Diabetes nr 1 2022

ÅR MED

1922-2022

NR. 1 / FEBRUAR 2022 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

33-ÅRINGEN HAR TRE DIAGNOSER – FINNER ROEN I NATUREN:

CHARLOTTES

NYE LIV

TRENING FOR TO ❱ PANDEMIENS FOTPROBLEMER ❱ SUPPE PÅ 1-2-3 ❱ DIABETES I PARADIS

DU KAN GJØRE DET DIGITALT

MER TID I MÅLOMRÅDE BEDRE GLUKOSEKONTROLL Kontakt spesialisthelsetjenesten for å få en vurdering om en kontinuerlig glukosemåler.*

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

www.FreeStyle.Abbott FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM Bilder og simulerende data er kun for illustrativt formål og ikke fra noen virkelige pasienter, *Kontinuerlig glukosemålingutstyr fås igjennom behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten 01.01.2003. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. (Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og Helse- og omsorgsdepartementets dokument 200904531-/SHA-IAA). FreeStyle Libre Kontinuerlig glukosemåling systemet er indisert for måling av glukosenivåene i interstitiell væske hos personer (4 år og eldre) med diabetes mellitus, inklusive gravide. Indikasjonen for barn (4-12 år) er begrenset til de som er under oppsyn av en omsorgsperson som er minst 18 år gammel. **Med MEDISIN, betyr diabetesspesifikke medisiner.

Hva betyr tid i målområde - “Time in Range”?

Tid i målområde angir prosentandelen av tiden dine glukoseverdier befinner seg innenfor et forhåndsdefinert målområde. Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden i målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet.

Noen eksempler på tid i målområde:

10 mmol/L

10 mmol/L

10 mmol/L

3.9 mmol/L

3.9 mmol/L

3.9 mmol/L

0% i målområde

50% i målområde

100% i målområde

Målområde

for eksempel: 3,9 - 10.0 mmol/L

Lær mer om hvordan dine daglige aktiviteter påvirker glukosen din ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden innenfor målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2.

TRENING INSULIN

Noen tips: • Reduser inntaket av raske karbohydrater

HbA1c

NÅR TID I MÅLOMRÅDE ØKER, REDUSERES DIN HBA1C

GLUKOSNIVÅ

Tid i målområdet

KOST

SYKDOM

MEDISIN**

STRESS

© 2021 Abbott. FreeStyle, Libre, og relaterte merkevarer eies av Abbott. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. ADC-47615 v 1.0 10/21 www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

• Kontroller dine glukoseverdier regelmessig, det hjelper deg til å forstå hvordan kroppen reagerer i forskjellige situasjoner • Forsett med det som fungerer for deg

LEDER

ÅR MED

1921-2021

NR. 1 / FEBRUAR 2022 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

33-ÅRINGEN HAR TRE DIAGNOSER – FINNER ROEN I NATUREN:

CHARLOTTES

NYE LIV

Ut og lufte vettet ring, mangel på sosial kontakt, innskrenkninger i hverdagen. For mange har naturen vært en viktig måte å koble ut både kropp og hode, og hente seg inn igjen, både fysisk og mentalt.

Ikke behøver det være så vanskelig heller. Tenk over hvilke muligheter som finnes i nærområdet – Preikestolen, Kjeragbolten og Romsdalsalpene er selvsagt flott, men kun tilgjengelig for de færreste av oss i hverdagen. Det er derimot skogholtet rett ved huset, eller det lille vannet som ligger ti minutter unna med bil eller sykkel. Der kan man også høre fuglene kvitre.

På Sørlandet, der jeg kommer fra, har vi et uttrykk som passer: «Ut og lufte vettet». Å sitte inne for lenge er ikke bra. Det gjør godt å komme ut.

For å avslutte med Charlotte: Du ser ikke stjernehimmelen når du sitter hjemme og ser på TV.

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Journalist og korrekturleser Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 72, ISSN 1502-1424 Opplag: 29505 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsidefoto: Charlotte Mollan Bremset

NO - 4660

NEMERKE VA

T

S

N

år jeg er ute på tur, så lever jeg i nuet og kommer vekk fra stresset i hverdagen. Da finner jeg roen og kan bare være til.

Det sier Charlotte Mollan Bremset fra Stjørdal. Med tre kroniske sykdommer har 33-åringen funnet ut hva som er nødvendig for at hun skal ha et liv i balanse: minst mulig stress i hverdagen. Hun har også funnet ut hva som gir henne nettopp dette: overnattingsturer i skog og mark. De siste to årene har hun overnattet ute 170 netter, sammen med turkompisen, den sibirske huskyen Teodor.

– For meg handler det om at hverdagen kan være ganske stressende, det er alltid noe du skulle ha gjort og skal prestere på jobb og hjemme. Men når du er ute på tur, da lever du bare i nuet. Det er helt stille rundt deg, du kan gjøre det du vil når du vil. Det er ikke noe press, jeg kjenner en ro og at jeg bare kan være til, sier Charlotte videre, i intervjuet på side 16.

To måneder ut i det nye året har mange av oss testet ut opptil flere nyttårsforsetter.

Som regel handler disse om hva man skal gjøre mer av, eller bli flinkere til: trene, lage mat, lære seg et nytt språk … Altfor sjelden handler slike forsett om å roe ned og gjøre mindre: slappe mer av, være mer til stede i øyeblikket, kjenne roen. Det kan være godt for kropp og sjel, enten man har en kronisk sykdom eller ei.

Etter to år med pandemi har de fleste av oss kjent stresset på kroppen: uro, bekym-

TRENING FOR TO ❱ PANDEMIENS FOTPROBLEMER ❱ SUPPE PÅ 1-2-3 ❱ DIABETES I PARADIS

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Trenger en bevissthetskampanje av statsministeren for å redusere vanlig sukkerforbruk med 25–50 %. Ville spare tonnevis med penger brukt på diabetesrelatert helsehjelp.

Indiske Sundara Rajan (@sundarmail) på Twitter 4 Diabetes 1/2022

Men til slutt kommer diabetes type 1 til å være en sykdom som knapt finnes lenger.

Som vi har beseiret.

Seniorprofessor Åke Lernmark om «Trenger vi insulin om 100 år?», i Allt om diabetes.

Dag til dag har jeg det bra med diabetes, men så får jeg et øyeblikk for meg selv og tenker «så jeg må gjøre dette resten av livet???», og jeg går litt i spinn.

Cole (@bloodgluCOLE) på Twitter

Nr. 1 2022 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Finn formen SIDE 52

Diabeteslinjen SIDE 58

Den psykologiske siden SIDE 64

Fri penn SIDE 68

Forbundsnytt SIDE 72

Kalender og kontakter SIDE 78

Med friluftsliv som medisin

Litt på siden: SIDE 82

For Charlotte Mollan Bremset er naturen et sted hun kan koble av og ta fri fra diabetesen.

De siste to årene har hun sovet ute 170 netter – med huskyen Teodor som turkamerat.

SIDE 16

Dette påvirker blodsukkeret

Diabetes i paradis

Trim for to

Hva har koffein, solbrenthet og søvnmangel til felles? Jo, de kan alle påvirke blodsukkeret. Les om 11 ting som kan tukle med blodsukkeret og sende det i en berg- og dalbane.

Paradisøya Mauritius er på verdenstoppen i forekomst av diabetes. 23 prosent av befolkningen har diabetes type 2. Lokale helseledere mener situasjonen er katastrofal.

Sliter du med å komme i gang med trening? Finn deg en treningskompis! Å trene sammen er både gøy og forpliktende. Her får du øvelsene som passer for to.

SIDE 14

SIDE 32

SIDE 52

SAGT I DETTE BLADET At jeg etter et svangerskap med ultralyd hver 14. dag og utallige blodsukkermålinger fikk en perfekt gutt, gjorde meg både stolt og imponert over meg selv.

Den betingelsesløse støtten bare søsken kan gi hverandre, har stor betydning for barnet med diabetes, og kan bidra til et sterkere søskenbånd.

Det er urettferdig at vi med insulinavhengig diabetes type 2 ikke har de samme rettighetene som dem med type 1. Noen av oss har knapt insulinproduksjon igjen.

THALE BRAATEN HOFF PÅ SIDE 9

NINA HANDELSBY PÅ SIDE 64

SVEN GROTDAL PÅ SIDE 68

Diabetes 1/2022 5

En tryggere hverdag i barnehage og skole Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.

De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage

AUTOMATISK BASALDOSE OG KORREKSJONER, * FOR ENKLERE Å STABILISERE GLUKOSENIVÅ 1,2,3

Vårt mest avanserte insulinpumpesystem: nye MiniMedTM 780G-system

Det nye MiniMedTM 780G-systemet justerer basaldosen automatisk til ditt behov, for enklere* å stabilisere glukosenivåene. Den hjelper deg å forebygge høye og lave med mindre anstrengelse1,2,3,4.

Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no *Sammenlignet med MiniMed™ 670G-systemet. Se bruksanvisningen - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner kreves.

1. Carlson, A.L. et al. 97-P- Safety and glycaemic outcomes of the MiniMed™ AHCL System in subjects with T1D. 80th ADA International Conference, June 2020, Chicago 2. Collyns .O. et al. 199-OR- Improved glycaemic Outcomes with MiniMed™ AHCL Delivery. 80th ADA International Conference, June 2020 3. Bergenstal, R. M. et al.Safety of a Hybrid Closed-Loop Insulin Delivery System in Patients With Type 1 Diabetes Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408 4. Data on file. Medtronic pivotal trial (age 14-75) Ahe 14-75 2020; 16 US sites Se bruksanvisingen for detaljert informajon vedrørende bruk, indikasjoner, kontraindikasjoner, adversler, forholdsregler og potensielle uønskede hendelser. For nærmere informasjon, kontakt din lokale Medtronic representant. Pumpen er godkjent for voksne og barn over 7 år.

UC202102612NO©2020 Medtronic. Alle rettigheter reservert. Medtronic og Medtronic logoen er varemerker eid av Medtronic.

Alle andre merker er varemerker eid av et Medtronic selskap

MIN DIABETES

THALE BRAATEN HOFF 43 ÅR. Bor i Spydeberg. Har hatt diabetes type 1 i 35 år.

BRUKER: Pumpe: Medtronic Minimed 780G Sensor GL3. I reserve (nødinsulin): Fiasp i penn og Insulatard FlexPen. SISTE HBA1C: 68 mmol/mol (8,4 %) på grunn av kortisonbehandling. Målet er 48 mmol/mol (6,5 %) nå etter oppstart med ny pumpe.

8 Diabetes 1/2022

TENKER ALDRI I LANGE TIDSPERSPEKTIVER

En geitebonde – ikke en diagnose Med diabetes type 1 og typ 100 geiter å passe på, blir hverdagen aldri kjedelig. Men sykdom er en privatsak, ukjente forståsegpåere kjenner ikke Thale. Og når skyld sniker seg innpå som ei tante med hevet pekefinger, gir dyra alltid trøst og kos. De kjenner Thale.

TEKST TRUDE HENRICHSEN FOTO ERIK M. SUNDT

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? − Det er summen av alt og at du går med den i tankene hele tiden. Jeg er av natur en spontan person, men diabetesen krever konstant planlegging. − Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? − Jeg fikk diagnosen som åtteåring, og jeg tror den har formet psyken min mye. Vi hadde en i slekten med diabetes som døde blind og med begge bena amputert i ung alder. Dette gjorde meg selvfølgelig livredd.

I tillegg til at man hele tiden prøver å være «flink», plages en med masse dårlig samvittighet og selvbebreidelse når det ikke går. Blodsukkeret påvirker også både humør og dagsform. − Hvor åpen og synlig er du? − Alle som kjenner meg vet at jeg har diabetes, men utover det synes jeg det er irrelevant for andre. Det er altfor mange «forståsegpåere» med sterke meninger. Sykdom er en ren privatsak. Jeg vil ikke bli sett på som en diagnose. − Hva motiverer deg? − Å beholde livet, ha det så godt som mulig og å føle at jeg mestrer sykdommen. Jeg tenker aldri i lange tidsperspektiver. Det sitter som brent inn i ryggraden at å få et langt liv, ikke er en selvfølge.

THALES 3 GODE RÅD: 1 Ha rutiner på blodsukkermålinger og inntak av mat.

2 Ta hensyn til deg selv og gjør dagen så god som mulig med hva det innebærer for deg, og ha alltid en ekstra penn i veska.

3 Øk kunnskapen. Les og lær deg så mye som mulig.

Kunnskap er makt.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? − Jeg føler det som om jeg har en gammel tante med løftet pekefinger i bakhodet. Så fort jeg spiser eller drikker noe jeg ikke skal, melder skyldfølelsen seg. Heldigvis har jeg fått et mye mindre komplisert forhold til mat som voksen.

− Hva med fysisk aktivitet? − Fjøsstellet innebærer minst to intense timer hver morgen. Vann og fôring til dyra, klovstell og møkking, gir beinhardt arbeid for armer og rygg. Og når det er kjeing om våren, er jeg mer i fjøset enn i huset.

I likhet med dyra bruker jeg vinteren til hvile, og burde kanskje vært mer aktiv da. Selv om det å være geitebonde både kan være hardt og uforutsigbart, gir samspillet med dyra meg uendelig mye livsglede. De merker med en gang om jeg har en tung dag, og vil gjerne gi både trøst og kos. − Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? − Jeg har opplevd mye mangel både på kunnskap og vrangforestillinger, uten at det har vært med vond vilje. Det mest provoserende er folk som tror det kun er å legge om kostholdet og spise sunnere for å bli frisk av sykdommen. Det er også kjedelig å få kommentarer som: «Kan du spise vaffel med brunost?» − Hva er det beste du har opplevd med din diabetes? − Å få barn og å bli bestemor! At jeg etter et svangerskap med ultralyd hver 14. dag og utallige blodsukkermålinger fikk en perfekt gutt, gjorde meg både stolt og imponert over meg selv.

− Og det verste? − Å få syreforgiftning, sist høst. Det startet med oppkast og endte med ambulanse og fire netter på overvåkningen. Jeg var helt dehydrert og holdt på å dø. Ifølge mål på insulinpumpa lå blodsukkeret mellom 11 og 14, så det var heller ikke ekstremt høyt. Heldigvis har jeg fått en ny type pumpe som gjør at jeg føler meg trygg på at det ikke vil skje igjen.

Diabetes 1/2022 9

KORTNYTT

Kan forutse diabetes type 2 En internasjonal studie viser at proteinet follistatin kan brukes som en biomarkør for å forutse risikoen for å få diabetes type 2.

– Deltakere som virket friske og som senere utviklet diabetes type 2, hadde høyere nivåer av follistatin i begynnelsen av studien sammenlignet med de som ikke fikk sykdommen, sier Yang De Marinis ved Lunds universitet til diabetesportalen.lu.se.

Gravide bør ha nok jod Kvinner bør få i seg nok jod før de blir gravide, og også under svangerskapet.

Det konkluderer forskere ved Havforskningsinstituttet. En studie har vist at jodtilskudd økte mengden av de stoffskiftehormonene fra skjoldbruskkjertelen som er spesielt viktig for utviklingen av hjernen og nervesystemet hos foster og små barn.

Miljøgifter i middelhavskost Å leve på den sunne middelhavsdietten med matvarer dyrket på vanlig vis, kan ha en bakside. Det viser en liten studie der bl.a. UiO har deltatt. De som holdt seg til denne dietten, fikk i seg to til fire ganger mer miljøgifter enn de som levde på sitt vanlige, nordeuropeiske kosthold. Hos dem som spiste middelhavsdiett som var økologisk dyrket, sank nivået av miljøgifter med 90 prosent i forhold til gruppen som levde på middelhavsdiett dyrket på vanlig vis. Forskerne vil likevel ikke gå ut og advare mot middelhavsmat som ikke er økologisk dyrket, skriver med.uio.no.

10 DIABETESFAG 1/2022

Lite forskning på kjemikalier Av de rundt 20.000 registrerte kjemikaliene vi omgir oss med, er det bare forsket skikkelig på 65 av dem, viser en svensk studie. En forskningsgruppe har tatt for seg 130.000 vitenskapelige studier gjort på kjemikalier de siste 20 årene, og funnet at det er ingen eller svært liten kunnskap om et stort antall kjemikalier.

Bruken av ulike kjemiske stoffer – i blant annet mat, klær, leker og møbler – blir i stadig større grad koblet til helseproblem som kreft, fedme, hjertesykdom og infertilitet. Forskerne i Göteborg og Stockholm mener at økningen av mange kroniske sykdommer har skjedd samtidig med at vi har begynt å spise mye prosessert mat, skriver forskning.no.

Pasienter får ikke med seg alt Pasienter glemmer eller misforstår gjerne 40 til 80 prosent av informasjonen de får fra leger. Det viser en gjennomgang av flere studier – en såkalt metaanalyse – gjort ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO. Forskerne understreker at det legges stadig mer vekt på ferdigheter innen kommunikasjon i både medisinstudiet og i helsevesenet. Men det er langt igjen, og de håper at funnene deres om kommunikasjonsstrategier kan være et viktig bidrag, skriver med.uio.no. Også pasientens rolle er en del av dette.

Sukkerskatt reduserte fedme

Økt pris på sukkerholdige varer var forbundet med mindre overvekt og fedme blant jenter, men ikke blant gutter. Det viser en undersøkelse gjort i Mexico.

12.654 ungdommer i alderen 10–18 år

inngikk i studien, som ble gjort i 39 byer med ulik sukkerskatt, og dermed også ulik pris på sukkerholdig drikke. Endringene var små (tre prosent samlet) og ble hyppigst observert blant jenter med høy

overvekt og i byer hvor prisøkningen etter skattleggingen var høyere enn 10 prosent.

Det skriver NHI, med JAMA Pediatrics som kilde.

Diabetes 1/2022 11

KORTNYTT

Leveren får mer promille Leveren får opptil tre ganger så høy promille som resten av kroppen. Det viser en liten dansk studie, omtalt på forskning.no. Det er dårlig nytt for personer med diabetes type 2. De som hadde fettlever og diabetes, tok opp like mye alkohol som de friske, men det hopet seg opp enda mer fett i leveren deres.

Menn medisineres mer

Én av åtte trener aldri

Medisiner mot kolesterol (statiner) og blodtrykksenkende medikamenter gis oftere til menn enn til kvinner. Det viser en svensk undersøkelse blant 10.000 personer med diabetes type 2. Til tross for dette har menn større risiko for å rammes av hjerte-kar-hendelser og hjerneslag, skriver Allt om Diabetes.

58 prosent av de over 16 år, trener eller mosjonerer flere ganger i uka, og 15 prosent trener én gang i uka. Det viser Levekårsundersøkelsen om idrett og friluftsliv for 2021 fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 13 prosent svarer derimot at de aldri trener. Blant dem som trener mest, er unge, høyt utdannede og yrkesaktive, melder SSB.

Vi stoler mer på forskning Mens pandemien herjer, ser vi mer til forskerne – og vi stoler mer på dem. I en undersøkelse gjort av Forskningsrådet sommeren 2020, svarte rundt 80 prosent at de har stor tillit til jobben en forsker gjør. I mai 2021 viste en tilsvarende undersøkelse at denne andelen var økt til nesten 90 prosent. Bare én prosent svarte da at de har liten tillit.

Den samme trenden ses internasjonalt, skriver forskning.no. I en undersøkelse gjort av den britiske stiftelsen Wellcome Trust, sa nesten 80 prosent av de spurte i 113 land at de stoler «mye» eller «noe» på vitenskap – markert flere enn i 2018, før vaksiner og covid-19 ble tema globalt. Tilliten har økt mest blant dem som sier at de visste «noe», «ikke mye» eller «ingenting» om forskning fra før.

12 Diabetes 1/2022

Basal-IQTM teknologi

Control-IQTM teknologi

Insulinpumpen t:slim X2™ fra Tandem med Dexcom G6

System designet for enkelhet og kontroll Nå kan både eksisterende og nye brukere av insulinpumpen t:slim X2™ fra Tandem få tilgang til Control-IQ™ teknologien. Sammen med Dexcom G6 CGM kan Control-IQ™ teknologien gi automatisk justering av insulindoseringen basert på sensorverdiene. Systemet hjelper til med å forebygge og minimere høye og lave glukosenivåer, og gir mer tid i målområdet (3,9-10 mmol/L). Ved behov kan også automatiske korreksjonsdoser gis. Systemet er kalibreringsfritt*.

I en seksmåneders studie publisert i New England Journal of Medicine fikk pasientene en gjennomsnittlig økning av tid i målområdet på 2,6 timer pr døgn sammenlignet med vanlig insulinpumpe.1 Hele 97 % av pasientene opplevde systemet som enkelt å bruke.2 For mer informasjon se vår nettside www.rubinmedical.no

2,6 timer

* Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer med symptomer eller forventninger, bruk en blodsukkermåler for å ta behandlingsbeslutninger.

VARSEL: Control-IQTM teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av personer som bruker mindre enn 10 E insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterligere sikkerhets informasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo

2,6 91% timer

Tilsvarer 2 timer og 36 minutter mer pr døgn i målområdet1 1

% % 9197

97%

97 % mente at systemet var enkelt å bruke2

Brown SA, Kovatchev BP, Raghinaru D, et al. Six-monthrandomized, multicenter trial of closed-loop control in type 1 diabetes. N Eng J Med. 2019;381(18):1701-1717.

2 Brown, S. Clinical acceptance of the artificial pancreas: Glycemia outcomes from a 6-month multicenter RCT. 2019 ADA 79th Scientific Sessions, San Francisco, CA.

© 2021 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, Basal-IQ™ og Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc. i USA og andre land. Andre varemerker fra tredjepart tilhører deres respektive eiere.

11 ting som påvirker blodsukkeret Akkurat idet du tror du har tatt alt med i beregningen, stiger eller raser blodsukkeret ditt – og driver selvtilliten utforbakke. Blodsukkeret kan være helt uberegnelig. Mange variabler tukler med det samtidig, her er noen av dem.

TEKST ULRIKA LUNDBERG

Mensen

Det er ikke noe gitt svar på hvordan menstruasjonssyklusen påvirker kvinners blodsukker, men at hormoner ofte forstyrrer det, er soleklart.

Det vanligste ser ut til å være at blodsukkeret skyter oppover rundt eggløsning og menstruasjon. Noen kvinner må tredoble insulindosene de dagene – mens andres insulinbehov tvertimot synker. Og mange merker ikke noen forskjell i det hele tatt.

Skjult stress

Å rekke alt du skal og «holde tale»-nerver er eksempler på stress som er ganske enkelt å registrere. Annet stress sniker seg innpå oss uten at vi egentlig tenker over det: et ekteskap som går i oppløsning, usikker økonomi, foreldreskap, en dårlig sjef ...

Også denne typen press utløser stresshormoner som kortisol – som igjen øker blodsukkeret.

Væskemangel

Væskemangel er en årsak til høyt blodsukker som noen ganger spiller større rolle enn vi tror. Dehydrering gjør at konsentrasjonen av sukker i blodet øker.

Når blodsukkeret stiger, prøver nyrene å tisse ut sukkeret, som igjen trekker med seg vann – og blodsukkernivået fortsetter å stige.

Den onde spiralen er i gang. Derfor kan det lønne seg å teste med å drikke vann for å se om det hjelper. Men husk: Å drikke svært store mengder vann på kort tid, er skadelig i seg selv.

Koffein

Tenker du på «daggry-fenomenet» når blodsukkeret kryper oppover om morgenen? Det kan også være den store koppen med kaffe som du bøtter i deg for å våkne opp.

Flere studier viser at den oppkvikkende effekten av koffein kan trekke blodsukkeret opp. Koffein stimulerer adrenalin og dopamin, altså stressystemet ditt. Nederlandske forskere har målt en redusert insulinfølsomhet hos friske mennesker med 15 prosent etter å ha drukket kaffe. Det samme gjelder svart te, grønn te og energidrikker.

Solbrenthet

Ssssh, svir det? Både langvarige og akutte smerter, for eksempel solbrenthet, får kroppen til å frigjøre hormoner som øker blodsukkeret.

Solbrenthet er også en hissig hudbetennelse. Alle betennelser og infeksjoner påvirker blodsukkeret. Så ikke slurv med solkremen!

14 Diabetes 1/2022

TIPS

Den eneste måten å vite nøyaktig hvordan kroppen din reagerer, er å måle blodsukkeret ofte og prøve å se mønstre.

Mangel på søvn

For lite søvn kan være en av de mest ødeleggende fallgruvene for blodsukkeret. Det påvirker hvor mye du spiser, hva du velger å spise, din følelsesmessige motstandskraft og overskuddet til å trene. Men fremfor alt: din insulinresistens.

Været

Når været ute blir ekstremt, ser blodsukkeret ut til å være det også.

Iskalde vinterdager og varme sommerdager kan føre til at blodsukkeret både topper seg og faller. Akkurat som når du sitter i badekaret, blir noen lave når de sitter i solen. Andre blir lave når de fryser og kroppen prøver å holde varmen. Svette, frysninger, fysisk stress – hvordan personer med diabetes reagerer på temperaturen ute, er individuelt. Likevel er været en uavhengig faktor som styrer.

Protein og fett

Av alle de tre spiselige kildene vi får energi fra – karbohydrater, fett og protein – påvirker karbohydratene blodsukkeret vårt mest. Det er karbohydrater personer med diabetes teller. Men faktum er at protein og fett også øker blodsukkeret. Spiser du noe med mye protein, mye fett og i utgangspunktet null karbohydrater (tenk osteomelett), glir blodsukkeret oppover.

Kombinasjonen fett-protein-karbohydrater ser også ut til å spille en stor rolle for effekten. En australsk studie fra 2017 konkluderte med at omtrent samme insulindose kan være nødvendig for å dekke 100 gram kjøtt eller fet fisk som 10 gram karbohydrater, men forskningen er fortsatt for sparsom til å gi eksakte doseråd.

Medisin-krasj

Andre medisiner du kanskje også tar, kan forstyrre blodsukkeret ditt.

Kortison og andre steroider er kjent for å øke blodsukkernivået betydelig. Kortison som krem ​​kan også noen ganger merkes. Statiner, p-piller, betablokkere og astmamedisiner er andre eksempler på legemidler som kan ha effekt.

Middels hard / hard trening

Trening senker blodsukkeret. Men ikke alltid umiddelbart. Når du presser kroppen slik at pulsen øker, kan blodsukkeret fyke både oppover og nedover i to–tre timer før det lander igjen.

Hvordan det slår ut, avhenger av en rekke faktorer – som adrenalinrush, når du tok insulin, kroppens energilagre og tidspunkt på dagen.

Visste du forresten at trening kan senke blodsukkeret i hele 48 timer? Hva gjorde du i forgårs?

Injeksjon i muskelen

Ulike steder på kroppen absorberer insulin med ulik hastighet.

Insulin sprøytes inn i fettet under huden. Variantene er designet for å absorberes herfra og inn i blodet, for å kutte av en blodsukkertopp eller forbli der som base i lang tid. Stikker du nålen for dypt, slik at insulinet havner i en muskel i stedet, eller hvis insulinet pumpes inn på et sted hvor du ikke har så mye fett, kommer insulinet for fort til blodbanen og blodsukkeret synker – med en risiko for hypoglykemi.

KILDER: Diatribe, Diabetes manual, Diabetes spectrum. Oversatt fra svenske Allt om diabetes Diabetes 1/2022 15

170 NETTER: I løpet av de siste to årene har Charlotte overnattet ute 170 ganger.

16 Diabetes 1/2022

Charlotte har diabetes type 1, lavt stoffskifte og Addisons sykdom:

– Naturen er min medisin Med tre kroniske sykdommer er det viktig for Charlotte Mollan Bremset å unngå stress. I naturen finner hun ikke bare roen hun trenger, men også mestringsfølelse.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO: PRIVAT

BT: Må skrives Diabetes 1/2022 17

FLOTTE NATUROPPLEVELSER: - Ute i naturen finner jeg roen og kan bare være til, sier Charlotte.

N

år jeg er ute på tur, så lever jeg i nuet og kommer vekk fra stresset i hverdagen.

Da finner jeg roen og kan bare være til, sier Charlotte Mollan Bremset fra Stjør-

SKOGENS RO: Ute i naturen kan Charlotte koble av fra hverdagens stress og mas og tre kroniske sykdommer. Hunden Teodor er også en mester på å ta det med ro.

– Jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle sove ute om vinteren igjen. Men heldigvis skjønte jeg litt mer etter hvert.

dal.

VINTEREN ER FAVORITT Charlotte har hatt diabetes type 1 siden hun var For nå har Charlotte blitt rutinert og proff – og vinfem år gammel og husker ikke livet før diabetesen. teren er blitt hennes favorittårstid når hun er ute på – Som barn plaget det meg ganske mye å ha dia- tur. betes. Jeg ville jo ha Nugatti på brødskiva som alle – Det jeg liker best med vinteren, er at det så stille. de andre, og være med på de samme aktivitetene, Jeg er veldig glad i stillhet. Og er du heldig, kan du men opplevde ofte at jeg ikke fikk være med på tur også se nordlys. Og så har jeg jo en polarhund som følgesvenn, og han trives best når det er kaldt. sammen med de andre.

En annen fordel med vinteren er at det er lettere Som voksen er det nettopp turene som gir henne en følelse av ro og mestring. For noen år siden ble å komme seg fram. hun med en venninne på telttur i – Jeg kan pakke det jeg trenger i Bymarka. Da ble hun bitt av basillen, en pulk i stedet for å bære alt på rygog etter hvert ble det flere turer og gen. Det er mye lettere å komme flere overnattinger. fram på vinteren.

Men det var først i 2020 det tok helt Jeg meldte meg Charlotte er ikke nødvendigvis av, da koronapandemien stengte på et vinterkurs veldig glad i kulde, men har lært seg Norge. smarte triks. i Trollheimen noen– Jeg – På grunn av pandemien ble jeg elsker å tenne bål. Og det i regi av en måned i 2020, så da fikk jeg mer fine med bål, er at det varmer to gantid til å gå på tur og overnatte ute, sier turistforeningen. ger. Du blir varm når du samler og hun. I 2020 hadde hun hele 98 oversager ved. I tillegg har jeg på meg nattinger ute, og i 2021 ble det 70 net- Det gikk ikke så varme klær og varm nok sovepose. ter i telt.

Varmeflaske er også lurt hvis man bra. har blitt kald. Det er slike småting FRØS SÅ TÅRENE RANT som gjør at det funker. Og er det 30 Charlotte overnatter ute, sommer som vinter. Men minusgrader, er det rett og slett bare å krype i sovehennes første overnatting om vinteren ble en tøff posen når man ikke er i bevegelse. opplevelse.

Kulda gjør at hun må passe på at insulin og utstyr – Jeg meldte meg på et vinterkurs i Trollheimen i ikke fryser. Charlotte sørger for at utstyret får kroppsregi av turistforeningen. Det gikk ikke så bra. Jeg varme. hadde med en sovepose jeg hadde fått av pappa, med – Jeg bruker Dexcom og Omnipod, som jeg har komforttemperatur på to grader. Men på turen var festet til armen. Det er viktig at utstyret holder seg det 12–14 minusgrader, og jeg holdt på å fryse i hjel. varmt, så jeg passer på å være godt kledd på overJeg frøs så jeg ristet og tårene rant. Kroppen jobbet kroppen. Mottakeren har jeg inn mot kroppen. Hvis hardt den natta, og det var så kaldt at jeg måtte slå jeg skal bytte noe, og det er på det kaldeste, så passer av insulinpumpa. jeg på å gjøre det i soveposen.

Neste dag var Charlotte utslitt, men klarte å Når hun er ute på tur om vinteren, trenger Charkomme seg ned til ei hytte hvor hun fikk varmet seg. lotte mindre insulin enn ellers. Hun passer derfor på 18 Diabetes 1/2022

FLAKS: Ren flaks sørget for at denne ruggen ble dagens middag. - Jeg brukte mark og søkke, sier Charlotte.

ELSKER VINTEREN: – Om vinteren kan jeg pakke i pulk, det er mye lettere enn å bære tung ryggsekk, sier Charlotte.

!

Du behøver ikke gå langt. Det er ingenting i veien for å overnatte 50 meter fra bilen. Da kan du også ta med tørr ved i bilen til å tenne bål med.

TURKOMPIS: – Teodor elsker å gå tur, men noen ganger tror jeg han hadde foretrukket sofaen. Han er glad i den og, smiler Charlotte.

Diabetes 1/2022 19

å justere ned insulinet på pumpa.

– Kroppen forbrenner mye mer når den er ute i kulda, derfor justerer jeg ned insulinet.

På lengre turer, passer Charlotte på å ha med seg ekstra av alt utstyr.

– Der er jeg kjempenøye og har alltid med meg mer enn jeg trenger av medisinsk utstyr, selv om det tar god plass i sekken og jeg må bære ganske tungt.

TURKAMERAT TEODOR

Charlotte drar ofte på tur med venninner, men som oftest er det den sibirske huskyen Teodor som er trofast følge på tur. Med

Jeg er aldri redd når jeg har med Teodor, og det er veldig koselig å ha en å prate med.

20 Diabetes 1/2022

ham føler hun seg aldri alene når hun overnatter i telt. Selv om Teodor er ivrig etter å komme seg ut på tur, er kanskje Charlotte den ivrigste av de to.

– Teodor elsker å være ute på tur. Men noen ganger tror jeg han hadde foretrukket sofaen. Han er glad i den og, sier Charlotte med en latter.

Den tre år gamle huskyen er den første hunden hun har hatt, og kom inn i Charlottes liv ved en tilfeldighet.

– En bekjent av meg sendte meg en e-post med bilde av Teodor og skrev at

denne hunden hadde lyst til å bo hos meg.

Jeg skulle bare ta en tur og se på ham, men ble raskt solgt. Jeg hadde lyst på en hund som var glad i friluftsliv. Da jeg leste om rasen, fant jeg ut at den passet perfekt som turkamerat. Teodor er vel-

Diabetes-tips på tur: › Ha med turmat som gir masse energi, men som ikke tuller med blodsukkeret. Charlotte bruker mye real turmat, spekepølse, og nøtter. › Ha med følingsmat, for eksempel en zip-lock pose med seigmenn. På sommeren er det best med druesukkertabletter siden seigmenn smelter.

Husk også å ha disse lett tilgjengelig når du sover. › Hvis du bruker CGM og pumpe, pass på at du holder deg varm på området der CGM-en og pumpa sitter. Ha på deg varme klær. Hvis du skal bytte insulin på pumpa eller sette insulin, så sørg for å gjøre det når du er i le. Et godt tips er å sette insulin når du ligger i soveposen i teltet. › Kroppen forbrenner mer energi i kulda. Da trenger kroppen mindre insulin, så det er viktig å justere pumpa deretter. Pass på å spise ekstra. › Oppbevar insulin og utstyr i en lomme på magen.

Charlottes kom i gang-tips › Meld deg på kurs eller fellesturer, for eksempel i regi av Turistforeningen. › Sjekk om du kan låne utstyr gratis.

Det er dumt å investere i dyrt utstyr før du vet om du liker friluftsliv. For eksempel er BUA et utstyrsbibliotek hvor man kan låne sports- og friluftslivutstyr gratis. › Det er også smart å teste utstyr før du kjøper selv. Da vet du hva du skal kjøpe senere, og unngår feilkjøp. › For å finne riktig utstyr er det også lurt å lese seg opp, gå på kurs og få tips i sportsbutikken. › Ha med tennpose og lighter på tur, da får du orden på båltenningen. › Husk å lete etter tørr ved når du skal tenne bål.

BT: Må skrives Diabetes 1/2022 21

dig snill og har en god personlighet.

Teodor har vært med på tur siden han var valp.

– Jeg har aldri overnatta alene, fordi Teodor er alltid med. Jeg er aldri redd når jeg har med Teodor, og det er veldig koselig å ha en å prate med.

Da han var valp var det litt mye styr, men nå sover han godt og lenge. Faktisk er det jeg som våkner først om morgenen, ler hun.

Charlotte er aktiv på Instagram der hun legger ut bilder fra turene med Teodor. Kontoen hennes, Charl8mb, har 11 000 følgere. Charlotte gir Teodor mye av æren for at kontoen har blitt en hit.

– De som følger meg, er opptatt friluftsliv, men ganske mange følger meg på grunn av Teodor.

Det er ikke bare jeg som synes han er artig, ler hun.

– Jeg var helt nedkjørt og ble syltynn. Til slutt nådde jeg punktet hvor jeg ikke klarte noe som helst, og besvimte på jobb. Da ble det satt i gang en prosess hvor jeg ble grundig utredet.

Selv etter at diagnosen ble stilt, tok det et halvt år før hun var på beina igjen.

– Jeg var så å si sengeliggende i et halvt år. Da jeg endelig klarte å gå på butikken, føltes det som en seier. Det var et stolt øyeblikk og føltes stort.

– Da jeg ble frisk igjen, fant jeg naturen på nytt og satte enda mer pris på den, sier Charlotte.

Med tre kroniske sykdommer er naturopplevelsene og turene ekstra viktig for Charlotte.

Naturen fungerer som meditasjon, men gir også mestring – og begge deler er viktig for å leve med sykdommen.

– For meg handler det om at hverdagen kan SMÅ OG STORE TURER være ganske stressende, det er alltid noe du skulle Favoritturene er de der hun har ekstra god tid, og ha gjort og skal prestere på jobb og hjemme. Men kan dra andre steder i landet. når du er ute på tur, da lever du bare i nuet. Det – I fjor sommer dro jeg til Rago nasjonalpark er helt stille rundt deg, du kan gjøre det du vil når i Nordland, og det var en veldig du vil. Du kan hente ved og tenne flott opplevelse, helt annerledes bål om du vil, eller du kan la det enn trøndersk natur. Tidligere har være. Det er ikke noe press, jeg jeg også vært på en to-ukers tur kjenner en ro og at jeg bare kan Men når du er være til. til Jotunheimen. Det er fint med varierte naturopplevelser.

For Charlotte er det ekstra vikute på tur, da Charlotte understreker at det å tig å redusere stress i hverdagen. lever du bare i komme seg ut på tur ikke er så – Stress kan gjøre Addisons nuet.

Det er helt komplisert som man skulle tro. vanskelig å styre – det påvirker Hvis hun jobber senvakt, klarer stille rundt deg, medisineringen, og gjør det vanhun fint å få til en tur med overskelig å vite hvor mye man skal du kan gjøre det medisinere seg. Så for meg blir natting midt i uka.

– Jeg bor i Stjørdal, og da er du vil når du vil. naturen en medisin – her kan jeg ikke turområdene lenger unna stresse ned, forklarer hun. enn 20 minutter med bil. Det kan være litt pes å Mektige naturopplevelser gjør også godt for komme seg over dørstokken, det å pakke kan kropp og sjel. være litt stress. Men når jeg har parkert bilen og – Å stå tidlig opp og se soloppgangen er noe av det flotteste som finnes. Alt blir så mye finere begynner å ta ut utstyret, da er alt bra igjen.

Charlotte liker best å oppdage nye steder, og når du er ute – du ser ikke stjernehimmelen når holder seg helst unna de mest populære turom- du sitter hjemme og ser på TV, smiler hun. rådene.

Turene gir henne også en viktig mestringsfø– Jeg studerer kartet på forhånd, og holder lelse. meg unna stier. Jeg synes det er gøy å oppdage – Man vil jo bare være normal og klare det alle nye plasser, hvis ikke tror jeg det fort ville blitt andre klarer. Men så må man innse at kapasiteten kjedelig. er litt lavere i hverdagen, og at man ikke klarer like mye som andre. Det gjør turene ekstra deilig VIKTIG Å STRESSE NED – jeg kan selv bestemme hvor langt jeg skal gå og Mange som har diabetes type 1 opplever å få flere i mitt eget tempo. autoimmune sykdommer. Det skjedde også med Også diabetesen har godt av turer.

Charlotte, som begynte å føle seg dårlig i 2011.

– Jeg føler meg mye bedre når jeg er på tur.

Etter hvert ble det konstatert at hun hadde lavt Blodsukkeret er aldri så bra som når jeg er ute på stoffskifte. Charlotte fikk medisiner, men ble ikke langtur. Da beveger jeg meg mer, og har også velnoe bedre. Til slutt fant legene ut at hun også dig kontroll på matinntaket. Jeg planlegger målhadde en tredje autoimmun sykdom – Addisons tidene, og spiser real turmat, som ikke tuller med sykdom. blodsukkeret.

22 Diabetes 1/2022

Addisons sykdom › Addisons sykdom kalles også binyresvikt. Sykdommen ødelegger binyrenes barkvev. Dette gir nedsatt produksjon av hormonene kortisol og aldosteron. Sykdommen er kronisk og behandles med kortisontabletter. › Symptomene kommer ofte gradvis og er vanskelige å oppdage i starten.

Man føler seg svakere, mangler overskudd, går ned i vekt og har magesmerter. › Forekomsten av Addisons sykdom er høyest i verden i de skandinaviske landene, hvor om lag 20 av 100 000 innbyggere har sykdommen. › Addisons er en av de autoimmune sykdommene som er vanligere blant personer med diabetes type 1 enn hos andre. Andre eksempler er: Høyt eller lavt stoffskifte, cøliaki, perniciøs anemi, alopesi (hårtap) og vitiligo (pigmenttap i huden).

Følg Charlotte og Teodor på Instagram: Charl8mb

ACCU-CHEK GUIDE LYS I MØRKET. ®

Blodsukkerapparatet for deg med Type 2 diabetes og for deg som ikke måler deg daglig.

Smart lys i strimmelport og bakgrunnslys på skjermen – gjør det enkel å foreta en måling i mørket Stort påføringsfelt på strimmel – gjør det enkelt å påføre blod

www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK GUIDE er varemerkene til Roche. © 2021 Roche Diagnostics.

Roche Diagnostics Norge AS | Diabetes Care | PB 6610 Etterstd | 0607 Oslo | Accu-Chek Kundesenter tlf.: 21 400 100

MC-NO-00749 V1.0

Smart strimmelboks – strimler faller ikke ut

Færre fikk sjekket føtter under pandemien:

Frykter flere alvorlige fotproblemer Antall fotundersøkelser av pasienter med diabetes har gått markant ned under koronapandemien. Fagfolk frykter de langsiktige konsekvensene av et år med fotbehandling på lavbluss.

TEKST FRØY LODE WIIG

I

pandemiåret 2020 fikk bare litt over halvparten av pasientene med diabetes type 1 undersøkt føttene, viser de nyeste tallene fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). 57 prosent av pasientene fikk monofilament-test, mens 52 prosent fikk undersøkt fotpuls. For begge undersøkelsene er det en nedgang på ti prosentpoeng fra året før. Det vil si at langt færre pasienter med diabetes type 1 fikk fotundersøkelser i 2020 enn i 2019. − Vi var ikke spesielt gode på å gjennomføre fotundersøkelser før korona. Nå er det blitt verre, sukker John Cooper, overlege ved Stavanger universitetssjukehus og medisinsk leder i NDV. Voksendiabetesregisteret har ikke like nøyaktig statistikk for pasienter med diabetes type 2, men det er ingen grunn til å tro at fotomsorgen har vært noe bedre for denne pasientgruppen. Fysiske konsultasjoner, som ofte er viktig for å oppdage og 24 Diabetes 1/2022

Vi var ikke spesielt gode på å gjennomføre fotundersøkelser før korona. Nå er det blitt verre.

John Cooper

forebygge fotproblemer, har vært svært begrenset. − Færre er blitt kalt inn til konsultasjon.

Færre har gått til fastlegen. Dermed har færre fått sjekket små sår, og færre har fått forebyggende behandling. Jeg er bekymret for at vi vil se flere og mer alvorlige fotkomplikasjoner i tiden framover, sier professor Marjolein Iversen ved Høgskulen på Vestlandet.

Hun tok sin doktorgrad på diabetesrelaterte fotsår, og har forsket på fotproblemer hos personer med diabetes i en årrekke. I dag leder hun blant annet et forskningsprosjekt innen telemedisinsk oppfølging av fotsår (se side 27).

NORSKE SYKEHUS HAR LAV MÅLOPPNÅELSE Gjennomførte fotundersøkelser er en indikator som kan si noe om kvaliteten på diabetesbehandling. For å få høy måloppnåelse,

må sykehus undersøke føttene til flere enn 90 prosent av pasientene med diabetes type 1.

I 2020 fikk ingen norske sykehus høy måloppnåelse på denne indikatoren. Ikke nok med det: Bare åtte sykehus fikk middels måloppnåelse, det vil si at mellom 70 og 90 prosent av pasientene fikk fotundersøkelse.

Over 30 sykehus hadde lav måloppnåelse.

Det betyr at det store flertallet av norske sykehus undersøker føttene til mindre enn 70 prosent av pasientene. Noen sykehus skiller seg negativt ut. Ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Sykehuset i Vestfold Tønsberg, Diakonhjemmet sykehus og Helgelandssykehuset Mo i Rana fikk færre enn 30 prosent av pasientene fotundersøkelse i 2020. − Kvalitetsnivået er for lavt. Forbedringspotensialet er stort, fastslår John Cooper.

FÆRRE OPPSØKER FOTKLINIKK

En liten hudavskrapning som ser så uskyldig ut kan volde store problemer dersom den ikke blir behandlet i tide.

Marjolein Iversen.

Det er ikke bare i Norge at fotbehandling har ligget brakk under koronapandemien. Studier fra USA, England, Kina og Slovenia viser det samme: Antall besøk på fotklinikker har stupt. I storbyen Los Angeles i USA falt antall konsultasjoner ved fotklinikker med så mye som 70 prosent.

I en undersøkelse blant mer enn 1800 diabetessykepleiere i 27 europeiske land, blant annet Norge, rapporterte 18 prosent av sykepleierne at fotproblemer økte blant deres pasienter. Halvparten av alle de europeiske sykepleierne som deltok i undersøkelsen, mente at diabetesomsorgen var blitt «kraftig forverret» under pandemien.

Fagfolk er særlig bekymret fordi fotproblemer er den vanligste årsaken til at pasienter med diabetes legges inn på sykehus. − Fotproblemer hos pasienter med diabetes har vært et forsømt kapittel i mange år.

«Alle» vet om risikoen for hjerte- og karsykDiabetes 1/2022 25

dom, og har fokus på det. Men føttene blir glemt. Det til tross for at fotkomplikasjoner medfører store kostnader for den enkelte pasient og samfunnet for øvrig, sier professor Iversen.

ALVORLIGE KONSEKVENSER I snitt tar et diabetesrelatert fotsår tre–fire måneder å gro. Men dette er gjennomsnittstall. Noen pasienter har sår som tar mange måneder, av og til mer enn ett år, før det heles. Fotsår kan påvirke dagliglivet i stor grad og gå utover sosial kontakt og arbeidsevne. I tillegg er det lettere å få nye sår hvis man først har fått ett.

Og: Årlig foretas det 400–500 amputasjoner over ankelnivå hos personer med diabetes i Norge. 85 prosent av amputasjonene skyldes diabetiske fotsår. − Det er utrolig viktig at mennesker med diabetes følger med på føttene sine. En liten hudavskrapning som ser så uskyldig ut, kan volde store problemer dersom den ikke blir behandlet i tide, understreker Marjolein Iversen.

Utfordringen er at mange mennesker med diabetes har nedsatt følsomhet i beina, på grunn av nevropati. Det er ikke alltid de kjenner om de har tråkket på en stein, fått et lite gnagsår eller har en rift på foten. Nevropati

i føttene er den vanligste årsaken til at fotsår oppstår. Nedsatt sirkulasjon gir dessuten vevet mindre oksygen og næringsstoffer, slik at kroppens evne til å hele sårene reduseres.

I tillegg er høyt blodsukker med på å øke risikoen for infeksjon. − Mennesker med diabetes må ofte se såret før de vet om det, forklarer Iversen.

Hun har derfor et krystallklart råd til mennesker med diabetes om å ta vare på føttene sine (se faktaboks). Professoren oppfordrer alle til å gå regelmessig til fotpleie. Det gjelder menn også.

Ta vare på føttene • Sjekk føttene regelmessig.

• Ha et håndspeil tilgjengelig på badet eller soverommet (eller et speil liggende på gulvet) og inspiser føttene nøye.

• Husk at et lite sår kan være dypere enn det ser ut.

• Husk at diabetiske fotsår kan utvikle seg veldig fort. Ta kontakt med helsevesenet på et tidlig tidspunkt.

• Gå til fotterapeut.

(Kilde: Professor Marjolein Iversen, Høgskulen på Vestlandet)

FÆRRE UNDERSØKELSER: Bare litt over halvparten av nordmenn med diabetes type 1 fikk undersøkt føttene i 2020.

26 Diabetes 1/2022

Vil ha telemedisin inn i behandlingen Stavanger universitetssjukehus (SUS) forsker på bruk av telemedisin for å følge opp pasienter med diabetiske fotsår. Nå ønsker fotpoliklinikken at telemedisin skal bli del av det vanlige behandlingstilbudet.

− Det var utrolig heldig at forskningsprosjek- tene ble fulgt opp telemedisinsk eller på fottet allerede var i gang før korona startet. Der- poliklinikk. Men det var færre amputasjoner med kunne vi gi mange av pasientene våre i gruppen som fikk telemedisinsk oppfølging: telemedisinsk oppfølging av sårene, selv om 6,4 prosent, mot 14,8 prosent i gruppen som de ikke møtte til vanlig konsultasjon på syke- fikk oppfølging på poliklinikk. huset, forteller Mari Robberstad.

Hun er sårsykepleier ved diabetes-fotpo- TAR BILDER AV FOTSÅR liklinikken ved SUS. I tillegg er hun koordi- I den telemedisinske oppfølgingen tar sykenator for et forskningsprosjekt som pleiere ihjemmetjenesten, eller på et legekonsammenligner en gruppe sårpasienter som tor, bilder av pasientens fotsår ved hjelp av får telemedisinsk oppfølging, med en gruppe en app på mobiltelefon. Foto og sårbeskrisårpasienter som får velse blir umiddel«vanlig» poliklinisk bart tilgjengelig for oppfølging. ProsjekRobberstad og hentet ledes av professor nes kollegaer på fotVi får fulgt opp flere. Vi ser poliklinikken, som Marjolein Iversen hvem det går greit med, og deretter svarer på ved Høgskulen på Vestlandet, og er en spørsmål og gir råd hvem vi bør få inn på videre utprøving av og tips. sykehuset. et forskningsarbeid − Vi får fulgt opp Mari Robberstad som startet i 2012. flere. Vi ser hvem det går greit med, og hvem vi bør få inn på sykehuset. Ikke minst GODE ERFARINGER vet vi hva som venter oss når pasienten komErfaringene har vært over all forventning. − Pasientene er fornøyde fordi de slipper mer til klinikken. Tidligere var det en like å komme til sykehuset så ofte. Sykepleiere i stor overraskelse hver gang om såret hadde kommunen er fornøyde fordi de får fortlø- blitt bedre eller verre, forteller Robberstad. pende veiledning og støtte i sårbehandlingen.

Ansatte på SUS er fornøyde fordi vi kan følge KAN PLANLEGGE BEDRE med hvordan det går med såret selv om vi Nå vet sykepleierne status på fotsårene før ikke møter pasienten direkte, sier Robber- pasienten kommer til sykehuset. Det gjør det stad. enklere å planlegge og gjøre avtaler med leger Hittil tyder resultatene på at det telemedi- og annet personell. sinske tilbudet er minst like godt som vanlige − Vi får også gitt mye veiledning og støtte polikliniske konsultasjoner for pasienter med til ansatte i hjemmetjenesten, som ofte arbeidiabetiske fotsår. der veldig alene, påpeker Robberstad.

Tall publisert i 2018, viser at tiden det tok Fordi telemedisinsk oppfølging er et forsfor sårene å gro var ganske lik, enten pasien- kningsprosjekt, kreves samtykke fra pasien-

tene.

Da må pasientene være samtykkekompetente. Det betyr at prosjektet ikke jobber ut mot sykehjemmene. Der er det mange pasienter som sannsynligvis ville hatt stort utbytte av telemedisinsk oppfølging, men som ikke får tilbud om å være med i prosjektet fordi de ikke er samtykkekompetente. − Vi jobber for å få telemedisin inn som en del av driften ved sykehuset. Da vil vi ikke trenge samtykkekompetanse. Slik det er nå, har vi ikke muligheten til å bistå noen av de mest sårbare pasientene, sier sårsykepleier Mari Robberstad.

TELEMEDISINSK OPPFØLGING: Mari Robberstad er koordinator for et forskningsprosjekt som sammenligner telemedisinsk oppfølging av sårpasienter, med vanlig poliklinisk behandling. Erfaringene er gode.

Diabetes 1/2022 27

28 Diabetes 1/2022

Godt fornøyd med telemedisinsk oppfølging Lauritz Bernt Ydstebø fikk telemedisinsk behandling for fotsår. I dag er såret leget, og Ydstebø fullroser oppfølgingen han fikk.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO JAN INGE HAGA

Diabetes 1/2022 29

K

vitsøy er hjemstedet til Lauritz Bernt Ydstebø. Øya ligger i det åpne havgapet ved innløpet til Boknafjorden, en drøy halvtimes fergetur fra Stavanger. Kvitsøy er Norges minste kommune etter areal (kun seks kvadratkilometer stor) og sjette minste etter folketall. Det sier seg selv at spesialiserte helsetjenester er det lite av på øya.

Derfor måtte Ydstebø ta turen til Stavanger universitetssjukehus (SUS) da han fikk problemer med sår på beina for noen år siden. Ved diabetes-fotpoliklinikken ved SUS fikk han utmerket behandling og oppfølging.

Det var vel verdt en times reisevei hver vei, mener han.

– Jeg er pensjonist, så det var ikke all verdens bry å bruke en halv dag på å reise til sykehuset for behandling.

Men det er klart det kostet både tid og penger, forteller han.

GOD HELSE TROSS SYKDOM Ydstebø har hatt diabetes type 1 siden han var liten gutt. Nå nærmer han seg 72 år, og han kan se tilbake på et liv med god helse, til tross for diabetesen. Han har hatt et langt og aktivt yrkesliv som bygningsmann.

Som håndverker har han hatt utallige rifter i huden, men de har alltid grodd. Inntil nylig.

– Jeg har vært heldig. Det er først i de senere årene at jeg har fått problemer med sår på føttene, mye på grunn av dårlig blodomløp, sier han.

I ett år reiste Ydstebø til ukentlig sårbehandling på SUS. Etter hvert som såret ble bedre, fikk han tilbud om telemedisinsk oppfølging (se hovedsak side 24). Det takket han ja til. Da ble det sykehjemmet på Kvitsøy som tok over sårstellet, godt hjulpet av de ansatte på SUS. Ydstebø bor bare en halv kilometer fra sykehjemmet, så reiseveien for å få behandling ble veldig mye kortere.

SENDER BILDER Den telemedisinske oppfølgingen fungerte slik at sykepleierne på sykehjemmet tok bilde av Ydstebøs sår ved hjelp av en app på mobiltelefonen. Bildene ble umiddelbart tilgjengelig for de ansatte ved fotpoliklinikken ved SUS. – Sykepleierne ved SUS kom med instrukser og råd og vink. Hver gang jeg var til behandling, konfererte sykepleierne på sykehjemmet med SUS. Jeg følte at jeg var i gode hender, og opplevde at jeg fikk behandling fra spesialistene selv om det var på avstand, mener Ydstebø.

Han fikk telemedisinsk oppfølging én gang i uken i drøyt ett år. Noen ganger ble han bedt om å reise inn til sykehuset, slik at fotpoliklinikken kunne undersøke sårene og sjekke at alt var under kontroll. Men besøkene til SUS var langt sjeldnere enn før.

– Jeg er veldig fornøyd med behandlingsopplegget, og har følt meg helt trygg hele veien, konkluderer Ydstebø.

Det tok to år, men nå er såret hans leget.

Jeg er veldig fornøyd med behandlingsopplegget, og har følt meg helt trygg hele veien.

30 Diabetes 1/2022

GOD OPPFØLGING: – Jeg følte at jeg var i gode hender, og opplevde at jeg fikk behandling fra spesialistene selv om det var på avstand, mener Ydstebø.

Diabetes 1/2022 31

i par Diabetes

32 Diabetes 1/2022

adis Paradisøya Mauritius er på verdenstoppen i forekomst av diabetes. Én av fire voksne har diagnosen. Lokale helseledere mener situasjonen er katastrofal.

TEKST OG FOTO FRØY LODE WIIG

KOMPLIKASJON: Skader i føtter er den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker diabetesklinikken til hjelpeorganisasjonen Apsa. Amputasjonsraten på Mauritius er fem ganger så høy som i Norge. Tallet kunne vært langt lavere med riktig behandling.

Foto: Apsa International

Diabetes 1/2022 33

M

auritius er like vakkert som reisebildene vil ha deg til å tro. Strendene er kritthvite. Palmer vaier i lett havbris.

Spisse fjelltopper synes i horisonten.

I det turkise havet vugger en og annen robåt. Solen skinner. Gradestokken viser alltid mer enn 20 grader, året rundt. Det er ikke uten grunn at Mauritius topper manges liste over drømmereisemål.

Men øya topper også en annen, langt mindre attraktiv liste. Få steder i verden har høyere andel innbyggere med diabetes enn den tropiske paradisøya.

25,4 prosent av befolkningen er diagnostisert med sykdommen, av disse har 23 prosent diabetes type 2, ifølge Verdens helseorganisasjon. − Tallene er spinnville. Men det aller verste er at de offisielle tallene er for lave. Et stort antall mennesker lever med udiagnostisert diabetes. Den reelle forekomsten er nok nærmere 40 prosent av befolkningen, sier Audrey Hardy, president i Apsa International.

STREETFOOD: Streetfood er stort på Mauritius. Matboder fins på omtrent hvert gatehjørne i byene og de større landsbyene. Mange selger roti, en indisk lefse, med ulike fyll. Det er populært til frokost, lunsj og middag.

DÅRLIG REGULERT

Apsa er en hjelpeorganisasjon som har spesialisert seg på oppfølging og behandling av diabetes type 2 på Mauritius.

De dystre diabetesdataene kommer tett på paradisøya (se faktaboks). Forekomsten er skyhøy. I tillegg viser studier at sykdommen er dårlig regulert hos en tredel av pasientene. Alvorlige komplikasjoner er vanlig. Diabetes er årsak nummer én for nyresvikt på Mauritius, og øya har en stor andel pasienter som trenger dialysebehandling. Antallet amputasjoner som følge av diabetes er fem ganger så høyt per innbygger som i Norge. − Det vi ser aller mest av, er skader som følge av nevropati i føtter. Og ofte ser vi det altfor sent. Folk venter lenge før de går til lege. De vet ikke at det lille såret som nekter å gro, kan bli svært alvorlig på sikt, forteller lege Damien Steciuk.

LITE FOKUS PÅ EGENBEHANDLING

Han jobber ved Apsas diabetesklinikk. Her er fot- og sårbehandling den største delen av virksomheten. − Amputasjonsraten på Mauritius er katastrofal.

34 Diabetes 1/2022

BEHANDLERE: Hjelpeorganisasjonen Apsa har spesialisert seg på behandling av mennesker med diabetes på Mauritius. Fra venstre, sykepleier Veronique La Hausse, klinikksjef Maiti Chagny, president Audrey Hardy og lege Damien Steciuk.

Mauritius › Øystat i Det indiske hav, rundt 2400 kilometer fra den afrikanske østkysten. Mauritius regnes som en del av det afrikanske kontinent. › Innbyggertall: 1,27 millioner › Hovedstad: Port Louis › Økonomi: I 2020 ble Mauritius for første gang definert som et høyinntektsland av Verdensbanken.

Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er 11.100 amerikanske dollar. BNP per innbygger i Norge er 75.420 amerikanske dollar. › Klima: Subtropisk. Det er to årstider: En varm og fuktig sommer fra november til april, og en relativt tørr og kjølig vinter fra juni til september. › Mauritius er en vulkansk øy, omgitt av korallrev. Landets kystlinje er 330 kilometer lang.

› Engelsk er det offisielle språket, men det store flertallet av befolkningen snakker kreolsk.

Fransk er også mye brukt. › Landet har tidligere vært nederlandsk, fransk og engelsk koloni. Ble uavhengig i 1968.

Kilder: Verdensbanken, Britannica, snl.no

Diabetes på Mauritius

25,4 %

av den voksne befolkningen på Mauritius er diagnostisert med diabetes (tall fra 2020). Av disse har 23 % diabetes type 2. Den internasjonale diabetesføderasjonen anslår at ytterligere 12–13 prosent av befolkningen har udiagnostisert diabetes.

Diabetes er den vanligste dødsårsaken (tall fra 2019).

33 % 7 % av personer med diagnostisert diabetes hadde HbA1c lik eller over 9 % (tilsvarende 75 mmol/ mol) (tall fra 2015).

Kilder: Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF), The Mauritius Non-Communicable Diseases Survey 2015

prosent av helsebudsjettet går til diabetesbehandling. Til sammenligning får behandling av hjerte- og karsykdommer 22 prosent av helsebudsjettet (tall fra 2017).

500

Årlig foretas rundt 500 fotamputasjoner. Det tilsvarer rundt 50 diabetiske amputasjoner per 100.000 innbyggere, og er om lag fem ganger så høyt som i Norge (tall fra 2020).

Diabetes 1/2022 35

Diabetes på Mauritius

MAURITIANSK MAT: Mauritiansk kosthold er en salig blanding av indisk, kreolsk, fransk, afrikansk og kinesisk kjøkken. Fellesnevneren er at maten er rik på karbohydrater, og frityrsteking brukes ofte. Friterte kinesiske nudler er populært. Biryani er en tradisjonell rett tilberedt med kjøtt, grønnsaker, frityrstekte poteter og ris. Dholl purri er små pannekaker laget av gule erter, som typisk blir fylt med ulike curryer.

Hvit ris er vanlig tilbehør til de fleste måltider, det samme er friterte grønnsaker.

I Europa ville vi aldri akseptert slike tall.

Tragedien er at flertallet av amputasjonene kunne vært forhindret med riktig behandling, sier doktor Steciuk.

Han er opprinnelig fra Luxembourg og ser tydelige forskjeller mellom diabetesoppfølging i Europa og på Mauritius. Tiltak for å hjelpe pasienten til å håndtere sin diabetes, er én soleklar ulikhet. Skolering i egen sykdom er det lite av på øya. − Pasientene mangler grunnleggende kunnskaper, både om årsaker til diabetes og hvordan de best kan leve med sykdommen. Mange tror at piller er den eneste behandlingen som trengs, sukker doktor Steciuk.

«DOKTOREN VET BEST»

Hans kollega, doktor Maiti Chagny, er leder for Apsas diabetesklinikk. Tidligere arbeidet han på et av øyas store sykehus. Han mener innstillingen om at «doktoren vet best» lever i beste velgående, blant både leger og pasienter. For eksempel er det ingen automatikk i at pasienter får vite prøveresultatene sine. Resultatene er forbeholdt legen. Da blir det vanskelig for pasienten å følge med på hvordan 36 Diabetes 1/2022

langtidsblodsukkeret utvikler seg. hun å fortsette med behandlingsteamet sitt i Men doktor Chagny understreker at syke- Sør-Afrika. Før koronapandemien reiste hun tilbake to ganger i året for kontroll og oppfølhuslegene gjør så godt de kan. − Et vanlig skift varer i 32 ging. timer. På den tiden ser legen − Kvaliteten på behandlinrundt 400 pasienter. Det er gen i Sør-Afrika er soleklart Tallene er ikke tid til å forklare pasienbedre. Gjennom teamet mitt ter med diabetes hvorfor spinnville. Men det i Johannesburg har jeg tilgang på ernæringsfysiolog, psykomosjon og kosthold er så aller verste er at viktig. De får medisinen de log, sykepleier og lege. Det de offisielle trenger, og det er det, fortelville jeg ikke fått her på Mauler Chagny. tallene er for lave. ritius, forteller Moroney.

Problemet er at medisiIkke minst, i Sør-Afrika nen som forskrives, ikke har Moroney fått insulinfungerer for alle. På Mauritius fins kun én type pumpe og sensor. Det er utstyr som ikke er kombinasjonsbehandling for diabetes type 2. tilgjengelig på Mauritius.

Hvis medikamentene ikke har effekt, økes − Velkommen til verden utenfor Vesten. Vi dosene jevnlig opp til maks. I Europa ville har noen ytterst få pasienter med CGM, og de man ha forsøkt ulike typer legemidler. På har betalt for utstyret selv. Det har det store Mauritius er insulin løsningen dersom maks- flertallet ikke råd til, sier doktor Steciuk. dosene ikke har effekt.

FOR VARMT VELGER BEHANDLING I UTLANDET

Sørafrikanske Debbie Moroney har hatt diabetes type 1 siden hun var åtte år gammel. Da hun flyttet til Mauritius for fire år siden, valgte

Mangel på kunnskap, medikamenter og utstyr er noe av forklaringen bak diabetestragedien på Mauritius. Men viktigst er de vanlige syndebukkene: Lite mosjon og usunt kosthold.

GODT UTSTYR T: Sørafrikans ke Debbie Mor type 1 og er ut oney har diab styrt med sens etes or og pumpe. har hun fått fra Diabetesutstyr hjemlandet. På et M au ritius må pasi diabetes type enter med 1 betale CGM og pumpe selv. ingen råd til.

Det har nesten

Her er Mauritius’ tropiske klima og geogra- husholdningene på Mauritius brukte 25 profiske plassering en ulempe. I sommermåne- sent av inntekten på mat i 2017. Samme år dene, fra november til april, er det glovarmt utgjorde mat kun 11 prosent av husholdog svært fuktig. Da er hard trening verken ningsutgiftene i Norge. fristende eller anbefalt.

Den sunne maten er dyrest av alt. Det skyl− Store deler av året er det rett og slett for des blant annet at det nasjonale landbruket på varmt til å trene. Jeg forsøker å stå opp med Mauritius er totalt dominert av sukkerproduksolen klokken 06.00 for å løpe en tur før heten sjon. Over 90 prosent av jordbruksarealet på gjør det umulig. Men det øya brukes til å dyrke sukkrever viljestyrke og plankerrør. Lokal produksjon leggingsevne jeg ikke alltid av frukt og grønnsaker er har, sier Debbie Moroney. minimal, og gårdsdrift Et vanlig skift varer med dyr fins knapt. For Hun påpeker også at det i 32 timer. På den er lett å bli lei av å drikke eksempel er det umulig å få vann i varmen. Da er faren tak i fersk melk på Mauritiden ser legen stor for at erstatningen blir rundt 400 pasienter. tius. Øya har kun småskala brus eller annen sukkermeieriproduksjon. Mauriholdig drikke. tius importerer det aller meste av maten de trenger.

MAT ER KOSTBART Importkostnader presser matprisene opp.

Typisk mauritiansk mat er rik på karbohy− Det er veldig, veldig vanskelig å spise rikdrater og ofte frityrstekt (se bilder over). Selv tig og ha et godt regulert blodsukker på Mauom man ønsker å spise sunnere, vil personlig ritius. Etter at vi flyttet hit, er diabetesen min økonomi begrense muligheten for mange dårligere regulert. Matvarene jeg trenger er mennesker med diabetes. Mat er dyrt på rett og slett ikke å få tak i, forteller Debbie Mauritius. Tall fra Verdensbanken viser at Moroney.

Hun savner grovt brød, fullkornprodukter og matvarer uten tilsatt sukker.

MÅ ØKE KUNNSKAPSNIVÅET

Hva kan så gjøres for å bekjempe diabetesepidemien på Mauritius? Apsa-president Audrey Hardy mener myndighetene må prioritere tydeligere, og kunnskapsnivået må opp. − Diabetes er den største trusselen mot folkehelsen på Mauritius. Men befolkningen vet skremmende lite om sykdommen. Det trengs landsdekkende informasjonskampanjer, sier Hardy.

Hun understreker at informasjonen må gis på kreolsk, språket som 90 prosent av befolkningen snakker. Kommunikasjon fra myndighetene skjer i dag hovedsakelig på fransk eller engelsk, som er det offisielle språket.

Det haster med handling. Forekomsten av diabetes på Mauritius har økt med nesten 70 prosent de siste 30 årene. Ingen ønsker at utviklingen skal fortsette.

Diabetes 1/2022 37

Diabetes på Mauritius

Betaler diabetesbehandling av egen lomme Gavin Minkley kjøper privat helsehjelp for å redde foten. – På Mauritius har folk flest ikke råd til å ta vare på diabetesen sin slik de burde. Jeg er blant de heldige, sier han.

F

or Gavin Minkley er golf selve livet. fått diabetes, i tillegg til begge foreldrene.

Gleden av å være utendørs, den − Når diabetes er så vanlig, er det lett å perfekte greenen, roen og konsen- tenke at sykdommen er umulig å unngå. Jeg trasjonen, samholdet på og utenfor opplever at en del har en fatalistisk holdning banen. Minkley har spilt siden han var gutt- om at diabetes får de uansett, sier han. unge, først bare for gøy, deretter som profesjonell. Han har vært golf-pro siden KREVENDE LIVSSTILSENDRING begynnelsen av 20-årene, og driver i dag, som De siste tiårene har Minkley jobbet hardt for 60-åring, flere golfbaner på Mauritius. å holde diabetesen i sjakk. Han drikker minDa han fylte 30, kom kiloene krypende. dre alkohol og har lagt om kosten. LivsMinkley brydde seg lite. Han var fysisk aktiv, stilsendring er ikke enkelt, medgir han. Én han var ung, han trodde han var frisk. ting er å styre unna den karbohydratrike − Jeg ble diagnostisert med diabetes type 2 maten han nå vet ikke er bra for ham. En da jeg var 34. Jeg fikk helt sjokk. Skjønte ingen- annen er å finne sunne erstatninger. Dét kosting. Jeg var profesjonell golfspiller, hvordan ter penger. kunne jeg få en livsstilssykdom, sier Minkley. − Mat er kostbart. For samme pris som et Svaret lå i kosthold og alkoholkonsum, salathode kan jeg kjøpe to roti (en indisk lefse mener han selv. Hjemme spiste Minkley og med ulike fyll, red.anm), som holder meg mett hans familie typisk fra lunsj til middag, påpeker Minkley. mauritiansk mat: Han understreker Fritert kjøtt og Vi spiste det som smakte at han er blant de grønnsaker, nudler, heldige som har råd lyst brød og store godt og kostet lite. Nå har mengder hvit ris. På til å spise sunt. For nesten halvparten av klubbhuset etter en mange andre legger familien diabetes. økonomien sterke lang dag på golfbanen var en øl eller begrensninger på fire mer regelen enn unntaket. hva de kan spise. Da blir det fort stekt brød − Vi visste ikke bedre. For 20–30 år siden med smør til frokost, og risbaserte og frityrvar det lite snakk om ernæring og sunt kost- stekte retter til lunsj og middag. Pålegg, fisk hold. Vi spiste det som smakte godt og kostet og rent kjøtt koster mye. lite. Nå har nesten halvparten av familien dia− Hvor godt du klarer å regulere diabetesen betes, sier Minkley. din avhenger av hva slags mat du har råd til å Svigerfamilie hans er et levende eksempel spise, fastslår Minkley. på Mauritius’ dystre diabetesstatistikk. Hans Etter snart 30 år med diabetes har Minkley kone har seks søsken. Av de syv barna har fire fått stifte førstehåndsbekjentskap med senska38 Diabetes 1/2022

der av sykdommen. Aller mest alvorlig er en langvarig infeksjon i den ene foten. Den første operasjonen fikk han gratis på offentlig sykehus. Men da han trengte en operasjon nummer to, var amputasjon eneste alternativ fra det offentlige. Slik er reglene på Mauritius: Er fotproblemet tilbakevendende på grunn av diabetes? Da dekker staten kun amputasjon.

BETALER PRIVAT

For golfentusiasten var amputasjon det verst tenkelige. Golf er både levebrød og livsglede.

Mange kilometers vandring på golfbaner har vært en daglig del av livet hans så lenge han kan huske. Løsningen var privat fotoperasjon.

Så langt har han betalt for tre av dem. − Prisen har vært høy, men jeg har fremdeles begge føttene mine. Jeg kan fremdeles jobbe, fastslår Minkley.

Utgifter til insulin er også en fast post i Minkleys privatøkonomi. På Mauritius får pasienter med diabetes dekket insulin utdelt via apotek. Problemet er at insulintypen kan variere fra gang til gang, avhengig av hva apoteket får tak i. Minkley har brukt insulin de siste ti årene og funnet en type som fungerer godt for ham. − Jeg vil ikke risikere å måtte bytte insulintype flere ganger i året, påpeker han.

Konsekvensen er å bruke tilsvarende 1000 norske kroner i måneden på insulin. − Mauritius har et todelt helsevesen. De heldige, som meg, kan kjøpe seg en ålreit diabetesoppfølging. Men for flertallet av befolkningen er god diabetesbehandling utenfor økonomisk rekkevidde, sier Gavin Minkley.

GOLFSPILLER: For Gavin Minkley er golf både levebrød og livsstil. Da han fikk beskjed om at han måtte amputere foten, kjøpte han privat helsehjelp.

Det har kostet ham dyrt, men han har bevart begge beina.

Diabetes 1/2022 39

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Middagen som lager seg selv

Å lage en gryte fra grunnen av, tar ikke så mye lengre tid enn halvfabrikat-mat der du likevel må steke kjøtt og koke opp en gryte.

Litt kutting og steking – resten lager seg selv.

Det er ikke alltid man har tid eller overskudd til å bruke lang tid på middagen. Men å ha et jevnt matinntak med hyppige, sammensatte og næringsrike hovedmåltider, gjør godt for de aller fleste av oss. Det bidrar som regel til bedre blodsukkerregulering, og gjør det lettere å legge matinntaket på et passelig nivå – rett og slett fordi du ikke rekker å bli altfor sulten mellom to måltider.

Dropper du for eksempel middagen – og ikke spiser annen ordentlig mat til «vanlig» middagstid – er det mange som opplever at det er vanskelig å ta sunne og gode valg utover ettermiddagen og kvelden.

På de neste sidene finner du tre oppskrifter som forhåpentligvis gjør terskelen for middagslaging litt lavere. Du kan selvfølgelig bruke de ingrediensene du selv vil, sånn at retten får din egen vri.

Diabetes 1/2022 41

Kyllinggryte med grønnsaker

Lag en fargesterk gryte med norsk kylling og gode grønnsaker som du ofte har i kjøleskapet. Her brukes det potet, gulrot, selleri, løk og tomat.

Enkelt, kjapt og supergodt!

4 posjoner.

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Vask potetene godt, og del dem i to.

Skrell gulrøtter og skjær dem i skiver. Kutt stilkselleri i biter.

Grovhakk løk.

Fres løk i en varm gryte med olje til den er blank. Tilsett tomatpuré, og fres litt til. Hell på vann og ha i potet, gulrot, stilkselleri, buljong og fennikelfrø. Kok til grønnsakene er så vidt møre, 10-15 minutter.

Krydre kyllingfilet med salt og pepper. Ha margarin i en varm stekepanne. Når margarinen slutter å bruse, brun kyllingfiletene i to

minutter på hver side.

Etterstek på lav varme under lokk i omtrent fire minutter. La kyllingfiletene hvile i noen få minutter. Riv kyllingfiletene i grove strimler.

Del tomat i fire, og skjær ut frøene med en liten kniv. Del tomatkjøttet i strimler.

Tilsett revet kylling og tomat i gryten, og rør godt sammen. Smak til med salt og pepper.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: MARI SVENNINGSEN

42 Diabetes 1/2022

INGREDIENSER Ingredienser 3 kyllingfilet (à 120 g) ½ ts salt ¼ ts pepper 2 ss margarin til steking 8 kokefaste poteter delt i to 3 gulrøtter i skiver 6 stilker stilkselleri i biter 1 grovhakket løk 1 ss olje til steking 2 ss tomatpuré 8 dl vann 2 hønsebuljongterninger 1 ts fennikelfrø 3 tomater ½ ts salt ¼ ts pepper NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 317 kcal 30 g KH 9 g fett 25 g protein Per 100 g 4,5 g KH

INGREDIENSER 400 g renskåret svinekjøtt i strimler 2 ss olje 1 løk 2 båter hvitløk ½ ss rød curry paste 2 bokser lett kokosmelk á 4 dl 1 dl vann 2 gulrøtter i staver 125 g frisk babymais 1 grønn paprika i biter Saft og skall av ½ lime 1 ts sukker 2 ss soyasaus 200 g villris NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 550 kcal 45 g KH 24 g fett 33 g protein Per 100 g 8,5 g KH

Thaigryte med strimlet svinekjøtt Få ting er bedre enn smaken av smilets land! Denne thaigryten med svinekjøtt har eksotiske smaker av kokos og curry paste.

4 posjoner.

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Brun strimler av svinekjøtt i flere omganger i en varm panne med olje.

Sett kjøttet til side.

Rens løk og hvitløk. Kutt løk i båter, finhakk hvitløk. Ha olje i en varm gryte, og fres løken til den er blank. Tilsett curry paste og fres videre i 1-2 minutter.

Rør godt så det ikke svir seg. Tilsett kokosmelk og vann. Småkok gryten i 10 minutter.

Del babymais i to, og ha den i gryten sammen med gulrot. Småkok i 5 minutter.

Riv skallet av lime på et fint rivjern. Ha kjøttet i gryta, og tilsett samtidig paprika, skall og saft av lime og sukker.

Smak til med soyasaus.

Strø over litt hakket vårløk og server den smakfulle gryta med ris.

Kok ris etter anvisning på pakken.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.

FOTO: ALEXANDER BENJAMINSEN Diabetes 1/2022 43

Alt i ett -form med laks og grønnsaker En hverdagslig middagsrett som gjør seg selv i stekeovnen, mens du kan gjøre andre viktige ting.

4 posjoner.

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Forvarm stekeovnen til 200 °C. Fjern om nødvendig skinnet og skjær laksen i porsjonsstykker.

Legg fiskestykkene i en skål og vend dem i olje, salt, pepper og finhakket persille. Sett til side.

Skrell grønnsaker og skjær dem i tynne skiver, omtrent 3-4 mm.

Bland grønnsakene og legg dem i en ildfast form.

Ha fløten i en liten kjele og varm den

til kokepunktet. Tilsett finhakket hvitløk og smak til med salt og pepper. Hell blandingen over grønnsakene og sett formen i ovnen i omtrent 40 minutter. Sjekk at grønnsakene begynner å bli myke.

Ta formen ut av ovnen, og legg fiskestykkene på toppen. Sett formen tilbake i ovnen og stek videre i omtrent 10 minutter, eller til fisken er gjennomstekt og grønnsakene er møre.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SYNØVE DREYER

44 Diabetes 1/2022

INGREDIENSER 800 g laksefilet 2 ss olje 20 g persille 4 poteter 2 gulrøtter 200 g sellerirot ½ fennikel ½ purre, den hvite delen 2 båter hvitløk 3 dl matfløte NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 721 kcal 18 g KH 51 g fett 44 g protein Per 100 g 4 g KH

Lev godt med diabetes type 2 Mange personer med diabetes type 2 sliter med dårlig helse og vanskelige hverdager. Men det må ikke være sånn!

For å leve godt med diabetes type 2, går faktisk helt fint!

NO21CD00220 september 2021

Lær hvordan på www.diabetesmestring.no

Lytt til vår nye podcastserie der programleder Ole André Sivertsen snakker med spesialister om kosthold og livsstil, og hvordan man med enkle grep kan gjøre gode valg for å bedre egen helse.

Søk etter Diabetesmestring der du vanligvis hører på podcast.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

BEDRE ENN SITT RYKTE:

n i n g k r ast 6 til e T

seks supper Det finnes ikke noe mer lettvint enn ferdigsuppe. Men er det noe tess? Vi har testet 14 varianter – og hele seks får toppkarakter.

TEKST RAGNHILD GJEVRE, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG I DIABETESFORBUNDET FOTO ERIK M. SUNDT

S

uppe er et fint alternativ til middag, og spesielt nå på vinteren er det godt å varme seg på en deilig, smakfull suppe når gradestokken kryper nedover og det er mørkt ute. Å lage suppe fra grunnen er ikke veldig vanskelig, men det finnes et stort utvalg av ferdiglagde supper som bare trenger oppvarming – perfekt i en hektisk hverdag. Flere av de ferdiglagde suppene vi har testet er gode valg til hverdagsmiddagen, og hele seks supper får toppkarakter.

Vi sammenlignet 14 forskjellige supper funnet i ulike matbutikker. Noen kommer i porsjonspakker, andre i poser som inneholder 1 kg suppe, oppgitt å være nok til fire porsjoner. Suppe i seg selv er en kalorifattig rett, og et måltid på 250–350 gram gir omtrent 200–300 kcal. Dette kan være greit som lunsj, men til middag skal gjerne måltidet bestå av rundt 600 kcal for et voksent menneske, og 300 g suppe vil da bli for lite til å kunne kalles en fullverdig middag. Derfor bør disse suppene sees på som en base, og tilsettes ekstra grønnsaker, belgfrukter, fisk, kjøtt eller egg for å gi en metthet som varer, og bli et fullverdig middagsmåltid. Server også gjerne suppa sammen med grovt brød.

I denne testen har vi derfor lagt spesielt vekt på innhold av grønnsaker, belgfrukter og potet, samt innhold av salt og mettet fett. Smak er også vurdert, men husk på at det er en subjektiv faktor.

46 Diabetes 1/2022

I denne testen har vi lagt spesielt vekt på innhold av grønnsaker, belgfrukter og potet, samt innhold av salt og mettet fett.

BEST SOM BASE: For å få et fullverdig måltid, kan du tilsette ekstra grønnsaker, belgfrukter, fisk, kjøtt eller egg til suppa. Det gir en metthet som varer. Server også gjerne suppa sammen med grovt brød.

Diabetes 1/2022 47

14

ET V I HA R T E ST

FERDIGSUPPER

Rema 1000 Indisk kyllingsuppe

Fjordland fiskesuppe Porsjonspakket fiskesuppe med biter av fisk og grønnsaker. Greit innhold av grønnsaker og lavt innhold av salt.

Glutenfri.

Smak: Fyldig suppe med rikelig smak.

Inneholder både fisk og gulrotbiter.

Energi: 76 kcal Fett: 4,6 g Mettet fett: 2,9 g Karbohydrat: 4,5 g Kostfiber: 0,6 g Protein: 4,0 Salt: 0,73 g

Kyllingsuppe med litt høy andel mettet fett sammenlignet med andre supper, men greit med grønnsaker og salt.

Glutenfri.

Smak: Denne oppleves litt sterk, men har en rund og behagelig smak.

Energi: 70 kcal Fett: 4,8 g Mettet fett: 3,8 g Karbohydrat: 5,0 g Kostfiber: * Protein: 1,0 g Salt: 1,0 g

Fjordland kjøttsuppe Porsjonspakket kjøttsuppe med biter av grønnsaker, rent kjøtt og kjøttboller.

Greit innhold av grønnsaker, lite salt og lite fett og mettet fett. Glutenfri.

Smak: Denne suppa oppleves ganske salt, men har rikelig med grønnsaksbiter og kjøtt.

Energi: 42 kcal Fett: 1,0 g Mettet fett: 0,4 g Karbohydrat: 4,8 g Kostfiber: 1,0 g Protein: 3,0 g Salt: 0,83 g

48 Diabetes 1/2022

Raskt og enkelt (Rema 1000) Marokkansk kikertsuppe Toppkarakter. Porsjonspakket kikertsuppe. 39 prosent grønnsaker, inkludert kikerter. Greit innhold av mettet fett og salt.

Smak: Tykk suppe med mye smak.

Ingefæren gjør at suppa kan oppleves litt sterk.

Energi: 93 kcal Fett: 6,0 g Mettet fett: 3,2 g Karbohydrat: 6,5 g Kostfiber: 2,2 g Protein: 2,0 g Salt: 0,9 g

SMAKESRVINN

Rema 1000 Spicy søtpotetsuppe

Raskt og enkelt (Rema 1000) Kremet gulrotsuppe

Suppa har 16 prosent søtpotet og greit innhold av grønnsaker, mettet fett og salt. Glutenfri.

Smak: En god og smakfull suppe. Selv om den har rikelig med smak, oppleves den ikke som sterk. Litt tynn suppe, sammenlignet med andre i denne testen.

Energi: 62 kcal Fett: 3,1 g Mettet fett: 1,9 g Karbohydrat: 7,0 g Kostfiber: * Protein: 0,9 g Salt: 0,8 g

Porsjonspakket gulrotsuppe. 41 prosent grønnsaker, inkludert 32 prosent gulrot.

Testens høyeste innhold av mettet fett, men likevel et godt valg med tanke på innhold av grønnsaker, og greit innhold av salt.

Smak: Deilig og rikelig smak, perfekt fylde. Denne lever opp til lovnaden om en «silkemyk suppe». Smaksvinner.

Energi: 89 kcal Fett: 6,5 g Mettet fett: 4,0 g Karbohydrat: 5,8 g Kostfiber: 1,8 g Protein: 0,9 g Salt: 0,9 g

Coop Dagens Thaisuppe Testens høyeste innhold av fett og energi, men likevel lite mettet fett. Ikke oppgitt andel grønnsaker, som ofte er et tegn på at det ikke er så høyt. Har også testens høyeste innhold av salt.

Smak: Rikelig med smak, litt sterk og en antydning bitter.

Energi: 165 kcal Fett: 11 g Mettet fett: 2,2 g Karbohydrat: 7,7 g Kostfiber: * Protein: 8,6 g Salt: 1,5 g * = ikke oppgitt.

Go' middag på 1-2-3 (Kiwi) Tomatsuppe

Coop Dagens Ertesuppe Toppkarakter. Rikelig med grønnsaker og erter (45 prosent) og lavt innhold av mettet fett. Greit med salt.

Smak: Klassisk ertesuppe, som er fyldig og passe rund i smaken.

Energi: 68 kcal Fett: 1,0 g Mettet fett: 0,2 g Karbohydrat: 9,1 g Kostfiber: 2,2 g Protein: 4,4 g Salt: 1,0 g

Toppkarakter. Rikelig med tomater (56 prosent) og greit innhold av mettet fett og salt. Glutenfri.

Smak: Mild suppe med rikelig smak av tomat, og litt tyggemotstand.

Energi: 80 kcal Fett: 5,3 g Mettet fett: 2,1 g Karbohydrat: 6,6 g Kostfiber: 0,7 g Protein: 1,1 g Salt: 0,8 g

Eldorado Gulrotsuppe Toppkarakter. Rikelig med grønnsaker, greit innhold av mettet fett og lite salt.

Smak: En kremet suppe som har en rund og behagelig smak, med akkurat passe snert.

Energi: 56 kcal Fett: 3,5 g Mettet fett: 2,0 g Karbohydrat: 4,5 g Kostfiber: 1,5 g Protein: 0,9 g Salt: 0,6 g

Eldorado Tomatsuppe

Mere mat kyllingsuppe Greit innhold av grønnsaker og mettet fett. Testens laveste innhold av salt.

Gluten- og melkefri.

Smak: Kyllingsuppe er kosemat. Denne mulligatawny-inspirerte varianten med curry har akkurat passe sting.

Oppkvikkende og mettende.

NB!: På meremat.no finner du oppskriften på suppa, hvis du foretrekker å lage den selv.

Energi: 80 kcal Fett: 5,7 g Mettet fett: 3,3 g Karbohydrat: 3,2 g Kostfiber: 1,0 g Protein: 3,5 g Salt: 0,5 g

Toppkarakter. Rikelig med grønnsaker og lavt innhold av mettet fett og salt.

Smak: God fylde, og biter med tomat som gir tyggemotstand. Mild smak, men nok syrlighet i smaken til at den ikke blir kjedelig.

Energi: 55 kcal Fett: 3,2 g Mettet fett: 0,3 g Karbohydrat: 5,0 g Kostfiber: 0,9 g Protein: 1,0 g Salt: 0,7 g

Go' middag på 1-2-3 (Kiwi) Fiskesuppe Greit med grønnsaker, men ubetydelige mengder fisk. Greit med salt, og gjør seg greit som base til fiskesuppemåltidet.

Glutenfri.

Smak: En annerledes fiskesuppe med mild paprikasmak og grønnsaker.

Energi: 72 kcal Fett: 5,0 g Mettet fett: 2,5 g Karbohydrat: 4,7 g Kostfiber: 1,1 g Protein: 1,4 g Salt: 0,83 g

Mere mat Linsesuppe Toppkarakter. Rikelig innhold av grønnsaker, linser og søtpotet. Lite mettet fett og testens laveste saltinnhold. Gluten- og melkefri.

Vegetar/vegansk.

Smak: Mild smak, der grønnsakene får komme til sin rett. Noen vil kanskje gi et lite ekstra dryss med saltbøssa. Linser og grønnsaker gir god tyggemotstand.

En mettende suppe.

NB!: På meremat.no finner du oppskriften på suppa, hvis du foretrekker å lage den selv.

Energi: 54 kcal Fett: 1,3 g Mettet fett: 0,2 g Karbohydrat: 6,8 g Kostfiber: 1,2 g Protein: 3,1 g Salt: 0,5 g

Diabetes 1/2022 49

Legeprotest vant fram:

Nå får du medisiner på blå resept igjen I to dager var det stans på blåresepter, etter at Legeforeningen gikk til aksjon mot nye straffegebyr for leger. Har du fått legemidler på hvit resept, kan du få dette refundert hos Helfo.

TEKST SILJE LANDSVERK, FRANCISKA STEEN OG TORIL HAUGEN

D

et stormet rundt blåreseptordningen den siste uken i januar: En ny lovendring om straffegebyr for leger som skriver ut medisiner på feil grunnlag, førte til en protestaksjon fra Legeforeningen, støttet av en rekke pasientorganisasjoner, deriblant Diabetesforbundet.

Aksjonen innebar at leger innskrenket bruken av blåresept til et minimum. I stedet fikk pasienter medisinene sine på såkalt hvit resept, som betyr at de måtte betale for dem selv.

Etter to dager fikk Legeforeningen gjennomslag for sine krav: Det vil ikke bli skrevet ut bøter til leger etter den nye gebyrordningen. Dermed kunne legene igjen skrive ut insulin og andre legemidler på blå resept.

FÅR PENGENE TILBAKE

Men hva med de som i løpet av disse to dagene hentet ut medisiner på hvit resept?

Det er nå klart at de det gjelder, vil få beløpet refundert hos Helfo.

Helse- og omsorgsdepartementet har åpnet for at dersom legen i ettertid bekrefter

at vilkårene for å forskrive på blå resept var oppfylt, kan en slik bekreftelse sendes inn til Helfo sammen med en kvittering. Helfo kan da foreta en utbetaling til pasienten.

Helsedirektoratet har også bekreftet at en slik løsning er på plass og har gitt følgende informasjon: «De som har hentet ut medisiner på hvit resept, og betalt for medisinen selv, må be legen sin om en bekreftelse på at medisinene vilkårene for å forskrive på blå resept var oppfylt på tidspunktet for forskriving. Helfo foretar ikke en egen vurdering av vilkårene, men gjør en utbetaling basert på legens vurdering. For at pasienten skal kunne få refundert utgifter fra Helfo, må denne bekreftelsen legges ved refusjonssøknaden. Helfo skal ikke ha kopi av journal.»

For de som har fått hvit resept, men ikke hentet ut medisinene, gjelder følgende: «Pasienter som mener de skulle hatt blå resept, bør gå tilbake til legen sin og be om en ny vurdering og eventuelt en blå resept.

Hvis legen mener det er riktig med hvit resept, må pasienten betale selv.»

STØTTET AKSJONEN

Diabetesforbundet støttet legeaksjonen og er glad for at helsemyndighetene snudde i saken.

– Etter sterkt press både fra Legeforeningen, Diabetesforbundet og andre pasientorganisasjoner snudde heldigvis helsemyndighetene. Dermed unngår vi at dette går ut over flere med behov for medisiner på blå resept, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger.

Til tross for at aksjonen har ført til ulemper for personer med diabetes, påpeker hun at det var viktig å støtte legene.

– Vi mener at konsekvensene for personer med diabetes ville bli langt verre på sikt, dersom fastlegenes handlingsrom hadde blitt innskrenket som følge av gebyrordningen, sier hun.

– Fastlegene er ekstremt viktige for personer med diabetes, spesielt de med type 2.

Dette er en yrkesgruppe som allerede er under hardt press. Myndighetene må styrke fastlegeordningen fremfor å pålegge dem en frykt for gebyrer som gjør arbeidshverdagen enda vanskeligere, sier Skjellanger.

Dette er bakgrunnen › 1. januar ble det innført en lovendring som gjør at leger risikerer en personlig bot hvis de skriver ut blåresepter på feil grunnlag. Leger kan bli bøtelagt inntil 213.000 kr. › Legeforeningen og en rekke pasientorganisasjoner, deriblant Diabetesforbundet, gikk sterkt ut mot lovendringen og ba Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol vrake gebyrordningen. › Organisasjonene frykter at ordningen vil føre til at leger ikke tør skrive ut medisiner på blå resept i frykt for

50 Diabetes 1/2022

å få bøter. Da vil pasienter få innskrenke behandlingstilbudet, og det føre til ytterligere ulikhet i helse, da flere ikke vil ha råd til de rette medisinene. › Som en protest gikk Legeforeningen 25. januar ut med råd til sine medlemmer om å begrense forskrivning av blåresept til et minimum, til gebyrordningen fjernes. › Etter to dager fikk Legeforeningen gjennomslag for sine krav, og aksjonen ble avblåst.

Les om hele saken på Legeforeningen.no

Det beste for føttene dine

Sokker som ikke strammer UllFlex-sokker

Norske forskere og diabetespasienter trenger din hjelp!

Ved å støtte Diabetesforbundets forskningsfond, støtter du diabetesforskning i Norge.

• Svært elastisk, uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes • Tynn, svært slitesterk • 80% kløfri merinoull • Velg mellom sort, naturhvit

Forskning gir trygghet og håp.

249,-

Pris for en pakke med 2 like par Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48

Tynne ullsokker • • • •

Svært slitesterk 60% kløfri merinoull Vår bestselger Velg mellom hvit, beige, grå, sort

Pris for en pakke med 5 like par

Art. 113

449,-

For 2 like par: 219,-. Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48

Ullfrotte 600

• Tykk og varm • 65% kløfri merinoull • Velg mellom rød, grå, lilla, turkis, blå, sort

Art. 330

Pris for en pakke med 2 like par

Vipps til 131293

Art. 115

359,-

Ullfrotte grå med antiskli, perfekt nattsokk, 2 par 498,Str. 36-39, 40-44, 45-48

Art. 335

Diabetes-fotkrem Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere.

Forebygger infeksjon og sårdannelser.

Klinisk dokumentert.

Basic for tørr og ømfindtlig hud kr 315,Intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 345,-

Bestill på ametrine.no eller ring 72 48 16 67 Små pakker leveres i postkassen DIABETESFAG 1/2022 51

Vervegaver Det er mange med diabetes som ikke er medlem i Diabetesforbundet. Hjelp oss Fiskars bestikksett

å verve flere medlemmer, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For komplett oversikt, se diabetes.no/verv

Vinga håndklesett

Problemer i seksuallivet?

Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken.

Vi sender produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

52 Diabetes 1/2022

Gjør livet enklere og tryggere

• Enkelt • Slangeløst • PDM - ”fjernkontroll” • Kalibreringsfritt uten skanning • Sterk beskyttelse mot hypoglykemier 3,1-alarmen + snart akutt lav • Følgerapp i realtid med separate varsler og alarmer

Nordic Infucare AB (Distributør) Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norge, +47 22 20 60 00 www.infucare.com DIA.NO.117.001-JAN2022

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no Foto: Tore Amundøy

Styrkepr ogram

Tid: 45 s ekunder eller 20 repetisjo ner per ø velse Pause: 1 5 sekund Lengde p er å økten: tre runde En medis r inball ka sportsbu n kjøpes tikken i d på e n tyngde Program n du øns met kan ker. også kjø ball. Pro res uten gramme t styrker og viktig de store ste musk elgruppe ne i kroppen .

54 Diabetes 1/2022

Trim for to

Mange har som mål å bli mer aktiv i det nye året. Mangel på motivasjon er gjerne det som etter hvert setter en stopper for å komme skikkelig i gang.

Lag en avtale med en venn eller nabo. Det blir mer forpliktende, men også mye morsommere.

MOTIVASJONSTIPS

1

Det er dobbelt så moro å trene sammen med noen. Da kan man også heie på hverandre og «dra» hverandre ut av sofaen, samt at man får inn et konkurranseelement.

Magnus

2

Litt er bedre enn ingenting. Start på et lavt nivå for så å langsomt øke med lengre økter. Tenk at ti minutter er bedre enn ingenting.

Elin

På de neste sidene finner du noen øvelser for å komme i gang.

Magnus og Elin ønsker deg masse lykke til!

▶

Diabetes 1/2022 55

Finn formen 1. KNEBØY Du trener: Lårmuskler og sete.

Slik gjør du: Bøy knærne og press opp igjen. Hold blikket rett frem og ryggen rett. Kast ballen til kompis i stående posisjon, når du har gjort en repetisjon.

2. ARMHEVINGER Du trener: Bakside arm og bryst.

Slik gjør du: Sett hendende i skulderbreddes avstand. Plasser en hånd på ballen og den andre på bakken. Senk deg rolig ned mot bakken.

Aktiver magen for å holde overkroppen sterk og stabil. Press opp igjen rett før brystkassen berører bakken. Skyv ballen over til den andre hånden og gjør det samme på motsatt side.

Med knærne i bakken blir øvelsen litt lettere.

Med strak kropp blir øvelsen tung.

56 Diabetes 1/2022

3. STÅENDE ROING Du trener: Den store ryggstrekker.

Slik gjør du: Hold overkroppen framoverlent med rett rygg. Press skulderbladene sammen og albuene bakover, mens du drar ballen mot magen. Slipp armene ned igjen mot bakken, før du repeterer.

4. SIT-UPS Du trener: Magemusklene.

Slik gjør du: Legg deg på ryggen med føttene festet til kompisens ben. Rull opp ved å aktivere magemusklene og hofteleddsbøyerne. Kast ballen til kompisen i sittende stilling.

5. FJELLKLATRER Du trener: Kjernemuskulatur, ben og kondisjon.

Slik gjør du: Plasser hendene i smalt grep rundt medisinballen.

Stabiliser mage og rygg. Dra kneet opp mot brystet, annet hvert ben i raskt tempo. Se for deg at du skal opp i løpetempo.

Diabetes 1/2022 57

Nyhet! Tannhelseforsikring Trygghet i hverdagen Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år.

Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål?

Se diabetes.no/forsikring, ring 90 49 90 10 eller send epost til diabetesnorge@fuab.com

Du angrer aldri på en trimøkt!

Tren hjemme!

Trenger du tips og motivasjon for å trene hjemme? Vi har laget flere videoer som passer for alle målgrupper.

diabetes.no/trenhjemme

58 Diabetes 1/2022

NYHET

Smarte insulinpenner Viser dose og tid siden forrige injeksjon

Du kan lese mer på vår nettside: novonordisk.no

NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus er flergangspenner (medisinsk utstyr) beregnet til bruk med sylinderampuller med insulin fra Novo Nordisk.

Pennen har 3 års garanti.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO21NP600014 12-nov-2021

Nøyaktig registrering av medisindosen kan gjøres hvor som helst

Spør oss Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

DIABETESLINJEN

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Sykepleier Diabeteslinjen

Magnus Heum Karlsen Kristian F. Hanssen Sykepleier Professor og Diabeteslinjen overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Engster meg for å få covid-19 SPØRSMÅL: Nå om dagen er det ikke lett å ha diabetes og være midt i enda et stort utbrudd med covid-19. Jeg har diabetes type 2 og er født i 1970. Jeg har fått to doser med covid-19-vaksine og skulle derfor i teorien være «rustet» til å klare å «overleve» om jeg skulle bli smittet av covid-19. Men jeg har veldig dårlige «tanker» i hodet mitt om at jeg dør om jeg får covid-19.

I det siste Diabetes-bladet leste jeg et innlegg der det sto som overskrift at «Type 2 kobles til tøffere covid-19». Jeg tør ikke møte barna, er redd for å bli smittet. Jeg tør nesten ikke å gå på butikken lenger.

Jeg er redd for å være sosial, holder meg mye inne. Og jeg er usikker på om jeg skal ta timen til rutinekontroll på sykehuset (blodprøver). De kan jeg kanskje ta hos fastlegen, så legen på sykehuset får sett på dem og ringe meg? Har rett og slett ikke lyst å dra på sykehuset nå.

Jeg sover dårlig om natten, da jeg har mareritt om alt det negative som kan skje om jeg skulle bli smittet av covid-19. Jeg orker snart ikke mer (føler jeg). Jeg trenger sårt noen råd og veiledning.

Hilsen engstelig for å få covid-19 SVAR: Hei! Det er trist å høre at dette går sånn inn på deg, og at det går så utover hverdagen din. Det er en utfordrende tid, og spesielt når man er i en definert risikogruppe. Livet er usikkert, og dette gjelder spesielt nå til dags. Jeg vil anbefale at du følger nasjonale retningslinjer

60 Diabetes 1/2022

fra Helsedirektoratet, skriv for eksempel ned hvor du vil legge deg i forhold disse reglene. Tenk i tillegg over hvilke verdier du har i livet: Hva er viktig for deg? Hvem er viktige for deg? Å være ensom og isolert er ikke særlig helsebringende, forskning viser faktisk at det å ha nære og støttende relasjoner er svært viktig for god helse.

Fullvaksinert er et godt utgangspunkt, selv om det ikke er noen garanti. Den sjansen må mange av oss ta. Covid-19 har påvirket hele verden og skapt mange vansker for mange, samtidig kan det hende at den vil være en trussel i verden i mange år fremover. Da tenker jeg det er viktig å ta stilling til hvor stor rolle den skal spille i hver enkelt sitt liv, og det valget tar du selv på mange måter. Det er som sagt ingen garanti for at du ikke blir smittet, men følger du anbefalinger, har du i hvert fall gjort det du kan. Time på sykehuset oppfordrer jeg deg til å møte på; det er utrolig viktig å følge opp egen helse også i denne tiden, kanskje spesielt viktig akkurat nå for tiden.

Når det gjelder tankene dine, kan du finne en del nyttig informasjon på nettet.

Jeg kan blant annet anbefale disse nettsidene: • https://www.kognitiv.no/kognitivterapi/

• For mareritt: https://www.kognitiv.no/ selvhjelp/behandling-av-mareritt/ • For vonde følelser: https://www.folelseskompasset.no/ • For søvnvansker: https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/langvarigesovnvansker/langvarige-sovnvansker -selvhjelpskurs/ Jeg anbefaler deg å snakke med dine nærmeste om fortvilelsen din, og at du passer på å ha sosial kontakt jevnlig, minimum per telefon og gjerne video, men aller helst ved å treffe de du er glad i.

Dersom du trenger noen å snakke med, anbefaler jeg deg å be om time til fastlegen så du kan få en henvisning, men Diabetesforbundet har også likepersonordningen som kan være nyttig for deg: https://bit.ly/3Hlq82j For all del, ikke sitt alene med dette, det kan gjøre mer skade enn en covid-19 infeksjon for deg.

Jeg ønsker deg varmt lykke til, og takk for at du tok kontakt!

Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986.

Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Astrid Pedersen Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

ALKOHOL OG DIABETES

Bør inntaket av melk begrenses?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg jeg trenger litt råd fra dere ang. nyoppdaget diabetes hos en av våre beboere (jeg jobber i en kommunal omsorgsbolig). Vedkommende har fått målt HbA1c til 58 og fått råd fra fastlege om «å begrense inntak av sukkerholdig drikke/melk/juice». I den forbindelse lurer jeg på følgende: Vedkommende drikker ett glass lettmelk (til måltider) tre ganger pr. dag, er dette noe vi bør redusere/ begrense?

Hilsen ansatt i omsorgsbolig SVAR: Hei. Ved diabetes anbefales å redusere inntaket av raske karbohydrater for bedre blodsukkerregulering. Dette er karbohydrater som raskt tas opp i blodbanen og gir rask blodsukkerstigning.

Flytende karbohydrater slik som juice, melk, brus og saft er raske karbohydrater.

Når det kommer til melk, gir det oss mange nyttige næringsstoffer utover å være raske karbohydrater (protein, kalsium, jod for å nevne noen). Dermed er det ikke nødvendigvis anbefalt å kutte ned på inntaket av melk.

Siden melk kan gi en rask blodsukkerstigning, er det anbefalt å drikke melk til mer sammensatte måltider. Det kan bidra til at blodsukkeret ikke blir like høyt. Et godt sammensatt måltid består av langsomme/grove karbohydrater (eks. grovbrød), en sunn fettkilde (eks. nøtter, margarin, avokado) og en mager proteinkilde (eks. egg, mager ost, kokt skinke). Et glass lettmelk til brødmåltid vil for de fleste være greit med tanke på blodsukkerreguleringen. Ved

utfordringer knyttet til blodsukker i forbindelse med brødmåltid, kan man forsøke å redusere til et mindre glass/ halvt glass til brødmåltidene. Om kosten også består av andre meieriprodukter (ost, yoghurt o.l.), er det ikke nødvendigvis behov for tre fulle glass melk hver dag.

Viktigere enn å begrense inntaket av melk, er å se på om det er andre store kilder til raske karbohydrater i kosten, slik som juice, brus, saft, pålegg med mye sukker eller kjeks/kaker o.l.

Vennlig hilsen Astrid Pedersen

SPØRSMÅL: Hei! Kan man drikke alkohol når man har diabetes type 1?

SVAR: Hei! Det enkle svaret er ja. Likevel er det viktig at man tar noen forholdsregler, slik at man klarer å holde kontroll på blodsukkeret sitt samtidig.

Mange legger merke til at når de begynner å drikke alkohol, så stiger blodsukkeret, men etter et par timer vil det synke igjen. Dette er fordi leveren er opptatt av å bryte ned alkoholen i kroppen og dermed forsinkes sukkertilførselen i kroppen. Det betyr at man ikke får nok sukker ut i blodet og dermed får lavt blodsukker. Når man drikker alkohol, kan det være lurt å teste hvordan alkoholen påvirker deg i trygge omgivelser, kanskje sammen med foreldre eller lignende. På denne måten lærer du deg hvordan diabetesen reagerer på alkohol. Det er viktig å måle/ følge med på blodsukkeret ofte, fordi det kan svinge. En huskeregel jeg liker, er å alltid spiser et måltid før jeg begynner å drikke, og igjen før jeg går og legger meg. Jeg foretrekker å våkne med litt høyere blodsukker dagen etterpå enn å ligge med føling gjennom natten. Det kan også være en god idé å informere de du er sammen med om at du har diabetes, og hva de må gjøre hvis noe skulle skje.

Hilsen Emilie, Ungdiabetes likeperson

Diabetes 1/2022 61

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Alternativer til havregryn og grovbrød?

SPØRSMÅL: Hei! Har diabetes type 2 og hadde høy verdi ved sist langtidsmåling. Da fikk jeg råd fra diabetessykepleier om å kutte ned mengden grovt brød og rød ris. Hun anbefalte å heller spise havregryn enn så mye brød. Det viser seg at magen min ikke tåler så godt havregryn, så jeg lurer på hva jeg kan spise i stedet, som er bedre for blodsukkeret enn grovbrød? Noen råd? Har ellers laktoseintoleranse, så spiser laktosefri kost.

Hilsen mann med diabetes type 2 SVAR: Hei. Det trenger ikke nødvendigvis å være noe i veien for å spise grovbrød, så lenge du sikrer at brødet faktisk er grovt nok. Ved å bruke brødskalaen (merkeordning på brød som sier noe om grovhet på brødet) kan du sikre at du velger et gunstig brød. Velg et brød som har fire skraverte områder på brødkalaen, dvs. 75–100 % grovt. Ofte står også eksakt grovhet under brødskalaen, slik at du kan velge et brød som er så nær 100 % grovt som

mulig.

Hvis du til tross for et ekstra grovt brød har utfordringer med høyt blodsukker, vil jeg anbefale å endre litt på sammensetningen av brødmåltidet. Reduser litt på mengden brød, og legg til ekstra med magert, proteinrikt pålegg og en sunn fettkilde. Hvis du vanligvis spiser fire brødskiver, forsøk å redusere til to–tre stk. per måltid. Legg så til en sunn fettkilde, som for eksempel avokado. Legg til dobbel mengde mager proteinkilde, som for eksempel egg, kokt skinke, mager ost. Da vil du opprettholde samme energiinntak, men innta mer protein og litt mer sunt fett på bekostning av karbohydratene. Dette vil kunne gjøre blodsukkerreguleringen lettere.

For noen kan det være lettere å bytte til knekkebrød enn å redusere mengden brød.

Spiser du vanligvis fire brødskiver, kan du bytte til fire knekkebrød og legge på godt med pålegg som beskrevet over. Dette vil også gi en reduksjon i mengden karbohydrater i måltidet.

Samme tankegang kan du bruke til middagsmåltid. Del tal-lerkenen inn i fire like deler. Én del proteinkilde, to deler (halv tallerken) grønnsaker og én del karbohydratkilde (eks. fullkornris, pasta, potet). Legg gjerne også til 1 ss sunn fettkilde, for eksempel olivenolje.

En slik «tallerkenmodell» vil for de fleste føre til et litt lavere karbohydratinntak, som kan gjøre blodsukkerreguleringen litt lettere.

Havre kan være en god variasjon til brød.

Det kan være at du reagerer ulikt på kald og varmebehandlet havre, så her vil jeg anbefale deg å prøve begge deler. Forsøk både havregrøt og havregryn i kald melk/med yoghurt.

Vennlig hilsen Astrid Pedersen

Brukerutstyr på nødekspedisjon?

SPØRSMÅL: Jeg var sist lørdag fri for nåler til insulinpenn og skulle hente ut nye fra apotek. Det viste seg at resepten ikke var fornyet. Jeg fikk følgelig ikke hentet ut noe, heller ikke som nødekspedisjon. Kan brukerutstyr gis som nødekspedisjon, eller gjelder det bare medisiner?

Hilsen en som manglet nåler SVAR: Hei, det er ikke mulig å gi ut såkalte handelsvarer (som nåler til insulinpenn faller inn under) som nødekspedisjon. Det er ikke lov, og heller ikke teknisk mulig å gjøre, i apotekenes reseptsystem.

Men det apoteket ditt burde ha gjort, var å tilby deg å kjøpe en pakke til vanlig pris (ca. 140 kroner), slik at du fikk tatt insulin fram til du hadde fornyet resepten. Håper det ordnet seg for deg!

Vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth

62 Diabetes 1/2022

Fallskjermhopping med type 1?

SPØRSMÅL: Hei, jeg har tenkt å ta fallskjermlappen. Jeg har diabetes type 1 og lurer på om det blir noe problem med tanke på å ta lappen?

Hilsen eventyrlysten SVAR: Norges Luftsportsforbunds sikkerhetsbestemmelser (https://bit.ly/3CUHEI3) tillater ingen å gjennomføre fallskjermhopp uten gyldig elevbevis eller sertifikat. Forbundets krav utelukker personer med insulinkrevende diabetes fra å få en slik godkjenning for fallskjermhopping. Begrunnelsen er å unngå enhver risiko for svekkelse eller tap av bevisstheten.

Forskrift om sivil fallskjermhopping har

som formål å sikre at sivil fallskjermhopping skjer på en sikker og samfunnstjenlig måte.

Fallskjermhopp kan bare utføres av fallskjermhopper tilknyttet organisasjon som har fått godkjent et sikkerhetssystem av Luftfartstilsynet.

Hanggliding og paragliding derimot setter i utgangspunktet ikke krav til legeerklæring for å kunne gå på kurs. Før oppstart på et kurs skal den enkelte skrive under på egenerklæring som lyder: «Jeg erklærer herved at jeg er fysisk og psykisk skikket til å fly hangglider og/eller paraglider etter Hang-, Para- og Speedgliderseksjonens sikkerhetssystem. Jeg er klar over at jeg til enhver tid plikter å underkaste meg doping- eller rusmiddelkontroll, her-

under blodprøve. Jeg er kjent med risikoen som er knyttet til Hang-, Para- og Speedgliding, og har gjort en selvstendig vurdering av og er klar over mitt eget vurderingsansvar i forhold til risikoen.»

Dersom du ikke kan skrive under på denne erklæringen på grunn av sykdom, kan skoleansvarlig forlange en legeerklæring før oppstart på kurset. I erklæringen underskriver legen på at du ikke har sykdommer som vil være til hinder under utøvelse av hanggliding og paragliding. Diabetes står i de medisinske kravene, men det skal ikke utelukke deltakelse på kurs så sant legen godkjenner dette.

Vennlig hilsen Nina Rye

Fotbad/-massasje med diabetes?

SPØRSMÅL: Heisan. Jeg var i ferd med å kjøpe meg et av disse fotbadene/fotmassasje, men så kom min mor med en kommentar om at hun har lest/hørt et eller annet sted at de med diabetes IKKE skal bruke disse. Er dette tilfelle? Jeg sliter en del med tørre føtter og hard hud som lett fliser seg og sprekker. Så jeg tenkte at dette må da vel være utmerket hjemmebehandling for føttene? Hvis det min mor sier skulle være tilfelle, er det noen gode alternativer der ute?

Hilsen en med tørre føtter SVAR: Hei, din mor har rett. Vi anbefaler at en vasker beina i vanlig varmt vann med mild såpe og tørker godt, særlig mellom tærne hvor fuktighet kan gi grobunn for sopp. Tørre føtter med hard hud

som lett fliser som du har, er vanlig ved diabetes.

Det kan være uttrykk for en lett nevropati. Det gjør at du bør være forsiktig med huden. Langvarig fotbad kan skade huden og lage sår i din situasjon.

Vi anbefaler derfor ikke fotbad/fotmassasje.

Du bør bruke fuktighetskrem på føttene, dvs. krem som inneholder carbamid (5–10 %). Dette finnes som HTH og Carbaderm på nettet og på apotek. Det er store prisforskjeller på samme produkt. Bruk carbamid som binder fuktighet. Det er bedre enn andre kremer som inneholder mer fett og ikke binder fuktighet så bra.

Du bør også være omhyggelig med stell av føttene dine generelt og få hjelp hvis nødvendig.

Vennlig hilsen Kristian Folkvord Hanssen Diabetes 1/2022 63

Gi en gave som lever videre Støtter du Diabetesforbundet i testamentet ditt, er du med på å gjøre livet lettere for barn og voksne med diabetes. Vi bidrar med advokathjelp eller dekker inntil 5000 kr til advokatutgifter dersom Diabetesforbundet blir nevnt i testamentet.

Vi hjelper deg gjerne Tlf: 23 05 18 00 / E-post: arv@diabetes.no Nett: diabetes.no/testament

Gunstig forsikring – kun for medlemmer

Vil du vite mer?

Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter:

diabetes.no/forsikring

•

Nyhet! Livsforsikring (forhøyet utbetaling på 9 G)

•

Tannhelseforsikring

•

Ulykkesforsikring Spesial

•

Bli Boende-forsikring

64 DIABETESFAG 1/2022

Ring oss på 90 49 90 10 eller se

nettbutikk.diabetes.no

Har du diabetes?

Snakk med noen som forstår.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Tips i hverdagen gir trygghet.

Unni, mamma til jente 13 år

Besøk nettbutikken!

Her finner du mye som gjør diabeteshverdagen litt enklere.

Alle medlemmer får 20 % på alle produkter ved bruk av rabattkoden medlem20.

diabetes.no/likeperson

Gratis diabetesdagbok til alle medlemmer med rabattkoden dagbok100.

Diabetes 1/2022 65

Den psykologiske siden

Søsken som pårørende

Nina Handelsby Psykologspesialist ved barneog ungdomsklinikken, Haukeland universitetssjukehus (Helse Bergen). Har hatt diabetes type 1 siden 1999.

66 Diabetes 1/2022

Når barn får og lever med alvorlig og/eller kronisk sykdom, foreldre og andre de er trygge på og kjenner. Både når påvirker det hele familien. Vi vet en del om det psykolo- sykdommen er ny og videre i oppveksten. Særlig i den giske aspektet ved å leve med diabetes, for barn og forel- første fasen kan foreldre ha nok med å ivareta det syke drene deres. Vi vet også mye om det å være søsken til barn barnet og seg selv. Da er det viktig for søsken at andre med kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelser og til- kjente og trygge voksne er der for dem; besteforeldre, stander. Men det er få som har undersøkt det spesielle med onkler, tanter, naboer, barnehagelærer, kontaktlærer, treå vokse opp med et søsken som har diabetes. nere osv. Det er også viktig å opprettholde en så normal Reaksjoner hos barn på sykdom og funksjonsnedsettelse hverdag som mulig. kan komme på uventete tidspunkt − og dukke opp gjenDiabetesbehandling handler mye om kunnskap og erfanom hele oppveksten, også lenge etter sykdommen inn- ring. Likevel er det en del søsken som ikke kan så mye om traff. Vi vet at foreldrenes diabetes. De kan det de har forstått og observert hjemme. Med alle reaksjoner ofte har mer å si for hvordan barn i en familie opplever kroniske sykdommer trenger barn Den betingelsesløse sykdommen, enn sykdommen og informasjon mange ganger, og på støtten bare søsken kan en tilpasset måte. Nye ting kan sykdomsbehandlingen i seg selv.

Barn ser og tar etter hvordan fordukke opp, stresse eller bekymre. gi hverandre, har stor eldre snakker, reagerer på og forForeldre bør derfor spørre søsken betydning for barnet med holder seg til både det som er regelmessig om det er ting med diabetes, og kan bidra til diabetes de tenker på eller har vanskelig og det som går bra.

Det kan være mange kilder til et sterkere søskenbånd. spørsmål om, og være nysgjerrige stress i familiehverdagen med diapå barnets følelser og tanker rundt betes, særlig når diagnosen er ny. diabetesen. Det er viktig for barn å Hos mange skjer dette rundt telling av karbohydrater, få anerkjennelse for det de føler, og vite at alle følelser er vurdering av blodsukker og indulindosering. Måltidene lov. De trenger også anerkjennelse for det de bidrar med, blir annerledes enn de har vært, og det kan gjøre noe med og at de er viktige støttepersoner for barnet med diabetes. stemning og stress rundt bordet. Kanskje kutter familien For de fleste barn har det stor betydning at foreldre ut matvarer og snop som søsken setter pris på. Det kan setter av tid alene med hvert barn i en søskenflokk. Og være vanskelig for barn å forstå den tilpasningen og tilret- kanskje er det særlig betydningsfullt i «diabetesfamilier». teleggingen som av og til kreves for barnet med diabetes. For å prate om diabetes eller andre tema, men aller viktigst Søsken kan føle seg tilsidesatt, urettferdig behandlet, og at for å ha ubetinget og uforbeholden tid med foreldrene sine. de får mindre tid og oppmerksomhet fra foreldrene. Mis- For mange barn er det lettere å snakke, vise og fortelle unnelse og søskensjalusi blir gjerne vanlig i perioder. Noen gjennom lek og tegning, enn gjennom samtale alene. blir også vitne til mer eller mindre akutte og dramatiske Lekearenaer er gode steder å være sammen med barn. Eller situasjoner med søskens blodsukkersvingninger. Dette kan på biltur med de litt større barna og ungdom. gjøre dem årvåkne og engstelige, noen er også redde for å For noen søsken kan det være mye stress og bekymring få diabetes selv. For mange vil diabetesen være forbundet rundt diabetesen. For mange er det nok å snakke med med noe irriterende, plagsomt og kjedelig, kanskje til og foreldrene. Men voksne utenfor familien, enten i stormed noe skummelt, ukjent og utrygt. De fleste søsken har familien, en lærer eller helsesykepleier, kan også være til likevel også medfølelse med søster eller bror med diabetes, stor hjelp. Det er også viktig at sykehuset og systemet rundt de tilpasser seg og er tålmodige og omsorgsfulle. anerkjenner at søsken har behov for støtte og informasjon.

Helsepersonell skal kartlegge og være informert om pårøHVA TRENGER SØSKEN SOM PÅRØRENDE? rende-søsken til barn innlagt på sykehus og med langvarig På lik linje med barnet med diabetes, trenger søsken opp- sykdom. I tillegg skal helsepersonell bistå foreldre i å gi merksomhet, omsorg og informasjon. Først og fremst fra den støtten som søsken har behov for. Det kan for eksem-

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe, også på flere språk! pel være ved å gi informasjon direkte til søsken, inkludere søsken i konsultasjoner og sykehusopphold, eller ha støttesamtaler.

De fleste barn liker å møte andre barn de kan sammenligne seg med, og som er i samme situasjon som dem selv.

Dette gjelder også for søsken til barn med diabetes, og selvsagt for barn med diabetes. Det er fint å vite om og bli kjent med andre som deler det helt spesielle med å vokse opp med en søster eller bror med diabetes.

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00. www.diabetes.no/linjen 815 21 948

HAR MAN MED SEG NOE POSITIVT?

Å leve med en kronisk sykdom er lettere med sosial støtte.

Mange søsken synes det er fint å være til hjelp. De forteller at de er stolte av sin bror eller søster som har diabetes og som håndterer livet med diabetes. Den betingelsesløse støtten bare søsken kan gi hverandre, har stor betydning for barnet med diabetes, og kan bidra til et sterkere søskenbånd. Vi vet også at søsken til barn som det «er noe med» ofte viser mer hensyn og medfølelse overfor andre, og blir ekstra tolerante, omtenksomme og ansvarsbevisste som voksne.

REFERANSER •

https://frambu.no/tema/sosken-og-soskenliv-ifamilier-med-funksjonshemmede-barn/

•

Dougherty, J. P. (2015). The experience of siblings of children with type 1 diabetes. Pediatric Nursing, 41.

•

Sleeman, F. et al. (2010). Psychological adjustment of well siblings of children with Type 1 diabetes. Diabetic medicine, 27.

•

Chan,K. & Shorey,S. (2022). Experiences and needs of children with siblings diagnosed with Type 1 diabetes: A mixed studies systematic review, Journal of Pediatric Nursing, 63

•

Grace Rooney og Michele Pensa (2015). My sister has diabetes and how that makes me feel. Bok for søsken.

Hjelp oss å oppdatere medlemsregisteret Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse.

post@diabetes.no

23 05 18 00

diabetes.no

Diabetes 1/2022 67

Fri penn Sven Grotdal

Takk for insulinet!

D

ette skal først og fremst være en markering kiloene mine? Blå resept like fullt. av to jubileer: Toujeo derimot! Endelig stabilt, uten den vanskelige – 36 enheter i dag også? Nei, kanskje 34, virkningsduppen utover kvelden. Men ikke på blå resept jeg er jo lav og fin nå. Eller 32, kanskje til for oss med type 2 (heller ikke den gode fetteren Tresiba). og med 30, siden vi har planer om å få gått oss en skik– Toujeo, det har jeg ikke hørt om. Hvordan staver du det, spurte min ellers ypperlige fastlege da jeg første gang kelig tur i morgen?

Den indre dialogen er der hver kveld, idet jeg begyn- antydet at kanskje jeg skulle … ner å gjøre meg klar for senga: Pennen med Toujeo ut av På neste konsultasjon fikk jeg gjennomslag, og noen kjøleskapdøren, skru på hjulet, vurdere antall enheter, dager senere kunne jeg ta med meg Helfo-vedtaket om kanskje gå tilbake et par hakk, løfte litt på genseren og individuell refusjon til apoteket og få utlevert de første sette det langtidsvirkende insulinet på siden av magen. pakkene. Men jeg jobbet jo med diabetes, skrev om diaSå opp trappa til tannpuss og skyllingen med Corsodaily betes, og visste om Toujeo allerede før den kom på det for å motvirke periodontitten som gjerne ligger på lur norske markedet. Men fastlegen, som jo er den alle med – før senga inntas, masken snart tres over hodet, CPAP- type 2 skal forholde seg til? Sjansen for at det kommer et forslag om langtidsanalogene Toujeo eller Tresiba derfra, en startes og søvnen forhåpentligvis tar meg.

Hva våkner jeg med i morgen? Som regel måler jeg er neppe særlig stor. meg før den siste kveldsturen innom kjøkkenet, og ikke «Det er urettferdig!», er en klassiker fra barnemunn. så sjelden blir det noen knepp ekstra med hurtigvirkende Nå kommer det fra meg: Humalog i et forsøk på å møte morgendagen med optiDet er urettferdig at vi med insulinavhengig diabetes malt blodsukker; fra slutten av 4-tallet og opp til 6,5 fas- type 2 ikke har de samme rettighetene som dem med tende. Mye heller det enn å starte dagen på 8–9-tallet – et type 1. Noen av oss har knapt insulinproduksjon igjen blodsukker som gjør heldagsjobben med å holde det lavt etter å ha kjempet mot høye blodsukkere i årevis – i mitt nok klart tyngre. tilfelle ganske nøyaktig 30 når dette leses. Og har du type Hver kveld sørger jeg altså for å få på plass det jevne 2, plundrer du som kjent også med insulinresistens i og stabile teppet med større eller mindre grad.

Det har hendt jeg har insulin som skal ligge under morgendagens gjøfortalt en type 1-er hvor Det er urettferdig at vi med remål: inntak av mat og mye insulin jeg setter i drikke, gåturer og trenininsulinavhengig diabetes type 2 ikke løpet av et døgn, og blitt ger, stillesitting med og med et måpende og har de samme rettighetene som dem møtt uten jobb, korøvelser – og vantro «hæ, så mye?!». med type 1. dosene med hurtigvirIkke så rart, kanskje, når kende til måltidene, ikke jeg i dårlige perioder har minst. bikket et tresifret antall enheter.

Men det kom ikke av seg selv. Det måtte en søknad Men det må altså til for å ha kontroll. Og det er jo den om individuell refusjon til. det handler om: Fin HbA1c på målingen hos legen hver Da jeg begynte med insulin for snart 22 år siden, var tredje måned, og ikke for store svingninger eller utslag i det Insulatard det gikk i – med sin oppadgående vir- det daglige, helst innenfor 4–10 mmol/l. Jeg har både kningskurve de første åtte timene, så ned igjen de neste sittet på sengekanten og målt meg til 1,9 og sprengt åtte, supplert med en halv dose på morgenen for å mot- 20-grensen med bravur etter et gedigent herremåltid, virke denne nedturen. Ikke alltid like lett å treffe, for å si men takket være insulin glargin med produktnavnet det forsiktig. På blå resept. Så kom langtidsanalogen Toujeo, godt hjulpet av en insulin lispro kalt Humalog, Levemir, som ikke var i nærheten av langtidsvirkende er jeg ganske greit i vater – med en HbA1c rundt 50 nok for meg. Også den på blå resept. Heller ikke Lantus mmol/mol. tok meg stabilt helt fram til neste injeksjon – kanskje fordi Takk, Sanofi-Aventis og Lilly. Og hjertelig takk, Freinsulinresistensen på den tiden sto i stil med de ekstra derick Banting!

68 Diabetes 1/2022

Nettkurs Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende.

Nyhet! Diabetes type 1: En ny start Nyhet! Diabetes type 2: En ny start Nyhet! Diabetes type 1: Trening Nyhet! Diabetes type 1: Intro til sykdommen Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1 Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2

Nettkursene er gratis og kan tas når som helst. Les mer på diabetes.no/nettkurs

Sommerleir NÅR: 27.–30. juni HVOR: Sørmarka FOR: årskull 2008–2010 PRIS: 2.500 kr (egenandel)* SØKNADSFRIST: 1. mars

d i a b e t e s.n o/ so m m erl ei r

Mer info og søknadsskjema finner du her * Alle skal ha lik mulighet til å delta på leir uavhengig av økonomiske ressurser i familien. Det gis derfor anledning til å søke for å få egenandelen (2.500 kr) dekket.

Se diabetes.no/sommerleir.

Sommerleir NÅR: 4.–7. juli HVOR: Sørmarka FOR: årskull 2004–2007 PRIS: 2.500 kr (egenandel)* SØKNADSFRIST: 1. mars

d i a b e t e s.n o/ so m m erl ei r

Mer info og søknadsskjema finner du her

* Alle skal ha lik mulighet til å delta på leir uavhengig av økonomiske ressurser i familien. Det gis derfor anledning til å søke for å få egenandelen (2.500 kr) dekket.

Se diabetes.no/sommerleir.

70 Diabetes 1/2022

JEG HAR FÅTT DIABETES! hei! hvorfor er du på sykehus da?

jeg har fått diabetes!

er det farlig?

må jeg stikke meg med sprøyte hver dag? kan jeg spise godteri? hva vil alle vennene mine si?

nei, men det er så mye jeg lurer på!

INSUFANT-ALARM!

selveste insufanten!

Et nytt oppdrag for meg ...

ER J E G LU R E! Y M Å PÅ S

sammen er vi insufantastiske!

0121 :: sandnes-media.no

jeg er din følgesvenn for livet og er alltid klar med gode råd!

jeg hjelper deg når du har spørsmål, eller kommer i situasjoner der du er usikker.

SE MER PÅ DIABETES.NO/INSUFANTEN Diabetes 1/2022 71

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

ENDELIG SOMMERLEIR IGJEN!

NYE VENNER: På sommerleiren blir du kjent med andre som har diabetes. Alle foto: Kristin Øygard

Søknadsportalen er åpen, og vi inviterer barn og ungdom fra hele Norge til å søke plass på sommerleir 2022.

E

tter to år uten mulighet til å samles på sommerleir, er det med stor glede vi igjen kan tilrettelegge for at barn og ungdom med diabetes skal få et fristed hvor de treffer andre med diabetes.

Programmet er ikke klart, men vi kan garantere at deltakerne får prøve nye aktiviteter, teste ut sin selvstendighet i trygge omgivelser, og ikke minst bli kjent med 72 Diabetes 1/2022

andre som har diabetes. Dagene vil være en god miks mellom diabetesfaglig påfyll, bading og boksing.

Vi planlegger for to sommerleirer på Sørmarka, 20 minutter utenfor Oslo. Én for barn (født mellom 2008 og 2010) 27.−30. juni og én for ungdom (født mellom 2004 og 2007) 4.−7. juli. For å kunne delta på leir, må man være medlem av Diabetesforbundet og fylle ut søknad om deltakelse. Sommer-

leir er en populær aktivitet, og det er dessverre ikke plass til alle. Vi prioriterer derfor søkere som ikke har deltatt på leir i regi av Diabetesforbundet tidligere. For at vi skal få en jevn fordeling med tanke på geografi, alder og kjønn, kommer vi til å gjøre et utvalg når påmeldingen er avsluttet.

Les mer og søk plass på diabetes.no/sommerleir.

Søknadsfrist: 1. mars.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 9. mars Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

Diabetesforum i fylkene 2022 Velkommen til spennende dager med faglig påfyll!

I

2022 arrangerer vi ni fylkesforumer med faglig oppdatering for helsepersonell. Først ut er Innlandet, som inviterer til digitalt forum 10.–11. februar.

Håpet var lenge at det skulle bli mulig å møtes til fysisk konferanse i Hamar. Dessverre tilsier smittesituasjonen at Diabetsforum Innlandet blir arrangert som digital konferanse 10.–11 februar. Deltagerne kan likevel se fram til to lærerike dager med et spennende program for alle faggrupper i både primær- og spesialisthelsetjenesten.

ULIKE TEMAER Tema for første dag er «Diabetesbehandling gjennom forskjellige faser av livet», der blant annet nyresykdom, psykologi og behandlingen av eldre er undertemaer. På dag to er hovedtemaet «Diabetesfot og årskontroller».

Det blir også tid for feiring av 100 års-jubileet for oppdagelsen av insulin, med tilhørende nyttig informasjon om behandlingshjelpemidler.

FLERE KONFERANSER HØSTEN 2022 Til sammen arrangeres ni Diabetesforum i fylkene, og de resterende blir til høsten. Disse skal etter planen arrangeres som lokale fysiske møter, med en digital del som er felles for alle. Den digitale delen av konferansen arrangeres i september og handler om kosthold og overvekt, komplikasjoner og medisiner for behandling av type 2. Les mer på diabetes.no/ for-helsepersonell/konferanser.

!

Kurset søkes godkjent som tellende timer for spesialist i allmennmedisin, valgfritt kurs for indremedisin og endokrinologi etter gammel ordning, kurspoeng for farmasøyter, klinisk fagstige for helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og klinisk sykepleie for sykepleiere.

Årsmøtene blir digitale!

Også i år vil årsmøtene i lokal- og fylkeslag bli arrangert digitalt pga. økt koronasmitte i samfunnet.

De tillitsvalgte er nå godt vant med å holde digitale møter, og dette er en fordel når vi nok en gang må ty til digitale løsninger. Årsmøtene blir arrangert i godt samarbeid mellom lokal- og fylkeslag og

sekretariatet.

Vi ønsker alle tillitsvalgte et godt valg!

PYNTET TIL FEST: Buffet, kaker og kaffe sto på menyen da Diabetesforbundet Midthordland fylte 40 år.

40 års fest for Midthordland Diabetesforbundet Midthordland fylte 40 år 10. desember.

Jubileet ble feiret 27. november i Os Røde Kors sine lokaler, hvor vi fikk en flott tale fra styreleder Ingjerd Mongstad Sund, med litt historie fra lokallaget.

Vi fikk også besøk fra Blatchford Ortopedi, representert ved ortopediingeniør Jan Buckow. Han informerte om alt fra proteser, ortoser, innleggssåler og spesialsko, til priser og mulig NAV-støtte for ortopediske hjelpemidler. Ikke minst kunne han fortelle at antall amputasjoner er på vei ned.

Det ble servert en nydelig buffet, samt gode kaker og kaffe, og det hele ble en vellykka markering av jubileet.

Tips oss!

Har du som tillitsvalgt suksesshistorier fra lokal- og fylkeslag?

Meld gjerne inn saker som passer til Forbundsnytt, slik at andre kan hente inspirasjon!

Send en e-post til toril.haugen@diabetes.no.

Diabetes 1/2022 73

En viktig møtearena for alle En av de viktigste møtearenaene for barn med diabetes gikk igjen for fulle seil i november. − Et fellesskap av ekte helter, sier deltaker Awadelrahman M. A. Ahmed.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

T

otalt 201 deltakere, fordelt på 59 familier, tok turen til Quality Hotel Sarpsborg for sosialt og mestringsrikt påfyll. Koronaen satte i 2020 en stopper for den da 15 år lange tradisjonen, men siste helg i november var det igjen duket for stor familiesamling. Alt etter smittevern-kunstens regler.

Arrangør og leder for Diabetesforbundet Barn og unge i Oslo, Beate Amdahl-Skorpen, forteller at årets mestringshelg tok utgangspunkt i likepersonsarbeid, siden det var over to år siden forrige treff og mye har endret seg. Medlemmene hadde et sterkt behov for en praktisk tilnærming til spørsmål som hadde samlet seg opp under den krevende koronaperioden.

Folk har vært sultefôret på faglig næring og erfaringsutveksling med likesinnede, men mestringshelgen innfridde så til de grader.

EKTE HELTER − Jeg er velsignet med å bli støttet av et fantastisk fellesskap av ekte helter!

Slik oppsummerer Awadelrahman M. A. Ahmed mestringshelgen. Han er doktorgradsstudent fra Sudan ved Universitetet i Oslo, og har en datter på fire år med diabetes.

Datteren ble utskrevet fra sykehuset med nyoppdaget diabetes en knapp uke før den første koronanedstengingen i 2020, og familien følte seg isolert med en kronisk sykdom 74 Diabetes 1/2022

God stemning: Barna ble inndelt i fargegrupper, avhengig av alder. Over er grønn gruppe, seks til ni år.

de visste svært lite om. På grunn av koronaen hadde de begrenset mulighet til å møte mennesker i samme situasjon. Awadelrahman sier at de følte seg som den eneste familien i Norge med diabetes. Tilbudet om mestringshelg kom derfor som en stor redning. − Å møte likesinnede foreldre med de samme bekymringene, problemene og spørsmålene, hjalp oss å bli kvitt både ensomhetsfølelsen og bekymringen som hadde pågått i mer enn ett år. Vi gikk fra å tenke på oss selv som en liten, isolert familie, til å føle at vi en del av et støttende fellesskap. Dette er et stort

skifte, forteller Awadelrahman. Han trekker også fram andre høydepunkter, som nyttig informasjon om framskritt i diabetesutstyr, en svært morsom Lars Krogvold, og datterens store glede over å kunne treffe andre barn, noe som bidrar til å «normalisere» hverdagen med diabetes.

MÅTTE AVLYSE En fjerdedel av årets deltakere er nye medlemmer som aldri tidligere har deltatt på mestringshelg. De nyervervede fikk sammen med de andre masse ny kunnskap, presentert av blant annet legeindustri, diabeteslege Lars Krogvold, og familier i samme situasjon.

Kort tid før arrangementet måtte dessverre de inviterte sykepleierne melde avbud.

Fra forbundslederen Cecilie Waagan Roksvåg

Mot lysere tider og nye muligheter

D

MASKOT-BONANZA: Ikke bare Insufanten var representert under mestringshelgen, også Bernie og Lollo, hotellets egne maskoter, trådte til for barna.

Dette på grunn av koronarestriksjoner fra sykehuset. Sykepleierne har tett relasjon med mange av barna, og det ville vært praktisk umulig å holde avstand. − Vi valgte i stedet å arrangere digital samling for de i alderen seks til ni år, og for de i alderen ti til tolv år, med sykepleierne Siv og Kjersti fra Ullevål sykehus. Dette ble en meget positiv erfaring, forteller Amdahl-Skorpen.

Dato for neste mestringshelg er allerede satt. Se fram til 04.−06. november 2022.

a er vi godt i gang med 2022. Allerede nå merker vi at det går mot lysere tider, og at dagene blir litt lengre for hver dag. Dette er også tiden på året da de fleste av oss er godt i gang med forberedelsene til lokal- og fylkesårsmøtene. Vi hadde alle håpet at årets møter kunne gjennomføres på den gode, gamle måten – fysisk. Få var vel forberedt på at 2022 også skulle bli et år der vi måtte ta hensyn til koronasmitte. Selv om de fleste voksne med diabetes nå har fått tre doser med vaksine, anbefaler vi også i år at årsmøtene gjennomføres digitalt. Dette for å sikre en god gjennomføring for alle involverte. I skrivende stund er det fortsatt begrensinger på antall deltakere for innendørs arrangementer, og vi ser stadig nye smitterekorder. I løpet av de to siste årene har vi blitt gode til å legge planer der vi tar høyde for det uforutsette. Stadig oppdaterte restriksjoner og anbefalinger har blitt en del av hverdagen vår. Siden endringene skjer så fort, er vi avhengige av forutsigbarhet der vi kan.

Aldri har Diabetesforbundet vært en viktigere samfunnsaktør enn nettopp under pandemien. I denne perioden har vi levert på det viktige samfunnsoppdraget med å skaffe til veie viktig, relevant og oppdatert informasjon på et tidlig tidspunkt.

Dette er informasjon som har kommet alle med diabetes til gode, ikke bare medlemmene våre.

Vi er en stor organisasjon med en medlemsmasse som favner alle aldersgrupper. Selv om veldig mange av

arrangementene våre har vært digitale under pandemien, har vi likevel forsøkt å også nå den delen av medlemmene våre som ikke er digitale. Vi har for eksempel hatt en ringedugnad, i tillegg til at det har blitt sendt brev til den eldste delen av medlemsmassen vår. Tilbakemeldingene viser at dette har blitt godt mottatt.

Flere av dere tillitsvalgte har meldt tilbake om vellykket samarbeid på tvers av lokal- og fylkeslag. Gode foredragsholdere har vært bare et tastetrykk unna, og samarbeid har for mange vært en god løsning. På den måten har vi kunnet gi et annerledes, men likevel godt tilbud, til enda flere.

For mange har det åpnet seg nye muligheter med digitale møteplasser.

Til tross for at de fleste av oss savner de fysiske møteplassene, har vi i denne tiden nådd medlemmer og andre med diabetes vi aldri har nådd tidligere.

Resultatet er at vi for første gang på mange år avsluttet året med stigende medlemstall. Selvsagt savner vi fysiske møteplasser, men samtidig må vi glede oss over alt det gode arbeidet vi har fått til sammen. Sammen har vi faktisk skapt medlemsvekst i denne krevende tiden.

Jeg er utrolig imponert over kreativiteten og positiviteten som råder i alle ledd i organisasjonen vår. Fortsett med det gode arbeidet dere gjør, så sees vi forhåpentligvis snart.

Diabetes 1/2022 75

MEDIEBILDET

Et lite stikk kan redde liv

OPPFORDRING: − Når dere får inn et sykt barn, tenk diabetes! var Anne-Grete Skjellangers klare henstilling til helsepersonell på Dagsrevyen 29. des.

Helsepersonell må bli bedre til å fange opp symptomer og måle blodsukkeret på syke barn.

TEKST TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

H

vert år får over 400 barn i Norge diagnosen diabetes type 1. Alt for mange av disse barna har allerede utviklet syreforgiftning ved diagnosetidspunkt – faktisk så mange som 30 prosent. Flere har da både vært hos fastlege eller legevakt på forhånd, uten at blodsukkeret har blitt målt, og de har blitt veldig syke og utviklet syreforgiftning før de til slutt blir innlagt og får den behandlingen de skal ha.

Norge er et av de landene i verden hvor flest barn får diabetes type 1, og Diabetesforbundet mener derfor symptomene bør være tilstrekkelig kjent til at særlig akutte helsetjenester bør fange det opp. Sammen med medi76 Diabetes 1/2022

sinske rådgivere har vi kjørt flere kampanjer for å øke kunnskapen om dette. Årsrapporten fra Barnediabetesregisteret viser at en stor andel av barna som har syreforgiftning, har annen etnisk bakgrunn. Vi har derfor også oversatt materiell om symptomer på diabetes og syreforgiftning til flere språk, slik at foreldre i større grad kan etterspørre måling av blodsukker når de kjenner igjen symptomene.

I romjula deltok derfor generalsekretær Anne-Grete Skjellanger på NRK Dagsrevyen, hvor hun oppfordret alle helsepersonell til å tenke på diabetes når de får inn et barn som er sykt.

PÅ FLERE SPRÅK: Vi har laget animasjonsfilmer på fire språk, i tillegg til norsk, om symptomer på diabetes og syreforgiftning. Denne er på somali.

VI DØR UTEN: 11. januar gjestet tidligere generalsekretær Bjørnar Allgot NRK Nyheter. − Uten insulin så dør vi med diabetes type 1 (…) for meg har insulin vært livbringende, fortalte Allgot, som selv har hatt diabetes type 1 i 50 år.

Insulinet 100 år!

E

t av de aller viktigste gjennombruddene i medisinsk historie, er oppdagelsen av insulinet. Frederick Banting oppdaget insulinet i 1921, og 11. januar 1922 ble den første dosen satt på et menneske, Leonard Thompson.

Diabetes var ikke lenger en dødsdom.

«Takk for insulinet – og livet», «tusen takk for denne oppdagelsen som reddet mitt liv»

er bare et par av de mange kommentarene som har kommet på Diabetesforbundets Facebook-side da vi feiret insulinet 11. januar.

Et så viktig gjennombrudd fortjener stor oppmerksomhet, og både NRK Ekko og NRK Nyheter omtalte denne viktige oppdagelsen – og utviklingen i diabetesbehandlingen siden insulinet.

BANTING HYLLES: Skjermdump fra Facebook-posten 11. januar.

EKKO AV ET PIONERARBEID: Professor emeritus Kristian F. Hanssen har jobbet med diabetes i en årrekke − og kjenner diabetesforskningens utvikling bedre enn de fleste. Hanssen har også samarbeidet tett med Diabetesforbundet i mange år, blant annet som både leder og medlem i flere av forbundets medisinske utvalg. 15. desember gjestet han Ekko på NRK Radio, og fortalte om oppdagelsen av insulin og hvordan dette påvirket diabetesbehandlingen.

Diabetes 1/2022 77

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307 saritha@saritha.org

Rana Leder Hanne Iversen. 481 42 219 hai1973@live.no

Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910

NORD Troms og Finnmark

johnny.snapa@gmail.com Leder Brit-Kirsti Aarø Sivertsen. 901 80 367

•

britkirstias@gmail.com

Vefsn og omegn

Sør-Varanger

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

Leder

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389

kjelteig@online.no

Hege K. Sørensen

pekaglud@online.no

Vesterålen

971 78 215

Tromsø og omland

Leder Paul Daljord. 913 61 937

tf@diabetes.no

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470

vesteralen@diabetes.no

slaatbraten@gmail.com

Vest-Lofoten

Alta og omegn Leder Ingvar Hauge. 977 22 902 ingvar.hauge@diabetes.no

24. feb. 19−21. Årsmøte. Brønnøysund.

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108 vestlofoten@diabete

Nordland

Balsfjord og Malangen Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Leder

eva.nyrum@hotmail.no

Johnny Snapa

Guovdageainnu-Kautokeino

926 55 910

Sekretær Berit Karen Paulsen. 410 07 072

nordland@diabetes.no

MIDT-NORGE Trøndelag Leder

Øivind Haugberg

berit-karen@hotmail.com

Hammerfest og omegn Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

•

26. mars 09:00. Årsmøte for Nordland

950 37 237

fylkeslag avholdes i Bodø. Sted ikke

troendelag@diabetes.no

fastsatt.

Harstad og omland

Bodø og omegn

Grong og Snåsa

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

ritaha59@online.no

ekj1962@gmail.com

rwa@ronnywollert.no

Lyngen og Storfjord

Indre Salten

Holtålen, Os og Røros

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

Leder Anita Navjord. 979 86 821

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

tnilsen9@gmail.com

anitanavj@hotmail.com

andaberg@roros.net

Midt-Troms

Lødingen og omegn

Levanger og omegn

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237

kjelljar@online.no

grete.pe@online.no

oivind.haugberg@ntebb.no

Nordkapp

Narvik og omegn

Namsos og omegn

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891

u-thom@infranord.no

solbolle@hotmail.com

oddvar.eidsmo@live.no

Nord-Troms

Nesna, Lurøy og Træna

Orkland

Birger Johnsen. 959 71 496

Leder Raymond Lillevik. 470 22 104

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

birger.johnsen@nordtroms.net

ralil@kvn.no

midtresortrondelag@diabetes.no

Porsanger og Karasjok

Nord-Salten

78 Diabetes 1/2022

Forbundsleder Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no 414 36 720

Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no 408 54 891

Steinkjer og omegn Leder Åge Wågø. 905 47 180 age.wago@ntebb.no

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Sunnhordland

VEST Vestland

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051 alfhelge1806@gmail.com

Stjørdal og omegn

Voss og omland

Leder Lisbet Buland. 980 84 873.

Leder

Kontaktperson Thomas Sjøflot. 917 59 627

lisbet.buland@gmail.com

Øyvind Skråmestø

thomassjoflot@live.no

Trondheim og omegn

416 48 122

Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245

vestland@diabetes.no

jeanette.grostad@gmail.com

Rogaland

Verdal

Askøy

Leder Leif Haugan. 913 40 335

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Leder

lemarhau@online.no

siv.karlsen@live.no

Sigrid Tollaksen Mølstre

Ytre Namdal

Bergen

952 22 989

Leder Åge Husby. 995 14 555

Leder Jarle Hannisdal. 415 52 101

rogaland@diabetes.no

agehusby@hotmail.no

jarledell1@gmail.com •

24. feb. 14:00. Årsmøte. Digitalt.

Haugesund og omegn

Gloppen

Leder Ståle Skarstad. 911 89 480

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

stale.skarstad@gmail.com

helgebjornarh@gmail.com

Jæren

Leder

Flora og Bremanger

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Jonny Rønning

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784

oddvar.haaland@kleppnett.no

916 99 812

thereselh@hotmail.com

Sandnes, Gjesdal og Sola

mr@diabetes.no

Høyanger og omegn

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658

Leder Vidar Myren. 913 11 283

leif-bjarne.undem@moelven.no

Kristiansund og omegn

myrenvidar@gmail.com

Stavanger og omegn

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

Indre Nordfjord

Leder Anne Hinna. 415 67 818

ceci-r@online.no

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

annehinna@outlook.com

Molde og omegn

nilsanders63@hotmail.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

Leder Anton Iversen. 900 96 091

Kvam og Jondal

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

post@antoniversen.no

Leder Nils Dolve. 971 69 004

mayhelenolsen3@gmail.com

Rauma

ndolve@online.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

Leikanger, Sogndal og Luster

jronning65@gmail.com

Leder Edel Olstad. 900 42 682

Sykkylven og Stranda

fotedel@online.no

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

Midthordland

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798

Søre Sunnmøre

ingjerd11@gmail.com

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462

Nordhordland

rroyset@hotmail.com

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

Ålesund og omegn

heget27@hotmail.com

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

Sotra og Øygarden

i-roerh@online.no

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

Møre og Romsdal

oystein.stromo@bkkfiber.no

Diabetes 1/2022 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

SØR-ØST Agder

Notodden og omegn

Land

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795

hebakke@hotmail.no

bnystuen@bbnett.no

Leder

Sandefjord

Lillehammer

Monica Urdalen

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

906 61 711

oeikrist@outlook.com

kraabol67@gmail.com

agder@diabetes.no

•

28. feb. 18:30−20:00. Årsmøte.

Midt-Gudbrandsdal

Forsmannsenteret.

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231

Iveland, Evje og Hornnes

Stokke

oledahle@bbnett.no

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Midt-Østerdal

trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

frank.geir.hamre@gmail.com

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

Kristiansand

Tønsberg og omegn

anneliseskaret@yahoo.no

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379

Nord-Østerdal

bettina.andersen@hotmail.no

annebrittdamman@hotmail.com

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

Lister

•

Hver ons. 12–15. Åpent kontor,

havardh@snikende.com

Midtløkken bo- og servicesenter.

Odal

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954 niare@online.no

Barn og unge i Vestfold

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

Lindesnes og omegn

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707

tommybrattbo@hotmail.com

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580

tkirkhus@hotmail.com

Ringsaker

lok_34@hotmail.com •

Mandager 19–20 og fredager 10–11.

Varmtvannstrening, svømmehallen i

Leder Arne Øversveen. 917 43 464 aroeve@online.no

Innlandet

Solør

Mandal.

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Risør og Gjerstad

Leder

rolfiottolie@gmail.com

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

Karianne Valldal

Valdres

stale.sjaavaag@gmail.com

959 61 099

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198

Vennesla

innlandet@diabetes.no

sivmslet@gmail.com

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208 gaustadbjorg@gmail.com

•

10.–11. feb. Diabetesforum for helsepersonell, Scandic Hamar. Kontakt:

Vestfold og Telemark

Viken

Heidi Thomassen, 971 28 674.

Brumunddal

Leder

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

May Kværnstuen

Leder

solvi.hanserud@gmail.com

416 32 423

Wibekke Haugen Hansen

Elverum og omegn

viken@diabetes.no

922 80 441

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

vt@diabetes.no

oevers@online.no

Asker og Bærum

Gjøvik/Toten

Leder Vigdis Karlsen. 900 93 689

Grenland

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674

vigdistangen1957@gmail.com

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

heidi.konstanse@bybrua.net

•

ingokje@live.no

Hadeland

Aurskog-Høland

Horten og Nordre Vestfold

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

aud.egge@gmail.com

annfjell@hotmail.com

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Hamar og omland

Drammen og omegn

Kragerø og omegn

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

Leder Helge Uberg. 913 12 079

elsekarinford@gmail.com

terje.karlsen@fellesforbundet.no

uberghelge@gmail.com

Kongsvinger og Eidskog

Follo

Larvik

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

follo@diabetes.no

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

80 Diabetes 1/2022

28. feb. 20–21. Årsmøte, digitalt (Zoom).

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Ane Wilhelmsen-Langeland ane.wilhelmsen-langeland@ helse-bergen.no, 92843253

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Fredrikstad og omegn

Nedre Romerike

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980

Leder Cathrine Juul. 469 25 322

anne.g-l@jpharo.net

cathrine.juul@iss.no

Halden og omegn

Ringerike

Leder

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340

Britt Martha Henne

reidun.r.a@dukamail.no

ingeborg.stensli@usn.no

916 28 693

Hallingdal

Sarpsborg og omegn

oslo@diabetes.no

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692

terje.lyseth@e-co.no

marit.heiberg56@gmail.com

Oslo Vest

Indre Østfold

•

10. mai 18:00. Medlemsmøte for alle

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Leder Line Borgås. 402 49 152

lokallag i gamle Østfold fylke.

oslovest@diabetes.no

lineborgaashagen@gmail.com

Fritznerbakken aktivitetssenter.

Oslo Øst

Oslo

Kongsberg

Sigdal og Krødsherad

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395

Leder Ingar Storholt. 982 63 743

Leder Lars Foss. 926 17 096

bjorn.andresen@jansaugen.no

ingar.storholt@elite.as

laf2@online.no

Barn og unge i Oslo

Lier

Øvre Eiker

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

Leder Inger Marit Lien. 909 90 357

beate@bbglede.no

lier@diabetes.no

imarlien@online.no

•

•

Øvre Numedal

23. feb. 18−19. Årsmøte. LHL-huset.

09. mars 18−20. Årsmøte. Sted ikke fastsatt.

Modum

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105

Ungdiabetes nasjonalt

Leder Steinar Meen. 958 85 219

gunvort.thorsrud@gmail.com

22.−24. april. Ledertreningskonferanse for

steinar.meen@gmail.com

deg mellom 14 og 30 år. Quality hotell

Moss og omegn

Gardermoen.

Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.

Se mer på diabetes.no/kosthold

Diabetes 1/2022 81

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Munnbind til besvær SKAL DE HA EN DIABETIKER SOM GJEST? Dr. Erling Wang tar oss i Diabetikeren 1-72 gjennom alt en god «vertinne» bør huske på hvis hun skal servere en gjest med diabetes. Her er noen utdrag.

Melk må ikke bys uten å spørre pasienten – den inngår i hans rasjon.

Men whisky går, både med selters, sodavann og med is.

Jeg vil nødig at denne artikkelen skal se ut som den hører til i et ukeblads husmorspalte! Spar pasienten for den evindelige halve grapefrukt.

En særlig farlig kategori av pasienter er ungdommene på 15, 16, 17 år, som er i sin første flirt og som vil ta enhver sjanse for å unngå å virke avstikkende. La det være nevnt at en insulinpasient når uhellet er ute og dansens anstrengelser har virket, nok kan komme til å få en så lav blodsukkerverdi at det merkes. Her gjelder det ikke å misforstå situasjonen og sørge for at pasienten i all stillhet får seg tilført sukker.

Jeg tror jeg må få slutte med å sitere hva som står i Sukkersykeforbundets lille brosjyre «Hva er sukkersyke?»: Det er taktløst å friste en sukkersykepasient med søte saker, det er uforsvarlig å true ham og det er utilgivelig å bli fornærmet om han avslår å spise ting som skader ham.

Neste utgave av

kommer 5. april 2022 82 Diabetes 1/2022

Én ting koronaen har lært meg, er at vår evne til tilpasning får prøvd seg hardt. I skrivende stund har myndighetene nettopp gjenåpnet Norge, men med fortsatt krav til munnbind der meteren ikke kan overholdes. Ja, det fordømte munnbindet. Mens det å ta på seg et par hansker er resultatet av en adaptiv prosess som har gått på skinner siden antikken, er det verre med munnbind. Der forblir vi på bleiestadiet.

Vi ser eksemplene hver dag, slik som tilfellet Jelena. Jeg aner ikke hva hun egentlig heter, men la oss bare kalle henne det. På en ørliten, nylig nedlagt nærbutikk her i Oslo, var det Jelena som sto for varepåfylling og orden. Hver dag spant hun som en virvelvind rundt hyllene for å sjekke at alt var på plass, alltid med nesen dinglende som en dyvåt nedfallsfrukt på utsiden av munnbindet. Og den arme nesen, den rant – ustanselig!

Når Jelena en sjelden gang stoppet opp for å dra munnbindet over nesen, så var det for å snyte seg i det. «Jeg er ikke syk, altså» klukket hun, mens mikroskopiske perler av overbevisning og fargeløs væske dalte som nysnø over epler og fersk koriander.

Det er gjerne på butikker vi legger merke til slik spinnvill munnbindbruk. Barndomsbygda mi i Gudbrandsdalen er ikke noe unntak. Der er det hele seks svære dagligvarekjeder fordelt på rundt 5000 innbyggere, i ei knøttlita grend med lang tradisjon for snaue krav. Men så har jo bygda i nyere tid blitt kontaminert med flere tusen hytter, hvor kresne skiturister stables til oppbevaring gjennom vintersesongen. Det er klart handelsstanden må innfri.

Inne på på en av disse seks butikkene nå i adventstida, sto to lokale gubber og skravla ved utgangen. De så ut til å ha stått der ei stund.

«Snøgen har by’nt å smelte litt nå» mumler han ene.

«Meine du ute på parkeringsplassen her, ell’ ute i det heile tatt?» stusser han andre, og skuer spent ut.

«Ute ja!» svarer førstemann bestemt. De tar så på seg hvert sitt munnbind og labber djervt ut i snøsmeltinga.

Jeg og de tre andre kundene i butikken ser på hverandre. Bare øynene våre røper at vi smiler. Litt på grunn av praten de to karene imellom, men sikkert mest fordi de tok på seg munnbindet først da de skulle ut av butikken.

Eller kanskje det salige synet av to stuttbeinte

rørleggersprekker – som synkront lusker av gårde inn i våt, folketom vinter, var nok til å vekke førjulsgleden i oss.

For vi er jo et helt vanlig folk, med helt vanlige folks tilpasningsvansker. Og de som forordner munnbind-instruksene, er ikke noe bedre.

Statsministeren vår (den gang partileder) ble jo viden kjent for sin «vanlige folks tur» med t-banen under koronaen, uten munnbind, og dermed uten særlig tanke på eksemplets makt.

En partileder vet jo godt at paparazziene sniker overalt, også på t-banen. Vår tidligere statsminister har vi sett med munnbindet vaiende som en slapp seilduk under haken på besøk i Vilnius. Og vi har sett forrige helseminister iført munnbind på Facebook, der det ser ut som et blått respatex-bord har kantret i fjeset hans.

Ingen av disse eksemplene er spesielt graverende i forhold til hva vi ser fra andre land, men det er våre eksempler på våre makthavende, og fremstår omtrent like trygge som om samferdselsministeren skulle surret et bilbelte foran øynene for å demonstrere trafikksikkerhet.

Og når selveste helsedirektøren vår, på tampen av 2021, sier at det er greit å kysse fremmede på nyttårsaften – bare det ikke blir for mange, da er det kanskje ikke så rart at folks tillit til munnbindets fortreffelighet slår litt sprekker.

Munnbind er viktig, det er noe de fleste av oss innser. Munnbind er dessuten ikke noe hokuspokus å feste riktig, ikke stort verre enn å dra på seg trusa rett vei − noe en skulle tro at også styresmaktene har en viss trening i. Men hvis ikke de legger litt innsats i å gjøre ting riktig, gir det fort et signal om at ting ikke er så forbanna nøye. Dette synes jeg er skummelt, særlig i en tid hvor vi ikke en gang får bukt med vaksinemotstand og koronafornektelse.

Neida, det er slettes ikke sikkert Jelena på nærbutikken har møtt Jonas på trikken, eller at de to karene på bygde-supermarkedet har sett Bent på Facebook. Men eksemplets makt er uansett stor, og folk i maktposisjon bør være bevisst på at folk ikke bare gjør som de sier, men også gjør som de gjør. Eller som en annen gammel sambygding sa: «Kjell Ingolf snyt på skatten, e snyt me på bussen.»

LITTE- PUBLIRÆR KASJON OVERRAID SIKT

GRATIS

HYPPIG

UAKSEPTABELT

KULDETEGN

STRØM HAR ROLLEN USOM PUSSET

INNOM SERVITØR

Takk for minnegaver

TRIUMFERENDE AVGANGSELEVER

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

HUSFLIDSPRODUKT

Inger Odlaug Solem Ole Hansen Karstein Molund Jan Nilsen

HERSKERTITTEL

SMYKKESTEIN

TIL- TYRKIAS ELVEHOLDS- HOVED- MUNSTED STAD NING

Anne Bremseth Wolfgang Rolf Becker Geir Morten Søgaard Finn Svendsen Steinar Magne Hjønnevåg Teodor Bragdø Hodnemyr

BOMBER UTENOG DØRS GRA- TUMLENATER! PLASS

RELEVANT YTRING

KROPPSDEL

SAMTIDIG MED AT

KLOKKESLETT

SJØMAT

PARKETTMATERIALE OPPTATT

FJERNSYNSTITTEREN

RETTSKAFFEN NØD- ORDNE SIGNAL DYNE TIL OG SJØS LAKEN

FERSK VINTERSYSSEL

MUNNFULL

Karin Rudshaug Johnsrud

FRA DA AV

JUBEL

HERSKERTITTEL

ANGÅENDE

LOGISK SLUTNING

AGN

UTTALE

KVELDSMÅLTID

FUNDAMENT

FYRSTEDØMME

FAGFELT

LOVMESSIG SØKE

UFORSONLIGHET

Synes du det er vanskelig å holde på gode vaner? Trenger du ny inspirasjon for å kunne spille bedre på lag med diabetesen?

Diabetesforbundet har utviklet tre nye nettkurs med gode tips og råd. Ett kurs heter «En ny start» og finnes i versjoner både for deg med type 1 og type 2. Det tredje kurset er spesielt rettet mot deg med diabetes type 1 som trenger råd for å lykkes med treningen. Se diabetes.no/nettkurs

MUNNDEL

METROPOL TIL SIDEN

KOMME NÆR FJERNSYN

FUGL NEDLATENDE

DEMPE

TRENDY FRANSK MIDDELHAVSBY

VINTERLIG SOVESTED

KIOSKVARER

LIVSLENGDE

DiabeteX 1/2022 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 9. mars Navn:

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Adresse:

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning ­eller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Vinnere av DiabeteX 6 2021 Solveig Værlien Kjernet, Brandbu Toril Johansen, Kjøpmannskjær Harald Nilsen, Oslo Diabetes 1/2022 83

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

IKKE TIL Å RIKKE IHERDIG

Ny start med nettkurs

GUNNE PÅ

SPANSK STORBY

Liv Thøgersen Torgunn Johanne Johannessen

STEARINPRODUKT

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet.

1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon.

Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.

1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.

1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.

1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.

2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

Med din hjelp fortsetter vi kampen Verv en venn idag. Se mer på diabetes.no/verv

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang til insulinpumper og sensorer.

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.

Les mer på diabetes.no/100