Diabetes nr 2 2017

N r. 2 / a p r i l 2 0 1 7 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

Legevakten tok feil – datteren døde Les også om: Lada Norges sterkeste mann Diabetesblogging

­

Verv og vinn Se side 18–19

Hjernen bak smartere insulindosering.

BG-resultat

10:02

5.8

mmol/L Spisetid Karbohydrater Helse --- U Aktivt insulin Bolus Meny

Accu-Chek Aviva Expert bolusrådgiver hjelper deg å beregne riktig insulindose, slik at du får: • Tettere blodsukkerkontroll 1-4 • Flere testresultater innenfor målområdet 1, 3, 4 • Redusert frykt for alvorlige følinger 5 Systemet er kun tilgjengelig hos diabetessykepleier.

Referanser: 1. Ziegler R, et al. Use of an insulin bolus advisor improves glycemic control in multiple daily insulin injection (MDI) therapy patients with suboptimal glycemic control: first results from the ABACUS trial. Diabetes Care. 2013;36:3613-3619. 2. Schmidt S, et al. Use of an automated bolus calculator in MDI treated type 1 diabetes: the BolusCal study, a randomized controlled pilot study. Diabetes Care. 2012;35:984-990. 3. Gross TM, et al. A bolus calculator is an effective means of controlling postprandial glycemia in patients on insulin pump therapy. Diabetes Technol Ther. 2003:365-369. 4. Klupa T, et al. Clinical usefulness of a bolus calculator in maintaining normoglycaemia in active professional patients with type 1 diabetes treated with continuous subcutaneous insulin infusion. J Int Med Res. 2008;36:1112-1116. 5. Barnard K, et al. Use of an automated bolus calculator reduces fear of hypoglycemia and improves confidence in dosage accuracy in patients with type 1 diabetes mellitus treated with multiple daily insulin injections. J Diabetes Sci Technol. 2012;6:144-149.

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK AVIVA EXPERT er varemerkene til Roche Diabetes Care. ©2016 Roche. 54697-V002-0216.

www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS. PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo.

Accu-Chek Kundesenter tlf. 815 00 510

Prøv den, og få en enklere hverdag!

56683-V001-0416.

ited Lim K PIN on i Edit

Accu-Chek Mobile - Nå også som rosa • Alt-i-ett – målefunksjon, lansett og test • 50 tester i én kassett • Enklere testing – ingen strimler, ikke noe søppel

NÅ GODKJENT FOR ALDEREN 4-17 ÅR*

HVORFOR STIKKE

NÅR DU KAN

SKANNE?

1

Velkommen til Flash glukosemåling Med FreeStyle Libre Systemet, kan du sove igjennom natten uten å måtte stikke deg – som forelder kan du bare skanne barnet ditt.1

Trådløs sensor og avleser

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

*

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. NOFSLibre160132/Oktober 2016

NYHET

FREESTYLE LIBRE GUIDE Med FreeStyle Libre Guide får du en god og strukturert onlineguide, som er utviklet for å gi deg best mulig kunnskap om bruken av flash glukosemålingsystemet FreeStyle Libre.

Skann koden eller besøk abbottdiabetescare.no.

Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

FreeStyle Libre gir: • Se dine glukoseverdier ved en enkel skanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk som gjør vondt1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

abbottdiabetescare.no

Skanning av sensor krever ikke lansetter.

1

I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

2

For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sendoren skal avleses minst hver 8. time.

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NOFSLibre170011/Januar 2017.

Trådløs sensor og avleser

TRYGGERE HVERDAG Velg abonnement på dine faste medisiner

ABONNEMENT Hos Apotek 1 kan du nå få abonnement på dine faste diabetesmedisiner og andre produkter slik at du alltid har det du trenger til avtalt tid.

Du velger selv hvordan du vil ha medisinene dine levert: Hjem på døren*, hente dem på Posten* eller i et Apotek 1 som passer deg.

Trygt og enkelt.

Ditt nærmeste apotek – uansett hvor du er

apotek1.no * Ikke alle medisiner kan leveres på Posten/Hjem på døren pga. oppbevaringskrav.

Leder

Ja til merking Diabetesforbundet har, sammen med Actis (rusfeltets samarbeidsorgan), lenge jobbet for at alkohol skal mer­ kes med ingredienser og nærings­ innhold på samme måte som andre mat- og drikkevarer. Holdningen blant norske myndigheter har, til nå, vært lunken, men en rapport fra ­EU-kommisjonen gir forkjemperne «øl på mølla» igjen.

I rapporten foreslås det at øl-,

vin- og brennevinsprodusentene skal få en prøveperiode på ett år. Der oppfordres det til frivillig merking av drikkevare-emballasjen. Dersom bransjen ikke innfrir i løpet av et år, er det aktuelt med obligatorisk mer­

Innhold

king i form av EU-krav, og dette vil i så fall også omfatte Norge.

I Diabetesforbundet er det jubel.

8

OFFER FOR KETOACIDOSE

Christine (19) ble sendt hjem fra legevakten med

Merking av innhold i alkohol er viktig

Paracet. Stress og panikkangst, mente legen. Under et døgn senere ble hun funnet

for alle, og spesielt viktig for perso­

livløs i sengen. Les foreldrenes sterke historie om datterens sykdom og død.

ner med diabetes; særlig hva innhold av næringsstoffer og karbohydrater gjelder. Politiske fremstøt er blitt

12 NORGES STERKESTE HAR TYPE 1

Jørgen Skaug Aukland (27) fikk

gjort. I tillegg til folkeopplysning,

diabetesdiagnosen for drøye tre år siden. I 2016 erobret «The Strongman» fra

blant gjennom kampanjen «Hva er i

Oppegård tittelen Norges sterkeste mann. Diabetes ble med på en av mange tøffe

flaska?».

treningsøkter.

Om bransjen vil lykkes med selv­

regulering, er det delte meninger om, og det er fullt mulig for Norge å inn­

25 GOD, EGGENDE PÅSKE

Aldri en påske uten egg, som for mange er selve

føre egne merkekrav som går ut over

symbolet på påsken. I fjor spiste vi faktisk 23 millioner av dem. Matnyttig gir deg tips

EUs minstestandarder. Fremover vil

til noen gode oppskrifter med egg. Til lange frokoster eller som turmat.

det derfor bli stilt krav om at arbei­ det med krav til merking i Norge ­settes i gang umiddelbart.

De største bryggeriene i Norge

har allerede i lang tid merket embal­

30 DIABETES ER IKKE FOR PINGLER

Kathrine Egeberg Nakken (47) er en av

de viktigste stemmene i diabetesblogg-verdenen. – Jeg blir inspirert av folk som sier de kjenner seg igjen. Det er min måte å være ærlig på, at jeg snur det meste til humor.

lasjen med ingredienser og nærings­ innhold, selv om drikkevarer med over 1,2 prosent alkohol er unntatt fra merkekravet. Også Bryggeri- og Drikkevareforeningen støtter opp om

36 STILL SPØRSMÅL OM DIABETES

Barn med diabetes og minoritets­bakgrunn

skal fordøye informasjon på et annet språk, og det kan være utfordrende. – Foreldre må lære seg å stille spørsmål, sier forsker Torunn Arntsen Sajjad.

dette.

Internasjonalt har «Brewers of

Europe», den europeiske bryggeri­ foreningen, vært en pådriver for

40 ENDELIG FIKK JEG LADA-DIAGNOSEN

Synnøve Eide Dahl (67) fikk

diabetes type 2 i 1996. Trodde hun. Helt fram til i desember i fjor, da fastlegen

obligatorisk merking av ingredienser

oppdaterte journalen hennes med at «Du har vel egentlig ikke type 2, du har det vi

og næringsinnhold på alkoholembal­

kaller LADA».

lasje, og vinden ser nå ut til å trekke nordover.

Folk har krav på å vite hva de

putter i munnen.

14 Barnehage og skole • 20 Ramadan • 21 Diabetes og depresjon • 22 Mening • 35 Legevisitten • 44 Finn formen med Kristin • 47 Forskning • 48 Forbundsnytt • 62 Egentester • 64 Den psykologiske siden • 66 Den teknologiske revolusjon • 68 Global

KJE

diabetes • 72 Forskning • 77 Kontakter • 78 Diabeteskalenderen • 82 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 68, ISSN 1502-1424 Opplag 30 794 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Illustrasjonsbilder Getty Images Forsidebilde Erik M. Sundt

Diabetes 2/2017

7

Foto: Privat

Erik og Rita Wahl mistet datteren:

Sendt hjem fra legevakten – døde av ketoacidose Christine (19) ble sendt hjem fra legevakten med Paracet og beskjed om å hvile og sove. Stress og panikkangst, mente legen. Under et døgn senere fant foreldrene henne livløs i sengen – død av ketoacidose.

Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

an kan spørre seg hvorfor vi slo oss til ro med det. Men vi hadde jo oppsøkt ekspertise. Vi fulgte rådene fra en spesi­ alist, sier Christines far, Erik Wahl.

– Vi tenkte ikke tanken på diabetes, sier Christines mor, Rita.

Det er godt over to år siden hun gikk inn til datteren og fant henne liggende på siden i sengen, allerede stiv, og med blodig oppkast rundt seg. De fikk lagt henne ned på gulvet og forsøkte med livreddende hjertekompresjon, men de skjønte raskt at det var for sent. Åtte måneder senere kom rapporten som ikke lev­ net noen tvil: Uoppdaget diabetes type 1 som til slutt endte i en fatal ketoacidose (syreforgiftning).

Nå vil de fortelle historien sin, både for at symptomene skal bli bedre kjent, og for at andre skal slippe å bli sendt hjem av en lege på tilsvarende måte.

– Det hadde jo bare vært for dem å ta en kjapp blodprøve i fingeren, for å måle blodsukkeret. Ett stikk, noen få sekunder, og det hadde ikke vært noen tvil. Men de gjorde det ikke!

M

UAKTSOMT OG UANSVARLIG Diabetes.no har fått tilgang til flere dokumenter i saken, blant annet Helsetilsynets avgjørelse i tilsynssaken som ble opprettet få dager etter dødsfallet. Denne ble avsluttet først 15. februar i fjor, og det ble da konkludert med at den aktuelle legen hadde opptrådt både uaktsomt og faglig uansvarlig etter helseperso­ nellovens paragraf 4.

Men «etter en helhetlig vurdering» ble det likevel ikke gitt

8 Diabetes

2/2017

advarsel; legen har tatt selvkritikk og lærdom av hendelsen, vises det til.

– Det er fint at han har gått i seg selv og lært av dette. Men det hjelper ikke oss. Det har allerede skjedd, sier Erik og Rita Wahl i fellesskap.

Vi møter dem hjemme på Mysen i Østfold, en liten kjøretur fra Askim legevakt, der de kom inn med Christine tidlig på mor­ genen 3. oktober 2014. Da hadde de ringt 113 og blitt henvist dit, snakket med en imøtekommende sykepleier på telefon og kjørt til nabobyen med en gang.

Det følgende er basert på Erik og Rita Wahls fortelling, og på dokumenter i saken: HENTET I SANDEFJORD Christine Victoria Wahl fylte 19 år omtrent da hun flyttet til Vestfold for å gå helsesekretærlinja på Sandefjord videregående skole (SVGS) høsten 2014. Hun skulle hjem til Mysen i høstfe­ rien, men følte seg så uvel og dårlig at hun heller ville bli på hybelen. Snart skjønte foreldrene at hun var «helt slått ut», og de valgte å hente henne. Hun var tørst, hadde dundrende vondt i hodet, verket i hele kroppen, var slapp og uten matlyst.

Litt over midnatt var de hjemme og fikk i henne litt eplesaft, før Rita la seg sammen med henne i sengen for å få henne til å sovne.

– Da hun begynte å kaste opp noe som så ut nesten som ­kaffegrut, ringte vi 113.

Erik og Rita Wahl har samlet sakspapirene og all korrespondanse siden Christine døde. For Erik Wahl har det å håndtere dem dels vært en terapi.

På Legevakten ble de tatt godt og betryggende imot av syke­ pleieren, og snart også en turnuskandidat, og det ble tatt blod­ prøve (betennelsesindikatoren CRP viste seg å være lav).

Vakthavende lege gjorde flere ulike undersøkelser, blant annet to EKG, i tillegg til å snakke med henne. Han var innom flere mulige diagnoser, viser journalen, men han konkluderte med at Christine var stresset og hadde panikkangst. Diastolisk blod­ trykk (undertrykket) var høyt, pulsen var på 135, hun var and­ pusten og nærmest hyperventilerte … Men pusten roet seg litt ned i løpet av den to timer lange konsultasjonen, og legen tok dette som en bekreftelse på at det var snakk om stress. Siden har han innrømmet av dette var en «diagnostisk blindgate».

– Hun var stresset, det var hun. Men hun fikk ledende spørs­ mål, og da er det lett å svare bekreftende, sier Erik Wahl, som har håndtert den etter hvert ganske omfattende papirbunken i saken, dels som en slags terapi, dels fordi han «kan språket» etter mange år i tannlegebransjen.

– Hun puster hurtig mens hun sover, men vi tenker at det er bra, det legen sa, så vi vekker henne ikke.

Christine sover gjennom dagen, om kvelden legger Rita seg litt sammen med henne, men står opp igjen. I fire-fem-tiden går hun ned igjen for å se hvordan det står til ...

– Vi ringer 113, får henne ned på gulvet, fortsetter og fort­ setter med hjertekompresjon. De kom med helikopter og var kjempeproffe. De gjorde alt de kunne, prøvde alt. «Mori subito» sto det på dødsattesten, «plutselig død». Og legen sa at hvis ikke politiet beordret undersøkelse, ville han gjøre det.

Allerede formiddagen etter var Erik Wahl i samtale med poli­ tijurist, som fortalte at de har krav på en rettslig undersøkelse. I den ble det funnet ketoner i øyevæsken, og mistanken om dia­ betes og ketoacidose ble vakt. 9. juni 2015 ble den bekreftet i den endelige obduksjonsrapporten, der det blant annet vises til blødninger i spiserøret.

KRAFTIG KRITIKK

UENIGHET OM BESKJED De tre drar altså hjem igjen, med beskjed om at Christine skal sove og hvile og etter hvert få i seg væske og næring. I følge journalen og påfølgende sakspapirer skal legen ha bedt dem ta kontakt igjen ved forverring. Nei, det er feil, det gjorde han ikke, er både Erik og Rita Wahl klare på.

Og når Christine endelig sovner hjemme, tenker de at det vil det gå seg til. Endelig får hun hvile …

Legen som gjorde den fatale feilvurderingen, har altså unngått advarsel. Men han får kraftig kritikk i avgjørelsen av tilsynssaken: «Statens helsetilsyn vurderer at diagnosen panikkangst ikke var forenlig med pasientens vedvarende symptomer. (…) I din utta­ lelse til Fylkesmannen har du skrevet at du oppfattet at pasientens kliniske tilstand bedret seg i løpet av konsultasjonen, med tilnær­ met normal respirasjon, og at hennes generelle framtoning ikke ga noen mistanke om alvorlig fysisk sykdom. Dette gjenspeiler seg

Diabetes 2/2017

9

ikke i ditt journalnotat fra konsultasjonen, med de symptomer og funn du har notert. (…) Alvorlige og skremmende symptomer på somatisk sykdom kan ledsages av angstfølelse som bedres under undersøkelse av helsepersonell som tar seg god tid.»

Helsetilsynet mener at legen både burde ha supplert med flere laboratorieprøver, spurt om naturlige funksjoner som vannlating og også undersøkt mage og hørt på lunger. Og videre: «Du burde ha tatt urinprøve og undersøkt hemoglobin, og even­ tuelt sjekket glukose kapillært.»

Dette er eneste gang måling av blodsukker nevnes i det åtte sider lange dokumentet, og da med et «eventuelt» knyttet til seg. Heller ikke når relevante tilgjengelige hurtigtester listes opp, nevnes det.

Uansett er konklusjonen: «Vi mener at pasienten, ut fra anamnese og funn, overveiende sannsynlig hadde behov for akutt sykehusinnleggelse.»

VIL BIDRA Godt over to år etter Christines unødvendige død synes forel­ drene det er godt å snakke om det som skjedde, selv om tårene noen ganger ikke er langt unna, ikke minst når bildet av datte­ ren blir vist fram og fotografert.

– Ja, vi er glad og veldig takknemlig for anledningen til å stå fram, sier Rita.

– I all elendigheten vil det være et plaster på såret hvis vi kan bidra til at legevakter, legekontor og eventuelt sykehus gjør om på rutinene sine. Jeg håper så inderlig at de kan gå i seg selv og gjøre det de kan for å forhindre at noe slikt skjer igjen.

Og kanskje, kanskje, hadde de tenkt og handlet annerledes hvis de hadde visst noe av det de har fått vite i etterkant. En venninne med diabetes type 1 nikket umiddelbart gjenkjennende da hun fikk høre om symptomene. Det samme gjorde en elev på skolen der Erik er lærer. Og under minnestunden på skolen i San­ defjord fortalte en av lærerne at Christine de siste dagene hadde vært slapp og blant annet lagt seg ned på pulten i timene.

Men: Det er helt og holdent den aktuelle legevaktlegens ansvar og feilvurdering. I vurderingene rundt avgjørelsen i tilsynssaken, skriver Statens helsetilsyn blant annet dette om diabetes type 1: «Hos noen debuterer tilstanden med alvorlig ketoacidose, der det foreligger tegn på dehydrering og acidose i form av kvalme, brekninger, magesmerter, takypné (unormalt rask pust, journ.anm.), takykardi (økt hjerteaktivitet/puls, journ.anm.) og uttalt slapphet.»

•

Ikke lavere terskel for blodsukkermåling Indre Østfold legevakt i Askim har ikke senket terskelen for å måle blodsukkeret, går det fram av et epostsvar fra legevaktens leder. iabetes.no har stilt tre spørsmål via epost til Legevakten Indre Østfold. Daglig leder Kristian Devold (ikke ansatt der i oktober 2014) har svart. Som det framgår av det siste svaret hans, er enkel blodsukkermåling etter et stikk i en fingertupp ikke nevnt, til tross for at han viser til en kost-nytte-vurdering i valget av prøver som skal tas. Derimot nevnes urinstix i forbin­ delse med blodsukker.

– Hva har legevakten i Askim gjort med rutinene sine, for å gardere seg mot at lignende skjer igjen?

– Legevakten i Indre Østfold hadde naturlig nok en større gjennomgang av rutiner i forbindelse med denne hendelsen.

Legevakten har et kontinuerlig oppdatert eget prosedyreverk­ tøy. For rene medisinskfaglige prosedyrer bruker vi nasjonale anbefalte støtteverktøy som norsk elektronisk legevaktshånd­ bok (NEL). Det overordnete prinsippet innen legevaktmedisin er at hvis man finner symptomer som er potensielt alvorlige, og man er usikker eller «noe ikke stemmer», skal pasienten legges inn på sykehus, eller utredes mer. Legevakten Indre Østfold job­ ber nå med å innføre triagering. Det vil være et løft i forhold til klassifisering av pasientens alvorlighetsgrad. Triage følger en

D

10 Diabetes

2/2017

sertifisert klassifiseringsmetode for vurdering av alvorlighet og kan brukes både ved telefonråd og konsultasjoner.

– Er det blitt gjort noe skolering av personalet i forhold til symptomer på ketoacidose/hyperglykemi?

– Det er ikke gjort en egen skolering av personalet mot dette, men saken er gjennomgått i forbindelse med det overordnede prinsippet om at symptomer som er potensielt alvorlige skal medføre sykehusinnleggelse. Det er også skolert mot kontaktår­ sak «magesmerter», som var aktuelt i denne situasjonen, som er en diffus og potensielt alvorlig pasientgruppe. Legevaktmedisin handler ikke om å diagnostisere, men å skille akutt og alvorlig fra mindre alvorlig og tilstander som kan vente.

– Er terskelen senket for å måle blodsukkeret – som jo er veldig enkelt?

– Undersøkelser og aktuelle blodprøver følger de medisinsk­ faglige prosedyrene. Det vil alltid være en vurdering av hvilke prøver som skal tas av alle, opp imot hvilke ressurser det krever og hvilken nytte det har. Urinstix (strimmeltest av urinen) er en aktuell prøve i forbindelse med magesmerter, og vil også vise utslag ved større endringer i blodsukkeret.

•

Diabetesforbundet: Helt uakseptabelt – En legetabbe som dette er selvfølgelig helt uakseptabel. Dette skal ikke skje, aller minst på en legevakt, sier Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot. llgot har selv diabetes type 1 og kjenner at det underlig­ gende alvoret i sykdommen kommer nærmere når han hører om tragiske hendelser som den Erik og Rita Wahl forteller om.

Men det er som generalsekretær han uttaler seg: – Diabetes er en veldig vanlig sykdom, som alle leger derfor bør ha god kjennskap til. Legevaktene har vi for å vurdere og håndtere akutte situasjoner, og å måle blodsukkeret er såre enkelt: Et stikk fingeren for å få ut en bloddråpe, bruk av en målestiks til noen få kroner, og så vente på resultatet i fem til ti sekunder, avhengig av apparat. At legevaktledelsen i Askim i etterkant viser til ressursbruk og kost-nytte-vurdering, er helt absurd. Her er det snakk om én bloddråpe som skiller mellom liv og død!

Allgot viser også til at det ble tatt blodprøve av Christine Wahl av andre grunner.

– Det er uforståelig at blodsukkeret ikke ble målt noen gang i løpet av den to timer lange konsultasjonen. Dette burde være rutine ved alle henvendelser om magesmerter. Hvert år får 500– 600 diabetes type 1 her til lands, og dette er en sykdom som kommer brått for de aller fleste. Det skulle ikke en gang være nødvendig å minne om det.

Han viser til at Diabetesforbundet også kjenner til to hendel­ ser der bare tilfeldigheter har gjort at det ikke har gått liv etter feilvurdering av ketoacidose på Legevakt. Den ene, fra Sande­ fjord, ble omtalt på diabetes.no i fjor.

A

HØRINGSUTTALELSE Diabetesforbundet kom for rundt et år siden med en høringsutta­ lelse til NOU: 2015:2017 «Først og fremst. Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus».

Der heter det blant annet: «Diabetesforbundet mener det er viktig og helt nødvendig å se på kvaliteten og organiseringen av de akuttmedisinske tje­ nestene utenfor sykehus. (…)

Personer med diabetes kan ha behov for akuttmedisinsk hjelp hvor diabetessykdommen er en direkte årsak, som for eksempel ved alvorlig høyt blodsukker (hyperglykemi) eller ved lavt blodsukker (hypoglykemi). Begge tilstandene kan være livs­ truende hvis ikke pasienten får riktig behandling. Også når det oppstår sykdom eller skade som ikke er relatert til diabetes, vil diabetessykdommen spille inn som en tilleggsfaktor.

Diabetesforbundet er kjent med flere alvorlige hendelser knyt­ tet til håndtering av personer med diabetes på legevakt. Det er episoder hvor legevakt ikke har tilgang på livsnødvendig insulin eller at personer med udiagnostisert diabetes type 1 har blitt sendt hjem med skyhøyt blodsukker, uten at dette ble avdekket. (…)

Slike hendelser ser ut til å skyldes lite kom­ petanse og erfaring i diabetes og hvordan behandle personer med diabetes. (…)»

– Diabetes er en veldig vanlig sykdom, som alle leger derfor bør ha god kjennskap til, sier Bjørnar Allgot.

Dette sier Legevakthåndboken:

Måling av blodsukker er – sammen med

ketoner – ført opp som «supplerende undersøkelser» i Legevakthåndboken – for leger på vakt. underkapittelet «Hyperglykemisk ketoacidose» i kapit­ let «Endokrine kjertler» står blant annet følgende:

I

BAKGRUNN Ketoacidose oppstår kun når pasienten ikke har insulin i kroppen. Forekommer hos pasienter uten erkjent diabetesdi­ agnose, ved utilstrekkelig, avbrutt eller redusert insulindose­ ring, og som følge av økt insulinbehov ved interkurrent sykdom, traume eller stress.

mauls respirasjon, journ.anm.). Ketose med oppkast, mage­ smerter og acetonlukt fra munnen. Påvirket allmenntilstand og redusert bevissthetsnivå er vanlig. Kan være debut av sykdom hos pasient uten kjent diabetesdiagnose.

SUPPLERENDE UNDERSØKELSER Blodglukose og U-ketoner. Ved blodglukose >13,9 mmol/liter og ketostiks over eller lik 3+ har pasienten truende ketoaci­ dose. (…) Hvis tilgjengelig, kan blodgass si noe om alvorlighet og type ketoacidose. (…)

SYMPTOMER OG FUNN Gradvis forverret allmenntilstand i løpet av 2–3 døgn. Kan skje raskere, spesielt ved bruk av insulinpumpe. Tørste, dehydre­ ring med høy puls, lavt blodtrykk og redusert hudturgor (min­ dre elastisk hud, journ.anm.). Acidose med kompensatorisk hyperventilasjon (rask og dyp pusting, her betegnet som Kuss­

TILTAK (…) Innleggelse? Ved blodglukose >13,9 mmol/liter og ketostiks over eller lik 3+ har pasienten truende ketoacidose og innlegges med raskest mulig transport til medisinsk avde­ ling for behandling og overvåkning. (…)

Diabetes 2/2017

11

Tid for dekkskifte.

Visste du at …

Norges sterkeste mann har diabetes type 1

Jørgen Skaug Aukland (27) erobret tittelen Norges sterkeste mann i 2016. Vi ble med «The Strongman» fra Oppegård på en av sine mange tøffe treningsøkter.

Tekst Knut Jarle Einstad Foto Javad Parsa

trongman (sterk mann) heter idretten internasjonalt. Ja, for det er en idrett. Ukjent for mange, kanskje, og lite visste vi om at mannen som innehar tittelen i Norge har diabetes type 1.

Før vi så en post på Diabetesforbundets facebook-side.

– Jeg er en ambisiøs og seriøs fyr, som putter mye stolthet i det å legge ned mer arbeid enn konkurrentene mine. At jeg fikk påvist diabetes type 1 for drøye tre år siden, skal ikke hindre meg i å utvikle meg videre, sier Jørgen Skaug Aukland.

S

FIKK DIAGNOSEN I 2013 Vi møter den store, sterke bautaen (190 cm og 120–124 kg) i et gammelt, nedlagt verksted på Sørumsand. Her venter blytunge kuler. Akslinger til gamle kjøretøy. Og dekk. Dekk så det holder.

– Joda, dette kan nok virke litt småsykt for noen, men jeg har alltid elsket å løfte tunge ting, sier han med et smil om ­munnen.

Diagnosen diabetes type 1 fikk den allsidige strongman-­ utøveren først påvist høsten 2013.

– Jeg husker datoen også. 5. august. Jeg hadde nok hatt symptomer en stund. Ofte oppe om natten for å tisse. Veldig tørst. Slet med å holde vekta.

12 Diabetes

2/2017

SETTER SEG HØYE MÅL Til daglig jobber Jørgen som osteopat. Han har samboer, og lever det han selv betegner som et vanlig liv. Kanskje bortsett fra at han trener fem–seks harde økter i uka da …

– Å sette meg høye mål er noe jeg alltid har gjort, også da jeg spilte på aldersbestemte landslag i basketball. Jeg ser alltid det positive i alt og alle, og dømmer ingen for hvem de er, sier han.

– Påvirker diabetesen ditt trenings- og konkurranseopplegg på noen måte?

– Jeg vil faktisk påstå at den ikke har gjort det i det hele tatt.

Jeg tar litt mer forholdsregler før trening og konkurranse, og føl­ ger med på blodsukkernivået underveis, men sykdommen har aldri satt meg negativt tilbake på noen måte.

Jørgen liker å ha blodsukkeret litt høyere enn vanlig når han skal trene eller konkurrere, rundt 8–9 når han starter.

– Og så har jeg alltid med meg en shaker med karbohydrat­ pulver, sånn i tilfelle …

PUMPE ER IKKE TEMA Jørgen fikk insulinpenn da han ble diagnostisert, og pumpe har aldri vært noe tema.

Gamle deler kan brukes til så mangt.

Så var nok en økt over.

– Penn har fungert bra hele tiden, og jeg har aldri sett det som nødvendig å skifte. For å være ærlig, vet jeg svært lite om hvordan pumpe fungerer også. Så langt har jeg holdt langtids­ blodsukkeret mellom 5,6 og 6,1 uten å slite med nattlige følin­ ger, og jeg har ytterst sjelden følinger på dagen.

Når det gjelder kosthold, har heller ikke Jørgen hatt behov for å gjøre store endringer, men rutiner er et ord han vektlegger.

– Jeg spiser så og si det samme hver dag, noe som gjør det lett for meg å vite hvor mye insulin jeg trenger til hvert måltid.

Overordnet har jeg alltid vært opptatt av å spise og drikke så sunt som mulig, sier han.

– Hva er neste mål nå?

– Etablere meg som en internasjonal utøver i åpen klase, svarer han kontant. Å kjempe om tittelen Verdens sterkeste mann, med andre ord …

Alt annet enn en forvokst badeball.

Meritter • • • •

Norges sterkeste mann 2016.

Norges sterkeste mann under 105 kg 2015.

Verdens tredje sterkeste under 105 kg 2015.

Europas sterkeste mann under 105 kg 2014.

•

Diabetes 2/2017

13

-Det er viktig at barn med diabetes føler seg trygge på at de får den hjelpen de trenger, sier Eirin Winje.

14 Diabetes

2/2017

Barnehage og skole:

Gi büde barn og voksne trygghet Har du et barn med diabetes som skal begynne i barnehage eller skole? – Trygghet er det viktigste. Basert pü god informasjon og godt samarbeid mellom alle parter, sier diabetespsykolog Eirin Winje (36).

Tekst Knut Jarle Einstad Foto Javad Parsa

Diabetes 2/2017

15

arnehage- og skolestart kan være en utfordring for alle parter: Barn, foreldre, pårørende og ansatte. Eirin Winje fra Drøbak har selv levd 21 år med diabetes type 1, og har spesiali­ sert seg på fagfeltet i sin profesjon som psykolog. Nå har hun også startet egen privatpraksis i hjembyen.

– Det viktigste er at barna med diabetes føler seg trygge på at de får den hjelpen de trenger – når de trenger det. Da kan de utvikle seg slik de skal, og bli selvstendig voksne, sier Winje.

B

BARN BRYR SEG Barn er av natur innstilt på samarbeid, et godt utgangspunkt for å skape en trygg og god hverdag.

– Barn generelt er ikke så opptatt av hva som er normalt og ikke normalt. Insulin eller ikke insulin. Barn har en medfødt evne til å bry seg, sier Winje, som fremhever viktigheten av å la barna være hele seg selv. Være den de er.

Det siste mener hun er ekstra viktig for barn med diabetes.

TRYGGHETSSKAPERE – Diabetes er en kompleks sykdom, og som forelder eller på­rørende skal du ikke være redd for å fortelle til de ansatte at mitt barn er «sånn og sånn», og at de derfor trenger «sånn og sånn». Alle med diabetes har sykdommen sin på sin egen måte.

Det er de ansatte som må tilpasse seg det enkelte barnets behov, og legge vekk det de eventuelt har sett og hørt om andre med diabetes. Dette må forklares tydelig for de ansatte.

Winje mener det er viktig at basiskunnskapen ved akutt­ situasjoner er på plass, men understreker samtidig at ikke alle barn trenger tett oppfølging.

– Barn skal først og fremst få være barn, og du kommer langt med å være omsorgsfull. Dette er de ansatte som regel veldig gode på. Som voksne skal vi være trygghetsskapere, og diabete­ sen til et barn kan også brukes utviklingsmessig for hele klassen Det kan gi økt toleranse for ulikhet, noe som også gir trygghet for barn uten diabetes.

Barns rettigheter SKOLEN Gjennom skoledagen påføres et barn med diabetes et stort ansvar: Regelmessige måltider, blodsukkermålinger og god insulinbalanse. Noen elever klarer dette selv, mens andre vil ha behov for hjelp i større eller mindre grad. Skolen (inkludert SFO/AKS) må med andre ord ha oppdatert informasjon om sykdommen. Læreren – og/ eller annet tilgjengelig personale, som en assistent – må kunne måle blodsukkeret der barnet ikke gjør det selv. De må også settes i stand til å kunne hjelpe eleven der og da. Å få til dette krever et godt samarbeid mellom fore­ satte, skole og helsepersonell. Hvordan den enkelte skole eller kommune løser den nødvendige diabetesopplærin­ gen, vil variere. En lokal diabetessykepleier kan for eksempel være aktuelt. Uansett er det i tillegg lurt å informere klassekamerater – gjerne hele klassen – om hva diabetes er, hva barnet må gjøre og hvorfor. Klarer barnet å fortelle om dette selv, kan han eller hun kanskje også lære litt mer om sin egen sykdom.

FØLING OG «NØDSUKKER» Følingssymptomene er det spesielt viktig at mange kjen­ ner til. Disse varierer fra person til person, delvis også fra situasjon til situasjon, men følgende er en god liste: Sultfølelse, svetting, konsentrasjonsvansker, skjelving, blekhet, uro/irritabilitet, sinne, sløvhet.

Og med fare for føling, er det selvsagt at det skal være sukker i en eller annen form i klasserommet til enhver tid.

Aktiviteter som gym, bading og turer krever dessuten ­spesielt god planlegging og oppfølging, med ekstra mat og «nødsukker». Forbrenningen øker, og blodsukkeret kan fortsette å synke i mange timer etter aktiviteten.

TØR Å VÆRE SÅRBARE Winje sier det kan være nødvendig for foreldre og pårørende å tilbringe mye tid sammen med barnehageansatte og lærere, for å lære hverandre å kjenne.

– Tillit er et stikkord, ikke vær redd for å vise sårbarhet. For­ eldre har på en måte den vondeste typen diabetes. Men husk: Foreldre skal vokse av seg sykdommen. Gradvis skal de gi ­diabetesen til barnet, men de vil selvsagt beholde foreldre­ kjærligheten.

BARNEHAGE I barnehagen er det annerledes stilt. Dagens regelverk pålegger ikke barnehagene ansvar for å gi barn legemid­ ler mens de er i barnehagen. Det er med andre ord forel­ drene som til enhver tid har det overordnede ansvaret for at barnet får riktige legemidler til riktig tid. Dette har Diabetesforbundet reagert på, og bedt Kunnskapsdepar­ tementet om å få lovfestet ansvaret for legemiddel­ håndtering i barnehageloven.

VIL SKAPE NY MØTEPLASS Gjennom sin privatpraksis som psykolog, har Eirin Winje nå ­planer om å starte prosjektet «Påfyll for pårørende» – en slags møteplass for foreldre med diabetesbarn.

Eirin Winje har vært tilknyttet Diabetesforbundet i en årrekke. Hun var aktiv i Ungdiabetes i sin tid, før hun – i kraft av sin profesjon – ble med i ulike utvalg. Flittig brukt som forleser er hun også.

•

LEGEMIDDELHÅNDTERING Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdeparte­ mentet har utarbeidet en rutinebeskrivelse for legemid­ delhåndtering i barnehage, skole og SFO. I denne veiledende rutinebeskrivelsen ligger også en mal for en avtale om medisinering mellom foreldre og skole, barne­ hage eller SFO, samt tre ulike skjemaer for medisin­ oversikt og registrering av utlevering av medisiner.

Mer informasjon finner du på diabetes.no.

16 Diabetes

2/2017

Kilde: Diabetesforbundet

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes.

KwikPen: Markedets korteste ferdigfylte penn,

HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn

og den eneste med lydløs injeksjon.

og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med

HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne

klistremerker.

design, og er den eneste flergangspennen med Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

NODBT00726 (2)

lydløs injeksjon.

Eli Lilly Norge A.S | Innspurten 15 | Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo | Tlf: 22 88 18 00 | Faks: 22 88 18 50 | www.lilly.no

Diabetes 2/2017

17

Bromm har nettopp fĂĽtt vite at han har diabetes type 2.

Han er usikker og føler seg alene.

Se filmen om Bromm pĂĽ diabetes.no 18 Diabetes

2/2017

Kjenner du noen som har det som Bromm?

VERV EN VENN I DAG! Har du en venn som trenger en lettere diabeteshverdag?

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir fellesskap med andre og tilgang til nyttig informasjon om kosthold, fysisk aktivitet og behandling.

Bli med i trekningen av reisegavekort til 5.000 kroner. Dersom du vinner, vinner også den du verver et gavekort til samme verdi. Premie til alle!

Slik gjør du: Verv enkelt på diabetes.no/verv innen 1. mai. Du kan også sende inn kortet under, og vi tar kontakt med deg.

DIABETESFORBUNDET ER HER FOR DEG – OG DE DU ER GLAD I Som medlem får du: • tilbud om kurs, foredrag, aktiviteter, turer og sosialt fellesskap • bladet Diabetes – 6 ganger i året • eksklusiv medlemsforsikring • kvalitetssikret informasjon: bestill gratis på diabetes.no/nettbutikk • gode medlemsfordeler – se mer på diabetes.no/medlemsfordeler

Halv pris på medlemskap!

Kun 225,(Ord. pris: 450,-)

Diabetesforbundet kjemper for bedre rettigheter og behandlingsmuligheter for alle med diabetes.

Diabetes 2/2017

19

Foto: Colourbox

Har du diabetes, bør du ikke faste i ramadan Tekst Naeem Zahid

år starter ramadan i slutten av mai. Muslimer over hele verden kommer til å faste fra daggry til solnedgang. Fasten i Oslo-området kommer til vare oppunder 20 timer. Lengst nord i landet, hvor man har midnattssol, vil solen altså ikke gå ned.

Islam pålegger voksne muslimer å holde fasten, syke og gravide er derimot ikke underlagt dette påbudet.

Diabetes er en livslang sykdom som krever både tett oppføl­ ging og behandling, og at man er flink til å passe på både hva man spiser og når. Nettopp derfor er leger og muslimske lærde enige i at pasienter med diabetes, både type 1 og 2, er fritatt fra å faste.

For de fleste muslimer er ikke fasten i ramadan bare en reli­ giøs plikt, men bærer også stor verdi med tanke på spiritualitet så vel som samhold i familien. Ramadan er en måned for bønn og ettertanke. Mange bruker mye tid på å resitere koranen og andre religiøse skrifter. Man tilbringer tid med familie og venner, og mange familietradisjoner er ofte forbundet med frokost- og kveldsmåltidene.

Selv om fasten kan være lang og slitsom, er det faktisk slik at de fleste muslimer ser frem til ramadan. Da er det ikke rart at en del pasienter trosser både legenes og de lærdes råd om å ikke faste. Til syvende og sist er det pasienten selv som må bestemme om han/hun vil faste eller ikke. Leger og lærde kan ikke annet enn å gjenta følgende råd, om du har diabetes så bør du ikke faste.

På hjemmesidene til Diabetesforbundet og helsenorge.no ­finnes gode råd og tips til pasienter, pårørende og behandlere.

Hjemmesidene til det britiske diabetesforbundet har også mye

I

20 Diabetes

2/2017

god informasjon. Det er ikke alltid lett å finne frem på internett, og det kan være vanskelig å vite hva man skal stole på. Det kryr av nettsider hvor informasjonen er ensidig; tidvis også mis­ visende og feil. Det beste er å forholde seg til seriøse nettsider.

De jeg har nevnt over har informasjon man kan stole på.

Dersom du har diabetes og ønsker å faste, anbefaler jeg på det sterkeste at du tar det opp med din lege, gjerne god tid i for­ veien. Det er viktig at man får gjort en grundig undersøkelse med blodprøver, slik at man vet hvilken tilstand kroppen er i.

Kanskje er det behov for å tilpasse medisinene dine?

Fasten i Norge blir veldig lang når ramadan faller i sommer­ halvåret. Den er mye lenger enn fasten i Midtøsten, hvor dagene er omtrent like lange året rundt. Om man har diabetes, og abso­ lutt vil faste, vil jeg anbefale at man velger en kortere variant.

Enten kan man bryte den tidligere på kvelden, eller starte fasten senere på dagen, slik at tiden man må gå uten vann og drikke ikke blir alt for lang. Den siste varianten er nok lettest, altså at man spiser frokost til et senere tidspunkt.

Da får man gjennomført en litt kortere faste, og samtidig ­deltatt i kveldsmåltidet. Dersom man i løpet av dagen føler at man ikke klarer å gjennomføre, er det heller ingen skam i avbryte fasten. Hensikten med fasten er på ingen måte at man skal sette eget liv og helse i fare. Jeg ønsker med dette alle lesere en velsignet ramadan og god Eid-feiring.

Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har ­doktorgrad i diabetes og master i ledelse.

Tema for Verdens helsedag 7. april:

Depresjon gjør diabetesen vanskeligere

Kombinasjonen depresjon og diabetes type 1 gir store utfordringer, kan Målfrid J Frahm Jansen fastslå. Foto: Jan Inge Haga

– Har du depresjon, gjør det diabetesbehandlingen mye vanskeligere, sier Målfrid J Frahm Jensen. Hun vet veldig godt hva hun snakker om, etter 30 år med kombinasjonen.

Tekst Sven Grotdal

7. april er Verdens helsedag, og i år har Verdens Helseorganisa­ sjon (WHO) valgt depresjon som tema. Det synes 54-åringen fra Sandnes er bra.

– Hvorfor er det så lite fokus på diabetes type 1 og depre­ sjon, når vi vet at forekomsten er flere ganger høyere enn i ­normalbefolkningen., spør hun.

Hun slet med depresjon og spiseforstyrrelser lenge før hun fikk diabetesdiagnosen som 24-åring, og i de mer enn 30 årene med diabetes type 1 har depresjonene hennes kommet og gått.

I de mange opp- og nedturene har hun fått kjenne den uheldige kombinasjonen på kroppen, bokstavelig talt, med både tøffe følinger og ketoacidoser.

MISTER GNISTEN – Ved en depresjon kan man også miste gnisten og inspirasjonen til å få ned HbA1c-en; gå på tur, trene, spise riktig … Lysten og motivasjonen til å gjøre noe uteblir. Det kan være uhyre vanske­ lig å få til god diabetesregulering, sier hun.

Målfrid J Frahm Jensen forteller om dager og perioder der til og med kroppen oppleves som tyngre, rent fysisk.

– Alt blir tyngre. Jeg sovner dårlig om natten, jeg våkner for tidlig. Jeg blir gjerne uopplagt, og får lite og ingenting gjort.

Dette er livet til mange med diabetes. Og det sier seg selv at å skulle forholde seg til blodsukkermålinger og insulininjeksjoner

eller pumpeadministrering oppi alt dette, det kan være veldig vanskelig. Hvorfor tas det ikke mer tak i dette?

SPØR OM LIVET – Hvordan skal det tas tak, tenker du?

– Både fastleger og diabetesleger bør sjekke ut om personen kan ha depresjon. Avdekkes depresjon, bør konsultasjonene være hyppigere, og du bør få hjelp og motivasjon til god dia­ betesbehandling. Da jeg fikk diabetes for 30 år siden, var jeg inne til konsultasjon omtrent hver tredje måned. Nå kan det gå ni måneder, opptil et år før jeg skal inn igjen. Jeg opplever også at konsultasjonene er blitt mer tekniske og effektive. Det skal måles og krysses av på et skjema, ikke snakkes om det å takle livet med diabetesen, sier hun.

Hun mener at hvert diabetesteam, på alle poliklinikkene landet rundt, burde ha en psykolog på lik linje med lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog, aller helst en som kan mye om diabetes.

– Dette kunne hjulpet oss som sliter med depresjoner, spise­ forstyrrelser og andre psykiske utfordringer i vår diabeteshver­ dag. Det er mye billigere å gi god diabetesbehandling enn å behandle senkomplikasjoner, sier Målfrid J Frahm Jensen, som i 2015 fikk Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse, for sin ­åpenhet og kamp.

•

Diabetes 2/2017

21

MENING

Må man bli blind for å bli sett? år det finnes hjelpemidler på markedet som kan hjelpe mennesker med diabetes type 1 til en bedre blodsukker­ kontroll og et bedre liv, hvorfor er det så få som får dette? Hvor­ for får man ikke støtte av staten til å få dette apparatet som kronisk syk? Mange får kunstig befruktning på statens regning, men når det kommer til å gi kronisk syke mennesker som ikke har bedt om å bli syke den hjelpen de har rett på, svikter de helt og holdent.

Svaret ligger nok i at det er for dyrt, og at det blir nedpriori­ tert. Staten vil ikke satse på produktet, derfor må pasienten selv skaffe utstyret. Dette er veldig dyrt, og noen få kan ta seg råd til det. Man slipper å stikke seg 10–15 ganger i fingeren hver eneste dag, ved å ha f.eks. en FreeStyle Libre, som er det siste på mar­ kedet innen flash glukosemålere, eller sensor som det også ­kalles. Skal man bruke en FreeStyle Libre-glukosemåler i ett år, må man ut med ca. 20.000 kroner av egen lomme.

Det blir festet en liten sensor på arm eller mage på størrelse med en liten knapp, og denne måler kontinuerlig blodsukkeret. Alt en trenger å gjøre er å holde en liten avleser opp mot sensoren, og noen sekunder senere får man svaret. Her sparer man både tid, og for noen, smerte. Det blir også, for mange, enklere å leve med sykdommen på en god måte, og man slipper også gjerne unna med skumle senkomplikasjoner på grunn av bedre kontroll.

Diabetesforbundet har vært veldig klare i denne saken. ­Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet spør seg: – Er det norske helsesystemet så tungrodd at innovasjon ­rekker å bli gammelt nytt før vi får nytte av det?

Han sier også videre at Diabetesforbundet opplever en ­stadig massiv økende forespørsel etter apparatet.

Jeg forstår ikke hvorfor ikke helseminister Bent Høie kan se hvor viktig det er å gi frihet til mennesker med en kronisk sykdom, i dette tilfelle diabetes. Gi oss en mulighet til å gjøre

N

livet litt lettere og litt mindre komplisert å leve med. Jeg vet i dag om mange mennesker, meg inkludert, som sliter med sen­ skader, varige skader som aldri vil forsvinne, på grunn av en sykdom som ikke har vært lett å styre. Noen mister gradvis eller synet helt, andre får nerveskader i bein, og noen ender opp med å gå til dialyse for nyreskader. Hvor mange millioner ville ikke den norske stat spart på å gi hvert eneste menneske som ønsker seg det – en glukosemåler? Når man må ut med 750.000 norske kroner per menneske som trenger dialysebehandling hvert år, er det vanskelig å skjønne hva godt dette gjør.

Er det ikke bedre å gi forebyggende behandling enn å skulle reparere skader som koster millioner i det lange løp? Er det bedre å skade et menneske for livet før tiltak blir iverksatt?

Er det bedre å frarøve mennesker muligheten til å kunne jobbe, må ende opp med trygd, fordi sykdommens komplikasjoner har gjort det umulig å være i jobb?

Jeg fikk glukosemåler i fjor. Den har reddet livet mitt. Jeg er ett av mange eksempel på at min diabetes ble mye bedre regulert i etterkant. Men jeg fikk den for sent. Jeg måtte få påvist alvor­ lige øyeskader før jeg fikk høre om dette vidunder-apparatet.

Hadde jeg hørt og visst om dette før, kunne det hjulpet meg å unngå skadene. Jeg fikk denne typen, Dexcom G4, gjennom sykehuset, men også her slipper veldig få gjennom nåløyet, og det er kun de som ofte har mest behov, eller er «sykest», som er «heldige» og får. Dette på grunn av sykehusenes budsjett.

Jeg håper norske helsemyndigheter med Høie i spissen tar til vett og ser til våre naboer. Både Sverige og Danmark har ­refusjon på FreeStyle Libre. Ønsker vi virkelig å være noe ­dårligere enn de?

Norge har faktisk ikke tid til å vente lenger!

Kjersti Andrea Storhaug.

TIPS FRA

NETTBUTIKKEN

Trenger du brosjyrer, oppskriftshefter eller støttegaver?

Ta en titt innom nettbutikken på diabetes.no.

Vi har det du ser etter!

På dine vegne har

200 kroner diabetes.no/ nettbutikk

22 Diabetes

blitt donert til diabetessaken

2/2017

Tusen takk!

Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning

Spesialpris for medlemmer!

En ny æra av smart diabetesbehandling

Din diabetes – Helt enkelt • Enestående nøyaktig - gir resultater du kan stole på • Second Chance™ etterfylling av blod – tilfør mer blod til samme teststrimmel innen 60 sek.

• CONTOUR® NEXT ONE har smartLIGHT™- funksjon som gir deg en umiddelbar tilbakemelding på blodsukkerresultatet ditt.

Gul: over målområde

✓

Grønn: innenfor målområde

Rød: under målområde

CONTOUR® NEXT ONE blodsukkermåler og CONTOUR® DIABETES App – løsningen som passer enhver med diabetes, uansett type diabetes

GRØSET 05.17.A.NO

Bestill allerede i dag på: diabetes.1@ascensia.com eller ring 67 12 28 00 www.diabetes.ascensia.com

Diabetes, i et nytt lys ® Målesystem for blodsukker

Diabetes 2/2017

23

SØTT

UTEN SUKKER

Med null kalorier, hjelper Canderel Sukralose Crunch deg til en sunn livsstil uten å gå på kompromiss med smaken.

Nyhet!

Canderel Sukralose Crunch er et søtningsstoff med null kalorier som smaker som sukker, ser ut som sukker og har samme konsistens som sukker. Du kan nyte en deilig smak uten sukkerets kalorier. Bruk det på samme måte som sukker - strø det over frukt eller müsli, varme drikker eller bruk den i baksten din.

- men halve mengden og med god samvittighet.

24 Diabetes

2/2017

Ole Moksnes AS

Markedsføres av Haugen-Gruppen,Vestby

Som ikke gir blodsukkerstigning!

Matnyttig Cathrine Solheim Kolve er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for diabetes.no/kosthold

Ingen påske uten egg Egg er for mange selve symbolet på påsken. Påskeegg med godteri, påskeegg til pynt og egg til frokost. I fjor spiste vi faktisk 23 millioner egg i løpet av de fem påskedagene, dobbelt så mye som ellers i året.

Hva har egentlig egg med påsken å gjøre?

PÅSKETRADISJONER Egg er et symbol for liv og kraft og har røtter i både jødisk, kristen og hedensk tradisjon. Påsken, som opprinnelig var en jødisk fest, er i dag kirkens eldste høytid.

I katolsk tid ble høytiden forberedt med en 40 dagers faste, som ble innledet med en tre dagers festperiode, fastelavn.

Egget fikk plass på frokostbordet første påskedag som et uttrykk for vår og livs­ kraft, og har siden hatt fast plass i påske­ høytiden.

I en eldre jordbruks- og husdyrkultur verpet ikke hønene om vinteren – eggene kom med våren. Påsken, som er en over­ gang fra vinter til vår, var derfor også en «eggfest». Etter hvert kom også tradisjo­ nen med påskeegg laget av sjokolade.

Dette var først en skikk for de øvre sosi­ ale lag i byene, i dag bruker nordmenn flere hundre millioner på påskegodt.

I moderne jordbruks- og husdyrkultur kan hønene produsere egg hele året – ca. fire millioner høner produserer egg til enhver tid i Norge. Her får vi trygge egg fra høner som er frittgående, bor i miljø­ innredede bur eller som bor på gårder med økologisk drift.

EGG SOM SUPERMAT Egget er proppfullt av vitaminer og næringsstoffer – og er naturens egen mul­ tivitamin. Det er proteinrikt, og proteinet er av høy kvalitet, hvilket gjør at egget er gunstig for blant annet å bygge muskler.

Det inneholder ti prosent fett, men ingen karbohydrater. Sammensetningen holder deg mett lenge uten at du får blodsukker­ stigning.

Egg er en av de mest næringsrike matvarene du kan spise. Blant annet er

det en god kilde til vitamin D, selen og vitamin B12. Egg inneholder alle vitami­ nene utenom vitamin C, men med paprika på eggerøren og en appelsin i sekken, får du alle vitaminene i et måltid.

Egg kan tilberedes på mange måter; sammen med andre matvarer eller alene.

Mat med egg kan enkelt varieres, enten du har god eller dårlig tid. Egg bidrar ikke bare til et sunt kosthold, det er også kli­ masmart. Det har nemlig lavere CO2utslipp enn andre animalske matvarer som melk og kjøtt.

På de neste sidene får du tips til noen gode oppskrifter med egg – om det er til lange frokoster eller som turmat i påske­ fjellet.

Diabetes 2/2017

25

F ROKOS T

Foto: Diabetesforbundet

Eltefritt grytebrød Ferskt brød til frokost er nydelig. Lag deigen kvelden før og la det heve over natten.

½ pose tørrgjær (12 g) 3,5 dl Fibra-mel 3 dl speltmel 2,5 dl sammalt hvetemel 25 g linfrø 1 ts flaksalt 1 ts sukker 3,5 dl lunkent vann 3 ss olivenolje Bland gjær, sukker og lunket vann. La det stå til det har dannet seg et skumlag på væsken. Bland inn de tørre ingrediensene.

Du trenger ikke elte deigen. Dekk til ­bakebollen og la deigen stå til heving i ca. tolv timer.

Dagen etter: • Varm ovnen til 220 grader, varmluft.

Sett gryta med lokk inn i ovnen mens den varmes opp. La den stå i ca. 15 minutter. Ta ut gryta og strø ett tynt lag med mel i bunnen på gryten før du ­putter deigen i. Form deigen til et rundt brød og legg det i gryten.

26 Diabetes

2/2017

• Sett jerngryten med lokk inn igjen i ovnen. Stek på 200 grader i ca. 30 minutter.

• Ta av lokket og stek videre i 15 minut­ ter. Sjekk om brødet er ferdig ved å stikke en trepinne i midten av brødet.

Henger det igjen deig, trenger brødet mer tid i ovnen. Følg med brødet de siste 15 minuttene da det kan variere fra ovn til ovn.

• Ta ut brødet av gryten og avkjøl på rist.

Tips! Her kan du bruke det melet du har!

Per 100 gram 234 kcal 32,5 g KH 6 g fett 8 g protein

Kokt egg Kokt egg hører med til påskefrokosten.

Det er flere måter å koke et egg på. Her får du en liten oppfriskning (opplysnings­ kontoret for egg og kjøtt):

Bløtkokt egg: 3–6 minutter «Smilende» egg: 6–8 minutter Hardkokt egg: 8–10 minutter

Per egg 80 kcal 0,2 g KH 5,5 g fett 7 g protein

Per 100 gram 0,3 g KH

Eggerøre med tilbehør Eggerøre er en vinner på frokostbordet, i tillegg er det ­super­enkelt. Spis det sammen med annet favorittpålegg; for eksempel spekeskinke, røkelaks eller bacon.

4 porsjoner, 15 minutter 6 egg 6 ss vann ½ ts salt ¼ ts pepper 2 ss hakket frisk gressløk 1 ss margarin til steking • Visp sammen egg med vann, salt og pepper. Rør inn hakket gressløk.

• Stek røren på middels varme i litt margarin til det begynner å bli en fast masse.

Per porsjon 154 Kcal 0,35 g KH 12 g Fett 10 g Protein

Superenkel ­eggehakk Eggehakk eller eggsalat er veldig enkelt og kjempegodt.

Server det på hjemmelaget brød til frokost eller smør det på bagetter og ta det med i tursekken.

4 porsjoner, 15 minutter 4 egg 1 ss finhakket rødløk 1 ss finhakket purre Lettmajones til ønsket konsistens (ca. 1 dl) Litt salt og pepper Kok egg, og skrell eggene. Del eggene med en eggedeler.

Bland alle ingrediensene sammen og tilsett majones til ønsket konsistens. Smak til med salt og pepper.

Per 100 gram 0,3 g KH Per porsjon 142, 5 Kcal 1,5 g KH 12 g Fett 7 g Protein

Per 100 gram 1,8 g KH

Diabetes 2/2017

27

Foto: Diabetesforbundet

LUNSJ INNE ELLER UTE

Posjert egg med linser

Turwraps

Dette er en lekker, lett og spennende rett som passer godt til lunsj eller som en liten kveldsrett.

Denne wrapsen med wasabikrem gir deg masse energi på turen.

4 porsjoner, 15 minutter

4 porsjoner, 20–40 minutter 4 stk. fullkornstortilla 4 ferske, kalde egg 1 ts salt 1 ts eddik, 7 % 1 l vann 2 stk. hakkede tomater uten innmat 4 stk. strimlet vårløk 1 stk. finhakket rød chili 1 stk. hakket gul paprika saften av 1 stk. lime 2 ss olivenolje 1 ts salt ¼ ts pepper 1 dl gule linser Tilberedning • Kok linser etter anvisning på pakken.

• Kok opp vann med eddik og salt. Senk varmen. Knekk ett og ett egg i en kopp og la dem gli forsiktig ned i vannet. La eggene stivne i vannet i 4–5 minutter, og løft dem forsiktig over i kaldt vann. Fjern løs eggehvite så de ser pene ut. Ikke posjer mer enn fire egg av gangen.

• Bland de kokte linsene med resten av ingrediensene og bland godt. Fordel på tallerkener og legg et posjert egg på toppen.

Drypp noen dråper olivenolje over til slutt.

Oppskrift og bilde hentet med tillatelse fra opplysningskontoret for egg og kjøtt matprat.no

Per porsjon 170 kcal 7 g KH 11 g fett 9 g protein

28 Diabetes

Per 100 gram 1,5 g KH

2/2017

Wasabikrem 1,5 dl mager kesam 3 ss majones (lett) wasabi etter smak (ca. 2 ts) litt pepper Bland kesam og majones, smak til med wasabi.

Fyll 5 dl hakket grønnkål 1 rødløk wasabikrem Kokt egg og kyllingskinke Smør fullkornstortilla med wasabikremen, fyll med kuttet grønnkål og løk i skiver. Legg det kokte egget og kylling­ pålegg på toppen. Rull lefsene fast sammen.

Per lefse 351 kcal 34 g KH 3 g fett 19,5 g protein

Avokado og kyllingskinke Smør fullkornstortilla med wasabikremen, fyll med kuttet grønnkål og løk i skiver. Legg avokado og kyllingpålegg eller kyllingfilet på toppen. Rull ­lefsene fast sammen.

Per lefse 398 kcal 34 g KH 20 g fett 15,5 g protein

Tips! Du kan fylle lefsene med det du liker. Det meste passer til wasabikremen og grønnkål. Rull lefsene fast sammen med innholdet og pakk dem inn i aluminiumsfolie og ta dem med i sekken!

Foto: Synøve Dreyer

TIPS TIL PÅSKESNACKS

Appelsinkake med ­mandelbunn Denne saftige og smakfulle appelsinkaka er laget med finmalte mandler i stedet for hvetemel. over 60 minutter 2 stk. appelsin 250 g malte mandler 250 g rørsukker (Kan bytte ut noe av sukkeret med sukrin) 3 ts vaniljesukker 1 ts natron 6 egg • Vask appelsinene godt og kok dem med skallet på i vann i 1 time eller til de er så myke at en strikkepinne glir lett igjennom den. La dem avkjøles litt.

• Del appelsinene i biter og fjern den hvite strengen i midten.

Kjør til mos i hurtigmikser. Tilsett malte mandler, sukker, vaniljesukker og natron. Tilsett eggene og bland det hele godt.

• Legg bakepapir i bunnen av en springform (24 cm) og hell røren i formen. Stek kaken ved 180 ˚C i ca. 1 time. Sjekk at kaken er gjennomstekt ved å stikke en pinne eller kniv i den.

Avkjøl kaken i formen.

• Dryss melis over ved servering, eller lag en glasur av melis og sitron- eller appelsinsaft. Pynt med revet lime- eller appel­ sinskall

Salte mandler Fyll påskeegget med forskjellige nøtter. Disse salte mandlene er både lette å lage og veldig gode.

20 minutter 4 dl mandler 4 ss salt vann • Ha mandlene i en kjele sammen med salt, og fyll på med vann til mandlene er dekket med vann, og så en cm eller to til med vann. La det koke opp under lokk, for deretter å fosskoke i 3–4 minutter.

• Hell av vannet, og legg mandlene utover et stekebrett med bakepapir. Sørg for at de ikke ligger oppå hverandre. Strø litt ekstra salt over mandlene før de settes i ovn som er forvar­ met til 200 grader. La de stå i 10–15 minutter.

• Den beste måten å se om mandlene er ferdig på, er å dele en i to. De vil kjennes myke mens de er varme, så du må se på fargen. De skal ha en gylden farge.

• Avkjøl mandlene før de serveres.

En neve 173 kcal 2 g KH 6 g protein 15 g fett

Per 100 gram 5,4 g KH

Oppskrift og bilde hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt, matprat.no

Per porsjon (delt på 18) 176 kcal 17 g KH 9 g fett 5 g protein

Per 100 gram 24,5 g KH

Diabetes 2/2017

29

30 Diabetes

2/2017

Diabetesbloggeren Kathrine Egeberg Nakken:

Liten og søt, men ikke noen pingle

Jeg blir inspirert av folk som sier de kjenner seg igjen

Diabetes 2/2017

31

– Jeg var arbeidsnarkoman, og så ble jeg plutselig satt på benken, sier Kathrine Egeberg Nakken, engasjert type 1-er bak diabeteserikkeforpingler.blogg.no

Hun er veldig liten og veldig søt: 147,5 cm høy og type 1-er.

Kathrine Egeberg Nakken er også en av de viktigste stemmene i diabetesblogg-verdenen. – Det er min måte å være ærlig på, at jeg snur det meste til humor, sier hun om diaerikkeforpingler.blogg.no Tekst Sven Grotdal Foto Erik M. Sundt

skinnstolen hjemme i stua, ved spisebordet, på verandaen, i foreldrenes hus på Hvaler eller i Trysil, hos kjæresten på Skiptvedt, overalt hamres det med ujevne mellomrom ned ­blogginnlegg og facebook-kommentarer.

– Det kommer gjerne om natta. Det synes jeg er dårlig gjort!

Noen netter har hun ikke noe valg: Hodet koker, hjernen spinner, diabeteshjertet slår ekstra hardt, og hun må stå opp igjen og få ut det som har bygd seg opp, hive seg over laptopen og heller ta finpussen på teksten i dagslys. Noen ganger må hun ta seg en pause i skrivingen; det blir for voldsomt.

– Det hender også at jeg går og prater med meg selv når jeg lufter bikkja ute på jordet her, og så er det rett hjem til laptopen.

Jeg driver og ommøblerer stua om dagen. Jeg har tenkt å ha inn en skrivepult her; sofaen der, pulten der ... Kontor.

– Noen har kalt deg en kort dame med lange tekster?

47-åringen ler litt, der hun sitter med et glass Pepsi Max på bordet foran seg hjemme i stua på Flateby i Enebakk like øst for Oslo. Hun har hørt det før.

I

32 Diabetes

2/2017

– Ja, jeg vet jeg skriver for langt. Altfor langt noen ganger.

Men jeg har blitt flinkere, da. Det hender jeg bruker moren min.

Hvis hun sovner eller faller av halvveis, da må jeg gjøre noe.

HJELPEMIDLER På bordet ligger også mottakerenheten for CGM-en hun har på overarmen, en FreeStyle Navigator II. På magen henger en Omnipod-pumpe.

– 6,6. Det går bra, konstaterer hun.

Vi er midt i kjernen av det som kanskje fyrer diabetesblog­ geren Kathrine aller mest opp: tilgangen til gode hjelpemidler.

– Jeg er livredd for at de skal bli borte. Det blir som å miste beinet og synet samtidig; da er det vanskelig å gå. Jeg er redd for at de som bestemmer ikke forstår hva det vil si for et men­ neske å ikke ha kontroll. Det er bra at vi har det velferdssamfun­ net vi har, for all del, med insulin og andre medisiner dekket.

Men det er sinnssykt dumt at 10.000 kroner i året skal være det som skiller fra å ha kontroll og ikke ha kontroll på blodsukkeret.

Avstanden fra alvor til latter er kort hos Kathrine: – Det er min måte å være ærlig på, at jeg snur det meste til humor, sier hun om diabeteserikkeforpingler.blogg.no

Det handler om å få det hjelpemiddelet som passer best for hver enkelt.

Hun trekker en parallell til en annen viktig del av hverdagen sin. Kathrine er en av et tyvetalls nordmenn som har fått ope­ rert inn pacemaker i magesekken på grunn av gastoparese, en diabetisk nevropati i fordøyelsessystemet. Det avanserte tekno­ logiske hjelpemiddelet har gjort at hun har gått fra å være kvalm 24 timer i døgnet til å være kvalm bare de første fem timene av dagen, «litt som når du er gravid».

– Det er vesentlig bedre. Tenk hvis legen skulle ha tenkt sånn om pacemakeren: Jeg tar den billigste, jeg.

– Så du er faktisk kvalm når vi sitter her og snakker sammen nå?

– Ja, jeg er egentlig kvalm fram til rundt ett. Helt fin når jeg legger meg, alltid kvalm når jeg våkner, smiler hun matt og peker på halsen med en grimase. – Opp hit!

Klokken nærmer seg 11.

HELDIG Gastroparesen har hun hatt i drøyt ti år, ikke lenge etter at en skistav brakk fire ribbein i et fall, skadet leveren og startet en glukoseproduksjon som fikk blodsukkeret til å «gå bananas».

Det stabiliserte seg etter hvert, og pacemakeren kom på plass i fjor sommer.

– Jeg er veldig heldig, sier hun.

– Heldig?

– Ja, jeg er bare kvalm, kaster ikke opp som veldig mange

andre gjør. Jeg blir bedre når jeg har spist. Og jeg har veldig bra blodsukker.

Matlyst har hun derimot ikke. Hun liker mat, men er aldri sulten. Aldri. Hun spiser bare fordi hun må; for ikke å dø, som hun sier det.

I den grad Kathrine opererer med en smørbrødliste, innehol­ der den heller sykdommer og plager: frozen shoulder på begge sider, ledd- og muskelsmerter som noen dager er så sterke at hun ikke får gjort – eller skrevet – noe som helst (under utred­ ning og foreløpig pakket inn i den diffuse sekkeposten fibro­ myalgi), litt nevropati i beina …

– Foreldrene mine skulle ha konsentrert seg litt mer under produksjonen. Jeg er produsert i Italia. Jeg har sendt inn klage, ler hun.

HUMOR OG ALVOR Feilproduksjon, altså. Italiensk kvalitet.

Akkurat slik er det de som følger diaerikkeforpingler.blogg. no kjenner henne: Glimtet i øyet, de morsomme formuleringene og poengene, alltid alvoret bak.

Som når hun forteller om diabetesdiagnosen for drøyt 21 år siden, da hun var 26. Fire måneder tidligere hadde hun mistet et underernært barn fem måneder ut i et svangerskap, hun veide 30 kilo (19 mindre enn i dag), to netter hadde hun våknet og var helt sikker på at hun kom til å dø, og da diagnosen endelig kom «som lyn fra klar himmel», fikk hun vite at hun var en halv brødskive unna koma.

Diabetes 2/2017

33

– Jeg var hos legen mange ganger. Han fikk skikkelig refs for ikke å ha reagert tidligere, og ble til og med sendt på kurs på Ahus. Så jeg kan absolutt alle domuligheter mellom Lillestrøm og her … Og jeg skal love deg at det sto en terrier på legekontoret etterpå. Han fikk så hatten passet av den lille, illsinte ilderen.

Rundt to år etter diabetesdiagnosen, i 1998, kom Robin til verden. Også han er blitt en del av Kathrines bloggunivers. I mars 2010 delte de to et brett (!) med kokosboller, elleveåringen drakk det han kunne komme over (inkludert Tonic Water, kunne en forferdet mamma observere), og hun målte ham til 26 mmol/l.

SENSOR TIL ALLE Nå er sønnen «hekta på» FreeStyle Libre (flash glukosemåling, FGM, der blodsukkeret avleses manuelt), mens Kathrine altså sverger til en CGM-løsning, der blodsukkeret måles kontinuerlig og apparatet har alarm.

– Hvorfor i all verden kan ikke sykepleiere tilby sensor til alle som trenger det, spør hun.

Temperaturen øker raskt såpass at uten notatblokken vår hadde tastaturet på laptopen sannsynligvis fått unngjelde: – Det er som å kjøre i blinde. Jeg gjorde et vitenskapelig eksperiment med én deltaker, med meg selv. Kjørte en hel måned uten sensor. Gangen før hadde jeg hatt HbA1c på 6,3, og jeg tenkte at jeg kom til å ligge på 6,9. Kontrollen viste 7,9 pro­ sent. Jeg hadde ingen anelse om at det hadde økt så mye. Men tenk deg en kurve over et svingende blodsukker, da. Så setter du fire kryss vilkårlig i den kurven, for tidspunktene der du har målt blodsukkeret ditt. De kryssene sier ingenting. Ingenting.

Jeg fatter og begriper ikke at de som bestemmer, ikke ser dette.

– Er dette hovedagendaen din, tenker du?

– Det var ikke hensikten med å begynne å blogge, men ja, det har blitt sånn. Jeg ble også spurt om å være med som admi­ nistrator for den lukkede facebook-gruppen Freestyle Libre Norge, og det sa jeg ja til. Men jeg er sjokkert over hvor mange som er med der, som faktisk ikke vet hva som finnes av hjelpe­ midler. De vet ikke om CGM. DELINGER Jo flere som vet, desto bedre. Med andre ord: Jo flere delinger, desto bedre. Aller mest delt er blogginnlegget «Diabetes er mer enn nugatti», der cirka 2000 av de 6000 som leste det, valgte å spre det videre. Aller flest lesere har et blogginnlegg om NAV hatt: rundt 22.000.

– Det er tre kategorier som slår til, kan Kathrine Egeberg Nakken konstatere etter å ha holdt på med diaerikkeforpingler. no siden november 2015.

– Mammarollen og den vanskelige balansen der. Humor og alvor rundt hva diabetes faktisk er. Og så helseministeren. Han slår jo alltid an. Og da har jeg aldri vært noe annet enn sint. Mitt store ønske er at det ikke bare er folk med diabetes som leser meg.

Da hun endelig bestemte seg for å starte diaerikkeforpinglerbloggen, var hun blank. Hun måtte google «blogg». Da hadde hun bli anmodet om det i et år, etter å ha vært inne og kommen­ tert mange ganger i den lukkede For oss med diabetes-gruppen på facebook, med sin miks av alvor, humor og selvironi.

– På den private siden min var det til og med en som mente jeg burde skrive bok. Da tror jeg læreren min hadde snudd seg i graven. Jeg hadde ekstremt dårlige karakterer i norsk. Han sa jeg heller burde skrive på engelsk. Jeg synes jeg har overvunnet

34 Diabetes

2/2017

det, da, selv om jeg fortsatt skriver mye feil.

«Piip, piip». Blodsukkeret er i ferd med å bikke 10, og hun setter en bolusdose på 1,35.

SATT PÅ BENKEN – Hva er det som driver deg, lurer vi på.

– Åh, det er egentlig veldig enkelt. Jeg var arbeidsnarkoman, og så ble jeg plutselig satt på benken. Jeg brant lyset i begge ender, og skjønte etter hvert at jeg var på vei ned for telling i 120 kilometer i timen. Når det gjelder å lytte til kroppen, har jeg helt flat læringskurve, kan du si; smell etter smell. Men jeg fikk lagt meg inn på CatoSenteret for rundt tre år siden, og de siste to årene har jeg vært sykemeldt og på arbeidsavklaringspenger, mest på grunn av gastroparesen. Der hadde jeg klort meg fast altfor lenge. Og når du er sykemeldt, går tempoet ned, du er mer ensom og har mindre å snakke om. Du blir ubetydelig. Jeg begynte å skrive for å få tilbake betydning. Det er veldig fint å bli dyttet fram av så mange mennesker du ikke kjenner. Jeg blir inspirert av folk som sier de kjenner seg igjen. Og ikke minst av Mona Vabø, som har skrevet noen av innleggene. Hun betyr mye for meg. Diabetes er en ensom diagnose. Nå er jeg del av et ­felleskap.

– Og en litt mektig del. Hva tenker du om det?

– Jeg var ikke klar over det, lenge. Men, ja, jeg må passe meg. Jeg har en kraftig stemme, og det er mange som hører på meg. Det gir meg et stort ansvar. Men jeg føler dette gir meg så mye; jeg surrer meg ikke helt inn i en «stakkars meg-boble».

Skulle hun likevel begynne å gjøre det, kan boblen fort briste. Diaerikkeforpingler.no og facebook-aktiviteten hennes får mange til å ta kontakt direkte, på epost eller telefon. I ti-tiden kvelden før vi møter Kathrine, ringte mor til en nydiagnostisert treåring om retten til hjelpemidler. Den eldste som har tatt kon­ takt, var 76 år og ville prøve FreeStyle Libre, forteller hun. Han lurte på om han ville klare å feste sensoren på overarmen selv; kona hadde alltid hjulpet ham, og nå var hun på sykehjem med Parkinson.

– Etterarbeidet tar faktisk en del tid. Det er fint å kunne hjelpe, men jeg blir trist når jeg blir kontaktet av foreldre som ikke får hjelpemidler. Dem er det mange av.

LITEN OG SØT FOR BESTANDIG Den hektiske tilværelsen hennes som innkjøpssjef innen jakt og friluft, alltid på høye stiletthæler, er ugjenkallelig over, prosjekt­ lederjobben innen butikkdesign likeså.

Nå går dagene og ukene i et vekselbruk med kjæreste og samboer Lars Erik på Skiptvedt en time unna, faste turer med chihuahuaen Pepsi i nærområdet (katten Max er død), litt tre­ ning i nærliggende Østmarka, padleturer på Hvaler og gjerne Bohuslän, lesing av krim og dansing til «alt av rytmisk musikk» hjemme i stua, for å holde formen oppe.

Og så bloggen og facebook da. Der er hun «Liten og søt for bestandig». Men pinglete, med sin knappe halvannenmeter på strømpelesten? Langt ifra! Diabetes er ikke for pingler.

– Lærer du noe selv, synes du?

– Ikke så mye om mine egne greier, det gjør jeg ikke. Men jeg har lært veldig mye om type 2. Før trodde jeg for eksempel at det er noe du kan spise deg frisk fra. Det tror jeg ikke lenger.

Jeg ser også mer av det felleskapet vi har.

•

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Hvordan vil fremtidens helsetjenester se ut? et er mye snakk i mediene om at helsetjenestene i frem­ tiden kommer til å bli gitt av roboter og datamaskiner. Noen spår at alle kommer til å ha en personlig robot i hjemmet som ville følge etter oss, nærmest som en hovmester fra en gammel britisk film. Det hele høres veldig science fiction ut, men det kan godt tenkes at en del ting blir veldig annerledes enn de er i dag.

D

ÅPNER FOR SELVBETJENING Den teknologiske utviklingen i samfunnet har gått veldig fort.

Det er ikke mange år siden man stod foran en butikkdisk og sa hva man skulle ha, deretter ble beløpet ført opp i en bok og betalt i etterkant. Nå skanner man matvarene selv, betaler og «viser» frem kvitteringen foran et lite kamera som leser en strekkode før man slipper ut av butikken. Dette er ett av mange eksempler på hvordan bruk av teknologi har tilrettelagt for større grad av selvbetjening. Et annet eksempel er selvinnsjekk på flyplass. Man trenger ikke lenger stå i kø for å få utskrift av boardingkort eller for å sjekke inn bagasjen. Man kan enkelt utføre disse oppgavene med selvsjekkmaskinene.

Det er da nærliggende å tenke seg at man vil se den samme utviklingen i helsevesenet også. Jeg vil påstå at vi faktisk ser dette allerede. De fleste fastlegekontorer har nå automatiske betalingsløsninger hvor du ikke lenger trenger å gjøre opp inne hos legen, men må benytte deg av en betalingsboks i resepsjonen. Man trenger ikke lenger ringe legekontoret for å bestille time, mange fastleger tilbyr bestilling av time både over internett og SMS.

FJERNOPPFØLGING AV PASIENTER Vi vil fremover se at stadig flere pasienter vil bli fulgt opp for sin sykdom i eget hjem, uten behov for tett kontakt med lege eller sykehus. Flere målinger, prøver og undersøkelser vil bli flyttet ut av legekontorene, og hjem til pasientene. Disse verdi­ ene vil så bli sendt elektronisk inn til legen, og man vil kun trenge å møte opp når det virkelig er behov for det. Det er gjort flere studier på fjernoppfølging av pasienter, både i Norge og i utlandet. Resultatene er gode, fjernoppfølging gir sparte penger, og både behandler og pasient er mer fornøyde.

GREVINNEN OG HOVMESTEREN Vi er godt vant til at TV-grevinnen feirer sin nittiårsdag, og hvordan hennes hovmester må passe på henne. Det kan godt tenkes at vi alle i fremtiden har en personlig robot, som blir vår nærmeste venn og som holder oversikt over alt fra medisiner til timeavtaler. Selv er jeg ikke fremmed for ideen om å ha en per­ sonlig assistent, en hovmester, som følger meg over alt, og varter meg opp som om jeg skulle ha tilhørt adelen.

•

ARBEIDSPLASSER SOM FORSVINNER En del arbeidsplasser vil forsvinne på grunn av innføring og robotisering av yrker. På sykehus ser vi at mange av portørenes opp­ gaver nå utføres av selvkjørende roboter. De transporterer paller med tøy, mat, utstyr og medisi­ ner mellom avdeling og lager.

Og om man stiller seg foran en selvkjørende robot, ber den deg hoppe til siden. Samtidig ser vi at teknologien bidrar til at det utvikles nye yrker. Nå tren­ ger man ingeniører for å lage og reparere robotene. Det kreves også dataprogrammerere for å styre dem.

Diabetes 2/2017

35

Torunn Arntsen Sajjad har forsket på minoriteter i mange år. Hun er stadig på farten, enten for å lære mer selv eller formidle noe av sin kunnskap. I 2015 utga hun boken «Kulturforskjeller i praksis» sammen med Thomas Hylland Eriksen.

36 Diabetes

2/2017

Barn med diabetes og minoritetsbakgrunn:

Foreldre må lære seg å stille spørsmål At barnet ditt får diagnosen diabetes kan føles som verdens undergang. Når man i tillegg skal fordøye all informasjon på et annet språk, kan det bli utfordrende. Det kan lett oppstå misforståelser, som i verste fall kan være fatale.

Tekst Anette Skomsøy Foto Erik M. Sundt

en aller største utfordringen foreldre med minoritets­ bakgrunn står overfor, er å lære seg å forstå og bruke det norske hjelpeapparatet. Dette gjelder alle som har barn med ­diabetes, men kan by på ekstra utfordringer for de med annet morsmål enn norsk. Det sier forsker Torunn Arntsen Sajjad ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

D

MISFORSTÅELSER – Det kan lett oppstå misforståelser i møte mellom foreldre til barn med minoritetsbakgrunn og helsepersonell. Mange misfor­ ståelser blir ikke oppklart. Derfor vil jeg råde foreldre til å lære seg å stille spørsmål og kreve at de får svar, fortsetter Torunn Arntsen Sajjad.

Det er mange ord og uttrykk – et medisinsk stammespråk – som må fordøyes og forstås. I tillegg er det mye informasjon, blant annet om insulindoser. Konsekvensen kan være fatal ­dersom man ikke har forstått informasjonen riktig.

I følge forskeren bør helsepersonell være bevisst på at noen foreldre med minoritetsbakgrunn ikke nødvendigvis forstår det de leser. De kan være såkalte funksjonelle analfabeter. Selv om de har gått på skole i sine hjemland, betyr ikke det at de har lært evnen til å forstå hva teksten handler om.

– Det er viktig at disse foreldrene faktisk forstår at de skal få den hjelpen de trenger. Mange kommer dessuten fra land der det ikke er vanlig å stille spørsmål til autoritetspersoner. Da kan de risikere å bli avvist og kastet på dør. Derfor må de lære seg til å stille spørsmål slik at de får svar på det de lurer på, sier Torunn Arntsen Sajjad.

I tillegg til å stille spørsmål, må disse foreldrene lære seg kodene. De må bruke helsepersonell som en ressurs. Foreldre som jeg har snakket med sier at de like godt kunne fått informa­ sjonen digitalt, fordi helsepersonell ikke lytter til det de lurer på.

Derfor er det viktig å være aktive foreldre.

ÅPENHET ER VIKTIG Det at barnet ditt får diabetes kan også bety at andre i familien eller omgangskretsen retter en moralsk pekefinger mot deg som mor eller far. Hva galt har du gjort siden barnet ditt har fått en alvorlig diagnose? Dette er fortsatt en stor utfordring i enkelte minoritetsmiljøer.

For at de skal få psykisk og følelsesmessig støtte, må for­ eldene være åpne og fortelle om sykdommen til slektninger, venner og andre i omgangskretsen som kan være viktige ­støttespillere.

Forskningen til Torunn Arntsen Sajjad viser at det er mange som opplever å bli motarbeidet rent holdningsmessig. Mange har meninger om hva det betyr at barnet har sykdommen. Dette blir en tilleggsbelastning. Derfor blir dette med å spre informa­ sjon og bevissthet ekstra viktig.

MORALSK ANSVAR – Det hefter så mye med det moralske livet til foreldrene. Selv­ ransakelsen blant foreldre er så stor. Det handler om å finne årsaken, moralske forklaringer og skyld. Familie, slekt og mino­ ritetsmiljøene kan lett pålegge foreldrene et moralsk ansvar for hvorfor barnet blir sykt, sier Arntsen Sajjad, som i 2015 utga boken «Kulturforskjeller i praksis» sammen med Thomas ­Hylland Eriksen. Åpenhet blir en utfordring når mange rundt deg stiller ­spørsmål om ditt moralske liv. I tillegg kan det bli vanskelig å formidle informasjon når noen allerede har dannet seg en opp­ fatning. For eksempel hører foreldre at de ikke skal bry seg om sykdommen, fordi barnet vil vokse den av seg.

– Det finnes mange slike myter. Nøkkelen for å hindre at de sprer seg, er åpenhet, kunnskap og inkludering, avslutter Torunn Arntsen Sajjad.

•

Diabetes 2/2017

37

Ris er et viktig tilbehør til den pakistanske maten. Mangelfull informasjon om ris og dosering av insulin bød på utfordringer i starten for familien i Oslo.

Maten ble en utfordring Dårlig informasjon om maten vi spiser og dosering av insulin ga en vanskelig start, forteller en mor med pakistansk bakgrunn om tiden etter at sønnen på ni fikk diabetesdiagnosen.

Tekst Anette Skomsøy

P

å legevakten målte de 33 i blodsukker. Familien ble sendt rett til Ullevål der de fikk god hjelp.

– Mangelfull informasjon om mat stresset meg, og jeg ringte rundt for å få svar, sier kvinnen som av hensyn til sønnen ønsker å være anonym.

Sønnen var bare to år da han ble syk. Han sluttet å spise og drikke. I tillegg kastet han opp og ble veldig tynn.

Hun skryter av møtet med helsepersonellet på Ullevål, og særlig av oppfølgingen som sønnen får hos overlege Hans Jacob Bangstad.

– De var veldig flinke. Vi fikk mye informasjon og de var flinke til å følge opp hele familien. Jeg fryktet først sprøyter, men så fikk gutten pumpe. Da går det nok greit – var min tanke da, fortsetter fembarnsmoren.

BLODSUKKER PÅ 33

FIKK SVAR HOS MATHELSETILSYNET

– Da vi til slutt dro på legevakten, mente de at han hadde et virus. De tok ikke blodprøver, og jeg insisterte på at de skulle sjekke alt. Etter fire–fem timer med venting målte de blodsukke­ ret, som da var på 33. Da ble vi sendt rett til Ullevål, forteller hun.

På sykehuset fikk familien utdelt en bok med matartikler.

– Det stod ingenting i boken som kunne relateres til den maten vi spiser mye av, som chapati, karrisaus, ris og mango.

Mat er en viktig del av den pakistanske kulturen, og jeg husker at dette var en tung periode. Jeg var usikker på hva gutten min

38 Diabetes

2/2017

ÅPEN OM SØNNENS SYKDOM Moren har vært åpen om sønnens sykdom. Hun forteller at mange i det pakistanske miljøet ikke vet forskjell på diabetes type 1 og type 2.

– Mange tror at vi som foreldre har gitt sønnen vår for mye søtsaker. Gutten har fått mange spørsmål om dette selv, både fra medelever og deres foreldre. Noen av barna trodde at de kunne få en mobil bakpå ryggen, slik sønnen vår har, bare man spiste nok godteri. Det verste er jo at foreldrene ikke hadde nok kunn­ skap til å forklare at det barna trodde var en mobil, er en insu­ linpumpe, sier hun.

Nå har sønnen rukket å bli ni år, og han er fortsatt mye sammen med de han gikk i barnehage med. Alt er mye enklere nå enn da han gikk i barnehagen. Både barna og de voksne for­ står mer om sykdommen. De vet også at han kan spise kake i bursdager og andre sammenhenger, så lenge han husker å ta insulin.

Moren har forklart mye om sykdommen i barnehagen og på skolen, noe som også har bidratt til at lærere og medelever følger litt ekstra med på følingssignaler.

– Her om dagen ble han veldig slapp. De andre barna vet at han har diabetes, og at de må passe på når han blir veldig slapp.

Da løp de til en lærer for å si ifra. Det er bra at de passer på, både for gutten og meg som mor, avslutter hun.

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no TT

kunne spise, og målte blodsukkeret hans ofte. Jeg ringte rundt for å finne en løsning og få svar. Det fikk jeg til slutt hos Mat­ helsetilsynet, forteller hun.

I tillegg var hun, i likhet med de fleste foreldre til barn med diabetes, mye våken om natten. Det tok sin tid å bli vant med pumpen, og noen ganger falt nålen ut.

– Til slutt måtte jeg si opp jobben min. Det ble for mye, for­ teller kvinnen som også har en datter på 14 år som nylig har fått diagnosen. I tillegg har ett av barna cøliaki og ett annet astma.

Familien er bosatt på Oslos østkant og de har fått tilbud om å bytte sykehus, fra Ullevål til Ahus. Det har de takket nei til.

Da datteren fikk diabetes i september 2016, var det på Ahus hun fikk diagnosen.

– Vi hadde en dårlig opplevelse der. Siden hun har en bror med diabetes, mente de at det ikke var nødvendig med opp­ læring. Det var ikke mye informasjon å få der, bedyrer hun.

INTER

•

81

5

FA

21

NE

C E 2 FA C E

948

Jobber målrettet for å nå minoriteter Design: Bly.as

I Oslo har Diabetesforbundet nasjonalt koordinert egne treff for somaliske foreldre som har barn med diabetes.

Her har de fått mulighet til å møte andre i samme situa­ sjon og utveksle erfaringer. Møtestedet har vært Ullevål sykehus. Diabetessykepleiere har delt ut invitasjoner til foreldrene, og poliklinikkene har bidratt med faglig inn­ hold. Nå er det to mødre som frivillig jobber for å samle foreldrene til et nytt treff, der også lokallaget Barn og unge i Oslo vil delta.

Diabetes 2/2017

39

Nesten hver dag går Synnøve Eide Dahl fram og tilbake til sykehjemmet der ektemannen bor.

Hun har alltid vært glad i å gå på tur – også som medisin.

40 Diabetes

2/2017

Fornøyd med endelig å ha fått LADA-diagnosen Gjennom 20 år har hun slåss stadig hardere med diabetesen sin. – Hadde jeg visst tidligere at jeg ikke hadde type 2 men LADA, kunne det spart meg for en del skyldfølelse og gitt meg et bedre forhold til mat.

Tekst og foto Sven Grotdal

ynnøve Eide Dahl fikk diabetes type 2 i 1996. Trodde hun.

Helt fram til i desember i fjor, da fastlegen oppdaterte seg i journalen hennes, tittet opp fra skjermen og sa noe sånt som at: «Du har vel egentlig ikke type 2, du har det vi kaller LADA».

– Jeg hadde spurt ham om det er vanlig at type 2 er så van­ skelig å regulere; jeg kjenner jo mange med type 2 som har det mye lettere enn meg. Og jeg fortalte hvor utslitt jeg var av alle problemene. Hva var egentlig galt med meg? Og nå tenker jeg: Hvorfor har ikke noen kunnet fortelle meg dette før? Jeg har vært innlagt på sykehus mange ganger de siste årene og alltid blitt behandlet som en type 2-er. Jeg hadde ikke hørt om LADA i det hele tatt før i desember i fjor. Da var det 20 år siden jeg fikk diabetes.

S

– ALDRI FUNKET HELT 67-åringen er oppgitt, der hun sitter hjemme i leiligheten sin på Tiller i Trondheim. Oppgitt, frustrert og også litt trist.

Hun har vært streng med seg selv, ikke minst i matveien, i sine stadig nye forsøk på å få kontroll. Egne oppskrifter har blitt til underveis, og de siste fire-fem årene har «litt lavkarbo» vært svaret: Ikke poteter, pasta eller ris, søtt bare i selskap og knapt nok det, i det siste også «nei» til invitasjoner der hun ikke vet hva som blir servert …

– Det har aldri funket helt, det heller. Jeg har vært ganske streng med meg selv, og ja, jeg tror faktisk dette regimet har ødelagt gleden min over mat. Nå spiser jeg bare fordi kroppen trenger det, ikke fordi jeg har lyst. Det føler jeg er litt trist, sier hun.

Da hun fikk type 2-diagnosen i 1996, var hun 10–15 kilo tyngre enn det hun er nå. Men selv om hun gikk ned i vekt, gikk blodsukkeret motsatt vei, og allerede etter fire–fem år ble hun satt på insulin etter en prat med en lege i en pause på et syke­ huskurs. Da hadde heller ikke metformin og andre tabletter gjort nødvendig nytte.

– Det var jo et nederlag; jeg følte veldig at jeg ikke fikk det til lenger. Derfor kom også skammen. Det blir mye skyldfølelse når du ikke helt vet hva som er riktig.

BYTTE AV INSULIN Den ferske LADA-merkelappen hennes har ikke endret på noe, ikke rent praktisk. Ved en LADA-diagnose er anbefalingen å komme tidlig i gang med insulin, for å senke tempoet på den gradvise nedbrytingen av betacellene i bukspyttkjertelen som kjennetegner sykdommen (se også undersak). Og sånn sett har jo behandlingen hennes vært helt etter boka.

Men: Spesielt de siste fire–fem årene har den evige balanse­ gangen mellom lav nok HbA1c og ditto følingsrisiko blitt stadig vanskeligere. Det siste året har riktignok Lantus erstattet Insula­ tard og gitt henne en flatere virkningskurve for insulinet, i tillegg til Humalog som måltidsinsulin. Og kanskje har svingningene roet seg litt.

Men insulinbyttet kom ikke av seg selv, og det var ikke ­knyttet til en LADA-diagnose: – Jeg hadde mitt andre hjerneslag for rundt et år siden, og da sa kardiologen at kanskje Lantus var bedre for årene mine enn Insulatard. Men jeg fikk tvert nei fra diabetessykepleieren

Diabetes 2/2017

41

Synnøve Eide Dahl har hatt en vanskelig diabetes gjennom 20 år. Den ferske LADA-diagnosen gjør det lettere å håndtere skyldfølelsen og skammen.

på St. Olavs, selv om jeg også argumenterte med at jeg hadde følinger nesten hver natt og store svingninger gjennom dagen.

Hun mente det ikke var noen fordeler ved å bytte. Jeg ble så skuffet og frustrert at jeg bare reiste meg og gikk mens tårene rant. Bare noen dager etterpå fikk jeg innkalling til en spesialist.

Han satte meg på Lantus.

STADIG VANSKELIGERE Flatere virkningskurve eller ikke: De siste årene har det det skjedd stadig oftere at hun ikke kjenner følingene; hun har vært helt klar og bevisst, bare kjent seg litt «lufttom i hodet», og målt seg ned til 1,8 mmol/l.

– Det blir jo til at jeg fokuserer mer på de lave enn de høye …

Hva skjer? Hvorfor skjer det? Hun blir gående og tolke hele tiden, som hun sier det selv: Måler blodsukkeret, teller karbo­ hydrater, spiser litt, måler seg igjen, måler seg før tur, når hun er hjemme igjen, alltid før hun legger seg, det første hun gjør om morgenen …

– Takk og pris for FreeStyle Libre! Jeg føler at den er litt liv­ reddende. Det er helt forferdelig at dette hjelpemiddelet ikke er på blå resept, og at det ser ut til at vi må vente lenge på det også. Jeg forstår det ikke, sier hun.

Den uføretrygdede 67-åringen prioriterer å bruke de nød­ vendige drøyt 20.000 kronene i året for å gjøre en vanskelig ­tilværelse med diabetes litt lettere. Nå kan hun med en håndbe­ vegelse skaffe seg det hun trenger av informasjon om blodsuk­ keret og bevegelsene i det, hun kan måle seg uten å gjøre fingertuppene til såre nåleputer, og hun trenger ikke slå på lyset om natten for å få målt seg.

42 Diabetes

2/2017

Det er blitt mye lettere å følge med. Hun har bedre kontroll og mer frihet.

– Det er jo så enkelt!

IKKE MAT OG TUR SOM MEDISIN Når vi treffer henne, er LADA-diagnosen hennes bare et par måneder gammel, og hun har ikke helt vent seg til den. Men liker den, det gjør hun: – Da jeg trodde jeg hadde type 2, var det et nederlag å måtte sette mer Humalog. Nå tenker jeg at jeg har lov til å bruke insulin, og at det er helt greit. Nå er det insulin jeg bruker for å regulere blodsukkeret, ikke maten og gåturene. Jeg går mye fordi jeg liker det og ikke fordi jeg føler jeg må det på grunn av diabetesen.

Så godt som daglig går Synnøve Eide Dahl fram og tilbake de to–tre kilometerne til sykehjemmet der ektemannen Kjell nå bor, gjerne med en ekstra sløyfe den ene eller den andre veien; gjen­ nom stille boliggater, forbi barnehager, noen ganger gjennom et friluftsområde … tolv kilometer på en dag er ikke uvanlig.

Nå skal hun fortsette å lære mer om LADA, lese seg litt opp og kanskje også søke litt råd i facebook-gruppen «For oss med diabetes». Og hun skal fortsette å følge opp familien sin, der hun allerede har mistanke om at datteren kan være i gang med noe av det samme som henne. 15 mmol/l to timer etter et måltid er i det minste et varselblink.

– Fire av brødrene mine, alle eldre enn meg, hadde diabetes.

De sa de hadde type 1. Jeg vet jo ikke om det er noen sammen­ heng.

•

Professor Valdemar Grill mener alle med nyoppdaget diabetes i voksen alder bør testes for antistoff, med tanke på LADA. Foto: Lena Knutli

35.000–40.000 i Norge kan ha LADA:

Etterlyser systematisk testing for antistoff – Alle med nyoppdaget diabetes i voksen alder burde vært testet for antistoff (anti-GAD), med tanke på LADA. Det skjer dessverre altfor sjelden, sier professor Valdemar Grill, en av landets fremste eksperter på det som også karakteriseres som diabetes type 1,5.

Tekst Sven Grotdal

ADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult) kan beteg­ nes som en langsomtutviklende diabetes type 1. Mens det aller meste av de insulinproduserende betacellene i bukspytt­ kjertelen degenereres og dør i løpet av kort tid ved type 1, kan denne prosessen gå over mange år ved LADA. Og som ved type 1: Antistoffer – som oftest anti-GAD – må være til stede for å kunne stille diagnosen LADA. – Dette er et absolutt kriterium for en LADA-diagnose. Å måle antistoff som anti-GAD er enkelt og kan gjøres av alle fastleger. Jeg er overbevist om at å få konstatert en eventuell LADA tidlig, er til stor nytte for pasienten, sier Grill.

Han trekker fram spesielt to faktorer for god mestring av sykdommen: • Den mentale biten rundt skyldfølelse og skam for det som feilaktig oppfattes som en dårlig regulert diabetes type 2 (slik Synnøve Eide Dahl forteller om, red.anm.).

• Tidlig bruk av insulin, både for å holde blodsukkeret bedre i sjakk, men også fordi insulininjeksjoner gir betacellene hvile og derfor – hypotetisk – kan forsinke ødeleggelsen av dem.

Denne hypotesen testes i en behandlingsstudie.

L

FORSKNINGSRESULTATER I HØST? – Vi har altså et forskningsprosjekt på dette gående i flere år, der nettopp den gode effekten av hvile for betacellene er hypotesen vi jobber ut fra. Vi har slitt med å få nok pasienter til denne stu­ dien. En av flere årsaker er at få leger har målt antistoff, som anti-GAD, hos voksne pasienter med nyoppdaget diabetes, både her i Norge og i Sverige. Men nå håper vi å kunne framlegge de første resultatene av BALAD (Behandling av LADA,) som denne studien heter, på EASD i Lisboa i september, sier Grill.

Den Trondheim-baserte professoren nøler med å tallfeste antall personer i Norge med LADA, men mye tyder på at tallet er høyere enn for diabetes type 1. Både Helseundersøkelsen i

Nord-Trøndelag (HUNT) og flere internasjonale studier har doku­ mentert antistoffer hos rundt ti prosent av alle med fenotypisk diabetes type 2 (som framstår som diabetes type 2, red.anm.).

Med rundt 250.000 med type 2-diagnose og minst halvparten så mange udiagnostiserte, kan det da være snakk om noe i størrel­ sesorden 35.000–40.000 nordmenn med LADA. Til sammenlig­ ning har rundt 28.000 diabetes type 1.

FÆRRE UOPPDAGET Professor Kåre I. Birkeland, som blant annet er leder for Dia­betesforbundets medisinske fagråd, opererte med det samme cirka­ tallet overfor ABC Nyheter i fjor høst. Men han tror andelen med uoppdaget LADA er mindre enn for diabetes type 2: – Det er langt fra alle som vil få så uttalt høyt blodsukker at de får veldig mye plager av det, så man kan nok ha LADAdiagnosen i mange år uten å oppdage det. Men fordi sykdommen gjerne utvikler seg litt raskere enn diabetes type 2, er det nok færre med uoppdaget LADA, sa han til ABC Nyheter.

TIDLIG DIAGNOSE Valdemar Grill understreker uansett viktigheten av å være ­tidligst mulig på plass med en LADA-diagnose.

– Måler vi anti-GAD hos de fleste pasientene med fenotypisk diabetes type 2, kan de pasientene som har positivt utslag på antistoffer, følges mer nøye opp enn ellers for tegn på behov for insulinbehandling. Får du inn en overvektig pasient i 50-årene med diabetes, er det lett å automatisk lande på en type 2-­diagnose. Men det er viktig å være klar over at overvekt ikke utelukker LADA, understreker han.

Diabetes type 1,5 brukes lite som begrep i Norge, men i blant annet Danmark og England er denne betegnelsen på LADA godt innarbeidet.

•

Diabetes 2/2017

43

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet.

Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Finn løpegleden Våren nærmer seg og det beste treningssenteret som finnes er rett utenfor døra di, og det er attpåtil gratis. Det eneste du trenger er å knyte skoa og komme deg ut i frisk luft. Du kan enten gå eller løpe en kort tur – eller kanskje begge deler? Å løpe og gå er enklere enn man tror – det er bare å sette en fot foran den andre og repetere dette gang på gang. Likevel er det mange som sliter med å finne gleden ved denne aktiviteten.

Da er det bra å finne sin egen motivasjon, og rett og slett bare bestemme seg for å gjennomføre. Du er selv sjef over din egen kropp, og bestemmer hvor hardt eller lett du ønsker å gå og løpe.

Et tips er å ta utgangspunkt i din nåværende fysiske form og tenke at du skal forbedre den. Ved å sette deg kortsiktige mål, vil du overraske deg selv og mestringsfølelsen vil ta deg til nye høyder. Hvis målet er å være ute i 30 minutter, så gjør du det, men du trenger ikke å løpe hele tiden.

Når våren kommer, dukker det opp en del løpekonkurranser. Kanskje du vil melde deg på et uformelt løp? Det finnes mange mosjonsløp som er tilpasset ulike målgrupper. Lag avtaler med venner – det hjelper garantert på motivasjonen, og da har dere noen ­felles mål å jobbe sammen mot. Kanskje vil du melde på et lag fra ­jobben eller en vennegjeng til Holmenkollstafetten? Her vil garantert det sosiale være en viktig motivasjonsfaktor. Det å ta en utfordring sammen gir en fantastisk teamfølelse.

Husk at løping fint kan kombineres med å gå. Korte intervaller er gjerne enklere å motivere seg til i startfasen. Mitt tips til å finne løpegleden er å starte lett og forsiktig og heller holde igjen på tempo, enn å løpe for fort – og dermed kortere.

Diabetesforbundet stilte med lag i Holmenkollstafetten i 2015, og i år skal vi melde oss på de korteste distansene i Oslo Maraton: 3 km og 10 km.

44 Diabetes

2/2017

Startprogram til deg som ønsker å komme i gang med jogging 1 20 • • •

minutter med vekselsvis gå/jogging: Tre minutter gå To minutter jogg Gjenta dette i fire runder, til sammen 20 minutter

Øvelser for å styrke din løpsmuskulatur 1 Knebøy med vannflaske

Deretter kan du øke denne 20 minutters økta med fem ­minutter hver uke, dvs. en runde ekstra hver uke til du kom­ mer opp til en 45 minutters økt. For å øke belastningen ytter­ ligere, kan du kutte ned på tiden ved gåing, til to minutter i stedet for tre minutter etter hvert. Og så til ett minutt på sikt.

Du trener: fremside lår, sete og skuldre

2 10 minutters styrkeprogram med spesielt fokus på å styrke muskler som er aktive ved jogging.

Da ønsker jeg deg lykke til. Og husk; du angrer aldri på en treningsøkt.

2 Tåhev

3 Roing med vannkanner

4 Bulgarsk utfall

5 Planke

Du trener: bakside legg

Du trener: rygg

Du trener: fremside lår og sete

Du trener: hovedsakelig mage

Lett belastning

Middels belastning

Bli motivert på Instagram Tips fra løpeeksperten Tore Amundøy har lang erfaring med løping og utdanner nye jogge­ instruktører i regi av Friskis&Svettis. Her kommer hans gode tips for å finne motivasjon til å løpe.

Det eneste utstyret du trenger om du vil begynne å løpe, er et par joggesko som er laget for løping og passer til dine føtter og ditt løpe­ sett. Da er du klar. Begynn forsiktig og tenk heller tid i stedet for ­distanse når du planlegger dine første treningsøkter. Vær heller ute i 30 minutter hvor du veksler mellom gå/jogg, enn sju minutter hvor du løper så fort du kan – det er ofte begynnelsen på slutten.

Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram.

Du finner meg som @motivasjonskristin

Diabetes 2/2017

45

NYHET!

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp!

Med den nye appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte.

Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp

46 Diabetes

2/2017

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Sverige: Økt forekomst av diabetes type 2 – nedgang i hjerte- karkomplikasjoner en registerstudie fra Sverige, viser forskere at mens antall nyoppdagede tilfeller med medikamentelt behandlet dia­ betes type 2 holdt seg stabilt i perioden, økte den totale fore­ komsten sykdommen med 60 prosent. Forekomsten av hjerte- karkomplikasjoner falt, og levetidsutsiktene økte. Men sammenlignet med den generelle svenske populasjonen var det fremdeles høyere risiko for hjerte- karkomplikasjoner hos denne pasientgruppen.

Vi vet at forekomsten av diabetes øker over hele verden.

Samtidig øker levetiden, og det betyr at det blir flere diabetes­ komplikasjoner å behandle. Denne studien ønsket å undersøke forekomsten av diabetes type 2 i Sverige, samt sammenligne forventet levetid og forekomst av hjerte- karkomplikasjoner hos personer med diabetes, med den generelle befolkningen.

Forskerne brukte data fra det svenske Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret og det Nasjonale Pasientregisteret, og de undersøkte personer som brukte blodsukkersenkende medisiner for diabetes type 2. I 2006 brukte 2,7 prosent av befolkningen i Sverige slike medisiner, og dette tallet økte til 4,4 prosent (ca.

350.000) i 2013. Antall nyoppdagede tilfeller per år holdt seg stabilt på ca. 420 nye tilfeller per 100.000 mennesker per år.

Mens forekomsten av hjerteinfarkt og hjerneslag blant dem med diabetes type 2 holdt seg stabil gjennom perioden, økte fore­ komsten av hjertesvikt og forkammerflimmer litt, slik at den totale forekomsten av hjerte- karsykdom økte litt fra 32 prosent

I

i 2006 til 34 prosent i 2013. Dersom man imidlertid tok alderen av befolkningen med i betraktning («justerte» for alder i de ­statistiske analysene), fremkom en fallende forekomst av hjerte­ infarkt, hjerneslag og død i perioden, mens forkammerflimmer var litt økende. Dette kan tyde på at noe av den økte forekom­ sten kan skyldes at befolkningen lever lenger, og dermed er mer utsatt for aldersrelaterte sykdommer. Totalbruken av medika­ menter for å behandle eller forebygge hjerte- karsykdom, holdt seg stabil, med en økning i bruken av kolesterolsenkende og en reduksjon i blodfortynningsmedisin. Sammenlignet med den generelle svenske befolkningen, hadde både kvinner og menn med diabetes type 2 mellom 1,5 og 1,8 ganger høyere risiko for å dø eller få et hjerteinfarkt eller hjerneslag i perioden. Antall beregnede tapte leveår gjennom perioden falt for kvinner med diabetes type 2, men ikke for menn.

Forfatterne konkluderer med at til tross for en positiv trend i forekomsten av hjerte- karsykdom og økte levetidsutsikter blant personer med diabetes type 2, er det fremdeles en høy fore­ komst av diabetes type 2 og ledsagende hjerte- karkomplikasjo­ ner i Sverige, hvilket understreker behovet for bedre og nye forebyggende tiltak i denne populasjonen.

Anne Pernille Ofstad, lege PhD Diabetologia (2016) 59:1692–1701

Diabetes 2/2017

47

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Takk for at du er synlig På fylkesårsmøtene har vi jobbet med idémyldring på hvilke nyheter innen diabetes som kan løftes fram. ylkesvis og lokalt skjer det mye god jobbing under Diabetesforbun­ dets parasoll. Hva skal da til for å syn­ liggjøre alt det gode arbeidet? Gode ideer er kommet frem disse helgene i mars. For å gå en tanke videre, kan den lokale avisa inviteres med på et kost­ holdskurs, på en trimtur med en motiva­ sjonsgruppe, eller til et møte med enkeltpersoner som forteller om sitt liv med diabetes.

Ved å finne spalteplass i avisene, gi en stemme i et radioinnslag, eller ved å få noen små minutter i TV-ruta, får vi syn­ liggjort Diabetesforbundet. Kanskje resul­ terer det i flere medlemmer. Jo flere vi er, jo bedre jobber vi sammen for et godt liv med diabetes – og ei framtid uten.

Takk for at du er synlig for Diabetes­ forbundet og fritiden du bruker!

F

Nina Skille Forbundsleder

Disse tre damene har fått liv i Diabetesforbundet Arendal, Froland og Grimstad. På årsmøtet ble Anne Rostad (i midten) valgt til leder, mens Merethe Evja (venstre) og Turid Etterstøl er nyvalgte styremedlemmer.

Lokallaget i Arendal, Froland og Grimstad er i gang ETTER TRE ÅR SOM HVILENDE LOKALLAG BLE DET 15. FEBRUAR AVHOLDT ÅRSMØTE FOR MEDLEMMER I ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD. Tekst og foto CECILIE WENDELBOE

oktober 2016 ble fylkeslaget kjent med tre ildsjeler som sa seg villige til å jobbe med å få i gang lokallagsar­ beidet i Arendal, Froland og Grimstad.

Anne Rostad, Karianne Halvorsen og Merethe Evja har siden jobbet med å få til ordinært årsmøte for lokallaget slik at arbeidet offisielt kan starte.

På årsmøtet møtte medlemmer, interimsstyret, representant fra fylkes­ styret, sentralstyret og sekretariatet.

I

48 Diabetes

2/2017

De oppmøtte jobbet blant annet med ideer til fokusområder og arrangemen­ ter som lokallaget kan ta med i planene i året som kommer. Årsmøtet ble avsluttet med valg, hvor resultatet ble leder Anne Rostad og styremedlemmer Merethe Evja og Turid Ettestøl.

Lokallagsstyret ser frem til å skape diabetestilbud til medlemmene i om­rådet. ￭

Forbundsnytt

Fylkesårsmøter med stort engasjement OVER HELE LANDET BLE DET I MARS GJENNOMFØRT FYLKESÅRSMØTER. HER ER NOEN MINNER FRA GODE STUNDER LAND OG STRAND RUNDT. TAKK TIL ALLE TILLITSVALGTE SOM GIR AV SIN TID TIL DIABETESSAKEN. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD, MARIANNE LANDE-SUDALL OG ANETTE SKOMSØY

1 Diabetesforbundet Agder, Diabetesfor­

1

bundet Telemark og Diabetesforbundet Vestfold avholdt sine fylkesårsmøter på samme sted, i Kristiansand, 10.–12. mars.

2 Tillitsvalgte i alle aldre deltok på års­ møtene i Agder, Telemark og Vestfold.

Også Ungdiabetes var godt represen­ tert.

3 Det var god stemning blant de tillits­ valgte på regionsamlingen i Kristian­ sand.

4 … og latteren satt løst hos mange.

5 og 6 Distriktsnyheter ble diskutert blant de tillitsvalgte på fylkesårsmøtene.

Her er to eksempler på overskrifter.

7 Delegatene på fylkesårsmøtet i Finn­ mark samlet utenfor Nordlyskatedralen i Alta.

5

8 Diabetesforbundet Hordaland og ­Diabetesforbundet Rogaland avhold regionsamling i Bergen i forbindelse med sine årsmøter. Her deler Terje Jamne fra Haugesund sine erfaringer i lokallagenes time.

6 7 2 3

8 4

Diabetes 2/2017

49

Forbundsnytt

Kari Ann Sogstad er 80 år bare på papiret. Hun er fysisk aktiv så godt som hver eneste dag, mandager og fredager i regi av Sagene frisklivssentral.

Pramode Agarwal bruker litt av treningstimen på å styrke overkroppen

50 Diabetes

2/2017

Mulighetene er mange, og hver deltaker står fritt til å velge øvelse eller apparat i stasjonsrulleringen. Foran sitter Nataliya Kochergova, mens Leif Kvernes (t.v.) og Pramode Agarwal styrker overkropp.

Forbundsnytt

Kari Ann (80):

Full fart med Finn Formen – VI ER BRUKERSTYRT, VI GREIER OSS SELV, SIER 80 ÅR GAMLE KARI ANN SOGSTAD BESKJEDENT OM MOTIVASJONSGRUPPEN PÅ SAGENE I OSLO. HUN ER IKKE INSTRUKTØR, MEN HUN ER DEFINITIVT ORGANISATOR, OG VEL SÅ DET. Tekst SVEN GROTDAL Foto KRISTIN ØYGARD

ulle på skuldrene … annenhver skulder framover og bakover … store svømmetak …

Kari Anns stemme er forbilledlig klar oppå Cat Stevens-klassikeren «Morning har broken», i det oppvarmingen starter for de tolv som denne mandagsetter­ middagen har satt av en time til Finn Formen i treningsalen på Frisklivssen­ tralen i bydel Sagene, like ved Akerselva og gamle Bjølsen Valsemølle.

Snart øker tempoet og taktfastheten i musikken, fortsatt med tydelige instruksjoner: – De to neste sangene skal du bli god og varm, så du er klar for styrketrening!

Alt ligger på en CD som sønnen Aksel har hjulpet henne med å sette sammen og brenne. Musikken er forskriftsmessig kjøpt og lastet ned, instruksjonene ­hennes er mikset inn, og det hele varer ganske nøyaktig 60 minutter.

Og alle i salen kjenner CD-en godt; de fleste har vært med i denne motiva­ sjonsgruppen i halvannet år. De vet ­nøyaktig hva som kommer, der de loses gjennom rundt 15 minutters oppvarming, etterfulgt av en sekvens med balanse­ trening hvor konsentrasjonen er like viktig som åpenbar.

– Forsøk å holde øynene lukket!

Så kjøres det jevnlig bytte av stasjo­ ner for ymse styrketrening, bare avbrutt av to pauser med «hermegåsa», der en av deltakerne skal etterapes i en ring rundt i salen: gå med bøyde knær, slå ut med armene, vri overkroppen, gjøre kneløft …

– Pause. Ta litt vann, kommer det med ujevne mellomrom fra CD-spilleren i hjørnet.

R

TRE DAGER I UKA – Det er viktig å si at selve trenings– programmet er det fysioterapeuten i Frisklivssentralen, Silje Sveen, som har satt sammen, og ikke jeg!

Kari Ann Sogstad er rask med å understreke rollene når vi møter henne litt før den faste gjengen samles til den gode mandagsøkten med svette rygger, økt puls, innbitte fjes og fornøyde smil.

De trener på fredager også, men da går det litt roligere for seg, får vi vite.

Og torsdager går noen av dem på tur en times tid.

– Gågruppen er vanskeligere å få til.

Jeg har en sms-liste og sender alltid ut en påminnelse. Men vi er sjelden mer enn fem–seks stykker, forteller Kari Ann, som i tillegg danser et par–tre ganger i uken, helt uavhengig av Sagene frisklivssentral.

– Jeg liker å være aktiv med krop­ pen og har trent hele mitt liv. Jeg har alltid hatt hund, og trener du med stor hund, må du løpe fort …

Illustrerende nok: I november feiret hun 80-årsdagen sin med å kjøre ­hundespann på Svalbard.

Hun har sluttet helt å se på sjoko­ ladehyllene i butikken og holder seg til sukkerfri drikke, sjekker alltid sukker­ innholdet når hun en gang i blant kjøper vin, og har erstattet potet med søtpotet.

Blant annet. Og så all treningen da …

De tolv i salen har ulike helsegrun­ ner til å være der. Noen har diabetes, andre ikke. De aller fleste har kommet dit via frisklivssentralen, og gjerne med henvisning fra lege i forkant. De har fått erfare at å trene sammen med andre motiverer, og kanskje blir det enda ­lettere å stå på litt ekstra når de har en 80 år gammel primus motor som best kan beskrives som en spretten, smilende Duracell-kanin.

Fra CD-spilleren er beskjeden hen­ nes klar: «Fire takter fram, fire tilbake, aktive armer …». Og fra Fleetwood Mac: «Don’t stop». ￭

TYPE 2 OG HBA1C PÅ 5,3 PROSENT For rundt ti år siden fikk Kari Ann diag­ nosen diabetes type 2. Begge foreldrene hadde sykdommen, og hun gikk bare og ventet på den, som hun sier det selv.

Fastlegen ville sette henne på metfor­ min med en gang, men hun nektet.

– Nei! Jeg ville heller legge om kos­ ten og trene. Og det har gått veldig bra.

– Som vil si?

– Sist gang jeg målte langtids­ blodsukkeret, var det 5,3.

Diabetes 2/2017

51

Forbundsnytt

Ny tillitsvalgt?

Bli med på grunnkurs DIABETESFORBUNDET TILBYR GRUNNKURS FOR NYE TILLITSVALGTE. Tekst og foto KRISTIN ØYGARD Denne gjengen med nye tillitsvalgte deltok på grunnkurs 26–28. august. Saritha Tvervik Kildahl, leder i Diabetesforbundet Nord Salten, er nummer to fra venstre i første rekke.

ålet med kurset er å gi kunnskap om Diabetesforbundet, samt motivasjon og inspirasjon til rollen som tillitsvalgt.

Etter å ha deltatt på kurs, skrev leder i Diabetesforbundet Nord-Salten, Saritha Tvervik Kildahl dette: «Fra det øyeblikket jeg satte min fot på hotellet og hilste på førstemann som også skulle delta på kurset, angret jeg ikke. Det som ventet meg var engasjerte tillitsvalgte og kursledere som klarte å tenne gnisten for å gjøre en innsats og en god jobb. Jeg gikk hjem med ei mappe full av idéer og en følelse av at jeg kan få til hva som helst. Diabeteskofferten min er fylt opp med gode tanker og forslag, så nå er jeg klar til å gå inn i tillitsvalgtrollen i Diabetesforbundet.»

M

INNHOLD Du er i sentrum denne helgen. Du får nyttig verktøy, tips på aktiviteter, inn­ blikk i politisk påvirkningsarbeid, styre­ arbeid samt synlighet og markedsføring.

Dette vil gi deg trygghet som tillitsvalgt for Diabetesforbundet. Motivasjon, inspirasjon, nye venner og mye latter får du med på kjøpet.

TID OG STED Vi avholder to identiske kurs, slik at du kan velge den helgen som passer best.

Kurshelg I: 25.–27. august, Kurshelg II: 1.–3. september, Sted: Clarion Hotell Oslo Airport

For å kunne kvalifisere som ny tillits­ valgt, må man ha blitt valgt på årsmøte i lokal- eller fylkeslaget i 2017, og kan

PÅMELDING Påmeldingen åpner mandag 3. april, og frist for påmelding er 31. mai. For påmelding, se diabetes.no/grunnkurs Velkommen!

Hilsen fra forbundsleder Nina Skille og organisasjonsrådgiver Kristin Øygard. ￭

et er BFU i Diabetesforbundet SørTrøndelag som tok initiativet til det årlige arrangementet. Der fikk 26 barn i alderen 3 til 16 år være med på aktiviteter som passer for dem, fra leke­ land for de minste til bowling, gokart og LazerX for de litt større. Pizza ble ser­ vert som påfyll. Både voksne og barn startet med bowling med stor iver, der­ etter fikk de som var over åtte år være med på å kjøre gokart. Til slutt var alle med på LazerX. – Vi møtes to ganger i året for å ha en aktiv lørdag med diabetesvenner, og erfaringsutveksling. Takk til alle som kom og gjorde dette til en kjempedag, sier Gry Brun-Blåbærviks som stod i spissen for familietreffet. ￭

D

STEMNINGEN VAR PÅ TOPP DA 56 SMÅ OG STORE VAR SAMLET TIL FAMILIETREFF PÅ BOWLING 1 I TRONDHEIM. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto HARALD BIRKELAND Det ble full fart med gokartkjøring for barna som var åtte år og eldre.

2/2017

Lokallag med en beholdning på under 10.000 kroner gis anledning til å søke sentralstyret om støtte til kursavgifter – søknadsfrist for dette er 1. mai. Søknad sendes til post@diabetes.no

PRAKTISK INFORMASJON

Full fart på familietreff

52 Diabetes

ikke ha hatt verv i Diabetesforbundet de siste fem årene.

Kursavgiften er 3500 kroner per deltaker. Denne dekkes fortrinnsvis av lokal-/fylkeslag. Kursavgiften dekker rimeligste reisevei, opphold og kursmateriell.

Forbundsnytt

v a r e n g a ng t e D

Landsforbundet ved­ tar egen langtidsplan østen 1981 møter vi for første gang en egen lang­ tidsplan for arbeidet i Landsforbundet, sentralt og lokalt. Med planen er det introdusert en systematisert prioriteringsform, som seinere blir brukt i Forbundet, om enn i mer utviklet form.

H

Optikerutdanningen er lokalisert på Krona – Kongsbergs kultur- og kunnskapssenter. Her ligger Europas mest moderne undervisningsklinikk for optikere. Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge/Tine Poppe

Gratis synsunder­ søkelse på Kongsberg il du å hjelpe optikere til å bli flinkere til å møte mennes­ ker med diabetes? Møt opp på Krona i Kongsberg lørdag 22. april! Norges Optikerforbund inviterer medlemmer i Dia­ betesforbundet å teste ut en ny prosedyre laget spesielt for å ivareta øyehelsen hos personer med diabetes. Faglig opp­ daterte optikere øker muligheten for å oppdage diabetes­ retinopati og sørge for riktig oppfølgning hos øyelege.

Synsundersøkelsen finner sted på Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse fra klokken 09.30 til 16.00. Under­ søkelsen tar ca. 45 minutter, og de som deltar på klinikk invite­ res til gratis lunsj. Kontakt Stina Olsen på 922 92 874 eller stina@optikerforbund.no innen 17. april hvis du ønsker å melde deg på.

Generalsekretær Bjørnar Allgot åpner Norges Optikerfor­ bund fagkonferanse, hvor de to organisasjonene samarbeider for å sette brukeren med diabetes i sentrum. I tillegg til utprø­ ving av ny prosedyre og foredrag om diabetes og øyehelse, kan du også besøke standen til Diabetesforbundet. ￭

V

Planen er utarbeidet av hovedstyret og skal gjelde for perioden 1982–1985. Følgende oppgaver skal priori­ teres heter det: a Vi skal bidra til å bedre diabetesomsorgen på alle trinn. b Vi skal bidra til å intensivere opplysnings- og råd­ givningstjenesten både gjennom lokalforeningene og sentralt. c

Vi skal bidra gjennom påvirkning av myndighetene til bedring av diabetikernes rettigheter og levevilkår.

d Vi skal støtte forskning av betydning for diabetikerne, både ved egne midler og gjennom påvirkning ved bruk av offentlige midler. e Vi skal intensivere medlemsverving gjennom alle de tiltak som er listet opp under a til d.

I planen følges hvert av hovedpunktene opp med nær­ mere beskrivelse om hvordan arbeidet praktisk kan ­legges opp.

Foto: Kristin Øygard

Nye P e-postadresser til lokallag

å bakgrunn av etterspørsel fra lokallag har sentralstyret besluttet at det skal tilbys @diabetes.no e-post­ adresser til lokallag i Diabetesforbundet.

Kostnadene knyttet til dette dekkes av det nasjonale leddet, og er valgfritt for hvert enkelt lokallag om man vil

benytte. Det vil tilbys en adresse per lokallag, eksempelvis harstad@dia­ betes.no for lokallaget i Harstad og omland. Mer informasjon og påmelding sendes til alle lokallagsledere våren 2017. ￭

Diabetes 2/2017

53

Forbundsnytt

Husk at vi har nettbutikk E r du tillitsvalgt? Ikke glem å tipse om vår nettbutikk. Vi har det du trenger.

Matkurs og motivasjon – I MARS GJENNOMFØRTE VI KURS I MAT OG MOTIVASJON OVER TO KVELDER. OPPSKRIFTENE HENTET VI FRA KOSTHOLDSIDEN TIL DIABETESFORBUNDET, SIER EVA FLØRSHEIM I DIABETESFORBUNDET MOSS OG OMEGN. Tekst ANETTE SKOMØY Foto TORE AMUNDØY

Et aktuelt produkt nå før påske, er for eksempel FlipBelt (bildet); et mykt oppbevaringsbelte som passer perfekt til mobilen, nøkler, småpenger, medisiner etc., på tur, trening og ellers i hverdagen. Passer flott til insulinpumper både om dagen og natten.

FlipBelt Zipper kommer i fire forskjel­ lige størrelser og to spreke farger: Aqua og Black.

Prisen er kr 345,- for medlemmer (ordinær pris: 445,-). Pris er inkludert porto.

il sammen deltok 13 personer på kurset. Noen var gamle travere, mens det også kom noen nye. Den ene lot seg overtale til å bli med etter at jeg fortalte at alle kan være med, uansett kunnskaper om matlaging. To fra styret i Indre Østfold var også med for å få inspirasjon til å starte noe lignende for sitt lokallag.

– Denne gangen lagde vi blant annet Bali kyllinggryte, hjemmelaget tomat­ suppe og eggesalat. Vi koste oss med maten og diskuterte hvilke andre typer krydder vi kunne ha tenkt oss til de ulike rettene, sier Flørsheim.

Neste matkurs blir 21. mars, og da skal de lage laks med spinat og grønn­ saksris, thai kyllingsuppe og sjampin­ jongsalat. ￭

T

Bli kjent med sentralstyret å landsmøtet i høst ble et nytt sentralstyre for årene 2015–2018 valgt. Hvem er de som personer, og hva er deres hjertesak? Les hva Sverre Ur skriver.

P Foto: Tea Kristiansen

Vi må så langt det lar seg gjøre passe på at hver og en får den nødvendige opp­ læring til å mestre sin egen diabetes, samt at de som skal hjelpe oss i helse­ vesenet også har nødvendig kunnskap og kapasitet til å gjennomføre den behandlingen vi som gruppe trenger.

Navn: Sverre Ur. Bosted: Lier kommune i Buskerud.

Diabetesstatus: Har hatt type 1 i 18 år, bruker pumpe og sensor.

Yrke: Sivilingeniør, jobber med ladestasjoner for el-bil

54 Diabetes

Hvorfor er du tillitsvalgt i Diabetes­ forbundet?

Jeg er tillitsvalgt for å kunne bidra til at forbundets medlemmer får et liv som er så godt som mulig fra barndom til alder­ dom inklusive opphold på institusjon.

2/2017

Hva er din hjertesak?

Min hjertesak det siste året har vært å følge med på utviklingen innen utstyr og hjelpemidler, slik som pumper og sensorer. Innenfor dette feltet er vi pris­ gitt det helseforetakene bestemmer at vi skal bruke. Det er viktig at vi tilegner oss kunnskap om det som finnes og bidrar i innkjøpsprosessene, samt dele

kunnskap og nyttig informasjon med brukere, slik at alle kan be om det ­optimale utstyret for den enkelte.

Hva ville du gjort dersom du fikk være helseminister en dag?

I disse dager ville jeg først og fremst kjørt igjennom FreeStyle-saken som gjør livet betydelig lettere for de fleste av oss med diabetes, da vi kan måle blodsukkerverdier så mye vi ønsker uten å stikke oss i fingeren.

Deretter ville jeg ha bestemt at det skal lages en strategi og handlingsplan for diabetesomsorgen. I denne skal det blant annet tas opp en årlig status på behand­ lingskapasitet og kvalitet innenfor dia­ betesbehandlingen, og den skal justeres dersom noe ikke er tilstrekkelig. ￭

Forbundsnytt

Statsbudsjettkrav til tre departementer REGJERINGENS ARBEID MED STATSBUDSJETTET FOR 2018 ER I GANG. DIABETESFORBUNDETS BUDSJETTKRAV ER SENDT TIL TRE DEPARTEMENTER. Tekst SVEN GROTDAL Foto NTB/SCANPIX

Gladtrim med motivasjons­ gruppe HVER TIRSDAG MØTES OVER TI SPREKE DAMER FOR TRIM PÅ KAREASENTERET I BYDEL ALNA I OSLO Tekst CATHRINE SOLHEIM KOLVE Foto KRISTIN ØYGARD

ente Glamo og Tone Glad er orga­ nisatorer for trimgruppen. De gikk på Finn Formen-kurs i april 2015 og har trent de spreke damene siden.

Klokken 11 møtes de i trimrommet.

Fra høyttaleren er det musikk som gir følelsen av å være i sydligere strøk.

Damene trener både kondisjon, styrke og balanse i rundt en time. Samtlige har hatt progresjon i både styrke og beve­ gelighet siden de startet for to år siden: – Før var det en utfordring å bare få satt seg ned, men nå kan vi ta dype kne­ bøy.

Latteren sitter løst hele timen, og smilebåndet får også trent. Etter trenin­ gen spiser de lunsj i kantina på Karea­ senteret, og det sosiale er en viktig del av tirsdagsformiddagen.

– Det er på grunn av det sosiale jeg er med, sier en av deltakerne, og de andre nikker. Og de ses ikke bare på tirsdager, de møtes også for andre sosi­ ale sammenkomster. Ønsker du å ha en slik trimgruppe i ditt nærmiljø, kan du melde deg på Finn Formen-kurs i Oslo 6. mai. Ta kontakt med oss i motivasjonsteamet, Kristin Øygard og Cathrine Solheim Kolve, e-post: finnformen@diabetes.no ￭

llerede i januar startet Diabetes­ forbundet med å påvirke neste års budsjett. Det er sendt budsjettkrav til både Finansdepartementet, Kunnskaps­ departementet og Helse- og omsorgs­ departementet, forteller politisk rådgiver Linda Markham.

– For Diabetesforbundet har det stor betydning hva som vedtas i statsbudsjet­ tene. Mange av de gode tilbudene vi har, slik som motivasjonsgruppene og Dia­ beteslinjen, får midler over statsbudsjet­ tet. I tillegg har vi en viktig oppgave å påvirke storting og regjering, slik at de sakene som har betydning for personer med diabetes får høy prioritet i budsjett­ behandlingen, sier hun, og lister opp: • Nok midler til arbeidet med Nasjonal diabetesplan.

A

• • •

•

Økt satsing på folkehelse og fore­ byggende tjenester i kommunene.

Mer ressurser til diabetesbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Bedre regelverk for å sikre at barn får god oppfølging i skole og barne­ hage.

Ny ordning som skal erstatte særfra­ draget for store sykdomsutgifter.

Regjeringspartiene er nå samlet på Hurdalsjøen hotell til to dager med bud­ sjettkonferanse, hvor hovedprioriterin­ gene og rammene for neste år skal diskuteres. I oktober legges Statsbud­ sjettet for 2018 fram for Stortinget.

– Diabetesforbundet kommer til å jobbe iherdig for at våre krav blir prio­ ritert, sier Linda Markham. ￭

B

Les mer om kravene på diabetes.no

Diabetes 2/2017

55

Forbundsnytt

Møt en likeperson DIABETESFORBUNDET HAR OVER 60 LIKEPERSONER MED GODKJENT OPPLÆRING. MØT INGUNN PERSETT, LIKEPERSON I STAVANGER SOM BRUKER MYE AV SIN TID SOM LIKEPERSON PÅ STARTKURS. Tekst og foto ANETTE SKOMSØY

Hva gjør du som likeperson?

Som likeperson deler jeg av mine ­erfaringer i å leve med diabetes. Mange personer som har diabetes kan tidvis bli både frustrerte og motløse, og da kan det være godt å ha et medmenneske som lytter, støtter og motiverer. Som erfaren bruker er jeg med på Startkur­ sene på Lærings- og mestringssenteret, Stavanger Universitetssykehus, og i regi av Diabetesforbundet er jeg med og deler av mine erfaringer på motiva­ sjonskurs og Dia-treff.

Kan du gi eksempel på hva slags informasjon man kan dele som likeperson?

Mange jeg møter frykter senskadene som kan komme, og da oppmuntrer jeg dem til å gjøre det de selv kan for å ha et best mulig liv med diabetes. Den medisinske oppfølgingen får vi av fag­ folk, men diabetes er en sykdom vi til en viss grad kan egenbehandle, noe jeg legger stor vekt på i samtalen.

Vil du anbefale andre å bli likeperson?

For meg er det en berikelse å være like­

Mobiliserer til 17. mai

Diabeteskonferansen 2017

SOM REPRESENTANT FOR FELLESRÅDET FOR FUNKSJONS-

OGSÅ I ÅR INVITERER VI TIL DIABETESKONFERANSEN PÅ CLARION HOTEL & CONGRESS PÅ GARDERMOEN, NÆRMERE BESTEMT HELGEN 27.–29.

OKTOBER.

HEMMEDE I KOMMUNES 17.

MAIKOMITÉ FÅR DIABETESFORBUNDET LARVIK EN FIN MULIGHET TIL Å SYNLIGGJØRE SITT ARBEID OG MOBILISERE MEDLEMMER.

å medlemsmøtene til Diabetes­ forbundet Larvik vil jeg i løpet av våren prøve å mobilisere medlemmene til å delta i Borgertoget. Dette er en fin mulighet til å synliggjøre lokalforenin­ gen vår. Lilla og blå ballonger vil synes godt i toget, og når det ankommer ­festplassen i Bøkeskogen, sier Solfrid Midtvik Aronsen, nestleder i Diabetes­ forbundet Larvik.

Formålet med arbeidet i 17. mai­ komiteen, er å sikre at arrangementet i Larvik sentrum blir så vellykket som mulig. Til sammen deltar 15 personer

56 Diabetes

2/2017

ette er årets største møteplass for tillitsvalgte. I tillegg til både et sosialt og faglig opplegg, vil det være inspirasjon og mestring av egen dia­ betes å lære om her. Innholdet på den faglige delen vil som alltid være både av organisasjonsfaglig og diabetesfaglig art. God mat, erfaringsutveksling og sammen med andre skape gode øye­ blikk, er også med på å danne rammen rundt en fin helg.

Egenandelen er den samme som i fjor på 4450 kroner per person. Denne dekker reise, overnatting, full pensjon og selve konferansen.

Sett av helgen. Program vil være klart og sendt på e-post til alle tillits­ valgte innen 1. juni, da åpner også påmeldingen. ￭

D

Tekst ANETTE SKOMSØY Foto SOLFRID MIDTVIK ARONSEN/COLOURBOX

P

person. Som likeperson gir jeg av meg selv til noen som trenger et medmen­ neske, men jeg får utrolig mye tilbake.

Jeg vil sterkt anbefale alle å bli like­ personer; det er en svært givende og interessant oppgave. Ønsker du noen å snakke med? ­Kontaktinformasjon til alle Diabetes­ forbundets likepersoner ligger på ­diabetes.no, under ditt lokallag. ￭

i komiteen, disse representerer alt fra idrettslag, kulturliv, kommunestyre, ­Fellesrådet for funksjonshemmedes osv.

– Min rolle som representant for ­Fellesrådet for funksjonshemmede er å tale funksjonshemmedes sak, og sørge for at arrangementet tar hensyn til denne store gruppa. Det er planlagt fire møter i komiteen før 17. mai. I juni skal vi møtes igjen for å evaluere arrange­ mentet, se på positive erfaringer og for­ bedringspunkter, sier nestlederen i Diabetesforbundet Larvik. ￭

Forbundsnytt

Lang diabetes­ H reise på to hjul ESPEN BEKKESTAD (33) FRA GULLHAUG I VESTFOLD SEG KLAR TIL SITT LIVS SYKKELTUR. HAN SKAL SYKLE FRA NORDKAPP TIL LINDENES FOR Å SPRE OPPMERKSOMHET RUNDT DIABETES TYPE 1 HOS BARN OG UNGE.

Tekst KNUT JARLE EINSTAD

vis over to liker og mer enn én deler dette innlegget, skal jeg sykle fra Nordkapp til Lindesnes for å få oppmerk­ somhet rundt barnediabetes type 1».

Slik startet historien på facebook, og da denne utgaven av Diabetes gikk i tryk­ ken, hadde Espen nærmere 1000 likes.

Om lag halvparten hadde delt innlegget.

måtte lære veldig mye, veldig raskt.

Fortsatt har vi mange spørsmål om syk­ dommen som aldri tar en pause, fortel­ ler Espen, som har spilt fotball for Holmestrand i en årrekke, men aldri vært noen aktiv syklist.

– Jeg trener mye spinning, men har ikke en gang sykkel, så nå håper jeg noen vil sponse meg med det.

DATTEREN FIKK TYPE 1 Datteren Mathea på tre år fikk påvist diabetes type 1 i juni i fjor, og for barn og familie har det vært en stor omvelt­ ning i livet.

– Det har på mange måter snudd livet på hodet. Blodsukkermålinger og insulintilførsel må følges opp hele døg­ net. Vi visste ingenting om diabetes, og

VIL UTVEKSLE ERFARINGER I tillegg til personlige sponsorer for å gjennomføre selve sykkelturen i perioden juni–august, håper familiefaren fra Gull­ haug at turen skal generere sponsorinn­ tekter til Diabetesforbundet i Vestfold, øremerket arbeidet for barn og unge.

– Jeg er allerede i gang med å knytte kontakter med andre foreldre som har barn med sykdommen. Disse skal jeg overnatte hos underveis. Under besøke­ne skal vi utveksle erfaringer og kunnskap om diabetes type 1, sier Espen.

30 TIL 35 DAGER 30 til 35 dager har han satt av til å sykle de nesten 3000 kilometerne fra Nordkapp til Lindenes. Reiseruten er ennå ikke spikret, men den bli mer og mer detaljert dag for dag.

– Jeg har aldri vært i nærheten av å sykle en slik distanse før, men jeg ten­ ker at å sette av en måned for saken, er et lite offer. Disse barna må leve med sykdommen resten av livet.

Espen vil også skrive en blogg om prosjektet – før, under og etter reisen.

Dette håper han også vil gi inntekter til arbeidet for diabetes blant barn og unge.

Diabetesforbundet vil følge sykkel­ turen til Espen Bekkestad mil etter mil, og være aktive på sosiale medier, nett og papir. Ønsker du å støtte prosjektet, kan du gi ditt bidrag via betalingsappen Vipps. Nummeret er 92857. ￭ Espen Bekkestad tilbringer mange timer på spinning-sykkelen, for å forberede seg til Diabetesreisen 2017. Foto: Privat

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no.

Deretter s­ endes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Knut Jarle Einstad på telefon 901 15 580 eller på e-post: ke@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 12. mai Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Knut Jarle Einstad

Diabetes 2/2017

57

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Hvor lang tid før tabletten Eucreas hjelper?

Hei, har akkurat fått påvist diabetes 2.

Fått Eucreas som jeg tar to ganger daglig.

Hvor lang tid tar det før disse pillene ­hjelper? Har kun gått på de fire dager så langt, men måler fremdeles veldig høye verdier, 15.5 mmol/l, to timer etter ­middag.

Hilsen nyoppdaget med type 2

Er det bra for blodsukkeret å bake brød med havre?

Jeg baker i dag brød av havre, er dette godt for blodsukkeret?

Hilsen mann med type 2 SVAR: Takk for spørsmål. Det viktigste i forhold til valg av mel, uavhengig om det er hvetemel, speltmel, rugmel eller havremel, er at du velger den sammalte typen. Altså sammalt hvete, sammalt havre og lignende. Havremel er som regel alltid 100 % fullkorn, det betyr at hele kornet blir malt til mel – dvs. grovt mel, og derfor fint å bruke til baking for personer med diabetes. Dette står gjerne på pakken som «100 % fullkorn»,

«hele kornet er brukt», «100 % grovt» eller lignende.

Havre er også det kornslaget som inneholder mest fett av alle kornslagene, noe som er positivt for blodsukkeret.

Det samme gjelder med havregryn.

Du får altså bra grove brød med bruk av havremel, tilsett gjerne også litt havrekli for ekstra fiber, eller hakkede nøtter og frø. Med proteinrikt pålegg som ost, egg, kjøttpålegg eller fiskepå­ legg, og myk plantemargarin eller majo­ nes, blir dette et fint måltid for både deg og blodsukkeret ditt.

Vennlig hilsen Christine Sande

SVAR: Eucreas består av to forskjellige medikamenter: Vildagliptin og metformin.

Vildagliptin stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin, mens metformin får insulinet til å virke bedre. Begge medika­ mentene har også andre gunstige effekter som bidrar til å redusere blodsukkeret.

Virkningen kommer med en gang, men det er ofte litt vanskelig å få ned blodsukkeret etter at det har vært høyt over lengre tid.

Det er ikke mulig å si mer om virknin­ gen på grunnlag av en eller få målinger.

Jeg regner med at du etter en stund også får tatt en langtidsprøve (HbA1c) for å få virkningen over tid. Hvis det er slik at virkningen er utilstrekkelig, finnes det flere andre blodsukkersenkende medika­ menter som kan brukes. Det finnes også medikamenter som kan brukes sammen med Eucreas.

Hvis blodsukkeret holder seg stort sett på 15, kan det være aktuelt å bruke insulin – enten midlertidig eller på varig basis.

Lykke til.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Leder og veileder

Veileder Diabetes­linjen

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Hans-Jacob Bangstad

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

punjabi.

sykehus, Aker

Diabeteslinjen

universitets­sykehus, Ullevål

58 Diabetes

2/2017

Hvorfor høy HbA1c når egne målinger er fine?

Tabletter for økt ­egenproduksjon ved diabetes type 1?

Min sønn på ni år har diabetes type 1.

Han har 50 prosent egenproduksjon.

Hvorfor kan han ikke få tabletter for å øke egenproduksjonen?

Hilsen en pappa

Behandling for bedre balanse ved diabetisk ­nevropati?

SVAR: Godt spørsmål. Det foregår mye spennende forskning akkurat på dette feltet, men per i dag er det ingen behandlingsmuligheter av den typen du spør om. Samtidig må jeg tilføye det du sikkert allerede vet, nemlig at det faktum at gutten din har egen­ produksjon, vil gjøre den første tiden lettere enn om han ikke hadde egen­ produksjon.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Jeg er 68 år gammel mann og har hatt diabetes type 1 i 38 år. For noen år siden fikk jeg påvist diabetisk nevropati i beina av nevrolog. Dette har ført til at balansen er blitt mye dårligere spesielt i utforkjør­ inger på ski. Mitt spørsmål er da om det er noen behandling, eventuelt egen­ trening som kan bedre tilstanden?

Hilsen skigåer SVAR: Ja, diabetes nevropati kan gi u­støhet. Vi har dessverre ikke effektiv behandling som går på årsaken til dia­ betes nevropati, unntatt god blodsukker­ regulering. Men trening, særlig av balansen, kan være en god idé. Mange fysioterapeuter tilbyr balansetrening og noen har videreutdannelse i nevrologiske sykdommer. Jeg håper du får glede av skigåing også i fremtiden.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Randi Abrahamsen

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Psykolog, spesialisert

Klinisk ernærings­

Psykolog og PhD ved Institutt

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, Lovisenberg

for Psykologisk Rådgivning

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Sykehus, Oslo

(IPR) og Bjørgvin DPS (Helse

traumer, Sørlandet

Levanger

Har «perfekt» blodsukker etter måltid, 6–8 mmol/l, men langtidsprøven er på 7.4 prosent. Har du en pekepinn på hvorfor?

Hilsen Kvinne med LADA SVAR: Det er minst to forhold som bestemmer HbA1c-verdien din. Først det du selv er inne på, nemlig gjen­ nomsnittlig blodsukker de siste to–tre månedene, hvorav den siste halvpar­ ten relativt sett teller mest. I tillegg er det individuelle variasjoner, dvs. at to personer som har det samme gjennom­ snittlige blodsukkeret, kan få ulike HbA1c-verdier.

På siden av det du spør om, så vil personer med en type anemi der de røde blodcellene brytes ned raskere enn normalt, kunne gi falsk lav HbA1c.

I ditt tilfelle blir spørsmålet hvor ofte du måler. Kan du ha hatt perioder med klart høyere blodsukker enn de du nevner? Hvis svaret er nei, hvor lenge har du hatt så normale verdier? Hvis du i løpet av de siste tre månedene har hatt høye verdier, vil dette influere på HbA1c-en din. Dersom det fortsatt er uklarhet etter dette svaret, vil en kon­ tinuerlig måler i noen uker kunne si noe om hvordan blodsukkeret ditt ­virkelig oppfører seg!

For ordens skyld vil en HbA1c på 7,4 prosent tilsvare et gjennomsnittlig blodsukker på ca. 9–9,5 mmol/l.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Ungdiabetes

Vest).

sykehus, Kristiansand

Diabetes 2/2017

59

Er havregrøt bra for blodsukkeret eller ikke?

Jeg har fått diabetes 2. Når jeg leser om havregrøt og hvordan dette påvirker blodsukkeret, blir jeg forvirret. Jeg leser enkelte plas­ ser at det er vel­ dig sunt, og reduserer kolesterol og blodsukker.

Andre plas­ ser at det ikke gjør det.

Jeg spiser havregrøt to til tre ganger i uken, og da med kanel, jordbær og blåbær. Kan dere gi meg et råd om dette hjel­ per på å redusere blodsukke­ ret eller har motsatt virkning?

Hilsen mann i 60-åra SVAR: Takk for fint spørsmål. Når det kommer til havregryn/grøt, er dette et fin matvare å bruke for deg med diabetes.

Det inneholder hovedsakelig karbohydra­ ter som – ja, vil påvirke blodsukkeret ditt.

Karbohydrater er et av våre hoved­

næringsstoff som òg personer med dia­ betes spiser på daglig basis.

Det er derimot viktig å skille mellom ulike typer karbohydra­ ter som påvirker blodsukkeret ulikt. Raske karbohydra­ ter (sukker, søte drikker, honning, godteri, fine kornproduk­ ter o.l.) vil gjøre at blodsukkeret øker raskt og blir høyere enn ved inn­ tak av langsomme kar­ bohydrater og fiber (grove kornprodukter, grov pasta, grønnsaker, nøtter og lignende). Havregryn og havre­ grøt er av den langsomme karbohydrat­ typen og derfor fin å bruke daglig.

Et tips er å hakke opp litt nøtter og strø på toppen, slik at måltidet innehol­ der litt fett. Det er med på å holde maten litt lenger i magesekken, og gjør at blodsukkeret ikke går så høyt etter

­ åltidet. Angående syltetøy, bruk gjerne m de med mindre sukker, eller aller helst deilige friske bær (ev. frossenblandinger med bær som du tar opp kvelden før).

I forhold til kolesterolet kan havre­ gryn ha en gunstig effekt, da det i skallet til havren finnes en type fiber som binder gallesalter i tarmen og hindrer at de blir tatt opp i kroppen. Gallesalter er nødven­ dig for at kolesterol skal bli tatt opp, og kan på denne måten hjelpe til å redusere kolesterolet. En positiv bieffekt.

For å teste matens/måltidets effekt på blodsukkeret anbefaler vi følgende: • Mål blodsukkeret rett før og ca. to timer etter at du startet å spise.

• Stiger blodsukkeret mer enn tre måle­ enheter og ligger over 10 mmol/l ca. to timer etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammen­ setning og/eller øke insulin/tablett­ dosen.

• Hvis blodsukkeret ligger på under 10, kan du trygt spise samme type og mengde mat igjen ved senere ­anledninger.

Håper dette var svar på ditt spørsmål.

Vennlig hilsen Christine Sande

Høyt blodsukker årsak til glemsom­ het?

Min samboer har nyoppdaget diabetes type 2. Han føler at han glemmer ting og surrer en del. Jeg lurer på om det kan ha sammen­ heng med høyt blodsukker over tid?

Hilsen samboer SVAR: Høyt blodsukker over tid kan føre til slapphet og dårlig form. Hvis det er dette som er årsaken, kan han forvente bedring når han får kontroll over blodsuk­ keret. Hvis ikke dette skjer, bør man kan­ skje lete etter andre årsaker til plagene.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

60 Diabetes

2/2017

Kan jeg ha LADA hvis jeg ikke har anti-GAD?

Hvorfor stiger ikke blodsukkeret etter måltider?

Jeg er en kvinne i 40-åra med diabetes type 1 som i det siste har hatt liten mat­ lyst. Jeg har derfor i ca. to uker bare spist to måltider om dagen. Jeg har også begynt på insulinpumpe, noe som gjør at jeg tren­ ger mye mindre insulin til måltidene enn før, ettersom jeg får hurtigvirkende insulin hele døgnet og ikke langtidsvirkende. Nå har jeg problemer med at blodsukkeret ikke stiger etter måltidet.

Jeg måler det samme i blodsukker rett før og 30 minutter etter måltidet. Jeg forstår at dette kan være fordi kroppen min ikke er vant til å bearbeide så mye karbohydrater i maten lenger. Jeg vil gjerne ha litt råd om hvordan jeg kan gå fram for å få det tilbake til normalen. Jeg regner med det vil ta litt tid før det er trygt å ta de doseringene jeg egentlig skal ha? Alt gikk bra i starten med insulin­ pumpe, jeg la meg på samme nivå som jeg våknet opp med. Plutselig kunne jeg legge meg på 12 og våkne med 3–4 i blodsukker, det var på samme tid jeg ­mistet matlysten og sluttet å spise.

Hilsen kvinne med manglende matlyst SVAR: Ved bruk av insulinpumpe så anbe­ fales det å bruke 50/50 i fordeling basal/ bolus. Det innebærer at du skal (og bør) kunne sette insulin til måltider selv om

det kun er hurtigvirkende insulin i insu­ linpumpa.

Som du forklarer, så tolker jeg deg ­dithen at du mest sannsynlig har noen for høye basaldoser siden blodsukkeret ditt ikke stiger etter måltid, og fordi blod­ sukkeret synker på natt.

Som du vet, så endrer insulinbehovet seg i perioder. Derfor vil jeg anbefale deg å se om du bør justere noen av basaldosene dine på nytt, siden basaldosene dine bare skal holde blodsukkeret jevnt gjennom døgnet hvis du ikke spiser. Regner med at du har fire timers basalbolker i pumpa.

Du bør nok justere natt først, siden blodsukkeret ditt synker så mye. Da gjør du på samme måte som du lærte da du fikk pumpe, ved at du justerer på basal­ dosen, for så å sette på vekkeklokke på natten for å måle deg og se at blodsukke­ ret holder seg stabilt jevnt.

Det samme kan du gjøre på dagen ved å utsette måltid for å få justert basaldo­ sene. Hvis du ønsker mer hjelp til dette, så ta kontakt med din diabetessykepleier.

Dersom du ønsker å snakke med noen, kan du ringe Diabeteslinjen på telefon 815 21 948. Du kan også nå oss på chat.

Diabeteslinjen har åpent hverdager 9–15.

Lykke til.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Jeg har fått vite av fastlegen min at jeg antagelig har LADA og ikke diabetes 2.

Jeg skjønte ikke alt hun snakket om, for jeg ble så forvirret. Jeg hadde aldri hørt om LADA, men vet nå at det er en type 1 hos voksne. Jeg er 49 år og fikk diagnosen type 2 for fire år siden (den forrige fastlegen gjorde ikke noe mer utredning). Jeg veier 48 kg og er 154 cm høy. Så vidt jeg forstod har jeg tes­ tet negativt på anti-GAD, men C-peptid var lavt, mellom 600 og 700. Jeg tre­ ner nesten hver dag og går fem til seks timer lange turer i helgene.

Kan jeg ha LADA hvis jeg ikke har anti-GAD? Hilsen usikker på type diabetes SVAR: Nei, positiv anti-GAD i blod­ prøve er en forutsetning for å stille diagnosen LADA sammen med alder, vanligvis over 35 år og en periode (vanligvis over seks mnd.) hvor en ikke behøver insulinbehandling. Derfor, hvis du har fått riktige detaljer, har du ikke LADA. Kanskje grunnen til at fastlegen har tenkt i den retningen, kan være at du er slank og er i god fysisk form?

Imidlertid er ca. 30 prosent av de med diabetes type 2 i Skandinavia slanke (som vanligvis ved LADA).

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Diabetes 2/2017

61

Foto: gettyimages

Fastlegene vil ha debatt om egentester:

Salg, kjøp og bruk kan vanskelig reguleres I diskusjonen omkring økt tilgang på egentester, prioriteringskonsekvenser og apotekenes salg av testene, er det blitt stilt spørsmål rundt tilgangen på tester og hvorvidt myndighetene bør regulere dette.

Tekst Knut Jarle Einstad

«Fri flyt» av medisinsk utstyr som vare er regulert gjennom EØSavtalen, og Norge kan ikke uten videre innføre restriksjoner eller begrensninger i salg av tester. Eventuelle begrensninger vil måtte notifiseres etter bestemte EU/EØS-prosedyrer og være særdeles godt begrunnet i folkehelse- eller pasienthensyn. Kjøp via inter­ nett lar seg vanskelig regulere, og privatpersoner som ønsker å skaffe seg egentester av ulike slag kan enkelt skaffe dette via ­nettet, sier avdelingsdirektør Marit Endresen i Helsedirektoratet.

SÆRSKILTE KVALITETSKRAV Selvtester med et medisinsk formål er regulert som medisinsk

62 Diabetes

2/2017

utstyr. Alt medisinsk utstyr som skal omsettes i Norge må være CE-merket som synlig tegn på at sikkerhetskravene gitt i ­forskrift om medisinsk utstyr er oppfylt.

– For selvtester gjelder særskilte kvalitetskrav utover de kravene som gjelder for alt medisinsk utstyr. Særlig viktig er kravene til at brukerveiledningen skal gi tilstrekkelig informa­ sjon om hvordan testen skal brukes, og hvordan man skal for­ holde seg ved negativt, positivt eller ubestemt resultat.

Resultatet av testen skal være lett å forstå, og det skal presi­ seres at ingen viktige beslutninger må treffes uten først å ha rådført seg med lege, sier Endresen.

ed Last npp vår Ardeler

DETTE GJØR VI

e fo Få ny åned hver m

Få en god strømavtale med prisgaranti på kjøpet

Gir hjelp til selvhjelp

Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft.

Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning.

Les mer på fjordkraft.no/diabetes eller ring 06100.

Driver likepersonsarbeid over hele landet Jobber for å styrke rettighetene til alle med diabetes Har aktiv dialog med politikere og myndigheter Er samarbeidspartner og pådriver for helsetjenesten

NYE EU-REGLER I VENTE Nye forordninger for medisinsk utstyr ventes vedtatt i EU i løpet av våren 2017. I disse vil det åpnes for at det kan gis nasjonale regler knyttet til (begrensning av) bruk, veiledning osv. Dette er noe som vil måtte vurderes nærmere når forordningene skal inntas som norsk forskrift.

– Mange av de såkalte «selvtestene» som tilbys, er i realiteten prøvetakingsutstyr; brukeren tar en prøve og sender denne til en kommersiell aktør som utfører selve testingen. Helsedirektoratet har også sett eksempler på at tester som er ment for profesjonell bruk, selges til legfolk. Både de som selger (apotek og andre), og privatpersoner som kjøper egentester, må påse at testene faktisk er merket som selvtester, og på den måten forsikre seg om at de særlige kravene til slike tester er ivaretatt, sier Endresen.

MER SKADE ENN NYTTE? Norsk forening for allmennmedisin mener at egentester i mange tilfeller kan være til mer skade enn nytte. For personer med dia­ betes gjelder dette først og fremst egenmåling av HbA1c, koles­ terol og blodtrykk.

Generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet legger vekt på ett ord: Kvalitet.

– I det øyeblikket det oppstår et «kanskje» her, kan du få ­falske både negative og positive resultater av testen. Begge deler er ille. Det er for eksempel en grunn til at utstyret for egenmåling av blodtrykk ikke er godkjent for klinisk bruk.

Spørsmålet er også hvilken veiledning du får, for eksempel hvis testen viser at du har litt forhøyet kolesterol. Det samme gjelder for HbA1c, der testresultatet kan lande i et grenseland, særlig for diabetes type 2. Både HbA1c, kolesterol og blodtrykk hører uansett hjemme hos legen, sier han til diabetes.no.

Driver Diabeteslinjen, en svartjeneste om diabetes Jobber for å bedre folkehelsen Støtter diabetesforskning

Ved å være medlem støtter du arbeidet vårt

diabetes.no

•

Diabetes 2/2017

63

Den psykologiske siden Ane Wilhelmsen-Langeland er privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for Psykologisk Rådgivning og Bjørgvin DPS (har hatt diabetes type 1 siden 1991).

Kom gjerne med tips til tema for denne spalten til: anewillang@hotmail.com

Alle bærer sin diabetes på ulik måte eg synes det er ganske fascinerende hvor ulikt personer med diabetes har det med sin diabetes. Det er ofte en del likheter, man har mange av de samme utfordringene, men den følelsesmessige opplevelsen av hva som er det vanskeligste, det vondeste, det mest irriterende og det mest utfordrende ved å ha diabetes, finnes det like mange svar på som det finnes mennes­ ker som har diabetes. Alle har sin unike vri.

J

HVORDAN SER DIN DIABETES UT? Spørsmålet høres kanskje rart ut. Men kjenn på det. Lukk gjerne øynene og kjenn etter. Hva er din kroppslige fornemmelse av diabetes? Er din diabetes som en stor svart regnsky over deg?

Er den som en liten søt hund som er med i vesken din og som du stolt viser frem? Noen beskriver den som en tung ryggsekk på

64 Diabetes

2/2017

ryggen, som en aldri helt får tak på eller ser. Andre beskriver den som en stor, mørk tjæreaktig klump i mellomgulvet. Noen beskriver at den er liten og sitter i bukspyttkjertelen, eller i hjertet. Det er altså stor variasjon i svarene når spørsmålet «hvordan ser din diabetes ut», blir stilt. Det er lett å forestille seg at den som opplever diabetes som en svart regnsky over seg, har det litt tøffere med sin diabetes enn hun som ser på sin diabetes som en søt liten hund i vesken, som hun stolt viser frem. Å forestille seg hvordan din diabetes ser ut, kan gi en ­indikasjon på hvordan du psykologisk har det med din diabetes.

Min diabetes fyller hele kroppen min, som en slags ekstra kroppslig form inni kroppen. Den kan av og til føles stram, litt for stor og som om den ikke passer, andre ganger samarbeider den godt med resten av «den andre» kroppen min, og gjør ikke like

NÅ KOMMER VÅREN…

Og vi har nye modeller av spesialtilpasset fottøy.

Klaveness tilbyr et stort utvalg av komfortable modeller for dine individuelle behov!

mye av seg. Den fyller meg ut til de oppstukkede finger­ spissene mine, jeg kan sjelden glemme den og sjelden unngå å være bevisst den over lengre tid. Den er en stor del av meg og en stor del av min identitet. Hvem ville jeg vært uten min diabetes? Ville mye vært annerledes? Det er spennende og av og til vemodig å tenke på. Det er spesielt vemodig når jeg tenker på all energien som går med til diabetes, som jeg kunne brukt på andre mer lystbetonte ting.

HVORDAN BEHANDLER DU DIN DIABETES? Da snakker jeg ikke om hvor ofte du måler blodsukker, ­setter insulin, tar medisiner. Hvis din diabetes er en regnsky, hva gjør du med regnskyen? Prøver du å løpe vekk fra den store deler av dagen? Ser du opp på den og skriker – kom deg vekk? Det høres i så fall ganske slitsomt ut. Eller tar du på deg regntøy, setter opp en paraply og fortsetter som planlagt. Blir du våt og kald gjennom en dag eller kler du deg etter forholdene? Prøver du å late som om regnskyen over hodet ditt ikke er der, tar på deg sommerklær og møter verden med et smil, vel vitende om at regnskyen vil hente deg inn igjen når du kommer hjem? Også ganske slitsomt.

Henvend deg til ditt ortopediske verksted for veiledning og bestilling.

www.klaveness.no

MEDLEMSKAP

HVA GJØR DIN DIABETES MED DEG? Gjør din diabetes at du blir mer sosial? Mindre sosial? Gjør den deg glad? Fører den til mye bekymring og smerte?

Bærer du den med deg uten å dele det med de rundt deg, som en ensom smerte et sted i kroppen din? Eller setter du ord på hvordan det kjennes ut å ha diabetes i det daglige, overfor dine nærmeste?

Det finnes ingen fasit på hva som er «riktig» måte å behandle sin diabetes på, eller hva som er beste måten å bære sin diabetes på. Men noe vi vet fra psykologisk forskning og erfaring, er at vonde følelser som ikke blir satt ord på, blir verre, de prøver å kjempe seg frem og kommer når du minst venter det. De kan styre mye av livet ditt. Mens vonde følelser som blir satt ord på, som blir delt med noen som er villige til å lytte, demper seg og får mindre trang til å plage deg. Ofte ønsker vi ikke å sette ord på dem, i frykt for å bli så lei oss at vi aldri klarer å bli glad igjen, eller så redd for å begynne å gråte at vi tror at gråten aldri vil gi seg.

Dette er helt vanlige ting å være redd for, men det er ikke slik følelser oppfører seg. Ved å sette ord på vonde følelser, blir de mindre vonde. Ved å sette ord på vonde følelser og dele dem med noen, kan vi få dekket følelsens behov og den vonde følelsen kan da bli erstattet av en ny følelse. Da ­slipper vi å «sitte fast» i gamle dumme og vonde følelser.

Hvor, hvordan og med hvem bærer du din diabetes?

•

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

Diabetes 2/2017

65

Den teknologiske revolusjon Advanced Technology & Treatment of Diabetes (ATTD) ble i år arrangert i Paris 15.–18. februar. Dette er en relativt ny konferanse som har vært holdt i ti år. Tema er teknologi for diabetesbehandling, i år var det 2500 deltakere.

Tekst Sverre Ur

onferansen består av to hoveddeler. Presentasjon av stu­ dier og nye produkter som kommer på kort og lang sikt, samt en utstilling hvor produsentene viser eksisterende produk­ ter. I tillegg til dette er det også en del oppstartselskaper som presenterer sine gode ideer som de satser sin tid og mye midler på å få fram til et ferdig produkt.

K

PRODUKTER SOM NÆRMER SEG INTRODUKSJON I NORGE • Dexcom 5, en videreutviklet CGM (kontinuerlig blodsukker­ måler) med blåtannkommunikasjon, som forøvrig nå ser ut til å bli en standard løsning i de fleste produkter for dia­ betesbehandling.

• Sensionic kommer med sin Eversense, en sensor på størrelse med en halv fyrstikk som opereres inn i overarmen og kan ligge der i 90 dager. En radiosender festes veldig løst på huden rett over sensoren og rapporterer måleverdier til en smarttelefon.

• Ypsomed kommer med en ny pumpe, ikke patch, som har touch screen og kan benytte ferdigfylte ampuller fra Novo.

• Roche kommer med ny moderne pumpe som også kan benytte ferdigfylte ampuller, samt fjernkontroll. I tillegg kommer Roche med et CGM system, litt lengre frem i tid.

• Medtronic kommer med sin 470G pumpe som har blitt benyttet i deres hybrid closed loop studie. Dette er trolig det closed loop hybrid-systemet som er nærmest en godkjenning for det europeiske markedet.

• Tandem er en helt ny amerikansk produsent. De har pumpe som ligner veldig mye på en smarttelefon og som har blitt benyttet i flere studier. Det vil nok ta en del tid før denne pumpa er tilgjengelig i det norske markedet, grunnet god­ kjenninger etc.

66 Diabetes

2/2017

• Cellnovo er et fransk firma som også har en insulinpumpe i sitt produktprogram, dette er pumpe med fjernkontroll.

• CeQur er i ferd med å ta fram en pumpe spesielt beregnet på diabetes type 2. Den har syv forhåndsinnstilte basalpro­ grammer pluss en knapp for å gi bolus, ett trykk gir to ­enheter. Hele enheten festes på kroppen som for en patch­ pumpe, men uten fjernkontroll.

• Beta Bionix, et Boston-firma, har tatt fram en kombinert pumpe med både insulin og glukagon. Her er det nok et godt stykke fram før den kommer på markedet.

• Pancreum, også fra USA, jobber med kombinert insulin/­ glukagon samt sensor, hvor alt er integrert og kontrolleres fra smarttelefon. Dette er langt frem.

I tillegg til alle pumpeprodusentene er det et norsk selskap, ­Prediktor, som jobber med en ny sensor basert på helt andre prinsipper enn det en tidligere har sett. Denne sensoren kan bæres som en klokke uten noe stikk i inn i huden.

NYE STUDIER IDCL (International Diabetes Closed Loop) er en studie som pågår nå (2016–2018) med 240 deltakere fra USA og Europa. Dette er et forsøk som går trinnvis, hvor en legger på ny funksjonalitet etter hvert og plukker bort manuelle intervensjoner. Resultatene er gode så langt. Benyttet utstyr er Tandem pumpe, Dexcom 5 sensor, et tredje firma har stått for algoritmene.

Medtronic har også gjort en tilsvarende studie med egen pumpe (Medtronic 470G) og sensor, med en del færre deltakere, men også med gode resultater.

En studie på pumpers nøyaktighet er også under gjennom­ føring. Hva er feilmarginen når en eller flere enheter pumpes

Teknologikonferansen ATTD samlet i år 2500 deltakere i Paris. Foto: ATTD

inn i kroppen, hvor fort injiseres et antall enheter og hvor nyttig er okklusjonsalarmen?

Disse spørsmålene vil bli besvart for de mest brukte pumpene i en studie gjort av et uavhengig, men akkreditert laboratorium.

Svarene kommer i løpet av året.

DATASIKKERHET Dette ble viet en del oppmerksomhet, hvor enkelt er det for utenforstående å hacke en pumpe eller få tilgang til pasientdata som ligger ute på en sky?

Dagens pumper er laget med sterkt fokus på funksjonalitet for brukeren, og mindre fokus på datasikkerhet og integrasjon med skysystemer. Disse områdene vil det bli mye mer fokus på nå.

VIDERE UTVIKLING Etterhvert som pumper, sensorer og algoritmer blir mer avan­ serte, så vil stordata (big data) og kunstig intelligens (AI) bli benyttet i systemene. Historiske pumpe- og sensordata for et år bakover i tid kan lagres enten i smarttelefon eller sky, og kon­ sulteres etterhvert som nye daglige situasjoner oppstår og må korrigeres for hos den enkelte bruker.

Sverre Ur er sivilingeniør i elektronikk og data med fartstid fra produkt- og systemutvikling innen telekommunikasjon og sensorindustri. Han er også sentralstyremedlem i Diabetesforbundet.

Diabetes 2/2017

67

global diabetes Anette Skomsøy, bistands­- og organisasjonsråd­giver i Diabetesforbundet

Global epidemi med diabetes:

Byer og utviklingsland hardest rammet – Diabetes er en eksepsjonelt utfordrende sykdom, uttalte WHO-sjefen i forbindelse med Verdens helsedag i 2016. Samme år kostet det 5400 millioner kroner å behandle sykdommen på verdensbasis. Dette rammer landenes økonomi hardt, og verst går det utover utviklingslandene.

Diabetes er sykdommen som tar flest liv i Mexico by, en av verdens mest folkerike byer.

Foto: Cities Changing Diabetes

68 Diabetes

2/2017

Av frykt for å bli syke av å drikke vann fra springen, tyr mange meksikanere til brus for å slukke tørsten. Foto: Colourbox

W

HO har bestemt at det skal være et spesielt fokus på dia­ betes, som nå sprer seg hurtigst i byer og utviklingsland.

På verdensbasis har 422 millioner mennesker diabetes, og Inter­ national Diabetes Federation har varslet at den vil øke med ytterligere 200 millioner de neste 25 årene.

prosjektet, som ledes av professor David Napier ved University College London. I en artikkel i Bergens Tidene forteller han at antallet pasienter har doblet seg på tolv år i de seks byene.

– Det har gått ekstremt raskt, og vi forstår ennå ikke hva som er grunnen, sier professoren.

BREMSER ØKONOMISK UTVIKLING

DEPRIMERENDE RESULTAT

På en diabeteskongress i New Delhi i februar kom det fram at 69.1 millioner av Indias innbyggere har diabetes type 2. Dette er nå en av sykdommene som er i ferd med å ta flest liv. Ikke bare ødelegger og forkorter den livene til mange millioner mennes­ ker, men setter også en alvorlig brems på den økonomiske ­utviklingen.

Hva er årsaken til en slik epidemi når oppskriften på fore­ bygging er enkel og velkjent – sunn kost og mosjon? Og hvorfor er byer spesielt utsatt?

I følge Napier kan personer med diabetes leve godt og lenge med sykdommen, men det skjer kun for et fåtall. Omtrent ­halvparten av tilfellene blir ikke diagnostisert. Av disse får kun halvparten noen form for behandling. Av disse igjen får kun halvparten den behandlingen de faktisk behøver. Og av dem som får behandlingen de behøver, får kun halvparten de ønskede resultatene.

– Vi er nede på seks prosent som klarer seg godt med ­sykdommen. Det er et forferdelig dårlig resultat, sier Napier.

KARTLEGGER DIABETES I BYER

DRIKKER COLA FRAMFOR VANN

Den første internasjonale kartleggingen som er foretatt blant tusenvis av pasienter i fem byer, viser at bosted ikke er en for­ klaring i seg selv. For byene har forskjellig kulturell og sosial dynamikk som på hver sine måter medvirker til diabetesepide­ mien. Mexico by, Houston, København, Vancouver, Johannesburg og kinesiske Shanghai og Tinjin, er de syv byene som er med i forskningsprosjektet «Cities changing diabetes».

Kartleggingen viser at hvert sjette dødsfall i Mexico by skyl­ des diabetes. Dermed har sykdommen blitt byens absolutte stør­ ste helserisiko, og den koster landets helsevesen tilsvarende seks milliarder norske kroner, hvert år. I tillegg kommer de sam­ funnsøkonomiske utgiftene, særlig i tapt arbeidskraft, for over 7,5 milliarder kroner i året.

Det er Novo Nordisk som har tatt initiativet til forsknings­

I Mexicos hovedstad er diabetes den vanligste dødsårsaken. Av byens voksne befolkning regnes 39 prosent som overvektige, og i alt regner man med at 74 prosent av dem har problemer med fedme. En av forklaringene som gjennomsyrer 2500 intervjuer av personer med diabetes er mistillit til byens drikkevann. De velger derfor heller en flaske med brus, som blir vurdert å være et sikrere og billigere alternativ.

Prosessert ferdigmat proppet med fett, salt og sukker blir også regnet som et hygienisk og stadig mer populært valgt blant byens forbrukere. Mistillit til helsevesenet gjør også sitt for at mange vegrer seg for å oppsøke det. Pasientene føler seg dårlig behandlet, og at de ikke har fått hjelp. Kvinner vegrer seg for å gå utendørs, for eksempel til legen, i frykt for å bli overfalt.

Det trygge valget blir derfor å holde seg hjemme.

•

Diabetes 2/2017

69

India krever politisk ­handlekraft Mer enn 69 millioner mennesker har diabetes type 2 i India. Deltakerne på konferansen DiabetesIndia etterlyste nylig politisk handlekraft for å imøtekomme sykdomsbyrden. en indiske regjeringen undertegnet Berlin-deklarasjonen i desember 2016. Dette er et politisk manifest med formål å redusere antall tilfeller av diabetes type 2. På konferansen var over 3000 diabeteseksperter fra hele verden samlet for å gi sine råd og anbefalinger.

I en felles uttalelse ber de den indiske regjeringen om å sette inn flere effektive tiltak for å bekjempe epidemien. Det påpekes at det allerede er gjort banebrytende innsats innenfor diabetes­ behandling, men at det er behov for å styrke diabetesprogrammet ytterligere og implementere det flere steder i India. Det må settes inn flere tiltak innenfor disse fire områdene; forebygging, opp­ agelse av nye diabetestilfeller, kontroll og tilgang til behandling.

(Kilde: diabetesindia2017.com)

D

Selv om det bugner av frukt og grønt på markedene i India, er det ikke alle som har tilgang til denne maten. Foto: Colourbox

Byutvikling kan begrense utbredelse Forskningsprosjektet «Cities changing diabetes» fokuserer på sosiale og kulturelle faktorer, og legger vekt på hvordan en annerledes byplanlegging kan begrense utbredelsen av sykdommen. Det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk støtter studien med 130 millioner danske kroner (ca. 160 millioner NOK). Til gjengjeld for støtten får Novo Nordisk status som lang­ siktig partner for helsemyndighetene i Mexico by og de foreløpig seks andre byene som er med i prosjektet.

Les mer på citieschangingdiabetes.com

70 Diabetes

2/2017

Visste du at Diabetesforbundet har medlemsforsikring?

Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial (kr 113,- pr mnd) og Spesial 65+ (kr 113,- pr mnd) er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring (kr 199,-/399,- pr mnd) gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring Annons Diabetesbladet 2017.indd 1

2017-03-08 16:05

NY ADRESSE?

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT

Husk å melde adresseendring til oss

Send oss e-postadressen din

Send til post@diabetes.no

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

diabetes.no

Diabetes 2/2017

71

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Hvordan kan fiberrik kost gi bedre helse? e fleste har hørt at fiber er sunt og bra for magen. I tillegg har mange forskningsstudier vist at et høyt inntak av fiber kan beskytte mot en rekke sykdommer, som for eksempel visse kreftformer, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. Men, hvordan kan fiber beskytte mot sykdom?

I denne studien fra USA deltok 81 menn og kvinner. Først skulle begge grupper føre et kosthold med lavt fiberinnhold i to uker. Deretter ble de delt inn i to grupper, hvor halvparten av deltakerne fikk fiberrik kost bestående av helkorn, mens resten fikk mat hvor helkorn var byttet ut med finmalte kornvarer. Alle deltakerne spiste frokost på forskningssenteret tre ganger i uken, og fikk utdelt all annen mat de skulle spise i seks uker.

Utdelingen av matvarer ble justert dersom deltakerne gikk opp eller ned i vekt, dette for å unngå vektendring i gruppene.

D

FIBER BRA FOR VEKT OG BLODSUKKER Som planlagt veide begge gruppene det samme etter seks uker.

Deltakerne som hadde spist en fiberrik kost, fikk en liten økning i energibehov i tillegg til at avføringen deres inneholdt mer energi sammenlignet med gruppen som fikk finmalte kornvarer. Økt energibehov og økt utskillelse av energi i avføringen, ga til sammen et daglig energitap på 92 kcal mer enn gruppen som fikk finmalte kornvarer. Grovt regnet vil et energitap på 92 kcal (ca. en brødskive) hver dag i et år tilsvare en vektnedgang på omtrent fem kilo. Om man så bort i fra deltakere som ikke greide å følge sitt utdelte kosthold, fant forskerne også en for­ bedring i blodsukkeret etter en glukosetoleransetest. Forskerne bak denne studien mener derfor at fiber ser ut til å forebygge overvekt og fedme, som igjen forebygger visse kreftformer, ­diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.

72 Diabetes

2/2017

KOSTHOLDSFORSKNING ER VANSKELIG Hva man spiser varierer med mange andre faktorer, som for eksempel om du er ung eller gammel, hvilket land du er fra, eller hvor aktiv du vanligvis er. Derfor kan en forskningsstudie vise at inntak av kinderegg, koffeinholdige energidrikker og smågodt beskytter mot død, mens i virkeligheten er det egentlig den lave alderen til de som spiser dette som beskytter mot død. Innen ernæringsforskning er det derfor veldig viktig å ha kontroll på slike bakgrunnsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer. ­Derfor stoler vi mest på eksperimenter hvor to grupper som er omtrent like med tanke på bakgrunnsfaktorer, får to ulike behandlinger – såkalte randomiserte kontrollerte studier. I til­ legg ønsker man at hverken deltakerne, behandlerne eller de som gjør statistikken etterpå, vet hvilken behandling de fikk – såkalt blinding. Dette er for å utelukke en eventuell placebo­ effekt – at man får en effekt fordi man tror på at det skal gi effekt. Ettersom studien på helkorn versus finmalte kornvarer ikke var blindet, kan man ikke utelukke en placeboeffekt. Stu­ dien gir allikevel en sannsynlig forklaring på hvordan fiber kan forebygge livsstilssykdommer via overvekt og fedme, som er verdt å undersøke videre.

Sånn sett er det god grunn til å øke fiberinntaket med grove kornprodukter som brød eller knekkebrød, bønner, og visse frukt og grønnsaker, både med tanke på vekten og fremtidig sykdom.

Christine Sommer, Postdoktor ved Oslo Universitetssykehus, basert på Karl et al. Am J Clin Nutr 2017;105:589-99.

DIA170206

Verdi gjennom nyskapning

I over 25 år har Boehringer Ingelheim drevet forskning i Norge.

Mer enn 7000 nordmenn ved over 300 klinikker har bidratt til utviklingen av våre legemidler. Som et uavhengig, familieeid selskap, er Boehringer Ingelheim bevisst sitt ansvar for fremtidige generasjoner og dedikert til å forbedre pasienters

liv og helse. Forskning er vår drivkraft. Vi likestiller suksess som legemiddelselskap med kontinuerlig introduksjon av nye, innovative legemidler – fordi vår visjon er å tilføre verdi gjennom nyskapning.

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00 Diabetes 2/2017

73

Samling for barn 0 – 6 år 7. – 10. september 2017, Hunderfossen Hotel & Resort I 2013 og 2015 arrangerte vi samling for de aller minste barna og deres familier. Nå gjentar vi suksessen! Diabetesforbundet dekker oppholdet, mens hver familie dekker reise selv.

På grunn av stor pågang vil familier som ikke har deltatt på tidligere samlinger bli prioritert. Påmeldingen åpner mandag 18. april.

RNETT

For mer informasjon og påmelding se diabetes.no/deallerminste

TE

Spør ekspertene om diabetes

FA

CE

N

I

F

81

Påmeldingsfrist: 28. april

Kontakt Diabeteslinjen

2 AC E

5 21 948

diabeteslinjen.no

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

74 Diabetes

2/2017

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Inspirasjon til sunnere kosthold

DIA.NO.003-01-MARS2017. Foto: Håkan Hjort/Johnér. Lindoff Communications.

DEXCOM G5 MOBILE – CGM MED ALARM ®

Nå også godkjent i Norge.

Med CGM (kontinuerlig glukosemåling) med alarm fra Dexcom ser du dine glukoseverdier og trender i mobilen*. Med alarmen kan du gjøre direkte tiltak for å unngå følinger eller høye glukoseverdier.

Undersøkelser har vist at man enklere når sine målverdier med CGM med alarm**. Målverdier som oppnås gir lavere HbA1c – og dermed færre komplikasjoner***.

Se brukerfilmer! www.CGMInfuCare.nu. facebook.com/CGMInfuCare. *For kompatible enheter, se www.dexcom.com/ous-compatibility-page. ** Beck, R., Riddlesworth, T., Ruedy, K., al. for the Diamond Study Group. Effect of Continuous Glucose Monitoring on Glycemic Control in Adults With Type 1 Diabetes Using Insulin Injections. The DIAMOND Randomized Clinical Trial. JAMA January 24/31, 2017, Volume 317, Number 4.

Lind, M., Polonsky, W., Irl B. Hirsch et al. Continuous Glucose Monitoring vs Conventional Therapy for Glycemic Control in Adults With Type 1 Diabetes Treated With Multiple Daily Insulin Injections. The GOLD Randomized Clinical Trial. JAMA. 2017;317(4):379-387. *** The Diabetes Control and Complications Trial Research Group: The effect of intensive treatment of diabetes on the development and progression of longterm complications in insulin-dependent diabetes mellitus. N Engl J Med 329:977–986, 1993

NordicInfu Care AB NUF Gaustadalléen 21, 0349 OSLO www.infucare.no Tlf: 22 20 60 00 E-post: diabetessupport@infucare.no

Diabetes 2/2017

75

SPENNENDE GRUPPELEDERKURS Vil du inspirere andre til å endre levevaner?

For mer informasjon og påmelding, send e-post til: finnformen@diabetes.no

Bli gruppeleder og finn formen med Diabetesforbundet.

Gruppelederkurset er et dagskurs. På kurset får du de verktøyene du trenger for å starte opp og lede din egen motivasjonsgruppe. Et skreddersydd program som inkluderer aktivitetstips, trenings-cd og oppskriftshefte er en del av kursmaterialet. Alt du trenger er et ønske om å bedre din og andres helse på en ny og spennende måte.

Sted og dato: Oslo lørdag 6. mai 2017 Trondheim, Hell lørdag 16. september 2017

diabetes.no/finnformen

FØLG OSS! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

76 Diabetes

2/2017

diabetes.no

kontakter

Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

ØSTFOLD

AKERSHUS

VESTFOLD

TELEMARK

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

OPPLAND

BUSKERUD

ROGALAND

HORDALAND

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

AGDER

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORD-TRØNDELAG

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ ioks.uio.no 23 03 45 87

Monica Urdalen 906 61 711 murdalen@gmail.com

SOGN OG FJORDANE

Kjetil Dreyer 906 57 100 moereogromsdal@diabetes.no

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

TROMS

FINNMARK

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

NORDLAND

OSLO

HEDMARK

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 2/2017

77

diabeteskalenderen

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkesog lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

NORD Finnmark Kontakt: Leder Gunn Rognmo Olsen. Tlf. 951 74 023. E-post: finnmark@diabetes.no Alta og omegn Kontakt: Leder Gudmund Opgård. Tlf. 995 73 110. E-post: gopgard@online.no Guovdageainnu-Kautokeino Kontakt: Nestleder Inger Marie Tornensis.

Tlf. 984 77 685.

Nordkapp Kontakt: Leder Unn-Inger Thomassen. Tlf. 951 06 442. E-post: u-thom@infranord.no Porsanger og Karasjok Kontakt: Leder Eva Johansen. Tlf. 909 38 356. E-post: evmariej@gmail.com Sør-Varanger Kontakt: Leder Karin Figenschau. Tlf. 414 54 913. E-post: kafigens@online.no Tana og Varanger Kontakt: Leder Beate Banne. Tlf. 917 00 769.

E-post: beate.banne@diabetes.no Hammerfest og omegn Kontakt: Leder Grethe Ernø Johansen. Tlf. 481 05 667. E-post: grethe.erno.johansen@ finnmarkssykehuset.no

Nordland Kontakt: Leder Knut Georg Hartviksen.

Tlf. 951 40 980. E-post: knut.hartviksen@ vegvesen.no Bodø og omegn Kontakt: Leder Stein Elvenes. Tlf. 918 44 657. E-post: stein@elvenes.org Indre Salten Kontakt: Leder Anita Navjord. Tlf. 979 86 821. E-post: anitanavj@hotmail.com Lødingen og omegn Kontakt: Leder Grete Pettersen. Tlf. 907 72 229. E-post: grete.pe@online.no Narvik og omegn Kontakt: Leder Wenche Bolle. Tlf. 992 42 450. E-post: solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Kontakt: Leder Gunnhild Forsland. Tlf. 977 60 170. E-post: gforsl@online.no Nord-Salten Kontakt: Leder Saritha Tvervik Kildahl.

Tlf. 911 95 307. E-post: saritha@saritha.org Rana Kontakt: Leder Ine Marie Remmen. Tlf.

78 Diabetes

2/2017

942 54 298. E-post: inemarie270698@ hotmail.com Sandnessjøen og omegn Kontakt: Leder Kristian Solberg. Tlf. 07 59 116. E-post: solberg@adsl.no Sør-Helgeland Kontakt: Leder Johnny Snapa. Tlf. 926 55 910. E-post: johnny.snapa@gmail.com Vefsn og omegn Kontakt: Leder Kjell Bjørnar Teigen. Tlf. 997 91 732. E-post: kjelteig@online.no Vesterålen Kontakt: Leder Paul Daljord. Tlf. 913 61 937. E-post: paul.daljord@vkbb.no Vest-Lofoten Kontakt: Leder Heidi Kristiansen.

Tlf. 959 40 108. E-post: heidi.k.sennesvik@ gmail.com Vågan Kontakt: Leder Laila Elin Ratama Berg. Tlf. 918 56 824. E-post: lai_ber@hotmail.com

Troms Kontakt: Leder Eva Ursin. Tlf. 951 92 982.

E-post: troms@diabetes.no Balsfjord og Malangen Kontakt: Leder Eva Nyrum. Tlf. 902 21 438.

E-post: eva.nyrum@hotmail.no Harstad og omland Kontakt: Leder Astrid Høydahl. Tlf. 952 73 519. E-post: ahoeydah@online.no Hver ons. kl. 18. Gågruppe. Oppmøte ­parkeringsplassen ved Trondenes kirke.

Indre Sør-Troms Kontakt: Leder Siv-Frida Høgmo. Tlf. 996 95 329. E-post: sivfhoegmo@hotmail.com Lenvik og Senja Kontakt: Leder Kjell Jarle Hansen. Tlf. 922 10 139. E-post: kjelljar@online.no Nord-Troms Kontakt: Leder Ture Nilsen. Tlf. 990 34 468.

E-post: tnilsen9@gmail.com Tromsø og omland Kontakt: Leder Ole-Reidar Myrland. Tlf. 975 60 185. E-post: ole.reidar.myrland@ kurbadet.no

MIDT-NORGE Møre og Romsdal Kontakt: Leder Kjetil Dreyer. Tlf. 906 57 100.

E-post: moreogromsdal@diabetes.no Kristiansund og omegn Kontakt: Leder Cecilie Waagan Roksvåg.

Tlf. 414 36 720. E-post: ceci-r@online.no Molde og omegn Kontakt: Leder Anita Askeland. Tlf. 924 34 035. E-post: as-kela@hotmail.com Rauma Kontakt: Leder Marit Stavheim Brokstad.

Tlf. 986 68 357. E-post: marit_b3@yahoo.no Sunndal og Tingvoll Kontakt: Leder Anne-Marie Haugen. Tlf. 911 29 169. E-post: annemarie.haug@ hotmail.com Surnadal, Rindal og Halsa Kontakt: Leder Britt May Hollås. Tlf. 916 85 746. E-post: brittmay@online.no Sykkylven og Stranda Kontakt: Leder Frode Wærøy. Tlf. 928 04 046. E-post: fwaroy@gmail.com Volda og Ørsta Kontakt: Leder Bernt Arve Hustad. Tlf. 909 34 894. E-post: bernthu@gmail.com Ålesund og omegn Kontakt: Leder Anders Østrem. Tlf. 902 87 211. E-post: anders.ostrem@­ gjensidige.no

Nord-Trøndelag Kontakt: Leder Øivind Haugberg. Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@­ diabetes.no Grong og Snåsa Kontakt: Leder Ingebrigt Kolås. Tlf. 416 08 520. E-post: ikolas@frisurf.no Levanger og omegn Kontakt: Leder Øyvind Haugberg. Tlf. 950 37 237. E-post: nordtrondelag@­ diabetes.no Hver første man. i måneden kl. 20. ­Likepersonstreff på No39.

Hver man. kl. 19. Diadilt. Oppmøte Nedre Torv ved biblioteket.

Hver man. kl. 19. Diadilt Skogn. Oppmøte ved Parken (ved Café Skognstuene).

Hver ons. 18–20. Bassengtrim i Trønder­ hallen.

Namsos og omegn Kontakt: Leder Oddvar Eidsmo. Tlf. 977 31 891. E-post: oddvar.eidsmo@live.no Steinkjer og omegn Kontakt: Leder Brit S Haugdahl. Tlf. 926

39 285. E-post: brit.haugdahl@gmail.com Hver tirs. 18–20. Motivasjonsgruppe i Dampsaga Bad. Hver ons. 19–21. Motivasjonsgruppe Ogn­ dal skole (Røysing).

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe Lø skole.

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe Inderøy videregående skole.

Stjørdal og omegn Kontakt: Leder Jostein Husby. Tlf. 997 12 400. E-post: jostein.husby@loqal.no Verdal Kontakt: Leder Inger Grete Hjelde.

Tlf. 957 22 497. E-post: inger.hjelde@ i­nnherred-samkommune.no Ytre Namdal Kontakt: Leder Monika Hansvik. Tlf. 920 49 940. E-post: monika.hansvik@ gmail.com

Sør-Trøndelag Kontakt: Leder Rigmor Torseth. Tlf. 414 54 480. E-post: soertroendelag@­ diabetes.no Hitra, Frøya og Fjellværøya Kontakt: Leder Per Jonny Dyrendahl. Tlf. 926 32 283. E-post: per.j.dyre@live.no Holtålen, Os og Røros Kontakt: Leder Liv Berit Luksengård. Tlf. 918 10 335. E-post: livberitluksengard@ gmail.com Midtre Sør-Trøndelag Kontakt: Sekretær Astrid Nilsen Kjøren.

Tlf. 468 52 427. E-post: astrid-nilsen@ hotmail.com Rissa/Leksvik Kontakt: Leder Helge Lillemo. Tlf. 976 11 476. E-post: helgelillemo@hotmail.com Trondheim og omegn Kontakt: Leder Hilde Næbb. Tlf. 977 24 096.

E-post: hildenaebb@yahoo.no 10.–11. juni. Overnattingstur til Rypetop­ pen for barn/ungdom, tolv år og oppover.

Påmeldingsfrist 21. mai på www.bfu. skomsvold.net/ eller facebook/bfu ­Sør-Trøndelag.

VEST Rogaland Kontakt: Leder Sigrid Tollaksen Mølstre.

Tlf. 952 22 989. E-post: rogaland@diabe­ tes.no Dalane Kontakt: Leder Kai Edgar Larsen. Tlf. 412 32 316. E-post: kaiedgarlarsen@­ hotmail.com Etne, Ølen og Vindafjord Kontakt: Leder Marion Aakra. Tlf. 900 97 292. E-post: mabaakra@outlook.com Haugesund og omegn Kontakt: Leder Terje Jamne. Tlf. 480 65 496.

E-post: terjamn@yahoo.no Jæren Kontakt: Leder Rolf-Inge Haaland.

Tlf. 924 03 807. E-post: rih@jkn.no Sandnes, Gjesdal og Sola Kontakt: Leder Monica Vigrestad. Tlf. 932 25 800. E-post: mvigrestad@gmail.com 27. april 19–21. Medlemsmøte Sandnes Rådhus.

Stavanger og omegn Kontakt: Leder Anne Hinna. Tlf. 415 67 818.

E-post: annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland Kontakt: Leder May Helen Olsen. Tlf. 920 62 748. E-post: may-helen.olsen@lyse.net

Hordaland Kontakt: Leder Inger Myrtvedt. Tlf. 900 45 928. E-post: hordaland@diabetes.no 05. april 18–21. Kjenner du et barn med diabetes? Kurs rettet mot personer som omgås barn/ungdom med diabetes. LMS, Ulriksdal Helsepark. Tlf. 979 70 650 for informasjon.

Diabetessenteret i Hordaland Tlf. 55 20 28 10. E-post: diabetessenter. hordaland@diabetes.no Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, ­Ulriksdal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent.

Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 8. Diabetessenteret Hordaland er åpent.

Askøy Kontakt: Leder Bente Margrethe Sannes.

Tlf. 988 03 045. E-post: bente.sannes@ outlook.com

Bergen Kontakt: Leder Bjarne Træland. Tlf. 906 85 869. E-post: bjarnet@online.no Indre Hardanger Kontakt: Leder Bjarne Sjurstræ. Tlf. 468 32 642. E-post: hjadlaskorane@gmail.com Kvam og Jondal Kontakt: Leder Harald Sørstrømmen. Tlf. 466 81 695. E-post: harald.s@kvamnet.no Midthordland Kontakt: Leder Anja Tysseland. Tlf. 416 58 316. E-post: anja.tysseland@gmail.com Nordhordland Kontakt: Nestleder Harald Johansen. Tlf. 986 00 306. E-post: olehjoh@online.no Sotra og Øygarden Kontakt: Leder Rune Kobbeltvedt. Tlf. 995 40 679. E-post: rune.kobbeltvedt@ outlook.com Sunnhordland Kontakt: Leder Alf Helge Wåge. Tlf. 959 08 051. E-post: alfhelge1806@gmail.com Voss og omland Kontakt: Leder Bjørg Karin Ringheim. Tlf. 915 81 192. E-post: bjo-kari@online.no

Sogn og Fjordane Kontakt: Leder Anita Kjerstad. Tlf. 900 25 423. E-post: sognogfjordane@diabetes.no Askvoll Kontakt: Leder Solveig Kumle. Tlf. 992 27 460. E-post: solveig.kumle@hotmail.com Høyanger og omegn Kontakt: Leder Vidar Myren. Tlf. 913 11 283.

E-post: myrenvidar@gmail.com Indre Nordfjord Kontakt: Leder Nils Anders Sørland.

Tlf. 991 69 346. E-post: nilsanders63@ hotmail.com Årdal/Lærdal Kontakt: Sekretær Kitty Dokken.

Tlf. 917 57 422.

SØR-ØST Agder Kontakt: Leder Wallentin Wallentinsen.

Tlf. 920 50 464. E-post: austagder@­ diabetes.no Arendal, Froland og Grimstad Kontakt: Leder Anne Rostad. Tlf. 414 62

Diabetes 2/2017

79

821. E-post: annrost@online.no Iveland, Evje og Hornnes Kontakt: Leder Rolf Anners Christensen.

Tlf. 476 49 835. E-post: rolf.christensen@ vabb.no Kristiansand Kontakt: Leder Monica Urdalen. Tlf. 906 61 711. E-post: murdalen@gmail.com Lister Kontakt: Leder Oddbjørg Bulæg. Tlf. 930 81 609. E-post: obuaeleg@gmail.com Mandal og omegn Kontakt: Leder Lena Olava Stiland. Tlf. 951 55 580. E-post: lok_34@hotmail.com Hver man. 19.45–21. Varmtvannstrening i Mandal svømmehall. Tlf. 901 86 338/38 26 38 59.

Hver fre. 10–11. Varmtvannstrening i Mandal svømmehall. Tlf. 901 86 338/ 38 26 38 59.

22. april 08–18. Busstur til Egersund Cho­ koladefabrikk og marked. Tlf. 951 55 580.

Risør og Gjerstad Kontakt: Leder Bjørnar Gjerde. Tlf. 907 66 324. E-post: leideren14@gmail.com Vennesla Kontakt: Leder Bjørg Voreland Gaustad.

Tlf. 950 42 208. E-post: gaustadbjorg@ gmail.com

Akershus Kontakt: Leder Arnfinn Hanssen Eide. Tlf. 934 40 279. E-post: akershus@diabetes.no Aurskog-Høland Kontakt: Leder Anne Lise Fjeldstad. Tlf. 950 32 189. E-post: annfjell@hotmail.com Asker og Bærum Kontakt: Leder Vigdis Tangen. Tlf. 900 93 689. E-post: vigdistangen1957@ gmail.com Follo Kontakt: Leder Unni Kleppan. Tlf. 917 21 843. E-post: u-kleppa@online.no Nedre Romerike Kontakt: Leder Cathrine Juul. Tlf. 469 25 322. E-post: cathrine.juul@iss.no Øvre Romerike Kontakt: Leder Lisbeth Aalvik. Tlf. 479 02 379. E-post: aalviklisbeth@gmail.com

Buskerud Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. ­ 416 32 423. E-post: buskerud@diabetes.no Drammen og omegn Kontakt: Leder Terje Karlsen. Tlf. 930 04 662. E-post: terje.karlsen@felles­ forbundet.no Hallingdal Kontakt: Leder Geir Sæternes. Tlf. 909 59 456. E-post: geirasat@hotmail.com Kongsberg Kontakt: Leder Oddbjørn Aannestad. Tlf. 901 18 235. E-post: odd-aann@online.no

80 Diabetes

2/2017

Lier Kontakt: Leder May Kværnstuen. Tlf. 16 32 423. E-post: buskerud@diabetes.no Hver man. 13.15–14.15. Trim med fysio­ terapeut. Nøsteveien 2, Lier.

Hver man. 15–16. Trim. Nøsteveien 2, Lier.

Hver ons. 14–15. Trim. Nøsteveien 2, Lier.

15. mai 09–14. Kultur i Oslo. Busstur med guide i østkant-Oslo. Påmelding til May Kværnstuen.

17. juni 11–15. Stand på torget i Drammen.

Modum Kontakt: Leder Jørgen Korsvik. Tlf. 472 93 456. E-post: tojokorsvik@gmail.com Ringerike Kontakt: Leder Gerd Elin Johansen. Tlf. 412 36 697. E-post: hjoh2003@gmail.com 05. april 18–20. Barn og unge. Vi inviterer til Peppes Pizza, Hønefoss. Tlf. 478 55 690 eller 970 45 340.

24. april 18.30–21. Temamøte, syn og dia­ betes. Høgskolen i Sørøst-Norge, ­campus Ringerike. Tlf. 970 45 340.

01. juni 18–21. Sommermøte, Thorbjørn­ rud Hotell, Jevnaker. Kontakt: ingeborg. stensli@usn.no Sigdal og Krødsherad Kontakt: Leder Lars Foss. Tlf. 926 17 096.

E-post: laf2@online.no Øvre Eiker Kontakt: Leder Nils-Fredrik Braathen. Tlf. 908 26 946. E-post: nibraath@broadpark.no Øvre Numedal Kontakt: Leder Svein Sporan.

Tlf. 907 54 647.

Hedmark Kontakt: Leder Lise Sandmo. Tlf. 414 02 896. E-post: hedmark@diabetes.no Brumunddal Kontakt: Leder Liv Torhild Sveen. Tlf. 995 22 267. E-post: liv.sveen@gmail.com Elverum og omegn Kontakt: Leder Turid Vestad. Tlf. 940 50 779. E-post: turive@online.no Hamar og omland Kontakt: Leder Tove Mette Pedersen. Tlf. 936 78 516. E-post: hulder67@hotmail.com Hver man. 12–13. Motivasjonsgruppen møtes for gåtur og kaffe. Kjonerudtunet, Ottestad.

Kongsvinger og Eidskog Kontakt: Leder Eva Nyland. Tlf. 911 61 948.

E-post: ev-nylad@online.no Midt-Østerdal Kontakt: Leder Anne-Lise Skaret. Tlf. 950 39 209. E-post: anneliseskaret@yahoo.no Nord-Østerdal Kontakt: Leder Leif Håvard Henriksen. Tlf. 902 00 317. E-post: lehaava@online.no Odal Kontakt: Leder Tommy Brattbo. Tlf. 909 63 694. E-post: tommybrattbo@­

hotmail.com Ringsaker Kontakt: Leder Nils Østerhaug. Tlf. 932 09 045. E-post: nilsoes@online.no Solør Kontakt: Leder Rolf Otto Furulund-Lie. Tlf. 911 99 148. E-post: rolfiottolie@gmail.com

Oppland Kontakt: Leder Øyvind Dammen. Tlf. 482 07 280. E-post: oppland@diabetes.no Gjøvik/Toten Kontakt: Leder Ivan Nicholay Eng Hagen.

Tlf. 952 37 403. E-post: ndf-gt1@online.no Hadeland Kontakt: Leder Aud Egge. Tlf. 452 41 105.

E-post: aud.egge@gmail.com Land Kontakt: Leder Jorunn N Saaler. Tlf. 952 99 795. E-post: bnystuen@bbnett.no Lillehammer Kontakt: Leder Marthe Kraabøl. Tlf. 88 96 013. E-post: kraabol67@gmail.com Midt-Gudbrandsdal Kontakt: Leder Jorunn Andreassen. Tlf. 913 42 202. E-post: jorunn_2202@epost.no Valdres Kontakt: Leder Sissel Rogne. Tlf. 905 31 914.

E-post: sissrogn@online.no

Oslo Kontakt: Leder Britt Martha Henne. Tlf. 916 28 693. E-post: oslo@diabetes.no Oslo Vest Kontakt: Leder Anne-Grethe Kviserud.

Tlf. 926 88 955. E-post: ann-gk@online.no 24. april 18–20. Temamøte. «Diabetes – ikke bare min skyld. Betydning av arv».

Røa Samfunnshus. Påmelding på diabetes. oslovest@gmail.com eller tlf. 926 88 955 etter kl. 17.00 på hverdager.

Oslo Øst Kontakt: Leder Marit Susan Antonsen. Tlf. 909 64 405. E-post: diabetes.osloost@ gmail.com Barn og unge i Oslo Kontakt: Leder Beate Amdahl-Skorpen.

Tlf. 916 58 403. E-post: diabetesbarn@ outlook.com

Telemark Kontakt: Leder Terje M Hermansen. Tlf. 909 50 756. E-post: telemark@diabetes.no Grenland Kontakt: Leder Bjørn Stulen. Tlf. 412 61 736. E-post: bjstulen@online.no Notodden og omegn Kontakt: Leder Henrik Bakke. Tlf. 906 14 454. E-post: hebakke@hotmail.no

Vestfold Kontakt: Leder Wibekke Hauge Hansen.

Tlf. 922 80 441. E-post: vestfold@­ diabetes.no Horten og Nordre Vestfold Kontakt: Leder Ove Johan Bjørkavåg. Tlf. 410 06 612. E-post: ove.johan@live.com 06. april 11–13. Motivasjonsgruppen møtes ved Røde Kors-huset i Horten.

03. mai 18.30–21. Medlemsmøte, Horten Aktivitetssenter. Besøk av fotterapeut.

Larvik Kontakt: Leder Anne Karlsen. Tlf. 911 76 549. E-post: diabetesforbundet.larvik@ gmail.com Sandefjord Kontakt: Leder Øyvind Kristiansen. Tlf. 481 98 169. E-post: oeikrist@online.no 25. april 18–21. Temamøte på Forsmann­ senteret. Nyvinninger i behandlingen av diabetes type 2.

Stokke Kontakt: Leder Dagfinn Østbye. Tlf. 920 60 160. E-post: dagfi-oe@online.no Tønsberg og omegn Kontakt: Leder Bjørn Halvorsen. Tlf. 928 67 841. E-post: bjoehal@online.no Barn og unge i Vestfold Kontakt: Leder Jeanette Klaveness. Tlf. 997 23 081. E-post: jeanette.klaveness@ online.no 11. juni. Familiedag. Sett av datoen, mer informasjon kommer.

Østfold Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@diabetes.no 23. april 12–18. Klatring på grensen, ­Halden. 0–16 år. Invitasjon kommer i posten.

11. juni 09–17. Tur til Tusenfryd. 0–16 år.

Invitasjon kommer i posten.

Fredrikstad og omegn Kontakt: Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen.

Tlf. 473 90 373. E-post: diabetesforbun­ detfredrikstad@gmail.com Halden og omegn Kontakt: Leder Reidun Raknerud Andersen.

Tlf. 916 34 557. E-post: reidunmoren@ hotmail.com 06. april kl. 18. Temamøte på Frivillig­ sentralen i Violgt. 14.

04. mai 18–20. Diacafé – møteplass. ­Frivilligsentralen i Violgt. 14.

01. juni 18–22. Sommeravslutning.

Violgt. 14.

Indre Østfold Kontakt: Leder Jorunn Lorentzen. Tlf. 950 41 809. E-post: joru-lor@online.no Hver tors. 18–20. Motivasjonsgruppa møtes utenfor idrettshallen i Skiptvet. Tur i lysløypa i Skiptvet, ta gjerne med staver.

E-post: tru-u@online.no 24. april 19–22. Temamøte i Frivillighetens hus, Askim. Tlf. 412 35 122/913 90 202.

29. mai 11–14. Diacafé i Aktivitetskjelle­ ren på Sollia, Skiptvet. Tlf. 402 49 152/ 913 90 202.

17. juni. Sommeravslutning. Tlf. 402 49 152/ 913 90 202.

Moss og omegn Kontakt: Leder Karin Johnsen. Tlf. 930 62 424. E-post: oestfold@diabetes.no Første tors. hver mnd. 11.30–13.30. Dia­ café. Skoggata 24, Moss. Tlf. 905 41 687.

Sarpsborg og omegn Kontakt: Leder Ole Petter Wendelbo. Tlf. 901 28 853. E-post: diabetes.sarpsborg@ gmail.com 13. juni 17–21. Sommeravslutning. SOLhytta, Sarpsborg. Kontakt: marit.heiberg@ so-hf.no

Helsepersonell 26.–27. april. Nasjonalt Diabetesforum.

The Qube, Clarion Hotel & Congress Oslo Airport. Se diabetes.no/helsepersonell/ kurs-og-konferanser/nasjonalt-diabetes­ forum/

Visste du at Diabetesforbundet har medlemsforsikring?

Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial (kr 113,- pr mnd) og Spesial 65+ (kr 113,- pr mnd) er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring (kr 199,-/399,- pr mnd) gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring Annons Diabetesbladet 2017.indd 1

2017-03-08 16:05

Diabetes 2/2017

81

smågodt sakset thewondrous.com

En gave til livet Takk!

pinterest.com

Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser og begravelser: Sigrid Linnea Kvistad Dennis Cummins pnhp.org

Steinar Årlie Ketil Bratt Børre Johansen Sveinung Sølverud

pinterest.com

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås

pnhp.org

gratis ved å ringe forbundet på tlf. 23 05 18 00.

glasbergen.com

82 Diabetes

2/2017

GRØNNSAK STØ

STOPPE- KUM STED DATAUTSTYR

NULL OG NIKS

HOVEDSTAD

TÆRE FORULEMPE

DiaRebus 2/2017 Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av ­vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear. ­Tjenesten koster 5 kroner.

NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 12. mai Diarebus mars 2017:ny rebus

09-03-17

23:04

Side 1

HÅRLØS FOTTØY ENG. TITTEL

KONKLUSJON

REGLE RÅKOST

YRKE

BEGYNNE I OPPHAV

LOGISK SLUTNING

INN- VEGG FALLET MENING

SEDDEL RABATT

DRØVTYGGER KVIST VÆRE STILLE UDÅD UNGDYR

BILDE

BRENSEL FUGL

SKOLEARBEID OVER

ØYKOMMUNE RIKKE

KULE SMAKSETTE BE- SPREKK VISST I ISEN

INSEKT SKJØNNE FLÅ

LAND AVSLAG USLIPT STUDERTE

MELODI ROVDYR

GRYENDE HØYE FJELL GLATTIS

FARTSENHET YTTERPLAGG

ANDEL

NORSK BY

ROMME

RAKE

FYR

MORENE KLOR Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

SKRIK SJØDYR ROM DEL AV ALARMSYSTEM

MEKTIG ÉN HELHET

TRIUMFERE BETY

LIDELSE

DiabeteX 2/2017 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av vinsett fra Rosendahl eller lue i rødt, hvitt og blått fra Wear.

NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 12. mai

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 1/2017 Odd-Egil Gundersen, Oslo Kari Bjørg Gnolden, Fredrikstad Oddveig Jensine Tronstad, Mo i Rana

Vinnere av DiabeteX 1/2017 Jan-Erik Ganli, Sagstua Tor Kristoffersen, Hesseng Unni Sundby Høgset, Hønefoss

Diabetes 2/2017

83

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique

Design: www.bly.as

SOM MEDLEM

i Diabetesforbundet bidrar du blant annet til: • At vi kan tilby kvalitetssikret og uavhengig diabetesinformasjon Sammen jobber vi for et bedre liv med diabetes – og en framtid uten.

• Et styrket tilbud til enkeltpersoner gjennom Diabeteslinjen og annen rådgivning • Møteplasser og likepersonstilbud for personer med diabetes, og deres pårørende, over hele landet • At helsepersonell og samfunnet får økt kunnskap om diabetes • Økt forskning på diabetes slik at vi en gang kan løse diabetesgåten • Politisk arbeid som sikrer nødvendige rettigheter og god behandling for alle med diabetes • At Diabetesforbundet kan ha en aktiv dialog med politikere og myndigheter i fora hvor enkeltpersoner ikke slipper inn

Takk for at du har hjerte for diabetes