Diabetes nr3 2022

ÅR MED

1922-2022

NR.

3

/

JUNI

2022

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

9

GODE RÅD TIL FORELDRE OG BARN

NÅR JULIE (17) TAR MED DIABETESEN OG

FLYTTER HJEMMEFRA TRENINGSDAMA SOM HATET TRENING ❱ SOMMERMAT OG -DRIKKE ❱ MED DIABETES PÅ FERIE

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Ingen stikk i fingeren for kalibrering?

Ja det stemmer. I mer enn to år har systemet med Tandem t:slim X2™ insulinpumpe og Dexcom G6 vært kalibreringsfritt!* Forutser glukosenivået 30 minutter frem i tid Gir nøyaktige sensorverdier for behandlingsbeslutninger Justerer insulindoseringen automatisk Control-IQ™ teknologien gir mer tid i målområdet1 Oppdaterbar programvare som gir mulighet til å få tilgang til de nyeste innovasjonene Last ned gratis demoappen t:simulator™ for å teste funksjonene.

© 2022 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, t:simulator™, Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc. *Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventinger, bruk en blodsukkermåler for å ta en behandlingsbeslutning.

1. One Year Real-World Use of the Control-IQ Advanced Hybrid Closed-Loop Technology - Marc D Breton, Boris P Kovatchev. Diabetes Technol Ther.

2021 Apr 21. doi: 10.1089/dia.2021.0097

NO-1576-220210

ADVARSEL: Control-IQ™ teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av pasienter som bruker mindre enn 10 enheter insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterlige viktig sikkerhetsinformasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo

LEDER

ÅR MED

1922-2022

NR.

3

/

JUNI

2022

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

9

GODE RÅD TIL FORELDRE OG BARN

Når diabetesbarna flytter ut

M

ange foreldre kjenner på uro og bekymring når diabetesbarna flytter ut og selv skal ta ansvaret for diabetesen. Å gi slipp kan være vanskelig og smertefullt – men også nødvendig.

Hildegunn Norbakken er mor til fire barn med diabetes. Da de to eldste flyttet hjemmefra i fjor, var det tøft.

– Det kjentes som om hjertet skulle rives ut. Det opplevdes veldig dramatisk.

Men sånn er det vel å være mor, sier diabetesmammaen i intervjuet på side 16.

Men Hildegunn er også klar på at det å gi slipp, er helt nødvendig: – Det er jo sånn at de bare må klare seg selv.

For datteren Julie ble det en positiv erfaring å skulle stå på egne ben. Hun fikk oppfylt drømmen om ett år på high school i USA, og anbefaler andre å gjøre det samme: – Jeg har blitt mye mer selvstendig dette året. Jeg har lært meg å huske på å

ta insulin og sjekke blodsukkeret. Og ikke minst å ta tak i ting, også når noe ikke går som jeg vil.

FAGPRESSEPRISER TIL DIABETES

Under utdelingen av Fagpresseprisene 1. juni, vant Diabetes prisen for årets forside.

For oss som jobber med Diabetes, var det ekstra stas at vi vant med en forside som har en helt spesiell historie og som betyr mye for oss: En hyllest til Frederick Banting og insulinets oppdagelse.

Forsideportrettet av Banting var satt sammen av 690 bilder av personer med diabetes – og de bildene var det dere lesere som sendte oss. Takk til dere alle sammen – vi kunne ikke laget denne forsiden uten dere. Denne prisen er like mye deres som vår.

Riktig god sommer!

FLYTTER HJEMMEFRA TRENINGSDAMA SOM HATET TRENING ❱ SOMMERMAT OG -DRIKKE ❱ MED DIABETES PÅ FERIE

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 73, ISSN 1502-1424 Opplag: 28782 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsidefoto: Eivind Senneset

NO - 4660

NEMERKE VA

T

S

Toril Haugen

NÅR JULIE (17) TAR MED DIABETESEN OG

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Den mentale belastningen diabetes har på oss, trenger å bli snakket mer om. Jeg får panikkanfall bare av å tenke på komplikasjoner.

DiabeticBoi på Twitter

4 Diabetes 3/2022

Når nok mennesker bryr seg om autisme, diabetes og global oppvarming, hjelper det alle, selv om bare en liten brøkdel deltar aktivt.

Forfatter Seth Godin på brainyquote.com

Diabetes er en livslang, kronisk sykdom, ikke en moralsk svikt. Diabetes er uunngåelig og uhelbredelig.

Laura Marston på Twitter

Nr. 3 2022 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Finn formen SIDE 50

Diabeteslinjen SIDE 58

Den psykologiske siden SIDE 62

Fri penn SIDE 66

Forbundsnytt SIDE 68

Kalender og kontakter SIDE 78

Når diabetesbarna flytter hjemmefra

Litt på siden SIDE 82

Foreldre som må lære å slippe kontrollen, og barn som må lære å ta ansvar for egen diabetesbehandling. Slik gikk det da Johannes og Julie flyttet hjemmefra.

SIDE 16

Ferie og diabetes

Drikke til sommermaten

Billig og bra studentmat

Etter to år med pandemi er vi klare for å reise utenlands. Men hvordan var det med diabetes på langtur igjen? Her får du tipsene du trenger for en vellykket tur.

Grillmat, salater eller skalldyr? Vi gir deg tipsene til drikke til sommermaten – både med og uten alkohol. Og selvsagt med lite sukker!

Tre retter som passer perfekt for studenters lommebok – og som også er enkle å lage: Hjemmelaget tomatsuppe, kyllingsalat med linser, og kjapp fiskegrateng.

SIDE 46

SIDE 32

SIDE 66

SAGT I DETTE BLADET Dager eller netter med trøblete blodsukker kan gjøre meg lei og frustrert. Likevel har jeg lært at det ikke hjelper å tenke på det man ikke fikk til.

Trening gir meg en frihetsfølelse.

Mottoet mitt er at diabetesen og kroppen min ikke skal hindre meg i å gjøre det jeg vil. Det får jeg til gjennom å være aktiv.

EMILIE KLEVEN SIDE 9

KATRINE MARIELL KARLSEN PÅ SIDE 50

Gode føtter er rett og slett nødvendig for at jeg skal holde meg sånn noenlunde i form, for å passe på helsa.

Herved vil jeg slå et slag for føttene!

SVEN GROTDAL PÅ SIDE 66

Diabetes 3/2022 5

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.

De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

AuTOMATISK JUSTERING AV insulindOSERING OG KorrIGERING AV gluKoseNIVÅER HVERT 5 minutT, 24/7 UTEN ~ KALIBRERING ** Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor

minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering**, og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi†.

Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no ~ Se bruksanvisningen - smartguard™. Brukerinteraksjoner er nødvendig. * Sammenlignet med minimed™ 670g-systemet. ** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard™. Hvis glukosevarsler og cgm ikke stemmer med symptomene dine, skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din diabetes. Se bruksanvisningen - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner er nødvendig. † MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag.

1. carlson Al, et al. Poster # 97 at the 80th international conference of the American diabetes Association, juni 2020, chicago/virtual.

2. collyns oj, et al. diabetes care 2021;44(4):969-975.

3. da silva j, et al. real-world Performance of the minimed™ 780g system: First report of outcomes from 4’120 users. diabetes technol ther.

2021; doi: 10.1089/dia.2021.0203.

Denne informasjonen er ikke medisinske råd og skal ikke brukes som et alternativ til å snakke med diabetesteamet. Diskuter indikasjoner, kontraindikasjoner, advarsler, forbehold og potensielle uønskede hendelser med diabetesteamet. ” uc202206970NO ©2021 medtronic.

Alle rettigheter reservert. medtronic, medtronic-logoen, Further, together og minimed™ er varemerker tilhørende Medtronic. ™* Tredje parti merker er varemerker tilhørende sin respesktive eier. Alle andre merker er varemerker tilhørende et Medtronic-selskap.

MIN DIABETES

EMILIE KLEVEN 27 ÅR. Bor på Skedsmokorset med samboer, jobber som miljøterapeut. Har hatt diabetes type 1 i 19 år.

BRUKER: Omnipod insulinpumpe og Dexcom G6.

SISTE HBA1C: 41 mmol/mol (5,9 %)

8 Diabetes 3/2022

HAR ALLTID VÆRT ÅPEN OG SYNLIG

Med mange diabetesballer i lufta Emilie starter hver dag med blanke ark. Snart blir hverdagen fylt med nok et ubeskrevet blad, Emilie skal nemlig bli mor for første gang.

Dette vet blodsukkeret alt om.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? − Akkurat nå må det nok være at jeg er gravid.

Et svangerskap med diabetes innebærer at blodsukkeret oppfører seg annerledes. Det påvirker ikke bare en selv, men også babyen i magen. Det er litt skummelt, og man må være veldig påpasselig med blodsukkeret. Men det har gått veldig fint så langt, og man følges ekstra tett opp på sykehuset i et svangerskap med diabetes. Det er betryggende! − Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? − Dager eller netter med trøblete blodsukker kan gjøre meg lei og frustrert. Likevel har jeg lært at det ikke hjelper å tenke på det man ikke fikk til. Jeg starter hver dag med blanke ark og en mulighet til å gjøre det bedre. − Hvor åpen og synlig er du? − Jeg har alltid vært det. Det er positivt at folk stiller spørsmål og er nysgjerrige. På den måten kan jeg oppklare misforståelser og uvitenhet rundt diabetes, samt at folk kan lære mer om det.

EMILIES 3 GODE RÅD: 1 Vær åpen og ærlig med de rundt deg.

2 Bli kjent med eller snakk med andre som lever med diabetes.

3 Diabetes er en 24 timers jobb, 365 dager i året.

Fokuser på alt du faktisk får til!

− Hva motiverer deg? − Å behandle diabetesen min slik at jeg kan leve et vanlig liv. Å være nøye med blodsukkeret, samt ha en sunn bevissthet rundt mat og aktivitet, gjør at blodsukkeret blir bedre, og jeg blir mindre påvirket av det. Et fint langtidsblodsukker og ros fra helsepersonell motiverer meg også. − Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? − I stor grad. I tenårene ble jeg mer bevisst rundt egen kropp og mat, og hadde mange vonde tanker knyttet til dette. Jeg fikk dårlig samvittighet av å spise ting med sukker, etter hvert tenkte jeg også at karbohydrater ikke var bra for meg

med diabetes. Disse tankene fulgte meg i mange år. Jeg var flink ute blant folk, men overspiste når jeg var alene. Vendepunktet kom da jeg møtte en sykepleier som spurte meg hvordan jeg egentlig har det, og som forsto og hadde erfaring med at flere med diabetes sliter med slike tanker. I dag går det mye bedre. Jeg har lært at vanlig mat er bra nok, og at det er rom for å kose seg uten dårlig samvittighet. − Hva med fysisk aktivitet? − Fysisk aktivitet er alfa omega for meg, da jeg ser hvilke positive effekter det har på blodsukkeret. Jeg er glad i gåturer og styrketrening. − Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? − Det verste er nok de jeg møter som fortsatt kaller det sukkersyke, spesielt helsepersonell.

Ellers er det mange som spør om jeg er «hardt» rammet, og om jeg ikke kan spise ting med sukker.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes? − Alle menneskene jeg har møtt, og mulighetene jeg har fått til å snakke om diabetes. Jeg har holdt foredrag for helsepersonell, skriver for nettsiden Lev med diabetes, og fikk nylig mulighet til å være gruppeleder for programmet Body Project, et kursopplegg for unge kvinner som ønsker å fremme et godt kroppsbilde for seg selv og andre, og som er blitt tilpasset diabetes type 1. − Og det verste? − Det må nok være den dagen vi skjønte at min yngste bror også hadde fått diabetes. Diabetesen var ganske strevsom for meg de første årene. Vi hadde lite kunnskap om sykdommen, og jeg hadde ekstrem sprøyteskrekk. Heldigvis går det bra med oss begge i dag, men det er en beskjed som snur opp-ned på livet ditt der og da.

Diabetes 3/2022 9

KORTNYTT

Vi spiser mer enn vi påstår En studie viser at «alle» spiser mer enn vi påstår at vi gjør, melder NRK. Studien fra universitet i Essex i Storbritannia fulgte 221 voksne fra 2013–2015. Overvektige personer rapporterte at de spiste 1200 færre kalorier i døgnet enn hva som var tilfelle. For normalvektige var avviket 800 kalorier.

Ulik solidaritet med helsevesenet Friske og vellykkede mennesker er minst villige til å bidra mer til det offentlige helsevesenet, viser en spørreundersøkelse gjort ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim.

Undersøkelsen tok for seg tre hovedspørsmål: > Villighet til å bruke mer offentlige penger på helsevesenet. > Motstand mot høyere egenandeler. > Motstand mot mer bruk av privat helseforsikring.

Et knapt flertall av dem som hadde bestemt seg, mener vi bruker nok penger på helsevesenet som det er. De unge, friske og velutdannede, og de med god økonomi, foretrekker også oftere mer privat ansvar og finansiering. Resultatene er presentert i tidsskriftet Health Policy og omtalt på gemini.no.

Smart måltidsdosering Forskere ved MIT i USA har utviklet en løsning for smidig beregning av karbohydrater og insulindosering, skriver Allt om diabetes: Først tar du bilde av maten med mobilkameraet. En app kjenner igjen maten og beregner så hvor mye karbohydrater den inneholder. Til appen utvikler forskerne en tilhørende insulinpenn med glukosesensor inne i nålen. Denne måler blodsukkeret og gir insulin i ett og samme stikk. Via bluetooth matcher pennen og appen all informasjon og gir en automatisk insulindose.

Fett beskytter – en stund Forskere fra Sveits har funnet en forklaring på hvorfor personer med insulinresistens har unormalt mye fett i bukspyttkjertelen: Fettet er kroppens forsøk på å beskytte mot utvikling av diabetes type 2. Menneskelige celler og museceller ble utsatt for sukker, og etter en stund ble cellenes evne til å skille ut insulin dårligere. Men fikk cellene fett samtidig, kunne de holde på denne evnen litt lenger.

10 Diabetes 3/2022

Vekttap bra etter slag Vekttap akselererer og forbedrer hjernens evne til å hente seg inn igjen etter et slag, viser ny forskning ved Karolinska i Stockholm. Risikoen for hjerneslag er høyere ved diabetes type 2, og det tar også lengre tid for hjernen å restituere seg etterpå. Nå har altså de svenske forskerne gode nyheter – i hvert fall for mus med overvekt og diabetes type 2, som gikk ned så mye i vekt at blodsukkernivået ble normalisert. Forskere sikter seg nå inn på å gjøre kliniske studier på mennesker, skriver Allt om Diabetes.

Stor vektnedgang med ny medisin En ny diabetes 2-medisin viser stor vektnedgang i en studie, skriver CNN. Personer i studien som ble behandlet med en 5 mg dose, gikk ned i gjennomsnitt 16 kilo, mens de som fikk en 10 mg dose gikk ned i gjennomsnitt 22 kilo. Medisinen har også vist seg svært effektiv i å forbedre blodsukkeret i kliniske studier, skriver det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA).

Medisinen heter tirzepatide og selges under merkenavnet Mounjaro av selskapet Eli Lilly. Den er ennå ikke i Norge.

Diabetes 3/2022 11

KORTNYTT

Sulten av insulin?

Insulin påvirker belønningssystemet knyttet til sult, og dermed matvanene våre, tror en gruppe forskere. Ti friske personer fikk enten insulin eller placebo via en nesespray, og insulinet fikk dopaminnivåene i hjernen til å synke. Forskere tror dette kan være en forklaring på at lav insulinproduksjon gjør at vi spiser mer, skriver Allt om diabetes.

Har satt globale diabetesmål

Mye junk food i reality-TV

For første gang har Verdens helseorganisasjon (WHO) satt seg globale mål for å kontrollere diabetes. Fem mål skal oppfylles innen 2030. Blant annet skal 80 prosent av alle med diabetes få en diagnose. 100 prosent med diabetes type 1 skal ha tilgang til rimelig priset insulin.

Forskere fra Nottingham Trent University i England mener at reality-TV kan påvirke folk til å spise usunn mat, skriver diabetes.co.uk. Forskerne analyserte hver episode i 20 reality-serier fra 2019 til 2020, blant dem Love Island og Keeping Up with the Kardashians. De fant at 88 prosent av episodene viste junk food.

Lavere blodsukker beskytter mot kreft Blir du kvitt fedme, reduserer du risikoen for kreft. Får du også bedre blodsukkerkontroll, reduseres risikoen radikalt, viser en ny studie fra universitetet i Gøteborg. Forskerne fulgte 700 personer med diabetes type 2 gjennom i snitt 21 år, og sammenlignet to pasientgrupper hvor alle hadde overvekt. Rundt halvparten av deltakerne gjennomgikk fedmeoperasjoner, mens en kontrollgruppe ikke gjorde det.

Risikoen for å få kreft på sikt, var 37 prosent lavere blant de fedmeopererte. Av dem som ikke lenger fylte kriteriene for diabetes type 2, fikk 12 prosent kreft, mot 22 prosent i gruppen som hadde fått tilbake det høye blodsukkeret innen ti år. Risikoen for kreft var 60 prosent lavere hos dem som holdt et normalt blodsukkernivå, skriver Allt om diabetes.

12 Diabetes 3/2022

Med Accu-Chek Mobile blodsukkerapparat måler du raskt med kun 4 trinn. Ingen løse strimler eller lansetter og ikke noe avfall etter hver måling.

Blodsukkerapparatet Accu-Chek Mobile fås på alle apotek. Les mer på accu-chek.no.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care PB. 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Tlf. 23 37 33 00. Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100. E-post: no.accuchek@roche.com

MC-NO-01711 V1.0

MÅL DER DU ER

Stadig flere har god blodsukkerkontroll Gode nyheter fra voksendiabetesregisteret: Andelen med godt regulert diabetes type 1 går opp, mens andelen dårlig regulert går ned.

TEKST FRØY LODE WIIG

N

å har nesten én av tre personer med diabetes type 1 langtidsblodsukker under 53 mmol/ mol, viser nye tall fra Norsk diabetesregister for voksne. ❱ I 2021 hadde 31,7 prosent av de med type 1 godt regulert diabetes. Det er en solid økning fra 2018, da tilsvarende andel var 20 prosent.

Samtidig viser tallene at andelen med HbA1c over eller lik 75 mmol/mol fortsetter å synke. ❱ Ved årsslutt 2021 har 12,1 prosent av

type 1-pasienter dårlig regulert diabetes.

Det er ned fra 18 prosent i 2017.

– Dette er veldig gledelige tall. Trendkurvene peker riktig vei, sier John Cooper, endokrinolog og overlege ved Stavanger universitetssykehus. Han er medisinsk leder i voksendiabetesregisteret.

Overlegen er spesielt fornøyd med at andelen personer med dårlig regulert diabetes har gått ned hvert år siden oppstarten av voksendiabetesregisteret i 2006.

– Når flere får godt regulert langtidsblodsukker, minsker risikoen for komplika-

FOTSJEKK: Kun 58,3 prosent får dokumentert fotundersøkelse, viser årets tall fra voksendiabetesregisteret.

14 Diabetes 3/2022

sjoner. Det betyr økt livskvalitet og høyere levealder for personer med diabetes type 1, påpeker Cooper.

DEKNINGSGRADEN ØKER

Høsten 2020 ble Norsk diabetesregister for voksne godkjent som et reservasjonsbasert register. Det vil si at det ikke lenger er nødvendig å samle inn samtykke fra pasientene for at registeret skal kunne hente ut data. Ønsket var å oppnå høyere dekningsgrad, og dermed enda bedre data.

– Jo flere pasienter i registeret, jo mer kan vi stole på resultatene. Nå har vi veldig gode data på behandling av diabetes type 1 i Norge, mener Cooper.

Siden de aller fleste pasientene med nyoppdaget diabetes type 1 nå registreres, kan voksendiabetesregisteret for aller første gang publisere tall på hvor mange voksne som får sykdommen hvert år. ❱ I 2021 ble 408 personer over 18 år diagnostisert med diabetes type 1. ❱ Av disse var i underkant av 40 prosent mellom 18 og 30 år. 17 prosent – i alt 67 personer – var over 60 år da de ble diagnostisert med diabetes type 1.

– Fra før vet vi at om lag halvparten diagnostiseres før fylte 18 år, mens halvparten får diabetes type 1 i voksen alder, forklarer Cooper.

MYE BRA, MEN NOE KAN BLI BEDRE

Selv om mye er bra, viser tallene at det er

NORSK DIABETESREGISTER FOR VOKSNE (NDV)

FLERE ER GODT REGULERT: Andelen personer med diabetes type 1 som er godt regulert, øker jevnt og trutt. Det betyr færre komplikasjoner, økt livskvalitet og høyere levealder for personer med diabetes type 1.

Voksendiabetesregisteret er et nasjonalt kvalitetsregister opprettet i 2006. Formålet er å bedre kvaliteten på diabetesbehandling.

Per 31. desember 2021 har registeret data på 82 prosent av alle pasienter med diabetes type 1 over 18 år i Norge. Det er opp fra 59 prosent i 2017.

Blant data som registreres er henvisninger til øyelege, undersøkelse av føtter og målinger av blodtrykk, lipider og HbA1c. I tillegg registreres ulike komplikasjoner som netthinneskade, nerveskade, nyresykdom, hjerteinfarkt og amputasjon.

Se www.kvalitetsregistre.no for mer informasjon.

GLEDELIG: Flere er godt regulert, konstaterer John Cooper, medisinsk leder i voksendiabetesregisteret.

Nye tall viser at nesten én av tre med diabetes type 1 har HbA1c på under 53 mmol/mol. FOTO: ERIK M. SUNDT

rom for forbedring i norsk diabetesomsorg.

Ett område hvor sykehusene har stort forbedringspotensial, er å dokumentere at tre anbefalte screeningundersøkelsene (øyebunn, urinalbumin og føtter) gjennomføres.

I koronaåret 2020 var det en kraftig nedgang i antall dokumenterte undersøkelser. I 2021 er tallene litt bedre: ❱ Fremdeles får bare litt over halvparten av pasientene dokumentert fotundersøkelse. ❱ Hos nesten syv av ti pasienter er gjennomføring av øyebunnsundersøkelse dokumentert i 2021. ❱ Urinalbumin ble registrert hos 76,8 prosent av pasientene i 2021.

– Andelen som får undersøkt føttene er for lav, fastslår Cooper.

Han er heller ikke begeistret for de til dels store forskjellene mellom sykehusene. − Variasjonen i behandling er uønsket.

Vi vil at pasienter med type 1 diabetes skal få lik oppfølging uansett hvor i landet de bor, understreker overlegen. ØYEBUNNSUNDERSØKELSE: Syv av ti fikk sjekket øynene i 2021.

Diabetes 3/2022 15

TEMA: Å FLYTTE UT

16 Diabetes 3/2022

NÅR BARN MED DIABETES

FLYTTER UT De var seks. Så ble de fire. Slik gikk det da Julie og Johannes tok med seg diabetesen og flyttet hjemmefra.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO EIVIND SENNESET

Diabetes 3/2022 17

TEMA: Å FLYTTE UT

T

o friske foreldre. Fire barn med diabetes type 1. Familien Norbakken i Bergen har en diabeteshistorie utenom det vanlige. Alle de fire barna har diabetes type 1.

Yngstejenta, Lena, fikk diagnosen så sent som mars i år.

– Vi har hatt diabetes i familien nesten like lenge som vi har hatt barn. Det har vært en stor del av livet vårt som familie, sier mamma Hildegunn.

Da er det ikke så rart at følelsene tok overhånd da de to eldste skulle flytte hjemmefra. Tårene rant da Hildegunn tok farvel med datteren Julie på flyplassen, 14. august i fjor. De neste fire månedene skulle datteren være elev ved high school i Minnesota i USA. I kofferten har hun med seg diabetesutstyr fram til jul. Nå skal hun selv ta ansvar for egen diabetesbehandling, uten foreldre til å minne henne på å sette insulin og sjekke blodsukker.

Uken etter kjører foreldrene eldstemann Johannes til bibelskole i Stavanger. To barn som flytter hjemmefra på en gang, begge med diabetes. Det opplevdes tøft.

– Det kjentes som om hjertet skulle rives ut. Det opplevdes veldig dramatisk. Men sånn er det vel å være mor, sier Hildegunn, vel vitende om at hun ikke bare er mamma, men diabetesmamma, med alt det innebærer av bekymringer. Slik har det vært siden diabetesen brått kom inn i livet, sommeren 2005.

OPPDAGET PÅ TI-MÅNEDERSKONTROLL

Hildegunn og Ingebrigt skulle på ti-månederskontroll med sitt andre barn, Julie. Lenge hadde foreldrene kjent på en økende uro.

Datteren var veldig tørst og hadde gått ned i vekt. Den ti måneder gamle babyen veide bare 6,5 kilo.

– Helsesykepleieren på helsestasjonen mente vi burde dra på legekontoret – hun var ikke helt sikker på hva dette kunne være, forteller Hildegunn.

På legekontoret ble Julies blodsukker målt til 41,5. Datteren var kortpustet og foreldrene hev seg i bilen og kjørte til sykehuset. Der ble de i tre og en halv uke.

På sykehuset begynte Julie å spise seg opp, det ble tre−fire skiver både til frokost, lunsj og kveld. Så det var tydelig at hun trengte det. I 18 Diabetes 3/2022

Vi gikk fra å ha ett sykt og tre friske barn, til å ha ett friskt og tre syke barn.

løpet av ukene på sykehuset la hun på seg flere kilo.

For foreldrene kom diagnosen som et sjokk.

– Vi kunne jo ingenting om diabetes på den tiden, vi måtte lære alt, sier pappa Ingebrigt.

Lite visste foreldrene at de etter hvert skulle bli eksperter på diabetes. For fem år senere skjer det igjen – denne gangen både med Lovise og Johannes.

– Vi hadde fått Lena i februar, og i slutten av februar ble Lovise innlagt. Og i slutten av mars ble Johannes innlagt. Det var en veldig kontrastfylt tid. Vi gikk fra å ha ett sykt og tre friske barn, til å ha ett friskt og tre syke barn, bare i løpet av en måned, sier Hildegunn.

– Hvordan takler man det?

– Vi gikk litt ned i kjelleren. Heldigvis hadde vi en lege på barneavdelingen på sykehuset som forsto at dette var heftige greier.

Jeg fikk to måneder med omsorgspenger og Hildegunn var i mammapermisjon. Det gjorde at vi fikk to måneder sammen, hjemme.

Vi fikk tid til å finne ut hvordan hverdagen skulle fungere, sier Ingebrigt.

INGEN DIABETES ER LIK

Foreldrene oppdaget raskt at ingen diabetes er lik. Barna måtte behandles individuelt.

– Julie trengte fire enheter, Johannes ni og Lovise to – til samme mengde mat. Det ble en individuell insulinvurdering på alle. Men det lærte vi oss etter hvert, sier Ingebrigt.

I ettertid konstaterer begge foreldrene at det var «en heftig måned». Da de kom ut fra sykehuset, dro de rett på hytta til svigerforeldrene og tilbrakte påsken der.

– Den hytteturen husker jeg ikke så mye av.

Men jeg husker at min svigerinne sendte et

bilde av en nevø som hadde fått et kjempedigert påskeegg med masse snop i.

Kontrasten ble så stor til vår virkelighet. Det satte seg hos meg. Jeg så for meg det store egget og tenkte at «ja ja, vi kunne jo ha puttet oppi sprøyter og teststrimler og blodsukkerapparat», sier Hildegunn.

Midt oppi kaoset med blodsukkermålinger, karbohydrattelling og insulindosering til tre barn, klarte både Hildegunn og Ingebrigt å holde motet oppe.

– På det tidspunktet hadde Julie fått pumpe, og vi så jo at det fungerte, og at det gikk an å leve med sykdommen. Med Julie hadde vi lært at vi skulle prøve å leve mest mulig naturlig, spise variert og normalt.

TOK NOEN GREP

Hildegunn og Ingebrigt har helt bevisst tatt noen grep for at ikke diabetesen skal ta over livet og hverdagen fullstendig.

– Selv om vi har hatt syke barn, så har vi vært opptatt av at vi ikke skal sykeliggjøre hverdagen vår. Diabetesutstyr skal ikke ligge og flyte rundt i huset. Da Lovise og Johannes ble syke, kjøpte vi en fin eikekommode, for å putte alt utstyret i, slik at vi ikke skulle føle at det fløt på kjøkkenet, sier Hildegunn.

– Det var et stort sjokk da Lovise ble syk. Vi hadde jo hørt om andre som hadde flere barn med diabetes, men da vi fikk tre barn med sykdommen, så måtte vi bare ta en dag om gangen. Det gjorde vi ganske lenge, vi planla lite fremover.

MEST MULIG NORMAL HVERDAG

Det har vært viktig for familien å leve mest mulig normalt. Foreldrene har helt bevisst valgt å la barna få så mye frihet som mulig, og ikke være overbeskyttende helikopterforeldre.

– Når barna skulle i bursdagsselskap, så skrev vi bare på hånden deres med penn hvor mye insulin de skulle ha hvis de spiste sjokoladekake. Vi har snakket med andre diabetesforeldre, som har brukt å følge barna i selskap. Men vår metode funket jo, kommenterer Ingebrigt og får støtte av sønnen Johannes: – I den alderen er det viktig å kunne dra i barnebursdag alene, uten at foreldrene skal henge seg på og ta all oppmerksomheten. Å få lov til å være et helt vanlig barn i barnebursdag, og ikke skille seg ut, er viktig.

FAMILIEN NORBAKKEN BOR: I Bergen FAR: INGEBRIGT (45) Drifts- og forvaltningssjef i Akasia kirke og gravplass AS MOR: HILDEGUNN (42) Diakonimedarbeider i Dnk. BARN: JOHANNES (19) Diabetes type 1 siden 2010.

JULIE (17) Diabetes type 1 siden 2005.

LOVISE (14) Diabetes type 1 siden 2010.

LENA (12) Diabetes type 1 siden mars 2022.

JULIE NORBAKKEN 17 ÅR. Diabetes type 1 siden 2005.

Har det siste året gått på high school i USA BRUKER Accu check, men skal snart bytte til Medtronic

TRYGGE BARNA: Hildegunn og Ingebrigt har vært opptatt av å gjøre barna trygge på at de kan mestre diabetesen selv.

Diabetes 3/2022 19

TEMA: Å FLYTTE UT Etter hvert som barna har blitt eldre, har de gradvis tatt mer og mer ansvar selv. Derfor ble ikke overgangen så stor da de flyttet hjemmefra.

Alle de fire barna bruker sensor (CGM). Det gir foreldrene muligheten til å følge med på barnas blodsukkerverdier via en app på mobilen. Men hvor går grensen for overvåking og oppfølging? Hildegunn og Ingebrigt er ikke i tvil om at en slik app er nyttig – men at det går en grense for hvor lenge foreldrene skal følge med på barnas blodsukker.

– Det hadde blitt for mye hvis jeg skulle fulgt Julies blodsukker da hun bodde i USA. Jeg fulgte Johannes i starten etter at han flyttet hjemmefra, men utpå høsten skjønte jeg at jeg faktisk var nødt til å gi slipp. Og det opplevdes ganske brutalt, for da er det jo sånn at de bare må klare seg selv. Men jeg vet ikke om det hadde hjulpet at jeg fulgte dem heller, for jeg kan jo ikke drive og ringe og si «Nå er du kritisk lav, hvorfor er du det, hva har du spist?». De ville jo ikke klart å ta telefonen. Det er en viktig del av løsrivelsen at han får klare det selv. Og skulle han havne på sykehus, så er det det som skjer. Men vi har heldigvis vært spart for det, de 17 årene vi har hatt barn med diabetes, sier Hildegunn.

Ingebrigt er enig.

– Det ville vært en stor belastning på oss hvis vi skulle drive og følge alle tre ungenes blodsukker hele tiden, jeg ville blitt mentalt utslitt. Jeg hadde også appen til Johannes sin sensor, men slo av alle varslinger. Ellers kunne jeg blitt vekket klokka to på natten av at sensoren meldte lavt blodsukker. Og det funker ikke når man bor i Bergen og har barn i Stavanger. Så jeg avinstallerte appen i høst da han flyttet ut. Det er jo litt skummelt, men jeg tror det er helt nødvendig som en del av selvstendiggjøringen. Jeg følger verken Johannes eller Julie, de må styre sitt eget, sier Ingebrigt.

SOM OM HJERTET BLE REVET UT

Ingebrigt og Hildegunn har taklet det ulikt, da de to eldste flyttet hjemmefra. Ingebrigt var sikker på at dette skulle gå bra, Hildegunn var mer stresset.

– Jeg var helt trygg på at Julie kom til å klare å håndtere diabetesen sin, sier pappa Ingebrigt. − Hun har tidligere opplevd både høyt og lavt blodsukker og klart å håndtere det. Det er klart at ny kultur og ny mat vil gi utfordringer.

Men vi har vært helt bevisst på at ungene skal takle utfordringer underveis, så de er på en måte rustet. Jeg var helt trygg på at det kom til å gå fint.

For mamma Hildegunn var det litt verre.

Ved alle sykehusinnleggelsene har jeg skrevet ned alt som har skjedd. Da Johannes ble lagt inn, begynte jeg å skrive dikt. Jeg skrev et dikt også da de to flyttet hjemmefra, jeg følte det jo som om hjertet bare ble revet ut, når jeg ser tilbake. Da jeg leste det i ettertid, var det litt voldsomt. Men det var sånn det kjentes. Det ble min greie for å komme gjennom det. Diktskrivingen hjalp meg med å komme videre og godta at ungene hadde det bra der de var.

20 Diabetes 3/2022

TOK MED ALT: Lillesøster Lena gruer seg til Julie skal reise og får en trøstende klem av mamma, mens Julie drøfter pakking av diabetesutstyr med pappa Ingebrigt. For å være på den sikre siden, valgte Julie å ta med seg diabetesutstyr for flere måneder. – Det var egentlig ikke nødvendig, de bruker det samme insulinet i USA som her, og hun kunne fått hentet det ut der borte. Men vi trengte det ar tryggere å ha det med, så slapp hun å være avhengig av det lokale apoteket der borte, sier pappa Ingebrigt.

HILDEGUNNS OG INGEBRIGTS 3 GODE RÅD 1

2

3

Gjør godt forarbeid. Vi har gjennom mange år gjort barna trygge på at de behersker sin diabetes selv.

Ha dialog med behandlingshjelpemidler og apotek, slik at man kan ta med alt av utstyr. Lag ev. en avtale med det lokale apoteket.

Ha dialog med skole om oppfølging og mulig tilknytning til et lokalt sykehus med diabeteskompetanse. Ta kontakt tidlig slik at man får tildelt time raskt.

Diabetes 3/2022 21

TEMA: Å FLYTTE UT

Jeg var veldig spent på hvordan blodsukkeret ville reagere på kostholdet, det blir jo veldig ensidig på en sånn tur. Det ble mye sjokolade og kjeks og hurtige karbohydrater.

22 Diabetes 3/2022

JULIE NORBAKKEN 17 ÅR. Diabetes type 1 siden 2005. Har det siste året gått på high school i USA BRUKER Accu-Chek, men skal snart bytte til Medtronic

Julie gikk ett år på high school:

– Det var spennende å klare seg på egenhånd – Jeg vil anbefale alle som drømmer om et år som utvekslingsstudent, å gjøre det. Ikke la diabetesen stoppe deg, sier Julie Norbakken.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO EIVIND SENNESET OG PRIVAT

F

or Julie Norbakken var det drømmen som gikk i oppfyllelse da hun i august i fjor satte seg på flyet til Minnesota i USA. Der ventet et år som utvekslingsstudent ved Hillcrest Lutheran Academy. Selv om tårene strømmet da hun tok farvel med familien på flyplassen, gledet hun seg til året som lå foran henne. Og turen tok hun med full støtte fra foreldrene hjemme.

– Vi har aldri snakket om at dette kunne være et problem på grunn av diabetesen.

Foreldrene mine har støttet meg veldig, jeg har følt at de har vært like innstilt på å få til dette som meg. Jeg husker vi fikk noen spørsmål da jeg søkte på skolen, om hvordan vi kunne gjøre det med diabetesen, men vi var ganske klare på at vi skulle få det til. Og når man har den innstillingen, blir det også lettere Diabetes 3/2022 23

TEMA: Å FLYTTE UT

å gjennomføre det.

Julie valgte å ta med seg alt hun trengte av insulin og utstyr hjemmefra.

– Jeg kunne fått det der borte også, gjennom forsikringen, men for å være på den sikre siden, tok jeg med alt jeg trengte for fire måneder. Da jeg dro hjem på juleferie, tok jeg med det jeg trengte for det siste halvåret.

MAT BLE EN UTFORDRING

For Julie ble den største utfordringen maten. Hun merket fort at maten i USA inneholder mye mer sukker og karbohydrater enn i Norge. Siden hun gikk på internatskole, fikk hun alle måltidene på skolen. Derfor var det ikke like enkelt å spise diabetesvennlig mat.

– Til og med havregrynene var tilsatt sukker. Jeg måtte derfor endre på basalen og sette mer insulin til måltidene.

Det var en liten utfordring i starten, men jeg måtte bare stole på meg selv, at dette var noe jeg kunne og fikk til.

At jeg visste hvordan jeg gjør dette.

I starten tenkte hun ikke så mye over utfordringene ved å ha alt ansvaret for diabetesen selv.

– Overgangen var ikke ufattelig stor i begynnelsen, fordi det føltes som om jeg bare var på ferie. Men etter hvert skulle jeg noen ganger ønske at mamma og pappa var der, spesielt når det gjaldt det med mat og dosering.

Men jeg visste også at mamma og pappa bare var en telefonsamtale unna, og da følte jeg meg ikke så alene.

Jeg syntes også at det var spennende å være litt mer alene i det, for man lærer mye av det. For meg var det egentlig en form for frihet i det. Det innebærer å prøve og feile, og det er lov!

TRENGER IKKE FORTELLE ALLE OM DIABETESEN

Hvor åpen og synlig skal man være med diabetesen når man er ny på et sted? Julie valgte den gylne middelvei, og fortalte det til sine nærmeste.

– Jeg er ikke den som er mest åpen om min diabetes.

Jeg ville ikke at diabetesen skulle bli noe som definerte hvem jeg var. På slutten av året var det mange av skolekameratene som ble overrasket over at jeg har diabetes. Man trenger liksom ikke introdusere seg med «Hei, jeg heter Julie og har diabetes». Jeg kjente mer på at jeg kunne si det til de vennene jeg ville, men ikke trengte si det til alle. Men selvfølgelig, hvis folk spør om knappen på armen eller ledningen som går fra bukselomma, så svarer jeg jo.

Med romkameraten valgte hun å være åpen om diabetesen fra dag én.

– Med romkameraten min måtte det jo komme fram sånn ganske med en gang. Jeg måtte jo legge insulin i kjøleskapet, og det måtte jo forklares. Men det gikk veldig fint, hun taklet det greit.

Samtidig er Julie tydelig på at det er viktig at noen vet.

– Det er godt å ha venner og folk rundt deg som vet, for de kan oppmuntre deg når ting blir litt tøffere.

24 Diabetes 3/2022

MYE Å HUSKE PÅ: Sjekkliste, egen mappe og kjølebag til selve reisen, gjør at Julie har kontroll på det meste før avreise.

TOK MED HJEMMEFRA: Julie og pappa Ingebrigt går gjennom alt av utstyr som Julie skal ta med seg til USA.

JULIES 3 GODE RÅD: 1

2

3

Hvis du har lyst til å gå på high school, bare gjør det. Ikke la diabetesen stoppe deg eller definere deg.

Stol på at du kan din diabetes og vet hva du skal gjøre.

Tenk at det er spennende å prøve seg på egen hånd, fordi man lærer mye av det.

Diabetes 3/2022 25

TEMA: Å FLYTTE UT

ET SUPERT ÅR: Julie Norbakken kan se tilbake på et spennende og lærerikt år. Hun gikk på internatskole, og det opplevde hun som trygt med tanke på diabetesen.

MÅTTE OPPSØKE SYKEHUS

Siste halvdel av studieåret hadde Julie et par skremmende episoder med lavt blodsukker på natten.

– En helg våknet jeg ikke på morgenen, fordi jeg hadde ligget lavt hele natten.

Romkameraten min måtte vekke meg. Jeg klarte ikke å snakke, og hun skjønte at jeg trengte sukker. Etter den episoden ble jeg veldig skremt. Jeg begynte å tvile på meg selv og at jeg kunne mestre diabetesen.

Julie opplevde flere lignende episoder, og bestemte seg derfor for å oppsøke profesjonell hjelp.

– Det er jo ikke slik at du kommer til et helt 26 Diabetes 3/2022

nytt land der ingen vet noe om diabetes. De har jo diabetes i USA også. Jeg oppsøkte lege på det lokale sykehuset for å få kontroll på tingene igjen. Jeg fikk den hjelpen jeg trengte, og ble også fulgt opp for å se om endringene og den veiledningen jeg hadde fått, hjalp.

Julie fikk også hjelp av de rundt seg.

– Jeg hadde også mange venner og voksne rundt meg som hjalp meg. De minte meg på å sjekke blodsukkeret, spise hvis jeg var lav, ta insulin til måltid osv.

I ettertid mener Julie at hun lærte mye av disse hendelsene, selv om det var skummelt da det sto på.

– Å møte på utfordringer, lærer man utrolig

mye av. Det ordner seg jo, så lenge man tar tak og gjør en innsats for å løse problemet. Jeg har blitt mye mer selvstendig dette året. Jeg har lært meg å huske på å ta insulin og sjekke blodsukkeret. Og ikke minst å ta tak i ting, også når noe ikke går som jeg vil.

Vel hjemme i Norge ser Julie tilbake på året i USA med glede og begeistring.

– Jeg vil at dette har vært et hundre prosent vellykket år! Det har virkelig vært verdt det, og jeg er glad for at jeg ikke lot diabetesen stoppe meg. Når jeg ser tilbake på dette året, så tenker jeg ikke på diabetesen en gang. Jeg tenker bare at jeg har hatt det utrolig fint.

Diabetesoppfølging langt hjemmefra Når du flytter for å studere et annet sted, har du fortsatt behov for, og krav på, god diabetesoppfølging og -behandling.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

U

ansett hvor du flytter, kan det hende du fortsatt velger å bruke din vanlige fastlege og diabetespoliklinikk mens du studerer, men dette kan fort bli litt kronglete hvis du drar langt av gårde. Eller er det egentlig så kronglete?

FÅ FASTLEGE DER DU BOR

KLASSIKER: Julie på vei inn i den oransje skolebussen. Foto: Privat

Du kan selv bytte fastlege på helsenorge.no til stedet du flytter til. Du har rett til å bytte fastlege inntil to ganger per kalenderår.

Vær obs på at du som student ikke er pliktig til å melde flytting, men for å beholde retten til å automatisk få tilbake din opprinnelige fastlege når du flytter hjem igjen, må du også melde flytting til studiestedet i folkeregisteret. Retten til å få tilbake din opprinnelige fastlege gjelder hvis du flytter hjem igjen innen tre år. Dette er praktisk for alle studenter som bare er ute av kommunen i de årene de studerer.

Du kan ringe Fastlegetelefonen på 810 59 500 for spørsmål rundt fastlegebytte.

For råd og veiledning rundt oppfølging i spesialisthelsetjenesten når du har, kan du ringe Helsenorge på telefon 23 32 70 00.

STUDENT I HOVEDSTADEN?

Når jeg ser tilbake på dette året, så tenker jeg ikke på diabetesen en gang. Jeg tenker bare at jeg har hatt det utrolig fint.

Hvis du studerer i Oslo, kan det være greit å sjekke ut fastlegetilbudet hos SiO Helse. Da får du tilgang på erfarne leger og et tverrfaglig team av spesialister. Du kan også få refusjon for alle utgifter du har over 440,- per år.

SiO Helse er en del av fastlegeordningen i Norge, og fastlegene som er tilknyttet SiO, er eksperter på vanlige helseproblemer for studenter.

Bytte til SiO-fastlege kan gjøres også på helsenorge.no.

Diabetes 3/2022 27

TEMA: Å FLYTTE UT

Johannes (19) fikk bedre matvaner av å flytte:

– Diabeteskontrollen ble en vekker Pizza og hamburger til middag krøllet til blodsukkeret i starten.

Men bedre matvaner og en personlig trener gjorde at Johannes fikk orden på diabetesen i sitt første år som student.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO EIVIND SENNESET

J

ohannes Norbakken var 18 da han flyttet hjemmefra for å studere. I fjor høst gikk turen fra barndomshjemmet i Bergen til bibelskole i

Stavanger.

Selv om han skulle stå på egne ben og selv ta hånd om diabetesen, så følte han seg godt forberedt. Hjemme var han vant til å ta mye av ansvaret for diabetesbehandlingen.

– De siste årene før jeg flyttet hjemmefra, sto jeg for det meste av diabetesreguleringen selv. Jeg dro også alene på kontroll hos diabeteslegen. Det som var nytt for meg, var at jeg selv måtte bestille diabetesutstyr, det hadde alltid mamma og pappa tatt seg av.

HAMBURGER OG PIZZA

Den største overgangen for Johannes var å ordne maten selv – og passe på å spise mat som i minst mulig grad påvirker blodsukkeret.

I starten gikk det mye i pølse, bacon, hamburgere og ferdigpizza. Ikke akkurat den mest blodsukkervennlige maten.

– I begynnelsen lagde jeg for det meste mat jeg visste hvordan jeg skulle lage – og da gikk det i pølse i brød, hamburger og den slags.

Men nå har jeg tatt grep for å spise sunnere og mer komplette middager. Jeg spiser mer variert for å få i meg det jeg trenger. Selv om jeg fortsatt kan lage en stor pastasalat og spise det til middag tre dager på rad. Mamma ville sagt «Johannes, du kan ikke holde på sånn», men jeg tenker det er praktisk. Da slipper jeg å stå på kjøkkenet tre dager på rad, ler han. Å handle inn matvarer var også en ny utfordring.

– På butikken kan det være to produkter som er tilsynelatende helt like, men der den ene inneholder sukker, den andre ikke. Det er 28 Diabetes 3/2022

mange hensyn å ta, og det måtte jeg lære meg.

En diabeteskontroll i oktober i fjor ble en vekker for den ferske studenten. Johannes fikk se konsekvensene av dårlige vaner.

– Det ble en vekker. Herfra begynte jeg å ta tak for å få bedre helse.

For Johannes ble en personlig trener et hjelpemiddel for å ta kontroll på diabetesen og helsa.

– Da jeg begynte å trene styrke, oppdaget jeg at blodsukkeret gikk rett opp etter trening.

Men på den siste kontrollen fikk jeg info om hvordan diabetesen reagerer og bør behandles når man trener. Det var til stor hjelp.

At også lillesøster Lena fikk type 1-diagnosen i vinter, gjorde at Johannes fikk frisket opp diabetesrutinene.

– Det hjalp meg til å sette riktig dose insulin til måltider.

TOK KONTROLL: – Selv om jeg skulle ønske at jeg ikke hadde diabetes, bruker jeg heller energien på å ta hånd om diabetesen, sier Johannes.

BOR I KOLLEKTIV

Johannes har valgt å bo i kollektiv i stedet for hybel. Mange opplever kollektiv som et tryggere alternativ, fordi man alltid har noen rundt seg. Men Johannes har erfart at det å dele hus med åtte andre, kan være en utfordring når diabetesen sender ham på en følelsesmessig berg- og dalbane-tur.

– I et kollektiv er det flere folk jeg må forholde meg til, og det kan oppleves som utfordrende hvis jeg er veldig høy eller lav. Da blir jeg ganske irritabel, og da kan det av og til bli litt kræsj, konstaterer han.

– Noen ganger har man bare dårlige dager, fordi man er sliten av å deale med diabetesen.

Men jeg har mitt eget rom, og kan derfor velge om jeg vil være alene eller sammen med de andre.

Når det er sagt, har Johannes for det meste

positive opplevelser med bofellesskapet med andre studenter.

– I starten av året lagde vi mye mat sammen og hadde felles måltider. Det var veldig hyggelig, men gjorde at det ble mye mer stress å beregne karbohydrater. ÅPEN OG SYNLIG

Johannes valgte å være åpen og synlig om diabetesen med de andre studentene, helt fra starten.

– Jeg fortalte alle om diabetesen den første uka. Og så har jeg svart på spørsmål underveis.

For meg er ikke diabetesen noe å skjule, jo mer de andre studentene vet, jo bedre forberedt er de hvis noe skulle skje. For eksempel så vet de andre i kollektivet at de skal ringe 113 og si at jeg har diabetes, hvis jeg skulle besvime.

JOHANNES NORBAKKEN 19 ÅR Flyttet hjemmefra i fjor høst. Har det siste året gått på bibelskole i Stavanger BRUKER Dexcom G6 sensor og Medtronic pumpe

JOHANNES 3 GODE RÅD: 1 Johannes mener at det fint går an å balansere behovet for å informere med behovet for å ha et privatliv.

– Man behøver jo ikke å dele alt og fortelle hele livshistorien sin. Men det er godt å ha den tryggheten i at de rundt deg vet. Når de vet at jeg er lav, så får jeg det rommet jeg trenger, uten at jeg behøver å forklare alt.

FIKK EN ØYEÅPNER

Johannes var sju år gammel da han fikk diabetes, og husker hvordan det var å ikke ha sykdommen. I ettertid mener han at det ble fokusert for mye på at sykdommen ikke skulle være et problem i hverdagen.

– Da jeg fikk diabetes, fikk jeg hele tiden høre at jeg ikke var syk, at jeg var like frisk som andre barn. Selvfølgelig handlet det om at man

ikke skal traumatisere et barn som har fått en slik diagnose – men det gjorde noe med mine forventinger til voksenlivet. Jeg fikk høre at diabetesen ikke skulle bli noe problem, og det stemmer jo ikke, det oppdaget jeg da jeg flyttet hjemmefra. Sånn sett fikk jeg en øyeåpner i starten av studieåret. Jeg må sette av mye tid for å regulere diabetesen og tilrettelegge.

Selv mener Johannes at det første studieåret har vært lærerikt.

– Nå er diabetes en naturlig del av livet mitt, den har sin plass og krever sin oppmerksomhet. Selv om jeg skulle ønske at jeg ikke hadde diabetes, så bruker jeg heller energien på å ta hånd om diabetesen, avslutter han.

Sørg for å ha gode matvaner. Det gir energi i hverdagen. Med gode matvaner blir diabetesen mer forutsigbar og lettere å håndtere.

2 Finn en person som du stoler på og som kan bli din kontaktperson i diabetesrelaterte ting – en som har kunnskap og som du kan stille spørsmål til. Det kan for eksempel være legen din, foreldrene dine eller en annen som har diabetes.

3 Ta eierskap i sykdommen. Ikke vær redd for å håndtere diabetesen i offentlige situasjoner.

Diabetes 3/2022 29

TEMA: Å FLYTTE UT

Psykologenes råd til deg som skal flytte hjemmefra:

Planlegg ditt nye liv på forhånd Når du flytter hjemmefra, får du både praktisk og mentalt ansvar for diabetesen din.

TEKST TONE SOLBERG

Eirin Winje er med i faggruppe for diabetespsykologi i Diabetesforbundet.

Nina Handelsby har vært med på å utarbeide Diabetesforbundets foreldreveiledning.

Ane WilhelmsenLangeland er leder for faggruppe for diabetespsykologi i Diabetesforbundet.

Psykologene som gir råd, har alle selv diabetes type 1

30 Diabetes 3/2022

H

vordan takle det praktiske?

– Om du synes at pumpeskift og lignende er vanskelig alene, bør du og foreldrene dine i god tid legge en plan for å øve på det. Begynn med at dere deler på oppgaven, og at du gradvis gjør mer selv, tipser Ane Wilhelmsen-Langeland.

Snakk med foreldrene dine om rutiner, som innkjøp av insulin og utstyr, og bestilling av sensorer og pumpeutstyr fra Behandlingshjelpemidler.

– Det kan være lurt å overta disse rutinene mens du fortsatt bor hjemme, råder Nina Handelsby.

– Finn et lurt sted å oppbevare utstyret. Da er det lettere å ha oversikt. Planlegg også for rutiner rundt følingsmat.

LAG AVTALER FOR TRYGGHET

Du trenger ikke kutte alle bånd med foreldrene dine med en gang, påpeker Handelsby.

– I starten kan du for eksempel gjøre avtaler om at de kan få alarmer fra sensoren. Samtidig er det viktig at diabetesen er ditt ansvar. Foreldre bør først og fremst følge med for «verstefallsscenarioer», og ikke i hverdagen, sier Handelsby.

Om du flytter sammen med noen andre, bør du absolutt informere om diabetesen og si hva de skal gjøre i akutte situasjoner. Også her er det viktig at du ikke «gir bort» diabetesjobben til venner eller en kjæreste.

SØK HJELP OG STØTTE

– Diabetes kan være ensomt å leve med, og det kan være lurt å bruke tilbud fra Ungdiabetes eller lokallagene til Diabetesforbundet, sier Handelsby.

Diabeteslegen eller -sykepleieren som har fulgt deg i mange år, kan gi deg gode råd om hvordan du takler overgangen til voksenlivet,

tipser psykologen.

– Det er ikke meningen at du skal fikse dette helt alene. Be om råd både fra profesjonelle, foreldre og familie. Ikke vær for streng eller kritisk til deg selv. Det er mye nytt som skal på plass nå, og det kommer til å bli en del prøving og feiling. Det gir deg viktige erfaringer som du kan lære av.

Diabetes kan være ensomt å leve med, og det kan være lurt å bruke tilbud fra Ungdiabetes eller lokallagene til Diabetesforbundet.

SJEKK UT Diabetesforbundets foreldreveiledning: diabetes.no/foreldreveiledning Nettkurs for dem som kjenner noen med diabetes: diabetes.no/nettkurs Ungdiabetes: diabetes.no/ungdiabetes. Du finner også Ungdiabetes på Snapchat, Instagram og Facebook.

Psykologenes råd til foreldre:

La barna eie sin egen diabetes – Målet er at foreldrene skal vokse av seg barnas diabetes.

Foreldre verken skal eller bør passe på barna sine resten av livet, sier psykolog Eirin Winje.

TEKST TONE SOLBERG

T

eknologiske nyvinninger som insulinpumper og sensorer hjelper mange. Men det er også ulemper ved at foreldrene kan følge med på barnas diabetes via apper på mobilen, mener psykologspesialist Eirin Winje. Ikke bare blir foreldrene slitne, det går også ut over barnas selvstendighet.

– Fellen er at mange barn synes det er behagelig når de voksne tar ansvaret, også i tenårene når de nærmer seg løsrivelse. Barn med diabetes må selv øve på å ta ansvaret for egen helse. Unge mennesker trenger å vokse seg inn i sin egen diabetes, sier Winje.

SI NEI TIL EGNE IMPULSER

Psykologen vil ikke gi eksakt råd om når treningen til en selvstendig hverdag bør starte, men sier forberedelsene bør foregå over lengre tid.

– Ungdommer er forskjellige. Det som er riktig for én, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Noen er mer sensitive og kan i perioder trenge mer hjelp. Tryggheten ved å dele diabetesjobben via apper, er da nødvendig, mener Winje.

– Likevel er det viktig å huske at det ikke er menneskene rundt ungdommen som skal ha hovedansvaret for diabetesjobben. Foreldre må øve seg på å si nei til sin egen impuls, både til å sjekke og fikse. Prøv å sette appen på pause, etter hvert kanskje slette den helt?

GI FRIHET TIL Å TA ANSVAR

Hvor bør ellers grensen gå, hva med for eksempel en 16-åring på fest?

– Etter min oppfatning må 16-åringer med diabetes få mulighet til å prøve og feile, og vite hvordan de skal gjøre diabetesjobben når de har drukket alkohol, sier Winje.

Det skjer også uønskede hendelser med ungdom uten diabetes, påpeker hun. Alle ungdommer må øve seg på å ta valg – og være klar over konsekvensene.

– Det er ikke «urettferdig» at man ikke kan drikke seg sørpedrita på fest. For en med diabetes handler det om sykdomsaksept, det å kunne si til seg selv: «Jeg har diabetes og det er noe dritt, men jeg kan velge ikke å gjøre det verre enn det er», sier Winje.

Psykologspesialist Nina Handelsby er opptatt av privatliv: – Når et barn fyller 16 år, har det rett til å bestemme over egne data. Det handler om personvern. En 20-åring på en one night stand, skal slippe å bli avslørt av foreldrene.

SØK RÅD OG LAG AVTALER

Det kan være nyttig å søke råd hos helsepersonell hvis løsrivelsen blir krevende, råder psykologspesialist Ane WilhelmsenLangeland.

– Det er viktig at foreldrene får snakket om sine følelser knyttet til at ungdommen skal ut av redet. Den unge bør ikke oppleve å få ansvaret for foreldrenes følelser, sier Wilhelmsen-Langeland.

Hennes råd er å lage avtaler, og at disse først og fremst må være styrt av den unges behov, ikke foreldrenes – men selvsagt innenfor trygge og sikre rammer. Foreldre bør være bevisste på å skille mellom smarte løsninger og avtaler, og hva som er overdrevent og unødvendig.

SKAP EN PROSESS MOT SELVSTENDIGHET

Settes diagnosen i barnealder, følger foreldre naturlig mye opp. Men etter hvert bør det legges byggesteiner for at barnet gradvis skal ta eierskap til diabetesen, råder Nina Handelsby.

For en tenåring kan det være krevende å få diabetes i en fase av livet som allerede er kompleks.

– Sykdommen kan bli en utfordring i relasjonen mellom barn og foreldre. Da kan det være nyttig å få faglig hjelp til å snakke om hvem som tar hvilket ansvar – og når. Selv om ungdommen har teknologiske hjelpemidler, er det greit å klargjøre i hvilken grad foreldrene kan avlaste tenåringen. Det gjelder å være på tilbudssiden, uten å ta eierskap over sykdommen, sier Handelsby.

START MED SMÅ AVTALER

Ane Wilhelmsen-Langeland er enig i at overføring av ansvar er viktig gjennom ungdomsårene.

– Mange unge ønsker å ta ansvar tidlig, mens andre er litt redde, eller synes det er komfortabelt at foreldrene har mye av styringen. Dette må drøftes i hver enkelt familie, og alle stemmer må bli hørt. Et eksempel på en start, er at den unge har fullt ansvar en bestemt ukedag, eller i visse situasjoner. Deretter kan de gradvis styre mer selv, og samtidig ha foreldrene som sikkerhet.

Støtt ungdommen, og forsikre at det går bra.

Mestring betyr ikke at alt alltid går bra, men at man har en plan – og har laget noen trygge avtaler.

Det er viktig at foreldrene får snakket om sine følelser knyttet til at ungdommen skal ut av redet.

Diabetes 3/2022 31

TEMA: Å FLYTTE UT

Ny undersøkelse:

Kvinnelige studenter med diabetes bekymrer seg mer Kvinnelige studenter med diabetes type 1 er mer bekymret for fremtiden og for alvorlige langtidsskader enn mannlige studenter med samme sykdom, viser nasjonal undersøkelse.

TEKST FRØY LODE WIIG

I

2018 deltok mer enn 50.000 av landets 160.000 studenter i en nasjonal undersøkelse om studenters helse og trivsel (SHoT). SHoT-undersøkelsen er blitt gjennomført hvert fjerde år siden 2010.

Studentene blir bedt om å svare på en rekke spørsmål om psykisk og fysisk helse, opplevd livskvalitet, og om de har kroniske sykdommer, som diabetes.

For fire år siden deltok 324 studenter med diabetes type 1 i undersøkelsen. Resultatene viser: Mannlige studenter med diabetes type 1 har bedre regulert blodsukker enn kvinnelige studenter. Menn hadde gjennomsnittlig langtidsblodsukker på 56 mmol/mol, mens kvinner hadde 62 mmol/mol.

Studenter med HbA1c over 58 mmol/mol rapporterte en betydelig lavere livskvalitet enn friske studenter. For studenter med diabetes type 1 som klarte å oppnå et langtidsblodsukker under 58 mmol/mol, var det ingen forskjell i livskvalitet sammenlignet med studenter uten diabetes.

Kvinnelige studenter med diabetes type 1

Mannlige studenter med diabetes type 1 har bedre regulert blodsukker enn kvinnelige studenter.

32 Diabetes 3/2022

bekymrer seg mer for fremtiden og risikoen for alvorlige senkomplikasjoner enn deres mannlige studiekamerater med samme sykdom. Kvinnelige studenter med langtidsblodsukker over 58 mmol/mol var aller mest bekymret, og rapporterte at de følte seg overveldet av å måtte leve med sykdommen. Men også kvinnelige studenter med HbA1c under 58 mmol/mol bekymret seg mer enn mannlige studenter.

STAGGE BEKYMRING

Resultatene kan tyde på at kvinnelige studenter trenger å bli beroliget og forsikret om at de faktisk håndterer sin diabetes svært bra, skriver forskerne som har analysert tallene. Samtidig kan det være at mannlige studenter ikke tenker nok over konsekvensene av å ikke følge rutiner og behandlingsopplegg, mener de.

Undersøkelsen viser at studenter som oppnår HbA1c under 58 mmol/mol, har bedre skår på de fleste områder. Studenter med godt regulert langtidsblodsukker hadde lavere kroppsmasseindeks, var mer fysisk aktive, røykte mindre, hadde færre mentale vansker og opplevde mindre ensomhet enn studentene med HbA1c over 58 mmol/mol.

STUDENTER KAN FÅ SUNNERE LIVSSTIL

Tallene fra undersøkelsen tyder på at studenter generelt har en relativt usunn livsstil. Studenter med diabetes type 1 er intet unntak. Faktisk kommer de dårligere ut på de fleste livsstilsområder enn studenter som ikke har diabetes, særlig når det gjelder

overvekt og fedme.

Nesten halvparten av studentene med diabetes type 1 (44 prosent) har overvekt eller fedme. Blant studenter uten diabetes er andelen 32 prosent.

Det er en litt større andel blant studenter med diabetes som røyker (2,8 prosent sammenlignet med 1,6 prosent), og en mindre andel som er fysisk aktive to til tre ganger i uken (38,8 prosent sammenlignet med 43,8 prosent). Jevnt over er norske studenter stillesittende: Nesten 20 prosent av studentene – med eller uten diabetes type 1 – deltar aldri i fysisk aktivitet.

VARIERT UTSTYR

Blant studentene som deltok i 2018, brukte de fleste (57 prosent) insulinpenn. Om lag en tredel (30 prosent) brukte CGM. Flere menn (37 prosent) enn kvinner (19 prosent) brukte CGM. Bruk av CGM hadde ingen sammenheng med HbA1c. Studenter som gjorde hyppige blodsukkermålinger, hadde bedre skår enn de som målte blodsukkeret sjeldnere.

Til slutt, et gledelig resultat fra studentundersøkelsen: Færre studenter med diabetes type 1 har et skadelig alkoholkonsum sammenlignet med friske medstudenter.

Neste runde av undersøkelsen om studenters helse og trivsel vil bli gjennomført i 2022. Resultatene vil tidligst være klare neste år.

FOTO: ERIK M. SUNDT

Ungdiabetes:

– Fortell de du henger med om diabetesen Katrine Mariell Karlsen er leder i Ungdiabetes. Her er hennes beste råd til de som skal flytte hjemmefra for første gang.

TEKST TORIL HAUGEN

→ Kollektiv eller hybel?

Hva er tryggest?

→ Hvordan forteller jeg om diabetesen til andre studenter?

→ Hva bør jeg tenke på under fadderuka?

– Det er nok trygt uansett hva man velger, men for min del trivdes jeg best med å bo i kollektiv. Da opplevde jeg en «ekstra trygghet» i å ha noen rundt meg til enhver tid. Jeg informerte de jeg bodde med om diabetesen, og jeg ba dem sørge for å ta kontakt hvis de ikke hadde hørt eller sett meg fra en dag til en annen. Dette har fungert bra for meg og de jeg har bodd med.

– Jeg bruker å si det rett ut. Jeg har diabetes type 1, en kronisk sykdom som innebærer at jeg må sette insulin og passe litt ekstra på. Ofte sier jeg det hvis noen spør meg om hva insulinpumpen er, eller hvis de ser diabetestatoveringen. Hvis man ikke har noe synlig på seg, har jeg alltid forsøkt å gjøre det litt synlig, slik at andre skal spørre fremfor at kun jeg forteller. For eksempel så har jeg målt blodsukkeret og holdt apparatet litt tydelig fremfor noen, slik at de skal spørre meg hva jeg gjør. Da åpner deg seg muligheter for å lære de andre om det, uten at jeg må ta initiativ til det.

– Sørg for at i hvert fall én person i faddergruppen din vet om at du har diabetes. Pass også på å spise godt med mat hvis du eventuelt skal drikke alkohol, og ha alltid følingsmat med deg ut på byen. Jeg ville også informert foreldre/søsken/andre venner om at jeg drar på arrangement eller på fest, og bedt de være litt obs på kontakt utover kvelden og dagen etter.

→ Hvor åpen og synlig bør jeg være når jeg kommer på campus?

– Jeg vil nok anbefale å være såpass åpen at de du henger mest med og er rundt, vet at du har diabetes og kjenner det grunnleggende rundt det.

For eksempel hva som skjer når du får lavt blodsukker, høyt blodsukker og liknende. Jeg gikk sjelden med utstyret mitt veldig synlig, men jeg gjemte meg heller ikke unna for å sette insulin eller måle blodsukkeret. Gjør det som føles best for deg.

UNGDIABETES DER DU BOR Ungdiabetes har likepersoner over hele landet. Så om du trenger å snakke med noen som selv har diabetes, er Ungdiabetes aldri langt unna.

En Ungdiabeteslikeperson kan gi deg støtte og råd, invitere deg inn i et bredt fellesskap av unge med diabetes, og ikke minst være noen å ha det gøy sammen med når

du trenger pause fra studiene.

På www.diabetes.no/ mer/ungdiabetes/ vil du finne en oversikt over likepersoner, og hvor i landet de holder til.

Diabetesweekend 2022 23.–25. september Er du mellom 18 og 30 år og har diabetes?

Ungdiabetes inviterer deg til Diabetesweekend – ta med en venn, partner eller et familiemedlem.

Det blir en morsom og lærerik helg med faglig innhold, sosiale aktiviteter og erfaringsutveksling.

Påmeldingsfrist 18. august

Sted Hunderfossen hotell og resort

Les mer diabetes.no/ diabetesweekend

Diabetes 3/2022 33

Endelig skikkelig sommerferie igjen!

To år med pandemi har gjort oss sultefôret på utenlandsreiser, men nå møter feriemålene oss med åpne armer igjen.

Hvordan var det med diabetes på langtur igjen? Vi tar en oppfriskning på reisetipsene.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

N

esten åtte av ti nordmenn har planlagt å dra på sommerferie i år. En undersøkelse fra Virke viser at nesten 42 prosent av disse planlegger utenlandstur. De fleste av oss som skal til utlandet, tenker nok på å pakke smart. Dette er spesielt viktig med diabetes i bagasjen.

FØR DU DRAR

• Nok medisiner og brukerutstyr er første bud. Pakk alltid dobbelt opp av det du trenger, og ha gjerne halvparten av det i håndbagasjen til en du reiser sammen med.

Du vet aldri når en bag eller koffert plutselig blir borte. Ha alltid insulin og alt diabetesutstyr i håndbagasjen.

• Sørg for å pakke plenty med reserver til brukerutstyr. Ekstra teststrimler, lansetter, nåler, batterier etc. er et must. Blodsukkeret har lett for å slå seg litt ekstra løs på ferie.

Ha også med glukagonsprøyte eller Baqsimi glukagon nesespray.

• Bruker du insulinpumpe, må du huske reservebatteri, adapter, rikelig med infusjonssett og ampuller. Sørg også for å ha med insulinpenner som back-up, i tilfelle pumpa streiker. Innstillingene i insulinpumpa bør være nedskrevet. Hvis pumpa svikter, kan du ikke lese av innstillingene.

34 Diabetes 3/2022

Når du skifter fra insulinpumpe til insulinpenn, må du vite hvordan du skal beregne langtidsvirkende insulin.

• Du må alltid kunne dokumentere at du bruker de reseptbelagte medisinene du har med. På apoteket ditt kan du be om en attest på engelsk, med informasjon om sykdom og alle medisinene du bruker (virkestoff og doser). La alle medisiner være i originalemballasjen med etikett fra norsk apotek. Ha også med legeattest på engelsk.

• Hos legen bør du også avklare hvilke reisevaksiner du trenger. Dette må gjøres i god tid før avreise.

• Reiseforsikring og europeisk helsetrygdekort (gjelder i EØS-land og Sveits) bør være med på turen. Europeisk helsetrygdkort bestiller du ved å gå inn på helsenorge. no eller på tlf. 23 32 70 00.

• Et identitetskort fra Diabetesforbundet kan være smart å ha med seg. Om du ikke allerede har et, er det bare å bestille fra nettbutikken. Kortet inneholder alle dine nødvendige personopplysninger og informasjon om at du har diabetes.

• I nettbutikken finner du også små, praktiske kjølemapper for både penner og pumpe. Perfekt for varme dager, insulin skal jo ikke utsettes for direkte sollys. Nettbutikken har også silikonarmbånd og SOS-

kapsler med opplysninger om at du har diabetes, sexhjelpemidler som kan være like akutt uunnværlig på ferie som hjemme, og masse annet til hyggelige medlemspriser og beskjedent plassbehov i kofferten.

• Imodium-tabletter er også lurt å pakke med. Den velkjente turistmagen er noe de fleste kan oppleve, men den kan oppføre seg ekstra ille for insulinbrukere.

Væsketap ved voldsom diaré ARMBÅND: Armbånd i kan være spesisilikon, lurt å ha med. elt plagsomt for

UNNGÅ SOLLYS OG VARME: Kjølemapper for penn og pumpe er perfekt for varme dager.

Utenlandsreiser og koronavirus

ENDELIG: For de fleste av oss har det vært lite reising de siste to årene. Da kan det være greit å oppdatere seg på gode råd for diabetesen på tur.

personer med diabetes.

• Relevante diabetes-apper til smarttelefonen er minst like gode å ha på reise som hjemme. Men velg dine apper med omhu.

Mange apper behandler ikke personopplysninger på en sikker nok måte. Det er viktig å sjekke hvem som har laget appen, og vurdere om du kan stole på denne leverandøren. Vil du risikere at informasjonen du legger inn i appen kan komme på avveie?

Dette er en økende trend, at man selger helseinformasjon videre til tredjepart, som f.eks. forsikringsselskaper, som gjør at du får dyrere forsikringer.

• Smarttelefoner har også sine egne helse-apper. Som f.eks. iPhones «Helse», der ambulansepersonell kan få tilgang til viktig medisinsk informasjon om deg fra den låste skjermen, selv om de ikke har koden din. Der er det smart å ha medisinske tilstander og nødkontakter registrert.

UNDER FLYREISEN

• Insulinet skal være i håndbagasjen, ha aldri diabetesutstyr i innsjekket bagasje.

Det kan noen ganger hende at du får spørsmål om dette i sikkerhetskontrollen på flyplassen, men det er aldri noe problem – i hvert fall ikke så lenge du har dokumentasjonen i orden.

• Bruker du insulinpumpe, kan turen gjennom sikkerhetskontrollen variere fra land til land. Noen pumpeprodusenter anbefaler at du ikke har insulinpumpen festet til kroppen når du skal gjennom AIT-skanneren, da det er uvisst om pumpe og kontinuerlig blodsukkermåler påvirkes av elektromagnetiske forstyrrelser.

Det beste rådet er å beholde utstyret på, og be personellet om å gjøre en manuell kroppsvisitasjon. Dette har du et absolutt krav på når du reiser innenfor EU. I andre deler av verden gjelder lignende regler, men da i henhold til FNs ICAO-standarder (International Civil Aviation Organization). Dette innebærer at praksisen kan vike noe fra land til land. Det smarteste er derfor å kontakte flyselskapet på forhånd når du reiser utenfor EU, og be om å få klarlagt deres rutiner på dette.

• Sørg for å ha med egen matpakke og tilstrekkelig følingsmat på flyet. Serveringen om bord kan være treg, og når flymaten først kommer, er den ikke nødvendigvis særlig appetittvekkende.

• Under lange flyreiser og passering av tidssoner kan det være smart å bare bruke hurtigvirkende insulin. Diskuter dette med

Hvilke regler gjelder for hvilke land? Her kan praksisen variere. Skal du for eksempel reise til Spania, må du enten ha gyldig, EUgodkjent koronasertifikat, eller fylle ut et elektronisk helseskjema før avreise med dokumentasjon på at du er fullvaksinert, har negativ test eller har gjennomgått korona. I andre land kan covid-19-spesifikke innreisekrav være fjernet. Men slike innreisekrav kan også gjeninnføres på kort varsel.

Utenriksdepartementet har utviklet appen «Reiseklar». Denne gir norske borgere på reise lett tilgang til reiseinformasjon, reiseråd og ikke minst reiseregistrering. Appen gir informasjon om sikkerhetssituasjon, innreise og andre relevante opplysninger for nær 200 land.

«Reiseklar» kan lastes ned fra App Store og Google Play.

Diabetes 3/2022 35

I TILFELLE: SOS-kapsler inneholder opplysninger om at du har diabetes.

INFO: Et identitetskort inneholder alle dine nødvendige personopplysninger og informasjon om at du har diabetes.

din behandlende lege i forkant.

• Flyreiser kan føre til økt insulinbehov.

Mye stillesitting og spising som tidsfordriv, samt følelser som stress eller spenning, kan gi høyere blodsukker. Mål derfor blodsukkeret hyppig på turen. Kabintrykket kan føre til at det oppstår luftbobler i beholderen på insulinpennen. For å unngå dette, fjerner du nåla straks etter du har stukket deg.

NÅR DU ER FREMME

• Både dagsrytme og temperatur endres i sommerferien. Det er viktig å være klar over at insulinet suges raskere opp og virker hurtigere i sterk varme. Som tommelfingerregel kan du derfor redusere alle insulindoser med 10–20 prosent, og deretter justere dosene ved hjelp av hyppige egenmålinger de første dagene.

Dersom du bruker tabletter og opplever å få føling, bør du redusere dosen med ⅓–½ tablett i varme strøk. Er du tablettbruker uten følingssymptomer, trenger du ikke endre doseringen.

• Hvis du bruker insulinpumpe, kan dette by på noen utfordringer, spesielt hvis du tilbringer dager på stranda og i vannet.

Det er først og fremst viktig å huske at pumpa må beskyttes mot varme, sand og vann. Oppbevar insulinpumpa i ei kjøle36 Diabetes 3/2022

mappe når du ligger på stranda og soler deg.

Du kan gjerne også gi pumpa en fridag når du skal nyte strandlivet. Da er det bare noen ekstra huskeregler å merke seg: › Bruk insulinpumpa som vanlig om natten. › Koble den fra når du står opp, og sett en dose med langsomtvirkende insulin med penn. Få hjelp til å beregne mengde insulin som skal settes med penn av legen din eller diabetessykepleier. › Ikke ta av kanylen, og ta med insulinpumpa på stranda. Pakk den inn i kjølemappa, et håndkle eller toalettmappe, og legg den i skyggen slik at insulinet ikke blir for varmt. Ved behov kobler du til insulinpumpa og gir insulin med bolusfunksjonen som vanlig. › Pumpa kobles til igjen ved leggetid.

• Insulinampuller, glukagonsprøyte etc. må alltid oppbevares som anvist i pakningsvedlegget. Ikke glem at temperatursvingninger kan redusere virkningen på insulinet.

• Husk også at kostholdet varierer veldig fra land til land. Ved restaurantbesøk er det smart å tenke på at karbohydratbombene kan eksplodere i enkelte himmelstrøk, mens sunnheten selv kommer på sølvfat

andre steder. Gjør gjerne litt research på matkulturen i landet du besøker.

• Vær ellers ekstra nøye med de generelle helseanbefalinger som gjelder for utenlandsreiser. Det være seg drikkevann, forsiktighet med rå matvarer, skumle bakgater, enda skumlere turistfeller, riktig solfaktor og riktig prevensjon. Med slike forholdsregler vil du nok få en helt knall ferie. Ha en herlig tur!

Kilder: NHI.no og levmeddiabetes.no

NYHET

Smarte insulinpenner Viser dose og tid siden forrige injeksjon

Du kan lese mer på vår nettside: novonordisk.no

NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus er flergangspenner (medisinsk utstyr) beregnet til bruk med sylinderampuller med insulin fra Novo Nordisk.

Pennen har 3 års garanti.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

89520626 NO NP6/NPE+ ann patient Diabetes 210x297+5.indd 1

NO21NP600014 12-nov-2021

Nøyaktig registrering av medisindosen kan gjøres hvor som helst

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

17/01/2022 12.50

Beste forside og årets redaktør – En stor takk til alle lesere som sendte oss bilder av seg selv, sier redaktør Toril Haugen. Hun kunne ta hjem to plaketter fra årets utdeling av Fagpresseprisene.

TEKST INGVILD EILERTSEN

D

et var nummer 5/2021 av bladet Diabetes som vant forsideprisen under utdelingen av Fagpresseprisene 1. juni. Forsidebildet er en tegning av insulinets far, Frederick Banting, sammensatt av hundrevis av fotografier innsendt av lesere med diabetes.

TAKKER LESERNE

– At leserne selv er med på å lage en forside på denne måten, er ganske uvanlig, og vi kunne ikke laget denne forsiden uten alle de som sendte inn bilde av seg selv, sier redaktør for bladet Diabetes, Toril Haugen.

Anledningen for forsiden var markeringen av 100-årsjubileet for insulinets oppdagelse.

Tittelen er simpelthen «TAKK!», og symbolikken er tydelig: Alle disse personene er i live takket være forskeren Frederick Bantings arbeid.

«De aller beste ideer kan komme om natten, eller en uke før deadline», skriver juryen i sin begrunnelse for at nettopp denne forsi38 Diabetes 3/2022

den vant prisen. Ideen til forsiden fikk redaktør Haugen en sen kveld, mens det var grafisk designer Vilje Knarvik Nordby i Mediamania som stor for selve utførelsen. Mediamania er byrået som designer bladet for Diabetesforbundet. ÅRETS FAGREDAKTØR

Toril Haugen kunne ta med seg flere priser hjem etter utdelingen. Hun ble også kåret til årets fagredaktør for sitt arbeid med bladet Diabetes. «Hun har utmerket seg som en uredd, inkluderende og ikke minst kvalitetsbevisst redaksjonell leder», skriver juryen.

Haugen selv er glad for at arbeidet hun har gjort med Diabetes de siste årene blir lagt merke til.

– Siden vi endret design og innhold for fire år siden, har vi vunnet tre priser og fått to hederlige omtaler. Jeg er glad for at vi lager et magasin med gode temasaker som går i dybden, i tillegg til personlige møter og politiske saker om retten til behandling og utstyr.

Så er jeg også glad for at juryen legger merke

til at vi dekker områder som ellers er lite omtalt, som seksuell helse og kvinnehelse, for eksempel overgangsalder og prevensjon, sier Haugen.

– LESEREN ER OPPDRAGSGIVER

Juryen framhevet også Haugens evne til å «holde hodet kaldt – og hjertet varmt» i rollen som en redaktør for et fagblad, der man ofte kan bli presset fra flere kanter. Hun takket tidligere generalsekretær Bjørnar Allgot, som tok avgjørelsen om at Diabetes-redaksjonen skal arbeide etter presseetiske normer og være underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

– Det handler om at Diabetes skal kunne arbeide uavhengig og framstå troverdig. Vi skal stå fritt til å ta egne redaksjonelle valg og drive kritisk journalistikk uten påvirkning fra ledelsen eller andre som ønsker å påvirke innholdet vårt. For oss er det ingen tvil om at det er leserne som er vår oppdragsgiver, det er lesernes interesser, behov og ønsker som er i fokus, sier Toril Haugen.

PRIS FOR FORSIDE: Bladet Diabetes vant pris for beste forside. Her er redaktør Toril Haugen (t.h.) med journalist Atle Egil Knoff Glomstad, og Øyvind Kristiansen og Vilje Knarvik Nordby fra byrået Mediamania, som står for design av Diabetes.

Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB.

ÅR MED

1921-2021

TEMBE NR. 5 / SEP

R 2021 /

FORBUND DIABETES

TES ET / DIABE

.NO

ÅRETS REDAKTØR: Redaktør i Diabetes, Toril Haugen ble kåret til Årets fagpresseredaktør.

Foto: Turid Spilling

TAKK!

Banting insulinet. oppdaget Frederick oppdagelse.

For hundre år siden lever i dag, takket være insulinets dette bildet Menneskene på

FORSIDEPRIS: JURYENS BEGRUNNELSE

ÅRETS FAGPRESSEREDAKTØR: JURYENS BEGRUNNELSE

«De aller beste ideer kan komme om natten, eller en uke før deadline. Som da kanadieren Frederick Banting våknet opp i 1920 med en idé om å utvinne et ekstrakt fra bukspyttkjertelen. Eller dette fagbladet som hundre år etter skal markere at millioner av mennesker har overlevd diabetes takket være mirakelinnsikten til Banting. For å lage denne forsiden, ble lesere oppfordret via sosiale medier om å sende inn et selvportrett. De 690 innsendte bildene ble så kategorisert etter farge, og deretter lagt over en tegning av den kanadiske kirurgen.

Det finnes apper som kan løse ideen om bildemosaikk, men resultatet ble ikke bra nok syntes designeren. Deretter plasserte hun møysommelig de 690 bildene på plass manuelt. Metoden er ikke ny, men den ideen treffer, og resultatet er et kunstverk!»

«Man skal ikke ha vært redaktør lenge, før opplevelsen melder seg av å stå i kryssild mellom dem vi lager journalistikk om, dem vi lager journalistikk for, og de som faktisk lager journalistikken – altså egen redaksjon. Man er på et vis mellom barken og veden – eller kanskje mer presist: Det som på engelsk heter between a rock and a hard place. Det er da det gjelder å holde hodet kaldt – og hjertet varmt. Nettopp det kjennetegner årets fagpresseredaktør: Hun har utmerket seg som en uredd, inkluderende og ikke minst kvalitetsbevisst redaksjonell leder. Hun vektlegger åpenbart dybde og forståelse. Hun behandler både sitt publikum og sin redaksjon med entusiasme og respekt – men hun er også tydelig maktkritisk, og har ledet frem flere kritiske redaksjonelle løp mot både større industriaktører og tunge akademiske aktører.

Og hun har konsekvent over tid aktivt løftet frem underdekkede temaer, som kvinnehelse og seksuell helse. Det en glede å få dele ut prisen som Årets fagpresseredaktør til lederen med det kalde hodet og det varme hjertet, redaktøren for Diabetes, Toril Haugen!»

Diabetes 3/2022 39

Har du diabetes?

Snakk med noen som forstår.

Norske forskere og diabetespasienter trenger din hjelp!

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Tips i hverdagen gir trygghet.

Ved å støtte Diabetesforbundets forskningsfond, støtter du diabetesforskning i Norge.

Unni, mamma til jente 13 år

Vipps til 131293

Forskning gir trygghet og håp.

diabetes.no/likeperson

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Billig og bra

studentmat Hvordan spise best mulig uten at hele studielånet ryker? Her er tre tips til budsjettvennlig mat.

1.

Planlegg å handle inn mat for en uke av gangen. På denne måten slipper du mange turer innom butikken, som alltid ender opp med at man kjøper noe ekstra. Skriv handleliste og hold deg til den så godt du kan.

Det gjør at du også kan kjøpe litt større forpakninger av mat som kjøtt og fisk, noe som ofte er

billigere enn å kjøpe porsjonspakket. Og rekker du ikke spise opp alt før det blir dårlig, er det veldig greit å fryse ned i passelige porsjoner. På denne måten hindrer du også matsvinn, noe som igjen er lurt for økonomien.

Hvis du ikke vil bruke mye tid på matlaging hver dag, kan du lage store porsjoner når du først lager mat. Da har du til lunsj neste dag – eller du kan fryse ned og ha til flere middager fremover. Da trenger

2.

du bare å tine eller varme middagen, og kutte opp en salat eller lignende.

En sikker vinner for den prisbevisste er å legge inn noen vegetarmåltider i løpet av uka. Bønner og linser er næringsrike matvarer som metter godt, i tillegg til at de som regel er mye billigere enn kjøtt og fisk. På dette området finnes det flust av spennende oppskrifter som jeg vil anbefale deg å prøve ut!

3.

Diabetes 3/2022 41

Hjemmelaget tomatsuppe Hjemmelaget tomatsuppe er enkel, sunt, godt og billig. Lag en stor porsjon, så kan du ta med oppvarmet suppe på termos til lesesalen eller som turmat.

4 porsjoner

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Fres løk og hvitløk myk og blank i oljen. Tilsett tomater, tomatpuré, vann, buljong og sukker. Kok opp og la småkoke i omtrent 10 minutter.

Tilsett hakket basilikum.

Mos suppen til ønsket konsistens med stavmikser eller i hurtigmikser, og smak til med salt og pepper.

Kok fullkornpastaen etter anvisning

på pakken, og kok eggene til de er hardkokte (8-10 minutter).

En liten spiseskje med lett crème fraîche på suppen ved servering smaker også nydelig.

Tips! Fullkornpasta kan erstattes med bønner og linser. Du vil da få en glutenfri suppe, og en suppe med lavere karbohydratinnhold.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SYNØVE DREYER

42 Diabetes 3/2022

INGREDIENSER 1 stk. løk 1 båt finhakket hvitløk 2 ss olivenolje 2 bokser hakkede hermetiske tomater 4 ss tomatpuré 8 dl vann 1 stk. grønnsaksbuljongterning ½-1 ss sukker eller søtning ½ potte frisk basilikum, ev. litt tørket basilikum Salt og pepper 4 kokte egg 200 g fullkornpasta NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 181 kcal 9 g KH 11 g fett 9,5 g protein Per 100 g 3 g KH Foto: Getty Images

INGREDIENSER 4 stk. kyllingfilet i små terninger, à 120 g 2 båter finhakket hvitløk 1 ss olje til steking 2 dl vann 1 stk. hønsebuljongterning 1 ts chilipulver Saft av ½ lime ½ ts salt ¼ ts pepper 1 pk bønne/linsemiks, à 125 g 1 stk. agurk i små terninger 1 stk. rød løk i tynne skriver 2 stk. hjertesalat revet i grove biter NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 209 kcal 8,5 g KH 4 g fett 33 g protein Per 100 g 2,5 g KH

Kyllingsalat med bønner og linser Kyllingsalat med mør kylling, bønner og linser er en lett og smakfull middag eller lunsj. Chili og lime gjør salaten frisk, syrlig og hot.

4 posjoner

40 minutter

FREMGANGSMÅTE Fres hvitløk raskt i en varm stekepanne med olje. Legg i terninger av kyllingfilet, hell på vann og ha i buljongterning. Sett på lokk og la det trekke i 2-3 minutter, eller til kyllingen er gjennomkokt.

Smak til kyllingen med chilipulver, limesaft, salt og pepper. Kraften skal være sterk, men også syrlig. Avkjøl litt.

rødløk og hjertesalat i en bolle. Hell kyllingbitene og kraften over i bollen med grønnsaker, og blant godt.

Salaten smaker ekstra godt om du drysser over grovhakket koriander og mynte før servering. Du kan også ha grovt brød, men dette er ikke tatt med i næringsberegningen.

Bland sammen bønne/linsemiks, agurk,

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: MARI SVENNINGSEN. Diabetes 3/2022 43

Ekspress fiskegrateng Det å lage fiskegrateng fra bunnen av kan være litt omstendelig. Dette er en oppskrift for de som har velutviklede smaksløker, men lite tid.

3 posjoner

60 minutter

FREMGANGSMÅTE Sett ovnen på 180 grader. Visp eggene og fløten med en gaffel.

Vask og kutt opp purren. Bland inn purre, salt, krydder, makaroni (ukokt) og fisk. Ha alt over i en liten ildfast form.

Dytt makaronien nedi blandingen hvis de stikker mye opp.

Dekk med aluminiumsfolie, og bak i ovnen i ca. 20 minutter. Ta av folien, strø på ost og bak videre i ca. 20-25 minutter, osten skal bli litt gylden.

Prøvesmak en makaroni om den er passe “al dente”. Hvis ikke, skru av ovnen og la gratengen stå i 10 minutter til.

Server gjerne med en råkostsalat eller enkel salat.

For variasjon kan du lage gratengen med andre eller flere typer fisk. Du kan og tilsette urter og grønnsaker som spinat eller erter.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Matlyst!. FOTO: MARIT KOLBY ZINÖCKER.

44 Diabetes 3/2022

INGREDIENSER 2 egg Halvparten av det grønne på en purre 2 dl matfløte 2 dl makaroni, fullkorn 400 g filet av torsk eller hyse ½ ts salt ½ ts pepper ½ ts revet muskatnøtt 1-2 dl revet ost NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 456 kcal 19 g KH 23 g fett g protein Per 100 g 3 g KH

Lev godt med diabetes type 2 Mange personer med diabetes type 2 sliter med dårlig helse og vanskelige hverdager. Men det må ikke være sånn!

For å leve godt med diabetes type 2, går faktisk helt fint!

NO21CD00220 september 2021

Lær hvordan på www.diabetesmestring.no

Lytt til vår nye podcastserie der programleder Ole André Sivertsen snakker med spesialister om kosthold og livsstil, og hvordan man med enkle grep kan gjøre gode valg for å bedre egen helse.

Søk etter Diabetesmestring der du vanligvis hører på podcast.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

Til salater, skalldyr og grillen:

DRIKKE TIL SOMMERMATEN Vin, lite-øl, surøl eller sider? Vi har plukket ut elleve sommerlige anbefalinger for deg med diabetes.

TEKST AASE JACOBSEN

HVITVIN

ROSÉVIN

Utvalget av knusktørre og sommerkledde hvitviner er for tiden veldig stort i Norge. Det er fordi det er trenden – folk vil drikke så tørt og lett som mulig. Men skal du servere mat ved siden av, er det flere ting som må stemme.

Wachau Grüner Veltliner Steinfeder 2021 (1) (varenr.

11950201, kr 139,90) er en lett, tørr og syrefrisk hvitvin til en veldig lav pris, som også har nok kropp til å følge så vel reker med majones som salat med kremet dressing. Litt rundere, men fortsatt helt tørr og like alkoholsvak med 11,5 prosent, er Ponte de Lima Vinho Verde Loureiro 2021 (2) (varenr.

12924201, kr 149,90) som gjør en like god jobb med sommermenyen. Denne finnes dessuten på veldig mange pol.

Rosévin har høysesong akkurat nå, og utvalget er stort, men altfor mange smaker veldig ferskt og til dels kunstig av drops. Og det passer ikke så godt til mat. Portugisiske Quinta de Saes Rose Serra da Estrela 2020 (5) (varenr. 13182501, kr 158,90) er av et annet kaliber.

Den har dessuten fått litt mer tid på seg, noe som gjør at den går til mange retter. Jeg har drukket denne sågar til grillet hval – for øvrig en veldig god match – og noe vi burde spise mer av nå i høysesongen for denne bærekraftige råvaren. Men også kylling, svin og vegetar, gjerne fra grillen, er supert til denne vinen som du finner i mange polhyller.

1

2

3

4

RØDVIN Når vi fyrer opp grillen og legger pølser eller kjøttstykker på, er det fristende å gå for rødvin. Men glem de kraftige og alkoholrike. De kan du spare til høsten. Saftige og tørre rødviner er perfekt til grillmat, også om du serverer den med litt krydret tilbehør. En av mine favoritter er Envinate Lousas Vinas de Aldea 2020 (3) (varenr. 10906501, kr 289,90) fra det indre av Spania. En herlig leskende og fyldig myk rødvin som fortjener romslige glass selv utendørs. Den må bestilles, men den som venter på noe godt, som du vet.

Litt lavere alkohol (12 prosent) får du med Jaffelin Bourgogne Pinot Noir 2020 (4) (varenr. 3974401, kr 199,90) som er både en rimelig og vellaget burgunder – noe som ikke er hverdagskost. Det betyr god saftighet, bra fylde og fine leskende skogsbær- og kirsebærtoner. Dessuten finnes den på alle pol i Norge, så den er en klar favoritt om du ikke har tid å vente.

46 Diabetes 3/2022

5

ALKOHOLFRITT Det bør alltid finnes alkoholfrie alternativer, men samtidig er alkoholfritt utfordrende for en med diabetes, siden produsentene alltid tilsetter sukker for å runde av smaken.

Men det er store forskjeller. En av de aller tørreste er Copenhagen Sparkling Tea Lyserød (7) som du får kjøpt på polet (varenr.

14038701, kr 134,90 for 75 cl). Den har bare 2 gram sukker per 100 ml og er en lett og leskende musserende tebasert drikk med innslag rød frukt og urter. Den er best å drikkes til lettere retter som fingermat, snacks, også frityrstekte ting.

Den norske produsenten Villbrygg lager derimot komplekse og svært tørre alkoholfrie drikker.

Villbrygg Flyt (8) (varenr.

14044002, kr 34,40 for 33 cl) som finnes på mange pol, samt i velassorterte butikker og delikatesseutsalg, har 2,4 gram sukker per 100 ml. Den spennende kombinasjonen av urter, krydder, sitrus og blomster gjør den til et fint følge til grillet kylling eller kyllingsalat.

HARD SELTZER Hard seltzer er en populær drikk blant yngre som er opptatt av karbohydratinntaket. Dessverre er mye av dette produkter med veldig kunstige og brusaktige aromaer, og dermed ikke noe å anbefale til mat. Men med hjelp av lokale bringebær har Gardsbrenneriet laget en veldig god utgave i form av Attåt Hard Seltzer Bringebær (6) (varenr. 11941402, kr 79,90 for 50 cl). Den byr på veldig rene og friske frukttoner, og er altså helt tørr og med 5 prosent alkohol. Super som tørsteslukker rett fra boksen eller som velkomstdrink i finere glass.

7

6 8

LITE-ØL

SURØL

Mange foretrekker imidlertid øl til grillfesten eller rekene. Og mange med diabetes velge lite-øl, siden slik øl inneholder minimalt med karbohydrater all den tid det er brygget med mindre malt. Det er ikke til å komme fra at da går du glipp av en del smak. Men det finnes unntak. Berentsens Brygghus 1895 Pilsner LITE (9) er den beste i denne klassen. Den har klar pilsnerkarakter, men litt lettere (4,3 prosent alkohol) og enda mer leskende, hvilket gjør den godt egnet som tørsteslukker eller til sommerfavoritter som reker.

9

Surøl som så å si alltid er knusktørt, er et bedre alternativ rent smaksmessig, men det er en ølstil som er mer krevende, siden syren kan oppleves noe skarp. Men det finnes unntak. Som Buskerud Sour (10) fra Haandbryggeriet i Drammen. Det har bare 4,5 prosent og er helt tørt. Det har leskende syrlighet og fin kompleksitet fra ni måneders modning på bunnfallet etter gjæringen. Et svært allsidig øl til sommerlige retter med sjømat eller kylling. Det fås kjøpt i velassorterte butikker samt på lokalbrygg. no. Der koster det 109,90 for 37,5 cl flaske.

Helt tørr sider er litt i samme gate som surøl, bare at det er en fruktigere drikk all den tid råvaren er (for det meste) epler.

Noen er mer komplekse enn andre, og tyske Von Wiesen Apfel & Schwarze Johannisbeere 2020 (11) (varenr.

13041701, kr 265,10 for 75 cl) er i en klasse for seg, og basert på epler og solbær. Om du synes prisen er høy, må du tenke på denne som en veldig god vin, for den er laget på samme måte som en god musserende vin, men har så mye karakter at den erstatter rødvin i de fleste sammenhenger, til så vel lam som biff eller spareribs fra grillen. Og det med bare 6,9 prosent alkohol.

10

11

Diabetes 3/2022 47

Nyhet! Tannhelseforsikring Trygghet i hverdagen Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år.

Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål?

Se diabetes.no/forsikring, ring 90 49 90 10 eller send epost til diabetesnorge@fuab.com

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme!

Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

48 Diabetes 3/2022

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk!

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen 815 21 948

Det har aldri vært enklere å bli lurt Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid?

Dette magasinet som du leser nå vil, som medlem av Fagpressen, gi deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse og tid til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

Er du god til å skille sant fra usant?

Test deg selv og les mer på fagpressen.no/fakta

Eksempellogo

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

50 Diabetes 3/2022

Katrine Mariell Karlsen har hatt diabetes type 1 siden hun var syv år. – Trening gir meg en frihetsfølelse.

Mottoet mitt er at diabetesen og kroppen min ikke skal hindre meg i å gjøre det jeg vil. Det får jeg til gjennom å være aktiv, sier Katrine. Få treningsinspirasjon med tre av hennes favorittprogram!

MOTIVASJONSTIPS Jeg hatet trening før! Jeg følte at jeg måtte slite meg ut for at det skulle være godt nok. Det siste året har jeg oppdaget hva trening betyr for meg.

Jeg får mer energi til å klare det jeg vil. Jeg får mer lyst til å ta vare på meg selv og diabetesen.

Katrine Mariell Karlsen

Katrine har ikke alltid vært god venn med diabetesen sin. Hun har noen ganger latt diabetesen ta kontroll over livet, og da har hun ikke hatt det så bra. Men nå har det snudd.

– Etter at jeg har blitt mer aktiv, har jeg fått det bedre med meg selv. Nå er det jeg som har kontroll på diabetesen og ikke diabetesen som har kontroll på meg, sier Katrine. Her er hennes gode råd til deg som har diabetes type 1, og som vil oppnå den gode treningsopplevelsen: Senk terskelen! Ikke tenk at det er alt eller ingenting. Det er mye bedre å være litt i aktivitet enn ikke aktiv i det hele tatt. Øv på å være i aktivitet! Hvis du ikke har vært så mye i aktivitet tidligere, kan det være vanskelig å komme i gang.

Ta hensyn til dagsformen hvis du merker at du og diabetesen ikke spiller helt på lag.

Diabetes 3/2022 51

Finn formen Få opp kondisjonen og spensten med denne effektive stasjonstreningen. Finn en trapp, og få unna treningsøkten på 20 minutter!

Arbeid: 45 sekunder Pause: 15 sekunder Antall runder: 3

1. LØP I TRAPPER Du trener: kondisjon og hurtighet.

Slik gjør du: Ta raske små løpssteg opp hvert trappetrinn.

Bruk armene aktivt for å få mer driv i bevegelsen.

2. LØP OVER FLERE TRAPPETRINN Du trener: kondisjon og spenst.

Slik gjør du: Ta store løpssteg over flere trappetrinn. Bruk armene aktivt for å få mer driv i bevegelsen. Trykk tilstrekkelig ifra underlaget, slik at du får spenst i hvert steg.

3. HOPP OVER FLERE TRAPPETRINN Du trener: spenst.

Slik gjør du: Ta sats ved å bøye lett i knærne med armene bakover. Dra deg opp og fremover i hoppet. Vær forsiktig slik at du ikke snubler i trappene.

52 Diabetes 3/2022

4. UTFALL TRAPP Du trener: fremside lår og sete, i tillegg til kondisjon.

Slik gjør du: Ta et langt steg over flere trappetrinn. Bøy knærne og press raskt opp igjen. Løft frem det bakerste beinet i et kneløft. Fortsett med neste bein. Hold ryggen rett.

5. SKØYTESTEG Du trener: element av styrke og balanse, i tillegg til kondisjon.

Slik gjør du: Steg side til side. Øvelsen kan gjøres mer eller mindre «hoppete» ut fra hva du foretrekker. Ha sterk og oppreist overkropp.

6. MOUNTAIN CLIMBER Du trener: kjernemuskulatur, bein og kondisjon.

Slik gjør du: Stabiliser mage og rygg. Dra kneet opp mot brystet, annethvert bein i raskt tempo. Se for deg at du skal opp i «løpetempo».

Du kan trene styrke både med og uten vekter.

Velger du å bruke egen kroppsvekt, trener du utholdende styrke. Sett av 20 minutter – tren hjemme i stua eller i parken!

Antall repetisjoner: 20 Pauser: 15 sekunder mellom hver øvelse Antall runder: 3

1. KNEBØY Du trener: fremside lår og sete.

Slik gjør du: Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene. Bøy knærne, og press opp igjen. Hold blikket rett frem, og knær over tær.

4. UTFALL SIDEN Du trener: fremside lår og sete.

Slik gjør du: Gjør et utfall til den ene siden, og trykk ifra underlaget for å komme tilbake til stående posisjon. Repeter øvelsen til andre siden. Hold blikket rett frem og ryggen rett.

5. HOFTELØFT Du trener: bakside lår og sete.

Slik gjør du: Ligg på ryggen med fotsålene i gulvet.

Løft setet opp, slik at det blir skapt en rett linje fra knærne til skuldrene. Senk setet rolig ned igjen, og gjenta øvelsen.

2. DIPS Du trener: bakside arm.

Slik gjør du: Plasser hendene på en stol eller et bord. La fingrene peke fremover. Bøy albuene, og press tilbake til utgangsposisjon før du repeterer bevegelsen. Pass på å ikke henge i skuldrene.

6. PLANKEN 3. RYGGHEV Du trener: den store ryggstrekkeren.

Slik gjør du: Ligg på magen med beina litt fra hverandre. La beina hvile på gulvet. Løft overkroppen rolig opp og ned. Hold blikket ned mot gulvet.

Du trener: magemusklene.

Slik gjør du: Plasser albuene rett under skulderleddet.

Fokuser på å stramme magemusklene for å unngå svai i korsryggen. Hold kroppen strak. Hold øvelsen i cirka 40 sekunder eller så lenge du klarer.

Diabetes 3/2022 53

Finn formen Intervalltrening kan gjøres hvor som helst ute. Katrine viser oss hvordan hun trener kondisjon i trapp.

Oppvarming: Gå opp trappa i rolig tempo. Øk tempoet mellom hver runde.

Gjenta 5 runder.

Intervaller: Løp opp trappa.

Pause: Mellom hvert drag ved å gå tilbake til starten av trappa.

Antall runder: 15

TRENGER DU DRAHJELP FOR Å BLI MER AKTIV? Bli med på gratis nettkurs!

Dette nettkurset gir deg tips om hvordan du kan spille på lag med blodsukkeret for å få en god trening. I kurset blir du kjent med Katrine.

Sjekk ut www.diabetes.no/nettkurs

54 Diabetes 3/2022

Diabetes type 2 og hjerteog karsykdom går ofte hånd i hånd.1 Snakk med legen din om hva du kan gjøre for å forebygge hjerteog karhendelser.

Hjerte- og karsykdom refererer til alle sykdommer, som påvirker hjertet og blodårene. Hvis du lever med diabetes, har du større risiko for å utvikle en slik sykdom.1 Heldigvis er det mulig å gjøre forebyggende tiltak.

Snakk med legen din og finn ut, hvordan du kan redusere risikoen for hjerte- og karhendelser gjennom sunne livsstilsvalg og riktig behandling av diabetes type 2.

Les QR-koden med mobilen din, på nettsiden finner du en liste med spørsmål, som kan hjelpe deg til å få mer ut av samtalen med legen din.

Ta med deg listen til neste planlagte legetime.

1. Huo X, Gao L, Guo L, m. fl.: Risk of non-fatal cardiovascular diseases in early-onset versus late-onset type 2 diabetes in China: a cross-sectional study. The Lancet Diabetes & Endocrinology. 4(2), 2016: 115–124.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO21CD00263 februar 2022

www.diabetesmestring.no

Vervegaver Det er mange med diabetes som ikke er medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss Fiskars bestikksett

å verve flere medlemmer, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For komplett oversikt, se diabetes.no/verv

Vinga håndklesett

Problemer i seksuallivet?

Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken.

Vi sender produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

56 Diabetes 3/2022

Gjør livet enklere og tryggere

• Enkelt • Slangeløst • PDM - ”fjernkontroll” • Kalibreringsfritt uten skanning • Sterk beskyttelse mot hypoglykemier 3,1-alarmen + snart akutt lav • Følgerapp i realtid med separate varsler og alarmer

Nordic Infucare AB (Distributør) Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norge, +47 22 20 60 00 www.infucare.com DIA.NO.117.001-JAN2022

Spør oss Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Sykepleier Diabeteslinjen

Magnus Heum Karlsen Ragnar Joakimsen Sykepleier Professor og spesialist Diabeteslinjen i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Hva er polynevropati?

SPØRSMÅL: Jeg har fått polynevropati.

Legen kunne ikke fortelle meg så mye om det, og hun ba meg sjekke med dere. Hva kan jeg gjøre, og hvordan lever jeg med det? Hva er det likeste jeg kan gjøre i hverdagen? Er det noe håp om bedring? Jeg er 67 år, trener hver dag og har hatt en godt regulert diabetes type 2 i flere år. Jeg vil gjerne vite så mye som mulig om dette som er så plagsomt.

Hilsen nysgjerrig

SVAR: Diabetes nerveskade (nevropati) er en komplikasjon av diabetes. Den er blodsukkeravhengig. Det vil si at risikoen for å utvikle komplikasjonen øker med økende blodsukker og diabetes varighet.

Likevel er det slik at enkelte som har vært godt regulert og har hatt diabetes ikke så lenge, kan utvikle nevropati.

Polynevropati betyr at flere av nervene som går ut i kroppen ikke fungerer som

58 Diabetes 3/2022

de skal. Dette gjelder særlig nervene som går ut i beina, men det kan også ramme nervene i armene. Slike nerver formidler følelse, smerte og temperatur i tillegg til at de styrer musklene. Ut fra dette er det forklarlig at svekkelse av nervefunksjonen kan gi flere symptomer og tegn, slik som nedsatt evne til å føle varme eller smerte, smerte i armer og ben eller nedsatt kraft.

I tillegg kan nevropati ramme nervene som styrer puls og blodtrykk, blærefunksjon og mange andre kroppsfunksjoner.

Dette kan f.eks. føre til blodtrykksfall og svimmelhet eller kraftløshet når du reiser deg eller står lenge.

Den viktigste behandlingen er god blodsukkerkontroll. I tillegg kan man behandle spesifikke plager som f.eks. smerter. Det er viktig at du kommer i kontakt med en behandler som har erfaring med nevropati - f.eks. en diabeteslege.

Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Behandling av smertefull nevropati?

SPØRSMÅL: Hei, jeg har hatt diabetes type 2 i ca. 15 år. Jeg har fått følgeskader i beina, nevropati. Jeg bruker Neurontin 900 mg om kvelden. Dette pga. smerter i nedre del av føttene om natten. Nå har effekten blitt dårligere av denne medisinen. Fikk ny medisin av fastlegen: Cymbalta 30 mg. Utrolig effektiv, men for mye bivirkninger (diaré og kvalme). Lurer da på om det finnes andre behandlingsmåter?

Hilsen en med smertefulle bein SVAR: Smertefull nevropati er plagsomt og derfor viktig å behandle. Førstevalget av medikamenter er ifølge norske retningslinjer amitryptilin. Dette er et middel som opprinnelig ble brukt mot depresjon i likhet med duloksetin (Cymbalta). Andrevalget er duloksetin og tredjevalget gabapentin (Neurontin). Et alternativ til gabapentin er pregabalin (Lyrica).

Pregabalin kan beskrives som et søstermedikament til gabapentin. Min erfaring er at det kan være lettere å dosere opp uten å få for mye bivirkninger enn det som er tilfelle for gabapentin.

Mitt forslag er derfor at legen enten doserer opp gabapentin eller pregabalin. Et problem med pregabalin er at det ikke refunderes direkte på blå resept slik gabapentin gjør.

Hvis du ikke kommer til mål med dette, kan det være aktuelt med en vurdering i spesialisthelsetjenesten. Det er uansett viktig at medisineringen er styrt av lege. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986.

Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Ragnhild Gjevre Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

PENN I STEDET FOR PUMPE? SPØRSMÅL: Hei Ungdiabetes, jeg er en jente på 18 år og har insulinpumpe (Medtronic 640G). Synes det er veldig irriterende med alt utstyr som er på kroppen – særlig nå om sommeren, da jeg må ha stålkanyle. Som dere sikkert vet, vil det si at jeg har tre ting klistret fast til enhver tid. Jeg vurderer sterkt å bytte til insulinpenn, men mamma lar meg ikke. Hva skal jeg gjøre?

Insulinresistens også ved type 1?

SPØRSMÅL: Kan man ha diabetes type 1 og samtidig ha/utvikle insulinresistens? Når man i ung alder får påvist insulinresistens og ikke har den typiske faktoren som overvekt og usunt kosthold, hva er da nærmeste forklaring?

Hilsen kvinne med diabetes type 1 SVAR: Insulinresistens betyr at virkningen av en mengde insulin er mindre enn forventet. Det er virkelig vanskelig å undersøke ordentlig. Det er derfor utviklet enklere måter å beskrive det på. Det vanligste er å bruke forholdet mellom blodsukkernivået og insulinmengden i blodet. Det blir litt omtrentlig.

Den desidert vanligste årsaken til insulinresistens er overvekt. Dette blir mer uttalt hvis en samtidig beveger seg lite og spiser en del fett. Det er altså

ikke slik at insulinresistens er årsak til overvekt, det er omvendt. Hvis man da begynner å mosjonere, vil kroppen bli mer insulinfølsom og man minsker insulinresistensen.

Diabetes type 1 kan ha lett grad av insulinresistens, som ikke pleier å være noe problem hvis man ikke i tillegg blir overvektig. Barn med diabetes type 1 får insulinresistens når de kommer i puberteten, og må derfor øke insulindosen i den perioden av livet. Noen etniske grupper, særlig de fra Sør-Asia, har mer insulinresistens. Forklaringen kjenner vi ikke i detalj. Det er sannsynligvis også en viss mindre arv inne i bildet når det gjelder insulinresistens blant etnisk norske.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

SVAR: Hei, vi har full forståelse for at du til tider synes det er mye å ha påklistret kroppen. Når det kommer til å bytte fra insulinpumpe til insulinpenn, er det helt opp til deg. Om du føler deg klar, og du mener det er insulinpenn du vil bruke, skal du selvfølgelig gjøre dette.

Det som kan være lurt for deg, er å sette deg ned med moren din og snakke om hvorfor du vil dette, og hva som plager deg med insulinpumpen.

Kanskje er det lettere for henne å forstå deg om du forklarer problemet.

Skulle ikke dette være til hjelp, kan du alltid ta kontakt med ditt diabetesteam.

Sykepleierne vil hjelpe deg med å snakke med moren din og hjelpe deg med å finne de riktige dosene du skal ha med insulinpennen. Håper dette kan hjelpe deg i en frustrerende situasjon.

Lykke til!

Hilsen Brian Hagen Rist Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 3/2022 59

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Hvordan kan jeg som pårørende få til endringer?

SPØRSMÅL: Mannen min fikk påvist diabetes type 1 for ca. et år siden. Jeg er bekymret for at han ikke tar sykdommen sin alvorlig nok når det kommer til kosthold.

Dersom jeg prøver å komme med tips til hva som er sunt og ikke sunt, blir han bare sinna og sier at jeg maser. Han var i utgangspunktet over gjennomsnittet glad i søtsaker, og han driver ikke med noen form for fysisk aktivitet. Jeg trener tre–fire ganger i uken på et treningssenter. Han ønsker ikke å bruke penger på å melde seg inn i treningssenter. Han har litt stor mage som henger over buksekanten. BMI-en hans er 29.

Er selv av den oppfatningen at man bør begrense inntaket av sukker og søtsaker og holde det til én dag i uken, men han kan gjerne ha helg fra fredag til søndag. Han sier også at han kan spise det han vil, han må bare kompensere med å ta mer insulin. Han tar langtidsvirkende to ganger om dagen og hurtigvirkende etter behov. Jeg har nå sett at han er hoven der han stikker inn insulin øverst i låret.

Som et eksempel: Dersom vi har hatt laks til middag som ikke øker blodsukkeret så mye, kan han finne på å spise sjokolade siden blodsukkeret hans ikke er høyt. Som regel har han tre brødmåltider om dagen, med mye brød og lite pålegg. Jeg baker brød selv. Hvordan kan jeg som pårørende i større grad påvirke kostholdet hans? Og ikke minst informere om hvor viktig det er å tenke på hva man putter i munnen uten å være for masete?

Hilsen bekymret pårørende

60 Diabetes 3/2022

SVAR: Jeg forstår godt at dette er vanskelig for deg. Mannen din har i og for seg rett i at han kan spise det han vil så lenge han setter nok insulin; oppgaven til dem som har diabetes type 1 er ikke å spise sunt, men å ha nok insulin i kroppen til enhver tid! Å ha nok insulin i kroppen til enhver tid er imidlertid mye enklere dersom man spiser relativt sunn mat. Det kan virke som han har misforstått litt ang. å spise sjokolade etter laks siden blodsukkeret ikke er høyt. Dersom det er lavt, vil det være viktig å regulere ned insulindosen før et laksemåltid, slik at han kanskje ikke trenger å spise den sjokoladen.

Vanlige råd for friske personer gjelder selvsagt også for dem med diabetes: Stor livvidde øker risiko for hjerte- og karsykdommer, og usunt kosthold øker risiko for slike sykdommer. Fokus trenger kanskje ikke være på hans diabetes? Det er ikke godt for meg å si hva som kan hjelpe ham, men et generelt prinsipp er at dersom man opplever å bli mast på og pushet, går man gjerne enda mer i motstand, kanskje spesielt dersom han opplever at han allerede har endret på en del ting i livet sitt allerede (han setter faktisk insulin hver dag ut fra det du forteller, som i seg selv er en enorm endring).

Jeg vil anbefale deg å ikke ha fokus på diabetesen hans, men ha fokus på et generelt sunt liv. Dersom han er noenlunde godt regulert med insulin, er det ikke hans type 1 som er den største risikofaktoren i livet hans. Det er en gang slik at dersom noen ikke ønsker å endre vaner, så kan ikke andre få dem til å gjøre det (heller ikke psykolo-

ger!).

Dersom han ønsker det selv, kan du hjelpe ham, men det forutsetter at han er i en overveielsesfase på om han i det hele tatt selv ønsker å endre seg. Dersom han ikke er der enda, gjelder det å ta små steg, gi ham input her og der på sunn mat, lage et godt sunt måltid du gjør deg flid med, som du tror han vil like. Spør om han blir med på en tur, kanskje kan du bytte ut en økt på treningssenteret med gratis trening i naturen sammen med ham? Dersom du skal forvente endring fra ham, er det viktig at du viser at du også er villig til å gjøre en innsats.

Det oppleves av mange som veldig personlig å ha diabetes, og noe som oppfattes som kritikk av hvordan man behandler sin egen diabetes, kan oppfattes som kritikk på noe veldig nært og personlig. Jeg sammenligner det med å føle at noen kritiserer hvordan du oppdrar dine barn. Det er et sårbart tema.

Altså, prøv deg med «små drypp» om god, sunn mat, lag noe godt og sunt, gjerne noe alternativt til søtsaker kanskje? Prøv å vær tålmodig selv, og vær klar over at du ikke kan bestemme over hva han putter i munnen! Dersom du ikke «maser» på en god stund, kan det hende at han raskere kommer i en fase der han overveier endring, og du kan hjelpe ham til en beslutning om endring og hvordan han skal få det til.

Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Høyt blodsukker ved trening SPØRSMÅL: Jeg har hatt diabetes type 1 i nesten 40 år. Jeg trener en god del og måler derfor blodsukker før jeg legger ut på treningsturer.

• Før trening: 10 • Etter trening: 26 Ville det ikke heller være naturlig at blodsukkeret synker, fremfor å stige, slik det gjør hos meg?

Hilsen treningsglad

SVAR: I utgangspunktet er det du sier riktig – nemlig at fysisk trening får blodsukkeret til å synke, men det er to viktige unntak. Først og fremst dersom du har redusert insulindosen før trening for mye, slik at sukkeret i blodet ikke kommer inn der det trengs, nemlig i musklene (til forbruk) og leveren (til lagring). Derfor stiger blodsukkeret!

En annen mulighet for den overraskende blodsukkerstigningen er kanskje i ditt tilfelle mindre sannsynlig. Men ved kortvarig intens

Diagnose type 3 og Alzheimer?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg har operert bort et par cyster i pankreas hale, hvor den delen er fjernet samt milt. Jeg har fått diagnose diabetes 3. Har lest div. forskning hvor noen steder skriver at diabetes 3 er forværelset til Alzheimer.

Jeg er nysgjerrig på hva dette er, og ønsker informasjon om hva dere vet/tror/ lurer på. Jeg er ikke bekymret, lever et godt liv, har jobbet i helsevesenet i 35 år, vet litt om mye, nå pensjonist.

Hilsen kvinne i 70-åra SVAR: Interessant spørsmål. Noen har begynt å kalle diabetes etter sykdom i bukspyttkjertelen (pankreas) for diabetes type 3. I dagligtale har diabetes type 3 betydd noe annet: nemlig en nær slektning til en med diabetes. I en stor artikkel referert i Dagens Medisin, kalles diabetes etter

fysisk aktivitet kan blodsukkeret også stige, fordi kroppen skiller ut mye adrenalin. Ikke minst i forbindelse med idretter som kan medføre mye emosjoner (fotball/håndball/ishockey). Men jeg vil gjerne gjenta at for de fleste er for lite insulin årsaken til stigning i blodsukker under trening.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Oppdatert info om insulinpumper 2022? pankreassykdom diabetes type 3.

Vanligvis er det avhengig av hvor stor del av pankreas som er skadet som avgjør om en får diabetes type 3.

I alle tilfelle er diabetes etter pankreassykdom sjeldent, ca. to prosent av alle voksne som får diabetes har denne varianten. Behandlingen avhenger av hvor mye av pankreas som er skadet, og insulinbehandling kan være aktuelt ved stor skade på pankreas.

Når det gjelder diabetes og Alzheimer, er det en litt innviklet historie.

Diabetes er ikke en viktig direkte årsak til Alzheimer etter min mening, men begge sykdommene kan opptre samtidig, da det er mange eldre som har begge sykdommer. Men vi vet at et sunt kosthold med mye grønnsaker og mindre rødt kjøtt er gunstig for begge tilstandene.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

SPØRSMÅL: Hei, kan dere oppdatere info om insulinpumper til 2022? Gjerne litt om hva som kommer og forskes på framover.

Hilsen en med diabetes type 1 SVAR: Hei, det er fortsatt samme insulinpumper og sensorer som er på anbudslista, og som deles ut på sykehusene, slik det har vært i flere år. Oversikten over dette utstyret finner du her: https://sykehusinnkjop.no/nasjonale-avtaler/insulinpumper-cgm-og-forbruksmateriellNå er arbeidet med ny avtale i gang, og som du ser i artikkelen, står det at nåværende avtale gjelder fram til mai 2022. Men den avtalen kommer til å forlenges på grunn av at det tar lenger tid før ny avtale er på plass.

Den er mest sannsynlig ferdig først mai neste år.

Vi har ingen oversikt over forskning på utstyr, men det vi vet, er at det kommer mer «closed loop»-systemer framover. Det betyr insulinpumper som gir automatisk insulin ut fra blodsukker og algoritmer – som forhåpentligvis betyr at det blir mindre jobb å ha diabetes i hverdagen.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet Diabetes 3/2022 61

Den psykologiske siden

Diabetes i hjertet Hva som kan skje med foreldre når ungdom med diabetes type 1 skal flytte hjemmefra.

Eline Alten Spesialist i barneog ungdomspsykiatri, overlege ved barne- og ungdomsklinikken, OUS. Tilknyttet Norsk Diabetessenter for behandling og opplæring.

62 Diabetes 3/2022

M

ye skjer når en ungdom med diabetes skal flytte hjemmefra for å studere, jobbe, eller etablere seg et annet sted. Også for foreldrene.

Foreldre som får barn med diabetes type 1, beskriver ofte, nesten uansett barnets alder på diagnosetidspunkt, at en av de første og største bekymringstankene som dukker opp, nest etter tanken på russetiden, er nettopp dette: Hvordan skal det gå når han eller hun skal flytte hjemmefra?

Og det er fullt ut til å forstå. Diabetes type 1 er en sykdom som krever omfattende reguleringsferdigheter, planlegging og årvåkenhet. Balansen mellom for høyt og for lavt blodsukker kan kjennes hårfin. Og ansvaret kan kjennes stort og tyngende for foreldrene.

Og likevel, ungdom og unge voksne må forlate sine foreldre, også når de har diabetes. En sentral utviklingsoppgave innenfor ungdomspsykologien er nettopp å klare å koble seg av foreldrene; bryte det sterke båndet som tilknytningen har skapt; for å klare å forlate. Det å forlate er nødvendig for på sikt å kunne etablere seg med egen partner og muliggjøre det å få egne barn; som jo er nødvendig for å bringe menneskeheten videre. Når dette arbeidet er sluttført (bryte tilknytningen for å klare å forlate), vil mange koble seg på tilknytningen igjen, og igjen etablere en følelsesmessig tett og nær relasjon til foreldrene.

Ungdomshjernen utvikler seg over tid, og de fremre delene av hjernen modnes sist, ofte ikke før i 25 årsalderen.

I de fremre delene av hjernen finnes de strukturer som gjør oss best mulig i stand til å balansere fornuft og følelser, og ta kloke, veloverveide valg. Og er det noe foreldre til ungdom med diabetes virkelig ønsker, er det at ungdommen skal være i stand til nettopp det. Vissheten om, og erfaringene med, at nettopp disse delene er minst modnet, kan ofte kjennes vanskelig.

Så det vi har da, er en situasjon hvor ungdommen må forlate hjemmet, ofte i forholdsvis ung alder, før hjernen er ferdig modnet. Foreldrene må sitte igjen med bekymring og uro; både den rasjonelle bekymringen som man ikke kommer unna, og tidvis en irrasjonell bekymring som mange også beskriver at de kan kjenne på.

Utfordringen blir å finne gode måter å balansere dette på; ansvaret man kjenner for ungdommen sin, behovet for å hjelpe og støtte, egen uro og bekymring, og behovet ung-

dommen har for å finne sin egen vei, finne ut av ting på sin måte, prøve og feile. Når tilknytningssystemet og faresystemet begge er koblet på samtidig hos en forelder, som det er her, kan det være temmelig mektige krefter i sving.

Et råd til foreldre er å gjøre seg kjent med sin egen uro.

Gjøre seg til venn med instinktene. Gjøre seg kjent med behovet for å ha kontroll, et behov som er etablert i nervesystemet, sammen med behovet for å ha oversikt og kjenne på forutsigbarhet. Det er også viktig å minne seg selv på at nervesystemet vårt er svært «gammelt», og orientert mot farer fra den tiden vi beskjeftiget oss med helt andre ting, og var omgitt av helt andre farer, som fra tiden på savannen hvor vi var omgitt av ville dyr.

Da kan det være enklere å forstå hvor bekymringene våre kommer fra. Ved mangel på oversikt, forutsigbarhet og følelse av kontroll, går alarmklokkene i nervesystemet vårt, og «fyrer av» i det ikke-viljestyrte nervesystemet, som altså er unyansert og «gammelt». Dette nervesystemet har et snevert repertoar som består av kamp (fight), flukt (flight) og spille død (freeze), og hvis aktiveringen i dette nervesystemet blir sterk nok, vil tenkehjernen koble ut.

Dette har sikret vår overlevelse fra den gang; når man blir angrepet av ville dyr, er det ikke tid og rom for tenkning og refleksjon; det ville være den sikre død.

Det er det samme nervesystemet som nå skal møte tanker og følelser, knyttet til ungdommen med diabetes type 1 som nylig har flyttet hjemmefra, og som befinner seg langt unna den trygge sonen man tross alt kanskje har lent seg på før.

Det er også viktig å merke seg at dette nervesystemet som nå skal møte den nye virkeligheten, altså har sin hovedtid fra savannen. Fra den gangen det var svært viktig å merke seg unntakene, det som var annerledes, fremfor å stole på mønstrene og det som tross alt vanligvis skjer.

I nåtid er det derfor mange muligheter for nervesystemet å spille sin eier «noen puss». Unntakene, og hva som muligens kan skje, fordi man har lest om det eller hørt om det, kan bli til sannheter som spiller seg livlig ut for ens indre.

Og av og til er det jo faktisk også fare på ferde, og kanskje behov for å komme til unnsetning; noe som gjør dette sorteringsarbeidet knyttet til fare enda mer komplekst og komplisert.

Jobben for en forelder vil være å sortere i dette. Når har bekymringen vokst seg for stor, når har den tatt overhånd, og ikke minst når har den blitt så stor at den har fortrengt tenkehjernen, som vi trenger for å balansere fornuft og følelser? Og hvilke forsvarsmekanismer tar nettopp ens eget nervesystem i bruk; fight, flight eller freeze? Hva nervesystemet i siste instans velger, er ikke-viljestyrt; systemet

velger for oss, tilpasset situasjonen. Og i møte med en sønn eller datter med diabetes type 1 som har sin egen oppgave med trygt å etablere seg ute i verden, har det selvfølgelig stor betydning hvordan forelderen sitt nervesystem agerer.

Fordi ett nervesystem har stor påvirkningskraft på et annet.

Ungdommen trenger jo også å holde aktiveringen i eget nervesystem regulert; slik at tenkehjernen er mest mulig påkoblet, for å sikre gode gjennomtenkte, veloverveide valg, som jo diabetesbehandlingen trenger.

Så et annet råd til foreldre er å holde sitt eget nervesystem så robust og ikke-frynsete som mulig; slik at det ikke reagerer raskere eller kraftigere enn det som er nødvendig eller hensiktsmessig. Dette kan man legge til rette for gjennom å sikre god søvn, regelmessig næring, god balanse mellom jobb og fritid, og tilstrekkelig påfyll av gode sanseopplevelser. Videre er det viktig å gjøre seg kjent med egne reaksjoner, best av alt med en validerende grunntone; slik at når man gjenkjenner at man for eksempel er (for) redd, så er man rask med å gyldiggjøre dette, bekrefte for seg selv at det er til å forstå, at det jammen ikke er rart.

Fordi man er glad i barnet sitt, fordi man kjenner på ansvar eller fordi man akkurat har hørt om noe som har vekket uro. Da er det til å forstå at man kan bli mer redd enn det som er hensiktsmessig eller tilpasset situasjonen. Validering og det å bevisstgjøre seg selv på at ting er til å forstå, er en av de mest effektive måtene å skape oversikt og stabilitet i eget nervesystem. Og dermed holde tenkehjernen påkoblet.

Det er også viktig å være klar over at hvorvidt de to nervesystemene som møtes (ungdommens og forelderens) er i takt eller har samme type aktivering, er av stor betydning. En ungdom som er redd og overveldet av diabetestrøbbel, vil sannsynligvis sette pris på å bli møtt av et nervesystem som er tilsvarende uroet og på vakt, og som vil gi omsorg og ivaretakelse. Men ikke av et som er så overveldet av uro at det er i angrepsmodus. Tilsvarende vil et ungdoms-nervesystem som befinner seg i trygghet ute i verden, sannsynligvis ha det vanskeligere med å bli møtt av et foreldre-nervesystem som er preget av panikk og redsel, og kanskje «anklager om alt som kan skje», fordi det er så langt unna der en er selv. Og da vil uroen og bekymringen til foreldrene kunne stå i veien for viktige utviklingsoppgaver og utviklingsmål ungdommen selv er opptatt av akkurat da.

Håpet er at hver familie finner ut av dette puslespillet sammen, slik at veien inn i fremtiden blir både trygg og utviklende.

Har du mye ødem?

Trenger du romslige sko?

Har du behov for særdeles stabil daglig sko?

PRØV DIABETES SKO MED TYSK KVALITET • Uttakbar innleggsåle • Regulerbar velcro borrelås • Nubuck skinn • Solid gummisåle

DIA-PROTECTION

kr 3950

GRATIS FRAKT str. 40-47 EU

For informasjon og bestilling:

Karl Jacob Solheim v/Solsko AS Tlf: 909 202 09 E-post: kalle@solsko.no Diabetes 3/2022 63

Nettkurs Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende.

Nyhet! Diabetes type 1: En ny start Nyhet! Diabetes type 2: En ny start Nyhet! Diabetes type 1: Trening Nyhet! Diabetes type 1: Intro til sykdommen Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1 Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2

Nettkursene er gratis og kan tas når som helst. Les mer på diabetes.no/nettkurs

Diabetes på institusjon Materiellet har som mål å skape økt trygghet for beboerne med diabetes, de pårørende og ansatte på institusjonen.

Verktøyet er enkelt å bruke og gjør at de ansatte kan tilpasse behandlingen til den enkelte.

Les mer og last ned Min diabeteshverdag gratis på diabetes.no/nettbutikk

Gunstig forsikring – kun for medlemmer

Vil du vite mer?

Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter:

diabetes.no/forsikring

•

Nyhet! Livsforsikring (forhøyet utbetaling på 9 G)

•

Tannhelseforsikring

•

Ulykkesforsikring Spesial

•

Bli Boende-forsikring

Ring oss på 90 49 90 10 eller se

Diabetes 3/2022 65

Fri penn Sven Grotdal

Fot på føttene

B

ortover, oppover, nedover. Sakte eller fort. den lange neglen – da reduserer du også forsvaret ditt mot at det som i utgangspunktet er ganske så uskyldig, Rolig eller raskt. Stå, gå, rusle, jogge, løpe, utvikler seg til noe verre: en uregjerlig infeksjon, et sår spasere …

Hele veien bærer føttene meg og hjelper som ikke vil gro og i stedet vokser seg innover. I klarmeg framover – stødige og rullende i sitt nøye avstemte tekst: Det hevdes at halvparten av alle amputasjoner samspill med resten av kroppen. kunne vært unngått hvis årsaken til dem hadde vært oppdaget og behandlet i tide.

Gode føtter er nødvendig for å få meg fra ett sted til Det kalles forebygging. Vi med diabetes har selvfølannet – på asfalten ned til byen, på grusveiene innover gelig en ekstra viktig jobb å gjøre her – gjennom å følge i marka eller rundt hytta, på stiene inn i skogen, oppover i fjellet, opp til den spesielle roen og gleden som vid med på føttene våre (med et speil om nødvendig), utsikt alltid gir meg. Smått vassende smøre dem for å motvirke sprekker, ut på myrene etter molte, sakte og holde neglene i sjakk, kanskje file meditativt på skogbunnen etter kanav tørr hud, uansett tenke over og tareller og piggsopp, bortover løypa kjenne etter hva vi bør bruke av Herved vil jeg med forhåpentligvis perfekte ski i fottøy og sokker … slå et slag for strålende vær, kanskje ned på stranda Men det skader jo ikke om eller bortover svabergene for et kjøfagfolk kommer inn og tar en fotterapeutene! lende bad … sjekk i tillegg.

Gode føtter er rett og slett nødvenJa, dette kunne gjerne ha dig for at jeg skal holde meg sånn noenlunde i form, for handlet om leger og noe så begredelig som at å passe på helsa. under halvparten av oss får føttene sjekket av lege jevnlig – i første rekke med monofilament Herved vil jeg slå et slag for føttene!

Det er så lett å ta dem for gitt – som så mye annet som tester følsomheten. Voksendiabetesnår ting fungerer som de skal. Men når det lugger? Når registerets ferskeste tall viser at bare litt over det smerter? Når det er et ork å gjøre noe så selvfølgelig halvparten med type 1 hadde fått denne som å gå, fordi noe gjør vondt? Et gnagsår, en negl som enkle og effektive undersøkelsen i 2021 – er inngrodd eller skjærer seg inn i nabotåen, dårlig på sykehus. Selv har jeg heldigvis en fastlege som spanderer på seg disse to blodomløp, artrose, podagra, hallux valgus, plantar viktige minuttene på årskontrollen. fascitt …? Mulighetene er mange og enda flere – de medisinske faguttrykkene likeså.

Men jeg tilhører Og det faguttrykket mange med diabetes dessverre har ubehagelig god kjennskap til, er som kjent diabetisk nevropati. Noen har smerter, andre «går på puter». Noen opplever begge deler.

Alle plundrer og får redusert livskvalitet.

Og: Når du ikke kjenner påført smerte som du skal – fra steinen i skoen, sprekken mellom tærne, gnagsåret,

66 Diabetes 3/2022

ILLUSTRASJON: VILJE KNARVIK NORDBY

nok et mindretall.

Nei, dette skal faktisk handle om en annen viktig yrkesgruppe: Herved vil jeg slå et slag for fotterapeutene!

– Det er faktisk ikke mulig å leve av dette, sier fotterapeuten min gjennom 13 år, der hun sitter foran meg og filer bort tørr hud med noe som minner om et tannlegebor. Og det er ikke tvil: Jeg trenger ikke monofilament for å bekrefte følsomheten under føttene mine.

Barnebarna, som synes det er kjedelig at morfar ikke er kilen, skulle sett meg!

Men dessverre er det siste gang jeg er hos henne før hun gir seg, og spesielt de siste årene har stadig mer av den gode praten vår handlet om statusen til yrket hun har valgt å ha de siste par tiårene.

– Vi havner jo midt mellom alle stoler!

Fotterapeutforbundet har jobbet mye for at utdannelsen i det minste skal ha bachelornivå på høyskole, uten noen gang å få gehør hos politikere og andre beslutningstakere. Riktignok er det etablert egne tilleggskurs med fokus på diabetesfot, og tallet på fotterapeuter med diabeteskompetanse har nå passert gledelige 200 på landsbasis, viser finnfotterapeut.no.

Autorisert som helsepersonell er fotterapeutene også, med «kompetanse på fottøy, gangmønster og sykdommer som har innvirkning på føttene og kroppens bevegelsesapparat», som de sier det selv.

Men like fullt må jeg betale 650 kroner for en behandling på noe over en time. Det har jeg råd til tre–fire ganger i året. Men de pengene er det jo langt fra alle som har. Og illustrerende nok: Byrådet i Oslo

h a r vedtatt at «alle som trenger fotpleie/ fotterapeut av medisinske årsaker, vil få dekket dette» på sykehjemmene. Like fullt har ledelsen ved sykehjemmet der fotterapeuten min har holdt hus de siste årene, avvist dette blankt.

På dette sykehjemmet er det to ting beboerne må betale for selv: fotterapeut og frisør.

– Det er godt å vite hvordan jobben min blir verdsatt, kommer det ironisk fra stolen foran meg, idet den feiteste fotkremen i verden gnis inn i de behørig undersøkte og behandlede føttene mine.

Tidligere har hun fortalt om både fotterapeuter som må spe på med pedikyr for å få det til å gå rundt, og fotpleiere som er frekke eller uvitende nok til å kalle seg fotterapeuter. Vi kan jo trygt slå fast at ingen av delene øker yrkesstatusen og mulighetene for å bli fullt integrert i helseNorge.

Til beste for føttene våre. Og helsa vår.

Diabetes 3/2022 67

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Søkelys på føtter:

VIL HA REFUSJON PÅ FOTTERAPI Takket være et samarbeid mellom Diabetesforbundet Stokke, Tønsberg og Omegn, Fotterapeutforbundet og Ortopediteknikk, fikk 28 medlemmer en gratis og grundig fotsjekk.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

Å

rlig amputeres rundt 500 føtter på grunn av diabetes.

Det er et altfor høyt tall.

Mer enn halvparten av disse amputasjonene kunne vært unngått med bedre forebygging, sier Dagfinn Østbye i Diabetesforbundet Stokke.

I land som Danmark, Sverige, Island, Tyskland og Spania får diabetespasienter dekket hele eller deler av behandlingen hos fotterapeut. I Norge må personer med diabetes betale regningen av egen lomme.

Slik bør det ikke være, mener Østbye.

28 FIKK GRATIS SJEKK – En diabetespasient med fotskade har behov for mange behandlinger hos fotterapeut med ekstra utdanning på diabetisk fot. For mange kan dette utgjøre store ekstrakostnader, og flere har rett og slett ikke råd til en forsvarlig behandling, sier Østbye.

Det ønsker Diabetesforbundet i Stokke, Tønsberg og omegn å gjøre noe med. Tid-

Bare to timer etter at invitasjonen ble sendt ut, var alle de 28 plassene booket.

68 Diabetes 3/2022

ligere i vår samarbeidet de derfor med Fotterapeutforbundet og firmaet Ortopediteknikk i Tønsberg. Med økonomisk støtte fra Diabetesforbundet Stokke og Fotterapiforbundet kunne de tilby 28 medlemmer en gratis fotsjekk.

Ideen kom ved et ordinært behandlingsbesøk hos fotterapeut Karina Solheim. Ortopediteknikk tente på idéen og stilte med lokaler og personell.

Fotterapeutforbundet og lokalforeningene stilte med midler til gjennomføringen.

Diabetesforbundet Stokke, med Terje Bremseth, organiserte påmelding i samarbeid med Ortopediteknikk.

Initiativet ble en suksess. Bare to timer etter at invitasjonen ble sendt ut, var alle de 28 plassene booket.

– 15 sto på venteliste, og vi vurderer derfor å gjenta tilbudet til høsten, sier Østbye.

De 28 som fikk plass, fikk møte et helhetlig tverrfaglig team: Syv fotterapeuter, to sårsykepleiere, en ortoped, en ortopedteknikker og to ortopediingeniører. Ortopediteknikk Tønsberg stilte med syv undersøkelsesrom og venterom.

GRUNDIG SJEKK Fotsjekken startet med screening hos fotterapeuten for å se etter feilstillinger i foten og sjekk av hud og negl. De utførte også tester for å sjekke blant annet følelsessans.

Alle testene og undersøkelsene ble utført

etter Helsedirektoratets retningslinjer.

Hvis fotterapeuten oppdaget forandringer i foten som kunne indikere nedsatt sirkulasjon, hentet de inn sårsykepleier som utførte dopplerundersøkelse for å sjekke sirkulasjonen i føttene. Hvis det var feilstillinger i foten og fare for sår, hentet de inn ortopediingeniørene og ortopeden. Alle som var med, fikk med seg informasjonsbrosjyre fra Helsedirektoratet basert på om de var i lav, moderat eller høy fare for utvikling av fotsår. Deltakerne besvarte på en spørreundersøkelse, som skal brukes i videre arbeid for refusjon på fotterapibehandling for diabetespasienter.

Selv i denne lille gruppen fant man tilfeller i alle fareklasser, og noen ble henvist videre.

SJEKKET MED MONOFILAMENT En av de 28 som fikk sjekket føttene, var Karin H.J. Rysst. For åtte år siden fikk hun bukspyttkjertelkreft. Hun overlevde kreften, men fikk diabetes type 1. Uten at hun klager av den grunn.

– Jeg overlevde. Og så fikk jeg pumpe.

Jeg føler meg privilegert, sier hun.

Inne på undersøkelsesrommet tar hun av seg sko og sokker og lar fotterapeut Marianne Grøstad inspisere føttene.

– Ved første øyekast ser jeg at du ikke har noe ødem, dette ser veldig bra ut, sier Grøstad.

Fotterapeuten tar fram et monofilament for å sjekke følsomheten i føttene til Rysst. Monofilamentet ser ut som en liten plaststang med en fire centimeter lang monofilamenttråd som ligner på et fiskesnøre. Tråden bøyer seg ved et trykk på 10 gram. Grøstad ber Rysst om å lukke øynene og si fra når hun merker berøring.

– De som har nedsatt følsomhet kjenner ikke tråden mot føttene, forklarer fot-

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

terapeuten.

Grøstad berører flere punkter under føttene til Rysst, som kjenner hver minste lille berøring.

Heller ikke en test med stemmegaffel avdekker noen problemer. En strålende fornøyd Rysst kan ta på seg sokker og sko i trygg visshet om at det står bra til med føttene.

BRA INITIATIV Tilbudet fra lokallaget kan hun ikke få rost nok.

– Et veldig bra initiativ. Dette burde vært gratis for alle med diabetes. Det er for ille at lommeboka skal avgjøre om man har råd. Tenk på hva en fotamputasjon koster samfunnet, sukker hun.

Hun får støtte fra fotterapeut Grøstad, som gjerne skulle sett at fotterapeuter hadde litt høyere status.

– Det er jo ikke pedikyr dette her, men et viktig yrke. Å forebygge og fange opp skader tidlig, er viktig. En refusjon på behandling hos fotterapeut vil fort lønne seg, mener hun.

Neste frist for innlevering av stoff: 17. august Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

VIL HA FOTTEAM Dagfinn Østbye mener at helse-Norge gjør lurt i å satse på fotterapeuter, og mener at alle fylker i Norge må ha et fotteam med diabeteskompetanse.

Fastlegene må gis mulighet til i større grad enn i dag å gjennomføre fotundersøkelser, kategorisere og henvise de i faresonen for alvorlige fotskader til fotspesialister tidlig nok.

– Diabetespasienter er prisgitt å ha oppvakte og motiverte fastleger som gjennomfører regelmessig fot-undersøkelser på sine pasienter i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer.

– En fotskade med sykehusbehandling koster i gjennomsnitt 180.000 kroner. Hvis en fotterapeut bidrar til at fem−seks sykehusinnleggelser unngås årlig, er lønnen allerede innspart. Det er noe politikerne bør ha i bakhodet – penger til forebygging lønner seg på sikt.

BRA INITIATIV: God stemning når fotterapeut Marianne Grøstad sjekker føttene til Karin H.J. Rysst. Rysst var en av 28 som fikk gratis fotsjekk i regi av Diabetesforbundet Stokke og Tønsberg, og Fotterapiforbundet.

Diabetes 3/2022 69

Nasjonal diabetesplan videreføres Diabetesbehandlingen i Norge er styrket, mye på grunn av Nasjonal diabetesplan. Nå lover helsemyndighetene at planen videreføres.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

N

asjonal diabetesplan er regjeringens handlingsplan for forbedring av helseog omsorgstjenestens arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes. Mandag 2. mai var vi i møte med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, som forsikret at Nasjonal diabetesplan (2017−2021) videreføres frem til 2023. Deretter blir det laget en ny plan for neste periode.

Diabetesforbundets generalsekretær, Anne-Grete Skjellanger, er optimistisk etter møtet: − Departementet var tydelige på at de verdsetter høyt det arbeidet Diabetesforbundet gjør, og roser det vi leverer av informasjon, kunnskap og tilbud til de med diabetes og samfunnet ellers, og ikke minst samarbeidet vi har med både Helsedirektoratet og helsetjenesten.

SAMARBEID ER AVGJØRENDE − Det er veldig bra at planen videreføres, sier politisk rådgiver i Diabetesforbundet, Malin Lenita Vik: − I arbeidet med Nasjonal diabetesplan har vi hatt anledning til å samarbeide tett med Helsedirektoratet i utformingen og gjennomføringen av flere prosjekter i planen. Et godt samarbeid mellom helsefrivilligheten og myndighetene er avgjørende, for å nå vårt felles mål om forebygging, tidlig diagnostisering, behandling og riktig ressursbruk i helsevesenet.

LØFTER FOR NESTE PERIODE OGSÅ Vik forteller at videreføringen til 2023 gir midler til å fortsette flere gode, påstartede prosjekter: – Dette gjelder blant annet program for å kunne avdekke øyesykdom på et tidlig stadium, og tiltak for å gjøre overgangen fra barne- til voksenavdeling lettere for unge med 70 Diabetes 3/2022

FRUKTBART MØTE: f.v. generalsekretær Anne-Grete Skjellanger, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, forbundsleder Cecilie Roksvåg, medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen, og politisk rådgivere Malin Lenita Vik og Thale Solli Kvernberg.

diabetes. − Det er jo gjeldende diabetesplan som utvides med to år, men hva skjer etter dette? − Ingvild Kjerkol har lovet at det skal komme en helt ny nasjonal diabetesplan fra 2024, vi kommer til å passe på at de står ved det løftet, understreker Vik. PLANEN GIR RESULTATER Nasjonal diabetesplan har blitt nøye evaluert, og Vik forteller at de ser at planen virker: − Det er iverksatt tiltak for å styrke allmennlegenes kunnskap om diabetes. Det har også vært tiltak for å øke legens innrapportering til diabetesregistrene – noe som gir oss bedre oversikt over hvordan det står til med personer med diabetes, og diabetesbehandlingen, i Norge.

Hun forteller at det også er også utviklet informasjonsmateriell til brukere og helsepersonell, som skal styrke egenbehandlingen og mestring av sykdom. I tillegg til dette har det kommet mer effektive behandlingshjelpemidler i perioden.

− Summen av disse og mange flere tiltak i planen, gir resultater, poengterer hun.

FORTSATT STORE UTFORDRINGER Også Noklus’ årsrapporter for type 1 og type 2, og årsrapportene til Barnediabetesregisteret, viser at det har vært en positiv utvikling i perioden. 2019s årsrapport fra sistnevnte viser også at rekordmange barn har vært på årskontroll, og langtidsblodsukkeret til både barn og voksne er bedre.

Men selv om mye har blitt bedre, er det fremdeles betydelige utfordringer i behandlingstilbudet, forteller Vik. − Målet med en Nasjonal diabetesplan etter 2024 vil være å prioritere noen områder innenfor behandlingstilbudet som skal løftes.

Og her er det mye å ta av. Fremover blir det viktig å være i dialog med helsemyndighetene om hva som skal være de store satsingene i en ny Nasjonal diabetesplan etter 2023, sier hun.

LITT FOR SØT PÅ GRORUD?: Rundt 40 personer tok risikotesten på Grorud senter.

Pop up-dag og blodsukkermåling på tyrkisk Aktivt vårprogram for innvandrerhelse i både Oslo og Drammen.

Lørdag 21. mai var tiden inne for pop up-dag på Grorud senter.

Fra 10−16 fikk alle tilbud om en gratis undersøkelse på risikovurdering av diabetes type 2. Risikotesten kan ikke stille diagnose, men er en viktig indikasjon på at man kan utvikle diabetes type 2 i løpet av livet. Rundt 40 personer tok testen, som ble gjennomført av våre veiledere i face2face. Flere titalls brosjyrer på ulike språk ble delt ut til interesserte på senteret.

I tillegg til pop-up dagen vil det bli gjennomført digital gruppeundervisning på somali, polsk, tigrinja, arabisk og norsk.

Dette ble også markedsført på standen.

Aktiviteten ble gjennomført i samarbeid med Bydel Grorud.

HELSESEMINAR PÅ TYRKISK Søndag 13. mars og fredag 15. april var Diabetesforbundet invitert til Det Tyrkiske Trossamfunnet i Drammen og Omegn, og Den Tyrkisk Islamske Union i Oslo. Organisasjonsrådgiver Betül Cokluk og medisinstudent Feyza Kasikci holdt foredrag om diabetes, behandling, egenbehandling, ramadan og diabetes, og om rettigheter og veiledning ved diabetes. I tillegg målte face2face-veileder Anwar Horani blodsukkeret på alle interesserte.

På begge dager var det rundt 35 deltakere som målte blodsukkeret. Det var stort engasjement og mange spørsmål om blant annet egenbehandling, behandling, rettigheter og medlemskap i Diabetesforbundet.

Fra forbundslederen Cecilie Waagan Roksvåg

Sommerens vakreste eventyr

D

a er sommeren endelig her. Kulde og snø er et tilbakelagt kapittel, og lange, lyse sommerkvelder venter.

Det er spennende å følge aktivitetene som skjer rundt omkring i landet vårt. Mange er flinke til å dele på siden for tillitsvalgte på Facebook. Dette er ei side der vi deler erfaringer og heier på hverandre. Det er liten tvil om at vi har våknet opp etter «korona-dvalen». I slutten av april hadde vi endelig vår første fysiske konferanse på over to år.

Lederforum og Ledertreningskonferansen gikk av stabelen samme helg. Lederforum er en møteplass for fylkeslederne, sentralstyret og ledergruppa i sekretariatet – Ledertreningskonferansen er møteplass for Ungdiabetes, både det nasjonale styret og Ungdiabetes fra fylkene. Det var veldig fint å endelig kunne møtes fysisk igjen etter så lang tid med bare digitale møter. Bare det å ha felles kaffepauser, lunsj og middag, gjør noe med hele stemninga. Nå planlegges høstens store diabeteskonferanse, en konferanse for alle tillitsvalgte.

Vi lover å gjøre vårt beste for å få på plass et spennende og variert program.

Det nærmer seg sommerens vakreste eventyr, sommerleir for barn og unge. I slutten av denne måneden arrangeres sommerleir for barn, og i starten av juli sommerleir for ungdommer. Pågangen til begge leirene har vært stor, og alle deltakerplassene er fylt opp. Det er 40 deltakere på hver leir, i tillegg til spennende foredragsholdere og engasjerte ledere. Alle som har deltatt på sommerleir, vet at dette er et minne de har med seg for resten av livet. For noen av deltakerne er dette første ferietur utenfor hjemmet, og jeg vet at det allerede er mange følelser i sving.

Noen av dere har nå tatt ferie fra diabetesarbeidet, mens andre er i innspurten. De fleste har planene for høsten klare, men først skal gode, velfortjente feriedager nytes.

Jeg ønsker dere alle en fin sommer, fylt med varme, sol og lyse sommernetter.

HELSESEMINAR I DRAMMEN: Medisinstudent Feyza Kasikci (f.v.), organisasjonsrådgiver Betül Cokluk og veileder Anwar Horani kurset Det Tyrkiske Trossamfunnet om diabetes.

Diabetes 3/2022 71

Diabetesforbundets forskningsfond:

PRESISJONSMEDISIN, CELLETERAPI OG ØYEFORANDRINGER

11 ulike pilot- og forskningsprosjekter har fått støtte fra Diabetesforbundets forskningsfond. Bredden er stor, fra utvikling av celleterapi for behandling av nyoppdaget diabetes type 1 til ny screening for øyeforandringer.

TEKST TORIL HAUGEN

D

iabetesforbundets forskningsfond ble vedtatt opprettet i 1958, og siden 1960 har fondet årlig gitt støtte til ulike forskningsprosjekter. I år ble 11 av de 17 prosjektene som søkte om støtte, tildelt midler for til sammen 1, 55 millioner kroner.

Antallet søknader var litt lavere i år enn tidligere, forteller organisasjonsrådgiver Heidi Henriksen i Diabetesforbundet.

STERKE SØKNADER – Vi mottok færre søknader enn tidligere, men det er god kvalitet på prosjektene som mottar støtte. At søknadene holder høyt nivå lover godt for alle med diabetes, sier Henriksen.

Søknadene har blitt vurdert etter flere ulike kriterier (se fakta neste side) og fått en poengsum basert på disse.

Høyest poengsum fikk prosjektene til Simon Nitter Dankel og Hanne Scholz.

Dankel fikk støtte til prosjektet «Presisjonsmedisin for å forhindre og motverke insulinresistens og type 2 diabetes». Hanne Scholz fikk støtte til prosjektet: «Utvikling av en ny celleterapi med deciduale stromale celler (DSC) for behandling av nyoppdaget type 1 diabetes.»

– At vi på denne måten når ut med støtte til forskning på høyt nivå både innen diabetes type 1 og diabetes type 2, er en god ting i seg selv og bidrar til bredde i forskningstildelingene, sier Henriksen.

Dankel er tilknyttet Universitetet i Bergen, 72 Diabetes 3/2022

STØTTER FORSKNING: Diabetesforbundet har årlig støttet forskning på diabetes siden 1960.

Scholz universitetet i Oslo. En slik geografisk spredning er positivt, sier Henriksen.

– Det gjør at vi når flere forskningsmiljøer.

NYTTEVERDI FOR DE MED DIABETES Flere av prosjektene handler om konkrete tiltak som har betydning for helsen til personer med diabetes. Dette gjelder blant annet pro-

sjektet til Ragnhild Wivestad Jansson: «Tidlig diagnose av synstruende øyeforandringer ved diabetes – ny screeningmetode».

– Dette er en type forskning som det er viktig for Diabetesforbundet å støtte, da det kan få stor klinisk nytteverdi for de som lever med diabetes, sier Heidi Henriksen.

nettbutikk.diabetes.no

DISSE 11 PILOT- OG FORSKNINGSPROSJEKTENE FIKK STØTTE: Anne Waage: Autolog øycelletransplantasjon for å hindre vanskelig regulerbar diabetes etter total pankreqatektomi (TPIAT) Arild Christian Rustan: n-3 fettsyrer for å forbedre muskelfunksjon hos overvektige individer.

Bente Berg Johansson: Syndromisk monogen diabetes kan være underrapportert i norske diabetesregistre.

Elisabeth Qvigstad: ReproDia, Reproduktiv helse hos kvinner og menn med diabetes.

Hanne Scholz: Utvikling av en ny celleterapi med deciduale stromale celler (DSC) for behandling av nyoppdaget type 1 diabetes.

Jerome Ruzzin: Miljøgifter og type 1 diabetes.

Karianne Fjeld: Betennelse i bukspyttkjertelen – en oversett risikofaktor for type 1 diabetes.

Ragnhild Wivestad Jansson: Tidlig diagnose av synstruende øyeforandringer ved diabetes – ny screeningmetode.

Simon N. Dankel: Presisjonsmedisin for å forhindre og motverke insulinresistens og type 2 diabetes.

Vigdis Aas: Karakterisering av ekstracellulære vesikler (EV) fra humane skjelettmuskelceller fra givere med og uten type 2-diabetes.

Yvonne Böttcher: Senescence signatures and weight regulations

Besøk nettbutikken!

Her finner du mye som gjør

KRITERIER FOR VURDERINGEN AV INNSENDTE SØKNADER: 1. Relevans og originalitet 2. Gjennomførbarhet 3. Metoder og design 4. Brukermedvirkning 5. Søker og søkerinstitusjon (inkludert nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere).

diabeteshverdagen litt enklere.

Alle medlemmer får 20 % på alle produkter ved bruk av rabattkoden medlem20.

Gratis diabetesdagbok til alle medlemmer med rabattkoden

TILDELINGSKOMITEEN Tildelingskomiteen består av fagpersoner oppnevnt av medisinsk fagråd og forbundsleder.

I fondsstyrets behandling av søkerne deltok professor Trond Geir Jenssen, professor Marit Graue, professor Svein Olav Kolset, professor Kåre I. Birkeland, professor Rolf Jorde, professor Lene Frost Andersen, professor Jørn V. Sagen, professor Dag Erik Undlien, forsker Line Wisting og generalsekretær Anne-Grete Skjellanger.

dagbok100.

Diabetes 3/2022 73

MEDIEBILDET

Ulik praksis i sensor til diabetes type 2 Mange med diabetes type 2 har et reelt behov for CGM. Likevel er det mange som ikke får.

TRIST: Kommunikasjonsrådgiver i Diabetesforbundet Silje Herbro Landsverk mener det trist at mange med diabetes type 2 som har et reelt behov for sensor, ikke får det.

TEKST TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

C

GM, eller sensor, for personer med diabetes type 2 har vært et hyppig omtalt tema i det siste.

Fremskrittspartiets Bård Hoksrud er en av dem som har engasjert seg i saken. Han mener at alle som bruker insulin – uavhengig av hvilken type diabetes de har – bør få tilgang til sensor.

Diabetesforbundet er enig i at mange med type 2 kunne hatt god nytte av sensor. Dessverre vet vi også at det er mange med et reelt behov som ikke får.

14. mai skrev Nettavisen om Anna Rubach, som har fått avslag fra spesialisthelsetjenesten på søknad om sensor. Rubach jobber som organist og måler blodsukkeret flere ganger daglig. De mange stikkene skaper store problemer for henne i hverdagen.

Diabetesforbundet er klar over at det varierer hvordan forskjellige sykehus praktiserer tildelingen av sensor til diabetes type 2-pasienter, og mener dette er problematisk.

– Det er trist at mange med type 2 diabetes som har et reelt behov for sensor, ikke får det. Noe av dette handler om at ikke alle fastleger henviser de som har behov for det til spesialisthelsetjenesten, som i dag gjør disse vurderingene. Et annet problem er at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten er sprengt. Det er også problematisk at det er store variasjoner i tilbud og tilgang. Vi må få på plass klare retningslinjer som etablerer lik praksis over hele landet. På den måten kan alle kan få et likt tilbud, uavhengig av hvem de er og hvor de bor, uttalte kommunikasjonsrådgiver Silje Herbro Landsverk til Nettavisen.

74 Diabetes 3/2022

FLERE MÅ FÅ SENSOR: FrPs Bård Hoksrud vil ha sensor til alle insulinbrukere – uavhengig av om du har diabetes type 1 eller type 2.

Diabetesforbundet mener at tilgangen til sensor må bli langt bedre for type 2-ere som bruker hurtigvirkende insulin.

Folkehelsepolitikk på stedet hvil Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger utfordrer politikerne til å innføre folkehelsetiltak som monner.

D

et er ti år siden forrige stortingsmelding om folkehelsepolitikk.

Nå er det tid for en ny, og Diabetesforbundet bidrar naturligvis med innspill. Dessverre har lite skjedd på de ti årene. Det skulle vise seg at vi nærmest kunne kopiere innspillene fra forrige runde.

Vi vet om tiltak som fungerer – som for eksempel økte avgifter på usunne mat- og drikkevarer.

Men disse tiltakene er ofte upopulære – både blant folk som

ikke vil betale mer for det de liker – og ikke minst blant de som produserer varene og lever av inntektene det gir. Politikere som øker avgifter, eller satser på tiltak man ikke ser umiddelbar effekt av, er sjelden populære.

Men for å snu en trend der stadig flere får diabetes type 2, må politikerne tørre å ta upopulære valg, mener Diabetesforbundet. I et blogginnlegg i Dagens Medisin argumenterte generalsekretær Anne-Grete Skjellanger for at innsatsen på forebygging er for svak, og at den

KORTSIKTIG POLITIKK: I et blogginnlegg i Dagens Medisin spør generalsekretær Anne-Grete Skjellanger om politikerne er for feige til å innføre folkehelsetiltak som virkelig monner.

politiske handlekraften er for mangelfull og kortsiktig.

«Diabetesforbundet har store forventninger til at regjeringen legger frem en folkehelsemelding med tiltak som fungerer for å styrke folkehelsa og forebygge ikke-smittsomme sykdommer

– som diabetes. Noe annet har vi ikke verken råd eller helse til.

Forhåpentligvis blir det da en litt mer oppløftende oppgave å skrive høringssvar til ny folkehelsemelding om ti år.», skriver hun i innlegget.

Diabetesinformasjon på kjøpesenter og i avisen − Mange har diabetes uten å vite om det, var tittelen da Aker Avis Groruddalen skrev om Diabetesforbundets og Bydel Groruds pop updag på Grorud senter 21. mai.

M

ålet var å informere om diabetes, og da særlig risikofaktorene for å utvikle diabetes type 2.

– Ideen er at en sånn pop updag kan hjelpe folk med å fange opp diabetes type 2 tidlig – og få ut budskapet om hvor viktig det er å følge opp med fastlegen hvert år, fortalte bydelsoverlege i bydel Grorud, Karoline Harding.

Studier har avdekket at forekomsten av diabetes type 2 er 60 prosent høyere i de østlige bydelene i Oslo, hvor blant annet Grorud er lokalisert. I tillegg har de med diagnosen dårligere blodsukkerkontroll. Derfor er det viktig at nettopp disse bydelene jobber grundig med diabetesinformasjon til innbyggerne.

INFORMERTE: – Det er viktig å vite om risikofaktorene og oppsøke lege ved mistanke om diabetes, sa bydelsoverlege i bydel Grorud, Karoline Harding og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet Ina Jakobsen til Groruddalen Avis.

Diabetes 3/2022 75

KONFERANSE FOR FYLKESLEDERE OG UNGE TILLITSVALGTE Den 22.−24. april ble startskuddet for normal drift igjen etter koronaen. Etter to år med pandemi, var det endelig tid for å møtes fysisk igjen for faglig påfyll og inspirasjon.

UNGE TILLITSVALGTE: Ledertreningskonferansen – en møteplass for unge tillitsvalgte mellom 14 og 30 år.

TEKST KRISTIN ØYGARD

T

o konferanser ble arrangert på samme tid; både Ledertreningskonferansen i regi av Ungdiabetes og Lederforum i regi av forbundsleder Cecilie Roksvåg.

Målet med helgen var erfaringsdeling, samhold, egenutvikling og motivasjon for videre arbeid i fylkeslagene.

Deltakerne ble bl.a. inspirert av stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam, som holdt et spennende foredrag om sitt liv, politiske engasjement, og viktigheten av at organisasjoner har fokus på inkludering. Psykolog Trond Haukedal snakket om hvordan man kunne bli den beste utgaven av seg selv – og hva som skal til for å bygge den indre motivasjonen.

Alle dro hjem med ny motivasjon i bagasjen – og er nå fulladet til å bruke enda mer av sin frivillige tid for diabetessaken.

INSPIRASJON: Lederforum ble arrangert for fylkesledere, sentralstyret, kontrollkomiteen og deler av sekretariatet.

