Diabetes nr 1 2020

NR. 1 / FEBRUAR 2020 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

I noen afrikanske land er diabetes type 1 en dødsdom.

I USA avgjør lommeboka om du overlever.

Hvorfor er ikke insulin, en 99 år gammel medisin, tilgjengelig for alle?

FOR DEG SOM BENYTTER HURTIGVIRKENDE INSULIN

FREESTYLE LIBRE 2

MED VALGFRIE GLUKOSEALARMER

FreeStyle Libre 2-systemet med valgfrie alarmer åpner for at du med diabetes selv kan velge hvordan du vil bli varslet når for lave eller for høye glukosenivåer inntreffer2.

1. Scanning av sensor krever ikke lansetter. 2. I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fi ngerstikktest med glukosemåler påkrevd.

FreeStyle, Libre 2, and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © 2019 Abbott ADC-15676 v 1.0 08/19 2 Diabetes 1/2020

FRIHET TIL Å TRENE DU KAN GJØRE DET UTEN LANSETTER1

FreeStyle Libre 2 er et lite sensorbasert system som gir deg opptil 14 dager med glukoseavlesninger uten fingerstikk og uten fingerstikk kalibrering2.

Du må kontakte spesialisthelsetjenesten for vurdering av kontinuerlig glukosemåler

Kontinuerlig glukosemålingsutstyr er behandlingshjelpemidler. Ansvaret for refusjon av slikt utstyr ble overført til spesialisthelsetjenesten i 2003*. Helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehandling som foregår i hjemmet. *Kilde: St. prp. nr. 1 (2002-2003) og HOD dokument 200904531-/SHA-IAA. Diabetes 1/2020 3

HAR DU ET BARN MED DIABETES? Snakk med noen som forstår

Det er fint å få tips i diabeteshverdagen – det gir trygghet UNNI MAMMA TIL JENTE 13 ÅR

diabetes.no/likeperson

Mål der du er – med alt-i-ett-blodsukkerapparat.

Accu-Chek® Mobile – gjør det enkelt å måle ofte.

• Mål raskt med kun 4 enkle trinn • Ingen løse strimler eller lansetter, 50 tester og 6 lansetter integrert

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK MOBILE er varemerkene til Roche. © 2019 Roche Diabetes Care. 83301-V001-0819.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100 www.accu-chek.no

LEDER

NR. 1 / FEBRUAR 2020 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Insulin er ikke bare en medisin. Det er forskjellen mellom liv og død for millioner av mennesker med diabetes type 1.

Hvorfor er insulin, en 98 år gammel medisin, fortsatt ikke tilgjengelig for alle?

Dyrebare dråper

N

este år er det 100-års jubileum for behandlingen som er forskjellen mellom liv og død for mennesker med diabetes type 1.

I 1921 oppdaget forskerne Banting, Best og Collip insulin. Dette ble et gjennombrudd i behandlingen av diabetes type 1.

Før de tre forskernes oppdagelse, var det å få diabetes type 1 en dødsdom. Banting, Best og Collip var seg sitt ansvar bevisst: De tre solgte patentet til universitetet i Toronto for en dollar hver. De ville at alle, også de fattigste, skulle få råd til insulin.

Bantings berømte ord lyder: «Insulin tilhører ikke meg, det tilhører hele verden».

I dag, 99 år senere, kan vi slå fast at insulin dessverre ikke tilhører hele verden.

Tvert imot er det store forskjeller i hvem som får insulin og hvem som ikke får.

I reportasjen på side 28 kan du lese at halvparten av de som trenger insulin i verden, ikke får det. I USA må amerikanere reise over grensen til Canada for å kjøpe insulin. Mange rasjonerer insulinet – med dødelig utfall. «En skam for nasjonen», sier presidentkandidat Bernie Sanders.

Eksemplene er flere. Et barn som får diabetes type 1 i på landsbygda i Mosambik forventes ikke å få leve mer enn ett år.

Kontrasten er stor til forholdene her hjemme. I 1956 bestemte Rikstrygdeverket at alle sukkersyke (som det het den gangen) skulle få rett til refusjon for medisin-

utgifter etter vanlige regler.

Mye i livet handler om flaks og uflaks.

Visst er det uflaks å få en så krevende og omfattende sykdom som diabetes type 1.

Samtidig har de med diabetes i Norge flaks som er født i et land hvor man kan gå på apoteket og hente den livsnødvendige medisinen – uten at det koster en hel månedslønn. Det som mange tar som en selvfølge, er en uoppnåelig drøm i andre deler i verden. Det er virkelig noe å være takknemlig for.

Reportasjen «Insulin – ikke for alle», er på alle måter en reportasje til ettertanke.

En god idé kan være å ta med seg ettertanken videre, og finne en hjelpeorganisasjon man kan støtte. Da kan man være med på å gjøre en forskjell for de som ikke får insulin når sykdommen rammer.

Toril Haugen

I noen afrikanske land er diabetes type 1 en dødsdom.

I USA avgjør lommeboka om du overlever.

Hvorfor er ikke insulin, en 99 år gammel medisin, tilgjengelig for alle?

Diabetes utgis av Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal Tlf: 928 93 304 E-post: sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 71, ISSN 1502-1424 Opplag: 28.178 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Lederfoto: Gry Traaen

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Når du har diabetes av noe slag, kan det å ha noen på din side som forstår din livsstil, tro og kultur hjelpe deg med å redusere komplikasjoner og trives med diabetes.

Diabeteseducationhq (@DiabetesEdHQ) på Twitter 6 Diabetes 1/2020

Nei, du blir ikke kvitt diabetes 1 av å slutte å spise poteter. Men anbefaler VG(+) en snarlig journalistisk tarmskylling for å få Ekstrabladet ut av systemet.

Per Helge Måseide (@PerHelgeM) på Twitter

Hvordan vi snakker om diabetes betyr noe; bruk av empowering og ikke-stigmatiserende ord er viktig når du snakker med og om personer med diabetes. diaTribe (@diaTribeNews) på Twitter

Nr. 1 2020 FASTE SPALTER: Min Diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Høyt og lavt SIDE 48

Finn formen SIDE 53

Diabeteslinjen SIDE 60

Den psykologiske siden SIDE 64

Forbundsnytt SIDE 66

Kalender og kontakter SIDE 78

INSULIN – IKKE FOR ALLE

Litt på siden: SIDE 82

Halvparten av de som trenger insulin i verden, får ikke den livsviktige medisinen. Hvorfor er insulin, en 99 år gammel medisin, fortsatt ikke tilgjengelig for alle?

SIDE 28

Går sin egen vei

Tok grep

Lune vintersupper

Da legen sa til Robin Bryntesson at han bare ville klare en halvtimes trening om dagen, nektet han å lytte.

Lege og programleder Michael Mosley tok grep da han fikk diabetes type 2. I dag er han symptomfri.

Varm deg på en deilig suppe i vinter. Vi gir deg tre spennende oppskrifter – hvorav en er glutenfri.

SIDE 16

SIDE 36

SIDE 41

SAGT I DETTE BLADET «Det var himmel på jord. Jeg tok store byks treningsmessig. I Rossön hadde jeg bare sett elger og bjørner, men her fantes det jenter.»

«Det som Greta Thunberg har klart å gjøre for klimaspørsmålet – vi har ikke sett noe lignende for diabetes ennå.»

«Det virker som om samtlige muskler i tarmen har tatt ferie, og magen fremstår som om den er fem måneder på veg – med trillinger.»

ROBIN BRYNTESSON SIDE 16

DAVID BERAN SIDE 28

PIA MARIE LERSETH SIDE 48

Diabetes 1/2020 7

MIN DIABETES

INGVAR HAUGE ALDER: 58 år.

Har hatt diabetes type 2 siden mai 2006. Bor i Alta og er kontorsjef ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT i Alta.

BRUKER: Metformin og kolesterolsenkende (Crestor).

SISTE HBA1C: 53 (7,0 %)

I GOD FORM: Ingvar trener fire ganger i uken og liker harde treningsøkter med høy puls. – Det er jeg vant med fra jeg var ung, så for meg føles det ikke særlig belastende.

8 Diabetes 1/2020

DIABETES ER INGEN SKAM

Høy puls og livsglede Ingvar er en aktiv og atletisk type 2-er. Ikke en gang appetitt for gjærbakst, norske epler og julemat tar fokus vekk fra regelmessig mosjon og prima HbA1c.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ALF OVE HANSEN

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

– Det er i det hele tatt å huske at jeg har diabetes. Jeg opplever ingen plager av noe slag, og har et ganske ukomplisert forløp selv om jeg ser at jeg over tid har dårligere insulinproduksjon. Jeg merker det særlig i forhold til kosthold, siden jeg alltid har vært glad i gjærbakst og norsk frukt om høsten. Store inntak av slike matvarer øker langtidsblodsukkeret.

INGVARS 3 GODE RÅD 1 Kost

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

– Jeg var i overkant glad i gjærbakst fra jeg var liten, men har aldri vært i nærheten av å være overvektig. Men jeg ser absolutt hvor lite som skal til for å skeie ut med raske karbohydrater og kost uten noe særlig med fiber. Så det prøver jeg å ligge unna, selv om jeg kan spore av litt i ny og ne.

2

– Hvilken betydning har fysisk aktivitet i hverdagen din?

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker – Jeg trener minst fire ganger i uka, og dagene psyken din? uten trening brukes til turer uten noe særlig 3 – Jeg kan ikke si jeg merker noe på psyken min pulsbelastning. Men mange vil nok regne treLivsglede i forhold til diabetes. Jeg hadde nok en litt mer ningene mine som harde og med tidvis høy stresset jobbsituasjon da jeg fikk diabetes for puls. Det er jeg vant med fra jeg var ung, så for snart 14 år siden, men klarer ikke selv å identimeg føles ikke det særlig belastende. Men det fisere noen virkninger. er nok ikke trening å anbefale for personer over 50 som aldri har trent systematisk. Jeg føler at mitt treningsopplegg er med på å forlenge perioden hvor jeg fortsatt – Hvor åpen og synlig er du?

– Fra dag én har det ikke vært noe problem for meg å gjøre klarer meg med enkel medikamentjustering. Jeg har ikke omgivelsene kjent med at jeg har diabetes. Jeg har levd med skrekk for penn eller sprøyter, men livet er mye enklere diabetes i familien i snart 50 år, og sett at det går fint an å uten. ha et ok liv med diabetes. Derfor overrasker det meg at så mange føler skam. Det er kanskje medias skyld, som har – Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? lett for å presentere lettvinte svar og løsninger på komplekse – Mange tror jeg må bruke sprøyter. ting.

– Hva er det beste du har opplevd?

– Jeg synes det er flott å oppleve fellesskapet med andre – Hva motiverer deg?

– Det å holde HbA1c lavest mulig er jo et høyst konkret som har diabetes. Det er også flott for oss at det forskes så mål å styre etter. For meg motiverer det til å se på både mye på nettopp diabetes. Det gjøres framskritt som jo er kosthold og mosjon. Jeg er ingen fanatiker, og vet at jeg går helt utrolige fra da jeg tidlig på 70-tallet husker mormors opp i jula. Og så lenge det er norske epler i butikken, spiser fæle sprøyter og amputerte bein. jeg for mye av det også. Når det gjelder mosjon, holder jeg et ganske stramt regime på regelmessig trening, uansett – Og det verste? hvordan vær- og føreforhold er. Jeg ser gevinsten av dette, – At det fortsatt er folk som føler skam i forhold til diabetes. og det gir igjen ny motivasjon.

Mosjon

Diabetes 1/2020 9

KORTNYTT

USA har dyrest insulin USA har dyrest insulin, viser en undersøkelse fra den digitale helsetjenesten Medbelle. Norge er det 33. dyreste landet, mens Egypt har billigst insulin. Både Tyskland, Danmark og Island er blant de ti landene med dyrest medisiner. Her havner Norge på en 27. plass. Medbelle sjekket prisen på 13 medisiner i 50 land, skriver forskning.no.

Proteiner kan sladre om diabetes type 2 Framtidas forskning på sykdom kan handle mer om proteiner enn om gener. Det tror Christian Jonasson, som jobber ved K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi ved NTNU. – Protein er et produkt av genene og endrer seg med kroppen, måten vi lever på og hva vi eksponeres for. De fanger opp både arv og miljø, forklarer Jonassen til Gemini.no. Det amerikanske selskapet SomaLogic har utviklet en teknologi som sørger for at 5000 av kroppens 30 000 proteiner kan testes fra én blodprøve. Selskapet samarbeidet med forskere ved Universitetet i Cambridge og NTNU. De brukte den nye proteintesten for å påvise mønstre for en rekke sykdommer, deriblant diabetes type 2.

Kvinner har dobbelt så mye sykefravær I snitt har kvinner 16 dager sykefravær i året. Menn har åtte dager. Det viser en analyse fra CORE – Senter for likestillingsforskning. – Kjønnsforskjellene i sykefravær har faktisk økt siden 1990-tallet, sier forsker Marte Strøm til NTB. De vet ikke hvorfor ulikheten har økt, og kan bare delvis forklare hvorfor kvinner har mer sykefravær. Kun 19 prosent av kjønnsforskjellen kan forklares med graviditet, ifølge forskerne. Kvinner fortsetter å ha mer fravær i årene etter at barna er født.

10 Diabetes 1/2020

Nei

– de eldre er ikke slitne på jobb Eldre er ofte slitne på jobb, hevdet arbeidsgivere i en undersøkelse. Det fikk forskerne til å stusse. – Vi syntes det var litt rart at friske arbeidstakere i sekstiårene skulle være mer slitne enn yngre. Mange yngre kan jo ha en hektisk hverdag med småbarn eller tenåringer, sier Katharina Herlofson ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA til forskning.no. Forskerne undersøkte data fra en stor studie. Den viste tydelig at eldre selv følte seg energiske sammenlignet med dem som var yngre. Forskere peker på flere mulige årsaker til at yngre er mer slitne på jobb. Småbarnsfasen er én forklaring, men i tillegg har yngre oftere syke og gamle foreldre og mindre erfaring og rutine i jobben.

Nøtter daglig er bra Vil du holde vekta og redusere risiko for hjerte- og karsykdom, kan daglig inntak av nøtter være bra, viser data fra tre store studier. Men energiinnholdet kan sammenlignes med potetchips og sjokolade.

– Vi kan ikke forvente vektreduksjon ved å legge til nøtter uten å ta vekk noe annet fra kostholdet, sier Mette Svendsen, førstelektor ved avdeling for ernæring ved UiO. Studiene viser at de som spiste 14 gram nøtter daglig hadde tre prosent mindre risiko for å utvikle fedme, dessuten blant annet 11 prosent redusert risiko for hjerteog karsykdom.

Flere nyretransplantasjoner Det ble utført 18 flere nyretransplantasjoner i 2019 enn i året før, 258 mot 240. Men antall pasienter i kø økte like mye, fra 346 til 364 ved inngangen til 2020, viser tall fra Rikshospitalet, OUS. – Etter en nedgang fra 2017 til 2018, er det flott at vi ser en økning i antallet nyretransplantasjoner i 2019, sier Lars Skar, styreleder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT).

Tallene for lever- og bukspyttkjertel-transplantasjoner er stabile, hhv. 94 og 15.

– Transplantasjonslistene for disse organene er korte, og tilgangen på organer til transplantasjon er god, sier Skar.

Andelen donasjoner som ikke ble realisert på grunn av avslag fra pårørende eller den avdøde selv, var på 16 prosent, en nedgang fra 21 prosent i 2018.

Diabetes 1/2020 11

KORTNYTT

Bare én av fem unge er aktive nok

Traktekaffe best mot type 2

Søvnmangel kan skade

81 prosent av verdens unge er aktive i mindre enn én time om dagen. Dermed følger de ikke anbefalingen til Verdens helseorganisasjon (WHO). Det var WHO som sjekket data for 1,6 millioner ungdommer mellom 11 og 17 år, fra 146 land. Mønsteret var likt i alle land, inkludert Norge, skriver forskning.no.

Å drikke kaffe reduserer risikoen for å rammes av diabetes type 2, men bare dersom du drikker traktekaffe i stedet for kokekaffe, viser en svensk studie.

Folk som pleide å drikke to til tre kopper traktekaffe per dag, hadde om lag 60 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes type 2 enn personer som drakk mindre enn én kopp traktekaffe per dag, skriver forskning.no.

Søvnmangel kan være skadelig for hjernen, viser en ny svensk studie. 15 menn fikk normal søvn én natt, for så å bli nektet søvn den neste. Etter den søvnløse natten hadde forsøksdeltakerne 17 prosent mer tau-protein i blodet. Tauproteiner er blitt knyttet til en rekke sykdommer i sentralnervesystemet, deriblant Alzheimers, melder NTB.

Viagra reseptfritt Potenspillen Viagra kan nå kjøpes uten resept, på apotek eller nett. De to andre medikamentene mot erektil dysfunksjon (impotens) på markedet, Levitra og Cialis, må du fortsatt ha resept for å kjøpe. Og som for flere andre medikamenter, blant annet smertestillende: Medisin på resept har lavere pris.

Apotekene har en sjekkliste med sju ja-nei-spørsmål som en farmasøyt

12 Diabetes 1/2020

skal gå gjennom med Viagra-kunden. Svarer du ja på ett av spørsmålene, må du snakke med lege før behandling med Viagra. Flere av disse handler om hjerte-kar-lidelser og blodtrykk.

– Det er en klar fordel at sjekklisten gjennomgås sammen med en farmasøyt før utlevering, sier Diabetesforbundets medisinske medarbeider, Trond Geir Jenssen, til Farmasiliv.

MINIMED™ 670G INSULINPUMPESYSTEM Når fokus skal være på deg.

Insulinpumpesystemet MiniMed™ 670G monitorerer glukoseverdiene dine dag og natt og justerer insulintilførselen din automatisk. Alt for å stabilisere dine glukoseverdier slik at du slipper unna svingningene1,2 Krever en viss grad av brukerinteraksjon.

UC202000396 NO 1. Bergenstal, R. M. et al. Jama. 2016; 316 (13): 1407 – 1408; 2. Garg SK et al. Diabetes Technol Ther. 2017 Mar;19(3):155-163

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille.

• 20% rabatt på solbrille med styrke.

• 25% rabatt på komfortdråper.

MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

• 10% rabatt på fremtidige behandlinger.

Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling.

TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned.

Nyttige fordeler for deg med diabetes

SUNNERE LEVEVANER: Roede AS • Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs.

MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring.

• Se nettsiden for flere typer forsikringer.

GRATIS HELSEAPP • Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019».

Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene.

Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

DEXCOM G6 KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING: ®

NÅ UTEN STIKK I FINGEREN!

INGEN KALIBRERING – INGEN STIKK I FINGEREN* 10-DAGERS SENSOR AKUTT ALARM-SNART LAV NY ALARMPROFIL – F.EKS. DAG- OG NATTPROFIL

Verdier direkte i mottaker eller på mobil!

FØLGER-APPLIKASJON§ – OPPTIL 5 FØLGERE – FØLGER KAN HA EGNE ALARMER NY SENSOR – ENKEL Å STILLE INN, KUN ET TRYKK PÅ KNAPPEN HØY MÅLENØYAKTIGHET † SENDER SOM IKKE TRENGER Å LADES BÅDE FOR IOS OG ANDROID ‡ GODKJENT FOR PARACETAMOL

*Hvis glukosevarslene og glukose­ verdiene dine fra G6 ikke stemmer overens med symptomene dine eller med det du hadde forventet, må du benytte en glukosemåler og basere beslutningen om diabetes behandlingen på resultatene du får derfra.

Mer informasjon om nøyaktighet: Shah VN, et al.

Diabetes Technol Ther. 2018 Jun;20(6).

Liste over kompatible enheter finner du på www. dexcom.com/ dexcom­international­compatibility. §Internett­tilkobling kreves for å kunne dele data.

Følger­appen kreves for å følge resultatene. Den som følger resultatene, må alltid bekrefte avlesningene i Dexcom G6­appen eller i mottakeren før behandlings­ beslutning tas. DIA.NO.035­001­OKT2019

†

Viser verdien hele tiden!

‡

Gaustadalléen 21, 0349 Oslo www.infucare.no Tlf: 22 20 60 00 E-post: diabetessupport@infucare.no

PORTRETT ROBIN BRYNTESSON ALDER: 34 år FAMILIE: Samboer Frida Linnér og barna Ville 5 ½ år og Jack 3 ½ år.

BOR: På øya Frösön i Östersund kommune i Jämtland i Sverige YRKE: Skiløper, foreleser, inspirator DIAGNOSE: Type 1 FRITIDSSYSSEL: – Jeg jager mine små sukkertopper, Ville og Jack.

SOSIALE MEDIER: @robinbryntesson

ALT ER MULIG: Robin Bryntesson har gått langrenn i et varehus og passert mållinjen på hendene flere ganger. – Å stå på én hånd er vanskeligere, sier han.

16 Diabetes 1/2020

Robin går sine egne veier – på hendene Da legen sa til Robin Bryntesson at han bare ville klare en halvtimes trening om dagen, nektet han å lytte. Medaljene han tok var likevel mindre viktige enn det han fant opp langs veien, nemlig Sockertoppen.

TEKST OG FOTO: SUSANNE KVARNLÖF

Diabetes 1/2020 17

VIL ALLTID KONKURRERE: – Jeg satser ikke på elitenivå lenger, men jeg kommer aldri til å si at jeg slutter, siden jeg er veldig aktiv av meg.

Jeg vil fortsette å konkurrere, sier langrennsløperen Robin Bryntesson.

– Jeg kan klatre opp i det treet og henge i greina, sier Robin Bryntesson og peker opp på den 40 meter høye, tykke furua som står ved Storsjöstranden i Östersund.

– Det er for høyt, Robin, sier Frida Linnér og legger til at greinene dessuten ser morkne ut.

HAN ER GASS, HUN ER BREMS Robin og Frida er ikke gift ennå, men har delt 17 år sammen. Hun er firkantet, han er fleksibel. Han gasser, og hun bremser. De supplerer hverandre, for det Robin mener er kjedelig, mener Frida er morsomt, og omvendt.

Det passer fint at hun står for strukturen og han det spontane når de driver familieforetaket Sockertoppen sammen.

DRAKK SOM EN KAMEL, TISSET SOM EN HEST Robin Bryntesson er født i den lille bygda Rossön i Jämtland midt i Sverige. «Den lille gutten i den store, rosa lua», ble han kalt av medbygdingene, siden han alltid gikk

18 Diabetes 1/2020

langrenn frenetisk i en for stor, rosa lue som hele tiden gled ned og dekket øynene. Langrenn var det han levde for, og han opplevde et veldig løft da han begynte på skigymnaset i Sollefteå.

– Det var himmel på jord. Jeg tok store byks treningsmessig. I Rossön hadde jeg bare sett elger og bjørner, men her fantes det jenter, sier han og ler.

Hans beste inntil da var en 38.-plass i ungdoms-SM. Nå gikk han til gull i junior-SM som 16-åring.

– Etter konkurransen gikk luften ut av meg, og jeg fortalte far at jeg drakk som en kamel og tisset som en hest.

Robins far, som har diabetes, målte blodsukkeret på Robin, og det sto «high» på måleren.

– Far har aldri snakket om det. Jeg visste at han hadde det, men jeg visste knapt hva det var.

BLE MANISK Da legen bekreftet at Robin hadde fått diabetes type 1,

Robins 5 beste tips 1.

FYSISK AKTIVITET er den beste medisinen.

Med andre ord, trening og bevegelse hjelper oss å holde blodsukkeret i sjakk.

2.

BRUK TEKNOLOGIEN, benytt det flotte utstyret som finnes i dag. Tenk for en utvikling som har vært de siste årene.

3.

PRØV Å LIGGE PÅ ET BRA BLODSUKKER når du sover, da er halvparten vunnet siden halve livet tilbringes i sengen.

4.

AKSEPTER SYKDOMMEN DIN. Prøv å se mulighetene som faktisk finnes tross sykdommen, i stedet for å fokusere på det som ikke går.

5.

DON´T DREAM YOUR LIFE, LIVE YOUR DREAM!

gjorde Robin som han pleier å gjøre: Han gikk sin egen vei. Han lyttet ikke da legen sa at han ikke lenger kunne trene på den måten han har gjort hele livet. Stavgang i 30 minutter per dag var det legen anbefalte. I stedet ble Robin trigget av legens ord. Han ville bevise at det går an å være skiløper på elitenivå og samtidig ha diabetes.

– Jeg testet mye forskjellig, sendte masse pulsfiler og blodsukkerkurver til legen Peter Adolfsson i Göteborg.

Slo meg selv med staven for å fremkalle adrenalin og på den måten høyne blodsukkeret, hvis det var nødvendig før eller under konkurranse. Det er ikke noe jeg anbefaler. Jeg ble manisk og levde bare for ski og diabetes.

TRIGGET AV LEGEN På merittlisten står et junior-VM gull og to U-23-VMgull, blant annet i Stryn. Der knep Robin gullmedaljen foran Marcus Hellner og Petter Northug. Det ble SM-gull og SM-sølv i lagsprint og i verdenscupen, og en seier i lagsprint i Vancouver med Emil Jönsson. Under Para-

lympics i Pyeongchang i 2018, var Robin guide for blinde Zebastian Modin da han tok sølv i sprintkonkurransen.

For hver fremgang og hver gang Robin passerte mållinjen, var det legens ord han tenkte på.

– Sprint er kanskje den verste idretten å holde på med hvis man har diabetes, siden det er mye av og på. Jeg kunne holde samme fart som vennene mine, og mange ganger tenkte jeg på legen som sa at jeg ikke ville klare dette. Det trigget meg til å bevise for oss begge to at det går.

IDRETTSLEIR FOR BARN OG UNGDOM Det som er blitt det beste av alt for Robin, er ideen som ble formet på en pizzakartong en natt, nemlig Sockertoppen. I 2011 startet han og Frida en leir for barn og ungdom med diabetes, der de forsøker å vise at ingenting er umulig, tross sykdommen.

– Alle mine prosjekter er gjennomsyret av diabetes.

Jeg har prøvd å gjøre noe bra ut av det. Sockertoppen Diabetes 1/2020 19

SAMARBEIDER OM SOCKERTOPPEN: I år hadde Sockertoppen seks leire, blant annet en leir som retter seg mot foreldre og barn mellom 0 og 9 år. – Vi har fantastiske ledere som er frivillige, sier Robins samboer Frida Linnér.

handlet om å ta det beste fra langrennsverdenen og det beste fra diabetesverdenen, og smelte det sammen.

Egentlig hadde han hatt tanken allerede som 16-åring, da han fikk beskjeden om at han hadde fått diabetes. Han begynte da å google på om det fantes idrettsleirer for ungdom med diabetes, men fant ingenting. I stedet skapte han sin egen, og den har rullet videre siden starten. I sommer var leiren i Östersund, og 200 barn deltok. Hjemmesiden pleier å krasje når de åpner for påmelding, og etter bare et par minutter er alle plasser fylt. Siden Robin ikke vil tjene penger på barn, får de inn pengene selv fra sponsorer og salg av rosa klær.

SOLGTE ÉN KRUKKE TYTTEBÆRDESSERT I starten var kanskje ikke forretningssansen Robins sterke side. Han produserte sukkerbiter i plastelina som man kunne henge på jakken, men de viste seg å være dyrere å fremstille enn de ble solgt for. Et annet

20 Diabetes 1/2020

Robin har en evne til å løfte blikket fra hindringene og se målet.

eksempel var da Robins far forbauset tok imot to paller med glasskrukker og lokk i Rossön.

– Jeg plukket mye bær med mormor som barn, og jeg tenkte at jeg skulle selge «RossöRobins sure tyttebær gjør deg glad». Jeg mener det er den perfekte desserten for folk med diabetes, men solgte vel bare én krukke, sier han og ler.

Mye annet har gått bra for Robin: rulleski gjennom Sverige for å samle inn penger til Sockertoppen, YouTube-serien «High and Low» som Robin gjorde sammen med Peter Jihde, og som handler om diabetes og idrett,

«Diabetespodden» som Robin og Frida produserer sammen, og Sockertoppen som vokser jevnt og trutt. I år ble det dessuten seks leire, og i november starter de en elitesatsning. Robin medvirker i ulike mediesammenhenger, og var Nicolay Ramms sidekick under VM-sendingene på NRK. Han er også med på eventer og forelesninger, og foreleste i Oslo i fjor. Og tyttebærdesserten med den hemmelige oppskriften har blitt servert mange ganger som dessert på leiren Sockertoppen.

STA OG MÅLRETTET – Nei, jeg gir opp, han lytter jo aldri, sier Frida og ser opp mot furua.

Jernviljen og staheten gjør at Robin har en evne til å løfte blikket fra hindringene og se målet. Han må prøve noen ganger, men til slutt klatrer han opp i treet og klarer å henge i en grein – fortsatt kledd i den rosa lua, som ikke lenger er så stor.

– Det gikk jo, roper han fra greina.

Roy Essfors har tatt i bruk Eversense-XLÂŽ

Eversense XL er det eneste CGM-systemet som mĂĽler i opptil 180 dager

Dessuten er det eneste systemet med vibrasjonsvarsling direkte pĂĽ kroppen - og smartsender som festes med et silikonbasert og hudvennlig plaster, som byttes daglig.

Vil du vite mer? Se www.rubinmedical.no

NO-1341-21112019

Normal hverdag Uten bekymring

TO OM ROBIN: Nina Skille:

– Robin ser alle

Foto: Erik M. Sundt

Tidligere forbundsleder i Diabetesforbundet, Nina Skille, har jobbet med Robin som foredragsholder for leirer i regi av Diabetesforbundet.

– Første leiren Robin deltok på, var i Mosjøen, da jeg var fylkesleder i Nordland for cirka elleve år siden. Han startet altså tidlig med å dele erfaringer og kunnskap om trening, det å tørre, prøve og ikke gi opp – selv om du har diabetes. Jeg har hørt flere vinklinger av Robins foredrag, og han deltok på Diabetesforbundets barneleir i forfjor.

Energien er det ikke noe å si på. Han lar ingen sove, det er full fart hele tiden. Han pusher barna med fysisk aktivitet til vi ligger strødd rundt omkring – utslitt. Men alle blir sett – og alle opplever mestring. Etter Robins filosofi føles en VM-medalje innen rekkevidde for alle.

Det handler om håp og drømmer – som han vil at du også skal oppleve. I møtene med Robin har jeg lett følt meg som en verdensmester. Vi trenger personer med et slikt energinivå.

22 Diabetes 1/2020

Nicolay Ramm:

– Han er verdens snilleste Programleder for NRK, Nicolay Ramm, har laget stuntreportasjer fra ski-VM sammen med Robin.

– Jeg ble kjent med Robin dagen før avreise til skiVM i Falun 2015. Dagen etter spilte vi inn vårt første program sammen, og umiddelbart fant vi flyten.

Robin er verdens snilleste menneske – med empati for alle. Han har også den sjeldne egenskapen at han aldri virker sliten. Alltid først til frokost, og sistemann i seng på fest. En helt utrolig energi.

Injeksjonsbehandling diabetes

Ny nål fra Novo Nordisk

NovoFine® Plus 4 mm nål

Ny NovoFine® Plus nål1: · · · ·

Lengde – 4 mm Tykkelse – 32G Tynnere nålevegg – større indre diameter Nålen passer til ferdigfylte penner og flergangspenner til diabetesbehandling fra Novo Nordisk, og i tillegg passer den til blant annet følgende penner fra andre leverandører: KwikPen®, SoloStar®, HumaPen® og ClikStar®.*

*Oversikt over alle kompatible penner finnes på esken/pakningen

Hvorfor?

NovoFine® Plus 32G 4 mm nål

Nåler med 32G er assosiert med mindre ubehag sammenlignet med nåler med større diameter.2 4 mm nåler reduserer risikoen for intramuskulære injeksjoner sammenlignet med lengre nåler.3 4 mm lengde er egnet for subkutan injeksjon uavhengig av BMI.4

Epidermis og dermis Subkutant fettlag Muskelvev

8 mm nål

Økt gjennomstrømning Nåler med større indre diameter gir økt gjennomstrømming og dermed mindre behov for trykkraft ved injeksjon5

Dette er et CE-merket medisinsk utstyr.

Referanser: 1. https://www.novonordisk.com/patients/diabetes-care/pens--needles-and-injection-support/NovoFinePlus.html (lest 07.10.2019) 2. Arendt-Nielsen L, Egekvist H, Bjerring P. Pain following controlled cutaneous insertion of needles with different diameters. Somatosens Mot Res. 2006;23(1-2):37-43. 3. Birkbaek NH, Solvig J, Hansen B et al. A 4-mm needle reduces the risk of intramuscular injections without increasing backflow to skin surface in lean diabetic children and adults. Diabetes Care. 2008;31(9):e65. 4. Frid A, Hirsch L, Gaspar R, et al. New injection recommendations for patients with diabetes. Diabetes Metab. 2010;36(Suppl 2):S3–S18. 5. Siegmund T, Blankenfeld H, Schumm-Draeger PM. Comparison of usability and patient preference for insulin pen needles produced with different production techniques: “thin-wall” needles compared to “regular-wall” needles: an open-label study. Diabetes Technol Ther. 2009;11(8):523-528.

Novo Nordisk Scandinavia AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO19NFP00002 oktober 2019

Ultra-kort og ultra-tynn nål

lig det e skjønte hvor far var forvirret og ikk n ha m so . t ok ke bo vir EP: ­– Det til Cato på Face ANDERS TOK GR så så meldingen ringte 113 da han m so , rs de An r var, sie

Anders ringte 113 da en fremmed ble syk – 493 kilometer unna – Plutselig sto ambulansepersonellet i stua mi. Jeg ble kjempeoverrasket, forteller Cato Martin Jakobsen. Da han hadde farlig høyt blodsukker og var på vei til å bli syreforgiftet, fikk han hjelp av en tenåring langt unna.

TEKST GEIR RØED FOTO THERESE ALICE SANNE OG OLE GUNNAR ONSØIEN

D

ette er historien som kunne fått dødelig utfall for en mann på Mo i Rana. Men det endte bra – takket være en tenåring fra Klæbu utenfor Trondheim.

En torsdag ettermiddag før jul legger Cato Martin Jakobsen (58) ut en melding på en lukket Facebook-gruppe for personer med diabetes. Han forteller at han har svært høyt blodsukker.

– Jeg målte nå nettopp et fastende blodsukker på 33,4. Hva gjør jeg, spurte Cato.

24 Diabetes 1/2020

Han hadde ikke spist denne dagen, men hadde satt insulindoser.

Svarene med gode råd kom raskt.

– Ring legevakta, skriver flere.

Noen skriver med store bokstaver og flere utropstegn bak.

– RING 113!!!!!!

DÅRLIG ALLMENNTILSTAND – Men det virket som han var forvirret og ikke skjønte hvor farlig det var, sier Anders Strand, en 19 år gammel gutt fra Klæbu uten-

for Trondheim.

Anders, som på det tidspunktet var 18 år gammel, har sittet og fulgt med på de mange rådene om å søke hjelp, og Catos svar.

– I begynnelsen svarte han de andre som skrev. Men plutselig ble det skrivefeil og tilsynelatende sløvere svar. Da jeg så at det var tolv minutter siden han svarte på forrige kommentar, ringte jeg til AMK, forteller Anders.

Cato Martin Jakobsen fikk påvist diabetes type 1 for tre år siden. Han har svært ustabil

CATO TRENGT E HJELP: – Je g skjønte ikke Cato, som fik alvoret selv, si k hjelp fra en er fremmed da ha n var syk.

MO I RANA

RING 113!

TRONDHEIM

Ved ulykker, alvorlig sykdom eller andre alvorlige hendelser der du, eller andre trenger akutt helsehjelp skal du kontakte medisinsk nødnummer 113.

– Ring 113 heller en gang for mye enn en gang for lite, skriver Helsenorge på sine sider. De er det offentlige nettstedet for helseinformasjon i Norge.

– Det er ikke alltid lett å bedømme. Da er det viktig at du ringer likevel.

Når du ringer, skal du presentere deg med navn, fortelle hvor du ringer fra og nummeret du ringer fra.

Deretter skal du beskrive situasjonen og symptomer.

Ringer du om en pasient eller en hendelse et annet geografisk sted enn der du ringer fra, kan AMKsentralene koble hverandre opp, slik at dere alle tre er på samme linje.

Når det ikke er akutt, men du likevel ikke kan vente på at fastlegen er tilgjengelig, ringer du 116117. Da kommer du til din lokale legevakt.

Diabetes 1/2020 25

diabetes med sterkt varierende blodsukker.

Allmenntilstanden er dårlig. Denne ettermiddagen har han vondt i brystet og pustevansker. Han sovner også av i perioder, forteller han i den siste oppdateringen i den lukkede Facebookgruppa.

Senere blir det også konstatert at han var nær å bli syreforgiftet.

LITT SARKASTISKE 493 kilometer lenger sør har Anders Strand pause på jobben.

Han er lærling i helsearbeidsfaget på et helse- og omsorgssenter på Melhus. Jevnlig tar han også vakter i en bolig for psykisk utviklingshemmede.

Han leter opp adressen til Cato, før han taster 113 på telefonen sin.

– Jeg presenterer meg og forklarer hvorfor jeg ringer. Da får jeg et litt sarkastisk svar om at «har du lest på Facebook at noen er dårlig?».

Men AMK-sentralen for Trøndelag kobler likevel raskt opp AMK-sentralen for Helgeland. Anders forteller at etter en «viss overtalelse» får han AMK til å rykke ut.

Han har hele livet sitt levd med en far som har diabetes type 1, med ustabilt blodsukker og komplikasjoner.

– Jeg vet hvor alvorlig altfor høyt blodsukker kan være, sier Anders, som nå har blitt 19 år.

Cato Martin Jakobsen skvetter til når ambulansepersonell tramper inn i boligen hans på Mo.

– Plutselig står de i stua. Jeg ble kjempeoverrasket.

De rødkledde ambulansefolkene målte enda høyere verdier enn de han tidligere hadde fortalt om i Facebook-gruppa. Dermed ble han sendt til legevakten, og deretter innlagt på sykehuset. Der ble det også påvist lungebetennelse, som er ekstra alvorlig for personer med diabetes.

Cato har fire voksne barn, og en samboer som ikke var hjemme denne ettermiddagen. Han liker ikke å ringe legevakten unødig, som han sier.

– Men det var veldig bra de kom denne gangen. Jeg skjønte nok ikke alvoret selv, sier han stille.

TAKKER ANDERS Halvannet døgn senere har han kommet til hektene igjen, og legger ut en ny melding i samme Facebook-gruppe, hvor han takker Anders.

– Jeg fikk massive doser insulin, intravenøs antibiotika og flytende paracet. Sykehuset sa at jeg ikke hadde vart et døgn til med de blodsukkernivåene uten å få varige skader, eller det som verre er. Men nå gikk det bra, takket være Anders. Ikke kjente jeg han, og ikke var han på vennelisten min, forteller Cato.

Cato holdt også på å bli syreforgiftet – å få såkalt ketoacidose, noe personer med diabetes type 1 kan få. Uten behandling fører slikt til at man blir bevisstløs og går i koma.

I ettertid har Anders ringt Cato flere ganger. Det setter Cato pris på.

– Det finnes faktisk mennesker som bryr seg.

Har du lest på Facebook at noen er dårlig?

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

26 Diabetes 1/2020

AMK-SENTRALEN ROSER ANDERS

ok, og meldut på Facebo la o at C en e ut, og melding MK til å rykk NE: Her er hadde fått A t rs fø MELDINGE n t. ha at på sykehuse s la ut etter t med Cato ingen Ander dde snakke ha n ha at r deretter ette

Inspirasjon til sunnere kosthold

– Det er veldig viktig at alle som har mistanke om alvorlig sykdom tar kontakt med oss. Enten på 113 eller 116117, sier Arne Finseth, ansvarlig for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, AMK-sentralen, i Sandnessjøen, som dekker hele Helgeland.

Han understreker at han ikke kjenner den aktuelle hendelsen.

– Men det er jo fantastisk det innringeren her gjorde. Veldig høyt blodsukker er farlig, og kan få alvorlige konsekvenser.

– Hvordan skal dere rykke ut når dere får melding om en person med så høyt blodsukker som sitter og dupper av?

– Med blålys. Slikt er farlig.

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Foto: MatPrat

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap Diabetes.no/kosthold

Design: www.bly.as

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

FISKEGRYTE MED LIME

Diabetes 1/2020 27

Stigende priser tvinger amerikanere til å krysse grensen til Canada for å kjøpe insulin. I deler av Afrika ventes det at en person som får diabetes type 1, ikke vil overleve i mer enn ett år.

Hvorfor er insulin, en 99 år gammel medisin, fortsatt ikke tilgjengelig for alle?

TEKST ULRIKA LUNDBERG

I

nsulin er ikke bare en medisin. Det er forskjellen mellom liv og død for millioner av mennesker med diabetes type 1.

Til tross for dette er den nesten 100 år gamle medisinen i mange deler av verden fortsatt en luksus og et privilegium som bare noen få rike har råd til.

Annenhver person i verden som trenger insulin, kan ikke få tak i det eller betale for det.

Situasjonen er mest akutt i de fattigste lavinntektslandene – men også i USA, verdens største velferdsstat, tvinger akkurat nå skyhøye insulinpriser én av fire amerikanere med diabetes til å rasjonere insulinet de har, forteller en Yale-studie.

I løpet av de siste 20 årene har prisen på USAs mest

28 Diabetes 1/2020

utskrevne insulin gått fra 20 dollar per ampulle (10 ml) til nå å koste 285 dollar. Det er en prisøkning på 1400 prosent. De fleste mennesker med diabetes type 1 trenger to til fire ampuller i måneden. Som kontrast koster insulin drøyt fem dollar å fremstille.

Med et helsevesen der egenandelen øker mer enn lønningene, finnes det i dag velstående amerikanere som er tvunget til å velge mellom å leve og økonomisk ruin.

STARTEN PÅ ET OPPRØR 26 år gamle Alec Smith ble funnet død i leiligheten sin i Minneapolis den 27. juni 2017. Måneden før hadde han blitt for gammel og ble ikke lenger dekket av morens sykeforsikring. Selv om han jobbet som restaurantsjef,

P hadde han ikke råd til å tegne egen forsikring. Det kostet 13.000 kroner å kjøpe insulin for den kommende måneden. Det hadde han ikke. I stedet prøvde han å knipe inn på dosene til neste lønning. Etter bare 27 dager uten forsikring ble han rammet av alvorlig ketoacidose, falt i koma og døde.

Moren hans, Nicole Smith-Holt, er i dag en av de sterkeste stemmene i debatten for rimelige insulinpriser i USA. Sammen med andre pårørende som har mistet sine kjære i kjølvannet av insulinrasjoneringen, demonstrerer hun utenfor hovedkontoret til de store legemiddelselskapene.

– Prisen på produktet deres dreper mennesker når idéen er at det skal redde liv, sier hun.

Hun arrangerer også turer til Canada med desperate amerikanere som ønsker å kjøpe insulin. På den andre siden av grensen koster det knapt en tidel.

FÅR STØTTE AV BERNIE SANDERS Priskrisen har nådd helt til den amerikanske presidentvalgkampen. Senator Bernie Sanders utfordrer Donald Trump i presidentvalget i 2020. I juli reiste 78-åringen og valgkampteamet sammen med insulinkjøperne over grensen til Ontario for å markere det urimelige i at amerikanerne ikke har råd til livsoppholdende medisin.

«Det er en skam for nasjonen», sa han til pressen utenfor et apotek i Ontario.

Forsyningskjeden for insulin er komplisert og uklar.

Diabetes 1/2020 29

Foto: NTB Scanpix/Science Photo Library

Patentet for insulin ble solgt for 1 dollar Oppdagelsen av insulin i 1921 var en revolusjon for behandling av diabetes type 1. Før det hadde diagnosen vært en dødsdom. Banting, Best og Collip, som var forskerne bak insulin, solgte patentet til University of Toronto for en dollar hver. De ville at den livreddende medisinen skulle bli tilgjengelig også for de fattigste som led av diabetes. I en berømt uttalelse sa Banting: «Insulin tilhører ikke meg, det tilhører verden.»

VALGKAMP: Bernie Sanders har gjort insulinprisen til en valgkampsak. I fjor sommer organiserte han en tur over grensen til Canada sammen med amerikanere som ikke har råd til å kjøpe insulin i USA. Sanders holdt en pressekonferanse utenfor et apotek i Ontario, hvor han kalte situasjonen «En skam for nasjonen».

Akkurat hvor i kjeden av rabatter, avgifter, skatter og fortjeneste prisen jekkes opp, er umulig å si.

I rike land med organiserte helsesystemer, f.eks.

Norge og Australia, faller den største økonomiske byrden på samfunnet. I land med middels og lav inntekt er det den enkelte som må dekke de største utgiftene fra egen lomme. I land der årslønnen kan være drøyt 3000 kroner, spiser insulinet opp så mye som en tredjedel av inntekten. Sterile nåler, teststrimler og andre ting som må følge med, koster ofte mer enn selve insulinet, viser en rapport fra IDF, den internasjonale diabetesføderasjonen.

AKUTT SITUASJON I AFRIKA Men selv for de som har råd, er det ofte ikke insulin å kjøpe. I Mosambik får dårlig distribusjon den følgen at 77 prosent av landets totale insulinlager forblir i hovedstaden – noe som sterkt reduserer tilgangen i resten av landet. På landsbygda i Mosambik ventes det at et barn som nettopp har blitt diagnostisert med diabetes type 1, ikke en gang vil overleve ett år. Her er situasjonen som om insulin aldri hadde blitt oppdaget.

– Det er sjokkerende, sier David Beran, lege ved institutt for tropisk og humanitær medisin ved Universitetet i Genève. Han har viet hele sin forskerkarriere til tilgjengeligheten til insulin.

– I 2022 er det 100 år siden den første personen i 30 Diabetes 1/2020

verden fikk en insulininjeksjon. Et barn med diabetes type 1 som blir født i Sverige i 2019, kan forventes å leve nesten like lenge som andre. Men i store deler av Asia, Afrika og Latin-Amerika er det omtrent like ille som det var i Europa og USA i 1930- og 1940-årene.

Det har ofte blitt sagt at diabetes type 1 knapt finnes i Afrika. Det stemmer ikke, sier David Beran: – Sannheten er at nesten ingen har overlevd.

Da han begynte å arbeide med diabetes i Mali, VestAfrika og Rwanda i 2004, var det drøyt 20 barn med diabetes type 1 i disse landene. I dag har donasjonsprogrammene bidratt til å redde livet til cirka 700 barn som bor her.

– Innsatsen i Mali og Rwanda viser at diabetes finnes her også, men mennesker som blir syke, får aldri noen diagnose, får feil diagnose, eller det er ikke noe insulin å kjøpe. Insulinet spiller en viktig rolle.

– Situasjonen er mest akutt i Afrika, men vi ser det samme fenomenet i Peru, India og andre utviklingsland.

Alle faktorer sier at antall tilfeller av diabetes type 1 burde være betydelig høyere her også, hvis folk hadde overlevd, sier David Beran.

AVHENGIG AV HJELPEORGANISASJONER I noen av de mest utsatte landene er det hjelpeorganisasjoner på plass, ofte støttet av de tre store legemiddelselskapene som produserer insulin. Programmene

PÅRØRENDE DEMONSTRERER: Nicole Smith-Holt, lengst til høyre, demonstrerer med organisasjonen T1 International utenfor hovedkontoret til de store legemiddelselskapene i USA. Hun og de andre pårørende har med seg små ampuller med asken til sine kjære som har mistet livet på grunn av insulinmangel.

har stor suksess – men de har også alvorlige begrensninger. Bare de som er heldige nok til å bo i nærheten av et program, kan få hjelp, og vanligvis fokuserer donasjonsprogrammene bare på barn.

– De garanterer liv akkurat nå i en akutt situasjon, men de endrer ikke de underliggende problemene med mangelen på insulin og en fungerende diabetesomsorg. Hva skjer med disse barna når de blir 18? De er helt avhengige av legemiddelselskapenes gode vilje, sier David Beran.

Hvordan kan det egentlig ha seg at en så gammel medisin, som kan være billigere å produsere enn de svært utbredte HIV-medisinene, ikke finnes for alle som trenger den? Noe David Beran savner, er et sivilt samfunn som står frem: – Det som Greta Thunberg har klart å gjøre for klimaspørsmålet – vi har ikke sett noe lignende for diabetes ennå. Debatten i USA har åpnet verdens øyne for insulinspørsmålet. I dag er det tre store legemiddelselskaper som dominerer insulinverdenen med alt fra produksjon til forskning, lobbyvirksomhet og donasjon. De har en utrolig makt. Myndighetene må gå inn og garantere en universell diabetesomsorg som inkluderer insulin for alle. Vi trenger en uavhengig diabetesbevegelse som legger ansvaret over på politikere og private selskaper. 100års jubileet for insulin er en utmerket anledning.

FNs mål: Medisin til alle På FNs toppmøte i 2015 vedtok deltakerne Agenda 2030, som er 17 globale mål for bærekraftig utvikling innen økonomi, helse og miljø. Ambisjonen er at verden før 2030 skal redusere antallet tidlige dødsfall fra ikke-smittsomme sykdommer – som inkluderer diabetes – med en tredjedel. Alle mennesker skal også ha tilgang til universelle helse- og pleietjenester og økonomisk overkommelige medisiner.

For å nå målene, krever den internasjonale diabetesføderasjonen IDF at den sterke stigningen i diabetestilfeller reduseres til 0 prosent, og at investeringene økes for å sikre 80 prosent tilgang til medisiner allerede i 2025.

NØDHJELP: Leger uten grenser kjører ut insulin til landsbyer utenfor Agok i SørSudan.

Diabetes 1/2020 31

80%

13%

av høyinntektslandene har alltid insulin tilgjengelig.

Så lav er tilgjengeligheten på insulin i verdens fattigste land.

1400 % I USA har listeprisen på insulin økt fra 20 dollar til 285 dollar på 20 år. Det er en prisøkning på 1400 prosent.

7 grunner til at insulin ble skandaløst dyrt

2/3

I Peru og Bolivia kan insulin koste så mye som to tredeler av lønnen.

1 VERDENSDOMINANS Tre produsenter av insulin – Eli Lilly, Novo Nordisk og Sanofi – kontrollerer 99 prosent av det globale insulinmarkedet regnet i verdi (21 milliarder dollar) og 96 prosent av volumet. De bestemmer prisen på insulin.

2 EVIG GRØNNE PATENTER Når en medisin har vært på markedet lenge nok, vil patentet og tiden som hersker på markedet gå ut, og døren åpnes for rimeligere generiske kopier å konkurrere om markedet. Gjennom små endringer av resepten har legemiddelselskapene klart å forlenge patentene i 90 år. Det kalles å holde et patent «evergreen». Evig grønt.

5 UKLAR KJEDE Forsyningskjeden for insulin – akkurat som for alle legemidler – er komplisert og ugjennomsiktig. Skatter, tilleggsavgifter, frakt – som kunde kan du ikke se hvor i kjeden prisene settes eller jekkes opp.

3 REGELMUREN Biologiske legemidler som insulin reguleres annerledes enn ikkebiologiske som aspirin. Den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA tvinger alle som ønsker å produsere kopier av biologiske legemidler, til først bruke milliarder på tester. Men siden kopier, såkalte biosimilarer, ikke kan patenteres, blir det uinteressant for nye aktører å ta milliardrisikoer.

6 SKYGGEPRISER Det er noe merkelig med hvordan prisen på insulin har økt side om side hos de tre store selskapene i et fritt marked. Kurvene for listeprisene er identiske i flere tilfeller. Det siste året har produsentene blitt saksøkt av både delstaten Minnesota og 67 pasienter i en «class action», et fellessøksmål, for falsk prissetting. Selskapene avviser alle anklager.

4 KUNDEN HAR MILLIARDER I LOMMEBOKEN Prisen på insulin forhandles frem mellom legemiddelselskapene og store aktører innen helseforsikring eller stater (i Norge med Statens legemiddelverk). Prisen fastsettes ikke etter hva vanlige folk kan betale fra egen lomme. Et problem hvis man står uten forsikring, som mange i USA gjør, og må betale hele summen selv.

7 SALG TIL ANDRE STATER For å selge i andre land må legemiddelselskapene forhandle med hver stat. Ofte kan statene da kreve sterkt reduserte priser. Noe som selskapene kompenserer for i land med friere prissetting, for eksempel USA. På denne måten blir amerikanere tvunget til å betale for «gjerrige» velferdsstater.

32 Diabetes 1/2020

35 000

50%

barn fikk insulin takket være donasjonsprogrammer i 2015. Seks år tidligere var antallet 8 200.

av de som behøver insulin i verden, har ikke råd eller kan ikke få tak på det.

X 17

4 AV 5 personer med diabetes lever i utviklingsland uten tilstrekkelig helsetilbud.

14

Prisen på insulin kan så mye som 17-dobles fra medisinen ankommer et land til det selges.

land sør for Sahara kjøpte ikke inn noe insulin mellom 2004 og 2013.

Det er noe merkelig med hvordan prisen på insulin har økt side om side hos de tre store selskapene i et fritt marked.

Diabetes 1/2020 33

REDDET: Manuel fikk diagnosen diabetes type 1, men familien hadde ikke råd til det livsviktige insulinet. Hjelpeorganisasjonen Life for a child sørger for at Manuel får insulin, teststrimler, utdannelse og fremtidshåp.

Manuel lever takket være donert insulin En knøttliten to år gammel gutt i Bolivia, Manuel, var alvorlig syk da han ble diagnostisert med diabetes type 1. Helsetilstanden hans hadde forverret seg i månedsvis da situasjonen plutselig ble kritisk. Den spede lille kroppen begynte å svikte.

D

esperat søkte farfaren hjelp på sykehus etter sykehus, men ingen lege klarte å finne ut hva som var galt, før en av dem forstod at Manuel hadde diabetes type 1.

Men sykehuset hadde ikke insulin. Og uten insulin ville Manuel dø.

– Det var et sjokk. Det brøt ut kaos i familien, alle var urolige, forteller bestefar Jorge.

Familien er fattig, å kjøpe insulin på apoteket ville koste 90 prosent av familiens husholdningsbudsjett. De har ikke råd til både mat å spise og insulin for å holde Manuel i live.

34 Diabetes 1/2020

Jorge nektet å gi opp og ble tipset om hjelpeorganisasjonen Life for a Child, som har et senter i Santiago, og dro dit med Manuel. Senterets leger hadde både insulin og kunnskap for å redde Manuels liv.

REDDET AV HJELPEORGANISASJON I dag er Manuel 12 år gammel og elsker å sykle så det hviner om ørene. Hver måned kommer han til senteret og får insulin, teststrimler og støtte hvis diabetesen hans kommer i ulage.

Foreldrene hans forlot familien for mange år siden, og farfar er den som trofast står ved guttens side. Det har vært vanskelig.

– Jeg har feilet mange ganger og måttet få Manuel til sykehuset, men vi lærer, hver dag. Manuel er modig og forstår situasjonen. Vi har det bra nå, sier Jorge.

Manuel vil bli veterinær når han blir stor, han elsker hunder.

– Jeg drømmer om å bli en lykkelig person, få en jobb og penger til å kjøpe ting for, sier han.

– Og så drømmer jeg om et legemiddel mot diabetes. Jeg har insulinpenn, men det gjør fortsatt vondt å stikke seg selv hele tiden.

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO19CD00086

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

DERFOR TOK MICHAEL MOSLEY GREP:

–Ingen mann i familien min har levd i mer enn 74 år Da faren hans døde av følgesykdom etter diabetes, bestemte 5:2-guru Michael Mosley seg. Han skulle ikke følge i farens fotspor. Siden da har legen og vitenskapsjournalisten hatt en misjon – å hjelpe flere personer med diabetes type 2 til et sunnere liv.

TEKST TINA HARR FOTO PONTUS ORRE/AFTONBLADET/TT

O

m tolv år ville Michael Mosley være død. I alle fall om han skulle følge samme mønster som de andre mannlige familiemedlemmene i slekten.

Ingen har nemlig blitt eldre enn 74 år.

Men Michael Mosley tenker ikke særlig mye på døden.

– Jeg er ikke bekymret for døden, den er, så vidt jeg vet, slutten på alt. Derimot er jeg bekymret for alle de mulige konsekvensene av diabetes, som for eksempel å måtte amputere en kroppsdel, bli dement, inkontinent eller impotent og miste synet, sier han med advarende stemme – selv om han har sittet på et fly hele natten på vei hjem til England fra en PR-tur i Australia. I morges har han dessuten rukket å spise en omelett og ta en rask og lang spasertur i parken med sin kone.

Nysgjerrig, engasjerende og utrettelig er noen av de ordene som beskriver den britiske legen og vitenskapsjournalisten Michael Mosley, som for sju år siden fikk diagnosen diabetes type 2 via en rutinemessig blodprøve. Da faren hans hadde lidd av hjertesvikt og demens og døde i en alder av 74 som følgesykdom av diabetes, kunne Michael Mosley se seg selv gå i farens fotspor.

– Jeg ble sjokkert og trist, og det samme gjorde min kone. Jeg hadde jo sett hva syk36 Diabetes 1/2020

dommen hadde gjort med faren min. Så da legen tilbød meg medisin – som var det absolutt eneste de tilbød – tenkte jeg: Det må være en annen måte å beseire diabetes på på lang sikt.

GIKK NED NI KILO Michael Mosley begynte å undersøke alternativer for å «kurere» sin diabetes uten legemidler, og hørte for første gang snakk om halvfaste som en måte å gå ned i vekt på og forbedre den generelle helsetilstanden. Han overtalte den britiske allmennkringkasteren BBC til å lage et TV-program der han selv skulle være prøvekanin, for å se hvilken virkning halvfasten ville ha på diabetes type 2.

– Ved å spise som vanlig fem dager i uken og faste i to, gikk han ned ni kilo i vekt og fikk normale blodsukkerverdier igjen uten medisinering.

– Hvis jeg går opp i vekt igjen, er jeg sikker på at verdiene mine ville bli like ille som før, sier han, og understreker at han ser seg selv som symptomfri, ikke helbredet.

Da BBC i 2012 sendte dokumentaren «Eat, fast and live longer», ble det startskuddet på 2010-tallets kostholdsrevolusjon.

5:2 INGEN LIVSSTIL Siden da har Michael Mosley blitt kåret til årets medisinske journalist i Storbritannia,

skrevet flere internasjonale bestselgere og nylig utgitt boken Mosleymetoden, der han fokuserer ytterligere på dietten for rask vektreduksjon.

Men i dag holder han seg ikke lenger strengt til 5:2-dietten.

I stedet halvfaster han ca. en dag i uken, og har redusert sitt såkalte «spisevindu», ved å spise frokost senere og dagens siste måltid tidligere.

– For å være ærlig har jeg aldri sett på 5:2-dietten som en livsstil, men som noe midlertidig for å gå raskt ned i vekt.

Michael Mosley har også stor omsorg for helsen sin. Han sykler, svømmer og kjører noen økter med HIIT, det vil si høyintensiv intervalltrening, i uken. Og hvis det er mindre enn to kilometer til dit han skal, så går han.

Han prøver å holde midjemålet under 90 centimeter ved å spise mye grønnsaker og fermentert mat, spise lite poteter og pasta og helt unngå søplemat.

Men Michael Mosleys idéer om mat og ernæring har også endret seg over tid.

– Det er alltid ny forskning som utfyller det man vet, og nå er jeg mye mer interessert i og bevisst på hvordan maten påvirker humøret mitt. Jeg har også merket at jeg beveger meg mer i retning av fleksitarianeralternativet. Både av helsemessige årsaker,

MICHAEL MOSLEY ALDER: 62 år.

FAMILIE: Kone Clare og barna Kate, Alex, Jack og Daniel.

BOR: I Norleywood, England.

DIAGNOSE: Diabetes type 2.

BAKGRUNN: Studerte til lege i London, jobbet som bankmann i to år og også som psykiater før han begynte som vitenskapsjournalist i BBC. Blant annet har han skrevet «5:2-dietten», «HIT-metoden» og «Smart tarmhelse». Flere av hans vitenskapsdokumentarer er vist på norsk TV, for eksempel «Mat på hjernen», «Mosley og menneskene» og «Stol på legen».

MOSLEYS 3 BESTE TIPS FOR Å LYKKES MED EN DIETT

1

Forbered deg godt. Du må vite hva du gir deg i kast med. Skriv ned delmålene og målene dine, og dessuten hvordan du skal nå dem.

2

Drikk vann! Når du legger om til et nytt kosthold, kan du få hodepine og forstoppelse til å begynne med. Drikk mye vann, så gjør du det lettere for kroppen.

3

Støtt deg på andre. Få med vennene dine. Bli med i forskjellige grupper på nettet der dere kan snakke om felles gode og dårlige erfaringer. Det er vanskelig å få til en livsstilsendring alene, og det innebærer også en større risiko for å mislykkes.

SAMME SYKDOM SOM FAREN: – Jeg ble sjokkert og trist, og det samme gjorde min kone. Jeg hadde jo sett hva sykdommen hadde gjort med faren min, sier Mosley, som fikk diagnosen diabetes type 2.

Diabetes 1/2020 37

Vi speider mot en diabetesfri framtid Hjelp oss å samle inn penger til forskning

Diabetesforbundets forskningfond støtter norsk diabetesforskning. Selv om det stadig skjer framskritt på forskningsfeltet, er det ennå et stykke igjen til en diabetesfri framtid.

Nå trenger vi din hjelp for å støtte enda mer diabetesforskning.

Vipps 200 kroner til 131293.

Send SMS til 2160 med kodeord DIA200

Takk for at du gjør håpet om en diabetesfri framtid mulig.

diabetes.no/stottoss

SPRE BUDSKAPET: – Jeg vil fortsette å spre budskapet om at du faktisk kan endre kurs i livet ditt, og at de fleste pasienter med diabetes type 2 kan slutte med alle medisiner og få blodsukkeret tilbake til normale verdier.

Hvis jeg går opp i vekt igjen, er jeg sikker på at verdiene mine ville bli like ille som før.

men også av miljømessige og etiske grunner, fordi kjøttvanene våre har en alvorlig påvirkning på klimaet.

EN HELSEREVOLUSJON Michael Mosley ble født i Kolkata i India og vokste opp i en misjonærfamilie på blant annet Filippinene og i Hongkong. Som sjuåring ble han sendt til en internatskole.

Legen og vitenskapsjournalisten er overbevist om at vi er her på jorden for å forandre.

– Foreldrene mine har lært meg at det er viktig å gjøre annet enn bare å tjene penger.

Vi er her av en grunn, og jobben vår er å finne ut hvilken. Å være vitebegjærlig og søke etter svar er noe av Michael Mosleys livsgjerning.

Ingenting tenner ilden i øynene hans som å snakke og suge inn ny kunnskap om hvor-

dan livsstilsendringer kan påvirke diabetes type 2. Tempoet i samtalen økes ytterligere når Michael Mosley snakker om alle menneskene med diabetes som har tatt kontakt og sagt at de har fått andre verdier og sluttet med alle medisiner ved å legge om kostholdet.

– Det er et paradigmeskifte og en ekte helserevolusjon som pågår, og jeg er glad for å være en del av den, sier han.

– Vil du si at du har en kostholdsmisjon?

Michael Mosley vrir litt på seg.

– Jeg vil heller si at jeg har en «hjelpe folk-misjon». Jeg vil fortsette å spre budskapet om at du faktisk kan endre kurs i livet ditt, og at de fleste pasienter med diabetes type 2 kan slutte med alle medisiner og få blodsukkeret tilbake til normale verdier.

Det beste for føttene dine

Med Omnipod har du 72 timers kontinuerlig insulintilførsel

Sokker som ikke strammer UllFlex-sokker

• Svært elastisk, uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes • Tynn, svært slitesterk • 80% kløfri merinoull, str 33-48 • Velg mellom sort, naturfarge Pris for en pakke med 2 like par

249,-

Tynne ullsokker • • • •

Svært slitesterk Fra str. 33-48 60% kløfri merinoull Velg mellom hvit, beige, grå, rosa, sort

Pris for en pakke med 5 like par

399,-

Ullfrotte 600 • • • •

Tykk og varm Fra str. 36-48 65% kløfri merinoull Velg mellom rød, grå, lilla, turkis, blå, sort

Pris for en pakke med 2 like par

349,-

1

TRÅDLØS

SLANGELØS

Diabetes-fotkrem Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere.

Forebygger infeksjon og sårdannelser.

Klinisk dokumentert.

72 TIMERS INSULIN3 TILFØRSEL

Basic for tørr og ømfindtlig hud kr 249,Intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 269,-

Vi har også flere typer sokker, sko og undertøy Bestill på ametrine.no eller ring 72 48 16 67

Frihet!

2

VANNTETT

Dersom du ønsker å prøve en demo-pod, ta kontakt med din diabetessykepleier.

Ved oppstart av Omnipod må PDM og pod være ved siden av hverandre og i berøring. La pod ligge i brettet for å sikre god kommunikasjon under priming. Maks 1,5 meter ved normal drift. 2 Pod er vanntett ned til 7,6 meter i opptil 60 minutter (IPX8). PDM er ikke vanntett. 3 Opp til 3 dager kontinerlig insulintilførsel.

1

©2019 Insulet International Ltd. Omnipod og Omnipod-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation. Med enerett. Foto: Dan Lepp/Johnér.

OMNI.NO.025.01.SEPT2019

Gaustadalléen 21

0349 Oslo

+47 22 20 60 00

www.infucare.com

myomnipod.com

Omni NO Ad Diabetes 72 tim 90x265 OMNI.NO.025.01.SEPT2019.indd 1

2019-11-14 11:45

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

Diabetessaken trenger flere stemmer!

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram.

NYTTIGE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke.

• Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

10% rabatt på fremtidige behandlinger.

• Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling.

• Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned.

• Medlemsforsikring: Nyhet! livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Lune supper holder mye deilige grønnsaker, har de ofte et lavt energiinnhold, men bidrar fortsatt med masse gode næringsstoffer. De metter også godt og kan derfor være et fint alternativ å servere til både lunsj og middag.

Suppe er også helt genialt å ha med på tur, og lite er vel bedre enn å kunne hente frem en rykende varm

suppe underveis på skituren? Du kan for eksempel fylle varm suppe på en termos, eller varme den opp på bål eller primus mens du er ute.

Prøv gjerne ut de suppene vi har tatt med i dette bladet, men ikke vær redd for å slippe kreativiteten løs og komponere din egen vri – mest sannsynlig blir det knallgodt!

FOTO: GETTY

Nå i vinterhalvåret er det godt å varme seg på en deilig suppe. Suppe kan man lage av nesten hva som helst, den kan tilpasses de fleste preferanser og kan være både glutenfri, laktosefri, vegetarisk og vegansk – mulighetene er uendelige.

I og med at supper gjerne inne-

Bla om for tre fristende supper

▶

Diabetes 1/2020 41

Brokkolisuppe med grønn curry INGREDIENSER 1 brokkoli 1 stor gul løk 2 båter hvitløk 1 pastinakk 2 ss solsikkeolje 2 ss grønn curry paste 2 bokser lett kokosmelk à 400g 1 terning grønnsakbuljong 4 dl vann 150 g babyspinat 1 boks hermetiske kikerter à 400g 1 ts salt ½ ts kvernet pepper ½ potte frisk mynte 1 dl kokosflak NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 451 kcal 23,5 g KH 30 g fett 15 g protein Per 100 g 4 g KH

42 Diabetes 1/2020

Brokkoli, hverdagsgrønnsak nummer én, framstår her i ny og spennende drakt. Denne suppen er full av deilig smak, den er jevnet med kikerter, og er glutenfri.

4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Del brokkoli i buketter. Fjern de groveste delene av stilken og skjær den i biter.

Bruk stavmikser og kjør suppen glatt.

Tilsett litt mer vann om suppen blir for tykk, smak til med salt og pepper.

Grovhakk løk og hvitløk, og skrell og kutt pastinakk i grove biter.

Rist kokosflak i tørr stekepanne til de er gylne.

Varm olje i en kjele og fres brokkoli, løk, hvitløk og pastinakk til det er mykt og blankt. Tilsett karripasta, kokosmelk, buljong og vann. Kok opp og la det småkoke til grønnsakene er myke.

Bland inn spinat og kikerter.

Server suppen toppet med hakket mynte og kokosflak.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Matprat.no.

FOTO: SYNØVE DREYER

GLUT

ENFR

I

Suppelapskaus Suppelapskaus er en god hverdagsfavoritt hos så vel store som små. Renskåret svinekjøtt i strimler er mørt kjøtt som ikke trenger lang koketid, og med ferdig lapskausblanding blir det god og næringsrik mat til hele familien.

4 porsjoner

20 min

FREMGANGSMÅTE Fres hvitløk i en varm kjele med margarin eller olje. Tilsett buljong, og kok opp.

Ha i grønnsaker, la det koke opp igjen.

Tilsett kjøtt og krydder og la suppen trekke i 5-8 minutter. Smak til med salt og pepper.

Server gjerne grovt brød til.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Matprat.no.

FOTO: STUDIO DREYER-HENSLEY

INGREDIENSER 600 g renskåret svinekjøtt i strimler 2 båter finhakket hvitløk 2 ss margarin eller olje til steking 6 dl kjøttbuljong (utblandet) 1 pk frossen lapskausblanding 2 ts provencekrydder ½ ts salt ¼ ts pepper NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 317,5 kcal 23 g KH 8 g fett 36,5 g protein Per 100 g 4,5 g KH

Diabetes 1/2020 43

Tacosuppe INGREDIENSER 1 hakket løk 1 gulrot i små biter 2 båter finhakket hvitløk 2 ss olje til steking 400 g karbonadedeig 1 pose tacokrydder 1 l kjøttbuljong (utblandet) 1 boks hermetiske kikerter ½ boks hermetiske maiskorn 1 boks hakkede tomater 1 ss maisstivelse (maisenna) utblandet i vann 100 g revet ost NÆRINGSINNHOLD (uten tortillachips) Per porsjon 402,5 kcal 24,5 g KH 16,5 g fett 35 g protein Per 100 g 4 g KH

44 Diabetes 1/2020

TACO! Helgekos og superfavoritt hos de fleste nordmenn! Kanskje er det den gode kryddersmaken som gjør at vi elsker taco? Desto større grunn til å ta smakene med seg videre inn i nye retter. Her har du en varmende og god suppe, som godt kan lages av restene fra fredagstacoen, gjerne sammen med noen av grønnsakene innerst i grønnsaksskuffen.

4 porsjoner

30 min

FREMGANGSMÅTE Varm en stekepanne med olje og fres løk, gulrot og hvitløk til det er mykt og blankt. Tilsett karbonadedeig eller annet kjøtt og fres videre til alt er stekt.

Dryss over tacokrydder.

Ha i buljong, kikerter, mais og tomater og kok opp.

Senk varmen og la det hele småkoke i 10-15 minutter. Rør ut litt maisenna i

vann og spe det inn i suppen under stadig røring. Kok opp på nytt.

Server suppen rykende varm med revet ost og eventuelt tortillachips.

Tips: Har du kjøttrester, mais, tomater eller andre grønnsaker igjen fra tacomiddagen, kan du fint bruke dem i suppen, eller servere dem i skåler ved siden av så alle får ta det de ønsker.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Matprat.no.

FOTO: SARA JOHANNESSEN

Visste du at … ... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Støtt diabetessaken med Vipps til 02160

... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

FORELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen: •

Reaksjoner på diagnosen

•

Motivasjon og mestring

•

Aldersspesifikke trekk

•

Psykologiske utfordringer

•

Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Med Omnipod har du 72 timers kontinuerlig insulintilførsel

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS? Nå kan du gi utgåtte 50- og 500-lapper til diabetessaken.

Postboks 6442, Etterstad, 0605 OSLO

1

TRÅDLØS

SLANGELØS

Frihet!

2

VANNTETT

Takk for at du bidrar!

Les mer på diabetes.no/stott-oss

72 TIMERS INSULIN3 TILFØRSEL

Dersom du ønsker å prøve en demo-pod, ta kontakt med din diabetessykepleier.

Ved oppstart av Omnipod må PDM og pod være ved siden av hverandre og i berøring. La pod ligge i brettet for å sikre god kommunikasjon under priming. Maks 1,5 meter ved normal drift. 2 Pod er vanntett ned til 7,6 meter i opptil 60 minutter (IPX8). PDM er ikke vanntett. 3 Opp til 3 dager kontinerlig insulintilførsel.

1

©2019 Insulet International Ltd. Omnipod og Omnipod-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation. Med enerett. Foto: Dan Lepp/Johnér.

OMNI.NO.025.01.SEPT2019

Gaustadalléen 21

0349 Oslo

+47 22 20 60 00

www.infucare.com

myomnipod.com

Omni NO Ad Diabetes 72 tim 90x265 OMNI.NO.025.01.SEPT2019.indd 1

2019-11-14 11:45

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

Bukspyttkjertel til behag og besvær

D

en unge, lange overlegen entrer rommet nesten lydløst med en hale av sykepleiere. Med en alvorlig mine forkynner han budskapet med denne veloverveide formuleringen: – CT-undersøkelsen viser at du har en betennelse i bukspyttkjertelen. Den er mild, men verdt å ta på alvor. De vanligste grunnene er stener i galleblæren eller alkohol.

Det kan også skyldes fettstoffer.

Han lar utsagnet henge i luften, pauser i vente på en reaksjon, betraktende, granskende. Forventer han en uforbeholden bekjennelse av overdreven alkoholbruk gjennom jula? Ser han for seg ukes lange etegilder med fettglinsende ribber, gulnet pinnekjøtt og fyldige sauser?

– Kan det ha noen sammenheng med at jeg har diabetes i familien? Spør jeg febrilsk, samtidig som jeg kaster et granskende, anklagende blikk tilbake på min egen julefeiring.

– Nei, sier han momentant, som om det er et forsøk på å vri seg unna sannheten om egen ekstravaganse.

Noen dager tidligere sitter en krumbøyd kropp på legevakta. Smertene har vart et drøyt døgn, og har forhindret enhver mulighet for sårt tiltrengt søvn. Det virker som om samtlige muskler i tarmen har tatt ferie, og magen framstår som om den er fem måneder på veg – med trillinger.

– Magesår! sier legevaktlegen, og sender med syrenøytraliserende tabletter.

– Ta kontakt med fastlegen om du ikke er bedre over helgen.

– Magesår? Fastlegen blåser av resonnementet.

– Nei, dette virker som forstoppelse i tykktarmen, sier han og forskriver laktulose – avføringsmiddel.

Blodprøvene avslører skyhøy CRP, fastlegen tenker seg om et øyeblikk.

– Hva syns du om en runde med antibiotika? Da går det sikkert over. Alternativet er å sende deg til videre undersøkelser på sykehuset? Han ser spørrende over brilleglassene.

En time senere er plast-armbåndet festet rundt håndleddet og sykehusskjorten kneppet igjen. Med vante, raske hender, er hjertet og reflekser sjekket, vitalier notert og kanyle for intravenøs behandling montert på høyre håndrist. Håret er ugredd, og den slitne joggebuksen vitner om en dag som egentlig ikke har startet. Fra en seng bak fargerike skillevegger i det grelle lyset av neonrør, overhøres raske skritt fra sykepleiere som haster i alle retninger i korridorene på Kirurgen 3.

Bukspyttkjertelbetennelse.

Jeg ser for meg det 12–15 centimeter lange organet, 48 Diabetes 1/2020

100–150 ubetydelige, livsviktige gram. Som en dvask malle med hode, kropp og hale, ligger den lengst inne i bukhulen, bak magesekken og foran ryggsøylen. Med jevne mellomrom spyr den ut fordøyelsesenzymer tarmen trenger, 1,5 liter hver dag. Kontinuerlig produserer den insulin og glukagon for å regulere blodsukkeret.

– Du må stelle godt med bukspyttkjertelen din, du trenger den.

Overlegens ord svir langt inn i hjerteroten. Tankene går til lille frøken dia og hennes dysfunksjonelle bukspyttkjertel.

Til alle tårene og sinnet over stikk i tide og utide. Til de høye, utmattende toppene og de dype avgrunnlignende dalene.

Tankene går til min aller beste venninne som holdt på å takke for seg, da hennes nytransplanterte bukspyttkjertel gikk til angrep og var i ferd med å fortære seg selv og resten av bukhulen. En knapp måned hadde den fungert utmerket. En knapp måned hadde hun fått kjent på smaken av livet uten diabetes for første gang på 30 år, før den forræderske mallen bet seg selv i halen, vendte seg mot seg selv og den fremmede kroppen som hadde gitt den et nytt hjem. Da legene tok ut det livsviktige organet, var det bare sørpe igjen i malleskinnet.

– To til fire enheter i uka, er ikke det moderat?

Legen nikker bekreftende.

– Det trenger ikke være stort alkoholforbruk over tid, det kan være nok med ett overdrevent inntak. Men vi skal ta ultralyd av galleblæren din. Sjekke om det kan være noen stener. I så fall kan det være synderen, sier han og klapper meg overbærende på skulderen. Det var ingen stener.

– Men vi fant «slurr».

– «Slurr»??

– Ja, urenheter. Det kan ha vært stener der som har passert, eller så kan det være stener på gang. Vi setter deg opp til operasjon i løpet av et par måneder, sier assistentlegen som har fått jobben med å overbringe beskjeden.

Det har gått seks dager nå, seks dager uten «number two» som morfar ville ha sagt det. Vanninntaket er fordoblet på legens ordre, pose etter pose med intravenøs væske pulserer inn i blodårene.

Lille frøken dia kommer gledesstrålende på visitt. Hun trives på sykehuset, utrolig nok.

– Tenk mamma, nå har vi kranglete bukspyttkjertler begge to! sier hun som om det er et hemmelig bånd som knyter oss enda tetter sammen.

– Ja, vi må ta godt vare på dem, svarer jeg og stryker kjærlig over ryggen på den betente mallen. Den liker ikke kaffe, alkohol og fett.

Litt av en pangstart på årets nyttårsforsett.

ILLUSTRASJON: BJØRN OLAV RØSÆG

Diabetes 1/2020 49

Over

65.000 har lastet den ned Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp!

Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

VERVEGAVER Mange personer med diabetes er ikke medlem i Diabetesforbundet.

Hjelp oss å verve, så får du flotte premier som takk for hjelpen.

For en komplett oversikt, se diabetes.no/vervepremier

PS Du får også premier ved verving av støttemedlemmer

Fiskars kniv

Mummikopp Arne Jakobsen vannkanne Alvar Aalto fat

Fiskars HerbGarden

PROBLEMER I SEKSUALLIVET? Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender deg produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

NYHET! 25.-26. april Gardermoen

Gratis helseapp for medlemmer Still forberedt til legebesøket.

TRENGER DU NY INSPIRASJON? Vi arrangerer samling for eksisterende gruppeledere. Her får du inspirasjon til å utvikle din motivasjonsgruppe.

Påmeldingsfrist 16. mars

diabetes.no/motivasjonsgrupper

24.-25. april Gardermoen

Last ned Prep4doc Partner gratis i App Store eller Google Play ved å bruke koden DiabetesNorge2019

VIL DU LEDE EN MOTIVASJONSGRUPPE? Bli med på kurs og inspirer andre til en lettere hverdag.

Påmeldingsfrist 16. mars

diabetes.no/motivasjonsgrupper

52 Diabetes 1/2020

Finn formen

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

FOTO ERIK M. SUNDT

n ! n i N F LEDE G I SK

Skientusiast Gry Lillejordet er født med ski på beina, og griper enhver mulighet til å spenne på seg skia for en kort treningsøkt.

– Det som er så fint med å gå på ski, er at du får mosjon samtidig som du kan nyte den fine naturen.

Du konkurrerer kun mot deg selv og finner ditt

eget tempo. Ute i naturen blir alle sansene dine påvirket. Godfølelsen etter en skitur er en motivasjon i seg selv, sier Gry.

Klar-ferdig-motivasjon!

▶

Diabetes 1/2020 53

Finn formen ner 10 repetisjo X 3 runder

GRYS MOTIVASJONSTIPS!

1

Trening er best ute! Kom deg ut i naturen og nyt den kalde og fine vinteren. Du føler deg bedre i kropp og sjel.

2

Tren hele kroppen! Langrenn er gøy, men det er også skånsom trening der du bruker store muskelgrupper på en måte som gir minimalt med «vondter» i ettertid.

3

Finn skigleden! En skitur trenger ikke være så slitsom.

Bare nyt å være ute i naturen – det gir overskudd og energi som du lett blir avhengig av.

1. KNEBØY

u Slik trener d skimusklene Gjennomfør øvelsene med god teknikk og i et rolig tempo. God teknikk innebærer blant annet å ha god kroppsholdning. Det oppnår du ved å holde skuldrene i en naturlig posisjon, senket ned og bakover. Spenn musklene i magen og ryggen for å holde ryggen strak.

54 Diabetes 1/2020

Du trener: Fremside lår og sete.

Slik gjør du: Bøy i knærne og press opp igjen. Sørg for rett rygg, knær over tær, og blikket fremover.

2. SKISTAKING Du trener: Den brede ryggmuskelen og baksiden av armen Slik gjør du: Hold i strikken med hendene og dra armene bakover som i et skitak.

Repeter bevegelsen frem og tilbake.

4. SKILØPER’N 3. TRICEPSPRESS Du trener: Bakside arm Slik gjør du: Nederste arm holder tak i strikken, mens øverste arm bøyer og strekker i albuen.

Du trener: Den store ryggstrekkeren Slik gjør du: Stå på alle fire. Strekk ut motsatt arm og ben. Kom tilbake til utgangsposisjon og bytt arm og ben. Spenn magen for å stabilisere kroppen.

5. PLANKE

Hold posisjo nen i ca. 45 sekun der

Du trener: Den store ryggstrekkeren.

Slik gjør du: Spenn magen og trykk albuene ifra gulvet for å opprettholde rett linje i kroppen.

Unngå å henge i skuldrene og i korsryggen.

Medium belastning Lett belastning

KJØP TRENINGSSTRIKK! diabetes.no/nettbutikk Tung belastning Diabetes 1/2020 55

PASSER PĂ…: Thea trener fem ganger i uken. Blodsukkeret mĂĽ kontrolleres jevnlig, og hun plasserer pumpen taktisk etter hvilken type trening hun skal ha.

56 Diabetes 1/2020

Trente seg tilbake til toppform Da Thea Sofie Madsen (13) fikk diabetes i fjor, var det godt å ha en pappa med samme sykdom. Sammen fant de ut hvordan hun kunne leve like aktivt som før.

TEKST JANNE HÅLAND FOTO JAN INGE HAGA

H

un elsker å trene, både håndball og friidrett, og etter å ha fått diabetesdiagnosen, gledet Thea seg til å komme i gang med treningen igjen. Men mens hun før klarte ti armhevinger, klarte hun ikke lenger en eneste en. Styrketrening var håpløst, kroppen lystret ikke som før. På friidrettsbanen ble hun fraløpt med en halv banelengde av jenter hun tidligere var jevngod med. Musklene virket som de hadde krympet på sykehuset, og plutselig betydde blodsukkernivået noe for hvordan hun presterte. Lei og frustrert bestemte hun seg: – Jeg ville ta livet tilbake igjen, sier Thea.

MERKET DET PÅ HYTTETUR Fram til påsken i fjor hadde hun følt seg helt frisk. Men så, en dag Thea skulle ut i snøen med familien, ble synet helt skurrete bak solbrillene.

– Jeg lurte på om det var styrke i glas-

sene, sier hun.

Dagen etter klarte hun ikke å lese fjellvettreglene som hang på hytteveggen. Da spurte faren om hun hadde drukket mye i det siste.

– Jeg hadde ikke merket noe spesielt, men jeg hadde gått på do rundt tre ganger hver natt, forteller Thea.

Foreldrene hadde også merket at hun den siste tiden hadde gått litt ned i vekt, og at hun forsynte seg med mindre mat enn før.

– Da la jeg sammen én pluss én, sier pappa Tor Magne Madsen (39).

FAR MED LADA Han fikk selv diagnosen diabetes type 1 i 2014, etter at legene i tre år hadde trodd at han hadde type 2. Først da han hadde trent av seg 60 kilo, men fortsatt følte seg syk, ble det klart at Tor Magne hadde skjult autoimmun voksendiabetes (LADA). Ut fra sin egen erfaring antok han at også Thea hadde fått diabetes. På

hytta sjekket han derfor blodsukkeret til datteren med sin egen måler. I displayet sto det «high». Altså over 30.

– Det kom ikke opp noe tall engang. Jeg vasket hendene, i tilfelle det bare skyldtes sukker på fingrene, sier Thea.

Det gjorde det ikke. Selv etter å ha gått opp en lang bakke, lyste «high» mot dem fra måleren. Legevakten ble kontaktet, og ambulanse ble sendt til fjells. Thea og faren måtte kjøre dem i møte.

– De var nok redde for syreforgiftning, tror Tor Magne.

– Jeg spurte om jeg skulle gi henne av mitt insulin, men det ville de ikke, siden de ikke var sikre på om det faktisk var diabetes som var årsaken til det høye blodsukkeret, sier han.

Men det var det altså. I løpet av de neste ti dagene lærte flinke folk på sykehuset Thea hvordan hun skulle håndtere høye og lave blodsukkernivåer, regne ut karbohydrater i mat og sette insulin. Selv om det kom som et sjokk å få diabetes, følte

Diabetes 1/2020 57

THEA OG PAPPA: – Det er en trygghet i at pappa kunne en del om diabetes fra før, og allerede hadde gjort feilene man kan gjøre, sier Thea.

ELSKER Å TRENE: – Noen ganger er det stress å gå på trening med høyt blodsukker, da har jeg ingen motivasjon, og det frister mer å ligge på sofaen. Men når blodsukkeret er perfekt, er det kjempeherlig.

hun seg likevel nokså rolig.

– Det var en trygghet i at pappa kunne en del om diabetes fra før, og allerede hadde gjort feilene man kan gjøre, sier hun.

– Men det betydde jo også at du visste om baksidene med sykdommen. En stund var du litt langt nede, sier faren.

– Ja, det ble litt verre da jeg innså at jeg skulle leve med dette resten av livet, sier Thea.

NYE RUTINER TRENTE HELE FERIEN Siden har hun jobbet hardt for å kunne leve livet som Nå trener hun fem ganger i uken, men diabetesen gjør før. Det betydde blant annet å komme i god form igjen. det litt annerledes enn før. Blodsukkeret må kontrolSammen med faren laget hun et treningsprogram for leres jevnlig, og hun plasserer pumpen taktisk etter sommerferien. Uansett hvor hun var, trente hun. hvilken type trening hun skal ha de neste dagene. Ikke Hjemme i Stavanger, i Danmark og på på ryggen hvis hun skal hoppe lengde, Knaben og Bømlo. Jogget og løp interog ikke på magen om hun skal stå i valler, og gjorde styrketrening. mål. Og i en liten veske ligger druesuk– Jeg trente så hardt jeg kunne, men Det var en trygghet ker, en snacks-bar og strips for å måle ikke for hardt, fire ganger i uken. Det blodsukkeret i tilfelle pumpen skulle i at pappa kunne var ikke alltid like gøy, for eksempel slutte å virke. en del om diabetes Noen ganger må hun likevel stå over når jeg heller ville bade i ferien. Da gjaldt det å holde motivasjonen oppe. fra før, og allerede noen øvelser.

– For eksempel hvis blodsukkeret Så kom høsten, og Thea skulle løpe hadde gjort feilene fem kilometer for å se om tiden hadde går veldig ned når vi løper intervaller. man kan gjøre. blitt bedre siden sist. Hun krysset målDa blir jeg svimmel. Det er dumt, for streken to og et halvt minutt raskere jeg vil jo ikke henge etter de andre. denne gangen. Plutselig var hun, keeperen, den på hånd- Noen ganger er det stress å gå på trening med høyt ballaget med best kondisjon. Fire måneder etter at hun blodsukker, da har jeg ingen motivasjon, og det frister lå på sykehuset, ble hun vestlandsmester i kappgang og mer å ligge på sofaen. Men når blodsukkeret er perfekt, satte personlige rekorder i både lengde og sprint. er det kjempeherlig.

Insulinbehovet var blitt halvert etter sykehusoppholOgså andre ting enn trening har vært en utfordring. det. Å sette insulin foran de andre i klasserommet var ikke – Trening hjelper på symptomene, sier Thea. særlig gøy for en 13-åring. Noen spurte om hun hadde blitt syk fordi hun spiste for mye påskeegg, andre tror 58 Diabetes 1/2020

at hun ikke kan spise sukker lenger. Selv om hun er åpen på sin side kjent litt på en slags skyldfølelse. om sykdommen, er det noen dager hun ikke orker å – På en måte er det jo kanskje min feil at hun har snakke om den. diabetes, selv om sjansen for å arve sykdommen er lav.

– Ofte får jeg stempel som den syke i gruppa, og før Med en gang hun fikk diagnosen, ble jeg kjempelei meg, jeg fikk pumpa, snakket andre om meg som «hun der fordi jeg vet om ulempene med den. Thea har imponert jenta som tar sprøyter». Noen har sagt meg med mentaliteten hun at det kunne jo vært verre; jeg kunne ha har hatt. I en krevende alder, fått kreft i stedet. Det føles litt ekkelt, for både psykisk og fysisk, har Jeg synes det er de forstår ikke hvor alvorlig diabetes kan dette gått over all forventning, ganske kult at jeg være, sier Thea. sier Tor Magne. klarer å få til ting Han har forsøkt å smitte Venner, lagkamerater, lærere og trenere rundt henne er likevel støttende, bra, selv om jeg har henne med sin egen holdog er nysgjerrige på hvordan sykdomen kronisk sykdom. ning; at sykdommen er et men fungerer. Veldig mange har sagt at faktum, så må man jobbe ut de ikke hadde klart å leve med diabetes. fra det.

– Men man må jo leve med det; man har jo ikke noe – Diabetes skal ikke være en stopper eller valg. Egentlig er det sånne kommentarer jeg blir moti- hindring for noe hun ønsker å gjøre. Hun skal vert av også. De gjør meg sterkere, og får meg til å ville fortsatt følge sine drømmer, sier han.

Thea håper at andre unge med diabetes vise at jeg faktisk klarer ting. også skjønner at livet blir lettere etter hvert.

– Det er ikke verdens ende, og det trenger INGEN HINDRING Selv synes Thea at det nå går helt fint å leve med syk- ikke å være så vanskelig, selv om det kan dommen. Foreldrene har aldri satt en eneste sprøyte for virke sånn i starten. Jeg synes det er ganske henne, hun vil ha kontrollen og ordne alt selv. Likevel kult at jeg klarer å få til ting bra, selv om jeg har det vært godt at faren har samme sykdom. Han har har en kronisk sykdom.

AKTIV: I dag har Thea det aktive livet hun hadde før hun ble syk.

Spør oss Nina Rye Veileder Diabeteslinjen

Frida Pettersen Veileder Diabetes­linjen

DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen, diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

Lavt blodsukker ved bruk av Janumet

SPØRSMÅL: Hei. Jeg er en kvinne på 41 år med diabetes type 2. Jeg fikk diagnosen i mai 2019 og hadde da HbA1c på 100 mmol/mol (11.3 %). Jeg begynte med Janumet (50/850 mg x 2). For en uke siden var jeg på ny kontroll og hadde da HbA1c på 50 mmol/mol (6.7 %).

Problemet er at jeg har blodsukker på rundt 2–2,5 mmol/l når jeg våkner. Det er ubehagelig. Jeg føler meg bakfull hver morgen og kan ikke stå opp uten å spise noe først.

Blodsukkeret bedrer seg etter frokost, og ligger da vanligvis rundt 5–7 mmol/l. Poenget med Janumet er jo å senke blodsukkeret, men tar jeg for mye?

Hvis jeg kommer «borti en potet», så går blodsukkeret opp til rundt 20 mmol/l. Det er også ubehagelig, men hvis jeg må velge mel-

60 Diabetes 1/2020

lom lavt eller høyt blodsukker, så foretrekker jeg høyt blodsukker. Vil insulin til måltidene være et bedre alternativ for meg?

Hilsen kvinne 41

Jeg føler meg bakfull hver morgen SVAR: Sett fra legens synspunkt har du hatt en fenomenal effekt av Janumet. Siden du ikke er helt fornøyd, kan det være aktuelt å legge om behandlingen litt.

Du er sikkert klar over at Janumet inneholder to forskjellige blodsukkersenkende medisiner (metformin og Jardiance). Ingen

av disse skal kunne gi så lavt blodsukker at du mister bevisstheten, men tydeligvis er den blodsukkersenkende effekten siste del av natten så sterk at du får ubehag av lavt blodsukker.

Det kan f.eks. være aktuelt å behandle kun med metformin i litt høyere dose (1000 mg x 2). Dette vil sikkert løse problemet ditt. Hvis blodsukkeret ditt da blir for høyt, finnes det andre medisiner som kan kombineres med metformin. Insulin er alltid et alternativ, men jeg tenker at legen vil foreslå noe annet først.

Jeg vil anbefale at du tar dette opp med legen din, slik at du kan få endret behandling. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

TIPS TIL LANGE REISER SPØRSMÅL: Hva bør man tenke på før man skal ut på lengre reiser (reiser som går over flere dager eller på lengre flyturer)?

Hilsen gutt 17

Frokostblandinger SPØRSMÅL: Ser i siste nummer av bladet Diabetes at dere har en test over frokostblandinger. Jeg er «fersk» med diabetes, og prøver så godt jeg kan å orientere meg om i innholdet av blant annet sukker i forskjellige matvarer.

Jeg er veldig glad i müsli til frokost og har spist Havrefras fra Quaker.

I bladet står det blant annet at for at et produkt skal få nøkkelhullsmerket, må det inneholde maksimalt 13 gram sukker pr. 100 gram vare. Både AXA 4 korn og Havrefras er nøkkelhullsmerket. De inneholder henholdsvis 60 gram karbohydrater og 58 gram karbohydrater pr. 100 gram vare.

Jeg får ikke dette til å stemme. Er det forskjell på karbohydrater og sukker?

Hilsen kostinteressert

SVAR: Vi deler karbohydratene inn i stivelse, naturlig sukker, tilsatt sukker og kostfiber. Med naturlig sukker menes sukker som finnes naturlig i matvaren, f.eks. fruktsukker i frukt og bær.

Tilsatt sukker er sukker som er blitt tilsatt et produkt under tillaging, enten på kjøkkenbenken hjemme eller av industrien.

Stivelse og sukker fordøyes lett og bidrar med energi, mens kostfiber ofte er ufordøyelig og bidrar minimalt med energi.

Kostfiber er derimot bra for fordøyelsen, og kan redusere risikoen for bl.a. vektøkning, overvekt, diabetes type 2, kreft i tykk- og endetarm og hjerte- og karsykdom.

Vennlig hilsen Frida Pettersen

SVAR: Jeg har alltid valgt å ha insulin og utstyr til pumpe/sensor med meg i håndbagasjen. Dette kommer av at insulinet og utstyret blir liggende i bagasjerommet lenge, og dermed utsettes for ulike temperaturer. For det andre føler jeg meg tryggest når jeg vet at jeg kan klare meg uten bagasjen min, dersom den skulle forsvinne i løpet av reisen. Det kan derfor være lurt å pakke slik at du har med deg enten hele eller deler av utstyret ditt i håndbagasjen. Da jeg reiste på utveksling, valgte jeg å fordele insulinet og utstyret mitt i bagasjen til de jeg reiste sammen med. Jeg skulle være lenge borte, og hadde derfor ikke nok plass i egen håndbagasje.

Det kan også være lurt å ha med tilstrekkelig med følingsmat og -drikke.

Jeg pleier også å få ganske høyt blodsukker på flyturer, uansett om de er lange eller ikke. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare slik. Derfor pleier jeg å sette basaldosen min høyere i en periode av flyturen, for å unngå de verste stigningene. Flymat er også en «versting» for blodsukkeret mitt, særlig i kombinasjon med lite aktivitet under flyturen. Derfor setter jeg en del mer insulin enn jeg ellers ville gjort.

En siste anbefaling fra meg er å få et skriv fra legen din som sier at du har diabetes, og at du dermed bruker de og de typene medisiner. Jeg har også et skriv som sier at jeg kan få lavt blodsukker på flyturer og at sukkerholdig drikke er min «medisin» mot det. Det gjør at jeg blant annet får med meg juicebokser gjennom sikkerhetskontrollen. God tur!

Vennlig hilsen Katrine Mariell Karlsen Nestleder Ungdiabetes nasjonalt

Diabetes 1/2020 61

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Kost ved irritabel tarm SPØRSMÅL: Da jeg fikk diabetes type 1, begynte jeg å spise sunnere og bruker alltid grovt brød og knekkebrød. Dette har ført til at jeg har fått irritabel tarm! Jeg må unngå det meste av det jeg spiser, og i alle fall grovbrød og mye fiber. Problemet mitt er: hva skal jeg spise nå som gir langsom blodsukkerstigning? Særlig om kvelden og natta blir det vanskelig hvis jeg har for lavt blodsukker, hva kan jeg spise som holder blodsukkeret stabilt lenge? Og når jeg er på farta, noe jeg ofte er, før hadde jeg brødskiver og knekkebrød i veska, hva skal jeg ha liggende i veska nå?

Hilsen en som sliter med irritabel tarm

SVAR: Nå vet jeg ikke hvordan kostholdet ditt var tidligere, men det som er viktig når man skal begynne å spise grovere, er at man gjør det gradvis slik at tarmen vender seg til den økte fibermengden. Om ikke kan det bli litt «trøbbel i systemet» og oppleves som irritabel tarmsyndrom (IBS). Dette kan dog tilpasses og bli bedre om du finner en fin balanse på inntaket. Om du har økt for raskt med inntaket, så kan det i første omgang hjelpe å trappe noe ned på fibermengden, for så å øke det gradvis. Det er også svært viktig å drikke nok væske med økt fiberinntak, for å unngå forstoppelse med mulig mye luftdannelse.

Det er litt vanskelig å gi deg konkrete råd når jeg ikke vet mer om hva du spiser eller hvordan dine matvaner er. Jeg vet heller ikke hvilke symptomer du opplever med tanke på din IBS, om det er forstoppelse, løs mage, smerter, oppblåsthet, luft, kvalme e.l. Kostrådene vil variere med tanke på dette.

Ved irritabel tarm er det også flere ting man må tenke på enn akkurat hva man spiser: • Unngå store måltider.

• Spise mindre av gangen, men hyppigere (slik at man ikke blir veldig sulten og må spise store måltider).

• Spise i rolige omgivelser og ikke stresse rundt maten.

62 Diabetes 1/2020

• Være forsiktig med alkohol, kaffe og mye sukkererstatninger (suk-

kerfri brus/saft f.eks.).

• Være forsiktig med kullsyre.

• Unngå å bruke mye av sukkerfrie produkter som tyggegummi og pastiller (Läkerol).

• Ha jevn måltidsrytme, forsøke å beholde denne også i helg – magen kan raskt reagere på endringer i rutine.

• Forsøke geldannende fibertilskudd (Visiblin, Fiberhusk e.l.) på daglig basis over en periode.

• Drikke nok væske.

• Benytte syrnede melkeprodukter (yoghurt og/eller biola).

Fiber bør du inkludere i kosten din, og det er, avhengig av dine symptomer, mulig å tilpasse mengde eller type fiber slik at du ikke er altfor plaget. Du trenger ikke å kutte ut alle matvarer som inneholder fiber, men innta noe grovbrød eller benytte mellomgrove varianter. Ikke tenk alt eller ingenting, men prøv deg frem. Som sagt, uten å vite dine spesifikke symptomer, er det vanskelig å gi råd, men på generelt grunnlag er det noen tips.

Lag deg havregrøt med kuttede nøtter/frø til kvelds som et måltid som vil vare lenger gjennom natten.

Det er forskjell på å spise loff og helt grovt brød, finn deg en mellomting som du føler du tåler. Ha tynne skiver av brødskiven og ha fettrikt og proteinrikt pålegg på skivene – da får du en langsommere blodsukkerstigning som også holder lenger.

Som tips til ting å ha i veska er f.eks. nøtter veldig fint. Det kan du kombinere med ulike ting: nøtteblandinger, yoghurt med nøtteblanding/havregrøt, nøtter + litt mørk sjokolade, oppskårede grønnsaker, mellomgrovt knekkebrød med fettholdig/proteinholdig pålegg o.l.

Lykke til!

Vennlig hilsen Christine Toft

Forhøyet fastende blodsukker SPØRSMÅL: Jeg er en mann som har hatt diabetes type 2 i mange år. Bruker tabletter, Hba1c er på 53 mmol/mol (7 %), og når jeg måler blodsukkeret, så ligger det mellom 6 og 14. Men jeg våkner hver dag med fastende blodsukker på ca. 9. Lurer på om det er farlig for meg og hva kan jeg gjøre for å få det lavere?

Hilsen engstelig mann

Arvelighet ved diabetes type 1 SPØRSMÅL: Det sies at diabetes type 1 er i svært liten grad arvelig, men så finnes det jo de av oss som har en del andre i nær umiddelbar familie med samme sykdom. Dette vil tilsi at det ikke stemmer for denne gruppen at diabetes type 1 i svært liten grad er arvelig. Har det blitt gjort noen forsøk på å skille de personene med diabetes type 1 med nær familie med samme sykdom fra de som er eneste i familien med sykdommen? Og videre da forsøkt å påvise arvelighet som en betydelig faktor hos de med familiemedlemmer med type 1?

Jeg synes det er rart at min morfar, min bror og jeg (pluss en grandonkel på farssiden) har diabetes type 1 og at det skal være helt tilfeldig at tre (eller fire) personer fra nær familie (eller samme familie) fikk samme sykdom uten at arvelighet har spilt noen betraktelig rolle på dette.

SVAR: Årsaken til at du kan ha et høyere fastende blodsukker enn f.eks. om kvelden, kan forklares med økt produksjon av glukose (sukker) fra leveren og til en viss grad nyrene. Det foreligger insulinresistens. Det vil si at leveren ikke skrur av sin glukoseproduksjon, som normalt, når mengden insulin i blodet øker.

Det som ev. kan redusere fastende blodsukker, vil være oppstart/ økning i blodsukkersenkende medisinering (om kvelden). Ev. vektreduksjon og fysisk aktivitet vil også øke insulinfølsomheten.

Det viktigste er at HbA1c er fint, og det har du jo.

Vennlig hilsen Nina Rye

Underlivsplager

Hilsen mann med type 1

SVAR: Arvelighet er faktisk et relativt begrep. Vi vet mye om hvilke gener som øker sannsynligheten for å få diabetes type 1. Jeg understreker dette med sannsynlighet. Uten å gå for mye i detalj, så er det visse varianter av de såkalte HLA-type genene vi først og fremst kan legge vekt på. Men selv om man har de aktuelle høy-risiko gen-kombinasjonene, betyr ikke det at man får diabetes type 1.

Samtidig forekommer det en sjelden gang at personer helt uten risikogener også får diabetes type 1. I din familie er det sannsynlig at det er en ansamling av høy-risikogener, og det forklarer at så mange av dere har diabetes type 1. Rent teoretisk kunne man i tillegg tenkt seg at familien din har vært «rammet» av den faktoren som utløser diabetes type 1. Problemet er at den faktoren per i dag er ukjent!

For fullstendighetens skyld tar jeg med at det finnes diabetesvarianter som er rent arvelige. De skyldes defekter i et enkelt gen (MODY-diabetes). Noen ganger blir disse feilaktig klassifisert som diabetes type 1 og andre ganger som type 2. Ved opphopning av diabetes i familien, bør denne muligheten utelukkes ved genetisk utredning.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

SPØRSMÅL: Kan man få underlivsplager av å ha diabetes? Jeg har diabetes type 1, hvis det har noe å si.

Hilsen kvinne med type 1

SVAR: Det stemmer at du kan være ekstra utsatt for underlivsplager når du har diabetes.

Som du kanskje vet, vil sukker skilles ut gjennom nyrene når du har høyt blodsukker. For de fleste gjelder dette når blodsukkeret er ca. 10 mmol/l. Når det da blir et søtere «miljø» i urinveiene, vil det øke risikoen for spesielt sopp-plager. Men også lettere kunne føre til urinveisinfeksjon siden bakterier trives i søtt miljø. Soppinfeksjon kjennetegnes gjerne med kløe.

Dersom du har slike plager, vil det ene være å sørge for mest mulig optimalt blodsukker.

Du kan forsøke med reseptfrie legemidler på apoteket (for sopp), men dersom det ikke hjelper, må du snakke med legen din.

Dersom du får urinveisinfeksjon med feber, vil du nok trenge antibiotikabehandling, og da må du også snakke med legen din.

Lykke til!

Vennlig hilsen Ann-Merethe Mannvik Diabetes 1/2020 63

Den psykologiske siden

Godfølelsen skaper trygghet Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos.

Forfatter av boka «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» (Gyldendal).

64 Diabetes 1/2020

120 km/t på ski i utforløypa kan umulig være særlig trygt. 6 RÅD FOR Å FINNE GODFØLELSEN Heller ikke det å krøke seg ned i et bratt ovarenn med Diabetesforbundet har laget et hefte (1) de har kalt «Samplaner om å lande 240 meter ned i bakken fortjener beteg- spillet mellom foreldre og barn om diabetesbehandlinnelsen sikkert og forsvarlig. Men de beste alpinistene og gen». I dette heftet vil du finne tips og råd du kan bruke skiflygerne sier at hvis de har godfølelsen når de kaster når godfølelsen skal skapes, og den trygge behandlingsseg ut fra startblokka, eller fra toppen av stillaset, så vil plattformen skal bygges. I heftet trekkes det fram seks den overskygge usikkerheten, og da er det ferdighetene «hjelpemidler» du og barnet ditt kan ha nytte av: som bestemmer resultatet. Hvis de derimot ikke har 1. Det vil være til stor hjelp at du er åpen i forhold til denne følelsen, blir de forsiktige, og da går sekundene hvordan du selv har det. Når du i samtalene du har med fort, beina begynner å skjelve og risikoen for «havari» legen eller sykepleieren på barneavdelingen setter ord på øker. Interessant er det at nettopp følelsen av indre ro, tankene og reaksjonene dine, vil de lytte til det du fortelbåde i kroppen og i sinnet, må være tilstede når krevende ler, og supplere dine erfaringer med sine egne. Ofte vil utfordringer skal gjennomføres. Hvis denne følelsen, som de bekrefte at mye av det du tenker, sammenfaller med ofte kalles godfølelsen, må vike ord og erfaringer andre foreldre for usikkerhet og utrygghet, vil i samme situasjon har formidlet det påvirke tankene, mestringen til dem. og opplevelsen. Vi kjenner anta2. Det som skiller diabetes kelig alle til hvordan håndterintype 1 fra andre diagnoser, er Dere, og kompetente gen av følelsesmessig uro krever fraværet av egenprodusert insuidrettsutøvere, har det til energi, og hvordan indre uro lin. Dette medfører at insulin må felles at erfaringene tapper oss for krefter og besluttilføres utenfra, og det er denne dere gjør, styrker ningsevne. oppgaven du og barnet ditt skal ta tak i. Da dukker det opp psygodfølelsen, og da HOLDE FOKUS kologiske utfordringer dere kan finslipes redskapene.

Stabiliseringen av blodsukkeret samarbeide om, og da blir en – behandlingsmålet ved diabetes felles forståelse av hva dette type 1 – kan kanskje ikke helt sammenliknes med dristige innebærer, antakelig det viktigste hjelpemidlet dere har sprang i utforløypa eller hoppbakken, men likhetstrekk til rådighet (2).

3. Både kroppslig og mental modning og utvikling er er det. Du og barnet ditt må holde fokus, og skyve unna forstyrrelser når blodsukkerverdiene skal tolkes, og insu- nødvendig for at ny læring kan finne sted. Barn er i konlindosene bestemmes. Dere videreutvikler også ferdig- tinuerlig vekst og endring, og styrker hele tiden sin evne hetene dere trenger for å gjennomføre den daglige til å forstå og mestre større og mer kompliserte oppgaver. behandlingen på en treffsikker måte. Dere, og kompe- Barnets modning og delte erfaringer er derfor ressurser tente idrettsutøvere, har det til felles at erfaringene dere både du og barnet vil ha stor nytte av. gjør, styrker godfølelsen, og da finslipes redskapene.

4. Prosessen med overganger fra liten erfaring og Gradvis automatiseres det som skal gjøres, og da stoler begrensede ferdigheter til stor grad av mestring, endrer både dere og skihoppere på at dere har det som skal til seg gjennom hele oppveksten. Vi mennesker bruker lang for å beherske oppgaven. tid (15–20 år) på å bli i stand til å klare alt selv – til å stå

helt og fullt på egne ben. Særtrekk knyttet til de ulike periodene i barne- og ungdomsårene er det nyttig å ha kjennskap til.

5. Barn og ungdom gjør det som er bra for dem når de kan det. «Kids do well if they can», påstår psykolog Stuart Ablon i en bok han har skrevet (3). I boka understreker han at det først og fremst er kunnskapen og erfaringen som bestemmer det et barn gjør, og ikke viljen til barnet. Det betyr egentlig at livet med diabetes er en læringsprosess, og den pågår gjennom hele oppveksten når det støttes av gode medspillere.

6. Du hjelper barnet ditt når du med rolig stemme og trygge hender forsikrer at det skal gå bra, selv om stikket i magen eller armen kan være både skummelt og vondt.

Du er voksen, og da kan du anerkjenne barnets egne tanker og handlinger samtidig med at du normaliserer reaksjonene på behandlingen, så godt det lar seg gjøre.

Tett og god kontakt mellom barnet og deg selv når dere samarbeider , bidrar både til trygghet og gode resultater.

FØLELSER FORSTERKER HANDLINGER Følelser forsterker både positive og negative tanker og handlinger. Når en tanke, en forestilling eller fantasi koples til en følelse, vil dette gjøre at det hele oppleves sannere og riktigere. Tenk for eksempel på hvor fort gjort det er at følelsen vi har med tanke på blodsukkerverdiene vi måler, bidrar til å påvirke både egne tanker og vurderingene av barnets handlinger. Følelsen vi får, understreker at opplevelsen er riktig: «Jeg blir så glad når jeg ser at blodsukkerverdien er innenfor normalområdet» eller «Jeg blir så lei meg eller irritert når jeg ser at blodsukkerverdien ligger i høyeste laget». Følelsen de to ulike verdiene vekker, bidrar til å forsterke karakteristikken av

«normalverdier» som «gode», og høye verdier som «dårlige».

BLODSUKKERVERDIER GIR INFORMASJON Egentlig burde vi ikke karakterisere blodsukkerverdier på denne måten. Høye verdier inneholder informasjon, og den bør vi prøve å få tak i. Lave verdier inneholder også viktig informasjon, og da er det ikke karakteristikken av verdiene som «gode» eller «dårlige» det viktigste.

Da inneholder alle blodsukkerverdier informasjon, og det er tolkningen og forståelsen av dette som styrker kunnskapen og reguleringskompetansen. Vi lærer av det vi gjør, uansett hva resultatet måtte bli. Noen ganger svinger blodsukkerverdiene tilsynelatende helt tilfeldig, og du vet ikke hvordan du helt skal forstå det du måler. Når du vet at svingninger i blodsukkeret er en naturlig side av livet med diabetes, kan du imidlertid på samme måte som en alpinist eller skihopper, finne ut hvordan små, men viktige justeringer, kan forsterke godfølelsen, og forbedre resultatene.

VIKTIGE JUSTERINGER: På samme måte som en alpinist eller skihopper, kan du finne ut hvordan små, men viktige justeringer, kan forsterke godfølelsen og forbedre resultatene.

Lykke til!

REFERANSER •

(1) «Foreldreveiledning. Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen», Diabetesforbundet, 2019.

•

(2) Haug, Jon, «Diabetespsykologi. Samspillet mellom kropp og sinn», 2017.

•

(3) Ablon, Stuart, «Changeable – How Collaborative Problem Solving Changes lives at Home», 2018.

Diabetes 1/2020 65

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

LOJALE LAGSPILLERE I FYLKESSAMMENSLÅING – Vi er lagspillere alle sammen i det nye styret, sier fylkesleder i Viken, May Kværnstuen. Hun er blant lederne i sammenslåtte fylkeslag som har fulgt av regionreformen, der 18 fylker ble til 11.

TEKST: SVEN GROTDAL

E

t stort flertall på Diabetesforbundets landsmøte i 2018 var klar, etter at flere relaterte landsmøtesaker ble samlet i ett prinsippvedtak: Når fylker slås sammen i det offentlige, skal Diabetesforbundet følge de nye fylkesgrensene.

Dermed er både Troms og Finnmark, Vestland, Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet nye fylkeslag, ved siden av allerede sammenslåtte Trøndelag og sammenslåtte Agder, i tillegg til «urørte» Nordland, Møre og Romsdal, Rogaland og Oslo.

LOJALE MOT VEDTAK

– Vi har opplevd høy lojalitet for vedtaket på landsmøtet. Veien har blitt litt til mens vi går, fylkessammenslåing er jo nytt for alle, men det aller meste er på plass nå, oppsummerer organisasjonssjef Cecilie Lindvall Wendelboe i Diabetesforbundet.

– Ingen store utfordringer?

– Ingen veldig store. Den største har nok vært at det offentlige Norge har vært litt sent ute i sine prosesser, så det har ikke alltid vært like lett å få klare og konkrete svar der underveis. Vi har samtidig hatt noe nytte av erfaringene fra Agder og Trøndelag, som allerede hadde vært gjennom en tilsvarende sammenslåingsprosess da startskuddet gikk for de andre. De tillitsvalgte i fylkene har gjort en god prosess, og har også hatt fokus på mulighetene endringen skaper. Fylkessammenslåing har helt klart vært mindre betent i vår organisasjon enn i det offentlige, sier hun.

66 Diabetes 1/2020

de nye utfordringene som melder seg ved ny organisering, roser Cecilie Lindvall Wendelboe.

MEDLEMMENES PENGER

6000 MEDLEMMER

May Kværnstuen fra Lier har lang fartstid som fylkesleder i Buskerud. Nå er hun leder for sammenslåtte Østfold, Akershus og Buskerud, med andre ord et fylke som strekker seg fra Svinesund til langt innpå Hardangervidda.

Viken har dessuten mer enn dobbelt så mange medlemmer som neste fylke på listen, med sine drøyt 6000. Troms og Finnmark og Møre og Romsdal har til sammenligning i overkant av 1300 hver.

– Vi var tidlig veldig bestemt på at vi ikke skulle ha noen store omveltninger. Vi kartla i stedet hvilke aktiviteter hvert enkelt fylke var best på, og dem har vi beholdt. Ut fra det har vi laget en handlingsplan, som blant annet er utgangspunkt for søknader til Helse Sør-Øst, sier hun.

AVSTANDER

– Hva tenker du om de geografiske avstandene? Hvordan løser dere det?

– Det er jo ikke noen avstander å snakke om, ikke i dag. Folk fra Hemsedal drar gjerne til Oslo for å ta danskebåten, og mange kjører med ungene til Dyreparken i Kristiansand. Da kan de også dra til barnekurset vårt i Hurdal. Men det er klart: Når valgkomiteen skal i gang, er det viktig at de passer på å dekke hele Viken fylke, så vi ikke får noen skjevfordeling.

– Viken er et godt eksempel på de tillitsvalgtes gode arbeid i denne endringsprosessen. De har valgt å ta med seg det beste av kultur og tilbud fra de gamle fylkene, og velger å være løsningsorienterte i møtet med

Økonomi har naturlig nok vært et tema i sammenslåingsprosessen. Skjevfordeling kan også ha vært et stikkord for økonomien.

Noen vil kunne hevde at et fylkeslag med mye penger ikke uten videre skal «gi fra seg» beholdningen sin til et sammenslått fylkeslag med langt mindre penger. Men der er både organisasjonssjefen og fylkeslederen klar: – Ja, vi har hatt tilfeller med storebror og lillebror. Men pengene som finnes i vår organisasjon, er medlemmene sine. Både pengene og medlemmene blir med i det nye fylket, sier Cecilie Lindvall Wendelboe, som har vært involvert i fylkessammenslåingsprosessen siden før landsmøtet i 2018.

– Vi har vært veldig våkne på at dette ikke er våre penger. Dette er medlemmenes penger. Og disse skal jo til medlemmene, uavhengig av hvor i fylket vårt de bor, sier May Kværnstuen, direkte engasjert i prosessen siden fylkesårsmøtene i fjor vår, da interimstyret ble dannet.

SNART ÅRSMØTER

– Fra og med 1. januar 2020 har Diabetesforbundet elleve fylkeslag, og den formelle sammenslåingsprosessen nærmer seg slutten. Samtidig er det viktig at vi bruker den kommende tiden til å bli kjent med den nye organiseringen, og at vi fremdeles har fokus på å finne de gode løsningene sammen. I mars avholdes de første årsmøtene i de nye fylkene, og jeg er sikker på at fylkeslagene våre vil fortsette det gode diabetesarbeidet i tiden fremover, avslutter organisasjonssjef Cecilie Lindvall Wendelboe.

LEDER: – Vi var tidlig veldig bestemt på at vi ikke skulle ha noen store omveltninger, sier May Kværnstuen som er leder for sammenslåtte Østfold, Akershus og Buskerud.

FORØNYD: – De tillitsvalgte i fylkene har gjort en god prosess, sier organisasjonssjef Cecilie Lindvall Wendelboe i Diabetesforbundet.

De har valgt å ta med seg det beste av kultur og tilbud fra de gamle fylkene, og velger å være løsningsorienterte i møtet med de nye utfordringene som melder seg ved ny organisering.

Diabetes 1/2020 67

Årets sommerleirer for barn og ungdom:

Fem fantastiske dager

BADING: Bading i tjernet ved Sørmarka konferansehotell er en populær aktivitet på sommerleirene. Bildet er fra fjorårets leir for ungdom.

Nå er det på tide å søke om plass på sommerleirene i Sørmarka i juni og august. − Det er gøy å bli kjent med nye. Vi snakker ikke så mye om diabetesen, men det er veldig fint at man kan være åpen om den. Her kan jeg være helt trygg med diabetesen.

Det sa 13 år gamle Kamille Vyrva fra Sandefjord da hun var med på Diabetesforbundet sommerleir i fjor. Kamille var en av 39 ungdommer som koste seg med alt fra bading og ballspill til rebusløp og fotosafari.

I år er det tredje år på rad at vi avholder leirene på Sørmarka konferansehotell, like sørøst for Oslo i Viken fylke. Hotellet ligger i et frodig skogsområde med gode muligheter for bading og andre aktiviteter.

Samtidig får barn og ungdom et fristed der de kan danne vennskap og dele erfaringer med jevnaldrende i samme situasjon – i trygge omgivelser med ansatte og frivillige fra Diabetesforbundet.

Du søker om plass på diabetes.no/sommerleir. Fristen for å søke er 4. mars.

Det er 40 plasser på hver av leirene. Plassene blir fordelt på bakgrunn av geografi, kjønn, alder og en prioritering av de som ikke har deltatt før. Du må være medlem for å delta.

68 Diabetes 1/2020

AKTIVITETER: Boksing var en av mange aktiviteter i fjor.

SØK NÅ: Leir for ungdom (født 2002–2005) avholdes 22.–26. juni Leir for barn (født 2006–2008) avholdes 3.–7. august

SOMMERLEIR NÅR: 22.–26. juni HVOR: Sørmarka FOR: årskull 2002–2005

Mer info og søknadsskjema finner du her: diabetes.no/sommerleir

PRIS: 2.500,- (egenandel)* SØKNADSFRIST: 4. mars

* Alle skal ha lik mulighet til å delta på leir uavhengig av økonomiske ressurser i familien. Det gis derfor anledning til å søke for å få egenandelen (2.500,-) dekket etter gitte kriterier. Se diabetes.no/sommerleir.

SOMMERLEIR NÅR: 3.–7. august HVOR: Sørmarka FOR: årskull 2006–2008 PRIS: 2.500,- (egenandel)* SØKNADSFRIST: 4. mars Mer info og søknadsskjema finner du her

* Alle skal ha lik mulighet til å delta på leir uavhengig av økonomiske ressurser i familien. Det gis derfor anledning til å søke for å få egenandelen (2.500,-) dekket etter gitte kriterier. Se diabetes.no/sommerleir.

diabetes.no/ sommerleir

Bredde og styrke i Innlandet Faglig både styrke og bredde preget Diabetesforum Innlandet på Biri 23.–24. januar.

TEKST HEIDI HENRIKSEN

F

ørste gang det ble arrangert fylkesforum i tidligere Oppland og Hedmark – nå Innlandet – var i 1990, den gangen på Lillehammer turisthotell. De siste årene har fylkesforumet for helsepersonell vært lokalisert til Biri og Honne kurs- og konferansesenter.

Programmet er ment å gi påfyll til ansatte i både primær- og spesialisthelsetjenesten, og også brukerstemmen har plass. Denne gangen bidro Emilie Siljuberg Kleven, skribent med egenerfaring, og ga diabetes og livet med diabetes et ansikt. Bruk av kasuistikker (pasienteksempler, red.anm.) i undervisningen innbyr til toveiskommunikasjon og bidrar dessuten til aktiv deltakelse fra salen. Læringseffekten blir høy når du krydrer undervisningen med gjenkjennelige pasientnære data.

STATUS I ALLMENNPRAKSIs Status for hvordan det står til med diabetesbehandlingen i norsk allmennpraksis var et av temaene som vakte stor interesse på årets konferanse, presentert av endokrinolog John Cooper fra Stavanger Universitetssykehus. På spørsmål fra salen svarte han at underrapportering trolig kan forklare noe av statusen i allmennpraksis, men dessverre ikke alt. Status er ikke god, og forbedringspotensialet er stort. Eksempelvis får kun halvparten av pasientene undersøkt føttene sine og en tredjedel undersøkt urinen for albuminuri (en indikasjon på nyresvikt).

Cooper vektla at vi må få bedre verktøy for bruk i allmennpraksis, samt bedre og enklere journalføring ved årskontroll – en påminnelse om at undersøkelsene er viktig.

IKKE NOK TID?

Tidsrammen er nok et viktig aspekt og en faktor som i stor grad påvirker hvilke undersøkelser som faktisk blir utført. En felles medisinsk direktør – en som i større grad kunne kreve dokumentasjon – tror

Cooper ville vært en stor forbedring. Samhandling og tilgang til rapportering fra alle faggrupper i samme system er en annen mulig forbedring. Cooper understreket at det er mer risikofylt å leve med en diabetes type 2 som du får før fylte 50 år, enn å leve med en diabetes type 1. Pasienten må passe godt på, og det er viktig med god oppfølging av risikofaktorer og jevnlig kontroll hos lege.

I de siste 15 årene har diabetessykepleier Tilla Landbakk holdt i roret for Diabetesforum Innlandet. Med seg i programkomiteen har hun et godt fungerende team. Programkomiteen består av: › Tilla Landbakk, diabetessykepleier, SI Gjøvik › Trine Finnes, endokrinolog, dr. med. SI Hamar › Sadfar Malik, spesialist i allmennmedisin, Jaren legesenter › Marte Kraabol, tillitsvalgt Diabetesforbundet I tillegg var Christian Fossum, endokrinolog ved SI Gjøvik, med som en av møtelederne på konferansen.

Særfradragsskjema fra nett, på e-post eller i posten Intet nytt under solen. Reglene for særfradrag i skattemeldingen er uendret – også at de bare gjelder dem som fikk særfradrag for årene 2010 og 2011.

Skjemaet for særfradrag for store sykdomsutgifter fulgte med medlemsbladet i mange år. Siden det nå gjelder såpass få, har vi valgt å «bare» sende det på e-post eller i posten på forespørsel – til dem som ikke laster det ned og printer det via nettsiden vår, diabetes.no.

70 Diabetes 1/2020

Slik kan du få det tilsendt: › Hvis du ringer 23 05 18 00 mellom kl. 15.00 og 20.00 onsdag 12. eller torsdag 13. februar. › Hvis du sender en e-post til post@diabetes.no. › I dagene før innleveringsfristen for skattemeldingen, fra 27. til 30. april, vil det også være mulig å bestille skjemaet ved å ringe 23 05 18 00 mellom 15.00 og 20.00.

Særfradraget regnes fra 67 prosent av de oppførte kostnadene.

Av dette får du så 28 prosent trukket fra på skatten.

NB! Det er altså kun dersom du har fått særfradrag både for

PROGRAMKOMITEEN: Fra venstre Sadfar Malik, Trine Finnes, Marthe Kraabol, Tilla Landbakk og Christian Fossum i programkomiteen for Diabetesforum Innlandet kunne ønske 77 deltagere velkommen.

inntektsåret 2010 og 2011 at du fremdeles kan søke om særfradrag for store sykdomsutgifter.

I statsbudsjettet for 2012 vedtok Stortinget at særfradragsordningen skulle fases ut gradvis fra og med inntektsåret 2012 og avvikles helt i 2015. Inntil en eventuell ny ordning er på plass, vil særfradraget for store sykdomsutgifter gis etter de reglene som gjelder for inntektsåret 2013.

Diabetesforbundet jobber for DEG

Dette fikk vi til i 2019 Diabetesforbundet kan se tilbake på et aktivt 2019, der vi både satte i gang, jobbet med og oppnådde mye: › Det ble bedre utvalg av medisiner og utstyr. I 2019 ble flere insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere tilgjengelig for norske pasienter, etter en lang tids kamp. › Vi sørget for bedre hjelp til en sårbar gruppe. I 2019 ble det nedsatt et rådgivende omsorgsutvalg som skal representere dem som ikke kan behandle sin egen diabetes. › Føttene fikk enda mer oppmerksomhet. Diabetesforbundet jobber politisk for å bedre fotomsorgen for personer med diabetes. På sikt ønsker vi færre amputasjoner av diabetesføtter. › Vi forbedret helse- og omsorgstjenestens arbeid. Diabetesforbundet jobber kontinuerlig for å sikre nok finansiering over statsbudsjettet, slik at Nasjonal diabetesplan blir gjennomført. › Diabetesforbundets forskningspris ble delt ut for tredje år på rad. › Vi arrangerte sommerleir for barn og ungdom. 2019 var det første året vi holdt to sommerleirer, én for barn og én for ungdom.

Dette skal vi fortsette med i årene fremover!

72 Diabetes 1/2020

› Fastleger fikk viktig informasjon om symptomer. Mange barn blir ikke diagnostisert med diabetes type 1 før de får syreforgiftning, til tross for at de har vært hos helsepersonell med klare diabetessymptomer. › Dialogsenteret ble startet for å bedre dialog mellom medlemmer og forbund. Vi har blant annet minnet om ubetalt kontingent, utført spørreundersøkelser og ønsket nye medlemmer velkommen.

– Viktigheten av å være med i en interesseorganisasjon blir stadig større, da det trengs tyngde i form av et stort medlemstall for å få gjennom viktige saker politisk.

Diabetesforbundet er alltid beredt til å ta opp viktige saker når de kommer, sier forbundsleder Sverre Ur.

Skal lede IDF:

Gratulerte den nye presidenten Akhtar Hussain Nordmannen Akhtar Hussain blir ny president i Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF).

Han ble gratulert av Sverre Ur og Mathilde Natlandsmyr etter valget på IDFs kongress.

Kongressen til Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) arrangeres annethvert år. I desember møttes medlemslandene i Busan, Sør-Korea, som befinner seg i den IDF-regionen med høyest befolkningstetthet. Her lever 40 prosent av alle med diabetes i verden, inkludert Kina, landet i verden som har flest med diabetes i sin befolkning.

– Jeg har erfaring fra alle IDFs syv regioner. Da jeg stilte til valg, var det for å forene alle med diabetes og gi medlemmene én felles stemme, sier legen Akhtar Hussain, som opprinnelig er fra Bangladesh, men har vært norsk statsborger siden 1990.

Hussain får en fremtredende rolle i IDF som påtroppende president i to år, før han ved neste kongress begynner sine to år som president.

UNGE STEMMER

Hussain ble gratulert av Diabetesforbundets leder Sverre Ur og leder i Ungdiabetes, Mathilde Natlandsmyr. Sistnevnte var sendt til Busan for å representere de unges stemme, og gledet seg over kunnskapsutvekslingen: – Jeg var med på en ungdomsbit som het «Young leaders in diabetes» hvor vi var 60 unge personer med diabetes fra 48 land. Vi

GRATULERTE: Nordmannen Akhtar Hussain blir ny president i Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF). Han ble gratulert av Sverre Ur og Mathilde Natlandsmyr på IDFs kongress i desember.

lærte fra hverandre om hvordan vi kan jobbe for personer med diabetes i våre land, forteller Natlandsmyr.

ET GLOBALT DEMOKRATI

Med en sterk interesse for teknologi og forskning, syntes Sverre Ur at medisinkongressen var et høydepunkt. En annen viktig del av IDF-kongressen er å delta i demokratiet: – Vi deltok i valget av nytt styre på europeisk og internasjonalt nivå, og vi deltok på begge generalforsamlingene, forteller Ur. Til konferansen kommer leger, forskere, sykepleiere, akademikere, politikere og representanter fra medlemsorganisasjoner. Her diskuteres vitenskapelige fremskritt og nytt innen utdanning, behandling og politisk påvirkning.

Diabetes Wellness er IKKE tilknyttet Diabetesforbundet Vi har fått flere henvendelser fra medlemmer som har blitt kontaktet av Diabetes Wellness og som lurer på om denne organisasjonen har noe med Diabetesforbundet å gjøre.

med næring til håpet forskningen gir, og føre et tett samarbeid med forskningsmiljøene.

iabetes Wellness er ikke en samarbeidspartner av Diabetesforbundet og vi er på ingen måte involvert i deres stiftelse eller postutsendelser.

Vi har vi en lang tradisjon med å bistå ulike forskningsprosjekter med økono-

Hvis du vil gi til Diabetesforbundet forskningsfond og bidra til å løse diabetesgåtene: › Kontonummer for betaling: 7114.09.50631 › Vipps forskningsfondet: 131293

D

miske støtte fra vårt eget forskningsfond.

Ved bruk av vitenskapelige metoder og hardt arbeid gir forskningen resultater som gjør at alle med diabetes stadig kan leve bedre og lengre – og en del av Diabetesforbundets virke er nettopp å bidra

Diabetes 1/2020 73

MEDIEBILDET

FRA NRK.NO: Tore Onstad (81) har amputert begge bena til midt på låret. Norsk pasientskadeerstatning har konkludert med svikt i behandlingen.

Føtter og barn på dagsordenen En Dagsrevyen-reportasje om fotamputasjoner har satt fart i politikernes engasjement. Mens på Gjøvik savner barnehageforeldre engasjement fra kommunen.

G

od fothelse og -oppfølging er en høyt prioritert sak i Diabetesforbundet, og helt avgjørende for pasientgruppen. I vårt innspill til helse- og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2020, ba vi om en utredning av tiltak som skal bedre fothelsen til personer med diabetes. Målet med tiltaket er å få ned antall amputasjoner som følge av diabetiske fotsår. Fotamputasjoner skyldes ofte at sår oppdages for sent i primærhelsetjenesten, og behandles for sent hos spesialist.

På NRK Lørdagsrevyen den 11. januar ble fotamputasjoner ved diabetes satt i søkelyset.

I reportasjen fikk vi møte Tore Onstad (81), som har amputert begge bena til midt på låret. Norsk pasientskadeerstatning har konkludert med svikt i behandlingen. Saken illustrerer de mange diabetespasientene som på grunn av nevropati og nedsatt følsomhet i bena, ikke oppdager sårene sine tidlig nok.

Dette er noe av grunnen til at mellom 450 og 500 må amputere hvert år.

Generalsekretær Bjørnar Allgot ble intervjuet til reportasjen og sa tydelig ifra hvordan Diabetesforbundet opplever tilbudet til sårpasientene: – Det er en altfor dårlig måte å oppdage 74 Diabetes 1/2020

fotsår på, og en altfor dårlig behandling, sier Allgot.

SER MOT SVERIGE

Stortingsrepresentant og medlem av helseog omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, har sendt et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie og spør hva regjeringen ønsker å gjøre i denne saken. I reportasjen gjør hun det klart at dette er noe Arbeiderpartiet vil ta tak i. I en tilhørende artikkel på nrk.no kommer Liadal med en utdypende kommentar: – Vi har sett til hva våre nordiske naboland gjør. I Sverige har de en årlig fotsjekk, de har satt i gang refusjon for fotbehandling for diabetespasientene. Vi må gå inn bak tallene og se på hvordan vi kan få det ned, og derfor utfordrer vi regjeringen, sier hun.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Inger Klippen, innrømmer i samme nettartikkel at sårbehandlingen av diabetisk fotsår nok ikke er så bra som departementet ønsker at den skal være.

KOMMUNEN HAR ET ANSVAR FOR BARNEHAGEBARN MED DIABETES

Diabetesforbundet skal være en tydelig stemme innen rettighetsspørsmål. På Gjøvik føler barnehageforeldre at diabetesbarns

FRA OPPLAND ARBEIDERBLAD: Ingrid Hjelmås og Henning Josefsen etterlyste ekstraressurser og tilsyn i barnehagen for sønnen Tobias på to år. Tobias har diabetes type 1.

rettigheter blir satt til side. I Oppland Arbeiderblad kunne vi i januar lese om Ingrid Hjelmås (28) og Henning Josefsen (33) som har en sønn, Tobias på to år, med diabetes type 1. I barnehagen har foreldrene etterspurt ekstraressurser og tilsyn.

Styrer i Monssveen Barnehage, Berit Rydland, sier at det i dette tilfellet har blitt mye ekstra belastning med medisinering. Gjøvik kommune har ikke stilt opp med nok ressurser, mener foreldrene, og barnehagesjefen sier foreldrene har det overordnede ansvaret for at barnet skal få riktige legemidler til riktig tid.

Diabetesforbundets kommunikasjonssjef Turid Spilling, går ut i avisen med en klar beskjed om at barnehagen skal tilrettelegge for barn med spesielle behov: – Barnehageloven sikrer ikke barnehagebarn rett til medisiner. Men kommunene skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne skal få et individuelt, tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten omfatter ikke tiltak som «innebærer en uforholdsmessig byrde» for kommunene, og for en del barn med diabetes type 1 dreier da spørsmålet seg om tilrettelegging i forhold til medisinering kan anses som en «uforholdsmessig byrde». Det mener Diabetesforbundet at det på ingen måte er grunn til.

– Hver eneste dag får et barn i Norge diabetes type 1. Disse barna må få mulighet til å gå i barnehage på lik linje med alle andre barn, sier Spilling.

FIKK STIPEND PÅ 695 000 KRONER:

Skal lage inspirerende videoer om diabetes og psyken – Det er mye psykologi knyttet til diabetessykdommen, og vi er glad for at vi har fått penger til å lage kursvideoer om dette viktige temaet, sier prosjektleder Kristin Øygard i Diabetesforbundet.

M

idt i desember fikk hun overraskende besøk på jobb av Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen DAM. Han overrakte en gavesjekk på 695.000 kroner til Øygards prosjekt «Se, lær og reflekter».

– Pengene skal gå til å lage 15 kunnskapsfilmer. Tanken er at filmene skal brukes i kurs på nettet, sier Kristin Øygard. Hun har ansvar for kursutvikling og opplæring i Diabetesforbundet.

PSYKEN ER DEN RØDE TRÅDEN

Det lages tre ulike pakker som retter seg både mot dem med diabetes type 1 og diabetes type 2. Den røde tråden og hovedtemaet er diabetespsykologi, forklarer Øygard.

– Hovedmålet med kursvideoene er å løfte fram den psykologiske biten. Diabetespsykologene er populære, og de får ofte spørsmål om å bidra på lokale kurs. Dess-

verre er det få diabetespsykologer i Norge.

Med disse videoene får vi dokumentert kunnskapen deres og gjort den mer tilgjengelig, og det blir enklere for lokallag å arrangere kurs om diabetespsykologi, sier Øygard.

DETTE ER «SE, LÆR OG REFLEKTER» • •

•

•

FRUSTRASJON OG SVINGENDE BLODSUKKER

Tanken er at videoene skal blande brukererfaringer med kunnskap fra psykologene.

Viktige temaer er motivasjon og hvordan takle motgang. Noen har for eksempel vansker med å kontrollere blodsukkeret og blir frustrert av dette.

– Diabetes er en sykdom som fører til stor omveltning i livet. Personer med diabetes må tilegne seg kunnskap om sykdommen sin og lære seg egenbehandling. Disse filmene vil gi inspirasjon til å meste den psykologiske utfordringen det er å ha diabetes, sier Kristin Øygard.

• • • • •

Diabetesforbundet skal lage 15 videoer totalt.

Filmene skal gi deg med diabetes mer kunnskap på en lett forståelig og inspirerende måte.

Filmene skal handle om sunt kosthold, fysisk aktivitet, god medisinering og god egenomsorg – med psykologi som en rød tråd gjennom det hele.

Filmene skal brukes i nettkurs og kurspakker. Disse kan lokal- og fylkeslag også bruke. Da blir det enklere og billigere for tillitsvalgte å arrangere kurs.

De kan selv holde kursene uten å være avhengig av å booke inn foredragsholdere.

Følgende tema skal det lages film om: «Trening og diabetes type 1».

«En ny start for deg med diabetes type 1».

«Ny inspirasjon for deg med diabetes type 2».

«Diabetes og psykologi».

GAVESJEKK: Kristin Øygard i Diabetesforbundet ble overrasket på jobb av generalsekretærene Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet (til høyre) og Christian Lillehagen fra Stiftelsen DAM. De delte nyheten om at hun får midler til et videoprosjekt om diabetes og psyken.

Diabetes 1/2020 75

Fra forbundslederen Sverre Ur

Nytt år og nye muligheter til å jobbe for diabetessaken

I

desember 2019 var det generalforsamling i IDF (Inter- DIABETESPLANEN national Diabetes Federation) med påfølgende diabetes- Vi er i gang med videreføring av Diabetesplanen, og vil sikre kongress i Busan, Sør-Korea. Jeg deltok på at vi får opp en ny plan når denne løper ut i 2021. Planen har generalforsamlingen i IDF Europe og IDF International en ramme på fire millioner kroner for å utarbeide tiltak i helhvor nye styrer ble valgt. Styreperioden er to år, og i den siste sevesenet, som igjen utløser innsats for mye større summer i perioden har sittende president, fra Sør-Korea, utøvet sin rolle helsevesenet i etterkant. Tilskudd til Diabeteslinjen, motivapå en noe udemokratisk måte. Påtroppende president Andrew sjonsgrupper og informasjonsarbeid rettet mot innvandrere Bolton fra Storbritannia er en anerkjent på ni millioner opprettholdes. I tillegg internasjonal diabeteslege som vi ber vi om to millioner til utarbeidelse mener vil utøve rollen på en god måte av ABC-materiale for kursing av perog bidra til bedre diabeteshelse globalt. sonale på sykehjem, for å kunne gi god Fotamputasjoner har vi President elect, altså den som går på behandling til pasienter med diabetes. vakt etter to år fra nå, ble Akhtar Husogså stort fokus på, og vi Den tidligere eldreministeren har i sin sain, han er nordmann, født i Banglatale til kommuneansatte nå i januar ber om at det utredes desh, men har bodd i Norge i over tretti 2020 pekt ut eldre og skrøpelige, pluss tiltak som skal bedre år. Han er også lege og har arbeidet i pasienter med flere kroniske diagnoser, Europa, Asia, Amerika og ikke minst som pasientgrupper det satses ekstra fothelsen til personer Afrika, noe som gjør ham godt kvalifipå i denne sektoren. Dette er absolutt med diabetes, og få ned sert for jobben. Han og Andrew Bolton sammenfallende med våre interesser. antall amputasjoner som går i gang med det globale arbeidet Fotamputasjoner har vi også stort følge av diabetiske fotsår. fokus på, og vi ber om at det utredes umiddelbart. Det innebærer blant tiltak som skal bedre fothelsen til perannet påvirkning i WHO (Verdens helseorganisasjon) og andre viktige internasjonale organer. soner med diabetes, og få ned antall amputasjoner som følge Dette har vi stor tro på og vi gleder oss spesielt til å følge med av diabetiske fotsår. på dette arbeidet, nå med en av våre egne i ledelsen.

NY MARKEDS- OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FYLKESSAMMENSLÅINGER

Prosessen med fylkessammenslåinger begynner nå å nærme seg slutten, og fylkeslagene i de aktuelle fylkene går over fra interimsstyrer til valg av ordinære styrer på de kommende årsmøtene. Dette har vært en lang og uvant, men lærerik reise for oss alle.

Innspill til statsbudsjettet 2021 er også godt i gang, vi har gått gjennom de sakene vi vil prioritere i neste runde.

Vi er nå inne i en tid hvor endringer i kommunikasjonsformer og medlemsønsker skjer fort. Sekretariatet og Sentralstyret jobber nå med ny markeds- og kommunikasjonsstrategi.

Arbeidet med å samordne og få til en felles og koordinert måte å kommunisere i sosiale medier for lokal og fylkeslag, vil bli viktig for fortsatt å sikre kvalitetssikret informasjon i våre medier.

Neste frist for innlevering av stoff: 10. november Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

76 Diabetes 1/2020

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Toril Haugen

er boutgifter.

klet Diabetesng, en ny muligheten ts BliBoende-

deg som medlem ne dersom du ulykke, dersom du dør.

kreves følgende i tillegg til gyldig medlemskap i Diabetesforbundet (med tilegg av spesifisert medforsikret): • Er bosatt i Norge og dekket gjennom den norske Folketrygden.

• Har fylt 18 år, men ennå ikke 76 år. Du kan ikke være eldre enn 70 år ved tilslutning til gruppeavtalen.

Krav ved tilslutning til gruppeavtalen: • Ansatt og arbeidsfør, 100% arbeidsdyktig. Mottar ikke sykepenger eller annen form for ytelse grunnet sykdom, rstatning ved • eller selvstendig næringsdrivende og gende sykehusVisste du at det kan være vanskelig for personer 100% arbeidsdyktig.

Mottar ikke sykeersom du er den eller annen form for ytelse grunnet med diabetespenger å tegne god forsikring?

Derfor har oligen i sykdom, vi utviklet forsikring tilpasset deg med diabetes.

• eller alders- eller førtidspensjonist.

• Du må være uvitende om kommende betalingsoppsigelse eller andre fremtidige forhold Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter: vant for• oss hvor av betydning for denne forsikringen.

Livsforsikring ste som•erUlykkesforsikring releSpesial lem av DiabetesKvalifiseringstiden er 60 dager ved nytegn• BliBoende-forsikring ing, det vil det tidspunktet forsikringen akti• Reiseforsikring veres og når man kan melde skade. ilbys denne o måneder.

Forsikringen Vil du vite mer?

Ring oss på er 90utviklet 49 90av 10Diabeteseller se beholde forbundet i samarbeid med forsikringsfordiabetes.no/forsikring midleren Försäkringsutveckling Sverige AB forsikring er: og forsikringsselskapet AmTrust. Forsikrin000 i erstatning gen ble lansert 01.01.2016, og er eksklusiv for Diabetesforbundets medlemmer.

0 000 i

Gunstig medlemsforsikring

medlemsforsikring

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com •

19. feb. 19–21. Årsmøte. Ordinære årsmøtesaker. Frivillighetens hus,

NORD Troms og Finnmark

Brønnøysund.

Tromsø og omland

Vefsn og omegn

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732

helebak@online.no

kjelteig@online.no

Vesterålen

Leder Hege K. Sørensen 971 78 215

Leder Paul Daljord. 913 61 937

Nordland

vesteralen@diabetes.no

Vest-Lofoten

tf@diabetes.no Leder

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108

Alta og omegn

Marianne Høvik Torgnes

vestlofoten@diabetes.no

Leder Greta I. Ulvestad. 918 99 986

905 74 567

iversenu@hotmail.com

nordland@diabetes.no

Balsfjord og Malangen

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder Eva Nyrum. 902 21 438

Bodø og omegn

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Rolf Hansen. 905 74 232

Guovdageainnu-Kautokeino

rolfha@online.no

Leder

Leder Edel Marit Hætta Andersen. 951 81 207

•

12. feb. 18–22. Årsmøte. Lærings- og

Hilde Weltsch

mestringssentret Nordland Sentr.sykehus.

977 24 096

edelmarit@yahoo.no

Hammerfest og omegn

Indre Salten

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982

Leder Anita Navjord. 979 86 821

bjornar-leon@fikas.no

anitanavj@hotmail.com

Grong og Snåsa

Harstad og omland

Lødingen og omegn

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588

Leder Grete Pettersen. 907 72 229

rwa@ronnywollert.no

ritaha59@online.no

grete.pe@online.no

Hitra, Frøya og Fjellværøya

Lyngen og Storfjord

Narvik og omegn

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283

Leder Ture Nilsen. 990 34 468

Leder Wenche Bolle. 992 42 450

per.j.dyre@live.no

tnilsen9@gmail.com

solbolle@hotmail.com

Holtålen, Os og Røros

Midt-Troms

Nesna, Lurøy og Træna

Leder Gunnar Berg. 926 51 270

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139

Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170

andaberg@roros.net

kjelljar@online.no

gforsl@online.no

Levanger og omegn

Nordkapp

Nord-Salten

Leder Thomas Svendgård. 991 00 134

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307

thomas7622@hotmail.com

u-thom@infranord.no

saritha@saritha.org

•

Nord-Troms

Meløy og omegn

Nedre torv, ved biblioteket.

Birger Johnsen. 959 71 496

Leder Reidun Hammer. 481 04 021

oivind.haugberg@ntebb.no

birger.johnsen@nordtroms.net

reidunlovise@gmail.com

Porsanger og Karasjok

Rana

Leder Eva Johansen. 909 38 356

Leder Hanne Iversen. 481 42 219

evmariej@gmail.com

hai1973@live.no

Midtre Sør-Trøndelag

Sør-Varanger

•

18. feb. 19–21. Årsmøte. Mo

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427

aktivitetshus.

midtresortrondelag@diabetes.no

Leder Karin Figenschau. 414 54 913

troendelag@diabetes.no

•

Hver man. 19–20. Diadilt Levanger.

Hver ons. 18–20. Bassengtrim i Trønderhallen. oivind.haugberg@ntebb.no

kafigens@online.no

Sandnessjøen og omegn

Namsos og omegn

Tana og Varanger

Leder Helge Emilsen, 482 14 226

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644

helge.emilsen@hotmail.com

oddvar.eidsmo@live.no

kirsti.riesto@gmail.com

78 Diabetes 1/2020

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@diabetes.no 901 77 631

Rissa/Leksvik Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568 jaarvlar@online.no

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

•

VEST Vestland

18. feb. 19–21. Årsmøte.

Nabobeino, Voss.

•

Steinkjer og omegn

28. mars. 18–22. Lavterskelpub.

Sted ikke bestemt.

•

21. april. 19–21. Klar, ferdig, motivasjon.

Leder Inger Sofie S. Ness. 915 87 269

Leder

Inger-sofie@ntebb.no

Øyvind Skråmestø

Med treningsrådgiver Kristin Øygard.

•

17. feb. 19–21:30. Årsmøte. Malm

416 48 122

Sted ikke bestemt.

hotell, Lissalen. inger-sofie@ntebb.no

vestland@diabetes.no

Stjørdal og omegn

Rogaland

Leder Inger Mary Reberg. 992 94 826

Askøy

imreberg@gmail.com

Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518

Trondheim og omegn

siv.karlsen@live.no

Leder

Leder Kristin Marken. 922 94 487

Bergen

Sigrid Tollaksen Mølstre

kikki_68@hotmail.com

Leder Bente Merkesvik Aksnes. 416 67 056

952 22 989

Verdal

bente.m.aks@gmail.com

rogaland@diabetes.no

Leder Hege Nordahl. 419 29 106

•

17. feb. 19–21. Årsmøte.

hege.nordahl@ntebb.no

Diabetesforbundet Bergen, FFO-

Dalane

Ytre Namdal

senteret. bergen@diabetes.no

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Åge Husby. 995 14 555

Gloppen

oddvar.haaland@kleppnett.no

agehusby@hotmail.no

Leder Helge Bjørnarheim. 926 69 497

Haugesund og omegn

helgebjornarh@gmail.com

Leder Grethe Berdinessen. 934 97 267

Høyanger og omegn

dag.magne.berdinessen@haugnett.no

Leder Vidar Myren. 913 11 283

Jæren

myrenvidar@gmail.com

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

Leder Anton Iversen

Indre Nordfjord

oddvar.haaland@kleppnett.no

900 96 091

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346

Sandnes, Gjesdal og Sola

mr@diabetes.no

nilsanders63@hotmail.com

Leder Rebecca Vigrestad. 932 48 509

Kvam og Jondal

rebecca.vigrestad@gmail.com

Leder Nils Dolve. 971 69 004

Stavanger og omegn

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720

ndolve@online.no

Leder Anne Hinna. 415 67 818

ceci-r@online.no

Leikanger, Sogndal og Luster

annehinna@outlook.com

•

Leder Edel Olstad. 900 42 682

Strand, Forsand og Hjelmeland

Molde og omegn

fotedel@online.no

Leder May Helen Olsen. 920 62 748

Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727

Midthordland

mayhelenolsen3@gmail.com

rhblom@online.no

Leder Anja Tysseland. 416 58 316

•

•

17. feb. 18–19:30. Årsmøte.

anja.tysseland@gmail.com

Frivilligsentralen i Molde.

•

Møre og Romsdal

Kristiansund og omegn

12. feb. 18–20. Årsmøte i Saniteten.

Rauma

27. feb. 18–21. Årsmøte. Sanitetens lokaler på Jørpeland.

18. feb. 18:30–20. Årsmøte.

Os gamle kommunehus.

SØR-ØST Agder

Leder Jonny Rønning. 916 99 812

Nordhordland

jronning65@gmail.com

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858

Sykkylven og Stranda

heget27@hotmail.com

Leder Frode Wærøy. 928 04 046

Sotra og Øygarden

Leder

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Leder Øystein Strømø. 907 65 281

Monica Urdalen

Volda og Ørsta

oystein.stromo@bkkfiber.no

906 61 711

Leder Hilde Langlo. 976 67 331

Sunnhordland

agder@diabetes.no

voldaogorsta@diabetes.no

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051

Ålesund og omegn

alfhelge1806@gmail.com

Arendal, Froland og Grimstad

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297

Voss og omland

Leder Anne Rostad. 414 62 821

i-roerh@online.no

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

•

vossogomland@diabetes.no

18. feb. 18–20. Årsmøte. Baronen hotell Spjelkavik.

Diabetes 1/2020 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Iveland, Evje og Hornnes

Sandefjord

Midt-Østerdal

Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209

rolf.christensen@vabb.no

oeikrist@outlook.com

anneliseskaret@yahoo.no

Stokke Kristiansand

Leder Frank Hamre. 990 02 505

Nord-Østerdal

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692

fhamre@start.no

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317

bettina.andersen@hotmail.no

•

havardh@snikende.com

•

Onsdager i partallsuker kl. 14.

Tønsberg og omegn

Strikkekafé. Jordbærpikene på Sandens.

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759

Frivillighetssentralen, Tynset.

Lister

karin.rysst@gmail.com

Odal

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954

Barn og unge i Vestfold

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694

niare@online.no

Leder Jahn-Erik Warberg. 932 19 526

tommybrattbo@hotmail.com

Mandal og omegn

jahn_erik@hotmail.no

Ringsaker

20. feb. 18–21. Årsmøte. Café Lotus.

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com •

Hver man. 19–20. Varmtvannstrening

•

Leder Arne Øversveen. 917 43 464 aroeve@online.no

Innlandet

•

kveldstid. Varmtvannsbassenget i

•

26. feb. 17:30–21. Årsmøte.

18. feb. 18:30–21. Årsmøte.

Folkets hus, Moelv.

svømmehallen, Mandal.

Leder

Solør

torhildto@gmail.com

Bjørn Peter Sandmo

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148

Hver fre. 10–11. Varmtvannstrening

976 32 405

rolfiottolie@gmail.com

dagtid. Varmtvannsbassenget i

innlandet@diabetes.no

Valdres

svømmehallen, Mandal. torhildto@gmail.com

Leder Tonje Bøe. 992 25 518

Brumunddal

Risør og Gjerstad

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042

solvi.hanserud@gmail.com

stale.sjaavaag@gmail.com

Elverum og omegn

•

12. feb. 18–19. Årsmøte.

Leder Helge Øverseth. 979 80 160

Frydensborgsenteret, Risør.

tonje123@online.no

Viken

oevers@online.no

Leder

Vennesla

Gjøvik/Toten

May Kværnstuen

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208

Leder Heidi Konstanse Thomassen.

416 32 423

gaustadbjorg@gmail.com

971 28 674

viken@diabetes.no

heidi.konstanse@bybrua.net

Vestfold og Telemark

Hadeland

Asker og Bærum

Leder Aud Egge. 452 41 105

Leder Vigdis Tangen. 900 93 689

aud.egge@gmail.com

vigdistangen1957@gmail.com

Leder

Hamar og omland

•

Wibekke Hauge Hansen

Leder Elin Smaaberg Busterud. 477 55 540

922 80 441

elinbusterud@hotmail.com

Aurskog-Høland

vt@diabetes.no

Kongsvinger og Eidskog

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940

annfjell@hotmail.com

Grenland

bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Drammen og omegn

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273

•

20. feb. 18–20. Årsmøte. Vennersberg

Leder Terje Karlsen. 930 04 662

Grendehus, Kongsvinger.

terje.karlsen@fellesforbundet.no

ingokje@live.no

18. feb. 19–20. Årsmøte. Nesbruveien 79, Nesbru.

Horten og Nordre Vestfold

Land

Follo

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612

Leder Jorunn Nystuen Saaler.

Leder Unni Kleppan. 917 21 843

hortenognordrevestfold@diabetes.no

952 99 795

akershus@diabetes.no

Larvik

bnystuen@bbnett.no

Fredrikstad og omegn

Leder Anne Karlsen. 911 76 549

Lillehammer

Leder Viggo André Humlekjær. 915 13 973

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013

viggo@humlekjaer-maskinutleie.no

Notodden og omegn

kraabol67@gmail.com

•

Leder Henrik Bakke. 906 14 454

•

hebakke@hotmail.no

80 Diabetes 1/2020

11. feb. 11–13. Diakafé. Britannia, 2.

18. feb. 19–21. Årsmøte.

etasje, Fredrikstad.

Gartnerhagen kafé.

907 41 980 / 950 86 032

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@rikshospitalet.no 23 07 18 07

•

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 97128840

10. mars. 11–13. Diakafé.

Sarpsborg og omegn

Oslo Øst

Britannia, 2. etasje, Fredrikstad.

Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853

Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405

907 41 980 / 950 86 032

diabetes.sarpsborg@gmail.com

osloost@diabetes.no •

25. feb. 18–20. Foredrag om

Halden og omegn

Sigdal og Krødsherad

medikamenter og utstyr, ved

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557

Leder Lars Foss. 926 17 096

diabetessykepleier Anne-Merethe

reidun.r.a@dukamail.no

laf2@online.no

Mannvik, og årsmøte. Nærmere

•

05. mars. 18–20. Har du diabetes? Møte

Øvre Eiker

informasjon om sted kommer.

med diabetessykepleier og veileder fra

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946

Diabeteslinjen, Ann-Merethe Mannvik.

nibraath@broadpark.no

Barn og unge i Oslo

Frivilligsentralen, Halden.

Øvre Numedal

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403

Hallingdal

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164

beate@bbglede.no

Leder Terje Lyseth. 951 62 034

janb.andreassen@numedal.com

terje.lyseth@e-co.no

HELSEPERSONELL

Indre Østfold

Diabetesforum Vestland

Leder Magne Heggland. 908 79 958

Oslo

•

mheggl@online.no

22.–24. april. Scandic hotell Sunnfjord, Førde. svanhild_solheim@hotmail.com

Kongsberg

Leder

Diabetesforum Rogaland

Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235

Britt Martha Henne

•

odd-aann@online.no

916 28 693

•

oslo@diabetes.no

12. feb. 18:30–21. Årsmøte.

Universitetssykehus. sondre.vatne.meling@sus.no

Diabetesforum Vestfold og Telemark

Nymosenteret, Kongsberg. stig.arild.ronning@ebnett.no

26.–27. mars. Aulaen på Stavanger

Oslo Vest

•

Lier

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693

Leder May Kværnstuen. 416 32 423

oslovest@diabetes.no

lier@diabetes.no

•

12.–13. mars. Quality Hotel Skjærgården, Langesund. vestfold@diabetes.no

25. feb. 18–20. Møte om medisiner ved

Diabetesforum Oslo

Modum

diabetes, ved lege Per Thorsby, og

•

Leder Steinar Meen. 958 85 219

årsmøte. Røa samfunnshus. Kontakt

steinar.meen@gmail.com

Anne Grethe Kviserud.

Moss og omegn

•

Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com •

11. feb. 19–21. Årsmøte.

•

24.–25. april. Scandic St. Olavsplass, Oslo. reidun.mosand@gmail.com

26. feb. kl. 18. Motivasjonskurs våren

UNGDIABETES

2020. Huseby skole.

Innlandet

01. april kl. 20:30. Motivasjonskurs

•

våren 2020. Huseby skole.

Frivillighetens hus, Moss. 951 75 689.

20.–22. mars. Regionssamling med Trøndelag og Innlandet. Hold av datoen, flere detaljer kommer senere!

Nedre Romerike Leder Cathrine Juul. 469 25 322 cathrine.juul@iss.no •

11. feb. 18–19. Årsmøte.

Solheimsveien 62, Lørenskog.

Ringerike Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340 •

17. feb. 18:30–20:30. Årsmøte.

Kjelleren i Adventkirken, Hønefoss.

Inspirasjon til sunnere kosthold

23. mars. 18:30–21. Temamøte. Kaker og godis med positiv innvirkning på

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

blodsukkeret. Besøk av konditor og erfaren kakebaker Siv-Heidi Holmen.

Kjelleren i Adventkirken, Hønefoss.

•

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

•

Design: www.bly.as

ingeborg.stensli@usn.no

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

20. apr. 18:30–20. Temamøte. Hjertet ditt tåler mer enn du tror. Foredrag av lege Wasim Zahid. Universitetet i SørøstNorge, Hønefoss.

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

Diabetes 1/2020 81

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Den skumleste komplikasjonen ET NYTT DECENNIUM På lederplass i Diabetikeren nr. 1 1970 viser kampglød, håp og fellesskap seg like gjeldende som i dag. Dette i en tid hvor Diabetesforbundet hadde om lag 6000 medlemmer.

Så er vi begynt på et nytt tiår, og det er vel grunn til både å kaste et blikk tilbake og å se fremover […]

Forbundets arbeid til beste for alle sukkersyke i vårt land begynner nå så smått å bære frukter. Vi er stor takk skyldig til de eldre av våre medlemmer som i sin tid tok arbeidet opp. Uten deres innsats og pågangsmot hadde ikke forbundet stått der det står i dag ved inngangen til et nytt ti-år. Selv om forbundet tallmessig ikke er så stort, så kan vi glede oss over en stabil medlemsmasse, og heldigvis så går det etter hvert opp for flere og flere sukkersyke hvilken betydning det har for felles sak å stå organisert i et forbund […]

Nå ved inngangen til 70-årene skal vi gi hverandre det løftet at det arbeid som ble gjort av alle dem som tok på seg den vanskelige oppgaven å kjempe for de sukkersykes sak, skal intensiveres og og føres videre frem. På den måten kan vi løfte arven etter dem som har lagt grunnvollen i det forbund som skal binde oss alle sammen.

Neste utgave av

kommer 31. mars 2020 82 Diabetes 1/2020

Av alle diabeteskomplikasjoner jeg kjenner til, er det én som skiller seg ut som spesielt vemmelig. Denne komplikasjonen har ikke til hensikt å sakte bryte ned kroppen min, som følge av langvarig dårlig regulert blodsukker. Nei, denne lever i øyeblikket og går til plutselige frontalangrep. På en hvilken som helst dag.

Hovedmotstanderen dens er psyken min, og når de møtes i ringen, har mine nærmeste orkesterplass. Denne komplikasjonen har som mål å beseire dagen min. I dag er en slik dag.

En slik dag starter alltid med et blodsukker på avveie. Enten alt for høyt eller alt for lavt. I dag våknet jeg med 17.8. Og som alltid er effekten av korreksjonsdosen med hurtigvirkende like forutsigbar som en ulmende vulkan. Før jeg vet ordet av det, har jeg sklidd rett ned i en føling der jeg ligger og kaver etter lakrisbåter i bunnen av kjøkkenskuffen. Og da går det jo rett opp igjen. Høyt opp!

Etter noen runder i berg- og dalbanen stabiliserer blodsukkeret seg, motvillig. Men resten av meg; karakteren, overskuddet og psyken, har tatt kvelden. Og det er fortsatt tidlig dag. Det er dét som er det verste. For etterdønningene går også til frontalangrep på omgivelsene mine, jeg føler at jeg suger all energi ut av de rundt meg, bare ved å være til.

Jeg blir et dystert resymé av alt jeg avskyr.

– Går det greit med deg? spør kona etter en stund. – Du har vel ikke føling igjen? Det er ikke rart hun spør, der jeg sitter og stirrer vissent ut i lufta, gnagende på usynlige splinter av svartsinn og elendighet. På en blodsukkervennlig dag ville jeg vært glad for at hun spør, og beroliget henne med et hengivent kyss. Men ikke i dag. På dager som denne gir jeg henne isteden et ironisk og oppgitt – Det går dritbra! til svar. Mens inni meg, der tenker jeg: «Jaså, du antyder at det er først når jeg har føling, at jeg også har anledning å føle meg helt ræva?

Kløktig hersketeknikk, gitt!»

Og selv om jeg innerst inne er pinlig klar over hvor tåpelige slike tanker er, så dyrker jeg dem der og da, mer eller mindre bevisst. Disse mørke forestillingene klinger jo så truende harmonisk med resten av meg akkurat her og nå; nederlaget, energitapet, frustrasjonen, kroppssmertene. Jeg blir Sjostakovitsj’ mørkeste symfoni i treningsbukse og røde tøfler.

Det er på dager som denne at jeg føler et

irrasjonelt behov for å kline dem oppetter veggen og få dem til å spise sine egne ord, de folka som presenterte doktrinen om at diabetes er en ikke-smittsom sykdom. Min diabetes er for øyeblikket nemlig like catchy som et norovirus på påskefjellet. Bare spør omgivelsene mine, de på orkesterplass. Det finnes ingen vaksine mot gjennomtrengende mørke.

På slike dager undrer jeg meg over hjernen min, i hvert fall den kreative delen, den som elsker å boltre seg i ord og musikk. På en dag som denne stanger både ordlek og klangfarger forgjeves mot den svarte veggen på innsiden av hjernebarken. Små fragmenterte passiarer klarer på underlig vis å sive ut der veggen slår slitasjesprekker, men de oppleves allikevel tomme. Jeg blir enda litt mer fortvilet, jeg blir en besk bacalao av kognitivt forlis.

På dager som denne tenker jeg også over at jeg ikke er alene om denne hverdagskomplikasjonen – at alle med diabetes nok har sin egen opplevelse av hvordan blodsukkersvingninger angriper psyken, kanskje til og med på daglig basis. Dette kan etter hvert bli en svært tung sekk, med svært gnagende skulderstropper. For den det gjelder – og for omgivelsene.

På slike dager hever jeg glasset for fagfolk og ildsjeler som aktivt og utrettelig setter fokus på de psykologiske utfordringene ved diabetes.

Så lenge diabetes finnes, vil dere være helt uunnværlige.

Salute!

LEALAUS

ved ­følgende bisettelser

Ole Sigurd Hofskelrud Jan Erik Bjørn Åse Lien Johannesen Odd Aamodt

RUSSISK KEISER

LEKE I TRENG- EUROENDE SNØEN FOLK PEER

Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon

AKSEPTERE

FJELLGÅRD

FRONTGRUPPE RENNE

VARMEKILDE AFRIBÅTBE- KANER UTSTYR STRIDE PÅGANG

DANSE- SNEVERFEST SYNT KARRIEREJEGER

HÅNDVERKER UBEGAVET FALLE FJÆRFE KLOKKESLETT SKJENKER

GI VINK

FRADRAG

AUSTRALSK FUGL

UTLADNING SUTRE

VERKSTED TUNISIAS HOVEDSTAD PARKETTMATERIALE

STYKKE JORD STENGSEL

HÅNDGRIPELIG

ITALIENSK BY FYSISK AVSTRAFFELSE

VISNE SKIFTE UTVEKSLING

SKOMAKERREDSKAP

DiabeteX 1/2020

Diabetessykepleier Gry Lillejordet blir med på spatur Vi håper du har meldt deg på Diabetesforbundets medlemsreise til Sarvar i Ungarn 20.–24. april. Der skal vi nyte mat, kultur, spatilbud og hyggelig samvær på 5-stjerners hotellet Spirit. En god nyhet er at vår egen diabetessykepleier Gry Lillejordet blir med på turen. Hun avholder ett møte for deg med diabetes type 1, og ett for deg med diabetes type 2. Da får du gode muligheter til å stille spørsmål og ta med faglig påfyll hjem i kofferten.

VINTERLIG NEDBØR

FÅR TIL HILSE PENT

PLAGG- VINTERAKTIDEL VITET NYDELIG

KRØTTER FORSØK

VERKEN SPISE ELLER DRIKKE

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av et ullskjerf eller to refleksbånd med LED-lys.

NB! Skriv ønsket premie!

Frist: 4. mars

Navn:

Adresse:

Vinnere av Kryssord DiabeteX 6/2019: Einar Visnes, Fjellstrand Jane Moen, Kragerø Vidar Helge Lerøy, Nesttun Diabetes 1/2020 83

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

på tlf. 23 05 18 00.

LØVTRE BOLLEFYLL

GISPE ÅRVÅKEN

Benytt bankgiro 7058.05.09035. gratis ved å ringe Diabetesforbundet

FUGL PÅ MENYEN MARKED IRRITERT

VINTERAKTIVITET

til diabetesforskning ­eller opplæring?

Minnegavebrosjyrer kan fås

BEHAGELIG VARM FUT

TOPPUTØVER

ØYFOLK Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

BYTTE OM

PLANET

Jarle Martin Hansen Arne Egil Dyvesether

TILBAKEREISE

AVSNITT

EKSPEDISJON

Vi takker for gavene som kom inn

Helge Johnsen

FROST UTFØRLIG

FULL PAKKE

Takk for minnegaver og begravelser:

HARDHAUS PLANTE

Visste du at …

Verv en venn!

... før i tiden kunne ikke personer med diabetes • få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter • få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes ... og insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det … … og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen VERV EN VENN I DAG – SAMMEN STÅR VI STERKERE! Se mer på diabetes.no/verv