Diabetes nr 3 2019

NR.

3

/

JUNI

2019

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

2017: 122 KILO

I DAG: 73 KILO

PAPPAS NYE LIV

IS, ØL OG GRILL ❱ KAMP FOR UTSTYR ❱ FRA PROFF TIL PASIENT ❱ FERIETIPS

Nå blir den enda bedre.

Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem

Mer frihet med en hverdag i balanse

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK MOBILE, er varemerkene til Roche. © 2019 Roche Diagnostics. 81103-V002-0319.

Enten man ønsker å leke uavbrutt eller trenger muligheten til å sette bolus mens man er opptatt på jobb, er Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem en fleksibel og diskret løsning.

Accu-Chek Insight-insulinpumpesystem lar deg velge mellom ulike infusjonssett, kommer med ferdigfylte insulinampuller og har enkel, intuitiv navigasjon. Insulinpumpesystemet er enkelt å lære seg og lett å bruke.

Snakk med legen og finn balansen mellom det som er enkelt og det som er sikkert på accu-chek.no STRIMMELFRI TEKNOLOGI

Følger IKKE med i Accu-Chek Mobile/testkassettesken.

Kjøpes separat. Se www.accu-chek.no

Nå kan du koble Accu-Chek Mobile til mySugr appen med den nye Accu-Chek trådløs adapter!

Finn ut mer om strimmelfrie Accu-Chek Mobile på www.accu-chek.no

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

FOR DEG SOM BENYTTER HURTIGVIRKENDE INSULIN

NYHET: FREESTYLE LIBRE 2

– MED VALGFRIE ALARMER

FRIHET TIL Å TRENE

FreeStyle Libre 2-systemet med valgfrie alarmer åpner for at personer med diabetes selv kan velge hvordan de vil bli varslet når for lave eller for høye glukosenivåer inntreffer2.

Kontinuerlig glukosemålingsutstyr er behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet.

(Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og HOD dokument 200904531-/SHA-IAA) 1. Avlesning av sensor krever ikke lansetter. 2. Når avleseren for FreeStyle Libre 2 kontinuerlig glukosemåling-systemet brukes sammen med en FreeStyle Libre 2 sensor, er den indisert for kontinuerlig måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide kvinner.

Avleseren og sensoren er utviklet for å erstatte blodsukkermåling ved egenbehandling av diabetes, inkludert insulindosering. Ved bruk hos barn (alder 4-12) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke Libre 2-systemet og tolke systemverdiene. I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. 3. For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sensoren skal avleses minst hver åttende time. FreeStyle, Libre 2, and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions.

Other trademarks are the property of their respective owners. © 2019 Abbott ADC-13921 v 1.0 05/19

DU KAN GJØRE DET UTEN LANSETTER1 FreeStyle Libre 2 er et lite sensorbasert system som gir deg opptil 14 dager med glukoseavlesninger uten fingerstikk3.

Du må kontakte spesialisthelsetjenesten for vurdering av kontinuerlig glukosemåler

LEDER

NR.

3

/

JUNI

2019

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

Nr. 3 2019

2017: 122 KILO I DAG: 73 KILO

PAPPAS NYE LIV

Balansegang

FASTE SPALTER:

IS, ØL OG GRILL ❱ KAMP FOR UTSTYR ❱ FRA PROFF TIL PASIENT ❱ FERIETIPS

Min Diabetes

Diabetes utgis av

N

å er det istid!

Lite-øl til sommerkosen.

Det er ikke måte på fristelser i bladet denne gangen.

Noen vil mene – og også hevde til dels hardnakket – at vi som har diabetes, vi skal holde oss helt unna både is og øl. Andre kjenner på – og måler seg til – at de nyter litt i overkant av disse kalde, leskende og raske karbohydratene når sommervarmen er på sitt beste. Svaret ligger kanskje et sted imellom? I et skjæringspunkt mellom sommerkos og sykdom?

Det handler om balanse. Balanse er et nøkkelord for alle som må forholde seg aktivt til blodsukkeret, både de løpende verdiene og snittet over tid. Men balanse er selvfølgelig mye mer enn som så: Vipper du for mye over til den ene siden, er det lett å falle. Er vi for strenge mot oss selv, kan pendelen slå for kraftig motsatt vei. Gir vi avkall på for mye, kan det være lett å slippe for mye opp. Sånn er det i mye av livet generelt. Og sånn er det definitivt når du har diabetes. Dette vet «alle» som forsøker å lage seg et diabetesliv der det er rom også for søte og andre lite blodsukkervennlige fristelser.

Derfor er det gitt godt rom til disse fristelsene også i medlemsbladet, når vi nå nærmer oss sommer for alvor.

For også her gjelder noe av det som er helt grunnleggende i skjæringspunktet mellom god behandling og godt liv, i det som gjerne kalles egenbehandlingen: Jo mer kunnskap og erfaring vi har å basere alle de daglige avveiningene og avgjørelsene våre på, desto mer treffsikre blir vi.

Desto lettere finner vi den viktige balansen.

Livet griper inn i diabetesen, og diabetesen griper inn i livet. Dette er en gjensidighet vi bokstavelig talt kjenner på kroppen. Og det er når disse to er i balanse, når de henger godt sammen, at vi har det best.

Da kan det være godt med en is i sommervarmen, helt uten noen form for dårlig samvittighet. Eller en øl, for den saks skyld – som ikke en gang trenger å være Lite.

God og balansert sommer!

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaktør: Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Fungerende redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 70, ISSN 1502-1424 Opplag: 29 041 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Forsidefoto: Erik M. Sundt

Sven Grotdal

MED ANDRES ORD

6 DIABETES 3/2019

Hvis du vil få bukt med kreft – angrip tobakksindustrien. Hvis du vil får bukt med overvekt og diabetes (type 2) – angrip leskedrikk- og matindustrien. @megtirrell på Twitter

SIDE 10

Høyt og lavt SIDE 42

Finn formen SIDE 58

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: post@diabetes.no

OPPLAGSKONTROLLERT

Jeg sier faktisk selv at jeg har sukkersyke. Diabetes er et gammelgresk begrep som viser til honningsøt urin. Det er ikke honningsøt urin som er problemet mitt heller. Så av to ikke helt dekkende begreper, går jeg for det som i det minste er på morsmålet mitt.

Viljefast Facebook-bruker

SIDE 8

Kortnytt

Diabetes krever at man mentalt og fysisk kopierer funksjonene til et menneskelig organ. Hvis du vil vite hvordan dette føles, prøv å kjøre bil med panseret åpent uten at du noen gang kan stoppe. @nunzio på Twitter

Diabeteslinjen SIDE 64

Den psykologiske siden SIDE 68

Forbundsnytt SIDE 72

Kalender og kontakter SIDE 84

Litt på siden: SIDE 90

SLIK LA VIDAR OM LIVET SITT Vidar Hjelm veide 122 kilo med diabetes type 2. Legene ga ham klar beskjed: Fortsetter du sånn som dette, så lever du ikke om fem år. Les om Vidars nye liv.

SIDE 14

Kampen om Libre

Tid for is

Leskende lavkalori

Pasientene står i kø for å få det nye utstyret. Allerede nå prioriterer sykehusene pasientene forskjellig.

Is og sommer hører sammen. Vi har prøvesmakt årets nyheter – og guider deg til hva de inneholder.

Færre kalorier og mindre karbohydrater. Lite-øl er et godt alternativ til vanlig øl for de med diabetes.

SIDE 22

SIDE 50

SIDE 54

SAGT I DETTE BLADET «Som pasient skal man ikke måtte argumentere for at man har et behov.

Man skal diskutere hvilken måler man skal få, ikke om man skal få.»

«Jeg var så tørst at jeg etter legevisitten gikk inn på et rom og målte blodsukkeret mitt. Det var skyhøyt.»

«Diabetesen er aldri noe hinder når du skal ut på lengre ferieturer, bare en turkamerat som krever litt ekstra oppmerksomhet.»

LINDA MARKHAM PÅ SIDE 22

LILLAN MONAN PÅ SIDE 32

ATLE KNOFF GLOMSTAD PÅ SIDE 36 DIABETES 3/2019 7

MIN DIABETES

VIKTIG Å FÅ BESTEMME SELV MARI SYNNØVE HVAL GROVEN TI ÅR. Diabetes type 1 siden september 2018.

Fra Oslo. Går i fjerde klasse på Marienlyst skole.

BRUKER: Medtronic 640 G, Enlite sensor.

SISTE HBA1C: 39 (5,7 %)

– Jeg sier de ikke skal bekymre seg så mye Da Mari fikk diabetes, avtalte hun to hemmelige tegn med mamma og pappa. På den måten kan hun selv bestemme hvem som skal få vite at hun har diabetes.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

– Er det noe du synes er vanskelig med diabetesen din?

– Å regne. I begynnelsen hadde jeg ei pumpe som ikke hadde regneprogram for bolus, og det var litt vanskelig. Nå er det mest det å få fred fra mamma og pappa. De er veldig opptatt av å passe på.

– Hender det at du blir lei deg fordi du har diabetes?

– Den første natta på sykehuset var jeg skikkelig lei meg, fordi jeg var så redd for at alt kom til å bli helt annerledes. Jeg sa til mamma at jeg ville ha det gamle livet mitt tilbake. Men så ble det ikke så annerledes likevel. Mamma ble ganske sliten noen ganger på sykehuset. En av sykepleierne jaget mamma ut av rommet en gang, og så snakket hun bare med meg, alene. Vi snakket om at det er greit å være ærlig om hvordan man har det, og at det var viktig å ikke bekymre seg for mye. Det sier jeg til mamma noen ganger.

– Hvor åpen er du om diabetesen din?

– Jeg har fortalt det til de i klassen. I tillegg vet alle lærerne at jeg har diabetes, og noen i de andre klassene. Jeg har snakket med mamma om at jeg skal få bestemme selv, og at de andre ikke behøver å vite det hvis jeg ikke vil det selv. Derfor har jeg avtalt to hemmelige tegn med mamma og pappa. Når vi treffer noen vi kjenner, så kan jeg gi et tegn for om jeg vil at de skal få vite det eller ikke.

– Kan du spise det samme nå som før du fikk diabetes?

– Jeg kan spise det samme som før, bortsett fra sukkerdrikke. I begynnelsen trodde vi at jeg ikke kunne ha sukkerspinn, og da ble jeg lei meg. Men så viste det seg at det er mest spinn, og lite sukker – så jeg kan ha det likevel. Så det spiste jeg på 17. mai!

8 DIABETES 3/2019

MARIS 3 GODE RÅD 1 Avtal hemmelige tegn med foreldrene dine, som du kan bruke når dere møter noen som ikke vet at du har diabetes. Ha et tegn for at man ikke skal si noe og et annet for at man kan fortelle det. Da kan du selv bestemme hvem som skal få vite det.

2 Bli kjent med andre barn som også har diabetes

3 Fortell om diabetesen til dine nærmeste, slik som bestevenner og de i klassen.

– Er du fysisk aktiv?

– Jeg liker å slå hjul og spille kanonball i skolegården.

Og så danser jeg ballett på fritiden. Når jeg er på dans, skrur jeg av pumpa. Det er fint å få litt frihet fra pumpa, det går fint en times tid. Når jeg tar på pumpa igjen, så justerer jeg med å sette den på 80 prosent i to timer.

– Hva er det beste du har opplevd med diabetesen din?

– At jeg får lov til å være inne i friminuttene hvis jeg har vært lav. Noen ganger får jeg godteri av pappa hvis jeg er lav. Også er det gøy å handle kule vesker til pumpa på nettet. Jeg har elleve stykker. Favoritten min er den med ballerinaer på.

– Hva er det verste du har opplevd med diabetesen din?

– At hvis jeg har vært lav, så sier læreren at jeg heller bør være inne og ikke gå ut og leke med vennene mine selv om vi har planlagt det.

– Hva motiverer deg?

– At folk skal behandle meg som før.

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

– Det dumt når noen misforstår og tror at jeg ikke kan ha det samme som de andre. Rett etter at jeg kom ut fra sykehuset, så var jeg i en bursdag. Da fikk jeg sukkerfri is og sukkerfritt godteri, mens de andre fikk vanlig godteri. Det ble jeg lei meg for, jeg følte at jeg ble behandlet annerledes enn de andre.

Men nå har mamma forklart det til de andre foreldrene. I bursdager har jeg med en vekt slik at jeg kan veie godteriet og ha kontroll.

– Hvordan takler du diabetesen?

Mari smiler stort og gir tommelen opp: – Sånn som dette.

DIABETES 3/2019 9

KORTNYTT

Trening kan bremse diabetes Økt fysisk form og redusert diabetesrisiko følger hverandre lineært, viser en stor internasjonal studie, der også fire norske forskere har vært med. Studien, som er presentert i prestisjetunge Diabetologia, viser for eksempel at hvis du øker formen med 25 prosent, kuttes diabetesrisikoen med 20 prosent.

Ikke aktive nok En undersøkelse av 1300 barnehagebarn i Sogn og Fjordane viser at bare halvparten var så fysisk aktive som Helsedirektoratet anbefaler: moderat til høy intensitet minst en time om dagen.

Barna gikk med aktivitetsmåler i 14 dager, og måleren viste blant annet at barna var mindre aktive de dagene de var hjemme. Guttene var mest aktive.

Extra blir Dam ExtraStiftelsen skifter navn til Stiftelsen Dam. Stiftelsen har 36 medlemsorganisasjoner, som er blant de største helseorganisasjonene i Norge med totalt over 1,6 millioner medlemmere. Blant disse er Diabetesforbundet.

Bakgrunnen for navneskiftet er at stiftelsen ikke lenger eier Extra-spillet og dermed har et navn som ikke reflekterer verken formål eller hvor inntektene kommer fra.

Fra 1. januar 2015 har stiftelsen fått noe av Norsk Tippings overskudd. 6,4 prosent av det totale overskuddet fra alle Norsk Tippings spill går til stiftelsen, som igjen fordeler midlene til helse- og rehabiliteringsformål.

Det nye navnet blir altså Stiftelsen Dam. Navnet er et akronym, og står for «deltakelse, aktivitet, mestring».

10 DIABETES 3/2019

Blodtrykket på vei ned Til tross for at nordmenn stadig legger på seg, er blodtrykket i full fart på vei nedover. Færre som røyker, endringer i kosthold og trening samt medisiner er trolig årsaken til nedgangen. Ifølge Folkehelseundersøkelsen HUNT 4 er gjennomsnittlig såkalt overtrykk (systolisk) for menn 127 mmHg, mot 133 på 1980-tallet.

Det gjennomsnittlige systoliske trykket for kvinner i 40-årene er tilsvarende redusert med 7 mmHg og ligger nå på 120.

– Dette er en formidabel effekt med tanke på at det er gjennomsnittsmåling. Hos folk over 80 har gjennomsnittsblodtrykket sunket med 20 måleenheter, sier Steinar Krokstad, professor og leder for undersøkelsen, til forskning.no.

Kraftig snorking kan skade Snorker du kraftig, kan du få skader og svekkede muskler i svelget, viser svensk forskning. Vibrasjonene fra snorkingen hemmer kroppen i å reparere skadene, og resultatet kan bli dårlig svelgefunksjon og søvnapné. Forskerne i Umeå tror man i fremtiden kan kombinere treningsøvelser og reparerende stoffer som forskerne tester ut, for å behandle snorkeskader.

Kurs om ADHD og type 1 For første gang er det arrangert et kurs med utgangspunkt i dobbeltdiagnosen diabetes type 1 og ADHD. 14 familier med barn i alderen ni til 16 år deltok på kurset i regi av NevSom (Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hyposomnier) og Barnediabetesregisteret bidro.

FEDME KOSTER 68 MILLIARDER Fedme koster 68 milliarder kroner i året her til lands og fører til 3200 dødsfall årlig, går det fram av en rapport fra Menon Economics gjort på oppdrag fra Novo Nordisk. Nesten én av fire har fedme, og antallet har økt med 44 prosent siden 2000 – mest av de nordiske landene og nesten på topp i Europa. Mest fedme finnes i distriktene og blant personer med lav utdanning og inntekt, samt i enkelte innvandrergrupper, går det fram av rapporten.

– Fedme er en enorm og undervurdert byrde for samfunnet. Det er på tide at politikerne våkner, sier professor og fedmeekspert Jøran Hjelmeseth til Dagens Medisin.

Fedme er definert som kroppsmasseindeks (KMI/BMI) på 30 eller mer.

HJELPEMIDDELSENTRALER BEHOLDES Selv om 18 fylker ligger an til å bli bare elleve fra neste år, er det ikke noen automatikk i at antall hjelpemiddelsentraler reduseres tilsvarende.

Overfor Handikapnytt understreker direktør i Nav Hjelpemidler og tilrettelegging, Liv Welde Johansen, at det ikke må bli for store avstander i formidlingssystemet. Hun trekker fram økt digitalisering og forenklede søknadsprosedyrer som «en viktig del av svaret på den store utfordringen».

De to Trøndelag-fylkene ble slått sammen allerede fra 1. januar 2018, og der er sentralene administrativt slått sammen, men lokalisert på to steder, Levanger og Tiller sør for Trondheim.

DIABETES 3/2019 11

KORTNYTT

Færre transplantasjoner

Legemidler for 27,7 mrd.

Bedre effekt av fedmekirurgi

Antall transplantasjoner av bukspyttkjertel og øyceller sank betraktelig i fjor, sammenlignet med året før. Samlet som «pankreas» i statistikken er tallet 15, mot 24 året før. Men: Til tross for en nedgang i antall transplantasjoner, ble tilgangen på bukspyttkjertel betegnet som god på et samarbeidsmøte på Rikshospitalet i februar. Ventelisten på pankreastransplantasjon har de siste fem årene ligget mellom 14 og 19, går det fram av en oversikt i LNT-nytt.

Det ble brukt legemidler – reseptpliktige og reseptfrie – for til sammen 27,7 milliarder kroner her til lands i 2018. I snitt utgjør dette 5200 kroner per person, og av dette betalte det offentlige 3900 kroner (75 prosent), går det fram av tall fra Apotekforeningen. Ved utgangen av fjoråret var det 934 apotek i Norge, fordelt på 264 av 422 kommuner. Like fullt bodde 94 prosent av befolkningen i en kommune med apotek. Hver dag var 171.000 kunder innom et apotek – de fleste for å hente legemidler på resept.

Flere studier fastslår at kirurgi gir bedre og mer varig vektreduksjon enn endring av levevaner alene. En oppfølgingsstudie av de første pasientene som ble fedmeoperert i Norge, viser at gruppen hadde en signifikant reduksjon i både forekomst av diabetes type 2, høyt blodtrykk, muskel-/skjelettsmerter og søvnapné. Tilsvarende effekt ble ikke funnet i gruppen som ikke var operert, skriver Dagens Medisin. Årlig opereres 3000 personer for fedme her til lands, viser tall fra Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi.

NATUR GIR MINDRE STRESS Går du en tur eller sitter et sted som får deg til å føle kontakt med naturen, vil det gjøre deg mindre stresset, har forskere i USA kommet fram til. De bruker uttrykket

«naturpille» og viser til at etter 30 minutter i naturen er stresshormonet kortisol redusert til et optimalt nivå.

Stresshormoner øker blant annet insulinresistensen.

12:23 9:41

100%

Mine målinger ONS

TOR

FRE

Fredag 21. oktober

5.2

mmol L

10:15

3.3

mmol L

18:31

12.8

mmol L

21:41

5.5

mmol L

10.9

mmol L

9:01

Lørdag 22. oktober

20:53 Søndag 23. oktober

12 DIABETES 3/2019

TEMA: LEVEVANER

2017

Fra 122 til 73 kilo

Slik fikk Vidar nytt liv

2019

VIDAR I 2019: Vidar veier 73 kilo. Han er ikke lenger plaget med smerter i muskler og ledd, og sover godt om natta – noe han ikke har gjort på mange år. Overskuddet er et helt annet enn det var for to år siden – nå kan han leke med sønnen Storm. I sommer står både tur til Hardangervidda og Besseggen på programmet.

Vidar Hjelm veide 122 kilo med diabetes type 2. I mange år ignorerte han kroppens signaler, inntil han en dag ble sendt med ambulanse til sykehuset.

Det ble starten på et nytt liv.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT OG PRIVAT

J

eg fikk en skikkelig støkk og skjønte at noe måtte gjøres. Slik kunne det ikke fortsette, sier Vidar Hjelm.

Diabetes møter ham hjemme på Vestby, hvor han lager middag til seg selv, kona Vibeke og sønnen Storm (3). På menyen står stekt kylling, masse grønnsaker og byggryn.

Måltidet er et eksempel på hvordan Vidar har lagt om livet sitt.

Sommeren 2017 veide Vidar 122 kilo.

Langtidsblodsukkeret var på cirka 12.

Blodsukkeret om morgenen lå på mellom 12 og 15. Totalkolesterolet var på mellom 8 og 9. Triglyserider lå på mellom 20 og 100.

Listen med medisiner var lang: Janumet, Amaryl, Lipitor, Omacor og Lisinopril. I tillegg gikk han på blodfortynnende Albyl E, og måtte ofte ta Ibux og andre smertestil14 DIABETES 3/2019

VIDAR I 2017: Vidar veier 122 kilo og er mye plaget med smerter i nakke, rygg og knær. Han sliter med dårlig søvn. Han har lite overskudd, og foretrekker å sitte i sofaen og se på TV sammen med sønnen Storm.

lende tabletter mot vondt i rygg, hofte og nakke. Det manglet ikke på advarsler. Både kona Vibeke og fastlegen hadde sagt fra. Til ingen nytte.

– Jeg syntes jo at jeg hadde det ganske greit. Når du har levd sånn over mange år, så blir det en vane. Man tenker ikke over alt man ikke orker.

En hendelse 24. oktober 2017 skulle endre alt dette. Vidar hadde kommet hjem fra en fest og gikk på badet for å pusse tennene. Plutselig oppdager han at leppa henger. Halve ansiktet er skjevt. Han går inn og vekker kona Vibeke.

– Se på dette. Må jeg kontakte legen? lurer Vidar.

Vibeke, som er sykepleier, hiver seg over telefonen og ringer 113. Noen minutter senere ligger Vidar i ambulansen, som frak-

ter ham til slagavdelingen på Ahus.

Vidar var på sykehuset i fem dager.

Legene fant aldri ut hva som hadde forårsaket lammelsen. Muligens en virusinfeksjon, kanskje kunne det skyldes trekk. Vidar hadde heldigvis ikke slag, men advarselen fra legene til 39-åringen var klar: Fortsetter du sånn som dette, så blir du ikke 45.

– Det var en tøff beskjed å få. Men var det som skulle til for at jeg begynte å ta diabetesen på alvor. Hadde jeg ikke fått den innleggelsen, så hadde jeg ganske sikkert fortsatt på samme måten.

Vidar tok grep. Vekta skulle ned, og han satte seg sitt første mål: Å komme under 100 kilo innen året var omme.

Det første Vidar gjorde, var å endre kostholdet. I begynnelsen var det kona Vibeke som la opp menyen.

DIABETES 3/2019 15

TEMA: LEVEVANER

Når du har levd sånn over mange år, så blir det en vane. Man tenker ikke over alt man ikke orker.

– Jeg har jobbet mye med ernæring og personer med diabetes da jeg jobbet på Rikshospitalet, og har god peiling på diabeteskost. De første ukene la jeg opp en meny basert på mengde og en mer riktig sammensetning av mat, forteller Vibeke.

SUNN FORNUFT Vidar valgte bevisst å styre unna dietter.

– Jeg har ingen tro på dietter, og følger norske kostholdsanbefalinger. De er vettuge.

Før, når jeg handlet mat i butikken, så kjøpte jeg kjøtt og kylling og resten som tilbehør.

Nå kjøper jeg grønnsaker og frukt, og har kjøtt og fisk som tilbehør. Jeg måtte bli 39 år gammel før jeg spiste fisk, sier han med en latter.

Parallelt med at Vidar har blitt slankere, har lommeboka blitt feitere.

– Etter at jeg la om kosten, har vi kuttet matbudsjettet med 40 %. Vi sparer 24.000 kroner i året. Det skyldes i hovedsak at vi planlegger matinnkjøpene mye bedre, og kaster mindre mat enn før.

Vidar ble også mer bevisst på hvordan maten påvirker blodsukkeret.

– Jeg kuttet ut brød, poteter, pasta og ris og spiser havregryn og byggryn i stedet.

Vidar begynte også å bevege seg mer.

– Det første jeg gjorde, var å gå tur tre kvelder i uka. Da gikk jeg ei løype på fem km. Jeg ga et løfte til meg selv om at jeg skulle gå de turene uansett, om det så snødde eller regnet. Det er viktig at du ikke bryter den avtalen du har gjort med deg selv, understreker han.

Resultatet lot ikke vente på seg. Vidar fikk erfare det som mange gjør: at kiloene forsvinner raskt i starten. Etter to uker hadde han gått ned ti kilo.

Nyttårsaften 2017 hadde han nådd sitt første mål. Vekta viste 99,9 kilo.

– Mitt neste mål var å gå ned 20 kilo i løpet av 2018. Jeg hadde også som mål at jeg skulle klare å løpe fem kilometer uten å 16 DIABETES 3/2019

føle at jeg døde. For hele 2018 var målet å løpe 100 kilometer.

ALT ELLER INGENTING Vidar sier det selv, han er en «alt eller ingenting»-type. 70 dager inn i det nye året, hadde han løpt 500 kilometer. Etter seks måneder hadde han gått ned 45 kilo siden oktoberkvelden året før.

– Jeg hadde ikke lenger vondt i nakke, rygg og knær, og sov godt om natta, noe jeg ikke hadde gjort på mange år. I tillegg deltok jeg i løpet Barskingen, forteller Vidar.

– Var du noen gang fristet til å kaste inn håndkleet?