Middelhavskosthold med Oslo vest

Medlemsmøte i Indre Østfold

21. april kunne endelig lokallaget i Oslo vest ønske velkommen til det første medlemsarrangementet etter pandemien. På programmet var det foredrag om middelhavskosthold og diabetes. Oppmøtet ble nok litt amputert av et plutselig besøk av sommervarmen. Men de som møtte opp, var veldig aktive med å stille spørsmål og dele egne erfaringer og kunnskap med hverandre, så det ble en fin og lærerik økt for alle.

Tusen takk til styret i Oslo vest som ordnet med deilig snacks, helt i tråd med middelhavskostholdet, og som legger til rette for slike møteplasser for sine med-

26. april var det klart for første medlemsmøte i Diabetesforbundet Indre Østfold etter pandemien. Temaet denne gang var diabetes og kosthold. Styret hadde gjort en god jobb med markedsføring, og det kom flere medlemmer som gledet seg stort over å kunne møtes igjen. I tillegg til foredrag, ble det naturlig nok også en del erfaringsutveksling rundt bordet i etterkant, og servering av deilig kveldsmat. Deltakerne ga tydelig uttrykk for at dette var noe de hadde savnet, og mange gledet seg over å endelig kunne møtes igjen.

Tusen takk til styret i Indre Østfold for et fint arrangement, og masse lykke til med planene dere har fremover.

76 Diabetes 3/2022

HYGGELIG MØTE: Oslo vest fikk besøk av Diabetsforbundets kliniske ernæringsfysiolog, Ragnhild Gjevre. Foto: Anne Grethe Kviserud

lemmer. Masse lykke til med nye arrangementer fremover.

Motivasjon i fri utfoldelse Etter en lang pandemipause kan motivasjonsgruppene nå endelig treffes for å gå tur, trene, drikke kaffe, og løse store og små verdensproblemer igjen. Et viktig tiltak for folkehelsa.

TEKST RAGNHILD GJEVRE

I

begynnelsen av mai dro vi på motivasjonsgruppe-besøk, denne gang til Trøndelag.

Vi møtte Diadilt-gjengen i Levanger og Skogn, som var sammenslått for anledningen. Vanligvis er det to grupper som møtes hver mandag gjennom året for å gå tur. Én gang i måneden er det likepersonskafé med ekstra fokus på erfaringsdeling. Det var en tallrik gjeng som møtte opp denne mandagen og, selv om værgudene kunne by på både regn, snø og sol.

Så gikk turen til Inderøy, der gjengen fra Steinkjer og omegn var samlet. Denne dagen

var det styrke- og kondisjonstrening, der alle deltok på egne premisser. Både stoltrening, løping og en rekke styrkeøvelser for hele kroppen sto på programmet. Etter treningen fikk vi være med på pizzafest med sukkerfri kake til dessert.

DIGITAL MOTIVASJONSGRUPPESAMLING

24. mai var det klart for digital motivasjonsgruppesamling. Vi åpnet også opp for tillitsvalgte og frivillige, og ble en fin gjeng på nesten 40 stykk.

Victoria Telle Hjellset snakket om viktigheten av å oppleve mestring ved adferdsendring. Hun minnet oss også på viktigheten av å spørre, lytte og anerkjenne, og at det ikke nødvendigvis er så viktig å komme med en løsning på andres utfordringer.

Deretter fikk vi løst opp i stive ledd og aktivert mange muskler sammen med fysioterapeut Magnus Ringberg. Til slutt delte deltakerne erfaringer og utfordringer med å

TRENING PÅ EGNE PREMISSER: Denne spreke gjengen i Inderøy drev med styrke- og kondisjonstrening. Etterpå ble det pizza og sukkerfri kake. FOTO: RAGNHILD GJEVRE

drive frivillig arbeid ute i lokallagene.

Tusen takk til alle dere som deltok og for god respons, gode innspill og spørsmål. Og for at dere deler deres erfaringer med hverandre. Det er så mange gode folk blant våre frivillige som gjør en viktig innsats for våre medlemmer!

Gi en gave som lever videre Støtter du Diabetesforbundet i testamentet ditt, er du med på å gjøre livet lettere for barn og voksne med diabetes. Vi bidrar med advokathjelp eller dekker inntil 5000 kr til advokatutgifter dersom Diabetesforbundet blir nevnt i testamentet.

Vi hjelper deg gjerne Tlf: 23 05 18 00 / E-post: arv@diabetes.no Nett: diabetes.no/testament

Diabetes 3/2022 77

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no

Vesterålen

NORD Troms og Finnmark

Leder Paul Daljord. 913 61 937

Sør-Varanger

vesteralen@diabetes.no

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

Vest-Lofoten

pekaglud@online.no

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

Leder

Tromsø og omland

vestlofoten@diabete

Hege K. Sørensen

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470

971 78 215

slaatbraten@gmail.com

tf@diabetes.no

Alta og omegn

Nordland

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

Leder

ingvar.hauge@diabetes.no

Leder

Britt Wenche Berg

Balsfjord og Malangen

Johnny Snapa

986 77 109

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

926 55 910

troendelag@diabetes.no

eva.nyrum@hotmail.no

nordland@diabetes.no

Hammerfest og omegn

Grong og Snåsa

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982

Bodø og omegn

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

bjornar-leon@fikas.no

Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004

rwa@ronnywollert.no

Harstad og omland

ekj1962@gmail.com

Holtålen, Os og Røros

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Indre Salten

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

ritaha59@online.no

Leder Anita Navjord. 979 86 821

andaberg@roros.net

Lyngen og Storfjord

anitanavj@hotmail.com

Levanger og omegn

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

Lødingen og omegn

Leder Hanne Aag. 976 46 463

tnilsen9@gmail.com

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

aaghanne@gmail.com

Midt-Troms

grete.pe@online.no

Namsos og omegn

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Narvik og omegn

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891

kjelljar@online.no

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

oddvar.eidsmo@live.no

Nordkapp

solbolle@hotmail.com

Orkland

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

Nesna, Lurøy og Træna

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

u-thom@infranord.no

Leder Elisabeth Rikheim. 472 31 324

midtresortrondelag@diabetes.no

Nord-Troms

elisabeth.rikheim@gmail.com

Steinkjer og omegn

Birger Johnsen. 959 71 496

Nord-Salten

Leder Åge Wågø. 905 47 180

birger.johnsen@nordtroms.net

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

age.wago@ntebb.no

Porsanger og Karasjok

saritha@saritha.org

Stjørdal og omegn

Leder Evy Einarsen. 909 98 674

Rana

Leder Lisbet Buland. 980 84 873.

evyein@gmail.com

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

lisbet.buland@gmail.com

hai1973@live.no

78 Diabetes 3/2022

Forbundsleder Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no 414 36 720

Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no 408 54 891

Trondheim og omegn Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

VEST Vestland

Voss og omland Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358

jeanette.grostad@gmail.com

voss@diabetes.no

Verdal

Leder

Leder Leif Haugan. 913 40 335

Bente Margrethe Sannes

lemarhau@online.no

988 03 045

Ytre Namdal

vestland@diabetes.no

Møre og Romsdal

17. aug. 17−20. Aktivitetssamling og pizza for barn og unge. Voss aktivitetspark/Peppes Pizza.

•

11. sept. 11:30−15:30. Medlemstur på Hanguren med Voss Gondol. Bindene

Leder Åge Husby. 995 14 555 agehusby@hotmail.no

•

Askøy

påmelding til voss@diabetes.no innen 01.

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

juli.

siv.karlsen@live.no

Bergen Leder Tharsicah Almenningen. 948 24 441

Rogaland

Leder

tharsicah.almenningen@diabetes.no

Jonny Rønning

Flora og Bremanger

Leder

916 99 812

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784

Sigrid Tollaksen Mølstre

mr@diabetes.no

thereselh@hotmail.com

952 22 989

Gloppen

rogaland@diabetes.no

Kristiansund og omegn

Venke Raad Larsen. 994 95 860

Leder Synnøve Betten. 918 53 447

venkeraad@gmail.com

Haugesund og omegn

betten@live.no

Høyanger og omegn

Leder Wibecke K Holst. 997 76 858

Molde og omegn

Leder Vidar Myren. 913 11 283

wkholst@online.no

Leder Anton Iversen. 900 96 091

myrenvidar@gmail.com

Jæren

post@antoniversen.no

Kvam og Jondal

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Rauma

Leder Asle Skogly. 901 88 716

oddvar.haaland@kleppnett.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

skogasl@online.no

Sandnes, Gjesdal og Sola

jronning65@gmail.com

Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Sykkylven og Stranda

Leder Siri Ringheim Heggenes. 415 30 981

leif-bjarne.undem@moelven.no

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

siri.heggenes@gmail.com

Stavanger og omegn

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Midthordland

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Søre Sunnmøre

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798

annehinna@outlook.com

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

ingjerd11@gmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

rroyset@hotmail.com

Nordfjord

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Ålesund og omegn

Leder Liv-Sissel Dale. 918 74 868

mayhelenolsen3@gmail.com

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

livao@hotmail.com

i-roerh@online.no

Nordhordland Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858 heget27@hotmail.com

Sotra og Øygarden Leder Øystein Strømø. 907 65 281 oystein.stromo@bkkfiber.no

Sunnhordland Leder Ole Johan Jensen. 404 82 448 olejohan.jensen@hotmail.com

Diabetes 3/2022 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

SØR-ØST Agder

Larvik

Tlf. 486 05 940 / 470 40 409.

Leder Line Engelstad Jacobsen. 982 53 310

•

14. sept. 18−19. Temamøte med psykolog

line.engelstad@larvik.kommune.no

− hvordan leve med en kronisk sykdom.

Leder

Notodden og omegn

Frisklivssentralen, Tajeveien 2,

Bettina Søby Andersen

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

917 05 692

hebakke@hotmail.no

Land

agder@diabetes.no

Sandefjord

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

Kongsvinger.

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

bnystuen@bbnett.no

08.−11. sept. Danmarkstur til Landal

oeikrist@outlook.com

Lillehammer

Rønbjerg med BFU Agder. Mer info og

Stokke

Leder Solvor Selenius. 480 68 963

påmelding kommer.

Leder Frank Hamre. 990 02 505

solvor2@outlook.com

Diabetesforbundet Øst i Agder

frank.geir.hamre@gmail.com

Midt-Gudbrandsdal

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

Tønsberg og omegn

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231

stale.sjaavaag@gmail.com

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

oledahle@bbnett.no

Iveland, Evje og Hornnes

annebrittdamman@hotmail.com

Midt-Østerdal

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

•

Hver ons. 12–15. Åpent kontor.

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

Midtløkken Bo- og servicesenter.

anneliseskaret@yahoo.no

•

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand

Barn og unge i Vestfold

Nord-Østerdal

Leder Arne Skoge. 934 27 170

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

arne.skoge@wemail.no

tkirkhus@hotmail.com

havardh@snikende.com

Lindesnes og omegn Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com •

Odal Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Innlandet

tommybrattbo@hotmail.com

Ringsaker

Mandager 19–20 og fredager 10–11.

Varmtvannstrening, svømmehallen i

Leder

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

Mandal.

Karianne Valldal

aroeve@online.no

Lister

959 61 099

Solør

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

innlandet@diabetes.no

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

niare@online.no

rolfiottolie@gmail.com

Vennesla

Brumunddal

Valdres

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

Leder Tove Johansen Rogndokken.

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

gaustadbjorg@gmail.com

905 87 729

sivmslet@gmail.com

t75johansen@hotmail.com

Vestfold og Telemark

Elverum og omegn Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Viken

oevers@online.no Leder

Gjøvik/Toten

Leder

Wibekke Haugen Hansen

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

May Kværnstuen

922 80 441

heidi.konstanse@bybrua.net

416 32 423

vt@diabetes.no

Hadeland

viken@diabetes.no

Leder Freddy Sollibråten. 951 33 655

Grenland

freddy.sollibraaten@gmail.com

Asker og Bærum

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Hamar og omland

Leder Robert Grefsrud. 480 21 628

ingokje@live.no

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

robert.grefsrud@gmail.com

Horten og Nordre Vestfold

elsekarinford@gmail.com

Drammen og omegn

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Kongsvinger og Eidskog

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Kragerø og omegn

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Follo

Leder Helge Uberg. 913 12 079

•

03. sept. 09−19. Busstur til Roseslottet i

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Oslo. Bindende påmelding innen 15. juni.

follo@diabetes.no

uberghelge@gmail.com

80 Diabetes 3/2022

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Fredrikstad og omegn

Nedre Romerike

Østre Romerike

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

anne.g-l@jpharo.net

cathrine.juul@iss.no

annfjell@hotmail.com

Halden og omegn

Ringerike

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

reidun.r.a@dukamail.no

ingeborg.stensli@usn.no

Hallingdal

•

Oslo

12. sept. 18:30−20:30. Temamøte. Kaker

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

og godis med positiv innvirkning på

Leder

terje.lyseth@e-co.no

blodsukkeret. Universitetet i Sørøst-

Britt Martha Henne

Indre Østfold

Norge, Bredalsveien 14, Hønefoss.

916 28 693

Leder Line Borgås Karlsen. 402 49 152

Sarpsborg og omegn

lineborgaashagen@gmail.com

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

Kongsberg

marit.heiberg56@gmail.com

Oslo Vest

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Sigdal og Krødsherad

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

ingar.storholt@elite.as

Leder Lars Foss. 926 17 096

oslovest@diabetes.no

Lier

laf2@online.no

Oslo Øst

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Øvre Eiker

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

lier@diabetes.no

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946

bjorn.andresen@jansaugen.no

Modum

nibraath@broadpark.no

Barn og unge i Oslo

Leder Svein Grøterud. 971 74 480

Øvre Numedal

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

svegr@online.no

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105

beate@bbglede.no

Moss og omegn

gunvort.thorsrud@gmail.com

Leder Karin Johnsen. 930 62 424

Øvre Romerike

diabetes.moss@gmail.com

Leder Vigdis Elisabeth Karlsen. 900 93 689

oslo@diabetes.no

vigdistangen1957@gmail.com

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.

Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 3/2022 81

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Feriestress og førstegangsbruk

SYNTETISK INSULIN I 1972 var vitenskapen i startgropa for å utvikle syntetisk insulin. Men det hadde ingen bråhast, så lenge det fortsatt fantes nok dyr å slakte. Dessuten manglet det synteser med nok syntesetrinn for en slik syntese. Dette kommer frem i en artikkel i Diabetikeren 3-72, signert dr. ing. H. Zahn.

Vitenskapsmennenes trang til å finne frem til noe nytt, har som regel vært drivkraften bak fremskritt og utvikling, bortsett fra at akutte nødsituasjoner i en del tilfeller har gjort forskningen nødvendig. Når det gjelder insulinet, har det ikke foreligget noen nødsituasjon, for det finnes fremdeles tilstrekkelig med kveg, gris og sau rundt omkring i slaktehusene i verden, slik at man kan greie seg uten det syntetiske insulin. (…) Men det finnes også tekniske grunner til at det ennå ikke finnes et tilgjengelig syntetisk insulin. Den farmasøytiske industri har funnet frem til ytterst kompliserte metoder for fremstilling av legemidler, men det finnes ingen synteser med tilnærmelsesvis så mange syntesetrinn som det som er nødvendig for en insulinsyntese.

Neste utgave av

kommer 13. september 2022 82 Diabetes 3/2022

Sommerferien står for tur, og for første gang på to år kan vi endelig utvide feriehorisonten skikkelig igjen – med alt det måtte innebære.

For ikke bare skal reisemål bestemmes, flybilletter og hotell bestilles, det er også veldig mye annet å huske på.

Er passene fortsatt gyldige? Er reiseforsikringen på plass? Har ungene vokst ut av badetøyet, og har svigers sagt endelig ja til å vanne potteplantene mens vi er borte? Et hav å holde orden på, og vi er vel litt ute av trening.

Men ikke fortvil, høyt stressnivå før ferie er en naturlov, og det er likhet for loven. Det fikk en bekjent av meg erfare da hun skulle på universitetssykehuset for å få sin første insulinpumpe. Riktignok er dette elleve år siden, men en spinnvill historie holder seg som årgangsvin.

I sykehuskorridorer er tempoet høyt, det har de fleste av oss opplevd. Min bekjente, Gry, hadde fått time rett før startskuddet på fellesferien, og korridortempoet var da naturligvis enda litt høyere, stemmer og morgenfrisyrer likeså. Ikke bare var det pasienter å ta seg av, i sykehusansatt-hoder surret nok de samme, uunngåelige stresstankene like travelt som hos alle andre nå rett før ferien: «Har jeg husket reiseforsikringen? Potteplantene? Helsetrygdekortet? Når var det flyet skulle gå igjen?»

«Vær så god, kom inn og sitt ned», smilte diabetessykepleieren.

Gry var nervøs, det var så mye teknisk å sette seg inn i for en 67-modell. Pumper er vel først og fremst noe en fyller opp flytemadrasser med, ikke noe som skal stikkes i kroppen … Men sykepleieren hadde insulinpumpa klar på kontorpulten. Den så slettes ikke så farlig ut der den lå og blomstret blant ernæringstabeller, skjemaer, blodtrykksmålere og en reisebrosjyre over Hellas.

Diabetessykepleieren gikk gjennom de tekniske ritualene, steg for steg. Hvordan pumpa skulle fylles, festes med slange på magen, hele sulamitten. Så var det Gry sin tur til å prøve, samme prosedyre, det gikk som en lek. Men nybegynnerflaks betyr ikke at du er uteksaminert, Gry måtte jo få med seg bruksanvisningen også, for sikkerhets skyld.

Bruksanvisning? Nei, noe sånt fantes ikke.

«Men jeg kan skrive det ned for deg», tilbød sykepleieren seg og tryllet fram penn, papir og førferiens hurtigste håndskrift.

«Sånn. Også må du huske at om fem dager skal du fylle og feste pumpen selv. Poliklinikken har stengt hele neste uke pga. ferie, men her har du mobilnummeret mitt, i tilfelle krise», betrygget sykepleieren.

Fem dager gikk, og Gry skulle nå til pers på egenhånd. Hun syntes hun hadde klart å memorere det hele greit. Men allikevel, det var en liten jungel av dingser, kanyler, slange, reservoar, batteri og innskyter å holde styr på.

Alle delene som lå foran henne, kunne like gjerne vært en kunstinstallasjon av Bjarne Melgaard kalt «Kaotisk ferieplanleggingshode».

Men dette var noe helt annet – dette var liv eller død.

Frem med «bruksanvisningen». Sykepleieren hadde jo heldigvis notert ned det hele, steg for steg.

Gry brettet ut det sammenfoldede papiret, og stivnet helt. Foran henne lå noe som lignet et ferdig utfylt kryssord fra norrøn tid, hvor kryssordløseren tydeligvis hadde ridd på hest i vill galopp under oppgaven. Tall, piler, koder og kråketær i fri utfoldelse. Totalt uforståelig.

Men heldigvis kunne jo Gry bare ringe sykepleieren om det ble krise, og dette var krise!

«Riiing, riiing, riiing …», ingen tok telefonen. Ikke første gang, ikke andre, heller ikke sjette. Kanskje ikke så rart, på ferie i Hellas er nok ikke innkommende anrop fra ukjent, norsk nummer første prioritet.

Det var bare å improvisere, tunga rett i munnen. Inn med kanylen, på med slangen, fyll opp reservoaret, eller var det omvendt?

Press inn insulinet, eller …? Shit – der var visst hele ukesdosen rett i kroppen på én gang!

Dermed bar det rett på legevakta. Der fikk Gry et glass med knallsterk saft, deretter eskorte til sykehuset hvor hun ble liggende et døgn med glukose intravenøst. Gry kom seg kjapt på beina igjen, og nå – elleve år etter, har hun bestemt seg for å begynne med pumpe igjen. Med bruksanvisning.

Og poliklinikken hvor Gry fikk utlevert pumpa første gang, de la kjapt om rutinene for insulinpumpe-opplæring etter denne hendelsen.

Da er det bare å ønske god sommerferie.

Og husk, ferieplanleggingsstress rammer alle.

Det er nok smart å bruke god tid på ferieforberedelsene og puste med magen, enten du er kong Salomon eller Jørgen hattemaker.

ÅPNE KROPPSMUNNEN DEL POTET- KAPRE PRO- FRONTDUKT FIGUR

FENOMENAL

ÅRSTID VENDE SEG OM I DAG FISKEUTSTYR

Takk for minnegaver

UTÅLMODIG LYST

BY PÅ FYN PUBLISERE

HARD MEDFART

Vi takker for minnegaver som kom inn ved

ETSE FABELVESEN

følgende bisettelser og begravelser:

MAKEN

Ola Husevåg

LAT

Aud Jackwitz

HULROM

Stein Inge Ødegård

DABBE AV

Sonja R. M. Reinert

TRYGG

KULTUR- RØKEPROLAKS- ALDERSDUKTILTEGN SJON BEHØR FRED

Alfred Underhaug

Harald Eiken

ALLEGORI TREKKVOGN BESOSIAL STEMME TILSEG STELFOR NING

FISKEREDSKAP

PÅ GYNGENDE GRUNN

BOKSTAVERE

TONE

ULLPRODUSERENDE DYR

KULØR

ANTILOPE

STATSAVGIFT

SIKTHINDRING

SJØDYR FARETRUENDE LYD

AV GÅRDE LANGT FRA KORTFATTET

VÆRFENOMEN ØLTYPE

ÅLREIT

BAKVERK

OPPDRETT

TRÅDSTUMP

ROBUST ITALIENSK ELV

FJERNSYNSAPPARAT

GRUGGEN

FIRE TIL SAMMEN

PLAGES

EKSPEDISJON

BLI FYLDIGERE

INSEKT SØRAMERIKANERE NYTENKNING

STREKNING

FJÆRKRE

KLOK OG LÆRD OPPFATTE

DiabeteX 3/2022 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 17. august Navn:

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Adresse:

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning ­eller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås

Vinnere av DiabeteX 2/2022

gratis ved å ringe Diabetesforbundet

Mari-Ann N. Schønning, Molde

på tlf. 23 05 18 00.

Harald I. Emanuelsen, Arendal Else M. Pedersen, Stordal Diabetes 3/2022 83

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Rapporter inn alle kurs, samlinger og aktiviteter i systemet FunkisKurs og få midler til videre diabetesarbeid!

I Diabetesforbundet kan alle lokal- og fylkeslag rapportere timer og motta tilskudd fra Funkis. De fleste aktiviteter i forbundet kvalifiserer, med unntak av vanlig styrearbeid.

Du kan søke om støtte til kurs som er arrangert av Diabetesforbundets lokal- og fylkeslag, så lenge det er i samsvar med Funkis sine studieplaner. Det kan søkes om både opplæringstilskudd (OT) og tilretteleggingstilskudd (TRT). Les mer om tilskuddsstøtte fra Funkis på våre nettsider.

PRIVILEGERT GRUPPE LOKKEMAT

Anne Karin Hagberg

Søk tilskudd fra Funkis

HØY HASTIGHET

I KJELLEREN

Hallgrim Johan Adolfsen Harald Hvatum

MAJESTETISK DYR

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet.

1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon.

Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.

1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.

1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.

1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.

2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

Med din hjelp fortsetter vi kampen Verv en venn idag. Se mer på diabetes.no/verv

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang til insulinpumper og sensorer.

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.

Les mer på diabetes.no/100