Diabetes nr 2 2016

N r. 2 / a p r i l 2 0 1 6 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

Svangerskapsdiabetes:

Ny forskning gir håp Les også om: • Familielivet som endret seg • Fristende frokoster og lunsjer • Hypokidsstudien

BILAG

Smakfulle kaker og desserter

Jørgen Mjøs Nilsson, 21 år, toppidrettsutøver på U21-landslaget i roing.

Har hatt diabetes siden han var elleve år gammel.

ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche. © 2015 Roche Diabetes Care. V001-0915.

”Accu-Chek Mobile er den beste måleren jeg har prøvd.

Det er så mye enklere når man har alt på ett sted – måler, lansett og tester. Den er nøyaktig, rask og gjør hverdagen lettere. Måler jeg blodsukkeret ofte og spiser riktig kan jeg få til hva jeg vil. Kanskje jeg kan nå helt til en OL-finale i Tokyo i 2020.”

Det strimmelfrie blodsukkerapparatet Alt-i-ett – målefunksjon, lansett og test 50 tester i én kassett Enklere testing – ingen strimler, ikke noe søppel Les mer på accu-chek.no eller ring 815 00 510

Hjernen bak smartere insulindosering.

BG-resultat

10:02

5.8

mmol/L Spisetid Karbohydrater Helse --- U Aktivt insulin Bolus Meny

Accu-Chek Aviva Expert bolusrådgiver hjelper deg å beregne riktig insulindose, slik at du får: • Tettere blodsukkerkontroll 1-4 • Flere testresultater innenfor målområdet 1, 3, 4 • Redusert frykt for alvorlige følinger 5 Systemet er kun tilgjengelig hos diabetessykepleier.

Referanser: 1. Ziegler R, et al. Use of an insulin bolus advisor improves glycemic control in multiple daily insulin injection (MDI) therapy patients with suboptimal glycemic control: first results from the ABACUS trial. Diabetes Care. 2013;36:3613-3619. 2. Schmidt S, et al. Use of an automated bolus calculator in MDI treated type 1 diabetes: the BolusCal study, a randomized controlled pilot study. Diabetes Care. 2012;35:984-990. 3. Gross TM, et al. A bolus calculator is an effective means of controlling postprandial glycemia in patients on insulin pump therapy. Diabetes Technol Ther. 2003:365-369. 4. Klupa T, et al. Clinical usefulness of a bolus calculator in maintaining normoglycaemia in active professional patients with type 1 diabetes treated with continuous subcutaneous insulin infusion. J Int Med Res. 2008;36:1112-1116. 5. Barnard K, et al. Use of an automated bolus calculator reduces fear of hypoglycemia and improves confidence in dosage accuracy in patients with type 1 diabetes mellitus treated with multiple daily insulin injections. J Diabetes Sci Technol. 2012;6:144-149.

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK AVIVA EXPERT er varemerkene til Roche Diabetes Care. ©2016 Roche. 54697-V002-0216.

www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS. PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo.

Accu-Chek Kundesenter tlf. 815 00 510

NYHET: FLASH GLUKOSEMÅLING

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

Kjøp ditt FreeStyle Libre-system i vår webshop - i dag!

FreeStyleLibre.no FreeStyle Libre Flash glukosemålingssystem er beregnet på måling av glukosenivåene i den interstitielle væsken hos personer (alder 4 år og eldre) med diabetes mellitus. Bruken for barn (alder 4-17) er begrenset til dem som overvåkes av en omsorgsperson som er minst 18 år. En omsorgsperson som er minst 18 år gammel er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemets verdier. Skanning av sensoren krever ikke lansetter. I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende fare for hypoglykemi, eller om symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NORFSLibre160046, March 2016.

BLOD GLUKOSEMÅLING

FreeStyle Precision Neo

”

Hverdagen krever overblikk, min diabetes kun et blikk”

FreeStyle Freedom Lite

”

Noen ganger er det enkle også det mest effektive”

Måleren som kan gi trygghet!

Måleren for enkel avlesning!

SMS NEO TIL 2140*

SMS FREEDOM TIL 2140*

for gratis bestilling

* koster det samme som vanlig SMS

for gratis bestilling

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes.

KwikPen: Markedets korteste ferdigfylte penn,

HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn

og den eneste med lydløs injeksjon.

og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med

HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne

klistremerker.

design, og er den eneste flergangspennen med Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

NODBT00726 (1)

lydløs injeksjon.

Eli Lilly Norge A.S | Grenseveien 99 | Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo | Tlf: 22 88 18 00 | Faks: 22 88 18 50 | www.lilly.no

Leder

Jakten på svar «Forskning skiller seg fra hverdagsteorier ved at ingenting skal tas for gitt. Påstander skal bygge på dokumentasjon, med formål om å skaffe ny viten og kunnskap».

I denne utgaven av Diabetes, er forskning et sentralt tema, bredt belyst i flere ulike artikler

Underfinansiering er et ord som

ofte brukes i forbindelse med all klinisk forskning, også diabetesforskning. Som frivillig organisasjon er det selvsagt begrenset hva Diabetesforbundet kan bidra med, men totalt to millioner kroner er nå fordelt fra forbundets forskningsfond. 14 små og store prosjekter får støtte, plukket ut blant totalt 29 søkere.

En dråpe i havet, vil kanskje

Innhold

mange si, men bidragene kan være avgjørende for at enkeltprosjekter blir gjennomført. Målet er selvsagt at dette skal komme pasientene til gode, i form av bedre forebygging

16

FORVANDLINGEN

For tre og et halvt år siden var en ubehandlet syreforgiftning

nær ved å ta livet til Erika Mikkola. Før påske brukte hun 200 kroner på smågodt til 29 kroner kiloen.

og behandling.

Forskning er også på dagsorden

i slutten av inneværende måned, når Diabetesforbundets egen forskningskonferanse arrangeres. På grunn av

20 JO MERE VI ER SAMMEN

Å trene sammen med noen, er dobbelt så morsomt

og gir deg en positiv forpliktelse til å holde treningsrutinen ved like. Vi gir dere tips til morsomme øvelser.

noe synkende deltakerantall de siste årene, har forbundet i år bedt om innspill fra tidligere deltakere om hva konferansen bør inneholde.

Et bredt og variert innhold er

30 MEDLEMSVEKST OG VERVING

Lokal- og fylkeslag Norge rundt har nå

gjennomført sine årsmøter. Engasjementet og viljen til å verve nye medlemmer har vært stor.

resultatet, og både norske og internasjonale størrelser innen diabetesforskning vil bidra. Tematikken spenner fra risikofaktorer og forebygging av type 1, kirurgisk behand-

42 OPPGIR SUKKER I ALKOHOL

Nå er det lettere å styre unna alkohol med

mye sukker. Etter påtrykk fra Diabetesforbundet, oppgir Vinmonopolet nå sukker­ innholdet i nesten alle produkter.

ling av type 2, diabetes i samfunnet og primærhelsetjenesten, til nye norske doktorgrader.

Som et konkret eksempel på

forskning, kan du lese om Siw-

49 HVORFOR OVERSPISER VI?

Færre nordmenn er normalvektige. Vi spiser for

mye. Men hvorfor gjør vi det? Kan det være at kroppene våre prøver å fortelle oss noe? Men at vi ikke hører etter?

Karina Teige. Hun fikk diagnosen svangerskapsdiabetes da hun var sju måneder på vei med sitt andre barn.

52 BARN OG DØDELIGHET

Altfor mange barn dør fortsatt av diabetes, og

Ny forskning viser nå at et spesielt

flesteparten bor i fattige land. – Dette jobber vi på spreng med å forhindre, sier

protein kan spille en viktig rolle for

Graham Ogle i IDF Life for a Child.

å beskytte mot følgene av svangerskapsdiabetes.

Dette, og flere fremskritt, vil for-

håpentligvis bringe oss nærmere

8 Svangerskapsdiabetes • 10 Forandringen • 23 Matnyttig • 29 Forbundsnytt •

svar. Svar på den uløste diabetes­

40 Forskning • 44 Hypokidsstudien • 46 Den psykologiske siden • 48 Forsknings­

gåten.

konferansen • 50 Millioner til diabetesforskning • 54 Legevisitten • 56 Forskning • 58 Diabeteslinjen • 62 Betaceller og ungdom • 64 Diabeteskalenderen • 69 Kontakter •

KJE

70 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlems­register Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 65, ISSN 1502-1424 Opplag 34 800 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Forsidebilde Silje Katrine Robinson

Diabetes 2/2016

7

Postdoc. Tove Lekva vil finne ut hvordan man kan forebygge svangerskapsdiabetes og økt risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Foto: Privat

Siw-Karina Teige (33) fikk svangerskapsdiabetes da hun gikk gravid med sønnen Peter Teige (sju måneder).

8 Diabetes

2/2016

Ny forskning viser:

Proteiner kan beskytte mot svangerskapsdiabetes Et spesielt protein spiller kanskje en viktig rolle når det gjelder å beskytte mot følgene av svangerskapsdiabetes, viser en ny forskningsstudie.

Tekst Kristine Askvik Foto Silje Katrine Robinson

lleve prosent av etnisk norske og vesteuropeiske kvinner, og 15 prosent av etnisk minoritetskvinner i Norge, har svangerskapsdiabetes, viser tall fra forskningsprosjektet STORK Groruddalen. Stadig flere gravide i Norge får diagnosen.

Siw-Karina Teige (33) fikk svangerskapsdiabetes da hun fikk sitt andre barn. Hun fikk diagnosen da hun var sju måneder på vei.

– Da kuttet jeg sukker og alle karbohydrater ut svangerskapet.

E

ENDRET KOSTHOLDET Etter at barnet ble født, har hun gjort varige endringer i kostholdet.

– Jeg spiser ikke lenger sukker. Hvis jeg er i selskap og blir tilbudt kaker, sier jeg at jeg har risiko for å få diabetes og ikke spiser sukker. Da forstår alle rundt meg hvorfor jeg ikke spiser sukker, sier Teige.

Kvinner som får svangerskapsdiabetes får økt risiko for å få diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Forskere ved Rikshospitalet har sett nærmere på hva som skiller kvinner som har fått svangerskapsdiabetes, med andre svangre kvinner.

mekanismer som ligger bak den økte risikoen, forklarer Lekva.

Forskerne er nå ett steg nærmere en mulig forklaring på hvilke mekanismer som styrer hvem som får svangerskaps­ diabetes, og hva som er årsaken til at de utvikler økt risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

– Hvis videre forskning viser at det er slik at pentraxin 3 kan beskytte mot svangerskapsdiabetes og fremtidig risiko for hjerte- og karsykdom, så kan man i fremtiden kanskje forhindre denne utviklingen ved hjelp av behandling som påvirker signalveier mot dette proteinet, sier Lekva.

VED FØDSEL OG FEM ÅR ETTER I studien fant forskerne videre at lav forekomst av pentraxin 3 i svangerskap var assosiert med en ugunstig lipidprofil fem år etterpå.

– Dette kan tyde på at lav pentraxin i svangerskapet disponerer for økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, sier Lekva. Studien er finansiert av Helse Sør-Øst, og publisert i det medisinske tidsskriftet Cardiovascular Diabetology.

PROTEIN KAN BESKYTTE – Vi har funnet ut at kvinner som får svangerskapsdiabetes, har lav forekomst av inflammasjonsproteinet pentraxin 3, både i svangerskapet og fem år etter graviditet. Derfor tror vi at pentraxin 3 kan beskytte mot svangerskapsdiabetes og risikoene som følger med, sier postdoc Tove Lekva ved Institutt for Indremedisinsk forskning ved Rikshospitalet.

Forskerne brukte data fra STORK-studien, som er gjennomført ved Rikshospitalet i Oslo. Mødrene og barna ble undersøkt, og studien startet opp i slutten av 2001. Deretter ble mødrene fulgt opp fem år etter at barna ble født. 18 prosent av mødrene som deltok i STORK og oppfølgings-studien, fikk påvist svangerskapsdiabetes. ØKT SYKDOMSRISIKO – Vi ønsker å finne ut hvilke av disse kvinnene som har økt risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, og hvilke

ETTERLYSER MER FORSKNING Teige synes det er viktig at man finner ut mer om hvilke mekanismer som ligger bak svangerskapsdiabetes, og sammenhengen med økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2.

– Det er veldig bra om man finner en måte å forebygge ­svangerskapsdiabetes på. Jeg har inntrykk av at mange ikke tar svangerskapsdiabetes så alvorlig. Det bør endres. Diabetes i svangerskapet kan føre til at man også utvikler diabetes type 2, sier Teige.

Selv hadde hun også ekstrem svangerskapskvalme og ble innlagt på sykehus fordi hun ikke klarte å holde på næring. Da hun sluttet å spise sukker, ga den verste kvalmen seg, og hun klarte å spise bedre.

– Jeg skulle ønske forskere fremover også kan undersøke sammenhengen mellom svangerskapskvalme og svangerskapsdiabetes, sier Teige.

•

Diabetes 2/2016

9

Forandringen Ingen i familien eller slekten har diabetes.

Foreldrene kjente sĂĽ vidt til sykdommen.

Plutselig ble datteren Julia (8) syk.

Tekst Tonje Pedersen Foto Jan Inga Haga

10 Diabetes

2/2016

Mor Katrine og far Alf Inge ble urolige da datteren Julia fikk diabetes.

Sykdommen finnes ikke i noen av foreldrenes familier.

Diabetes 2/2016

11

«I begynnelsen var jeg veldig redd for å gjøre noe feil som kunne skade henne».

n litt sjenert jente på åtte år sitter i sofaen inne i stua. ­Tredjeklassingen er akkurat kommet hjem fra skolen, og skal snart spise brødskiver. På kjøkkenet ligger registreringsboka som inneholder alt Julia spiser. Hvert et gram noteres ned. Hver en dose insulin diskuteres. Hver eneste karbohydrat slås inn på kalkulatoren. Foreldrene er nøyaktige og redde for å gjøre feil.

– Det er en ny hverdag for oss. Julia kan spise hva hun vil, men vi velger langsomme karbohydrater. Vi veier maten og skriver ned klokkeslettene på måltidene. Så måler vi blodsukkeret foran måltidene og setter insulin etterpå. Foreløpig er vi strenge.

Regelen er at ingen i familien får spise mellom måltidene.

E

KONTROLL Alf Inge Molde smiler litt av seg selv. I startfasen har det vært viktig for foreldrene å ha kontroll. Sammen med kona Katrine Alsvik Molde blir de enige om insulindosen.

– Det er så godt å være to om dette. Vi føler at det er viktige avgjørelser å ta alene. I begynnelsen var jeg veldig redd for å gjøre noe feil som kunne skade henne.

Katrine sitter på kjøkkenet. Julia er akkurat ferdig med ettermiddagsmaten hun spiser etter skolen. Hun skal sette insulinet.

– Det har vært veldig tøft. Jeg må innrømme det. Jeg fikk litt panikk i starten, men nå har det gått over til bekymring. ­Spesielt fordi jeg vil at hun skal leve mest mulig normalt.

Familien i Stavanger har hektiske dager. Far Alf Inge jobber som journalist og tar en mastergrad på si. Mor Katrine jobber på bokhandelen på universitetet. Travle foreldre. Tre aktive barn.

Som de fleste andre går hverdagen akkurat i hop når barna er selvstendige og kan løpe litt inn og ut hos besteforeldrene i nabohuset. Men rundt jul endret alt seg.

12 Diabetes

2/2016

DIAGNOSEN Sykdommen er bare noen måneder gammel. En kveld da moren skulle legge Julia, la hun merke til en forandring hos datteren.

– Hun var plutselig blitt så tynn. Jeg nevnte det for faren min, som hadde hatt besøk av henne samme dag. Han fortalte at hun hadde spurt om å drikke hele tiden. Det kjente jeg meg også igjen i. Hun drakk veldig mye og var alltid tørst. Hun kunne ta med seg to vannflasker på senga, men jeg koblet ikke. Foreld­ rene mine satte meg på ideen og spurte om vi hadde tenkt på diabetes.

Etter at diabetes var nevnt, følte Katrine at noe falt på plass.

Hun leste seg opp på nettet, konfronterte mannen og bestilte time. Alf Inge var litt mer skeptisk.

– Jeg følte at de overdrev veldig. Kan det være så farlig, da, tenkte jeg. Det er sikkert ingenting.

Morgenen etter tok Julia blodprøver på legekontoret. Etter lunsj kom hun tilbake for å få svar. Sekken ble igjen på skolen.

Foreldrene trodde det var fort gjort. I stedet ble hun en uke på sykehuset.

– Da vi kom tilbake på legekontoret, så alle veldig alvorlige ut. Julia fortalte meg i etterkant at hun nesten ikke fikk puste.

Hun skjønte at det var noe med henne, og at det var alvorlig, sier Katrine.

OPPLÆRING I uken på sykehuset fikk familien en grundig opplæring og god forståelse av sykdommen. Blodsukkeret skulle reguleres, og Julia skulle lære å sette insulin. Foreldrene skryter av hvor flink hun er og at hun tar sykdommen på alvor.

– Hun setter insulin selv, og er flink til å passe på hva hun

«Det er så godt å være to om dette»

s­ piser. Lørdagsgodtet er veldig viktig for henne, så det får hun.

Ellers er det slutt på småspising og unødvendig sukker, sier pappa.

Det nye livet begynner å falle på plass, selv om enkelte episoder fortsatt skremmer foreldrene.

– Det sies at man skal ha diabetes et helt år før man vet hvordan det er. Da har man vært gjennom alle høytider, ferier og hverdager. I vinterferien ble Julia syk. Først hadde vi flere dager med veldig lavt blodsukker. På slutten av ferien steg det voldsomt igjen. Heldigvis gikk det fint. Nei, det er ikke det samme å ha syke barn lenger, sier Alf Inge.

andre som har diabetes, og om de har gode opplevelser med det.

Reaksjonene kommer hos alle foreldre.

Selv bruker hun litt tid på å bli kjent med foreldrene. I tillegg følger hun opp skoler og barnehager og besøker mellom 50 og 60 årlig. Hun går også på hjemmebesøk hos de yngste barna.

– Jeg lærer de ansatte som jobber med barnet om insulin, noen må også lære å sette det. De får trening i hva barnet kan spise, hva blodsukkeret betyr og at de må ha følingsmat tilgjengelig i klasserommet. For noen er det som et fjell å komme over, men stort sett går dette veldig bra.

•

SAMARBEID MED SKOLEN På skolen har samarbeidet gått veldig bra. Foreldrene skryter av Julias lærer. Katrine skriver lapp hver morgen, og læreren skriver SMS tilbake.

– Hver dag får jeg melding om hvordan blodsukkeret til Julia er. Det er helt fantastisk og veldig betryggende for oss. Julia tar ansvar selv også. En dag hun var på speideren, ringte hun og spurte om hun kunne få kakao. Jeg sa at hun måtte måle blodsukkeret først. Blodsukkeret var så høyt som 19, så hun valgte å la være. Det er vondt at hun må ha det sånn, men jeg er litt stolt. Det var en voksen avgjørelse av et så lite barn.

Gode råd til nye diabetesforeldre

• • • • •

VEILEDER FORELDRENE Diabetessykepleier Liv Haram er den som følger opp nybakte diabetesforeldre. Hennes jobb er opplæring, veiledning, og å berolige foreldrene.

– Jeg opplever at foreldre kan reagere ulikt. Foreldre er veldig forskjellige. Noen er redde, mens andre er mer avslappet.

Det kommer an på hvilken bakgrunn de har, om de kjenner

• •

Mål blodsukkeret i starten. Stå gjerne opp en gang hver natt for å måle.

Diabetessykepleieren gir ut kortet sitt. Ring hvis du er veldig usikker.

Meld deg inn i Diabetesforbundet.

Skriv ned måltider, blodsukker og insulindoser. ­Etterhvert blir du mye tryggere.

Barnet bør spise før trening. Sett gjerne litt mindre insulin enn vanlig før hard aktivitet.

Ha alltid følingsmat lett tilgjengelig.

Husk at barnet kan ha et normalt liv. Det kan drive med de samme aktivitetene som før.

Diabetes 2/2016

13

NYHET!

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp!

Med den nye appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte.

Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp

14 Diabetes

2/2016

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

®

1. ISO 15197:2013. In vitro diagnostic test systems - Requirements for blood-glucose monitoring systems for self-testing in managing diabetes mellitus. Geneva, Switzerland: International Organisation for Standardization, 2013 2. Harrison, Brown, Warchal-Widham et el. Accuracy Evaluation of a New Platform of Blood Glucose Monitoring systems with the CONTOUR NEXT test strip. Bayer sponsored poster, presented at the 6th international conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD), 27 February - 2 March 2013 Paris, France. Presented poster showing CONTOUR NEXT LINK as marketed in the US.

diabetes solutions

Nøyaktighet i hverdagen Den nye versjonen av ISO standarden for egenmåling av blodsukker, ISO 15197:20131, pålegger at strengere nøyaktighetskrav skal oppfylles, også når personer med diabetes benytter systemet i hverdagen. Spør helsepersonell om ditt blodsukkerapparat oppfyller disse nye, strengere kravene til nøyaktighet i ISO 15197:2013.

Du kan også ringe Ascensia Diabetes Care på tlf. 67 12 28 00, for å få et CONTOUR® NEXT målesystem som alle oppfyller de nye kravene til nøyaktighet i ISO 15197:2013.1,2

# B-post

n JA takk, jeg vil gjerne motta et gratis blodsukkerapparat fra Ascensia Diabetes Care.

Velg det blodsukkerapparatet som du vil få tilsendt hjem til deg (vi betaler portoen). n CONTOUR® XT n CONTOUR® NEXT n CONTOUR® NEXT USB* n CONTOUR® NEXT LINK* (til Medtronic pumpe) Navn

F-dato

Adresse

Telefon

Postnr.

Poststed

Bruker du insulin?

n Ja n Nei

Hvor ofte måler du? n en g pr uke, n 2-3 g pr uke, n en g pr. dag, n 2-3 g pr dag, n mer enn 3 g pr dag.

E-post (Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post).

Diabetes 2/2016

GRØSET 02.16.A.NO

*Må fylles ut for å motta valgte apparat

Ascensia Diabetes Care Norway AS Svarsending 2285 0091 Oslo Diabetes 2/2016

15

Fra syreforgiftning til sju kilo smågodt.

Ikke syk, bare må ta medisiner – Jeg er ikke syk. Jeg bare må ta medisiner, sier Erika Mikkola. Før påske brukte hun en 200-lapp på smågodt til 29 kroner kiloen. Tre og et halvt år tidligere var en ubehandlet syreforgiftning veldig nær å ta livet hennes.

Tekst Sven Grotdal Foto Jørn Losvar

rika holder pekefinger og tommel en liten centimeter fra hverandre: – Jeg var så langt fra å dø. Det tok fem timer fra vi kjørte hjemmefra på Stjernøya til jeg kom til Tromsø og fikk behandling. Jeg kollapset allerede da vi skulle ned til båten. Jeg mistet blodsirkulasjonen, frøs hele tiden, gikk inn og ut av bevissthet …

Til Altaposten en uke etter dramaet sa pappa Tor Mikkola det slik:

E

16 Diabetes

2/2016

– Det var en forferdelig opplevelse. Spesielt da jeg fikk vite at det var livstruende, og at de ikke kunne starte behandlingen før vi kom fram til sykehuset, så fikk jeg vondt i magen.

FEM LANGE TIMER Tiden gikk sakte, timene løp: Først i traktor ned til kaia i Pollen på Stjernøya ytterst i Altafjorden med den gråbleke og utslåtte 14-åringen som veide mindre enn 40 kilo, så båt over til Store-

Erika har valgt kokkog servitørlinjen, fordi hun måtte ha flyttet til Vadsø for å bli konditor.

korsnes på fastlandet, venting på ambulansen der, fram og tilbake om sykehusinnleggelse i Hammerfest eller Kirkenes, for dårlig vær for Sea King-helikopteret og kontrabeskjed om ­Hammerfest, og så til slutt ambulansefly fra Alta til Tromsø og sykehuset der (UNN).

Det var tidlig klart hva som var galt, men syreforgiftningen måtte komme under kontroll før det kunne gis insulin, fikk de vite.

– Blodsukkermåleren på sykehuset viste bare HI. Det gikk tre dager før de fikk meg i balanse, og etter fem dager ble jeg flyttet til Hammerfest. Der spurte en sykepleier om jeg ville sette insulin selv, og det ville jeg jo. Jeg ville klare meg selv før jeg dro derfra, forteller snart 18 år gamle Erika i dag.

TOK ANSVAR «Klare meg selv». Jenta fra den lille fiskerbondegrenda øst på Stjernøya var den midterste av tre ganske tette søsken, og fikk stadig høre «Erika gjør det». Ikke var det mange å være sammen med, og hele tiden var det mye å gjøre og hjelpe til med: hesjing,

– Jeg er ikke syk, sier Erika Mikkola. Syk var hun da hun fikk diabetes, ikke etter at hun har fått kontrollen med insulin og karbohydrattelling.

oppfølging av villsau, sløying av fisk, skjæring av torsketunger, lillebror … Hun måtte ta ansvar, og hun tok det.

Kanskje ikke så rart da at Erika dro på helgeovernatting hos en venninne allerede få dager etter at hun var utskrevet fra sykehuset i Hammerfest, riktignok med storesøster som anstand.

– Pappa har stått bak meg og stolt på meg hele tiden, fra første dag. Cirka et år etterpå spurte han meg om hva jeg tenker om å ha diabetes, og da svarte jeg at det ikke er så mye å tenke på. Jeg gjør ikke noen stor deal av det, ikke på skolen heller.

Lærerne ville at jeg skulle holde foredrag om diabetesen min, men det ville jeg ikke. Jeg ser ikke på meg selv som syk, og det gjør ikke folk heller, sier Erika, som går andre året på Alta videregående.

Drømmen har vært å bli konditor, men da måtte hun ha ­flyttet de 45 milene til Vadsø og tatt de to siste skoleårene der.

Så det har blitt kokk- og servitørlinjen i stedet.

– Jeg hadde en periode der jeg tenkte at jeg ville bli sykepleier og hjelpe andre, men det har jeg slått fra meg, forteller hun.

Diabetes 2/2016

17

– Kommer du til å bruke det du lærer om ernæring nå til å jobbe med diabetes, tror du?

– Nei! Jeg tenker at jeg ville gått veldig lei hvis jeg skulle hatt diabetesfokus på jobb også. Jeg har mer enn nok med å holde diabetesen min i sjakk, om ikke jeg skal jobbe med det også.

INSULIN OG TELLING To elementer sørger for at hun holder diabetesen sin sånn ­noenlunde i sjakk: Selvsagt insulin, som for henne er langtids­ virkende Levemir og hurtigvirkende Novorapid, men også aktiv telling av karbohydrater.

– På sykehuset ga de meg mat og en tabell, og den har jeg brukt siden. I starten slet jeg med å komme inn i rutinene og spiste hamburger og kake veldig ofte. Men nå synes jeg dette er den enkleste måten å gjøre det på. Og det funker bra: Én enhet med insulin per fem karbohydrater. Jeg holder meg til mengden og ser ikke på om karbohydratene er raske eller langsomme. Jeg tenker at dette ikke er noen big deal hvis jeg tar riktig medisin.

– Full kontroll, med andre ord?

– Nei, jeg hadde mer kontroll i starten, det hadde jeg, innrømmer Erika med et lite smil.

– Jeg er mer vinglete nå, og har litt høyere blodsukker. Jeg er nok litt sløvere med å beregne. Og så legger jeg meg litt høyt fordi jeg er redd for å få føling.

IKKE HELT FORNØYD HbA1c rundt 8 prosent og laveste registrerte blodsukker på 2,3 mmol/l kan kanskje høres ut som en OK balansegang for en type 1-er. Men Erika er ikke helt fornøyd. Hun liker ikke tanken på at høyt blodsukker på sikt blant annet kan skade nervene, og hun synes det er veldig lite greit å gå opp i vekt.

– Jeg har bare lagt på meg etter at jeg ble frisk. Det er veldig tungt, da …

SJEKK UT VÅRE SPLITTER NYE NETTSIDER!

diabetes.no

NYHET! Nå kan du også chatte med ekspertene på Diabeteslinjen. Ring, send eller chat – velg det som passer best for deg.

Min side: Lukket side kun for medlemmer.

Nytt og brukervennlig design! Her kan du lese medlemsbladet Diabetes.

18 Diabetes

2/2016

Svaret hennes er treningsstudio, i tillegg til den drøye oppoverbakken fra E6-en til boligfeltet Saga som hun har fra bussen hver dag. Og kanskje en tettere oppfølging av diabetesen?

– Jeg burde egentlig måle meg før og etter hvert måltid, men det orker jeg ikke. Jeg prøver å få det til fem ganger om dagen, men jeg klarer maks tre–fire. Jeg tenker jeg føler at det er bra.

Og så lager jeg en ukeplan for meg selv, som jeg klarer å følge noen ganger. Jeg spiser ikke noe etter klokka ni om kvelden, men det er jo ikke like lett alltid når kjæresten min gjerne vil ha seg noe nattmat. Noen dager hender det jeg spiser bare ett måltid, andre ganger bare to, men helst fire. Jeg begynner å bli stresset av meg selv, kjenner jeg. Sist jeg målte meg etter et måltid, hadde jeg blodsukker på 20.

FINNE BALANSE – Er du for streng med deg selv også, tenker du?

– Nei, jeg vet ikke. Jeg prøver å finne ut av det. Jeg må finne en balanse; hva som passer meg best.

Og i denne balansegangen hører altså nesten sju kilo smågodt? Erika møter den lett bebreidende blandingen vår av spørsmålstegn og utropstegn med et litt flaut smil, før hun ­skynder seg å fortelle at lillebroren har fått en hel isboks med smågodt. Og vil vi ha litt?

Det første året på hybel (som i praksis er en romslig kjellerleilighet) bodde storesøster Stine sammen henne, nå er det lillebror Sondre som bor der. Og ikke sjelden er kjæresten Jan-Vidar innom.

– De vet hva de skal gjøre hvis det skjer noe, understreker hun.

Erika Mikkola er med andre ord ikke alene med diabetesen sin, selv om hun har flyttet hjemmefra. Men hun er alene om kontrollen. Og hun er ikke syk. For henne er det helt avgjørende.

•

SØTT

UTEN SUKKER

Med null kalorier, hjelper Canderel Sukralose Crunch deg til en sunn livsstil uten å gå på kompromiss med smaken.

Nyhet!

Canderel Sukralose Crunch er et søtningsstoff med null kalorier som smaker som sukker, ser ut som sukker og har samme konsistens som sukker. Du kan nyte en deilig smak uten sukkerets kalorier. Bruk det på samme måte som sukker - strø det over frukt eller müsli, varme drikker eller bruk den i baksten din.

- men halve mengden og med god samvittighet.

Diabetes 2/2016

19

Ole Moksnes AS

Markedsføres av Haugen-Gruppen,Vestby

Som ikke gir blodsukkerstigning!

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet.

Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Delt trenings­ opplevelse – dobbelt styrke Et nytt år gir deg nye muligheter til å snøre på deg treningsskoa og komme deg over dørstokkmila.

Selv om fornuften sier at trening er bra, vet vi at lysten noen ganger kan si noe annet. Å trene sammen med noen, er dobbelt så morsomt og gir deg en positiv forpliktelse til å holde treningsrutinen ved like.

Her kommer tips til morsomme øvelser dere kan gjøre sammen hjemme i stua. Denne sirkeltreningen har spesielt fokus på å styrke armer, ben og rygg.

Lykke til!

Claes og Gry ­ viser deg hvordan øvelsene skal ­gjøres.

20 Diabetes

2/2016

Lett variant

1

Knebøy

Trener: fremside lår og sete

Tyngre variant med strikk

5

Markløft

Trener: bakside lår, sete og rygg Finn et kosteskaft og tre strikken inn på hver ende. Plasser beina på strikken og stå med beinstilling noe smalere enn skulderbredde. Hold stangen tett inntil kroppen, og la armene komme rett på utsiden av knærne. Føttene skal peke rett frem. Trekk skulderbladene sammen og hold brystet frem. Trekk pusten og løft. Buktrykket er viktig for å stabilisere og holde ryggen rett.

Fra øverste posisjon starter bevegelsen med å lene overkroppen fremover, slik at stangen passerer fritt foran knærne.

Stangen skal gå i en vertikal bane rett ned.

Hvis du ikke har strikk tilgjengelig, kan du feste en tung gjenstand i hver ende av kosten.

Husk at vekten må være lik i hver ende for at det ikke skal gå utover teknikken.

Antall repetisjoner per øvelse: 10 Antall serier av sirkeltreningen: 3 Hold et rolig og kontrollert tempo, med en kort pause før neste øvelse i serien.

3

Splitt-knebøy

Trener: fremside lår og sete

4

Skøytesteg

Trener: elementer av benstyrke og balanse samt kondisjont

Stå med hoftebreddes avstand mellom bena.

Sett deg rolig og kontrollert ned som om du setter deg på en stol. Bøy knærne til ca.

90 grader og press opp igjen. Husk knær over tær, og hold ryggen rett.

Sett det bakerste beinet på en krakk. Det fremre beinet bør stå ca. en skrittlengde fra krakken. Gå så dypt du klarer med god kontroll. Hold ryggen rett.

Sørg for at kneet er plassert rett over tærne. Unngå at kneet vandrer foran tåspissen, da dette er belast­ ende for knærne. Hold bekkenet i en stabil, vannrett posisjon. Repeter ti ganger på hver fot.

2

Tricepspress

Trener: bakside arm Hold i strikken bak ryggen og strekk den andre armen rett over hodet. På vei tilbake til startposisjon bøyer du i albueleddet uten å bevege overarmen.

La nakken beholde sin naturlige posisjon i forlengelse av en rett rygg.

Repeter ti ganger på hver arm.

Hvis du ikke har strikk tilgjengelig, kan du hold en tung gjenstand i hånden og bevege armen opp og ned.

Ta lange steg fra side til side som en skøyteløper. Øvelsen kan gjøres mer eller mindre «hoppete», ut fra hvor tung du ønsker at øvelsen skal være. Ha en sterk og oppreist overkropp.

Lettere variant

Tyngre variant

Diabetes 2/2016

21

NYHETER I NETTBUTIKKEN

diabetes.no/ nettbutikk

Frio Kosmetikkmappe med plass til tre insulinpenner.

Medlemspris: kr 275,– (kr 375,–) Kommer også som kjølemappe.

Frio kjølemappe Viva Pink Medlemspris: kr 250,– (kr 350,–)

Du får gratis oppskriftshefte ved alle bestillinger.

Tilbudet gjelder ut april.

22 Diabetes

2/2016

Frio mappe med plass til 2 insulinpenner.

Medlemspris: kr. 250,– (kr. 350,–)

Design: www.bly.as

SPESIALPRIS FOR MEDLEMMER! Vi har et bredt utvalg av kjølemapper, brosjyrer, flere typer id-materiell, bøker, t-skjorter og opplæringsmateriell.

Matnyttig Trine S. Gjerstad er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for kosthold.diabetes.no

Frokost og lunsj til inspirasjon Foto: Colourbox

Helligdager, hytteturer og langhelger er det ofte mange av i vårmånedene. I tiden fremover

Frokost og lunsj kan være mer enn brødskiver. Hva med å servere en varm suppe, bønnegryte, eller pannekaker basert på mandler?

En variasjon i måltidene er ikke bare godt for ganen, det bidrar også til et balansert kosthold med gode næringsstoffer ­kroppen trenger.

La deg inspirere av noen sunne og gode frokost- og lunsjoppskrifter.

Vel bekomme!

vil det derfor være flere anledninger for gode frokoster og lange lunsjer.

Foto: Colourbox

Diabetes 2/2016

23

Foto: Mari Svenningsen

Persillesuppe med strimlet svinekjøtt En suppe med frisk bladpersille, persillerot og potet. Persillesuppe smaker grønt og godt, og servert med mørt, norsk svinekjøtt i strimler blir den både mager og mettende.

4 porsjoner, 40 min.

400 g renskåret svinekjøtt i strimler 2 ss myk margarin til steking ½ ts salt ¼ ts pepper 2 ss grovhakket bladpersille Skall av 1 stk. sitron (kun det gule) Persillesuppe 2 stk. potet 2 stk. persillerot 2 båt grovhakket hvitløk ½ stk. grovhakket løk 1 ss olje til steking 12 dl vann 2 stk. grønnsaksbuljong eller hønsebuljongterning 100 g bladpersille 1 ts salt ½ ts kvernet pepper

24 Diabetes

2/2016

• Skrell potet og persillerot, og skjær dem i terninger. Fres hvitløk, løk, potet- og persillerotteringer i en kjele med olje til de er blanke, men uten at de tar farge.

• Tilsett vann og buljongterninger, og kok grønnsakene møre.

• Fjern grove stilker på persillen. Ha blad og mindre stilker i gryten og kok opp.

• Kjør suppen glatt med stavmikser eller i hurtigmikser. Smak til med salt og kvernet pepper.

• Brun strimler av svinekjøtt i flere omganger i en varm stekepanne med margarin til det har fått fin farge, 2–3 minutter.

• Krydre med salt og pepper. Vend inn grovhakket persille og sitronskall.

• Øs suppen over i dype skåler og topp med stekt svinekjøtt i strimler.

Tips! Suppen blir laktosefri hvis du erstatter margarin med margarin uten melk. Mange med laktoseintoleranse tåler også vanlig margarin.

Oppskrift og bilde er hentet med ­tillatelse fra MatPrat (tilpasset Diabetesforbundet).

Per porsjon 225 kcal 6 g KH 24 g proteiner 11 g fett

Per 100 gram 3 g KH

Foto: Colourbox

Bakt egg i avokado En annerledes vri på bruken av egg og avokado. Og ja, varm avokado er faktisk godt.

4 porsjoner, 30 min.

2 stk. modne avokado 4 stk. egg Vårløk Havsalt Pepper Ev. 4 skiver spekeskinke

• Server de bakte avokadoene med finhakket vårløk og biter av spekeskinke, gjerne sammen med en skive grovt brød.

Per porsjon 225 kcal 1 g KH 11 g proteiner 19 g fett

Per 100 gram 0,5 g KH

• Start med å dele avokadoene i to og fjern steinen. Lag noen ruter og grav ut litt av kjøttet så egget får plass.

• Legg avokadoene i en ildfast form.

Pass på at de ligger stødig. Legg gjerne litt sammenrullet folie under.

• Knekk ett egg i hver avokadohalvdel.

Strø på litt salt og pepper.

• Stek avokadoeggene på 180 grader i 20 minutter eller til eggehvitene er helt faste. Stek litt lenger om du ønsker fast eggeplomme.

Foto: Colourbox

Diabetes 2/2016

25

Foto: Mari Svenningsen

Egg i spicy bønnegryte Enten du vil ha en deilig helgefrokost eller en spenstig lunsjrett, passer denne eggeretten midt i blinken.

Eggene har fått følge av en spicy tomat- og bønnegryte, og er toppet med frisk basilikum og deilig parmesan.

4 porsjoner, 30 min.

1 stk. rødløk 2 båter hvitløk 1 pakke cherrytomat 1 boks hakkede hermetiske tomater 1 boks chilibønner ½ potte frisk basilikum ½ pakke frisk spinat (á 200 g) 8 stk. egg 60 g revet parmesan • Skrell løk og finhakk den. Stek den i en stor, vid varm panne med olje til den er blank.

• Skrell hvitløk og riv på et lite rivjern.

Skyll cherrytomater. Skyll bønnene godt i et dørslag.

• Tilsett hvitløk, cherrytomater, hakket tomat og bønner når løken er blank.

• Grovhakk basilikum.

26 Diabetes

2/2016

• Varm blandingen godt opp under omrøring, og vend inn spinat og ­basilikum.

• Lag små fordypninger i blandingen og knekk ett og ett egg ned i fordypningene. La retten småkoke på middels varme til eggehviten har blitt stiv, 20–30 minutter.

• Dryss over revet parmesan før servering og eventuelt litt finhakket basilikum.

Per porsjon 323 kcal 14 g KH 26 g proteiner 16 g fett

Per 100 gram 4,5 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra MatPrat.

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Skal du ut på tur eller kanskje trenger energi hvis det går lenge mellom måltidene.

Her er et tips til hva du kan lage. En enkel og god oppskrift på energikuler.

Energikuler Nydelige energikuler med smak av sjokolade og kokos.

15 stk., 60 min.

Mandelpannekaker Pannekaker med mandler som basis. Passer bra for deg som ønsker pannekaker med mindre karbohydrater.

3 porsjoner, 30 min.

2 egg 1 dl finmalte mandler ½–1 dl matfløte Ev. 1 liten ts fiberhusk* En klype salt En ts Sukrin* Litt myk stekemargarin til steking * Fiberhusk binder pannekakene bedre sammen. * Du kan erstatte Sukrin med søtning etter ønske tilsvarende 1 ts sukker.

10 stk. store dadler 4 ss kokosolje 2 ss kakaopulver 1 dl havre 1 t vaniljepulver 1 klype havsalt 1 klype kanel 5 ss revet kokos • Legg gjerne dadlene i bløt i varmt vann en stund før du skal bruke dem. Tørk og finhakk dadlene.

• Bland kokosoljen med kakaopulver, vanilje, havsalt og kanel.

Rør godt sammen. Tilsett havre og dadler. Bland godt med en slikkepott.

• Sett hele blandingen i kjøleskap i 15–20 minutter så den får satt seg litt. Ta ut blandingen og rull små kuler mellom hendene.

Dypp dem i revet kokos eller for eksempel hakkede nøtter.

• Oppbevar kulene i en lufttett boks i kjøleskapet. Holdbarhet er minst en til to uker.

• Bland alle ingrediensene. Ikke ha i all matfløten med en gang.

Bruk en halv desiliter, og justér heller etter hvert hvis det viser seg at røra blir for tykk.

• Rør sammen og stek på middels varme i litt myk margarin. Lag pannekakene litt mindre enn vanlig, og pass på at pannekakene har stivnet tvers igjennom før du snur dem.

• Server gjerne med hjemmelaget syltetøy eller friske bær og litt kesam. Oppskrift på hjemmelaget syltetøy finner du på diabetes.no/kosthold.

Tips! Siden pannekakene ikke inneholder mel vil de ikke binde seg like godt som vanlig pannekaker, og vil derfor være litt vanskeligere å tilberede. Ønsker du laktosefri pannekaker kan du bruke laktosefri matfløte.

Per porsjon 248 kcal 2 g KH 9,5 g proteiner 22 g fett

Per 100 gram 2,5 g KH

Per porsjon 88 kcal 10,5 g KH 1 g proteiner 4 g fett

Per 100 gram 51 g KH

Diabetes 2/2016

27

NESTE GENERASJON

SOLOSTAR

finner du på

www.sanofi.no sanofi-aventis Norge AS , Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box 133, 1366 Lysaker Telefon (+47 ) 67 10 71 00 .

Fax (+47) 67 10 71 01 www.sanofi.no.

For spørsmål om våre penner kontakt Sanofis diabetestelefon på 800 36 444 28 Diabetes 2/2016

SANO.TJO.15.11.0097

Mer informasjon om våre penner

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

God stemning da Region Vest avholdt sitt landsmøte. Foto: Anette Skomsøy

Aktivitet på alle nivå å er årsmøtene gjennomført – både i fylkeslag og lokallag. Jeg har selv hatt gleden av å være til stede på flere av dem, og er imponert over aktivitetsnivå, kreativitet og motivasjonen jeg møtes med. Jeg ser fylkeslag og lokallag som viser fram et aktivt Diabetesforbund som er både troverdig, hjelpsom og modig.

Vi er altså våre verdier, og jeg er stolt over å lede en så unik organisasjon.

Diabetesforbundet vinner på flere områder. Vi ser resultater av vårt harde arbeide for å øke medlemsvekst. Vi har stanset nedgangen i medlemstall, og vil forhåpentlig se en gradvis vekst framover.

Medlemmene våre er hele grunnen til jobben vi gjør i Diabetesforbundet.

Alt vi gjør, gjør vi selvfølgelig for at alle

N

skal kunne leve et best mulig liv med sin diabetes. Antallet medlemmer er svært viktig – både for at alle med diabetes som er medlemmer vil oppleve å få støtte i sin diabeteshverdag, men for forbundets del gir et størst mulig antall medlemmer oss rett og slett større slagkraft.

Vi har vunnet fram politisk i flere saker. Vi blir hørt i media, og vi blir lyttet til i både regjeringen, Stortinget, departement og direktorat. Vi – og jeg vil poengtere at det betyr alle som gjør en jobb for Diabetesforbundet – vi leverer kvalitet, blir tatt seriøst, og vi oppfattes som svært troverdig i vårt arbeid.

Akkurat i denne årstiden ser vi at vi bor i et langstrakt land, og det er mulig våre medlemmer og tillitsvalgte i Finn-

mark og på Svalbard ikke kjenner seg helt igjen i det jeg skriver i de neste ­setningene. Men når det nå blir stadig lysere, og det våres i bakkene, må vi bare bruke vår-yrheta for alt den er verd. Til å gå sammen i motivasjonsgrupper, og å benytte oss av alle til­ budene vi selv har vært med og etablert rundt i hele landet.

Eller du kan ringe en venn – og skape en liten hyggelig stund tilpasset det aktivitetsnivået du selv makter.

Carpe diem – Grip dagen – sammen med Diabetesforbundet for et god liv med diabetes – og en framtid uten.

Nina Skille Forbundsleder

Diabetes 2/2016

29

Forbundsnytt

Denne engasjerte gjengen fra Vestfold og Telemark vil verve 158 nye medlemmer i 2016. Foto: Tea Kristiansen

Medlemsvekst og verving i fokus OVER HELE LANDET HAR LOKAL- OG FYLKESLAG I DIABETESFORBUNDET GJENNOMFØRT ÅRSMØTER. ENGASJEMENTET OG VILJEN TIL Å VERVE NYE MEDLEMMER HAR VÆRT STORT.

Tekst ANETTE SKOMSØY

Stavanger var ca. 60 tillitsvalgte fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane samlet 11.–13. mars. Da de ble utfordret til å lage oversikt over verveaktiviteter var forslagene og ideene mange, og til sammen vil de jobbe for at 333 nye medlemmer blir vervet gjennom sine lokallag i 2016.

Etter initiativ fra sekretariatet har medlemsvekst og verving vært et tema på alle årsmøtene. Dette for å følge opp landsmøtets bekymring for det synkende medlemstallet. I Stavanger fikk også forsamlingen høre den sterke historien til Eivind Fosså, som etter mange år med en strevsom diabetes, har fått et nytt liv etter nyre- og bukspyttkjerteltransplantasjon.

I

30 Diabetes

2/2016

Helgen før ble det avholdt årsmøte i Agder-fylkene, og der ble det gjort et historisk vedtak. Fra å være to fylkeslag ble Aust- og Vest-Agder slått sammen til Agder fylkeslag. Årsmøtet valgte Wallentin Wallentinsen som ny fylkesleder.

På årsmøtene ble mange gjenvalgt som ledere, men det er også noen nye. En av de er Lise Sandmo, som overtar stafettpinnen etter Tommy Brattbo i Diabetesforbundet Hedmark.

På spørsmål fra Forbundsnytt om hvorfor hun er tillitsvalgt svarer den ferske fylkeslederen: – Fordi jeg har to familiemedlemmer som har diabetes. Diabetesforbundet er det beste stedet å lære mer. Er også med på grunn av det sosiale, muligheten til å

treffe likesinnede og erfaringsutveksling.

Mine hjertesaker er barn og ungdom.

Over hele landet har mange tillitsvalgte deltatt på årsmøter. Engasjementet er stort og man får mulighet til å snakke med andre tillitsvalgte. Øyvind Dammen, gjenvalgt fylkesleder i Oppland oppsummerer det slik: – Grunnen til at jeg er tillitsvalgt er å treffe folk i samme situasjon med samme utfordringer i hverdagen, samle informasjon og lærdom om egen helse og sørge for at andre også får det. Det er også veldig interessant og få jobbe sammen med så mange engasjerte tillitsvalgte. Det er spesielt viktig å sørge for at barn og unge treffes og lærer om seg selv og sin sykdom. ￭

Forbundsnytt

1: Øyvind Dammen er en av mange tillitsvalgte som har deltatt på årsmøte i mars. Han ble gjenvalgt som leder i Diabetesforbundet Oppland.

Foto: Kristin Øygard 2: Årsmøtet Region Vest: Engasjementet var stort da lokallagenes time sto på programmet. En av de som bidro var Svein Birger Olsen fra ­Stavanger og Omegn. Foto: Anette Skomsøy 3: Avtroppende fylkesleder i Diabetesforbundet Hedmark, Tommy ­Brattbo, får strikkelue med påsydd blå diabetessirkel av nyvalgt fylkes­ leder Lise Sandmo. Foto: Kristin Øygard 4: Historisk øyeblikk: Sammenslåingen av Aust- og Vest-Agder markeres av Wallentin Wallentinsen (nyvalgt fylkesleder i Agder og tidligere fylkesleder i Aust-Agder) og fylkesleder Arnt Helge Nordstrand i ­VestAgder. Foto: Camilla Karstensen 5: Hvor mange nye medlemmer kan vi verve? Vilde Olsson fra Ungdiabetes og nyvalgt fylkesleder i Diabetesforbundet Oslo teller ivrig.

Foto: Bjørnar Allgot

Diabetes 2/2016

31

Forbundsnytt

Foran fra venstre Gry Brun-Blåbærvik, Beate Banne og Anne Stifjell. Midten fra venstre Karen Rose Revheim, Martine H. Lyslid (Ungdiabetes), Monika Hansvik og Linda Tuntland. Bak fra venstre Sverre Andre Kjølholt-Eilertsen, Torunn Arntsen Sajjad og Øyvind Skråmestø.

Stort engasjement for barn og familier NASJONALT BARN- OG FAMILIEUTVALG FOR PERIODEN 2016–18 MØTTES FOR FØRSTE GANG I SLUTTEN AV FEBRUAR. MOTIVASJONEN ER PÅ TOPP FOR Å GJØRE EN INNSATS FOR BARN OG FAMILIER DE NESTE TRE ÅRENE.

Tekst ANETTE SKOMSØY

Øyvind Skråmestø fra Hordaland er ny leder av nasjonalt BFU. Med seg i utvalget har han nestleder og sentralstyremedlem Beate Banne fra Finnmark.

Utvalget består ellers av: Linda Tuntland fra Rogaland Karen Rose Revheim fra Hordaland Gry Brun-Blåbærvik fra Sør-Trøndelag Monika Hansvik fra Nord-Trøndelag Anne Stifjell fra Nordland Sverre Andre Kjølholt-Eilertsen fra Østfold Torunn Arntsen Sajjad fra Akershus ­(ressursperson på minoritetsfeltet) Jeanette Grøstad (Ungdiabetes)

32 Diabetes

2/2016

De fleste som er med i utvalget har barn med diabetes, og flere engasjerer seg også lokalt som barne- og familiekontakter og kontaktfamilier.

– Det er kjekt å komme i gang i det nasjonale BFU og treffe denne fine gjengen. Vi gleder oss til å ta fatt på spennende oppgaver fremover. Et viktig og etterlengtet prosjekt er «Diabetesskolesekken» som det gamle BFU har gjort en fabelaktig jobb med. «Diabetesskolesekken» er i disse dager ute på testing på flere skoler og det blir spennende å se hvordan den blir mottatt. Utover høsten arrangerer vi kontaktfamiliesamling og vi vil ha et eget opplegg for barne-

og familiekontakter på diabeteskonferansen. Nasjonalt BFU har et stort ønske om at fylkes- og lokallagene sender deltagere på disse to viktige samlingene, sier Øyvind Skråmestø, leder av nasjonalt BFU. Lokale barne- og familiekontakter i Diabetesforbundet eller andre som ønsker å gjøre en innsats for barn og familier kan ta kontakt med Anette Skomsøy i sekretariatet på anette.skomsoy@diabetes.no eller leder i nasjonalt BFU, Øyvind Skråmestø på bfu@diabetes.no. Husk at vi er her for dere hvis dere trenger hjelp til å komme i gang. ￭

Forbundsnytt

Pommac – en gammel klassiker som ble anbefalt i selskapslivet. Foto: Scanpix

Det

v a r e n g a ng

Skal De ha en diabetiker som gjest?

år det gjelder velkomstdrinken, er det spørsmål om man befinner seg på alkoholiske eller ikke-alkoholiske plan. Kaffe og te er tillatt og ofte velkomment, – særlig det første. Skal man ellers finne drikkevarer av ikke-alkoholistisk type må man helst ha såpass varsel at man kan få tak i diabetikere-solo.

Det er også Pommac og Bitter Lemon å få på Hansa Bryggeri. Husk å se etter godkjenningsmerket fra NLS, skriver Erling Wang (hovedlege i Landsforbundet for Sukkersyke) i en artikkel i Diabetikeren, som tar for seg diabetes og alkohol i selskapelige former.

Vil man gå over til sterkere saker, må man være klar over at det stilfulle

N

glass sherry ikke kan brukes. Hetvin er forbudt. Da det samme er tilfelle med vermut, bortfaller også cocktailen. Jeg vil ikke utgi meg som ekspert på dette området, skriver hovedlegen, og vil derfor gjerne høre om noen kjenner en drikkelig cocktail egnet for diabetikere.

Men whisky går, både med selters, sodavann og med is. Gin derimot, som i seg selv er brukbar, egner seg mindre fordi den gjerne skal blandes med sukkerholdig mineralvann.

Snitter – ja, her har vi igjen brødet som pasienten kjenner og skal ta med i beregningen. Man får bare ikke ergre seg om han lar brødet ligge og putter i seg bare pålegget, – reker, kanskje med

et lite salatblad og en liten klatt majones, eller røkelaks.

Så kommer igjen problemet med drikkevarene. Isvann og farris er godt og sunt. Skal det være sterkere, må man ikke ty til øl, som inneholder en masse hurtig fordøyelige karbohydrater, 10–15 gram på en ½ pils. Redningen er rødvin som er både godt og tillatt og som bør brukes gjennom hele måltidet. Hvitvin er derimot en mer ubrukelig drikk. Søt hvitvin er forkastelig for diabetikere.

Dog finnes det riktig tørre hvitviner som kan passere, men damene liker ikke så godt tørr hvitvin. ￭

Diabetes 2/2016

33

Forbundsnytt

Bli kjent med sentralstyret PÅ LANDSMØTET I HØST BLE ET NYTT SENTRALSTYRE FOR ÅRENE 2015–2018 VALGT. HVEM ER DE SOM PERSONER, OG HVA ER DERES HJERTESAK? MØT BEATE BANNE.

Hold av ­datoen til ­Diabeteskonferansen!

DIABETESKONFERANSEN 2016 ARRANGERES 7.–9. OKTOBER PÅ CLARION HOTEL GARDERMOEN.

Tekst MARIANNE LANDE-SUDALL

onferansen er for alle tillitsvalgte og deltakere kan velge ønsket opplæring innen: • Likepersonskurs • FinnFormen • Lokallagets økonomi • Grunnkurs for gamle travere

K

eate Banne (32 år), assisterende stasjonssjef på flyplassen i Vadsø, har hatt diabetes i ni år.

B

Hvorfor er du medlem i Diabetesfor­ bundet?

Fordi jeg vet at jeg skal leve med diabetes resten av livet. Medlemskapet gir meg trygghet gjennom informasjon og nyheter om behandling og lignende, samt mulighet for ulykkesforsikring.

Dette er en av de beste medlemsfordelene, da ingen andre vil gi meg en sånn type forsikring. Diabetesforbundet kjemper for alle med diabetes. Jo flere vi er, jo sterkere står vi sammen. Førerkortsaken er ett godt eksempel på en av de «skjulte medlemsfordelene» i 2015.

Hva er din hjertesak?

Den ligger i hjertet av forbundet – nemlig de tillitsvalgte. Uten tillitsvalgte i lokal- og fylkeslag hadde det ikke vi vært noe forbund. De er grasrota som

34 Diabetes

2/2016

står på med frivillig arbeid. De er vårt ansikt utad og de som driver oss fremover. Jeg er veldig for å ivareta de tillitsvalgte på best mulig måte slik at de føler seg sett og hørt. Jeg har også fått i ansvar å være med å lede det nasjonale barn- og familieutvalget. Jeg ser frem til å få jobbe for barna med diabetes. Gjøre hverdagen deres trygg og god.

Hva ville du gjort dersom du fikk være helseminister en dag?

Da ville jeg ha innført grunnstønad for alle med diabetes, forenklet tilgangen på hjelpemidler som insulinpumper, ­glukosesensor osv. I tillegg ville jeg ha innvilget mer penger til kommunehelse­tjenesten med krav om diabetesteam.

Dette er noe mange små kommuner ­sliter med og alle har ikke like god ­diabetesomsorg. ￭

Konferansen starter fredag kveld og avreise er søndag ettermiddag. Egen­ andel per deltaker er 4.450 kroner.

Sjekk ut med ditt lokal- eller fylkeslag om du kan få dekket deltakelsen. Egenandelen inkluderer reise og helpensjon på hotell i to dager. Deltakerne vil også få økt kompetanseheving innen egen diabetes (type 1, type 2 og pårørende) og utforske muligheter innen FUNKIS. Vi gleder oss til å treffe deg i oktober!

Invitasjon sendes til alle tillitsvalgte på e-post og påmeldingen åpner i juni. ￭

Forbundsnytt

Møt din regionkontakt HVA SKJER I DITT LOKAL- ELLER FYLKESLAG, OG HVA KAN DIABETESFORBUNDET BISTÅ MED? DETTE OG ANNET VIL ALLE LOKALLAGS- OG FYLKESLEDERE FÅ SPØRSMÅL OM NÅR DE BLIR KONTAKTET AV SIN REGIONKONTAKT I LØPET AV ÅRET.

Tekst ANETTE SKOMSØY

ensikten med regionkontaktordningen, hvor vi blant annet gjennomfører en ringerunde, er å få en tettere dialog mellom lokal- og fylkeslagsledere og sekretariatet.

– Ved å bli kjent gjennom ringerunden håper vi at flere tillitsvalgte tar kontakt med oss i sekretariatet, for råd, veiledning, sparring og lignende, sier Cecilie L. Wendelboe, leder av organisasjonsenheten.

H

Våre regionkontakter er: Region Øst – Shaista Ayub og Trine Strømfjord Gjerstad Region Sør – Kristin Øygard og Nina Skille Region Vest – Anette Skomsøy og Mari Johannessen Region Midt – Marianne Lande-Sudall og Tore Amundøy Region Nord – Heidi Henriksen og Cecilie L. Wendelboe

ORGANISASJONSKONTAKT Marlon Hepsø i sentralstyret er alle tillitsvalgtes egen organisasjonskontakt. Har du et spørsmål eller står du overfor en utfordring, ønsker drahjelp osv. Ta kontakt med Marlon på e-post: marlon.hepsoe@diabetes.no og han vil gi råd og veiledning.

Trond Geir Jenssen holdt foredrag for lokallaget i Bergen. Foto: Morten Brakestad

Det siste om diabetes «Det siste om diabetes» var tema da Diabetesforbundet Bergen inviterte til foredrag med professor Trond Geir Jenssen 10. februar på Haukeland ­Universitetssykehus.

– Inkludert styret var det i underkant av 190 personer i salen. Foredraget var inspirerende og interessant, og det var en lydhør forsamling, forteller initiativtaker Bjarne Træland.

Jenssen innledet om både diabetes type 1 og 2. I Norge har ca. 20.000 type 1. Ca. 700.000 har eller er i fare for å få type 2. I snitt har en hatt type 2 i åtte til ti år før diagnose. En kan redusere insulinresistensen ved å mosjonere og å gå ned i vekt. Nok søvn er viktig.

Jenssen var også innom årsaker til type 2, samt risiko ved det å ha diabetes, og hvordan en med livsførsel kan påvirke insulinresistensen. God ­kontroll på blodsukkeret vil utsette ­følgesykdommer, eller en kan unngå det helt. Også det å se ting i sammenheng er viktig for en god helse, blodsukker, kolesterol og blodtrykk. Nye medisiner ble også omtalt under foredraget. ￭

Diabetes 2/2016

35

Forbundsnytt

Fylkeslederstafett VI UTFORDRER FYLKESLEDERE Denne gjengen deltok på grunnkurs for nye tillitsvalgte i august 2015.

I DIABETESFORBUNDET TIL Å SKRIVE OM HVA SOM SKJER I DERES FYLKE. HER ER BIDRAG

Ny som tillitsvalgt?

Bli med på grunnkurs!

SOM ET LEDD I TILLITSVALGTOPPLÆRINGEN, TILBYR DIABETESFORBUNDET GRUNNKURS FOR NYE TILLITSVALGTE. MÅLET MED KURSET ER Å GI DELTAKERNE KUNNSKAP OM DIABETESFORBUNDET OG Å VÆRE TILLITSVALGT, SAMT MOTIVASJON OG INSPIRASJON TIL Å STÅ I VERVET. Tekst og foto KRISTIN ØYGARD

or å kunne kvalifisere som «ny tillitsvalgt» må man ha blitt valgt på årsmøte i lokallaget eller fylket i 2016, og kan ikke ha hatt verv i Diabetesforbundet de siste fem årene.

Totalt har vi 50 ledige plasser, 25 plasser per kurs. Førstemann til mølla.

F

KURSAVGIFT Kursavgiften er kr 3.500,- per deltaker.

Denne dekkes fortrinnsvis av lokal-/fylkeslag. Kursavgiften dekker reise, opphold og kursmateriell. Lokallag med en beholdning på under 10.000,- gis anledning til å søke sentralstyret om støtte til kursavgifter.

INNHOLD Kurset vil blant annet inneholde Dia­ betesforbundets historie, nyttige verktøy for deg som tillitsvalgt, aktiviteter, politisk arbeid, styrearbeid samt synlighet og markedsføring.

PÅMELDING Påmeldingen åpner mandag 4. april, og frist for påmelding er 1. mai.

For å melde deg på sender du påmeldingsskjema til Kristin Øygard på ­kristin.oygard@diabetes.no

TID OG STED Vi avholder to identiske kurs, slik at ­deltakerne kan velge den helgen som passer best.

Kurshelg I 26.–28. august, Scandic ­Fornebu Kurshelg II 2.–4. september, Scandic Fornebu

36 Diabetes

2/2016

Velkommen!

FRA MAY KVÆRNSTUEN I BUSKERUD. e viktigste sakene Buskerud er opptatt av nå, er å holde kontakten med lokallagene og forsøke å få til samarbeid med disse. Vi jobber også med å organisere kursvirksomhetene våre.

Som fylkesleder er jeg veldig opptatt av at vi alltid «har noe på gang», er litt fremoverbøyd og følger med på hva som skjer, medlemsvekst og at vi får til ungdomskurs. I tillegg til at vi er tilgjengelig og engasjert.

I Buskerud planlegger vi nå barneog familiekurs og ungdomskurs til høsten, noe vi håper vil inspirere andre. Og får vi dette til, så søker vi samarbeid med andre fylker neste gang.

Vi planlegger ikke noen spesiell storsatsning, men arrangerer de kursene som vi pleier. Høstkurset i fjellheimen pleier å være populært.

Et nytt tilbud til våre medlemmer i Buskerud er at vi leier inn en diabetessykepleier fast en gang i måneden. Hun gir veiledning i en-til-en samtale og på telefon. Siden fylket vårt er langt må vi variere på hvilke steder dette tilbudet gis i løpet av året.

En av sakene som styret har drøftet den siste tiden er om vi skal holde kursaktiviteter i en annen form, og på andre steder enn det vi er vant med. Vi er også gode på å søke midler og har erfart at ExtraEkspress er et godt alternativ.

Med vennlig hilsen May Kværnstuen, fylkesleder i Diabetesforbundet Buskerud

D

Forbundsnytt

God stemning på første likepersonkurs: Fra venstre Atle Bakken, nestleder Diabetesforbundet Nord-Trøndelag, kursholder Marianne Lande-Sudall og Øivind Haugberg, leder Diabetesforbundet Nord-Trøndelag.

Første likepersonkurs avholdt i Stjørdal – DET Å SE AT DIN SAMTALEPARTNER IKKE ER INTERESSERT I HISTORIEN DU FORTELLER, ER IKKE NOE GØY, UTTRYKTE ATLE BAKKEN, NESTLEDER I DIABETESFORBUNDET NORD-TRØNDELAG, OG DELTAKER PÅ DET FØRSTE LIKEPERSONKURSET I REGI AV FORBUNDET. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD

ikepersonkurset ble avholdt i forbindelse med årsmøtene til Diabetesforbundet Nord- og Sør-Trøndelag.

Deltakerne fikk gode verktøy til videre likepersonarbeid på lokalt plan, både i teori og praksis. Diabetessykepleier Harriet Selle fortalte om utfordringer for de med diabetes type 1 og type 2, mens organisasjonsrådgiver Kristin Øygard i Diabetesforbundet utfordret deltakerne på kroppsspråk og lytteøvelser. I tillegg fortalte leder av Diabetesforbundet Nord-Trøndelag om likepersonaktiviteter i sitt lokallag Levanger. Lokallaget legger svært godt til rette for mange gode samtaler igjennom sine like­

L

personaktiviteter og en-til-en samtaler.

– Det er viktig at våre likepersoner mestrer egen hverdag med diabetes og husker veien de selv har gått, forteller kursholder Marianne Lande-Sudall.

Hun legger til at alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet fungerer som likepersoner, men ikke alle tenker igjennom hva dette betyr i praksis.

– Derfor utfordrer vi tillitsvalgte til å melde seg på et likepersonskurs i framtiden. I tillegg inviterer vi andre medlemmer til å være med på de lokale kursene dersom de ønsker å utfordre seg på likepersonrollen, sier LandeSudall. ￭

LIKEPERSONKURS VÅREN 2016 Diabetesforbundet Rogaland – ­Stavanger FI-huset, lørdag 28. mai Diabetesforbundet Østfold – Moss, lørdag 5. juni–søndag 6. juni I tillegg kan de som ønsker det melde seg på likepersonkurs under Dia­ beteskonferansen i oktober. Ønsker du å være med på et likepersonkurs i ditt lokalmiljø? Lokallagene oppfordres til å ta kontakt med sekretariatet i Diabetesforbundet for mer informasjon om kurs.

Diabetes 2/2016

37

Forbundsnytt

En hyllest til de tillitsvalgte mer deler av programmet til å være sammen med fylkesledere og sentralstyremedlemmer som deltar på leder­ forum. Dette blir en ny opplevelse både for oss i Ungdiabetes og for fylkes­ ledere. Vi gleder oss!

Foto: Therese Borge

i i Ungdiabetes synes arbeidet tillitsvalgte gjør rundt om i landet er utrolig viktig. Mars og april måned setter vi derfor av litt ekstra tid og energi til våre tillitsvalgte. Vi reiser rundt på årsmøtene i fylkene, og prøver å motivere og inspirere til ungdomsarbeid. Vi er stolte og glade for at både voksne og unge rundt om i landet ser på ungdomsarbeid som viktig. Fra 15.–17. april blir årets ledertreningskonferanse for tillitsvalgte i Ungdiabetes avholdt. Her inviterer vi tillitsvalgte i Ungdiabetes i fylkene til å lære mer om organisasjonsarbeid samt å få tips og triks til hva man kan gjøre som tillitsvalgt.

Samarbeid mellom fylkeslag og Ungdiabetes i fylkene er viktig, og i år kom-

V

Sosiale medier Nytt i 2016 er at vi lar Ungdiabetes i fylkene være «gjestegrammere» på instagramkontoen vår en uke hver. Følg med for å se alt det flotte som skjer på Ungdiabetesfronten rundt om i landet.

Følg oss på: @ungdiabetesnorge Med ønske om en flott vår til dere alle.

Hilsen Vilde Olsson, på vegne av ­Ungdiabetes nasjonalt

Foto: Diabetesforbundet

Unge tillitsvalgte i Diabetesforbundet, fra landsmøtet 2015. Sammen for et godt liv med diabetes – og en fremtid uten.

38 Diabetes

2/2016

Forbundsnytt

Klar, ferdig, motivasjon TA EN TITT PÅ VÅRE NYE KORTFILMER DER DU KAN SE, LÆRE OG LETTERE SETTE I GANG TILTAK FOR Å

Solgte over 100 loddbøker

SKAPE VARIG ENDRING AV LEVEVANER. Tekst KRISTIN ØYGARD

osthold, trening og motivasjon henger sammen når du vil endre dine levevaner. Filmene er en del av prosjektet «Klar, ferdig, motivasjon» der målet er motivasjon og tips til hvordan du kan ta smarte valg i hverdagen.

– Dette er et fint verktøy for tillitsvalgte å bruke i ulike sammenhenger. For eksempel i motivasjonsgrupper, i et foredrag, medlemsmøter eller rett og slett på neste styremøte. Ta en titt og bli inspirert, sier Kristin Øygard i Diabetesforbundet.

Videoene er utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet og finnes på norsk, engelsk og urdu. Klikk deg inn på nettsiden diabetes.no/klarferdigmotivasjon

K

n tillitsvalgt tilhørende lokallaget Iveland, Evje og Hornnes i Aust-Agder solgte over 100 loddbøker i 2015.

– Vi har aldri hørt om liknende salgstall, og er ­mektig imponert, sier generalsekretær Bjørnar Allgot.

Den dyktige selgeren ønsker ikke selv å stå frem med navn og bilde, men Egil Juvastøl, som kjenner vedkommende godt, sier han har noen salgstriks som fungerer.

– Et lite eksempel er at han svarer «du skal få fire lodd for 100 kroner» når folk spør om hvor «mye ett lodd koster», sier Juvastøl. ￭

E

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no.

Deretter s­ endes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Knut Jarle Einstad på telefon 901 15 580 eller på e-post: ke@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 11. mai Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Knut Jarle Einstad

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no 39 Diabetes

6/2014

Diabetes 6/2015 39 39 Diabetes 2/2016

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Foto: Colourbox

Dropper du frokosten?

Det er kanskje ikke så lurt, ettersom frokost ser ut til å bedre insulinsensitivitet og føre til en mer fysisk aktiv morgen, ifølge engelske forskere. ngelske forskere har testet hvordan frokost påvirker energi­ balansen hos personer med fedme. 23 personer med fedme ble tilfeldig delt inn i to grupper. Den ene gruppen skulle spise frokost hver dag i seks uker, mens den andre gruppen skulle droppe frokosten. Frokostspiserne skulle spise en stor frokost (≥700 kcal) før 11.00, mens frokostdropperne skulle vente med å spise til etter 12.00. Frokostspiserne var mer fysisk aktive på morgenen enn frokostdropperne, og insulinfølsomheten var bedre hos frokostspiserne sammenlignet med frokostdropperne.

E

kroppssammensetning, selv om frokostspiserne la på seg 1 kg i løpet av de seks ukene sammenlignet med 0,2 kg hos frokostdropperne. De fant heller ingen effekt på blodlipider, hormoner assosiert med apetittregulering, eller insulin og glukoseverdier.

Studien hadde riktignok få forsøkspersoner, som kan gjøre det vanskelig å finne store nok forskjeller mellom gruppene. Derfor kan mangelen på funn av forskjeller mellom gruppene skyldes for få forsøkspersoner.

FROKOST ELLER IKKE?

IKKE SAMME EFFEKT AV FROKOST PÅ SLANKE PERSONER Til tross for at frokostdropperne sparte seg for omtrent 700 kcal på morgenen, kompenserte de for dette i løpet av dagen, og gikk dermed ikke ned i vekt i forsøksperioden. Studier på slanke personer viser derimot at slanke personer ikke kompenserer for energiunderskuddet som følger av å droppe frokosten, og ender opp med et lavere energiinntak. Både slanke og fete personer har imidlertid mer fysisk aktivitet på morgenen dersom de spiser frokost.

FÅ OG SMÅ FORSKJELLER MELLOM GRUPPENE Forskerne fant ingen effekt av frokost på fastende glukose, fast­ ende insulin, insulinresistens (HOMA-IR), eller insulinsensitivitet (Matsuda index). Insulinresponsen etter glukosebelastningstest så ut til å synke hos frokostspiserne, og til å øke hos frokostdropperne. Forskerne fant ingen effekt av frokosten på endring i

40 Diabetes

2/2016

Randomiserte kontrollerte studier kjennetegnes av å dele forsøkspersoner tilfeldig inn i ulike grupper, for deretter å teste effekten av en intervensjon. I slike studier ønsker man at gruppene man sammenligner skal være så like som mulig, med unntak av den egenskapen man ønsker å teste (i dette tilfellet frokost). Hvis ikke kan effekten man ser tilskrives andre forskjeller mellom forsøkspersonene. I denne studien var det forskjeller i grad av fedme mellom de to gruppene før eksperimentet startet. Frokostspiserne var fetere enn frokostdropperne, men dette kan ikke forklare funnene. Ettersom andre randomiserte kontrollerte studier har vist at frokost har gunstige effekter på helsen, er det altså ingen god grunn til å droppe frokosten.

Christine Sommer Chowdhury et al. Am J Clin Nutr 2016; 103:77-56.

MiniMed™ 640G Vårt gjennombrudd, insulinpumpen MiniMed 640G med SmartGuard systemet kombinerer 1. Avansert beskyttelse 2. Individuell tilpasning 3. Intuitiv, brukervennlig design Intelligent for bedre kontroll

I gjennomsnitt opplever en person med diabetes to symptomatiske hypoglykemier per uke og mer enn en alvorlig hypoglykemi per år1 7 av 10 med type 1 diabetes endrer insulindosen på grunn av frykt for hypoglykemi2

SmartGuard™ er designet for å forebygge alvorlige hypoglykemiske episoder og forhindre at dette fører til hyperglykemi Slik fungerer SmartGuard (kun som illustrasjon) STOPP

SmartGuard stopper basaltilførselen for å minimere hypoglykemi hvis sensorglukosenivået er: • mindre enn 3,9 mmol/l over den nedre grensen OG • forventes å nå 1,1 mmol/l over den nedre grensen i løpet av 30 minutter

GÅ

GÅ

Stoppet tilførsel av basalinsulin kan gjenopptas hvis: • pasienten gjenopptar tilførselen manuelt, eller • sensorglukosenivået er minst 1,1 mmol/l over den nedre grensen og forventes å være mer enn 2,2 mmol/l over i løpet av 30 minutter, og insulintilførselen har vært stoppet i minst 30 minutter, eller • Insulintilførselen har vært stoppet i 2 timer

Besøk vår hjemmeside, www.medtronic-diabetes.no MiniMed 640G er den eneste insulinpumpen der kontinuerlig glukosemåling er godkjent til bruk i alle aldre og for gravide. Det finnes heller ingen kontraindikasjon for paracetamol.

1. Cryer PE. The barrier of hypoglycemia in diabetes. Diabetes. 2008 Dec; 57(12):3169-76 2. Fidler C, Elmelund CT , Gillard S. Hypoglycemia: an overview of fear of hypoglycemia, quality-of-life, and impact on costs. J Med Econ. 2011; 14(5):646-655.

Diabetes 2/2016

41

Kirsti Behrens og Vinmonopolet informerer nå om sukkerinnhold på nesten alle flasker og kartonger.

Foto: Jens Nordahl, Vinmonopolet

Polet oppgir sukker i alkoholen Nå er det lettere å styre unna alkohol med mye sukker. På Vinmonopolet oppgis sukkerinnholdet nå i nesten alle produkter. Diabetesforbundet er kjempeglade.

Tekst og foto Geir Røed

ukkerinnhold har lenge vært tilgjengelig for mange av produktene på Vinmonopolets nettsider. Men nå blir det mye enklere når denne informasjonen også står på hyllekantene i butikkene, sammen med pris og annen relevant informasjon.

Sukkermengden oppgis i mengden gram per liter.

– Det har vært et stort påtrykk fra kundene om å få opplysninger om sukkerinnhold på flaskene og kartongene, sier Kirsti Behrens, kvalitetssjef i Vinmonopolet.

De første butikkene fikk på plass informasjon om sukkermengde i februar, og innen mai er det på plass i alle landets ­vinmonopol. Alle produktgrupper, bortsett fra øl og produkter i spesialsortiment og spesialbestilling, får sukkerinformasjon.

S

TAR STIKKPRØVER – Hvorfor ikke øl?

– Ølprodusentene har ingen tradisjon for å oppgi sukkerinnholdet, og det er heller ikke lovpålagt. Men vi håper det vil komme etter hvert.

Det er produsentene og importørene som oppgir sukker­ innholdet. Men Vinmonopolet tar stikkprøver for å sjekke at mengden er riktig.

42 Diabetes

2/2016

– Men husk på at for en del produkter er ikke sukkerverdiene statiske. Sukkerinnholdet i samme type vin kan variere avhengig av årgangen, forteller Behrens.

MER SUKKER I NORGE Det har vært lett å gå i sukkerfella på Vinmonopolet. Diabetes har tidligere fortalt at det er store forskjeller i sukkerinnholdet i alkohol. Toppselgeren de siste årene, rødvinen Doppio Passo, har hele 16 gram sukker per liter.

Ifølge en analyse det franske laboratoriet Eurofins analytics France har gjort for Dagens Næringsliv, har åtte av de ti best­ selger-rødvinene på Vinmonopolet mer enn 10 gram sukker per liter. Blant den er en den spanske vinen El Copero, som har 18 gram sukker per liter.

– Nordmenn liker bløte og runde viner, og sukker hjelper til å oppnå denne følelsen. Vinen vi selger i Norge har derfor mer sukker enn i resten av verden, sier Diego Talavera, sjef for El Copero-produsenten Bodegas Murviedro til avisen.

En tradisjonell rødvin skal ikke ha mer enn to gram sukker per liter.

GAVETIPS En populær rødvin med lite sukker er denne spanjolen med bare 1,5 gram per liter.

Støtt diabetessaken med et gavekort Perfekt til den som har alt!

Slik ser de nye prislappene ut, med sukkerinnholdet oppgitt nederst til høyre. Doppio Passo er polets storselger, men også en sukkerbombe.

Ditt bidrag går til informasjonsarbeid og forskning

LENGE VÆRT ETTERSPURT Diabetesforbundet er svært glade for at Vinmonopolet nå oppgir sukkermengden.

– Dette har lenge vært etterspurt blant våre medlemmer, sier kostholdsrådgiver Trine Strømfjord Gjerstad.

Produkter med tre gram eller mindre per liter blir kun merket med «under tre gram/liter» fordi det er en viss usikkerhet om mengden når verdiene er så små.

– Men det er tilstrekkelig. Alle viner med tre gram eller mindre, er gode alternativer for personer med diabetes, sier Trine Strømfjord Gjerstad.

•

Du får et pent kort i posten som du kan gi i gave

Velg mellom støtte på kroner 200, 400 eller 600

Søk etter ønsket sukkernivå løpet av våren blir det enda mer informasjon om Vinmonopolets produkter.

– På polets nettsider vil man kunne søke etter flasker og kartonger med ønsket sukkernivå, forteller Kirsti Behrens, kvalitetssjef i Vinmonopolet.

I løpet av våren legges det også mye mer informasjon inn i strekkoden i butikkene. Ved å skanne strekkoden skal kundene få opp all informasjonen som Vinmonopolet i dag bare har på nettsidene sine.

I

Kjøp gaven på nett: diabetes.no/gavetips

•

Diabetes 2/2016

43

Hypokidsstudien Hvor godt merker barn og ungdom med ­diabetes type 1 at blodsukkeret blir lavt?

Norge får litt over 300 barn under 15 år diabetes type 1 hvert år. De får alle tilbud om å delta i Barnediabetesregisteret (Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes). I 2014 deltok 97 prosent av alle barn og ungdom med diabetes ved norske barneavdelinger i Barnediabetesregisteret. Disse barna deltar i en årskontroll en gang i året, da registreres opplysninger om bl.a. behandling, akutte komplikasjoner (alvorlig lavt blodsukker og diabetes ketoacidose), blodsukkerkontroll, senkomplikasjoner og HbA1c. Målet med årskontrollen er å vurdere kvaliteten på diabetesbehandlingen som barn og ungdom i Norge får. Ett av målene til Barnediabetesregisteret er å stimulere til mer forskning på diabetes. I 2016 får de fleste barn og unge med diabetes type 1 tilbud om å bli med i en ny studie, som skal finne ut hvor godt de merker lavt blodsukker.

Dette gjør vi ved å finne de som har såkalte svekkede varselsymptomer for hypoglykemi. Alle som deltar i studien får egen informasjon på sin barneavdeling, og de må signere på et samtykkeskjema for å kunne delta.

I

HVA ER SVEKKEDE VARSELSYMPTOMER FOR HYPOGLYKEMI? For mye insulin i forhold til behovet gir lavt blodsukker. Når sukkernivået i blodet synker, setter kroppen inn forsvarsmekanismer ved at hormoner øker frisettingen av sukkerlagrene i kroppen (leveren). Glukagon er et viktig hormon for dette, men kroppens evne til å frisette glukagon forsvinner i takt med kroppens evne til å produsere insulin hos de med diabetes type 1. De andre motreguleringshormonene (særlig adrenalin) hjelper også med å øke blodsukkeret, og gir i tillegg opphav til viktige symptomer som for eksempel skjelving, svetting og hjertebank som varsler om at blodsukker er lavt. Det er viktig å ta denne varslingen på alvor, sjekke blodsukkeret og eventuelt korrigere med karbohydrater, hvis det er for lavt eller er på rask vei ned. Hvis ikke kan blodsukkeret synke videre, og etter hvert kan det bli lavt sukkernivå i hjernen. En kan da få symptomer som mangel

på konsentrasjon, svimmelhet og synsforstyrrelser. De med diabetes kjenner ofte forskjellige symptomer i forskjellig grad, og særlig barn kan også ha atferdssymptomer med eksempelvis merkelig oppførsel, sinne og irritabilitet. Mer uspesifikke symptomer som hodepine og slitenhet er også hyppig. Uansett hvilke symptomer man har, er disse symptomene viktige for å varsle om at blodsukkeret begynner å bli lavt.

Hos noen er symptomene ofte svake eller nesten borte, eller de er forsinket. Dette kan føre til at pasienten (foreldrene) får kortere tid til å gjøre tiltak for å hindre at blodsukkeret synker videre. Disse personene har såkalte svekkede varselsymptomer for hypoglykemi («impaired awareness of hypoglycemia» (IAH).

Det er en tilstand definert ved at evnen til å oppfatte innsettende hypoglykemi er svekket eller fraværende. Tilstanden er godt beskrevet i studier hos voksne, og man finner den hos 20 til 25 prosent av de voksne som bruker insulin. Dette gjelder både ved diabetes type 1 og type 2. IAH gir økt risiko for alvorlig hypoglykemi. Vi vet ikke sikkert hvor mange av barn og unge med diabetes som har tilstanden, og om metodene til å finne disse er like gode som hos voksne. Heldigvis viser det seg at tilstanden kan reverseres, altså en kan gjenvinne eller bedre sin evne til å oppfatte de lave blodsukkerne, og dermed minske sin risiko for alvorlig lavt blodsukker. Årsaken til tilstanden er ikke fullstendig forstått. Det er grunn til å tro at gjentagende hypoglykemi i seg selv bidrar til at responsen (varslingen) ved senere hypoglykemier kan bli svekket. Det kan gi opphav til en ond sirkel, og behandlingen består i å forsøke å bryte denne onde sirkelen.

HVORDAN FINNER VI DE MED SVEKKEDE VARSEL­ SYMPTOMER? Den vanligste metoden for å finne personer med IAH, er ved hjelp av spørreskjema som pasienten selv svarer på. Det er nettopp dette som skjer i HypoKidsstudien. Alle barn og ungdommer blir bedt om å fylle ut et spørreskjema om hvor godt en selv synes en

Hos pasienter med svekkede varselsymptomer for hypoglykemi kan symptomer være svakere eller fraværende, komme senere, og gi pasienten kortere tid til å gjøre tiltak for å heve blodsukkeret. Spørreskjema kan være en enkel måte å finne disse pasientene, slik at gode råd og tiltak kan hjelpe dem til å bedre sin evne til å merke at blodsukkeret er i ferd med å bli lavt.

44 Diabetes

2/2016

Artikkelen er skrevet av Håvard Hatle, barnelege og doktorgradsstipendiat, og Torstein Rø, overlege og hovedveileder (begge tilknyttet St. Olavs hospital /NTNU)

merker lave blodsukker, hvor ofte man har lavt blodsukker, hvor langt ned blodsukker må før en merker noe, og om eventuelle hypoglykemiepisoder med behov for hjelp og/eller bevisstløshet.

Ut ifra svarene kan legen vurdere om pasienten har tilstanden IAH. Dette blir et utgangspunkt for samtale med diabeteslegen for å bli bedre kjent med sine symptomer, og i neste omgang bli bedre til å kjenne at blodsukkeret er i ferd med å bli lavt.

NASJONAL STUDIE OM SVEKKEDE VARSELSYMPTOMER Spørreskjemaene vi har nevnt, er tidligere brukt i noen få studier av barn og unge, men ingen har på en god måte forsøkt å se om skjemaene faktisk finner de riktige pasientene (de med IAH).

Derfor undersøkte vi dette hos 112 barn og unge med diabetes type 1 ved St Olavs Hospital i Trondheim. Denne undersøkelsen var mer omfattende enn den studien som skal gjøres nasjonalt.

Poenget med studien i Trondheim var å vurdere om spørreskjemaet som brukes i HypoKidsstudien er godt nok til å svare på spørsmålene våre. Etter at barna/ungdommene i Trondheim hadde fylt ut spørreskjemaet, måtte de derfor føre en blodsukkerdagbok med registrering av alle lave blodsukkere i fire uker.

Ved hvert lavt blodsukker måtte de blant annet si noe om de oppdaget det selv, om de merket symptomer, og hvilke symptomer de hadde. Resultatet av studien i Trondheim er at spørreskjemaet kan brukes hos barn og unge med diabetes type 1 til å skille mellom de som hadde kjennetegnene på svekkede varselsymptomer (IAH), og de som har normale varselsymptomer.

I 2016 gjennomføres nå HypoKids delstudie 2, hvor alle barneavdelinger i landet som behandler barn og ungdom med diabetes, er invitert til å være med. Det betyr at nesten alle med diabetes type 1 får spørsmål om å bli med, enten ved informasjonsskriv som vedlegg til timeinnkalling, eller ved oppmøte til time på poliklinikken. Alle mellom 2 og 19 år som har hatt diabetes i minst seks måneder, kan i utgangspunktet bli med.

Avhengig av alder på pasienten, fyller barnet eller ungdommen, eller foreldre til de yngste, ut et en-siders spørreskjema. Dette tar for de fleste ca. fem minutters tid.

HVORFOR ER DETTE VIKTIG? I følge Barnediabetesregisteret var det i 2014 kun 26 prosent av alle barn og ungdom i Norge som oppnådde behandlingsmål på HbA1c < 7,5 prosent. Det betyr at mange barn og ungdommer har økt risiko for å utvikle senkomplikasjoner i tidlig voksen alder. Det er grunn til å tro at bekymring for lavt blodsukker er en av årsakene til at det er så få med HbA1c <7,5 prosent, og på spørreskjemaet til HypoKidsstudien er det to spørsmål rundt dette. Det er også rimelig å tenke seg at det å ha mange hypoglykemier uten varsling, i seg selv kan gjøre en mer utrygg og redd for lavt blodsukker. Alt dette vil kunne påvirke livskvaliteten til barn og unge med diabetes og deres foreldre/pårørende.

Med et enkelt verktøy (som spørreskjemaet i HypoKidsstudien) undersøker vi i hvilken grad pasienter med diabetes type 1 kan stole på symptomene sine ved lavt blodsukker. Dette gjør det lettere både for pasienten og foreldrene å sette riktig mengde

insulin, og unngå at bekymringen for lavt blodsukker går utover blodsukkerreguleringen (høy HbA1c). Som nevnt kan de med IAH ha nytte av gode råd fra sin diabeteslege, og det er vist hos voksne at man ved å følge rådene kan klare å bedre sin oppmerksomhet for hypoglykemi, uten at det går utover HbA1c.

Det er frivillig å bli med i studien, men jo flere som blir med, jo mer kan vi finne ut om tilstanden. Dette kan gi bedre behandling av diabetes hos barn og unge i fremtiden. Vi håper så mange som mulig vil være med, og gleder oss til å gi svar tilbake til alle med interesse for diabetes, enten som fagperson, pasient eller pårørende.

•

• HypoKidsstudien vil finne forekomst av svekkede ­varselsymptomer for hypoglykemi (IAH) og eventuelle sammenhenger med data (langtidsblodsukker, insulin­behandling, pubertet, alder, mm) som ved årskontrollene samles inn til Barnediabetesregisteret.

• Det er anbefalt fra den internasjonale foreningen for barne- og ungdomsdiabetes (ISPAD) at man regelmessig vurderer om pasienter har IAH. • Ved å vite hvilke pasienter som kan ha IAH, kan ­behandlere gi gode råd og tiltak for å hjelpe dem, også for å redusere eventuell bekymring rundt hypoglykemi hos barnet og/eller foreldre.

• Alle barneavdelinger som følger opp barn og ungdom med diabetes type 1 har fått tilbud om deltakelse. Studien gjøres i tett samarbeid med Barnediabetesregisteret og utgår fra NTNU i Trondheim som del av barnelege Håvard Hatle sitt doktorgradsarbeid. Hovedveileder er forsker og overlege i barnesykdommer Torstein Rø (NTNU og Barneog ungdomsklinikken, St Olavs Hospital i Trondheim), og biveiledere er professor, overlege i endokrinologi og barnelege Marit Bjørgaas, (NTNU og Medisinsk avdeling, St Olavs Hospital) som også har forsket på IAH hos voksne, og leder av Barnediabetesregisteret og overlege i barnesykdommer Torild Skrivarhaug (UiO og Barnemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus – Ullevaal). Vi samarbeider også med ledende internasjonale eksperter på hypoglykemi, blant annet professor Brian Frier som er redaktør for boken «Hypoglycaemia in Clinical Diabetes» (tredje utgave) som ble utgitt i 2014.

Vil du eller ditt barn være med, men har ikke blitt spurt fra dine behandlere enda? Undersøkelsen foregår gjennom hele 2016 og det er noe forskjellig når akkurat din avdeling spør deg (det kan tidligst gjøres ved årskontrollen).

Diabetes 2/2016

45

Den psykologiske siden Ane Wilhelmsen-Langeland er privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen søvnsenter. anewillang@hotmail.com

Utfordringer og behov min jobb som privatpraktiserende psykolog har jeg ulike pasienter med diabetes, enten som private pasienter som selv betaler, eller gjennom ordningen Raskere tilbake i NAV (de må da være sykemeldte og henvist fra legen sin). Flere av dem etterlyser et lavterskel-tilbud til personer med diabetes før det når så langt at de føler de trenger psykologhjelp. Dette støtter jeg dem på, det skulle finnes et slikt tilbud, noe det dessverre ikke gjør de fleste steder i landet. Det å ha diabetes gir spesifikke utfordringer knyttet til selve sykdommen, som ikke har med noe annet i livet å gjøre enn selve sykdommen, selv om hele livet kommer i tillegg til det som er spesifikt knyttet til sykdommen. Dette gjør nok at mange som ikke kjenner diabetes godt, har vanskelig for å forstå hva dette handler om. Det jeg mener, er ikke at de som har kroniske sykdommer har større risiko for å utvikle depresjon og angst, selv om det også stemmer. Depresjon og angst kan alle mennesker få, uavhengig av om de i tillegg har en kronisk sykdom. Det du står overfor når du har diabetes, og som de som ikke har diabetes ikke trenger å tenke på, er blant annet:

I

Foto: Colourbox

46 Diabetes

2/2016

•

Konstant fare for å ligge utenfor målområdet for blodsuk­ kernivå. Dette er kognitivt krevende, da det hele tiden tar litt av oppmerksomheten, som nødvendigvis vil gå utover kognitiv kapasitet til å utføre andre oppgaver. Mange jeg snakker med som har diabetes (jeg kjenner dette fenomenet igjen selv også), opplever å være glemske, litt vimsete og føle seg litt rar i hodet innimellom. Ikke bare relatert til høye og lave blodsukkerverdier, men også mer generelt. Når du bruker mye av din tankekapasitet på å tenke på hvordan det ligger an med blodsukkeret ditt, er det ikke så rart at du ikke har 100 prosent fokus på for eksempel jobben din hele tiden.

Det er med andre ord ikke så rart at du av og til kanskje føler deg litt «svekket» mentalt.

•

Den psykologisk vanskelige oppgaven å håndtere når du har bommet med insulindosen/medisineringen; altså for lave og for høye blodsukkerverdier. I utgangspunktet, rent biologisk og fysiologisk sett, er det en krise for kroppen når blodsukkeret ligger utenfor normalområdet. Hva du gjør, ikke bare i

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN

•

Overhengende fare for senkomplikasjoner. Diabetes har i mange år vært nært assosiert til senkomplikasjoner; fare for å miste synet og bli blind, amputere bein, få nevropati som er ubehagelig og vondt osv. Hele HbA1c-tallet er for mange forbundet med RISIKO! Er HbA1c for høy, som den er for omtrent halvparten av dem med diabetes type 2 og for det store flertallet av dem som har diabetes type 1, øker risikoen for senkomplikasjoner. Dette er også noe de som ikke har diabetes ikke trenger å ta stilling til eller bekymre seg for. Å ha dette hengende over seg, å handle på en måte som reduserer denne risikoen, samtidig som en har et best mulig liv underveis, er psykologisk ganske utfordrende.

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

INTER

81

5

FA

21

NE

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

Tatt i betraktning disse (blant flere) spesifikke utfordringene som er knyttet helt direkte til at du har diabetes, er det ulikt hvilke behov hver enkelt har. Noen trenger å sjekke om egne opplevelser er «normale», noen trenger hjelp til å finne måter det går an å håndtere disse psykologiske utfordringene på, noen trenger hjelp til å finne motivasjon, noen trenger virkelig hjelp til å utfordre tankene sine og endre måten de forholder seg til sykdommen på, noen trenger å bli forstått og tillate seg selv å føle det de føler, noen trenger psykologisk behandling for følingsangst, overdrevent kontrollbehov, utmattelse eller annet. Selv om de spesifikke psykologiske utfordringene knyttet til å ha diabetes er de samme for de som har diabetes, er måten de løses eller håndteres på veldig individuelt.

Hva har du behov for? Hva trenger du fra de rundt deg?

Hvordan behandler du deg selv? Hva trenger du hjelp til fra andre? Hvordan kan du behandle deg selv for å få det litt lettere i hverdagen med diabetes?

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

TT

handling (f.eks. tar insulin eller spiser), men med tankene og følelsene dine når du måler høyt eller lavt blodsukker, er sentralt for hvordan det er å leve med diabetes. Tenker du at du har «gjort noe feil og burde skjerpet deg», vil det slite mer på deg enn dersom du tenker at «blodsukkeret var høyt, jaja, jeg får sette litt ekstra insulin». Hvordan du behandler deg selv etter insulindoseringsfeil har mye å si for ditt liv med diabetes. Å behandle seg med omsorg er et stikkord her. Dersom en god venn gjør en feilvurdering, hva synes du om det? Kan du tenke på samme måte når du selv gjør en feilvurdering? Den psykologiske utfordringen det er å håndtere feilvurderinger av insulindose, har ikke de som ikke har diabetes.

Ungdom snakker best med ungdom

Inspirasjon fra: nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/hormoner-og-nering/diabetes-i-kropp-og-sinn-intervju-34464.html (Jon Haug) og self-compassion.org/ (Kristin Neff)

Diabetes 2/2016

47

Mark Peyrot

Åke Lernmark

Hertzel Gerstein

Forskningskonferanse med store navn Tre verdensledende forskere topper programmet for Diabetesforbundets Forskningskonferanse 28. og 29. april, som likevel domineres av norske forskere.

Tekst Sven Grotdal

or første gang har Diabetesforbundet gått bredt ut i forkant av forskningskonferansen og bedt om ideer og innspill til konferansens innhold, i epost til alle 2014-deltakerne og i sosiale medier.

– Responsen var god. Det var veldig fruktbart. Noe er blitt med i årets konferanse, og noe blir med videre inn i arbeidet med nasjonalt Diabetesforum neste år, som er en mer opplærings- enn forskningsorientert fagsamling. Vi tror vi ligger an til en konferanse med høy faglig kvalitet og med stor bredde, som bør kunne være interessant for flere enn leger og forskere, sier organisasjonsrådgiver Heidi T. Henriksen i Diabetesforbundet, ansvarlig for begge de alternerende nasjonale konferansene.

Nytt fra konferansen vil komme fortløpende på diabetes.no og Twitter.

Et solid knippe norske forskere vil dominere den to dager lange konferansen, og blant temaene er «Type 1 diabetes: Risikofaktorer og mulig forebygging?», blant annet med nytt fra forskningen på vevsprøver fra bukspyttkjertelen. Andre temaer er diabetes og stamceller, diabetes i samfunnet og primærhelsetjenesten, kirurgisk behandling av diabetes type 2, evidensbaserte retningslinjer og nye norske doktorgrader.

F

DOKTORGRADER OG DEBATT – Doktorgradene tok vi med første gang i 2014, og det var så vellykket at vi gjør det i år også. Dette er en fin arena for å belyse ny norsk forskning og bredden i den, understreker Heidi T. Henriksen.

Hele konferansen avsluttes med en samtale/debatt som ­Henriksen betegner som både viktig og spennende: «Er ikke norsk diabetesforskning god nok – hvordan få tilslag på våre søknader om forskningsmidler?», der blant andre Novo Nordisk Fonden og ExtraStiftelsen er med.

Og tradisjonen tro legges en egen stipendiatkonferanse sammen med forskningskonferansen, dagen før.

BREDT OG VARIERT PROGRAM Hertzel Gerstein, Åke Lernmark og Mark Peyrot er de tre professorene som står øverst på plakaten, men de store internasjonale navnene til tross: Forskningskonferansen på Gardermoen vil ha klart mest oppmerksomhet rettet mot ny norsk forskning.

RNETT

•

TE

Spør ekspertene om diabetes

FA

CE

N

I

F

81

Kontakt Diabeteslinjen

2 AC E

5 21 948

diabeteslinjen.no

48 Diabetes

2/2016

Hva bestemmer hvor mye vi spiser?

Stadig færre nordmenn er normalvektige. Vi overspiser. Men hvorfor gjør vi det? Kan det være at kroppene våre prøver å fortelle oss noe?

Men at vi ikke hører etter?

Tekst Marit Kolby Zinöcker

en globale epidemien av overvekt og fedme skyldes mange faktorer, det er det stor enighet om. Den underliggende årsaken er uansett at vi spiser mer enn vi forbruker. For å forklare denne utviklingen må vi ta biologien i betraktning. Ny viten om hvordan maten påvirker spisemønstrene våre kan bidra med en viktig brikke i dette puslespillet.

Det komplekse samspillet som styrer appetitten vår er under intens utforskning, og ikke overraskende har hjernen det overordnede ansvaret. Appetitten styres fra hypotalamus, der ligger mottaksstasjonen for både sult- og metthetssignaler. Her samles informasjon i form av hormoner fra fettvevet og fordøyelses­ systemet sammen med nerveimpulser og sanseinntrykk fra omgivelsene våre. Resultatet oppfattes som: Spis – eller ikke spis.

Hormoner som produseres i fettvevet er med på å regulere matinntaket på lang sikt, og de informerer hjernen om hvordan det står til med energireservene våre. Hvis mengden fettvev

D

reduseres så mye at kroppen ikke kan fungere normalt, utløser dette sterk sult. På denne måten sørger kroppen for å øke inn­ taket av mat, slik at energireservene kan komme tilbake til ­normalen.

Hormoner som skilles ut i fordøyelsessystemet regulerer appetitten fra måltid til måltid. Sulthormoner skilles ut i magesekken når den er tom. Når magesekken blir fylt med mat, avtar sultfølelsen. Lenger ned – i tarmen – slippes flere titalls metthetshormoner ut som respons på et måltid. Generelt kan man si at jo høyere mengde energi måltidet inneholder, jo større mengde av metthetshormoner skilles ut. Hormonene virker via sult- og metthetssentret i hjernen, og på denne måten kan tarmen fortelle hjernen om kroppen har fått nok mat.

Marit Kolby Zinöcker er ernæringsbiolog og høgskolelektor Bjørknes Høyskole.

Les hele artikkelen på diabetes.no

SPENNENDE GRUPPELEDERKURS

For mer informasjon og påmelding, send e-post til: finnformen@diabetes.no

Vil du inspirere andre til å endre levevaner?

Bli gruppeleder og finn formen med Diabetesforbundet.

Gruppelederkurset varer i fire timer. På kurset får du de verktøyene du trenger for å starte opp og lede din egen motivasjonsgruppe. Et skreddersydd program som inkluderer aktivitetstips, trenings-cd og oppskriftshefte er en del av kursmaterialet. Alt du trenger er et ønske om å bedre din og andres helse på en ny og spennende måte.

Sted og dato: Oslo 24. september

diabetes.no/finnformen

Diabetes 2/2016

49

To millioner kroner, fordelt på 14 forskningsprosjekter, ble fordelt fra Diabetesforbundets forskningsfond i år. Foto: Tea Kristiansen

To millioner til diabetesforskning Hvert år deler Diabetesforbundet ut midler til forskning – som forhåpentligvis tar oss noen steg nærmere svaret på diabetesgåten.

Tekst Turid Gjerde Spilling

i har en bred diabetesforskning i Norge, men den lider av underfinansiering fra universitetenes side, som det meste av klinisk forskning i Norge, sier professor Trond Geir Jenssen, leder av tildelingskomiteen.

Diabetesforbundet har et eget forskningsfond, og hvert år deles det ut midler herfra til små og store prosjekter. I år ble det gitt totalt to millioner kroner, fordelt på 14 forskningsprosjekter.

Til sammen var det 29 søkere.

– Diabetesforbundets forskningsfond er et veldig viktig bidrag til at nye eller pågående prosjekt kan toppfinansieres og gjennomføres, sier Jenssen.

Selv om midlene fra Diabetesforbundet er i begrenset størrelse, mener han at de likevel er et kjærkomment tilskudd til trange forskningsbudsjetter.

– Midlene er viktig for den framtidige diabetesbehandlingen, både på kort og lang sikt. I siste instans kommer dette pasient­ ene til gode. Bedre forebygging av diabetes og bedre pasient­ behandling er målet for all diabetesforskning.

Blant årets søknader var både kliniske og basalfaglige

V

50 Diabetes

2/2016

­ roblemstillinger, samt en god del prosjekter som angår mestp ring og livskvalitet i forbindelse med diabetes (humanistisk ­forskning).

– Det er alltid vanskelig å vekte så forskjellige søknader opp mot hverandre, men komiteen har forsøkt så godt som mulig, understreker Trond Geir Jenssen.

Tildelingskomiteen består av: Trond Geir Jenssen (leder) Marit Bjørgaas Lene Frost Andersen Marit Graue Kåre Birkeland Jon Haug Rolf Jorde Benedicte Lie Svein Olav Kolset Nina Skille Bjørnar Allgot

Tildelt beløp: Ingvild Aukrust

Forsker

Persontilpasset medisin – studier av ulike genvariasjoner i MODY genene HNF1A/4A fra MODY-register pasienter i Norge.

127.000,-

Bjørg Oftedal

Førsteamanuensis

Internettbasert veiledningsprogram i allmennpraksis for å bedre egenhåndtering av type 2 diabetes.

160.000,-

Bente Berg Johansson

Forsker

Monogen diabetes hos barn. Prevalens og behandlingsimplikasjoner.

100.000,-

Anne Haugstvedt

Førsteamanuensis

The use of Patient-Reported Outcome Measures (PROMs) to promote quality of diabetes care.

80.000,-

Hanne Scholz

Seniorforsker

Bruk av adulte stamceller for behandling av diabetes. Sammenligning av fettderiverte stamceller fra diabetiker med friske kontroller.

Abdi A Gele

Forsker

Diabetes intervensjon gjennom økt fysisk aktivitet og forbruket av sunt kosthold blant afrikanske kvinner i Oslo og Akershus.

80.000,-

Arild Chr. Rustan

Professor

Lipidakkumulering og insulinresistens i humane skjelettmuskelceller.

50.000,-

Marjolein M. Iversen

Førsteamanuensis/ Postdoc.

Sykelighet, funksjonsstatus, risiko for sykehusinnleggelse og mortalitet blant personer med og uten diabetes i hjemmesykepleie – en nasjonal registerstudie (2009-2014).

160.000,-

Elisabeth Qvigstad

Overlege

En transgenerasjonell tilnærming til diabetes.

240.000,-

Svein Olav Kolset

Professor

Diabetisk nefropati og ekstracellulær matriks – Diabetic nephropathy and extracellular matrix.

180.000,-

Simon Dankel

Postdoktor

Fra genetiske assosiasjoner ved type 2 diabetes til sykdomsmekanismer.

124.000,-

Knut Tomas Dalen

Førsteamanuensis

Sammensetningen til lipiddråper i muskulatur og insulin sensitivitet

Inger Njølstad

Professor

Forekomst av diabetes i den generelle befolkningen. Den sjuende Tromsøundersøkelsen.

282.000,-

Elin Pettersen Sørgjerd

Forsker/rådgiver

«Skult» autoimmunitet hos pasienter med fenotype som type 2 diabetes.

182.045,-

100.000,-

80.000,-

1.945.045,-

Totalsum

100.000 fra Modum!

Etter forslag fra styret, besluttet årsmøtet i Diabetesforbundet Modum å bevilge 100.000 kroner til forskning på dia­ betes, fortrinnsvis for barn og ungdom.

– Vi vet at det forskes mye, og at det er et løpende behov for forskningsmidler. 100.000 rekker selvsagt ikke langt,

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Inspirasjon til sunnere kosthold

men vi ser gjerne at pengene kan bli en beskjeden del av et større prosjekt, sier Jørgen Korsvik, leder i lokallaget.

Forbundsleder Nina Skille er overveldet over bidraget.

– Helt fantastisk av et lokallag å bidra på denne måten.

100.000 er helt unikt, og alle monner drar, sier hun.

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

Diabetes 2/2016

51

global diabetes Anette Skomsøy, bistands­- og organisasjonsråd­giver i Diabetesforbundet

Ingen barn skal dø av diabetes – Det er dessverre altfor mange barn som fortsatt dør av diabetes, og flesteparten bor i fattige land. Dette jobber vi på spreng for å forhindre, sier Graham Ogle, barnelege og daglig leder i IDF Life for a Child.

Tekst Anette Skomsøy Foto Tea Kristiansen

gle gjestet nylig Diabetesforbundet i forbindelse med Sundvolden-symposiet om diabetes blant barn, som brakte ham helt fra Australia til Norge. Fra et lite kontor, med fire ansatte i Sydney leder han arbeidet som hittil kommer 17.000 barn til gode i 46 land. Framtidig mål er at ingen barn skal dø av diabetes.

Ett av de siste landene som er tatt inn i ordningen er Nord-Korea.

– Jeg fikk ett par e-poster fra Korea i innboksen, og stusset litt. Der trenger de vel ikke hjelp fra programmet. Jeg tok det for gitt at den kom fra Sør-Korea. Men ved en nærmere titt oppdaget jeg at avsender var en nordkoreansk barnelege. Hvordan skal vi klare å nå fram til barna i et så gjennomkorrupt land, var min første tanke. Men vi inngikk et samarbeid, og jeg ble beroliget da jeg møtte den samme barnelegen på IDF-kongressen i Vancouver i november. Det han fortalte, gjorde meg optimistisk og trygg på at barna får hjelp, fortalte Ogle da han presenterte sitt arbeid overfor ansatte i Diabetesforbundet.

Det som beroliget Ogle, var den nordkoreanske legens beretning om at barna var blitt såpass mye bedre etter å ha fått tilgang til insulin, at de igjen orket å gå på skolen. Dette er et godt tegn, og gjentar seg i mange land.

O

BA OM Å FÅ DØ I India er det mange leger som skor seg på at diabetes er en kostbar sykdom, og at man er avhengig av insulin. Dette rammer fattige familier, og Ogle viser til jenta Shirin på 17 år for å gi et eksempel. Da hun fikk diagnosen for ti år siden, var dette et stort sjokk, og sykdommen satte hele familiens økonomi på prøve. Byrden ble så stor at de til slutt ba om at hun måtte dø.

– Det er barn fra fattige familier som blir prioritert i vårt program. Disse rekrutteres gjennom den lokale partneren i landet, som oftest en diabetesklinikk eller diabetesorganisasjon. I tillegg til å gi barna tilgang til insulin, blodsukkermålere, strips og veiledning, gjennomfører vi ulike kartlegginger, forteller den engasjerte barnelegen.

52 Diabetes

2/2016

En av disse handler om insulintilgangen i 71 land, og ble gjennomført i 2015. Studien viser at ingen av de 19 lavinntektslandene har regjeringer som gir barn under 15 år tilgang til ­gratis insulin. Til sammenligning har 95 prosent av de 20 høyinntektslandene i studien, deriblant Norge, regjeringer som tilbyr full insulintilgang.

AFRIKANSKE LAND DÅRLIGST STILT En annen studie, som handler om økonomi, viser at et barn med diabetes i Malawi vil koste en familie 370 prosent av årsinntekten. I Nepal vil en familie bruke 75 prosent av årsinntekten på å betale for behandling av sitt diabetessyke barn. Det er få afrikanske land som deler ut gratis insulin og annet utstyr til behandling av diabetes, og disse kommer dårligst ut i kartleggingen.

– Da vi startet opp arbeidet i Mali, hadde de kun kjennskap til 14 barn med diabetes. Nå vet vi at det er 400 av dem, sier Ogle.

Han forteller videre at det er mange land som står på søkerlisten til å bli med i programmet, men at de nå har satt en foreløpig stopp for utvidelse.

– Det er synd, for vi antar at det er over 112.000 barn som trenger hjelp. Kostnaden ved å ikke hjelpe disse barna vil bli stor, i form av komplikasjoner og funksjonshemninger. Det er god samfunnsøkonomi i å forebygge og behandle. Dette er også et argument vi bruker overfor samarbeidslandenes regjeringer, i påvirkningsarbeidet for å få de til å ta mer ansvar, sier han.

MÅLER FREMGANG OG RESULTATER De 46 landene som får hjelp, har alle en etablert tjeneste som fungerer som lokal partner, det vil si en diabetesklinikk eller organisasjon. Årlig må partnerne fylle ut et kartleggingsskjema som inkluderer kliniske data om barna, noe som gir Ogle og hans kollegaer mulighet til å måle fremgang og resultater.

Kartleggingsskjemaene viser også at det er en økning i antall barn som får diabetes type 2.

Barnelege Graham Ogle gjestet Diabetesforbundet i februar. Han ga oss en grundig og interessant gjennomgang av programmet han leder i Life for a Child. Her viser han til en kartlegging om insulintilgang i 71 land.

– Det er legemiddelfirmaet Lilly som forsyner Life for a Child med gratis insulin, mens sekretariatet har ansvaret for å distribuere den. Dette koster en del, og kan by på utfordringer i forbindelse med toll osv. Allikevel bruker vi ikke mer enn fem prosent i administrasjon. Alle donasjonene som gis, går direkte til diabetesbehandling i landene. Det er ikke mulig å donere penger til et enkelt land eller til et enkelt barn. Dette av etiske hensyn til barnet og familien, men også fordi en slik ordning er langt mer kostbar å administrer, sier Ogle.

OPPBEVARER INSULIN I GEITESKINN Han forteller videre at det er mye vi i vesten tar for gitt. Bare det å oppbevare insulin kaldt er en utfordring i land der folk flest ikke har strøm. Et alternativ er da å lagre medisinene i leirpotter eller i geiteskinn som stadig fylles med kaldt vann. For å regulere sykdommen, trenger man også blodsukkermåler og strips, i tillegg til insulin, men denne kostnaden er ofte for høy for fattige familier.

– Etter innspill fra foreldre, har vi utarbeidet en håndbok om hva man må gjøre når man får et barn med diabetes. Den beskriver alt man må huske på, og boka er svært populær, forteller Ogle.

BLE ERTET OG FIKK KJEFT Som daglig leder av Life for a Child reiser Ogle mye til de ulike landene som får hjelp. Ett av barna som har gjort inntrykk på ham, er Ray fra Ghana, der 690 barn får hjelp av programmet, og Ogle forteller: – Før han fikk diagnosen som tolv-åring, hadde Ray blitt behandlet for alt mulig annet, malaria, anemi, bendelorm og andre sykdommer jeg ikke husker navnet på. Både av vanlige leger og heksedoktorer. Etter fem måneder med ulike behandlinger, var det ingen bedring hos gutten, som stadig ble tynnere og tisset på seg om natten. Det siste skammet han seg mye over, og

han ble ertet av søsknene og straffet av faren, mens moren trodde han var lat. Den aktive gutten ble dårligere. En dag begynte han å kaste opp og var så svak at han ikke kunne åpne øynene. Han ble fraktet til sykehuset i full hast. Etter en serie med tester fikk foreldrene til slutt vite at sønnen hadde fått diabetes.

– Det er dessverre mange barn som opplever det samme som Ray, og altfor mange av dem dør før de får diagnosen. Derfor må vi fortsette å hjelpe, avslutter barnelegen fra Sydney.

•

Fak ta

The IDF «Life for a Child Programme» ble etablert i 2000 med støtte fra Diabetes NSW (tidligere Diabetesforbundet i Australia).

Støtter for øyeblikket 17.000 barn under 26 år i 46 land (flesteparten i Afrika).

Programmet har som mål å gi: • Tilstrekkelig insulin og sprøyter • Blodsukkermåler-apparater • Hensiktsmessig klinisk omsorg • HbA1c-testing • Opplæring i diabetesomsorg • Teknisk bistand til helsepersonell Bruker kun fem prosent i administrasjonskostnader.

Norge bidrar i programmet med helsepersonell som ­mentorer.

Les mer om programmet på idf.org/lifeforachild

Diabetes 2/2016

53

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

Foto: Colourbox

Diabetes og depresjon olk som har diabetes, har en lett forhøyet risiko for å utvikle mentale lidelser, og dette gjelder da særlig depresjon.

Denne sammenhengen er sett på tvers av kulturer og land. Selv om årsakssammenhengen mellom diabetes og depresjon ikke er forstått i sin helhet, er det ikke vanskelig å tenke seg at pasienter med diabetes også kan slite tungt til sinns.

Mange kan føle at de ikke har kontroll på sin lidelse, og da særlig om man har utviklet senvirkninger av diabetesen sin, enten i form av for eksempel nyre- eller nerveskade. Andre kan få følelsen av at de står alene, uten støtte fra familie eller venner, i det som tidvis kan oppleves som en vanskelig kamp mot sykdommen sin. Mens andre igjen vil føle at nettopp den daglige kampen blir for krevende; med dietter de ikke klarer å holde, og medisiner de ikke husker å ta i tide.

Depresjon kan være vanskelig å oppdage, det gjelder både for pasienten selv og for pårørende. Og rett som det er, hender det at heller ikke leger oppdager symptomene med en gang.

Det man først og fremt forbinder med depresjon, er et redusert stemningsleie, at man føler seg trist og tungsindig. Utover dette er det også andre tegn på depresjon, et eksempel er endrede søvnvaner. Noen vil føle at de ikke klarer å sovne og ligger våkne i sengen, andre merker at de våkner tidlig, og atter andre vil kunne merke at de sover lenger enn før. Alle er kjent med begrepet å trøstespise, og riktignok vil noen få pasienter spise mer som et uttrykk for sin depresjon, men et langt vanligere tegn er tap av appetitt. Man spiser sjeldnere og mindre ­porsjoner; mange vil også oppleve vekttap, og til og med avmagring. Et annet vanlig tegn på depresjon er at man mister interesse for ting man før brydde seg mye om. Om far fra Punjab

F

54 Diabetes

2/2016

ikke er interessert i cricket, selv når erkerivalene Pakistan og India spiller VM-kamp, vel da skjønner jo alle at noe ikke er som det skal.

I mange utenlandske miljøer i Norge, er det god tradisjon for å støtte sine venner og familie i sykdom. Man gjør sykebesøk, og det er ikke uvanlig at pasienten snakker åpent om detaljer som mange i vestlig kultur hadde følt var ubehagelig å snakke om.

Dessverre gjelder ikke dette om en har en psykisk plage. Mange tør ikke snakke med sine nærmeste om mental helse. Det er tabubelagt, og det er noe mange skammer seg over. En del vil se på det som et svakhetstegn, og i noen kulturer tenker man at depresjon og annen mental sykdom er noe som kun tilhører ­vesten, og ikke påvirker folk fra østlige kulturer. Det er trist at mange er redd for å snakke med sin nærmeste krets. For jeg er overbevist om at man det er mye støtte og hjelp å få. Det hjelper å snakke om tingene som plager en. Ring mor, fortell henne hva du føler, og jeg er sikker på at du vil føle deg bedre med en gang. Sosial støtte er noe av det viktigste i behandlingen av depresjon, og svært viktig i å beskytte mot nettopp slike plager.

Kom deg ut! Gå en tur i skogen, besøk et museum eller bare gå en tur i gågaten. Fysisk aktivitet bedrer mental helse og beskytter mot depresjon. Du trenger ikke nødvendigvis legge igjen flere timer på helsestudio for å få effekt, selv enkel aktivitet i form av tur og lett jogging ute i naturen gjør underverker.

Sist vil jeg nevne at du ikke skal vær redd for å ta opp plagene dine med legen din. Det er ikke sikkert legen din av seg selv, og uten din hjelp, skjønner at du er deprimert. Det er derfor viktig at du forteller henne hva det er som plager deg. For det er mye hjelp å få, både i form av samtaleterapi og medisiner.

•

Ny forsikringsordning — eksklusiv for medlemmer Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial og Spesial 65+ er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Sammen med kontingenten sender vi deg Ulykkesforsikring (for medlemmer fra 16 år) og BliBoende-forsikring (for medlemmer fra 18 år) kostnadsfritt i to måneder.

Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring Annons Diabetesbladet 2.indd 1

2015-11-13 13:51:06

Påvirker ikke blodsukkeret!

Les mer på • • • •

Søtet med sukralose 18 gram karbohydrater 80% kostfiber (vingummibamser 66%) 0 gram fett

• • • •

Inneholder 2 kcal pr. gram Gir en GI på kun 5 Påvirker ikke blodsukkeret Kjøpes på apotek

fribol.no Importør: Aponor AS

Diabetes 2/2016

55

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Foto: Colourbox

Er nye langtidsvirkende insulinanaloger bedre? oujeo er et nytt langtidsvirkende insulin som nå er tilgjengelig i Norge. Det inneholder insulin glargin som vi kjenner fra lantus, men i Toujeo er glargin tre ganger så konsentrert. Det blir derfor mindre injeksjonsvolum i forhold til antall enheter man setter, og det påvirker oppsugingshastighet og virketiden. Studiene som er gjort før medikamentet ble godkjent, tyder på at det er litt mer lik oppsuging fra injeksjon til injeksjon, og litt lenger virketid enn for Lantus. Det har den praktiske konsekvens at selv om effekten på blodsukker og HbA1c er den samme, ser det ut til at brukere av Toujeo opplever litt færre insulinfølinger, særlig om natten, enn de som bruker Lantus. Forskjellen er ikke stor: I en sammenstilling av tre undersøkelser ved diabetes type 2, var gjennomsnittlig antall følinger over et halvt år hos de som brukte Lantus 9, mens gjennomsnittet hos de som brukte Toujeo var 8 (1).

Vi så den samme tendensen da Lantus kom på markedet omkring 2003; forekomsten av følinger var noe lavere enn sammenliknet med NPH-insulin (Insulatard, Humulin NPH, Insuman basal). Og vi så det når Tresiba (insulin degludec) ble lansert for et par år siden; det var noe mer langtidsvirkende enn glargin og hadde litt lavere hyppighet av følinger.

Abasaglar er et annet langtidsvirkende insulin som nylig er kommet på markedet. Det er også insulin glargin, men fremstilt på en litt annen måte. Så langt dagens kunnskap rekker, virker dette insulinet likt som Lantus.

Toujeo er kun sammenliknet direkte med Lantus i studiene

T

56 Diabetes

2/2016

som er publisert. En forskergruppe har imdlertid nylig publisert en statistisk sammenlikning av resultatene fra undersøkelsene med dette nye insulinet med andre langtidsvirkende insuliner på markedet, Tresiba, levemir, NPH-insulin og blandinger av hurtigog langtidsvirkende insuliner (2). I en slik «nettverk-metaanlyse» viser det seg at effekten på HbA1c stort sett var den samme. Effekten på vekten var også lik, bortsett fra for blandingsinsulin som ga litt mer vektøkning. Det var heller ingen overbevisende forskjeller når man sammenliknet totalt antall følinger eller antall nattfølinger mellom de ulike langtidsvirkende insulinene i denne analysen.

Det er bra at vi stadig får nye behandlingsmuligheter for diabetes, og det er stort behov for insuliner med mer forutsigbar virkning. Det ser for meg ut til at den praktiske nytten av å bytte fra de kjente langtidsvirkende insulinene til de nye, er begrenset.

I gjennomsnitt ser vi litt færre følinger, særlig om natten. Det kan være viktig for enkelte brukere og de som har et problem med mye følinger, særlig nattfølinger, å få anledning til å prøve ut det insulinet som fungerer best. Men for de fleste brukerne, er forskjellene svært små, eller ikke til stede i det hele tatt.

Kåre I. Birkeland Diabetes Obes Metab. 2015 Sep;17(9):859-67.

BMJ Open 2016; 6:e009421

Nyretransplantasjon hos pasienter med diabetes type 1 iabetes er en av de vanligste årsakene til alvorlig nyresykdom og behov for nyretransplantasjon i Norge. Selv om nyrefunksjonen bedres etter transplantasjonen, utvikler etter hvert en del av pasientene hjerte- karsykdom, og hjerte- karsykdom er den vanligste dødsårsaken blant disse pasientene. Det har vært en hypotese at det kan være en ekstra gunstig helse­ effekt av å transplantere både nyre og buspyttkjertel samtidig.

Den normalisering av av blodsukkeret man ser etter en vellykket bukspyttkjertel, kunne tenkes å ha gunstig effekt på sykdomsforløpet. Jørn Petter Lindahl og medarbeidere ved Rikshospitalet ønsket å sammenligne pasienter som hadde fått transplantert både nyre og bukspyttkjertel, med de pasientene som bare hadde fått ny nyre fra en levende giver, som for eksempel søsken. En bukspyttkjertel-transplantasjon gir redusert insulinbehov og bedre blodsukkerkontroll, noen kan slutte helt med insulin.

I perioden mellom 1983 og 2012, fikk 256 pasienter med diabetes type 1 og alvorlig nyresykdom transplantert nyre og bukspyttkjertel samtidig, mens 230 fikk transplantert bare nyre.

Forskerne brukte data fra Norsk nyreregister, og fulgte pasientene i gjennomsnitt i nesten åtte år etter transplantasjonen. Ved undersøkelsestidspunktet var 228 av de til sammen 486 transplanterte pasientene med diabetes type 1 døde, og seks av ti dødsfall var på grunn av hjerte- karsykdom. Det gikk betydelig bedre med de som ble transplantert etter år 2000, enn pasientene som ble operert fra 1983 til 1999, faktisk var risikoen for død nesten halvert.

D

Var det forskjell på å transplantere nyre med og uten bukspyttkjertel? I denne studien var det 37 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- karsykdom hvis det ble transplantert samtidig nyre og bukspyttkjertel. En uønsket komplikasjon ved disse transplantasjonene, er at den nye bukspyttkjertelen slutter å virke over tid. Den gunstige reduksjonen i hjertekardød ble bare sett hos de pasientene som hadde fungerende bukspyttkjertel i minst ett år etter transplantasjonen.

Samtidig nyre- og bukspyttkjertel-transplantasjon hos pasienter med diabetes type 1 og alvorlig nyresykdom, ser ut til å kunne redusere risikoen for hjerte- kardød i denne pasientgruppa. Det må likevel understrekes at dette ikke var en randomisert studie der pasientene ble tilfeldig fordelt til de to gruppene, men tvert imot medisinske årsaker som avgjorde om det ble transplantasjon med eller uten bukspyttkjertel. Det kan derfor ha vært systematiske forskjeller mellom gruppene som påvirket resultatet. Det er stor mangel på bukspyttkjertler tilgjengelige for transplantasjon, og samtidig transplantasjon av nyre og bukspyttkjertel er en mer komplisert og risikofylt operasjon. Dette vil derfor ikke være noe alternativ for alle pasienter med diabetes type 1 og alvorlig nyresykdom, men resultatene kan gi oss en indikasjon på at god blodsukkerkontroll kan være viktig for å redusere dødeligheten etter transplantasjon.

Hanne Løvdal Gulseth Diabetologia 2016;,59(4) 844-852 (10.1007/s00125-015-3853-8)

57

Foto: Colourbox

Diabetes 2/2016

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Bruk av ­fotmassasjeapparat

Foto: Colourbox

Hvorfor trøtt, slapp ­ og nedstemt?

Etter at jeg fikk diagnosen diabetes type 2, har jeg lagt om kostholdet og er for det meste full av energi. Innimellom opplever jeg allikevel at jeg går helt tom, og får influensalignende symptomer. Trett, slapp og nedstemt. Ved måling ligger blodsukker på 5.5–6.5 mmol/l.

Kan dette ha sammenheng med min diabetes eller bør jeg oppsøke lege?

Hilsen 40-årig kvinne SVAR: Dine blodsukkermålinger mellom 5.5 og 6.5 skal ikke gjøre at du føler deg trett, slapp og nedstemt eller får influensasymptomer.

Blodsukkeranbefalingene når man har diabetes, er at de bør ligge mellom 4 og10 mmol/l gjennom døgnet.

Det kan være andre årsaker til at du føler deg syk, derfor vil jeg anbefale deg å oppsøke lege for å finne ut av hvorfor du har symptomer på influensa eller er trett, slapp og nedstemt innimellom.

Dersom du ønsker å snakke med noen, kan du ringe Diabeteslinjen på telefon 815 21 948 hverdager mellom 9 og 15. Du kan også få snakke med helsepersonell, hvis det er nødvendig.

Vennlig hilsen Gry Anita Lillejordet

Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1967, og går jevnlig til godkjent fotterapeut. Hun sa til meg at personer med diabetes ikke bør bruke fotmassasje-apparat, som bl.a. selges av Enklere Liv. Hun begrunnet dette med at hvis man har en blodpropp i foten/benet, så kan denne begynne å vandre rundt i kroppen.

Stemmer det at dere fraråder personer med diabetes å bruke disse maskinene?

Hilsen en som ønsker å ta godt vare på føttene SVAR: Det er nok slik at de fleste leger er litt skeptiske til slike maskiner som blant annet selges av «Enklere Liv». Hovedgrunnen er sannsynligvis at dokumentasjonen av effekten er svak. I tillegg er man generelt litt skeptisk til bruk av mekaniske apparater på føttene fordi de kan tenkes å skade foten. Dette gjelder spesielt hvis man har diabetes nerveskade. ­Personlig tror jeg ikke forklaringen med blodproppen er riktig.

Jeg synes du skal ta dette opp med diabeteslegen sin.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Leder og veileder

Veileder Diabetes­linjen

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker, ­

Hans-Jacob Bangstad

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

punjabi.

sykehus, Aker

Diabeteslinjen

universitets­sykehus, Ullevål

58 Diabetes

2/2016

x lou rbo Fo

to:

Co

Prosedyre ved diabetes type 1 og fødsel

Vektoppgang eller ­vekt­nedgang?

Jeg fikk diabetes type 2 for en måned siden. Jeg tar 500 g metformin tre ganger daglig til måltid. Blodsukkeret mitt varierer ganske mye fra dag til dag 6–11 mmol/l. Legen skrev i dag resept på tabletten 50 g Januvia og ba meg ta en hver morgen, samtidig som jeg fortsetter med metformin-tablettene tre ganger daglig.

Jeg har lest litt forskjellig på internett der mennesker skriver sin erfaringer med metformin-bruk. De fleste sier de har gått ned i vekt. Stemmer det at metformin hjelper en med å gå ned i vekt?

Hvordan er det med Januvia? Gir den noe vektøkning/nedgang?

Hilsen kvinne med diabetes type 2

Randi Abrahamsen

SVAR: Det er ikke fast praksis for igangsetting av fødsel ved diabetes type 1. Det foretas vanligvis en individuell vurdering ved ca.

38. uke, hvor en legger vekt på barnets størrelse, hvordan barnet trives, fostervannsmengde, HbA1c osv.

Hvis alt er greit venter man til 40. uke, men ikke lenger.

Enkelte sykehus for­ løser alltid diabetes type 1-kvinner ved 38. uke.

Ved svangerskapsdiabetes er det lignende vurdering, men ingen setter i gang fødselen ­rutinemessig ved 38. uke.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Foto: Colourbox

SVAR: Metformin beskrives oftest som vektnøytralt, det vil si at det ikke påvirker vekta. Likevel er det slik at det er mange som får et beskjedent vekttap etter at de startet på metformin. Januvia (som inneholder sitagliptin) er også vektnøytralt. På grunn av disse egenskapene er det mange som bruker denne kombinasjonen. De fleste bruker 100 mg Januvia, med mindre nyrefunksjonen er redusert.

Preparatet finnes også i fast kombinasjon med metformin og kalles da Janumet.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Jeg er gravid med diabetes type 1.

Hvilke regler gjelder for igangsetting av fødselen? Blir jeg uansett satt i gang på termindato, eller skjer det før? Har hørt at noen sykehus setter i gang ved uke 38.

Er det lik praksis ved alle sykehus?

Hva er praksisen ved igangsetting ved svangerskapsdiabetes?

Hilsen kvinne i 30-åra

Anne-Elisabeth ­Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Psykolog, spesialisert

Klinisk ernærings­

Privatpraktiserende psykolog

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, tilknyttet

og PhD ved institutt for

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Diakonhjemmet

psykologisk rådgivning og

traumer, Sørlandet

Levanger

sykehus, Oslo

Bergen søvnsenter

sykehus, Kristiansand

Diabetes 2/2016

59

Kan personer med diabetes spise bananer eller ikke?

SVAR: Studien du (antakelig) refererer til, er en japansk studie som ble publisert i 2009. Flere artikler, både på engelsk og norsk, er i ettertid skrevet med utgangspunkt i denne studien, hvor artiklene bl.a. hevder det du nevner (at modne bananer kan styrke immunforsvaret i relasjon til kreftsykdom og hjerte- og karsykdom o.l.). Dette er dessverre helt feil, og er påstander som er blitt dratt langt utover hva den originale studien finner.

Bananer inneholder ikke tumornekrosefaktorer (som artiklene påstår, men som originalstudien artiklene er basert på ikke sier noe om). Studien er gjort på mus og kan derfor ikke direkte overføres til mennesker, studieartikkelen er publisert i et lavt ansett tidsskrift (noe som tyder på en dårlig studie i utgangspunktet). I studien spiste ikke musene banan, men ble injisert med en banan + vann-

: Colo

Foto

2/2016

urbo

60 Diabetes

Ekstra dose metformin ved behov?

Jeg leser i ny og ne om diabetes type 2 folk som tar en ekstra dose metformin ved behov. Dvs. hvis de vet de skal i selskap, fest eller middag med mye mat, så tar de en ekstra pille den dagen. Er dette mulig? Og ikke minst, har pillene virkning så kjapt?

Hilsen metfominbruker

miks – noe som vil føre til en immun­ respons uansett hva som ble injisert.

For å nevne noe.

Det er kort og godt ingen god studie, i tillegg har diverse artikler dratt påstandene langt ut over hva som ble forsøkt bevist i studien. Det finnes altså ingen dokumentasjon for påstandene som hevdes angående modne bananer og dens effekt på kreft/hjerte- og karsykdom.

Det er derfor ingen holdepunkter i hva som blir påstått i etterkant av denne studien, og det er derfor ikke noe grunnlag for å skulle

SVAR: Hvis du ikke bruker maksimal dose fast, er det fullt mulig å ta en ekstra tablett med metformin i spesielle tilfeller. Jeg tror ikke dette har særlig betydning for blodsukkerkontrollen, og derfor er det ikke vanlig å gjøre det på denne måten.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

endre anbefalingene angående banan og personer med diabetes. Det anbefales fortsatt å redusere inntak av de tre typer frukt som inneholder mest fruktsukker per 100 g, nemlig banan, mango og druer.

Det stemmer at karbohydratene i modne bananer brytes ned til lettere fordøybare sukkerarter (stivelse blir omdannet til sukker etterhvert som bananen modnes), men dette er nettopp negativt for personer med diabetes, og ikke positivt – da det vil føre til en raskere og høyere blodsukkerstigning.

Håper dette ga svar på dine spørsmål.

Vennlig hilsen Christine Sande

Foto: Colourbox

Det er offentliggjort studier som viser at modne bananer har sterke fordeler når det gjelder å styrke immunforsvaret i relasjon til kreftsykdom, og også hjertekarsykdom. Spesielt er kalium i modne bananer nevnt som et hensiktsmessig virkestoff. Karbohydratene i modne bananer sies også å brytes ned til lettere fordøybare sukkerarter, som formodes ikke å være så uhensiktsmessige for ­personer med diabetes.

Hva er de faglige rådene vedrørende modne bananer når denne kunnskapen er dokumentert?

Hilsen kvinne i 70-åra

x

FØLG OSS!

MEDLEMSKAP

På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

diabetes.no

NY ADRESSE?

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT

Husk å melde adresseendring til oss

Send oss e-postadressen din

Send til post@diabetes.no

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

diabetes.no

Diabetes 6/2015

61

Foto: Colourbox

Flere betaceller hos nydiagnostisert ungdom Ungdom med nyoppdaget diabetes type 1 har flere betaceller intakt enn tidligere antatt, viser ny britisk forskning, som har sett på vevsprøver fra bukspyttkjertler.

En viktig bidragsyter er den norske DiViD-studien.

Tekst Sven Grotdal

ette er utrolig spennende, og kan åpne dørene for nye behandlingsformer for unge mennesker som utvikler diabetes, sier professor Noel G. Morgan ved University of Exeter Medical School i en pressemelding.

– Tidligere har vi trodd at tenåringer med diabetes type 1 har mistet rundt 90 prosent av betacellene sine, men når vi nå har sett nærmere på bukspyttkjertelen deres, har vi oppdaget at dette ikke er tilfelle. Faktisk har de som har fått diagnosen i tenårene mange betaceller igjen. Dette antyder at cellene er «sovende», men ikke døde. Hvis vi kan finne en måte å reaktivere disse cellene, slik at de kan gjenoppta insulinutskillelsen, vil vi kanskje være i stand til å forsinke eller til og med snu utviklingen av sykdommen.

En kollega av Morgan, dr. Sarah J. Richardson, sier det slik: – Vårt neste skritt blir å undersøke hvorfor diabetes utvikler seg ulikt i yngre og eldre barn, med tanke på å forstå hvordan vi kan behandle begge gruppene mer effektivt.

D

62 Diabetes

2/2016

100 VEVSPRØVER ANALYSERT Forskerteamet i Sør-England har analysert den til nå største samlingen av pankreas-biopsier fra personer med diabetes type 1. Seks av de rundt 100 vevsprøvene kommer fra DiViD-studien, som er gjennomført av overlege og stipendiat Lars Krogvold ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO), med professorene Knut Dahl-Jørgensen og Kristian F. Hanssen som veiledere.

– Våre prøver utgjør et mindretall i denne publikasjonen, men det er inspirerende å se at de blir utnyttet i viktig forskning som dette. Og Exeter er ikke alene. Internasjonalt er prøvene fra DiViD nå med i et titalls forskningsprosjekter. Det er spennende, og jeg er veldig glad for at innsatsen til de pasientene som var med i DiViD bærer frukter, sier Krogvold.

Krogvold er blant de fem forfatterne av Differential insulitic profiles determine the extent of beta cell destruction and the age at onset of type 1 diabetes, sammen med blant andre professor

Knut Dahl-Jørgensen. Artikkelen ble nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Diabetes.

BETENNELSESREAKSJON Det er en betennelsesreaksjon i bukspyttkjertelen, kalt insulitis, som er sentral i funnene som nå er gjort og sammenfattet i ­Exeter. Temaet var på banen så tidlig som på 1960-tallet, for­ teller Krogvold, men det britiske forskerteamet har tatt forskningen videre gjennom tilgangen til faktiske vevsprøver fra personer med diabetes type 1.

– Vi ser at andelen såkalte B-lymfocytter er større og andelen T-lymfocytter tilsvarende mindre hos de yngste barna, og at disse barna altså har fått ødelagt flere av de insulinproduserende betacellene i de Langerhanske øyene. Da er det snakk om

barn under sju år, sammenlignet med tenåringer. Men vi vet fortsatt ikke hva disse lymfocyttene gjør: Angriper de betacellene, eller driver de faktisk og rydder opp i noe som allerede er i ferd med å bli ødelagt? Blir betacellene drept utenfra, eller begår de selvmord?

– Professor Morgan i Exeter har også antydet muligheten for å utvikle en vaksine, for å hindre det han kaller triggerprosessen. Intet mindre …?

– Her snakker han nok om tidligere funn av virus, og som også vi har påvist i DiViD-prøvene. Vaksine mot virus er én mulighet, «vaksine» mot ulike immunceller noe annet. Det er en spennende tendens nå til at forskningen rettes mer mot hva som faktisk skjer i betacellene, er det nærmeste Lars Krogvold vil gå et medisinsk scenario der vaksine mot diabetes type 1 inngår.

•

Kjenner du et barn med diabetes?

Har du barn med diabetes? Ønsker du at personer barnet er sammen med skal få kjennskap til sykdommen? Dette kan for eksempel være ansatte i barnehage, skole, SFO eller idrettslag.

Design: crop.no

Fylkeslaget i Diabetesforbundet der du bor holder kurset, ofte sammen med diabetessykepleier. Kurset varer i ca. 2 timer. Fokuset er på det medisinske rundt det å ha diabetes.

Kontaktinfo til barn- og familiekontakter i fylkene finner du på www.diabetes.no.

diabetes.no

Diabetes 2/2016

63

diabeteskalenderen

ØSTFOLD Postboks 20, 1701 Sarpsborg.

Tlf. 920 49 766. Kontoradresse: St. Marie gt. 151, 1725 Sarpsborg. Kontakt: Leder Bjørn Melsom, nestleder Nina Bruun Hansen.

24. april: Klatring på grensen, Halden.

0–16 år. Nærmere info kommer.

Diabetesforbundet Fredrikstad og omegn Prestegårdsskogen 83. Tlf. 417 89 719.

Web: diabetes.no. Kontakt: Kristine Kjølholt-Eilertsen og Alice Thersia Berger.

24. april: Klatring på grensen, Halden.

0–18 år. Nærmere info kommer.

Diabetesforbundet Indre Østfold Postboks 178, 1801 Askim. Kontakt, Jorunn Lorentzen, tlf. 950 41 809.

Diabetesforbundet Moss og omegn Gågruppe i Nesparken hver ons. kl. 18.15.

Møtes ved Mossehallen. Kontakt: Einar, tlf. 951 75 689.

21. april: Temamøte med forbundsleder Nina Skille. Nærmere detaljer om tid og sted kommer.

Diabetesforbundet Sarpsborg og omegn Postboks 20, 1701 Sarpsborg. Kontakt: Ole Petter Wendelboe, tlf. 986 27 217.

24. april: Klatring på grensen, Halden.

0–18 år. Nærmere info kommer.

AKERSHUS Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog. Tlf. 464 62 960. Åpningstider: 9–17 på telefon.

Web: facebook.com/pages/Diabetesforbundet-Akershus/207552585938951?fref=ts.

Kontakt: Leder, Arnfinn Hanssen Eide.

Kasserer, Eivind Kleppan.

BFU Akershus, barn/forelderkontakt: SivHeidi Holmen, tlf. 464 62 960. E-post: akershus@diabetes.no 22.–24. april: Barn 0–16 år inviteres til familiehelg.

Diabetesforbundet Follo Hver tirs. fra 14. april kl. 18: Gå-/stavganggruppe fra Dagbo, Lysneveien, Ski. Kontakt Unni Kleppan på tlf. 917 21 843 for info.

Diabetesforbundet Asker og Bærum Gislebakken 16, 1390 Vollen. Kontakt: Leder Vigdis Tangen, tlf. 463 20 468.

E-post: vigdistangen1957@gmail.com Nettverksgruppen barn. Barnegruppa er for alle barn med diabetes mellom 0 og 13 år bosatt i Asker eller Bærum. Kontaktpersoner for nettverksgruppen barn:

64 Diabetes

2/2016

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Anette Grande Urhamar, tlf. 920 21 064 og Lene Kongerud, tlf. 970 78 625.

E-post: diabetesbarna@gmail.com Diabetesforbundet Øvre Romerike Gamle Dalsveg 54, 2032 Maura. Kontakt: Leder Lisbeth Aalvik, tlf. 478 02 379.

E-post: aalviklisbeth@gmail.com Diabetesforbundet Aurskog-Høland Nordveien 12, 1930 Aurskog. Kontakt: Leder Siv-Heidi Holmen, tlf. 464 62 960. Åpningstider: 9–17 på telefon.

1. ons. hver måned 18–20: Motivasjonsgruppe, Rådhuset på Bjørkelangen. Kontakt Siv-Heidi Pandur, tlf. 464 62 960.

OSLO Postboks 85 Røa, 0701 Oslo. Tlf. 458 71 030. Web: diabetes.no/oslo. E-post: oslo@ diabetes.no 23. april: Diabetesforbundet Oslo inviterer til heldagsseminar for medlemmer med diabetes type 1 på Radisson Blu Hotel Nydalen. Dagsseminaret vil være delt i to grupper. En gruppe for voksne fra ca 30 år og oppover, og en for UngDiabetes, alder 14–ca. 30. Foredragene for de to gruppene vil delvis foregå separat.

På seminaret vil du bl.a møte Overlege Trond Geir Jenssen ved Oslo Universitetssykehus. Han vil snakke om siste nytt innen forskning. En psykolog vil ta tar for seg temaet «Mestring av reguleringsoppgaven ved diabetes type 1». Det vil også være foredrag med en diabetessykepleier, og et foredrag om diabetes og kosthold. Vi inviterer også representanter fra diabetesindustrien, som har med seg produkter og svarer på spørsmål. Egenandel for medlemmer, kr 350,- betales til kontonr 1503 12 37022 når du har fått bekreftet at det er plass. Mer informasjon vil bli annonsert på vår hjemmeside og andre sosiale medier. Dagen er fortsatt under planlegging, og det vil bli lagt ut oppdatert informasjon på vår hjemmeside, i diabeteskalenderen og på facebooksiden vår. Vi vil også sende ut en mer utfyllende invitasjon til de som har e-postadressen sin registrert hos Diabetesforbundet.

28. mai: Tur Sandefjord–Strömstad.

Avgang fra Oslo Bussterminal kl. 11.

Dette er den tradisjonelle bussturen til Strömstad. Turen går via Sandefjord med

Color Line. Det serveres lunsjbuffet om bord (vin, øl eller mineralvann er inkludert i prisen), og det er mulighet for å handle i skipets butikker. Bussen stopper på Nordbysenteret og er tilbake på Oslo Bussterminal ca. kl. 21.00. Egenandel for medlemmer kr 300. Ikke-medlemmer kr 400. Egenandelen kan innbetales til ­kontonr. 1503 12 37022 senest 18. mai 2016. Merk betalingen «Busstur Strömstad» samt navn og alder på de deltakere du betaler for. Påmelding: diabetes.oslofylke@gmail.com eller tlf. 458 71 030 etter kl. 17 på hverdager. Neste tur til Strömstad blir gjennomført 26. november.

Diabetesforbundet Barn og Unge i Oslo E-post: ndfbarn@gmail.com. Web: ndfbarn.blogspot.com Diabetesforbundet Oslo Øst Postboks 6765 Rodeløkka, 0567 Oslo.

E-post: diabetes.osloost@gmail.com. Web: diabetes.no/oslo 10. mai kl. 18: Tur i Nydalen. Vi tar utgangspunkt i Nydalen, og går sammen langs Akerselva. Vi avslutter et passende sted med en kopp kaffe og en prat. Mer informasjon om fremmøtested vil bli annonsert på vår hjemmeside og andre sosiale medier.

HEDMARK Kontakt: Tommy Brattbo, tlf. 909 63 694.

E-post: hedmark@diabetes.no Diabetesforbundet Elverum og omegn Kontakt: Britt Camilla W. Bæk,­ tlf. 951 42 542. Åpne møter. Vi holder åpne møter for medlemmer, andre med diabetes og mennesker med ulike sykdommer. Vi ønsker å få til et samarbeid med andre organisasjoner som oss selv, for å utveksle erfaringer og hente motivasjon og inspirasjon. Vi vil enkelte ganger ha bestemte temaer på møtene, andre ganger bare de gode samtalene. Det vil være enkel servering og utlodning. Hjertelig velkommen til en prat med oss og andre. Tid og sted for senere møter blir lagt ut fortløpende, følg med.

Diabetesforbundet Hamar og omland Heggvegen. Kontakt: May Iren Ødegaard, tlf. 472 79 692. Alltid åpent.

Diabetesforbundet Odal Kontakt: Tommy Brattbo, tlf. 909 63 694.

Hver ons. 11–13: Motivasjonsgruppe. Bli

med å trimme, og lære mer om kosthold og diabetes. Fremmøte Frivilligsentralen, Gardvik, om ikke annen beskjed blir gitt.

Diabetesforbundet Solør 2435 Braskereidfoss. Kontakt: Marthe Kraabøl, tlf. 488 96 013.

5. juni kl. 19: Åpent møte på Våler ungdomsskole. Morten Sandmo fra sentral­ styret kommer med informasjon fra sentralstyret. Marthe Kraabøl informerer om e-resepter. Enkel servering og loddsalg.

Diabetesforbundet Moelv og omegn Kontakt: Nils Østerhaug, tlf. 932 09 045.

E-post: nilsoes@online.no Diabetesforbundet Kongsvinger og Eidskog Kontakt: Odd Due, tlf. 62 82 62 82.

Diabetesforbundet Nord-Østerdal Kontakt: Astrid Skaug, tlf. 62 48 07 71.

Diabetesforbundet Midt-Østerdal Kontakt: Anne-Lise Skaret, tlf. 62 46 03 45.

Diabetesforbundet Brumunddal Kontakt: Liv Torhild Sveen, tlf. 62 35 53 69.

OPPLAND Åkersvebakken 18, 2830 Raufoss. Kontakt: Jan Helge Smidsrød, tlf. 61 19 29 78.

E-post: oppland@diabetes.no Diabetesforbundet Gjøvik/Toten Harevn. 12, 2830 Raufoss. Kontakt: Heidi K. Andreassen, tlf. 971 28 674.

Fotterapi. Refusjon på kr. 300,- én gang hos fotterapeuter med diabeteskompetanse: Mai Lisbeth Houth, Helga Bjørnsgård og Irene Snuggerud. For mer info, tlf. 971 28 674.

Diabetesforbundet Hadeland Orstadgutua 5, 2770 Jaren. Kontakt: Øyvind Dammen, tlf. 482 07 280.

Diabetesforbundet Valdres Fotterapi: Delstøtte kr. 200,– i året. Charm hud- og fotklinikk v/Randi Kårstad eller Fagernes fotterapi v/Marit Fystro.

Diabetesforbundet Midt-Gudbrandsdal Blåbærveien 15, 2670 Otta. Kontakt: Bodil Synnøve Fossen, tlf. 61 70 07 16/ 482 33 720. Web: home.no.net/arhern/ diabetes/main.htm Diabetesforbundet Ottadalen 2685 Garmo. Kontakt: Leder Kjell Arne Vole/kasserer Rolv Blankenborg, tlf. 412 60 774.

BUSKERUD Nøsteveien 2 , 3413 Lier. Kontakt: May Kværnstuen, tlf. 416 32 423. E-post: ­buskerud@diabetes.no Diabetesforbundet Drammen og omegn Folkets Hus, 3. etasje, Øvre Torggate 9, 3017 Drammen. Kontakt: Terje Karlsen, tlf. 930 04 662.

18. april kl. 19: Medlemsmøte i Folkets Hus, Øvre Torggate 9, 2. etasje. Gartnertema.

Diabetesforbundet Kongsberg Harriet Backersgt 6 E, 3615 Kongsberg.

Kontakt: Reidun Wetteland, tlf. 928 67 848 eller Stig A. Rønning, tlf. 916 75 308.

Diabetesforbundet Øvre Numedal 3629 Nore. Kontakt: Kåre Bergstøl/Marit Angeltvedt/Gunn Thorsrud, tlf. 977 08 380.

Diabetesforbundet Ringerike Kontakt: Leder Gerd Elin Johansen, tlf. 412 36 697. Web: facebook.com/ Diabetes­forbundetRingerike 9. mai kl. 18.30: Temamøte i Adventkirken.

Besøk av diabetessykepleier Illa K. ­Gustavsen.

6. juni: Sommerarrangement. Sosialt for medlemmer.

Diabetesforbundet Øvre Eiker Bekkelyveien 31, 3300 Hokksund. ­Kontakt: Widar Bryntesen, tlf. 916 09 904.

Hver tirs. kl. 11: Motivasjonsgruppe på Arbeideren i Gamle Hokksund. Vi møtes for en time med fysisk trening pluss en time med sosialt samvær. En gang i måneden har vi relevante foredrag.

Alle velkommen.

Diabetesforbundet Hurum og Røyken Kontakt: May Kværnstuen, tlf. 416 32 423.

Diabetesforbundet Lier Rypev. 22, 3420 Lierskogen. Kontakt: May Kværnstuen, tlf. 416 32 423/32 84 82 35. E-post: may@kvarnstuen.com Hver man. og ons.: Trening med mening med Tom fra Aktiv Glede. Nøsteveien 2.

Ta kontakt om du vil delta.

Hver man.: Gratis trimtilbud i Nøsteveien 2. Fysioterapeut til stede som veileder i trening med apparater. Tlf. 416 32 423 for nærmere informasjon.

Hver man. 10.30–13.30: Likemannstilbud i Nøsteveien 2. Sosialt samvær og erfaringsutveksling.

Hver tors. kl. 13: Torsdagstrimmen i ­Nøsteveien 2. Balanse- og styrketrening med Tom og Silje.

11.–12. mai: Turer i samarbeid med LHL Drammen/Lier. Kontakt LHL-huset for påmelding, program og priser.

VESTFOLD E-post: vestfold@diabetes.no Diabetesforbundet Sandefjord Storgaten 25. Kontakt: Øyvind Kristiansen, tlf. 481 98 169.

Annenhver man. 9.30–11.30: Veiledningskontoret i Storgaten 25 er åpent.

Aktivitet for medlemmer på MyLife Livs­ stilstreningssenter. Trening gir bedre blodsukkerkontroll. Tilbudet er basert på egentrening, hvor hver enkelt bestemmer hva slags trening og hvor mye man ønsker å trene. Fellestrening en dag i uken, hvor vi har veiledning og stiller spørsmål m/erfaringsutveksling. Motiva-

sjonenen er lettere å holde oppe, sammen. Medlemsprism kr. 250 per mnd.

Fysioterapeut tilgjengelig.

Type 2-kurs to ganger per år. Kontakt Lærings- og mestringssenteret, Storgt. 25.

Tlf. 33 41 88 06.

Diabetesforbundet Larvik Kontakt: Anne Karlsen, tlf. 911 76 549.

Hver tirs. og tors. 12–13.30: Diabetestrim på Stamina, Langestrand, med instruktør.

Tirsdager: spinning og balansetrening med ball. Torsdager: Indoor og styrketrening i sal. Ring Anne på tlf. 911 76 549 for mer info.

21. april kl. 19: Medlemsmøte Riddergården Sentrum. Utloddning. Vil du være med å bidra til dette, ta med en liten gave ca. 50 kr. + litt småpenger. Servering. Vel møtt til gamle kjente og nye med diabetes. For spørsmål ring Anne, tlf. 911 76 549, eller Bente, tlf. 911 91 048.

Diabetesforbundet Horten og Nordre Vestfold Pb. 726, 3196 Horten. Kontakt: Ove Johan Bjørkavåg, tlf. 410 06 612.

Siste tors. i måneden 11–15: Vi sitter på Apotek 1 på Sjøsiden. Ikke juni, juli og des.

Diabetesforbundet Tønsberg og omegn Web: facebook.com/DiabetesforbundetTo nsbergOgOmegn?ref=hl Hver tirs. 10–13: Åpent veiledningskontor, Midtløkken Bo & Servicesenter, Kong Oscarsgt. 15.

Diabetesforbundet Stokke Gamle Kongevei 53. Alltid åpent. Kontakt: Dagfinn Østbye, tlf. 920 60 160.

Hver første tors. i måneden 19–21: Fast møtedag på Café Lotus i Stokke. Hyggelige sammenkomster med erfaringsutveksling. Servering av sunne, spennende og varierte retter fra Café Lotus. Kr 50,for medlemmer, kr 75,- for ikke-medlemmer. Utlodding. For spørsmål/transport, tlf. 920 60 160.

12. mai: Urter i hage og terrasse, ved Astrid Bue. Vi møtes i kafeen på Gjennestad.

Diabetesforbundet Barn og unge i Vestfold Lukevn. 9, 3178 Våle. Kontakt: Håvard Jakobsen, tlf. 959 63 037. Web: diabetes. no/barnogungevestfold/ Trimtilbud for medlemmer. Ring Øyvind, tlf. 481 98 169 for info.

TELEMARK E-post: telemark@diabetes.no Diabetesforbundet Grenland Postboks 88 Sentrum, 3701 Skien. ­Kontakt: Bjørn Stulen, tlf. 412 61 736.

Web: diabgrenland.no Diabetesforbundet Notodden og omegn 2. mai kl. 18: Temakveld., Skoland, Notod-

Diabetes 2/2016

65

den. Siste nytt om diabetes behandling og medisiner. Diabetesforbundet Notodden og omegn inviterer til temakveld med lege Sondre Meling fra Stavanger universitets sykehus. Temaet for kvelden er Siste nytt om diabetes behandling og medisiner.

AUST-AGDER Boks 274, 4803 Arendal. Tlf. 37 05 52 65. Åpningstider: Hver onsdag 10–15 (ikke skoleferier) på Myratunet bo- og omsorgssenter, Myra, Arendal Kontakt: Astrid Landro, tlf. 473 05 842. E-post: austagder@diabetes.no Diabetesforbundet Arendal, Froland og Grimstad Rannekleiv Terrasse 19, 4824 Bjorbekk.

Kontakt: Wallentin A Wallentinsen, tlf. 37 01 53 52. E-post: wallentin.wallentinsen@diabetes.no Diabetesforbundet Tvedestrand og Vegårdshei Kontakt: Astrid Landro, tlf. 37 09 46 77.

Diabetesforbundet Risør og Gjerstad Leideren 14, 4950 Risør. Kontakt: Bjørnar Gjerde, tlf. 907 66 324. E-post: hallo@ unik-firmagave.no Hver ons. 18–19: Gratis svømming i svømmehallen på Kjempesteinsmyra.

VEST-AGDER Kaddelandsveien 7, 4519 Holum.

Kontakt: Leder Arnt-Helge Nordstrand, tlf. 924 13 772. E-post: arnt-helge.nordstrand@vabb.no Diabetesforbundet Kristiansand Kontakt: Monica Urdalen, tlf. 906 61 711.

E-post: murdalen@gmail.com Diabetesforbundet Flekkefjord og omegn Kontakt: Turid Osmundsen, tlf. 952 82 037.

Diabetesforbundet Vennesla Voreland, 4700 Vennesla. Kontakt: Bjørg Voreland Gaustad, tlf. 950 42 208.

Diabetesforbundet Mandal og omegn Hauanbakken 12, 4519 Holum. Kontakt: Leder Lena Olava Stiland, tlf. 951 55 580.

E-post: lok_34@hotmail.com Hver man. 20–21 og hver fre. 10–11: Svømming og trim i svømmehallen, ­Mandal. Kontakt Torhild Ro Tobiassen, tlf. 38 26 38 59/901 86 338.

22. april kl. 18: Stormøte på Mandal videregående skole. Å leve godt med diabetes og diabetisk slitenhet. Psykolog og æresmedlem i Diabetesforbundet Jon Haug kommer på besøk. Han er Norges fremste ekspert på de psykiske sider ved det å ha diabetes. Møtet varer til kl. 20. Det blir pause med enkel servering midtveis. Det blir også en utlodning.

8. juni kl. 17: Sommerfest på Risøbank.

Arrangør: FFO Mandal.

66 Diabetes

2/2016

ROGALAND Kvalebergveien 21, Stavanger. Ingen fast åpningstid. Kontakt: Fylkesleder Sigrid T Mølstre, tlf. 952 229 89. E-post: rogaland@diabetes.no. Web: facebook.com/ groups/183578151715064/?fref=ts Diabetesforbundet Dalane Kontakt: Rolf Svela, tlf. 416 38 450.

E-post: rolf.svela@hotmail.com Diabetesforbundet Haugesund og omegn Leiteveien 28, 5521 Haugesund.

Tlf. 454 67 040. Kontakt: Terje Jamne, tlf. 480 65 496. E-post: terjamn@yahoo.no Siste man. i måneden kl. 19 (utenom sko­ leferie): Dia-mammatreff på Café René (Maritim Hotel). Kontakt Elin, tlf. 918 13 317 eller Benedikte, tlf. 926 38 547 for info.

Diabetesforbundet Stavanger og omegn Kontakt: Anne Hinna, tlf. 415 67 818.

E-post: kmerke@online.no Diabetesforbundet Jæren Kontakt: Rolf Øveland, tlf. 901 05 144.

E-post: rolf.oveland@diabetes.no Diabetesforbundet Strand/Forsand og Hjelmeland Kvernevegen 24, 4120 Tau. Kontakt: Leder May-Helen Olsen, Skolebakken 17 C, 4100 Jørpeland. Tlf. 51 74 81 97.

Diabetesforbundet Sandnes, Gjesdal og Sola Pb 439, 4304 Sandnes. Bøndenes Hus, Industrigata 1, 4307 Sandnes, ikke faste åpningstider. Kontakt: Rebecca Vigrestad, tlf. 932 48 509. Sigbjørn Tjessem, tlf. 901 59 575. E-post: sigbjorn.tjessem@ lyse.net Diabetesforbundet Etne, Ølen og Vindafjord Isvik, 5574 Skjold. Kontakt: Siri Jamne, tlf. 905 47 786. E-post: siri.m.jamne@ haugnett.no

HORDALAND Diabetessenteret, Ulriksdal 6, Bergen. Åpningstider: Tirsdag 10–17, torsdag 10–14. Tlf. 55 20 28 10 i åpningstiden.

E-post: diabetessenter.hordaland@diabetes.no Siste tirs. i måneden 12–16.30: Diakafé.

Fylkesstyret: Kontakt: Inger Myrtvedt, tlf.

900 45 928. E-post: hordaland@diabetes. no. Følg oss på facebook.

Barn-/familieutvalget. Kontakt: Jannhild Hammer, tlf. 979 70 650. E-post: dhbfu@ live.no. Følg oss på facebook.

20. april kl. 18: Kurs: Kjenner du et barn med diabetes? Kurset er rettet mot per­ soner som omgås barn/ungdom med diabetes. Formålet med kurset er at du skal føle deg trygg når du er sammen med eller har ansvar for et barn/ungdom med diabetes. Sted: LMS (Lærings- og mestringssenteret), Ulriksdal Helsepark,

Ulriksdal 2. Ring på til LMS, 4. etasje.

Send samlet påmelding for alle som kan være med til: dhbfu@live.no. Påmeldingsfrist snarest og innen 15. april. For spørsmål, kontakt Jannhild på tlf. 979 70 650.

26. april 12–16.30: Diabeteskafé. Velkommen innom til en prat med våre dyktige veiledere, eller bare en kopp kaffe og våre diabetesvennlige vafler. På vårt nye senter i Ulriksdal 6, like nedenfor Haraldsplass sykehus.

31. mai 12–16.30: Diabeteskafé. Velkommen innom til en prat med våre dyktige veiledere, eller bare en kopp kaffe og våre diabetesvennlige vafler. På vårt nye senter i Ulriksdal 6, like nedenfor Haraldsplass sykehus.

5. juni 12–14: BFU – sommergøy på landet. Det blir tradisjonen tro arrangert sommergøy på landet i år som i fjor. Sted: Gone Paddlin på Herdla Fort. For påmelding og mer informasjon, se vår facebookside Diabetesforbundet Hordaland BFU. For spørsmål, kontakt oss på dhbfu@ live.no eller tlf. 979 70 650.

10.–12. juni: BFU/Ungdiabetes – ungdomscamp på Gone Paddling, Herdla. I år som i fjor arrangerer vi ungdomscamp på vakre Herdla, nord på Askøy. Det blir mye moro med gøyale aktiviter. Mer info kommer senere. Kontakt oss på mail dhbfu@ live.no for spørsmål.

Diabetesforbundet Bergen Postboks 682 sentrum, 5807 Bergen.

Kontakt: Tlf: 40 00 49 66. Åpningstider: tlf.-åpninger er tirsdag og torsdag 17–20.

Web: facebook.com/photo.php?fbid=3755 65303634&set=a.375565118634.15442 6.358125683634#!/pages/Diabetesforbundet-Bergen/358125683634 Diabetesforbundet Arna og Osterøy er slått sammen med Diabetesforbundet Bergen.

Diabetesforbundet Indre Hardanger Strand. Kontakt: Bjarne Sjurstræ, tlf. 900 13 985.

Diabetesforbundet Kvinnherad er slått sammen med Diabetesforbundet Indre Hardanger.

Diabetesforbundet Midthordland Kontakt: Leder Anja Tysseland, 5652 Årland, tlf. 56 58 78 35/416 58 316.

Barn/familiekontakt, Hildegunn Breivik Benjaminsen, tlf. 56 30 01 94/911 00 896.

Diabetesforbundet Askøy Postboks 65. 5321 Kleppestø. Kontakt: Øyvind Sydholen, tlf. 56 14 88 95. E-post: oyvind@riisoen.net Diabetesforbundet Kvam/Jondal Grova 35, Norheimsund, tlf. 56 55 52 99.

Kontakt: Leiar John Thorbjørnsen, tlf. 920 10 243. E-post: jthorbj@online.no Diabetesforbundet Bømlo Diabetesforbundet Bømlo er slått

sammen med Diabetesforbundet Sunnhordland.

SOGN OG FJORDANE Øvreberg, 6783 Stryn, tlf. 900 25 423.

Kontaktpersoner: Anita Kjerstad, Solveig Svedjan, Annfrid Skartun, Vidar Myren, Gunnar Ekeland, Gunnar Svarstad. E-post: sognogfjordane@diabetes.no.

Diabetesforbundet Flora og Bremanger Andreas Fimlandsveg 2, 6900 Florø. Kontakt: Nils Bjarne Knapskog, tlf. 57 74 34 28.

MØRE OG ROMSDAL Postboks 220, 6522 Frei. Kontakt: Cecilie Waagan Roksvåg, tlf. 414 36 720. Web: diabetes.no Diabetesforbundet Kristiansund og omegn Lyngstien 7, 6520 Frei. Kontakt: Cecilie Waagan Roksvåg, tlf. 414 36 720.

Hver tors.: Motivasjonsgruppe. For mer informasjon, kontakt Cecilie Neerland, tlf. 941 86 708.

Diabetesforbundet Molde og omegn Postboks 438, 6401 Molde. Kontakt: ­Venche Gehse, tlf. 971 68 701. Web: diabetes.no/molde Diabetesforbundet Surnadal, Rindal og Halsa Grønnlifeltet, 6657 Rindal. Kontakt: Jorunn Elshaug, tlf. 932 40 564.

Diabetesforbundet Ålesund og omegn Postboks 125 Sentrum, 6001 Ålesund.

Kontakt: Anders Østrem, tlf. 902 87 211.

Web: diaalesund.no Diabetesforbundet Rauma Kontakt: Synøve Thoresen, tlf. 71 22 96 96/ 992 45496.

Diabetesforbundet Volda og Ørsta Hustad, 6165 Sæbø. Kontakt: Bernt Arve Hustad, tlf. 909 34 894.

Diabetesforbundet Sykkylven og Stranda Kontakt: Marit Helsem, tlf. 70 26 22 96.

Diabetesforbundet Sunndal og Tingvoll Prestvegen 8, 6600 Sunndalsøra. Kontakt: Reidun Bryn Melkild, tlf. 71 69 62 68/ 977 34 809.

SØR-TRØNDELAG Rømmestien 3, 7300 Orkanger. Kontakt: Fylkesleder Ronni Reitan, tlf. 484 84 821.

E-post: ronni@netcom.no. Web: diabetes. no. Ingen spesielle åpningstider, ta kontakt ved behov.

Diabetesforbundet Trondheim og omegn Johan Nygaardsvoldsvei 1, 7072 Heimdal.

Kontakt lokallagsleder Rigmor Torseth, tlf.

414 54 480. Ungdiabetes kontakt: Jeanette Myran Grøstad, tlf. 954 40 245.

Diabetesforbundet Oppdal/Rennebu Kontakt: Lokallagsleder Per Kattem, tlf.

951 94 593. Fylkesleder Ronni Reitan, tlf.

484 84 821. Ungdiabetes: Jeanette Myran

Grøstad, tlf. 954 40 245.

Diabetesforbundet Ørland/Bjugn Kontakt: Fylkesleder Ronni Reitan, tlf.

484 84 821. E-post: ronni.reitan@diabetes.no. Fylkes-nestleder Rigmor Torseth, tlf. 414 54 480. Ungdiabetes: Jeanette Myran Grøstad, tlf. 954 40 245. Web: ­diabetes.no. Ingen spesielle åpningstider.

Bedre og raskere kommunikasjon med medlemmene. Vi arbeider med å sende informasjon til våre medlemmer på en billigere og raskere måte. Derfor ber vi om at at de som har anledning oppgir sin e-postadresse og mobilnummer slik at det går raskere å få ut info via internett og SMS. Vi garanterer at oppgitte data kun skal brukes i diaarbeidet og ikke vises til andre. Oppgi navn, e-post og mobilnummer, eventuelt det du har av dette til: oystein-eriksen@c2i.net. På forhånd takk for all hjelp. Leder Øystein Eriksen.

Diabetesforbundet Frøya og omegn Kontakt: Kristin Lyngstad Utseth, tlf. 917 95 285. Lokallagsleder Per Kattem, tlf. 951 94 593. Fylkesleder Ronni Reitan, tlf. 484 84 821. Ungdiabetes, J­eanette Myran Grøstad, tlf. 954 40 245.

Web: ndf-froya-hitra.sistranda.com Diabetesforbundet Midtre Sør-Trøndelag Rømmestien 3. Kontakt: Ronni Reitan, tlf. 484 84 821. Åpningstider 10–22.

Web: diabetes.no. E-post: ronni@netcom.no Onsdager kl. 18: Kveldsturer, oppmøte ved benkene bak Amfisenteret. Tur på ca. en time. Andre enn diabetesmedlemmer er også velkommen med. Lokalforeningen hører til kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Agdenes, Hemne, Snilfjord, Oppdal og Rennebu.

Torsdager 19–20: Bassengtrening ved St. Olav Orkdal Sykehus. Lokalforeningen hører til kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Agdenes, Hemne, Snilfjord, Oppdal og Rennebu.

Onsdager 18.30–19.30: Gåturer med motivasjonsgruppa i Skaun kommune. Oppmøte ved hovedinngangen til Skaun Rådhus. Kontaktpersoner er Marianne Nilsen og Brit Gjørv.

NORD-TRØNDELAG Remyrvegen 142, 7506 Stjørdal.

Kontakt: Fylkesleder Lars Tore Haugan, tlf. 909 99 061. E-post: nordtroendelag@ diabetes.no Diabetesforbundet Verdal Kontakt: NDF Verdal/v Hege Nordahl, tlf. 419 29 106.

Mandager kl. 18: Motivasjonsgruppe på Stekke. Alle er velkommen.

Diabetesforbundet Namsos og omegn Kontakt: Margrete Lyngstad, tlf. 907 39 126.

Mandager kl. 19: Trim og turgåing. Vi vil

gjerne ha med flere. Ta kontakt med Harald, tlf. 414 58 005.

Første man. i måneden kl. 19: Kaféhygge.

Ta kontakt med Harald, tlf. 414 58 005.

Diabetesforbundet Stjørdal og omegn Jostein Husby, Stokkanvegen 20, 7507 Stjørdal. Kontaktp: Jostein Husby, tlf. 997 12 400.

Diabetesforbundet Grong og Snåsa Kontakt, Julie-Ann Bergstrøm Bjørhusdahl, tlf. 74 15 10 22.

Fredager 11–13: Varmebasseng og trim for medlemmer.

Diabetesforbundet Steinkjer og omegn DIA-kontoret har åpent hver fre. 12–14 i FFO-lokalene, NTE-bygget.

Mandager kl. 18: Motivasjonsgrupper på Inderøy vgs.

Tirsdager kl. 18: Motivasjonsgrupper på Dampsaga bad.

Onsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på Røysing skole.

Torsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på Lø skole.

Diabetesforbundet Levanger og Omegn Skogheimvegen 12, 7600 Levanger. Kontakt: Leder Øivind Haugberg, tlf. 74 08 27 88/ 950 37 237.

Mandager 19–20: Diadilt. Tur fra Jern­ banegata, utenfor biblioteket. Påfølgende kaffeprat på No39.

Onsdager 18–20: Badeaktiviteter i Trønderhallen. Medlemmene får rabatterte billetter, samt kaffe og vaffel etter trimmen.

Hver første man. i måneden kl. 20: Likemannsprat og kaffehygge på No39 (Backlund).

NORDLAND Storgata 48, 8006 Bodø. Kontakt: Sekretær Diana Johnsen, tlf. 959 31 830.

E-post: diabetes.nordland@outlook.com. Åpningstider: man.–ons. 9–14.30.

Diabetesforbundet Bodø og omegn Postboks 592, 8001 Bodø. Kontakt: Gina Grimstad, tlf. 454 04 956.

Onsdager: Motivasjonsgruppe. Se aktivitetskalender i lokalavisa. Kontakt Gina Grimstad, tlf. 454 04 956.

Diabetesforbundet Rana Kontakt: Leder Geir Harald Sandvær, tlf.

941 60 974.

Hver ons. 18–19: Trim i rehabiliteringsavd. i Vallabygget. Med hjelp fra instruktør og CD blir både den som har trent lite, og den som har trent mye, godt ivaretatt. Den enkelte bestemmer selv hvor intensiv treningen skal være. Må du ta pause underveis, er det ingen hindring for det. Treningen passer både for kvinner og menn, uansett alder.

Møt presis pga. dørlåsen.

Diabetesforbundet Vesterålen Postboks 451, 8401 Sortland. Kontakt:

Diabetes 2/2016

67

ndf.vesteralen@epost.no 12.–26. mai: Diabeteskampanje på Sortland storsenter.

Diabetesforbundet Sør-Helgeland Kontakt: Svein Jensen. E-post: diabetes@10ps.no Diabetesforbundet Vest-Lofoten Tobbenesosen 3. Kontakt: Heidi Kristiansen, tlf. 959 40 108.

Diabetesforbundet Indre Salten Terneveien 37, 8200 Fauske. Kontakt: Arne Mordal, tlf. 75 64 45 82. E-post: arne.mordal@sbnett.no eller ndf.indresalten@sbnett.no Diabetesforbundet Nesna, Lurøy og Træna Tomeide, 8723 Husby. Tlf. 976 93 73.

TROMS E-post: troms@diabetes.no Diabetesforbundet Harstad og omland Postboks 2160, 9497 Harstad. Kontakt: Leder Astrid Høydahl, tlf. 952 83 519.

Onsdager kl. 18.30: Gågruppa møtes i Folkeparken. Kontakt Astrid, tlf. 952 83 519.

Diabetesforbundet Tromsø og omland Kontakt: Leder Ole-Reidar Myrland, tlf. 975 60 185. Web: facebook.com/ DiabetesforbundetTromso 23. april kl. 09: Busstur til Målselv fjellandsby (malselvfjellandsby.no). Barn og ungdom inviteres med for å stå på ski.

Oppmøte på Prostneset. Barn må ha med foreldre eller andre voksne/storesøsken.

Ungdom som ikke trenger hjelp med sin diabetes, kan isteden ta med en venn eller venninne. Retur ca. kl. 17.00. ­Frokosten spises hjemme. Lunsj serveres før vi går løypa, og middag serveres i før vi drar hjem. Påmelding: Christina Brekmo på e-post: cmbrekmo@gmail.com.

Påmeldingsfrist: 18. april.

29. mai 13–15: Lekedag på Leos lekeland for barn 0–12 år med foreldre og søsken.

Det blir servert pizza og drikke. Påmelding til Renate Ingebrigtsen på e-post: renateingebrigtsen@gmail.com eller tlf.

957 78 031. Påmeldingsfrist 24. mai.

7. juni kl. 19: Medlemsmøte på Grand Hotell, hvor det blir holdt foredrag med ernæringsfysiolog. Enkel servering. I tillegg vil vårt nyoppstartede Ungdiabetes presentere seg nærmere. Ungdiabetes vil etter medlemsmøtet invitere til en liten sammenkomst for de mellom 14 og 30 år.

Diabetesforbundet Lenvik og Senja Kontakt: Kjell Jarle Hansen, Øverlia 62, 9372 Gibostad. Tlf. 922 10 139.

FINNMARK E-post: finnmark@diabetes.no Diabetesforbundet Alta og omegn Postboks 1256, 9505 Alta.

Diabetesforbundet Sør-Varanger

68 Diabetes

2/2016

Parnassveien 21, 9900 Kirkenes. Kontakt: Karin Figenschau, tlf. 414 54 913.

NASJONALT Sentralstyret 14.–15. april: Sentralstyremøte i forkant av lederforums-konferansen.

3.–5. juni: Sentralstyremøte. Sentralstyret møtes til arbeidshelg og planer, i forlengelse av arbeidet Landsmøtet vedtok i oktober 2015. Øvrige arrangementer nasjonalt 14.–15. april: Nasjonalt Diabetessymposium, Tromsø, Clarion Hotell The Edge. Se program og Link for påmelding: viaegencia.qondor.com/ParticipantWeb/Registration/44226 27.–28. april: Stipendiatkonferansen 2016. Hold av datoen, mer informasjon kommer.

28.–29. april: Diabetesforbundets forsk­ ningskonferanse. Hold av datoen, mer informasjon kommer.

Nasjonale kurs 15.–17. april: Ledertreningskonferanse.

Møteplass for alle fylkesledere, sentralstyre, sekretariat og tillitsvalgte fra ung­ diabetes. Skolering, oppdatering, motivering, inspirasjon, jobbe med strategi, for å sørge for å ha diabetes på dagsorden – og gi mulighet til egen mestring.

Ungdiabetes Postboks 6442, Etterstad, 0506 Oslo.

Kontakt leder Martine Hemstad Lysid, tlf. 993 87 144. E-post: ungdiabetes@diabetes.no Ungdiabetes Hordaland Diabetessenteret, Regines Gjestehus, Ulriksdal 6, Lokalene ligger vis à vis Ulriksdal Helsepark og LMS ved Haraldsplass sykehus. Kontakt: Karoline Langeland Eide, tlf. 971 91 968. E-post: ungdiabetes-hordaland@outlook.com.

Lik oss på facebook: facebook.com/ UngdiabetesHordaland?fref=ts. Åpnings­ tider: Ungdiabetes er ikke fast tilstede på diabetessenteret.

FRISTER 3/2016: 11. mai.

Alle fylkes- og lokallag oppfordres til å legge inn riktig kontaktinformasjon, informasjon om møter, og andre arrangementer på egenhånd i kalenderen på diabetes.no.

Informasjon som legges inn på nettet innen fristen for Diabetes, vil automatisk bli trykket i bladet.

Ny studie om kosttilskudd og type 2 En gruppe forskere ved Diabetes­forskningssenteret på Oslo Universitetssykehus Aker ønsker å undersøke om et kosttilskudd av prebiotika (en type kostfiber) kan gi bedre regulering av blodsukker og appetitt ved diabetes type 2.

Tekst Knut Jarle Einstad

orskere ved Oslo Universitetssykehus Aker søker etter deltagere til en s­ tudie der de ønsker å undersøke om kosttilskudd kan gi bedre blodsukker­ regulering og appetitt.

De første deltakerne til studien er rekruttert, men det er plass til flere, opplyser Eline Birkeland, som er stipendiat på prosjektet.

– Vi ønsker å få med totalt 35 personer over 18 år (av begge kjønn) med diabetes type 2, som ikke bruker insulin, GLP-1-analoger eller DPP-4-hemmere, sier hun.

Deltakerne vil blant annet få fiber i form av et pulver, uten farge og smak (eventuelt lett søtsmak), som de kan strø over maten – eller blande i drikke.

– Pulveret skal spises to ganger daglig i seks uker. Deretter er det en pause på én måned, før man får en ny runde på seks uker med pulver. Den ene runden får man fiberpulver, mens den andre runden får man placebopulver (et pulver som ikke har noen spesiell effekt). Verken ­forskerne eller de som deltar får vite om deltakerne spiser fiber eller placebo­pulver, før etter at studien er ferdig, sier Birkeland.

F

Les hele artikkelen på diabetes.no

kontakter

Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

ØSTFOLD

AKERSHUS

VESTFOLD

TELEMARK

Karin Johnsen 930 62 424 oestfold@diabetes.no

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

OPPLAND

BUSKERUD

ROGALAND

HORDALAND

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

AGDER

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORD-TRØNDELAG

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ ioks.uio.no 23 03 45 87

Wallentin A. Wallentinsen 920 50 464 austagder@diabetes.no

SOGN OG FJORDANE

Martin Høyemsvoll 986 44 523 moereogromsdal@diabetes.no

Rigmor Torseth 414 54 480 soertroendelag@diabetes.no

TROMS

FINNMARK

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Gunn Rognmo Olsen 951 74 023 finnmark@diabetes.no

NORDLAND

OSLO

HEDMARK

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Britt Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Lise Sandmo 414 02 896 hedmark@diabetes.no

Øivind Haugberg 950 37 237 nordtroendelag@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte ­adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes­ forbundet på diabetes.no

Diabetes 2/2016

69

smågodt sakset En gave til livet Takk!

Vi takker for gavene som kom inn ved ­følgende bisettelser og begravelser:

allwallpapersnew.com

Einar M. Dahl, Fornebu

diabetesincontrol.com pinterest.com

Randi Synøve Halvorsrud, Askim Astrid Fiske Løfald, Hordaland Jorun Irene Thun, Oslo Øyvind Hansen, Sandefjord Truls Ellingsen, Bergen

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe forbundet på tlf. 23 05 18 00. pinterest.com

Smågodt/storvondt Trond Andersen, er så enig med deg ang. smågodt som blir storvondt! Alt du skriver er rett, men ikke bland inn diabetes, er du snill. Du får ikke diabetes ved å spise godteri! Husker jeg ble spurt om det for 57 år siden, da jeg fikk diabetes. Jeg gråt ikke for å ha blitt syk, men det spørsmålet fikk meg virkelig til å gråte. Glemmer det aldri, tror jeg.

Anne Sannes til Telemarks­ avisa

pinterest.com

Neste nummer kommer i juni pinterest.com

70 Diabetes

2/2016

STØRRELSE

HERLIG VIN- SKJEL- HERSSTED NEREN LER KER

METALL

BETJENE LAND SPORTY TYPE

SKUMLE TING DRIKK

DiaRebus 2/2016 Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom ­svaret. Bli med i trekningen av Hawaii reisehøytaler eller vinsett fra Rosendahl. Tjenesten koster 5 kroner.

11-03-16

00:37

DOMSTOLEN SOLGUD ORD

TIURLEIKSESONGEN TIL Å RO MED

MUSEFANGER VAKKER

FIRKANT

KORTFARGE TYKK

Frist: 11. mai 02-16 Diarebus:ny rebus

VÅPEN

SLEKTNING SKISSE

Side 1

LANDTUNGE SOLKOPI SKJERM

UTLENDING KLARE

POLVARE TO I LAG

FORETREDE VANNHULL

KORNPLANTE LEDD

HÅN PÅGRIPE

NORSK BY DEL AV FLY

ANLEGG VÅRDAGER

BANNE

ØSTEN

HUNDESTED

BRUKE KJELKE LAV TREKKDYR SPORT

VERDIPAPIR

CAMPE

LEKKER

RØVE

BRÅKE GRUPPE

BEVEGE

KORNART AVLANG

HELE EN SMULE

FIENDE AV

EKSISTERE

VETTE SKISTED FORELIGGER

SE NED PÅ GOMLE

PELSDYR UTSLITT

GLISE

DiabeteX 2/2016 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo og bli med i trekning av reisehøytaler eller en telys-veggholder fra Menu.

NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 11. mai

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 1/2016 Ingrid Engen, Gjøvik Knut With, Kristiansand Ingunn Raustøl, Askim

Vinnere av DiabeteX 1/2016 Britt Watne, Kristiansand Unni Sundby Høgset, Hønefoss Elin Jakobsen, Bryne

Diabetes 2/2016

71

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox

20 STYKK JORDE

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

B

economique

Design: www.bly.as

SOM MEDLEM

i Diabetesforbundet bidrar du blant annet til: • At vi kan tilby kvalitetssikret og uavhengig diabetesinformasjon Sammen jobber vi for et bedre liv med diabetes – og en framtid uten.

• Et styrket tilbud til enkeltpersoner gjennom Diabeteslinjen og annen rådgivning • Møteplasser og likepersonstilbud for personer med diabetes, og deres pårørende, over hele landet • At helsepersonell og samfunnet får økt kunnskap om diabetes • Økt forskning på diabetes slik at vi en gang kan løse diabetesgåten • Politisk arbeid som sikrer nødvendige rettigheter og god behandling for alle med diabetes • At Diabetesforbundet kan ha en aktiv dialog med politikere og myndigheter i fora hvor enkeltpersoner ikke slipper inn

Takk for at du har hjerte for diabetes