitt valgt bort til fordel for hotell

mer enn han hadde lagt opp til, men til gjengjeld har han fått overnatte privat flere ganger, i Alta, Ørsta, Bergen og sist hos fami­ lien på Ålgård. Og sykkeltrøbbelet har gjort at han også har måttet ty til mer buss enn han hadde tenkt. – Jeg var kommet én kilometer inn på Stord etter å ha tatt fergen over fra Os, så røk det en eike igjen. Da er du langt fra folk, og det ble til at jeg tok buss ti mil, helt til Haugesund. Det var et nederlag. Da var jeg nede i kjelleren. Men jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Jeg har syklet så mange omveier på grunn av tunneler og andre ting, at jeg har fått milene mine og vel så det, sier Espen Bekkestad, med referanse til skiltet ved parkeringsplassen på Lindesnes: Nordkapp 2518 kilometer.

Penger og blogg Diabetesreisen hadde også som mål å samle inn penger til barn med diabetes, via Diabetesforbundet. Det har kommet inn rundt 45.000 kroner. Blant annet har en ­kronerulling på Espen Bekkestads arbeidsplass, Hydro Aluminium i Holmestrand, gitt rundt 10.000 kroner på konto. Espen Bekkestad har også blogget underveis: ­dia­betesreisen.blogg.no. Han har også vært aktiv på Instagram: Diabetesreisen

SISTE ETAPPE: Klare for de siste 1,7 kilometerne. Mathea og fetteren Matheo sitter i sykkelvogna, mens Christina sykler selv. Fedrene Espen Bekkestad (som har lånt hjelmen sin bort til Matheo) og Dag-Sigve Vagle er glade for snart å være ferdig med turen.

Diabetes 4/2017

55

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes? Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

Trenger du å snakke med noen som er i samme situasjon som deg? En likeperson er en person som er i samme situasjon som deg. Han eller hun kan gi gode råd til en bedre diabeteshverdag. Lurer du på hva barnet ditt kan spise i barnebursdag? Eller ønsker du å høre hvordan andre takler diabeteshverdagen? Det kan du prate med en likeperson eller likefamilie om! Diabetesforbundet har møteplasser over hele landet – vi er her for deg! Les mer på diabetes.no/likeperson

TIPS FRA

NETTBUTIKKEN

Trenger du brosjyrer, oppskriftshefter eller støttegaver? Ta en titt innom nettbutikken på diabetes.no. Vi har det du ser etter!

På dine vegne har

200 kroner diabetes.no/ nettbutikk

56 Diabetes

blitt donert til diabetessaken

4/2017

Tusen takk!

Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning

Spesialpris for medlemmer!

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Foto: Linn E. Frenningsmoen

Politisk påvirkning i Arendal DIABETESFORBUNDET INNLEDET DEN POLITISKE HØSTEN I ARENDAL, HVOR VI VAR STERKT TIL STEDE UNDER ARENDALSUKA MIDT I AUGUST. rendalsuka er en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møtes. Her drøfter vi diabetessaken direkte med politikere – vi er synlige i samfunns­ debatten. I tillegg til å være en arena for publi­ kumskontakt og synlighet, gir Arendals­ uka en unik mulighet for politisk nettverksbygging og påvirkning. Den muligheten utnytter vi til fulle. I løpet av de fem dagene i Arendal treffer vi så godt som alle av de mest sentrale helse­ toppene i Norge. I konkurranse med over 100 andre interesseorganisasjoner og 800 ulike arrangement, må vi være aktuelle for å vekke interesse og engasjement. I år var det minoritetshelse og skjulte tapere i sykehuskøene som var hovedsakene våre. Vi benyttet også anledningen til å ta opp manglende refusjonsordning for flash glukosemåleren FreeStyle Libre.

A

Det var tydelig at de fleste helsepoliti­ kere kjente til denne saken, og vi håper at flere nå vil engasjere seg aktivt, slik at Norge ikke blir en sinke når det gjelder å ta i bruk nye og bedre hjelpemidler. Under Arendalsuka lanserte vi en ny rapport om diabetesbehandlingen i det flerkulturelle Norge. Rapporten viser at det er tydelige helseforskjeller mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen når det gjelder diabetes type 2. Vi over­ leverte rapporten til en rekke stortings­ politikere, blant dem helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen (bildet). Han lovet at han skulle følge opp hovedkravet vårt: å sørge for en videreføring av den nasjo­ nale strategien for innvandrerhelse som går ut i år. Sammen med MS-forbundet, Norsk Revmatikerforbund, Norsk Epilepsifor­ bund og FFO arrangerte vi politisk debatt om ventelister og sykehuskøer. Formålet

med dette arrangementet var å rette søkelyset mot sykehusenes behandling og oppfølging av grupper med kroniske sykdommer. Vi har sett oss lei på at den politiske debatten kun dreier seg om at helsekøene blir kortere eller mindre, uten at det fullstendige bildet av kapasi­ tet ved sykehusene kommer fram. Vi frykter at personer med kroniske syk­ dommer – som trenger oppfølging på sykehusene resten av livet – ender bak­ erst i køen fordi sykehusene prioriterer de nyhenviste. Dette har vi sett utspille seg innenfor diabetesomsorgen i flere år, og nå er det på tide at politikerne får opp øynene, var Diabetesforbundets klare beskjed til debattantene. Nina Skille Forbundsleder

Diabetes 4/2017

57

Forbundsnytt

Bidro til god stemning og bevisst­ gjøring FOR FJERDE ÅR PÅ RAD VAR DIABETESFORBUNDET (DF) REPRESENTERT PÅ ARENDALSUKA.

Tekst ANETTE SKOMSØY Kari Kjønaas Kjos (FrP), leder av helse- og omsorgskomiteen, på liksom legekonsultasjon. Her forsøker hun å gjøre seg forstått hos legen, spilt av Yousef Hadoui. Foto: Linn E. Frenningsmoen

T

illitsvalgte fra Diabetesforbundet Agder og flere av lokallagene, samt Ungdiabetes, bidro til at mange fikk kjennskap til diabetes og hva som ­finnes av lokale tilbud. En jevn strøm av folk var innom standen i løpet av uka. På tirsdagen ble besøkende møtt av Ungdiabetes Agder.

På torsdag ettermiddag var det DF Agder som betjente standen, sammen med lokallagene i Kristiansand og Arendal, Froland og Grimstad. Gjennom hele uka ble det målt blodsukker på de som ønsket det (250 i tallet) og delt ut infor­ masjonsmateriell. En av dagene ble det også iscene­

Besøkende som var innom standen på tirsdagen, ble møtt av Camilla Domingos og Morten Skoland Andreassen fra Ungdiabetes Agder. Foto: Camilla Karstensen

Torsdag i Arendalsuka sto Agder fylkeslag og flere av lokallagene på stand. Det ble delt ut gode diabetesråd og mange smil til de besøkende. Foto: Linn E. Frenningsmoen

58 Diabetes

4/2017

satte en liksom-legekonsultasjon på standen, for at gjestene – i praksis stor­ tingspolitikere – skulle få et inntrykk av hvordan det er å møte et helsevesen på et fremmed språk. Komiker Yousef Hadaoui fra Svart humor var legen. ￭

Forbundsnytt

Nordisk Forum i midnattsol GODE DISKUSJONER OM BÅDE DIABETES OG ORGANISASJON, KOMBINERT MED ARKTISK SOMMER OG MIDNATTSOL: NORDISK FORUM I TROMSØ VAR EN SUKSESS PÅ ALLE VIS. Tekst SVEN GROTDAL

orge, Sverige, Finland, Danmark, Færøyene og Island var represen­ tert med til sammen 37 deltakere i Tromsø den andre helgen i juni. For før­ ste gang var representanter fra ung­ domsorganisasjonene med gjennom hele samlingen – bortsett fra et par timer på egenhånd. Fredag 9. juni ble det fokusert på diabetes og diabetesbehandling: «Hvor­ dan forandre diabetesbehandlingen» (ved overlege og professor Ragnar ­Joakimsen,

N

UNN), en kort presentasjon av nytt tek­ nologisk utstyr, «Fra barn til ungdom i diabetesbehandlingen» og «Å leve med diabetes i et psykologisk perspektiv» (ved Jon Haug, se mer side 24). ­Lørdagen var lagt opp med organisasjon som hovedtema – blant annet medlem­ skap, demokrati og samarbeid mellom ungdommen og moderorganisasjonen. De faglige diskusjonene og sam­ handlingen var konstruktiv, men den sosiale delen – å bli bedre

kjent med hverandre – er også en viktig del av et forum som dette. Rammen kunne ikke vært mer ideell: Full arktisk sommer, midnattssol, fjell med snø og god lokal mat. Fredag kveld skiller seg ut som uforglemmelig: RIB på fjorden og servering av finnbiff i lavvo, etterfulgt av Fjellheisen opp til en majestetisk utsikt over Tromsø og fjellene rundt – med varmende sol i ansiktet ved mid­ natt. I juni neste år arrangeres Nordisk Forum (Nordic Forum) på Færøyene. ￭

Alle deltakerne på Nordisk Forum samlet før turen tilbake til Tromsø med RIB. Foto: Trine Risvik, Tromsø Friluftsenter

fra jsa Lindberg . Her har Ca kk på engelsk gi re fo um i plen Diskusjonene Grotdal t. Foto: Sven Sverige orde

Diabetes 4/2017

59

Forbundsnytt

Gøy på sommerleir DET BLE MYE LEK, MORO OG LÆRING PÅ DIABETESFORBUNDETS SOMMERLEIR FOR BARN MELLOM 10 OG 14 ÅR, SOM BLE ARRANGERT PÅ TJØME 26.–30. JUNI. EN UKE MED AKTIVITETER OG MESTRING

Tekst INA JAKOBSEN Foto DIABETESFORBUNDET

Ny medlems­ fordel – og mer samarbeid om et ledd i det forebyggende ­folkehelsearbeidet har Diabetes­ forbundet og Grete Roede inngått et samarbeid. Grete Roede og Diabetesforbundet har tidligere samarbeidet om materiell til helsepersonell om overvekt, og nå tar vi samarbeidet videre ved at Grete Roede tilbyr våre medlemmer (over 18 år) 200 kroner i rabatt på kurs. Se mer på diabetes.no/medlemsfordeler

S

GOD VERVEMULIGHET

Den svenske skiløperen Robin Bryntesson (foran) inspirerte med sin historie om hvordan han ble eliteidrettsutøver med diabetes type 1. Også Katarine Flatland var på besøk.

I tillegg oppfordrer vi til lokalt samar­ beid. Både Diabetesforbundets lokallag og Grete Roede-kursledere oppfordres derfor til å ta kontakt med hverandre for å finne gode samarbeidsarenaer. Som et ledd i dette har vi utviklet eget materiell de tillitsvalgte kan bruke. Ta kontakt med post@diabetes.no dersom dere ønsker mer informasjon om dette. ￭

Nytt liv i gammelt samarbeid å 1980-tallet var Lions en viktig samarbeidspartner for Diabetes­ forbundet. Blant annet var de aktive i etableringen av flere av våre lokallag. I år har Lions Club International valgt diabetes som viktigste samarbeidsom­ råde for de neste årene. Diabetesforbun­ dets forbundsleder Nina Skille sparket i gang samarbeidet med å delta på Lions Riksmøte på Sundvolden i mai. Foruten å planlegge nasjonale tiltak, oppfordrer vi også til å finne lokale samarbeidsområder. Se kontaktinforma­ sjon på lions.no

P

Til sammen 42 barn fra hele landet var samlet på Heia Eidene, og med strålende sol hele uken ble både strand- og skogsaktivitetene en suksess. Inga Stendov henger i zip-line, mens Felix Grimestad Udøy, Nora M. Eftevand, Johanne Løkka, Fredrik Stalsberg (f.v.) koser seg i kanoen. Andre populære aktiviteter var pil og bue, båttur i skjærgården og hopping fra brygga.

60 Diabetes

4/2017

Forbundsnytt

Søk midler fra ExtraExpress ylkes- og lokallag kan søke Extra­ Stiftelsen om midler fra ExtraExpress for aktiviteter og tiltak, fra 5000 til 30.000 kroner. Tilgang til Extra­ Web hvor søknadsskjema er tilgjengelig, får du ved å henvende deg til post@dia­ betes.no.

F

Fra venstre Christer Best Gulbrandsen, kultursjef i Øvre Eiker kommune, Wensie Svennæs, innvandrerkoordinator i NAV, Kari Kristiansen fra Diabetesforbundet Øvre Eiker og Bijan Gharahkhani. Foto: Diabetesforbundet Øvre Eiker

Diabetes på innvandrertreffpunkt – HOPP I DET, ER OPPFORDRINGEN FRA KARI KRISTIANSEN I DIABETESFORBUNDET ØVRE EIKER, SOM HOLDT KURS OM DIABETES FOR INNVANDRERE. HER ER HENNES TIPS TIL TILLITSVALGTE SOM VIL GJØRE DET SAMME. Tekst ANETTE SKOMSØY

nitiativet til kurset kom fra Frivil­ lighetens hus, som hver onsdag arrangerer «Treffpunkt» – et samlings­ sted for innvandrere. De ønsket å sette diabetes på dagsorden, og Kari Kristian­ sen fikk to timer til rådighet. I løpet av denne tiden fikk deltakerne, åtte unge menn fra ulike nasjonaliteter, informasjon om hva diabetes er, om symptomer og hva som skjer hos legen. I tillegg ble det informert og vist video­ snutter om kosthold og trening. Det ble henvist til diabetes.no og delt ut brosjy­ rer på deres språk.

I

– Underveis serverte jeg linsesuppe og målte blodsukker før og etter mål­ tidet. Jeg forklarte samtidig om blodsukkermåling og hva som er «nor­ malt» blodsukker, sier Kari Kristiansen, som er gruppeleder for motivasjons­ gruppa i Øvre Eiker. Hun forteller at hun stilte noen spørsmål til deltakerne for å få dem med i dialogen, blant annet om hvor de kom fra og hva de visste om diabetes fra før. Skortet det på norskkunnskapen, fikk deltakerne mulighet til å stille spørsmål på engelsk. ￭

Frist: 14. september.

Søk midler til barne- og ungdoms­ aktiviteter andsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for­ deler midler som har som mål å styrke det frivillige lokale arbeidet overfor barn og ungdom. Sekretariatet mottar midlene og for­ deler disse videre til lokalforeningene. Fylkeslag har ikke anledning til å søke LNU-midler. Alle lokalforeningene med minimum fem medlemmer under 26 år får tilskudd. Alle foreninger som oppfyl­ ler dette kravet, får en grunnstøtte på 1000 kroner. Resten av midlene fordeles etter antall medlemmer under 26 år. Frist: For å få tildelt LNU-midler må det sendes inn et bekreftelsesskjema til Anette Skomsøy, e-post: anette. skomsoy@diabetes.no innen 15. oktober 2017. ￭

L

ØNSKER DU TIPS OG RÅD? Ta kontakt med Shaista Ayub i sekretariatet på e-post shaista.ayub@diabetes. no dersom du skal holde kurs/foredrag for innvandrere. Hun bistår gjerne med å sende ferdig foredrag på minnepenn, samt brosjyrer på ulike språk.

Diabetes 4/2017

61

Forbundsnytt

Suksess-stand på Melafestivalen – DETTE VAR UTROLIG INSPIRERENDE, SA BRITT HENNE, FYLKESLEDER I OSLO, ETTER TO DAGER PÅ MELAFESTIVALEN I OSLO.

Tekst MARIANNE LANDE-SUDAAL Foto DAVID LANDE-SUDAAL

ela, som er sanskrit for «når man møtes», er en at Norges mest multi­ kulturelle festivaler, med musikk, dans og mat fra hele verden. I løpet av to intense dager målte tillitsvalgte fra Oslo, sammen med Diabeteslinjen face2face, blodsukkeret på over 400 personer. Initiativtaker og tillitsvalgt i Oslo fyl­ keslag, Mahendra Aindley, var strålende fornøyd med oppmøtet og interessen. – Dette må vi gjenta neste år, sa han smilende. – Verdt å stille på. Jeg trodde ikke vi hadde fått så mye besøk og positiv oppmerksomhet for Diabetesforbundet, oppsummerte Britt Henne. ￭

M

Initiativtaker Mahendra Aidley fikk kontakt med mange.

Masooma Gilani fra Diabeteslinjen face2face var blant dem som målte blodsukker.

62 Diabetes

4/2017

Mohammad Amhed Sultan var med som frivillig.

Forbundsnytt

Reisebrev fra Mathilde Natlandsmyr:

Innholdsrike dager i Romania I MAI BLE JEG VALGT UT TIL Å VÆRE DEN FØRSTE NORSKE REPRESENTANTEN PÅ INTERNATIONAL DIABETES FEDERATION (IDF) EUROPE SIN ÅRLIGE LEDERTRENINGSKONFERANSE FOR UNGE.

andag 10. juni dro jeg derfor til Cluj Napoca i Romania med koffer­ ten full av forventninger og magen full av sommerfugler. Vel fremme i Clue Napoca ble jeg og de andre deltakerne tatt imot med åpne armer. Etter en 14-timersdag med rei­ sing, informasjonsmøte og bli-kjentaktiviteter, var det godt å komme seg i seng. Deretter fulgte dager med fullt program fra morgen til kveld. Diskusjonene var interessante, og engasjerte foredragsholdere gikk ofte langt over tiden, så det ble ikke mange pauser. Da var det godt at vi også hadde to økter med fysisk aktivitet på timepla­ nen hver dag.

M

Mathilde Natlandsmyr var Ungdiabetes sin representant på ledertreningskonferansen i Romania. Foto: IDF EUROPE

FOREDRAG OG SALTGRUVER Foredragene omhandlet alt fra sosiale medier og hvordan jobbe med samar­ beidspartnere, til besøk av den lokale diabetesforeningen. Presentasjonsevne og lederskap var også i fokus. Alle deltakerne holdt presentasjon om seg selv, landet de kom fra og diabe­ tessituasjonen der. Etter min presenta­ sjon torsdag morgen, dro vi på utflukt til de lokale saltgruvene. Der fikk vi omvis­ ning – og endte turen med en flash mob. SKREMMENDE FORSKJELLER Noe av det jeg fikk mest ut utbytte av, var samtalene og diskusjonene med de andre deltakerne.

Det er skremmende å se hvor stor forskjell det er innen diabetesbehand­ lingen, selv her i Europa. Flere hadde aldri sett en insulinpumpe før. I enkelte land er all diabetesbehandling gratis, i andre land må man betalte opp til 200 Euro (ca. 1900 kroner) i måneden. Det var motiverende å høre hvordan de andre kjempet for sine saker, og at de fikk til utrolig mye. Takk til Diabetesforbundet og IDF Europe for at jeg fikk mulighet til å delta på leiren. Kunnskapen derfra vil jeg bruke aktivt i Ungdiabetes sitt arbeid. Mathilde Natlandsmyr

Etter utflukt til de lokale saltgruvene samlet hele gjengen som deltok på IDF Europe Youth Leadership Camp til en flash mob. Foto: IDF EUROPE

Diabetes 4/2017

63

Forbundsnytt

Diabetesforumkonferanse i november SAMARBEIDET MELLOM NASJONALT OG FYLKESVISE DIABETESFORUM SKAL ØKES. ET VIKTIG SKRITT PÅ VEIEN ER DIABETESFORUMKONFERANSEN I NOVEMBER. Tekst og foto SVEN GROTDAL

et nye styret i nasjonalt Diabetes­ forum hadde sitt første møte 12. juni. På agendaen sto blant mye annet høstens diabetesforumkonferanse, som arrangeres på Comfort Hotel RunWay på Gardermoen 2.–3. november. – Konferansen kommer til å ha stor faglig spennvidde, og vi håper at alle lederne av diabetesforum i fylkene vil delta, sammen med den som er ansvar­ lig for praktisk gjennomføring av forum­

D

konferansen. I de fylkene der det ikke finnes et forumstyre, inviterer vi fylkes­ lederen til å delta, forteller organisa­ sjonsrådgiver Heidi T. Henriksen, som har satt påmeldingsfristen til 21. sep­ tember. Hun trekker fram dette som formålet med konferansen: • Øke samarbeidet mellom styret for nasjonalt Diabetesforum og diabetes­ forum i fylkene.

• •

Bygge opp et godt fungerende nett­ verk. Utveksle ideer og erfaringer mellom diabetesforumstyrene i fylkene.

– Håpet er at vi sammen skal løfte ­fylkesforumene med tanke på både aktualitet og oppslutning, sier hun.

NASJONALT: Det nye styret i nasjonalt Diabetesforum var samlet 12. juni, med de fleste medlemmene til stede. Fra venstre: Knut Dahl-Jørgensen, Janne Smedberg, Kirsti Nøkleby, Kristin Kolltveit, Ole Strand, Thea Krogvig Bjørnstad, Kristina Ravnås Sunde, Tor Claudi, Karin Pleym, Liv Krossøy, Kristine Kårstad Skjøthaug, Annette Christin Lund, Lars Tore Haugan, Edel Olstad, Bjørn Melsom, Bente Kilhovd, Brit Bechensteen, Bente Aksnes, Jon Haug, Heidi T. Henriksen, Karianne Fjeld Løvaas og Eirin Winje.

64 Diabetes

4/2017

Forbundsnytt

Søker minner fra Hjem for Sukkersyke Barn – DET ER EN VIKTIG DEL AV LIVET MITT, MIN HISTORIE, SIER ØYSTEIN GRØNMYR. HAN ER PÅ JAKT ETTER BILDER OG ANDRE FAKTA FRA SOMMEREN SIN PÅ NORSKE HJEM FOR SUKKERSYKE BARN. TILBAKE I 1956. Tekst SVEN GROTDAL Foto TORE AMUNDØY

iviløkonomen fra Langevåg på Sunnmøre har bodd i Oslo siden han ble pensjonist i 2014. Da meldte også behovet for å «se seg litt tilbake» seg for alvor, og nylig møtte 68-åringen generalsekretær Bjørnar Allgot og mar­ kedsansvarlig Camilla Karstensen i Dia­ betesforbundets lokaler i Østensjøveien 18. Håpet var at Diabetesforbundet satt på arkivmateriale. Men det var det dår­ lig med fra så langt tilbake, og han ble tipset om å kontakte Norsk Diabetiker­ senter i stedet. Men tid til en god prat ble det. – Jeg har vært medlem i Diabetes­ forbundet hele tiden, forteller han.

S

DIABETES SIDEN 1955 «Hele tiden» er så mye som 62 ½ år, siden han fikk diagnosen sukkersyke våren 1955. Sommeren etter, like før han skulle begynne på skolen i 1956, fulgte moren ham med buss til Åndals­ nes og tog videre til Oslo, for at han skulle få et opphold på Norske Hjem for

Sukkersyke Barn i Langgata 47. – Jeg har vært der og lett etter byg­ get, brukt GPS-en. Men det står der ikke nå. Jeg tenker: Hvordan opplevde de Øystein på den tida? Hvordan taklet jeg utfordringene? Hvordan gikk det med de andre? Jeg husker ikke så mye detal­ jer, men jeg har bare positive minner. Og mens oppholdet i Oslo må ha handlet mye om opplæring og kosthold – det å leve med diabetes, som han sier det – er det friluftslivet som står som det klareste minnet fra året etter. Den sommeren fikk den sukkersyke gutten fra Ålesund-traktene reise på sommer­ leiren på Gålå i Gudbrandsdalen. – Vi var mye ute på tur, forteller Øystein Grønmyr. VIL HJELPE ANDRE Den engasjerte sunnmøringen har ­prioritert andre oppgaver og interesser gjennom sitt lange diabetesliv, men under sitt besøk i sekretariatet er han klar på to ting:

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

•

•

Han er frisk og oppegående (bare med «småting» av komplikasjoner) og kan tenke seg å hjelpe andre – stiller gjerne opp til samtaler og skal blant annet være med på et asyl­ mottak-prosjekt i regi av Diabetes­ forbundet. Han er takknemlig for jobben Diabe­ tesforbundet har gjort og gjør – både overfor medlemmene og opp mot poli­ tikere og det han kaller administrative organer (som Helsedirektoratet).

Og å se sekretariatets glasskap med utstilling av gammelt utstyr var spesielt for en som startet med et strengt regu­ lert kosthold og store sprøyter som måtte kokes, og har gått hele veien til kombinasjonen Lantus/Humalog og en helt annen frihet. PS. Har du noe informasjon om ­sukkersykehjemmet i 1956 eller som­ merleiren i 1957, kontaktes Øystein Grønmyr gjerne på oystein.gronmyr@ gmail.com

Neste frist for innlevering av stoff: 5. oktober Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Sven Grotdal

Diabetes 4/2017

65

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

NORD

Leder Eva Ursin. 951 92 982. ­­ troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Leder Eva Nyrum. 902 21 438. eva.nyrum@hotmail.no Harstad og omland Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588. ritaha59@online.no 13. sept. 18–20. «Ti på topp-light». Spaser­ tur i naturskjønt område. Oppmøte parke­ ringsplassen i Folkeparken. 952 83 519. Lenvik og Senja/Midt-Troms Kontakt: Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139. E-post: kjelljar@online.no

rolfha@online.no Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821. anitanavj@hotmail.com Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229. grete.pe@online.no Narvik og omegn Leder Wenche Bolle. 992 42 450. solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170. gforsl@online.no Nord-Salten Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307. saritha@saritha.org Rana Leder Hanne Iversen. 481 42 219. hai1973@live.no 14. sept. Bowling for hele familien. TP Bowlingsenter. 10.–12. okt. Markering av psykisk helse-, fedme- og synsdagene. 14. nov. Diabetesdagen. Sandnessjøen og omegn Leder Kristian Solberg. 907 59 116. solberg@adsl.no Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732. kjelteig@online.no Vesterålen Leder Paul Daljord. 913 61 937. paul.daljord@vkbb.no Vest-Lofoten Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108. heidi.k.sennesvik@gmail.com

Nord-Troms

Midt-Norge

Leder Ture Nilsen. 990 34 468. tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Leder Sølvi Bersås. 995 14 126. soelvib@gmail.com

Nord-Trøndelag Leder Øivind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no Grong og Snåsa Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752. rwa@ronnywollert.no

Finnmark Leder Gunn Rognmo Olsen. 951 74 023. finnmark@diabetes.no Alta og omegn Leder Ingvar Hauge. 977 22 902. ingvar.hauge@gmail.com Nordkapp Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442. u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Leder Eva Johansen. 909 38 356. ­evmariej@gmail.com Sør-Varanger Leder Karin Figenschau. 414 54 913. ­kafigens@online.no Tana og Varanger Leder Kirsti Riesto. 415 46 644. kirsti.riesto@gmail.com Hammerfest og omegn Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982. bjornar-leon@fikas.no

Troms

Nordland Leder Knut Georg Hartviksen. 951 40 980. knut.hartviksen@vegvesen.no Bodø og omegn Leder Rolf Hansen. 905 74 232.

66 Diabetes

4/2017

Levanger og omegn Leder Øyvind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no Namsos og omegn

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891. oddvar.eidsmo@live.no Steinkjer og omegn Leder Brit S Haugdahl. 26 39 285. brit.haugdahl@gmail.com Hver tors. 20–21. Motivasjonsgruppe Inderøy videregående skole. 902 47 793. Stjørdal og omegn Leder Roger Karlsrud. 995 54 551. roger.karlsrud@pilotutleie.no Verdal Leder Inger Grete Hjelde. 957 22 497. inger.grete@hotmail.com Ytre Namdal Leder Monika Hansvik. 920 49 940. monika.hansvik@gmail.com

Sør-Trøndelag Leder Rigmor Torseth. 414 54 480. soertroendelag@diabetes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283. per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Leder Hallvard Neby. 951 55 549. hallvard.neby@roros.net Midtre Sør-Trøndelag Leder Astrid Kjøren. 468 52 427. astridkjoren@outlook.com Rissa/Leksvik Leder Helge Lillemo. 976 11 476. helgelillemo@hotmail.com Trondheim og omegn Leder Hilde Næbb. 977 24 096. hildenaebb@gmail.com 09. sept. 08.45–19. Busstur til Aursund. Oppmøte Leutenhaven. 467 92 174/402 32 445. 18.–19. nov. kl. 10. Verdens diabetesdag 2017, helgekurs. Clarion Hotell Brattøra. soertroendelag@diabetes.no

Møre og Romsdal Leder Kjetil Dreyer. 906 57 100. mr@dia­ betes.no

Kristiansund og omegn Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720. ceci-r@online.no Molde og omegn Leder Anita Askeland. 924 34 035. as-kela@hotmail.com

Rauma Leder Marit Stavheim Brokstad. 986 68 357. marit_b3@yahoo.no Surnadal, Rindal og Halsa Leder Britt May Hollås. 916 85 746. brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Leder Frode Wærøy. 928 04 046. fwaroy@gmail.com Volda og Ørsta Leder Hilde Langlo. 976 67 331. hildelanglo@gmail.com Ålesund og omegn Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297. i-roerh@online.no

VEST Sogn og Fjordane Leder Anita Kjerstad. 900 25 423. sognogfjordane@diabetes.no 11.–12. nov. kl. 10.30. Helgesamling på Scandic Sunnfjord hotell, Førde. Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283. myrenvidar@gmail.com Indre Nordfjord Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346. nilsanders63@hotmail.com

Hordaland Leder Inger Myrtvedt. 900 45 928. hordaland@diabetes.no 14. sept. 18–20.30. Informasjonsmøte om diabetes. Læring- og mestringssenteret i Bergen, Ulriksdal 2, 4. etasje. 979 70 650. 06.–07. okt. 16.30. Diabetes slitenhets­ kurs for type 1-ere. Scandic Flesland Airport, Bergen, Bindende påmelding til hordaland@diabetes.no 13.–15. okt. kl. 17. Familiehelg på Skånevik Fjordhotel. 979 70 650. Diabetessenteret i Hordaland 55 20 28 10. diabetessenter.hordaland@ diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, ­Ulriksdal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriks­ dal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Askøy Leder Bente Margrethe Sannes. 988 03 045. bente.sannes@outlook.com Bergen Leder Bjarne Træland. 906 85 869. bjarnet@online.no 09. sept. 09–17. Kostholdskurs for deg med diabetes, eller familie/partner. Haukeland Skole, Stemmeveien 1. Indre Hardanger Leder Kristin Opedal. 416 15 779. kristin.opedal@hotmail.com

Kvam og Jondal Leder Harald Sørstrømmen. 466 81 695. harald.s@kvamnet.no Midthordland Leder Anja Tysseland. 416 58 316. anja.tysseland@gmail.com Nordhordland Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179. vamund@bkkfiber.no Sotra og Øygarden Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679. runekobbeltvedt@outlook.com Hver ons. kl. 19. Turgåing i Straume­ parken ved Sotra Arena. sotraoygardendiabetes@gmail.com Sunnhordland Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051. alfhelge1806@gmail.com Voss og omland Leder Leif Jonny Saue. 952 35 847. hsy-klet@online.no

Rogaland Leder Sigrid Tollaksen Mølstre. 952 22 989. rogaland@diabetes.no Etne, Ølen og Vindafjord Leder Lars Nesheim. 934 05 704. nesheimlars@gmail.com Haugesund og omegn Leder Terje Jamne. 480 65 496. terjamn@ yahoo.no Jæren Leder Alf Sigurd Kvia. 901 69 688. siggen@lyse.net Sandnes, Gjesdal og Sola Leder Monica Vigrestad. 932 25 800. mvigrestad@gmail.com 21. sept. 19–21. Medlemsmøte Sandnes Rådhus. Stavanger og omegn Leder Anne Hinna. 415 67 818. annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Leder May Helen Olsen. 920 62 748. mayhelenolsen@gmail.com 25.–26. sept. kl. 19. Temamøte på Vågen, Jørpeland. 416 89 422.

SØR-ØST Agder Leder Monica Urdalen. 906 61 711. agder@diabetes.no Arendal, Froland og Grimstad Leder Anne Rostad. 414 62 821. annrost@online.no Iveland, Evje og Hornnes Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835. rolf.christensen@vabb.no Kristiansand Leder Helge M Titland. 408 58 301. marttitl@online.no

Lister Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609. obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580. lok_34@hotmail.com Risør og Gjerstad Leder Frode Stenersen. 916 16 238. fsteners@online.no Vennesla Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208. gaustadbjorg@gmail.com

Telemark Leder Terje M Hermansen. 909 50 756. telemark@diabetes.no 21.–22. okt. kl. 10. Diabeteskurs i Vrådal. janragnarnass@hotmail.com Grenland Leder Bjørn Stulen. 412 61 736. bjstulen@online.no Notodden og omegn Leder Henrik Bakke. 906 14 454. hebakke@hotmail.no

Vestfold Leder Wibekke Hauge Hansen. 922 80 441. vestfold@diabetes.no Horten og Nordre Vestfold Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612. ove.johan@live.com Larvik Leder Anne Karlsen. 911 76 549. diabetesforbundet.larvik@gmail.com Sandefjord Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169. oeikrist@online.no Stokke Leder Per Werner Larsen. 917 17 917. perwernerlarsen@gmail.com Tønsberg og omegn Leder Bjørn Halvorsen. 928 67 841. bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold Leder Jeanette Klaveness. 997 23 081. jeanette.klaveness@online.no 12. nov. Markering av Verdens diabetes­ dag. Nærmere info kommer.

Buskerud Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no 15.–17. sept. Familiehelg på Brennabu leirskole, Vaset i Valdres. For familier som har barn med diabetes. 911 95 905. Drammen og omegn Leder Terje Karlsen. 930 04 662. terje.karlsen@fellesforbundet.no Hallingdal Leder Terje Lyseth. 951 62 034. terje.lyseth@e-co.no Kongsberg Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235.

Diabetes 4/2017

67

odd-aann@online.no Lier Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no Hver man. kl. 14.15. Trim med fysio­ terapeut. Nøsteveien 2, Lier. Hver man. kl. 16. Trim. Nøsteveien 2, Lier. Hver ons. kl. 15. Trim. Nøsteveien 2, Lier. Modum Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456. tojokorsvik@gmail.com Ringerike Leder Gerd Elin Johansen. 412 36 697. hjoh2003@gmail.com Hver tirs. i sept. 18–20. Tirsdagstur med motivasjonsgruppa. Oppmøte pendler­ parkeringa ved sykehuset. ingeborg.stensli@usn.no 18. sept. 18.30–21. Temamøte med diabe­ tessykepleier Kirsten Schulz. Adventkirken, Telegrafalléen 3, Hønefoss. 970 45 340. 19. okt. 18–21. Diadilt og pizzakveld. Peppes, Hønefoss. 970 45 340. 14. nov. 18.30–21. Verdens diabetesdag. 970 45 340. Sigdal og Krødsherad Leder Lars Foss. 926 17 096. laf2@online.no Øvre Eiker Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946. nibraath@broadpark.no Øvre Numedal Leder Jan B Andreassen. 416 81 164. janb.andreassen@numedal.com

Oppland Leder Øyvind Dammen. 482 07 280. oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. 952 37 403. ndf-gt1@online.no Hadeland Leder Aud Egge. 452 41 105. aud.egge@ gmail.com 19. okt. 19–21.30. Temamøte. Marienlyst, 2770 Jaren. Land Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795. bnystuen@bbnett.no Lillehammer Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013. kraabol67@gmail.com Midt-Gudbrandsdal Sekretær Åse Eriksen Sæther. asesather@bbnett.no Valdres Leder Sissel Rogne. 905 31 914. sissrogn@online.no

Hedmark Leder Lise Sandmo. 414 02 896. hedmark@diabetes.no Brumunddal Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503.

68 Diabetes

4/2017

solvi.hanserud@gmail.com Elverum og omegn Leder Helge Øverseth. 979 80 160. oevers@online.no Hamar og omland Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516. tovemps@hotmail.com Kongsvinger og Eidskog Leder Eva Nyland. 911 61 948. ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209. anneliseskaret@yahoo.no Nord-Østerdal Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317. lehaava@online.no Odal Leder Tommy Brattbo. 909 63 694. tommybrattbo@hotmail.com Ringsaker Leder Nils Østerhaug. 932 09 045. nilsoes@online.no Solør Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148. rolfiottolie@gmail.com

Akershus Leder Arnfinn Hanssen Eide. 934 40 279. akershus@diabetes.no 22.–24. sept. kl. 18. Voksenkurs (40–80 år) for personer med diabetes og deres pårørende. Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten. Aurskog-Høland Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189. annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Leder Vigdis Tangen. 900 93 689. vigdistangen1957@gmail.com Follo Leder Unni Kleppan. 917 21 843. u-kleppa@online.no Nedre Romerike Leder Cathrine Juul. 469 25 322. cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Leder Lisbeth Aalvik. 479 02 379. aalviklisbeth@gmail.com

Oslo Leder Britt Martha Henne. 916 28 693. oslo@diabetes.no 22.–24. sept. kl. 11. Høstkonferanse til København. 03.–05. nov. kl. 18. Familiesamling i Sarpsborg. Quality Hotel Sarpsborg. beate@bbglede.no Oslo Vest Leder Maria Therese Breistrand. 479 02 999. maria.breistrand@diabetes.no Hver ons. uke 36–42, ikke uke 40. 18–20.30. Motivasjonskurs, Huseby skole. (Bindende påmelding innen 28. aug.)

Oslo Øst Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405. diabetes.osloost@gmail.com Barn og unge i Oslo Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403. beate@bbglede.no

Østfold Leder Karin Johnsen. 930 62 424. oestfold@diabetes.no Fredrikstad og omegn Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. 473 90 373. diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com 19. sept. kl. 10. Kurs for pårørende til voksne med langvarig sykdom. Sykehuset Østfold Moss, Lærings- og mestringssen­ teret. christine.mathiesen@so-hf.no 10. okt. kl. 14. Kurs for pårørende til voksne med langvarig sykdom. Sykehuset Østfold Moss, Lærings- og mestrings­ senteret. christine.mathiesen@so-hf.no 26. okt. 18–21. Fokus med søtt, sunt, godt og trening. Litteraturhuset i Fredrikstad. Bindende påmelding. diabetesforbundet­ fredrikstad@gmail.com 14. nov. 10–18. Verdens diabetesdag. Østfoldhallene. diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com Halden og omegn Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557. reidunmoren@hotmail.com 26. sept. 18.30–19.30. Motivasjons­ gruppe. Frivilligsentralen, Violgt. 14. 24. okt. 18.30–19.30. Motivasjonsgruppe. Frivilligsentralen, Violgt. 14. 21. nov. 18.30–19.30. Motivasjonsgruppe. Frivilligsentralen, Violgt. 14. Indre Østfold Leder Olga Karin Viken. 412 35 122. olga.karin@live.no Første tirs. hver mnd. etter sommerferien. Trivsel, hobby og diabetes. Skytterhuset på Bergsåsen skytebane i Skiptvet. 402 04 841/909 30 760/402 49 152/913 90 202. Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424. diabetes.moss@gmail.com Sarpsborg og omegn Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853. diabetes.sarpsborg@gmail.com

For helsepersonell Sandefjord 03.–31. okt. Type 2-kurs. Sandefjord medisinske senter. anne.corneliussen@ sandefjord.kommune.no For tillitsvalgte 27.–29. okt. kl. 15. Diabeteskonferansen 2017. Clarion Hotel & Congress på Garder­ moen. Logg inn på Min side for å se priser, påmelding og sjekke programmet.

kontakter

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Dette er lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

FINNMARK

TROMS

NORDLAND

NORD-TRØNDELAG

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

SØR-TRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

HORDALAND

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

ROGALAND

AGDER

TELEMARK

VESTFOLD

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Monica Urdalen 906 61 711 murdalen@gmail.com

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

BUSKERUD

OPPLAND

HEDMARK

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ medisin.uio.no 23 03 45 87

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

AKERSHUS

OSLO

ØSTFOLD

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 4/2017

69

smågodt sakset pinterest.com pinterest.com

En gave til livet Takk! Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser og begravelser: Sigmund Rød Stian Dolsvåg Jonhild Devik Leif M. Johannessen Helge Skontorp Thorleif Håkon Karlsen

Bjørg Sefjord

glasbergen.com

Hanne Elisabeth Nilsen

e8pingtai.net

Aslaug Langeby Gunnar Sjøbakk

Aase Johnsen Ola Thor Åbjørsbråten

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

på tlf. 23 05 18 00.

healthline.com

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet

Europa Park

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Neste utgave av Diabetes kommer siste uke i oktober.

70 Diabetes

4/2017

TØVETE

RESONORD- GENE- LUTT MANN RERE KONSERVERT

PROFITTERE

HYPOTESE KROPPSDEL

HOLDEPLASS

DiaRebus 4/2017

04-17 Diarebus:05-15 Diarebus

09-08-17

06:28

BRØKDELER

STØRRE KVANTA

Ø

SANSEUTE- HEMMET PLASS FLORERE

APPELL PART I SAKEN

Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av ­vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear. ­Tjenesten koster 5 kroner. NB: Skriv ønsket premie. Frist: 5. oktober

HOVEDSTAD SKURK

DRIKK

Side 1

SKUBB SUGE MELK

AV DEN GRUNN

PLETT MAGE

VÅPEN FRODIG FORHØYNING

MAT- TROMME TILBEHØR MØBEL

SYKKELLØP

TRYKKENDE KURIØS

LYSKILDE

KONTROLL VARMEKILDE SKARVE

ARTE UTGI

AFRIKANERE KLISTER

MANNFOLK TETTE

IQ-TOPP

MERKE SIKRE SEG

VANNSPORT

LADET ATOM SLUTT MEDDELE

KAKEPYNT

FUGL FRONTFIGUR

FISK INGENSINNE

UTMERKELSE

VÆRFENOMEN FÅR TAK I

DRIKK KLOKKESLETT

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

UVENN

PLAGG VERDILØS

FØL- ÅLREIT ELSE SNORREVERK

RUNDE

DiabeteX 4/2017 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear. NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 5. oktober

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 3/2017 Helen Goldberg, Vettre Eldbjørg Kolstad, Braskereidfoss Hermina Fournier, Stavanger

Vinnere av DiabeteX 3/2017 Ingunn Hagen Engset, Tolga Torild Arnseth Bakke, Hamar Harald I. Emanuelsen, Arendal

Premiene blir sendt i posten innen kort tid.

Diabetes 4/2017

71

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique

Design: www.bly.as

SOM MEDLEM

i Diabetesforbundet bidrar du blant annet til: • At vi kan tilby kvalitetssikret og uavhengig diabetesinformasjon Sammen jobber vi for et bedre liv med diabetes – og en framtid uten.

• Et styrket tilbud til enkeltpersoner gjennom Diabeteslinjen og annen rådgivning • Møteplasser og likepersonstilbud for personer med diabetes, og deres pårørende, over hele landet • At helsepersonell og samfunnet får økt kunnskap om diabetes • Økt forskning på diabetes slik at vi en gang kan løse diabetesgåten • Politisk arbeid som sikrer nødvendige rettigheter og god behandling for alle med diabetes • At Diabetesforbundet kan ha en aktiv dialog med politikere og myndigheter i fora hvor enkeltpersoner ikke slipper inn

Takk for at du har hjerte for diabetes