– Ja, mange ganger. Det har vært beintøft i perioder.

I mai 2018 gikk Vidar på en smell.

– Jeg hadde dratt ned inntaket av mat ganske mye, fordi jeg tenkte jeg hadde mye å tære på. Men så gikk jeg på en kjempesmell fysisk og psykisk. Alt var tungt, jeg orket ingenting. Jeg måtte slutte å trene, forteller Vidar.

Men sakte bygde han seg opp igjen.

– Jeg økte matmengden gradvis og gjorde det samme med treningen. Jeg måtte finne den rette balansen mellom kosthold og trening.

MÅTTE BREMSE På samme måte som det var kona Vibeke som støttet mannen gjennom den ekstreme omleggingen, var det også Vibeke som sa at han måtte sette på bremsen.

– For Vidar var det ikke motivasjonssvikt som var problemet, men det motsatte. Han gikk helt inn i bobla si, og så bare det han skulle gjøre: trene og spise. Jeg måtte minne ham på at han måtte ha tid til familien også.

Vi kan ikke leve livet etter når han skal spise, sier Vibeke.

For Vibeke føles det godt å ha fått en sunnere og sprekere mann.

– Men det har tatt litt tid å venne seg til

den nye Vidar. Jeg husker da vi sto på flyplassen i Barcelona, og jeg ikke fant ham igjen, selv om han sto meter fra meg. Han så jo så annerledes ut, ler hun.

Hvordan ender man opp med en vekt på 122 kilo? Vidar forklarer at kiloene snek seg på gradvis.

– Jeg har alltid vært litt rund, men den store vektøkningen kom det året jeg var i forsvaret. Da satt jeg bare i en beltevogn et år, spiste mye mat og gikk opp 25 kilo. Jeg gikk opp fra 80 kilo til litt over 100 – og siden ballet det bare på seg, forklarer Vidar.

I 2004 fikk Vidar beskjed om at han hadde diabetes type 2.

Beskjeden kom som et sjokk.

– Jeg fikk litt sykdomsangst, og ble veldig

redd for hva diabetesen kunne gjøre med kroppen. Men i stedet for å ta det på alvor, så valgte jeg å skyve det til side. Jeg droppet å tenke på det, og tok medisinene når det passet.

ALLE KAN KLARE DET I dag er Vidar en helt annen enn han var den oktoberkvelden i 2017. Vekta er på 73 kilo. Langtidssukkeret er på ca. 4,8.

Blodsukkeret om morgenen ligger på mellom 4,5 og 5,5. Totalkolesterolet er på ca. 5.

Han er symptomfri for diabetes og trenger nesten ikke bruke medisiner. Vidar har kunnet kutte nesten alle medisinene, og går nå kun på 10 mg Ezetimib, for å motvirke effekten av å ha hatt høyt kolesterol lenge.

Det er lett å tenke at det Vidar har fått til, er uoppnåelig for andre. Vidar er ikke enig.

Selv små grep kan gjøre stor forskjell. Han gir følgende eksempel: – Nå går jeg av på Nationaltheatret i stedet for på Jernbanetorget når jeg kommer med toget til Oslo. Nationaltheatret ligger lenger vekk fra jobben, slik at jeg må gå 25 minutter for å komme på jobben. Bare der har jeg mine 5000 skritt om dagen.

For Vidar har livet blitt et helt annet.

– Nå har jeg overskudd til å leke med sønnen min. I år skal Vibeke og jeg gå Hardangervidda på langs, og jeg skal ta en tur over Besseggen. Det ville vært helt utenkelig for to år siden. Jeg har fått et helt annet liv.

HELE FAMILIEN: Det er Vidar som lager maten til familien hjemme. Familien på tre spiser den samme maten, med noen tilpasninger. – Jeg lager litt forskjellige tilbehør til hver enkelt.

Storm får pasta i stedet for byggryn. Vibeke supplerer med smør på maten, fordi hun trenger mer fett i kosten enn meg.

DIABETES 3/2019 17

TEMA: LEVEVANER

VIDAR I 2017: VEKT: 122 kilo LANGTIDSBLODSUKKER: Cirka 12.

Blodsukkeret om morgenen: mellom 12 og 15.

TOTALKOLESTEROL: 8-9 TRIGLYSERIDER: Mellom 20 og 100.

MEDISINER: Janumet (diabetes) Amaryl (diabetes)

FØR: Vidar på stranda i Makarska i Kroatia, juli 2017. – Når jeg ser dette bildet i dag, så kjenner jeg nesten ikke meg selv. Forskjellen er helt enorm, jeg har blitt en sunnere utgave av meg selv. Jeg er stolt av det jeg har fått til.

ETTER: Vidar i La Manga i Spania juli 2018. Da bildet ble tatt, var han på det tynneste og veide godt under 70 kilo. Etter at bildet ble tatt, brukte Vidar høsten og vinteren på å legge på seg 6-7 kg i muskler. – Jeg synes jeg er vel tynn på dette bildet og er stolt av at jeg har fått på meg litt muskler.

VIDAR I 2019: VEKT: 73 kilo LANGTIDSBLODSUKKER: Cirka

4,8.

BLODSUKKER OM MORGENEN: Mellom 4,5 og 5,5.

TOTALKOLESTEROL: Cirka 5.

TRIGLYSERIDER: 0,7-1.

MEDISINER: 10 mg Ezetimib mot høyt kolesterol (for å motvirke effekten av å ha hatt høyt kolesterol lenge)

Lipitor (kolesterolsenkende) Omacor (for å senke triglyserider) Lisinopril (høyt blodtrykk) Albyl E (blodfortynnende) Ibux mot smerter i rygg, nakke og knær

BARSKINGEN: Vidar har blant annet deltatt i løpet Barskingen.

SUNT: Sunn mat med mye grønnsaker står ofte på menyen hjemme hos familien.

VIDARS 8 RÅD:

DETTE GJORDE HAN:

➔ Ha motivasjon som holder i lengden. ➔ Kjøp i alle fall en skikkelig kniv til kutting. ➔ Ikke gjør endringer du ikke kan holde. ➔ Planlegg hva og når du skal spise/trene. ➔ Hør på råd og les deg opp, men vær kildekritisk. ➔ Ha god dialog med fastlegen (og andre fagpersoner). ➔ Hør på din egen kropp. ➔ Nyt mat. Det er lov å kose seg, bare ikke hver dag.

18 Diabetes 3/2019

➔ Skaffet seg en oversikt over det usunne han spiste, og hva han kunne rette på. ➔ Tok kontroll over eget matinntak. ➔ Fikk oversikt over hvordan forskjellig mat påvirket blodsukkeret. ➔ Begynte med å gå kveldstur tre kvelder i uka. ➔ Gikk deretter over til å gå to kvelder i uka, og i midten av november startet han med en time spinning i uka.

Diabetes 3/2019 19

ØNSKER DU Å SNAKKE MED NOEN OM DIN DIABETES?

DEXCOM G6® KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING:

INGEN KALIBRERING – INGEN STIKK I FINGEREN*

VERDIER DIREKTE I MOTTAKER ELLER PÅ MOBIL!

10-DAGERS SENSOR AKUTT ALARM-SNART LAV NY ALARMPROFIL – F.EKS. DAG- OG NATTPROFIL FØLGER-APPLIKASJON§ – OPPTIL 5 FØLGERE – FØLGER KAN HA EGNE ALARMER

Følger-app – 10 dagers sensor

NY SENSOR – ENKEL Å STILLE INN, KUN ET TRYKK PÅ KNAPPEN

ELISABETH DIABETES TYPE 2

Du kan ha tillit til meg

ARNE DIABETES TYPE 2

Jeg vil høre hva du har å si

HØY MÅLENØYAKTIGHET †

NÅ UTEN STIKK I FINGEREN!

SENDER SOM IKKE TRENGER Å LADES BÅDE FOR IOS OG ANDROID ‡ GODKJENT FOR PARACETAMOL

KAROLINE DIABETES TYPE 1

Jeg lytter til deg

HEGE KRISTIN DATTER MED DIABETES TYPE 1

Jeg støtter deg *Hvis glukosevarslene og glukose­ verdiene dine fra G6 ikke stemmer overens med symptomene dine eller med det du hadde forventet, må du benytte en glukosemåler og basere beslutningen om diabetes behandlingen på resultatene du får derfra.

Mer informasjon om nøyaktighet: Shah VN, et al.

Diabetes Technol Ther. 2018 Jun;20(6).

Liste over kompatible enheter finner du på www. dexcom.com/ dexcom­international­compatibility. §Internett­tilkobling kreves for å kunne dele data.

Følger­appen kreves for å følge resultatene. Den som følger resultatene, må alltid bekrefte avlesningene i Dexcom G6­appen eller i mottakeren før behandlings­ beslutning tas. DIA.NO.001­15­JAN2019

†

Likepersonene er her for deg diabetes.no/likeperson

‡

Viser verdien hele tiden!

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo www.infucare.no Tlf: 22 20 60 00 E-post: diabetessupport@infucare.no

DIABETES 3/2019 21

TEMA: UTSTYR

Stor forskjell på hvem som får sensor

KAMPEN OM LIBRE Ved landets sykehus står personer med diabetes nå i kø for å få nye sensorer.

Om ikke lenge sprenges budsjettene. Men allerede prioriterer sykehusene pasientene forskjellig.

TEKST GEIR RØED FOTO ERIK M. SUNDT

D

en overraskende nyheten om at personer med diabetes nå får de aller nyeste målersensorene har skapt en strøm av pasienter til landets sykehus.

– Det er en vanvittig pågang. Pasientene vil ha de nye sensorene. Helst nå, sier flere diabetessykepleiere Diabetes har snakket med ved landets poliklinikker.

Pågangen har vært ekstra stor fordi produsenten Abbott også har kjørt markedsføringskampanje for den populære sensoren FreeStyle Libre 2.

«Ta kontakt med ditt sykehus i dag», skriver Abbott på store tavler med utendørsreklame i byene.

FIKK LIBRE LYNRASKT Uklare retningslinjer og enorm pågang fører allerede til forskjellsbehandling av personer med diabetes som ønsker seg de nye sensorene.

– Vi hadde time på sykehuset en fredag. Tirsdag – to arbeidsdager senere – var søknaden om Libre 2 godkjent. Dagen etter kom sensoren i posten, sier Katja Wosnitza på Vinterbro i Akershus.

Sønnen Elias (15) har hatt diabetes type 1 siden han var tolv. Foreldrene har i perioder kjøpt FreeStyle Libre 1 til ham, med svært gode erfaringer. Det ustabile blodsukkeret har blitt mer stabilt med sensoren.

Helst ønsket de seg den mer avanserte og betydelig dyrere Dexcom G6-sensoren. Den fikk de ikke.

– Men nå gleder vi oss til å bli kjent med FreeStyle Libre 2, sier Elias og mamma Katja.

FÅR IKKE SØKE Astrid Pettersen Hongset (31) i Trondheim er ikke like heldig. Hun har hatt diabetes type 1 i 13 år, og forteller at hun aldri har hatt så lavt langtidsblodsukker som etter at hun begynte å bruke FreeStyle Libre betalt av egen lomme.

– Jeg har vært kjempefornøyd! Sensoren er helt fantastisk. Alt har blitt så mye enklere.

Men Libre 2 får hun likevel ikke.

– Da jeg ringte sykehuset, hadde de ikke en gang hørt om FreeStyle Libre 2. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake til høsten. Da skal de vurdere om jeg skal få søke om å få den.

Hun har inntrykk av at de gode resultatene med Libre, som hun altså har betalt selv, er årsaken til at hun ikke får dekket sensorkostnadene av sykehuset.

22 DIABETES 3/2019

HUN MÅ VENTE TIL HØSTEN MED Å FÅ SENSOR

Vi hadde time på sykehuset en fredag. To arbeidsdager senere var søknaden om Libre 2 godkjent. Dagen etter kom sensoren i posten.

KAJA WOSNITZA

DE FIKK SENSOR PÅ TRE DAGER

FÅR IKKE: Astrid Pettersen Hongset i Trondheim får ikke engang søke om å få sensor. Foto: Torstein Lund Eik

Da jeg ringte sykehuset, hadde de ikke en gang hørt om FreeStyle Libre 2. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake til høsten. Da skal de vurdere om jeg skal få søke om å få den.

ASTRID PETTERSEN HONGSET FÅR: Katja Wosnitza og sønnen Elias på Vinterbro i Akershus har fått Freestyle Libre 2.

DIABETES 3/2019 23

TEMA: UTSTYR – Jeg går ikke fast til diabetessykepleier, fordi jeg har vært så godt regulert. Jeg går bare til legen en gang i året. Dermed har sykehuset ifølge det de har sagt til meg fått mer tid til mer krevende pasienter.

Nå kan det se ut til at hennes gode erfaringer med Libre-sensoren er årsaken til at hun ikke får Libre 2 før tidligst utpå høsten – flere måneder etter mange andre.

– ALLE BØR FÅ Det står ikke konkret i tildelingskriteriene hvilke pasienter som kan få sensor. Men i de nasjonale retningslinjene for diabetesbehandling er det beskrevet flere forhold hvor det anbefales å bruke sensor, blant annet hvis man får lavt blodsukker ved fysisk aktivitet eller opplever sterkt svingende blodsukker gjennom døgnet.

– Det gjelder jo de fleste som har diabetes type 1.

Derfor mener vi at alle med diabetes type 1 skal få mulighet til å prøve sensor, dersom de selv ønsker det, sier politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet.

Diabetesforbundet mener det er behovet som skal styre, ikke økonomien til det enkelte sykehuset.

– Som pasient skal man derfor ikke måtte argumentere for at man har et behov. Man skal diskutere hvilken måler man skal få, ikke om man skal få, sier Markham.

DETTE SVARER BEHANDLERNE: Men mye tyder på at det allerede gjøres forskjellige vurderinger blant helsepersonell på sykehusene.

Diabetes har spurt to diabetessykepleiere og en diabeteslege, og fått disse svarene for hvem som bør få sensor: Wenche Lindberg Wang, diabetessykepleier ved sykehuset i Drammen: – Sensorene er verktøy som blant annet skal forebygge og hindre senkomplikasjoner og følinger. Vi mener at alle personer med type 1 bør få, samt personer med type 2 som bruker insulin. En indikasjon for behov for sensor er at man bruker insulin og må måle seg flere ganger daglig. Dersom man kun bruker tabletter er det ikke behov for sensor.

FOTO: INGUN ALETTE MÆHLUM

24 Diabetes 3/2019

Tilla Landbakk, diabetessykepleier ved sykehuset på Gjøvik: – Vi prioriterer de som har hatt alvorlig insulinsjokk, følingsproblematikk, svingende blodsukker til tross for egeninnsats, og de som ikke får ned HbA1c. Vi prioriterer først de med følingsproblematikk, og de med komplikasjoner og tilleggssykdommer.

Kristina Flemming, diabeteslege/barnelege ved sykehuset i Tromsø (behandler barn og unge):

– Vi gir alle som ønsker det kontinuerlige blodsukkermålere. Vi har god erfaring med slikt utstyr. Vi kan se kurvene over pasientenes blodsukkernivåer. Det er veldig nyttig, og noe helt annet enn å bla i en diabetesdagbok med tall, slik vi gjorde før. Konsultasjonene blir mer konstruktive fordi vi får bedre oversikt.

– STRAFFES Allmennlege Kristian Furuseth er skeptisk til at pasienter allerede forteller om forskjellsbehandling, og at diabetesleger og diabetessykepleiere viser til forskjellig praksis.

– Det blir ikke likhet for pasientene. Når man dessuten har budsjetter å forholde seg til, vil vi også se at det blir forskjell gjennom året for hvordan søknader om disse hjelpemidlene blir behandlet. I første del av året vil man trolig ha mer penger enn mot slutten.

Furuseth jobber ved Solliklinikken på Jessheim, og har i mange år vært ekspert på Diabeteslinjen til Diabetesforbundet. Han mener at også diabeteskunnskapen til sykehuspersonell er et problem.

– Det er også slik at noen leger har god innsikt i diabetes, mens andre har lite. Det blir helt klart tilfeller av forskjellsbehandling. De ressurssterke pasientene vil i større grad få kontinuerlige sensorer.

Også Diabetesforbundet merker tegn på forskjellsbehandling.

– Vi får henvendelser fra de som ikke får sensor, og de som ikke en gang får søke, ofte fordi de er for godt regulert, sier Nina Rye, leder for Diabeteslinjen til Diabetesforbundet.

Hun forteller at pasientene føler de straffes fordi de er godt regulert og måler ofte.

– Men tallene og verdiene forteller ikke hvor hardt man jobber med å få god regulering, sier Rye. SPENTE SYKEPLEIERE Diabetes har i en stor utstyrsguide i nr. 2-2019 fortalt om hvor lang tid det har tatt å få på plass nye hjelpemidler for diabetesbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Personer med diabetes har i flere år måttet bruke gammelt utstyr.

Nå oversvømmes poliklinikkene av pasienter med et oppdemmet behov for nye og moderne hjelpemidler.

Pågangen fra pasientene er langt større enn tidligere.

Diabetessykepleier Wenche Lindberg Wang ved sykehuset i Drammen vedgår at hun er spent.

– Budsjettene for 2019 er satt ut fra det gamle anbudet for 2018. Det blir spennende å se hvordan det går.

Også Tilla Landbakk, diabetessykepleier på Gjøvik, er spent. Hun synes det er uheldig at svært store grupper ved enkelte sykehus får sensor.

– Vi må ikke komme i den situasjonen at det er bosted som skal bestemme hvem som får utstyr, sier hun.

SPENT: Diabetessykepleier Wenche Lindberg Wang ved sykehuset i Drammen er spent på hva som skjer når budsjettene er tomme.

74 FIKK FREESTYLE LIBRE TIL 17. MAI Ved Moss sykehus fikk hele 74 pasienter FreeStyle Libre 2 på en og samme dag – akkurat tidsnok til 17. mai.

– Vi begynte den dagen vi fikk beskjed om at anbudet var i boks.

Kanskje var vi litt naive, men vi tenkte at nå var det bare å kaste seg rundt og stille opp, forteller diabetessykepleier Jorun Wahlberg ved Moss sykehus.

16. mai organiserte sykehuset en storstilt utdeling og opplæring i det nye utstyret.

– Vi delte opp i to grupper, med 37 personer i hver. Den ene gruppen fikk opplæring før lunsj,

den andre etter.

Demonstrasjonen foregikk på storskjerm i auditoriet, med en representant for produsenten Abbott i tillegg til diabetessykepleiere fra sykehuset.

– Det hele var godt organisert og alle fikk koblet seg opp, sier Wahlberg, som forteller at neste utdeling på sykehuset blir i september.

Wahlberg roser teamet med sekretærer og sykepleiere, samt Lisbeth Riise, leder for behandlingshjelpemidler Østfold.

– Uten deres iherdige innsats hadde ikke dette gått så fort.

NYTT UTSTYR Helsemyndighetene har valgt ut fire insulinpumper og fire blodsukkersensorer som brukerne og deres behandlere kan velge mellom.

Utstyret ble tilgjengelig allerede i mai.

For pumpene er det fritt valg mellom fire produkter.

For sensorene er den billigste og enkleste, FreeStyle Libre 2, førstevalget.

Den mer avanserte og langt dyrere Dexcom G6 og dens «tvillingbror» Guardian Connect er henholdsvis andre og tredjevalget.

Fjerdevalget er Eversense XL, som leveres med en sensor som opereres inn under huden.

Den vil være aktuell kun for de færreste.

Dersom man ikke ønsker førstevalget FreeStyle Libre 2, må dette begrunnes i søknaden.

Les en omfattende reportasje om de fire pumpene og sensorene i Diabetes 2/2019, som kom i april.

Diabetes 3/2019 25

HELSE MIDT-NORGE SNUDDE

TEMA: UTSTYR

Helse Midt-Norge stanset først utleveringen av nytt diabetesutstyr fordi de ville ta en ny vurdering av personvernreglene. Etter press fra Diabetesforbundet snur de.

DETTE GJØR DU DERSOM DU FÅR AVSLAG » For å få dekket sensor av sykehuset, må du ta kontakt med din diabeteslege eller diabetessykepleier på sykehuset du tilhører, og ha en god dialog med dem. » Diabeteslegen og/eller diabetessykepleieren skal i samråd med deg finne hvilken sensor som er best for deg.

Deretter skal søknaden sendes den avdelingen i helseforetaket som har lager med sensorer – og alt annet utstyr. Denne avdelingen skal ikke vurdere søknaden medisinsk, men skal sende ut det materiellet og det utstyret som legen eller sykepleieren mener du bør ha.

NB! Diabetesforbundet har over flere år fått indikasjoner på at det er vanskeligere å få behandlingshjelpemidler ved noen sykehus enn ved andre. Årsaken er høyst trolig ikke behovet, men at sykehusene har budsjetter de vil holde.

Måling på «gamlemåten», med stikking i fingeren og frempressing av en bloddråpe som en blodsukkerstrimmel deretter får tilført, koster omtrent like mye som å bruke FreeStyle Libre. Men utgiftene til dette går av Helfos budsjett og ikke av sykehusenes budsjett. » Dersom legen eller diabetessykepleieren ikke vil søke for deg, bør du kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor behandleren mener du ikke trenger sensor.

Møter du fortsatt problemer, kan du kreve å få en vurdering fra en annen lege eller sykepleier på sykehuset.

Du kan også ta kontakt med Diabetesforbundet for å få råd og innspill (dersom du er medlem), eller du kan ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i ditt fylke.

Det er viktig at du begrunner hvorfor du har behov for sensor – både medisinsk og økonomisk. » Flere hevder at når budsjettene går tomme utover året, er det ekstra viktig å ha gode argumenter for hvorfor man skal få. Årsaken er at da kan behandlere på forskjellige måter få beskjed eller henstillinger fra ledelsen sin om å være mer restriktive med å innvilge flere brukere sensorer.

26 DIABETES 3/2019

TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK

H SLIK SER DEN UT: Freestyle Libre 2. Mange får den. Men ikke alle.

DETTE ER FREESTYLE LIBRE 1 OG 2 Diabetes har skrevet mange artikler om blodsukkersensoren FreeStyle Libre etter at den kom på markedet for snart tre og et halvt år siden. Men hvordan virker den – og hvorfor er den så populær? » FreeStyle Libre 1 – kjent som bare FreeStyle Libre frem til nå i vår – er originalen. Sensoren er omtrent like stor som en femkrone og like tykk som en tikrone. Den festes på overarmen med en kraftig teip, og kan brukes i to uker – også når man dusjer og bader.

(Morofakta: Mange fester den også andre steder. Ishockeyspilleren Joel Johansson, som Diabetes har skrevet om, fester den på rumpa – fordi den lett hadde blitt revet av på overarmen under kamper og trening.) » Sensoren måler glukosenivået hvert femte minutt. For å lese av verdiene bruker man en liten avleser som ikke er større enn en «halv mobiltelefon». Dermed er det god plass til den i bukselomma. » Sensoren og avleseren lagrer blodsukkerverdiene 90 dager tilbake i tid. Man får dessuten opp kurver over utviklingen, og piler som viser om blodsukkeret akkurat nå er på vei opp eller ned – eller om det er stabilt. » FreeStyle Libre 1 har brukerne måttet betale selv. Avleseren koster ca. 750 kroner. Hver sensor har kostet 800 kroner, men har det siste året

vært solgt for 600 kroner. Det gir en årspris på ca. 16.000 kroner. » I vår ble det klart at helsemyndighetene setter nykommeren FreeStyle Libre 2 på listen over sensorer personer med diabetes kan få dekket gjennom sykehusene. FreeStyle Libre 2 er altså helt ny, og en videreutvikling av forgjengeren. Den har alarm for høyt og lavt blodsukker.

Noen brukere har på kreativ måte greid å bruke mobiltelefonen som avleser på Freestyle Libre 1-systemet.

På Libre 2 er dette et alternativ produsenten legger opp til, med en applikasjon. » Den store fordelen med både FreeStyle Libre 1 og 2 er at de ikke må kalibreres. Du må kun stikke deg i fingeren på «gamlemåten» når sensoren viser mistenkelig lavt blodsukker. Det skjer innimellom, spesielt mot slutten av 14-dagersperioden.

FreeStyle Libre er svært enkel å bruke. Pasientene trenger knapt opplæring. » FreeStyle Libre 1 fås kun kjøpt på nettbutikken til produsenten. FreeStyle Libre 2 fås kun gratis gjennom sykehusene.

else Midt-Norge ville opprinnelig at et utvalg skulle foreta en risikoanalyse av hvilke konsekvenser nytt behandlingsutstyr ville ha for personvernet.

Diabetesforbundet reagerte kraftig på dette da personvernspørsmålene for lengst var avklart på nasjonalt plan. − Dette er helt uakseptabelt, sa generalsekretær Bjørnar Allgot i forrige uke.

Diabetesforbundet tok kontakt med flere politikere fra både regjerings- og opposisjonspartier og ba dem ta tak i saken. En av dem som fulgte opp var Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol som sendte skriftlige spørsmål til helseminister Bent Høie. Søndag kom meldingen om at Helse Midt-Norge har snudd. ​– Vi ønsker ikke at diabetespasienter skal vente lenger på å få utlevert nytt utstyr i Midt-Norge, og beklager ventetiden. Vi innser at en gjennomgang av DPIA er ressurskrevende og vil ta tid å gjennomføre.

SNUR: Helse Midt-Norge kommer likevel til å dele ut nytt utstyr i henhold til den nasjonale avtalen.

Diabetesutstyr skal nå leveres ut i henhold til den nasjonale avtalen, uttaler fagdirektør i Helse Midt-Norge, Henrik Sandbu, i en sak på helseforetakets egne nettsider.

SOM RESTEN AV LANDET – Dette burde jo ikke vært en sak i utgangspunktet, men når det likevel ble det, er det flott at Helse Midt-Norge snur og at personer med diabetes i Trøndelag og Møre og Romsdal nå får tilgang til det samme utstyret som man gjør i resten av landet. Det skulle bare mangle, sier kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet, Turid Gjerde Spilling.

Spilling forteller at dette er sak det har blitt jobbet mye med i Diabetesforbundet, da lik tilgang til helsetjenester og behandling over hele landet er en viktig sak for organisasjonen.

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

PRESS OG MEDIER – I tillegg til å legge press på sentrale personer i denne saken, har vi også vært i kontakt med flere medier, så vi vet at det har gått noen telefoner og e-poster fra journalister til direktører i Helse Midt-Norge.

Sannsynligvis har summen av dette presset fått dem til å ombestemme seg, sier Spilling.

Saken har skapt sterke reaksjoner blant Diabetesforbundets medlemmer og i sosiale medier.

– Det er flott at folk engasjerer seg og tar kontakt med oss når slike saker dukker opp.

På den måten står vi sterkere som organisasjon når vi jobber med saker som denne. Vi vet at det kan bli flere utfordringer når det kommer til tildelingen av det nye utstyret, så dette er noe vi følger tett også framover, avslutter Diabetesforbundets kommunikasjonssjef.

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

DIABETES 3/2019 27

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille.

• 20% rabatt på solbrille med styrke.

• 25% rabatt på komfortdråper.

MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

• 10% rabatt på fremtidige behandlinger.

Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling.

TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

TYPE 2-DIABETES OG HJERTE- OG KARSYKDOM Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs.

MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring.

• Se nettsiden for flere typer forsikringer.

GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

NO/CD/0818/0694

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene.

Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

NY REKORD I LEGEMIDDE LMANGEL Det er en galopperende økning i legemiddelmangelen. Nå er det blant annet mangel på blodsukkersenkende tabletter. Men det livsviktige insulinet har Norge et beredskapslager av.

TEKST GEIR RØED FOTO SVEN GROTDAL

G

jennom utallige medieoppslag de siste årene har helsemyndighetene advart mot en stadig mer alvorlig legemiddel-

mangel.

I verdens rikeste land ble det i fjor innrapportert 684 tilfeller av legemidler det er mangel på. Det var en dobling fra året før, som også var et rekordår.

Ferske tall fra Legemiddelverket viser at 2019 blir enda et nytt rekordår. 10. mai var det innrapportert 595 meldinger om mangel på legemidler, viser tall Diabetes har innhentet. Allerede før sommeren vil fjorårets dystre rekord være slått.

– Det er en galopperende økning i legemiddelmangelen, sier medisinsk fagdirektør Steinar

Madsen i Legemiddelverket. Han omtaler situasjonen som «sørgelig».

MANGEL PÅ METFORMIN Også personer med diabetes har grunn til å være bekymret. Blant medisiner det er mangel på, er legemidler mot høyt blodtrykk, som mange personer med diabetes sliter med.

Metformin rapporteres det også om mangel på. De blodsukkersenkende tablettene som i mange år har vært førstevalget i medisineringen av personer med diabetes type 2, brukes daglig av tusenvis.

I januar rapporterte den ene produsenten, Karo Pharma, om forsinkelser i produksjonen av metformin-tablettene. Utover våren har problemene økt i omfang, og i mai var det mangel på flere forskjellige bokser med metformin fra denne produsenten, ifølge en fersk oversikt fra Legemiddelverket.

Også produsenten MSD har i år hatt problemer med å levere tablettene Janumet, som også gis til behandling av diabetes type 2.

DRAMATISK FOR NOEN Heldigvis er det flere produsenter av metformin og andre blodsukkersenkende tabletter. Dessuten har det de siste årene kommet mange nye tabletter, som legemiddelprodusentene tjener gode penger på – og ikke vil levere for lite av. Årsaken til den rekordhøye mangelen er nemlig store endringer i den internasjonale og mektige legemiddelindustrien. De store legemiddelfirmaene selger produksjonsrettighetene til legemidler de ikke lenger prioriterer til mindre legemiddelfirmaer med lavere leveringssikkerhet.

Blant disse legemidlene er metformin, som ingen legemiddelprodusenter har patent på lenger.

Mangelsituasjonen skyldes også råstoffmangel og feilberegning av tilbud og etterspørsel. Til NRK har seniorrådgiver Erling

Ulltveit i bransjeforeningen Legemiddelindustrien dessuten fremholdt at sentralisering av produksjonen har ført til både produksjons- og distribusjonsvansker.

Situasjonen er dramatisk for enkelte sykdommer, som for personer med lavt stoffskifte som i praksis bare har én legemiddelprodusent som leverandør. Også kreftrammede har hatt problemer med å få livsviktig medisin.

SLANGELØS

– å bevege seg fritt, kle deg som du ønsker, uten slanger i veien

LAGER MED INSULIN Det forventes at det fremover blir mangel på enda flere legemidler. Men insulinbrukere kan puste noe roligere.

Insulin står på en liste over legemidler til 15 kritiske sykdommer hvor myndighetene har et lager for to måneders ekstra forbruk, fordi mangel på disse medisinene er svært kritisk for pasientene.

– De 15 er alle sykdommer hvor pasientene etter kort tid med mangel på medisiner vil bli alvorlig syke eller dø. Pasientene er blant annet personer med diabetes type 1, transplanterte pasienter, og pasienter som får medisiner mot epilepsi, HIV og tuberkulose, forklarer medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til Diabetes.

Ekstralageret for de 15 kritiske sykdommene ble ifølge Madsen etablert i 2015. Nå vil helsemyndighetene utvide lageret med medisin, slik at det dekker behovet for ytterligere 35 sykdommer.

I juni får helseministeren overrakt en anbefaling om dette fra Helsedirektoratet. Helsemyndighetene vil ikke komme i en situasjon hvor det blir mangel på livsviktige medisiner.

1

TRÅDLØS

SLANGELØS 2

VANNTETT

72 TIMERS INSULIN3 TILFØRSEL

Frihet!

Dersom du ønsker å prøve en demo-pod, ta kontakt med din diabetessykepleier.

Ved oppstart av Omnipod må PDM og pod være ved siden av hverandre og i berøring. Begge må være i eller ute av brettet for å sikre god kommunikasjon under priming. Minst 1,5 meter ved normal drift. 2 Podden har vanntetthet IPX8 på opptil 7,6 meter i 60 minutter. PDM-en er ikke vanntett. 3 Opp til 3 dager kontinerlig insulintilførsel.

1

©2018 Insulet International Ltd. Omnipod og Omnipod-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation. Med enerett. Foto: Kari Kohvakka/Johnér.

OMNI.NO.023-01-MARS2019

MANGEL PÅ METFORMIN: Blant medisinene det er mangel på, er medisiner mot høyt blodtrykk, metformin og Janumet.

EKSTRA PÅ LAGER: Insulin står på en liste over legemidler til 15 kritiske sykdommer hvor myndighetene har et lager for to måneders ekstra forbruk.

Gaustadalléen 21

0349 Oslo +47 22 20 60 00

www.infucare.com

myomnipod.com

30 DIABETES 3/2019 Omni NO Diabetes Slanglös 90x265.indd 1

2019-05-07 12:36

GOD STØTTE: Lillan og Bjarne har levd et langt liv sammen, og ektemannen er en god støtte for Lillan. – Vi er sammen om det meste, og røyner det på er Bjarne veldig rolig, sier Lillan om mannen.

Sykepleieren Lillan Monan skjønte at noe var veldig galt:

– I løpet av minutter ble jeg pasient på min egen arbeidsplass – Jeg var så tørst at jeg etter legevisitten gikk inn på et rom og målte blodsukkeret mitt.

Det var skyhøyt.

TEKST OG FOTO LILL MOSTAD

V

i møter ekteparet Monan i det brune huset i den bratte skråningen på Yven utenfor Sarpsborg.

Det arkitekttegnede drømmehuset ble bygd da de flyttet hjem etter noen år i Chicago.

Huset har Bjarne snekret selv, han er utdannet byggmester og tar fremdeles på den blå kjeledressen etter frokost hver morgen.

– Jeg kaller det smokingen hans, smiler Lillan (79) og ser kjærlig på ektemannen. Vi sitter i den amerikansk-inspirerte stuen som er fylt av fargerik kunst og bøker. Akvareller i sterke farger han har malt selv, og gaver fra kunstnervenner fra fjern og nær gjør rommet personlig og varmt.

De har nettopp kommet hjem fra fjellet etter flere dagers feiring av Bjarnes 80-årsdag, mannen Lillan sier hun

32 DIABETES 3/2019

ikke kunne klart seg uten. Når det nærmer seg ettermiddagskaffen spør han hva blodsukkeret hennes er, om det passer at de tar en liten sjokoladebit til kaffen. Er det litt høyt nøyer de seg med kaffe.

– Bjarne har diabetes type 3, jeg diabetes type 1. (Diabetes type 3 er en betegnelse som brukes om pårørende til de med diabetes, red. anm.). Vi er sammen om det meste, og røyner det på er han veldig rolig. Det å leve med en som har en kronisk sykdom er ikke bare bare, sier Lillan som setter pris på ektemannens galgenhumor.

– Selv om den kan gå litt langt noen ganger, sier hun og ler.

DIABETES I FAMILIEN 79-åringen var godt kjent med diabetes da hun fikk diagnosen selv. Begge hennes foreldre hadde diabetes type

DIABETES 3/2019 33

Vi tok av 38 kilo til sammen, det har vi glede av i dag, og lever etter de tre M-ene: Mat, mosjon og måtehold.

2, og hennes to søstre hadde hver sin autoimmune sykdom som de døde av, en ble 35 år og den andre 60 år. Selv var hun 35 år gammel og hadde nettopp flyttet hjem til Norge fra Chicago da hun fikk diagnosen – Jeg bestemte meg for å være åpen om at jeg har diabetes fra dag én, jeg tror det er lettere å leve riktig da. Nærmer mitt blodsukker seg ti, setter jeg «et par streker» uansett hvor jeg er, sier hun.

Hva som utløste det hele, mener sykepleieren var en hepatittsmitte som sendte henne på sykehus.

FØRSTE SOM FIKK ENGANGSSPRØYTE Hun husker veldig godt sin første diabeteslege.

– Dr. Hjemdal var helt fantastisk, og jeg glemmer ikke det første møtet med ham.

Det var ganske strengt den gang, kanskje litt for strengt, jeg målte alt jeg skulle spise.

Etter fem år fikk jeg engangssprøyte fra Novo – jeg ble fortalt at jeg var den aller første som fikk den. Fra jeg fikk diabetes i 1974 har det vært en rivende utvikling, og vi som pasienter må følge med selv på ny forskning og nye produkter, mener hun.

På venstre overarm har hun en FreeStyle Libre.

– Jeg kjøpte den selv for to–tre år siden, og det er en enda bedre hverdag etter at jeg fikk den, selv om jeg stort sett ligger på Hba1c rundt 7,4 pluss minus. Heldigvis har jeg aldri vært bevisstløs, men har kjent kraftig på det noen ganger når jeg kan gå ned til tre og to i blodsukker. Da er jeg heldig som alltid har en mann som er på pletten.

Lillan Monan har i dag litt nevropati i bena, og opplever at synet den siste tiden har blitt noe dårligere.

– LEGENE BØR VÆRE STRENGERE Den tidligere sykepleiere er overrasket over at nydiagnostiserte diabetespasienter får 34 DIABETES 3/2019

beskjed fra leger og sykepleiere om at de kan spise nesten hva som helst og regne seg frem til riktig dose insulin. Hun mener det ikke er så enkelt.

– Vi er veldig nøye med hva vi spiser, du spiser ikke kake hver dag når du har diabetes, sier hun engasjert.

– Det er salat til middag annenhver dag, og alltid rene varer, vi styrer unna blandingsmat. Fisk spiser vi én til tre ganger i uken, sier hun og forteller at det er ett egg, én brødskive og ett knekkebrød til frokost hver dag.

– Vi skjærer også opp tre frukt som vi deler hver morgen. Jeg har en regel som jeg prøver å følge, og det er at jeg kan spise så mye jeg vil av matvarer hvor 100 gram inneholder 5 gram karbohydrater. Tomat er et eksempel. Jeg har en lapp i vesken hvor jeg har laget meg en oversikt over kabohydratinnholdet i mat jeg liker. Og når jeg er lav, tar jeg druesukker, sukker eller rosiner, da trenger jeg ikke spise så mye.

Bjarne nikker, og sier han har sukkerbiter i alle lommer. To ganger har han opplevd at konas følinger har blitt i overkant ubehagelig.

– Begge Lillans insulinpenner er grå, og én gang tok hun feil. Hun trodde det var langtidsinsulin, og satte 25 units, sier ektemannen som stadig bryter over på amerikanske ord.

– Da satt jeg oppe hele natten og målte hvert femte minutt, det gikk med litt sukker da. Etter en føling kan jeg tenke at «folk vet ikke hvordan dette er», innrømmer Lillan.

MAT, MOSJON OG MÅTEHOLD For tolv år siden måtte ekteparet justere kosten selv om de levde sunt, gikk turer og trente. Lillan har blant annet svømt to ganger i uken i 20 år. Begge la på seg mer enn de likte. Tre år tidligere hadde også Lillan opplevd et hjerteinfarkt.

– Vi tok av 38 kilo til sammen, det har

vi glede av i dag, og lever etter de tre M-ene: Mat, mosjon og måtehold.

Bjarne sier kona hans er flink til å avstå fra mat som får blodsukkeret til å svinge for mye.

– Jeg takker henne for at hun ikke lager fete sauser, kosten hennes er helsemessig bra for meg også. Alle burde spise diabeteskost, mener han.

JUBILEUMSTUR MED CADILLAC 28 år gammel bestemte Lillan seg i løpet av fem minutter, da hun fikk spørsmål om hun ville ta en jobb som privatsykepleier i USA. Der besøkte hun den norskamerikanske kirken, og traff Bjarne som hadde bodd der med foreldrene i ti år allerede. Da det var på tide å vende nesen mot Norge igjen, kjøpte de tomt like impulsivt som da Lillan dro til Chicago.

I sommer fyller hun 80 år, 45 av dem har hun levd med diabetes. Ekteparet har reist verden rundt, og Lillan Monan vet hva hun ønsker seg i gave.

– Da ønsker jeg meg en langweekend i Verona, jeg er ikke ferdig med å reise. Og mens vi venter på feiringen i august, skal vi nyte deilige dager på husmannsplassen vi har pusset opp i Torsnes, og kjøre tur med vår Cadillac Convertible 68-modell. Den er akkurat like gammel som vårt ekteskap. Vi har hatt et fantastisk liv Bjarne og jeg, selv om jeg har en kronisk sykdom som styrer mye av livet.

IKKE GÅ TOM for dine faste medisiner OPPRETT ET ABONNEMENT HOS APOTEK 1: Du får en sms når det er på tide med nye medisiner, så slipper du å gå tom.

Du får en påminnelse når resepten må fornyes hos legen din.

Medisinene kan leveres hjem på døren, hentes på post i butikk eller hentes i et av våre apotek.

Alt du trenger å gjøre for å opprette et abonnement, er å be om dette neste gang du er på Apotek 1 eller bestille på apotek1.no.

Med abonnement sparer du tid og slipper å gå tom. Det koster ingenting å opprette abonnement og du kan når som helst melde deg av. Les mer på apotek1.no/abonnement

Jeg bestemte meg for å være åpen om at jeg har diabetes fra dag én, jeg tror det er lettere å leve riktig da.

DIABETES 3/2019 35

TEMA: FERIE

Sommer, sol og ferie –

Diabetesen blir med Har du planlagt sydentur i år? Eller kanskje et helt annet reisemål?

Uansett hvor du drar, så henger diabetesen på som en trofast hund.

Slik får du en vellykket ferie med din helt spesielle turkamerat.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

D

iabetesen er aldri noe hinder når du skal ut på lengre ferieturer, bare en turkamerat som krever litt ekstra oppmerksomhet. Sett deg derfor ned og planlegg turen godt sammen med den. Her er sommerens sjekkliste.

FØR DU DRAR

• MEDISINER: Nok medisiner og brukerutstyr er første bud. Ha alltid med mer enn du trenger, og ha gjerne halvparten av det i håndbagasjen til en du reiser sammen med. Du vet aldri når en bag eller koffert plutselig blir borte. Ha alltid insulin og alt diabetesutstyr i håndbagasjen.

• BRUKERUTSTYR: Sørg for å pakke plenty med reserver til brukerutstyr. Ekstra teststrimler, lansetter, nåler, batterier etc. er et must. Blodsukkeret har lett for å slå seg litt ekstra løs på ferie.

Ha også med glukagonsprøyte.

• BACKUP: Bruker du insulinpumpe, må du huske reservebatteri, adapter, rikelig med infusjonssett og ampuller. Sørg også for å ha med insulinpenner som backup, i tilfelle pumpa streiker. Innstillingene i insulinpumpa bør være nedskrevet. Hvis pumpa svikter, kan du ikke lese av innstillingene. Når du skifter fra insulinpumpe til insulinpenn, må du vite hvordan du skal beregne langtidsvirkende insulin.

• ENGELSK ATTEST: Du må alltid kunne dokumentere at du bruker de reseptbelagte medisinene du har med. På apoteket ditt kan du be om en attest på engelsk, med informasjon om sykdom og alle medisinene du bruker (virkestoff og doser). La alle medisiner være i originalemballasjen med etikett fra norsk apotek. Ha også med legeattest på engelsk.

• VAKSINER: Hos legen bør du også avklare hvilke reisevaksiner du trenger. Dette må gjøres i god tid før avreise.

• IMODIUM: Imodium-tabletter er også lurt å pakke med. Den velkjente turistmagen er noe de fleste kan oppleve, men den kan oppføre seg ekstra ille for insulinbrukere. Væsketap ved voldsom diaré kan være spesielt belastende for oss med diabetes.

• FORSIKRINGSBEVIS: Reiseforsikring og europeisk helsetrygdekort (gjelder i EØS-land og Sveits) bør være med på turen.

Europeisk helsetrygdkort bestiller du ved å gå inn på helsenorge. no eller på tlf. 23 32 70 00.

• ID FRA DIABETESFORBUNDET: Internasjonalt identitetskort fra Diabetesforbundet er smart å ha med seg. Om du ikke allerede har et, er det bare å bestille fra nettbutikken vår. Kortet inneholder alle dine nødvendige personopplysninger og informasjon om diabetes på seks språk.

• KJØLEMAPPER: I nettbutikken vår finner du også små, praktiske kjølemapper for både penner og pumpe. Perfekt for varme dager, insulin skal jo ikke utsettes for direkte sollys. Nettbutikken har også SOS-kapsler som mange finner trygghet i å bruke, sexhjelpemidler som kan være like akutt uunnværlig på ferie som hjemme, og masse annet til hyggelige medlemspriser og beskjedent plassbehov i kofferten.

36 DIABETES 3/2019

DIABETES 3/2019 37

TEMA: FERIE

UNDER FLYREISEN • INSULIN I HÅNDBAGASJEN: Insulinet skal være i håndbagasjen, ha aldri diabetesutstyr i ekspedert bagasje. Det kan noen ganger hende at du får spørsmål om dette i sikkerhetskontrollen på flyplassen, men det er aldri noe problem – i hvert fall ikke så lenge du har dokumentasjonen i orden.

• BE OM MANUELL KROPPSVISITASJON: Bruker du insulinpumpe, kan turen gjennom sikkerhetskontrollen variere fra land til land. Noen pumpeprodusenter anbefaler at du ikke har insulinpumpen festet til kroppen når du skal gjennom AIT-skanneren, da det er uvisst om pumpe og kontinuerlig blodsukkermåler påvirkes av elektromagnetiske forstyrrelser.

For eksempel forteller Medtronic at deres insulinpumper og kontinuerlige blodsukkermålere skal tåle vanlige elektromagnetiske forstyrrelser, inkludert noen av sikkerhetssystemene på flyplasser. De sier også at du kan ha pumpe og utstyr for kontinuerlig blodsukkermåling på når du går gjennom vanlige sikkerhetssystem som metalldetektorer, men at du ikke skal sende utstyret gjennom røntgenmaskinen. Andre produsenter kan ha litt andre anbefalinger.

Det beste rådet er å beholde utstyret på, og be personellet om å gjøre en manuell kroppsvisitasjon. Dette har du et absolutt krav på når du rei-

ser innenfor EU. I andre deler av verden gjelder lignende regler, men da i henhold til FNs ICAOstandarder (International Civil Aviation Organization). Dette innebærer at praksisen kan variere noe fra land til land. Det smarteste er derfor å kontakte flyselskapet på forhånd når du reiser utenfor EU, og be om å få klarlagt deres rutiner på dette.

• HA MED FØLINGSMAT: Sørg for å ha med egen matpakke og tilstrekkelig følingsmat på flyet.

Serveringen om bord kan være treg, og når flymaten først kommer, er den ikke nødvendigvis noe appetittvekkende eventyr.

• BARE HURTIGVIRKENDE INSULIN? Under lange flyreiser og passering av tidssoner kan det være smart å bare bruke hurtigvirkende insulin. Diskuter dette med din behandlende lege i forkant.

• MÅL HYPPIG: Flyreiser kan føre til økt insulinbehov. Mye stillesitting og spising som tidsfordriv, samt følelser som stress eller spenning, kan gi høyere blodsukker. Mål derfor blodsukkeret hyppig på turen. Kabintrykket kan føre til at det oppstår luftbobler i beholderen på insulinpennen. For å unngå dette, fjerner du nåla straks etter du har stukket deg.

NÅR DU ER FREMME • REDUSER OG JUSTER: Både dagsrytme og temperatur øker i sommerferien. Det er viktig å være klar over at insulinet suges raskere opp og virker hurtigere i sterk varme. Som tommelfingerregel kan du derfor redusere alle insulindoser med 10–20 prosent, og deretter justere dosene ved hjelp av hyppige egenmålinger de første dagene.

• TABLETTDOSER: Dersom du bruker tabletter og opplever å få føling, bør du redusere dosen med 1/3 –1/2 tablett i varme strøk. Er du tablettbruker uten følingssymptomer, trenger du ikke endre doseringen.

• BESKYTT PUMPA: Hvis du bruker insulinpumpe, kan dette by på noen utfordringer, spesielt hvis du tilbringer dager på stranda og i vannet. Det er først og fremst viktig å huske at pumpa må beskyttes mot varme, sand og vann. Oppbevar insulinpumpa i ei kjølemappe når du ligger på stranda og soler deg.

• GI PUMPA FRI: Du kan gjerne også gi pumpa en fridag når du skal nyte strandlivet. Da er det bare noen ekstra huskeregler å merke seg:

 Bruk insulinpumpa som vanlig om natten.

 Koble den fra når du står opp, og sett en dose

38 DIABETES 3/2019

med langsomtvirkende insulin med penn. Få hjelp til å beregne mengde insulin som skal settes med penn av legen din eller diabetessykepleier.

 Ikke ta av kanylen, og ta med insulinpumpa på stranda.

Pakk den inn i kjølemappa, et håndkle eller toalettmappe, og legg den i skyggen slik at insulinet ikke blir for varmt. Ved behov kobler du til insulinpumpa og gir insulin med bolusfunksjonen som vanlig.

 Pumpa kobles til igjen ved leggetid.

• OPPBEVARING: Insulinampuller, glukagonsprøyte etc. må alltid oppbevares som anvist i pakningsvedlegget. Ikke glem at temperatursvingninger kan redusere virkningen på insulinet.

• SJEKK LOKAL MATKULTUR: Husk også at kostholdet varierer veldig fra land til land. Ved restaurantbesøk er det smart å tenke på at karbohydratbombene kan eksplodere i enkelte himmelstrøk, mens sunnheten selv kommer på sølvfat andre steder. Gjør gjerne litt research på matkulturen i landet du besøker.

• KOS DEG: Vær ellers ekstra nøye med de generelle helseanbefalinger som gjelder for utenlandsreiser. Det være seg drikkevann, forsiktighet med rå matvarer, skumle bakgater, enda skumlere turistfeller, riktig solfaktor og riktig prevensjon. Med slike forholdsregler vil du nok få en helt knall ferie.

Ha en herlig tur!

DIABETES 3/2019 39

PROBLEMER I SEKSUALLIVET? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender deg produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

VERVEGAVER

Roy Essfors har tatt i bruk Eversense-XL®

Mange personer med diabetes er ikke medlem i Diabetesforbundet.

Hjelp oss å verve, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For en komplett oversikt, se diabetes.no/vervepremier

PS Du får også premier ved verving av støttemedlemmer

Eversense XLererdet det eneste systemet Eversense XL eneste CGM-systemet som måler måleri iopptil opptil180 180 dager dager Dessuten er det eneste systemet med smartsender og vibrationsvarsling direkte på kroppen.

Så du kan ha en så normal hverdag som mulig!

Fiskars kniv

Vil du vite mer? Se www.rubinmedical.no Iittala lyslykt Grytesett fra Høyang-Polaris Marius skål

Rosendahl vannkaraffel og glass diabetes.no/nettbutikk

40 DIABETES 3/2019

1 DIABETES 2/2019

NO-1341-18032019

Normal hverdag Uten bekymring

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Fra sukkertoppen til følingsdalen

42 DIABETES 3/2019

unna, og trekker bikkja med seg i motsatt retning.

Jeg tar hånden til lille frøken dia. Geleider henne inn og setter den spinkle pikekroppen på en kjøkkenkrakk. Med vante fingre fiskes måleapparat fram samtidig som ny lansett klargjøres. En liten bloddråpe presses ut fra en klam finger.

– Mamma, jeg har vondt i magen. Jeg tror jeg må ha noe, sier lille frøken dia med sliten røst. Øynene glipper.

1,8.

Tankene raser gjennom hodet. Har vi honning?

Trenger vi glukogenpennen?

– Kjære??

Lille frøken dia er forflyttet inn på sofaen, sier hun vil sove. Jeg svarer at det får hun ikke, det er jo dagen.

Redselen kommer krypende og får nakkehårene til å reise seg, men tanken er skjerpet og telefonen i hånda klar til å taste 113.

– Kjære??!!!

Superpapsen kommer med raske skritt ned trappen.

Han oppfatter situasjonen uten behov for forklaring.

Lille frøken dia slikker honning, drikker juice, knasker druesukker, slurper i seg smoothie på refleks.

– Du får ikke sove nå, du må spise, sier jeg bestemt og klapper henne lett på kinnet.

Minuttene snegler seg av sted, rødfargen vender tilbake i de bleke kinnene, snart gnistrer øynene som de pleier. Vi vet vi må sette insulin så hun ikke fyker til værs igjen, men synes fortsatt det er skummelt når PDM-en foreslår et par enheter når lille frøken dia fortsatt flyter på tretallet.

Naboguttens bekymrede blikk hviler på lille frøken dia over sofaryggen. Hun titter på lekekompisen, spretter ut av sofaen og smetter ut verandadøren, runder hjørnet og setter kurs mot trampolina.

– Jaja, hun vokser det nok av seg, sier superpapsen.

– Ja, jeg syns det begynner å stabilisere seg nå, svarer jeg, før begge knekker sammen i latter.

ILLUSTRASJON: BJØRN OLAV RØSÆG

H

vordan går det med dere? Har blodsukfra en hyggelig prat, til et møte med en krakilsk hunnkeret stabilisert seg nå? katt som setter tennene i den første som våger å nærme Spørsmålet fra den bekjente er velseg. menende, og spørsmålsstilleren opp– Det er sannelig fint vær vi har for tiden, sier hun riktig empatisk, men akk så frustrerende det er når i et forsøk på å skifte tema. lille frøken dia akkurat har kollapset under et pledd – Og så varmt og godt, deilig å finne fram sykkel på sofaen etter en svingende dag mellom 1,7 og 19 og småsko. mmol. Når det deilige barneansiktet preges av mørke Lille frøken dia kommer løpende. Svett i panna, ringer under et tomt blikk, og de myke hendene er sprudlende og prater som en foss. En halvtime på kalde. sofaen har gjort underverker.

– Nei da, smiler jeg med sammenbitte tenner, og – Mamma, mamma, kan jeg gå på trampolina? setter meg ned for å hilse på den bekjentes hund som – Hva er tallet ditt da? Spørsmålet kommer automatisk nå. Og den lille neven er allerede på veg ned i logrer vennlig.

– Her kjører vi berg- og dalbane 24-7. Du vet, det lomma for å sjekke monitoren. er så mye som spiller inn på dette blodsukkeret.

– 11,3.

Humør og aktivitet, spenning og stress. Det som – Greit, da kan du gå på trampolina. stemmer den ene dagen, er helt på Lille frøken dia løper av sted jordet det neste. med en hale av venner i hælene.

Joda, vi gleder oss – Åh, sier du det. Så slitsomt.

Det hvines, og jubles, saltoer og skikkelig til Men hun vokser det av seg? Eller? håndstående, opp, ned, opp, ned. tenårene, når Jeg tar meg selv i å le høylytt, – Joda, deilig med varme og nesten litt panisk. solskinn, bekrefter jeg, vel vitende hormonene slår inn – Joda, vi gleder oss skikkelig til om at sola har en eller annen for fullt, hun tenårene, når hormonene slår inn usynlig kraft som suger karbohyfor fullt, hun forelsker seg, og blir forelsker seg, og blir drater ut av små barnekropper, skikkelig ufordragelig fjortis med som med et trylleslag gir bukskikkelig stikkevegring og selvfornektelse spyttkjertelen hikke og plutselig for egen tilstand. For ikke å snakke egenproduksjon av insulin. Tror ufordragelig fjortis om når hun nærmer seg 16 og vi da ... Noe er det i alle fall som med stikkevegring og skjer i takt med at våren fester grebegynner å eksperimentere med alkohol. Om hun venter til hun er pet. selvfornektelse for så gammel da, det kan vi jo ikke Jeg kaster et blikk bort på tramegen tilstand. polina. Lille frøken dia har glassvite. Vi bor tross alt på trønderbygda. aktige øyne. Hun henger ikke med Jeg merker at kontrollen er i ferd med å forlate kropi leken, smiler og råler som en full sjømann. pen, stemmen har lagt seg en oktav høyere enn nor– Eh … Takk for praten. Jeg tror vi må inn å måle malt, og det er hakket før hyperventilering. blodsukker, trampoline er karbokiller, sier jeg, som om alle i hele verden forstår stammespråket til – Ja, nei, jeg skjønner at det er krevende.

Bekjentskapet har begynt å flakke med blikket, leter diafamilien. etter en vei ut av det som plutselig har forvandlet seg Bekjentskapet viser tydelig lettelse med å slippe

DIABETES 3/2019 43

Spesialpris for medlemmer!

TIPS FRA NETTBUTIKKEN

Matnyttig

4 SIDER

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

NAPP UT

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

FLIPBELT ZIPPER Et mykt oppbevaringsbelte som passer til mobil, medisiner og insulinpumpe.

Kan brukes på tur, trening og ellers i hverdagen.

Medlemspris: 345,Ordinær pris: 445,-

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid.

Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Vipps 200 kroner til 131293.

Send SMS til 2160 med kodeord DIA200 FRIO KJØLEMAPPER Oppbevarer insulinet trygt og kjølig.

Medlemspris: 175,Ordinær pris: 275,-

diabetes.no/nettbutikk

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

GODSAKER PÅ GRILLEN

S

ommer og grilling hører sammen for mange. Og selv om pølse og hamburger ofte er det raskeste å slenge på grillen, er det ikke så mye som skal til for å gjøre sommermaten både mer spennende og flere hakk sunnere. Kanskje kan du prøve deg fram med egenkomponerte grillspyd med kjøtt og grønnsaker etter eget ønske? Mulighetene er mange, så her er det bare å slippe kreativiteten løs.

I dette nummeret har vi forslag til to middags-

retter som kan tilberedes på grillen. I begge oppskriftene kan du gjerne variere med andre kryddere og urter, og legge til andre grønnsaker eller eget tilbehør. Vi har også tatt med en oppskrift på mager og frisk potetsalat, som fort kan bli en sikker vinner til grillmaten i sommer.

Lite-øl er godt følge til grillmat. Ølekspert Espen Smith tester det kalorifattige ølet på side 54. Rund av måltidet med is til dessert – smakspanelets dom finner du på side 50.

DIABETES 3/2019 45

TIPS!

Visste du at ko kt potet får lavere glykem isk indeks om du spiser den kald eller varm er den opp igjen for andre gang ?

Potetsalater som denne gi r derfor vanlig vis ikke så hø y blodsukkerst igning.

INGREDIENSER 750 g laksefilet GLAZE Saft av 1 lime 3 ss flytende honning (ev. fibersirup clear) 1 ss rapsolje 1 ts salt ½ ts pepper AGURKSALAT 2 agurk 1 boks hermetiske kikerter (á 260 g) ½ rødløk ¼ potte finhakket frisk dill 2 ss finhakket bladpersille 100 g fetaost DRESSING ½ dl olivenolje saft av 1 lime 1 ss brunt sukker ½ ts grovt chilikrydder ½ ts salt ¼ ts pepper NÆRINGSINNHOLD * Per porsjon 762 kcal 29 g KH 47 g fett 51,5 g protein Per 100 g 5,5 g KH *(beregningen er gjort uten potet og rømme)

Grillet laks med agurksalat Laks med agurksalat er en klassiker! Her har fisken fått en sving innom grillen, og blitt glasert av en deilig lime- og honningglaze.

Samtidig har agurksalaten fått litt ekstra piff med en deilig lime- og chilidressing.

4 porsjoner

Kesam er en god, sunn basis til de fleste typer dressinger.

30 min

FREMGANGSMÅTE Bland sammen ingrediensene til dressingen i en liten skål. Sett den til side mens du forbereder resten.

Skjær agurk i tynne skiver, bruk eventuelt en ostehøvel eller en mandolin til denne jobben. Ha agurkskivene i en skål.

Skyll hermetiske kikerter i kaldt vann og la vannet renne godt av. Ha kikertene i skålen med agurk. Ha også i rødløk i tynne skiver og finhakkede urter. Smuldre over fetaost til slutt.

Pensle laksefileten med olje. Legg

Potetsalat med kesam Den kan tilsettes alle typer urter og andre former for

fisken med kjøttsiden ned på grillen i 3-4 minutter, snu fileten og grill videre på indirekte varme i ca. 10 minutter.

Pisk sammen ingrediensene til glazen. Pensle fisken med glaze mot slutten av grilltiden, og gjenta gjerne penslingen flere ganger.

Hell dressingen over salaten rett før servering og bland godt.

Server glasert grillet laksefilet sammen med den friske agurksalaten. Kokte eller bakte poteter og en klatt rømme smaker også godt til.

krydder eller smakstilsetninger. Her er en frisk og deilig potetsalat laget på kesam som passer til grillretter og spekemat.

FREMGANGSMÅTE Skjær kokte poteter og epler i terninger, og vårløk i tynne skiver.

Bland alle ingrediensene til dressingen i en stor bolle. Vend inn poteter, epler og vårløk og bland forsiktig. Dryss over litt hakket gressløk til slutt.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO SYNØVE DREYER, MATPRAT.NO

INGREDIENSER 6 kalde, kokte poteter 1 eple 2 vårløk DRESSING 3 dl 1 % kesam mager 1 ss søt dijonsennep eller pølsesennep ½ ts salt ¼ ts sitronpepper 1 ts sukker 1 ts sitronsaft 3 ts hakket frisk gressløk ½ ts kvernet pepper NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 139 kcal 21,5 g KH 1 g fett 9,5 g protein Per 100 g 10,5 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO MARI SVENNINGSEN, MATPRAT.NO 46 DIABETES 3/2019

DIABETES 3/2019 47

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen:

INGREDIENSER 600 g ytrefilet av storfe 2 ss olje ½ ts salt ½ ts pepper BULGURSALAT 1½ dl bulgur 2 dl vann ½ ts salt ½ agurk 1 rødløk 2 tomater 2 vårløk KALD TOMAT- OG APRIKOSSAUS 1 løk 2 fedd hvitløk 4 ss soyasaus 2 ss olje 1 boks hermetiske tomater 1 rød chili 6 tørkede aprikoser 1 ts sitronpepper

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

Grillet biff med bulgursalat En frisk, spennende og sunn middag. Tomat- og aprikossaus er en spennende vri og gir en passe søt og syrlig smak.

4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Hakk løk og hvitløk til sausen. Ha det over i en hurtigmikser sammen resten av ingrediensene. Kjør alt til en jevn saus.

Hell sausen over i en gryte, kok opp og avkjøl før servering.

Hell kokende vann over bulguren og la det svelle i ca. 30 minutter.

Finhakk rødløk, tomat og agurk og skjær vårløken i ringer. Bland grønnsakene godt sammen med bulguren.

NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 446 kcal 35,5 g KH 14,5 g fett 40 g protein Per 100 g 7 g KH

Strø salt og pepper på biffene og grill dem på middels sterk varme i 2-3 minutter på hver side. Når kjøttsaften begynner å piple på oversiden kan du snu skivene og steke dem videre til rosa kjøttsaft pipler frem.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO MARI SVENNINGSEN, MATPRAT.NO 48 DIABETES 3/2019

•

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

TID FOR IS: Ja, vi elsker sol, sommer og is. Hvilken type is du velger har mye å si for energiinnholdet. For eksempel har en Royal Trippel et energiinnhold tilsvarende tre Pinup.

Nå er det istid!

Lite smaker bedre enn is på en varm sommerdag. For deg som har diabetes, kan det være lurt å ha noen ting i bakhodet når du skal velge fra isdisken.

En liten fløteis gir mindre blodsukkerstigning enn en stor saftis.

TEKST RAGNHILD GJEVRE, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

D

et finnes mange ulike typer is på markedet, og de kan gjerne deles inn i tre kategorier: fløteis, yoghurtis og saftis og sorbet. Hvilken type is du velger har mye å si for energiinnholdet. Saftis og sorbet er laget av bær eller bærsaft, vann og sukker. Disse typene har ofte mindre kalorier enn fløteis, men bidrar med mye raske karbohydrater. Så selv om saftis og sorbet har mindre kalorier totalt, er fettinnholdet i fløteis med på å bremse noe av blodsukkerstigningen.

Det vil med andre ord si at en liten flø-

teis ofte er bedre enn en stor saftis, med tanke på blodsukkerstigning. Yoghurtis er også et godt alternativ, men her varierer det litt hvilken type yoghurt som er brukt og hvor mye sukker som er tilsatt.

TENK PÅ STØRRELSEN Det kan også være greit å tenke litt på størrelsen, i alle fall om du spiser is ofte. En liten eller middels stor is bidrar med like mye energi som et typisk mellommåltid, mens de største pinneisene har like mye energi som en liten middagsporsjon.

Det kan derfor fort bli mange ekstra

kalorier om du spiser en stor is i tillegg til det du ellers ville spist.

Det kan også være lurt å merke seg at kjeks og eventuelt strø eller annen topping ofte bidrar med mye sukker og raske karbohydrater, og dette kan det derfor være lurt å begrense. Et godt alternativ til topping på blant annet softis eller kuleis er nøtter, frukt eller bær.

Her har vi sammenlignet innholdet i mange av de populære pinneisene i de tre kategoriene, samt noen nyheter på ismarkedet. Verdiene er oppgitt per 100 gram, samt per stykk i parentes.

YOGHURTIS Energi, kcal

Is

GUID S TO R

E:

Dette er ld o h e inn like de u ne e istyp

FLØTEIS Is Pinup Sandwich Royal mørk Royal trippel Krone-is jordbær Daim balltop Tip Top Båtis Soft Shake sjokolade

Energi, kcal

Karbohydrater, g

284 (115)

23 (9)

288 (193)

42 (28)

312 (249)

26 (21)

431 (397)

32 (30)

266 (197)

36 (27)

32 (29) Diplom-Is 12 (9) Diplom-Is

323 (365)

38 (43)

17 (19)

252 (164)

32 (21)

12 (8)

179 (280)

24 (42)

174 Softis (78) LETT u/tilsatt sukker, vanilje 130

50 DIABETES 3/2019

Fett, g Produsent 20 (8) Diplom-Is

22 17 (10)

11 (7,5) Diplom-Is 21 (17) Diplom-Is

Hennig Olsen Diplom-Is

7,5 (9,5) Hennig Olsen 8,5

Diplom-Is

4,5 (2,5) Diplom-Is

Karbohydrater, g

Fett, g

Produsent

25 (20)

3 (2)

Diplom-Is

Dream sitron yoghurtis

139 (111)

Dream vanilje (boksis)

148

21

4,5

Diplom-Is

Dream belgisk sjokolade (boksis)

202

25

8,5

Diplom-Is

Funky frozen yoghurt vanilla

122

25

1,5

Funky frozen yoghurt

SAFT- OG SORBETIS

Is Lollipop Lollipop Spinn Solo Fruitero Mango

Dugg eple og appelsin

Energi, kcal 120 (74) 85 (60)

VISSTE DU AT ...

Karbohydrater, g Fett, g Produse nt 22 (14) 3,5 (2) Diplom-Is 21 (15)

102 (144)

0

Diplom-Is

25 (34)

98 (68)

0

23 (16)

Hennig Olsen

108 (92)

< 0,5

Diplom-Is

26 (22)

< 0,5

Hennig Olsen

du nå kan få pinneis helt uten kalorier? Eller at energiinnholdet i en Royal Trippel tilsvarer over tre Pinup?

DIABETES 3/2019 51

Klar for is!

SMAKSPANELET: Mette Glømmi (60), Lerke Paulsen (7), Jesper Paulsen (7) og Tore Amundøy (50).

SØLVFARGET: Lerke syntes det var supert at Royal trippel magi-iskremen matchet genseren. Selve isen syntes panelet derimot var litt mektig.

Stor test av iskrem Sommeren er rett rundt hjørnet, og dermed er årets iskremsesong i gang.

Vi har testet et utvalg av årets nyheter.

ZERoh! Lemon & Guava, Hennig Olsen HVA: Saftis uten kalorier, med smak av sitron og guava.

PANELETS DOM: Denne smakte surt. Er kornete i konsistensen og smaker bare som frossen saft. Smaken er kunstig.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 1,2 kcal energi (< 1 kcal per stk), 3 g karbohydrat (1,5 g per stk), 0 g fett.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

Lollipop superspinn, Diplom-Is

Wanted puck, Diplom-Is HVA: Peanøttis med peanøttcups, peanøttsmør og karamellsaus overtrukket med melkesjokolade.

PANELETS DOM: Den lever opp til navnet, den ser jo ut som en puck. Litt lite smak, men den får pluss for sjokoladebitene.

Smaker som Snickers-is, men med sjokoladebitene i tillegg. Peanøttsmaken er god. Ikke så barnevennlig, det blir fort mye gris fordi hele isen er dekket av sjokolade.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 407 kcal energi (240 kcal per stk), 30 g karbohydrat (18 g per stk), 28 g fett (17 g per stk).

FAVORITT

Wanted cookie, Diplom-Is HVA: To kjeks med fløteis, karamellsaus og krokankuler trukket i melkesjokolade.

PANELETS DOM: God smak, men ser ut som den er litt slumsete lagd, isen tyter ut mellom kjeksene. God ettersmak.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 309 kcal energi (220 kcal per stk), 47g karbohydrat (34 g per stk), 11 g fett (8 g per stk).

!

Ben & Jerrys Cookie Dough HVA: Vaniljeiskrem med cookie-deig og sjokoladebiter, i lite beger (én porsjon) PANELETS DOM: Deigsmaken er ikke så god, den blir litt ekkel. Virker som det er sukkerkrystaller i deigklumpene. Pluss for at det følger med en skje i tre, det er mer miljøvennlig enn skje i plast.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 270 kcal energi, 30 g karbohydrat, 15 g fett

Dream Lemon Splash, Diplom-Is HVA: Yoghurtis og sitronsorbet, dyppet i frukttrekk av sitron PANELETS DOM: Mette og Tore: Fin farge, kanskje litt vel syrlig. Yoghurtsmaken er veldig god. En ganske god is, men en hel blir kanskje litt i meste laget.

Jesper: Min favorittfarge!

Lerke: Nam! Det er ikke for mye med én av denne.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 128 kcal energi (105 kcal per stk), 25 g karbohydrat (20 g per stk), 2 g fett (1,5 g per stk) 52 DIABETES 3/2019

FAVORITT!

HVA: saftis med smak av pasjonsfrukt, mango, fersken og ananas.

PANELETS DOM: Lerke og Jesper: Kjempegod! Den beste til nå!

Mette og Tore: Gøyal, vridd pinne. Men den originale Lollipopen smaker mye bedre.

Denne smakte veldig surt, litt våt oppvaskklut. Isen er ganske lang, og kan fort dryppe/brekke. Pluss for at pinnen er såpass solid at man har godt grep.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 67 kcal energi (54 kcal per stk), 16 g karbohydrat (13 g per stk), < 0,5 g fett.

FAVOR

Litago frozen, Diplom-Is HVA: Fløteis med sjokoladesmak.

PANELETS DOM: Mette og Tore: God smak. Som softis med sjokolade. Smaken kommer godt fram, en mild og god sjokoladesmak.

Lerke og Jesper: Kjempegod, smaker som sjokolademelk.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 182 kcal energi (227 kcal per stk), 28 g karbohydrat (34 g per stk), 6 g fett (7,5 g per stk).

Krone-is duo karamell og vanilje, Diplom-Is Royal trippel magi, Diplom-Is HVA: Fløteis med karamellsmak. Dyppet lagvis i salt karamell, ekte melkesjokolade og sølvfarget overtrekk.

PANELETS DOM: Sølvfargen er litt rar, isen ser litt blek og grå ut. Det blir veldig mange lag med karamell og sjokolade utenpå isen, kan fort bli litt for mektig.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 436 kcal energi (323 kcal per stk), 33 g karbohydrat (24 g per stk), 32 g fett (24 g per stk)

I T T!

HVA: Fløteis med vaniljesmak og fløteis med karamellsmak tilsatt krokankuler, fylt i sprø krumkakekjeks. Pyntet med salt karamellsaus og krokankuler trukket med melkesjokolade.

PANELETS DOM: Smaker ganske likt som Cream peanøtt og karamell. Litt kvalmende, veldig mye karamellsmak.

Den klassiske med jordbær er bedre.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 278 kcal energi (203 kcal per stk), 37 g karbohydrat (27 g per stk), 13 g fett (9 g per stk).

Cream peanøtt og karamell, Hennig Olsen HVA: Iskrem og karamellsaus kombinert med peanøtter, dyppet i flytende karamellsaus og melkesjokoladetrekk.

PANELETS DOM: Denne ble kvalmende, for mye karamell. Altfor søt.

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 322 kcal energi (290 kcal per stk), 31 g karbohydrat (28 g per stk), 19 g fett (17 g per stk)

Frozen braincooler blå bringebær, Diplom-Is HVA: Saftis PANELETS DOM: Mette: Denne minner om barndommens saftis.

Tore: Syntetisk smak, ingen favoritt.

Sikkert en hit blant de minste, men den smaker lite – dette kunne vært frossen Fun light.

Lerke og Jesper: Tommelen opp!

NÆRINGSINNHOLD PER 100 G: 89 kcal energi (52 kcal per stk), 22 g karbohydrat (13 g per stk), < 0,5 g fett.

PANELETS FAVORITTER: Tre iskremer pekte seg ut da panelet skulle velge sine favoritter fra testen. Mette og Tore falt for Litago Frozen, med mild sjokoladesmak. «Denne kunne vi spist flere av», lyder deres dom. Lerke velger seg Dream Lemon Splash. «Denne er nam! Jeg liker sitronsmaken», sier Lerke. Jesper går for Lollipop superspinn: «Den er den beste!».

DIABETES 3/2019 53

Lite-øl til sommerkosen

GLUTENFRITT ØL

Færre kalorier og mindre karbohydrater. Lite-øl er et godt alternativ til vanlig øl for de med diabetes. Vi har testet seks norske varianter.

» Mange bryggerier produserer sitt lite-øl som glutenfritt, ettersom stadig flere utvikler intoleranse for gluten. Dette er en utfordring for bryggeriene når vårt øl er brygget på nettopp maltet korn, av bygg og hvete.

TEKST ESPEN SMITH FOTO GETTY

M

ange forbinder den norske sommeren med late, varme soldager hvor en kald pilsner skal leske og forfriske, enten drukket alene eller som ledsager til sommerens meny. Det norske og internasjonale pilsnerølet, det lyse lagerølet, er stort sett brygget på hundre prosent maltet byggkorn, og har ofte et solid innslag av maltsødme som passer dårlig for de som ønsker færre kalorier og karbohydrater.

tinentet misforstått begrepet, og drukket «light» øl i den tro at det tilsvarte norsk lettøl, øl med mindre alkohol. Helt feil.

Begrepet beskriver redusert restsødme, mindre karbohydrater og dertil færre kalorier. Dog skal det nevnes at alkohol i seg selv er kalorier, så jo høyere alkoholstyrke jo flere kalorier.

AMERIKANSK OG MEKSIKANSK Butikk og vinmonopol i Norge fører flere amerikanske «light beers», vel verdt å sjekke ut om du ønsker litt variasjon i sommer. Her finner du også de meksikanske KUNSTEN Å BEVARE SMAKEN Ølets kropp er nettopp maltsødølene med lavere innhold av karbomen, og energien fra stivelsen hydrater, som velkjente Sol og i byggkornet er den som Corona, men også norskproTIPS! omgjøres til alkohol i ølet. duserte varianter som for Server lite-øl godt Modne byggkorn maltes eksempel nykommeren nedkjølt, 4–6 grader, Aass Pinta. (vætes, spires og tørkes), i smale ølglass på for å bryte ned mest mulig Disse ølene er brygget stett. stivelse i kornet til maltsukmed innslag av umaltet ker, for så å gi mest mulig maiskorn istedenfor på hunenergi til alkoholproduksjon og dre prosent maltet bygg. Dette ikke minst fyldig smak og aroma i gjør de fordi mais er lettere å gjære helt ut, gir mindre restsødme, og en lettere ølet. Fjerner du maltsødmen, fjerner du kropp og fylde i ølet. Derfor er lyst lagerøl og rundere smak i ølet. foretrukket når man skal brygge lite-øl.

De norske bryggeriene valgte ordet Øl som lys lager og pils er allerede lett «Lite», for å ikke blande kortene med lett, og leskende, og vil ikke miste alt for mye lettøl. karakter. Men noe må ofres, så da er bryggerens utfordring å finne den perfekte Espen Smith balanse mellom sødme og tørrhet, uten at ølet virker vannete og tynt. er forfatter og kåsør i LITE ER IKKE LIGHT Begrepet «Lite» dukket opp allerede på nittitallet, da amerikansk «light beer» entret det norske markedet. Før det hadde mang en norsk student på det amerikanske kon54 DIABETES 3/2019

det gode liv. Han har i mange år vært en av landets fremste ølpersonligheter, og har skrevet flere bøker om øl og akevitt.

» Gluten er proteiner som i utgangspunktet har gode egenskaper for deigbakst. De virker som bindemiddel og gjør gjærbakst lettere å jobbe med. De med tarmsykdommen cøliaki tåler ikke glutenproteinene, som ødelegger tarmtottene. Kun korn som mais, ris og bokhvete, samt havre som ikke er infisert av andre kornsorter under vekst, er glutenfrie. » Disse kornsortene er dessverre ikke bryggerimesterens favoritter som ingrediens i ølbrygging. Derfor har man i senere tid utviklet metoder under brygging av øl på bygg og hvete, som fjerner proteinene gliadin og glutenin. Det enkelte bryggeri vil ikke avsløre hvordan, men det er nok en form for vasking, utskylling av gluten i mesken, før mesking og gjæring. Uansett er det viktig at også glutenallergikere får flere alternative øl å velge mellom.

Pils fra Plzen BLODSUKKERVENNLIG: Øl er forfriskende i sommervarmen. Lite-øl har den fordelen at det har omtrent 70 % færre karbohydrater og 30 % mindre kalorier enn vanlig pilsner. Et mer blodsukkervennlig alternativ for deg med diabetes.

Den klassiske pilsneren har sin opprinnelse i byen Plzen i Tsjekkia, ofte omtalt som ølets hovedstad. Introduksjonen er faktisk nøyaktig datert til den 11. november i 1842, da tre lokale kroer i byen serverte den første urpilsen, Urquell.

DIABETES 3/2019 55

IKKE LETTØL: Lavkaloriølet lite må ikke forveksles med lettøl. Alkoholprosenten er den samme, og ligger på mellom 4,0 – 4,7 % vol for norsk lite-øl.

HUSK!

• Lite-øl er ferskvare. Sjekk utløpsdato, og velg det ferskeste ølet.

• Lagre ølet mørkt og svalt, og kjøl det ned i kjøleskap tre til fire timer før servering.

84 POENG

GUIDE:

Test av seks norske lite-øl Jeg har testet noen norske lite-øl, med redusert mengde maltsukker, karbohydrater, hvorav noen av disse også er glutenfrie.

Slik bedømmer jeg ølet:

Ølet får poeng mellom 1 og 10 i fem forskjellige kategorier, og vektes som følger: 1. Utseende, farge og skumkvalitet: 1–10 (vektes med 1) 2. Aroma: 1–10 (vektes med 2) 3. Smak: 1–10 (vektes med 3) 4. Ettersmak: 1–10 (vektes med 3) 5. Helhetsinntrykk: 1-10 (vektes med 1)

Maks poeng er 100 hvorav alt øl under 50 poeng ikke er vellykket og 75 poeng er middels.

Jeg legger også vekt på typeriktighet, og hvordan det enkelte øl fremstår sammenlignet med andre øl i samme klasse, øltype. Avvik fra standard typeriktighet gir trekk i poeng, om ikke annet er bemerket i teksten.x

56 DIABETES 3/2019

Grans glutenfri Pilsner Lite, 4,7 % vol DOM: «Et vellykket norsk lite-øl som passer til det meste».

BRYGGERI: Grans bryggeri, Sandefjord.

BESKRIVELSE: Ølet er korngul mot gyllen, og klar i utseende, mot en lett boblet skumtopp. Det dufter godt av lys vørter og vått høy, mot lette florale undertoner.

Anslaget er friskt og balansert, med en dempet vørtersødme mot lette tørre toner av fin smakshumle.

Noe kort avslutning med en anelse humletørrhet i bunn.

83 POENG

82

81

POENG

78

POENG

74

POENG

POENG

Ringnes Glutenfri Lite Fatøl, 4,3 % vol

Aass Lite Vienna Lager, 4,5 % vol

Isbjørn Lite Pilsner glutenfri, 4,5 % vol

Hansa Ultra Lite, 4 % vol

Tuborg Lite, 4,3 % vol

DOM: «En nyhet fra Ringnes, et øl med en dypere røstet sødme som passer godt til grillmat».

BRYGGERI: Carlsberg Ringnes, Gjelleråsen BESKRIVELSE: Ølet er mørk korngul og gyllen i utseende, med en god skumtopp. Det dufter av vørter og bløtt korn, mot en anelse blomsternektar i bunn. Anslaget er balansert, men noe vannet, med smak av vørtersødme og røstet korn. Middels tørr avslutning avrunder det hele.

DOM: «Et lite-øl med litt mer av alt, et lagerøl som passer til kjøttretter på grill».

BRYGGERI: Aass bryggeri, Drammen BESKRIVELSE: Ølet har en klar, gyllen korngul farge, toppet med en god skumtopp som sitter godt i glasset. Det dufter av vått høy og stall, korn og kjeks mot en floral blomstereng. Anslaget er balansert og lett bittert, med smak av lys vørtersødme i bunn. Middels tørrhet i avslutningen.

DOM: «Et øl som passer til mager fisk og skalldyr, gjerne ledsaget med en skive frisk sitron».

BRYGGERI: Mack bryggeri, Nordkjosbotn BESKRIVELSE: Ølet er lyst korngult og klart i utseende, toppet med en lett og boblet skumtopp.

Nesen er litt anonym, med duft av vått høy og stall, mot vått gress. Anslaget er friskt og leskende, med en smak av lys vørtersødme, mot en anelse floral grønn friskhet.

Lite humletørrhet gjør avslutningen kort.

DOM: «Nyhet av året, et smalt og leskende øl som passer som nettopp leskedrikk».

BRYGGERI: Hansa Borg bryggerier, Bergen BESKRIVELSE: Ølet er lys korngul og klar i fargen, toppet med en fin skumtopp. Duften er dempet og anonym, med en anelse aroma av våt kjeks og noe grønt og floralt.

Anslaget er leskende, men noe vannet, med en god balanse mellom lys vørter og mild humletørrhet. Kort, lys avslutning.

DOM: «Et noe smalt og enkelt øl som bør serveres ekstra nedkjølt i sommervarmen».

BRYGGERI: Carlsberg Ringnes, Gjelleråsen BESKRIVELSE: Ølet er lys korngul og klar i fargen, mot en luftig skumtopp. Nesen er litt anonym, med en søtlig duft av vørter i bunn, mot en anelse florale overtoner.

Anslaget er noe tynt og vannet, med en dempet smak av lys vørter mot beske undertoner. Kort, emmen avslutning.

Lite-øl til mat

Denne type øl er lett og mindre fyldig. Den har en dempet maltsødme, og mindre tørrhet av humleblomst. Fellesnevneren er lys og lett øl til magre retter av skalldyr, hvit og rosa fisk, kylling og svin. Husk at fete innslag på tallerkenen, som rømme og majones, smør og fløte krever mer av ølet, så unngå gjerne disse for å ikke ødelegge ølets smak og leske.

Her er noen anbefalte sommerretter som kler lite-øl som ledsager:

» reker, krabbeklør, kamskjell og annet skalldyr » spekeskinke, fenalår og magre spekepølser » grønne salater, kalde smørbrød og assortert koldtbord. » kyllingfilet, svinefilet og andebryst, mager grillmat

FAKTA OM LITE-ØL:

DETTE INNEHOLDER ØLET Produkt

Alkoholprosent Karbohydrater per 100 gram Kcal per dl

Grans Glutenfri Pilsner Lite

4,5 %

1 g

28 kcal

Ringnes Glutenfri Lite Fatøl

4,3 %

1 g

28 kcal

Aass Lite Vienna Lager

4,5 %

0,7 g

29 kcal

Isbjørn Lite Pilsner glutenfri

4,5 %

0,9 g

28 kcal

Hansa Ultra Lite

4,0 %

0,4 g

30 kcal

Tuborg Lite

4,3 %

1 g

28 kcal

–

Lite-øl har omtrent 70 % færre karbohydrater og 30 % mindre kalorier enn vanlig pilsner, og er derfor et mer blodsukkervennlig alternativ for deg med diabetes. Det er likevel viktig å huske på at alkohol i seg selv inneholder energi, og at det i lite-øl fortsatt er betydelige mengder kalorier siden alkoholprosenten ikke er redusert. En halvliter lite-øl tilsvarer energimengden fra nesten to Skyr, omtrent to brødskiver, to store epler eller 25 gram melkesjokolade. Lite-øl er derfor bare et bedre alternativ om det ikke fører til at du øker inntaket totalt sett.

• Norsk og nordisk pilsner og lyst lagerøl er lettere utgaver av de tyske og tsjekkiske pilsnertypene, men likevel klart mer aromatiske og fyldige enn de internasjonale.

Fargen er lys gul og med lite til moderat skum. Liten til middels fylde, ofte mer maltsødme enn humletørrhet. Norsk lys lager og pils kommer også som «Lite» og glutenfrie versjoner.

• Internasjonalt lagerøl er lys korngul til gylden gul i fargen, med lite skum. De er lettdrikkelige og mindre fyldige, gjerne med innslag av mais og ris. Eksempler er Miller, Budweiser og Corona.

Finn formen med Kristin

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

VEKK KROPPEN

M E D Y N G VA R

– Det som motiverer meg til å være aktiv, er at maskineriet virker så godt – følelsen av at jeg er i orden, sier treningsmotivator Yngvar Andersen.

FOTO LINE HÅRKLAU

De fleste av oss tror vi i Norge er blant de beste i klassen når det gjelder å være i aktivitet. Dessverre stemmer ikke dette. Nordmenn er blant de minst aktive i Europa. En undersøkelse hvor man sammenlignet aktivitetsnivået blant voksne i 14 europeiske land, viser at det bare er innbyggerne i Belgia som beveger seg mindre enn oss.

Vi bruker drøyt 60 prosent av vår våkne tid til stillesitting – og det er påvist at menn sitter mer enn kvinner. Stillesitting kan føre med seg dårlig kroppsholdning som igjen vil skape muskelspenninger i skuldre og nakke. Musklene i nakken vil jobbe i helspenn for å holde kroppen oppreist. Det kan forårsake både hodepine og anspente muskler i skuldre og nakke. Øvelsene til Yngvar kan bidra til å vekke kroppen når du trenger en restart og en pause fra all stillesittingen. Det er ikke så mye som skal til – sett av noen minutter for å få kroppen på «plass igjen». Få påfyll av energi ved å snike inn øvelsene i løpet av arbeidsdagen eller hverdagen din.

SUPERTEAMET: F.v. Silje Fimreite fra Nittedal Læring og mestring, Kristin Øygard, treningsrådgiver i Diabetesforbundet, treningsmotivator Yngvar Andersen og Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet. Og lille Dita så klart.

58 DIABETES 3/2019

Bla om for øvelsene!

DIABETES 3/2019 59

Finn formen 2. STREKK OG PRESS SKULDERBLAD SAMMEN

Øvelsene kan repetere s 10-15 gange r.

Gjør så mang e runder du vil og har behov for.

Hensikt: det meste vi gjør i hverdagen foregår fremfor kroppen. Derfor er det hensiktsmessig å «åpne opp» i brystkassa med denne øvelsen for å bli mer smidig i brystmusklene og få bedre holdning.

Utførelse: Strekk armene opp mot taket og press skulderbladene sammen ved å bevege albuene bak ryggen. Gjenta øvelsen i rolig tempo.

1. ROTASJON RYGG Hensikt: bevegelighet og rotasjon i ryggsøylen. Fokus på kjernemusklene.

Utførelse: Grip tak i PC-en.

Roter kroppen ved å stabilisere i mage/rygg samtidig som du bøyer deg ned mot en side. Hold ryggen naturlig rett under hele bevegelsen. Hofte og knær følger med i øvelsens retning. Når du har gjort deg ferdig med en serie, bytter du retning og speilvender øvelsen.

60 DIABETES 3/2019

3. BEVEGELIGHET FOR SKULDRE OG BRYST Hensikt: yogainspirert øvelse som åpner opp i skuldre og brystet. Bevegelighet for hele ryggsøylen.

Utførelse: stå støtt og med beina fra hverandre. Lås hendene bak ryggen mens du vipper overkroppen fremover. Strekk hendene mot taket og hodet så nært gulvet som mulig. Hold i noen sekunder, kom tilbake til utgangspunktet og repeter.

Bli med på pausetrimmen!

Sjekk ut våre trimvideoer med Yngvar: diabetes.no/treningstips Ta bilder av trimøkten din og tag bildene med #oppavsofaen *Trimprogrammet er laget i samarbeid mellom Diabetesforbundet og Nittedal Læring og mestring

DIABETES 3/2019 61

TRENINGSGLEDE PÅ TVERS AV ALDER:

Et tospann på trening Hilde Mari Skovholt (35) er halvparten av alderen til Tove Klokkerud (70). Tross aldersforskjellen har de to energibuntene funnet både en konkurrent og en motivator i hverandre.

TEKST OG FOTO JULIE BRUNDTLAND LØVSETH

D

e småjogger på stedet og tar slurker av drikkeflasken mens de girer seg opp til dagens løp. Duoen deltar på Verdens aktivitetsdag i regi av Nittedal kommune og Diabetesforbundet.

Målet for dagen er å løpe en aktivitetsløype på tre kilometer.

– Jeg har gått fra mottoet «Hvis du ser meg løpe, så løp selv» til at jeg får abstinenser hvis jeg ikke løper. Etter flere måneder med trening tre til fire ganger i uken, er målet mitt i dag å greie å jogge kontinuerlig hele strekningen, sier Hilde Mari.

Oppvåkningen som skulle til for å få en sunnere livsstil skjedde da moren til Hilde Mari ble hjertesyk. Overvekt, diabetes og hjertekarsykdommer er blant noen av hennes plager, og da moren var ferdig på operasjonssalen tenkte Hilde Mari for seg selv «Jeg skal ikke havne der.» Så stumpet hun røyken, endret kosten og begynte å bevege seg.

– Faren for hjerte- og karsykdommer og diabetes er i stor grad blitt minsket, og det er jeg stolt av, sier Hilde Mari.

SOSIALT MED TRENING På Frisklivssentralen møttes Hilde Mari og Tove, som raskt fant tonen. Tove gikk av med pensjon for ikke lenge siden, og for henne har treningen og kostholdsendrin62 DIABETES 3/2019

gen vært en mykere overgang til pensjonisttilværelsen.

– Som gammel husmor brukte jeg mye fløte og smør, men det har jeg sluttet med nå. Etter at jeg endret kostholdet mitt etter å ha gått på kurs, har jeg også gått ned ti kilo. Og fastlegen sier prøvene mine aldri har vært bedre! utbryter Tove ekstatisk.

HEIES I MÅL Hilde Mari og Tove kommer heseblesende og smilende tilbake fra aktivitetsløpet med hver sin gullmedalje rundt halsen. Hele treningsgruppen har møtt opp og heier dem i mål. Yngvar Andersen, som er dagens konferansier, tar dem oppmuntrende imot og hører om hvordan løpet gikk. Før løpet målte de to venninnene blodsukkeret. Nå tester de blodsukkeret sitt igjen. Hilde Maris verdier har gått opp siden før løpet.

– Oi, det var så høyt! Kanskje det er fordi Yngvar Andersen er så kjekk?

Diabetessykepleier Gry Lillejordet drar på smilebåndet og forklarer at det nok er fordi uvant eller høy aktivitet kan gi høyere blodsukker med en gang, men at det vil gå ned og at langtidseffekten av trening er der uansett. En oppmuntrende beskjed for en som er fast bestemt på å holde på den gode formen.

MOTIVERER HVERANDRE: Hilde Mari og Tove motiverer hverandre før de skal løpe. Godt humør og oppvarming er viktig!

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

TRENINGSMOTIVATOR: Yngvar Andersen sto for oppvarmingen og snakket varmt om de psykiske fordelene ved fysisk aktivitet. Foto: Kristin Øygard

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no DIABETES 3/2019 63

Spør oss Nina Rye Leder og veileder Diabeteslinjen

Frida Pettersen Veileder Diabetes­linjen

DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Veileder Diabeteslinjen, Diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykolog, spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer, Kristiansand

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

HAR JEG GRUNN TIL Å VÆRE BEKYMRET FOR MIN 21-ÅRIGE SØNN MED TYPE 1?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg er bekymret for min sønn på 21 år som fikk diabetes som 14-åring.

Det har gått greit for det meste, og han har hatt Omnipod insulinpumpe i mange år. Han har ordnet det meste selv, men vi foreldre har vært der og hjulpet og gitt råd når det har vært behov. Da han ble 18, ble det vanskeligere å følge med. Vi får jo heller ikke bli med inn til legen. Har sjekket data på hans Omnipod som jeg synes er litt for høye når jeg sjekker gjennomsnittet for 7-100 dager. Ligger rundt 10-12, men han sier at det er på 7,5-8 hos legen og at alt er bra.

Ble litt mer bekymra da han en dag sa at han likte at blodsukker var litt høyt, for da ble han så sulten ... Han ble veldig tynn da han fikk diabetes, men la på seg litt etter hvert. De siste årene har han igjen blitt veldig tynn. Jeg er redd han vil ligge høyere 64 DIABETES 3/2019

fordi han ikke vil legge på seg. Jeg bekymrer meg mest for komplikasjoner etter hvert dersom han fortsetter slik. Han trener dessverre ingen ting, og sitter for det meste på rommet og gamer. Han har heldigvis mange kompiser som kommer innom. Når jeg prøver å snakke med ham, så blir han bare sur.

Hadde ønsket en samtale med hans diabeteslege/-sykepleier, men får ikke det pga. taushetsplikt, derfor denne henvendelsen. Er dette bare typisk foreldrebekymring eller er det en farlig utvikling? Hva kan vi gjøre?

Har ønsket at han kunne prøvd blodsukkermåler som scannes på armen, men det nekter han, nok med Omnipod på kroppen ... Er så redd for at han vil ødelegge framtida si. Håper å høre fra dere.

Hilsen bekymret mamma

SVAR: Hei bekymret mamma!

Det høres bra ut at dere har latt ham ordne ting selv, samtidig som dere har vært der for ham. Overgangen fra barn til voksen er ikke alltid så lett. Når det gjelder gjennomsnittsblodsukker og HbA1c, stemmer det at blodsukkeret har ligget i snitt litt høyere enn HbA1c-tallet, det er fordi HbA1c ikke er et gjennomsnittsmål. For mer info om dette, se diabetes.no/leksikon/h/hba1c/. HbA1c på 7,5-8 % er høyere enn anbefalt medisinsk sett, samtidig er det veldig vanlig å ligge litt høyere enn anbefalt i hans alder. Det er ikke noe alarmerende ved det, de fleste unge har perioder og gjerne noen år med HbA1c i det området. Det å bruke høyt blodsukker som slankemetode er et problem for mange unge med diabetes.

Det stemmer at du ikke kan få info fra lege/ sykepleier pga. taushetsplikt med mindre han selv ønsker det eller de vurderer at det er fare for hans liv og helse, da kan/skal de bryte den.

Du spør om dette bare er en typisk foreldrebekymring eller en farlig utvikling. Det er vanlig å være bekymret for ungdommen sin med diabetes, man blir så maktesløs som forelder til en ungdom med diabetes type 1. Og det er jo ikke rart du blir bekymret! Det er potensielt utrolig alvorlig, samtidig som du ikke kan bestemme hvordan barnet ditt skal leve livet sitt eller kreve at han gjør ting fordi du ønsker det.

Når det gjelder hva du kan gjøre, så er det nok viktig å se på din bekymring som følelser som er dine og som du har behov for å håndtere. Dine følelser er ditt ansvar i denne sammenhengen, selv om det kan være grunn til bekymring. Snakk med folk du kan stole på og som er fornuftige. Dersom du deler din bekymring med ham, vil han nok

fort gå i forsvar og føle seg presset eller kanskje kritisert. Det er også ganske tøft å ha diabetes. Det å skulle håndtere bekymring fra de rundt blir for mye for mange, og da er den beste mestringsstrategien gjerne å bli sur og nekte å snakke om det.

Det han trenger er nok mer å føle støtte, mens de rundt ofte har behov for en slags bekreftelse på at man gjør det som er helsemessig bra for en. Dette ansvaret er tøft å bære. Så jeg kan anbefale deg å gi ham støtte og omsorg ved å prøve å være så forståelsesfull som du bare kan.

Som for eksempel: «Det er ikke rart du blir sint når jeg tar opp ting som gjelder diabetesen din, du opplever det sikkert som mas og krav og du har sikkert mer enn nok å tenke på selv. Det er jo så mye styr med den diabetesen, og så skal du takle din mors bekymring i tillegg! Ikke rart det er frustrerende». Noe i den duren ... Så for å komme tettere på, er det å være tilgjengelig, stille seg til disposisjon og ha fokus på hvor slitsomt og tungt det må være for ham å ha diabetes i hans alder, kanskje det beste rådet jeg kan gi deg.

KANSKJE det kan gjøre at han føler at han ønsker å åpne mer opp overfor deg.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til!

Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

Pumpe og korte topper SPØRSMÅL: Hei. Hva gjør du med pumpa og sensoren når du skal bade eller gå i korte topper? Jeg synes det er litt kjipt når den syns, sånn at alle ser den og spør om ting og sånt.

Hilsen jente 15 år

Anbefalt HbA1c for å begynne med insulin ved LADA? SPØRSMÅL: Hei! Jeg har nettopp fått diagnosen LADA og lite informasjon.

HbA1c (langtidsprøve av blodsukkeret) var helt fin rett før jul, men nå sist var resultatet 44 mmol/mol (6.2 %). Prøver å la være å google for mye, og lurer derfor på anbefalt verdi for å begynne med medisiner?

Hilsen nydiagnostisert med LADA SVAR: Hei, HbA1c 44 mmol/mol er et meget fint resultat og tyder på at sykdommen din er oppdaget tidlig og at du har en god del produksjon av insulin. Du behøver ikke å vurdere å bruke medisiner før HbA1c er ca. 54-58 mmol/mol (7.1-7.5 %).

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

SVAR: Hei jente 15 år. Jeg skjønner at du synes dette kan være litt vanskelig.

Det jeg gjør er å feste pumpa på låret eller et annet sted når jeg skal gå med kjole for eksempel. Det kan man jo gjøre hvis man skal gå i korte topper også. Eller putte den under buksekanten. Når jeg bader tar jeg av pumpa, men man ser jo fortsatt senderen til sensoren og infusjonssettet. Hvis folk spør, forklarer jeg bare hva det er og hvorfor jeg har det på. Før synes jeg det var vanskelig med sånne spørsmål, men jeg har funnet ut at det blir lettere hvis jeg bare svarer på dem. Folk er jo bare nysgjerrige. Det å bli venn med diabetesen har hatt mye å si for meg, og har gjort mange situasjoner mye enklere. Så det er mitt beste tips til deg. Håper du får en fin og aktiv sommer.

Hilsen Kirsti i Ungdiabetes nasjonalt

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

HVOR LAVT I HbA1c BØR JEG LIGGE VED LANGTRENING?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg er en mann på 23 år som har hatt diabetes type 1 siden 2002. HbA1c bruker å være på under 54 mmol/mol (7.1 %) og jeg synes at jeg generelt har god kontroll på min diabetes.

Men det siste året har jeg av og til vært bekymret for at jeg har mye føling. Jeg har det minst en gang om dagen. Jeg klarer alltid å kontrollere det lave blodsukkeret mitt, som regel uten merkbar rekyl. Om jeg får lavt blodsukker på natten så våkner jeg, det skjer kanskje en eller to ganger i uken. Jeg vil gjerne få ned verdiene mine og ofre noen ekstra følinger for å unngå komplikasjoner i framtiden.

Burde jeg være mer forsiktig og heller ligge litt høyere? Legene mine er uenige i det spørsmålet. Hva er deres mening?

Jeg trener fem til sju dager i uken og sliter ofte med å få blodsukkeret til å holde seg oppe under de lange øktene. Jeg forsøker å spise mest mulig før trening, men har problemer med å klare trening i mer enn en time (som regel løping eller langrenn) før blodsukkeret blir for lavt. Jeg bruker FreeStyle Libre og kan med hjelp av den se at blodsukkeret oppfører seg likt hver gang. Om en måned skal jeg gå Vasaloppet. Det blir mange timer på ski og jeg bekymrer meg for hvordan jeg skal få det til med diabetesen. Har dere noen råd å gi?

På forhånd takk for hjelpen!

Hilsen treningsglad 23-årig mann med type 1 66 DIABETES 3/2019

HVOR MYE INSULIN KAN JEG TA? Type mat som kan hindre

SVAR: Vi får ofte spørsmålet «hvor lavt i HbA1c bør jeg ligge?» Mitt svar er enkelt. Målet bør være så lavt som mulig uten at du har problemer med plagsomme følinger. Det offisielle målet i Norge er HbA1c under 53 mmol/mol (7 %). Kort sagt er ditt gjennomsnittlige blodsukker absolutt OK, men du bør sørge for noe mindre insulin på natten og tilsvarende øke dosene på dagtid.

Når det gjelder trening, høres det ut som om du både skal senke insulindosen noe (25 %?) før siste måltid før trening og kanskje også innta en viss menge karbohydrater (søt saft?, ca. 1 g/kg kroppsvekt per time). Forsøk deg frem systematisk og juster insulindoser, ev. karbohydratmengde. Jeg kan ikke gå mer i detalj, ettersom jeg ikke vet om du bruker mangeinjeksjon eller pumpe. Det siste poenget gjelder også Vasaloppet. Et generelt råd er å unngå et høyt blodsukker ved start, samt redusere basaldosen (eller langtidsvirkende insulin) med størrelsesorden 25–50 % og spise fritt under løpet.

Etter en viss tid vil du faktisk ha et insulinuavhengig opptak av sukker til muskelcellene. Forsøk dette opplegget på langtur før selve løpet! Husk at den økte insulineffekten vil vare i opptil 24 timer etter et så langt løp. Lykke til!

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

SPØRSMÅL: Hei, har brukt Victoza og Amaryl (tåler ikke metformin) og har hatt et OK stabilt blodsukker i mange år. Går turer og er forsiktig med kosten. Etter hvert har blodsukkeret steget og legen min fant det nødvendig å sette meg på insulin. Brukte 30 enheter to ganger daglig og 2 mg Amaryl. Legen ville at jeg skulle øke insulindosen og kutte ut Amaryl. Er nå oppe i 45 enheter to ganger daglig, og blodsukkeret ligger på 8–14 mmol/l som jo er for høyt. Jeg er usikker på hvor høyt jeg kan gå med insulin. Er det OK hvis jeg må opp i 50-55 enheter to ganger daglig? Jeg spør dere fordi jeg har flyttet og venter på ny fastlege.

Hilsen insulinbrukende mann med type 2

SVAR: Det er vanlig å slutte med Amaryl når man bruker insulin. Grunnen til dette er blant annet risikoen for føling ved å kombinere disse preparatene. Det er vanlig å kombinere Victoza og insulin. Jeg går ut fra at det er langtidsvirkende insulin du bruker. Det finnes ikke noen øvre grense for bruken av langtidsvirkende insulin, men dosen må justeres etter blodsukkermålinger.

Etter det du opplyser, er det sannsynlig at dosen skal opp. Dette bør du gjøre etter avtale med en behandler. Du trenger å vite hvilket behandlingsmål du har når det gjelder blodsukker, og hvilken endring av dose som utløses av målingene dine. Dette høres komplisert, men kan gjøres enkelt.

Jeg vet for lite om deg til å gi mer konkrete råd.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

utviklingen av diabetes type 2?

SPØRSMÅL: 1. Hva slags mat kan føre til at diabetes type 2 utvikler seg?

2. Hva slags mat kan hindre at diabetes type 2 utvikler seg, ev. kan være med på å gjøre en frisk? Er det spesielle næringsstoffer (f.eks. e-stoffer) eller produksjonsmåter (hvordan maten er laget/produsert) som kan være spesielt bra eller dårlig?

3. Noen konkrete tips til kosthold og matvarer?

Hilsen kvinne som vil forebygge diabetes type 2 SVAR: Hei! Takk for spørsmål!

1. Det er hovedsakelig total mengde energi man inntar som på sikt kan gi økt risiko for diabetes type 2. Man kalte tidligere sykdommen for sukkersyke, noe som er noe misvisende da et høyt inntak av sukker i seg selv ikke gir diabetes type 2, men overskudd av mat generelt, da man ved overskudd av mat går opp i vekt og kan bli overvektig. Overvekt og fedme gir økt risiko for utvikling av diabetes type 2. I tillegg har genetikk en del å si, da det er høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 om man har én eller to foreldre med diabetes type 2. Dog, det du lurer spesifikt på med enkelte matvarer kan det nevnes at den såkalte vestlige dietten er forbundet med en økt

forekomst av diabetes type 2, dvs. et høyt inntak av kjøtt, melkeprodukter med høyt fettinnhold, alkohol, og sukkerholdige desserter og snacks.

2. På samme måte som jeg skriver i spørsmål 1, er det hovedsakelig mengde energi man må passe på. Dvs. spis variert og det kroppen trenger, og unngå overvekt. For å forebygge bør du følge Helsedirektoratets kostråd: Økt inntak av frukt og grønt, fullkornsprodukter og fisk, og begrens inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Se detaljer her: helsedirektoratet.no/folkehelse/ kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet Med tanke på innhold av næringsstoffer og e-stoffer eller produksjonsmåter i forhold til risiko for utvikling av diabetes, er bl.a. det som allerede er nevnt: sukker og salt, samt redusere inntak av bearbeidede produkter. Kok gjerne kjøtt/ fisk eller tilbered i stekeovn, samt bruk olje i stedet for smør for hjertevennlig mattilberedning.

3. For konkrete tips anbefaler jeg å bruke diabetes.no/kosthold og frukt.no som inspirasjon til matlaging.

Vennlig hilsen Christine Toft DIABETES 3/2019 67

Den psykologiske siden

Helse i hver dråpe og støtte i hvert sekund

Nina Handelsby er psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Hun jobber i ambulante tjenester i Klinikk psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland universitetssjukehus, Bergen. Hun har hatt diabetes type 1 siden 1999.

EN HALV TESKJE I DØGNET For å gi deg og meg litt skryt for denne reguleringsjobben som vi gjør, vil jeg sette det litt i perspektiv: 68 DIABETES 3/2019

LEGGE OM VANER Hva med diabetes type 2 – uten insulinbehandling?

Det vil si, det er jo insulin der, men den har du ikke kontroll på. Du slipper den kompliserte insulindoseberegningen. Samtidig har du færre virkemidler for å regulere blodsukkeret. Utfordringen blir å lage en bedre virkning av det insulinet du har, og kontrollere de andre variablene som påvirker blodsukkeret. Og da kan maten, som egentlig ikke er problemet, bli et problem og en utfordring. Det er krevende å sortere og velge noe mat framfor annen mat. Ikke fordi du har lyst på, men fordi blodsukkeret vil bli altfor påvirket av det du velger vekk, og i neste omgang helsen din. Det å legge om vaner og stå imot impulser som sug etter mat, sult og annet, er både tidkrevende og ganske slitsomt. Tiden, kanskje ikke et virkemiddel i seg selv, blir et viktig holdepunkt og støtte. Så finmasket som sekunder og så langdryg som dager, uker og år. Dette er tålmodighetsarbeid!

ET LIV I STADIG ENDRING Denne reguleringsoppgaven som vi med diabetes har – er en kontinuerlig prosess. Det er ikke bare ved sykdomsdebut, når alt er nytt og justeringene kanskje er store, at reguleringsjobben – stillingsbeskrivelsen – skal lages. Livet er ikke statisk og består av mange overganger; gjennom barndom, til ungdomstid og voksenlivet, alderdom, sykdom, flytting, svangerskap, ny jobb, reiser og ferie, hverdag og fest, hverdag og helg. Insulinmangelen er konstant, men måten du jobber med reguleringen, og hvordan dette virker på

deg som menneske, vil forandre seg gjennom livet.

Samtidig er jo ikke diabetes en sykdom på den vanlige måten. De fleste av oss føler oss jo stort sett ganske friske, takket være den jobben vi gjør for oss selv.

Også er det så lite som faktisk skal til for at du, som lever med diabetes, skal holde deg frisk! Bare noen dråper og sekunder.

KLAPP PÅ SKULDEREN Tilbake til det begynnende berg-og dalbane blodsukkeret mitt. Jeg har ikke så gode erfaringer med å korrigere blodsukkeret utenom måltider. Nå var jeg jo god og mett, med 16,8 i blodsukker. Greit å korrigere nå synes jeg, men hva er egentlig denne korreksjonsfaktoren? Det varierer mye, gitt. Jeg blir ikke klok på det. Jeg satte to enheter, to hundredels milliliter. Satset på at det var en halvkonservativ løsning og ville få

meg under 10. Vel, korreksjonsfaktoren var rundt fem og vel så det i dag. To timer senere (og heldigvis snart lunsj) var blodsukkeret på god vei mot firetallet og piler nedover på sensoren. Innimellom alt dette hadde jeg mer enn en halv teskje å grisle på med i livet: lek, mekling og bleieskift på unger, hagearbeid, rydde i den kjøkkenskuffen, hjelpe ungene å rydde, støvsuge osv. Bra at det var flere enn meg som var sultne og gira på frokostrundstykker til lunsj. Og nå hadde jeg også lært! Det var nok mer karbo per rundstykke enn jeg hadde tenkt, og heldigvis var det ikke mer enn ett til hver nå til lunsj. Lettere å beregne insulin. Rundstykkene var fortsatt gode. Nam! Og enda bedre, to timer etterpå: 5, 8 i blodsukker. Klapp på skulderen. Godt jobbet. Digg å mestre dette!

Kilde: Jon Haug – Diabetespsykologi (samspillet mellom kropp og sinn

Inspirasjon til sunnere kosthold

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

HJERNEKONTORET GJØR JOBBEN Vi med diabetes må lage oss en egen mental «skjerm» eller kanal som hele tiden surrer i bakgrunnen. Den minner oss på å sjekke, huske på, regne ut, planlegge, ta inn variablene som til enhver tid kan virke inn, prøve å unngå høye og lave brølere og leve de neste timene slik du tenkte i det øyeblikket du satte insulin.

Da du valgte ett og ikke to rundstykker. Når du ikke har insulinproduksjon eller har for lite insulin i kroppen, må du samspille med kroppen din på en helt spesiell måte. Du, med din ganske kompetente og kompliserte hjerne, gjør en av oppgavene til et annet organ i kroppen din, bukspyttkjertelen. Heldigvis fikser bukspyttkjertelen fortsatt en del andre oppgaver.

Men akkurat det med insulin er overført og omorganisert til hjernekontoret. Det er jo litt rart, og det krever en innsats å både skjønne og akseptere: Dette er noe «jeg» må gjøre, og ikke kan overlate til «kroppen min». Diabetes har sin egen psykologi, og det med at hodet har tatt over reguleringsoppgaven til bukspyttkjertelen er noe ganske spesielt som vi med diabetes har til felles. Og som ikke handler om hvem du er og hvilken livsstil du har. En av de psykologiske (bi)virkningene ved diabetes, som kan oppleves strevsomt.

Samtidig er denne psykologiske effekten av diabetes, at du bevisst må jobbe med insulin- og blodsukkerregulering, en helt nødvendig veiviser og støtte i å leve og holde seg frisk.

Jeg bruker mellom 30 og 40 enheter med insulin i døgnet. Det er litt mindre enn en halv milliliter. Vet du hvor mye det er? I pennen eller pumpen ser jo milliliteren relativt stor ut. Men har du tatt det over i en teskje? Jeg gjorde det nettopp nå. En halv milliliter er litt mindre enn en halv teskje. Tar du en halv teskje vann i munnen, vil du så vidt kjenne at du fukter munnen. Og denne halve lille milliliteren porsjonerer altså du og jeg gjennom 24 timer til kroppen vår – for å overleve og holde oss friske. Fem enheter der, to enheter der. Kanskje tolv eller tjue på kvelden. Så godt vi kan, med så nøyaktige beregninger som vi greier, i en hverdag fylt med atskillig større ting og hendelser enn du kan få plass til i en teskje.

Design: www.bly.as

Tekster til Den psykologiske siden kommer fra medlemmer i Diabetesforbundets faggruppe for diabetespyskologi.

I dag hadde vi nybakte rundstykker til frokost. De var nydelige! Deilig nytrukket kaffe til. God stemning rundt bordet. Jeg koste meg med maten. Men var visst ikke helt oppmerksom og nærværende heller.

Plutselig hadde jeg spiste ett rundstykke mer enn jeg hadde tenkt. Ett mer enn jeg hadde tenkt! Jeg må jo tenke hvor mye jeg skal spise, før jeg spiser. Insulindose må pønskes ut og settes før jeg spiser. Hjemmebakst er ikke hverdagskost. Rundstykkene var grove, men hva var karbohydratinnholdet? Resultat: Mett og god. Lang frokost, fin start på dagen. Høyt blodsukker! 16,8 to timer etterpå.

BELØNNING: Hjemmebakst er ikke hverdagskost.

Insulindose må pønskes ut og settes før jeg spiser.

Rundstykkene er god belønning for mestringsfølelsen!

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

DIABETES 3/2019 69

Med egne ord

Over

65.000 har lastet den ned Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play BELØNNING: Hjemmebakst er ikke hverdagskost. Insulindose må pønskes ut og settes før jeg spiser. Rundstykkene er god belønning for mestringsfølelsen!

Menneskene er ute av kurs

I

dag tok jeg T-banen i Oslo fra en brunsj med en venn. Jeg hadde musikk i ørene, men jeg SÅ at fugler sang og alt luktet vårlig og opptint hundebæsj.

I det jeg går inn i T-banevognen, stopper noen mennesker meg og sier «pass på, der er det en farlig mann». Jeg er ikke stor av vekst, men jeg strekte meg for å se den farlige mannen.

Der sto en av våre nye medborgere fra et sørligere land og vagget fram og tilbake med hodet kastet bakover, og han holdt på å falle i gulvet. Jeg brøt meg (ja, nesten med vold) forbi folkemengden som holdt sin behørige avstand til den farlige mannen, og som stoppet alle som ville nærme seg ham.

Jeg gikk fram og forsøkte å få øyekontakt, spurte ham hvordan han hadde det, men han var helt borte. Plutselig ramlet han, og folk skrek «ta henne bort (meg), nå blir han farlig».

Jeg luktet aceton-pusten som av de andre ble vurdert som fyll og beruselse.

70 Diabetes 3/2019

Jeg luktet aceton-pusten som av de andre ble vurdert som fyll og beruselse.

Jeg gikk gjennom lommene hans av en eller annen grunn, vet ikke hva jeg lette etter for å være ærlig. Men i den ene lommen hans fant jeg en insulinpenn. Mannen hadde diabetes. Der lå han, en ung mann, syk og forvirret. Men hudfargen snakket høyest. Ingen hadde tenkt å gjøre en dritt.

Bare stå på «behørig avstand fra en farlig mann».

I vesken hans fant jeg en blodsukkermåler. Jeg stakk ham, han hadde et blodsukker på 26,7. Jeg satte insulin, ringte etter ambulanse, nå hadde han begynt å slå etter meg. Forvirringen hans var total, og han var sterk som fan. Men ingen,

INGEN, hjalp til, selv om jeg jeg ba om hjelp.

Verden, hva skjer? Jeg er mest litt rystet nå. Med noen kloremerker. Han er tatt hånd om. Det er det viktigste. Men hva er det som skjer med denne kulden mot vår neste?

Jeg var ikke tøff da jeg gikk fram til ham.

Jeg var redd, ikke på grunn av hudfarge, bare på grunn av hans tilstand. Hvorfor var han sånn? Narkotika, alkohol? Nå vet vi.

Alle i den vognen vet. Ingen sa unnskyld for den dårlige deltakelsen sin, mange klappet meg på skulderen.

Ingen klappet hans.

Jeg satt der med ham i fanget mitt, og folk klappet MIN skulder. For fan … Åsa Weiland

Gratis treningsapp!

Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

SKRIV TIL OSS! Har du en personlig historie du gjerne vil fortelle i Diabetes? Send teksten til diabetes@diabetes.no.

Vi hører gjerne fra deg!

DIABETES 3/2019 71

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

FÅR EGET OMSORGSUTVALG HEDRET: Grete Pettersen.

Vandringssko til veteran 27. mai gikk Vandringsskoen – en vandringssko i «gull» som lokallaget i Odal i Hedmark står bak – videre til Grete Pettersen i Lødingen. Den ble overrakt av Diabetesforbundets kostholds- og ernæringsrådgiver, Ragnhild Gjevre, som var den første mottakeren av skoen.

Grete Pettersen er kjent for mange som har vært med i Diabetesforbundet en stund, og hun fikk Vandringsskoen blant annet for sitt store engasjement for diabetessaken og for sitt store hjerte for alle hun møter.

Her er begrunnelsen: Grete Pettersen mottar Vandringsskoen for sin imponerende frivillige innsats for diabetessaken i mange år, på både lokal- og fylkeslagsnivå og som sentralstyremedlem. Hun har satt diabetes på dagorden med å stå på stand, møte folk og å bidra til lokale avisoppslag. Grete gir personer med diabetes en møteplass via lokale medlemsmøter, som leder på sommerleir for barn og med hjelp til nye tillitsvalgte med å bli kjent med organisasjonen. Hun engasjerer seg også for flyktninger og minoriteter. Grete har et stort engasjement og et stort hjerte for alle, og er tilstede for både barn og voksne, for personer med diabetes og for deres pårørende.

72 DIABETES 3/2019

GOD DIALOG: På dialogsenteret jobber Anne-Marit Berg, Arild Frøslie, Jamila Shasheen og Tone Rose Strøm Birkeland. Marium Usman Mir og Bjørn Laumann var ikke til stede da bildet ble tatt.

SNAKKER MED MEDLEMMENE Diabetesforbundet er i ferd med å etablere et eget omsorgsutvalg, som skal representere stemmen og interessene til de med diabetes som ikke kan behandle og/eller administrere sin egen diabetes.

TEKST SVEN GROTDAL

B

arn under 18 år er ikke i målgruppen for utvalget. Utvalget skal derimot forholde seg også til dem som ivaretar det som for andre med diabetes tilsvarer egenbehandling hos hovedmålgruppen – eksempelvis pårørende og helsepersonell.

Utvalget skal være et rådgivende, men ikke besluttende, organ. I mandatet, som nylig ble vedtatt av sentralstyret, heter det blant annet: «Utvalget skal bidra til å sette interessene til målgruppa på Diabetesforbundets, og den politiske dagsorden.

Utvalget skal ha fokus på disse områdene: ➔ Å bedre livskvaliteten til målgruppa ➔ Jobbe for lik behandling og like muligheter uavhengig av livssituasjon ➔ Bidra til at politikere og beslutningstakere i helsesektoren har nok kunnskap om

diabetes og målgruppens behov, til å kunne ta gode beslutninger på system- og behandlingsnivå ➔ Bidra til tilstrekkelig kompetanse hos de som ivaretar det som for andre med diabetes tilsvarer egenbehandling hos denne gruppa, eksempelvis ansatte på sykehjem/ institusjoner og/eller pårørende Utvalget skal bestå av inntil syv medlemmer. Sentralstyret oppnevner medlemmer basert på følgende sammensetning: ➔ To representanter for pårørende til målgruppen ➔ To medlemmer fra sentralstyret ➔ En representant fra nasjonalt diabetesforumstyre ➔ En tilsynslege på sykehjem ➔ En representant for helsepersonell i hjemmebaserte tjenester/ kommunehelsetjenesten»

Rett før påske så Diabetesforbundets dialogsenter dagens lys.

Pilotprosjektet har blitt opprettet for å bedre kommunikasjonen med medlemmene og skape tilhørighet til forbundet.

M

edlemsundersøkelser har vist oss at flere medlemmer ikke kjenner godt nok til fordelene ved å være medlem – og det skal dialogsenteret gjøre noe med. Konsulentene ringer for å ønske nye medlemmer velkomne, i tillegg til at de også ringer for å minne om ubetalt kontingent.

Dialogsenteret består av seks engasjerte og

dyktige konsulenter som jobber på kveldstid fire ganger i uka. Så langt har dialogsenteret snakket med over 1000 medlemmer, og teamleder Arild Frøslie kan bekrefte at de har blitt tatt godt imot.

Spesielt hyggelig synes folk det er å bli ønsket velkommen som medlem. Kanskje er det dialogsenteret som er på andre enden neste gang telefonen din ringer?

Dahl-Jørgensen 70

GRATULERER: Jubilanten fikk blomster fra generalsekretær Bjørnar Allgot i anledning sin 70-års feiring.

Professor Knut Dahl-Jørgensen har rundet 70 og ble hedret med blant annet et miniseminar.

Dahl-Jørgensen har stått bak en rekke internasjonalt anerkjente studier som har vist sammenhengen mellom god glukosekontroll og forebygging av komplikasjoner. Hans mangeårige forskningsinnsats har bidratt til bedre diabetesbehandling. De siste årene har han forsket på årsakene til diabetes type 1, og står blant annet bak Diabetes Virus Detection Study (DiVid).

I fjor fikk han Diabetesforbundets forskningspris.

HEDRET: En stolt og glad AnneLise Skaret fikk Diabetesforbundets gullnål 13. mai. Foto: Tommy Brattbo

Gullnål etter 30 år TEKST SVEN GROTDAL

Hun har vært aktiv tillitsvalgt i 30 år, i hele spennet fra sekretær i lokallaget til nestleder (og fungerende leder) i sentralstyret. Nå er Anne-Lise Skaret hedret med Diabetesforbundets gullnål.

Høsten 1988 meldte hun seg inn, og året etter var hun sentral da Diabetesforbundet MidtØsterdal ble etablert. 13. mai var det markering av 30-årsjubileet på Koppang, og her overrakte generalsekretær Bjørnar Allgot gullnålen til 55-åringen.

– En ildsjel som har gjort, og fortsatt gjør, en stor innsats, sier Allgot om Anne-Lise Skaret, som de siste 16 årene har vært leder i Diabetesforbundet MidtØsterdal, de siste sju årene også sekretær.

DIABETES 3/2019 73

SEMINAR OM NY TEKNOLOGI PÅ STORTINGET Diabetesforbundet og Høyres stortingsgruppe holdt den 25. april et helsepolitisk seminar på Stortinget om utviklingen av ny teknologi innen diabetesbehandlingen.

TEKST TORIL HAUGEN

S

eminaret hadde tittelen «Kunstig intelligens og ny teknologi: En gavepakke for personer med diabetes – hodepine for helsetjenesten?»

Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre, ønsket velkommen før han ga ordet til psykologspesialist Eirin Winje, som holdt et innlegg om hva teknologien gjør med oss. Hun snakket om hvordan det å ha diabetes griper inn i livet, både mentalt, tankemessig, følelsesmessig, sosialt og kroppslig.

Diabetessykepleier Wenche Lindberg Wang fortalte om utfordringene ved å være i skvis mellom forventninger og ressurser, basert på hennes erfaringer fra Drammen sykehus.

Knut Dahl-Jørgensen, professor i pediatri og spesialist i barneendokrinologi og diabetes, fremhevet fordelene ved den nye

teknologien og oppfordret til å utnytte teknologien med «kunstig intelligens».

– Denne investeringen vil gi fabelaktig uttelling i helsebudsjettene og hindre ufattelig mye lidelse, var hans klare budskap.

Sveinung Stensland svarte på Diabetesforbundets spørsmål om dagens anbudssystem er godt nok til at vi i Norge får det best mulige utstyret til enhver tid?

– Vi har et godt system i Norge, men i noen tilfeller tar det for lang tid. Dette er første gang at måleutstyr har vært gjennom et system som egentlig er utviklet for legemidler. Jeg har sagt tidligere at jeg ikke synes at systemet har vært godt nok for denne type utstyr, og vi leter nå etter bedre måter å håndtere dette på i framtiden, sa Stensland.

74 DIABETES 3/2019

som passer best til dine ønsker, personlige stil, ansiktsfasong og fargevalg.

Alle butikkene deres har autoriserte optikere som får regelmessig kursing og etterutdanning, og som arbeider med det siste innen optiske instrumenter.

Flere detaljer om rabattavtalen: • 20 % rabatt på komplett brille • 20 % rabatt på solbrille med styrke • 25 % rabatt på komfortdråper

Tolv år i motivasjonens tjeneste I Follo har de funnet formelen for et langt liv som motivasjonsgruppe. Noe av hemmeligheten er å få lov til å være barn, også som voksen.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

R

Samarbeid med Interoptik Optikerkjeden er en av Diabetesforbundets nyeste samarbeidspartnere.

I 73 butikker over hele landet får Diabetesforbundets medlemmer rabattert pris på komplett brille og solbrille med styrke. Familiemedlemmer som bor på samme adresse nyter også godt av medlemsfordelen.

Interoptiks mål er å gi de beste rådene når det gjelder oppfølging av øyehelse, syn og utseende. For å finne den mest velegnede brillen til deg har de ansatte som er spesialutdannet til akkurat det. Brillestylisten finner det

MOTIVERT GJENG: Motivasjonsgruppa i Diabetesforbundet har holdt det gående i tolv år. I vår fikk de besøk av Kristin Øygard og Ragnhild Gjevre fra Diabetesforbundet.

UTVEKSLET ERFARINGER: Knut Dahl-Jørgensen og Eirin Winje snakket om mulighetene det nye utstyret gir for de med diabetes. Helsepolitisk talsmann i Høyre, Sveinung Stensland, innledet seminaret. Foto: Erik M. Sundt

GODT SAMARBEID: Generalsekretær Bjørnar Allgot og fagsjef Olaug Skroppa er fornøyd med samarbeidet.

undt omkring i landet har Diabetesforbundet mange engasjerte motivasjonsgrupper. En av disse er gå-/stavganggruppa til lokallaget i Follo i Akershus. De har holdt det gående i hele tolv år nå. Oppskriften for et langt motivasjonsgruppeliv er blant annet å tillate seg å være litt barn igjen, legge formalitetene til side og bry seg om hverandre, mener Unni Kleppan, leder av Diabetesforbundet Follo.

– Vi møtes på en arena som ikke er et temamøte, noe kurs eller lignende. Det betyr at vi blir kjent med hverandre på en helt annen måte, forteller hun.

Og arenaen hun sikter til er svær og innholdsrik. Hver tirsdag fra medio april til St.

Hans, og fra medio august til klokka flyttes til vintertid, møtes de til skogstur fra møteplassen Dagbo i Ski, 17 stykker når de er fulltallige. Der går de tur med eller uten staver, langs et løypenett som også er delvis tilpasset rullestolbrukere. Og alle blir krysset av for oppmøte.

LITT SOM BARN IGJEN

– Så blir vi vel kanskje «litt som barn igjen».

Hvem har fått flest kryss på lista? Når vi er ferdige for sesongen, har vi avslutning med pizzakveld hjemme hos meg. Så finner vi ut om vi skal ha julebord eller juletur når året er omme. Der blir det delt ut premier og dikt, ført i pennen av nestleder Vibeke Ludvigsen, til alle som har vært med å gå gjen-

nom året. Du vet, det gjelder å ha flest mulig kryss og dermed få den beste premien og kunne si at «jeg har gått flest ganger i løpet av året».

Diabetesforbundet Follo veksler hvert år mellom å ha julebord på Ski servicesenter og juletur som oftest går til Hadeland Glassverk og Klækken hotell. Der avsluttes det hele med at Unni holder tale for å oppsummere året, og selvsagt premiere gå-/stavganggruppa til inspirasjon for enda et nytt, inspirerende motivasjonsår.

HVEM SKULLE TRODD

– Da vi startet opp motivasjonsgruppa vår, var det vel ingen som trodde at vi skulle være oppe å gå selv etter tolv år. Men jeg vet at det å bry meg om og være veldig glad i mennesker, gjør mye for at folk blir med på tur.

De blir rett og slett en del av en flott gruppe, der du blir savnet hvis du ikke kommer. Mitt hjertebarn er vårt lokallag, og jeg er ute etter at alle skal trives så langt det er opptil meg, avslutter Unni Kleppan hjertevarmt.

DIABETES 3/2019 75

BEDRE DIABETESOMSORG I ZAMBIA Et tiår med diabetessamarbeid går mot slutten.

Helt siden 2008 har Diabetesforbundet samarbeidet med vår zambiske søsterorganisasjon for å bedre behandlingen og styrke livskvaliteten for personer med diabetes i Zambia.

Treningshelg for alle

TEKST INA JAKOBSEN

D

iabetes er en av de sykdommene som tar livet av flest personer i Zambia, på grunn av manglende kunnskap og utilstrekkelig behandling. Målet med prosjektet har vært å heve kunnskapsnivået i samfunnet om risikofaktorer og symptomer på diabetes, i tillegg til å forbedre helsetjenesten.

DAZ – vår søsterorganisasjon – har gjennomført en rekke holdningskampanjer for å øke folks bevissthet rundt diabetes. Organisasjonen har fått innpass i media og har flere TV- og radioprogrammer. Blant annet har de fri tilgang til å annonsere og informere om diabetes og DAZ sine aktiviteter i statseide mediekanaler.

De er også tilstede på store nasjonale arrangementer, som for eksempel National Health Week i 2018, hvor alle VIP-delegatene fikk målt blodsukker – inkludert presidenten av Zambia. Gjennom prosjektet har DAZ styrket sin posisjon som talerør for diabetessaken og bidratt til økt bevissthet rundt sykdommen.

– Sett av siste helg i september. Da arrangerer Diabetesforbundet Trøndelag tiårets treningssamling for medlemmer med diabetes type 1.

TEKST STIG HERJUAUNE

H CHILANGA: Chilanga er en liten diabetesklinikk som har fått tildelt et område utendørs ved et mindre sykehus. De har ikke en container, noe som byr på utfordringer i regntiden. Det nasjonale leddet har lovet at de skal få en container i løpet av 2019. I tillegg til å sende sms til medlemmer om hvilke dager de holder åpent, drar de også på hjemmebesøk for å følge opp medlemmer som har diabetes.

tilknyttet enten et sykehus eller en helsestasjon – noe som har bidratt til et svært godt samarbeid med helsepersonell.

Som ledd i å forbedre og sikre kvalitet i diabetesbehandlingen, tilbyr DAZ også opplæring til helsepersonell for å øke deres kunnskap om diabetesbehandling og -omsorg. I løpet av de siste ti årene har DAZ gitt opplæring til over 2000 helsepersonell og 200 likepersoner.

Prosjektfakta: • Inneværende prosjektperiode: 20162019

FORBEDRET DIABETESOMSORG

Et annet viktig område DAZ jobber med, er opplæring av likepersoner og helsepersonell.

Likepersonene jobber aktivt i lokalforeningene for å spre informasjon om diabetes gjennom oppsøkende arbeid, blodsukkermåling og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet.

Hvert år mottar over 5000 personer individuell veiledning av frivillige på 15 diabetesklinikker rundt om i landet.

Lokalforeningene driver klinikkene, som er 76 DIABETES 3/2019

BLIKKET FRAMOVER

Til tross for framgang på flere områder, er det fortsatt store utfordringer knyttet til det å ha diabetes i Zambia. Diabetes er fortsatt lavt prioritert fra regjeringens side, og valutainflasjon har økt prisen på medisiner.

I år er fundraising et viktig fokus for DAZ for å sikre videre inntekter slik at de kan fortsette sitt viktige arbeid etter at samarbeidet med Diabetesforbundet avsluttes ved utgangen av 2019.

LUSAKA: I Lusaka ligger diabetesklinikken ved siden av et stort sykehus.

Vi besøkte de en formiddag i åpningstiden, og det var konstant lange køer for å få målt blodsukker, blodtrykk og motta veiledning om egenbehandling. De frivillige tar imot opp mot 400 personer hver uke, og det gode samarbeidet med sykehuset betyr at de kan sende de som trenger det videre til helsepersonell.

• Samarbeidspartner: The Diabetes Association of Zambia (DAZ) • Prosjektet er finansiert av NORAD gjennom Atlasalliansen

ilde Weltsch, leder i Diabetesforbundet Trøndelag, blir veldig andpusten og enda mer ivrig når hun forteller om treningshelga som skal arrangeres i skianlegget i Knyken utenfor Orkanger fra 27. til 29. september.

– Dette er ikke et arrangement for bare trøndere. Vi åpner for at interesserte fra hele landet kan delta, understreker hun, og legger til at det er begrensede plasser, så prinsippet «først til mølla» er det som gjelder.

Her skal det være fullt fokus på trening, kost og ikke minst på; hvor langt kan en med diabetes presse kroppen?

Hva tåler vi av belastning?

Det er den kjente svenske idrettsprofilen Robin Bryntesson, som selv har diabetes type 1, som skal styre helga. Han er blant annet kjent som mannen bak ungdomsleiren «Socker-

toppen» for de mellom 10 og 17 år.

Hilde Weltsch understreker at her blir det grupper hvor den enkelte kan trene i sitt tempo. Helga vil omfatte følgende temaer: workshop, bootcamp, teori ved Bryntesson, fjelltur, erfaringsutveksling, faglig informasjon fra industrien, «Knyken Rundt» og «den store syretesten».

– Her blir det mye aktivitet, noe teori, masse hygge, erfaringsutvekslinger og fantastisk idrettsglede.

Det er flere år siden entusiasten Per Kattem lanserte ideen om en treningshelg for personer med diabetes i Trøndelag. De siste to årene har han hatt med seg Harald Birkeland i arbeidet.

De to jobber nå hardt for å gjøre klart til den store «happeningen» i Trøndelag, og de forteller at de er i rute, og forventer at interesserte melder seg i hopetall …

Knyken • Idrettsanlegget på Knyken utenfor Orkanger er regionanlegg for skisport i denne delen av Trøndelag. Tilbudet denne helga omfatter overnatting i tomannsrom, kost og treningsopplegg. Prisen for hele helga er 1500 kroner for medlemmer. Ikke-medlemmer må betale 2500. Det er mulig å bo i egen bobil eller campingvogn. Da gis det rabatt.

• Reise til og fra Orkanger må deltakerne selv ordne. Arrangøren er behjelpelig med å hente deltakere i Orkanger sentrum.

DIABETES 3/2019 77

Lederforum

På vei mot elleve

3.–4. mai var fylkesledere og sentralstyret, samt representanter fra Ungdiabetes og kontrollkomiteen samlet på Gardermoen under årets Lederforum. I løpet av en innholdsrik helg fikk de fremmøtte oppdatert informasjon om blant annet fylkessammenslåing, styrekurs, nye medlemsfordeler, nytt fra forbundet samt styrekurs i regi av Frivillighet Norge. I tillegg var det tid til erfaringsutveksling – og innføring i lokalpolitisk arbeid mot kommunevalget til høsten.

På årets fylkesårsmøter ble det gjort historiske vedtak.

Fylkeslagene som skal slås sammen etter den nye regionsreformen, vedtok nedleggelse av egne fylkeslag og opprettelse av nytt fylkeslag fra 1. januar 2020.

De har også valgt interimstyrer for de nye fylkene. Vedtakene gjøres i hovedsak for å ha det formelle på plass, for å sikre etterrettelighet og demokrati, og for at registrering i Brønnøysundregisteret skal gå lett.

På årsmøtene så også lokal- og fylkeslag mer på hva som ligger i den nye strukturen, og mange så muligheter og styrker som potensielt resultat av sammenslåingene. Eksempelvis vil vi etter sammenslåingen ha aktivt Ungdiabetes i alle fylker, et positivt løft for unge medlemmer over hele landet.

Siden årsmøtene har de fleste interimstyrene begynt på sitt arbeid. Hver sammenslåing har sitt eget interimstyre. Med andre ord: Vi skal ha interimstyrer for alle de kommende nye fylkene: Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Vestland og Troms og Finnmark. Deres oppgave er å sørge for at nytt fylkeslag blir opprettet, og at overgangen til vanlig drift i 2020 skal gå på skinner.

I skrivende stund er Diabetesforbundet Viken fylkeslag og Diabetesforbundet Vestland allerede stiftet og opprettet i Brønnøysundregisteret. Interimstyrene er i full gang med å opprette nye bankkontoer, se på økonomiske disposisjoner, lage budsjetter og en hel del andre oppgaver som skal løses før årsskiftet.

Interimstyrene er ikke alene, fylkeslagene består som før og har hvert sitt styre, ut året. Så selv om Viken og Vestland er opprettet formelt, betyr ikke det at Hordaland, Sogn og Fjordane, Østfold, Akershus og Buskerud har lagt ned sin drift.

Disse fylkeslagene driver som før, helt fram til 31. desember 2019.

Det kan, når man leser om både interimstyrer og fylkesstyrer, virke som om det er veldig mange tillitsvalgte som har hver sin jobb her. Likevel er det ikke helt slik. Mange sitter i både fylkesstyret og interimstyret for sitt fylke, og gjør en stor jobb for å sikre kontinuitet og langsiktighet i fylkeslagsarbeidet.

85.000

til forskning fra honorarer Diabetesforbundets forskningsfond har fått 85.000 kroner fra foredragsholdere og innledere på nasjonalt Diabetesforum.

Foredragsholdere og innledere får dekket reisekostnader og har om ønskelig fri adgang til hele konferansen. De får også honorar etter legeforeningens satser. I år har altså flere av foredragsholderne donert sitt honorar til forskningsfondet.

– Vi setter utrolig pris på dette, og lover å forvalte pengene godt.

Sammen skaper vi håp, sier organisasjonsrådgiver Heidi T. Henriksen.

Etter innspill fra leder av nasjonalt Diabetesforum, Knut DahlJørgensen, ble det i år for første gang åpnet for å donere honoraret til diabetessaken, i tråd med vanlig praksis på internasjonale forskningskonferanser. Responsen og tilbakemeldingene har vært entydig positive, og den totale summen på de 85.000 kronene tilsvarer beløpsmessig tildeling til et prosjekt gjennom forskningsfondet.

Mer om Diabetesforbundets forskningsfond kan du lese på diabetes. no/om-oss/diabetesforbundetsforskningsfond

78 DIABETES 3/2019

F.V: Svein Jensen, Sander Vassanyi, Ronny Bjørkavåg, Espen Høilund Amundsen, Renate Sundsfjord, Svein Heggheim, Wibekke Haugen Hansen, Martine Hemstad Lyslid, Arnfinn Eide, May Kværnstuen, Torill Lien Nilsen, Ivan N.E Hagen, Karin Moane Johnsen, Bjørn Peter Sandmo, Ronny Wollert Andreassen, Monica Urdalen, Inger Myrtvedt, Sverre Ur, Sigrid Mølstre, Anton Iversen, Maria Breistrand, Øyvind Skråmestø, Bjørnar Leonardsen, Lars Tore Haugan (ikke på bildet)

SEMINAR: Ramadan og diabetes er en kombinasjon med spesielle utfordringer.

HELSESEMINAR OM RAMADAN GJENGEN: Alle deltakerne på ledertreningskonferansen samlet.

Unge ledere samlet Ungdiabetes arrangerte ledertreningskonferanse på Gardermoen den siste helgen i april, og vi gleder oss allerede til neste år.

I år var vi gjennom mange forskjellige sider ved det å være tillitsvalgt i Ungdiabetes i fylkene. Det var satt fokus på fylkessammenslåingen, «Jeg som tillitsvalgt i Ungdiabetes» og å hente inspirasjon fra våre naboland.

Vi fikk god hjelp av Kristin Øygard fra sekretariatet, som hadde «Do’s and dont’s for tillitsvalgte i Diabetesforbundet» og trening på lørdagen, og fra lederne i Ungdiabetes Sverige og Danmark, Robin Århling og Lærke Thømming, som delte fra sine liv med diabetes og hvordan Ungdia-

betes jobber. Lørdagsmorgenen startet med foredrag av ungdomscoach Ida Johanna Aaraas, og på søndagen var det «Søndagsrådet» med Ungdiabetes og sykepleier Siv Janne Kummernes.

Vi var så heldige å ha flere nye tillitsvalgte med oss denne helgen, og vi ble godt kjent på tvers av fylkesgrenser gjennom blant annet teambuilding-aktiviteter, erfaringsutveksling, leker og en quiz hvor konkurranseinstinktet virkelig ble satt på prøve. En treningsøkt ga mye både svette og latter, og flere synes det var en av de gøyeste treningene de hadde vært med på Hilsen gjengen i Ungdiabetes Nasjonalt (v/Morten Skoland)

Fastemåneden ramadan startet mandag 6. mai i år og varte i en hel kalendermåned – utfordrende for mange og tema for et helseseminar.

TEKST BETÜL COKLUK

Oslo er den byen i verden der muslimer faster lengst, med over 19 timer i døgnet (kilde: statista.com). Dette kan skape store problemer for muslimske diabetespasienter som ønsker å faste, og for helsepersonell som skal gi råd og behandling til dem.

Fredag 12. april arrangerte Diabetesforbundet, sammen med Det Islamske Forbundet, Den Tyrkisk Islamske Union og Muslimsk Dialognettverk, et helseseminar om ramadan og diabetes. Samarbeidspartnere representerte i underkant av 35.000 medlemmer.

Arrangementet, som fant sted på Interkulturelt museum på Grønland i Oslo, startet med at imam Hamid Ali

Farooq fra moskeen Islamic Cultural Center holdt foredrag om ramadan fra et teologisk perspektiv. Han påpekte viktigheten av å ta kontakt med sin fastlege, hvis man har en sykdom og vil faste i ramadan. Manjit Kaur Sirpal, fastlege og praksiskonsulent ved Drammen sykehus, holdt foredrag om diabetes, kosthold og ramadan.

Face2face, vårt oppsøkende team, målte blodsukker, Diabetesforbundet Oslo Vest holdt stand og delte ut informasjon, og helsepersonell besvarte spørsmål etter foredragene. 40–50 personer deltok på seminaret, både helsepersonell, personer med diabetes, pårørende, studenter og andre interesserte.

DIABETES 3/2019 79

MEDIEBILDET

Ut mot forskjells behandling H TEKST: TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

elt siden Diabetesforbundet ble etablert i 1948, har et av forbundets hovedformål vært å jobbe for bedre rettigheter og muligheter for alle med diabetes. I en henvendelse sendt ut etter forbundets aller første konstituerende møte, heter det blant annet at man vil jobbe for å: «(…) gjøre eksistensmulighetene mest mulig lik vanlige friske menneskers og derved livet så lett som mulig, det vil igjen si lik de fullverdige samfunnsborgere vi vet vi er».

Siden har forbundet jobbet for nettopp dette – å sikre rettighetene til alle med diabetes. I 1948 kunne ikke personer med diabetes få førerkort eller gratis insulin, og man kunne ikke bli lærer, sykepleier eller offentlig ansatt. Takket være hardt arbeid har vi vunnet fram i disse sakene. Men dessverre er vi ikke i mål. Her følger to eksempler på viktige kampsaker vi har jobbet med den siste tiden.

NEKTES PLUTSELIG: To av Diabetesforbundets medlemmer har plutselig blitt nektet deltakelse på sommerleir i regi av Bergen kommune. Begge har deltatt i en årrekke – og for 49 år gamle Aud er leiren årets høydepunkt. Saken skapte stort engasjement på nrk.no og generalsekretær Bjørnar Allgot engasjerer seg.

NEKTES SOMMERLEIR PÅ GRUNN AV DIABETES I en årrekke har bergenseren Aud reis på sommerleir i regi av Bergen kommune, til Bømlo. Aud er psykisk utviklingshemmet og har hatt diabetes type 1 i 18 år. Hun har deltatt på leiren i 30 år – og ifølge Auds søster, som også er hennes verge, er denne sommerleiren årets høydepunkt for Aud. Men i år sa kommunen stopp. Til NRK Hordaland uttalte Kjell Wolff, kommunaldirektør for helse og omsorg i Bergen kommune, at årsaken er at «vi har fått tilbakemeldinger fra ansatte som opplever det som utrygt å ha ansvar for personer med stort behov for 80 Diabetes 3/2019

medisinsk bistand», og viser blant annet til helsepersonelloven.

For å finne en løsning for Aud, har søsteren tilbudt seg å være med på leiren for å ta ansvar for søsterens diabetes, men fått avslag.

Et annet sted i Bergen er det et annet medlem, som også skulle vært med på denne leiren, som også har fått samme behandling som Aud. Begge damene fra Bergen er medlemmer i Diabetesforbundet, og har vært i kontakt med oss. For forbundet er dette en svært viktig prinsipiell sak – å kjempe mot diskriminering på grunn av

TAR AV: Nyheten om at Helse-Midt ville hindre utdeling av teknisk utstyr skapte sterkt engasjement i sosiale medier:

TILGANG TIL TEKNISK UTSTYR – FLERE SPØKELSER? diabetes, og kontaktet derfor NRK for å få fokus på saken. I tillegg har vi rådført oss med vår advokat, og konklusjonen er klar: Dette er brudd på diskriminerings- og likestillingsloven. I skrivende stund har ikke forbundet mottatt svar fra Bergen kommune på anmodning fra forbundet om at damene må få delta på dette grunnlaget, og vil fortsette å følge saken tett – og hvis nødvendig anmelde Bergen kommune for brudd på Diskrimineringsloven.

I Diabetes 1/2019 skrev jeg om Diabetesforbundets fire år lange kamp for at personer med diabetes i Norge skal få tilgang til det nyeste innen egenbehandlingsutstyr. Da håpet vi på at anbudsprosessen for insulinpumper og glukosemålere skulle landes så raskt som mulig, slik at alle som hadde ventet i altfor lang tid skulle få utstyret den enkelte har behov for. I mars kom endelig gladmeldingen, og forbundet var positive til at anbudsrunden resulterte i større valgfrihet for alle med insulinavhengig diabetes ettersom flere produkter kom med. Første seier

innkassert. Men ingen grunn til å slappe av; nå startet arbeidet med å følge med på praksisen ift tildeling – og ikke minst hindre geografiske forskjeller.

«Helse Midt-Norge stanser utlevering av nye målere» var førstesidesak på diabetes.no nest siste uken i mai. Diabetesforbundet hadde fått tips fra medlemmer om at sykehus i regionen ikke ville gi ut det nye utstyret, og fagdirektør Henrik Andreas Sandbu i det regionale helseforetaket HelseMidt-Norge bekreftet til diabetes.no at de ønsket å gjøre nok en gjennomgang av personvernet knyttet til nytt utsyr.

Dermed ville de utsette tildeling av Dexcom G6 og FreeStyle Libre – i motsetning til andre helseforetak i landet.

Uakseptabelt mente vi, og forbundet tok straks kontakt med både medier og politiske kontakter og krevde at helseministeren skulle rydde opp. Tre dager senere snudde Helse-Midt, og trakk utsettelsen. En viktig seier - som viser at press fra forbundet hjelper!

Diabetes 3/2019 81

Fra forbundslederen Sverre Ur

HISTORISK KURSHELG

En innholdsrik vår

D

et har vært en hektisk og innholdsrik vår i organisasjonen, både lokalt og nasjonalt. Vi har arrangert store konferanser, hatt fokus på politisk påvirkning og organisasjonsutvikling.

Jeg synes det er flott å se at så mange lokal- og fylkeslag arrangerer møter og aktiviteter. Sentralstyret setter stor pris på å bli invitert til arrangementer, og vi forsøker å få dette til så godt vi kan.

SAMLET: 32 tillitsvalgte var samlet til styrekurs for viderekomne. Foto: Ole Johan Frogner

24.–26. mai ble det for første gang arrangert styrekurs for viderekomne i Diabetesforbundet.

TEKST MARI JOHANNESSEN

D

ette kurset har lenge vært forespurt av forbundets tillitsvalgte, og gjennom Diabetesskolen har vi nå endelig fått på plass et slikt tilbud. 32 tillitsvalgte fikk være med på første reis – en herlig blanding av gamle travere og de som var litt ferskere i rollen.

Helgen besto av mange interessante tema, erfaringsutveksling og sosialt samvær. Strategi, verving og rekruttering, økonomiske midler og hvordan være ambassadør for Diabetesforbundet var noe av det som sto på agendaen. Erfaringsutvekslingen ga mange fine og nyttige diskusjoner, hvor deltakerne delte gode tips

og løsninger med hverandre. Gode samtaler ble det også i både pauser og under måltidene. Etter middag gikk den store Shuffleboard-turneringen av stabelen.

Dette skapte stort engasjement og vekket konkurranseinstinktet hos noen og enhver.

Deltakerne var storfornøyde med helgen, og spesielt med å ha nytt godt av hverandres erfaringer.

– Dette er et kurs jeg vil anbefale varmt til andre tillitsvalgte, sier deltaker Marit Svenkerud.

Nedleggelse i Bergen

To sommerleirer

1. juni var det slutt for Diabetessenteret i Hordaland.

– Vi beklager dette på det sterkeste, men det er ikke økonomisk forsvarlig å drifte senteret videre. Mye av aktivitetene vi har hatt, fortsetter vi med rundt om i distriktet og i samarbeid med lokallagene. Spesielt mange av de arrangementene som har vært avholdt i våre lokaler, vil lokallaget Bergen fortsette med framover fra sine lokaler på FFO i Bergen, sier lederen i Diabetesforbundet Hordaland, Øyvind Skråmestø.

Diabetessenteret i Bergen har holdt til nær først Haukeland, så Haraldsplass sykehus.

Sommeren begynner å nærme seg, og med seg har den sommerleir. I år skal Diabetesforbundet ikke bare arrangere én, men to sommerleirer for barn og unge med diabetes type 1.

Den første leiren arrangeres siste uka i juni på Sørmarka i Ski. Over fem dager skal 40 ungdommer i alderen 14 til 18 år dele diabeteserfaringer, etablere nye vennskap og forhåpentligvis erfare og oppleve ting de aldri har vært med på før.

I starten av august er det 40 barn i alderen 10 til 13 år som reiser på sommerleir, samme sted. Uka vil by på litt diabetesfaglig påfyll, men aller mest bading, fotball, brettspill og andre aktiviteter.

82 DIABETES 3/2019

å gjøre en innsats for diabetessaken. Vi jobber også med å bedre likepersonstilbudet vårt og tilbudet til etniske minoriteter.

DIABETESSEMINAR PÅ STORTINGET

Tilgang til nye tekniske hjelpemidler har vært en av de viktigste politiske sakene for Diabetesforbundet de siste årene. Vi jobber kontinuerlig med påvirkning mot viktige beslutningstakere, og denne våren arrangerte vi, LEDERFORUM 2019 sammen med Høyres stortingsgruppe, Den teknologiske Gamle og nye fylkesledere var samlet et seminar for stortingspolitikere. utviklingen skjer i Temaet for møtet var «Kunstig intelliunder vårens Lederforum som ble gens og ny teknologi: En gavepakke for avholdt på Gardermoen 3.–5. mai. et enormt tempo.

Dette er en viktig arena for å utveksle For personer med personer med diabetes – hodepine for erfaringer og for å bli kjent med orgahelsetjenesten?». diabetes gir disse nisasjonen og med andre fylkesledere.

Den teknologiske utviklingen skjer nyvinningene et Vi hadde et tett program med mange i et enormt tempo. For personer med spennende temaer. Professor Kåre Birhåp om et bedre liv diabetes gir disse nyvinningene et håp keland gav et foredrag om det siste om et bedre liv med sykdommen, men med sykdommen innen medisiner for diabetes type 2. Vi for helsemyndighetene har denne utvikhadde en god seanse om politisk påvirklingen blitt en hodepine. På seminaret ning, hvor flere av fylkeslederne hadde erfaring fra poli- utfordret vi helsepolitikerne på spørsmål om hvorfor tikken fra eget hjemsted. Det å bli kjent med Norge er en sinke i å ta i bruk ny teknologi og hva de kan kommunepolitikere over en kopp kaffe var et godt tips gjøre for å endre på dette. nå før kommunevalget.

Frivillighet Norge fortalte om frivilligheten som er i Det var en liten rapport fra en aktiv vårpart, og med endring og behovet for å tenke nytt når det gjelder å mobi- dette ønsker jeg dere en riktig god sommer. lisere de frivillige kreftene. Sentralstyret, sammen med sekretariatet, er i gang med å se på alternative måter å være frivillig på. Målet er å legge til rette for at flere ønsker

Neste frist for innlevering av stoff: 14. august Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Sven Grotdal

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

NORD Finnmark

Vefsn og omegn

Leder Jonny Rønning. 916 99 812.

Dampsaga Bibliotek. 993 98 690.

jronning65@gmail.com

Leder

Hver tirs. 19–21. Motivasjonsgruppe

Sykkylven og Stranda

Øyvind Skråmestø.

Leder Paul Daljord. 913 61 937.

Dampsaga Bad. Svømming og vanntrim

Leder Frode Wærøy. 928 04 046.

416 48 122.

vesteralen@diabetes.no

med instruktør. 900 450 711.

sykkylvenogstranda@diabetes.no

hordaland@diabetes.no

Hver ons. 19–21. Motivasjonsgruppe

Volda og Ørsta

Ogndal. Ogndal skole. 905 47 849.

Leder Hilde Langlo. 976 67 331.

Diabetessenteret i Hordaland

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe

voldaogorsta@diabetes.no

Nedlagt 1. juni, se mer på side 82.

Lø. Lø skole. 913 64 414.

Ålesund og omegn

Askøy

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297.

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518.

Inderøy. Utøy skole. ttvestad@gmail.com

i-roerh@online.no

siv.karlsen@live.no

•

Hver man. 18–20. Fysisk aktivitet

Bergen

Leder Inger Mary Reberg. 992 94 826.

Spjelkavik. Oppmøte parkeringsplassen

Leder Bente Merkesvik Aksnes . 416 67 056.

Leder

imreberg@gmail.com

ved Kanalen i Spjelkavik/Vikahjørnet.

bente.m.aks@gmail.com

Hilde Weltsch.

Trondheim og omegn

gunn@pikasso.no

•

kjelteig@online.no

Vesterålen

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108.

birger.johnsen@nordtroms.net

vestlofoten@diabetes.no

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091.

951 74 023.

helebak@online.no

finnmark@diabetes.no

•

MIDT-NORGE Trøndelag

Nordland

Alta og omegn

•

Birger Johnsen. 959 71 496

Gunn Rognmo Olsen.

Hordaland

Rauma

Dampsaga Diadilt. Oppmøte ved

Vest-Lofoten

Tromsø og omland

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland @medisin.uio.no 23 03 45 87

Hver tirs. 12–14. Motivasjonsgruppe

•

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732.

Nord-Troms

Leder

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot @diabetes.no 901 77 631

Leder Greta I. Ulvestad. 918 99 986

• •

Stjørdal og omegn

iversenu@hotmail.com

Leder

977 24 096.

Leder Kristin Marken. 922 94 487.

Hver tors. 18–20. Fysisk aktivitet Aksla.

av pårørendes støtte i behandlingen. Ved

Nordkapp

Svein Asgeir Jensen.

troendelag@diabetes.no

trondheimogomegn@diabetes.no

Oppmøte parkeringsplassen på Aksla

psykologspesialist Ane Wilhelmsen-

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442.

414 29 076.

•

Stadion. gunn@pikasso.no

Langeland. Diabetesforbundet Bergen,

u-thom@infranord.no

nordland@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

•

31. aug. 11–16. Foredrag om viktigheten

Hver tirs. 18–19. Trimtilbud i Malvik.

Grong og Snåsa

Malvik senter, parkeringsplassen på

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752.

taket. 986 75 559

•

Hver 2. man. i måneden 18–21.30.

FFO-bygget. bergen@diabetes.no

Strikkekafe Volsdalen menighetshus.

Indre Hardanger

gunn@pikasso.no

Leder Kristin Opedal. 416 15 779.

Leder Eva Johansen. 909 38 356.

Bodø og omegn

rwa@ronnywollert.no

Verdal

evmariej@gmail.com

Leder Rolf Hansen. 905 74 232.

Hitra, Frøya og Fjellværøya

Leder Hege Nordahl. 419 29 106.

kristin.opedal@hotmail.com

Sør-Varanger

rolfha@online.no

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283.

hege.nordahl@ntebb.no

Kvam og Jondal

Leder Karin Figenschau. 414 54 913.

Indre Salten

per.j.dyre@live.no

•

kafigens@online.no

Leder Anita Navjord. 979 86 821.

Holtålen, Os og Røros

Trones. Trenger du transport? Kontakt

Tana og Varanger

anitanavj@hotmail.com

Leder Gunnar Berg. 926 51 270.

hege.nordahl@ntebb.no

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644.

Lødingen og omegn

andaberg@roros.net

kirsti.riesto@gmail.com

Leder Grete Pettersen. 907 72 229.

Hammerfest og omegn

VEST Sogn og Fjordane

Leder Nils Dolve. 971 69 004. ndolve@online.no

Midthordland

Hver man. 18–19. Motivasjonsgruppe på

Leder

Leder Anja Tysseland. 416 58 316.

Levanger og omegn

Stekke. Stekke gymsal. Inger_hegstad@

Anita Kjerstad.

anja.tysseland@gmail.com

grete.pe@online.no

Leder Thomas Svendgård. 991 00 134.

yahoo.no

900 25 423.

Nordhordland

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982.

Narvik og omegn

thomas7622@hotmail.com

Hver ons. 18–19. Varmebasseng-

sognogfjordane

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858.

bjornar-leon@fikas.no

Leder Wenche Bolle. 992 42 450.

•

trening. Leklemsåsen. Inger Grete

@diabetes.no

heget27@hotmail.com

Troms

Hver tirs. og fre. 06.30–08.30.

•

28. aug. 18–20. Grilling i Breivika på

•

solbolle@hotmail.com

Morgensvømming og kaffestund. Fram

20-22. sept. Helgesamling. Markering

Sotra og Øygarden

Nesna, Lurøy og Træna

t.o.m. 28.06. Trønderhallen. atle.

Ytre Namdal

av at Diabetesforbundet Sogn og

Leder Øystein Strømø. 907 65 281.

Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170.

bakken@outlook.no

Leder Åge Husby. 995 14 555.

Fjordane er 30 år. Quality Hotel Florø.

oystein.stromo@bkkfiber.no

Hver tirs. og fre. 09.45–12.45.

agehusby@hotmail.no

Informasjon kommer. 913 11 283 / 926

Sunnhordland

85 233

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051.

gforsl@online.no

•

Leder

Nord-Salten

Kondisjonstrening med styrke.

Bjarne Josefsen

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307.

Trønderhallen. atle.bakken@outlook.no

901 65 144.

saritha@saritha.org

Midtre Sør-Trøndelag

troms@diabetes.no

Meløy og omegn

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427.

Hjelde.

•

Møre og Romsdal

Høyanger og omegn

alfhelge1806@gmail.com

Leder Vidar Myren. 913 11 283.

Voss og omland

myrenvidar@gmail.com

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358.

Leder Reidun Hammer. 481 04 021.

midtresortrondelag@diabetes.no

Leder

Indre Nordfjord

vossogomland@diabetes.no

Balsfjord og Malangen

reidunlovise@gmail.com

Namsos og omegn

Anton Iversen.

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346.

•

Leder Eva Nyrum. 902 21 438.

Rana

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891.

900 96 091.

nilsanders63@hotmail.com

aktivitetsdag/erfaringsutveksling og

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Hanne Iversen. 481 42 219.

oddvar.eidsmo@live.no

mr@diabetes.no

Leikanger, Sogndal og Luster

underholdning for barn og unge.

Harstad og omland

hai1973@live.no

Rissa/Leksvik

Leder Edel Olstad. 900 42 682.

Aktivitetsparken og Peppes Pizza.

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588.

Sandnessjøen og omegn

Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568.

Kristiansund og omegn

ritaha59@online.no

Leder Helge Emilsen, 482 14 226.

jaarvlar@online.no

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720.

Midt-Troms

helge.emilsen@hotmail.com

Steinkjer og omegn

ceci-r@online.no

Hardanger. Detaljert info kommer.

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139.

Sør-Helgeland

Leder Inger-Sofie S Ness. 915 87 269.

Molde og omegn

vossogomland@diabetes.no

kjelljar@online.no

Leder Johnny Snapa. 926 55 910.

inger-sofie@ntebb.no

Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727.

johnny.snapa@gmail.com 84 DIABETES 3/2019

11. juni 17–20. Medlemsmøte/

vossogomland@diabetes.no

fotedel@online.no •

31. aug. 09–17. Medlemstur til

rhblom@online.no DIABETES 3/2019 85

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@rikshospitalet.no 23 07 18 07

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

•

•

Vestfold

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Hedmark

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 97128840

06. sept. 17–19. Lavterskel-pub, 18 år

Arendal, Froland og Grimstad

og oppover. Tre Brør kafe/pub.

Leder Anne Rostad. 414 62 821.

vossogomland@diabetes.no

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Leder

Modum

Leder

u-kleppa@online.no

28. sept. 10–16. Stand på

Iveland, Evje og Hornnes

Wibekke Haugen

Leder Steinar Meen. 958 85 219.

Bjørn Peter Sandmo.

Nedre Romerike

Smalahovesleppet. Telt i Vangsgata med

Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835.

Hansen. 922 80 441.

steinar.meen@gmail.com

976 32 405.

Leder Cathrine Juul. 469 25 322.

informasjon, blodsukkermåling og

rolf.christensen@vabb.no

vestfold@diabetes.no

Ringerike

hedmark@diabetes.no

cathrine.juul@iss.no

underholdning. vossogomland@

Kristiansand

diabetes.no

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692.

Follo

may@kvarnstuen.com

Leder Unni Kleppan. 917 21 843.

Øvre Romerike

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340.

Ungdiabetes Hordaland

bettina.andersen@hotmail.no

•

•

14.–16. juni. Ungdomscamp 2019. Dale

•

Hver ons. 13–14. Trim. Nøsteveien 2.

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

•

11. juni 18–20. Erfaringsutveksling.

23.–25. aug. kl. 18. Helgekurs for de

ingeborg.stensli@usn.no

Brumunddal

med diabetes eller som kjenner noen med

•

Kontaktperson Arnfinn Hanssen Eide.

07. sept. 10–14. Ringeriksdagen.

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503.

934 40 279. akershus@diabetes.no

Vi står på stand. Hønefoss sentrum.

solvi.hanserud@gmail.com

diabetes. Tønsberg, Hotel Klubben.

16. sept. 18.30–21. Diabetes type 2

Elverum og omegn

Horten og Nordre Vestfold

møter spesialhelsetjenesten.

Leder Helge Øverseth. 979 80 160.

Lister

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612.

Diabetessykepleier Kirsten Schulz fra

oevers@online.no

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954.

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Ringerike sykehus forteller om nye

Hamar og omland

Leder

niare@online.no

Larvik

medisiner og behandling. Kjelleren i

Leder Astrid Skaug. 917 02 806.

Britt Martha Henne.

Mandal og omegn

Leder Anne Karlsen. 911 76 549.

Adventkirken. 970 45 340

astskaug@online.no

916 28 693.

Leder

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580.

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Sigdal og Krødsherad

Kongsvinger og Eidskog

oslo@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre.

•

12. juni 17–19.30. Sommerfest. FFO

Sandefjord

Leder Lars Foss. 926 17 096.

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940.

952 22 989.

Mandal arrangerer sommerfest på

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169.

laf2@online.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Oslo Vest

rogaland@diabetes.no

Risøbank.

oeikrist@online.no

Øvre Eiker

Midt-Østerdal

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693.

Oen Experience, Rong. Påmeldingsfrist

Rådhuskvartalet, Kristiansand. Bettina.

utløpt

andersen@hotmail.no

Rogaland

Invitasjon kommer. 920 20 844 / 922 80 441

•

Oslo

19. sept. 19.30–21.30. Opp av sofaen!

Stokke

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946.

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209.

oslo@diabetes.no

Dalane

Kristin Øygard fra Diabetesforbundet

Leder Frank Hamre. 990 02 505.

nibraath@broadpark.no

anneliseskaret@yahoo.no

Oslo Øst

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884.

sentralt viser oss enkle øvelser. Mandal

fhamre@start.no

•

Hver tirs. 10.30–13.

Nord-Østerdal

Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405.

oddvar.haaland@kleppnett.no

videregående skole, personalrommet.

Tønsberg og omegn

Motivasjonsgruppe. Frivillighetens hus,

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317.

osloost@diabetes.no

Hver man. 19–20. Varmtvannstrening.

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759.

Hokksund. karikristi@hotmail.com

lehaava@online.no

Barn og unge i Oslo

Varmtvannsbassenget i Mandal

karin.rysst@gmail.com

Øvre Numedal

Odal

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403.

svømmehall. atobias@online.no

Barn og unge i Vestfold

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164.

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694.

beate@bbglede.no

Hver fre. 10–11. Varmtvannstrening.

Leder Jahn-Erik Warberg. 932 19 526.

janb.andreassen@numedal.com

tommybrattbo@hotmail.com

•

Varmtvannsbassenget i Mandal

jahn_erik@hotmail.no

svømmehall. atobias@online.no

•

•

Haugesund og omegn

•

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267. dag.magne.berdinessen@haugnett.no

Jæren

•

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884. oddvar.haaland@kleppnett.no

16. juni 13.30–18. Gokart for ungdom.

Oppland

22. aug. 17–20. Sommerfest i

Ringsaker

Frognerparken. Oppmøte rett til høyre

Leder Arne Øversveen. 917 43 464.

for hovedinngangen. Piknik, ta med mat

Sandnes, Gjesdal og Sola

Risør og Gjerstad

Ta med en venn. Andebu. Invitasjon

Leder Rebecca Vigrestad. 932 48 509.

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042.

kommer

rebecca.vigrestad@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Leder

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148.

med diabetes? Kurset avholdes i

Stavanger og omegn

Vennesla

Ivan Nicholay Eng

rolfiottolie@gmail.com

Diabetesforbundets lokaler i

Leder Anne Hinna. 415 67 818.

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208.

annehinna@outlook.com

gaustadbjorg@gmail.com

Solør

Buskerud

952 37 403.

Leder

Leder May Helen Olsen. 920 62 748.

May Kværnstuen.

Telemark

SØR-ØST Agder Leder

oppland@diabetes.no

03. sept. 18–21. Kjenner du et barn

Østensjøveien 18. Påmelding til beate@ bbglede.no innen 25. aug. 916 58 403.

Akershus

416 32 423.

Gjøvik/Toten

Leder

buskerud@diabetes.no

Leder Heidi Konstanse Thomassen.

Arnfinn Hanssen Eide.

Østfold

971 28 674. heidi.konstanse@bybrua.net

934 40 279.

Leder

Leder

Drammen og omegn

Hadeland

akershus@diabetes.no

Karin Moane Johnsen.

Terje M. Hermansen.

Leder Terje Karlsen. 930 04 662.

Leder Aud Egge. 452 41 105.

909 50 756.

terje.karlsen@fellesforbundet.no

aud.egge@gmail.com

Asker og Bærum

telemark@diabetes.no

Hallingdal

Land

Leder Vigdis Tangen. 900 93 689.

Monica Urdalen.

•

•

Hagen.

Strand, Forsand og Hjelmeland mayhelenolsen@gmail.com

og noe å sitte på. 916 58 403.

aroeve@online.no

930 62 424. oestfold@diabetes.no •

16. juni 09–19. Tur til Tusenfryd for alle

Leder Terje Lyseth. 951 62 034.

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795.

vigdistangen1957@gmail.com

906 61 711.

Grenland

terje.lyseth@e-co.no

bnystuen@bbnett.no

Aurskog-Høland

medlemmer i Østfold 0–16 år. Nærmere

agder@diabetes.no

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273.

Kongsberg

Lillehammer

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189.

info kommer på mail og vår

ingokje@live.no

Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235.

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013.

annfjell@hotmail.com

12.–15. sept. Årlig Danmarkstur. BFU

Notodden og omegn

odd-aann@online.no

kraabol67@gmail.com

•

inviterer til en langhelg på Dayz

Leder Henrik Bakke. 906 14 454.

Lier

Valdres

Feriesenter, Rønbjerg. Mer informasjon

hebakke@hotmail.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423.

Leder Tonje Bøe. 992 25 518.

lier@diabetes.no

tonje123@online.no

kommer 86 DIABETES 3/2019

Facebookside. 414 36 505

8. mai 19–21. Temamøte. Besøk av

Fredrikstad og omegn

diabetessykepleier Renate Ulvang.

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973. viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

DIABETES 3/2019 87

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Visste du at …

Halden og omegn

Moss og omegn

Ungdiabetes

Leder Reidun Raknerud Andersen.

Leder Karin Moane Johnsen.

•

916 34 557.

930 62 424.

Ta med en venn. Andebu. Invitasjon

reidun.r.a@dukamail.no

diabetes.moss@gmail.com

kommer.

Indre Østfold

Sarpsborg og omegn

Leder Magne Heggland. 908 79 958.

Leder Ole Petter Wendelbo.

Klækken hotell, Hønefoss. Mer

mheggl@online.no

901 28 853.

informasjon kommer i juni. Følg med på

•

Hver tors. 18–20. Motivasjonsgruppe.

diabetes.sarpsborg@gmail.com

diabetes.no/ungdiabetes. Ungdiabetes@

Tur i Skiptvetmarka/lysløypa. Oppmøte

•

diabetes.no

•

4. juni. Kl. 18 Grillkveld på SOL hytta

16. juni 13.30–18. Gokart for ungdom.

27.–29. sept. Diabetesweekend.

parkeringsplassen ved Vonheim. 913 90

NYHET!

... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Gratis helseapp for medlemmer

202.

Sånn kunne vi ikke ha det …

Sommertilbud!

… og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Helårs reiseforsikring med vilkår tilpasset personer med diabetes.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes.

Her er noe av det vi oppnådd hittil:

Kun for medlemmer og deres familie.

Bestill forsikringen din i juni, juli eller august, og få 15% rabatt.

Bestill raskt og enkelt på diabetes.no/forsikring eller ring 90 49 90 10. medlemsforsikring Annons_medlemstidning_resförsäkring_maj19 .indd 1

2019-05-22 14:18

DIABETESWEEKEND 2019 27.–29. SEPTEMBER Er du mellom 18 og 30 år og har diabetes?

Ungdiabetes inviterer deg til Diabetesweekend 27.–29. september. Ta med en venn, partner eller et familiemedlem.

Still forberedt til legebesøket.

Se mer informasjon og påmelding på: diabetes.no/diabetesweekend2019

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen VERV EN VENN I DAG – SAMMEN STÅR VI STERKERE Se mer på diabetes.no/verv

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

Påmeldingsfrist: 11. august

Det blir en morsom og lærerik helg med faglig innhold, sosiale aktiviteter og erfaringsutveksling.

88 DIABETES 3/2019

DIABETES 3/2019 89

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Veien til nytt førerkort

UNGDOMSLEIREN

Dobbeltbooking er ikke noe nytt fenomen. Dette fikk også sommerleir-sugne ungdommer bittert erfare i 1969. Hentet fra Diabetikeren 3-1969.

Neste utgave av

kommer 10. september 2019 90 DIABETES 3/2019

karibisk øy i dag. Men jobben ble gjort, nå gjensto bare synsattesten. Den kunne hun ta, men hadde ikke tid. «Du får prøve å ta det med optikeren din» foreslo hun.

Som ved et trylleslag ringte de meg fra øyelegen samme dag, én måned og tre dager etter de sa de ville sende attesten. «Hei. Vi ringer bare for å fortelle at øyelegen ikke kan sende deg synsattest. Du går jo i laserbehandling hos oss, og dette kan påvirke synsfeltet ditt slik at du ikke kan kjøre bil. Du kan få en time for test, men ikke før etter sommeren».

Nei, jeg har aldri vært i laserbehandling hos dere, jeg går kun til kontroll, svarte jeg og understreket at min siste laserbehandling var for 25 år siden, et helt annet sted i landet. «Pussig … men vi kan uansett ikke sende deg attest. Du får prøve å ta det med fastlegen eller optikeren din» foreslo hun. Jeg ønsket god bedring og la på.

Turen til optiker gikk brillefint. Jeg fikk time på dagen, og hun tok seg god tid. Også der kom jeg ut igjen med supert syn, og attpåtil en attest som bekrefter det.

Nå gjenstår bare sluttprøven, nemlig å få godkjent attestene hos Statens vegvesen for en ny femårsperiode bak rattet. Jeg har alt på det rene, både det helsemessige og formaliteter er helt etter boka. Men lovtekst og trynefaktor er tolkningsutsatt. For fem år siden troppet jeg opp hos Statens vegvesen med alle helseattester godkjent, underskrevet og stempla, og ble møtt med en autoritet man neppe har sett maken til siden Moses kom drassende med steintavler.

«Dette holder ikke. Det må godkjennes på høyere plan. Du får ta det med til fylkesmannen slik at fylkeslegen kan vurdere det» krevde det urokkelige mennesket bak disken.

At jeg var like urokkelig, var ikke til annen hjelp enn at vegvesenet gjorde utgangsdøra ekstra høy og bred for meg akkurat den dagen i 2014.

Så jeg dro ned og leverte papirene hos fylkesmannen. Allerede etter en uke ringte han meg og spurte hvorfor i alle verden dette hadde havnet på hans kontor. Papirene var jo i sin skjønneste orden. «Disse attestene har ingenting hos oss å gjøre, hvorfor leverte du dem ikke bare direkte til vegvesenet?» spurte han. Jeg forklarte, han flirte rått. Og vi krysset fingre for å slippe dette tullet neste gang.

Mine er fortsatt krysset, fem år etter. Og jeg gleder meg spent til lang bilferie i sommer.

Riktig god sommer!

BETENNELSE

FLATEMÅL VEMODIG

SIKKERHETSPERSON

Takk for minnegaver Vi takker for gavene som kom inn og begravelser:

Bodil Ruud Knut Arne Nielsen

RETT NES KLAR I TOPPEN

Gunn Thorsrud Astrid Eide Anders Stavnebrekk

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon

GNAGERE

VILL GLEDE

FERSK STATENE

Benytt bankgiro 7058.05.09035. gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

For høyt Facebook-beløp Facebook bestemte nylig å legge inn et forhåndsdefinert beløp på 900 kroner i giverløsningen sin. Vi har nå tilbakebetalt penger til flere givere.

Diabetesforbundet mener at 900 kroner forhåndsdefinert er for mye. Vi ønsker ikke at personer skal føle seg presset til å donere et høyere beløp enn de er komfortabel med. Derfor jobber vi og andre frivillige organisasjoner nå med å endre dette.

Du som bruker kan endre det forhåndsdefinerte beløpet før du gir din donasjon.

Dette gjør du i feltet under, der det står «Amount (Norske kroner)».

Angrer du på donasjonen din, kan du sende oss en epost til post@diabetes.no. Vi trenger navn på aksjonen du har donert penger til, kontonummeret ditt og beløpet du ønsker tilbakebetalt. Du kan også benytte deg av Facebook sin tjeneste for tilbakebetaling.

SJØMAT

TIDFESTE

til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Minnegavebrosjyrer kan fås

NULL OG NIKS

GJENSTAND TÆRE

OVNSSLØSE VANN- AVFALL SPRUT KNAPP

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

STOFF SLEKTNING

RANK FORRETNING

Leif Embretsen Kjell Olsen

PRIVAT AVLUKKE

REAL

ved ­følgende bisettelser

Ole Ludvigsen

ANSTAM- TREKK ME VERNE

FERIEMÅNED

RØVER MERKVERDIG

SALMEMELODI SÅ Å SI

STABBE FILMARENA

ROTETE GRØSSE PERSON HELLER TIL

MISSE SCORING

MYNTENHET SOMLE MED ØVRIGHETSPERSON HUNNHEST KAPSEL

VARMEKILDE BLÅSE- FRONTSANKT- INSTRUFIGUR HANS MENT NEI

FRAGMENT

VERK- SELVENDE TILLIT AFFÆRE LØVTRE

DESSERT ØRKEN VIKTIG PERSON

DEMPE FARGELØS STOR MAGE

KLARE SEG TRESORT

FISKE VARME- GRIPE BETAK I HANDLE FORT

RINGE

DiabeteX 3/2019 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av et ullskjerf eller to refleksbånd med LED-lys.

NB! Skriv ønsket premie!

Frist: 14. august

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 2/19 Grete Westby, Nesøya Per Terje Møkkelgård, Trondheim Bjørn Marthinsen, Sandefjord DIABETES 3/2019 91

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Som nevnt i forrige nr. av Diabetikeren er det bestemt at barneleiren skal holdes på Statens eiendom Hove på Tromøy i tiden 13. juli til og med 3. august. Forbundet hadde også lagt opp program for en ungdomsleir som man hadde regnet med skulle starte St. Hans. Dessverre lar det seg ikke gjøre. Det viser seg nå at Statens bygge- og eiendomsdirektorat som administrerer eiendommen, har truffet andre avtaler i den tiden, og da disse er godkjent lenge før forbundet i fjor fikk løfte på å disponere bygningene, kan disse avtaler ikke forandres for denne sommerens vedkommende.

Å fornye førerkortet ved diabetes er en smal sak. I teorien. En egenerklæring, godkjent helseattest og en tur til vegvesenet, vips så skal det være i orden. Lappen ryker jo som kjent etter fem år om ikke helsekravene innfris. Det er fem år siden siste fornyelse, og lappen min er nå gyldig til 26. mai. Det var derfor flaks at jeg fikk startet prosessen allerede for måneder siden.

I mars dro jeg til øyelegen for årlig sjekk.

Heldigvis – jeg ser som en hauk, det er fortsatt ingen forandringer etter laseroperasjoner jeg tok i 1994.

Dagen etter øyekontrollen hadde jeg årlig diabetessjekk på sykehuset. Vi hadde ved fjorårets kontroll avtalt at helseattest for førerkort skulle ordnes denne gangen. Men dessverre, dette hadde bare blitt notert i legens glemmebok. Slikt kan skje den beste.

Legens oppsummering etter hyggelig og grundig diabetessjekk: «Du er frisk som en fisk.

Jeg har ikke tid til å gå løs på førerkortattesten nå, så be de i resepsjonen om å få en annen, ledig lege her til å skrive den isteden. Dessuten må du be øyelegen din om å ettersende deg synsattest for førerkort».

I resepsjonen mente de derimot at ingen andre har fullmakt til å skrive førerkortattest, dessuten var alle timebøker proppfulle fram til og med kroningen av Haakon Magnus. «Du får prøve å ta det med fastlegen din» foreslo én resepsjonist.

Dagen etter ringte jeg øyelegen for å få ettersendt synsattesten. Null problem – hyggelig stemme på sentralbordet skulle overbringe beskjed om å få gjort dette straks.

Men det kom aldri noen attest, så jeg ringte dem opp igjen. «Hei. Vi kan dessverre ikke ta telefonen i dag på grunn av sykdom» kunne den forhåndsinnspilte stemmen til Vidar Theisens søster fortelle. Jeg prøvde igjen, sikkert et dusin ganger fordelt på omtrent like mange dager.

Men hos øyelegen var de fortsatt for syke til å ta telefonen. Hver dag. Hadde en pandemisk influensa slått ut hele staben? Jeg vurderte å ringe ambulanse.

Fastlegen min kunne for øvrig gjerne fylle ut førerkortattesten, dette skulle bare ta fem minutter en dag i april. Men hun advarte meg om at det ville bli kostbart, siden attesten egentlig burde vært skrevet av diabeteslegen.

Og hun hadde rett, hadde jeg tatt samme minuttpris for mine tjenester, ville jeg eid en

HENRET- VRØVL VENDE FORDEL NINGS- GJØRE SEG TIL VISER VONDT

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss