Diabetes nr 3 2016

N r. 3 / j u n i 2 0 1 6 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

På flukt med diabetes ’’Medisiner er altfor dyrt i Libanon. Det hadde jeg ikke råd til. Mabie Mafie (46), asylsøker

• Oppskrifter på delikat ­sommermat • Mus skal gi nye diabetessvar • Randi (83) har levd med ­diabetes i 53 år • Gode råd for en trygg ­ferietur

Hjernen bak smartere insulindosering. BG-resultat

10:02

5.8

mmol/L Spisetid Karbohydrater Helse --- U Aktivt insulin Bolus Meny

Accu-Chek Aviva Expert bolusrådgiver hjelper deg å beregne riktig insulindose, slik at du får: • Tettere blodsukkerkontroll 1-4 • Flere testresultater innenfor målområdet 1, 3, 4 • Redusert frykt for alvorlige følinger 5 Systemet er kun tilgjengelig hos diabetessykepleier.

Referanser: 1. Ziegler R, et al. Use of an insulin bolus advisor improves glycemic control in multiple daily insulin injection (MDI) therapy patients with suboptimal glycemic control: first results from the ABACUS trial. Diabetes Care. 2013;36:3613-3619. 2. Schmidt S, et al. Use of an automated bolus calculator in MDI treated type 1 diabetes: the BolusCal study, a randomized controlled pilot study. Diabetes Care. 2012;35:984-990. 3. Gross TM, et al. A bolus calculator is an effective means of controlling postprandial glycemia in patients on insulin pump therapy. Diabetes Technol Ther. 2003:365-369. 4. Klupa T, et al. Clinical usefulness of a bolus calculator in maintaining normoglycaemia in active professional patients with type 1 diabetes treated with continuous subcutaneous insulin infusion. J Int Med Res. 2008;36:1112-1116. 5. Barnard K, et al. Use of an automated bolus calculator reduces fear of hypoglycemia and improves confidence in dosage accuracy in patients with type 1 diabetes mellitus treated with multiple daily insulin injections. J Diabetes Sci Technol. 2012;6:144-149.

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK AVIVA EXPERT er varemerkene til Roche Diabetes Care. ©2016 Roche. 54697-V002-0216.

www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS. PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Accu-Chek Kundesenter tlf. 815 00 510

Helle Tronstad Larssen, 50 år Sykepleier, har hatt diabetes siden hun var fire år gammel.

ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche. © 2015 Roche Diabetes Care. V001-0915.

”Accu-Chek Mobile er det smarteste apparatet jeg har benyttet. Det er fort gjort å måle blodsukkeret og enkelt å ha med seg hvor som helst; i vesken, sekken eller bare i jakkelomma. Det strimmelløse systemet er helt perfekt for meg når jeg er ute på tur i naturen med hunden min Bruno. Accu-Chek Mobile er enkelt – helt enkelt”.

Det strimmelfrie blodsukkerapparatet Alt-i-ett – målefunksjon, lansett og test 50 tester i én kassett Enklere testing – ingen strimler, ikke noe søppel Les mer på accu-chek.no eller ring 815 00 510

NYHET: FLASH GLUKOSEMÅLING

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

Kjøp ditt FreeStyle Libre-system i vår webshop - i dag!

FreeStyleLibre.no FreeStyle Libre Flash glukosemålingssystem er beregnet på måling av glukosenivåene i den interstitielle væsken hos personer (alder 4 år og eldre) med diabetes mellitus. Bruken for barn (alder 4-17) er begrenset til dem som overvåkes av en omsorgsperson som er minst 18 år. En omsorgsperson som er minst 18 år gammel er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemets verdier. Skanning av sensoren krever ikke lansetter. I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende fare for hypoglykemi, eller om symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NORFSLibre160046, March 2016.

BLOD GLUKOSEMÅLING

FreeStyle Precision Neo

”

Hverdagen krever overblikk, min diabetes kun et blikk”

FreeStyle Freedom Lite

”

Noen ganger er det enkle også det mest effektive”

Måleren som kan gi trygghet!

Måleren for enkel avlesning!

SMS NEO TIL 2140*

SMS FREEDOM TIL 2140*

for gratis bestilling

* koster det samme som vanlig SMS

for gratis bestilling

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes. KwikPen: Markedets korteste ferdigfylte penn,

HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn

og den eneste med lydløs injeksjon.

og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med

HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne

klistremerker.

design, og er den eneste flergangspennen med Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

NODBT00726 (2)

lydløs injeksjon.

Eli Lilly Norge A.S | Innspurten 15 | Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo | Tlf: 22 88 18 00 | Faks: 22 88 18 50 | www.lilly.no

Leder

Eksempel til etter­følgelse Hvordan kan flyktninger og asyl­ søkere lære mer om diabetes? Dette spørsmålet opptok Diabetesforbun­ det i Stavanger, og resultatet ble en hel informasjonsuke på Forus Akutt­ innkvartering.

Primus motor for det bane­

brytende prosjektet var Olav ­Sønderland, styremedlem i lokal­ laget. Til 363 fremmøtte fortalte han om hva diabetes er, og hvordan man kan leve godt med det.

Minoriteter er overrepresentert

når det gjelder forekomst av dia­ betes i Norge, og Sønderland – som selv har diabetes – er spesielt opp­ tatt av å opplyse nettopp den grup­

Innhold

pen.

Et eksempel til etterfølgelse for

andre lokal- og fylkeslag, og som en

8 KONTRASTENES VERDEN

Mabie Mafie flyktet fra Libanon. Han har levd

liten digresjon: Kantina på Forus

med diabetes type 2 i åtte år. Først etter at han kom til Norge, har den 46 år gamle

melder om redusert forbruk av suk­

asylsøkeren fått behandling.

ker og hvitt brød etter Diabetes­ forbundets besøk.

12 MUS SKAL GI DIABETESSVAR

Ved å gjenskape en sjelden genfeil i mus,

lærer diabetesforskere mer om hvordan insulinet oppfører seg i kroppen.

Ny forskrift lar vente på seg

16 ET LIV MED DIABETES

Randi Sættenes er 83 år. 53 av dem har hun levd

med diabetes type 1. – Jeg har aldri latt sukkersyken stoppe meg, sier den spreke Er alle gode ting tre? Etter å ha blitt

Kongsberg-dama.

utsatt to ganger, er det nå tatt en bestemmelse (igjen) om at den nye førerkortforskriften iverksettes først

20 STRESS VS. BLODSUKKER

Forsker Ragnhild Bjarkøy Strandberg mener det

1. oktober.

er viktig å spørre pasienter med diabetes type 1 om belastningen av å leve med

sykdommen, og egenbehandling i hverdagen.

Høringsfristen i andre runde var

1. oktober. Den opprinnelige iverk­ settelsen av endringene 1. januar 2016, ble raskt gjort om til 1. juli. Nå vil det altså drøye ytterligere tre

40 DET UKJENTE STOFFET

Har du hørt om cholin? Dette stoffet, som kroppen

lager selv, kan påvirke risikoen for å utvikle diabetes type 2, viser en studie i Bergen.

måneder.

«Det er praktiske årsaker til

utsettelsen. Man trenger tid til å bli

45 GOD OG SUNN SOMMERMAT

God mat trenger ikke nødvendigvis være fullt

kjent med bestemmelsene før end­

av usunt fett eller sukker. Hva med å bytte ut den fete burgeren med rent kjøtt eller

ringene blir gjort i praksis», sies det

fisk på grillen?

fra Helsedirektoratet.

Nøyaktig hva, og hvordan, den

nye forskriften vil berøre personer med diabetes, er uvisst. Men Dia­ betesforbundet har i høringsrundene fått gjennomslag for mange av sine innsigelser.

22 Trygg ferie med diabetes • 24 Fotballeventyret fortsetter • 29 Forbundsnytt • 42 Finn formen med Kristin • 51 Forskning • 52 Diabeteslinjen • 56 Den psykologiske siden • 58 Global diabetes • 62 Ny førerkortforskrift utsatt • 63 Forskning •

KJE

65 Kontakter • 60 Legevisitten • 66 Diabeteskalenderen • 70 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 65, ISSN 1502-1424 Opplag 32 650 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Forsidebilde Jan Inge Haga

Diabetes 3/2016

7

Nestleder Iram Malik på Forus Akuttinnkvartering ga beboerne flere tips til konkrete endringer av uvaner i kostholdet.

Vil øke kunnskapen om diabetes blant flykninger og asylsøkere Hvordan kan flyktninger og asylsøkere lære mer om diabetes? Diabetesforbundet i Stavanger tok tak i temaet, og holdt informasjonsmøter på Forus Akuttinnkvartering. Nå melder kantina om redusert forbruk av sukker og hvitt brød.

Tekst Tonje Pedersen Foto Jan Inge Haga

ruker du sukker i te, eller te i sukkeret? Nestleder Iram Malik ved Forus Akuttinnkvartering utenfor Stavanger er spøkefull i stemmen, men snakker om et alvorlig tema. For mottaket ønsker at beboerne skal få bedre kunnskap om diabetes, spesielt når det gjelder diabetes type 2. Her er det manglende kunnskap hos endel flyktninger. Flere har kommet til Norge med skyhøyt blodsukker, og i svært dårlig form. Gjennom informasjon og helsehjelp, vil forbundet at flykt­ ninger og asylsøkere får riktig behandling og oppfølging, men først og fremst at de er obs. på hva de selv kan gjøre for å få et bedre liv.

B

FIKK HJELP I NORGE 46 år gamle Mabie Mafie kommer fra Tripoli og har hatt diabe­ tes type 2 i åtte år. For tre år siden fikk han diagnosen, men det var først da han kom til Norge i fjor, at han startet med behand­ ling. – Medisiner er altfor dyrt i Libanon, så det hadde jeg ikke råd til. Jeg levde med stikkende smerter i armer og bein og var alltid trøtt og slakk. Medisinen jeg får er så god, selv om jeg fortsatt mangler energi, forteller han. Mafie flyktet til Norge via Kirkenes, og kom til Forus Akutt­ innkvartering for et halvt år siden. Da han kom til Forus med sin kone og lille datter, var han svært medtatt.

8 Diabetes

3/2016

– En flink lege informerte meg om mat og medisiner, og jeg skjønte at ikke all mat var god for meg. Nå spiser jeg tunfisk og mye sunnere mat. Det er ikke alt jeg spiser i kantina heller, fordi det ikke er bra for meg. INTERESSERTE BEBOERE Det er full sal og stor interesse på akuttmottaket når Diabetes­ forbundet forteller om type 1, type 2, mat, medisiner, konse­ kvenser og kjennetegn. For mange er informasjonen helt ny, og gir en liten vekker. For andre er dette kjent fra før, men også de får nyttige tips og råd. På mottaket drikker beboerne store mengder te. Og i teen har de sukker. – Hver av dere får i dere en kilo sukker i uka. Dette er ikke bare i teen. Dere finner sukker i brød, yoghurt, pasta, ris, sylte­ tøy og andre helt vanlige matvarer, forteller Iram Malik, nest­ leder på mottaket. Informasjon til flyktninger og innvandrere er en del av Dia­ betesforbundet i Stavanger sitt forebyggende arbeid. Det bor rundt 27.000 mennesker med minoritetsbakgrunn i byen, og informasjon om sykdommen er fraværende for noen av grup­ pene. Man regner også med at det er mørketall blant innvan­ drergruppene og at flere har diabetes type 2 uten å vite om det. Dette vil forbundet vil hjelpe til med. Nå følger beboerne nys­ gjerrig med på det som for mange er helt ny informasjon.

Mabie Mafie fra Tripoli i Libanon har hatt diabetes type 2 i flere ür. Det var først da han kom til Norge, at han fikk medisiner.

Diabetes 3/2016

9

Interesserte beboere ville lære mest mulig om diabetes under dialogmøtene på Forus Akuttinnkvartering. Mange har allerede gjort små endringer for å få i seg mindre sukker.

10 Diabetes

3/2016

DIAGNOSE I NORGE 22 år gamle Sadia Mohammad Usman fra Afghanistan var i dår­ lig form da hun kom til Norge for noen måneder siden. Hun var veldig slakk og ville bare sove. – Vi var i Hviterussland før vi kom til Norge, og jeg var vel­ dig dårlig. Legene tok mange prøver av meg, men de sa ingen­ ting om sykdommen. Jeg trodde det skyldtes reisen og at jeg var gravid. Sammen med mann og tre barn flyktet hun fra Afghanistan til Hviterussland. Der søkte familien opphold. Det ble avslått og veien gikk videre til Kirkenes. 22-åringen følte seg veldig dårlig på veien. – Jeg tror ikke jeg hadde sykdommen da, for symptomene startet ikke før vi kom til Kirkenes. På legeundersøkelse i Norge fikk jeg beskjed om at jeg hadde diabetes, forteller hun. Fortsatt er Mohammas Usman sliten. Hun vil sove hele tiden, og er ikke kommet helt i gang med medisiner. – Jeg har jo hørt om diabetes og visst hva det er, men forsto ikke at jeg kunne ha det. Når jeg spiser noe søtt, vil jeg sove enda mer. Heldigvis får jeg god oppfølging av legene her, sier hun. VIKTIG Å GI FOLK KUNNSKAP Olav Sønderland sitter i styret i Diabetesforbundet i Stavanger. Han var på mottaket hver dag hele uka. Til en engasjert gjeng fortalte han hva diabetes er, og hvordan man lever godt med diagnosen. Han er veldig fornøyd med informasjonsuka på mot­ taket.

– Jeg var veldig spent på hvordan mottakelsen ville bli. Mange var interesserte og viste at de kunne endel om dette. Nå fikk de lære mer om hva de skal se etter, og hvor de kan få hjelp her i Norge. Det viktigste var at de ble informert om hva et godt kosthold er. Sønderland har selv diabetes. Etter at han ble med i styret i Diabetesforbundet, har han vært spesielt opptatt av å opplyse minoritetsgrupper. – Vi har hatt endel kontakt med innvandrerorganisasjonene i Stavanger, og har blant annet hatt informasjonsmøter på moske­ ene i byen. Vi vet at mange kommer fra land der diabetes type 2 er mer vanlig. Mange bruker mye sukker, og vet ikke hva det kan gjøre med dem. På tidligere møter har vi også møtt interes­ serte mennesker som ville lære mer. Da er det ekstra spennende å bidra, sier han. MINDRE SUKKER PÅ MOTTAKET Hele 363 flyktninger møtte til dialogmøter da Diabetesforbundet informerte om diabetes en uke i april. Det ble holdt 13 møter på 12 ulike språk. – Vi er meget fornøyde med oppmøtet og utfallet av møtene. Kantina melder om redusert forbruk av sukker og hvitt brød. Beboerne viser stolt fram yoghurten som de nå spiser uten suk­ ker. De er også bevisste på hva de gir barna, og forteller at bar­ nas middagstallerken inneholder mindre ketchup, pasta og hvitt brød. I stedet har de mer grønnsaker og mye agurk, opplyser nestleder Iram Malik på Forus Akuttinnkvartering.

•

Bruker du sukker i te, eller te i sukkeret?

Olav Sønderland i Diabetesforbundet i Stavanger er opptatt av å informere innvandrere om sykdommen. Mange i disse gruppene vet ikke at de har sykdommen, mener han.

Diabetes 3/2016

11

Mus skal gi nye diabetessvar Ved å gjenskape en sjelden genfeil i mus, lærer diabetesforskere mer om hvordan insulinet oppfører seg i kroppen. Tekst Kristine Askvik Foto Privat

i ser en ekstrem vekst av diabe­ tes type 2. Vi prøver å finne mekanismene bak hva som fører til at personer utvikler diabetes type 2. I dag er dette bildet veldig komplisert og rotete, sier Marie Holm Solheim, doktorgradsstipendiat ved K.G. Jeb­ sen Senter for Diabetesforskning og Universitetet i Bergen. De siste to årene har hun jobbet med doktorgraden ved Joslin Diabe­ tes Center ved Harvard Medical School i Boston.

V

AVLER MUS MED GENFEIL

Genfeilen regulerer cellevekst, og påvirker hvordan fettet lagres i krop­ pen, i tillegg til at det fører til diabe­ tes type 2. FØRSTE RESULTATER KLARE De første forskningsresultatene fra studien er nylig publisert i Journal of Clinical Investigation. Solheim er en av førsteforfatterne av studien, med Njølstad som leder. – Vi har sett på hvordan mus med denne genfeilen reagerer på ulike sti­ muli som sukker, insulin eller ulike typer mat. Ved å bruke disse muse­ modellene, kan vi lære mer om gene­ rell diabetes, sier Solheim. Videre vil Solheim og kollegene bruke en helt ny metode innen gen­ forskning. Den kalles for CRISPR-tek­ nikken, og beskrives som en teknikk der man bruker en molekylær «saks» for å klippe i gener.

Her utvikler hun mus som har en svært sjelden genfeil. Genfeilen som forskerne gjenskaper, er en kopi av en genfeil som er funnet i en norsk fami­ lie. Genfeilen er feil i et protein som gjør at alle er kortvokste, har lavere fettprosent, og utvikler en sterk form for diabetes type 2. Selv om denne diabetestypen gjerne beskrives som en HELT NY «KLIPPETEKNIKK» livsstilssykdom, og er forbundet med overvekt, er ikke dette tilfelle her. – CRISPR-teknikken går ut på at vi GIR VIKTIGE SVAR: Marie Holm Solheim avler opp mus Genfeilen fører til at personene som er lager et kutt i DNA-et, og legger til som er spesialdesignet til forskningsprosjektet. rammet er tynnere enn gjennomsnit­ nye egenskaper. Dermed har teknik­ tet, men de får likevel sykdommen. ken potensial til å rette skader i gen­ Samme genfeil og link til diabetes type 2 er funnet hos en materialet som fører til sykdom. Nå jobber jeg hardt for å lære familie i Tyskland. Forskningsarbeidet ledes av Pål Rasmus Njøl­ meg denne nye teknikken, sier Solheim. stad, professor og sjef ved K.G. Jebsen Senter for Diabetesfors­ Hun vil klippe i celler som er hentet ut fra musene. kning ved UiB. Njølstad er også Solheims veileder. – Vi vil lage et kutt der hvor genfeilen er, og gi beskjed til cellen om å lage den korrekte versjonen. På den måten skal vi PROTEINER OG INSULIN korrigere genfeilen, sier Solheim. – Mange ulike gener er knyttet til diabetesutvikling, uten at vi MÅLET DER FREMME kjenner til bakgrunnen, og her ser vi nærmere på ett av dem. Ved å undersøke den sjeldne genfeilen nærmere, finner vi ut hva – Hva håper dere å oppnå med denne forskningen? slags påvirkning dette proteinet har på hvordan insulinet virker – Håpet er at vi til slutt skal finne en kur for diabetes, og i kroppen, sier Solheim. Hun har fra før en master i molekylær­ lage en best mulig hverdag for personer med diabetes. Men å biologi, og er ekstra opptatt av hva som skjer inne i cellene. finne årsaken til diabetes, er som å lete etter nåla i høystakken. Forskningen har så langt vist at genfeilen, mutasjonen i det Gjennom å jobbe med de genetiske diabetestypene, gjør vi det spesifikke proteinet, spiller en kritisk rolle i hvordan insulinet lettere å finne de kritiske faktorene bak diabetes. Det kan lede virker i kroppen. Dette proteinet er ofte skadet både hos kreft­ oss frem til de viktige punktene vi bør forske nærmere på, for til pasienter, og hos personer med diabetes type 2. slutt å finne kuren, sier Solheim.

•

12 Diabetes

3/2016

NYE RESULTATER: Marie Holm Solheim holder til ved Harvard Medical School i Boston, mens doktorgradsarbeidet hennes er knyttet til Universitetet i Bergen og K.G. Jebsen Senter for Diabetesforskning.

Diabetes 3/2016

13

NYHET!

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp! Med den nye appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser. Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp

14 Diabetes

3/2016

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

®

1. ISO 15197:2013. In vitro diagnostic test systems - Requirements for blood-glucose monitoring systems for self-testing in managing diabetes mellitus. Geneva, Switzerland: International Organisation for Standardization, 2013 2. Harrison, Brown, Warchal-Widham et el. Accuracy Evaluation of a New Platform of Blood Glucose Monitoring systems with the CONTOUR NEXT test strip. Bayer sponsored poster, presented at the 6th international conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD), 27 February - 2 March 2013 Paris, France. Presented poster showing CONTOUR NEXT LINK as marketed in the US.

diabetes solutions

Nøyaktighet i hverdagen Den nye versjonen av ISO standarden for egenmåling av blodsukker, ISO 15197:20131, pålegger at strengere nøyaktighetskrav skal oppfylles, også når personer med diabetes benytter systemet i hverdagen. Spør helsepersonell om ditt blodsukkerapparat oppfyller disse nye, strengere kravene til nøyaktighet i ISO 15197:2013.

Du kan også ringe Ascensia Diabetes Care på tlf. 67 12 28 00, for å få et CONTOUR® NEXT målesystem som alle oppfyller de nye kravene til nøyaktighet i ISO 15197:2013.1,2

# n JA takk, jeg vil gjerne motta et gratis blodsukkerapparat og bli medlem av medlemsklubben simplewins™. Medlemskapet er helt uforpliktende og gratis.

B-post

Du er kun pålagt å informere om navn og adresse. Ansvarlig for tjenesten er Ascensia Diabetes Care Norway AS, Postboks 323, 1326 Lysaker. Personopplysninger vil kun bli brukt innenfor Ascensiakonsernet, og vil bli holdt strengt hemmelig i forhold til andre. Opplysningene vil bare bli brukt til å sikre at vi forstår de behovene som du og våre andre kunder har, slik at du alltid kan få best mulig informasjon og tilbud. Du kan når som helst kreve innsyn i hva vi har registrert om deg, og få rettet uriktige opplysninger om deg samt be om å få bli slettet fra registeret. Jeg samtykker med dette i at Ascensia Diabetes Care registrerer disse opplysningene i sitt kunderegister.

Velg det blodsukkerapparatet som du vil få tilsendt hjem til deg (Ascensia betaler portoen). n CONTOUR® XT n CONTOUR® NEXT n CONTOUR® NEXT USB* n CONTOUR® NEXT LINK* (til Medtronic pumpe) Navn

F-dato

Adresse

Telefon Poststed

*Må fylles ut for å motta valgte apparat Bruker du insulin?

n Ja n Nei

Hvor ofte måler du? n en g pr uke, n 2-3 g pr uke, n en g pr. dag, n 2-3 g pr dag, n mer enn 3 g pr dag.

E-post (Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post).

Diabetes 3/2016

GRØSET 07.16.A.NO

Postnr.

Ascensia Diabetes Care Norway AS Svarsending 2285 0091 Oslo Diabetes 3/2016

15

" Jeg tror jeg profiterer på at jeg var så nøyaktig til å begynne med.

Det er godt3/2016 å være to, fastslår Randi og Arne Sættenes. Arne har måttet trå til noen ganger, men de fleste følingene har Randi håndtert selv. 16 Diabetes

83 år – 53 av dem med diabetes type 1:

– Har aldri latt sukkersyken stoppe meg – Tenk, jeg fikk vite at jeg ville få så mange komplikasjoner at jeg hadde toppen 20 år igjen å leve! Nå har jeg passert 53 år med diabetes, og det er jeg jo glad for, smiler 83 år gamle Randi Sættenes. Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

en det startet på verst tenkelige vis. Og her er «verst tenkelige vis» ikke en klisjé. Det er brutal virkelighet anno 1963, i Bergen, Norges nest største by.

M

Randi er 30 når hun er gravid med sitt andre barn. Hjemme venter fem-åringen Bjørn Arne på å bli storebror, men sånn skal det ikke gå. Ikke denne gangen. Randi er i syvende måned, og noe er galt. Hun drikker og tisser, drikker og tisser, blir mer og mer sliten og trøtt. Hun veier seg på det ukentlige svangerskapskurset, og mens de andre blir større som forventet, raser hun ned i vekt. 12 kilo, og ingen reagerer. Hun begynner å miste synet; ser hvite spøkelser når folk kommer mot henne på gaten, ser ikke ansiktene før de er helt innpå. Lege etter lege kommer med «alle andre» forklaringer enn sukkersyke (som diabetes ble kalt den gangen) – også etter at hun på eget initiativ har levert en urinprøve og bedt om å få den testet. Hun jobber på apotek, så hun vet da noe selv! Hun vet også at dette er en sykdom hun aldri vil ha. – Ikke en eneste gang ble det målt blodsukker. Aldri! Det er helt uforståelig, hvor ille det var den gangen. Jeg og min mor gikk en hel dag fra lege til lege, jeg tror vi var innom fire styk­ ker, uten at noen tenkte sukkersyke. En uke etter at jeg hadde mast på legesekretæren, og hun sa at urinprøven min var helt fin, ble jeg innlagt nesten i koma. Jeg ble kjørt i ambulanse til Kvinneklinikken på Haukeland, og der spurte de: «Har du aceton i væsken din?» Det oste av meg! Men da var det for sent. Jeg hadde fått diabetes. Hadde de satt meg på diett tidligere, så ville jeg kanskje …

Randi går hjemover fra en gymnastikktime tre dager før, er helt kraftløs og orker egentlig ikke, men bestemmer seg for å holde seg i gang og gå opp Kalfaret. Nederst i bakken, ved Byporten, kjenner hun det. Barnet hun bærer på, faller som en stein inni henne, som en død klump. Få dager senere må hun føde det – det må tvinges ut. Det var en jente, får hun vite. I to uker blir hun værende på sykehuset for regulering av diabetesen, og når en prest en dag kommer innom 11-mannssalen hun ligger på, bryter hun sammen, skriker og gjemmer seg under lakenet. – Det var den eneste gangen. Jeg tror jeg er psykisk veldig sterk. – Er du bitter? – Bitter? Nei, jeg vet ikke … Det er jo så lenge siden, men det var jo en jente vi ønsket oss. Sukkersyken har jeg levd godt med. Det verste var å miste barnet. Det var den største sorgen. Sorgen over å ha fått sykdommen, som så mange snakker om, den var ikke så stor. Det var ikke det viktigste de første årene, sier hun stille. Tårene ligger som et slør over stemmen, selv 53 år etter, men det fordunster raskt når resten av fortellingen ender med at Pål kommer til verden seks år senere. Endelig. – Det var en stor dag. Oi!, kommenterer ektemannen Arne fra sidelinjen. HELDIG OG FLINK Bjørn Arne slo seg tidlig ned på Kongsberg, og det var hit kor­ rekturleseren og typografen i Bergens Tidende flyttet da de ble pensjonister. En viktig grunn var barnebarnet Martin, som i april skrev dette i en epost til Diabetesforbundet: «Min farmor i dag

Diabetes 3/2016

17

Randi har brukt pumpe i åtte år, men har gått tilbake til penn. Hurtigvirkende settes i overarmen, langtidsvirkende i låret.

er muligens den friskeste og sprekeste damen på 84 år jeg kjen­ ner. Hun har vært et forbilde og en sterk figur i vår familie». Barnebarnet bommet et år på alderen, men like fullt: Damen som tar imot oss på terrassen hjemme på Gamlegrendåsen sør i Kongsberg, midt i den herlige maisommeren, framstår ikke umiddelbart som en 83-åring, enda mindre som en 83-åring med 53 diabetes-år på baken. – Jeg vet ikke. Jeg har gode aner. Mor og far var sterke og ble gamle, begge to, sier hun beskjedent når vi kort etter sitter inne ved stuebordet og lurer på hvordan hun har klart seg så godt. – Og jeg har hatt gode leger. Jeg har vært heldig. – Og flink? – Ja. Hun har passet på. Hun måler seg ofte, det har hun all­ tid gjort, er den klare og stolte attesten fra livsledsager og side­ kommentator Arne. Den gangen, i 1963, var heller ikke tilretteleggingen på syke­ huset etter diagnosen som i dag. Som ektefelle fikk Arne aldri noen diabetesopplæring, bare følgende beskjed: «Du får ikke samme kone hjem igjen. Hun vil være mer hissig.» – Stemte det? – Jeg er alltid hissig, ler Randi.

18 Diabetes

3/2016

PUMPE I ÅTTE ÅR 83-åringen bruker konsekvent det utdaterte uttrykket sukker­ syke. Men hun er ikke mer utdatert enn at hun underveis har hatt insulinpumpe i åtte år, før hun gikk tilbake til et mangein­ jeksjonsregime som ikke var fastmontert på kroppen, og ikke gir henne «mye flesk» rundt stikkstedet på magen. Nå setter hun hurtigvirkende i overarmen og langtidsvirkende i låret. – Når du har gode rutiner på det, er det ikke noe problem med sprøytene. Helt fra starten av har jeg fulgt reglene og rådene veldig slavisk. Jeg tror jeg profiterer på at jeg var så nøyaktig til å begynne med. Jeg fikk en diett der jeg skulle spise så og så mye av det, så og så mye av det, og ikke det. Den fulgte jeg. Jeg fikk beskjed om å veie brød og poteter, og det gjorde jeg. Sukker var bannlyst, alt under jorden måtte jeg spise lite av, mens alt over jorden var greit. Jeg husker veldig godt hvordan det luktet kokt kål i hele sukkersykeavdelingen på sykehuset. Og ikke blir hun spesielt hissig av følingene heller, slik syke­ huslegene i 1963 advarte mot. Derimot kjenner hun det hun kal­ ler en forunderlig matthet. Noe begynner å gå tregere, det blir vanskeligere å bestemme seg, og kommer hun lavt nok, forsvin­ ner beslutningsevnen helt. – Det hender jeg er ned mot 2. Da går jeg litt veggimellom.

På kjøleskapet henger «minnemagneter» fra utallige reiser rundt om i verden, og alltid har melken vært følingsredningen for Randi Sættenes. Ofte har hun hatt melk med på termos.

Og jeg har jo falt noen ganger. Men vanligvis kjenner jeg i hele kroppen at noe skjer, og da måler jeg meg gjerne til rundt 3. Som regel drikker jeg melk. Kanskje tar jeg meg to–tre ruter med sjo­ kolade også, hvis jeg vil være snill med meg selv. Jeg har sittet bak klærne på Kløverhuset og drukket melk. Ja, jeg har egentlig drukket melk mange steder i Bergen, mimrer hun med et smil. AKTIV OG NYSGJERRIG 16 mil fra Kongsberg og 24 mil fra Bergen ligger fjell- og vinter­ sportsstedet Geilo. Her bodde Randis bergenske far som astma­ tisk klimaflyktning i mer enn 20 år, og her har hun hatt turbasen sin både sommer og vinter: Hallingskarvet, Ustetind, Tuva, Prest­ holt … og «alle fjellstuer på Vestlandet». Til sammen nærmere 30 år med hund har også bidratt til å få henne ut. – Jeg har alltid vært veldig aktiv, sier hun, også som en for­ klaring på at hun har klart seg så godt. – Og så har jeg vært forferdelig nysgjerrig. Jeg har villet oppleve verden. Mor var på verdensomseiling i to år, og min bror er like eventyrlysten. Vi har reist mye sammen, i hele ver­ den. Nå er det ikke så lett lenger, men vi har gjort veldig mye forskjellig opp gjennom årene. Nå er vi med på turer i regi av en pensjonistforening her på Kongsberg.

– Har diabetesen begrenset deg på noe vis, synes du? – Nei! Jeg har levd helt normalt og aldri latt sukkersyken stoppe meg. Det er det viktigste, er det ikke det, Arne? Jo, nikker ektemannen med et lite smil. Normalt har også det såkalte langtidsblodsukkeret vært; et helt sentralt mål for hvor godt diabetesen hennes er regulert. HbA1c vipper rundt 7,0 prosent og ligger heller under enn over, og følingene kommer ikke hyppigere og raskere enn at balansen mot disse er god nok. Bare et høyreøye med blødninger i nett­ hinnen setter den erfarne diabetespasienten litt ut i blant. Da må det antihormoninjeksjoner til, og hun må vente den tiden det tar for blodet å utveksles av væsken i øyeeplet. – Hva vil du si du savner mest fra livet ditt uten diabetes, lurer vi på. 83 år gamle Randi Sættenes drar litt på det. – Jeg vet ikke om jeg savner noe spesielt. Jeg tar litt hvis det er noe jeg har veldig lyst på. Hvis vi er et sted og det for eksem­ pel er Creme Brulee til dessert, tar jeg to teskjeer. Jeg smaker på det. Men jeg spiser det ikke! Livet derimot, det har hun forsynt seg godt av. Og gjør det fortsatt.

•

Diabetes 3/2016

19

Sammenheng mellom stress og langtidsblodsukker Helsepersonell bør spørre pasienter med diabetes type 1 om belastningen av å leve med sykdommen og egenbehandling i hverdagen, mener forsker Ragnhild Bjarkøy Strandberg. Tekst Kristine Askvik Foto Silje Katrine Robinson

Ragnhild Bjarkøy Strandberg ønsker at helsepersonell skal spørre mer om livssituasjon og stress.

20 Diabetes

3/2016

ivet med diabetes type 1 inne­ bærer at man må følge opp blodsukkerregulering i henhold til aktivi­ tetsnivå og kosthold, og den enkelte har et stort ansvar for egenbehandling av sykdom­ men i hverdagen. I sin doktorgrad har sykepleier og forsker Ragnhild Bjarkøy Strandberg sett nærmere på sammenhengen mellom stress knyttet til diabetes og egenbehandling, og nivået på lang­ tidsblodsukkeret. – Vi ser at det er en assosiasjon mellom langtidsblodsukker og stress knyttet til diabetes og egenbehandling, der høyere stressnivå er assosiert med høyere langtidsblodsukker, sier Strandberg.

L

SPURTE VOKSNE MED DIABETES TYPE 1 235 voksne pasienter med diabetes type 1 svarte på spørre­ skjema i forbindelse med studien. Felles for alle var at de var til konsultasjon ved Endokrinologisk poliklinikk ved Haukeland universitetssykehus. Deltakerne svarte på spørsmål om psykisk velvære, livskvalitet og stress vedrørende diabetes og egenbe­ handling. Langtidsblodsukkernivået ble også målt. – Vi ser at det er sammenheng mellom det vi kaller for dia­ betes-spesifikt emosjonelt stress og langtidsblodsukkernivå, og at det er spesielt stress vedrørende egenbehandling som er assosiert med langtidsblodsukkeret, sier Strandberg. BER HELSEPERSONELL SPØRRE Ut i fra denne studien kan man ikke konkludere om det er stress som fører til høyt langtidsblodsukker, eller omvendt. Til det trengs det ytterligere forskning med et annet studiedesign. Men at det synes å være en assosiasjon mellom diabetes-spesifikt emosjonelt stress og langtidsblodsukker, understreker viktighe­ ten av at helsepersonell i klinisk konsultasjon må være opp­ merksom på belastningen av å leve med diabetes i hverdagen.

– Det er viktig å spørre hva den enkelte eventuelt strever med i egen­ behandling av sykdommen i hverdagen. På den måten kan man kartlegge årsaker til at personen opplever stress vedrørende syk­ dommen, og hjelpe pasienten til å forebygge stress, sier Strandberg. LIVSKVALITET OG PSYKISK VELVÆRE I avhandlingen har Strandberg også undersøkt om bekymring for føling er assosiert med livskvalitet og psykisk velvære. Stu­ dien viser at frykt for føling synes å ha sammenheng med livs­ kvalitet og psykisk velvære. – Man kan være bekymret for å få føling, men frykt for føling kan kanskje også påvirke egenbehandling av sykdommen. For eksempel kan det tenkes at man legger seg på et høyere blodsukkernivå enn anbefalt for å unngå føling, sier Strandberg. Da er det viktig at man samtaler om dette i klinisk konsultasjon, slik at lege eller diabetessykepleier kan bidra med råd og støtte. SKAL SØKE VIDERE Et nytt samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Norsk Diabetesregister for voksne (v/NOKLUS), Haukeland universi­ tetssykehus, Stavanger universitetssykehus og Universitetet i Bergen igangsettes nå, der man blant annet skal undersøke om økt fokus på diabetes-relatert stress og psykososiale utfordrin­ ger i diabeteskonsultasjoner kan redusere stress og bedre lang­ tidsblodsukker hos personer med diabetes type 1. Stipendiatstillingen til Strandberg er finansiert av Høgskolen i Bergen (HiB), og deltagerne i studien ble rekruttert i samarbeid med Haukeland universitetssykehus. Strandberg har vært til­ knyttet doktorgradsprogrammet ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, og er ansatt ved Avdeling for helseog sosialfag ved HiB.

•

Diabetes 3/2016

21

Trygg ferie med diabetes Sommer, ferietid, fristende reisemål. Diabetes er ingen grunn til holde seg hjemme. Forbered deg, ta dine forholdsregler, pakk smart. God tur!

et sier seg selv: Jo lengre du er avgårde, jo mer du er på farten, og jo mer fremmedartet landet du besøker er, desto større kan utfordringene bli. Dette gjelder friske personer også, men har du diabetes, må du passe spesielt godt på. Denne listen er lur å forholde seg aktivt til:

D

•

REISETIPS • •

•

• •

• •

•

Skaff deg en SOS-kapsel eller et internasjonalt identifika­ sjonskort. Diabetesforbundet har begge deler Sjekk at du har gyldig reiseforsikring. Skal du reise i Europa, må du også ha med deg Europeisk helsetrygdekort. Kortet kan bestilles på helfo.no Ta med minst dobbelt så mye insulin og andre medisiner som det du erfaringsmessig trenger, og ha alt insulinet i håndba­ gasjen. Du lager deg en ekstra sikring ved å fordele insulinet (og utstyret) på to steder i bagasjen – også under hele reisen. Husk å ta med resepten! Ha med reservebatterier til blodsukkerapparatet. Og ta gjerne med et apparat i reserve Det er lurt å ha godt reisefølge som vet hva det betyr at du har diabetes. Får du problemer som føling eller magesyke, kan du trenge hjelp. Reisefølget bør også ha noe av insulinet i sin håndbagasje, i tilfelle din skulle komme bort Diskuter nøye med legen din hvordan du skal forholde deg dersom du får diaré, oppkast eller feber Diskuter også hvordan du bør takle tidssoner. Bruker du penn, kan en god løsning være å nøye seg med hurtigvir­ kende insulin under lange flyreiser, for så straks å gå over til døgnrytmen din på ankomststedet. Bruker du pumpe, vil ikke tidssoner spille inn Sjekk i god tid hva du trenger av vaksiner, med legen din eller hos Folkehelseinstituttet

•

•

•

•

Og: Er du ute og reiser, lever du gjerne litt annerledes enn hjemme – det er jo noe av poenget. Ofte er det varmere, og du beveger deg kanskje mer, spiser annerledes, drikker mer alko­ hol, har en litt annen døgnrytme … Følg ekstra nøye med på blodsukkeret, og vær klar over at insulinet virker bedre når det er varmt. En god tommelfingerregel er å redusere alle dosene med 10–20 prosent, for så å bruke de første dagene på å justere Mange steder er dessuten risikoen for magetrøbbel mye større enn hjemme. Disse enkle levereglene er gode å ha med seg: – Drikk aldri vann fra springen – Velg helst vann med kullsyre (enkelte steder jukses det også med vann på flaske) – Unngå isbiter – Spis kokt eller godt stekt mat – Unngå rå mat uten skall – Styr unna is og andre melkeprodukter Magetrøbbel eller ikke: Risikoen for føling øker. Ha alltid med deg druesukker og sukkerholdig mat/drikke – og selvsagt glukagon hvis du har opplevd kraftige følinger Går du tom for insulin, vil du kunne få kjøpt insulin i større byer verden over. Ofte vil sykehusene også ha et lager. Men ikke alle steder har alle typer insulin, og i noen land finnes det i en annen styrke (40 IE/ml, mot 100 IE/ml i Norge). I enkelte land angis dessuten blodsukkeret i milligram per 100 ml; deler du tallet med 18, får du tallet du er vant til (90 mg/100 ml = 5 mmol/l). Sjekk ut mest mulig av dette før du drar Insulin har lang holdbarhet – opptil flere måneder, også i romtemperatur eller enda varmere. Men skal du oppholde deg over tid et sted, er det uansett greit å oppbevare det i kjøleskap. Har du mistanke om at insulinet har mistet noe effekt, mål blodsukkeret ofte og juster dosen oppover til du får god nok virkning. NB! Insulin tåler ikke direkte sollys og heller ikke kulde. Bytt penn/ampull hvis du lurer på om det kan ha frosset

Kilde: Diabetesforbundet

Foto: Colourbox

22 Diabetes

3/2016

DiabetesID Ekstra trygghet – uansett hvor du er! Gratis app!

Diabetesforbundet har laget DiabetesID, en app som er et personlig ID-kort. DiabetesID gir personer med diabetes ekstra trygghet i hverdagen. På telefonskjermen står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulin­ sjokk. Flere språkvalg gjør den uunnværlig på utenlandsturer. DiabetesID kan bidra til at du raskt får legehjelp og normalisert blodsukkeret. I tillegg inneholder DiabetesID mange andre tips og råd om diabetes. Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen. For mer informasjon se www.diabetes.no eller send e­post til post@diabetes.no

www.diabetes.no

Diabetes 3/2016

23

24 Diabetes

3/2016

Klart han kan spille Det første han tenkte var: «Kan jeg fortsette å spille?». – Klart du kan, var svaret på sykehuset. Seks år senere er Bent Sørmo fast i første-elleveren til OBOS-ligalaget Levanger, har bak seg et år i Rosenborg, og kan vise til mer enn 20 landskamper i aldersbestemte klasser. Tekst og foto Sven Grotdal

Bent Sørmo (til høyre) spilte hele kampen da Levanger røk på et 0–5-tap mot KFUM-Oslo i slutten av mai. Her er han i kamp med Dennis Obeng, med hjelp av lagkamerat Ørjan Hopen. Foto: Erik M. Sundt.

Diabetes 3/2016

25

Bent Sørmo bor en kort sykkeltur fra både bane og treningsstudio i Levanger.

Dagen etter kampdag skal kroppen restitueres. Det starter med oppvarming på sykkel.

lart jeg kan. Diabetesen er ikke noe problem, smiler Kombinasjonen langtidsvirkende Levemir og hurtigvirkende 19-åringen når vi treffer ham midt i april. Novorapid, sammen med god opplæring og litt karbohydrattel­ Levanger FK har hatt en knallstart på sesongen, med full ling, gjorde derimot susen. Etter 20 dager var 13-åringen ute i poengpott etter tre kamper, som den eneste på herrefotballens verden igjen, klar for mer fotball. neste høyeste nivå. Lagets 187 centimeter lange høyre­ – Det har egentlig gått veldig bra. Jeg er nok litt hel­ back som er blitt omskolert fra sentral midtbane og dig som har fått en såpass snill variant som jeg har. 19-åringen trives godt med det, er fotballspiller på heltid og Jeg kjenner flere som er like gamle som meg, og Bent Sørmo vet skoleelev på deltid. som har stridd mye mer med diabetesen sin. De er at han er et forbilde – Jeg måtte levere en oppgave på skolen. Det mye innom sykehuset. Jeg er der én gang i året, for yngre fotballspillere. tok litt tid, forklarer han når han kommer litt sier han i dag. Han er glad for å kunne fortelle andre at sent til lunsjavtalen vår på en kafé sentralt i Såpass god kontroll mener han at han har – så diabetesen ikke er Levanger. avslappet er han i forhold til sykdommen sin – at noen hindring. Han kom litt i bakleksa da han var i Rosenborg, når vi møter ham, har han ikke med seg verken forteller han. Der var det så mange formiddagstre­ blodsukkermåler eller insulinpenn. Og nachosen på ninger at videregående skole måtte vike. Så da tar han Backlund går ned på høykant. heller de siste eksamenene nå, etter å ha tatt russefeiringen – Jeg målte meg før jeg gikk på skolen, og så skal jeg snart sammen med jevnaldrende kamerater i fjor. Skjønt feiring og hjem og skifte til treningstøy. Da sjekker jeg, beroliger han. feiring … for Bent Sørmo går fotballen foran det meste annet, og TRENER HVER DAG da begrenser utskeielsene seg. Det er en dag for restitusjon. Ullensaker-Kisa er slått 3–1 borte ER NOK LITT HELDIG dagen før, og deler av ettermiddagen skal tilbringes hos Care, et Våren 2010 hadde han hanglet lenge, spesielt den siste måne­ kombinert trenings- og fysioterapisenter med sykler, tredemøl­ den. Han spilte fast på G13-laget til Sverre IL, og hadde allerede ler, elipsemaskiner, vekter, og andre remedier for bygging og vært med på både kretssamlinger og RBK-samling for unge ivaretakelse av kropp og helse. talenter. Men kroppen hang ikke helt med, han drakk veldig mye – Jeg trener minst sju ganger i uka. Vi har en fridag, men det og tisset deretter, og en gang han var hjemme fra skolen av hender jeg trener da også. Og det hender jeg trener to ganger andre grunner, fikk han brått blackout da han reiste seg fra sto­ om dagen. Det blir en del styrke og overkropp også, forteller len. Fastlegen sendte ham videre til Levanger sykehus, blodsuk­ han, mens han nipper til en pulverkaffe før den obligatoriske keret ble målt til over 35 mmol/l, og brikker falt på plass. oppvarmingsøkten på en av spinning-syklene. – Det var jo litt artig, da: Stefaren min sa at «Herregud, du Snart er resten av laget der. Senere på kvelden skal de blant drikker jo så mye at du må ha sukkersyka, du!», og vi bare lo litt annet se video av en 4. divisjonskamp, og fram mot helgen vil av det. Vi visste ikke noe om det. Da jeg var hjemme og syk, hjemmekampen mot Hødd bli mer og mer tema. orket jeg bare Maria-kjeks og cola. Og det er jo ikke akkurat For Bent Sørmo er en kamp en kamp, uten andre hensyn å ta noen suksessoppskrift, kan du si. enn å være bevisst nivået på blodsukkeret. Han forsøker å legge

K

26 Diabetes

3/2016

Moan like utenfor sentrum er OBOS-ligalaget Levanger FKs hjemmebane. Bent Sørmo trives godt der, men legger ikke skjul på at han har ambisjoner om tippeligaspill. Da bildet ble tatt, lå laget på direkte opprykksplass …

seg like under 10 før kampstart, og han forsyner seg med det han vil av påfyllet som alltid ligger i garderobene kampdagen: Sjokolade, frukt, nøtter, sportsdrikk … – Ingen veldig raske karbohydrater på sidelinjen? – Nei, det trengs ikke. Hvis jeg ber en av dem på benken om å gå i garderoben og hente noe, gjør de det med en gang. Det er mer enn nok der hvis jeg blir lav. Mer akutt er det ikke; jeg har skjønt at jeg ikke går så voldsomt ned i løpet av kamp. Og alle på laget, alle rundt meg, vet at jeg har diabetes. Jeg har aldri gjemt meg. Jeg er ikke så sjenert av meg, så jeg tar meg en sprøyte for eksempel på flyplassen eller på flyet, hvis jeg må det. – Hva sa de om diabetesen i Rosenborg da du kom dit? – Det var helt greit. Jeg fortalte at den ikke hemmet meg, og jeg fikk hele ansvaret for den biten selv. Jeg husker en episode med den fysiske treneren. Jeg var lav, men merket det ikke så godt selv. Han skjønte det, fordi jeg kan få litt tåkesyn når jeg blir for lav. Jeg klarer ikke å beregne avstanden ordentlig, og han så det på spillet mitt. Det viser jo at det er bra at alle vet at jeg har diabetes, sier Bent Sørmo.

– Ja, det kan godt hende. Jeg spiser mye proteiner. Og jeg hadde et skikkelig lavkarbo-opplegg i to–tre måneder, bortsett fra på kampdagene. Jeg har aldri følt meg så bra. Så det kommer jeg helt sikkert til å gjøre igjen. – Som et puff for en kort periode, eller som noe mer perma­ nent, tenker du? – Det vet jeg ikke. Jeg må finne en god balanse. Vi får se. Ikke sliter han med kraftige følinger, ikke fyker blodsukkeret faretruende til værs, og høyeste målte HbA1c er 7,3 prosent. Bunnoteringen er 5,5. Og ikke påvirker diabetesen fotballkarrieren; kampene, tre­ ningen, samlingene, ambisjonene … – I Tippeligaen skal jeg nå spille! Så får vi se når det blir … – Og da er det RBK som gjelder? – Nei, jeg er ikke så blodtrønder at jeg er nødt til å spille her. Jeg har ikke noen problemer med å flytte på meg, sier han bestemt. Det viktigste er å få spille. Klart han kan det.

•

FOTBALLEN STYRER KOSTEN

BENT SØRMO

Den første tiden etter diagnosen for drøyt seks år siden, telte han karbohydrater og beregnet insulindoser deretter. Det var det han lærte på sykehuset. Nå vet han mye mer om hvordan ulik mat virker inn, uten å måtte gå omveien om tellingen. Han har funnet ut hvordan diabetesen fungerer, som han sier det selv. Og det er ikke først og fremst sykdommen som styrer mat­ valgene hans. Også her har den målbevisste og ambisiøse 19-åringen fotballen som drivkraft. – Det hender jeg tar meg et kakestykke i en bursdag, men jeg skeier ikke ut. Jeg tenker mer på mat som drivstoff. Og jeg drikker bare lettbrus. Det sparer du mange enheter på, for å si det sånn … – Tenker du at diabetesen din vinner på det også? At «fot­ ball-kostholdet» er med på å stabilisere blodsukkeret?

•

•

Høyreback og midtbanespiller, født 22.9.1996. ­Klubber: IL Sverre, Markabygda IL, Ekne IL, Levanger og Rosenborg. Debuterte for førstelaget til Levanger FK som 15-åring i august 2012. Fikk sin debut på det norske U17-landslaget i september 2013, og ble tildelt Ivers Talentpris samme år, under en seremoni på Lerkendal. Har spilt et 20-talls landskamper i aldersbestemte klasser, G17, G18 og G19. Var i Rosenborg hele 2014 og spilte fast på RBK2, før han gikk tilbake til Levan­ ger i 2015-sesongen.

Diabetes 3/2016

27

NESTE GENERASJON

SOLOSTAR

finner du på

www.sanofi.no sanofi-aventis Norge AS , Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box 133, 1366 Lysaker Telefon (+47 ) 67 10 71 00 . Fax (+47) 67 10 71 01 www.sanofi.no. For spørsmål våre penner kontakt Sanofis diabetestelefon på 800 36 444 28 Diabetesom 3/2016

SANO.TJO.15.11.0097

Mer informasjon om våre penner

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Øverst fra venstre: Generalsekretær Bjørnar Allgot sammen med politisk rådgiver Linda Markham. Nederst fra venstre: Ruth Grung, Torgeir Micaelsen og Tove Karoline Knutsen.

Hjelpemidler til de som trenger det i synes det er uakseptabelt at lom­ meboken din, eller hvilket sykehus du tilhører, skal styre hvilke hjelpemid­ ler du får muligheten til å prøve. Grun­ nen til at disse hjelpemidlene finnes, er at vi som har diabetes skal få en enklere hverdag – og bedre helse. Det er lønn­ somt for den enkelte, og det er lønn­ somt for samfunnet. Derfor jobber Diabetesforbundet for at alle skal få lik tilgang til de hjelpemidlene de trenger, uansett hvem du er og hvor du bor. Veldig mange har fått med seg at det er blitt lansert et nytt apparat på det norske markedet som måler blodgluko­

V

senivået via en sensor, Abbott FreeStyle Libre Flash. Diabetesforbundet får dag­ lige henvendelser personer som ønsker å prøve apparatet, og som er frustrerte for at de må betale for dette selv. Dia­ betesforbundet mener at apparatet må refunderes av det offentlige gjennom blåreseptordningen, slik som ordinære blodsukker-målingsapparater. Vi har møter med firmaet som selger appara­ tet, og med myndighetene. I skrivende stund har ikke firmaet søkt Helfo om å få FreeStyle Libre på blå resept, men de forventer å sende inn en søknad innen sommeren. Diabetesforbundet følger

saken tett, og forsøker å påvirke slik at dette apparatet blir tilgjengelig for alle som ønsker å prøve det ut. Vi følger også godt med på situasjo­ nen med insulinpumper og CGM. Vi hører om at det er ulik praksis på ulike sykehus for hvem som får utstyret, og hvor lenge en må vente. Dette tar vi opp jevnlig med helsemyndigheter og de regionale helseforetakene. NYTT FRA DET POLITISKE ARBEIDET Møte med Arbeiderpartiet Diabetesforbundet ble invitert til å gi muntlig innspill til Arbeiderpartiets nye

Diabetes 3/2016

29

Forbundsnytt

partiprogram om helse og omsorg. Generalsekretær Bjørnar Allgot og poli­ tisk rådgiver Linda Markham møtte Arbeiderpartiets helsepolitisk talsper­ son, Torgeir Micaelsen, sammen med partifellene Ruth Grung og Tove Karo­ line Knutsen. Diabetesforbundet Trakk fram NCD-strategien og oppfølgingen av den nye handlingsplanen for diabetes, prispolitiske virkemidler, og tiltak for å fremme god helse hos barn og unge i skolen som viktige innsatsområder. Ny faglig retningslinje for behandling av diabetes Forslag til ny faglig retningslinje for behandling av diabetes har vært på høring. Diabetesforbundet mener at den nye retningslinjen åpner opp for større grad av individuell tenkning i diabetes­ behandlingen. Det er særlig positivt at mestring, kommunikasjon og psykisk helse er sentrale temaer. Også en mer proaktiv oppfølging av personer som er i faresonen for å utvikle diabetes type 2 er inkludert i forslaget. Vi savner imid­ lertid tydeligere anbefalinger knyttet til oppfølging av personer med annen etnisk bakgrunn, overgang mellom barne- og voksenavdeling, og diabetes­ behandlingen hos de eller eldste. Disse punktene har vi presisert i vårt hørings­ svar til Helsedirektoratet Innspill til ny handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Diabetesforbundet har gitt innspill til regjeringens arbeid med handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. I inn­ spillet har vi foreslått strengere regule­ ring av markedsføring rettet mot barn og unge, sukker som neste satsingsom­ råde for partnerskapsmodell, å gjeninn­ føre gratis skolefrukt til alle barn i grunnskolen, å prioritere ressurser til mat- og helsefaget i grunnskolen, og til­ tak knyttet til kostholdsinformasjon til innvandrergrupper.

Nina Skille, forbundsleder

30 Diabetes

3/2016

Min skolehverdag med diabetes or å trygge samarbeidet mellom skole, foreldre, og barn med diabe­ tes type 1 i grunnskolen, har Diabetes­ forbundet utviklet informasjonsmateriell om «Min skoledag med diabetes». Materiellet består av et hefte rettet mot lærere, foreldre og elever. Heftet inneholder generell informasjon om blant annet hva diabetes type 1 er, lavt blodsukker, høyt blodsukker, fysisk akti­ vitet og måltidsrutiner. Det er også utfyllingsfelt i heftet, slik at foresatte kan fylle inn viktig informasjon som gjelder for sitt barn. I tillegg til heftet, er det utviklet en plakatmal med hensikt å gi informasjon

F

om hvilket barn på skolen som har dia­ betes og tiltak ved føling. Plakaten kan henges på lærerværelse eller andre ste­ der på skolen der det er aktuelt, etter avtale med foresatte. Materiellet har blitt evaluert og tes­ tet ut på noen skoler, og ferdigstilles før skolestart. Heftet og plakatmalen vil kunne lastes ned fra diabetes.no. Materiellet er et resultat av prosjek­ tet «Diabetesskolesekken», etter initia­ tiv fra nasjonalt BFU. For mer informasjon ta kontakt med Trine S. Gjerstad på trine.gjerstad@dia­ betes.no, eller 23 05 18 00. ￭

Forbundsnytt Foto: Colourbox

Det

v a r e n g a ng

En mors tanker HER KAN DU LESE HVA EN MOR SKRIVER OM DET Å HA ET BARN SOM HAR FÅTT DIAGNOSEN DIABETES TYPE 1 PÅ 70-TALLET. HUN INNLEDER SLIK: DEN GANGEN LEGEN STILTE DIAGNOSEN DIABETES MELLITUS, VAR DET SOM HELE VERDEN RASTE SAMMEN. MITT DEILIGE, FRISKE BARN HADDE FÅTT EN LIVSVARIG SYKDOM.

tter uker med sykehusopphold, uro, engstelse og uvitenhet, fikk vi deg endelig hjem. Ansvaret og usikker­ heten skremte meg. Vårt nye liv ble fylt med insulinsprøyter, diettlister, tider som skulle passes, følinger, og kanskje i sjokk. Vi ble bundet til hverandre, du og jeg, med bånd så sterke at de må opple­ ves for å forstås. Det måtte stilles krav til deg, men ikke større enn at det til enhver tid passet til din alder. Som mor ville jeg helst beskytte deg, men sam­ tidig skulle du jo lære å ta vare på deg selv og ta egne avgjørelser. Den første tiden i barnehagen var vanskelig. Kunne noen andre passe på deg, og hadde du selv lært nok til å kunne si nei? Årene gikk og vi kjempet sammen, ikke alltid enige, men vi var da venner. Den første skoledagen din hus­ ker jeg godt. Jeg syntes du var så liten, og helst ville jeg fulgt og møtt deg hver

E

dag, men heldigvis lot jeg det stort sett være. Ansvaret måtte legges over på deg, men tankene om komplikasjoner med sukkersyken lå alltid i bakhodet. Hele tiden denne redselen for nyresvikt, blindhet og amputasjoner. Jeg ville jo ikke skremme deg, men du måtte jo lære å leve riktig. Hadde det enda vært meg som hadde fått sukkersyke den gangen. Husker du den første overnat­ tingsturen med speideren? Jeg hadde lyst til å nekte, men du ville så gjerne, og så var det dette med selvstendighet igjen. Det var alltid en balansegang ­mellom hjelp og omsorg fra meg, og egenansvar og frihet for deg. Så kom tiden da du reiste utenlands for utdannelse. Du var jo bare en ung gutt, men jeg følte meg trygg på deg. Så kom telefonen fra sykehuset, du hadde vært utsatt for en ulykke. De sa det bare var hjernerystelse, men vi måtte

komme. Da jeg så deg i sengen, liggende med høyre armen livløs kunne jeg grått. Hadde du ikke allerede hatt nok, så urettferdig kunne da livet ikke være? Det var som om håpløsheten seg inn over meg. Det første året hadde vi det stritt, du og jeg. Så gjerne ville jeg hjelpe deg. Det var bare det, husker du, at du fortsatt ville klare deg selv. Du ville ikke være hjemme med mor. I dag kan jeg si, heldigvis. Etter hvert lærte du å mestre alle praktiske ting selv, du har jo alltid vært så fingernem. Da du begynte på ny utdannelse, ble elevråds­ formann, tok sertifikat, var leder på barne-/ungdomskurs for diabetikere, var jeg stolt av deg. At du nå har fått en god jobb, er for­ lovet med verdens kjekkeste jente og fungerer bra, gjør meg så glad. Men jeg er her når du trenger meg, for jeg er jo så glad i deg. Gutten min. ￭ Diabetes 3/2016

31

Forbundsnytt

Her er alle som deltok på leiren; barn, ungdom, helsepersonell og frivillige samlet. Leiren fant sted ved Lake Kariba i Siavonga, på grensen til Zimbabwe.

Gode minner fra Siavonga LATTEREN SITTER LØST OG STEMNINGEN VAR PÅ TOPP DA 17 BARN OG UNGE I ALDEREN 9–20 ÅR VAR SAMLET TIL LEIR VED LAKE KARIBA, SØR I ZAMBIA. DER FIKK DE MØTE ANDRE MED DIABETES, OG ERFARINGENE VARIERTE FRA SEKS MÅNEDER TIL TI ÅR. Tekst og foto ANETTE SKOMSØY

en med lengst erfaring er Ngandwe Saya på 18 år fra hovedstaden Lusaka, tre timers kjøretur unna. Dette er hennes tredje leir, i regi av Diabetes Association of Zambia. – Jeg har hatt diabetes i ti år, og er en av veteranene her på leiren. Det er mange utfordringer i hverdagen, men jeg gjør det beste ut av situasjonen, sier hun med et stort og tappert smil. Skolene holder stengt i hele april i Zambia, og leiren som ble arrangert 15.–18. april er den sjette i rekken.

D

32 Diabetes

3/2016

­ eltakerne kommer fra hele Zambia. D I år er det ikke Norad-midler som ­finansierer leiren, men penger som ble samlet inn på landsmøtet til Diabetes­ forbundet i oktober 2015. Det er de alle svært ­takknemlige for. – Leiren er det eneste stedet der barn og ungdom med diabetes får treffe likesinnede. Utveksling av erfaringer er derfor en viktig del av den firedagers lange leiren. I tillegg får vi opplæring i diabetesomsorg, dra på turer og ha det gøy, sier Ngandwe.

Fullt så gøy var ikke tiden før hun fikk diagnosen diabetes som åtteåring. – Legen stilte alle mulige diagnoser, blant annet malaria, og jeg var innom sykehuset hver uke i over to måneder. Kiloene raste av, og jeg var til slutt så svak at jeg ikke orket å stå på beina. Det var først når en lege kom hjem til oss, at han sendte meg til universitetssykehu­ set. Der fikk jeg diagnosen, og kan huske at formen straks ble bedre etter at jeg fikk første sprøyte med insulin, forteller den unge jenta, som er nest

Forbundsnytt

Ngandwe og Chipomo har kjent hverandre siden han fikk diagnosen. Fedrene deres kjente hverandre og koblet de sammen da han ble syk. – Jeg var langt nede da jeg fikk diagnosen, og fikk god trøst og støtte fra Ngandwe.

Francis Mysabaile (14 år) fikk diabetes for to år siden, og deltar på leir for andre gang. – Det beste med å være her, er å treffe andre i samme situasjon, lære mer om diabetes og ha det gøy.

eldst i en søskenflokk på fem barn. Hun forteller at det er krevende å leve med diabetes, og aller verst er det når hun er hormonell. Da er det vanske­ lig å regulere blodsukkeret. Chipomo Chisanga fikk diabetes som 17 åring, og det var da han ble kjent med Ngandwe. – Jeg traff henne på sykehuset. Alt var kaos i hodet etter at jeg fikk diag­ nosen, og hun ga meg gode råd og støtte. Nå er hun en av mine beste ­venner, forteller han. I likhet med venninnen tok det lang

Sykepleierne Gloria og Pelile er to av de frivillige som følger opp barna og ungdommen, med opplæring i diabetesomsorg, måling av blodsukker og injeksjoner.

tid før Chipomo fikk riktig diagnose. – Jeg gikk kraftig ned i vekt, fra 56 til 40 kilo, og ble lagt inn på sykehus da jeg mistet bevisstheten. Der tok det en hel uke før de målte blodsukkeret mitt. Sykdommen holdt meg borte fra skolen et helt semester. Nå drømmer jeg om å studere ingeniørfag ved universitetet i Kobberbelt, men kommer ikke inn, fordi jeg ikke kan betale skolepenger, sier han. Chipomo er 20 år og får ikke lenger gratis insulin. I mangel av utdanning og egen inntekt, er det onkelen som nå

betaler for de livsnødvendige medi­ sinene. Til tross for utfordringene, holder han motet oppe, blant annet ved å drive med ulike sportsaktiviteter, og som frivillig i DAZ. – Jeg håper at kunnskapen og erfar­ ingene jeg har fått ved å leve med en kronisk sykdom, kan komme andre barn og unge til nytte i fremtiden, sier Chipomo, og legger en støttende arm rundt venninnen. ￭

Diabetes 3/2016

33

Forbundsnytt

Derfor ber vi om politiattest ER DU TILLITSVALGT ELLER FRIVILLIG I DIABETES­ FORBUNDET, OG LURER PÅ HVORFOR DU MÅ AVGI POLITIATTEST?

Kjenner du et barn med diabetes?

tråd med Diabetesforbundets bestemmelser om at organisa­ sjonen skal være et trygt sted å være for alle, og særlig for barn, ble det i 2010 innført krav om fremvisning av politi­ attest for frivillige og ansatte. Alle ledd i organisasjonen er pliktige til å over­ holde retningslinjene for politiattest. Krav om politiattest for frivillige og ansatte er hjemlet i strafferegistrerings­ forskriften (§12 nr. 4 p). Beskrivelse av rutiner og nødven­ dige skjemaer finner du på sidene for tillitsvalgte på diabetes.no/politiattest.

Slik gjør vi det i Vestfold

HAR DU SPØRSMÅL RUNDT POLITIATTESTER?

I

– Vi er en super gjeng med bra samarbeid, sier Jeanette Klaveness (til høyre). Fra venstre: Diabetessykepleier Signe Kjær, Stine Sørhaug, overlege Bjørn Halvorsen, John-Andre Haugen Johansen, Line Jacobsen og Kjersti Jakobsen.

DIABETESFORBUNDET BARN OG UNGE I VESTFOLD ARRANGERER TO GANGER I ÅRET KURSET «KJENNER DU ET BARN MED DIABETES?». KURSET ER POPULÆRT, MED MELLOM 45 TIL 60 DELTAKERE HVER GANG.

ålet med kurset er at alle som er i nærheten av barn med diabetes, det være seg familie, venner, naboer, barnehage- og skolepersonell, skal få grunnleggende kunnskaper om diabetes. Som foreldre til barn med diabetes, er det fantastisk å vite at så mange ønsker å gjøre det beste for akkurat ditt barn. Å være foreldre til et barn med spesielle behov, er en ekstra utfordring. Det er viktig at man som foreldre er trygg på at personer som har daglig omsorg for barnet, har grunnleggende kunnskap om diabetes. Men som med så mye annet i livet, er det erfaring som gjør oss trygge. Kursholdere er seksjonsoverlege på barneavdelingen, Bjørn Halvorsen, og diabetessykepleier Signe Kjær.

M

34 Diabetes

3/2016

Halvorsen tar for seg hva som skjer i kroppen når man får diabetes type 1, symptomer, årsaker til og behandling av lavt og høyt blodsukker, senskader, og beregning av karbohydrater. Kjær tar for seg alt de praktiske rundt diabetes; hun går gjennom bruker­ utstyret, hvordan man skal sette insulin med penn og med pumpe, og diverse utfordringer man kan komme borti i hverdagen. Vi i Barn og Unge ordner med serve­ ring av kaffe, brus og frukt. Etter mange års erfaring går kurset på skinner. Kur­ set holdes på Lærings- og mestringssen­ teret, og vi har snakket om å utvide kurset med egen foreldrekveld. Hilsen styret i Diabetesforbundet Barn og Unge i Vestfold

Kontakt Trine S. Gjerstad på trine. gjerstad@diabetes.no eller telefon 23 05 18 00.

Tusen takk til Rogaland DIABETESFORBUNDET ROGALAND ØNSKER Å STØTTE NASJONALE LEIRER FOR BARN OG UNGE MED DIABETES, OG HAR VEDTATT Å GI 20.000 KRONER TIL DETTE FORMÅLET I FEM ÅR FREMOVER. usen takk for støtten, som er vik­ tige bidrag for å gjøre det mulig for oss å arrangere leir for barn og unge i årene som kommer, sier generalsekre­ tær Bjørnar Allgot. ￭

T

Forbundsnytt

Ulike løsninger i fylkes- og lokallag landet rundt:

Sammen eller hver for seg? AGDER-FYLKENE HAR SLÅTT SEG SAMMEN, TRONDHEIM OG MIDTRE SØR-TRØNDELAG VIL FORTSETTE HVER FOR SEG, OG I OMFANGSRIKE FINNMARK MÅ DE ALLER FLESTE STYREMØTENE SKJE PÅ TELEFON. OG TRENGER LILLE OSLO VÆRE DELT I ØST OG VEST?

Tekst SVEN GROTDAL

tor eller liten – hva er mest hen­ siktsmessig? Og hvordan er kon­ trasten mellom den befolkningstette hovedstaden og det enorme og gris­ grendte fylket helt i nord? Vi har snak­ ket med fire sentrale tillitsvalgte. – Vi syntes det geografiske området ble for stort. Det handler om både avstand og tilhørighet, sier Rigmor Tor­ seth, fylkesleder i Sør-Trøndelag og nylig

S

avtroppet lokallagsleder i Trondheim. Sammenslåing av lokallagene Midtre Sør-Trøndelag og Trondheim og omegn har vært utredet og diskutert, men konklusjo­ nen ble altså at det ville bli for mange kommuner og for store avstander under én paraply. Og de to lokallagene er store og driftige nok til å klare seg godt selv. – Vi vil få et større nedslagsfelt og flere dyktige folk til å jobbe sammen. Vi

vil bli sterkere, sier Wallentin Wallentin­ sen, fylkesleder i det som etter årsmøtet i mars er blitt Agder fylkeslag. Sammenslåing av fylkeslagene i VestAgder og Aust-Agder ble nevnt som en mulighet allerede for fire–fem år siden, og underveis i prosessen har det vært både motstand og støtte. Men til slutt var det ingen tvil, ifølge fylkeslederen.

STORE AVSTANDER: – Det er steikandes dyrt å drive fylkeslag her, fastslår Lars Hapalahti i Alta, her med Nordlyskatedralen i bakgrunnen. Foto: Jørn Losvar.

Diabetes 3/2016

35

Forbundsnytt

12 LANGE, 22 KORTE Mens Torseth synes de 12 milene på E6-en mellom Oppdal og Trondheim blir for lange, mener Wallentinsen at 22 mil på E18 mellom Risør og Flekkefjord ikke er noe problem. – Med de veisystemene vi har i dag, og når vi også har fått så gode måter å kommunisere på, er ikke avstander noe problem. Jeg bor i Arendal og var på møte i Mandal forleden. Det tok meg en time og et kvarter. Vi har bestemt at vi skal samles til alle styremøtene, og at vi bytter på hvor møtene legges, forteller Wallentinsen, som understreker at fyl­ kessammenslåingen ikke endrer noe på lokallagenes aktiviteter. Og det er lokalt det meste av aktivitetene skjer. – Jeg tror ikke vi får folk fra Oppdal til Trondheim eller omvendt, sier Tor­ seth, som regner med at fylkes- og lokallagsstrukturen i Diabetesforbundet uansett vil endre seg når kommune­ reformen blir gjennomført. STORE AVSTANDER 12 mil? 22 mil? Mellom Alta og Kirkenes i Finnmark er det 56 mil hvis du følger E6. Kjører du gjennom Finland i stedet, kom­ mer du ned i 46 mil, det samme som kor­ teste vei mellom Oslo og Bergen. Og mellom Alta og Vardø er det 51 mil, et par mil mer enn avstanden Oslo–Trondheim. – Ja, det sier jo seg selv: Det er steikandes dyrt å drive fylkeslag her. Tids­ bruken er også et tema, sier altaværingen Lars Hapalahti, som satt i fylkesstyret i Finnmark fra 2010 til årsmøtet i 2016. Å arrangere et styremøte som ikke tas på telefon, koster minst 10.000 kro­ ner. Og seminarer og kurs krever at du finner gode løsninger for reise og opp­ hold. I praksis har Finnmark stort sett hatt én fylkessamling i året, i direkte til­ knytning til årsmøtet. – Vi skulle gjerne hatt flere. Men etter at vi fikk igjennom en bedre for­

36 Diabetes

3/2016

deling av refusjonsmidlene på landsmø­ tet i 2012, har det i hvert fall blitt hakket lettere å drive i grisgrendte strøk. – Har det vært på tale å dele fylkesla­ get opp i Vest-Finnmark og Øst-Finnmark? – Nei, i min tid har ikke dette vært tema i hvert fall. Men jeg ser i andre organisasjoner, i LHL blant annet, at de har en ordning der styret rullerer mel­ lom fylkesdelene: øst den ene perioden, vest den neste, antyder Hapalahti. MYE AKTIVITET Og i et fylke med et flatemål større enn Danmark, skjer naturlig nok det meste på lokalplanet: Alta og omegn: Innvandrere, Extra-søk­ nad om matkurs, fokus på dem som faller utenfor. Porsanger og Karasjok: Synliggjøring på mange arenaer, mye kontakt med flyktningmottaket, kontakt med dia­ betessykepleier som kan sju språk, Extra-prosjekt med tursti. Tana og Varanger: Motivasjonsgruppe, bake- og matpakkekurs, helsevese­ net som sparringpartner, dialog med diabetessykepleier. Hammerfest: Nylig revitalisert. Reopp­ læringskurs, god dialog med diabe­ tessykepleier. Nordkapp: Nylig revitalisert. Barne- og familiekurs. Sør-Varanger: Synlighet, blant annet med egne foldere, foreldrenettverk i samarbeid med lærings- og mest­ ringssenteret, dialogpartnere på års­ kontroll, tett på flyktningetjenesten. – I tillegg dekker alle lokallagene deler av utgiftene til behandling hos fotterapeut, forteller forbundsleder Nina Skille, som var på årsmøtet i Finnmark og også har forsynt Forbundsnytt med listen over. I lokallaget Guovdageainnu-Kauto­ keino er det for tiden ingen aktivitet.

ETT FYLKE, TRE LOKALLAG I Oslo er diabetesarbeidet organisert med ett fylkeslag for hele kommunen, lokallag for Oslo Øst og Oslo Vest pluss Lokalforeningen Barn og Unge i Oslo: med andre ord ett fylkeslag og tre lokal­ lag på et område med et areal som knapt dekker det ene hjørnet av en gjennomsnittlig finnmarkskommune. Men med mer enn en halv million men­ nesker – og rundt 3.600 medlemmer. – Det er ressurskrevende å drive tre lag på et så lite område. Det er vanskelig å få folk til å ta på seg verv. På temamø­ ter har vi kanskje 30 deltakere i snitt, og da inviteres alle medlemmer i Oslo, uav­ hengig av hvilket lokallag de tilhører. Det er under én prosent av medlemmene, fastslår Maria Breistrand, lokallagsleder i Oslo Vest og også sentralstyremedlem. SLÅ SAMMEN? Hun mener det er nødvendig å slå Oslo Vest og Oslo Øst sammen til ett lokallag, for på den måten å få samlet og styrket de ellers ganske sparsomme styreres­ sursene; mye den samme tenkningen som ligger bak sammenslåingen i Agder. – Det er ikke til å komme utenom at det møtte bare 15 med stemmerett på siste årsmøte hos oss, og at mange er liv­ redde for å bli sittende med ansvar for ting de ikke bryr seg om. Det ender med at mye hviler på noen ganske få perso­ ner. Og det er jo ikke noen avstander i Oslo, som gjør det vanskelig å møtes. Vi har for eksempel bevisst lagt møtene våre til Røa Samfunnshus som ligger like ved T-banen og også har god parkering. I hvert fall halvparten av de som er med på møtene våre, kommer fra Oslo Øst. – Kommer det få folk fordi dere kon­ kurrerer med så mye annet, tror du? – Nei, vil tilbyr noe ingen andre til­ byr. Vi hadde for eksempel fullt hus på et temamøte om føtter, viser Maria ­Breistrand til. ￭

Forbundsnytt

Topp stemning på lederforum I MIDTEN AV APRIL VAR FYLKESLEDERE FRA HELE LANDET SAMLET TIL LEDERFORUM PÅ GARDERMOEN. DETTE VAR FØRSTE ANLEDNING FOR NYE OG GAMLE FYLKESLEDERE TIL Å BLI KJENT MED MEDLEMMENE I SENTRALSTYRET, ETTER LANDSMØTET 2015. Tekst ANETTE SKOMØY Foto KRISTIN ØYGARD

2

3

1

4

5

6

7

1 Linn Frenningsmoen, nettredaktør i Diabetesforbundet, gjennomgikk de nye nettsidene, og kom med mange og gode tips. 2 Eventyrstund med Kristin Øygard fra sekretariatet. 3 Fylkeslederne fikk delta på «prinsesseskole» og fikk en innføring i rollen som leder. 4 Sammen er vi sterke: Generalsekretær Bjørnar Allgot og fylkesleder i Oslo, Britt Henne. 5 Lise Sandmo (med mikrofonen) ble valgt til ny leder i Hedmark i mars. 6 Hele lederforum samlet til fotografering. En engasjert gjeng som gjør en super jobb for Diabetesforbundet. 7 Kjetil Dreyer (med mikrofonen) ble valgt til ny leder i Møre og Romsdal i mars. Referat fra Lederforum kan leses under «Min side» på diabetes.no

Diabetes 3/2016

37

Forbundsnytt

Diabetes­ konferansen 2016

Fylkesleder­ stafett

DIABETESKONFERANSEN 7.–9.

I DIABETESFORBUNDET TIL Å

OKTOBER STÅR I OPPLÆRINGENS

SKRIVE OM HVA SOM SKJER I

TEGN.

DERES FYLKE. HER ER BIDRAG

VI UTFORDRER FYLKESLEDERE

FRA SIGRID T. MØLSTRE, Tekst MARIANNE LANDE-SUDALL

I

løpet av konferansen får du mulig­ het til å delta på ett av våre kurs:

• Likepersonskurs • FinnFormen-kurs • Grunnkurs for gamle og nye tillits­ valgte • Opplæring i kassererrollen Dette er en gylden anledning til å bli en autorisert likeperson, en motivasjons­ gruppeinstruktør, enda bedre kasserer, og lære mer om Diabetesforbundet. Konferansen vil også ha en diabetes­ faglig del tilpasset gruppen diabetes type 1/LADA, MODY og diabetes type 2. Her kommer Norges fremste eksperter på medisiner, kosthold og psykologi. Mer informasjon om programmet ligger på diabetes.no Egenandelen for konferansen er 4450 kroner. Dette dekker reise og opp­ hold på hotell fra fredag 7. til søndag 9. oktober. Påmeldingen åpner 15. juni og stenges mandag 15. august. Meld deg på med en gang slik at du ikke glemmer det! Vi gleder oss til å se deg på Dia­ beteskonferansen 2016! ￭

FYLKESLEDER I ROGALAND. Rogaland skjer det mye innen diabe­

I

tes, både på fylkesplan og lokalt. Vi har mange engasjerte tillitsvalgte rundt omkring i lokalforeningene våre. Vi har dessverre en lokalforening som for tiden ligger nede. Vi har jobbet med å få den opp å gå, men har så lang ikke lykkes med det. Men to fra fylkeslaget reiser inn der og holder møte en gang i året, så medlem­ mene i alle fall har et lokalt tilbud. Nytt av året er at vi har klart å få på plass et BFU utvalg i Rogaland. Vi har hatt BFU kontakter, men det har vore litt vanskelig å få plass dette utvalget. Her har Linda Tuntland gjort en god jobb. Me er og stolte over å ha noen flotte ungdommer, Miriam Høie, Brage Midtbø og David Tuntland, som arrangerer akti­ viteter for ungdommen. Disse har vore med oss i flere år, og er veldig flinke og engasjerte. I tillegg holder de foredrag på Lærings- og mestringssenteret og videregående skoler. I april arrangerte vi Slitenhetkurs, som Trond G. Jenssen og Jon Haug sto i spissen for. Til høsten planlegges kurs for type 1 og type 2, der deltakerne blir anbefalt å ta med seg ektefelle, sam­ boer, eller bare en venn. Til høsten, nær­ mere bestemt i oktober, skal vi også arrangere Diabetesforum for helse­ personell i Stavanger. Me har en fylkessekretær som bemanner kontoret på frivillig basis en gang i uken. Vi vil jobbe videre med å gi medlemmene våre et godt tilbud, både lokalt og i fylket. Med vennlig hilsen Sigrid T. Mølstre Fylkesleder i Diabetesforbundet Rogaland

38 Diabetes

3/2016

Nå kan du søke midler fra Extra Helse xtra deler ut store beløp til ulike helseprosjekter. Søknadene til Extra Helse er mer omfattende sam­ menlignet med ExtraExpress, derimot kan det også søkes om større beløp. Du kan søke om prosjektstøtte for ettårige, toårige eller treårige prosjekter. Midlene utbetales for ett år av gangen, med fremdriftsrapportering. Det gis ikke støtte til etablering av institusjoner, men du kan søke om støtte til forprosjekter og utredninger for eta­ blering av institusjoner som er i tråd med offentlige planer. Det gis heller ikke midler til dekning av ordinære driftsut­ gifter i organisasjonene. Et eksempel på et helseprosjekt som Diabetesforbundet har fått Extra-midler til tidligere, er etablering av turstier i Karasjok. DF Porsanger og Karasjok samarbeidet med det lokale bygdelaget om prosjektet, og fikk utbetalt 100.000 kroner over to år for å lage turstier, gapahuker, og tilrettelegge turer for ­rullestolbrukere.

E

SØKNADSFRIST Prosessene rundt Extra Helse er som følger: 15. august: Frist for innsendelse av ­prosjektskisse til post@diabetes.no Det opprettes et søknadsskjema i Extra­ Web til søker 1. september: Frist for innsendelse av endelig søknadsskjema i ExtraWeb Dersom ditt lokal- eller fylkeslag ønsker å søke Extra Helse, vil sekretariatet bistå deg underveis i prosessen. HVORDAN SØKER JEG? Send inn prosjektskisse til Marianne Lande-Sudall i sekretariatet. Det vil opp­ rettes et søknadsskjema til deg på ExtraWeb hvor du fyller ut informasjon om prosjektet. ￭

Forbundsnytt

Her er motivasjonsgruppa i Øvre Eiker. Foto: Kristin Øygard

Start en motivasjonsgruppe der du bor! i trenger flere gruppeledere for motivasjonsgruppene våre. Passer for alle. Bli gruppeleder du også. Gruppelederkurset har fokus på kost­ hold, fysisk aktivitet og motivasjon. På kurset får du det verktøyet du trenger for å lede din egen motivasjonsgruppe. En del av kursmaterialet er et skredder­ sydd program du kan bruke i din moti­ vasjonsgruppe. Dette inkluderer blant annet aktivitetstips, trenings-CD og opp­ skriftshefte.

V

FINN FORMEN-KURS I OSLO 24. SEPTEMBER Når: Lørdag 24. september kl. 11.30 Hvor: Oslo, Thon Hotel Opera Deltakeravgift: kr. 350,- som dekker kursmateriell og enkel matservering * Påmeldingsfrist: 16. september For påmelding: finnformen@diabetes.no

Hørt og sagt på gruppelederkurs «Jeg lærte noe nytt. Det var topp stem­ ning». «Dette ga mersmak og god inspirasjon. Rett og slett matnyttig». «Inspirerende foredragsholdere». «Kjempemotivert til aktivitet etter endt kurs».

* Diabetesforbundet er en frivillig organisasjon der vårt likepersonsarbeid er basert på engasjement og entusiasme. Å være gruppeleder er derfor et frivillig verv. Deltakeravgift støttes i mange tilfeller av lokallagene. Sjekk med ditt lokallag.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no. Deretter s­ endes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Knut Jarle Einstad på telefon 901 15 580 eller på e-post: ke@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 24. august Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Knut Jarle Einstad

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no 39 Diabetes

6/2014

Diabetes Diabetes 6/2015 3/2016 39 39

Lite kjent stoff kan påvirke diabetesrisiko Stoffet cholin kan påvirke risikoen for å utvikle diabetes type 2, viser en studie i Bergen.

Tekst Kristine Askvik Foto Silje Katrine Robinson

holin er upløyd mark når det gjelder diabetes, sier Gard Frodahl Tveitevåg Svingen. Svingen er lege i spesialisering ved Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. Han har nettopp disputert ved Universitetet i Bergen. I sin doktorgrad ser han blant annet nær­ mere på sammenhengen mellom cholin og risikoen for å utvikle diabetes.

C

3000 DELTOK Data fra 3000 personer inngikk i én av studiene som utgjør dok­ torgradsarbeidet. Dataene er hentet fra WENBIT-studien, der man egentlig testet B-vitaminbehandling som forebygging av hjerte- og karsykdom. Pasientene er også blitt fulgt opp i etter­ kant av studieslutt i WENBIT. Cholin er et stoff som kroppen kan lage selv, men kroppen klarer ofte ikke produsere nok selv. Man kan også få det i seg ved å spise egg eller animalske produkter, som kjøtt eller soya. – Det er antatt at det ikke er bra med verken for mye eller for lite cholin, forklarer Svingen. SPINAT OG RØDBETER I mitokondriet inne i cellen omdannes cholin først til betain, der­ etter til dimetylglycin, og så videre til sarkosin. Betain kan altså dannes i kroppen fra cholin. Men betain kan også komme fra mat vi spiser, spesielt kornprodukter og grønnsaker, som for eksem­ pel spinat og rødbeter. KAN GI VIKTIG INFO Hvis man har høy utskilling av betain i urinen, har den samme forskergruppen tidligere vist at dette er forbundet med økt risiko for diabetes type 2. I den nye studien har forskerne også målt nivået av betain i blodet, og dimetylglycin, betain og sarko­ sin i urinen. – Vi ser at lavere nivåer av betain i blodet, og høye nivåer av dimetylglycin, betain og sarkosin i urinen, er forbundet med økt risiko for utvikling av diabetes type 2. Funnene var spesielt sterke for betain i blod, og analyser tyder på at betain-status kan gi informasjon om sykdomsrisiko utover de klassiske risiko­

40 Diabetes

3/2016

faktorene, som for eksempel alder, kroppsmasseindeks, langtids­ blodsukker og protein i urinen. AMERIKANSKE RESULTATER Funn fra en amerikansk studie som ble publisert i april, viser det samme. Deltakerne i den amerikanske forskningsstudien fikk livsstilsråd som de fulgte over en periode. Ved å følge disse rådene, økte de sine betain-nivåer i blodet og reduserte diabe­ tesrisikoen. Også her var lave nivåer av betain i blodet assosiert med høyere diabetesrisiko. NYE RISIKOTEGN Nå har forskerne fått et nytt risikotegn de kan se etter, utover de klassiske risikofaktorene. – De lave betain-nivåene i blodet kan være et forvarsel om at diabetes er i ferd med å utvikles. Dette forvarslet vises mye tidligere enn endringer i blodsukker og blodfett, sier Svingen. Dermed kan man ved å måle betain-nivåer potensielt kunne kartlegge bedre hvem som har risiko for å utvikle diabetes. – Er det mulig å merke at man har lave nivåer av betain? – Nei, man merker det ikke selv. Dette kan kun finnes ut ved å ta prøver. HJERTESYKDOM OG DIABETES Til nå har det ikke vært vanlig å måle betain-nivåer hos pasien­ ter med risiko for å utvikle diabetes. Betain-nivå er oftest blitt analysert i studier som omhandler hjertesykdom og risiko for dette, men er aldri tatt i bruk klinisk. – Det er første gang vi ser på dette innen forskning på diabe­ tes. Fremover kan det bli aktuelt med en intervensjonsstudie, hvor vi gir deltakere både livsstilsråd og eventuelt betain-til­ skudd. Foreløpig er det ikke aktuelt å endre rådene for forebyg­ ging av diabetesrisiko. Vi må vite mer om dette først, sier Svingen. Studien er finansiert av Universitetet i Bergen, i samarbeid med hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus og Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet. Studien er publisert i tidsskriftet Clinical Chemistry.

•

NYE RISIKOTEGN: Gard Frodahl Tveitevåg Svingen har i sin studie funnet ut at lave nivåer av betain i blodet er forbundet med økt risiko for diabetes type 2.

Diabetes 3/2016

41

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Ta knebøy hver dag – hele livet Hva gjør du den dagen du ikke klarer å komme deg opp fra sengen på egenhånd? Eller ikke klarer å løfte deg opp fra toalettsetet?

Du er avhengig av sterke lår- og setemuskler når du skal løfte deg opp fra gulvet, eller fra sittende posisjon. Lår- og setemusklene er aktive når du gjør en knebøy, og de inngår i de fleste hverdagslige funksjoner. Øvelsen knebøy er derfor en grunnleggende øvelse som bør trenes hver dag – hele livet. Snik inn noen knebøy under reklameinnslagene på TV, eller når du venter på bussen. Det er så lite som skal til, og det er en god investering for din livskvalitet. Du blir til og med litt gladere av å ta noen knebøy i ny og ne. Kjekt å vite Musklene på lårets fremside har som funksjon å strekke i kneet og bøye i hofta. I tillegg til at sterke lårmuskler har en viktig overføringsverdi til våre hverdagsbevegelser, bidrar de til mer stabile knær fordi musklene fester seg rundt kneet. Dette er enda en god grunn til å legge inn knebøy i hverdagsrutinen din.

Få inspirasjon til flere styrkeøvelser

Visste du at … •

•

Maksimal styrke faller med 1 prosent i året fra 35–45 år. Dette kan reverseres med styrke­ trening. I løpet av tre måneder med trening, kan man ta igjen det man taper i løpet av 10–20 år som inaktiv. Mange er ikke klar over hvor mye av dagen de tilbringer stillesit­ tende. Generelt tror vi at vi sitter mindre enn det vi faktisk gjør. Målinger viser at voksne nord­ menn bruker drøyt 60 prosent av våken tid i ro eller stillesittende.

42 Diabetes

3/2016

•

Vi er mest stillesit­ tende i Europa sammen med Litauen og Tsjekkia. Menn sit­ ter mer stille enn kvinner. Kanskje nettopp knebøy er en øvelse som kan få oss aktivt opp av sofaen? Noen aktive avbrekk fra PC-bruk eller annen langvarig stillesitting kan ha positiv effekt på insulinføl­ somheten. Legg gjerne inn et par runder med knebøy som avbrekk i løpet av arbeidsdagen din.

Last ned vår Styrk! app og bli inspirert til flere styrkeøvelser. Appen er tilgjengelig i App Store og Google Play. Søk etter «Styrk!»

Foto: Tore Amundøy

UTFØRELSE AV KNEBØY • • • • • •

Plasser føttene litt vridd ut med hofte­ breddes avstand. Husk knær over tær. Bøy kne og hofte samtidig. Gå så dypt ned som du kan med nøytral ryggposisjon. Stabiliser med mage og rygg for å opp­ rettholde en god holdning. Beveg deg rolig ned og litt raskere på vei opp. Ta åtte repetisjoner av tre runder.

Du trener Hovedsakelig fremside lår og sete

Diabetes 3/2016

43

RNETT TE

Spør ekspertene om diabetes

FA

CE

N

I

FA C

81

Kontakt Diabeteslinjen

E2

5 21 948

diabeteslinjen.no

SJEKK UT VÅRE SPLITTER NYE NETTSIDER!

diabetes.no

NYHET! Nå kan du også chatte med ekspertene på Diabeteslinjen. Ring, send eller chat – velg det som passer best for deg. Min side: Lukket side kun for medlemmer. Nytt og brukervennlig design! Her kan du lese medlemsbladet Diabetes.

44 Diabetes

3/2016

Matnyttig Trine S. Gjerstad er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for kosthold.diabetes.no

Sommer, sol og delikat mat

Foto: Colourbox

Sommeren er tiden for lange dager i solen, gjerne med noe godt å spise. God mat trenger ikke nødvendigvis være fullt av usunt fett eller sukker. Hva med å bytte ut den fete burgeren med rent kjøtt eller fisk på grillen? Samtidig som det er sunnere, smaker det godt, og tallerkenene blir full av friske farger som er appetittvekkende. La deg inspirere av oppskriftene på de neste sidene. Diabetes 3/2016

45

Foto: Mari Svenningsen

MI DDAG T I L S OM ME RDA GE N E

Biff med søtpotetchips og squash

Per porsjon 479 kcal 33 g KH 39 g proteiner 19 g fett

Per 100 gram 6,5 g KH

Rent mørt kjøtt fra storfe kan erstatte burgeren på grillen. Sprø chips av søtpotet og tynnstrimlet squash er sunt tilbehør som smaker. 40 min, 4 porsjoner 600 g ytrefilet av storfe (i biffer à 150 g) ½ ts salt ¼ ts pepper 2 ss myk margarin til steking Søtpotetchips 700 g søtpotet 1 ss olje til pensling ½ ts salt ¼ ts pepper Squashsalat 2 stk. grønn squash 1 ss olivenolje Skall av 1 stk. sitron Saft av ½ stk. sitron ½ ts salt ¼ ts pepper Dressing 4 ss lettrømme 1 båt revet hvitløk 1 ss finhakket frisk timian

46 Diabetes

3/2016

• Legg biffen i romtemperatur 30 min. før du skal bruke den. • Bland sammen rømme, hvitløk og tim­ ian til en dressing. Smak til med salt og pepper. La dressingen stå i kjøleskapet og trekke smak mens du tilbereder resten. • Forvarm stekeovn til 225 °C. Skrell søt­ potet og kutt i tykke staver. Ha stavene i en kjele med vann, og kok opp. Kok søtpotetstavene til de er så vidt møre, 5–6 minutter. Hell av kokevannet og legg stavene utover på et bakepa­ pirkledd stekebrett. Pensle stavene med litt olje, og krydre med salt og pepper. Sett stekebrettet i ovn, og stek til stavene har fått en fin farge og har blitt litt sprø i kantene, ca. 15 minutter. • Bruk en ostehøvel og skjær strimler av squash på langs, mens du roterer på squashen. Stopp når du kommer til den myke kjernen. Del de lange strimlene i to midt på, og kutt fyrstikktynne strim­

ler på langs. Legg strimlene i en server­ ingsskål eller en bolle. • Krydre biffkjøttet med salt og pepper. Stek dem på sterk varme til det begyn­ ner å piple kjøttsaft på oversiden, 2–3 minutter. Snu biffene og stek dem vid­ ere til rosa kjøttsaft pipler frem, ca. 2 minutter. Da er biffene medium stekt. • Ha olivenolje, sitronskall og -saft i skålen med squash. Krydre med salt og pepper, og bland alt lett sammen. • Server saftig og mør biff med sprø søt­ potetchips, frisk squashsalat og rømme­ dressing.

Tips! Hvis du ønsker å gjøre retten laktosefri kan du erstatte rømme med laktosefri rømme, og margarin med ­margarin uten melk eller olje. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra MatPrat (tilpasset Diabetesforbundet).

Foto: Astrid Hals

Grillet makrell med squash og tomat

Per porsjon 522 kcal 4 g KH 28 g proteiner 43 g fett

Per 100 gram 1 g KH

Nygrillet makrell hører sommeren til, og her er den klassisk smaksatt med salt, pepper og sitron. Grillede grønnsaker med rosmarin gir oppskriften et søtt, eksotisk preg. 30 min, 4 porsjoner 4 stk. makrellfilet (ca. 600 g), fanget ­sommer/ høst* 2 ts salt 0,5 ts pepper 1 ss sitronsaft 2 stk. squash, grønn 2 stk. tomat Ca. 2 ss olje Rosmarin, frisk

• Server nygrillet makrell og grønnsaker for eksempel med potetsalat og even­ tuelt grovt brød ved siden av. Opp­skrift på potetsalat finner du senere i artikkelen, under tittelen «Potetsalat med urtedressing».

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Godfisk.no (tilpasset Diabetes­for­bundet).

Tilbehør som ikke står i ingredienslista, inkluderes ikke i næringsberegningene.

Foto: Colourbox

* Makrellen er fetest om sommeren og høsten. Derfor er dette spesifisert. • Skjær makrellfilet i serveringsstykker. • Dryss på salt og pepper, drypp over sitronsaft og pensle godt med olje. • Legg makrellen på grillen, og grill i ca. 2 minutter på hver side. • Skjær squash i lange, tynne skiver med ostehøvel eller kniv, og del tomat i to. • Pensle grønnsakene med olje, dryss på rosmarin og grill dem siden av fisken.

Diabetes 3/2016

47

Foto: Mari Svenningsen

Per porsjon 209 kcal 8,5 g KH 33 g proteiner 4 g fett

Per 100 gram 2,5 g KH

Kyllingsalat med bønner og linser Kyllingsalat med mør, norsk kylling, bønner og linser, er en lett og smakfull middag eller lunsj. Chili og lime gjør salaten frisk, syrlig og hot. 40 min, 4 porsjoner 4 stk. kyllingfilet i små terninger, à 120 g 2 båter finhakket hvitløk 1 ss olje til steking 2 dl vann 1 stk. hønsebuljongterning 1 ts chilipulver Saft av ½ stk. lime ½ ts salt ¼ ts pepper 1 pk bønne-linsemiks, à 125 g 1 stk. agurk i små terninger 1 stk. rød løk i tynne skiver 2 stk. hjertesalat revet i grove biter

48 Diabetes

3/2016

Oppskrift og bildet er hentet med til­ latelse fra Matprat (tilpasset Diabetes­ forbundet).

Foto: Colourbox

• Fres hvitløk raskt i en varm stekepanne med olje. Legg i terninger av kyllingfilet, hell på vann og ha i buljongterning. Sett på lokk og la det trekke i 2–3 minutter, eller til kyllingen er gjennomkokt.

• Smak til kyllingen med chilipulver, limesaft, salt og pepper. Kraften skal være sterk, men også syrlig. Avkjøl litt. • Bland sammen ertebønne-linsemiks, agurk, rødløk og hjertesalat i en bolle. Hell kyllingbitene og kraften over i bol­ len med grønnsaker og bland godt. • Salaten smaker ekstra godt om du drysser over grovhakket koriander og mynte før servering. Anrett salaten i en stor bolle eller i dype tallerkener. • Denne retten kan gjerne serveres med grovt brød. Dette vil øke kalori-, karbo­ hydrat- og nærings­ innholdet.

TI L BE HØR

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Potetsalat med urtedressing

Frisk avokado- og mangosalat

Potetsalat med urtedressing er en lettere variant av potetsalat, med smak av vårløk. Potetsalaten kan veldig lett serveres til de fleste retter.

En frisk salat som passer til både kjøtt og fisk.

30 min, 4 porsjoner

1 mango, i terninger 3 tomater, i terninger ½ rødløk, hakket i grove biter 1 stor avokado, i terninger 1 grønn paprika, i biter 1 ss olivenolje ½ lime, saften En håndfull basilikum

400 g kokte, små poteter Dressing 1,5 dl mager kesam 3 ss lettmajones 1 dl yoghurt naturell ½ frisk agurk, finhakket 1 bunt vårløk, finhakket Saften av ½ sitron 2 ss estragon, finhakket 1 fedd hvitløk • • • •

Kok potetene møre. Bland alle ingrediensene til dressingen. Ha i kokte små nypoteter (eller terninger av store). Server med et dryss av vårløk.

En lett variant av en klassiker. Passer spesielt godt til grillmat og spekemat.

30 min, 4 porsjoner

• Vask tomat og paprika. • Skjær opp grønn­ sakene og mango i passe biter. • Ha i en passe bolle og bland sammen. • Ha over olivenolje, saften av lime og basilikum. • Bland godt sammen.

Mango er full av vita­ miner og fiber, men fruk­ ten har også et høyt innhold av karbohydrater. Som et tilbe­ hør og i kombinasjon med andre grønnsaker, deriblant avokado, som inneholder mye gode fett­ syrer, vil derimot ikke blodsukkeret påvirkes like mye.

Server gjerne sammen med kjøtt eller fisk eller på koldtbordet.

I stedet for vårløk kan du bruke purre.

Per porsjon 165 kcal 16 g KH 7,5 g proteiner 7,5 g fett

Per 100 gram 7 g KH

Per porsjon 213 kcal 16 g KH 3 g proteiner 14 g fett

Per 100 gram 6 g KH

Diabetes 3/2016

49

Foto: Colourbox

LYS T PÅ EN FRI S K OG SO M M E RL IG D E S S E RT ?

Superenkel og god bringebærsorbet Hva med å prøve denne sorbeten? Den smaker nydelig, og er i tillegg snillere mot blodsukkeret enn vanlig is. 10 min, 4 porsjoner 500 g frosne bringebær 500 g mager kesam eller gresk yoghurt Søtning etter smak • Ha ingrediensene i en blender, og bland godt sammen til en jevn og klumpfri is. Du kan også ha ingrediensene i en bolle og bruke stavmikser.

• Smak til med søtning etter hvor søt du ønsker isen. Sukrinmelis eller flytende søtning er å anbefale, da det blander seg godt inn i isen. Spis gjerne med en gang, eller frys ned til servering. Det er enklest å lage kuler om den har stått litt i fryseren først.

Per 100 gram 4 g KH

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes. Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

50 Diabetes

3/2016

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Inspirasjon til sunnere kosthold

Per porsjon 128 kcal 9 g KH 16 g proteiner 1,5 g fett

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Gir negativ presseomtale nedgang i statinbruk? olesterolsenkende medisiner er viktig behandling for å forebygge hjerte- karsykdom. De fleste personer over 40 år som har diabetes, bør bruke kolesterolsenkende medisin fast, og statiner er førstevalget. Statiner er vanligvis godt tolerert, men enkelte mennesker kan få bivirkninger av disse medisinene også, hvor muskel- og leddverk er de mest vanlige. I nyhetsbildet er det med jevne mellomrom artikler om statinbruk, og disse nyhetene kan være både positivt og negativt vinklet. Noen danske forskere ønsket å se på hvilken påvirkning slike oppslag i media har, for om personer som nylig har blitt satt på statinbehandling fortsetter med behandlingen eller avbryter den, og om det i det videre kan sees en sammenheng med forekomst av hjerte- karsykdom hos disse personene. De vurderte også påvirkning fra andre faktorer, som det å ha hjerte- karsykdom eller diabetes, kjønn, etnisitet, sosioøkonomisk status, statindose, og årstall pasienten ble satt på behandling. Ved å kombinere informasjon fra det danske folkeregisteret, reseptregisteret, informasjon fra det danske Statistisk Sentralbyrå og pasientregisteret, hvor diagnosekoder fra sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner registreres, kunne forskerne se på data fra 1995 og fremover. De inkluderte alle de 674.900 personene over 40 år som i perioden 1. januar 1995 til 31. desember 2010 ble satt på statin, og fulgte dem frem til 31. desember 2011. 91.551 personer (14 prosent) stoppet statinbehandling etter mindre enn seks måneder i hele denne perioden. Forskerne lette fram nyhetsartikler om statiner fra aviser, blader, radio og fjernsyn i perioden, og klassifiserte dem som positive, negative eller nøytrale mot statiner. Deretter så de på hvilke presseomtaler av statiner som personer som sluttet med statiner innen seks måneder etter oppstart kunne ha hørt eller

K

lest, sammenlignet med presseomtaler personer som fortsatte med statiner kunne ha hørt eller lest. Da forskerne så på hvilke faktorer som hadde sammenheng med tidlig statinavslutning, fant de at negativ presseomtale, senere årstall, høyere statindose, mannlig kjønn, det å bo i by og det å ha annen etnisitet enn dansk, økte risikoen, mens positiv presseomtale, kjent hjerte- karsykdom fra tidligere og kjent diabetes fra tidligere, minsket risikoen for tidlig statinavslutning. Forskerne undersøkte deretter hvor stor andel av de som sluttet tidlig med statin som fikk hjerteinfarkt eller døde av hjerte- karsykdom, sammenlignet med de som fortsatte med statinbehandling. Det å avslutte statinbehandling tidlig ga 26 prosent øket relativ risiko for hjerteinfarkt, og 18 prosent øket relativ risiko for død fra hjertekarsykdom. Forskerne kunne estimere at 2 prosentpoeng øket relativ risiko for hjerteinfarkt, og 1 prosentpoeng øket relativ risiko for død av hjerte- karsykdom, var direkte mediert av negativ presseomtale av statiner via tidlig statinavslutning. Resultatene tyder på at medieoppmerksomhet rundt statiner i perioden man starter statinbehandling, kan påvirke holdningen man har til behandlingen og hvorvidt man slutter eller fortsetter med behandlingen. En viktig faktor som denne studien ikke kunne vurdere, var dog forekomst av plagsomme bivirkninger og hvordan de påvirker hvorvidt man fortsetter med medisinene eller ikke. Cecilie Wium, Overlege PhD, Lipidklinikken, Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo Universitetssykehus HF Nielsen SF, Nordestgaard BG, Eur Heart J 2016 Mar 14;37(11):908-16.

Foto: Colourbox

Diabetes 3/2016

51

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Foto: Colourbox

Kan skjelving, kaldsvetting og redusert kraft i armer være symptomer på diabetes? Jeg er en kvinne på 35 år med BMI på 31 som har PCOS. Jeg brukte 750 mg metfor­ min i forbindelse med min PCOS i perioden august 2015 til februar 2016. Min far har diabetes type 2. På jobb i dag opplevde jeg at jeg begynte å skjelve, kaldsvette og få redu­ serte krefter i armene. Dette var fire timer etter frokost, mens vi hadde lunsj. Spiste to knekkebrød med brunost, en banan pluss en skive med hvitost på. Etter 10–15 minutter er det over, men kjenner det litt i armene resten av dagen. I 14-tida skjer det samme igjen, og spi­ ser en banan og noe appelsin. Det går ikke så fort over denne gangen. Etter jobb i 15-tida kjører jeg på butikken og trykker i

meg sjokolade for å se om det hjelper. Det hjelper litt der og da, men er ikke langvarig. Nå er klokka 17, jeg har nettopp spist middag, og fremdeles er kroppen og armene urolige. Kan dette være noe tegn på diabetes? Har opplevd noe lignende tidligere, men det pleier gå raskt over. Opplever plutselig lavt blodsukker når det er lenge mellom måltider til vanlig. Så jeg prøver å spise jevnlig. Må legge til at jeg ikke var sulten hverken ved lunsj kl. 14 eller ved middagen i dag. Jeg har spist fordi jeg må ... Hilsen kvinne 35 SVAR: Hvis man mistenker diabetes, så vil symptomene komme i forbindelse med høyt

blodsukker. Høyt blodsukker kjennetegnes av at man føler seg slapp, sliten og tørst. Når man ikke har diabetes, så kan man likevel få noen symptomer på at blodsuk­ keret er litt lavt, hvis det er lenge siden måltid. Blodsukkeret vil ikke bli lavere enn ca. 3,5–4 mmol/l fordi kroppen vår ordner dette på egen hånd, selv om vi ikke gjør noen tiltak. Det er når man har diabetes og bruker blodsukkersenkende medisiner, at blodsukkeret kan fortsette å synke hvis man ikke gjør noen tiltak. Dette gjelder ikke for metformin, som sjelden gir lavt blodsukker, fordi den kun gjør at ditt eget insulin fungerer bedre i kroppen. Så det høres ikke ut som det er diabe­ tes som er årsak til dine symptomer. Kan

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Leder og veileder

Veileder Diabetes­linjen

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Hans-Jacob Bangstad

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

punjabi.

sykehus, Aker

Diabeteslinjen

universitets­sykehus, Ullevål

52 Diabetes

3/2016

Kan diabetes type 2 bli til type 1 over tid? Kan diabetes type 2 utvikle seg til diabetes type 1 over tid? Hilsen en med diabetes type 2 SVAR: Nei, diabetes type 2 utvikler seg aldri til diabetes type 1. Dette er to ulike sykdommer med ulike årsaker. Både diabetes type 1 og 2 er kroniske stoffskiftesykdomer som skyldes mangel på hormonet insulin. Type 1: De insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er/blir ødelagt fordi kroppens forsvarssys­ tem feilaktig oppfatter cellene som fremmede og ødelegger dem (autoimmun sykdom). Type 2: Kroppen produserer ikke nok insulin og/eller insulinet har nedsatt virkning (insulinresistens). Vennlig hilsen Nina Rye

Randi Abrahamsen

Foto: Colourbox

det være at du spiser for mye raske kar­ bohydrater? Forsøk å velge karbohydra­ ter som har lav GI. Det er noe som heter reaktiv hypoglykemi som gir ubehagelige symptomer når blodsukkeret synker. Dette kan du lese mer om på diabetes.no Jeg vil anbefale deg å ta dette opp med legen din, for å finne en årsak til pla­ gene dine. Vennlig hilsen Gry Anita Lillejordet

Når er brødet grovt nok? Syns det er vanskelig å vite om brødet er bra nok: 35 % sammalt mel av hvete og rug, 18 % havre, 9 % havrekli, 0,90 g sukkerarter av 100 g, spor av nøtter, melk og sesamfrø. Grovhet: 100 %. Det heter havrebrød. Hilsen glad i brød SVAR: Som en tommelfingerregel er det flott om brødet inneholder 75–100 % sam­ malt/grovt mel. Ved bruk av kjøpebrød, se derfor etter brødskalaen som indikerer hvor stor andel av melet som er brukt i brødet er grovt mel. De aller fleste butikk-kjøpte brød har en brødskala avbildet på framsiden av emballasjen (gjerne i enten rød, svart eller grønn farge) som indikerer hvor mye grovt mel som er blitt brukt i brødet. Når alle de fire feltene på brødskalaen er skravert, skal brødet inneholde 75–100 % grovt mel. Det brødet du sikter til, har grovhet på 100 %, så det er godt nok. Jeg ser av inn­ holdsfortegnelsen du oppgir, at det innehol­

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Psykolog, spesialisert

Klinisk ernærings­

Privatpraktiserende psykolog

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, tilknyttet

og PhD ved institutt for

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Diakonhjemmet

psykologisk rådgivning og

traumer, Sørlandet

Levanger

sykehus, Oslo

Bergen søvnsenter

der 9 % havrekli. Dette er nok med på å øke grovhetsprosenten, uten at det er brukt like mye sammalt/grovt mel, men det kan bli litt for komplisert til å henge seg opp i. Derfor, kort oppsummert: Om det står 100 % grovt på brødet, eller at alle de fire feltene på brødskalaen som er avbildet på emballasjen er skravert, er det godt nok. Samtidig kan det være like lurt å tenke på hva du har på brødskivene. Benytt hel­ ler litt tynnere brødskiver, og unn deg godt med pålegg på. Unngå de søte typene (brunost, prim, syltetøy og sjokoladepå­ legg), og varier ellers med andre typer pålegg (kjøttpålegg, ost, fiskepålegg, egg, peanøttsmør, leverpostei, avokado, pesto, majones/remulade og lignende), og pynt gjerne brødskivene med grønnsaker. Kos deg med havrebrødet – det er godt og grovt nok, men begrens heller mengden noe. Vennlig hilsen Christine Sande

Ungdiabetes

sykehus, Kristiansand

Diabetes 3/2016

53

Skadet av feilmedisinering?

Foto: Colourbox

Veksthormon i puberteten og blodsukker? Jeg har et spørsmål om en gutt med dia­ betes type 1, som i perioder har meget høyt blodsukker uten at moren forstår hvorfor. Han har ikke endret på kosthol­ det, ikke økt/minsket på aktiviteter, og ikke endret på dosen insulin. Hvordan kan veksthormoner påvirke blodsukkeret hos barn med diabetes? Kan blodsukkeret stige i de perioder gutten vokser? En lege har fortalt moren at veksthormoner ikke påvirker blodsuk­ keret på grunn av den insulintypen han tar (Levemir). Hva er det som er riktig? Hilsen som vil hjelpe

54 Diabetes

3/2016

SVAR: Etter beskrivelsen har du insulin­ resistens. Dette betyr at cellene rundt om i kroppen er mindre følsomme for insulin enn det som er vanlig. Hvis insulinresistensen er høy, er det flere faktorer som kan påvirke den. Vektreduksjon og økt fysisk akti­ vitet er to viktige faktorer. Metformin kan også redusere insulinresistensen til en viss grad. Insulin blir ofte brukt når blodsuk­ keret er høyt. Noen ganger virker det dårlig, slik som i ditt tilfelle. Likevel er det slik at man må prøve seg frem, for å vite hvordan effekten blir Det som er gledelig, er at du nå er på riktig spor. Det er umulig for meg å svare sikkert på om du har tatt skade av det høye blodsukkeret. Sannsynlig­ vis har dette gått bra. Lykke til videre! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Hvordan få insulinpumpe? Jeg har diabetes type 1 og følges opp hos fastlege. Jeg kan tenke meg å prøve insu­ linpumpe, men er litt usikker på hvordan jeg går frem. Er det fastlegen som skriver henvisning til sykehus? Er det valgfritt hvilken type pumpe man ønsker å bruke? Hilsen en som ønsker insulinpumpe SVAR: Du må henvises til spesialisthelse­ tjenesten av din fastlege. Insulinpumper

søkes tildelt kun i samarbeid med lege/ diabetessykepleier på sykehuset. Det er også disse som sammen med deg avgjør om insulinpumpe kan være et aktuelt hjelpemiddel for deg. Valg av pumpe baseres på en tilde­ lingsrangering. Rangeringen kan avvike når den enkeltes behandlingsbehov tilsier dette. Dette bestemmes og dokumenteres av forskrivende lege. Vennlig hilsen Nina Rye

Foto: Geir Røed

SVAR: På grunn av den økte utskillelsen av veksthormoner i puberteten, vil mange ungdommer ha problemer med å holde en tilfredsstillende HbA1c (lang­ tidsprøve). Det er ikke unormalt å ha en HbA1c som er opptil 2 prosentpoeng høy­ ere (for eksempel stigning fra 7 til 9 pro­ sent) selv om man er like forsiktig som man alltid har vært. Undersøkelser har vist at ungdom med en høy HbA1c har økt risiko for redusert lengdevekst. Hvilken type insulin som brukes vil ikke ha noe å si, veksthormoner vil uan­ sett gjøre at blodsukkeret stiger, og insu­ lindosene må derfor justeres ofte. Vennlig hilsen Gry Anita Lillejordet

Jeg er en mann på 67 år som fikk påvist diabetes type 2 i 2006. De før­ ste to årene levde jeg på salater, kyl­ ling og fisk – og daglig aktivitet. Det gikk bra, og jeg gikk ned 10 kg i vekt. Men så måtte jeg begynne med metfor­ min, og ble mye syk av diaré en stund. Det ble bedre etter hvert, men blodsukkeret varierte veldig, og tablettene økte til tre om dagen. Da det ble tatt blodprøver av meg, viste det seg at jeg hadde full produk­ sjon av insulin, men mine reseptorer tok ikke imot som de skulle. Jeg ble satt på Janumet 50/850mg. Dette har jeg nå brukt en måneds tid, og først nå begyn­ ner blodsukkeret å komme ned mot 7. Mitt spørsmål er om kroppen min har tatt noe skade av denne feilmedi­ sineringen? Hilsen mann 67

Jardiance i til­ legg til metfomin ved HbA1c på 6,3 prosent?

Legemidler for ereksjonssvikt på blå resept? Jeg har ereksjonssvikt. Fastlegen sier jeg ikke kan få legemidler mot erek­ sjonssvikt på blå resept? Stemmer det? Hilsen en som trenger litt hjelp SVAR: Dessverre har fastlegen din rett i at ingen av medikamentene brukt ved ereksjonssvikt refunderes på blå resept.

Grunnen til dette er nok ikke medisinsk, men økonomisk begrunnet. Det har vært argumentert for refusjon av slike legemidler uten at dette foreløpig har gitt gjennomslag. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Jeg er en mann på 58 år som har hatt diabetes type 2 i flere år og tar metfor­ min 1000 mg to ganger daglig. HbA1c viser 6,3 prosent. Det vurderes nå om jeg skal ta Jardiance 10 mg én gang daglig. Jeg går i tillegg på blodtrykkssen­ kende og kolesterolsenkende medika­ menter, og det viser nå normale verdier. Er dere enige om jeg bør ta Jardi­ ance 10 mg – eller er det fare at blodsukkeret blir for lavt? Hilsen 58-årig mann

Foto: Colourbox

Når kommer FlexTouch insulin­ pennar til Norge? Eg bruker sjølv Levemir og NovoRa­ pid ferdigfylte pennar. Ser at det er laga ein ny type ferdigfylt penn, Flex­ Touch. Finst denne på det norske mar­ kedet? Den ser mindre og enklare ut å bruka. Når eg søker på f.eks. Levemir i felleskatalogen, kjem kun NovoFine nåler opp som alternativ. Mens produ­ senten har fleire å velga i. Kvifor er det slik? Det kan jo vera andre typar nåler som fungere bedre? Plages med mykje blåmerker der eg setter insulin. Hilsen FlexPen-bruker SVAR: I følge Novo har de på det nåværende tidspunkt ingen informa­ sjon om når eller om de lanserer Flex­

touch-systemet for de to insulinene du bruker. Når det gjelder valg av nåler, skyl­ des det du beskriver at Novo ikke har dokumentasjon på andre nåler enn sine egne til bruk på sine penner – og dermed ikke anbefaler andre merker. Produsenter av nåler som ikke samti­ dig produserer legemidler (insulin eller andre injeksjonspreparater) står fritt til å anbefale sine nåler til alle slags legemidler. Det vi ser i praksis på apotek, er at mange henter andre nåler enn Novofine til Novo-insuliner, og at det er uproblematisk i praksis. Vennlig hilsen Anne-Elisabeth ­Guldseth

SVAR: Ved behandlingen av diabetes type 2 er det viktig at man tenker på blodtrykk, fettstoffer i blodet (f.eks. kolesterol) og blodsukker. Det høres som om dette er vel ivaretatt hos deg. Dessuten er blodsukkeret meget vel regulert når HbA1c = 6,3 prosent. Jeg vil tro at behandlingsmålet for deg er at HbA1c skal ligge lavere enn 7 pro­ sent. Det er også slik at førstevalget blant de blodsukkersenkende medika­ mentene er metformin. Etter retningslinjene skal du ikke ha Jardiance på det nåværende tidspunktet. Grunnen til at dette har kommet opp for deg, er sannsynligvis en studie som heter EMPA-REG. Dette er en sikkerhets­ studie som er gjennomført for å se om det er trygt å ta Jardiance i forhold til hjerteinfarkt, hjerneslag og død, pga. disse tilstandene hos pasienter som alle­ rede hadde hjerte-/karsykdom. Da resul­ tatene ble publisert i september 2015, viste det seg at det var færre dødsfall i den gruppen som fikk Jardiance. Konklu­ sjonen var at dette var et trygt preparat for disse pasientene. Derfor kan det være aktuelt å anbefale Jardiance etter metformin for slike pasienter. Når behandlingsmålet for HbA1c er oppnådd, slik det er tilfelle for deg, vil de fleste avvente medikament nr. 2. Hovedgrunnen er usikkerhet rundt gevinsten ved å bruke flere medikamen­ ter for å senke blodsukkeret, når HbA1c er lavere enn 7 prosent. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Diabetes 3/2016

55

Den psykologiske siden Ane Wilhelmsen-Langeland er privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen søvnsenter. anewillang@hotmail.com

Har en du er glad i diabetes?

M

FRYKT KAN FØRE TIL TRUSLER I diabeteslinjen svarer jeg på spørsmål som de i førstelinjen mener trenger psykologsvar. Overvekten av spørsmålene jeg får henvist til meg, er fra pårørende til mennesker som har diabe­ tes. Foreldre, søsken, ektefeller, barn som har en forelder med diabetes. Når en av dine nærmeste har diabetes, ligger mye utenfor din kontroll. Du kan ikke passe på hele tiden, du vet ikke hva de gjør når du ikke er i nærheten, de kan gjøre hva som helst! Spise hva som helst! La være å ta tabletter! La være å sette insulin! La være å gå på tur! De kan skade seg selv, og i verste fall kan de bli veldig syke eller de kan dø. Dette er skrem­ mende for mange å tenke på, og det fører ofte til krav, trusler, ultimatumer osv. fra pårørende. Og ikke minst fører det ofte til ødelagte og skadede relasjoner.

56 Diabetes

3/2016

HVEM EIER DIN FRYKT? Det er ikke så rart at mange som er glad i en med diabetes, tyr til krav, trusler eller lignende. Når vi ikke vet hva mer vi kan gjøre, og når vi virkelig er livredde, gjør vi slike ting i desperasjon. Mange av oss i hvert fall. Hvem eier fryk­ ten din, angsten din? Er det den som har diabetes? Det å oppleve at en får ansva­ ret for andres følelser, er ikke en god opplevelse. Å kjenne på at jeg må handle slik og slik for å holde mamma og pappa glade og trygge, er ikke et ansvar et barn eller en ungdom skal ha. Dersom du er veldig redd for en nær person med diabetes, er det viktig at du ikke gir dem ansva­ ret for din frykt, i tillegg til alt det andre de har ansvar for. Å ha diabetes er utfordrende. Det er kontinuerlig, man har aldri fri. Det er en stor jobb, og det er mentalt og fysisk krevende. Mange har mye dårlig samvittighet i utgangspunktet, fordi de ikke når behandlingsmålene (de fleste gjør IKKE det!), fordi de ikke føler de tar godt nok vare på seg selv, fordi de ikke mestrer, ikke opp­ lever å «få det til». Å føle at en har en annens følelser på sine skuldre i tillegg, er en stor ekstrabelastning. Din egen frustrasjon, frykt, angst er DIN! Den er ikke den som har diabetes sin. De har sikkert sin egen, og nok med det. Dersom du sliter med mye frykt, angst eller hva du selv vil kalle det, vil jeg råde deg til å søke hjelp for dette selv, eller jobbe med å håndtere det før du forsøker å hjelpe den som har diabe­ tes. Dine følelser kan ikke løses av at andre forandrer sin atferd. Ta dine vonde følelser på alvor, og ta tak i dem. Snakk med noen om det, søk terapi, jobb med det på egenhånd. På kognitiv.no kan du finne hjelpsom informasjon, og ved å se filmen Alfred og Skyggen på YouTube kan du få litt hjelp på veien. Lykke til med å løse dine egne vansker, før du stiller deg til disposisjon for den du er glad i som har diabetes, uten å ty til trusler og krav. Foto: Colourbox

annen din er på tre­ ningstur, alene, han har vært borte et kvarters tid lengre enn du forventet. Har det skjedd noe? Ligger han i en grøft med insulin­ sjokk og krampe? Skal du ringe politiet? Barnet ditt har hatt en periode med mye høyt blodsukker. Du er bekym­ ret – begynner det å skli ut? Er det ungdomstiden som kommer, og alt det ille som kan skje da, alt du har hørt om hvor vanskelig det kan bli? Hvordan skal du kunne bli i jobb og gjøre dine ting, når du ikke vet om barnet ditt kan passe på seg selv på skolen? Konen din har fått diabetes type 2, og du mener hun ikke tar det seriøst. Hun fortsetter som før, selv om legen hadde bedt henne bevege seg mer, spise sunnere, kutte vinen i helgene. Du blir redd hun skal bli veldig syk, kanskje utvikle hjerteproblemer og dø tidlig. Kanskje dere nå ikke får den deilige pensjonisttil­ værelsen du hadde sett for deg. Hun må bare se og skjerpe seg, ellers …

•

MiniMed™ 640G Vårt gjennombrudd, insulinpumpen MiniMed 640G med SmartGuard systemet kombinerer 1. Avansert beskyttelse 2. Individuell tilpasning 3. Intuitiv, brukervennlig design Intelligent for bedre kontroll

I gjennomsnitt opplever en person med diabetes to symptomatiske hypoglykemier per uke og mer enn en alvorlig hypoglykemi per år1 7 av 10 med type 1 diabetes endrer insulindosen på grunn av frykt for hypoglykemi2

SmartGuard™ er designet for å forebygge alvorlige hypoglykemiske episoder og forhindre at dette fører til hyperglykemi Slik fungerer SmartGuard (kun som illustrasjon) STOPP

SmartGuard stopper basaltilførselen for å minimere hypoglykemi hvis sensorglukosenivået er: • mindre enn 3,9 mmol/l over den nedre grensen OG • forventes å nå 1,1 mmol/l over den nedre grensen i løpet av 30 minutter

GÅ

GÅ

Stoppet tilførsel av basalinsulin kan gjenopptas hvis: • pasienten gjenopptar tilførselen manuelt, eller • sensorglukosenivået er minst 1,1 mmol/l over den nedre grensen og forventes å være mer enn 2,2 mmol/l over i løpet av 30 minutter, og insulintilførselen har vært stoppet i minst 30 minutter, eller • Insulintilførselen har vært stoppet i 2 timer

Besøk vår hjemmeside, www.medtronic-diabetes.no MiniMed 640G er den eneste insulinpumpen der kontinuerlig glukosemåling er godkjent til bruk i alle aldre og for gravide. Det finnes heller ingen kontraindikasjon for paracetamol.

1. Cryer PE. The barrier of hypoglycemia in diabetes. Diabetes. 2008 Dec; 57(12):3169-76 2. Fidler C, Elmelund CT , Gillard S. Hypoglycemia: an overview of fear of hypoglycemia, quality-of-life, and impact on costs. J Med Econ. 2011; 14(5):646-655.

Diabetes 3/2016

57

global diabetes Anette Skomsøy, bistands­- og organisasjonsråd­giver i Diabetesforbundet

Økning av diabetes i Zambia:

– Trenger informasjon og bevisstgjøring – Når vi screener folk, har vi kommet over personer som har blodsukkernivå på rundt 30. De har vi sendt rett til sykehuset. Bevisstgjøring og kunnskap er viktig, og denne måneden skal vi besøke en politistasjon, forteller Charles Sumbukeni. Tekst og foto Anette Skomsøy

H

an er leder av lokalavdelingen til Diabetes Association of Zambia i Mufulira, en by med ca. 186.000 innbyggere på grensen til Kongo. På politistasjonen skal han og andre frivillige fortelle om diabetes til de ansatte på politistasjonen og famili­ ene deres.

En av de som har engasjert seg som frivillig for DAZ er Timothy Chinkoyo, og han forteller: – Jeg er utdannet lærer i biologi, og har ikke diabetes selv. Men da jeg hørte om diabetes, og den jobben DAZ gjør, ville jeg være med å bidra.

15 BEVISSTGJØRINGSMØTER

SAMARBEIDER GODT MED SYKEHUSET

Selv om Mufulira virker å være en søvnig gruveby i Kobberbelt, kan man ikke si det samme om engasjementet til de frivillige som møter meg i lokalet som DAZ disponerer fritt på distriktssykehuset. I 2016 planlegger de å gjennomføre femten bevisst­ gjøringsmøter, deriblant flere i de lokale kirkene. – Vi sender brev til kirketjeneren på forhånd, og ber ved­ kommende om å informere medlemmene av kirken om at vi skal ha bevisstgjøringsmøte om diabetes. Hver gang kommer det mange folk på disse møtene, noe som tyder på at de er ­interessert i saken vår, sier Sumbukeni.

Mufulira ligger i Kobberbelt-provinsen, og nærmeste byer er Kitwe og Ndola. Her var det aktive lokalavdelinger engang, men disse har ligget nede noen år. Det ønsker Charles Sumbukeni og teamet hans å gjøre noe med. Foreløpig har ikke DAZ Mufulira egen kontainer til å ha sin diabetesklinikk i, men de har allerede fått utdelt en plass til denne utenfor sykehuset. Foreløpig funge­ rer dagens ordning bra, med fri tilgang til eget møterom, og fast område i sykehuskorridoren der de screener og veileder folk. I tillegg får DAZ lov til å gi opplæring i diabetesomsorg til de ansatte på sykehuset. – Vi har et godt samarbeid med sykehuset. Vi har to ernæ­ ringsfysiologer vi samarbeider med, og en fysioterapeut som har faste treningstimer. I tillegg koordineres alt arbeidet overfor personer med diabetes av en lege, som selv har diabetes type 2, sier den engasjerte lederen av lokalavdelingen i Mufulira.

BREV TIL LOKALE HØVDINGER Han forteller at de også sender brev til lokale høvdinger, skoler, gruvebedrifter og andre. På en screening kan så mange som 110 personer få målt blodsukkeret, og bli informert om symptomer, hvordan forebygge diabetes osv. I 2015 nådde denne lokalavde­ lingen til DAZ ut til 700 personer med informasjon, og de scree­ net 300 personer.

58 Diabetes

3/2016

•

Lege Gilbert Mukuka (rosa skjorte i midten) har selv diabetes type 2, og er den som koordinerer behandlingen av personer med diabetes i Mufulira. Sammen med han står f.v. Charles Sumbukeni, Anette Skomsøy, Andrew Zimba, Mary Phiri, Augustine Chileshe og Joyce Simwinga.

Ingen får fullverdig diabetesomsorg – Jeg er imponert over det DAZ får til her i Mufulira. De har klart å skape et positivt engasjement i lokalsamfunnet, og diabetesmøtene er ofte stappfulle. Folk er sultne på informasjon, sier lege og koordinator Gilbert Mukuka. Tekst og foto Anette Skomsøy

an er utdannet gynekolog og fødselslege, men er den som koordinerer arbeidet overfor personer med diabetes i Mufulira. For noen år siden fikk han diagnosen diabetes type 2, og er opprørt over at myndighetene ikke gjør mer for diabetes. – Det er programmer for HIV/Aids over hele landet, men ingenting for de med diabetes. Dette til tross for at vi som har denne sykdommen, må gå igjennom mange stadier før vi dør. Mange får komplikasjoner, sier legen, som oppgir at mer enn 1000 personer har diabetes i dette området av Zambia. Han forteller opprørt at medisinene som er tilgjengelige i Mufulira, kun er nok til 200 personer. Hver måned kommer det en truck med medisiner og medisinsk utstyr fra Lusaka. Det hen­ der at de har gått tomme for insulin, og da må vi vente til neste forsyning, eller reise til nabobyen Kitwe for å kjøpe insulin på det private markedet. Det er svært kostbart. – Ingen her i Zambia får hele behandlingspakken som trengs, for å få en velregulert sykdom. Mange vil dø av hjertesvikt i ste­ det. Vi har hatt en økonomisk vekst som har ført til at mange har endret levevaner. Flere kjører bil, og mange spiser usunn hurtigmat. Fedme er et økende problem, både blant voksne og barn, sier Gilbert Mukuka. Til tross for økonomisk vekst, har nåværende regjering skak­ kjørt landets økonomi det siste året. Dette har skapt inflasjon, og den lokale valutaen har sunket i verdi. For de som må betale for insulin i Zambia, alle over 18 år, koster en liten flaske 160 Kwat­ cha (ca. 130 NOK). Den engasjerte legen forteller også at det er mye uvitenhet

H

blant helsepersonell. I mangel av insulin, vet han om tilfeller av barn som har fått utdelt piller for behandling av diabetes type 2. – Vi ber til stadighet sykehuset om å prioritere de som jevn­ lig kommer for å måle blodsukkeret om morgenene. Ofte kom­ mer de uten å ha spist, og må kjempe mot å få føling mens de venter på at det skal bli deres tur, sier Mukuka. Til tross for en vanskelig og uforutsigbar situasjon, understre­ ker han at de gjør det beste ut av den. Alle de som får diagnosen diabetes, blir invitert til å delta på neste medlemsmøte i DAZ. Der kan de dele erfaringer med andre, og treffe likesinnede.

•

Fak ta

• •

•

Diabetesforbundet har samarbeidet med Diabetes Association of Zambia (DAZ) siden 2008. På verdens helsedag 7. april la WHO fram en rapport som viser antallet med diabetes i verden har firedo­ blet seg fra 1980, til 422 millioner i dag. I følge WHO er eksplosjonen av diabetes type 2 et alvorlig folkehelseproblem over hele verden. Det anslås at mellom 350.000 og 400.000 har sykdom­ men, som står for 90 prosent av alle diabetestilfeller. Overvekt og fedme er med å drive denne utviklingen. Kilde: Global report on diabetes, WHO

Diabetes 3/2016

59

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Fastemåneden Ramadan

60 Diabetes

3/2016

Foto: Colourbox

amadan, muslimenes fastemåned faller i år i juni. Jeg anbefaler at pasienten med diabetes avstår fra å holde fasten. Jeg har en onkel som er snart 90 år. Og jaggu er han fortsatt tross sin alder frisk i både kropp og hode, slik som han alltid har vært. Han har to sønner, den eldste er fornuftig og egentlig ganske kjedelig. Den yngre er morsom og spontan, han er alltid midt­ punktet i alle forsamlinger. For kort tid siden fikk jeg høre at den yngre av brø­ drene hadde bestilt en tur til Pakistan, og hadde tenkt å ta med seg sin far. Dette i fastemåneden Ramadan. Til å begynne med var alle enige i at ramadan i Pakis­ tan, etterfulgt av eid, mus­ limenes helligste dag, ville være en fin tur. Bortsett fra eldste bror, han var ikke overbevist. Han mente at ramadan i Pakistan ville være farlig for helsen til faren. At faren sikkert ville faste, både fordi han selv ville ønske det, og fordi slektningene i Pakistan ville forvente det. Å utsette seg for farene ved å faste i den pakistanske sommeren var ingen god idé. Den uutholdelige varmen og de lange dagene ville være for stor belastning for faren. Alle skjønte at han hadde rett, og ferie­ turen ble utsatt til utpå høsten. Fornuften seiret. Ramadan faller i år, slik som de foregående årene, midt på sommeren. Dagene er lange, faktisk har vi i Norge noen av de lengste fastene i hele verden. Å holde en tjue timers faste uten mat og drikke, er en bragd selv for et ungt menneske. Jeg inn­ rømmer at jeg gruer meg til fastingen i ramadan i år. Jeg har hel­ digvis god helse, og feiler ingenting, men mot slutten av fasten merker jeg at kreftene er borte, jeg klarer ikke konsentrere meg like godt, og reaksjonsevnen er dårligere. Tørsten og sulten tar overhånd. Har man diabetes, vil den samme påkjenningen som gir meg de ovennevnte plagene, kunne resultere betydelig svek­ ket helse og allmenntilstand, og redusert kontroll på diabetesen.

R

Jeg vet inderlig godt at ramadan er mye mer en fasting. Det er en måned for bønn, meditasjon og selvransakelse. Det er tid for familie og venner. Det er forberedelser til eid; nye klær skal kjøpes inn, eidkort og brev skal skrives, og gavene må på plass. Jeg husker fra min egen barn­ dom at ramadan var en av de fineste månedene i året, men det må sies at mange av ramadanene fra min barndom falt på vinter­ halvåret, og fastene var ikke så lange. Uansett så er det slik at fasten står i sen­ trum av all aktiviteten i ramadan, og binder på sett og vis det hele sammen. Dagen starter med morgen­ måltidet, hele familien samles til en mettende frokost. Gjennom dagen er man sliten og sulten, men alt er glemt når man igjen samles rundt middagsbor­ det på kvelden. I mange hjem teller man ned de sekundene før fasten skal åpnes, hver kveld er det et festmåltid, og det hele kulminerer i den helligste av dagene i den islamske kalenderen, nemlig eid. Man blir litt ekskludert fra all feiringen om man ikke har fas­ tet, i hvert fall vil mange føle at feiringen ikke gir samme verdi når man ikke har lagt inn all fastingen i forkant. For hva er et middagsbord dekket med alle de deiligste retter, om man ikke er sulten? Jeg skjønner det godt! Ramadan uten fasting gir for mange ingen mening. Det er derfor med et tungt hjerte jeg anbe­ faler muslimer med diabetes om å la være å faste. Det er ikke godt for helsen. Selv de religiøse lærde og de hellige skriftene gir dispensasjon fra fasting for både syke og eldre. Det tillates at man enten tar igjen fastene når dagene er blitt kortere, eller gir i stedet almisser. Man må uansett gjøre som min onkel og hans eldste sønn, nemlig la fornuften seire. Jeg ønsker med dette alle en god ramadan og eid, og håper at de som har diabetes følger mitt råd, og lar være å faste.

•

SPENNENDE GRUPPELEDERKURS

For mer informasjon og påmelding, send e-post til: finnformen@diabetes.no

Vil du inspirere andre til å endre levevaner?

Bli gruppeleder og finn formen med Diabetesforbundet. Gruppelederkurset varer i fire timer. På kurset får du de verktøyene du trenger for å starte opp og lede din egen motivasjonsgruppe. Et skreddersydd program som inkluderer aktivitetstips, trenings-cd og oppskriftshefte er en del av kursmaterialet. Alt du trenger er et ønske om å bedre din og andres helse på en ny og spennende måte. Sted og dato: Oslo 24. september

diabetes.no/finnformen

Ny forsikringsordning — eksklusiv for medlemmer Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial og Spesial 65+ er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Sammen med kontingenten sender vi deg Ulykkesforsikring (for medlemmer fra 16 år) og BliBoende-forsikring (for medlemmer fra 18 år) kostnadsfritt i to måneder. Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring Annons Diabetesbladet 2.indd 1

2015-11-13 13:51:06

Diabetes 3/2016

61

SNAKK MED Ny førerkortskrift utsatt til 1. oktober Den nye førerkortforskriften

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

iverksettes først 1. oktober, etter å ha

Tekst Sven Grotdal

62 Diabetes

3/2016

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

INTER

5

FA

21

NE

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

•

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

81

pprinnelig skulle de nye helsekravene for alle sjå­ fører bli innført allerede i 2015. Men da forslaget til nye forskrifter kom på høring fra Vegdirektoratet i mars i fjor, reagerte Diabetesforbundet kraftig og påpekte blant annet at de foreslåtte endringene ville innebære «en urimelig innskrenking i dispensasjonsad­ gangen for personer med diabetes». Diabetesforbundets argumentasjon vant fram, og forslaget ble trukket. Og da neste høringsrunde kom over sommeren, var mye endret. De fleste påpekningene var tatt til følge, og i sitt andre høringssvar hadde ikke Diabetesforbundet behov for å kommentere annet enn detaljer. Høringsfristen i andre runde var 1. oktober, og den opprinnelige iverksettelsen av endringene 1. januar 2016 ble raskt gjort om til 1. juli. Nå er de nye helsekra­ vene altså utsatt med ytterligere tre måneder. – Det er underlig at vi som en sentral høringsinstans ikke er blitt informert om den siste utsettelsen, kom­ menterer politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesfor­ bundet til diabetes.no. Til NRK sier direktør for primærhelsetjenestedivisjo­ nen i Helsedirektoratet, Svein Lie, at utsettelsene skjer av praktiske årsaker. Man trenger tid til å bli kjent med bestemmelsene før endringene blir gjort i praksis. – Det har tatt lengre tid med de juridiske avklaringene enn hva vi hadde sett for oss. Nå blir det slik at vi går inn for at forskriftsendringene blir vedtatt 1. juli med iverk­ settelse 1. oktober. Det viktigste er å bidra til best mulig sikkerhet i trafikken, sier han. Lie forklarer at det gjøres slik fordi 1. juli er så tett opp mot sommerferien og at de forskjellige etatene trenger noen uker for å få alt på plass. Det er Vegdirek­ toratets forskrift, men Helsedirektoratet har ansvaret for å utføre innholdet i helsedelen. – Formålet er trafikksikkerhet og mest mulig lik behandling. I dag er det for mange skjønnsvurderinger og ulik praksis. Nå blir det klarere om en kan ha fører­ kort eller ikke, slik at det blir færre søknader om dispen­ sasjon, sier Svein Lie til NRK.

O

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen? Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

TT

blitt utsatt to ganger.

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Tillegg av metformin og overvekt tadig flere personer med diabetes type 1 har i dag over­ vekt eller fedme. I USA er allerede en fjerdedel overvek­ tige, og 15 prosent har fedme. Overvekt kan ha uheldige metabolske konsekvenser som insulinresistens, og det kan gjøre det vanskeligere å oppnå god blodsukkerkontroll, selv med høy­ ere insulindoser. Metformin er et blodsukkersenkende legemid­ del som brukes mye ved diabetes type 2, og som da gir bedret insulinresistens og behov for lavere insulindoser. I tidligere stu­ dier reduserte kombinasjonsbehandling med metformin og insu­ lin, insulinbehovet hos voksne med diabetes type 1, men effekten hos ungdom er ikke godt undersøkt. Ingrid Libman og medarbeidere ville undersøke om ungdom med diabetes type 1 og overvekt eller fedme, fikk bedre blodsukkerkontroll hvis de tok metformintabletter i tillegg til insulin. 140 ungdommer i alderen 12–19 år fra 26 barneavdelin­ ger i ulike deler av USA, deltok i studien. Halvparten fikk kombi­ nasjonsbehandling med insulin og metformin, og den andre halvparten fikk insulin og placebo. Hverken ungdommene selv

S

eller legene deres visste hvem som fikk hvilken behandling. Ungdommene hadde relativt dårlig blodsukkerkontroll ved opp­ start, med et langtidsblodsukker på gjennomsnittlig 8,8 prosent. Studien varte i 26 uker, og viste ingen forskjell i langtids­ blodsukker mellom gruppene. Riktignok var det etter 13 ukers behandling 0,3 prosentpoeng lavere langtidsblodsukker i met­ formingruppen, men denne effekten forsvant altså med tiden. Metformingruppen hadde bedre vektutvikling, fikk lavere fett­ prosent, og trengte lavere insulindoser enn placebogruppa. Men de fikk også i større grad mavetarmbivirkninger, og det var en tendens til flere tilfeller av alvorlig føling. Forfatterne konklude­ rer derfor med at metformin ikke bør anbefales rutinemessig for å bedre blodsukkerkontrollen hos ungdommer med diabetes type 1 og overvekt eller fedme. Ingvild Kristine Høgestøl JAMA. 2015;314(21):2241-2250. doi:10.1001/jama.2015.16174.

Påvirker ikke blodsukkeret!

Les mer på • • • •

Søtet med sukralose 18 gram karbohydrater 80% kostfiber (vingummibamser 66%) 0 gram fett

• • • •

Inneholder 2 kcal pr. gram Gir en GI på kun 5 Påvirker ikke blodsukkeret Kjøpes på apotek

fribol.no Importør: Aponor AS

Diabetes 3/2016

63

FØLG OSS!

MEDLEMSKAP

På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

diabetes.no

NY ADRESSE?

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT

Husk å melde adresseendring til oss

Send oss e-postadressen din

Send til post@diabetes.no

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

diabetes.no

64 Diabetes

3/2016

kontakter

Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

ØSTFOLD

AKERSHUS

VESTFOLD

TELEMARK

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

OPPLAND

BUSKERUD

ROGALAND

HORDALAND

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

AGDER

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORD-TRØNDELAG

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ ioks.uio.no 23 03 45 87

Wallentin A. Wallentinsen 920 50 464 austagder@diabetes.no

SOGN OG FJORDANE

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

TROMS

FINNMARK

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

NORDLAND

OSLO

HEDMARK

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 3/2016

65

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post. NORD Finnmark Kontakt: Leder Gunn Rognmo Olsen. Tlf. 951 74 023. E-post: finnmark@diabetes.no Alta og omegn Kontakt: Leder Gudmund Opgård. Tlf. 995 73 110. E-post: gopgard@online.no Guovdageainnu-Kautokeino Kontakt: Nestleder Inger Marie Tornensis. Tlf. 984 77 685. Nordkapp Kontakt: Leder Unn-Inger Thomassen. Tlf. 951 06 442. E-post: u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Kontakt: Leder Eva Johansen. Tlf. 909 38 356. E-post: evmariej@gmail.com Sør-Varanger Kontakt: Leder Karin Figenschau. Tlf. 414 54 913. E-post: kafigens@online.no Tana og Varanger Kontakt: Leder Beate Banne. Tlf. 917 00 769. E-post: beate.banne@­ diabetes.no Hammerfest og omegn Kontakt: Leder Grethe Ernø Johansen. Tlf. 481 05 667. E-post: grethe.erno. johansen@finnmarkssykehuset.no

Nordland Kontakt: Leder Knut Georg Hartviksen. Tlf. 951 40 980. E-post: knut.hartviksen@ vegvesen.no Bodø og omegn Kontakt: Leder Stein Elvenes. Tlf. 918 44 657. E-post: stein@elvenes.org Hver ons. Motivasjonsgruppe. Indre Salten Kontakt: Leder Anita Navjord. Tlf. 979 86 821. E-post: anitanavj@­ hotmail.com Lødingen og omegn Kontakt: Leder Kjellaug Waage. Tlf. 480 70 567. E-post: kaare-w@online.no Narvik og omegn Kontakt: Leder Wenche Bolle. Tlf. 992 42 450. E-post: solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Kontakt: Leder Gunnhild Forsland. Tlf. 977 60 170. E-post: gforsl@online.no Nord-Salten Kontakt: Leder Saritha Tvervik Kildahl. Tlf. 911 95 307. E-post: saritha@saritha.org

66 Diabetes

3/2016

Rana Kontakt: Leder Ine Marie Remmen. Tlf. 942 54 298. E-post: inemarie270698@ hotmail.com Hver ons. 18–19. God trening for både utrente og trente. Sandnessjøen og omegn Kontakt: Leder Kristian Solberg. Tlf. 907 59 116. E-post: solberg@adsl.no Sør-Helgeland Kontakt: Leder Johnny Snapa. Tlf. 926 55 910. E-post: johnny.snapa@ gmail.com Vefsn og omegn Kontakt: Leder Kjell Bjørnar Teigen. Tlf. 997 91 732. E-post: kjelteig@online.no Vesterålen Kontakt: Leder Paul Daljord. Tlf. 913 61 937. E-post: paul.daljord@ vkbb.no Vest-Lofoten Kontakt: Leder Heidi Kristiansen. Tlf. 959 40 108. E-post: heidi.k.sennesvik@gmail.com Vågan Kontakt: Leder Laila Elin Ratama Berg. Tlf. 918 56 824. E-post: lai_ber@hotmail.com

Troms Kontakt: Leder Eva Ursin. Tlf. 951 92 982. E-post: troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Kontakt: Leder Alfred Kristian Andreassen. Tlf. 908 59 234. E-post: alfredan@online.no Harstad og omland Kontakt: Leder Astrid Høydahl. Tlf. 952 73 519. E-post: ahoeydah@ online.no Hver ons. kl. 18.30. Gågruppe. Indre Sør-Troms Kontakt: Leder Siv-Frida Høgmo. Tlf. 996 95 329. E-post: sivfhoegmo@­ hotmail.com Lenvik og Senja Kontakt: Leder Kjell Jarle Hansen. Tlf. 922 10 139. E-post: kjelljar@online.no Nord-Troms Kontakt: Leder Ture Nilsen. Tlf. 990 34 468. E-post: tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Kontakt: Leder Ole-Reidar Myrland. Tlf. 975 60 185. E-post: ole.reidar.myrland@ kurbadet.no

MIDT-NORGE Møre og Romsdal Kontakt: Leder Kjetil Dreyer. Tlf. 906 57 100. E-post: moreogromsdal@ diabetes.no Kristiansund og omegn Kontakt: Leder Cecilie Waagan Roksvåg. Tlf. 414 36 720. E-post: ceci-r@online.no Molde og omegn Kontakt: Leder Anita Askeland. Tlf. 924 34 035. E-post: as-kela@hotmail. com Rauma Kontakt: Leder Marit Stavheim Brokstad. Tlf. 986 68 357. E-post: marit_b3@yahoo.no Sunndal og Tingvoll Kontakt: Leder Anne-Marie Haugen. Tlf. 911 29 169. E-post: annemarie.haug@ hotmail.com Surnadal, Rindal og Halsa Kontakt: Leder Britt May Hollås. Tlf. 916 85 746. E-post: brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Kontakt: Leder Frode Wærøy. Tlf. 928 04 046. E-post: fwaroy@gmail.com Volda og Ørsta Kontakt: Leder Bernt Arve Hustad. Tlf. 909 34 894. E-post: bernthu@gmail.com Ålesund og omegn Kontakt: Leder Anders Østrem. Tlf. 902 87 211. E-post: anders.ostrem@ gjensidige.no

Nord-Trøndelag Kontakt: Leder Øivind Haugberg. Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@ diabetes.no Grong og Snåsa Kontakt: Leder Ingebrigt Kolås. Tlf. 416 08 520. E-post: ikolas@frisurf.no Hver fre. 11–13. Varmebasseng og trim for medlemmer. Levanger og omegn Kontakt: Leder Øyvind Haugberg. Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@ diabetes.no Hver man. t.o.m. 05.09. Toppturer. Hver man. 19–20. Diadilt. Hver ons. 18–20. Bassengtrim i Trønder­ hallen. Hver første man. i måneden kl. 20. ­Likemannstreff.

Namsos og omegn Kontakt: Leder Oddvar Eidsmo. Tlf. 977 31 891. E-post: oddvar.eidsmo@ live.no Hver man. 19–20. Trim i Namsos. Hver første man. i måneden kl. 19. Kaféhygge. Steinkjer og omegn Kontakt: Leder Brit S Haugdahl. Tlf. 926 39 285. E-post: brit.haugdahl@ gmail.com Hver fre. 12–14. DIA-kontoret. Stjørdal og omegn Kontakt: Leder Jostein Husby. Tlf. 997 12 400. E-post: jostein.husby@ loqal.no Verdal Kontakt: Leder Inger Grete Hjelde. Tlf. 957 22 497. E-post: inger.hjelde@­ innherred-samkommune.no Hver man. kl. 18. Motivasjonsgruppe. Ytre Namdal Kontakt: Leder Monika Hansvik. Tlf. 920 49 940. E-post: monika.hansvik@ gmail.com

Sør-Trøndelag Kontakt: Leder Rigmor Torseth. Tlf. 414 54 480. E-post: soertroendelag@ diabetes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Kontakt: Leder Per Jonny Dyrendahl. Tlf. 926 32 283. E-post: per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Kontakt: Leder Liv Berit Luksengård. Tlf. 918 10 335. E-post: livberitluksengard@ gmail.com Midtre Sør-Trøndelag Kontakt: Sekretær Astrid Nilsen Kjøren. Tlf. 468 52 427. E-post: astrid-nilsen@ hotmail.com Hver ons. 18–19. Turgrupper. Hver ons. 18.30–19.30. Motivasjonsgruppe i Børsa. Hver tors. 19–20. Basseng ved St. Olav Orkdal Sykehus. Rissa/Leksvik Kontakt: Leder Helge Lillemo. Tlf. 976 11 476. E-post: helgelillemo@hotmail.com Trondheim og omegn Kontakt: Leder Hilde Næbb. Tlf. 977 24 096. E-post: hildenaebb@yahoo.no

VEST Rogaland Kontakt: Leder Sigrid Tollaksen Mølstre. Tlf. 952 22 989. E-post: rogaland@­ diabetes.no Dalane Kontakt: Leder Kai Edgar Larsen. Tlf. 412 32 316. E-post: kaiedgarlarsen@ hotmail.com Etne, Ølen og Vindafjord Kontakt: Leder Marion Aakra. Tlf. 900 97 292. E-post: mabaakra@­ outlook.com Haugesund og omegn Kontakt: Leder Terje Jamne. Tlf. 480 65 496. E-post: terjamn@yahoo.no 29.06. kl. 19. Dia-mammatreff. 29.07. kl. 19. Dia-mammatreff. Jæren Kontakt: Leder Rolf-Inge Haaland. Tlf. 924 03 807. E-post: rih@jkn.no Sandnes, Gjesdal og Sola Kontakt: Leder Monica Vigrestad. Tlf. 932 25 800. E-post: mvigrestad@ gmail.com Stavanger og omegn Kontakt: Leder Anne Hinna. Tlf. 415 67 818. E-post: annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Kontakt: Leder May Helen Olsen. Tlf. 920 62 748. E-post: may-helen. olsen@lyse.net

Hordaland Kontakt: Leder Inger Myrtvedt. Tlf. 900 45 928. E-post: hordaland@dia­ betes.no 10.06.–12.06. Gone Paddling, Herdla Fort. BFU/Ungdiabetes Hordaland. Ungdoms­ camp på Gone Paddling. 14–18 år. Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriks­ dal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 6. Diabetessenteret Hordaland er åpent. Askøy Kontakt: Leder Bente Margrethe Sannes. Tlf. 988 03 045. E-post: bente.sannes@ outlook.com Bergen Kontakt: Leder Bjarne Træland. Tlf. 906 85 869. E-post: bjarnet@online.no

Indre Hardanger Kontakt: Leder Bjarne Sjurstræ. Tlf. 468 32 642. E-post: hjadlaskorane@ gmail.com Kvam og Jondal Kontakt: Leder Anna Ingeborg Djupevåg. Tlf. 977 58 050. E-post: edjupevag@ gmail.com Midthordland Kontakt: Leder Anja Tysseland. Tlf. 416 58 316. E-post: anja.tysseland@ gmail.com Nordhordland Kontakt: Nestleder Harald Johansen. Tlf. 986 00 306. E-post: olehjoh@online.no Sotra og Øygarden Kontakt: Leder Rune Kobbeltvedt. Tlf. 995 40 679. E-post: rune.kobbelt­ vedt@outlook.com Sunnhordland Kontakt: Leder Alf Helge Wåge. Tlf. 959 08 051. E-post: alfhelge1806@ gmail.com Voss og omland Kontakt: Leder Bjørg Karin Ringheim. Tlf. 915 81 192. E-post: bjo-kari@online.no

Sogn og Fjordane Kontakt: Leder Anita Kjerstad. Tlf. 900 25 423. E-post: sognogfjordane@ diabetes.no Askvoll Kontakt: Leder Solveig Kumle. Tlf. 992 27 460. E-post: solveig.kumle@ hotmail.com Høyanger og omegn Kontakt: Leder Vidar Myren. Tlf. 913 11 283. E-post: myrenvidar@ gmail.com Indre Nordfjord Kontakt: Leder Nils Anders Sørland. Tlf. 991 69 346. E-post: nilsanders63@­ hotmail.com Årdal/Lærdal Kontakt: Sekretær Kitty Dokken. Tlf. 917 57 422.

SØR-ØST Akershus Kontakt: Leder Arnfinn Hanssen Eide. Tlf. 934 40 279. E-post: akershus@diabetes.no

Diabetes 3/2016

67

Aurskog-Høland Kontakt: Leder Anne Lise Fjeldstad. Tlf. 950 32 189. E-post: annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Kontakt: Leder Vigdis Tangen. Tlf. 463 20 468. E-post: vigdistangen1957@ gmail.com Follo Kontakt: Leder Unni Kleppan. Tlf. 917 21 843. E-post: u-kleppa@online.no Nedre Romerike Kontakt: Leder Cathrine Juul. Tlf. 469 25 322. E-post: cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Kontakt: Leder Lisbeth Aalvik. Tlf. 479 02 379. E-post: aalviklisbeth@ gmail.com

Agder Kontakt: Leder Wallentin Wallentinsen. Tlf. 920 50 464. E-post: austagder@­ diabetes.no Iveland, Evje og Hornnes Kontakt: Leder Rolf Anners Christensen. Tlf. 476 49 835. E-post: rolf.christensen@ vabb.no Risør og Gjerstad Kontakt: Leder Bjørnar Gjerde. Tlf. 907 66 324. E-post: leideren14@gmail.com Hver ons. 18–19. Åpen svømmehall. Kristiansand Kontakt: Leder Monica Urdalen. Tlf. 906 61 711. E-post: murdalen@gmail.com Lister Kontakt: Leder Oddbjørg Bulæg. Tlf. 930 81 609. E-post: obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Kontakt: Leder Lena Olava Stiland. Tlf. 951 55 580. E-post: lok_34@hotmail.com Vennesla Kontakt: Leder Bjørg Voreland Gaustad. Tlf. 950 42 208. E-post: gaustadbjorg@ gmail.com

Buskerud Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@­ diabetes.no Drammen og omegn Kontakt: Leder Terje Karlsen. Tlf. 930 04 662. E-post: terje.karlsen@­ fellesforbundet.no Hallingdal Kontakt: Leder Geir Sæternes. Tlf. 909 59 456. E-post: geirasat@hotmail.com Kongsberg Kontakt: Leder Oddbjørn Aannestad. Tlf. 901 18 235. E-post: odd-aann@online.no

68 Diabetes

3/2016

Lier Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 416 32 423. E-post: buskerud@­ diabetes.no Hver man. Gratis trim med apparater. Hver man. 10.30–13.30. Likemannstilbud. Hver man. 15–16.Trening med mening. Hver ons. 15–16. Trening med mening. Modum Kontakt: Leder Jørgen Korsvik. Tlf. 472 93 456. E-post: tojokorsvik@gmail.com Ringerike Kontakt: Leder Gerd Elin Johansen. Tlf. 412 36 697. E-post: hjoh2003@gmail.com Sigdal og Krødsherad Kontakt: Leder Lars Foss. Tlf. 926 17 096. E-post: laf2@online.no Øvre Eiker Kontakt: Leder Nils-Fredrik Braathen. Tlf. 908 26 946. E-post: nibraath@broadpark.no Hver tirs. kl. 11. Motivasjonsgruppe. Øvre Numedal Kontakt: Leder Svein Sporan. Tlf. 907 54 647.

Hedmark Kontakt: Leder Lise Sandmo. Tlf. 414 02 896. E-post: hedmark@­diabetes.no Brumunddal Kontakt: Leder Liv Torhild Sveen. Tlf. 995 22 267. E-post: liv.sveen@gmail.com Elverum og omegn Kontakt: Leder Turid Vestad. Tlf. 940 50 779. E-post: turive@online.no Hamar og omland Kontakt: Leder Tove Mette Pedersen. Tlf. 936 78 516. E-post: hulder67@hotmail.com Kongsvinger og Eidskog Kontakt: Leder Eva Nyland. Tlf. 911 61 948. E-post: ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Kontakt: Leder Anne-Lise Skaret. Tlf. 950 39 209. E-post: anneliseskaret@ yahoo.no Nord-Østerdal Kontakt: Leder Leif Håvard Henriksen. Tlf. 902 00 317. E-post: lehaava@online.no Odal Kontakt: Leder Tommy Brattbo. Tlf. 909 63 694. E-post: tommybrattbo@ hotmail.com Hver ons. 11–13. Motivasjonsgruppe. Ringsaker Kontakt: Leder Nils Østerhaug. Tlf. 932 09 045. E-post: nilsoes@online.no Solør Kontakt: Leder Mona Myrer. Tlf. 456 05 790. E-post: mona.myrer@gmail.com

Oppland Kontakt: Leder Øyvind Dammen. Tlf. 482 07 280. E-post: oppland@diabe­ tes.no Gjøvik/Toten Kontakt: Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. Tlf. 952 37 403. E-post: ndf-gt1@online.no Hadeland Kontakt: Leder Aud Egge. Tlf. 452 41 105. E-post: aud.egge@gmail.com Land Kontakt: Leder Jorunn N Saaler. Tlf. 952 99 795. E-post: bnystuen@ bbnett.no Lillehammer Kontakt: Leder Marthe Kraabøl. Tlf. 488 96 013. E-post: kraabol67@gmail.com Midt-Gudbrandsdal Kontakt: Leder Jorunn Andreassen. Tlf. 913 42 202. E-post: jorunn_2202@epost.no Valdres Kontakt: Leder Sissel Rogne. Tlf. 905 31 914. E-post: sissrogn@online.no

Oslo Kontakt: Leder Britt Martha Henne. Tlf. 916 28 693. E-post: oslo@diabetes.no Oslo Vest Kontakt: Leder Anne-Grethe Kviserud. Tlf. 926 88 955. E-post: ann-gk@online.no Oslo Øst Kontakt: Leder Marit Susan Antonsen. Tlf. 909 64 405. E-post: diabetes.osloost@ gmail.com 18.06. 13–17. Tur i Botanisk hage. Barn og unge i Oslo Kontakt: Leder Beate Amdahl-Skorpen. Tlf. 916 58 403. E-post: diabetesbarn@ outlook.com

Telemark Kontakt: Leder Terje M Hermansen. Tlf. 909 50 756. E-post: telemark@diabetes.no 11.06. 11–18. Høyt og Lavt Klatrepark i Bø, Telemark. Barn og unge med diabetes opp til 16 år, søsken og foreldre. Grenland Kontakt: Leder Bjørn Stulen. Tlf. 412 61 736. E-post: bjstulen@online.no Notodden og omegn Kontakt: Leder Henrik Bakke. Tlf. 906 14 454. E-post: hebakke@­ hotmail.no

Vestfold Kontakt: Leder Wibekke Hauge Hansen. Tlf. 922 80 441. E-post: vestfold@diabe­ tes.no

Horten og Nordre Vestfold Kontakt: Leder Ove Johan Bjørkavåg. Tlf. 410 06 612. E-post: ove.johan@live.com Larvik Kontakt: Leder Anne Karlsen. Tlf. 911 76 549. E-post: diabetesforbundet.larvik@gmail.com Hver tirs. 12.–13.30. Trim på Stamina med instruktør. Hver tors. 12.–13.30. Trim på Stamina med instruktør. Sandefjord Kontakt: Leder Øyvind Kristiansen. Tlf. 481 98 169. E-post: oeikrist@online.no Stokke Kontakt: Leder Dagfinn Østbye. Tlf. 920 60 160. E-post: dagfi-oe@online.no Tønsberg og omegn Kontakt: Leder Bjørn Halvorsen. Tlf. 928 67 841. E-post: bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold Kontakt: Leder Jeanette Klaveness. Tlf. 997 23 081. E-post: jeanette.klaveness@online.no

Østfold Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@­diabetes.no 12.06. 10–18. Lokallagene i Østfold. Tusenfryd. Medlemmer 3–16 år. Fredrikstad og omegn Kontakt: Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. Tlf. 473 90 373. E-post: diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com 12.06. Tusenfryd. Åpent for 0–18 år. Halden og omegn Kontakt: Leder Reidun Raknerud Andersen. Tlf. 916 34 557. E-post: reidunmoren@hotmail.com Indre Østfold Kontakt: Leder Jorunn Lorentzen. Tlf. 950 41 809. E-post: joru-lor@online.no Moss og omegn Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@­diabetes.no 15.06. 16.15–23. Gågruppa i Nesparken. Sarpsborg og omegn Kontakt: Leder Ole Petter Wendelbo. Tlf. 901 28 853. E-post: diabetes.sarpsborg@gmail.com 12.06. Tusenfryd. Medlemmer 3–18 år, kan ha med venn/ledsager.

DETTE GJØR VI Gir hjelp til selvhjelp Driver likepersonsarbeid over hele landet Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes Jobber for å bedre folkehelsen Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

diabetes.no

Diabetes 3/2016

69

smågodt sakset cholesteroldiabetes.com

En gave til livet Takk! Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser og begravelser: Tor Åge Lidi Karl Benjamin Birger Erlandsen Kjell Otto Sjølie Erik Skullerud Terje Flesseberg Jorun Irene Thun Henry Hereid Solfrid Johanne Samuelsen

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe forbundet på tlf. 23 05 18 00.

healhline.com

God sommer! Neste utgave kommer i september.

70 Diabetes

3/2016

pinterest.com

til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

mordantorange.com

Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon

NORDMANN

PERSON ORDNE DREPE

OPPHØYE

HYGGELIG

DYRKET AREAL YMTE OPPRIKTIG

FEST KONKURRERE

DiaRebus 3/2016 Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av Hawaii reisehøytaler eller vinsett fra Rosendahl. Tjenesten koster 5 kroner. Frist: 24. august 03-16 Diarebus:ny rebus

13-05-16

05:30

AURA

FARGE

FATTIGDOM BESATT

TREKKBEGER DYR

SUGE FJELLTOPP

EUROPEER TRALL HANNFUGLEN BEMERKE

Side 1

BITTER LEK

MYNT NASJONALITET

ER PÅ TUR FUTT

TVILRÅDIG STREBE

JULIES KJÆRE BY I SVEITS

FØLGENDE EKTE

FERIEMÅNED SKRIVER

FRYDER SEG LAND

TOALETT GJERRIG

DEN ER SPISS

BADE- PLAGGSESONG DEL REGISTRERER VIRVAR GNAGER TREFFE BEGRIPE SMØRE

SIVE

ELEVGRUPPE KVALM

HASARDSPILL TIDSENHET

VARSEL SKOGSVEI PERANDEL SONLIG BÅND AVGRUNN

FORÆRE TRAPPE OPP

BEVILGET FASE

FORFEDRE BEVEGE

PÅ VID VEGG

DiabeteX 3/2016 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo og bli med i trekning av reisehøytaler eller en telys-veggholder fra Menu. NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 24. august

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 2/2016 Lise Beck, Drammen Tore Abrahamsen, Lørenskog Tine Josefine Denstad, Narvik

Vinnere av DiabeteX 2/2016 Kari Ågott Jensen, Storseltt Erik S. Halmrast, Mjøndalen Bente Gresdahl, Levanger

Diabetes 3/2016

71

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox

MORO PÅ BENA

GNIKKE

MEDVIRKET

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique