Diabetes nr 1 2019

NR. 1 / FEBRUAR 2019 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

MGPjr-Eline (12) på scenen med diabetes

SIKTER MOT STJERNENE E-HELSE ❱ UHELDIGE FØLINGER ❱ TIPS TIL ENKEL TRENING ❱ TYPE 2-MEDIKAMENTER

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem

Designet for en friere hverdag

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem er designet for enkel og diskré insulinpumpebehandling, og for å ledsage deg i din hverdag.

• Ferdigfylte insulinampuller • Attraktivt design og intuitiv brukerflate • Full kontroll over insulinpumpen ved hjelp av den smarte Accu-Chek® Aviva fjernkontrollen med trykkskjerm i fullfarge Velg en intuitiv diabetesbehandling som passer ditt liv.

Les mer om våre produkter på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA INSIGHT and ACCU-CHEK INSIGHT er varemerkene til Roche. 57792-V001-0617 © 2017 Roche Diabetes Care

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

V001-1118

Det er å samles rundt en felles smaksopplevelse, å være sikre på at maten er trygg for alle som er tilstede og at alle føler seg inkluderte. ALLETILBORDS.NO tilbyr oppskrifter som med noen klikk tilpasses familier med både diabetes og matallergier, uten at man må fire på smaken eller begrense menyen. Gjester med spesialdiett kan også legges til og oppskriftene blir endret, til måltid som alle trygt kan nyte.

Oppdag at mulighetene er flere enn begrensningene – prøv ALLETILBORDS.NO

alletilbords.no

AlleTilbords er varemerket til MinMat Norge AS.

Roche Diagnostics Norge AS Diabetes Care PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN SKANNE?

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

FreeStyle Libre gir: Pris per sensor

• Dine glukoseverdier ved en enkel scanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger Les mer på freestylelibre.no

Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

Trådløs sensor og avleser

Skanning av sensor krever ikke lansetter.

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene.

I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

2 For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sensoren skal avleses minst hver åttende time.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170096/ November 2017. www.freestylediabetes.no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

kr. 599,inkl. mva.

DET KOSTER DET SAMME Å SKANNE SOM Å STIKKE KOSTNAD FOR GLUKOSEMÅLINGER I 14 DAGER 800 NOK NOK 641

NOK 675

800 NOK

600 NOK

600 NOK

400 NOK

400 NOK

200 NOK

200 NOK

0 NOK

0 NOK Kostnad FreeStyle Libre/14 dager i

Kostnad 8 strimler hver dag/14 dager ii

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

For deg som benytter multiinjeksjonsbehandling og som vil måle glukose i henhold til nasjonal faglig retningslinje for diabetesiii, publisert av helsedirektoratet, er kostnaden tilnærmet lik om du benytter blodglukosestrimler eller om helsemyndighetene hadde valgt å refundert FreeStyle Libre for deg

14 dagers kostnad

kr. 675,-

inkl. mva. ved blodglukosemåling i

Skann koden eller besøk freestylediabetes.no

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. i For 14 dagers bruk av FreeStyle Libre trengs en sensor og teststrimler til måling i henhold til pakningsvedlegg a. Studier b,c viser at dette i gjennomsnitt utgjør ½ blodsukkerstrimmel hver dag. Kostnaden for

bruk av FreeStyle Libre per 14 dager: (1 sensor x 599 kr ) + (1/2 blodsukker strimmel x 6,03 kr x 14 dager) = 641 kr. www.freestylelibre.no (Tilgang 30. oktober 2017) ii En blodsukkerstrimmel koster 6.03 kr. Kostnad for 8 daglige målinger i 14 dager (6.03 kr x 8 x 14) = 675 kr. Helfo produkt og prisliste, forbruksmatriell ved diabetes: https://helfo.no/Documents/

Produkt-%20og%20prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20diabetes.pdf (Tilgang 30. oktober 2017) iii 8 strimler per dag tilsvarer 4 måltider per dag eller 3 måltider per dag samt daglig bilkjøring og trening med blodglukosemåling i henhold til retningslinjen. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/

seksjon?Tittel=insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-3240#egenmåling-av-blodsukker-og-bruk-av-kontinuerlig-vevsglukosemåling-ved-diabetes-type-1sterk-anbefaling (Tilgang 30. oktober 2017) _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ a I perioder der glukosenivåene endres raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene. I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer

hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd. b Bolinder J, et al. Novel glucose-sensing technology and hypoglycaemia in type 1 diabetes: a multicentre, non-masked, randomised controlled trial. The Lancet. 2016. c Haak T, Hanaire H, Ajjan R et al. Flash glucose-sensing technology as a replacement for blood glucose monitoring for the management of insulin-treated

type 2 diabetes: a multicenter, open-label randomized controlled trial. Diabetes Ther. 2016.

FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170097/ November 2017. www.freestylediabetes.no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

LEDER

NR. 1 / FEBRUAR 2019 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Ansvar for egen sykdom

D

iabetes – både type 1, type 2 og andre varianter – er kanskje den sykdommen som i aller størst grad gir hver enkelt av oss ansvar for vår egen behandling. «Egenbehandling» er et begrep vi alle kjenner betydningen av, bokstavelig talt på kroppen – hver dag, hele tiden.

Vi behandler oss selv, best mulig tilrettelagt av fagpersoner og helsepersonell. Noen få ganger i året hjelper de oss å vurdere målinger, de forskriver nødvendige medisiner og fornyer resepter, kanskje foreslår de endring av insulinregime, de kan gi gode råd om kosthold og fysisk aktivitet, forhåpentligvis tar de seg tid til å løfte blikket opp fra tallene for å spørre hvordan vi har det … resten er opp til oss.

Det aller meste er opp til oss. Vi skal forholde oss til et vell av mer eller mindre detaljert informasjon og hele veien gjøre valg som kan virke direkte inn på helsa og velværet vårt: Skal jeg ta mer eller mindre insulin? Våge å gå litt ned på metformin-dosen på grunn av magetrøbbel? Trene hardt eller forsiktig, eller utsette det til i morgen? Droppe poteter helt, selv om det er godt?

Vi bygger oss et erfaringsgrunnlag og får stadig ny kunnskap om vår egen sykdom – det er dette vi styrer etter. Nå åpner det seg også nye dører i kontakten med vår hjelpende hånd, helsevesenet.

MGPjr-Eline (12) på scenen med diabetes

SIKTER MOT STJERNENE E-HELSE ❱ UHELDIGE FØLINGER ❱ TIPS TIL ENKEL TRENING ❱ TYPE 2-MEDIKAMENTER

Diabetes utgis av

I denne utgaven av Diabetes presenterer vi to av dem: muligheten for å sjekke sine egne prøvesvar på nett, og til å forberede seg bedre til det viktige besøket hos legen – det siste gjennom en app som også har en egen tilrettelegging for diabetes.

Og har du diabetes 2, kan det være nyttig å vite hva legen din faktisk har til rådighet av blodsukkersenkende medikamenter. Denne verktøykassen vokser stadig, og det er dessverre ikke til å komme utenom at mange fastleger knapt vet hvor nøkkelen er – og i hvert fall ikke har satt seg ordentlig inn i innholdet. Derfor har vi til denne utgaven laget en oversikt over de mer enn 30 ulike medikamentene (utenom insulin) som muligens kan gjøre diabeteshverdagen din – egenbehandlingen – lettere. Bruk den!

I egenbehandlingen vår ligger det også et ansvar for å mest mulig ut av de ofte korte møtene med leger og annet helsepersonell.

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: diabetes@diabetes.no Redaktør: Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, 995 01 613, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 70, ISSN 1502-1424 Opplag: 28.327 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images / Shutterstock Forsidebilde: David Dundas, NRK

Sven Grotdal

MED ANDRES ORD Amerikanerne bruker mer på hurtigmat enn de gjør på høyere utdanning, datamaskiner eller biler, filmer, bøker, aviser og innspilt musikk til sammen. (…) Ikke rart at overvekt og diabetes øker med stor fart.

For å bedre diabetesbehandlingen, må fastlegene få kortere pasientlister, og det bør arbeides for en arbeidsdeling ved årskontrollen ved å involvere helsesekretærer og ev. diabetessykepleier i arbeidet.

Å ha sex minst en gang i uka kan redusere en manns risiko for hjertesykdom med 30 %, slag med 50 % og diabetes med 40 %. Det har også vist seg at menn med et aktivt sexliv mer sannsynlig lever mer enn 80 år.

@SvenRoyalChef på Twitter

Overlege Åsne Bakke i Diabetesfag 1-2019

@WhatTheFFacts på Twitter

6 DIABETES 1/2019

Nr. 1 2019 FASTE SPALTER: Min Diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Høyt og lavt SIDE 38

Finn formen SIDE 46

Diabeteslinjen SIDE 52

Den psykologiske siden SIDE 58

Forbundsnytt SIDE 67

Kalender og kontakter SIDE 76

Litt på siden SIDE 82

Med diabetes i rampelyset – Det nytter ikke å sette seg med i sofaen og dra ned rullegardina, sier Eline Roa Gran (12), MGPjr-vinner med diabetes – og aktiv i rampelyset.

SIDE 14

Ubehandlet til sjøs

Mindre sukker

Føling på direkten

Odd Lillejordet (77) husker tilbake til livet som maskingutt som 15-åring – med ubehandlet type 1.

Vi gir ti tips for å redusere sukkerinntaket – og enkel og god omelett som én av tre oppskrifter.

Håkon Myhre var pressetalsmann i NSB og fikk føling på direkten en tidlig nyhetsmorgen på radio.

SIDE 34

MATNYTTIG SIDE 41

SIDE 22

SAGT I DETTE BLADET «Tilgang til egne data er en rettighet pasienter har. Utviklingen går i retning mer digitaliserte helsetjenester.»

ASLE HELGHEIM PÅ SIDE 30

«Da fikk jeg endelig fortalt ham hva slags lege jeg mente han var. «Du er ikke lege, du er kvakksalver du», sa jeg.»

Noen er bekymret, men vanligvis pleier det ikke å være noen problemer med å reise med fly om man har diabetes.

JAN TORGERSEN PÅ SIDE 62

ODD LILLEJORDET PÅ SIDE 36

DIABETES 1/2019 7

MIN DIABETES

KARIN MOANE JOHNSEN 72 ÅR. Type 2 siden 2002. Pensjonist, tidligere norsk- og musikklærer i ungdomsskolen og hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Fra Oslo, bor i Rygge i Østfold.

BRUKER: Metformin og Forxiga (SGLT2hemmer). Legen har nevnt at Trulicity (GLP1analog) kan bli aktuelt, og sprøyteskrekk er et sterkt pressmiddel for å holde HbA1c nede – et «ris bak speilet».

SISTE HbA1c: 62 (7,8 %)

8 DIABETES 1/2019

DET VAR DISSE SØTSAKENE, DA …

Vanskelig når jeg ikke har det så bra Karin Moane Johnsen hadde alltid tenkt at diabetes ville være den verste sykdommen hun kunne få – helt til hun fikk det selv. Det hjalp ikke at hun hadde vært forsiktig med søtt det siste året, etter at en blodprøve hadde gitt et varsel.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO ERIK M. SUNDT

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

– HbA1c-en. Det å tenke på blodsukkeret hele tiden.

Jeg klarer det relativt greit i hverdagen, men når jeg ikke har det så bra eller når jeg er på kurs, da synes jeg det er vanskelig. Det var disse søtsakene, da … jeg mister litt lett kontrollen over hva jeg putter i munnen. Jeg elsker kaker!

– Tenker du at dette har medvirket til at du har utviklet diabetes type 2?

– Nei, og ja. Det har nok vært en medvirkende faktor, men ikke den eneste. Det er diabetes type 2 i familien, og arv spiller jo en rolle ved denne varianten av diabetes. Og jeg har dessverre et begrenset aktivitetsnivå. Det er heller ikke heldig. Så er vel flaks/uflaks også en viktig faktor.

– Hvordan vil du si diabetesen påvirker psyken din?

– Det går litt i bølger. Og det er ikke lett å si om det skyldes det ene eller det tredje; jeg har også et par andre helseplager å stri med, som i blant kan bli ganske heftige. Jeg kan bli både sliten og motløs.

– Hvordan takler du det?

– Er jeg sliten, må jeg hvile, enkelt og greit. Er jeg motløs, tar jeg et skippertak og sier til meg selv at nå må jeg prøve å få meg noen gode opplevelser, være sammen med familie og venner, drive organisasjonsarbeid. Det liker jeg; jeg har alltid vært tillitsvalgt.

– Hva motiverer deg til å holde deg gående?

– Ønsket om å være sammen med hyggelige mennesker, sol og sommer, hytta i Årjäng, de to barnebarna på tre og ni, venner og kolleger …

– Hvordan har diabetesen påvirket kostholdet ditt og forholdet ditt til mat?

– Jeg er jo blitt mye mer bevisst på hva jeg spiser,

KARINS 3 GODE RÅD 1 Hvis ikke du allerede har gjort det, meld deg inn i Diabetesforbundet – og bruk det.

2 Ikke la diabetesen styre livet ditt mer enn nødvendig. Styr den selv i stedet, så godt du kan.

3 Bruk kostholdsidene på diabetes.no flittig. De har massevis av gode oppskrifter.

selv om jeg ikke alltid er like flink. Jeg har lært mye på motivasjonskurs i regi av Diabetesforbundet, og så bruker jeg kostholdmenyene på diabetes.no mye.

Jeg spiser nesten ikke brød, poteter, ris og pasta, er veldig forsiktig med hvetemel. Men jeg er jo veldig glad i søtt. Jeg kan motstå alt, jeg, bortsett fra fristelser.

– Hva med fysisk aktivitet?

– Helseplagene griper inn i aktivitetsnivået, kan du si, så jeg klarer rett og slett ikke å være så fysisk aktiv.

– Hvor åpen er du om diabetesen din?

– Jeg flagger den ikke, men jeg skjuler den heller ikke. Som tillitsvalgt i Diabetesforbundet (blant annet som fylkeslagsleder i Østfold, journ.anm.) står jeg jo på stand og holder foredrag i barnehager og Lions, for eksempel. Men på den private Facebooksiden er sykdom sjelden tema.

– Hva er det verste du har opplevd med diabetesen din?

– Det verste er vel det jeg foreløpig ikke har opplevd.

Senvirkningene, det er de jeg er mest redd for. Og usikkerheten rundt når insulinproduksjonen min tar slutt, at jeg kommer til å oppleve føling. Her spiller nok sprøyteskrekken min litt inn også.

– Men hvis du ikke ser framover?

– Da må det være det å få diagnosen.

– Hva er det beste?

– Diabetesforbundet! Jeg har en god lege som allerede på diagnosetidspunktet sa: «Meld deg inn i Diabetesforbundet, det er et seriøst forbund.» Det gjorde jeg og tenkte jeg bare skulle vært passivt medlem. Men så sto det en annonse i Moss Avis for en motivasjonsgruppe, og da var jeg solgt. Jeg treffer likesinnede, jeg kan være trygg på at jeg får god kunnskap, jeg får mange flotte arbeidsoppgaver – og mange vennskap.

DIABETES 1/2019 9

KORTNYTT

Ikke skjema for særfradrag

Diabetes fork

Skjema for særfradrag til selvangivelsen blir ikke lenger lagt ved medlemsbladet.

Det er ingen endringer siden i fjor, og det er bare en ganske liten gruppe som nå har rettigheten – de som har fått innvilget særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011. Skjemaet kan i stedet lastes ned på diabetes.no eller fås ved henvendelse til Diabetesforbundet.

Mindre retinopati med statiner Har du diabetes type 2 og bruker statiner (mot høyt kolesterol), har du mindre risiko for å utvikle diabetiske netthinneskader (retinopati), viser en studie gjort på Taiwan. Nesten 19.000 pasienter deltok i studien, og gruppen som brukte statiner hadde signifikant lavere forekomst av retinopati: 10,6 prosent mot 12 prosent.

Større hjerterisiko for kvinner Røyking, diabetes og høyt blodtrykk er større risikofaktorer for hjerteinfarkt hos kvinner enn hos menn, viser en britisk studie. Spesielt for diabetes type 2 er forskjellen markant. Hjerteinfarkt er fortsatt langt vanligere blant menn enn blant kvinner. Men forskerne bak studien, som er publisert i British Medical Journal (BMJ), mener kvinner kan nærme seg menns risiko for hjertesykdom etter hvert som befolkningen blir eldre og diabetes og høyt blodtrykk blir vanligere, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI).

10 DIABETES 1/2019

Hvordan forklarer du at mor, far eller annen voksen i nærheten av et barn bor eller har hatt diabetes?

Den svenske legen og forskeren Isabelle Steineck har laget barnevennlig bok om det.

Hun har hatt diabetes type 1 siden 1989 og ble mor i 2009. Da det var på tide å fortelle sønnen om diabetesen sin, oppdaget hun at det var

vanskelig å finne bøker om sykdommen som retter seg mot barn. Hun bestemte seg derfor for å skrive en bok for lettere å forklare diabetes til sønnen.

Diabetesforbundet har fått tillatelse til å oversette boka og bruke tegningene i den, og en nedlastbar versjon av «Gabriels mamma har diabetes» ligger nå på diabetes.no.

3000 under 17 år bruker insulin Nesten 3000 barn og unge under 18 år fikk utlevert insulin fra apotek i 2017, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet – 1394 jenter og 1592 gutter. 103 barn i aldergruppen 0–17 år fikk utlevert blodsukkersenkende legemidler i tablettform. I rapporten er det ikke gått nærmere inn på hvordan dette fordeler seg mellom barn og unge som behandles for diabetes type 2, om det er MODY, eller om det gjøres forsøk med tilleggsbehandling ved diabetes type 1. Rapporten går heller ikke inn på penn vs. pumpe.

klart for barn Mangel på blodtrykksmedisiner Rundt 50.000 nordmenn – mange av dem med diabetes – bruker blodtrykksmedisinene Adalat Oros eller Nifenova. Nå er det snart tomt for begge i apotekene, fordi produsentene ikke leverer.

– Jeg får stadig telefoner fra leger som lurer på hvilke medisiner pasientene bør bruke isteden, sier Steinar Madsen, fagdirektør ved Statens legemiddelverk, til VG. Virkestoffet i de to medikamentene – nifedipin – er en såkalt kalsiumantagonist som først og fremst brukes mot høyt blodtrykk og ved hjerterytmeforstyrrelser, og gjerne i kombinasjon med andre medisiner.

Det siste kan være en spesielt utfordrende, påpeker Madsen, som har en klar oppfordring: Ta kontakt med legen din for å få byttet medisin.

BOOST FOR ORGANDONASJON

FOTO: NRK

Programleder Bård Tufte Johansen registrerte seg som organdonor «live» på «Nytt på nytt» en fredag i januar, og antall potensielle organdonorer i Norge økte med 20 prosent nærmest over natten – med 25.000, til 150.000. Stiftelsen Organdonasjon oppfordrer nå alle til å si de tre magiske ordene «Jeg er organdonor» til sine nærmeste på Valentinsdagen 14. februar.

Pr. 1. januar 2019 viser tall fra OUS, Rikshospitalet at over 440 personer venter på et nytt livgivende organ, opplyser organisasjonen. Foto: NRK DIABETES 1/2019 11

KORTNYTT

Diabetesforbundets største arrangement Når dørene åpnes for Nasjonalt Diabetesforum på Gardermoen 2. april, med tittelen «Teknologi og omsorg», er det klart for det største enkeltarrangementet i Diabetesforbundets 70-årige historie.

Forskningskonferanse og fagforum er for første gang slått sammen, og de mest optimistiske i arrangørstaben håper på 1000 deltakere – fagfolk, forskere og helsepersonell fra «alle» deler av diabetesbehandlingen.

Helsedirektoratet er tungt inne, som ledd i implementeringen av Nasjonalt diabetesplan og faglige retningslinjer.

Type 1 er mer populært på Twitter Det var langt flere hjerter, smil og oppmuntrende ord som ble brukt når diabetes type 1 var med i tweeten, enn type 2, kunne en gruppe forskere ned Nasjonalt senter for e-helseforening i Tromsø slå fast etter å ha gått gjennom 67.000 Twitter-meldinger. De analyserte emojis i anonymiserte twittermeldinger fra både helsepersonell, pårørende eller personer med diabetes – en såkalt sentimentanalyse. Felles var at ordene «diabetes», «t1d» og «t2d» var nevnt, skriver forskning.no.

Sikrere legemiddelbehandling Leger må ikke lenger få ditt samtykke for å kunne gå inn på e-resept og se hvilke legemidler du bruker. Personvernendringen gjøres for å gi sikrere legemiddelbehandling, blant annet ved å luke ut uaktuelle medisiner. Nå har du i stedet fått rett til å blokkere helsepersonell fra innsyn – ved å logge deg på helsenorge.no eller ved å ringe 800HELSE. På helsenorge.no får du oversikt over reseptene dine. Her kan du også se logg over helsepersonell som har sett på legemidlene dine.

BRUKTE FØLING SOM TEST Terje Rølvåg i Trondheim har framprovosert føling for å teste en ny søvnsensor. – Jeg har kjørt litt i gråsona, sier han til NRK. – Jeg begynner å bli opp i åra og har hatt diabetes siden jeg var 18 år. Å ha en sensor på nattbordet som registrerer om jeg får føling er jo betryggende, sier Rølvåg, som helt på eget ansvar har testet ut teknologien.

Han håper sensoren kan gi ham mer trygghet om natta. – Sensoren registrerer om jeg sover urolig og

12 DIABETES 1/2019

kan også registrere hjerterytme, sier han.

Håpet er at den også kan vekke ham eller varsle andre. Søvnsensoren Somnofy er utviklet av teknologiselskapet Vital Things i Tønsberg, i samarbeid med medisinsk personell, og den er allerede i bruk i prosjekter på flere sykehus. Den fanger også opp lys, lyd, temperatur, vibrasjoner og luftfuktighet.

Målet er å kartlegge søvnhygienen, og alt kan leses av på en graf via en app på telefonen, skriver NRK.

12:23 9:41

100%

Mine målinger ONS

TOR

FRE

Fredag 21. oktober

5.2

mmol L

10:15

3.3

mmol L

18:31

12.8

mmol L

21:41

5.5

mmol L

10.9

mmol L

9:01

Lørdag 22. oktober

20:53 Søndag 23. oktober

MGPjr-seier, «Annie» og cheerleading:

Eline i rampelyset MGPjr-vinner Eline Roa Gran har hatt diabetes type 1 siden hun var åtte. Men hun lar det ikke stoppe henne. – Det nytter ikke å sette seg ned i sofaen og dra ned rullegardina, sier hun.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

T

elenor Arena, lørdag 3. november i fjor. Det er klart for finalen i MGPjr. Sammen med de andre jentene i gruppa 4everU synger Eline Roa Gran låten «Forandring». Publikum ser ei 12 år gammel jente som gir alt på scenen, og som stråler av glede over å opptre.

Det de ikke ser, er Omnipodinsulinpumpa og den lille, spesialsydde veska som er skjult under glittertoppen hennes. Den inneholder en sensor og en rull med druesukkertabletter.

Foreldre har ikke lov til å være med backstage under konkurransen. Prøvene startet kl. 11 på formiddagen, og artistene får ikke møte familiene før ved midnatt.

I salen sitter Elines familie: mamma Unni, pappa Terje og brødrene Kristian og Mathias. I tillegg til spenningen alle artistenes familier kjenner på, tenker Elines familie også på blodsukkeret. De håper at ventetiden før sceneopptredenen ikke skal gjøre noen krumspring med verdiene.

– Vi hadde en kontaktperson i crewet som hadde fått instrukser i tilfelle 14 DIABETES 1/2019

Eline måtte korrigere blodsukkeret i løpet av dagen. De var flinke til å følge med, men Eline gjorde mesteparten selv, understreker Unni.

Familien hadde ikke behøvd å bekymre seg. Eline hadde full kontroll, på både blodsukker og nerver.

Sammen med de andre jentene i gruppa vant hun hele konkurransen.

– Det var helt utrolig gøy, sier Eline og smiler fra øre til øre.

KONTROLL PÅ SYKDOMMEN At Eline skulle stå på en scene, lå i kortene helt fra hun var ganske liten.

Nå fyller den aktive jenta fritiden med sang, teater og cheerleading, det siste på konkurransenivå.

For foreldrene, og for Eline selv, har det vært viktig å ta kontrollen over sykdommen fra dag én.

– Man må jo leve. Det er vi som skal styre diabetesen, ikke diabetesen som skal styre livene våre.

Mamma Unni har selv hatt diabetes type 1 siden hun var 24 år. Det var hun som fattet mistanke om at noe ikke var som det skulle med datteren for snart fem år siden.

– Jeg husker jeg sa til Eline at «jeg

DIABETES 1/2019 15

SKJULT UNDER KOSTYMET: Mamma Unni sydde denne lille veska som Eline kunne ha på seg under kostymet. Der var det plass til en Dexcom sensor og en rull med druesukkertabletter.

tror vi skal måle blodsukkeret ditt». Det gjorde jeg, og apparatet viste 27! Da ringte vi legevakten, som ba oss komme med en gang. Før vi dro av gårde, pakket vi to bager med klær. Jeg kjente jo prosedyren, og visste at Eline ville bli lagt inn på sykehuset.

– Å nei, Eline med diabetes, tenkte jeg, men var relativt rolig, mens mannen min ville ringe 113, forteller Unni.

MAMMAS STØTTE: Mamma Unni er en god støttespiller for Eline. Hun gjør det hun kan for at datteren skal kunne leve et aktivt liv med diabetes.

gjør at vi kan følge med på en helt annen måte, og det gir en bedre følelse av kontroll.

Unni er et godt eksempel på at det går an å leve godt selv om man har diabetes type 1.

– Jeg har hatt diabetes i 25 år og har ingen senskader. Jeg føler at jeg lever et godt liv og har god helse, og jeg håper at Eline også får det slik. Selv om vi begge helst skulle unnvært diabetesen, sier hun.

CØLIAKI PÅ TOPPEN Dagen etter at Eline ble lagt inn på sykehu- REDD FOR FORDOMMER set, kom legen med nok en nedslående mel- Familien har stort sett valgt å være åpne om ding: Eline hadde fått påvist cøliaki. at Eline har diabetes. Men noen ganger vel– Det var ganske kjipt. Det hadde holdt ger de å ligge litt lavt med diagnosen. med diabetesen, sier Eline og får støtte av – De som kjenner oss, vet det jo. Men det mamma Unni. er ikke det første vi sier i møte med nye – Det var selvfølgelig en nedtur. Samtidig mennesker. For noen år siden var Eline på var vi helt klare på at audition til et teaterdette ikke skulle stoppe stykke. Da valgte vi i oss. første omgang å ikke si Selv om Unni var noe. Mange har liten Samtidig tenker vi bestemt på at dette var kjennskap til diabetes som så at det må noe de skulle klare, var type 1, og vi var redde beskjeden tøff å få. for at det ville hindre hun jo også få lov – Tårene trillet den Eline i å få en rolle, sier til, innimellom.

Unni. kvelden. Jeg vet jo hva Hvordan det gikk? det innebærer, en sykdom som du skal leve med resten av livet. Eline fikk en av hovedrollene i stykket, og Selv var jeg voksen da jeg fikk diagnosen, det gikk helt fint. Med en av foreldrene og fikk med meg ungdomstiden uten å backstage ble alle forestillingene gjennommåtte tenke på diabetesen. Men ting er jo ført uten problemer. så annerledes i dag. Eline har en sensor som – For oss er det viktig å vise at man kan 16 DIABETES 1/2019

leve et fullverdig og aktivt liv, selv om man har diabetes. Sykdommen skal ikke hindre oss i å gjøre noe, men vi må planlegge litt mer enn andre gjør, sier Unni.

TURNÉ OG BLODSUKKER Den største utfordringen kom da Eline og de andre i 4everU skulle på juleturné med MGPjr. I løpet av tre uker gjennomførte de 18 konserter, fra Trondheim og sørover til Kristiansand. Deretter langs Vestlandet til Molde, og til sist avslutning i Grieghallen i Bergen. At et hektisk turneliv påvirker blodsukkeret, kan både Eline og Unni skrive under på.

– Hotellfrokost med kjeks, juice og sjokoladedrikker … Og pizza til middag … sier Eline og lar setningen henge litt i luften.

– Det gir ikke alltid det beste blodsukkeret, sier hun med en latter.

Mamma Unni ser bort på datteren.

– Samtidig tenker vi som så at det må hun jo også få lov til, innimellom. Vi kan ikke være helt rigide heller.

DEXCOM G5 For familien ble løsningen før turneen å bestille en Dexcom G5-sensor fra England.

På denne måten kunne mamma og pappas få Elines blodsukkerverdier rett inn på mobilen. Det ga ekstra trygghet under turneen.

– Samtidig er Eline veldig flink til å passe

CHEERLEADING: Eline er såkalt flyer på Eiker Cheerleading Team.

Foto: Unni Roa Gran

DIABETES 1/2019 17

Aller helst skulle jeg ønsket meg et liv uten diabetes. Men det nytter ikke å sette seg i sofaen og trekke ned rullegardina.

på selv og tar ansvar. Jeg husker en gang jeg så på mobilen at blodsukkeret til Eline var høyt. Jeg sendte henne melding om at hun måtte passe på, og da fikk jeg raskt et ganske irritert svar tilbake om at «Ja, jeg har satt insulin, jeg passer på, ikke mas på meg».

Unni smiler.

– Som forelder handler det jo også om å gradvis overlate mer ansvar til Eline, og stole på at hun selv følger opp. Da Eline var litt yngre og kom hjem fra skolen, så brukte jeg å ringe for å høre hvordan det gikk. Men jeg passet alltid på å stille spørsmålet om blodsukkeret som et tilleggsspørsmål. Jeg ville ikke starte samtalen med å spørre om blodsukkeret. Det kan bli for mye.

MAMMA-HJELP Takket være en fleksibel arbeidsgiver kunne Unni være med på mye av juleturneen.

– Jeg var med de første fem dagene. Da hadde jeg med laptopen og kunne jobbe fra hotellet. Etter det hadde vi opplæring av et par av de andre mammaene i 4everU, som passet på i halvannen uke, før jeg var med de siste ti dagene igjen.

– Vi gjorde det også slik at Eline alltid sov på rom med en av de andre mammaene. Det var ekstra betryggende i tilfelle det skulle komme alarmer i løpet av natten om høye eller lave verdier. Vi var litt bekymret i star18 DIABETES 1/2019

ten, men det gikk veldig greit, sier Unni.

Det var mamma Unni som kom på ideen om å sy en liten veske til sensoravleseren, som Eline kunne ha på seg, skjult under glittertoppen. Den har akkurat plass til Dexcom-en og en rull med druesukkertabletter. Veska skjulte Eline under toppen, bak på ryggen.

GODE TEKNISKE LØSNINGER Unni har fulgt med på debatten om personvern og medisinsk utstyr. Hun er ikke i tvil om at gode tekniske løsninger gjør hverdagen mye lettere, både for de med diabetes og for deres omsorgspersoner.

– Det er en dyr løsning å kjøpe utstyret selv, så vi håper på snarlig godkjenning i Norge av en sensor hvor blodsukkerverdier via skytjeneste kan deles med foreldre og andre inviterte personer, sier hun.

For Eline tar sang, teater og cheerleading mye plass i livet. I mars spiller hun hovedrollen i musikalen «Annie» i en oppsetning i Nedre Eiker. I tillegg driver hun også med cheerleading på konkurransenivå, i klubben Eiker Cheerleading Team. Der er en hun såkalt flyer – altså den som løftes opp av de andre på gruppa og står på toppen av formasjonene.

– Hun har overraskende mye energi.

Utfordringen er bare å få tid til alt, sier Unni.

GODT NETTVERK ER VIKTIG Et nettverk med andre familier hvor barn har diabetes, er godt å ha. Høsten 2016 ble Eline, mamma og pappa med på en tur til Langedrag i regi av Diabetesforbundet og Buskerud fylkeslag. Der møtte de andre familier i samme situasjon.

Fylkeslaget hadde behov ildsjeler som kunne bidra til aktivitet for barn og familier med diabetes. Unni og to andre mammaer tok oppgaven. De har arrangert sosiale aktiviteter som helgeturer til leirskolesteder, tur til klatrepark, bowlingkvelder og andre sosiale møtepunkter. De unge har blitt kjent med andre som har de samme utfordringene i hverdagen som de selv har.

– Det er fint for dem å ha nettopp dette nettverket. Se at de ikke er alene om å sjekke blodsukker og sette insulin. Og det viktigste: å kunne prate med andre unge som forstår akkurat dine utfordringer. Vi vil gjerne ha med flere. Du finner oss på Facebook i gruppen Diabetesforbundet – Buskerud foreldregruppe, sier Unni Roa Gran.

Hold orden på dine faste medisiner Appen Ada hjelper deg

Se og administrer dine abonnement

Få varsler om når du skal ta medisiner

Last ned Ada fra:

Med abonnement på dine faste medisiner slipper du å gå tom. For å opprette et abonnement er det bare å be om dette neste gang du er på Apotek 1, eller bestille på apotek1.no. Med vår nye app Ada kan du i tillegg se og administrere dine abonnement,

skreddersy påminnelser om når du skal ta dine faste medisiner og få beskjed om når din neste forsendelse er på vei. Ada gir deg full oversikt.

Les mer på www.apotek1.no/abonnement

Theresa May

I BREXIT MED DIABETES

Først ignorerte hun symptomene. Men nå har Storbritannias statsminister Theresa May lært seg å leve med sin insulinavhengige diabetes.

TEKST GEIR RØED

T

heresa May (62), som de siste månedene har stått i tøffe Brexit-forhandlinger og -diskusjoner, skal være verdens eneste regjeringssjef med insulinavhengig diabetes.

Diabetesen hennes ble påvist i 2012, mens hun var innenriksminister i Storbritannia, med mange ekstraoppgaver i forbindelse med London-OL samme år.

Før hun til slutt oppsøkte legen sin, hadde hun lenge kjent flere av de klassiske symptomene. Blant annet hadde hun gått ned i vekt uten at hun skjønte hvorfor.

– Men det var så hektiske dager at jeg ikke tenkte nok over hva som kunne være galt, har May fortalt.

FEIL DIAGNOSE Legen påviste diabetes type 2, og May fikk tabletter for å få ned blodsukkeret. Men tablettene hjalp ikke. Hun hadde blitt feildiagnostisert.

Etter nye blodprøver og utredninger ble

diagnosen endret til LADA, også omtalt som diabetes type 1,5. Dette er en langsomutviklende diabetes type 1, som gjerne rammer voksne.

– Min første tanke var at det er umulig å få type 1 i min alder. Jeg reagerte også med å tenke «å nei, jeg må sette sprøyter». Jeg var bekymret for de praktiske utfordringene, fortalte May da hun i 2014 stilte opp til intervju med det britiske diabetesbladet.

– EKSTRA UTFORDRING I 2016 sluttet May som innenriksminister og ble statsminister etter at den forrige statsministeren David Cameron tapte Brexit-folkeavstemningen.

Den britiske statsministeren er prestedatter og gift med sin Philip. De har ikke barn.

Hun snakker svært lite om sitt privatliv, men for diabetes har hun gjort et unntak. Flere ganger har hun fortalt offentlig om sin diabetes – og hvordan hun takler den.

– Jeg var ikke forberedt på hvor mye administrasjon diabetes krever. For meg er det også en ekstra utfordring at jeg ofte spiser ute. Før taler og debatter må jeg måle meg, slik at jeg vet nivået. Men diabetes hindrer meg ikke og endrer ikke hva jeg kan gjøre, sier statsministeren.

BRØT SPISEREGLENE Men noen ganger er det utfordringer. Da hun

uten forvarsel måtte delta i en seks timer lang debatt i Underhuset uten at hun fikk spist på forhånd, måtte hun bryte de strenge reglene om ikke å spise i Underhus-salen.

Uten at den strenge speakeren, som holder orden i salen, oppdaget det, fikk May servert nøtter av en av sine medarbeidere.

May bruker blodsukkermåleren FreeStyle Libre, og er på mange bilder avbildet med den iøynefallende sensoren på overarmen.

Til radiostasjonen LBC i London fortalte hun før jul at hun bruker insulin fra Novo Nordisk i Danmark.

– Når jeg setter sprøytene, forlater jeg spisebordet, forteller statsministeren, som i radioprogrammet ble spurt av programlederen om hvordan det går med blodsukkeret i en hektisk Brexit-hverdag.

– Er man stresset og har mye adrenalin, har blodsukkeret en tendens til å gå opp. Men det reguleres med insulinet, forklarte statsministeren pedagogisk.

Før taler og debatter må jeg måle meg, slik at jeg vet nivået. Men diabetes hindrer meg ikke og endrer ikke hva jeg kan gjøre.

TUSK FLEIPET MED KAKER

ikke tatt godt fra EU-president Donald Tusk ble KAKEFLEIP: Denne kakefleipen gram. imot i Storbritannia. Faksimile: Insta

20 DIABETES 1/2019

I Storbritannia er det velkjent at statsministeren deres unngår kaker. Derfor skapte det en viss oppstandelse da EU-president Donald Tusk for en stund siden la ut et bilde på Instagram av ham selv og May ved kakefatet.

Med bildet advarte han britene mot å kunne tro at de bare skal få velge godbitene og fordelene fra EU, når de i mars etter planen forlater unionen. Teksten på instagrambildet var «En kake, kanskje? For beklager, det blir ingen kirsebær».

Tusk mente det var humor. Men i Storbritannia ble det på grunn av Mays diabetes oppfattet som en særdeles dårlig spøk.

BRUKER LIBRE: Theresa May bruker blodsukkermåleren FreeStyle Libre. Hun avbildes ofte med den på overarmen. Foto: Andreas Schaad, EPA / NTB Scanpix

DIABETES 1/2019 21

FØLING I UHELDIGE SITUASJONER

AVBRUTT INTERVJU: Håkon Myhre måtte tas av luften da han fikk føling på direkten i et telefonintervju med NRK.

22 DIABETES 1/2019

Håkon fikk føling på direkten – Jeg snøvlet, rotet og stotret, forteller Håkon Myhre, som fikk føling på direktesending i NRK – og måtte tas av luften.

TEKST GEIR RØED FOTO ERIK M. SUNDT

T

enk deg at du får kraftig føling – eller hypoglykemi som det formelt heter – når det slett ikke passer. Som når du er på direkten på radio eller TV. Eller enda farligere – når du kjører bil. Eller midt under en rettssak.

Litt lavt blodsukker, lette tilfeller av føling, er vanlig blant mange med diabetes type 1 og heller ikke ukjent for mange med type 2 som bruker insulin. I de fleste tilfellene holder det å spise litt, og så går livet videre.

Men noen ganger passer følingen særdeles dårlig.

DØGNVAKT Håkon Myhre (52) var i flere år pressetalsmann i NSB. Da var han ofte på direkten på både radio og fjernsyn for å informere om problemer i togtrafikken.

– Vi gikk i døgnvakt og skulle alltid være tilgjengelig. Da kunne vi ikke nyte alkohol, og jeg måtte passe på å ikke få følinger.

Men én gang skar det seg.

Like før halv sju en morgen for noen år siden blir Håkon vekket av telefonen. Den er fra NRK Østlandssendingen. De vil ha ham med på direkten om bare noen minutter.

Dermed må Håkon på svært kort tid orientere seg om de togproblemene han like etter skal informere om. Han har dårlig tid. Blodsukkeret får han ikke målt. Ikke rekker han å kjenne på formen heller.

regulert. Litt fordi han prøver å ha lave verdier gjennom natten.

– Jeg setter langtidsvirkende insulin på kvelden, og har et mål om å ha fire–fem i blodsukkernivå når jeg våkner.

Denne morgenen blir det for lavt, uten at han selv merker det.

– I intervjuet får jeg ikke formidlet det jeg ønsker. Det blir rot og stotring, forteller Håkon.

Tilfeldigvis er produsenten for radiosendingen en kamerat som vet om diabetesen hans. Produsenten stopper direkteintervjuet.

– Jeg fikk i meg litt karbohydrater. Jeg har alltid en sjokolade eller en sukkersprøyte i nærheten.

20 minutter senere gjorde vi intervjuet på nytt, som om ingenting har skjedd.

HAR MÅLER I NÆRHETEN Den populære morgensendingen på NRK P1 har mange tusen lyttere. En del av dem trodde sikkert den daværende NSB-mannen virkelig var full – på alkohol.

– Men det plager meg ikke. Diabetes er en sykdom, og det som skjedde kan forklares, sier Håkon Myhre.

Nå jobber han i eventselskapet Playroom, hvor han arrangerer formelle og uformelle tilstelninger for næringslivet.

– Det er mange møter med mange mennesker, både her hjemme og i utlandet. Men jeg har alltid en blodsukkermåler i nærheten, og passer på å måle meg, forteller han.

GJORDE INTERVJUET PÅ NYTT Håkon har hatt diabetes type 1 i 30 år, og er velDIABETES 1/2019 23

FØLING I UHELDIGE SITUASJONER

a u r b s ø j M r e Ov med føling

I BLOMSTERBEDET: Her endte ferden for Hamar-mannen med LADA som kolliderte både med autovernet og tre biler på Mjøsbrua i fjor sommer.

Foto: Henning Gulbrandsen, Oppland Arbeiderblad

For en 56 år gammel mann fra Hamar holdt følingen på å få dramatiske konsekvenser en tidlig sommermorgen sist sommer.

TEKST GEIR RØED

M

annen jobber i et firma på Lillehammer, og kjører hver dag de tolv milene tur–retur mellom de to mjøsbyene. 26. juni i fjor mistet han plutselig kontrollen over bilen akkurat idet han kjørte inn på Mjøsbrua, omtrent midtveis mellom byene. Årsaken var kraftig føling, ifølge både politiet og tingretten, som dømte mannen til 15.000 kroner i bot og inndratt førerkort i seks måneder.

– Følingen kom helt ut av det blå. Jeg fikk ingen forvarsel. Før jeg dro hjemmefra spiste jeg to brødskiver og satte to enheter med korttidsvirkende. Noen kilometer før Mjøsbrua, ved Brumunddal, kjente jeg at jeg begynte å bli lav. Da spiste jeg en skive til, forteller mannen.

Etter å ha truffet autovernet, havner 24 DIABETES 1/2019

bilen i motsatt kjørefelt hvor han kolliderer med hele tre biler. Deretter fortsetter ferden helt over den 1420 meter lange brua.

Han kjører ned et skilt i midtrabatten og ender til slutt i blomsterbedet i rundkjøringen, på den andre siden av brua.

Det ble materielle skader på alle bilene.

Heldigvis ikke personskader.

«Men det kunne lett blitt betydelige personskader», skriver dommeren i Hedmarken tingrett i sin dom, og viser til at fartsgrensen på stedet er høy, og at det var tett morgentrafikk.

– UBEHAGELIG 56-åringen ønsker ikke å stå frem med navn og bilde. Men i et intervju med Diabetes vedgår han at det har vært en sjokkartet og fæl erfaring.

– Noe av det mest ubehagelige er at jeg

føler jeg har blitt framstilt som en kriminell av politiet.

Mannen fikk diagnosen LADA for tre år siden.

– I ettertid ser jeg at jeg har forsøkt å ha for lave verdier. Derfor passer jeg på å ligge høyere nå.

Han har også fått en kontinuerlig blodsukkermåler.

– Den piper når jeg går under fire, forteller han.

TO DØDSULYKKER Følinger har flere ganger ført til tiltale og dom mot personen som har fått føling. To ganger i nyere tid har det handlet om dødsulykker.

For noen år siden ble en gutt i tenårene dømt for uaktsomt drap etter at han kjørte ned en kvinne i Storgata i Tromsø. Guttens blodsukker skal ha vært så lavt at han ifølge lagmannsretten var bevisstløs.

Noen måneder senere var føling tilsvarende årsak til en frontkollisjon i en tunnel i Sogn, og også her landet retten på dom for uaktsomt drap.

KLAGET PÅ PARKERINGSBOT Noen forsøker å skylde på føling for å slippe unna problemer.

Da en mann med diabetes i fjor fikk parkeringsbot i Bergen etter at han parkerte bilen i en grøft på Møhlenpris, hevdet han at han hadde så lavt blodsukker at han måtte på butikk og kjøpe sukker.

Mannen klaget derfor på boten, men fikk avslag fra både Parkeringsetaten i Bergen kommune og den nasjonale Pareringsklagenemnda. Dermed måtte han betale boten på 600 kroner.

Parkeringsetaten og Parkeringsklagenemnda mente begge at mannen hadde ventet for lenge før han startet sukkerjakten, og at han bare slang fra seg bilen.

VALDRES-SAKEN I rettssaken mot moren som er tiltalt for grov mishandling og omsorgssvikt av sin 13-årige datter, slik at hun døde på en hytte i Valdres, har diabetes.

Føling flere ganger vært tema.

Da tingretten i 2017 første gang skulle behandle straffesaken mot moren, måtte hele rettssaken avbrytes og ble utsatt nesten ett år fordi moren fikk kritisk føling og måtte legges inn på sykehus. Da tingrettssaken startet opp igjen, skjedde det samme.

Men denne gangen ble rettssaken gjennomført.

I vinter, et par uker før denne utgaven av Diabetes gikk i trykken, ble ankesaken til den diabetessyke moren behandlet i Eidsivating lagmannsrett.

Visste du at …

Sånn kunne vi ikke ha det …

... før i tiden kunne ikke personer med diabetes

… og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

• få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

... og insulinet måtte vi betale selv!

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen STØTT KAMPEN FOR ET GODT LIV MED DIABETES Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stottoss

DIABETES 1/2019 25

FØRERKORTGRUPPE 1 Førerkortgruppe 1 består av de lettere klassene motorvogner (mopeder, motorsykler, personbiler, beltekjøretøy og traktorer): førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B og BE. Kilde: Helsedirektoratet

GRUPPE 1: Førerkortreglene endres til det bedre, men vi må vente.

BEDRE FØRERKORTREGLER PÅ VENT Det lempes på reglene for førerkortgruppe 1, men foreløpig stopper EØSavtalen endringen. Karenstiden vil gå ned fra ett år til tre måneder, og det er hypoglykemi bare i våken tilstand som gjelder.

TEKST SVEN GROTDAL

D

ette er essensen i de nye vilkårene i førerkortforskriften for personer med diabetes som behandles med legemidler som kan gi hypoglykemi, i praksis insulin eller sulfonylurea: ❱ Helsekravet er oppfylt minimum tre måneder etter det siste av flere anfall i våken tilstand av hypoglykemi med behov for bistand fra andre.

26 Diabetes 1/2019

❱ Det overlates i større grad til relevant spesialist å vurdere om vedkommende kan føre motorvogn uten å utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Etter dagens regelverk er helsekravet ikke oppfylt hvis det har vært mer enn ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste tolv månedene.

FØRERKORTGRUPPE 1 Endringen er basert på et EU-direktiv, og den gjelder altså kun for førerkortgruppe 1 (se ramme).

Helsedirektoratet skriver at den «vil trolig medføre en gevinst både for den enkelte og en samfunnsøkonomisk ved at førerkortinnehaver kommer raskere i jobb».

– Dette er vi veldig fornøyd med. Det er en fornuftig endring som er i tråd med utviklingen innen diabetesbehandlingen, og det ga vi også uttrykk for i høringsuttalelsen vår til forslaget, sier politisk rådgiver i Dia-

betesforbundet, Linda Markham.

LIECHTENSTEIN-FORBEHOLD EU-kommisjonen vedtok i juli 2016 et direktiv som endrer helsekravene ved diabetes, og det er forlengelsen av dette som nå ligger klar til å bli satt i verk.

Men: Den må innlemmes i EØS-avtalen, og her har Liechtenstein kommet med et forbehold.

«Selv om direktivets bestemmelser er innført i EU-land, kan endringene ikke tre i kraft i Norge før de er innlemmet i EØSavtalen. Det er foreløpig uklart hva som er årsaken til Liechtensteins forbehold, og når dette eventuelt vil bli opphevet.», skriver seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Karen A. Vogt, i en epost til Diabetesforbundet.

Forslaget til forskriftsendring var ute på høring i begynnelsen av 2018, og planen var at den skulle tre i kraft innen utgangen av august.

TYPE 2-DIABETES OG HJERTE- OG KARSYKDOM

NO/CD/0818/0694

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

Da Libre ble gratis – – Barna ble så glade i Libre. Nå er hverdagen mye vanskeligere, sier Kristine Krantz Kvalvik Eriksen, mamma til to barn med diabetes type 1. Her er historien om da noen i Troms fikk FreeStyle Libre gratis, for så å miste den igjen.

TEKST GEIR RØED

F

or tre år siden kom blodsukkermåleren FreeStyle Libre på markedet. Den smarte sensoren festes på overarmen, og med en liten avleser kan du lese av blodsukkernivået hvor som helst og når

som helst.

Mange personer med insulinavhengig diabetes elsker løsningen.

– Den er liten, praktisk og brukervennlig. Den er lett å lese av, og sensoren kan sitte på i to uker, sier Kristine Krantz Kvalvik Eriksen.

Hun er mor til Nora (5) og Jonas (7), som begge har diabetes type 1.

LYNKJAPPE Byråkratiet har jobbet svært sent. Ingen brukere har foreløpig fått dekket utgiftene til sensoren, med noen få unntak: Nora, Jonas og ytterligere tolv barn i Troms.

Det skjedde etter det som skulle vise seg å være en litt for kjapp reaksjon fra lokale sykehusansatte.

I fjor sommer vedtok organet Beslutningsforum at barn og unge under 18 år skal få Libre gratis. Da var etaten som kjøper inn medisinsk materiell for pasienter i blant annet Troms fylke, lynkjapt ute og skaffet seg sensorer fra produsenten Abbott.

– Vi trodde det var åpnet for å kjøpe inn FreeStyle Libre.

Det hadde også kommet inn mange søknader fra brukere, forteller Jon Bruun Hanssen, seksjonsleder for behandlingshjelpemidler ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

UTEN LIBRE: Kristine Krantz Kvalvik Eriksen får ikke lenger FreeStyle Libre til de to barna sine, Nora (5) og Jonas (8). Her er de sammen med barnas bestemor, May Britt Krantz Kvalvik, på familiekurs for personer med diabetes i fjor sommer. Bestemor har også diabetes type 1. Foto: Dagrun Johnsen 28 DIABETES 1/2019

KORTVARIG GLEDE Men gleden skulle vise seg å bli kortvarig for barna, ungdommene og deres foreldre, som plutselig fikk Libre gratis. Bare et par uker etterpå, 12. juli, midt i fellesferien, oppdaget innkjøperne i Tromsø tabben.

– Det var en tabbe av oss å bestille. Vi hadde ikke fått med oss at anbudet ble stoppet etter klage fra en annen leverandør, sier Bruun Hansen.

Sensorene skulle aldri vært delt ut.

– Strengt tatt burde vi også trukket tilbake sensorer fra de som hadde fått, sier Bruun Hansen.

– i to uker Det skjedde ikke. Brukerne fikk sensorer, så lenge lageret varte.

– Ved årsskiftet fikk vi beskjed om at vi ikke fikk Libre lenger. Det synes jeg var leit, forteller Kristine Krantz Kvalvik Eriksen, som har nylig flyttet til Bodø med barna sine.

Nå bruker Nora og Jonas i stedet den kontinuerlige måleren Dexcom 4, som det offentlige har godkjent.

1

TRÅDLØS

HAR IKKE RÅD Savnet etter Libre er stort.

– Ingen av barna liker Dexcom, sier tobarnsmoren, som er alene med omsorgen for de to barna etter at faren til barna i fjor gikk bort etter sykdom.

– Jeg merker også at jeg må passe mye mer på dem nå når de ikke har Libre. De var mer selvstendige med Libre enn de er med Dexcom-måleren. Den er mye vanskeligere for dem å bruke. Årsforbruk av FreeStyle Libre-systemet koster 15.600 kroner, når du må betale det av egen lomme. For to barn blir det over 30.000 kroner. Det har ikke Kristine råd til.

– Faren deres kjøpte noen ganger sensorer før vi fikk dem på refusjon. Men når jeg er alene, blir det for dyrt for meg.

SLANGELØS 2

VANNTETT

72 TIMERS INSULIN3 TILFØRSEL

– FORSTÅR BARNA Barnelege Kristina Flemming ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) sto bak mange av søknadene om gratis Libre til pasientene sine.

– Jeg fikk jo vite at det var mulig å få det på refusjon.

Derfor søkte jeg. FreeStyle Libre er et godt hjelpemiddel.

Noen brukere savner at det ikke er automatiske alarmer. Men man slipper å kalibrere to ganger i døgnet, sier Flemming.

Hun beklager overfor pasientene sine at hun ikke kan gi dem FreeStyle Libre lenger.

– Jeg forstår situasjonen til pasienter som først fikk og nå ikke får, sier barnelegen.

Frihet!

TRÅDLØS. Med Omnipod insulinpumpe slipper du å tenke på klesvalg, når du vil gjøre forandringer i doseringen.

DETTE ER FREESTYLE LIBRE ➔ Er en såkalt FGM-løsning (Flash Glocuse Monitoring), der en sensor festes i underhuden, og måleresultatet – inkludert piler som viser blodsukkerets bevegelse – leses av med en monitor på størrelse med en liten mobiltelefon. ➔ Sensoren til FreeStyle Libre må byttes ut cirka hver 14. dag. Et forbruk på 26 sensorer i året gir en samlet utgift på drøyt 15.000 kroner – som du må dekke selv fordi løsningen ennå ikke er på refusjon. ➔ Du avgjør selv når blodsukkeret avleses – i motsetning til med en CGM, der dette skjer kontinuerlig, og en alarm kan stilles inn for lave og høye blodsukkerverdier.

Prøve Omnipod? Snakk med ditt diabetesteam, og be om å få prøve et demokit.

Ved oppstart må PDM og pod være ved siden av hverandre og i berøring. Begge må være i eller ute av brettet for å sikre god kommunikasjon under priming. Minst 1,5 meter ved normal drift. 2 Podden har vanntetthet IPX8 på opptil 7,6 meter i 60 minutter. PDM-en er ikke vanntett.

3 Opp til 3 dager kontinerlig insulintilførsel.

1

©2018 Insulet International Ltd. Omnipod og Omnipod-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation. Med enerett. Foto: Anna Kern/Johnér.

OMNI.NO.021-01-JAN2019

Gaustadalléen 21

0349 Oslo

+47 22 20 60 00

www.infucare.com

myomnipod.com DIABETES 1/2019 29 Omnipod Diabetes NO 90x265 1901.indd 1

2019-01-23 12:17

PRØVESVAR: Slik vises prøvesvarene på nett. Dersom et prøveresultat er utenfor referanseområdet, vises det i rødt.

Legen kan legge inn kommentarer til undersøkelsen, som pasientene kan lese ved å trykke på det midterste ikonet nederst på siden.

Nå kan du sjekke egne Nå kan alle pasienter hos Fürst se egne prøvesvar på nett.

– Et naturlig steg i den digitale utviklingen, mener Sverre Ur, forbundsleder i Diabetesforbundet.

TEKST FRØY LODE WIIG

J

eg ser at kolesterolet mitt har gått ned fra 2017 til 2018. Det er jo veldig bra, sier en fornøyd Sverre Ur. Han sitter ved PC-en hjemme i stua på Tranby i Lier og har nettopp logget seg inn i den nye pasientportalen til Fürst for aller første gang. Ute er det glassklart vintervær, inne er det hjemmebakte serinakaker på bordet, fersk kaffe i koppen – og prøvesvar på dataskjermen.

Siden sommeren 2018 har alle pasienter som får sine prøver analysert hos Fürst, kunnet logge seg inn og sjekke egne prøvesvar i laboratoriets nettbaserte pasientportal, furstpasient.no. Både nye og gamle svar er tilgjengelig, alle med referanseområdene oppgitt, og Ur finner prøveresultater helt tilbake til 2000. − Dette har stort nytteverdi. Med eldrebølgen som kommer, vil ikke helsevesenet ha mulighet til å ta vare på oss i like stor grad. I årene framover blir hver enkelt av oss nødt til å ta større ansvar for egen helse.

Og for å kunne ta vare på oss selv, må vi ha 30 DIABETES 1/2019

informasjon om tilstanden vår.

GIR PASIENTENE KONTROLL Sverre Ur mener digitale pasientportaler kan bidra til at pasientene i større grad blir interessert i egen helse og gi dem mer medvirkning og kontroll.

Asle Helgheim, lege og majoritetseier av Fürst, er – ikke overraskende – hjertens enig.

Han har selv vært en av pådriverne for å utvikle portalen, og forteller at de blant annet så til Sverige, hvor de har hatt gode erfaringer med tilsvarende løsninger. − Svenskene ligger foran oss, men også flere norske helseforetak gir pasientene tilgang til elektronisk journal. Tilgang til egne data er en rettighet pasienter har. Utviklingen går i retning mer digitaliserte helsetjenester, og vi må være med, sier Helgheim.

PERSONVERN Pasienter har rett til informasjon, men de har også krav om sikkerhet og personvern. Fürst brukte ett år på å teste ut en pilotversjon før webportalen ble åpnet for alle juli 2018. Til-

FORNØYD:: Sverre Ur er positivt overrasket over Fürsts elektroniske pasientportal, hvor man kan logge inn og se egne prøvesvar. – Tilgang til informasjon gir pasienter mer kontroll og oversikt, mener han. Foto: Erik M. Sundt

bakemeldingene fra legesentre som var med som «testkaniner» har vært utelukkende positive, forteller Helgheim.

Legesentrene er lykkelige fordi de får mindre arbeid med å sende ut og besvare telefoner om prøvesvar. Pasientene er fornøyd fordi de i noen tilfeller kan få svar allerede samme dag som prøven er tatt. Kort svartid er nyttig for eksempel hvis man lurer på om en infeksjon

FORKLARING: Langt fra alle pasienter vet hvorfor man måler for eksempel S-Kolesterol. Ved å trykke på lenken for mer informasjon, får man opp sider med utfyllende opplysninger om hver enkelt måling.

Informasjonssiden for S-Kolesterol forklarer blant annet at prøven tas for å vurdere risiko for hjerte- og karsykdom.

prøvesvar på nett I årene framover blir hver enkelt av oss nødt til å ta større ansvar for egen helse.

Og for å kunne ta vare på oss selv, må vi ha informasjon om tilstanden vår. skyldes virus eller bakterier, og om man skal begynne på antibiotika eller ikke.

BEKYMRET FOR URO Helgheim innrømmer at de hadde ventet en viss skepsis. Særlig var Fürst bekymret for hvordan pasienter ville reagere om de fikk avvikende prøvesvar og ikke fikk tak i legen sin. Så langt har Fürst fått én slik negativ tilbakemelding. − Det gjaldt en pasient som ble veldig urolig da vedkommende så resultatene sine. Det er svært beklagelig, men bortsett fra dette ene tilfellet anser vi portalen som en suksesshistorie. Den dekker et behov for informasjon som åpenbart er der, mener Helgheim.

2000 INNOM DAGLIG Brukertallene gir ham rett. Siden oppstart i

fjor sommer har portalen fått mer enn 32.000 registrerte brukere, og i snitt er 2000 mennesker innom daglig, ifølge Fürst. Per i dag gjøres alle prøvesvar fra mikrobiologiske og biokjemiske analyser tilgjengelig. Svar på patologiske prøver holdes utenfor. − Det krever en viss kompetanse for å tolke patologiske prøvesvar. Vi vil vente litt med å la pasienter lese slike prøvesvar på nett, nettopp for å unngå å skape usikkerhet og uro, sier Helgheim.

Brukere av portalen benytter Bank-ID for å logge inn. Hvem pasientene er og hva slags prøvesvar de sjekker, har Fürst ingen mulighet til å finne ut. Men siden alle som bruker tjenesten må registrere seg, kan laboratoriet få kontakt med dem ved behov. − Selv om det skjer sjelden, hender det at prøvesvar blir endret eller modifisert. Da må vi kunne varsle pasienten dersom svaret blir endret etter at de har sjekket på nett, forklarer Helgheim.

DAGLIGDAGS OM FEM ÅR Sverre Ur tilhører en av pasientgruppene som Helgheim tror vil ha særlig nytte av løsningen, nemlig mennesker som lever med kronisk sykdom og som dermed er blitt vant til å lese prøvesvar.

I de tjue årene som er gått, har målinger og prøvetaking blitt en naturlig del av livet hans. To ganger i året sjekker han at insulin-

behandlingen fungerer som den skal, ved å måle HbA1c. I tillegg må han én gang i året ta et fullstendig sett med prøver. Disse prøvene behandles av Fürst, og resultatene ligger nå foran oss på dataskjermen.

FØLGE UTVIKLINGEN OVER TID − Målinger av kolesterol er spesielt viktig for personer med diabetes fordi man har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Derfor er det nyttig å ha tilgang til gamle prøvesvar, slik at man kan følge utviklingen over tid, sier Ur. Han tror at det om fem år vil være dagligdags for de fleste av oss å sjekke egne helseopplysninger på nett, og han bør vite hva han snakker om. Ur er nemlig brukerrepresentant i fagutvalget NUFA som blant annet gir råd til Direktoratet for e-helse. Der jobber man med å utvikle en felles elektronisk pasientjournal. − Ambisjonen er å samle all informasjon om pasienten ett sted, og at pasienten skal ha tilgang til det meste, om ikke alt. Å gjøre prøvesvar tilgjengelig på nett, slik Fürst nå gjør, er derfor et naturlig steg i den digitale utviklingen, mener Ur. En tidligere versjon av denne artikkelen har stått på trykk i Tidsskriftet Bioingeniøren og er gjengitt med Tidsskriftet Bioingeniørens tillatelse.

APP FOR Å FORBEREDE LEGEBESØK Hvor godt forberedt er vi egentlig til legetimen? Medisineren Jarle Breivik tok med seg sivilingeniør-broren Trond og laget appen Prep4doc.

APP: Prep4Doc gir deg muligheten til å forberede deg bedre til legebesøk.

TEKST SVEN GROTDAL

D

u har kanskje bare 15 minutter til rådighet og ganske mye du skulle ha snakket med legen om. Husker du alt? Prater legen mye? Får du sagt det viktigste? Ofte ikke, tror de to gründerne og støtter seg blant annet på forskning: Mange sier at kommunikasjonen med legen kan være vanskelig.

– Pasientene bør derfor forberede seg.

Det er behov for generelle løsninger som hjelper å sortere tankene. Samtidig er det viktig å ha med seg den informasjonen legen trenger, slik som sykehistorien din og liste over medisinene du bruker – også de uten resept. Mange har flere diagnoser, og det er ofte mye som skal skje på den korte tiden, sier Jarle Breivik. Han er til daglig professor i medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på hvordan vi kommuniserer om kreft.

EGEN DIABETESUTGAVE Prep4doc er en mobilapp som kan brukes til å forberede legebesøket uavhengig av hva som feiler deg. Blant annet inneholder den et skjema der du kan beskrive og prioritere helseproblemene.

Og nå kommer det en egen diabetesversjon, der Diabetesforbundet har vært med på laget.

– Vi har inngått et samarbeid med Prep4doc, slik at alle våre medlemmer får gratis tilgang til diabetesutgaven av appen. Her er det også en direkte link til nettsiden vår, der det ligger mye annen nyttig informasjon, sier kommunikasjonssjef Turid G. Spilling i Diabetesforbundet.

Viktig for både Diabetesforbundet og 32 DIABETES 1/2019

utviklerne av appen, er at Prep4doc ikke samler helseopplysninger. Det du skriver i appen lagres lokalt på mobiltelefonen, og du bestemmer selv hva du vil dele med legen din.

– Her er det altså ingen kompliserte skyløsninger som utfordrer personvernet. Prep4doc skal være pasientens private planleggingsverktøy, understreker Jarle Breivik.

ANSVARLIGGJØRING En av dem som allerede har prøvd ut Prep4doc, er forbundsleder Sverre Ur i Diabetesforbundet.

– Jeg har brukt den under ett legebesøk, og det fungerte godt. Jeg forberedte meg og gikk en runde med meg selv. Hva er viktigst? Hva kan jeg ta opp hvis det blir tid?

Hva kan tas opp senere? Jeg skrev inn det jeg ville snakke med legen om. Det har jeg også gjort med medisinlisten min og de viktigste tingene i sykehistorien min.

Både Sverre Ur og Jarle Breivik er opptatt av hva et hjelpemiddel som Prep4doc kan gjøre med forholdet vårt til egen sykdom.

Et stikkord er ansvarliggjøring.

– Det effektiviserer legebesøket og overlater mer av agendasettingen til pasienten.

Legebesøket er i stor grad styrt av legen, mens en app som dette kan bidra til å få fram pasientens behov og perspektiv, sier Breivik.

– Den gir oss mer kontroll over egen sykdom, understreker Ur.

UTVIKLING Men hva skjer videre? Hva er planene for utvikling av appen?

– Målet vårt er å gjøre appen stadig mer funksjonell og brukervennlig. Blant annet har vi planer om å utvikle en versjon hvor man kan legge inn flere personer slik at man også kan planlegge legebesøket for barn eller pårørende. Vi ser også på løsninger for å skanne inn medisinene med mobilkameraet. Mest av alt håper vi på mange gode tilbakemeldinger om hvordan vi kan utvikle Prep4doc til en best mulig løsning. Vi er fremdeles i utprøvingsfasen, sier Jarle Breivik.

SLIK GJØR DU DET ‣ Last ned appen Prep4doc Partner fra App Store eller Play Store. ‣ Start appen og skriv inn koden DiabetesNorge2019. ‣ Følg instruksjonene i appen.

SOMMERLEIR

NÅ ER DET DIN TUR TIL Å SKAPE MINNER FOR LIVET!

for deg født 2001–2005

Sommerleiren finner sted på Sørmarka – 20 minutter fra Oslo sentrum. Uka vil bli fylt med aktiviteter, masse moro og påfyll av nyttig kunnskap om livet med diabetes.

Mer info og søknadsskjema: diabetes.no/sommerleir

NÅR: 24.–28. juni HVOR: Sørmarka, Ski PRIS: 2.500,- (egenandel) SØKNADSFRIST: 3. mars

SOMMERLEIR for deg født 2006–2009 NÅR: 5.–9. august HVOR: Sørmarka, Ski PRIS: 2.500,- (egenandel) SØKNADSFRIST: 3. mars

Nå er det din tur til å skape minner for livet!

Sommerleiren finner sted på Sørmarka – 20 minutter fra Oslo sentrum. Uka vil bli fylt med aktiviteter, masse moro og påfyll av nyttig kunnskap om livet med diabetes.

Mer info og søknadsskjema: diabetes.no/sommerleir DIABETES 1/2019 33

MINNER: Odd Lillejordet husker godt de vanskelige årene som maskingutt og etter hvert motormann på MS «Vingrom» – Stillehavet rundt med en diabetes som gjorde ham stadig sykere.

34 DIABETES 1/2019

BÅTEN: MS «Vingrom» var helt ny da Odd Lillejordet mønstret på som 15-åring.

Ikke plass til diabetes ombord:

Stillehavet rundt med ubehandlet type 1 Livet til sjøs på 1950-tallet var slettes ingen «kjære mor», kanskje aller minst for en 15-åring fra Stange med ubehandlet diabetes type 1. Bare spør Odd Lillejordet.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

L

itt juledekorasjoner står fortsatt framme i Odds ellers ujålete leilighet. Duften av nytraktet kaffe fyller ro i rommet, mens ute danser kjøttmeisen med trassige, tjukke snøkjerringer i vinden. Ytre Enebakk er raus med vinteridyll akkurat i dag.

Akkurat som på lille julaften 77 år tidligere. Midt under lefsebakinga i Tallbergroa på Stange, der kom Odd til verden. Som nummer åtte av en ungeflokk på snart ni.

– Det var jo så mye unger oppi der jeg bodde den tida, vet du. Og det var lite med jobb. Så da jeg var 15, dro jeg til sjøs, mimrer Odd på Hedmark-dialekt som ikke har latt seg utvanne av verken år eller verdenshav.

15-åringen mønstra på en helt ny båt, MS «Vingrom», og som la ut på jomfruturen fra Götaverken skipsverft i Göteborg. Med en 18 måneders kontrakt i lomma og ei

månedslønn på 295 kroner, var maskingutten Odd klar for eventyr.

Først bar det til New Orleans, der de lasta korn og satte kurs mot Japan. Videre skulle de til New Zealand via stillehavsøya Nauru.

Nauru var rik på fosfat i form av guano, altså fuglemøkk, etter fuglekoloniene som engang hadde hatt sine reder på øya. Ruta ble kalt «Fosfat-farten», fosfatet skulle videre og bli til gjødsel.

DE FØRSTE SYMPTOMENE Allerede da de nærmet seg New Zealand, begynte Odd å føle seg dårlig. Venstrebeinet oppførte seg ikke helt som det skulle. Og han følte seg tørst og utmattet. Det ble stadig verre, og snart begynte det å gro byller på begge beina. Styrmannen på «Vingrom» som også fungerte som båtens «lege», stakk hull og lenset ut kaffekopper med verk fra tapre guttebein.

Men det hadde også begynt å verke innover i beina. Styrmannen tok derfor kontakt med en lege i Auckland på New Zealand, og Odd fikk aller nådigst gjøre landgang for å besøke legesenteret. Der ble det tatt masse prøver, prøver som ikke ga et eneste svar.

Dette måtte Odd pent finne seg i, justisen til sjøs var knallhard. Hadde du først fått en 18 måneders kontrakt, var det bare å stå rakrygget i det månedene ut, selv når sykdom herjet kroppen.

– Skulle du hjem før månedene hadde gått, så måtte det bli i «pennalet», illustrerer Odd med et anstrøk galgenhumor.

FIKK DIAGNOSEN – MEN INGEN MEDISIN Og det ble bare verre. I løpet av tiden til sjøs gikk Odd ned 45 kilo, og han drakk sikkert 30–40 liter vann i døgnet. Næring tok han til seg i form av sukkerbiter. Kun sukkerbiter.

DIABETES 1/2019 35

– Jeg hadde nok allerede da hatt diabetes en stund, mener han.

Men den unge hardhausen hadde ikke planer om å gi etter. Han fikk fornyet kontrakten, og var nærmere tre år om bord på «Vingrom» før han omsider ble diagnostisert med diabetes. Dette var på Ocean Island i Mikronesia, ei øy med eget sykehus.

Her brukte Odd sine siste krefter på å overtale styrmannen om å få gå i land og bli sjekket. Styrmannen nektet. De var ferdige med å laste og klare til å kaste loss. Det var ingen tid å miste. Men Odd trosset ordrene, og tok seg inn på land og til sykehuset.

– Det første legen sa da han så meg, var «Du har diabetes, du», minnes Odd. Men noen hjelp var det ikke å få. Diagnosen fikk han raust og resolutt i fanget, men behandling og insulin fikk han klare seg uten. Med uforrettet sak tok den unge sjømannen seg om bord igjen, til det som skulle bli hans siste seilas med «Vingrom».

Odd var utslitt nå.

GJENSYN MED KVAKKSALVEREN Ferden gikk fra Ocean Island til Auckland, havnebyen der Odd et par år tidligere hadde oppsøkt lege med beina fulle av verk. Her fikk han utrolig nok time med samme lege som hadde «behandlet» ham forrige gang, og Odd var ikke snau med å takke for sist: – Da fikk jeg endelig fortalt ham hva slags lege jeg mente han var. «Du er ikke lege, du er kvakksalver du», sa jeg. Legen spratt opp fra stolen, og jagde meg på hodet ut av kontoret.

– Med insulin?

– Nei, uten insulin!

Siste natt i fremmed farvann ble på et hotellrom i Auckland. Der ble det avholdt en avskjedsfest for maskingutten som i løpet av månedene hadde jobbet seg opp til å bli motormann, og som nå lå mer eller mindre i koma i hotellsenga. En av festdeltakerne, ei sykesøster, ble sittende hos Odd gjennom hele natta og legge kalde omslag på ham.

Flyturen hjem til Norge dagen etter tok tre døgn. Mellomlandinger i Canada, Amsterdam, jevn tilførsel av konjakk for å holde seg «sånn noenlunde». De lengste tre døgnene i Odds liv.

DEN FØRSTE SPRØYTA Endelig vel hjemme i grunnfaste Tallbergroa.

Ingen hadde ventet ham hjem så snart, så mor ble like glad som hun ble overrasket.

Faren til Odd var fortsatt uvitende, siden han ofte overnattet nede på sagbruket der 36 DIABETES 1/2019

han jobbet. Odd dro ned på bruket kvelden etter og slo av en prat med faren, som da hadde lagt seg for kvelden. Men han hadde nok ikke skjønt hvem denne skrantne og 45 kilo magrere gutten var. For da mor nevnte det dagen etter, svarte far forbauset: «Å, var det ‘n Odd? Og je som trudde det var en som skulle selge meg mjølkemaskin!».

Noen dager senere, hos en grinete, gammel doktor på Hamar, fikk Odd sin første resept på insulin. År og dag etter sykdomsdebuten. Men ingen opplæring, ingen veiledning om hvor mange enheter han skulle ta. Bare ei sprøyte, og beskjed om å dra hjem og begynne å stikke. Her var det bare å prøve seg fram.

GRÜNDER-PASIENTEN I 1961, da han var 20 år, flyttet Odd til Oslo.

Her begynte han i behandling på Betanien hos dr. Erling Wang, en pioner i norsk diabetesbehandling, som også gjennom 28 år var Diabetesforbundets første medisinske medarbeider.

– Dr. Wang var den som fikk orden på

Dr. Wang var den som fikk orden på diabetesen min, en skikkelig lege og en god kamerat … slike er det ikke mange av.

diabetesen min, en skikkelig lege og en god kamerat … slike er det ikke mange av, erklærer Odd med tydelig ærbødighet i tonen.

Mens Odd var innlagt på Betanien, ble han også helt uvitende med på å utforme en mekanisk nyvinning: – Jeg og en annen diabetespasient funderte slik over at sprøyter og spisser var så vanskelige å ha med seg. Sprøyteutstyret ble jo bare slengt på Norgesglass den gangen.

Så vi satte oss ned og tegnet.

Slik ble ideen til kokesprøyte-beholderen i stål, den som type 1-pasienter på 1960- og tidlig 70-tall brukte, unnfanget på et pasientoppholdsrom på Betanien hospital. Selv om Odd har de gledelige minnene, var det medpasienten som stakk av med patentet.

NEKTET Å RÅTNE PÅ FOT Tidlig sykdomsdebut, år uten behandling, neverett-justis til sjøs og elendige leger i hver en havn. Slikt setter spor. Odd er på så mange måter en sprek 77-åring; skarp, vital, og full av vilje og godlune. Men komplikasjoner har ikke vært til å unngå. Han har – som han selv beskriver det – nevropati i hele kroppen. Og han har laseroperert øynene til det luktet svidd i sykehusveggene.

I 2003 måtte han også ta det venstre beinet, fra kneet og ned.

Det startet med noen sår på tærne, som etterhvert gjorde amputasjon helt nødvendig. Legene prøvde å betrygge Odd med at de først bare ville ta ei tå eller to. Men Odd nektet. Skulle de først amputere, skulle de jammen gjøre det skikkelig.

– Dere får starte helt oppå leggen, for der er det friskt kjøtt, sa jeg til legene. Jeg hadde sett det før, en kar som fikk tatt ei og ei tå.

På kort tid råtna resten av beinet i koldbrann, og dermed måtte de amputere fra helt oppå hofta. Jeg sto på mitt, og fikk det til slutt som jeg ville.

Det å slettes ikke fire på kravene, er kanskje en lærdom Odd har tatt med seg fra livet til sjøs. Men selve livsfilosofien, den har han fra legen som fikk orden på diabetesen hans: – Dr. Wang var lite begeistra for disse matspesialistene. Har du lyst på noe, så bare spis det, pleide han å si. Og det er et råd jeg følger. Jeg sier at man må leve med diabetesen, ikke for den, fastslår Odd og styrer en myndig, grovskåren neve ned i trefatet med Non Stop.

Det beste for føttene dine

Sokker som ikke strammer UllFlex-sokker

• Svært elastisk, uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes • Tynn, svært slitesterk • 80% kløfri merinoull, str 33-48 • Velg mellom sort, naturfarge

229,-

Pris for en pakke med 2 like par

Tynne ullsokker VELG SKO SOM TAR VARE PÅ DINE FØTTER, VELG KLAVENESS

• • • •

Svært slitesterk Fra str. 33-48 60% kløfri merinoull Velg mellom hvit, beige, grå, rosa, sort

349,-

www.klaveness.no

Pris for en pakke med 5 like par

Tynne bomullssokker VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

• • • •

Tåler svært mye bruk og vask Fra str. 33-48 65% bomull Velg mellom hvit, beige, grå, rosa, sort

Pris for en pakke med 5 like par

249,-

Diabetes-fotkrem post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere.

Forebygger infeksjon og sårdannelser.

Klinisk dokumentert.

Basic for tørr og ømfindtlig hud kr 249,Intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 269,-

Vi har også flere typer sokker, sko og undertøy Bestill på ametrine.no eller ring 72 48 16 67 DIABETES 1/2019 37

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma

100-dagers-fering

L

Lille frøken dia blir høy på morgenen, frokost-topille frøken dia feirer 100-dagers-jubileum.

100 dager i den norske skole. 100 dager pen. Kroppens kickstart på dagen, forklarer barnelegen. med nye venner, nye rutiner og opplæring Stress, tenker jeg. Spis opp maten din fort, du har fått av lærere og assistenter. Hun trives, lille insulin for alt, og om du ikke spiser opp, får du føling, frøken dia, med skolehverdagen, og har bestemt seg for vi har det travelt, tenker jeg. På med sko og jakke, stikå feire på sin egen måte. kesett og følingsmat i sekken, fort deg nå, inn i bilen, – Mamma, jeg vil ta skolebussen og gå hjem! Sekstenker jeg. 100 gode grunner til at blodsukkeret går til åringen er kontant i stemmen. Dette har hun bestemt værs, tenker jeg. seg for å gjennomføre, og ingen skal stoppe henne.

De ti minuttene på bussen er i og for seg ikke noe EN TIME TIDLIGERE problem, det har hun gjort flere ganger allerede, men Fem voksne sitter på et trangt kontor, så trangt at da har vi møtt henne på holdeplassen. Nå vil hun altså knærne våre er millimetere fra å berøre hverandre. Fem gå den drøye kilometeren hjem, med bare motbakker voksne som alle vil lille frøken dia vel. Fem voksne som og tungt snøføre, i sju minusgrader og tett snøvær. leter etter løsninger.

– Jeg kan jo gå med Matheo og Leah, forkynner hun – Hva om dere kommer på SFO en time tidligere, så med overbevisning i stemmen, når hun ser tvilen kan hun spise frokosten sin her? Det pleier å være hyggelig rundt frokostbordet på morgenen når vi i blikket mitt.

Naboungene går både til og fra skohar god tid. lebussen. Vi passerer ofte de små menEvelyn assistent har talt. På 100 Den neste halve neskene med gule vester i mørket på dager har hun lært vår hjertenskjær å timen snegler seg kjenne som sin egen. På 100 dager har morgenen. De går sjelden rett fram, og oppfatter lite av det som skjer utenom hun lest kroppsspråk og erfart hvorav gårde. I boblen av lek, latter og flygende snødan den lille kroppen reagerer på frykt tankene følges baller i vegbanen. Jeg svelger. (brannalarm er lik føling), stress, spenning og glede.

– Selvfølgelig kan du det, hører jeg hvert skritt hun Det hjelper! Fleksible arbeidsgivere i meg selv si. tar. begge ender gjør det mulig, og vips, så Mammahjertet roper et innstendig NEIII! Reptilhjernen – ja, den kalles er frokost-toppen borte. Men om lille faktisk det, i alle fall ifølge internettet; den ligger kveilet frøken dia klarer å sitte rolig på stolen, gjenstår å se. Hun som en firfisle der nakken kobler seg til hodet – gjør er seks, liksom. seg klar for kamp, flukt og forsvar. Cortex-en, der tanker og refleksjon styrer, gremmer seg over hysteriet.

INGEN OMVEIER Smartklokken ligger i eska si i sekken. Avtalen er klar: Ring før du forlater skolen, ring når du går av bussen BERG- OG DALBANE De 100 dagene har vært mer enn fryd og godt læringsklima.

– før du begynner å gå. Smoothie i den ene jakkelomma, De har også vært berg- og dalbaner med høye morgenmåmonitoren i den andre. OK? linger og dårlig konsentrasjon. Kontaktlæreren ringte. Ville – Ja da, mamma. Lille frøken dia er sprekkeferdig av ha en samtale. Var bekymret for læringsmål og utvikling. forventning.

Lille frøken dia klarer ikke å sitte stille, er ikke mentalt til Naboungene er drillet av foreldrene. Rett hjem. Ingen stede. Lille frøken dia henger ikke på resten av klassen. omveier.

38 DIABETES 1/2019

ILLUSTRASJON: BJØRN OLAV RØSÆG

Klokken er ti over ett. Bildet av lille frøken dia dukker opp på skjermen, snart høres den glade stemmen hennes i rommet.

– Jeg er på 4,9, pil til høyre, og har spist en brødskive.

Ha det!

Den neste halve timen snegler seg av gårde. I tankene følges hvert skritt hun tar. Nå går hun inn i bussen, håper hun finner noen å sitte med. Nå kjører de, der svinger de inn på holdeplassen, burde hun ikke ha ringt nå?

Far klarer ikke la være, trykker på posisjonsknappen, til h… med personvernet. Fortsatt i byen. Vi gir henne fem minutter til. Det ringer.

– Hei mamma, jeg glemte å ringe da jeg gikk av bussen. Jeg er på 6,7, pil på skrå oppover.

– Vi går rett opp og rett hjem, nabogutten bryter inn i samtalen. Kjenner på ansvaret.

EN MILEPÆL Pulsen synker, og plutselig står hun i stua med verdens bredeste smil og glitrende øyne. En milepæl! En riktig anstendig 100-dagersfeiring.

Etter middag kryr huset fullt av glade, høylytte nabobarn. Lille frøken dia er i sitt ess. Så blir det stille i andre etasje et øyeblikk.

– Mamma og pappa kommer til å frike ut!

Lille frøken dias stemme er avslørende. Raske steg opp trappen. Den fagre, blonde nabojenta har fått himmelblått hår. Hun står og ser seg i speilet. Sprayboksen innkjøpt til ukas karneval er tom. Lille frøken dia holder seg for munnen og kniser.

Reptilhjernen kjenner igjen på ønsket om flukt. Blir hentet om ti minutter, bare å finne fram sjampo og vaskevann. Lille frøken dia surrer rundt, kniser enda mer, som en småbrisen ungjente.

– Føler du deg lav? Spør jeg.

– Nei, svarer hun. Jeg føler meg bare veldig, veldig lykkelig!

3,5 sier blodsukkermåleren.

DIABETES 1/2019 39

Over

65.000 har lastet den ned Last ned appen Styrk! gratis i App Store eller Google Play

Gratis treningsapp!

Med appen Styrk! kan du enkelt trene styrke hjemme i din egen stue, ute på tur, alene eller sammen med andre. De beste resultatene får du når du trener på riktig måte. Ved hjelp av de enkle 3D-animasjonene ser du hvordan du utfører ti ulike styrkeøvelser som trener alle de største og viktigste muskelgruppene i kroppen. Du kan velge mellom tre ulike vanskelighetsgrader. Appen passer både for deg som er nybegynner og for deg som kun trenger inspirasjon til nye øvelser.

Styrk! finnes på seks ulike språk: norsk, engelsk, spansk, polsk, nordsamisk og fransk.

Appen er utviklet av Diabetesforbundet og Muscle Animations.

Les mer om appen på www.diabetes.no/styrkapp *Utviklet med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet

Matnyttig

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

4 SIDER NAPP UT

10 TIPS FOR Å REDUSERE SUKKERINNTAKET 1. Drikk vann. Sukkerholdig drikke er den største kilden til sukker i det norske kostholdet.

Bruk mindre

SUKKER! Mange av oss har mye å gå på når det gjelder å trappe ned på sukkerinntaket.

2. Lag maten fra bunnen av. Da har du kontrollen over hvor mye sukker som er i maten og kan begrense det.

3. Se etter nøkkelhullmerkede matvarer når du handler. Matvarer med nøkkelhullet har blant annet mindre sukker enn tilsvarende produkter.

4. Spis regelmessig. Unngå å bli alt for sulten, sånn at du ikke tyr til raske og sukkerrike løsninger.

5. Bruk sukkerfrie eller sukkevrreduserte alternativer. Det kommer stadig flere produkter som ikke har tilsatt sukker.

6. Sjekk varedeklarasjonen. Der finner du informasjon om sukkerinnholdet og kan sammenligne matvarer.

Helsegevinsten ved å redusere sukkerinntaket kan bli stor i form av blant annet vektreduksjon, bedre konsentrasjon, mer overskudd, bedre tannhelse og en generelt sunnere livsstil.

2019 er allerede godt i gang, og for mange er nyttårsforsett en viktig del av årets første måneder. Kanskje har du planlagt å spise fisk minst tre ganger i uka, klare fem porsjoner frukt eller grønnsaker om dagen, eller begynne å ta trappa i stedet for heisen?

Uansett hva du har som mål for 2019, er det dessverre mange av oss som starter friskt, men som allerede nå kjenner at motivasjonen begynner å svikte litt – at taco frister mer enn torsk, at fem om dagen er vanskelig å gjennomføre, eller at trappa opp til fjerde etasje er alt for lang.

Uansett om du fortsatt er i rute med forsettene for 2019 eller ei, er det greit å huske på at endring av levevaner er like bra å starte med en tilfeldig torsdag i februar som 1. januar. Det viktigste er at du selv har bestemt deg, legger til rette for at endringen skal gå bra, minimerer motstand og fristelser som kan ødelegge for deg – og viktigst av alt: ikke lar deg vippe av pinnen eller gi opp om det sklir litt ut en gang i blant.

Selv om tall fra Helsedirektoratet viser at nordmenn får i seg stadig mindre sukker gjennom kosten, har vi fortsatt en vei å gå før vi møter anbefalingene på under ti energiprosent. Her følger derfor noen tips til hvordan du kan redusere sukkerinntaket. Lykke til!

7. Ha sunne mellommåltider lett tilgjengelig. Om du har frukt og nøtter tilgjengelig, kan du unngå bråsult og søtsug.

8. Vær obs på skjulte «sukkerfeller». Det skjuler seg mye sukker i produkter som ketchup, frokostblandinger og yoghurt.

9. Begrens tilgjengeligheten. Ikke ha brus, godterier eller kake tilgjengelig hver dag. Spar dette til én dag i uka.

10. Det er lov å kose seg av og til.

Nyt det med god samvittighet når du først skal unne deg noe godt.

Det er totalen i kostholdet som betyr noe.

DIABETES 1/2019 41

Omelett med tomat og basilikum Omelett er enkelt å lage og en god erstatter for brødmåltid. Egg er i tillegg full av næring, og du holder deg lenge mett. Prøv denne varianten med basilikum og tomat.

4 porsjoner

30 min

INGREDIENSER 8 små egg eller 6 store egg 8 ss vann ¼ ts salt 2 ss rapsolje eller myk margarin 16 cherrytomater 1 dl frisk basilikum

FRAMGANGSMÅTE Visp sammen egg, vann og salt. Smelt margarin/olje i en panne, og hell i en fjerdedel av eggeblandingen.

Stek omeletten ved å skyve den stivnete massen inn mot midten, slik at det som fortsatt er flytende kommer i direkte kontakt med pannen Skyll og del tomatene i to. Skjær basilikumen i biter.

Legg på en firedel av tomatene og basilikumen når omeletten begynner å bli ferdig. Brett den dobbelt, og hvelv den over på en tallerken. Gjenta for de tre neste omelettene.

Kan gjerne serveres med en lett salat.

Retten er laktosefri så lenge du bruker rapsolje eller melkefri margarin til steking.

42 DIABETES 1/2019

NÆRINGSINNHOLD Per omelett 208 kcal 2 g KH 16 g fett 13 g protein Per 100 g 1 g KH

Kyllingsalat med bønner og linser NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 209 kcal 8,5 g KH 4 g fett 33 g protein Per 100 g 2,5 g KH

Oppskrift og bildet er hentet med tillatelse fra Matprat.no (tilpasset Diabetesforbundet).

FOTO: MARI SVENNINGSEN, MATPRAT.NO

Kyllingsalat med mør, norsk kylling, bønner og linser er en lett og smakfull middag eller lunsj. Chili og lime gjør salaten frisk, syrlig og hot.

4 porsjoner

40 min

INGREDIENSER 4 kyllingfileter à 120 g i små terninger 2 båter finhakket hvitløk 1 ss olje til steking 2 dl vann 1 hønsebuljongterning 1 ts chilipulver Saft av ½ lime ½ ts salt ¼ ts pepper 1 pk bønne-linsemiks à 125 g 1 agurk i små terninger 1 rødløk i tynne skiver 2 stk. hjertesalat revet i grove biter

FRAMGANGSMÅTE Fres hvitløk raskt i en varm stekepanne med olje. Legg i terninger av kyllingfilet, hell på vann, og ha i buljongterning. Sett på lokk, og la det trekke i 2–3 minutter eller til kyllingen er gjennomkokt.

Smak til kyllingen med chilipulver, limesaft, salt og pepper.

Kraften skal være sterk, men også syrlig. Avkjøl litt.

Bland sammen bønne-linsemiks, agurk, rødløk og hjertesalat i en bolle. Hell kyllingbitene og kraften over i bollen med grønnsaker, og bland godt.

Salaten smaker ekstra godt om du drysser over grovhakket koriander og mynte før servering. Anrett salaten i en stor bolle eller i dype tallerkener.

Denne retten kan gjerne serveres med grovt brød. Dette vil øke kalori- og næringsinnholdet.

DIABETES 1/2019 43

Sunne og knasende gode knekkebrød Disse hjemmelagde knekkebrødene er lette å lage, fulle av næring og smaker nydelig.

2 stekebrett

90 min

INGREDIENSER 2 dl store havregryn 2 dl sammalt spelt (eller grovmalt rug) 3 ½ dl havrekli 1 dl linfrø 2 ½ dl sesamfrø 2 ½ dl solsikkefrø ½ ts salt 7 dl vann

44 DIABETES 1/2019

FRAMGANGSMÅTE Rør sammen ingrediensene, og la det svelle i ca. 20 min. Klappes jevnt og tynt utover på to stekebrett med bakepapir.

Bruk en pizzatrinse eller lignende for å rute opp passe store knekkebrød.

Stekes med varmluft ved 180 °C i 40–50 min. til de er gyllenbrune.

Avkjøles på rist og oppbevares i en tett boks.

NÆRINGSINNHOLD Per 100 g 231 kcal 13 g KH 15 g fett 8 g protein

Verdi gjennom nyskapning

HAR DU DIABETES TYPE 2 HAR DU ØKT RISIKO FOR HJERTE-KARSYKDOM

Har du alt under kontroll?

Spør din lege Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

Les mer på diabeteshjerte.no

DIA180118

diabetes hjerte.no

Finn formen

Trener

FØR HUN REKKER Å

tenke

To–tre morgener i uka trener Mathilde Natlandsmyr – så grytidlig at hun ikke rekker å tenke på om hun orker det eller ikke. Morgenen er også lettest for blodsukkerreguleringen.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO ERIK M. SUNDT

K

ondisjonstrening, jogging, elipsemaskin i treningsstudioet i nabolaget … eller «bare» en 30-minutters økt med en video på YouTube, som et godt lavterskel-alternativ de morgenene hun er lav og energinivået er deretter.

– Jeg gjør mye forskjellig. Det viktigste er at jeg synes det er gøy, mer enn et slit. Derfor har jeg valgt bort tredemøllen, den er kjedelig, smiler den 22 år gamle musikkstudenten, som i høst ble valgt som leder for Ungdiabetes nasjonalt.

MEST FORUTSIGBART Om morgenen, før dagens måltider har satt i gang behovet for aktiv regulering med bolusdoser og planlegging av måltider, er blodsukkeret mest forutsigbart. Lar hun for

eksempel hele middagsdosen virke i en treningsøkt på ettermiddagen, går hun gjerne rett i føling.

Men likevel: – Jeg trener med en gruppe via treningssenteret i tillegg, og da er det gjerne lengre og tyngre enn om morgenen. Det krever mer planlegging.

– Hva motiverer deg til å være såpass systematisk og standhaftig?

– Når jeg trener, merker jeg at det har mye å si for blodsukkeret; det blir mer stabilt, og jeg trenger mindre insulin. Det er nok den største motivasjonen. Pluss at det er gøy. Jeg tar det i mitt eget tempo og er fornøyd med det. Jeg kjenner at det her får jeg til!

BEDRE ENN INGENTING «Alt er bedre enn ingenting», er et slags motto også for Mathilde, selv

om det er et godt stykke ned til «ingenting» mye av tiden.

– Det er viktig å ha en lav terskel.

Det føles bedre hvis du har fått gjort litt, og da er det lettere å gjøre det senere. Og så er det er ingen tvil om at det er lettere å komme seg opp av sofaen hvis du har avtale om trening eller tur med en annen.

– Hva vil du si skjer mentalt når du trener såpass mye som du gjør?

– Jeg blir mer våken og opplagt, mer konsentrert. Jeg føler jeg får mer ut av dagen og er mer fornøyd med meg selv.

– Du angrer aldri på en treningsøkt, skyter Diabetesforbundets treningsrådgiver Kristin Øygard inn.

Sammen viser de to en liten serie øvelser på de neste to sidene.

SJEKK DE GODE TRENINGSTIPSENE PÅ NESTE SIDE 46 DIABETES 1/2019

KLAR: Mathilde Natlandsmyr synes hun får mye igjen for å trene.

FLIP-BELTE MED PLASS TIL MYE – Praktisk og usynlig sammen med treningsdressen, sier Mathilde Natlandsmyr om flip-beltet hun sverger til når hun trener.

I beltet har hun både insulinpumpen, druesukker og mobiltelefon. Mange – spesielt unge – bruker beltet til pumpen sin hele tiden, men for Mathilde er det først og fremst det praktiske rundt treninger og turer som gjelder.

– Jeg slipper veske og sånt. Veldig greit. Det er laget med et elastisk stoff, litt som en brei strikk. Du bare trer det på, og det sitter godt utenpå treningstøyet.

Jeg liker også at jeg kan legge pumpen i en lomme med glidelås. Da trenger jeg ikke være redd for at den skal falle i bakken, eller bli irritert over at den hopper opp og ned, sier hun.

Flip-beltet kan blant annet kjøpes via diabetes.no/nettbutikk

DIABETES 1/2019 47

Finn formen med Kristin

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

DU KAN TRENE DEG G Det beste treningssenteret er rett utenfor døra, og det er attpåtil gratis. Her er motivasjonen for å sette i gang – et enkelt trimprogram som gir deg bedre kondisjon og styrke. Og ikke minst blir du enda gladere og får mer overskudd.

Lag en avtale med en kompis og test ut. I løpet av 30 minutter har du fått dagens dose med trim.

1. OPPVARMING Gå i moderat tempo i 5–10 minutter, der du blir lett andpusten.

3. BRYSTPRESS

15 repetisjoner X 3.

Til denne øvelsen trenger dere to treningsstrikker.

Utførelse: Fest strikkene i hverandre. Stå tett med ryggen mot hverandre. Stå stødig ved å plassere en fot bak den andre. Trekk armene framfor brystkassa som i en push-up, og beveg deg rolig tilbake til utgangspunktet før du repeterer øvelsene. Sørg for lave skuldre.

Du trener: brystmuskler og bakside arm.

2. INTERVALLER Gå raskt eller løp fram og tilbake på en definert strekning, mens den andre tar knebøy. Når du har løpt en runde, veksler du med kompisen, og dere bytter rolle. Dere gjennomfører fem runder hver.

48 DIABETES 5/2018

Øvelsen kan også gjøres ved å ha strikken rundt ryggen:

GLAD – HELT GRATIS 4. ROING

15 repetisjoner X 3.

Utførelse: Fest strikkene i hverandre. Ha albuene tett inntil kroppen, og dra strikken rolig bakover mens du kniper skulderblad sammen. Beveg deg tilbake til utgangspunktet og repeter øvelsen. Husk lave skuldre.

Du trener: den store ryggstrekkeren og mellom skulderblad

Noen kjappe tips 1. Trim deg glad! Hjernen vår påvirkes av trening.

Når vi er i bevegelse, produseres endorfiner i hjernen, som er kroppens gladhormon. Har du noen gang angret på at du har gått en tur?

5. PLANKEN OG SPENSTHOPP Veksle mellom øvelsene planke og spensthopp. Kjør de kombinerte øvelsene i tre runder.

Utførelse: Plasser albuene på en stein eller en benk. Stram magen, og trykk ifra underlaget med albuene. Sørg for en rett linje fra tærne og helt opp til skuldre og nakke. Hold i 30 sekunder.

Du trener: mage og kjernemuskulatur

Utførelse: Startposisjon er i en knebøy. Få hjelp av armene til oppdrift i et spensthopp. Øvelsen kan også gjøres hoppfritt ved at du går opp på tærne i stedet. Repeter øvelsen 10 ganger før du går tilbake til planken.

Du trener: spenst og styrke i strekkapparatet. I tillegg gir øvelsen god kondisjonseffekt.

2. Litt er bedre enn ingenting! Det er god helse i hvert steg, og hver bevegelse teller. Bruk en skrittellerapp. Klarer du 10.000 skritt om dagen?

3. Lag treningsavtaler! Å komme over dørstokkmila er lettere når man er to. Lag en avtale med en kompis – det blir dobbelt så gøy.

4. Pakk treningsbagen kvelden før! Lag en forpliktende avtale med deg selv.

5. Varier treningen! Variasjon i intensitet og treningsform forebygger skader og gir bedre resultater enn ensidig trening. Varier mellom harde og lette økter. En økt kan også være en tur.

6. NEDTRAPPING Rusle hjem og vær fornøyd med egen innsats.

DIABETES 1/2019 49

Slik oppbevarer du

INSULIN I KULDEN

Grunnregel nummer én: Insulin skal ikke fryse.

Det beste er å oppbevare insulin – og blodsukkermåler –så nær kroppen som mulig. Du kan i tillegg benytte termobag/veske eller aluminiumsfolie som beskyttelse mot både varme og kulde. Termobager til f. eks. tåteflasker kan brukes, og Diabetesforbundet selger spesielle thermoposer som egner seg (diabetes.no/ nettbutikk) – fortsatt med hjelp av kroppsvarme.

Du kan også bruke en termos, men denne vil kanskje ikke holde kulda unna like lenge som kroppsvarme og/eller en termobag.

Mange velger å pakke insulinet godt inn i aluminiumsfolie og/eller ullplagg og legger det midt i sekk/bag, slik at det vil holde seg over to varmegrader. Dette vil holde for en dag hvis det ikke er ekstremt kaldt.

Lokket eller lommer på sekken er gjerne for eksponert for kald luft, forsterket av at de på en skitur med litt fart blir utsatt for vind.

50 Diabetes 1/2019

Ut på skitur – med insulin Mange nyter vinteren i skisporet. Bruker du insulin, er det lurt å være litt ekstra forberedt før du legger ut på langtur.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD OG TURID G. SPILLING

D

et aller beste grunnlaget for en ypperlig skitur, er et godt måltid langsomme karbohydrater i forkant, ideelle blodsukkerverdier og smart oppakning. Ligger du under 6 mmol/l rett før turen, bør du supplere med litt mat, tilsvarende 15 gram karbohydrater – eksempelvis en frukt eller et lite glass juice.

Er turen lang og krevende, supplér med opptil 25 gram karbohydrater hver halvtime – for eksempel en liten eske rosiner, tre Bixit- eller fire Kornmo-kjeks, eller ni tørkede aprikoser. Men mål også gjerne blodsukkeret underveis.

DET SPRELSKE BLODSUKKERET Du bør ikke legge ut på tur umiddelbart etter du har tatt hurtigvirkende insulin. Blodsukkeret kan da fort bli for lavt, ettersom insulinet virker raskere og bedre når du er aktiv.

Optimalt bør turen legges et par timer etter siste hurtigvirkende injeksjon og måltid – effekten av det hurtigvirkende insulinet har da begynt å bli svakere. Hvis du planlegger lange og krevende turer, kan du også redusere mengden hurtigvirkende insulin i forkant.

Pumpebrukere kan nedjustere basaldosen i forkant, underveis og/eller i etterkant. Bruker du penn med langsomtvirkende insulin, og du vet at du skal på langtur, kan det være lurt at du den dagen tar litt mindre insulin enn du vanligvis gjør.

Vær obs på at blodsukkeret både kan synke og stige mens du er i skiløypa, og at det også kan synke i mange timer etter turen. Hvis kroppen har tilstrekkelige mengder insulin, vil blodsukkeret synke uten tilførsel av karbohydrater. Hvis

det derimot er for lite insulin i kroppen, vil blodsukkeret kunne stige.

PAKK SMART Husk også å ha med deg nødvendig mat og utstyr, selv på korte turer. Både raske og langsomme karbohydrater er nødvendig. I tillegg til den obligatoriske nistepakka, er rosiner, druesukkertabletter (eventuelt glukagonsprøyte), sukkerholdig brus/saft eller lignende smart å ha med, i tilfelle føling.

Like viktig er det å få med seg både blodsukkerapparat og insulin på turen. Dette er ting som fint tåler en kald dag i løypa, men som bør oppbevares smart. Ha utstyret så tett inntil kroppen som mulig, gjerne i jakkas innvendige lommer.

Spesielt viktig er det å passe på slangen til insulinpumpen. Denne inneholder insulin og må ikke utsettes for frost. Den må altså ikke henge utenfor klærne. Studer gjerne også brukstemperaturområde i pakningsvedlegget til insulintypen/ blodsukkerapparatet du bruker. Slike brukerveiledninger kan du også finne på Felleskatalogen (felleskatalogen.no).

Ampuller eller insulinpenn som er tatt i bruk, skal som hovedregel oppbevares i romtemperatur (under 25 °C). Insulin skal aldri utsettes for frost.

Blir insulinet nedkjølt til under to varmegrader, kan det være ubrukelig etterpå. Det er viktig at blodsukkerapparatet og målestrimlene har tilnærmet samme temperatur.

Om du ikke har egen DiabetesID app, bør du alltid bære en SOS-kapsel, diabetesarmbånd, eller annen identifikasjon som forteller at du har diabetes.

Diabetes 1/2019 51

Spør oss Nina Rye Leder og veileder Diabeteslinjen

Frida Pettersen Veileder Diabetes­linjen

DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Veileder Diabeteslinjen, Diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

FROKOSTFORSLAG TIL MATLEI KVINNE? SPØRSMÅL Hei, jeg er en dame som har hatt diabetes type 2 siden 1992. Jeg har for det meste klart meg veldig bra med fine HbA1c-målinger hele tiden. Problemet mitt nå er at jeg er blitt matlei. Strever veldig med frokosten, for etter den blir jeg ganske høy i blodsukkeret. Har fått tips om at jeg må kutte ut brødet til frokosten, men hva er da alternativet for meg som også er allergisk mot nøtter og mandler?

Kan dere gi meg noen tips?

Hilsen matlei kvinne i 60-åra

SVAR: Hei! Så kjedelig å høre at du er blitt matlei, og at blodsukkeret kan bli noe høyt etter frokost.

Det viktigste for å unngå veldig høy blodsukkerstigning, er å alltid inkludere protein og fett i alle måltider. I tillegg trenger du ikke kutte ut karbohydrater, men tenk heller mengde og reduser litt på antall brødskiver eller tykkelse.

Ulike forslag: • Ha heller tynne brødskiver med masse pålegg! Ha godt med smør på og gjerne to typer pålegg (ost OG skinke, salami OG skinke, skinke OG rekesalat og lignende), eller ha godt med pålegg på skiva - litt luksus! Og det er viktig for blodsukkerregulering, fordi pålegget ofte består av fett og protein, mens det er brødskiven som består av karbohydratene (såfremt man unngår søte pålegg som brunost, syltetøy, prim, sjokoladepålegg og lignende). Varier gjerne også mellom pesto, majones, påleggssalater, avokado og lignende som basis på brødskivene - sunt og godt fett!

52 DIABETES 1/2019

• Knekkebrød: Velg grove knekkebrød uten nøtter/mandler. Ha proteinrikt pålegg på – som fiskepålegg, gulost, egg, kjøttpålegg.

• Eggeretter: Dersom du vil forsøke å redusere karbohydratmengden, kan du gjerne starte dagen med egg i en eller annen form: kokt egg, stekt egg, eggerøre, omelett, egg og bacon, egg og stekte grønnsaker og lignende. Varier med å tilsette ost, skinke, grønnsaker, krydder osv. til eggerøre/omelett.

• Yoghurt med havregryn: Kombiner yoghurt med havregryn som en bra start på dagen. Dersom du ikke orker store mengder, anbefales det å tilsette 1 ss rapsolje til 1 porsjonsbeger yoghurt.

Det tilfører sunne fettsyrer som både øker kaloriinnholdet og gir fett som bidrar til bedre blodsukkerregulering.

Tåler du frø, kan du gjerne tilsette lin-

frø, solsikkefrø, sesamfrø, gresskarkjerner og lignende for å også øke fettinnholdet i maten.

• Hjemmelaget müsli: Ta et bakebrett med havregryn, tilsett hakkede frø (dersom du tåler dette) og litt kruskakli. Strø over Sukrin gold. Varmes i ovn på 180 grader i 7 minutter, ta ut og rør litt rundt, varmes så videre i nye 6-7 minutter. Ferdig. Serveres med melk eller yoghurt etter ønske.

• Cottage cheese med litt lettsyltetøy/ friske bær og havregryn, ev. kesam med samme tilbehør.

Det viktigste er som sagt å inkludere fett (smør, avokado, majones, olje, pesto, hummus) og protein (melkeprodukter, ost, kjøttprodukter, fiskeprodukter, egg) i alle måltider.

Håper dette ga litt inspirasjon!

Vennlig hilsen Christine Toft

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykolog, spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer, Kristiansand

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Toft Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Søvnmangel og hyppig urinering?

SPØRSMÅL Jeg sliter veldig med søvn, og et av problemene er at jeg må opp og tisse om natta. Synes det er meget slitsomt, da jeg må være på jobb klokka sju. Jeg våkner tre–fire og opptil fem ganger per natt fordi jeg må tisse. Det kommer ganske så store mengder hver gang, ikke bare dråper.

Jeg forsøker å ikke spise eller drikke noe særlig etter kl. 19 (noe senere i helgene). Er så redd for at nyrene mine skal «slites ut» på grunn av dette. Hva skal jeg gjøre?

Hilsen kvinne i 50-åra med type 2 SVAR: Høyt blodsukker om natten kan gi hyppig vannlating slik du beskriver. Den eneste måten å påvirke dette på, er å få ned blodsukkeret ved å endre behandlingen. Noen ganger er det slik at urinblæren rommer lite urin, men da kommer det som regel lite av gangen. Hvis du likevel

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

›› Dette er et spørsmål fra Snapchat-kontoen til Ungdiabetes, hvor «tilskuerne» oppfordres til å stille spørsmål til ukas snapchat-vert.

Denne aktuelle uka var det Mathilde som var på Snap og svarte på spørsmål.

NAV-stønad når jeg studerer?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg er 22 år og skal begynne å studere nå. Lurer på om dere vet om det finnes noen form for stønad gjennom NAV eller lignende til personer med diabetes type 1?

har et element av dette siste, finnes det medikamenter som kan påvirke dette.

Uansett anbefaler jeg deg å ta dette opp med legen (igjen), slik at dere kan komme nærmere hva som er årsaken og deretter finne en løsning på problemet. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Hvorfor ikke bruke GRØNNSÅPE? SPØRSMÅL Hei, hvorfor kan ikke grønnsåpe brukes ved fotkomplikasjoner ved diabetes? Gjelder det også grønnsåpe fra apoteket?

Hilsen kvinne med type 2 SVAR: Hei. Grunnen til at det ikke blir anbefalt grønnsåpe ved fotkomplikasjoner ved diabetes, er at grønnsåpe gjør føttene tørre. Ofte er noe av problemet med diabetesføtter at de er tørre, som igjen kan gi sprekker og sår. Det anbefales derfor å bruke en nøytral, mild såpe istedenfor. Spør på apoteket, så vil de kunne hjelpe deg med å finne en riktig såpe.

Lykke til!

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

SVAR: Hei. Studenter har ofte trang økonomi, og mange må jobbe ved siden av.

Men dette er det ikke alle som har mulighet til. Lånekassen har derfor noe som heter ekstrastipend, for personer som av ulike grunner ikke kan jobbe i tillegg til studier. Dette kan også personer med diabetes få. Du kan lese mer om dette ved å søke på «ekstrastipend» på lånekassen.no.

Diabetesdiagnose gir dessverre ikke rett til grunnstønad gjennom NAV. Men du kan få refundert kostnader, dersom du kan dokumentere store faste utgifter til utstyr og/eller mat. Det er derfor viktig å samle på kvitteringer som dokumentasjon. Se nav.no/ grunnstønad for mer informasjon.

Vi håper du finner en løsning.

Lykke til med studiene!

Hilsen Ungdiabetes og Diabeteslinjen

DIABETES 6/2018 53

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

BRUKEN AV KORTTIDS- OG LANGTIDSINSULIN? SPØRSMÅL Hei. Jeg har nettopp begynt med insulin, korttids- og langtidsinsulin.

Skal langtidsinsulin bare tas om kvelden?

Korttidsinsulin vet jeg at jeg skal ta før hvert måltid, etter at jeg har sett nivået på blodsukkeret. Er så veldig sulten hele tiden, er det at jeg har begynt med insulin årsaken? Hvor mange enheter er det vanligst å starte med av langtidsinsulin?

Hilsen Kvinne med type 2 i ti år SVAR: Hei. Det finnes ulike typer langtidsinsulin, noen kalles middels langsomtvirkende og har en virkning i opptil tolv timer (Insulatard og Humulin) og tas derfor oftest både morgen og kveld. Men når du starter med insulin ved diabetes type 2, hender det at det startes med en dose Insulatard eller Humulin på kvelden for å se om det kan hjelpe på å få ned fastende blodsukker. Er det behov for insulin på dagtid, må Insulatard eller Humulin også settes på morgenen.

Så finnes det insulin som varer i 24 timer eller mer (Levemir, Lantus, Toujeo, Abasaglar, Tresiba) og derfor tas bare én gang i døgnet. Hvis det er et av disse langtidsinsulinene du har startet med, spiller det ingen rolle når på døgnet du setter dosen. Men finn et tidspunkt som passer for deg, og sett til omtrent samme tid hver dag.

Siden jeg ikke kjenner diabetesen din, er det vanskelig å vite hvor mange enheter

du skal starte med. Det bør legen din ha sagt til deg, da det vil bestemmes ut fra ditt blodsukker og dermed behovet ditt for insulin. Men som en forsiktig start går det an å starte med f.eks. 8 E og heller trappe opp ved behov som følger: Ved fastende blodsukker over 7 mmol/l økes kveldsdosen med insulin med 2 E hver tredje dag. Dette gjelder uansett om det er middels- eller langsomtvirkende insulin.

Hvis du bruker middels langsomtvirkende insulin og har blodsukker over 7 mmol/l før middag, økes morgendosen med insulin med 2 E hver tredje dag. Dette gjøres til du har fått tilfredsstillende

blodsukker. Om grensen skal være på 7 eller ev. høyere, er avhengig av alderen din, komplikasjoner eller tilleggssykdommer. Dette bestemmes sammen med din lege.

Det er ikke vanlig at insulinbruk i seg selv gir økt sult. Men har du over lengre tid gått med for lite insulin i kroppen og ev. gått ned i vekt, vil oppstart av insulin kunne føre til at du kan føle deg mer sulten. Dette fordi kroppen nå tar opp næringen og nyttiggjør seg maten du spiser.

Håper svaret er til hjelp for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Løfte hudfold ved injisering?

SPØRSMÅL Hei. Har fått forskjellige råd om hvordan sette NovoRapid hurtigvirkende insulin i mageregionen. Det første om å løfte en hudfold, det andre om å la være og bare sette i huden uten å holde.

Hva er rett?

Hilsen insulinbruker

SVAR: Hei, det kommer an på lengden på nålen du bruker. Huden har en tykkelse på 1,8-2,5 mm - Er du normalvektig og bruker 4 mm 54 DIABETES 1/2019

eller 5 mm nåler, er det ikke nødvendig å løfte hudfold. Du setter nålen rett inn i 90 grades vinkel på huden. Det anbefales å løfte hudfold ved 6 mm og lengre nåler ved normalvekt, ved 8 mm nåler bør du i tillegg sette nålen i 45 graders vinkel.

Ved vekt over middels (KMI/BMI >25) kan du sette 6 mm nåler og lengre uten å løfte hudfold i 90 grader.

Det er imidlertid viktig å vurdere tykkelsen på underhudsfettet, og injisere i løftet hudfold der du er i tvil om du injiserer i muskel uten løftet hudfold.

Vennlig hilsen Nina Rye

?

2 e p y t s e l e d Har jeg frem SPØRSMÅL Fikk påvist diabetes type 2 hos legen min for fire måneder siden. Blodsukker var 12 etter glukosebelastning. Har siden gått ned 12 kilo, trener hver dag og har lagt om kostholdet. Min BMI er nå 19. Legen min ville at jeg skulle ta en ny belastning for moro skyld, og da var blodsukkeret på 9.

Legen min sier at jeg ikke har diabetes lenger, men glukoseintoleranse. Jeg hadde HbA1c på 33 mmol/mol (5.2 %) og fastende blodsukker på 5.3 mmol/l.

Kan man virkelig trekke tilbake en diagnose, eller er det bare et tidsspørsmål før jeg får diabetes igjen?

Jeg må innrømme at jeg blir litt forvirret av dette.

Hilsen forvirret kvinne SVAR: Du har oppnådd strålende resultater og nærmest normale blodsukkerverdier. Jeg fikk lyst til å stille deg noen spørsmål om vekten din. Er den stabil nå? Har du sluttet å gå ned i vekt?

Det er viktig at du finner en måte å leve på som er preget av balanse, og som du kan trives med over tid.

Du bør diskutere dette med din behandler, slik at dere er enige om hva som er best for deg i forhold til kost og fysisk aktivitet.

En av grunnene til at du fikk diabetes type 2, er at du har nedsatt insulinproduksjon. Insulinmengden du klarer å produsere er nå nesten tilstrekkelig til å gi den nye utgaven av deg et normalt blodsukker. Over tid er det sannsynlig at evnen din til å produsere insulin vil avta ytterligere, slik at blodsukkeret etter hvert kan komme til å stige. Vektøkning vil forsterke denne tendensen.

Forhåpentligvis vil du beholde lave blodsukkere i lang tid. Likevel ville jeg ikke fjernet diagnosen slik legen din ser ut til å ha gjort. Jeg ville heller si at din diabetes er superbra regulert.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ingen barn dør av insulinsjokk?

SPØRSMÅL Hei. Kanskje et litt rart spørsmål, men lurer på følgende: Sykepleier har sagt til skolen at insulinsjokk ikke er farlig, og at ingen barn dør av det i Norge. Stemmer dette?

Jeg forstår at man ikke skal hause opp faren overfor skolen, men samtidig så må de ta sine forholdsregler og lage et trygt system.

Hilsen en diabetesmamma

SVAR: Hei, basert på de opplysningene jeg sitter inne med, så stemmer det at ingen barn med diabetes type 1 under 18 år har mistet livet på grunn av alvorlig hypoglykemi/insulinsjokk de siste ti årene. En av årsakene er bruk av kontinuerlig glukosemålere (sensor).

Hvorvidt et eller flere insulinsjokk i barnealderen kan skade hjernen, diskuteres på hver eneste diabeteskongress. En kortversjon er at det gjør det ikke. I fall hjernen påvirkes på lang sikt av gjentatte, langvarige insulinsjokk, noe som ikke helt kan utelukkes, er det god dokumentasjon på at det i så fall ikke er noe som vil påvirke skoleprestasjoner eller jobbmuligheter i vesentlig grad.

Derimot er det holdepunkter for at dårlig blodsukkerregulering gjennom flere år i form av høy HbA1c, er uheldig for kognitive funksjoner på lang sikt.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Gir influensavaksine blodsukkerstigning?

SPØRSMÅL: Jeg er en 65 år gammel kvinne med en svært vanskelig regulerbar diabetes type 1. Dette kan likevel ikke være eneste årsak til at alt går i krøll nå, etter at jeg har tatt årets influensavaksine for to dager siden.

Jeg er snart oppe i det dobbelte av vanlig insulindose per døgn og våkner likevel med et fastende blodsukker på 17–18 mmol/l tross to–tre forholdsvis store bolusdoser i løpet av natta. CGM-kurva går likevel feil vei. Insulinet i pumpa (Fiasp) ser ikke ut til å virke stort. Kurva går en smule ned etter tre–fire timer, for deretter å gå opp mot nye høyder. Så kan plutselig alt komme ramlende nedover, men det gir seg allikevel ikke og krabber

fort oppover igjen. Ketoner kommer og går hele tiden. Kroppen ser aldri ut til å få nok insulin!

Jeg satser jo på at det kommer til å gå over av seg selv snart, men jeg skulle ha likt å vite om flere med diabetes type 1 reagerer på samme måte ved årets influensavaksine, eller om man reagerer svært individuelt? Det har aldri skjedd meg på samme dramatiske vis ved denne type vaksiner tidligere år.

Hilsen en som har tatt influensavaksinen SVAR: Hei, influensavaksine er helt ufarlig og gir god beskyttelse mot årets influensatype. En anbefaler at alle med diabetes tar vaksinen hvert år.

Så til ditt spørsmål. Lette bivirkninger av vaksinen er ikke helt sjeldne. Vanligst er rødme og kløe ved innstikkstedet. Slik økning i insulinbehovet som du har opplevd, er ikke vanlig, men kanskje har du fått litt feber som bivirkning av vaksinen?

Litt feber kan midlertidig øke insulinbehovet betydelig, og jeg har vel følelsen av at noen får økt insulinbehov ved infeksjon selv om en ikke har feber.

I alle tilfeller gjør du det riktige ved å øke insulindosen og følge blodsukkeret nøye. I løpet av noen dager er forhåpentligvis blodsukkeret tilbake til det vanlige.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

DIABETES 1/2019 55

Mange ulike type 2-medikamenter:

Du MÅ ikke stå på (bare) metformin Mange fastleger har en tendens til å forskrive metformin og holde seg der. Metformin er riktignok førstevalget i de faglige retningslinjene, men legenes verktøykasse er mye større.

TEKST SVEN GROTDAL

M

etformin er rimelig og effektivt, men medikamentet har også en bivirkning som mange sliter med: det som på fagspråket kalles gastrointestinale plager, nærmere bestemt magesmerter og løs mage.

– Ja, vi har ganske mange henvendelser om dette. Og flere forteller dessverre at legen insisterer på at «Jo, metformin, det skal du stå på», sier Gry Lillejordet, diabetessykepleier og veileder på Diabeteslinjen.

Rådet hennes til de som ringer inn og beklager seg over tarmplager, er gjerne å trappe ned dosen til et punkt der medikamentet tåles. Hun forhører seg også om hvor raskt innringeren har økt dosen. Her er tommelfingerregelen én tablett (500 mg) i uka. Maksdosen per dag er seks tabletter (3000 mg).

– Men vi er også rask med å informere om at det nå finnes mange gode alternativer til metformin, og gjerne som tillegg til tålt dose.

Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. De passer for alle, både for deg med og uten diabetes.

Oppskrifter, inspirasjon, kunnskap diabetes.no/kosthold

BRINGEBÆRSALAT MED KYLLING

56 DIABETES 1/2019

Foto: Synøve Dreyer, frukt.no

Diabetes.no/kosthold har et variert utvalg av oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest.

Design: www.bly.as

Inspirasjon til sunnere kosthold

De nasjonale faglige retningslinjene er i så måte klare. Metformin er førstevalget når en lege skal forskrive type 2-medisin, men som andrevalg ble det i 2016 åpnet opp for hele spekteret av medikamentgrupper. Tidligere hadde bare sulfonylurea/SU (Amaryl, Glimeprid) hatt forhåndsgodkjent refusjon.

Nå står fem ulike medikamentgrupper på listen, ved siden av insulin.

Gry Lillejordets råd er klart: – Snakk med legen om dem. Det er ingen grunn til å tviholde på metformin hvis du plages med denne medisinen, uansett dose.

Og finner du en dose du tåler, kan altså et av de andre medikamentene legges til hvis det er nødvendig for å holde blodsukkeret nede.

FLERE MEKANISMER, MER ENN 30 MEDIKAMENTER Type 2-medikamentene – såkalte antidiabetika – deles inn i flere grupper, avhengig av virkningsmekanisme og behandlingsprinsipp. Det finnes også en del kombinasjonspreparater, der metformin i mange tilfeller er den ene delen.

De aller fleste antidiabetika er såkalt perorale (tas gjennom munnen / tabletter), mens GLP1-analogene injiseres – i likhet med insulin, som mange med diabetes type 2 bruker, men som ikke er tatt med her.

Stadig nye medikamenter kommer til. Siste skudd på stammen, med refusjon fra 1. februar, er GLP1analogen Ozempic. Her er listen pr. februar 2019:

METFORMIN

GLP1-ANALOGER

DPP4-HEMMERE

SGLT2-HEMMERE

Reduserer frigjøringen av glukose i leveren og øker insulinfølsomheten og dermed sukkeropptaket i muskler og annet vev.

Kan gi mage- og tarmplager.

Metformin Glucophage

Injiseres i underhuden, med ulik frekvens.

Stimulerer en viktig prosess i kommunikasjonen mellom tarmen og bukspyttkjertelen ved matinntak og virker også inn på appetittfølelsen.

Bydureon Byetta Lyxumia.

• Suliqua.

Kombinasjonspreparat med insulinet Lantus Ozempic Trulicity Victoza.

• Xultophy.

Kombinasjonspreparat med insulinet Tresiba

Reduserer nedbryting av GLP1. Stimulerer en viktig prosess i kommunikasjonen mellom tarmen og bukspyttkjertelen ved matinntak og virker også inn på appetittfølelsen (se over).

Januvia.

• Janumet.

Kombinasjonspreparat med metformin Galvus.

• Eucras.

Kombinasjonspreparat med metformin Onglyza.

• Komboglyze.

Kombinasjonspreparat med metformin.

Trajenta.

• Jentadueto.

Kombinasjonspreparat med metformin.

Øker utskillelsen av sukker fra nyrene.

Forxiga.

• Xigduo. Kombinasjonspreparat med metformin • Qtern. Kombinasjonspreparat med DPP4-hemmeren Onglyza Jardiance.

• Synjardy. Kombinasjonspreparat med metformin • Glyxambi. Kombinasjonspreparat med DPP4-hemmeren Trajenta Steglatro.

• Segluromet.

Kombinasjonspreparat med metformin • Steglujan. Kombinasjonspreparat med DPP4-hemmeren Januvia

SULFONYLUREA Forkortes gjerne SU. Øker insulinproduksjonen, forutsatt at bukspyttkjertelen fortsatt har litt produksjon igjen.

Gir betydelig følingsrisiko.

Amaryl Glibenclamid Glimepirid Mindiab

I tillegg til disse medikamentgruppene, som ligger i de nasjonale faglige retningslinjenes konkrete anbefalinger, inkluderer Legemiddelverkets refusjonsvedtak glitazoner, som er et behandlingsprinsipp med lang historie, men med «ikke ubetydelige bivirkninger», ifølge retningslinjene – som nøyer seg med å nevne det som et alternativ. Det samme gjelder Akarbose og glinider.

DIABETES 1/2019 57

Den psykologiske siden

Diabetisk slitenhet – noe helt eget «Alle tror de vet noe om hvordan vi har det, men vår opplevelse av slitenhet er annerledes enn deres.»

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos.

Forfatter av boka «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» (Gyldendal)

Tekster til Den psykologiske siden kommer fra medlemmer i Diabetesforbundets psykologfaggruppe.

«Ingen kan se det utenpå oss. Vi ser friske og opplagte ut, men vi er utmattet og forferdelig slitne. Hvordan skal vi få forståelse for dette? Når vi sier at vi er så slitne, så får vi stort sett til svar at det er andre også.

Det som er så vanskelig, er å sette ord på denne spesielle følelsen, slik at folk skjønner at dette er noen annet. Først når de forstår det, kan vi kreve at det blir tatt hensyn til, for eksempel ved at vi kan få en ekstra fridag noen ganger for å samle krefter.»

De hadde sittet sammen flere ganger og delt sine erfaringer. Alle hadde de hatt diabetes lenge – den med lengst fartstid i nærmere 60 år. Langsomt og gradvis hadde plagene sneket seg inn: Frozen shoulder – stive ledd og muskler – trigger finger og kontrakturer i håndflaten – mye trøbbel med magen – sår som hadde vanskelig for å gro – mangel på overskudd og energi – svekket søvnkvalitet osv.

Urettferdig, som mye av det vi opplever kan være, hadde noen fått det meste mens andre hadde sluppet lettere unna – plagsomt var det uansett.

HADDE DETTE MED DIABETES Å GJØRE? Overskriften på innbydelsen til kurset hadde vært: «DIABETISK SLITENHET». Før de kom, hadde de fleste kjent at de var veldig slitne, og på en annen måte enn det en krevende arbeidsdag, lange skiturer og lite søvn førte med seg. Denne slitenheten satt dypt i kroppen, og var nesten umulig å hvile seg ut av.

Kanskje dette kurset kunne gi ny innsikt og noen tips som kunne gjøre det lettere å være plaget av dette?

Det gjorde godt at legen – professoren fra Rikshospitalet – bekreftet at vonde kropper blir man sliten av.

Når han også kunne vise til studier som dokumenterte at det var stivere muskler og ledd i større grad hos dem som hadde diabetes sammenliknet med andre på samme alder, så måtte dette ha med diabetes å gjøre. Han refererte blant annet til Dialongstudien til Kristine Bech Holte mfl. fra 2017, som hadde blitt gjennom ført ved Norsk Diabetikersenter i Oslo for personer med en diabetesvarighet på 45 år eller lenger.

Sammen med diabetespsykologen hadde professoren i nærmere åtte år reist land og strand rundt,

58 DIABETES 1/2019

avholdt kurs og snakket med hundrevis av personer som kjente seg igjen i det de snakket om. Diabetesforbundet hadde også fått midler fra ExtraStiftelsen i 2010 til et prosjekt om diabetisk slitenhet med det klingende navnet «Når tiden lager alle sår».

TRANG DYKKERDRAKT Og så var det psykologens tur. For å lage en smidig overgang mellom kroppen og sinnet, hentet han inn uttalelsen fra fysioterapeut Elin Røkke: «Jeg har behandlet mange som har diabetes og et stivt bindevev. Det er omtrent som om de har på seg en for trang dykkerdrakt. Det gir smerter, og krever mye energi når kroppen skal brukes.

Tradisjonell fysioterapi virker nesten paradoksalt fordi man i den behandlingen starter i feil ende. Ved vanlig massasje støter man mot en bindevev som mangler den fleksibiliteten som er nødvendig for å nyttiggjøre seg energifrigjøringen. Derfor må bindevevet bli mer elastisk først».

NEGATIV TANKEREKKE Vanligvis gjør det godt å bli tatt på av varme og omsorgsfulle hender, men massasje av bindevevet gjør vondt fordi noe som har grodd sammen og derfor blitt stivt, skal rives fra hverandre. Og kanskje er det akkurat det som er lurt å gjøre – at noe som har smeltet sammen på en uheldig måte, skal adskilles?

Hvis opplevelsen av smertene og stivheten i kroppen bare binder seg negativt til følelsene og tankene, vil kroppen og sinnet forenes i en negativ tankerekke, og den er det vanskelig å bryte: • Jeg er så sliten og helt utmattet • Jeg orker så lite • Jeg har lett for å sette meg ned og bli sittende der • Jeg har lite glede av noe • Jeg tror dette bare vil bli verre UBUDEN GJEST Psykolog Elin Fjerstad som arbeider på Diakonhjemmet i Oslo, sier det treffende i boka «Lev godt med sykdom»: • Vedvarende utmattelse kan sammenliknes med en ubuden gjest som okkuperer huset ditt. Gjesten er hensynsløs og plager deg.

• Slitenhet er en oppmerksomhetstyv. Den stjeler som en ravn, og du må stadig ta oppmerksomheten tilbake. Kan likne på smerter.

• Jo mer du setter livet ditt til side, desto lenger bort

kommer du fra det som er viktig for deg.

• Tanker som du har fordi du er så sliten, kan være til liten nytte, og faktisk virke mot sin hensikt. Det betyr egentlig at du må vurdere om tankene som du har, er til hjelp eller ikke.

• Tanker er bare tanker. Du kan prøve å gjennomføre en aktivitet til tross for tanker som kan stoppe deg.

Da får du sjekket ut om tanken stemmer eller ikke.

PÅ EN ANNEN MÅTE? Lar det seg faktisk gjøre å forandre på noe bare ved å tenke på en litt annen måte?

Hvor i tankerekken kan det i så falle være lurt å sette inn støtet? Det stemmer at du er sliten, utmattet og orker lite, for sånn oppleves det. Men neste ledd i rekken kan du forsøke å endre – du behøver ikke å låse deg fast i en sittende stilling. Du kan følge bestemmelsen din om å gjennomføre det du liker å gjøre, selv om du er sliten. Da blir de to neste leddene i tankerekken også forandret, og da vil den se sånn ut: • Jeg er så sliten og helt utmattet • Jeg orker så lite • Jeg gjennomfører det jeg har bestemt meg for å gjøre uansett • Det vil jeg ha glede av å gjøre • Det vil jeg fortsette med, kanskje hver eneste dag SLITASJE Hvilken aktivitet du vil gjennomføre, er det du som bestemmer. Poenget er at du ikke lar slitenheten avgjøre. Selv om du er sliten, lar du ikke det frata deg

SLITEN: Opplevelsen av slitenhet er annerledes enn for dem som ikke har hatt diabetes lenge.

gleden du får når du for eksempel ringer til eller er sammen med en god venn.

Slitenheten som er knyttet til diabetes varierer.

Den kan både påvirkes og endre seg fra dag til dag.

Da snakker vi ikke om en stabil tilstand, men om en prosess, og da vil ordet slitasje som er knyttet til diabetes antakelig passe bedre enn slitenhet.

Hvis vi skal beskrive slitasjen som er knyttet til et langt liv med diabetes, må vi forstå hva slitasje egentlig er. I neste artikkel fra samme forfatter skal vi se nærmere på dette.

Diabetes og psykologi

Hør psykolog Jon Haug i samtale med programleder Tea Kristiansen og gjester om livet med diabetes.

Hør hele Diapodden på diabetes.no/diapodden

DIABETES 1/2019 59

Med egne ord

Flink pike – for flink?

J

eg heter Emilie. Jeg er 23 år og har hatt diabetes i 14 av dem.

Jeg har en begynnende senskade på det ene øyet og måler meg ti ganger om dagen. Likevel er jeg ikke kvalifisert for å få innvilget kontinuerlig blodsukkermåler. Jeg er for flink.

Jeg ligger på rundt 7 prosent i HbA1c (eller 53 mmol/mol med de nye måleenhetene). Perfekt, mener diabetessykepleier.

Har du tenkt på senskadene, spør legen.

Sju er et pent tall, sa en annen diabetessykepleier til meg en gang. Men, det skjuler seg mye bak en fin HbA1c. Og hun har helt rett. Alle som har diabetes kan vel skrive under på at blodsukkeret sjeldent viser seg som en vannrett kurve. Ofte føler jeg at blodsukkeret kjører berg- og dalbane, og at det ikke alltid er jeg som sitter ved spakene.

Jeg måler blodsukkeret, og jeg setter insulin. Jeg spiser regelmessig. Jeg trener.

Jeg drikker sjelden alkohol. Likevel føler jeg at jeg kjemper en daglig kamp mot blodsukkeret.

Du er så flink, Emilie. Sier venner. Familie. Sykepleiere. Ikke sett så høye krav til deg selv. Du vet at en av de ytterste konsekvensene av diabetes er at du må amputere føttene, sier legen. Du har en sprukken blodåre på høyre øye, sier optikeren.

Noen ganger føler jeg det som Onkl P synger det «at styggen på ryggen er blitt en av mine nærmeste». Og det er ikke andre enn stemmen inni hodet mitt som sier at den senskaden, den har jeg jammen fortjent. Ikke spiser jeg lavkarbo. Jeg overspiser når jeg har føling. Jeg har daglige målinger langt over 10 mmol/l.

Men hei, vent, bør ikke blodsukkeret, sånn ideelt sett, ligge fastende mellom 4 og 6 mmol/l, og helst lavere enn 10 mmol/l et par timer etter et måltid? Jo, det burde i teorien det. I praksis er det noe helt annet.

På 4 mmol/l har jeg en begynnende føling. Mellom 6 og 8 mmol/l er jeg komfortabel. Over 10 mmol/l kjenner jeg et

60 DIABETES 1/2019

ubehag. På 12 mmol/l og oppover har jeg Opp og ned. Opp og ned. Og sånn er jo livet lyst til å be diabetesen dra et visst sted. Jeg også. Diabetes eller ei. Det er ikke en rett er godt regulert, sier jeg til folk. Jeg måler linje. Det går i bølgedaler. Men med diabeblodsukkeret. Setter insulin. Trener. Teller tes må du takle disse med et blodsukker karbohydrater. Prøver å ta sunne valg i som kanskje også svinger like mye. matveien. Men ofte bekymrer jeg mer enn Du er litt flink pike, Emilie, sier diabetessykepleieren min. Du må ikke la de det jeg tror er sunt.

Oi, du måler deg ofte, sier folk. Ærlig negative tankene ta overhånd, sier familie. talt, nå har du brukt opp kvoten din, du får Venner. Lett retinopati på høyre øye, står ikke hente ut flere teststrimler nå, sier det i brevet fra sykehuset. Nå må du ta deg sammen, sier jeg til meg selv. apotekeren. Dette er en annen historie, men jeg fikk hentet ut til slutt.

Jeg har en fantastisk diabetessykepleier, Penger. Penger. Penger. Det er det det og jeg vet at om det var hun som bestemte, handler om. For en som måler seg ti ganville hun gitt meg sensor på dagen. Dessger om dagen, og ikke har tenkt å slutte verre er det ikke hun som tar avgjørelsen, med det, hadde det vel strengt talt kostet men noen utenforstående som verken kjensamfunnet mindre å gi meg en kontinuerner meg eller min diabetes. lig blodsukkermåler og slik redusert målinDiabetessykepleiers erfaringer tilsier at gene til to ganger om dagen? det ikke er noen vits å søke. Jeg kommer Jeg har hatt kontinuerlig blodsukkerikke til å få. Og er det da i det hele tatt noe måler før, og da trodde jeg at jeg skulle poeng? Det hadde kanskje vært verdt bli gal. Jeg gjorde ikke annet enn å et forsøk. Men hvor mye skal man trykke på den og korrikjempe for sin rett når gere blodsukkeret. Jeg Jeg har en fantastisk man allerede vet utfalble stresset av pilene Det er meg mot diabetessykepleier, og let? som var opp og ned om røkla. Jeg har Omnipod jeg vet at om det var hverandre. Jeg endte insulinpumpe og koster derfor opp med å levere dermed allerede for hun som bestemte, den inn igjen etter ett mye. Glem at jeg måler ville hun gitt meg år. Det kan jeg angre på meg ti ganger om sensor på dagen. nå, for det hjelper ikke dagen og har lett retiat jeg tidligere har fått nopati på høyre øye. innvilget sensor – jeg må søke igjen. Dette Dessverre er jeg en «flink» diabetiker. I er noen år siden, og jeg har nå et annet syn hvert fall på papiret. Jeg trenger vel ikke på det å ha en kontinuerlig blodsukkermåkontinuerlig blodsukkermåler, da eller? ler. Jeg tror det ville gjort hverdagen min Jeg ligger sjelden mellom 4 og 6 mmol/l med diabetes mye enklere. i fastende i blodsukker, som er anbefalt av Jeg fikk nylig låne en kontinuerlig myndighetene. Jeg bekymrer meg daglig blodsukkermåler av sykehuset. Den pep i for at skaden på øyet mitt skal videreutvikle hytt og gevær. Lavt. Høyt. Lavt. Høyt. Dette seg. Men jeg er for flink til å få innvilget en er jo perfekt, sier diabetessykepleier når vi kontinuerlig blodsukkermåler. Kanskje jeg ser på kurven sammen. Det er sjelden jeg skal ta til vettet og bli litt mindre flink. Det ser en så flott kurve. er tydeligvis det som lønner seg.

Jeg ser på den sammen med henne og kan ikke forstå hva hun snakker om. Om Emilie Kleven ikke annet illustrerer den godt hvordan jeg opplever å leve med denne sykdommen.

EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille • 20% rabatt på solbrille med styrke • 25% rabatt på komfortdråper MUNNHELSE: Odontia • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon • 10% rabatt på fremtidige behandlinger Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling

Nyttige fordeler for deg med diabetes

TRENING: Actic • Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned MEDLEMSFORSIKRING • Nyhet! Livsforsikring • Se nettsiden for flere typer forsikringer Du får også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene.

Har du ikke fått kort? Ta kontakt med oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Ut og fly?

Vær forberedt Noen kvier seg for sikkerhetskontrollen, andre kan få lavt blodsukker av stress og lang avstand til gaten. Og hvor mye insulin kan du egentlig ta med deg i håndbagasjen?

TEKST JANNE HÅLAND

D

e fleste av oss er ute og flyr. Vi må gjennom sikkerhetskontroll med penner og utstyr, vi risikerer forsinkelser, maten om bord kommer kanskje ikke helt når du tenker den skal …

Vi har spurt en med lang erfaring til råds.

– Noen er bekymret, men vanligvis pleier det ikke å være noen problemer med å reise med fly om man har diabetes. Det er likevel smart å tenke gjennom og forberede seg på situasjoner som kan oppstå underveis, sier Jan Torgersen (75).

Han har hatt diabetes type 1 i 50 år. I forbindelse med jobb har han reist verden rundt, og han har holdt flere foredrag om det å reise med diabetes for lokale diabetesforeninger i Rogaland.

I SIKKERHETSKONTROLLEN – Noen føler gjerne på litt ubehag over at man kan bli litt mer synliggjort i sikkerhetskontrollen, men jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har blitt spurt om utstyret mitt. Én gang, i Nigeria, lurte de på hva i alle dager han skulle med sprøytene, og Torger-

sen måtte ut med en lang forklaring.

– Før var det litt annerledes, da kanylene var i metall. Men med de nye insulinpennene og måleapparatene har det aldri vært noe problem, sier han.

De som bruker insulinpumpe, blir ikke automatisk stoppet i metalldetektoren, ifølge Torgersen. Gjør de det, kjenner sikkerhetskontrollørene som oftest til pumpen, og du trenger som regel ingen ekstra kontroll. På noen flyplasser kan du be om å få kontrollen inne på egne avlukker.

I HÅNDBAGASJEN – Det vesentligste er å ha alt av insulin og måleapparater i håndbagasjen. Jeg pleier å ha en egen veske til medisinske ting, og jeg tar alltid med meg minst 50 prosent mer insulin enn jeg trenger. Du kan ha med deg så mye medisin du har behov for, sier Torgersen.

Han kan ikke huske at han noen gang har måttet vise legeerklæring, men det lurt å ha med det og/eller resept i håndbagasjen (se mer i egen ramme). I tillegg må medisinene være merket, i tilfelle du får spørsmål om

innholdet i bagasjen.

Det er også lurt å ha med dokumentasjon på engelsk om du ikke føler at du behersker språket skikkelig.

PÅ VEI TIL GATE Reisevante Torgersen har aldri følt behov for å få spesialbehandling på flyplassen. Og han har alltid med seg sikringskost i lommen. Mens noen velger druesukker eller glukose-gel fra apoteket, har han funnet sin egen spesialitet.

– Uansett hvor jeg skal, har jeg alltid med meg Mentos. Gjerne tre–fire pakker. Den smelter ikke, som for eksempel sjokolade gjør. Da vet jeg at jeg alltid har kontroll i tilfelle blodsukkeret skulle falle, sier han.

I tillegg har han som rutine å måle blodsukkeret oftere enn vanlig når han er ute og reiser.

– Vet jeg at det kan bli stress, er det lurt å være på den sikre siden. Å tenke over alle eventualiteter man kan havne i, er viktig, mener han. En gang han var på vei til Tyskland, måtte flyet sirkle over Frankfurt. Det var han ikke forberedt på, og han hadde ikke med seg ekstra mat.

– Siden har jeg lært at man bør være forberedt på forsinkelser, at man kan bli sittende lenge på flyplassen, at det ikke er mat om bord, eller at flyet ikke får lande når det skal. I Peru måtte vi sitte nesten tre timer ekstra i flyet. Da var Mentosen ganske vesentlig.

Oslo lufthavn (OSL) er den eneste av Avinors flyplasser som har en egen sluse for reisende med nedsatt funksjonsevne. Slusen er merket med et handicap-symbol.

– Hvis reisende med diabetes har behov for tilrettelegging, er de selvfølgelig velkomne til å bruke denne slusen. Da kan de forklare situasjonen sin for sikkerhetskontrollørene, sier kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Avinor.

62 DIABETES 1/2019

Hun påpeker likevel at spesialslusen ikke alltid går raskere enn de ordinære slusene.

Hensikten med slusen er at passasjerer med funksjonsnedsettelser skal få mer ro og tilrettelegging i sikkerhetskontrollen. I de tilfellene der det er mulig, bør reisende bruke de ordinære slusene, understreker Ulverud.

Ved andre flyplasser kan reisende med nedsatt funksjonsevne få prioritet i køen, opplyser hun.

Foto: Avinor

SPESIALSLUSE PÅ OSL

BARE HER: Dette er slusen for personer med nedsatt funksjonsevne på Oslo Lufthavn (OSL).

SLUSER: Sikkerhetskontrollen skal ikke være noe problem, selv om du har både insulinpumpe og sensor. Det samme gjelder for eksempel CPAP, brukt ved søvnapné. Foto: Avinor

GODE RÅD – BLA OM ❱❱ DIABETES 1/2019 63

NOEN RÅD FØR DU REISER

EGNE BÅND FOR SKJULTE HANDICAP Noen flyplasser gir ut nøkkelbånd som viser hvem som kan ha behov for ekstra assistanse.

I England har flere flyplasser innført nøkkelbånd med solsikkeblomster – sunflower lanyards – for passasjerer som kan trenge ekstra assistanse på flyplassen, men som ikke har et synlig handicap.

Gatwick var først ute med båndene i 2016, mens Heathrow fulgte etter i desember 2017.

Passasjerer med diabetes kan søke om båndene, forteller kommunikasjonsrådgiver Alex Connor ved Heathrow lufthavn.

For å få et bånd, kan man enten henvende seg direkte til personalet på flyplassen, eller forhåndsbestille på nett. Man behøver ikke å opplyse om hvilken funksjonsnedsettelse man har. Personalet på flyplassen kjenner til båndene, og personer som har dem på seg, kan få prioritet i sikkerhetskontrollen.

Avinor kjenner til solsikkebåndene som brukes i England, men ser ikke behov for slike bånd her til lands.

– Vår vurdering er at løsningen vi har i dag fungerer greit slik den er. I utgangspunktet tenker vi at synlig merking av passasjerer med behov for tilrettelegging kan gi en uønsket stigmatisering av funksjonsnedsettelsen deres. Vi tar likevel gjerne imot innspill om dette, sier kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Avinor.

• Skaff deg et (internasjonalt) identifikasjonskort eller annen Identifikasjon (SOS-kapsel, armbånd e.l.).

• Sjekk at du har en gyldig reiseforsikring og hva den dekker i tilfelle du blir syk i utlandet, både når det gjelder diabeteskomplikasjoner og andre sykdommer. Ta med deg Europeisk helsetrygdekort ved reiser i Europa.

• Ta med minst dobbelt så mye insulin og andre medisiner som det du erfaringsmessig trenger, og ta det med i håndbagasjen.

• Det kan være viktig å ha med en bekreftelse på engelsk (eller et annet aktuelt språk) som bekrefter at du har behov for utstyret og medikamentene om bord i flyet. Apoteket ditt kan fylle ut nødvendig dokumentasjon for Schengen-området. Reiser du utenfor Schengen, er det fastlegen din som attesterer.

• Pass på å ta med reservebatterier og ev. lader til blodsukkerapparatet. Ta gjerne også med et blodsukkerapparat i reserve.

Les mer på www.infucare.com/no

DIA.NO.001-01-August 2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no

64 Diabetes 1/2019

ØNSKER DU Å SNAKKE MED NOEN OM DIN DIABETES?

ELISABETH DIABETES TYPE 2

Du kan ha tillit til meg

KAROLINE DIABETES TYPE 1

Jeg lytter til deg

Likepersonene er her for deg diabetes.no/likeperson

ARNE DIABETES TYPE 2

Jeg vil høre hva du har å si

HEGE KRISTIN DATTER MED DIABETES TYPE 1

Jeg støtter deg

MEDLEMSKAP

SNAKK MED

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

llig ra bi Ekst obil- t m men ne øm abon ed str

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no TT

ft lle m for a Fjordkra fra

INTER

81

5

FA

21

NE

Medlemsfordel på strøm

C E 2 FA C E

948

Som medlem av Diabetesforbundet får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft.

Bestill nå og spar 200,- på din første strømregning.

Design: Bly.as

Les mer om strømavtalen og se alle fordelene med å være kunde på fjordkraft.no/diabetes eller ring 23 00 61 00.

Forbundsnytt diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Krav til statsbudsjettet for 2020:

Ber om to millioner til kompetanseheving Kompetanseheving i sykehjem og hjemmetjeneste er sammen med ny teknologi spesielt viktige områder i Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2020. Det første er nytt.

TEKST SVEN GROTDAL

B

edre tilgang til nye teknologiske hjelpemidler – ikke minst sensorbasert blodsukkermåling – har vært et stort tema i årevis, og dette er blitt ytterligere forsterket etter den store personverndebatten som gikk i media i forrige måned (se også side 74).

Også den såkalte Granavolden-erklæringen fra den nye firepartiregjeringen får Diabetesforbundet til å trykke litt ekstra på i statsbudsjettkravene, som nylig er gjort klare.

– Det er mange punkter i regjeringserklæringen som det skal bli spennende å følge med på, og flere av dem viser vi til i kravene våre, sier politisk rådgiver Linda Markham.

– Vi ber blant annet om at det ses på alternative innkjøpsordninger for nytt teknologisk utstyr, med en mer fleksibel og dynamisk anbudsordning. Og vi etterspør en undersøkelse av ressursbehovet på sykehusene. Problemet i dag er ikke bare at teknologien lar vente på seg, men også at sykehusene ikke tar høyde for det nye utstyret i budsjettene sine. Behovet for utstyr vil øke veldig, og det må planlegges bedre.

TRE PUNKTER

Markham viser blant annet til følgende formulering om hva regjeringen vil: ❱ Legge til rette for gode mobile helseløsninger når pasienten ønsker det, som økt bruk av digitale selvtester, hvor også

personvernet ivaretas.

Også to andre teknologipunkter tas imot med takk: ❱ Gjøre finansieringssystemet av spesialisthelsetjenesten teknologi- og stedsnøytralt for å bedre legge til rette for nye digitale løsninger og nye måter å jobbe på i helsetjenesten. ❱ Ta raskt i bruk nye teknologiske løsninger for avstandsoppfølging og målinger, til beste for pasientene.

ABC FOR ELDREARBEID

Eldre pasienter med diabetes er tema for den eneste store nyheten i Diabetesforbundets statsbudsjettkrav: To millioner kroner til kompetanseheving av ufaglærte helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmetjeneste.

Linda Markham forklarer: – Denne kompetansen vil det bli et stadig økende behov for, i takt med at stadig flere eldre vil leve med diabetes. Vi ber om midler til det nasjonale kompetansesenteret Aldring og helse, for utvikling av en egen ABC-modul for diabetes. Slike moduler finnes for andre områder allerede: permer med informasjonsmateriell, opplegg for gruppearbeid og forelesninger, og mulighet for å ta opplæringen på arbeidsplassene. Nå er diabetes tema bare i et lite hefte i en ABC-modulen for aldersomsorg. Vi mener altså at det må mye mer til og håper det kan bli en del av den store satsingen Kompetanseløft 2020.

FOLKEHELSEKRAV

Folkehelse er et annet overordnet tema i Diabetesforbundets arbeid. Som med teknologien, er det ikke her snakk om konkrete summer i statsbudsjettkravet, men det Linda Markham kaller føringer for hvilke områder som er viktige.

På to områder gjentas kravene fra tidligere år: ❱ At barn og unge får gode forutsetninger for sunne valg, gjennom at det innføres skolefrukt og skolemat i barne- og ungdomsskolen, og at én time fysisk aktivitet tilsvarende legges inn i timeplanen. ❱ At sukkeravgiften får et tydelig folkehelseformål, for å dreie forbruket bort fra sukkerrik mat og drikke, vel å merke med en fornuftig innretning som ikke samtidig øker avgiften på sukkerfrie alternativet.

– Kravene våre går til tre departementer: Helse- og omsorg-, Kunnskap- og Finans-. Noen går likelydende til flere, forklarer Linda Markham, som også har passet på å få med videreføring av dagens midler på listen, til Diabeteslinjen, motivasjonsgruppene og arbeidet med innvandrer-helse.

– Vi ber også om en videreføring av de fire millionene som ble gitt til den nasjonale diabetesplanen, etter at stortingsflertallet doblet beløpet sist høst.

DIABETES 1/2019 67

Når 17 fylkeslag skal Sammenslåing av fylkeslag var tema på en egen helgesamling i januar.

TEKST ELDRI ESSÉN YTTERLAND FOTO ESPEN HØILUND AMUNDSEN

L

andsmøtet i 2018 vedtok at det ikke skulle gjøres endringer i vedtektene, verken i forhold til geografi eller antall ledd i organisasjonen. Vedtaket betyr derfor at Diabetesforbundet følger regionreformen og Norges nye geografi fra 2020. 18 fylker blir 11 fra 1. januar 2020, både i det offisielle Norge og i Diabetesforbundet. Selv om fylkeslagene slås sammen, vil lokallagene bestå som før.

Helgen 12.–13. januar var tillitsvalgte fra fylkeslagene samlet på Gardermoen for å starte sammenslåingsprosessen for alvor.

Nesten alle fylkeslag var representert, og mange kom med to representanter. Mange vare spente, og noen var mer avventende.

Felles for alle var et stort engasjement for Diabetesforbundet, for sitt fylkeslag og for å skape et forbund som på best mulig måte står rustet til å fremme diabetessaken, gi kvalitetssikret informasjon og veiledning, slik at alle med diabetes får god behandling, kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes.

ULIK FORSTÅELSE

Gjennom det som begynte som lavmælte samtaler i grupper, og som endte i ivrige diskusjoner, utforsket deltakerne egne og andres forståelse av fylkeslagets rolle og oppgaver. Etter hvert oppdaget man at mye vi tror vi forstår eller gjør likt, ofte kan ha ulikt innhold. For eksempel kan en aktivitet med samme navn innebære ulikt innhold og ulike arbeidsmåter fra fylke til fylke. Da er det kjekt å ha avklart hva man mener i begynnelsen av en sammenslåingsprosess, slik at uenigheter og misforståelser kan unngås senere.

Nå var det også rom for humor, både i 68 DIABETES 1/2019

SAMLET: Tillitsvalgte på fylkesplan, sentralstyret, nasjonalt Ungdiabetes og representanter for sekretariatet var samlet for å starte sammenslåingsprosessen for mange fylkeslag.

gruppediskusjoner, i spørsmålsrunder og rent sosialt. Med uforglemmelige beskrivelser av ulike prosesser i poetisk form, quiz på Kahoot og musikalske bidrag ble lørdagskvelden mer enn organisasjonsfaglige temaer.

KICKSTART FOR SAMARBEIDET

Samlingen ble avrundet på søndag med en «kickstart» på samarbeid for fylkene som skal slå seg sammen. I grupper diskuterte

de seg fram til en plan for arbeidet fram mot fylkesårsmøtene.

Fylkene som ikke skal slås sammen ble dog ikke uteglemt. Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland er viktige samarbeidspartnere og medspillere for sine nåværende og kommende naboer i de to årene som kommer. Derfor ble de representantene som var med fra disse fylkene, med sine naboer i gruppediskusjonene om planene framover.

bli 11

SKO: Ragnhild Gjevre ble glad og overrasket for «gullskoen» – og skal sørge for at den går raskt videre. Foto: Arild Hovden

Vandringssko for innsats og inspirasjon TEKST SVEN GROTDAL

GRUPPEARBEID: Hva skal skje framover? Det ble blant annet jobbet i grupper.

– Det er så mange andre som fortjener det.

Jeg skal sørge for at skoen går raskt videre, sier Ragnhild Gjevre, kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Skoen hun snakker om, er en vandringssko i «gull» som lokallaget i Odal i Hedmark står bak.

«Vandringsskoen deles ut til personer som har gjort seg positivt bemerket i Diabetesforbundets regi. Mottakerens oppgave er å gi den videre til en ny person som utmerker seg som mottaker. Dette må skje senest et år etter mottakelsen. Samtidig må det tas bilde av den nye mottakeren som legges ut på Diabetesforbundet Odal sine facebooksider.», skrev lokallagsleder Tommy Brattbo.

Ragnhild Gjevre mottar skoen «for sin innsats for opplysningsarbeid til motivasjonsgrupper Norge rundt og den inspirasjon hun skaper blant andre.», og det er nettopp i motivasjonsgruppene hun regner med å finne nestemann eller -kvinne på skoens vandring.

– Det er veldig mange gode kandidater å velge mellom, sier hun.

DIABETES 1/2019 69

DIABETES PÅ SKO L

SELFIE: Gry Lillejordet (nærmest) snakket om diabetes på blant annet linjen for helse- og oppvekstfag på Rud videregående skole i Bærum i januar.

70 DIABETES 1/2019

LEPLANEN

vil høre hva

du

har å si

Et 20-talls ganger i året drar Diabetsforbundet ut på skoler og institusjoner og driver opplæring.

TEKST SVEN GROTDAL

D

e fleste foredragene er knyttet til primærhelsetjenesten, i praksis hjemmetjeneste og sykehjem. Men også helsefaglinjer ved videregående skoler får besøk, forteller Gry Lillejordet, diabetessykepleier og veileder på Diabeteslinjen.

Tre ganger i året er hun dessuten på OsloMet og snakker om diabetes for førsteårsstudenter på sykepleierutdanningen.

GOD TIMING

– Disse foredragene er godt timet. Studentene skal ofte ut i sin første praksis uka etter at jeg har vært der, og de skal ut på sykehjem og øve på «alt». Da har de diabetes helt framme i pannebrasken.

– Hvor mye kan de om diabetes på forhånd?

– Lite. Jeg tar det helt fra bunnen av, med forskjellen på type 1 og type 2. Jeg forsøker å gjøre dem bevisst på hva de kommer til å møte og hva de skal se etter. Og det er viktig å få gitt dem forståelse av hvor omfattende det er, dette, sier Gry Lillejordet.

HJEMMETJENESTE OG SYKEHJEM

Ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste er den primære målgruppen når hun reiser ut i kommuner og snakker om diabetes. Også her, blant dem som i det daglige jobber med pasienter, er det nødvendig å understreke forskjellen på diabetes type 1 og type 2.

– Vi har mange eksempler på at det ikke gis insulin ved måltid til pasienter og beboere med type 1; alle med diabetes behandles likt. Men det viktigste jeg formidler når jeg er ute og snakker på sykehjem og i hjemmetjenesten, er at mange av pasientene har levd med diabetesen sin lenge og er ekspert på sin egen sykdom. Bruk denne kunnskapen for alt den er verdt! Vi vet at mange opplever å bli fratatt muligheten til behandling på egne premisser så fort de får fast helsehjelp, selv om de er fullt ut i stand til å klare det selv, sier Gry Lillejordet.

FILM: Flere tillitsvalgte er med på en film som presenterer likepersontilbudet, her Arne Tobiassen fra Agder. Du finner filmen på YouTube.

130 LIKEPERSONER – BRUK DEM! Diabetesforbundet har rundt 130 utdannede likepersoner. – Bruk dem, er oppfordringen fra organisasjonsrådgiver Ina Jakobsen.

TEKST SVEN GROTDAL

U

tdannede likepersoner?

Det er ingen lang utdannelse, men det betyr at de har gått kurs i regi av Diabetesforbundet, i det å være en likeperson for andre med diabetes. Enten har de diabetes selv, eller de er pårørende til en med diabetes.

– Tidligere var likefamilier et begrep, nå er alle likepersoner. Alle har et bearbeidet forhold til sin egen sykdom, og de skal være støtte for og dele av egne erfaringer med andre som er i samme situasjon. De skal rett og slett være en god samtalepartner, som vi vet at mange har behov for å ha.

Men de skal ikke på noe vis gi direkte helseråd, understreker Ina Jakobsen.

«Har du diabetes? Trenger du å snakke med noen som forstår deg», er budskapet når Diabetesforbundet nå

synliggjør likepersontilbudet mer og senker terskelen for å dra nytte av det.

Blant annet er en egen landingsside på nettsiden diabetes.no på plass i disse dager. Her kan du lete deg fram til en likeperson, med muligheter for søk på både diabetestype og geografi. Så er det bare å ta kontakt.

Hvem er så disse likepersonene?

– Likepersonene ønsker å lytte til og hjelpe andre i samme situasjon. Det er minst én i alle fylker, og de kontaktes på tvers av fylkesgrensene. De drøyt 60 lederne for motivasjonsgrupper regnes også som likepersoner.

Disse er utdannet i å lede grupper med fysisk aktivitet og ulike temaer innen kosthold. Teller vi med dem, har vi altså rundt 200 likepersoner, sier Ina Jakobsen.

DIABETES 1/2019 71

TYRKISK TEMAKVELD PÅ KAFÉ Det ble mye god mat til overs, men like fullt var et 60-tall personer med tyrkisk bakgrunn samlet til temakveld 9. desember. På kafé.

TEKST SVEN GROTDAL

S

pesielt mange med tyrkisk bakgrunn har diabetes type 2, såpass mange at de ligger som nummer tre blant innvandrerbefolkningen. Dette var noe av utgangspunktet for temakvelden, som hadde fått overskriften «Kan jeg få diabetes?».

– Vi la arrangementet til Bruket på Grønland (i Oslo, red.anm.), som er en kafé og bar. Det er viktig med et nøytralt lokale; vi har hatt for lett for å tenke at alt må skje i moskeene. Ikke alle med tyrkisk bakgrunn er medlem i moskeer, og bare en brøkdel av medlemmer i moskeer er aktive, sier Betül Cokluk, organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og selv tyrkisk.

SAMARBEID

Bak temakvelden sto Diabetesforbundet og Tyrkiske Foreningers hovedorganisasjon (TFHN), som teller 7500 mer eller mindre aktive medlemmer i 12 ditto organisasjoner. Hatica Lük, leder for TFHN, åpnet møtet, og lege og seniorrådgiver Arild Aambø i NAKMI holde en halvtimes foredrag med muligheter for spørsmål.

– Vi hadde også en sofasamtale, der blant annet generalsekretær Bjørnar Allgot var med, sammen med helsepersonell med tyrkisk bakgrunn: tannlege, lege og farmasøyt. Da kom det fram stor interesse for temaet. Vi målte også blodsukker, og blant de 48 som fikk det målt, lå noen få litt høyt. Vi la også fram brosjyremateriell på både tyrkisk og norsk, forteller Betül Cokluk.

PS! Det ble laget altfor mye mat, men det ordnet seg. Resten av maten sørget Bruket for å legge ut i To Good To Go-appen, og alt ble hentet samme kveld.

MYE MAT: Fire kurdiske kvinner sto for maten på den tyrkiske temakvelden, gjennom prosjektet Mora Di Jobber Her. Foto: Betül Cockluk

KURDISK MAT

Mat og kosthold er en viktig del av bildet når diabetes er tema, og her ble de geografiske grensene utvidet litt. Matlagingen og serveringen sto Mora Di Jobber Her for, et kurskonsept som kurser minoritetskvinner, i dette tilfellet kurdere fra blant annet Irak.

SENTRALE: Fra venstre Hatica Lük fra TFHN, Arild Aambø fra NAKMI og Betül Cokluk fra Diabetesforbundet.

KLART FOR

TO SOMMERLEIRER

80 barn og unge vil møte mange andre med diabetes type 1 i år. Det sørger to sommerleirer for.

TEKST SVEN GROTDAL

I

fjor var det ungdommen som fikk dra på sommerleir, på Sørmarka i Ski like utenfor Oslo. Året før var barna tilsvarende samlet på Eidene på Tjøme. I år er det igjen Sørmarka som gjelder, men nå to ganger, i tråd med et vedtak på landsmøtet i oktober i fjor.

24.–28 juni blir det leir med 40 ungdommer født i 2001–2005, og 5.–9. august er det

viktigste kriteriet at barnet er født i 2006–2009.

– Vi har ikke så mye av programmet klart ennå, men vi vet at det blir bra. Vi skal sørge for å fylle leirene med godt innhold, men minst like viktig er det at deltakerne får anledning til å møte andre som er i noenlunde samme situasjon som dem, at de får delt erfaringer, bygd nettverk og koblet av, sier prosjektleder Guro Nordby Waagene.

12. februar, samme dag som dette bladet kommer i postkassene, starter påmeldingen, og 3. mars er fristen. Erfaringsmessig vil antall søkere være langt større enn antall plasser, som for begge leirene er 40.

– Vi velger deltakerne ut fra både geografi, kjønn og alder, og vi ser også på om de har vært med på leir med Diabetesforbundet før. Vi vet at for mange er en sommerleir som dette uforglemmelig, sier Guro Nordby Waagene.

I fjor, på ungdomsleiren, ble det akkurat plass til de som ikke hadde vært med på sommerleir tidligere.

Sykehuset fikk fire iPad-er i julegave TEKST SVEN GROTDAL

«Det var utrolig kjekt å få æren av å stille som julenisse 20. desember, skrev Michael Arvidsen i Facebook-gruppen for tillitsvalgte i Diabetsforbundet rett før jul.

På vegne av lokallaget i Ålesund og omegn hadde han nettopp gitt fire Ipader i gave til poliklinikken på Barneavdelingen. De skal brukes både der og på sengepostene.

– Vi hadde lyst til å gi dem noe håndfast og ikke bare penger som blir stående på en konto. Vi startet dialogen tidlig, og vi spurte hva de ønsket seg.

Svaret var først én iPad Vi endte med fire, forteller han.

Nettbrettene skal brukes i opplæring og reopplæring, og programmene ligger klare. På Oslo universitetssykehus, Ullevål, er de allerede i gang med tilsvarende opplæring.

– Dette er en enkel gave som mange barn og familier vil ha god nytte av. Jeg oppfordrer andre lokallag i Diabetesforbundet til å gjøre det samme, sier Michael Arvidsen, som selv har en datter på 13 år med diabetes type 1.

GAVE: Diabetessykepleier Marianne Strand var takknemlig for gaven som Michael Arvidsen kunne overrekke barneavdelingen ved sykehuset i Ålesund.

DIABETES 1/2019 73

MEDIEBILDET

Personvern vs bedre helse Den fire år lange kampen for at personer med diabetes i Norge skal få tilgang til det nyeste innen egenbehandlingsutstyr for diabetes, er ennå ikke løst. Men det ser ut til nærme seg.

TEKST TURID GJERDE SPILLING, KOMMUNIKASJONSSJEF

E

tter flere år med press fra Diabetsforbundet, fikk vi sommeren 2017 vite at vi også i Norge skulle få såkalt flash glukosemålingssystem (FGM) på refusjon – i første omgang kun for barn og unge. Men så ble prosessen brått stoppet i august, da det nasjonale anbudet for insulinpumper og glukosemålere ble satt på vent.

En av årsakene er streng tolkning av personvernreglene. Beslutningsforum for nye metoder består blant annet av direktørene i de

fire regionale helseforetakene. De avgjør hvilket medisinsk utstyr som skal godkjennes, og har hele tiden understreket at de må være sikre på at personvernet ivaretas i henhold til norsk lov før nytt utstyr godkjennes.

I januar engasjerte også en rekke norske forskere seg og gikk til Aftenposten med et opprop, der de skriver at tolkningen som ledelsen ved Oslo universitetssykehus har av personvernreglene, er så rigid at det rammer pasientene – inkludert alle med diabetes.

PERSONVERN TIL HINDER FOR HELSE

NRK.NO 3. JANUAR: Caroline Grette Bekkestad har valgt å betale for nytt utstyr til datteren selv, i påvente av at den langvarige krangelen mellom helsebyråkratene skal løses.

BETALER FRA EGEN LOMME

Personer med diabetes «har ikke fått moderne utstyr de siste årene fordi helsebyråkratene har vært uenige om dette kan føre til at persondata lekker ut», kunne vi lese på nrk.no 3. januar.

Caroline Grette Bekkestad, mamma til fire år gamle Mathea som har diabetes type 1, fortviler over at datteren ikke får moderne utstyr – og tar selv regninga på ca. 16.000 kroner i året.

Bekkestad støttes av Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet og Hans-Jacob Bangstad, barnelege og leder av Diabetesforbundets teknologiutvalg, som begge uttaler i saken at de mener dagens personvernlovgivning er for streng – og at de nyeste hjelpemidlene vil sikre bedre helse over tid for alle med diabetes.

74 DIABETES 1/2019

PÅ TV: Generalsekretær Bjørnar Allgot er en synlig talsmann for diabetessaken. Her er han i Dagsnytt 18.

NORGE HENGER ETTER

– Det er utrolig at Norge ikke har klart å finne en løsning slik at vi kan ta i bruk nytt, bedre diabetesutstyr, når denne teknologien har blitt godkjent i alle våre naboland, sa generalsekretær Allgot oppgitt i Dagsnytt 18 3. januar.

I samme innslag kunne Sveinung Stensland (H) bekrefte at regjeringen nå har bedt byråkratene løse saken – og sendt et brev til Beslutningsforum for nye metoder og helseforetakene, hvor departementet skriver at de ikke kan se at hensynet til personvern eller informasjonssikkerhet er i veien for skylagring.

En drøy uke senere etterlyser Allgot forslag til løsning fra helsemyndighetene. Hvorfor skal helsemyndighetene bestemme at pasientene ikke får lov til å dele dataene sine, spurte han i Aftenposten 13. januar.

Helseminister Bent Høie uttalte i samme artikkel at «noen har tolket reglene feil», og at han ikke utelukker å endre loven dersom personvernet står så sterkt at det truer pasientsikkerheten.

KRONIKK: Personvernhensyn trumfer god behandling, sa generalsekretær Allgot i en kronikk i Dagens Medisin 14. januar. Rekken av nyhetssaker og debattinnlegg har bidratt til stort engasjement blant Diabetesforbundet medlemmer.

«Vi med diabetes opplever at personvernhensyn går foran behandlingshensyn. Personvern er selvsagt viktig, men nå hindrer en rigid tolkning av vernet vår kamp for å holde oss friske – og leve godt med diabetes», skrev generalsekretær Bjørnar Allgot i en kronikk i Dagens Medisin.

I skrivende stund er det ingen avklaring i saken, men Beslutningsforum arbeider med anbudsprosessen, og har uttalt at de regner med at alt vil være avklart i løpet av noen måneder.

Før var vi utålmodige og pessimistiske på vegne av alle våre medlemmer med diabetes, nå ser vi i det minste et svakt lys i enden av tunellen.

Fra forbundslederen Sverre Ur

Fra ABC via 11 fylker til ny teknologi

D

et har vært en travel periode på begge sider av årsskiftet.

Vi har jobbet videre med ABC for diabetesomsorgen på sykehjem. Vi hadde møte med eldreministerens statssekretær, hvor vi la fram forslag om å ta fram en egen ABC for diabetesbehandling i sykehjem. Dette var et forslag som våre egne eksperter i styret for Diabetesforum hadde utarbeidet med bidrag fra Aldring og helse, som er en del av Helse Sør-Øst. De var også med i møtet, sammen med leder i forumstyret, professor Knut Dahl-Jørgensen.

Saken ble lagt fram og gjennomdiskutert i møtet, statssekretæren tok det med seg, men kunne ikke love at dette ville bli gjennomført som foreslått, med eget kurs kun for diabetes. Vi jobber videre med et alternativt konsept hvor diabetesbehandling legges inn som en del av generell etterutdanning for omsorg på sykehjem.

FYLKESSAMMENSLÅING

I januar hadde vi også en helgesamling på Gardermoen med fylkessammenslåing som tema.

13 fylker var representert, både de som skal slås sammen, de som allerede har gjort det og noen til. Dette var et veldig bra møte med gode råd fra de som har vært gjennom prosessen og diskusjoner om hvordan dette best kan gjennomføres. Ingen prosesser er like. Viken, for eksempel, med sine tre fylker i utgangspunktet, blir et veldig folkerikt fylke selv i diabetessammenheng. Dette må det tenkes godt gjennom, hvordan ting skal arrangeres fremover.

TEKNOLOGI

Det har også vært en del møtevirksomhet i Helsedirektoratet: ❱ Et møte om avstandsoppfølging, med forskjellige temaer som standardisering av utstyr og mulige finansieringsordninger. KomSYKEHUSTALEN munene har virkelig begynt å jobbe med dette Helseministeren har avholdt sin sykehustale nå, og det blir viktig for våre medlemmer etter – dette blir gjort hvert år samtidig med at hvert som det rulles ut, da tilbudet er spesielt Alt dette er gode oppdragsdokumentet til sykehusene blir myntet på kronikere. nyheter for oss overlevert fra departementet. I dette doku❱ En fagdag om kunstig intelligens i helsementet er det beskrevet hva sykehusene skal sektoren. Dette er også et aktuelt tema, da med diabetes. drive med det kommende året. pumpe og sensorutstyr etter hvert har dette innebygd. Det betyr for eksempel at basaldose Høie sa blant annet dette i talen: ❱ Jeg tenker på hvordan helsetjenesten i justeres automatisk etter at systemet har lært dialog med pasienten kan håndtere risikoen seg kroppen din å kjenne. Mitt bidrag var et for sykdomsforverring. Hvordan unngår vi at en håndterbar foredrag med tittel «Kunstig intelligens i kunstig bukspyttkjerdiabetes utvikler seg til store helseplager som krever mye res- tel», pluss informasjon om det utstyret vi bruker. surser?

Ellers ser det ut til at Freestyle Libre-saken endelig nærmer ❱ Samhandling og god kommunikasjon mellom spesialist- og seg en løsning, blant annet etter en debatt på Dagsnytt 18 hvor kommunehelsetjenesten må til for å skape gode forløp. generalsekretær Bjørnar Allgot deltok sammen med sentrale ❱ Jeg har også gitt Helsedirektoratet i oppdrag i 2019 å starte politikere og leder i Beslutningsforum. Dette er en lenge etterjobben med å få på plass et finansieringssystem som gjør det lengtet løsning som mange har ventet på, og som både politikere enklere å ta i bruk ny teknologi. og byråkrater nå har lovet å få gjennom.

Alt dette er gode nyheter for oss med diabetes.

Neste frist for innlevering av stoff: 13. mars Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

Ansvarlig redaktør: Sverre Ur Redaktør: Sven Grotdal

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

•

13. feb. 19–21. Årsmøte. Mo aktivitetshus (Mo bo- og omsorgssenter).

Sandnessjøen og omegn Leder Helge Emilsen, 482 14 226. helge.emilsen@hotmail.com

Sør-Helgeland

NORD Finnmark

Nord-Troms

Leder Johnny Snapa. 926 55 910.

Gro Mette Kaino. 988 75 103.

johnny.snapa@gmail.com

gmkaino@hotmail.com

Vefsn og omegn

Leder

Tromsø og omland

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732.

Gunn Rognmo Olsen.

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091.

kjelteig@online.no

951 74 023.

helebak@online.no

Vesterålen

finnmark@diabetes.no

•

12. feb. 18–21. Årsmøte og foredrag om

Leder Paul Daljord. 913 61 937.

diabetes og bilkjøring. Sydspissen

vesteralen@diabetes.no

Hotell, Tromsø. Alle.

Vest-Lofoten

Alta og omegn Leder Eiliv Skjæret. 915 76 049. eiliv.skjaeret@gmail.com

Nordkapp

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108. vestlofoten@diabetes.no

Nordland

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442. u-thom@infranord.no

Leder

Porsanger og Karasjok

Svein Asgeir Jensen.

Leder Eva Johansen. 909 38 356.

414 29 076.

evmariej@gmail.com

nordland@diabetes.no

MIDT-NORGE Trøndelag Leder

Sør-Varanger

Øivind Haugberg.

Leder Karin Figenschau. 414 54 913.

Bodø og omegn

950 37 237.

kafigens@online.no

Leder Rolf Hansen. 905 74 232.

nordtrondelag@diabetes.no

Tana og Varanger

rolfha@online.no

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644.

•

27. feb. kl. 19. Årsmøte. Lærings- og

kirsti.riesto@gmail.com

mestringssenteret

Hammerfest og omegn

(Nordlandssykehuset)

•

09.–10. mars. kl. 11. Årsmøte. Quality Airport Hotel, Stjørdal. Åpent for påmeldte.

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982.

Indre Salten

Grong og Snåsa

bjornar-leon@fikas.no

Leder Anita Navjord. 979 86 821.

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752.

anitanavj@hotmail.com

rwa@ronnywollert.no

Lødingen og omegn

Hitra, Frøya og Fjellværøya

Leder Grete Pettersen. 907 72 229.

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283.

grete.pe@online.no

per.j.dyre@live.no

Leder

Narvik og omegn

Holtålen, Os og Røros

Eva Ursin.

Leder Wenche Bolle. 992 42 450.

Leder Gunnar Berg. 926 51 270.

951 92 982.

solbolle@hotmail.com

andaberg@roros.net

troms@diabetes.no

Nesna, Lurøy og Træna

Levanger og omegn

Troms

Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170.

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237.

Balsfjord og Malangen

gforsl@online.no

nordtrondelag@diabetes.no

Leder Eva Nyrum. 902 21 438.

Nord-Salten

•

eva.nyrum@hotmail.no

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307.

Harstad og omland

saritha@saritha.org

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588.

Meløy og omegn

ritaha59@online.no

Leder Reidun Hammer. 481 04 021.

Midt-Troms

reidunlovise@gmail.com

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139.

Rana

kjelljar@online.no

Leder Hanne Iversen. 481 42 219.

fra parken, Skogn sentrum. lillian.

hai1973@live.no

grotterod@ntebb.no

76 DIABETES 1/2019

12. feb. 18–21. Kostholdskurs. Levanger vgs. levjemo@gmail.com

•

12. mars 18–21. Kostholdskurs.

Levanger vgs. levjemo@gmail.com

•

09. april 18–21. Kostholdskurs.

Levanger vgs. levjemo@gmail.com

•

Hver man. 18–19. Diadilt Skogn. Gåtur

Forbundsleder Sverre Ur sverre.ur@diabetes.no 916 46 508

• •

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot @diabetes.no 901 77 631

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland @medisin.uio.no 23 03 45 87

Hver man. 19–20. Diadilt Levanger.

Verdal

Gåtur fra nedre torv, Levanger sentrum.

Leder Hege Nordahl. 419 29 106.

Hver tirs. og fre. 06.30–07.30.

hege.nordahl@ntebb.no

Morgensvømming og kaffestund.

•

14. feb. 18–20. Årsmøte. Røde kors-

Leder

huset. Alle.

Anita Kjerstad.

Hver man. 18–19. Motivasjonsgruppe på

900 25 423.

Kondisjonstrening med styrke.

Stekke. Stekke gymsal. Inger_hegstad@

sognogfjordane

Trønderhallen. atle.bakken@outlook.no

yahoo.no

Trønderhallen. atle.bakken@outlook.no •

VEST Sogn og Fjordane

Hver tirs. og fre. 09.45–12.45.

Midtre Sør-Trøndelag

•

•

@diabetes.no

Hver ons. 18–19. Varmebasseng-

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427.

trening. Leklemsåsen. Inger Grete

midtresortrondelag@diabetes.no

Hjelde.

•

16. mars 11–13. Årsmøte. Thon hotell Jølster, Skei. Medlemmer.

Høyanger og omegn

Namsos og omegn

Ytre Namdal

Leder Vidar Myren. 913 11 283.

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891.

Leder Grete Walø. 915 90 602.

myrenvidar@gmail.com

oddvar.eidsmo@live.no

grete.walo@telenor.com

•

•

Overhalla Sykeheim.

Rissa/Leksvik

19. feb. 17–18. Årsmøte. Høyanger hotell. Medlemmer.

14. feb. 19–21. Årsmøte. Kantina

Møre og Romsdal

Indre Nordfjord Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346. nilsanders63@hotmail.com

Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568.

•

20. feb. kl. 19. Årsmøte. Smak Kafé,

jaarvlar@online.no

Leder

Steinkjer og omegn

Arne Hoem.

Leder Brit S Haugdahl. 926 39 285

901 96 047.

Leikanger, Sogndal og Luster

brit.haugdahl@gmail.com

moreogromsdal

Leder Edel Olstad. 900 42 682.

•

@diabetes.no

fotedel@online.no

18. feb. 19–21. Årsmøte. Lokalene til «Spiren» på Sakshaug gamle skole,

•

•

• • •

Stryn. Medlemmer.

•

6. april kl. 11. Aktivitetsdag for barn og

Straumen. 902 47 793.

Kristiansund og omegn

Hver tirs. 12–14. Motivasjonsgruppe

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720.

Dampsaga Diadilt. Oppmøte ved

ceci-r@online.no

Dampsaga Bibliotek. 993 98 690.

Molde og omegn

Hver tirs. 19–21. Motivasjonsgruppe

Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727.

Dampsaga Bad. Svømming og vanntrim

rhblom@online.no

Leder

med instruktør. 900 450 711.

•

18. feb. 18–19. Årsmøte.

Inger Myrtvedt.

Hver ons. 19–21. Motivasjonsgruppe

Frivillighetssentralen, Vektergata 3.

900 45 928.

Ogndal. Ogndal skole. 905 47 849.

Medlemmer.

hordaland@diabetes.no

unge i Sognahallen.

Hordaland

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe

Rauma

Lø. Lø skole. 913 64 414.

Leder Jonny Rønning. 916 99 812.

Hver tors. 19–21. Motivasjonsgruppe

jronning65@gmail.com

inviterer til skøytetreff på Iskanten,

Inderøy. Utøy skole. ttvestad@gmail.com

Sykkylven og Stranda

Loddefjord. 0–18 år m/familie. dhbfu@

•

10. mars 16–18. BFU og Ungdiabetes

Stjørdal og omegn

Leder Frode Wærøy. 928 04 046.

Leder Roger Karlsrud. 995 54 551.

sykkylvenogstranda@diabetes.no

roger.karlsrud@pilotutleie.no

Volda og Ørsta

årsmøte. Panorama Hotell & Resort,

Trondheim og omegn

Leder Hilde Langlo. 976 67 331.

Steinsland. Tillitsvalgte i Hordaland.

Leder Hilde Weltsch. 977 24 096.

voldaogorsta@diabetes.no

Diabetessenteret i Hordaland

trondheimogomegn@diabetes.no

Ålesund og omegn

55 20 28 10.

•

06. mai 12.30–14.30. Bra mat ved

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297.

diabetessenter.hordaland@diabetes.no

diabetes type 2. Tempe helse- og

i-roerh@online.no

facebook.com/Diabetessenteret/

velferdssenter, møterom 2. etg. 950 81

•

•

•

13. feb. 18.30–21. Årsmøte. Baronen

288.

hotell Spjelkavik. Betalende

Hver tirs. 18–19. Trimtilbud i Malvik.

medlemmer.

Malvik senter, parkeringsplassen på taket. 986 75 559.

diabetes.no •

15.–17. mars. Inspirasjonshelg og

Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret, Ulriksdal 8, er åpent.

•

Hver tors. 10–14. Diabetessenteret, Ulriksdal 8, er åpent.

Askøy Sekretær Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518 siv.karlsen@live.no DIABETES 1/2019 77

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

12. feb. 19–21. Årsmøte. Folkets Hus i

Haugesund og omegn

Vennesla

Kleppestø. Medlemmer.

Leder Terje Jamne. 480 65 496.

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208.

Bergen

terjamn@yahoo.no

gaustadbjorg@gmail.com

Leder Elisabeth Ervik. 994 46 198

Jæren

•

elisabeth.bruland@yahoo.no

Leder Alf Sigurd Kvia. 901 69 688.

•

19. feb. 18–20. Årsmøte. Vestre

siggen@lyse.net

Strømkaien 7 (FFO). Medlemmer.

Sandnes, Gjesdal og Sola

•

25. feb. 19–21. Årsmøte. Venneslastua.

Alle.

Telemark

Indre Hardanger

Leder Rebecca Vigrestad. 932 48 509.

Leder Kristin Opedal. 416 15 779.

rebecca.vigrestad@gmail.com

kristin.opedal@hotmail.com

Stavanger og omegn

Leder

•

20. feb. 18–20. Årsmøte. Bokkotunet i

Leder Anne Hinna. 415 67 818.

Terje M. Hermansen.

Odda. Medlemmer.

annehinna@outlook.com

909 50 756.

Kvam og Jondal

Strand, Forsand og Hjelmeland

telemark@diabetes.no

Leder Nils Dolve. 971 69 004.

Leder May Helen Olsen. 920 62 748.

ndolve@online.no

mayhelenolsen@gmail.com

•

•

20. feb. 18.30–20. Årsmøte. Tørvikbygd bedehus. Medlemmer.

•

Telemark. Sandefjord medisinske

lokaler i Dir. Sæthersgate, Vågen,

senter. Stemmeberettigede iht.

Midthordland

Jørpeland. Alle medlemmer og

Leder Anja Tysseland. 416 58 316.

interesserte.

vedtekter.

•

Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179. nordhordaland@diabetes.no •

16. mars kl. 15. Årsmøte for nytt fylkesstyre Vestfold/Telemark.

anja.tysseland@gmail.com

Nordhordland

16. mars kl.12. Årsmøte Vestfold og

06. mars 18–21.30. Årsmøte. Sanitetens

Sandefjord medisinske senter.

SØR-ØST Agder

Grenland Leder Bjørn Stulen. 412 61 736.

20.02. 18.30–20.30. Årsmøte. NBK-

bjstulen@online.no Leder

Notodden og omegn

Sotra og Øygarden

Monica Urdalen.

Leder Henrik Bakke. 906 14 454.

Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679.

906 61 711.

hebakke@hotmail.no

runekobbeltvedt@outlook.com

agder@diabetes.no

huset i Knarvik. Medlemmer.

•

19. feb. 18–20. Årsmøte. Straume buog servicesenter. Alle.

•

Sunnhordland

09. mars 10–17. Årsmøte. Arendal

Vestfold

Herregaard og Spa. Tillitsvalgte i Agder.

Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051.

Arendal, Froland og Grimstad

Leder

alfhelge1806@gmail.com

Leder Anne Rostad. 414 62 821.

Wibekke Haugen

•

18. feb. 19–21. Årsmøte. Rehabsenteret

arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Hansen. 922 80 441.

Stord. Medlemmer.

•

vestfold@diabetes.no

Voss og omland

12. feb. 19–22. Årsmøte. Arendal idrettspark, Sør Amfi, 3, etg. møterom 215. Medlemmer og gjester.

Leder Åse Sagedal Selland. 908 88 432.

•

16. mars kl.12. Årsmøte Vestfold og

fotaase@online.no

Iveland, Evje og Hornnes

Telemark. Sandefjord medisinske

•

Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835.

senter. Stemmeberettigede iht.

19. feb. 19–21. Årsmøte. Nabobeino. Alle.

vedtekter.

rolf.christensen@vabb.no

Kristiansand

Rogaland

•

16. mars kl. 15. Årsmøte for nytt

Leder Anne Veronica Drange. 916 36 743.

fylkesstyre Vestfold/Telemark.

annedrange@hotmail.com

Sandefjord medisinske senter.

12. feb. 18–20. Årsmøte. Underetasjen i

Horten og Nordre Vestfold

Sigrid Tollaksen Mølstre.

Rådhuskvartalet, Tollbodgata 18.

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612.

952 22 989.

Medlemmer.

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Leder

rogaland@diabetes.no

•

Lister Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609.

•

20. feb. 18.30–21. Årsmøte. Horten Aktivitetssenter. Medlemmer.

Dalane

obuaeleg@gmail.com

Larvik

Kontaktperson Oddvar Haaland. 489 93 884.

Mandal og omegn

Leder Anne Karlsen. 911 76 549.

oddvar.haaland@kleppnett.no

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580.

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Etne, Ølen og Vindafjord

Risør og Gjerstad

Sandefjord

Leder Lars Nesheim. 934 05 704.

Leder Frode Stenersen. 916 16 238.

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169.

nesheimlars@gmail.com

fsteners@online.no

oeikrist@online.no

78 DIABETES 1/2019

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen@rikshospitalet.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 97128840

Stokke

Sigdal og Krødsherad

Hamar og omland

Leder Per Werner Larsen. 917 17 917.

Leder Lars Foss. 926 17 096.

Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516.

perwernerlarsen@gmail.com

laf2@online.no

tovemps@hotmail.com

Tønsberg og omegn

Øvre Eiker

Kongsvinger og Eidskog

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759.

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946.

Leder Eva Nyland. 911 61 948.

karin.rysst@gmail.com

nibraath@broadpark.no

ev-nylad@online.no

Barn og unge i Vestfold

Øvre Numedal

Midt-Østerdal

Leder Tonje Stigen. 997 97 302

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164.

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209.

tonje_stigen@hotmail.com

janb.andreassen@numedal.com

anneliseskaret@yahoo.no

Nord-Østerdal

Buskerud

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317.

Oppland

lehaava@online.no

Odal Leder

Leder

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694.

May Kværnstuen.

Øyvind Dammen.

tommybrattbo@hotmail.com

416 32 423.

482 07 280.

•

buskerud@diabetes.no

oppland@diabetes.no

Ringsaker

12. feb. 18–21. Årsmøte. Slobrua.

Leder Nils Østerhaug. 932 09 045.

•

23. mars 11–16. Årsmøte. LHL-huset.

•

Nøsteveien 2, Lier. Fylkesstyret og

17. feb. 12–16. Vinterdag på Roa.

nilsoes@online.no

Frøisligutua 128, Roa. kariannv@online.no

Solør

Gjøvik/Toten

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148.

Drammen og omegn

Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. 952 37 403.

rolfiottolie@gmail.com

Leder Terje Karlsen. 930 04 662.

ndf-gt1@online.no

•

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Hadeland

Victoria Hotel Flisa.

•

4. mars kl. 19. Medlemsmøte for

Leder Aud Egge. 452 41 105.

Medlemmer.

Drammen og Lier, Folkets Hus.

aud.egge@gmail.com

delegater fra lokallagene.

Hallingdal

•

14. feb. 19–22. Årsmøte. Marienlyst, Jaren. Medlemmer.

Leder Terje Lyseth. 951 62 034.

13. feb. 18.30–20.30. Årsmøte.

Akershus

terje.lyseth@e-co.no

Land

Kongsberg

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795.

Leder

Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235.

bnystuen@bbnett.no

Arnfinn Hanssen Eide.

odd-aann@online.no

Lillehammer

934 40 279.

Lier

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013.

akershus@diabetes.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423.

kraabol67@gmail.com

lier@diabetes.no

•

• • •

25. feb. kl. 18. Årsmøte. Nøsteveien 2.

19. feb. 19–22. Årsmøte. Gartnerhagen

•

lokaler, Lørenskog. Tillitsvalgte i

bo- og servicesenter. Medlemmer.

Medlemmer.

Valdres

4. mars. Medlemsmøte for Drammen og

Leder Tonje Bøe. 992 25 518.

Lier, Folkets Hus.

tonje123@online.no

lokallagene.

•

•

Hver man. 14–15. Trim. Nøsteveien 2.

•

Hver ons. 13–14. Trim. Nøsteveien 2.

•

Hver tors. 11.30–13.15. Nøsteveien 2.

05.–07. april. Barn- og foreldrehelg.

Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter.

Cathrine Juul.

Hver man. 12.15–13.15. Trim med fysioterapeut. Nøsteveien 2.

05. mars 18.30–20.30. Årsmøte. FFOs

Asker og Bærum

Hedmark

Leder Vigdis Tangen. 900 93 689. vigdistangen1957@gmail.com Leder

Modum

Lise Sandmo.

Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456.

414 02 896.

tojokorsvik@gmail.com

hedmark@diabetes.no

Ringerike

•

27. feb. 18.30–20. Årsmøte.

Kommunehuset i Sandvika.

Medlemmer.

Aurskog-Høland Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189.

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340.

Brumunddal

annfjell@hotmail.com

ingeborg.stensli@usn.no

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503.

•

•

19. feb. 18–20. Måneskinnstur med

solvi.hanserud@gmail.com

motivasjonsgruppa. Ullerål kirke,

Elverum og omegn

Follo

Hønefoss.

Leder Helge Øverseth. 979 80 160.

Leder Unni Kleppan. 917 21 843.

oevers@online.no

u-kleppa@online.no

13. feb. 19–21. Årsmøte.

Aurskog-Høland rådhus.

DIABETES 1/2019 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Nedre Romerike

Barn og unge i Oslo

Indre Østfold

Leder Cathrine Juul. 469 25 322.

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403.

Leder Mette Wennevold. 905 10 029.

cathrine.juul@iss.no

beate@bbglede.no

mette51wennevold@gmail.com

•

•

•

26. feb. 19–20. Årsmøte. Måsan Aktivitetssenter. Alle.

Øvre Romerike

12. feb. 18–20. Årsmøte. Jar Isforum.

diabetes. Frivillighetens hus, Askim. For

Barn og Unge + søsken.

deg mellom 20 og 60. tru-u@online.no; iodiabetes@gmail.com

Kontaktperson Arnfinn Hanssen Eide.

934 40 279. akershus@diabetes.no

•

Østfold

plassen ved Vonheim. 913 90 202.

•

Leder Leder

930 62 424.

Britt Martha Henne.

oestfold@diabetes.no

•

oslo@diabetes.no

• •

13. mars 17.30–21. Strategidiskusjon og årsmøte. Smart Hotell, Oslo.

Oslo Vest

•

Grålum. Sarpsborg.

Moss og omegn

03. mars. 12–15. Eventyrfabrikken.

Leder Karin Moane Johnsen. 930 62 424.

Sarpsborg. Nærmere info kommer.

diabetes.moss@gmail.com

03. mars. 12–15. Escape Room

•

Sarpsborg. De over 14. Nærmere info

oslo@diabetes.no

kommer.

•

Røa Samfunnshus. Alle.

Oslo Øst

7. mai og 4. juni 18–22. Trivsel, hobby og diabetes, Bergsåsen skyebane.

02.–03. mars. Årsmøte. Hotell Quality.

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693.

27. feb. 18–20. Årsmøte m/temamøte.

29. april kl. 18.30. Temamøte, Frivillighetens hus, Askim

•

916 28 693.

2. april 18–22. Trivsel, hobby og diabetes, Fjellheim, Spydeberg.

Karin Moane Johnsen.

•

Hver tors. 18–19. Motivasjonsgruppe. Tur i lysløypa i Skiptvet. Oppmøte parkerings-

Oslo

•

05. mars 18–22. Trivsel, hobby og

Medlemmer Diabetesforbundet Oslo

Første tors. hver mnd. kl. 11.30.

Diacafé. Skoggata 24. 480 45 932.

•

28. april 12–17. Klatring på grensen.

Hver torsdag kl. 18.15. Gågruppe i Nesparken.

Halden. Medlemmer 0–16 år. Nærmere

Sarpsborg og omegn

info kommer.

Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853.

Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405.

Fredrikstad og omegn

osloost@diabetes.no

Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. 473 90 373.

•

21. feb. 18–20. Årsmøte. Lødrups kjeller,

diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com

Universitetet, Karl Johan. Medlemmer.

Halden og omegn

Helsepersonell

Leder Reidun Raknerud Andersen.

•

diabetes.sarpsborg@gmail.com

02.–04. april. Diabetesforum 2019.

916 34 557.

Tema er teknologi og omsorg – det beste

reidunmoren@hotmail.com

innen forskning, behandling og egenbehandling. Clarion Hotel & Congress, Gardermoen.

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

80 DIABETES 1/2019

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

Send til post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS? Nå kan du donere utgåtte 100- og 200-lapper til diabetessaken.

Send en e-post til post@diabetes.no og du vil få tilsendt frankert konvolutt.

FØLG OSS! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram

Takk for at du bidrar!

Les mer på diabetes.no/stott-oss

diabetes.no

DIABETES 1/2019 81

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Berg- og dalbane

SELVANGIVELSEN ANNO 1969

På Kostholdssiden i Diabetikeren 1-1969 anmodes alle diabetikere å søke om ekstra skatteklasse.

I slutten av denne måned skal selvangivelsen sendes inn, og det er da meget viktig at man gjør oppmerksom på at man har sukkersyke og at man legger ved en legeattest hvis man ikke tidligere har gjort det. Man bør også gjøre ligningskontoret oppmerksom på de store ekstrautgifter som er forbundet med sykdommen og gi opplysninger om hvor store ekstrautgifter man regner med å ha hatt. Jo mer konsise opplysninger man kan gi ligningskontoret, desto lettere vil det være å få innrømmet ekstra klasse. (….)

Vi tror det er klokt at man vedlegger selvangivelsen et skriv som gjør rede for hvor viktig det er at diabetikerne følger den dietliste som den behandlende lege har satt opp, og at det er en nøye gjennomført diet som betinger at sykdommen kan holdes godt regulert. Vi kan ikke vente at de ansatte ved ligningskontorene har rede på sukkersyke og at det er en livsbetingelse for diabetikeren å holde den dieten som er foreskrevet.

Neste utgave av

kommer 9. april 2019 82 DIABETES 1/2019

Jeg vil ta deg med tilbake til 24. desember. Klokka er 17. Kirkeklokker på NRK P1 gjaller bud om at det er for sent å snu. Jeg tviholder på setet med begge hender, og kjenner jeg sakte blir trukket opp mot det første høydedraget. Foran meg står blant annet ribbe, poteter, surkål, juleøl og akevitt oppstilt som myke kollisjonsputer. Jeg har jo tatt sju enheter hurtigvirkende for å være på den sikre siden. Alle tilbakelagte ritualer som ellers har tirret blodsukkeret gjennom dagen, har også stjålet såpass tid og oppmerksomhet at målinger har blitt forsømt.

Og dermed, synkront med Kvinnherad kyrkjes brølende bjeller, bærer det plutselig utfor i et fritt blodsukkerfall på 38 meter i sekundet. Minst. De negative g-kreftene gjør hodet snurrig og armene fjærlette. Jeg mestrer allikevel med imponerende presisjon å fange ei sviske. Siden hjernen er akutt permittert, marinerer jeg like greit den furete plomma i sjysaus og rød duk, og lar et snapseglass akevitt spyle sviska nådeløst ned i magen. Jeg kaster et blikk bort på sidemannen. Han er like skrekkslagen som meg.

Jeg innser at noen må beholde roen i frittfallet, og at dette nok blir min oppgave. Jeg foreslår derfor rolig, samtidig som jeg med grasiøs fatning tørker bort en dam akevitt fra øvre del av slipset med nedre del av slipset: «Kanskje vi skal starte med litt moltekrem?»

Noen tar delvis hintet. Før jeg aner ordet av det, har noen dyttet i meg en tømrerneve dadler, skumbananer, vingummi og brente mandler. Jeg tygger som besatt, lovpriser Finnmarks fylkesblomst til tonene fra Rauland kirkes enerverende bjelleklang, og antyder høflig at fortsatt har ingen sendt meg ribbefettet.

Sakte kjenner jeg det flater ut, og at både begeistring og hastighet avtar noe. Jeg ligger nå i stabil marsjfart parallelt med horisonten.

Og i mitt stille, fortsatt smått komatøse sinn, begynner jeg å gruble over opprinnelsen til uttrykket «Det er ikke molte alt som sødmer». Jeg forsyner meg så med juleøl og akevitt. Og ribbe. Og surkål og poteter.

Men jeg får ikke i meg en bit, heller ikke en dråpe. Isteden lener jeg meg likegyldig tilbake og innser at jeg er forsynt. Ikke bare forsynt, men også sliten. Mismodig.

Trett. Frittfallet var slik en påkjenning at både matlyst og energi har forrådt meg totalt. Ubarmhjertig resonans fra Grefsen kirke tonesetter sviket og gjør underskuddet komplett. Nesten.

For nå bærer det oppover igjen.

Jeg kjenner jeg blir presset lenger tilbake i setet, etterfulgt av et 90 grader bratt knyttneveslag i magen.

Jeg blir blytung, småkvalm, irritert og irritabel til det totalt irrasjonelle. Kroppen verker, og på radio gneldrer det fortsatt i klokker. Om det er klokkeren i Kolbotn eller Betlehem som henger i bjellene akkurat nå, bryr jeg meg fint lite om. Jeg trenger bare fred og ro.

Kanskje også en øl og litt omtanke.

Mest av alt trenger jeg insulin.

Høydemåleren viser nå hele 26,4 mmol/l over bakken.

Og dette var bare de 50 første meterne på julefeiringens irrgrønne skinner. For all del, høytiden er både vakker, samlende, lystbetont og magisk. For oss med diabetes er den i tillegg årets heftigste berg- og dalbane-opplevelse for blodsukkeret. Og tross prislappen, jeg har allerede begynt å glede meg som en unge til tivoliet åpner igjen neste desember.

YRKE BRYDERI

JØDISK BILDE HELLIG- UTAD DOM VALUTA

Takk for minnegaver

SKOLEBARN

TOPPUTØVER KNA GENERERE

Vi takker for gavene som kom inn

SKIFTE GNISTRE MENING HEDERSMANN

ved ­følgende bisettelser og begravelser: Mari Elizabeth Ramsberg Hans Jarle Aunmo

SKJELVE SANSE RIDEDYR

FIFFIG PLANTE FUGLEBOLIG

STAT I USA EMERITUS GODS

RETT OG SLETT Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning ­eller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Det var dessverre en feil i

KALD

UNDERLAG LITEN

MEIERIVARE HUNNHEST SVELLE

LEKE I SNØEN ÅPNING

DELIKAT

LOVBRYTER

VILL KRIGER

ER SYNLIG

ROKKE DANSK BY STAM- FORME GUDE

NORSK KYSTBY

GIR LØFTE OM

STÅ FOR

SAMTLIGE

GRØNN ENERGI KLIKKE SENERE TILSYN ENN

TEKNIKK

ENSLIG PERSON

BIOTOP KRANGLE

TALL DAMPE REISE- GRØTALTER- INGRENATIV DIENS

INSPISERE

SJARMERENDE

kontingentteksten Diabetesforbundets livstidsmedlemmer fikk tilsendt i desember.

I brevet sto det at livsvarige medlemmer må betale en

NOTERE EVENTUELT FUGL

årlig kontingent på 50 kroner

POLVARE OVERLEGEN

for å være tellende medlem

DiabeteX 6/2018

med demokratiske rettigheter. I løpet av 2018 endret

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Bli med i trekningen av en et ullskjerf eller to refleksbånd med LED-lys.

NB! Skriv ønsket premie.

Frist: 13. mars

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) reglementet, slik at medlemmer kan ha verv uten å bekrefte medlemskapet ved å betale kontingent.

Navn:

Bestemmelsen angående tellende medlem er uforandret. Det betyr at

Adresse:

Diabetesforbundet kun får medlemsrefusjon for de livstidsmedlemmene som betaler kontingent.

Vinnere av DiabeteX 6/18 Walter Becker, Harstad Randulf E. Stürtzel, Oslo Arne Westbye, Skedsmokorset DIABETES 1/2019 83

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Diabetesforbundet beklager

PLUNDER

HYLLEVARE ISOLAT

GLEFSE GRIPE OM SEG

FORFØLGELSE

I HØY GRAD

TYGGE

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP

Nedsatt pris det første året!

Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kunnskap og motivasjon til å mestre livet med diabetes. Alle nye medlemmer får velkomstpakke med middagstips og treningsprogram.

Vi tilbyr halv pris på medlemskap det første året, og gratis innmelding for alle under 26 år.

NYTTIGE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke.

• Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

10% rabatt på fremtidige behandlinger.

• Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling.

• Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned.

• Medlemsforsikring: Nyhet! Livsforsikring. Se nettsiden for flere typer forsikringer.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, samt bladet Diabetes rett hjem i postkassa.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv