Diabetes nr 3 2018

N r. 3 / j u n i 2 0 1 8 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

90 kilo lettere Les ogsĂĽ om:

To nye bøker Diabetesforskning Reise og sommer Startkurs

0318Diabetes.indd 1

05.06.2018 09.51

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem

Designet for en friere hverdag

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem er designet for enkel og diskré insulinpumpebehandling, og for å ledsage deg i din hverdag.

• Ferdigfylte insulinampuller • Attraktivt design og intuitiv brukerflate • Full kontroll over insulinpumpen ved hjelp av den smarte Accu-Chek® Aviva fjernkontrollen med trykkskjerm i fullfarge Velg en intuitiv diabetesbehandling som passer ditt liv.

Les mer om våre produkter på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA INSIGHT and ACCU-CHEK INSIGHT er varemerkene til Roche. 57792-V001-0617 © 2017 Roche Diabetes Care

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

2 Diabetes

0318Diabetes.indd 2

3/2018

05.06.2018 09.51

Nyhet

Overraskende smart Nye Accu-Chek Guide-systemet Unik smartboks Holder strimlene på plass, enklere å få tak i 1 strimmel om gangen1.

Enklere måling Lys i strimmelport, ekstra bredt testfelt og strimmelutskyter.

Smart mySugr-app MySugr-appen tilfører nye smarte egenskaper.

Finn ut mer på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK Connect, ACCU-CHEK FastClix, og ACCU-CHEK Guide er varemerkene til Roche. 73447-V004-0118 ©2018 Roche Diabetes Care.

1. Harvey C, et al. J. Diabetes Sci Technol. Sep 2016. DOI:10.1177/1932296816658058.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Tlf Accu-Chek Kundesenter 815 00 510, no.accuchek@roche.com

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 3

3

05.06.2018 09.51

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN SKANNE?

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

FreeStyle Libre gir: Pris per sensor

• Dine glukoseverdier ved en enkel scanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger

kr. 599,inkl. mva.

Les mer på freestylelibre.no

Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

Trådløs sensor og avleser

Skanning av sensor krever ikke lansetter.

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene.

I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

2 For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sensoren skal avleses minst hver åttende time.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170096/ November 2017.

4 www.freestylediabetes.no Diabetes 3/2018 +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

0318Diabetes.indd 4

05.06.2018 09.51

DET KOSTER DET SAMME Å SKANNE SOM Å STIKKE KOSTNAD FOR GLUKOSEMÅLINGER I 14 DAGER 800 NOK NOK 641

NOK 675

800 NOK

600 NOK

600 NOK

400 NOK

400 NOK

200 NOK

200 NOK

0 NOK

0 NOK Kostnad FreeStyle Libre/14 dager i

Kostnad 8 strimler hver dag/14 dager ii

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

For deg som benytter multiinjeksjonsbehandling og som vil måle glukose i henhold til nasjonal faglig retningslinje for diabetesiii, publisert av helsedirektoratet, er kostnaden tilnærmet lik om du benytter blodglukosestrimler eller om helsemyndighetene hadde valgt å refundert FreeStyle Libre for deg

14 dagers kostnad

kr. 675,-

inkl. mva. ved blodglukosemåling i

Skann koden eller besøk freestylediabetes.no

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. i For 14 dagers bruk av FreeStyle Libre trengs en sensor og teststrimler til måling i henhold til pakningsvedlegg a. Studier b,c viser at dette i gjennomsnitt utgjør ½ blodsukkerstrimmel hver dag. Kostnaden for

bruk av FreeStyle Libre per 14 dager: (1 sensor x 599 kr ) + (1/2 blodsukker strimmel x 6,03 kr x 14 dager) = 641 kr. www.freestylelibre.no (Tilgang 30. oktober 2017) ii En blodsukkerstrimmel koster 6.03 kr. Kostnad for 8 daglige målinger i 14 dager (6.03 kr x 8 x 14) = 675 kr. Helfo produkt og prisliste, forbruksmatriell ved diabetes: https://helfo.no/Documents/

Produkt-%20og%20prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20diabetes.pdf (Tilgang 30. oktober 2017) iii 8 strimler per dag tilsvarer 4 måltider per dag eller 3 måltider per dag samt daglig bilkjøring og trening med blodglukosemåling i henhold til retningslinjen. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/

seksjon?Tittel=insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-3240#egenmåling-av-blodsukker-og-bruk-av-kontinuerlig-vevsglukosemåling-ved-diabetes-type-1sterk-anbefaling (Tilgang 30. oktober 2017) _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ a I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer

hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. b Bolinder J, et al. Novel glucose-sensing technology and hypoglycaemia in type 1 diabetes: a multicentre, non-masked, randomised controlled trial. The Lancet. 2016. c Haak T, Hanaire H, Ajjan R et al. Flash glucose-sensing technology as a replacement for blood glucose monitoring for the management of insulin-treated

type 2 diabetes: a multicenter, open-label randomized controlled trial. Diabetes Ther. 2016.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170097/ November 2017. www.freestylediabetes.no

0318Diabetes.indd 5

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

Diabetes 3/2018

5

05.06.2018 09.51

Leder

SANOFI ER ET LEDENDE FARMASØYTISK SELSKAP

MED HOVEDFORMÅL Å FREMME HELSE VERDEN RUNDT

SANO.DIA.17.07.0195

Vi har på verdensbasis mer enn 11.000 ansatte innen forskning og utvikling som jobber i mer enn 20 forskningssentre på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger til personer med diabetes.

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box.133 1366 Lysaker Telefon (+47) 67 10 71 00 Fax (+47) 67 10 71 01

0318Diabetes.indd 6

www.sanofi.no For spørsmål om medisinsk utstyr kontakt sanofi på Diabetestelefonen 800 36 444

05.06.2018 09.51

Leder

Steg for steg Sånn er det med mye her i verden: I lengden er det de små skrittene som teller – de utallige delmålene, de små triumfene på vei mot et større mål.

Slik har det vært til gagns for

Tone Lise Lundstad, som du møter allerede på forsiden av dette bladet. I stedet for å kaste seg ut i én påstått frelsende diett eller kur, laget hun seg en realistisk liste over ja- og neimat.

Og hun begynte å gå, med brøyte­ stikker som håndfaste delmål i starten – sakte men sikkert, etter hvert stadig lengre, stadig fortere, stadig mer fornøyd, i stadig bedre form. Nå veier hun stabilt 90 kilo mindre enn da diabetes-alarmen med koldbrann i foten gikk i 2011, og hun er symptomfri.

Hun har tatt det steg for steg, bok­

Innhold

stavelig talt.

Steg for steg jobber også alle for-

skerne (i laboratorieverden kan vi

8 3D-PRINTER ØYCELLER

kanskje kalle det museskritt?). Et sted

et par år.

der framme ligger et svar, en løsning, en forbedring, en nyvinning av betydning … som i prosjektet med 3D-prin-

Et forskerteam ved Rikshospitalet 3D-printer

insulinproduserende celler og tror det kan bli aktuelt med kliniske forsøk allerede om

12

NED 90 KILO

Tone Line Lundstad veide 162 kilo, gikk på en diabetes-smell og

takket nei til slankeoperasjon. Hun skulle klare det selv. Nå veier hun 72 kilo.

ting av insulinproduserende celler på Rikshospitalet, som vi presenterer på de neste sidene.

Det forskes og utvikles i en rekke

16

forfatterne.

rekke ulike fagfelt – slik Kåre I BirkeAlle har en bedre hverdag for oss

Yngvar Christophersen har skrevet «Mestring av livet med diabetes

type 1», og Ragnhild Eskeland har romandebutert med «Føling». Vi har snakket med

retninger, på ulike vis og innenfor en lands oversikt på side 24 og 25 viser.

TO BØKER

20

GLAD FOR SUKKERAVGIFT

Lederen i Stortingets helse- og omsorgskomité,

med diabetes for øye; små steg og

Olaug Bollestad (KrF), er glad for å ha fått gjennomslag for sukkeravgiften. Hun har

spennende samarbeid i et komplisert

vært tett på diabetes.

landskap som består av både medisin, fysiologi, teknologi, epidemiologi, SANO.DIA.17.07.0195

­klinisk praksis, pleie og omsorg – og

26

psykologi.

Vi er sikker på at «diabetes­

psykolog» Jon Haug også har hatt en

TEMA: REISE

En fryktløs globetrotter, forviklinger etter glemt insulin i Berlin og

råd for flytur, ferie og sommermat. Vi har samlet reisestoffet på åtte sider.

56

STARTKURS

På Ahus er det trangt om plassen, andre steder er det langt mellom

«steg for steg»-strategi for å få koblet

både interesserte og startkurs. Vi har loddet stemningen og avdekket både ulikheter

psykologifaget sitt tettere sammen

og uenighet.

med somatikken – som han nylig ble hedret for med den høythengende Psykologprisen. Vi stiller oss i den lange rekken av gratulanter, med et rungende «Vel fortjent!».

10 Libre-status • 24 Diabetesforskning – hva og hvordan? • 34 Global diabetes: Zambia og fedmeøkning • 37 Legevisitten • 39 Matnyttig: Smoothie-test og sommermat

God lesning. Og god sommer!

• 44 Finn formen • 46 Diabeteslinjen • 50 Sko og føtter • 52 Den psykologiske siden • 55 Pris til Jon Haug • 63 Forbundsnytt • 74 Diabeteskalenderen • 77 Kontakter • 78 Smågodt

SG

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør (fung.) Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 69, ISSN 1502-1424 Opplag 31.100 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Illustrasjonsbilder Getty Images Forsidebilde Erik M. Sundt

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 7

7

05.06.2018 09.51

STRUKTUR: Ikke mye som minner om et organ eller en øycelle. Slik ser resultatet av 3D-printingen ut.

Foto: Hanne Scholz

Forskningsprosjekt på Rikshospitalet:

3D-printer øyceller 3D-printede insulinproduserende celler? Ved Rikshospitalet er de godt i gang – og tror de første forsøkene med mennesker kan komme om bare et par år.

Tekst Sven Grotdal

eniorforsker Hanne Scholz ved avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, er optimist.

– Ja, jeg tror vi kan få til de første kliniske forsøkene (med mennesker, journ.anm.) innen et par år. Vi har cellene, vi har den nødvendige infrastrukturen, vi har alginatet som cellene trives i, og vi har 3D-printeren. Og vi har foreløpige gode resultater på diabetiske mus, sier hun.

Slik er det tenkt å fungere: Friske insulinproduserende øyceller – isolert fra bukspyttkjertelen til en avdød giver – og stamceller

S

8 Diabetes

0318Diabetes.indd 8

fra pasientens eget fettvev brukes for å lage en struktur med en 3D-printer – en såkalt bioprinter. Denne strukturen kan så transplanteres inn i kroppen til pasienter med diabetes type 1.

– Den 3D-printede strukturen trenger ikke nødvendigvis se ut som et organ, spesielt siden de insulinprodurende cellene utgjør bare to prosent av hele bukspyttkjertelen, og er det vevet som personer med diabetes trenger å få erstattet. Formen kan derfor se firkantet. Det viktigste er å få cellene til å overleve best, sier Scholz.

3/2018

05.06.2018 09.51

TEAM: Fra venstre bioingeniør Marina Katavic, professor Paul Gatenholm og forsker Linnea Strid Orrhul (begge fra 3D-senteret ved Chalmers tekniska høgskole), bioingeniør Ragnhild Fjukstad (ryggen til) og seniorforsker og prosjektleder Hanne Scholz. PhD student Shadab Abadpour og forskningstekniker Merete Høyem var ikke tilstede. Foto: Shadab Abadpour

3D-PRINTER: Dette er bioprinteren som brukes på Rikshospitalet.

Foto: Hanne Scholz

VERDENSKONGRESS I SEPTEMBER

ALGINAT FRA STORTARE

De første resultatene fra den Oslo-baserte forskningen vil bli presentert på TERMIS, verdenskonferansen for regenerativ medisin, i japanske Kyoto i september. Da har det gått rundt fem år siden de første søknadene om støtte til forskningsprosjektet ble skrevet, og drøyt to siden prosjektet skjøt fart.

I 2016 kom professor Paul Gatenholm ved Chalmers tekniska høgskole i Gøteborg, på banen.

– De har lang erfaring med 3D-printer, men de har ikke tilgang på framstilling av celler til bruk på mennesker. Nå har vi samlet ulikt fagpersonell som drar nytte av hverandres kunnskap, sier Scholz.

Sentralt i 3D-printingen er et materiale kalt biolink, som er basert på alginat. Alginat er en veldig vannholdig gel som utvinnes av stortare, som det er spesielt mye av i Nord-Atlanteren.

Den høstes blant annet i Haugesund, og alginatet framstilles i spesielt ren form av FMC NovaMatrix i Sandvika.

– Alginatet herfra er veldig rent og godkjent for medisinsk bruk. Vi vet at kroppen tåler det.

– Hvordan er det med avstøting for cellestrukturer som dette, som jo er et tema ved transplantasjoner i dag?

– Det er noe av det som gjør at vi ikke vet sikkert hvor effektiv strukturen vår er, og som vi må finne ut av. Det går for eksempel an å tenke seg at vi kan ta i bruk gen-editering, CRISPR, som gjør at cellene ikke blir så lett gjenkjent. Vi vet heller ikke hvor de 3D-printede strukturene best kan transplanteres inn. Et alternativ til dagens metode som er leveren, er et mål for studien vår. Erfaringsmessig er leveren lite egnet fordi mange av de transplanterte cellene dør av betennelsesreaksjoner, så det kan være snakk om subkutant (under huden, journ.anm.) eller i bukhulen, i fettlaget som omgir mage og tarm, antyder Hanne Scholz, som leder forskerteamet.

EFFEKTIVISERING I andre fagmiljøer rundt om i verden jobbes det med 3D-printing av biologisk materiale til andre organer, blant annet hud med tanke på brannskader. På Rikshospitalet, der forsker Hanne Scholz også er sentral i arbeidet med blant annet øycelletransplantasjon, handler det altså om den lille delen av bukspytt­ kjertelen som produserer insulin.

– I tillegg kommer stamcellene, som vi tror bidrar til bedre overlevelse av de 3D-printede, insulinproduserende cellene.

Vi ønsker å effektivisere og bedre dagens metode med øycelletransplantasjon, slik at tilbudet kan gis til flere med diabetes, sier Scholz.

•

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 9

9

05.06.2018 09.51

FreeStyle Libre til barn og unge 18 år:

Refusjon – men uklart om tilgangen Det er åpnet for refusjon på FreeStyle Libre Foto: Diabetesforbundet

for barn og unge under 18 år, men det er uklart hvor fort utstyret blir tilgjengelig.

Tekst Sven Grotdal

D

et har lenge vært kjent at produsenten Abbott har – eller har hatt – leveringsproblemer, fordi etterspørselen globalt i flere måneder har vært større enn produksjonskapasiteten.

Hvordan vil dette spille inn når alle under 18 her til lands nå kan få utstyret på refusjon? Vil Abbott ha nok å ta av?

«Abbott jobber tett sammen med Sykehusinnkjøp HF i forbindelse med å sikre en anbudskontrakt for å raskt kunne tilby FreeStyle Libre til barn med diabetes. Vi vil komme tilbake med mer informasjon så snart vi vet mer.», er svaret Diabetes får når vi spør hvordan tilgangen vil være framover.

8. juni (mens dette bladet var i trykken) hadde Sykehusinnkjøp frist i markedet for kommentarer til en intensjonskunnkjøring om avtale med Abbott om FreeStyle Libre. Samtidig skulle Abbott komme med en ny og oppdatert leveringsplan.

ning, er frykten for økte kostnader. Hvis det er tilfelle, har ikke Beslutningsforum tatt inn over seg hva diabetesbehandling fak-

GRADVIS TILGANG?

tisk går ut på. Det store kostnadsspøkelse kommer når komplikasjonen oppstår og bein må amputeres, nyrer svikter eller hjerte- og karsykdom oppstår. Da løper kostnadene. God egenbehandling og blodsukkerkontroll skal hindre slike utfall. Det er god helseøkonomi. Det er ingen andre land som refunderer Free­ Style Libre som har en aldersbegrensning på 18 år. Vi forstår ikke hvorfor Norge forsetter å være annerledeslandet når det kommer til diabetes.»

Noen dager senere skrev Diabetesforbundet et brev til Beslutningsforum, der det bes om å åpne for FreeStyle Libre uten aldersbegrensning. Aldersbegrensningen er ikke begrunnet i vedtaket, og flere momenter i saken er direkte feil eller må bygge på misforståelser, heter det i brevet, der fire argumenter ble listet opp:

Diabetes stilte blant annet disse to spørsmålene til Abbott 31. mai: • Med bakgrunn i vedtaket i Beslutningsforum 14. mai og intensjonskunngjøringen fra Sykehusinnkjøp med svarfrist 8. juni: Hva skjer med lanseringen/tilgangen/implementeringen av FreeStyle Libre?

• Hvordan vil det globale etterslepet slå inn? Vil det komme ut i porsjoner, eller vil alle sykehusene få apparater med en gang? Hvis gradvis innfasing – hva snakker vi om av mengder og tidsforløp?

Dette vil altså Abbott svare på senere. Men så vidt Diabetes erfarer, kan det bli snakk om at noen utvalgte sykehus eller helseforetak får det etterspurte utstyret i første omgang, og at det så spres ut til hele landet gradvis. Det kan også bli snakk om et begrenset antall apparater per slik levering.

«BESLUTNING MED BISMAK» Avgjørelsen i Beslutningsforum kom altså i møtet 14. mai. ­Dia­betesforbundet reagerte umiddelbart: «En beslutning med bismak», var tittelen på generalsekretær Bjørnar Allgots blogginnlegg på dagens medisin.no, der han blant annet skrev: «Den eneste grunnen som står igjen for en aldersbegrens-

10 Diabetes

0318Diabetes.indd 10

FIRE ARGUMENTER I brevet til Beslutningsforum fører Diabetesforbundet fire argumenter i pennen: • I protokollen fra møtet 14. mai gjøres det et poeng av at barn (fram til fylte 18 år) er spesialisthelsetjenestens ansvar.

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for alle med diabetes 1, både voksne og barn, påpekes det. Og de aller fleste voksne får oppfølging hos diabetespoliklinikkene på sykehusene.

• Vedtaket gir ingen medisinsk begrunnelse for å innføre aldersbegrensning. Det er ingen andre land med offentlig refusjon for FreeStyle Libre som har aldersbegrensning.

• På Nye metoders nettside står det at effekten av FreeStyle Libre ikke er vesentlig annerledes enn målemetoder med stikk i fingeren. Dette er feil, mener Diabetesforbundet, med henvisning til både flere studier og sin egen spørreundersøkelse.

• I vedtaket legges det stor vekt på personvernutfordringer knyttet til bruk av skyløsninger for avlesning av data. Dia­ betesforbundet mener dette er underlig, tatt i betraktning at FreeStyle Libre bruker blåtann – og ikke en skyløsning – for å få blodsukkerverdiene over til avleseren.

•

3/2018

05.06.2018 09.51

Verdi gjennom nyskapning

HAR DU DIABETES TYPE 2 HAR DU ØKT RISIKO FOR HJERTE-KARSYKDOM

Har du alt under kontroll?

Spør din lege Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

0318Diabetes.indd 11

DIA180118

diabetes hjerte.no

Les mer på diabeteshjerte.no

Diabetes 3/2018

11

05.06.2018 09.51

Kjerringa mot vekta

12 Diabetes

0318Diabetes.indd 12

3/2018

05.06.2018 09.51

UT OG GÅ: Tone Line Lundstad og Rocky ses hver eneste dag på veiene i Vestre Ådal på Ringerike.

Tones ja- og nei-mat Tone Lise Lundstad spiser mye grønnsaker, bønner og linser, og hun bruker ofte byggris til middagen. Frukt går det også mye av. Egg, Cottage Cheese og andre magre oster er også flittig brukt ja-mat. Hun baker sitt eget brød, med lite fint mel.

På listen over nei-mat står blant annet pommes frites og potetgull, og hun bruker generelt lite potet på grunn av stivelsen. Selvfølgelig nei-mat er ellers søtsaker, ditto kjeks, sukkerholdig drikke og kjøtt med fett.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 13

13

05.06.2018 09.51

Jeg er sta, skjønner du!

– Jeg er litt kjerringa mot strømmen, ler Tone Lise Lundstad, sprekere som 62-åring enn da hun var 32. Grunnen er like enkel som den virker krevende: Ned 90 kilo siden julen 2011.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

dag viser vekta hjemme i Vestre Ådal på Ringerike mellom 70 og 72 kilo, stabilt og trygt. Da alarmklokkene ljomet for seks og et halvt år siden, viste den 162 kilo. Etter 40 år med fedmeproblemer og det som raskt viste seg å være en diabetes type 2 i full blomst, sa det brått stopp.

Brått og brutalt.

«Hva er det du driver med?», nesten ropte datteren ­Marianne da hun fikk se såret på den ene tåa og ikke minst ­blåfargen fra koldbrannen rundt. «Kom deg på legevakta!».

– Det var akkurat som tærne hadde sovna. De ble bare større og større. Og kjerringa ble mer og mer sjuk! Urinen var seig når jeg tisset, så bjella hadde begynt å ringe. Jeg mistenkte jo at noe var alvorlig galt. Men jeg kan ikke helt si hvorfor jeg ikke gjorde noe med det. Jeg var nok god på å fortrenge, sier Tone nå, med en selvfølgelig ro som bare trygg og god avstand til det tidligere livet hennes kan skape.

I

HASTEOPERASJON Og galt var det til gagns: Hasteoperasjon som kunne ha endt med amputasjon til kneet hvis den ikke hadde vært vellykket,

14 Diabetes

0318Diabetes.indd 14

en infeksjon i foten som holdt stand i en måned, HbA1c på 14 % og blodsukker på 23 ved innleggelse, litt nedsatt nyrefunksjon, rett på både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin …

– Jeg tenkte at jeg ikke kom til å leve til jeg var 60. Jeg var 55. Jeg gjorde som diabetessykepleieren sa. Det gikk bra. Og det går fortsatt bra!

Så bra har det gått at hun er symptom- og medisinfri (med unntak av litt forebyggende kolesterol- og blodtrykksmedisin), 90 kilo lettere, adskillig lysere til sinns, full av pågangsmot – og i sitt livs form.

– Men jeg er den samme inni meg. Jeg har alltid vært en sosial gladjente. Skravla går, ler hun.

Hun er 62 år, men butikkmedarbeideren på COOP Hønefoss har ingen planer om å ta ut AFP. Hun har mer energi enn hun egentlig trenger og skal jobbe både lenge og mye, bedyrer hun.

Men hvordan har hun kommet dit?

– Da det smalt, fikk jeg tilbud om slankeoperasjon. Jeg sa tvert nei. Dette skulle jeg prøve å komme ut av selv! Det var bare jeg som kunne gjøre det, ingen andre. Ellers ville det ikke fungert. Ta imot råd, ja. Men ikke operasjon, ikke på den måten.

3/2018

05.06.2018 09.51

FØR: Tone Line Lundstad – mange år og enda flere kilo siden. Foto: Privat.

ROCKY: Den sju år gamle amerikanske cocker spanielen Rocky er fast og kjær følgesvenn – og godt selskap.

SKRITT FOR SKRITT

– Du skal tro den hang. Nedpå her!

Igjen det store smilet og den lyse latteren.

Underveis har Tone hatt sine solide trøkker. Som da ektemannen Tore plutselig falt om i gangen og ble funnet død der, i huset der hun nå bor alene. Som alle de sårende kommentarene og blikkene de mange årene hun bar på altfor mange kilo, med et selvbilde deretter.

Og de siste årene før den spesielt brutale diabetesdiagnosen: – Jeg hadde det vanskelig med meg selv, satt mye i mine egne tanker. Fedme var et forferdelig tema; det ville jeg ikke høre om. Jeg ville ha det sånn. Jeg ville ikke gå til legen. Jeg ­visste jo at det ikke var bra å sitte kveld etter kveld foran TV-en og putte i meg alt mulig, og stadig spise mellom måltidene. Jeg tenkte nok at jeg skulle sitte og nyte livet. Det trodde jeg, ja.

Men det jeg gjorde, var jo å ødelegge livet mitt. Jeg vet det høres helt rart ut, men det var diabetesen som reddet meg!

Kostholdet ble utsatt for en solid rundvelt, og så fort beinet kunne belastes, startet den langsomme prosessen: Ut og gå. Dag etter dag. Litt lenger hver gang. Skritt for skritt, bokstavelig talt.

– Jeg har gått der og grini og banna. Men hver gang har jeg sagt til meg selv: Nei, faen, gå på! Jeg er sta, skjønner du, nesten gnistrer hun, der hun sitter med den faste følgesvennen Rocky på fanget.

Til å begynne med kom hun seg ikke opp bakken ovenfor huset; opp den slakke skråningen langs jordekanten, der grusveien går opp fra tomta nede ved den for anledningen flomstore Begna, og der en hare nettopp hoppet.

Et par hundre meter før det flater ut kanskje, oppover mot de nærmeste gårdene?

– Jeg begynte med å kjøre opp til en flat vei og tok én brøytestikke av gangen der, før jeg stoppet. Så hadde jeg plutselig passert den første, og da fikk jeg jo enda større motivasjon. Og sånn har det fortsatt. De første par årene brukte jeg mye staver.

Nå går bikkja og jeg tur hver morgen, og jeg liker å gå alene, på lange turer. Det blir minst fem mil i uka, utenom jobben. Det er bare herlig altså, å bruke kroppen. Både fysisk og psykisk.

– Har du aldri gått på en smell i motivasjonen?

– Nei, vet du hva? Aldri. Jeg gikk ned tre–fire kilo i måneden; det var jo nok å ta av. Jeg åt riktig, men sultet meg ikke. Det var så moro altså.

OVERFLØDIG HUD Like moro var det ikke med all den overflødige huden som ble værende igjen når kiloene forsvant. Tre ganger har hun vært inne på Bærum sykehus for å få fjernet den, og hun har tre ganger igjen. Bare huden på magen veide fem kilo, viste det seg.

STEG FOR STEG Men selv om hun føler at hun ble reddet av diabetesdiagnosen, har hun ikke vippet helt over i frelsen og fanatismen.

– Du kan ikke bare stupe ut i det. Du må ta det steg for steg, mener jeg. Finne balansen. Er jeg i selskap, tar jeg meg et lite kakestykke. Et lite. Det er ikke så vanskelig; jeg kan faktisk bli kvalm av sukker. Og jeg går og går. Da tar energien og overskuddet ikke slutt, smiler Tone Lise Lundstad, som til og med klarer å få vedsjauing til å bli lystbetont.

For drøyt seks år siden var hun ikke i nærheten av å komme seg opp den lille bakken fra huset sitt. I juli skal hun og en venninne gå de 1078 trinnene opp Vikersundbakken. Med pauser, hvis det må til.

Steg for steg.

•

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 15

15

05.06.2018 09.52

SKRIVESTUE: Yngvar Christophersen har fullført boka hjemme på Gjettum i Bærum, men den var godt i gang allerede da han bodde og jobbet i Singapore.

Bok om mestring – «litt fred å få» – Vi må ta vår diabetes, ikke bare ha den, sier Yngvar Christophersen. I september passerer han 50 år med diabetes type 1. Nå gir han ut bok om å mestre sykdommen.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

er enn ett årsverk har gått med til å skrive «Mestring av livet med diabetes type 1», som i disse dager er i bokhandlerne takket være forlaget Vigmostad & Bjørke. Gjennom tre år har boka vokst fram, litt basert på to tidligere bøker i samme gate (se faktaramme), men mest med helt ny eller sterkt bearbeidet tekst.

– Den første boka hadde undertittelen «Aldri fred å få». Det heter første kapittel nå også, men det siste heter «Litt fred å få».

Hele boka er et forsøk på å hjelpe leseren til å gjøre noe med det vi kan gjøre noe med. Vi kan ikke annet enn å akseptere det som faktisk er uflaks, at vi har fått denne sykdommen. Men det er ganske mye vi kan gjøre, slik at vi likevel får gode liv ut av dette, fastslår Yngvar Christophersen.

I forordet sier han det slik: «Jeg har skrevet denne boken for å spre kunnskap om diabetes og for å skape optimisme i hverdagen.

Mitt ønske er å motivere folk med sykdommen til å bevege seg på en kronglete sti fra behandling til mestring, fra passivt mottagende pasient til aktivt handlende menneske, fra forsakelse til utfoldelse. Slik mestring krever både kunnskap og motivasjon».

M

NYSGJERRIG Kunnskap og motivasjon – bærebjelkene i mestringen av liv med diabetes.

16 Diabetes

0318Diabetes.indd 16

Kunnskapen har han opparbeidet seg kontinuerlig siden diagnosen i 1968, i takt med den medisinske og teknologiske utviklingen, i tillegg til å utforske og utvide der det har vært nødvendig og naturlig. Motivasjonen hans har hele tiden vært å lage seg et liv som i minst mulig grad begrenses av sykdommen, «å unngå komplikasjoner og ha et hyggelig liv».

– Jeg er nysgjerrig. Jeg prøver hele tiden å lære. Og jeg ser jo hvordan ganske mye ikke fungerer. Diabetes type 1 er en stor, alvorlig og kompleks sykdom, og kunnskapen om den blant ­helsepersonell er i beste fall ujevn.

– Du skriver med andre ord også for dem?

– Jeg skriver for både hodene og hjertene. Det er et sug fra både helsefolk og familie etter medisinsk kunnskap og praktiske og tekniske løsninger, og etter å forstå hvordan hverdagen med diabetes egentlig er. Spesielt er det vanskelig å forstå føling uten selv å ha opplevd det, sier Yngvar Christophersen, som også er opptatt av at diabetesverdenen må bli mer ­brukerorientert: – Mange glemmer at vi har diabetes hele tiden, i alle situasjoner. Helt enkle eksempler: Hvorfor kan det ikke lages plaster for pumpeslangen som er gjennomsiktig eller hudfarget? Hvorfor i all verden kan vi ikke få penner som husker siste dose?

3/2018

05.06.2018 09.52

Yngvar Christophersen • • • • •

58 år, bosatt i Bærum, har bodd til sammen ni år i utlandet. Økonom. Selvstendig næringsdrivende innen strategi, ledelse og finans.

Tidligere norgesmester i seiling, også aktiv innen fotball og alpint.

Diabetes type 1 siden september 1968.

To bøker: «Diabetes for livet – aldri fred å få» (2004) og «Frisk nok» (2009). Kurs- og foredragsvirksomhet i forlengelse av bøkene.

Jeg skriver for både hodene og hjertene

RÅD OG REFLEKSJONER De drøyt 300 sidene i «Mestring av livet med diabetes type 1» veksler mellom praktiske råd, refleksjoner, fakta og personlige historier.

Blant annet forklarer han sykdommen medisinsk og tar for seg insuliner og hjelpemidler, han forsøker å fylle noen kunnskapshull om føling og nattlige blodsukkersvingninger, han vier ni sider til helsevesenet og like mange til håp, og han avslutter boka med intet mindre enn en 50-punkters handlingsplan for diabetes i Norge.

– Jeg ser det også fra mitt ståsted som økonom. Diabetes får ikke den oppmerksomheten sykdommen burde ha, og den koster deretter. Vi har blant annet for få endokrinologer, for få dia­ betessykepleiere. Diabetes må tas mer på alvor!

MEDISINSK KVALITETSSIKRET Til gjengjeld har forfatteren hatt en endokrinolog med på laget.

Seniorprofessor og nestor Kristian Folkvord Hanssen har kvalitetssikret alt det medisinske. Hanssen har også fått sitt eget lille forord, der han blant annet skriver: «Motivasjon kan sammen med kunnskap føre til mestring.

Da kreves at noen setter ord på hvordan det er å ha diabetes, og hvilke problemer som oppstår underveis. Du sitter nå med en slik bok. Den gir uvurderlig førstehåndsinformasjon om hvordan det er å ha diabetes type 1.»

– Jeg tar utgangspunkt i mine egne 50 år med diabetes og har med bruddstykker fra disse, men jeg ser også framover.

Jeg håper jeg har klart å framstille viktige ting på en for­ Lykke ståelig måte. Boka har en positiv tone. Og optimisme, under­ Motivasjon Mestring streker Yngvar

Den gode sirkel

­Christophersen.

En hu avle om diabetes 1 Det er ikke din skyld at du har diabetes 2 Det er ingen skam å leve med diabetes 3 Det er mye annet i livet som er viktigere. Vær romslig mot deg selv 4 Hvis verden går deg imot, ikke skyld på sykdommen.

Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det 5 Gjort er gjort, spist er spist 6 Det er ikke forutbestemt at du vil få senskader selv etter mange år med diabetes 7 Hvis du får senskader, så er det ikke din skyld 8 Når komplikasjoner oppstår, så husk at skadene kan være reversible 9 Forskere og ildsjeler øker muligheten for at diabetes kan behandles bedre eller forhindres, og for at senskader blir mindre farlige 10 Lag fest på mandager, for liver har flest hverdager

•

GOD SIRKEL: Motivasjon og mestring henger sammen. (Illustrasjon fra boka)

HUSTAVLE: Ti råd å henge på veggen. (Illustrasjon fra boka)

Medisinsk fremgang

Praktiske løsninger

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 17

17

05.06.2018 09.52

«Føling» – diabetes i romanform

LANSERING: Ragnhild Eskeland leste utdrag fra debutromanen «Føling» på lanseringen, etter først å ha gitt sceneplass til tre nære forfatterstudiekolleger fra Bø og Gøteborg.

– Egentlig ville jeg ikke ha diabetes, det var kjedelig. Nå er jeg kjempeglad for at jeg skrev om det, sier Ragnhild Eskeland om romandebuten «Føling».

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

28 år har Ragnhild Eskeland levd med diabetes type 1.

I fem av dem har hun jobbet med den drøyt 300 sider tykke boka, som nå er gitt ut på Pelikanen forlag. Rett etter påske ble den endelig og ugjenkallelig lagt ut hos bokhandlerne.

– Det er litt skummelt; det er veldig mye av meg selv og min kropp inni der. Og så er jeg selvfølgelig stolt, sa 32-åringen til Diabetes en drøy halvtime før «Føling» skulle presenteres i ­Boksen på Kulturhuset i Oslo 6. april.

Boka hennes gir oss både hverdagsglimt og større hendelser fra et diabetsliv som langt fra har gått på skinner.

Også når vi møter henne rett før lanseringsseansen, er hun åpen: Ja, hun har gitt en del blaffen.

– Jeg hadde vanskelig for å akseptere diabetesen. Jeg følte den var en frihetsberøvelse. Jeg satte alltid noe langtidsvirkende, men i perioder brukte jeg nesten ikke hurtigvirkende. Da jeg var 15, hadde jeg en alvorlig ketoacidose, og da fikk jeg pumpe for første gang. Da møtte jeg også legen jeg har i dag. Jeg følte at han reddet meg. De andre legene bare kjørte dosene oppover og oppover, uten å skjønne hva som foregikk; at jeg satt der og løy til dem.

I

18 Diabetes

0318Diabetes.indd 18

KOMPLIKASJONER Etter årevis med fortrengning og fornektelse av en diabetes som egentlig grep inn i alt i livet hennes, med blodsukkerverdier deretter, kom komplikasjonene. I 2008 var hun igjennom den første av flere laseroperasjoner på netthinnene, og i 2014 smalt det til med Charcot-fot, en smertefull nevrologisk lidelse som går utover beinstrukturen og får fotbuen til å «klappe sammen».

Alt er med i boka – netthinnen hennes sågar i tre bilde­ varianter på omslaget.

– Jeg tenker at andre kan føle at de ikke er alene om å være sint og frustrert. Og så håper jeg de ikke blir skremt av ­Charcot-foten.

– Vil du si at romanen din er litt mørk?

– Jeg vil også si at den er litt morsom. Den handler om et menneske som ikke vil ha diabetes og som lenge slåss mot det.

Jeg tror ikke det er så uvanlig.

FRA SPONTANE TEKSTER TIL ROMAN Fem år har det altså tatt.

Det startet med at forfatterspiren (som også har en master i

3/2018

05.06.2018 09.52

ROMAN: Bilder av netthinnen hennes pryder omslaget på Ragnhild Eskelands «Føling», ett av dem med tydelige resultater av «laserskudd».

Dette sier anmeldere Morgenbladet og Stavanger Aftenblad har begge anmeldt Ragnhild Eskelands roman, «Føling» – med mange lovord.

fransk litteratur) skrev ned korte tekster om diabetesen når hun hadde noe hun ville ha sagt om den. Da hun innså at de korte tekstene allerede fylte 70 sider, kom tanken om å skrive dem om å gjøre det til noe mer.

Hun begynte å lete etter minner fra da hun var liten, snakket med sin mor … Underveis hadde den kronologisk oppbygde boka arbeidstittelen «Sanntid». Og etter hvert, når Pelikanen forlag var blitt med på laget, kom ingen ringere enn Karl Ove Knausgård inn, som redaktør.

– Han var veldig bra. Han pushet og pushet meg, inn i ting jeg ikke ville inn i, til jeg ble sint. Det var bra for både meg og boka. Den er blitt mye bedre enn jeg trodde den kunne bli.

– Så boka har faktisk også være litt terapi, tenker du?

– Ja, jeg tror det. Jeg har avfunnet meg mer med diabetesen og gitt den mer plass. Jeg har tatt mer innover meg at den ikke er til å unngå. Jeg eier den litt mer og tar den mer alvorlig, sier Ragnhild Eskeland.

Bokomslaget sier det slik: «(…) en roman om diabetes, om å vokse opp, om å være ung og om kampen for å akseptere seg selv.»

«Etter endt lesning er det denne lærdommen som fortsetter å klinge i hodet: At ved å fornekte, vil det fornektede kunne vokse seg større og viktigere – og at det er i aksepten at en større ­frihet kan vinnes. Med eller uten diabetes.», avslutter Morgenbladets Katrine Helberg sin anmeldelse, som har tittelen «Sykdom som livsvilkår».

Helberg mener romanen gir et godt innblikk i hva det vil si å leve med diabetes type 1, og hun liker spesielt godt passasjene som er «enkle og glassklare skildringer fra barndommen og partiene der hun reflekterer over diabetes som stigma (omverdenens bilde av diabetikeren som uansvarlig og overvektig) og som metafor eller samfunnsdiagnose (inspirert av Susan Sontag). Hun skulle gjerne hatt mer av dette, på bekostning av «følelsen av å lese en infobrosjyre i litterære gevanter» og en viss monotoni og ensidighet i beskrivelsen av sykdomsforløpet.

Men: «Litterært sørger nærheten til jeget for en viss intensitet; språket er deskriptivt og ukunstlet, og lett å rives med av som leser».

Steinar Sivertsen i Stavanger Aftenblad kaster terning og lander på en femmer. Han skriver blant annet: «Denne diabeteshistorien hvor kritikken av egen skjødesløse atferd blir sterkere enn refsen av andres forsømmelser, er ulik alt annet jeg har lest, og framstår slik sett som unik. Ikke alltid like «suverent» strukturert eller «imponerende» formulert, kanskje, men med et sug av levd liv som gjør inntrykk. Her er en debutant som har et viktig stoff å formidle, som ved å vise til egne erfaringer og nytte lærde, litterære referanser eller medisinsk sjargong, sier noe sannferdig om eget liv. Det får denne gang veie tyngre enn romantekniske innvendinger – som at spenningen i pasjonshistorien tidvis kveles av for mange ­faktabaserte detaljer om alt diabetes fører med seg.

Og likevel – i sine beste sekvenser eier denne teksten om lengselen, smerten, depresjonen, selvbebreidelsene, kvalmen, gråten, sinnet, skammen (osv.) som diabetes representerer, en inderlighet, kraft og intensitet som også speiler seg språklig, ofte i form av affektladde, retorisk insisterende utsagn.

•

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 19

19

05.06.2018 09.52

Diabetes på nært hold Både hjemme, på jobb og i politikken har Olaug Bollestad vært tett på diabetes. Hun leder Stortingets helse- og omsorgskomité.

Tekst Janne Håland Foto Jan Inge Haga

or seks år siden brakk mannen hennes ryggen. Da han var sengeliggende hjemme, kom en eldre dame innom med wienerbrød omtrent hver dag. Men jo mer han spiste, jo mer gikk vekta ned. Da ektemannen i tillegg begynte å tisse oftere og oftere, skjønte tidligere intensivsykepleier Bollestad fort hva som var galt. Blodsukkeret var over 15 da han kom seg til legen.

– Diabetes kan jeg en del om, sier Bollestad, mens hun brer krem over en kake og pynter den med svisker.

Dagen etter skal datteren gifte seg, og den travle stortingspolitikeren har bakt ikke mindre enn 15 kaker til bryllupet – åtte av dem på 1. mai, resten en annen fridag. Med flere store, firkantede pakker med marsipan i håndbagasjen, ble nestlederen i Kristelig Folkeparti stoppet i sikkerhetskontrollen på Gardermoen, mistenkt for smugling av noe verre enn søte stoffer.

Noen av kakene til bryllupet er imidlertid laget uten vanlig sukker, for å være diabetesvennlige.

– Jeg prøver å tenke på at det skal være sunt ellers også.

Ofte bruker jeg syltetøy uten sukker i kakene.

F

KJEFT FOR SUKKERAVGIFT At kakene kanskje ble litt dyrere med den nye sukkeravgiften, bryr hun seg lite om. Partiet hennes sto på for å få gjennomslag for sukkeravgiften i Norge.

– Det har jeg fått fryktelig mye kjeft for, men det driter jeg i, for å si det mildt.

Påstander om at sukkeravgiften dreier seg om moralisme, avviser hun blankt.

– Dette handler om folkehelse, ikke om å vise pekefingeren.

Livsstilsykdommer koster både den enkelte og samfunnet så mye, at vi har et politisk ansvar for å legge til rette for et aktivt og sunt samfunn.

Slik sukkeravgiften fungerer nå, slår den likevel feil ut, mener Bollestad.

– Sukkerfrie alternativer må være billigere. Det vil vi skal bli en realitet.

Hun sier det bestemt, mens hun haster med den ene ferdigpyntede kaken etter den andre inn i kjølerommet. Kakebaking kan hun. Da hun var liten, var moren psykisk syk. Det kunne gå uker mellom hver gang moren snakket til barna.

20 Diabetes

0318Diabetes.indd 20

– Slik lærte jeg tidlig å bli selvstendig. Skulle det bakes, måtte jeg gjøre det selv. Det gjaldt egentlig alt.

FAREN FIKK DIABETES Faren ble hennes trygghet i livet. Så fikk han hjerteinfarkt. For ni år gamle Olaug var det en forferdelig opplevelse. Hun tenkte at om hun mistet faren, mistet hun alt.

– Han kunne bare ikke dø, da visste jeg ikke hva jeg ville gjøre.

Faren overlevde, men fikk senere flere infarkt, og etter hvert ble han uføretrygdet. Til slutt klarte ikke kroppen å produsere insulin. Faren, som elsket kaker og fettholdig mat, måtte plutselig lære seg å spise grønt for å kunne leve med diabetessykdommen.

Datteren hans husker ennå hvordan han satt med en hel kinakål i favnen, mens han rev av ett og ett blad og stappet i munnen.

– Han syntes det var forferdelig. Han levde i mange år med diabetes fordi han alltid var så nøye, det var ingen slinger i ­valsen. Skulle han spise klokken tolv, spiste han da. Insulin satte han akkurat når han skulle.

Til slutt sviktet hjertet hans igjen.

SJEKKER SEG REGELMESSIG Også før farens diabetesdiagnose hadde Bollestad erfaring med diabetes type 1. Fra oppveksten husker hun at bestemoren måtte ha spesiell mat. Som så mange bestemødre før og etter henne, lærte også Olaugs bestemor barnebarnet håndarbeid. Så begynte hun å se dårligere og dårligere for hver gang de møttes.

Til slutt så hun ingenting og havnet på sykehjem.

– Hun var for gammel til å få hjelp.

Bollestad har selv vært redd for å være disponert for dia­ betes. Da hun ventet barn nummer to, hadde hun sukker i ­urinen. Hun så, ifølge henne selv, ut som en vannbøffel. Symp­ tomene forsvant etter fødselen, men likevel måler hun blod­ sukkeret regelmessig hos både fastlegen og bedriftslegen på Stortinget. I tillegg er både hun og mannen opptatt av grove kornprodukter og mindre fett i kosten, og de går ofte tur.

3/2018

05.06.2018 09.52

Sukkerfrie alternativer må være billigere

POLITIKER: Starten på hennes politiske karriere var på bedehuset.

Nå jobber Olaug Bollestad på Stortinget – for blant annet god tilgang til ny diabetesteknologi.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 21

21

05.06.2018 09.52

KAKE: Olaug Bollestad i full sving med å pynte kaker til datterens bryllup. Hun har også laget kaker uten sukker til gjester med diabetes.

FRELSESARMEEN Olaug Bollestad er hjemme på Ålgård utenfor Stavanger i ­helgene, med mindre mannen kommer til pendlerboligen hennes i Oslo. Starten på hennes politiske karriere kom etter at faren ble hjertesyk. Da begynte hun i Frelsesarmeen.

– Det var i et slags håp om at mor, som jo også var syk, endelig skulle se meg. Men jeg skjønte jo fort at hun ikke så meg mer av den grunn.

Likevel ble hun værende i det kristne miljøet. På årsmøtet i bedehuset var det mange blanke isser og grå hårkranser. 15 år gamle Olaug hadde kruspermanent i tillegg til sine naturlige krøller, og hun stilte i farens skjorte, boots og fløyelsbukse. De gamle snakket et språk hun ikke forsto mye av, men hun skjønte såpass at hun var dundrende uenig. Fra bakerste benk ba hun om ordet.

– De diskuterte om stemmealderen skulle heves fra 18 år.

Jeg sa at det var en ufattelig dårlig idé. Etterpå ble det et sirkus.

Det kunne fort blitt at jeg gikk ut, men en søndagsskolelærer holdt armen rundt meg, og sa: «Det var veldig godt sagt».

Det gjorde at jeg ble værende.

­ iabetes. Å kunne sende dem av gårde på ting, men likevel ha d kontroll, ville gjort sykdommen lettere å leve med, sier hun.

TRAKK LODD OM YRKE Egentlig er Olaug Bollestad utdannet sykepleier. Yrkesvalget ble tatt ved å legge mange lapper i en hatt: lærer, sosionom, lege …

Hun var inne på «alt», men på lappen hun trakk opp fra hatten, sto det altså «Sykepleier».

– Jeg hadde aldri sett et sår i hele mitt liv, ler hun.

På intensivavdelingen på Stavanger universitetssjukehus tok hun imot diabetespasienter omtrent hver eneste dag.

– Diabetes var jo mye mer uregulert før enn det det er nå, før det ble vanlig med penner og andre hjelpemidler.

Hun husker godt en pasient som hadde så høyt blodsukker at personalet til slutt måtte gå til det sjeldne skrittet å legge ham i belter fordi han var så sint. Insulin måtte de stikke gjennom buksa.

– Han så på meg og sa «Deg skal jeg ta!». Da insulinet fikk virke, kom han til seg selv. Han gråt, og syntes det var helt ­forferdelig, det han hadde sagt.

DRAMATISK PÅ FLY

INN I STYRE OG STELL Samme dag ble hun spurt om å være med i styret på bedehuset.

Siden har hun vært kommunestyrerepresentant for Kristelig ­Folkeparti, ordfører i Gjesdal, leder i Rogaland KrF, og nå nest­ leder i KrF og leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

I jobben har hun jevnlig kontakt med mennesker med ­diabetes.

– Jeg får fryktelig mange mail og Messenger-meldinger om Dexcom G5. Da svarer jeg at jeg også skulle ønske at det gikk fortere å få godkjent den nye teknologien, men at alt må være sikkert med tanke på personvern. Ingen skal være i tvil om at jeg ikke henger i stroppen for å få ting gjort.

At diabetespasienter skal kunne være delaktige i samfunns­ livet, er viktig for henne.

– Derfor håper jeg G5 blir godkjent, det ville gitt et enklere liv for mange. For eksempel for foreldre som har barn med

22 Diabetes

0318Diabetes.indd 22

Den gamle kunnskapen sitter altså fortsatt, selv om hun i flere år har hatt permisjon fra sykepleierjobben. En gang hun skulle på konferanse i USA, fikk en passasjer med diabetes problemer med insulinpumpa. Alt innholdet i pumpa gikk inn i kroppen, og Bollestad og annet ­helsepersonell på flyet måtte lage et hevertsystem med slange for å få sukker inn både foran og bak på pasienten.

På storkjøkkenet denne dagen handler det om å få mer sukker på kakene. Bollestad ber vennlig, men bestemt, nyankomne hjelpere om å piske krem og rive sjokolade til de nakne kakene som har blitt færre og færre mens hun har snakket.

Selv om hun trives i lederrollen også på Stortinget, er det ikke umulig at hun en dag vender tilbake til sykepleieryrket.

– Hvis folk ikke vil ha meg på Stortinget lenger, går jeg ­tilbake. Jeg lengter sjelden tilbake til jobber jeg har hatt. Jeg er et enkelt dyr; jeg trives der jeg er.

•

3/2018

05.06.2018 09.52

MEDLEMSKAP Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss Send til post@diabetes.no Eller ring oss på 23 05 18 00

Uten medlemsblad

ungdiabetes.no

diabetes.no

Måleenheten for HbA1c endres fra % til mmol/mol den 30. september 2018

Istedenfor å rapportere hvor mange prosent HbA1c utgjør i forhold til totalt hemoglobin, skal vi nå bruke mengden av HbA1c (i målenheten mmol) i forhold til total mengde hemoglobin (i måleenheten mol).

HVORDAN BLIR DE NYE HBA1C-RESULTATENE? Tallverdiene med ny måleenhet blir helt annerledes sammenlignet med tidligere enhet i %, men informasjonen om langtids-glukosekonsentrasjon i de siste 2-3 månedene er den samme. Ny måleenhet blir millimol per mol (mmol/ mol) istedenfor prosent (%).

NÅR SKJER ENDRINGEN? Ny enhet innføres den 30. september 2018. Fra den datoen rapporterer norske laboratorier i og utenfor sykehus HbA1c kun med den nye enheten mmol/mol.

MER INFORMASJON Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) informerer personer med diabetes om endringen i samarbeid med Helsedirektoratet og Diabetesforbundet.

Mer informasjon kommer i neste nummer av Diabetes, samt på noklus.no

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 23

23

05.06.2018 09.52

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Diabetesforskning – hva og hvordan?

Forskning søker ny kunnskap ved hjelp av vitenskapelige metoder. Metodene varierer, men de skal være anerkjente og så godt beskrevet at andre forskere kan gjenta forsøkene og kontrollere resultatene.

EPIDEMIOLOGISKE STUDIER Epidemiologiske studier kan være «tverrsnittstudier» – som henter sine observasjoner fra ett bestemt tidspunkt, vanligvis fra et stort antall individer. Eller de kan være «longitudinelle» og hente observasjoner flere ganger gjennom et tidsforløp.

Eksempler fra norsk diabetesforskning er de store helseundersøkelsene i Tromsø og Nord-Trøndelag (HUNT), hvor store deler av befolkningen blir invitert til å delta med jevne mellomrom.

HUNT har samlet data i tre omganger med cirka ti års mellomrom og er i gang med sin fjerde datainnsamling. Diabetesdelen har i mange år brakt viktig kunnskap om blant annet utbredelsen av diabetes i en norsk befolkning, sammenhengen mellom depresjon og diabetes og også om genetiske faktorer ved diabetes type 2. Fra Tromsøundersøkelsene er det også publisert ­viktige data, og vi venter i spenning på resultater fra den siste runden, der det planlegges å rapportere HbA1c-verdier fra hele befolkningen.

Ved Folkehelseinstituttet i Oslo er det gjort en rekke epidemiologiske studier rundt diabetes type 1. De har både beskrevet forekomsten og hvordan antall nye tilfeller har utviklet seg over tid, samt dødeligheten og forekomsten av komplikasjoner.

Andre epidemiologiske studier er basert på helseregistre og foregår ofte ved sammenstilling av informasjon fra ulike registre. Reseptregisteret har oversikt over alle reseptforskrivninger,

24 Diabetes

0318Diabetes.indd 24

Dødsårsaksregisteret bygger på dødsattestene som fylles ut ved alle dødsfall, og Norsk Pasientregister har informasjon om alle diagnosene som stilles under sykehusopphold i Norge. Også Barnediabetesregisteret og Norsk Diabetesregister for voksne er selvsagt viktige.

Slike undersøkelser kan gi viktig informasjon for eksempel om utbredelsen av diabetes, dødeligheten hos personer med diabetes sammenliknet med dødeligheten hos personer uten diabetes og bruken av ulike blodsukkersenkende legemidler.

Fordelen er at man får informasjon fra et stort antall individer som oftest er ganske representative for «den vanlige person med diabetes». Ulempene er blant annet at informasjonen ofte ikke er særlig detaljert, og at man vanskelig kan trekke slutninger om årsaksfaktorer fra slike studier.

INTERVENSJONSSTUDIER Randomiserte, kontrollerte forsøk anses av de fleste som den viktigste metoden til å undersøke årsaksforhold innen biomedisin. Prinsippet er at forskerne ønsker å teste en hypotese, vanligvis om en behandling er virksom eller ikke. Det kan være et nytt legemiddel, om fysisk aktivitet kan forebygge diabetes type 2, om fibertilskudd i kosten kan bedre blodsukkerkontrollen ved diabetes …

Forsøket gjennomføres ved at et tilstrekkelig stort utvalg av

3/2018

05.06.2018 09.52

personer som er representative for den gruppen der man vil teste behandling, fordeles tilfeldig ved hjelp av loddtrekning (randomisering) til f.eks. aktiv behandling eller kontrollbehandling. Om mulig gjennomføres forsøkene «dobbelt blindet» – det vil si at verken behandlere eller forsøksdeltakere vet hvilken behandling som gis. Grunnen er at resultatene ellers kan påvirkes av utenforliggende faktorer. Lettest er dette ved utprøving av legemidler. Da kan man gi det legemiddelet man vil undersøke til én gruppe og placebo (narretablett uten virkning) til den andre.

Noen få eksempler fra Norge: Ved NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim gjøres et randomisert, kontrollert forsøk (BALAD) for å sammenlikne ulike behandlingsmåter ved LADA. De vil undersøke om en behandling som ikke belaster pasientenes egen insulinproduksjon er bedre enn en behandling som stimulerer egenproduksjon for å bevare restproduksjonen av insulin ved LADA. I Tromsø er det gjort en rekke placebo-kontrollerte studier av D-vitamintilskudd i ulike sammenhenger. Blant annet har de undersøkt om det kunne forebygge diabetes type 2 hos risikoindivider, uten at de fant noen effekt. Og i Oslo har en placebokontrollert studie vist at heller ikke ved etablert diabetes type 2 hadde D-vitamintilskudd noen virkning.

NYE LEGEMIDLER I TRE FASER Nye blodsukkersenkende legemidler må alltid testes ut i randomiserte, kontrollerte studier før myndighetene tillater at de kan markedsføres for behandling av diabetes.

Tradisjonelt blir medikamenter som har vist lovende resultater i laboratorieforsøk og ved utprøving på forsøksdyr, først prøvd ut på et titalls friske frivillige forsøkspersoner (fase 1-studier). Deretter testes medikamentene i randomiserte, kontrollerte studier på noen hundre forsøksdeltakere fra aktuelle pasientgrupper (fase 2-studier). Her er hovedhensikten å vurdere hvor effektivt legemidlene reduserer blodsukker og HbA1c, og disse forsøkene varer oftest bare tre til seks måneder.

Selv om man selvsagt også registrerer eventuelle bivirkninger i fase 2-studiene, er dette hovedfokuset i fase 3-studiene, hvor oftest flere tusen individer deltar.

Antallet pasienter som inkluderes i studiene må selvsagt være stort nok til å gi sikker informasjon om både effekten av medikamentet og de vanligste bivirkningene. Fase 3-studiene går oftest over tolv måneder, men kan forlenges til to–tre år. Likevel er studiene oftest ikke store og langvarige nok til å gi god nok informasjon om sjeldne bivirkninger og om effekten på viktige diabetesutfall – slik som risiko for senkomplikasjoner, hjerteinfarkt, hjerneslag og død. De siste årene har det derfor blitt vanlig å teste effektene på disse utfallene i studier med et svært stort antall individer, typisk mellom 7000 og 15.000 og gjerne over tre til fem år.

MEKANISTISKE STUDIER En annen type forskningsstudier forsøker å avdekke årsaksfaktorer til diabetes eller årsakene til utviklingen av komplikasjoner, ved å finne de biologiske mekanismene som ligger bak. Ofte er dette laboratorieforsøk som bruker humane celler (fra mennesker, red.anm.), hvor man for eksempel kan teste ut signal- og reguleringssystemer, gjerne med målsetning å finne nye medikamenter.

Igjen noen få norske eksempler: Ved Oslo universitetssykehus studeres insulinproduserende celler fra avdøde mennesker på ulike måter, der målet er å finne bedre måter å bevare dem på før, under og etter transplantasjon.

Ved Farmasøytisk institutt i Oslo arbeides det mye med muskelceller for å studere insulinets signalveier og cellenes energiomsetning.

Ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen er KG Jebsen senter for diabetesforskning viktig. Her gjøres det blant annet omfattende forskning på MODY – en arvelig diabetesform som oftest oppstår i barnealder.

NYE TYPER STUDIER Internett-baserte forskningsprosjekter har kommet de senere årene. I Stavanger har telemedisin i behandling av diabetiske fotsår vært et stort tema, og i Tromsø har det i mange år vært testet ut nettbasert kommunikasjon og apper i diabetesbehandling.

Ettersom de fleste forskningsresultatene som frambringes blir tilgjengelige via internett, kan også forskning foregå via nettet; man kan gjøre det som kalles «in silico»-studier. Forskerne kan rett og slett bruke kraftige dataverktøy til å gjøre simuleringer som kan erstatte noen celle- og dyreforsøk.

Det er svært kostbart å gjøre randomiserte, kontrollerte studier på et stort antall pasienter, og mange leter derfor etter alternative, effektive metoder. Forskere i Uppsala i Sverige har testet ut muligheten for å kombinere registerstudier med randomiserte, kontrollerte studier, og på denne måten framskaffe forskningsresultater med nesten like høy kvalitet til en langt rimeligere pris.

Denne artikkelen handler mest om biomedisinsk forskning som bruker naturvitenskapelige, kvantitative metoder, men det finnes også viktig diabetesforskning innen humanistiske fag som ofte anvender kvalitative metoder.

Kåre I. Birkeland

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 25

25

05.06.2018 09.52

Tema

Reise

En fryktløs g

26 Diabetes

0318Diabetes.indd 26

3/2018

05.06.2018 09.52

s globetrotter Karls reiselidenskap har tatt ham til steder og opplevelser få mennesker vil oppsøke. Er diabetes noe hinder? Bare hvis det er mangel på Snickers.

Tekst Atle Egil Knoff Glomstad Foto Erik M. Sundt

MOTORSYKKEL: Farens Harley Davidson er god å sitte på, men på reise er det å bytte sykkel underveis en del av turopplevelsen.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 27

27

05.06.2018 09.52

lt dreier seg om å være litt uredd, og å være forberedt på å ta problemene som de kommer.

Dette er filosofien til Karl Ylvisaker, 23-åringen som prøver å aldri la diabetesen sette noen stopper for livet han har valgt å leve. Han er mye på reisefot, aller helst på motorsykkel, og velger seg reisemål og opplevelser de færreste av oss tør tenke på.

Akkurat nå slapper han av hjemme i Gamlebyen i Oslo. ­Panoramautsikten utover vårslapp Oslo minner om alt annet enn Sudan, Libanon, Mongolia eller Amazonas. Noen få av de stedene Karl har lagt bak seg.

– Nei, charterturer til Mallorca er vel egentlig ikke min greie, sier han og lar et behersket smil bre seg utover ansiktet.

– Jeg har jo egentlig alltid vært på reisefot. Mamma og pappa var veldig flinke til å ta oss med rundt omkring. Vi har jo bodd i Sør-Amerika i to år, og som familie hadde vi lengre opphold i både Australia og på Rarotonga (stillehavsøy, del av Cook Islands, red.anm.). Dette er en gnist som de har overført til meg.

Jo lenger og mer jeg har reist, desto mer ekstremt har det kanskje blitt. Jeg har lyst til å komme meg lenger vekk fra folk, eller møte helt andre mennesker. Og jeg har alltid lyst til å utforske nye omgivelser.

A

MANGE TANKER, MANGE SNICKERS Karl gjør seg alltid opp mange tanker før han skal ut på reise.

Nøye planlegging er viktig, og rutinene må endres.

– Man er borte fra hjemmet hvor man har sine rutiner; med diabetes er det jo viktig med rutiner. Men når man skal ut og reise, må disse legges igjen hjemme. Den viktigste rutinen på tur er å være litt uredd, slår han fast og fortsetter: – Uansett om man har diabetes eller ikke, så møter man på utfordringer når man er ute og reiser. Du kommer til å møte vegger, og da er det viktig å bare ta ting med et smil og … tenke klart!

Skikkelig galt holdt det på å gå da han på Gardermoen, på vei til en seks måneders Asia-tur, oppdaget at nålene han hadde kjøpt til den nye engangspennen ikke passet. Da var det bare å hive seg rundt og finne et nærliggende apotek som hadde riktige nåler inne.

Karl planlegger alltid noen dager i forveien. Hvor kan han regne med å få føling? Er neste møte en storby, eller blir det telting i ødemarka?

– Hovedregelen er å alltid planlegge hvor mange Snickers jeg skal ha med i lomma. Snickers er min «go-to» følingsmat, det kan du få tak i hvor som helst i verden. Det er godt – og det er effektivt, sier han med en overbevisning som kan få enhver motstander av karamell og nougat til å revurdere uviljen.

FRIVILLIG HJELPEARBEID I 2015 loset reisegløden Karl til Hellas. Han hadde jobbet et år etter videregående og spart opp bra med penger, opplevelsestrang og ønske om å gjøre noe meningsfylt.

28 Diabetes

0318Diabetes.indd 28

– Flyktningkrisen i Europa var da i alle medier, og jeg hadde medvirket i noe hjelpearbeid via «Refugees welcome to Norway».

Ei venninne jeg traff på fest, fortalte om muligheten til å jobbe som frivillig i flyktningleirer i Hellas. Jeg tente på ideen, og dro nedover allerede neste helg, etter å ha funnet en fyr på Facebook som skulle kjøre bil hele veien fra Oslo til Hellas.

Måtte jo bare kaste meg med og satse på at fyren ikke var klin gæren. Jeg ble værende i åtte uker og jobbet for organisasjonen Dråpen i Havet. Det ble en erfaring som satte store spor, og ­høsten 2015 begynte jeg å studere sykepleie i Oslo.

I år dro Karl tilbake til Hellas for å fortsette hjelpearbeidet. I sju uker jobbet han på øya Lesvos for organisasjonen Lighthouse Relief, og som frivillig for The Israel Forum for International Humanitarian Aid (IsraAid). Der hadde de ansvaret for hele nordkysten av den 320 km lange kystlinjen som omkranser øya. ­Båtflyktningene kom over fra tyrkisk side til den greske øya, og i transittleiren hadde Karl ansvaret med å gi nødhjelp til søkkvåte, traumatiserte og skadde mennesker som kom i land.

MANGEL PÅ RUTINER Karl skildrer hvor vanskelig det kan være å forberede seg på slikt. Hvilke påkjenninger det er å møte mennesker i krise, og lære seg å håndtere disse krisene. Og for den saks skyld, håndtere mangel på rutiner.

– Du kan jobbe hele natta og sove hele dagen. Hvordan planlegger du da langtidsvirkende og hurtigvirkende? Man kan lage seg gode rutiner for et par dager, men så blir de neste dagene helt annerledes. Påkjenningene er så store – både fysisk og ­mentalt – at blodsukkeret er dømt til å svinge, vedgår han.

– Noen dager har du vanvittige mengder adrenalin i kroppen, siden det hele tiden skjer noe akutt og hektisk. Andre dager skjer det ingenting, og du blir stillesittende og frustrert. Følelsene svinger voldsomt, og blodsukkeret deretter. Et regelmessig ­kosthold er heller ikke lett å opprettholde …

Men noe av det vanskeligste, det er å komme hjem.

– Der nede havner man litt i en boble. Man er omgitt av gode mennesker med samme tankesett og innstillinger som deg selv.

Og man er omgitt av menneskelige skjebner som er vanskelig å begripe. Så kommer du hjem – da er det som alt plutselig er litt glemt. Her hjemme har jo livet gått sin vante gang, i takt med at krisen som utspiller seg der nede blir en avis-halvside folk skummer gjennom til formiddagskaffen i sola.

NYTTIGE TRIKS Ute i bakgården står farens Harley Davidson, en Sportstermodell. Det er ikke denne Karl pleier å ha med seg på tur. En del av motorsykkel-turopplevelsen er å kjøpe og selge sykkel underveis. Og dra med seg noen nyttige triks.

– I Vietnam for eksempel, der kan du kjøpe en sykkel for 200 dollar, og selge den igjen for 150. Selgeren gir deg identifika-

3/2018

05.06.2018 09.52

– Du kan jobbe hele natta og sove hele dagen. Hvordan planlegger du da langtidsvirkende og hurtigvirkende?

sjonspapirene til en helt tilfeldig vietnameser, slik at du har noe å vise hvis du blir stoppa av politiet.

– Politiet vil jo gjerne stoppe deg uansett hvor du er. Da er det greit med hjelm og lokale skilter, ingen ser om du er lokal eller turist. Trikset er da å bare vinke tilbake hvis politiet vinker deg inn. Hvis de gidder å ta opp jakten etter deg, hvilket er ­veldig sjelden, er det bare å spille dum turist og si: – Oi, jeg trodde dere bare hilste. I verste fall må du da punge ut fem dollar til politimennene. Jo lengre tid du bruker på å bla opp de fem dollarene, jo flere politifolk kommer til. Og alle skal ha sine fem dollar. Da er det bare å tenke på at dette er politimenn som tjener minimalt, og at det de får av deg, er det de ­forsørger barna sine med, sier han ettertenksomt – men av­bryter seg selv: – Det er et eller annet med å reise med motorsykkel som jeg synes er så befriende. En motorsykkel er et så godt redskap til å kunne se og oppleve ting. Du er jo ute hele tiden, og sitter ikke innesperret i en bil.

– Sommeren 2016 kjørte jeg og to kompiser motorsykkel gjennom Mongolia. Og der er infrastrukturen såpass lite utvikla at helsehjelp er milevis unna hvis du først skulle trenge det. På den turen hadde jeg faktisk en ekstra ryggsekk med sikkert 40 Snickers.

GOD DIABETESKUNNSKAP OVERALT Karl har også vært på trekking i Amazonas, der 40 plussgrader og en luftfuktighet på 110 prosent gjør sitt, med dagevis vandring i uframkommelig vegetasjon. Han har reist i krigsherjede Sudan, vært omkring i Asia et halvt år, og blitt hasteinnlagt med

magevirus på sykehus på Filippinene – for deretter å skrive seg selv ut samme dag, etter å ha erklært sykehuset fritatt for skyld om han skulle dø. Karl har lært seg å stole på seg selv og kunnskapen om sin egen diabetes.

– Men av og til føler jeg meg som en litt «dum diabetiker».

Jeg kan liksom ikke forklare hvordan jeg håndterer diabetesen min, hva som er mine tips. Det sitter så dypt inne og går mer på mekanikk og instinkt. Jeg tror dette er felles for de fleste med diabetes. Det er jo helt individuelt, vi har alle et slags 24 timersprogram i hodet som bare tikker og går.

Karl poengterer også at det er viktig å ha tillit til den lokale hjelpen man kan få. Og han opplever diabeteskunnskapen som svært god stort sett overalt hvor han har reist.

– Selv om vi i Norge har et svært godt helsevesen, så er det ikke dermed sagt dårligere andre steder i verden. Kanskje kommer du til et sykehus som kan se litt stusselig ut, men legene og sykepleierne kan allikevel være førsteklasses.

– I Sudan for eksempel, der er de private diabetesklinikkene minst like gode som på norske sykehus. De har alt av utstyr, og pasientene får tre måneders oppfølging. Får de komplikasjoner, blir også disse godt behandlet og med ditto oppfølging. Vel er dette private klinikker, men som tilreisende med reiseforsikring får man alltid slikt dekket. Husk det, ha alltid reiseforsikringen i orden når du reiser med diabetes, avslutter Karl.

Sykepleierstudenten planlegger å dra tilbake til Hellas etter endt eksamen i mai. Eller kanskje det blir til Islamabad i Pakistan. På motorsykkel. Men da vil han gjerne ha med seg reisefølge, om noen tør? Diabetes ingen hindring. Aldri!

•

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 29

29

05.06.2018 09.52

Tema

Reise

GLEMTE SEKKEN: Rune Fridell mistet alt insulinet sin på en rutebuss i Berlin. Da ble gode råd dyre.

Glemte alt insulinet på buss i Berlin På en rutebuss i Berlin glemte Rune Fridell sekken sin med tre forskjellige insulintyper, blodsukkersenkende tabletter og blodsukkermåleren. Hva gjør man da?

Tekst Geir Røed Foto Erik M. Sundt

april var Rune Fridell (68) på helgetur til Berlin sammen med broren sin. På en rutebuss på vei til hotellet skjedde det som ikke skulle skje: Rune glemte sekken sin igjen på ­bussen, og oppdaget det ikke før en stund etterpå – altfor sent til å kunne løpe etter bussen.

På hotellet fikk han hjelp til å ringe hittegodskontoret, som raskt kunne fortelle at sekken var funnet. Men Rune kunne ikke få den før på mandag, fordi utleveringen hadde stengt for helgen.

– De stengte fredag kl. 14, forteller Rune.

– Hva gjorde du da?

– I reisefølget var det også en farmasøyt. Han ble med meg

I

30 Diabetes

0318Diabetes.indd 30

på apoteket, og vi spurte om å få i hvert fall hurtigvirkende insulin og tabletter. Men nei, vi fikk det ikke.

Rune fikk riktignok en blodsukkermåler gratis av apoteket, men skjønte ikke stort av den.

– De bruker helt andre enheter på måling av blodsukkeret i Tyskland, forteller han oppgitt.

TIL HELSESTASJON Dermed måtte han oppsøke en helsestasjon og få time hos en lege. Der kunne han få gratis medisiner, dersom han kunne ­framvise det europeiske helsetrygdkortet.

3/2018

05.06.2018 09.52

RÅD: Viktige medisiner må oppbevares som verdisaker, sier Sigmund Clementz, kommunikasjonsrådgiver i Europeiske reiseforsikring – og guide i Berlin. Foto: Europeiske reiseforsikring

– Men kortet var også i sekken. Derfor måtte jeg ringe helsemyndighetene hjemme i Norge, som kunne sende et midlertidig kort på faks.

– På faks, gjentar Rune. og smiler litt oppgitt over at helse­ vesenet fortsatt bruker faksmaskiner.

Men kortet kom frem til legen ganske raskt.

Rune fikk ikke utlevert langtidsvirkende insulin, men han fikk hurtigvirkende insulin, de blodsukkersenkende tablettene – og hjelp med å forstå den tyske blodsukkermåleren.

– Da hadde jeg 18 i blodsukker. Det var veldig ubehagelig å ikke vite hvor høyt blodsukkeret var. Til frokost den dagen var jeg forsiktig, og spiste neste ingen karbohydrater.

SELV I TYSKLAND – Dette skjedde altså i Berlin, sier kommunikasjonsrådgiver ­Sigmund Clementz i Europeiske reiseforsikring, og fortsetter: – I Tyskland skulle man tro det vil være mye lettere å få erstatningsmedisin. Denne historien viser at man må oppbevare viktige medisiner som verdisaker, og helst fordele medisinene slik at man ikke mister alt.

Clementz fikk på nært hold oppleve Rune Fridells litt stra­ basiøse kamp for å få nytt insulin. Kommunikasjonsrådgiveren er Berlin-ekspert og var guide i den tyske hovedstaden for Rune og et knippe venner.

FÅR JEVNLIG HENVENDELSER Hendelsen har blitt en viktig historie å formidle for forsikringsmannen, og en mulighet for å kunne gi gode råd.

– Ha alltid medisinene i håndbagasjen. I tillegg bør du ha ekstra insulin og eventuelt annen medisin i jakkelommen din, eller i håndbagasjen til en av de medreisende, råder Clementz.

Han forteller at alarmsentralen til Europeiske reiseforsikring jevnlig får henvendelser fra nordmenn som har glemt igjen medisinene hjemme, eller mistet dem i utlandet.

– Dersom det er reseptmedisin, setter vi vanligvis den reisende i kontakt med leger på stedet, slik at de kan hjelpe. Ved offentlige sykehus i Europa er det vanlig at de krever å få se helsetrygdkortet, sier Clementz.

TA MED FORKLARING Kommunikasjonsrådgiver – og guide – Sigmund Clementz i Europeiske reiseforsikring har et godt tips som kan gjøre jakten på nytt insulin litt lettere dersom du er så uheldig å miste egen medisin.

– Selv om du kan både engelsk, tysk og fransk bra, og enkelt klarer å bestille middag på restaurant, er det vanskeligere å forklare medisinske tilstander. Ta derfor med et ark på engelsk eller på språket til landet du reiser til med en forklaring på hva slags medisiner du bruker, råder han.

Du kan også få en bekreftelse på engelsk fra apoteket ditt på hvilken sykdom du har og hvilke medisiner du bruker (se også huskelisten).

Huskeliste • •

INGEN FØRSTEREISGUTT Rune Fridell bruker de langtidsvirkende insulinene Novomix og Insulatard, og den hurtigvirkende Novorapid. I tillegg bruker han de blodsukkersenkende tablettene Metformin.

Han har hatt diabetes i 20 år, og har brukt insulin de siste 13.

– Jeg har type 2 og er ganske godt regulert. Men jeg har behov for å måle flere ganger om dagen, både på morgenen og etter måltider.

Han er heller ingen førstereisgutt. Rune Fridell er ofte ute på tur, og har alltid vært bevisst på å ha medisinene sine i hånd­ bagasjen.

– Men for første gang mistet jeg altså håndbagasjen.

– Tenk om dette hadde skjedd utenfor Europa?

– Det tør jeg ikke tenke på. Men heretter skal jeg fordele medisinene og ha det på flere steder, eller gi det til andre i ­reisefølget, sier Rune.

• •

• •

Nok medisiner og brukerutstyr som fungerer er første bud. Pakkes i håndbagasje, ikke i innsjekket bagasje.

Ha alltid med mer enn du trenger, og ha halvparten av medisinene i reisefølgets håndbagasje, eventuelt i ­jakken din dersom du reiser alene.

Husk også ekstra batterier til målere og eventuelt pumper.

Du må alltid kunne dokumentere at du bruker de reseptpliktige medisinene du har med. På apoteket kan du be om en attest på engelsk, med informasjon om sykdom og alle medisinene du bruker (virkestoff og doser).

La alle medisiner være i originalemballasjen med etikett fra norsk apotek. Ha også gjerne med legeattest.

Reiseforsikring og europeisk helsetrygdekort (gjelder i EØS-land og Sveits) må være med i lommeboka. Europeisk helsetrygdekort bestilles enkelt på helsenorge.no

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 31

31

05.06.2018 09.52

Tema

Reise

Pakket og klar for ferie?

Sommerhalvåret innebærer et velfortjent avbrekk fra rutinemessig tjas og mas, men diabetesen tar aldri ferie. I denne tiden krever den faktisk litt ekstra innsats av oss.

Tekst Atle Egil Knoff Glomstad

ette er påminnelser vi kommer med hvert år. Noen viktige råd er tatt med i huskelisten på foregående side – her er noen flere:

­ yppig på turen. Kabintrykket kan føre til at det oppstår lufth bobler i beholderen på insulinpennen. For å unngå dette, fjerner du nålen straks du har satt en injeksjon.

D

FØR AVREISE

NÅR REISEMÅLET ER NÅDD

•

•

•

Lange dager i steikende solvarme er krevende, også for ­insulinet. Insulin skal ikke utsettes for direkte sollys, og bør beskyttes deretter. På Diabetesforbundets nettbutikk finner du små, praktiske kjølemapper for insulin.

Imodium-tabletter er også lurt å pakke med. Den tradisjonelle turistmagen arter seg kraftigere for insulinbrukere.

Væsketapet som forekommer ved voldsom diaré, er ekstra belastende for oss med diabetes.

UNDERVEIS •

•

•

•

Sørg for å ha med egen matpakke og tilstrekkelig følingsmat på flyreisen. Serveringen om bord kan være treg – og ikke alltid like fristende.

Under lange flyreiser og passering av tidssoner kan det være smart å bare bruke hurtigvirkende insulin. Diskuter dette med din behandlende lege i forkant.

Flyreiser kan føre til økt insulinbehov. Mye stillesitting og spising som tidsfordriv, samt følelser som stress eller spenning, kan gi høyere blodsukker. Mål derfor blodsukkeret

32 Diabetes

0318Diabetes.indd 32

• • •

Både dagsrytme og temperatur øker i sommerferien. Det er viktig å være klar over at insulinet suges raskere opp og virker hurtigere i sterk varme. Som tommelfingerregel kan du derfor redusere alle insulindoser med 10–20 prosent, og deretter justere dosene ved hjelp av hyppige egenmålinger de første dagene. Bruker du tabletter og opplever å få føling, bør du redusere dosen med en tredels til halv tablett i varme strøk. Er du tablettbruker uten følingssymptomer, trenger du ikke endre doseringen.

Insulinlageret bør oppbevares i henhold til retningslinjene i pakningsvedlegget. Temperatursvingninger reduserer virkningen på insulinet.

Husk at kostholdet varierer veldig fra land til land. Gjør litt research på matkulturen i landet du besøker.

Vit også hvilken vin du vil ha til maten. Å spørre om sukkerinnholdet i vin på restaurant i utlandet, slår ikke alltid like godt an.

Vær ellers ekstra nøye med de generelle helseanbefalingene som gjelder for utenlandsreiser – blant annet om drikkevann, melkeprodukter og rå matvarer.

•

3/2018

05.06.2018 09.52

Sju tips til en sunnere sommer Sommer og ferietid nærmer seg – en tid som innebærer litt ekstra kos i form av drikke og mat. I tillegg er vi ofte ute av rutiner og kan ty til raske løsninger.

Tekst Cathrine Solheim Kolve

or du på hotell, har du ikke alltid mulighet til å styre når det spises eller hva som serveres. Er du på restaurant, ­styrer du ikke porsjonsstørrelsene. Og kjøper du mat ved stranden eller ved bassengkanten, tilbys du ikke alltid de sunneste alternativene.

Ferie skal jo være litt ekstra kos, men med noen enkle grep kan du sørge for at feriekosen ikke går over styr og er vennlig for både blodsukkeret og vekten.

Her er sju tips: 1. På restaurant er det ofte store porsjoner, og ofte større enn de du lager hjemme. Magen blir gjerne mett før øynene, så kjenn etter om du er mett før det er tomt på tallerken.

2. Ikke la det gå mer enn tre til fire timer mellom hvert måltid.

Sørg for å ha grønnsaker, frukt eller nøtter tilgjengelig hele dagen. Da kan du unngå å overspise senere på dagen, enten du er på restaurant eller hjemme.

3. Ved å bytte ut f.eks. fries med salat eller be om en litt mindre porsjon, kan du spare mange kalorier. Be også om å få sausen ved siden av. Da kan du selv bestemme hvor mye du tar på. Prøv også lettere sausvarianter som vinagrette, balsamico, eddik eller litt olje.

B

4. Velg kjøtt eller fisk som er grillet eller ovnsbakt, framfor ­frityrstekt eller stekt i mye fett. Og velg tilbehør som er kokt eller grillet.

5. Det er herlig å runde av et deilig måltid med dessert, og ferien er tid for å skeie ut litt ekstra. Men det er mulig å velge noen sunnere alternativer. For eksempel vil en stor dessert med mye fløte, kjeks og sjokolade inneholde mye kalorier. Størrelsen på desserten bør også tas i betraktning når du velger. En mindre dessert med for eksempel sorbet-is kan være et bedre valg. Eller velg dessert med bær og frukt, med en liten kule fløteis.

6. Vi skeier ikke bare ut i valg av mat, men også med drikke – som brus, øl og vin. Vann anbefales som tørstedrikk, tilsett for eksempel lime eller andre bær/frukt for å gi vannet smak. Av brusvariantene anbefales light- eller zeroprodukter.

7. Alkohol inneholder mye kalorier og karbohydrater. Innholdet av sukker i vin og øl varierer, men tørr hvitvin inneholder mindre sukker og kalorier enn søt hvitvin, rosevin og en del rødvin, men det kan variere. Av øl-sorter anbefales LITE-­ produktene, de inneholder mindre kalorier og mindre karbohydrater.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 33

33

05.06.2018 09.52

global diabetes Anette Skomsøy, bistands­- og organisasjonsråd­giver i Diabetesforbundet

STOR PÅGANG: Mange målte blodsukker og fikk informasjon om diabetes da lokalavdelingen til DAZ i Lusaka hadde stand, i samarbeid med Lions Zambia. Foto: Ngoza Tembo

Diabetes-statistikk for første gang I Zambia samles data om forekomst av diabetes i befolkningen for første gang. Hittil er det gjennomført kartlegging av diabetes type 2 i fire distrikter, men målet er å nå hele landet innen 2019.

Tekst Anette Skomsøy

iabetesforbundets samarbeidspartner, Diabetes Association of Zambia, står i spissen for forskningsprosjektet, og den treårige studien finansieres av den danske organisasjonen World Diabetes Foundation (WDF). Selve kartleggingen gjennomføres av forskere ved universitetet i Lusaka, Zambias hovedstad.

Fase 1 av studien ble gjennomført i distriktene Lusaka, Chongwe, Petauke og Chipata i 2017 og viser en forekomst på 6.3 prosent i diabetes type 2 av en befolkning på 2,6 millioner.

Lusaka og Petauke hadde høyest forekomst. Andre viktige funn var at flere kvinner enn menn har sykdommen. I tillegg var det en link mellom de som oppga mer enn seks alkoholenheter om dagen og forekomst av diabetes.

Studien bekrefter også at diabetes type 2 er relatert til høy BMI, høyt blodtrykk og høyt kolestrolnivå. I neste fase vil studien kartlegge kunnskapen om diabetes blant folk i de fire ­distriktene og se nærmere på holdninger og praksis blant­

D

34 Diabetes

0318Diabetes.indd 34

helsepersonell. Resultatene vil vise hvor det er viktigst å sette inn tiltak for å bedre situasjonen, noe DAZ bruker i påvirkningsarbeidet.

BEVISSTHET OG KUNNSKAP I følge International Diabetes Federation (IDF) er det antatt at ca.

4,2 prosent av Zambias befolkning på 16 millioner har diabetes.

Resultatene fra kartleggingsstudien vil gi et mer sannferdig bilde av diabetessituasjonen, der flesteparten har diabetes type 2. I følge WDF lever 46 prosent av de som har diabetes i uvitenhet om at de har sykdommen. Dette hindrer dem i å få tilstrekkelig behandling. De siste årene har derfor DAZ jobbet iherdig med å nå ut til befolkningen med informasjon om symptomer på dia­ betes og hva folk bør være oppmerksomme på.

– Det er utarbeidet, produsert og distribuert forebyggende materiell om diabetes på engelsk og andre lokale språk. Og det

3/2018

05.06.2018 09.52

OPPFØLGING: Japhet Phiri er en av de som får oppfølging for sin diabetes av de frivillige i diabetesklinikken til DAZ Kafue. Veiledningen består av måling av blodtrykk og blodsukker, veiling, samt rådgiving rundt kosthold og fysisk aktivitet. Foto: Anette Skomsøy

store kostnader for helsetjenesten, og tar flest liv, sier Mbinga, og legger til: – Under møtet i september var deltakerne – som representerte både leger, sykepleiere, bioingeniører, farmasøyter, ernærings­ fysiologer og legemiddelfirmaer – enige i at noe må gjøres.

DIABETESREGISTER

er gjennomført ulike aktiviteter, blant annet besøk til skoler og arbeidsplasser for å informere om diabetes, samt ulike screeningaktiviteter, forteller Mbinga L. Mbinga, leder i DAZ. UKENTLIG RADIOPROGRAM DAZ har også bidratt til en rekke programmer i radio og TV om diabetes. I 2017 har blant annet Zambias svar på NRK – ZNBC radio 2 – gjennomført ti programmer der lyttere har kunnet ringe inn for å stille spørsmål om diabetes. DAZ har deltatt i alle sendingene, blant annet med frivillige fra lokallaget i Lusaka og to ungdomsrepresentanter. De har svart på spørsmål knyttet til livet med diabetes, hvordan de selv oppdaget at de var syke, hva de gjør for å følge opp sykdommen o.l.

– Programmet fikk så god respons at ZNBC radio 2 har foreslått å ha ukentlige spørreprogram om diabetes, påpeker Mbinga.

INNSPILL TIL NCD-PLAN Mbinga er barnelege med spesialisering i diabetes. I forbindelse med studien har han de siste årene jobbet for å utvide nettverket til DAZ, blant annet ved å gjennomføre årlige vitenskapelige møter. I september 2017 var rundt 30 representanter fra ulike fagmiljøer samlet for å gi innspill til en ny nasjonal plan for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer. Tema på møtet var «Status for diabetesomsorg og behandling i Zambia».

På møtet ble det satt fokus på diabetes fra ulike ståsted, for eksempel fra en øyelege, en barnelege, en farmasøyt, en bio­ ingeniør og en brukerrepresentant med diabetes type 2. Felles for vitnesbyrdene deres var at diabetes er en utfordrende sykdom, med tanke på komplikasjoner, diagnostisering, tilgang til medisiner og utstyr, samt behandling og mulighet for å måle langtidsblodsukker. Noe som igjen skaper stor usikkerhet og utrygghet hos alle som lever med sykdommen.

– Viljen til å samarbeide med oss er der, men fortatt er det akutte og smittsomme sykdommer som blir prioritert av helsedepartementet. I tillegg har det nasjonale helsebudsjettet blitt redusert fra 9,6 til 8,3 prosent det siste året. Dette til tross for at ikke-smittsomme sykdommer øker i forekomst og medfører

Derfor er Mbinga og andre i DAZ i dialog med helsedepartementet om å implementere et nasjonalt diabetesregister som en pilot ved tre av landets største sykehus. Dette vil bidra til statistikk og kunnskap om langsiktige behov.

– Diabetesregisteret og kartleggingsstudien gir oss fakta som vi kan bruke i påvirkningsarbeidet og viser hva det vil være behov for å kjøpe inn av medisiner og teknisk utstyr. Fravær av statistikk har hittil vært en av myndighetenes unnskyldninger for ikke å ta tak i diabetesutfordringene. Hva hjelper det å kjøpe inn insulin dersom det blir liggende på et lager i Lusaka? Vi trenger et distribusjonssystem som fungerer, og som sikrer at alle får tilgang til medisinene uansett hvor de bor og mye annet, sier barnelegen.

Flere kan måle HbA1c Ett av tiltakene DAZ har tatt initiativ til, som følge av kartleggingsstudien, er å kjøpe inn tre HbA1c-maskiner.

Måling av langtidsblodsukker har ikke vært en del av det offentlige helsetilbudet. Det har kun vært private laboratorium som tilbyr dette, til en høy pris.

De tre HbA1c-maskinene skal brukes ved de samme sykehusene som skal teste ut etableringen av et dia­ betesregister — som foreløpig er å finne i distriktene Lusaka, Mufulira og Chipata. Planene er å anskaffe flere slike maskiner, men da som en del av det nasjonale helsebudsjettet. Opplæring av helsepersonell i bruk av diabetesregisteret og maskinene er også en del av planen, som DAZ og helsemyndighetene har løpende dialog om.

Fak ta

Dystre tall Zambia er et land i det sørlige Afrika. I følge International Diabetes Federation har mer enn 16 millioner mennesker diabetes i afrikanske land sør for Sahara. I 2017 var diabetes årsak til 300.000 dødsfall i Afrika. Ca. 77 prosent av de som døde var under 60 år.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 35

35

05.06.2018 09.52

global diabetes

Fedme og diabetes type 2 vil øke drastisk Én av åtte i verden vil ha diabetes type 2 innen 2045, viser en ny studie.

Nesten en firedel av verdens befolkning vil være ekstremt overvektig.

Tekst Sven Grotdal

esultatene fra studien ble lagt fram på den europeiske kongressen for ekstrem overvekt (ECO) i forrige måned. I følge forskerne vil 22 prosent av verdens befolkning være ekstremt overvektig om 27 år, mot 14 prosent i fjor. Brutt ned på enkeltland blir tallene noen steder enda verre: • USA: Antallet ekstremt overvektige vil øke fra 39 prosent i 2017 til 55 prosent i 2045. Antall mennesker rammet av ­diabetes vil øke fra 14 til 18 prosent.

• Storbritannia: Ekstremt overvektige tilsvarende opp fra 32 til 48 prosent, diabetesrammede opp fra 10,2 til 12,6 prosent.

WHO anser personer med en BMI (kroppsmasseindeks) på 25 eller mer som overvektige, mens det anses som ekstrem overvekt dersom BMI-en går over 30.

Generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet er redd for utviklingen også her til lands og krever politisk handling for å bremse den. Det trengs sterkere forebyggende tiltak på linje med sukkeravgiften og gode virkemidler for mer fysisk aktivitet i befolkningen, mener han. Han trekker også fram viktigheten av å satse mer på tidlig diagnostisering av diabetes type 2, sammen

– Det er ikke bare enorme medisinske utfordringer folk vil stå overfor, men det betyr også enorme kostnader for ethvert lands helsevesen, sier Alan Moses i den danske legemiddelgiganten Novo Nordisks forskningsavdeling, ifølge NTB.

– PUSLETE TILTAK

R

WHO-DATABASE Moses og forskerteamet analyserte data fra Verdens helseorganisasjons (WHO) database. Her delte de hvert lands befolkning inn i forskjellige aldersgrupper og videre inn i BMI-kategorier.

med god behandling og egenbehandling.

– Regjeringens diabetesplan må komme raskt på plass og få langt større midler enn i dag. En diabetesplan som bare gis to millioner per år, blir et puslete tiltak mot en enorm utfordring.

Bølgen av diabetes type 2 krever politisk handling nå, sa han til Bodøposten da fedme- og diabetesprognosen ble gjort kjent.

Han stiller seg bak forskerne som framla rapporten, når de sier at det nå kreves «aggressive og koordinerte tiltak» for å snu utviklingen.

•

FEDME: Stadig flere vil få problemer med sikkerhetsbelte på fly.

36 Diabetes

0318Diabetes.indd 36

3/2018

05.06.2018 09.52

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Gammel vane trenger ikke være vond å vende ancho Panza, følgesvennen til Don Quijote, er en av mine favorittkarakterer i litteraturen. Han er åpenbart forfatteren Cervantes’ talerør, med humor og sunt bondevett er han motvekten til Don-en. Viktigst av alt, han har en han vane med å alltid skyte inn med et passende ordtak. Dette plager selvfølgelig Don Quijote, men også han må etter hvert vedgå at ordtak er årelang visdom kokt ned til en setning eller to.

Det er derimot ikke slik at alle ordtak er sanne, og mange gamle vaner kan la seg vende.

Tilsvarende kan en dårlig livsstil snus til bedre og sunnere valg. Jeg leste nylig en artikkel skrevet av en lege fra Harvard om nettopp dette temaet. Hennes tanker om dette var selvfølgelig farget av at hun hadde sitt virke i USA, men mange av ideene lar seg allikevel overføre til norske forhold.

Hun begynner med å skrive at to tredeler av den voksne amerikanske befolkningen er overvektig, og at de vet hva som skal til for å få varig vektreduksjon. Problemer er bare at man ikke klarer å gjennomføre de livsstilsendringene som skal til for å få vekten ned – og holde den nede. Hun lister opp fire strategier som kan være til hjelp.

• Ha mål som er realistiske og som du tror du kan oppnå. Dette er viktig. Har du satt deg alt for ambisiøse mål, er det stor sjanse for at du ikke klarer å gjennomføre tiltakene som skal til.

Dessuten anbefaler forfatteren at man heller enn vekt, fokuserer på helsegevinsten man får av å gå ned i vekt. Ikke tenk kilo, tenk heller hvilke fordeler du har fått av å ta sunne valg.

• Det er et tett bånd mellom humør og mat. Stress og nedstemthet kan begge føre til at man gir etter og bryter med gode intensjoner og valg. Å ty til noe du vet er usunt, men

S

•

•

lindrer når du er i affekt, er en følelse mange kjenner til. Vær derfor oppmerksom på humøret ditt – og la deg ikke friste.

Sett deg selv først. Mange faller tilbake på gamle vaner fordi de har mye annet gående i livet: stor arbeidsbelastning på jobb eller en familie som krever mye av en. Uansett vil det være slik at du yter best når du tar vare på egen helse. ­Verken familien eller jobben din er tjent med at du ikke ­passer på din egen kropp.

Penger. Det siste punktet den amerikanske legen tar opp er penger. Dette er viktigere i USA enn i Norge, men heller ikke her uten betydning. Man kan lett gå i fella av å tro at sunn mat og livstil er dyrt. Det er fint mulig å ha et sunt kosthold uten å svi av masse penger på den dyreste laksen. Og om medlemskap i treningssenter koster for mye, noe det jo gjør, vel, så kan man fint bruke naturen. Løp, svøm, gå, det er så mye du kan gjøre for å holde deg i aktivitet uten å betale en eneste krone i medlemskap.

Selv har jeg bestemt at jeg skal kutte ut det aller mest usunne.

Med det mener jeg potetgull, sjokolade og godterier. Dette er ting jeg fint kan leve uten. Sukkertørsten slukker jeg lett med frukt og bær, og nøtter er utmerket til snacks. Og i fremtiden skal jeg også forsøke å være mer bevisst på punkt nummer to.

Det er lett å føle at man fortjener noe godt når man har hatt en tung dag på jobb eller bare blitt snytt for en parkeringsplass.

Den fristelsen skal jeg passe meg for å falle for.

Viktig er det også at vi har venner og nære vi kan støtte oss på – en Sancho Panza om du vil, en som kan bidra med både litt humor og sunt vett, når vi er på randen av å gi etter for fristelser.

•

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 37

37

05.06.2018 09.52

Å lære at min diabeteshåndtering kan bestå av valg, og ikke bare begrensninger.

Det er belysende.

CONTOUR™ DIABETES appen har nylig blitt smartere. Med helt nye egenskaper kan du utforske din diabetes som aldri før, og holde deg motivert med behandlingsplaner.

Diabetes, i et nytt lys

Målesystem for blodsukker

Oppdag mer av CONTOUR® NEXT ONE systemet og last ned CONTOUR™ DIABETES app på: contournextone.no Ascensia, Ascensia Diabetes Care-logoen og Contour er varemerker og / eller registrerte varemerker tilhørende Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc. Bluetooth-ordmerket og logoer er registrerte varemerker og er eid av Bluetooth SIG, Inc., enhver bruk av slike merker her er under lisens. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google Inc. © Copyright 2017 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle rettigheter forbeholdt.

38 Diabetes 3/2018 Utarbeidet juni 2017. Kode: G.DC.06.2017.51620 GRØSET™

ADCNO-01 READ ME_Patient Print AD_A4 - 87372.indd 1 0318Diabetes.indd 38

27.04.2018 05.06.2018 07:51 09.52

8 07:51

Matnyttig Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Tid for grønt, frukt og bær

– og smoothie Endelig er sommermånedene her – vi flytter kjøkkenet ut og kan nyte norske grønnsaker, frukt og bær. Kanskje blir du også fristet av kalde smoothies som finnes i de fleste butikker, til både voksen og barn? Er disse søte og sunne, eller kun søte? Vi har gjort en test av de vanligste smoothiene.

DU FINNER ­OPPSKRIFTENE PÅ SALAT OG FISKEBURGER PÅ SIDE XX.

m sommeren er det deilig med lett mat, som man bruker minst mulig tid på å lage inne. Grillen blir hyppig brukt, og en sikker vinner er burgere. En sunnere variant er fiskeburger, som serveres med grovt burgerbrød og tilbehør. En annen ­sommervinner er en lett og god sommersalat.

O

Sommerhalvåret er også tid for norske frukt, bær og grønnsaker i mange friske herlige farger – stappfulle av nærings­ stoffer. La det grønne spille hovedrollen i måltidet, og la kjøtt eller fisk være tilbehør. Sommeroppskrifter finner du på side 42 og 43, etter smoothie-testen.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 39

39

05.06.2018 09.52

Hvor sunt er egentlig smoothie?

Smoothie kan lages på mange forskjellige måter, til felles har de at de inneholder mye frukt og bær. Butikkhyllene er fulle av ferdiglagde smoothies til voksne og barn.

i har gjort en test av de kjente merkene som fås kjøpt i dagligvarebutikkene. Uansett hvilken smoothie du velger, får du et produkt som består av omtrent bare frukt. Og selv om en smoothie også kan inngå som en av «fem om dagen», anbefales det å spise hel frukt framfor å drikke den. Hel frukt inneholder fiber som bremser blodsukkerstigningen, i tillegg til at du tygger og bruker mer tid enn om du drikker den.

V

FRUKTSUKKER Ingen av smoothiene i testen har tilsatt sukker, men de inneholder store mengder juice. Selv om det er naturlig fruktsukker, er ikke det nødvendigvis sunnere enn tilsatt sukker, inntatt i store mengder. Både hel og oppkuttet frukt inneholder en del fiber, men det er også en del fiber i smoothies hvor hele frukten og bæret brukes. Fruktjuice inneholder derimot svært lite fiber.

Frukt bør inngå i barnas daglige kosthold, men barn bør først og fremst venne seg å spise fersk frukt i hverdagen. Ved mer enn én smoothie daglig, kan dette bli en stor kilde til sukker og

40 Diabetes

0318Diabetes.indd 40

fortrenge inntaket av andre næringsrike matvarer. Noen ganger er det likevel praktisk å gi barnet en smoothie – eller som et alternativ til lørdagsgodt eller -brus.

TESTEN I testen på neste side har vi sett på næringsinnholdet i et utvalg smoothies som selges i dagligvarebutikker – til småbarn og voksne.

Vi har vurdert og gitt poeng for innhold av energi, totale karbohydrater og kostfiber per 100 gram matvare. Høyt innhold av fiber har trukket opp, mens høyt innhold av karbohydrater og energi har trukket ned fordi mye karbohydrater betyr mye sukker. Innholdet av protein, fett og salt er lavt og ikke relevant for testen. Smak er ikke tatt i betraktning.

Produktene er rangert i forhold til hverandre. Det betyr at det beste får terningkast 6 og det dårligste terningkast 3. Vi har valgt å ikke gi dårligere terningkast enn 3, fordi alle produktene er bra, men noen er bedre enn de andre.

Se andre tester og flere oppskrifter på diabetes.no/kosthold

3/2018

05.06.2018 09.52

For barn FOR VOKSNE

Terningkast

Vinnerne av testen har et lavt innhold av karbohydrater i tillegg til et lavt kaloriinnhold. Få av smoothiene hadde oppgitt fiberinnhold, noe vi tolket som lavt eller fraværende innhold av fiber, dette trakk ned. Det er jevnt mellom terningkast 5 og 6, men de to vinnerne hadde fiber oppgitt.

Taperne hadde høyt karbohydrat- og kaloriinnhold, samt lavt fiberinnhold. I tillegg trakk det ned at smoothien inneholdt store mengder juice.

KH

Fiber

Kcal

Nestlé

Gresskar og gulrot

12

2,1

57

Nestlé

Eple og pære

10,2

1,7

46

Ellas Kitchen

Den rosa

12,4

1,9

58

Ellas Kitchen

Grønne

12,3

1,8

57

Lille Go

Eple, gulrot, grønnkål

11,5

1,7

54

Hipp

Eple, banan og jordbær

11,9

1,8

54

Lev vel

Søtpotet og blåbær

16

2,5

79

Lev vel

Aprikos og solbær

15

2,5

76

Lev vel

Skogsbær

14

2,1

67

Lev vel

Kiwi og mango

14

2,1

70

Semper

Eple, gulrot, appelsin, ingefær

9,2

Ellas Kitchen

Den røde

12,8

1,5

58

Lev vel

Mango og gresskar

15

2

71

Anglamark

Eple, banan, mango

12

1

52

Nestlé

Eple, banan og jordbær

12,6

1,3

56

Jippi

Ananas, appelsin, mango

10,6

0,7

47

Jippi

Røde bær

9,5

0,9

43

Lille Go

Banan og jordbær

14,1

1,6

64

Ellas Kitchen

Banan

20,2

1,7

90

Lille Go

Banan, mango, søtpotet

18,7

2,2

85

Lev vel

Tropisk frukt

17

1,7

95

Ellas Kitchen

Den gule

15,6

1,6

72

Semper

Pære, avocado, lime

12

Ellas Kitchen

Den lilla

15,7

1,7

72

Lev vel

Jordbær og bjørnebær

15

1,9

74

Terningkast 6

Terningkast 5

FOR BARN

Terningkast 4

Vinnerne hadde et lavt innhold av karbohydrater i tillegg til et lavt kaloriinnhold. Flere av barnesmoothiene hadde oppgitt fiberinnhold. Det at vinneren hadde et høyt innhold av gresskar framfor juice, trekker opp – i tillegg til å smake bra.

Taperne hadde veldig høyt karbohydrat- og kalori­ innhold. Høyt kaloriinnhold har trukket ned på grunn av små mager, der en kaloririk smoothie tar plass fra andre viktige næringsrike matvarer.

For voksne Terningkast

Smak

Smak

KH

Fiber

Kcal

Terningkast 6 Smak forskjellen

Smak av gulrot, eple og mango

10

1

48

Froosh

Kål, pære, sitrongress

10,9

1,3

49

44

Terningkast 3

Terningkast 5 Cevita

Mynte og ananas

10,7

43

Cevita

Bringebær og solbær

10,2

48

Smak forskjellen

Jordbær og banan

10,5

-

47

Bama

Ananas og mango

10,5

-

47

Terningkast 4 Smak forskjellen

Eple, pære, bringebær

12

-

53

Bama

Mango og pasjon

11,1

-

50

Froosh

Appelsin, gulrot og infegær

11,9

0,6

53

Cevita

Ananas og ingefær

12,2

54

Bama

Blåbær og eple

12

-

53

Bama

Bringebær og jordbær

11,1

-

49

Cevita

Mango og goji

11,3

49

Froosh

Jordbær, guava, banan

11,4

1

51

Froosh

Mango og appelsin

12,5

1,1

57

Bama

Ananas og kokos

11,2

-

64

Froosh

Pasjon, fersken

13,8

1

59

Smak forskjellen

Mango og pasjon

14,4

-

65

Froosh

Ananas, banan, kokos

13,6

1

78

Smak forskjellen

Ananas og kokos

13

-

73

68

VINNERE: Terningkast 6 i testen av smoothie for barn.

Foto: Diabetesforbundet

Terningkast 3

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 41

41

05.06.2018 09.52

Grønnsakssmoothie 1 porsjon, 10 min En sunnhetsbombe av en smoothie! Denne smoothien kan lett varieres med å bytte ut noen av grønnsakene.

1 gulrot ½ eple (gjør den litt søtere) 1 stav stangselleri 1 håndfull brokkoli 1 håndfull spinat ½ avokado Vann til ønsket konsistens Litt yoghurt, hvis ønskelig • Skrell og del opp grønnsakene i mindre biter.

• Ha alle ingrediensene i en blender eller smoothiemaskin, tilsett vann og ev. yoghurt underveis, og kjør til smoothien får en jevn og drikkbar konsistens.

Tips!

Ønsker du å bruke yoghurt, men vil ha smoothien laktosefri, kan du bruke laktosefri yoghurt.

Oppgitt næringsinnhold inkluderer ikke yoghurt.

42 Diabetes

0318Diabetes.indd 42

Smoothie med bringebær og avokado

BRUK DET DU HAR AV FRUKT, BÆR OG NØTTER TIL TOPPING.

En frisk og næringsrik smoothie. Avokado tilfører gode ­fettsyrer kroppen har godt av, mens bringebær bidrar med C-vitaminer og fiber.

Per porsjon 258 kcal 13 g KH 18 g fett 5 g protein Per 100 g 4 g KH 3,5 g fiber

½ myk liten avokado 1 dl frosne bringebær 2 ss havregryn 2 dl yoghurt naturell 1 dl appelsinjuice • Ta ut fruktkjøttet fra en halv avokado.

Bland sammen alle ingrediensene i en blender.

• Ha smoothien i tre små glass, og server – gjerne med noen friske bær på toppen.

Per porsjon 126 kcal 10 g KH 7 g fett 4 g protein Per 100 g 7 g KH 1,5 g fiber

Tips! Ønsker du en glutenfri s­ moothie, kan du erstatte havregryn med glutenfri havregryn eller sløyfe dette. Ønsker du en laktosefri smoothie, kan du erstatte yoghurt naturell med laktosefri yoghurt naturell.

3/2018

05.06.2018 09.53

Foto: Stian Broch og Grete Roede AS

Foto: Stian Broch og Grete Roede AS

Salat med kylling og timianyoghurt

Fiskeburger med guacamole

4 porsjoner, 20–40 min

En smakfull og sunnere variant av burgeren. Perfekt å slenge på grillen en varm sommerdag.

4 porsjoner, 20 minutter

Smakfull og mettende salat med kylling og frisk timianyoghurt som dressing. For ekstra smak kan du legge kyllingen i marinade et par timer før du griller den.

600 g kyllingfilet 2 fedd hvitløk 2 stilker frisk timian ½ ts salt ½ ts pepper 200 g grønne bønner 2 stk. tomat 1 stk. rød paprika ½ stk. rødløk 125 g salat (ulike salattyper)

Per porsjon 271 kcal 9 g KH 8 g fett 39 g protein Per 100 g 2,4 g KH

Timianyoghurt 2 dl yoghurt naturell 2 stilk frisk timian ½ stk. sitron ¼ ts salt Litt pepper • Fyr opp grillen, og kok opp en kjele med lettsaltet vann til grønne bønner. Kutt av endene på de grønne bønnene. Kok bønnene i to minutter. Stopp kokeprosessen i iskaldt vann.

• Del tomatene i to og videre i skiver, skjær paprika og løk i tynne strimler og ha det over i salaten.

• Tørk av kyllingkjøttet. Krydre det med salt og pepper. Knus 1–2 fedd hel hvitløk.

• Du kan legge kyllingen i marinade et par timer, hvis du ønsker det. Kyllingkjøttet kan grilles på grillen eller varmes i ovnen.

La kjøttet hvile i 5 minutter.

• Smak til middagsyoghurten med hakkede timianblader, sitronsaft, salt og pepper.

• Tilsett kyllingkjøttet i salaten, og server timianyoghurten ved siden av. Server gjerne grovt brød ved siden av.

4 fiskeburgere, minimum 80 % fisk 4 stk. grove hamburgerbrød 1 salathode crispisalat 2 stk. klasetomater ½ stk. agurk ½ stk. rødløk

Per porsjon 505 kcal 42 g KH 23 g fett 28 g protein Per 100 g 10 g KH

Guacamole 200 g avokadobase eller renset avokado 1 kvast koriander ½ ts salt ½ ts pepper 1 stk. lime

• Grill fiskeburgerne til de er gjennomvarme. Det tar 10–15 minutter.

• Ha guacemolebasen over i en bolle, tilsett limesaft og finhakket koriander. Rør godt, slik at det ikke blir store biter. Smak til med salt og pepper. La den stå på benken i 10 minutter.

• Riv salat i mindre blader. Kutt tomater, agurk og rødløk i skiver.

• Varm hamburgerbrødene på grillen i et par minutter rett før servering.

Oppskrift og bilde er hentet fra Grete Roede.

Oppskrift og bilde er hentet fra Grete Roede.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 43

43

05.06.2018 09.53

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet.

Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy Illustrasjon: Bly

Velg en ­aktivitet du er glad i! Å være fysisk aktiv gir bedre livskvalitet – du forebygger sykdom og får mer overskudd til å leve, og du blir gladere.

Det er rett og slett en god investering i alderdom og helse. Trening gir en umiddelbar helseeffekt fra første steget du tar.

Det er definitivt enklere å holde det ved like om du velger en aktivitet du er glad i.

Du angrer aldri på en trimøkt!

Og i hvert fall ikke om aktiviteten er så morsom at du nesten ikke merker at du er 44 Diabetes

0318Diabetes.indd 44

Bli motivert på Instagram Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram.

Du finner meg som @motivasjonskristin

i bevegelse. Hvis du kjeder deg når du løper, kan du regne med at løpekarrieren blir kort. La målet være kontinuitet og at det skal være gøy.

Terskelen for å komme i gang er lavere om du velger noe som gir glede, slik at du får lyst å gjenta det neste gang – om det er å gå en tur med hunden, eller om det er å sykle ute i fin natur. En smakebit på en gladaktivitet vil gi deg et dytt i retningen av en mer aktiv hverdag.

Lykke til!

3/2018

05.06.2018 09.53

180221

Type 2diabetes

NO/CD/1117/0657

Type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · 0484 Oslo www.novonordisk.no, E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

0318Diabetes.indd 45 18022168 NN World Heart Day annonce A4_RED_BAND NO v1.indd 1

Diabetes 3/2018

45

05.06.2018 14/11/201709.53 11.25

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Langtidsinsuliner med bedre effekt?

Jeg er en kvinne på 75 år som har hatt diabetes type 2 siden 1994. Startet med tabletter og gikk over til insulin Insulatard for noen år siden. Etter at jeg begynte med insulin, gikk vekta sakte men sikkert oppover, noe som er lite ønskelig. Hørte at Insulin Levemir ga mindre vektøkning og gikk derfor over til det for tre måneder siden.

Mitt spørsmål er om Levemir må tas én gang i døgnet eller kan deles opp til morgen og kveld. Har i tillegg brukt hurtig­ virkende insulin NovoRapid før måltider. Er litt usikker om doseringen av Levemir kontra Insulatard, synes jeg må ta mer Levemir for å ha et stabilt blodsukkernivå.

Der er så mange typer langtidsvirkende insulin. Er der noen som skiller seg ut og har bedre effekt enn andre?

Hilsen usikker på insulintype

Høyere blodsukker etter trening?

Jeg er en kvinne på 43 år med BMI på 27. Jeg er i risiko for diabetes type 2 med en mor som hadde det, og jeg hadde selv svangerskapsdiabetes ved siste svangerskap. Forsøker å spise sunt og trener blant annet hardt to ganger i uka (fotball).

Jeg trodde trening skulle få blodsukkeret ned, men har målt mitt til mellom 11 og 16 ca. 30 minutter etter (hard)trening.

Hva er grunnen til det?

Hilsen en som ønsker å forebygge diabetes type 2 SVAR: De fleste opplever at blodsukkeret går ned i forbindelse med fysisk aktivitet. Mekanismen bak dette er at følsomheten for insulin i muskler og fett øker ved fysisk aktivitet. Dette forutsetter at man har rikelig med sirkulerende insulin. Hvis insulinmengden er noe knapp, kan man oppleve at blod­ sukkeret stiger i forbindelse med fysisk aktivitet.

Det er uansett positivt for helsa at du er fysisk aktiv. Det er ikke slik at aktiviteten øker risikoen for at du skal få diabetes.

Rent praktisk bør du diskutere med legen hvordan du skal forholde deg til diabetesrisikoen din utover det du allerede gjør.

Sannsynligvis vil legen din foreslå en årlig legekontroll som inkluderer måling av HbA1c (langtidsprøve for blodsukker).

Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

SVAR: Levemir har som regel kortere virketid enn 24 timer. Derfor er det ganske vanlig å sette Levemir morgen og kveld. Dette gjelder særlig hvis totaldosen ikke er spesielt høy. Min erfaring er at det som regel ikke blir feil å sette Levemir morgen og kveld for å få tilstrekkelig insulinvirkning hele døgnet. Det ­hender også at totaldosen av Levemir er noe høyere enn ved bruk av andre insuliner.

Ofte er det slik som du beskriver, at vekta går opp når man begynner med insulin. Det er også slik at det finnes flere andre langtidsvirkende insuliner enn Insulatard og Levemir. Felles for disse er at de har lengre virketid og dermed settes én gang per døgn. De to insulinene med lengst virketid heter Toujeo og ­Tresiba og kan begge brukes ved diabetes type 2.

For å redusere vektøkningen kan også insulinene kombineres med medikamenter som gir vektnedgang. GLP 1-analogene stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin samtidig som de bidrar til vektreduksjon. Det er flere forskjellige preparater på markedet, som alle injiseres. Et annet alternativ er SGLT2-hemmere i tablettform, som gjør at nyrene skiller ut ­glukose.

Det finnes sannsynligvis alternativer som passer for deg.

Dette må du ta opp med legen din. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Veileder Diabetes­linjen

veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Hans-Jacob Bangstad

Randi Abrahamsen

Leder og veileder

Diabetessykepleier

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

poliklinikk for

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

psykosomatikk og

universitets­sykehus,

traumer, Sørlandet

Ullevål

sykehus, Kristiansand

Diabeteslinjen

sykehus, Aker

46 Diabetes

0318Diabetes.indd 46

Psykolog, spesialisert

3/2018

05.06.2018 09.53

Blodsirkulasjon, hukommelse og konsentrasjon

Trekke opp ­dosen kvelden før?

Kan ein trekke opp morgondosa med Insulatard kvelden før slik at den er klar til bruk?

Hilsen insulinbruker

Jeg spiller piano (klassisk) og klassisk gitar. Har diabetes type 2. Jeg er bekymret for hvordan diabetesen påvirker sirkulasjon i hendene, og om hukommelse og konsentrasjon blir mye svekket. Det er slik at man kan lære hele livet, men ­dersom hjernen blir svekket, så blir det vanskelig.

Hva viser forskning om dette? Håper på gode råd.

Hilsen mann 50 år SVAR: Diabetes kan gi mange komplikasjoner over tid. Noen av dem er knyttet direkte til blodsukkerkontrollen, andre mer direkte til diagnosen diabetes. Det er likevel godt å se at dagens diabetesbehandling bidrar til å redusere forekomsten av diabeteskomplikasjoner. Redusert hukommelse og konsentrasjon er ikke en direkte diabeteskomplikasjon, selv om forekomsten av slike plager kan være økt hos personer som har hatt diabetes i svært mange år.

Redusert sirkulasjon i hendene er ikke en bekymring. Nedsatt følelse er imidlertid noe vanligere hos personer med diabetes enn hos personer uten. Dette er imidlertid noe som ofte kan behandles. I tillegg er det slik at «krokfinger» og «triggerfinger» er noe vanligere ved diabetes. Dette er tilstander som kan hemme fingerferdigheten.

Det er imidlertid viktig å huske at de fleste med diabetes ikke har slike plager.

Hvis plagene kommer, kan det i mange tilfeller behandles med godt resultat. Mitt råd er derfor å behandle diabetesen så godt man kan og bekymre seg minst mulig.

Slike råd er lettere å gi enn å følge, men kan være gode likevel. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Klinisk ernærings­

Psykolog og PhD ved Institutt

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

Levanger

SVAR: Hei, jeg regner med at du her mener om du kan stille inn Insulatard Flexpen på den dosen du skal ta om morgenen og la den ligge natten gjennom? Min umiddelbare reaksjon er at det kan du, og jeg har også snakket med Novo Nordisk som sier at selv om de ikke kjører noen studier på dette, kan de ikke se noen fare med å trekke opp på forhånd – hverken i form av lekkasjer eller utkrystallisering/tetting.

Så hvis du synes det gjør det lettere for deg, er det helt ok!

Vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth

Ungdiabetes

Vest).

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 47

47

05.06.2018 09.53

LDL-kolesterol og statiner Ved diabetes skal vel LDL-kolesterolet være under 2.5. Og er det ikke det, så skal man på statiner? Dette skal man også, etter det jeg har fått med meg, ta forebyggende fra ca. fylte 40 år? Det er jo mye bivirkninger med å ta statiner.

Hilsen skeptisk til statiner

SVAR: Hei, ja det har vært mye diskusjon om kolesterolsenkende medisin. La oss begrense omtalen til bruk ved diabetes type 1. Det er klart vist at man reduserer forekomsten av hjerteinfarkt med 30–40 % ved bruk av statiner ved diabetes. Den første norske (nordiske) undersøkelsen viste dette allerede for 25 år siden, og det er bekreftet i alle skikkelige undersøkelser siden.

Som du nevner, er behandlingsmålet LDL under 2.5 mmol/l. Du har rett i at det kan være bivirkninger, men de er langt fra så vanlige eller alvorlige som en kan få inntrykk av. Det vanligste er at en føler seg stiv i hele kroppen, men kanskje bare en av ti får dette. Dette går bort når man slutter eller skifter til annet statin. Det er av og til vanskelig å si at tablettene har «skylden» fordi diabetes i seg selv ved lang varighet kan gi en viss stivhet som også kommer med alderen.

Personer med langvarig diabetes type 1 har økt forekomst av hjertesykdom, og derfor er det viktig at disse bruker statiner. Diskusjonen dreier seg om de som ikke er syke og ikke har spesiell risiko, også skal bruke statiner.

Det er det ulik oppfattelse av.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

48 Diabetes

0318Diabetes.indd 48

HbA1c og grense for førerkort?

Hvor går «grensene» på Hba1c for når en lege ikke vil skrive ut nødvendig helseattest på grunn av blodsukkerverdier? Har hørt at det ikke godkjennes når det blir for høyt. Hvilke verdier snakker man da om? Er det tilsvarende grenser for lav Hba1c? Ev. hvorfor ikke?

Hilsen kvinne med førerkort SVAR: Det er ikke satt spesifikke krav til hva HbA1c skal være for å få førerkortattest.

Jeg referer nedenfor til førerkortforskriften:

Førerkortforskriften: Kapittel 2. Generelt krav til helse: Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom § 30. Generelle helsekrav ved diabetes: Personer med diabetes som ikke bruker insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, oppfyller helsekravet dersom det ikke er fare for bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn og sykdommen ikke har ført til funksjonssvikt i andre organer som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.

Praktisk: Hyperglykemi (høyt blodsukker) ved dårlig regulert diabetes kan gi svekket oppmerksomhet og synsforstyrrelser. Grensene for når slike symptomer opptrer, er individuelle. Helsekrav er ikke oppfylt dersom søker ikke har tilfredsstillende blodsukkerkontroll for å unngå hyperglykemi med økt trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkortgruppe 1: Helsekrav oppfylt dersom søkeren ikke har hatt mer enn ett anfall av hypoglykemi (lavt blodsukker) med behov for bistand fra andre i løpet av de siste 12 månedene, har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre og følger legens anbefalinger, herunder anbefaling om egenmåling av blodsukker i forbindelse med føring av motorvogn.

Dersom pasienten ikke følger legens anbefalinger, må legen vurdere om dette representerer en trafikksikkerhetsrisiko. Helsekravet vil ikke være oppfylt hvis legen vurderer at pasientens egenoppfølging fører til at det er fare for bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn.

Det er ikke satt noen HbA1c grense i vurdering av krav til førerkort. Legen må vurdere om søker har kontroll.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

3/2018

05.06.2018 09.53

CGM og lege­ midler som endrer resultatet?

Hei, jeg jobber på Giftinformasjonen. Jeg har lest artikler om at blodsukkermålere som kontinuerlig måler blodglukose (CGM) kan gi feil resultater dersom man har tatt visse legemidler (paracetamol, salbutamol, atenolol). Rødvin er også ­testet og funnet at slår ut.

Hvor vanlig er det at personer med diabetes benytter slike apparater og må ta hensyn til dette? Er det slik at de aktuelle pasientene har god kunnskap om at legemidler kan forpurre blodsukker­ målingen?

Hilsen en som jobber på Giftinformasjonen SVAR: Hei! 25–30 prosent av voksne og noe en høyere andel av barn med diabetes type 1 bruker kontinuerlig måler (CGM). I klinisk sammenheng er det paracetamol som i betydelig grad gir feilmåling. De andre faktorene du nevner har ikke fått noen vesentlig omtale, i det effekten har vært oppfattet som svært begrenset. Minst en av sensorene, ­Dexcom G5, er endret slik at paracetamol nå ikke er kontraindisert.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Påvirker vekst­­hormoner blodsukker?

Jeg lurer på om veksthormoner påvirker blodsukkeret. Kan det være årsak til forhøyet fastende blodsukker (morgen) på et barn uten diabetes? HbA1c på 6.2 % (44 mmol/mol) og fastende blodsukker på 8,0 mmol/l. Barnet er 11 år (jente), vokser fort og har begynnende tegn på pubertet.

Hilsen bekymret mor SVAR: Veksthormon påvirker indirekte insulineffekten, slik at det isolert sett kan øke blodsukkeret.

Kombinasjonen av et fastende blodsukker på 8,0 mmol/l og en HbA1c i grenseland kan tyde på diabetes i en svært tidlig fase.

Men – dette må avklares ved nye blodprøver. Dersom det ikke er symptomer, har det ingen hast.

Kanskje dere bør starte med et nytt fastende blodsukker og en måling en til to timer etter måltidet?

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Røykeslutt og blodsukker Vil røykeslutt ha innvirkning på blodsukkeret?

Hilsen kvinne med diabetes type 2 SVAR: Det kan det ha, fordi røyking oftest gjør at du blir mer insulinresistent (insulinet virker dårligere). Mange opplever derfor at blod­ sukkeret går ned ved røykeslutt.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Honning bedre enn sukker?

Jeg sitter og ser på opptak av Berit Nordstrøms TV-program «Bra godt».

Hun anbefaler honning i stedet for raffinert sukker, og at det er dobbelt så søtt som sukker. Hva er Diabetesforbundets syn på honning som erstatning for sukker?

Hilsen type 2-er

SVAR: Det er mange som lurer på dette, og mange som også hører at honning er sunnere enn sukker fordi det er naturlig og ikke raffinert, og i tillegg gir noen vitaminer/mineraler. Det er helt riktig at honning inneholder noen vitaminer og mineraler, men dette er i så små mengder at det ikke har en helseeffekt. I tillegg vil blodsukkeret ditt reagere på samme måte som ved inntak av sukker, det er altså ikke et bedre alternativ.

1 ss honning gir ca. 95 kcal og 24 gram sukkerarter, mens 1 ss sukker gir 60 kalorier og 15 gram sukkerarter.

Dog veier honning mer enn sukker, slik at på vektbasis inneholder honning noe mindre kalorier/karbohydrater per gram enn sukker, da honning inneholder noe vann. Men dette kompenserer man gjerne for ved å bruke lik mengde honning som sukker – og da totalt sett får i seg mer karbohydrater.

Angående søtningsgrad er honning ca. 10 % søtere enn sukker, men dette blir ofte en ubetydelig liten forskjell i brukssammenheng. Man bør derfor begrense begge deler så godt som mulig, og hvert fall ikke bruke mer honning enn man vanligvis bruker sukker, i den tro at det er bedre for blodsukkerreguleringen.

Vennlig hilsen Christine Sande

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 49

49

05.06.2018 09.53

Dårlige sko gir mange plager 70 prosent av diabetiske fotsår utløses og opprettholdes av dårlig tilpasset fottøy, mener Håvard Høydahl, fotterapeut og lektor i interdisiplinær helseforskning. Og dårlige sko kan gi plager helt opp i ryggen.

Tekst Sven Grotdal

øydahl har nylig levert en masteroppgave med temaet «Skoråd til personer med diabetes», og han er tydelig i sine råd: – Når du velger sko, må du ta hensyn til fotens bevegelser og form, og også til hvilke bruksområder skoen skal ha. Det skal altså være forskjell i stabilitet i skoen om du skal bruke den på fjellet eller i den daglige gangen din på asfalt. Er målet å komme seg til postkassen eller gå en mil om dagen bør det altså vektes forskjellig i skorådgivningen. Personer med diabetes må som alle andre tenke at skoen bør passe i lengde og bredde til foten sin. I tillegg er det viktig at skoen er rettakset og ivaretar fotens bevegelser når du går, og at den er sømløs på innsiden. Prøv skoen midt på dagen. Start med å ta ut innersålen og plasser foten på sålen. Fot og såle skal her harmonere, sier han.

Som både kliniker og adjunkt har Høydahl jobbet med ­bevegelseslære, sko og såler i 20 år. Han er medforfatter på nasjonale lærebøker til fotterapeuter og også rådgiver i flere skoprosjekt.

H

FEILBELASTNINGER I dag ser vi en større sammenheng mellom sko og smerter i hele bevegelsesapparatet, mener Høydahl.

– Altså ikke bare smerter i foten, men også i kne, hofte og rygg som følge av at skoen ikke samsvarer med foten og fotens bevegelser. Det man registrerer i klinikken, er at personer med diabetes utvikler trykkpunkter og sår som eskalerer med bruk av enkelte sko; skoen styrer foten til områder som ikke skal utsettes for trykk under gange. Slik feilbelastning er vanlig på yttersiden av forfoten, midten av forfoten og på oversiden av tærne. I tillegg er skoen en avgjørende faktor i vanlige fotlidelser som plantar fasciitt – smerte i forfot, hulfot og plattfot. Det er viktig at du kontakter ansvarlig helsepersonell og forteller om plagene dine, slik at dette blir tatt hånd om raskt, understreker han.

26 KNOKLER Og det er ikke et hvilken som helst del av kroppen han snakker om: Foten er bygd opp av 26 knokler, 33 ledd, leddbånd, muskler og sener. Den er konstruert for styrke, stabilitet og bevegelse, og

50 Diabetes

0318Diabetes.indd 50

den skal formidle hele bakkemottrykket til resten av kroppen.

– Foten er veldig følsom for hvordan underlaget er. Og fotens underlag er skoen. Sko er den eksterne innretningen som påvirker og styrer foten mest. Tradisjonelt kan ikke produsenter av fottøy nok om hvordan fotens konstruksjon og bevegelser er sammensatt. Dette resulterer i at skoen i mindre grad konstrueres på fotens premisser, men mer av hensyn til økonomi, mote, komfort, klima osv.

Høydahl ser ut fra både egen klinisk erfaring og to studier at mange pasienter er frustrerte i møte med både helsevesenet og kommersielle aktører, på grunn av til dels motstridende skoråd.

VÆR MED I PROSESSEN! – Hva er det beste rådet til en med diabetes som vil ha gode sko?

– I tillegg til det jeg allerede har nevnt, er det utrolig viktig at du som pasient sier fra og er med i prosessen med å finne en sko som passer for deg og ditt behov. Og hvis du vet at du ikke kommer til å bruke en forskrevet sko, er det ikke noe poeng å motta denne skoen. Ser vi på utdanningene i Norge, er det fot­ terapeuter med fordypning i diabetes eller biomekanikk, som i tillegg til ortopediingeniører har kunnskap og kompetanse om dette med sko og diabetes, sier Håvard Høydahl.­

Tilpasset fottøy Ved behov for spesialtilpasset skotøy kan du få stønad fra NAV. Ortopediingeniør og fastlege kan sette deg i kontakt med en legespesialist som hjelper deg å søke om dette. Ventetiden for ortopedisk spesialtilpasset fottøy er ofte lang, men har du en risikofot, blir du prioritert ved de fleste ortopediske verkstedene.

Tilpasningstiden for sko varierer mye ettersom ­ferdigproduserte sko ofte også krever justering for å ­tilpasses føttene dine. Ortopedisk sydde sko som spesiallages fra bunnen av, tar oftest to–tre måneder.

3/2018

05.06.2018 09.53

Pass på føttene Sol, varme og bare tær hører ofte sommeren til. Fotterapeut Edel Olstad og ortopediingeniør Jørund Fjærbu gir deg noen gode fotråd.

Tekst Turid Gjerde Spilling

iabetes øker risikoen for både nerveskade (nevropati) og nedsatt blodsirkulasjon (ischemi) i beina. Med dette kan mange få nedsatt følsomhet, og noen opplever at sår ikke vil gro.

Disse komplikasjonene kommer som oftest etter flere år med diabetes. Men tar du godt vare på føttene og får god hjelp i tide dersom komplikasjoner oppstår, er det ingen grunn til bekymring.

Det er viktig med jevnlig undersøkelse av beina for å forebygge skader på føttene, og personer med diabetes bør gå til en fotterapeut med diabetesfordypning minst en gang i året, mener fotterapeut Edel Olstad.

– En fotterapeut kan være til god hjelp. Men dersom det er betennelser i føttene, eller det er nevropatier som gir feilstillinger, skal vedkommende videresendes til lege, understreker hun.

I tillegg til jevnlig besøk hos en fotterapeut er det viktig at også fastlegen eller diabetessykepleieren undersøker føttene årlig, mener ortopediingeniør Jørund Fjærbu.

Dette er særlig viktig hvis du har sår på føttene.

– Fastlegen eller diabetessykepleieren kan hjelpe til med vanlig sårstell. I tillegg bør du få utført en diabetes-fotkontroll og få kyndig hjelp til å kontrollere at det ikke er skoene eller strømpene du bruker, som er årsaken til sårene. I så fall må disse byttes ut, sier han.

Har du ikke spesielle problemer med føttene, en såkalt risikofot, er det ikke behov for særskilte hensyn om sommeren.

Men noen gode fotråd fra Olstad og Fjærbu kan det være lurt å ta med seg:

D

• •

• •

• •

• • • •

Tørr, hard hud bør fjernes hos fotterapeut Bruk en fotkrem for å holde huden myk, selv om den blir tykkere. Du kan også bruke en fil av sandpapir en gang i uken – men ikke bruk en rasp.

Klipp neglene rett over – ikke ned på – kantene.

Har du fått påvist nevropati, må du ikke gå barbeint eller i åpne sandaler. Sand og stein kan gnage og lage sår uten at du merker det.

Pass på å tørke deg godt mellom tærne, og undersøk føttene jevnlig for sprekker.

Blir du klam og svett på føttene, kan det være lurt å bruke sokker som absorberer fukt. Bytt gjerne både strømper og sko i løpet av dagen. Fotpudder kan også være til hjelp.

Bruk luftige sko som kan reguleres hvis føttene hovner opp.

Støttestrømper kan være til god hjelp på kjøreturer/reise.

Gjør fotgymnastikk hver dag.

Har du tilpassede sko, kan en ortopediingeniør hjelpe deg å lage en litt luftigere variant.

Diabetesfordypning Finn en fotterapeut med fordypning innen diabetes. Se oversikt over dette på Fotterapeutforbundets hjemmeside – fotterapeutforbundet.no – eller ring og spør din terapeut om vedkommende har denne fordypningen.

Diabetes og psykologi

Hør psykolog Jon Haug i samtale med programleder Tea Kristiansen og gjester om livet med diabetes.

Lanseres i april – følg med på diabetes.no/diapodden

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 51

51

05.06.2018 09.53

Den psykologiske siden Av Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for Psykologisk Rådgivning og Bjørgvin DPS (har hatt diabetes type 1 siden 1991).

Kom gjerne med tips/ønsker til tema i denne spalten til: wilhelmsen-langeland@ipr.no

Blodsukkerdagbok – og deling av informasjon

nten du bruker kontinuerlig glukosemåler (CGM), flash glukose-monitorering (FGM) eller stikker deg i fingeren for å måle blodsukkeret, er det å benytte seg av informasjonen du får når du måler deg, ofte en stor og viktig del av diabetesbehandlingen. Blodsukkerverdier på ulike tidspunkt gir verdifull informasjon til behandlere; det er mulig å se mønstre som ikke er så lette å fange opp hvis du bare skal si noe om hvordan du ­opplever at blodsukkeret er for tiden.

Når du måler blodsukkeret med et apparat, kan du laste ned målinger eller skrive dem ned i en bok eller i et skjema. Informasjon fra FGM og CGM kan lastes ned så du kan se blodsukkerkurvene gjennom døgnet, og spesielt ved CGM er hele døgnets blodsukkerprofil mulig å se på en skjerm! Fantastisk, ikke sant?

Revolusjonerende! Enorme medisinske og tekniske fremskritt.

I andre land kan foreldrene til og med følge med på blodsukkeret til barna på en app, uten at de trenger å være i nærheten av barnet. En utrolig trygghetsskapende utvikling. Mange foreldre får nok dempet bekymringen sin betraktelig, da de i hvert fall vet.

De trenger ikke bruke kreftene sine på å gruble og lure på hva barnets blodsukkerverdi er lenger, de kan bare sjekke appen.

I Norge er vi ikke der ennå, men rundt om på landets sykehus blir det lastet ned og sett mye på ulike former for blod­

E

52 Diabetes

sukkerdagbøker. Vel og bra – og viktig i mange tilfeller. Viktig for eksempel når du opplever at blodsukkeret alltid er høyt etter middag og ikke forstår hvorfor – og i mange andre tilfeller. Likevel er det ikke alltid dette du trenger hjelp til når du kommer på en legetime eller en time hos diabetessykepleieren.

TILGJENGELIGHET ER IKKE DET SAMME SOM BEHOV At noe er mulig, betyr ikke at det alltid er bra. At vi kan installere video-overvåking av våre barn når de sover eller våre ansatte på kontorene sine, betyr ikke at det er ensbetydende med bra og viktig å bruke – eller at våre barn eller våre ansatte ønsker at dette brukes.

Data- og personvern er et stort og viktig tema i dagens teknologiske verden. Jeg skal ikke ta den debatten her, men jeg vil slå et slag for valgfrihet. Bare fordi legen og diabetessykepleieren kan laste ned blodsukkerkurvene dine eller be deg skrive dem i en bok, trenger du ikke la dem se dem. Du trenger ikke gjøre dette hvis du ikke opplever at det er nyttig, eller at det er det du trenger i dag. Det er ditt valg, det burde hvert fall være det.

Jeg har snakket med mange med diabetes som opplever at det er ubehagelig. Når fokuset blir på blodsukkerprofilene, ­opplever de at det handler om hva de har gjort galt eller feil.

2/2018

0318Diabetes.indd 52

05.06.2018 09.53

SNAKK MED

KAN BLODSUKKERDAGBOK OG BLODSUKKERAVLESNINGER BRUKES MER EFFEKTIVT OG NYTTIG? Det er ingen tvil om at det ofte er viktig å se på blodsukkerverdier for å hjelpe med diabetesbehandlingen. Samtidig er det heller ingen tvil om at det må føles nyttig for den som har hatt disse blodsukkerverdiene, hvis det skal ha noe effekt og nytte.

Jeg jobber ikke direkte med insulindosering og dia­ betesbehandling slik leger og sykepleiere gjør, men jeg går ofte gjennom en typisk dag med de pasientene med dia­ betes jeg har i psykologisk behandling. Dette skjer selvsagt først etter at jeg har spurt dem om de tror det kan være til nytte for dem, og etter å ha sagt noe om hva jeg er ute etter – og hva vi eventuelt kan jobbe videre med sammen. Jeg er både ute etter et bilde av livet ditt, men også vanene dine, holdningene og følelsene dine til insulin og blodsukker og tanker og følelser rundt de ulike blodsukkerverdiene dine.

Ofte setter vi et mål på forhånd, eller etterpå, som vi sammen finner ut av – om hva vi skal fokusere på i den ­psykologiske behandlingen Mange har frykt for å få lavt blodsukker – enten om natten, når de ikke hjemme eller når de skal gjøre noe sosialt.

Da vil et fokus på at «her var blodsukkeret høyt, så her trengte du mer insulin», ikke være nok. Da trengs det mer utforskning av hva som skjer for at noe skal endres. Når blodsukkeret ditt er 15 mmol/l, du skal spise middag, og du tar den eller den dosen, hva tenker du da? Hva ligger bak vurderingen din? Et svar kan være: «Jeg skal på et styremøte etterpå, så da vil jeg hvert fall ikke få føling for det er så flaut, så da setter jeg litt mindre insulin enn om jeg bare skulle være hjemme etterpå.» En slik informasjon er sentral for å forstå et menneskes handlinger. Informasjon om at her trengs det mer insulin, vil være fånyttes i et slikt tilfelle.

Ungdom snakker best med ungdom

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

INTER

5

FA

21

NE

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

Jeg vil utfordre og oppfordre deg til å legge til noen kommentarer i blodsukkerdagboken din om tankene og følelsene dine knyttet til blodsukkerverdier eller insulindoser før neste konsultasjon.

Insister på å fortelle om dette. Spør hva informasjonen skal brukes til og hvorfor legen eller sykepleieren vil se på blodsukkerverdiene dine. Og fortell dem hva du trenger hjelp til med dette – eventuelt om dere denne gangen kan snakke om noe helt annet som opptar deg for tiden og ikke bruke tid på konkrete blodsukkerverdier. Alt er relevant for din diabetes, siden du ikke gjør noe som helst uten at du har diabetes samtidig.

Hvis du tror dette kan være nyttig for deg, selvsagt!

PÅ DIABETESLINJEN

81

KAN VI SNAKKE OM TANKER, FØLELSER OG HOLDNINGER PÅ DIABETESKONSULTASJONER?

UNGDOM

TT

Legen og sykepleieren kan gjøre dette i beste mening, men ser du en skjerm med mange høye verdier eller store svingninger, og det diskuteres hva som kunne vært gjort anner­ ledes, vil mange sitte igjen med en følelse av at dette var ikke bra nok; jeg er ikke flink nok.

Diabetes 2/2018

0318Diabetes.indd 53

53

05.06.2018 09.53

HOLD AV DATOEN På Verdens diabetesdag 14. november deles Diabetesforbundets forskningspris ut. Diabetesforbundets forskningspris skal hedre forskernes innsats for diabetes. Årets nyhet er Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere.

Samfunnssalen, Arbeidersamfunnets plass 1, Oslo | Kl. 17.00–18.30 Det blir en inspirerende og lærerik kveld med Katarina Flatland som konferansier.

Arrangementet er gratis og åpent for alle!

Nyhet!

Norges første helårs reiseforsikring med vilkår tilpasset personer med diabetes.

Kun for medlemmer og deres familie. Bestill forsikringen din før 1. oktober, og få 20% rabatt.

Bestill raskt og enkelt på diabetes.no/forsikring medlemsforsikring Annons_medlemstidning_resförsäkring_maj18 .indd 1

2018-05-30 15:07

DIABETESWEEKEND 2018 28.–30. SEPTEMBER Er du mellom 18 og 30 år og har diabetes?

Ungdiabetes inviterer deg til Diabetesweekend 28.–30. september. Ta med en venn, partner eller et familiemedlem.

Se mer informasjon og påmelding på: diabetes.no/diabetesweekend2018 Påmeldingsfrist: 30. august

Det blir en morsom og lærerik helg med faglig innhold, sosiale aktiviteter og erfaringsutveksling.

54 Diabetes

0318Diabetes.indd 54

3/2018

05.06.2018 09.53

Psykologprisen til Jon Haug Jon Haug – Diabetesforbundets psykologiske medarbeider – er tildelt Psykologprisen.

PRIS: Jon Haug har fått den høythengende Psykologprisen.

– Fantastisk, sier prisvinneren.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

en 74 år gamle psykologen fra Sørum i Akershus har vært en banebrytende drivkraft i skjæringspunktet mellom diabetes og psykologi i flere tiår. Han er en kjent og kjær figur for veldig mange med diabetes, etter flere enn 1000 foredrag og mye klinisk praksis. Og han er spesielt glad for anerkjennelsen den høythengende prisen gir for det han kaller «psykologiens inntreden på somatikkfeltet».

– En pris som dette er selvfølgelig en stor anerkjennelse av både person og sak. Dette er fantastisk, overraskende og gledelig, og det sa jeg også i den korte talen jeg holdt ved prisutdelingen, sier Haug på telefon fra Bergen, der Norsk psykologforenings årlige utmerkelse ble utdelt 31. mai, under foreningens fest­ spillkurs.

D

FAGLIG AKTIV Selv om han for lengst har passert tradisjonell pensjonsalder, er Jon Haug fortsatt faglig aktiv. Blant annet er han sentral i den pågående podcast-serien Diapodden i regi av Diabetesforbundet, og han har ganske nylig gitt ut boka «Diabetespsykologi – ­samspillet mellom kropp og sinn».

Nå er han invitert med i et nytt prosjekt i psykologforeningen: – Helsepsykologi er på full fart inn som et eget fagfelt. ­Foreningen prøver å få til dette som en spesialitet i utdanningen, og arbeidet med det skal jeg være med på. Dette blir spennende, og det er veldig gledelig, sier han.

NOMINERT Jon Haug ble nominert til Psykologprisen av Diabetesforbundet, som i begrunnelsen trakk fram blant annet dette: • Gjennom sin empati, kunnskap, nysgjerrighet, respekt for andre mennesker og hans og kloke hode, har han forstått psykologien bak denne sykdommen på en helt banebrytende

•

•

måte. At det å leve med diabetes type 1 er psykologi og ikke medisin, som han hevder, har banet veien for psykologer i diabetesteam og i medisinsk diabetes-sammenheng.

Han har så å si «trent opp» en rekke psykologer til å få en bedre forståelse av de psykologiske utfordringene ved diabetes type 1. Han har stått bak det som i dag er Faggruppe for diabetespsykologi med ca. 10 aktive psykologer som hver for seg jobber med diabetesrelatert arbeid.

Han har både gjennom sin forskning og sin omfattende undervisning lært leger og annet helsepersonell å forstå mestringsoppgaven og mestringsproblemet for pasienten med diabetes type 1, og hvordan man kan tilnærme seg ­løsninger for den enkelte pasient.

– Det må ha vært en god begrunnelse. Det var en enstemmig komité som gikk inn for å gi meg prisen. Jeg er veldig takk­ nemlig, sier han.

BALANSE «Prisvinneren mener det er spesifikke psykologiske utfordringer knyttet til ulike kroniske, somatiske sykdommer. Han hevder at intellektuell forståelse, følelsesmessig bearbeiding og handlingsrettede tiltak vil skape balanse mellom den kroppslige skaden og utfordringene som følger av den», heter det i et intervju med Jon Haug på psykologforeningen.no, der prisvinneren følger opp slik: – Psykologisk kunnskap er inngangsporten til å finne denne balansen. Kropp og sinn er uløselig sammenbundet. Menneskets mentale evner er nødvendige hjelpemidler når kroniske sykdommer skal håndteres. Når man finner fram til dette samspillet sammen med pasienten, kan det gi et bedre utgangspunkt for å takle sykdom og negative følgetilstander.

Og: – Menneskets mentale evner er nødvendige hjelpemidler når kroniske sykdommer skal håndteres.

•

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 55

55

05.06.2018 09.53

Tema

Startkurs

Startkurs med kø – men ikke overalt På Ahus er startkursene for pasienter med diabetes type 2 så populære at de har måttet utvide antall deltakere for å ta unna køen.

Slik er det ikke alle steder.

Tekst Caroline M. Svendsen Foto Britt Krogsvold Andersen

en periode har Akershus Universitetssykehus (Ahus) på Lørenskog måttet øke antall deltakere fra 15 til 30 personer hver måned. Men mens det er helt fullt her, er det altså store forskjeller rundt om i landet (se side 59). Andre steder kan startkurs bli avlyst på grunn av for liten interesse og for få deltakere.

Er det egentlig behov for disse kursene? Diabetes ble med på

I

et startkurs på Ahus for å finne ut hvorfor dette kurset er så populært akkurat her.

Tone Singstad er seksjonsleder på endokrinologisk poliklinikk Ahus og har sjelden opplevd så stor etterspørsel etter å få være med på kurs som nå, i løpet av de ti årene hun har vært her.

KURS: Det er trangt om plassen på startkursene på Ahus. Diabetessykepleier Renate Ulvang forteller om sammenhengen mellom blodsukker og HbA1c.

56 Diabetes

0318Diabetes.indd 56

3/2018

05.06.2018 09.53

– For å få unna ventelisten, har vi bestemt å kjøre noen større kurs i de kommende månedene, forteller hun.

Programmet for det halvannen dag lange kurset er lagt opp med flere foredrag fra fagpersoner som lege, diabetessykepleier, fysioterapeut og klinisk ernæringsfysiolog, og det gis god anledning til å stille spørsmål. Noe av hensikten med slike kurs er at deltakerne også skal møte andre i samme situasjon og kunne dele erfaringer. Dette blir det god anledning til i pausene og lunsjen.

Deltakerne kan også ta med seg en pårørende hvis de ønsker det.

Evalueringene i etterkant av tidligere kurs viser at del­ takerne jevnt over er fornøyde.

– Vi er stolte av dette kurset, sier Tone Singstad.

MANGE VIL DELTA Startkursene på Ahus blir organisert i regi av Endokrinologisk poliklinikk, og ikke på Lærings- og mestringssentret, som ofte er tilfelle andre steder.

Den praktiske gjennomføringen av det kurset vi var med på, har diabetessykepleier Renate Ulvang hatt sammen med dia­ betessykepleier Åshild Bakketun. Ulvang tror noe av årsaken til at så mange vil bli med, er at flere fastleger er blitt klar over kursene og også er blitt flinkere til å henvise pasientene. ­Dessuten er inntaksområdet til Ahus veldig stort.

Og en del pasienter takker nei. Ulvang mener det kan være mange årsaker til dette, som at tidspunktet ikke passer, pasienten mener de har den informasjonen de trenger.

– Jeg tror det også handler en del om hvordan selve kurset blir lagt frem for pasientene, og at de får vite at de får mye ­nyttig informasjon ved å delta, sier hun.

Programmet for de månedlige startkursene er stort sett likt, selv om innholdet i foredragene kan endres litt fra gang til gang.

Fagfolkene rullerer dessuten, slik at flere av dem kjenner til ­innholdet. Dermed blir det mindre sårbart hvis noen foredragsholdere må melde frafall.

FORSTÅELIG – Hensikten er jo at pasienten skal få mest mulig ut av kurset, og at innholdet er lett å skjønne for alle. Det er en del ting pasientene er nødt til å få vite om sykdommen, men samtidig er det viktig å ikke skremme deltakerne, sier Renate Ulvang, som opplever at mange av dem ikke har visst så mye om sykdommen på forhånd.

– Diabetes er en sykdom som krever mye av pasienten, og det er ikke alltid fastlegene vet alt som skal følges opp når det gjelder diabetes type 2, understreker hun.

I etterkant av kursene får pasientene derfor med seg et notat til fastlegen om hva de har gått i gjennom på kurset.

En annen utfordring er at ikke alle pasienter er like flinke til å orientere seg på internett, der det i tillegg kan være vanskelig å vite hva man kan stole på.

– Derfor er det viktig at informasjonen som pasientene får er best mulig kvalitetssikret, sier Renate Ulvang, som ikke avviser at e-læring også kan tas mer i bruk. I så fall må det være et

s­ amarbeid mellom sykehuset, Diabetesforbundet og eventuelt Helsedirektoratet, og det å møte andre på kurset kan uansett ikke erstattes av e-læring, mener hun.

KOSTHOLD Ikke overraskende er informasjon om kosthold en viktig del av startkurset på Ahus.

– Kosthold er det alle lurer på etter at de har fått diagnosen, forteller hun.

Også det som blir servert på kurset, er nøye gjennomtenkt: store fruktfat, grove rundstykker med vanlig norsk pålegg i ­lunsjen, vann, kaffe og te. Det er et vanlig norsk kosthold som gjelder, og deltakerne lærer at de kan spise alt, men med måte.

En del pasienter har hatt diagnosen ganske lenge før de kommer på startkurs, påpeker Renate Ulvang.

– Jeg vil oppfordre fastlegene til å henvise diabetespasientene til startkurs, både nydiagnostiserte og pasienter som har hatt diabetes lenge. Hvis det er temaer fastlegene eventuelt ­savner på startkursene, er vi åpne for innspill, avslutter hun.

•

En av fire hovedoppgaver Lov om spesialisthelsetjenester § 3-8 slår fast at opplæring av pasienter med kroniske sykdommer er en av fire hovedoppgaver for norske sykehus.

Dette betyr at alle som får diabetes har rett på opplæring.

Loven er en anerkjennelse av at mangel på opplæring er like alvorlig som ­mangel på medisiner og gode behandlingsformer. De nye nasjonale faglige retningslinjene for diabetes sier også at alle nydiagnostiserte med diabetes type 2 har rett til god opplæring, og det anbefales at dette skjer på et startkurs.

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby startkurs, som oftest i regi av lærings- og mestringssentrene (LMS). Fastlegen er ansvarlig for å informere pasienten om tilbudet og henvise til et slikt kurs på nærmeste sykehus.

De pasientene som er på startkurs på Ahus, blir gjerne henvist av sine fastleger, men de får også vite om kursene hvis de er i kontakt med sykehuset, eller de blir kontaktet av sykepleiere som har behandlet dem. Dermed øker også muligheten for å nå dem som kan ha utbytte av et slikt kurs.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 57

57

05.06.2018 09.53

Tema

Startkurs KOSTHOLD: Både Gry Marianne Ødegård og Rashid Chaudry er glad i frukt, men bevisste på hvilke frukter de bør spise mer av enn andre.

Nyttig kurs – også om kosthold – Jeg føler at jeg trenger dette kurset fordi det hjelper meg å stille de spørsmålene jeg lurer på, sier Rashid Chaudry.

Tekst Caroline M. Svendsen Foto Britt Krogsvold Andersen

åde han og kurskollega Gry Marianne Ødegård har begge blitt svært bevisst på kostholdet sitt etter at de fikk diagnosen.

– Jeg var hos fastlegen i 2012 og fikk plutselig vite det, men selv merket jeg ingenting. Men jeg føler at jeg fikk god behandling for diabetesen min først når jeg kom til en spesialist, forteller opprinnelig pakistanske Chaudry. Det var også spesialisten som gjorde ham oppmerksom på startkurset og henviste ham hit.

Noe av det vanskelige med diabetesen er å vite hva som er lurt å spise, synes Chaudry, som kom til Norge fra Pakistan for 15 år siden og har med seg mye sukker i det indisk/pakistanske kostholdet.

– Jeg har valgt å spise mye proteiner og lavkarbo, forteller

B

58 Diabetes

0318Diabetes.indd 58

han, men understreker at han også er avhengig av medisiner for å holde sykdommen i sjakk, både insulin og tabletter.

Gry Marianne Ødegård var ikke helt ukjent med diabetes type 2 siden mannen har hatt sykdommen i ti år. Men av de to er det bare hun som hittil har fått tilbud om startkurs.

Hun er veldig fornøyd med kurset.

– Det er bra med en slik gjennomgang, og jeg syns det har vært veldig lærerikt. Det er jo fortsatt mye man lurer på, sier Ødegård, som klarer seg med tabletter for å håndtere diabetesen.

Hun har merket seg fruktfatet som har blitt satt fram til kursdeltakerne og mener at de fruktene som tilbys der er «helt fine.»

– Jeg ser at det er nøye utvalgt frukt her, og ikke banan, papaya eller mango som har en del sukker.

•

3/2018

05.06.2018 09.53

Ulik organisering og hyppighet Startkursene organiseres ulikt rundt om i landet, viser en ringerunde til de fire helseforetakene. Det er også hos dem den beste oversikten over kursene skal finnes.

Tekst Caroline M. Svendsen

lle sykehusene i Helse Øst har tilbud til pasienter med diabetes type 2 i form av startkurs, bortsett fra på Lovisenberg Diakonale sykehus, forteller Mirjam Smedsrød, Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring, Helse Sør-Øst.

På Lovisenberg er kurset overført til Sagene bydel og blir avholdt på Frisklivssentralen. Dette skjer i et samarbeid mellom Oslo kommune og sykehus, og fagpersoner fra sykehuset deltar med undervisning.

– Det kan være en utfordring for mindre kommuner å arrangere startkurs, både på grunn av ressurser og pasienttilgang, mener Smedsrød.

Syv knutepunktkommuner på Sørlandet har gått nye veier og tilbyr startkurs i samarbeid med et lokalmedisinsk senter. Sykehusene ivaretar den individuelle oppfølgingen. Men oppslutningen på kursene varierer.

– Fastlegen er en viktig brikke her, jeg tror de har en viktig rolle for å henvise aktuelle pasienter, sier Smedsrød, som viser til at praksiskonsulentene ved noen sykehus med stort hell har blitt brukt til å informere om startkurs.

A

FORANKRING PÅ SYKEHUSENE Elsa Hamre, Regional rådgiver for læring og mestring, Helse Nord, har erfart at disse kursene tar tid å forankre som en del av kjerneaktiviteten i sykehusene. Noen ganger mangler forankringen helt, mener hun.

– Noe av utfordringen kan være at opplæring gir dårlig refusjon for sykehusene. Men i dag overlates veldig mye av behandlingen til pasienten selv, og da er opplæring utrolig viktig, påpeker hun.

Kursene i Helse Nord organiseres under «paraplyen» til

Lærings- og mestringssentrene i helseforetakene. Sykehusene har flest kurs, men noen kommuner velger også å inngå ­samarbeid med andre aktører, som frisklivssentraler.

– Utfordringen er at mange av startkursene som holdes i regi av frisklivssentralene, drives som pilotprosjekt og dermed stopper opp etter en tid, sier Elsa Hamre, som opplever at det kan være vanskelig for små kommuner å få nok deltakere til å delta på slike kurs. Kurs blir avlyst fordi det ikke er nok deltakere, og dette skjer jevnlig i alle helseforetakene, forteller hun.

ULIK HYPPIGHET Toril Kvisvik, teamkoordinator, Lærings- og mestringssenteret, Helse Midt-Norge forteller at startkurs for diabetes type 2 avholdes på sykehusene i Volda, Molde, Ålesund og Kristiansund. Kursene blir avholdt cirka to ganger årlig på hvert sykehus i regionen.

Ved for få påmeldte settes det opp venteliste til neste halvår.

Lærings- og mestringssenteret, sammen med Diabetesforbundet og fagpersonene, planlegger, gjennomfører og evaluerer kursene. Kursene avholdes på dagtid over to dager og har ­tverrfaglig innhold.

Ved Stavanger universitetssykehus (SUS) avholdes kurs for pasienter med diabetes type 2 hver måned, forteller Kari Fredriksen, spesialrådgiver og leder Lærings og mestringssenteret Helse Vest, Stavanger. De dekker regionen Sør-Rogaland og Ryfylke. Kursene blir godt annonsert og har mer enn nok deltakere, ifølge Fredriksen.

Lærings og mestringssenteret innkaller pasientene til kurs, sørger for all logistikk og planlegging, sørger for at det er en erfaren bruker med på kursene i tillegg til spesialistene, og at kursene blir evaluert.

•

Les mer på www.infucare.com/no

DIA.NO.001-01-August 2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 59

59

05.06.2018 09.53

Tema

Startkurs UENIGE. Bjørnar Allgot (t.v.) og Petter Brelin ser litt ulikt på viktigheten av startkurs.

Foto. Diabetesforbundet og Legeforeningen

Uenige om startkurs er nødvendig Leder for Norsk Forening for allmennmedisin, Petter Brelin, stiller spørsmål ved nødvendigheten av startkurs. – Passiv holdning, svarer generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet.

Tekst Caroline M. Svendsen

etter Brelin viser til at mange av de pasientene som får diagnosen diabetes type 2 ikke føler seg så veldig syke.

– De håndterer ofte diagnosen ganske greit og søker den informasjonen de trenger fra venner, andre pasienter eller via Internett, sier han.

Ikke overraskende er Bjørnar Allgot helt uenig: – Det synes jeg er en veldig passiv holdning. Selv om det er legenes ansvar å ta seg av det medisinske, er det også viktig at legene motiverer pasientene til egenbehandling, sier han.

Han påpeker at selv om det noen steder er fulle kurs, slik det er tilfelle på Ahus, er situasjonen annerledes andre steder i landet.

P

– BEST PÅ SYKEHUS Det er spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å tilby startkurs, som oftest i regi av lærings- og mestringssentrene. I praksis kan denne opplæringen foregå flere steder, for eksempel ved frisklivssentraler eller medisinske sentre.

Fastlegen er ansvarlig for å informere pasienten om tilbudet og henvise til et slikt kurs på nærmeste sykehus. I tillegg til å være lovfestet, er det også veldokumentert at god opplæring i egen sykdom reduserer senkomplikasjoner, bedrer funksjon og styrker mestringsfølelsen.

Bjørnar Allgot mener at startkursene er mest effektive når de foregår på sykehusene.

– Vi ser at de startkursene som det blir noe av over tid, ­ligger på sykehus. Jeg mener kursene bør skje der det er god ­tilgang til helsepersonell, sier han.

Allgot tror ikke pasienter er skeptiske til å gå slike kurs, slik det blir antydet av Petter Brelin.

– Jeg har heller et inntrykk av at folk ikke kjenner til t­ ilbudet eller ikke får plass.

– IKKE NOE PROBLEM Petter Brelin tror det er to hovedgrunner til at pasientene ikke deltar på kurs, og det ene er at de ikke vet om dem.

– Men jeg har også en del pasienter som ikke ønsker å gå på disse kursene fordi de føler det ikke er relevant, sier han.

60 Diabetes

0318Diabetes.indd 60

Brelin understreker at han selv ikke er negativ til slike diabeteskurs, og at han har informasjon om startkurs for personer med diabetes hengende på venterommet i legepraksisen sin i Halden.

– Men jeg ser det ikke som noe problem at pasientene ikke går på disse kursene. Poenget er at pasientene lærer seg det som er nødvendig å vite om sykdommen og hvordan de skal håndtere den. Hvordan de lærer dette, er ikke viktig. Mange går kurs og har nytte av det, andre lærer seg det de trenger på annet vis, sier han.

Ifølge Brelin er det heller ikke mye bekymring blant leger over at diabetespasienter ikke går slike kurs.

– Norsk diabetesbehandling er i verdensklasse, og disse ­kursene er antakelig ikke så veldig viktig for å oppnå bedre resultater, mener han og viser til at en tredel av den norske befolkningen er høyskoleutdannet og allerede har brukt ­internett i 20 år.

E-LÆRING Norsk forening for allmennmedisin etterlyser i likhet med andre aktører mer e-læringsmateriell.

Bjørnar Allgot er enig.

– Vi er absolutt i gang med e-læring, og holder på å lage et opplegg for dette i samarbeid med Helsedirektoratet. Vi mener det er pedagogisk at ny lærdom kan foregå på flere plattformer, sier han og understreker at det vil legges vekt på at innholdet kan brukes lenge, nå ulike aldersgrupper, og være interessant slik at det blir brukt. Diabetsforbundet er også i gang med å lage egne videosnutter som blant annet kan legges ut på forbundets hjemmesider og Facebook-sider.

– Nå ser vi at det er behov for å ta en ny runde på disse startkursene, slik at de kan gjøres bedre pedagogisk tilrettelagt, og bli enda bedre, sier han.

Men han er klar på at hvis deltakelsen på startkursene skal økes i hele landet, må også legene sterkere på banen.

– Hvis vi skal fortsettes å lykkes med å få opp volumet på deltakelsen, må vi få til et bedre samarbeid med legene slik at de henviser til startkurs i større grad, sier generalsekretær ­Bjørnar Allgot.

•­

3/2018

05.06.2018 09.53

NY ADRESSE?

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT

Husk å melde adresseendring til oss

Send oss e-postadressen din

Send til post@diabetes.no

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

diabetes.no

VERVEGAVER Mange personer med diabetes er ikke medlem i Diabetesforbundet.

Hjelp oss å verve, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For en komplett oversikt, se diabetes.no/vervepremier

Husk!

Du får også premier ved verving av støttemedlemmer

Fiskars kniv

Iittala lyslykt Julie bestikksett Marius skål

Magnor fat diabetes.no/nettbutikk

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 61

61

05.06.2018 09.53

Trenger du å snakke med noen som er i samme situasjon som deg?

En likeperson er en person som er i samme situasjon som deg. Han eller hun kan gi gode råd til en bedre diabeteshverdag.

Lurer du på hva barnet ditt kan spise i barnebursdag?

Eller ønsker du å høre hvordan andre takler diabeteshverdagen?

Det kan du prate med en likeperson eller likefamilie om!

Diabetesforbundet har møteplasser over hele landet – vi er her for deg!

Les mer på diabetes.no/likeperson

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Inspirasjon til sunnere kosthold

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

62 Diabetes

0318Diabetes.indd 62

3/2018

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

MØTE: Helse Nord var det første helseforetaket vi hadde møte med.

Foto: Linda Markham

Dialog om diabetesplanen østen 2017 var vi så heldige å få samarbeide tett med direktorat og departement om å forme en diabetesplan for Norge. I desember ble denne lansert. Alle med diabetes type 1 – og de med spesielle utfordringer med type 2 – skal følges opp i spesialisthelsetjenesten, med andre ord på sykehusene.

I disse dager er vi på besøk hos alle regionale helseforetak (RHF), der dialogen handler om å gjennomføre diabetesplanen og underpunktene i den. Til nå har vi besøkt Helse Nord og Helse SørØst. Vårt felles mål er naturlig nok en best mulig diabetesomsorg – til det beste for de som har diabetes. En rekke temaer er blitt tatt opp i dialogen: • Bedre behandling med legemidler og medisinsk utstyr • Bedre registerdata • Kartlegging av bemanning og kompetanse ved diabetespoliklinikkene • Lærings- og mestring-startkurs • Overgang fra barneavdeling til voksen avdeling

H

Vi møter god vilje og forståelse for at diabetesplanen skal legge sine føringer ved de ulike sykehusene. Det var også tydelig at de skal følge opp de spørsmål

vi framførte, og vi opplevde et felles ønske om å bli bedre på alle de ulike områdene innen diabetesbehandling.

I temaet om medikamenter og medisinsk utstyr ga vi tydelig melding om vår bekymring for kapasiteten ved poliklinikkene, at vi trenger flere leger diabetessykepleier - med bedre tid til den enkelte.

Foretakene tok på eget initiativ opp tråden om at alle må få de medikamentene og det utstyret som den enkelte trenger. Det ble til og med sagt at det er trist at det er så mye fokus på hva utstyr koster. CGM/FGM vil bedre den enkeltes hverdag, ikke minst i det lange løp, og disse hjelpemidlene vil redusere risikoen for komplikasjoner for den enkelte, ble det sagt.

Takk til ledere i Helse Sør-Øst, som gir uttrykk for at dere forstår hvor mye dette betyr for medlemmene i Diabetesforbundet, og at dere setter ord på argumentasjonene vi har framført over ganske lang tid.

Vi kom likevel ikke utenom temaet personvern, knyttet til det å laste ned data fra CGM-er. Men også her ser vi lys i tunnelen, og tror at vi innen kort tid vil få en positiv løsning.

Vi vet at mange ikke får tilbud om

startkurs rett etter sykdomsdebuten.

Dette var også en bekymring RHF-ene delte, og vi ble takket for at vi kom med konkrete forslag om hvordan vi skal sikre et slikt tilbud. Dette blir nå fulgt opp.

I møtene hadde vi med oss veiviseren og brukerveilederen til de nasjonale faglige retningslinjene. Helseforetakene vil hjelpe oss med å få begge veilederne våre ut blant helsepersonell og brukere.

Igjen vil jeg oppfordre alle til å ta veilederne frem og lese i dem. Ha dem gjerne på nattbordet. De gir innspill til refleksjon, og de kan gjøre det lettere å forberede seg til besøk hos helsepersonell. Planlegg timen godt – de er der for å hjelpe deg til å ha en god hverdag med diabetes. Helsepersonell er der sammen med oss, for et godt liv med diabetes – og en framtid uten.

Nina Skille Forbundsleder

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 63

63

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

Lederforum med variert meny DE ALLER FLESTE FYLKESLEDERNE OG SENTRALSTYRET VAR SAMLET PÅ LEDERFORUM EN HELG I APRIL. Tekst SVEN GROTDAL Foto KRISTIN ØYGARD

ra fredag ettermiddag til lunsj søndag var programmet tett og variert – fra forsikringsordning til fylkessammenslåinger, fra foredrag og gruppearbeid om ledelse til ekstern kommunikasjon, fra medlemmers forventninger til strategi­ arbeid. Og feiring av Ungdiabetes 30 år på toppen (se egen sak).

Fylkeslederne er et viktig lim i organisasjonen, og de hadde også sin egen

F

«time» med erfaringsutveksling: Hvor kan det hentes økonomiske midler?

Hvilke arrangementer fungerer? ­Hvordan kan hvilende lokallag vekkes?

Hva ønskes av årsmøtene?

Lederforum 2018 ble avsluttet med veien videre: Landsmøtet i oktober og markeringen av Diabetesforbundets ­første 70 år. ￭

GLAD: Bjørnar Allgot var glad og rørt da Nina Skille overrakte ham Medaljen for lang og tro tjeneste.

Medalje for lang og tro tjeneste EN RØRT GENERALSEKRETÆR BJØRNAR ALLGOT TOK IMOT MEDALJEN FOR LANG OG TRO TJENESTE PÅ LEDERFORUM I APRIL. Tekst SVEN GROTDAL Foto KRISTIN ØYGARD

Martine Hemstad Lyslid fra sentralstyret var blant dem som tok ordet underveis. Ved siden av henne sitter Maria Breistrand.

Elin Ørjasæter var invitert til Lederforum for å snakke om ledelse.

64 Diabetes

0318Diabetes.indd 64

sin tale til ved utdelingen trakk forbundsleder Nina Skille blant annet fram det hun kalte Allgots store hjerte for diabetessaken gjennom 30 års arbeid. «(…) deler sin kunnskap i møte med oss tillitsvalgte, ansatte, medlemmer, myndigheter og andre på din vei. Du er en formidler av de sjeldne, og din grundighet er unik. Du er våre verdier, modig, hjelpsom og troverdig når du kjemper og taler vår sak. Dette har du aldri gitt deg på.»

Medaljen tildeles av Det Kongelige Selskaps Vel, og Nina Skille avsluttet sin tale slik: «Den tildeles på grunn av dine solide verdier, innsats og viktige betydning for Diabetesforbundet, vel for alle oss med diabetes og de som er glade i oss. Takk Bjørnar, for at akkurat du har vært vår mann gjennom 30 år og kjempet for at vi skal ha et godt liv med diabetes.» ￭

I

3/2018

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

Hurra for Ungdiabetes!

De er alle tidligere ledere og var med på bursdagsfeiringen. Fra venstre foran Hilde Weltsch, Katrine Jensen, Ida Trældal Rysstad, Vilde Olsson og May-Britt Stene. Bak står (f.v.) Stein Erik Karlsen, Karl Eivind Eriksson, Martine Hemstad Lyslid, Kristoffer Lundnes og Erlend Gjevre.

Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD

år er det 30 år siden Ungdiabetes ble stiftet, og jubilanten ble feiret med bursdagsfest i april.

Den årlige ledertreningskonferansen for ungdom ble avholdt 20.–22. april – en gylden anledning for å feire jubilanten. Tidligere ledere av Ungdiabetes var invitert spesielt til å være med på festen, som i tillegg inngikk som en del av Lederforum for fylkeslederne (se egen sak).

Det ble en minnerik kveld, etter en spennende og innholdsrik ledertreningskonferanse. ￭

I

«Sosiale medier – Syv tips til suksess» var tema på innslaget til Gisle Agledahl fra NRK P3. Det slo an hos blant andre (f.v.) Susanne Hansen, Marta Flotve og Camilla Domingos.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 65

65

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

Birkelund er rd og Janne for Mia Vangsgaa e en innsats ert til å gjør undet. begge motiv rb fo es et ab Di

Gøril Isaksen startet selv som deltaker.

Vil bidra til at andre får det bra DIABETESFORBUNDET HAR FÅTT 20 NYE MOTIVASJONSGRUPPELEDERE SOM VIL GJØRE EN INNSATS FOR ANDRE. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD

n av dem er Gøril Isaksen fra Troms, som har drevet en motivasjonsgruppe ved Frisklivssentralen i ca. ett år.

– Jeg startet selv som deltaker i frisklivsgruppe. Framgangen var stor, og jeg var så ivrig at jeg fikk tilbud om å bli hjertetrener. Det siste året har jeg stått for treningen to dager i uka, der zumba og sirkeltrening med styrke står på programmet. Jeg meldte meg på kurset for å lære mer og få flere verktøy til treningen. Er nå kjempemotivert til å fortsette som gruppeleder for Diabetesforbundet, sier den engasjerte damen fra Troms.

Gøril var en av dem som var samlet på Thon Hotel Opera i Oslo 28. april for å få opplæring i rollen som gruppeleder, kosthold og fysisk aktivitet i en motivasjonsgruppe og hvordan man starter opp en motivasjonsgruppe.

E

66 Diabetes

0318Diabetes.indd 66

MER INVOLVERT Mia Vangsgaard deltok også. Hun fikk diabetes i 2014 og hadde en tøff start.

Det var motivasjonen for å melde seg på kurset, som hun tilfeldig leste om på Facebook.

– Det var personlig tungt å få sykdommen. Jeg følte meg mye alene og fornektet at jeg var syk. Ettersom tiden har gått, har jeg modnet litt. De siste to årene har jeg vurdert å bli mer involvert i arbeidet med diabetes, forteller Mia. Hun ønsker å starte motivasjonsgruppe for unge voksne med diabetes type 1, der man i tillegg til trening også skal få mulighet til å snakke sammen og dele erfaringer.

I løpet av kurset har hun blitt kjent med Janne Birkelund som snart er ferdig med en bachelor i ernæring. Hun er en av flere med ernæringsbakgrunn som nå er koblet på arbeidet med moti-

vasjonsgrupper. Tanken er at motivasjonsgruppene skal benytte seg av deres kompetanse i form av egne kostholdsgrupper, matkurs e.l.

SAMARBEID Ettersom både Mia og Janne er bosatt i Oslo, kan det tenkes at de vil gjøre noe sammen.

– Det er mulig vi vil samarbeide i tiden fremover. Jeg er åpen for å hjelpe til der det er behov med ernærings- og kostholdsråd, sier Janne.

Kristin Øygard, Cathrine Solheim Kolve og Trine Strømfjord Gjerstad fra Diabetesforbundets sekretariat sto i spissen for kurset. Deres oppfordring til alle lokal- og fylkeslag er: – Ta imot de nye frivillige når de melder seg for oppdrag eller tar initiativ til å starte opp en motivasjonsgruppe! ￭

3/2018

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

Sommerleir for barn og unge i 2017 ble blant annet finansiert med midler fra Extrastiftelsen.

Søk midler fra Extrastiftelsen!

HVER VÅR OG HØST KAN DU SØKE EXTRASTIFTELSEN OM MIDLER TIL Å GJENNOMFØRE PROSJEKTER SOM TRENGER FINANSIERING. Tekst TORE AMUNDØY Foto DIABETESFORBUNDET

ar dere tiltak som kan starte opp vinteren 2018/2019 eller til våren, er tiden inne til å gjøre idé om til handling.

36 medlemsorganisasjoner står bak Extrastiftelsen, som mottar og utlyser midler generert fra Norsk Tipping. ­Prosjektene som støttes, har som formål å fremme fysisk og psykisk helse, ­mestring og økt livskvalitet.

H

GODE PROSJEKTIDÉER Prosjektene skal gjennomføres i lokalmiljøet og basere seg på frivillig innsats.

Her er mulighetene mange, og målet er å skape mer aktivitet i laget. Turer i fjellet, lokale konferanser, foredrag med relevant faglig innhold og samarbeidsprosjekter med andre organisasjoner som kan bidra til at personer med diabetes får et bedre og enklere liv, er alle prosjekter som er relevante å tildele midler.

Pengene som blir tildelt, kan virkeliggjøre prosjekter som laget ellers ikke har hatt ressurser til. Et viktig poeng i søknadsprosessen er imidlertid at det

ikke søkes om mer penger enn man trenger for å få gjennomført prosjektet.

Budsjettet skal ikke gå med overskudd.

EXTRAEXPRESS — INTERN SØKNADSFRIST 14. SEPTEMBER Dette er midler som tildeles mindre helseprosjekter som gjennomføres i løpet av ett år. Prosjektet baserer seg på frivillig innstas, og det kan søkes på beløp mellom 5000 og 30.000 kroner. Kontakt Diabetesforbundet, slik at det opprettes et elektronisk søknadskjema. Fristene er senest 14. mars og 14. september.

EXTRAHELSE-PROSJEKTER — SØKNADSFRIST 15. AUGUST FOR PROSJEKTPLAN Dette er mer omfattende prosjekter som kan ha varighet fra ett til tre år.

Søknads­prosessen er som følger: En prosjektskisse sendes inn til Diabetes­forbundet (søkerorganisasjonen).

Det kan være ulike tiltak, som kurs og opplæring i relevante tema, arrangement

og tilrettelegging for fysisk aktivitet for personer med diabetes. Frivillighet, psykisk og fysisk helse, livskvalitet og mestring er i fokus. Nyskapende prosjekter blir prioritert framfor eksisterende prosjekter. Daglig drift støttes ikke. Frist for å sende inn prosjektskisse til Diabetesforbundet er 15. august. Sekretariatet vil da bistå med veiledning i søknadsprosessen ved behov.

Når man søker midler til Extra­ Express og Extrahelse-prosjekter, er det viktig å ha en definert målgruppe (hvem og hvor mange) og en målsetting med prosjektet (kan man måle resultat?).

Dessuten skal prosjektene hovedsakelig være tuftet på frivillig innsats, og det skal ikke være kommersielle interesser i prosjektet.

For spørsmål ta kontakt med Tore Amundøy i sekretariatet på tore.amundoy@diabetes.no Mer informasjon finner du ved å logge deg inn her: diabetes.no/minside/for-tillitsvalgte/ inntekter/

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 67

67

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

Organisasjonssjef Cecilie Wendelboe sammen med noen av de frivillige tilknyttet DAZ Mazabuka. Mannen i lilla skjorte er lokallagsleder Eshlon Mpanga.

Sprer bevissthet om diabetes I ZAMBIA BENYTTES ROLLESPILL FOR Å SPRE KUNNSKAP OG BEVISSTHET OM DIABETES.

. rytmer og dans ftige zambiske avsluttet med he ble tes be dia Rollespillet om

Tekst og foto ANETTE SKOMSØY

oen av dem som står i spissen for dette, er en engasjert gjeng med frivillige barn og unge i Mazabuka. Gjengen består av ca. 25 unge tilknyttet en teatergruppe som samarbeider med helseklinikken i Mazabuka, en støvete småby tre timers biltur fra hovedstaden.

De siste årene har de stått på for diabetessaken, hatt rollespill i landsbyer og spredt viktig informasjon om diabetessymptomer, hva man bør gjøre når man har symptomene osv.

– Vi er svært takknemlig for innsatsen og engasjementet til alle sammen, sier Eshlon Mpanga, lederen av lokalavdelingen til Diabetes Association of Zambia (DAZ) i Mazabuka.

N

MANGLER STRIPS Han bor i nærheten og er stadig å finne i den blå kontainerklinikken, som ligger rett ved siden av helseklinikken. Det siste året har ca. 300 personer med diabetes vært innom klinikken for å måle blodsukkeret, få veiledning og annen oppfølging.

Mpanga forteller at lokalavdelingen har ca. 70 medlemmer, at årskontingenten er på 20 zambiske Kwacha (ca. 18 NOK) og at diabetesklinikken snart vil få tilgang til strøm ved hjelp av solcellepanel.

– Den største utfordringen nå er mangel på strips, legger han til.

SAMARBEID I TI ÅR I april fikk Diabetesforbundet en varm

68 Diabetes

0318Diabetes.indd 68

velkomst da organisasjonssjef Cecilie Wendelboe og undertegnede besøkte DAZ sitt lokallag i Mazabuka. I ti år har vi samarbeidet med DAZ, og den blå kontainerklinikken er ett av mange resultater.

– Uten DAZ hadde det vært lite hjelp å få til personer med diabetes i Mazabuka.

Det er imponerende å se engasjementet og ikke minst hva de får til. De økonomiske midlene er få, men de frivillige tar dette igjen med et stort pågangsmot.

Dette har resultert i et godt samarbeid med helseklinikken og ungdommen i teatergruppa, samt flere screeningaktiviteter overfor skoler og bedrifter i lokalsamfunnet. Vi tar med oss inspirasjon og ideer fra Zambia til vårt eget arbeid i Norge, sier Cecilie Wendelboe. ￭

3/2018

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

Bli inspirert som likeperson!

VIL DU BLI EN LIKEPERSON? ELLER TRENGER DU FAGLIG PÅFYLL SOM GRUPPELEDER FOR DIN MOTIVASJONSGRUPPE? DIABETESFORBUNDET ARRANGERER INSPIRASJONSKURS I NOVEMBER. LES MER OM KURSET SOM ER AKTUELT FOR DEG. MER INFORMASJON KOMMER PÅDIABETES.NO/LIKEPERSONSKURS

LIKEPERSONKURS En likeperson er et medmenneske som, basert på egen erfaring, støtter og vei­ leder andre i samme situasjon. Kurset gir deg verktøy til å bli en trygg sam­ talepartner og en god veileder for personer med diabetes. Likepersonkurset passer for alle som har hatt diabetes i minimum ett år.

Formål: Å bli komfortabel i rollen som likeperson.

Tid og sted: Lørdag 3.– søndag 4. november på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport.

Kursavgift: 2000 kroner (dekker reise, opphold og kursmateriell).

LIKEFAMILIEKURS En likeperson er et medmenneske som, basert på egen erfaring, støtter og veileder andre i samme situasjon. Kurset gir deg verktøy til å bli en trygg samtalepartner og en god veileder for familier med barn som har diabetes. Likefamiliekurset passer for deg som er foreldre til et barn med diabetes og har noen års erfaringer med diabeteshverdagen til et barn.

Formål: At foresatte som har barn med nyoppdaget diabetes, skal få tilbud

om å møte noen som har erfaring i å være en diabetesfamilie, nemlig en likefamilie.

Tid og sted: Fredag 2.– søndag 4. november på Clarion Hotel & ­Congress Oslo Airport.

Kursavgift: 3000 kroner for enkelt­ personer og 5000 kroner for par

Påmelding til alle tre kurs: Fristen for å melde seg på er 1. oktober, men det vil være mulig å melde seg på via eget skjem fra 15. august. Påmeldingsskjema finner du på diabetes.no/likepersonskurs

(dekker reise, opphold og kurs­ materiell).

Kontakt: Ved spørsmål om likepersonsog likefamiliekursets innhold, ta kontakt med kristin.oygard@diabetes.no NB! Deltakelse på likeperson/like­ familiekurs må avklares med fylkeslaget, og hvis de godkjenner påmeldingen vil dere få en bekreftelse fra oss på at dere er påmeldt. Diabetesforbundet er en frivillig organisasjon der vårt likepersonsarbeid er basert på engasjement og entusiasme. Å være likeperson er derfor et frivillig verv.

BOOST FOR MOTIVASJONSGRUPPER Dette er et kurs for eksisterende gruppeledere av motivasjonsgrupper. Få inspirasjon til aktiviteter du kan gjøre, møt motiverende foredragsholdere som setter fokus på kosthold og fysisk aktivitet.

Du får nyttig verktøy, tips til aktiviteter og hvordan lykkes med din motivasjonsgruppe.

Formål: Faglig påfyll og inspirasjon til eksisterende gruppeledere.

Tid og sted: Lørdag 3. november på Clarion Hotel & Congress Oslo ­Airport Kursavgift: 500 kroner (dekker reise, opphold og kursmateriell).

Kontakt: Ved spørsmål om kursets innhold: motivasjonsgrupper@dia­ betes.no

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 69

69

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

Stipendiater samlet til konferanse TI DOKTORGRADSSTIPENDIATER, TO MED FULLFØRT DOKTORGRAD OG ET LITE KNIPPE SENIORFORSKERE; DIABETESFORBUNDETS STIPENDIATKONFERANSE BLE ARRANGERT I SLUTTEN AV APRIL. Tekst og foto SVEN GROTDAL

onferansen ble lagt som en direkte forlengelse av det halvårige møtet i Diabetesforbundets medisinske fagråd, og dermed kunne noen av dem som har vært viktige i norske forskningsmiljøer i flere tiår, være med og bidra også litt uformelt.

– De klokeste av de kloke og de særeste av de sære. Sånn var det med forskere tidligere. Nå er dere ikke så sære lenger, bare de klokeste av de kloke, sa Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot blant annet da han åpnet den to dager lange konferansen.

De ti stipendiatene jobber alle med

K

doktorgradsavhandlinger som på en eller annen måte handler om diabetes, fra gener til svangerskapsdiabetes, fra all-

mennpraksis til fett i muskelceller. Den andre konferansedagen fikk alle ti minutter hver til presentasjon (på engelsk) med like lang tid til spørsmål fra salen.

Ellers var formidling og visualisering av forskning tema i to fellessesjoner.

Konferansen ble avsluttet med et foredrag om karrieremuligheter, ved de to postdoktorene som også utgjorde programkomiteen, Christine Sommer og Martin Heier.

Og stipendiatene har Diabetesforbundet i ryggen: – Forskningen gir folk håp. Vår jobb er å heie på dere. Og også bidra med noe finansiering, sa Bjørnar Allgot under åpningen. ￭

Etterlyser «veteraner» – HAR DU HATT DIABETES I 70 ÅR ELLER MER? VAR DU PÅ SOMMERLEIR PÅ 1950-TALLET? Tekst SVEN GROTDAL

et er generalsekretær Bjørnar ­Allgot (bildet) som lurer. I anledning at Diabetesforbundet runder 70 år i høst, nærmere bestemt 30. september, etterlyser han «veteraner». I første omgang ønsker han å få kontakt, så vil det bli avklart etter hvert hvordan de kan bidra til feiringen og markeringen.

– Kanskje vi finner noen som var på den aller første sommerleiren vår i 1954? Vi vet ikke helt hva som skal skje, men det er i hvert fall klart at det vil bli en markering på landsmøtet 14. oktober, sier Allgot, som kan kontaktes på telefon 901 77 631 eller via e-post, merket 70 år: post@diabetes.no ￭

D

Professor Marit Graue (t.v.) og postdoktor Christine Sommer fikk et kjapt innblikk i hverandres forskerhverdag før det ble rullert til den neste langs bordet under presentasjonsrunden.

70 Diabetes

0318Diabetes.indd 70

3/2018

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

Aktiv vår for Face2Face eilederne i Face2Face har stått på stand, målt blodsukker og holdt foredrag i løpet av våren. Her er noen av aktivitetene: I april var tyrkiske menn målgruppen da Face2Face holdt foredrag og målte blodsukker i Drammen sentrum moske (bilde 1).

5. mai var ramadan i fokus da face2face hadde stand på Grønland – med over 200 besøkende (bilde 2).

På Fjell Bydelsdag i Drammen i mai møtte Face2Face enda flere i målgruppen – nesten 250 personer.

13. mai var det måledag for kvinner i samarbeid med Stella Røde Kors og Boots apotek, der både blodsukker, kolesterol og BMI ble målt.

V • • • •

1

Forkningspris x 2 å Verdens diabetesdag 14. november deles Dia­ betesforbundets forskningspris ut.

Diabetesforbundets forskningspris skal hedre forskernes innsats for diabetes. Årets nyhet er Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere.

Sted og tid: Samfunnssalen, Arbeidersamfunnets plass 1, Oslo, kl. 17.00–18.30.

Det blir en inspirerende og lærerik kveld med Katarina Flatland som konferansier. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Arrangementet vil dessuten bli streamet og på den måten gjort tilgjengelig for alle.

P

Strategi 2019-2021 juni godkjente sentralstyret ny strategi for 2019–2021, og Landsmøtet skal vedta den i oktober.

Gjennom grundige kartlegginger blant Diabetesforbundets målgrupper, er den nye strategien godt forankret i medlemmenes ønsker og behov. Tillitsvalgte ga innspill på fylkesårsmøtene i mars, og utkast til ny strategi ble sendt på høring i organisasjonen i april. Det kom inn mange positive tilbakemeldinger og konstruktive innspill.

I 2

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 71

71

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

30 år med Diabetesforum Sogn og Fjordane I ÅR ER DET 30 ÅR SIDEN DET FØRSTE DIABETESFORUM BLE ARRANGERT I SOGN OG FJORDANE. PRIMUS MOTOR EDEL OLSTAD HAR GITT STAFETTPINNEN VIDERE ETTER 23 ÅR. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD

ubileet ble markert med et spennende og tettpakket diabetesfaglig program i Førde 11.–13. april.

– For 30 år siden var det fylkeslegen som sto i spissen for arrangementet. Etter den tid har vi hatt eget styre under Diabetesforbundet Sogn og Fjordane, forteller Edel Olstad, som er fotterapeut av yrke og tok fordypning i diabetes allerede i 1987.

– Diabetesforum har vært som et barn som jeg overtok da det var sju år gammelt. Mannen min har sagt at det har blitt brukt mye tid. Men det har vært veldig spennende år, og jeg har lært mye. Diabetes er en sak jeg brenner for og kommer til å fortsette med det.

J

Målet med forumet i april var å øke kunnskapen om diabetes. Og å skape nettverk på tvers av profesjoner og stimulere til tverrfaglig samarbeid i diabetesbehandlingen.

Diabetessykepleier Svanhild Liseth

Solheim overtar som ny leder av Diabetesforum i Sogn og Fjordane. I likhet med sin forgjenger er hun stolt av arbeidet som gjøres i fylket, som er kjent for høyt faglig fokus og kvalitet.

– Diabetesforum er en kjempegod og flott arena for helsepersonell til å oppdatere seg om det nyeste innen diabetesbehandlingen, sier Lisbeth Solheim, som på forumet i april kunne få med seg mange ulike teamer, som nye retningslinjer om svangerskapsdiabetes, ulike komplikasjoner, medikamentell behandling og fysisk aktivitet.

En av hennes oppgaver blir nå å planlegge Diabetesforum i 2020. Edel Olstad vil være tilgjengelig for råd underveis.

Innen den tid har Sogn og Fjordane blitt en del av regionen Vestlandet, og det blir spennende å se om deres Diabetesforum da blir slått sammen med Diabetesforum Hordaland. ￭

Veileder for bruker­ representanter ØNSKER DU Å BLI BRUKERREPRESENTANT? DA KAN DU HENVENDE DEG TIL FYLKESLEDER I DITT FYLKE. Tekst ANETTE SKOMSØY

iabetesforbundet har utarbeidet en egen veileder for brukerrepresentanter. Dette skal være et verktøy for den som allerede er brukerrepresentant eller som ønsker å bli det. Veilederen kan leses og lastes ned fra tillitsvalgtes sider på diabetes.no/minside Veilederen inneholder blant annet definisjon på brukermedvirkning, og hva som skiller en brukerrepresentant fra en likeperson. Den sier også noe om hva som forventes av en brukerrepresentant, hva som forventes av Diabetesforbundet, hva du skal gjøre som brukerrepresentant osv. ￭

D

Engasjert styre: diabetessykepleier Randi Bøe, brukerrepresentant Torill Lien Nilsen, allmennlege Mariann Kapstad, fotterapeut Edel Olstad (avgående leder), allmennlege Bjørn Roth-Andenæs, diabetessykepleier og ny leder Svanhild Liseth Solheim og allmennlege Normund Svoen. Ny fotterapeut i styret, Venke Raad Larsen, var ikke tilstede da bildet ble tatt.

72 Diabetes

0318Diabetes.indd 72

3/2018

05.06.2018 09.53

Forbundsnytt

70-års­ jubileum iabetes­forbundet fyller 70 år 30. september!

For å hjelpe til med høstens lokale jubileumsmarkeringer, lager sekretariatet en jubileumspakke som sendes ut til alle lokalog fylkeslag i august. Det lages også mal for invitasjon som legges ut på min side på diabetes.no.

Mer informasjon kommer.

D

Selfie med fra venstre Nina Rye, Frida Pettersen, fylkesleder Inger Myrtvedt, Gry Lillejordet og Bente Aksnes, veteran på Diabetessenteret Hordaland.

Diabeteslinjen på studietur – NYTTIG OG HYGGELIG, SIER DIABETESLINJENS LEDER, NINA RYE, OM EN STUDIETUR TIL BERGEN. Tekst SVEN GROTDAL

re av de fire veilederne på Dia­ beteslinjen tok turen midt i april.

På den ene siden handlet det om å synliggjøre Diabeteslinjen og sekretariatet, på den andre å tilegne seg kunnskap og knytte kontakter.

– Vi besøkte Diabetessenteret i ­Hordaland, som nå flyttet fra Haukeland til Haraldsplass sykehus. Og vi var på både doktordisputas og omvisning på

T

K.G. Jebsen Senter for diabetesforsk­ ning. Diabetessenteret er spesielt fordi de holder åpent to dager i uken med bare frivillige. For noen år siden svarte de også på Diabeteslinjen. Og omvisningen på Jebsen-senteret var spennende, sier Nina Rye, som var i Bergen sammen med kollegene Gry Lillejordet og Frida Pettersen. ￭

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

Reise­ forsikring iabetesforbundets medlemsforsikring lanserte helårs reiseforsikring i juni.

Reiseforsikringens vilkår er tilpasset personer med diabetes.

Forsikringen gjelder også for utstyr til diabetesbehandling. Forsikringen kan kun tegnes av medlemmer i Diabetesforbundet og deres familie.

Har du spørsmål, kontakt Camilla Karstensen på e-post: camilla.karstensen@diabetes.no

D

Neste frist for innlevering av stoff: 16. august Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Sven Grotdal

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 73

73

05.06.2018 09.53

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

NORD Finnmark Leder Gunn Rognmo Olsen. 951 74 023. finnmark@diabetes.no Alta og omegn Leder Eiliv Skjæret. 915 76 049. eiliv.skjaeret@gmail.com Nordkapp Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442. u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Leder Eva Johansen. 909 38 356. evmariej@gmail.com Sør-Varanger Leder Karin Figenschau. 414 54 913. kafigens@online.no Hver ons. 19–20. Gågruppe/motivasjonsgruppe. Oppmøte Pumphuset.

Tana og Varanger Leder Kirsti Riesto. 415 46 644. kirsti.riesto@gmail.com Hammerfest og omegn Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982. bjornar-leon@fikas.no

Troms Leder Eva Ursin. 951 92 982. troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Leder Eva Nyrum. 902 21 438. eva.nyrum@hotmail.no Harstad og omland Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588. ritaha59@online.no Lenvik og Senja/Midt-Troms Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139. kjelljar@online.no Nord-Troms Gro Mette Kaino. 988 75 103 gmkaino@hotmail.com Tromsø og omland Leder Helen Bakkeli. 414 71 091 helebak@online.no

Nordland Leder Svein Asgeir Jensen. 414 29 076. nordland@diabetes.no Bodø og omegn Leder Rolf Hansen. 905 74 232. rolfha@online.no Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821. anitanavj@hotmail.com

74 Diabetes

0318Diabetes.indd 74

Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229. grete.pe@online.no Narvik og omegn Leder Wenche Bolle. 992 42 450. solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170. gforsl@online.no Nord-Salten Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307. saritha@saritha.org Meløy og omegn Leder Reidun Hammer. 481 04 021. reidunlovise@gmail.com Rana Leder Hanne Iversen. 481 42 219. hai1973@live.no Sandnessjøen og omegn Leder Helge Emilsen, 482 14 226. helge.emilsen@hotmail.com Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732. kjelteig@online.no Vesterålen Leder Paul Daljord. 913 61 937. vesteralen@diabetes.no Vest-Lofoten Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108. vestlofoten@diabetes.no

MIDT-NORGE Nord-Trøndelag Leder Øivind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no 08.–09. sept. kl. 11. Vinsmaking med ­Ungdiabetes. Quality Airport Hotel Værnes. ungdiabetestrondelag@gmail.com Grong og Snåsa Leder Ronny Wollert Andreassen.

988 25 752. rwa@ronnywollert.no Hver tirs. 11–14. Trimtimen på Breide treningssenter.

Hver fre. 12–14. Trimtimen på fysikalske, Snåsa helsesenter.

Hver søn. 18–19. Bassengtrim i bassenget på Snåsa.

Levanger og omegn Leder Øivind Haugberg. 950 37 237.

nordtrondelag@diabetes.no Hver man. kl. 19. Diadilt Levanger fra Nedre torv.

Hver tirs. kl. 18. Diadilt Skogn fra Skogn Pizza.

Hver ons. kl. 18. Bassengtrening i ­Trønderhallen.

Namsos og omegn Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891. oddvar.eidsmo@live.no Steinkjer og omegn Leder Brit S Haugdahl. 926 39 285 brit.haugdahl@gmail.com Hver tirs. 12–14. Diadilt. Oppmøte Dampsaga Kulturhus. 993 98 690.

Hver ons. 19–22. Motivasjonsgruppe Ogndal. Ogndal skole. Ikke i skolens ferier.

905 47 180.

Hver tors. 19–22. Motivasjonsgruppe Lø.

Lø skole. Ikke i skolens ferier. 917 97 849.

Hver tors. 19–22. Motivasjonsgruppe Inderøy. Inderøy vgs. Ikke i skolens ferier.

902 47 793.

Stjørdal og omegn Leder Roger Karlsrud. 995 54 551. roger.karlsrud@pilotutleie.no Verdal Leder Hege Nordahl. 419 29 106. hege.nordahl@ntebb.no 02. aug. 09–18. Planlagt busstur. hege. nordahl@ntebb.no 22. aug. 19–21. Medlemsmøte i Mosvik sentrum. hege.nordahl@ntebb.no Ytre Namdal Leder Grete Walø. 915 90 602. grete.walo@telenor.com 20. juni 18–20. Trimbingo, Kolvereid. ­Parkering ved Grustaket. Går Lysløypa. grete.walo@telenor.com 22. aug. 18–20. Trimbingo, Leka. Oppmøte Skeisneset. grete.walo@telenor.com

Sør-Trøndelag Leder Rigmor Torseth. 414 54 480. soertroendelag@diabetes.no 08.–09. sept. kl. 11. Vinsmaking med Ungdiabetes. Quality Airport Hotel Værnes. ungdiabetestrondelag@gmail.com Hitra, Frøya og Fjellværøya Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283. per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Leder Gunnar Berg. 926 51 270. andaberg@roros.net

3/2018

05.06.2018 09.53

Midtre Sør-Trøndelag Leder Astrid Kjøren. 468 52 427. midtresortrondelag@diabetes.no Rissa/Leksvik Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568. jaarvlar@online.no Trondheim og omegn Leder Hilde Weltsch. 977 24 096. trondheimogomegn@diabetes.no Hver tors. t.o.m. 21. juni. 19–20. Finn formen. Utendørs turgruppe. Oppmøte Klæbu sparebank. 977 24 096.

Hver tirs. 18–19. Trim med Tjukkasgjengen.

Taket på Malviksenteret. 986 75 559.

Første fre. hver mnd. 06.30–08.15. Early Birds, morgentrim for alle.

Early Birds Klæbu. Hovedinngangen ­Rådhuset i Klæbu. 977 24 096.

Early Birds Melhus. Hovedinngangen ­Rådhuset i Melhus. 977 44 115.

Early Birds Saupstad. Saupstad senter ved Coop Extra og 3T. 922 94 487.

Møre og Romsdal Leder Arne Hoem. 901 96 047 moreogromsdal@diabetes.no

Kristiansund og omegn Leder Cecilie Waagan Roksvåg.

414 36 720. ceci-r@online.no Molde og omegn Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727. rhblom@online.no Rauma Leder Jonny Rønning. 916 99 812. jronning65@gmail.com Surnadal, Rindal og Halsa Leder Britt May Hollås. 916 85 746. brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Leder Frode Wærøy. 928 04 046. sykkylvenogstranda@diabetes.no Volda og Ørsta Leder Hilde Langlo. 976 67 331. voldaogorsta@diabetes.no Ålesund og omegn Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297. i-roerh@online.no

VEST Sogn og Fjordane Leder Anita Kjerstad. 900 25 423. sognogfjordane@diabetes.no Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283. myrenvidar@gmail.com Indre Nordfjord Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346. nilsanders63@hotmail.com

Hordaland Leder Inger Myrtvedt. 900 45 928. hordaland@diabetes.no 25.–28. juni. Med diabetes i førersetet/ trafikalt grunnkurs. Frist for påmelding er utløpt.

Diabetessenteret i Hordaland 55 20 28 10. diabetessenter.hordaland@diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriksdal 8, er åpent.

Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 8, er åpent.

Bergen Leder Elisabeth Ervik. 994 46 198 elisabeth.bruland@yahoo.no Indre Hardanger Leder Kristin Opedal. 416 15 779. kristin.opedal@hotmail.com Kvam og Jondal Leder Nils Dolve. 971 69 004. ndolve@online.no Midthordland Leder Anja Tysseland. 416 58 316. anja.tysseland@gmail.com Nordhordland Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179. nordhordaland@diabetes.no Sotra og Øygarden Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679. runekobbeltvedt@outlook.com Sunnhordland Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051. alfhelge1806@gmail.com Voss og omland Leder Åse Sagedal Selland. 908 88 432. fotaase@online.no

SØR-ØST Agder Leder Monica Urdalen. 906 61 711. agder@diabetes.no Arendal, Froland og Grimstad Leder Anne Rostad. 414 62 821. arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no Iveland, Evje og Hornnes Leder Rolf Anners Christensen.

476 49 835. rolf.christensen@vabb.no Kristiansand Leder Anne Veronica Drange. 916 36 743. annedrange@hotmail.com Lister Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609. obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580. lok_34@hotmail.com Hver man. i skoleåret 19.45–20.30.

Varmtvannstrening kveldstid. Varmtvannsbassenget svømmehallen i Mandal.

901 86 338.

Hver fre. i skoleåret 10–11. Varmtvannstrening dagtid. Varmtvannsbassenget svømmehallen i Mandal. 901 86 338.

20. sept. 18.30–21. Sjef i eget liv. ­Stormøte med lege og professor Ingvard Wilhelmsen. Mandal videregående skole.

951 55 580.

Risør og Gjerstad Leder Frode Stenersen. 916 16 238. fsteners@online.no Vennesla Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208. gaustadbjorg@gmail.com

Rogaland

Telemark

Leder Sigrid Tollaksen Mølstre.

952 22 989. rogaland@diabetes.no 21. sept. 17–21. Stormøte med Trond G. Jenssen i Haugesund. may-helen.olsen@ lyse.net Etne, Ølen og Vindafjord Leder Lars Nesheim. 934 05 704. nesheimlars@gmail.com Haugesund og omegn Leder Terje Jamne. 480 65 496. terjamn@yahoo.no Jæren Leder Alf Sigurd Kvia. 901 69 688. siggen@lyse.net Sandnes, Gjesdal og Sola Leder Rebecca Vigrestad. 932 48 509. rebecca.vigrestad@gmail.com Stavanger og omegn Leder Anne Hinna. 415 67 818. annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Leder May Helen Olsen. 920 62 748. mayhelenolsen@gmail.com

Leder Terje M. Hermansen. 909 50 756. telemark@diabetes.no Grenland Leder Bjørn Stulen. 412 61 736. bjstulen@online.no Notodden og omegn Leder Henrik Bakke. 906 14 454. hebakke@hotmail.no

Vestfold Leder Wibekke Hauge Hansen. 922 80 441. vestfold@diabetes.no 08.–09. sept. Hestehelg på Damgården i Larvik. Ungdiabetes Vestfold arrangerer for unge 13–18 år. Begrenset med plasser, påmelding innen 08. aug. elisabethejo@ gmail.com Horten og Nordre Vestfold Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612. hortenognordrevestfold@diabetes.no Larvik Leder Anne Karlsen. 911 76 549. diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 75

75

05.06.2018 09.53

Sandefjord Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169. oeikrist@outlook.com 28. aug. 18–21. Spørretime, type 1 og pårørende, med Nina Skille. Sandefjord medisinske senter. oeikrist@outlook.com Stokke Leder Per Werner Larsen. 917 17 917. perwernerlarsen@gmail.com Tønsberg og omegn Leder Karin Johannessen Rysst.

932 55 759. karin.rysst@gmail.com Barn og unge i Vestfold Leder Tonje Stigen. 997 97 302 tonje_stigen@hotmail.com

Buskerud Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no 31. aug.–02. sept. Familiehelg på Aarholttunet gjestegård, Stokke i Vestfold. For familier som har barn med diabetes.

911 95 905.

07.–09. sept. Fagseminar på Bardøla, Geilo. Besøk fra bl.a. Stina Sollid, Wasim Zahid og Jon Haug. may@kvarnstuen.com

Drammen og omegn Leder Terje Karlsen. 930 04 662. terje.karlsen@fellesforbundet.no Hallingdal Leder Terje Lyseth. 951 62 034. terje.lyseth@e-co.no Kongsberg Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235. odd-aann@online.no Lier Leder May Kværnstuen. 416 32 423. lier@diabetes.no Hver man. 12.15–14.15. Trim med fysioterapeut. Nøsteveien 2.

Hver man. 14–16. Trim. Nøsteveien 2.

Hver ons. 13–15. Trim.

Modum Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456. tojokorsvik@gmail.com Ringerike Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340. ingeborg.stensli@usn.no Sigdal og Krødsherad Leder Lars Foss. 926 17 096. laf2@online.no Øvre Eiker Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946. nibraath@broadpark.no Øvre Numedal Leder Jan B Andreassen. 416 81 164. janb.andreassen@numedal.com

76 Diabetes

0318Diabetes.indd 76

Oppland Leder Øyvind Dammen. 482 07 280. oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Leder Ivan Nicholay Eng Hagen.

952 37 403. ndf-gt1@online.no Hadeland Leder Aud Egge. 452 41 105. aud.egge@gmail.com Land Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795. bnystuen@bbnett.no Lillehammer Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013. kraabol67@gmail.com 19. sept. 19–22. Fellesmøte med LHL og Revmatikerforeningen Lillehammer. ­Morten Andersen om legemidler og potensutfordringer. Sted ikke bestemt.

Valdres Leder Tonje Bøe. 992 25 518. tonje123@online.no

Hedmark Leder Lise Sandmo. 414 02 896. hedmark@diabetes.no Brumunddal Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503. solvi.hanserud@gmail.com Elverum og omegn Leder Helge Øverseth. 979 80 160. oevers@online.no Hamar og omland Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516. tovemps@hotmail.com Kongsvinger og Eidskog Leder Eva Nyland. 911 61 948. ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209. anneliseskaret@yahoo.no Nord-Østerdal Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317. lehaava@online.no Odal Leder Tommy Brattbo. 909 63 694. tommybrattbo@hotmail.com Ringsaker Leder Nils Østerhaug. 932 09 045. nilsoes@online.no Solør Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148. rolfiottolie@gmail.com

Akershus Leder Arnfinn Hanssen Eide. 934 40 279. akershus@diabetes.no

Aurskog-Høland Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189. annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Leder Vigdis Tangen. 900 93 689. vigdistangen1957@gmail.com Follo Leder Unni Kleppan. 917 21 843. u-kleppa@online.no Nedre Romerike Leder Cathrine Juul. 469 25 322. cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Kontaktperson Arnfinn Hanssen Eide.

934 40 279. akershus@diabetes.no

Oslo Leder Britt Martha Henne. 916 28 693. oslo@diabetes.no Oslo Vest Leder Britt Martha Henne. 916 28 693. oslo@diabetes.no 5. sept. kl. 18. Motivasjonskurs. Huseby skole. Påmelding innen 21. august. oslovest@diabetes.no

Oslo Øst Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405. osloost@diabetes.no Barn og unge i Oslo Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403. beate@bbglede.no

Østfold Leder Karin Johnsen. 930 62 424. oestfold@diabetes.no Fredrikstad og omegn Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen.

473 90 373. diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com Halden og omegn Leder Reidun Raknerud Andersen.

916 34 557. reidunmoren@hotmail.com Indre Østfold Leder Mette Wennevold. 905 10 029. mette51wennevold@gmail.com 20. juni 18–22. Sommeravslutning.

Frivillighetens hus, Parkvn. 1, Askim.

402 49 152 eller 913 90 202.

Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424. diabetes.moss@gmail.com Sarpsborg og omegn Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853. diabetes.sarpsborg@gmail.com 04. sept. 18.30–21. Temamøte. Fritznerbakken aktivitetssenter. Info kommer. marit.heiberg@so-hf.no

3/2018

05.06.2018 09.53

kontakter

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Dette er lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

FINNMARK

TROMS

NORDLAND

NORD-TRØNDELAG

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Svein Asgeir Jensen 414 29 076 nordland@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

SØR-TRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

HORDALAND

Arne Hoem 901 96 047 moreogromsdal@diabetes.no

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

ROGALAND

AGDER

TELEMARK

VESTFOLD

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Monica Urdalen 906 61 711 agder@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

BUSKERUD

OPPLAND

HEDMARK

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen tjenssen@ous-hf.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ medisin.uio.no 23 03 45 87

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

AKERSHUS

OSLO

ØSTFOLD

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 77

77

05.06.2018 09.54

smågodt

sakset pinterest.com

diabetease.com

En gave til livet Takk!

Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser og begravelser:

diabetes.org.uk

Nicolay Bonde Ansgar Ola Bråten

pinterest.com

Kåre Olav Bekkholt

Bård Harald Fosse Ole Martin Svendsen Tommy Tømmerstø Gunnvar Vale

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

utgave av ­Diabetes kommer

pinterest.com

Neste

midt i september.

GOD SOMMER!

78 Diabetes

0318Diabetes.indd 78

3/2018

05.06.2018 09.54

SØRAMERI- FERIE- RYKE KANSK MÅNED LAND GRUNNSTOFF

GENE- KROPPSRERE DEL

AVSIDESLIGGENDE OPPHOLD

MILLENNIUM

DiaRebus 3/2018

Diarebus mai 2018:ny rebus

24-05-18

10:41

TA EN USVING

Side 1

3,14 UTESTED

VEIVISER

MILJØ- AFRIPRO- KANSK BLEM LAND

Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av to telysholdere fra Iittala eller et skrutrekkersett fra Justech. Tjenesten koster 5 kroner.

KARTONG UTLØP

UTSPEKULERT LITE SPENNENDE

FREMMEDARTET

TENKE SEG

NB: Skriv ønsket premie.

MUSKULØS TYPE

Frist: 16. august

SJØMAT SLEKT SVINDLE

MATE BABY BERTE

SOMMERAKTIVITET FORTE TONE SEG GJØRE KJENT

VARSEL PAPIRSTYKKE

LAND I AFRIKA ØLTYPE

VÅRHERRE CAMP

FERIEGJEST OFRER

VARME LYDSIGNAL

STRØM TILVIRKE

SOMMERAKTIVITET

RÅVARE SETERJENTE

SPRAKE

EIENDOMMELIG

TETT INNTIL ORDNE HÅRET KNIVHYLSTER

EIEN- SOMMERDOM MÅNED

UTSEN- GRESK FERIEDING ØY

REISEEFFEKT NY FORSYNING LIDELSE FABELVESEN

FORETA EN GASS TRANSAKSJON

LYKKEFØLELSE KRYDDER

FJELLKJEDE BRINGE

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

UTHUS

TÆRE HYLLEST

DÅRLIG FORHOLD

TOPPSJIKT ER PARAPLYVÆR INVESTERINGSOBJEKT

FOLKEDIKTNING

HUMRE TILFØYELSE

STYRTE

DiabeteX 3/2018 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av to telysholdere fra Iittala eller et skrutrekkersett fra Justech.

NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 16. august

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 2/2018 Richard Wasmuth, Tennfjord Åse Eriksen Sæther, Vinstra Helga Karlsen, Tørvikbygd

Vinnere av DiabeteX 2/2018 Tor Spilling, Slattum Oddvar Nilsson, Fåvang Thore Fr. Engseth, Nesoddtangen

Premiene blir sendt i posten innen kort tid.

Diabetes 3/2018

0318Diabetes.indd 79

79

05.06.2018 09.54

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

0318Diabetes.indd 80

05.06.2018 09.54