Diabetes nr 2 2018

N r. 2 / a p r i l 2 0 1 8 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

Sondre (18) er i trial-toppen:

Vil bli verdensmester

Les ogsĂĽ om:

Arbeiderpartiets diabetesdatter Kostholdsmyter Ketoner og ketoacidose

0218Diabetes–ny.indd 1

04.04.2018 10.19

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem

Designet for en friere hverdag

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem er designet for enkel og diskré insulinpumpebehandling, og for å ledsage deg i din hverdag.

• Ferdigfylte insulinampuller • Attraktivt design og intuitiv brukerflate • Full kontroll over insulinpumpen ved hjelp av den smarte Accu-Chek® Aviva fjernkontrollen med trykkskjerm i fullfarge Velg en intuitiv diabetesbehandling som passer ditt liv.

Les mer om våre produkter på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA INSIGHT and ACCU-CHEK INSIGHT er varemerkene til Roche. 57792-V001-0617 © 2017 Roche Diabetes Care

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

2 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 2

2/2018

04.04.2018 10.19

Nyhet

Overraskende smart Nye Accu-Chek Guide-systemet Unik smartboks Holder strimlene på plass, enklere å få tak i 1 strimmel om gangen1.

Enklere måling Lys i strimmelport, ekstra bredt testfelt og strimmelutskyter.

Smart mySugr-app MySugr-appen tilfører nye smarte egenskaper.

Finn ut mer på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK Connect, ACCU-CHEK FastClix, og ACCU-CHEK Guide er varemerkene til Roche. 73447-V004-0118 ©2018 Roche Diabetes Care.

1. Harvey C, et al. J. Diabetes Sci Technol. Sep 2016. DOI:10.1177/1932296816658058.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Tlf Accu-Chek Kundesenter 815 00 510, no.accuchek@roche.com

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 3

3

04.04.2018 10.19

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN SKANNE?

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

FreeStyle Libre gir: Pris per sensor

• Dine glukoseverdier ved en enkel scanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger

kr. 599,inkl. mva.

Les mer på freestylelibre.no

Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

Trådløs sensor og avleser

Skanning av sensor krever ikke lansetter.

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene.

I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

2 For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sensoren skal avleses minst hver åttende time.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170096/ November 2017.

4 www.freestylediabetes.no Diabetes 2/2018 +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

0218Diabetes–ny.indd 4

04.04.2018 10.19

DET KOSTER DET SAMME Å SKANNE SOM Å STIKKE KOSTNAD FOR GLUKOSEMÅLINGER I 14 DAGER 800 NOK NOK 641

NOK 675

800 NOK

600 NOK

600 NOK

400 NOK

400 NOK

200 NOK

200 NOK

0 NOK

0 NOK Kostnad FreeStyle Libre/14 dager i

Kostnad 8 strimler hver dag/14 dager ii

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

For deg som benytter multiinjeksjonsbehandling og som vil måle glukose i henhold til nasjonal faglig retningslinje for diabetesiii, publisert av helsedirektoratet, er kostnaden tilnærmet lik om du benytter blodglukosestrimler eller om helsemyndighetene hadde valgt å refundert FreeStyle Libre for deg

14 dagers kostnad

kr. 675,-

inkl. mva. ved blodglukosemåling i

Skann koden eller besøk freestylediabetes.no

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. i For 14 dagers bruk av FreeStyle Libre trengs en sensor og teststrimler til måling i henhold til pakningsvedlegg a. Studier b,c viser at dette i gjennomsnitt utgjør ½ blodsukkerstrimmel hver dag. Kostnaden for

bruk av FreeStyle Libre per 14 dager: (1 sensor x 599 kr ) + (1/2 blodsukker strimmel x 6,03 kr x 14 dager) = 641 kr. www.freestylelibre.no (Tilgang 30. oktober 2017) ii En blodsukkerstrimmel koster 6.03 kr. Kostnad for 8 daglige målinger i 14 dager (6.03 kr x 8 x 14) = 675 kr. Helfo produkt og prisliste, forbruksmatriell ved diabetes: https://helfo.no/Documents/

Produkt-%20og%20prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20diabetes.pdf (Tilgang 30. oktober 2017) iii 8 strimler per dag tilsvarer 4 måltider per dag eller 3 måltider per dag samt daglig bilkjøring og trening med blodglukosemåling i henhold til retningslinjen. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/

seksjon?Tittel=insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-3240#egenmåling-av-blodsukker-og-bruk-av-kontinuerlig-vevsglukosemåling-ved-diabetes-type-1sterk-anbefaling (Tilgang 30. oktober 2017) _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ a I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer

hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. b Bolinder J, et al. Novel glucose-sensing technology and hypoglycaemia in type 1 diabetes: a multicentre, non-masked, randomised controlled trial. The Lancet. 2016. c Haak T, Hanaire H, Ajjan R et al. Flash glucose-sensing technology as a replacement for blood glucose monitoring for the management of insulin-treated

type 2 diabetes: a multicenter, open-label randomized controlled trial. Diabetes Ther. 2016.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170097/ November 2017. www.freestylediabetes.no

0218Diabetes–ny.indd 5

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

Diabetes 2/2018

5

04.04.2018 10.19

Leder

Type 2diabetes

NO/CD/1117/0657

Type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · 0484 Oslo www.novonordisk.no, E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

0218Diabetes–ny.indd 6 annonce A4_RED_BAND NO v1.indd 1 18022168 NN World Heart Day

04.04.2018 11.25 10.19 14/11/2017

Leder

Diabetes-håndtering Diabetesen vår griper inn i livet, og livet griper inn i diabetesen. Så enkelt er det – og samtidig så komplisert. Ja, noen ganger så fordømt komplisert!

Så er da heller ikke livet alltid så

enkelt. Vi går gjennom ulike livsfaser, inn og ut av skiftende sinnsstemninger og voldsomme følelser, gjennom stress, somatisk sykdom, tap og sorg, forelskelse og glede … Vi møter motgang, vi lykkes. Noen av oss møter til og med veggen. Og tvers gjennom alt dette skal diabetesen vår – med alle sine iboende svingninger – håndteres.

Alle som lever med diabetes, vet

veldig godt at denne gjensidigheten handler om mye mer enn de tallene, mengdene og kurvene vi stadig må forholde oss til – om disse så er for

Innhold

blodsukker eller HbA1c, karbohydrater eller GI, blodtrykk eller kolesterol, proteiner i urinen, insulindoser, virk-

10

ningstid eller antall tabletter.

bruker dem, som gjelder. Det er det

Sondre «Gekko» Haga (18) er i verdenstoppen i motorsporten

utøver.

Det er hvilket forhold vi har til

dem, hva de gjør med oss, hvordan vi

I TRIAL-TOPPEN

trial. Han mener diabetesen har gjort ham til en mer strukturert person – og idretts-

14

VANSKELIG OVERGANG

Både unge med diabetes type 1 og helsepersonellet

som avgjør hvordan vi håndterer

som skal ta imot dem, er lite forberedt på overgangen fra barne- til voksenhelsetje-

­diabetesen – hvordan vi har det

nesten, viser en studie.

med den.

Du. Jeg. Hver enkelt av oss. Så

enkelt, så vanskelig.

16

Det handler om psykologi. Og gle-

NO/CD/1117/0657

7 11.25

oppmerksomhet – som da teamet for

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild

Kjerkol, er vokst opp med en far med diabetes type 1. Hun vil øke kompetansen og få nye hjelpemidler raskt tilgjengelig.

delig nok: De siste årene har dette aspektet ved diabetes fått stadig mer

VIL ØKE KUNNSKAPEN

30

HVA ER KETONER?

Ketoner og om ketoacidose (syreforgiftning) er ord som går

første gang ble et eget kapittel i de

igjen. Men hva er det? Hva skjer? Les også den sterke historien om da Bente Aksnes

nasjonale faglige retningslinjene,

ble reddet av storesøsteren.

under revisjonen i 2016. Psykolog Jon Haug har sågar skrevet en egen bok om diabetespsykologi, som han

35

myter – og gir noen enkle oppskrifter.

sider ved seg.

Jon Haug er også sentral i en ny

podcast-serie om psykologi som

Ulike kostholdsråd kommer fra mange kanter,

og det kan virke komplisert å spise sunt. Men er det egentlig det? Vi tar for oss noen

mener har helt sykdomsspesifikke

KOMPLISERT Å SPISE SUNT?

46

POSITIVITET OG HELSE

Kristine Småbrekke Gjerstad tror – og opplever

omtales i denne utgaven av Diabetes.

– at det å ha det bedre med seg selv, også gjør helsa bedre. Hun kaller diabetesen en

I tillegg har et stort intervju og to

«wake up call».

­tekster ulike innfallsporter til hånd­ teringen av (livet med) diabetes.

God lesning!

8 FreeStyle Libre • 21 Forskning: Ny diabetes-inndeling • 22 Internett påvirker • 24 Ramadan • 26 Legevisitten • 28 Teknologi på vei • 33 Røyking øker risiko • 40 Finn formen • 42 Diabeteslinjen • 50 Frykt og forakt • 52 Podcast om psykologi

SG

• 54 Den psykologiske siden • 56 Global diabetes: India og USA • 58 Ministermøte • 59 Forbundsnytt • 66 Diabeteskalenderen • 69 Kontakter • 70 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør (fung.) Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 69, ISSN 1502-1424 Opplag 30.670 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Illustrasjonsbilder Getty Images Forsidebilde Jan Inge Haga

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 7

7

04.04.2018 10.19

Høie har bedt om snarlig beslutning 9. mars utsatte Beslutningsforum en avgjørelse om refusjon på FreeStyle Libre for barn under 18 år, etter selv å ha vedtatt å starte en anbudsprosess i oktober. Nå er også helseministeren utålmodig.

Tekst Sven Grotdal

å vidt Diabetes erfarer, har helseminister Bent Høie bedt Beslutningsforum for nye metoder om å lande på en av­gjørelse i løpet av april.

I et svar på direkte spørsmål fra Ingvild Kjerkol (Ap) rett før påske sa han noe av det samme, selv om han her ikke tidfester det: «Jeg har formidlet til de regionale helseforetakene at departementet ikke kan se utfordringer av betydning knyttet til personvern eller informasjonssikkerhet når det gjelder produktet FreeStyle Libre – gitt at produktet brukes uten at data overføres til tjenesten eller leverandør. Jeg forventer dermed at det kommer en avklaring på spørsmålet vedrørende finansiering og en evt. anskaffelse av FreeStyle Libre for barn under 18 år med diabetes type 1.»

På spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) om samme tema, svarte han blant annet: «De som har ansvaret for å yte helsetjenester, herunder ved bruk av medisinsk utstyr utenfor sykehus, har også ansvar for å sikre at denne bruken er i samsvar med lovverkets krav til personvern og informasjonssikkerhet. Dette er formidlet til helse­ regionene, og jeg forventer nå en rask avklaring i saken.»

– Dette kan bety at det vil skje noe for dem under 18 år innen sommeren. Men erfaringen fra denne prosessen viser dessverre at ingenting kan tas for gitt. Jeg tror det ikke før jeg får se det, kommenterer Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot.

S

SYKEHUS ELLER HELFO? En annen avklaring er av mer prinsipiell art, påpeker politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet: – Kjernespørsmålet i dette, som Beslutningsforum også ­etterlyser svar på fra departementet, er om FreeStyle Libre er å betrakte som medisinsk teknisk utstyr, som dermed hører hjemme i sykehusene, eller om det skal defineres som måleustyr for hjemmebruk, som da vil ligge innunder Helfo. Denne viktige distinksjonen kan det faktisk se ut som departementet ikke har tatt innover seg, sier hun.

9. februar ba hun på vegne av Diabetesforum om et møte med helse- og omsorgsdepartementet i kjølvannet av Beslutningsforums ønske om en prinsipiell avklaring i møtet sitt 23. oktober. Da Diabetes gikk i trykken 4. april, var det ennå ikke kommet svar på denne henvendelsen.

Og mens departementet har brukt nærmere to måneder på å besvare en henvendelse, og Beslutningforum for nye metoder har slitt med å beslutte, har Abbott gått tom for FreeStyle Libre.

I ukene før påske var produksjonskapasiteten for liten til å holde unna for etterspørselen, og land med etablert refusjonsordning ble prioritert. I Norge var det derfor flere ukers ventetid. I skrivende stund skal alle som bestiller/kjøper, få levert sensorene som forventet.

– KNAPT TIL Å TRO I begrunnelsen for Beslutningsforums utsettelse i møtet 9. mars nevnes to punkter: • Finansieringsansvaret er ikke avklart ennå. Finansieringen skal avklares med Helse- og omsorgsdepartementet.

• Spørsmål om personvern og informasjonssikkerhet må avklares nærmere.

– Dette er knapt til å tro, var den umiddelbare reaksjonen fra Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot.

Han viste til at finansieringsansvaret er avklart for barn under 18 år, i og med Beslutningsforums eget vedtak 23. oktober, der det åpnes for en anbudsprosess knyttet til barn under 18 år med diabetes type 1.

Denne anbudsprosessen er for øvrig avsluttet, i praksis ­gjennom en prisforhandling mellom den eneste produsenten av FGM-løsninger (Abbott) og Sykehusinnkjøp. Beslutningsforum ba Sykehusinnkjøp om å gjennomføre prisforhandlingene, fordi den eventuelle refusjonen gjelder barn opp til 18 år, som uansett hører hjemme i spesialisthelsetjenesten.

8 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 8

Nærmer seg anbudsrunde ykehusinnkjøp nærmer seg utlysing av anbud på pumper og sensorer. Senhøstes kan blant annet ­Dexcom G5 være på refusjon.

CGM-løsningen Dexcom G5 har vært tilgjengelig i ­Sverige en tid, og mange i Norge har etterlyst denne ­videreføringen og forbedringen av Dexcom G4.

– Det forventes at Dexcom G5 vil være et av systemene som vurderes i anbudsprosessen, men utfallet kan jo ikke forskutteres, understreker politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet.

Nylig ble for øvrig Dexcom G6 godkjent i USA. Sensoren er markert mindre enn G5, løsningen vil være kalibreringsfri, og den kan brukes «som en del av et integrert system med andre kompatible medisinske enheter og elektroniske grensesnitt», som det heter i en presse­ melding fra FDA (Food and Drug Administration).

S

2/2018

04.04.2018 10.19

SANOFI ER ET LEDENDE FARMASØYTISK SELSKAP

MED HOVEDFORMÅL Å FREMME HELSE VERDEN RUNDT

SANO.DIA.17.07.0195

Vi har på verdensbasis mer enn 11.000 ansatte innen forskning og utvikling som jobber i mer enn 20 forskningssentre på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger til personer med diabetes.

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box.133 1366 Lysaker Telefon (+47) 67 10 71 00 Fax (+47) 67 10 71 01

0218Diabetes–ny.indd 9

www.sanofi.no For spørsmål om medisinsk utstyr kontakt sanofi på Diabetestelefonen 800 36 444

Diabetes 2/2018

9

04.04.2018 10.19

Full kontroll

– store drømmer Diabetesen har gjort ham til en mer strukturert idrettsutøver, tror Sondre «Gekko» Haga. 18-åringen er i verdenstoppen i motorsporten trial.

Tekst Janne Håland Foto Jan Inge Haga

10 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 10

2/2018

04.04.2018 10.20

TRIAL: Det handler mye om fokus og konsentrasjon nĂĽr Sondre Haga forserer kampesteiner med sykkelen.

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 11

11

04.04.2018 10.20

INSULIN: Sondre holder blodsukkeret i sjakk med insulin fra penn og en Dexcom G4-sensor.

an står på motorsykkelen som om den var en diger hoppestokk. Ved å kombinere kroppen, bremser, gir og kløtsj, bykser han på ubegripelig vis opp på kampesteinen med den 67 kilo tunge tohjulingen. Som en leken guttunge flytter han seg fra stein til stein. Med perfekt presisjon posisjonerer han dekket på underlaget, vrikker det på plass nærmest centimeter for centimeter, før han tar sats og hopper ned igjen.

– Det er mer krevende enn det ser ut som. Jeg pleier å la den som sier det ser lett ut, prøve seg, smiler Sondre Haga.

H

ALLTID KJEKS MED 18-åringen fra Riska i Sandnes har vunnet VM-runder, juniorNM, nordiske mesterskap og vært på pallen også i seniorkonkurranser i trial. Motorsykkelsporten går ut på å ta seg gjennom en løype i terrenget, en såkalt seksjon, uten at føreren tar nedi bakken med føttene. Da får man nemlig en «straffeprikk». Den som klarer å kjøre gjennom flest seksjoner med færrest prikker, vinner løpet. En konkurranse kan ha 18 seksjoner, og varer gjerne i fem–seks timer. For Sondre, som har diabetes type 1, er det viktig å følge med på blodsukkeret på Dexcom G4-skjermen underveis.

– Trial handler mye om fokus. Hvis ikke blodsukkeret er rett, kan jeg lettere gjøre feil. Jeg sjekker regelmessig, og alltid hvis jeg føler meg litt annerledes.

Han forsøker å ha jevnt blodsukker, og vil ikke spise for mye før løpet. Det er vanskelig å spise riktig under selve konkurransen, fordi han plutselig kan få dårlig tid til å fullføre alle seksjonene. Makstiden man kan bruke, er fem timer.

– Det løser jeg ved alltid å ha med energidrikker og kjeks.

12 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 12

13 ÅR OG MEST VOKSEN Som femåring fikk Sondre klassiske diabetessymptomer. Han begynte å gå mye på do om nettene, nærmest i søvne. Han kunne sovne på badet, eller legge seg igjen i stolen i stua. Da diagnosen ble stilt, fikk familien opplæring på sykehuset, før Sondre dro tilbake til barnehagen.

– Jeg husker at mamma var med dit i en uke eller to. Etterpå begynte jeg å klare meg selv. På en måte har det vært en fordel.

Jeg ble med på juniorlandslaget som 12–13-åring, når de andre var rundt 20. Likevel fikk jeg høre at jeg var den mest voksne av alle. Jeg tror nok diabetesen har utviklet meg til å bli mer strukturert, både som idrettsutøver og person.

Omtrent samtidig som diabetesen ble oppdaget, begynte Sondre å mase på foreldrene om å få kjøre trial, slik fetteren gjorde. Først da han var åtte, ga de etter. På første trening mistet han kontrollen, og med øynene igjen, kjørte han rett i en steinur.

Da ville han ikke oppå sykkelen igjen.

– Men treneren og foreldrene mine tvang meg. Det er jeg glad for i dag, sier han.

MER INSULIN I PAUSEUKER Da han var 13, bestemte han seg for å satse ordentlig. De siste årene har han trent tre timer i terrenget omtrent hver dag, i tillegg til fysisk trening utenom. De få ukene han har pause fra ­trening og konkurranser, merker han at blodsukkeret går opp og insulinforbruket dobles.

– Når jeg trener mye, har jeg mye jevnere blodsukker. Selv om jeg spiser mye, holder det seg ganske jevnt. Da kan jeg også spise mye variert mat, og jeg holder ikke igjen på dessert selv om jeg har diabetes, sier han.

2/2018

04.04.2018 10.20

Sondre «Gekko» Haga kan følges på sosiale medier:

SNAKK MED

Instagram: sondregh Facebook: gekkotrial

UNGDOM

ALDRI HATT FØLING Selv om sykkelen kan gå opp i 100 kilometer i timen, er det ikke fart eller kule triks trial handler om. Vanligvis ligger farten på rundt fem til ti kilometer i timen, ofte stopper sykkelen helt opp også. Sondre har aldri vært alvorlig skadet, men han har vært redd flere ganger. Under noen seksjoner må han nemlig hoppe opp på og ned fra flere meter høye hindre.

– Jeg har jo aldri tenkt at jeg faktisk kommer til å dø, men har nok sagt det der og da. Selv om jeg er redd, må jeg alltid prøve hindrene. Gjør jeg ikke det, får jeg automatisk fem prikker.

Sondre har aldri hatt skikkelig føling, og heller ikke merket diabetesen veldig i konkurransene. Som oftest kjenner han fort når han blir sulten, og passer på å spise i tide.

– Men en gang vi skulle sjekke ut løypene dagen før en ­konkurranse, hadde jeg tatt litt for mye insulin etter et måltid.

Jeg fikk rykninger i skogen, og falt litt. Heldigvis hadde jeg jo treneren med meg, forteller han.

BEDRE UTEN DIABETES?

Ungdom snakker best med ungdom

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

INTER

81

5

FA

21

NE

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

Det er ikke ofte han snakker til andre om at han har diabetes, og ikke alle konkurrentene vet det. Han kjenner ikke til andre med diabetes på toppnivå i trial, men vet om noen yngre med sykdommen.

– To–tre stykker har kommet bort og spurt meg litt om ­hvordan jeg har klart det og fått det til å gå rundt.

Han har aldri tenkt på seg selv som annerledes, og foreldrene har aldri latt diabetesen hindre ham i å gjøre det han vil.

– Det er jeg veldig glad for. Foreldrene mine har støttet meg i alt jeg gjør, så lenge jeg gjør det jeg virkelig vil, og gjør det hundre prosent. Så lenge jeg har fått gode karakterer, har det gått greit å ha fri fra skolen.

Siden han var 13 år, har målet vært å bli verdensmester innen 2020, noe han mener er realistisk, og som han ennå ­jobber mot.

– Jeg har en drøm om å leve av dette. Da går det an å holde på en stund. Det er et stort og krevende mål, men det hjelper med å holde meg skjerpet på hver trening., sier han.

Noen ganger har han tenkt på om han ville vært enda bedre i sporten uten diabetes.

– Tanken har slått meg. Å ha diabetes er jo en ekstra utfordring, særlig hvis jeg begynner å få dårlig tid på løp. Det kan være stressende, og ikke akkurat en fordel. Men sånn er det bare. Jeg har fått en utfordring, la gå.

PÅ DIABETESLINJEN

TT

Ofte har teamet hans tatt med halvstekte, grove brød hjemmefra når de har reist rundt i verden på konkurranser. Å være på et så høyt nivå i sporten, betyr nemlig opptil 240 reisedager i året.

– Vi er jo mye ute og spiser. Da går jeg gjerne fra bordet for å sette sprøyten. Det har blitt en vanesak å ha med insulin overalt.

Hvert år må han dessuten klarere medisinene med forbundene både nasjonalt og internasjonalt, siden insulin står på dopinglista.

•

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 13

13

04.04.2018 10.20

Lite forberedt på overgangen til voksenavdeling Unge med diabetes type 1 er lite forberedt på overgangen fra barne- til voksenhelsetjenesten. Det er også helsepersonellet som skal ta imot de unge, viser en ny studie.

Tekst Anette Skomsøy

tudien «Fra barne- til voksenhelsetjeneste: Bedre samhandling for unge med livsløpsykdommer» viser til at for å sikre en god overgang, må voksenavdelingen få tilsendt all informasjon om den enkelte og deres diabetes før selve over­ føringen. I tillegg etterlyser de unge som har deltatt i studien, tettere og individuell oppfølging.

– Studien har vist at ivaretakelsen av unge ved overgangen fra barne- til voksenhelsetjenesten er langt fra tilfredsstillende.

Tap av helse i ungdomsårene for unge med kroniske sykdommer og økt risiko for framtidige komplikasjoner kan ha stor negativ innvirkning for den enkelte og for samfunnet, sier Kristin Hodnekvam, daglig leder for studien. Forskningsansvarlig og hovedveileder er barnelege Torild Skrivarhaug, leder for Barnediabetesregisteret.

De siste 10–15 årene har det vært en endring i antall unge som overføres til voksenavdeling før de har fylt 18 år. De fleste barnepoliklinikker følger nå ungdom opp til de er myndige, eller til fullført videregående skole. Ca. 15 prosent av de som deltok i studien var mellom 15 og 17 år da de ble fulgt opp av voksenavdeling.

S

LANGT MELLOM KONSULTASJONENE Om selve overgangen viser studien at forberedelsen til overgangen var vurdert som lite tilfredsstillende av de fleste deltakerne i fokusgruppene. Erfaringene som framkom i spørreundersøkelsen, viste at litt over 40 prosent opplevde å ikke være forberedt i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad.

— Tiden fra siste konsultasjon på barnepoliklinikken til første

14 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 14

konsultasjon i voksenhelsetjenesten ble omtalt som lang i fokusgruppene. I spørreundersøkelsen var det mer enn tre av ti som oppga at det hadde gått mer enn seks måneder, mens én av ti oppga mer enn ett år, forteller Hodnekvam, som til daglig er overlege ved barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset i Telemark.

– De unge som deltok i fokusgruppen, og i stor grad også i spørreundersøkelsen, mente at overgangen ville bli best mulig dersom fullstendig informasjon om dem og deres diabetes var formidlet til voksenavdelingen før overføringen.

UTFORDRINGER – BÅDE FØR OG ETTER Det å være ung og ha diabetes type 1 byr på ekstra utfordringer.

Studien viser at disse starter flere år før overgangen til voksenavdelingen, og fortsetter fram til man er i midten av tyveårene eller noe eldre. En av utfordringene er at HbA1c øker jevnt og trutt for svært mange fram til man er 17 til 19 år, og forblir for høy, om enn med gradvis bedring, de neste fem til ti årene. Dette øker risikoen for komplikasjoner.

— For å kunne gi et tilfredsstillende helsetilbud til de unge, må organiseringen og innholdet bygge på en forståelse rundt de unges utfordringer, både før og etter overgangen, understreker Kristin Hodnekvam, og legger til: — Mange tenker at manglende kontinuitet kommer av at unge ikke møter til kontroller. Vi finner ikke støtte for dette i studien. I stedet etterlyser deltakerne bedre kvalitet på helsetilbudet, tuftet på kontinuitet og tilgjengelighet, samt individuell oppfølging.

2/2018

04.04.2018 10.20

OVERLEGE: Kristin Hodnekvam er prosjektleder for studien.

Foto: Sykehuset i Telemark

UNG: Jeg vet om mange andre som ikke føler seg trygge, sier Martine Hemstad Lyslid. Foto: Diabetesforbundet

STORE FORANDRINGER Hodnekvam viser til at det skjer store kroppslige og mentale forandringer gjennom tenårene og årene som følger, i tillegg til sosiale endringer knyttet til skole, studier, arbeid, flytting og ­løsrivelse fra familie.

– For noen innebærer disse årene også utprøving av rusmidler. Fram til man er cirka 25 år, er deler av hjernen ikke ferdig modnet, og det kan være vanskeligere å gjøre kompliserte vurderinger og forstå framtidige konsekvenser av sine handlinger.

Derfor nytter det ikke bare å be en 18–19-åring om å skjerpe seg i oppfølgingen av sykdommen sin, noe helsetjenesten for unge med livsløpssykdommer som diabetes må få mer kunnskap om og ta hensyn til, sier hun.

Studien, som har fulgt de unge over flere år, viser også at fastlegen blir involvert i noe større grad etter overføringen til voksenhelsetjenesten, i forbindelse med resepter, lege­ erklæringer og prøvetaking. Fastlegene er derimot i liten grad involvert i råd om insulinregulering, kost eller andre sider ved diabetesbehandlingen. Det foreligger også sjelden tilbake­ meldinger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten.

– Ekstra viktig å føle seg trygg – Du er i en kritisk fase i livet der mye annet skal komme på plass. Da er det ekstra viktig å føle seg trygg og vite at du har et godt apparat rundt deg!

GODE RUTINER PÅ AHUS

Tekst Sven Grotdal

Kristin Hodnekvam trekker gjerne fram et eksempel på tiltak som skal sikre en god overgang til voksenavdelingen.

– Akershus Universitetssykehus (Ahus) har gjennom flere år

M

markert seg med et systematisk arbeid, med både å forberede de unge og å få faste samarbeidsarenaer med voksenmedisinske avdelinger. Arbeidet er forankret hos ledelsen, og de har egen ungdomskoordinator. Gode sjekklister, ungdomsråd og alderstilpasset informasjon er også utarbeidet. Flere avdelinger arbeider målrettet med å bedre kvaliteten, men endringer tar tid og krever vilje og mulighet – ikke bare hos fagpersonene, men også organisatorisk, både i barne- og voksenhelsetjenesten, sier hun.

•

Studien Studien «Fra barne- til voksenhelsetjeneste: Bedre samhandling for unge med livsløpsykdommer» er gjennomført i tre faser, med oppstart i 2013 og fullføring i 2016.

Studien bygger på fokusgruppeintervju og en nasjonal spørreundersøkelse, sammen med medisinske data fra voksenhelsetjenesten og Barnediabetesregisteret. Åtte var med i fokusgruppen, fire av hvert kjønn. I spørreundersøkelsen deltok 321 personer, ganske jevnt fordelt på kjønnene.

Målet med studien var å innhente kunnskap om hvordan norsk helsevesen ivaretar unge personer med dia­ betes i overgangen til voksenlivet.

artine Hemstad Lyslid (26) har hatt diabetes type 1 siden hun var to år, og det begynner å bli noen år siden hun selv var med på overgangen fra barne- til voksenavdeling. Hun tenker selv at hun var heldig, siden hun fikk beholde legen sin i overgangen fra Ullevål sykehus til Norsk Diabetikersenter, da hun var 14–15.

Men hun har også vært aktiv i Diabetesforbundet i en årrekke, blant annet som leder for Ungdiabetes nasjonalt. Hun mangler dermed ikke kjennskap til andres historier, som gjerne er langt verre.

– Jeg har en følelse av at det er vanskeligere nå enn da jeg var gjennom dette, det har jeg. Jeg vet om mange andre som ikke føler seg trygge, som opplever å ikke bli inkludert og være velkommen. Det er klart at det blir noen gap her, sier hun.

Med dette bakteppet var det både naturlig og interessant å være en av de to brukerrepresentantene i arbeidsgruppen for studien «Fra barne- til voksenhelsetjeneste: Bedre samhandling for unge med livsløpsykdommer», sammen med en mamma fra BFU (Barne- og familieutvalget) i Diabetesforbundet.

Martine Hemstad Lyslid er ikke overrasket over funnene i studien, og hun har en klar melding: – Diabetesen er med deg 24 timer i døgnet, med mye prøving og feiling. Du vil ha en så god hverdag som mulig, og det er en periode i livet med masse følelser, med skole og eksamener; veldig mye utenom diabetesen. Da er helsevesenet nødt til å stille opp med gode rutiner og systemer, for å gjøre overgangen så lett og trygg som mulig.

•

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 15

15

04.04.2018 10.20

DIABETES: Ingvild Kjerkol er vokst opp med farens diabetes, og har tatt vare pĂĽ noe av utstyret hans.

16 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 16

2/2018

04.04.2018 10.20

Ingvild Kjerkol – diabetesdatteren Hun vokste opp med diabetes type 1 i nærmeste familie. Som helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet ser Ingvild Kjerkol det som et hovedoppdrag å øke kunnskapen om diabetes.

Tekst Pia Marie Lerseth Foto Ole Martin Wold

ngvild Kjerkol vil øke kompetansen rundt diabetes type 1 og sørge for at hjelpemidler gjøres raskt tilgjengelig.

– Alt som kan gi trygghet i hverdagen, og som kan bidra til god regulering, bør være en selvfølge. Det blir alt for mange byråkratiske prosesser for hver nyvinning. Jeg ser det også som en del av hovedoppdraget å forebygge diabetes type 2 i befolkningen, sier Kjerkol.

Hun mener politikere må lære seg forskjellen på diabetes type 1 og type 2.

– Når man ikke engang i regjeringens handlingsplan for diabetes klarer å få dette rett, er det behov for kunnskapsformidling. Det er viktig å skille mellom de to sykdommene; de burde egentlig ha hvert sitt navn.

I

BARNDOMSMINNER En liten kjele på komfyren, med pappas stålsprøyte i kokende vann ved siden av kjelen med poteter, er et av de sterkeste barndomsminnene Ingvild Kjerkol har.

Et annet er den massive følingen som kom i hver sommer­ ferie, da far ga slipp på hverdagens rutiner og senket skuldrene.

– Det var skremmende for oss rundt. Han skiftet personlighet, ble som beruset og høylytt. Det var et tydelig tap av kontroll. Min far jobbet vanligvis mye, var engasjert politisk og ble brukt av den lokale diabetesforeningen og PPT (pedagogisk ­psykologisk tjeneste, red.anm.) for samtaler rundt sykdommen.

Han var psykolog og hadde tett timeplan. Det var lettere å passe på da, forteller 43-åringen som minnes tørkepapiret med blodflekker som alltid lå ved pappas stol.

– Han målte blodsukkeret jevnlig. Da engangssprøytene kom, var det en stor forbedring. Da jeg var i tenårene, fikk han penn.

Men da Ingvild Kjerkols far døde sist vår, 70 år gammel, var det med mange komplikasjoner av diabetesen.

– Min far levde ikke et sunt liv og hadde røkt i mange år, men diabetesen hadde gitt ham de typiske blødningene på øynene, overfølsomhet i føttene og kjemisk ubalanse i kroppen, forteller hun.

TENÅRINGSMOREN Det er romslig på kjøkkenet hjemme hos familien Kjerkol i ­sentrum av Stjørdal, midt i Trøndelag. Å bo fem minutter fra ­flyplassen på Værnes passer ukependleren godt.

Smakfull, velduftende kaffe serveres i små keramikk-krus, og familiehunden, engelsksetteren Bel Fie, kaster engstelige blikk mot besøket etter at skremselstaktikken med høylytte bjeff ikke fungerte. Som alltid var det den logrende halen som avslørte den egentlig så vennlige frøkenen.

– Hun er en skikkelig pyse, sier Kjerkol unnskyldende og ber henne gå på plass.

Kjøkkenet er hjertet i den romslige eneboligen. Her samles de tre tenåringsbarna Ole Per (19), Johannes (15) og Sigrid (14), Ingvild og mannen Rune til felles måltider, når mor er hjemme i helgene.

– Det er den beste tida! Jeg var litt bekymret for å bli tenåringsmor, men det er både hyggelig og skjerpende. Det blir mange spennende diskusjoner. Dagens unge er så fornuftige og ordentlige, vi testet grensene mer, sier Kjerkol med en liten latter.

Hun var aldri i tvil om at hun skulle få egne barn, selv om hun fryktet at farens diabetes kunne gå videre i generasjonene.

– Det er klart jeg tenkte på det, jeg har også en venninne som fikk diabetes som barn. Hun mistet synet i 20-årene. Men både min bror og jeg har hatt god helse, og ingen av våre til sammen fem barn har fått sykdommen, forteller hun.

RAUSHETEN For lokalpatrioten var det uaktuelt å flytte med seg familien til Oslo, da hun ble valgt inn på Stortinget i 2013, etter å ha vært 2. vararepresentant i åtte år.

– Det er på Stjørdal vi har nettverket vårt. Jeg er så heldig at jeg har de sammen venninnene som jeg hadde på videregående skole, forteller hun.

Det går i ytterdøren. Mannen i huset kommer innom og hilser på. Noe ble glemt i morgenstresset. På et blunk er han ute igjen.

– Rune jobber også mye. I tillegg har han verv i idrettslaget.

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 17

17

04.04.2018 10.20

Vi rekker ikke å bli lei av hverandre, sier Kjerkol lattermildt.

Det er med mye kjærlighet i stemmen hun snakker om ham.

De har vært kjærester halve hennes liv, han er tolv år eldre og en bauta i familien.

– Vi har vært sammen i nesten 24 år. Hans støtte er helt avgjørende, jeg kunne ikke ha levd slik uten. Det krever enormt mye raushet, sier Kjerkol.

IDRETTSDRØMMEN Det var egentlig idrettsjente hun var: håndball, fotball, friidrett. AUF (Arbeiderpartiets Ungdomsfylking) sto aldri på lista.

Aller best trivdes hun som sisteskanse på håndballbanen. Å holde nettet rent krevde en uredd keeper. Det var Ingvild.

Nylig deltok veteranspilleren i NM. – Det er langt lettere å være keeper nå. Men det er mange skader i veteransporten. Jeg tror det røyk 14 akilleser den helga! Det er ikke god helseprioritering, sier hun med glimt i øynene.

Ungjenta som drømte om å bli landslagspiller i håndball, hadde aldri noen tanker om en karriere i politikken. Hun startet på en samfunnsfaglig utdanning og tok en bachelor i psykologi, før hun endte opp med en teknisk utdannelse som høgskole­ kandidat i drift og vedlikehold av IKT-systemer fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST).

– Jeg manglet tålmodigheten til å gjøre ferdig psykologistudiet. Men å kunne litt om systemdigitalisering er nyttig i politikken hver eneste dag. Spesielt i helsesektoren. Og lagspillet fra håndballbanen er viktig uansett framover, reflekterer Kjerkol,

som i dag nøyer seg med å være ivrig forelder på sidelinjen når datteren er i aksjon på håndballbanen.

SOSIALDEMOKRATEN Foreldrenes samfunnsengasjement bidro sterkt til veivalgene Ingvild Kjerkol tok underveis i stundentlivet og yrkeskarrieren.

– I tillegg til å være psykolog, var far helse- og sosialsjef i Stjørdal kommune, leder for Blåkors og styreleder i Helse NordTrøndelag. Mor var sykepleier og sosialdemokrat til finger­ spissene. Hun ønsket en helsetjeneste tilgjengelig for alle, og har nok vært en enorm påvirkning for meg.

I 1995, som 23-åring, ble Kjerkol bedt om å stille til valg for kommune­styret.

Siden har det gått slag i slag som folkevalgt, bortsett fra ett år (2009) hvor hun testet ut arbeidslivet i privat næringsliv.

– Til sammen ble det fire perioder i lokalpolitikken og tre i fylkespolitikken, hvor vi blant annet vedtok HUNT, den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Den er helt unik, og gull for diabetesforskningen. Materialet kan foredles mange ganger, sier Kjerkol, som tror det er viktig med et godt samarbeid mellom industri og helse.

– Jeg er bekymret for sektortenkningen. Politikere må tenke på tvers, slik at vi får utviklet godt utstyr.

Jeg vil at barn med diabetes skal lære seg å leve aktive liv med minst mulig sykdomshverdag

18 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 18

STORTINGSREPRESENTANTEN I 2013 ble hun valgt inn på Stortinget, fire år senere gjenvalgt som Arbeiderpartiets førstekandidat for Nord-Trøndelag, med plass i Helse- og omsorgskomiteen.

2/2018

04.04.2018 10.20

MINNE: Farens stålsprøyte er fortsett et sterkt barndomsminne for Ingvild Kjerkol.

To millioner til forskning Aldri har så mange søkt, og aldri har nivået vært så høyt. Før påske delte Diabetesforbundet ut sine årlige to millioner kroner fra forskningsfondet.

Tekst Sven Grotdal

– Jeg vil at barn med diabetes skal lære seg å leve aktive liv med minst mulig sykdomshverdag. Da er teknologisk utstyr viktig, slik at både barn og foreldre kan senke skuldrene og leve aktivt og godt. Det forebygger senskader, og er det eneste riktige i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Hun viser til at det ofte er akutt skade som får mest oppmerksomhet, mens de som skal leve med en sykdom hele livet, blir nedprioritert.

– Kronikere opparbeider en voldsom kompetanse og egenkraft rundt egen sykdom. Dermed oppleves de mindre krevende for helsevesenet. Helseministeren burde ha et kronikerpanel som kan foreslå «enkle» forbedringer i helsetjenesten for de som bruker den mest. Diabetesforbundet og Kreftforeningen er blant brukerorganisasjonene som er flinke til å ta denne rollen, sier Kjerkol.

Stortingsplassen sitter hun trygt i fram til 2021. Hva som skjer etter den tid, har hun ikke tatt stilling til.

– Man må ha fokus der man er. Jeg har stor motivasjon for å se Arbeiderpartiet tilbake som styringsparti. Man må ha langsiktige perspektiver i politikken. Det er ikke alltid det media skriver om, som er det viktigste. Jeg har ingen planer om å gå for eksempel til PR-bransjen. Jeg er sosialdemokrat. Jeg vil forsvare og utvikle helsesystemet. Kronikerne i dette landet må ha større oppmerksomhet, understreker hun bestemt.

et samlede søknadsbeløpet var på nesten 8,5 millioner kroner, fordelt på 41 søknader, opplyser organisasjonsrådgiver Heidi T. Henriksen i Diabetesforbundet.

Og overlege og professor Trond Geir Jenssen, er fornøyd.

Han er Diabetesforbundets medisinske medarbeider og leder for den bredt sammensatte og faglig tunge komiteen som vurderer søknadene og deler ut forskningsmidlene.

– Vi har aldri hatt så mange søknader og så mange gode søknader. Det har vært et gledelig høyt nivå denne gangen.

Dette lover bra for norsk diabetesforskning, sier han.

I år ble 17 prosjekter tilgodesett med midler, etter at en rekke hensyn blir vektet og det til slutt utarbeides en samlet score som til slutt blir utslagsgivende.

Tre av søknadene oppnådde full score og pekte seg sånn sett ut: • «Bruk av adulte stamceller for behandling av diabetes mellitus», ved Hanne Scholz, Universitet i Oslo (UiO) • «Toleransen til akutt stress i det diabetiske hjertet», ved Ellen Aasum, Universitet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT).

• «Monitorering av pankreastransplantat med mikro­ dialyse – en eksperimentell iskemimodell», ved Håkon Haugaa, Unversitetet i Oslo (UiO).

D

HVILEPULSEN Bel Fie har akseptert gjesten. Lydløst har hun sneket seg fra plassen på vaskerommet til plassen ved føttene til den som er villig til å klø henne bak øret.

– Hun er skikkelig bortskjemt, sier Kjerkol avslappet.

Det er fredag morgen og snart helg. Tid for rekreasjon for den effektive pendleren. Hytta i Stuggudalen i Tydal, tett ved Sylmassivet, gir et kjærkomment avbrekk.

– Der er det en annen puls. Der senker skuldrene seg med bok, badstue og peis. Jeg er et skikkelig turmenneske, og elsker å sitte ute der når den verste åten har gitt seg på sommeren. Far bygde hytta, og han døde i solveggen i april i fjor. Hjertet stoppa der. Vi måtte lære å bruke hytta på nytt etterpå; han var en tydelig vert. Det går fint. Nå har det blitt en familiehytte hvor broren min og hans døtre også kommer, sier Kjerkol før et nytt barndomsminne visualiserer seg: – Far elsket å spille fotball. Han hadde alltid sukkerbiter i sokkene. Svette, ekle i bretten, sier hun med en latter som bærer både sorg og lykkelige minner.

•

Nordisk Pris til Grill Tekst Sven Grotdal

rofessor Valdemar Grill ved NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim er blitt tildelt Knud Lundbeck Award. ­Prisen gis til en nordisk forsker for fremdragende forskning innen diabetes og deles ut årlig til minne om den danske ­diabetesforskeren Knud Lundbeck, som gjorde banebrytende forskning på komplikasjoner av diabetes.

Prisen deles ut under kongressen som Scandinavian ­Society for the Study of Diabetes (SSSD) avholder – som i år er lagt til finske Turku 11.–13. april. Prisen innefatter en pengesum og en prisforelesning. Valdemar Grill skal forelese om «Friends and foes of the pancreatic beta cells – ­implications for treatment».

P

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 19

19

04.04.2018 10.20

Fo

TIPS FRA NETTBUTIKKEN

Spesialpris for medlemmer!

DIABETESPSYKOLOGI Boken bygger på arbeidet psykolog Jon Haug har gjort som kliniker og forsker gjennom mange år.

Medlemspris: 305,Ordinær pris: 349,-

FRIO KOSMETIKK- OG KJØLEMAPPER Frio kjølemapper oppbevarer insulin trygt og kjølig.

Medlemspris: 275,Ordinær pris: 375,-

FLIPBELT ZIPPER Flipbelt Zipper er et mykt oppbevaringsbelte som passer til mobil, medisiner og insulinpumpe. Kan brukes på tur, trening og ellers i hverdagen.

Medlemspris: 345,Ordinær pris: 445,-

STØTT DIABETESSAKEN

På dine vegne har

400 kroner blitt donert til diabetessaken

20 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 20

Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning

med 200, 400 eller 600 kroner. Du får et pent kort som du kan gi i gave.

Tusen takk!

diabetes.no/nettbutikk 2/2018

04.04.2018 10.20

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Ny inndeling av diabetessykdommene? lle som har diabetes har fått stilt diagnosen fordi blodsukkeret er for høyt. Men det er kanskje også det enestes som er likt; sykdommen arter seg på flere ulike måter, og noen går så langt som å si at det ikke er én, men flere sykdommer, som skal ha ulike behandlinger og har ulik risiko for å gi komplikasjoner.

De fleste med diabetesdiagnose i dag klassifiseres enten som diabetes type 1 eller diabetes type 2. Og så har vi «mellomformen» LADA – som egentlig skal klassifiseres som type 1, men ofte «ser ut som» type 2.

A

14.625 PASIENTER Nylig har framstående forskningsgrupper fra Sverige og Finland i fellesskap publisert et forskningsarbeid i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet Lancet Diabetes & Endocrinology, hvor de foreslår en helt ny inndeling av diabetessykdommen. De bygger sine konklusjoner på alle 14.625 pasienter med nyoppdaget diabetes ved 177 helsesentre i Skåne-regionen i Sverige – som alle ble invitert til å være med i undersøkelsen.

Forskerne samlet inn viktige karakteristika hos pasientene og gjorde så avanserte dataanalyser hvor de ba dataprogrammet gruppere pasientene i «klynger» basert på fem viktige måleparametere: HbA1c, C-peptid (et mål på insulinproduksjonen), alder ved diabetesdebut, kroppsmasseindeks (BMI) og tilstedeværelse av anti-GAD (et autoantistoff karakteristisk for type 1 diabetes). På bakgrunn av disse måleparametrene foreslo dataprogrammet å dele diabetespasientene inn i fem ulike ­grupper, slik som vist i figur 1.

FEM GRUPPER Forskerne ga gruppene engelske navn, og den norske oversettelsen og kort-karakteristikk av gruppene vil være omtrent slik: 1. Alvorlig autoimmun diabetes. Dette svarer omtrent til det vi i dag kaller diabetes type 1 og LADA. Det er overraskende at denne andelen er så lav som 6,4 % – det tyder på at mange med klar diabetes type 1 ikke ble med i undersøkelsen, nettopp fordi deres diabetestype var avklart på forhånd. Det er også litt overraskende at bare 60 % av pasientene brukte insulin fast etter seks år.

2. Alvorlig insulinmangeldiabetes. Denne gruppen utgjorde 17,5 % av alle og inneholder nok noen som vi i dag oppfatter som diabetes type 1 (selv om vi ikke kan måle anti-GAD i blodet deres) og en del med diabetes type 2 og lav insulinproduksjon, ca. 30 % av pasientene brukte insulin fast etter seks år.

3. Alvorlig insulinresistent diabetes. Gruppen er viktig, den er ganske stor (15,3 %) og karakteriseres av insulinresistens.

Dette var gruppen med størst risiko for å utvikle tidlige tegn på nyreskade.

4. Mild fedmeassosiert diabetes. Gruppen utgjør 21,6 % av alle, de har høyest BMI (gjennomsnitt ca. 35) og er relativt unge ved diagnose (gjennomsnitt ca. 50 år). Det ser ut til at deres blodsukker ikke er så vanskelig å regulere, og de er ikke så utsatt for komplikasjoner, i hvert fall ikke de første seks årene av sykdommen.

5. Mild aldersassossiert diabetes utgjør hele 39,1 % av alle.

Gruppens gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt var ca.

70 år, og HbA1c var hos de fleste bare ganske lett forhøyet på diagnosetidspunktet.

UNDERGRUPPERING AV TYPE 2 Figur 2 viser hvordan pasientene grupperte seg med dagens ­tradisjonelle inndeling av diabetessykdommen, og igjen ser vi at det er svært få med diabetes type 1. Den nye klassifikasjonen gjelder derfor først og fremst som en «undergruppering» av ­diabetes type 2, og forfatterne hevder at den vil kunne danne utgangspunkt for å tenke mer fornuftig og differensiert om behandling og prognose.

Men de har ikke gått så langt som å foreslå eksakte verdier for hvordan pasienter skal klassifiseres i de nye klassene eller hvilken behandling som anbefales for de ulike gruppene. Det blir spennende å se om de selv eller andre forskningsgrupper vil gå videre og teste det i framtidige undersøkelser.

Kåre I. Birkeland Lancet Diabetes & Endocrinology, publisert online 1.3.2018

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 21

21

04.04.2018 10.20

Får helseinfo via nettet og app-er HELSE: Helse- og sykdomsinformasjon fra nett og mobil påvirker beslutningen om å søke lege for mange.

Fire av fem bruker søkemotorer og flere enn halvparten apper for informasjon om helse og sykdom, skal vi tro en fersk spørreundersøkelse. For mange påvirker informasjonen bruken av lege.

Tekst Sven Grotdal

ndersøkelsen DIAcare har som mål å kartlegge bruk av e-helse og tradisjonelle helsetjenester blant personer med diabetes. Opprinnelig var den tenkt som en spin-off av den sjuende Tromsøundersøkelsen, men da dette ikke lot seg gjennomføre, ble Diabetesforbundet involvert. 5971 medlemmer ble kontaktet i januar og februar. 1250 svarte, og 1086 var til slutt aktuelle som datagrunnlag.

– Det er vi fornøyd med. Vi er også glad for at vi kunne bruke Diabetesforbundets medlemmer, fordi det ga oss et mye større aldersspenn og dermed et bredere bilde enn hva data fra Tromsøundersøkelsen ville gjort. Vi tar også brukermedvirkning i forskning til et nytt nivå, i og med dette samarbeidet. Nå har vi et godt grunnlag for å forske videre, og det er mye materiale å ta tak i, sier Anne Helen Hansen, førsteamanuensis og forsker ved Universitet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Hun er rask med å understreke at tallene Diabetes har fått tilgang til, er foreløpige. De er rykende ferske og ikke bearbeidet.

U

NETTINFORMASJON OG LEGE Et av spørsmålene i undersøkelsen handlet om hva informasjon fra internett gjør med beslutningen om å søke lege: • For 15 prosent hadde Internett-informasjonen fått dem til å søke lege hvor de ellers ikke ville gjort det.

• For 15 prosent hadde informasjonen fra nettet fått dem til å droppe et legebesøk de hadde tenkt å ta.

22 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 22

– Det betyr at noen lar seg påvirke av det de har funnet på ­nettet, når det gjelder om de skal gå til lege eller ikke. Sammenlignet med statistikk som Tromsøundersøkelsen har lagt ut på nettet, som speiler den generelle befolkningen, er våre tall lavere; 15 prosent mot knappe 25 prosent. Dette er selvfølgelig noe av det vi skal forske videre på, men det kan jo bety at personer som har en sykdom, også i utgangspunktet har mer kunnskap om sykdommen og helse generelt, og derfor ikke endrer legesøkningsatferd i samme grad, sier Hansen.

DISKUSJON MED LEGEN Drøyt 40 prosent av respondentene i DIAcare hadde dessuten diskutert informasjon fra internett med legen sin, en eller flere ganger, mot «bare» drøyt 30 prosent i Tromsøundersøkelsen.

– Dette kan kanskje forklares med et ikke fullt så nært forhold til legen som en med en kronisk sykdom har, spekulerer Hansen, som også har fått svar på hvordan helseinformasjonen fra nett er brukt i tilknytning til legebesøk: • 15 prosent har søkt informasjon for å bestemme seg for om de skulle gå til lege.

• 28 prosent søkte informasjon for å forberede seg til lege­ besøket.

• 35 prosent innhentet informasjon etter legebesøket.

2/2018

04.04.2018 10.20

billig Ekstra ilb o m ment abonne øm med str for alle rdkraft jo F a fr

FORSKER: Anne Helen Hanssen ved UNN/UiT er prosjektleder for DIACare.

Foto: Sven Grotdal

Få en god strømavtale KUNNSKAP OG FORVIRRING Hva gjør så helseinformasjonen vi får fra internett med oss?

• Tre av fire hadde følt seg mer kunnskapsrik, mens 44 ­prosent hadde følt seg mer forvirret.

• Nesten halvparten hadde følt seg mer betrygget, mens en av fire hadde følt seg engstelig.

• 41 prosent oppga at de hadde endret livsstil.

• Henholdsvis 21 og 15 prosent ble usikker på om de hadde fått riktig behandling eller diagnose.

Seks prosent hadde endret medisin uten å snakke med lege.

I og med at det var medlemmer i Diabetesforbundet som deltok i DIAcare-undersøkelsen, er ikke Hansen overrasket over at det er diabetes.no som skårer høyest som informasjonskilde på nett.

46 prosent hadde besøkt siden noen ganger eller ofte, mens ­helsenorge.no og lommelegen.no lå likt like over 30 prosent.

På deltakernes vurdering av kvalitet var det derimot nhi.no (Norsk Helseinformatikk) som scoret høyest, tett fulgt av dia­ betes.no. Her kom lommelegen.no dårligst ut.

– Dette er også tall som vi må komme oss godt ned i etter hvert. Hva skjer med fordelingen når vi bryter det ned på kjønn, inntekt, utdannelse …? DIAcare har gitt oss så mye å ta tak i at jeg håper vi kan få en doktorgradsstipendiat på det, sier Anne Helen Hansen.

med prisgaranti på kjøpet Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft.

Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning.

Les mer på fjordkraft.no/diabetes eller ring 23 00 61 00.

VÅRMODELLER FRA KLAVENESS HAR KOMMET Spesialtilpasset fottøy

•

Hvem var med?

• • • •

• • •

1086 respondenter var aktuelle som datagrunnlag.

Aldersspenn: 18–89 år. Snittalder: 55 år.

Noen flere menn enn kvinner. Mennene var også litt eldre.

48 prosent hadde type 1 og 50 prosent type 2.

64 prosent brukte insulin og 43 prosent tabletter, mens 36 prosent krysset av for behandling med «kost og livsstil».

Gjennomsnittlig diabetesvarighet var 17,8 år.

Sju prosent oppga at de røyker, mot 11 prosent i den generelle befolkningen.

Nesten halvparten hadde eller hadde hatt høyt ­blodtrykk.

Klaveness tilbyr et stort utvalg av komfortable modeller for dine individuelle behov.

Henvend deg til ditt ortopediske verksted for veiledning og pris.

www.klaveness.no

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 23

23

04.04.2018 10.20

RAMADAN: Lanterner og lykter er en del av synliggjøringen av ramadan, den måneden ramadan pågår.

Ramadan

– utfordring på flere vis 17. mai starter fastemåneden ramadan. Spesialist i allmennmedisin Nadim Latif er krystallklar overfor sine muslimske pasienter med diabetes: Bruker du insulin, faster du ikke. Og det er helt i orden.

Tekst Sven Grotdal

astlegen i Legegruppen Manglerud i Oslo er selv muslim og lever derfor i henhold til de forordningene som Koranen gir om blant annet ramadan.

– Jeg er tydelig og klar. Til pasientene mine med type 1 fraråder jeg på det sterkeste å faste, og det samme gjelder de med type 2 som bruker insulin, uansett hvilken insulintype de bruker; korttidsvirkende eller langtidsvirkende. Det kan godt hende de kommer seg gjennom fastemåneden noenlunde greit, men det blir så mye ustabilitet i blodsukkeret, og det har så stor påvirkning på kroppen, at jeg i utgangspunktet fraråder det. Også de som bruker noen av type 2-medikamentene i tablettform, ­anbefaler jeg å droppe fasten, blant annet på grunn av faren for dehydrering. Jeg sier til dem at jeg tror ikke Allah vil straffe dem på noen som helst måte.

F

24 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 24

– Det er vel det springende punktet her: Hva Koranen faktisk sier?

– Ja, og der er jeg også klar og tydelig. Har du en kronisk sykdom som krever det av medisinske grunner, er du fritatt fra forpliktelsen om å faste. Det sier jeg som både muslim og lege, sier han.

«IKKE SYKE NOK» Latifs foreldre flyttet til Norge fra Pakistan for ganske nøyaktig 50 år siden, og han er født og oppvokst i Oslo. Privat har han naturlig nok mest kontakt med det pakistanske miljøet, men som fastlege på Manglerud har han i tillegg pasienter fra blant annet Somalia, Bangladesh, Syria, Irak, Iran, Marokko, Egypt og Tyrkia.

I en av landets største allmennlegepraksiser, med rundt 2500 pasienter på listen, har rundt en firedel av pasientene hans mus-

2/2018

04.04.2018 10.20

Ramadan og faste

FASTLEGE: Bruker du insulin, faster du ikke, sier Nadim Latif.

limsk bakgrunn, som han uttrykker det. Og en liten prosent av disse igjen har diabetes, anslagsvis 40-50 pasienter totalt, de aller fleste med type 2.

– Diabetes er ikke en sykdom du merker på kroppen hvis ikke du har veldig lavt eller høyt blodsukker, i motsetning til for eksempel hjerte- og karsykdom, som gjerne er forbundet med brystsmerter. Derfor tror mange at de ikke er syke nok til å kunne fritas fra fasten. Og noen forstår rett og slett ikke konsekvensene av å la fasten gå foran diabetesen.

– Anbefalingene dine trosses, med andre ord?

– Ja, det hender det at de gjør. De tør ikke si det til meg direkte, men jeg skjønner det når jeg ser den første HbA1c-­ verdien etter ramadan. Da er den alltid forhøyet.

Fasten i ramadan er en av islams fem søyler og en religiøs plikt for alle muslimer. Fastepåbudet er gitt i Koranen og utdypet i hadith-litteraturen og i rettslitteraturen.

Man skal gi avkall på mat og drikke fra daggry til sol­ nedgang, etter maghrib-bønnen. Det er heller ikke tillatt å røyke, og det kreves seksuell avholdenhet.

Den fysiske fasten er et ytre uttrykk for indre renselse. Selve ordet ramadan betyr «stor hete», og dette tolkes som heten som renser og brenner bort synd og overtredelser.

I ramadan understrekes også betydningen av fellesskap og solidaritet, tålmodighet og selvbeherskelse, og de troende oppfordres til å strebe etter det gode, avstå fra all strid og ufred og konsentrere seg om åndelig fordypelse. Tanken om bot og anger, som i mange religiøse tradisjoner er knyttet til faste, står ikke sentralt, men er heller ikke helt fraværende.

Ramadan-fasten er ingen plikt for barn før puberteten. Fritatt fra faste er kvinner som har menstruasjon, er gravide, nettopp har født eller som ammer. Også syke, gamle eller folk på reise er fritatt.

Fasten overholdes av mange, men med regionale variasjoner: I Sør-Asia og Sørøst-Asia deltar nærmere 90 prosent, i Europa og USA faster trolig omkring halvparten. En fransk undersøkelse antyder at 60 prosent deltar.

FRÅTSES VED IFTAR Høyere HbA1c ved faste? Nadim Latif forklarer: – Det handler om iftar, som er kveldsmåltidet hver dag gjennom ramadan, etter solnedgang. Jeg ser at det fråtses i mat og drikke når fasten brytes, uten at det tenkes på kalorier eller karbohydrater. Én fersk daddel, som gjerne innleder iftar, inneholder alene 100 kalorier. Og når du ikke har spist på 17–20 timer, som det fort blir mellom soloppgang og solnedgang her i Norge, er det lett å spise flere dadler enn én. Så kommer resten av det store og innholdsrike måltidet på toppen. De får i seg mer kalorier på de to timene enn de normalt ville gjort på 24 timer.

– De går med andre ord til sengs med veldig høyt blodsukker?

– Ja, og mange står i tillegg opp før soloppgang for å fylle på for sikkerhets skyld, før den lange dagen med faste begynner.

Og heller ikke da velger de grønnsaker, fiberrikt brød eller annen mat som virkelig ville hjulpet dem gjennom dagen. Jeg er engasjert og bruker av meg selv, og forsøker å bidra med denne kunnskapen i konsultasjonene. Noen ganger lykkes jeg, andre ganger ikke. Det har også hendt at jeg får høre at jeg er en dårlig muslim selv, når jeg gir sånne råd, forteller han.

«ALLE SKAL DØ» Noen ganger går fastlegen også så langt at han «skremmer» pasienten, ikke for å skremme, men for å gi fakta, som han sier det. Han forteller om nyrebelastning og nyresykdom, om hjerteog karsykdommer, stumme infarkt …

– «Alle skal dø», får jeg høre. Ja, det skal vi. Men vi trenger ikke lide oss gjennom smertefulle komplikasjoner før vi kommer dit!

Nadim Latif understreker at han ikke vil generalisere, at han verken kan eller vil kjemme alle sine muslimske pasienter over én kam, at mange av dem har et mer kunnskapsrikt og rasjonelt forhold til helsen sin enn andre. Men for alle med blant annet diabetes gjelder følgende, mener han, fra sitt skjæringspunkt mellom legevitenskap og religion: Koranen – og også islamsk praksis – sier klart at du ikke er forpliktet til faste hvis du har en kronisk sykdom som gjør ­fasten skadelig eller farlig for deg.

•

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 25

25

04.04.2018 10.20

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Nytt land, utfordrende vinter egelmessig mosjon er en viktig del av behandlingen av diabetes. Det bidrar til at man får bedre kontroll på blodsukkeret, og det er godt for sinnet. Med den gode vinteren vi har hatt i år, med mye snø og pene solskinnsdager, og inspirasjonen fra medaljefesten de olympiske leker har vært i år, er det mange som har spent skiene fast og tatt turen ut i lysløypene.

Dette gjelder derimot ikke én gruppe, nemlig nye landsmenn.

Vinteridrett og fysisk aktivitet i kalde januardager er fjernt for mange som kommer fra varme himmelstrøk. Mine foreldre, som har bodd over 40 år i Norge og tilbragt brorbarten av sine liv her, har aldri gått en skitur. For dem – i likhet med mange andre som har innvandret til Norge i voksen alder – er vinteren en tid hvor man lett kan bli isolert i sine hjem og låst til tv-skjermen.

Det at man ikke er født med ski på beina, bør likevel ikke bli en unnskyldning for inaktivitet i vinterhalvåret. Det er mye man kan gjøre for å holde seg aktiv, både innendørs og utendørs – uten å måtte lære seg forskjellen på grønn og blå swix.

R

kan du føre en liten dagbok, det er veldig gøy å følge sin egen progresjon.

GÅ TRAPPER Min far, som sikkert ikke vet hva Vasaloppet er engang, klarer å holde seg i aktivitet ved å gå trapper opp og ned i huset. ­Heller det enn å sitte på Facebook, sier han stolt når vi snakker sammen. Nå har han dessuten kjøpt seg brodder, og for en investering! Han kjører ikke til butikken lenger, han går overalt; være seg butikken, moskeen eller for å sitte barnevakt for sine barnebarn. Å bli sittende foran tv-en eller internettet er ikke den eneste fallgruven med mye innesitting på vinteren, det er dessverre mange som også lar kostholdet skli litt ut. Det er lett å la seg friste av både kvikklunsj og påskesjokolade – selv om man ikke har gått noen tur. Man skal selvfølgelig unne seg noe godt innimellom, men ikke la hver eneste dag bli en lørdag.

TRENINGSSTUDIO?

GÅR PÅ SKI

Man kan for eksempel melde seg inn i et treningsstudio.

Er du også slik som meg og ikke trives med vekttrening, har de fleste sentrene nå timer med både utholdenhet og gammeldagse gymtimer. Og man er aldri for gammel til å lære noe nytt. Jeg meldte meg nettopp inn i min lokale karateklubb, og jeg er ikke eldst på nybegynnerpartiet.

En god tredemølle eller ergometersykkel er også en lur ting man kan gå til anskaffelse av. Den kan man jo også bruke året rundt. Sett små mål for deg selv – jeg skal løpe fem kilometer tre ganger i uken, eller jeg skal sykle annen hver dag. Kanskje

Selv lærte jeg å både stå og gå på ski i voksen alder. Jeg har forsonet meg med at jeg aldri kommer til å bli den raskeste i løypa, og at gamle damer kommer til å rope «løype» etter meg, men jeg har likevel stor glede av å komme meg ut og gå turer. Vinterhalvåret har gått fra å være noe kjedelig og mørkt, til noe jeg faktisk kan glede meg til. Og så var det det med at om man skal bo i Norge, så må man lære seg tradisjonene her.

Og er det slik at du ikke kan gå på ski, og ikke vil trene innendørs, vel, da kan du jo alltids måke litt snø, for det har det vært nok av i år.

26 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 26

•

2/2018

04.04.2018 10.20

Diabetes og psykologi

Hør psykolog Jon Haug i samtale med programleder Tea Kristiansen og gjester om livet med diabetes.

Lanseres i april – følg med på diabetes.no/diapodden

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

Les mer på www.infucare.com/no

DIA.NO.001-01-August 2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 27

27

04.04.2018 10.20

ATTD 2018: Mye avansert teknologi på vei Noe nærmer seg det norske markedet, noe er introdusert i andre land, og noe har langt igjen. ATTD-konferansen i Wien viste mye ny avansert teknologi for diabetesbehandling.

Tekst Sverre Ur

ette var 11. gang konferansen Advanced Technology & ­Treatment of Diabetes (ATTD) ble arrangert, denne gangen i Wien fra 14. til 17. februar, med rundt 50 utstillere og 3000 deltakere – blant dem 30 fra Norge, flere enn noen gang.

ATTD-konferansen består av tre hoveddeler: presentasjon av studier og nye produkter som kommer på kort og lang sikt, kurs/ seminarer arrangert av produsenter, samt en utstilling hvor produsentene og oppstartsbedrifter viser eksisterende og nye produkter.

D

•

• MANGE SYSTEMER Mange selskaper har ulike løsninger på ulike stadier. Noe er godkjent for det norske markedet og kan dermed være aktuell i den nye anbudsrunden for utstyr på refusjon: • Dexcom G5 er en videreutviklet CGM (kontinuerlig blodsukkermåler) med blåtann-kommunikasjon, som forøvrig nå ser ut til å bli en standard løsning i de fleste produkter for diabetesbehandling. Måledata kan da presenteres på brukerens mobiltelefon pluss fire mobiler til, for eksempel mor og far til et barn med diabetes. Denne har vært i bruk i Sverige og Danmark i to år allerede, men er ikke frigitt i Norge på grunn av at persondata fra systemet ikke er sikret godt nok i henhold til norske regler. Det er et håp om at denne kommer med i neste anbudsrunde. Det jobbes for øvrig også med Dexcom G6, som kan sitte på kroppen i ti dager, ikke behøver kalibrering og har en mye mindre sensorbrikke.

• Eversense fra Sensionic er en sensor på størrelse med en halv fyrstikk som opereres inn i overarmen og kan ligge der i 90 dager per i dag, men som snart utvides til 180 dager. En pad med radiosender festes på huden rett over sensoren og rapporterer måleverdier til en smarttelefon. Denne er under uttesting i Norge, men er ikke frigitt ennå – av samme grunn

28 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 28

som Dexcom 5. Det er et håp om at også denne kommer med i neste anbudsrunde.

Ypsomed har nå kommet med sin nye egenutviklede «vanlige pumpe» – en liten, lett pumpe som har touch screen og kan benytte ferdigfylte ampuller fra Novo. Den er godkjent for salg og bruk i Europa (CE) og er klar for å bli tatt inn i neste anbudsrunde. Ypsomed jobber også med utvikling av en ny patchpumpe som vil komme på markedet etter hvert.

Roche har kommet med en ny moderne pumpe som også kan benytte ferdigfylte ampuller, samt en ny fjernkontroll. Denne er også godkjent i Europa og klar for det norske markedet.

ANDRE LØSNINGER Lengre fram, i Norge og også internasjonalt, ligger flere andre løsninger: • Medtronic leverer nå, i Norge, sin 640-pumpe med tilhørende Enlite sensor, som til sammen utgjør et semi closed loop system hvor insulininjeksjon stanses ved lave blod­ sukkerverdier. Medtronics 670-pumpe med Enlite sensor er neste generasjon semi closed loop system, hvor pumpen øker injeksjonen ved høye blodsukkerverdier. Denne er nå godkjent i USA, men ikke i Europa.

• Tandem er en ny amerikansk produsent. De har en moderne pumpe som ligner mye på en smarttelefon og er blitt benyttet i flere studier. Den er godkjent og på markedet i USA. Et nordisk selskap har annonsert at de vil forhandle dette produktet i Norden, inklusive Norge.

• Cellnovo er et fransk firma som også har en insulinpumpe i sitt produktprogram. Dette er en pumpe som festes ved injeksjonspunktet og styres ved hjelp av en fjernkontroll.

De har valgt å samarbeide med eksterne utviklingsmiljøer

2/2018

04.04.2018 10.20

•

•

•

for å få på plass en avansert pumpe. Systemet er ikke klart for markedsintroduksjon ennå.

CeQur er i ferd med å ta fram en pumpe spesielt beregnet på diabetes type 2. Den har sju forhåndsinnstilte basalprogrammer, pluss en knapp for å gi bolus (ett trykk gir 2 enheter).

Hele enheten festes på kroppen som for en patchpumpe, men uten fjernkontroll. Denne er heller ikke ferdig ennå.

Beta Bionix – et selskap i Boston, USA – har tatt fram en kombinert pumpe med både insulin og glukagon. De har hatt god framgang det siste året, men er ikke i mål ennå.

Bigfoot er et annet USA-basert selskap. De er spesialister på algoritmer og lager ikke egne pumper eller sensorer, men bruker utstyr fra andre produsenter.

NORSK UTVIKLING Ellers er det flere norske miljøer som nå utvikler produkter og konsepter for diabetesbehandling.

• Ved NTNU/St. Olav i Trondheim jobbes det med blodsukkermåling og injeksjon av insulin direkte i bukhulen.

• Lifecare jobber med en sensor på nanostørrelse som kan ­legges under huden, for eksempel ved et armbåndsur hvor måledata blir overført via en radiosender.

• Prediktor i Fredrikstad jobber med en ny sensor basert på

helt andre prinsipper enn det en tidligere har sett. Denne sensoren kan bæres som en klokke uten noe stikk i huden.

Alle disse selskapene jobber langsiktig og kommer ut med ­produkter etter hvert som konseptene ferdigstilles.

AI OG BIG DATA En del selskaper samarbeider i større grad for å kunne utvikle mer avanserte systemer, hvor de tar i bruk kunstig intelligens (AI) og stordata (Big Data). Dette var mye mer fokusert i år enn på tidligere konferanser, og AI – Artificial Intelligence – ble relativt ofte nevnt, også som del av studiene som ble presentert.

De kliniske miljøene ønsker å gå noe bort fra langtidssukker (HbA1c) som måleparameter og heller se mer på hvor stor del av tiden pasienten er innenfor anbefalt område (range) for blod­ sukkerverdier.

En annen ting som begynner å komme, er beregning av karbohydrater ved hjelp av stordata og kunstig intelligens. Du tar da bilde med mobiltelefonen av tallerkenen med det du har tenkt å spise. Dette går så opp i en sky, hvor en algoritme finner ut hva som er på tallerkenen og deretter beregner volum og ­karbohydrater – som så kommer i retur til brukeren eller går rett i inn i pumpe/sensor-systemet.

•

Verdi gjennom nyskapning

HAR DU DIABETES TYPE 2 HAR DU ØKT RISIKO FOR HJERTE-KARSYKDOM

diabetes hjerte.no

Spør din lege

Les mer på diabeteshjerte.no

DIA180118

Har du alt under kontroll?

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 29

29

04.04.2018 10.20

Foto: Sven Grotdal

Ketoner og ketoacidose – hva er det?

Ketoner. Ketoacidose. Ord som går igjen når det snakkes om diabetes – og spesielt type 1. Men hva er det? Hvor kommer ketonene fra, og hva gjør de?

Tekst Gry Lillejordet og Sven Grotdal

ort sagt dannes ketoner når fettsyrer og fett forbrennes.

Dette skjer når kroppen har så lite insulin at den ikke får brukt sukker som forbrenningsstoff. Insulin er som kjent nødvendig for at kroppen skal kunne benytte seg fullt ut av sukkeret i blodet, og får ikke cellene sukker, tar de i stedet for seg av fettreservene – som brensel i muskulatur, hjerte, nyrer og hjernen. Ketoner er et biprodukt av denne fettforbrenningen, og ketoner er sure forbindelser (gir lav pH-verdi). Blodet blir surt – derav det andre ordet for ketoacidose: syreforgiftning.

Ketoner i blod eller urin forteller oss med andre ord at cellene sulter. Ketonene som produseres når kroppen sulter, og når det er mangel på insulin, er kjemisk sett helt like, men de omtales gjerne henholdsvis som «sultketoner» og «diabetesketoner» ettersom de produseres i forskjellige situasjoner.

Kroppen prøver å kvitte seg med ketonene ved å skille dem ut i urinen, som sammen med det høye blodsukkeret gir økt ­urinutskillelse, eller gjennom lungene i form av aceton, som da gir en egen lukt av pusten – ikke ulikt lukten av neglelakkfjerner.

Forsøker kroppen å kvitte seg meg aceton gjennom pusten, sammen med mer CO2 for å få surhetsgraden i blodet ned, gir dette en økt pustefrekvens (kalt Kussmaul-pust). Økt mengde ketoner i blod og urin fører dessuten til elektrolyttforstyrrelser og dehydrering (uttørring).

K

30 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 30

SYMPTOMER Hva skal du passe på? Hva skal du se etter? Det er særlig viktig å kontrollere for ketoner (se mer om måling i egen sak) hvis du er syk, hvis du er stresset eller er kvalm – samt når blodsukkeret holder seg høyt (over 14–16 mmo/l).

Dette er symptomer på høyt blodsukker: • Sukker i urinen • Behov for å tisse ofte, også om natten • Stor urinmengde • Væsketap: veldig tørst, tørr munn, tørr hud, tørre slimhinner • Energimangel • Vekttap • Uklart syn • Konsentrasjonsproblemer, irritabilitet Dette er symptomer på alvorlig insulinmangel eller begynnende syreforgiftning: • Magesmerter • Kvalme • Brekninger • Tretthet • Tung pust med acetonlukt • Bryst- og/eller magesmerter

2/2018

04.04.2018 10.20

Målestrimmel i urin Sliter du med å få blodsukkeret ned og det blir liggende høyt, kan det være lurt å sjekke deg for ketoner.

Det vanligste er å bruke ketostix.

• • •

Pustevansker Bevissthetsforstyrrelser Koma/bevisstløshet

KETONER GJØR DEG DÅRLIG Først og fremst er det den økte mengden av ketoner – ikke det høye blodsukkeret – som gjør at du føler deg dårlig. Har du høyt blodsukker og ketoner i blodet eller urinen, vil du sannsynlig være kvalm og føle deg uvel.

Hvis blodsukkeret er høyt bare en kort stund, og det ikke er økt mengde ketoner, vil du vanligvis føle deg helt fin. Du vil kanskje heller ikke merke at kroppen din ikke fungerer så godt som den burde hvis blodsukkeret har vært høyt lenge og du har en høy Hba1c. Men du vil helt sikkert merke forskjellen når blodsukkeret blir mer normalt.

NB! Det kan også være andre årsaker enn diabetes til at man har for eksempel magesmerter. Derfor er det viktig å utelukke andre årsaker enn syreforgiftning så fort som mulig.

Personer med diabetes type 2 har som regel noe insulin­ produksjon igjen og har derfor klart mindre risiko for å utvikle diabetisk ketoacidose.

Ketose og ketonuri Ketose og ketonuri (ketoner i urinen) forekommer ved alle tilstander med økt fettforbrenning: • Ukontrollert diabetes mellitus • Sult/underernæring, faste, anoreksi • Langvarige brekninger • Karbohydratfattig kost • Under og etter langvarig fysisk anstrengelse • Økt metabolisme (stoffskifte) • Hypertyreoidisme (høyt stoffskifte) • Høy feber • Svangerskap eller amming – bør sjekkes regelmessig • Cushing (forhøyet konsentrasjon av kortisol i blodet) • Akromegali (overproduksjon av veksthormon) Hos personer uten diabetes kan ketonuri forekomme i forbindelse med akutt sykdom, alvorlig stress eller langvarige anstrengelser. Barn utvikler lettere ketose og ketonuri enn voksne.

esept på ketostix får du av din behandlende lege.

Disse brukes ved at du dypper en strimmel i urinen og kan lese av verdien ut fra en farge- og +-skala på boksen. Men det finnes også en kombinert blodsukkerog ketonmåler, Precision Extra.

I et svar på Diabeteslinjen skriver apoteker Anne-­ Elisabeth Guldseth om denne: «Den kombinerte måleren (Precision Xtra) måler betahydroxybutyrat, mens urinstiks (Keto-diabur-test) måler acetonacetat. Begge er ketoner som øker ved insulinmangel, og det er liten praktisk forskjell på de to typene måling. Det diskuteres riktignok om ketoner kan påvises noe raskere i blodet enn i urin, men dette er ikke dokumentert.»

R

SAMMENHENG Det er altså mengden ketoner som er viktigst.

Et spørsmål på Diabeteslinjen handlet om sammenhengen mellom ketoner og blodsukker: «Jeg har redusert karbohydratinntaket ved å kutte ut stivelsesholdige produkter. Jeg måler blodsukker og ketoner i urin ofte. Jeg har nå et stabilt blodsukker mellom 5–8 hele døgnet. Når jeg reduserte inntak av karbohydrater, så reduserte jeg også insulindosene, slik at jeg ikke fikk svingende blodsukker. Nå har jeg ketoner i urinen, men lavt og ­stabilt blodsukker. Er det slik at ketoner ikke er farlig så lenge blodsukkeret er under kontroll?»

FRA + TIL +++ Professor Kristian F. Hanssen svarer: «Ketoner i urinen måles ved stix. Det er meget stor forskjell på + på ketoner og +++ på ketoner. Ved +++ på ketoner kan det dreie seg om en begynnende syreforgiftning hvis blodsukkeret er høyt, vanligvis over 15 mmol/l. Syreforgiftning hos barn og gravide kan ha +++ på ketoner allerede ved blodsukker over ca. 12 mmol/l. + på ketoner i urinen og normalt blodsukker er som du sier oftest uttrykk for lite inntak av karbohydrater (vanligvis mindre enn 75 gram). Dette er ikke farlig, men du bør nok ikke redusere karbohydratinntaket ytterligere. + på ketoner i urinen kan også være uttrykk for at du har hatt føling nylig.

For at ketostixene skal fungere normalt, er det viktig at boksen lukkes godt så det ikke kommer fuktighet til.»

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 31

31

04.04.2018 10.20

Takk, storesøster!

Jeg kan takke min søster, Anne-Grete, for at jeg lever i dag. Jeg hadde syreforgiftning, og legen sa at jeg var bare et par timer fra å dø.

Det var året 1977 rett før jul, jeg var 22 år gammel og hadde besøk av noen venninner på hybelen min. Vi hadde vært på en isbar og handlet masse snop, men jeg husker ikke helt om jeg spiste noe av det eller ikke. Jeg har alltid vært nøye med hva jeg spiser, men den kvelden skeiet jeg skikkelig ut. For etter at venninnene mine var gått, begynte jeg å spise pepperkaker. Jeg hev innpå. Jeg ­husker tydelig jeg sa til meg selv «ikke gjør det», men jeg gjorde det likevel. Så gikk jeg og la meg. Blodsukkeret kunne jeg ikke kontrollere – vi hadde jo ikke blodsukkerapparat den gangen.

Da jeg våknet om morgenen, var jeg elendig. Jeg prøvde å få på meg sokkene, men klarte det ikke. Tørsten var ubeskrivelig. Jeg stavret meg ut på kjøkkenet, fylte en toliters mugge med vann og drakk alt. Så gikk jeg til toalettet og kastet opp, og deretter gikk jeg og la meg igjen, tilbake i koma. Slik fortsatte jeg hele dagen. Hvor mange ganger jeg var oppe og drakk og kastet opp, vet jeg ikke, men det må ha vært mange ganger. Jeg husker blant annet at jeg så syner – jeg så et fremmed menneske som satt ved bordet, men som ikke var der. «Skål, Jonas,» sa jeg til den fremmede. Tanken på at jeg trengte hjelp, var der ikke. Jeg greide bare å drikke og kaste opp.

Inspirasjon til sunnere kosthold

I halv 11-tiden om kvelden kjører min mor og min ­søster tilfeldigvis innom for å se hvordan jeg har det, men de kommer til mørk leilighet og ingen som svarer, så de går igjen. Litt oppe i veien stanser Anne-Grete og sier til mor at «det var så ekkelt der nede, jeg har lyst til å gå ned igjen».

Akkurat da var jeg på toalettet og kastet opp, lyden av ringeklokken førte meg i retning inngangsdøren, og jeg lukket opp. Et hvitt og svett ansikt med to store øyne møtte mor og Anne-Grete. Mor skrek. Det husker jeg godt, og så var jeg borte. Jeg var iskald og hadde en kroppstemperatur på 32 grader, viste det seg. Ambulansen kom fort, for her gjaldt det om minutter. Ved så lav kroppstemperatur som jeg hadde, var kroppen hard og stiv, og de fant ikke blodårene mine. Derfor ble blodprøven tatt fra lysken. Det var kritisk – 17 timer tok det før jeg våknet og familien fikk beskjed om at jeg overlevde.

At jeg drakk så enormt mye vann som jeg gjorde den dagen, kan ha hjulpet meg. Det vet jeg ikke sikkert. Men det som er sikkert, er at jeg kan takke Anne-Grete og mor for at jeg lever. Hadde ikke Anne-Grete følt at noe var galt, så ...

Bente Aksnes (62), diabetes type 1 siden 1966

Teksten var et bidrag til boka «Livet med diabetes i ord og bilder» (Norges Diabetesforbund, 2009).

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

FISKEGRYTE MED LIME

32 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 32

2/2018

04.04.2018 10.20

Røyking øker type 2-risiko Ny samleartikkel bekrefter det en gang for alle – røyking øker risikoen for diabetes type 2.

Snusing er neppe bedre.

Tekst Atle Egil Knoff Glomstad

amleartikkelen «Smoking and the risk of type 2 diabetes», som er utarbeidet ved Indiana University School of Medicine i USA, oppsummerer og markerer den klare sammenhengen mellom sigarettrøyking og risikoen for å utvikle diabetes type 2.

– Dette er egentlig ikke en ny studie, men artikkelen omtaler en rekke studier i et samlet manuskript. Det er altså en oppsummering av vår samlede kunnskap til nå om røykingens innvirkning på blodsukker og diabetes, forteller Trond Geir Jenssen, professor og overlege, Oslo Universitetssykehus, og medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet.

S

– Kunnskap og handling er to forskjellige ting. Det er ikke all kunnskap som fører til handling. Men det er viktig at vi, og pasientene, har denne kunnskapen og kan ta selvstendige valg, sier Jenssen.

– Problemet er at legene ikke tar tak i problemet. Røykere vet at de må slutte. De trenger ikke info, men hjelp til å slutte, understreker Serena Tonstad, overlege ved Avdeling for preventiv kardiologi ved Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Hun mener at hjelp i form av ikke-fordømmende motivasjonsstøtte, legemidler, og litt støtte for å holde sluttforsøket gående uten å miste motet, er det som må til.

TO HOVEDVIRKNINGER Jenssen poengterer at røyking har to hovedvirkninger som bidrar til høyt blodsukker, og eventuelt diabetes: – For det første øker tobakksrøyking sentral kroppsfedme.

Det vil si at røykingen bidrar til overvekt rundt midjen og bukfett. Dette vet vi fremmer insulinresistens, høye blodsukkerverdier og eventuelt diabetes. Dessuten inneholder tobakk stoffer, for eksempel nikotin, som direkte hemmer eller ødelegger insulincellene og også direkte påvirker cellene i kroppen og gir ­insulinresistens, uavhengig av fedme. Denne effekten av nikotin ser man også ved snusing, så det har neppe noe å si hvordan nikotinet tilføres kroppen.

MÅ TA TAK Røykere vet jo at de risikerer både liv og helse med denne ­lidenskapen. Vil faren for å utvikle diabetes type 2 i tillegg, virke særlig avskrekkende?

BREDERE ANSVAR Tonstad trekker også fram de nylig publiserte resultatene av Rosa 4-studien, en studie som undersøker kvaliteten på dia­ betesbehandlingen i allmennpraksis i Norge. Der fant man at 23 prosent av personer med diabetes røyker, mot 13 prosent i den generelle befolkningen.

– Her er det en jobb for oss leger, fastslår Tonstad og fortsetter: – Det er leger som behandler diabetes sitt ansvar å ikke bare se på glukose, kolesterol og vekt, men også å hjelpe røykeren med en plan. De meste effektive legemidlene er nikotinerstatningsprodukter og Champix. Noen røykere som ikke klarer å slutte ellers, vil kunne redusere skade ved å gå over til e-sigaretter i en periode. Helsedirektoratet har utviklet en app som også gir støtte, slutta.no, forteller Serena Tonstad.

•

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 33

33

04.04.2018 10.20

Se din diabetes i et nytt lys 92%

av brukerne synes det er raskere og enklere å tolke blodsukkermålingene ved hjelp av smartLIGHT™funksjonen1.

• Gul – over målområde • Grønn – innenfor målområde • Rød – under målområde

Grønn – innenfor målområde

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Snakk med helsepersonell i dag for å lære mer om CONTOUR® NEXT ONE-måleren eller se contournextone.no 1. The SMARTSON user test evaluation of the CONTOUR NEXT ONE meter and the CONTOUR diabetes app, June 2017, Sweden.

Participants received free meter and test strips.

Ascensia, the Ascensia Diabetes Care logo, Contour and smartLIGHT are trademarks and/or registered trademarks of Ascensia Diabetes Care Holding AG. © Copyright 2017 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. All rights reserved.

2/2018 Date of preparation: July 2017. Code: G.DC.07.2017.52120. GRØSET™ 08.17.A.NO

34 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 34

04.04.2018 10.20

Matnyttig Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Komplisert å spise sunt?

I en jungel av kostholdsråd fra selvutnevnte kostholdseksperter, myndigheter, aviser og magasiner kan det virke komplisert å spise sunt.

Men er det egentlig det? esten daglig hører vi om mat som enten er bra for oss – eller farlig og usunn. Noe som er bra den ene uka er ­sykdomsframkallende en annen. Er det sånn at sunn mat er ­ensbetydende med mat som inneholder lite kalorier, lite sukker, lite tilsetningsstoffer, lite fett – lite av alt som ikke er naturlig?

I denne utgaven av Matnyttig har jeg luket litt i denne jungelen av «kostholdsmyter». Og for å ha det på det rene: Sunn mat er det som gir kroppen vår det den trenger av næringsstoffer. Trygg mat er det som ikke skader helsen vår. Ingen matvarer alene kan bidra med alle næringsstoffer – variasjon er nøkkelordet.

N

Supermat-begrepet brukes om mat som skal ha spesielle

egenskaper, og som ofte påstås å være helseframkallende. Men det er ikke dokumentert hva «supermat» er, eller at vi trenger såkalt «supermat» for å få i oss næringsstoffer som kroppen trenger. Det kroppen trenger er sunn og variert hverdagsmat – det er supert for kroppen.

Det trenger altså ikke være så komplisert å spise sunt, og det er også sunt å skeie ut med sjokolade eller andre godsaker. Noen tommelfingerregler i hverdagen: Tenk alltid litt grønt til maten, og fullkorn og fisk – spis variert og nyt maten!

Jeg håper du blir inspirert til å lage sunn og enkel mat på side 38 og 39.

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 35

35

04.04.2018 10.20

Naturlig = sunn Ikke nødvendigvis. «Helt naturlig» eller «kun naturlige ingredienser» er ofte brukt synonymt med at noe er sunt og gir helsemessige gevinster.

Men husk at noen av de mest giftige stoffene vi kan få i oss, faktisk er «naturlige» fra naturen. Motpolen til «naturlig» er mat som er bearbeidet eller framstilt på et laboratorium. Bearbeiding av maten eller til­ setningsstoffer er ofte nødvendig for mattrygghet, maten kan også bli mer næringsrik etter at maten er bearbeidet.

Kanel senker blodsukkeret Forskningen på dette gir ingen entydige svar, men det ser ut til at kanel har en svært liten effekt på blodsukkeret.

For at kanel skal kunne hjelpe på blodsukkeret, er det snakk om store mengder. Det er også viktig å være klar over at for mye kanel (kumarin) kan skade leveren, men ha gjerne litt kanel på maten for smakens skyld.

Kosttilskudd er nødvendig For noen grupper kan kosttilskudd være nødvendig, for eksempel gravide eller ved påvist mangel. I Norge kan det være nødvendig med tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, som tran eller vitamin D i dråpeform. Bortsett fra det får vi de fleste næringsstoffene vi trenger via et variert kosthold. Studier har vist at grønnsaker og frukt kan forebygge hjerte- og karsykdommer, men ikke vist at kosttilskudd har tilsvarende effekter.

Frukt og grønnsaker forebygger hjerte- og karsykdom Ja! Et daglig inntak på 400–500 gram frukt, bær og grønnsaker og belgvekster reduserer risikoen for hjertesykdom, hjerneslag og høyt blodtrykk. Et variert inntak av ulike frukter og grønnsaker er anbefalt, og de er en viktig kilde til mange næringsstoffer – som vitamin A, C og E, folat, kalium og fiber, for å nevne noe. Spis minst fem om dagen!

Tilsetnings­ stoffer er farlig Nei. Hvis et tilsetningsstoff er godkjent i Norge, er det trygt.

Noen tilsetningsstoffer er nødvendig for mat­ trygghet og konservering av mat. Det er strenge regler for hva slags tilsetningsstoffer som kan tilsettes maten og hvor mye. Om tilsetnings­stoffet er kunstig eller naturlig, har ingen sammenheng med om stoffet er trygt og sunt eller ikke, eller hvor mye kroppen tåler av dette.

36 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 36

Lettbrus er fetende og gir diabetes type 2 Nei, søtstoffene som er tilsatt i lettbrus, f.eks. aspartam, gir ikke vektøkning eller diabetes type 2. Søtstoffene er nøye vurdert, og konklusjonen er basert på mye forskning. Pepsi Max eller Cola Zero anbefales ikke som tørstedrikk og framfor vann, men det er bedre enn sukkerholdig drikke, og det er trygt i moderate mengder.

2/2018

04.04.2018 10.20

Økologisk mat har høyere helsegevinst enn konven­ sjonelt produsert mat

Egg øker kolesterolet Nei. Kolesterolet du får gjennom egg, er minimalt. Kroppen lager kolesterol selv ved et høyt inntak av mettet fett. Kolesterolet vi får i oss ved å spise egg, er relativt ubetydelig sammenlignet med det kolesterolet kroppen selv lager.

Hvis kostholdet ellers ikke inneholder mye mat som øker kroppens egenproduksjon av kolesterol (bl.a. mettet fett, transfett), og du spiser fisk, grønnsaker, bær, frukt og litt nøtter, er egget en ypperlig næringskilde. Egg har svært mange av de næringsstoffene kroppen trenger.

Ikke minst er det en god proteinkilde, og en kilde til bra fettstoffer.

Nei. Innholdet av næringsstoffer er ikke høyere i øko­ logisk mat enn alternativet (konvensjonell). Økologisk produsert mat er også sprøytet, ikke av kjemisk fremstilte plantevernmidler, men av naturlig framstilte plantevernmidler og plantevernmidler plantene produserer selv – de kan også være giftige i store mengder.

Det som bestemmer om noe er trygt for oss å spise, er hvor mye av stoffet kroppen vår tåler av stoffet, ikke om det er et naturlig eller kunstig. De kjemiske framstilte plantevernmidlene er trygge, og helsegevinsten av å spise f.eks. grønnsaker er like stor om du velger øko­ logisk eller konvensjonelt dyrket – de bør vaskes før bruk uansett.

Glutenfritt er sunt Nei. Gluten er et protein som finnes i kjernen på vanlige kornslag (hvete, bygg, rug og spelt). Proteinet fungerer som «lim» når du baker og lager det klissete «nettverket» i gjærdeigen. I glutenfrie produkter fjernes dette, slik at det kun er stivelsen som er igjen. Et glutenfritt kosthold kan være mer usunt enn et «tradisjonelt» glutenholdig kosthold, fordi glutenfrie spesialprodukter inneholder mye stivelse, mettet fett og sukker, og lite fiber og fullkorn.

Obs! Har du cøliaki, må du selvsagt unngå gluten.

E-stoffer er farlig Nei. Tilsetningsstoffer omtales ofte som E-stoffer. Du har kanskje hørt at dette er farlig og bør holde deg unna dem? E-nummeret er en identifikasjonskode og betyr at stoffet er godkjent av EUs mattilsyn som et tilsetningsstoff i maten.

Ett av de stoffene som har fått dårlig rykte, er E330.

Dette stoffet blir påstått å være kreftfremkallende. E330 er det samme som sitronsyre som finnes naturlig i sitrusfrukter, og som vi får i oss gjennom et vanlig sunt kosthold. Vår egen kropp danner også sitronsyre, som en del av normalt stoffskifte.

Honning er sunnere enn sukker Nei. Honning har de samme effektene i kroppen som vanlig hvitt sukker. Om du spiser honning, lønnesirup, hvitt eller brunt sukker – kroppen merker ikke forskjell. Honning inneholder bittelitt næringsstoffer, men dette er så lite at det er ubetydelige mengder. Mitt tips er å heller redusere mengden sukker i oppskriftene, enn å betale dyrt for det som markedsføres som bedre erstatninger.

Referanser: Effects of natural honey consumption in diabetic patients: an 8-week randomized clinical trial. M. Bahrami, A.Ataie-Jafari, S.Hosseini, M.H.Foruzanfar, M.Rahmani & M.Pajouhi Consumption of Honey, Sucrose, and High-Fructose Corn Syrup Produces Similar Metabolic Effects in Glucose-Tolerant and -Intolerant Individuals.

S.K.Raatz, L.A.K Johnson, M.J. Picklo ESPGH, 2017 HYPERLINK "https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/tilsatte_stoffer/tilsetningsstoffer/" mattilsynet.no/mat_og_vann/tilsatte_stoffer/tilsetningsstoffer/ HYPERLINK "http://www.matportalen.no/merking/tema/tilsetningsstoffer/ myter_om_tilsetningsstoffer" matportalen.no/merking/tema/tilsetningsstoffer/myter_om_tilsetningsstoffer Effectiveness of Cinnamon as an Adjuvant Treatment in Diabetes Mellitus: An Evidence-Based Case Report. A. Andarie, P.Adrianti, OH. Theddeus OH. HYPERLINK "https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/trengerjeg-kosttilskudd" helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/trenger-jegkosttilskudd Nasjonal faglig retningslinje diabetes, Helsedirektoratet, 2016 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, ­Nasjonalt råd for ernæring, 2011

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 37

37

04.04.2018 10.20

Foto: SynøveDreyer

Per porsjon

Avokadotoast med sennep og egg Her har vi «steke-kokt» eggene med litt vann i pannen, en teknikk som gjør at eggene blir raskt ferdig og den tynne eggehvitehinnen over plommen også blir hvit. En deilig smårett eller lunsj.

467 kcal 11 g KH 17 g protein 37 g fett Per 100 g 4,5 g KH

2 porsjoner, 20 min 2 skiver grovt brød 1 ss dijonsennep 50 g ruccula 1 stk. stor avokado 2 stk. egg 1 ss olje til steking 1 ss vann ½ ts salt ¼ ts kvernet pepper 2 stilker frisk timian

Rist brødskiver, og legg dem på tallerken. Smør skivene med dijonsennep, og legg på salatblader. Del avokado, og ta ut steinen. Ta innmaten ut av skallet med en skje, og skjær det i skiver. Gi dem en liten dytt så de legger seg i en pen vifteform, og legg dem på brødskivene.

Varm en stekepanne med olje. Knekk eggene, og ha dem i pannen. Hell i 1 ss vann på siden av eggene og sett på lokk. Stek/kok eggene i ca. 2 minutter.

Legg egget på toppen av brødskivene, dryss over litt salt og pepper, og server.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Matprat.

38 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 38

2/2018

04.04.2018 10.21

Foto: Studio Dreyer-Hensley

Per porsjon 73 kcal 11,5 g KH 2 g protein 1 g fett

Stekt torsk med tomatsalat

Smoothie bowl

Raskere enn dette blir det ikke! Stekt torsk med en smakfull tomatsalat vil ikke bare spare deg tid på kjøkkenet, men også gi deg en smakfull og lett middag.

Smoothie er både godt og 6 g KH sunt. Smoothie bowl serveres i skål og pyntes gjerne med bær, nøtter eller frø. La deg friste av vår variant, eller prøv deg fram og finn din egen favoritt.

4 porsjoner, 20 min 800 g torskefilet, uten skinn og bein 2 ss olje 1 ss smør Salt og pepper Tomatsalat ½ stk. løk 16 stk. cherrytomat 1 fedd hvitløk 3 ss olivenolje 2 ts sitronsaft 2 stk. hjertesalat Salt og pepper Basilikum, frisk

Per 100 g

4 porsjoner, 10 min

Per porsjon 374 kcal 14,5 g KH 38 g protein 17,5 g fett Per 100 g 3,5 g KH

Tilbehør 4 poteter Skjær torskefileten i serveringsstykker. Stek torsken på middels varme i olje i ca. 4 minutter på hver side. Ha i smør på slutten av steketiden. Dryss over salt og pepper.

Tomatsalat Skjær løk i tynne strimler, del cherrytomatene i to, og finhakk hvitløk. Ha løk, cherrytomater, hvitløk og olivenolje i en kasserolle, og kok på middels varme. Smak til med sitronsaft, salt og pepper. Strimle hjertesalaten, og vend sammen med tomaten.

Server torsken med tomatsalaten, frisk basilikum og poteter.

¼ pose spinat 200 g blåbær 200 g fersken 2 dl mandelmelk 1 kiwi Kutt opp frukt, og legg den i ziplock-poser. Legg posene i fryseren fram til du skal bruke en eller flere av dem. Ta ut en pose av fryseren når du skal lage smoothie bowl.

Hell væske i blenderen, og hell i den frosne frukt- og bærblandingen fra posen. Kjør smoothien til den er jevn og fin. Hell smoothieblandingen i skåler, og pynt med nøtter, havregryn, bær eller frø – her er det bare å slippe fantasien løs.

Tips! Posene kan du fylle med frukten du liker aller best!

Om du har moden frukt på kjøkkenbenken, er dette en fin mulighet til å ta vare på den før den havner i søpla. Frys ned en pose nå og da, så har du alltid en deilig smoothie klar i løpet av få sekunder! Vil du ha en tykkere smoothie, kan du tilsette et par spiseskjeer yoghurt.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Godfisk.

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 39

39

04.04.2018 10.21

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet.

Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy Illustrasjon: Bly

Trim deg gladere!

Trim er god medisin og kan ha en avstressende effekt på kropp og sjel. Hjernen produserer endorfiner, kroppens gladhormon, som bidrar til å snu negative tankemønstre. For mange er mentalt overskudd den beste motivasjonsfaktoren for å fortsette å holde seg aktiv.

Det er ikke nødvendig med blodslit for å få helsegevinst. For mange vil det være enklere å flette inn små bolker med aktivitet hver dag, enn å motivere seg til en hard treningsøkt.

Del dine daglige 30 minutter med mosjon opp i ti-minutters bolker og snik det inn i hverdagen din. Og ikke undervurder den enkleste aktiviteten av dem alle, nemlig å gå.

Effekten av fysisk aktivitet er formidabel for både kropp og hode – og det beste du kan gjøre for å sikre deg et langt og godt liv. Motivasjonen for å holde kroppen i gang kan være like mye de mentale gevinstene du oppnår. Den gode følelsen etterpå er uunnværlig.

Klar-ferdig-motivasjon!

Knebøy til folket! Øvelsen knebøy er en grunnleggende øvelse som kan trenes hver dag – hele livet. Snik inn noen knebøy under reklameinnslagene på TV. Du vil raskt merke framgang fra den ene «Jakten på kjærligheten» til den neste.

Allerede ved lett muskelaktivitet skjer det positive effekter i kroppen; blodsirkulasjonen øker og blodsukkeret reguleres bedre enn i hvile. Og det viktigste av alt: Du føler deg bedre.

10. mai er verdens ­aktivitetsdag

Fysisk aktivitet er god medisin

Verdens aktivitetsdag benyttes verden over for å inspirere flere til mer fysisk aktivitet. Bruk dagen og alle andre dager i året til å ta tilbake hverdagsmosjonen i rutinene dine.

• Ta knebøy mens du venter på kaffen • Ta trappa og la heisen stå • Gå av bussen to stopp før • Lek med barna • Følg en skritteller-app og sank skritt. La deg motivere av hvor lite som skal til. Oppnår du 10.000 skritt om dagen?

30 minutter med trim hver dag gir fantastiske effekter for vår mentale helse, noe som i seg selv er gode grunner for å være aktiv. Bare se her: Ved kondisjonstrening dannes det nye hjerneceller. Det at flere hjerneceller dannes, er positivt fordi vi får en bedre innlæring, bedre kognitive egenskaper og bedre evner til problemløsning.

• Du takler stresshåndtering bedre.

• Du får bedre hukommelse, konsentrasjon og blir mer kreativ.

• Du blir gladere og bedre rustet til å takle hverdagsutfordringer.

• Ved styrketrening bremses utviklingen av demens.

Bli motivert på Instagram Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram.

Du finner meg som @motivasjonskristin

40 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 40

2/2018

04.04.2018 10.21

Ved å være fysisk aktive kan vi stoppe, eller i beste fall snu, uheldige tanke-­ mønstre.

Fysisk aktivitet er bra for hele mennesket – kropp og sjel henger sammen.

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 41

41

04.04.2018 10.21

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Hvordan få i meg mat ved influensa?

Jeg har fått influensa, så hard som jeg aldri har hatt det før. Jeg har ikke matlyst, og jeg må spise knøttsmå biter, ellers kommer det opp igjen. Jeg har målt sukkeret flere ganger om dagen (når jeg har kommet til overflaten) og det har ligget på 6.9–9 mmol/l. HbA1c (langtidsprøven) er vanligvis på 6.2 %. Hva kan jeg spise? Helst bare litt, for det er ei mare at jeg ikke er sulten, men pga. diabetes må jeg jo ha mat.

Hilsen kvinne med type 2

SVAR: Selv om man har diabetes, er man i utgangspunktet ikke mer avhengig av å spise enn andre. Det er ev. hvis du bruker insulin og har satt for mye (får føling), at du må ha i seg søtt/sukker/mat for å få blodsukkeret opp. Blodsukker som du har på 6.9–9 er helt fint, og om det kommer noe over 10 nå mens du er influensasyk, så er det helt OK. Hvile og ro er viktig for å gi kroppen en sjanse til å komme seg. Væske –

s­ upper, juice og vann – er spesielt viktig når man er syk, for å opprettholde væske­ balansen. Du kan f.eks. spise/drikke: • Buljong, særlig kyllingbuljong • Ovnsstekt fisk, mildt krydret • Supper, spesielt kylling- og grønn­ saksupper • Sitrusfrukter God bedring!

Vennlig hilsen Nina Rye

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Veileder Diabetes­linjen

veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Hans-Jacob Bangstad

Randi Abrahamsen

Leder og veileder

Diabetessykepleier

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

poliklinikk for

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

psykosomatikk og

universitets­sykehus,

traumer, Sørlandet

Ullevål

sykehus, Kristiansand

Diabeteslinjen

sykehus, Aker

42 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 42

Psykolog, spesialisert

2/2018

04.04.2018 10.21

Godt regulert type 2, men likevel trett?

Hva skjer ved hard trening med høyt blodsukker?

Hva kan skje dersom du trener hardt når blodsukkeret er over 15–20 mmol/l?

Væskebalanse? Hjerteflimmer?

Hilsen mann med type 1

Jeg er en mann på 70 år som har hatt diabetes type 2 siden 2014. Langtidsblodsukker har variert mellom 5.5 og 6.0 %, siste måling var 5.8 %. Av medisin tar jeg laveste dose av Metformin.

Mitt problem er tretthet, sovner lett i (god)stolen, spesielt etter måltid og utover kvelden, foran TV og hvis jeg leser. Kan dette skyldes min diabetessykdom?

Hilsen mann 70 år SVAR: Ut fra det du forteller, er blodsukkeret ditt meget godt regulert.

Det er derfor usannsynlig at det er høyt blodsukker som er årsaken til at du er

trett. Ut fra de andre opplysningene du gir, har du hatt diabetes i kort tid, slik at komplikasjoner av diabetes er en usannsynlig årsak til tretthet.

Ellers er det slik at mange med diabetes type 2 også har søvnapné. Dette er en tilstand med snorking og pustestopp om natten som fører til at man får for lite oksygen til hjernen. Dette medfører blant annet tretthet. Ta opp med legen om dette er en mulig årsak?

Hvis ikke, bør du ev. ta opp med legen å gjennomgå en generell undersøkelse med tanke på andre årsaker. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

SVAR: Det er helt avhengig av hva årsaken til det høye blodsukkeret er. Under trening vil leveren pumpe ut sukker. Dersom det høye blodsukkeret skyldes at det (nesten) ikke er insulin tilstede, vil dette kunne lede til syreforgiftning (diabetisk ketoacidose), noe som ubehandlet er potensielt farlig.

Det stiller seg annerledes dersom det høye blodsukkeret rett og slett skyldes at det er satt litt for lite insulin i forhold til det du har spist. I så fall vil du, som du vet, merke at du tisser mye, og uten rikelig tilgang på væske, vil du bli uttørret.

Det korte svaret er likevel at uansett årsak til det høye blodsukkeret, vil det neppe skje noe dramatisk, men nytte av treningen vil du ikke ha!

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Klinisk ernærings­

Psykolog og PhD ved Institutt

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

Levanger

Ungdiabetes

Vest).

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 43

43

04.04.2018 10.21

Stor GI-økning fra rå til kokt gulrot?

Jeg leser litt på sidene deres om kosthold. Trenger nok å legge over til et kosthold som passer mer til det som dere anbefaler. Jeg er kjemiingeniør og er litt interessert i hva som gjør forskjellen i GI (glykemisk indeks) for grønnsaker.

På deres nettside står det følgende: «Det at frukt, bær og grønnsaker er rike på fiber, bidrar til å senke magetømmingshastigheten. Dette gir videre langsommere opptak av karbohydrater fra tarmen og virker dermed dempende på blodsukkerstigningen. Når du koker grønnsaker (spesielt poteter, gulrøtter, kålrot), vil noe av stivelsen i grønnsakene endre seg slik at sukkeret tas raskere opp. Dette fører til at kokte grønnsaker har en større effekt på blodsukkeret ditt enn hva rå grønnsaker har. Ved å se på en matvares glykemiske indeks (GI), ses dette tydelig: Rå gulrot har en GI på 16, mens en kokt gulrot har en GI på 58.»

Jeg stusser litt på endringene i GI. Stivelse (polysakkarid) skal løse seg opp under koking og gir høyere GI. Gulrøtter skal ha 6.5 % karbohydrater og 0.2 % stivelse ifølge matvaretabellen. Det er litt rart at så lite stivelse skal gi så stor effekt. Jeg søker på nettet, men finner ingen som kan forklare fenomenet.

Kan dere hjelpe?

Hilsen en som ønsker å forebygge diabetes type 2 SVAR: Hei, og takk for interessant spørsmål!

44 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 44

Det er mange faktorer som vil påvirke en matvares GI, bl.a. modenhet av frukten/grønnsaken, tilberedning (skrelling av skall, mosing av f.eks. potet, juice vs hel frukt), partikkelstørrelse, fiberinnhold og kokelengde. Det er altså flere ting enn endring av stivelse under kokeprosessen som vil påvirke, så det er kanskje skrevet litt misvisende/forenklet i artikkelen du refererer til.

I tillegg er det svært viktig å ta hensyn til glykemisk belastning (GB) når man skal vurdere en matvares effekt på blodsukkeret. Du har helt rett i at det er lite karbohydrater i gulrot, slik at å bare se på GI for å vurdere hvordan det vil påvirke blodsukkeret, blir feil. GB tar også hensyn til mengden karbohydrat i et produkt.

GI er et mål på hvor høyt blodsukkeret stiger etter inntak av en mengde matvare som tilsvarer 50 gram karbohydrat. For å oppnå 50 gram karbohydrat ved inntak av gulrot, må man spise ca. 840 gram. Dette er svært det sjelden man gjør – slik at til tross for høy GI hos gulrot, vil det ikke ha en høy forventet effekt på blodsukkeret, da man spiser mye mindre karbohydrater fra gulrot enn 50 gram i et måltid. Gulrot har ­derfor en lav GB, og vil totalt sett ha mindre effekt på blodsukkeret i virkeligheten, enn man kan få inntrykk av ved å se på GI alene.

Vennlig hilsen Christine Sande

Kan forvirring, svimmelhet og vektnedgang ­skyldes høyt blodsukker?

Hei, min far på 76 år har hatt diabetes type 2 i over 30 år. Han har alltid vært aktiv og drevet med fotball og gått mye turer. Han har aldri vært overvektig.

Han er nå plutselig blitt veldig dårlig.

Han har begynt med sprøyte en gang i uken. Han har hatt blodsukker på rundt 17 i over et år. De siste fem–seks månedene har han blitt radmager, svimler og faller mye, forvirret og glemsk! Vi lurer på om dette kan skyldes det høye blodsukkeret?

Hilsen bekymret sønn SVAR: Det viser seg at disse symptomene som din far har, er mer vanlig blant eldre med diabetes enn det mange helsepersonell er klar over. Så det kan absolutt være på grunn av høyt blodsukker at din far er radmager, svimler, faller mye, er forvirret og glemsk. Derfor må et blodsukker på rundt 17 behandles!

Det som er viktig med eldre som har diabetes, er at de ikke skal ha symptomer på høyt eller lavt blodsukker. Følgende står i behandlingsretningslinjen fra Helsedirektoratet: «For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter er målet å unngå symptomatisk hyperglykemi og symptomatisk alvorlig hypoglykemi. Det oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12–14 mmol/l i løpet av dagen. Når det primære målet er symptomfrihet, kan behandlingsmålet (HbA1c, red.anm.) ­settes høyere (rundt 9 %).»

Jeg vil anbefale deg å ta dette opp med din fars behandlende lege. Lykke til!

Dersom du ønsker å snakke med noen, kan du ringe Diabeteslinjen på ­telefon 815 21 948. Du kan også nå oss på chat. Diabeteslinjen har åpent hver­ dager kl. 9–15.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

2/2018

04.04.2018 10.21

Insulinpumpe enklere ved lave doser?

Diabetes og arvelighet Er diabetes recessiv eller dominant? Hvordan arves diabetes, både type 1 og type 2?

Hilsen nydiagnostisert SVAR: Nei, diabetes type 1 og 2 er verken dominant eller recessiv arvelig.

Først litt om hva disse begrepene betyr. Du får et gen fra far og et fra mor. Hvis en sykdom er dominant arvelig blir du syk hvis du får det fra mor ELLER far, er den recessiv får du sykdommen hvis du får genet fra BÅDE mor og far.

De arvelige forholdene ved diabetes type 1 og type 2 er mer kompliserte. Først litt om diabetes type 1: Vi kjenner i dag ca. 40 gener som DISPONERER til diabetes type 1, men hvert gen bidrar lite til økt risiko. De viktigste genene som disponerer, er gener på de hvite blodlegemer (HLAgenene). Det er noen varianter av disse genene som finnes hos nesten alle som får diabetes type 1 i Norge. Men disse genene som disponerer for diabetes type 1, finnes hos nesten 30 % av befolkningen, mens bare ca. 0.3–0.5 % virkelig får diabetes type 1. Hvordan kan det henge sammen? Det skyldes at en må ha noen faktorer i omgivelsene – f.eks. virus? – for å få sykdommen. Vi sier da at det er en felles virkning av genene og omgivelsefaktorer som utløser diabetes type 1. Det betyr at de arvelige faktorene ikke er så sterke. F.eks. vil de aller fleste med diabetes type 1 ikke ha nære slektninger med diabetes. Omvendt, hvis du har diabetes type 1, er risikoen for at ditt barn skal få diabetes type 1 liten (ca. 6 % risiko før barnet er 16 år gammelt). Det er et unntak fra denne regelen hos familier som har mange med diabetes type 1.

Så litt om arv og diabetes type 2. Det er på samme måte mange gener som disponerer for diabetes type 2 (vi kjenner ca. 90 gener). Hvert av dem disponerer bare litt for sykdommen. Igjen er det omgivelsefaktorer som er viktige. Vi kjenner noen: overvekt, uheldig kosthold og lite mosjon. Likevel er arvelige faktorer viktige. Ca. 40 % av de med diabetes type 2 har nære slektninger med diabetes type 2.

For fullstendighetens skyld: Det finnes en diabetestype, MODY, som er dominant arvelig. Dette er en sjelden type diabetes. Ca. 1–3 % av alle med diabetes har denne typen.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Kan jeg få insulinpumpe selv om jeg bruker svært lave doser insulin? Jeg bruker mellom 15 og 20 enheter tilsammen av langtids- og korttidsinsulin per døgn.

Jeg lurer også på om det hadde vært lettere å dosere mer korrekt i forhold til antall gram karbohydrater i måltider ved pumpe enn ved penn? Jeg sliter litt med at jeg enten må overspise eller underspise en del ganger, fordi det minste jeg får satt med pennen er 0,5 enhet. For meg dekker 1 enhet litt over 20 gram karbohydrater. Er det slik med pumper at man kan sette helt ned til 0,1 enhet? Jeg sliter ofte med korrigeringer også fordi jeg er så insulinfølsom.

Dersom dette hadde vært enklere med pumpe, ville jeg gjerne gitt det et forsøk.

Hilsen pennbruker SVAR: Kriteriene for å få prøve insulinpumpe har ingenting å gjøre med mengden insulin du bruker. Følgende står i Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for diabetes: «Behandling med insulinpumpe kan side­ stilles med mangeinjeksjonsbehandling. ­Pasienter som har fått god informasjon, kan få anledning til å prøve insulinpumpe, hvis de ønsker det.»

•

• • •

• •

•

Kriteriene er: hyppige, alvorlige hypoglykemier, ­eventuelt med manglende evne til å merke følinger sterkt svingende blodglukosenivå med hyppige følinger, særlig om natten høy HbA1c dårlig blodglukoseregulering om natten, spesielt ved sterkt varierende fastende blodglukose pasienter som «glemmer» insulin­ injeksjonene pasienter som trenger stor grad av fleksibilitet i insulindoseringen (skiftarbeid, variabel fysisk aktivitet) pasienter som ønsker å prøve insulinpumpe

Det at du må over- eller underspise på grunn av at du ikke får satt så små insulindoser til måltider, er god nok grunn til å få prøve insulinpumpe, da pumpen kan gi veldig små doser om gangen. Derfor vil insulinpumpe kunne være til god nytte for deg. Ta det opp med din diabeteslege/diabetessykepleier.

Lykke til!

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 45

45

04.04.2018 10.21

Bedre med seg selv – bedre blodsukker – Om det er en sammenheng mellom positivitet og helse?

Definitivt! Jeg tror at det å ha det bedre med seg selv, også gjør helsa bedre!

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

ristine Småbrekke Gjerstad (36) har det ganske så godt med seg selv, der hun står hjemme på Stange i Hedmark med den drøyt halvt år gamle, nyvåknede, blide og rolige Isak Martinius på armen. Han synes det er stas med to rare menn på besøk, den ene med et repertoar av Donald-lyder, den andre med ditto kameravinkler og -utstyr.

– Det finnes jo ikke noe mindre stressende enn å være sammen hele dagen med en sånn fin gutt, da, smiler mamma Kristine varmt og berører dermed noe av kjernen i det hun ­kaller en filosofi: – Jeg lever kun ett liv. Da er det viktigste å ha det bra.

Jeg vil fylle på med det som er positivt for meg selv. Det vinner også diabetesen min på.

K

SPENNENDE MED INSULIN Den mammapermitterte barneskolelæreren snakker gjerne om hvordan hun selv møter hverdagen med diabetes, nærmere bestemt en diabetes type 2 der det høye morgensukkeret har fått henne til å fortsette med det middels langtidsvirkende insulinet Insulatard også etter at hun ble mamma sist sommer.

Hun fortsetter i hvert fall så lenge hun ammer. Da kan hun uansett ikke bruke Metformin, og blodsukkeret har dessuten en naturlig tendens til å ligge litt høyere.

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal etterhvert. Men jeg synes det er spennende med insulin, sier hun.

– Spennende? Den var ny.

– Ja, jeg synes det. Det er litt matematikk i det. Det er inte­ ressant fra et medisinsk perspektiv hvordan det funker; du må vite hva du driver med. Metformin ligger jo bare der. Insulin er noe du kan styre selv, et bedre verktøy for å nå målet. Og ja, jeg har et visst kontrollbehov …

46 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 46

BLODSUKKER OG STRESS Med snart seks år med diabetes type 2 på nakken har Kristine erfart en klar og direkte sammenheng mellom blodsukker og stress. Og da tenker hun ikke bare på det hun måtte havne i av tidsklemmer, på prøver som skal rettes, foreldre som skal ringes og møter som skal nås. Eller på mer generell uro og bekymring, for den saks skyld.

– For meg er blodsukkeret veldig stressrelatert.

Det går opp bare jeg tenker på det.

– Du får altså høyere blodsukker av å måle det?

– Ja, blodsukkeret handler om stress, i hvert fall for meg. Da jeg fikk diagnosen, var jeg streng og stresset veldig med å forstå hva jeg reagerte på av mat, prøvde det ene og det andre, brukte eliminasjonsmetoden.

Og målingene: Hva var høyt? Hva var lavt? Var 9 høyt? 12? Indremedisineren jeg ble henvist til, sa at det ikke handlet om tallet 9, men om hvor blodsukkeret var da det begynte å bevege seg dit. Det gikk en stund før jeg skjønte det. Og jeg fant etter hvert også ut at hvis jeg slappet mer av i forhold til blodsukkeret og hva jeg spiser, da ble det bedre. Så jeg unner meg for eksempel et kakestykke med god samvittighet. Tidligere sa jeg til meg selv: Kan jeg ta det? Kanskje det var litt masse?

Det gjør jeg ikke like mye nå.

– Og blodsukkeret …?

– Det er i hvert fall ikke noe dårligere.

2/2018

04.04.2018 10.21

SØNN: Det finnes jo ikke noe mindre stressende enn å være sammen hele dagen med en sånn fin gutt, da, sier Kristine om Isak Martinius.

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 47

47

04.04.2018 10.21

– Diabetesen ble nok en «wake up call»

DÅRLIG SAMVITTIGHET?

DRAMATISKE SKADER

Skyld, skam og samvittighet er S-ordene som lett kan følge med en type 2-diagnose og et liv med sykdommen. De to første har ikke Kristine kjent noe særlig på.

– Nei, jeg er ikke der. Jeg tenkte «OK, dette fikk jeg, dette var mine kort.»

Men det siste: – Det skjer mindre og mindre. Og ironisk nok kommer den dårlige samvittigheten når folk påpeker hva jeg spiser. Når folk legger seg opp i min situasjon, og jeg får skeive blikk, da påvirker det meg psykisk. Da kan jeg spørre meg selv: Burde jeg få dårlig samvittighet? Og jeg burde kanskje heller spørre dem om hva DE spiser, sier hun.

Hjemme på gården i Tørvikbygd i Hardanger vokste hun opp med en far med LADA og en mor som er diabetessykepleier, så hun har flust med både bakgrunnskunnskap og også diabetesfaglig kompetanse å spille på.

I tillegg har hun fått med seg det hun opplever som en sunn og riktig tilnærming til mat og fristelser.

– Hjemme ble det aldri skilt mellom kaker med og uten sukker. Begge deler ble bakt, men det ble ikke sagt fra om hva som sto på bordet, og det ble sjelden spurt. Det er ikke noe stress med det. Jeg er jo ikke allergisk mot sukker!

Hun ser på seg selv som en «ganske positiv type i utgangspunktet», og hun tilskriver dette en dramatisk skade hun fikk på håndball­ banen som 15-åring. I et døgn var hun lam fra halsen og ned, og i de neste fire månedene hang ikke venstre side av kroppen med.

– I dag kan jeg si at egentlig var det litt bra at dette skjedde.

Du får gjerne andre dimensjoner i livet ditt da. Du merker hvilke nettverk du egentlig har rundt deg. Jeg følte meg ikke alltid så mye som en person, heller som en stakkar på krykker, kan du si.

Men jeg synes ikke synd på meg selv; jeg trodde på at jeg kom til å bli helt normal igjen. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang tenkte at «nå er jeg lam». I en sånn situasjon får du et annet fokus.

UNG TYPE 2-ER Diagnosen diabetes type 2 kom ikke fordi hun eller noen andre mistenkte det. Hun ble utredet for til dels voldsomme smerter i kroppen som slo henne helt ut, og som legene slet med å finne en god forklaring på – og fortsatt ikke er sikre på. Da hun var blitt utredet en stund, ble også blodsukkeret målt. Det «så ut til å kunne være litt høyt», og en påfølgende glukosebelastningstest viste mer enn 13 mmol/l, godt over den diagnostiske ­grensen på 11,1. Diagnosen var klar.

– HbA1c var ikke høyere enn 6,5, og siden da har det alltid ligget lavere. Jeg fikk ikke blodsukkerapparat en gang, men mamma mente jeg burde ha det.

– Du var 31 år. Hva tenker du om grunnen til at du fikk ­diabetes type 2 så ung?

– Jeg har masse type 2 i slekta, tre av fire besteforeldre, onkler … og to søskenbarn med type 1. Og jeg var så inaktiv på grunn av smertene, som jeg slet med i over et år. Jeg var helt utslitt. En lege på Gjøvik fikk meg til slutt i gang: «Du kan ikke sove bort resten av livet ditt!». Så jeg begynte i det små, med ett mål om dagen. Bare det å komme seg ut og handle var en kjempeutfordring. Det var nok starten på å snu min egen mentalitet, sier Kristine.

48 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 48

Og en ulykke kommer sjelden alene, sies det. Noen år senere sa det pang i den ene leggen, på stuegulvet hjemme hos foreldrene. Et tretthetsbrudd som var operert fem uker tidligere – en stressfraktur – viste seg å være komplisert, og etter mange ­operasjoner kaller hun det en lykke at hun faktisk kan gå i dag.

– Ja, det har vært noen humper i veien, det har det. Men jeg tenker at det har gått helt fint, sier hun og sender et smil bort til Isak Martinius, som holder stand i barnestolen mens mamma blir intervjuet.

«DETTE GÅR FINT» Kort oppsummert kom altså diabetesdiagnosen som nummer fire i rekkefølgen av helseutfordringer for Kristine Småbrekke Gjerstad, og ikke overraskende var reaksjonen: «Dette går fint, dette er noe det skal gå greit å leve med.»

– Hvis du reflekterer over livet: Å bli lam er mye verre. En sjef sa til meg en gang at hvis han kom til å bli lam, ville han avslutte livet. Jeg svarte at «det kan du ikke si uten å ha vært der!». Du får en egen menneskelig kraft. Da jeg var lam, følte jeg en ro som de rundt meg ikke hadde; jeg tok det på en måte med et smil. Jeg trodde ikke det skulle vare livet ut.

– I motsetning til diabetesen …

– Ja. Men jeg tenker at det finnes mange verre ting. Jeg er blitt flinkere til å se at jeg har så mye bra i livet, som er viktigere enn alt annet: Familien, jobben, en hverdag med ting som er fint, verdien i alt det.

– Har diabetesen endret noe, synes du?

– Livskvaliteten min er ikke påvirket, men diabetesen ble nok en «wake up call». Den hjelper meg til å være mer fornuftig; jeg ønsker jo å være aktiv og ha en god helse. Jeg var heldig som fikk diagnosen veldig tidlig, og jeg tror på en måte at veldig mange opplever den som et slag i trynet når den kommer. Det har jeg all forståelse for, men for meg er det altså veldig annerledes, sier hun, med et håp å inspirere andre til å møte diabeteslivet sitt med litt mer løftet blikk og positivitet.

•

2/2018

04.04.2018 10.21

Visste du at det kan være vanskelig for personer med diabetes å tegne god forsikring?

Ring oss på 90 49 90 10 eller se diabetes.no/forsikring hvis du vil vite mer.

medlemsforsikring Annons medlemstidning mars18 II.indd 1

2018-03-14 14:44

MEDLEMSKAP

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap Uten medlemsblad

diabetes.no

kr 150,-

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 49

49

04.04.2018 10.21

Frykt, forakt og 20 år med diabetes Dette er den ærligste forklaringen av min sykdom jeg noen gang vil skrive. Den er skrevet for de som har diagnosen, som er pårørende, venner, og alle dem som alltid spør «kan du spise pasta da?».

Jeg var sju år da jeg fikk diabetes. I en alder da man skal være på sitt mest viltre, oppdage livet, og utforske hva det vil si å være barn. Jeg husker ikke så mye av hvordan livet var før den tid, men jeg husker hvordan det var før jeg ble diagnostisert. Jeg drakk en liter appelsinjuice om dagen, og hadde ofte fryktelig vondt i magen.

På kveldstid ble jeg sittende i fanget til mor som strøk meg på magen, fordi hun ikke visste hva annet hun kunne gjøre. Fram til den dagen jeg ble diagnostisert.

beina – og i kroppen generelt. Man blir irritabel, og har et behov for å skrike til folk. Slik er det også med lavt blodsukker. Svetten begynner å piple i ansiktet, det prikker i leppene, og konsentrasjonen er den samme som etter tre kjappe øl. Slik er det i alle fall for meg, og dette skulle jeg leve med livet ut. Det gikk 20 år før foreldrene mine fortalte hvordan det store bildet for dem var på den tiden. På naborommet hadde det blitt innlagt en liten jente som ble funnet i en bekk. Hun overlevde ikke. «Selv om det var et mareritt for oss, så satte det ting i ­perspektiv», sa pappa.

Diabetes påvirker meg i den forstand at jeg kan ikke huske hvordan det er å føle seg frisk.

Det var første dag i elgjakten. Min far var på jakt da vi kom tilbake fra legekontoret med kommando om å dra rett på sykehuset.

Han rakk oss så vidt i det vi svingte bilen ut fra gårdsveien. Jeg skjønte ikke så mye av hva som skjedde, var blid som ei sol, og da han spurte hvor vi var på vei, sa jeg så stolt jeg kunne at «jeg har sukkersyke!», og det var da jeg så mamma gråte.

Jeg husker tiden på sykehuset gikk sakte. Da jeg kom dit, var jeg tynn som en spiker – hadde mistet alt av valpefett som følge av mangel på insulin. Den kvelden spiste jeg tolv brødskiver. «Ulvehunger», kalte mamma det. Etter en ukes tid var jeg på mitt mest sultne, og fikk null respons da jeg ba om å få mat. Mamma satt med en sykepleier på rommet vårt og forklarte at hvis jeg ikke fikk en føling snart, så måtte de framprovosere den for å se hvordan kroppen reagerte. Frustrasjonsnivået i en sjuåring med føling som blir ignorert, er brutalt.

Lavt blodsukker føles som at kroppen går tom for energi.

Etter en maraton er man muligens ganske skjelven i 50 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 50

I vår familie har vi alltid hatt et avslappet forhold til diabetes. Vi har ikke endret kosthold så mye, og jeg fikk godteri på lørdager som alle andre barn. Selv om jeg fikk god oppfølging hjemmefra, har jeg alltid har hatt litt høyt blodsukker. Da jeg nærmet meg ungdomsalder og pubertet, ble det hele forsterket, fordi hormoner påvirker blodsukkeret, sa de. 10–15 år etter er det fortsatt slik. Når jeg blir nervøs, får jeg lavt blodsukker. Når jeg blir forelsket, får jeg høyt blodsukker.

For mange er det kanskje spennende å flytte til ny leilighet. For meg var jeg på kanten av å ringe til ambulanse, for jeg fikk ikke opp blodsukkeret da jeg skulle sove første natt på nytt bosted.

I den mest hormonelle perioden testet jeg en tidlig versjon av insulinpumper som hadde kommet. Problemet med disse pumpene var at alle dager i utgangspunktet var en ukedag. Så da jeg gjentatte lørdager hadde fått full insulintilførsel uten å spise frokost, resulterte det i bevisstløse krampetrekninger på gulvet. Mamma pleide å lytte etter de repeterende bankelydene. Jeg våknet da etter en stund med fjeset fullt av pyntegele, hvor hele resten av dagen ble preget av kvalme. Jeg konkluderte med at jeg stoler ikke på pumper – og skal aldri ha noe sånt igjen.

2/2018

04.04.2018 10.21

Foto: Martine Lein Skrove

Da jeg flyttet ut fra foreldrene mine, startet mamma å sove med mobilen på nattbordet, klar for å kjøre flere timer midt på natta, sånn i tilfelle det skulle skje noe. Noe av det som har plaget meg siden jeg ble klar over mine egne meninger om dette, var spørsmålene fra folk: «Har du det hardt?» og «Men det påvirker deg jo ikke?». Og det er akkurat disse spørsmålene som er mye av grunnen til at jeg skriver dette. Det er ingenting som heter å ha det «hardt». Du kan ha høyt blodsukker, du kan ha lavt blodsukker. Noen dør av diabetes, andre lever lenge. Når det kommer til den biten om at «det påvirker deg ikke», så er det en antakelse på linje med at alt du ser på sosiale medier er realitet.

Diabetes påvirker meg i den forstand at jeg kan ikke huske hvordan det er å føle seg frisk. Jeg har nå kommet til det punktet i livet der jeg begynner å tenke på å ta ut tidlig pensjon, fordi antatt levealder for personer med diabetes er inntil ti år mindre enn for friske mennesker.

Jeg er alltid stresset for om jeg kommer til å «gå tom» i en lei situasjon, og om jeg kommer til å våkne neste gang jeg får for lavt blodsukker på natta. Jeg har sovet med en banan på nattbordet så lenge jeg kan huske, og jeg våkner to–tre ganger i uka med behov for å spise den. Det var en

viss trygghet i å bo i kollektiv med andre mennesker rundt, men å bo alene er en konstant frykt for at det kan gå galt. Jeg får årlig beskjed om at det begynner å synes på øynene mine at jeg har diabetes, og frykten for å ende opp med å måtte amputere et bein eller to er høyst reell.

Så hvordan takler en 27-åring slike … jeg vil kalle det midtlivskrise-frykter? På den eneste måten jeg har blitt oppdratt: med mye selvironi, og noe forakt. Så hvert år den første dagen i elgjakten «feirer» vi sykdommen med den største kaloribomben av en kake jeg vet av. Hver gang familien min ser meg spise sjokolade eller noe lignende, sier de «diabetikermat» høyt. Det er ikke så nøye om jeg hører det lenger, men det må sies. Da vi begynte å snakke i jula om tidlig pensjon på grunn av tidlig død, ble det møtt på den eneste måten jeg hadde forventet: med benektelse.

Så: Hvordan synes jeg det er å ha diabetes? Jeg synes det er jævlig. Det er unødvendig. Og det er helt individuelt.

Kanskje er det ingen andre som sliter slik med sykdommen sin. Men kanskje er det. Og da er vi i det minste flere.

Martine Lein Skrove Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 51

51

04.04.2018 10.21

Podcast om diabetes og psykologi:

– Diabetes er mer enn tall og blodsukker Når psykolog Jon Haug og Diabetesforbundet lager podcast om diabetes og psykologi, går de bort fra den vanlige tankegangen om at psykologi er en tilleggsbelastning.

Tekst Linn E. Frenningsmoen

ivet med diabetes utfordrer både tankeliv og følelsesliv, og dette gjelder for alle som får diagnosen, påpeker Jon Haug.

– Når vi bruker begrepet psykisk helse, snakker vi vanligvis mer om problemer av mental karakter. Da blir psykologiske aspekter tilleggsbelastninger og ikke hjelpemidler som de egentlig er. Jeg mener derfor at det er viktig å lage dette skillet mellom det vi kaller normalpsykologiske utfordringer og psykologiske belastninger, sier Jon Haug.

– Livene våre handler mye om tanker og følelser, og det har man uavhengig av om man har diabetes eller ikke, skyter programleder Tea Kristiansen inn. Og det er dette denne podcasten handler om, fastslår hun.

L

TI EPISODER, TI GJESTER De to sitter i sofaen i Diabetesforbundets lokaler og skal for­ bedrede neste innspilling av podcasten «Diapodden» til dagen etter. De skal spilles inn totalt ti episoder med én gjest hver gang. Tea har rollen som programleder og loser gjesten og Jon Haug gjennom 40 minutter med samtale om et avgrenset tema.

– Vi har mange fine gjester som byr på seg selv, forteller historier om utfordringene ved diabetes, morsomme hendelser, hele livet egentlig, forteller hun.

– Vi håper at samtalene med de ulike gjestene skal gi lytterne en forståelse av at utfordringene de møter er de samme som andre står overfor, men at det finnes ulike måter å takle dem på, uten at det finnes et riktig eller galt svar.

PODCAST: Tea Kristiansen og Jon Haug snakker med en ny og spennende gjest hver uke i Diabetesforbundets nye podcast «Diapodden». Foto: Erik M. Sundt 52 Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 52

04.04.2018 10.21

SNAKKES FOR LITE OM PSYKOLOGI Ideen om å lage en podcast der hovedtemaet er psykologi, har vokst gradvis fram – både fordi medlemmer av Diabetesforbundet over tid har etterlyst mer fokus på den ikke-somatiske delen av det å ha diabetes, og fordi man ser at det ofte er en mangelvare på norske legekontor og sykehus å snakke om dette.

– Diabetes er mye mer enn hvordan HbA1c-en har gått opp eller ned siden forrige besøk, sier Tea, som selv har diabetes type 1 og er kommunikasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Jon Haug er Diabetesforbundets mangeårige psykologiske fagperson og har vært en pionér som har introdusert psykologien på diabetesfeltet i Norge. Nylig har han også utgitt boken «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn», og i denne boken får alle som er interessert i diabetes, et innblikk i psykologien som er knyttet til denne diagnosen.

– Kroppen og sinnet er i for stor grad adskilt fra hverandre, og i helsevesenet opprettholdes dessverre dette skillet i for stor grad, fastslår Haug.

STUDIO: «Diapodden»-episodene er alle spilt inn et profesjonelt lydstudio. Jon Haug og Tea Kristiansen er med i alle. Foto: Line Hårklau

DEN GODE SAMTALEN Diabetesforundet har ikke tidligere laget podcast, men har nå valgt dette «samtale-formatet», og mener det passer godt når tanker, følelser og utfordringer skal belyses: – Psykologi trenger mer plass, tid og fokus enn det det har i dag. Derfor har vi valgt podcast som format, fordi da har vi mer tid til den gode samtalen, og det gir større rom for refleksjon enn video og tekst, forklarer Tea. «Diapodden» henvender seg til personer med både type 1 og type 2, til pårørende, venner og helsepersonell i de ulike ­episodene.

– Når vi for eksempel snakker om ungdom i podcasten, så har vi selvsagt en ungdom som gjest. Det samme gjelder i de andre episodene. Mange vil nok kjenne seg igjen i det vi snakker om, som uforutsette blodsukkersvingninger for eksempel, ­forklarer programlederen.

– Eller det å ha en sykdom du aldri får fri fra, det kan være en utfordring for mange, avslutter hun.

Første episode blir tilgjengelig på diabetes.no i midten av april, da er forbundsleder Nina Skille gjest i studio.

Hva er en podcast?

En podcast er en lyd- eller videofil – som en radiokanal på internett. Det eneste du trenger for å lytte til en podcast, er en digital enhet som har mulighet for å spille av en podcast eller laste den ned. Dette kan for eksempel være en smarttelefon.

Podcaster er episoder av et program som er tilgjengelig på internett, og som du kan abonnere på. Podcaster er vanligvis originale lyd- eller videoopptak, men det kan også være opptak av sendinger av et TV- eller radioprogram, en forelesning, en framførelse eller et annet arrangement.

Med podcaster kan lytterne få gratis innhold fra hele verden. Utgiverne bruker podcaster for å nå et større publikum.

•

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 53

53

04.04.2018 10.21

Den psykologiske siden Av Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for Psykologisk Rådgivning og Bjørgvin DPS (har hatt diabetes type 1 siden 1991).

Kom gjerne med tips/ønsker til tema i denne spalten til: anewillang@hotmail.com

Stress og insulinbehov tress virker inn på blodsukkeret mitt, uten tvil. Og ditt?

På mandag skulle jeg reise til Oslo og holde et foredrag på en konferanse i klinisk helsepsykologi, foran omtrent 80 p ­ sykologer, inkludert presidenten i Norsk Psykologforening. Mannen min hadde vært syk i flere dager, og i helgen opererte jeg som taxisentral for de tre barna mine, som skulle på minihåndball, fotballcup og i bursdagsbesøk. Jeg måtte opp kl. 05.30 mandag morgen for å nå flyet og hadde brukt søndag kveld på å forberede foredraget.

Jeg blir ikke veldig nervøs av slike presentasjoner, men jeg blir spent og skjerpet. Jeg hadde sovet litt lite de siste dagene fordi det var mye å forberede, og lørdag morgen var for eksempel alle de tre guttene mine oppe og lysvåkne klokken 06.00.

Mandag morgen spiste jeg normal frokost, om enn noe tidligere enn vanlig, og satte vanlig mengde insulin til frokost. Før jeg var kommet til flyplassen, var blodsukkeret på vei rett opp, og det fortsatte hele dagen. Jeg satte mer insulin, byttet nål på pumpen og passet på at jeg hadde nok insulin i kroppen. Pumpen viste at jeg hadde flere enheter insulin i kroppen, noe som normalt skal holde ved et blodsukker på 17 mmol/l, som det da var.

Men det virket som om kroppen bare ikke ville benytte seg av insulinet jeg hadde i kroppen. Først etter tolv timer – på kvelden – begynte insulinet å virke ordentlig (uten at jeg satte mer), og blodsukkeret stabiliserte seg til et akseptabelt nivå.

S

INDIVIDUELLE REAKSJONER Jeg vet at mange andre reagerer lignende på stress, at insulin­ behovet øker, og at det virker som om insulinsensitiviteten blir redusert – at stress fører til at vi ikke klarer å benytte oss av

54 Diabetes

insulinet vi har i kroppen like godt som ellers.

Ved diabetes type 2 og søvnapné (pustestopp under søvn), har man sett at riktig behandling for dette øker insulinsensitiviteten. Lite søvn er altså en «stressor» i kroppen, som fører til at vi ikke klarer å benytte oss like godt av insulinet. Jeg har også truffet dem som får lavere insulinbehov når de er stresset. En tur i butikken midt på dagen en lørdag kan føre til et blodsukker­fall, uten noen annen forklaring enn stresset ved å gå i butikken.

Vi lever i et hektisk samfunn der vi kan nås 24 timer i døgnet, hvis vi vil. Vi kan chatte, maile, sende SMS og MMS, ringe, lese nyheter som er sekunder gamle, sjekke hvor mange likes vi har fått på siste innlegg på Facebook eller Instagram sekunder etter vi la det ut – og ja, det er kanskje to allerede! Verden ut­vikler seg, og det er vanskelig å holde følge. Det er umulig å ikke ta innover seg dette, selv om noen tilsynelatende klarer å ikke la seg påvirke så mye. De fleste av oss reagerer med en viss stressrespons. Men hva er stress?

HVA ER STRESS? OG KAN VI UNNGÅ DET? Det å løpe til bussen, å skulle ha en presentasjon på jobben (eller foran 80 psykologer), å skulle reise på ferie – alt dette er «stressorer», som vil kunne gi en ekstra utfordring i diabetes­ behandlingen.

Når du løper til bussen, setter kroppen i gang maskineriet fordi du da klarer å løpe raskere (det sympatiske nervesystemet settes i gang). Det skilles ut stresshormoner som adrenalin og kortisol. Vi kan si at kroppen er «aktivert». Dette er samme respons som når steinaldermannen oppdaget en fare og gjorde

2/2018

0218Diabetes–ny.indd 54

04.04.2018 10.21

seg klar til «fight or flight» – å kjempe eller flykte!

Det er ikke så lett å kjempe eller flykte raskt med lavt blodsukker – derfor vil adrenalin og kortisol øke blodsukkeret (øke utskillelsen av glukose i leveren) for å få mer energi når det trengs. Friske personer kompenserer ved å skille ut insulin, for at blodsukkeret ikke skal bli for høyt. Vi som har diabetes mangler disse kompensatoriske strategiene helt (type 1) eller delvis (type 2).

Og vi kan ikke unngå stress. Det er helt umulig. Men kanskje vi kan forstå bedre hva som skjer i kroppen vår når vi er under stress, slik at vi muligens kan klandre oss selv mindre hvis blodsukkeret og HbA1c-en ikke er som forventet?

OND SIRKEL Alt som er dramatisk, trist, leit – som for eksempel et brudd med en kjæreste, å få sparken eller å holde et innlegg på et møte på jobben eller skolen – alt dette er emosjonelt aktiverende for de fleste. Å ha en influensa eller en urinveisinfeksjon, gir kroppen din fysisk stress. Kortvarig stress – altså utskillelse av adrenalin og kortisol (og glukose) – er nyttig og bygger opp forsvarssystemet i kroppen din. Langvarig stress kan tære på kroppens forsvar og virker inn på insulinbehovet ditt over tid. Langvarig stress kan også føre til tap av appetitt og raske valg i matveien. Noen spiser mer under stress. Andre spiser mindre. Det er lettere å la være å trene når du er stresset – kroppen prioriterer det som akkurat nå er vik­ tigere! Dette kan bli en ond sirkel.

HVA KAN DU GJØRE? En måte å bli kjent med hvordan kroppen din reagerer på stress, kan være å notere ned graden av stress – hvor stresset du faktisk er – i en blodsukkerdagbok, hvis du fører det.

Velg eventuelt en dag i uken der du måler blodsukkeret før hvert måltid og halvannen til to timer etter, og vurder stressnivået ditt på tidspunktet du måler blodsukkeret. Du kan for eksempel gradere det på en skala fra 0 til 10, der 0 er helt avslappet og 10 er så stresset som du noen gang har vært! En slik registrering kan nok også gjøres elektronisk på mange blodsukkermåleapparater i en personlig kommentar.

Gjør du slike registreringer jevnlig, vil det gå an å finne et mønster i når du er så stresset at insulinbehovet øker og blodsukkerverdien blir høy. Kanskje øker insulinbehovet hver gang du har snakket med din gamle tante på telefonen?

Eller hver gang du skal i den stappfulle butikken med barna en lørdag formiddag?

DETTE GJØR VI Gir hjelp til selvhjelp Driver likepersonsarbeid over hele landet Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes Jobber for å bedre folkehelsen Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

STRESS SOM FOKUS Jeg vil slå et slag for at det å snakke om hvordan du har det for tiden – om noe stresser deg, plager deg, opptar deg – blir med i vurderingen hos diabeteslegen og diabetessykepleieren på konsultasjoner, og også i din egen vurdering av egenbehandlingen din. Vi lærer lite om dette når vi får diabetesdiagnosen, men det har mye å si – spesielt når det ­gjelder hvordan vi forstår og tolker hvordan det går med diabetesbehandlingen vår.

Så ta stress, uansett hva slags stress, med i vurderingen!

diabetes.no

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 55

55

04.04.2018 10.21

global diabetes Anette Skomsøy, bistands­- og organisasjonsråd­giver i Diabetesforbundet

SVANGERSKAPSDIABETES: Gravide i India får tettere oppfølging av blodsukkeret.

Tester gravide for diabetestegn Gravide i India får tettere oppfølging av blodsukkeret.

På sikt vil dette bidra til at færre utvikler diabetes type 2.

Tekst Anette Skomsøy

Norge og andre vestlige land blir blodsukkeret til gravide rutinemessig sjekket. Slik er det ikke i et fattig land som India. Men takket være retningslinjer for svangerskapsdiabetes får gravide nå tettere oppfølging.

Ukontrollert blodsukkernivå i et svangerskap kan resultere i diabetes senere i livet, både for mor og barn. Blodsukkeret lar seg enkelt måle og kontrollere med de rette verktøyene på plass.

I de fleste tilfeller er det kun livsstilsendring som skal til, mens det i enkelte tilfeller er behov for medisinering.

Med sine 72.9 millioner personer i alderen 20–79 år, har India den nest høyeste forekomsten av diabetes i verden. Det antas at 10–14 prosent av alle gravide kvinner i India har dia­ betes i svangerskapet. Dette til tross: Måling av blodsukkernivå er ikke en fast del av svangerskapskontrollen i store deler av landet. Konsekvensen er at udiagnostiserte kvinner kan oppleve komplikasjoner under svangerskapet og fødselen.

I

ningslinjene, som nå skal implementeres i flere delstater i India.

Høyt blodtrykk, stor fødselsvekt på babyen og komplikasjoner under selve fødselen er noen av utfordringene som kvinner med svangerskapsdiabetes står overfor. Omtrent halvparten av kvinnene med svangerskapsdiabetes utvikler dessuten diabetes type 2 i løpet av fem til ti år etter fødselen. Det at svangerskapsomsorgen og helsetilbudet til barn forbedres, og at det ses etter symptomer på diabetes allerede under svangerskapet, er derfor et av de aller mest kostnadseffektive helsetiltakene, viser Novo Nordisk til.

•

Svangerskapsdiabetes i tall •

FÅR OPPFØLGING En av de som har erfart dette, er Chaya på 34 år, som i flere år levde med udiagnostisert diabetes. Dette har kostet henne to svangerskap – en gang som abort og en dødfødsel. Nå er hun i sitt tredje svangerskap og får tettere oppfølging. Dette fordi blodsukkeret ble målt på en av kontrollene.

I 2014 introduserte det indiske departementet for helse og familieomsorg nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes. Retningslinjene har nå, med støtte fra Novo Nordisk, blitt testet ut på Chaya og mer enn 24.000 gravide kvinner i Madhya Pradesh, en delstat sentralt i India. Av disse har rundt 2200 fått diagnosen svangerskapsdiabetes.

OPPLÆRINGSVERKTØY

• •

•

• •

I 2017 var det ca. 204 millioner kvinner (20–79 år) som lever med diabetes. Antallet er forventet å øke til 308 millioner innen 2045.

1 av 3 kvinner med diabetes er i reproduktiv alder.

21.3 millioner – eller 16.2 prosent – av kvinner som fullførte svangerskapet, hadde høyt blodsukkernivå i løpet av månedene de var gravide. Svangerskaps­ diabetes var årsaken i 85.1 prosent av tilfellene.

Forekomsten av høyt blodsukkernivå hos gravide kvinner øker med alderen, og er høyest hos dem over 45 år.

1 av 7 fødsler var berørt av svangerskapsdiabetes.

Majoriteten av tilfeller med høyt blodsukkernivå i svangerskapet var i lav- og middelinntektslandene, hvor tilgang til svangerskapsomsorg ofte er begrenset.

En rekke opplæringsverktøy, samt veiledere i bruken av disse, har blitt utviklet for å kunne benytte de nasjonale svangerskapsret-

56 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 56

2/2018

04.04.2018 10.21

USA: Hadde ikke råd til insulin – døde I Norge setter vi insulin tilnærmet gratis. I USA koster insulinet så mye at for noen står det mellom å dø eller sette seg i bunnløs gjeld.

Småbarnsfaren Alec døde.

Tekst Geir Røed

enk deg at du har en godt betalt jobb, men at insulinet ­koster så mye at du ikke har råd til å kjøpe det. Det er utopi for oss som har diabetes og bor i Norge, men det er hverdagen for mange amerikanere med diabetes.

Flere amerikanske medier har skrevet om den galopperende prisøkningen på livsviktig insulin – blant annet radiostasjonen WNYC News, som nylig fortalte historien om 26 år gamle Alec Raeshawn:

T

For tre år siden, i 2015, da han var 24 år gammel, fikk Alec konstatert diabetes type 1. Plutselig ble livet snudd opp ned. Han greide ikke å opprettholde sin aktive livsstil lenger med fotturer og fisketurer. Bare det å leke med datteren datter Savannah var slitsomt.

Men det var ikke det som var det verste med diagnosen. Selv om han fikk forfremmelse på jobb, ble leder og fikk mer i lønn enn han hadde før, måtte han bruke mer penger enn han hadde råd til på livsviktig insulin. Løsningen ble å låne penger av moren sin.

Det var imidlertid først da han ble 26 år i fjor, det virkelig ble ille. Da var han ikke lenger omfattet av foreldrenes helseforsikring, og han måtte betale mye mer for insulinet. Hver måned måtte han ut med 1300 dollar (ca. 10.000 kroner) for medisinene han trengte, fikk han beskjed om.

Da han et par uker etter 26-årsdagen var på apoteket for å hente kommende måneds dose, hadde han ikke råd til å betale. Han bestemte seg i stedet for å leve på lavkarbo og redusere på insulinet inntil han fikk råd til å kjøpe mer. Han fortalte aldri familien at han kuttet ned på den livsviktige medisinen, og et par uker senere ble han funnet død, mest sannsynlig av syreforgiftning.

700 PROSENT I USA har insulinprisene føket i været de siste 20 årene. De mest forskrevne insulinene har steget med over 700 prosent etter fratrekk for inflasjonen. Insulin som koster fem dollar å produsere selges for godt over 250 dollar. Årsaken til prisøkningen er like komplisert som det amerikanske helsevesenet. Kort fortalt: Listeprisene er kunstig blåst opp.

Både forsikringsselskap og produsenter vil tjene mest mulig penger.

Prisøkningene får mange til å rase.

– Medisinene er ikke endret på mange år. Ikke et molekyl er forandret. Likevel går prisene så mye opp, sier professor David Nathan ved Harvard Medical School oppgitt til WNYC News.

Den voldsomme prisøkningen gjør at noen i praksis må velge mellom å dø eller å sette seg i bunnløs gjeld. Uakseptabelt, mener mange. Hjerteskjærende, sier sykepleierforeningen i ­California på sin Facebook-side.

TAUS INDUSTRI Hverken produsenter eller forsikringsselskaper vil kommentere prisøkningene og de tragiske konsekvensene det får for diabetes­pasienter. Da WNYC News spurte, var de tause. Da ­Ritzau finans spurte Novo Nordisk, var de tause. Da hadde det danske selskapet nettopp økt prisene på insulin for første gang på tre år, med fire prosent.

Ekspertene tror at prisøkningene bare vil fortsette.

– Spesielt for medisiner der man mangler konkurranse, sier en medisinanalytiker i det sveitsiske firmaet UBS. For Alec Raeshawns etterlatte er utviklingen vanskelig å akseptere.

– Diabetes er en sykdom som kan behandles. Da bør ikke folk dø slik, sier Nicole Smith-Holt, Alecs mor.

PRISNEDGANG I NORGE

Kontrasten til Norge blir enorm. Her koster fem penner med de langtidsvirkende insulinene 500–600 kroner, og de hurtigvirkende 300–400 kroner. Da har de fleste insulin nok i flere uker.

Dessuten nyter vi godt av frikort etter at egenandelstak på 2258 kroner er nådd (2018).

Insulinprisene her til lands står nesten stille – eller går nedover. Ultra­ langtidsvirkende Tresiba, som ved sin inntreden i Norge kostet 1000 kroner for fem penner, koster nå ne 750 kroner, ifølge Fellesise pr lin de høye insu satt fokus på m). ge .co an ng m katalogen. vi r gi ha st ile fra Ju bortgang

aksim Etter Alecs en familie. (F annet hans eg t an bl A, US i

•

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 57

57

04.04.2018 10.21

35 organisasjoner i ryggen – Du har oss i ryggen, Åse, var meldingen fra generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv da folkehelseministeren inviterte til møte med folkehelseorganisasjoner midt i mars.

Tekst Cecilie Berglund Gjørtz

undt 35 organisasjoner hadde på ganske kort varsel takket ja til invitasjon fra nybakt folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp). Rundt 50 personer var samlet i vestibylen til Helse- og omsorgsdepartementet en onsdagsmorgen. Blant disse var tre fra Diabetesforbundet: forbundsleder Nina Skille, politisk råd­ giver Linda Markham og spesialrådgiver Shaista Ayub.

Organisasjonen Norsk Friluftsliv hadde tatt initiativ til å skrive et opprop til Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det kreves at regjeringen må prioritere forebygging på neste års statsbudsjett.

R

– FOLKEHELSE PÅ ALVOR – Det er fantastisk at vi har fått en egen ministerpost for folkehelsa. Det viser at politikerne tar folkehelse på alvor og ser alvoret i helsetilstanden i et av verdens rikeste land. Hvor godt de ser dette bildet, vil vise seg i neste års statsbudsjett, men ut fra Michaelsens engasjement og positivitet har jeg har tro på at vi sammen kan få til en endring til det bedre, sier Nina Skille til Diabetes.

Hun viste til at oppropet handler om mer enn bare helse, og at Michaelsen nevnte nettopp dette.

– Det handler vel så mye om tidlig innsats og forebygging, om kosthold, integrering, utdanning og arbeidsliv. Helse er ujevnt fordelt i befolkningen, ut fra sosiale ulikheter. Derfor

­ jelder det å tenke nytt og tilnærme seg dette med nye metoder g for kampanjer slik at vi treffer alle samfunnslag.

NCD-ALLIANSEN I RYGGEN Generalsekretæren i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, åpnet ­morgentreffet i vestibylen med å overrekke Åse Michaelsen oppropet. Han gjentok flere ganger at ministeren hadde hele NCD-alliansen (fem organisasjoner som jobber med ikke-smittsomme sykdommer, red.anm.) i ryggen, og at man sammen må finne veien for å gi landet et helseløft gjennom forebygging først og fremst. Det sa ministeren seg helt enig i.

– Vi er veldig fornøyde med at hun ser at hun trenger NCDalliansen for å lykkes i sitt arbeid. Vi vet jo at det er billigere å forebygge enn å reparere helse. Vi er enige om at det drukner i festtaler og uteblir på partienes prioriteringslister, sier Nina Skille.

Oppropet kom på bakgrunn av ferske tall fra Statistisk ­Sentralbyrå (SSB), som viser at Norge brukte 342 milliarder ­kroner på helse i fjor. Bak tallene ligger tusenvis av menneskeskjebner med tapt livskvalitet, reduserte jobbmuligheter og færre sosiale muligheter. En fersk rapport fra Folkehelseinsti­ tuttet viser dessuten at helseforskjellene i Norge er større enn i mange andre europeiske land.

Alle ledere for de politiske ungdomspartiene har også gått ut og støttet saken.

•

MØTE: Folkehelseminister Åse Michaelsen (ved rullestolen) hadde mange i ryggen da representanter for 35 organisasjoner var samlet.

Foto: Synne Kvam, Norsk Friluftsliv

58 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 58

2/2018

04.04.2018 10.21

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

The never ending story!

LIBRE: Argumentene som brukes for ikke å ville ta den eneste fornuftige avgjørelsen, holder ikke. Foto: Geir Røed

i trodde vi nærmet oss en beslutning – men Beslutningsforum har nylig bestemt seg for enda en gang å utsette avgjørelsen om FGM (flash glukosemåling) skal være gratis og tilgjengelig for barn under 18 år.

Beslutningsforum peker på uavklart finansieringsansvar. I tillegg mener de personvernet og informasjonssikker­ heten ikke er godt nok ivaretatt. Her blandes kortene, og argumentasjonen spriker i ulike retninger.

Hva årsaken er, er ikke godt å si.

Jeg ser bare feighet. Her er det voksne beslutningstakere som ikke tør å ta det åpenbare valget som kunne gitt barn og ungdom med diabetes en betydelig høyere livskvalitet.

For oss som lever med diabetes hver dag, hele året, er det helt uforståelig at ikke at fordelene med en FGM taler klart og tydelig for seg selv. Så tydelig at man

V

skal lete lenge for i det hele tatt å finne argumenter mot at et slikt behandlingshjelpemiddel skal gjøres tilgjengelig for alle som trenger det.

Spørreundersøkelsen vi gjennomførte i år viste at bruk av Flash glukosemåleren FreeStyle Libre gir både færre lave og høye blodsukkerverdier og bedre HbA1c. For oss er det åpenbart at bedre kontroll på blodsukkeret gir en personlig gevinst i livskvalitet – i tillegg til økonomiske besparelser i det offentlige helsevesenet på sikt.

Du skal være nokså nedstøvet i de offentlige kontorene for ikke å se at disse hjelpemidlene er framtidas dia­ betesbehandling. Argumentene som brukes for ikke å ville ta den eneste ­fornuftige avgjørelsen, holder ikke.

Ny teknologi er blitt en hengemyr for Beslutningsforum. Og den myra blir bare større og større – der personvern

og informasjonssikkerhet gjøres til et tema for et behandlingshjelpemiddel som ikke engang berøres av verken ­personvernproblematikken eller ­informasjonssikkerhet.

Hvor komplisert kan det egentlig være? Nå må fornuften snart seire. Vi gir oss i alle fall ikke. Diabetesforbundet vil bruke alle møter og samtaler med politikere og samarbeidspartnere – og enhver mediekontakt som byr seg – til å sette søkelyset på denne urimeligheten.

Vi skal holde trykket oppe.

Vi skal jobbe sammen – for et godt liv med diabetes – og ei framtid uten.

Nina Skille Forbundsleder

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 59

59

04.04.2018 10.21

Forbundsnytt

Det varme vannet gjør godt for stivheten i kroppen til en som har levd med diabetes en stund.

i 20 år har g og fredag Hver manda andre til å t er iv ot biassen m ng.

Torhild Ro To en bass gtreni være med på

Finner formen i bassenget HVER MANDAG OG FREDAG MØTES EN GJENG MED GLADE OG MOTIVERTE MOSJONISTER TIL BASSENGTRENING I MANDAL SVØMMEHALL.

Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD

lere har vært med siden starten – for 20 år siden – og det takket være motivasjonsgruppeleder Torhild Ro Tobiassen. De som er med på bassengtreningen denne fredagen kan ikke få rost henne nok.

– Vi er veldig heldige som har Torhild. Hun er en sann inspirasjon som gjør oss motiverte til å ta i når vi trener, sier motivasjonsgruppa samstemt.

Hver mandag møtes 27 personer, og hver fredag er de 15–16. I tillegg er badevakt og hjelpetrener til stede.

– Badevakta vår er 80 år og heter Eva Ousbey. Hun passer på oss hvis det skulle skje et uhell, og det føles trygt. Hun er en tøffing og er ikke redd for noe. Hjelpe­ trener er Gudrun Sløgedal på 70 år. Hun

F

60 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 60

bidrar til nedtelling på noen av intervallene vi har i treningsøkta. Til sammen har vi 217 års livserfaring, sier Torhild.

såpass enkelt at alle føler at de får med seg øvelsene på første forsøk, understreker Torhild.

TRENING MED EFFEKT

MOTIVERER HVERANDRE

Hun forteller hva som er bra med ­bassengtrening: – Det myker opp godt i muskler og ledd. Du klarer mye mer når du blir så god og varm. Har du hatt diabetes i mange år, får du lett en stivhet i kroppen.

Derfor er det varme vannet bra for oss.

Hun tror årsaken til at så mange deltar er at de merker at treningen gir effekt.

– Noen blir henvist hit av legen sin.

Den sosiale biten får de på kjøpet. Alle finner sin intensitet, og ingen ser hva man gjør under vann. Det må være

En av de som deltar denne fredagen, er Nina Rørvik (51), og hun skryter av gruppelederen: – Torhild er en dyktig instruktør. Vi som deltar på trimmen er veldig glad for at hun motiverer oss til å ta i det lille ekstra hver uke. Og hun har en fin humor som skaper god stemning.

Torhild Tobiassen ble synshemmet i 1976. Dette har ikke hindret henne i oppgaven som motivasjonsgruppeleder.

– Jeg står ikke på kanten av bassenget for å vise øvelsene. I stedet deltar

2/2018

04.04.2018 10.21

Forbundsnytt

18 årsmøter – én ny fylkesleder amtlige fylkeslag har vært gjennom sine årsmøter i løpet av mars, og mange tillitsvalgte er gjenvalgt i de til sammen 18 fylkesstyrene. Og 17 fylkesledere fortsetter – bare i Nordland ble det skifte, der Svein Asgeir Jensen overtok etter Knut Georg Hartviksen.

På Landsmøtet til høsten skal det vedtas ny strategi for årene 2019 til

S jeg på treningene og forklarer tydelig hva øvelsene går ut på og hvordan de ser ut, sier hun.

ILDSJEL SOM IMPONERER Kristin Øygard deltok på treningen til motivasjonsgruppa en fredag i mars og lot seg også imponere av ildsjelen.

– Det var ingen tvil om hvordan øvelsene skulle gjennomføres. Jeg er imponert over innsatsen de har lagt ned i så mange år, og spesielt over Torhild.

Til tross for at hun omtrent ikke ser noe, leverer hun trening av høy kvalitet. Ikke nok med det: Hun byr også på masse godt humør.

Selv avslutter Torhild Ro Tobiassen med å fortelle om hva som motiverer henne til å stå på slik for andre: – Det er godt for meg selv også; jeg får trent. Det ligger en egengevinst i det å få trent selv, i tillegg til å trene andre.

Jeg har vært aktiv hele livet og liker å holde kroppen i gang. Trives ikke med å sitte i ro for lenge. ￭

2021. På fylkesårsmøtene har tillitsvalgte over hele landet fått mulighet til å gi innspill på ulike behov og hvilke tiltak som bør settes i gang for å imøtekomme disse.

Diabetesforbundet nasjonalt ønsker velkommen til de nye tillitsvalgte, og lykke til med det videre arbeidet til alle tillitsvalgte. ￭

Verdens ­aktivitetsdag Over hele verden benyttes 10. mai – Verdens aktivitetsdag – til å inspirere flere til å drive med fysisk aktivitet.

Ikke alle har anledning til å drive med bassengtrening, men det er mye annet du kan gjøre for å holde deg i form. Her er noen tips på hvordan du kan få mosjon inn i hverdagsrutinene dine: • Ta knebøy mens du venter på kaffen.

• Ta trappa og la heisen stå.

• Gå av bussen to stopp før.

• Lek med barna.

• Samle på antall skritt ved å følge en skrittellerapp. La deg motivere av hvor lite som skal til. Klarer du 10.000 skritt om dagen?

I løpet av tre helger før påske avviklet alle landets 18 fylkeslag sitt årsmøte – fra Agder i sør (over) til Finnmark i nord. Foto: Kristin Øygard og Heidi T. Henriksen

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 61

61

04.04.2018 10.21

Forbundsnytt

Grunnkurs for nye tillitsvalgte HAR DU BLITT VALGT SOM TILLITSVALGT I LOKAL- ELLER FYLKESSTYRE I 2017 OG 2018? ØNSKER DU Å BLI INSPIRERT OG TRYGG I ROLLEN? Tekst ANETTE SKOMSØY Foto TORE AMUNDØY

a oppfordres du til å melde deg på grunnkurs for tillitsvalgte. Kurset avholdes to helger i 2018, fredag 24. august til søndag 26. august og fredag 31. august til søndag 2. september.

På kurset får du nyttige verktøy, tips til aktiviteter, innblikk i politisk påvirkningsarbeid og styrearbeid, samt ideer til synlighet og markedsføring.

D

Kursavgiften er 3500 kroner per deltaker og dekkes fortrinnsvis av lokal-/ fylkeslag. Denne dekker reise, opphold og kursmateriell. Lokallag med en beholdning på under 10.000 kroner kan søke sentralstyret om støtte til å dekke kursavgiften, og fristen for å sende inn søknad til post@diabetes.no er 1. mai.

Fristen for å melde seg på en av de to alternative kurshelgene er 15. juni 2018. For påmelding, se diabetes.no/ grunnkurs og logg deg deretter inn på «Min side». ￭

Kurset anbefales av tidligere ­deltakere. En av dem skriver: «Fra det øyeblikket jeg satte min fot på hotellet og hilste på førstemann som også skulle delta på kurset, angret jeg ikke. Det som ventet meg, var engasjerte tillitsvalgte og kursledere som klarte å tenne gnisten for å gjøre en innsats og en god jobb. Jeg gikk hjem med ei mappe full av idéer og en følelse av at jeg kan få til hva som helst. Diabeteskofferten min er fylt opp med gode tanker og forslag, så nå er jeg klar til å gå inn i tillitsvalgtrollen i Diabetesforbundet.»

Torhild Karlsen tar imot årsmeldingsskjemaene i sekretariatet.

Hva skjer ved bytte av tillitsvalgte?

Tekst ANETTE SKOMSØY

ar ditt lokal- eller fylkeslag fått nye tillitsvalgte etter årsmøtet? I så fall må du huske å sende inn navn på disse, slik at de får tilgang til «Min Side» og annen informasjon.

Av erfaring vet vi at noen lokal- og fylkeslag er sene med å sende inn navn på nye tillitsvalgte, samt årsmeldingsskjemaet med frist 1. april.

– Dersom fristen ikke overholdes, vil nye tillitsvalgte gå glipp av viktig informasjon, og laget ditt kan miste kontingentrefusjonen. Alle nye tillitsvalgte skal blant annet få tilgang til informasjon under «Min side» på diabetes.no og også få tilsendt tidsskriftet Diabetesforum, som er rettet mot helsepersonell, sier økonomisekretær Torhild Karlsen i sekretariatet.

Hun oppfordrer alle som ikke har sendt inn årsmeldingsskjema til å gjøre det snarest, via «Mine sider». ￭

H

– Kurset vil gi deg trygghet som tillitsvalgt for Diabetesforbundet. Motivasjon, inspirasjon, nye venner og mye latter får du med på kjøpet, sier kursholder Kristin Øygard (nederst til venstre på bildet).

62 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 62

2/2018

04.04.2018 10.21

Forbundsnytt

Interimsstyret i Trøndelag består av f.v. Per Jonny Dyrendahl (lokallag), Gry Brun-Blåbærvik (BFU), Ronny Wollert Andreassen (BFU), Emilie Haugan (Ungdiabetes), Øivind Haugberg (leder), Laila Roel (sekretær), Atle Bakken (kasserer), Heidi Olavsbråten (kasserer), Per Kattem (lokallag) og Rigmor Torseth (nestleder).

Trønderne slår seg sammen PÅ ÅRSMØTET TIL NORD- OG SØR-TRØNDELAG BLE DET VEDTATT AT DE TO SLÅR SEG SAMMEN TIL ETT FYLKESLAG FRA OG MED 1. JANUAR 2019.

Tekst ANETTE SKOMSØY Foto TORE AMUNDØY

t interimsstyre for nye Trøndelag fylkeslag, med fem representanter fra hvert fylke, ble nedsatt på årsmøtet.

Dette skal sikre en god overgang fra to fylkeslag til ett, at interesser ivaretas, og at det blir en god struktur også på det sammenslåtte fylkeslaget. Interimsstyret vil bli erstattet av et nytt fylkesstyre for Trøndelag på neste års fylkesårsmøte.

Sammenslåing av fylker er en realitet, og for å være forberedt på vedtak gjort av Stortinget, har Diabetesforbundet nedsatt et organisasjonsutvalg (se faktaramme). I tillegg er det gjennomført møter med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og andre organisasjoner – innenfor både helse og politikk – for å hente ideer til hvordan dette kan gjøres.

– Fylkessammenslåing blir tema på Lederforum i april. Her vil fylkesledere få mulighet til å gi innspill som vil bli tatt med i det videre arbeidet i organisasjonsutvalget. Det vil ikke bli gjort vedtak om sammenslåing på landsmøtet i oktober. Men det kan tenkes av vedtektene må endres for at vi skal kunne

E

imøtekomme framtidige fylkessammenslåinger og det nye norgeskartet, sier Nina Skille, leder i Diabetesforbundet.

ORGANISASJONSUTVALGET: Nina Skille, sentralstyret Maria Breistrand, sentralstyret Bjørn Peter Sandmo, Ungdiabetes May Kværnstuen, Diabetes­ forbundet Buskerud Øivind Haugberg, Diabetes­ forbundet Trøndelag Cecilie Wendelboe, organisasjonssjef i Diabetesforbundet

Slik ser det nye norgeskartet ut med fylkessammenslåingene som er planlagt av staten.

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 63

63

04.04.2018 10.21

Forbundsnytt

Foto: Diabetesforbundet

Konferanse for stipendiater

Face2Face besøkte sikhtempel Lørdag 17. mars besøkte veilederne Masooma Gilani og Aqeel Aslam fra Diabetslinjen Face2Face gurdwara (sikhtempel) på Alnabru. De holdt foredrag om kosthold og fysisk aktivitet på urdu, og viste blant annet filmen «Pass på helsa» som er oversatt til ulike språk. Til sammen deltok 25 sikher. De var engasjerte og stilte mange spørsmål, og de som ønsket det, fikk målt blodsukkeret hos Aqeel.

Diabetesdugnad over hele landet Tekst ANETTE SKOMSØY

forbindelse med at Diabetesforbundet fyller 70 år til høsten, er det utarbeidet en aktivitetspakke som alle fylkes- og lokallag fikk utdelt på ­fylkesårsmøtene.

Aktivitetspakken er laget for å kunne sette fokus på diabetes i nærmiljøet og rekruttere flere medlemmer.

En av aktivitetene som foreslås er at man tar kontakt med legekontor i lokalmiljøet, med tanke på at helsepersonell har en viktig rolle i formidlingen av informasjon om diabetes. I midten av april vil det derfor bli sendt ut en informasjonspakke til alle fylkes- og lokallag.

Denne inneholder brosjyrer og spesial-

I

lagede flyere til alle legekontor.

I pakken vil det også ligge et brev fra forbundsleder Nina Skille, som oppfordrer legekontorene til å være med på diabetesdugnaden. Flyerne viser til hvilke seire Diabetesforbundet har oppnådd gjennom 70 år, i tillegg til hvilke fordeler man har som medlem.

I jubileumsåret gis det også en bursdagsgave til legekontorene — nemlig at de kan bestille gratis materiell, også de som ikke er medlemmer av Diabetes­ forbundet.

– Jeg ønsker alle fylkes- og lokallag lykke til med dugnaden, sier forbunds­ leder Nina Skille. ￭

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

26.–27. april samles noen av morgen­ dagens forskere på Økern i Oslo, på Diabetesforbundets stipendiatkonferanse.

Konferansen passer for alle stipendiater som forsker på diabetesrelaterte temaer, går det fram av invitasjonen.

Målet for konferansen er blant annet: • Å gi stipendiatene trening i å legge frem sine arbeider i trygge omgivelser med tilbakemelding fra seniorforskere.

• At stipendiatene får råd og innspill til hvordan lese, skrive og publisere en vitenskapelig artikkel.

– Diabetesforbundet har tradisjon for å styrke og investere i det norske forsk­ ningsmiljøet på denne måten, sier organisasjonsrådgiver Heidi Henriksen, som viser til at både seniorforskere og representanter fra medisinsk fagråd i Diabetesforbundet vil være til stede på konferansen. ￭

Reisestipend for tillitsvalgte ra Diabetesforbundets forskningsfond kan det deles ut inntil 50.000 kr i reisestipend for personer som har tillitsverv i Diabetesforbundet, både på nasjonal-, fylkes- og lokallagsnivå.

Søknads- og rapporteringsskjema for reisestipendet finner du ved å logge det på «Min side» for tillitsvalgte.

Søknadsfrist er 1. mai hvert år. Det skal sendes inn en reiserapport senest to måneder etter reisen. Denne reiserapporten finner du på side to i søknadsskjemaet.

Søknad og rapport sendes til: post@diabetes.no ￭

F

Neste frist for innlevering av stoff: 25. mai Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Sven Grotdal

64 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 64

2/2018

04.04.2018 10.21

VERVEGAVER Mange personer med diabetes er ikke medlem i Diabetesforbundet.

Hjelp oss å verve, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For en komplett oversikt, se diabetes.no/vervepremier

Husk!

Du får også premier ved verving av støttemedlemmer

Fiskars kniv

Iittala lyslykt Julie bestikksett Marius skål

Magnor fat diabetes.no/nettbutikk

SPENNENDE GRUPPELEDERKURS Vil du inspirere andre til å endre levevaner?

For mer informasjon og påmelding, send e-post til: finnformen@diabetes.no

Bli gruppeleder og finn formen med Diabetesforbundet.

Gruppelederkurset er et dagskurs. På kurset får du de verktøyene du trenger for å starte opp og lede din egen motivasjonsgruppe. Et skreddersydd program som inkluderer aktivitetstips, trenings-cd og oppskriftshefte er en del av kursmaterialet. Alt du trenger er et ønske om å bedre din og andres helse på en ny og spennende måte.

Sted og dato: Oslo lørdag 6. mai 2017 Trondheim, Hell lørdag 16. september 2017

diabetes.no/finnformen

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 65

65

04.04.2018 10.21

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

NORD Finnmark Leder Gunn Rognmo Olsen. 951 74 023. finnmark@diabetes.no Alta og omegn Leder Ingvar Hauge. 977 22 902. altaogomegn@diabetes.no Nordkapp Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442. u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Leder Eva Johansen. 909 38 356. evmariej@gmail.com Sør-Varanger Leder Karin Figenschau. 414 54 913. kafigens@online.no Hver ons. 19–20. Gågruppe/motivasjonsgruppe. Oppmøte Pumphuset.

Tana og Varanger Leder Kirsti Riesto. 415 46 644. kirsti.riesto@gmail.com Hammerfest og omegn Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982. bjornar-leon@fikas.no

Troms Leder Eva Ursin. 951 92 982. troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Leder Eva Nyrum. 902 21 438. eva.nyrum@hotmail.no Harstad og omland Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588. ritaha59@online.no Lenvik og Senja/Midt-Troms Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139. kjelljar@online.no Nord-Troms Gro Mette Kaino. 988 75 103 gmkaino@hotmail.com Tromsø og omland Leder Helen Bakkeli. 414 71 091 helebak@online.no

Nordland Leder Svein Asgeir Jensen. 414 29 076. nordland@diabetes.no Bodø og omegn Leder Rolf Hansen. 905 74 232. rolfha@online.no Indre Salten Leder Anita Navjord. 979 86 821. anitanavj@hotmail.com

66 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 66

Lødingen og omegn Leder Grete Pettersen. 907 72 229. grete.pe@online.no Narvik og omegn Leder Wenche Bolle. 992 42 450. solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170. gforsl@online.no Nord-Salten Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307. saritha@saritha.org Rana Leder Hanne Iversen. 481 42 219. hai1973@live.no 17. april og 15. mai, 19–21. Medlemsmøte/diabeteskafé. Babettes.

Sandnessjøen og omegn Leder Helge Emilsen, 482 14 226. helge.emilsen@hotmail.com Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com Vefsn og omegn Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732. kjelteig@online.no Vesterålen Leder Paul Daljord. 913 61 937. vesteralen@diabetes.no Vest-Lofoten Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108. vestlofoten@diabetes.no

MIDT-NORGE Nord-Trøndelag Leder Øivind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no Grong og Snåsa Leder Ronny Wollert Andreassen.

988 25 752. rwa@ronnywollert.no Hver tirs. 12–14. Trimtimen på fysikalske, Snåsa helsesenter.

Hver fre. 13–14. Trimtimen på Breide treningssenter.

Hver søn. kl. 19. Bassengtrim i bassenget på Snåsa.

Levanger og omegn Leder Øivind Haugberg. 950 37 237. nordtrondelag@diabetes.no Hver man. kl. 19. Diadilt Levanger fra Nedre torv.

Hver tirs. kl. 18. Diadilt Skogn fra Skogn

Pizza.

Hver ons. kl. 18. Bassengtrening i ­Trønderhallen.

Namsos og omegn Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891. oddvar.eidsmo@live.no Steinkjer og omegn Leder Brit S Haugdahl. 926 39 285 brit.haugdahl@gmail.com Hver ons. 20–21. Motivasjonsgruppe ­Ogndal. Ogndal skole. 905 47 849.

Hver tors. 20–21. Motivasjonsgruppe Lø.

Lø skole. 917 97 849.

Hver tors. 20–21. Motivasjonsgruppe Inderøy. Inderøy videregående skole.

902 47 793.

Hver tirs. 20–21. Motivasjonsgruppe Dampsaga Bad. 900 450 711.

Stjørdal og omegn Leder Roger Karlsrud. 995 54 551. roger.karlsrud@pilotutleie.no Verdal Leder Hege Nordahl. 419 29 106. hege.nordahl@ntebb.no Ytre Namdal Leder Monika Hansvik. 920 49 940. ytrenamdal@diabetes.no

Sør-Trøndelag Leder Rigmor Torseth. 414 54 480. soertroendelag@diabetes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283. per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Leder Hallvard Neby. 951 55 549. hallvard.neby@roros.net Midtre Sør-Trøndelag Leder Astrid Kjøren. 468 52 427. midtresortrondelag@diabetes.no Rissa/Leksvik Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568. jaarvlar@online.no Trondheim og omegn Leder Hilde Weltsch. 977 24 096. trondheimogomegn@diabetes.no Hver tors. kl. 19. Finn formen. Utendørs turgruppe. Nordalsvegen 2, Klæbu.

977 24 096.

Møre og Romsdal Leder Arne Hoem. 901 96 047 moreogromsdal@diabetes.no Kristiansund og omegn

2/2018

04.04.2018 10.21

Leder Cecilie Waagan Roksvåg.

414 36 720. ceci-r@online.no Molde og omegn Leder Anita Askeland. 924 34 035. moldeogomegn@diabetes.no Rauma Leder Jonny Rønning. 916 99 812. jronning65@gmail.com Surnadal, Rindal og Halsa Leder Britt May Hollås. 916 85 746. brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Leder Frode Wærøy. 928 04 046. sykkylvenogstranda@diabetes.no Volda og Ørsta Leder Hilde Langlo. 976 67 331. voldaogorsta@diabetes.no 28. feb. 19–21. Årsmøte. Ålesund og omegn Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297. i-roerh@online.no 14. april 11–15. Kokkekurs på Klippfisk­ akademiet, Ålesund. Barn og ungdom med familie.

21. april 11–15. Kokkekurs på Klippfisk­ akademiet, Ålesund. Voksne med diabetes type 1 og type 2.

VEST Sogn og Fjordane Leder Anita Kjerstad. 900 25 423. sognogfjordane@diabetes.no Høyanger og omegn Leder Vidar Myren. 913 11 283. myrenvidar@gmail.com Indre Nordfjord Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346. nilsanders63@hotmail.com

Hordaland Leder Inger Myrtvedt. 900 45 928. hordaland@diabetes.no Diabetessenteret i Hordaland 55 20 28 10. diabetessenter.hordaland@diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriksdal 8, er åpent.

Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 8, er åpent.

Bergen Leder Bjarne Træland. 906 85 869. bjarnet@online.no Indre Hardanger Leder Kristin Opedal. 416 15 779. kristin.opedal@hotmail.com Kvam og Jondal Leder Harald Sørstrømmen. 466 81 695. harald.s@kvamnet.no Midthordland Leder Anja Tysseland. 416 58 316. anja.tysseland@gmail.com

Nordhordland Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179. nordhordaland@diabetes.no Sotra og Øygarden Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679. runekobbeltvedt@outlook.com Sunnhordland Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051. alfhelge1806@gmail.com Voss og omland Leder Leif Jonny Saue. 952 35 847. hsy-klet@online.no

Rogaland Leder Sigrid Tollaksen Mølstre.

952 22 989. rogaland@diabetes.no 13.–15. april. Kurs for den voksne diabetikeren. Helgekurs på Ryfylke Fjordhotell i Sand. may-helen.olsen@lyse.net 19. april 17–21. Åpent møte med Trond G. Jenssen. Kan diabetes føre til nyresvikt?

Madla Bydelshus. may-helen.olsen@lyse.net 21. april 17–21. Stormøte med Trond G. Jenssen. Kan diabetes føre til nyresvikt?

Haugesund. may-helen.olsen@lyse.net

Etne, Ølen og Vindafjord Leder Lars Nesheim. 934 05 704. nesheimlars@gmail.com Haugesund og omegn Leder Terje Jamne. 480 65 496. terjamn@yahoo.no Jæren Leder Alf Sigurd Kvia. 901 69 688. siggen@lyse.net Sandnes, Gjesdal og Sola Leder Monica Vigrestad. 932 25 800. mvigrestad@gmail.com Stavanger og omegn Leder Anne Hinna. 415 67 818. annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Leder May Helen Olsen. 920 62 748. mayhelenolsen3@gmail.com

SØR-ØST Agder Leder Monica Urdalen. 906 61 711. agder@diabetes.no Arendal, Froland og Grimstad Leder Anne Rostad. 414 62 821. arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no Iveland, Evje og Hornnes Leder Rolf Anners Christensen.

476 49 835. rolf.christensen@vabb.no Kristiansand Leder Anne Veronica Drange. 916 36 743. annedrange@hotmail.com 17. april 18–20.30. Medlemsmøte. Besøk på Evjeklinikken Lister

Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609. obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580. lok_34@hotmail.com Hver man. 19.45–20.30. Varmtvannstrening kveldstid. Svømmehallen i Mandal.

901 86 338.

Hver fre. 10–11. Varmtvannstrening dagtid. Svømmehallen i Mandal. 901 86 338.

Risør og Gjerstad Leder Frode Stenersen. 916 16 238. fsteners@online.no Vennesla Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208. gaustadbjorg@gmail.com

Telemark Leder Terje M Hermansen. 909 50 756. telemark@diabetes.no Grenland Leder Bjørn Stulen. 412 61 736. bjstulen@online.no Notodden og omegn Leder Henrik Bakke. 906 14 454. hebakke@hotmail.no

Vestfold Leder Wibekke Hauge Hansen. 922 80 441. vestfold@diabetes.no 06. juni 18–21. Diabetes type 1 og 2 og forskning, med dr. Trond Geir Jenssen.

Sandefjord medisinske senter, gamle ­Sandefjord sykehus.

Horten og Nordre Vestfold Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612. hortenognordrevestfold@diabetes.no Larvik Leder Anne Karlsen. 911 76 549. diabetesforbundet.larvik@gmail.com Sandefjord Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169. oeikrist@online.no Stokke Leder Per Werner Larsen. 917 17 917. perwernerlarsen@gmail.com Tønsberg og omegn Leder Karin Johannessen Rysst.

932 55 759. karin.rysst@gmail.com Barn og unge i Vestfold Leder Tonje Stigen. 997 97 302 tonje_stigen@hotmail.com

Buskerud Leder May Kværnstuen. 416 32 423. buskerud@diabetes.no Drammen og omegn Leder Terje Karlsen. 930 04 662. terje.karlsen@fellesforbundet.no Hallingdal Leder Terje Lyseth. 951 62 034. terje.lyseth@e-co.no Kongsberg

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 67

67

04.04.2018 10.21

Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235. odd-aann@online.no Lier Leder May Kværnstuen. 416 32 423. lier@diabetes.no Hver man. kl. 13.15. Trim med fysioterapeut. Nøsteveien 2, Lier.

Hver man. kl. 15. Trim. Nøsteveien 2, Lier.

Hver ons. kl. 14. Trim.

Modum Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456. tojokorsvik@gmail.com Ringerike Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340. ingeborg.stensli@usn.no Sigdal og Krødsherad Leder Lars Foss. 926 17 096. laf2@online.no Øvre Eiker Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946. nibraath@broadpark.no Hver tirs. 11–12. Motivasjonsgruppe/ fysisk aktivitet. 12–13 sosial samling inne. Frivilligsentralen/Arbeideren, Gamle Hokksund. karikristi@hotmail.com

Øvre Numedal Leder Jan B Andreassen. 416 81 164. janb.andreassen@numedal.com

Oppland Leder Øyvind Dammen. 482 07 280. oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Leder Ivan Nicholay Eng Hagen.

952 37 403. ndf-gt1@online.no Hadeland Leder Aud Egge. 452 41 105. aud.egge@gmail.com Land Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795. bnystuen@bbnett.no Lillehammer Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013. kraabol67@gmail.com Valdres Leder Tonje Bøe. 992 25 518. tonje123@online.no

Hedmark Leder Lise Sandmo. 414 02 896. hedmark@diabetes.no Brumunddal Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503. solvi.hanserud@gmail.com Elverum og omegn Leder Helge Øverseth. 979 80 160. oevers@online.no 24. april kl. 19. Likepersonmøte.

68 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 68

­Frivilligsentralen Elverum.

Hamar og omland Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516. tovemps@hotmail.com Kongsvinger og Eidskog Leder Eva Nyland. 911 61 948. ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209. anneliseskaret@yahoo.no Nord-Østerdal Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317. lehaava@online.no Odal Leder Tommy Brattbo. 909 63 694. tommybrattbo@hotmail.com Ringsaker Leder Nils Østerhaug. 932 09 045. nilsoes@online.no Solør Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148. rolfiottolie@gmail.com

Akershus Leder Arnfinn Hanssen Eide. 934 40 279. akershus@diabetes.no 13.–15. april. Kl. 18.30. Barn- og foreldrehelg. Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter. cathrine.juul@iss.no Aurskog-Høland Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189. annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Leder Vigdis Tangen. 900 93 689. vigdistangen1957@gmail.com Follo Leder Unni Kleppan. 917 21 843. u-kleppa@online.no Nedre Romerike Leder Cathrine Juul. 469 25 322. cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Kontaktperson Arnfinn Hanssen Eide.

934 40 279. akershus@diabetes.no

Oslo Leder Britt Martha Henne. 916 28 693. oslo@diabetes.no Oslo Vest Leder Britt Martha Henne. 916 28 693. oslo@diabetes.no Oslo Øst Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405. osloost@diabetes.no Barn og unge i Oslo Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403. beate@bbglede.no

Østfold Leder Karin Johnsen. 930 62 424. oestfold@diabetes.no 22. april. Klatring på grensen. Alle medlemmer i Østfold 0–16 år. 911 64 684 eller znnlar@hotmail.com 10. juni. Tusenfryd. Alle medlemmer i Østfold 0–16 år. Invitasjon kommer på mail. 414 36 505 eller bodilirenes@gmail. com Fredrikstad og omegn Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen.

473 90 373. diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com 24. mai kl. 16. Sommeravslutning.

Mer info kommer.

Halden og omegn Leder Reidun Raknerud Andersen.

916 34 557. reidunmoren@hotmail.com 18. des. 17–19. Juleavslutning.

Mer info kommer.

Indre Østfold Leder Mette Wennevold. 905 10 029. mette51wennevold@gmail.com Hver tors. kl. 18.30. Tur i lysløypa i Skiptvet. Oppmøte p-plassen på Vonheim. 402 49 152, 913 90 202.

01. mai 18–22. Trivsel, hobby og diabetes.

Bergsåsen skytebane, Dyrbekkvn. 150, Skiptvet. 402 04 841, 909 30 760, 402 49 152, 913 90 202. iodiabetes@gmail. com/tru-u@online.no 20. juni 18.30–22. Sommeravslutning. ­Frivillighetens hus, Parkvn. 1, Askim.

402 49 152 eller iodiabetes@gmail.com Moss og omegn Leder Karin Johnsen. 930 62 424. diabetes.moss@gmail.com 18. april 19–20.30. Kostholdsforedrag av ernæringsterapeut Eireen Linge Schwaiger. Maska, Frivillighetshuset, Brødrene Sandbergs gate 5, Moss. 936 46 802.

03. mai 11.30–13.30. Diacafé. Skoggata 24, Moss. 480 45 932.

Sarpsborg og omegn Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853. diabetes.sarpsborg@gmail.com 10. juni. Tusenfryd. 16–18 år. Invitasjon kommer på mail. 414 36 505 eller ­bodilirenes@gmail.com

Helsepersonell 26.–27. april. Stipendiatkonferansen.

Quality Hotel 33 på Økern. 908 87 189, e-post heidi.henriksen@diabetes.no

2/2018

04.04.2018 10.21

kontakter

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Dette er lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

FINNMARK

TROMS

NORDLAND

NORD-TRØNDELAG

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Svein Asgeir Jensen 414 29 076 nordland@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

SØR-TRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

SOGN OG FJORDANE

HORDALAND

Arne Hoem 901 96 047 moreogromsdal@diabetes.no

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

ROGALAND

AGDER

TELEMARK

VESTFOLD

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Monica Urdalen 906 61 711 agder@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

BUSKERUD

OPPLAND

HEDMARK

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen tjenssen@ous-hf.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ medisin.uio.no 23 03 45 87

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

AKERSHUS

OSLO

ØSTFOLD

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 69

69

04.04.2018 10.22

smågodt

sakset vectorstock.com

camoi.co.il

En gave til livet Takk!

Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser

Laila Skattebo Svein Magne Angen Birger B. Johansen

Glasbergen.com

Aud Jartrud Kjellaug Pettersen

cartoonaday.com

og begravelser:

Per Birger Nævdal Leif Arild Grandahl Gustav Halvorsen Kirsten Isaksen

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

pinterest.com

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

70 Diabetes

0218Diabetes–ny.indd 70

glasbergen.com

Neste utgave av diabetes kommer i midten av juni

2/2018

04.04.2018 10.22

EVENTYRSKIKKELSE HOPPE OVER

ØYKOMMUNE

VÅRNÅLE- FORSVELLE TEGN TRE NEMME

OMTRENTLIG

TILLATELSE FUGLEBOLIG

DiaRebus 2/2018

Diarebus mars 2018:ny rebus

18-03-18

19:58

HOLDER TIL

USLIPT HJELPEMIDDEL

KJØTTRETT

Side 1

MESTRER FUGL HENSIKT

MUSI- UTVEKSLING KER STUT

SKOLEBARN STILLE

ØVRE GRENSE KLOKKESLETT KAPRER

RENNING I TILLEGG

Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av et ullskjerf eller to telysholdere fra Iittala. Tjenesten koster 5 kroner.

NB: Skriv ønsket premie.

KNIVSPISS

FIRMA

PARAT

FORELDER

STRIDSVOGN

SKADEDYR RØVER

TRUFFET GREIDE EKSAMEN

VELGE

GRISELYD STRYKE

NATURFIBER

ORDEN Frist: 25. mai

OPPHOLD

BERGART

FULLT UTVOKST

VENTE MED HUNDER

KVELD

VÅRDAGER ODDE

HVER VÅR

VARMEKILDE

INNFALLET

TRESLAG

BE20 HOLDER STYKK

HISSIG

REPLISERE

HELSEPLAGE FORBILDE

BLOMST

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

TIL EN VISS GRAD

KLIN SKRIVE UNDER

RYTME SMITTEVERNTILTAK

KONFLIKTLØSER

STORT HAV

NORSK ELV

DiabeteX 2/2018 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av et ullskjerf eller to telysholdere fra Iittala.

NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 25. mai

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 1/2018 Aril Jul Nilsen, Oslo Per Kristian Bjørn, Trondheim Eva Helene Nikolaisen, Tverlandet

Vinnere av DiabeteX 1/2018 Åsmund Aardalen, Skien Klara Røtne, Fåvang Kjell Stustad, Drammen

Premiene blir sendt i posten innen kort tid.

Diabetes 2/2018

0218Diabetes–ny.indd 71

71

04.04.2018 10.22

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

0218Diabetes–ny.indd 72

04.04.2018 10.22