Diabetes nr 2 2020

NR.

2

/

MARS

2020

/

DIABETESFORBUNDET

/

DIABETES.NO

R E P P A R DEG

1E3N BEDRSESOM

GI

E T E IAB

D

H

G A D VER

G

TRENIN

SØVN

ER

LD O H T S KO

UKK S D O L B

!

R O R T N DU

DET

E EN R E L K ER EN e 16­–28 Sid

LIVET ETTER DET NYE UTSTYRET ❱ PÅSKEKOS ❱ ISBADERNE

FOR DEG SOM BENYTTER HURTIGVIRKENDE INSULIN

FREESTYLE LIBRE 2

MED VALGFRIE GLUKOSEALARMER

FreeStyle Libre 2-systemet med valgfrie alarmer åpner for at du med diabetes selv kan velge hvordan du vil bli varslet når for lave eller for høye glukosenivåer inntreffer2.

1. Scanning av sensor krever ikke lansetter. 2. I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fi ngerstikktest med glukosemåler påkrevd.

FreeStyle, Libre 2, and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © 2019 Abbott ADC-15676 v 1.0 08/19 2 Diabetes 2/2020

FRIHET TIL Å TRENE DU KAN GJØRE DET UTEN LANSETTER1

FreeStyle Libre 2 er et lite sensorbasert system som gir deg opptil 14 dager med glukoseavlesninger uten fingerstikk og uten fingerstikk kalibrering2.

Du må kontakte spesialisthelsetjenesten for vurdering av kontinuerlig glukosemåler

Kontinuerlig glukosemålingsutstyr er behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten i 2003*. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. *Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og HOD dokument 200904531-/SHA-IAA. Diabetes 2/2020 3

LEDER

Pust rolig

D

e holder hodet kaldt, medlemmene av Namsen isbading. Hver uke møtes den spreke gjengen for å svømme blant isflakene i elva Namsen i Trøndelag.

– Når du går uti må du bare gå og puste rolig. Ta kontroll over pusten og vær helt rolig, sier isbader Ola på side 62, og utdyper: – Vi tar pusteøvelser på forhånd for å forberede oss på sjokket. Det er ingen som løper uti og løper tilbake, vi går rolig og kontrollert uti.

Det er et godt råd, som kan overføres til langt flere områder i livet enn isbading. Det passer særlig godt i disse koronatider, hvor det mer enn noen gang gjelder å ikke miste fatningen.

For det er ikke bare iskaldt vann som kan oppleves som et sjokk. Mange reagerte med panikk, da de strenge tiltakene fra helsemyndighetene ble innført. Kun to dager etter at Norge ble stengt, måtte Legemiddelverket innføre rasjonering av insulin og metformin, fordi folk hamstret.

Mitt håp er at koronaviruset kan få fram det beste i oss. At vi ønsker solidariteten velkommen. At vi er villige til å ofre litt frihet og følge myndighetenes råd – av hensyn til dem som ikke tåler å bli syke. La omtanke for andre prege våre handlinger.

Husk at livet etter hvert skal tilbake til normalen, til en tilværelse der vi igjen kan håndhilse, klemme på hverandre, trene, gå på kino, ta en øl. Men enn så lenge gjelder

Diabetes utgis av

det å gjøre som isbaderne i Namsos: Hold hodet kaldt. Og hjertet varmt. Pust rolig.

Selv om det kan være lett å glemme akkurat nå, så består livet av mer enn korona. Vi trenger avkobling fra frykten, vi trenger normalitet. Derfor håper jeg at denne utgaven av Diabetes kan gi deg et kjærkomment avbrekk.

Jeg håper du lar deg glede av de fantastiske bildene av isbaderne i Namsos – og at deres glede over det iskalde vannet kan få frem smilet og humøret. Hvis treningssentrene fortsatt holder stengt når du leser dette, så anbefaler jeg å teste ut aktivitetsappene som vi omtaler på side 24.

Perfekte for trening hjemme eller utendørs.

NB: Har du spørsmål om korona og diabetes, anbefaler vi at du følger med på våre nettsider diabetes.no. Disse oppdateres fortløpende etter hvert som ny informasjon kommer.

Toril Haugen

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal Tlf: 928 93 304 E-post: sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 71, ISSN 1502-1424 Opplag: 28.250 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Lederfoto: Gry Traaen

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Jeg tror kanskje noe av det lureste vi kan gjøre neste ukene, er å lære psykologer hvordan bruke FaceTime, Teams, Messenger osv.

Alle sjefer som nekter ansatte å ta hjemmekontor hvor ansatte bor med folk i risikogruppe, er ondskapsfulle dritsekker!!!

Ingen av dagens foreldre kommer noengang igjen til å betvile at ansatte i skole og barnehage har behov for en planleggingsdag fire ganger i året.

Øyvind Solstad (@osol) på Twitter

Fay Wheldon (@FayWheldon) på Twitter

Eivor Evenrud (@EivorEvenrud) på Twitter

4 Diabetes 2/2020

Nr. 2 2020 FASTE SPALTER: Min Diabetes SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Finn formen SIDE 58

Høyt og lavt SIDE 74

Diabeteslinjen SIDE 76

Den psykologiske siden SIDE 80

Forbundsnytt SIDE 82

Kalender og kontakter SIDE 90

APPENE DU TRENGER

Litt på siden SIDE 94

Kosthold, trening, søvn og blodsukker: Apper kan være viktige verktøy i mestringen av egen diabetes. Vi har anmeldt 13 apper som gir deg en bedre diabeteshverdag.

SIDE 16

Påskelam med gresk vri

Trener med svigermor

Kald fornøyelse

Hvorfor ikke prøve påskelam på gresk vis – eller en lammeskavpanne som du lager på en halv time?

Trening er en investering i alderdommen. Kristin har laget treningsprogram til svigermor Lily (90).

Isbading gir Kirsten Roll Steen bedre blodsukkerkontroll – og en følelse av mestring og glede.

SIDE 47

SIDE 58

SIDE 62

SAGT I DETTE BLADET Heldigvis har jeg mange støttespillere rundt meg. Når jeg har en dårlig dag og det går ei kule varmt, så tilgir de og forstår det.

Jeg tror det er vanskelig å forstå hvor mye denne ekstra trygghetheten betyr, hvis du ikke selv har barn med diabetes.

Hele tiden mens du har lest denne artikkelen, har det foregått omfattende prosesser med energifrigjøringer både i kroppen din og i tankelivet ditt.

ANETTE WESTNES SIDE 6

LEIF EGIL BJØRSVIK SIDE 30

JON HAUG SIDE 80

Diabetes 2/2020 5

MIN DIABETES

ANETTE WESTNES 21 år. Har hatt type 1 i tolv år.

Er fra Lillesand i Agder, men bor for tiden i Oslo hvor hun studerer sykepleie.

BRUKER: Omnipod. Har nylig fått FreeStyle Libre 2.

SISTE HBA1C: Tror det var 50 (6,7 %).

6 Diabetes 2/2020

LIKER Å OPPLYSE ANDRE OM TILSTANDEN

Diabetesnerden Da Anette fikk diabetes, syntes hun det var gøy. Fortsatt liker hun å forklare andre hva diabetes egentlig er. Men hun er usikker på om hun skal ha det som jobb.

TEKST INGVILD EILERTSEN FOTO ERIK M. SUNDT

– Hva er den største utfordringen med diabetesen din?

– Jeg studerer sykepleie og er i ganske intens praksis akkurat nå. Da merker jeg at det er vanskelig å unngå de lave bunnene og høye toppene. Sensoren hjelper meg mye. Når det dirrer i lomma, tar jeg en mellombar.

– Hvordan påvirker diabetesen psyken din?

– Jeg er et ganske positivt menneske, og føler meg aldri direkte sinna over at jeg har diabetes.

Men det kan være frustrerende og tungt å føle at man ikke mestrer et stabilt blodsukker. Heldigvis har jeg mange støttespillere rundt meg.

Når jeg har en dårlig dag og det går ei kule varmt, så tilgir de og forstår det.

– Hvor åpen og synlig er du?

– Veldig åpen, vil jeg si. Jeg var bare åtte år gammel da jeg fikk diabetes. Da syntes jeg det var spennende å fortelle om diabetes og forklare hva insulinpumpen var. Jeg liker fortsatt å opplyse folk om diabetes, og de fleste er jo bare nysgjerrige.

ANETTES 3 GODE RÅD 1 Forsøk å godta diabetesen og vær åpen. Åpenhet skaper trygghet.

2 Ikke la diabetesen hindre deg i å gjøre hva du ønsker.

3 Snakk med andre i samme situasjon som deg. Det kan hjelpe deg med å føle deg mindre ensom med

– Har diabetesen din hatt noe å si for yrkesvalget?

– Ja, det tror jeg. Da jeg ble innlagt, syntes jeg det var fint å se sykepleierne jobbe. I tillegg er også mamma sykepleier på sykehjem, og engasjert i behandling av type 2. Jeg er litt usikker på om jeg velger å jobbe med diabetes selv. Muligens føler jeg at det er nok med egen sykdom.

– Hva motiverer deg?

– Det må være å holde blodsukkeret så stabilt som mulig.

Dette er noe man får innprentet helt fra starten. Jeg tenker jo at jeg vil bli gravid en dag, og at jeg skal bli gammel med diabetes.

– Hvordan har diabetes påvirket forholdet ditt til mat?

– Karbohydrater har jeg aldri giddet å telle, for det synes jeg er veldig kjedelig. Generelt spiser jeg helt normalt: grovt,

diabetesen.

sunt og regelmessig, slik alle egentlig bør. Når det blir sene jentekvelder med taco, pizza og lasagne, kan jeg slite litt. Men jeg vil jo være med og forsøker å gjøre det beste ut av det. Jeg spiser sjokolade og drikker brus når jeg ønsker, og setter insulin.

– Hvilken betydning har fysisk aktivitet i hverdagen din?

– Jeg løper og trener styrke i treningsstudio.

Noen dager er blodsukkeret så ustabilt at det kan være utfordrende å trene og føles som et ork. Da forsøker jeg å gå en tur i stedet. Jeg kjenner jo at aktivitet gir meg stor glede og en enorm psykisk gevinst!

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

– Det er alltid noen som stiller litt spesielle spørsmål, men jeg møter det med kunnskap og lærdom. Jeg var på utveksling på Malta i høst, der folk visste veldig lite om diabetes. Noen trodde jeg kunne bli frisk hvis jeg endret kostholdet. Også her hjemme i Norge må jeg ofte forklare folk akkurat hva diabetes er.

– Hva er det verste du har opplevd?

– Da jeg var tolv, opplevde jeg hypoglykemi med bevisstløshet på ferie med familien på Tenerife. Det skjedde mens jeg sov, natta før vi skulle reise hjem. Selv husker jeg lite, men jeg husker godt ansiktene deres da jeg våknet – hvor redde de var. Det gikk bra. De fikk i meg sukker, og vi rakk til og med flyet hjem.

– Og det beste?

– Det må være samholdet. Jeg var med i Ungdiabetes i Agder i tre år. Det er veldig fint å snakke med andre som har diabetes. Med dem kan jeg dele nedturer og oppturer på en helt egen måte. Jeg kan jo si til kjæresten min: «I dag er blodsukkeret stabilt!», og han svarer «Så bra». Men han forstår ikke hva det betyr for meg, ikke egentlig. Det kan bare andre med diabetes forstå.

Diabetes 2/2020 7

KORTNYTT

Vet ikke om helseeffekt Nærmere halvparten av de spurte i en dansk undersøkelse visste ikke at fullkorn kan forebygge livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes type 2, hjerte- karsykdom og enkelte kreftformer. Det skriver diabetes.dk. 49 prosent var uvitende om effekten på type 2, mens tallene var litt lavere for de to andre. Danskene spiser i snitt 82 gram fullkorn om dagen.

Sukkerdrikke påvirker hjerte- kar En ny studie kobler sukkersøtede drikker til økt risiko for hjerte- og karsykdommer – men ikke fruktjuce og lettdrikker. Det skriver forskning.no. Forskning har de siste årene vist en sammenheng, og den nye studien bekrefter dette.

Drikke med tilsatt sukker fører til lavere nivåer av det gode HDL-kolesterolet, og høyere verdier av triglyserider, et annet fettstoff som er forbundet med hjertesykdom. Den nye undersøkelsen er en observasjonsstudie. Det betyr at den bare kan avsløre at noe henger sammen – ikke noe om årsaken.

Prøver å få i gang betaceller Kan insulinproduserende celler gjendannes? Forskere i Uppsala i Sverige tester nå ut GABA (gammaaminosmørsyre), som er en viktig signalsubstans i hjernen, på nettopp dette. Laboratorieforsøk har vist at GABA kan sparke i gang ny produksjon, og nå skal 36 pasienter behandles med GABA i et halvt år, skriver Allt om diabetes.

8 Diabetes 2/2020

Mindre legemidler i oppdrett

463 millioner har diabetes

I fjor levde cirka 463 millioner voksne (over 20 år) med diabetes globalt. Det viser tall fra IDF, den internasjonale diabetesføderasjonen. Dette tallet er ventet å øke til 700 millioner i 2045.

Flere enn 1,1 millioner barn og unge hadde diabetes type 1. Én av fem over 60 år hadde diabetes, viser IDFs Diabetes Atlas for 2019. 79 prosent av de med diabetes bodde i lav- og middelinntektsland, og diabetes forårsaket 4,2 millioner dødsfall på verdensbasis. Andelen mennesker med diabetes type 2 øker i de fleste land, og 374 millioner mennesker har økt risiko for å utvikle sykdommen. IDF mener så mange som 232 millioner var udiagnostisert i fjor, halvparten så mange som har fått diagnosen.

Bruken av både antibiotika og midler mot lakselus i norsk fiskeoppdrett gikk ned i 2019. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet, som har samlet data hos legemiddelgrossistene. Det er likevel ikke alle legemidler det brukes mindre av. Bruken av beroligende og bedøvende midler har økt eller er stabil, går det fram av en pressemelding.

Kreftmedisin kan bremse betacelle-angrep Et legemiddel som brukes ved brystkreft, neratinib, kan hindre immunsystemet i å ødelegge betaceller ved diabetes type 1. Det har tyske forskere funnet ut. Tanken er å sette i gang behandling akkurat idet sykdommen bryter ut, for å ta vare på de siste 10–20 prosentene som vanligvis er igjen i starten, skriver svenske Allt om diabetes.

For lite omega-3 Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Det blir mindre fisk i havene, og vi blir stadig flere folk på kloden.

Forskerne har sett nærmere på produksjonen og forbruket av omega-3-fettsyrene EPA og DHA, hos folk og i havet. Ved hjelp av en modell og store mengder data, har de kommet fram til at 70 prosent av verdens befolkning ikke får det de trenger av omega-3-fettsyrer, skriver forskning.no.

Omega 3 er spesielt viktig for småbarns utvikling, og for å redusere risikoen for kognitiv svikt – problemer med hukommelse og læring. Forskerne foreslår blant annet å benytte mer av fisken, og endre kostholdet for å redusere misforholdet mellom tilbud og etterspørsel.

Diabetes 2/2020 9

KORTNYTT

Utvidet meldeplikt om bivirkninger Farmasøyter, sykepleiere og annet helsepersonell har nå meldeplikt for nye, alvorlige og uventede bivirkninger av legemidler. Tidligere gjaldt dette kun forskrivere av medisiner, i praksis leger og tannleger.

Hvis de mistenker at legemidler har gitt bivirkninger som er livstruende eller dødelige, har de plikt til å melde. Det samme gjelder hvis bruk av legemidler har gitt alvorlige følger eller bivirkninger som ikke er nevnt i preparatomtalen.

Urolig søvn går i arv Sover din mor eller far mindre enn seks timer hver natt, har du langt over dobbelt så stor risiko for å gjøre det samme.

Det viser en stor nordisk studie med 12.000 tilfeldig utvalgte deltakere i fem land.

Det har lenge vært kjent at blant annet søvnapné (nattlige pustestopp) er arvelig, men det er første gangen vanlige søvnproblemer, som urolig søvn, har blitt studert. Studien viser at selv om livsstil er viktig, er det også en betydelig arvelig komponent med i bildet, skriver forskning.no.

Sjøpølser mot diabetes Forskere på SINTEF i Trondheim jobber for å få til oppdrett av sjøpølser. Samtidig undersøker de hvilke bioaktive stoffer som gir de gode helseeffektene flere studier har dokumentert. Ulike studier har nemlig vist at sjøpølse kan ha positiv virkning på kreft, oksidering og inflammatoriske sykdommer som artritt, overvekt og diabetes, skriver gemini.no.

Sjøpølser er i dag ettertraktet blant annet på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter, og flere arter er truet av utrydning.

Håndvask på flyplasser hindrer spredning

Spredningen av smittsomme sykdommer kan begrenses kraftig, hvis flypassasjerer vasker hendene sine oftere og bedre på de ti største flyplassene i verden. Det viser ny forskning.

Før i tiden spredte sykdommer seg sakte, og sjelden veldig langt.

Svartedauden som startet i Kina i 1334, brukte nesten 15 år på å nå Vest-Europa. Det nye koronaviruset spredte seg fra Kina til Europa på

10 Diabetes 2/2020

under en måned, og det globale transportnettverket kan spre smittsomme sykdommer til alle deler av verden på under 24 timer.

I 2018 ble det foretatt 4,3 milliarder flyreiser, og dette forventes å øke til 7,8 milliarder i 2036. Derfor er hygiene ved transportknutepunkter som flyplasser viktig i kampen mot nye epidemier, skriver forskerne i studien, ifølge forskning.no.

MINIMED™ 670G INSULINPUMPESYSTEM Når fokus skal være på deg.

Insulinpumpesystemet MiniMed™ 670G monitorerer glukoseverdiene dine dag og natt og justerer insulintilførselen din automatisk. Alt for å stabilisere dine glukoseverdier slik at du slipper unna svingningene1,2 Krever en viss grad av brukerinteraksjon.

UC202000396 NO 1. Bergenstal, R. M. et al. Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408; 2. Garg SK et al. Diabetes Technol Ther. 2017 Mar;19(3):155-163

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille.

• 20% rabatt på solbrille med styrke.

• 25% rabatt på komfortdråper.

MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

• 10% rabatt på fremtidige behandlinger.

Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling.

TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs.

MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring.

• Se nettsiden for flere typer forsikringer.

GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene.

Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

DEXCOM G6 KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING: ®

NÅ UTEN STIKK I FINGEREN!

INGEN KALIBRERING – INGEN STIKK I FINGEREN* 10-DAGERS SENSOR VARSEL FOR SNART AKUTT LAV NY ALARMPROFIL – F.EKS. DAG- OG NATTPROFIL

Viser verdien hele tiden!

FØLGER-APPLIKASJON§ – OPPTIL 5 FØLGERE – FØLGER KAN HA EGNE ALARMER NY SENSOR – ENKEL Å STILLE INN, KUN ET TRYKK PÅ KNAPPEN HØY MÅLENØYAKTIGHET † SENDER SOM IKKE TRENGER Å LADES BÅDE FOR IOS OG ANDROID ‡ GODKJENT FOR PARACETAMOL

*Hvis glukosevarslene og glukose­ verdiene dine fra G6 ikke stemmer overens med symptomene dine eller med det du hadde forventet, må du benytte en glukosemåler og basere beslutningen om diabetes behandlingen på resultatene du får derfra.

Verdier direkte i mottaker eller på mobil!

Mer informasjon om nøyaktighet: Shah VN, et al.

Diabetes Technol Ther. 2018 Jun;20(6).

Liste over kompatible enheter finner du på www. dexcom.com/ dexcom­international­compatibility. §Internett­tilkobling kreves for å kunne dele data.

Følger­appen kreves for å følge resultatene. Den som følger resultatene, må alltid bekrefte avlesningene i Dexcom G6­appen eller i mottakeren før behandlings­ beslutning tas. DIA.NO.035­001­OKT2019

†

‡

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo www.infucare.no Tlf: 22 20 60 00 E-post: diabetessupport@infucare.no

Vaner som forebygger smitte Papirlommetørkle foran munn og nese beskytter andre når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene.

Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.

Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.

Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler er et godt alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise.

14 Diabetes 2/2020

Har du spørsmål om korona?

FØLG MED PÅ DIABETES.NO FOR TILPASSEDE RÅD FOR DEG MED DIABETES. Nettsidene oppdateres fortløpende. Vi samarbeider tett med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og legger ut siste nytt om koronasituasjonen.

Har du spørsmål? Kontakt Diabeteslinjen: Her svarer helsepersonell på spørsmålene dine.

På grunn av korona har Diabeteslinjen utvidede åpningstider og økt bemanning med leger og diabetessykepleiere. Det er også mulig å få svar fra psykologer.

Se diabetes.no/linjen for åpningstider.

SLIK KONTAKTER DU DIABETESLINJEN:

På telefon 815 21 948 eller på chat: diabetes.no/linjen Du kan også stille spørsmål på nett: diabetes.no/linjen

Diabetes 2/2020 15

MOBILAPPER

16 Diabetes 2/2020

Diabetes 2/2020 17

T

enk deg en app som registrerer blodsukker, LITE HELHETSTENKNING insulindoser, matinntak og fysisk aktivitet. I de tjue årene Årsand har arbeidet ved Nasjonalt senter Når du er i matbutikken, kan appen lese av for e-helseforskning og Universitetet i Tromsø, har grupstrekkoden på matvarer og vise hvor mange pen satt i gang rundt 30 prosjekter. Målet er alltid det karbohydrater varen inneholder. Når du trener, kan samme: Å finne ut hvordan man kan bruke teknologi for appen beregne hvordan blodsukkeret utvikler seg og hvor å lette hverdagen til de som lever med diabetes. mye næring og insulin du vil trenge før og etter aktivitet.

Dessverre er frustrasjonen også tilbakevendende: Det samme kan den gjøre hvis du er stressa, syk eller har Forskerne har ikke midler til å videreutvikle løsningene sovet lite. Det er fordi appen er utstyrt med kunstig intel- de lager og tester ut på brukerne, selv om de viser seg å ligens og er skreddersydd for akkurat være nyttige hjelpemidler. deg og din diabetes. Den kan lære av − I dag fins hundrevis av apper som stort sett utfører én oppgave, men det tidligere registrerte data og beregne insulinbehov. I tillegg kan appen brukes mangler helhetstenkning. Mennesker Mennesker med til å kommunisere med helsepersonell, med diabetes trenger apper som ser diabetes trenger og den inneholder all nødvendig inforting i sammenheng. Dessverre er det masjon om din diabetes. apper som ser ting i lite samarbeid på tvers av de ulike komDette er ikke et digitalt luftslott. Tekmersielle løsningene, sukker Årsand. sammenheng. nologien fins. Men hittil har ingen for Kommersielle aktører utvikler apper Eirik Årsand fullt utnyttet mobilapper i behandling og løsninger som understøtter deres av diabetes. kommersielle interesser. Dermed får vi − Potensialet er mye større enn man apper som er knyttet til ett spesifikt har klart å utvikle hittil, sier Eirik Årsand, professor ved blodsukkermålingsapparat, en sensor eller en type aktiUiT Norges arktiske universitet og Nasjonalt senter for vitetsmåler. e-helseforskning.

For noen teknologikyndige er løsningen å lage egne Årsand vet i overkant godt hva han snakker om. Han såkalte «closed loops», hvor sensor og pumpe kobles fikk diabetes type 1 som 30-åring, og har siden den gang sammen trådløst, og det hele kan styres gjennom mobilkombinert sin personlige erfaring med kronisk sykdom telefonen og smartklokka. med sin profesjonelle interesse for alle ting digitalt. Alle− Gjør det selv-trenden har eksplodert, og brukermilrede tidlig på 2000-tallet, lenge før app ble en del av dag- jøene lager nå bedre og mer brukervennlige systemer ligtalen, utviklet Årsand og hans kollegaer programmer enn kommersielle bedrifter, mener Årsand. som kommuniserte med barnas blodsukkermålere på Men å sette opp servere og ta i bruk programvarekode mobiltelefoner, og som sendte blodsukkerverdier auto- for å designe egne systemer, er ikke for alle. Og selv om matisk som SMS til foreldrene. Årsands forskergruppe mange av de hjemmesnekrede løsningene fungerer godt, var dermed blant de første i verden som tok i bruk tråd- fins ingen offisiell kvalitetskontroll på de closed loopløs mobilteknologi for å overføre blodsukkermålinger til systemene brukerne setter opp. telefonen.

18 Diabetes 2/2020

MANGLENDE KONTROLL Mangel på kvalitetskontroll er et gjennomgangstema når det gjelder mobilapper. I dag kan hvem som helst utvikle en app. Riktignok reguleres mobile helseapper som skal brukes til diagnostiske eller terapeutiske formål av EUs direktiv for medisinsk utstyr. Produkter som oppfyller kravene i direktivet, kan få CE-merke, og de kan selges fritt i Europa. Men CE-merkingen er ikke en garanti for kvalitet. I tillegg er det slik at flere leverandører for å omgå krav om regulering, oppgir at formålet med appen er trening eller underholdning, selv om appen i realiteten brukes til helseformål. − CE-merking er ikke nødvendigvis et kvalitetstegn.

Merkingen sier ingenting om appen faktisk har effekt, påpeker førsteamanuensis Heidi Holmen ved OsloMet. I sitt doktorgradsarbeid forsøkte Holmen å svare på det enkle, men allikevel så vanskelige spørsmålet: Funker appene? Kan apper bidra til bedre diabetesbehandling?

Det korte svaret er: Kanskje. Og for noen.

MER KUNNSKAP OM EGEN DIABETES Holmen undersøkte bruk av en mobilapp for personer med diabetes type 2. I appen kunne deltakerne registrere blodsukker, fysisk aktivitet og kosthold. Ambisjonen var at deltakerne skulle få økt forståelse for hvordan de tre områdene henger sammen, som igjen kan føre til lavere og mer stabilt blodsukker. Holmen sammenlignet personer som brukte appen med personer som kun fikk standard oppfølging og behandling hos fastlege.

Resultatene viste ingen forskjell mellom gruppene.

Langtidsblodsukkeret gikk ned hos alle pasientene, både de som fikk oppfølging hos fastlege og de som brukte mobilappen. − Min studie gir ikke grunnlag for å si at apper er bedre enn noe annet. Men mobilapper kan være en god støtte til de som ønsker det, understreker Holmen.

TING Å TENKE PÅ VED BRUK AV HELSEAPPER • Hvem har utviklet appen? Er det et medisinsk miljø, et forskermiljø eller enkeltpersoner? Husk at hvem som helst kan sitte hjemme og lage en app.

• Apper hvor du skal registrere data for å få oversikt over trender og utvikling, innebærer mindre risiko enn apper som gjør beregninger på for eksempel insulindoser. Husk at apper kan inneholde utdatert informasjon eller feilinformasjon.

• Test gjerne ut en app i samråd med helsepersonell. Bruker du karbohydratteller, dobbeltsjekk om utregningene er nøye nok.

• Mobilapper kan være gode verktøy, men skal og kan ikke erstatte oppfølging fra helsetjenesten.

Heller ikke Eirik Årsand, professor i e-helse, mener at apper er svaret på alt. Mobilapper kan og skal ikke erstatte oppfølging fra helsevesenet. Men apper kan være viktige verktøy for egen mestring og bedre samarbeid med helsetjenestene, mener han. − Ved å registrere data i apper, kan pasienten vise til noe konkret i møte med helsepersonell. De kan si: Sånn er min hverdag med diabetes. Jeg håper det gjør at brukerne kan både ta og få en mer aktiv rolle – hvis de ønsker det, sier professoren.

VIL HA RETNINGSLINJER: − Vi ønsker å lage retningslinjer som kan hjelpe både pasienter og helsepersonell å vurdere de ulike appene, sier professor Eirik Årsand ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

FORSKER: Førsteamanuensis Heidi Holmen ved OsloMet har forsket på om apper kan bidra til bedre diabetesbehandling.

Lager retningslinjer for bruk av apper I dag fins ingen veiledere for hvordan velge apper eller andre nettbaserte verktøy. Det vil forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning gjøre noe med. − Vi ønsker å lage retningslinjer som kan hjelpe både pasienter og helsepersonell til å vurdere de ulike appene og nettjenestene som er tilgjengelige, forklarer prosjektleder Eirik Årsand.

Han understreker at prosjektet ikke skal evaluere enkelt-apper. − Utviklingen går så rivende fort at våre vurderinger og anbefalinger av en

spesifikk app ofte vil være utdatert før de blir publisert, forklarer Årsand.

I stedet skal prosjektet utarbeide anbefalinger om hva brukere bør se etter og tenke på når de velger digitale verktøy.

Prosjektet heter Diabetes Digital Guidelines og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2020. Les mer på ehealthresearch.no.

(Kilder: Diabetesforbundet og Heidi Holmen, OsloMet storbyuniversitetet) Diabetes 2/2020 19

Johannes 5 år

Diabetes type 1 Har brukt appen Karbo&Insulin

Kostholdsapper ga oversikt og kontroll Da Johannes (5) fikk diabetes type 1, ble familiens liv snudd på hodet.

Mobilapper kan være nyttige verktøy i en ny og ukjent hverdag, mener mamma Charlotte Bjørnstad.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO GEIR OLSEN

D

et er februar 2019, og alarmbjellene ringer drater det var i en brødskive eller et eple. Jeg var livredd hos Charlotte Bjørnstad på Ridabu, like for at ungen skulle spise noe som helst, fordi jeg ikke utenfor Hamar. Femåringen hennes, hadde kontroll på karbohydratene. Etter hvert får man Johannes, er unormalt tørst og tisser mye oversikt selv, men appen var veldig nyttig i starten, sier om natten. Bjørnstad arbeider som sykepleier og vet Bjørnstad. godt hva symptomene kan bety. Hun får en urinstix fra Johannes’ besteforeldre og øvrige familie brukte også jobb, og testen gir umiddelbart utslag på glukose. Et par Karbo&Insulin. Den bidro til mye og god voksenopplætimer senere er familien innlagt på sykehus. Så fort kan ring, humrer Bjørnstad. livet snu. − Siden vi oppdaget diabetesen tidlig, har vi heldigvis HVA PÅVIRKER BLODSUKKERET? opplevd lite dramatikk. Men alt er nytt, og alt må læres, Familien til Johannes har også brukt appen mySugr. Der og det gjelder det aller kjæreste du har, påpeker Bjørnstad. kan man registrere blodsukkerverdier, karbohydratinnHun fullroser oppfølgingen og opptak og insulinbruk. Bjørnstad likte spelæringen de fikk av barneavdelingen sielt godt arkivfunksjonen. Den ga ved Elverum sykehus. Der ble de tipset henne oversikt over blodsukkertrender om ulike hjelpemidler, blant annet og informasjon om hvilke matvarer Appene var mobilapper. kjempefine verktøy i som særlig påvirket blodsukkeret. − Appene var kjempefine verktøy i − Både Karbo&Insulin og mySugr oppstarten. oppstarten, mener Bjørnstad. er selvforklarende og enkle å bruke. Det må apper være, mener Bjørnstad.

I tillegg har hun egne apper som er knyttet til glukoHVOR MYE KARBOHYDRATER? Familien måtte raskt skaffe seg ny kunnskap, blant annet semåleren Johannes bruker. Det gjør at hun til enhver tid å få oversikt over karbohydratinnholdet i mat. Til det kan følge med på sønnens blodsukker. brukte Bjørnstad appen Karbo&Insulin (les anmeldelse − I begynnelsen sjekket jeg mobilen hele tiden. Men av appen på side 26). Den er utviklet av Norsk Diabetes- sånn kan man jo ikke holde på, da tar det over hverdagen senter (tidligere Norsk Diabetikersenter), appen gir infor- fullstendig. Nå stoler jeg mer på at sensoren piper eller masjon om mengden karbohydrater i vanlige norske at Johannes sier fra selv, før det er fare på ferde, forteller matvarer, og den beregner total mengde karbohydrater hun. i et måltid. − Til å begynne med visste vi ikke hvor mye karbohy-

20 Diabetes 2/2020

BRUKTE APP: Charlotte Bjørnstad brukte appen Karbo&Insulin i starten, for å beregne innholdet av karbohydrater i et måltid. Det er viktig at appen er enkel å bruke, mener hun.

KONTROLL PÅ MATEN: Charlotte Bjørnstad måtte lære seg å beregne karbohydratene i måltidene til sønnen Johannes da han fikk diabetes type 1.

HJELPER TIL: Johannes vet at han må passe på hva han spiser for å ha et godt regulert blodsukker.

Diabetes 2/2020 21

Turid Elise Kindt Pedersen 64 år Diabetes type 2 Bruker Apples aktivitetsapp

App motiverer til aktivitet Turid Elise Kindt Pedersen (64) bruker Apples aktivitetsapp til å måle hvor mye hun beveger seg.

– Det er tilfredsstillende å nå målene jeg har satt meg, sier hun.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ELISABETH GROSVOLD

T

urid Elise Kindt Pedersen bor en spasertur appen på klokken og er godt fornøyd. Hun setter særlig unna Arendal sentrum. Det er hun glad for. pris på at klokken spør om hun vil starte registrering Å bo like ved en sørlandsperle har alltid hatt dersom hun begynner å bevege seg, men har glemt å sette mange fordeler. Nå kan Kindt Pedersen i gang appen. I tillegg gir klokken et signal for hver hele notere enda én: Ett ærend inn til byen, med føttene som kilometer hun går. transportmiddel tur-retur, oppfyller nesten det daglige − Appen motiverer meg til å være aktiv, sier Kindt aktivitetsmålet hun har lagt inn på Apple-klokken sin.

Pedersen. − Aktivitetsmåleren gir kontroll og oversikt over hvor Hun mener helsepersonell gjerne kan anbefale bruk mye jeg beveger meg. Jeg blir glad når jeg når målet, og av apper til diabetespasienter. Selv har hun ikke fått inforsynes det er stor stas hvis jeg er mer aktiv enn jeg «må», masjon om apper verken på kurs eller konsultasjoner. − De fleste med diabetes er jo interforteller Kindt Pedersen. essert i å få en enklere hverdag, men vi Hun fikk diagnosen diabetes type 2 for rundt sju år siden, da hun var 57. må få vite at appene fins. Det kommer Det første året var hun superstreng på også an på om man synes det elektroAppen motiverer kosten og trente fem ganger i uka. I den niske er gøy, understreker hun. meg til å være perioden klarte hun å holde blodsukmer aktiv. keret i sjakk uten medisiner. Men livet EN APP FOR ALT forandrer seg, og et strengt kosthold og Kindt Pedersen etterlyser det samme daglig trening lar seg ikke alltid gjennomføre. som forsker Eirik Årsand (se side 18): En app som ser aktivitet, kost og blodsukker i sammenheng. En slik app ville gi nyttig informasjon og kunnskap, mener hun.

REGISTRERER AKTIVITET Nå bruker Kindt Pedersen metformin, og har et mål om − Jeg synes fremdeles det er vanskelig å vite hva som 30 minutters aktivitet hver dag. Det oppnår hun ved å slår ut på blodsukkeret og hvordan det vil reagere. spasere og gjøre yoga og trene styrke én gang i uka. Alt Blodsukkeret er så mye mer komplisert enn hva man registreres i aktivitetsappen. spiser. Én app hvor man kan registrere alt og se ting i Svigersønnen hennes tipset henne om appen som fins sammenheng, ville være god hjelp, sier Kindt Pedersen. både på Apple Watch og iPhone. Kindt Pedersen bruker

22 Diabetes 2/2020

HJELP TIL Å NÅ MÅLET: Aktivitetsmåleren til Turid gir henne kontroll og oversikt over hvor mye hun beveger seg.

APPER DEG

1E3N BEDRE SOM G

BEDRE HELSE MED AKTIVITETSAPP Aktivitetsappen DiaCert ga brukerne en følelse av bedre helse og livskvalitet. Det viser en svensk studie utført på personer med diabetes type 2.

181 personer deltok i studien. Noen av deltakerne bruke appen DiaCert i tolv uker, i tillegg til vanlig diabetesbehandling. Den andre gruppen fikk kun standard diabetesbehandling.

IR

TESDIABE AG ERD

HV

SØVN

TRENING

KER

BLODSUK

De som brukte appen, satte seg mål om hvor mange skritt de skulle gå hver dag. Appen telte antall skritt og sendte meldinger som oppmuntret brukerne til å være fysisk aktive.

D KOSTHOL

Etter tolv uker kunne forskerne konstatere at de som brukte appen, opplevde bedre helse og livskvalitet.

Effekten avtok da de sluttet å bruke appen. Det viste en oppfølging seks måneder etterpå.

N DU TRO KLERE16E–2N8 N E R E T E D de

− Det tyder på at det kan være viktig for motivasjonen å ha appen som påminner og kommer med oppmuntrende meldinger, sier forsker Madeleine Wetterholm ved Karolinska institutet til dagensmedicin.se.

R!

Si

FLERE NYTTIGE APPER

- BLA OM!

Diabetes 2/2020 23

R APPGIER DEG

1E3N BEDRSESOM

ETE DIAB RDAG

HVE

TRENINGSAPPER

G

TRENIN

SØVN

ER

LD

KOSTHO

KK BLODSU

OR!

DET ER

TR E ENN DU ENKLER 16–28 Side

NIKE TRAINING CLUB

7M WORKOUT

RUNKEEPER

FUNKSJON: STYRKETRENING, KONDISJON OG YOGA.

FUNKSJON: STYRKETRENING PÅ SYV MINUTTER.

FUNKSJON: KONDISJONSTRENING.

FOR HVEM: Appen passer for alle nivåer, både nybegynnere og de som er veltrent. Her finnes både korte og lange økter. Du finner program både med og uten utstyr – her kan du trene hjemme i egen stue eller på treningssenter.

FOR HVEM: Appen er perfekt for en nybegynner som sliter med tidsklemma, eller for den som ønsker et supplement til annen trening. «Alt er bedre enn ingenting» er en god motivasjon for å laste ned akkurat denne appen.

FOR HVA: Du får tilgang til et stort «bibliotek» med ulike treningsprogram.

Sjansen er stor for å finne noe som passer akkurat deg – enten det er yoga, kondisjon eller styrke. Hvert program er tydelig markert med hvilket nivå det passer for, og hvor lang tid programmet tar.

FOR HVA: Appen har korte og effektive treningsprogram som gir styrke- og kondisjonseffekt. Du følger programmet med tydelige videoinstruksjoner og med sekundviser som indikerer lengden på øvelsene. I tillegg kan du sette sammen ditt favorittprogram og øke lengde på øktene ved å gjennomføre flere runder.

FORDELER: Nye og varierte treningsprogram er tilgjengelig hver uke. Filmene har gode instruksjoner og viser tydelig hvordan du skal gjøre øvelsene – her er det bare å herme og henge på. I tillegg kan du legge inn egne mål der appen nærmest fungerer som en personlig trener. Du kan motta trofeer etter hvert som appen logger antall treningsøkter – dette kan fungere som en fin motivasjon for å fortsette treningen.

FORDELER: Du får tilgang til tolv ulike program med forskjellig treningsfokus. Øvelsene har tydelige illustrasjoner som du følger «live» mens du trener. Du kan få ytterligere instruksjoner på hver enkelt øvelse, ved å klikke deg inn på en spesifikk øvelse, dersom du ønsker å bli tryggere på teknikken.

ULEMPER: Hvert program må lastes ned, og det tar litt tid.

BRUKERVENNLIGHET: Du får tilgang til mange treningsopplegg, og derfor har appen en del navigeringsknapper. Det tar noe tid å sette seg inn i alt innholdet, men appen oppleves brukervennlig når du har skjønt hvor de ulike funksjonene ligger.

PRIS: Gratis TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

24 Diabetes 2/2020

ULEMPER: Siden dette er en gratis app, må du tåle en del reklame som popper opp i ny og ne. Ønsker du bedre resultater av treningen din, krever det at du trener mer enn sju minutter. Du har også muligheten til å sette sammen et eget program, dette kan oppleves som mindre relevant hvis du ikke har faglig kompetanse til å sette sammen riktige programmer.

BRUKERVENNLIGHET: Svært enkel å navigere i.

PRIS: Gratis TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

FOR HVEM: Appen er perfekt for den som liker å løpe.

FOR HVA: Appen er koblet til GPS og sporer løpe- eller gåturen din med antall kilometer, fart, tid og kaloriforbruk. I tillegg kan du utfordre venner og legge inn stemningsbilder fra løpeturen. Alle løpeturene blir lagret, og du kan konkurrere mot deg selv ved å sammenligne tidligere løpe- og gåturer.

FORDELER: Appen gir fine muligheter til å sette seg mål og bli motivert av egen framgang. Du kan delta på ulike utfordringer sammen med andre brukere av appen via «My Active Challenges». Appen kan kobles opp til ulike sportsklokker.

ULEMPER: For å få tilgang til målsetting i appen, kreves det å laste ned en premiumversjon. Ønsker du bare å spore hver treningsøkt på egenhånd, holder det med gratisversjonen.

BRUKERVENNLIGHET: Appen har mange funksjoner, og det tar noe tid å sette seg inn i alle mulighetene som finnes. Likevel oppleves appen som oversiktlig og enkel å navigere i.

PRIS: Gratis. Premiumversjon koster 109 kroner per måned eller 439 kroner for et år.

TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

RUNBIT

STYRK

GÅ 10

FUNKSJON: KONDISJONSTRENING.

FUNKSJON: STYRKETRENING MED TRE ULIKE PROGRESJONSNIVÅ.

FUNKSJON: LAVTERSKEL GÅ-TRIM SOM GIR KONDISJONSEFFEKT.

FOR HVEM: Appen passer for alle, enten du er nybegynner, veltrent eller trenger inspirasjon til nye øvelser.

FOR HVEM: Appen passer best for deg som trenger mer trim og vil ha litt drahjelp. Denne appen gir deg motivasjon til den enkleste treningsformen som finnes: å gå!

FOR HVEM: Appen passer for hele familien, for par og for enkeltindivider som vil ha fokus på at trening skal være gøy.

FOR HVA: Appen gjør gåturer og løping morsommere, ved at du kan samle stjerner og løpe ifra monstre. Appen sporer treningsøkten din via GPS. I tillegg kan du utfordre venner og lage grupper som ser hverandres aktivitet.

FORDELER: Appen gjør treningen morsommere. Denne appen hjelper deg å oppdage nye områder via GPS. Det er en app som kan engasjere hele familien og gjøre gå- eller løpeturen litt mer spennende. Du kan selv velge nivået og lengden på økten. Appen kan også kobles til andre apper. Noe av det fine med denne appen, er at den har fokus på aktivitet, og ikke på perfekte kropper.

ULEMPER: Testversjonen av appen varer i bare ti minutter, før du må bestemme deg for å kjøpe full versjon.

Er du opptatt av lavterskeltrening, der det er fokus på opplevelsen av å være ute i friluft, er det verdt å kjøpe full versjon av appen.

BRUKERVENNLIGHET: Appen er intuitiv og enkel å bruke. Dette er en lavterskelapp, der du kan sette i gang med det samme.

PRIS: Gratis testperiode i ti minutter.

Full versjon koster en engangssum på 44 kroner.

TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

FOR HVA: Appen gir nøye innføring i 37 forskjellige styrkeøvelser. Med disse øvelsene trener du alle de store og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike progresjonsnivåer, der det letteste nivået er uten utstyr.

FORDELER: Animasjonsfilmene gir deg en trygg innføring i både øvelsesteknikk og muskelbruk, samt tips og inspirasjon til hvordan øvelsene skal utføres.

Filmenes innhold og instruksjon er sterkt forankret hos fageksperter fra Norges Idrettshøgskole.

ULEMPER: Det er ingen funksjon som gir deg motivasjon og belønning underveis i treningen. Appen tilbyr kun to treningsprogram, og fungerer mest som inspirasjon til en øvelsesbank.

BRUKERVENNLIGHET: Appen er enkel å navigere i. I tillegg til norsk, finnes den på fem ulike språk: engelsk, polsk, fransk, spansk og nordsamisk.

PRIS: Gratis TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

FOR HVA: Appen registrerer antall minutter du går hver dag, hver uke og hver måned. Du får ekstrapoeng når du går i friskt tempo.

FORDELER: Prestasjonene dine gir deg ulike trofeer som skal motivere deg til å gå i ti-minutters bolker. Du kan motta meldinger som gir deg ekstra hjelp til å nå målene dine. Appen dokumenterer godt antall skritt på «frisk gange» og «rolig gange». Budskapet oppleves relevant for alle; litt er bedre enn ingenting, og den enkleste formen for trim er å gå.

ULEMPER: Appen står litt «alene» dersom du ønsker å måle flere ting, men sammen med flere apper kan du få dekket helheten med andre levevaner også: helsenorge.no/baredu BRUKERVENNLIGHET: Svært brukervennlig. Denne krever det lite innsats å sette seg inn i, og den kan brukes med en gang.

PRIS: Gratis TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

R APPGIER DEG

1E3N BEDRSESOM

ETE DIAB RDAG

HVE

KOSTHOLD

G

TRENIN

SØVN

ER

LD

KOSTHO

KK BLODSU

OR!

DET ER

TR E ENN DU ENKLER 16–28 Side

KARBO & INSULIN

CARBS & CALS: DIET & DIABETES FIGWEE VISUAL FOOD DIARY

FUNKSJON: APPEN GIR OVERSIKT OVER KARBOHYDRATMENGDEN I VANLIGE NORSKE MATVARER, OG HJELPER DEG MED Å BEREGNE TOTAL MENGDE KARBOHYDRATER I ET MÅLTID.

FUNKSJON: APPEN GIR EN OVERSIKT OVER DET DAGLIGE INNTAKET AV MAT OG DRIKKE, SAMT ENERGI OG ULIKE NÆRINGSSTOFFER.

FOR HVEM: Appen er spesielt fin for deg som er ny med diabetes, eller den som ønsker et oppslagsverk på karbohydratmengde i vanlige matvarer.

FOR HVA: Appen er et hjelpemiddel og oppslagsverk når du skal lære deg hvor mye karbohydrater ulike matvarer eller måltider inneholder. Du finner en liste med vanlige norske matvarer, og du kan også sette sammen egne måltider basert på disse matvarene.

FORDELER: Appen har en fin oversikt med bilder over hvor mye du må spise av en matvare for å få i deg 10 gram karbohydrater, og den egner seg godt som oppslagsverk om du for eksempel driver med karbohydratvurdering.

Den gir deg også mulighet til å sette sammen egne måltider du spiser ofte, og som det er lett å finne tilbake til.

Disse kan også deles med andre som har appen.

ULEMPER: Appen kan ikke kobles opp til noe utstyr, og den gir bare informasjon om karbohydrater, ikke energi eller andre næringsstoffer.

Den har ingen dagbokfunksjon eller loggføring, og gir derfor ikke mulighet for å følge utvikling eller blodsukkerregulering.

BRUKERVENNLIGHET: Appen er enkelt bygget opp og veldig brukervennlig.

PRIS: 49 kroner i App Store, 39 kroner i Google Play TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

26 Diabetes 2/2020

FOR HVEM: Appen er nyttig for alle som vil lære om næringsinnhold eller følge med på hva maten du spiser inneholder.

FOR HVA: Appen gir deg oversikt over innholdet av næringsstoffer og energi i det du spiser. Du kan legge inn et personlig mål for inntak av de ulike næringsstoffene, men dette er valgfritt.

Videre legger du inn det du spiser og drikker i løpet av dagen, og får en oversikt over hvordan du ligger an i forhold til målet ditt. Den gir deg også en oversikt over dagsinntaket, sånn at du kan følge med på inntaket over en periode.

FORDELER: Appen har gode bilder med ulike porsjonsstørrelser, slik at det blir lettere å anslå riktig mengde sammenlignet med det du faktisk har spist. Den gir deg også mulighet til å sette personlige mål og en oversikt over hvordan du ligger an i forhold til dem. Appen har også en stor bank av matretter og matvarer, som gjør det enkelt å sette sammen måltider.

ULEMPER: Appen finnes bare på engelsk, og mangler noen typiske norske matvarer. Utvalget av matvarer er likevel så stort at du finner noe som ligner.

BRUKERVENNLIGHET: Appen har et enkelt design som gjør den oversiktlig og lett å finne fram i. Den har mange funksjoner som det kan ta litt tid å sette seg inn i, men den er logisk oppbygd og har fine illustrasjoner.

PRIS: 55 kroner i App Store, 35 kroner i Google Play TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

FUNKSJON: MED DENNE APPEN KAN DU LOGGFØRE DET DU SPISER OG SETTE MÅL FOR NÆRINGSINNTAK. FOR HVEM: Appen passer for deg som skal endre på kostholdet og ønsker å jobbe mot et mål.

FOR HVA: Appen kan være et nyttig verktøy om du vil ha oversikt over det du spiser og drikker i løpet av en dag, og hvor mye energi og næringsstoffer dette bidrar med.

FORDELER: Appen gir deg mulighet til å legge til akkurat den mengden du har spist eller drukket. Den har gode bilder som gjør det enklere å anslå riktig mengde. Du får også opp en fordeling over dagens næringsinntak, samt et gjennomsnitt for den siste måneden.

ULEMPER: Appen kommer bare i en engelsk utgave, og den kan derfor oppleves litt vanskelig for noen. Den har heller ikke typiske norske matvarer, så du må eventuelt finne matvarer eller retter som ligner på det du har spist.

BRUKERVENNLIGHET: Når du tar i bruk appen første gang, får du instruksjoner om de ulike mulighetene.

Likevel tar det litt tid å bli kjent i appen, og den kan oppleves litt rotete.

PRIS: Gratis, med mulighet for å abonnere på tilleggstjenester, som å legge inn egne retter og loggføre aktivitet.

TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

SØVN

MYSUGR FUNKSJON: DETTE ER EN DAGBOK-APP HVOR DU KAN FØLGE UTVIKLINGEN AV BLODSUKKERET. DEN HAR OGSÅ BOLUSKALKULATOR SOM KAN HJELPE DEG Å ANSLÅ INSULINDOSERING TIL MÅLTIDET. FOR HVEM: Appen passer spesielt for deg som ønsker å lære og å få en oversikt over hva som er den riktige insulindosen din.

FOR HVA: Appen gir deg oversikt over utviklingen av blodsukkeret, insulindosering, inntaket av karbohydrater og aktiv tid, over en periode opptil 90 dager.

FORDELER: Med appen får du etter hvert en graf som viser hvordan blodsukkeret har vært den siste perioden. Appen har også en boluskalkulator som hjelper deg med å finne riktig dose insulin til måltidet ditt. Bruker du AccuChek guide eller AccuChek mobil med adapter, sendes blodsukkerverdiene automatisk til mobilen via Bluetooth.

ULEMPER: Appen inneholder ikke matvarer, og krever at du selv finner ut hvor mye karbohydrater det er i måltidet. Det er dessuten bare fokus på karbohydrater og ikke de andre næringsstoffene. Du må dessuten plotte inn blodsukkerverdiene og insulindosene manuelt.

BRUKERVENNLIGHET: Det tar litt tid å bli kjent med appen, men når du har brukt den noen ganger, finner du lett fram. Den er også laget på norsk og med et innbydende design.

PRIS: Gratis, med mulighet for å abonnere på tilleggstjenester som å registrere aktiviteter og egne måltider og få PDF-rapporter.

TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

«SLEEP-DIARY» AV MEDONA/ MAGNUS NORDMO FUNKSJON: REGISTRERE SØVN, FINNE UT HVOR MYE DU LIGGER I SENGA, HVOR MYE DU SELV MENER AT DU SOVER OG HVOR EFFEKTIVT DU SOVER, SAMT FÅ EN OVERSIKT OVER TRENDER. FOR HVEM: Alle.

FOR HVA: Registrere søvn, bli bevisst egne søvnvaner.

FORDELER: Bevisstgjøring, samt at den kan brukes i forbindelse med behandling av insomni, hvis du følger behandlingsinstruksene fra et gratis selvhjelpsprogram, som du blant annet finner her: psykologiskveiledning.com/.

ULEMPER: Kanskje litt mange tall å legge inn og litt krevende å bruke.

BRUKERVENNLIGHET: Kan oppleves som noe komplisert.

PRIS: Gratis TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

R APPGIER DEG

1E3N BEDRSESOM

ETE DIAB RDAG

HVE

BLODSUKKER

G

TRENIN

SØVN

ER

LD

KOSTHO

KK BLODSU

OR!

DET ER

TR E ENN DU ENKLER 16–28 Side

DIABETESDAGBOKEN

FREESTYLE LIBRE 2-APPEN

FUNKSJON: APPEN HAR FLERE FUNKSJONER, OG KAN GI DEG MANGE FORMER FOR OVERSIKT.

FUNKSJON: APPEN ER KNYTTET TIL MÅLING AV BLODSUKKER OG GIR EN GOD OVERSIKT OVER BLODSUKKERREGULERINGEN DIN DE SISTE DAGENE OG UKENE. Den gir en anslått HbA1c og viser en prosentvis oversikt over hvor du ligger i måleområdene. Den har også en dagbokfunksjon hvor du kan loggføre både insulin, mosjon, mat og andre faktorer som påvirker blodsukkeret.

FOR HVEM: Den som nylig har fått diabetes type 1 eller har diabetes type 2.

FOR HVA: Appen gir oversikt over det du ønsker å overvåke eller mål du har satt deg. Du får grafer over 24 timers blodsukker, 14 dagers blodsukker og fastende blodsukker. Du kan bruke appen for å se hvordan blodsukkeret reagerer på ulik type mat eller trening, og bruke den som en motivasjon for et mål du ønsker å oppnå.

FORDELER: Appen kan integreres med Runkeeper og legge inn data i Pebble smartklokke. Du kan gå tilbake og legge inn info, både dato og tid. Du kan velge hva du ønsker å overvåke: blodsukker, aktivitet, insulin, karbohydrater, kalorier, medisiner ... Du kan også sette deg mål for hva du ønsker å bli bedre på: f.eks. måle blodsukker oftere, gå ned i vekt. Du må også vurdere hvor sterkt du ønsker å nå dette målet; hvis motivasjonen er under 5, ber appen deg om å senke vanskelighetsgraden for målet. Du kan legge til flere mål samtidig, og ha ett hovedmål.

ULEMPER: Karbohydrater er oppgitt bare per 100 g (f.eks. ikke kun en brødskive). Ikke mulig å registrere hva slags trening du har gjort (lav/høy intensitet). Det mangler også en knapp for f.eks. sykdom, menstruasjon og stress, som også påvirker blodsukkeret.

BRUKERVENNLIGHET: Enkel å bruke, stor skrift. Du kan bestemme fargene på appen selv.

PRIS: Gratis TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

FOR HVEM: For alle med FreeStyle Libre 2 sensor.

FOR HVA: Appen gir en unik kontroll og oversikt over blodsukkerreguleringen din.

Den kan også brukes som en motivasjon til å oppnå enda bedre kontroll.

FORDELER: Veldig enkel å bruke.

Mobilen har du alltid med deg, så du er ikke avhengig av å ha med eget måleutstyr. Du kan derfor enkelt måle blodsukkeret når og hvor som helst. Pilene viser også hvilken vei blodsukkeret er på vei, og du unngår derfor lettere det høye og lave blodsukkeret.

ULEMPER: Starter du en ny sensor med appen, vil det ikke være mulig å avlese sensoren med FreeStyle Libreapparatet. Starter du en ny sensor med apparatet, kan du derimot fint bruke appen til å lese av videre.

BRUKERVENNLIGHET: Appen er veldig enkel å bruke. Dagbok-funksjonen kan være fin å bruke dersom du ønsker en bedre oversikt over insulindosering, eventuelt hva som påvirker blodsukkeret i større eller mindre grad. Det er enkelt å loggføre både insulindosering, mat, mosjon og andre kommentarer, hvis du ønsker det.

PRIS: Gratis, men du er selvsagt avhengig av å ha en FreeStyle Libre 2 sensor for å kunne bruke den.

TILGJENGELIGHET: App Store og Google Play

28 Diabetes 2/2020

Trådløs Med Omnipod insulinpumpe slipper du å tenke på klesvalg, når du vil gjøre forandringer i doseringen.

Frihet!

1

TRÅDLØS

SLANGELØS VANNTETT

2

72 TIMERS INSULIN3 TILFØRSEL

Dersom du ønsker å prøve en demo pod, ta kontakt med din diabetessykepleier.

1 Ved oppstart av Omnipod må PDM og pod være ved siden av hverandre og i berøring. Begge må være i eller ute av brettet for å sikre god kommunikasjon under priming. Minst 1,5 meter ved normal drift. 2 Podden har vanntetthet IPX8 på opptil 7,6 meter i 60 minutter. PDM-en er ikke vanntett.

3 Opp til 3 dager kontinerlig insulintilførsel.

©2018 Insulet International Ltd. Omnipod og Omnipod-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation. Med enerett. Foto: Anna Kern/Johnér.

OMNI.NO.021-01-JAN2019

Gaustadalléen 21 0349 Oslo +47 22 20 60 00 www.infucare.com

myomnipod.com

FAMILIEN: Mamma Ingunn fikk diabetes type 1 som barn, og døtrene Hanne-Marte og Mari-Sofie (ikke pü bildet) arvet sykdommen. Pappa Leif Egil er den eneste uten diabetes.

30 Diabetes 2/2020

LIVET MED DET NYE UTSTYRET

Jakten på

lanse biahverdagen I løpet av de siste ti årene har Ingunn og Leif Egil Bjørsvik stått opp minst 10.000 ganger midt på natten for å sjekke blodsukkeret til jentene sine. – Med de nye glukosemonitorene føler vi oss tryggere enn før, sier Leif Egil.

TEKST ØYSTEIN RYGG HAANÆS FOTO EIVIND SENNESET

D

ette har vi ventet på altfor lenge, sier Leif Egil Bjørsvik og viser frem appen der han kan sjekke blodsukkeret til yngstedatteren Hanne-Marte, som har diabetes type 1.

Tolvåringen har et blodsukkernivå som ifølge faren er «stabilt ustabilt». Han viser oss en graf på mobilen, og den har vitterlig likhetstrekk med en berg- og dalbane. Det er dype fall og høye topper.

Med den nyeste glukosemonitoren fra Dexcom i hus, kan Leif Egil følge datterens blodsukkernivå så nært opp til sanntid som teknologien tillater.

– Jeg tror det er vanskelig å forstå hvor mye denne ekstra tryggheten betyr, hvis du ikke selv har barn med diabetes, sier Leif Egil.

TRYGGHETEN VIKTIGST Etter en lang prosess ble insulinpumper og CGM godkjent av Sykehusinnkjøp i mars i fjor.

Leif Egil er kritisk til at helsemyndighetene brukte flere år på å klarere utstyret for bruk i Norge.

– Så vidt jeg har forstått, handlet det om personvern og innsigelser fra Datatilsynet, blant annet fordi utstyret kan hackes. Hvis noen vil Diabetes 2/2020 31

hacke mobilen for å få tak i blodsukkerverdiene til Hanne-Marte, så får de heller gjøre det. Jeg kan ikke forstå hva som er interessant med det. Ulempen med data på villspor, blekner uansett mot vissheten om at hun har det bra, sier han.

Det har nemlig hendt at det har vært ubehagelig tomt på blodsukkertanken til husets yngste.

– Noen ganger har hun sluppet fra skolen med uforsvarlig lavt blodsukker, sier Leif Egil.

FARLIGE SVINGNINGER En gang i fjor høst ringte Hanne-Marte hjem og sa at hun var lav og følte seg dårlig. Men det er ikke alltid lett å vite om Hanne-Marte faktisk er lav, eller om hun bare vil kjøres hjem, forteller faren. Som alle andre på hennes alder, prøver hun seg gjerne når bakken hjem føles for lang.

Denne gangen fikk pappa likevel på følelsen at det var alvor. Han satte seg i bilen og dro for å hente.

– Det var helt tilfeldig at jeg var hjemme fra jobb, og jeg vil helst ikke tenke på hva som kunne skjedd om jeg ikke hadde vært her. Blodsukkeret hennes var under 2, sier Leif Egil.

Et øyeblikk blir bergenseren ukarakteristisk stille.

Det nye utstyret kommer godt med, men det revolusjonerer ikke livet for familien i Øvre Sædalen helt oppe på Bergens tak. Hanne-Marte er nemlig ikke den eneste som må passe blodsukkeret dag og natt. Også storesøster Mari-Sofie på 14 år har diabetes type 1, i likhet med mamma Ingunn Hilde Fedøy Bjørsvik. Hanne-Marte har dessuten cøliaki.

– Jeg fikk diabetes type 1 da jeg var liten. Høsten for ti år siden fikk Hanne-Marte diagnosen, og et halvt år senere var det Mari-Sofies tur. På en måte visste vi hva vi gikk til, siden jeg har hatt diabetes hele livet. Samtidig ante vi heldigvis ikke hvor krevende det skulle bli, sier Ingunn.

SYK, MEN LIKE FULLT FRISK OG RASK Selv om Hanne-Marte kan bli fristet til å få skyss opp de bratte bakkene, betyr ikke det at hun er noen latsabb.

Hun synger i kor, danser og kjører sparkesykkel så grusen spruter. Venninnene viser stadig sitt nærvær gjennom små pling i mobilen, som aldri er langt unna.

Det hender likevel at mobilen er litt for langt unna når Hanne Marte er ute og farter – til mamma og pappas engstelse og irritasjon. Kommer mobilen særlig lenger enn seks meter unna utstyret hun har på magen, brytes nemlig kontakten.

For utenforstående Da kan ikke de voksne følge med er det umulig å forstå lenger. er en av grunnene til at hvor mye arbeid som hunDetforeløpig ikke får lov til å ligger bak det å leve ut hestejenta i seg; hun legger fra seg mobilen i stallen. komme igjennom et Akkurat det synes hun er det vanlig døgn. verste med å ha diabetes.

Hva som ellers er ille?

Pappa Leif Egil Bjørsvik 32 Diabetes 2/2020

– At jeg ikke får så mye godteri som andre. Det synes jeg er urettferdig, sier Hanne-Marte.

– Du pleier nå ikke la det stoppe deg, påpeker Ingunn.

– Nei, sier datteren og ler avvæpnende: – Står det en godteriskål foran meg, er ikke jeg den som tar minst, for å si det sånn.

Så skifter tolvåringen behendig tema. Hun skal øve med Sædalen Tweensing, og må forlate åstedet.

– Der ser du litt av utfordringen med diabetes type 1.

Jeg synes det er en ekstremt undervurdert sykdom. Du kan ikke se på jentene at de er syke. De er med på det meste, og for utenforstående er det umulig å forstå hvor mye arbeid som ligger bak det å komme igjennom et vanlig døgn, sier Leif Egil.

SYNES IKKE UTENPÅ: Hanne-Marte er en aktiv jente, som driver med ridning og synger i kor. – Jentene er med på det meste, sier foreldrene.

SOVER PÅ VAKT På uvanlige dager – for eksempel hvis det er barnedåp, som familien tilfeldigvis var på dagen før intervjuet – kan utfordringene bli enda større. Det skyldes noe alle med diabetesbarn kjenner til. Delikate kakebord er dessverre ensbetydende med nattevåk.

– I natt var jeg oppe fire ganger fordi alarmen gikk, sier Ingunn.

For fire–fem år siden fikk de utstyr som gjorde at de ikke trengte å ha på vekkerklokke flere ganger om natten, men alarmene går likevel i tide og utide. Mest i utide, selvsagt. For at ikke begge de voksne skal være totalt utkjørt til enhver tid, har de vakt annenhver natt. Å slutte i jobb har aldri vært noe alternativ, selv om

Ingunn nøyer seg med litt over 50 prosent stilling. Hun jobber med tilrettelegging av pasientreiser i Helse Bergen, hvor Leif Egil driver med regnskap. Han roser arbeidsgiveren opp i skyene. Uten fleksibiliteten han opplever, hadde det vært vanskelig å stå i full jobb.

– Det hender sjefen tar en titt på meg og gir klar ordre om at jeg bare skal komme meg hjem for å sove, forteller han.

UNNTAKSTILSTAND BLIR NORMALEN Med så mange diagnoser under samme tak, risikerer man fort at unntakstilstand blir normalen. For de to voksne i huset, handler mye om jakten på likevekt i livet. Det dreier seg ikke bare om å gjete glukoseverdier på villspor, men også om å finne den rette balansen, slik at det å følge Diabetes 2/2020 33

Ulempen med data på villspor, blekner uansett mot vissheten om at Hanne-Marte har det bra.

Pappa Leif Egil Bjørsvik

EKSTRA SIKKERHET: Med denne appen kan Ingunn og Leif Egil forsikre seg om at døtrene har blodsukkeret under kontroll.

med ikke tipper over i overvåkning.

Det vanskeligste av alt er kanskje å finne tid og krefter til innimellom å bare være ektefeller.

– Vi prøvde oss i sommer, da Elton John var i Bergen.

Vi kom oss av gårde, men midtveis i konserten flatet batteriet i insulinpumpen min ut, så da var det over, ler Ingunn oppgitt.

Noe egentid har de likevel ordnet seg. Ingunn blåser ut dagliglivets frustrasjoner gjennom et bredt sosialt nettverk og ulike former for trening.

Leif Egils personlige «mentalhygienetiltak» er å legge veien hjem fra jobb over fjellet tre–fire ganger i uken.

Ellers dumper han gjerne ned i sofaen for å se 22 mann sparke ball på TV. Uforsiktig nok har han valgt å holde med Leeds United, et lag med storhetstid i årene før vi fikk farge-TV i Norge, og som ikke har vært i engelsk toppserie siden 2004.

– Men i år mener jeg det ser lyst ut, sier han.

– Det mener jeg å huske at du sa i fjor også. Jeg tror faktisk du har sagt det hvert eneste år, sier Ingunn tørt.

34 Diabetes 2/2020

G6 MYE BEDRE ENN G5 Mens andre foreldre er ferdig med nattevåk når ungene blir eldre, har Ingunn og Leif Egil holdt det gående på samme viset i 14 strake år. De får en beskjeden omsorgslønn fra kommunen, som de bruker til vaskehjelp hver 14. dag. De skulle ønske det var mulig med litt mer hjelp fra det offentlige.

– Samtidig er det jo vi som kjenner blodsukkeret til jentene, og vi tør ikke egentlig å overlate dem til noen andre enn besteforeldrene. Ellers ser vi jo at vi må gi mer slipp etter hvert. Mari-Sofie, som alltid har vært moden for alderen, har veldig god kontroll på blodsukkeret selv, sier Ingunn.

De er sjeleglade for at de lever i Norge, der det offentlige dekker kostnadene til medisin og nødvendig utstyr.

– Men det er forbedringspunkter her også. I stedet for at noen har fortalt oss hvilke rettigheter vi har som pasienter og pårørende, har vi måttet finne ut av mange ting selv. Og jeg forstår ikke hvorfor ikke alle kan få det beste

DET NYE UTSTYRET – ETT ÅR ETTER I 2015 begynte helsemyndighetene anbudsprosessen som skulle føre fram til en ny innkjøpsavtale for behandlingshjelpemidler for diabetespasienter – insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere.

Først i mars 2019 kom anbudet for insulinpumper og glukosemålere i havn. Årsaken til forsinkelsen var i hovedsak personvern. Sykehusinnkjøp var bekymret for at blodsukkerverdier skulle komme på avveie når diabetespasienter lastet opp blodsukkerverdier i nettskyer.

MEDISIN I METERVIS: – Jeg tør ikke tenke på hva dette hadde kostet oss om vi hadde bodd i USA, sier Leif Egil Bjørsvik.

MEDISINLAGERET: Kottet under trappen er blitt til medisindepot.

FAKTA OM DEXCOM G6 › Glukosemåleren kommuniserer med en app på mobilen. Brukeren kan dele glukosedata med opptil fem følgere.

utstyret. Hos oss er det bare Hanne-Marte som har den nyeste G6-versjonen av glukosemonitorene, mens Mari-Sofie må nøye seg med G5.

Den må fortsatt kalibreres morgen og kveld, den er litt vondere å sette på, og den er mindre nøyaktig enn G6, sier Leif Egil.

INVITERER PÅ OVERNATTING Han understreker at G5-utgaven likevel er mye bedre enn forgjengerne.

Nå kan den eldste datteren faktisk dra på konfirmasjonsleir en hel helg uten at foreldrene trenger å engste seg syke. Nytt utstyr er likevel svært viktig, og noe politikerne ville sørget for hvis de tilbragte bare én natt i dette hjemmet, mener Leif Egil.

– Dette er en stående invitasjon til helseministeren. Jeg er overbevist om at det hadde vært samfunnsøkonomisk lønnsomt også. Uthvilte mennesker har mindre sykefravær og er i stand til å yte mer, sier han.

Mens fotograf og journalist er på vei ut av huset, treffer vi Hanne-Marte på vei hjem på sparkesykkelen, god og varm og med røde roser i kinnene.

– Takk for besøket, smiler hun blidt.

Det er som faren sier. Du kan ikke se det utenpå.

› Det betyr at foreldre kan følge med på blodsukkeret til barna uten å være i nærheten. › Man kan selv tilpasse varsler for høye og lave verdier. › Etter en langvarig diskusjon om personvern for skydata, kom Dexcom G6 til norske brukere våren 2019. Den er den første glukosemåleren som varsler om føling også i forkant.

Kilder: Diabetes.no, NRK og Dexcom.no

Diabetes 2/2020 35

Diabetesquiz viste manglende kunnskap Én av tre tror at diabetes type 2 ikke er arvelig, og en av sju tror vi må ta insulin ved føling. Dette er noen av resultatene av en mytequiz Diabetesforbundet har hatt på Facebook.

6 11 11

prosent tror diabetes kan kureres.

3

prosent tror ikke at tissetrang og tørste er de vanligste symptomene på diabetes type 1.

prosent tror at enkelte matvarer kan erstatte insulin.

prosent tror du får diabetes av å spise for mye sukker.

16

prosent tror insulin lages i leveren.

I

anledning Verdens diabetesdag 14. november la Diabetesforbundet ut quizen «Test dine diabeteskunnskaper» på forbundets Facebook-side.

Drøyt 5000 svarte, og tallenes tale er klar: Det finnes både seiglivede myter og manglende kunnskap om diabetes.

BEKREFTELSE – Dette bekrefter dessverre det vi allerede vet, at det er mye mangel på kunnskap og feiloppfatninger om diabetes, både type 1 og type 2. Disse resultatene viser også at det er behov for enda flere informasjonskampanjer, slik forbundet blant annet arrangerte i forbindelse med Verdens diabetesdag, da denne quizen kun var ett av flere tiltak, kommen36 Diabetes 2/2020

35

prosent tror føling er noe alle kan få.

Foruten de to eksemplene som allerede er nevnt, ga mytequizen blant annet disse svarprosentene:

18

prosent tror ikke det å være trøtt og sliten er de vanligste symptomene på diabetes type 2.

terer kommunikasjonssjef Turid G. Spilling i Diabetesforbundet.

– Særlig skummelt kan det være at noen tror at enkelte matvarer kan erstatte insulin, eller at man skal sette insulin ved føling, sier hun.

TYPE 1 OG TYPE 2 To spørsmål om symptomer ga litt ulike svarprosenter. Så mange som 18 prosent svarte nei på påstanden «Det å være trøtt og sliten er de vanligste symptomene på diabetes type 2», mens bare tre prosent svarte tilsvarende på «Tissetrang og tørste er de vanligste symptomene på diabetes type 1».

Seks prosent trodde det ikke er farlig å ha diabetes type 2 uten å vite om det.

HAR DU DIABETES TYPE 1?

Snakk med noen som forstår

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon ØIVIND DIABETES TYPE 1

diabetes.no/likeperson

App for trygge helseråd til småbarnsforeldre To småbarnsfedre har gått sammen om en app med trygg helseinformasjon til småbarnsforeldre og gravide. Diabetesforbundet har bidratt.

TEKST INGVILD EILERTSEN OG SVEN GROTDAL

De to skaperne av appen Helseoversikt syntes det var for gammeldagse tjenester knyttet til spørsmål om småbarnslivet. Informasjon ble gitt på papirbrosjyrer som aldri ble lest, og samtidig opplevde de at google-spørsmål førte dem inn på mer eller mindre useriøse nettsider og forum.

Svaret var altså å skape en app som samler kvalitetssikret informasjon, gjennom artikler og videoer. Appen er skapt i samarbeid med helsepersonell og kommunal helsetjeneste, og Diabetesforbundet har blant annet bidratt

med informasjon om svangerskapsdiabetes.

Folk fra 415 kommuner har begynt å bruke appen, opplyses det i en pressemelding. Samtidig har et 40-talls kommuner registrert seg for å formidle informasjon og tilbud om tjenester gjennom appen. Brukerne kan finne informasjon fra kommunene om alt fra åpningstider til kurs som skal arrangeres.

Appen er under fortsatt utvikling, og en nyhet er at man kan registrere seg som helsepersonell for tilpasset innhold rettet mot for eksempel jordmødre og helsesykepleiere.

DIABETESWEEKEND 2020 6.–9. AUGUST Pris: 2000,-

Er du mellom 18 og 30 år og har diabetes?

Ungdiabetes Norge og Sverige inviterer deg til

Søknadsfrist: 1. mai

Diabetesweekend 6.–9. august i Åre, Sverige.

Se mer informasjon og søk på: diabetes.no/diabetesweekend2020

Det blir en aktiv helg med fjelltur, sosiale aktiviteter og erfaringsutveksling.

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

38 Diabetes 2/2020

Roy Essfors har tatt i bruk Eversense-XLÂŽ

NO-1341-21112019

Normal hverdag Uten bekymring Eversense XL er det eneste CGM-systemet som mĂĽler i opptil 180 dager

Dessuten er det eneste systemet med vibrasjonsvarsling direkte pĂĽ kroppen - og smartsender som festes med et silikonbasert og hudvennlig plaster, som byttes daglig.

Vil du vite mer? Se www.rubinmedical.no

Diabetes 2/2020 39

DIABETESTSUNAMIEN

Under Maos store sprang fra 1958 til 1962 ble Kina rammet av en av historiens verste sultkatastrofer.

Forskere tror at hungersnøden kan ha gitt næring til den diabetesbølgen vi ser i Kina i dag.

TEKST ULRIKA LUNDBERG

40 Diabetes 2/2020

Diabetes 2/2020 41

DIABETESTSUNAMIEN

H

vordan kan genene hos et foster slås av i livmoren – og forbli avslått resten av livet?

Diabetes type 2 sprer seg over hele verden i et urovekkende tempo, og har blitt en av århundrets største helsemessige utfordringer. I jakten på årsakene til bølgen fokuserer forskerne nå på miljøet der livet formes: inni magen til den gravide kvinnen.

vide under den nederlandske hungersnøden, fødte barn som 70 år senere hadde arr på genene sine. Barn som ble født under hungersnøden hadde betydelig mer diabetes type 2 enn sine søsken. Studier har vist hvordan epigenene til de ufødte barna ble omprogrammert for et liv i sult. Da barna senere vokste opp med mat i overflod, skapte genene problemer.

SUNNE SVANGERSKAP VIKTIG EKSPLOSIV ØKNING Det er blitt kalt det urbane I Kina blir nå effekten av livs svøpe. Usunn livsstil sultkatastrofen på 1950-talog overvekt har ført til en let intensivt studert. For de epidemi av diabetes type 2, barna som ble født under spesielt i utviklingslanhungersnøden, ble risikoen dene. Kina er for tiden for høyt blodsukker sjuepisenteret for diabeteskridoblet hvis de siden spiste sen. I 2000 hadde knapt 3 vestlig mat, viser tidlige Vi tror at prosent av befolkningen funn. diabetes. I 2013 hadde tal– For å bryte diabeteshungersnøden let økt til 11 prosent av tsunamien er det ikke nok at kan ha gitt vi forteller voksne at de må Kinas 1,3 milliarder innnæring til den byggere, ifølge Kinas egen gå ned i vekt, trene og spise statistikk. diabetesbølgen vi sunnere, sier Paul Zimmet.

– Fedme og livsstil kan – Det er svært viktig at vi ser i Kina i dag. ikke alene forklare økninogså jobber med sunne Professor Paul Zimmet gen i Kina, sier professor svangerskap. På denne måten kan vi beskytte neste Paul Zimmet, en av verdens ledende forskere på generasjon mot å utvikle diabetes type 2, som har fulgt utviklingen diabetes type 2. Bevisene er sterke for at sult øker risikoen for ufødte barn – men helt siden 70-tallet. også for at høyt blodsukkernivå, røyking og alkohol øker risikoen allerede i mors HUNGERSNØD GIR ØKT DIABETES – Under Maos store sprang fra 1958 til mage. Vi må bli mye mer oppmerksomme 1962 ble Kina rammet av en av historiens på mors helse når vi snakker om forebygverste sultkatastrofer. Vi tror at hungersnø- gende strategier, sier Zimmet. den kan ha gitt næring til den diabetesbølgen vi ser i Kina i dag, sier Zimmet.

EN HELSEKATASTROFE Fenomenet er godt studert. I løpet av Nye beregninger anslår at antallet tilfeller den siste vinteren under andre verdenskrig av diabetes type 2 i verden kan så mye som 1944–1945 var det en alvorlig hungersnød doble seg i løpet av de neste to tiårene. Paul i Nederland, da nazistene blokkerte alle Zimmet advarer om at det gigantiske matforsyninger. De kvinnene som var gra- antallet diabetessyke kan bety konkurs for

42 Diabetes 2/2020

DRAMATISK ØKNING: Antallet personer med diabetes ty

statenes helsesystemer.

– Mange land har ikke ressurser selv i dag til å håndtere diabetesomsorgen. Forebygging er alt de kan gjøre. I dag er det sultkatastrofer i Etiopia og Venezuela og blant mennesker på flukt. Hvis vi ikke støtter gravide kvinner her og nå, kan vi vente nye utbrudd av diabetes type 2 om 40–50 år blant deres ennå ufødte barn. Vi må tenke langsiktig.

ype 2 har eksplodert i Kina. Sunne svangerskap kan beskytte neste generasjon mot en økt risiko for å rammes.

DIABETESBØLGEN › 463 millioner voksne i verden har diabetes, og frem til år 2045 ventes tallet å øke med 48 prosent til 629 millioner. › Den raskeste økningen ses i Afrika (+156 prosent = 25 millioner flere personer), mens antallet syke øker raskest i SørøstAsia (+ 84 prosent = 70 millioner flere personer).

GENENE KAN ENDRES › Annenhver voksen som har diabetes, vet ikke om det. › Ett av seks svangerskap påvirkes av svangerskapsdiabetes. › I USA ser det ut til at økningen av andelen av diabetes type 2 har stoppet opp, eller til og med begynt å falle.

Det er et faktum at genene spiller en viktig rolle i risikoen for å bli rammet av diabetes type 2. Men at gener raskt kan endres, er et ungt forskningsfelt.

Mens alle celler i kroppen har samme arvede DNA, har senere forskning vist at det sitter andre molekyler langs de lange DNA-strengene som bestemmer hvordan genene skal leses av – og de molekylene kan endres i hver celle. Gener kan slås av eller på. Dette kalles epigenetikk, og kan kanskje forklare hvorfor diabetes plutselig øker raskt over hele verden.

Diabetes 2/2020 43

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

Diabetessaken trenger flere stemmer!

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram.

NYTTIGE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke.

• Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

10% rabatt på fremtidige behandlinger.

• Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling.

• Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned.

• Medlemsforsikring: Nyhet! livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv

44 Diabetes 2/2020

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

NYHET! Gratis helseapp for medlemmer Still forberedt til legebesøket.

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid.

Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Vipps 200 kroner til 131293.

Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

diabetes.no/stottoss

Diabetes 2/2020 45

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO19CD00086

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

FOTO: GETTY

Påskemat med en vri I påsken er det mange som sverger til den tradisjonelle lammesteken. I dette bladet har vi tatt med noen andre måter å tilberede lammemåltidet på, eventuelt alternativer til å bruke opp rester fra lammelåret. I tillegg har vi også med en sukkerfri dessert som vi tror vil falle i smak hos både voksne og barn. Husk at du alltid

finner mange gode oppskrifter på diabetes.no/kosthold.

I dette bladet finner du også en artikkel om egg. Her har vi samlet litt «kjekt å vite», litt morsomheter og noen tips til hvordan du kan tilberede egg på en kanskje litt ny måte. Det kan du lese om på side 54.

God påske!

Bla om for tre fristende påskeoppskrifter

▶

Diabetes 2/2020 47

Lammeskiver med gresk vri INGREDIENSER 800 g ferdigmarinert lammelår i skiver 2 tomater ½ agurk ½ rødløk 4 blad isbergsalat 1 pk fetaost med oliven 3 dl tzatziki NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 560 kcal 9 g KH 36 g fett 49 g protein Per 100 g 2 g KH

48 Diabetes 2/2020

Lam hører med til påsken. Men det er utallige muligheter til å variere tilberedning og tilbehør. Her har vi funnet frem en oppskrift på gresk salat med lammeskiver.

4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Skjær tomater i båter, agurk i mindre biter og løk i tynne båter. Riv salaten opp i passende biter. Bland grønnsakene sammen, og vend inn fetaost. Legg salaten på en tallerken eller i en bolle, og ha på litt av oljen fra fetaosten og tzatziki.

Ha krydder på lårskivene, og grill dem raskt på sterk varme i cirka 2 minutter på hver side. Flytt skivene litt unna varmen, eller skru ned varmen på stekeplata. Legg på lokk og la dem ettersteke i cirka 3–4 minutter.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: ALEXANDER BENJAMINSEN

Lammeskavpanne Hvis du ønsker å bruke litt kortere tid på middagslagingen i ferien, kan lammeskavpanne være et alternativ. På under en halvtime har du et deilig lammemåltid med mange gode smaker.

4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Tin lammeskaven.

Vask purren og skjær den i ringer.

Skjær sopp og gulrot i skiver. Riv hvitløk.

Varm margarin i en gryte og stek kjøttet på sterk varme i 3–4 minutter.

Ha i purre, sopp, gulrot og hvitløk, og stek videre i et par minutter.

Hell i vann, fløte og soyasaus. Kok opp og la gryteretten småkoke i cirka 10 minutter.

Smak til med salt og pepper. Dryss over hakket persille.

Server med rørte tyttebær og kokte poteter (NB: dette er ikke inkludert i næringsberegningen).

INGREDIENSER 600 g lammeskav 2 ss margarin til steking 1 purre 500 g frisk sjampinjong 2 gulrøtter 1 båt hvitløk 2 dl vann 3 dl matfløte 2 ss soyasaus ½ ts salt ¼ ts grovmalt pepper 2 ss hakket frisk persille NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 544 kcal 9 g KH 40 g fett 35,5 g protein

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: ALEXANDER BENJAMINSEN

Per 100 g 2 g KH

Diabetes 2/2020 49

Mørk sjokolademousse INGREDIENSER 125 g mørk sjokolade (70 % eller sukkerfri) 1 ss flytende sukkererstatning, for eksempel flytende Natreen 3 eggeplommer 5 eggehviter 2–3 ss appelsinskall, fint revet (uten den hvite hinnen) NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 247 kcal 11 g KH 18 g fett 9 g protein Per 100 g 11,5 g KH

50 Diabetes 2/2020

Sjokolademousse er en populær dessert. Denne moussen er laget med mørk sjokolade, noe som gir en god og kraftig kakaosmak.

4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Smelt sjokoladen i vannbad eller i mikrobølgeovn. Tilsett sukkererstatning. Rør godt og tilsett eggeplommene en om gangen. Tilsett finrevet appelsinskall.

Stivpisk eggehvitene og vend dem forsiktig inn i sjokoladen.

Hell røren i fire porsjonsskåler, dekk til med plastfolie og sett dem kjølig.

Moussen er stiv etter ca. to timer, men den kan gjerne stå natten over.

Pynt gjerne med revet appelsinskall.

Oppskrift og bilde er hentet fra heftet «Fristende retter for deg med diabetes».

9:41 12:23

100%

Mine målinger ONS

Ny

TOR

FRE

I dag , fredag 21. oktober

5.2

mmol L

12:23

Min uke

(Siste 7 dager)

1

10

7

Mine gjennomsnitt

LAST NED PÅ

TILGJENGELIG PÅ

Sider, vin og øl:

11 TIPS TIL PÅSKESTEMNING I GLASSET Det har blitt stadig lettere å unngå sukker i drikkevarene. Trenden er tørrere drikke.

TEKST AASE JACOBSEN, VINEKSPERT

Påsken er gul, takket være sol, appelsiner og kyllinger. Men også innholdet i glasset kan ha ulike gule valører. Om du er hjemme eller på hytta, er det knapt noe som smaker bedre i solveggen enn et glass forfriskende påskedrikke.

SIDER

Til reker og sjømat

1. Solhøi Flytende Solskinn Varenr. 10508101, kr 197 for 75 cl Norsk håndverkssider er i støtet med kraftig vekst. Det som kjennetegner noen av dem (men slettes ikke alle) er at de er knusk tørre, altså gjæret helt ut, og derfor uten restsukker. I tillegg byr slik sider på et veldig rent og godt uttrykk av norsk frukt, som regel epler, men også andre frukter. Et trygt og kortreist lavalkoholsalternativ for de med diabetes, men du må vite hvilke du skal velge.

Solhøi Flytende Solskinn er en slik forfriskende, helt tørr munnfull som passer utmerket til påskens rekekos eller annen sjømat.

Til påskekyllingen

2. Mold Gaustad 2019 Varenr. 11712301, kr 189 for 75 cl Skal du ha en sider som går til påskekyllingen, anbefales Mold Gaustad 2019 som har litt mer trøkk. Den er for øvrig laget av epler og kvede fra hagene rundt Gaustad Sykehus i Oslo. Ikke fra epleslang, men gjennom et nærmest idealistisk dugnadsprosjekt hvor epler som ellers ikke plukkes, får en ny mulighet.

Til påskelammet

3. Egge Gård Musserende rosé sider

Varenr. 539601, kr 169,90 for 75 cl Til påskelammet må det litt annen type frukt inn i bildet. Om du fortsatt er med på det kortreiste, er Egge Gård Musserende rosé sider tingen. Den er laget av epler og bringebær, og har derfor noe større smaksbredde enn klassisk eplesider. Den er noe rundere i smaken med høyere alkoholinnhold (11 prosent) og så å si helt tørr (6 gram sukker per liter).

52 Diabetes 2/2020

VIN

Til lam og vilt

6. Occhipinti Grotte Alte 2014 Varenr. 9424901, kr 549,90 for 75 cl Mindre enn 3 gram sukker per liter.

Siden alle disse produktene må bestilles hos Vinmonopolet, er det naturlig å ta med noen vinflasker når du først er i gang. Skal du ha noe virkelig lekkert til påskemiddagen, er Occhipinti Grotte Alte 2014 en vin du ikke glemmer så lett, enten det er til påskelammet eller påskeviltet.

Til det meste, bortsett fra sjømat

7. Le Naturel 2018

Varenr. 5496501, kr 159,90 Mindre enn 3 gram sukker per liter.

En rimeligere løsning som byr på veldig mye helt tørr rødvin for pengene. Og en vin som kan følge det meste av mat du kan tenke deg å sette på bordet i påsken – bortsett fra sjømat.

Passer til alt

8. Ricardelle de Lautrec Handmade Syrah Rosé 2018 Varenr. 10405006, kr 519,80 kroner for 3 liter Mindre enn 3 gram sukker per liter.

Om du er klar for et lysere alternativ til maten, er rosevinen fra treliteren Ricardelle de Lautrec Handmade Syrah Rosé 2018 en svært fleksibel løsning. Den er helt tørr, selv om frukten er sødmefylt og innsmigrende, men også frisk. Denne fungerer til hele påskemenyen, også torsk eller klippfisk, bortsett fra retter hvor chili får lov å dominere altfor mye. Da er det som nevnt ikke så mange alternativer om du skal holde deg unna restsukker.

ØL

Perfekt påskeøl

4. Kinn påskeøl Varenr. 2064101, kr 99,90 for 75 cl Min favoritt i denne kategorien, og det gjennom mange år, må du på polet for å få tak i. 2020-utgaven av Kinn Påskeøl skuffer heller ikke. Mens flere av årets påskeøl kun egner seg som tørsteslukkere, og knapt nok det, er dette solid bryggekunst. Balansert bitterhet, god fylde, fint maltpreg og perfekt tørrhet gjør det dessuten til et utmerket matøl. Enten det er til påskens kyllingretter eller selveste påskelammet.

Til kjøtt, rotgrønnsaker og ost

9. Elena Fucci Titolo Aglianico del Vulture 2017 Varenr. 1678001, kr 371,20 for 75 cl Mindre enn 3 gram sukker per liter.

Hvis du ikke bryr deg og øl eller sider, og bare vil ha vin som allerede finnes i polhyllene, kommer Elena Fucci Titolo Aglianico del Vulture 2017 til å gjøre påsken 2020 minneverdig. Ikke bare smaker den aldeles nydelig, er superfyldig og samtidig helt tørr, men den er også perfekt for våre nordiske smaksrike vinterråvarer som lam, vilt og rotgrønnsaker. Eller ostefatet.

To alternativer til vilt og påskelam

10. Ch. la Tour de By 2015 Varenr. 1528401, kr 211 for 75 cl Mindre enn 3 gram sukker per liter.

Vil du ha noe enda mer klassisk, er bordeauxvinen Ch. la Tour de By 2015 en suksesskandidat til så vel påskelam som vilt. En svært fyldig og ganske myk bordeauxvin alderen til tross, som selvsagt er helt tørr. Denne flotte vinen finnes dessuten i de fleste polutsalgene.

11. Natural Selections Bordeaux 2018 Varenr. 7838506, kr 529,90 for 3 liter Mindre enn 3 gram sukker per liter.

Om Ch. la Tour de By er utenfor budsjettet, er boksrødvinen Natural Selections Bordeaux 2018 blant de aller mest seriøse, med forførende kjøttfull mørk frukt, sødmefylt, men også den helt tørr.

Dessuten er den laget av økologisk dyrkete druer, og tilsatt lite svovel i tilfelle dét skulle være et tema.

Til taco og krydret mat

5. AleBrowar El Fruto Hazy Juicy DIPA Varenr. 11256402, kr 59,90 for 33 cl Selv om det er påske, hører fredagstacoen med. Om du liker den sterk, eller har andre godt krydrete retter du vil servere, kanskje en indisk gryte, kan årets påskeøl slite. Under slike forhold tyr vi gjerne til en hvitvin med restsødme – men det er fullt mulig å finne et tørrere alternativ i form av et øl. For polske AleBrowar El Fruto Hazy Juicy DIPA gjør jobben med mindre restsødme enn hvitvin. Det er nemlig tilsatt fersk mango under bryggingen. Selv om det bringer restsødmen litt opp, blir det likevel et tørrere alternativ enn halvtørr vin – og skikkelig godt og leskende, sine 8 prosent til tross.

Diabetes 2/2020 53

EGG – naturens egen vitaminkapsel I løpet av påsken spiser vi nordmenn om lag 24 millioner egg. Vi kan trygt si at egg er en viktig del av påsken.

TEKST RAGNHILD GJEVRE, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

M

en egg hører ikke bare påsken til, og kan gjerne være en naturlig del av et variert kosthold. Egg er en god kilde til både proteiner, vitaminer og mineraler – og omtales som naturens vitaminkapsel. Faktisk bidrar egg med en stor andel av de essensielle aminosyrene. Aminosyrer er proteinenes byggesteiner, og de essensielle aminosyrene kan ikke kroppen lage selv, så disse er vi avhengige av å få tilført via kosten.

Egg bidrar også med A-, D-, E- og K-vitamin, samt flere av B-vitaminene. Men det stopper ikke der. Også sporstoffer som selen, fosfor, jern, sink og jod kan egg føre opp på skrytelista. En skikkelig næringsshot der, altså.

Men som med alt annet gjelder «alt med måte»-tilnærmingen også når det kommer til egg. Eggeplommen inneholder nemlig en del både kolesterol og fett. Kolesterolet klarer vi bare i liten grad å ta opp i kroppen, og det har derfor ikke så mye å si. Men eggeplommen inneholder også mettet fett som kan bidra til å øke kolesterolet i blodet. Likevel er det ikke frarådet å inkludere egg i kostholdet. Men om du i utgangspunktet har høyt kolesterol, er det greit å begrense seg til å spise egg to–tre ganger i uken.

Du har kanskje reagert på at egg ikke har nøkkelhullsmerket, selv om det omtales som en sunn og næringsrik matvare? Grunnen til dette er at nøkkelhullet deles ut til den matvaren som er «best i klassen» innenfor sin kategori. Men siden det ikke er forskjell i næringsinnhold mellom ulike typer egg, kan ingen rangeres som sunnere enn noen andre.

54 Diabetes 2/2020

VISSTE DU AT … › Egg eldes mer på én dag i romtemperatur enn en uke i kjøleskapet.

› Ei gjennomsnittlig høne legger mellom 300 og 325 egg i året.

› For å sjekke om egget er rått eller hardkokt, kan man legge det på benken og spinne det.

Hvis egget snurrer lett, er det hardkokt, men om det vipper opp og ned mens det snurrer, er det rått.

› Det tar 24–26 timer for ei høne å lage et egg. › Høner produserer større egg jo eldre de blir.

24 MILLIONER: Så mange egg spiser vi i påsken. Og det gjør vi lurt i. Egg inneholder mange viktige næringsstoffer.

Bla om for rettene

▶

Diabetes 2/2020 55

Egg cocotte INGREDIENSER 4 egg ½ ss margarin til smøring 1 dl revet ost 4 ss crème fraîche 8 røde cherrytomater 4 skiver grovt brød NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 302 kcal 19,5 g KH 17 g fett 16 g protein Per 100 g 12 g KH

Bakte egg, eller Oeufs en Cocotte, er en elsket fransk klassiker. Server egg cocotte med ristet brød, og du har et fantastisk lite lunsjmåltid.

4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Forvarm ovnen til 220°C. Smør små porsjonsformer med margarin. Dekk bunnen med revet ost.

Del cherrytomat i to, og tilsett sammen

med crème fraîche. Knekk et egg i hver form, og dryss over salt, pepper og timian.

Sett formene på en rist midt i ovnen.

Bak i ovn i 10–15 minutter.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SYNØVE DREYER

56 Diabetes 2/2020

Egg- og avokadosalat med kalkun Fullkorntortilla fylt med egg- og avokadosalat, kalkunpålegg og spinat, gir en sunn og knallgod frokost, lunsj eller rask middag.

Den passer ypperlig på tur, eller om du trenger mat mens du er på farten.

4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Kok egg i 10 minutter, og avkjøl dem under rennende kaldt vann. Skrell eggene.

Kutt egg og avokado i mindre biter.

Bland sammen avokado, cottage cheese, gressløk, salt og pepper.

Vend inn eggebitene.

Fordel avokadosalat, spinat og skiver av kalkunfilet på tortillalefser. Rull sammen og server.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN

INGREDIENSER 8 egg 3 små avokadoer 4 ss cottage cheese 2 ss finkuttet frisk gressløk ½ ts salt ¼ ts pepper 4 små fullkorntortilla 200 g frisk spinat 100 g naturell kalkunpålegg NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 515 kcal 20 g KH 34 g fett 28,5 g protein Per 100 g 6 g KH

Diabetes 2/2020 57

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Lily (90):

Det er aldri for sent å trene

Kristin trener me d svigermor

Trening er en investering i alderdommen. En velfungerende kropp og psykisk overskudd gjør hverdagen enda litt enklere. Og: Det er aldri for sent å begynne!

FOTO CARLY PALMER

L

ily (90) er beviset. Hun bor i den engelske byen Newport Pagnell og går småturer hver dag, men har ikke trent så mye styrke og bevegelighet. Hun er bekreftelsen på at trening fungerer både for kropp og sjel, uavhengig av alder.

– Etter et par økter med dette treningsprogrammet, kjente jeg at jeg fikk en bedre holdning. Men det viktigste av alt: Jeg hadde ikke vondt i ryggen lenger, sier hun.

– Jeg har snakket om fysisk aktivitet og helsegevinster i over 20 år. Da jeg testet treningsprogrammet på svigermoren min, Lily, fikk jeg et levende bevis på at det faktisk fungerer, og at det aldri er for sent å begynne, bekrefter treningsinstruktør Kristin.

RUGBYKAMP Lily elsker å se sport på TV og følger med på både fotball, tennis og rugby. Samtidig som vi rigger til fotoshooten, er Lily opptatt med å få med seg den direktesendte VMfinalen i rugby, der England møter SørAfrika. Mellom hver fototagning utbrytes det fra den engasjerte 90-åringen: «Come on, lads – you can do it!».

– Owen Farrell er min favoritt-rugbyspiller. Han er kaptein på det engelske laget.

Han er «goalkicker» og er veldig god.

– Er det ikke en litt voldelig sport dette, undrer svigerdatter Kristin.

– Nei, det er ikke voldelig. Det er det som kalles en takling, ler Lily.

Kampen endte dessverre med engelsk tap, 58 Diabetes 2/2020

Lilys 3 motivasjonstips

1

Lag deg aktive rutiner i hverdagen! Hver dag går jeg til butikken for å kjøpe avisen. Da får jeg litt aktivitet og samtidig frisk luft.

2

Gå tur med hunden! Den trenger gåturer hver dag, og det er en positiv forpliktelse for meg.

3

Vær aktiv i hjemmet! Jeg unngår å sitte for mye i ro. Jeg fikser og ordner med klesvask og stryking av klær. Så lenge man ikke gjør noe som gjør vondt for kroppen, er det bare å holde seg aktiv.

men 90-åringen tar ikke tapet så tungt – de kom tross alt helt til VM-finalen.

GÅTURER OG PROGRAM Fotoshooten settes i gang. Vi skal dokumentere trimmen som har gitt så god effekt for henne.

– Det er først og fremst gåturer som er den viktigste og enkleste formen for trim for meg, men det er fint å ha et program i

tillegg, som gir meg bedre styrke og bevegelighet. En gåtur om dagen er bra for meg.

Hvis været er dårlig og jeg blir værende hjemme, blir jeg rastløs, forteller hun.

– Gåturene har hjulpet meg å fungere i hverdagen. Jeg kan gå ganske lange strekninger hver dag når jeg er på butikken eller jeg stikker innom kjøpesenteret. Jeg går ikke fort, men jeg føler meg bedre når jeg får mulighet til å opprettholde rutinen. I tillegg leser jeg mye, og løser kryssord og sudoku.

Det hjelper meg å holde hjernen aktiv.

SKAL IKKE GJØRE VONDT Ikke alle øvelsene i programmet kan gjennomføres like bra, men det spiller ingen rolle.

– Jeg strekker ikke armen så høyt opp, fordi jeg får vondt i skulderen. Og det ene kneet gjør litt vondt, men da tar jeg bare øvelsen på én side.

– Ikke strekk lenger enn at det føles ok; det skal ikke gjøre vondt, responderer Kristin.

Lily gjennomfører treningsprogrammet med et stort smil. Noen øvelser er tunge, men det føles bra etterpå.

– Det var det, sier instruktør Kristin og gir svigermor high five for god innsats.

– Det var lett! Jeg trodde du skulle få meg til å stå på hodet, ler Lily.

Hun avslutter økten med en oppfordring til de som lurer på hvordan de skal komme i gang: – Vær aktiv på det nivået som kjennes bra for deg. Det er aldri for sent å starte, og du føler deg bedre allerede etter første økt!

HENDA I VÆRET! – Det var lett! Jeg trodde du skulle få meg til å stå på hodet, ler Lily etter å ha gjennomført treningsprogrammet som instruktør Kristin har laget til henne.

Slik blir du sterkere og smidigere!

Den generelle bevegeligheten og styrken reduseres ved økt alder. Med disse enkle øvelsene kan styrken og bevegeligheten din opprettholdes.

Bla om for øvelsene

▶

Diabetes 2/2020 59

Finn formen

ner 10 repetisjo X 2 runder

BEVEGELIGHET:

1. ROTASJON TIL HVER SIDE

2. BØY TIL HVER SIDE

Du trener: Bevegelighet i ryggens rotasjonsbevegelse.

Slik gjør du: Sitt på stolen med rett og sterk kroppsholdning.

Hold tak i en tung bok med begge hendene. Roter rolig fra side til side, og la blikket følge bevegelsen.

Du trener: Bevegelighet i ryggens sidebevegelse.

Slik gjør du: Trykk armen i en rett linje fra skulder og ned mot gulvet. Beveg annenhver arm til hver sin side, og unngå rotasjon i ryggen.

3. SKULDERRULLE

4. ARMSTREKK ANNENHVER SIDE

Du trener: Bevegelighet i skuldrene og framside bryst.

Slik gjør du: Dette er en øvelse som «restarter» kroppsholdningen. Press skuldrene kontrollert opp og bakover i små sirkelbevegelser.

Du trener: Bevegelighet i skulderpartiet og i hele armen.

Slik gjør du: Sørg for god kroppsholdning, og strekk armen så langt opp i været som du klarer. Beveg armen rolig ned igjen før du tar neste arm.

60 Diabetes 2/2020

STYRKE:

5. KNESTREKK ANNENHVER FOT

6. KNELØFT ANNENHVER FOT

Du trener: Lårets framside.

Slik gjør du: Stabiliser mage og rygg for å opprettholde en sterk kroppsholdning. Hold tak i stolkanten. Strekk ut foten, og kom rolig tilbake til utgangsposisjon før du bytter fot.

Du trener: Hofteleddbøyer.

Slik gjør du: Løft kneet opp og rolig tilbake til utgangsposisjon før du bytter ben. Stabiliser mage og rygg for å opprettholde rett rygg i hele bevegelsen.

7. KNEBØY

8. BALANSE ANNENHVER FOT

Du trener: Lårets framside og setet.

Slik gjør du: Bøy knærne, og press opp igjen. Hold blikket rett fram og ryggen rett. Hold fast i stolkanten hvis du trenger hjelp med å holde balansen.

Du trener: Kjernemuskulatur i mage og rygg.

Slik gjør du: Stabiliser mage og rygg for å holde balansen gjennom hele bevegelsen. Løft et ben ut til siden, hold i et par sekunder før du kommer tilbake til utgangsposisjon, så gjør du det samme med neste ben.

Diabetes 2/2020 61

Holder hodet iskaldt Isbading gir Kirsten Roll Steen glede, energi og bedre kontroll på blodsukkeret.

– Jeg trenger mindre insulin når jeg isbader et par ganger i uken.

TEKST ELLEN M. E. LUNDRING FOTO OLE MARTIN WOLD

62 Diabetes 2/2020

MUNTERT: Ingenting å si på humøret til isbaderne i Namsen Isbading. Samholdet og fellesskapet er viktig. Fra venstre: Kirsten Roll Steen, Bodil Sofie Hanssen, Berte Skorstad, Ingri Hammer og Tove Aune.

Diabetes 2/2020 63

G

radestokken har krøpet under null når vi kjører inn til Namsos. Vi krysser elva Namsen mens snøfnugg store som bomullsdotter laver tett ned. Vi skriver februar. Badesesongen er ennå langt unna, i hvert fall for de fleste av oss, men for noen er det høysesong.

Vi møter Kirsten Roll Steen og mannen Ola i huset på Tuva i Høknesåsen. Her har hun panoramautsikt mot Namsen. Den trønderske elva er godt kjent for både laksog ørretfiskere, men det er en helt annen grunn til at Kirsten er så glad i den.

– Da jeg hadde influensa, sto jeg med kikkert og kikket lengtende ned mot vannet, forteller hun.

Kirsten er snart 50 år, kommer fra Tromsø, men har bodd i Namsos halve livet. Det var jobben som danselærer som førte henne til Trøndelag. Her møtte hun mannen Ola. Sammen har de datteren Natalie og sønnen Gard, samt Kirstens bonusdatter Ingrid.

Den spreke danselæreren har levd med diabetes type 1 i ti år. Det var da hun nærmet seg 40 hun ble brått syk og raste ned i vekt. Hun fikk kraftige kramper, synsforstyrrelser, ble svimmel og ekstremt tørst.

– Formen ble stadig verre. Jeg er svært glad i å være ute i naturen, men plutselig orket jeg nesten ingenting lenger. Jeg hadde en rekke legebesøk, hvor legene foreslo kalsium, frukt og grønnsaker, hvile og så videre. Blodsukkeret ble aldri målt, forteller hun.

SETTER EKSTRA PRIS PÅ TING Til slutt begynte hun å google alle symptomene sine, og kom frem til at det kunne være diabetes hun hadde fått, noe hennes far også fikk da han var rundt 40. Det hele endte med at hun ble lagt inn på sykehus en uke, svært dehydrert og avmagret. Likevel var hun lettet over å ha fått en sykdom som hun tross alt kunne leve med.

– Diabetes er alvorlig, men det positive er at jeg har lært mye mer om betydningen av trening og kosthold.

Livsstil og matvaner har endret seg, og hele familien spiser sunnere enn jeg tror vi ville gjort om jeg ikke var diabetiker. Sykdommen er ikke noe hinder, kanskje tvert imot. Jeg setter ekstra pris på ting, er takknemlig både for å kunne være ute og nyte naturen, sykle, padle og gå fjellturer. Jeg nyter også å spise god mat, jeg elsker sjokolade, ser mye film, leser, studerer, og liker å bare være inne og slappe av også.

For tre år siden kunne hun legge enda en hobby på lista.

Kirsten hadde slitt med leddsmerter i flere år, da hun ble oppfordret av broren til å hive seg med på isbadingen neste gang hun skulle hjem til Tromsø. Han hadde selv slitt med leddsmerter og merket bedring av isbadingen.

FRA SKREKK OG GRU TIL JUHU! – Og jeg bare tenkte, åh, skrekk og gru. Men jeg er veldig 64 Diabetes 2/2020

glad i å bade da, og det er jo et godt utgangspunkt, sier hun og ler hjertelig.

Så, en oktoberkald dag i Tromsø skjedde det. Kirsten hoppet i vannet, ikke bare én gang, men flere dager på rad, og opplevde et enormt kick.

– Jeg ble så glad og full av energi. Ikke minst stolt. Jeg kom hjem med et stort smil og tenkte at det her skal jeg fortsette med.

Og slik ble det, tilbake i Namsos fortsatte Kirsten badingen og fikk med seg en venninne, og Ola som følgesvenn. Men etter noen måneder på land ble han lei av å stå og se på.

– Jeg fikk valget mellom å enten være med eller å stå og irritere meg over at jeg ikke var med, ta bilder og slikt.

Nei, det hadde jeg ikke lyst til. Også er jeg gammel konkurransesvømmer, så jeg kunne liksom ikke stå på land og se på at de plasket og koste seg. Så da tenkte jeg søren heller, da hiver jeg meg med, forteller Ola. Nå er de en gruppe på cirka 15 stykker som bader fast hver uke, gjerne flere ganger i uka. Selv kunne Kirsten tenke seg å isbade hver dag om hun hadde hatt muligheten til det. Effekten det har hatt på både kropp og sinn har mildt sagt vært formidabel, ikke minst på diabetesen.

TRENGER MINDRE INSULIN – Når jeg bader ofte, må jeg være obs på at blodsukkeret går mye fortere ned, jeg trenger mindre insulin når jeg bader et par ganger i uka. Det merker jeg med en gang.

Det sitter også i lenge etterpå, gjerne tre-fire dager, som en god treningsøkt. Jeg plages også med frozen shoulder, men når jeg bader blir skulderen mykere. Generelt har jeg mye mindre sykdomsfølelse i kroppen. Jeg er sterkere, mer energisk, blidere og mindre syk. Jeg har sluttet å få de andre infeksjonene knyttet til diabetes som jeg ofte hadde tidligere. Det er helt spesielt, forteller hun.

Ola på sin side slet med hyppige luftveisinfeksjoner og bihulebetennelser, men heller ikke han har plagdes etter at de begynte å bade. Nå ønsker ekteparet at flere skal få oppleve de positive effektene av isbadingen. Kirsten har blant annet kontaktet den lokale diabetesgruppen sin, og tilbudt seg å holde både kurs og foredrag.

– Jeg har et brennende ønske om å spre gleden, opplevelsen og mestringsfølelsen isbadingen gir. Ikke minst kunnskapen om hvordan en kan trene seg opp til å kunne gjennomføre dette, og slik få oppleve hvordan det kalde vannet gjør deg varm og glad!

(NESTEN) ALLE KAN ISBADE Hun forteller at alle kan isbade, med unntak av de som sliter med hjerteproblemer og høyt blodtrykk, for det er en stor påkjenning og sjokk for kroppen. Men du trenger verken å være trent eller friluftsmenneske. I gruppa har de hatt med badere fra 8 til 80 år. Dog kan det være lurt å øve seg litt i forkant, for eksempel med kalde dusjer.

Jeg kom hjem med som et stort smil og tenkte at det her skal jeg fortsette med.

EUFORISK: – Jeg har et brennende ønske om å spre gleden, opplevelsen og mestringsfølelsen isbadingen gir, sier Berit (t.v.), her sammen med Bodil Sofie Hanssen.

Diabetes 2/2020 65

RASK DUKKERT: – Det tar 20 minutter fra du drar hjemmefra til du er hjemme igjen, sü det er ingen unnskyldning at man ikke har tid, sier Bodil Sofie Hanssen (foran).

66 Diabetes 2/2020

PSYKER SEG OPP: Ola innrømmer at han gruer seg hver gang han skal ut i det iskalde vannet. – Det er jo kaldt. Men det er veldig godt etterpå. Du får et rush uten like.

Diabetes 2/2020 67

BEHOLDE ROEN: – Når du går uti må du bare gå og puste rolig. Ta kontroll over pusten og vær helt rolig. Det er ingen som løper uti og løper tilbake, vi går rolig og kontrollert uti, forteller Ola.

FAKTA!

Isbading betyr å bade i vann under 10 grader.

– Nøkkelen er å kontrollere pusten. Vi tar pusteøvelser på forhånd for å forberede oss på sjokket, forteller Ola, som innrømmer at han likevel gruer seg før hver gang han skal uti det iskalde vannet.

– For det er jo kaldt, erkjenner han. – Men det er veldig godt etterpå. Du får overskudd og et rush uten like.

Mange sier at de gleder seg til å komme hjem og vaske huset etterpå, fordi de får sånn energi. I tillegg blir du tøffere av å takle det iskalde vannet. Da takler du bedre andre stressituasjoner også.

Dette må vi se med egne øyne. Det er på tide med et bad.

LIVET BLIR MER FARGERIKT Snødottene laver fortsatt ned når vi blir med Kirsten og Ola til Namsens bredd. Her møter vi en gjeng spreke damer som er i full gang med forberedelsene til dagens bad. Stemningen er god, de vitser og ler og lar seg ikke affisere av at temperaturen er på minussiden og at vannet de straks skal uti bare er to grader.

– Jeg har hatt så godt av de turene hit, det har holdt meg veldig oppe i en vanskelig tid med alvorlig sykdom i nærmeste familie. Den mentale siden er helt ubeskrivelig. Det samholdet og fellesskapet vi har, er også viktig.

Også er det en hobby som ikke tar så mye tid. Det tar 20 minutter fra du drar hjemmefra til du er hjemme igjen, fordi vi er jo ikke her så lenge. Så det er ingen unnskyldning at man ikke har tid, sier Bodil Sofie Hanssen, som i likhet med Kirsten har diabetes.

Hun isbader ikke fullt så ofte som Kirsten, og har ikke merket så mye forskjell på blodsukkeret etter at hun begynte å bade for halvannet år siden, men hun mener 68 Diabetes 2/2020

at blodsirkulasjonen har blitt bedre.

– Jeg har merket at jeg får en annen ro i kroppen av å bade. Jeg sover bedre, og det gir enorm velvære. Jeg nyter alt sterkere. Livet blir rett og slett mer fargerikt, sier Kirsten med et stort og fornøyd smil.

Virker det?

Overlege Hans-Jacob Bangstad sitter i medisinsk fagråd i Diabetesforbundet. Han kan fortelle at han ikke har noen erfaring med isbading og diabetes. Bangstad henviser til en artikkel i det amerikanske helsenettstedet Healthline. Ifølge denne må både de med diabetes type 1 og type 2 være ekstra påpasselige med nedkjøling, siden disse har redusert evne til å opprettholde kjernetemperaturen under ekstreme temperaturforandringer.

Samt at personer med hjerteproblemer og høyt blodtrykk bør unngå isbading.

For egen del legger Bangstad til at dette kan oppfattes som at isbading er potensielt farlig for både type 1 og 2. Uten dekning i forskning vil han understreke at isbading absolutt er tilrådelig dersom det ikke er holdepunkter for begynnende senkomplikasjoner. Poenget med isbading og hjerteproblemer og høyt blodtrykk gjelder i prinsippet også personer uten diabetes.

ISBADEREGLER:

KALD VELVÆRE: – Jeg nyter alt sterkere. Livet blir rett og slett mer fargerikt, sier Kirsten om isbadingen.

• Bad aldri alene.

• Varm godt opp, ikke frys før du skal bade.

• Gå rolig ut i vannet, fokuser på å puste kontrollert og rolig. Hyperventilering kan være farlig.

• Ha på ullue, ullsokker/dykkersokker og hansker.

Hender og føtter blir kalde først.

• Ikke bad for lenge, kroppstemperaturen synker fort. Det er ingen konkurranse om å være uti lengst. Alle tar utgangspunkt i sin egen kropp og forutsetninger.

• Bli raskt varm etter badet, ha med gode varme ullklær og drikke.

• Ha med noe søtt og godt, gjerne varm saft, sjokolade eller te. Blodsukkeret påvirkes av badingen, særlig om du bader ofte.

• Ha med mobiltelefon for sikkerhet.

• Pass alltid på hverandre, følg med hverandre under badet.

• Bad aldri i alkoholpåvirket tilstand.

• Ikke isbad hvis du har hjerteproblemer eller høyt blodtrykk, påkjenningen kan være stor.

Gir isbading mer brunt fett?

Fører isbading til dannelse av brunt fett i kroppen, og virker det positivt på blodsukkeret?

TEKST SVEN GROTDAL

D

ette er spørsmålene – og hypotesen – i et dansk forskningsprosjekt, der 30 vinterbadere deltar.

– Vi ønsker å aktivere det brune fettet, fordi det forbrenner sukker og fett fra blodbanen, sier Susanne Søberg til det danske Diabetes-bladet da forskningsprosjektet var i gang i fjor vinter.

Og en vei å gå for å danne mer brunt fett er altså å utsette kroppen for kulde, mener hun. Det lille vi har av brunt fett i kroppen sitter rundt kravebeinet og ned langs ryggsøylen, og det har motsatt effekt av det hvite fettet, gjennom at det fyrer opp og forbrenner energi.

Susanne Søberg, som i fjor høst ga ut boka «Hop i havet» om nettopp vinterbading, mener at blodsukkerreguleringen teoretisk sett kan bli bedre for personer med diabetes type 2, fordi badingen det det iskalde vannet setter i gang forbrenning. Og deltakerne i den lille studien hennes er plukket ut deretter: Alle er over 40 år, overvektige og har forstadier til diabetes type 2.

– Tenk over det. Vinterbading er gratis, det er lett tilgjengelig, og det er for alle, sier Susanne Søberg, som er utdannet sykepleier og har tatt en doktorgrad i det som i Danmark kalles sunnhetsvitenskap.

Diabetes 2/2020 69

Nysgjerrig?

Gruppa Namsen Isbading finner du på facebook. Den teller snart 100 medlemmer, men ønsker seg stadig flere medlemmer, enten du bare er nysgjerrig på hva de gjør eller har lyst til å prøve isbading.

GIR ALT: – Mestringsfølelsen etterpå er helt utrolig. At du klarer å koordinere kroppen, ha kontroll, kontrollere pusten, gå uti og bli i ett med naturen, sier Kirsten. Fra venstre: Ingri Hammer, Kirsten Roll Steen, Siv Tove Aune, Ola Steen, Berte Skorstad, Anne Grete Mentsen, Bodil Sofie Hanssen og Rigmor Andersen.

70 Diabetes 2/2020

Diabetes 2/2020 71

r boutgifter.

klet Diabetesng, en ny muligheten s BliBoende-

eg som medlem ne dersom du ykke, dersom du dør.

kreves følgende i tillegg til gyldig medlemskap i Diabetesforbundet (med tilegg av spesifisert medforsikret): • Er bosatt i Norge og dekket gjennom den norske Folketrygden.

• Har fylt 18 år, men ennå ikke 76 år. Du kan ikke være eldre enn 70 år ved tilslutning til gruppeavtalen.

Krav ved tilslutning til gruppeavtalen: • Ansatt og arbeidsfør, 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykepenger eller annen form for ytelse grunnet sykdom, statning ved • eller selvstendig næringsdrivende og ende sykehusVisste du at det kan være vanskelig for personer 100% arbeidsdyktig.

Mottar ikke sykersom du er den eller annen form for ytelse grunnet med diabetespenger å tegne god forsikring?

Derfor har oligen i sykdom, vi utviklet forsikring tilpasset deg med diabetes.

• eller alders- eller førtidspensjonist.

• Du må være uvitende om kommende etalingsoppsigelse eller andre fremtidige forhold Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: ant for• oss hvor av betydning for denne forsikringen.

Livsforsikring te som•erUlykkesforsikring releSpesial em av DiabetesKvalifiseringstiden er 60 dager ved nytegn• BliBoende-forsikring ing, det vil det tidspunktet forsikringen akti• Reiseforsikring veres og når man kan melde skade. lbys denne o måneder.

Forsikringen Vil du vite mer?

Ring oss på er 90utviklet 49 90av 10Diabeteseller se beholde forbundet i samarbeid med forsikringsfordiabetes.no/forsikring midleren Försäkringsutveckling Sverige AB orsikring er: og forsikringsselskapet AmTrust. Forsikrin000 i erstatning gen ble lansert 01.01.2016, og er eksklusiv for Diabetesforbundets medlemmer.

000 i

Gunstig medlemsforsikring

medlemsforsikring 72 Diabetes 2/2020

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS?

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

Nå kan du gi utgåtte 50- og 500-lapper til diabetessaken.

Postboks 6442, Etterstad, 0605 OSLO

diabetes.no

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

Takk for at du bidrar!

Les mer på diabetes.no/stott-oss

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 2/2020 73

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Når snill blir slem

S

kyldfølelsen gnager store dype krater i mam- mellom London og Southampton noen gang. mahjertet. Lille frøken dia har akkurat målt Lille frøken dias lege gikk med på å ta noen prøver. blodsukkerverdier på over 20 og har vondt i – Oi, 27, sa sykepleieren da hun målte blodsukkeret. magen.

Legen kastet seg over telefonen og ringte til sykehuset.

En time senere var hele familien innlagt på barneavdelin– Jeg er sulten mamma, kan jeg få noe?

Store, våte øyne utfordrer fornuften. Den bedende stem- gen. Vår lille solstråle, attpåklatten, minst av seks i flokken men spiller på urstrenger i ryggmargen. Barnet er sultent, — mine, dine og vår — fikk sin første dose med insulin. la barnet få mat.

Lite visste vi da om hvor stor inngripen i hverdagslivet diagnosen ville bety, heldigvis.

– Kokt egg og gulrot. Du kan få kokt egg og gulrot.

Nødmekanismen slår inn, karbofri mat, noe som stilner – Mamma? sulten, som fyller magen uten å bry blodsukkeret. Ett av Lille frøken dia avbryter tankerekkene. mange triks vi har lært oss underveis. Som regel er sjuår– Kan jeg få noe? ingen fornøyd med løsningen og knasker tilfreds på de Det skal hun ha, lille frøken dia, der klassekameratene oransje rotgrønnsakene. Men ikke i dag. hennes snoker i skuffer og skap etter noe godt å sette ten– Jeg vil ha brødskive mamma, brødskive med banan nene i, skjer det aldri at hun forsyner seg uten å spørre og en liten skål med ostepop. Du lovet at jeg skulle få det først. Hun har tillitsfullt lagt helsa si i våre hender, stolt på at vi vil hennes beste selv den uka overlegen talte 80 stikk til kvelden, mamma.

Hun hadde høyt blodsukker allerede da hun våknet og ga oss en kraftig reprimande for overkontrollering. Selv denne lørdagen. Seks enheter insulin til frokosten hadde da feilberegning til kveldsmaten sendte henne i føling på klart å få den spede pikekroppen ned på sengekanten, blodsukkerapparatet blinakseptabelt nivå en stakket stund, men ket 1,7, hun ikke kunne kjenne føttene etter lunsj lå hun jevnt oppe på 13-tallet. sine og var redd for å dø.

Håpet var at rusleturen ned til kjøpesenBarnet mitt er sulten, la barnet få mat.

Hun var sint som teret skulle få fart i sakene, og da moniFornuften kjemper med følelsene som et lemen og hadde i et engelsk kostymedrama. Langtidstoren viste 12,7 og pil på skrå ned, følte det svikefulle mammahjertet at handleblodsukker – ordet flimrer over min akkurat slukt en turens høydepunkt, iskafeen, var innenindre skjerm – senskader – jeg vet det så hel banan på vei for rekkevidde. I bakhodet fortrengte vel, har med egne øyne sett hva det kan til fastlegen. følelsene fornuftens formaninger om at gjøre med en kropp. Har tilbragt timevis hun kom til å bli høy igjen. Prisen for de ved dialysestolen som støtte for min gledesstrålende barneøynene som glitret over å få fylle beste venninne med nyresvikt. begeret med favorittsmakene, drysse over sjokoladestrø Verdens beste diapappa har betraktet det hele fra sideog smågodt, kjenne på fortiden og normaliteten uten dia linjen og trer støttende inn med en krysspasning. Han har en liten stund, er magevondt, klamme barnehender og ikke mindre følelser, men sterkere fornuft. frykten for syreforgiftning. Jeg ville jo bare være snill.

– Jeg er sikker på at jeg klarer å ta flere knebøy enn deg, 13. mars 2017. Datoen står tatovert i minnet med brede, sier han og ser utfordrende på lille frøken dia som spretter svarte bokstaver. Fireåringen veide 17 kilo, hadde store, ut på gulvet og setter i gang. mørke ringer under øynene, drakk som en kamel på vandEr det noe vi har lært på disse tre årene, så er det at bruk ring i Sahara. Hun var sint som et lemen og hadde akkurat av store muskelgrupper forbrenner karbohydrater i rasende slukt en hel banan på vei til fastlegen. fart.

– Hvorfor tror du det er diabetes, spurte fastlegen og – Du skjønner at du ikke kan få masse mat når du har kikket med hevede øyenbryn over brilleglassene. så høyt blodsukker, jenta mi. Nå må du drikke masse, og Symptomene var ikke til å ta feil av. Lille frøken dias så venter vi en halvtime og ser om blodsukkeret synker, onkel ble syk som 13-åring. Han var tynn som en Belsen- sier han etter å ha blitt knust av sjuåringen i antall knebøy. fange, og hadde lemenblod i årene han også. Vi var på – Ja, sier hun og kryper opp i pappas armkrok. bilferie i England og har aldri tatt så mange tissepauser – Kan jeg få en gulrot til?

74 Diabetes 2/2020

ILLUSTRASJON: BJØRN OLAV RØSÆG

Diabetes 2/2020 75

Spør oss Ann-Merethe Mannvik Veileder Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Frida Pettersen Veileder Diabetes­ linjen

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Hvordan gi gode råd til kjæresten min?

SPØRSMÅL: Kjæresten min har diabetes type 2. Han bruker medisiner, men tar overhodet ikke hensyn til sykdommen sin gjennom kosthold. Spiser mye sukker og sukkerfritt hele uka, og er lite fysisk aktiv.

Han har også høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Han får svettetokter til tider uten at det er spesielt varmt i rommet. Jeg er så bekymret, har forsøkt å fortelle ham at det er viktig å ta vare på seg selv, men uten hell.

Har dere noen råd?

Hilsen bekymret samboer SVAR: Aller først vil jeg anbefale deg igjen å snakke med din samboer om dette. Si rett ut at du er bekymret og ønsker å hjelpe. Heller enn å gi ham ansvaret for din bekymring og frykt, still deg til disposisjon.

Vi kan ikke endre andre dersom de selv ikke vil. Første steg må være å snakke om hva han tenker om dette, og hva han eventuelt ønsker å endre på. Hvis han ikke er klar for det, er det lite du kan gjøre umiddelbart. Mange går i forsvar og føler seg kritisert med en gang andre er bekymret for dem; det er en ganske vanlig menneskelig reaksjon.

Mange viser motstand ved forslag til endringer fra andre. For å prøve å minimere motstanden hos kjæresten din, kan du prøve å ha med deg at det til syvende og sist er hans eget valg.

76 Diabetes 2/2020

Du kan spørre om han har tenkt på å gjøre endringer knyttet til diabetesen sin, og i så fall hvilke? Du kan spørre hva som skal til for at han vil ønske å gjøre endringer? Du kan spørre om du kan få lov å hjelpe til med å finne noe dere kan endre på sammen? Du kan spørre om dere skal melde dere på et kurs sammen (sjekk på diabetes.no).

Kanskje du kan være med til legen og lufte din bekymring der? Å spørre din samboer hva han synes om å ha diabetes, kan også være lurt. Hvordan det var å få det, hva han tenker og føler om diabetes, hva som er vanskelig, hva som går bra, hva han mestrer, og hva som er verst med å ha diabetes. Så kan dere kanskje få en god og åpen dialog rundt temaet. Forsøk å ha en varm, respektfull, empatisk, nysgjerrig og åpen holdning til dette. Dersom han føler seg presset, vil det øke motstanden. Du kan eventuelt se på Helsedirektoratets sider og lese om motiverende Intervju for flere råd: helsedirektoratet. no/motiverende-intervju Jeg håper noe av dette var til hjelp! Lykke til!

Vennlig hilsen Nina Rye

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986.

Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

Hvorfor blør jeg ved sensorbytte? ØNSKER MEG SLANGELØS PUMPE SPØRSMÅL: Jeg skal til diabetessykepleier om ikke lenge, hvor jeg skal spørre om ny pumpe og sensor.

Per dags dato har jeg pumpe med slange, men jeg ønsker ny slangeløs pumpe. Har du noen gode råd til hva jeg burde si til sykepleieren min?

Hilsen gutt, 21 SPØRSMÅL: Jeg bruker Dexcom G6 og opplever ofte at det blør når jeg skifter sensor. Dersom det kun blør litt, beholder jeg sensoren på, og den fungerer da omtrent som den skal.

Men ved flere anledninger har det begynt å blø så mye at jeg må fjerne sensoren, da den ikke vil fungere. Har dere noen råd om hvordan jeg kan unngå at det blør når jeg skifter sensor?

For øvrig opplever jeg ofte også meldinger om sensorfeil de siste par dagene av hver sensorøkt. Usikker på om dette har noe med at det har blødd å gjøre, eller en annen grunn.

Hilsen usikker type 1 SVAR: Det er ofte vanskelig å beregne helt når du setter på sensoren, om du treffer noen av de tynne blodårene som ligger ytterst i huden. Men dersom du står i godt lys, vil du kunne ane konturene av blodårene. Da kan

du forsøke å unngå at det lille feltet der sensornålen skal gå inn, treffer akkurat der. Det kommer også litt an på hvor du setter den. Om du bruker armen til vanlig, kan du forsøke å sette den på magen?

Ifølge leverandøren av Dexcom G6, er det noen som plages med at sensoren slutter å virke noen dager før den skal, og de har ikke noe godt svar på hvorfor. De lurer på om det er fordi det er for lite underhudsfett der sensoren står, slik at den får for lite fukt.

Dette skjer gjerne gjentatte ganger hos de som plages med det. Du bør gi tilbakemelding til din hjelpemiddelsentral/ der du får utstyr fra, om at du plages med dette, fordi det er en reklamasjon som de kan bruke mot leverandør.

Lykke til!

Vennlig hilsen Ann-Merethe Mannvik

SVAR: Hei! Alle med diabetes er forskjellige og har ulike behov, så hvilket utstyr som passer er individuelt. Jeg kan derfor ikke gi deg noen konkrete råd, men jeg har et par tips som kan komme godt med når du skal fremlegge din søknad om ny pumpe til sykepleier.

Det første som kan være lurt å tenke på, er hvorfor du ønsker slangeløs fremfor en pumpe med slange. Hvorfor vil en slik pumpe passe deg bedre?

Tenk også litt på hvilken sensor som vil være aktuell for deg. Sett deg inn i ulikhetene til de frittstående sensorene, og finn den med de beste kvalitetene for dine ønsker og behov. Dersom du har god kunnskap om det du ønsker og kan beskrive dine behov, er det lettere for sykepleieren å skrive en god søknad for deg.

Masse lykke til med søknadsprosessen! Og går det ikke første gangen, ikke gi opp. Jeg krysser fingrene sammen med deg!

Med vennlig hilsen Brian Hagen Rist SoMe-utvalget, Ungdiabetes nasjonalt Diabetes 2/2020 77

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Vil drops merket sukkerfri påvirke blodsukkeret?

SPØRSMÅL: Viser til drops fra Werther’s Original som er merket sukkerfri. Under næringsinnhold står det 87 gram karbohydrater per 100 gram vare.

Hva betyr dette? Er det andre sukkerarter, eller er det noe som er feil?

Hilsen dropselsker SVAR: Produktet er merket sukkerfri fordi det ikke er vanlig sukker/melkesukker/fruktsukker i produktet, men det er kunstig søtet. Produktet er søtet med isomalt som er en sukkeralkohol, et søtningsstoff.

Vi deler søtningsstoffer inn i to hovedgrupper: energigivende søtningsstoffer (sukkeralkoholer) og ikke-energigivende søtningsstoffer. Isomalt har nesten like høyt innhold av karbohydrater som vanlig sukker, men det gir mindre energi og lavere blodsukkerstigning enn vanlig sukker. I tillegg er det ikke skadelig for tennene. Det varierer i noen grad fra sukkeralkohol til sukkeralkohol hvor mye blodsukkeret påvirkes.

Det står som du nevner «karbohydrater» på næringslisten, da isomalt er et karbohydrat og består av glukose + mannitol, men altså en sammensetning som

78 Diabetes 2/2020

gir lavere blodsukkerstigning enn bruk av vanlig sukker. Sukkeralkoholer brukes typisk i slike sukkerfrie godterityper som tyggis, drops, vingummi, lakris o.l.

Om du skal bruke søtningsmidler som ikke påvirker blodsukkeret, er det de ikke-energigivende søtningsstoffene du kan bruke, bl.a. aspartam, acesulfam K, sakkarin, sukralose og stevia. Dette er søtningsmidler som typisk finnes i brus eller i søtningserstatninger du kan kjøpe i butikken for bruk til baking, over frokostblanding eller annet. Det er også etter hvert kommet flere godterityper (typisk vingummi og drops) som er søtet med Stevia, og som således vil ha liten eller ingen påvirkning på blodsukkeret.

Dog, Werther’s Original søtet med isomalt i små mengder, vil nok ikke gi noen blodsukkerstigning av betydning. Det er likevel viktig å være klar over innholdet av sukkeralkohol som kan påvirke blodsukkeret, enten om man er følsom for blodsukkerpåvirkning eller inntar store mengder av produktet.

Håper dette var oppklarende!

Vennlig hilsen Christine Toft

Riktig behandling ved MODY? SPØRSMÅL: Jeg har MODY 3. Påvist av dr. K. Furuseth i 2007. Bruker Amaryl 1 mg. Min fastlege anbefaler at jeg skal gå over til Jardiance 10 mg. Er dette riktig behandling for meg? Blodtrykk 140/70. Hba1c er 42 mmol/mol (6 %).

Hilsen kvinne med MODY SVAR: Amaryl tilhører gruppen SU. Det er denne medikamentgruppen som er best dokumentert ved MODY 3. Etter de opplysningene du gir, oppnår du også flotte resultater med denne medisinen.

Jardiance er også et bra preparat. Fordelene med dette preparatet er blant annet at det kan redusere risikoen for død hos de som har etablert hjerte- karsykdom. Det kan også redusere risikoen for utvikling av hjertesvikt og nyresvikt. En svakhet er at dette ikke er dokumentert ved MODY. Min vurdering er at det skal mye til før det er riktig å skifte fra Amaryl til Jardiance, hvis man ikke har etablert hjerte- karsykdom.

Sannsynligvis er det derfor best om du fortsetter med Amaryl uten Jardiance.

Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Hvor ofte kan hurtigvirkende settes?

SPØRSMÅL: Hvis en person får hurtigvirkende insulin (Novorapid) etter liste: f.eks. insulin når blodsukkeret er over 13 mmol/l, så måler man etter en time et blodsukker på f.eks. 16 mmol/l og setter insulin etter liste. Måler igjen etter en time, og blodsukkeret er da 14 mmol/l.

Setter igjen insulin etter liste.

Spørsmålet mitt er: Hvor lang tid bør det/må det gå mellom hver gang man setter hurtigvirkende insulin?

Hilsen helsepersonell SVAR: Det bør gå minst to til tre timer før ny dose settes. Virkningen av hurtigvirkende insulin er på topp etter cirka to timer, så ny dose allerede etter én time betyr at virkningen av forrige dose ikke er på maks eller brukt opp ennå. Så ved å sette ny dose så fort, vil det til slutt kunne ende med at blodsukkeret stuper.

Derfor er det lurt å ha litt is i magen før mer insulin settes.

Det er også viktig å tenke på at det kreves en mindre dose insulin for å stoppe et blodsukker som er på vei opp enn å få ned et allerede forhøyet blodsukker. En annen ting som også er viktig å tenke over, er om forhøyet blodsukker skjer ofte. I så fall bør behandlingen endres for at dette skal unngås i størst mulig grad.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Hvorfor er det best å måle blodsukker i blodet?

SPØRSMÅL: Hvorfor foretrekkes blodsukkermåling i blodet framfor måling av sukker i urinen?

Hilsen nysgjerrig SVAR: Sukker i blodet er det som er viktig for kroppen, og som reguleres av insulin og andre hormoner. Ved å måle blodsukkeret, kan en direkte få kunnskap om hvordan kroppens sukkerbalanse er. Som du vet, vil både for høyt og lavt blodsukker kunne føre til ubehagelige situasjoner.

Sukker i urinen kommer fra nyrenes utskillelse av sukker. Hvor mye sukker det er i urinen, avhenger av mange forskjellige forhold, først og fremst nyreterskelen.

Nyreterskelen er det blodsukkernivået som fører til at det kommer sukker i urinen. Vanligvis sier vi at nyreterskelen er

omtrent ved blodsukkernivå på 10 mmol/l.

Det betyr at hvis blodsukkeret er under 10 mmol/l, kommer det ikke sukker i urinen. Det betyr at de aller fleste som ikke har diabetes, ikke har sukker i urinen.

Nyreterskelen øker med alderen. Det betyr at eldre har mindre sukker i urinen ved samme blodsukkernivå som yngre.

Det er også flere andre situasjoner som kan føre til forandringer i nyreterskelen.

For eksempel vil graviditet føre til lavere nyreterskel. Det betyr at en kan få sukker i urinen uten å ha diabetes. Enkelte nye diabetesmedisiner kan også føre til lavere nyreterskel for utskillelse av sukker i urinen.

Vennlig hilsen Kristian Folkvord Hanssen

Fryst insulin og uthenting av ny SPØRSMÅL: Hva gjør jeg med hurtigvirkende insulin som har fryst i kjøleskapet? Var borte i noen dager rett etter at jeg hadde hentet ut for tre måneder på apoteket. Da jeg kom hjem, var alt i kjøleskapet fryst (var hetebølge, så skapet overkompenserte litt).

Får jeg byttet det på apoteket? Trenger jeg ny resept for erstatningsflaskene? Ringte apoteket, men de «hadde ikke peiling» på prosedyrene.

Hilsen uheldig insulinbruker

SVAR: Insulinet kan ikke brukes, så jeg anbefaler at du tar det med til apotek for destruksjon. Så henter du ut ny insulin på apoteket.

Dette vil medføre at du må fornye resepten hos legen tre måneder tidligere, slik det nå er. Du vil nok ikke få «byttet» insulinet, men å hente ut ny kan du selvsagt gjøre.

Vennlig hilsen Nina Rye

Diabetes 2/2020 79

Den psykologiske siden

Livsenergi Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos.

Forfatter av boka «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» (Gyldendal).

80 Diabetes 2/2020

Det skal være nyttig, det du blir fortalt og leser om dia- sesser i mange av kroppens celler. betes. Nyttig blir det når det er til hjelp i hverdagen. Det Da slipper ikke karbohydratene inn i cellene, og de er først når du kan bruke det, at du har glede av det. Da trenger energi for å gjennomføre arbeidet som blant kan det gjøre livet med diabetes bedre, og behandlingen annet musklene er avhengige av. Derfor er insulinet en enklere. god venn når du har diabetes type 1, og medikamenter Dette er viktige krav å stille til oss helsepersonell når med stimulerende virkning på egenprodusert insulin vi skal informere og veilede, men jeg er redd vi kan viktige ved type 2. overse dette viktige poenget. Vi psykologer bruker ofte • For det andre vet vi at: spalteplass på risikoanalyser knyttet til psykisk helse, Lavt blodsukker og høye verdier påvirker både proangst/engstelse, vonde og vanskelige følelser, diabetiske sesser i kroppen og mentale funksjoner. senskader og negative konsekvenser knyttet til livsEkstra lavt blodsukker kan føre til bevisstløshet, og kvalitet og levesett. Jeg undrer på om dette er til nytte da trenger kroppen rask tilførsel av raske karbohydrater. for den det gjelder – om du som har diabetes kan bruke Høye verdier kan føre til opphopning av skadelige avforskningsresultater om slike temaer på en positiv måte fallsstoffer, og da kan det haste med både blålys og i forhold til deg selv? intravenøse tiltak. Ved begge disse ytterpunktene i Jeg er usikker på det, og jeg ble nysgjerrig og inspir- blodsukkerverdier fungerer heller ikke hukommelsen ert da jeg leste det min kolog tankeprosessene optimalt. lega Arild Hafstad har skrevet, Sinnsstemningen påvirkes både i det siste nummeret av også, og behovet for å få rask tidsskriftet til Psykologforehjelp fra andre kan bli prekært.

Selv når livet vi lever ningen (Hafstad, A. 2020), og Energien er betydelig svekket, i en annen artikkel han har og derfor blir det et mål for knirker i sammenpublisert tidligere (Hafstad, A. alle med diabetes å stabilisere føyningene, slår hjertet, 2018). Han berører ikke diabeblodsukkerverdiene innenfor vi puster, nyrene renser tes i disse artiklene, men drøfter normalområdet, så godt det lar begrepet livsenergi, og det han seg gjøre. blodet og tanker og skriver vekket interessen min, • For det tredje vet vi også at: følelser kan endres. fordi energifenomenet i høy Risikoen for senskader er tilgrad kan anvendes på vårt eget stede ved både diabetes type 1 og område. Han sier blant annet: type 2.

«I dagligtalen bruker vi energi som et utrykk for vårt Dette er kjensgjerninger det er vanskelig å forsone seg velbefinnende. Vi har energiboost, er livlige, kjenner oss med, og negative tanker og følelser om fremtiden tapper unge som foler eller er yre som kviger på grønnbeite. El- fort kreftene og påvirker livsgleden. ler motsatt: energiløse, utladede, har flatt batteri, er på Disse tre aspektene ved diabetes har fått meg til å unfelgen, drar bena etter oss, eller kroppen er blytung. dres: Slike ord og utrykk har til felles at de formidler noe vesHva er det som gjør at man ikke gir opp, men står på entlig til andre om hvordan vi opplever vår livstilstand. hver eneste dag så godt man kan?

De andre forstår oss gjerne med letthet. Vi har altså en Svarene kan være mange. Noen vil si at «Jeg har ikke felles anelse om hvordan det står til med vår livsenergi, og noe valg, fordi jeg vil fortsette å leve». Andre legger større vi har et rikt språk om dette – trolig fordi det føles person- vekt på at «Hvis jeg ikke tar behandlingen på alvor, så lig viktig» (s.117, 2020). klarer jeg ikke å gjennomføre det som betyr noe for meg Derfor kan det også være nyttig å snakke om livs- i hverdagen». energi i forbindelse med diabetes – spesielt når vi blir Felles for de fleste svarene er at de er knyttet til noe kjent med hvordan denne energien kan frigjøres og som er personlig viktig. Tankene våre produserer gjerne styrkes. La meg forsøke å antyde dette gjennom noen meningsfulle argumenter. Men, dette er en grunnmur viktige poenger. med noen svakheter – hva kan skje hvis vi ikke finner • For det første er det godt dokumentert at: en livsbevarende mening?

Insulinmangel og svekket insulinvirkning bremser proHer kommer livsenergien inn som en «reddende engel».

Selv når livet vi lever knirker i sammenføyningene, slår hjertet, vi puster, nyrene renser blodet, og tanker og følelser kan endres. Uansett hvordan vi tenker, så kjempes det på alle nivåer i kroppen en kamp for å holde fast i livet. Helt nede på celleplanet, og videre opp til organnivået og til de avanserte intellektuelle prosessene, jobbes det hele tiden for at energien blir bevart, og da snakker vi om: Livsenergi.

Det betyr egentlig at livsenergi er selve kjernen til alt liv. Livsenergien vi har i oss på alle nivåer, er den kraften et menneske til enhver tid har til disposisjon. Den kan blokkeres og låses fast, men den kan også frigjøres.

I det perspektivet får behandlingen ved diabetes en avgjørende betydning, fordi insulinet, medikamenter, et fornuftig kosthold og bevegelse frigjør energien i oss.

Men, hva er egentlig livsenergi? Kan den observeres?

Kan den måles?

Albert Einstein fikk Nobelprisen i fysikk i 1921, fordi han blant annet forsto at «bare aktivitet og bevegelse kan frigjøre den energien som kroppen trenger for å utføre arbeid» (fritt tolket av en som ikke er fysiker). Interessant er det at Frederick Banting fikk Nobelprisen i medisin omtrent samtidig – dvs. i 1923 – for oppdagelsen av insulinet. Jeg vet ikke om Einstein og Banting kjente til hverandre og forskningen de begge var opptatt med, men hvis vi «binder dem sammen» blir energiforståelsen til Einstein og de fysiske lovene, og insulinoppdagelsen til Banting, uløselig knyttet til hverandre.

Da kan vi påstå at: • Mentale prosesser fungerer dårligere hvis energien i kroppen er blokkert.

• Bare aktivitet kan skape energi, fordi bevegelse frigjør bundet energi og utvikler fri energi.

• Hardt muskelarbeid kan føre til utmattelse, men kan samtidig vekke gode og behagelige tanker og følelser.

• Bevegelse kan ha positiv effekt på angst, depresjon og stress.

Da betyr egentlig livsenergi: • At det er den grunnleggende kraften vi alle har i oss.

Da forstår vi at: • Sykdom kan hemme energien, men den kan også frigjøres.

Da er det fornuftig å bevege seg, fordi: • Bevegelse frigjør bunden energi, og energi er selve kilden til, og potensialet for, endring.

Og da er det livsenergien vi alle har i oss som:

• Holder både prosessene i kroppen, og i sinnet, intakte.

Hele tiden mens du har lest denne artikkelen, har det foregått omfattende prosesser med energifrigjøringer både i kroppen din og i tankelivet ditt, uten at du antakelig har lagt merke til det. Både på molekylog cellenivå i kroppen, og helt opp til vurderings- og refleksjonsnivået har det blitt frigjort energi, og dette har opprettholdt både dine kroppsfunksjoner og din tenkeevne. Det er frigjøringen av energi og arbeidet dette fører til som sikrer at hjertet, nyrene, leveren og lungene dine fungerer som de skal. Det er også frigjøringen av energi som gjør at du tar inn, og vurderer, det artikkelen inneholder av påstander, og knytter dette til dine egne tanker og erfaringer.

Når vi binder vår forståelse av diabetes og den daglige behandlingen til energibegrepet, blir det tydelig at diabetesbehandlingens viktigste mål er å frigjøre energien som kan være bundet. Da vil det falle naturlig å spørre om du gir det kroppen din trenger av insulin. Da vil det være nyttig at du spør deg selv om du har beveget kroppen din, så energien i musklene frigjøres. Da vil det også være utfordrende å finne ut om de tankene du har, blokkerer for nye energigivende tanker.

Shane O’Mara har skrevet en bok med tittelen «Det gode ved å gå», og her siteres filosofen Søren Kirkegård som også likte å bruke beina: «Hver dag går jeg meg til en tilstand av velvære og bort fra all sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke til en tanke så tung at man ikke kan gå bort fra den».

Dette er gode og oppløftende ord, og de er bedre argumenter å bruke enn trusselen om senskader som kan følge med et passivt liv og ikke anbefalt livsførsel.

Jeg ønsker alle med diabetes et energirikt dagligliv.

REFERANSER: •

1. Hafstad, A.: Kan vi snakke om livsenergi?

Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol. 57, nr.

2, 2020

•

2. Hafstad, A.: The Mysterious Life Energy, Journal of the International Insitute for Bioenergetic Analyses, 28. 27-45, 2018

•

3. O’Mara, S.: Det gode ved å gå, Cappelen Damm, 2020

Diabetes 2/2020 81

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

NYE LIKEPERSONER KLARE FOR INNSATS TEKST OG FOTO KRISTIN ØYGARD

D

en andre helgen i februar ble det avholdt likepersonskurs.

31 nye likepersoner er nå klare for innsats som samtalepartnere for de som trenger støtte i diabeteshverdagen.

For å kunne bli kvalifisert som likeperson i Diabetesforbundet, må du gjennom en søknadsprosess, kursopplæring og sertifisering. Kurset ga innføring i likepersonsordningen og verktøy for å bli en god samtalepartner.

Deltakernes respons var udelt positiv, og de gleder seg til å sette i gang med det viktige arbeidet: – Jeg ønsker å være et medmenneske og hjelpe andre ved å vise omsorg og ivaretakelse der de er. Jeg ønsker å bidra til trygghet og gode samtaler. Jeg ønsker å gi tilbake den støtten jeg opplevde å få av bekjentskaper i forbundet, som voksen med diabetes, sier en.

– Jeg er glad i å kunne hjelpe og støtte andre. Jeg er glad i å lytte til andres situasjon og utfordringer. Jeg selv savnet en likeperson å snakke med da vår datter fikk diabetes type 1, og ønsker derfor å bidra til et slikt tilbud, forteller en annen.

En likeperson er et medmenneske som, basert på egen erfaring, støtter og veileder andre i samme situasjon. Våre likepersoner har diabetes type 1, type 2 eller er foreldre til barn med diabetes.

Finn din likeperson på diabetes.no/likeperson

82 Diabetes 2/2020

SAMLET: 31 deltakere var samlet på Gardermoen for få opplæring i å bli likepersoner.

KLARE FOR Å HJELPE: Jenny Christine Austerslått Jakobsen og Katrine Mariell Karlsen er klare til å gjøre en innsats for å hjelpe unge med diabetes type 1.

To prosjekter fikk støtte fra Dam Utvikling

Møte i Omsorgsutvalget

Utvikling er Stiftelsen Dams nye program, lansert som en pilotordning i 2019. Formålet er å støtte tidsavgrensede forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse.

TEKST TORE AMUNDØY

G

jennom Diabetesforbundet var det to prosjekter som fikk tildeling: Anne Haugstvedt fra Høgskulen på Vestlandet fikk tildelt midler til et toårig prosjekt; Tverrfaglig og brukerstyrt poliklinikk, hvor målet er å implementere en strukturert modell for oppfølging av personer med diabetes type 1. Her skal den enkeltes rapportering av diabetesrelaterte psykososiale problemområder, den enkeltes diabeteskunnskap og blodsukkerreguleringen (HbA1c), danne grunnlaget for en tilpasset tje-

neste.

Line Wisting ved Oslo Universitetssykehus, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Regional seksjon spiseforstyrrelser, fikk også midler til et toårig prosjekt, hvor målsetningene er å videreutvikle en tilpasset versjon av forebyggingsprogrammet Body Project. Målgruppen er unge jenter med diabetes type 1 og risiko for spiseforstyrrelser.

Begge prosjektene er godt forankret i sine fagmiljø og har sikret seg god brukermedvirkning fra våre tillitsvalgte. Vi følger spent med.

FIKK MIDLER FRA DAM UTVIKLING: Anne Haugstvedt og Line Wisting fikk begge støtte fra Dam Utvikling til sine toårige prosjekter.

Omsorgsutvalget hadde sitt innledende møte 28. februar 2020. Blant oppgavene Omsorgsutvalget ønsker å engasjere seg i, er revidering av fagprosedyre for diabetes i sykehjem, bekymring for mangel av diabeteskunnskap på alle nivåer, og viktigheten av å favne også de som bor i omsorgsbolig.

Omsorgsutvalgets medlemmer er dessuten enige om at livskvalitet er et viktig overordnet perspektiv å ha med seg i det videre arbeidet.

Fra venstre: Inger Myrtvedt (sentralstyret), organisasjonsrådgiver Heidi T. Henriksen (koordinator for utvalget), diabetessykepleier Tilla Landbakk (representant fra nasjonalt Diabetesforumstyrer og leder av Omsorgsutvalget), Institusjonsansatt Hilde Welch (representant for helsepersonell i kommunehelsetjenesten), diabetessykepleier Gry Lillejordet (sekretariatet) og Lars Tore Haugan (sentralstyret).

Diabetes 2/2020 83

Avlyser alle arrangementer i mars og april

FØRE VAR: Vi ønsker ikke å bidra til at smitten blir spredd, sier Bjørnar Allgot. Diabetesforbundet har valgt å avlyse alle arrangementer i mars og april på grunn av koronaviruset.

Diabetesforbundet avlyser alle arrangementer i mars og april, på grunn av koronaviruset.

TEKST INGVILD EILERTSEN

A

vgjørelsen var basert på råd fra Folkehelseinstituttet (FHI) til risikogrupper. Ett av rådene var å vurdere nødvendighet av deltakelse på større arrangementer.

Diabetesforbundets avgjørelse om å avlyse, ble tatt en uke før helsemyndighetene bestemte at alle større arrangementer skulle avlyses. Diabetesforbundet var derfor i forkant og føre var.

– Siden folk med diabetes tilhører en risikogruppe, velger vi å gå bredt ut og avlyse alle arrangementer, i første omgang for mars og april. Vi må passe på dem som har diabetes. Det handler om å være føre var. Vi ønsker ikke å bidra til at smitten blir spredd, sier Allgot.

– De med diabetes får oftere en vanskeligere sykdom fordi de sliter med blodsukkerreguleringen under infeksjoner. Vi ser ingen grunn til å utsette folk for en vond sykdom hvis vi kan unngå det, sier Allgot.

I tillegg har folk med diabetes større risiko for at infeksjonssykdommer blir alvorlige. Større risiko har også eldre, folk med hjertekarsykdommer og folk med høyt blodtrykk. Både høy alder og andre lidelser er tilleggsfaktorer for flere med diabetes.

Diabetesforbundet følger situasjonen fortløpende. Følg med på våre nettsider diabetes.no for oppdatert informasjon.

84 Diabetes 2/2020

Slik kan du ungå smitte Dette er rådene du bør følge for å unngå koronasmitte. Vi minner også om Folkehelseinstituttets råd for god hygiene: • Unngå å hoste eller nyse direkte på andre hvis du selv er syk.

• Host eller nys i et papirtørkle hvis det er mulig. Kast det etter bruk. Alternativt bør du hoste eller nyse i kroken av albuen i stedet for hånden.

• Hold helst minst én meters avstand til personer med symptomer.

• Vask hendene ofte og grundig med såpe og vann. Dette er veldig viktig for både syke og friske. Rådet gjelder spesielt når man har vært ute blant folk.

• Hånddesinfeksjon er et godt alternativ om du ikke får vasket deg. Husk at den virker dårligere hvis hendene er våte eller synlig skitne.

• Bruk ikke munnbind hvis du ikke jobber innen helse. Feil bruk kan faktisk øke smittefaren.

PROBLEMER I SEKSUALLIVET? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender deg produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

VERVEGAVER Mange personer med diabetes er ikke medlem i Diabetesforbundet.

Hjelp oss å verve, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For en komplett oversikt, se diabetes.no/vervepremier

PS Du får også premier ved verving av støttemedlemmer

Fiskars kniv

Mummikopp Arne Jakobsen vannkanne Alvar Aalto fat

Fiskars HerbGarden

MEDIEBILDET

Diabetesforbundet gir trygge råd Diabetesforbundets budskap til mediene, i forbindelse med koronautbruddet, er at personer med diabetes er i risikogruppen og kan få et mer alvorlig sykdomsforløp av koronaviruset.

TEKST TURID GJERDE SPILLING

V

årt råd er at ved å forebygge og følge Folkehelseinstituttets helseråd, vil du begrense risikoen for å bli smittet. Tabloidmediene har hatt skremmende oppslag om koronaviruset, på forsider og i spalter. Diabetesforbundet har vært opptatt av å verken skremme eller dysse ned risikoen ved viruset, samt å oppgi riktige tall.

Flere riksmedier publiserte tidlig tall fra kinesiske myndigheter som viste en dødsrate på over syv prosent blant personer med diabetes som fikk koronavirus.

Margrethe Greve-Isdahl er overlege ved avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet. Hun vurderte tallene for Diabetesforbundet, og overfor diabetes.no betegnet hun tallene fra Kina som «mangelfulle» og «en sekk med risikofaktorer». Statistikken fra Kina er dermed ikke overførbar til norske forhold, og personer med diabetes i Norge kan puste rolig ut.

RISIKOVURDERINGER OG «FØRE-VAR»

Det ser ikke ut til at personer med diabetes lettere smittes av koronavirus enn andre.

86 Diabetes 2/2020

Som med influensa, kan personer med diabetes oppleve at det blir vanskeligere å regulere blodsukkeret. Koronaviruset kan også gi et mer alvorlig sykdomsforløp hos dem som har svekket immunsystem eller komplikasjoner som nyresvikt eller hjertesvikt.

Da norske medier begynte å publisere informasjon om at personer med diabetes var i risikogruppen for koronaviruset, var generalsekretær Bjørnar Allgot raskt ute på NRK Østlandssendingen. Allgot fortalte på lufta om tiltak som forhindrer smitte. Og i et forsideoppslag i Adresseavisen fortalte Brit Haugdahl, som er medlem i Diabetesforbundet, om sin økte risiko for alvorlig sykdom, men at hun ikke lar seg skremme av den grunn.

Fordi personer med diabetes er mer utsatt, valgte Diabetesforbundet å avlyse alle arrangementer i mars og april for å følge «føre-var-prinsippet». Da forbundet var tidlig ute med sin beslutning om å avlyse arrangementer, trykket flere lokalaviser og noen riksaviser denne informasjonen.

INFORMASJON: diabetes.no har vært flittig brukt til å nå ut med informasjon knyttet til koronautbruddet.

KONTINUERLIGE NYHETSOPPDATERINGER

Diabetesforbundets ulike kanaler har opplevd et trykk med mange spørsmål siden virusets utbrudd i Norge. Vi har prioritert ressursene våre til å besvare henvendelsene med sikker helseinformasjon på Diabeteslinjen, diabetes.no og i sosiale medier.

På nettsidene har vi informert om koronaviruset og gitt helseråd for personer med diabetes, og vi har gått ut med en oppfordring om å vaksinere seg mot influensa og lungebetennelse (pneumovax). Til å innhente sikre helseråd, har vi i all hovedsak benyttet Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Vår medisinske medarbeider, professor og overlege Trond Geir Jenssen, og avdelingsdirektør Hanne Løvdal Gulseth i Folkehelseinstituttet, har gitt oss vurderinger på hvilke spesielle hensyn personer med diabetes bør ta i denne situasjonen.

Vår hovedprioritering har vært å være troverdige. I et ellers uforutsigbart og usikkert mediebilde har vi fått tilbakemeldinger om at vi formidler balansert og nyansert kunnskap i form av trygge råd.

Oslo Diabetes Forskningssenter fylte 30 år Diabetesforbundet var blant gratulantene da Oslo Diabetes Forskningssenter fylte 30 år.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

I

forbindelse med sitt 30-års jubileum, arrangerte Oslo Diabetes Forskningssenter et jubileumssymposium i samarbeid med Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Diabetesforbundet.

Arrangementet gikk av stabelen 8. februar, i ærverdige omgivelser i Gamle Festsal i Domus Academica.

Forskere fra inn- og utland holdt foredrag. Temaene var mange og varierte, og

MEDLEMSMØTE

– FOR FØRST GANG PÅ SKYPE handlet blant annet om kostråd ved diabetes type 2, transplantasjon, moderne medikamentell behandling av diabetes type 2 og behandling av barnediabetes.

Blant foredragsholderne var Knut DahlJørgensen, Kåre I. Birkeland, Hanne Gulseth, Tore Julsrud Berg, Anne Marie Aas, Rury Holman fra University of Oxford og Bernard Zinman fra University of Toronto.

Det ble i februar gjennomført et medlemsmøte på Skype med lokallaget Sandnes, Gjesdal og Sola, hvor kasserer Jone Klingsheim var behjelpelig med å få det tekniske på plass.

Gry Lillejordet, diabetessykepleier i Diabetesforbundet, holdt et foredrag på ca. en time om medikamenter og utstyr, som var temaet for medlemsmøtet.

Det er første gang vi avholder et medlemsmøte på Skype. Tilbakemeldingene var positive, og dette vil kunne åpne opp for å kunne gjennomføre flere møter på denne måten. Vi bor i et langstrakt land hvor det krever mye tid å reise, derfor vil dette gjøre det enklere å bidra i alle landets kriker og kroker.

GRATULERTE: Diabetesforbundet overrakte blomster og gratulerte Oslo Diabetes Forskningssenter med 30-års dagen. Fra venstre: Elisabeth Qvigstad fra Oslo Diabetes Forskningssenter, diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik fra Diabetesforbundet, forbundsleder Sverre Ur, generalsekretær Bjørnar Allgot og Kåre I. Birkeland fra Oslo Diabetes Forskningssenter.

Diabetes 2/2020 87

Fra forbundslederen Sverre Ur

Korona stopper oss midt i årsmøtesesongen

I

skrivende stund har vi akkurat tatt beslutningen om å også langt fremme, og kommer nå med en helt ny, mobilligavlyse alle arrangementer i Diabetesforbundets regi i nende kontrollenhet som er svært brukervennlig. mars og april. Som forbund har vi ansvar for å sikre at Ypsomed (Sveits) som ikke ble med i anbudet denne gang, alle våre medlemmer unngår smitte i størst mulig grad, kommer også med spennende saker som vi helt sikkert vil se da vi er i «utsatte» -gruppen. Denne avgjørelsen er tatt i sam- mer til senere. råd med medisinsk medarbeider og diabetessykepleier, samt Det nye i år var neste skritt i diabetesbehandlingen. Nå har etter en vurdering av FHI sine anbefalinger for føre-var-tiltak. vi bra med sensor- og pumpesystemer på plass for behandling I midten av februar var jeg og Toril av den enkelte pasient. I tillegg har vi (Redaktøren av Diabetes) på teknolonå også insulinpenner med blåtann og gikonferanse i Madrid. Tittelen på konmuligheter for tilkobling til smartferansen er ATTD (Advanced telefon og deretter internett.

Det neste skrittet blir da Technology and Treatment of DiabeDet neste skrittet blir da en såkalt en såkalt virtuell klinikk, virtuell klinikk, hvor alle data om hver tes), altså avansert teknologi og behandling av diabetes. Konferansen enkelt av oss spilles inn kontinuerlig og hvor alle data om hver går av stabelen hvert år i februar, og er lagres til bruk ved konsultasjoner, enten enkelt av oss spilles inn en kombinasjon av presentasjoner/forevia video eller oppmøte. Da kan kontinuerlig og lagres til behandler (sykepleier eller lege) benytte drag og utstilling av aktuelt utstyr.

Tilstede var alle utstyrsprodusenter bruk ved konsultasjoner. dette sammen med bruker i det videre som er med i nåværende anbud arbeid for å se på trender og mulige forbedringer. Slike løsninger ser vi på hjemme i Norge, i tillegg til en del andre. her hjemme allerede.

Noen av de kjente leverandørene presenterte nye løsninger Et annet tema som var oppe, er dette med bruk av sensorer som kommer på kort og noe lengre sikt. På pumpe-/system- kontra sticks. Det ble presentert trender og utsikter for de siden finner vi at Tandem er den mest innovative produsenten. nærmeste årene. Disse viser ikke bare en veldig økning av Denne har løsninger hvor blant annet oppdatert programvare sensorbruk for type 1, men også en økning i bruk av enkle enkelt kan lastes inn på eksisterende utstyr via nettet. Sammen sensorer for type 2. med Dexcom sin sensor vil dette utgjøre en hybridløsning som er enkel å betjene, og uten krav om kalibrering. Dette er en etterlengtet løsning fra mange brukere, vi håper den blir tilgjengelig i anbudet så snart som mulig.

Selskapet Insulet, med sin Omnipod slangeløse pumpe, er

Neste frist for innlevering av stoff: 13. mai Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

88 Diabetes 2/2020

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

ALLE ARRANGEMENTER ER AVLYST Diabetesforbundet har valgt å avlyse alle arrangementer i mars og april, på grunn av koronaviruset. Hva som skjer med arrangementer som er planlagt senere på våren og sommeren, er ikke bestemt. Derfor finner du ingen arrangementer i oversikten under.

Avgjørelsen er basert på Folkehelseinstituttets råd til risikogrupper.

Ett av disse rådene er å vurdere nødvendigheten av å delta på større

arrangementer.

– Vi må passe på dem som har diabetes. Det handler om å være føre var. Vi ønsker ikke å bidra til at smitten blir spredd, sa generalsekretær Bjørnar Allgot til diabetes.no da avgjørelsen ble tatt i begynnelsen av mars.

Personer med diabetes får oftere en vanskeligere sykdom å håndtere,

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Narvik og omegn Leder Wenche Bolle. 992 42 450 solbolle@hotmail.com

Nesna, Lurøy og Træna Leder Hogne Rosø. 995 30 035 hogne.roso@gmail.com

NORD Troms og Finnmark

Nord-Salten Nord-Troms

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

Birger Johnsen. 959 71 496

saritha@saritha.org

birger.johnsen@nordtroms.net

Meløy og omegn

Leder

Porsanger og Karasjok

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

Hege K. Sørensen

Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

reidunlovise@gmail.com

971 78 215

britkirstias@gmail.com

Rana

tf@diabetes.no

Sør-Varanger

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

Leder Karin Figenschau. 414 54 913

hai1973@live.no

Alta og omegn

kafigens@online.no

Sandnessjøen og omegn

Leder Greta I. Ulvestad. 918 99 986

Tana og Varanger

Leder Helge Emilsen, 482 14 226

iversenu@hotmail.com

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644

helge.emilsen@hotmail.com

Balsfjord og Malangen

kirsti.riesto@gmail.com

Sør-Helgeland

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Tromsø og omland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091

johnny.snapa@gmail.com

Guovdageainnu-Kautokeino

hbakkeli52@gmail.com

Vefsn og omegn

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207 edelmarit@yahoo.no

Hammerfest og omegn

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no

Nordland

Vesterålen

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982

Leder Paul Daljord. 913 61 937

bjornar-leon@fikas.no

Leder

vesteralen@diabetes.no

Harstad og omland

Marianne Høvik Torgnes

Vest-Lofoten

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

905 74 567

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

ritaha59@online.no

nordland@diabetes.no

vestlofoten@diabetes.no

Lyngen og Storfjord Leder Ture Nilsen. 990 34 468

Bodø og omegn

tnilsen9@gmail.com

Leder Rolf Hansen. 905 74 232

Midt-Troms

rolfha@online.no

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Indre Salten

kjelljar@online.no

Leder Anita Navjord. 979 86 821

Leder

Nordkapp

anitanavj@hotmail.com

Hilde Weltsch

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

Lødingen og omegn

977 24 096

u-thom@infranord.no

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

troendelag@diabetes.no

grete.pe@online.no

90 Diabetes 2/2020

MIDT-NORGE Trøndelag

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@diabetes.no 901 77 631

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

fordi de sliter med blodsukkerreguleringen under infeksjoner. I tillegg har de større risiko for at infeksjonssykdommer blir alvorlige. Større risiko har også eldre, folk med hjerte-kar-sykdommer og folk med høyt blodtrykk.

– Både høy alder og andre lidelser er tilleggsfaktorer for flere med diabetes, påpeker Allgot.

Grong og Snåsa

Diabetesforbundet har informert tillitsvalgte og andre arrangører om avgjørelsen.

For oppdatert informasjon om arrangementer, kan du gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakte ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Møre og Romsdal

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Gloppen Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

rwa@ronnywollert.no

Leder Anton Iversen

helgebjornarh@gmail.com

Hitra, Frøya og Fjellværøya

900 96 091

Høyanger og omegn

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283

mr@diabetes.no

Leder Vidar Myren. 913 11 283

per.j.dyre@live.no

myrenvidar@gmail.com

Holtålen, Os og Røros

Kristiansund og omegn

Indre Nordfjord

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

andaberg@roros.net

ceci-r@online.no

nilsanders63@hotmail.com

Levanger og omegn

Molde og omegn

Kvam og Jondal

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727

Leder Nils Dolve. 971 69 004

oivind.haugberg@ntebb.no

rhblom@online.no

ndolve@online.no

Midtre Sør-Trøndelag

Rauma

Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

Leder Edel Olstad. 900 42 682

midtresortrondelag@diabetes.no

jronning65@gmail.com

fotedel@online.no

Namsos og omegn

Sykkylven og Stranda

Midthordland

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

Leder Anja Tysseland. 416 58 316

oddvar.eidsmo@live.no

sykkylvenogstranda@diabetes.no

anja.tysseland@gmail.com

Rissa/Leksvik

Volda og Ørsta

Nordhordland

Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568

Leder Hilde Langlo. 976 67 331

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

jaarvlar@online.no

voldaogorsta@diabetes.no

heget27@hotmail.com

Steinkjer og omegn

Ålesund og omegn

Sotra og Øygarden

Leder Åge Wågø. 905 47 180

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

age.wago@ntebb.no

i-roerh@online.no

oystein.stromo@bkkfiber.no

Stjørdal og omegn Leder Lisbet Buland. 980 84 873 lisbet.buland@gmail.com

Trondheim og omegn

Sunnhordland Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

VEST Vestland

alfhelge1806@gmail.com

Voss og omland

Leder Kristin Marken. 922 94 487

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358

kikki_68@hotmail.com

Leder

Verdal

Øyvind Skråmestø

Leder Hege Nordahl. 419 29 106

416 48 122

hege.nordahl@ntebb.no

vestland@diabetes.no

vossogomland@diabetes.no

Rogaland

Ytre Namdal Leder Åge Husby. 995 14 555

Askøy

Leder

agehusby@hotmail.no

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Sigrid Tollaksen Mølstre

siv.karlsen@live.no

952 22 989

Bergen

rogaland@diabetes.no

Leder Bente Merkesvik Aksnes. 416 67 056 bente.m.aks@gmail.com Diabetes 2/2020 91

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Vestfold og Telemark

Dalane Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

Hadeland Leder Aud Egge. 452 41 105

oddvar.haaland@kleppnett.no

Leder

aud.egge@gmail.com

Haugesund og omegn

Wibekke Hauge Hansen

Hamar og omland

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267

922 80 441

Leder Elin Smaaberg Busterud. 477 55 540

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

vt@diabetes.no

elinbusterud@hotmail.com

Jæren

Kongsvinger og Eidskog

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Grenland

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

oddvar.haaland@kleppnett.no

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

ingokje@live.no

Land

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Horten og Nordre Vestfold

Leder Jorunn Nystuen Saaler.

leif-bjarne.undem@moelven.no

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

952 99 795

Stavanger og omegn

hortenognordrevestfold@diabetes.no

bnystuen@bbnett.no

Leder Anne Hinna. 415 67 818

Kragerø og omegn

Lillehammer

annehinna@outlook.com

Leder Helge Uberg. 913 12 079

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

Strand, Forsand og Hjelmeland

uberghelge@gmail.com

kraabol67@gmail.com

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Larvik

Midt-Østerdal

mayhelenolsen3@gmail.com

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

anneliseskaret@yahoo.no

Notodden og omegn

Nord-Østerdal

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

hebakke@hotmail.no

havardh@snikende.com

Sandefjord

Odal

Leder

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Monica Urdalen

oeikrist@outlook.com

tommybrattbo@hotmail.com

906 61 711

Stokke

Ringsaker

agder@diabetes.no

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Leder Arne Øversveen. 917 43 464

frank.geir.hamre@gmail.com

aroeve@online.no

Arendal, Froland og Grimstad

Tønsberg og omegn

Solør

Leder Anne Rostad. 414 62 821

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

karin.rysst@gmail.com

rolfiottolie@gmail.com

Iveland, Evje og Hornnes

Barn og unge i Vestfold

Valdres

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

Leder Jahn-Erik Warberg. 932 19 526

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

jahn_erik@hotmail.no

sivmslet@gmail.com

Innlandet

Viken

SØR-ØST Agder

Kristiansand Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Lister Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Leder

Leder

niare@online.no

Bjørn Peter Sandmo

May Kværnstuen

Mandal og omegn

976 32 405

416 32 423

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580

innlandet@diabetes.no

viken@diabetes.no

lok_34@hotmail.com

Risør og Gjerstad

Brumunddal

Asker og Bærum

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

stale.sjaavaag@gmail.com

solvi.hanserud@gmail.com

vigdistangen1957@gmail.com

Vennesla

Elverum og omegn

Aurskog-Høland

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

gaustadbjorg@gmail.com

oevers@online.no

annfjell@hotmail.com

Gjøvik/Toten

Drammen og omegn

Leder Heidi Konstanse Thomassen.

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

971 28 674

terje.karlsen@fellesforbundet.no

heidi.konstanse@bybrua.net

92 Diabetes 2/2020

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@rikshospitalet.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 97128840

Follo

steinar.meen@gmail.com

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Moss og omegn

akershus@diabetes.no

Leder Karin Johnsen. 930 62 424

Fredrikstad og omegn

diabetes.moss@gmail.com

Leder

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973

Nedre Romerike

Britt Martha Henne

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

916 28 693

Halden og omegn

cathrine.juul@iss.no

oslo@diabetes.no

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Ringerike

reidun.r.a@dukamail.no

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

Oslo Vest

Hallingdal

ingeborg.stensli@usn.no

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Sarpsborg og omegn

oslovest@diabetes.no

terje.lyseth@e-co.no

Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853

Oslo Øst

Indre Østfold

diabetes.sarpsborg@gmail.com

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Leder Magne Heggland. 908 79 958

Sigdal og Krødsherad

bjorn.andresen@jansaugen.no

mheggl@online.no

Leder Lars Foss. 926 17 096

Barn og unge i Oslo

Kongsberg

laf2@online.no

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Øvre Eiker

beate@bbglede.no

ingar.storholt@elite.as

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

Lier

imarlien@online.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Øvre Numedal

lier@diabetes.no

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164

Modum

janb.andreassen@numedal.com

Oslo

Leder Steinar Meen. 958 85 219

Inspirasjon til sunnere kosthold

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

FISKEGRYTE MED LIME

Diabetes 2/2020 93

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Venteværelset I FJERNE DAGER …

I Diabetikeren nr. 3 i 1970 tar hovedlegen i Landsforbundet for sukkersyke, Erling Wang, for seg «Sukkersyke og øyesymptomer», med en lang utlegning om øyet og de komplikasjonene som kan oppstå der. Til slutt skriver han litt om komplikasjoner og diabeteslivet generelt – gjenkjennbart også i dag: Hele vårt system med alle kontrollene og blodsukkerbestemmelsene, med diettpålegg og evindelige formaninger, har sin bakgrunn i hensynet til pasientens fremtid, i frykten for senkomplikasjoner i fjerne dager (…) (…) den største byrden hviler på pasienten selv, som dag etter dag, år etter år, skal etterleve alle påbudene samvittighetsfullt og med klokskap, med oppofrelse av sin daglige frihet og ofte under motstand fra forståelsesløse omgivelser, for å sikre en fremtid så fjern at den kan virke nokså likegyldig.

Lønner det seg med alle disse foranstaltninger? Til det må det vel svares et ubetinget ja.

Når man skal bedømme en behandlingsmåte, har man så lett for å feste seg ved de dårlige resultatene og felle en hard dom. Ser man på hele pasientmassen, på de mange titusener som har sukkersyke, blir inntrykket et annet.

Neste utgave av

kommer 9. juni 2020 94 Diabetes 2/2020

Når du leser dette, er hele tilværelsen vår satt på vent. Verdens helseorganisasjon erklærte nylig virusutbruddet som en pandemi, og i går – fredag 13. mars – ble alle norske skoler og barnehager stengt. Helsetjenesten vår forbereder seg på den største utfordringen noensinne.

La oss aldri slutte å berømme dem for innsatsen de gjør. De er våre virkelige hverdagshelter, punktum.

Men nå skal jeg skru tiden litt tilbake, til en dag tidlig i mars. Akkurat denne dagen er 32 smittetilfeller av korona påvist i Norge. Det er også denne dagen det skal gå opp for meg at frykten er en smittsom jævel.

Jeg sitter på venteværelset på diabetespoliklinikken. Jeg har jo sittet her mange ganger før, men aldri har det vært så påtrengende stille her. Ingen bevegelse å spore heller, annet enn langviseren på vegguret. Den strekker seg nå langsomt på knirkende innpust, og deiser med et brak ned på 12.56. Alle skvetter til. Så stille er det.

Det utveksles ikke et ord, ikke et blikk. Jeg forsøker å smile mildt mot en tander skrott i rødrutete ullkåpe som sitter rett overfor meg.

Hun legger kjapt to visne hender over munnen og ser vekk. En pussig cocktail av uro, forlegenhet og røde render ser ut til å ville sprenge ut øynene hennes.

Og hvor er alle de velkjente skrittene? Korridorene er jo vanligvis rikt tonesatt av både subbende loffing fra støtdempende Crocs, og travle «klikk-klakker» i skytteltrafikk mellom resepsjon og Gud vet hvor. Ja, en og annen sparkesykkel kan også finne på å skjene forbi, under vekten av lystig plystring og kvitrende kommandoer. Men ikke i dag. I dag lister de seg, alle som en. De kan minne om barn som nettopp har veltet pappas kulebane-byggesett i 1400 deler, der de glir lydløst forbi i korridorterrenget og forsvinner bak dører.

En av dem kommer glidende bort til meg, hvisker navnet mitt og nikker høflig. Jeg reiser meg og rekker fram hånden. Hun rykker til, tar et skritt tilbake og smiler litt beklemt: – Beklager, Atle. Akkurat nå må vi være litt ekstra forsiktige, vet du.

De er allerede godt i gang med føre var-tiltakene her på Aker, håndhilsning frarådes. Jeg skal heldigvis raskt få oppleve at nærkontakt med både blodtrykksmåler, monofilament og bitende stikklansetter fortsatt er innafor. Det er

jo derfor jeg er her.

Jeg puster litt lettet ut når jeg går derfra.

Ikke først og fremst fordi de ansatte var så forsiktige, heller ikke fordi HbA1c-en var bortimot ok, men fordi venteværelset opplevdes så trangt, så stille, så fullstendig kvalt av engstelse.

Men raskt merker jeg at stillheten og uroen fra venteværelset også har satt seg i meg, i alt rundt meg.

Da jeg var på vei hit, kvitret småfuglene om våren som er på vei. De kvitrer fortsatt på samme melodi, men nå virker det som om de gjør det bare for å overdøve den truende stillheten. Jeg forstår nå at jeg er smittet, jeg har fått lidelsen frykt.

På 31-bussen ned fra Aker sykehus mot sentrum blir symptomene verre. Hvis frykt har flere kliniske stadier, har jeg på få sekunder bykset til lamslått-stadiet. Ikke fordi jeg sitter på en vinglete buss som åpenbart mistrives sterkt på riktig side av veien – i en verden der 1,3 millioner mennesker dør årlig i trafikkulykker, men fordi det slår meg at jeg er i risikogruppen. «Jeg har diabetes, jeg KAN bli smittet, jeg KAN bli syk, JEG kan dø», skriker det i hodet mitt, samtidig som bussen så vidt unngår å kroppstakle en intetanende mor med barnevogn på fortauet. Dette på en tirsdag tidlig i mars, i et kort avsnitt av første korona-kapittel.

I dag er vi midtveis i samme måned. Vi sitter nå alle sammen på venteværelset, et ubegripelig stort venteværelse. Stillheten og engstelsen er fortsatt kvelende, selv i et rom der reisverket er tilværelsen selv. Alle er her med samme symptomer; usikkerhet, fortvilelse, søken etter svar, og kanskje mest av alt – frykt.

Noen er også så inderlig hardt rammet av frykten, at de sluntrer unna solidaritetsdugnaden vi alle er med på. Folk hamstrer insulin, hermetikk og dopapir som om de var de eneste på jord med diabetes, boksåpner og endetarm. At høye dommedagsskuldre utvikler høyt ego, har vist seg mange ganger før.

For min egen del har fryktfeberen så smått begynt å avta, og jeg tror jeg vet hvorfor. Vår felles dugnadsinnsats gir nemlig helt nye krefter, i en følelse av samhold jeg ikke tidligere har kjent maken til. Kan jeg være så sikker på dette? Jo, det er noe med måten småfuglene kvitrer på, sangstrofene har fått tilbake sin uredde lengsel mot vår.

VÅRTEGN LANGS VEIENE

BEDRØVET

FORUTSETNING

KAPPE

INNSKYTELSE

ARBEIDSORDNING

TILSTOPPET

LITEN KULE

AVSLAG

HODEPLAGG

KJØRETØY

ENKEL SPESIFIKASJON

Takk for minnegaver

LYTE

KJEMPESUKSESS

UPOLERT NORRØN GUD

SAKTEGÅENDE

HANN

Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser og begravelser: Wenche Marie Eskelund

LEGG PROFEANEDELT SJON SATTE METALL MERKE TIL! BEHOLDER

Kari Handal Rodgeir Roddy Stamnestrø Nilsen Christer Öqvist Eugen Guttorm Sjøberg Birger Kokkin

HAR TETSVARET NINGSSJØMAT MIDDEL

HAR TIL HENSIKT UTDANNELSESVALG

MELDE AVGANGSELEVER

TONE

DRØY

GRØNNSAK

LANDEMERKE

TILLATE

UTVIKLE SEG TIL

SNAKKE MED LAV STEMME

SÆRGRUPPE

PÅSKEMAT

STØY

VÅRTEGN FULLSTENDIG

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon

GREIE

MYNT

VÆRE JOCKEY

MYTISK VESEN POLLENSESONG

STERKT ØNSKE

TROPISK TRESORT

RETTRYGGET

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

MESTER

BÅTUTSTYR

BRUKE HUMOR

ROPE HØYT FARGE

på tlf. 23 05 18 00.

FÅ PUPP

MEDHOLD EVENTYRSKIKKELSE UTFØRE BYGGEARBEID

TEKNIKK

VÅRDAGER

KJEMME HÅRET

LOKKEMIDDEL VÆRFENOMEN

KRITISK

TERNINGKAST

HALVT SNES

KOSTHOLD STIV OG STØL

Søker mann med diabetes type 2 «En kvinne på 66/168 slank, 21 år i Norge/Oslo med sunne interesser og holdninger, empatisk og omtenksom.

Har diabetes type 2 og søker venn/ kjæreste med diabetes, da det er lettere med kost og aktivitet.»

Bill.mrk «Søker en venn»

FORFEDRE

MOSJON

DiabeteX 2/2020 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av en lommelykt.

NB! Skriv ønsket premie!

Frist: 13. mai

Navn:

Send svar til: Diabetesforbundet Redaksjonen Diabetes Postboks 6442 Etterstad 0605 OSLO Merk konvolutten Bill.mrk «Søker en venn»

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 1/20 Frank Sagen, Sagstua Mikal Kvernelv, Eidsvoll Verk Harald Nilsen, Oslo Diabetes 2/2020 95

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

gratis ved å ringe Diabetesforbundet

DUNST MERKELAPP

STYRING

til diabetesforskning ­eller opplæring?

Minnegavebrosjyrer kan fås

TILFLUKTSSTED

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss