Diabetes nr 2 2021

ÅR MED

1921-2021

NR.

2

/

MARS

2021

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

5

EGENSKAPER SOM PÅVIRKER DIN DIABETES:

Planmessighet

Åpenhet Medmenneskelighet

Nevrotisisme Ekstroversjon

HVILKEN TYPE

ER DU? COVID 19: SLIK VAKSINERER DU DEG ❱ TRIM MED FAMILIEN ❱ PÅSKEMAT OG DRIKKE

DU KAN GJØRE DET

22:23

Slutt om 13 d

6,2

mmol L

21 15

9

3 14:00

16:00

19:00

18:00

22:00

22:00

LEGG TIL MERKNAD

UTEN FINGERSTIKK1,2 MER TID I MÅLOMRÅDE BEDRE GLUKOSEKONTROLL

Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

www.FreeStyle.Abbott FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Bilder og simulerende data er kun for illustrativt formål og ikke fra noen virkelige pasienter, Kontinuerlig glukosemålingutstyr fås igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel.

2 MEDISIN, Diabetes 4/2020 medisiner. 1. Fingerstikk er nødvendig dersom dine glukosealarmer og avlesinger ikke samsvarer med symptomene eller forventingene dine. 2. Skanning av sensoren krever ikke lansetter. *Med betyr diabetesspesifikke

Hva betyr tid i målområde - “Time in Range”?

Tid i målområde angir prosentandelen av tiden dine glukoseverdier befinner seg innenfor et forhåndsdefinert målområde. Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden i målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet.

Noen eksempler på tid i målområde:

10 mmol/L

10 mmol/L

10 mmol/L

3.9 mmol/L

3.9 mmol/L

3.9 mmol/L

0% i målområde

50% i målområde

100% i målområde

Målområde for eksempel: 3,9 - 10.0 mmol/L

Lær mer om hvordan dine daglige aktiviteter påvirker glukosen din ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden innenfor målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2.

TRENING INSULIN

Noen tips: • Reduser inntaket av raske karbohydrater

HbA1c

NÅR TID I MÅLOMRÅDE ØKER, REDUSERES DIN HBA1C

GLUKOSNIVÅ

Tid i målområdet

KOST

SYKDOM

MEDISIN**

STRESS

© 2021 Abbott. FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. ADC-34275 v1.0 02/21 www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

• Kontroller dine glukoseverdier regelmessig, det hjelper deg til å forstå hvordan kroppen reagerer i forskjellige situasjoner • Forsett med det som fungerer for deg

Diabetes 4/2020 3

ÅR

LEDER

MED

1921-2021

NR.

MARS

2021

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

EGENSKAPER SOM PÅVIRKER DIN DIABETES:

Planmessighet

Åpenhet Medmenneskelighet

Nevrotisisme Ekstroversjon

HVILKEN TYPE

ER DU? COVID 19: SLIK VAKSINERER DU DEG ❱ TRIM MED FAMILIEN ❱ PÅSKEMAT OG DRIKKE

det under pandemien.

Det er lov å være sliten etter over ett år med korona. Men det lange maratonløpet nærmer seg slutten. Snart kommer vaksinene i mengder som virkelig monner, og da kan vi begynne å leve noe som ligner på et normalt liv. I mellomtiden synes jeg vi skal heie hverandre i mål.

Det er ensomt å delta i en dugnad alene. Det fortjener applaus. Og en klem når vi kommer over målstreken.

I mellomtiden kan vi glede oss til alt vi kan gjøre når pandemien endelig er under kontroll. Noen savner en klem, andre å gå på kino. Noen savner å reise, andre å kunne trene. Og snart har vi friheten til selv å kunne velge om vi vil være sammen, eller alene. At det snart vil være ditt eget valg, er kanskje den største premien.

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 72, ISSN 1502-1424 Opplag: 32280 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsideillustrasjon: Marthe Watz

NO - 4660

NEMERKE VA

T

S

E

/

5

Sammen, alene tt år etter at landet stengte ned for første gang, lever vi fortsatt med smittevern og strenge tiltak.

Fra tv-skjermer og opplysningsplakater lyser helsemyndighetenes budskap mot oss: «Hold avstand. Vær mest mulig hjemme. Sammen kan vi stoppe smitten».

Paradokset er tydelig: skal vi klare dette sammen, må vi klare det alene. Vanligvis innebærer en dugnad sosialt samvær og prat over en kopp kaffe. Denne dugnaden, derimot, innebærer at hver og en må holde seg mest mulig for seg selv, til fellesskapets beste. Vi er sammen, alene.

At en pandemi – og smitteverntiltakene – rammer ulikt, er åpenbart. Det er forskjell på å ha hjemmekontor i en liten ettroms leilighet og i en enebolig. Hyttekontor er heller ikke alle forunt.

I tillegg er det store forskjeller på hvordan man takler isolasjon og avstand. Noen trives best i eget selskap. Andre er sosiale dyr som vansmekter når de ikke kan treffe venner og familie.

I denne utgaven av Diabetes kan du lese om hvordan personligheten vår påvirker hvordan vi takler utfordringer vi møter i livet. Er du typen som alltid har full kontroll, eller trives du best med kaos? Er du supersosial eller trives du best alene? Svaret vil sannsynligvis påvirke både hvordan du lever med diabetes og hvordan du har

2

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Praktisk veiledning for helsepersonell er viktig for å sikre en trygg og sunn #Ramadan raskt for mennesker med #diabetes.

IDF (@IntDiabetesFed) på Twitter

4 Diabetes 2/2021

Easy come, easy go; heter det. Det gjelder ikke de kiloene man legger på seg i en stillesittende koronaperiode.

Olav Torvund (@olavtorvund) på Twitter

«De samlede fordelene for mennesker med type 1 og type 2 oppveier langt risikoen ved ikke å få vaksinen» – Dr. Camillo Ricordi.

Diabetes Research Institute (@Diabetes_DRI) på Twitter

Nr. 2 2021 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Finn formen SIDE 58

Høyt og lavt SIDE 64

Diabeteslinjen SIDE 66

Den psykologiske siden SIDE 72

Fri penn SIDE 74

Forbundsnytt SIDE 78

Slik påvirker personligheten diabetesen

Kalender og kontakter

Full kontroll eller bare kaos? Optimist eller konstant bekymret? Personligheten påvirker hvordan du lever et liv med kronisk sykdom. Fem personlighetstrekk avgjør.

Litt på siden

SIDE 94 SIDE 98

SIDE 26

Slik blir vaksineringen

Fire fristende påskeegg

Tren med familien

Noen får vaksinen hos fastlegen, andre i haller. Diabetes har sjekket hvordan de tolv største kommunene i landet planlegger koronavaksineringen.

Blodsukkeret kan lett fyke til værs når påskeharen kommer med godsaker.

Her får du fire forslag til hvordan du kan fylle påskeegget – fra sunt til søtt.

For mange har det blitt mindre fysisk aktivitet under pandemien. Her får du seks enkle og morsomme øvelser som passer for hele familien.

SIDE 14

SIDE 52

SIDE 58

SAGT I DETTE BLADET Er blodsukkeret bra, er man mer happy og tøffere. De dagene det svinger eller er vanskelig å styre, er jeg nok litt liten i verden.

De fleste har vel glemt at man til utpå 1970-tallet brukte glassprøyter som måtte renses, samt stålnåler som måtte desinfiseres og slipes!

Psykologiske faktorer som tanker, holdninger, følelser og planer for aktivitet har stor betydning for hvordan livet ditt med sykdom blir.

MAY-BRITT STENE SIDE 8

HANS-JACOB BANGSTAD PÅ SIDE 42

ANE WILHELMSEN-LANGELAND SIDE 72

Diabetes 2/2021 5

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

Diabetessaken trenger flere stemmer!

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram.

NYTTIGE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke.

• Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

10% rabatt på fremtidige behandlinger.

• Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling.

• Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned.

• Medlemsforsikring: Nyhet! livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv

AUTOMATISK BASALDOSE OG KORREKSJONER, FOR ENKLERE* Å STABILISERE GLUKOSENIVÅ 1,2,3

Vårt mest avanserte insulinpumpesystem: nye MiniMedTM 780G-system

Det nye MiniMedTM 780G-systemet justerer basaldosen automatisk til ditt behov, for enklere* å stabilisere glukosenivåene. Den hjelper deg å forebygge høye og lave med mindre anstrengelse1,2,3,4.

Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no *Sammenlignet med MiniMed™ 670G-systemet. Se bruksanvisningen - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner kreves.

1. Carlson, A.L. et al. 97-P- Safety and glycaemic outcomes of the MiniMed™ AHCL System in subjects with T1D. 80th ADA International Conference, June 2020, Chicago 2. Collyns .O. et al. 199-OR- Improved glycaemic Outcomes with MiniMed™ AHCL Delivery. 80th ADA International Conference, June 2020 3. Bergenstal, R. M. et al.Safety of a Hybrid Closed-Loop Insulin Delivery System in Patients With Type 1 Diabetes Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 4. Data on file. Medtronic pivotal trial (age 14-75) Ahe 14-75 2020; 16 US sites Se bruksanvisingen for detaljert informajon vedrørende bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner, adversler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser. For nærmere informasjon, kontakt din lokale Medtronic representant. Pumpen er godkjent for voksne og barn over 7 år.

UC202102612NO©2020 Medtronic. Alle rettigheter reservert. Medtronic og Medtronic logoen er varemerker eid av Medtronic.

Alle andre merker er varemerker eid av et Medtronic selskap

MIN DIABETES

MAY-BRITT STENE SNART 40 ÅR. Hatt diabetes type 1 siden 1996.

Singel og daglig leder/ krovert på Kieglekroa, Trondheims eldste pub.

BRUKER: Penn, Fiasp og Tresiba.

SISTE HBA1C: 48 mmol/ mol (6,5 %)

8 Diabetes 2/2021

ALLE HAR EN RÆVA DAG:

Konstant på føttene Hun jobber på Trondheims eldste utested, og maser med utestemme på sosiale medier. For May-Britt Stene ville et liv uten diabetes vært kunnskapsfattig, og kjærligheten til gresk salat kan redde liv.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO OLE MARTIN WOLD

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

– Det å aldri ha en fast mal å gå etter. Hvis jeg for eksempel har lyst på et knekkebrød og blodsukkeret er 13, så må jeg sette x antall enheter hurtigvirkende. I matte er det sånn at to pluss to er fire, men med diabetes finnes det aldri én enkel fasit.

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

– Er blodsukkeret bra, er man mer happy og tøffere. De dagene det svinger eller er vanskelig å styre, er jeg nok litt liten i verden. Da kan det ødelegge selvbildet litt. Følelsen av å ikke klare noe, eller å ikke være flink nok. Man fikser ikke ting slik andre kanskje gjør.

– Hvor åpen og synlig er du?

– Veldig. Jeg roper på Snapchat og Instagram.

Kanskje litt vel mye, men det får bare være, jeg fortsetter uansett. Der setter jeg forståelige ord på ting som helsepersonell bruker vanskeligere begreper om. Jeg skriver mye om hva som påvirker blodsukkeret, hvor lite og hva slags mat som kan gi store svingninger, og jeg gjengir påstander jeg får fra følgere som avslører uvitenhet.

Uvitende påstander klasker jeg ut og forteller at er feil, men uten å henge ut noen med navn.

MAYBRITTS 3 GODE RÅD: 1 Man blir aldri utlært eller ekspert.

2 Ha kontakt med andre som har diabetes.

3 Alle har en ræva dag eller periode. Du er ikke en dårligere diabetespasient av den grunn.

– Hva motiverer deg?

– Det å få tilbakemeldinger på at åpenhet hjelper. At andre kan lære noe eller slappe litt mer av i skuldrene. (Ref. SoMemasing).

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

– Den har gitt meg en veldig fin grunnmur til å spise sunt

og variert. Til tider er jeg kanskje vel streng, men da har jeg noen dager der jeg freser på med mat jeg ellers helst ikke spiser. Nesten litt premie.

Uten at det er en premie.

– Hva med fysisk aktivitet?

– I jobben min som servitør/bartender så sitter man aldri, jeg er konstant på føttene og i fysisk aktivitet. Det gjør kanskje at man ikke orker en runde på treningssenter før eller etter åtte–tolv timer på føttene. Selv om jeg burde. Det blir enklere når sommeren kommer.

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

– Fordommer har det nok ikke vært så mye av på min vei, det er heller uvitenheten. For eksempel at kanel hjelper, at det er enkelte ting jeg ikke burde spise, at jeg automatisk kommer til å miste en fot eller bli blind. Eller at jeg ikke er overvektig, og da kan man ikke få «sukkersyke».

Det gode gamle.

– Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

– Det er så mye, men vil nevne alle de fine menneskene jeg har møtt. Uten diabetes tror jeg livet hadde vært uvitende og naivt.

– Og det verste?

– Ferietur til Hellas. Første dagen ble jeg frastjålet alt av insulin, bortsett fra én halvfull penn med hurtigvirkende jeg hadde i vesken – panikk! Heldigvis er han vi lånte huset av norsk/gresk lege, så han ringte det lokale apoteket fra Norge, og jeg hadde alt av insulin etter to varme, seige dager med vann og salat. Flaks at gresk salat er så godt, tenker jeg.

Diabetes 2/2021 9

KORTNYTT

Tre av ti

er nok fysisk aktive Best å trene på ettermiddagen Menn med risiko for diabetes får bedre blodsukker og mister mer magefett om de trener på ettermiddagen framfor om morgenen, viser en studie – riktignok med bare 32 deltakere. Etter tolv uker hadde ettermiddagstrenerne klart bedre insulinfølsomhet. De reduserte også fettet rundt magen i langt større grad enn den andre gruppen, skriver nhi.no.

Blodprøve avslører metformin-effekt Forskere ved Lunds universitet i Sverige har utviklet en biomarkør som kan forutse om du vil ha effekt av metformin eller ikke. En av tre metformin-brukere opplever at medisinen ikke senker blodsukkeret. 20–30 prosent har bivirkninger, først og fremst mage- og tarmproblemer, som gjør at de slutter med den. Nå kan en enkel blodprøve avsløre genetiske faktorer som viser om du bør begynne med en annen medisin med en gang, i stedet for å starte med metformin.

Det skriver svenske Allt om diabetes.

Molekyl blokkerer metformin Effekten av metformin kan bli blokkert av et molekyl i tarmen. Det har forskere ved Sahlgrenska i Göteborg funnet ut. Tarmens bakterieflora er endret hos personer med diabetes type 2. Blant annet øker produksjonen av et molekyl som både reduserer insulinets virkning og – viser det seg nå – blokkerer virkningen av metformin. Forskerne knytter også molekylet til betennelse i tarmen. De ser for seg at dette har sammenheng med tarmproblemene som mange kjenner som en bivirkning av metformin, skriver svenske Allt om diabetes.

10 Diabetes 2/2021

Leger: Lønnsomhet prioriteres Bare tre av ti voksne oppnår anbefalingene om fysisk aktivitet. For barn er situasjonen bedre, men aktiviteten synker raskt med alderen. Det melder Folkehelseinstituttet (FHI). I fjor la regjeringen fram en ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Et av hovedmålene er å øke andelen i befolkningen som oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet med ti

Levde like lenge med overvekt En studie av amerikanere gjennom mer enn 60 år tyder på at det ikke gjør noe om du går fra normalvektig til overvektig i moden alder.

Forskerne har blant annet brukt informasjon om 4500 personer, i en helsestudie som strakk seg fra 1948 til 2011. I den eldste gruppen var det de som gikk fra normalvekt og gradvis over til overvekt i moden alder, som levde lengst – så lenge de ikke utviklet fedme. Den laveste risikoen for tidlig død hadde de som aldri hadde røykt og var normalvektige, skriver forskning.no.

prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030. Fysisk aktivitet er ikke bare mosjon og trening, men all bevegelse som fører til et energiforbruk utover hvilenivå, understreker FHI. Selv litt fysisk aktivitet gir helsegevinst, men det anbefales at en del av aktiviteten skjer med moderat til høy intensitet.

Mange sykehusleger mener at ledelsen prioriterer lønnsomheten høyere nå enn før omleggingene i helsesektoren for noen år siden. Det viser spørreundersøkelser i 2006 og 2016.

– 84 prosent av sykehuslegene mener den nærmeste lederen legger større vekt på lønnsomheten enn før, sier NTNU-professor Pål Erling Martinussen til gemini.no.

– Kronikere og andre folk som trenger behandling over tid, er generelt mindre lønnsomme for sykehusene enn pasienter som krever mindre oppfølging og kan skli raskt gjennom systemet.

Økt risiko for tidligfødte Risikoen for å dø av hjertesykdom, kronisk lungesykdom og diabetes i voksen alder er dobbelt så høy for tidligfødte. Det viser en stor studie ved NTNU, med data fra 6,3 millioner voksne under 50 år i Norge, Sverige, Finland og Danmark. 5,4 prosent av dem ble født før termin. Selv de som ble født bare to–tre uker før termin har noe økt risiko.

– Fra før vet vi at premature har en forhøyet dødelighet i barnealder og tidlig voksen alder. Nå har vi påvist risikoen for død av kroniske sykdommer som hjertesykdom, lungesykdom og diabetes før 50 års alder, sier professor Kari Risnes til gemini.no.

Hun er opptatt av at tallene ikke skal skremme: – Det er viktig å huske at det går bra med de aller fleste som fødes før termin.

Diabetes 2/2021 11

KORTNYTT

Økt risiko med stekt mat Stekt mat øker risikoen for alvorlig hjerteog karsykdom. Det viser en stor metastudie med data fra til sammen 23 studier og flere enn 1,3 millioner deltakere. Blant annet sammenlignet forskerne de som spiste minst stekt mat med de som spiste mest stekt mat. De med høyest inntak viste seg å ha 28 prosent større risiko for hjerte- og karsykdom, skriver nhi.no.

Chili er bra

Ny GLP-analog på gang

Å spise chilipepper regelmessig reduserer risikoen for tidlig død av både hjertekarsykdom og enkelte kreftformer, med henholdsvis 26 og 23 prosent. Det viser forskning i USA. Data ble samlet inn fra 4729 studier med til sammen 570.000 personer. Annen forskning viser at chili kan være betennelsesdempende og senke blodsukkeret, skriver svenske Allt om diabetes.

Lilly nærmer seg lansering av en ny GLPanalog til personer med diabetes type 2.

Tirzepatide har vist gode resultater for både blodsukker (HbA1c) og vekt i to fase 3-studier. I likhet med de fleste GLP-analogene som allerede er på markedet, kommer Tirzepatide som injeksjonsvæske. Det meldes også om de samme bivirkningene, først og fremst knyttet til mage/tarm, går det fram av en pressemelding.

Ned i vekt med vegansk Et vegansk kosthold gir både mer vektreduksjon og andre gunstige helseeffekter, sammenlignet med såkalt middelhavskosthold. Det viser en amerikansk studie. 62 overvektige (uten diabetes) deltok i studien, og de fikk spise så mye de ville, bare de holdt seg strikt innenfor det de skulle spise. Etter 16 uker hadde de en pause på fire uker, før de byttet diett – for å utelukke individuelle forskjeller. De som spiste utelukkende vegansk, gikk ned seks kilo i snitt, mens den den andre gruppen beholdt vekta. Hovedårsaken er lavere kaloriinntak (500 kilokalorier), mener forskerne. Her kan mye fiber og vann i kosten ha betydning, sier slankeekspert og professor Jøran Hjelmesæth til forskning.no.

12 Diabetes 2/2021

Guide

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK GUIDE er varemerkene til Roche. © 2019 Roche Diabetes Care. 84361-V001-0120.

Lys i mørket.

Ny og forbedret!

Accu-Chek Guide ®

Helt enkelt.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

COVID-19

Store forskjeller mellom kommunene:

Slik skal vaksineringen gjennomføres

I noen kommuner tar fastlegen kontakt med deg og tilbyr koronavaksinen når det er din tur. I andre kommuner må du registrere deg i vaksinekø, fylle ut skjemaer – og møte opp i massevaksineringshaller.

TEKST GEIR RØED

H

vordan skal vi få den etterlengtede koronavaksinen? Snart er turen kommet til personer med diabetes. Men hvordan blir det praktiske rundt det lille stikket i overarmen?

Diabetes har sjekket hvordan de tolv største kommunene i landet planlegger å gjennomføre vaksineringen, med fokus på personer med diabetes. I disse tolv kommunene bor nær 40 prosent landets befolkning. Alle de tolv kommunene har forskjellige ordninger.

HOS FASTLEGEN

Hos noen skal det vaksineres ubyråkratisk og enkelt.

Både i Oslo, Bergen, Stavanger, Bærum og Kristiansand er det enkle rutiner rundt innkalling og gjennomføring. I fire kommuner, Bergen, 14 Diabetes 2/2021

Stavanger, Kristiansand og Asker, skal personer med diabetes vaksineres på sitt eget fastlegekontor. Det skal delvis også gjøres i Bærum.

Fem kommuner (Bergen, Stavanger, Kristiansand, Asker og delvis Bærum) har særordninger for personer med diabetes, det vil si for hvordan innkallingen foregår og/eller hvordan selve vaksineringen gjennomføres.

I Norges nest største by, Bergen, og i Norges sjette største by, Kristiansand, gjøres det så enkelt at personer i medisinske risikogrupper, inkludert de med diabetes, får tilbud om vaksinering av fastlegen når det er deres tur.

– Vi har valgt å bygge vaksinasjonsplanleggingen vår på erfaringer fra sesonginfluensaen høsten 2020, forteller konstituert kommunikasjonssjef Endre Hovland i byrådsavdelingen for eldre, helse og frivillighet i Bergen kommune.

– Fastlegene har dessuten hatt et stort ønske om å bidra i vaksineringen mot covid-19. De fleste fastlegene vaksinerer derfor de eldste innbyggerne og risikopasienter under 65 år.

Dersom fastlegen ikke kan vaksinere, får man tilbud om vaksine på kommunal vaksinasjonsstasjon.

SKJEMA OG BYRÅKRATI

I sju av de tolv største kommunene må personer med diabetes vaksineres sammen med alle andre på store massevaksineringssteder.

I flere kommuner er det også svært byråkratiske ordninger.

Slik planlegger Drammen kommune: Først får du papirbrev i posten. Deretter må du svare elektronisk om du ønsker vaksinen eller ikke, før du må legge inn etterspurt medisinsk

Gode tips når du skal vaksineres • Har du spørsmål rundt vaksineringen, bør du først sjekke kommunens nettsider.

• Registrer deg i vaksinekø dersom dette er noe din kommune krever. Dette er for å være sikker på å bli innkalt når turen er kommet til deg. Registrering gjøres elektronisk.

• Sjekk på Norge.no at det offentlige (stat og kommune), har riktig kontaktinfo (e-post og mobilnummer) registrert på deg. Hvis kontaktinformasjonen ikke er riktig, må du oppdatere.

• Sjekk mappen for søppelpost. Noen kommuner sender e-post. E-post fra kommunen kan bli klassifisert som søppelpost av e-postkontoen din.

• Møt presis, ikke for tidlig, ikke for sent.

Kommunene ønsker ikke mange personer samtidig i lokalene under vaksineringen, spesielt ikke der hvor det legges opp til massevaksinering i store haller. Vent heller utenfor til det er din tur.

• Når du skal vaksineres, bør du ha på deg klær hvor du enkelt kan brette opp til overarmen. Eller ta på kortermet skjorte eller bluse.

• Husk at du må vente minst 20 minutter etter at stikket er gjennomført, i tilfelle du får allergisk reaksjon og trenger hjelp.

• Prøv å unngå å bytte time. I noen kommuner er det både vanskelig og byråkratisk – og du kan havne lenger bak i køen.

NB! Du kan ikke velge hvilken vaksine du vil ha selv.

informasjon. Neste steg er at du får tekstmelding hvor du kan bestille time for begge doser på en link i tekstmeldingen. Du må også fylle ut en egenerklæring.

Selve vaksineringen foregår fire steder i kommunen.

DIABETESFORBUNDET REAGERER

Generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet reagerer på de store forskjellene. Han er overrasket over de store forskjellene i de tolv største kommunene.

– Det er helt unødvendig med byråkrati rundt vaksineringen, sier Allgot.

Han mener fastlegekontorene bør vaksinere personer i risikogruppene, personer med diabetes inkludert.

– Fastlegen kjenner deg og dine eventuelle

komplikasjoner, de vet hvilke pasienter som bør prioriteres, og om det må tas spesielle hensyn.

Anette Solvang, avdelingsleder for smittevernkontoret og ansvarlig for vaksineringen i Drammen kommune, sier at det kan bli endringer.

– Det kan hende det blir fastlegekontoret som vaksinerer risikogruppene også i Drammen. Men foreløpig er dette planen vår.

Hun påpeker også at de som nå er vaksinert er fornøyd med ordningen.

– Tilbakemeldingene jeg får er at over 90 prosent er kjempefornøyde med hvordan selve vaksineringen går i vaksinasjonslokalene våre.

I BYDELENE: I Oslo foregår vaksineringen på massevaksinasjonssteder i hver enkelt bydel. I bydel Frogner vaksineres det i første etasjen i bydelens administrasjonsbygning. Foto: Geir Røed.

Diabetes 2/2021 15

COVID-19

VAKSINEPLANEN

i de tolv største kommunene

FOR DEG MED DIABETES

Oslo

• Du blir kontaktet på telefon når det er din tur. Da får du tilbud om tidspunkt for vaksinering.

• Tidspunktet kan senere endres gjennom en link på bekreftelses-tekstmeldingen som du får.

• De 15 bydelene har hver seg et eget vaksinasjonssenter hvor selve vaksineringen skjer.

• Vaksineringen i bydelene kan skje i noe ulikt tempo, og på nettsidene til din bydel får du oppdatert informasjon.

• Etter hvert kan fastlegene få ansvar for deler av vaksineringen.

• Det er ingen særordninger for personer med diabetes.

Bergen

Sjekk nettsidene til kommunen din Kommunene har gjennomgående god informasjon om vaksineringen på sine nettsider.

Diabetes har sjekket informasjonen på nettsidene til de tolv største kommunene. Alle har gjennomgående god, enkel og oppdatert informasjon om vaksineringen.

Noen kommuner har også laget en video om hva som skal skje.

16 Diabetes 2/2021

• Personer i medisinske risikogrupper, inkludert de med diabetes, vil i hovedsak få tilbud om vaksinering via fastlegen.

• Det er ikke nødvendig å kontakte fastlegen før du eventuelt blir oppfordret til det.

Trondheim • Kommunen tar kontakt med deg enten på tekstmelding, telefon, digitalpost eller i brev når det er din tur til å bestille time.

• Timen bestiller du selv på et digitalt skjema med innlogging med bank-ID. Alternativt på et telefonnummer.

• Du bestiller tid til begge doser samtidig. Dersom du må endre timen, kan

du gjøre det ved å ringe et bestemt telefonnummer.

• Vaksinering foregår på to steder, i sentrum og på Sluppen.

• Det er ingen særordninger for personer med diabetes.

Stavanger • Eldre og personer med underliggende sykdommer, diabetes inkludert, skal vaksineres av fastlegene.

• Fastlegene har meldt inn hvor mange pasienter de har i de forskjellige prioriterte gruppene, og bestilt vaksiner etter det.

• Du som er i prioritert gruppe, vil få et varsel fra fastlegen når det er din tur.

Men følg gjerne også med på fastlegens hjemmeside for informasjon om vaksinering.

Bærum • De fleste vil få vaksinen ved kommunens vaksinesenter i Bærum idrettspark på Rud. Men noen personer i risikogruppene, inkludert diabetikere, vil også bli vaksinert hos fastlegen.

• Du blir uansett kontaktet av kommunen eller fastlegen på telefon eller på tekstmelding med tilbud om time når det er din tur.

Kristiansand • Hovedregelen er at du blir kontaktet eller får et varsel når det nærmer seg din tur til å få vaksine.

• Personer med diabetes og andre med underliggende sykdommer skal i hovedsak vaksineres hos fastlegen sin.

Drammen • Du får papirbrev i posten. Deretter må du svare elektronisk om du ønsker

vaksinen eller ikke, før du må legge inn etterspurt medisinsk informasjon.

• Neste steg er at du får tekstmelding hvor du kan bestille time for begge doser på en link i tekstmeldingen. Du må også fylle ut en egenerklæring.

• Selve vaksineringen foregår fire steder i kommunen.

• Det er ingen særordninger for personer med diabetes.

• Når det er din tur for vaksine, får du ny tekstmelding med lenke til timebestilling. Kommunen understreker at det kun er eldre over 80 år som blir oppringt.

• All vaksinering skjer på vaksinasjonssenteret på Kråkerøy. Kommunen har laget en video om hva som skjer der.

• Det er tungvint å bytte time. Da må man ringe servicetorget i kommunen.

• Det er ingen særordninger for personer med diabetes.

Asker • Alle mellom 18 og 75 år har fått brev om vaksinering, hvor de oppfordres til å registrere seg i vaksinekøen. Dette gjøres elektronisk via link på kommunens nettsider.

• Når det er din tur til å bli vaksinert, får du tekstmelding fra kommunen med lenke til timebestilling for begge doser.

• Fastlegene skal i hovedsak vaksinere personer i risikogruppene, de med diabetes inkludert, og eldre over 75 år.

• Kommunen har også laget en egen video om vaksineordningen.

Lillestrøm • Kommunen kontakter deg når det er din tur for vaksinering.

• Før du kommer til vaksinering må du laste ned og fylle ut et egenerklæringsskjema som skal leveres ved vaksineringen. Skjemaet fås også på bibliotekene.

• All vaksinering skjer på Norges Varemesse.

• Det er ingen særordninger for personer med diabetes.

Fredrikstad • Kommunen sender ut tekstmelding og e-post med oppfordring om å registrere seg i vaksinekøen. Det gjøres elektronisk med bank-ID, hvor du i tillegg må svare på enkle spørsmål.

Sandnes • Kommunen tar kontakt med deg når det er din tur, fortrinnsvis gjennom papirbrev og på tekstmelding.

• Du må bekrefte på tekstmelding at du ønsker vaksinen.

• Vaksineringen skjer på Gravarsveien 34 i Sandnes sentrum, like ved bussog togstasjonen.

• Det er ingen særordninger for personer med diabetes.

Tromsø • Du må registrere deg i vaksinekø på kommunens sider, med innlogging med bank-ID. Når det er din tur, får du tekstmelding hvor du kan bestille time for begge doser på en lenke.

Alternativt kan du ringe et nummer kommunen oppgir på nettsidene sine.

• De fleste, også personer med diabetes, skal vaksineres i lokalene til den gamle lærerhøyskolen på Tromsøya, i Mellomvegen 110.

• Kommunen har også laget en video om koronavaksinen.

• Det er ingen særordninger for personer med diabetes.

Informasjonen om vaksineringen i de tolv kommunene er sjekket på kommunenes nettsider 23., 24. og 25. februar.

Diabetes 2/2021 17

COVID-19

16 spørsmål og svar om koronavaksinen Påvirker vaksinen blodsukkeret? Hva gjør man hvis man får bivirkninger? Her er 16 svar på spørsmål om koronavaksinen for deg som har diabetes.

TEKST GEIR RØED OG INGVILD EILERTSEN

Når helsevesenet er ferdig med å vaksinere eldre, står personer med diabetes for tur. Da melder mange spørsmål seg, og noen av dem har du kanskje ikke engang tenkt på.

Vi har fått eksperter til å svare på 16 spørsmål om vaksine og vaksineringen vi nå står foran.

1

Vil barn og tenåringer med diabetes få tilbud om vaksine?

Barn er generelt veldig lite utsatt for alvorlig sykdom av covid19. Det gjelder også barn med underliggende sykdommer, som diabetes.

Alder er den sterkeste risikofaktoren ved korona. Foreløpig anbefales derfor vaksinering kun til de som er 18 år og eldre.

Det gjelder også for personer med diabetes.

Men en av vaksinene som brukes i Norge er av Legemiddelverket godkjent for bruk ned til ungdom på 16 år. Det pågår også kliniske utprøvinger med barn. Derfor kan det etter hvert komme endringer.

2

Er det noen grupper som spesielt oppfordres til å ta vaksinen?

Det er ekstra viktig å vaksinere seg for de som er 65 år og eldre, for de med diabeteskomplikasjoner, og for de som har levd lenge med diabetes.

18 Diabetes 2/2021

Svarene er hovedsakelig gitt av Even Fossum, vaksineforsker ved Rikshospitalet, og Hanne Løvdal Gulseth, lege og leder av avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet (FHI).

I tillegg har helseetaten i Oslo kommune svart på spørsmål om gjennomføringen av vaksineringen.

3

Har det noe å si for vaksineringen om man bruker insulin eller blodsukkersenkende tabletter?

Nei. Ta medisinene akkurat som du gjør til vanlig.

4

Hva skjer hvis man ikke vil ta vaksinen? Blir man «mast på» dersom man sier nei takk?

Vaksinering, også koronavaksinering, er frivillig i Norge. Personer som sier nei, skal respekteres for det.

Men da er det viktig at pasienten har fått tilstrekkelig informasjon slik at man kan ta et informert valg. Det er sterke oppfordringer om å ta den. I Oslo kommune har over 90 prosent så langt takket ja til vaksine. Diabetesforbundet anbefaler alle å ta vaksinen.

VAKSINE: Vi svarer på 16 spørsmål om koronavaksinering for deg med diabetes.

5

Kan digitale blodsukkermålere, insulinpumper og lignende utstyr skape problemer for vaksinen og settingen av vaksine?

Nei. Helsemyndighetene er ikke kjent med at slikt utstyr kan skape problemer. Men vaksiner bør fortrinnsvis settes i motsatt arm av der man har måleutstyr.

6

Personer med diabetes er avhengig av jevnt inntak av mat og drikke for å holde et stabilt blodsukkernivå. Er det noe man ikke kan spise og drikke før og etter at man får vaksinen?

Nei. Personer med diabetes kan spise og drikke som vanlig.

Dersom man får bivirkninger i form av feber eller uvelhet, er det viktig å sørge for nok drikke.

7

Hvilken økt risiko løper personer med diabetes dersom man ikke ønsker å ta vaksinen?

Myndighetene ser at personer med diabetes har økt risiko for å bli innlagt på sykehus og dø av covid-19. Risikoen øker med alderen, og hvis man har tilleggssykdommer eller diabeteskomplikasjoner.

Vaksinene som brukes i Norge er godkjent av europeiske og norske legemiddelmyndigheter. Foreløpige data har ikke vist alvorlige bivirkninger. FHI og Legemiddelverket følger nøye med på bivirkninger.

8

Er det noen diabetesrelaterte medisiner man ikke bør ta før og etter vaksinasjonen?

Nei.

Diabetes 2/2021 19

COVID-19

9

Hvorfor skiller ikke myndighetene i prioriteringen av personer med diabetes – for eksempel på om man har type 1 og type 2, bruker insulin eller har godt eller dårlig regulert diabetes?

Helsemyndighetene har ikke data som tilsier at det bør gjøres. Det er de eldste som prioriteres først, også blant personer med diabetes.

10

Er det noen forskjell på dem med type 1 og type 2 når det gjelder vaksinen, både det praktiske ved å ta den, og bivirkninger?

Nei, ingen data tilsier slike forskjeller mellom vaksinene fra Pfizer og Moderna.

Både Pfizer og Moderna inkluderte rundt 3000 personer med diabetes i sine kliniske utprøvninger av covid 19-vaksiner.

Disse utgjorde cirka 8–9 prosent av det totale antallet deltakere i utprøvningene.

Det ble ikke rapportert om noen forskjeller i hverken virkning av vaksinene eller bivirkninger fra vaksinene for personene med diabetes type 1 eller type 2.

4. februar ble vaksinen fra AstraZeneca delvis godkjent for bruk i Norge. Men FHI anbefaler den ikke til personer over 65 år eller til personer under 65 år med særlig høy risiko for alvorlig forløp (ikke diabetes). Årsaken er at det mangler data som viser at den er effektiv på personer over 65 år.

Tre andre vaksiner kan komme de neste månedene.

20 Diabetes 2/2021

11

Vil det for personer med diabetes være noen forskjell på hvilken av vaksinene man får?

Av de tre vaksinene som er godkjent i Norge, er det bare AstraZeneca som kommer med forbehold. Utover det, er det ikke rapportert at en bestemt vaksine er bedre egnet for dem med diabetes. Men kunnskapsgrunnlaget er svakt, og foreløpig vet vi lite om effekt i slike pasientgrupper.

12

Kan personer med diabetes legge føringer på hvilken vaksine man ønsker?

Nei. Hvilke personer som tilbys hvilke vaksiner avgjøres av Folkehelseinstituttets råd, og hvilke vaksiner som er tilgjengelig i din kommune når det er din tur.

13

I mange kommuner er nå de aller eldste vaksinert. Når starter vaksineringen av voksne personer med diabetes?

Det er vanskelig å si konkret når kommunene kommer i gang med vaksineringen av voksne personer mellom 18 og 64 år med diabetes. Årsaken er at tilfanget av vaksiner er svært uforutsigbart. Nesten daglig er det endringer i antallet vaksiner som er lovet, og som faktisk kommer.

14

Kan man få satt vaksinen i en annen kommune enn bostedskommunen, eksempelvis dersom man er på hytta i lengre tid, eller man er arbeidspendler?

I utgangspunktet er det folkeregistrert kommune som er ansvarlig for å tilby vaksine.

Husk at alle vaksinene som foreløpig er tilgjengelige dessuten må tas i to doser. Du oppnår delvis beskyttelse allerede etter den første dosen. Men maksimal beskyttelse får du først én til to uker etter at andre dose er satt.

Maksimal beskyttelse får du først én til to uker etter at andre dose er satt.

15

Hvilke av bivirkningene anses som mest utfordrende for personer med diabetes?

Vaksinen kan gi forbigående bivirkninger som feber, utmattelse og ømhet på injeksjonsstedet. Du kan også få hodepine og oppleve frysninger, og generelt ha vondt i kroppen. Men de fleste bivirkningene er milde og går over i løpet av én til to dager.

For personer med diabetes vil det være viktig å passe på blodsukkernivået, spesielt om man skulle føle seg litt uvel etter å ha tatt vaksinen. Dersom personer med diabetes får feber og sykdomsfølelse etter vaksinering, er det viktig å få i seg nok drikke, justere insulindoseringen som ved sykdom, og ha lav terskel for å kontakte lege.

16

Er personer med diabetes mer utsatt for bivirkninger enn andre?

Nei, ingen data tilsier det.

Diabetes 2/2021 21

r

.

COVID-19

Ett år med covid-19:

Opplæringstilbud på vent Pandemien påvirker opplæringstilbudet over hele landet. Personer med diabetes som ikke umiddelbart trenger nytt utstyr, må vente lenger enn vanlig. Mange steder er det stopp for startkursene.

TEKST FRØY LODE WIIG

C

ovid-19 har ett-årsjubileum i Norge, en begivenhet få vil feire.

I de første hektiske, usikre ukene førte pandemien til avlysninger og utsettelser i hopetall – av årskontroller, konsultasjoner, mestrings- og opplæringskurs.

Så ble mye av diabetesoppfølgingen flyttet til nett og telefon.

Erfaringene er delte. Noen er fornøyde med at mer gjøres digitalt. Andre vegrer seg både for å møte opp fysisk på sykehus og for å delta på nettkurs. Legene mener mer bruk av tekniske hjelpemidler er en positiv konsekvens 22 Diabetes 2/2021

av pandemien, men understreker at teknologien har sine begrensninger. Årskontroll kan ikke gjøres fullgodt via telefon. Mye fellesskap og diskusjon forsvinner dessuten når kurs kjøres digitalt.

Diabetes har kartlagt hvordan covid-19 har påvirket oppstart av nytt utstyr og opplæringstilbudet i ulike deler av landet. Hovedinntrykket er: • Forsinkelser og utsettelser har ikke rammet personer med nyoppdaget diabetes type 1. De som har trengt nytt utstyr, har fått det. Men de som har kunnet vente, har

flere steder måttet vente lenger enn vanlig.

• Krav om avstand og begrensninger på antall deltakere i samme rom har gjort kursvirksomhet vanskelig. Startkurs for personer med diabetes type 2 er satt på vent. Kurs for fastleger og ansatte i kommunene er det også stopp for.

• Korona rammer Norge ulikt. Noen områder har hatt vedvarende høyt smittetrykk, andre har knapt hatt sykdomstilfeller.

Smittetrykket påvirker hva slags tilbud som gis.

OSLO:

− Covid-19 har ført til forsinkelser i både opplæring og igangsetting av nytt utstyr, sier overlege Tore Julsrud Berg ved Oslo universitetssykehus.

I Oslo, som har hatt høyt smittetrykk gjennom store deler av året, er mange kurs utsatt blant annet fordi pasientene ikke ønsker å delta. Frykten for å bli smittet har gjort at pasienter holder seg hjemme.

Omkring halvparten av konsultasjonene er blitt overført til telefon. Opplæring av pumper blir gjort ved oppmøte, som tidligere. Mange pasienter prøver ut sensor selv og ringer diabetessykepleier ved behov. Det har fungert godt, ifølge Julsrud Berg.

Antallet målinger av blodtrykk og fotundersøkelser har hatt en markant nedgang. Høyrisikopasienter kalles inn til fysisk konsultasjon, men et vesentlig antall uteblir. − Mange med diabetes type 1 er fornøyd med telefonkonsultasjoner. De sier det sparer tid i en travel hverdag, forteller Julsrud Berg.

TRONDHEIM:

Den største konsekvensen er at startkurs er blitt satt på vent helt siden pandemien brøt ut. − På slutten av fjoråret planla vi å avholde nye kurs, men planen ble forpurret av oppbluss av smitte i Trondheim. Nå ser situasjonen bedre ut, og vi planlegger å starte opp igjen med kurs i midten av mars, forteller avdelingssjef og lege Bjørn Olav Åsvold ved St. Olavs Hospital.

Rett etter pandemiens start hadde Trondheim en periode med veldig lite opplæring i og oppstart av nytt utstyr. Men fra forsommeren i fjor har opplæring og oppstart av utstyr stort sett gått greit, sier Åsvold.

St. Olavs har måttet gjøre endringer av hensyn til smittevernet: Opplæring er gjort i mindre grupper enn før, og det er også brukt videomøter i opplæring. Kursvirksomheten er betraktelig redusert.

BERGEN:

I Bergen har pandemien medført at mye av opplæring i teknisk utstyr er overført til produsentene, som arrangerer webinarer. − Det har gjort det mulig å få tildelt utstyr til et mye større antall pasienter enn vi ville greid ellers, mener seksjonsoverlege Kristian Løvås ved Haukeland universitetssjukehus.

Han mener det er hensiktsmessig å «outsource» teknisk opplæring av utstyr, og tror de vil fortsette med dette også etter pandemien. Tanken er at behandlerne på klinikken skal bruke tiden til å lære og å tolke og bruke utstyret i det daglige.

TROMSØ:

Diabetessykepleierne i Tromsø har gjennomført «litt amputerte» mestringskurs gjennom hele perioden. Fordi de har måttet redusere antall deltakere og øke arealet på undervisningsrom, har kurskapasiteten falt mye. − I pandemiperioden har bruken av pumper og vevsglukosemålere økt. Opplæring er

til en viss grad blitt gjennomført via webinarer. I Tromsø har covid-19 i liten grad begrenset bruk eller oppstart av utstyr, sier overlege Ragnar Martin Joakimsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Derimot har tilbudet om rene mestringskurs gått vesentlig ned, og kursing for fastleger og kommuneansatte som har omsorg for personer med diabetes, er det blitt svært lite av.

STAVANGER:

− De som har nyoppdaget diabetes, er ikke blitt rammet av forsinkelser. Men de som skal bytte utstyr, har nok ventet lenger enn de ellers ville ha gjort, sier Siri Carlsen, seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssykehus (SUS).

Vanligvis har SUS gruppeopplæring i bruk av CGM. Ved oppstart av FreeStyle Libre 2 har det tidligere vært store grupper. I fjor vår hadde Stavanger en periode uten gruppeundervisning i det hele tatt. Tilbudet er i gang igjen, men i små grupper. Dermed tar opplæringen lengre tid. I tillegg har noen av de ansatte i perioder vært omdisponert til andre deler av sykehuset.

For å kunne gjennomføre opplæring, har utstyrsleverandøren fått en større rolle i kursingen enn tidligere.

Da pandemien kom, ble pasientavtaler omgjort til telefonkonsultasjoner. Ett år senere har klinikken mange flere konsultasjoner per telefon enn før korona.

SUS kjører mestringskurs på nett for pasienter med diabetes type 2. − Nettkurs fungerer så godt som det er mulig. Men det blir andre typer diskusjoner og samtaler når man kan samles fysisk.

Det viktigste for oss var å få gitt et tilbud til pasientene som ønsket det, sier Carlsen.

HAUGESUND:

Haugesund sjukehus har gjennomført opplæring i bruk av sensor og pumpe for pasienter med diabetes type 1. Undervisningen er gjennomført delvis digitalt, og i mindre grupper enn tidligere. − Digital undervisning fungerer greit, men har klare begrensninger. Pasientene kan ikke i like stor grad møtes og utveksle erfaringer med bruk av nytt utstyr. Erfaringsutveksling har stor verdi. Vi har heller ikke kunnet involvere pårørende i opplæring, sier Borghild Aakra, overlege ved Haugesund sjukehus.

Haugesund har fått økte ventelister for kurs for pasienter med diabetes type 2. − Det er en annen pasientgruppe, med høyere gjennomsnittsalder. Mange vegrer seg for å delta på digitale kurs. Nettkurs er ikke en optimal form for startkurs, mener Aakra.

Helt i begynnelsen av pandemien ble mange kontroller avlyst eller omgjort til telefon. − De som hadde årskontroll i mars og april i fjor, har hatt en ulempe. Vi håper vi har fått tatt igjen det tapte, sier Aakra.

Hun påpeker at det har vært lite smitte i Haugesundsområdet, og de har opplevd få avbestillinger. Pasientene har møtt til avtalene sine.

Diabetes 2/2021 23

Har du diabetes?

Snakk med noen som forstår.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Tips i hverdagen gir trygghet.

Unni, mamma til jente 13 år

diabetes.no/likeperson

Basal-IQTM teknologi

NYHET !

Control-IQTM teknologi

Tandem t:slim X2 insulinpumpe med Dexcom G6

System designet for enkelhet og kontroll Nå er Control-IQ-teknologi tilgjennelig som programvare-oppdatering for brukere av Tandem t:slim X2.

Sammen med Dexcom G6 CGM gir Control-IQ teknologien automatisk justering av insulindoseringen.

Slik forebygges og reduseres høye og lave glukosenivåer. Ved behov kan automatiske korreksjonsdoser gis.

Systemet er kalibreringsfritt.

I en seks måneders randomisert og kontrollert studie publisert i New England Journal of Medicine fikk pasientene en gjenomsnittlig økning av 2,6 timer/døgn innenfor målområdet (3,9–10 mmol/L)1 sammenliknet med SAP. Hele 97 % av pasientene opplevde systemet som enkelt å bruke2.

2,6 2,6 timer timer

%% 9191

Tilsvarer 2 timer og 36 minutter mer pr. døgn innenfor målområdet1 Referanser: 1) Brown SA et al N Eng J Med. 2019;381(18):1701-1717

%% 97 97

97 % synes at systemet var enkelt å bruke2 ) Brown S. et al 2019 ADA 79th Scientific Sessions, San Francisco, CA

2

Vi tilbyr: Supporttelefon for brukere 24/7 • Opplæring og konsultasjon via virituelle møter Alt uten direkte kontakt med brukerne dersom det ikke er mulig med fysisk møte.

For siste nytt, bli en del av vårt samfunn på Facebook.com/rubinmedicalnorge • Support telefon: 480 80 831 • www.rubinmedical.no

NO-1448-200818

Rubin Medical AS markedsfører og selger medisintekniske produkter, hovedsakelig hjelpemidler til personer med diabetes type 1.

Vi ønsker å bidra til et bedre liv og en enklere hverdag for brukerne, de pårørende og helsepersonell innen diabetesbehandling.

Vårt mål er å være det tryggeste valget.

t e h g i skel

e

nn e m d Me

t

e h n pe

Å

SI MEG HVEM

– og jeg skal si deg hvordan du håndterer diabetesen din.

26 Diabetes 2/2021

Ekstroversjon

Nevrot

isisme

Pla

nm

ess

igh

et

DU ER Det fins like mange måter å leve med diabetes som det fins mennesker med diabetes.

Personlighet kan forklare hvorfor.

TEKST: FRØY LODE WIIG ILLUSTRASJONER: MARTHE WATZ

Diabetes 2/2021 27

V

i kjenner dem alle sammen. Én som alltid kommer for sent, en annen som aldri glemmer en bursdag. Én som prøver alt som er nytt, en annen som vil at ting skal være akkurat slik de alltid har vært. Vi har venninnen som snakker høyt, ler mye og kjører fort.

Og vi har vennen som er lugn og lavmælt og lunter rolig gjennom livet. Sånn er de, sier vi.

Det er deres personlighet.

Mennesker med diabetes er like forskjellige som alle andre. Noen glemmer utstyr og går glipp av legeavtaler, andre har alt på stell.

Noen mister nattesøvnen over alt sykdommen kan føre med seg, andre ofrer senskader knapt en tanke. − For mennesker som lever med kronisk sykdom, er noen personlighetstrekk mer gunstige enn andre, sier førsteamanuensis Eva Langvik ved Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim.

En sterk tendens til bekymring hjelper lite, mens høy grad av planmessighet er en klar fordel (se sidesak). Du har et godt utgangspunkt for å håndtere en kronisk sykdom – og livsvansker forøvrig – hvis du tåler stress, er åpen og tillitsfull mot andre mennesker, og har et sosialt nettverk. Tilsvarende blir en vanskelig situasjon enda mer utfordrende hvis du reagerer negativt på stress, isolerer deg og ikke klarer å be andre om hjelp.

HVA FORMER PERSONLIGHETEN? Mange har brukt mye tid og energi på å forklare hva personlighet er – og hva som former den. I antikken trodde man at menneskets kropp inneholdt fire typer væsker: blod (sanguis), slim (phlegma), gul galle (xanthe chole) og sort galle (melaine chole).

Hippokrates (460–377 f.Kr.), legekunstens far, mente sammensetningen av kroppsvæsker bestemte en persons temperament og sårbarhet for sykdom. De som hadde overvekt av blod – de sangvinske – var livlige, mens de flegmatiske (slim) var langsomme. De som var preget av gul galle – de koleriske – var oppfarende, mens de som var preget av sort galle (melaine chole – derav melankoli) var svartsynte.

28 Diabetes 2/2021

Med personlighetstrekk menes et mønster av handlinger, tanker og følelser som er stabile hos en person i ulike situasjoner og over tid.

Med andre ord, hvis du er vennlig og liker å være sammen med folk, vil du være vennlig og sosial stort sett uavhengig av situasjon, og gjennom hele livet.

Modellen kategoriserer personlighetstrekkene i fem domener (The Big Five), som hver består av seks fasetter (se faktaboks). De fem hovedtrekkene er nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet.

I dag vet vi at personligheten formes cirka 50/50 av gener og livserfaring.

PROFESSOR SIGMUND KARTERUD

− I dag vet vi at personligheten formes cirka 50/50 av gener og livserfaring. Det skjer en vesentlig personlighetsutvikling opp mot 25 års alder. Deretter er personligheten bemerkelsesverdig stabil, sier Sigmund Karterud, professor i psykiatri ved Universitet i Oslo.

Det vil si at hvis begge foreldrene er selskapsløver, er det 50 prosent sjanse for at deres barn også trives best omringet av folk. Er oppvekstvilkårene gode, øker sannsynligheten for å utvikle åpenhet og medmenneskelighet.

FEMFAKTORMODELLEN Femfaktormodellen av personlighet er anerkjent og har bred støtte i forskning. Grunntanken er at personligheten er satt sammen av ulike personlighetstrekk. Alle mennesker har de samme trekkene, men i forskjellig grad.

PÅVIRKER STRESSHÅNDTERING Førsteamanuensis Eva Langvik forteller at ulike personlighetstrekk aktiveres i ulike situasjoner. En global koronapandemi, for eksempel, kan trigge bekymring hos de fleste og særlig hos mennesker som scorer høyt på nevrotisisme. Månedsvis med påtvunget hjemmekontor og lite sosial kontakt kan være en utfordring for de ekstroverte. − Personligheten vår har betydning for hvilke mestringsstrategier vi tyr til når situasjoner og utfordringer oppstår. I bunn og grunn har alle mestringsstrategier mål om å redusere stress og ubehag, forklarer Langvik.

Mennesker som scorer høyt på planmessighet, vil vanligvis ha handlingsorienterte strategier. De tenker at dette problemet skal de fikse, og så tar de tak i det. De nevrotiske, derimot, vil oftere prøve å ignorere problemet.

Denne unngående mestringsstrategien gir typiske utslag som for eksempel å ikke møte opp til legetimer eller gjemme unna regninger.

Mennesker som scorer høyt på ekstroversjon og medmenneskelighet, er ofte gode på å bygge og bruke nettverk og få hjelp av andre. − Jo mer egen sykdom du har, jo mer avhengig er du av familie og sosialt nettverk.

Derfor er trekkene medmenneskelighet og ekstroversjon særlig viktig for mennesker med kronisk sykdom, sier professor Karterud.

VI ROER OSS MED ALDEREN Selv om personligheten er stabil gjennom livet, er den ikke hugget i stein. I snitt blir vi alle mindre emosjonelle, mindre åpne og mer

Hvem er du?

Hvis du vil finne ut hva slags personlighet du har, fins det flere personlighetstester gratis tilgjengelig på nett. Erlend Gjevre og Martine Hemstad Lyslid, som er intervjuet i denne saken, har tatt den norske versjonen av Big Five personlighetstest. Den er tilgjengelig på flere ulike språk på bigfive-test.com/

Hvem er de andre?

I NRK Radio-serien «Sånn er du» analyserer Harald Eia og Nils Brenna kjente personer med personlighetstesten «Big 5». «Sånn er du» er tilgjengelig på NRKs nettsider og som podkast.

Personligheten vår har betydning for hvilke mestringsstrategier vi tyr til når situasjoner og utfordringer oppstår.

FØRSTEAMANUENSIS EVA LANGVIK

planmessige etter hvert som vi blir eldre. − Vi blir roligere og kjedeligere med årene, fastslår førsteamanuensis Langvik.

Både Langvik og Karterud er opptatt av at personlighet ikke må bli en hvilepute. Ja, genetikken setter noen begrensninger. Men man skal ikke gi opp. Tvert imot. − Hvis noen vet at de har tendens til å bekymre seg, kan de lære seg grep og teknikker som er med på å redusere konsekvensene av personligheten, sier Langvik.

De to forskerne understreker at selv om per-

sonligheten har høy stabilitet over tid, kan vi endre hvordan personligheten kommer til uttrykk. − Hvis man vet at man er impulsiv og hissig, da må man skjerpe seg ytterligere for å hindre at personligheten får fritt utløp, mener Karterud.

For å forstå seg selv og eget reaksjonsmønster, er det nyttig å ha innsikt i egen personlighetsprofil. Da kan en personlighetstest tuftet på femfaktormodellen være et lurt sted å starte.

Personlighet kommer fra det latinske ordet persona, som var ansiktsmasken skuespillere i antikken holdt opp foran ansiktet når de gikk inn i en rolle.

Kilder: Sigmund Karterud «Personlighet», Gyldendal, 2017. Svenn Torgersen «Personlighet og personlighetsforstyrrelser», Gyldendal, 2012. Leif Edward Ottesen Kennair og Roger Hagen (red.) «Personlighetspsykologi», Fagbokforlaget, 2015.

Diabetes 2/2021 29

Femfaktormodellen for personlighet: Femfaktormodellen beskriver fem overordnede dimensjoner av personlighetstrekk. Hver personlighetsdimensjon består av seks fasetter. Trekkteori om personlighet har som utgangspunkt at alle mennesker har de samme personlighetstrekkene, men i ulik grad.

Det er noe variasjon i hvilke ord som brukes på de ulike fasettene. I denne tabellen følges ordlyden som brukes i den norske versjonen av Big Five personlighetstesten, bigfive-test.com/no.

Forskning har vist at det er høy korrelasjon (sammenheng) mellom fasettene som inngår i samme dimensjon, men lav korrelasjon mellom fasetter i ulike dimensjoner. Det betyr at et menneske som har en rik fantasi, sannsynligvis også er eventyrlysten og blir berørt av kunst, fordi alle er fasetter av dimensjonen «åpenhet».

Derimot kan samme person være mer eller mindre ordentlig og mer eller mindre betenksom, som er fasetter av dimensjonen planmessighet.

NEVROTISISME

EKSTROVERSJON

Handler om negative følel-

Stikkordet her er sosiabili-

ser, sinne, tristhet og eng-

tet. De som scorer høyt på

stelse. De som scorer høyt

ekstroversjon, liker å være

på nevrotisisme, har ten-

sammen med andre, er

dens til å være følelsesmes-

aktive og hevder seg i sosi-

sig ustabile, bekymre seg,

ale sammenhenger. De

ha vanskeligheter med å

oppsøker ofte spenning, er

kontrollere impulser og

energiske, muntre og opti-

være sårbare for stress.

mistiske.

Motsatt har de som scorer

De som scorer lavt, har ten-

lavt, en tendens til å være

dens til å være reserverte

rolige og følelsesmessig

og foretrekker å være alene.

stabile.

MØT TO SOM HAR DIABETES – MED FORSKJELLIGE PERSONLIGHETER BLA OM!

30 Diabetes 2/2021

FASETTER:

FASETTER:

Angst

Vennlighet

Sinne

Sosiabilitet

Depresjon

Selvmarkering

Forlegenhet

Aktivitet

Impulsivitet

Spenningssøking

Sårbarhet

Positive følelser

Kjenner du igjen deg selv?

ÅPENHET

MEDMENNESKELIGHET

PLANMESSIGHET

Personer som scorer høyt, har

Handler om interesse for andre

Er knyttet til selvdisiplin, mål-

gjerne god fantasi, velutviklet

mennesker. Personer som sco-

rettethet og evne til planleg-

estetisk sans og interesse for

rer høyt, har tendens til å være

ging. Mennesker med høy

nye ideer. De er ofte kreative og

omgjengelige og ha en tillits-

score er ofte pliktoppfyllende,

nysgjerrige på både den ytre og

full og positiv innstilling til

systematiske og resultat-

indre verden. Voksne som scorer

andre. De som scorer lavt, har

orienterte. Derimot kan en

høyt på åpenhet, har bevart en

tendens til å være mer skep-

svært høy score være en indi-

slags barnlig undring over ver-

tiske og egosentriske. Trekket

kasjon på lite fleksibilitet og et

den. De som scorer lavt på

er tett knyttet til om man fore-

tvangsmessig forhold til orden

åpenhet, har vanligvis mer kon-

trekker å samarbeide eller

og struktur. De som scorer lavt

servative og konvensjonelle

konkurrere. De som scorer

på planmessighet, har ofte

holdninger, og de foretrekker

lavt, er ofte konkurranseorien-

mindre selvdisiplin og struktur.

det velkjente framfor nye erfa-

terte og lite innstilt på samar-

Kort sagt, de er mer bedagelig

ringer og ideer.

beid.

anlagt.

FASETTER:

FASETTER:

FASETTER:

Fantasi

Tillit

Kompetanse

Estetikk

Moral

Orden

Følelser

Altruisme (uselviskhet)

Pliktoppfyllenhet

Eventyrlyst

Føyelighet

Prestasjonsstreben

Intellekt

Beskjedenhet

Selvdisiplin

Verdier

Følsomhet

Betenksomhet

Diabetes 2/2021 31

Et sosialt dyr med sterk planleggingstrang Martine Hemstad Lyslid (29) elsker folk og liker å planlegge. Personlighetstrekkene gir henne et gunstig utgangspunkt for å leve godt med diabetes.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

32 Diabetes 2/2021

SOSIAL: Martine Hemstad Lyslid er glad i det sosiale og god til å planlegge – et gunstig utgangspunkt for å leve godt med diabetes.

Diabetes 2/2021 33

M

artine Hemstad Lyslid har hatt diabetes type 1 siden hun var to år gammel. Hun vet ikke om en annen hverdag. Fra tidlig alder tok og fikk hun ansvar for sykdommen sin. På barneskolen målte hun blodsukkeret og satte insulinsprøyter selv. Diabetesutstyret har hun aldri glemt, og hun har alltid med ekstra insulinpenner i tilfelle noe skulle skje med pumpen hun nå bruker. Hun har orden i diabetessakene, og på livet for øvrig. Derfor er det ingen overraskelse at personlighetstesten viser skyhøy score på orden og pliktoppfyllenhet, som er fasetter av trekket «planmessighet» i femfaktormodellen (se sak på side 30). − Jeg vet ikke om jeg er planmessig eller om jeg har blitt formet av diabetesen, undrer Lyslid.

FØDT OG BLITT SÅNN Hun er nok både født sånn og blitt sånn.

Hun vokste opp i et ryddig hjem og har arvet et sterkt planleggingsgen fra foreldrene sine. Gjennom livet har diabetesen gjort ryddighet og ordenssans til en dyd av nødvendighet.

Derfor blir ingen oppvask stående på kjøkkenbenken hjemme hos henne.

Hun bruker minimalt med tid på å lete etter nøkler, luer eller solbriller. Hun vet hvor alt er, for alt har sin plass. Hun lager detaljerte pakkelister selv om hun bare skal en helgetur på hytta, og hun er den første som melder seg for å organisere turer og selskaper. Planleggingen er halve moroa. − Jeg har et sterkt utviklet kontrollbehov. Av og til kan det bli for mye av det gode, medgir hun.

Noen ulemper er det nok med markant ryddetrang, men ifølge personlighetsforskere skal Martine prise seg lykkelig for sitt systematiske sinnelag.

34 Diabetes 2/2021

Personlighetstrekket planmessighet har mye å si for fysisk og psykisk helse, slår forskning utvetydig fast. Høy score på planmessighet er assosiert med god helse og lang levetid.

du er nestleder i en pasientorganisasjon.

Samtidig kan personlighetstrekkene forklare hvorfor Lyslid engasjerte seg i Diabetesforbundet i utgangspunktet.

Hun scorer høyt på tillit, moral og altruisme. Dette tilsier at hun ønsker å hjelpe andre. I tillegg er hun ekstrovert. MenLITE NEVROTISK En annen god nyhet er at hun scorer lavt nesker med høy score på ekstroversjon på nevrotisisme. Det vil si at hun er lite og medmenneskelighet vil søke og skape sint, lite deprimert, lite impulsiv, og at nettverk, og knytter seg raskt til andre hun håndterer stress godt. Alt dette er mennesker. helsefremmende. Derimot viser testen Nestlederen i Diabetesforbundet at hun scorer høyt på angst. Mennesker beskriver seg selv som et følelsesmensom scorer høyt på angst, har lett for å neske, og testresultatene gir høye score føle at det er fare på ferde, og de kan på vennlighet, sosiabilitet og evne til være anspente, urolige og nervøse. positive følelser. − Jeg har følelsene mine utenpå krop− Jeg bekymrer meg en hel del for at noe skal skje med mennesker jeg er glad pen og kan bli rørt av den minste ting. i. Jeg er redd for å miste menneskene Jeg kjenner ofte på sterke lykkefølelser. rundt meg.

De kommer særlig når jeg Når du lever med kroer sammen med andre. nisk sykdom, er det nødJeg trives absolutt best når vendigvis mye du kan jeg har mennesker rundt meg, forteller hun. engste deg for. Hittil har Jeg har et Martine vært lite urolig for Samtidig viser personsterkt utviklet lighetstesten egen sykdom og helse, at hun scomen tankemønstrene er i kontrollbehov. rer høyt på føyelighet. ferd med å endre seg litt.

Det kjenner hun seg godt igjen i. For krangling, det − Nå er jeg mer bevisst driver hun ikke med. Aldri. Ikke med komplikasjoner av diabetes enn jeg var før. Da jeg var yngre, tenkte jeg at det familien, ikke med venner, ikke på jobb. var så lenge til at det egentlig ikke angikk − Jeg er ekstremt konfliktsky. Jeg gjør meg. Nå tenker jeg annerledes. Det har alt jeg kan for å unngå å havne i konfliknok med alder og modning å gjøre, sier ter. Dette er noe jeg gjerne vil jobbe hun. med: Å tørre å være tydeligere på hva Likevel, hun grubler lite og har få jeg mener og tenker. Jeg trenger ikke trekke meg unna med en gang det er fare negative tanker rundt sykdommen. for krangel, sier Martine Hemstad LysDette hjelper henne utvilsomt med å håndtere diabetesen, sier personlighetslid. ekspertene.

SOSIALT VESEN Martines personlighetstest tegner et klart bilde av et utpreget sosialt vesen med høy tillit til og stor omsorg for andre mennesker. Det passer jo fint når

Martines personlighetstrekk Martine scorer høyt på planmessighet, som har mye å si for fysisk og psykisk helse. Hun scorer lavt på nevrotisisme og er et sosialt vesen med stor omsorg for andre mennesker.

NEVR

OT I S I

SME

E K ST R

OV E R

SJON

ÅPEN

HET

MEDM

ENNE

SKELI

PL AN GHET

M ES S

IGHET Diabetes 2/2021 35

Lever livet bekymringsløst, litt på halv tolv Personlighetstesten bekrefter Erlend Gjevres (31) beskrivelse av seg selv som «happy go lucky». Han er impulsiv, grubler lite og roter en hel del.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO KRISTIN FOLSLAND OLSEN

36 Diabetes 2/2021

Diabetes 2/2021 37

H

vis det ikke går bra, går det over, er en av Erlend Gjevres leveregler. Han var inntil nylig sentralstyremedlem i Diabetesforbundet, og har vært aktiv i forbundet siden tenårene. Selv om han har hatt diabetes type 1 siden han var fem år gammel, har han ikke opplevd at sykdommen har lagt noen særlige begrensninger. Han har nok vært godt hjulpet av et tydelig fravær av nevroser, både hos seg selv og sine foreldre. Han scorer lavt på angst, sinne, depresjon og sårbarhet, som alle inngår i personlighetstrekket nevrotisisme. Han er sikker på at foreldrene hadde fått lignende resultat. − Jeg opplevde aldri foreldrene mine som engstelige. Bestemødre og tanter har fremstått som mer bekymret. Det er jeg glad for. Foreldrene mine ga meg tidlig ansvar, og lot meg være med på det alle andre gjorde, sier han.

I ettertid har Erlend skjønt hvor mye foreldrene la til rette for at han skulle ha en oppvekst som ikke var definert av diabetesen. Trenere, venners foreldre og lærere ble lært opp og hjalp til på skolen, besøk og turer. Men det var aldri fokus på hva som kunne galt. Å score lavt på nevrotisisme, slik han gjør, er bra for helsa. Forskning bekrefter at floskelen om å ikke ta sorgene på forskudd, faktisk er en god strategi for å forebygge både fysisk og særlig psykisk sykdom. Høy score på nevrotisisme øker risikoen for å utvikle angst og depresjon (se sak på side 30).

Men, aldri en sannhet uten modifikasjoner. Er du overhodet ikke bekymret for diabetesen din eller annen sykdom, er det heller ikke sikkert at du tar valg som fremmer god helse. Dette gjelder særlig for mennesker som scorer

38 Diabetes 2/2021

lavt på både nevrotisisme og planmessighet. Sistnevnte trekk er forbundet med selvkontroll, disiplin, orden og rutiner. Uheldigvis for Erlend ligger han lavt på skalaen for både nevrotisisme og planmessighet. Dét forbauser ham ikke. − Nei, orden og ryddighet, der er jeg ikke god. Jeg liker orden, men jeg liker ikke å gjøre det ordentlig, forteller han.

lert diabetes er en pris han har vært villig til å betale. − For meg har det handlet om å finne en balanse mellom livskvalitet og diabetesbehandling. Jo, jeg skulle gjerne hatt litt bedre kontroll på diabetesen min, særlig i ungdomstiden, men det ville gått utover hvordan jeg lever livet mitt. Da ville jeg måtte leve mer etter en timeplan og et fast mønster. Det passer ikke meg, forklarer han.

LITE STRUKTUR, STOR OPTIMISME Slik har det alltid vært. Som liten gutt GLAD I FOLK var rommet hans en studie i kaos. På «Happy go lucky» beskriver Erlend seg universitetet skrev han halve bachelorselv som, og personlighetstesten gir ham oppgaven de siste 16 timene før innlerett. Han er impulsiv, sosial og positiv, veringsfristen. Han har viser resultatene. Medmensittet oppe mange netneskelighet er personlighetster for å gjøre ferdig trekket han scorer aller høyest på. Som seg hør og bør for en ting han strengt tatt Jeg liker tillitsvalgt, har Gjevre høy tilburde ha gjort unna for lengst. Før han fikk orden, men lit til mennesker han møter, barn, dro han på ferie og han vil gjerne hjelpe andre. jeg liker ikke Omgjengeligheten er også på lykke og fromme, uten å forhåndsbestille nyttig med tanke på hvor lite å gjøre det noe som helst. Alt ordplanmessig han er. ordentlig. ner seg, var mottoet. − Jeg har stort sett ikke Og det gjorde det jo. glemt diabetesutstyret mitt, Som et apropos kan nevnes at han men det har jo skjedd at jeg plutselig måtte utsette intervjuet med Diabetes på ikke har hatt insulin. Etter 16–17 år i kort varsel. Han hadde glemt at han Diabetesforbundet kjenner jeg folk på hadde en legetime på samme tidspunkt. hvert nes i Norge. Da kan jeg alltids − Dessverre er det ganske typisk. Jeg legge ut en melding klokken 23 på en bommer på avtaler altfor ofte, sier han. fredagskveld og spørre om noen har Erlend og samboeren er midt i et ekstra insulin. Det ordner seg alltid, forstort oppussingsprosjekt, samtidig som teller han. de har en fireåring og en baby. På dagtid Slik er det i Erlend Gjevres verden: jobber han som lærer på Kabelvåg ungDet er ingen grunn til bekymring. Ting domsskole. Den travle tilværelsen i går seg til. Og det aller meste går bra. kombinasjon med en kronisk sykdom ville nok vært enklere med et mer velutviklet planmessighetsgen, medgir han.

Samtidig er han tydelig på at litt kaos i hverdagen og en ikke helt ideelt regu-

Erlends personlighetstrekk Erlend er en ubekymret type som scorer lavt på nevrotisisme og planmessighet. Han liker å hjelpe andre og medmenneskelighet er det personlighetstrekket han scorer høyest på.

NEVR

OT I S I

SME

E K ST R

OV E R

SJON

ÅPEN

HET

MEDM

ENNE

SKELI

PL AN GHET

M ES S

IGHET

Diabetes 2/2021 39

Personlighetstrekk påvirker helsa Forskning viser at personlighetstrekkene planmessighet og nevrotisisme har mye å si for både fysisk og psykisk helse.

D

et er godt dokumentert at personlighetstrekk og intelligens er viktige risikofaktorer for å utvikle både somatisk og særlig psykisk sykdom, fastslår Olav Vassend, professor i personlighetspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Trekket nevrotisisme sier noe om hvordan personen opplever følelser og håndterer stress. En høy score indikerer at personen er sårbar for belastning, og har tendens til å reagere med angst, tristhet, irritasjon og andre negative emosjoner. Stress trigger en rekke fysiologiske reaksjoner i kroppen.

Stress aktiverer hormon- og immunsystemet, og det har konsekvenser for blant annet blodtrykk, kolesterol og blodsukker. − Nevrotisisme medfører en vedvarende risiko for å utvikle metabolsk syndrom med økt mageomkrets, høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige kolesterolverdier.

Dette igjen øker risikoen for kjente livsstilsykdommer som diabetes type 2, forklarer Vassend.

ANGST OG DEPRESJON Har personer en tendens til å bekymre seg og være emosjonelt ustabile, er det lett å tenke at de har økt risiko for å utvikle angst og depresjon. Forskning viser også at det er slik.

Personlighetsmønstre kjennetegnet ved høy nevrotisisme kombinert med lav ekstroversjon, lav medmenneskelighet og lav planmessighet, er assosiert med både ruslidelser og flere psykiske lidelser.

I tillegg er grad av nevrotisisme viktig for hvordan du klarer å leve med sykdom. Det er, irriterende nok, mye sant i ordtaket om at det ikke kommer an på hvordan man har det, men hvordan man tar det. De som mener du

40 Diabetes 2/2021

blir raskere frisk av å tenke positivt og ha godt humør, støttes faktisk av forskning. − Hvor høy eller lav man er på nevrotisisme og planmessighet har mye å si for sykdomsutfallet, oppsummerer professor Vassend.

GOD PLANLEGGINGSEVNE – BEDRE HELSE Personer som scorer høyt på planmessighet, er ofte strukturerte, målbevisste og selvdisiplinerte. De arbeider systematisk for å skaffe seg utdannelse, tilfredsstillende jobb, sikker økonomi og en meningsfull fritid. Alt dette fremmer helse og livskvalitet.

I tillegg tar planmessige individer jevnt over gode helsevalg: De oppsøker legen med jevne mellomrom, spiser sunt og mosjonerer regelmessig. Studier har vist at målinger av planmessighet i barnealder gir en god pekepinn på personens helsetilstand senere i livet.

Planmessighet påvirker også hvordan du håndterer sykdom. For eksempel vil mennesker med diabetes som scorer høyt på planmessighet, sannsynligvis ha lettere for å etterfølge et behandlingsprogram enn de som er mindre strukturerte. − I behandling vil informasjon om pasientens personlighet være nyttig. Pasienter med lav planmessighet vil kunne trenge tettere oppfølging, oftere påminnelser og mer kortsiktige insentiver, påpeker Vassend.

NB! Det er ikke noe én til én-forhold mellom personlighet og helse. Selv om du scorer høyt på nevrotisisme og lavt på planmessighet, betyr ikke det at du automatisk får dårligere helse. Langt derifra. Psykisk og fysisk helse påvirkes av et utall faktorer. Personlighet er bare én av dem.

PERSONLIGHETSPSYKOLOGI: Olav Vassend, professor i personlighetspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Pasienter med lav planmessighet vil kunne trenge tettere oppfølging, oftere påminnelser og mer kortsiktige insentiver.

PS! På side 72 gir psykolog Ane Wilhelmsen-Langeland gode råd om hvordan du kan jobbe med å endre tanker og følelser knyttet til diabetesen din.

Injeksjonsbehandling diabetes

Vår korteste og tynneste nål: NovoFine® Plus 4 mm

NovoFine® Plus 4 mm nål

NovoFine® Plus nål1: · · · ·

Lengde – 4 mm Tykkelse – 32G Tynnere nålevegg – større indre diameter Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk, og i tillegg passer den til blant annet følgende penner fra andre leverandører: KwikPen®, SoloStar®, HumaPen® og ClikStar®.*

* Oversikt over alle kompatible penner finnes på esken/pakningen.

Hvorfor?

NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Sammenlignet med NovoFine® 6mm og NovoFine® 8mm nåler.

Dette er et CE-merket medisinsk utstyr. #

Referanser: 1. https://www.novoneedles.com/novofine-plus.html (lest 20.01.2021) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters.

Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, SchummDraeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO20NFP00002 28-okt-2020

Kortere og tynnere nål#

Gunstig forsikring – kun for medlemmer Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: •

Nyhet! Tannhelseforsikring

•

Livsforsikring

•

Ulykkesforsikring Spesial

•

Bli Boende-forsikring

•

Reiseforsikring

Vil du vite mer? Ring oss på 90 49 90 10 eller se diabetes.no/forsikring

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO20CD00079

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Norway AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

18024893 NN WHD_Hvid-BG_Ann_210x297+5.indd 1

16/06/2020 09.58

ÅR MED

1921-2021

En stikkvei i bilder

Før måtte vi slipe grove spisser og koke svære sprøyter. 100 år etter at Frederick Banting oppdaget insulinet, står vi på terskelen til en hverdag med kunstig bukspyttkjertel. Her guides vi gjennom utviklingen, hvor et bilde stikker mer enn tusen ord.

STIKKE-VEGRING: Mange har etter beste evne prøvd å fortrenge 1970-tallets monstersprøyter. Foto: Ole Martin Wold

44 Diabetes 2/2021

Det livsviktige jubileet → I år feirer vi 100-års jubileet for oppdagelsen av insulinet – et av de største gjennombruddene i medisinsk historie.

→ Vi markerer jubileet med en artikkelserie om insulinets historie, diabetesbehandling gjennom tidene – og hvorfor insulin, en hundre år gammel medisin, fortsatt ikke er tilgjengelig for alle.

MÅLE SUKKER: Frem til begynnelsen av 1980-tallet var måling av sukker i urinen måten brukeren/helsepersonell «kontrollerte» diabetesen på. Foto: Erik M. Sundt MER OG MER MODERNE: Et utvalg gamle pumper og blodsukkermåler.

15–20 år og eldre.

Foto: Erik M. Sundt

«MAAL MED LYSET I RYGGEN»: Dette klenodiet ble funnet på loftet til Norsk Diabetessenter. Foto: Erik M. Sundt

MED AVTREKKER: Gassprøyte med egen avtrekker var prima teknologi i 1959.

FOR SÅ VIDT BÆRBAR: I 1963 ble den første prototypen på insulinpumpe introdusert. Denne enorme «ryggpumpa» kunne tilføre både insulin og glukagon.

Foto: Ukjent

AU!: Stikkevegring er ikke hva det en gang var. Foto: Erik M. Sundt

MODERNE: En av dagens pumper. På størrelse med en dropseske, og med innovativ teknologi som etterligner en frisk bukspyttkjertel. Foto: Medtronic Norge Diabetes 2/2021 45

ÅR MED

1921-2021

D

et har vært en rivende utvikling på utstyrs- og teknologisiden de siste årene, og de fleste har vel glemt at man til utpå 1970-tallet faktisk brukte glassprøyter som måtte renses, samt stålnåler som måtte desinfiseres og slipes! Etter hvert kom engangssprøyter av plast, der én av fordelene var at man kunne blande hurtig og langtidsvirkende insulin i forbindelse med at mangeinjeksjon ble mer og mer vanlig. Da pennene gjorde sitt inntok på slutten av 1980-tallet, overtok de raskt markedet. Fremdeles er det mange som opplever at pennene for dem er det beste behandlingsalternativet.

Hans-Jacob Bangstad Seksjonsoverlege, dr. med., Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, barne- og ungdomsavdeling

46 Diabetes 2/2021

PUMPENES INNTOG Insulinpumpene før 1990 var relativt store, dog ikke som den prototypen avbildet, men deretter var de ikke vesentlig større enn dem vi har i dag. I Norge var ikke pumpene på refusjon før på begynnelsen av 1990-tallet. Antallet brukere begynte ikke å skyte fart før godt over ti år senere, og nå bruker mer enn 70 prosent av barna (de med diabetes!) i Norge, pumpe.

Det dreier seg dels om pumper med slange og kanyle og dels en engangspumpe med egen manuell styringsenhet.

Frem til begynnelsen av 1980-tallet var det måling av sukker (glukose) i urinen som var måten brukeren/helsepersonell «kontrollerte» diabetesen. Fra begynnelsen av 1980-tallet kom egenmåling av blodsukker som sammen med HbA1c-måling revolusjonerte mulighetene til å oppnå god blodsuk-

kerregulering. Allerede tidlig på 1990-tallet snakket man om at det var like før det ville komme utstyr med mulighet for kontinuerlig måling av blodsukker (CGM), men også her tok det mange år før dette de siste fem årene har blitt hverdagen for over halvparten av de med diabetes type 1. Det dreier seg både om en type målere som også varsler ved høyt og lavt blodsukker og en annen variant som ikke har den funksjonen, men har den fordelen at man ikke trenger å kontrollmåle ved egenmåling av blodsukker. Dette med kontinuerlig måler er etter manges mening det store fremskrittet.

NESTE GENERASJON Med både CGM og pumpe tilgjengelig, er selvsagt målet en «kunstig bukspyttkjertel».

Dette innebærer at det målte blodsukkeret styrer insulintilførselen. Vi har i flere år hatt systemer som innebærer at pumpen stoppet ved lavt og raskt fall i blodsukker. Den siste generasjonen innebærer at den målte sensorverdien (CGM) styrer insulintilførselen.

Brukeren må likevel legge inn mengde karbohydrater til hvert måltid. Neste runde blir en variant som kanskje også tar hensyn til fysisk aktivitet via pulsmåling og andre målbare faktorer, og noe som allerede er forsøkt – nemlig å balansere insulintilførselen med glukagon fra samme pumpe.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Diabetesforbundets jubileumsbok «Historien om diabetes».

PENNENE PÅ MARKEDET: Pennene gjorde sitt inntog på slutten av 1980-tallet og overtok raskt markedet.

Fremdeles er det mange som opplever at pennen er det beste behandlingsalternativet. Helt til høyre i bildet: en av de eldre plastsprøytene.

Foto: Erik M. Sundt

De fleste har vel glemt at man til utpå 1970-tallet faktisk brukte glassprøyter som måtte renses, samt stålnåler som måtte desinfiseres og slipes!

FRA SKREKK-KAMMERET: På Norsk Diabetessenter ble det funnet en bortgjemt pappeske innerst på loftet. Denne inneholdt blant annet behandlingsutstyr fra en svunnen tid. Foto: Erik M. Sundt Diabetes 2/2021 47

Ut på ski med insulin Mange nyter påskeferien i skisporet. Bruker du insulin, er det lurt å være litt ekstra forberedt før du legger ut på langtur.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD OG TURID G. SPILLING

D

et aller beste grunnlaget for en ypperlig skitur, er et godt måltid langsomme karbohydrater i forkant, ideelle blodsukkerverdier og smart oppakning. Ligger du under 6 mmol/l rett før turen, bør du supplere med litt mat, tilsvarende 15 gram karbohydrater – eksempelvis en frukt eller et lite glass juice.

Er turen lang og krevende, supplér med opptil 25 gram karbohydrater hver halvtime – for eksempel en liten eske rosiner, tre Bixiteller fire Kornmo-kjeks, eller ni tørkede aprikoser. Men mål også gjerne blodsukkeret underveis.

DET SPRELSKE BLODSUKKERET

Du bør ikke legge ut på tur umiddelbart etter du har tatt hurtigvirkende insulin. Blodsukkeret kan da fort bli for lavt, ettersom insu6/2020 48 Diabetes 2/2021

linet virker raskere og bedre når du er aktiv.

Optimalt bør turen legges et par timer etter siste hurtigvirkende injeksjon og måltid – effekten av det hurtigvirkende insulinet har da begynt å bli svakere. Hvis du planlegger lange og krevende turer, kan du også redusere mengden hurtigvirkende insulin i forkant.

Pumpebrukere kan nedjustere basaldosen i forkant, underveis og/eller i etterkant. Bruker du penn med langsomtvirkende insulin, og du vet at du skal på langtur, kan det være lurt at du den dagen tar litt mindre insulin enn du vanligvis gjør.

Vær obs på at blodsukkeret både kan synke og stige mens du er i skiløypa, og at det også kan synke i mange timer etter turen. Hvis kroppen har tilstrekkelige mengder insulin, vil blodsukkeret synke uten tilførsel av karbohydrater. Hvis det derimot er for lite insulin i

kroppen, vil blodsukkeret kunne stige.

PAKK SMART

Husk også å ha med deg nødvendig mat og utstyr, selv på korte turer. Både raske og langsomme karbohydrater er nødvendig. I tillegg til den obligatoriske nistepakka, er rosiner, druesukkertabletter (eventuelt glukagonsprøyte eller glukagon-nesespray), sukkerholdig brus/saft eller lignende smart å ha med, i tilfelle føling.

Like viktig er det å få med seg både blodsukkerapparat og insulin på turen. Dette er ting som fint tåler en kald dag i løypa, men som bør oppbevares smart. Ha utstyret så tett inntil kroppen som mulig, gjerne i jakkas innvendige lommer.

Spesielt viktig er det å passe på slangen til insulinpumpen. Denne inneholder insulin

Slik oppbevarer du insulin i kulden Grunnregel nummer én: Insulin skal ikke fryse.

Det beste er å oppbevare insulin – og blodsukkermåler –så nær kroppen som mulig. Du kan i tillegg benytte termobag/-veske eller aluminiumsfolie som beskyttelse mot både varme og kulde. Termobager til f.eks. tåteflasker kan brukes, og Diabetesforbundet selger spesielle Thermoposer som egner seg (diabetes.no/nettbutikk) – fortsatt med hjelp av kroppsvarme.

Du kan også bruke en termos, men denne vil kanskje ikke holde kulda unna like lenge som kroppsvarme og/eller en termobag.

Mange velger å pakke insulinet godt inn i aluminiumsfolie og/ eller ullplagg og legger det midt i sekk/bag, slik at det vil holde seg over to varmegrader. Dette vil holde for en dag hvis det ikke er ekstremt kaldt.

Lokket eller lommer på sekken er gjerne for eksponert for kald luft, forsterket av at de på en skitur med litt fart blir utsatt for vind.

og må ikke utsettes for frost. Den må altså ikke henge utenfor klærne. Studer gjerne også brukstemperaturområde i pakningsvedlegget til insulintypen/blodsukkerapparatet du bruker. Slike brukerveiledninger kan du også finne på Felleskatalogen.

Ampuller eller insulinpenn som er tatt i bruk, skal som hovedregel oppbevares i romtemperatur (under 25 °C). Insulin skal aldri utsettes for frost. Blir insulinet nedkjølt til under to varmegrader, kan det være ubrukelig etterpå. Det er viktig at blodsukkerapparatet og målestrimlene har tilnærmet samme temperatur.

Du bør alltid bære en SOS-kapsel, diabetesarmbånd, eller annen identifikasjon som forteller at du har diabetes. Dette kan du kjøpe i vår nettbutikk.

God tur!

PASS PÅ: Ingenting som påske til fjells – men ta forholdsreglene for å unngå føling i løypa.

Diabetes 2/2021 49

Matnyttig

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Påskegodt på skituren Enten du trenger en energiboost, følingsmat eller bare vil kose deg med en kopp kakao – her er tre oppskrifter på påskegodt til skituren.

TEKST RAGNHILD GJEVRE, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Energi til skituren: Hjemmelaget nøttebar INGREDIENSER 70 g glutenfri havregryn 100 g usaltede cashewnøtter 30 g myk margarin 40 g sukrin gold 20 g sukrinmelis Ca. 2 ss vann 1 ss honning eller yaconsirup ½ ts maldonsalt ½ ts kanel NÆRINGSINNHOLD PER Per 100 g 505 kcal 33 g KH 34 g fett 14 g protein

50 Diabetes 2/2021

Denne glutenfrie nøttebaren med nøtter og havre passer perfekt som et mellommåltid. Eller som en energiboost før eller etter tur og trening.

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Rist nøtter og havregryn i en tørr stekepanne på middels varme.

Blandingen skal få en gyllen farge.

Ha margarin i en liten kjele sammen med vann, sukrin gold, sukrinmelis og honning/yaconsirup. La det få et lite oppkok og smelte sammen. Ha over i en bakebolle.

FOTO: GETTY IMAGES

Vend inn nøtteblandingen og maldonsalt med en slikkepott. Avkjøl blandingen i en form med lokk eller folie over i kjøleskap.

Etter et par timer skal nøttebarene være sprø. Ta de ut av kjøleskapet, knekk opp i passe biter og oppbevar i en lufttett boks.

NAPP UT

Kos på turen: Kakao uten tilsatt sukker INGREDIENSER 8 dl lettmelk 4–5 ss kakaopulver 5 suketter eller 4–5 ss sukrin

Kakao hører med på tur, men kan gjerne nytes innendørs og. Her får du oppskrift på en type uten tilsatt sukker som du kan nyte med ekstra god samvittighet.

NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 115 kcal 10 g KH 4 g fett 8 g protein Per 100 g 5 g KH

FREMGANGSMÅTE Ha melk i en kjele sammen med suketter/sukrin og kakao.

4 porsjoner, 10 minutter

Varm opp til kokepunktet. Du forhindrer eventuell snerk i kakaoen ved at melkeblandingen aldri koker.

Fyll opp i kopper eller på termos og nyt!

FOTO: COLOURBOX

Hvis blodsukkeret faller: Fruktruller INGREDIENSER 2 mango NÆRINGSINNHOLD Per rull 41 kcal 9 g KH 0, 25 g fett 0,5 g protein Per 100 g 10,5 g

Oppskrift og bilde hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: ALEXANDER BENJAMINSEN

Deilig hjemmelaget godteri med smak av mango – helt uten tilsetningsstoffer. Perfekt å ha med på tur som følingsmat.

1 porsjon gir 8 ruller, 15 minutter FREMGANGSMÅTE Skjær topp og bunn av mangofrukten slik at den står støtt. Skjær av skallet, og fjern mangosteinen. Skjær mangokjøttet i grove biter.

Kjør bitene til en jevn og glatt puré i en food-prosessor eller med stavmikser.

Legg en silikonmatte eller bakepapir på et stekebrett, og smør puréen jevnt utover i et tynt lag.

Sett stekebrettet i ovn på 75 ˚C, og tørk puréen i cirka 4 timer.

Ha «flaket» med tørket fruktpuré over på et bakepapir og klipp det i cirka 5 cm tykke reimer. Rull hver rein sammen til en fruktrull.

Nyt dem med en gang eller oppbevar fruktrullene i en tett boks med lokk.

Bakepapiret hindrer fruktrullene å klistre seg sammen.

Diabetes 2/2021 51

Påskekos:

Fire forslag til påskeegg Når påskeharen kommer med godsaker, kan blodsukkeret lett fyke til værs.

Men med litt planlegging kan du holde kontroll på karbohydratinnholdet. Her har vi laget fire forslag til hvordan du kan fylle påskeegget.

TEKST RAGNHILD GJEVRE, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG FOTO ERIK M. SUNDT

EGG NR 1: Med god samvittighet

EGG NR 2: Litt søtt

Mengde Karbohydrater Premium 70 % kakao 50 g 16 g Valnøtter 50 g 4g Mandler 100 g 6 g Bixit fullkornsbar med bær 3 pk 50 g Total 305 g 76 g

Mengde Karbohydrater Melkerull 1 rull 39 g Bamsemums 100 g 68 g Kvikk lunsj 1 stk.

26 g Chilinøtter 100 g 40 g Total 321 g 173 g

52 Diabetes 2/2021

P

åskeegg er en viktig tradisjon for mange. Kanskje skal du ut på leting i skogen med hjemmelaget kart, eller kjenner en snill påskehare som kommer med påskeegg på døra?

Om du fyller opp påskeegget selv, kan det være lurt å være litt bevisst på hva du legger i.

Dette gjelder for alle, både deg med og deg uten diabetes. Det er lov å kose seg i ferien, og det er den store helheten som betyr noe. Husk likevel at godteri er kosemat som ikke kan erstatte ordentlig mat.

Et tips til deg med diabetes er å fordele inntaket av godteri, sånn at blodsukkeret ikke stiger alt for mye hver gang. Det finnes også flere oppskrifter på diabetes.no/kosthold på hjemmelaget godteri uten sukker, som for eksempel marsipan, sjokoladekonfekt og energikuler.

Under har vi satt opp noen forslag til ulike påskeegg på rundt 300 gram, og sammenlignet karbohydratinnholdet i disse. Kanskje det kan hjelpe deg til å ta et litt mer diabetesvennlig valg når årets påskegodt skal kjøpes inn.

EGG NR 3: Godt og blandet

Love Hearts Seigmenn Saltstenger Melkesjokolade Total:

Mengde 1 pakke ½ pose 50 g 1 stk. à 60 g 305 g

Karbohydrater 43 g 105 g 36 g 33 g 217 g

EGG NR 4: Sukkerfest

Smågodt uten sjokolade

Mengde 300 g

Karbohydrater 265 g

Diabetes 2/2021 53

8 velsmakende med lite sukker:

Påskegodt i glasset Når påsken ikke blir akkurat slik den har vært før, kan du også prøve noe nytt i glasset. Her får du åtte forslag til øl og vin som er lette å få tak i nå like før påske.

TEKST AASE E. JACOBSEN

D

et sies at folk ikke drikker vin med bobler når det ikke er noe å feire, og man ikke kan være mer enn noen få til stede samtidig, men perlende vin tilhører en annen kategori.

Og denne vinstilen passer like godt å glugge ned en lun aprildag som midtsommers.

Franskmennene kaller derfor slike viner for glou-glou, men det finnes mange viner i denne kategorien som fyller flere behov enn dette.

Til felles har mange at de er gjæret helt ut og dermed som skapt for et kosthold med minimalt med sukker.

(1) Biokult Pet Nat 2020 (varenr. 7480801) til 167 kroner finnes på 60 polutsalg. Den byr på veldig god og bløt rund fruktighet og myke små bobler, men er altså helt tørr. Et supert alternativ til vinkos i solveggen. Med kun 10 prosent alkohol er den som skapt for det – og gjerne med litt snacks ved siden av.

Fra samme produsent kommer også en annen vin som er på plass i like mange polhyller, (2) Biokult Weisse Blumen 2019 (varenr.

12506401, kr 179,90). Den er en såkalt oransjevin, som betyr at den er laget av hvitvinsdruer, men som for en rødvin, og altså helt

54 Diabetes 2/2021

1

2

3

tørr. Det kalles skallkontakt på fagspråket, og siden det er i skallet fargen og tanninene sitter, får den også litt mer farge og ikke minst et lett tannbitt. Gjerne kalt struktur på det samme fagspråket.

Det gjør at den også fungerer sammen med retter hvor du trenger egenskapene til en rødvin med lette, myke tanniner. Som i tilfellet kylling eller lammefilet med sjysaus.

Norsk sider finnes som to typer, noen produsenter lager alltid tørre utgaver. De har ofte mer karakter, som gjør at de fungerer godt til mange typer mat.

(3) Mold Galgeberg 2020 (varenr. 12791501, kr 189,90, må bestilles) er laget av Oslo-epler og kommunale kirsebær fra bydelen Galgeberg, derav navnet. Med bare 5,5 prosent alkohol og null restsukker har den likevel god nok struktur og fruktfylde til å følge lammesteik med fløtegratinerte poteter.

Den er smaksmessig midt mellom en rød naturvin, sider og surøl.

Og skal du prøve noe ekstra spennende til påskelammet i år, gå for det siste, altså surøl.

Ikke la deg avskrekke av navnet, for syrligheten er et resultat av gjæringsprosessen, som foregår med villgjær. Altså noe helt annet enn

pilsner. Kanskje så langt unna du kan komme, men veldig fascinerende.

Det finnes mange grader av surøl, så ikke prøv den mest ekstreme. Aller best til full påskelampakke er ølstilen «flamsk rød», men som ofte inneholder restsødme. En norsk tolkning av fatlagret surøl som er helt tørr, er (4) Lindheim Farmer's Reserve Rust Wild Sour Brown Ale. Det er nå tilgjengelig i en del pol og er en spennende og kompleks partner til lammet – og til osten som følger etter.

Omtrent som en svært vellagret rødvin eller knusktørr portvin – hvis det er et smaksbilde du klarer å lage for deg selv.

Er du mer i det saftige fruktige hjørnet, er (5) Nøgne Ø Kriek of Telemark (varenr.

7957902, kr 43,90) en super løsning. Litt mer rock'n'roll og helt tørr. 6,5 prosent alkohol og på plass i 180 pol. Men ikke drikk den rett fra flaska, derimot i et romslig vinglass. Du vil garantert merke forskjellen.

Jeg har full respekt for at mange ikke er klar for alternative drikkestiler for å finne noe knusktørt, og det er ikke noe problem. Ei heller om du må tenke på budsjettet. Faktisk er landets aller beste rødvinskjøp både rasende billig, veldig god og helt tørr. (6) Famille

4

5

6

7

8

Paquet Pinot Noir 2020 (varenr. 12190401) koster bare 117,90 kroner og finnes på 120 polutsalg. Den er et virkelig morsomt alternativ, laget som en veldig seriøs vin, hvilket innebærer at den ikke er filtrert og dermed har med seg alle smaksstoffene fra druene og framstillingen. Det gjør at den kan danne bunnfall, men husk at det er et kvalitetstegn.

Denne vinen passer til alt fra pasta, vegetarretter og vinkos, til pizza og kylling.

Til påskelammet er en riojarødvin velegnet, og den prisgunstige (7) Rioja Vega Reserva 2015 (varenr. 4360101) til 159,90 kroner har fin frukt- og eikesødme, samtidig som den er helt tørr. Den fungerer også supert til grillmat hvis du planlegger å starte sesongen tidlig.

Dessuten finnes den i 60 polutsalg.

Er du på jakt etter enda kraftigere kost, for eksempel til en helstekt entrecote, enten på grillen eller i steikepanna, er bordeauxvinen (8) Ch. Roland la Garde Tradition 2016 (varenr. 7774401) en fantastisk vin som byr på veldig god valuta for de 200 kronene du må ut med. Den er både konsentrert og intens, og fortjener en god karaffel for å by på mest mulig nå mens den fortsatt er ung. Og altså knusk tørr.

Diabetes 2/2021 55

Det har aldri vært enklere å bli lurt Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid?

Dette magasinet som du leser nå vil, som medlem av Fagpressen, gi deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse og tid til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

Er du god til å skille sant fra usant? Test deg selv og les mer på fagpressen.no/fakta

200500_Printannonse_Fagpressen_210x148mm.indd 1

20.05.2020 11:20

Problemer i seksuallivet?

Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken.

Vi sender produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

56 Diabetes 2/2021

Vi speider mot en diabetesfri framtid

nettbutikk.diabetes.no

Hjelp oss å samle inn penger til forskning

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid.

Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Ny nettbutikk!

Her finner du brosjyrer, bøker og produkter som gjør hverdagen til deg med diabetes

Vipps 200 kroner til 131293.

Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

litt enklere.

Alle medlemmer får 20 % på hele nettbutikken!

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

Diabetes 2/2021 57

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Tren med familien

58 Diabetes 2/2021

Har koronasituasjonen endret aktivitetsvanene dine?

Mangel på motivasjon og tid kan gjøre det vanskeligere å finne nye måter å trene på. Hent motivasjon fra hverandre ved å trene sammen med familien. Sett av 20 minutter til hjemmetrening som er enkel, morsom og effektiv.

– Det er morsomt å trene sammen med barna, sier Turid Spilling, som er mamma til Emine og Leon.

Foto: Erik M. Sundt

MOTIVASJONSTIPS!

1 2 3

Gjør en aktivitet som du synes er morsom – da går det fortere.

Emine (10) Tren med venner!

Leon (14) Ta heller flere korte økter enn én lang.

Turid (39)

Bla om for øvelser

▶

Diabetes 2/2021 59

Finn formen 1. KNEBØY OG SKULDERPRESS Du trener: Framside lår, setet og skuldre.

Slik gjør du: Bøy knærne, og press opp igjen. Hold blikket rett frem og ryggen rett. Strekk boka over hodet før du gjentar øvelsen.

2. ARMHEVINGER Du trener: Bakside arm og brystmusklene.

Slik gjør du: Sett hendene utenfor stabelen med bøker. Senk deg rolig ned mot bøkene. Aktiver magen for å holde overkroppen sterk og stabil. Press opp igjen rett før brystkassen berører bøkene. Jo høyere stabel med bøker, desto lettere blir øvelsen.

3. SKØYTESTEG Du trener: kondisjon med element av styrke og balanse.

Slik gjør du: Hopp fra side til side over en bunke med bøker.

Jo høyere stabelen med bøker er, desto mer spenst kreves i øvelsen. Øvelsen kan gjøres mer eller mindre «hoppete» ut fra hva du foretrekker. Ha sterk og oppreist kropp.

60 Diabetes 2/2021

jon Kondis , rke og sty ing tren sirkel ker

yr: Bø gsutst in n e r T joner repetis 5 1 : id T nder X 3 ru

4. HOFTELØFT Du trener: sete og rygg.

Slik gjør du: Ligg på ryggen med fotsålene i gulvet. Løft setet opp, slik at det blir skapt en rett linje fra knærne til skuldrene. Senk setet rolig ned igjen, og gjenta øvelsen. Legg en tung bok på magen for å øke effekten.

5. RUSH Du trener: kondisjon og benstyrke.

Slik gjør du: Løp raskt sidelengs mellom hver bunke med bøker. Beveg deg ned i bena for å ta i bøkene med hånden, før du rusher tilbake til den andre bokstabelen.

6. PLANKEN MED KLATRING Du trener: magemuskler, armer og skuldre.

Slik gjør du: Plasser albuene rett under skulderleddet og mellom bøkene. Fokuser på å stramme magemusklene for å unngå svai i korsryggen. Trykk en og en arm opp på hver bokstabel, og gå ned igjen på albuene mens du holder kroppen mest mulig strak.

Vil du ha inspirasjon til flere treningsprogram?

Sjekk ut www.diabetes.no/trenhjemme

Diabetes 2/2021 61

NYHET! Gratis helseapp for medlemmer Still forberedt til legebesøket.

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS? Nå kan du gi utgåtte 50- og 500-lapper til diabetessaken.

Postboks 6442, Etterstad, 0605 OSLO

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

62 Diabetes 2/2021

Takk for at du bidrar!

Les mer på diabetes.no/stott-oss

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille.

• 20% rabatt på solbrille med styrke.

• 25% rabatt på komfortdråper.

MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

• 10% rabatt på fremtidige behandlinger.

Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling.

TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs.

MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring.

• Se nettsiden for flere typer forsikringer.

GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene.

Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Overnattingschallenge

V

i bar tungt, både lille frøken dia og mamma, – Kan vi gå og legge oss nå, jeg liker ikke mørket, innden korte strekningen fra bilen til leirplassen. rømmet åtteåringen. Flammene og hodelykta bidro begge Klare for vårt første eventyr, en natt utendørs til et trolsk lys mellom trærne. i januar. Når en snart fyller 50, er bucketlisten Så krøp hun godt ned i soveposen, med dobbel ull på lang. Å sove ute på vinteren var absolutt ikke på den, men kroppen og dobbelt par med ullsokker, ullpledd og lakennå var vi altså her, alene i skogen. pose, med lua god nedover ørene. En kosestund med spill – Dette vil jeg klare, sa lille frøken dia der hun ruslet på iPad kunne innvilges, litt komfort er lov, må vite. gjennom skogen, med sekk på ryggen, en sovepose i hver – Tror du jeg klarer å sove mamma? sa jentungen og gjespet langt da lykta var slukket. Fem minutter senere hånd og trofaste Coco apekatt under armen.

Tidligere i uka hadde temperaturen sneket seg ned mot hadde hun forsvunnet inn i drømmeland. fjorten, femten blå grader, men værmeldingen lovet et Så lå jeg der i skinnet av hodelykta og kjente klumpen i halsen, og tørket en lykketåre over at slakke i kuldeperioden, og da vi ankom den idylliske, isbelagte tjønna det faktisk var mulig. Den ekstra i skogen, var temperaturen rundt null. powerbanken sørget for topplading på Det lovet godt. telefonen, så blodsukkeret til snuppa Å våkne i lavvo er – Jeg vil gå på skøyter først, kan jeg var under kontroll. Stikkesett og fantastisk, den det? følingsmat gjorde nytten som hodeLille frøken dia var ivrig etter å få pute, så unngikk vi samtidig at smootboblende kroppen i bevegelse, og mens hun hien frøys til is. Og godt var det da lykkefølelsen over å klokka nærmet seg fem og lille frøken suste rundt på danseskøytene, fant ha mestret mor den perfekte lavvoplassen. dia krøp ned på totallet. utfordringen er enda Å sette opp lavvo alene sto heller – Mamma, jeg fryser. ikke på bucketlisten. Men nå er proLille frøken dia slurpet i seg den herligere. sjektet der, det måtte opp, helst før det halvlunkne bringebærsorbeen i halvble mørkt. Bakken var selvfølgelig søvne, og jeg dro den lille kroppen speika, og det var ikke nok snø til at pluggene fikk feste, nærmere i de sammenkoblede soveposene for å dele på men solide trær gjorde nytten. Så var det å få opp stanga i varmen. Så sovnet hun igjen, blodsukkeret krøp sakte midten og samtidig sørge for at den balanserte mens bar- oppover, og dagen kom smygende som en stille venn. Å våkne i lavvo er fantastisk, den boblende lykkefølelsen dunene ble knytta fast. Snart var både vegger, tak og gulv på plass, og vårt lune rede kunne innredes etter beste evne. over å ha mestret utfordringen er enda herligere. Å krype Nå skal det sies at en lavvo for seks–åtte personer var i ut av lavvoen, tenne bål og koke vann til kakao, spise varme overkant av hva behovet tilsa for oss to, men deilig var det polarbrød med nugatti til frokost og ligge lenge i den varme at det gikk an å stå oppreist innendørs. soveposen. Lese Donald, prate og drømme om neste tur, Mørket hadde senka seg, pølsene var fortært, og bålet bare vi to. Lille frøken dia og mamma. brant fremdeles livlig i bålpanna. Den islagte tjønna var – Neste gang mamma, så drar vi på fredag og blir over tømt av ivrige skøyteentusiaster og hockeyspillende barn, til søndag! konstaterte villmarksprinsessa fornøyd. nå satt vi der mutters alene i mørket i skogen. På sitt merDia ingen hindring! kelige vis ga det en ro. Lille frøken dia og mamma, alene mot elementene.

64 Diabetes 2/2021

Diabetes 2/2021 65

ILLUSTRASJON: PIA MARIE LERSETH

Spør oss Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

DIABETESLINJEN

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Teste om man er disponert for type 1?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har et spørsmål jeg lurer på om noen kan svare på. Er det mulig å teste om man er «disponert» for diabetes type 1?

På min manns side i familien er det veldig mange som har fått diabetes type 1. Jeg har forsøkt å google litt og får inntrykk av at det er diabetes type 2 som er arvelig, men når så mange i en familie har fått diagnosen, kan jeg ikke helt forstå at det bare er tilfeldig?

Er det mulig for oss å teste om våre barn er disponert for dette også? Slik at vi kan fange det opp tidlig og unngå syreforgiftning ved diagnose?

Hilsen en som er bekymret for arv og diabetes SVAR: Det korte svaret på ditt konkrete spørsmål er: Nei, det er ikke mulig i Norge å teste om et barn er disponert for diabetes type 1. En generell forutsetning for å ha lov til å teste for en sykdomsdisposisjon, er at det må foreligge en behandling som hindrer sykdommen å bryte ut, eller at det får stor betydning for behandlingen. Per i dag er dette ikke tilfelle for diabetes type 1.

Når det gjelder arvelighet, er det faktisk et relativt begrep. Vi vet mye om hvilke gener som øker sannsynligheten for å få diabetes type 1. Jeg understreker dette med sannsynlighet. Uten å gå for mye i detalj, så er det visse varianter av de såkalte HLA-type-genene vi først og

66 Diabetes 2/2021

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986.

Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Farlig med lavt blodsukker hos nyfødt barn? fremst kan legge vekt på. Men selv om man har de aktuelle høyrisiko gen-kombinasjonene, betyr ikke det at du får diabetes type 1. Samtidig forekommer det en sjelden gang at personer helt uten risikogenene også får diabetes type 1.

I din familie er det sannsynlig at det er en ansamling av høyrisikogener, og det forklarer at så mange har diabetes type 1. Rent teoretisk kunne man i tillegg tenkt seg at familien din har vært «rammet» av den faktoren som utløser diabetes type 1. Problemet er at den faktoren per i dag er ukjent!

For fullstendighetens skyld tar jeg med at det finnes diabetesvarianter som er rent arvelige (såkalt monogen arv). De skyldes defekter i et enkelt gen (MODYdiabetes). Noen ganger blir disse feilaktig klassifisert som diabetes type 1 – og andre ganger som diabetes type 2. Ved opphopning av diabetes i familien bør denne muligheten utelukkes ved genetisk utredning.

Tilbake til barna (og de voksne) i familien. Det dere kan gjøre, er å være bevisste på det dere egentlig vet. Nemlig at en person som begynner å tisse og drikke mye, kan være i ferd med å få diabetes.

Det har liten hensikt å begynne å måle blodsukker dersom det ikke foreligger symptomer.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har diabetes type 1, og sønnen min fikk veldig lavt blodsukker da han ble født. Ved måling to timer etter fødsel (slik retningslinjene sier) var blodsukkeret 0,7 mmol/l, og han ble lagt inn på nyfødt intensiv for å stabilisere blodsukkeret. Er 0,7 mmol/l farlig lavt, slik at han kunne dødd eller fått varige skader? Burde vi kreve å få sjekket blodsukkeret tidligere på neste barn, slik at det eventuelt går kortere tid med lavt blodsukker til han får behandling?

Takk for svar!

Hilsen mor med en helt fin og frisk sønn SVAR: Det er viktig å vite at blodsukkeret hos vanlig nyfødte er mye lavere enn hos voksne. Men det er ofte enda lavere hos barn av mødre som har diabetes type 1.

Jeg forstår din bekymring, men i de aller fleste tilfeller fører lavt blodsukker ikke til problemer når det blir behandlet i tide, som hos ditt barn. Jeg synes ikke det er grunn til å måle blodsukkeret tidligere enn to timer ved en eventuell ny fødsel hvis ikke det er grunn til det ut fra barnets tilstand.

Det som er greit å vite, er at det er lurt å forsøke å ha bra blodsukker under fødselen (helst ca. 4–7 mmol/l), da det motvirker at barnet får meget lavt blodsukker etter fødselen. Dette blodsukkernivået er ofte ikke så lett å oppnå, så det er laget retningslinjer for det. Retningslinjene for blodsukkeret under fødselen for Oslo universitetssykehus er her, hvis dine behandlere kan ha glede av det ved et eventuelt nytt svangerskap: https://ehandboken.ous-hf.no/document/52048

Vennlig hilsen Kristian Folkvord Hanssen

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Ungdiabetes

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

Hvorfor ulike HbA1c tall?

SPØRSMÅL: Hei! De nye HbA1c-enhetene virker veldig frustrerende for oss brukere.

Våre måleapparater viser jo bare de gamle enhetene. Når vi oppsøker lege og helseinstitusjoner, brukes de nye betegnelsene.

Da jeg forleden lå på sykehus, lå en mann i nabosengen for innstilling av diabetes. Om kvelden målte han blodsukker på 92. Da en pleier målte blodsukkeret morgenen etter var det på 5.2. Hun forsvant, og mannen virket svært forvirret. Jeg måtte, på stotrende engelsk, forklare at vi i Norge opererer med to tabeller. Dette må da skape mye usikkerhet og kanskje også feilbehandling?

Vil vi snart få målere som viser de nye verdiene?

Hilsen forvirret SVAR: Måling av HbA1c og måling av blodsukker med blodsukkerapparat er to forskjellige ting, og de har aldri hatt samme verdi eller blitt målt på samme måte. Verdien du får når du måler deg i fingeren, er i mmol/l og viser hvor mye sukker du har i blodet her og nå. HbA1c kalles også langtidsblodsukker, og tallet er et uttrykk for hvor mye sukker som i snitt har vært bundet til hemoglobinet i de røde blodlegemene dine de siste ukene.

HbA1c sier altså noe om hvordan blodsukkeret ditt har vært over tid. Tidligere ble HbA1c målt i prosent, og da var det lett

KJÆRESTE MED DIABETES SPØRSMÅL: Hvordan skal man som samboer forholde seg til kjærestens diabetes?

Hilsen jente 26

å bli forvirret fordi verdiene på blodsukkerpparatet og HbA1c-verdiene tilfeldigvis lå nær hverandre. Nå måles HbA1c i mengde: mmol/mol. Eksempelvis tilsvarer en HbA1c på 7 %, som er et mål for de fleste med diabetes, 53 mmol/mol.

Så til romkameraten din: Det han målte på sitt blodsukkerapparat, kan være det noen land bruker (deriblant Spania): mg/dl istedenfor mmol/l, som i norske blodsukkerapparater. Det omregnes ved at verdien i mg/dl deles på 18, i dette tilfellet: 92 mg/ dl/18 = 5,1 mmol/l. Hvis det derimot var HbA1c-verdien som var på 92 mmol/mol, betyr det omregnet til gammel måte (%) en verdi på 10,6 %.

Håper svaret ikke ble mer forvirrende for deg, men heller litt oppklarende.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

SVAR: Hei. Når man lever tett på hverandre, kan det noen ganger være vanskelig å vite hva man skal si for at det skal oppfattes som hjelp og ikke kritikk. Når det gjelder diabetes, så er det stort sett veldig individuelt hva man ønsker av hjelp, men det viktigste er det at du spør slik at dere kan bli enige om hva som er greit. Personlig synes jeg det stort sett bare er hyggelig og hjelpsomt med et nikk en gang iblant, spesielt hvis det er i en sammenheng hvor jeg lett glemmer ting som å ta insulin eller måle meg selv. Samtidig kan det fort bli litt mye hvis det blir påpekt flere ganger over samme høye blodsukker for eksempel, når humøret allerede kanskje allerede er litt preget.

Det viktigste er uansett at dere snakker sammen om det. Lykke til.

Hilsen Martin, Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 6/2020 67

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Hvilket knekkebrød er best?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har et spørsmål om kosthold, nærmere bestemt knekkebrød.

Ser man på varedeklarasjonen, skiller knekkebrød seg i to kategorier: • De med et innhold av karbohydrater på mellom 60 og 70 gram per 100 gram, men lite fett.

• Knekkebrød med lavere innhold av karbohydrater, 25–30 gram per 100 gram, men høyere innhold av fett, 30–40 gram per 100 gram.

Eksempel på ulike knekkebrød: Wasa Havre (mye karbohydrater, lite fett) og Sætre Kornmo bakte knekkebrød (mindre karbohydrater, mer fett).

Hvis man skal gå ned i vekt og samtidig holde et greit blodsukker, hva er best? Hva gir best metthetsfølelse?

Hilsen knekkebrødelsker

SVAR: Fett og protein metter mer enn karbohydrater, så jo høyere andel fett og protein, jo mer metthetsfølelse.

Dog: Fett inneholder dobbelt så mye kalorier som karbohydrater per gram, slik at total kalorimengde blir høyere om du spiser like mange knekkebrød av begge typene (forutsatt at de veier det samme). Samtidig vil de med høyest andel fett mette mer – og således nok føre til mindre kaloriinntak totalt sett.

Dette fordi du kan vente noe lenger til neste måltid, eller nøye deg med to knekkebrød istedenfor for tre knekkebrød for eksempel (og sånn sett også spare kalorier fra pålegget som du hadde puttet på det tredje knekkebrødet).

Så: Anbefaler å benytte knekkebrødene med høyest andel fett og protein, begrense mengden/antall noe, og ha godt med proteinrikt pålegg på toppen. Gjerne dobbel

mengde av «normalt». Dette med tanke på metthet, fordi proteiner gir god metthet for «lite» kalorier, sammenlignet med fett (mer kalorier), karbohydrater (lik mengde kalorier, men mindre metthetsfølelse) og blodsukkeret. Da vil du nok totalt sett spise minst kalorier – og holde deg lengst mett.

Og jo høyere innhold av fett og protein – og mindre innhold av karbohydrater – jo bedre for blodsukkeret.

Vennlig hilsen Christine Toft

Har jeg akutt nevropati?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har diabetes type 2 og er under behandling med insulin. Sist tirsdag våknet jeg om morgenen med numment venstre bein og fot. Hele dagen hadde jeg en følelse av å gå på en rund pute under foten. På fredag formiddag føler jeg fortsatt litt nummenhet i foten og oppover leggen. Jeg antar at det er på grunn av nevropati. Har aldri opplevd at den følelsen varer så lenge! Er det et akutt tilfelle? Har sjekket det hos legen regelmessig. Var også hos en spesialist, for ett år siden. Er det noe medisin

68 Diabetes 2/2021

man kan få, eller noen behandling? HbA1c har vært «normalt», på ca. 60 mmol/mol.

Hilsen bekymret for nevropati SVAR: Diabetes nevropati (nerveskade) i beina kan arte seg på forskjellige måter.

Nummenhet er noe mange opplever. Som regel er imidlertid plagene symmetriske. Det vil si at de er like uttalte på begge sider – altså i begge beina.

Når plagene er ensidige slik som hos deg, sitter årsaken ofte i ryggen. Det kan for eksempel dreie seg om en skiveutglidning

(prolaps) eller andre forandringer i tilslutningen til ryggsøylen. De fleste vil da også ha vondt i korsryggen, men det er ikke alltid tilfelle. I noen tilfeller opplever man også en viss grad av kraftsvekkelse. Hvis dette er tilfelle og økende, er det grunn til å få et raskt legetilsyn.

Uansett kan det være aktuelt for deg å kontakte lege for å få en riktig diagnose. I de fleste tilfellene vil det ikke være aktuelt med noen behandling i første omgang.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Prostataproblemer og diabetes?

SPØRSMÅL: Hei! Eg har diabetes type 2, og har dei siste åra hatt aukande problem med forstørra prostata (må opp tre til fem gonger om natta). Eg har to spørsmål: • Forverrar diabetesen problema med prostata?

• Finst det prostatatablettar spesielt for dei med diabetes? Eg har brukt mange typar, både med og utan resept. Glad om det finst slik tablett.

Hilsen en med prostataproblemer SVAR: Det er ikke slik at diabetes type 2 forårsaker prostataproblemer, og heller ikke slik at diabetes forverrer prostataproblemene.

Diabetes kan imidlertid gi problemer med vannlatingen som kan forveksles med prostataproblemer. Nerveskade forårsaket av diabetes kan gjøre at urinblæren kan få problemer med å tømme seg på normal måte.

Hvis dette utvikler seg over tid, kan det føre til at blæren «renner over» innimellom. Dette kan gi hyppig, til dels ukontrollert vannlating både natt og dag.

Behandlingen av dette er annerledes enn behandlingen for prostataproblemer, og derfor er det viktig med rett diagnose. Skyldes problemet manglende tømming på grunn av diabetes, er det viktig med best mulig diabeteskontroll. Og i noen tilfeller er det aktuelt at man selv tømmer blæren regelmessig ved

å bruke et engangskateter. Dette er en liten engangsslange som man selv fører inn gjennom urinrøret og inn i blæren én eller flere ganger om dagen.

Det finnes ikke prostatatabletter som egner seg spesielt for de med diabetes. Når det gjelder tabletter uten resept, er jeg skeptisk fordi de ofte er utilstrekkelig undersøkt med hensyn til både effekt, bivirkninger og hvordan de virker sammen med andre medisiner du bruker.

Jeg anbefaler at du tar opp dette med legen din for å finne ut om det finnes andre måter å behandle plagene dine på.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth Diabetes 2/2021 69

Vervegaver Det er mange med diabetes som ikke er medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss Fiskars bestikksett

å verve flere medlemmer, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For komplett oversikt, se diabetes.no/verv

Vinga håndklesett

Er du trygg på at familien din kan nok om diabetes?

Tips dem om nettkurset om diabetes type 2. Kurset gir en bedre forståelse av hva diabetes er og vil gi dere større trygghet.

Kurset er gratis og kan tas når som helst. diabetes.no/nettkurs

70 Diabetes 2/2021

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk!

Har du spørsmål om diabetes?

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen 815 21 948

Digitale events for unge Savner du å møte andre med diabetes?

Ungdiabetes arrangerer sosiale og lærerike digitale events for deg mellom 14 og 30 år. Vi byr på nyttig informasjon om temaer du er opptatt av, og ikke minst etterlengtet sosialt samvær.

Vi starter allerede i februar — sjekk det ut nå! diabetes.no/digitaltforunge

Diabetes 2/2021 71

Den psykologiske siden

Hjelp til selvhjelp eller hjelp med assistanse

Av Ane WilhelmsenLangeland Psykologspesialist og ph.d. Jobber ved Bjørgvin Distriktspsykiatriske senter (DPS), Helse i Hardanger og har en liten privatpraksis ved Institutt for psykologisk rådgivning (www.ipr.no).

72 Diabetes 2/2021

På sykehuset eller legekontoret får du den medisinske hjelpen du trenger, mens hvor du kan få den psykologiske hjelpen du trenger til å ha et godt liv med kronisk sykdom, det er ikke er like åpenbart.

Psykologisk assistanse vil ikke føre til at alle dager vil bli gode, men det kan føre til at du opplever at du kan håndtere også de dårlige dagene. Denne teksten er ment som et utgangspunkt for samtale med din psykolog, lege, diabetessykepleier, sosionom – eller en venn du stoler på og som er god å snakke med.

Refleksjonsoppgavene kan du gjerne gjøre sammen med noen andre. Teksten kan også brukes i samtaler med likepersoner i Diabetesforbundet. Hvis du er åpen for og får hjelp til å endre dine tanker, følelser eller hva du gjør knyttet til din sykdom, kan det hende diabetesen din blir lettere å leve med.

Psykologiske vansker nevnes ofte som noe negativt.

Men psykologien kan også bli styrken din i måten du håndterer den kroniske sykdommen din på.

HVORDAN? Hvordan kan vi bruke psykologi ved behandling av vansker knyttet til kronisk sykdom?

Man kan si at psykologi er læren om hvorfor mennesker tenker, føler og handler slik de gjør. Hva du tenker om sykdommen din, har stor betydning for hvordan livet med den er.

• Tenk deg bare en som nylig har fått diabetesdiagnose og som tenker: «Livet mitt er over, nå kan jeg likeså godt gi opp alle drømmer, de vil jo aldri bli oppfylt når jeg har fått en kronisk sykdom».

• Tenk deg så en annen som har fått diabetes og som tenker: «Det var godt å endelig få en diagnose, jeg begynte å lure på om jeg var blitt litt tullete. Nå tar jeg én dag om gangen og satser på at livet kan bli innholdsrikt og meningsfylt til tross for sykdommen».

Slike umiddelbare reaksjoner på samme diagnose, på samme sykdom, har stor betydning for hvordan det går videre. Følelsen de to sitter med, vil også være svært ulik: • I det første eksempelet vil følelsen kanskje være tristhet for at det føles som om livet er over, og sorg over

alt vedkommende vil gå glipp av.

• I det andre eksempelet vil følelsen kanskje være mer i retning av nysgjerrighet, en følelse som er mer av det behagelige slaget.

Psykologien i hvordan en diagnose tas imot, kan ha stor betydning. Dette gjelder ikke bare for hvordan det kjennes ut å være den som har fått sykdommen, men vi kan også lett forestille oss at veien videre fra diagnosetidspunktet vil bli svært ulik for de to.

TANKER I løpet av en dag har vi opptil 70.000 tanker som fyker gjennom hodet vårt. Det er mye! Det kan bli litt fullt i hodet noen ganger, men heldigvis forsvinner de fleste tankene fra hodet like fort som de kom dit. Men stopp litt opp og tenk over det. Det betyr også at vi mennesker har en svært god evne til å la tanker passere uten å gi dem så mye oppmerksomhet. Hva er det da som gjør at noen tanker synes å komme igjen og igjen og liksom aldri helt forlater hodet? Tenk deg at du kan behandle alle tanker som enhver strøtanke du får gjennom en dag, også de ubehagelige, tenk deg så frigjørende det kan bli!

REFLEKSJONSOPPGAVE Psykologiske virkemidler kan hjelpe til med å få et mer avklart forhold til en sykdom eller en situasjon. Når du har en kronisk sykdom, hører behandlerne ofte hjemme i det somatiske sykehuset eller behandlingsapparatet. Da er fokus ofte på behandling, medisiner, løsninger og behandlingsplaner – ikke så mye på tanker om sykdommen. Ta deg gjerne noen minutter der du reflekterer (gjerne sammen med en du stoler på) over følgende spørsmål: • Hvilke tanker har du om sykdommen din?

• Hvordan virker dette inn på behandlingen din?

• Hva gjør det med deg at du har disse tankene?

• Kunne noe vært annerledes, bedre?

FØLELSER Følelser påvirker hvordan vi har det, minst like mye som tankene våre. Jeg tipper at du sjelden har fått spørsmål av en lege eller sykepleier om hvilke følelser du har for sykdommen din. Har du fått det, er det jo supert, og da har

du sikkert behandlere som er psykologisk orienterte. Og for all del: Behandlerne dine kan være svært gode, selv om de ikke stiller slike spørsmål.

Hos noen av oss er tanker om sykdom åpenbart det mest framtredende, og følelsene kan være vanskeligere å få tak på, mens hos andre kan følelsene være det mest tydelige. Uansett, ta deg gjerne noen minutter der du kjenner etter i kroppen (der følelser sitter): KJENN ETTER-OPPGAVE • Hvilke følelser har du for sykdommen din?

• Hvordan virker disse følelsene inn på behandlingen?

• Hva gjør det med deg at du har disse følelsene?

• Kunne noe vært annerledes, bedre?

HANDLING I starten presenterte jeg to ulike reaksjoner.

Han som tenker at livet er over, vil trolig legge mindre planer framover og trolig innskrenke det sosiale livet sitt mer enn å utvide det. Han vil trolig også redusere aktivitet på mange områder og la være å dyrke interessene sine.

Han vil raskt kunne gå inn i en ond sirkel der han får et mindre meningsfylt liv – og i verste fall nærmest oppfylle profetien sin om at livet hans er over, i hvert fall slik han kjente det. Til slutt er det kanskje ikke så mange argumenter igjen for det motsatte.

Han som tenker at han endelig har fått svar på hvorfor han har hatt så mye symptomer, vil gjerne nå planlegge aktiviteter ut fra dette hensynet. Han ser at det påvirker livet hans, men han har tatt et standpunkt til at han ønsker et innholdsrikt og meningsfylt liv til tross for dette. Han vil trolig være svært bevisst dette og jobbe med å velge aktiviteter som gir livet mening. Han kan komme inn i en god sirkel der han ikke reduserer radiusen sin til tross for

sykdom, og kan opprettholde et godt liv, selv om han må ta noen hensyn til sin sykdom. På denne måten har psykologiske faktorer som tanker, holdninger, følelser og planer for aktivitet – altså hva du gjør – stor betydning for hvordan livet ditt med sykdom blir.

REFLEKSJONSOPPGAVE • Hvordan fører tankene og følelsene dine til handling?

• Hvis du hadde andre tanker eller andre følelser, ville du da gjort ting annerledes?

• Hvordan ville dette virket inn på egenbehandlingen din?

• Hvor mye av det du gjør handler om tankene og følelsene dine, og hvor mye handler om hva «du bør gjøre»?

Jeg håper du får noen gode erfaringer med å benytte deg av disse oppgavene!

Kilder: Deler av denne teksten finnes også i et mestringsverktøy for kronisk sykdom som forfatteren har bidratt til på nettsiden https://assistertselvhjelp.no/ (kurset lanseres i disse dager). Mange kommuner har medlemskap her, slik at du kan benytte deg av kursene uten kostnad, hør gjerne med hjelperne dine om de kjenner til dette.

Noen av refleksjonsoppgavene er inspirert av spørsmål fra kapittelet «Kommunikasjon, mestring og motivasjon ved diabetes» (forfatteren av denne teksten var fagansvarlig for kapittelet) i den nasjonale faglige retningslinjen for diabetes fra Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/kommunikasjon-mestring-og-motivasjon-ved-diabetes

Diabetes 2/2021 73

Fri penn Sven Grotdal

Hvitt, stille – bare nesten

H

FOTO: Sven Grotdal

vitt. Stille. pen helt med, ikke som jeg vil. Jeg må stoppe, henger litt Bare tungt snødekte grantrær som på stavene, puster noen dype drag, hører hvordan pulsen omkranser den store myra, en og annen bruker litt mer tid på å gå ned enn jeg liker. spinkel bjørk, en krokete einer. Den lave – Jeg må måle meg! sola får det til å blinke i skogen av iskrystaller; tusenvis av Av med vottene, fram med blodsukkermåleren, for kald små, skjøre trær dannet av fuktigheten og kulden de siste til å måle, varme den mot hud, forsøke igjen. 6,1. Ingen hustrige døgnene. I myrkanten der borte kan det hende vi unnskyldning der, med andre ord. finner molte om et halvt års tid.

Etter snart 65 år begynner kroppen å gi beskjed, tenker jeg: Du skulle ha lyttet mer til meg, passet bedre på meg!

Hvitt. Stille.

Bare den milde skrapingen fra skiene og de korte knirJeg kan ikke unngå å kjenne på litt frustrasjon oppi alt kene fra stavene, etter hvert som vi beveger oss over den det gode, vakre, harmoniske. Og landskapet er velkjent. åpne flaten. I et par sekunder får et vindkast det til å suse Det er ikke første gang jeg går denne bebreidende runden svakt i noen graner til høyre for oss, der sporene av en hare med meg selv, og det blir garantert ikke den siste heller. viser at den ganske nylig har Igjen slipper jeg til tanker om kommet seg ut av åpent lende et liv som ikke alltid har vært og inn på tryggere grunn. Et levd like lurt: røykpakken og par hundre meter bak oss står stillesittingen som i perioder Igjen slipper jeg til tanker om et jakttårn i grovt treverk – har tatt helt over for friluftsliet liv som ikke alltid har vært sprakende av is nå, men klart vet, kostholdet som tilsvalevd like lurt. til å gjøre nytte når elgjakta rende har brutt kraftig med starter til høsten, når kvoten det som måtte finnes av helseskal tas og bestanden holdes i balanse. fremmende retningslinjer, kiloene som har samlet seg Jeg nyter det. Jeg vet knapt noe bedre enn å være i denne rundt midjen. Nå skal det riktignok sies at genetikken ikke roen, kjenne hvordan harmonien rundt meg setter seg i akkurat er på min side, men desto større grunn er det jo meg. Bare være. Og det har alltid vært sånn – helt siden til å … jeg var liten guttunge, da far tok meg med opp av skogen Jeg fullfører tankerekken med å gå videre. Staker meg og innover i det åpne fjellet, på ski om vinteren, fra hytte bortover den siste biten av myra for å trene armene og spare beina, kommer snart ut av et skogsparti, siger ned til hytte om sommeren.

Men det er ikke sånn lenger. Ikke helt. Nå er ikke krop- til den store hvite flaten som jeg vet er et vann, kjenner at jeg gleder meg til å rusle rundt vannet på det perfekte føret i de preparerte løypene, i det vidåpne landskapet, i den hvite stillheten.

I det så godt som urørte.

Når jeg igjen må stoppe, er det med lysere sinn: Jeg kommer ingen vei med å bebreide meg selv, med å være lei av et forfall jeg bare delvis er skyld i, med å dyrke begrensningen.

Der jeg lener meg på stavene – med hodet mer løftet nå – tenker jeg på det å lytte og ta hensyn. Ta vare på. Jeg tenker at den finstemte naturen rundt meg – akkurat som kroppen min – krever dette for å kunne fungere som den skal, med alle sine avanserte prosesser, mekanismer og forbindelseslinjer. Hvis ikke slår det til slutt tilbake på oss.

Matpakken med mager leverpostei på hyttebakt grovt brød hentes opp fra sekken, sammen med vannflasken; jeg nærmer meg føling nå, kjenner jeg.

– Var det ikke under trærne rett der borte vi fant masse nydelige molter den første høsten?

74 Diabetes 2/2021

Nyhet! Tannhelseforsikring Trygghet i hverdagen Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år.

Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål?

Se diabetes.no/forsikring, ring 90 49 90 10 eller send epost til diabetesnorge@fuab.com

Er du trygg på at vennene dine kan nok om diabetes?

Tips dem om nettkurset om diabetes type 1. Kurset gir en bedre forståelse av hva diabetes er og vil gi dere større trygghet.

Kurset er gratis og kan tas når som helst. diabetes.no/nettkurs

Diabetes 2/2021 75

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

KAN JEG OVERNATTE BORTE? dEttE Er GØY! KANsKjE dU KAN overNatte hos meg?

Men kan jeg det når jeg har diAbetes type 1?

KlArt dU KAN! BArE HUsk …

RING

RING

HUSK:

TANNBØRSTEN

HUSK:

HUSK:

RENE KLÆR

BAMSEN sÅNn! dEt VAr Alt.

HUSK:

DIABETESUTST YRET

PLING ÅH?

dEt Er Alt JEG trENgEr. dA Er JEG KlAr!

TRE

KNI

0121 :: sandnes-media.no

SpRAK

SE TEGNEFILMEN PÅ DIABETES.NO Diabetes 2/2021 77

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet 2022:

– Ta grep for å bedre behandling og opplæring!

Stadig flere får diabetes. Likevel blir kapasiteten på poliklinikkene stadig mindre, og færre får tilbud om opplæring når de er nye med diagnosen. I kravene til neste års statsbudsjett ber Diabetesforbundet regjeringen ta grep.

TEKST STINE VEDVIK

D

e siste 20 årene har antall med diabetes type 2 økt kraftig. Helsetjenesten har ikke holdt tritt med utviklingen, og ventetiden er svært lang mange steder i landet. Vi er bekymret for at personer med diabetes ikke får god nok opplæring og behandling, og for hvilke konsekvenser dette kan få, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

Bekymringene gjenspeiles i kravene Diabetesforbundet har sendt inn til neste års statsbudsjett. Her ber forbundet om at opplæringstilbudet og kapasiteten i spesialisthelsetjenesten styrkes.

PLAN FOR Å SIKRE BEMANNING OG KOMPETANSE Mange lever med diabetes type 2 uten å vite at de har det. Å få diagnosen sent øker sjansen for komplikasjoner. Komplikasjoner krever mer omfattende behandling, oftest på sykehus.

– Helsetjenesten er ikke rustet til å behandle alle med diabetes på en god nok måte. Dette skyldes særlig manglende kapasitet, men også for dårlig kjennskap til nye behandlingsmetoder, forklarer Allgot.

Et av kravene til neste års budsjett er at helseregionene må få bedre oversikt over 78 Diabetes 2/2021

kapasiteten og bemanningen på diabetespoliklinikkene. Det må også lages regionale planer for hvordan man skal sikre nok bemanning og nødvendig kompetanse. Dette er et oppdrag som har stått i nasjonal diabetesplan i tre år, men fremdeles ikke gjort noe med.

– Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten er allerede sprengt. Dette går særlig utover de som har diabetes type 2, men som trenger ekstra oppfølging på sykehus. Vi hører stadig om personer som sendes tilbake til fastlegen fordi det ikke er nok ressurser på sykehusene.

Det skaper utrygghet når man ikke får den hjelpen man trenger. Sjansen for at disse kommer tilbake med enda større komplikasjoner, er dessverre stor, sier generalsekretæren.

FLERE MÅ FÅ TILBUD OM OPPLÆRING Et annet område forbundet mener må styrkes, er lærings- og mestringstilbudet til personer med diabetes. Alle som får diagnosen, skal i utgangspunktet få opplæring gjennom et Startkurs. Kursene skal holdes på nærmeste sykehus, men det er store forskjeller i hvordan dette gjennomføres og hvor ofte. Mange får heller aldri vite at dette er noe de har krav på.

– For å mestre et liv med en kronisk syk-

BEKYMRET: Vi er bekymret for at personer med diabetes ikke får god nok opplæring og behandling, og for hvilke konsekvenser dette kan få, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot.

dom, må man lære hvordan man skal leve med den. I spesialisthelsetjenesten er opplæring lovpålagt, men likevel ser vi at det nedprioriteres og at tilbudene svekkes, sier Allgot.

God opplæring gir et bedre utgangspunkt for egenbehandling, men kan også gi kostnadsbesparelser for samfunnet. Det blir færre og kortere sykehusinnleggelser og færre konsultasjoner hos lege.

– Tilbakemeldinger fra medlemmene viser at det er ganske tilfeldig hvem som får tilbud om opplæring. Når vi vet hvor viktig dette er for å leve godt med diabetes, er det vanskelig å forstå hvorfor helseforetakene har det så langt nede på sin prioriteringsliste, sier Allgot.

Dette ber Diabetesforbundet om: VIDEREFØRING AV NASJONAL DIABETESPLAN: Nasjonal diabetesplan 2017–2021 er inne i sitt siste virkeår. Vi ber om at den revideres og forlenges. I tillegg må planen få videreført sine midler på fire millioner kroner årlig, for å følge opp de tiltakene som er satt i gang, men ikke fullført.

FOLKEHELSE: God helse i befolkningen er en av de viktigste ressursene Norge har. Pris er av stor betydning for forbruksmønsteret vårt når det gjelder mat, og en bevisst prispolitikk er en viktig tilnærming for å sikre god helse i befolkningen. Vi ber derfor regjeringen utforme en avgift med et klart folkehelseformål på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.

Skolen når ut til alle barn på tvers av sosiale skillelinjer, og dette gjør den til en sentral folkehelseaktør. Vi ber derfor regjereringen prioritere gratis skolefrukt, skolemåltid og mer fysisk aktivitet i skolen.

OPPLÆRING: God opplæring er viktig for å mestre li-

vet med diabetes og unngå komplikasjoner. Diabetesforbundet ber regjeringen om å styrke lærings- og mestringstilbudene i både spesialisthelsetjenesten og kommunene.

KAPASITET VED POLIKLINIKKENE: Diabetesforbundet ber om at helseregionene får i oppdrag å kartlegge bemanning og kompetanse ved diabetespoliklinikkene. Det må også utvikles en plan for hvordan man skal sikre nødvendig bemanning.

BEHANDLINGSUTSTYR: Det finnes stadig flere tekniske hjelpemidler som bedrer hverdagen med diabetes, men det må bli lettere å få tilgang til utstyr. Dagens anbudssystem er tungrodd og fører til forsinkelser. Vi ber Helsedepartementet om å vurdere andre finansieringsordninger for innkjøp og utlevering av hjelpemidler.

ELDREOMSORGEN: Studier viser at mange som jobber med eldre, har for lite kunnskap om diabetes. Vi ber om at det bevilges to millioner kroner til å utarbeide en opplæringsperm om diabetes, sortert

innunder Eldreomsorgens ABC.

FOTSÅR: Vi vet at både fastleger og pasienter selv gjør for lite for å hindre diabetiske fotsår og amputasjoner. Diabetesforbundet ber om at Helsedirektoratet utreder tiltak for å bedre situasjonen.

SKOLE OG BARNEHAGE: Mange foreldre opplever dårlig samarbeid med skole og barnehage om håndteringen av deres barns diabetes.

Dette skaper mye bekymring og usikkerhet. Vi ber igjen om at Helsedirektoratet får i oppdrag å utarbeide faglige råd for håndtering av diabetes i skole og barnehage, etter modell fra Nasjonale faglige råd for nøtteallergi i barnehager og skoler.

DIABETESFORBUNDETS ARBEID: Rådgivningstjenesten Diabeteslinjen og forbundets motivasjonsgrupper er to populære tilbud hos oss. Vi driver også informasjonsarbeid rettet mot innvandrere, med tilpasset informasjon på ulike språk. Vi ber om til sammen 9,5 millioner kroner til videre drift av tilbudene.

Diabetes 2/2021 79

FIRE MILLIONER

Dam-kroner til forskning Ved tildelingen 15. februar var Diabetesforbundet den eneste organisasjonen som fikk bevilget midler til to søknader fra Stiftelsen Dam. TEKST BETÜL COKLUK

D

et ble i denne omgang delt ut 18,9 millioner kroner til i alt ti utviklingsprosjekter, og Diabetesforbundets to søknader som vant fram, har en verdi på nesten fire millioner kroner totalt.

Begge involverer bruk av kontinuerlig blodsukkermåling, CGM.

80 Diabetes 2/2021

DETTE ER DE TO FORSKNINGSPROSJEKTENE SOM FÅR TILDELT MIDLER GJENNOM DIABETESFORBUNDET: BARN OG DIABETES › Kan normalt blodsukker gi forlenget insulinproduksjon? Kan bruk av CGM og TIR (Time in range, ønsket blodsukker 4–10 mmol/l) allerede fra sykdomsdebut påvirke HbA1c og egenproduksjon av insulin? › Forskning viser at rundt 40 prosent insulinproduserende celler fortsatt er til stede ved diagnose. Barn med nyoppdaget type 1 skal få CGM fra start, sammen med personlig veiledning og opplæring i TIR. C-peptid, som er et mål på egenproduksjon av insulin, måles ved diagnose og hver tredje måned det første året. › Prosjektleder er overlege Torild Skrivarhaug.

I prosjektgruppen har hun blant annet med seg overlege Kristin Namtvedt Tuv, overlege og professor emeritus Knut Dahl-Jørgensen og avdelingsoverlege og førsteamanuensis Per Thorsby.

BARN OG DIABETES: Torild Skrivarhaug er prosjektleder for forskningsprosjektet på barn og diabetes, som blant annet ser på om normalt blodsukker kan gi forlenget insulinproduksjon.

INTERMITTERENDE BRUK AV KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING VED DIABETES TYPE 2 › Kan kortvarig, gjentatt bruk av CGM ved diabetes type 2 gi bedre blodsukkerregulering, økt forståelse av – og også aktivering i forhold til – diabetessykdommen? Kan den gi mindre diabetesrelatert bekymring og stress, samt økt tilfredshet med målemetoden? › Målet er å undersøke effekten av kortvarig, gjentatt bruk av CGM ved diabetes type 2.

Totalt 300 personer som er henvist for diabetesoppfølging ved Helse i Hardanger (HiH), blir spurt om å delta i den tolv måneder lange studien. › Prosjektleder er overlege Eirik Søfteland. I prosjektgruppen har han med seg blant andre psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland, allmennlege Jarle Hjartåker, professor og overlege Einar Svarstad, overlege Anne Schønberg og førsteamanuensis og diabetessykepleier Anne Haugstvedt.

CGM VED TYPE 2: Eirik Søfteland er prosjektleder for en tolv måneder lang studie som undersøker effekten av CGM-bruk ved diabetes type 2.

Diabetes 2/2021 81

INVITERER TIL LANDSMØTE

VI MØTES IGJEN: Påmeldingen til landsmøtehelg i oktober åpner 6. april. Foto: Tore Amundøy

Diabetesforbundet inviterer til landsmøtehelg på Clarion Hotel & Congress på Gardermoen 29.–31. oktober.

TEKST TORE AMUNDØY

Invitasjon til landsmøte, påmeldingsdetaljer og delegatfordeling er sendt ut til alle lokal-

og fylkesledere. Det er årsmøtene i lokal- og fylkeslag, eventuelt respektive styrer, som vedtar hvem som deltar som delegat og representerer laget på landsmøtet.

Påmeldingen åpner 6. april, og all informasjon ligger tilgjengelig på tillitsvalgtsiden på www.diabetes.no Delegat og vara meldes på innen påmeldingsfristen, som er satt til 29. april.

Lokallagene kan søke sentralstyret om observatørplass. Her er frist for søknad 16. april.

Det vises til kapittel 2 i Diabetesforbundets vedtekter for mer informasjon om formalia i forbindelse med landsmøtet. I tillegg vil informasjon om selve arrangementet, frister, påmelding osv. oppdateres fortløpende på tillitsvalgtsiden.

Nettkurs for økt trygghet På Diabetesforbundets nettsider finner du nå nettkurs for dem som kjenner noen med diabetes.

TEKST GURO WAAGENE

I kurset får arbeidskollegaen, kameraten, partneren – eller tante – lett tilgjengelig kunnskap om diabetes og hvordan man skal håndtere ulike situasjoner som oppstår i en diabeteshverdag. Ett kurs er for personer som kjenner noen med diabetes type 1, et annet 82 Diabetes 2/2021

for personer som kjenner noen med diabetes type 2.

Kurset er enkelt bygd opp, med små quizer og bilder du kan klikke på for å lese korte tekster. Du får også se videoer med forklaringer og små snutter der andre med diabetes og deres nære forteller om erfaringer. Kursene gir leseren kunnskap som skal føre til økt trygghet i ulike situasjoner som oppstår når man er sammen med noen som har diabetes.

I forbindelse med prosjektet «Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes» er det også avholdt et webinar med tidligere

forbundsleder Nina Skille (diabetes type 1) og to av hennes kollegaer med tema: «Diabetes på jobben – hvordan bli en god kollega?»

Nina innlemmet kollegene i blodsukkerets mysterier. Hva vil det si at blodsukkeret svinger? Når er det tid for insulin, og når er det tid for banan? Og ikke minst: Når og hvordan er det greit at kollegaene blander seg inn?

Opptak fra webinaret kan ses på Diabetesforbundets YouTube-kanal, og nettkurset finner du på diabetes.no under «tilbud for deg».

DIABETES OG FASTE: Diabetesforbundet gir ut kvalitetssikrede råd til de som har diabetes og ønsker å gjennomføre ramadan.

Info om ramadan TEKST BETÜL COKLUK

Diabetesforbundet fortsetter å jobbe med språk- og kulturtilpasset helseinformasjon til flere innvandrergrupper. I disse dager går det ut informasjon om den muslimske fastemåneden ramadan, som i år starter tirsdag 13. april.

Diabetesforbundet har tidligere produsert informasjonsmateriell om ramadan og diabetes. A5-brosjyrer om ramadan og diabetes – på urdu, somali, tyrkisk, arabisk og norsk – blir tilsendt apoteker i Oslo og omegn som er medlem i Diabetesforbundet, gratis ved behov.

Filmer med samme tema og språkgrupper som ble produsert i fjor, blir i år markedsført på YouTube, slik at enda flere som har diabetes og ønsker å gjennomføre ramadan, får kvalitetssikret råd og informasjon.

INFORMASJON: Videoene er på ti ulike språk, og inneholder informasjon om koronavaksinen for personer med diabetes.

Vaksine-video på ti språk

Diabetesforbundet har laget informasjonsvideo om koronavaksinen på ti ulike språk.

TEKST RAGNHILD GJEVRE

Diabetesforbundet fikk i høst støtte fra Stiftelsen Dam til å drive informasjonsformidling om diabetes og korona. Som en del av dette prosjektet er det nå spilt inn en informasjonsvideo spesielt om koronavaksinen – på norsk, engelsk, tyrkisk, polsk, somali, tigrinja, arabisk, urdu, vietnamesisk og tamil.

Innholdet er utformet i samarbeid med Diabetesforbundets medisinske medarbeider, Trond Geir Jenssen, og er basert på vanlige spørsmål som Diabeteslinjen får. I videoen er oppfordringen klar og tydelig: Alle, spesielt de med diabetes, bør ta vaksinen når det kommer tilbud om den.

Det er del vaksineskepsis i noen minoritetsgrupper i befolkningen, og håpet er at filmen kan bidra til å avklare usikkerheter og avlive myter. Erfaringen med filmen «Diabetes og korona», som også ble oversatt til disse språkene, var at de traff målgruppa godt. De ble filmene med høyest seertall på Diabetesforbundets YouTube-kanal.

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 2/2021 83

Diabetesforbundets årsmelding:

DETTE GJORDE VI I 2020

2020 ble et helt spesielt år, også for Diabetesforbundet. Dette speiles godt i årsmeldingen, der korona og digitalisering er temaer som går igjen.

TEKST SVEN GROTDAL

Med smått og stort, tekst og bilder, regnskap og vedlegg, fyller årsmeldingen for fjoråret 68 sider. Her er en kortversjon. I likhet med opphavet sitt viser den et høyt aktivitetsnivå med

stor bredde, kombinert med kreativitet og evne til utvikling og forbedring – alt under Diabetesforbundets visjon: «Sammen for et godt liv med diabetes – og en framtid uten».

I koronaens tid Å bidra til troverdig og kvalitetssikret informasjon ble Diabetesforbundets viktigste oppgave da pandemien rammet – også i mediene.

MEDIESAKER Diabetesforbundet har dyktige medisinske medarbeidere. Disse gjennomgikk alt av statistikk og forskning som ble publisert om det nye viruset, og tolket det inn i norsk kontekst. På den måten kunne Diabetesforbundet etter hvert bringe inn viktige nyanser når det dukket opp skremmende tall om diabetes og covid-19. I løpet av 2020 har Diabetesforbundet uttalt seg i en rekke saker om covid-19 og diabetes.

INFORMASJONSPROSJEKT I april ble Diabetesforbundet tildelt DAM-midler til prosjektet «Kvalitetssikret og aktuell informasjon om diabetes og korona». Målgruppen er alle med diabetes og deres pårørende.

Som en del av prosjektet ble det arrangert webinarer og produsert

mange filmer og informasjonsvideoer. Og alle ikke-digitale medlemmer fikk et «koronabrev», med ti vanlige spørsmål og svar om diabetes og korona, noe som ble godt mottatt.

DIABETESLINJEN Da Norge stengte ned 12. mars, ble Diabeteslinjen spurt om å hjelpe til med å avlaste Helsedirektoratets koronatelefon, fordi mange ringte dit og hadde spørsmål om diabetes. Fra 13. mars til 26. juni hadde Diabeteslinjen derfor utvidet åpningstid på telefon.

Totalt kom det 6735 henvendelser til Diabeteslinjen i 2020, en markert økning fra årene før. Det fordelte seg slik: 62 prosent telefoner (4167), 25 prosent chat (1664), netthenvendelser 13 prosent (904).

PSYKOLOGISKE STØTTESAMTALER Det Dam-støttede prosjektet «Psykologiske støttesamtaler for personer med diabetes under koronakrisen» har hjulpet mange. Det er gjennomført i alt 113 samtaler a 30 minutter gjennom 2020, i tillegg til fire webinarer, med i alt 200 deltakere på det meste. Tre av psykologene i Diabetesforbundets fagråd for diabetespsykologi har bistått.

MOTIVASJON OG TRENING Nedstengingen av alle fysiske møteplasser gikk sterkt utover motivasjonsgruppene. Svaret var digitalt: Yngvar Andersen hadde økter med styrke og kondisjonstrening, Magnus Ringberg presenterte yogaøkter, og Kristin Øygard hadde sirkeltrening til musikk.

SATTE DAGSORDEN: Diabetesforbundet har satt dagsorden i en rekke saker som er viktige for personer med diabetes, ikke bare om koronapandemien.

84 Diabetes 2/2021

Digitale løsninger Teams og Zoom, webinarer og videoer, PC-infrastruktur i skyene, studio i kjelleren … Utfordringene sto i kø, men digitaliseringen åpnet også for nye muligheter.

DIGITALISERINGSPROSJEKT I GANG Allerede i 2019 startet jobben med å understøtte og skaffe til veie effektive verktøy for å styrke digitaliseringen i Diabetesforbundet. I mars kom en ilddåp, da årsmøter som ikke var avholdt, måtte gjennomføres digitalt fordi alle fysiske møter ble avlyst. Fram mot sommeren startet arbeidet med å flytte alle tjenestene fra en fysisk server og ut i sky. Med i dette bildet hører også etablering av et video-/filmstudio i kjelleren i sekretariatet.

regi av Diabetesforum i fylkene erstattet avlyste fylkesforum. Fire webinarer ble gjennomført i desember, og de fire siste tidlig i januar i år.

Totalt drøyt 250 betalende deltok på webinarene – 55 prosent av dem allmennleger, 25 prosent sykepleiere.

DIGITALT LIKEPERSONSARBEID Diabetesforbundet fikk 700.000 kroner i prosjektstønad fra Stiftelsen Dam. Midlene ble brukt til å digitalisere likepersonsarbeidet tilpasset koronasituasjonen. Prosjektet ble startet høsten 2020 med utvikling av kursmateriell, filmer, kursmoduler og digitale verktøy.

VERDENS DIABETESDAG Både sykepleiere og forskere ble hedret på den digitale markeringen av Verdens diabetesdag 14. november.

Folk over hele landet fikk med seg den streamede sendingen ledet av Katarina Flatland. Blant annet intervjuet hun Trond Geir Jenssen og Line Wisting, årets vinnere av Diabetesforbundets forskningspriser. Politikerne Trine Skei Grande og Tonje Brenna, som begge har diabetes, konkurrerte mot sykepleierne Ingeborg Senneset og Lars Berrum i en uhøytidelig kunnskapsquiz.

FYLKESFORUM En webinarserie for helsepersonell i

UNGDIABETES Historiens første digitale ungdoms-

konferanse med generalforsamling gikk av stabelen 25. oktober. I alt 29 deltakere logget seg inn på både Zoom og GoPlenum. Nytt styre ble valgt, og kursen videre ble staket ut.

I alt 20 ungdommer deltok på to digitale samlinger i september, hvor psykolog Ane Wilhelmsen-Langeland og kostholdsrådgiver Ragnhild Gjevre sto for det faglige innholdet.

Også et eget ledertreningswebinar ble arrangert.

DIABETESKONFERANSE OG GRUNNKURS Diabeteskonferansen, årets store konferanse for tillitsvalgte, måtte også bli digital. Dette er vanligvis et populært og viktig sosialt samlingspunkt, og 24. oktober møttes rundt 140 tillitsvalgte på Zoom.

I tillegg ble det årlige grunnkurset for nye tillitsvalgte arrangert digitalt, med 37 påmeldte.

FYSISK AKTIVITET: Det ble sørget for fysisk aktivitet under den digitale versjonen av Diabeteskonferansen.

MUNTERT: Stemningen var god da Trine Skei Grande og Tonje Brenna møtte Ingeborg Senneset og Lars Berrum til quiz.

Diabetes 2/2021 85

: DETTE GJORDE VI I 2020

I alle kanaler Økning i antall følgere på sosiale medier, god respons på den nye nettsiden, fagpresseheder til medlemsbladet … I tillegg ble det kommunisert mye i eksterne medier, ikke bare om korona.

NYE NETTSIDER 21. oktober lanserte Diabetesforbundet redesignet nettside, etter ett år med utvikling. Omleggingen gikk uten nedetid av betydning, og tilbakemeldingene på «nye» diabetes.no har vært gode. På de eksterne nettsidene er både informasjon og innmelding gjort lettere tilgjengelig. Ny og bedre nettbutikk kom også på plass.

Koronapandemien bidro til høy trafikk på diabetes.no. De ti mest besøkte temaene var (i rekkefølge): Blodsukker, symptomer, risikotesten, kosthold, diabetes type 1, diabetes type 2, Om diabetes, «Korona – ofte stilte spørsmål», forebygging og nyheter.

HEDER TIL MEDLEMSBLADET Bladet Diabetes fikk både pris og hederlig omtale under utdelingen av Fagpresseprisene 25. november.

Medlemsbladet Diabetes stakk av med selveste utviklingsprisen under utdelingen av Fagpresse-prisen i 2020.

Dette var første gang Diabetes ble hedret med fagpressepris. Prisen ble gitt for omleggingen av bladets profil og hvordan denne har påvirket innholdet. Diabetes fikk også hederlig omtale i kategorien «Innertieren», for

STOLT: Redaktør Toril Haugen med Fagpressens utviklingspris.

86 Diabetes 2/2021

temasaken om den sårbare seksualiteten i utgave 2-2019.

SOSIALE MEDIER Diabetesforbundet er til stede på Facebook, Instagram, Twitter og LinkedIn. I alle kanalene har det vært en økning i antall følgere gjennom 2020.

Facebook er fortsatt den desidert største kanalen, og har hatt en økning på om lag 2000 følgere.

Pr. 15. januar 2020 er dette tallene: Facebook 35.937, Twitter 3.368, Instagram 7.728. Diabetesforbundet har også egen YouTube-kanal.

UNGDIABETES PÅ NETT Ungdiabetes er på Facebook og Instagram, med henholdsvis 2932 og 2000 følgere. På Snapchat er tallet nå oppe i 800. Det deles erfaringer, hjertesukk og gode råd, og det svares på spørsmål.

Leder av Ungdiabetes nasjonalt, Mathilde Natlandsmyr, deltar i et internasjonalt lederprogram i regi av IDF Europe. Her vil hun blant annet ta tak i «det du skulle ønske at andre visste om diabetes» og legger ut informative poster om dette på Instagram.

TRE NYE NETTKURS På tampen av 2020 ble det lansert tre nettkurs som raskt ble populære: et introkurs for personer med type 2 og to kurs for dem som kjenner noen med diabetes.

Kurset «Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen» er laget med midler fra Helsedirektoratet og tar opp spørsmål om mat, aktivitet, behandling, blodsukkerforståelse og motivasjon.

Kursene «Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes» – ett for type 1 og ett for type 2 – er laget med

midler fra Stiftelsen DAM. Innholdet retter seg mot dem som kjenner noen med sykdommene, enten de er familiemedlemmer, venner, trenere, lærere eller kolleger.

ANDRE MEDIER Diabetesforbundet figurerte i 441 medieoppslag i 2020. 65 av sakene er i riksmedier, 64 av sakene i riksnisjemedier. De resterende oppslagene fordeler seg på lokalmedier i fylkene.

Koronapandemien tok det meste av oppmerksomheten i jobbingen opp mot mediene, men det ble også plass til andre saker. Blant temaene var store mangler i fotbehandling, kritikk av helseministerens sukkerpolitikk, historien om en dramatisk fødsel og tips til sunne valg. (Se eksempler side 88) INSULIN-FILM PÅ FORSKNINGSTORGET Forskningstorget er en populær del av Norges forskningsråds årlige forskningsfestival, rettet mot skoleelever. For denne gruppen ble det laget en film om hvordan insulin virker i kroppen. Filmen har til nå over 2500 visninger.

TO MILLIONER TIL FORSKNING Diabetesforbundets forskningsfond deler hvert år ut midler til forskningsprosjekter. 13 ulike prosjekter ble tildelt midler i 2020. Tradisjonen tro var det satt av to millioner kroner til fordeling, og det ble til sammen delt ut et beløp like under dette, varierende fra 50.000 til 250.000 kroner.

Til sammen var det søkt om støtte for drøyt 4,2 millioner kroner, til 21 ulike forskningsprosjekter.

Medlemmer og penger inn Etter mange år med nedgang har medlemstallet flatet ut. Men litt mindre inntekt fra lotteriet har det blitt.

NYE MEDLEMMER Ved utgangen av 2020 hadde Diabetesforbundet 31.221 medlemmer, og i løpet av året meldte 1957 nye medlemmer seg inn. Etter mange år med medlemsfrafall ble det en utflating, og dette ses blant annet i sammenheng med Dialogsenterets oppsøkende arbeid (se eget punkt). Også digitaliseringen av Diabetesforundet kan ha spilt inn, sammen med det fortsatte arbeidet med en markedsstrategi som har som mål å snu medlemsnedgangen.

REDESIGNET NETTSIDEN: En ny, frisk design til diabetes.no

DIALOGSENTERET Dialogsenteret arbeider oppsøkende på kveldstid mandag–torsdag ved å ringe medlemmer. Målet er å skape medlems- og inntektsvekst, slik at Diabetesforbundet kan fortsette å fremme diabetessaken med sterk og tydelig stemme. I løpet av fjoråret hadde Dialogsenteret kontakt med like oppunder 10.000 medlemmer, og pilotprosjektet er foreløpig tenkt ut juni 2021.

DIABETESLOTTERIET I 2020 ble det solgt nesten 150.000 lodd i Diabeteslotteriet. Av totalsalget har lokal- og fylkeslag stått bak en god del, og salgsinntektene har gått til ulike aktiviteter i lokal- og fylkeslag. Til tross for sviktende salg på grunn av kronapandemien, ga årets overskudd fra lotteriet alt i alt 1,4 millioner kroner til diabetesrelatert arbeid.

HVERDAGSRAPPORTER PÅ SNAP: På Snapchat (Ungdiabetesno) har Ungdiabetes over 800 følgere, og deler av sin hverdag på godt og vondt. Her viser Mathilde modig frem sin fiende innskyteren i aksjon, mens Jenny har en lang dag på jobb.

FACEBOOK-INNSAMLINGER Innsamlingsaksjoner på Facebook har blitt en populær måte å samle inn penger til gode formål. Det har også Diabetesforbundet nytt godt av. I fjor ble det samlet inn til sammen 371.750 kroner til Diabetesforbundet på denne måten.

VANT SYKKEL: Anita Lillebo skrapte fram en elsykkel i Diabeteslotteriet. Foto: Erik M. Sundt

NETTKURS: Kursene er laget slik at du kan ta dem enten du bruker datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon. Foto: Getty Images/montasje Diabetes 2/2021 87

: DETTE GJORDE VI I 2020

Politisk arbeid

Koronapandemien var tema også i noe av det politiske arbeidet. Og Diabetesforbundet kunne innkassere en seier, da egenandelstaket ble senket.

KORONAKOMMISJONEN 25. juni presenterte Diabetesforbundet sine innspill og anbefalinger til Koronakommisjonen. Kommisjonen fikk høre om hvordan Diabetesforbundet skrudde opp kapasiteten og produserte ny og kvalitetssikret informasjon i alle informasjonskanaler og på flere språk. Diabetesforbundet løftet også frem hvor viktig det er å gi god og tilpasset informasjon, på riktig språk og gjennom de riktige kanalene, for å nå ut til en heterogen innvandrerbefolkning.

men også at de som bare betaler egenandeler under tak 1, ville måtte betale mer. I budsjettforliket snudde regjeringen, og den nye frikortordningen ble som Diabetesforbundet foreslo: et nytt felles egenandelstak på 2460 kroner.

MØTER MED POLITIKERE I tillegg til høringen med Koronakommisjonen har Diabetesforbundet også hatt møter med flere av de politiske partiene i løpet av året, for å fortelle om hvordan medlemmene opplever pandemisituasjonen og gi råd for videre håndtering.

FRIVILLIGHET Diabetesforbundet deltok på høring i både helse- og omsorgskomiteen og i familie- og kulturkomiteen. I sistnevnte ble det uttrykt bekymring for at koronastøtten som skal hjelpe frivilligheten, ikke treffer godt nok.

Støtten til helsefrivilligheten har så langt blitt gitt gjennom prosjektmidler. Dette fører til mye ressursbruk på søknadsprosesser og annen administrasjon, i stedet for at pengene blir gitt direkte til frivilligheten, slik at personer med diabetes får mest mulig ut av midlene.

LAVERE EGENANDELSTAK Diabetesforbundet var raskt på banen da regjeringen foreslo at egenandelstakene skulle slås sammen til et nytt felles tak på 3183 kroner. Dette ville betydd at de som betaler under begge dagens tak, ville fått mindre utgifter –

NCD-ALLIANSEN Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, LHL og Nasjonalforeningen for folkehelsen utgjør NCD-alliansen, som har en felles ambisjon om å bedre folkehelsen i landet. Organisasjonene repre-

senterer noen av de største gruppene innen ikke-smittsomme sykdommer – som er årsaken til de fleste dødsfall i verden.

Alliansen har hatt møte med helseminister Bent Høie for å gi innspill til den nye NCD-strategien som kommer i 2021. Koronapandemien har gått særlig hardt ut over personer med diabetes, og Diabetesforbundet understreket at det trengs en beredskap for informasjon og behandling.

Behovet for å sette inn støtet på forebygging av overvekt og fedme ble også trukket fram – særlig hos barn og unge.

HELSE- OG SYKEHUSPLAN Noe må gjøres med mangelen på kapasitet og diabeteskompetanse ved sykehusene. Dette var den klare beskjeden fra Diabetesforbundet på høringen til Nasjonal helse- og sykehusplan helt i starten av 2020.

STØTTE TIL SYKEPLEIERNE Diabetesforbundet var blant dem som holdt appell utenfor Stortinget til støtte for sykepleierne som ble saksøkt fordi de krevde fulltidsstillinger.

BLE HØRT: Politikerne skal ha ros for at de har hørt på oss, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet om frikortsaken. Her snakker han i et møte på Stortinget ved en tidligere anledning. Foto: Erik M. Sundt

88 Diabetes 2/2021

Innvandrerhelse

Utfordringer knyttet til innvandrerhelse har vært minst like aktuelle i koronaåret 2020 som ellers.

TO FILMER PÅ TI SPRÅK Diabetesforbundet har fortsatt informasjonsarbeidet rettet mot innvandrerbefolkningen og i tillegg utviklet filmene «Er koronaviruset farlig for deg med diabetes?» og «Hva hvis du blir syk?» – på ti ulike språk. Det er også laget 20 informasjonsvideoer, to filmer per språk, samt kortversjon av disse.

DIABETESLINJEN FACE2FACE Diabeteslinjen face2face består av veiledere med minoritetsspråklig bakgrunn som har helsefaglig kompetanse. I første halvdel av 2020 ble det jobbet på språkene arabisk, vietnamesisk og tamil. Fra september ble det satt søkelys på innvandrergrupper som snakker somali, tigrinja og polsk. I tillegg er arabisk, med fokus

på den syriske befolkningen i Norge, fortsatt et prioritert språk.

RAMADAN OG DIABETES I forbindelse med muslimers fastemåned ramadan har Diabetesforbundet laget informasjonsfilmer. Filmene er på fem språk: norsk, somali, urdu, tyrkisk og arabisk. Hovedvideoen er blitt sett av nesten 13.000 mennesker bare på Facebook, og blitt delt 100 ganger.

«JEG LIKER SUNN MAT» «Jeg liker sunn mat» er et kulturtilpasset kostholdsprosjekt i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, med midler fra Gjensidigestiftelsen. Målet er formidling av kunnskap om et sunt kosthold til barnefamilier, på språkene urdu, arabisk og somali.

KAN DU «VISE» MEG DIABETES? Med støtte fra Stiftelsen DAM er det utviklet animasjonsfilmer uten språk.

Filmene forenkler budskapet og bruker visuelle verktøy, og er korte og uten språk. Slik bidrar de til å formidle informasjon om diabetes også til de med dårlige språkkunnskaper eller lite skolegang

DIABETES OG KORONA: Diabetesforbundet laget filmer om korona og diabetes på ti språk.

Barn, familie og eldre Pandemien har hindret fysiske samlinger for barn og familie, men noe kan også gjøres digitalt.

FORELDREVEILEDNING FOR HELSEPERSONELL Barne- og familieutvalget (BFU) begynte i september å implementere et foreldreveiledningsprogram for helsepersonell på sykehusenes barneavdelinger og poliklinikker. Til nå er det gjennomført digital gjennomgang på ti avdelinger. Et hefte på 60 sider ble utviklet i 2019, med fokus på samspillet mellom foreldre og barn med diabetes (0–16). I forlengelsen av dette arbeidet ble det laget materiell for helsepersonell i august 2020.

ELDRES DIABETESHVERDAG Pilotprosjektet «Min diabeteshver-

dag» – et tilbud for beboere i institusjon – ble fulgt videre opp i 2020, etter å ha blitt satt i gang i 2019, med støtte fra Stiftelsen Dam. Det ble laget en informasjonspakke med brosjyrer og «beboerbrev» til utfylling, som har blitt sendt ut til en rekke institusjoner. Cirka 5000 er sendt, men koronasituasjonen har gjort oppfølging vanskelig.

INSUFANTEN Insufanten, som er Diabetesforbundets maskot, har vært en travel elefant gjennom hele 2020 – godt synlig i alle Diabetesforbundets digitale kanaler.

TRAVEL INSUFANT: Insufanten var godt synlig i 2020.

Diabetes 2/2021 89

MEDIEBILDET

USUNN MAT OG DRIKKE: Nettavisen publiserte også kronikken.

NRK: Bjørnar Allgot tok et oppgjør med matvarebransjens markedsføring mot barn, på NRK ytring.

Beskytt barna våre mot kynisk markedsføring!

Generalsekretær Bjørnar Allgot tar et oppgjør med matbransjens markedsføring mot barn i kronikk på NRK.no. og Nettavisen.

generalsekretær Bjørnar Allgot i kronikken «Bukken og havresekken» som ble publisert på NRK.no 26. februar. Med seg i ryggen hadde han UNICEF Norge, Forbrukerrådet, Kreftforeningen, LHL og Press – Redd Barna Norge.

TEKST TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

BARN ER LETTPÅVIRKELIGE I teksten viser han blant annet til matbransjens bruk av glinsende fantasidyr, søte kuer og enhjørninger på svært sukkerholdige produkter, og at åtte av ti matreklamer rettet mot barn i sosiale medier bryter med retningslinjene til Verdens helseorganisasjon, (WHO): «Få barna hekta på junk food, og du har en kunde for resten av livet. Så brutal er sannheten. Studier på markedsføring mot barn viser hvor skremmende enkelt det er å tjene gode penger på de yngste. Barn er lettpåvirkelige, de mangler kunnskap om ernæring, og de søker først og fremst tilfredsstillelse her og nå. Ikke minst er de lojale mot produkter og merker de får et forhold til. Slik utvikler

Gode vaner starter ofte i barndommen. Det samme gjelder dessverre også med de dårlige.

Du har sikkert fått med deg at vi nordmenn blir tyngre og tyngre. Beklageligvis gjelder det også 15–20 prosent av barna våre. Mange av disse kommer til å bære med seg den ekstra vekten inn i voksenlivet.

«Fedme og overvekt er blitt et samfunnsproblem som fører til sykdommer, uførhet og store velferdsutgifter. På sikt koster det liv. Skal vi endre på denne farlige trenden, må vi starte nettopp med de unge. Men hvordan skal vi klare det når de pepres med reklame for usunne fristelser på nær sagt alle arenaer?», skriver 90 Diabetes 2/2021

de vaner og preferanser som følger dem livet ut. Det er årsaken til at matbransjen satser sterkt på barn. Det er en uhyre effektiv markedsstrategi».

ETTERLYSER FLERE KONKRETE TILTAK Allgot stiller spørsmål ved hvorfor ikke barn i større grad beskyttes mot markedsføring, og mener det er problematisk at matbransjen har fått i oppdrag å regulere seg selv. Han påpeker at den jobben bør gjøres av noen andre, og etterlyser flere konkrete tiltak for å beskytte barn mot markedsføring.

«Vi trenger også bedre regulering av markedsføring i sosiale medier, merking og utseende på emballasje, plassering av varer i butikkene og hvilke merkevarer som kan sponse arrangementer der barn er til stede».

Også Nettavisen publiserte kronikken under tittelen «Med usunn mat og drikke duger helten ikke».

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.

De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

Fra forbundslederen Sverre Ur

Vaksinesituasjonen

D

et store diskusjonstemaet i samfunnet generelt begynte å diskutere dette ved kaffemaskinen en morgenstund. er fortsatt vaksinasjon og vaksinetyper. De fleste Da begynte det hele å rulle. I dag jobber hun for Biontech i som ikke er helt unge, følger med på vaksina- Tyskland som ansvarlig for vaksineutvikling i selskapet. Hensjonsprogrammet og når det er deres tur til å få nes kollega Weissmann som også jobber videre med fremtidig bruk av denne teknologien, sier følgende: Det kommer garanden etterlengtede vaksinen.

Etter vaksinering er en på den sikre siden selv, men kan tert et nytt virus, og vi jobber nå med å se på alle analyser som fortsatt smitte andre. Jeg kan bruke mitt eget hjem som eksem- er gjort på dette feltet. Når det neste viruset kommer, vil vakpel. Min kone jobber på mikrobiosinen stå ferdig i hyllen. logisk avdeling på sykehus og er Så til det andre som opptar oss vaksinert, jeg er det ikke og kan da om dagen, årsmøter. Når dette skribli smittet av henne selv om hun ves, har de fleste lokallag hatt sine De fleste som ikke er helt tilsynelatende er helt frisk. Slik må årsmøter, og det har gått veldig bra. det være, vi trenger at sykehusJeg har selv vært møteleder på en unge, følger med på personell er på plass. fellessamling i forkant av vaksinasjonsprogrammet og digital På nyhetene hører vi stadig om mange årsmøter. Psykolog Jon Haug når det er deres tur til å få nye varianter av viruset som dukker holdt da først et foredrag om hva vi opp, og som er mer eller mindre den etterlengtede vaksinen. kan gjøre i pandemiens tid for å holde oss i psykisk god form. Deretsmittsomme. Men så langt ser det ut til at de vaksinene som er utviklet, ter gikk 25 lokallag med 140 deltatar alt. Men skulle det nå eller senere dukke opp varianter som kere inn i sine digitale rom for å avholde sine årsmøter. Da disse vaksinene ikke dekker, så er den gode nyheten at også gjenstår det bare årsmøter i fylkeslagene, som også blir digitale, nye vaksinevarianter kan utvikles på kort tid. i år som i fjor.

Dette har Katalin Karikó sørget for, hun kalles «koronaJeg ønsker dere alle en riktig fin vår med lysere dager og vaksinens mor», «kvinnen som kan redde verden» og «en av varmere vær, med gode muligheter for fine turer. de mest innflytelsesrike forskerne på planeten». Den ungarskfødte biokjemikerens forskning har lagt grunnlaget for Pfizer/ Biontech og Moderna sine koronavaksiner. Hun nevnes stadig som kandidat til årets nobelpris i kjemi for forskningen som nå kan redde oss fra denne pandemien.

Hun tok sin utdannelse i Ungarn og jobbet som forsker der i mange år før hun dro til USA og jobbet ved et universitet i Philadephia. Hun hadde ikke tenkt på at hennes forskning kunne brukes i vaksinesammenheng inntil hun og en kollega

Neste frist for innlevering av stoff: 19. mai Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

92 Diabetes 2/2021

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

• få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Bare digitale arrangementer På grunn av koronasituasjonen vil ikke Diabetesforbundet arrangere fysiske arrangementer fram til sommeren 2021 – årsmøtene i både lokal- og fylkeslag inkludert. I stedet tilbys gode digitale alternativer.

Diabetesforbundet skal være en åpen, inkluderende organisasjon – hvor alle er velkomne og kan føle seg trygge på arrangementene våre. Og vi har fått klare medisinske råd: Vi kan ikke samle personer med forhøyet risiko så lenge vi har en koronapandemi.

Derfor forlenger vi avgjørelsen om å unngå fysiske arrangementer i regi av Diabetesforbundet fram til sommeren 2021. Samtidig innskrenker vi igjen arrangementer for dem under 18 år. Med dagens smittesituasjon mener vi at dette er fornuftig.

Tross pandemien har vi faktisk aldri før vært så synlige og kommunisert med så mange som nå. Mange bruker de digitale tilbudene våre.

Webinarene med ulike temaer har til sammen hatt over 1000 deltakere, og vi har tilbudt telefon- og videoveiledning med psykologer for første gang. Vi har satset sterkt på trening på nett, og har mange tilbud. Mange engasjerer seg og sender oss meldinger via sosiale medier som Facebook.

Du finner oppdatert informasjon om arrangementer i ditt fylke på diabetes.no/tilbud-til-deg/fylkes-og-lokallag Som et ledd i digitaliseringen arrangerer Diabetesforbundet også flere kurs og webinarer. Informasjon om disse legges ut på diabetes.no/tilbud-til-deg/

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no

NORD Troms og Finnmark

Narvik og omegn Nordkapp

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

solbolle@hotmail.com

u-thom@infranord.no

Nesna, Lurøy og Træna

Leder

Nord-Troms

Leder Raymond Lillevik. 470 22 104

Hege K. Sørensen

Birger Johnsen. 959 71 496

ralil@kvn.no

971 78 215

birger.johnsen@nordtroms.net

Nord-Salten

tf@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

saritha@saritha.org

Alta og omegn

britkirstias@gmail.com

Meløy og omegn

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902

Sør-Varanger

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

ingvar.hauge@diabetes.no

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

reidunlovise@gmail.com

Balsfjord og Malangen

pekaglud@online.no

Rana

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Tana og Varanger

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644

hai1973@live.no

Guovdageainnu-Kautokeino

kirsti.riesto@gmail.com

Sandnessjøen og omegn

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

Tromsø og omland

Leder Helge Emilsen, 482 14 226

edelmarit@yahoo.no

Leder Camilla Slaathbråten. 941 82 470

helge.emilsen@hotmail.com

Hammerfest og omegn

slaatbraten@gmail.com

Sør-Helgeland

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Nordland

Vefsn og omegn

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

ritaha59@online.no

Leder

kjelteig@online.no

Lyngen og Storfjord

Johnny Snapa

Vesterålen

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

926 55 910

Leder Paul Daljord. 913 61 937

tnilsen9@gmail.com

nordland@diabetes.no

vesteralen@diabetes.no

Midt-Troms

Vest-Lofoten

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Bodø og omegn

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

kjelljar@online.no

Leder Rolf Hansen. 905 74 232

vestlofoten@diabete

rolfha@online.no

94 Diabetes 2/2021

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@diabetes.no 901 77 631

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Møre og Romsdal

Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283

Leder

myrenvidar@gmail.com

Jonny Rønning

Indre Nordfjord

Leder

916 99 812

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

Øivind Haugberg

mr@diabetes.no

nilsanders63@hotmail.com

Kvam og Jondal

950 37 237

Kristiansund og omegn

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

ndolve@online.no

Grong og Snåsa

ceci-r@online.no

Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Molde og omegn

Leder Edel Olstad. 900 42 682

rwa@ronnywollert.no

Leder Anton Iversen. 900 96 091

fotedel@online.no

Hitra, Frøya og Fjellværøya

post@antoniversen.no

Midthordland

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283

Rauma

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798

per.j.dyre@live.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

ingjerd11@gmail.com

Holtålen, Os og Røros

jronning65@gmail.com

Nordhordland

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Sykkylven og Stranda

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

andaberg@roros.net

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

heget27@hotmail.com

Levanger og omegn

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Sotra og Øygarden

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

Søre Sunnmøre

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

oivind.haugberg@ntebb.no

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

oystein.stromo@bkkfiber.no

Midtre Sør-Trøndelag

rroyset@hotmail.com

Sunnhordland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

Ålesund og omegn

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

midtresortrondelag@diabetes.no

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

alfhelge1806@gmail.com

Namsos og omegn

i-roerh@online.no

Voss og omland

troendelag@diabetes.no

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no

Rissa/Leksvik Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568

Ingen kontaktperson p.t.

VEST Vestland

Rogaland

jaarvlar@online.no

Steinkjer og omegn

Leder

Leder

Leder Åge Wågø. 905 47 180

Øyvind Skråmestø

Sigrid Tollaksen Mølstre

age.wago@ntebb.no

416 48 122

952 22 989

Stjørdal og omegn

vestland@diabetes.no

rogaland@diabetes.no

Leder Lars Tore Haugan. 909 99 601 lars.tore.haugan@diabetes.no

Askøy

Dalane

Trondheim og omegn

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Kristin Marken. 922 94 487

siv.karlsen@live.no

oddvar.haaland@kleppnett.no

kikki_68@hotmail.com

Bergen

Haugesund og omegn

Verdal

Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267

Leder Leif Haugan. 913 40 335

jarledell1@gmail.com

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

lemarhau@online.no

Gloppen

Ytre Namdal

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

Leder Åge Husby. 995 14 555

helgebjornarh@gmail.com

agehusby@hotmail.no

Diabetes 2/2021 95

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Jæren

Grenland

Kongsvinger og Eidskog

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

oddvar.haaland@kleppnett.no

ingokje@live.no

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

Horten og Nordre Vestfold

Land

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

leif-bjarne.undem@moelven.no

hortenognordrevestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

Stavanger og omegn

Kragerø og omegn

Lillehammer

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

annehinna@outlook.com

uberghelge@gmail.com

kraabol67@gmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

Larvik

Midt-Østerdal

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

mayhelenolsen3@gmail.com

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

anneliseskaret@yahoo.no

Notodden og omegn

Nord-Østerdal

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

hebakke@hotmail.no

havardh@snikende.com

Sandefjord

Odal

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Leder

oeikrist@outlook.com

tommybrattbo@hotmail.com

Monica Urdalen

Stokke

Ringsaker

906 61 711

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

agder@diabetes.no

frank.geir.hamre@gmail.com

aroeve@online.no

Tønsberg og omegn

Solør

Arendal, Froland og Grimstad

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Leder Anne Rostad. 414 62 821

annebrittdamman@hotmail.com

rolfiottolie@gmail.com

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Barn og unge i Vestfold

Valdres

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

tkirkhus@hotmail.com

sivmslet@gmail.com

Innlandet

Viken

SØR-ØST Agder

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Lister

Leder

Leder

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Bjørn Peter Sandmo

May Kværnstuen

niare@online.no

976 32 405

416 32 423

Mandal og omegn

innlandet@diabetes.no

viken@diabetes.no

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Brumunddal

Asker og Bærum

Risør og Gjerstad

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

solvi.hanserud@gmail.com

vigdistangen1957@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Elverum og omegn

Aurskog-Høland

Vennesla

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

oevers@online.no

annfjell@hotmail.com

gaustadbjorg@gmail.com

Gjøvik/Toten

Drammen og omegn

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

heidi.konstanse@bybrua.net

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Hadeland

Follo

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Leder

aud.egge@gmail.com

akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen

Hamar og omland

Fredrikstad og omegn

922 80 441

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973

vt@diabetes.no

elsekarinford@gmail.com

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Vestfold og Telemark

96 Diabetes 2/2021

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Oslo

Halden og omegn

Nedre Romerike

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

reidun.r.a@dukamail.no

cathrine.juul@iss.no

Leder

Hallingdal

Ringerike

Britt Martha Henne

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

916 28 693

terje.lyseth@e-co.no

ingeborg.stensli@usn.no

oslo@diabetes.no

Indre Østfold

Sarpsborg og omegn

Leder Magne Heggland. 908 79 958

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

Oslo Vest

mheggl@online.no

marit.heiberg@so-hf.no

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Kongsberg

Sigdal og Krødsherad

oslovest@diabetes.no

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Lars Foss. 926 17 096

Oslo Øst

ingar.storholt@elite.as

laf2@online.no

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Lier

Øvre Eiker

bjorn.andresen@jansaugen.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

Barn og unge i Oslo

lier@diabetes.no

imarlien@online.no

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Modum

Øvre Numedal

beate@bbglede.no

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105

steinar.meen@gmail.com

gunvort.thorsrud@gmail.com

Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.

Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 2/2021 97

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Libre X Games

D-DAGEN I 1971, 20 år før Verdens diabetesdag så dagens lys, ble Verdens helsedag viet diabetes. Nå var det sannelig på tide at de sukkersyke skulle lære seg å ivareta sine interesser. Diabetikeren skrev om dette på lederplass i marsutgaven 1971. (…) Tross intens forskning over hele verden har det ikke lykkes å finne den egentlige årsak til sukkersyke. Diabetes er nå en av våre alvorligste folkesykdommer, og det er ikke uten grunn at Verdens Helseorganisasjon (WHO) har bestemt at 1971 skal være et internasjonalt diabetesår og at 7. april skal være den store «D»-dagen. (…) I dag kan alle diabetikere – under visse betingelser – leve et fullverdig liv og gjøre sin innsats i samfunnet. Men har diabetikerne forstått å ivareta sine interesser overfor offentligheten og overfor myndighetene? Nei, det mangler meget på det. Riktignok har vi også her i landet en organisasjon for de sukkersyke, men tilslutningen er på langt nær slik den burde være. La oss derfor feire dette 50 års jubileum for insulinets oppdagelse ved å arbeide aktivt for å få alle diabetikere inn som medlemmer av Norges Landsforbund for Sukkersyke. La oss styrke fellesskapet og derved øke forbundets slagkraft til beste for de sukkersykes ve og vel.

Neste utgave av

kommer 15. juni 2021 98 Diabetes 2/2021

Jeg er glad i nesten all slags vintersport. Kanskje spesielt freestyle snowboarding. Luftakrobatikk, sinnsyke slopestyle-stunts og masse uforutsigbarhet. Vakkert! Freestyle blir omtalt som ekstremsport. Jeg forstår godt hvorfor CGM-en jeg bruker er oppkalt etter denne idretten. FreeStyle Libre 2 er ekstremsport. I hvert fall slik jeg opplever det.

Det mest ekstreme Libre-stuntet jeg har prøvd, er et triks jeg har kalt «Hypo but not hypo». Dette har jeg gjort bare én gang, i september, men var ganske sikker på å dø.

Jeg hadde skiftet sensor kvelden før, og våknet av at alarmen på LibreLink-appen varslet lav glukose. Jeg målte meg til 3.2, og stupte rett ned i honningkrukka. Det hjalp ikke stort, neste måling viste 3.6 med trendpil skrått nedover. Forsynte meg derfor rått med solbærsirup, tre brødskiver med lønnesirup, og toppet det hele med to skjeer Barista gourmetsirup. Ny måling tjue minutter etter, 2.9, og trendpil pekende rett ned. Slik fortsatte det utover dagen. Honningkrukka var bunnskrapt kl. 13:30, og sirupen fantes det ikke en snipp igjen av. Jeg begynte å tenke på hvem jeg skulle testamentere bort gitaren min til.

Jeg burde jo tatt et kontrollstikk i fingeren med det gode, gammeldagse blodsukkerapparatet med en gang, og vurdert de manglende følingssymptomene. Men panikken hadde overrumplet meg, jeg trodde jeg var på tur inn i insulinsjokk, uten å klare å snu det.

Et akutt anfall av fornuft fikk meg til å ta en kontrollmåling med det gamle apparatet.

Blodsukkeret lå på 27.6. Ikke så rart, jeg hadde jo behandlet en «falsk føling» i flere timer.

Stuntet var nok ikke like imponerende som Marcus Klevelands Knuckle Huck-prestasjoner. Men jeg avsluttet med en frontside 360 ° kraftsalve med alle banneord jeg kjenner fra Senja til Kongo, og kvalifiserte i hvert fall til VM i ekstrem-Tourettes.

Har blitt fortalt senere at dette er ganske vanlig, at sensoren faktisk kan være bortimot ubrukelig det første døgnet. Burde jeg visst dette? Sikkert. Men hverken helsepersonell som innførte meg i bruken, brukerhåndboken fra Abbott, eller Abbotts nettside, har nevnt dette problemet med et ord (i hvert fall ikke under min lupe).

«If you’re not falling, you’re not learning», som det heter i ekstremsportkretser.

Libre har også andre kvaliteter som minner om risikosport. For eksempel forsinkelsen

på det reelle blodsukkeret og den verdien som vises når du måler. Forsinkelsen ligger på opptil ti minutter, og dermed får du aldri helt nøyaktig verdi fra målingen.

Allikevel står det i Abbotts brukerhåndbok at du bare «i sjeldne tilfeller» kan få unøyaktige glukoseverdier fra sensoren. Yeah right!

Et eksempel: Blodsukkeret ditt raser nedover, og når det passerer 3.9 på sensoren, begynner alarmen å pipe. Men det var faktisk to, tre TIX-låter siden blodsukkeret ditt var 3.9. Du kaster innpå masse sukker, men avleseren/appen viser at blodsukkeret fortsetter å synke, og alarmen fortsetter å hyle. Det er ikke så rart, dingsen reagerer jo ti minutter for seint! Når du har kastet innpå såpass mye sukker at trendpilen snur, kanskje nede på 2.4, slapper du endelig litt av. «Endelig snur det», tenker du.

Joda, det har snudd, men også det var for bortimot ti minutter siden. For ti minutter siden og frem til nå har du fortsatt å kaste innpå sukker, fordi trendpil og alarm har fortalt deg at det er det du må. I realiteten kom kanskje blodsukkeret seg opp på et akseptabelt nivå for sju minutter siden, og disse sju minuttene har du sittet og tygd febrilsk på Bamsemums og dadler uten grunn. Velkommen til berg- og dalbane-land, hvert øyeblikk er du oppe og vimser i 18.4.

Gjentagende sensorfeil, oppdateringsfeil på FreeStyles LibreLink-app, anslått HbA1c på LibreLink som uansett aldri samsvarer med faktisk HbA1c. De forskjellige ekstremsportgrenene er mange og varierte.

Sendte nylig en mail til Abbott support med noen av spørsmålene mine. Veldig kort oppsummert: 1. Hvorfor skjer det at avleseren kan vise farlig uriktige verdier første døgnet etter nypåsatt sensor?

2. I Facebook-gruppen FreeStyle Libre Norge fortviler mange over problemer og feil med utstyret. Er det en idé om noen fra Abbott engasjerer seg litt her, for å opplyse og berolige brukere som trenger å vite?

Svaret jeg fikk? Totalt off-piste, metervis utenfor preparert løype: «Enkelte brukere av LibreLink appen opplever utfordringer med LibreLink appen for tiden.

Grunnen til dette kan være den nye oppdateringen til LibreView.com.» (…)

Men så er det jo gøy med ekstremsport da.

BERETAFRIKANSK UNDER- NING RETTET LAND IDET

PARKETTMATERIALE

STRØM LESESTOFF VINDSTYRKE

RUSTEN I RØSTEN

ved ­følgende bisettelser

LØYVE TANGENT

FRODIG

TIPPE

og begravelser:

Erik Guldhaugen

HODEPLAGG

MEDVIRKNING

Vi takker for gavene som kom inn

Annfrid Flagestad

MIDDELHAVSLAND

SJØSPORTARRANGEMENT

Takk for minnegaver Odd Lillejordet

FARTSMÅLER

DEL AV SKUESPILL

SKAPNING BEKJENTSKAPSKRETS

LØKKOSER PLANTE SEG

BIO- AKSEPT BREN- FANGST SEL AV DYR

SKRAL LÆRDOM ANSIKT

Lilli Moksnes

UTSTRAKT FERIEGJEST

SKVETT TEMPOØKNING

HVILE

PÅLEGG

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning ­eller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

UKLAR TALE SALAT- VAKKER INGRE- TURISTDIENS ØY

UTFLUKT ÅRSTID

IRRITASJONSMOMENT POESI

LØFTE OPP BRODD

REKKE

RIDEDYR

ALPINUTSTYR

METALL

I januar styrket vi stallen med 50 nye likepersoner. De står nå klare til å arrangere digitale samtalegrupper for medlemmer. Dette er en stor ressurs for både lokal- og fylkeslag.

Ta kontakt med likepersonene i ditt nærmiljø og planlegg en digital samtalegruppe i ditt fylkes- og lokallag.

Vi i sekretariatet bistår gjerne. www.diabetes.no/digitaltarrangement

SKOGSDYR

BUORM

FRISKT

VINTERDRAKT

VISDOMSSYMBOL

PÅFUNN ØYETS NETTHINNE

MUSIKK

PRYDBUSK

MARKERER SANSE DEL AV MUNNEN

SELVDRA MOT- ETTER SIGELSE SEG

ANTYDNING

DiabeteX 2/2021 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 19. mai Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabetesX 1/2021 Helga Tonheim, Sandsli Målfrid Bjorbekk Andersen, Kristiansand Bjørn Inge Brandlistuen, Lesjaskog Diabetes 2/2021 99

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

IVRIG BEUNDRER

ALLE HER

BEKJENTGJØRE

FLATEMÅL

gratis ved å ringe Diabetesforbundet

Skap digitale samtalegrupper!

OVERORDNET

KOMPONENT

Minnegavebrosjyrer kan fås på tlf. 23 05 18 00.

HOLDE SEG UNNA

HUSTRU

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes

Verv en venn!

• få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen VERV EN VENN I DAG – SAMMEN STÅR VI STERKERE! Se mer på diabetes.no/verv