Issuu

N r. 1 / f e b r u a r 2 0 1 6 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / d i a b e t e s . n o

– Gi aldri opp Slik mestrer Vilde (25) livet med diabetes Les også om:

BILAG

Tid for særfradrag

Diabeteshunden Lilly Fremtidens blodsukkermålere Helens unike diagnose

Jørgen Mjøs Nilsson, 21 år, toppidrettsutøver på U21-landslaget i roing. Har hatt diabetes siden han var elleve år gammel.

”Accu-Chek Mobile er den beste måleren jeg har prøvd. Det er så mye enklere når man har alt på ett sted – måler, lansett og tester. Den er nøyaktig, rask og gjør hverdagen lettere. Måler jeg blodsukkeret ofte og spiser riktig kan jeg få til hva jeg vil. Kanskje jeg kan nå helt til en OL-finale i Tokyo i 2020.”

Det strimmelfrie blodsukkerapparatet Alt-i-ett – målefunksjon, lansett og test 50 tester i én kassett Enklere testing – ingen strimler, ikke noe søppel Les mer på accu-chek.no eller ring 815 00 510

Faktisk størrelse

Nye Accu-Chek Aviva - Gir sikre og nøyaktige resultater. Tilfredsstiller og overgår de nye, skjerpede kravene til nøyaktighet i ISO 15197:20131 - STOR strimmel, gjør det enkelt å påføre blod 2 - Enkel blodprøvetaking med Accu-Chek FastClix, kun 1-klikk for å lade og stikke Opplev mulighetene. 1. Pakningsvedlegg Accu-Chek Aviva Glucose, LRQA Confirmation letter for Accu-Chek Aviva, Pleus et al. (2014) Accuracy Assessment of Two Novel Systems for Self-Monitoring of Blood Glucose Following ISO 15197:2013, data on file. Studien er støttet med midler fra Roche. 2. Westhoff A, Schmid C, Zech D, Pleus S, Link M, Freckmann G, Haug C. Relationship between size of test strip and handling of test strips for self-monitoring of blood glucose. 47th Annual Meeting of the German Diabetes Society (DDG). Stuttgart, 16 – 19 May 2012. Poster number LB-7 – A – Late Breaking Abstracts 1. Studien er støttet med midler fra Roche. ACCU-CHEK , ACCU-CHEK FASTCLIX og ACCU-CHEK AVIVA er varemerkene til Roche. © 2015 Roche Diabetes Care. 50596-V003-0915.

Roche Diagnostics Norge AS, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo. Accu-Chek Kundesenter tlf. 815 00 510, no.accuchek@roche.com, www.accu-chek.no

GODKJENT TIL PERSONER FRA 4 ÅR OG OPPOVER 1

Til deg som bruker insulin og er lei av å stikke deg i ﬁngrene

Trådlø

s sen

sor o

g avle

ser

” Du kan skanne hvor som helst og når som helst” 2

www.abbottdiabetescare.no FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

Ring til vår gratis kundeservice på telefon 800 87 100

FreeStyle Libre Flash glukosemålingssystem er beregnet på måling av glukosenivåene i den interstitielle væsken hos personer (alder 4 år og eldre) med diabetes mellitus. Bruken for barn (alder 4-17) er begrenset til dem som overvåkes av en omsorgsperson som er minst 18 år. En omsorgsperson som er minst 18 år gammel er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemets verdier.

Skanning av sensoren krever ikke lansetter. I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende fare for hypoglykemi, eller om symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © Rev 1, NORFSLibre160022, February 2016.

Nøyaktighet i hverdagen Den nye versjonen av ISO standarden for egenmåling av blodsukker, ISO 15197:20131, pålegger at strengere nøyaktighetskrav skal oppfylles, også når personer med diabetes benytter systemet i hverdagen. Spør helsepersonell om ditt blodsukkerapparat oppfyller disse nye, strengere kravene til nøyaktighet i ISO 15197:2013.

Du kan også ringe Ascensia Diabetes Care på tlf. 67 12 28 00, for å få et CONTOUR® NEXT målesystem som alle oppfyller de nye kravene til nøyaktighet i ISO 15197:2013.1,2

# B-post

n JA takk, jeg vil gjerne motta et gratis blodsukkerapparat fra Ascensia Diabetes Care. Velg det blodsukkerapparatet som du vil få tilsendt hjem til deg (vi betaler portoen). n CONTOUR® XT n CONTOUR® NEXT n CONTOUR® NEXT USB* n CONTOUR® NEXT LINK* (til Medtronic pumpe) Navn

F-dato

Adresse

Telefon

Postnr.

Poststed

GRØSET 02.16.A.NO

*Må fylles ut for å motta valgte apparat Bruker du insulin?

n Ja n Nei

Hvor ofte måler du? n en g pr uke, n 2-3 g pr uke, n en g pr. dag, n 2-3 g pr dag, n mer enn 3 g pr dag.

E-post (Ved å skrive inn e-postadressen her, samtykker du også til at Ascensia Diabetes Care kontakter deg per e-post).

Bayer AS - DC Svarsending 2285 0091 Oslo

1. ISO 15197:2013. In vitro diagnostic test systems - Requirements for blood-glucose monitoring systems for self-testing in managing diabetes mellitus. Geneva, Switzerland: International Organisation for Standardization, 2013 2. Harrison, Brown, Warchal-Widham et el. Accuracy Evaluation of a New Platform of Blood Glucose Monitoring systems with the CONTOUR NEXT test strip. Bayer sponsored poster, presented at the 6th international conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD), 27 February - 2 March 2013 Paris, France. Presented poster showing CONTOUR NEXT LINK as marketed in the US.

diabetes solutions

Leder

De unge voksne I denne utgaven av Diabetes kan du blant annet lese om Vilde Olsson (25). Hennes diabetes historie startet som 15-åring. Tenåring, på terskelen til voksen livet, en vanskelig alder å leve med diabetes for mange, også for pårørende og venner, som kanskje velmenende overbeskytter.

Men Vilde har ikke latt seg

stoppe: Hun har vært utvekslings student i Frankrike, studert på New Zealand og i Tyskland, og nå forsker den sprudlende Oslo-jenta på plantegenetikk på Blindern.

Innhold

Tillitsvalgt i Ungdiabetes har hun også blitt. Les mer om henne, og la deg inspirere, på side 8–10.

8 GRENSESPRENGER

Både som doktorgradsstudent og tillitsvalgt i Ungdiabetes,

sprudler Vilde Olsson (25) av engasjement. Ti år med diabetes har ikke stoppet henne fra å oppfylle sine drømmer.

Hvem tar regningen? Det utvikles stadig nye blodsukker målere. Brukervennligheten er god hos flere av dem, men foreløpig sitter både godkjenning for slag,

14 HUND ETTER DIABETES

Lilly vokter eier Terje Jamne døgnet rundt, og kan

lukte høyt eller lavt blodsukker. Den trofaste følgesvennen har gitt Terje en ny hverdag.

25 DÅRLIG SAMVITTIGHET?

Hvem har vel ikke satt seg nyttårsforsettet spise

og refusjon, langt inne hos norske

sunnere, trene mer? Matnyttig gir deg åtte gode råd for hvordan du lettere kan

helsemyndigheter. FreeStyle Libre,

endre kostholdsvaner.

eksempelvis, må brukerne selv betale, og det koster hele 21.000

32 UNIK DIAGNOSE

Helen Folgerø (7) har en helt spesiell form for arvelig

kroner i året.

diabetes, unik i Norge. Da legene oppdaget diagnosen, kunne hun slutte med

sprøyter.

Dersom måleren blir godkjent

for salg, er det heller ikke klart om det er sykehusene, eller

35 ALF PRØYSENS HISTORIE

Visste du at forfatter og visesanger Alf Prøysen

HELFO over trygdebudsjettet,

hadde diabetes? I vår nye serie «Det var en gang» kan du lese hva han skrev i

som skal ta refusjonsregningen.

tidsskriftet Diabetikeren i 1959.

Diabetesforbundet anser situa sjonen som uholdbar, og krever

52 TREDOBLING AV APOTEK

I 1980 var det bare 254 apotek i hele Norge.

hastebehandling, men brukerne

Nå er det tre ganger så mange: 768. Vi får stadig større valgfrihet, og nå kommer

må trolig påregne lang ventetid.

også internettapotekene.

Les mer om avanserte blod sukkermålere på side 20–24. 20 Fremtidens blodsukkermålere • 31 Forskning • 35 Forbundsnytt • 47 Legevisitten •

KJE

48 Diabeteslinjen • 54 Global diabetes • 56 Mestringsevne • 58 Den psykologiske siden • 60 Finn formen med Kristin • 62 Forskning • 63 Forskning på type 1 og virus • 64 Diabeteskalenderen • 69 Kontakter • 70 Smågodt

Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00, diabetes@diabetes.no, diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver Torild Skrivarhaug, 995 01 613, OPPLAGSKONTROLLERT

torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 65, ISSN 1502-1424 Opplag 29 700 Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur Grafisk AS Forsidebilde Therese Borge

Diabetes 1/2016

Livet leker Vilde lar seg ikke stoppe av diabetes

Det var ikke Vilde, men kroppen, som streiket da hun som 15-åring ble hasteinnlagt på sykehus med syreforgiftning. Da var hun på håndballcup i Danmark. Tekst Anette Skomsøy Foto Therese Borge

8 Diabetes

1/2016

Vilde Olsson sprudler av engasjement, både som doktorgradsstudent og tillitsvalgt for Ungdiabetes.

lik starter hennes diabeteshistorie. Etter to–tre dager på sykehuset kom hun til seg selv. Da var foreldrene der også. – De og alle andre rundt meg var nok mer redde enn jeg var selv. De hadde sett at jeg hadde hanglet en stund og da jeg ble akutt syk var nok det skremmende for enkelte, sier Vilde Olsson (25). I dag, snart ti år senere, kan hun fortelle at når hun først skulle få diabetes, så var ikke 15-årsalderen det verste tids punktet. – Men mitt inntrykk er at de fleste syntes sin alder er den beste. Fordelen med min var at jeg var gammel nok til å følge opp sykdommen selv, og jeg ble nok litt mer selvstendig av det, sier hun med et smil. Det er ikke uvanlig å hangle og være sliten når man er en aktiv tenåring med skolearbeid, håndball, hest på fòr og frivil lige verv. De to siste ukene før Vilde fikk diagnosen var hun vel dig syk, men høy smerteterskel og stahet drev den aktive jenta videre og hun gikk ikke til legen. I Danmark ble hun liggende på sykehuset i to–tre uker. I motsetning til mange andre kom ikke diabetes som et sjokk på henne. Vilde kjente til sykdommen,

siden eieren av hesten hun red hadde diabetes. – Min første tanke var at jeg nå kunne spise godteri uten dår lig samvittighet – ved lavt blodsukker riktignok. Dette fordi jeg alltid så denne jenta spise sjokolade eller lignende i stallen. Da var jeg uvitende, og visste ikke at det ikke er så enkelt, forteller 25-åringen jeg møter på Blindern en vintervakker dag i januar. Vilde Olsson vokste opp på Ammerud, gikk på Elvebakken videregående og tok et friår i Frankrike før hun gikk løs på stu dier. Nå er hun i gang med doktorgrad i molekylærbiologi, og med å pusse opp egen leilighet for første gang. Livet til Vilde går i turbofart, og det er kanskje ikke så rart. Latteren og smilet sitter løst hos denne energibomben av en person, som også er styremedlem i Ungdiabetes. BODDE HOS VERTSFAMILIE I FRANKRIKE Før hun ble syk hadde Vilde bestemt seg for å reise ut på utveksling ett år. Denne planen hadde vært i hodet lenge og den holdt hun på, og to måneder etter diagnosen søkte hun om å få reise på utveksling til Frankrike.

Som forsker på plantegenetikk bruker Vilde tid i drivhuset. Her dyrkes blant annet tobakksplanter. Vilde sier selv at hun ikke klarer å holde liv i stueplanter hjemme. Planten hun holder her ser derimot ut til å klare seg bra.

Diabetes 1/2016

– Jeg fikk nei fra alle utveks lingsbyråene, bortsett fra ett. De satte som kriterium at de måtte finne en familie som var villig til å ta inn en 16-åring med diabetes. Heldigvis fant de en familie, og jeg kunne flytte til Albertville for et år. Det gikk fint å dra på utveksling med diabetes. Den største utfor dringen var maten. Hver dag klok ken tolv spiser franskmennene et herremåltid med tre retter, og klokken 17 er det sjokolade eller noe annet søtt som gjelder. Folk ser rart på deg om du spiser noe salt da. Franskmenn spiser to desserter om dagen, forteller hun.

realfag ved universitetet der. Året var mest gøy, men hun lærte også noe. Var innom ulike fag som metro logi, geologi, fysikk, molekylærbio logi, og endte til slutt opp med å velge det siste. I dag er hun del av en liten forskningsgruppe som for sker på plantegenetikk. Fotograf Therese og jeg får være med på lab ben og inn i drivhuset der det blant annet dyrkes tobakksplanter. FORSKER PÅ PLANTEGENETIKK

– Drømmen er å bli forsker, men det er veldig mange som har lyst til å forske på dette temaet. Min doktoravhandling i plantegenetikk berører tema som klimaendringer GJØR DET BESTE UT AV og matproduksjon. Ved å forske på SITUASJONEN endringer i plantesamfunnet er Foreldrene lot henne reise, men hensikten å kunne være føre var i - Drømmen er å bli forsker, men det er veldig mange som Vilde tror innerst inne at de syntes møte med fremtidige utfordringer. har lyst til å forske på plantegenetikk. Konkurransen er stor. det var tøft å la datteren dra. For Konkurransen i forskermiljøet er Min doktoravhandling berører tema som klimaendringer og mange er det ikke sykdommen som stort. Jeg holder på med dette så matproduksjon, forteller Vilde fra laboratoriet på Blindern. setter en stopper for å reise, men lenge det er mer gøy enn slitsomt, heller hindringer skapt av andre. forteller Vilde. Hennes oppfordring til unge som vurderer å reise ut er at de ikke Hun burde ha et forsprang. I 2014 var hun del av Universitetet må gi opp. Som syk så møter man mer motstand enn andre. i Oslo sitt iGEM-lag som deltok i en internasjonal studentkonkur – Det er urettferdig. Men det er enda mer urettferdig dersom ranse i syntetisk biologi i Boston, USA. Selveste Kronprinsparet vi ikke reiser ut på grunn av det. Man må gjøre det beste ut av var til stede da Lørdagsrevyen laget innslag om det norske bidra situasjonen, sier hun. get, og på vegne av UiO var det Vilde som demonstrerte hvordan For Vildes del ga året i Albertville, som ligger i de franske de unge forskerne hadde jobbet i prosjektet. alpene, mulighet til å stå masse på ski. I tillegg traff hun mannen – Det beste eksempelet på syntetisk biologi er produksjon av i sitt liv, Jonathan, som hun nå har kjøpt sin første leilighet syntetisk insulin i bakterie og gjærceller, sier Vilde, og som hun sammen med. skriver på sin egen blogg var dette hennes «15 minutes of Det er fortsatt mørkt ute når vi treffer Vilde i Kristine fame» og en spennende og litt skummel erfaring å få med seg. Bonnevies hus (biologibygget). Det er en fordel å ha pågangsmot NEW ZEALAND OG TYSKLAND og vilje når man går løs på en doktorgrad. Hvordan klarer hun å holde tempoet oppe når hun i tillegg har en kronisk sykdom, En annen ting som Vilde syntes er skummelt, er å dykke, samt under jeg. tanken på å gå tom for medisin eller miste passet når hun er ute på reise. Dette er nok bekymringer mange kjenner seg igjen i. HAR KJIPE DAGER OGSÅ I forbindelse med mastergraden har Vilde tilbrakt to perioder – Til daglig går jeg ikke rundt og tenker på at jeg har diabetes. utenlands, først på New Zealand og deretter i Tyskland. Det er selvsagt dager som er kjipe, men føler meg ikke veldig syk. – Det er aldri positivt å reise med diabetes, men jeg har aldri Men blir stadig vekke minnet på at den er der, som for eksempel hatt en skremmende opplevelse. Men bekymringer har jeg og når jeg har rigget meg til i sofaen med mat og insulinpumpen lig kan tenke at dit orker jeg ikke reise. Som for eksempel til Bali ger på badet. Og det gjør den ofte. Da kan jeg bli lei. Og det hen der mye av maten er bearbeidet og rik på sukker, forteller Vilde. der at jeg våkner midt på natten med føling. Da handler jeg på På New Zealand reise og bodde hun og Jonathan rundt i en instinkt og spiser det jeg har av mat, sier den løsningsorienterte ombygd bil, og surfet i Stillehavet når hun ikke studerte. studenten som ble aktiv i Ungdiabetes for to–tre år siden. – Å så romantisk, skyter fotograf Therese inn. – Nei, egentlig Etter fullført videregående reiste Vilde tilbake til Frankrike og ikke. Mest slitsomt og ensidig kosthold med pasta hver dag. kjæresten. Denne gangen bodde hun i Annecy og studerte generelle Men utrolig gøy, sier Vilde entusiastisk.

10 Diabetes

1/2016

Ny forsikringsordning — eksklusiv for medlemmer Diabetesforbundets Ulykkesforsikring Spesial og Spesial 65+ er forsikringer tilpasset deg som er medlem. Dette er en ulykkesforsikring med dødsfallserstatning og behandlingsforsikring som gir deg tilgang til privat helsetjeneste i forbindelse med ulykke, etter henvisning fra lege.

Diabetesforbundets BliBoende-forsikring gir deg som medlem erstatning for boutgiftene dine om du blir sykemeldt på grunn av ulykke, ufrivillig arbeidsledighet, eller om du dør. Til forskjell fra andre typer betalingsforsikringer, er det ikke relevant for oss hvor du har lånene dine.

Sammen med kontingenten sender vi deg Ulykkesforsikring (for medlemmer fra 16 år) og BliBoende-forsikring (for medlemmer fra 18 år) kostnadsfritt i to måneder. Forsikringene kan også tilbys ektefelle, registrert partner eller samboer. For mer informasjon om forsikringene, priser og vilkår, se diabetes.no/forsikring.

medlemsforsikring Annons Diabetesbladet 2.indd 1

Utfordringen var å ha nok medisiner og oppbevaringen av den. For å sikre seg hadde hun med seg tredobbel dose for et halvt år. Én dose la hun i kjøleskapet hos en dame hun ble kjent med, den andre skulle en norsk student ta med seg hjemmefra, og den tredje hadde hun med selv. Hun satset på at insulindosen ville vare hele oppholdet, og oppbevarte den i et bærbart minikjøleskap. 50-TIMERS UKER Selv om Vilde er i full jobb og har kjøpt egen leilighet, betyr ikke det at hun ikke er klar for flere utenlandsopphold. Men da må hun først overtale samboeren, som har lært norsk og blitt glad i Norge. I mellomtiden kan Vilde bryne seg på labben og som fri villig i Ungdiabetes. Dagen før vårt besøk var hun 13 timer på jobb, og det er ikke uvanlig med 50 timers arbeidsuker. Og da kommer frivillig arbeid på toppen. I skrivende stund er hun også leid inn som forskningsassistent i forbundets prosjekt «Unge som faller utenfor». – Jeg samler informasjon, og så skal vi se om det er en fel lesnevner for de som sliter med å motivere seg selv med hensyn til egen sykdom og andre områder av livet, slik som skole og jobb. Unge er en spesiell gruppe, enten de har diabetes eller ikke. De skal løsrive seg, men har ikke mye livserfaring, sier hun. En av hennes hjertesaker som tillitsvalgt i Ungdiabetes er at unge i alle aldre skal få mulighet til å møte noen i samme situa sjon. Det trenger ikke være en ukes sommerleir, men en kinotur eller bowlingkveld. Vilde er også en av ungdomsveilederne til knyttet Diabeteslinjen, og som ungdom kan få snakke med når de ringer eller chatter.

2015-11-13 13:51:06

FRI FRA SYKDOMMEN Som tillitsvalgt kobler hun av fra rollen som planteforsker. Og som forsker innen molekylærbiologi har ikke Vilde et mål om å forske på diabetes. – På jobben tar jeg litt fri fra sykdommen. I stedet kunne jeg ønske at det fantes en fasit på den, sier Vilde. Tempoet til den unge kvinnen kan ta pusten fra de fleste, og da spesielt med tanke på at hun har en kronisk sykdom som må passes på. Hva gjør hun for å koble av? – Jeg har ikke tid til å koble av, svarer hun raskt, men utdyper: – Men jeg sover mye og liker å lese bok før jeg legger meg. Det er ikke alltid så lett å slappe av med diabetes. Enten så piper det fordi batteriet i sensoren må byttes, blodsukkeret er for høyt eller lavt og så videre. Men det er ikke så viktig å ha per fekte verdier hele tiden. Når jeg først får til å slappe av setter jeg stor pris på det, forteller hun. På tampen av intervjuet forteller Vilde at hun også har ansvaret for å følge opp Norges kandidater til OL i biologi. Blant landets videregåendeelever skal hun velge de fire beste, gi de opplæring i biologi og sørge for at de får en fin og trygg del takelse i Vietnam i juli. Hun gleder seg til å reise dit. Da vi er innom drivhuset forteller Vilde at hun kunne tenke seg å ha en tobakksplante hjemme. – Foreløpig har jeg ikke klart å holde liv i stueplanter hjemme. Men det gjelder vel å ikke gi opp, avslutter Vilde før hun gjør seg klar for å forske mer på hormonet som gjør at kronbladene faller av planter og trær.

•

Diabetes 1/2016

NYHET!

Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp! Med den nye appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser. Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp

12 Diabetes

1/2016

Design: www.bly.as

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

UNIKE PENNER FOR UNIKE MENNESKER! Lilly har siden 1923 vært dedikert til å utvikle insuliner og innovative insulinpenner som gjør livet enklere for personer med diabetes. KwikPen: Markedets korteste ferdigfylte penn,

HumaPen Luxura HD: Flergangspennen for barn

og den eneste med lydløs injeksjon.

og ungdom med behov for halve enheter. Nøyaktig dosering fra første halve enhet, og tilpasses med

HumaPen Savvio: Kommer i 4 ulike farger, moderne

klistremerker.

design, og er den eneste flergangspennen med Lillys penner er utviklet for insuliner fra Lilly.

NODBT00726 (1)

lydløs injeksjon.

Varsleren Lilly Lilly vokter eier Terje Jamne dag og natt, og kan lukte lavt og høyt blodsukker. Det har gitt ham en ny hverdag.

Tekst Kristine Askvik Foto Ingvild Festervoll Melien

FØLGER MED: Når Terje Jamne sover, ligger Lilly helt inntil hodet hans, eller hun ligger nede ved føttene hans. Hun biter ham i tærne eller slikker ham i ansiktet om blodsukkeret blir for lavt.

14 Diabetes

1/2016

Diabetes 1/2016

KOS: Lilly er alltid tett på eieren sin. Daimond (svart) og Kira (brun) er også i nærheten. Lilly holder på å lære opp Daimond til også å kunne lukte ulike blodsukkernivå.

16 Diabetes

1/2016

Varsleren Lilly unden Lilly sitter på fanget til matfar inne i stuen. Hun leg ger hodet på skakke, ser mot ham og gir seg ikke før hun møter blikket hans. Slik følger hun med på Terje hele døgnet. – Hun prøver alltid å få blikkontakt. Vi har en helt spesiell kontakt. Hun forstår meg og jeg forstår henne. Hun er en lykke for meg, sier Terje Jamne. Når Terje legger seg for kvelden hjemme i boligen i Haugesund, skjer det ofte at han får lavt blodsukker. Før brukte han å komme så lavt at han ikke klarte å få i seg skiven med honning på egen hånd. Han kom seg ut på kjøkkenet, men da han prøvde å smøre på skiven, kom det mer honning på kjøkkenbenken enn skiven. Konen Kari Brit måtte hjelpe ham, også midt på natten. Han fikk ofte føling om nettene. Men så kom firbeinte Lilly inn i familien.

SLIKKER OG BITER – Hun slikker meg i ansiktet eller biter meg i tærne når blodsuk keret begynner å bli lavt. Da går jeg ut og tar meg en skive. Nå kommer jeg aldri så lavt som jeg kom tidligere. Det er veldig

betryggende for meg at hun gir beskjed, sier Terje. Hunden er også en trygghet for andre i familien. – Når jeg ikke får tak i ham på telefon, og jeg tenker at det kanskje har skjedd noe, er det betryggende å vite at han alltid har hunden her, som varsler ham om blodsukkeret blir for lavt eller for høyt, sier ektefellen Kari Brit Jamne. MER INTELLIGENT ENN ANDRE Lilly er en Pomeranian. Denne hunderasen er kjent for å ha høy intelligens sammenlignet med mange andre hunderaser. Egentlig skulle Terje og Kari Brit bare passe på Lilly for datteren i noen dager. Dagene ble til uker og nå har Lilly vært Terjes trofaste hjel per i over to år. Han har selv delvis lært henne opp. Ved bruk av instruksjonsvideoer fra USA, har han lært henne opp steg for steg. – Lavt blodsukker fant hun ut av selv, men høyt blodsukker lærte jeg henne ved at hun fikk lukte på ulike bomullsdotter med spytt, med ulikt blodsukker. Nå lukter hun om jeg har lavt blodsukker, før måleren gir meg beskjed, sier Terje.

TRIPPEL TRIVSEL: Hundene Daimond, Kira og Lilly får Terje på tur minst to ganger om dagen. – Jeg er mye mer aktiv nå enn da jeg ikke hadde hunder, forteller han.

Diabetes 1/2016

STUEKOS: Terje og Kari Brit Jamne har alltid hundene rundt seg når de er hjemme.

Han har en måler tilkoblet hele døgnet, men våkner ikke all tid av alarmen som går om blodsukkeret blir for høyt eller lavt. Og Lilly ligger alltid litt foran måleren og reagerer raskere. Hun lukter der og da, mens måleren er noe forsinket. VANLIGERE I ANDRE LAND

BLINDEHUND OG DIABETESHUND På grunn av en arbeidsskade er han uføretrygdet og mye alene hjemme når kona er på jobb. Da er også hundene gode å ha. – Jeg er mye mindre ensom. Jeg kommer meg ut og kommer også i kontakt med mange andre mennesker når jeg er ute og går tur, sier Terje. Han håper diabeteshunder kan få samme status som blinde hunder, og at man kan få støtte til opplæring av diabeteshunder. – Det vil kunne hjelpe mange.

•

1/2016

• •

I USA er det utbredt med bruk av diabeteshunder. Både i Sverige og Finland er det mer vanlig enn i Norge. – Jeg håper dette kan bli mer vanlig også i Norge. Det har vært til en stor hjelp for meg, og det er nok mange andre med diabetes som ville hatt god nytte av det, sier Terje. I tillegg til Lilly har familien også to andre hunder i samme rase. Terje påpeker at det ikke bare er det at Lilly varsler om blodsukkeret, som er viktig med hundene. De får ham også på tur. Han er ute på minst to daglige turer med hundene. – Etter at jeg fikk er jeg blitt mye mer aktiv og det gjør også at det er lettere å holde diabetes-sykdommen stabil, forklarer han.

18 Diabetes

Fakta om diabeteshund

• • • •

En hund som er opplært til å markere høyt og lavt blodsukker. I utgangspunktet kan alle ha diabeteshund. Det er vik tig at man liker dyr og er villig til å trene mye. Hvor lang tid opplæringen tar, er avhengig av hunden, førerens egenskaper og kapasitet som trener. I utgangspunktet kan alle raser brukes, men det er viktig å finne riktig hund til riktig fører. Det er viktig å bygge en god relasjon mellom hund og fører. Laghaugmoen hundesenter arrangerer årskurs for opplæring av diabeteshunder.

Kilde: Lahaugmoen hundesenter

NESTE GENERASJON

SOLOSTAR

Mer informasjon om våre penner SANO.TJO.15.11.0097

finner du på

www.sanofi.no sanofi-aventis Norge AS , Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box 133, 1366 Lysaker Telefon (+47 ) 67 10 71 00 . Fax (+47) 67 10 71 01 www.sanofi.no. For spørsmål om våre penner kontakt Sanofis diabetestelefon på 800 36 444

Diabetes 1/2016

Sensoren er litt større enn en tikrone, og festes enkelt på overarmen. For å måle blodsukkeret, holdes måleren foran sensoren i et par sekunder.

Måleren har en stor fargeskjerm med mye relevant informasjon.

Nyskapende måler du selv må betale Nå lanseres en helt ny type blodsukkermåler med svært god brukervennlighet. Men brukerne må selv betale for sensorene – som koster hele 21.000 kroner i året. Tekst og foto Geir Røed

reeStyle Libre krever ingen kalibrering og ingen stikk i fin grene. Måleren har en stor fargeskjerm med god oppløs ning. For å måle blodsukkeret, eller glukosenivået som det egentlig heter, holdes måleren foran sensoren i et par sekunder. Sensoren er bare litt tykkere enn en tikrone, og festes enkelt i huden på overarmen. Den må bare byttes hver 14. dag. Man kan måle gjennom klær, og sensoren kan sitte på under både dusjing, bading og trening. – Jeg tror denne måleren blir veldig populær. Den har god brukervennlighet som gjør det svært lett å måle seg ofte. På den måten kan mange flere få god blodsukkerkontroll, sier general sekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet.

OMFATTES IKKE AV REGELVERKET Nå i februar åpner produsenten Abbott en egen nettbutikk, hvor brukerne kan kjøpe målere og sensorer til 800 kroner stykket, som vil utgjøre hele 21.000 kroner på årsbasis. Det er mye mindre enn prisen for kontinuerlige målere som Guardian, FreeStyle og Dexcom. Disse har en årlig kostnad på ca. 40.000 kroner (se egen artikkel på de neste sidene om disse målerne). Men kontinuerlige målere får brukerne gratis. FreeStyle Libre må man betale for. Årsaken er at måleren er såpass

20 Diabetes

1/2016

yskapende at den ikke omfattes av dagens regelverk for n refusjon. Dessuten har helsemyndighetene tidligere avslått søk nad fra produsenten Abbott, fordi den ikke oppfylte spesifikke krav. Etter det Diabetes forstår, pågår det nå en diskusjon i helse byråkratiet om det er sykehusene eller HELFO over trygdebud sjettet som skal betale dersom den blir godkjent. Avdelingsdirektør Erik Hviding i Helsedirektoratet mener at finansiering gjennom sykehusene kan være den mest naturlige finansieringsmodellen, dersom måleren blir besluttet tatt i bruk. Han viser til at det er sykehusene som i dag betaler for de konti nuerlige blodsukkermålerne. Uansett hvem som skal betale, vil det trolig ta lang tid før brukerne får dekket de høye kostnadene, på grunn av eksiste rende rammeavtaler og lang saksbehandlingstid. KREVER HURTIGBEHANDLING Generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet synes situa sjonen er svært uholdbar. – Trygden gjennom HELFO må betale for disse sensorene, slik de gjør for de vanlige målestrimlene. Da unngår vi også at økonomien til det enkelte sykehus blir avgjørende for om man får dekket denne måleren, sier Allgot.

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom For å få denne pakken med én sensor, må du betale 800 kroner. Disse pengene får du foreløpig ikke refundert hverken fra sykehuset eller trygdemyndighetene.

Han ber nå helsemyndighetene om hurtigbehandling, slik at brukerne slipper å betale over 20.000 kroner i året. – Dette er et produkt som gjør livet med diabetes enklere. Trolig vil de andre produsentene raskt komme etter med lig nende produkter, sier Allgot. FreeStyle Libre har vært til salgs i flere europeiske land i over ett år, blant annet i Sverige hvor brukerne får full refusjon slik man får i Norge for både kontinuerlige målere og vanlige målere med målestrips. På en egen Facebook-side forteller svenske brukere at måle ren er et veldig godt hjelpemiddel for god blodsukkerkontroll. Også helsepersonell har uttalt seg svært positivt om måleren, og non profit-organisasjonen Diatribe har testet FreeStyle Libre. De er svært imponert, spesielt over brukervennligheten.

•

Billigere for stormålere Måler du blodsukkeret ditt oftere enn ni

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen? Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om? Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no TT

ganger om dagen blir det billigere å bruke FreeStyle Libre.

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

lodsukkermålinger er svært dyrt. Målestrimlene for vanlige blodsukkerapparater som er godkjent og for salg i Norge, koster ca. 5,60 kroner per stykk. I tillegg kommer prisen for lansetter (nålene), som utgjør ca. 60 øre stykket. Det betyr at hver blodsukkermåling koster drøyt seks kroner. Dersom du måler blodsukkeret ditt ni ganger i døgnet eller oftere, vil årsprisen passere 21.000 kroner – og det blir billigere med den nye FreeStyle Libre. Men FreeStyle Libre må brukerne foreløpig selv betale for, mens trygdemyndighetene betaler alle kost nader for vanlige blodsukkerapparater – bortsett fra for selve apparatet, som de fleste apotek gir bort ved kjøp av forbruksutstyr.

INTER

•

Diabetes 1/2016

Slik ser den ut, blodsukkermåleren som ser ut som – og som også er ei helt vanlig klokke.

Klokka som måler blodsukkeret Et hjerneslag en junidag for tre år siden kan føre til at du snart kan måle blodsukkeret med en avansert klokke. – Å stikke seg i fingeren er primitivt, sier gründer Steinar Sælid. Tekst og foto Geir Røed

en industribygning på et jorde ved – Allerede på sykehuset skjønte jeg at Gamlebyen i Fredrikstad holder mange forgjeves har forsøkt å få til dette. teknologibedriften Prediktor til. Der har Nå håper vi å bli de som klarer det. diabetes og medisinsk utstyr aldri har LOVENDE RESULTATER vært et tema. Ikke før sommeren 2012. – 27. juni 2012 fikk jeg hjerneslag, Fredrikstad-bedriften har fått finansiell forteller gründer Steinar Sælid. hjelp fra både offentlige midler og private På sykehuset ble ingeniøren og professo investorer, fra inn og utland. Går alt som Steinar Sælid (t.h.) og kollega Martin Forsberg Lie håper å kunne selge den revolusjonerende ren med ett unntak behandlet med avan Sælid håper, kan blodsukkermåleren måleren allerede fra neste år. sert teknologi. være på markedet neste år. – Det virket så primitivt at de måtte Men hvordan virker den, egentlig? stikke meg i fingeren for å få vite blodsukkeret. Man kan jo måle Det er jo ingen nåler på klokka. innholdet i kjøtt bare ved å lyse på det, sier Sælid. Steinar Sælid og kollega Martin Forsberg Lie forsøker å Dermed klekket han ut ideen til en helt ny type blodsukkermåler. forklare det enkelt: – Det er en kombinasjon av infrarød måling og en elektrisk OGSÅ EI KLOKKE måling, som sender strøm inn i kroppen. En enkel EKG. I kombi Tre år senere møter Diabetes Steinar Sælid i industribygningen i nasjon med sensorer, algoritmer og matematikk skal brukeren få Fredrikstad. Gründeren skulle egentlig vært pensjonist, men er vite blodsukkeret sitt. nå i full gang med å utvikle det som i så fall blir en revolusjone De to forteller om lovende måleresultater, og nå planlegger rende nyhet for personer med diabetes. de å teste apparatet ut på 100 personer. – Se, sier han, og viser frem prototypen av det som ser ut Men helt kvitt stikkingen blir brukerne ikke. som en helt vanlig klokke. – Det er mulig at apparatet må kalibreres hver dag, slik at Joda, det er også ei klokke. Men først og fremst en blod brukerne må gjøre et stikk på vanlig måte hver morgen. sukkermåler.

•

22 Diabetes

1/2016

Målerne som forteller alt Ønsker du å få vite blodsukkernivået hele

Måleren du må ha opplæring på

tiden? Da kan du søke om å få en kontinuer

Dette er måleren du ikke bare kan pakke

lig måler. Men det er ikke sikkert du får det.

ut og begynne å stikke deg med. AccuChek Aviva Expert krever opplæring på

et er tre kontinuerlige blodsukkermålere som er godkjent for nordmenn med diabetes. De tre er: Guardian REAL-Time fra Medtronic. Sensoren må byttes minst hver sjette dag. FreeStyle Navigator fra Abbott. Sensoren må byttes minst hver femte dag. Dexcom G4 Platinum fra Nordicinfu Care. Sensoren må byttes hver syvende dag.

D • • •

Felles for alle tre målerne er at de består av en sensor som settes under huden, en sender som sender resultatene fra denne sensoren til en trådløs mottaker som du kan ha i veska, på natt bordet eller i lomma. De alle må kalibreres daglig, og det betyr stikking på gamlemåten. På mottakeren kan du enkelt lese av blodsukkernivået, og se om tendensen er oppad- eller nedadgående. Kontinuerlige blodsukkermålere koster mye mer enn vanlige målere, og man skal måle seg mange ganger om dagen med vanlige målestrips før kostnaden blir den samme. Et anslag gjort av Diabetes, viser en årlig kostnad på ca. 40.000 kroner. Det er sykehusene selv, i praksis diabeteslegen din, som innstiller på om du skal få en kontinuerlig måler eller ikke. Praksisen er streng, og varierende. Det er Helseforetakenes innkjøpsservice som bestemmer hvilken måler du får, og de har Guardian-måleren som første valg. Den dyreste, Dexcom, er sistevalget.

•

Norsk Diabetikersenter. ccu-Chek Aviva Expert er imidlertid mer enn bare en blodsukkermåler. Det er en såkalt bolusrådgiver. – Med det integrerte blodsukkerapparatet og telling av karbohydrater, vil apparatet fortelle brukeren hvor mye insulin som trengs, forklarer Kristian Aune-Jensen, markedssjef i Roche Diagnostics Norge, som selger måleren. Bare et par hundre nordmenn har så langt fått apparatet, som er det eneste i sitt slag. Apparatet er så avansert, og krever så mye spesialtilpasning til den enkelte bruker, at brukerne må få opplæring ved Norsk Diabetikersenter. – Brukere opplever en reduk sjon i langtidsblodsukkeret på i gjennomsnitt ett prosentpoeng. Det er betydelig. Tilbakemeldin gene fra brukerne er dessuten svært positive, sier Aune-Jensen.

•

Accu-Chek Aviva Expert er en bolusrådgiver som man får opplæring på hos Norsk Diabetikersenter. Foto: Roche

Sensor og sender festes på magen, mens du kan ha mottakeren i beltet eller et annet praktisk sted. Her er førstevalget i Norge; Guardian REALTime. Foto: Medtronic diabetes

Diabetes 1/2016

STUDENT I NY BY?

post@diabetes.no

Design: www.bly.as

Husk å oppdatere din postadresse hos oss, uansett om du har endret adresse i Folkeregisteret eller ikke. På den måten kan vi fortsette å sende deg medlemstilbud og mest mulig relevant informasjon, i tillegg til å ha muligheten til å invitere deg til arrangementer der du bor. Meld adresseendringen via:

Lykke til med nytt semester!

23 05 18 00

Inspirasjon til sunnere kosthold

Kosthold.diabetes.no har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

FISKEGRYTE MED LIME

24 Diabetes

1/2016

Design: crop.no

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap kosthold.diabetes.no

Matnyttig Trine S. Gjerstad er kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og faglig ansvarlig for kosthold.diabetes.no

Åtte råd om mat for det nye året 2016 er her, og mange har kanskje satt seg nyttårsforsett om å spise sunnere, endre levevaner og lignende. Her kommer åtte tips som kan gjøre det lettere å komme i gang. Tekst Trine S. Gjerstad

Foto: Colourbox

LAG EN UKESMENY

Mange har problemer med å finne ut av hva man skal ha til middag. En ukesmeny kan gjøre det lettere å komme tilbake i faste rutiner. Ukesmeny kan gjøres enkelt, ved kun å omfatte forskjellig type mattemaer. For eksempel vegetar på mandag, fisk på tirsdag, kylling på onsdag, wok på torsdag, taco på fredag osv. Hvis ønskelig, kan du ha et utvalg oppskrifter på hver mat varegruppe. Det krever litt forarbeid, men gjør matvalgene enda lettere. Forslag på ukesmeny finner du på neste side.

FØLG TALLERKENMODELLEN

Tallerkenmodellen gir en pekepinn på hvor mye man bør spise av hver matvaregruppe for å ha et variert og næringsrikt kosthold. I følge denne modellen bør 1/3 av tallerkenen bestå av grønnsaker, 1/3 av magert kjøtt, fisk eller egg (protein) og 1/3 poteter, fullkornsris, belgfrukter, fullkornspasta (karbohydrater).

BRUK GRØNNSAKER I REGNBUENS FARGER

Varier med grønnsakene. Et måltid fullt med friske farger gir matlyst. Wok gjerne grønnsaker til middag eller lag en salat med friske, fargerike grønnsaker. Grønnsaker er også godt som mellommåltid, eller som snacks med dip.

DRIKK MINDRE AV UNØDVENDIGE KALORIER OG KARBOHYDRATER

Brus, juice og alkoholholdige drikkevarer inneholder mye kalo rier og karbohydrater. For en person med diabetes er det spesi elt viktig å tenke på innholdet av karbohydrater. Ønsker man i tillegg å gå ned i vekt eller holde vekten, er det fornuftig å tenke på kaloriene. Vann er den beste tørstedrikken, men sukkerfri brus og saft er også greie alternativer innimellom hvis man

ønsker mer smak. I forhold til juice inneholder dette mye gode vitaminer, men det kan være fornuftig å tenke mengde, på grunn av det høye innholdet av karbohydrater.

VÆR BEVISST VED BRUK AV FETT

BRUK SMÅ MIDDAGSTALLERKENER

LAG SÅ MANGE PORSJONER DET ER BEHOV FOR

HOLD GODTERISPISING TIL HELGA, OG GJERNE BARE ÉN DAG

Oljer, som rapsolje og olivenolje inneholder gode fettsyrer som kroppen trenger. All type fett, oljer til smør, inneholder derimot mye kalorier. Ønsker man å gå ned i vekt, eller passe på vekta, er det derfor smart å tenke mengde uansett fett-type. Et tips er å bruke en spiseskje eller måleskje når du tar olje over salaten eller olje/fett i stekepanna.

Mange fyller gjerne tallerkenen uansett størrelse, og en passe porsjon ser derfor større ut på en liten tallerken. Først «spiser man med øynene», så dette trikset kan gjøre at du føler deg fortere mett. Før en eventuell ny runde, ta en pause, slik at du får tid til å kjenne etter om du faktisk er mer sulten.

I frykt for å lage for lite mat, er det er mange som lager flere porsjoner enn det er behov for. Det er som regel ikke nødvendig. For å hindre at man spiser mer enn man trenger, er derfor et tips å lage kun så mye som faktisk trengs.

Godteri spises hos en del hele uka. Ved å holde godteri til helgen, og helst en av dagene, blir godteri et gode og smaker ekstra godt når dagen kommer. Og det viktigste; kroppen blir glad.

Diabetes 1/2016

Vegetarlasagne

K JØTTF R I MA N DA G

4 porsjoner, 60+ min. 1 stor løk, i små terninger 1 ½ ss rapsolje 3–4 hvitløksfedd, finhakket 1 rød chili, finhakket 2 gulrøtter, i tynne staver 1½ squash, i halvmåner 1 boks (400 g) hermetiske tomater, hakket 1 dl matfløte eller Vita hjerte’go matfløte ½ ts salt ½ ts sukker eller søtning tilsvarende ½ ts sukker Ev. 1 ts balsamicoeddik Nykvernet sort pepper En neve frisk basilikum, grovt hakket Fyll 300 g frisk spinat 150 g fetaost 6 lasagneplater, fullkorn ½ squash, skiver på langs (brukes som lasagneplater) 150 g revet hvitost, lett

• Fres løken til den er blank og myk med litt olje, i en dyp stekepanne eller ev. en gryte. Tilsett hvitløk og chili mot slutten og la det surre med. • Tilsett deretter gulrøtter, paprika og squash, som får surre med i et par minutter. Ha i hermetiske tomater og smak sausen til med sukker/søtning, bal samicoeddik, salt og pepper. La sausen småkoke på lav varme i 10–15 minutter. Etter 5 minutter tilsetter du matfløte. Tilsett finsnittet basilikum helt til slutt. • Del opp den halve squashen på langs, slik at du får brede strimler. Legg dette ut på en tallerken og strø litt salt over. Dette gjør at fuktigheten trekkes ut. La ligge i 5–10 minutter. Tørk av squashen med kjøkkenpapir. Dette skal brukes til å erstatte et lag med lasagneplater. • Rens og skyll spinaten og fres den der etter i litt rapsolje til den så vidt faller sammen. Krydre med salt og pepper. Hell av eventuell væske. • Finn frem en ildfast form, ca. 30x20 cm.

Legg grønnsakssaus, fyll og lasagneplater lagvis slik: Fordel av grønnsakssausen i bunnen av formen og fordel deretter halvparten av spinaten over. Smuldre halvparten av fetaosten over og dekk deretter med ett lag lasagneplater. Gjenta prosedyren en gang til, men denne gan gen med squashplater. Avslutt med resten av grønnsakssausen, ett lag til med lasagneplater. Topp det hele med revet ost. • Stek lasagnen ved 200 grader (over- og undervarme) på nederste rille i ca. 30 minutter, til den er gyllen og fin oppå. • Serveres med en enkel grønn salat.

Tips! Retten blir glutenfri ved å erstatte fullkornslasagneplater med glutenfri lasagneplater eller kun bruke squash. Ret ten blir laktosefri ved å erstatte matfløte med laktosefri matfløte. Mange med lak toseintoleranse tåler hvitost og ost basert på geitemelk. Her er det individuelle for skjeller. Dette må derfor tas stilling til.

Per porsjon 522 kcal 29 g KH 29 g proteiner 30 g fett

Per 100 gram 5,5 g KH

Foto: Colourbox

26 Diabetes

1/2016

Foto: Colourbox

F I S K PÅ T I RS DAG

Laks med spinat og grønnsaksris 4 porsjoner, 45 min. 600 g laks, i porsjonsbiter ½ lime, saft og skall 3 ss olivenolje ¼–½ rød chili, finhakket 1 hvitløksfedd, finhakket Salt og pepper Grønnsaksris 1 squash, biter 1 paprika, biter ½ purre, biter 1 gulrot, små biter 3 porsjoner villris Spinat 1 ss rapsolje 1 stor pose frisk spinat 1–2 hvitløksfedd, finhakket Litt salt og pepper

•

Per porsjon 578 kcal 29 g KH 39 g proteiner 32 g fett

Per 100 gram 6 g KH

Foto: Colourbox

• Sett ovnen på 200 grader. • Legg laksestykkene i et ildfast fat. Finhakk chili og hvitløk. Vask limen og rasp av skallet (kun det grønne). Bland

• •

chili, hvitløk og lime sammen med olivenolje og krydder. Fordel mari naden over laksen. La gjerne laksen marinere 30–60 minutter før steking. Skjær opp grønnsakene i passe biter. Kok risen etter anvisning på pakken (ca. 20 min.). Mens risen koker stekes laksen ved 200 grader i 10–15 minutter, til laksen er passe stekt. Stek grønnsakene med litt olje i en panne eller gryte i 5–10 min. Ha den ferdigkokte risen oppi pannen med grønnsaker. Bland godt sammen. Varm litt olje i en panne, ha i hvitløk og la surre 1 min. Ha deretter i spi nat. La dette steke på lav varme til spinaten detter sammen, ca. 5 min. Anrett på fire tallerkener. Nyt.

Diabetes 1/2016

G RYT E PÅ O N S DAG

Foto: Studio Hensley-Dreyer

Thaigryte med strimlet svinekjøtt 4 porsjoner, 40 min. 400 g renskåret svinekjøtt i strimler 2 ss olje 1 stk. løk i båter 2 båt hakket hvitløk ½ ss olje 2 ss rød karripasta 2 boks lett kokosmelk 1 dl vann 2 stk. gulrot i staver 4 stk. frisk babymais 1 stk. grønn paprika i biter Saft og skall av ½ stk. lime 1 ts sukker eller litt søtning etter smak 2 ss soyasaus

28 Diabetes

1/2016

Per porsjon 386 kcal 10 g KH 25 g proteiner 25 g fett

Per 100 gram 2,5 g KH

Tips! Fiskesaus er også en smaksetter som benyttes mye i det thailandske kjøk ken, og passer derfor også veldig godt i denne retten. Tilsett 1 ss fiskesaus samtidig med soyasausen. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra MatPrat (tilpasset Diabetesforbundet).

Foto: Colourbox

• Brun strimler av svinekjøtt i flere omganger i en varm panne med olje. Sett kjøttet til side. • Ha olje i en varm gryte. Fres løk og hvitløk til det er blankt. Tilsett karri pasta og fres videre i 1–2 minutter. Rør godt så det ikke svir seg. Tilsett kokosmelk og vann. Småkok gryten i 10 minutter.

• Del babymais i to, og ha den i gryten sammen med gulrot, småkok i 5 minut ter. • Ha kjøttet i gryta, og tilsett samtidig paprika, skall og saft av lime og sukker. Smak til med soyasaus. • Server denne smakfulle gryta alene, eller med ris, linser eller kikerter.

Fiskesuppe med torsk og reker 4 porsjoner, 40 min. 400 g torskefilet, uten skinn og bein 200 g reker, uten skall 2 stk. potet 1 stk. løk 1 stk. gulrot 1 ss olje 1 terning fiskebuljong 5 dl vann 2 dl matfløte ½ ts salt 0,25 ts pepper 2 ss dill, frisk Tilbehør Grovt brød

S U P P E PÅ TO R S DA G

• Skjær torsken i terninger. • Vask og skrell potet, og skjær dem i små terninger. Rens og finhakk løk. Vask og skrell gulrot, og skjær den i tynne strimler. • Ha olje i en kasserolle og surr potet, løk og gulrot i 2–3 minutter. • Rør ut buljongterningen i vann og ha buljongen i kasserollen. • La alt koke i ca. 15 minutter til pote tene er møre. • Ha fisketerningene i suppen og la det hele trekke i 3–4 minutter. • Tilsett matfløte og smak til med salt og pepper. Om du synes suppen er for

tykk, kan du tilsette litt vann. • Varm opp suppen og tilsett reker. • Server suppen rykende varm med dill drysset over, gjerne sammen med grovt brød etter ønske.

Tips! Du kan bytte ut torsk med sei i denne oppskriften. Ønsker du å gjøre suppen laktosefri kan du bruke laktosefri matfløte. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Godfisk.no (tilpasset Diabetesforbundet).

Per porsjon 306 kcal 10 g KH 35 g proteiner 13 g fett

Per 100 gram 2 g KH

Foto: Studio Hensley-Dreyer

Diabetes 1/2016

Fire rå kyllinglår kan erstatte en hel kylling. Bruker du hel kylling, bruk kyllingskroget til å koke god kraft til senere bruk.

TACO ME D E N VRI PÅ F RE DAG

Foto: Mari Svenningsen

Lag gjerne revet kylling dagen i forveien. Har du revet kylling klar, er n gjort på 10 minutter!

Wrap med revet kylling 4 porsjoner, 60 min. Revet kylling er godt kokt, mør og revet kylling med mye smak. Servert i fullkorns wrap med granateple og frisk koriander, er dette en tøff og smaksrik rett som garantert vil slå an på fredagskvelden.

30 Diabetes

1/2016

• Server fullkornswrap med revet kylling, agurk, granateple og koriander. Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra MatPrat (tilpasset Diabetesforbundet).

Per porsjon 533 kcal 37 g KH 63 g proteiner 13 g fett

Per 100 gram 7,5 g KH

Foto: Colourbox

1 stk. hel rå kylling (ca. 1000 g) 2 ss olje, til steking 1 ss skivet frisk ingefær 5 båter finhakket hvitløk 3 stk. stjerneanis ½ ts grønne pepperkorn ½ ts five spice powder (kinesisk krydder blanding) 1 dl soyasaus ½ dl riseddik 2 ts rå rørsukker eller søtning etter ønske (f.eks. Sukringold) 1½ dl vann 4 stk. små fullkorntortilla 1 stk. granateple 1½ stk. agurk i skiver ½ potte grovhakket frisk koriander

• Del opp kyllingen. Skjær ut bryst, lår og vinger. Brun kyllingbitene med skinns iden ned i en stor gryte med olje, skin net skal bli sprøtt. Snu bitene og brun dem på andre siden, ca. 2 minutter • Ta kyllingen ut av gryta. Fres hvitløk, ingefær, stjerneanis, pepperkorn og fivespicekrydder raskt. Ha i riseddik og soyasaus. Gi blandingen et oppkok, til sett sukker og vann. Legg kyllingbitene tilbake i gryta og la dem småkoke i 40 minutter, til de er møre. • Ta ut kyllingen og riv kjøttet i små biter, fjern ben og brusk. Sil kraften. Ha revet kylling tilbake i ren kraft og la det koke i 15 minutter. • Skrell agurk og del den i to, så i to på langs. Bruk en teskje og skrap ut frøene i midten. Skjær agurken i skiver. Del granateple og skrap ut granateple kjerner. • Stek fullkornswrap raskt i panna på begge sider.

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Nytt om søtstoffer – grunn til bekymring?

eller uten hensikt resultere i konklusjo ner som ikke stemmer med virkelig heten). De resterende studiene veies mot hver andre, og man ender med en konklusjon. Den israelske studien er et godt eksempel på forskning som ikke følger de vitenskapelige spillere glene, noe som skinner gjennom allerede i overskriften ved at alle søtstoffene «dras over én kam». Søtstoffene har lite til felles, bortsett fra at de smaker søtt. Artikkelen beskriver en rekke forsøk på mus og ett forsøk på mennesker (med bare syv deltakere). Den mengden søtstoff som gis i enkelte av museforsøkene er ufysiologisk høye, og gir lite informasjon som kan overføres på mennesker. Den enorme dosen søtstof fer hadde dessuten betydelig innvirkning på musenes matinn tak ellers, hvilket i seg selv kan forklare endring av tarmflora. Hovedfunnene i studien er fremkommet etter sammenslåing av musegrupper som har mottatt helt forskjellige søtstoffer, hvilket er kun ett av de mange statistiske krumspring som ble gjort i denne studien. Denne studien gir ikke grunnlag for å hevde at inntak av hverken sukralose, aspartam, sakkarin eller noen av de andre søtstoffene kan utløse glukoseintoleranse, og heller ikke at inntak av aspartam eller sukralose endrer tarmfloraen. At høye doser sakkarin kan gi endring i tarmfloraen, ble opp daget allerede for 35 år og det var den gang med å bestemme stoffets ADI (akseptabelt daglig inntak). Katastrofevarselet er herved avblåst, og vi kan senke skuld rene, enn så lenge ... 1. Suez et al. (2014). Artificial sweeteners induce glucose intole rance by altering the gut microbiota. Nature 2. Sakkarin og ADI: http://www.inchem.org/documents/jecfa/jec mono/v17je25.htm

Diabetes 1/2016

Foto: Colourbox

kke før har European Food Safety Authority (EFSA, tilsvarer den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet) tilbakevist én påstand om helserisiko ved bruk av søtstoffer, så duk ker det opp en ny. I oktober 2014 ble det publisert en israelsk studie som har fått stor opp merksomhet Forskergruppen hevder at bruk av søtstoffer kan utløse glukoseintoleranse ved å endre tarmfloraen. Og alle som hadde tatt sjansen på å senke skuldrene litt for en stakket stund, blir brått usikre igjen: Hva om det er noe i det? Ikke hjelper det noe særlig at helseeksperter som uttaler seg i forskjellige medier heller ikke ser ut til å kunne bli enige. Hvorfor blir det sånn? Det foreligger overveldende mange publikasjoner som handler om forskning på de forskjellige søtstoffene. Når antallet studier innen et felt blir av en viss størrelse, blir det lett uoversiktlig og man vil i tillegg kunne finne studier som konkluderer at en påstand er riktig, og studier som konklude rer at samme påstand er feil. Dette gjør det mulig å velge ut og vise til de forskningsstudiene som kun støtter ens egen overbevisning – og vips ender man opp med eksperter som strides, og som alle hevder å kunne servere vitenskapelig dokumentasjon på det de påstår. Da er det hensiktsmessig å sette sammen en ekspert gruppe som har tilstrekkelig tid til å foreta en grundig gjennom gang av absolutt alle studier innenfor feltet. En slik ekspertgruppe ble opprettet av EFSA for å utføre risikovurderinger når det gjelder bruk av søtstoffer. En risikovurdering foregår omtrent på denne måten: All aktuell forskning salmes inn, både ny og eldre. I tillegg forsøker man å spore opp forskningsresultater som ikke er blitt publisert. Alt gjennomgås grundig. Forskningsstudier av lav kvalitet fjernes. (Forskning som utføres uten å følge de vitenskapelige «spillereglene» kan med

SYKEHUSHVERDAG: Det siste året har Helen Folgerø vært jevnlig på Haukeland.

Helens diagnose er unik i Norge Helen Folgerø (7) har en helt spesiell form for arvelig diabetes. Da legene oppdaget diagnosen, kunne hun slutte med sprøyter. Flere voksne kan ha uoppdaget arvelig diabetes, ifølge forsker. Tekst Kristine Askvik Foto Ingvild Festervoll Melien

e på armene mine. I går fikk jeg veneflon i den armen. I dag fikk jeg i den andre, sier Helen Folgerø og peker på to små stikk på innsiden av armen. – Jeg liker ikke så veldig godt når de stikker, fortsetter hun. – Men du er veldig flink, utbryter forskerlinje-legestudent Åsta N. Sulen ved Universitetet i Bergen og Haukeland universi tetssykehus.

HENVIST TIL HAUKELAND Sulen har fulgt Helen siden hun ble innlagt våren 2015. Overlege Grete Vigemyr hjemme i Haugesund hadde henvist henne videre til Haukeland, for å undersøke om hun virkelig hadde en vanlig

32 Diabetes

1/2016

type 1, eller om det kunne være en arvelig form for diabetes. Helen er adoptert fra Colombia, og derfra har hennes foreldre fått vite at hun fikk diabetes som spedbarn. FØR FYLTE SEKS MÅNEDER Hvis diabetes oppstår før fylte seks måneder, kalles det nyfødt diabetes og er en arvelig form for diabetes. Det som skjer, er at cellene i bukspyttkjertelen som normalt skiller ut insulin ikke klarer det på grunn av feil i en av de kritiske faktorene som trengs for at dette skal kunne skje. Den formen som Helen har er veldig sjelden. Hun er foreløpig den eneste i Norge med denne typen. Akkurat denne skyldes en feil i en ionekanal som kalles

FØLGER OPP: Legestudent Åsta N. Sulen (fra venstre) har fulgt opp Helen og mamma Laila Folgerø tett.

SUR1, og som fører til at kalium-ion ikke kan passere cellemem branen på vanlig måte. – Det som er veldig spennende, er at medikamentet sulfo nylurea binder seg til SUR1-kanalen, og det fører til at kanalen funksjonerer normalt igjen, sier Sulen. MANGLET ANTISTOFFER – Vi oppdaget at Helen hadde svært få svingninger, og det var sjeldent lavt eller høyt blodsukker uten grunn. I 2014 fant vi ut at hun ikke hadde antistoffer, slik som man har ved diabetes type 1, sier mamma Laila Folgerø. Da begynte legene å undersøke om det kunne være en arve lig form for diabetes. De trappet gradvis ned bruk av insulin og introduserte sulfonylurea-tabletter. Dette skjedde mens Helen var innlagt på Haukeland. I overgangen fikk Helen også ulike glukosebelastninger for å se hvordan kroppen hennes reagerte. – Da vi fant diagnosen, kunne Helen slutte på insulinsprøyter. Nå får hun i stedet sulfonylurea-tabletter. Hun responderte fint på tablettene med en gang, sier Sulen. ÉN KVART TABLETT Hun får én kvart tablett tre ganger om dagen. – Tenk at én så liten tablett kan gjøre meg helt frisk, utbrøt Helen overfor familien da insulinsprøytene var historie. – Det er helt fantastisk at hun ikke trenger å bruke sprøyter lenger. Vi trakk vinnerloddet da vi fikk henne. Nå føles det ut

som om vi har trukket enda et vinnerlodd, sier Folgerø og smi ler. Før var det vanskeligere om datteren skulle være lenger på besøk hos venner eller på overnatting. Foreldre ønsket ikke at andre skulle føle ansvar og press i forhold til datterens helse situasjon. Nå kan Helen dra like mye på besøk til andre som andre barn, uten at foreldrene bekymrer seg. Det eneste hun må huske på, er å ta tablettene. Hun må også huske å spise i tilknyt ning til når hun tar tablettene, for å unngå føling. – Vi må fortsatt passe på blodsukkeret, men trenger ikke måle det like ofte som før. Mat, sykdom og aktivitet har ikke samme påvirkning på henne som da hun gikk på insulin, sier Folgerø. OVER 30 ULIKE GENER Minst 30 gener kan gi ulike former for arvelige diabetes. Univer sitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus har et regis ter for personer med arvelig diabetes, såkalt monogen diabetes. En av formene for monogen diabetes er nyfødtdiabetes som oppstår før fylte seks måneder. Så langt er det 1.800 personer i registeret. – To til tre prosent av alle med diabetes har monogen diabe tes. Det er dermed bare et fåtall som er registrert hos oss, sier professor Pål R. Njølstad ved Universitetet i Bergen og Hauke land universitetssykehus.

Diabetes 1/2016

FØLG OSS! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

FLERE REGISTRERE FLERE: Professor Pål R. Njølstad ønsker flere inn i registeret.

diabetes.no

VIL REGISTRERE FLERE Fremover er målet å øke registreringen av tilfeller med arvelig diabetes. – Det er viktig å skille diabetes type 1 og diabetes type 2 fra monogen diabetes. Dette er viktig blant annet for å være klar over at den arvelige risikoen er langt større, og for å tilrette legge behandlingen til den enkelte, slik at de kan få persontil passet medisin, sier Njølstad. Personer med monogen diabetes kan for eksempel i noen til feller bli behandlet med tabletter i stedet for insulin, slik som for Helen. – Jo før vi oppdager at en pasient har monogen diabetes, jo lettere er det å forebygge komplikasjoner. Vi bør derfor tidlig kart legge barn til personer med monogen diabetes, sier Njølstad.

•

Spesialtilbud på strøm til medlemmer av Diabetesforbundet Les mer og bestill avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/diabetes eller ring 06100.

LITEN, MEN STOR EFFEKT: Helen tar en kvart tablett tre ganger om dagen.

34 Diabetes

1/2016

Forbundsnytt

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Det

v a r e n g a ng

Alf Prøysen:

– Jeg har sukkersyke LANDSFORENINGEN FOR SUKKERSYKE BLE STIFTET I 1948. TIDSSKRIFTET DIABETIKEREN BLE LANSERT I 1950. I 1959 BLE FORFATTER OG VISESANGER ALF PRØYSEN INVITERT TIL Å SKRIVE OM LIVET MED SYKDOMMEN. HER ER PRØYSENS BIDRAG. et var i fjor vinter. Jeg var så slapp at jeg nesten ikke hang sammen i liminga. Og jeg var svimmel og tørst. Dette med svimmelheta syntes jeg var litt flaut, for jeg følte meg ikke så gam mal at jeg behøvde å ta sikte på kaffe koppen når jeg skulle ta en svælj. Men det skvulpa over rett som det var, uten forhåndsvarsel. Og jeg husker særlig en gang jeg var i Kringkastinga og skulle gå gjennom en korridor der det var opp hengt en kjempemessig papplate med barnetegninger som rakk nesten fra gulv til tak. Så kom jeg bort i papplata, og den begynte å svinge fram og tilbake. – Å himmel og hav, tenkte jeg, nå

kommer svimmelheta igjen! Og jeg greip fatt i den som var nærmest og sa at nå går jeg i dørken. – Å, langt ifra, sa han, du kom bare bort i papplata … Slikt er ikke morsomt. Og like lite morsomt var det tidlig på våren, jeg skulle reise ned på Tromøya og arbeide i fred og ro for å få ferdig boka «Muntre minner fra Hedmarken» (fåes i alle bokhandler og koster kr. 9.80. Dette var reklamen). Ja, så kom jeg ned da, og var så tørst at jeg kunne drekke småstein. Og jeg bare lå og lå, drakk og drakk. Appelsinsaft og vann og melk om hverandre. (Hvis det er noen av leserne som gjør seg opp sin

egen mening, kan jeg bare fortelle at det ikke er pol i Arendal, selger bare vin, og det har jeg aldri kunnet fordra). Men jeg drakk og drakk, og siste døgnet drakk jeg syv liter melk, jeg lå som i en døs og lurte på om jeg skulle tørre å gå opp til kjøpmannen og kjøpe enda en melkeflaske. Det så jo litt rart ut, både han og andre på øya visste at jeg lå aleine i hytta, og hva skulle jeg da med syv liter melk? Boka ble det ikke gjort noe på. Jeg skrev litt av et kapitel som var så å si ferdig før jeg reiste ned, og etter en uke snudde jeg kursen hjem til Nittedal’n og gikk til legen. (Nå har jeg vært hos legen

Diabetes 1/2016

Forbundsnytt

Foto: Erik M. Sundt og Diabetesforbundet

før på vinter’n og sagt at jeg var slapp og nedfor, og han ga meg et høgt glass og ba meg gå borti en krok, men å fylle det glasset på kommando, var like vanskelig som å skrive ei vise på bestilling, den gangen ble det ikke noe). Men så kom jeg igjen, og Da ble det resultater. Jeg måtte til spesialist, og som den hypokonder jeg er, følte jeg meg høy i hatten da jeg kom hjem og fortalte de. Så var det bare å dure til spesialisten, og han konstaterte sukker syke. Og så ble jeg innlagt på Betanien og hadde ti deilige dager der. Nå var jeg så feit, eller «korpulent» som legen sa, at jeg kunne slippe insulin foreløpig. Men det var litt trist å se den evinnelige kålen og grønnsakene som kom igjen og igjen, jeg åt kål så jeg trudde jeg skulle få hareskår! Men resultatet uteble ikke. Da jeg ble lagt inn, veide jeg 103 kilo, nå veier jeg 92 hvis jeg står pent på badevekta. Og jeg føler meg mye bedre enn før. Ikke er jeg tørst, og jeg har lært meg til å like grønnsaker. Og skal jeg være ærlig, har sukkersyken gitt meg flere fordeler enn ulemper. Jeg har lært meg å eksperimentere med kostholdet, jeg skjærer flesket på langs den ene dagen og på tvers den andre. For ikke å snakke om hvor mange fordeler den sukkersyken har i et selskap! – Dessverre, jeg har sukkersyke, sier jeg, når vertinnen byr rundt, og da har jeg selskapet i min hule hånd. Alle syn tes jeg er veldig flink med dietten, en eller annen kjenner en som har sukker syke, og han eller hun kan spise det og det, kan ikke De det da? – Å nei, sier jeg, det er mange former for sukkersyke (man har vel lest sin «Sukkersyke». En kort veiledning ved Olav Hanssen, professor dr. med., Olaf Norlis forlag). – Men er det ingen ting jeg kan by Dem da? sier vertinnen helt medfølende. – Jeg har det så bra som jeg har det, sier jeg, jeg har aldri vært så frisk som siden jeg fikk sukkersyke. Og så ler hele selskapet og syntes det er veldig tap pert sagt. Men at det er virkelig sant, er det bare jeg som vet. ￭

36 Diabetes

1/2016

Forbundsnytt

Diabetes på den politiske dagsorden TILBAKEBLIKK PÅ 2015

i har lagt et begiven hetsrikt år bak oss, og er godt i gang med et nytt. Et lite tilbakeblikk viser at 2015 ga oss gjen nomslag for en rekke vik tige politiske saker. Vi kan være stolte av at vi er en troverdig organisasjon, som blir lyttet til og som har stor innflytelse. Vi er med og påvirker i mange politiske prosesser. I løpet av fjoråret ga vi 16 høringsut talelser i saker som berører oss, vi har vært i en rekke politiske møter, og del tatt i mange debatter. Vi vant fram i førerkortsaken, og klarte å forhindre nye regler som ville ført til urimelige begrensninger i livsut foldelse for oss med diabetes. I det siste forslaget fra Helsedirektoratet er alle våre innvendinger blitt lyttet til, og vi er trygge på at de nye førerkortreglene

som trer i kraft 01.01.2016 er mer rettferdige, og tar hen syn til de mulighetene som ligger i dagens diabetesbehandling. En annen viktig seier som kom på tampen av året, var at et samlet storting ba regjeringen om å lage egen nasjonal handlingsplan for diabetes. Dette har vi jobbet med siden diabetesstrategien gikk ut i 2011. Det er gledelig å se at et nitid politisk arbeid gir resultater, og at politikerne nå setter diabetes høyt på dagsordenen. Ikke alle politiske saker er vunnet, og på noen områder har vi fortsatt en lang vei å gå. Landsmøtet vedtok en ny strategi for Diabetesforbundet fra 2016–2018. Strategien legger stor vekt på politisk arbeid for å nå målene.

I 2016 må vi sørge for at en ny handlingsplan for diabetes ikke blir et dokument uten innhold. Dette skal være en plan med konkrete tiltak som forplik ter. Vi skal også jobbe for å bedre til gjengeligheten til medisinsk utstyr, som insulinpumper og kontinuerlig glukose målere. Vi følger nøye med på forsknin gen på diabetesbehandling. Nye og innovative legemidler må finne veien til alle som har nytte av dem – uansett hvor man bor i landet. Nye behandlingsretningslinjer for diabetes trer i kraft til våren. Her har vi en viktig rolle i arbeidet med å gjøre disse kjent, både blant helsepersonell og blant brukerne. Vi vil jobbe for god behandling og oppfølgingen i helsetje nesten, og at vi med diabetes får bedre muligheter til egenmestring og en bedre diabeteshverdag. Nina Skille, forbundsleder

Diabetes 1/2016

Forbundsnytt

Ă˜verst: Faksimile om fĂ¸rekortsaken Nederst: Faksimile fra Dagbladet

38 Diabetes

1/2016

Forbundsnytt

Viktige frister EXTRA-EXPRESS ExtraStiftelsen har fra høsten 2015 inn ført Extra-Express, som en permanent ordning for fylkes- og lokallag. Det er mulig å søke to ganger i året, i mars og september. Det kan søkes om midler for aktiviteter og tiltak fra kr 5.000,- til 30.000,-. Behandlingstiden er på åtte uker. Tilgang til ExtraWeb hvor søkna den er tilgjengelig, får du ved å hen vende deg til post@diabetes.no. Søknadsfrist: 10. mars TUBFRIM Overskuddet går til forebyggende og trivselsfremmende tiltak for funksjons hemmede barn og ungdom i Norge. Mer informasjon og søknadsskjema kan las tes ned på tubfrim.no/. Søknadsfrist: 15. mars REISESTIPEND FOR TILLITSVALGTE Fra Diabetesforbundets forskningsfond kan det deles ut inntil kr 50.000,- i rei sestipend for personer som har tillits verv i Diabetesforbundet, både på nasjonal- fylkes- og lokallagsnivå. Det skal sendes inn en reiserapport senest to måneder etter reisen (se side to i søk nadsskjemaet). Søknadsskjema og rap port 2016 finner du på diabetes.no. Søknad og rapport sendes til: post@diabetes.no. Søknadsfrist: 2. mai RAPPORTERING LIKEPERSONMIDLER

Takk for støtten til Zambia På landsmøtet i oktober ble delegater, fylkes- og lokallag oppfordret til å gi et bidrag til Diabetesforbundets søsterorganisasjon i Zambia. Givergleden og engasjementet var stort, og til sammen er det samlet inn mer enn 120 000 kroner. Pengene vil bli brukt på å gjennomføre barne- og ungdomsleir i 2016.

Dersom lokal-/fylkeslaget har fått tildelt likepersonmidler, skal aktivitetene rap porteres i etterkant. Rapporteringsskje maet finner du pådiabetes.no. Legg merke til at skjemaet er endret. Dersom lokal-/fylkeslaget allerede har sendt inn den eldre versjonen av rapporterings skjemaet, er dette også ok. Ved spørs mål, kontakt Marianne Lande, marianne.lande@diabetes.no. Rapporteringsfrist: 1. april

Diabetes 1/2016

Forbundsnytt

Bli kjent med sentralstyret PÅ LANDSMØTET I HØST BLE ET NYTT SENTRALSTYRE FOR ÅRENE 2015–2018 VALGT. HVEM ER DE SOM PERSONER, OG HVA ER DERES HJERTESAK? FØRST UT ER NINA SKILLE OG MORTEN SANDMO.

Nina Skille, lærer, 46 år, har hatt diabetes i 42 år. Verv i Diabetesforbundet: Forbundsleder, gjenvalgt på Lands møtet i 2015. Hvorfor er du tillitsvalgt i Diabetesforbundet? Diabetesforbundet er familien min. Fra kurs som femåring med mamma, alene på kurs som åtteåring, og i ungdomstiden. Tida som tillitsvalgt i Ungdiabetes, og senere i lokallag, fylkeslag, og er nå inne i min tredje periode i sentralstyret. Hva er din hjertesak? Vi må skape like muligheter for læring og mestring. Da med tanke på tilbud i offentlig regi, samt aktivitetene som Diabetes forbundet tilbyr. Diabetes kan ikke kun behandles av helse personell. Den viktigste faktoren rår du over selv – din egen kunnskap. Derfor må vi gi alle med diabetes og deres pårørende de beste forutsetninger som mulig for å kunne leve et godt liv med sykdommen. Hva ville du gjort dersom du fikk være helseminister en dag? Tilbudet som gis i dag varierer fra sted til sted. Det kan ikke være slik at adressen din avgjør hvilke behandlingshjelpemid ler/medikamenter du blir tilbudt. Eller bestemmes ut fra legens syn på hva som skal tilbys. Alle skal ha de samme rettigheter, uavhengig av geografi. Kunnskapen må styrkes både i primær helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Spesielt i primær helsetjenesten som er så stor, vil kunnskapen om diabetes, og hjelpen du får, variere. Jeg vil jobbe for at diabetessykepleier blir en del av primærhelsetjenesten. I tillegg må det satses på diabetesteam, slik at det går sømfritt for den enkelte med diabetes. Nyoppdagede må få startkurs, og absolutt alle må få tilbud om dette innen rimelig tid. ￭

40 Diabetes

1/2016

Morten Sandmo (snart 52 år) fra Nord-Odal, Hedmark (medlem i Diabetesforbundet Odal). Fikk diagnosen Diabetes type 2 for elleve år siden, samtidig med at min sønn på elleve år fikk diabetes type 1. I tillegg til å være tillitsvalg jobber jeg som strekningsleder i NSB Øst Personto, med ansvar for pendelen Asker–Kongsvinger og lokførerne i Oslo, Lillestrøm og Kongs vinger (330 stykker). Verv i sentralstyret: 1. nestleder. Satt som medlem i forrige periode. Hvorfor er du tillitsvalgt i Diabetesforbundet? Vi meldte oss inn hele familien rett etter at vi fikk diagnosen. Vårt engasjement rundt barn og unge gjorde at jeg ble leder av en barn- og ungdomsgruppe. Hele familien har hatt flere verv i både lokallag og fylkeslag. Hva er din hjertesak? Jo mer man engasjerer seg og får innsikt i utfordringene vi har rundt diabetes, jo flere hjertesaker får man jo. Men at barn unge skal ha god støtte, og tilbud om mestring og samhand lingsarenaer, er viktig for meg. Og alle, uansett alder eller type diabetes, skal ha likelydende tilbud om tilfredsstillende lege hjelp, medisiner og utstyr, uansett hvor de bor i landet. Hva ville du gjort dersom du fikk være helseminister en dag? Det hadde nok blitt å konkretisere Diabetesplanen med rettig heter og midler for at alle helseforetagene fulgte opp med hen syn til svaret ovenfor, og at forebygging ble satt høyt på dagsorden. ￭

Forbundsnytt

Nye enhetsledere

Jobber for flyktninger

Cecilie Lindvall Wendelboe (29) er ansatt som leder for organi sasjonsenheten. Hun har jobbet som organisasjons- og mar kedsrådgiver i sekretariatet i snart tre år, med Ungdiabetes og markedsføring som hovedoppgaver. Cecilie har utdanning fra Handelshøyskolen BI, og har bachelor i markedsføring og ledelse. Født og oppvokst i Tromsø, og har fortsatt et stort hjerte for distriktene og især hjembyen i Nord. ￭

LANDSMØTET TIL DIABETESFORBUNDET ETTERLYSTE TILTAK RETTET MOT NYANKOMNE FLYKTNINGER. DENNE VÅREN SKAL VI UTVIKLE STARTPAKKE TIL BRUK PÅ ASYLMOTTAK PÅ ØSTLANDET. Tekst MARIANNE LANDE-SUDALL

et er Nour Al Houda, nyansatt arabisktalende veileder, som vil stå i spissen for arbeidet. Startpakken vil inklu dere aktiviteter som er tilrettelagt for forbundets medlemmer – alt fra lette foredrag, til tur og matlaging. «Flyktningepakka» vil bli sendt alle lokalog fylkeslag i løpet av våren. Ønsker du å gjøre en innsats for minoritetsgrupper der du bor? Ta kontakt med spesialrådgiver Shaista Ayub, hun kan gi deg kontaktinformasjon til lokal- eller fylkeslag som allerede er godt i gang med aktiviteter tilrettelagt for minoritetsgrupper. Bruk også gjerne studieheftet «fra vaffel til vårrull» som du finner på diabetes.no. ￭

Turid Gjerde Spilling (34) er ansatt som leder av kommunika sjonsenheten. Hun har en bachelor i statsvitenskap fra UiO, bachelor i journalistikk fra HiO, og har jobbet i forbundet som kommunikasjonsrådgiver og journalist siden 2009. Hun har tro på effektiv, målrettet informasjon om diabetes – og de gode historiene. Turid er fra Oslo. ￭ Alle foto: Tea Kristiansen

Diabetes 1/2016

Forbundsnytt

Grasrot andelen VISSTE DU AT DU KAN STØTTE DIABETESFORBUNDETS ARBEID HVER GANG DU SPILLER HOS NORSK TIPPING?

Tre motiverte og inspirerte deltakere: Mona Helen Rymoen fra Gjøvik, Svanhild S. Smeland fra Bærum og Cecilie Johnsen fra Sandefjord.

GJENNOM GRASROTANDELEN KAN DU BIDRA TIL AT NORSK TIPPING GIR EN DEL AV SITT

Tommelen opp for fin kurshelg

OVERSKUDD TIL ETT AV VÅRE LOKAL- ELLER FYLKESLAG.

DEN ÅRLIGE SAMLINGEN FOR UNGE MED DIABETES TYPE 2 BLE ARRANGERT SISTE HELGEN I JANUAR, I REGI AV UNGDIABETES

2015 ble det generert over 400 millioner kroner gjennom Gras rotandelen til lag og foreninger over hele landet. Som Grasrotgiver kan du bidra til å støtte vårt arbeid, uten at det koster deg noe. Hver gang du spiller, vil Norsk Tip ping gi 5 prosent av din spilleinnsats direkte til frivillige i Diabetesforbundet. Vinner du, vil premien din bli like stor. Dermed sørger du for at det drypper litt på Diabetesforbundet hver gang du leverer en Lottokupong eller et annet spill hos Norsk Tipping.

BLI GRASROTGIVER DU OGSÅ! Alt du trenger å gjøre, er å registrere deg hos Norsk Tipping med organisa sjonsnummeret til det lokal- eller fyl keslaget du har lyst til å støtte. Send SMS med kodeord GRASROTANDELEN <organisasjonsnummer> til 2020 (tjenesten er gratis), eller opplys et organisasjonsnummer neste gang du er i tippedisken, spiller på nett, på mobilen eller spillterminalene. ￭

42 Diabetes

1/2016

NASJONALT. DET VAR EN MOTIVERT OG INSPIRERT GJENG SOM REISTE HJEM PÅ SØNDAGEN. Tekst ANETTE SKOMSØY Foto KRISTIN ØYGARD

to dager fikk deltakerne mulighet til å hente motivasjon og inspira sjon til sin hverdag med diabetes type 2, få faglig påfyll og ikke minst treffe andre unge i samme situasjon. En av deltakerne, Mona Helen Rymoen (39) fra Gjøvik, oppsummerer slik: – Slike samlinger er unike. Man får mulighet til å møte personer i samme situasjon. Jeg kan sette insulin uten at det føles tabu. Foredragene har gitt masse motivasjon og inspirasjon. Rymoen forteller videre at hun har vært med på flere slike samlinger, og at man ofte stifter varige bekjentskap med andre på disse. Tema for årets samling var motiva sjon og mestring. På lørdagen var det psykolog Eirin Winje som ledet workshop med erfaringsutveksling, og ga deltak erne tips om gode verktøy til motivasjon og mestring i sin diabeteshverdag.

Cecilie Johnsen (37) fra Sandefjord deltok også, og sier: – Tommelen opp for en fin kurshelg. Den har vært bra og lærerik. Her har jeg fått både ny lærdom, samt bevisst gjøring på ting jeg allerede kunne. Erfaringsutvekslingen med hverandre var også nyttig. Nå skal jeg rett hjem å gjøre noen knebøy. Tips om trening fikk Cecilie og de andre deltakerne fra motivasjonsteamet til Diabetesforbundet, bestående av tre ningsekspert Kristin Øygard og rådgiver på kosthold, Trine Strømfjord Gjerstad. Deres fokus var på tips til de små, og viktige endringer man kan gjøre med sine levevaner. – Dette har vært en kjempefin helg. På disse samlingene kan man være seg selv, og møte folk som er i samme situa sjon, sier Svanhild S. Smeland på 26 år fra Bærum. ￭

Forbundsnytt

Fra Diabetesforbundet i Hedmark og Oppland bisto Eva Nyland, Øyvind Dammen og Lise Sandmo.

Karianne Viken og Nina Skille bidro med sterke innlegg om livet med diabetes, mens tema for innlegget til Trond Geir Jenssen var transplantasjoner.

Diabetesforum på Biri DET VAR DUKET FOR FORUMKONFERANSE I HEDMARK OG OPPLAND 21.–22. JANUAR. I VAKRE OMGIVELSER PÅ BIRI FIKK DELTAKERNE INNBLIKK I LIVET MED DIABETES, MED PERSPEKTIV PÅ BARN, UNGE OG ELDRE. Tekst og foto HEIDI HENRIKSEN

orumkonferansen ble åpnet av diabetessykepleier Tilla Landbakk, leder av programkomiteen som hadde satt sammen et innholdsrikt program. Her fikk deltakerne innblikk i god dia betesbehandling i hjemmesykepleie, all mennpraksis og spesialisthelsetjenesten, samt god oppfølging i overgang fra barn til voksen, og diabetes i svangerskapet m.m.

TRANSPLANTASJON Professor Trond G. Jenssen snakket om introduksjon og omfang av nyre- øyce lle- og pankreastransplantasjon i Norge. Vi ligger på topp når det gjelder enkel pankreastransplantasjon med friske nyrer, etterfulgt av Sverige og England. Jenssen gikk også inn på hvem som er kandidater for transplantasjon og prog noser. En av de som har blitt transplantert er Karianne Viken, som gjennom et gri pende innlegg fortalte om livet med dia betes. Hennes innlegg viser bredden i hvordan sykdommen kan utvikle seg, og understreket viktigheten av en individu alisert tilnærming til pasienten. Som kontrast kunne Nina Skille i sitt

innlegg fortelle om et liv med diabetes type 1 i 40 år, uten komplikasjoner i øyne, nyrer eller føtter. – Jeg oppfordrer helsepersonell til å bli bedre kjent med sine pasienter, og invitere til refleksjon i møte med dem, sa forbundslederen i Diabetesforbundet. INDIVIDUALISERING OG RØYKESTOPP – Individualisering er sentralt med hen syn til hvordan diabetes bør behandles i allmennpraksis, understreket overlege Tore Julsrud Berg i sitt innlegg. Han sa videre at man med stor sann synlighet vil se høyere forekomst av individualiserte behandlingsmål. – Røykestopp er kanskje den viktig ste faktoren man kan fokusere på i opp følging av diabetespasienten i allmennpraksis, sa Julsrud Berg. SPØR, LYTT OG LÆR AV UNGDOMMEN Viktigheten av individualisering ble fulgt opp av overlege Dag Helge Frøisland, som innledet om overgangen fra ungdom til voksen. Han påpekte at det er et gap mellom det helsepersonell kan gjøre og det som oppnås, og

oppfordrer til å spørre, lytte og lære av ungdommen. – Som helsepersonell må man våge å ta opp vanskelige tema, som unnlatelse av å ta insulin og følgende av det. Viktig er også respekten og forståelsen av egenoppfølgingen 24 timer hver dag, 7 dager i uken, år ut og år inn, oppfor dret Frøisland. Helsedirektoratet var representert på forumkonferansen, og informerte om hva som er nytt i nye nasjonale behand lingsretningslinjer og implementering i 2016. Dette vil også være tema neste gang fylkesforum arrangeres, i Sogn og Fjordane 6.–8. april. ￭

Oversikt over høstens fylkesforum Diabetesforum Hordaland, oktober – dato ikke fastsatt Diabetesforum Rogaland 24. og 25. oktober Diabetesforum Telemark og Vestfold 29. og 30. oktober Diabetesforum Oslo og Akershus 2. og 3. november

Diabetes 1/2016

Forbundsnytt

Årsmøter i fylker 2016 FYLKES- OG LOKALLAG ER I FULL GANG MED Å PLANLEGGE ÅRSMØTER. HER ER OVERSIKT OVER ALLE ÅRSMØTER I DIABETESFORBUNDET 2016.

Flere FUNKIS-midler i 2016 DIABETESFORBUNDET HAR FÅTT ØKT INNTEKT FRA FUNKIS. DETTE TAKKET VÆRE FANTASTISKE TILLITSVALGTE SOM HAR ØKT

4.–6. mars 4.–6. mars 5.–6. mars 11.–13. mars 12. mars 12. mars 12.–13. mars 1.–3. april 1.–3. april 1.–3. april

Region Sør (minus Buskerud) Finnmark Hedmark og Oppland Region Vest Oslo, Akershus og Østfold Buskerud Sør- og Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Troms

Sted: Sted: Sted: Sted: Sted: Sted: Sted: Sted: Sted: Sted:

Langesund Vadsø Elverum Stavanger Sarpsborg Ler Stjørdal Molde Bodø Tromsø

Årsmøter er omtalt i vedtektene til Diabetesforbundet, som du kan laste ned herfra: diabetes.no/no/For_tillitsvalgte/Styrings dokumenter/. Her finner du også strategien vår for 2016–18. ￭

RAPPORTERINGEN AV KURS I KURSADMIN FOR 2015. TUSEN TAKK TIL DERE ALLE! Tekst MARIANNE LANDE-SUDALL

engene går selvfølgelig tilbake til lokalog fylkeslag igjen nom TRT-potten som tildeles av Funkis hvert år i slutten av januar. Lurer du på hvordan ditt lokallag kan få økt inntekt? Rap porter alle kurs og aktiviteter inn i KursAdmin. Søker vil få utbetalt midler innen 14 dager etter avsluttet kurs. De eneste kriteriene for rapporteringen av kurs er: • Kurset må bestå av minst åtte kurstimer totalt. Dette kan være flere kursdager (for eksempel FInnFormen/motiva sjonsgrupper), temamøter hvor de samme personene møter opp eller en helgesamling. • Studieplanen for kurset skal være godkjent av FUNKIS. Du finner ulike studieplaner inne i KursAdmin, her er det mye å velge mellom. • Deltakere må være fylt 14 år innen utgangen av det året opplæringen foregår. • Deltakerne må ha deltatt i minst ¾ av kurstimene.

Mangler du logg-inn deltaker til KursAdmin for å rapportere kurs og aktiviteter? Ta kontakt med Linda Haugland på linda.haugland@diabetes.no eller på telefon 466 38 062. ￭

Nye priser på medlemskap å landsmøtet 9. til 11. oktober ble det vedtatt å justere prisene på medlemskap i henhold til konsumprisindeksen. De to formene for livsvarig medlemskap ble vedtatt avsluttet på grunn av presisering av regelverk fra BUFDIR, Barne-, ung doms, og familiedirektoratet. Det ble også vedtatt at «Rabattert medlemskap» skal omfatte personer med inntekt t.o.m. 2 G.

Ordinært medlemskap: kr 450,Medlemskap for helsepersonell: kr 450,Rabattert medlemskap: kr 225,(Ungdom 18–25 år, studenter tom 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m. 2 G) Støttemedlemskap: kr 150,-

Protokoller på nett Ønsker du å vite hva slags saker som har vært til behandling på Landsmøtet og i sentralstyremøtene? Protokollene fra møtene er nå lagt ut på diabetes.no/no/For_tillitsvalgte/

44 Diabetes

1/2016

Forbundsnytt

Fylkesleder E stafett

VI UTFORDRER FYLKESLEDERE I DIABETESFORBUNDET TIL Å SKRIVE OM HVA SOM SKJER I DERES FYLKE. HER ER BIDRAG FRA INGER MYRTVEDT I HORDALAND.

tter to år som leder i Diabetesfor bundet Hordaland er jeg fortsatt full av respekt for det arbeidet som leg ges ned i lokallagene og i fylket. 2016 er i startgropen og mange spennende arrangement er planlagt i Hordaland. Vi liker å trekke opp nye stier, så i fjor begynte vi med diabeteskafé, et lavterskeltilbud der en kan stikke innom diabetessenteret for den gode praten, kaffe og våre diabetesvennlige vafler. Vi fortsetter i 2016 og har kafé siste tirsdag i måneden fra kl. 12.00–16.30. Siden 1992 har fylkeslaget drevet et diabetessenter for alle med diabetes, pårørende og helsepersonell. Vi har åpent to dager i uken, og våre dyktige likepersoner tilbyr veiledning og gode samtaler. I tillegg kan en få gratis måle apparater, brosjyrer, få kjøpt bøker og noe rekvisita. Hordaland har i mange år hatt et meget aktivt Barn- familieutvalg, med fokus på hele familien. De har en rekke aktiviteter gjennom hele året. Ungdiabetes har fått ny giv med vår ungdiabetesleder Karoline L. Eide. I 2015 hadde hun flere spennende arrangement for unge, og dette blir det mer av i 2016.

Rapportering etter årsmøter

Nytt av året er at fylkeslaget tilbyr gratis medlemskap i 2016 for de mellom 0–20 år med nyoppdaget diabetes, for at de skal bli kjent med hva Diabetesforbun det kan tilby. Det forutsetter at de melder seg inn via Barn- familieutvalget (dhbfu@ live.no) og vi betaler kontingenten. Til våren satser vi på Danmarkstur for type 2-ere over 60. Til høsten skal vi ha en helgesamling, der temaet er dia betes til hverdag og fest for type 1-ere. For meg er det viktig at alle alders grupper blir sett i diabetessammenheng. Ulik alder har ulike utfordringer, og vi vil sette fokus på hvordan vi kan bidra til en bedre hverdag uansett hvor en er i livet. Det å treffe andre i samme situa sjon gir rom for verdifull erfarings utveksling. Det prøver vi å gjenspeile gjennom arrangementene vi skal ha i løpet at året. Vi ser også hvor viktig vårt infor masjonsarbeid på skoler, institusjoner, for helsepersonell og God start-kurs er. Vårt mål er å være synlig og til stede for medlemmene. Med vennlig hilsen Inger Myrtvedt, fylkesleder i Diabetesforbundet Hordaland

Politiattest KJENNER DU TIL DIABETES-

I FØLGE VEDTEKTENE, §23, 28 OG 34, PLIKTER ALLE LOKALOG FYLKESLAG Å SENDE INN FØLGENDE DOKUMENTASJON I ETTERKANT AV ÅRSMØTENE: • •

• •

Regnskap, underskrevet av revisor Protokoll fra årsmøte, underskrevet av møteleder, møtesekretær samt to delegater fra årsmøtet Melding om tillitsvalgte, signert av leder eller to styremedlemmer Årsmelding

Nytt av året er at årsmeldingen sendes inn via et elektronisk rapporterings skjema. Lenke til rapporteringsskjemaet ble sendt til alle ledere, nestledere og sekretærer fredag 15. januar 2016. Årsmeldingen kan kopieres direkte inn i en tekstboks i rapporteringsskjemaet. Regnskap, protokoll og melding om til litsvalgte må signeres, og må derfor skrives ut og sendes i post eller e-post til sekretariatet. Har du spørsmål om rapporteringen? Kontakt Torhild Karlsen i sekretariatet på torhild.karlsen@diabe tes.no eller på telefon 466 25 772. ￭

FORBUNDETS RETNINGSLINJER FOR POLITIATTEST? tråd med Diabetesforbundets bestemmelser om at organisasjo nen skal være et trygt sted å være for alle, og særlig for barn, ble det i 2010 innført krav om fremvisning av politi attest for frivillige og ansatte. Alle ledd i organisasjonen er pliktige til å over holde retningslinjene for politiattest. Beskrivelse av rutiner og nødven dige skjemaer finner du på diabetes.no/ politiattest. Bruk gjerne årsmøteanledningen til innføring, eller oppdatering, av ordningen. Har du spørsmål rundt politiattester?

Kontakt Trine S. Gjerstad på trine.gjerstad@diabetes.no eller telefon 23 05 18 00.

Diabetes 1/2016

Forbundsnytt

Tusen takk for støtten! I 2015 BLE DET SAMLET INN 134 000 KRONER TIL SOMMERLEIR FOR BARN FRA VÅRE GIVERE. ette er ny rekord, og vi er svært takknemlig for alle beløp som er gitt til vår sak, sier generalsekretær Bjørnar Allgot. I giverbrevet som lå vedlagt siste nummer av Diabetes i 2015 ble leserne oppfordret til å hjelpe Jørgen til et trygt og langt liv. Til sammen var det 321 givere som responderte, noe som resulterte i 134 000 innsamlede kroner. Pengene skal brukes på sommerleir for barn i 2017.

Foto: Colourbox

Vil du delta på sommerleir? DIABETESFORBUNDET INVITERER TIL SOMMERLEIR FOR DEG MED DIABETES I ALDEREN 14-18 ÅR. HOLD AV 27.6 TIL 1.7. å sommerleiren vil det være sosi ale aktiviteter og et faglig opplegg. Det faglige opplegget vil ha fokus på livet med diabetes. Dette er en uke hvor du kan bli kjent med andre i samme situasjon, hente inspirasjon og moti vasjon og få faglig påfyll.

Når: Uke 26, mandag 27.6 – fredag 1.7. Hvor: Heia Eidene Røde Kors-senter på Tjøme. Mer informasjon om kurset og timeplan vil du finne på Diabetesforbundet sine nettsider når det nærmer seg.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no. Deretter s endes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Knut Jarle Einstad på telefon 901 15 580 eller på e-post: ke@diabetes.no.

For spørsmål vedrørende arrangementet og/eller påmelding: kontakt organisa sjonsrådgiver Trine S. Gjerstad på trine.gjerstad@diabetes.no eller telefon 23 05 18 00.

Neste frist for innlevering av stoff: 2. mars Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Knut Jarle Einstad

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

46 46 Diabetes Diabetes 1/2016 6/2014

Diabetes 6/2015

Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com Twitter @naeemzahid

USA i endring to Fo olo

:C ox

b ur

merikanske leger og forsk ere står for en stor del av fremskrittene innen utvikling av behandling og diabetesforskningen. Dessverre ser vi at USA også er et av landene med høyst forekomst av dia betes. Den amerikanske diabetesforeningen anslår at omtrent to millioner amerikanere får stilt diagnosen diabetes hvert år. Til sammen regner man med at 30 millioner amerikanere har dia betes, og 95 prosent av disse har diabetes type 2. I alt utgjør dette nesten ti prosent av den amerikanske befolkningen. Videre står over 80 millioner amerikanere i fare for å utvikle sykdom men. Andre tall fra den amerikanske diabetesforeningen viser at forekomsten av diabetes er omtrent dobbelt så høy blant afroog latinamerikanere, og aller høyest hos den indianske urbefolk ningen. Man ser også at i løpet av de siste årene har forekomsten av overvekt blant yngre amerikanere øket. I dag er en av tre unge i USA overvektige, også i forhold til overvekt er pro blemet større blant afroog latinamerikanere. Årsaken til den høyere forekomsten hos minoritetene er sammensatt, man antar at både genetikk og sosiale faktorer spiller inn. Et av syv dødsfall i USA tilskrives diabetes og dens kompli kasjoner, og den samlede årlige kostnaden for behandlingen av diabetes, dens komplikasjoner og den tapte arbeidsevnen, utgjør hele 250 milliarder dollar. Det tilsvarer svimlende 1/3 del av det norske oljefondet. Det er derfor ikke rart at diabetes, diabetesrelaterte kompli kasjoner og risikofaktorer er et prioritert behandlingsområde for amerikanske helsemyndigheter. Den 30. oktober skrev presi dent Barack Obama om diabetes og utfordringene knyttet til sykdommen; teksten er fritt tilgjengelig på whitehouse.gov/thepress-office/2015/10/30/presidential-proclamation-nationaldiabetes-month-2015. For å takle den økende forekomsten av overvekt, og da særlig blant den yngre befolkningen, har Michelle Obama, USAs førstedame, startet og vært forkjemper

for initiativet Let’s move. rogrammet har som hensikt å P gjøre sunn mat rimeligere og lettere tilgjengelig, og å hjelpe barna til å bli mer fysisk aktive. Michelle Obama har frontet satsingen på kjente tv-programmer sammen med blant andre Jimmy Fallon og Ellen DeGeneres, og har lykkes med å sette søkelyset på overvekt hos unge. Den amerikanske diabetesforeningen, som feirer 75 år i år, jobber utrettelig for å fremme diabetespasientenes sak. På deres hjemmeside, som er å finne på både engelsk og spansk, er det mye god informasjon for både pasienter og pårørende. Det er en online chat-funksjon hvor man kan stille spørsmål og få hjelp over internett. Det finnes dessuten en telefonbasert tjeneste, slik at folk kan ringe inn for å få svar på ting de måtte lure på. Foreningen holder jevnlig konferanser som trekker fagpersoner fra hele verden, og er ansvarlig for flere vitenskapelige tids skrifter som alle er høyt aktet og respektert innen akademiske miljøer verden over. Den amerikanske etaten for folkehelse, Centers for Disease Control, forkotet CDC, har siden 70-tallet hatt en egen divisjon som jobber med nettopp diabetes. Hos CDC jobbes det spesielt med tanke på å omdanne forskningsresultater om til endringer i behandling og oppfølging. Helsesystemet i USA er organisert annerledes enn det vi er vant med her hjemme. I Norge har vi folketrygden som sørger for at alle får dekket kostnadene ved behandlingen de trenger, noe slikt altomfattende system finnes ikke i USA. Det finnes rik tignok offentlige midler, men veldig mye baserer seg på private forsikringer, enten som en betaler selv eller gjennom arbeidsgi ver. Den siste tiden har den amerikanske presidenten forsøkt å gjøre flere endringer i helsesystemet, du har sikkert hørt begre pene Obama Care eller affordable care act. Disse endringene vil kunne gjøre det rimeligere for folk å få behandlingen de trenger. Jeg håper han lykkes.

Diabetes 1/2016

diabeteslinjen

svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabeteslinjen.no

Kan man klare seg med tabletter ved dia betes type 2 resten av livet? Legger man på seg av tabletter ev. insulin? Hilsen kvinne med type 2 SVAR: Forløpet av diabetes type 2 varie rer mye fra person til person. Hos de fleste er det slik at blodsukkeret stiger sakte over tid, slik at man trenger høyere dose medisin eller kombinasjon av flere medisiner. Da finnes det flere typer å velge mellom, både tabletter og prepara ter for injeksjon (sprøyter). Noen klarer seg uten injeksjoner resten av livet, men

Foto: Colourbox

Medisiner ved type 2 og vektoppgang? for de fleste gjelder at man vil bli tilbudt injeksjonspreparater bare man lever lenge nok. Alt dette er veldig individuelt, og derfor må du diskutere dette med legen som hjelper deg med din diabetes. De fleste legger på seg ved oppstart av insulinbehandling. Tablettene er enten vektnøytrale (dvs. at de ikke påvirker vekta) eller så kan de bidra til vektøk ning. Betydningen av dette avhenger av den enkeltes vekt på forhånd og andre faktorer. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Foto: Colourbox

Hvorfor ikke røyke ved glukosebelastning? Hvilken påvirkning har en røyk på blodprøveverdien? Jeg tok en røyk før ny blodprøve i forbindelse med en glukosebelastning. Hilsen en med forhøyet blodsukker SVAR: Røyking øker blodsukkerni vået. Graden av økning varierer fra person til person. Årsaken til øknin gen er sannsynligvis at røyken stimulerer produksjonen av stress hormoner. Det er derfor man skal avstå fra røyking i forbindelse med glukosebelastning. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Nina Rye

Frida Pettersen

Gry Lillejordet

Shaista Basit Yilmaz

Kristian F. Hanssen

Kristian Furuseth

Leder og veileder

Veileder Diabeteslinjen

veileder Diabeteslinjen,

Veileder Diabeteslinjen,

Professor og overlege i

Allmennpratiker,

Hans-Jacob Bangstad

Diabetessykepleier

ernæringskonsulent.

endokrinologi ved

Solliklinikken,

Barnelege, tilknyttet

Svarer også på urdu/

Oslo universitets-

Jessheim

Barnesenteret, Oslo

punjabi.

sykehus, Aker

Diabeteslinjen

universitetssykehus, Ullevål

48 Diabetes

1/2016

Astmaspray med kortison og blodsukker? Kan astmaspray som inneholder kortison gjøre det vanskelig å stabilisere blod sukkeret? Hilsen en som har astma

Stilles det mindre krav til blodsukker hos eldre? Hilsen en pårørende SVAR: Retningslinjene for blodsukker behandling understreker at behandlings målene skal individualiseres. For de fleste vil det bety at man tilstreber lavest blodsukker tidlig i forløpet av diabetes sykdommen. Det finnes studier som tyder på at dette er fornuftig. I enkelte tilfeller er det også slik at streng blodsukker behandling kan være skadelig og gi økt

Randi Abrahamsen

risiko for sykdom i tillegg til følinger. Det viktigste argumentet for streng blodsukkerkontroll er at man skal unngå fremtidig sykdom. Hvis leveutsiktene er veldig dårlige eller hvis man har andre alvorlige sykdommer, kan dette med virke til at man er forsiktig med sette behandlingsmålet for blodsukkeret for lavt. Svaret på spørsmålet ditt er derfor ja. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Anne-Elisabeth Guldseth

Christine Sande

Ane Wilhelmsen-Langeland

Psykolog, spesialisert

Klinisk ernærings

Privatpraktiserende psykolog

poliklinikk for

Farmasøyt, apoteker

fysiolog, tilknyttet

og PhD ved institutt for

psykosomatikk og

ved Boots apotek,

Diakonhjemmet

psykologisk rådgivning og

traumer, Sørlandet

Levanger

sykehus, Oslo

Bergen søvnsenter

sykehus, Kristiansand

Diabetes 1/2016

Foto: Colourbox

Mindre krav til blodsukker hos eldre?

SVAR: Litt av kortisonet i kortisonspray blir oppsugd og kommer over i blodet. Det betyr at blodsukkeret kan øke litt, men ikke særlig mye. Det er derfor usik kert om dette i seg selv vil gjøre det vanskeligere å stabilisere blodsukkeret som du spør om. En mulig lett økning i blodsukkeret er avhengig av dosen korti son en bruker i sprayen, og hvor ofte en tar det. Hvis kortison tas som tabletter, vil økningen i blodsukkeret kunne bli stor, og føre til at en må øke insulindosen. Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Foto: Colourbox

Spiseforstyrrelse Hei! Jeg sliter med både med å regulere diabetesen min bra og spiseforstyrrelse. Denne spiseforstyrrelsen påvirker diabe tesen min mer enn hva jeg kunne ha ønsket. For eksempel så kan jeg spise veldig mye selv om jeg ikke er sulten, bare fordi jeg vet at jeg kan la være å sette insulin. Jeg vet dette er svært dårlig, men av og til får jeg ikke noe annet til. Jeg vil veldig gjerne stoppe med dette så fort som mulig. Spørsmålet mitt er hvor mye kalorier kroppen tar opp uten insulin i kroppen, og vil kaloriene bli tatt opp igjen når jeg starter å ta insulin igjen. Jeg er nemlig veldig redd for vek tøkning, og ønsker svar på dette. Hilsen engstelig for vektøkning SVAR: Hei! Det høres ut som du har bestemt deg for å gjøre noe med spisefor styrrelsen, men er litt usikker på om du vil også. Det kan også høres ut som du er usikker på om du vil få til å gjøre noe med dette som du sier du vet ikke er bra. Usikkerhet rundt om man vil klare en ønsket endring, fører ofte til at en ikke prøver å endre atferd, da det virker enda verre å prøve og ikke lykkes. Det er for ståelig at det er vanskelig å endre den vanen du har lagt deg til, selv om det er en dårlig vane. Jeg vil anbefale deg å

50 Diabetes

1/2016

snakke med noen du stoler på, ev. en pro fesjonell, dersom du skal gjennomføre en stor endring. Fortell om det til noen som kan «sjekke» om du gjør det du sier du skal gjøre, slik at du forplikter deg litt mer enn om du bare selv bestemmer deg for det. Det ligger en del informasjon om metoden «motiverende intervju» på hel sedirektoratet.no/motiverende-intervju, dersom du ønsker øvelser e.l. for å gjen nomføre dette. Spørsmålet ditt ang. kalorier er det ikke et enkelt, rett frem svar på. Men denne teksten er kanskje litt oppklarende: «Insulinslanking» kan også skape en ond spiral: Den som underdoserer insulin, vil gjerne være opptatt av kaloritapet ved sukkerutskillelsen gjennom urinen (glukosuri). Men det vekttapet som kom mer i løpet av et par dager med høyt blodsukker, er nesten utelukkende forår saket av væsketap, og først etter flere dager – kanskje uker – vil sukkeret i uri nen gi en reell vektreduksjon. Brukes underdosering av insulin lenge nok, vil kroppen uttørres (dehydreres), og for å kompensere for dette svarer nyrene med å produsere mindre urin. Da skjer det motsatte av hensikten: Kroppen holder på væske, og vekta øker. Mer insulin og et lavere blodsukkernivå kan være med på

å justere væskebalansen, men for en per son med spiseforstyrrelse er uansett en vektøkning vanskelig å godta. Ofte er løs ningen da en ny underdosering, med rask dehydrering. På den måten kan «insu linslankeren» fanges i sin egen metode. Med i det dystre bildet hører også at stor og varig insulinmangel kan forstyrre stoffskiftet slik at kroppsvev brytes ned og gir et vekttap som er større enn hva kaloriinntaket skulle tilsi. (Hentet 20. 01. 2016 fra: kosthold.diabetes.no/mat-ogindivid/artikler-om-spiseforstyrrelser/ diabetes-type-1-og-spiseforstyrrelser/). Underdosering av insulin er altså ikke en gunstig eller varig måte å slanke seg på, det er derimot noe mange går så langt som å kalle en form for selvskading, selv om det er sterkt ord. Det er vel til syvende og sist like kjedelig for oss som har diabe tes som for dem som ikke har det; skal du slanke deg, må du spise færre kalorier enn du forbrenner i løpet av et døgn, og det er fullt mulig å gjennomføre dette med passe mengder insulin i kroppen underveis, slik at du ikke ødelegger kroppens vev og det som verre er på veien. Lykke til med snuoperasjonen! Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Kasting av insulinpenner? Kan man kaste insulinpenner, både med og uten insulin, i vanlig søppel? Hilsen pennbruker SVAR: Ja, det kan du. De pennene som det er insulin igjen i, vil jeg anbefale at du tømmer (sprut ut insulinet) før du kaster – insulin er et legemiddel og det er jo en mikroskopisk sjanse for at de vil kunne finnes av uvedkommende i søpla – men pennen i seg selv er restavfall og kastes i vanlig søppel. Kanylen som er på er også godt innpakket og utgjør ingen fare når du setter på pennehetten. Vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth

t o:

ur bo x

Blodsukkersvingninger

Høyt langtidsblodsukker (HbA1c) og førerkort? Jeg er 18 år og har lyst til å ta lappen så fort som mulig. Siden jeg har diabetes, kan jeg ikke begynne med den før jeg har fått helseattest av diabeteslegen min. Jeg har en HbA1c som ligger på 8.8–8.9 og har vært sånn i en god stund nå. Likevel får jeg ikke helseattest av legen. Jeg har venner og bekjente med diabetes fra andre steder i landet som har fått helseat test men som har høyere HbA1c enn hva jeg har. Er det nasjonale retningslinjer på dette, eller er det opp til hver enkelt lege? Er det riktig av legen min å hindre meg i å ta lappen med en HbA1c på 8? Hilsen 18-åring som ønsker seg førerkort

SVAR: Blodsukkersvingninger er ikke alltid lett å forklare. Men her kommer noen råd: Du bør måle blodsukkerprofiler, dvs. måle før og to timer etter alle måltider, kvelden og kl. 3 på natten i en periode og skrive det opp. Da kan det være lettere å se om det er noe mønster i blodsukkersvingningene dine. Har det noen sammenheng med hva du spiser? Aktivitet? jobb? stress? osv. Er det noen forandringer i livet ditt som følelsesmessig påvirker deg? Syk dom og ulike følelser vil også kunne påvirke blodsukkeret ditt. Du bør sjekke om du har infiltrater i huden. Dette er forandring i fettvevet og er vanligvis relatert til insulininjek sjoner. Kan arte seg som groper (lipoatrofi) eller infiltrater/fettputer (lipohypertrofi) i områder hvor man har konsentrert insulininjeksjonene. Proble

met kan oppstå hvis man ikke varierer stikksted. Injeksjoner i disse fettputene gjør at insulinopptaket blir veldig ure gelmessig, og kan være en av årsakene til ustabilt blodsukker. Har du lipodystrofi (infiltrater) bør du ikke stikke i disse områdene på et par måneder. De fleste vil da gå bort av seg selv. Stikksteder bør diskuteres/ undersøkes med/av lege minst en gang per år. Ved problematisk svingende blodsukker bør stikksteder først under søkes. Et bytte av sted kan for mange være nok til et jevnere blodsukker. Kanskje det kan være aktuelt å få prøve en kontinuerlig glukosemåler noen uker for å kartlegge hva som skjer med blodsukkeret gjennom hele døgnet. Da er det også lettere å se et mønster. Ta dette opp med din diabeteslege/dia betessykepleier. Hvis du har prøvd disse rådene og det ikke har hjulpet og du ønsker å snakke med noen, kan du ringe Diabetes linjen på telefon 815 21 948. Diabetes linjen har åpent mandag–fredag kl. 9–15. Da kan det være lettere å gi konkrete råd ved å få mer opplysninger om deg. Håper svaret er til hjelp for deg! Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Foto: Colourbox

SVAR: Basert på det nåværende regelver ket er det etter min mening ikke dekning for å nekte å skrive ut helseattest for kjørekort ved høyt langtidsblodsukker (HbA1c). Det er imidlertid godt dokumen tert at kognitivt funksjon (dømmekraft, avstandsbedømmelse m.m.) svekkes ved høyt blodsukker, slik at det absolutt kan diskuteres hvorvidt høyt langtidsblodsuk ker i seg selv bør være grunn til å nekte å utstede helseattest. Det er også klart at noen leger, først og fremst de som arbei der med ungdom, ønsker å benytte denne situasjonen til å motivere til bedret blodsukkerregulering. Etter min mening er det imidlertid ikke dekning for å nekte å skrive ut hel seattest ved en HbA1c på nesten 9 pro sent. Men i perioder kan blodsukkeret ditt være over 15 mmol/l og da vil hjer nens kognitive funksjon være nedsatt. Kanskje tiden er inne til at du legger inn et «nytt gir» i bruken av insulin? Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Jeg har vært mye plaget det siste året, og må variere insulinmengden oftere enn før. Blodsukkerverdiene kan variere fra 4 til 22 i løpet av døgnet. Føler at sykdommen har forverret seg i den senere tid. Trenger råd. Hilsen insulinbruker

Diabetes 6/2015

Antall apotek tredoblet … og nå kommer også internettapotekene

Det er en sterk økning i antallet apotek i Norge. Vi får stadig større valgfrihet, og nå kommer også internettapotekene. Tekst og foto Geir Røed

idt i Lillehammer sentrum har Marianne Norberg og Vitusa potek nettopp åpnet nytt utsalg med store vindusflater mot Lillehammers kjente gågate. – Her har vi 250 kvadratmeters salgsflate, forteller Norberg – som tidligere hadde utsalg i et lite og trangt lokale på en min dre sentral plass i byen. Men med økende konkurranse er det viktig å være synlig for kundene. I småbyen ved Mjøsa er det nå hele seks apotek.

TREDOBLING I 1980 var det bare 254 apotek i hele Norge. Nå er det tre gan ger så mange; 768 apotek.

Inntil 2001 bestemte myndighetene antallet apotek og belig genheten. I årene etter frislippet med ny apoteklov, ble det åpnet mange nye apotek. Denne økningen har fortsatt også de siste årene, ifølge en undersøkelse fra Statens legemiddelverk. Antall innbyggere per apotek har falt fra 16.000 i 1980 til 7.000 i 2015. Det synes Diabetesforbundet er bra. – Men det er viktig at apotekene balanserer mellom å være en kommersiell aktør, og det å være en kunnskapsformidler og tjenesteyter. Mange personer med diabetes tar mange ulike lege midler samtidig. Spesielt da er det viktig med god veiledning og informasjon på apoteket, sier Linda Markham, politisk rådgiver i Diabetesforbundet.

Marianne Norberg har åpnet nytt apotekutsalg midt i Lillehammers kjente gågate. Hun driver ett av Norges 768 apotek.

52 Diabetes

1/2016

Snart får du reseptmedisin på nettet På senhøsten lanseres nettapotek i Norge, slik at vi kan kjøpe reseptmedisin på nett og få det levert hjem. BEST PÅ INDRE ØSTLAND De nye apotekene har kommet i tettbygde strøk. Men det har ikke vært nedleggelser av apotek i distriktskommuner, og under søkelsen til legemiddelverket viser at det er like god apotek dekning på bygda som i storbyene. Best apotekdekning har Hedmark og Oppland, hvor det er 6.000 innbyggere per apotek. Dårligst dekning har Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, hvor det er 8.000 inn byggere per apotek. Undersøkelsen viser også at apotekene får stadig lengre åpningstider, og at tilgjengeligheten gjennom døgnet dermed har blitt mye bedre.

•

Tekst Geir Røed

i aktører, blant annet de kjente apotekkjedene som Vitus, Apotek 1 og Boots, vil tilby legemidler på nettet. Stortinget vedtok for ca. to år siden at reseptmedisin kan selges på nett. Nå jobber et nyopprettet direktorat med den datatekniske løsnin gen som kreves før aktørene kan starte salget. Blant de nye aktørene er Komplett apotek, som er en del av Komplett-gruppen, som først og fremst er kjent for å være Norges største nettbutikk for elektronikk.

RÅD PÅ TELEFON OG CHAT Nå satser de også på legemidler. De lover å være en trygg leverandør. – Nettapotek har samme krav som fysiske apotek. Alle resep ter blir faglig kontrollert av farmasøyt, og det er farmasøyter til gjengelig for rådgivning både på telefon og chat. På et nettapotek kan man også lese pakningsvedlegg og se demonstrasjonsvideoer i ro og mak, og man kan enkelt se om medisinene man trenger er på lager, sier Geir Eide, daglig leder i Komplett apotek. Legemidlene vil ikke bli levert i postkassene fordi Helsedepartementet mener det er uegnet for reseptmedisin, spesielt fordi mange medisiner ikke tåler høye eller lave temperaturer. POSITIV TIL NETTAPOTEK – Kundene vil kunne velge mellom levering på postkontoret eller personlig levering på døra, sier Geir Eide i Komplett apotek. Diabetesforbundet er positiv til nett apotek. – Det kan være en god løsning for de som av ulike grunner har pro blemer med å komme seg på apoteket. Men det er viktig at det er lett å få personlig vei ledning på telefon og chat, sier Linda Markham, politisk rådgiver i Diabetesfor bundet.

•

Geir Eide er daglig leder i Komplett apotek. Foto: Komplett

Diabetes 1/2016

global diabetes Anette Skomsøy, bistands- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet

Sharjah-deklarasjonen

Sammen om å forebygge og bekjempe I dag lever 415 millioner mennesker med diabetes på verdensbasis. Innen 2040 forventes det at antallet har steget til 642 millioner. For å snu utviklingen, tas det en rekke initiativ. Ett av dem er Sharjah-deklarasjonen, som den norske NCD-alliansen støtter og som forplikter ulike land til å ta mer ansvar. kke-smittsomme sykdommer er inkludert i «2030-agen daen for bærekraftig utvikling» som overtar for tusenårs målene som utløper 2015. Fram til 2030 er målet å redusere tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer som for eksempel diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer med 33 prosent. Men første steg på veien er å redusere dødeligheten med 25 prosent innen 2025. For å nå målet må det handles. Deklarasjonen, som ble inngått på det første globale NCD

lliance Forum i gulfstaten Sharjah, har et mål om å øke ansvar A ligheten til å forebygge og redusere dødsfall, funksjonshemnin ger, stigma og diskrimineringer som følge av ikke-smittsomme sykdommer. Mer enn 200 representanter fra 43 ulike lands NCD-allianser, deriblant Norge, deltok på forumet. Hensikten var å diskutere og enes om veien videre for å styrke interesseorganisasjonens arbeid i å implementere og nå målet i 2030-agendaen.

Kathrine Hestø Hansen (nummer to fra høyre) fra Diabetesforbundet deltok i den norske NCD-alliansens delegasjon. Representanter fra til sammen 43 land deltok på NCD Alliance Forum i Sharjah, deriblant Canada og Tyskland. Foto: Diabetesforbundet

54 Diabetes

1/2016

HANDLING PÅ NASJONALT NIVÅ Deklarasjonen inneholder de viktigste anbefalingene som ble løftet frem i forumet, og som vil bli brukt for å nå målet i 2030-agendaen. – Hensikten med forumet var å flytte fokus på å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer fra globalt til nasjonalt nivå. Det vil si fra Global Action Plans til National Action Plans. En stor del av forumet handlet om å utveksle erfaringer. Det skal nå samles bevis fram til FNs tredje høynivåmøte om ikke-smittsomme syk dommer i 2018, sier Katrine Hestø Hansen i Diabetesforbundet, som deltok i delegasjonen til den norske NCD-alliansen.

gjør det mulig å samarbeide på tvers. For å endre vaner, og for å kunne stille etiske krav, må vi ha fakta å slå i bordet med. Fakta som viser at tobakk og usunn mat er skadelig og fører til syk dommer som for eksempel diabetes og kreft, sier Hestø Hansen. Initiativtaker til det første globale NCD Alliance Forum var hennes høyhet Sheikha Jawaher Al Qasimi, som også betalte for deltakelsen til alle representantene. Hun har et dedikert engasje ment for ikke-smittsomme sykdommer, spesielt kreft, og inten sjonen er å samle organisasjonene til et nytt forum i 2017.

•

Fak ta

STRENGERE ETISKE KRAV Hestø Hansen forteller videre at en viktig målgruppe å nå i arbeidet, er ungdom. I tillegg er det viktig å få til godt samarbeid med næringslivet. Kanskje må man være strengere på hvilke etiske krav som legges til grunn for samarbeidet. Men det er stor forskjell mellom land i Europa og Afrika med hensyn til hvilke etiske krav som er realistiske og mulige å stille overfor økono miske interesser, som tobakksindustrien. I et land som Zambia, der Diabetesforbundet har et samarbeid, er dyrking av tobakk en viktig inntektskilde for mange bønder. – Betydningen av fakta ble understreket i forumet. Verden endrer seg nå som teknologien er tilgjengelig for de fleste, og

• • •

•

Norge er ett av 43 land som står bak Sharjah-deklara sjonen. Deklarasjonen skal bidra til at NCD-målet i «2030-agendaen for bærekraftig utvikling» nås. Tall og fakta om ikke-smittsomme sykdommer kan du få gratis NCD Data Finder – en app som kan lastes ned i App Store eller Google Play. Forkortelsen NCD står for non-communicable disease (ikke-smittsomme sykdommer).

Påvirker ikke blodsukkeret!

Les mer på • • • •

Søtet med sukralose 18 gram karbohydrater 80% kostfiber (vingummibamser 66%) 0 gram fett

• • • •

Inneholder 2 kcal pr. gram Gir en GI på kun 5 Påvirker ikke blodsukkeret Kjøpes på apotek

fribol.no Importør: Aponor AS

Diabetes 1/2016

«Intet enkelttiltak har så mange positive effekter for fysisk og psykisk helse som fysisk aktivitet»

Vegard Nilsen intervjuet personer som hadde økt risiko for diabetes om deres mestringsevne. Foto: Rune Jonassen, Sørlandet sykehus

Mestringsevne gjør det lettere å endre livsstil Personer med høy mestringsevne har større sjanse for å lykkes med å endre livsstil, viser ny forskning. Tekst Kristine Aksvik

ivsstilsendring er viktig for å forebygge diabetes type 2. Forsker og lege Vegard Nilsen ønsket å undersøke hvem som lykkes med å legge om livsstilen, og hva som kjennetegner de som lykkes. 213 personer med risiko for diabetes type 2 deltok i studien som ble utført ved Kristiansand sykehus. Deltakerne ble fulgt i 18 måneder. Alle var overvektige, med en gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 31. Alle deltakere hadde økt risiko for å utvikle diabetes type 2. Studien er et samarbeid mellom Sørlandet sykehus Kristian sand og Universitetet i Bergen.

FANT FELLESNEVNER FOR SUKSESS For å måle mestringsevnen hos deltakerne, brukte Nilsen et skjema som er utviklet av sosiologen Aaron Antonovsky. Han er kjent for blant annet å ha undersøkt den psykiske helsen til overlevende etter konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Han har stilt spørsmålet: «hva kjennetegner personer som har

56 Diabetes

1/2016

opplevd store og belastende «stress-situasjoner» – og som på tross av dette har god helse og gode liv? Fellesnevneren han fant, var at disse personene hadde en sterk «opplevelse av sammenheng (OAS)» som vi kan forenkle til å kalle mestringsevne. Han utviklet så et spørreskjema for å måle dette. Mestringsevne er her inndelt i tre faktorer. Å UNNGÅ OFFERROLLEN For det første handler det om å klare å sette ting i sammenheng og forstå. Hvis man opplever indre eller ytre stress, vil en per son med høy mestringsevne klare å sette hendelsene i en sam menheng. En person med lavere mestringsevne vil føle at man ikke har kontroll. Den andre faktoren er håndterbarhet, i hvilken grad man har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å takle situasjoner som dukker opp. De som skårer lavt her kan ofte innta «offerrollen» og tenke at det er skjebnen som styrer. Den tredje faktoren går på meningsfullhet, om livet er forståelig rent følelsesmessig, og at

livets problemer er verdt engasjement og innsats. En person med høy mestringsevne vil ta utfordringene som kommer og gjøre sitt beste for å komme seg gjennom på en anstendig måte.

med alle disse effektene, ville ethvert menneske tatt pillen daglig. I studien kom det fram at det var stor forskjell mellom graden av mestringsevne hos deltakerne. Tidligere studier har vist at mest ringsegenskaper dannes tidlig i live, eller i tiden som ung voksen.

ØNSKET VEKTTAP OG BEDRE FYSISK FORM Deltakerne i studien satte seg sine egne personlige mål med tanke på vekttap, fysisk aktivitet og kostomlegging. Et definert vekttap og et definert mål på bedring av fysisk form og kost endring, ble brukt som suksesskriterium i studien. Ni av ti klarte å oppnå minst en av målsetningene i studien, mens bare 16 pro sent klarte et kombinert mål som var satt. Nilsen fant ut at graden av mestringsevne hadde stor innvirk ning på om deltakerne lyktes med å legge om livsstilen eller ei. – Vi fant ut at 44 prosent av dem med høy mestringsevne lyktes med å endre livsstil, men bare tre prosent av dem med lav mestringsevne klarte det, sier Nilsen. TRENING KAN HALVERE ANTALL SYKE Han understreker at omlegging av livstil er viktigere enn noe annet for å forebygge diabetes type 2. – Tidligere studier har vist at moderate vekttap i størrelsen 3,5–5,5 kg i kombinasjon med moderate doser av aktivitet, til svarende 30 minutter rask gange per dag, kan halvere andelen som utvikler diabetes type 2. Kosthold og fysisk aktivitet er undervurderte ingredienser innenfor dagens helsevesen. «VERDENS BESTE MEDISIN» Nilsen omtaler fysisk aktivitet som «verdens beste medisin». – Intet enkelttiltak har så mange positive effekter for fysisk og psykisk helse som fysisk aktivitet. Hadde vi utviklet en pille

HVORDAN DU HAR DET OG TAR DET Nilsen peker på at helse er noe annet enn fravær av sykdom, og at personer med høy mestringsevne gjerne lever etter «det handler ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». – Du kan gjerne ha fire diagnoser, og ha en opplevelse av god helse. Eller du kan ha ingen diagnoser, og ha en opplevelse av dårlig helse. Nilsen mener det er viktig at helsepersonell bruker spørre skjemaet på 13 spørsmål for å finne ut graden av mestrings evne. Svaret du får, sier mye om pasienten som sitter foran deg. – Det er også viktig at helsepersonell finner ut hvor på stigen pasienter er, når det gjelder motivasjon og endringstankegang. En pasient som for eksempel ikke er motivert til å slutte å røyke, kan ikke møtes på samme måte som en pasient som er motivert for å slutte, sier Nilsen. TILRETTELEGGE BEHANDLING OG OPPFØLGING Han viser til en rekke metoder som kan hjelpe pasienter og helsepersonell når det gjelder å øke motivasjon og ønske om endring. Det kan for eksempel skje gjennom å bruke motive rende intervju eller kognitiv atferdsterapi. Ved å vite mest mulig om pasientenes mestringsevne, motivasjon og måte å tenke på, er det lettere å tilby riktig behandling og oppfølging.

•

Har du sukkersyke (diabetes mellitus 2) og hjertesykdom? Hardu duinteressert sukkersykei å(diabetes mellitus 2)av ogethjertesykdom? Er delta i utprøving nytt legemiddel som forhindrer blodpropp? Er du interessert i å delta i utprøving av et nytt legemiddel som forhindrer blodpropp? Vi søker deg som:  har diabetes mellitus type 2  Har kransåresykdom og/eller har gjennomgått utblokking eller operasjon av kransårene (bypassoperasjon)  Ikke har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag  Er 50 år eller eldre Studien varer i ca. 3 år og omfatter besøk hos lege/sykepleier omtrent hvert halvår. Hensikten er å undersøke om et blodpropphemmende legemiddel (tabletter) kan redusere risikoen for hjerte/kar-sykdom. Legebesøkene og behandlingen er gratis. Deltakelsen i studien er frivillig og du kan når som helst trekke deg. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk og godkjent av Statens Legemiddelverk. For mer informasjon, ta kontakt med ett av følgende deltakende sentra: Senternavn

Ansvarlig lege

Kontaktperson

E-post

Telefonnr. Telefontid:

Svelvik legesenter

Tadeusz Tomala

Sykepleier Lene Ebbestad

lene.ebbestad@gmail.com

990 35 832

Man-fre: 0900-1500

Skedsmo Medisinske senter

Knut Risberg

Sykepleier Hildegunn Hansen

hgunnha@online.no

456 13 441

Man-tor: 1300-1500

Lambertseter legesenter, Oslo

Satish Arora

Lege Satish Arora

satish.arora@medisin.uio.no

Kun e-post

Nordlandssykehuset HF, Bodø

Knut Tore Lappegård

Sykepleier Terje Enebakk

terje.enebakk@nordlandssykehuset.no

Kun e-post

Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer

Emil Asprusten

Sykepleier Gisle Szacinski

gisle.szacinski@sykehuset-innlandet.no

979 58 476

Man-fre: 0800-1500

Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Chrstian Van Den Heuvel

Sykepleier Berit Gravrok

Berit.Gravrok@unn.no

901 20 565

Man-fre: 0900-1600

Stavanger Universitetssjukehus HF

Dennis Nilsen

Sykepleier Solfrid Moen

Solfrid.moen@stahf.no

51 91 09 19 Man-fre: 0800-1400

Medi3 Ålesund

Thorbjørn Kjærnli

Sykepleier Ole Andreas Erstad

studie@medi3.no

70 11 71 31 Man-fre: 0800-1530

Kalbakkenklinikken, Oslo

Alamdar Khusrawi

Daglig leder Reza Khusrawi

post@kalbakkenklinikken.no

45 41 65 65 Man-fre: 0900-1800

Trondheim hjertesenter AS

Gunnar Skjelvan

Sykepleier Sissel Strand

trondheim@hjertesenter.no

73 50 14 30 Man-fre: 1000-1600

Sykehuset Telemark HF, Skien

Charlotte Gibbs

Sykepleier Edny Flagstad

fled@sthf.no

35 00 44 54 Man-fre: 1230-1500

Vestfold hjertesenter AS, Sandefjord

Jan Berg-Johansen

Sykepleier Hege T. Antonsen

helse@vhs.nhn.no

Kun e-post

Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet Lars Gullestad

Sykepleier Karianne Moss Hansen

kahansen@ous-hf.no

23 07 24 07 Man-fre: 0900-1500

Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger

Sykepleier Elisabeth Werenskiold

Elisabeth.Werenskiold@sykehuset-innlandet.no

62 88 73 71 Man-fre: 0900-1500

Robert Hagemeier

Kun e-post

Diabetes 1/2016 AstraZenica_1_16.indd 1

57 15.02.16 07.33

Den psykologiske siden Ane Wilhelmsen-Langeland er privatpraktiserende psykolog og PhD. Jobber ved Institutt for psykologisk rådgivning og Bergen søvnsenter. anewillang@hotmail.com

Føling i natten et kribler i kroppen, men ikke på en god måte. Jeg svetter og er kald samtidig. Er utrolig trøtt og vil bare sove videre. Drømmer at jeg må rekke noe, rekke over alt jeg har på planen i morgen. Jeg håper barna har en god morgen så det ikke blir så stress. Jeg får så høyt blodsukker av stressmorgener (adrenalin og andre stresshormoner øker insulinbehovet mitt). Håper de ikke krangler for mye i dag. Så har jeg den teksten til det pro sjektet på jobben jeg burde fullført, så snart jeg kommer på jobb i morgen, før første avtale. Jeg vet jo at jeg ikke bør tenke på dette midt på natten, det er ingenting jeg kan gjøre med dette akkurat nå uansett. Min mann puster (snorker på ingen måte). For en irriterende pustelyd! Kan han ikke slutte? Nei vent, jeg vil jo ikke at han skal slutte å puste, hva er det jeg tenker på? Er litt sulten. Slutt å tenke på det, det er frokost om noen timer. Molly (hunden) sover tungt og ligger og rykker og klynker. Er det mulig? Kan det ikke være litt fred å få om natten engang? Uro i kroppen, i brystet. Hjertet banker fortere enn normalt. Stakkars de som har angst, de har det sånn ofte. Hva er det jeg pleier å si? Åpne opp for uroen. Stå i ubehaget! Ønsk følelsen velkommen! Hvorfor stres ser jeg akkurat nå? Dette er bare tull. Nei, nå må jeg bare sove videre og slutte å tenke på alt dette. Hva er egentlig klokken?

Ser på klokken. Klokken er 03.11. Jeg skjønner at jeg har føling. Ah! For tredje natt på rad. Måler blodsukkeret, det er 2.7 mmol/l. På tide å redusere basal dosen på insulinpumpen i dette tidsrommet. Etterpå, i morgen kanskje. Nå må jeg ha mat. Står opp, går skjelvende ned på kjøk kenet og lager meg en grovbrødskive med brunost og litt sylte tøy på toppen, og et lite glass melk. Det er ikke så lett som det høres ut, ikke når man skjelver på hendene og er rar i hodet og svetter og fryser samtidig. Men jeg får det til, lurer på hvordan det ville sett ut om jeg så det på video. Det smaker helt fantas tisk! Jeg får lyst å spise opp resten av brødet, ta på honning, peanøttsmør, syltetøy, Nugatti. Ja – gjerne alt samtidig! Ah, det hadde vært fantastisk å gi etter for den vanvittige sulten og søt suget jeg har akkurat nå! Men jeg gjør det ikke. Jeg har erfart gang på gang hva slike nattlige følings-matorgier gjør med insu linbehovet mitt – det blir skyhøyt! Og jeg våkner opp helt elendig, kvalm og stappmett og svim mel. Jeg har jo bare føling nå og skal få opp blodsukkeret litt, jeg skal ha min andre medisin – mat! Mens jeg sitter der med tomt fat har jeg fortsatt symptomene; jeg svetter, skjelver, er svim mel, kald, urolig i brystet, hjertet løper galopp. Skulle gjerne spist helt til symptomene gir seg, det er det som føles naturlig.

Foto: Colourbox

58 Diabetes

6/2015

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

Men jeg har tenkt på det mange ganger når jeg ikke har føling; at jeg må huske å ikke spise for mye, det tar litt tid før symptomene går vekk. Må huske på dette nå. Fortsatt sulten som en ulv. Setter fatet og glasset i kjøleskapet ... ups – det var noe feil der, de skal jo i oppvaskmaskinen! Sylte tøyet og brunosten settes inn igjen i kjøleskapet. Går forbi badet på vei opp igjen i sengen. Burde jeg pusse tenner nå? Nja … dropper det. Går opp og legger meg igjen. Fortsatt skjelven. Sengen er våt av svette – æsj! Ekkelt og kaldt å legge seg i, men fort kjennes det ganske deilig ut å legge seg. Symptomene er endelig nesten borte. Hjertet har roet seg, jeg har normal temperatur. Ikke så rar i hodet len ger, bare trøtt. Fryktelig trøtt! Jeg skjelver ikke lenger, og føler meg rolig. Alt jeg skal i morgen bryr jeg ikke om akku rat nå. Lurer på hvor lenge jeg lå og tenkte på alt det tullet før jeg skjønte at jeg hadde føling? Vent litt, hva spiste jeg? Hmm … jeg hadde 2.7 mmol/l i blodsukker, spiste en skive med brunost og syltetøy, og drakk ett glass melk. Det var kanskje i overkant mye. Jeg trenger nok litt insulin også. Setter en bolus med 0.7 enheter. Tenk, 0.7 enheter insulin kan utgjøre forskjellen på 13–14 mmol/l om 2 til 3 timer, eller 7–8 mmol/l (håper jeg hvert fall). Jeg legger meg til å sove, tilfreds med vurderingen min. Gleder meg til mer søvn. Vel vitende om at jeg vil kjenne dette gjennom dagen i mor gen. Våkner 06.15. Kjennes det greit ut? Må tisse, men ikke på en sånn høyt blodsukker-måte. Ikke bomull i munnen og den rare følelsen i munnen når blodsukkeret er høyt. Trøtt, men ikke så svimmel som når jeg våkner med 16 mmol/l i blodsukker etter en nattlig føling med matorgie. Har jeg klart å ha en nattlig føling uten å våkne med høyt blodsuk ker? Jeg måler blodsukkeret og det er 8.6 mmol/l. Høyere enn anbefalt morgenblodsukker, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg er kjempefornøyd! Jeg står opp og forsøker å være omsorgsfull mot meg selv. Min naturlige reaksjon er «kom igjen, det kunne vært verre, det er ikke akkurat synd på deg, den diabetesen skal ikke få styre livet ditt!» Jeg øver på å være mer omsorgsfull mot meg selv, prøver å tenke hva jeg ville sagt til ett av barna mine om det var de som hadde hatt en slik natt? I dag er det greit at du ikke er helt med. I dag er det god grunn til ikke å føle seg på topp. I dag kan du gi deg selv litt slack. Jeg har en vanlig morgen med min mann og mine tre gutter. Leverer på skole og barnehage. Går på jobb, henter i barne hagen. Drar hjem og lager middag. Min mann og den eldste sønnen vår kommer hjem, min mann overtar middagslagin gen fordi han vet at jeg hadde føling i natt. Dagen blir helt grei. Men bare fordi jeg tillot meg selv ikke å være på topp i dag, jeg ga meg selv omsorg. Øvelse gjør mester.

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

•

Diabetes 1/2016

Finn formen med Kristin Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

Bli sterk med Styrk! 2016 står foran oss med blanke ark, og du kan bestemme selv hvordan du vil fylle sidene med gode opplevelser. Det er viktig å føle seg tilfreds i egen kropp – den skal du ha med deg resten av livet. Den beste investeringen for egen helse er å sette av 30 minutter til fysisk aktivitet hver dag. Jeg hjelper deg med å komme i gang med treningen. Du kommer til å føle deg sterkere både fysisk og mentalt. Treningsøvelsene som blir presentert i dette nummeret av Diabetes er hentet fra vår nylanserte treningsapp Styrk! Du kan trene programmene når som helst og hvor som helst. Gi deg selv en nyttårsgave og last ned gratisappen Styrk! Appen illustrerer, med hjelp av animasjonsfigurer, hvordan teknikken skal utføres og hvilke muskler du trener i de aktuelle øvelsene. I tillegg får du kunnskap om hvordan du kan øke belastningen og få progresjon i treningen din.

Lykke til!

TRENINGSPROGRAM 30 MIN

TRENINGSPROGRAM 45 MIN

KNEBØY

7 2

CRUNCHES

PUSH-UPS

BEKKENLØFT

CRUNCHES

6-8

repetisjoner

serier

1-3 ganger per uke

3 UTFALL

1-3

ganger per uke

MARKLØFT

PUSH-UPS

4 ROING

4 SKULDERPRESS

ROING

Velg en lettere variant av øvelsen dersom du ikke klarer 6 repetisjoner. Klarer du flere enn 8 repetisjoner, velg en tyngre variant av øvelsen.

Se animasjoner i appen for tips til å senke eller øke belastningen.

Korrekt utførelse er viktigere enn antall repetisjoner.

60 Diabetes

1/2016

FØLG OSS! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

diabetes.no

Bli motivert på Instagram Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram. Du finner meg som @motivasjonskristin

Ta bilde av din favorittøvelse fra appen Styrk! og hashtagg bildene med #sterkmedstyrk

MEDLEMSKAP Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Fakta om Styrk! • •

• • •

Appen kan lastes ned gratis i App Store og Google Play. Søk etter «Styrk!» Du kan velge mellom tre ulike progresjonsnivåer. Øvelsene passer derfor til alle, uansett hvilket nivå du er på. I tillegg til norsk, finnes den på fem ulike språk: engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk. Rundt 30.000 har allerede lastet ned appen. Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Ani mations, med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet.

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

Diabetes 1/2016

Forskning

Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter

Økt restvekt etter fødsel – hvordan unngå det? tadig flere personer lever med diabetes type 2, men mange får en hjerte- karsykdom i løpet av livet. Bedre medisinsk behandling av hjerteinfarkt og slag har redusert dødeligheten i den generelle befolkningen, men vi vet ikke om dette også gjelder for personer med diabetes type 2. Det er også usikkert om dårlig blodsukkerkontroll og nedsatt nyrefunksjon påvirker dødelighe ten. I Sverige har forskere ved Universitet i Gøteborg nå forsøkt å svare på disse spørsmålene. De har brukt data fra det svenske Diabetesregisteret, der mer enn 90 prosent svenske personer med diabetes er inkludert. I registrert var det 435 369 personer med diabetes type 2, og for hver person med diabetes type 2 ble det trukket fem tilfeldige personer i den generelle befolkningen av samme alder og kjønn. Etter at alle disse ble fulgt i gjennom snittlig 4,7 år, sammenlignet forskerne dødeligheten og dødsår sakene hos personer med diabetes type 2, og de uten diabetes. Overdødeligheten, altså i hvilken grad personer med diabe tes type 2 hadde økt dødelighet sammenlignet med den gene relle befolkningen, varierte veldig. Personer med diabetes hadde ca. 15 prosent høyere dødelighet enn de uten diabetes, men

denne risikoen var ikke så stor som i tidligere undersøkelser, se figur 1. Det som er spesielt interessant, var at overdødeligheten varierte i stor grad mellom ulike grupper. Alder under 55 år, nedsatt nyrefunksjon og dårlig blodsukkerkontroll økte overdø deligheten betydelig, mens for eksempel personer med diabetes type 2 mellom 64 og 75 år uten nyrekomplikasjoner og med langtidsblodsukker (HbA1c) under 7 prosent, ikke hadde for høyet dødelighet i det hele tatt. I Norge har vi dessverre ikke gode data på dødeligheten hos personer med diabetes type 2, men det er grunn til å tro at situ asjonen hos oss ligner på den svenske. De svenske tallene tyder på at vi skal fortsette det gode arbeidet som gjøres for å fore bygge hjerte- karsykdom hos alle med diabetes, men ha et ekstra fokus på de som får diabetes type 2 tidlig, og de med komplikasjoner og dårlig blodsukkerkontroll. N Engl J Med 2015; 373:1720-1732 Hanne Løvdal Gulseth

SPENNENDE GRUPPELEDERKURS

For mer informasjon og påmelding, send e-post til: finnformen@diabetes.no

Vil du inspirere andre til å endre levevaner?

Bli gruppeleder og finn formen med Diabetesforbundet. Gruppelederkurset varer i fire timer. På kurset får du de verktøyene du trenger for å starte opp og lede din egen motivasjonsgruppe. Et skreddersydd program som inkluderer aktivitetstips, trenings-cd og oppskriftshefte er en del av kursmaterialet. Alt du trenger er et ønske om å bedre din og andres helse på en ny og spennende måte. Sted og dato: Hamar lørdag 6. februar / Oslo 24. september

diabetes.no/finnformen

62 Diabetes

1/2016

Millioner til forskning på type 1 og virus Virus KAN være årsaken til diabetes type 1. Dette er en mulig konklusjon når forskere i Oslo nå skal dra nytte av ni millioner kroner i forskningsmidler fra Helse Sør-Øst. Tekst Sven Grotdal

amtidig er Oslo Diabetes Forskningssenter innlemmet i et stort europeisk konsortium med 350 millioner i potten. Professor Knut Dahl-Jørgensen ved Universitetet i Oslo (UiO) og doktorgradsstudent Lars Krogvold ved Oslo Universitetssykehus (OUS) leder det banebrytende forskningsprosjektet som ser på rollene som virus kan spille i utvikling og forebygging av diabe tes type 1, de såkalte DiViD-studiene. Gjennom å ta vevsprøver (biopsier) har de kunnet fastslå det Knut Dahl-Jørgensen omtaler som «en kronisk, lavgradig virusin feksjon i de insulinproduserende øyene i bukspyttkjertelen ved diagnosetidspunktet for type 1-diabetes». Og til forskning.no kunne Lars Krogvold i mars i fjor fortelle at biopsiene har tatt type 1-forskningen et hakk videre: De insulinproduserende viser seg å ha evnen til å produsere insulin også etterpå, når de blir stimulert i et laboratorium. – Det nye er at vi også fant ut at cellene økte evnen til å pro dusere insulin etter noen dager utenfor kroppen. Hos noen ble evnen omtrent den samme som hos celler fra personer uten dia betes, kunne han fortelle.

Takket være de ferske millionene fra Helse Sør-Øst, skal DiViD-forskerne nå i gang med en behandlingsstudie: Nydiagnos tiserte type 1-ere skal få antivirale midler med mål å bevare mest mulig av insulinproduksjonen ved diagnosetidspunktet. Og når én god brikke faller på plass, kommer også en annen. Sammen med 1. amanuensis og overlege Torild Skrivarhaug, som er leder av Barnediabetesregisteret, og professor Geir Joner, er Knut Dahl-Jørgensen inntatt som partner og representerer Universitetet i Oslo i det internasjonale, EU-samarbeidsprosjektet INNODIA. INNODIA har 30 partnere, har nylig fått 350 millioner kroner fra EU for sju år med forskning på diabetes type 1 og har som mål å finne nye behandlinger både for å forebygge diabetes type 1 og bevare insulinproduksjonen ved nyoppdaget diabetes, samt å forebygge diabetes senskader. – Vi har dessverre bare fått en liten del av disse pengene, men det er uansett viktig for oss å være med i denne forsknin gen, sier Torild Skrivarhaug. Les hele saken på diabetes.no

Kjølemapper fra FRIO Produkter til trygg transport og oppbevaring av medikamenter, f.eks. insulin. Ant.

Art.

MEDL. PRIS

PRIS

1300

FRIO Duo kjølemappe svart

kr 150,-

kr 250,-

1301

FRIO Duo kjølemappe lilla

kr 150,-

kr 250,-

1305

FRIO Duo kjølemappe rød

kr 150,-

kr 250,-

1302

FRIO Stor kjølemappe svart

kr 175,-

kr 275,-

1303

FRIO Stor kjølemappe lilla

kr 175,-

kr 275,-

1306

FRIO Stor kjølemappe rød

kr 175,-

kr 275,-

1307

FRIO Ekstra stor kjølemappe lilla

kr 200,-

kr 300,-

1308

FRIO Ekstra stor kjølemappe svart

kr 200,-

kr 300,-

Priser er inkludert porto og ekspedisjon.

Bestill direkte fra vår nettbutikk. Der har vi også flere produkter og nyttig informasjonsmateriell om diabetes: http://dia.diabetes.no/nettbutikk. Du kan også bestille produktene ved å sende e-post til post@diabetes.no eller ringe 23 05 18 00.

www.diabetes.no

Diabetes 1/2016

diabeteskalenderen

ØSTFOLD Postboks 20, 1701 Sarpsborg. Tlf. 920 49 766. Kontoradresse: St. Marie gt. 151, 1725 Sarpsborg. Kontakt: Leder Bjørn Melsom, nestleder Nina Bruun Hansen. 6. mars: Eventyrfabrikken, Sarpsborg. 0–16 år. Nærmere info kommer. 24. april: Klatring på grensen, Halden. 0–16 år. Nærmere info kommer. Diabetesforbundet Fredrikstad og omegn Prestegårdsskogen 83. Tlf. 417 89 719. Web: diabetes.no. Kontakt: Kristine Kjøl holt-Eilertsen og Alice Thersia Berger. 24. april: Klatring på grensen, Halden. 0–18 år. Nærmere info kommer. Diabetesforbundet Indre Østfold Postboks 178, 1801 Askim. Kontakt, Jorunn Lorentzen, tlf. 950 41 809. Diabetesforbundet Moss og omegn Gågruppe i Nesparken hver ons. 18.15. Møtes ved Mossehallen. Kontakt: Einar, tlf. 951 75 689. 1. mars 17.30: Mat- og motivasjonskurs på Ekholt skole, ved instruktør Lisbeth Finne. Matlaging og erfaringsutveksling. Egenandel kr. 300,- for seks kurskvelder. Kontakt: lisbethfinne68@gmail.com 15. mars 17.30: Mat- og motivasjonskurs på Ekholt skole, ved instruktør Lisbeth Finne. Matlaging og erfaringsutveksling. Egenandel kr. 300,- for seks kurskvelder. Kontakt: lisbethfinne68@gmail.com 12. april 17.30: Mat- og motivasjonskurs på Ekholt skole, ved instruktør Lisbeth Finne. Matlaging og erfaringsutveksling. Egenandel kr. 300,- for seks kurskvelder. Kontakt: lisbethfinne68@gmail.com 21. april: Temamøte med forbundsleder Nina Skille. Nærmere detaljer om tid og sted kommer. 26. april 17.30: Mat- og motivasjonskurs på Ekholt skole, ved instruktør Lisbeth Finne. Matlaging og erfaringsutveksling. Egenandel kr. 300,- for seks kurskvelder. Kontakt: lisbethfinne68@gmail.com Diabetesforbundet Sarpsborg og omegn Postboks 20, 1701 Sarpsborg. Kontakt: Ole Petter Wendelboe, tlf. 986 27 217. 1. mars 18.30: Temamøte, Svaleskiva Borg Bryggeri. Foredrag ved diabetes sykepleier Karin Pettersen. Bevertning og utlodning. Nærmere info kommer på SMS. Husk å registrere telefonnummeret ditt.

64 Diabetes

1/2016

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

6. mars: Eventyrfabrikken, Sarpsborg. 0–18 år. Nærmere info kommer. 24. april: Klatring på grensen, Halden. 0–18 år. Nærmere info kommer.

AKERSHUS Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog. Tlf. 464 62 960. Åpningstider: 9–17 på tlf. Web: facebook.com/pages/Diabetesforbun det-Akershus/207552585938951?fref=ts. Kontakt: Leder, Siv-Heidi Holmen. Nest leder, Arnfinn Hanssen Eide. Sekretær, Øystein Greiffe. Økonomiansvarlig, Eivind Kleppan. Styremedlem, Kjell Emilsen. BFU Akershus, barn/forelderkontakt: Siv-Heidi Holmen, tlf. 464 62 960. E-post: akershus@diabetes.no 12. mars: Årsmøte i fylket, på Quality Hotel & Resort Sarpsborg. Tidspunkt for oppstart kommer vi tilbake med. 22.–24. april: Barn 0–16 år inviteres til familiehelg. Diabetesforbundet Asker og Bærum Gislebakken 16, 1390 Vollen. Kontakt: Leder Vigdis Tangen, tlf. 463 20 468. E-post: vigdistangen1957@gmail.com Nettverksgruppen barn. Barnegruppa er for alle barn med diabetes mellom 0 og 13 år bosatt i Asker eller Bærum. Kontakt personer for nettverksgruppen barn: Anette Grande Urhamar, tlf. 920 21 064 og Lene Kongerud, tlf. 970 78 625. E-post: diabetesbarna@gmail.com Annen hver tors.: Eldregruppen møtes på formiddager, Stabekk og Jar Seniorsenter. Kontakt Karin Falck Ytter på tlf. 67 53 81 20 for mer informasjon. 17. feb. kl. 18: Årsmøte på Blakstad Syke hus, møterom 4. Diabetesforbundet Nedre Romerike 29. feb. kl. 18: Årsmøte i Solheimveien 62 B, Lørenskog. Diabetesforbundet Øvre Romerike Gamle Dalsveg 54, 2032 Maura. Kontakt: Leder Lisbeth Aalvik, tlf. 478 02 379. E-post: aalviklisbeth@gmail.com Diabetesforbundet Aurskog-Høland Nordveien 12, 1930 Aurskog. Kontakt: Leder Siv-Heidi Holmen, tlf. 464 62 960. Åpningstider: 9–17 på telefon. 1. ons. hver måned 18–20: Motivasjons gruppe, Rådhuset på Bjørkelangen. Kon takt Siv-Heidi Pandur, tlf. 464 62 960.

OSLO Postboks 85 Røa, 0701 Oslo. Tlf. 458 71 030. Web: diabetes.no/oslo. E-post: oslo@dia betes.no 5.–6. mars: Damenes Spahelg på Holmen Fjordhotell. Selv om vi har diabetes, og kanskje nettopp derfor, bør vi ta vare på oss selv. Hva er vel da mer avslappende enn en spahelg? Inkludert i prisen er demonstrasjon av hudpleie og kanskje også makeup. Vi starter kl. 10 lørdag den 5. mars, og «det formelle» programmet avsluttes etter frokost søndag. Spabehand linger må bestilles av den enkelte. Mer informasjon om tilbudene kommer på våre hjemmesider. Lunsj og middag lørdag med en enhet drikke til middagen er inkludert. Videre frokost søndag. På dette arrange mentet er det begrenset plass, så her er det «førstemann til mølla». Påmelding til diabeteskurs@gmail.com snarest. Du kan også sende påmelding i brev til Diabetes forbundet Oslo, Postboks 85 Røa, 0701 Oslo, eller ringe tlf. 934 01 210 på hver dager etter kl. 17. Egenandel medlemmer kr 1500,- og kr 2000,- for ikke-medlem mer. Beløpet betales til kontonr. 1503 12 37022 når du har fått bekreftet at det er plass. 23. april: Diabetesforbundet Oslo invite rer til heldagsseminar for medlemmer med diabetes type 1 på Radisson Blu Hotel Nydalen. Dagsseminaret vil være delt i to grupper. En gruppe for voksne fra ca 30 år og oppover, og en for UngDi abetes, alder 14–ca. 30. Foredragene for de to gruppene vil delvis foregå separat. På seminaret vil du bl.a møte Overlege Trond Geir Jenssen ved Oslo Universitets sykehus. Han vil snakke om siste nytt innen forskning. En psykolog vil ta tar for seg temaet «Mestring av reguleringsopp gaven ved diabetes type 1». Det vil også være foredrag med en diabetessyke pleier, og et foredrag om diabetes og kosthold. Vi inviterer også representanter fra diabetesindustrien, som har med seg produkter og svarer på spørsmål. Egen andel for medlemmer, kr 350,- betales til kontonr 1503 12 37022 når du har fått bekreftet at det er plass. Mer informasjon vil bli annonsert på vår hjemmeside og andre sosiale medier. Påmelding til diabe teskurs@gmail.com innen 28. mars. Dagen

er fortsatt under planlegging, og det vil bli lagt ut oppdatert informasjon på vår hjemmeside, i diabeteskalenderen og på facebooksiden vår. Vi vil også sende ut en mer utfyllende invitasjon til de som har e-postadressen sin registrert hos Diabetes forbundet. Diabetesforbundet Barn og Unge i Oslo E-post: ndfbarn@gmail.com. Web: ndfbarn.blogspot.com Diabetesforbundet Oslo Øst Postboks 6765 Rodeløkka, 0567 Oslo. E-post: diabetes.osloost@gmail.com. Web: diabetes.no/oslo 6. april kl. 18: Temamøte Oppsal Sam funnshus. Rettet mot personer med dia betes som har planer om å bli gravide. Mer informasjon vil bli annonsert på vår hjemmeside og andre sosiale medier. 10. mai kl. 18: Tur i Nydalen. Vi tar utgangspunkt i Nydalen, og går sammen langs Akerselva. Vi avslutter et passende sted med en kopp kaffe og en prat. Mer informasjon om fremmøtested vil bli annonsert på vår hjemmeside og andre sosiale medier. Diabetesforbundet Oslo Vest 29. feb. kl. 18: Temamøte Røa Samfunns hus. Sjarmen med diabetestarmen! En reise i de siste åras forskning på sammen heng mellom tarmflora og diabetes type 2. Klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas gir oss innsikt i dette spennende temaet. Hun har lang erfaring med diabe tespasienter, jobber som forsker ved Oslo Universitetssykehus og er ernæringsfag lig medarbeider i Diabetesforbundet. Arran gementet er gratis, men vi selger lodd, ta gjerne med kontanter. Flotte premier! 29. feb. kl. 19: Ordinært årsmøte Røa Samfunnshus. Formell innkalling med saksliste og årsmøtedokumenter er lagt ut på vår hjemmeside diabetes.no/oslo. Kontakt styret hvis du har problemer med å innhente denne informasjonen. 3. mars–28. april: Finn formen med Dia betesforbundet Oslo Vest. Denne våren får vi motivasjonen opp på torsdagskvel der fra uke 9–17, med unntak av påske uken. Vi vil treffes på Huseby skole hvor vi skal trene, lage mat og dele erfaringer om livet med diabetes. Målet er å lære av hverandre, få tips om regulering av blodsukkeret ved å spise sunn og god mat og være aktive. Vi får også besøk to kvel der. Den ene kvelden av ernæringsfysio log Kirsti Bjerkan, som vil snakke både om motivasjon til trening og litt om mat. Den andre kvelden får vi besøk av en dia betessykepleier fra Aker sykehus, som blant annet vil lære oss litt om måling av blodsukker. Vi starter kl. 18 og holder på til ca. kl. 20 hver kveld. Egenandelen er

kr 200,- for medlemmer og kr 550,- for ikke-medlemmer.

HEDMARK Kontakt: Tommy Brattbo, tlf. 909 63 694. E-post: hedmark@diabetes.no Diabetesforbundet Elverum og omegn Kontakt: Britt Camilla W. Bæk, tlf. 951 42 542. Åpne møter. Vi holder åpne møter for medlemmer, andre med diabetes og men nesker med ulike sykdommer. Vi ønsker å få til et samarbeid med andre organisasjo ner som oss selv, for å utveksle erfaringer og hente motivasjon og inspirasjon. Vi vil enkelte ganger ha bestemte temaer på møtene, andre ganger bare de gode sam talene. Det vil være enkel servering og utlodning. Hjertelig velkommen til en prat med oss og andre. Tid og sted for senere møter blir lagt ut fortløpende, følg med. Diabetesforbundet Hamar og omland Heggvegen. Kontakt: May Iren Ødegaard, tlf. 472 79 692. Alltid åpent. Diabetesforbundet Odal Kontakt: Tommy Brattbo, tlf. 909 63 694. Hver ons. 11–13: Motivasjonsgruppe. Bli med å trimme, og lære mer om kosthold og diabetes. Fremmøte Frivilligsentralen, Gardvik, om ikke annen beskjed blir gitt. Diabetesforbundet Solør 2435 Braskereidfoss. Kontakt: Marthe Kraabøl, tlf. 488 96 013. Diabetesforbundet Moelv og omegn Kontakt: Nils Østerhaug, tlf. 932 09 045. E-post: nilsoes@online.no Diabetesforbundet Kongsvinger og Eidskog Kontakt: Odd Due, tlf. 62 82 62 82. Diabetesforbundet Nord-Østerdal Kontakt: Astrid Skaug, tlf. 62 48 07 71. Diabetesforbundet Midt-Østerdal Kontakt: Anne-Lise Skaret, tlf. 62 46 03 45. Diabetesforbundet Brumunddal Kontakt: Liv Torhild Sveen, tlf. 62 35 53 69.

OPPLAND Åkersvebakken 18, 2830 Raufoss. Kontakt: Jan Helge Smidsrød, tlf. 61 19 29 78. E-post: oppland@diabetes.no Diabetesforbundet Gjøvik/Toten Harevn. 12, 2830 Raufoss. Kontakt: Heidi K. Andreassen, tlf. 971 28 674. Fotterapi. Refusjon på kr. 300,- én gang hos fotterapeuter med diabeteskompe tanse: Mai Lisbeth Houth, Helga Bjørns gård og Irene Snuggerud. For mer info, tlf. 971 28 674. Diabetesforbundet Hadeland Orstadgutua 5, 2770 Jaren. Kontakt: Øyvind Dammen, tlf. 482 07 280. Diabetesforbundet Valdres Fotterapi: Delstøtte kr. 200,- i året. Charm

hud- og fotklinikk v/Randi Kårstad eller Fagernes fotterapi v/Marit Fystro. Diabetesforbundet Midt-Gudbrandsdal Blåbærveien 15, 2670 Otta. Kontakt: Bodil Synnøve Fossen, tlf. 61 70 07 16/ 482 33 720. Web: home.no.net/arhern/ diabetes/main.htm Diabetesforbundet Ottadalen 2685 Garmo. Kontakt: Leder Kjell Arne Vole/kasserer Rolv Blankenborg, tlf. 412 60 774.

BUSKERUD Nøsteveien 2, 3413 Lier. Kontakt: May Kværnstuen, tlf. 416 32 423. E-post: bus kerud@diabetes.no 27.–28. feb.: Diabeteskurs på Lampeland. Program er sendt ut via lokallagene. Du kan melde deg på til Lampeland Kurs- og Konferansehotell. 12. mars: Årsmøte i Nøsteveien 2, Lier. Diabetesforbundet Drammen og omegn Folkets Hus, 3. etasje, Øvre Torggate 9, 3017 Drammen. Kontakt: Terje Karlsen, tlf. 930 04 662. Diabetesforbundet Kongsberg Harriet Backersgt 6 E, 3615 Kongsberg. Kontakt: Reidun Wetteland, tlf. 928 67 848 eller Stig A. Rønning, tlf. 916 75 308. Diabetesforbundet Øvre Numedal 3629 Nore. Kontakt: Kåre Bergstøl/Marit Angeltvedt/Gunn Thorsrud, tlf. 977 08 380. Diabetesforbundet Ringerike Kontakt: Leder Gerd Elin Johansen, tlf. 412 36 697. Web: facebook.com/Diabe tesforbundetRingerike 14. mars: Temamøte. Vi får besøk av Dia betesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot. Detaljer kommer senere. 9. mai 18.30: Temamøte i Adventkirken. Besøk av diabetessykepleier Illa K. Gustavsen. Diabetesforbundet Øvre Eiker Bekkelyveien 31, 3300 Hokksund. Kon takt: Widar Bryntesen, tlf. 916 09 904. Hver tirs. kl. 11: Motivasjonsgruppe på Arbeideren i Gamle Hokksund. Vi møtes for en time med fysisk trening pluss en time med sosialt samvær. En gang i måneden har vi relevante foredrag. Alle velkommen. Diabetesforbundet Hurum og Røyken Kontakt: May Kværnstuen, tlf. 416 32 423. Diabetesforbundet Lier Rypev. 22, 3420 Lierskogen. Kontakt: May Kværnstuen, tlf. 416 32 423/32 84 82 35. E-post: may@kvarnstuen.com Hver man. og ons.: Trening med mening med Tom fra Aktiv Glede. Nøsteveien 2. Ta kontakt om du vil delta. Hver man.: Gratis trimtilbud i Nøsteveien 2. Fysioterapeut til stede som veileder i tre ning med apparater. Tlf. 416 32 423 for nærmere informasjon.

Diabetes 1/2016

Hver man. 10.30–13.30: Likemannstilbud i Nøsteveien 2. Sosialt samvær og erfa ringsutveksling. Hver tors. kl. 13: Torsdagstrimmen i Nøsteveien 2. Balanse- og styrketrening med Tom og Silje. 11.–12. mai: Turer i samarbeid med LHL Drammen/Lier. Kontakt LHL-huset for påmelding, program og priser.

VESTFOLD E-post: vestfold@diabetes.no 4.–5. mars: Årsmøte i Diabetesforbundet Vestfold. Fylkeslagene i Region-Sør avholder separate årsmøter lørdag 5. mars på Vic hotell i Porsgrunn. Årsmøtea genda og stemmeberettigede i henhold til Diabetesforbundets vedtekter, se: diabe tes.no/no/For_tillitsvalgte/Styringsdoku menter/ Diabetesforbundet Sandefjord Storgaten 25. Kontakt: Øyvind Kristian sen, tlf. 481 98 169. Annenhver man. 9.30–11.30: Veilednings kontoret i Storgaten 25 er åpent. Trimtil bud for medlemmer. Info: Øyvind, tlf. 481 98 169. Type 2-kurs to ganger per år. Kontakt Lærings- og mestringssenteret, Storgt. 25. Tlf. 33 41 88 06. 3.–31. mars: Livsstilkurs diabetes type 2. Kurset tilbys personer som kan ha/har diabetes type 2 og deres familie eller andre berørte. Kurskveld 1: Hva skjer i kroppen med diabetes type 2? Hvordan leve godt med diabetes? Kurskveld 2: Aktiviteters betydning for helsen, spesielt ved diabetes. Betydning av fokus på føt ter og skotyper. Inspirasjon og motivasjon – hva blir viktig å ha fokus på? Kurskveld 3: Kosthold – gode vaner om kosthold gene relt, og spesielt i forhold til diabetes. Diabetesforbundet Larvik Kontakt: Anne Karlsen, tlf. 911 76 549. Hver tirs. og tors. 12–13.30: Diabetestrim på Stamina, Langestrand, med instruktør. Tirsdager: spinning og balansetrening med ball. Torsdager: Indoor og styrketre ning i sal. Ring Anne på tlf. 911 76 549 for mer info. 25. feb. kl. 19: Årsmøte i Diabetesforbun det Larvik. Riddergården Sentrum. Serve ring og utlodning som vanlig. Valg, økonomi, årsberetning. Spørsmål kan stil les til Anne eller Bente på tlf. 911 76 549/ 911 91 048. Vi ønsker alle med interesse for diabetes velkommen. 17. mars kl. 19: Medlemsmøte Riddergår den Sentrum. Utloddning. Vil du være med å bidra til dette, ta med en liten gave ca. 50 kr. + litt småpenger. Servering. Vel møtt til gamle kjente og nye med diabetes. For spørsmål ring Anne, tlf. 911 76 549,

66 Diabetes

1/2016

eller Bente, tlf. 911 91 048. 21. april kl. 19: Medlemsmøte Riddergår den Sentrum. Utloddning. Vil du være med å bidra til dette, ta med en liten gave ca. 50 kr. + litt småpenger. Servering. Vel møtt til gamle kjente og nye med diabetes. For spørsmål ring Anne, tlf. 911 76 549, eller Bente, tlf. 911 91 048. Diabetesforbundet Horten og Nordre Vestfold Pb. 726, 3196 Horten. Kontakt: Ove Johan Bjørkavåg, tlf. 410 06 612. Siste tors. i måneden 11–15: Vi sitter på Apotek 1 på Sjøsiden. Diabetesforbundet Tønsberg og omegn Web: facebook.com/DiabetesforbundetTo nsbergOgOmegn?ref=hl Hver tirs. 10–13: Åpent veiledningskon tor, Midtløkken Bo & Servicesenter, Kong Oscarsgt. 15. Diabetesforbundet Stokke Gamle Kongevei 53. Alltid åpent. Kontakt: Dagfinn Østbye, tlf. 920 60 160. Hver første tors. i måneden 19–21: Fast møtedag på Café Lotus i Stokke. Hygge lige sammenkomster med erfaringsut veksling. Servering av sunne, spennende og varierte retter fra Café Lotus. Kr 50,for medlemmer, kr 75,- for ikke-medlem mer. Utlodding. For spørsmål/transport, tlf. 920 60 160. 3. mars: Diabetessykepleier Merethe Westberg fra SiV forteller om nyheter innen diabetesbehandling. 7. april: Diabetes og øyesykdom. Øyelege fra SiV kommer. 12. mai: Urter i hage og terrasse, ved Astrid Bue. Vi møtes i kafeen på Gjennestad. Diabetesforbundet Barn og unge i Vestfold Lukevn. 9, 3178 Våle. Kontakt: Håvard Jakobsen, tlf. 959 63 037. Web: diabetes. no/barnogungevestfold/ Trimtilbud for medlemmer. Ring Øyvind, tlf. 481 98 169 for info.

TELEMARK E-post: telemark@diabetes.no Diabetesforbundet Grenland Postboks 88 Sentrum, 3701 Skien. Kon takt: Bjørn Stulen, tlf. 412 61 736. Web: diabgrenland.no

AUST-AGDER Boks 274, 4803 Arendal. Tlf. 37 05 52 65. Åpningstider: Hver onsdag 10–15 (ikke skoleferier) på Myratunet bo- og omsorgssenter, Myra, Arendal Kontakt: Astrid Landro, tlf. 473 05 842. E-post: austagder@diabetes.no Diabetesforbundet Arendal, Froland og Grimstad Rannekleiv Terrasse 19, 4824 Bjorbekk.

Kontakt: Wallentin A Wallentinsen, tlf. 37 01 53 52. E-post: wallentin.wallen tinsen@diabetes.no Diabetesforbundet Tvedestrand og Vegårdshei Kontakt: Astrid Landro, tlf. 37 09 46 77. Diabetesforbundet Risør og Gjerstad Leideren 14, 4950 Risør. Kontakt: Bjørnar Gjerde, tlf. 907 66 324. E-post: hallo@ unik-firmagave.no Hver ons. 18–19: Gratis svømming i svømmehallen på Kjempesteinsmyra.

VEST-AGDER Kaddelandsveien 7, 4519 Holum. Kontakt: Leder Arnt-Helge Nordstrand, tlf. 924 13 772,. E-post: arnt-helge.nordstrand@vabb.no Diabetesforbundet Kristiansand Kontakt: Monica Urdalen, tlf. 906 61 711. E-post: murdalen@gmail.com Diabetesforbundet Flekkefjord og omegn Kontakt: Turid Osmundsen, tlf. 952 82 037. Diabetesforbundet Vennesla Voreland, 4700 Vennesla. Kontakt: Bjørg Voreland Gaustad, tlf. 950 42 208. Diabetesforbundet Mandal og omegn Hauanbakken 12, 4519 Holum. Kontakt: Leder Lena Olava Stiland, tlf. 951 55 580. E-post: lok_34@hotmail.com Hver man. 20–21 og hver fre. 10–11: Svømming og trim i svømmehallen, Mandal. Kontakt Torhild Ro Tobiassen, tlf. 38 26 38 59/901 86 338.

ROGALAND Kvalebergveien 21, Stavanger. Ingen fast åpningstid. Kontakt: Fylkesleder Sigrid T Mølstre, tlf. 952 229 89. E-post: roga land@diabetes.no. Web: facebook.com/ groups/183578151715064/?fref=ts Diabetesforbundet Dalane Kontakt: Rolf Svela, tlf. 416 38 450. E-post: rolf.svela@hotmail.com Diabetesforbundet Haugesund og omegn Leiteveien 28, 5521 Haugesund. Tlf. 454 67 040. Kontakt: Terje Jamne, tlf. 480 65 496. E-post: terjamn@yahoo.no Siste man. i måneden kl. 19 (utenom skole ferie): Dia-mammatreff på Café René (Mari tim Hotel). Kontakt Elin, tlf. 918 13 317 eller Benedikte, tlf. 926 38 547 for info. Diabetesforbundet Stavanger og omegn Kontakt: Anne Hinna, tlf. 415 67 818. E-post: kmerke@online.no Diabetesforbundet Jæren Kontakt: Rolf Øveland, tlf. 901 05 144. E-post: rolf.oveland@diabetes.no Diabetesforbundet Strand/Forsand og Hjelmeland Kvernevegen 24, 4120 Tau. Kontakt: Leder May-Helen Olsen, Skolebakken 17 C, 4100 Jørpeland. Tlf. 51 74 81 97.

Diabetesforbundet Sandnes, Gjesdal og Sola Pb 439, 4304 Sandnes. Bøndenes Hus, Industrigata 1, 4307 Sandnes, ikke faste åpningstider. Kontakt: Rebecca Vigrestad, tlf. 932 48 509. Sigbjørn Tjessem, tlf. 901 59 575. E-post: sigbjorn.tjessem@lyse.net Diabetesforbundet Etne, Ølen og Vindafjord Isvik, 5574 Skjold. Kontakt: Siri Jamne, tlf. 905 47 786. E-post: siri.m.jamne@ haugnett.no

HORDALAND Diabetesforbundet Hordaland/Diabetes senteret. Regines Gjestehus, Ulriksdal 6, vis a vis Ulriksdal Helsepark og LMS ved Haraldsplass sykehus. Tlf. 55 20 28 10. Faks: 55 20 28 13. Åpningstider: Tirsdag 10–17, torsdag 10–14. Kontakt: Inger Myrtvedt, e-post: hordaland@diabetes.no. Web: diabetes.no/hordaland. E-post Dia betessenteret: diabetessenteret@diabe tessenter.no Barn-/familieutvalget. Kontakt: Jannhild Hammer, tlf. 979 70 650. E-post: dhbfu@ live.no Kontaktfamilie-ordningen er til for fami lier med behov for å snakke med andre familier om diabetes. Kontaktfamiliene har selv barn med diabetes, og har erfa ring med dagliglivets utfordringer knyttet til diabetes. Du kan bl.a. få tips om gode løsninger innenfor barnehage, skole, sko leturer, trening/idrett m.m. Vi bistår ikke innenfor det medisinske. Kontakt: Jann hild Hammer, tlf. 979 70 650, e-post: dhbfu@live.no og Øyvind Skråmestø, tlf. 416 48 122. E-post: oyvindengladgutt@ hotmail.com. Barn-/familieutvalget på Facebook: facebook.com/diabetesforbun dethordalandbfubarnfamilieutvalget Diabetesforbundet Bergen Postboks 682 sentrum, 5807 Bergen. Kontakt: Tlf: 40 00 49 66. Åpningstider: tlf.-åpninger er tirsdag og torsdag 17–20. Web: facebook.com/photo.php?fbid=3755 65303634&set=a.375565118634.15442 6.358125683634#!/pages/Diabetesfor bundet-Bergen/358125683634 Diabetesforbundet Arna og Osterøy er slått sammen med Diabetesforbundet Bergen. Diabetesforbundet Indre Hardanger Strand. Kontakt: Bjarne Sjurstræ, tlf. 900 13 985. Diabetesforbundet Kvinnherad er slått sammen med Diabetesforbundet Indre Hardanger. Diabetesforbundet Midthordland Kontakt: Leder Anja Tysseland, 5652 Årland, tlf. 56 58 78 35/416 58 316. Barn/familiekontakt, Hildegunn Breivik

Benjaminsen, tlf. 56 30 01 94/911 00 896. Diabetesforbundet Askøy Postboks 65. 5321 Kleppestø. Kontakt: Øyvind Sydholen, tlf. 56 14 88 95. E-post: oyvind@riisoen.net Diabetesforbundet Kvam/Jondal Grova 35, Norheimsund, tlf. 56 55 52 99. Kontakt: Leiar John Thorbjørnsen, tlf. 920 10 243. E-post: jthorbj@online.no Diabetesforbundet Bømlo Diabetesforbundet Bømlo er slått sammen med Diabetesforbundet Sunn hordland.

SOGN OG FJORDANE Øvreberg, 6783 Stryn, tlf. 900 25 423. Kontaktpersoner: Anita Kjerstad, Solveig Svedjan, Annfrid Skartun, Vidar Myren, Gunnar Ekeland, Gunnar Svarstad. E-post: sognogfjordane@diabetes.no. 6.–8. april: Diabetesforum, Gloppen Hotell. For program og påmelding, sjå: diaforum.net Diabetesforbundet Flora og Bremanger Andreas Fimlandsveg 2, 6900 Florø. Kon takt: Nils Bjarne Knapskog, tlf. 57 74 34 28.

MØRE OG ROMSDAL Postboks 220, 6522 Frei. Kontakt: Cecilie Waagan Roksvåg, tlf. 414 36 720. Web: diabetes.no Diabetesforbundet Kristiansund og omegn Lyngstien 7, 6520 Frei. Kontakt: Cecilie Waagan Roksvåg, tlf. 414 36 720. Hver tors.: Motivasjonsgruppe. For mer informasjon, kontakt Cecilie Neerland, tlf. 941 86 708. Diabetesforbundet Molde og omegn Postboks 438, 6401 Molde. Kontakt: Venche Gehse, tlf. 971 68 701. Web: diabetes.no/molde Diabetesforbundet Surnadal, Rindal og Halsa Grønnlifeltet, 6657 Rindal. Kontakt: Jorunn Elshaug, tlf. 932 40 564. Diabetesforbundet Ålesund og omegn Postboks 125 Sentrum, 6001 Ålesund. Kontakt: Anders Østrem, tlf. 902 87 211. Web: diaalesund.no Diabetesforbundet Rauma Kontakt: Synøve Thoresen, tlf. 71 22 96 96/ 992 45496. Diabetesforbundet Volda og Ørsta Hustad, 6165 Sæbø. Kontakt: Bernt Arve Hustad, tlf. 909 34 894. Diabetesforbundet Sykkylven og Stranda Kontakt: Marit Helsem, tlf. 70 26 22 96. Diabetesforbundet Sunndal og Tingvoll Prestvegen 8, 6600 Sunndalsøra. Kontakt: Reidun Bryn Melkild, tlf. 71 69 62 68/ 977 34 809.

SØR-TRØNDELAG Rømmestien 3, 7300 Orkanger. Kontakt: Fylkesleder Ronni Reitan, tlf. 484 84 821. E-post: ronni@netcom.no. Web: diabetes. no. Ingen spesielle åpningstider, ta kon takt ved behov. Diabetesforbundet Trondheim og omegn Johan Nygaardsvoldsvei 1, 7072 Heimdal. Rigmor Torseth, tlf. 414 54 480. Ungdia betes kontakt: Jeanette Myran Grøstad, tlf. 954 40 245. Diabetesforbundet Oppdal/Rennebu Kontakt: Lokallagsleder Per Kattem, tlf. 951 94 593. Fylkesleder Ronni Reitan, tlf. 484 84 821. Ungdiabetes: Jeanette Myran Grøstad, tlf. 954 40 245. Diabetesforbundet Ørland/Bjugn Kontakt: Fylkesleder Ronni Reitan, tlf. 484 84 821. E-post: ronni.reitan@diabe tes.no. Fylkes-nestleder Rigmor Torseth, tlf. 414 54 480. Ungdiabetes: Jeanette Myran Grøstad, tlf. 954 40 245. Web: diabetes.no. Ingen spesielle åpningstider. Bedre og raskere kommunikasjon med medlemmene. Vi arbeider med å sende informasjon til våre medlemmer på en billigere og raskere måte. Derfor ber vi om at at de som har anledning oppgir sin e-postadresse og mobilnummer slik at det går raskere å få ut info via internett og SMS. Vi garanterer at oppgitte data kun skal brukes i diaarbeidet og ikke vises til andre. Oppgi navn, e-post og mobilnum mer, eventuelt det du har av dette til: oystein-eriksen@c2i.net. På forhånd takk for all hjelp. Leder Øystein Eriksen. Diabetesforbundet Frøya og omegn Kontakt: Kristin Lyngstad Utseth, tlf. 917 95 285. Lokallagsleder Per Kattem, tlf. 951 94 593. Fylkesleder Ronni Reitan, tlf. 484 84 821. Ungdiabetes, Jeanette Myran Grøstad, tlf. 954 40 245. Web: ndf-froya-hitra.sistranda.com Diabetesforbundet Midtre Sør-Trøndelag Rømmestien 3. Kontakt: Ronni Reitan, tlf. 484 84 821. Åpningstider 10–22. Web: diabetes.no. E-post: ronni@netcom.no Onsdager kl. 18: Kveldsturer, oppmøte ved benkene bak Amfisenteret. Torsdager 19–20: Bassengtrening ved St. Olav Orkdal Sykehus. Onsdager 18.30–19.30: Gåturer med motivasjonsgruppa i Skaun kommune. Oppmøte ved hovedinngangen til Skaun Rådhus. Kontaktpersoner er Marianne Nilsen og Brit Gjørv. 16. mars kl. 19: Årsmøte på Berkåk vei kro. Behandling av årsmelding, budsjett, regnskap, handlingsplan, innkommet saker og valg.

Diabetes 1/2016

NORD-TRØNDELAG Remyrvegen 142, 7506 Stjørdal. Kontakt: Fylkesleder Lars Tore Haugan, tlf. 909 99 061. E-post: nordtroendelag@dia betes.no Diabetesforbundet Verdal Kontakt: NDF Verdal/v Hege Nordahl, tlf. 419 29 106. Mandager kl. 18: Motivasjonsgruppe på Stekke. Diabetesforbundet Namsos og omegn Kontakt: Margrete Lyngstad, tlf. 907 39 126. Mandager kl. 19: Trim og turgåing. Ta kontakt med Harald, tlf. 414 58 005. Første man. i måneden kl. 19: Kaféhygge. Ta kontakt med Harald, tlf. 414 58 005. Diabetesforbundet Stjørdal og omegn Jostein Husby, Stokkanvegen 20, 7507 Stjørdal. Kontaktp: Jostein Husby, tlf. 997 12 400. Diabetesforbundet Grong og Snåsa Kontakt, Julie-Ann Bergstrøm Bjørhus dahl, tlf. 74 15 10 22. Fredager 11–13: Varmebasseng og trim for medlemmer. Diabetesforbundet Steinkjer og omegn DIA-kontoret har åpent hver fre. 12–14. Vi har åpent kontor i FFO-lokalene, NTEbygget, hver fre. 12–14. Mandager kl. 18: Motivasjonsgrupper på Inderøy vgs. Tirsdager kl. 18: Motivasjonsgrupper på Dampsaga bad. Onsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på Røysing skole. Torsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på Lø skole. Diabetesforbundet Levanger og Omegn Skogheimvegen 12, 7600 Levanger. Kontakt: Leder Øivind Haugberg, tlf. 74 08 27 88/950 37 237. Mandager kl. 19: Diadilt. Tur fra Jern anegata, utenfor biblioteket. Påfølgende kaffeprat på No39. Onsdager 18–20: Badeaktiviteter i Trønder hallen. Medlemmene får rabatterte billetter, samt kaffe og vaffel etter trimmen. Hver første man. i måneden kl. 20: Likemannsprat og kaffehygge på No39 (Backlund).

NORDLAND Storgata 48, 8006 Bodø. Kontakt: Sekre tær Diana Johnsen, tlf. 959 31 830. E-post: diabetes.nordland@outlook.com. Åpningstider: man.–ons. 9–14.30. Diabetesforbundet Bodø og omegn Postboks 592, 8001 Bodø. Kontakt: Gina Grimstad, tlf. 454 04 956. Onsdager: Motivasjonsgruppe. Kontakt Gina, tlf. 454 04 956. Diabetesforbundet Rana Kontakt: Leder Geir Harald Sandvær,

68 Diabetes

1/2016

tlf. 941 60 974. Hver ons. 18–19: Trim i rehabiliteringsavd. i Vallabygget. Med hjelp fra instruktør og CD blir både den som har trent lite, og den som har trent mye, godt ivaretatt. Den enkelte bestemmer selv hvor intensiv tre ningen skal være. Må du ta pause under veis, er det ingen hindring for det. Treningen passer både for kvinner og menn, uansett alder. Møt presis pga. dørlåsen. Diabetesforbundet Vesterålen Postboks 451, 8401 Sortland. Kontakt: ndf.vesteralen@epost.no 12.–26. mai: Diabeteskampanje på Sortland storsenter. Diabetesforbundet Sør-Helgeland Kontakt: Svein Jensen. E-post: diabetes@10ps.no Diabetesforbundet Vest-Lofoten Tobbenesosen 3. Kontakt: Heidi Kristian sen, tlf. 959 40 108. Diabetesforbundet Indre Salten Terneveien 37, 8200 Fauske. Kontakt: Arne Mordal, tlf. 75 64 45 82. E-post: arne.mordal@sbnett.no eller ndf.indresal ten@sbnett.no Diabetesforbundet Nesna, Lurøy og Træna Tomeide, 8723 Husby. Tlf. 976 93 73.

TROMS E-post: troms@diabetes.no Diabetesforbundet Harstad og omland Postboks 2160, 9497 Harstad. Kontakt: Leder Astrid Høydahl, tlf. 952 83 519. Onsdager kl. 18.30: Gågruppa møtes i Fol keparken. Kontakt Astrid, tlf. 952 83 519. Diabetesforbundet Tromsø og omland Kontakt: Leder Roger Eriksen, tlf. 909 48 146. Web: facebook.com/Diabetesforbun detTromso Diabetesforbundet Lenvik og Senja Kontakt: Kjell Jarle Hansen, Øverlia 62, 9372 Gibostad. Tlf. 922 10 139.

FINNMARK E-post: finnmark@diabetes.no Diabetesforbundet Alta og omegn Postboks 1256, 9505 Alta. Diabetesforbundet Sør-Varanger Parnassveien 21, 9900 Kirkenes. Kontakt: Karin Figenschau, tlf. 414 54 913.

NASJONALT Sentralstyret 14.–15. april: Sentralstyremøte i forkant av lederforums-konferansen. Øvrige arrangementer nasjonalt 14.–15. april: Nasjonalt Diabetessympo sium, Tromsø, Clarion Hotell The Edge. Se program og Link for påmelding: viaegen cia.qondor.com/ParticipantWeb/Registra tion/44226

27.–28. april: Stipendiatkonferansen 2016. Hold av datoen, mer informasjon kommer. 28.–29. april: Diabetesforbundets fors kningskonferanse. Hold av datoen, mer informasjon kommer. Nasjonale kurs 15.–17. april: Ledertreningskonferanse. Møteplass for alle fylkesledere, sentral styre, sekretariat og tillitsvalgte fra ung diabetes. Skolering, oppdatering, motivering, inspirasjon, jobbe med stra tegi, for å sørge for å ha diabetes på dags orden – og gi mulighet til egen mestring.

Ungdiabetes Ungdiabetes Akershus Kontakt: Anne Gavelstad Iversen, tlf. 991 21 082. Ungdiabetes Vestfold Kirkeveien 313. Tlf. 452 50 074. Åpningstider: 16–21. Ungdiabetes Hordaland Diabetessenteret, Regines Gjestehus, Ulriksdal 6, Lokalene ligger vis à vis Ulriksdal Helsepark og LMS ved Haralds plass sykehus. Kontakt: Karoline Lange land Eide, tlf. 971 91 968. E-post: ungdiabetes-hordaland@outlook.com. Facebook: facebook.com/ UngdiabetesHordaland?fref=ts. Åpnings tider: Ungdiabetes er ikke fast tilstede på diabetessenteret. Ungdiabetes Nordland Storgata 48, 8006 Bodø. Kontakt: Fylkes leder Grete Stavem Limstrand eller sekre tær Anne Rørvik, tlf. 959 31 838. E-post: ungdiabetes-nordland@diabetes.no. Web: diabetes.no/ung/

FRISTER 2/2016: 9. mars. Alle fylkes- og lokallag oppfordres til å legge inn riktig kontaktinfor masjon, informasjon om møter, og andre arrangementer på egenhånd i kalenderen på diabetes.no. Informasjon som legges inn på net tet innen fristen for Diabetes, vil automatisk bli trykket i bladet.

kontakter

Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer eller rettelser sendes medlemsregisteret ved torhild.karlsen@diabetes.no

ØSTFOLD

AKERSHUS

OSLO

HEDMARK

Bjørn Melsom 920 49 766 oestfold@diabetes.no

Arnfinn Hanssen Eide 934 40 279 akershus@diabetes.no

Liv Østgård Fagerland 934 01 210 oslo@diabetes.no

Tommy Brattbo 909 63 694 hedmark@diabetes.no

OPPLAND

BUSKERUD

VESTFOLD

TELEMARK

Øyvind Dammen 482 07 280 oppland@diabetes.no

May Kværnstuen 416 32 423 buskerud@diabetes.no

Wibekke Haugen Hansen Tlf: 922 80 441 vestfold@diabetes.no

Terje Hermansen 909 50 756 telemark@diabetes.no

AUST-AGDER

VEST-AGDER

ROGALAND

HORDALAND

Wallentin A. Wallentinsen 920 50 464 austagder@diabetes.no

Arnt Helge Nordstrand 924 13 772 vestagder@diabetes.no

Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Inger Myrtvedt 900 45 928 hordaland@diabetes.no

SOGN OG FJORDANE

MØRE OG ROMSDAL

SØR-TRØNDELAG

NORD-TRØNDELAG

nasjonalt Diabetesforbundet Østensjøveien 18 Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo 23 05 18 00 post@diabetes.no diabetes.no

Leder Nina Skille nina.skille@ diabetes.no 971 28 840 Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot@ diabetes.no 901 77 631 Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@ rikshospitalet.no 23 07 18 07 Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@ gmail.com 63 82 45 31 Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@ ioks.uio.no 23 03 45 87

Anita Kjerstad 900 25 423 sognogfjordane@diabetes.no

NORDLAND

Knut Georg Hartviksen 951 40 980 nordland@diabetes.no

Martin Høyemsvoll 986 44 523 moereogromsdal@diabetes.no

Rigmor Torseth 414 54 4 80 soertroendelag@diabetes.no

TROMS

FINNMARK

Eva Ursin 951 92 982 troms@diabetes.no

Beate Banne 917 00 769 finnmark@diabetes.no

Lars Tore Haugan 909 99 061 nordtroendelag@diabetes.no

Du finner alltid oppdaterte adresselister for samtlige tillitsvalgte i Diabetes forbundet på diabetes.no

Diabetes 1/2016

smågodt sakset En gave til livet Takk! Vi takker for gavene som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

cartoonstock.com

Ida Bertine Kvenhella, Idalstø Eva Midlund, Ottestad Atle Eide, Halsnøy kloster Åse Berit Aukrust, Oslo Astrid Fiske Løfald, Rindal Kjell A Lystad, Yven Johan Solbakken, Dalsgrenda

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning e ller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås

notey.com

healthline.com

gratis ved å ringe forbundet på

notey.com

70 Diabetes

1/2016

s3.amazonaws.com

tlf. 23 05 18 00.

KALD

DOSERE

LYDKILDE

FIKSE

FISKE- TØYSE REDSKAP MED

SNABB TAPPE

LAND I AFRIKA VIRKSOM

SOLO GÅRDSGUTT

DiaRebus 1/2016

SKRIK BOSTED SVEKKE

GJÆRE

PLANTE

SLEKT Send løsningen på SMS til nummer 2160. Skriv rebus mellomrom svaret. Bli med i trekningen av Hawaii reisehøytaler eller vinsett fra Rosendahl. Tjenesten koster 5 kroner. 01-16 Diarebus:ny rebus

02-02-16

23:49

Frist: 9. mars

Side 1

FANGSTINNRETNING

KAPPE

HEDRE BRØDTYPE

RIDEDYR

BEDRO FLINK

KOM INN PÅ UTLENDING SKILØP I SISTE LITEN AVSLAG

STYRKE HOVEDMERKE PERSON ESKE HEDERLIG LEKRE

SIST KLEBRIGE

SKUR BRUKE HORNET

KLANDRE SMELL BESOFA SEIRET

GLANE SKRED ROP OM HJELP BITE GRU- KYNDIG SOM SLANT

FLIRE 20 STK.

TEKSTEN FASONG

SØRGLORIE AMER. LAND

DEL INSEKT

FESTE- KORNMIDDEL DEL

FRONTGRUPPE

STILLEHAVSØY TING

I FARE SKITNE TIL

FALSK

BLI GRØNT HODETØRKLE

DiabeteX 1/2016 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo og bli med i trekning av reisehøytaler eller en telys-veggholder fra Menu. NB: Skriv ønsket premie.

Frist: 9. mars

Navn: Adresse:

Vinnere av DiaRebus 6/2015 Edith Marie Aspelund, Moelv Terje Græsmo, Oslo Karin Trollerud, Kongsberg

Vinnere av DiabeteX 6/2015 Sylvi Bjørn, Trondheim Frank Røhmesmo, Orkanger Harald I. Emanuelsen, Arendal

Diabetes 1/2016

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox

STRYKE

Returadresse: Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

economique

Design: www.bly.as

SOM MEDLEM

i Diabetesforbundet bidrar du blant annet til: • At vi kan tilby kvalitetssikret og uavhengig diabetesinformasjon Sammen jobber vi for et bedre liv med diabetes – og en framtid uten.

• Et styrket tilbud til enkeltpersoner gjennom Diabeteslinjen og annen rådgivning • Møteplasser og likepersonstilbud for personer med diabetes, og deres pårørende, over hele landet • At helsepersonell og samfunnet får økt kunnskap om diabetes • Økt forskning på diabetes slik at vi en gang kan løse diabetesgåten • Politisk arbeid som sikrer nødvendige rettigheter og god behandling for alle med diabetes • At Diabetesforbundet kan ha en aktiv dialog med politikere og myndigheter i fora hvor enkeltpersoner ikke slipper inn

Takk for at du har hjerte for diabetes