Issuu

Skytterboka 2027

Lover og regler for DFS

Organisasjon

Landsdelskretser

Hedersbevisninger

Forsikring

Våpen og ammunisjon

Klasser

Skytereglement

Skiver, figurer og anvisning

Rangering og premiering

Stevneregler

Medaljer og merker

Skytebaner

Marked og rettigheter

Straff og doping

Bidragsordninger

Ungdomsarbeid

Feltdisiplinene

TSU

Etiske retningslinjer

Vedlegg 1: Skifelt og skogsløp

Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

Vedlegg 4: Instruks skyteprøve storvilt

Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier (pr 1.1.26)

Vedlegg 6: Statistikk (pr 1.1.2026)

Lover og regler for Det Frivillige Skyttervesen

Skytterboka 2027

Forord Skytterboka 2027 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det Frivillige Skyttervesen pr. 1.10.2026. Du finner alltid oppdatert versjon av Skytterboka på skytterboka.dfs.no.

Ta kontakt med Skytterkontoret på: Telefon: 23 17 21 00 E-post: firmapost@dfs.no Besøksadresse: Økernveien 121 (inngang B), 0579 Oslo

Skytterboka 2027

Endringslogg Skytterboka 2027 er oppdatert med følgende: Pkt. 7.120.e

Dette er endret/nytt Endret regler for bytte av klasse for SK1 og SK2.

7.110 (ny) og 7.232

Oppdatert klassesettingspoengsummer innendørs for 2027

8.105

Endret anbefaling for vindvimpler 100 m.

12.220

Presisering av hvilke klasser som kvalifiserer til Norma-merket.

Vedlegg 1, pkt. 2.10

Presisering av praksis for Kongepokal i skifelt for kvinner.

13.500.7

Nytt pkt. vedr. skytebanekontaktenes ansvar ifb. helse og miljømessige forhold på skytebaner.

11.225, 11.230, vedlegg 3 pkt. 4.2, vedlegg 5 pkt. 5.20, vedlegg 5 pkt. 5.25, vedlegg 5 pkt. 5.30

Vedtatt av

Fra

TSU 15/2026

1.10.26

Norges Skytterstyre 93/2026 TSU 2/2026 Norges Skytterstyre 14/2026 Norges Skytterstyre 24/2026 Norges Skytterstyre 43/2026

1.10.26 1.10.26 1.10.26 1.10.26 1.10.26

Premiegrense endres fra 20 år og yngre til 22 år og yngre.

Norges Skytterstyre 54/2026

1.10.26

11.222

Turnus LS

Skyttertinget 2026 sak 9

1.10.26

Vedlegg 5

Uekte valør på Stang-medaljen

Skytteringet sak 14

11.110 og 11.120

Det innføres mesterskap i klasse HK416

Skytteringet sak 17

11.220

Administrativ opprydning i regelverk for Konge-, ungdoms- og veteranlag. Tidl. Pkt 11.230 fjernes og innlemmes i 11.225.

11.231

Oppdatert bestemmelser vedr. LS innendørs

Vedlegg 3a

Oppdatert retningslinjer for Norgescup i baneskyting

Adm. Skyttertinget 2026 sak 12 Norges Skytterstyre 69/2026

Fra og med LS 2026 1.10.26 1.10.26 1.10.26 1.10.26

Skytterboka 2027

KAP. 1 Lover for DFS med supplerende bestemmelser KAP. 2 Organisasjonens oppbygging KAP. 3 Landsdelskretser KAP. 4 Hedersbevisninger KAP. 5 Forsikring KAP. 6 Våpen og ammunisjon KAP. 7 Klasser og klassesetting KAP. 8 Skytereglement KAP. 9 Skiver og ﬁgurer KAP. 10 Premiering og rangering KAP. 11 Konkurranser, stevneregler og skyteprogram KAP. 12 Medaljer og merker KAP. 13 Skytebaner KAP. 14 Markeds- og rettighetsbestemmelser KAP. 15 Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg KAP. 16 Bidragsordninger og andre forhold KAP. 17 Ungdoms- og rekrutteringsarbeid KAP. 18 Feltdisiplinene KAP. 19 Instruks for Teknisk-sportslig utvalg (TSU) KAP. 20 Etiske retningslinjer V-1 Regelverk for skifeltskyting og skogsløp med skyting V-2 Samarbeidsavtaler V-3 Retningslinjer og regelverk for Norgescup og Skytternes Mestermøte V-4 Instruks for skyteprøven for storviltjegere V-5 Trofeer og vandrepremier V-6 Statistikk (kun tilgjengelig på skytterboka.dfs.no)

Skytterboka 2027

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

KAPITTEL 1:

LOVER FOR DFS MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER 1.100 Grunnregler .......................................................................................................... 4 § 1-1 ..............................................................................................................................................4 § 1-2 ..............................................................................................................................................4 § 1-3 ..............................................................................................................................................4 § 1-4 ..............................................................................................................................................5 § 1-5 ..............................................................................................................................................5 § 1-6 ..............................................................................................................................................5 § 1-7 ..............................................................................................................................................5 § 1-8 ..............................................................................................................................................6 § 1-9 ..............................................................................................................................................6 § 1-10 ............................................................................................................................................6 § 1-11 ............................................................................................................................................6 § 1-12 ............................................................................................................................................7 § 1-13 ............................................................................................................................................7 § 1-14 ............................................................................................................................................7 § 1-15 ............................................................................................................................................8 § 1-16 ............................................................................................................................................8 § 1-17 ............................................................................................................................................8

1.200 Skyttertinget ........................................................................................................ 9 § 2-1 Skyttertingets myndighet, intervall og representanter ...............................................................9 § 2-2 Innkalling til Skytterting ..........................................................................................................9 § 2-3 Dirigenter ..............................................................................................................................9 § 2-4 Tingprotokoll ..........................................................................................................................9 § 2-5 Møte, tale og stemmerett........................................................................................................9 § 2-6 Skyttertingets oppgaver ........................................................................................................ 10 § 2-7 Forslag til saker på Skyttertinget ............................................................................................ 10 § 2-8 Gjennomføring av Skyttertinget ............................................................................................. 11 § 2-9 Behandling av saker på Skyttertinget ..................................................................................... 11 § 2-10 Stemmegivning ordinære saker utenom valg ........................................................................ 11 § 2-11 Valg ................................................................................................................................... 12 § 2-12 Ikrafttredelse...................................................................................................................... 12 § 2-13 Ekstraordinært skytterting ................................................................................................... 13

1.300 Skyttertingets valgkomité .................................................................................... 14 § 3-1 ............................................................................................................................................ 14 § 3-2 ............................................................................................................................................ 14 § 3-3 ............................................................................................................................................ 14 1.310 Skyttertingets kontrollkomité ............................................................................................... 14

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser § 3-4 ............................................................................................................................................ 14 § 3-5 ............................................................................................................................................ 15 § 3-6 ............................................................................................................................................ 15 § 3-7 ............................................................................................................................................ 15 § 3-8 ............................................................................................................................................ 15 § 3-9 ............................................................................................................................................ 15 § 3-10 .......................................................................................................................................... 15

1.400 Norges Skytterstyre ............................................................................................ 16 § 4-1 ............................................................................................................................................ 16 § 4-2 ............................................................................................................................................ 16 § 4-3 ............................................................................................................................................ 16

1.500 Standardlover for skyttersamlagene .................................................................... 17 § 5-1 ............................................................................................................................................ 17 § 5-2 ............................................................................................................................................ 17 § 5-3 ............................................................................................................................................ 17 § 5-4 ............................................................................................................................................ 18 § 5-5 ............................................................................................................................................ 18 § 5-6 ............................................................................................................................................ 19 § 5-7 ............................................................................................................................................ 19

1.600 Standardlover for skytterlag ................................................................................ 20 § 6-1 ............................................................................................................................................ 20 § 6-2 ............................................................................................................................................ 20 § 6-3 ............................................................................................................................................ 21 § 6-4 ............................................................................................................................................ 22 § 6-5 ............................................................................................................................................ 22 § 6-6 ............................................................................................................................................ 23 § 6-7 ............................................................................................................................................ 23 § 6-8 ............................................................................................................................................ 24 § 6-9 ............................................................................................................................................ 24 § 6-10 .......................................................................................................................................... 25 § 6-11 .......................................................................................................................................... 25 § 6-12 .......................................................................................................................................... 25 § 6-13 .......................................................................................................................................... 25 § 6-14 .......................................................................................................................................... 25

1.700 Supplerende bestemmelser ................................................................................ 26 1.710 Stifting av skytterlag ............................................................................................................ 26 1.720 Sammenslåing av skytterlag ................................................................................................ 26 1.730 Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet ............................................................ 26 1.740 Adgang til å representere to lag ............................................................................................ 27 1.750 Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret sin rett til å skyte stevner i DFS ............... 27

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser 1.760 Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS................................................. 27 1.770 Emblemer for lag og samlag, utforming ................................................................................ 28 1.780 Manglende årsrapport fra skytterlag ..................................................................................... 28 1.781 Manglende sikkerhetskontroll .............................................................................................. 28 1.785 Diverse bestemmelser ........................................................................................................ 29 1.790 Krav om obligatorisk politiattest ........................................................................................... 29 1.795 Personvern ......................................................................................................................... 29 1.800 Habilitet ............................................................................................................................. 30

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget, Skyttertingets valgkomite, Skytterstyret, Skyttersamlagene og Skytterlagene foretas av Skyttertinget. Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret. Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget.

1.100 GRUNNREGLER § 1-1 Det Frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig. (Vedtatt av Skyttertinget 2014. Vedtak om godkjenning i Stortinget 19. desember 2016) Kommentar

Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene. Det må aldri tapes av syne at den skytevirksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår. Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål, og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler.

§ 1-2 Det Frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid, instruksjon i våpenbruk, samt øving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger. Kommentar

Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjennomføres for i størst mulig grad å nå formålsparagrafens intensjon har forandret seg gjennom historien. I dag er det baneskyting, feltskyting, skifeltskyting/skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meter skyting på DFS programmer (kapittel 11 og vedlegg 1), som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene § 1. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for storviltjegere (se vedlegg 4). Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi. Ved interesse- eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere, skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program prioriteres.

§ 1-3 Det Frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag, skyttersamlag og Skyttertinget, samt det utøvende organ Norges Skytterstyre.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 1-4 Norske statsborgere og personer med permanent oppholdstillatelse som respekterer gjeldende lover og bestemmelser, kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag. Ungdom under 18 år med midlertidig oppholdstillatelse kan være medlemmer i skytterlag på lik linje med norske ungdommer. Kommentar

Medlemmer i skytterlag med midlertidig (under 18 år) eller permanent oppholdstillatelse (18 år og eldre), gis de samme rettigheter og betingelser i forbindelse med deltakelse i stevner og mesterskap som norske statsborgere.

§ 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Opptak av skytterlag i Det Frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmøte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. Kommentar

Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Etter hvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt, mens andre er blitt slått sammen. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. Det klare utgangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytterlag som mulig. Denne bestemmelse har nær sammenheng med § 1–11 om betydningen av egen bane, se kommentaren til denne paragraf nedenfor.

§ 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag må godkjennes av Skyttertinget. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. Kommentar

Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene.

§ 1-7 Skyttertinget er Det Frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Mellom Skyttertinget ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. Kommentar

Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myndighet, funksjon, saksbehandling mv. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretningsorden.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Sju velges av Skyttertinget, inklusiv lederen i Det Frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg. Av disse sju medlemmer, skal det velges minst tre av hvert kjønn. Én representant oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Kommentar

Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet, funksjon, saksbehandling mv. finnes under avsnitt om Skytterstyret.

§ 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret, som er Det Frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon, under ledelse av en generalsekretær.

§ 1-10 Staten bidrar til finansiering av Det Frivillige Skyttervesens virksomhet. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt, ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner, ungdomsarbeid, ammunisjon, instruksjonsvirksomhet, feltskyting, større mesterskap, administrasjon og alminnelige utgifter. Kommentar

For bidrag til skytebaner – se kapittel 13.

§ 1-11 Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud, fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Forsvaret, og spesielt Heimevernet, skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. Dersom skytterlaget legges ned, melder seg ut eller blir ekskludert av DFS, skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme, fortrinnsvis i samme distrikt. Kommentar

Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. Skal to eller flere skytterlag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kommer frem til en slik løsning.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 1-12 Til Det Frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller, samt andre godkjente modeller, med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Jaktvåpen o.l. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Kommentar

Det vil til enhver tid være skytereglementet (se kap. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. Jaktvåpen brukes til trening og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere, samt til konkurranser for Kikkertklassen. Betegnelsen o.l. gir ikke grunnlag for å tolke bestemmelsen utvidende til å omfatte f.eks. pistol eller haglegevær.

§ 1-13 Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det Frivillige Skyttervesen, med unntak av interne lagskytinger, uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. Kommentar

Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. For militært befal har man et unntak fra denne regel. Skyttertinget har innført egen konkurranseklasse for militært personell HK416. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett mv.

§ 1-14 Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser. Kommentar

Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. Det må foreligge spesielle indikasjoner. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administrasjonen, evt. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: • • • • • •

Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’ formål og grunntanke Skytterlaget eller samlaget "ligger nede", eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter mv. Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS’ regelverk Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfeller, og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 1-15 Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale, og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. Dersom laget ønsker det, eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det, skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget.

§ 1-16 Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Saker vedrørende straff – herunder dopingsaker – behandles etter de regler som til enhver tid er fastsatt av Skyttertinget. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. Kommentar

Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås. Saker om brudd på konkurransereglementet behandles av Norges Skytterstyre i siste instans. Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlemmer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 6– 3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15.§ 1-17.

§ 1-17 Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det Frivillige Skyttervesens oppbygging, formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det Frivillige Skyttervesens virksomhet. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. Kommentar

Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsipper som skal gjelde. Derfor kan verken skytterlagene, skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som kommer frem av denne paragrafen.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.200 SKYTTERTINGET Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene, så langt det ikke strider mot grunnreglene. Det skal avholdes ledersamling (samlagsledere og Norges Skytterstyre) de årene det ikke er Skytterting.

§ 2-1 SKYTTERTINGETS MYNDIGHET, INTERVALL OG REPRESENTANTER Skyttertinget er Det Frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Skytterting avholdes innen første tertial annethvert år etter innkalling fra Norges Skytterstyre. På Skyttertinget møter Norges Skytterstyre og én representant for hvert samlag. Ansatte på Skytterkontoret kan ikke møte som representant på Skyttertinget. Det samlede antall representanter fra Norges Skytterstyre og samlagsrepresentantene utgjør således de stemmeberettigede på Skyttertinget. Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 1. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 15 år (jfr. § 6-2) og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for.

§ 2-2 INNKALLING TIL SKYTTERTING Norges Skytterstyre sender innkalling til Skytterting senest fire uker før Skyttertinget skal avholdes. Med innkallingen skal følge fullstendig saksdokument, vedlagt årsmelding, regnskap (for de siste to år) og valgkomiteens innstillinger.

§ 2-3 DIRIGENTER Skyttertinget ledes av to dirigenter, valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget.

§ 2-4 TINGPROTOKOLL Skytterstyrets sekretær fører tingprotokollen. Det skal velges to representanter til å undertegne tingprotokollen. I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret, talere, nye forslag, avstemninger og vedtak.

§ 2-5 MØTE, TALE OG STEMMERETT a) De samlagsvalgte representanter, samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale, forslags- og stemmerett i alle saker, herunder valg. b) Generalsekretæren har plikt til å delta på Skyttertinget og har talerett. Assisterende generalsekretær har møte- og talerett på Skyttertinget. c) Skytterstyrets sekretær har møteplikt og talerett. d) Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 2-6 SKYTTERTINGETS OPPGAVER a) Skyttertinget skal behandle tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene, samt fatte vedtak om felles virksomhet for øvrig i organisasjonen. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene, eller på noen måte erstatte disse. b) Skyttertinget skal: • Behandle årsmelding for Det Frivillige Skyttervesen (for to år) • Behandle økonomisk prognose i Langtidsplanen • Fastsette størrelse og betingelser for sentral medlemskontingent • Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig • Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er to år • Velge president for to år • Velge visepresident for to år blant de fem tingvalgte styremedlemmer • Fastsetting av godtgjørelse til sentralt tillitsvalgte. c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer og varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: • Valgkomite • Kontrollkomite • Ungdomsutvalget (DFSR). Leder og nestleder velges særskilt. • Leder i Teknisk-sportslig utvalg (TSU). • Domsutvalg og Appellutvalg. Leder og nestleder velges særskilt. • Kandidat til HVs landsråd. d) Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komiteer. e) For valgkomiteen gjelder reglene i § 1.300.

§ 2-7 FORSLAG TIL SAKER PÅ SKYTTERTINGET a) Forslag med begrunnelse må være sendt Skytterstyret senest 1. januar samme år som Skyttertinget skal holdes. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig. b) Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre, samlagsstyrene, det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må, for å kunne fremmes, ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget. c) Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse, skal det likevel når minst 5 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget. Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. d) Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning, kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde. e) Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting, kan fremmes igjen på neste Skytterting. f) Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest fire uker før Skyttertinget skal avholdes.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 2-8 GJENNOMFØRING AV SKYTTERTINGET Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis Kongesangen og Nasjonalsangen. Dirigentene foretar opprop av de stemmeberettigede. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. Samlagenes representanter skal normalt være samlagslederne gjennom særskilt valg til Skyttertinget på ombudsmøtet. Hvis samlaget stiller på Skyttertinget med en annen enn den valgte representant, skal denne foran Skyttertinget eller senest ved oppmøte på Skyttertinget, ha med seg skriftlig fullmakt fra samlaget. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt, må innvilges permisjon. Samlaget har ikke rett til å stille med vararepresentant for den representant som eventuelt innvilges permisjon.

§ 2-9 BEHANDLING AV SAKER PÅ SKYTTERTINGET a) Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling, må forlange ordet hos dirigenten og holde seg til saken. b) Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten, kan hun/han begrense taletiden og sette strek for inntegning av talere. Hvis noen forlanger ordet «Til forretningsorden» og «Replikk» brytes rekkefølgen i talerlisten. c) Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Etter at strek for forslag er satt, kan det ikke framsettes nye forslag til saken. d) Dersom det under debatten er fremsatt forslag som kan tenkes å medføre vesentlige eller utilsiktede konsekvenser, skal det i nødvendig utstrekning tas pause i forhandlingene. Om nødvendig kan saken flyttes lenger ned på dagsorden. e) Hvis det kommer forslag om utsettelse, skal det åpnes for debatt om utsettelsesforslaget, før talerlisten avbrytes og forslaget settes under avstemming.

§ 2-10 STEMMEGIVNING ORDINÆRE SAKER UTENOM VALG a) Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det. Ved skriftlig avstemning er det kun tillatt å stemme på forslagene som foreligger. Representantene har stemmeplikt, og blank stemme tillates ikke. Om det forekommer blanke stemmer foretas omvalg ved håndsopprekning. b) Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede. (Eksempelvis hvis Skyttertinget har 56 stemmeberettigede så krever alminnelig flertall 29 stemmer.) c) Foreligger flere enn to forslag det stemmes over samtidig, og ingen av forslagene får alminnelig flertall, foretas en ny avstemning. I andre valgomgang stemmes det over de to forslag som fikk flest stemmer. d) Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Presidenten må da tilkjennegi sin stemme i den skriftlige avstemningen. e) Endringer i regelverket i Skytterboka kapittel 1, pkt. 1.100-1.600 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede. f) Alle representanter plikter å avgi stemme.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 2-11 VALG 1) Melding om kandidater på valg Skytterkontoret sender senest 1. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer, utvalg og komiteer. Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende.

2) Forslagsrett til kandidater. Valgbarhet. Valgkomitéens innstilling a) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer, skytterlag og skyttersamlag. Forslag skal sendes til valgkomiteen innen 1. januar det år Skyttertinget avholdes. b) Valgbare er de som er stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 15 år (jfr. § 6-2). c) Valgkomitéen skal oversende sin innstilling til generalsekretæren senest seks uker før Skyttertinget avholdes. d) Valgkomitéens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene sammen med tingdokumentene.

3) Stemmegivning ved personvalg. a) Etter at Skyttertinget har begynt, kan valgkomiteens foreslåtte kandidater ikke trekke seg. b) Alle representanter plikter å avgi stemme. Blank stemme tillates. c) Valg foregår skriftlig hvis det foreligger flere enn ett forslag. Når det er skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen, eller det stemmes blankt. d) Når et valg foregår mellom to personer og ingen kandidat oppnår alminnelig flertall (mer enn halvparten av de avgitte stemmer), foretas omvalg mellom de to kandidater. Er det ved omvalg stemmelikhet mellom de to kandidater, avgjøres valget ved loddtrekning. e) Når et valg foregår mellom tre eller flere personer, og ingen kandidat oppnår alminnelig flertall i første runde, foretas omvalg mellom alle kandidater. Den kandidat som får flest stemmer i andre valgrunde blir valgt. Er det ved omvalg stemmelikhet mellom to eller flere som har oppnådd flest stemmer, avgjøres valget ved loddtrekning.

4) Funksjonstid Funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre, tar til umiddelbart etter Skyttertinget, og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landsskytterstevnet, gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning.

§ 2-12 IKRAFTTREDELSE Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget, trer alle tingvedtak i kraft fra 1. januar året etter at vedtaket er gjort. Dette gjelder ikke valg, jfr.§ 2-11 (4).

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 2-13 EKSTRAORDINÆRT SKYTTERTING a) Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig, eller når minst 1/3-del av samlagene forlanger det. Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever alminnelig flertall i vedkommende samlagsstyret. b) Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: c) Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. Tilsvarende kunngjøring inntas i relevante media. Kommentarer til saken(-e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.300 SKYTTERTINGETS VALGKOMITÉ § 3-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer med personlig varamedlemmer fra hver av de fem landsdelene – Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Blant medlemmene skal det være minst to av hvert kjønn. Ett medlem skal være 26 år eller yngre i valgåret. Denne representanten kan gjenvelges en gang etter 26 år. Skyttertinget velger leder og nestleder. Funksjonstiden for medlemmer og varamedlemmer er to år. Medlemmer og varamedlemmer av Norges Skytterstyre, eller ansatte i administrasjonen, har ikke anledning til å være medlem eller varamedlem i valgkomitéen. Et medlem i valgkomitéen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med varamedlem, eventuelt med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Et varamedlem som kommer i tilsvarende situasjon erstattes med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget.

§ 3-2 Senest en måned etter avsluttet Skytterting avholder den nyvalgte valgkomitéen møte for å velge sekretær for to år, og drøfte praktiske forhold med det kommende arbeidet. Referat fra møtet føres i valgkomitéens protokoll. Leder er ansvarlig for å kalle inn til dette møtet.

§ 3-3 Valgkomitéen skal aktivt arbeide for å finne gode kandidater til sentrale verv. I tillegg skal valgkomitéen vurdere innkomne forslag. Valgkomitéen skal i sin innstilling til Skyttertinget legge til grunn en best mulig sammensetning av kandidatene med tanke på kompetanse, kjønn og alder. Innkomne forslag skal følge innstillingen, og være referert i denne. Valgkomitéen sender sammen med sin innstilling en skriftlig presentasjon av eventuelle nye kandidater til verv sentralt i organisasjonen. Denne presentasjonen bør si noe om kandidatenes utdanning og yrke, samt deres bakgrunn i DFS. Hver tingrepresentant kan på Skyttertinget fremme forslag på valg.

1.310 SKYTTERTINGETS KONTROLLKOMITÉ

§ 3-4 Skyttertinget velger en kontrollkomite på 3 medlemmer, og ett varamedlem. Begge kjønn skal være representert blant medlemmene. Skyttertinget velger leder og nestleder. Funksjonstiden for medlemmene og varamedlem er to år. Et medlem i kontrollkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med varamedlem, eventuelt med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Varamedlem som kommer i tilsvarende situasjon erstattes med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 3-5 Kontrollkomiteen skal ha adgang til samtlige regnskaper og de forskjellige styre- og utvalgsprotokoller, og skal gjøre seg kjent med avgitte rapporter fra den engasjerte revisor. Kontrollkomiteen kan bygge på det arbeid som den engasjerte revisor har utført der den finner det hensiktsmessig.

§ 3-6 Kontrollkomiteen skal påse at DFS regnskapsførsel er pålitelig, og at dets årsregnskap gir et korrekt uttrykk for DFS drift og finansielle stilling.

§ 3-7 Kontrollkomiteen skal påse at DFS sine midler er anvendt i henhold til lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer. Videre skal det kontrolleres at de foretatte økonomiske disposisjoner er i samsvar med gjeldende lover og beslutninger fattet av Skyttertinget. Kontrollkomiteen skal også påse at vedtak gjort på Skyttertinget blir fulgt opp av Norges Skytterstyre og administrasjonen.

§ 3-8 Kontrollkomiteen skal avholde et nødvendig antall møter og føre protokoll fra møtene. Protokollen sendes Norges Skytterstyre og DFS sin engasjerte revisor.

§ 3-9 Kontrollkomiteen skal på vegne av Skyttertinget godkjenne årsregnskapene etter regnskapslovens bestemmelser.

§ 3-10 Kontrollkomiteen skal avgi beretning til Skyttertinget om sin gjennomgang av hvert enkelt årsregnskap, samt styrets oppfølging av Skyttertingets vedtak.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.400 NORGES SKYTTERSTYRE Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene, når det ikke strider mot grunnreglene.

§ 4-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer, hvorav sju velges av Skyttertinget. Skyttertinget velger en president, samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler – Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Lederen i Det Frivillige Skyttervesens rekrutteringsutvalg er medlem av styret. Av de sju skyttertingsvalgte medlemmer skal det velges minst tre av hvert kjønn. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet.

§ 4-2 Lederen innkaller til styrets møter. Styret er ved-taksført når minst fem medlemmer møter. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Er et vedtak ikke enstemmig, kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. Lederen, eller den/de styret gir fullmakt, representerer og tegner Det Frivillige Skyttervesen.

§ 4-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det Frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. Styret skal: b) Lede organisasjonen i overensstemmelse med grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. c) Representere Det Frivillige Skyttervesen utad. d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret, fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. f) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. g) Til fastsatte frister innkalle til ordinært Skytterting, og eventuelt ekstraordinært ting. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger, regnskaper og budsjetter, samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. h) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag, samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. i) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter, dog uten stemmerett, og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings- og regnskapsprotokoller. j) Behandle tvister som gjelder brudd på konkurransereglementet, jf. grunnreglene § 1-16 samt straffe- og dopingsaker i samsvar med reglene i kap. 15.300.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.500 STANDARDLOVER FOR SKYTTERSAMLAGENE Lov for skyttersamlagene, med hjemmel i grunnreglene. Skyttertinget kan foreta endringer, så langt det ikke strider mot grunnreglene.

§ 5-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det Frivillige Skyttervesen og skytterlagene. Skyttersamlagene skal arbeide for å påse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det Frivillige Skyttervesen. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det Frivillige Skyttervesen.

§ 5-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget, og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. Endringer av skyttersamlagenes grenser fastsettes normalt av Norges Skytterstyre, mens Skyttertinget skal vedta endringer som medfører en annen sammensetning av Skyttertinget gjennom sammenslåing eller oppdeling av samlag. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det Frivillige Skyttervesen.

§ 5-3 1. Myndighet og sammensetning • • •

Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig, normalt i november/desember. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre.

2. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Ombudsmøtet ledes av styrets leder, eller en på forhånd valgt møte-leder. Vedtak fattes med alminnelig flertall, når ikke annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap, og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer, jf. § 6-2.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet, og varer til og med neste ombudsmøte. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. 3. Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: o Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år o Leder og nestleder blant styrets medlemmer for ett år o Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS o Feltutvalg i henhold til instrukser for samlagets feltutvalg o Utdanningskontakt o IT-kontakt o Representant og vararepresentant til Skyttertinget o Revisorer o Valgkomite og varamedlemmer o Representanter til andre tillitsverv og utvalg som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene.

§ 5-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Innkalling skjer med minst to ukers varsel. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen.

§ 5-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. Tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. Funksjonstiden for styremedlemmer, unntatt lederen i ungdomsutvalget, er to år. For varamedlemmer er funksjonstiden et år. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig, eller når minst to av de øvrige styremedlemmer krever det. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører, slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggsspørsmål. Funksjonstiden er fire år. d) Ombudsmøtet skal velge en feltkontakt for to år. Feltkontakten skal være fast medlem av samlagsstyret.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 5-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk, og de vedtak som fattes av overordnede organisasjonsledd og av ombudsmøtet. b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte, og eventuelt ekstra ordinært møte. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. Dette er blant annet: - Skytebanesaker - Ungdoms- og rekrutteringstiltak - Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget - Sørge for opplæringstiltak for tillitsvalgte - Sørge for informasjon, internt og eksternt - Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. Styret kan: f) Ved de valgte revisorer, minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll, og avskrift kan sendes Skytterkontoret. g) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger, og har møte- og talerett i lagenes årsmøter, men ikke stemmerett.

§ 5-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret, og plikter til fastsatt tid å sende: 1. Årsrapport, med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 15. desember i rapporteringsåret. 2. Regnskap inkludert ammunisjonsregnskap. 3. Ammunisjonsprotokoll for ammunisjonssalg og -utlevering for privat oppbevaring. 4. Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.600 STANDARDLOVER FOR SKYTTERLAG Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv. Stortinget). Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer, men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene. Ved opptak i Det Frivillige Skyttervesen må laget oppfylle disse betingelser: • • •

Dokumentere å ha minst ti medlemmer Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre

Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag, samt navneendring, må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre. Kommentar:

Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag. Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis opprettelse av andre utvalg/komiteer som ikke er beskrevet i standardloven.

§ 6-1 Lagets navn er ................................................. Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det Frivillige Skyttervesen. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap. Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Skytterlaget er bundet av Det Frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler. Kommentar

Det vises til Grunnreglene § 1–2. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for. De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skytterlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag.

§ 6-2 Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget. Skytterlagets styre avgjør medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det Frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter. For å oppnå forslags- og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 15 år, ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det Frivillige Skyttervesen. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Disse betaler ikke kontingent, men har samme rettigheter som ordinære medlemmer. Kommentar

Så lenge man er norsk statsborger, støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestemmelser", har man i utgangspunktet krav på medlemskap. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet. En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot forsvaret og mot skytterlaget og DFS. Innfører man først en praksis med søknadsskjema, må denne gjelde alle nye medlemmer. Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende. Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder.

§ 6-3 1. Skytterlagets styre kan ilegge medlem av skytterlaget alminnelige disiplinærforføyninger for følgende handlinger: a) Brudd på gjeldende bestemmelser i Det Frivillige Skyttervesens regelverk b) Manglende etterlevelse av pålegg fra styre eller årsmøte c) Brudd på alminnelig god oppførsel. Følgende disiplinærforføyninger kan benyttes, uten at det regnes som straff: a) b)

Irettesettelse Tap av rett til deltakelse på organisert trening og interne konkurranser i skytterlaget i inntil tre måneder.

Alminnelige disiplinærforføyninger må ikke tildeles uten at saken er undergitt en forsvarlig saksbehandling, hensett til forseelsens art og alvorlighet, graden av skyld og reaksjonens strenghet. Den aktuelle reaksjonen skal meddeles skriftlig. 2. Straffereaksjoner for øvrige brudd på Skytterboka kap. 15.100 ilegges av samlagsstyret supplert med skytterlagets leder, eventuelt nestleder dersom leder har gyldig forfall. Avgjørelse treffes med alminnelig flertall. Før det treffes avgjørelse om straff eventuelt skal ilegges, skal den det gjelder varsles i god tid og gis anledning til å fremkomme med sitt syn skriftlig, eventuelt muntlig dersom vedkommende ønsker det eller dersom samlagsstyret eller skytterlagets styreleder finner dette nødvendig for at saken skal bli tilstrekkelig opplyst. Et styremedlem i skytterlaget eller representant for samlagsstyret er inhabil til å delta i avgjørelsen dersom vedkommende har inngitt anmeldelse, har på forhånd offentlig gitt utrykk for sin oppfatning av saken, eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende upartiskhet. Dersom den anmeldte melder seg ut av sitt skytterlag/DFS, hindrer ikke dette at saken ferdigbehandles. Alle avgjørelser om å ilegge eller ikke legge straff etter dette alternativ skal sendes Skytterkontoret

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

Kommentar

Det forekommer at medlemmer av skytterlag oppfører seg på en måte som andre opplever som uakseptabel. Dersom slik oppførsel skjer på skytebanen eller i forbindelse med arrangementer for øvrig, kan dette etter omstendighetene gi grunnlag for reaksjon fra skytterlagets styre. Det samme gjelder medlemmer som ikke retter seg etter DFS-regelverk eller etter vedtak i Skytterlagets organer. Enkeltepisoder bør håndteres ved at noen i styret snakker vedkommende til rette. Gjentatte episoder eller mer alvorlige tilfeller av sjikane bør føre til at skytterlagets styre gir en irettesettelse eller eventuelt tap av retten til å delta på trening eller konkurranser for en periode. Slike reaksjoner regnes altså ikke som straff og kan ikke ankes videre. Mer alvorlige forhold, som f.eks. seksuell trakassering, vold eller økonomiske misligheter gir grunnlag for straffereaksjoner i form av tap av retten til å ha tillitsverv, utelatelse fra konkurranser eller i verste fall eksklusjon. Slike avgjørelser er det samlagsstyret sammen med skytterlagets leder som må ta. Skytterlagets årsmøte har altså ikke lenger myndighet til f.eks. å ekskludere medlemmer. Det er svært viktig at skytterlagets styre, eller samlagstyre i de alvorlige sakene, ikke forhåndsdømmer i saken, men sørger for å la gjerningspersonen får anledning til å komme med sin versjon før saken tas opp til avgjørelse. Det er nødvendig å sørge for best mulig dokumentasjon, f.eks. ved at det skrives referat fra telefonsamtaler og møter i sakens anledning. Grunnen til at avgjørelser om straff skal sendes skytterkontoret er at Skytterstyret må ha mulighet til å anke avgjørelser i de alvorlige sakene til Appellutvalget dersom den ilagte reaksjonen anses å være for mild, jfr. Kap. 15.300 § 3.

§ 6-4 Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. Kommentar

Selv om det står at man skal betale kontingent etter opptak i laget, hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd, før styret har avgjort en medlemssøknad. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. Den som ønsker å bli medlem på nytt, må følge de prosedyrer som gjelder for dette i henhold til lagets vedtekter.

§ 6-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag, skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 6-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Innkalling skal skje ved kunngjøring på lagets hjemmeside og/eller på informasjonskanaler direkte til lagets medlemmer. Innkallingen sendes samtidig til samlaget. Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest én uke før årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt forutsatt det møter et antall stemmeberettigede medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. skytterlagets vedtekter. Dersom årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer. Forhandlingene skal protokollføres. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags- og stemmeberettigede, jfr. Grunnreglenes § 1-4 og denne lovs § 6-2. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter § 6-3, ved lovvedtak, sammenslåing, deling eller nedleggelse. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg, herunder ombud. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet, og varer til og med neste årsmøte f) Innkomne saker Kommentar

Reglene om årsmøte er viktige. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensforskrift, og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet, hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall), delegerer oppgavene med fastsettelse av f.eks. kontingent og budsjett til styret. Valg og regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. Det presiseres at stemmer på årsmøtet kun avgis av fremmøtte medlemmer. Det er altså ikke anledning til å stemme på vegne av andre i henhold til fullmakt.

§ 6-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags- og stemmerett i lagets årsmøte forlanger det. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. For øvrig gjelder reglene i § 6-6 tilsvarende. Kommentar

Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte, plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. For øvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grunner foreligger, jfr. grunnreglene § 1–14.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 6-8 Styret består av minimum tre medlemmer. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. Alle styrets medlemmer og varamedlemmer må være villige til å arbeide for Det Frivillige Skyttervesens formål og regelverk, jfr. § 1-1. Alle medlemmer med forslags- og stemmerett er pliktige til å motta valg. For at man skal kunne velges som styremedlem eller varamedlem, må man ha betalt kontingent. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år, ellers maksimum en. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med ett års funksjonstid. For å oppnå kontinuitet i styret, deles styret i to grupper som velges hvert annet år. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styre/varamedlemmer er fylt 18 år. Kommentar

Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre kontinuitet i styret. Man velges for to år ad gangen. Dette hindrer ikke at årsmøtet, eventuelt et ekstraordinært årsmøte, kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit, og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. Et styremedlem må være medlem av skytterlaget.

§ 6-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret, som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. Spesielt har styret ansvar for: • • • • • •

Håndtering av lagsvåpen. Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser. Utarbeide årsplaner, fastsette terminliste og gjennomføre øvings- og konkurranseskyting. Oppnevne og godkjenne instruktører i laget. Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det, spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret. Utarbeide årsmeldinger, regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid.

Kommentar

Denne bestemmelse fremhever en del av styrets oppgaver som må tas spesielt alvorlig. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sikkerhetsforskriftenes § 4, som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. For øvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet, eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. november.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

§ 6-10 Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. Ungdomsutvalget og andre faste utvalg velges av årsmøtet. Blant ungdomsutvalgets medlemmer velges leder for ett år. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. Funksjonstiden for utvalg er ett år. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. For å være valgbar til faste utvalg må man være medlem og ha betalt kontingent. Kommentar

Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdomsutvalg. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. Nærmere regler om ungdomsutvalg er gitt i skytterboka punkt 17.140. Det anses også som en prioritert oppgave å ha feltutvalg, evt. feltkontakt, jfr. Skytterboka punkt 18.130 hvor det er utarbeidet instruks. For øvrig er det opp til skytterlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver, som for eksempel hus- og banestyre mv.

§ 6-11 Ombud velges av skytterlaget med basis i antall medlemmer slik: Skytterlag med inntil 50 medlemmer velger to ombud, 51-100 velger fire, 101-250 velger fem, 251-500 velger seks, 501 og flere velger sju. Kommentar

Ombud skal velges av årsmøtet, jfr. § 6–6, bokstav e.

§ 6-12 Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet.

§ 6-13 Årsmøtet velger valgkomite med leder og minst ett medlem samt minst ett varamedlem.

§ 6-14 Forslag om nedlegging, oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11, siste ledd.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.700 SUPPLERENDE BESTEMMELSER 1.710 STIFTING AV SKYTTERLAG Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag, bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag, og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. For at et skytterlag kan være selvstendig lag, må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. Det kan jo f.eks. være skytterlag i rimelig nærhet. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste, og når tilstrekkelig mange har meldt seg, innkalles det til møte. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer 2) Skytterlagets navn 3) Lover for laget 4) Valg Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort, og ber om å bli opptatt i organisasjonen. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre.

1.720 SAMMENSLÅING AV SKYTTERLAG I tilfelle lagene (jfr. § 6-13) beslutter å søke sammenslåing, må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. I tilfelle sammenslåing blir besluttet, må lagene søke Skytterstyret om godkjenning. Søknaden må være godt begrunnet, sendes gjennom vedkommende skyttersamlag, som gir sin uttalelse om planen.

1.730 MEDLEMSKAP OG OVERGANG FRA ET SKYTTERLAG TIL ET ANNET 1. Enhver skytter som står i organisasjonen, skal ha sitt hjemme-skytterlag. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag, blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommende sitt hjemme-skytterlag. 2. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemme-skytterlag en gang i kalenderåret, og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av, at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget, og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. En skytter som bytter hjemme-skytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne, samlagsstevne, organisasjonsmedaljeskytingen og Dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.740 ADGANG TIL Å REPRESENTERE TO LAG Skyttere som er under utdanning, herunder skyttere som avtjener førstegangstjeneste, kan representere to skytterlag årlig gjennom et aktivt medlemskap på hjemstedet og et studentmedlemskap på studiestedet. Disse skytterne kan kun delta i ett landsdelskretsstevne og samlagsstevne årlig for hver skytedisiplin, samt én årlig deltakelse i organisasjonsmedaljeskyting og skyting om dugleiksmerke. En skytter kan, når begge lag er enige, gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette.

1.750 STYRKEDISPONERT PERSONELL OG FAST ANSATTE I FORSVARET SIN RETT TIL Å SKYTE STEVNER I DFS 1. Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret har rett til å representere sin militære avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. §1-13), men skytteren må ha en egen skytter-id. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS, må oppnevne en kontakt-person overfor det samlaget avdelingen ligger i. 2. Styrkedisponert personell og fast ansatte som skyter for en militær avdeling, kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. år. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag, jfr. 1.730). 3. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. 4. Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommende sin militære avdeling er plassert. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. 5. Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i det samlag vedkommende sin militære avdeling er plassert. 6. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag (cupskytinger, lagskytinger etc.). 7. Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert. 8. Innbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse.

1.760 UTENLANDSKE SKYTTERES RETT TIL DELTAGELSE I KONKURRANSER I DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet DGI Skydning (Danmark) og Svenska Skyttesportförbundet, kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS. Skytter-id fås ved henvendelse til Skytterkontoret.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.770 EMBLEMER FOR LAG OG SAMLAG, UTFORMING 1. Det Frivillige Skyttervesens merke, organisasjonsmerket, kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket fram-kommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. 2. Lagsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. Likeledes stiftelsesåret. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. 3. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres.

1.780 MANGLENDE ÅRSRAPPORT FRA SKYTTERLAG Årsrapport anses å mangle når den ikke er levert når samlagets årsrapport leveres, og etter ytterligere en skriftlig purring fra Skytterkontoret. Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2016 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsrapport: 1. Årsrapport mangler for ett enkelt år Tiltak: Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene, med kopi til samlaget. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsrapport påfølgende år. 2. Årsrapport mangler for to år Tiltak: Administrasjonen i DFS foretar i samarbeid med samlaget undersøkelser om situasjonen i laget, herunder om det er avholdt årsmøter. Dersom det er grunn til å tro at laget har livets rett vurderer Norges Skytterstyre om det er nødvendig å innkalle til ekstraordinært årsmøte, jfr. grunnreglene § 1-14 med kommentarer. Alternativt vurderes overtagelse av administrasjonen av laget og om nødvendig avvikling, eventuelt sammenslåing med andre lag.

1.781 MANGLENDE SIKKERHETSKONTROLL Dersom det av årsrapporten fremgår at et skytterlag ikke har gjennomført årlig sikkerhetskontroll av sine baner, og/eller ikke har registrert kontrollen i skytebaneregisteret, skal årsrapporten returneres med melding om at forholdet må rettes opp.

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.785 DIVERSE BESTEMMELSER 1. Skytterlag som ikke avholder årsmøte, har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Alternativet er at virksomheten må stoppes. Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. 2. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte. Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Dette kan f.eks. være vedtak om felles finansiering av premier, medaljer eller andre anskaffelser mm. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. Ved gjentakelser, eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte, underrettes Norges Skytterstyre.

1.790 KRAV OM OBLIGATORISK POLITIATTEST Det er krav om obligatorisk politiattest i DFS. Kravet gjelder for ungdomsutvalgene, trenere og instruktører som utfører oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold ovenfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming.

1.795 PERSONVERN I likhet med andre organisasjoner er DFS med tilsluttede samlag og skytterlag forpliktet til å behandle personopplysninger fra sine medlemmer og brukere på en forsvarlig måte. På DFS sine nettsider finnes blant annet: • • •

Veiledning til skytterlag og samlag om krav til håndtering av personopplysninger. Mal for personvernerklæring for skytterlag og samlag. Mal for samtykkeerklæring for publisering av bilder og film av personer under 18 år.

Les mer på: http://personvern.dfs.no

Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser

1.800 HABILITET Et medlem av Norges Skytterstyre, Teknisk-sportslig Utvalg (TSU), DFS Rekrutteringsutvalg (DFSR), et samlagsstyre eller av styret i et skytterlag, kan ikke delta i avgjørelser (er inhabil) som fattes av vedkommende styre der vedkommende er part i saken. Det samme gjelder ansatte. Eksempel på å være part i saken er situasjoner der avgjørelsen handler om å tildele et arrangement, eller gi økonomisk støtte til et skytterlag som vedkommende har en nær tilknytning til i form av styreverv. Videre vil vedkommende være part i saken dersom han eller hun vil kunne ha økonomisk fordel av avgjørelsen. Tilsvarende vil et medlem av Norges Skytterstyre, samlagsstyre, skytterlagsstyre eller ansatte være inhabil dersom: a) vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp eller nedstigende linje eller sideveis så nært som søsken. b) vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part. Videre kan det medføre habilitet dersom det foreligger en nær personlig tilknytning til en som er part i saken. Selv om den tillitsvalgte i utgangspunktet er inhabil etter første eller andre avsnitt, kan hen likevel delta i avgjørelsen dersom det er åpenbart at tilknytningen ikke vil kunne påvirke vedkommende sitt standpunkt. Vurderingen av om en person er inhabil etter bestemmelsene i første, andre og tredje ledd gjøres av det organ som behandler saken.

Skytterboka – kapittel 2: Organisasjonens oppbygging

KAPITTEL 2:

ORGANISASJONENS OPPBYGGING 2.100 Organisasjonsnivåene ......................................................................................... 32 2.101 Skyttertinget ....................................................................................................................... 32 2.102 Skytterstyret ....................................................................................................................... 32 2.103 Skytterkontoret ................................................................................................................... 32 2.104 Landsdelskretser ................................................................................................................ 32 2.105 Skyttersamlag..................................................................................................................... 32 2.106 Skytterlag ........................................................................................................................... 33 2.200 Komiteer og utvalg .............................................................................................................. 33 2.300 Adresser ............................................................................................................................. 33

Skytterboka – kapittel 2: Organisasjonens oppbygging

2.100 ORGANISASJONSNIVÅENE 2.101 SKYTTERTINGET I spissen for Det Frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre. Skyttertinget, som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet, holdes annethvert år. I Skyttertinget har foruten de valgte representanter, en fra hvert samlag, også Skytterstyrets medlemmer sete. Skyttertingets ansvar og plikter kommer frem av Skytterbokas § 1.100, 1.200 og 1.300.

2.102 SKYTTERSTYRET Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget, et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes på dfs.no.

2.103 SKYTTERKONTORET Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat. Det har sete i Oslo, og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær. Adresse: Økernveien 121, 0579 Oslo Telefon: 23 17 21 00 E-post: firmapost@dfs.no Nettside: https://dfs.no.

2.104 LANDSDELSKRETSER Se kapittel 3.

2.105 SKYTTERSAMLAG Lagene er ordnet i 46 skyttersamlag: 1. Agder 2. Akershus 3. Aust-Agder 4. Aust-Finnmark 7. Drammen 8. Follo 9. Fosen 10. Gauldal 11. Telemark 12. Gudbrandsdal 13. Hallingdal 14. Hardanger og Voss 15. Hedmark 17. Hordaland 18. Inntrøndelag 19. Lofoten 20. Namdal 21. Nordfjord

Skytterboka – kapittel 2: Organisasjonens oppbygging 22. Nordmør 23. Nord-Østerdal 24. Numedal 25. Ofoten 26. Opland 27. Oslo 28. Rana 29. Ringerike 30. Rogaland 31. Romsdal 32. Salten 34. Sogn Indre 35. Sogn Ytre 36. Solør 37. Sunnfjord 38. Sunnhordland 39. Sunnmør 40. Søre Sunnmøre 41. Troms 42. Uttrøndelag 43. Valdres 44. Vefsn (fra 1.1.2027; Helgeland Sør). 45. Vest-Agder 46. Vesterålen 47. Vest-Finnmark 48. Vestfold 50. Østerdal 51. Østfold

2.106 SKYTTERLAG Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag. Det er for tiden ca. 800 skytterlag.

2.200 KOMITEER OG UTVALG Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Rekrutteringsutvalg (DFSR) og valgkomite, samt domsutvalg og appellutvalg. I tillegg velger Skyttertinget leder i Teknisk-sportslig utvalg (TSU).

2.300 ADRESSER Fortegnelse over tillitsvalgte finnes på https://dfs.no.

Skytterboka – kapittel 2: Organisasjonens oppbygging

Skytterboka – Kapittel 3: Landsdelskretser

KAPITTEL 3:

LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser skal behandles av Skyttertinget.

3. INSTRUKS FOR LANDSDELSKRETSENE 3.1 ORGANISERING Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Som leder velges en fra styret, eller en person utenfra hvis ønskelig. Styret skal rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser.

3.2 ØKONOMI/REGNSKAP Landsdelskretsen har en egen konto. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Oppgjør for reise- og telefonutgifter etc. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret.

3.3 TERMINLISTER Styret skal samordne terminlistene innen landsdels-kretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Dette bør gjøres tidlig slik at fristen for registrering i Mitt DFS overholdes. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen.

3.4 STEVNEANSVAR Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i bane-, innendørs-, felt-, skifelt- og skogsløp med skyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Rapportfrist er mai året før. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle ungdomsklassene. Skytterkontoret tar hånd om utsendelse av like trofeer og medaljer, unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner.

3.5 STATISTIKK Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier.

Skytterboka – Kapittel 3: Landsdelskretser

3.6 REGIONALE SKYTEBANEKONTAKTER Landsdelskretsen oppnevner regionale skytebanekontakter iht. gjeldende instruks.

3.7 KRETSINNDELINGEN De 46 samlagene er fordelt på ni landsdelskretser: Viken I krets: Drammen, Hallingdal, Numedal, Ringerike og Vestfold. Viken II krets: Akershus, Follo, Oslo, Solør og Østfold. Opplandskretsen: Gudbrandsdal, Hedmark, Nord-Østerdal, Opland, Valdres og Østerdal. Sørlandskretsen: Agder, Aust-Agder, Rogaland, Telemark og Vest-Agder. Hordakretsen: Hardanger og Voss, Hordaland og Sunnhordland. Fjordane krets: Nordfjord, Sogn Indre, Sogn Ytre og Sunnfjord. Mørekretsen: Nordmør, Romsdal, Sunnmør og Søre Sunnmøre. Trønderkretsen: Fosen, Gauldal, Inntrøndelag, Namdal og Uttrøndelag. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark, Lofoten, Ofoten, Rana, Salten, Troms, Vefsn (Helgeland Sør – fra 1.1.27), Vesterålen og Vest-Finnmark.

Skytterboka – Kapittel 4: Hedersbevisninger

KAPITTEL 4:

HEDERSBEVISNINGER 4.100 Sentrale hedersbevisninger ................................................................................. 38 4.110 DFS’ fortjenstmedalje.......................................................................................................... 38 4.120 DFS’ hederstegn ................................................................................................................. 39 4.130 DFS’ skjold ......................................................................................................................... 40 4.140 DFS takkediplom til skytterlag/-samlag ................................................................................ 41 4.150 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke, lags- og/eller samlagsleder....................................... 41 4.160 DFS takkediplom for fortjenstfullt virke ................................................................................. 41 4.170 DFS coin............................................................................................................................. 42

4.200 Samlagets fortjenstmedalje ................................................................................ 42

Skytterboka – Kapittel 4: Hedersbevisninger

Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret.

4.100 SENTRALE HEDERSBEVISNINGER Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/samlag. Som hovedregel gjelder at skytterlag/samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok.

4.110 DFS’ FORTJENSTMEDALJE DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. Den utdeles i forgylt sølv med miniatyr. Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 - tre - fortjenst-medaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. Forslag til kandidater må være sendt Skytterstyret innen 1. februar hvert år. Hederstegnet kan bæres på uniform.

Skytterboka – Kapittel 4: Hedersbevisninger

4.120 DFS’ HEDERSTEGN DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn- og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe, og det følger miniatyr uten bånd. Hederstegnet ble innført i Det Frivillige Skyttervesen i 1951. 1. Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstra-ordinær markedsføring. 2. Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok. Hederstegnet kan bæres på uniform.

Skytterboka – Kapittel 4: Hedersbevisninger

4.130 DFS’ SKJOLD DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976, med endring av statuttene i 1999 og 2012. DFS`skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og deretter hvert 50 års jubileum. Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre, eksempelvis arrangører av Lands-skytterstevnet, Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap. Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok.

Skytterboka – Kapittel 4: Hedersbevisninger

4.140 DFS TAKKEDIPLOM TIL SKYTTERLAG/-SAMLAG Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50, 75 og 100 år.» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. Diplomet tildeles - etter søknad fra samlagene - til skytterlag som har vært i virksomhet i 25, 50, 75, 100, 125 osv. år. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden.

4.150 DFS TAKKEDIPLOM FOR FORTJENSTFULLT VIRKE, LAGS- OG/ELLER SAMLAGSLEDER Takkediplom til lags- og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. Statutter fra tingvedtak i 1925, supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling, å utdele takke- og anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. For skytterlagsleders vedkommende, når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.

4.160 DFS TAKKEDIPLOM FOR FORTJENSTFULLT VIRKE Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken, men som ikke har vært lags- eller samlagsleder - eller bare vært det en kort periode. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.

Skytterboka – Kapittel 4: Hedersbevisninger

4.170 DFS COIN Norges Skytterstyre innførte i 2021 DFS coin som takk for innsatsen der det ikke er aktuelt med tildeling av hedersbevisning. Følgende retningslinjer gjelder: DFS coin kan tildeles personer som har samarbeidet med DFS for å fremme skyttersaken gjennom ulike prosjekter og andre tiltak. Norges Skytterstyre bemyndiger generalsekretæren til å vurdere fortløpende tildeling, samt at styret selv kan tildele coin ved anledning.

4.200 SAMLAGETS FORTJENSTMEDALJE Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen.

Skytterboka – Kapittel 5: Forsikring

Kapittel 5:

Forsikring Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret.

5.100 ANSVARSFORSIKRING Det Frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. Organisert dugnadsarbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlikeholde anlegget) går inn under denne forsikringen. b) Arrangør av konkurranse- og øvelsesskytinger, herunder også feltskytinger. Arrangement av denne art, som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap, går også inn under forsikringen. Dette gjelder videre organisert dugnadsarbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. c) Styre- og ledelsesansvarsforsikring for styrene i skytterlag, skyttersamlag, landsdelskretser, samt Norges Skytterstyre. d) Kriminalitetsforsikring (underslagsforsikring for skytterlag, skyttersamlag, og landsdelskretser). e) Ved rettslig erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring, herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende, kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. Forsikringen dekker pr. skadetilfelle inntil 10.000.000 for ting og personskade, uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. Styre- og ledelsesforsikringen dekker inntil 5.000.000 per skadetilfelle. NB! Det presiseres at dette er ikke er en ulykkesforsikring.

Skytterboka – Kapittel 5: Forsikring

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

KAPITTEL 6:

VÅPEN OG AMMUNISJON 6.100 Godkjente våpen i DFS ........................................................................................ 47 6.101 Godkjente sivile våpen tillatt brukt i DFS ............................................................................... 47 6.102 Godkjente våpen i Forsvaret tillatt brukt i DFS ....................................................................... 47

6.110 Skjefter .............................................................................................................. 48 6.111 Godkjente skjefter .............................................................................................................. 48 6.112 Kolbelengde ....................................................................................................................... 48 6.113 Kolbekappe ........................................................................................................................ 49 6.114 Kinnstøtte........................................................................................................................... 50 6.115 Overﬂatebehandling av skjefter ........................................................................................... 50

6.120 Siktemidler......................................................................................................... 50 6.121 Diopter (baksikte) ............................................................................................................... 50 6.122 Prismesikte ........................................................................................................................ 50 6.123 Utbygging av godkjente siktemidler ...................................................................................... 51 6.124 Forsikte .............................................................................................................................. 51

6.130 Vekt på våpen ..................................................................................................... 51 6.140 Reim .................................................................................................................. 51 6.141 Generelt om reim ................................................................................................................ 51 6.142 Bærereim ........................................................................................................................... 52 6.143 Reimregler for Forsvarets våpen ........................................................................................... 52 6.144 Reimregler for godkjente skiskyttervåpen ............................................................................. 52

6.150 Avtrekk og sikring................................................................................................ 52 6.151 Avtrekksvekt ....................................................................................................................... 52 6.152 Sikringsfunksjon ................................................................................................................. 52 6.153 Avtrekksbøyle ..................................................................................................................... 52

6.160 Løp .................................................................................................................... 53 6.161 Løpsspesiﬁkasjoner ............................................................................................................ 53 6.162 Miragebånd ........................................................................................................................ 53

6.170 Sluttstykket ........................................................................................................ 53 6.171 Hevarmskule ...................................................................................................................... 53

6.180 Magasiner .......................................................................................................... 53 6.181 Generelt ............................................................................................................................. 53

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.190 Regelverk for våpen i kikkert- og jegerklassen ....................................................... 53 6.191 Skjefter i kikkert- og jegerklassen ......................................................................................... 54 6.192 Siktemidler i kikkert- og jegerklassen .................................................................................... 54 6.193 Vekt på våpen i kikkert- og jegerklassen ................................................................................ 54 6.194 Reim i kikkert- og jegerklassen ............................................................................................. 54 6.195 Avtrekk og sikring i kikkert- og jegerklassen ........................................................................... 54 6.196 Løp i kikkert- og jegerklassen ............................................................................................... 54 6.197 Sluttstykke i kikkert- og jegerklassen .................................................................................... 54 6.198 Magasin i kikkert- og jegerklassen ........................................................................................ 55 6.199 Ammunisjon i kikkert- og jegerklassen .................................................................................. 55

6.200 Regelverk for HK416 ............................................................................................ 55 6.201 Krav til ammunisjon ............................................................................................ 56 6.202 Ammunisjon for ungdomsklassene ...................................................................................... 56 6.203 Håndlading av riﬂepatroner til eget bruk ............................................................................... 56

6.210 Kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon ...................................................... 56 6.211 Kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon ...................................................................... 56

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og nye kaliber skal godkjennes av Skyttertinget. Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. Generelt: Benevnelsen «ungdomsklassene» i dette avsnitt omfatter klassene: Nybegynner ung, rekrutt 11 – 13 år, eldre rekrutt 14 – 15 år, junior 16-17 år og eldre junior 18-19 år. Alle detaljregler om Mauser og Krag er tatt ut av kapitlet. Herunder regler for tillatte skjefter, avtrekk, sikter etc. for disse våpentypene. Regelverket for disse våpnene er fortsatt gyldig ligger som et vedlegg på https://skytterboka.dfs.no.

6.100 GODKJENTE VÅPEN I DFS 6.101 GODKJENTE SIVILE VÅPEN TILLATT BRUKT I DFS Generelt: Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. Eneste unntak er i klasse HK416. a) Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) i kaliber .22 LR, 6,5x55mm og 7,62x51mm NATO (.308). Skal være i sin originale utforming. Godkjente modifikasjoner er listet i dette regelverk. b) Mauser Modell M/64, M/59 og M/67 i kaliber .22 LR, 6,5x55mm, 7,62x51mm NATO (.308) og 30-06. Skal være i sin originale utforming. Godkjente modifikasjoner er listet i dette regelverk. c) Krag Jørgensen, herunder Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller/Steyr originalmodell i kaliber .22 LR og 6,5x55mm. Skal være i sin originale utforming. Godkjente modifikasjoner er listet i dette regelverk. d) Kaliber .22 LR-våpen som oppfyller kravene i iht. dette kapittelet. e) I kikkertklassen og jegerklassen er det tillatt med våpen med kaliber opp til og med 8 mm. Våpnene må oppfylle kravene iht. dette kapittelet. I kikkertklassen må våpenet ha kikkert. f) Våpen godkjent i Norges Skiskytterforbund er tillatt i ungdomsklassene, skytterklasse 1 (SK1) og skytterklasse 2 (SK2). I de tilfeller våpenet ikke følger regelverket iht. dette kapittelet, gjelder NSSFs regelverk for skiskyttervåpen (eneste unntak er at det må være sikring på våpenet). g) Luftgevær er kun tillatt til trening. Det er likevel ikke tillatt når det benyttes elektroniske skiver med front og/eller sikteblink av gummi eller ved bruk av kulefangere hvor det er fare for rikosjetter.

6.102 GODKJENTE VÅPEN I FORSVARET TILLATT BRUKT I DFS a) HK 416 i kaliber 5,56x45mm NATO.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.110 SKJEFTER 6.111 GODKJENTE SKJEFTER a) For Sauer 200 STR er følgende skjefter tillatt: • Sauer 200 STR. • Sauer 200 STR Juniormodell. • Sauer 200 STR Rekruttmodell. b) Forandring av skjefter til Sauer 200 STR er ikke tillatt, unntatt følgende: • Utfresing for bedding er tillatt. Beddeblokk skal etter montering ikke være synlig fra utsiden av skjeftet med unntak av rundt låskassen. • Alle skjefter kan være utstyrt med reimfesteskinne til bruk i skifelt. c) Generelt gjelder at skjeftet ikke kan ha utstyr som forandrer den ytre linjen, herunder utstyr som kolbekrok, håndstøtte, patronholder etc. d) For Krag og Mauser er det flere godkjente skjeftetyper. Gjeldende regelverk finnes på skytterboka.dfs.no. e) For andre våpen enn Sauer 200 STR, skiskyttervåpen, og HK416 gjelder følgende regler: a) Skjeftet skal være formet etter følgende norm (se figur under): A. Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B. Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C. Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet.

6.112 KOLBELENGDE a) Kolben kan forlenges og forkortes. Utformingen av kolbeforlenger skal ikke avvike fra kolbens ytre form.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.113 KOLBEKAPPE a) Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe. b) Kolbekappens bevegelse opp/ned kan maksimalt være 3 cm over/under bakkant av kolben (fig 1). c) Dybde i krumming kan maksimalt være 2 cm (fig 2). Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. d) Kolbekappen kan være utstyrt med reguleringsmekanisme for vinkling av den bakre del (fig 3). e) Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. f) Kolbekappen kan justeres under skyting.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.114 KINNSTØTTE Det er ikke tillatt med modifisering av kinnstøtten med følgende unntak: a) Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. b) Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten, og trevirket under denne, for å øke justeringsmuligheten i side.

6.115 OVERFLATEBEHANDLING AV SKJEFTER Godkjente skjefter til Sauer 200 STR skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming, friksjon og farge.

6.120 SIKTEMIDLER 6.121 DIOPTER (BAKSIKTE) a) Siktemidlene skal være av typen dioptersikte. b) Sauer 200 STR leveres originalt med Sauer Busk-diopter. c) I tillegg til Busk diopter er følgende toppmonterte dioptre godkjent for Sauer: a. Type Söderin. b. Type Elite. c. Type Carl Gustav. d) Godkjente siktemidler for Krag og Mauser finnes i vedlegg på skytterboka.dfs.no. e) Diopter kan være utstyrt med fast diopterhull, roterende hullskive eller irisblender. f) Irisblender skal som funksjon kun gi trinnløs regulerbar hullstørrelse i diopteret. g) Fargefilter i irisblender er tillatt. h) Irisblenderens størrelse skal ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet. i) Irisblender som gir forstørrelse, er ikke tillatt. j) Originale justeringsskruer kan erstattes med finknepp.

6.122 PRISMESIKTE Prismesikte er tillatt brukt av skyttere i klasse V65 og klasse V75. Følgende regler gjelder spesielt som tilpassinger for skyttere som benytter prismesikte: a) Prismesikte kan kun monteres på DFS-godkjente dioptre. b) Det er ikke tillatt med forstørrelse i prismesiktet. c) Krav til liggende skytestilling til skyttere som benytter prismesiktet er som ved feltøvelsene. Ref. regelverk om liggende skytestilling i Skytterboka kap. 8. d) Kinnstøtten skal ikke hindre at gjeldende visitasjonsregler blir fulgt. Ved behov skal kinnstøtten raskt kunne tas av ved visitasjon for de våpen som kontrolleres ved å se igjennom løpet. e) Kolbekappen kan heves inntil 12 cm over kanten av kolben. Beslag og festeanordning skal ikke være bredere enn kolbens bredde.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.123 UTBYGGING AV GODKJENTE SIKTEMIDLER Det er tillatt med utlagt sikte for sikting med venstre øye for høyreskytter, og omvendt for venstreskytter.

6.124 FORSIKTE a) Hullkorn er tillatt, men ikke hullkorn som gir linsevirkning, justerbare hullkorn eller trådkors er ikke tillatt. b) Maksimal tillatt lengde på kornbeskytter er 35 mm, c) Det er tillatt å montere på en forstørrende linse (f.eks. Adlerauge/Eagle Eye) som forstørrer siktebildet inntil 50%. Linser med justerbar forstørrelse er ikke tillatt. Det er ikke tillatt med flere linser utenpå hverandre. Ved bruk av slik linse kan kornbeskytteren være lenger enn 35 mm. d) Når det benyttes forstørrende linse, kan forsiktet påmonteres en forsiktebeskyttelse i plast/aluminium. Denne skal være svart med maksimal lengde inklusive forsiktet på 90mm og en maksimal diameter på 30mm. e) Sikteforlenger er ikke tillatt. f) Sikteforhøyer på forsiktet tillates på rekruttrifler ved ettermontering av Busk-diopter.

6.130 VEKT PÅ VÅPEN 6.131 Maksimal vekt a) Hovedregel: Maksimal tillatt vekt på våpen er 7 kg. b) Våpen skal veies med reim og sluttstykke, og uten løst magasin. c) Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt (er) i skjeftet, men kun det. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje.

6.140 REIM 6.141 GENERELT OM REIM Alle våpen skal i konkurranser være utstyrt med reglementert reim slik: a) Under skyting skal reimen være festet foran og bak på våpenet. b) Reimen skal ha jevn bredde der maksimum tillatt bredde er 30 mm (skiskyttervåpen 40 mm). c) Reimen kan utstyres med fritt antall smygestoler. d) Reimen kan være dobbel og utstyrt med maksimum tre reimklemmer/reimlåser. e) Selvstrammemekanisme regnes som reimklemme. Andre anordninger som har funksjon som for reimklemme regnes som dette. f) Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne. g) Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.142 BÆREREIM Ekstra reim for bæring av våpenet kan benyttes og være påmontert under skyting. For festing av bærereim tillates montert ekstra reimfeste i reimfesteskinne. Ekstra bærereim skal ikke brukes til støtte under skyting.

6.143 REIMREGLER FOR FORSVARETS VÅPEN a) Kun original reim er tillatt. b) Det kan skytes med løs original reim. Reimen trenger ikke være festet til våpenet under skyting. c) Ved felthurtigskyting skal reimen være festet i begge reimfester.

6.144 REIMREGLER FOR GODKJENTE SKISKYTTERVÅPEN For Norges Skiskytterforbund (NSSF) godkjente skiskyttergevær tillates brukt NSSFgodkjent reim festet foran og bak på våpen (normalt med strikk bak). Under skyting festes reimkroken i løs armreim. Reimen skal ha jevn bredde der maksimum tillatt bredde er 40 mm.

6.150 AVTREKK OG SIKRING 6.151 AVTREKKSVEKT Godkjent avtrekksvekt er minimum 1,5 kg, unntatt følgende våpen/våpentyper: a) For Norges Skiskytterforbunds godkjente kaliber .22 våpen tillatt brukt i ungdomsklassene og SK1 og SK2 er tillatt avtrekksvekt minimum 0,5 kg. b) For HK416 er godkjent avtrekksvekt minimum 2 kg. c) For våpen benyttet i kikkertklassen og jegerklassen er godkjent avtrekkssvekt minimum 1 kg.

6.152 SIKRINGSFUNKSJON Alle våpen skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. Dette inkluderer våpen godkjent i Norges Skiskytterforbund.

6.153 AVTREKKSBØYLE Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.160 LØP 6.161 LØPSSPESIFIKASJONER a) Løp til Sauer 200 STR kan maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen, 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant, og 21 mm i diameter ved munning. Løpets totale lengde kan maksimum være 75 cm, målt fra støtbunn til munning. b) Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm. For kaliber .22 LR er minste tillatte løpslengde 50 cm. c) Det er forbudt å korte inn kammer. d) Friflukt på all ammunisjon, unntatt .22 LR skal være minimum 1 mm. e) Til Sauer 200 STR er det kun tillatt å benytte løp med fabrikk-/leverandørmontert låseparti.

6.162 MIRAGEBÅND a) Miragebånd/mirageskinne for demping av varmestråling over pipa er tillatt. b) Båndet/skinnen skal være spent over løpet mellom forsiktesatsen og låskassen, ikke over låskassen c) Maksimal tillatt bredde er 60 mm og maksimal tykkelse er 3 mm. Materialet skal være i enten stoff, gummi, aluminium eller plast.

6.170 SLUTTSTYKKET 6.171 HEVARMSKULE a) Hevarmkulen på skal ha en rund fasong med maksimal ytre diameter på 30 mm (unntatt kikkert- og jegerklassen). b) Original hevarmskule kan byttes ut med andre modeller. Dette gjelder for våpen med påskrudd hevarmskule. c) Alternativt kan original hevarmskule påføres en gummimuffe hvor ytre diameter er maksimalt 30 mm, gummimuffen inkludert.

6.180 MAGASINER 6.181 GENERELT a) Våpen med magasin kan benyttes. b) Magasiner kan maksimalt ha en kapasitet på 5 patroner.

6.190 REGELVERK FOR VÅPEN I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN Generelt: I kikkertklassen og jegerklassen er det tillatt med våpen med kaliber opp til og med 8 mm. Alt regelverk for våpen og ammunisjon i jegerog kikkertklassen er listet opp under.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.191 SKJEFTER I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN a) Alle skjefter er tillatt, herunder ulike pistolgrep, kinnstøtter og kolbekapper. b) Det er tillatt å ha tofot montert på skjeftet i kikkertklassen, men den kan ikke brukes som støtte/anlegg i forbindelse med konkurranse.

6.192 SIKTEMIDLER I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN a) Det må benyttes kikkertsikte eller rødpunktsikte i kikkertklassen. b) Det kan benyttes kikkertsikte eller rødpunktsikte med maksimalt 12 ganger forstørrelse i jegerklassen. c) Åpne sikter eller diopter er tillatt i jegerklassen. d) Det er ikke tillatt med kikkert med avstandsmåler på feltskyting med ukjente avstander.

6.193 VEKT PÅ VÅPEN I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN a) Det er fri vekt på våpen i kikkertklassen. b) Våpenet kan maksimalt veie 5,5 kg i jegerklassen. Våpen skal veies med reim og sluttstykke, og uten løst magasin.

6.194 REIM I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN a) Bestemmelsene i punkt 6.141 gjelder også kikkert- og jegerklassen, men ikke punkt 6.141 a). b) Det er tillatt å ha reimen festet kun foran eller kun bak, eller ikke i det hele tatt. c) Jegerstropp og lignende reimer uten feste til våpenet kan benyttes.

6.195 AVTREKK OG SIKRING I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN a) Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle. b) Alle våpen skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanismen. c) For våpen benyttet i kikkertklassen og jegerklassen er godkjent avtrekkssvekt minimum 1 kg.

6.196 LØP I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN a) Det er ingen krav/spesifikasjoner til løp i kikkert- og jegerklassen, men våpenet må være definert som rifle iht. våpenforskriften: «Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter». b) Lyddemper er tillatt. c) Rekylbrems er ikke tillatt. d) Miragebånd er tillatt.

6.197 SLUTTSTYKKE I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN a) Det er ingen krav/spesifikasjoner til sluttstykket i kikkert- og jegerklassen.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.198 MAGASIN I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN a) Våpen med magasin kan benyttes. b) Magasiner kan maksimalt ha en kapasitet på 5 patroner.

6.199 AMMUNISJON I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN a) I kikkertklassen og jegerklassen er det tillatt med ammunisjon tilpasset våpen opp til og med 8 mm. Det er ikke tillatt med ekspandere ammunisjon i konkurranse.

6.200 REGELVERK FOR HK416 a) HK416 skal kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse HK416. Se utfyllende bestemmelser for klasse HK416 i kapittel 7. b) Kun normalversjonen, HK416N, er tillatt. a. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. b. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. c. Minimum avtrekksvekt er 2,0 kg. d. Siktet skal være originalt rødpunktsikte med original 2 MOA-prikk. e. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse, er ikke tillatt. f. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt. c) Det er kun tillatt å benytte standard militær ammunisjon utlevert fra avdeling. d) Kun original reim er tillatt. a. Det kan skytes med løs original reim som støtte. b. Ved felthurtigskyting skal reimen være festet i begge reimfester. e) Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte mot underlaget i liggende. f) Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for Sauer 200 STR. Det vil si at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner (ett i kammeret og 5 i magasinet).

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

6.201 KRAV TIL AMMUNISJON a) I DFS tillates benyttet ammunisjon av typene: a. Kaliber 4,5 mm luftgevær b. Kaliber .22 Long Rifle. c. Kaliber 5,56x45mm NATO til HK416 (NM255 og NM268). d. Kaliber 6,5x55mm. e. Kaliber 7,62x51mm NATO (.308) f. Kaliber 7,62x63mm (30.06) g. For kikkertklassen og jegerklassen tillates kaliber opp til og med 8 mm. Det er ikke tillatt med ekspandere ammunisjon i konkurranse. b) Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. c) Maksimalt tillatt kammertrykk i kal. 6,5x55mm i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar. Maksimalt kammertrykk for 7,62x51mm er 4150 bar. Trykk målt ved piezoelektrisk trykkmåling.

6.202 AMMUNISJON FOR UNGDOMSKLASSENE a) Ammunisjon for ungdomsklassene skal være 6,5 mm redusert, eller kal. .22 LR. b) Klasse eldre junior kan benytte alle godkjente ammunisjonstyper. c) For redusert patron gjelder følgende krav: a. Kulevekt: Maks 6,5 gram. b. Maks. kammertrykk: 2500 bar ved piezoelektrisk måling. c. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). d) I Stang- og felthurtigskyting for klasse junior og eldre rekrutt gjelder ikke kravet om at redusert patron må benyttes. e) Når ungdomsskyttere deltar i pokalskytinger, cupskytinger etc. sammen med seniorer og/eller veteraner kan ungdomsskyttere benytte samme ammunisjonstype som disse klassene.

6.203 HÅNDLADING AV RIFLEPATRONER TIL EGET BRUK a) Håndlading av riflepatroner til eget bruk er tillatt, unntatt for kaliber .22 LR. b) Maksimal trykkbegrensningene til ammunisjonen skal være iht. pkt. 6.231 og 6.232. c) Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar.

6.210 KJØP OG OPPBEVARING AV VÅPEN OG AMMUNISJON 6.211 KJØP OG OPPBEVARING AV VÅPEN OG AMMUNISJON a) Våpenlovens og våpenforskriftens bestemmelser gjelder ved kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon. Politidirektoratet har utfyllende retningslinjer gjennom rundskriv «Retningslinjer for behandling av saker etter våpenlova». Du finner lenke til lov og forskrift, samt annen relevant informasjon på https://våpen.dfs.no. 56

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

KAPITTEL 7:

KLASSER OG KLASSESETTING 7.100 Klasseoversikt m/poengsummer utendørs (bane/felt) ........................................... 58 7.110 Klasseoversikt m/poengsummer innendørs (15 meter) .......................................... 59 7.200 Klassesetting ...................................................................................................... 60 7.210 Generelt ............................................................................................................................. 60 7.220 Klassesetting etter alder ...................................................................................................... 60 7.230 Klassesetting etter kvalitet (klasse 1-5) ................................................................................. 61 7.231 Klassesetting av skyttere som ikke har skutt klassesettende program .................................. 61 7.232 Klassesetting ved frivillig opprykk fra klasse junior .............................................................. 62 7.233 Klassesetting av EJ som har skutt stevner som senior ......................................................... 62 7.234 Samlagenes kontroll med klassesettingen ......................................................................... 62 7.240 Klassesetting i øvrige seniorklasser ...................................................................................... 62 7.241 Klassesetting i skytterklasse 1 ........................................................................................... 62 7.242 Klassesetting i skytterklasse 2 ........................................................................................... 62 7.243 Klassesetting i jegerklassen............................................................................................... 62 7.244 Klassesetting i kikkertklassen ............................................................................................ 62

7.300 Valgfrihet ........................................................................................................... 63 7.310 Valgfritt opprykk ved nytt klassesettingsår ............................................................................ 63 7.320 Valgfrihet fra stevne til stevne .............................................................................................. 64

7.400 Særegne klasseregler .......................................................................................... 65 7.410 Nybegynner ung (NU) ........................................................................................................ 65 7.420 Skytterklasse 1 ................................................................................................................. 65 7.430 Skytterklasse 2 ................................................................................................................. 65 7.440 Klasse HK416 ................................................................................................................... 66 7.450 Åpen klasse ..................................................................................................................... 66

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret.

7.100 KLASSEOVERSIKT M/POENGSUMMER UTENDØRS (BANE/FELT) Kategori

Klassenavn

Avstand

Tillatte kaliber

Alder

Opprykk

Nedrykk

Nybegynner ung (NU) Rekrutt 11-13 år (R)

100 m og finfelt 100 m og finfelt 100 m og finfelt 100 m og finfelt

.22 LR .22 LR

10-15 år 11-13 år 14-15 år 16-17 år

Eldre rekrutt 14-15 år (ER)

Ungdom

Senior

Veteran

Junior 16-17 år (J)

6.5x55 (kun redusert) og .22 LR. Alle kaliber i Stang og felthurtig. 6.5x55 (kun redusert) og .22 LR. Alle kaliber i Stang og felthurtig.

Eldre junior 18-19 år (EJ)

100 m og grovfelt

.22 LR, 6,5x55 og 7,62x51

18-19 år

Jegerklassen (JEG) Skytterklasse 1 (SK1) Skytterklasse 2 (SK2) Kikkertklassen (KIK) Åpen klasse (Å) Klasse 1 Klasse 2

100 m og finfelt 100 m og finfelt 100 m og finfelt 200 m og grovfelt 200 m og grovfelt 200 m og grovfelt 200 m og grovfelt

Opp til og med 8 mm. .22 LR .22 LR Opp til og med 8 mm. 6,5x55 og 7,62x51 6,5x55 og 7,62x51 6,5x55 og 7,62x51

16 år+ 16 år+ 16 år+ 16 år+ 16 år+ 16 år+ 16 år+

Klasse 3

200 m og grovfelt

6,5x55 og 7,62x51

16 år+

Klasse 4 Klasse 5 HK416 Veteran 55 (V55) Veteran 65 (V65) Veteran 75 (V75)

200 m og grovfelt 200 m og grovfelt 200 m og grovfelt 200 m og grovfelt 100 m og ﬁnfelt 100 m og ﬁnfelt

6,5x55 og 7,62x51 6,5x55 og 7,62x51 5.56x55 NATO .22 LR, 6,5x55 og 7,62x51 .22 LR, 6,5x55 og 7,62x51 .22 LR, 6,5x55 og 7,62x51

16 år+ 16 år+ 18 år+ 55 år+ 65 år+ 75 år+

Til klasse 1 eller 2: 0-230 Til klasse 3: 231-240 Til klasse 4: 241-245 Til klasse 5: 246-250

Til klasse 2: 247 eller bedre. Til klasse 3: 247 eller bedre. Til klasse 4: 231 eller bedre. Til klasse 5: 241 eller bedre. 241 eller bedre. -

Til klasse 1: 230 eller dårligere. Til klasse 2: 224 eller dårligere. Til klasse 3: 230 eller dårligere. Til klasse 4: 240 eller dårligere. -

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

7.110 KLASSEOVERSIKT M/POENGSUMMER INNENDØRS (15 METER)

Kategori

Ungdom

Klassenavn

Tillatt kaliber

Alder

Opprykk

Nedrykk

Nybegynner ung (NU) Rekrutt 11-13 år (R)

.22 LR .22 LR .22 LR .22 LR .22 LR

10-15 år 11-13 år 14-15 år 16-17 år

Jegerklassen (JEG) Skytterklasse 1 (SK1) Skytterklasse 2 (SK2) Kikkertklassen (KIK) Åpen klasse (Å) Klasse 1 Klasse 2

.22 LR .22 LR .22 LR .22 LR .22 LR .22 LR .22 LR

16 år+ 16 år+ 16 år+ 16 år+ 16 år+ 16 år+ 16 år+

Klasse 3

.22 LR

16 år+

Klasse 4 Klasse 5 Veteran 55 (V55) Veteran 65 (V65) Veteran 75 (V75)

.22 LR .22 LR .22 LR .22 LR .22 LR

16 år+ 16 år+ 55 år+ 65 år+ 75 år+

Ved opprykk til seniorklasse, se poenggrenser for klasse 2-5. Til klasse 2: 247 eller bedre. Til klasse 3: 247 eller bedre. Til klasse 4: 232 eller bedre. Til klasse 5: 242 eller bedre. 242 eller bedre. -

Eldre rekrutt 14-15 år (ER)

Junior 16-17 år (J) Eldre junior 18-19 år (EJ)

Senior

Veteran

18-19 år

Til klasse 1: 230 eller dårligere. Til klasse 2: 225 eller dårligere. Til klasse 3: 231 eller dårligere. Til klasse 4: 241 eller dårligere. -

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

7.200 KLASSESETTING 7.210 GENERELT a) Det er egen klassesetting for baneskyting, som også er gjeldende for feltskyting. b) Det er egen klassesetting for innendørsskyting. Dette betyr at skyttere i alle klasser kan ha annen klasse innendørs enn de har utendørs. Dette avhenger av klassesettingspoengsummer, alder og valgfrihet. c) Klassesettingen foretas fra 1. oktober og gjelder for perioden 1. oktober til 30. september påfølgende år. Denne perioden regnes som klassesettingsåret. d) Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag. e) Det er ikke tillatt å endre klasse i løpet av klassesettingsåret, selv ikke ved frivillig opprykk. Dette gjelder ikke for klasse nybegynner ung. Klasse rekrutt, skytterklasse 1 og skytterklasse 2 kan endre til en grovkaliberklasse i løpet av felt-/banesesongen, men ikke innendørs. f) En samlet oversikt over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsrapport.

7.220 KLASSESETTING ETTER ALDER For ungdoms- og veteranklassene foretas klassesettingen basert på alder. 1. oktober skifter skytteren klasse etter den alder som fylles i løpet av påfølgende kalenderår.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

7.230 KLASSESETTING ETTER KVALITET (KLASSE 1-5) Skytterne i seniorklassene (klasse 1-5) klassesettes etter kvalitet (se tabell med klassesettingspoengsummer på forrige side). Dette gjøres på bakgrunn av alle resultater oppnådd i åpne og interne konkurranser registrert som klassesettende i Mitt DFS 1. oktober hvert år. Skytterlagene ansvarlige for å passe på at skytterne er plassert i riktig klasse. For seniorklassene vedtar Norges Skytterstyre hvert år klassesettingskrav for bane- og innendørsskyting. Dette skjer i september måned for påfølgende klassesettingsår. Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets- og antallsprinsipp. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet, landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene. Ved klassesetting etter kvalitet gjelder følgende (bane og innendørs): a) Klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet (se tabell med klassesettingspoengsummer på forrige side). b) Hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er tellende klassesettingsresultat. c) Hvis man har skutt én 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat. d) Seniorskyttere som bare skyter feltskyting, skal klassesettes ut ifra nivå i feltskyting. e) Det er kun mulig å rykke ned én klasse pr sesong. Presiseringer vedr. klassesetting innendørs: f) Klassesettingen innendørs skjer på bakgrunn av resultater fra begge offisielle 25skuddsprogrammer (se tabeller i kap. 11). g) Stevner som er skutt på DFS-program innendørs, men på andre avstander enn 15 meter, er også tellende for klassesettingen når skytingen foregår på en skive som har tilnærmet lik vanskelighetsgrad som 15-meterskiva (eksempelvis stevner på 50 meter på nedskalert 200-meterskive).

7.231 Klassesetting av skyttere som ikke har skutt klassesettende program Skyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har skutt stevner (verken innendørs eller utendørs) på 5 år kan fritt velge å skyte i alle klasser som de har alder til når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere/eldre junior som ikke har skutt klassesettingsprogram, klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårsjunior/-eldre junior.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

7.232 Klassesetting ved frivillig opprykk fra klasse junior a) Utendørs: Skyttere som rykker frivillig opp fra klasse J til en seniorklasse skal klassesettes etter resultatene oppnådd som juniorskytter på 100 meter. Tredje beste resultat i klassesettingsåret utendørs: • Klasse 1: 225 poeng eller mindre • Klasse 2: F.o.m. 226 poeng t.o.m. 243 poeng • Klasse 3: F.o.m. 244 poeng t.o.m. 248 poeng • Klasse 4: F.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng b) Innendørs: Skyttere som rykker frivillig opp fra klasse J til en seniorklasse skal klassesettes etter resultatene oppnådd som juniorskytter på 15 meter. Tredje beste resultat i klassesettingsåret innendørs: • Klasse 1: 226 poeng eller mindre • Klasse 2: F.o.m. 227 poeng t.o.m. 244 poeng • Klasse 3: F.o.m. 245 poeng t.o.m. 249 poeng • Klasse 4: 250 poeng c) Juniorskyttere som har skutt stevner i enten klasse EJ/4 skal klassesettes etter disse resultatene. Skytteren skal likevel ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i klasse junior.

7.233 Klassesetting av EJ som har skutt stevner som senior En eldre junior-skytter som har skutt minst tre klassesettende program skal klassesettes etter disse resultatene ved opprykk til klasse 3-5. Skytteren skal likevel ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i klasse eldre junior. Dette gjelder både ved ordinært opprykk etter alder, og frivillig opprykk.

7.234 Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene tilsier det, kan samlaget flytte en klasse opp. Dette gjelder både bane-, innendørsog feltskyting.

7.240 KLASSESETTING I ØVRIGE SENIORKLASSER 7.241 Klassesetting i skytterklasse 1 Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i SK1.

7.242 Klassesetting i skytterklasse 2 Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i SK2.

7.243 Klassesetting i jegerklassen Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i jegerklassen.

7.244 Klassesetting i kikkertklassen Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i kikkertklassen.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

7.300 VALGFRIHET 7.310 VALGFRITT OPPRYKK VED NYTT KLASSESETTINGSÅR Skyttere kan ved start av klassesettingsåret frivillig flytte seg opp i høyere klasse jfr. klassereglene. Dette må skytteren selv informere sitt skytterlag om. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1, velge å skyte i klasse 2, 3, 4 eller 5. Valget må meddeles skytterlaget før nytt klassesettingsår, eller senest før første konkurranse i det nye klassesettingsåret. Evt. unntak og presiseringer: a) Veteranklassene: En skytter som har nådd alder for en veteranklasse kan velge fortsatt å stå i den klassen han/hun da tilhører (klasse 1 – 5). Skyttere som har nådd alder for klasse V65 og V75 kan i tillegg velge klasse V55. Skyttere med alder til klasse V75 kan ikke velge klasse V65. Skyttere i veteranklassene kan 1. oktober velge å gå tilbake til seniorklassen skytteren sist var kvalifisert for før overgang til veteranklassen, evt. en yngre veteranklasse. b) Nybegynner ung: Skyttere i klasse NU kan skifte til en annen ungdomsklasse de har alder til når de vil i løpet av klassesettingsåret. Skytteren klassesettes da etter alder. Ingen skyttere som har deltatt i klassene rekrutt, eldre rekrutt eller junior på noe nivå kan gå tilbake til klasse NU. c) Rekrutt 11-13 år: Skyttere i klasse rekrutt kan frivillig rykke opp til klasse eldre rekrutt når de vil i løpet av året. De kan ikke gå tilbake til klasse rekrutt før neste klassesettingsår (om de fortsatt har alder for klasse rekrutt). d) Eldre rekrutt 14-15 år: En 13-åring, som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt, kan ved nytt klassesettingsår velge å rykke opp i klasse junior og skyte der som 14åring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior. e) Junior 16-17 år: a. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse junior, kan 1. oktober velge å rykke opp i klasse eldre junior og skyte der. b. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse junior, kan 1. oktober velge å rykke opp i klasse 1-5. Skytteren skal da klassesettes etter pkt. 7.232. f) Eldre junior 18-19 år: Skyttere i EJ kan etter ett år i EJ fra 1. oktober velge å rykke opp til den klassen de er kvalifisert for etter poengsummene skutt i EJ. Se tabell i pkt. 7.100 for klassesettingspoengsummer.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

7.320 VALGFRIHET FRA STEVNE TIL STEVNE Det er ikke tillatt å bytte klasse fra stevne til stevne, med unntak av i tilfellene som er listet opp under. Merk at det i tilfellene listet opp under kun er lov å delta én gang pr stevne, og at det kun er tillatt å delta i én klasse på Landsskytterstevnet (man kan f.eks. ikke skyte felt i klasse 4 og bane i EJ på LS). Unntak: a) Alle skyttere som har alder for det kan velge åpen klasse fra stevne til stevne. b) Alle skyttere som har alder for det kan velge kikkertklassen fra stevne til stevne. c) Alle skyttere som har alder for det kan velge jegerklassen fra stevne til stevne. d) Skyttere i SK1 kan velge SK2 fra stevne til stevne. e) Skyttere i SK2 kan velge Sk1 fra stevne til stevne. f) For skyttere i klasse junior er det tillatt å veksle mellom J, EJ og 4 fra stevne til stevne. Se også pkt. h. g) For skyttere i klasse eldre junior er det tillatt å veksle mellom EJ og 4 (eller den seniorklasse de er kvalifisert for) fra stevne til stevne. Se også pkt. h. Kommentar vedr. klasse junior og eldre junior: h) Merk at skyttere i klasse J/EJ som forrige år skjøt stevner i klasse 4 og som fortsatt er klasse J/EJ skal klassesettes etter poengsummene de oppnådde som klasse 4 i året før om de velger å skyte senior fra gang til gang. Skytteren skal uansett ikke klassesettes i en lavere klasse enn de er kvalifisert for etter resultatene på 100 meter. Eksempel 1: En J/EJ har følgende klassesettingspoengsummer skutt som klasse 4: 241-242-242. Om skytteren ønsker å skyte som senior i sitt siste år som EJ må han skyte i klasse 5. Eksempel 2: En førsteårs-EJ skjøt 234-235-241 som klasse 4 og 247-248-250 som EJ. Skytteren må da skyte i klasse 5 som siste års EJ om han fra stevne til stevne velger en seniorklasse. Samme prinsipp gjelder for skyttere i klasse junior.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

7.400 SÆREGNE KLASSEREGLER 7.410 Nybegynner ung (NU) a) Øvre aldersgrense: 15 år i påfølgende kalenderår etter 1.oktober. b) Nedre aldersgrense: På Landsskytterstevnet er nedre aldersgrense 10 år (de må fylle 10 år i kalenderåret stevnet arrangeres). Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all skyteaktivitet i DFS. c) Klassen kan delta på alle nivåer. d) Jfr. kap. 6 er det kun tillatt å benytte kaliber .22 Long Rifle (inkl. skiskyttervåpen godkjent av Norges Skiskytterforbund). e) Jfr. kap. 8 er kun følgende utstyr tillatt: a. Skytterjakke. b. Skytterlue. c. Skytterhanske. d. Albuebeskyttere. e. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. f) Det er tillatt med anlegg/støtte. g) Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25-skudd (30-skudd i feltskyting). Det nyttes kun gjenstandspremier, og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Resultatlistene bør ikke rangeres. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. Skyttere i klasse NU skal ikke delta i noen form for konkurranse, herunder lagskyting, serie- og karusellskytinger med premiering av prestasjon. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NU.

7.420 Skytterklasse 1 a) Alle skyttere som er 16 år eller eldre kan før hver sesong velge denne klassen. b) Jfr. kap. 6 er det kun tillatt å benytte kaliber .22 Long Rifle (inkl. skiskyttervåpen godkjent av Norges Skiskytterforbund). c) Jfr. kap. 8 er kun følgende utstyr tillatt: a. Skytterjakke. b. Skytterlue. c. Skytterhanske. d. Albuebeskyttere. e. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. d) Klassen skal betale innskudd som ungdomsklassene. e) Premiering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse SK1. f) Skyttere med funksjonsnedsettelse: Skyttere som er 16 år og eldre med funksjonshemming, som medfører at de kun kan konkurrere med kaliber .22 og støtte under våpenet, kan gis dispensasjon med inntil ett års varighet av gangen til å delta i klasse SK1.

7.430 Skytterklasse 2 a) Alle skyttere som er 16 år eller eldre kan før hver sesong velge denne klassen. b) Jfr. kap. 6 er det kun tillatt å benytte kaliber .22 Long Rifle (inkl. skiskyttervåpen godkjent av Norges Skiskytterforbund). c) Klassen skal betale innskudd som ungdomsklassene. d) Premiering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse SK2.

Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting

7.440 Klasse HK416 a) Klassen omfatter styrkedisponert personell og fast militært ansatte i Forsvaret. b) Alle som deltar i klasse HK416 plikter å kjenne bestemmelsene som gjelder for denne klassen (skyteprogram, utstyrsreglement og sikkerhetsregler). c) Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse HK416 ved samme stevne i alle øvelser, såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette. d) Det er ikke tillatt å benytte HK416-våpen i andre klasser enn i klasse HK416. e) Klassen følger DFS sine regler når det gjelder bæring, visitasjon (med kammerflagg), sikkerhet og skyteprogram. f) Følgende utstyr er tillatt: a. Kun militært feltantrekk som skyteantrekk. Uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. b. Skytejakke/-bukse under uniformen er ikke tillatt. c. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt.

7.450 Åpen klasse a) Klassen omfatter skyttere som av egeninteresse eller med nedsatt funksjonsevne ikke ønsker eller kan delta i andre seniorklasser. b) Klassen omfatter alle skyttere fra det året man fyller 16 år. c) Skyttere kan fritt velge åpen klasse fra stevne til stevne. d) Programmet er 25 skudd i baneskyting og 30 skudd feltskyting. Det er valgfri reglementert skytestilling i alle serier. e) Skytetider er som for de øvrige seniorklassene. f) Innskudd og premiering tilsvarende som for klasse Skytterklasse 1. g) Det er ikke eget mesterskap i klassen. h) Skyttere som konkurrerer i åpen klasse, deltar ikke i mesterskap. i) Deltakelse i klassen er ikke klassesettende. j) Det er ikke tillatt med kikkertsikte i åpen klasse. k) Klassen omfattes av DFS sitt dopingreglement pkt. 15.200 som for klasse V65 og V75. l) Generalsekretæren har myndighet til å behandle søknader om dispensasjon fra regelverket mht. behov for hjelpemidler, avvik fra godkjente skytestillinger etc.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

KAPITTEL 8:

SKYTEREGLEMENT 8.100 Arrangør/arrangement ......................................................................................... 69 8.101 Skyting på søn- og høytidsdager ........................................................................................... 69 8.102 Like konkurranseforhold ...................................................................................................... 69 8.103 Jury .................................................................................................................................... 69 8.104 Vedlikehold av elektroniske skiver ........................................................................................ 70 8.105 Vindvimpler ........................................................................................................................ 70 8.106 Skivenummerering .............................................................................................................. 70 8.107 Skyting på ledig plass .......................................................................................................... 70 8.108 Sanitet ............................................................................................................................... 71

8.200 Generelle regler .................................................................................................. 71 8.201 Doping, alkohol, rusmidler, røyking ...................................................................................... 71 8.202 Skytterens plikter ................................................................................................................ 71 8.203 Generelle konkurranseregler................................................................................................ 72 8.204 Våpenbrudd........................................................................................................................ 72 8.205 Dysleksi/dyskalkuli.............................................................................................................. 72

8.300 Sikkerhet............................................................................................................ 73 8.301 Generelle sikkerhetsregler ................................................................................................... 73 8.302 Bæring av våpen ................................................................................................................. 73 8.303 Lading av våpen .................................................................................................................. 74 8.304 Visitasjonsregler ................................................................................................................. 74 8.305 Hørselvern.......................................................................................................................... 74 8.306 Sikkerhetsmerket ................................................................................................................ 74 8.307 Anvisning ved skivetrekk og manuell anvisning innendørs ...................................................... 74

8.400 Skyteledelse ...................................................................................................... 75 8.401 Standplassleders kompetanse ............................................................................................ 75 8.402 Standplassleders myndighet ............................................................................................... 75 8.403 Standplasskontrollører ........................................................................................................ 75 8.404 Ild-kommando .................................................................................................................... 76 8.405 Protester på anvisning ......................................................................................................... 76 8.406 Skyting før «Ild» og etter «Stans» ........................................................................................... 78 8.407 Journalister og fotografer på standplass ............................................................................... 78

8.500 Feilskyting og omskyting ..................................................................................... 79

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement 8.501 Generelt ved feilskyting ....................................................................................................... 79 8.502 Feilskyting bane og 15 meter................................................................................................ 79 8.503 Feilskyting felt - pappskiver.................................................................................................. 80 8.504 Feilskyting felt – elektroniske skiver ...................................................................................... 81 8.505 Feilskyting Stang- og/eller felthurtig...................................................................................... 81 8.506 Stans/opphold i skytingen ................................................................................................... 81 8.507 Forstyrrelse av skytter ......................................................................................................... 81 8.508 Skutt for mange skudd......................................................................................................... 82

8.600 Skytestillinger .................................................................................................... 82 8.601 Fellesbestemmelser for alle stillinger ................................................................................... 82 8.602 Liggende skytestilling .......................................................................................................... 82 8.603 Sittende skytestilling med bord og stol ................................................................................. 82 8.604 Sittende jegerstilling............................................................................................................ 83 8.605 Knestående skytestilling ...................................................................................................... 83 8.606 Sittende skytestilling ........................................................................................................... 84 8.607 Stående skytestilling ........................................................................................................... 84 8.608 Ferdigstilling ....................................................................................................................... 84

8.700 Bekledning og skytterutstyr ................................................................................. 85 8.701 Generelt ............................................................................................................................. 85 8.702 Skytejakker ......................................................................................................................... 85 8.703 Albuebeskyttere.................................................................................................................. 86 8.704 Skytebukse ......................................................................................................................... 86 8.705 Skytesko............................................................................................................................. 87 8.706 Skytehansker ...................................................................................................................... 87 8.707 Skytelue/-skjerm................................................................................................................. 87 8.708 Ankelpølle .......................................................................................................................... 87 8.709 Liggeunderlag/matte ........................................................................................................... 88 8.710 Synskorreksjon ................................................................................................................... 88 8.711 Kontroll av skytterbekledning ............................................................................................... 88

8.800 Brudd på skytereglementet ................................................................................. 89 8.801 Myndighet .......................................................................................................................... 89 8.802 Advarsel ............................................................................................................................. 89 8.803 Diskvaliﬁsering ................................................................................................................... 90 8.804 Rapportering av regelbrudd ................................................................................................. 90

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. Generelt All skyting i Det Frivillige Skyttervesen skal foregå iht. gjeldende regelverk. Norges Skytterstyre kan etter skriftlig søknad innvilge dispensasjoner.

8.100 ARRANGØR/ARRANGEMENT 8.101 SKYTING PÅ SØN- OG HØYTIDSDAGER Skyting utendørs på følgende dager er ikke tillatt: a) 1. juledag. b) Langfredag. c) 1. påskedag. d) 1. pinsedag. e) All skyting skal skje iht. Lov om helligdager og helligdagsfred. f) Skytestevner på søndager og helligdager skal ikke på noen måte forstyrre gudstjenester.

8.102 LIKE KONKURRANSEFORHOLD a) Stevnearrangører skal sørge for mest mulig like konkurranseforhold. b) Praktisering av regelverket skal være slik at tvil kommer skytteren til gode. c) Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. Unntatt for finaler med enkeltvis anvisning der skytterne skal ligge i poengrekkefølge. d) Det skal være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Ved skyting på elektroniske skiver skal skytter ha mulighet til å plassere monitor til venstre for seg. Hvis dette ikke er mulig, skal linksskyttere legges til høyre fløy. Der skal det uansett være mulig å ha monitor til venstre for linksskytter.

8.103 JURY a) På åpne stevner og i mesterskap skal arrangører oppnevne en egen stevnejury bestående av minimum 3 personer. Ved mindre stevner er stevneledelsen jury. Stevnejuryen avgjør alle tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret til endelig avgjørelse. Tvistemål som gjelder påstand om alvorlige brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans (jfr. grunnreglene pkt. 1.16). b) Ved skyting mot elektroniske skiver skal juryen være godt kjent med det elektroniske anlegget. De skal være tilgjengelig for å kunne støtte standplasslederen i tilfelle protester.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.104 VEDLIKEHOLD AV ELEKTRONISKE SKIVER Elektroniske skiver må jevnlig vedlikeholdes for å kunne fungere sikkert og nøyaktig. Følgende regler gjelder: a) Før konkurranser skal skiver vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning. b) Ved konkurranser over flere dager utføres slik kontroll hver dag før skytingen starter. c) Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått.

8.105 VINDVIMPLER a) På baneskyting i DFS skal det være godt synlige vindvimpler i stevner på samlagsnivå og høyere. b) Følgende plassering av vindvimpler anbefales: - 100 m skyteavstand: Vimpler på 30 og 60 m - 200 m skyteavstand: Vimpler på 100 og 200 m - 300 m skyteavstand: Vimpler på 100, 200 og 300 m c) Det skal være vindvimpler for alle klasser ved finfeltskytingen under Landsskytterstevnet, innledende og finale. Vindvimplene plasseres fortrinnsvis iht. pkt. b.

8.106 SKIVENUMMERERING a) I konkurranser skal skivene nummereres/merkes godt for å unngå feilskyting. b) Følgende anbefales i baneskyting: - Alle skivene bør ha eget skivenummer. - Skivenummeret bør være i flukt med skivens overkant. - Skivenumrene bør ha ulik farge, f.eks. annenhver gul og hvit bakgrunn.

8.107 SKYTING PÅ LEDIG PLASS a) I Norgescupstevner og i mesterskap med forhåndspåmelding kan det skytes på ledig plass. Unntak for Landsskytterstevnet b) Bytte av skytetider og skyting på ledig plass ved åpne- og interne stevner skjer etter stevneledelsens bestemmelser. c) Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er klar til å skyte når skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen treffer den endelige avgjørelse om dette.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.108 SANITET Det skal være sanitetsutstyr tilgjengelig ved DFS sine aktiviteter. Følgende regler gjelder: a) Skytterlaget er ansvarlig for at alle med ansvar for treninger, stevner og andre aktiviteter i lagets regi er kjent med hvor sanitetsmateriellet er plassert. Det samme gjelder for regler som skytterlagets styre har vedtatt for varsling og skadestedsledelse. b) Ved større stevner skal lege eller legevakt varsles om arrangementet. c) Det skal sentralt plassert på alle godkjente skytebaner i DFS være førstehjelpsutstyr for behandling av vanlige slag-, brudd-, skrubb og kuttskader etc. Ved feltskyting plasseres materiellet sentralt. Det anbefales videre at hjertestarter er tilgjengelig, særlig i fbm. større stevner. d) Sentralt plassert på skytebanen skal det være oppslått DFS kriseplan og egen nødplakat med telefonnummer til nødetater, samt koordinater for å angi sted ifb. tilkalling av utrykningsenheter/ legehelikopter.

8.200 GENERELLE REGLER 8.201 DOPING, ALKOHOL, RUSMIDLER, RØYKING Det er ikke tillatt for skyttere å benytte alkohol og/eller rusmidler under konkurranse eller trening. Åpenbart berusede arrangører eller tilskuere skal vises bort fra skytebaneområdet. Røyking på standplass er ikke tillatt. Det vises for øvrig til straffebestemmelser og dopingbestemmelser i kapittel 15.

8.202 SKYTTERENS PLIKTER Skyttere plikter alltid å: a) Følge gjeldende sikkerhetsregler og utøve god våpenkultur. b) Følge standplassleders kommando og pålegg. c) Benytte reglementert våpen og ammunisjon d) Kjenne skytereglementet, skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, herunder alminnelig opptreden på standplassen. e) Finne sin plass på standplass. Skiver og figurer er alltid nummerert fra venstre.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.203 GENERELLE KONKURRANSEREGLER a) Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting (unntak ved våpenbrudd). b) Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. Dette gjelder også mellom seriene. c) Patroner det et feil med kan erstattes innenfor skytetiden. Patronen som er defekt skal forevises standplassleder-/kontrollør etter serien. d) Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. Dette forbud gjelder for frammøtested, skytebanen/feltløype. e) Ved elektronisk anvisning skal skyttere kun benytte arrangørens materiell til anvisning. Det er ikke tillatt å benytte egen telefon, nettbrett eller andre digitale hjelpemidler til dette før skivene er anvist og skyttere har forlatt standplass. Unntatt kan gjøres når arrangøren spesifikt har tillatt dette. Det er heller ikke tillatt for publikum som følger anvisning live å kommunisere med skyttere på standplass. f) Det er ikke tillatt med avstandsmåler i konkurranser i DFS. Arrangører kan benytte avstandsmåler i fbm. planlegging og forberedelser til feltkonkurranser.

8.204 VÅPENBRUDD a) Brudd i geværdel gir rett til omskyting. 1. Eksempler på godkjent brudd er: Brudd i tennål, reimspenne, magasinfjær, magasinbunn etc. 2. Brudd i godkjent tilleggsutstyr som irisblender og justerbar kolbekappe er også godkjent våpenbrudd.

8.205 DYSLEKSI/DYSKALKULI Skyttere med dysleksi/dyskalkuli som kan framvise attest fra Skytterkontoret bør tildeles fløyskive. Attest fra lege/faginstans skal vedlegges søknad til Skytterkontoret.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.300 SIKKERHET 8.301 GENERELLE SIKKERHETSREGLER a) Et våpen skal alltid behandles som om det er ladet. b) Det er ikke tillatt å sette fra seg et ladet våpen. c) Når man overtar et våpen, sitt eget eller andres, skal man alltid kontrollere at det ikke er ladet. d) Kontroll av våpenet skal alltid skje med munningen pekende i ufarlig retning. e) Et våpen skal ikke vendes mot noe menneske. Det skal kun siktes mot målet det skal skytes mot. f) Geværet skal bæres med munningen opp. Våpenet bæres uten magasin og sluttstykke. Alternativt kan sluttstykket være i bakre posisjon, men da skal kammerflagg benyttes. g) Sikteøvelser skal kun foregå fra anvist plass når sikkerhetsmerket ikke er framme. Prøving av patroner bak standplass er strengt forbudt. h) Skyttere plikter å følge kommandoen til standplassleder. i) Lading skal kun foretas på standplass og under ingen omstendigheter før på standplasslederens ordre. Løpet skal alltid peke i skyteretningen. Det er ikke tillatt å skyte før det er kommandert ild. j) Når sikkerhetsmerket vises, skal all skyting på holdet opphøre. Hvis skytingen av en eller annen grunn stanses skal våpenet sikres, eventuelt tømmes, og legges på standplass. k) Før man forlater standplass skal våpenet visiteres. Standplassleder-/kontrollør plikter å kontrollere dette. Det er uansett skytterens ansvar at våpenet er tomt. l) Skytter er selv ansvarlig for at alle magasiner er tømt når skytingen avsluttes.

8.302 BÆRING AV VÅPEN a) Ved bæring av våpen utenfor standplass skal sluttstykket være i bakre posisjon eller tatt ut. b) Munningen skal alltid peke 45 grader opp eller mer. c) Når våpen bæres med sluttstykket i bakre posisjon skal kammerflagg benyttes. Sluttstykkeadapter i rødt materiale kan benyttes for å beskytte låskassen. d) Løse magasiner skal ikke være i våpenet. Sikkerhetsmagasin i rødt materiale kan benyttes. Sikkerhetsmagasin med tetting av kammeråpning likestilles med kammerflagg. e) Et kammerflagg skal være laget i en sterk rødlig/oransje farge som gjør det lett synlig. Kammerflagget skal ha en del som går inn i kammer/løp, som bevis for at dette er tomt. Når kammerflagg benyttes, skal en del være godt synlig på utsiden av låskassen. f) Ved start skyting kan kammerflagg tas ut/sluttstykket settes i våpenet først når standplassleder har gitt tillatelse til lading. g) Dette regelverk gjelder for alle arenaer som omfattes av DFS sine aktiviteter, herunder parkeringsplasser, publikumsplasser, mellom standplasser i feltskytinger etc. h) Ved jegertrening og skyteprøven for storviltjegere skal våpen minimum bæres med sluttstykket i bakre posisjon og kammerflagg. Alternativt kan våpenet bæres med sluttstykket tatt ut. i) Øvelsene skifelt og skogsløp med skyting har eget regelverk vedrørende bæring av våpen (Skytterbokas vedlegg 1, pkt. 11.20).

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.303 LADING AV VÅPEN a) Et våpen defineres som ladet når det er en patron i kammeret og/eller når det er patroner i magasin i våpenet. b) Lading skal kun skje på standplassen, og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Når standplassleder har gitt tillatelse til lading første gang i bane- og 15-meterskyting, kan skyttere som klargjøring for neste serie på eget initiativ lade og deretter sikre våpenet. c) Underveis i programmet skal munningen alltid peke i ufarlig retning. d) Fylling av løse magasiner er tillatt som klargjøring før skyting, hvis magasinene oppbevares i veske eller koffert. e) I feltskytinger når flere hold skytes fortløpende fra samme standplass gjelder samme regelverk for klargjøring og lading mellom serier som i bane- og 15-meterskyting. f) Når skyttere bytter plass eller forflytter seg på standplass, skal våpen visiteres før forflytting. Våpen skal deretter ikke lades før på kommando fra standplassleder.

8.304 VISITASJONSREGLER Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være visitert. Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: a) Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. Kontrollør skal se igjennom løpet. b) I tilfeller hvor det er krevende å ta ut sluttstykket, skal bruk av kammerflagg eller sikkerhetsmagasin erstatte vanlig visitasjon.

8.305 HØRSELVERN Bruk av hørselvern er påbudt for alle som oppholder seg på standplass. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på standplass.

8.306 SIKKERHETSMERKET Sikkerhetsmerket skal være kvadratisk og diagonalt inndelt. Øvre og nedre felt skal være røde, mens sidefeltene skal være hvite. Når sikkerhetsmerket er synlig, er det forbudt å skyte på den aktuelle skytebanen. Merket skal plasseres slik at det er godt synlig for alle. Sikkerhetsmerket skal også benyttes når personer befinner seg i fareområdet. Sikkerhetsmerker kan fås kjøpt i DFS nettbutikk.

8.307 ANVISNING VED SKIVETREKK OG MANUELL ANVISNING INNENDØRS På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørsbaner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling, og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.400 SKYTELEDELSE 8.401 STANDPLASSLEDERS KOMPETANSE På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvar for sikkerheten og ledelse av skytingen. Standplassleder skal ha tilstrekkelig kunnskap om skytereglementet, herunder godkjente våpen, sikkerhetsregler, visitasjonsregler etc. Standplassleder skal være minimum 18 år.

8.402 STANDPLASSLEDERS MYNDIGHET a) Standplassleder er ansvarlig for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for organisert skyting i DFS blir overholdt. b) På standplass skal ingen andre enn standplassleder, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholder seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen være på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra standplassleder. • Én hjelper for skyttere i klasse nybegynner ung og klasse rekrutt skal så langt som mulig gis anledning til å oppholde seg på standplass om de ønsker. Arrangøren avgjør dette i forkant av konkurransen, slik at alle behandles likt. Under prøveserier og mellom serier kan hjelper bistå med veiledning. Under serier skal hjelper forholde seg i ro bak på standplass, slik at de ikke forstyrrer skytterne eller skyteledelsen. c) Standplassleder har myndighet til å bortvise skyttere, foresatte og personer som ikke etterkommer standplassleders pålegg. d) Publikum kan oppholde seg på standplass under skyting hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut ifra sikkerhets- og arrangementsmessige forhold. e) Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. Skyttere som ikke har våpenkort, og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld, skal trene under tilsyn dvs. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. f) Ved behov gis det relevant opplæring til oppnevnte standplasskontrollører i forkant av stevnet.

8.403 STANDPLASSKONTROLLØRER Standplasskontrollører oppnevnes av stevneledelsen etter behov. Deres oppgave er å være assistenter for standplassleder og føre kontroll med at kommandoer og pålegg blir fulgt. Standplasskontrollører plikter å kjenne regelverket innenfor sine tildelte oppgaver. Særlig har standplasskontrollører i oppgave å påse at sikkerheten ivaretas, herunder sørge for at våpen visiteres iht. regelverket.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.404 ILD-KOMMANDO Anbefalt veileder for standplassleder (standplasslederinstruks) for bane-, felt- og 15 meterskyting finnes på https://arrangør.dfs.no. All organisert skyting skal skje med skytekommandoene som er beskrevet under. 8.404.1 Kommando før skyting a) Følgende kommando skal benyttes før skyting starer: «Skytterne kan nå ta ut kammerflagg og sette inn sluttstykket». 1) Denne kommandoen gis kun før første prøveskuddserie på bane- og innendørsskyting, og før alle hold på feltskyting. Ingen skyttere kan lade eller ta ut kammerflagg/sette inn sluttstykke før denne kommandoen er gitt. 2) Kommandoen skal gis når alle skyttere er på sin plass på standplass. 3) På bane- og innendørsskyting gjelder lade-kommandoen for alle serier, det vil si at det ikke er nødvendig å kommandere «lading» på nytt før serie 1, 2, 3 osv. 8.404.2 Kommando for å starte skyting a) Følgende kommando skal benyttes for å starte skyting: 1) Først: «Klar kommer om 10 sekunder fra nå» 2) Etter 10 sekunder: «Klar». 3) Etter ytterligere 5 sekunder: «Ild». b) Ingen har lov til å skyte før «ild» bli sagt av standplassleder. 8.404.3 Kommando for å stoppe skyting a) For å stoppe all skyting skal man over de to siste sekundene av skytetiden si «Stans». b) Ved serier med ulik skytetid skal det for de korteste skytetider benyttes følgende mal: «75 sekunder – stopp». «Stopp» skal sies over de 2 siste sekundene av skytetiden for å markere at skytetiden opphører for én eller flere klasser. c) «Stans» skal også benyttes for å stoppe skytingen i nødstilfeller/situasjoner hvor sikkerheten ikke er ivaretatt.

8.405 PROTESTER PÅ ANVISNING 8.405.1 Protest på anvisning - elektroniske skiver (bane, 15 meter og felt) a) Alle skudd i det hvite (utenfor sikteblinken) bør klistres før stevnestart for å lette behandling av protester. b) Protestgrunnlag bane/15 meter I bane- og 15 meter-skyting på elektroniske skiver kan skyttere protestere på anvisning av skudd skutt i det hvite i skiva (utenfor sikteblinken). Skytteren kan også protestere på manglende skudd, så lenge det ikke er registrert ekstra skudd i andre skiver (dette regnes som feilskyting). c) Protestgrunnlag felt I feltskyting på elektroniske skiver er det kun mulig å protestere på manglende skudd, så lenge det ikke er registrert ekstra skudd i andre skiver (dette regnes som feilskyting).

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

d) Praksis ved protest på ett skudd (bane, felt og 15 meter) Ved protest på ett skudd, enten skuddverdi eller manglende skudd, skytes det ene skuddet om umiddelbart i den aktuelle skytestilling, evt. på ledig skive i senere lag. Kan ikke stillingen fastsettes, benyttes høyeste skytestilling for serien. Skytetider ved omskyting av enkeltskudd (bane, felt og 15 meter): Stilling Skytetid Ferdigstilling? Kun på finaleomgang Liggende 20 sek og felt Knestående 25 sek Kun på felt Stående 40 sek Nei e) Bane/15 meter: Praksis ved protest på to eller flere skudd I de tilfeller det protesteres på mer enn ett skudd i en serie, skal hele serien skytes på nytt, enten umiddelbart eller på ledig skive i senere lag. Ved bytte av skive i laget (umiddelbar omskyting), gis det 1 minutt til prøveskudd før omskytingen. Normalt bør hele laget gis mulighet til å skyte prøveskudd, ettersom oppholdet i skyting blir mer enn ca. 5 minutter. Skyttere som skal skyte på nytt i et senere lag følger dette lagets skyting, men skyter kun prøveskudd og den/de aktuelle seriene. f) Felt: Praksis ved protest på to eller flere skudd Ved protest på to eller flere manglende skudd i feltskyting på elektroniske skiver skal de manglende skudd skytes på nytt, enten umiddelbart eller på ledig skive i senere lag. Omskytingen skal skje på en annen skive, og skiven det har kommet protest på bør ikke benyttes før den er undersøkt. Skytetiden er for første skudd 20 sekunder for liggende/25 sekunder for kne. Deretter gis det 10 sekunder ekstra pr skudd. Det skal benyttes ferdigstilling. g) Slik avgjøres protesten Juryen/arrangør avgjør protesten. Ved første mulighet kontrolleres skivene om skuddet/skuddene sitter på anvist sted i skiven, og/eller om det kan være noe feil med skiven. Finner man skuddene der de ble anvist, eller det ikke oppdages feil med skiven, blir det opprinnelige resultatet tellende. Er det tvil eller beviselig feil med skiven blir omskytingen tellende. 8.405.2 Protest på anvisning - skyting mot pappskiver (bane, felt og 15 meter) a) Ved skyting mot pappskiver skal protester meldes til anvisersjefen umiddelbart, som kontrollerer og anviser skiven på nytt. Anvisersjefens avgjørelse er endelig. b) Ved skyting mot pappskiver på 15 meter, skal protester meddeles arrangør så fort som mulig. Hoveddommer kontrollerer skiven på nytt, og resultatet meddeles skytteren. Hoveddommers avgjørelse er endelig.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.406 SKYTING FØR «ILD» OG ETTER «STANS» a) Skyting før kommando «Klar»: Dette regnes som et uhell. Standplassleder roper «Stans». I elektroniske skiver slettes skuddet. På papp visiteres alle våpen og skiven klistres. Når det er klart, starter kommandoen på nytt. Dette får ingen konsekvenser for skytteren. b) Skudd mellom kommando «Klar» og «Ild», elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet. c) Skudd mellom kommando «Klar» og «Ild», pappskiver: Skytteren trekkes det beste skudd i serien. d) Skudd etter «Stans», elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet e) Skudd etter «Stans», pappskiver: Skytteren trekkes det beste skuddet i serien. f) Skudd for tidlig eller sent i Stangskyting: - Skudd før kommando «Klar»: Skytingen stanses, skiven klistres/nullstilles. Serien skytes på nytt uten konsekvenser for skytteren -

Selvanvisende stålfigurer: Skudd mellom «Klar» og «Ild» og etter «Stans» teller ikke.

Elektroniske skiver: Skudd mellom «Klar» og «Ild» og etter «Stans» teller ikke.

Pappskiver: Ved skudd mellom klar og ild og etter stans trekkes tilsvarende antall treff med beste verdi.

8.407 JOURNALISTER OG FOTOGRAFER PÅ STANDPLASS Pressefotografer gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: a) Fotografen må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. b) Fotografering kan foregå fra fotografens tildelte plass på ventebenken. c) Det er forbudt å bruke blitz og kunstig lys under serier. d) Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder før hele laget har fått våpen visitert. e) Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité).

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.500 FEILSKYTING OG OMSKYTING 8.501 GENERELT VED FEILSKYTING Feilskyting betyr at en skytter har skutt ett eller flere skudd i feil skive. Ved ett skudd for mye i skiven strykes skuddet med dårligst verdi. Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om. I tilfelle det blir skutt om, skal ikke skytteren godskrives høyere poengsum enn de beste verdier første gang, og ikke lavere enn de dårligste. Maks/min resultatet opplyses skytteren før en eventuell omskyting, men serien anvises ikke. En eventuell omskyting gjennomføres umiddelbart, og før resten av laget får anvist. Skyttere som velger å ikke skyte om registreres med minimumsresultatet. Tilsvarende prinsipper gjelder også i feltskytinger. Elektroniske skiver på 15 meter som har en «kryss-skytingsfunksjon», kan benytte denne ved feilskytinger.

8.502 FEILSKYTING BANE OG 15 METER a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 6 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 6-8-8-9-x-*. Det er ingen omskyting. Skyterens resultat er 45 poeng (8-8-9-x-*). b) Eksempel nr. 2: Det er registrert 8 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 9-9-9-x-x-x-*-*. Maksimum blir 50 poeng (x-x-x-*-*), minimum 47 poeng (9-9-9-x-x). Resultatet fra omskytingen er 50 poeng (x-x-x-x-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-*) c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 10 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: x-x-x-x-x-x-*-*-*-*. Maksimum blir 50 poeng (x-*-*-*-*), minimum 50 poeng (x-x-xx-x). Skytteren velger å ikke skyte om. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-x). d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 13 skudd i en 10-skudds serie med følgende verdier: 8-9-9-9-9-9-9-x-*-*-*-*-*. Maksimum er 96 poeng (9-9-9-9-x-x-x-*-*-*), minimum 92 poeng (8-9-9-9-9-9-9-x-*-*). Resultatet fra omskytingen er 92 poeng (8-9-9-9-99-9-x-x-x). Denne serien er dårligere enn minimum (2 innertiere mindre). Tellende resultat blir 92 poeng (8-9-9-9-9-9-9-x-*-*). e) Eksempel nr. 5: Det er registrert 7 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 9-9-x-x-*-*-*. Maksimum er 50 poeng (x-x-*-*-*), minimum 48 poeng (9-9-x-x-*). Resultatet fra omskytingen er 48 poeng (8-x-x-*-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 48 poeng (8-x-x-*-*)

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.503 FEILSKYTING FELT - PAPPSKIVER Kun skudd registrert i treff, og/eller innertreffsonen teller med, treff i bakgrunnsmateriale telles ikke med. Er det flere mål på samme tid, skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for mye. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 7 treff i skiven med resultatet 7/5. Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/5. b) Eksempel nr.2: Det er registrert 12 treff i skiven med resultat 12/12. Det er ingen omskyting. Resultatet blir uansett 6/6. c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 8 treff i skiven med resultat 8/4. Maksimum 6/4, minimum 2/0. Resultatet i omskytingen er 5/3, som blir tellende resultat. d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 11 treff med resultat 11/8 Maksimum 6/6, minimum 5/2. Resultatet i omskytingen er 6/0, som blir tellende resultat. e) Eksempel nr.5: Det er registrert 9 treff med resultat 9/3 Maksimum 6/3, minimum 3/0. Resultatet i omskytingen er 6/4. Dette er bedre enn maksimum, tellende resultat blir 6/3. f) Eksempel nr. 6: Det er registrert 11 treff med resultat 11/2 Maksimum 6/2, minimum 5/0. Resultatet i omskytingen er 5/5, som blir tellende. I dette tilfellet er det en logisk brist ved at skytteren opprinnelig ikke hadde kunne hatt 5 innertreff. Omskytingsresultatet blir likefullt tellende ettersom det er mellom maksimum og minimum.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.504 FEILSKYTING FELT – ELEKTRONISKE SKIVER Det faktisk antall skudd som er registrert i hele skiven legges til grunn, altså både treff og bom, slik som i baneskyting. Eksempler: a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 7 skudd i skiven med resultat 7/3 Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/3. b) Eksempel nr. 2: Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 11/7 Maksimum 6/6, minimum 5/1. Resultatet i omskytingen er 6/3, som blir tellende resultat. c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 6/1. Maksimum 6/1, minimum 0. Resultatet i omskytingen er 4/2, som blir tellende resultat. d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 10 skudd i skiven med 8/4. Maksimum 6/4, minimum 4/0. Resultatet i omskytingen er 3/2. Dette er dårligere enn minimum. Tellende resultat blir 4/0.

8.505 FEILSKYTING STANG- OG/ELLER FELTHURTIG. Ved feilskytinger i Stang og/eller felthurtig skytes normalt holdet/serien om. Resultatet i omskytingen blir tellende.

8.506 STANS/OPPHOLD I SKYTINGEN Når skyting må avbrytes midt i serien gjelder følgende: a) Skivene klistres/nullstilles uten anvising. b) Serien skytes om. Omskytingsresultatet blir tellende. c) Ved lenger opphold i baneskyting enn ca. 5 minutter, gis nye prøveskudd. Fritt antall i ett minutt.

8.507 FORSTYRRELSE AV SKYTTER En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.508 SKUTT FOR MANGE SKUDD a) Elektroniske skiver: Dersom skytteren selv erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det skuddet som er for mye (skudd nr. 6/11). Dersom skytteren ikke erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det dårligste skuddet. b) Papp: Dersom skytteren selv erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det beste skuddet. Dersom skytteren ikke erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det dårligste skuddet.

8.600 SKYTESTILLINGER 8.601 FELLESBESTEMMELSER FOR ALLE STILLINGER a) Bruk av reglementert reim er tillatt i alle stillinger. b) Reimen skal under all konkurranseskyting være festet i begge reimfester på våpenet. c) Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. d) Skytteren skal innta/bytte skytestilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres. e) For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. f) I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette denne. g) Det er ikke tillatt å benytte en annen skytestilling enn det skyteprogrammet for den aktuelle klassen tilsier. Skyttere som ønsker å benytte en annen skytestilling kan skyte i Åpen klasse. Skyttere over 16 år med funksjonsnedsettelse som ønsker å delta med anlegg/støtte kan søke om dispensasjon til dette i klasse SK1, ref. kap. 7.

8.602 LIGGENDE SKYTESTILLING a) Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder, kinn og reim. b) Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. c) I bane- og 15 m-skyting skal vinkelen mellom venstre underarm (høyreskytter) og underlag (horisontalplanet) være minst 30 grader. d) I feltøvelser (feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp) skal venstre arm (høyreskytter) være godt synlig hevet fra underlaget på punktet midt mellom albuen og håndleddet. Skytejakken skal heller ikke berøre underlaget fra dette punktet. e) Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. f) For skyttere i klasse V65 og V75 gjelder regelverket pkt. 8.602 underpunkt d også i bane og 15m skyting.

8.603 SITTENDE SKYTESTILLING MED BORD OG STOL Sittende skytestilling med bord og stol er likestilt med liggende skytestilling i åpen klasse, klasse NU, SK1, R, ER, 1, jegerklassen, kikkertklassen, V65 og V75. a) Skytteren skal sitte på en stol og støtte albuene på et bord, tilsvarende som ved liggende skytestilling. b) Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder, kinn og reim. c) Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

d) I bane- og 15 meter-skyting skal vinkelen mellom venstre underarm (høyreskytter) og underlag (horisontalplanet) være minst 30 grader. e) I feltøvelser (feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp) skal venstre arm (høyreskytter) være godt synlig hevet fra underlaget på punktet midt mellom albuen og håndleddet. Skytejakken skal heller ikke berøre underlaget fra dette punktet. f) Skytteren er selv ansvarlig for å ta med bord/stol ved konkurranser. g) Utformingen/størrelsen på bordet/stolen kan ikke være slik at den er sjenerende for andre skyttere. h) Ved skyting på 15 meter skal skive stilles i samme høyde som ved knestående skytestilling.

8.604 SITTENDE JEGERSTILLING Som alternativ til liggende skytestilling kan «sittende jegerstilling» benyttes i jegerklassen. Det innebærer at skytteren sitter på bakken eller på en kasse, krakk eller lignende. Begge albuer kan støttes på knærne (se illustrasjon). Kasse, krakk eller lignende må medbringes av skytteren selv.

8.605 KNESTÅENDE SKYTESTILLING a) Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel, og høyre fot, legg og kne. b) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. d) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. e) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne. f) Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. g) Setet skal ikke berøre underlaget. h) Ved bruk av ankelpølle kan foten ikke legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.606 SITTENDE SKYTESTILLING Sittende skytestilling kan erstatte knestående skytestilling. Følgende regelverk gjelder for sittende skytestilling: a) Kroppen og benene skal være på standplassen. b) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne. c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. d) Høyre albue skal være fri. e) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. f) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. g) Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. h) Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis: a. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. b. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). Venstre kne i riktig høyde. c. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne. d. Med føttene trukket tilbake og benene krysset, (såkalt skredderstilling). Venstre legg støttet på høyre fot.

8.607 STÅENDE SKYTESTILLING Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen.

8.608 FERDIGSTILLING a) Ferdigstilling benyttes som utgangsstilling i feltskyting, i mesterskapsomgang bane/15 meter og i Stangskyting. b) Korrekt ferdigstilling er våpenet ladd og sikret med i kolben bakken (under armhulens høyde i knestående) og fullt grep om kolbehalsen (dvs. ingen fingre i eller langsmed avtrekkerbøylen). 1. Minimum skal kolben være i bakken/under armhulens høyde fra kommando «klar kommer om 10 sekunder fra nå». 2. Komplett ferdigstilling, jfr. pkt. b, skal være inntatt senest på kommando «klar». 3. I Stang-skyting skal komplett ferdigstilling, jfr. pkt. b, være inntatt fra kommando «klar kommer om 10 sekunder fra nå». Anleggstilling kan inntas fra kommando «klar». c) Det benyttes ikke ferdigstilling i stående.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.700 BEKLEDNING OG SKYTTERUTSTYR 8.701 GENERELT Det er skytteren selv som er ansvarlig for skytterbekledningen han/hun benytter er i henhold til regelverket. Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt om bekledning kan av standplassleder og/eller våpen- og utstyrskontrollør nektes å skyte dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid. Alt utstyr som er nevnt i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med mindre annet er beskrevet særskilt. For HK416 gjelder egne regler. Se kapittel 7.

8.702 SKYTEJAKKER Spesialsydde skytejakker som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen. For jakker som kan benyttes gjelder følgende: a) Jakken skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc.). b) Jakken kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder). c) Jakken kan ha polstring på albue. Polstringen på albuen kan maksimalt være 50 mm tykk når den er lagt dobbelt. Jakkens stoff og friksjonsmateriale inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing. d) Jakken kan ha friksjonsmateriale på overarm, albuer og skulderparti. Friksjonsmaterialet kan maksimalt være 30 mm tykt. Jakkens stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing. e) Jakkens lukkemekanisme kan kun bestå av knapper og/eller glidelås. Regulerbare reimer, borrelås ol. er forbudt. Bestemmelsene i dette punktet gjelder ikke for kikkertklassen. f) Jakken kan ikke ha ekstra påsatt friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling. g) Opphengingskrok for geværreim på overarm er tillatt. Tilleggsregler for klasse 5 i bane- og 15m skyting: h) Materialet i jakken kan maksimalt være 3,6 mm tykt målt med ISSF-godkjent måleutstyr i) Det er ikke tillatt med noen form for avstivning i form av spiler, skinner, etc. Bruk av korsett/korsryggstøtte er ikke tillatt. j) Stivhet i jakken skal være minimum 1,5 mm nedpress målt med ISSF-godkjent måleutstyr for stivhet i skytterbekledning. Krav til stivhet skal være oppfylt innen ett minutt. k) Jakkelengden kan maksimalt være til nedkant knyttet hånd målt når skytteren er stående oppreist med armene strake langs kroppens side. l) Skyttere i klasse 5 kan kalles inn for kontroll av skytejakke, ref. pkt. 8.711.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

Feltskyting m) I feltskyting er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale utenpå skytejakkens albuer, herunder ull, bomull e.l. n) Når feltjakke, vindjakke eller liknende brukes utenpå spesiallaget skytejakke gjelder følgende: 1. Forsterkningen kan ha en maksimal tykkelse på 5 mm på albuer, overarm og skulder målt dobbelt og uten sammenpressing. 2. Det er tillatt med ekstra friksjonsmateriale på albuer som eksempelvis materialer i ull, bomull etc. Albuebeskytter som er festet på armen er tillatt.

8.703 ALBUEBESKYTTERE Albuebeskyttere som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser. For albuebeskyttere som kan benyttes gjelder følgende: a) Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt, evt. i tillegg til skytejakke. b) Albuebeskytteren skal ikke være tykkere enn 10 mm, målt enkelt uten sammenpressing, og så myk at albuebeskytteren kan legges dobbel. c) Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten. d) Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over- eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. e) Det er tillatt å benytte ekstra sportsalbuebeskyttelse av mykt materiale under skytejakken. f) En matte med største lengde/diameter på 20 cm kan benyttes som alternativ til vanlig albuebeskytter. Matten kan være inntil 10 mm tykk og det kan kun benyttes én pr. albue.

8.704 SKYTEBUKSE Skytebukser som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen, skytterklasse 1 og nybegynner ung. For bukser som kan benyttes gjelder følgende: a) Buksa skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc.). b) Buksa kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder). c) Buksa kan ha polstring på knær og seteparti. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når det er lagt dobbelt. Buksas stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt og uten sammenpressing. d) Buksa skal ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant. Tilleggsregler for klasse 5 i bane- og 15 meter-skyting: e) Materialet i buksa kan maksimalt være 3,6 mm tykt målt med ISSF-godkjent måleutstyr. f) Stivhet i buksa er minimum 1,5 mm nedpress målt med ISSF-godkjent måleutstyr for stivhet i skytterbekledning. Krav til stivhet skal være oppfylt innen ett minutt. g) Spesiallagde skytebukser kan maksimalt gå 5 cm over toppen av hoftekammen. Gjelder rundt hele kroppen. h) Skyttere i klasse 5 kan kalles inn for kontroll av skytebukse, ref. pkt. 8.711.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.705 SKYTESKO Skytesko som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen, skytterklasse 1 og nybegynner ung. For sko som benyttes gjelder følgende: a) Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm. b) Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. c) Sålen skal være bøyelig. d) Skoen skal ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l. e) Skoen kan ha lukkemekanisme både foran og bak.

8.706 SKYTEHANSKER Spesialsydd skytehansker som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen. For hansker som kan benyttes gjelder følgende: a) Kun hansker av mykt materiale er tillatt. b) Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm dobbelt og uten sammenpressing (gjelder ikke ved sømmene). c) Spesiallagde hansker kan ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet.

8.707 SKYTELUE/-SKJERM Skytelue/-skjerm som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser. For lueskygge/-skjerm som kan benyttes gjelder følgende: a) Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 20 cm målt fra pannen. b) Lueskyggen eller skjermen kan ikke gå lenger ned på siden enn 10 cm målt fra skygge/skjerm.

8.708 ANKELPØLLE For pøllen som benyttes gjelder følgende: a) Pøllen kan kun nyttes til støtte i knestående skytestilling som støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag). b) Pøllen skal ha en sylindrisk form. c) Pøllens største lengde skal ikke være lenger enn 25 cm. d) Pøllens største diameter skal ikke være mer enn 18 cm. e) Pøllens materiale skal være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige, sylindriske form.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.709 LIGGEUNDERLAG/MATTE Personlig liggeunderlag/matte tillates brukt i øvelsene grovfelt, finfelt, skifelt, skogsløp med skyting og Stang. Utforming og størrelse på liggeunderlaget/matten skal ikke være slik at det er sjenerende for andre skyttere.

8.710 SYNSKORREKSJON Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn. Korreksjonen kan kun benyttes ved én av følgende måter: a) Kontaktlinser på øyet. b) Vanlige briller. c) Skytebrille (spesialutstyr for skyttere) d) I godkjent innfatning festet til diopter (monoframe). e) Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. f) Regelverket for tillatte siktemidler er i kapittel 6.

8.711 KONTROLL AV SKYTTERBEKLEDNING a) Kontroll av skytterbekledning gjennomføres kun blant skyttere i klasse 5 i bane- og 15 m skyting, fortrinnsvis de beste skytterne. b) Det kan gjennomføres kontroll av skytterbekledning. c) Tykkelse og stivhet skal ikke testes over sømmer. Unntatt er når det er felter i bekledningen som har mindre enn 60 mm mellom sømmer på feltets bredeste punkt. d) Det skal ikke testes på punkter tillatt polstret eller påmontert friksjonsstoff, e) Skytejakker testes i nedre del i ryggstykket midt bak, samt minst ett sted i nedre del av side- eller frontdel. Andre deler av jakken kan kontrollers ved behov. Alle felter som testes skal være innenfor kravet. f) Skytebukser kontrollers i øvre del og nedenfor buksens forsterkning i bukselinningen. Minimum ett punkt skal kontrolleres. g) Kontroll av stivhet skal gjennomføres ved normal romtemperatur, 20 grader eller mer. Skyttere skal ha muligheter for å tempereres/varme opp stoffet i skytterbekledning tilsvarende før kontroll. h) Skytterbekledning kan kontrolleres fra både innsiden og utsiden. Holder den kravet fra en av sidene er den godkjent. i) Generalsekretæren har myndighet til å iverksette og gjennomføre kontroll av skytterbekeledning. Kontroller trenger ikke varsles på forhånd. j) Kontroller legges primært til sentrale stevner, men kan også gjennomføres lokalt/tilfeldig. k) Kontroller gjennomføres under ledelse av oppnevnt representant for Skytterkontoret. l) Kontroller kan gjennomføres i både før- og i etterkant av konkurranser, primært i fbm. innledende skytinger. m) Skyttere med mangler eller feil på skytterbekledning gis en frist til å rette feil og melde tilbake. n) Ved stevner det er forhåndsvarslet kontroll skal det være muligheter for frivillig kontroll av skytterbekledning. o) Ved kontroll før skyting gis skyttere anledning til å rette eventuelle feil slik at de kan delta. p) Ved kontroll etter endt skyting diskvalifiseres skyttere som ikke består utstyrskontrollen mht. krav til stivhet, tykkelse og livhøyde på bukse. q) Skyttere kan anke eventuelle pålegg om utbedringer eller diskvalifikasjon inn for stevnejuryen.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.800 BRUDD PÅ SKYTEREGLEMENTET Overordnede straffebestemmelser er beskrevet i kapittel 15. Brudd på oppsatte regler skal ha konsekvenser for den det gjelder. Graden av alvor i forseelsen avgjør håndteringen og eventuell straff.

8.801 MYNDIGHET a) Standplassleder har myndighet til å gi advarsel og/eller diskvalifisere skyttere for opptreden på standplass. Denne avgjørelse kan ankes inn for stevnejuryen. b) Stevnejuryen har myndighet til å gi advarsel eller diskvalifisere skyttere for opptreden på stevnestedet eller deltar med ureglementert utstyr. c) Stevnejuryens avgjørelse kan ankes inn for samlagsstyret, som er endelig ankeinstans.

8.802 ADVARSEL Advarsel gis når forseelsen anses som mindre alvorlig. Advarselen skal gis til skytteren/personen snarest mulig med forklaring på hva som er feil. Videre skal skytteren opplyses om hva som er konsekvensen om forseelsen gjentas. Avhengig av situasjonen medfører gjentakelser diskvalifisering, bortvisning eller annullering av resultat. Håndtering av aktuelle situasjoner: a) Skytestillingen er ikke reglementert, men gir ikke spesielle konkurransefordeler: Advarsel gis til skytteren umiddelbart etter at serien er skutt ferdig. Ved gjentakelse strykes skytterens resultat for den serien det gjelder. b) Dårlig våpenbehandling på standplass med manglende kontroll på hvor pipemunningen peker: Skytteren gis umiddelbart en advarsel. Forbedres ikke adferden diskvalifiseres skytteren. Skytterens våpen visiteres og skytteren vises bort fra standplass. c) Skyttere som ikke etterkommer standplassleders kommando uten at det påvirker sikkerheten: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren. d) Skyttere med en generell opptreden på standplass som forstyrrer andre skyttere: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren. e) Skyttere/foresatte som ikke bærer våpenet reglementert: Skytteren gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet. f) Skyttere som røyker på standplass: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen diskvalifiseres skytteren og bortvises g) Skyttere eller publikum med en oppførsel som er til stor sjenanse for andre skyttere, publikum eller arrangør: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet h) Andre mindre alvorlige brudd på regelverket som ikke er nevnt ovenfor: Vedkommende gis advarsel. Etterkommes ikke denne skal vedkommende bortvises/diskvalifiseres. Det skal for skyttere i de yngste ungdomsklassene så langt som mulig unngås å gi advarsel etc. Her skal skytterne i størst mulig grad veiledes til korrekt adferd.

Skytterboka – Kapittel 8: Skytereglement

8.803 DISKVALIFISERING Alvorlige brudd på konkurransereglene eller sikkerhetsreglene medfører umiddelbar diskvalifisering av skytteren. Følgende medfører umiddelbar diskvalifisering: a) Skyttere som er påvirket av rusmidler. b) Alvorlige brudd på sikkerhetsreglene, eksempelvis regelverket 8.301 pkt. a, b, c, d og e. c) Skyttere som deltar med navn/ID til annen skytter. d) Brudd på skytereglementet som gir vesentlige fordeler, eksempelvis følger anvisningen live på mobiltelefon under egen skyting. e) Ved gjentakelser beskrevet i pkt. 8.803.

8.804 RAPPORTERING AV REGELBRUDD a) Arrangør avgjør i det enkelte tilfelle om regelbruddet skal rapporteres til skytterlag/samlag. b) I særlig grove tilfeller skal det rapporteres til Skytterkontoret. c) For utfyllende bestemmelser, se regelverket kapittel 15.

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

KAPITTEL 9:

SKIVER OG FIGURER 9.100 Generelt ............................................................................................................. 92 9.110 Anvisning............................................................................................................................ 92

9.200 Bane .................................................................................................................. 92 9.210 Skiver - baneskyting ............................................................................................................ 92 9.211 Innstikkskiver ................................................................................................................... 93 9.220 Elektronisk anvisning - baneskyting ...................................................................................... 93 9.230 Manuell anvisning - baneskyting .......................................................................................... 93

9.300 Felt .................................................................................................................... 95 9.310 Feltfigurer ........................................................................................................................... 95 9.311 Feltfigurer - grovfelt ........................................................................................................... 95 9.312 Feltfigurer - finfelt ............................................................................................................. 97 9.313 Selvanvisende figurer........................................................................................................ 98 9.320 Manuell Anvisning - feltskyting ............................................................................................. 98 9.330 Innskyting/treffpunktanvisning ............................................................................................. 99 9.340 Dømming av skudd i feltskyting ............................................................................................ 99

9.400 Innendørs ......................................................................................................... 100 9.410 Skiver - innendørs ............................................................................................................. 100 9.420 Anvisning - innendørs ........................................................................................................ 100 9.421 Jury ................................................................................................................................ 100

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret.

9.100 GENERELT 9.110 ANVISNING Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det Frivillige Skyttervesen. For øvrig skal regelverket praktiseres slik at all tvil kommer skytteren til gode. Protest på anvisning se pkt. 8.136. For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 - skyteledelse.

9.200 BANE 9.210 SKIVER - BANESKYTING Skiver for manuell anvisning i Det Frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Innertieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. Unntak for Sius Ascors skivemodell HS25/50 til bruk på 100 meter, som har mindre treffsone for verdiene 1, 2 og 3. Om godkjenning av elektronisk materiell, se pkt. 9.230.

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

9.211 Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser.

9.220 ELEKTRONISK ANVISNING - BANESKYTING 1. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS, under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. Skiveprodusentene Sius Ascor, Megalink og Kongsberg Target Systems har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 2. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treffpunkt angitt via monitor på standplass. 3. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. 4. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt. 9.230.7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. 5. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. 6. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret.

9.230 MANUELL ANVISNING - BANESKYTING 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B).

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spake-hodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opprop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot 10-delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål.

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.140. 14. Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forveksles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før det er gitt beskjed fra standplassen.

9.300 FELT 9.310 FELTFIGURER Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. Figurene skal minst ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene finnes på Skytterkontoret.

9.311 Feltﬁgurer - grovfelt • • •

•

På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) kan det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) kan det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand. Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer. Maksavstander for finfeltfigurer: o C15 og Tønne: maks 160 m uten siktekant. 200 m med siktekant. o Øvrige figurer: maks 130 m uten siktekant. 160 m med siktekant. o HK416: Maks 90 m I finaleskyting med begrenset deltakelse, herunder åpne stevner, står arrangører fritt i valg av avstander. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere.

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

Figurutvalg grovfelt Mål i cm (b/h)

Normal

Maks

Maks HK416

B100

55/100

525 m

600 m

400 m

B65

50/65

460 m

525 m

385 m

B45

35/45

350 m

425 m

275 m

Tønne

40/50

350 m

475 m

330 m

1/3

50/48

365 m

440 m

310 m

1/4

49/33

280 m

350 m

250 m

1/4 venstre

60/35

330 m

400 m

255 m

1/6

45/26

245 m

300 m

200 m

1/8

37/21

215 m

280 m

165 m

1/9

33/19

200 m

230 m

150 m

1/10

22/16

170 m

200 m

140 m

Småen

25,5/30,5

250 m

300 m

200 m

S25 horisontal

62,5/25

280 m

330 m

210 m

S25 vertikal

25/62,5

315 m

380 m

230 m

Stripe 13/40*

13/40

185 m

220 m

145 m

Stripe 30/10*

30/10

145 m

180 m

90 m

Sirkel 30

30/30

275 m

325 m

205 m

Sirkel 24

24/24

205 m

250 m

160 m

P-figur

25/18

180 m

210 m

140 m

D-figur

20/30

200 m

230 m

150 m

C50

50/45

390 m

480 m

360 m

C40

40/35

325 m

390 m

250 m

C35

35/30

290 m

340 m

220 m

C30

30/25

250 m

295 m

195 m

C25

25/20

210 m

245 m

155 m

C20

20/15

170 m

195 m

135 m

Navn

Figur

* Stripe-figurene kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks- og normalavstand.

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

9.312 Feltﬁgurer - ﬁnfelt Figurer for finfelt har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens treffsonestørrelse i bredde og høyde. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren, samt at de skal ha minst en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene finnes på Skytterkontoret. På Landsskytterstevnet er treffsonen minsket med 1 cm rundt hele figuren, dvs. at siktekanten er 3 cm i stedet for 2 cm. Innertreffet minskes tilsvarende, til 40% av figurens størrelse (treffsonen) i høyde og bredde. Unntak for klasse rekrutt, som benytter standard godkjente finfeltfigurer på Landsskytterstevnet. Arrangør kan velge å la siktekanten telle som treffsone for alle klasser eller utvalgte klasser.

Figurutvalg ﬁnfelt Mål i cm (kun treffsonen, uten siktekanten) (b/h)

Mål i cm (hele svarten, med siktekanten) (b/h)

Hjul

8/23

12/27

Tønne

14,5/16

18,5/20

Stripe

22,5/7,5

11,5/26,5

Dråpe

11/14,5

15/18,5

Mini P

16/8,5

23/12,5

Minismåen

9/15

13/19

Sirkel

11/11

15/15

Prisme

20/10

29/14,5

C15

15/12,5

19/16,5

Mini 1/3

14/13

18/18

Mini 1/4

15/10

23/15

Mini 1/9

19/11

23,75/15

Mini 1/10

18/12

22,5/16

Navn

Figur

* Arrangør kan velge å la siktekanten telle som treffsone for alle klasser eller utvalgte klasser.

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

9.313 Selvanvisende ﬁgurer Det kan benyttes selvanvisende figurer, både mekaniske og elektroniske, med abstrakt utforming.

9.320 MANUELL ANVISNING - FELTSKYTING 1. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer. Den ene (1-er) går først, finner antall treff, noterer og gir beskjed til den andre (2-er), som kontrollerer treffene og foretar anvisningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff) anvises slik:

0 treff: Spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff: Ned til venstre 2 treff: Ned til høyre 3 treff: Opp til venstre 4 treff: Opp til høyre 5 treff: Rett opp 6 treff: Spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet.

3. 4.

5. 6.

For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter =20 cm, 400 meter=40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff.

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

9.330 INNSKYTING/TREFFPUNKTANVISNING a) På alle feltskytinger skal det være en form for treff-punktanvisning, og det bør også være innskytingshold. b) På landsdelskretsstevner og samlagsstevner skal det være innskytingshold på finfelten. c) Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. d) Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken ikke plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. e) Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter (eks. 200 mm på 200 meters avstand). Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. f) Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger.

9.340 DØMMING AV SKUDD I FELTSKYTING Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting.

Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og ﬁgurer

9.400 INNENDØRS 9.410 SKIVER - INNENDØRS Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter:

2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6.

Innertier:

Hele blinken bortskutt.

Skivepappen skal ha en lys farge.

9.420 ANVISNING - INNENDØRS Ved elektronisk anvisning, se pkt. 9.220. Ved skyting mot pappskiver kan skytterne enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter innendørs skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal. 22 og 4,5 mm (luftgevær).

9.421 Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef) som tar seg av skive-dømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer delelinjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene.

100

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

KAPITTEL 10:

PREMIERING OG RANGERING 10.100 Premiering ...................................................................................................... 102 10.110 Generelt ......................................................................................................................... 102 10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres ..................................... 102 10.112 Rangering av gavepremier ............................................................................................. 102 10.113 Klasser kan slås sammen .............................................................................................. 102 10.114 Hele innskuddet skal gå til premier ................................................................................ 102 10.115 Spesiﬁkasjon av innskuddet .......................................................................................... 102 10.116 Samlagene fastsetter satser .......................................................................................... 102 10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør .............. 103 10.120 Premierte serier .............................................................................................................. 103 10.121 Vandrepremier ................................................................................................................ 103

10.200 Premiering ved Landsskytterstevnet ................................................................. 104 10.210 Hovedskyting bane (25-skudd) og felt (30-skudd) .............................................................. 104 10.211 Gavepremier ................................................................................................................... 104 10.212 Innskudd ........................................................................................................................ 104 10.213 Avlysning av Landsskytterstevnet ..................................................................................... 104

10.300 Premiering ved Landsdelskretsstevner ............................................................. 104 10.301 Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner .......................................................................... 104

10.400 Rangering ....................................................................................................... 105 10.401 Innertierregelen .............................................................................................................. 105 10.402 Rangering ved individuelle konkurranser i bane og 15 meter ............................................... 105 10.403 Rangering ved individuelle konkurranser i felt .................................................................... 107 10.404 Rangering lagskyting bane ............................................................................................... 109 10.405 Faste trofeer ved Landsskytterstevnet .............................................................................. 109

10.500 Veiledning i utregning av pengepremier............................................................. 110 10.501 Siste premie ................................................................................................................... 110 10.502 Like resultater skal gi lik premie........................................................................................ 110 10.510 Premieutregning ved skjønn ............................................................................................. 110 10.511 Ved lite antall deltakere ................................................................................................. 110 10.512 Premieutregning etter system ........................................................................................ 111 Tabell 10.512 Eksempel på premieoppgjør for stevne - etter system ............................................ 112 Tabell 10.513 Eksempel på premieoppgjør for stevne - etter tabell .............................................. 113

101

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangeringsreglene, kan foretas av Skytterstyret.

10.100 PREMIERING 10.110 GENERELT Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300

10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse nybegynner ung se kap. 7). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier, se pkt. 10.400.

10.112 Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste osv. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. For øvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til.

10.113 Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre).

10.114 Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr. likevel pkt. 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt. 10.300.

10.115 Spesiﬁkasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift.

10.116 Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. Mesterskapsmedaljer, stjerner etc. dekkes av arrangementsavgiften.

102

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Resultatlister og premieoppgjør fra alle stevner, skal legges inn på dfs.no, under Mitt DFS innen 10 dager etter arrangementet. Resultater/premier skal minimum inneholde sum hovedskyting og finale. For bane og innendørsstevner skal 10- og 15-skudd også legges inn. Premiesummer skal spesifiseres. Unntak er interne stevner med deltakere kun fra eget lag. Her er det valgfritt å legge inn resultater, men det anbefales. Hvis det interne stevnet er klassesettende så skal det legges inn. -

Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier. Hvis en arrangør benytter gavepremier, skal dette fremkomme i premieoppgjøret. Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet. Dette gjelder også om utbetalingen går via DFS sentralt. DFS utbetaler premiebeløp til skytterlagene innen 60 dager etter avholdt stevne.

10.120 PREMIERTE SERIER For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: -

Bane: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). Dersom arrangør nytter gjenstandspremier for hele den 1/3 som premieres eller gavepremier til deler av de som premieres, kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd. Felt: I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet.

10.121 VANDREPREMIER Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommende trofé, avgjøres rekkefølgen ved rangering, jfr. pkt. 10.400.

103

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

10.200 PREMIERING VED LANDSSKYTTERSTEVNET 10.210 HOVEDSKYTING BANE (25-SKUDD) OG FELT (30-SKUDD) I hovedskytingen bane (25-skudd) og feltskytingen (30-skudd) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. Uavhentede premier blir ikke ettersendt.

10.211 GAVEPREMIER Det er opp til arrangøren om det skal være gavepremier på Landsskytterstevnet.

10.212 INNSKUDD Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen, som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre. Skytteren kan selv velge å delta og betale premieinnskudd kun i baneskyting eller kun i feltøvelsene ved oppmøte på Landsskytterstevnet.

10.213 AVLYSNING AV LANDSSKYTTERSTEVNET Ved avlysning av Landsskytterstevnet mellom påmelding og Landsskytterstevnets stevnestart, kan arrangør/DFS sentralt, beholde inntil halvparten av det innbetalte arrangementsinnskuddet. Ved delvis eller hel avlysning av Landsskytterstevnet etter Landsskytterstevnets oppstart, gis ingen tilbakebetaling for innbetalt arrangementsavgift.

10.300 PREMIERING VED LANDSDELSKRETSSTEVNER De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt. 10.120.

10.301 FASTE TROFEER VED LANDSDELSKRETSSTEVNER Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer. Rangering foretas etter innertierregelen.

104

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

10.400 RANGERING 10.401 INNERTIERREGELEN Med innertierregelen menes: I tilfeller med lik poengsum totalt eller på enkeltserie skal være den skytter som har flest innertiere rangeres foran. Ved like mange innertiere skal det rangeres på flest tiere, deretter niere, åttere osv., i den rekkefølge. Innertierregelen skal kun benyttes i de tilfeller av likhet som beskrives i regelverket pkt. 10.402, 10.403 og 10.404.

10.402 RANGERING VED INDIVIDUELLE KONKURRANSER I BANE OG 15 METER a) Innledende skyting bane og 15-meter (25-skudd) 1. Den som har flest poeng totalt går foran. a. Eksempel: 250 poeng går foran 249 poeng. 2. Ved likhet skal det rangeres på innertierregelen på hele 25-skudden. a. Eksempel 1: 238 med 4 innertiere går foran 238 med 3 innertiere. b. Eksempel 2: Skytter A og B har 248 med 10 innertiere. Skytter A skjøt 24 tiere og 1 åtter, mens skytter B skjøt 23 tiere og 2 niere. Skytter A rangeres foran fordi han har flest tiere. 3. Ved fortsatt likhet skal det rangeres på antall poeng på siste serie. a. Eksempel: Skytter A har skutt 50+50+49+100=249, mens skytter B har skutt 50+50+50+99=249. Begge skyttere har 249 poeng og har like mange innertiere, tiere osv. på 25-skudden. Skytter A rangeres foran fordi han har flest poeng på siste serie. 4. Ved fortsatt likhet skal det rangeres etter innertierregelen på siste serie. a. Eksempel 1: Skytter A og B har 250 poeng med 15 innertiere. På siste serie skjøt skytter A skjøt 100 med 7 innertiere, mens skyter B skjøt 100 med 5 innertiere. Skytter A rangeres foran fordi han har flest innertiere på siste serie. b. Eksempel 2: Skytter A og B har 245 poeng med like mange innertiere, tiere, niere osv. på 25-skudden. Begge skyttere skjøt 97 poeng med 4 innertiere på siste serie. Skytter A skjøt 8 tiere, 1 nier og 1 åtter, mens skytter B hadde 7 tiere og 3 niere. Skytter A rangeres foran fordi han hadde flere tiere. 5. Ved fortsatt likhet skal det rangeres tilsvarende som ved pkt. 3 og 4 for nest siste serie. Ved fortsatt likhet den tredje siste serien osv. 6. Hvis skytterne har skutt likt på alle serier skal de ha delt plassering. Ved skivefordeling til en finale gjennomføres loddtrekning. Ved delt plassering om siste plass i finale skal rangering avgjøres ved omskyting av siste serie fra innledende skyting. a. Eksempel: Skytter A skjøt 49+50+50+100=249 med 14 innertiere på innledende skyting. Skytter B skjøt helt likt. Begge skyttere hadde også like mange innertiere, tiere og niere på alle seriene. De kan ikke skilles og er da helt like.

105

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

b) Mesterskap bane og 15 meter (finale) 1. Den som har mest poeng totalt går foran. a. Eksempel: 345 poeng går foran 344 poeng. 2. Ved fortsatt likhet skal det rangeres etter innertierregelen på finalen (omgangen) (maks 350 med 10 innertiere). a. Eksempel 1: Både skytter A og B har 250 poeng etter innledende skyting. I finalen skyter skytter A 100 poeng med 8 innertiere (totalt 350 poeng med 8 innertiere), mens skytter B skyter 100 poeng med 7 innertiere (totalt 350 poeng med 7 innertiere). Skytter A vinner fordi han har flere innertiere enn skytter B i finalen. b. Eksempel 2: Skytter A har 250 poeng etter innledende skyting og skytter B har 249 poeng. I finalen skyter skytter A 99 poeng med 5 innertiere (totalt 349 med 5 innertiere), mens skytter B skyter 100 poeng med 6 innertiere (totalt 349 med 6 innertiere). Skytter B vinner fordi han har flere innertiere enn skytter A i finalen. c. Eksempel 3: Skytter A har 250 poeng etter innledende skyting og skytter B har 249 poeng. I finalen skyter skytter A 99 poeng med 6 innertiere, mens skytter B skyter 100 med 6 innertiere. Begge skyttere har dermed 349 poeng med 6 innertiere. Skytter B vinner fordi han har flere tiere i finalen enn skytter A (skytter B har 10 tiere, mens skytter A har 9 tiere i finalen). 3. Ved fortsatt likhet skal den skytteren som var best rangert etter innledende skyting rangeres foran. a. Eksempel: Skytter A har skutt 50+50+49+100=249, mens skytter B har skutt 50+50+50+99=249. Begge skyttere har 249 poeng og har like mange innertiere, tiere osv. på 25-skudden. Skytter A rangeres foran etter innledende skyting fordi han har flest poeng på siste serie. I finalen ligger skytter A på skive 1 og skytter B på skive 2. Begge skyter 100 poeng med 7 innertiere (totalt 349 med 7 innertiere) og er dermed helt like. Skytter A vinner fordi han var bedre innledningsvis enn skytter B. 4. Ved fortsatt likhet om én eller flere av tre første plassene, skal rangering på stevner med avsluttende finale avgjøres ved omskyting av finalen. På stevner med fortløpende mesterskapsomgang skal det være delt plassering. a. Eksempel: Skytter A skjøt 49+50+50+100=249 med 14 innertiere på innledende skyting. Skytter B skjøt helt likt. Begge skyttere hadde også like mange innertiere, tiere og niere på alle seriene. De er da helt likt etter innledende skyting. Før finalen trekkes det lodd om hvilken skive de skal ha. Skytter B får skive 1 og skytter A får skive 2. I finalen skyter begge 99 med 6 innertiere, totalt 349+99=348 med 6 innertiere. De kan ikke skilles i finalen fordi begge skjøt 1 nier, 3 tiere og 6 innertiere. Siden de var likt innledningsvis kan de heller ikke skilles der. Ved mesterskap med fortløpende omgang får skytterne delt 1. plass, mens på mesterskap med avsluttende omgang skal rangering avgjøres ved omskyting av omgangen. Ved fortsatt likhet skal det være ny omskyting osv. c) Mesterskap bane og 15 meter (fortløpende finale) Ovenstående punkt 10.402 a og b, gjelder ikke hvor finalen skytes fortløpende. Stevner med fortløpende finaleomgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35 skudd. Ved likhet skal det være delt plassering. 1. Eksempel: Skytter A skjøt 347 med 17 innertiere, mens skytter B skjøt 347 med 26 innertiere. Skytter B rangeres foran fordi hen har flere innertiere. 2. Eksempel: Begge skyttere har skutt 343 med like mange innertiere, tiere, niere etc. De får delt plassering.

106

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

10.403 RANGERING VED INDIVIDUELLE KONKURRANSER I FELT a) Innledende skyting felt (30-skudd) 1. Den som har flest treff totalt går foran. a. Eksempel: Skytteren med 30 treff rangeres foran skytteren med 29 treff. 2. Ved fortsatt likhet etter forrige pkt. skal det rangeres etter antall innertreff på hele 30-skudden. a. Eksempel: Skytteren med 29/15 rangeres foran skytteren med 29/13. 3. Ved fortsatt likhet etter forrige pkt., skal det rangeres på antall treff på siste hold, deretter nest siste hold osv. a. Eksempel: Både skytter A og B skjøt 29/20. Skytter A skjøt 5 treff på siste hold, mens skytter B skjøt 6 treff. Skytter B rangeres foran fordi han skjøt flest treff på siste hold. 4. Ved fortsatt likhet etter forrige pkt., skal det rangeres på innertreff på siste hold, deretter nest siste hold osv. a. Eksempel: Skytter A og B har 30/25. Begge skyttere skjøt 6 treff på alle hold. Begge skyttere skjøt også 6/6 siste hold. Skytter A skjøt 6 innertreff på nest siste hold, mens skytter B skjøt 5 innertreff. Skytter A rangeres foran fordi han hadde flest innertreff på nest siste hold. 5. Ved fortsatt likhet skal skytterne ha delt plassering. Ved skivefordeling til en finale gjennomføres loddtrekning. Ved delt plassering om siste plass i finale skal rangering avgjøres ved omskyting. Program for omskyting bestemmes av arrangør. a. Eksempel: Både skytter A og B er likt innledningsvis med H1: 6/4, H2: 6/6, H3: 6/5, H4: 6/6 og H5: 6/5. De kan ikke skilles.

107

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

b) Mesterskap felt (avsluttende finale) 1. Den som har flest treff totalt går foran. a. Eksempel: Skytteren med 40 treff rangeres foran skytteren med 39 treff. 2. Ved likhet etter forrige pkt. skal det rangeres etter antall innertreff på finaleskytingen (maks 42/12). a. Eksempel 1: Skytter A skjøt 30/30 i innledende skyting, mens skytter B skjøt 30/15. I finalen skjøt skytter A 12/11 (totalt: 30+12/12=42/11) og skytter B 12/12 (totalt: 30+12/12=42/12). Skytter B rangeres foran fordi han skjøt flest innertreff i finalen. b. Eksempel 2: Skytter A skjøt 29 treff i innledende skyting, mens skytter B skjøt 30 treff. Skytter A skjøt 12/9 i finalen (totalt: 29+12/9=41/9), mens skytter B skjøt 11/10 (totalt: 30+11/10=41/10). Skytter B rangeres foran fordi han har flest innertreff i finalen. c. Eksempel 3: Skytter A skjøt 29 treff i innledende skyting, mens skytter B skjøt 30 treff. Skytter A skjøt 12/8 i finalen (totalt: 29+12/8=41/8), mens skytter B skjøt 11/7 (totalt: 30+11/7=41/7). Skytter A rangeres foran fordi han har flest innertreff i finalen. 3. Ved fortsatt likhet etter forrige pkt., skal den skytteren som var best rangert etter innledende skyting rangeres foran. a. Eksempel 1: Skytter A hadde 30 treff i innledende skyting, mens skytter B hadde 28. I finalen skyter skytter A 10/6 (totalt: 30+10/6=40/6), mens skytter B skyter 12/6 (totalt: 28+12/6=40/6). Skytter A vinner fordi han var best rangert etter innledende skyting (flest treff). b. Eksempel 2: Både skytter A (H1: 6/4, H2: 6/6, H3: 6/5, H4: 6/6 og H5: 6/5) og B (H1: 6/5, H2: 6/6, H3: 6/5, H4: 6/6 og H5: 6/4) har 30/26 etter innledende skyting. I finalen skyter begge 12/11, totalt 42/11. Skytter A vinner fordi han var best rangert etter innledende skyting (flest innertreff på siste hold). 4. Ved fortsatt likhet om én eller flere av tre første plassene, skal rangering på stevner med avsluttende finale avgjøres ved omskyting av finalen. Program for omskytingen bestemmes av arrangør. På stevner med fortløpende mesterskapsomgang skal det være delt plassering. a. Eksempel: Både skytter A og B er likt innledningsvis med H1: 6/4, H2: 6/6, H3: 6/5, H4: 6/6 og H5: 6/5. De kan ikke skilles. I finalen skyter begge 11/8, totalt 30+11/8=40/8. De er likt etter finalen (delt 1. plass), og siden de også var likt innledningsvis kan de ikke skilles. Ved mesterskap med fortløpende finale skal de ha delt plassering, mens det ved mesterskap med avsluttende finale skal skytes om. Ved fortsatt likhet skal det være ny omskyting osv.

c) Mesterskap felt (fortløpende finale) Ovenstående punkt 10.403 a og b, gjelder ikke hvor finalen skytes fortløpende. Stevner med fortløpende finaleomgang rangeres etter treff/innertreff på samtlige 42 skudd.

108

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

10.404 RANGERING LAGSKYTING BANE I lagskytinger skal det ved lik poengsum rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. Ved fortsatt likhet skal det foretas omskyting når dette gjelder 1. plassen. Ved likhet om øvrige plasseringer blir det delt plassering uten omskyting.

10.405 FASTE TROFEER VED LANDSSKYTTERSTEVNET Det skal foretas omskyting i tilfelle poenglikhet ved tildeling faste trofeer på Landsskytterstevnet. Detaljer fremgår av vedlegg 5.

109

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

10.500 VEILEDNING I UTREGNING AV PENGEPREMIER 10.501 SISTE PREMIE Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet, forutsatt at den ikke må deles på flere skyttere.

10.502 LIKE RESULTATER SKAL GI LIK PREMIE Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie.

10.510 PREMIEUTREGNING VED SKJØNN 10.511 Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite, vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn. Eksempel: a. 9 deltakere, innskudd kr 10,- pr deltaker. I alt kr 90,- til fordeling. b. En tredjedel skal ha premie, dvs. 3 deltakere. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredjeplass. Her må en velge en av to ting, enten dele siste premie på tre, eller bruke 10-er-regelen for å rangere de tre på tredjeplass. c. Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie. 1. premie.................. kr 40,00 2. premie.................. kr 30,00 3. premie.................. kr 20,00: 3 = kr 6,67 Sum fordelt: kr 90,00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste, kan en regne ut 5 premier, de tre siste like. Dette vil føre til at 1. og 2. premie må bli betydelig mindre, hvilket ville være urettferdig overfor de to første. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten, vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten.

110

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

10.512 Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3,- pr deltaker. Redegjøring for utregningen: Kolonne 1:

Skytterens navn og plassering.

Kolonne 2:

Resultatene for de 25 første på premielisten (1/3 av deltakerne).

Kolonne 3:

Premieringspoeng. Siste premie gis 1, nestsiste 2 poeng osv. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng, gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene. Nr. 1, 2 og 3 har fått gavepremie. Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier, kan en evt. gi et topptillegg i premiepoeng. Beløp til fordeling pr. premiepoeng blir her kr. 500/149

Kolonne 4:

Kr. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr. premiepoeng.

Kolonne 5:

Innskuddet. Dette skal legges til premien etter premiepoeng.

Kolonne 6:

Summen av premiepoeng og innskuddet.

Kolonne 7:

Antall gavepremier.

Kolonne 8:

Trekk for gavepremier. Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. Det må kontrolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn pengepremien. Dersom den er det, skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt.

Kolonne 9:

Pengepremie som utbetales den enkelte skytter.

111

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

Tabell 10.512 Eksempel på premieoppgjør for stevne - etter system Premieoppgjør for skyting 5 stående. Lik rangering skal gi lik premie. Innskudd kr. 10,-. Sum antall premiepoeng blir 316. Beløp pr. premiepoeng kr. 1,58 (kr. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1, 2 og 3. 75 deltakere á kr 10 = kr 750, til fordeling. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. 10,- = kr. 250,- Til fordeling pr. premiepoeng (kr. (750250)) = kr. 500,1

5 Premiebeløp

Plass

Poeng

Premieringspoeng

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

50 48 46 45 (889XX) 45 (8999X) 44 (789XX) 44 (8899X) 44 (89999) 43 41 40 (7788X) 40 (7788X) 40 (78889) 39 (6779X) 39 (67899) 38 (6688X) 38 (6688X) 38 (77789) 37 (377XX) 37 (5778X) 37 (67789) 37 (77779) 36 (4679X) 36 (46899) 35

28 25 23 22 21 19 18 17 16 14 13 13 12 11 10 9 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Kr etter poeng kr 45 kr 40 kr 36 kr 34 kr 33 kr 30 kr 29 kr 28 kr 25 kr 22 kr 21 kr 21 kr 19 kr 17 kr 16 kr 14 kr 14 kr 13 kr 10 kr 9 kr 8 kr 7 kr 4 kr 3 kr 2

Sum:

316

kr 500

9 Utbetalt Ant. Trekk for til Innskudd Totalt gavep. gavepremier skytter Kr 10 Kr 55 1 kr 55 kr 0 Kr 10 Kr 50 1 kr 50 kr 0 Kr 10 Kr 46 1 kr 46 kr 0 Kr 10 Kr 44 kr 44 Kr 10 Kr 43 kr 43 Kr 10 Kr 40 kr 40 Kr 10 Kr 39 kr 39 Kr 10 Kr 38 kr 38 Kr 10 Kr 35 kr 35 Kr 10 Kr 32 kr 32 Kr 10 Kr 31 kr 31 Kr 10 Kr 31 kr 31 Kr 10 Kr 29 kr 29 Kr 10 Kr 27 kr 27 Kr 10 Kr 26 kr 26 Kr 10 Kr 24 kr 24 Kr 10 Kr 24 kr 24 Kr 10 Kr 23 kr 23 Kr 10 Kr 20 kr 20 Kr 10 Kr 19 kr 19 Kr 10 Kr 18 kr 18 Kr 10 Kr 17 kr 17 Kr 10 Kr 14 kr 14 Kr 10 Kr 13 kr 13 Kr 10 Kr 12 kr 12 Kr 250

Merk: Beløpene er rundet av til hele kroner.

112

Kr 750

Kr 151

Kr 599

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

Tabell 10.513 Eksempel på premieoppgjør for stevne - etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabellen under gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3, og med et innskudd på kr. 10. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra. Deltakere: Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum premier:

Deltakere: Plass 1 2 3 4 Sum premier:

Eksempel på tabelloppsett med 10 kr i innskudd Deltakere: 24 Deltakere: 21 Deltakere: Plass Premie Plass Premie Plass 1 kr 46 1 kr 45 1 2 kr 41 2 kr 40 2 3 kr 37 3 kr 35 3 4 kr 32 4 kr 30 4 5 kr 28 5 kr 25 5 6 kr 23 6 kr 20 6 7 kr 19 7 kr 15 8 kr 14

30 Premie kr 46 kr 43 kr 39 kr 35 kr 32 kr 28 kr 25 kr 21 kr 17 kr 14 Kr 300

Deltakere: Plass 1 2 3 4 5 6 7 8 9

27 Premie kr 46 kr 42 kr 38 kr 34 kr 30 kr 26 kr 22 kr 18 kr 14

Sum premier:

Kr 270

Sum premier:

Kr 240

Sum premier:

Kr 210

12 Premie kr 42 kr 34 kr 26 kr 18 Kr 120

Deltakere: Plass 1 2 3

9 Premie kr 40 kr 30 kr 20

Deltakere: Plass 1 2

6 Premie Kr 37 Kr 23

Deltakere: Plass 1

Sum premier:

Kr 90

Sum premier:

Kr 60

Sum premier:

113

18 Premie kr 44 kr 39 kr 33 kr 27 kr 21 kr 16

Deltakere: Plass 1 2 3 4 5

15 Premie Kr 43 Kr 30 Kr 27 Kr 23 Kr 17

Sum premier:

Kr 180

Sum premier:

Kr 150

3 Premie Kr 30

Deltakere: Plass 1

2 Premie Kr 20

Kr 30

Sum premier:

Kr 20

Skytterboka – Kapittel 10: Premiering og rangering

114

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

KAPITTEL 11:

KONKURRANSER, STEVNEREGLER OG SKYTEPROGRAM 11.100 Skyteprogram .............................................................................116 11.110 Mesterskapsprogram i baneskyting ............................................................................... 116 11.120 Mesterskapsprogram i feltskyting .................................................................................. 119 11.130 Skyteprogram 15 meter (innendørs) ............................................................................... 121 11.140 Stangskyting ................................................................................................................. 124 11.150 Felthurtigskyting ........................................................................................................... 125 11.160 Samlagsskyting ............................................................................................................ 126 11.170 Andre programmer ....................................................................................................... 127

11.200 Stevneregler ...............................................................................128 11.210 Generelle bestemmelser............................................................................................... 128 11.220 Landsskytterstevnet ..................................................................................................... 129 11.240 Landsdelskretsstevner.................................................................................................. 134 11.250 Samlagsstevner ............................................................................................................ 135 11.260 Nordiske konkurranser ................................................................................................. 135

115

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner, skyteprogram og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner, foretas av Skyttertinget. Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler. Nordisk ledermøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer. Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. Større programendringer må forelegges Skyttertinget.

11.100 SKYTEPROGRAM 11.110 MESTERSKAPSPROGRAM I BANESKYTING Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-, landsdels- og samlagsstevner. Det består av 25 skudd hovedskyting og 10 skudd finale/mesterskapsomgang. Dette utgjør til sammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd. De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «grunnlaget» (på 200/300 m). Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i tabellen på neste side.

116

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

Tabell 11.110.a

Mesterskapsprogram baneskyting 200 og 300 meter

Innledende 15-skudd Prøveskudd 1

Serie 1

10-skudd

Serie 2

Skudd

Tid

Fritt

3 min

Ligg

2 min

Ligg

3 min

Fritt

3 min

Ligg

2 min

Stå

3 min

3 4 5 V55 Åpen HK416 Kikkert

Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt

3 min 3 min 3 min 3 min 3 min

3 min2 3 min

5 5 5 5

Ligg Ligg Ligg Ligg

Tid 2 min 2 min 2 min 2 min

Valgfri 2 min

Ligg

2 min 2 min

Skudd Stilling

Serie 3

Klasse 2

Skudd Stilling

5 5 5 5

Kne Stå Stå

Kne

Tid 3 min 3 min 3 min 3 min

Valgfri 3 min

Ligg

3 min 3 min

Skudd Stilling 5 5 5 5

Prøveskudd 2

Prøveskudd 1

Serie 5

Tid

Skudd

Tid

Skudd

Stilling

Tid

Skudd

Tid

Ligg

2 min

Fritt

3 min

Ligg

3 min

Fritt

3 min

Ligg

75 sek

Kne

2 min

Fritt

3 min 3+3+4 Stå+kne+ligg 3 min

Fritt

3 min3

Ligg

75 sek

Fritt

3 min3

Ligg Kne Kne

Ligg

2 min

2 min 2 min

2 min

Valgfri 2 min

Ligg

Serie 4

Ligg

2 min 2 min

Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt

3 min

6+4

3 min

6+4

Kne+ligg

3 min

Ligg

3 min 3 min

10 10

Merknader: 1: Åpen klasse gis anledning til å skyte omgang på åpne stevner, men all premiering foretas på 25-skudd. 3: På Landsskytterstevnet er skytetiden på prøveskudd før omgang for kl. 3-5 1 minutt.

117

3 min

3 min 3+3+4 Stå+kne+ligg 3 min

3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. 3 enkle skudd á 1 minutt 3 enkle skudd á 1 min.

2: Skytetiden på prøveskuddserie 1 i klasse HK416 på Landsskytterstevnet er 5 minutter.

Kne+ligg

3 min 3+3+4 Stå+kne+ligg 3 min

Prøveskudd på papp skytes slik: Før 15-skudd: Før 10-skudd: Før omgang:

Finale Omgang

3 min

Valgfri

3 min

Ligg

3 min

Fritt Fritt Fritt -1

Fritt Fritt

3 min

3 min3 3 min -

3 min 3 min

Skudd Stilling 10 10 10 10 -

10 10

Ligg Ligg Ligg Ligg -

Ligg Ligg

Tid 75 sek 75 sek 75 sek 75 sek -

75 sek 75 sek

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

Tabell 11.110.b

Mesterskapsprogram baneskyting 100 m

15-skudd Prøveskudd 1

Serie 1

Serie 2

Skudd

Tid

Fritt

3 min

Ligg

2 min

Ligg

3 min

Fritt

3 min

Ligg

2 min

Ligg

3 min

Fritt

ER J

Fritt

SK1

Fritt

SK2

Fritt

Jeger

Fritt

V65

Fritt

V75

Fritt

3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min

Prøveskudd på papp skytes slik: Før 15-skudd: Før 10-skudd: Før omgang:

5 5 5 5 5 3 5 5

Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg

Tid 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min

Skudd Stilling 5 5 5

Ligg Kne Stå

Ligg

5 5

Kne

Ligg

Tid 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min

Prøveskudd 2

Skudd Stilling 5 5 5

Serie

Tid

Skudd

Stilling

Tid

Skudd

Tid

Skudd

Stilling

Tid

Ligg

2 min

Fritt

3 min

Ligg

3 min

Ligg

2 min

Fritt

3 min

Ligg

3 min

Ligg Ligg Kne

2 min 2 min

2 min

Ligg

2 min

Prøveskudd 1

Skudd

Ligg

Serie 4

Tid

5 5

Finale Omgang

10-skudd

Serie 3

Klasse R

Skudd Stilling

Innledende

Ligg Ligg Ligg

2 min 2 min 2 min

Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt

3 min 3 min

10 6+4

3 min 3+3+4 3 min

Ligg Kne+ligg

3 min

Ligg

2 min

3 min

Fritt

3 min

Ligg

2 min

3 min

Ligg

Kne+ligg

3 min

6+4 6

Fritt

Stå+kne+ligg

3 min 3 min

3 min

Ligg

3 min

Ligg

3 min

Fritt Fritt -

Fritt Fritt

3 min 3 min -

3 min 3 min

10 10 -

10 10

Ligg

2 min

Ligg

75 sek

Ligg Ligg

2 min 3 min

3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. 3 enkle skudd á 1 minutt 3 enkle skudd á 1 min.

Diverse: -

Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1,5 min.

118

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.120 MESTERSKAPSPROGRAM I FELTSKYTING -

Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting, landsdelskrets- og samlagsstevner. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang, til sammen 42 skudd. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i tabellen under. Det skal kun benyttes offisielle feltfigurer i mesterskapene. Figurene skal stå alene, og ikke settes i gruppe sammen med samme eller andre figurer. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55, klasse 2, klasse 1, kikkertklassen og eldre junior, i tillegg til felles mesterskap for klasse 2-5, V55 og eldre junior.

Tabell 11.120.a

Klasse

Mesterskapsprogram feltskyting - Grovfelt

Hold 1 Skudd

Hold 2 Skudd

6 6 6 6 6 6 6 6 6 6

1 2 3 4 5 V55 EJ HK416 Åpen Kikkert

Skytestillinger: V55: Eldre junior: 1: 2-5: Kikkertklassen: HK416: Åpen klasse:

30-skudd Hold 3 Skudd

Hold 4 Skudd

Hold 5 Skudd

6 6 6 6 6 6 6 6 6 6

Finale Hold 6 Skudd 6+6 6+6 6+6 6+6 6+6 6+6 6+6 6+6 6+6

Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen. Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen. Liggende på alle hold. Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen. Liggende på alle hold. Liggende på alle hold. Kan velge mellom kne og liggende fra hold til hold.

Skytetid Etter arrangørens bestemmelser. Avstand Arrangøren kan velge mellom oppgitte og ukjente avstander på hvert hold. Diverse - Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. - Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse HK416 også i åpne stevner.

119

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

Tabell 11.120.b

Mesterskapsprogram feltskyting – Finfelt

30-skudd Klasse

Finale

Hold 1 Skudd

Hold 2 Skudd

Hold 3 Skudd

Hold 4 Skudd

Hold 5 Skudd

Hold 6 Skudd

6 6 6 6 6 6 3 6 6

6+6 6+6 6+6 6+6 6+6

NU R ER J SK1 SK2 Jeger V65 V75

Skytestillinger: Junior: SK2: Resten:

Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen. Minst ett hold på kne, resten ligg. Liggende på alle hold.

Skytetid Etter arrangørens bestemmelser. Enkeltskuddsvåpen skal ha ett minutt lengre skytetid. Avstand 100 meter +/- 5 meter. Avvik fra 100 meter skal oppgis. Prøveskudd På Landsskytterstevnet har samtlige klasser med finale fritt antall prøveskudd i 3 minutter før finaleskytingen. Ferdigstilling Alle hold i finfeltskyting har utgangsstilling ferdigstilling.

120

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.121 Feltskyting for klasse HK416 a) For lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner se pkt. 11.231, 11.245 og 11.256. b) På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for HK416. I stevner med eget opplegg for HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander, se kap. 9. c) Ingen avstander for HK416 skal uansett være over 400 meter. d) Når HK416-skyttere følger opplegget for de øvrige klasser, og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger, sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. e) I feltstevner med ukjente avstander, og hvor klasse HK416 skyter grovfelt, skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først.

11.130 SKYTEPROGRAM 15 METER (INNENDØRS) Det finnes to likestilte alternativer til konkurranseprogram på 15 meter. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i tabellen på neste side. Både alternativ 1 og 2 består av 25 skudd hovedskyting og 10 skudd finaleomgang, til sammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd. De tre første femskuddseriene benevnes gjerne «15-skudden» eller «klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de følgende 10 skudd «10-skudden» eller «grunnlaget».

121

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

Tabell 11.130 Mesterskapsprogram 15 meter (innendørs) Alternativ 1 (15 meter): 15-skudd Prøveskudd

Serie 1

Serie 2

Innledende Serie 3

Klasse Skudd Tid Skudd Stilling Tid Skudd Stilling Tid Skudd Stilling 1 Fritt 5 Ligg 5 Ligg 5 Ligg 2 Fritt 5 Ligg 5 Kne 5 Ligg 3 Fritt 5 Ligg 5 Stå 5 Kne 4 Fritt 5 Ligg 5 Stå 5 Kne 5 Fritt 5 Ligg 5 Stå 5 Kne V55 Fritt 5 Ligg 5 Kne 5 Ligg Åpen Fritt 5 Valgfri 5 Valgfri 5 Valgfri Kikkert Fritt 5 Ligg 5 Ligg 5 Ligg NU Fritt 5 Ligg 5 Ligg 5 Ligg 3 min 2 min 3 min R Fritt 5 Ligg 5 Ligg 5 Ligg ER Fritt 5 Ligg 5 Ligg 5 Ligg J Fritt 5 Ligg 5 Kne 5 Ligg EJ Fritt 5 Ligg 5 Stå 5 Kne SK1 Fritt 5 Ligg 5 Ligg 5 Ligg SK2 Fritt 5 Ligg 5 Kne 5 Ligg Jeger Fritt 3 Ligg 3 Ligg 3 Ligg V65 Fritt 5 Ligg 5 Ligg 5 Ligg V75 Fritt 5 Ligg 5 Ligg 5 Ligg Diverse: Prøveskudd på manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min. Alternativ 1 skal benyttes på landsdelskretsmesterskap innendørs. Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). Klasse EJ kan også skyte om mesterskapet i klasse 3-5+EJ når det skytes samme program.

122

Tid

2 min

Skudd 10 6+4 3+3+4 3+3+4 3+3+4 6+4 10 10 10 10 10 6+4 3+3+4 10 6+4 6 10 10

Finale

10-skudd

Omgang

Serie 4

Serie 5

Stilling Ligg Kne+ligg Stå+kne+ligg Stå+kne+ligg Stå+kne+ligg Kne+ligg Valgfri Ligg Ligg Ligg Ligg Kne+ligg Stå+kne+ligg Ligg Kne+ligg Ligg Ligg Ligg

Tid

3 min

Skudd 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10

Stilling Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg

Tid 75 sek 75 sek 75 sek 75 sek 75 sek 75 sek 75 sek 2 min 2 min 2 min 75 sek 2 min 3 min

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

Alternativ 2 (15 meter):

Innledende

Finale

15-skudd Prøveskudd Klasse 1 2 3 4 5 V55 Åpen Kikkert NU R ER J EJ SK1 SK2 Jeger V65 V75

Diverse: -

Skudd Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt

Tid 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min

Serie 1 Skudd 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 3 5 5

Stilling Ligg Ligg Kne Kne Kne Ligg Valgfri Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Kne Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg

Serie 2 Tid 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min

Skudd 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 3 5 5

Stilling Ligg Kne Stå Stå Stå Kne Valgfri Ligg Ligg Ligg Ligg Kne Stå Ligg Kne Ligg Ligg Ligg

Serie 3 Tid 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min

Skudd 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 3 5 5

Stilling Ligg Ligg Kne Kne Kne Ligg Valgfri Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Kne Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg

Prøveskudd på manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min. *Serie 4 kan alternativt skytes som 2 serier med skytetid på 3 og 2 minutter. Serien skal anvises samlet. Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). Klasse EJ kan også skyte om mesterskapet i klasse 3-5+EJ når det skytes samme program

123

Tid 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min

Skudd 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 5+5 3+3 5+5 5+5

10-skudd

Omgang

Serie 4*

Serie 5

Stilling Ligg Kne+ligg Stå+kne Stå+kne Stå+kne Kne+ligg Valgfri Ligg Ligg Ligg Ligg Kne+ligg Stå+kne Ligg Kne+ligg Ligg Ligg Ligg

Tid 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min 4 min

Skudd 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10

Stilling Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg

Tid 75 sek 75 sek 75 sek 75 sek 75 sek 75 sek 75 sek 2 min 2 min 2 min 75 sek 2 min 3 min

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.140 STANGSKYTING Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. Skyteprogrammet er følgende: a) Skuddantallet er ubegrenset. b) Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. c) Figurene skal være 1 stk. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand, og 1 stk. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. Hvis Stang-skyting skytes på 100 og 200 meters skytebaner, endres figurstørrelsene. For Småen på 100 meter gjelder høyde 23,5cm, bredde 19,2cm. For Småen på 200 meter gjelder høyde 46,9cm og bredde 38,5cm. For 1/4-figur 100 meter gjelder høyde 15cm og bredde 22,3cm. For 1/4-figur 200 meter gjelder høyde 30cm og bredde 44,5cm. d) Skytestillingen er fri. Utgangsstillingen er liggende ferdigstilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen, med fullt magasin, geværet ladd og sikret. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». e) For HK416 skal Stang-skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet. Magasiner for etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner. f) På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. g) Stangskyting gjennomføres for klasse eldre rekrutt, junior, eldre junior, åpen klasse, klasse 1, 2, 3, 4, 5, kikkertklassen, HK416, V55, V65 og V75. h) Kikkertklassen og HK416 deltar ikke i finaler/mesterskap. Klasse HK416 kan ha eget mesterskap.

124

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.150 FELTHURTIGSKYTING a) Antall skudd i felthurtig er maksimum 6. Det skal være 3 mål, 2 stk «Småen» på maks. 150 m og 1 stk. 1/4 figur på maks. 225 m eller alternativt 1 stk. 1/3 figur på maks. 275 m. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. b) I felthurtigskyting skal det i mesterskap på samlagsnivå og høyere brukes elektronisk tidtakerutstyr som registrerer tiden når skudd avfyres eller treffer skiven (f.eks. innebygd tidtakersystem, shot timer eller lignende). c) Skytingens utførelse: Det skal skytes ett treff mot hver av de tre figurer i fastsatt rekkefølge på kortest mulig tid. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. d) Skytestillingen er fri. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». e) Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær», våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Utgangsstillingen skal være reglementert militær grunnstilling. Reima kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». f) Følgende tilleggsregler gjelder for utgangsstillingen: • Skytteren stiller seg opp vendt mot skivene. • Hælene skal være sammen og på høyde med hverandre. • Det skal være ca. en knyttneves avstand mellom innsiden av skotuppene. • Fot-retningen (senterlinjen mellom føttene) kan maksimalt være 45 grader til side for det første målet. • Knærne strake og kroppen oppreist i en rak posisjon. • Kroppen svakt hellende framover slik at vekten er midt over fotsålene. • Kolben på våpenet plasseres inntil skoen/foten, ikke foran skotuppen. • Våpenet skal peke skrått framover. • Armen som ikke holder våpenet skal henge naturlig ned, og hånden plasseres inntil hoften/yttersiden av låret. • Skytteren skal stå helt i ro til det kommanderes ild. g) Skyttere som etter at det er kommandert klar benytter feil utgangsstilling eller siger i utgangsstillingen/tjuvstarter gis en advarsel. Gjentar dette seg på neste forsøk diskvalifiseres skytteren. h) Disse regler gjelder også for klasse HK416. i) Felthurtigskyting gjennomføres for klasse eldre rekrutt, junior, eldre junior, åpen klasse, klasse 1, 2, 3, 4, 5, HK416, kikkertklassen, V55, V65 og V75. j) HK416 deltar i finaler/mesterskap på lik linje med skyttere i de øvrige klasser, med mindre det arrangeres egen finale. a. I de tilfeller klasse HK416 deltar i samme mesterskap som øvrige klasser, må skyttere som deltar med to våpen (sivilt og militært) på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé.

125

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.160 SAMLAGSSKYTING Ingen skytter kan delta på mer enn én samlagsskyting på ett og samme stevne. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner. 11.161 Samlagsskyting for senior a) Skyteprogram Skytingen foregår på 200/300 meter. Det laget med flest poeng etter etappe 4 vinner. Ved lik poengsum gjelder rangering etter kap. 10. Etappe 1 2 3 4

Hvem Program 1-5 1-5 Prøveskudd 3 min. 3 stå, 3 kne og 4 ligg på 3 min. 1-5 1-5

b) Klasse J, EJ, V55, V65 eller V75 kan også delta. De skyter samme program som klasse 1-5. c) Laget skal være forhåndsuttatt. d) Før siste etappe rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for etappe 1-3. På Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver etappe. 11.162 Samlagskyting for ungdomsklassene a) Skyteprogram Skytingen foregår på 100 meter. Det laget med flest poeng etter etappe 4 vinner. Ved lik poengsum gjelder rangering etter kap. 10. Etappe 1 2 3 4

Hvem R/ER R/ER J/EJ J/EJ

Program Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min. Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min. Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min. Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.

b) En skal i størst mulig grad benytte R/ER på etappe 1 og 2. c) Klasse J kan skyte etappe 1 eller 2, men må da skyte 6 kne og 4 ligg på 4 min. Tilsvarende kan klasse R og ER skyte etappe 3 eller 4. De må da skyte 6 kne og 4 ligg på 4 min. d) Laget skal være forhåndsuttatt. e) Før siste etappe rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for etappe 1-3.

126

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.163 Samlagsskyting for veteran a) Skyteprogram Skytingen foregår på 100 meter. Det laget med flest poeng etter etappe 4 vinner. Ved lik poengsum gjelder rangering etter kap. 10. Etappe 1 2 3 4

Hvem V65/V75 V65/V75 V55 V55

Program Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min. Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min. Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min. Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.

b) Klasse V55 kan skyte etappe 1 eller 2, men må da skyte 6 kne og 4 ligg på 4 min. Tilsvarende kan klasse V65 og V75 skyte etappe 3 eller 4. De må da skyte 6 kne og 4 ligg på 4 min. c) Skyttere 65 år eller eldre fra andre klasser (V55 eller 1-5) kan erstatte skyttere i V65/V75 (på V65-/V75- programmer) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V65/V75 på det aktuelle stevnet. d) Laget skal være forhåndsuttatt. e) Før siste etappe rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for etappe 1-3.

11.170 ANDRE PROGRAMMER 11.171 Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane- og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. Ellers står arrangørene fritt til å fastlegge egne skyteprogrammer. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd.

127

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.200 STEVNEREGLER 11.210 GENERELLE BESTEMMELSER 11.211 Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 meter og 300 meter bane likestilt ved alle skytinger. 11.212 Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. innerblinker. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff, innertreff på alle hold. 11.213 Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS, unntatt for kikkertklassen og jegerklassen. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver/figurer i papp er forbudt mellom ild-kommando og fram til skivene er klistret. 11.214 Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn, bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje, få delta. 11.215 Spesialtilpasninger for ungdomsskyttere, klasse 1, 2 og veteraner 1. Ungdomsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m, har de (unntatt kl NU og R) rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. Ved slik deltaking skal ungdomsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. Ungdomsskytterne (unntatt klasse NU og rekrutt) har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. 2. Ungdomsskyttere unntatt NU, veteraner og klasse 1 og 2 kan delta i cup-, serie- og lagskytinger på 200/300m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen, dog kan ingen ungdom- eller veteranskytter delta på ungdom eller veteranlag og seniorlag under samme stevne. 3. Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for ungdomsskyttere (unntatt NU og rekrutt), kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser, og de kan delta i mesterskapsskytingen. 4. På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V75) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m, da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. 128

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.220 LANDSSKYTTERSTEVNET 11.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for LS: Til Nord-Norge landsdel hører de 9 samlagene i Nord-Norge landsdels krets. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 5 samlagene i Trønderkretsen. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. Til Sørlandet landsdel hører de 5 samlagene i Sørlandskretsen. Til Østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets, de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen. 11.222 Arena for Landsskytterstevnet Landsskytterstevnet tildeles etter turnus mellom de fem landsdelene. Følgende arenaer er tildelt arrangementet: 2027 Nord-Norge - Målselv 2028 Vestlandet - Voss 2029 Midt-Norge - Oppdal 2030 Sørlandet - Evje 2031 Østlandet 2032 Åpen 2033 Nord-Norge 2034 Vestlandet 2035 Midt-Norge 2036 Åpen 2037 Sørlandet 2038 Østlandet Merk: Kongsberg tilhører i denne turnus Østlandet landsdel. Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget hhv. 3 og 4 år før stevnet skal holdes. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de innkomne søknader. Dersom det ved søknadsfristens utløp ikke er søkere om å arrangere et landsskytterstevne, utlyser Norges Skytterstyre snarest stevnet på nytt til alle landsdeler. Norges Skytterstyre får i slike tilfeller fullmakt til tildeling av Landsskytterstevnet.

129

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.223 Uttrukne skytetider Alle på Landsskytterstevnet skal ha uttrukne skytetider. Fjorårets Skytterkonge/dronning, samt skytterprins og skytterprinsesse, skal tildeles skytetid i det siste laget for klasse 5. 11.224 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt. 11.225 Finaleomgang 1. I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 15% maksimum 25% av de beste i hovedskytingen. 2. De 15 beste skyttere i klasse 3-5 skyter i Kongelaget. De 15 beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Veteranlaget. De 15 beste skyttere i klasse 3-5 som er 22 år eller yngre deltar i Ungdomslaget. De 15 beste skytterne som er 22 år eller yngre i klasse 3-5 utgjør ungdomslaget. Ved likhet i poeng, rangeres det etter ordinære rangeringsregler for 25-skudd. Skyttere som er kvalifisert for både Kongelaget og Ungdoms- eller Veteranlaget skyter i begge finaler. I slike tilfeller teller skytterens resultat i Veteran-/ ungdomslaget kun i denne kåringen, mens skytingen i Kongelaget om sammenlagtpremiering for alle andre titler/trofeer/medaljer/stjerner. 3. Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Videre: a. Ved Skytterkonge, og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins. b. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytteprinsesse c. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – beste mann er Skytterprins d. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4. Skyttere i klasse V55, V65 og V75 får delta i finaleomgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. 5. Ungdomsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse.

130

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

6. Skyttere i klasse V55, V65 og V75 får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. I forkant av feltfinalen på landsskytterstevnet gis skyttere i V65 og V75 2 minutter prøveskudd. 7. I NM feltskyting for klasse 2-5, V55 og eldre junior skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. I finaleomgangen deltar minimum 15% og maksimum 25% av de beste i hovedskytingen. Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre, etter anmodning fra arrangøren, redusere til minimum 5% deltakelse. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. 8. De 15 beste skytterne på 30-skudden i NM feltskyting utgjør Feltlaget. Feltlaget skytes som siste finalelag i NM feltskyting. Ved likhet på treff/innertreff rangeres etter Skytterbokas punkt 10.423. I samme finalelag som Feltlaget skyter de 5 beste etter 30-skudden i hver av klassene EJ, Klasse 2 og V55. Ved likhet på treff/innertreff rangeres etter Skytterbokas punkt 10.423. 9. Ungdomsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. I forkant av feltfinalen på landsskytterstevnet gis skytterne 2 minutter prøveskudd. 11.226 Stangskyting 1. Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting (unntatt HK416). De 8 beste skytterne av de 16 finaledeltakerne på finaleskytingens hold 1 kvalifiserer seg til å skyte hold 2. Hvis en eller flere skyttere har likt antall treff med skytter på 8. plass på hold 1, skal alle disse gå videre til hold 2. Det benyttes rangering ved likt antall treff på innledende skyting, der den går foran som har flest treff på langholdet. Ved fortsatt likhet arrangeres omskyting. 2. Det arrangeres egen finale i Stangskyting for klasse HK416 på landsskytterstevnet. Finalen skal bestå av de 8 beste skytterne etter innledende skyting. De 4 beste skytterne etter hold 1 kvalifiserer seg for hold 2. Det benyttes samme rangeringsregler jfr. pkt. 1. 3. Finaleskytingen gjennomføres iht. egen instruks for Landsskytterstevnet. 4. Vinner av begge finalene tildeles oberst Stangs minnemedalje. Alle deltakere i finalen tildeles finalebeger i sølv.

131

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.227 Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting (unntatt HK416). Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Vinner av omskytingen deltar i finalen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Nammopokalen. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering. Det arrangeres egen finale i felthurtigskyting for klasse HK416 på Landsskytterstevnet. Finalen gjennomføres iht. egen instruks for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen. 11.228 Samlagsskyting Samlagsskyting for senior (kl. 1-5), for ungdom (R, ER, J og EJ) og for veteran (V75, V65 og V55) inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. Jfr. pkt. 11.160. 11.229 Lagsskyting Det gjennomføres lagskyting for skytterlag på Landsskytterstevnet. 1. og 2. etappe skytes liggende på 100m (10 skudd på 2 min.), og er forbeholdt skyttere i klasse 1, 2, V55, V65, V75, R, ER, J og EJ. 3. og 4. etappe skytes som et 10-skudds grunnlag på 2/300m, og er forbeholdt skyttere i klasse 3-5. Laget plukkes ut ifra resultatene på innledende skyting på LS. Det er utarbeidet egen instruks for denne skytingen. 11.230 Feltskyting for klasse HK416 Feltskytingen for klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt. 9.311 gjelder.

132

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.231 Landsskytterstevnet innendørs Regelverk for Landsskytterstevnet innendørs finnes i håndbok for LS innendørs. Skyttertinget 2026 vedtok følgende: 1. Landsskytterstevnet innendørs på 15 meter skal være et breddearrangement med høy kvalitet, hvor målet er å få flest mulig deltakere og PR for skyttersporten. 2. Arrangementet skal gjennomføres i et innendørsanlegg/hall med kapasitet til å gjennomføre innledende skyting for minst 1000 skyttere per dag. Arrangøren må sikre at skytehallen tilfredsstiller miljøkravene og får dispensasjon etter våpenforskriften ved søknad om tildeling. 3. Arrangementet skal av Norges Skytterstyre legges til steder med stor hotellkapasitet/nærhet til flyplass, og hvor den økonomiske byrden for skytterne og mulighet for god gjennomføring av arrangementet prioriteres. 4. Tidspunktet for arrangement må vurderes nøye i forhold til øvrig aktivitet og regionale terminlister, men fortrinnsvis første helg i februar. Stevnet skal kunne arrangeres på fem dager, inklusive eventuelle finaler (onsdag - søndag). 5. Arrangementet skal ha administrativ styring fra Skytterkontoret, med bistand fra lokale skytterlag for den tekniske gjennomføringen i henhold til håndbok for LS innendørs. 6. Norges Skytterstyre får fullmakt til å arbeide videre med arrangementet innenfor dagens rammer, og gis kompetansen til å vedta offisielt de sportslige betingelser med skyteprogrammer, herunder samt premierings ogmedaljereglementet for LS innendørs.

133

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.240 LANDSDELSKRETSSTEVNER 11.241 Bane-, innendørs- og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting, feltskyting og innendørs arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. Det er ikke premier fra sentralt nivå innendørs. For NordNorge landsdelskrets tillates en deling i tre kretser, på innendørs. 11.242 Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Innendørs er det valgfritt om finalen skytes fortløpende eller til slutt. Landsdelskretsmesterskap innendørs skal benytte mesterskapsprogram alternativ 1. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum de beste 15% i hovedskytingen i alle mesterskap. - Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30skudden») delta i finaleomgangen. 11.243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene. - Standard program og regler skal da brukes, jfr. pkt. 11.140 og 11.150 11.244 Samlagsskyting for senior (kl. 1-5), for ungdom (R, ER, J og EJ) og for veteran (V75, V65 og V55) inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting. Standardprogram, jfr. pkt. 11.160 skal benyttes, men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå. 11.245 Feltskyting for klasse HK416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt. 9.311 gjelder.

134

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

11.250 SAMLAGSSTEVNER 11.251 Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting, feltskyting og innendørs, samt skifelt og/eller skogsløp med skyting arrangeres hvert år i alle samlag. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner. 11.252 Finale til slutt Ved samlagsstevnene i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene. 11.253 Andre mesterskap/kåringer Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og ungdomsklassene, har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner/kåringer som skal inngå i samlagsstevner. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5, V55 og EJ på felt, og 3-5, EJ innendørs. 11.254 Lagskytinger Samlagene setter selv opp regler for lagskytinger på samlagsstevner. 11.255 Samlagsstevne innendørs 15 m, arrangeres etter program pkt. 11.130. 11.256 Feltskyting for klasse HK416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. kap. 9.

11.260 NORDISKE KONKURRANSER Det arrangeres årlig Nordisk senior- og ungdomsmesterskap. Hver nasjon deltar med 10 seniorskyttere, samt 5 ungdomsskyttere. Se program og regelverk for gjennomføringene på https://nordisk.dfs.no.

135

Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram

136

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

KAPITTEL 12:

MEDALJER OG MERKER 12.100 Medaljer og diplomer ...................................................................138 12.110 Landsskytterstevnet ..................................................................................................... 138 12.120 Landsdelskretsstevner (LDKS) ....................................................................................... 141 12.130 Samlagsstevner (SM) .................................................................................................... 143 12.140 Lagsmesterskapene ..................................................................................................... 143 12.150 Øvrige diplomer ............................................................................................................ 143 12.160 Den norske skyttermedalje............................................................................................ 144 12.170 Skytingens Dag ............................................................................................................. 145

12.200 Merker ........................................................................................146 12.210 Dugleiksmerket ............................................................................................................ 146 12.220 Norma-merket.............................................................................................................. 152 12.230 Skyttermerket............................................................................................................... 152 12.240 Det militære skarpskyttermerket ................................................................................... 152 12.250 NAIS-medaljene ........................................................................................................... 153 12.260 350-klubben baneskyting .............................................................................................. 153 12.270 350-klubben 15 meter ................................................................................................... 153 12.280 Skifeltmerket ................................................................................................................ 154 12.290 Forsvarsmerket i DFS .................................................................................................... 155

12.300 Medaljene og merkenes utførelse .................................................156 12.310 Medaljer og merker ....................................................................................................... 156 12.320 Liste med alle medaljer og merker ................................................................................. 157 12.330 Bilde av alle medaljer og merker .................................................................................... 159

137

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret.

12.100 MEDALJER OG DIPLOMER 12.101 Bestilling av medaljer og merker Alle sentrale medaljer og merker bestilles på nettbutikken til Det Frivillige Skyttervesen.

12.110 LANDSSKYTTERSTEVNET Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. Nammomedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet, landsdelskretsstevnene og samlagstevnene. 12.111 Mesterskapet klasse 3-5, bane (LS) Inntil 1000 deltakere 10 medaljer, fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer, fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. Er det over 2000 deltakere, skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. Deltakertallet i 3.-5. klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. 12.112 Prinsessemesterskapet (LS) Det utdeles Nammo-medalje i gylt, sølv og bronse.

138

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.113 Mesterskap i bane- og feltskyting for klassene V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen (LS) Utdeling av medaljer foretas etter tabellen under. I veteranklassene deles det ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. For klasse 1, 2 og kikkertklassen deles det ut gylt medalje til vinneren og sølvmedaljer til øvrige medaljevinnere. Utdeling av medaljer foregår etter følgende kriterier: Antall 1-10 11-25 26-50 51-100 101-200 201-300

Gylt medalje (til vinner) 1 1 1 1 1 1 Osv.

Antall sølvmedaljer 0 1 2 3 4 5

Alle med samme poengsum (treff/innertreff i feltskyting) som siste utdelte medalje skal ha medalje. Det deles ut kun en gylt medalje (til vinner). Resterende medaljevinnere skal ha sølv. 12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for klasse R, ER, J og EJ (LS) Klassevinnere (R, ER, J og EJ) tildeles gylt Nammo-medalje og diplom. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i gylt. Nammo-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting. Utdeling av medaljer foregår etter følgende kriterier: Antall Antall Nammo-medaljer (til vinner) Antall ungdomsmedaljer 1-25 1 2 26-50 1 3 51-200 1 4 201-300 1 8 401-500 1 9 5011 10 Alle med samme poengsum i baneskyting eller treff/innertreff i feltskyting, som siste utdelte ungdomsmedalje utdeles på, skal ha medalje.

139

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.115 Samlagsskyting (LS) Seniorklassene: Ese medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Ungdomsklassene (R, ER, J og EJ): Brødrene Lohne-medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Veteranklassene: Medalje i gylt, sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. 12.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje (LS) Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting og vinner av NM skogsløp (på LS). Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. 1, 2, 3 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av klasse R, ER, J og EJ i bane- og feltskyting, samt vinner av klasse J i NM skogsløp med skyting på LS. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet. 12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting (LS) Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting, jfr. pkt. 12.111. Deltakerantall i klasse 2-5, V55 og eldre junior skal legges til grunn for antall medaljer. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass, får samtlige medalje eller stjerne. 12.118 Stangmedaljen (LS) Tildeles vinneren av Stangskytingen. 12.119 HV-medaljen (LS) Tildeles vinneren av felthurtigskytingen.

140

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.120 LANDSDELSKRETSSTEVNER (LDKS) Landsdelskretsene bestiller medaljer og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk. 12.121 Mesterskapet klasse 3-5, bane (LDKS) 3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hvert påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje- og stjernevinnere. 12.122 Prinsessemesterskap (LDKS) Som under Landsskytterstevnet pkt. 12.112. 12.123 Mesterskap i bane-, innendørs og feltskyting for klassene V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen (LDKS) Utdeling av medaljer foretas etter tabellen under. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet, men den er påmontert annet bånd og er gravert med “landsdelskretsstevne”. Utdeling av medaljer foregår etter følgende kriterier: Antall 1-10 11-25 26-50 51-100 101-200 201-300

Gylt medalje (til vinner) 1 1 1 1 1 1 Osv.

Antall sølvmedaljer 0 1 2 3 4 5

Alle med samme poengsum (treff/innertreff i feltskyting) som siste utdelte medalje skal ha medalje. Det deles ut kun en gylt medalje (til vinner). Resterende medaljevinnere skal ha sølv. 12.124 Mesterskapene (innendørs, bane- og feltskyting) for R, ER, J og EJ (LDKS) Se pkt. 12.114 for antall medaljer og utforming av medaljen. Alle med samme poengsum i bane-/innendørsskyting eller treff/innertreff i feltskyting, som siste utdelte ungdomsmedalje utdeles på, skal ha medalje. 12.125 Samlagsskyting (LDKS) Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i samlagsskytingen for senior, ungdom og veteran på landsdelskretsstevner i baneskyting. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene.

141

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje (LDKS) Verneidrettsmedaljen: Tildeles vinneren av baneskyting i klasse 3-5 og feltskyting klasse 2-5, V55 og eldre junior i alle 9 kretser. Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr.1, 2, 3 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. R, ER, J og EJ i bane- og feltskyting. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før, utdeles stjerne til å feste på båndet. 12.127 Feltmesterskap samlet for kl. 2-5, V55 og EJ (LDKS) Tre medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme antall treff og innertreff som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne (se pkt. 10.421). Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje- og stjernevinnere. 12.128 Innendørsmesterskap samlet for kl. 3-5 og EJ (LDKS) 3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje. Det deles ikke ut stjerner innendørs. Skyttere i klasse eldre junior konkurrerer i tillegg til sitt eget mesterskap også om medaljene i mesterskapet for klasse 3-5/EJ.

142

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.130 SAMLAGSSTEVNER (SM) Samlagene bestiller sentrale medaljer, stjerner og diplom i god tid på DFS` nettbutikk. 12.131 Mesterskapene (innendørs, bane- og feltskyting) for R, ER, J og EJ (SM) Se pkt. 12.114 for antall medaljer og utforming av medaljen. Siste medalje deles ut til den som er best rangert iht. Skytterbokas regelverk for rangering i kap. 10.

12.140 LAGSMESTERSKAPENE Skytterlagene kan bestille diplom og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk. 12.141 Mesterskapsstjerner - for R, ER, J og EJ Ved mesterskap for ungdomsskyttere innen de enkelte skytterlag - lagsmesterskap kan nyttes mesterskapsstjerner.

12.150 ØVRIGE DIPLOMER 12.151 DFS’ diplom og diplom til lokale skytinger DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. Diplomet kan bestilles på DFS` nettbutikk.

143

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.160 DEN NORSKE SKYTTERMEDALJE 12.161 Om den norske skyttermedalje Samlagene bestiller medaljer, stjerner, krus og diplom på DFS` nettbutikk i etterkant av skytingen. Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Se tabell i pkt. 12.164 for antall medaljer. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. 1/4 av medaljene skal være gylte. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen. Skyttere i klasse NU, rekrutt, SK1 og SK2 kan ikke delta. Ingen kan få mer enn en medalje av hver sort. Vinnes gylt først, kan sølvmedalje fås siden. Den som står til gylt medalje, men har denne, får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje, men får sølvmedalje. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. Konkurransen kan avvikles som hjemmebaneskyting i skytterlag, ved at to eller flere lag går sammen og skyter samlet på en av disse lagenes baner, kretsvise avviklinger eller hele samlaget samlet. Vedtak om hvordan denne skytingen skal foregå fattes av ombudsmøtet. Skytingen skal avvikles på samme dato for hele samlaget. Det er kun anledning til å skyte i det samlaget skytteren tilhører. 12.162 Krus Fra 1999 ble det innført et keramikk-krus med DFS-emblem og motiv som sølvmedaljen. Kruset kan vinnes hvert 5. år man oppnår kravet til sølv. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammen med skytterlagene. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt. 12.163 Skyteprogram Samlagene står fritt til å velge om skytingen skal foregå innendørs med finkaliber på 15 meter, eller utendørs med grovkaliber på 200/300 meter. All skyting skal foregår på DFS-godkjente skiver. a. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. Anvisning etter hver serie. b. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 10 skudd (3 stående, 3 knestående og 4 liggende) på 3 min. c. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 10 skudd på 75 sek., utgangsstilling som for mesterskapsomgang.

144

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs. samlet poengsum for hele programmet), i alt 30 skudd. I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum, rangeres det etter innertierregelen. All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det Frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk. 12.164 Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje Antall deltakere

Antall gylte medaljer

Antall sølvmedaljer

1 - 29

30 - 36

37 - 43

44 - 49

50 - 56

57 - 63

64 - 69

70 - 76

77 - 83

84 - 89

90 - 96

97 - 103

104 - 109

110 - 116

117 - 123

124 - 129

130 - 136

137 - 143

144 - 149

150 - 156

157 - 160

12.170 SKYTINGENS DAG Norges Skytterstyre fastsetter en dag i året til arrangementet "Skytingens Dag" i skytterlagene som et markedsførings- og rekrutteringstiltak i DFS. Det er fritt opp til skytterlagene å avholde Skytingens Dag på et annet tidspunkt enn fastsatt av Norges Skytterstyre. Det gis anledning til å arrangere andre stevner på Skytingens Dag.

145

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.200 MERKER 12.210 DUGLEIKSMERKET Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. Det kan terminfestes flere arrangementsdager, men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. Unntatt Forsvarets personell, som kan skyte flere merkeskytinger samme år. Dugleiksmerket kan bæres på uniform.

146

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.211 Skyteprogram Dugleiksmerket 15-skudd Prøveskudd 1

Serie 1

10-skudd Serie 2

Serie 3

Prøveskudd 2

Serie 4

Klasse

Skudd

Tid

Skudd

Stilling

Tid

Skudd

Stilling

Tid

Skudd

Stilling

Tid

Skudd

Tid

Skudd

Stilling

1 2 3 4 5 V55 Åpen HK4164 MP74 Kikkert Jeger SK1 SK2 R ER3 J EJ1 V65 V75

Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt

3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min

5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 3 5 5 5 5 5 5 5 5

Ligg Kne Stå Stå Stå Kne Valgfri Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg

3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min

5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 3 5 5 5 5 5 5 5 5

Ligg Kne Kne Kne Kne Kne Valgfri Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Kne Ligg Ligg Kne Stå Ligg Ligg

2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min

5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 3 5 5 5 5 5 5 5 5

Ligg Kne Kne Kne Kne Kne Valgfri Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Kne Ligg Ligg

2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min 2 min

Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt Fritt

3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min 3 min

10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 6 10 6+4 10 10 6+4 3+3+4 10 10

Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Valgfri Ligg Ligg Ligg Ligg Ligg Kne+ligg Ligg Ligg Kne+ligg Stå+kne+ligg Ligg Ligg

Merknader til tabellen: 1. 2. 3. 4.

EJ kan i tillegg skyte på 200 meter. De skyter da samme program som klasse 3-5 og skyter da om seniormerket. Skyttere i klasse SK1 som er 20 år eller eldre skyter om seniormerket. Klasse ER og J kan i tillegg skyte på 200 meter. De skyter da samme program som klasse V55 og skyter da om seniormerket. HK416 og MP7 kan skyte på 30 og 50 meter i tillegg til 100 og 200/300 meter.

147

Tid

Merke

2 min Seniormerket (AD) 2 min Seniormerket (AD) 2 min Seniormerket (AD) 2 min Seniormerket (AD) 2 min Seniormerket (AD) 2 min Seniormerket (AD) 2 min Seniormerket (AD) 2 min Seniormerket (AD) 2 min Seniormerket (AD) 2 min Seniormerket (AD) 3 min Seniormerket (AD) 3 min Seniormerket (AD)/Ungdomsmerket (ADR)2 3 min Seniormerket (AD) 3 min Ungdomsmerket (ADR) 3 min Ungdomsmerket (ADR) 3 min Ungdomsmerket (ADR) 3 min Ungdomsmerket (ADR) 3 min Seniormerket (AD) 3 min Seniormerket (AD)

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.212 Merkekrav Valør Alle klasser Jegerklassen HK416 og MP7 Gullmerket 210 130 190 Sølvmerket 190 115 170 Bronsemerket 170 100 150 Merk: Det er ikke krav om å ha skutt bronse og/eller sølv før en får gullmerket. Det er derfor mulig å skyte seg direkte til gullmerket første gang. 12.213 Dugleiksmerke for senior og veteran a) 5-års medaljen Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette, får en 5-årsmedalje. Dvs. 6. året skytteren oppnår kravet til gylt merke. Stjerner og statuett. Det kan også vinnes tre stjerner (1., 2. og 3. stjerne). Sammen med 3. stjerne vinner man Dugleiksmerke-statuetten. Dvs. det 15. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen. a) Stjerner til Dugleiksmerke-statuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Dvs. 18., 21. 24., 27., osv. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene skal festes på statuettens sokkel. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler, får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres. b) Dugleiksmerke-fat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til Dugleiksmerke-fat med tilhørende diplom. Dvs. året etter at man har fått 3. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. statuettstjerne), 35 ganger, 40 ganger osv. får man diplom for hvert femte år. c) Utdeling Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerke-statuetten, stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. Skytteren må selv betale merker, stjerner, statuett, stjerne til statuett, Dugleiksmerke-statuett og Dugleiksmerke-fat. Dugleiksmerke-diplomet er gratis. d) Dugleiksmerke-skjold DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger.

148

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

e) Oversikt over merker, medaljer, stjerner og statuett for senior (inkl. HK416/MP7) Ant. år med gull 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Merkekode i Mitt DFS AD01 AD02 AD03 AD04 AD05 AD06 AD07 AD08 AD09 AD10 AD11 AD12 AD13 AD14 AD15 AD16 AD17 AD18 AD19 AD20 AD21 AD22 AD23 AD24 AD25 AD26 AD27, ADF0, ADF1 AD28 AD29 AD30 AD31 AD32, ADF2 AD33 AD34 AD35 AD36 AD37, ADF3 AD38 AD39 AD40 AD41 AD42, ADF4 AD43 AD44 AD45 AD46 AD47, ADF5 AD48 AD49 AD50 AD51 AD52, ADF6, ADG0 AD53 AD54 AD55 AD56 AD57, ADF7 AD58 AD59 AD60 AD61 AD62, ADF8 AD63 AD64 AD65 AD66 AD67, ADF9 AD68

149

Type merke Bronse Sølv Gull

5-årsmedalje 1. stjerne 2. stjerne 3. stjerne og Dugleiksmerkestatuetten 1. stjerne til Statuetten 2. stjerne til Statuetten 3. stjerne til Statuetten Dugleiksmerke-fat og diplom 4. stjerne til Statuetten 5. stjerne til Statuetten og diplom 6. stjerne til Statuetten Diplom 7. stjerne til Statuetten 8. stjerne til Statuetten Diplom 9. stjerne til Statuetten 10. stjerne til Statuetten og diplom 11. stjerne til Statuetten Dugleiksmerke-skjold og diplom 12. stjerne til Statuetten 13. stjerne til Statuetten Diplom 14. stjerne til Statuetten 15. stjerne til Statuetten og diplom 16. stjerne til Statuetten Diplom 17. stjerne til Statuetten

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker 67 68 69 70 71 72 73 74 75

AD69 AD70 AD71 AD72, ADF10 AD73 AD74 AD75 AD76 AD77, ADF11

18. stjerne til Statuetten Diplom 19. stjerne til Statuetten 20. stjerne til Statuetten og diplom

12.214 Dugleiksmerket for styrkedisponert personell og fast militært ansatte i Forsvaret Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret kan skyte om Dugleiksmerket. Samme krav til merker, samt utdelingskriterier som for senior og veteran. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år, men slik at det registreres kun en merkevalør pr. år. I tillegg til godkjente DFS-skiver tillates det for MP7 og HK416 at det skytes på følgende skiver: • 30m Forsvarets Redusertskive 15 cm. • 50m Coltskive 25 cm.

150

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.215 Dugleiksmerket for ungdomsklassene a) Generelt Skyttere i ungdomsklassene kan skyte om dette merket på lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner, samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. Denne merkeskytingen er altså ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året, men man kan bare vinne ett merke pr. år. b) Nybegynner ung Klasse NU kan skyte om Dugleiks-merke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. NU-skyttere som deltar i Dugleiksmerke-skytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. NU-skyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i Dugleiksmerke-skytingen. c) 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke, får en 3-årsmedalje. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet, får gylt stjerne til å feste på båndet. Denne kan vinnes inntil 7 ganger. d) Oversikt over merker og stjerner for ungdom Ant. år med gull 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Merkekode ADR1 ADR2 ADR3 ADR4 ADR5 ADR6 ADR7 ADR8 ADR9 ADRA ADRB ADRC ADXX

Type merke Bronse Sølv Gull Gull 2. gang Gull, 3-årsmedalje Gull, 1. stjerne Gull, 2. stjerne Gull, 3. stjerne Gull, 4. stjerne Gull, 5. stjerne Gull, 6. stjerne Gull, 7. stjerne Ikke klart kravet

12.216 Rapportering Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Bestillinger av merker, medaljer, statuett, fat og diplomer skjer via skyttersamlagene.

151

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.220 NORMA-MERKET Det er bare skyttere i klasse rekrutt, eldre rekrutt, junior og eldre junior som kan skyte om dette på lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner i innendørs- og baneskyting. Skyteprogrammet er innledende program (25-skudd). Merket kan kun vinnes én gang. Merkekrav: 240 poeng. Skytterlagene skal registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker i DFS sin nettbutikk.

12.230 SKYTTERMERKET Skyttermerket kan tildeles etter hvert som skytteren oppnår følgende merkekrav: 200 poeng, 210 poeng, 220 poeng, 230 poeng, 240 poeng, 245 poeng og 250 poeng.

12.240 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKET Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Resultater rapporteres til deltakernes militære avdeling. For skyteprogram vises til «Bestemmelse for ferdighetsmerker i Forsvaret».

152

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.250 NAIS-MEDALJENE 12.251 Om NAIS-medaljen NAIS-skytingen er skyting om et ferdighetsmerke for Norges Sportsskytterforbund, Det Frivillige Skyttervesen og Forsvaret. Skytingen ble i 1929 opprettet av Norsk Avdeling for den Internasjonale Skytterunionen (NAIS), forløperen til Norges Sportsskytterforbund. Det er Norges Sportsskytterforbund som administrerer skytingen, og for informasjon utover det som står i dette avsnitt må man henvende seg dit. 12.252 Program for NAIS Skytingen foregår på 200 eller 300 meter mot DFS-skive. Rekruttene skyter på 100 meter. Programmet er 10 skudd liggende på 3 minutter og 10 skudd knestående på 4 minutter. Foran hver serie kan det skytes 3 prøveskudd. 12.253 Medaljer og merker: Det skytes om både merket og medaljen i tre valører. For å få gylt medalje kreves 185 poeng, mens bronsemerket krever 130 poeng.

12.260 350-KLUBBEN BANESKYTING Alle skyttere som oppnår 350 poeng (med unntak av skyttere i klasse NU, SK1, SK2, kikkert, jeger, åpen og HK416) blir medlem av 350-klubben. Resultatet må skytes på henholdsvis 100, 200 eller 300 meter i klassens mesterskapsprogram på lagskytinger, åpne eller interne terminfestede stevner. Skytteren som blir medlem i 350-klubben får sølv plate og diplom. Dette kjøpes i DFS sin nettbutikk av skytterlaget. Skytterlaget registrerer også skytteren som medlem i 350- klubben i Mitt DFS under "Merke- og kursoversikt". Ordningen gjelder også for alle som har skutt 350 poeng tidligere uavhengig av klasse.

12.270 350-KLUBBEN 15 METER Alle skyttere som oppnår 350 poeng (med unntak av skyttere i klasse NU, SK1, SK2, kikkert, jeger, åpen og HK416) blir medlem av 350-klubben 15 meter. Resultatet må skytes på 15 meter i klassens mesterskapsprogram på lagskytinger, åpne eller interne terminfestede stevner. Skytteren som blir medlem i 350-klubben 15 meter får bronse plate og diplom. Dette kjøpes i DFS sin nettbutikk av skytterlaget. Skytterlaget registrerer også skytteren som medlem i 350-klubben i Mitt DFS under "Merke- og kursoversikt". Ordningen gjelder også for alle som har skutt 350 poeng tidligere uavhengig av klasse.

153

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.280 SKIFELTMERKET 12.281 Formål med skifeltmerket DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifelt og skogsløp med skyting. 12.282 Merkeprøven Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. Sluttid blir løpstid + evt. tillegg for hver bom. Tidskravet for å oppnå merket er klassevis og etter følgende kriterier: Flere enn 4 delt:

Gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 25%.

3 og 4 delt:

Gjennomsnittlig sluttid for de 2 beste i den respektive klasse tillagt 25%.

1- eller 2 delt:

Vinnertiden i den respektive klasse tillagt 25%

Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler. 12.283 Merkekrav -

Bronsemerket: Sølvmerket: Gullmerket: Skifeltmedaljen: Plakett:

1. gang man klarer merkekravet 3. gang man klarer merkekravet 5. gang man klarer merkekravet 10. gang man klarer merkekravet 15. gang man klarer merkekravet

Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år. Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk.

154

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.290 FORSVARSMERKET I DFS 12.291 Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret. 12.292 Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå, evt. et militært arrangement eks. i HV-distrikt, i følgende øvelser: -

Baneskyting Feltskyting Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint. Stangskyting eller felthurtigskyting

For klassene skytterklasse 1, skytterklasse 2, jegerklassen, rekrutt og eldre rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting. Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket, andre år sølvmerket, tredje år tildeles gylt merke. Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk. 12.293 Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett, mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. Deretter tildeles krus hvert 10. år. Krus bestilles på DFS` nettbutikk.

155

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.300 MEDALJENE OG MERKENES UTFØRELSE 12.310 MEDALJER OG MERKER 12.311 Skytterorganisasjonens gylte medalje. Blått bånd med hvit skråstripe. 12.312 Kongemerket (Landsskytterstevnet). Hvitt bånd med gul skråstripe. 12.313 Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje. Rødt bånd med hvit skråstripe. 12.314 Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet. Hvitt bånd med rød skråstripe. 12.315 Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe. 12.316 Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe. 12.317 Dugleiksmerket, gylt: Ikke bånd.

156

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.320 LISTE MED ALLE MEDALJER OG MERKER 12.321 Senior- og veteranmedaljer Landsskytterstevnet 1. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 3-5. 2. Kongemerket, tildeles Skytterkongen. Tilsvarende merke, Dronningmerket, tildeles når man får Skytterdronning i stedet for Skytterkonge. 3. Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5. 4. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5, V55 og EJ. 5. Lars L. Eses minnemedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. 6. Åse Moa medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i lagsskytingen 200/300 meter. 7. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane, 15 m og felt i klasse V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen. Samme medaljer utdeles også til lag nr. 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. 8. Brødrene Lohnes medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J/EJ. 9. Gylt mesterskapsmedalje NM feltskyting kl. 2-5, V55 og EJ. NM skifeltskyting 10. Mesterskapsmedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr. 1, 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene Senior, Eldre junior, Junior, Eldre rekrutt, Rekrutt, V55, V65 og V75. Det deles ut medaljer i kvinne- og herreklassene. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr. 1, 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner (evt. stafett). 11. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Deles ut etter samme ordning som for NM skifelt. Landsdelskretsstevner 12. Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 13. Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 14. Gylt mesterskapsmedalje bane og 15 meter kl. 3-5, EJ 15. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane, 15 m og felt i klasse V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen. 16. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 2-5, V55 og EJ 17. Mesterskapsstjerne bane kl. 3-5 18. Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5, V55 og EJ Samlagsstevner 19. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 20. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting

157

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.322 Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet: 21. Gylt Nammo-medalje bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ med merke i båndet. Landsdelskretsstevnet 22. Gylt Nammo-medalje 15m, bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ uten merke i båndet. Landsskytterstevnet: 23. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Landsdelskretsstevner: 24. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Samlagsstevner: 25. Sølv Nammo-medalje 15 meter, bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ uten merke i båndet. Andre medaljer og merker 26. DFS’ ungdomsmedalje sølv. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet (avbildet). 27. Den norske Skyttermedalje i gylt. Utdeles også i sølv. 28. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. 29. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. 12.323 Andre medaljer og merker 30. Nammo AS medalje i gylt, sølv og bronse. 31. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave. 32. Dugleiksmerket for ungdomsklassene, 3-årsmerket. 5 stjerner for å feste i båndet. 33. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt, sølv og bronse. 34. Dugleiksmerket for ungdomsklassene i gylt, sølv og bronse. 35. Skifeltmedalje 36. Skifeltmerket i gylt, sølv og bronse 37. Mesterskapsstjerne for ungdomsklassene til bruk i lagmesterskap. 38. Norma-merket. 39. Skyttermerket. 40. Forsvarsmerket i DFS

158

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

12.330 BILDE AV ALLE MEDALJER OG MERKER

159

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

160

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

161

Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker

162

Skytterboka – Kapittel 13: Skytebaner

KAPITTEL 13:

SKYTEBANER 13.100 Innledning. Skytebaneloven .........................................................164 13.200 Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. res. av 5. april 1974 ..........................................................................164 13.210 Hva det ytes bidrag til.................................................................................................... 164 13.220 Vilkår for yting av bidrag ................................................................................................ 165 13.230 Bidrag til kjøp eller ekspropriasjon m.v. av banegrunn ..................................................... 165 13.240 Bidrag til kjøp av elektronisk målmateriell ...................................................................... 166 13.250 Teknisk og juridisk bistand ............................................................................................ 166 13.260 Forbud mot bruk av metallmål ....................................................................................... 166

13.300 Ekstraordinært banebidrag ..........................................................166 13.400 Instruks for regionale skytebanekontakter ....................................167 13.500 Instruks for samlagenes skytebanekontakter ................................168 13.600 Utfyllende retningslinjer ved sikkerhetskontroll av skytebaner ......169 13.700 Delegering av myndighet ..............................................................170

163

Skytterboka – Kapittel 13: Skytebaner

Kompetanse: Endringer kan foretas av Norges Skytterstyre.

13.100 INNLEDNING. SKYTEBANELOVEN Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner med tilhørende forskrift gir hjemmel til å yte bidrag til følgende formål: • Kjøp eller leie av grunn • Nybygging, flytting, ombygging og hovedreparasjon av skytebane (ordinært banebidrag) • Innkjøp av skivemateriell, vedlikehold, opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av tilkomstvei • Selvanvisere Av bevilgningsmessige grunner blir det inntil videre kun gitt støtte til: • Kjøp av grunn • Kjøp av elektronisk målmateriell til feltskyting, stangskyting og felthurtigskyting når DFS mottar prosjektmidler til dette formål (utlyses hvert år når tildeling er klar). I tillegg opprettholdes ordningen med ekstraordinært banebidrag.

13.200 SKYTTERSTYRETS BESTEMMELSER FASTSATT I HENHOLD TIL SKYTEBANELOVEN OG KGL. RES. AV 5. APRIL 1974 13.210 HVA DET YTES BIDRAG TIL Et skytterlag kan, når det fyller lovens og forskriftenes krav, ytes bidrag til: a) Kjøp, eller ekspropriasjon av banegrunn. b) Kjøp av elektronisk målmateriell til feltskyting, stangskyting og felthurtigskyting. c) Juridisk og teknisk bistand. d) Ekstraordinært banebidrag. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. Skytebaner som benyttes av Heimevernet, i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag, skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene.

164

Skytterboka – Kapittel 13: Skytebaner

13.220 VILKÅR FOR YTING AV BIDRAG 1) Skytterlaget må ha vært aktivt og ha levert godkjent årsrapport. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200- eller 300 meter bane. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200- eller 300 meter bane vedlikeholdes. Felles standplass for 100- og 200- eller 300 meter bane aksepteres, forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp eller ekspropriasjon av grunn, må ikke banen eller eiendommen selges, bortfestes, leies ut på åremål, deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen, med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program.

13.230 BIDRAG TIL KJØP ELLER EKSPROPRIASJON M.V. AV BANEGRUNN 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen, inkludert tilhørende kostnader til fradeling og overskjøting, tinglysingsgebyrer mm. Bidraget omfatter også en tilsvarende andel av kostnader til grunneiers advokat når dette ansees nødvendig, for at frivillig avtale skal komme i stand, samt til nødvendig teknisk bistand. 2) Ved ulempeerstatning overfor grunneiere gjelder pkt. 1) ovenfor så langt det passer. 3) I ekspropriasjonssaker kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons erstatningen, samt påfølgende utgifter til fradeling og overskjøting. Videre dekkes utgiftene til grunneiers advokat samt til rettsomkostninger og utgifter til teknisk bistand med fradrag av en egenandel på 25% begrenset oppad til kr. 50.000. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av skytterstyret.

165

Skytterboka – Kapittel 13: Skytebaner

13.240 BIDRAG TIL KJØP AV ELEKTRONISK MÅLMATERIELL Bidrag kan etter søknad bli gitt til kjøp/etablering av elektronisk målmateriell i felt, stang- og felthurtigskyting. Skytterstyret kan fastsette nærmere retningslinjer og en øvre grense for beløpets størrelse i hvert enkelt tilfelle.

13.250 TEKNISK OG JURIDISK BISTAND Skytterlag kan, når Skytterstyret finner det påkrevet, ytes teknisk og juridisk bistand, innenfor rammene av bevilgede midler. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis. a) For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr 50.000 i den enkelte sak. b) For teknisk bistand i andre saker skal det kreves egenandel som pr 1.1.2026 utgjør kr. 1.144 pr time. Beløpet blir justert i takt med lønnsutviklingen. Maksimal egenandel er likevel kr 20 000 i den enkelte sak. c) For juridisk bistand skal det kreves egenandel som pr 1.1.2026 utgjør kr. 1.144 pr time. Beløpet blir justert i takt med lønnsutviklingen. Maksimal egenandel er likevel kr. 20 000 i den enkelte sak. d) I saker der det besluttes å gi juridisk bistand i saker for domstolene skal det stilles som vilkår for å gi juridisk bistand at skytterlaget betaler en egenandel på 25% begrenset oppad til kr 50 000.

13.260 FORBUD MOT BRUK AV METALLMÅL Det er forbud mot bruk av metallmål på baner som er driftet av skytterlagene. Forsvaret og politiet kan få dispensasjon til bruk av metallmål iht. egne bestemmelser.

13.300 EKSTRAORDINÆRT BANEBIDRAG Skytterstyret kan, innenfor rammen av bevilgede midler, i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag etter grunngitt søknad. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagslederen, som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling, sendes søknaden i retur. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages.

166

Skytterboka – Kapittel 13: Skytebaner

13.400 INSTRUKS FOR REGIONALE SKYTEBANEKONTAKTER 1) Regional skytebanekontakt velges ut blant samlagenes skytebanekontakter innenfor en landsdelskrets for en periode på 4 år. Utvelgelsen bør skje på grunnlag av utvist engasjement, interesse og kompetanse for anleggsforhold i DFS. Videre bør det legges en viss vekt på om vedkommende har relevant praktisk og yrkesmessig erfaring. 2) Landsdelskretsens årsmøte velger regional skytebanekontakt. Regional skytebanekontakt har rett til å møte på kretsens årsmøte, med tale og forslagsrett. 3) Regional skytebanekontakt skal fungere som rådgivende bindeledd innenfor landsdelskretsen, primært mellom samlagenes skytebanekontakter og DFS sentralt, men også mot instanser som for eksempel kommune, fylke og politi. 4) Regional skytebanekontakt skal være rådgiver og veileder for skytebanekontaktene i landsdelskretsen. De har ingen myndighet til å gi pålegg, men både rett og plikt til å påpeke forhold som spesielt berører sikkerhet. 5) DFS sentralt vil så langt mulig gi regional skytebanekontakt relevant opplæring vedrørende forskrifter, regelverk og annen relevant informasjon. 6) Regional skytebanekontakt bør holde tett kontakt med skytebanekontaktene innenfor landsdelskretsen, oppdatere disse på all relevant informasjon, og bidra til at deres oppgaver blir utført på en god måte. 7) Regional skytebanekontakt fungerer for øvrig som rådgiver i anleggsspørsmål til organisasjonen. Årlige rapporter på fastlagt skjema om kretsens banesituasjon og skytebaneregisterets status i landsdelskretsen formidles til samlag, landsdelskrets og anleggsavdelingen i DFS. 8) Reise- og oppholdsutgifter ved befaringer og møter i landsdelskretsen dekkes etter den skattefrie delen i statens reiseregulativ. Det gis ikke annen godtgjørelse.

167

Skytterboka – Kapittel 13: Skytebaner

13.500 INSTRUKS FOR SAMLAGENES SKYTEBANEKONTAKTER 1) Samlagets skytebanekontakt utnevnes av samlagsstyret for en periode på 4 år. Ved utnevning av skytebanekontakt bør vedkommende kandidats interesse for anleggsforhold i DFS og motivasjon for vervet spesielt vektlegges. Videre bør det legges en viss vekt på om vedkommende har relevant praktisk og yrkesmessig erfaring. 2) Skytebanekontakten skal fungere som bindeledd mellom skytterlagene, samlaget, regional skytebanekontakt og Skytterkontoret i anleggsspørsmål, og skal så langt mulig gi råd om grunnleggende forhold overfor skytterlagene. Skytebanekontakten skal videre i samarbeid med regional skytebanekontakt sørge for registrering av opplysninger om den enkelte bane innenfor samlaget i DFS sitt skytebaneregister. 3) Skytebanekontakten skal være rådgiver overfor skytterlagene, men har ingen myndighet til å gi pålegg. Ved graverende sikkerhetsmessige mangler avgjør skytebanekontakten selv om det skal gis underretning til samlagsstyret og/eller Skytterkontoret. 4) Skytebanekontakten skal så langt mulig delta på sentrale kurs og samlinger som avholdes for samlagenes skytebanekontakter. Reise- og oppholdsutgifter dekkes etter fastsatte satser. 5) Skytebanekontakten kan på eget initiativ eller etter avtale med det enkelte skytterlag foreta befaring når dette finnes hensiktsmessig. Videre skal skytebanekontakten så langt mulig foreta befaring etter anmodning fra samlagsleder/samlagsstyret eller Skytterkontoret. 6) Skytebanekontakten skal oppfordre til å gjennomføre miljøkontroll og veilede skytterlagene om digital registrering, ved behov. Skytebanekontakten bør så langt man kan, bidra til bevisstgjøring om helse og miljømessige forhold på skytebaner. 7) Samlagene får reisestøtte til samlagenes skytebanekontakter. Reisestøtte gis etter fastsatte satser.

168

Skytterboka – Kapittel 13: Skytebaner

13.600 UTFYLLENDE RETNINGSLINJER VED SIKKERHETSKONTROLL AV SKYTEBANER 1) Dersom samlagets skytebanekontakt i forbindelse med sikkerhetskontroll av skytebaner finner at banen ikke er i forskriftsmessig stand, skal det gis veiledning til skytterlaget om hvilke mangler som må utbedres for at banen skal være forskriftsmessig. 2) Skytterlaget gis en tidsfrist for utbedring av mindre avvik fra forskriften. 3) Ved større avvik som tilsier at det ikke er forsvarlig å fortsette skyting skal skytebanekontakten informere skytterlaget om at banen ikke kan brukes før utbedring har skjedd. 4) Dersom skytebanekontakten er i tvil kan han eller hun rådføre seg med regional skytebanekontakt, se pkt. 7. 5) Dersom skytterlaget ikke utfører nødvendige tiltak skal samlagets skytebanekontakt rapportere dette til Skytterkontoret, alternativt varsle politiet. 6) Skytterkontoret følger opp skytterlaget videre, og sender om nødvendig melding til politiet om anmodning om stenging av skytebanen dersom skytterlaget ikke utbedrer banen umiddelbart. 7) Regional skytebanekontakt skal på samme måte som samlagets skytebanekontakt veilede skytterlaget om nødvendige utbedringstiltak, og skal på samme måte rapportere til Skytterkontoret dersom skytterlaget ikke utfører nødvendige tiltak, alternativt varsle politiet. Dersom regional skytebanekontakt er i tvil, kan vedkommende rådføre seg med Skytterkontoret som om nødvendig innhenter ekstern faglig bistand.

169

Skytterboka – Kapittel 13: Skytebaner

13.700 DELEGERING AV MYNDIGHET Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret, med unntak av pkt. 13.300.

170

Skytterboka – Kapittel 14: Markeds- og rettighetsbestemmelser

KAPITTEL 14:

MARKEDS- OG RETTIGHETSBESTEMMELSER 14.1 Formål ............................................................................................................................. 172 14.2 Generelt .......................................................................................................................... 172 14.3 Markedsavtaler og markedsrettigheter .............................................................................. 173 14.4 Rettigheter til og samarbeid om skytterstevner/arrangementer ........................................... 173 14.5 Medierettigheter............................................................................................................... 174 14.6 Medlemmers medvirkning og forbeholdsrett ...................................................................... 174 14.7 Andre samarbeidsavtaler .................................................................................................. 174 14.8 Kontroll............................................................................................................................ 174 14.9 Sanksjoner ved brudd på markeds- og rettighetsbestemmelsene ........................................ 174

171

Skytterboka – Kapittel 14: Markeds- og rettighetsbestemmelser

Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret.

14.1 FORMÅL Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere vilkårene for samarbeid mellom Det Frivillige Skyttervesens organisasjonsledd og næringslivet (kommersielle aktører), og samtidig ivareta interne rettighetsforhold.

14.2 GENERELT 1) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid med næringslivet skal Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og tilsluttede organisasjonsledd ta vare på sin frie stilling, herunder opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående rettssubjekt. 2) Organisasjonsleddene skal beholde bestemmende myndighet over alle forhold knyttet til medlemskapet og aktiviteten i organisasjonen. 3) Avtaler og samarbeid mellom organisasjonsleddet og næringslivet skal være i overensstemmelse med DFS’ regelverk og etiske retningslinjer. 4) Reklame og markedsføring tilknyttet skyttersporten skal ikke stride mot DFS’ formål og etiske verdier. Firma-/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-, samlags-, landsdels- eller landsnivåer. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at det ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. Norges Skytterstyre kan fastsette egne regler for størrelse og plassering av reklame på utstyr til skytterne. 5) Inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom organisasjonsledd og næringslivet skal skje skriftlig. Kun organisasjonsledd kan være part i slike avtaler/samarbeid. 6) En henvisning til DFS regelverk skal inntas i alle avtaler/samarbeidsforhold, og det skal der fremkomme at bestemmelser i tilfelle motstrid skal fortolkes i samsvar med DFS regelverk. Organisasjonsledd skal gjøre avtalemotpart/samarbeidspartner oppmerksom på regelverket.

172

Skytterboka – Kapittel 14: Markeds- og rettighetsbestemmelser

14.3 MARKEDSAVTALER OG MARKEDSRETTIGHETER 1) Retten til å inngå markedsavtaler tilhører DFS og tilknyttede organisasjonsledd. Som markedsavtale regnes enhver avtale som gir et rettssubjekt rett til å utnytte et organisasjonsledd og/eller dets tilknyttede utøvere i sin markedsføring eller øvrige virksomhet. Organisasjonsleddet skal besørge at midlene/verdien av avtalen kommer den samlede medlemsmasse til gode. 2) Et medlem kan ikke inngå individuelle markedsavtaler knyttet til sportslig virksomhet. 3) DFS eier markedsrettigheter som omfattes av sentral virksomhet, herunder blant annet alle rettigheter knyttet til markedsavtaler og markedsføring av de utøverne som til enhver tid er uttatt på landslag eller andre representasjonsoppgaver. 4) Innenfor de begrensninger som følger av DFS regelverk, har utøver selv eiendomsretten til eget navn, bilde og signatur.

14.4 RETTIGHETER TIL OG SAMARBEID OM SKYTTERSTEVNER/ARRANGEMENTER 1) DFS har eiendomsretten til Landsskytterstevnet og andre arrangementer som DFS selv står ansvarlig for. 2) Det organisasjonsledd som arrangerer et skytterstevne/arrangement, har eiendomsretten til dette med tilhørende aktiviteter, så langt det ikke er i strid med overordnet organisasjonsledds rettigheter. 3) Eiendomsretten til et arrangement innebærer blant annet rett til å kreve vederlag fra publikum og rett til å utnytte de økonomiske muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder medierettigheter. 4) Organisasjonsledd som samarbeider med annet rettssubjekt om et arrangement skal besørge at arrangementet er underlagt og gjennomføres i henhold til DFS regelverk. Organisasjonsleddet skal besørge at det får en rimelig andel av de inntekter arrangementet genererer. Samarbeidet skal reguleres skriftlig, og overordnet organisasjonsledd har rett til innsyn i alle avtaler og dokumenter knyttet til arrangementet og samarbeidet.

173

Skytterboka – Kapittel 14: Markeds- og rettighetsbestemmelser

14.5 MEDIERETTIGHETER 1) Med medierettigheter forstås rett til å oppta, overføre eller videreformidle lyd, bilde, tekst og liknende fra et DFS-arrangement via TV, radio, internett eller på annen måte. 2) DFS sentralt har alle medierettigheter til Landsskytterstevnet og andre arrangementer som DFS sentralt selv står ansvarlig for.

14.6 MEDLEMMERS MEDVIRKNING OG FORBEHOLDSRETT 1) Et organisasjonsledd kan i rimelig utstrekning kreve at deres tilknyttede medlemmer medvirker i gjennomføringen av markedsavtaler mellom organisasjonsleddet og næringslivet. Det enkelte medlem kan likevel ikke bindes til å benytte bestemt skytterrelatert reklame og utstyr. 2) Ved vurderingen av hva som er rimelig i henhold til foregående ledd skal det blant annet legges vekt på: - medvirkningens omfang, herunder hensynet til medlemmets personlige integritet og privatlivets fred, - den fordel utøveren har hatt eller får gjennom tilknytningen til organisasjonsleddet, 3) Et medlem kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøverens etiske eller moralske overbevisning.

14.7 ANDRE SAMARBEIDSAVTALER I samarbeidsavtaler vedrørende bingo, lotterier, messer, utstillingsarrangementer, materiell eller lignende skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig avtalepart. Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk arrangør (firma eller enkeltperson), rett til å opptre utad på DFS’ vegne. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt del av (brutto-) inntekten.

14.8 KONTROLL DFS sentralt har innsynsrett i markedsavtaler med næringslivet inngått av underordnet organisasjonsledd (samlag og skytterlag). Innsynsretten omfatter også avtaler etter § 14-7.

14.9 SANKSJONER VED BRUDD PÅ MARKEDS- OG RETTIGHETSBESTEMMELSENE Brudd på disse bestemmelsene kan sanksjoneres i henhold til kapittel 15 – Straffebestemmelser.

174

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

KAPITTEL 15: STRAFFEBESTEMMELSER, DOPINGREGLER, DOMS- OG APPELLUTVALG 15.100 Generelle straffebestemmelser ...................................................176 15.200 Doping ........................................................................................178 15.300 Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Doms- og Appellutvalg ...181

175

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget.

15.100 GENERELLE STRAFFEBESTEMMELSER § 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS.

§ 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det Frivillige Skyttervesen, herunder vedtak truﬀet av organ innenfor Det Frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) Rettsstridig vold eller seksuelle overgrep eller seksuell trakassering c) Økonomiske misligheter d) Bruk av alkohol eller rusmidler under konkurranse eller trening e) Overtredelse av reglene om doping, jfr. kap. 15.200 f) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse g) Brudd på alminnelig god oppførsel Kommentar Handlinger som er i strid med bokstav a) eller g) vil kunne være såpass bagatellmessige at det er tilstrekkelig å ilegge irettesettelse, jfr. merknad til § 6-3 i standardlov for skytterlag. Det understrekes at for at handlinger skal kunne straffes, må disse i utgangspunktet forekomme i sammenheng med skytterlagets virksomhet. Et skytterlagsmedlem som eksempelvis skulle «slå ned» en annen person på fest kan ikke ekskluderes fra laget av denne grunn, når dette ikke har sammenheng med skytterlagets virksomhet. Men en slik handling vil gjerne medføre at vedkommende ikke egner seg som tillitsvalgt og etter omstendighetene kan det være aktuelt for årsmøtet å frata en slik person tillitsverv.

§ 3 Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet, jfr. likevel kap. 15.200 § 4 første ledd. Manglende kjennskap til bestemmelsene i dette kapittel er ikke straffbefriende eller straffnedsettende.

§ 4 Forsøk. Medvirkning Forsøk likestilles med fullbyrdet forgåelse, dog slik at forsøk kan straffes mildere. Medvirkning rammes med mindre det motsatte er bestemt.

176

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

§ 5 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til å ha tillitsverv. Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Ileggelse av straff etter bokstav b)-d) har virkning også i forhold til andre skytterlag enn det lag den anmeldte var medlem av da handlingen fant sted. Kommentar Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening, eller tap av medlemskap skal normalt ilegges for en bestemt tidsperiode. I svært alvorlige tilfeller kan det besluttes at livsvarig eksklusjon. Det understrekes at her skal det svært mye til.

177

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

15.200 DOPING § 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for enhver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS. I tillegg gjelder reglene i kapittel 15.100 så langt de passer.

§ 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADAs liste under konkurranser, uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll, nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll. c) Å forfalske, forbytte eller ødelegge en dopingprøve. d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger. Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste finnes på https://antidoping.no. Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer, unntatt betablokker, anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling. Legeattest skal framvises senest 3 dager etter det aktuelle stevnets slutt hvor dopingprøve er avlagt. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. Dersom betablokker er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer, og heller ikke for noen som skyter i klasse nybegynner ung, kikkertklassen, jegerklassen, rekrutt, eldre rekrutt, skytterklasse 1, skytterklasse 2, 1, 2, V55, V65 og V75. Dopingreglementet gjelder likevel for skyttere i klasse 2 og V55 dersom disse kvalifiserer seg til mesterskap i feltskyting for klasse 2-5, V55 og eldre junior. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretika), er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. For skyttere som tilhører klasse junior, eldre junior og 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler, heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd.

178

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

§ 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder, kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt. Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen.

§ 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a) med mindre skytteren fører bevis for at han er uten skyld i regelbruddet. For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende.

§ 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes ett års utelukkelse, dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. Dersom skytteren fører bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld, eller dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. I særlige tilfeller, eksempelvis av sosiale grunner, kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse.

179

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre tap av premier, mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Med mindre det anses som urimelig, taper også utøver premier, mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft.

§ 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av § 5.

180

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

15.300 SAKSBEHANDLINGEN VED ILEGGELSE AV STRAFF. DOMS- OG APPELLUTVALG

§ 1 Begjæring om straff Skytterstyret kan inngi straffebegjæring til Domsutvalget brudd på følgende straffebestemmelser i kap. 15.100 § 2 som ikke er behandlet av det enkelte skytterlag/ samlagsstyret i.h.t. § 6.3 i Standardlov for skytterlag (Skytterboka pkt. 1.600): -

Rettsstridig vold, seksuelle overgrep eller seksuell trakassering Økonomiske misligheter Bruk av alkohol eller rusmidler under konkurranse eller trening. Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse

Videre skal Skytterstyret inngi straffebegjæring til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kap. 15.200. Før brudd på kap. 15.200 § 2a påtales må det enten foreligge positiv B-prøve eller det må det være på det rene at skytteren ikke ønsker analyse av B-prøve. Utøver skal i så fall få minst en ukes frist til å uttale seg. Straffebegjæringen inngis skriftlig til Domsutvalget så snart som mulig. Skytterstyret skal under sin behandling la seg bistå av DFS juridiske sjef, eventuelt annen jurist med kompetanse i behandlingen av straffesaker i foreningslivet.

§ 2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av straffebegjæring skal Domsutvalget sende kopi av begjæringen snarest mulig og senest innen to uker til den anmeldte som gis en frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger. Den anmeldte gjøres oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av straffebegjæringen dersom den anmeldte unnlater å fremkomme med bemerkninger innen fristen. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring. Dersom det holdes muntlig høring, skal den anmeldte innkalles til høringen. Domsutvalget kan besluttet at det skal innkalles vitner i tillegg til eventuelle vitner som føres av Skytterstyret eller den anmeldte. Under høringen møter DFS’ juridiske sjef på vegne av Skytterstyret. Dersom han er forhindret fra å møte kan Skytterstyret engasjere en annen advokat med særlig kompetanse i tilsvarende saker til å føre saken. Dersom det skal føres vitner, skal begge parter ha anledning til å avhøre disse. Den anmeldte har rett til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper. Dersom den anmeldte melder seg ut av sitt skytterlag/DFS, hindrer ikke dette at saken behandles av Domsutvalget. 181

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

Et domsutvalgsmedlem er inhabil til å delta i avgjørelsen dersom vedkommende har inngitt anmeldelse, har på forhånd offentlig gitt utrykk for sin oppfatning av saken, eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte. Avgjørelsen skal utformes skriftlig- Den skal inneholde fremstilling av saken, begrunnelse og konklusjon. Eventuell dissens skal begrunnes. Avgjørelsen sendes den anmeldte samt Skytterkontoret v/juridisk sjef. Det skal samtidig gis underretning om adgangen til å anke saken inn for Appellutvalget. Kommentar Det vil være DFS’ juridiske sjef som oversender Skytterstyrets begjæring om straff i dopingsaker eller i de mer alvorlige disiplinærsakene for øvrig. Juridisk sjef kan gi generell veiledning til Domsutvalget om hvordan saken skal håndteres.

§ 3 Behandling i Appellutvalget Så vel den anmeldte som Skytterstyret kan bringe en avgjørelse av Domsutvalget inn for Appellutvalget (anke). Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. Videre kan så vel den anmeldte som Skytterstyret bringe en avgjørelse av samlagsstyret i henhold til lov om skytterlag § 6-3 (2) inn for Appellutvalget dersom den anmeldte er ilagt straff i henhold til kap. 15.100 § 5 bokstav b) – d), eventuelt dersom Skytterstyret mener handlingen kvalifiserer til slik straff. Fristen er fire uker fra mottagelse av melding om det lokale lags avgjørelse. Skytterstyret kan bare anke avgjørelser av samlagsstyret som dreier seg om følgende overtredelser av kap. 15.100 § 2: -

Rettsstridig vold eller seksuelle overgrep eller seksuell trakassering Økonomiske misligheter Bruk av alkohol eller rusmidler under konkurranse eller trening Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse

Skytterstyret skal under behandlingen av ankespørsmålet la seg bistå av DFS juridiske sjef, eventuelt annen jurist med kompetanse i behandlingen av straffesaker i foreningslivet. Anken sendes Appellutvalgets leder som snarest og senest innen tre uker skal sende anken til den annen part. Det skal gis en frist på tre uker for tilsvar til anken. For øvrig gjelder reglene i § 2 så langt de passer. Kommentar: Også Appellutvalget kan få generell rådgivning om saksbehandlingen hos DFS’ juridiske sjef.

182

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

§ 4 Suspensjon Når det er grunn til å anta at en person vil bli dømt til straff etter kap. 15.100 § 2 bokstav b) – d) eller kap. 15.200 og særlige grunner taler for det, kan den domsmyndighet som behandler saken, beslutte at den det gjelder suspenderes. I særlig tilfeller kan Skytterstyret – i påvente av at saken er brakt inn for Domsutvalget - treffe vedtak om suspensjon. Ved vurderingen om suspensjon skal ilegges, skal Skytterstyret se hen til om det vil oppfattes som støtende dersom suspensjon ikke ilegges, eksempelvis i dopingsaker eller i andre saker av alvorlig karakter. Domsutvalget kan omgjøre suspensjonen dersom sakens opplysninger tilsier det. Suspensjon kan besluttes for inntil tre måneder av gangen. Den samlede suspensjonstid må ikke overstige den tid vedkommende antas å ville miste sine rettigheter ved endelig avgjørelse. I suspensjonstiden taper vedkommende retten til å delta i konkurranser. I særlige tilfeller kan domsmyndigheten/Skytterstyret beslutte at suspensjonen også skal gjelde rett til å delta på trening samt retten til å ha tillitsverv. Suspensjonstiden skal komme til fradrag i den straff som måtte bli utmålt. Den som blir suspendert skal straks underrettes om beslutningen.

§ 5 Dekning av saksomkostninger/oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal den anmeldte dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. Dersom den anmeldte helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger. Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. Domsinstansen godkjenner honorarenes størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget av partene innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Der Appellutvalget skal avgjøre spørsmål om saksomkostninger etter ankeforhandlingen, skal vedkommende skytterlag/Skytterstyret gis adgang til å kommentere omkostningsspørsmålet før avgjørelse treffes. Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen eller Skytterstyret. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige. Når en part er til stede under muntlige forhandlinger etter anmodning fra Skytterstyret eller domsinstansen, kan Domsinstansen beslutte å erstatte dennes reise- og diettutgifter etter statens satser. Tapt arbeidsfortjeneste erstattes ikke.

183

Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg

§ 6 Foreldelse Fristen for foreldelse er 5 år og regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt. For behandling av straffesaker av det lokale skytterlag avbrytes foreldelsen når skytterlagets styre har sendt skriftlig varsel til den anmeldte om at straffesak er innledet. For saker som behandles av Domsutvalget, avbrytes foreldelsen når straffebegjæring sendes Domsutvalget. Når offentlig straffeforfølgning er innledet, regnes saken likevel ikke som foreldet før to måneder etter den avgjørelse som avslutter saken.

§ 7 Offentliggjøring Dersom vektige hensyn tilsier det, kan Skytterkontoret offentliggjøre navnet på vedkommende når saken er behandlet av Domsutvalget, eventuelt Appellutvalget når avgjørelse er truffet og den berørte er informert. I dopingsaker skal navnet på skytteren alltid offentliggjøres. Dersom vektige hensyn tilsier det, kan offentliggjøring skje før saken er behandlet av Domsutvalget/Appellutvalget. Offentliggjøringen skal som hovedregel kun inneholde et konsentrat av sakens faktum samt domskonklusjonen (eventuelt et konsentrat av straffebegjæringen i dopingsaker).

184

Skytterboka – Kapittel 16: Bidragsordninger og andre forhold

KAPITTEL 16:

BIDRAGSORDNINGER OG ANDRE FORHOLD Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret.

16.100 BIDRAGSORDNINGER I DFS I tillegg til bidrag til skytebaner (se kap. 13) gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. Informasjon om gjeldende satser finnes på https://bidrag.dfs.no. DFS har flere ulike bidragsordninger til lag og samlag. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. Eksempler på økonomiske bidrag: • • • • • • • • •

Bidrag til skytebane (se kap. 13). Teknisk og juridisk bistand (se kap. 13). Bidrag til skyteskole og feltskole i regi av skytterlag. Bidrag til samarbeid med skole. Bidrag til samlinger og kurs i regi av samlag. Stevnebidrag til diverse stevner. Ammunisjonsbidrag til ungdom. Frifond. Andre bidragsordninger iht. tiltak i Strategisk langtidsplan.

Informasjon om gjeldende satser på de fleste bidragsordningene finnes på https://bidrag.dfs.no.

16.200 DEKNING AV REISE- OG OPPHOLDSUTGIFTER 16.210 REISE- OG DIETTGODTGJØRELSE FOR INNLEIDE INSTRUKTØRER OG REGIONALE SKYTEBANEKONTAKTER Det gis reisestøtte til innleide instruktører og regionale skytebanekontakter på kr. 3,50 per km. Det gis i tillegg kr 1 per km per passasjer. Diettgodtgjørelse kr. 600,- per døgn for de som har rett på diett.

185

Skytterboka – Kapittel 16: Bidragsordninger og andre forhold

16.220 REISE- OG DIETTGODTGJØRELSE FOR SENTRALT TILLITSVALGTE Det gis reisegodtgjørelse til sentralt tillitsvalgte etter gjeldende ordninger på kr 3,50 per km. Det gis i tillegg kr 1 per km per passasjer. Diettgodtgjørelse kr. 600,- per døgn for de som har rett på diett.

16.230 REISEGJØRELSE FOR TILLITSVALGTE I SAMLAG Det gis reisegodtgjørelse til tillitsvalgte i samlag som deltar på sentrale kurs eller samlinger etter gjeldende ordninger på kr. 2 per km.

16.240 REISESTØTTE FOR TILLITSVALGTE I SAMLAG Det gis generell reisestøtte til samlag for tillitsvalgte etter gjeldende ordninger på kr. 2 per km.

16.300 NORSK SKYTTERTIDENDE (NST) Det er obligatorisk for alle skytterlag og samlag å ha tre abonnement på Norsk Skyttertidende, betalt av hhv. skytterlaget og samlaget. Skytterlaget og samlaget velger selv hvem som skal ha disse abonnentene. Det oppfordres til at skytterlagene og samlagene abonnerer på NST til alle som sitter i disse styrevervene.

186

Skytterboka – Kapittel 17: Ungdoms- og rekrutteringsarbeid

KAPITTEL 17:

UNGDOMS- OG REKRUTTERINGSARBEID 17.000 Instrukser for ungdomsutvalgene .................................................188 17.100 Det Frivillige Skyttervesens rekrutteringsutvalg (DFSR) .................................................... 188 17.140 Landsdelskretsens ungdomsutvalg ............................................................................... 190 17.150 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg ............................................................................... 191 17.160 Skytterlagenes ungdomsutvalg ...................................................................................... 192

187

Skytterboka – Kapittel 17: Ungdoms- og rekrutteringsarbeid

Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret.

17.000 INSTRUKSER FOR UNGDOMSUTVALGENE Instruksen ble vedtatt av Skyttertinget 1973 og er revidert i 1978, 2007 og 2022. 2007: Det ble presisert at ungdomsutvalgene skal jobbe med rekruttering av skyttere i alle aldre. 2022: Som følge av at Skyttertinget 2020 vedtok å slå sammen feltutvalget og ungdomsutvalget på nasjonalt nivå er det utarbeidet ny instruks gjeldende fra 1.5.2022.

17.100 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESENS REKRUTTERINGSUTVALG (DFSR) 17.110 DFSRs sammensetning Rekrutteringsutvalget består av 6 medlemmer fordelt slik: 1. 5 medlemmer med personlige varaer velges av Skyttertinget. Det skal være ett medlem fra hver landsdel. Det skal være minst 40 % fra hvert kjønn av de tingvalgte medlemmene, og minst én representant skal være under 26 år. Denne representanten kan gjenvelges én gang etter fylte 26 år. I tillegg oppnevnes ett medlem av Forsvaret fra Heimevernsstaben. 2. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 2 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. 3. Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. 4. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. 5. Generalsekretæren oppnevner utvalgets sekretær (-er). 6. Generalsekretæren, assisterende generalsekretær og utdannings- og rekrutteringssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. 17.120 DFSRs møter og arbeidsform 1. Det gjennomføres 4-6 møter per år, ett av disse under Landsskytterstevnet. 2. Arbeidet skal følge de til enhver tid vedtatte interne retningslinjer og planer. 3. Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSR til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. 188

Skytterboka – Kapittel 17: Ungdoms- og rekrutteringsarbeid

17.130 DFSRs oppgaver DFSR leder organisasjonens rekrutteringsvirksomhet og skal herunder: 1. Utarbeide planer for rekrutteringsarbeidet og feltvirksomheten i DFS for skyttere i alle aldre. 2. Arbeide for økt rekruttering og aktivitet i alle DFS-øvelser, herunder spesielt til feltøvelsene. Feltøvelsene omfatter feltskyting, Stangskyting, felthurtigskyting, skifeltskyting og skogsløp med skyting. 3. Bidra til at ungdoms- og rekrutteringsarbeidet i organisasjonen drives etter vedtatte lover og regler. 4. Være rådgivende organ for Norges Skytterstyre i alle saker som omhandler ungdoms- og rekrutteringsarbeid, herunder også sportslige saker og spesielt feltøvelsene. 5. Innen 15. februar hvert år skal DFSR utarbeide årsmelding for ungdoms- og rekrutterings- og feltvirksomheten. Denne skal forelegges Norges Skytterstyre. 6. Innen 1. april hvert år skal DFSR sende forslag til Norges Skytterstyre om bevilgning til ungdoms- og rekrutteringsarbeidet og feltvirksomheten for kommende år. 7. Innen 15. oktober hvert år skal DFSR utarbeide møteplan for neste års virksomhet som forelegges Norges Skytterstyre til godkjenning. 8. Innen 15. oktober hvert år skal DFSR utarbeide et budsjett for ungdoms- og rekrutterings- og feltvirksomheten for kommende år. Budsjettet forelegges Norges Skytterstyre til godkjenning. 9. Utvalgsmedlemmene kan delta og bidra på aktuelle kurs, seminarer og arrangementer for sin landsdel. 10. DFSR skal være et bindeledd mellom DFS sentralt og samlagenes felt- og ungdomsutvalg. 11. Utvalget skal vedta turnus og tildele arrangementer for nasjonale mesterskap i skogsløp og skifelt. 12. Utvalget tar endelig avgjørelse i ankesaker fra NM skifeltskyting, NM skogsløp med skyting og NC i feltdisipliner.

189

Skytterboka – Kapittel 17: Ungdoms- og rekrutteringsarbeid

17.140 LANDSDELSKRETSENS UNGDOMSUTVALG 1. Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. januar. 2. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere fellestiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. I tillegg til de årlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms- og rekrutteringssamlinger og treningsleirer, samt annen form for instruksjon og lederopplæring, herunder informasjon osv.

190

Skytterboka – Kapittel 17: Ungdoms- og rekrutteringsarbeid

17.150 SKYTTERSAMLAGENES UNGDOMSUTVALG 1. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. 2. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte. 3. Utvalgets funksjonstid er 2 år. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. 4. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdomsvirksomheten innen DFS. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSR og skytterlagene. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre. 5. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig. 6. Utvalget skal spre opplysning om ungdoms- og rekrutteringsarbeidet, sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. 7. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. 8. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for ungdomsskyttere. 9. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HV-distrikt i saker av felles interesse. 10. Utvalget skal sende nødvendige rapporter, melding om valg osv. til Skytterkontoret.

191

Skytterboka – Kapittel 17: Ungdoms- og rekrutteringsarbeid

17.160 SKYTTERLAGENES UNGDOMSUTVALG 1. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms- og rekrutteringsarbeid. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse, lokale og geografiske forhold etc. 2. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a. En ungdomsleder, med 1 års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre. b. Årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. Funksjonstiden er 1 år. Utvalget er underlagt lagsstyret, men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre. Ledelsen for ungdoms- og rekrutteringsarbeidet i laget a) skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS. b) skal utarbeide opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen laget, sørge for at det drives instruksjon, og søke samarbeid med ungdoms- og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag. c) må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms- og rekrutteringsskytterne. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for ungdomsskytterne i den utstrekning det er mulig. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. Er det flere skoler innen lagets distrikt, bør det arrangeres konkurranser mellom skolene. d) skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse. e) skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om.

192

Skytterboka – Kapittel 18: Feltdisiplinene

KAPITTEL 18:

FELTDISIPLINENE Kompetanse: Regelverk angående hvilke feltutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Norges Skytterstyre.

18.100 INSTRUKSER Instruksene er godkjent av Skyttertinget i sak 7/2017. Instruksene gjelder for hhv. samlagenes feltutvalg og skytterlagenes feltutvalg/feltkontakt. Feltdisiplinene omfatter feltskyting, Stangskyting, felthurtigskyting, skifeltskyting og skogsløp med skyting.

18.110 INSTRUKS FOR SKYTTERSAMLAGENES FELTUTVALG 1. Det skal være et feltutvalg i hvert skyttersamlag bestående av maks 3 medlemmer. Utvalget er underlagt samlagsstyret og leder går inn som medlem i styret. Samlagsstyrets medlemmer er valgbare til vervene. Utvalgets medlemmer velges av ombudsmøtet og funksjonstiden er 2 år. 2. Utvalgets hovedoppgave er å arbeide for å styrke aktiviteten i feltdisiplinene. Utvalget skal lede kurs og opplæringsvirksomheten i samarbeid med utdanningskontakt og ungdomsutvalg, samt koordinere feltaktivitetene i samlaget. 3. Utvalget skal ha jevnlig kontakt med skytterlagene i samlaget, og være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFSR). 4. Utvalget skal utarbeide forslag til årsplan for samlagets feltaktiviteter. Planen inngår i samlagets års-/handlingsplan og skal legges fram for ombudsmøtet. 5. Utvalget skal utarbeide årsmelding for feltdisiplinene i den form som samlaget bestemmer.

18.120 INSTRUKS FOR SKYTTERLAGENES FELTUTVALG/FELTKONTAKT 1. Det bør nedsettes et feltutvalg eller minst oppnevnes en feltkontakt i hvert skytterlag. 2. Utvalgets hovedoppgave er å tilrettelegge for feltaktivitetene i skytterlaget. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer: 3. Kurs og opplæringsvirksomhet i feltdisiplinene. 4. Arrangere samlinger og konkurranser i feltdisiplinene. 5. Samarbeide med lagets ungdomsutvalg om rekrutteringstiltak. 6. Samarbeide med samlagets feltutvalg. 7. Holde oversikt på bidrags- og tilskuddsordninger, og samordne rapportering med samlaget. 193

Skytterboka – Kapittel 18: Feltdisiplinene

194

Skytterboka – Kapittel 19: Instruks for Teknisk-sportslig utvalg

KAPITTEL 19:

INSTRUKS FOR TSU

Kompetanse: Skyttertinget vedtar pkt. 19.110 sammensetning av Teknisk-Sportslig Utvalg. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret.

19.100 INSTRUKS FOR TEKNISK-SPORTSLIG UTVALG 19.110 TSUs SAMMENSETNING 1. TSU skal bestå av 5 personer, hvorav det skal være 40% av begge kjønn representert. Leder av utvalget velges av Skyttertinget, mens de øvrige utvalgsmedlemmer velges av Norges Skytterstyre. 2. Utvalgets leder velges av Skyttertinget for 2 år om gangen. Funksjonstiden for øvrige medlemmer er i utgangspunktet 2 år, men Norges Skytterstyre står fritt til å skifte ut medlemmer. 3. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. 4. Generalsekretæren oppnevner utvalgets sekretær. 5. Generalsekretæren, assisterende generalsekretær og utdannings- og rekrutteringssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter.

19.120 TSUs MØTER OG ARBEIDSFORM 1. Det gjennomføres 4-6 møter per år. 2. Arbeidet skal følge de til enhver tid vedtatte interne retningslinjer og planer.

19.130 TSUs OPPGAVER 1. TSU skal behandle alle regelsaker i DFS innenfor Skytterbokas kapittel 6-13, med unntak av de saker som Skyttertinget har under sitt kompetanseområde. Norges Skytterstyre skal selv innstille saker til Skyttertinget etter råd fra TSU. 2. Vedtak i TSU skal refereres gjennom meldingssaker til Norges Skytterstyre før de blir gjort gjeldende. Normalt gjøres vedtak gjeldende fra 1. januar påfølgende år, hvis ikke annet er spesielt gitt i vedtaket. 3. Norges Skytterstyre kan omgjøre vedtak i TSU når de finner det nødvendig. 4. Norges Skytterstyre kan gi TSU oppdrag i alle saker som omhandler Skytterbokas kapittel 6 til 13. 5. Teknisk-Sportslig Utvalg skal generelt gis oppdrag av og rapportere til generalsekretæren. Utvalget kan også selv fremme forslag til saker som de ønsker å ta opp. 6. Saker av stor interesse for organisasjonen sendes til høring i samlagene. 7. Innen 15. februar hvert år skal TSU utarbeide årsmelding for utvalgets arbeid. Denne skal forelegges Norges Skytterstyre. 8. Innen 15. oktober hvert år skal TSU utarbeide møteplan for neste års virksomhet som forelegges Norges Skytterstyre til godkjenning. 9. Utvalgsmedlemmene kan delta og bidra på aktuelle kurs og seminarer etter oppdrag fra generalsekretæren og/eller Norges Skytterstyre.

195

Skytterboka – Kapittel 19: Instruks for Teknisk-sportslig utvalg

196

Skytterboka – Kapittel 20: Etiske retningslinjer

KAPITTEL 20:

ETISKE RETNINGSLINJER Kompetanse: Endringer kan vedtas av Norges Skytterstyre.

20.100 ETISKE RETNINGSLINJER I DFS 1. Etiske retningslinjer gjelder for tillitsvalgte, ansatte og medlemmer av Det Frivillige Skyttervesen. Høy etisk standard er både et individuelt og et felles ansvar. De etiske retningslinjene skal være en hjelp til å bli bevisst på organisasjonens verdier med sikte på å realisere dem. 2. Det skal utøves respekt for DFS formål og kjerneverdier som er nedfelt i henholdsvis våre grunnregler og DFS’ Langtidsplan. 3. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer skal vise respekt, forståelse og toleranse overfor hverandre og eksterne samarbeidspartnere. Dette gjelder på alle nivå, og innen/mellom de ulike organisasjonsledd. Virksomheten i DFS skal være etisk og faglig forsvarlig. 4. Alle har et felles ansvar for å ivareta og utvikle en kultur preget av åpenhet og ærlighet. Dette stiller krav til den enkeltes integritet, ærlighet og åpenhet. 5. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer har ansvar for lojalt å overholde de lover, vedtekter, reglementer, arbeidsplikter og gyldige vedtak som gjelder i DFS. Det må også understrekes at lojalitet går begge veier i relasjonen ledelse/ansatte og ansatte/tillitsvalgte og medlemmer. 6. Det er nulltoleranse i vår organisasjon for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming. 7. DFS’ foreldrevettregler skal være førende for å sikre at aktiviteten skjer på barnas premisser. 8. Samfunnets bestemmelser om barneidrett og barnerettigheter skal overholdes, og alle instruktører og ledere som har relasjoner direkte til barn skal ha godkjent politiattest. 9. DFS’ omdømme og profilbygging skal ivaretas ved at våre nåværende og fremtidige samarbeidspartnere i nødvendig grad skal gjenspeile våre verdier. 10. DFS oppfordrer til en etisk refleksjon der du i forkant avklarer om valgene dine: • er forenelig med DFS etiske retningslinjer • er i samsvar med Skytterbokas regelverk • er rettferdige for de berørte • tåler offentlig oppmerksomhet

20.200 VARLINGSSKJEMA Anonymt skjema for varsling angående personvern i DFS finnes på https://portal.mittvarsel.no/i/dfs. 197

Skytterboka – Kapittel 20: Etiske retningslinjer

198

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

Vedlegg 1:

Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting 1.0 Generelt .............................................................................................. 3 2.0 Skifelt - normalprogram ....................................................................... 3 2.10 Grovfelt (skifelt) ...................................................................................................................3 2.20 Finfelt (skifelt) ......................................................................................................................3

3.0 Skifelt - sprint...................................................................................... 4 3.10 Grovfelt (skifelt) ...................................................................................................................4 3.20 Finfelt (skifelt) ......................................................................................................................4

4.0 Skogsløp med skyting - normalprogram ................................................. 4 4.10 Grovfelt (skogsløp) ...............................................................................................................4 4.15 Grovfelt (skogsløp) - alternativt opplegg .................................................................................5 4.20 Finfelt (skogsløp) ..................................................................................................................5 4.25 Finfelt (skogsløp) - alternativt opplegg ...................................................................................5

5.0 Skogsløp med skyting - sprint ............................................................... 6 5.10 Grovfelt (skogsløp) ...............................................................................................................6 5.20 Finfelt (skogsløp) ..................................................................................................................6

6.0 Stafett ................................................................................................ 7 6.10 Stafett .................................................................................................................................7 6.20 Sprintstafett .........................................................................................................................7

7.00 Klasseinndeling/klassesetting............................................................ 8 7.10 Generelt om klassesetting ....................................................................................................8 7.20 Seniorklassene ....................................................................................................................8 7.30 Opprykk/nedrykk ..................................................................................................................8 7.40 Frivillig opprykk/bytte av klasse .............................................................................................8 7.50 Utenlandske deltakere .........................................................................................................8 7.60 Dispensasjoner ....................................................................................................................9

8.00 Figurmateriell og skyteprogram .......................................................... 9 8.10 Generelle regler ...................................................................................................................9 8.20 Skifelt og skogsløp sprint ......................................................................................................9 8.30 Skifelt normalprogram ..........................................................................................................9 8.30 Skogsløp med skyting normalprogram ................................................................................. 10 8.40 Stafett - grovfelt ................................................................................................................. 10 8.50 Besiktigelse av skyteopplegg ............................................................................................... 10 8.60 Alle finfeltøvelser ............................................................................................................... 10 8.70 Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. ...................................................................... 10 8.80 Spesielle regler for lokale konkurranser ............................................................................... 10 8.90 Regler for feilskyting/for mange treff .................................................................................... 11 8.100 Tidskompensasjon ........................................................................................................... 11

9.00 Skytestillinger ................................................................................. 11 9.10 Krav til skytestillinger .......................................................................................................... 11 9.20 Skytestillinger for HK416 ..................................................................................................... 11

10.00 Våpen- og ammunisjonsreglement................................................... 11 10.10 Alminnelige regler............................................................................................................. 11 10.20 Bærereim/bæresele ......................................................................................................... 11

V1-1

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting 10.30 Skytereim......................................................................................................................... 11 10.40 NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt ............................................................................ 12 10.50 Spesialtilvirkede skjefter ................................................................................................... 12 10.60 HK416 ............................................................................................................................. 12

11.00 Sikkerhet....................................................................................... 12 11.10 Ansvar ............................................................................................................................. 12 11.20 På standplass .................................................................................................................. 12 11.30 Visitasjon ......................................................................................................................... 12 11.40 Feil med våpen eller ammunisjon ...................................................................................... 13 11.50 Sanitet ............................................................................................................................. 13 11.60 Spesielle regler for HK416 ................................................................................................. 13

12.00 Antrekk ......................................................................................... 13 12.10 Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting ................................................................. 13 12.20 Antrekk i klasse HK416 ..................................................................................................... 13

13.00 Stilart i skifelt ................................................................................ 13 14.00 Jury ............................................................................................... 14 14.10 Juryens gjøremål .............................................................................................................. 14 14.20 Juryens sammensetning ................................................................................................... 14

15.00 Spesielle bestemmelser ................................................................. 14 15.10 Startordning ..................................................................................................................... 14 15.20 For få figurer/liten standplasskapasitet .............................................................................. 14 15.30 Drikke-/suppestasjon ....................................................................................................... 14

16.00 Protester og overtredelser .............................................................. 15 16.10 Protester .......................................................................................................................... 15 16.20 Håndtering av overtredelser .............................................................................................. 15

V1-2

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret.

1.0 GENERELT Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS. Det er ikke offisielle mesterskap for nybegynner ung, men de kan delta. Følgende klasser har ikke medaljer på NM: skytterklassene, jegerklassen og NU.

2.0 SKIFELT - NORMALPROGRAM 2.10 GROVFELT (SKIFELT) Klasse

Alder

Skudd

Lengde

Senior A - menn

18-54 år

5x6 skudd

12 km

Senior B - menn

18-54 år

5x6 skudd

12 km

Senior A - kvinner

18-54 år

3x6 skudd

8 km

V55 - alle

55-64 år

3x6 skudd

8 km

HK 416 - kvinner

Alle

3x6 skudd

8 km

HK 416 - menn

Alle

5x6 skudd

12 km

Kikkertklasse

16+

3x6 skudd

4 km

Skytterklasse - grov

16+

3x6 skudd

4 km

Tilleggstid Anbefalt løype

3 min pr bom

Sløyfer á 2 km. Skytterklassen går 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.

Kommentar til tabellen: Klasse senior A kvinner og V55 kvinner kan konkurrere om Kongepokal for kvinner i skifeltskyting når de går samme distanse og skyter samme program.

2.20 FINFELT (SKIFELT) Klasse

Alder

Skudd

Lengde

Nybegynner ung

-15 år

Rekrutt

11-13 år

Eldre rekrutt

14-15 år

3 km

Junior

16-17 år

4 km

V65

65-72 år

V75

75 år+

4 km

Skytterklasse fin

16+

4 km

Jegerklasse

16+

Tilleggstid

Anbefalt løype

1 min pr bom

Sløyfer á 1 km. Målgang for NU og R umiddelbart etter 2. skyting og ER, Jeger etter 3. skyting.

2 km

2x6 skudd

2 km

4 km

3x6 skudd

3x3 skudd

3 km

V1-3

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

3.0 SKIFELT - SPRINT 3.10 GROVFELT (SKIFELT) Klasse

Alder

Senior A - alle

18 - 54 år

Senior B - menn

18 - 54 år

V55 - alle

55 - 64 år

HK416 – alle

Alle

Kikkertklasse

16+

Skytterklasse - grov

16+

Skudd

Lengde

5 km 2x6 skudd

Tilleggstid

Anbefalt løype

1 min pr bom.

Sløyfer á ca 1 og 2 km. Skytterklassen går 3 runder i 1 km sløyfen.

3 km

3.20 FINFELT (SKIFELT) Klasse

Alder

Nybegynner ung

-15 år

Rekrutt

11-13 år

Eldre rekrutt

14-15 år

Junior

16-17 år

V65

65-72 år

V75

75 år+

Skytterklasse - fin

16+

Jegerklasse

16+

Skudd

Lengde

Tilleggstid

Anbefalt løype

0,5 min pr bom

Sløyfer á 1 km. Målgang for NU og R umiddelbart etter 2. skyting.

2 km

2x6 skudd 3 km

2x3 skudd

4.0 SKOGSLØP MED SKYTING - NORMALPROGRAM 4.10 GROVFELT (SKOGSLØP) Klasse

Alder

Senior A – alle

18 - 54 år

Senior B - menn

18 - 54 år

V55 – alle

55 - 64 år

HK416 - alle

Alle

Kikkertklasse

16+

Skytterklasse - grov

18+

Skudd

Lengde Tilleggstid

6 km 1 min pr bom.

5x6 skudd 3 km

V1-4

Anbefalt løype Det gjennomføres først 30skudds feltrunde, som danner grunnlaget for løpsdelen. De med 30 treff starter først. Deretter går det ett minutt før de med 29 treff starter osv. Oppsamlingsheat for de dårligste skytterne er fornuftig.

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

4.15 GROVFELT (SKOGSLØP) - ALTERNATIVT OPPLEGG Klasse

Alder

Skyting

Lengde

Senior A - menn

18 - 54 år

5x6 skudd

9 km

Senior A - kvinner

18 - 54 år

3x6 skudd

6 km

Senior B (kun menn)

18 - 54 år

5x6 skudd

9 km

V55 - alle

55 - 64 år

3x6 skudd

6 km

HK416 - menn

Alle

5x6 skudd

9 km

HK416 – kvinner

Alle

3x6 skudd

6 km

Kikkertklasse

16+

3x6 skudd

3 km

Skytterklasse -grov

16+

3x6 skudd

3 km

Tilleggstid

3 min pr bom

Anbefalt løype

Sløyfer á 1,5 km. Skytterklassen løper 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.

4.20 FINFELT (SKOGSLØP) Klasse

Alder

Nybegynner ung

- 15 år

Rekrutt

11 - 13 år

Eldre rekrutt

14 - 15 år

Junior

16 - 17 år

V65

65 - 72 år

V75

75 år +

Skytterklasse - fin

16+

Jegerklasse

16+

Skudd Lengde

Tilleggstid

Anbefalt løype

0,5 min pr bom.

Som grovfelt, men med 30 sek. mellom hvert startintervall.

5x6 skudd 3 km

5x3 skudd

4.25 FINFELT (SKOGSLØP) - ALTERNATIVT OPPLEGG Klasse

Alder

Nybegynner ung

- 15 år

Rekrutt

11-13 år

Eldre rekrutt

14-15 år

Junior

16-17 år

V65

65-72 år

V75

75 år+

Skytterklasse – fin

16+

Jegerklasse

16+

Skudd

Lengde

2x6 skudd

2 km

3x6 skudd

3x3 skudd

V1-5

3 km

Tilleggstid

Anbefalt løype

1 min pr bom.

Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2. skyting.

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

5.0 SKOGSLØP MED SKYTING - SPRINT 5.10 GROVFELT (SKOGSLØP) Klasse

Alder

Senior A – alle

18 - 54 år

Senior B – menn

18 - 54 år

V55 - alle

55 - 64 år

HK416 – alle

Alle

Kikkertklasse

16+

Skytterklasse - grov

16+

Skudd

Lengde

Tilleggstid

Anbefalt løype

2x6 skudd

3 km

1 min pr bom

Sløyfer á 1 km. Ved bruk av strafferunder, skal strafferundens lengde være ca 200m.

Skudd

Lengde

Tilleggstid

Anbefalt løype

0,5 min pr bom

Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2. skyting. Ved bruk av strafferunder, skal strafferundens lengde være ca 100m.

5.20 FINFELT (SKOGSLØP) Klasse

Alder

Nybegynner ung

- 15 år

Rekrutt

11 - 13 år

Eldre rekrutt

14 - 15 år

Junior

16 - 17 år

V65

65 - 72 år

V75

73 år +

Skytterklasse – fin

16+

Jegerklasse

16+

2x6 skudd

2 km

2x3 skudd

Skyting/innskyting Hver deltaker har sin skive, og geværet ligger på standplass under løpet. Alle skal skyte 2x6 skudd, unntatt jegerklassen som skyt 2x3 skudd. Skytteren skyter normalt på ringskive på den avstand skytteren vanligvis konkurrerer (100m eller 200/300m). På liggende er 9 og bedre treff for alle klasser unntatt klasse rekrutt og NU, som har 8 og bedre. I stående skytestilling er 6 og bedre treff. Alternativt 1 min. pr. bom for grovfelt, 30 sek. for finfelt. I både sprint og stafett benyttes strafferunder som tidsstraff for bom.

V1-6

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

6.0 STAFETT 6.10 STAFETT Klasse

Alder Etapper Skudd Ekstraskudd

Senior menn

16 år +

Senior kvinner

16 år +

HK416

Alle

2x5 skudd

inntil 2x3

Lengde

Strafferunde

Anbefalt løype

Skifelt: 5 km Skogsløp: 3 km

ca 200m

Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). Sløyfer á 1 km (skogsløp).

6.20 SPRINTSTAFETT Klasse

Alder Etapper Skyting Ekstraskudd

Senior menn

14 år+

Senior kvinner

14 år +

HK416

Alle

1x5 skudd

inntil 1x3

Løype Løype Strafferunde Anbefalt løype skifelt skogsløp

2 km

1 km

Ca 200 m

Siste etappe skyter stående, og denne etappen er forbeholdt utøvere over 16 år. Skyter kun liggende

Skyting/innskyting Hver deltaker har sin skive, og geværet ligger på standplass under løpet. Alle skal skyte 2x6 skudd, unntatt jegerklassen som skyt 2x3 skudd. Skytteren skyter normalt på ringskive på den avstand skytteren vanligvis konkurrerer (100m eller 200/300m). På liggende er 9 og bedre treff for alle klasser unntatt klasse rekrutt og NU, som har 8 og bedre. I stående skytestilling er 6 og bedre treff. Alternativt 1 min. pr. bom for grovfelt, 30 sek. for finfelt. Kikkertklassen kan delta på stafettene. I både sprint og stafett benyttes strafferunder som tidsstraff for bom.

V1-7

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

7.00 KLASSEINNDELING/KLASSESETTING 7.10 GENERELT OM KLASSESETTING Klassesettingen foretas 1. oktober og gjelder for perioden 1. oktober til 30. september. Denne perioden regnes som klassesettingsåret.

7.20 SENIORKLASSENE Det vises til pkt. 2.00/3.00/4.00/5.00/6.00 i dette vedlegg. Kikkertklassen og HK416 bruker samme figurutvalg som seniorklassene. Det er ikke tillatt med bruk av kikkert på stafett/lagkonkurranser.

7.30 OPPRYKK/NEDRYKK • •

Junior-utøvere (menn) rykker ved alder opp i klasse Senior B. Mannlige utøvere som deltar i klasse Senior A/B (18 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: o Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. o Mannlige utøvere som er blant den 1/3 beste i én NM-øvelse, normalprogram eller sprint, konkurrerer neste kalenderår i klasse senior A.  Ved utregning av 1/3-grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn. o Mannlige senior A-utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B, når de i perioden ikke har klassesettingsresultat.

Skytterkontoret fører klassesettingskartotek over klasse Senior A-løpere. Løpere, samt respektive lag og samlag, informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. oktober.

7.40 FRIVILLIG OPPRYKK/BYTTE AV KLASSE Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. pkt. 7.30. Skyttere i klasse rekrutt, eldre rekrutt og junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder.

7.50 UTENLANDSKE DELTAKERE Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser. De følger vanlig klasseinndeling. Utøvere i alderen 21 – 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen. I offisielle mesterskap som NM, landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse. V1-8

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

7.60 DISPENSASJONER DFSR kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene.

8.00 FIGURMATERIELL OG SKYTEPROGRAM 8.10 GENERELLE REGLER Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. Dette, samt om det blir benyttet selvanvisere, skal være kunngjort på forhånd.

8.20 SKIFELT OG SKOGSLØP SPRINT Liggende Figur Sirkel 30 1/4-figur

Avstand 180-275 meter 200-300 meter

Stående Figur C20 eller Tønne (finfeltfigur) Småen

Avstand 50-90 meter 80-140 meter

Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellene ovenfor eller tilsvarende vanskelighetsgrad. Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2. Finfelt, samt V55, HK416, kikkertklassen og Skytterklassen skyter kun liggende. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 8.80 i dette vedlegg. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca. 200m, og i finfelt ca 100m. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting.

8.30 SKIFELT NORMALPROGRAM Alminnelige regler for feltfigurer, maksimalavstander osv. iht. Skytterboka pkt. 9.310 og 9.311 gjelder for normalprogram i skifelt. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. V1-9

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

8.30 SKOGSLØP MED SKYTING NORMALPROGRAM Arrangeres normalt som en todelt øvelse. Først skytes en 30-skudds feltrunde. Deretter løpes det etter jaktstartmetoden. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 8.80 i dette vedlegg.

8.40 STAFETT - GROVFELT Arrangører av stafett kan fritt velge mellom sprintstafett og stafett. Regelverk i henhold til pkt. 6.00 i dette kapittel. Generelt gjelder at lagene skal ha ulike utøvere på alle etapper. Kvinner kan delta på herrelag. Det benyttes fellesstart, og det skytes mot elektroniske skiver eller selvanvisere. På hvert hold skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere. 8.41 Stafett - Spesielle bestemmelser for HK416 Klasse HK416 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin.

8.50 BESIKTIGELSE AV SKYTEOPPLEGG Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke.

8.60 ALLE FINFELTØVELSER Alminnelige regler for finfelt iht. Skytterboka pkt. 9.312 gjelder. All skyting skal foregå på 100m. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur.

8.70 BÆRING AV VÅPEN/OPPBEVARING PÅ STANDPLASS. I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet, eller oppbevare det på standplass. Dette skal framkomme i innbydelsen.

8.80 SPESIELLE REGLER FOR LOKALE KONKURRANSER Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/bom. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur. Et annet eksempel er å arrangere løp/renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn, og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. Andre egnede alternativer kan også nyttes. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. Skyteavstand 50 meter tillates brukt med skalerte feltfigurer. Friteknikk kan benyttes som stilart i lokale arrangementer der arrangøren finner dette hensiktsmessig. For NM skifelt og V1-10

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

landsdelskretsstevner kan friteknikk brukes som stilart i ungdomsklassene etter søknad om dispensasjon der arrangøren finner dette hensiktsmessig.

8.90 REGLER FOR FEILSKYTING/FOR MANGE TREFF Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange, forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur, får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende.

8.100 TIDSKOMPENSASJON Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker.

9.00 SKYTESTILLINGER 9.10 KRAV TIL SKYTESTILLINGER Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk. Det skytes hovedsakelig i liggende, men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående. Unntatt er klasse V55, HK416, jegerklassen og Skytterklassen som skyter kun liggende.

9.20 SKYTESTILLINGER FOR HK416 Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. Original bærereim til HK416 kan benyttes til reimstøtte.

10.00 VÅPEN- OG AMMUNISJONSREGLEMENT 10.10 ALMINNELIGE REGLER DFS alminnelige våpen- og ammunisjonsreglement gjelder. Dvs. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt. 10.20/10.30/10.40/10.50/10.60 i dette vedlegg.

10.20 BÆREREIM/BÆRESELE Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet.

10.30 SKYTEREIM Reimens bredde kan være maks. 40 mm. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt på alle gevær. Reimen må være festet foran og bak på geværet (normalt med strikk bak). Bruk av jegerstropp er tillatt dersom annen reim er festet foran og bak på geværet under skyting. V1-11

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

10.40 NSSF GODKJENTE SKISKYTTERGEVÆR I FINFELT I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram.

10.50 SPESIALTILVIRKEDE SKJEFTER Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR, mauser osv. er ikke tillatt.

10.60 HK416 Det er ikke tillat å benytte HK416 i andre klasser enn HK416. De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med HK416 i DFS gjelder. Se Skytterboka pkt. 6.600 og pkt. 7.237.

11.00 SIKKERHET 11.10 ANSVAR Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene.

11.20 PÅ STANDPLASS Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen, eller med tomhylse sittende igjen i kammeret. Etter hver skyting, før standplassen forlates, skal våpenet tømmes. Oppbevares geværet på standplass under konkurransen skal skytteren forlate standplass med sluttstykket i bakre stilling eller ta nytt ladegrep og klikk mot skivene. Bæres geværet under konkurransen (enkelte klasser i skifelt) skal skytteren ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene. Alternativt kan skytteren velge å bære våpenet med sluttstykket i bakre stilling. Når løperen tar våpenet av og på, må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Likeledes når løperen henter og returner våpen, må han/hun unngå at det peker i farlig retning.

11.30 VISITASJON Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddelbart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen. Når våpen oppbevares på standplass, sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. Må våpenet flyttes av arrangør under konkurranse eller for å gjøre klar for neste pulje, foretar arrangøren visitasjon når våpenet flyttes.

V1-12

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

11.40 FEIL MED VÅPEN ELLER AMMUNISJON Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen, på en slik måte at det ikke kan brukes, kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes, gir ikke rett til omstart. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon.

11.50 SANITET Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. Det er ikke krav om at lege skal være til stede, men det anbefales ved større konkurranser. Hvis lege ikke er til stede, skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. telefon. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell.

11.60 SPESIELLE REGLER FOR HK416 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet, deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates. I stedet for å spenne våpenet ned, kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. Når våpenet bringes med under løpet, skal det ikke sitte magasin i våpenet. Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler.

12.00 ANTREKK 12.10 LØPSANTREKK FOR SKIFELT OG SKOGSLØP MED SKYTING Generelt er alle typer antrekk tillatt, unntatt spesialbekledning som skytebukse, skytejakke og skytehanske.

12.20 ANTREKK I KLASSE HK416 Klassene følger regelverket for de øvrige klasser, dvs. sivilt løpsantrekk. Magasiner skal bæres i magasintasker festet i pistolbeltet. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass.

13.00 STILART I SKIFELT Kun klassisk stilart tillates. Unntak: Se pkt. 8.80.

V1-13

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

14.00 JURY 14.10 JURYENS GJØREMÅL Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: - Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk. - Avgjøre om et renn skal innstilles, utsettes eller avbrytes på grunn av vær- og føreforhold eller andre årsaker. - Avgjøre protester, foreta diskvalifikasjoner. - Avgjøre alle tvils- og tvistemål som måtte oppstå under rennet. - Godkjenne offisiell resultatliste.

14.20 JURYENS SAMMENSETNING Ved NM-konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFSR ett medlem, som er juryens leder. Ett medlem velges av lagleder-/løpermøte. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov. Er det ikke oppnevnt jury, behandler arrangøren protester og overtredelser iht. pkt. 16.00 i dette vedlegg.

15.00 SPESIELLE BESTEMMELSER 15.10 STARTORDNING Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart.

15.20 FOR FÅ FIGURER/LITEN STANDPLASSKAPASITET Hvis det ikke er en figur pr. deltaker, skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist. Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker.

15.30 DRIKKE-/SUPPESTASJON Det bør minimum være drikkestasjon ibm. målgang.

V1-14

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

16.00 PROTESTER OG OVERTREDELSER 16.10 PROTESTER Protester skal fremmes senest 15 min. etter bekjentgjøring av resultater. Juryen behandler protesten umiddelbart. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS.

16.20 HÅNDTERING AV OVERTREDELSER Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff, og straffens omfang. Flg. overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: -

Bære våpenet under løpet med patron i kammeret, eller ha patroner i magasin sittende i våpenet. Bevisst skyter for mange skudd. Bevisst skyter på feil skive, eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt. Benytte ikke godkjent skytestilling. Opptrer i strid med pkt. 11.20 i dette vedlegg, unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting, som gir tidstillegg. Benytter skøyteteknikk som stilart Besiktige løype-/skyteopplegg når dette er forbudt.

Tidstillegg 3 min for: -

Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd i individuelle konkurranser. Benytter ureglementert antrekk. Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting. Unntatt er klasse NU, R, ER, J, som ikke gis tidsstraff for hylse i kammer (opplyses om overtredelsen og orienteres om korrekt regelverk).

Tidstillegg 2 min for: -

Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd/tilleggsskudd i stafett. Tilleggstid pr. strafferunde for lite løpt. For finfelt er det 1 min. tillegg.

V1-15

Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting

V1-16

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler Samarbeidsavtale mellom HV og DFS ............................................. 3 1 Formål ............................................................................................................... 3 2 Opplæringstiltak ................................................................................................ 3 3 Felles bruk av anlegg .......................................................................................... 5 4 Felleskonkurranser ............................................................................................ 5 5 HVs assistanse ved arrangement i regi av DFS ...................................................... 6 6 Tiltak for økt samarbeid ...................................................................................... 6 7 Profilering .......................................................................................................... 7 8 Heving av avtalen ............................................................................................... 8 9 Ikrafttreden ........................................................................................................ 8

Samarbeidsavtale mellom Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Skiskytterforbund (NSSF) .................................................. 9 1 Formål ............................................................................................................... 9 2 Samarbeidstiltak ................................................................................................ 9 3 Samarbeidsmøter og oppfølging av avtalen .......................................................... 9 4 Vederlag .......................................................................................................... 10 5 Revisjon av avtalen ........................................................................................... 10 6 Heving av avtalen ............................................................................................. 10 7 Ikrafttreden og avtaleperiode ............................................................................ 10

Samarbeidsavtale mellom Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Sportsskytterforbund (NSF) ............................................. 11 1 Formål ............................................................................................................. 11 2 Samarbeidstiltak .............................................................................................. 11 3 Samarbeidsmøter og oppfølging av avtalen ........................................................ 12 4 Vederlag .......................................................................................................... 12 5 Revisjon av avtalen ........................................................................................... 12 6 Heving av avtalen ............................................................................................. 12 7 Ikrafttreden og avtaleperiode. ........................................................................... 12

Samarbeidsavtale mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Det Frivillige Skyttervesen (DFS) ................................................. 13 1 Formål ............................................................................................................. 13 2 Samarbeidstiltak .............................................................................................. 13 V2-1

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

3 Samarbeidsmøter og oppfølging av avtalen ........................................................ 14 4 Vederlag .......................................................................................................... 14 5 Revisjon av avtalen ........................................................................................... 14 6 Heving av avtalen ............................................................................................. 14 7 Ikrafttreden og avtaleperiode. ........................................................................... 14

Samarbeidsavtale mellom Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) og Det Frivillige Skyttervesen (DFS) ......................................................................................... 15 1 Formål ............................................................................................................. 15 2 Samarbeidstiltak .............................................................................................. 15 3 Samarbeidsmøter og oppfølging av avtalen ........................................................ 16 4 Vederlag .......................................................................................................... 16 5 Revisjon av avtalen ........................................................................................... 16 6 Heving av avtalen ............................................................................................. 16 7 Ikrafttreden og avtaleperiode ............................................................................ 16

V2-2

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

Samarbeidsavtale mellom HV og DFS 1 FORMÅL Heimevernet (HV) og Det Frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar.

1.1 INNHOLD Denne samarbeidsavtalen omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: • • • • • • • • •

Formål Opplæringstiltak Felles bruk av anlegg Felleskonkurranser HVs Assistanse ved arrangement i regi av DFS Tiltak for økt samarbeid Profilering Reforhandling/heving av avtalen Ikrafttreden

1.2 HENSIKT Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet, samt å gi nødvendige retningslinjer til organisasjonsledd som er ansvarlige for koordinering av gjennomføringen.

1.3 FORPLIKTELSE Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som anses å være av felles interesse, og som gagner både DFS og Forsvaret.

1.4 AVTALEPARTER Sjef for Heimevernet og generalsekretæren for Det Frivillige Skyttervesen er hovedparter i avtalen. Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende ledd som utøvende avtaleparter.

2 OPPLÆRINGSTILTAK Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben, slik at personell fra begge organisasjoner kan være deltakere. Unntak fra dette er opplæringstiltak som ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering.

V2-3

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

Den andre part skal i enhver anledning inviteres til å kunne informere om egen organisasjon ved interne opplæringstiltak. Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivå i organisasjonene. Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd, sentralt, regionalt og lokalt.

2.1 SENTRALE OPPLÆRINGSTILTAK - SKYTEINSTRUKTØRKURS 1 OG 2 I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs. a) Tid og sted for disse samarbeidskursene avtales årlig mellom Skytterkontoret og Heimevernets Våpenskole (HVVS) innen 1. oktober året forut for gjennomføring. Kursene tas inn i HVs kursplan. Skytterkontoret sørger for kunngjøring i egne ledd. b) HV-distriktene melder på elever til sentrale kurs og samlinger til HVVS. Ordinære påmeldingsrutiner følges. HVVS foretar uttak av elever fra HV. Elever fra DFS melder seg på til Skytterkontoret som foretar uttak av DFSelever. Avtaler om kvoter på sentrale kurs avklares mellom Skytterkontoret og HVVS. c) DFS kan etter avtale med HV-distriktene støtte distriktene med gjennomføring av skyteinstruktørkurs og/eller skytetrening for skarpskyttere. Kursene gjennomføres lokalt med instruktører fra DFS. DFS dekker kostnadene for sine instruktører. Tidspunkt, varighet, sted, innhold mv. avtales mellom HVdistriktet og DFS.

2.2 DISTRIKTSVISE OPPLÆRINGSTILTAK Opplæringstiltak skal avtales mellom distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå, men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet. Planlagte kurs/samlinger tas med i regional/distriktsvis kursplan. b) DFS/samlagene sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. HVdistriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet. c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag.

2.3 LOKALE OPPLÆRINGSTILTAK Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HV-området og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HVdistriktssjef godkjenne avtalen. Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell, kan delta på HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle.

V2-4

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

2.4 GODTGJØRELSE FOR HV-PERSONELL For deltakere som har beordring fra HV utbetales regulativbestemt godtgjørelse iht. gjeldende satser.

2.5 GODTGJØRELSE FOR DELTAKERE SOM IKKE ER HV-PERSONELL Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HV-personell påligger DFS/skyttersamlag/ skytterlag, herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne.

3 FELLES BRUK AV ANLEGG 3.1 FELLES BRUK AV ANLEGG OG MATERIELL Etter DFS sine grunnregler skal HV/Forsvaret så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for slik utleie til rimelige priser iht. sentrale maler for utleie til HV/Forsvaret. DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. Slike anlegg, hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte skytterlag, skal DFS prioritere tildeling av tilskudd til sikkerhets- og miljømessig utbedring. DFS skal også gi disse anleggene fortrinn med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet, driftsmessige forhold mv. for sitt anlegg.

3.2 SAMARBEIDSMØTER Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt, herunder forhold vedrørende støy, sikkerhet, bruksrettigheter mv., ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter, jfr. pkt. 6.1.f.

3.3 KONTAKT MOT FORSVARET OG FORSVARSBYGG HVST skal være DFS sitt kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter, og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak.

4 FELLESKONKURRANSER I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes, skal det legges til rette for at personell fra begge organisasjoner kan delta. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ferdighetsnivå bør finne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere.

V2-5

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

4.1 MILITÆR DELTAKELSE I DFS-STEVNER DFS skal legge til rette for at personell fra Forsvaret skal kunne delta i organisasjonens stevner med HK416 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen iht. Skytterboka.

5 HVS ASSISTANSE VED ARRANGEMENT I REGI AV DFS HVs assistanse ved DFS' arrangementer skal skje innen rammen av «Forsvarets støtte til gjennomføring av Landsskytterstevnet for perioden 2021-2030». Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå.

6 TILTAK FOR ØKT SAMARBEID Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. HV har for tida ungdomsgrupper i 4 distrikt: HV-02, HV-08 og HV-12 og HV-17. I tillegg skal det legges til rette for å gjennomføre HV og DFS Sommertreff i de distriktene som har kapasitet. Sommertreffet er for ungdommer i alderen 13 – 20 år og som ønsker å lære mer om rifleskyting og Forsvaret. Gjennom teori og praksis skal deltakerne lære seg grunnleggende skyteteknikk med rifle, alminnelige sikkerhetsregler og god våpenkultur. Det skal gis informasjon om Forsvaret og utdanningsmuligheter, demonstrasjon av passivt forsvarsmateriell og trening i enkle øvelser med militær relevans. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå, skal:

6.1 SENTRALT a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter, herunder fastsettelse av frister for påmelding året før aktivitetene skal foregå. b) Sjef HV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre, og ha stemmerett. c) HVST skal utnevne en representant til Det Frivillige Skyttervesen Rekrutteringsutvalget (DFSR) med stemmerett. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSR til sitt møte for ungdomskonsulenter. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til større arrangementer som organisasjonene avholder. f) Det avholdes to årlige møter mellom DFS og HVST, hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås. Møter skal avholdes i første og annet halvår. Nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS. V2-6

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig, så snart disse er ferdigstilt.

6.2 REGIONALT/DISTRIKT a) HV-distriktet skal inviteres til å delta med en representant på skyttersamlagets ombudsmøte. HV-representanten har tale-, men ikke stemmerett. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg skal inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktene. Representantene har talerett. c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell, så snart dette er klart. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte. Møtet må holdes senest 1. desember året før aktivitetene skal foregå. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner, skal HV føre liste over antall soldater og antall skudd avfyrt. Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. f) Distrikt som har kapasitet oppfordres til å gjennomføre HV-DFS sommertreff sammen med DFS.

6.3 LOKALT/OMRÅDE a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte, hvor vedkommende har tale-, men ikke stemmerett. b) Et hvert skytterlag kan i samarbeid med lokalt HV-område vurdere ulike samarbeids-former en gang hvert år. Slikt samarbeid kan også omfatte ungdomsarbeid. c) Rapportering i forbindelse med skyting på DFS baner, se pkt. 6.2.e.

7 PROFILERING Det kan søkes samarbeid om informasjon og profilering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. På sentralt nivå er Kommunikasjonsseksjonen/HVST ansvarlig for koordineringen av profileringsarbeidet.

7.1 LANDSSKYTTERSTEVNET Det er egen samarbeidsavtale mellom Forsvaret og DFS om Forsvarets støtte til Landsskytterstevnet. Avtalen omfatter også HVs innsats i forbindelse med Landsskytterstevnet.

V2-7

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

7.2 FORSVARETS DAGER Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager, skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand, transport av materiell og tilrettelegging. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret.

7.3 ANDRE ARRANGEMENTER I forbindelse med profilering på lokale handelsdager og messer kan det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger.

8 HEVING AV AVTALEN Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. Dersom reforhandlingen ikke fører fram, kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevningsvarsel.

9 IKRAFTTREDEN Denne avtale gjøres gjeldende fra 6. desember 2024. Fra samme dato opphører tidligere avtale mellom partene, datert 1. august 2018.

V2-8

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

Samarbeidsavtale mellom Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Skiskytterforbund (NSSF) 1 FORMÅL DFS og NSSF har følgende felles mål med avtalen: Arbeide for at organisasjonens medlemmer får best mulig rammevilkår for å utøve skyte- og skiskytteraktivitetene.

2 SAMARBEIDSTILTAK 2.1 DFS og NSSF skal arbeide for lovgivning og retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt.

2.2. Det skal arbeides for en våpenlovgivning som ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige utøvere.

2.3 Utvikling av (felles) materiell knyttet til anleggsveiledning (f.eks. planlegging, bygging, finansiering, HMS), samt informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning.

2.4 Gjennomføre samarbeidstiltak relatert til utvikling av grunnleggende skyteferdigheter og rekruttering. Det arbeides videre med «Pilotprosjekt skyting».

3 SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV AVTALEN På sentralt administrative nivå skal det være møter ved behov mellom DFS og NSSF. Minst en gang i året skal det være samarbeidsmøte der politisk ledelse deltar. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak etter pkt. 2. Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner.

V2-9

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

4 VEDERLAG Organisasjonene dekker selv de kostnader som måtte oppstå i forbindelse med avtalen. Ev. lokale avtaler er denne avtalen uvedkommende. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NSSF.

5 REVISJON AV AVTALEN Det skal gjennomføres revisjon minst en gang hvert 5. år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt.

6 HEVING AV AVTALEN Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning.

7 IKRAFTTREDEN OG AVTALEPERIODE Samarbeidsavtalen er godkjent av styret i begge organisasjonene. Generalsekretærene gis fullmakt til å underskrive avtalen. Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. mars 2023, og erstatter tidligere avtale fra 26. november 2011. Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.

V2-10

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

Samarbeidsavtale mellom Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Sportsskytterforbund (NSF) 1 FORMÅL NSF og DFS har følgende felles mål med avtalen: Vi skal sikre skyttere gode rammevilkår for å utøve trening og konkurranseskyting, samt rekruttering til rifleskyting.

2 SAMARBEIDSTILTAK 2.1 NSF og DFS skal arbeide for lovgivning og retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt.

2.2 Det skal arbeides for en våpenlovgivning som ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige skyttere.

2.3 Utvikling av felles materiell knyttet til anleggsveiledning (bygging, finansiering, HMS), og informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning.

2.4 Integrere skyttere med nedsatt funksjonalitet. Heretter kalt paraskyting (paraskyttere). Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for, og invitere paraskyttere i lagets skyteskoler, treninger og konkurranser, evt. arrangere egne aktiviteter for paraskyttere. DFS skal søke å tilrettelegge for at nye paraskyttere kan ta del i DFS sine aktiviteter på 15 m, og/eller på 100-200 m. DFS sentralt skal behandle søknader og innvilge dispensasjonssøknader for paraskyttere, etter samråd med NSF, før evt. deltakelse i konkurranser i DFS.

V2-11

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

3 SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV AVTALEN På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NSF. Minst en gang i året skal politisk nivå delta i møtene. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak etter pkt. 2. Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner.

4 VEDERLAG Organisasjonene dekker selv de kostnader som måtte oppstå i forbindelse med avtalen. Avtalen forutsetter ingen spesielle vederlag ut over at NSF støtter DFS med nødvendig opplæringsmateriell for paraskyttere. Evt. lokale avtaler er denne avtalen uvedkommende. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NSF.

5 REVISJON AV AVTALEN Det skal gjennomføres revisjon minst en gang hvert 5. år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt.

6 HEVING AV AVTALEN Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning.

7 IKRAFTTREDEN OG AVTALEPERIODE. Denne avtale gjøres gjeldende fra 2018, og erstatter tidligere avtale fra mars 2013. Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.

V2-12

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

Samarbeidsavtale mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Det Frivillige Skyttervesen (DFS) Samarbeidsavtalen bygger på at NJFF og DFS har felles oppgaver knyttet til obligatorisk jegertrening og gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere.

1 FORMÅL NJFF og DFS har følgende felles mål: Vi skal sikre jegere og konkurranseskyttere gode rammevilkår for å utøve jegertrening og konkurranseskyting, samt rekruttering til jakt og skyting.

2 SAMARBEIDSTILTAK 2.1 NJFF og DFS skal arbeide for lovgivning og retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt.

2.2 Skytterlagene i DFS og foreningene i NJFF oppfordres til utstrakt samarbeid ved etablering, drift, utvikling og avvikling av skytebaner.

2.3 Det skal arbeides for en våpenlovgivning som i tilstrekkelig grad ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige jegere og konkurranseskyttere.

2.4 Utvikling av felles materiell knyttet til anleggsveiledning (planlegging, bygging, finansiering, HMS), informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning og gjennomføring av skyteprøver.

V2-13

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

3 SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV AVTALEN På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NJFF. Minst en gang i året skal politisk side delta i møtene. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak basert på pkt. 2. Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner.

4 VEDERLAG DFS og NJFF dekker selv egne utgifter med markedsføring av avtalen. Utgifter til utvikling og produksjon av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NJFF. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende.

5 REVISJON AV AVTALEN Det skal gjennomføres revisjon minst en gang per 5. år i forbindelse med det årlige samarbeidsmøtet hvor politisk side deltar. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt.

6 HEVING AV AVTALEN Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning.

7 IKRAFTTREDEN OG AVTALEPERIODE. Denne avtale gjøres gjeldende fra 19. januar 2023. Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.

V2-14

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

Samarbeidsavtale mellom Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) og Det Frivillige Skyttervesen (DFS) 1 FORMÅL DFS og NVIO vil samarbeide om: • •

å gi medlemmer i NVIO et aktivitetstilbud relatert til DFS sine skyteaktiviteter, å gi medlemmer i DFS et aktivitetstilbud relatert til NVIO sine aktiviteter, politiske saker der partene har felles interesser.

Deltakelse i aktiviteter forutsetter medlemskap i den enkeltes organisasjon. Unntaket er aktiviteter i NVIO som er finansiert av Forsvarets veterantjeneste og som er åpne for veteraner på generelt grunnlag.

2 SAMARBEIDSTILTAK 2.1 DFS og NVIO skal i fellesskap legge til rette for at medlemmer i NVIO får informasjon om skyteaktiviteter og sosialt felleskap som tilbys i DFS.

2.2 DFS og NVIO skal i fellesskap legge til rette for at medlemmer i DFS får informasjon om aktiviteter og sosialt felleskap som tilbys i NVIO.

2.3 Profilere hverandres organisasjon gjennom de respektive medlemsblad.

2.4 Utvikling av felles informasjonsmateriell.

2.5 Samarbeid om stand på Landsskytterstevnet. NVIO får egnet standplass (ca. 15 m2) til halv pris, til eget telt og tilhenger.

V2-15

Skytterboka – Vedlegg 2: Samarbeidsavtaler

2.6 Samarbeide om politiske saker som er viktige for begge organisasjoner.

3 SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV AVTALEN På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NVIO. Minst en gang i året skal politisk nivå delta i møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak basert på pkt. 2. Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner.

4 VEDERLAG DFS og NVIO dekker selv egne utgifter med markedsføring av avtalen. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.4) dekkes likt mellom DFS og NVIO. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag, med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende.

5 REVISJON AV AVTALEN Det skal gjennomføres revisjon minst en gang hvert femte år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt.

6 HEVING AV AVTALEN Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning.

7 IKRAFTTREDEN OG AVTALEPERIODE Denne avtalen gjøres gjeldende fra 1. februar 2022. Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.

V2-16

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

Vedlegg 3:

Retningslinjer og regler for Norgescupen og Skytternes Mestermøte Vedlegg 3: Retningslinjer og regler for Norgescupen og Skytternes Mestermøte ................................................................................. 1 1. MÅLSETTING .......................................................................................... 2 2. ADMINISTRASJON .................................................................................. 2 3. KOMPETANSE ........................................................................................ 2 4. TILDELING AV NORGESCUP-STEVNER ...................................................... 2 4.1 Runde 1 og 2: .........................................................................................................................2 4.2 Skytternes Mestermøte: .........................................................................................................2

5. INNSKUDD ............................................................................................ 3 6. PÅMELDING ........................................................................................... 3 7. JURY ..................................................................................................... 3 8. STEVNEOPPLEGG OG SKYTEPROGRAM..................................................... 3 8.1 Skyteprogram runde 1 og 2 .....................................................................................................3 8.2 Seeding av de beste skytterne til runde 1 .................................................................................4 8.3 Poenggiving runde 1 og 2 ........................................................................................................4 8.4 Skytternes Mestermøte ..........................................................................................................4

9. PREMIERING .......................................................................................... 5 9.1 Premiering på hvert enkelt stevne............................................................................................5 9.2 Premiering etter runde 2 .........................................................................................................5 9.3 Premiering Skytternes mestermøte - medaljer .........................................................................5 9.4 Premiering Skytternes Mestermøte – pengepremier..................................................................6

Vedlegg 3b: Retningslinjer og regler for Norgescupen i stang og felthurtigskyting .......................................................................... 7 1. Målsetting ............................................................................................. 7 2. Administrativt og organisering ................................................................ 7 2.1 Regelverket ......................................................................................... 7 2.2 Tildeling og kunngjøring av NC-stevner ....................................................................................7 2.3 Innskudd ...............................................................................................................................7 2.4 Påmelding .............................................................................................................................8 2.5 Jury .......................................................................................................................................8

3. Stevneopplegg ...................................................................................... 8 3.1 Skyteprogram ........................................................................................................................8 3.2 Anbefalte avstander og vinkler ................................................................................................8 3.3 Poenggiving og rangering ........................................................................................................8

4. Premiering ............................................................................................ 9 4.1 Premiering på hvert enkelt stevne............................................................................................9 4.2 Premiering av Norgescupen sammenlagt.................................................................................9

V3-1

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

1. MÅLSETTING Norgescupen skal være et prestisjefylt konkurransetilbud for de beste skytterne i klasse 3–5, V55, V65 og V75. Norgescup og Skytternes mestermøte for klasse 3-5 skal bidra til å skape DFS-profiler som med sin status og kunnskap fremstår som gode forbilder for andre skyttere. Norgescup og Skytternes mestermøte skal også være et viktig profileringstiltak for DFS sentralt og lokalt, og bidra til å styrke DFS som en attraktiv samarbeidspartner for sponsorer.

2. ADMINISTRASJON Teknisk-sportslig utvalg (TSU) tar beslutninger om stedsvalg for tildeling av NC, samt følger opp at Norgescupen gjennomføres i tråd med regelverket i Skytterbokas vedlegg 3. Generalsekretæren oppnevner personer fra Skytterkontoret til praktisk oppfølging av NC.

3. KOMPETANSE Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov.

4. TILDELING AV NORGESCUP-STEVNER 4.1 RUNDE 1 OG 2: TSU lyser ut mulighet for å søke om å være arrangør av runde 1 og 2 av NC i mai året i forveien. Det skal være tre stevner pr. runde, totalt 6 stevner. I utlysningen skal søknadsfrist og datoene for rundene være angitt. Utlysningen skal også inneholde arrangementsveilederen, som fastsettes av Skytterkontoret. Med bakgrunn i inn-komne søknader bestemmer TSU hvem som skal få arrangere runde 1 og 2 kommende år. Det er åpent for alle å søke om å få tildelt runde 1. Arrangører som kan vise til fleksibel og god overnattingskapasitet i søknaden, vil stå sterkere i søknadsprosessen. Runde 2 skal tildeles arrangører med nærhet til Landsskytterstevnet. Det er åpent for alle å søke om å få tildelt runde 2, men arrangører med geografisk nærhet til Landsskytterstevnet vil bli foretrukket. Arrangørene av Norgescup-rundene må innrette seg etter de føringer som gjelder for samarbeidspartnere for DFS ifb. markedsføring og annonsering.

4.2 SKYTTERNES MESTERMØTE: Arenaen skal velges utfra egnethet med tanke på antall skiver på banen, fasiliteter for skyttere og publikum, reisekostnader, mediedekning og beliggenhet ift. overnattingsmuligheter etc. Arrangøren som velges vil få en økonomisk støtte til arrangementet fra DFS, som vedtas av Norges Skytterstyre. Støtten vurderes og besluttes for ett år av gangen. For 2026 er støtten kr 10 pr deltaker i klasse 3-5 fra innledende stevner, pluss et fast tilskudd på 20 000 kroner. V3-2

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

5. INNSKUDD Innledende runder: I tillegg til det ordinære stevneinnskuddet, skal klassene 3-5 belastes en avgift på kr. 60 på hvert Norgescupstevne, mens klasse V55, V65 og V75 skal belastes 50 kr. Denne avgiften skal gå til å dekke sentrale utgifter av Norgescupen, hvorav 10 kr pr innskudd for klasse 3-5 er øremerket finalearrangør. Finale: Det er ikke arrangøravgift eller premieinnskudd i finalen.

6. PÅMELDING Den ordinære påmeldingen til de innledende stevnene skal starte minst 2 måneder før stevnet starter. Det skal gis mulighet for gruppevis påmelding før den ordinære påmelding åpner. Disse skytterne skal tildeles skytetid før den ordinære påmeldingen åpner. Mulighet for gruppepåmeldingen starter så fort innbydelsen til stevnet er sendt ut, og stenger to uker før den ordinære påmeldingen starter. En Norgescup-runde skal maksimalt vare i én uke (7 dager). All skyting, også for arrangør-lagenes egne skyttere, skal gjennomføres innenfor dette tidsrommet. Dersom kapasitet tillater det, kan arrangørskytingen være åpen for andre skyttere. Påmeldingen til arrangør-skyting skal alltid synliggjøres sammen med øvrige på påmeldingssiden på Mitt DFS.

7. JURY På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør en stevnejury. TSU tar endelig avgjørelse i ankesaker.

8. STEVNEOPPLEGG OG SKYTEPROGRAM Det arrangeres 6 norgescupstevner fordelt på to runder, med en avsluttende norgescup-finale primært siste helga i august for de 50 beste i klasse 3–5 kalt (kalt «Skytternes Mestermøte – sponset av Verisure»). Vinneren av Norgescupen – sponset av Verisure, i klasse 3-5 er den som vinner Skytternes Mestermøte – sponset av Verisure. For klassene V55, V65 og V75 arrangeres det 6 norgescupstevner fordelt på to runder.

8.1 SKYTEPROGRAM RUNDE 1 OG 2 På samtlige innledende stevner skytes det vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterbokas kapittel 11. Det skytes fortløpende omgang på samtlige stevner.

V3-3

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

8.2 SEEDING AV DE BESTE SKYTTERNE TIL RUNDE 1 De 30-50 beste skytterne etter fjorårets NC (inntil tre lag) skal seedes og skyte samlet ved ett av stevnene i runde 1. De seedede lagene skal skyte lørdag ettermiddag. De skytterne som er seedet, kan ikke skyte i andre lag/tidspunkter i det aktuelle stevnet.

8.3 POENGGIVING RUNDE 1 OG 2 På de 6 innledende stevnene får de 50 beste poeng for plassering på hvert stevne etter følgende mal: 100, 80, 70, 60, 50, 45, 44, 43, 42 etc. Dette gjelder også for klassene V55, V65 og V75. De 50 skytterne med flest poeng etter runde 1 og 2 kvalifiserer seg til Skytternes Mestermøte som arrangeres på høsten. Ved poenglikhet om siste plass kvalifiserer disse skytterne seg.

8.4 SKYTTERNES MESTERMØTE Disse kvalifiserer seg til Skytternes Mestermøte: • 50 beste i Norgescupen kvalifiserer seg til Skytternes Mestermøte. • Skytterdronningen/Skytterkongen, skytterprinsessen og skytterprinsen. • Beste kvinne og beste mann fra ungdomslaget på Landsskytterstevnet. • Vinner av veteranlaget på Landsskytterstevnet. • Vinnerne av landsdelskretsstevnene i baneskyting klasse 3-5. Hvis vedkommende allerede er kvalifisert på annen måte går man til neste på resultatlista. Skytternes Mestermøte skytes slik: • Alle skyter først 35-skudd med fortløpende omgang. • De 10 beste skytterne etter 35-skudden kvalifiserer seg til en avsluttende finale. o Ved likhet om siste plass i finalen rangeres det på 35-skudden iht. Skytterboka. Ved fortsatt likhet tas alle som er likt med. • Skytterne tar med seg poengene fra 35-skudden inn i finalen. • I finalen skytes det 10 skudd (3 kne, 3 ligg og 4 stå) på 4 minutter. o Ved poenglikhet rangeres det iht. Skytterboka pkt. 10.402.b.4.

V3-4

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

9. PREMIERING 9.1 PREMIERING PÅ HVERT ENKELT STEVNE Det benyttes ordinær pengepremiering iht. Skytterboka på 10- og 15-skudden ved stevnene i runde 1 og 2. Det skal deles ut uekte medaljer til nr. 1, 2 og 3 i klasse 3–5, V55, V65 og V75. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren, ha NCmerke i båndet (dette har Skytterkontoret), samt ha gravert årstall.

9.2 PREMIERING ETTER RUNDE 2 De fem beste skytterne, samlet etter de to første rundene, mottar premier til en samlet verdi av inntil 15.000 kr. Premieringen skal for klasse 3-5 skje etter følgende mal: Plassering Premie til en verdi av ca 1. plass kr 5.000 2. plass kr 4.000 3. plass kr 3.000 4. plass kr 2.000 5. plass kr 1.000 Sum kr 15 000 Premieringen skal for klasse V55, V65 og V75 skje etter følgende mal: Plassering Premie til en verdi av ca 1. plass kr 7.500 2. plass kr 5.000 3. plass kr 2.500 Sum kr 15 000

9.3 PREMIERING SKYTTERNES MESTERMØTE - MEDALJER Alle som kvalifiserer seg til Skytternes mestermøte mottar deltakermedalje.

V3-5

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

9.4 PREMIERING SKYTTERNES MESTERMØTE – PENGEPREMIER De 10 beste etter finalen i Skytternes mestermøte vinner en premier etter følgende mal: Plassering Pengepremie 1. plass kr 40 000 2. plass kr 20 000 3. plass kr 10 000 4. plass kr 7 000 5. plass kr 6 000 6. plass kr 5 000 7. plass kr 4 000 8. plass kr 3 000 9. plass kr 2 500 10. plass kr 2 500 Sum kr 100 000 Kostnader til premieringen dekkes av samarbeidsavtalen med Verisure og innskudd fra skytterne.

V3-6

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

Vedlegg 3b: Retningslinjer og regler for Norgescupen i stang og felthurtigskyting 1. MÅLSETTING Norgescupen (NC) skal være med å øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. Norgescupen skal være et synligørings- og markedsføringsarrangement for skyttersporten nasjonalt, samt fremme deltakelse blant militært personell. NC i Stang og felthurtig er åpen for følgende klasser: ER, J, EJ, 1, 2, 3, 4, 5, V55, V65, V75, Åpen og HK416.

2. ADMINISTRATIVT OG ORGANISERING Teknisk-Sportslig Utvalg tar beslutninger om stedsvalg for tildeling av NC, samt oppfølging av regelverket i Skytterbokas vedlegg 3. Generalsekretæren oppnevner personer fra Skytterkontoret til praktisk oppfølging av NC.

2.1 REGELVERKET Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov.

2.2 TILDELING OG KUNNGJØRING AV NC-STEVNER Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skytterlag, skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist, samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. Rundskrivet skal inneholde arrangementsveilederen, som fastsettes av Skytterkontoret. Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer TSU hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. Så langt det er mulig skal TSU gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. Dersom det ikke kommer søknader fra en eller flere landsdeler innen utlyst søknadsfrist, foretas en åpen utlysing for hele landet med ny og kort frist. Det skal i alt gjennomføres to runder, med til sammen seks stevner. Første og andre runde legges til samme tidspunkt og i geografisk nær beliggenhet som første og andre runde av NC i baneskyting. Det er viktig at søkerne av NC i Stang og felthurtig sender søknad sammen med skytterlagene som søker om NC i baneskyting.

2.3 INNSKUDD Per øvelse er arrangementsavgiften kr. 60 og premieinnskuddet kr. 40, sum kr. 100. Det betales ikke avgift til DFS sentralt.

V3-7

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

2.4 PÅMELDING Påmelding skal foregå på mitt-DFS, og den skal koordineres med NC i baneskyting.

2.5 JURY På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. TSU tar endelig avgjørelse i ankesaker.

3. STEVNEOPPLEGG 3.1 SKYTEPROGRAM I felthurtig har hver skytter tre forsøk i hvert stevne, der beste tid er tellende. I Stangskyting har hver skytter ett forsøk. Skytingen gjennomføres i henhold til gjeldende regelverket i Skytterboka. Følgende klasser kan konkurrere om å bli Norgecupvinner sammenlagt (alle klasser) i felthurtigskyting: ER, J, EJ, 1, 2, 3, 4, 5, V55, V65, V75 og Åpen. Det er egen norgescup for klasse HK416.

3.2 ANBEFALTE AVSTANDER OG VINKLER Disse avstander og vinkler er gjeldende for Norgescupen. Avvik må godkjennes av TSU. Stang-skytingen: Hold 1 småen:

Minimum 120 m, maks 150 meter.

Hold 2 1⁄4 figur:

Minimum 220 m, maks 250 meter.

•

Det lages også en skalert versjon av figurene som kan benyttes på 100 m og 200 m. Avstand blir da tilsvarende 125 m og 225 m.

Felthurtigskytingen: Hold 1 småen:

Minimum 90 m, maks 120 m.

Hold 2 småen:

Minimum 100 m, maks 130 m.

Hold 3 1⁄4 figur:

Minimum 150 m, maks 200 m.

•

Samlet total vinkel mellom 40 og 50 grader.

3.3 POENGGIVING OG RANGERING Norgescupvinneren i Stangskyting er den skytter som har flest treff etter fire tellende stevner. Ved poenglikhet rangeres den skytter med høyest antall treff på ett enkeltstevne. Eks: 34-33-32-30 går foran en med 33-33-33-30. Norgescupvinner i felthurtigskyting er den skytter som har lavest tid på fire stevner. Ved lik tid rangeres den skytter med lavest tid på ett enkeltstevne, nest laveste tid osv. V3-8

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

4. PREMIERING 4.1 PREMIERING PÅ HVERT ENKELT STEVNE Det benyttes ordinær pengepremiering iht. Skytterboka. Av medaljer (alle uekte), gjelder følgende: • • •

I fellesklasse felthurtig skal det deles ut tre medaljer (gylt, sølv og sølv). I fellesklasse Stang skal det deles ut tre medaljer (gylt, sølv og sølv). I klasse HK416 på Stang og felthurtig skal det deles ut én medalje (gylt) hvis det er inntil 10 deltakere, og tre medaljer (gylt, sølv og sølv) hvis det er 10 skyttere eller mer.

Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren. Det anbefales at årstall graveres på agraff eller medalje.

4.2 PREMIERING AV NORGESCUPEN SAMMENLAGT Det foretas følgende premiering i Stangskytingen: • • •

Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse). Sølv medalje (uekte) til beste kvinne. Sølv medalje (uekte) til beste skytter 22 år og yngre.

Det foretas følgende premiering i Stangskytingen for klasse HK416: •

Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse) i klasse HK416.

Det foretas følgende premiering i felthurtigskytingen: • • •

Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse). Sølv medalje (uekte) til beste kvinne. Sølv medalje (uekte) til beste skytter 22 år og yngre.

Det foretas følgende premiering i felthurtigskytingen for klasse HK416: •

Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse) i klasse HK416

Lagskyting Stang for Sauer-klasser: •

3 skyttere teller på laget med 4 tellende resultater hver. Det er ikke forhåndspåmelding av skyttere. Vinnerlaget er det laget med flest antall treff på til sammen 12 resultater på 3 skyttere. Det deles ut engangstrofè/-premie til vinnerlaget.

Stang for klasse HK 416: •

2 skyttere teller på laget med 4 tellende resultater hver. Det er ikke forhåndspåmelding av skyttere. Det deles ut engangstrofè/-premie til vinnerlaget. Vinnerlaget er det laget med flest antall treff på 8 resultater på 2 skyttere.

V3-9

Skytterboka – Vedlegg 3: Norgescup og Skytternes Mestermøte

Felthurtig for Sauer-klasser: •

3 skyttere teller på laget med 4 tellende resultater hver. Det er ikke forhåndspåmelding av skyttere. Vinnerlaget er det laget med lavest mulig tid på til sammen 12 resultater på 3 skyttere. Det deles ut engangstrofè/-premie til vinnerlaget.

Felthurtig for klasse HK 416: •

2 skyttere teller på laget med 4 tellende resultater hver. Det er ikke forhåndspåmelding av skyttere. Vinnerlaget er det laget med lavest mulig tid på 8 resultater på til sammen 2 skyttere. Det deles ut engangstrofè/-premie til vinnerlaget.

Merk: Det kåres ikke en vinner i lagskytingen hvis det ikke er noen lag som har riktig antall resultater.

V3-10

Skytterboka – Vedlegg 4: Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Instruks om skyteprøve for storviltjegere Fastsatt av Landbruksdirektoratet 1.1.2025

Skyteprøven

Generelt

Den årlige skyteprøven består av to deler: Obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur.

Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og andre godkjente arrangører som på vegne av Landbruksdirektoratet gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Arrangørlagene skal arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening, instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder med hensyn på skyteledelse, feilskyting og tolkning av treff. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. Skyteprøven skal være åpen for enhver.

Skytebane Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner. Standplassen skal være overbygd. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder, og i henhold til instruks fastsatt av Landbruksdirektoratet.

Obligatoriske skudd Personer som skal jakte eller felle storvilt med rifle skal dokumentere, å ha avlagt 30 obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Gjennomførte skudd dokumenteres i appen «Min jegerdokumentasjon» eller på vitnemål i papir. Riflens kaliber må tilfredsstille kravet for jakt på en av storviltartene. Det er ikke tillatt å benytte våpentyper som er forbudt til jakt. Skytingen må foregå samme jaktår. For de som ikke deltar i terminfestet konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager med maksimalt 15 skudd per dag. Det er ingenting i veien for at de obligatoriske skuddene kan avlegges over flere enn to dager med mindre enn 15 skudd per dag, så lenge man avlegger 30 obligatoriske skudd totalt. Skyting mot dyrefigur kan gjennomføres samme dag som en avslutter de obligatoriske skuddene. All terminfestet konkurranseskyting med rifle, i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører, godkjennes som obligatoriske skudd. Skudd som avlegges i terminfestet konkurranse i det kalenderåret som jaktåret starter gjelder som obligatoriske skudd i skyteprøve for storvilt. Skuddene vil overføres automatisk fra NJFF og DFS, og bli synlig på «Min jegerside» og i appen «Min jegerdokumentasjon» når jaktåret starter 1. april.

V4-1

Skytterboka – Vedlegg 4: Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin(e) rifle(r). Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander.

Personer som på grunn av sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Landbruksdirektoratet om dispensasjon fra tillatte skytestillinger. Legeattest skal være vedlagt søknaden.

De 30 obligatoriske skuddene kan gjennomføres i valgfri skytestilling som liggende, sittende, knestående, stående eller på annen måte, f. eks sittende i skytebenk og med fast anlegg.

Alternativ 2: Skudd mot bjørnefigur. For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes elleve-11-skudd mot bjørnefigurer. Skyting mot bjørnefigurene gjennomføres på 3 forskjellige avstander: 80, 40 og 20 meter. Bestått skyteprøve skal dokumenteres i appen «Min jegerdokumentasjon» eller på vitnemål i papir godkjent av Landbruksdirektoratet.

Skudd mot dyrefigur Etter at de 30 obligatoriske skuddene er gjennomført, skal jegeren/skytteren gjennomføre skyting mot dyrefigur ved å velge ett av tre alternativer: Alternativ 1: Skudd mot villreinfigur. For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes fem -5- skudd mot villreinfigur. For rifler med flere løp må det for hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skytes fem -5- skudd mot villreinfigur. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt, 30 cm i diameter, som er angitt på figuren, men ikke synlig fra standplass. For kombivåpen (rifle-hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på tre -3skudd være tre - 3- treff innenfor sirkelen. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon med ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.). Skytingen skal foregå på 100 meters bane mot stillestående villreinfigur i format 1 x 1 m. Figuren skal være typegodkjent av Landbruksdirektoratet. Det skal ikke anvises før alle skuddene i serien er avfyrt. Det anvises bestått eller ikke bestått. Bestått anvises som innertier, ikke bestått som bom. Treffpunkt skal anvises om ønskelig. Skuddene mot villreinfigur skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Tillatte skytestillinger er liggende, knestående, sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. Det er ikke tillatt å sitte i skytebenk, benytte fastmonterte støtteben eller skytestokk. Det er tillatt å benytte skyterem/riflestropp ved gjennomføring av skyteprøven.

Skytingen mot bjørnefigur godkjent av Landbruksdirektoratet, skal foregå etter følgende program: Øvelse 1: Sidefigur av bjørn med avstand minimum 80 meter. En serie på 4 skudd innen 40 sek. Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge). Øvelse 2: Sidefigur av bjørn med avstand ca. 40 m. En serie på 4 skudd innen 40 sek. Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge). Øvelse 3: Sidefigur og frontfigur av bjørn med avstand ca. 20 m. Det skal være 5 meter sideveis avstand mellom figurene. En serie på 3 skudd innen 10 sekunder. Først skytes 2 skudd på sidefigur og deretter 1 skudd på frontfigur. Krav: 3 treff innen treffområdene. Godkjenning av skyteprøve for bjørnejegere skjer øvelse for øvelse. Dersom jegeren får 4 treff på 40 sekunder på minimum 80 meter har han bestått øvelse 1. Deretter må jegeren gjennomføre øvelse 2. Dersom jegeren ikke greier kravet til øvelse 2 etter første forsøk, er det bare øvelse 2 som må tas om igjen.

V4-2

Skytterboka – Vedlegg 4: Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Til slutt må jegeren greie kravet til øvelse 3. En forutsetning er at hele skyteprøven, det vil si alle 3 øvelsene gjennomføres samme dag. Det er ikke satt noen begrensning på antall forsøk på hver øvelse så lenge alle øvelsene gjennomføres samme dag. Skytes det på elektroniske skiver skal skjermbilder være lukket under skytingen. Skyteprøven for bjørnejegere kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Skuddene mot bjørnefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling, men ikke liggende eller fra skytebenk. Støtte i form av reim og skytestokk er tillatt, mens fastmonterte støttebein ikke er tillatt. Alternativ 3: Skudd mot elgfigur. (Det gamle sølvmerket i elgskyting) For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skal det skytes 15-skudds program i elgskyting i henhold til Norges Jegerog Fiskerforbunds regelverk for jaktskyting.

Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte før det er kommandert ild. Ladning av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. Før skytter forlater standplass skal våpenet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trukket tilbake eller våpenet brekt (kombivåpen). Ansvarlig skyteleder plikter å kontrollere dette. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass.

Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm treffområde. Det bør også settes opp figur av bjørn, samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde.

Skyting mot elgfigur skal foregå etter følgende program:

Legitimasjon Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimere seg med offentlig godkjent legitimasjon. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon, men kan kreves fremlagt.

Øvelse 1: Stillestående elg. En serie på 5 skudd i kne- eller sittende stilling. Krav: 5 treff innen treffområdet. Øvelse 2: Stillestående elg. En serie på 5 skudd i stående stilling. Krav: 3 treff innen treffområdet. Øvelse 3: Løpende elg. En serie på 5 skudd i stående. Krav: 3 treff innen treffområdet.

Kontroll med bestått skyteprøve

Programmet i elgskyting kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Det er tillatt å benytte skyterem, men det er ikke tillatt med fast anlegg eller å sitte i skytebenk.

Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. Skudd mot bjørnefigur og elgfigur kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Likeledes kontrolleres våpenets nummer før bestått skyteprøve godkjennes av kontrolløren.

Elektronisk skyteskive

Godkjent kontrollør avgir kvittering for bestått

Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. Det skal benyttes jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.), unntatt ved skyting mot bjørnefigur og elgfigur.

skyteprøve elektronisk eller på papir: 1. Kvittering avgis fra kontrollørens app til jegerens app «Min jegerdokumentasjon». Dette krever at kontrollør på forhånd er godkjent av arrangør og oppført i Kontrollørregisteret i Jegerregisteret. Kontrolløren må på forhånd ha lastet ned kontrollørappen til sin telefon. Mer informasjon finnes på nettsidene til

V4-3

Skytterboka – Vedlegg 4: Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Jegerregisteret, Landbruksdirektoratet, DFS og NJFF.

Navnelister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer o.l. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver, forutsettes at dette løses i samsvar med GDPR regelverket.

2. Godkjent kontrollør attesterer på vitnemål i papir med signatur og arrangørlagets navn og stempel. Vitnemål finnes på baksiden av jegeravgiftskortet og kan også skrives ut fra www.landbruksdirektoratet.no. Arrangørene kan bestille ferdigtrykte vitnemål fra Landbruksdirektoratet.

Lag og foreninger som har behov, kan registrere jegere med fødselsår og navn.

Skyteprøve dokumentert på vitnemål i papir kan etterregistreres av godkjent kontrollør i jegerens app. Statsforvalteren skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks.

Trening - prøveskyting På banen skal det være tilgjengelig 60 cm ringskive for prøveskyting / innskyting på 100 meters hold. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid, kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Dersom hensynet til gjennomføring av prøven krever det, kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider.

Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Landbruksdirektoratet. Det frivillige skyttervesen (DFS) Økernveien 121 0579 Oslo Tlf. 23 17 21 00 firmapost@dfs.no Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) Postboks 94 1378 Nesbru Tlf: 66 79 22 00 njff@njff.no

Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting, innskyting m.v. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning.

Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur), bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting.

Kostnader - Avgift Arrangørenes utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne.

V4-4

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier 5.10 Landsskytterstevnet.............................................................. 3 Engangstroféer ......................................................................................... 3 H.M. Kongens pokal .............................................................................................................. 3 Kongemerket/Dronningmerket.............................................................................................. 3 H. M. Kongens pokal ............................................................................................................. 4 Landsskytterstevnets standardbeger .................................................................................... 4 Stangbeger ........................................................................................................................... 5 Felthurtigbeger ..................................................................................................................... 5 Kjell Kr. Rikes minnepremie .................................................................................................. 6 DFS` premie......................................................................................................................... 6 IKM-fatet .............................................................................................................................. 7 DFS’ sølvbeger ..................................................................................................................... 7 Kongsberg-pokalen .............................................................................................................. 7 Forsvarssjefens premie ........................................................................................................ 7 Sjef Heimevernets premie..................................................................................................... 7 Sjef Hærens premie .............................................................................................................. 7 Handelsbankens premie ....................................................................................................... 7 Dagfinruds premie ................................................................................................................ 8 «Kvinner i Forsvaret»-premien ............................................................................................... 8 Lars L. Ese d.y.’s minnemedalje ............................................................................................ 8 Åse Moa medalje .................................................................................................................. 8 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje .......................................................................... 8 Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje ..................................................................... 8 Normapokalen ..................................................................................................................... 8 Brødrene Lohnes Rekruttpokal .............................................................................................. 9 Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang-medaljen) ........................................................... 9 HV-medaljen ........................................................................................................................ 9 NAMMO A/S’ premie- og mesterskapsmedaljer...................................................................... 9 Brødrene Lohne A/S medaljen ............................................................................................... 9 Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie .................................................................... 9 Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie ................................................................... 10 Norges Skytterstyres krus .................................................................................................... 10 NROF-pokalen ..................................................................................................................... 10 Koment AS-pokalen ............................................................................................................. 10

Vandrepremier ........................................................................................ 11 Adresseavisens pokal IV ...................................................................................................... 11 Ingeborg Beslag- og Låssystemers premie ............................................................................ 11 Våpensmia-pokalen ............................................................................................................ 12 Forsvarsministerens pokal XI ............................................................................................... 13 Nordic Shelter-pokalen........................................................................................................ 13 Lohnes pokal V65/V75.......................................................................................................... 14 Lohnes pokal V55 ................................................................................................................ 14 Brødrene Lohnes feltpokal III ............................................................................................... 15 SIG Sauer-troféet................................................................................................................. 15 Skytterlinkens pokal ............................................................................................................ 16 Gulldinepokalen II ............................................................................................................... 16 Officerspokalen II ................................................................................................................ 17 NAMMO-pokalen ................................................................................................................. 19 Lohne-pokalen .................................................................................................................... 19 Brødrene Lohne A/S vandrepokal II ....................................................................................... 19 Tannlege Lønes fat............................................................................................................... 20 Døvles pokal ....................................................................................................................... 21

V5-1

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier Vekterpokalen II .................................................................................................................. 22 DMT-pokalen ....................................................................................................................... 23

5.20 NM i skifelt.......................................................................... 24 Engangstrofeer ....................................................................................... 24 H. M. Kongens pokal ............................................................................................................ 24 Sjef Heimevernets premie.................................................................................................... 24 Forsvarssjefens premie ....................................................................................................... 24 Norges Skytterstyres premie ................................................................................................ 24 Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje .................................................................... 24 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje ......................................................................... 25

Vandrepremier ........................................................................................ 25 Direkte-Premiers vandrepremie menn .................................................................................. 25 Direkte-Premiers vandrepremie kvinner ............................................................................... 25

5.25 NM i skogsløp med skyting ................................................... 26 Engangstroféer ....................................................................................... 26 Sjef Heimevernets premie.................................................................................................... 26 Sjef Hærens premie ............................................................................................................. 26 Norma AS premie ................................................................................................................ 26 Brødrene Lohne AS premie ................................................................................................... 26 Norges Skytterstyres premie ................................................................................................ 26 Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje .................................................................... 26 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje ......................................................................... 26

Vandrepremier ........................................................................................ 27 Lohne-pokalen .................................................................................................................... 27 Direkte-Premiers vandrepremie ........................................................................................... 27 Direkte-Premiers vandrepremie ........................................................................................... 27

5.30 Landsdelskretsstevner ........................................................ 28 Engangstrofeer baneskyting .................................................................... 28 DFS´ pokal .......................................................................................................................... 28 NAMMO A/S medalje (gylt, sølv og bronse) ............................................................................ 28 Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje .................................................................... 28 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje ......................................................................... 28

Engangstrofeer feltskyting....................................................................... 28 DFS´pokal .......................................................................................................................... 28 Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje .................................................................... 28 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje ......................................................................... 29

V5-2

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

5.10 Landsskytterstevnet ENGANGSTROFÉER H.M. KONGENS POKAL Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse Skytterkongen/Skytterdronningen). Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen.

KONGEMERKET/DRONNINGMERKET Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen.

V5-3

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

H. M. KONGENS POKAL tildeles vinner av NM felt i 2019, 2021, 2023, 2025, 2027 og 2029 osv. I 2020, 2022, 2024 osv. tildeles pokalen vinner av NM skifelt, normalprogram, menn og kvinner annenhver gang.

LANDSSKYTTERSTEVNETS STANDARDBEGER Innført f.o.m. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen (25 skudd) for alle klasser. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». For baneskyting er begeret uendret. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse.

V5-4

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

STANGBEGER Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. De 16 skytterne som går til finaleskyting, får en forstørret utgave av begeret i tillegg.

FELTHURTIGBEGER Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen. De 16 skytterne som går til finaleskyting, får en forstørret utgave av begeret i tillegg.

V5-5

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

KJELL KR. RIKES MINNEPREMIE Tildeles nr. 2 i mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen.

DFS` PREMIE Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. 3-5. Ved kåring av skytterprinsessen/prinsen, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen.

V5-6

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

IKM-FATET Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalender-året fyller 22 år eller yngre (frem til og med 2025 ble den tildelt til beste skytter 20 år og yngre). Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.

DFS’ SØLVBEGER Tildeles 3., 4., og 5., 6. og 7. beste skytter i mester-skapet for 3. til 5. klasse. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). Omskytinger om prinsessetittel der plasseringen er nummer 4 eller dårligere i mesterskapet for klasse 3-5, gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger. Tildeling av sølvbeger til nr. 4 t.o.m. nr. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35skudden etter regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr. 2 tom nr. 7 i mesterskapet. Likt antall treff/innertreff gir lik plass.

KONGSBERG-POKALEN Satt opp av Kongsberg Target System AS fra 2008, som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007).

FORSVARSSJEFENS PREMIE Oppsatt første gang i 1985, tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet.

SJEF HEIMEVERNETS PREMIE Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting.

SJEF HÆRENS PREMIE Oppsatt første gang i 1971. Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.

HANDELSBANKENS PREMIE Tidligere Danske banks premie, oppsatt som fast premie fra 2009. Alternerer mellom norgesmesteren i feltskyting og norgesmesteren i skifelt, normalprogram, det året øvelsen ikke har kongepokalen.

V5-7

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

DAGFINRUDS PREMIE Tidligere «Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie». Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting.

«KVINNER I FORSVARET»-PREMIEN Fra og med 1974 tildelt beste jente i ungdomsklassene. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. Hvis ingen jente i ungdomsklassene når opp til mesterskapsomgang, tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd).

LARS L. ESE D.Y.’S MINNEMEDALJE Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i 1969.

ÅSE MOA MEDALJE Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i lagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i 2011.

NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE Medaljen tildeles vinnerne av ungdomsklassene i bane og feltskyting.

NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting.

NORMAPOKALEN Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.

V5-8

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

BRØDRENE LOHNES REKRUTTPOKAL Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal, som ble utdelt første gang i 1967. Til og med 1969 ble den tildelt vinneren rekruttklasse A. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av Rekrutt-klassen. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.

OBERST GEORG STANGS MINNEMEDALJE (STANG-MEDALJEN) Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. Den tildeles vinneren av Stangskytingen, og er i gull (uekte). Det er diplom til medaljen. Frem til og med 2025 var medaljen i ekte gull.

HV-MEDALJEN Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993, og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV.

NAMMO A/S’ PREMIE- OG MESTERSKAPSMEDALJER Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse. Nr. 2 og 3 får henholdsvis sølv- og bronse- medalje. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.

BRØDRENE LOHNE A/S MEDALJEN Gylt, sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for ungdomsklassene.

SJEF FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTERS PREMIE Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for Nord-Norge. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.

V5-9

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

SJEF FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTERS PREMIE Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting 42-skudd i klasse eldre rekrutt. Ved like antall treff og innertreff i mester-skaps-omgangen foretas omskyting. Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i ungdoms-klassene.

NORGES SKYTTERSTYRES KRUS Tildeles beste skytter i klasse 2 bane- og feltskyting.

NROF-POKALEN Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. Tildeles beste skytter under 22 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5 og eldre junior. Frem til og med 2025 ble den tildelt til beste skytter 20 år og yngre.

KOMENT AS-POKALEN Oppsatt i 2010 av Nordic Arena AS, fra 2014 Standplass AS, fra 2019 Koment AS. Tildeles vinnerlaget i lagskytingen.

V5-10

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

VANDREPREMIER ADRESSEAVISENS POKAL IV Tildeles vinneren av 15-skudden for 3.-5. klasse. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg, Nordre Land. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli, Målselv. Adresseavisens pokal III ble i 2014 vunnet til odel og eie av Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum. År 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Kjell Strand Hovland, Klepp Einar Furuseth, Lismarken Eline Lillegård, Hjelmen Odd Arne Brekne, Lyngdal Rasmus Løberg, Klepp Covid Covid Jon-Hermann Hegg, Hegg Daniel Sørli, Sunndal Trond Bergan, Jondalen Jenny Stene, Stord

Sum 150 150 150 149 150 150 150 150 150

INGEBORG BESLAG- OG LÅSSYSTEMERS PREMIE Oppsatt i 2000, og avløser Dyno Industriers vandrepremie II, for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. De fire første vandrepokalene, som har vært oppsatt i denne skytingen, ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo, Steinkjer (1965), Knut Skjelland, Andebu (1981), og Arild Røyseth, Åsane/Hordvik (1992), Mette Elisabeth Finnestad, Søgne (1999). År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Vinner John Olav Ågotnes, Fana Geir Finstad, Skarpskytten Tore Veie, Rissa Christian H. Lilleng, Moss og Våler Lars Elling Haugsvær, Oppedal/Brekke Hans Bakken, Vanvik Linn Hege Bakken, Ringebu og Fåvang Sigurd Sollie, Nordre Skage Ola Tore Dokken, Nordre Land Marius Hagfors, Austerbygda V5-11

Sum 100 100 100 100 100 100 100 99 100 100

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Lars Lind, Jordet og Tenaasen Pål Øyvind Ørmen, Råde Hans Kristian Wear, Styrvoll Bengt Bratland, Trondenes Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum Jørgen Andersen, Vemundvik Stian Bogar, Hovet og Hol Eileen Torp, Rakkestad Arnhild Eiken, Hyllestad Harald Brekke, Hardanger Covid Covid Lars Kristian Solheim, Vegårshei Thomas Krågtorp, Råde Lars David jr. Øvrum, Nannestad Rasmus Løberg, Jondalen

100 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100

VÅPENSMIA-POKALEN Oppsatt av Våpensmia A/S i 2016, og erstattet da ODIN-pokalen. Tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Hans Kristian Wear, Styrvoll, vant ODIN-pokalen til odel og eie i 2015. År 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Hans Kristian Wear, Styrvoll Olav Fuglestad, Time Tor Gaute Jøingsli, Lom og Sjåk Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn Covid Covid Rasmus Løberg, Flå (Uttrøndelag) Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og 0megn Pål Øyvind Ørmen, Råde Geir Atle Metveit, Imenes

V5-12

Plassiffer Plassiffer 11 Plassiffer 7 Plassiffer 5 Plassiffer 35 Plassiffer 26 Plassiffer 18 Plassiffer 8 Plassiffer 25

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

FORSVARSMINISTERENS POKAL XI Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. Første gang oppsatt i 1962. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng, og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. 1 får 10 poeng, nr. 2 får 9 poeng osv.- nr. 10 får 1 poeng. Det skal skytes om pokalen i 6 år, den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. Pokalene er vunnet til odel og eie av Vunnet av Gudmund Håbesland, Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike, Evje (1973) Ivar Fjeldberg, Asker (1979) Hans Walløe, Nordstrand (1985) Robert Larsen, Torsnes (1991) Anders Metveit, Imenes (1997) Edvin Aamot, Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes, Sartor (2009) Hans Kristian Wear, Styrvoll (2015) Thomas Krågtorp, Råde (2023) Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord Jenny Stene, Stord

År 1967 1973 1979 1985 1991 1997 2003 2009 2015 2023 2024 2025

NORDIC SHELTER-POKALEN Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Pokal nr 1 oppsatt i 2015, pokal nr 2 i 2020. Erstattet Forsvarssjefens jubileumspokal, som ble oppsatt i 1993 i forbindelse med DFS 100-årsjubileum. Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie. Roger Ottosen, Vestre Toten vant Forsvarssjefens jubileumspokal til odel og eie i 2014. Tor Arnfinn Homme vant Nordic Shelter-pokal til odel og eie i 2019 og pokal nr 2 til odel og eie i 2024. Det er ikke satt opp ny pokal etter 2024. År 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Vinner Otte Hårstad, Rennebu Terje Svarteberg, Geilo Ørjan Metveit, Imenes Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn Covid Covid Thomas Krågtorp, Råde Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn V5-13

Treff 42/8 42/10 42/11 42/9 42/8 (pokal 1) 42/9 42/10 42/9

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

LOHNES POKAL V65/V75 Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskapsskytter i V65 og V73 (V75 fra 2025). Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får tre aksjer i den (kun to aksjer ved de to første pokalene). Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V75 benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Odd Kolsrud, Begnadalen i 2014. Den andre pokalen ble vunnet til odel og eie av Erik Jødahl, Blaker i 2023. År 2024 2025

Vinner Odd Kolsrud, Begnadalen Odd Kolsrud, Begnadalen

Poengsum 350 350

LOHNES POKAL V55 Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskapsskytter i V55. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får tre aksjer i den (kun to aksjer ved de to første pokalene). Ved poenglikhet benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Oddvar Staxrud, Tingelstad i 2017. Den andre pokalen ble vunnet til odel og eie av Dag Lien, Løiten i 2024. Ny pokal er satt opp til 2025. År 2025

Vinner Åse Edny Sklett, Overhalla

Poengsum 348

V5-14

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

BRØDRENE LOHNES FELTPOKAL III Oppsatt i 2012 til beste kvinnelige mesterskaps-skytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55/EJ. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Katrine Idland, Gjesdal Monica Brevig Berg, Sørskogbygda Anette Thingbø, Time Mette E. Finnestad, Søgne Reidun Kristin Knapstad, Florø Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord May Elin Frøyland, Lyngdal Mette E. Finnestad, Søgne Covid Covid Karoline Hansen, Ørskog Hedda Lohne Tveit, Tørdal Caroline Finnestad Lund, Søgne Elisabeth Steinfeld Leganger, Holsen

Treff 42/9 42/7 42/5 42/4 42/7 42/4 42/8 42/8 42/5 42/10 42/6 42/7

SIG SAUER-TROFÉET Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den. Numedal skyttersamlag vant pokalen til odel og eie i 2013. År 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Numedal Hordaland Agder Rogaland Hordaland Opland Covid Covid Agder Akershus Sunnmør Numedal

Poeng 390 389 391 391 392 392 390 393 390 395

V5-15

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

SKYTTERLINKENS POKAL Erstatter A-pressens pokal II, som ble oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Omskyting ved like resultat. Erstatter Nationens pokal V, som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001 og Apressens pokal, som ble vunnet av Nils Bernt Rinde i 2014. År 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Thomas Høgåsseter, Raumnes Inge Hvitås, Sauherad Thomas Høgåsseter, Raumnes John Olav Ågotnes, Sartor Nils Bernt Rinde, HV-08 Covid Covid Thomas Høgåsseter, Raumnes Inge Hvitås, Kjølsdalen Jester Nilsstua, Blaker Thomas Høgåsseter, Raumnes

GULLDINEPOKALEN II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3.-5. klasse på 25skudd i baneskyting. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. Finnestad, Søgne (2006) År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2020 2022 2023 2024 2025

Vinner Giske Bach, Nordstrand Mona Isene, Førde Kristina Vollen Torsvik, Kristiansand Tove I. Hansen, Heim/Hemne Linn G. Larsen, Nordstrand Åse Marit Myrvang, Steinsgård Mona Isene, Rennebu Eileen Torp, Rakkestad Eileen Torp, Sartor Irene Knudsen Bøe, Sandar og Sandefjord og Kjersti Nyborg Teigen, Høland/Bjørkelangen Katrine Aannestad Lund, Jondalen Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord Linn Christine Vatland, Time Covid Covid Lise Margrethe Skivenesvåg, Åsane/Hordvik Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord June Emilie Åsenden, Vinstra Jenny Stene, Stord V5-16

Poengsum 247 246 246 246 245 245 246 246 247 247 249 246 247 247 248 248 248

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

OFFICERSPOKALEN II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere,10ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. År 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977

Vinner H. Thorbjørnsen, Fredrikstad Sig. M. Vik, Oslo Ingulv Barstad, Trondheim Arne Hanssen, Magnor L.G. Bøe, Stavanger Mauritz Amundsen, Oslo Ø. Th. Hoff, Hof i Solør Halvor Kongsjorden, Oslo Ø. Kåre Myhrvold, Løiten Einar Viker, Ådalen L. Sørli, Steinkjer Halvor Kongsjorden, Oslo Ø. Lars L. Ese d.y., Balestrand Willy Røgeberg, Oslo Ø. M. Anshushaug, Soknedal Jens Kjelsås, Fåberg Odd Sannes, Oslo Ø. Asbjørn Strand, Grong Hans Titterud, Degernes O. Skramstad, Åmot Lars L. Ese d.y., Balestrand Odd Skøien, Løiten Olav Medås, Granvin Lorents I. Sklet, Grong. Jon Istad, Voss Kåre Myhrvold, Løiten Olav Jordet, Vingelen Oddgard Flatin, Kongsberg Olav Medås, Granvin Rolf Fjeldstad, Ås Finn Amundsen, Oslo Ø. Olav Jordet, Vingelen Gjermund Bruåsdal, Laksevåg Thoralf Stanghelle, Dale Elling Øvergård, Hamar & Omegn Finn Amundsen, Oslo Ø. Oddvar Staxrud, Tingelstad Torbjørn Bjerkerud, Gol Jon G. Hofstad, Skjelstadmark Magne Holm, Skedsmo Egil Erlandsen, Kleive Tore Strøm, Hitra og Barmanfjord Helge Anshushaug, Soknedal V5-17

Poengsum 49 på femdelt figurskive 30 på gruppefigur 48 på femdelt figurskive 46 på femdelt figurskive 47 på femdelt figurskive 49 på femdelt figurskive 48 på femdelt figurskive 48 på femdelt figurskive 92 på tidelt figurskive 90 på tidelt figurskive 90 på tidelt figurskive 85 på tidelt figurskive 95 på tidelt figurskive 93 på tidelt figurskive 90 på tidelt figurskive 92 på tidelt figurskive 92 på tidelt figurskive 93 på tidelt figurskive 91 på tidelt figurskive 92 på tidelt figurskive 97 på tidelt figurskive 92 på tidelt figurskive 92 på 1,5 meterskive (tidelt) 95 93 98 95 98 98 96 96 95 96 98 98 98 98 98 98 99 99 99 99

Nr. 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 2 1 1 2 1 1 2 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Alf Kvålen, Skåbu Rolf Lekven, Os Hans Skaar, Os Magne Landrø, Oslo Ø. Helge Knudsen, Lillehammer Oddvar Staxrud, Tingelstad Lars Hallvard Ese, Balestrand Rune Virkesdal, Nyborg Bente Omestad, Vennesla Ola Tore Dokken, Hadding Dagfinn Johnsen, Brøstadbotn Arne Engevik, Stord Tor Harald Lund, Søgne Bjørn Egil Hansen, Nøtterø Einar Tunheim, Hå Tor-Arne Solbakken, Rygge Ove Vik, Fana Øystein Lilleåsen, Åslia Dag Lien, Løiten Christian H. Lilleng, Råde Tore Reitan, Steinkjer Steinar Rudseter, Raumnes Artur Kårstad, Osterøy Arnt Erik Aune, Beiarn Alf Høysæter, Tysse Toni S. Hovdedalen, Skarpskytten Stian Tafjord, Sykkylven Vebjørn Berg, Blaker Hans Kristian Wear, Styrvoll Turid Hammerbeck, Beitstad Ole Bjarne Hovland, Knipenborg Kim André Aa. Lund, Jondalen Tor-Erik Fossli, Målselv Knut Erik Svarstad, Bamble Anders Edvin Gusdal, Imenes Jostein Rørvik, Mosjøen Kim André Aa. Lund, Jondalen Terje Holm, Søndre Land Tor-Erik Fossli, Målselv Trine R. Stette, Engesetdal/Skodje Per Terje Sønsterud, Nordre Modum Odd Arne Brekne, Lyngdal Covid Covid Pål Øyvind Ørmen, Råde Ole Martin Halvorsen, Bergen Roger Størseth, Lånke Mette Strandlien, Ringebu og Fåvang

V5-18

99 99 99 99 99 99 99 99 99 99 100 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100

1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 2 1 1 1

100 100 100 100

1 1 1 1

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

NAMMO-POKALEN Oppsatt i 2013, og avløser Raufoss-pokalen (1975-2012), for beste skytter i felthurtigskytingen. Pokalen vinnes til eie av den som først får 3 aksjer i den. Raufoss-pokalen ble vunnet til odel og eie av Roy Håkstad, Lakselvdal i 2012. År 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Tore Nilsen, Storfjord Harald Tandberg, Søndre Modum Roy Håkstad, Lakselvdal Harald Tandberg, Søndre Modum Karl Åge Harviken, Forsvarets personell- og vernepliktssenter Bjørn Kjetil Skipevåg, Vikedal og Imsland Pål Øyvind Ørmen, Råde Covid Covid Kurt Eirik Bekkevold, Sørskogbygda Espen Glosli, Degernes Idar Moen, Malmefjorden Inge Sundal Hvitås, Kjølsdalen

LOHNE-POKALEN Oppsatt i 2014 til vinneren av klasse senior menn i NM skogsløp med skyting, normalprogram på Landsskytterstevnet. Premien må vinnes fem ganger for å fås til odel og eie. Pokalen er satt opp av Jon-Atle Lohne. Pokalen ble vunnet til odel og eie i 2018 av Ole Martin Erdal, Førde. År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Ole Martin Erdal, Førde Covid Covid Kai Ågedal, Evje og Hornnes Tore Rødland, Klepp Anders Johnny Kjærevik, Vareld Tore Rødland, Klepp

BRØDRENE LOHNE A/S VANDREPOKAL II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for ungdoms-klassene på 100 m. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv, gjelder ved poenglikhet på samtlige 40 skudd. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006). År 2007 2008 2009

Vinner Romsdal skyttersamlag Opland skyttersamlag Telemark skyttersamlag

Poengsum 399 400 399 V5-19

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Nordmør Telemark Rogaland Follo Nordmør Vestfold Hordaland Østfold Numedal Gudbrandsdal Covid Covid Hedmark Follo Vestfold Ringerike

399 398 399 400 398 400 400 399 400 397 399 398 397 398

TANNLEGE LØNES FAT Oppsatt av Tannlege Løne i 2008, og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene, vil ikke fatet bli delt ut. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Eileen Torp, Sartor vant fatet til odel og eie i 2015, og Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord vant fatet til odel og eie i 2018. År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Anette Thingbø Sundnes Covid Covid Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord Caroline Finnestad Lund, Søgne Mette Elisabeth Finnestad, Søgne

V5-20

Plassiffer Plassiffer 51 Plassiffer 59 Plassiffer 20 Plassiffer 11 Plassiffer 30

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

DØVLES POKAL Satt opp av Harald A. Døvle, Sem i 2010, til vinnerlaget i samlagsskyting for veteraner. Må vinnes 3 ganger for å få den til odel og eie. Uttrøndelag vant pokalen til odel og eie i 2018. År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Uttrøndelag Covid Covid Hordaland Telemark Sunnfjord Namdal

Poengsum 399 399 400 399 400

V5-21

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

VEKTERPOKALEN II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. til 5. klasse på 25 skudd baneskyting. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli. År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Arnt Erik Aune, Beiarn Kristoffer Sannvoll, Åsnes Gunnar Halbjørhus, Hemsedal Ola Tore Dokken, Nordre Land Øystein Johnsen, Stange og Romedal Mette E. Finnestad, Søgne Gunnar Halbjørhus, Hemsedal Per Terje Sønstrud, Tyristrand Vebjørn Berg, Blaker Knut Jørgen Brodahl, Fana Knut Jørgen Brodahl, Fana Hans Kristian Wear, Styrvoll Anders Kruhaug, Bjerkvik Ola Tore Dokken, Nordre Land Eileen Torp, Sartor

Daniel Sørli, Høland/Bjørkelangen og Hans Kristian Wear, Styrvoll

Katrine Aannestad Lund, Jondalen Odd Arne Brekne, Lyngdal Tor Harald Lund, Søgne Covid Covid Kim André Aannestad Lund, Jondalen Daniel Sørli, Sunndal Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum Jenny Stene, Stord

V5-22

Poeng 247 247 247 249 247 247 248 247 248 249 247 248 249 248 247 248 249 248 248 249 249 248 248

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

DMT-POKALEN Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Vinner Marita Sollien, Søndre Land Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik Ann Kristin Å. Vikhagen, Sem Mona Isene, Rennebu Sunniva Særnmo, Elverum Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen Katrine Idland, Gjesdal Katrine Aa. Lund, Jondalen Anette Thingbø, Time Mette E. Finnestad, Søgne Hege Kristin Aune, Beiarn Liv Sollesnes, Jondal Jenny Stene, Haga Lise Margrethe Rinde, Åsane/Hordvik Covid Covid Julianne Skallerud Brekke, Råde Line Rødland, Klepp Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord Jenny Stene, Stord

V5-23

Treff 30/13 30/21 30/20 30/20 30/17 30/17 30/19 30/24 30/18 30/16 30/20 30/21 30/21 30/23 30/20 30/21 30/24 30/25 30/26

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

5.20 NM i skifelt ENGANGSTROFEER H. M. KONGENS POKAL Tildeles: •

Vinner av NM skifelt – normalprogram menn senior i 2020, 2024 og 2028, kvinner senior i 2022, 2026 og 2030.

I 2019, 2021, 2023, 2025, 2027 og 2029 tildeles pokalen vinneren av NM felt. Det kreves minst 15 deltakere for at pokalen skal deles ut.

SJEF HEIMEVERNETS PREMIE Tildeles: • • • •

Nr. 1 Nr. 1 Nr. 1 Nr. 1

Kl. HK416 menn - normal Kl. HK416 menn - sprint Kl. HK416 kvinner - normal Kl. HK416 kvinner - sprint

FORSVARSSJEFENS PREMIE Tildeles: • • • •

Nr. 1 Nr. 1 Nr. 1 Nr. 1

menn senior – normalprogram menn senior – sprint kvinner senior – normalprogram kvinner senior – sprint

NORGES SKYTTERSTYRES PREMIE Tildeles: • •

beste mannlige utøver 22 år og yngre – normal (frem til og med 2026 ble den tildelt til beste skytter 20 år og yngre). beste kvinnelige utøver 22 år og yngre – normal (frem til og med 2026 ble den tildelt til beste skytter 20 år og yngre).

NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE Tildeles: • •

Nr. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint

V5-24

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE Tildeles: • •

Nr. 1 Klasse junior menn og kvinner – normalprogram og sprint Beste utøver under 22 år i klasse og HK416, menn og kvinner – normalprogram og sprint

VANDREPREMIER DIREKTE-PREMIERS VANDREPREMIE MENN Tildeles: •

Beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie.

DIREKTE-PREMIERS VANDREPREMIE KVINNER Tildeles: •

Beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie.

V5-25

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

5.25 NM i skogsløp med skyting ENGANGSTROFÉER SJEF HEIMEVERNETS PREMIE Tildeles: •

Vinner av menn senior – normalprogram.

SJEF HÆRENS PREMIE Tildeles (frem til og med 2025 ble disse tildelt til beste skytter 20 år og yngre): • •

Beste mannlige utøver 22 år og yngre – normaldistanse Beste kvinnelige utøver 22 år og yngre – normaldistanse

NORMA AS PREMIE Tildeles: •

Vinner av menn senior – sprint.

BRØDRENE LOHNE AS PREMIE Tildeles: •

Vinner av kvinner senior – normalprogram.

NORGES SKYTTERSTYRES PREMIE Tildeles: •

Nr.1

kvinner senior – sprint

NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE Tildeles: • •

Nr. 1 menn senior – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint

NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE Tildeles: • •

Nr. 1 menn J – normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner J – normalprogram og sprint V5-26

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

VANDREPREMIER LOHNE-POKALEN Tildeles: •

Vinner av klasse senior menn under NM i skogsløp med skyting, normaldistanse på landsskytterstevnet.

Må vinnes 5 ganger for å fås til eie.

DIREKTE-PREMIERS VANDREPREMIE Tildeles: •

Beste samlag i skogsløp sprint/stafett menn.

Må vinnes 3 ganger for å fås til eie.

DIREKTE-PREMIERS VANDREPREMIE Tildeles: •

Beste samlag i skogsløp sprint/stafett kvinner.

Må vinnes 3 ganger for å fås til eie.

V5-27

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

5.30 Landsdelskretsstevner ENGANGSTROFEER BANESKYTING DFS´ POKAL Tildeles: •

Vinner av mesterskapet for kl. 3 til 5.

Et fast trofe tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. 3 til 5, som i kalenderåret fyller 22 år eller yngre. Frem til og med 2025 ble den tildelt til beste skytter 20 år og yngre.

NAMMO A/S MEDALJE (GYLT, SØLV OG BRONSE) Tildeles: •

De tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. 3 til 5.

NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE Tildeles: •

Vinner av mesterskapet for klasse 3.-5.

NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE Tildeles: •

Vinnerne av klassene: Eldre junior, junior, eldre rekrutt og rekrutt.

Medaljer/stjerner: Skytterboka kap. 12.

ENGANGSTROFEER FELTSKYTING DFS´POKAL Tildeles: •

Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5, V55 og EJ.

NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE Tildeles: •

Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5, V55 og EJ.

V5-28

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE Tildeles: •

Vinnerne av klassene: Eldre junior, junior, eldre rekrutt og rekrutt.

Medaljer/stjerner: Skytterboka kap. 12.

V5-29

Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier

V5-30

Diverse statistikk DFS 1893År

Samlag

Skytterlag

Medlemmer Aktive skyttere Klasseførte

Skudd

1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1917 1918 1919 1920 1923 1924 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

21 21 21 21 21 22 22 22 22 22 22 22 22 22 45 45 45 45 45 45 47 47 48 48 48 48 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 51 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 48 48 48 48 48 48 48 48 48 48 48 48

752 873 1 076 1 152 1 189 1 204 1 105 1 147 1 168 1 116 1 152 1 328 1 431 1 496 1 523 1 588 1 578 1 589 1 602 1 613 1 618 1 575 1 268 1 145 1 220 1 283 1 325 1 292 1 215 1 187 1 164 1 146 1 101 1 076 1 034 1 039 1 023 1 009 1 045 1 075 1 107 1 091 1 291 1 230 1 636 1 687 1 689 1 681 1 706 1 631 1 574 1 500 1 490 1 449 1 398 1 348 1 318 1 219 1 194 1 179 1 178 1 161 1 132 1 135 1 136 1 129 1 121 1 106 1 096 1 070 1 067 1 052 1 043 1 043 1 041 1 040 1 036 1 032 1 016 1 005 1 014 1 000 992 996 980 981 968 972 959 965 959 959 958 959 949 951 944 929 918 913 904 907 899 861 868 854 848 825 878 870 862 860 857 849

128 809 128 247 135 523 136 553 137 763 138 043

19 400 25 500 28 900 29 100 27 900 28 000 25 300 25 800 26 900 29 600 30 800 38 800 43 200 46 000 48 200 50 600 52 300 53 400 55 500 57 100 57 000 57 900 38 900 35 700 41 100 45 700 49 400 43 900 37 200 36 600 37 100 37 700 36 700 36 200 35 400 36 600 37 800 39 500 42 300 45 100 47 900 43 400 73 200 90 175 98 442 115 563 115 904 113 732 117 002 115 564 117 681 129 832 128 630 130 557 134 361 133 839 136 364 141 980 143 937 153 218 173 750 179 320 175 849 183 168 189 547 195 389 203 678 213 857 222 962 221 654 220 896 222 893 228 277 233 451 238 871 249 360 253 521 251 733 247 908 244 121 240 953 236 697 241 044 237 392 231 547 224 422 218 730 211 007 205 355 203 027 190 672 181 349 171 736 169 952 168 623 167 984 164 235 157 695 154 332 153 436 142 584 143 196 144 373 136 333 137 639 136.545 138 549 137 787 139 984 142 200 152 586 152 668 154 011 155 917

1 207 000 1 256 000 1 426 000 1 525 000 1 453 000 1 768 000 1 632 000 1 647 000 1 784 000 1 964 000 2 015 000 2 564 000 2 762 000 3 008 000 3 102 000 3 213 000 3 233 000 3 395 000 3 575 000 3 702 000 3 654 000 2 499 000 2 204 000 1 927 000 2 596 000 697 000 3 805 000 3 315 000 3 087 000 3 109 000 3 141 000 3 185 000 3 143 000 3 047 000 2 992 000 3 118 000 3 314 000 3 333 000 3 454 000 3 758 000 4 180 000 4 306 000 2 091 000 3 356 722 7 538 398 9 893 078 13 816 618 15 609 096 17 371 147 16 071 840 15 420 131 15 225 136 14 654 910 14 242 138 13 284 383 12 177 186 12 212 612 13 318 806 12 549 768 13 496 197 14 931 712 15 294 885 15 497 009 15 553 102 16 780 989 17 156 024 18 323 942 19 639 025 21 086 828 22 184 628 23 423 093 24 587 426 25 260 225 26 033 711 27 065 003 29 123 800 30 711 474 30 195 361 30 466 869 30 617 262 30 885 487 31 070 102 29 973 477 30 042 786 29 320 218 29 125 405 29 353 785 29 179 776 28 087 765 28 471 791 26 230 287 24 935 602 24 220 870 25 394 234 24 676 656 23 957 788 23 288 919 22 757 909 23 673 286 22 168 797 21 478 805 22 231 013 21 462 508 21 785 488 22 311 974 21 323 139 21 630 461 21 810 750 22 700 253 22 721 557 24 054 095 23 858 196 24 079 951 24 326 767

839 836 830

137 941 136 335 134 952

155 048 154 104 143 578

48 48 47 46

819 816 805 803

134 226 135 125 132 079 134 912

145 441 149 453 145 218 149 396

2022 2023 2024

7 318 8 097 8 663 9 191 9 646 8 271

26 129 29 442 33 214 35 099 35 380 34 436 33 557 31 278 28 946 27 579 25 840 25 631 25 853 27 567 26 935 27 637 27 610 27 635 27 801 27 718 27 942 28 320 28 147 27 376 27 132 26 735 26 760 26 692 26 801 26 725 26 334 25 908 23 977 23 629 23 466 22 679 21 873 21 604 25 394 28 089 27 013 26 236 25 145 24 559 18 737 16 590 15 383 15 143 14 607 18 255 13 752 12 664 12 215 12 071 11 590 11 122 11 480 11 425 11 022 10 889 10 947 10 579 10 414 10 486 10 461 10 579 10 154 10 006 10 135 10 634 10 893 10 849 10 808

23 624 604 24 443 793 15 819 193 18 540 970 16 970 208 17 719 835

Skytebaner

364 365 366 364 372 382 380 386 398 397 393 387 392 408 415 411 414 487 491 558 564 622 628 619 707 686 670 672 749 672 658 666 659 656 675 660 672 681 673 613 686 674 670 650 612 607 584 878 870 869 868 850 840 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 750 800 800 800 800 800 800 800 800 800 800 800 800 800 760 760 760 760 760 760 752 752 752 750 748

Diverse statistikk ungdom i DFS År

Antall ungdomsskyttere

1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

6 692 6 028 7 452 9 199 11 366 13 161 15 350 19 377 22 085 23 435 24 382 25 138 25 522 26 340 26 074 29 173 31 218 28 523 28 632 28 544 27 623 27 493 27 089 25 428 23 396 21 735 20 373 21 358 20 853 20 020 19 517 18 962 19 431 18 479 17 998 18 228 18 255 18 380 18 352 17 665 17 073 17 665 16 056 15 539 15 566 4 601 14 092 13 085 12 269 12 885 13 720 13 447 13 444 14 507 15 090 14 096 12 371 11 347 11 625 11 250 9 884

Deltakere Landskonk. i geværskyting samlagsSkoler Deltakere mesterskap 1 452 2 015 2 717 2 426 2 744 2 890 1 997 2 318 2 363 2 481 2 438 2 294 1 991 1 982 1 959 2 146 2 036 1 918 3 729 3 830 5 053 5 345 4 451 4 137 4 778 4 445 5 425 5 032 4 832 4 662 4 240 3 992 3 549 3 402 2 916 3 313 3 415 3 902 4 401 4 601 4 692 5 002 4 233 4 141 4 745 4 340 4 148 4 039 4 440 4 704 4 530 4 337 4 462 4 257 4 257 3 616 2 276 2 924 3 058

50 87 77 76 97 72 72 92 40 92 126 82 105 66 69 96 128 180 152 113 121 125 125 144 93 121 112 84 89 95 67 95

Skyteskole Skytterlag

Deltakere

Skyting i skolen Skoler

Deltakere

18 52 31 48 28

686 1 938 1 005 1 318 589

41 48 46 52

831 1 309 1 009 1 464

596 817 1 283 1 009 1 325 1 325 1 325 1 978 568 1 978 2 858 2 039 2 272 3 313 2 272 2 846 4 086 4 827 4 616 4 474 4 928 4 445 4 814 4 630 5 896 4 445 4 461 3 498 4 096 3 293 3 855

13 15 17

920 905 1 156

1 006

33 44 40 47 55 88 106 81 81 68 87 70 76 75 103 109 122 142 149 226 177 93 142 208 172 148

572 730 926 1 145 1 184 1 046 951 880 1 004 826 865 846 1 157 1 216 1 324 1 504 1 543 2 335 1 996 889 1 222 1 928 1 230 1 380

Skytterkonger og -dronninger År Sted 1893 Kristiansund

Ant. deltakere Skytterkonge/-dronning Skytterlag 200 Chr. Østern Kristiania

Poeng

1894 Skien

392

Bernt Sørum

Skien

1895 Elverum

390

Olaf Frydenlund

Tistedal

1896 Stavanger

276

Tom Seeberg

Bjørndalen

1897 Trondhjem

415

Knut Fauske

Stange

1898 Bergen

350

Nils D. Drange

1899 Kristiania

675

Kristian Søbakken

Stange

1900 Bodø

341

Ole Holm

Stange

1901 Trondhjem

365

H.O. Anshushaug

Soknedal

1902 Kristiansand

331

Petter A. Røstad

Levanger

1903 Lillehammer

495

Jul. Braathe

Kristiania Ø.

1904 Øystese

293

M. Monsen

Gjøvik og Brusveen

1905 Harstad

195

Ingv. Thune

Alen

1906 Steinkjer

621

Mathias Glomnes

Kristiania N.

1907 Kristiania

1010

Mathias Glomnes

Kristiania N.

1908 Bergen

440

M. Skarkerud

Gjøvik og Brusveen

1909 Kristiansand

364

Halvor Kålstad

Tønsberg

1910 Tromsø

357

Olaf Husby

Trondhjem

1911 Trondhjem

801

Olaf Fosvik

Lyngen

1912 Elverum

820

Guren A. Gløtvold

Fjeld

1913 Øystese

383

Nils H. Bolstad

Bolstadøyri

1914 Kristiania

1808

John Voje

Drangedal

1915 Mosjøen

251

John Bang-Holmset

Lerskaret

1916 Egersund

288

Ragnv. Maseng

Kristiania

1917 Steinkjer

753

Paul Vikhals

Dromnessund

1918 Kongsberg

1150

Ole Lilloe-Olsen

Kristiania Ø.

1919 Molde

878

Karl Hagen

Skoger

1920 Narvik

341

Jacob Bjerke

Øisletten

1921 Bergen

763

Franke Onsrud

Kristiania Ø.

1922 Trondhjem

868

Sigv. Kuløy

Smølen

1923 Kristiansand

528

Rasmus R. Skjerpe

Nærbø

1924 Kristiania

1500

Ola Mo

Bergen

1925 Sortland

386

Herman Skøien

Løiten

1926 Bergen

626

Ottar Ødegaard

Oslo

1927 Steinkjer

745

Herm. Kjærås

Andebu

1928 Stavanger

295

Karl Hagen

Skoger

136

1929 Hønefoss

1089

Kr. M. Gylstad

Trøgstad

138

1930 Nidaros

1032

Kr. Flesaker

Fiskum

1931 Bodø

263

Ingulv Barstad

Trondhjem

138

1932 Molde

548

R. Rysdalsnes

Indre Gloppen

137

1933 Kristiansand

453

Sverre Glomnes

Oslo N.

143

1934 Oslo

1268

Ingulv Barstad

Namsos

143

1935 Hammerfest

391

Fr. Nilsen

Vestre Toten

138

1936 Bergen

672

Oscar Esplund

Herefoss

143

1937 Steinkjer

940

Willy Røgeberg

Oslo Østre

276

1938 Kongsberg

1560

Kåre Enerud

Sande

1939 Kongsvinger

1245

Th. Hårstad

Grue

266

1946 Harstad

1332

Bjarne Sjulsen

Kongsberg

259

1947 Os

2448

Lars L. Ese d.y.

Balestrand

270

1948 Trondheim

3418

Jens Fredbo

Grue

268

1949 Kongsvinger

4200

Jens Fredbo

Grue

270

1950 Oslo

4900

Odd Sannes

Oslo Østre

271

1951 Bardufoss

1650

Lars L. Ese d.y.

Balestrand

275

1952 Os

2031

Olav Medås

Granvin

276

1953 Steinkjer

2836

Stanley Kvamme

Bergen N.

273

1954 Sandnes

2600

Lars L. Ese d.y.

Balestrand

278

1955 Kongsvinger

3553

Lars L. Ese d.y.

Balestrand

285

1956 Bodø

1330

Kjell Skøien

Oslo Østre

277

1957 Bergen

1685

St. Kvamme

Bergen N.

327

1958 Trondheim

2107

Einar Nesmoen

Kongsvinger og omegn 323

1959 Kongsberg/Fiskum

2567

Jon Istad

Voss

325

1960 Sandnes

1160

Gudm. Håbesland

Nordstrand

328

1961 Målselv

979

Magne Landrø

Oslo Østre

326

1962 Kristiansand

1830

Kjell Skøien

Oslo Østre

330

1963 Steinkjer

2020

Olav Medås

Granvin

335

1964 Oslo

2347

Thormod Næs

Laksevåg

331

1965 Kongsvinger

2271

Finn Amundsen

Oslo Østre

332

1966 Bodø

1158

Lorents I. Sklet

Grong

329

1967 Os

1753

Thormod Næs

Laksevåg

331

1968 Trondheim

2353

Gunnar Lybeck

Østre Toten

335

1969 Kristiansand

2154

Jon Klyve

Oslo Østre

335

1970 Oslo

2639

Gunnar Lybeck

Mysen

335

1971 Målselv

1571

Olav Medås

Granvin

334

1972 Os

2586

Arve Skjeflo

Steinkjer

333

1973 Steinkjer

3598

Oddgard Flatin

Kongsberg

336

1974 Sandnes

2881

Egil Melvær

Florø

340

1975 Kongsvinger

4573

Peder Myrset

Meek

336

1976 Alta

2396

Magne Landrø

Oslo Østre

339

1977 Os

4361

Per H. Aalvik

Ålvik

339

1978 Trondheim

5731

Bjørn Solberg

Farnes

339

1979 Kristiansand

5186

Kurt Arne Berglund

Bærums

1980 Oslo

5433

Lars Hallvard Ese

Balestrand

340

1981 Bodø

4151

Magne Landrø

Oslo Østre

340

1982 Os

4648

Arne Strendo

Hadding

340

1983 Fræna

5262

Bjørn Solberg

Nordre Land

340

1984 Sandnes

4108

Bjørn Solberg

Nordre Land

342

1985 Lesja

6482

Torkil Berg

Trondhjems

339

1986 Målselv

3192

Knut Bjørnar Mellem

Bjerkvik

340

1987 Steinkjer

5828

Tor Harald Lund

Søgne

338

1988 Førde

5254

Ove Vik

Fana

341

1989 Kristiansand

5284

Ole N. Rydningen

Rise og Løddesøl

344

1990 Elverum

7181

John Olav Ågotnes

Fana

345

1991 Bodø

4553

Yngve Lorentsen

Falken

345

1992 Os

5251

Per Erik Oldertrøen

Tynset

343

1993 Oppdal

6820

Tor-Arne Solbakken

Rygge

347

1994 Sandnes

4816

Erling Fledsberg

Moss og Våler

344

1995 Lesja

5785

Trond Kjøll

Ringerike

345

1996 Målselv

3067

Tor-Erik Fossli

Målselv

345

1997 Førde

4551

Edvin Aamot

Trondhjems

347

1998 Steinkjer

4952

Tor-Erik Fossli

Målselv

349

1999 Evje

4601

Ingvar Brohaug

Alvdal

347

2000 Elverum

5447

Tor Erik Fossli

Målselv

347

2001 Bodø

3539

Arild Brodahl

Fana

2002 Os

4382

Kristoffer Sannvoll

Åsnes

347

2003 Oppdal

5270

Gunnar Halbjørhus

Hemsedal

347

2004 Sandnes

4158

Ola Tore Dokken

Nordre Land

348

2005 Lesja

5220

Jan H. Jørgensen

Oslo Østre

346

2006 Målselv

3151

Mette E. Finnestad

Søgne

347

2007 Steinkjer

5162

Gunnar Halbjørhus

Hemsedal

347

2008 Førde

4740

Vebjørn Berg

Blaker

346

2009 Evje

4914

Vebjørn Berg

Blaker

348

2010 Elverum

5862

Knut Jørgen Brodahl

Fana

349

2011 Bodø

3700

Knut Erik Svarstad

Bamble

346

2012 Voss

4631

Hans Kristian Wear

Styrvoll

347

2013 Oppdal

5138

Kim-André Aa. Lund

Jondalen

346

2014 Sandnes

4149

Ola Tore Dokken

Nordre Land

348

2015 Lesja

4982

Eileen Torp

Sartor

347

2016 Målselv

3152

Daniel Sørli

Høland/Bjørkelangen 348

2017 Førde

4353

Katrine Aannestad Lund

Jondalen

349

2018 Stjørdal

4789

Tor Gaute Jøingsli

Lom og Sjåk

347

2019 Evje

4014

Rasmus Løberg

Klepp

348

2022 Bodø 2023 Voss

2634

Kim-André Aa. Lund

Jondalen

349

4012

Daniel Sørli

Sunndal

349

2024 Steinkjer

3977

Ole Kristian Bryhn

Røyken og Hurum

348

2025 Kongsberg

4773

Rasmus Løberg

Jondalen

347

268

340

346

2020 Covid 2021 Covid

Skytterprinser og -prinsesser Skytterlag Skogn Andebu Trondheim Fiskum Oslo Ø. Kirkesdalen Trondheim Granvin Nidaros Grong Grue Valsøyfjord Oslo Ø. Slagen Bergen Nordre Bergen Nordre Elverum Oslo Østre Oslo Østre Ø. Toten Evje Hadding Voss Nordstrand Oslo Porsgrunn Evje Granvin Ringøy Laksevåg Strand Balestrand Løiten Rælingen Nordre Land Nordre Land Nordre Land Svorkmo Åsane/Hordvik Ørlendingen Riflen/Skoger Nord-Odal Andebu Oslo Østre Torsnes Stavanger Tynset Ringebu og Fåvang Fana Aurland Imenes Åsane/Hordvik Åsane/Hordvik Beiarn Bodø Østre Stallvik Nordre Land Målselv Stallvik Iveland

Poeng 259 269 268 267 268 274 274 272 274 280 274 322 322 322 325 323 330 331 330 326 328 328 331 332 329 333 333 333 338 336 339 336 338 338 336 339 338 339 340 339 339 338 341 344 345 343 342 346 343 344 345 345 347 346 345 346 346 346 347 345

Skytterprinsesse

Skytterlag

Poeng

Guri Melleby Bjørg Bjørndalsæter Eva Kjelgren Anna Barry-Berg Eva Kjelgren Eva Kjelgren Bjørg Bjørndalsæter Mohn Guri Melleby Guri Melleby Inger Haug Åse Moa Åse Moa Guri Melleby Bitten Jødahl Åse Moa Else Eidsvik Åse Moa Laila Hagen Paakjær Gun Eli Giljarhus Torunn Yggeseth Pirkko Jødahl Åse Moa Hanne Mette Wilberg Pirkko Jødahl Eva Grønn Anne Lundgård-Soug Liv Margrethe Sørensen Tove Paulsen Jorunn Dahle Evelyn Lundh Eva Grønn Ekerbakke Kristi Haug Wenke Sverkmo Mette Finnestad Inger Hustuft Liv Sollesnes Mette Finnestad Heidi Rudseter Åse Randi Nordstad Liv Sollesnes Hanne Skarpodde Åse Randi Nordstad Heidi Rognli Ann Kristin Årskog Kristi Haug Transet Lise Grønhovd Hval Heidi Trudvang Liv Sollesnes Ann Kristin Årskog Ann Kristin Å. Vikhagen Kari Sofie Brøndbo

Høland Opdal Grue Bergen Nordre Grue Grue Opdal Høland Høland Oslo Gjøvik og Brusveen Høylandet Høland Blaker Os Os Kongsvinger og omegn Skarpskytten Vestre Toten Eidsvoll Verk Vestre Toten Kongsvinger og omegn Åsheim Blaker Otta Randsfjord Kongsberg Falken Øystre Slidre Froland Otta Riflen/Skoger Lyngen Torsnes Styrvoll Jondal Torsnes Raumnes Sørskogbygda Jondal Drangedal Sørskogbygda Storfjord Jondalen Røyken Sigdal Raumnes Jondal Jondalen Jondalen Høylandet

268 260 295 309 293 307 311 308 302 212 315 211 299 300 316 310 311 315 313 328 324 322 322 322 333 331 328 328 334 336 336 339 332 340 338 343 340 342 343 343 342 343 344 344 343 343 340 344 343 344 344

2006 Frode Standahl

Kleive

345

Kine Gjerstad Eide

Seim

346

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Hommelvik Lyngdal Nordstrand Lyngdal Hemsedal Røyken og Hurum Nord-Odal Jondalen Sartor Heim/Hemne Høland/Bjørkelangen Drangedal Søgne

347 346 346 347 346 346 346 347 347 348 347 347 347

Spydeberg Førde Øymark Nordre Skage Jondal Rakkestad Rennebu Rakkestad Steinsgård Sandar og Sandefjord Steinsgård Randsfjord Time

345 344 345 345 343 344 346 346 345 347 348 346 347

Løiten Stordalen Råde Oslo Østre

348 347 347 346

Lindy M. Hansen Mona Isene Marianne Berger Kristina Vaseng Liv Sollesnes Eileen Torp Mona Isene Eileen Torp Åse Marit Myrvang Irene Knudsen Bøe Åse Marit Myrvang Anne Ingeborg Sogn Øiom Linn Christine Vatland – – Marianne Stigen Anne Ingeborg Sogn Øiom June Emilie Åsenden Helene Reigstad

Rælingen Randsfjord Vinstra Leikanger

346 347 347 347

År 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Skytterprins Johan Jøraas Harald Skjelland Ola H. Gimse Trygve O. Skarra Johan Hunæs Ivar Renmælmo Ola H. Gimse Olav Medås Odd Knarbakk Lorents I. Sklet Jens Fredbo Magne Strand Odd Sannes Thoralf Brekke Stanley Kvamme Stanley Kvamme Eivind Modig Magne Landrø Finn Amundsen Gunnar Lybeck Trygve Kjetså Arne Strendo Jon Istad Hans Walløe Hallvard Stormoen Dag Storhaug Kjell Kr. Rike Olav Medås Even Lund Rolf Mannigel Ola Kristiansen Lars Hallvard Ese Karstein Skundberg Steinar Lunde Henrik Døhl Bjørn Solberg Kåre Høitomt Edvin Aamot Arild Røyseth Narve Nesset Kristi Haug Trond Bråten Kai Gjølberg Magne Landrø Arild Jønsson Øyvind Sirevaag Roar Lillebo Morten Øystein Rudi John Olav Ågotnes Jon Roti Anders E. Gusdal Arild Røyseth Geir Magne Rolland Arnt Erik Aune Jøran Meås Hans Bakken Ola Tore Dokken Tor-Erik Fossli Hans Bakken Tor Arnfinn Homme Jørgen Andersen Odd Arne Brekne Espen Berg-Knutsen Odd Arne Brekne Gunnar Hallbjørhus Ole Kristian Bryhn Rune Vandevjen Olsen Kim-André Aa. Lund John Olav Ågotnes Esten Skårild Daniel Sørli Jan Kåre Moland Tor Harald Lund Covid Covid Sindre Nordvik Lars Emil Haugen Pål Øyvind Ørmen Bjarne Muri

Finale og medaljegrense LS År 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Sted Finalegrense Medaljegrense Bergen 303 Trondheim 309 Kongsberg 304 Sandnes 308 Målselv 310 Kristiansand 317 Steinkjer 307 Oslo 317 Kongsvinger 317 Bodø 314 Os 320 Trondheim 320 Kristiansand 323 Oslo 322 Målselv 322 Os 324 Steinkjer 322 Sandnes 328 Kongsvinger 327 Alta 327 Os 327 Trondheim 224 329 Kristiansand 230 331 Oslo 228 330 Bodø 227 327 Os 228 329 Fræna 228 330 Sandnes 233 333 Lesja 231 333 Målselv 233 333 Steinkjer 229 332 Førde 233 336 Kristiansand 235 337 Elverum 232 336 Bodø 235 339 Os 235 338 Oppdal 236 339 Sandnes 236 339 Lesja 236 339 Målselv 236 339 Førde 238 340 Steinkjer 239 341 Evje 237 339 Elverum 238 339 Bodø 236 338 Os 239 340 Oppdal 238 340 Sandnes 238 339 Lesja 239 340 Målselv 239 340 Steinkjer 240 341 Førde 240 340 Evje 240 341 Elverum 239 341 Bodø 239 341 Voss 239 341 Oppdal 240 341 Sandnes 240 341 Lesja 240 340 Målselv 240 340 Førde 241 340 Stjørdal 239 340 Evje 240 342 240 343 Bodø Voss 240 340 Steinkjer 240 343 Kongsberg 239 341

H. M. Kongens pokal ved landsdelskretsstevner Det ble siste gang utdelt kongepokal ved LDKS i 1990. Ved tosifrede poengsummer ble det skutt på tredelt gruppe-figur. Ved tresifrede poengsummer under 200 poeng ble det skutt på femdelt figurskive. Ved tresifrede poengsummer over 200 poeng ble det skuttpå 10-delt figurskive Ved tresifrede poengsummer over 300 poeng ble det skutt 35-skudd mot tidelt skive. År Krets Småkonge Skytterlag Trøndelag krets, Ingv. Opland Trondheim 1921 Nord-Norge II kr. Peder Leonard Olsborg Målselv Viken I krets, Ø. Østensen Oslo 1922 Agdesiden krets Olsen Hersel Vegårshei Viken II krets J.W. Holmen Onsøy 1923 Nord-Norge I krets O.T. Olsen Mosjøen Mørekrinsen J.B. Jensen Valsøyfjord 1924 Vestlandskretsen Hans J. Tysse Tysse Oplandskretsen H. Skøien Løiten 1925 Fjordane krets H. Tjønneland Aksvoll Trøndelag krets Paul Vikhals Trondheim 1926 Nord-Norge krets Alfred Nilsen Tromsø Agdesiden krets Bj. Sørum Skien 1927 Viken I krets K. Hagen Skoger Viken II krets Th. Hoff Hof i Solør 1928 Nord-Norge krets E. Ivarrud Susendal Mørekrinsen Edv. Flydal Isfjorden 1929 Vestlandskretsen H.J. Tysse Tysse Oplandskretsen Karl Nordli Løiten 1930 Fjordane krets A. Lødemel Hornindal Trøndelag krets Hans Skei Skogn 1931 Nord-Norge II kr. Leif Brox Tromsø Viken I krets Sigurd M. Vik Oslo 1932 Agdesiden krets Oscar Espelund Herefoss Nord-Norge I krets F. Ingebrigtsen Sulithjelma 1933 Viken II krets T. Skredegård Oslo Ø. Vestlandskretsen Reidar Næss Odda 1934 Mørekrinsen Kr. Røsok Molde plandskretsen Fr. Nilsen V. Toten 1935 Fjordane krets A. Hammerseth Tansøy Trøndelag krets H. Bjugan Levanger 1936 Nord-Norge II kr. B. Munkeby Trondenes Viken I kretsSig. M. Vik Oslo 1937 Agdesiden krets Torje Tveit Iveland Nord-Norge I krets Harald Ueland Narvik 1938 Viken II krets Jens Fredbo Grue Mørekrinsen L.Ø. Løseth Rindal Oplandskretsen P. Myrvold Åmot 1946 Fjordane krets Alfr. Heggestad Bergsiden Trøndelag krets Bernh. Øgstad Stiklestad 1947 Nord-Norge II kr. Ivar Renmælmo Kirkesdalen Agdesiden krets John Refsdalen Drangedal 1948 Viken I krets Kr. Haugen Snarum Nord-Norge krets Fr. Sneve Ala Mørekrinsen Magne Strand Valsøyfjord 1949 Nord-Norge krets Roald Utgård Sørdalen Nord-Norge krets Ole Jakobsen Bjølånes 1950 Opplandskretsen K. Loftet Sørskogbygda Vestlandskretsen K.K. Grødeland Gann Fjordane krets Johan Veum Indre Hafslo 1951 Trøndelag krets Ola Anshushaug Soknedal Agdesiden krets Eivind Øverland Seljord 1952 Viken I krets Svein Løvstuen Uvdal Nord-Norge krets Karl Øybakken Mosjøen Viken II krets Johan Bergheim Oslo N. 1953 Mørekrinsen Thor Aae Fosna Nord-Norge krets Ivar Renmælno Kirkesdalen Opplandskretsen Per Fladlien Snertingdal 1954 Nord-Norge krets Lars Mjelde Mo Trøndelag krets Konrad Ingul Trondheim Nord-Norge krets Erik Broderstad Ø. Målselv 1955 Vestlandskretsen Olav Medås Granvin Fjordane krets Knut Aaberge Aurdal Agdesiden krets A. Hjelleset Kvinesdal 1956 Viken I krets Arne Nicolaisen Sem Mørekrinsen Thor Aae Fosna 1957 Viken II krets Kjell Skøien Oslo Ø. Nord-Norge krets Per Ongstad Bodø Ø. Nord-Norge krets Erling Evenstad Kirkesdalen 1958 Opplandskretsen Einar Sletten Åmot Vestlandskretsen Olav Medås Granvin Nord-Norge krets Per Ongstad Bodø Ø. 1959 Trøndelag krets Odd Knarbakk Nidaros Fjordane krets Lars L. Ese Balestrand Agdesiden krets R. Storhaug Brevik og Eidanger 1960 Nord-Norge krets Per Ongstad Bodø Ø. Viken I krets Hans M. Hagen Asker Mørekrinsen Magne Strand Valsøyfjord 1961 Viken II krets Arne Svarverud Nord-Odal Nord-Norge krets Per Ongstad Stokmarknes 1962 Opplandskretsen Oscar Sjøqvist Elverum Vestlandskretsen Olav Medås Granvin Fjordane krets Ingebrigt Kinserdal Farnes 1963 Nord-Norge krets Hans Bjørnådal Mo Agdesiden krets Åge Birketvedt Topdal Nord-Norge krets Odd Jakobsen Narvik 1964 Trøndelag krets Arve Skjeflo Steinkjer Viken I krets Einar Gjelstad Nøtterø Vestlandskretsen Olav Medås Granvin 1965 Mørekrinsen Nils Stenså Nesjestranda Nord-Norge krets Odd Nytrøen Bardu Fjordane krets John Kjellvold Knipenborg 1966 Oplandskretsen Oscar Sjøqvist Elverum Viken II krets Finn Amundsen Oslo Østre Nord-Norge krets Jon Sørgaard Sørdalen 1967 Sørlandskretsen Erling Abrahamsen Kr.sand Trøndelag krets Arve Skjeflo Steinkjer Nord-Norge krets Olav Rydså Mo 1968 Vestlandskretsen Gunnar Årsvoll Klepp Viken I krets Hallvard Stormoen Oslo Mørekrinsen Jan Kamsvåg Valsøyfjord 1969 Nord-Norge krets Oddvar Forbord Bodø Østre Opplandskretsen Tore Hartz Åmot Fjordane krets Åge Guddal Midtre Jølster 1970 Nord-Norge krets Robert Larsen Målselv Trøndelag krets Arve Skjeflo Steinkjer Sørlandskretsen Bjørn Kjørrefjord Kr.sand 1971 Vestlandskretsen Jon Klyve Ålvik Viken II krets Stein Erik Bredvold Åsnes Mørekrinsen Olav Aasen Straumsnes 1972 Nord-Norge krets Bjørn Sirijord Hattfjelldal Viken I krets Harald Tveiten Kongsberg Fjordane krets Egil Melvær Florø 1973 Nord-Norge krets Odd Nytrøen Bardu Opplandskretsen Karstein Skundberg Løiten Nord-Norge krets Odd Langvann Røvassdalen 1974 Trøndelag krets Arve Skjeflo Steinkjer Viken II krets Finn Amundsen Oslo Østre Nord-Norge krets Odd Sars Olsen Bardu 1975 Sørlandskretsen Erling Abrahamsen Kr.sand Vestlandskretsen Dag Midthun Voss Fjordane krets Lars Hallvard Ese Balestrand 1976 Mørekretsen Ålesund Reidulf Hjellen Viken I krets Harald Tveiten Kongsberg Nord-Norge krets Reidar Johansen Røyken 1977 Opplandskretsen Tore Hartz Elverum Trøndelag krets Magnar Olafsen Ørlendingen Nord-Norge krets Jørund Lien Bodø Østre 1978 Sørlandskretsen Jens Sverre Knutsen Klepp Viken II krets Bjørn Utsikt Rælingen Nord-Norge krets Ingebrigt Kulset Bodø Østre 1979 Vestlandskretsen Ove Vik Fana VikenI krets Kurt Arne Berglund Bærums Fjordane krets Toralf Årdal Jølster 1980 Mørekretsen Inge R. Fivelstad Ålesund Nord-Norge krets Olav Mietinen Vadsø Opplandskretsen Bjørn Solberg Nordre Land 1981 Trøndelag krets Åge Bergdal Hemne Viken II krets Morten Svendsen Skedsmo Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem Bjerkvik 1982 Sørlandskretsen Steinar Paulsen Kr.sand Viken I Arne Strendo Hadding Fjordane krets Lars Hallvard Ese Balestrand 1983 Hordakretsen Frode Kristensen Laksevåg Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem Bjerkvik Mørekretsen Sigurd Aaram Ålvundfjord og Ålvundeid 1984 Nord-Norge krets Olav Mietinen Vadsø Opplandskretsen Terje Hågensen Stange og Romedal Nord-Norge krets Olav Småbakk Evenes 1985 Sørlandet krets Bente Omestad Vennesla Trøndelag krets Edvin Aamot Svorkmo Hordakretsen Jan Ingebrigtsen Fana 1986 Viken I krets Ola Tore Dokken Hadding Viken II krets Jørn Olsen Rælingen Mørekretsen Reidar Ahdell Nesjestranda og Skåla 1987 Nord-Norge krets Bengt Johnsen Vestre Målselv Opplandskretsen Ola Lunde Trysilfjeld Fjordane krets Bjarne Sandvik Knipenborg 1988 Nord-Norge krets Jan Erik Strømseng Falken Sørlandet krets Jarl Stølen Farsund Nord-Norge krets Karl Inge Hansen Alta 1989 Trøndelag krets Edvin Aamot Svorkmo Viken II krets Dag Kihle Nordstrand Hordakretsen Jan Ingebrigtsen Fana 1990 Mørekretsen Leif Gravem Sunndal Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem Bjerkvik

Poeng 82 78 81 79 81 82 82 80 80 81 86 85 77 138 86 77 81 85 139 81 138 123 141 139 132 139 135 141 139 129 142 140 271 252 246 263 275 270 254 256 264 263 272 253 262 247 260 267 274 265 272 264 264 260 270 275 262 271 274 274 268 271 274 270 269 314 325 317 310 327 323 311 325 320 317 322 322 315 320 327 321 328 323 313 325 314 326 323 323 325 324 330 326 325 324 335 330 326 335 333 322 327 326 331 325 329 327 338 334 329 327 334 330 334 330 326 335 333 331 335 333 331 331 334 336 334 336 332 337 336 338 334 332 336 336 333 342 334 336 340 336 334 338 337 336 339 337 335 332 341 339 343 338 342 336 337 337 336 338 337 337 340 338 343 341 343

Vinnere av Norgescupen i baneskyting År Navn Skytterlag Poengsum 1982 Kåre Høitomt Nordre Land 175 1983 Bjørn Solberg Nordre Land 130 1984 Bjørn Solberg Nordre Land 156 1985 Kurt A. Berglund Frogn og Drøbak 120 1986 Frode Kristensen Laksevåg 113 1987 Bjørn Solberg Nordre Land 106 1988 Tor-Erik Fossli Målselv 100 1989 Thore Larsen Torsnes 102 1990 Ola Tore Dokken Hadding 119 1991 Ola Tore Dokken Hadding 118 1992 Ola Tore Dokken Hadding 108 1993 Ola Tore Dokken Hadding 119 1994 Edvin Aamot Trondhjems 114 1995 Tor Harald Lund Søgne 115 1996 Frode Kristensen Åsane/Hordvik 108 1997 Tor-Erik Fossli Målselv 130 1998 Tor-Erik Fossli Målselv 105 1999 Edvin Aamot Trondhjems 337 2000 Tor-Erik Fossli Målselv 420 2001 Tor Harald Lund Søgne 355 2002 Vebjørn Berg Imenes 444 2003 Ola Tore Dokken Nordre Land 462 2004 Tor Harald Lund Søgne 450 2005 Espen Berg-Knutsen Nordstrand 444 2006 Odd Arne Brekne Lyngdal 470 2007 Vebjørn Berg Blaker 472 2008 Tor Harald Lund Søgne 351 2009 Vebjørn Berg Blaker 453 2010 Hans Kristian Wear Styrvoll 333 2011 Ole Kristian Bryhn Røyken og Hurum 510 2012 Kim-André Aa. Lund Jondalen 430 2013 Katrine Aa. Lund Jondalen 2082 2014 Kim-André Aa. Lund Jondalen 2090 2015 Hans Kristian Wear Styrvoll 2084 2016 Anette Thingbø Time 2084 2017 Hans Kristian Wear Styrvoll 2091 2018 Anette Thingbø Sundnes Time 2085 2019 Daniel Sørli Høland/Bjørkelangen 2085 2020 Covid 2021 Rasmus Løberg Flå (Uttrøndelag) 1740 2022 Daniel Sørli Urskog 2089 2023 Daniel Sørli Sunndal 2443 2024 Anne Ingeborg Sogn Øiom Randsfjord 2434 2025 Caroline Finnestad Lund Søgne 2427 2026 Rasmus Løberg Jondalen

Vinnere av NM felt År 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Sted Oslo Kongsvinger Bodø Ulven Trondheim Kristiansand Oslo Øverbygd Ulven Steinkjer Vatne Kongsvinger Alta Ulven Trondheim Kristiansand Oslo Bodø Ulven Fræna Sandnes Lesja Øverbygd Steinkjer Førde Kr.sand/Evje Elverum Bodø Ulven Oppdal Sandnes Lesja Øverbygd Førde Steinkjer Evje Elverum Bodø Os Oppdal Sandnes Lesja Målselv Steinkjer Førde Evje Elverum Bodø Voss Oppdal Sandnes Lesja Målselv Førde Stjørdal Evje Covid Covid Bodø Voss Steinkjer Kongsberg

Norgesmester i feltskyting Magne Landrø, Oslo Østre Oscar Sjøqvist, Elverum Finn Amundsen, Oslo Østre Lorents I. Sklet, Grong Jarle Aarhaug, Soknedal Robert Larsen, Elverum Magne Landrø, Oslo Østre Olav A. Veie, Levanger og Frol Hans Walløe, Nordstrand Alf Tobiassen, Bodø Østre Kjell Kr. Rike, Asker Jon Klyve, Laksevåg Kåre Brandtzæg, Hofstad Kjell Martin Vethe, Voss Geir Lundgård-Soug, Randsfjord Gunnar Fidjeland, Evje Roy Olstad, Gjøvik & Brusveen Reidulf Hjellen, Ålesund Per Egil Skåre, Sauda Finn Johannessen, Brumunddal Sara Hovland, Hamar & Omegn Edvin Aamot, Svorkmo Birger Kristiansen, Stavanger Arne Strendo, Hadding Bjørn Solberg, Styrvoll Edvin Aamot, Svorkmo Ola Tore Dokken, Hadding Øyvind Sirevaag, Stavanger Ole Bernt Vatland, Flikka Tor-Arne Solbakken, Rygge Jan Frode Gotheim, Kvinesdal Jørn Erik Johansen, Eidsberg Vidar Gaarder, Rollag og Veggli Rune Seim, Seim Edvin Aamot, Trondhjems Ola Tore Dokken, Hadding Lars Andreas Nystad, Bodø Østre Hans Bakken, Stallvik Frode Jensen, Topdal Bjarte Langenes, Åsane/Hordvik Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen Jan Ole Skotterud, Rælingen Per Erik Oldertrøen, Tynset Hans Kr. Wear, Styrvoll Jacob Nørbech, Aspøy og Straumsnes Raymond Eliassen, Storsteinnes Tor-Erik Fossli, Målselv Leif Gravem, Sunndal Børre Pedersen, Lakselvdal Roger Ottosen, Vestre Toten Roger Ottosen, Vestre Toten Otte Håstad, Rennebu Terje Svarteberg, Geilo Ørjan Metveit, Imenes Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn

Resultat 38 40 40 39 41 42 40 42 41 42 41 42 40 41 42 42 40 39 41 40 41 39 40 41 41 42 41 42 42 41 41 41 40 42 41 41

Thomas Krågtorp, Råde Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn Steinar Rudseter, Blaker

42/9 42/10 42/9 42/8

42 42 54 42/5 42/9 42/6 42/10 42/8 42/8 42/10 42/11 42/9 42/8

Vinnere av Stang-skyting på LS År 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Sted Vinnere av Stang-medaljen Elverum August Risberg Elverum Øystese Jørgen Taraldsrud Rødenes Oslo Johan Skogsrud Tangen Mosjøen Hans Nordvik Oslo Egersund Ole Frank Kristiansand Steinkjer Johan Bang-Holmslet Lerskaret Kongsberg Johan Olderheim Vestre Toten Molde Karl Hagen Skoger Narvik Ferdinand Sveberg Elverum Bergen Franke Onsrud Oslo Østre Trondheim Ottar Røstad Frol Kristiansand Karl Slettene Herefoss Oslo Kristoffer Flesaker Fiskum Sortland Kristoffer Skjelland Andebu Bergen Herman Kjæraas Andebu Steinkjer H. B. Engelien Skude Stavanger Gustav Sætre Nybergsund Hønefoss Hans Rømmen Opdal Nidaros Ottar Røstad Frol Bodø Gustav Sætre Nybergsund Molde Bernhard Øgstad Stiklestad Kristiansand Fredrik Nilsen Vestre Toten Oslo Willy Røgeberg Oslo Østre Hammerfest Jørgen F. Ingebrigtsen Sulitjelma Bergen H. B. Engelien Skude Steinkjer Jens Fredbo Grue Kongsberg Fredrik Nilsen Vestre Toten Kongsvinger Magne Strand Valsøyfjord

Harstad Olaf Olsen jr. Os Fredrik Nilsen Trondheim Rolf Spjelkavik Kongsvinger Lars L. Ese Oslo Willy Røgeberg Bardufoss Kåre Myhrvold Os Lars L. Ese Steinkjer Olav Medås Sandnes Andreas Bottolfs Kongsvinger Olav Medås Bodø Magne Strand Bergen Olav Medås Trondheim Ivar Seim Kongsberg Olav Medås Sandnes Finn Amundsen Målselv Finn Amundsen Kristiansand Ole Gunbjørnsen Steinkjer Finn Amundsen Oslo Finn Amundsen Kongsvinger Jan Erik Olbergsveen Bodø Gunnar Lybeck Ulven Finn Amundsen Trondheim Finn Amundsen Kristiansand Arne Strendo Oslo Finn Amundsen Øverbygd Johan Linga Ulven Even Lund Steinkjer Finn Amundsen Vatne Hilmar Bekkemellem Kongsvinger Finn Amundsen Alta Dag Midthun Ulven Hilmar Bekkemellem Trondheim Hilmar Bekkemellem Kristiansand Jan Erik Olbergsveen Oslo Jimmy Søland Bodø Arne Strendo Ulven Arne Strendo Fræna Oddvar Staxrud Sandnes Even Lund Lesja Hjalmar Solbjør Øverbygd Stein Erik Bredvold Steinkjer Sigmund Løken Førde Robert Larsen Kr.sand/Evje Ole Arnt Trodal Elverum Ola Lunde Bodø Tor Harald Lund Ulven Reidar Ågedal Oppdal Ola A. Sørgaarden Sandnes Nils Bernt Rinde Lesja Morten Eken Øverbygd Trond Bråten Førde Harald Tandberg Steinkjer Nils Bernt Rinde John Olav Ågotnes Evje Elverum John Olav Ågotnes Bodø John Olav Ågotnes Os Johannes Linnerud Oppdal Sigmund Våge Terje Johannesen Sandnes Lesja Trond Glidje Målselv Hans Kristian Wear Steinkjer Hans Kristian Wear Førde John Olav Ågotnes Evje Nils Bernt Rinde Elverum Rune Fekjan Bodø Geir Hauge Voss Nils Bernt Rinde Oppdal Trond Glidje Sandnes Nils Bernt Rinde Lesja Thomas Høgåsseter Målselv Inge Hvitås Førde Thomas Høgåsseter Stjørdal John Olav Ågotnes Evje Nils Bernt Rinde Covid Covid Bodø Thomas Høgåsseter Voss Inge Hvitås Steinkjer Jesper Nilsstua Kongsberg Thomas Høgåsseter

Resultat 12 12 11 14 11 15 15 16 16 16 13 18 17 19 20 25 18 19 25 24 16 21 22 21 14 16 17

Gisund Vestre Toten Ålesund Balestrand Oslo Østre Løiten Balestrand Granvin Snarum Granvin Valsøyfjord Granvin Seim Granvin Oslo Østre Oslo Østre Søndre Modum Oslo Østre Oslo Østre Alta Vestre Toten Oslo Østre Oslo Østre Hadding Oslo Østre Ålvik Ringøy Oslo Østre Gjøvik og Brusvee Oslo Østre Voss Gjøvik og Brusvee Gjøvik og Brusvee Elverum Ala Hadding Hadding Tingelstad Ullensvang Gjøvik og Brusvee Åsnes Stord Torsnes Bæverdalen Trysilfjeld Søgne Grindølen Notodden Farsund Søndre Modum Nord-Odal Søndre Modum Farsund Fana Fana Fana Løiten Vareld Farsund Vegårshei Styrvoll Styrvoll Sartor Farsund Jondalen Mælum HV-08 HV-08 HV-08 Raumnes Sauherad Raumnes Sartor HV-08

16 16 16 15 18 19 23 17 21 20 18 19 19 19 25 21 22 26 25 26 22 29 26 27 24 18 15 19 20 22 20 20 20 23 22 22 19 19 20 19 21 19 18 21 20 21 22 24 20 20 21 23 30 24 26 28 27 25 27 25 28 28 29 32 27 27 28 29 29 31 30 32 29 31

Raumnes Kjølsdalen Blaker Raumnes

33 28 32 35

Vinnere av felthurtig på LS År 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947

Sted Nidaros Bodø Molde Kristiansand Oslo Hammerfest Bergen Steinkjer Kongsberg Kongsvinger

Vinner av felthurtig på LS Kristoffer Skjelland Fredrik Nilsen Tore Skredegård Sverre Herdahl Birger B. Andersen Henry Bjugan Fredrik Nilsen Fredrik Nilsen Birger B. Andersen Lars Øye

Andebu Vestre Toten Oslo Østre Kongsvinger Akademisk Levanger Vestre Toten Vestre Toten Akademisk Odda

Harstad Os

Jacob Sandnes Jacob Sandnes Arne Mohn Einar Støkke Ingebrigt J. Voll Harald Skjelland Lars L. Ese Sverre Glomnes Magne Strand Olav Medås Lars L. Ese Finn Amundsen Anton S. Stokkedal Ragnar Husabø Sverre Ekstrøm Kåre Myhrvold Haakon Gjems Magne Strand Knut Bergan Finn Amundsen Erik Spikkerud Olav Folkvord Finn Amundsen Per Gunnar Løvåsen Jan Erik Olbergsveen Jan Erik Olbergsveen Thor Gjørvad Jan Rydningen Nils Langeland Johan Linga Jan Erik Olbergsveen Knut Skjelland Lars Tørresvold Arne Strendo Arne Strendo Sigmund Låte Johan Linga Hallvard Kalaoja Gunnar Myrset Ove Robin Lund Arnfinn Hovde Jan Erik Olbergsveen Johan Linga Bjørn Lien Kjell Lervik Torgeir Uleberg Arne Fossmo Arne Skahjem Svein M. Stokkevåg Harald Tandberg Robert Larsen Thomas Holden Hans Anders Kleven Lars Johan Skjeggedal Tor Harald Lund Trond Bråten Reidar Ågedal Reidar Ågedal Rune Liestøl Roy Håkstad Tore Veie Nils Bernt Rinde Hans Kristian Wear Roy Håkstad Harald Tandberg Kurt Eirik Bekkevold Anders Hundseid Pål Øyvind Ørmen Roy Håkstad Tore Nilsen Harald Tandberg Roy Håkstad Harald Tandberg Karl Åge Harviken Bjørn Kjetil Skipevåg Pål Øyvind Ørmen

Kirkedalen Kirkedalen Snarum Brandbu Rennebu Andebu Balestrand Oslo Valsøyfjord Granvin Balestrand Oslo Østre Begnadalen Syrstrond Tønsberg Løiten Grue Valsøyfjord Breivik og Eidanger Oslo Østre Hamar og omegn Skarpskytten Oslo Østre Trysilfjeld Elverum Elverum Gjøvik og Brusveen Storfjord Steinsdalen og N Ålvik Elverum Andebu Hådalen Hadding Hadding Vikedal Ålvik Ugland Sokna Eidsvåg Hovdebygda Elverum Ålvik Eidsvoll Verk Halsa Hornnes Ringebu og Fåvang Aurland Vindafjord Søndre Modum Torsnes Ullensaker Sigdal Mykland Søgne Nord-Odal Grindølen Grindølen Sokndal Lakselvdal Rissa Farsund Styrvoll Lakselvdal Søndre Modum Oslo Østre Etne Råde Lakselvdal Storfjord Søndre Modum Lakselvdal Søndre Modum FPVS Vikedal og Imsland Råde

Kurt Eirik Bekkevold Espen Glosli Idar Moen Inge Hvitås

Sørskogbygda Degernes Malmefjorden Kjølsdalen

1948 Trondheim 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Kongsvinger Oslo Bardufoss Os Steinkjer Sandnes Kongsvinger Bodø Bergen Trondheim Kongsberg Sandnes Målselv Kristiansand Steinkjer Oslo Kongsvinger Bodø Ulven Trondheim Kristiansand Oslo Øverbygd Ulven Steinkjer Vatne Kongsvinger Alta Ulven Trondheim Kristiansand Oslo Bodø Ulven Fræna Sandnes Lesja Øverbygd Steinkjer Førde Kr.sand/Evje Elverum Bodø Ulven Oppdal Sandnes Lesja Øverbygd Førde Steinkjer Evje Elverum Bodø Os Oppdal Sandnes Lesja Målselv Steinkjer Førde Evje Elverum Bodø Voss Oppdal Sandnes Lesja Målselv Førde Stjørdal Evje – – Bodø Voss Steinkjer Kongsberg

Resultat 8,9 7,9 7,7 3,6 14,6 9,1 7,6 10,1 10,2 11,7

11,4 11,4 11,4 10,8 10,8 10,0 8,4 12,4 8,0 9,4 8,7 10,6 10,4 10,0 10,0 8,4 8,9 9,9 9,7 8,2 8,0 8,3 8,2 9,3 7,5 7,7 8,4 8,3 9,0 7,3 8,1 8,8 9,6 7,6 7,56 7,67 8,60 9,79 8,89 7,79 8,37 8,15 8,55 8,25 7,61 7,90 7,48 7,60 7,11 7,17 10,36

Vinnere av Nasjonal felthelg År 2022 2023 2024 2025 2026

Sted Ringerike Ringerike Aust-Agder/Agder Aust-Agder/Agder Aurland

Vinnere Jan Kåre Moland Anne Ingeborg Sogn Øiom Lars Kristian Solheim Geir Atle Metveit John Olav Ågotnes

Drangedal Randsfjord Dølemo Imenes Namdalseid og Lyngen

Resultat 42/26 71/8 39/18 40/27 39/19

NM Skifelt – normalprogram År Sted 1958 Elverum 1959 Lier 1960 Elverum 1961 Dombås 1962 Trondheim 1963 Ølken 1964 Stjørdal 1965 Kongsberg 1966 Verdal 1967 Lillehammer 1968 Meldal 1969 Dombås 1970 Geilo 1971 Kongsvinger 1972 Øystre Slidre 1973 Steinkjer 1974 Fåberg 1975 Mo I Rana 1976 Trondheim 1977 Furnes 1978 Kvamskogen 1979 Meldal 1980 Hornindal 1981 Trysil 1982 Sirdal 1983 Dunderlandsdalen 1984 Molde 1985 Kvamskogen 1986 Ljørdalen 1987 Øvrebø 1988 Målselv 1989 Haltdalen 1990 Markane 1991 Lesja 1992 Øyfjell 1993 V. Målselv 1994 Trondhjems 1995 Jølster 1996 Tolga 1997 Bardufoss 1998 Fustvatn 1999 Skjeldstadmark 2000 Hornindal 2001 Elverum 2002 Haltdalen 2003 Vestre Målselv 2004 Molde og F. 2005 Knipenborg 2006 Haltdalen 2007 Hornindal 2008 Haltdalen 2009 Torridal 2010 Rand 2011 Haltdalen 2012 Mo 2013 Hornindal 2014 Øvrebø 2015 Oppdal 2016 Randabygda 2017 Elverum 2018 Mo

Senior menn Wold, Knut Wold, Knut Hagen, Arne Istad, Jon Jordet, Olav Jordet, Olav Istad,Jon Lien, Egil Wærhaug, Ola Nygård, Egil Solberg, Magnar Istad, Jon Tveiten, Ragnar Tveiten, Ragnar Hanssen, Terje Tveiten, Ragnar Tveiten, Ragnar Hovda, Kåre Hovda Kjell Svendsberget, Tor Hårklau, Malvin Gjelten, Esten Hovda, Kjell Lirhus, Odd Lunde, Ola Hovda, Kjell Linnerud, Svein E. Hegg-Lunde, Dagfinn Lunde, Ola Hovda, Kjell Tvinnereim, Jarle Lirhus, Odd Lirhus, Odd Tvinnereim, Jarle Eriksen, Torgeir Eriksen, Torgeir Valås, Bjarne Lillestøl, Roger Lillestøl, Roger Lillestøl, Roger Eriksen,Torgeir Torgeir Eriksen Per Johan Gjølga Rolf Magne Hellevang Per Johan Gjølga Reidar Helland Roger Lillestøl Herman Erdal Per Johan Gjølga Øystein Nygård Øystein Nygård Per Johan Gjølga Herman Erdal Ola Garli Herman Erdal Ole Martin Erdal Per Johan Gjølga Ole Martin Erdal Herman Erdal Ole Martin Erdal Ole Martin Erdal

Senior kvinner

Valås, Berit Stensvold, Marit Stensvold, Marit Stensvold, Marit Valås, Berit Bergsvik, Kirsten E. Lund, Inger Stensvold, Marit Stensvold, Marit Lund, Inger Berntsen, Marit S. Lund, Inger Berntsen, Marit S. Sundnes, Renate Anna K. Hellevang Anna K. Hellevang Anna K. Hellevang Anna Hellevang Anna K. Hellevang Anna K. Hellevang Heidi Skaug May Elin Frøyland Linda Skjeflo Karoline Erdal Anne Ingeborg Sogn Øiom Johanne Amundsen

2019 Hornindal 2020 – Avlyst 2021 – Avlyst 2022 Skaun 2023 Randabygda 2024 Elverum 2025 Skaun 2026 Mostadmark

Ole Martin Erdal

Kristin Våga Fløttum

Ask Haughovd

Dina Bratland Ina Martini

Ole Martin Erdal Bjarne Valås Ole Martin Erdal Ole Martin Erdal Ole Martin Erdal

Elise Solum Bakken Kristin Våga Fløttum Anna Kirsten Hellevang Kristin Våga Fløttum Marianne Jødahl

Ola Uvaas Rasmus Hellevang Sigurd Hystad Aakre

– Sara-Sofie Hegg Johanne Hellevang

Eldre junior/junior menn

Løvåsen, Per Bævre, Lars Lund, John Olav Sæterbø, Jørgen Nygård, Jens Hovda, Kjell Erlimo, Ingemann Helle, Erik Nordtug, Odd Bjørnådal,Tommy Westerås, Oddvin Halle, Bjørn Brekke, Gunleik Høyland, Kjell Høyland, Kjell Thoresen, Svein Aga, Erling Henriksen, Egil Eng, Thorbjørn Ragnhildstveit, Jomar Strand, Stig Terje Elvebakk, Ole Fløttum, Arngeir Hulbak, Torbjørn Fosse, Lars Lutterloh, Jan Linnerud, Joh. Himle, Joar Eriksen, Torgeir Finstad, Geir Finstad, Geir Istad, Martin Lillestøl, Roger Skog, Rune Turøy, Jan R. Bakken, Hans Sundnes, Roger Munkvold, Ørjan Johansen, Paul A. Drevvatn, Martin Nesdal, Sigve Riise, Leif Helge Johansen, Hilding Helland, Morten Austigard, Fridtjof Brendehaug, Magnus Brendehaug, Magnus Jens Einar Aaland

Yngre junior menn

Hansen, Ståle Revheim, Knut Høyland, Kjell Gjul, Erik Aga, Erling Torjul, Noralf Henriksen, Egil Lunde, Ola Kvalfoss, Eirik Strand, Alf Øvsthus, Frode Finne, Bjørn Reitan, Tor Jakob Hæreid, Geir Åge Alfnes, Bjørn Lutterloh, Jan Aarhaug, Roar Botnan, Per-Arne Rønning, Knut Even Finstad, Geir Finstad, Frode Lillestøl, Roger Haugarvoll, Erlend Gjerdevik, Nils Norvald Damås, Odin Sundnes, Roger Sundnes, Roger Johansen, Paul A. Eriksen, Lars Erik Steinslett, Geir O. Strøm, Karl G. Helland, Morten Johansen, Hilding Muri, Bjarne H.

Junior kvinner

Eriksen, Merethe Sundnes, Renate Sundnes,Renate Sundnes, Renate Sundnes, Renate Hammer, Monika Hammer, Monika Vonheim, Lene R.

Helland, Kjartan Vonheim, Anders

Jan Olav Bjørn Gjermundshaug

Ole Martin Erdal Ole Martin Erdal Ole Martin Erdal Ole J. Amundsen Sindre Skrede Harald Langeland Jon-Hermann Hegg Runar Tvinnereim Per Øyvind Strøm Odd-Anders S. Nordheim

Siv Tone Rossevatn Linn Katrin Bakke – – Karoline Erdal Karoline Erdal – Marie Alme –

Nils Johannes Foss Bruun

Salamon Solum Bakken

Saga Finnstø Gjølga

NM Skifelt – sprint År 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

Sted Markane Lesja Øyfjell V. Målselv Trondhjems Jølster Tolga Bardufoss Fustvatn Skjeldstadmark Hornindal Elverum Haltdalen Vestre Målselv Molde og F. Knipenborg Haltdalen Hornindal Haltdalen Torridal Rand Haltdalen Mo Hornindal Øvrebø Oppdal Randabygda Elverum Mo Hornindal – Avlyst – Avlyst Skaun Randabygda Elverum Skaun Mostadmark

Senior kvinner Senior menn Tvinnereim, Jarle Trodal, Ole Arnt Nygård, Øystein Eriksen Stig Are Lund, Inger Eriksen Stig Are Stensvold, Marit Eriksen, Stig Are Eriksen, Lena Lillestøl, Roger Stensvold, Marit Skog, Rune Nordmo, Heidi Lillestøl, Roger Valås, Berit Bjørn T. Berntsen Stensvold, Marit Stensvold, Marit Torgeir Eriksen Roger Lillestøl og Bjarne Valås Stensvold, Marit Øystein Nygård Berntsen, Marit S. Sundnes, Renate Jon O. Hellevang Rolf Reigstad Lund, Inger Roger Lillestøl Lund, Inger Herman Erdal Sundnes, Renate Bjarne Valås Anna K. Hellevang Øystein Nygård Anna K. Hellevang Øystein Nygård Anna K. Hellevang Øystein Nygaard Anna Hellevang Herman Erdal Anna K. Hellevang Anna K. Hellevang Herman Erdal Ole Martin Erdal Heidi Skaug Ole Martin Erdal Anna K. Hellevang Ole Martin Erdal Karoline Erdal Per Johan Gjølga Karoline Erdal Ole Martin Erdal Anna Kirsten Hellevang Simon Å. Kalkenberg Johanne Amundsen Ole Martin Erdal Kristin Våga Fløttum

Eldre junior/junior menn Yngre junior menn Tvinnereim, Torstein Kvaløy, Kåre Istad, Martin Haugarvoll, Erlend Lillestøl, Roger Larsen, Gudmund Skog, Rune Damås, Odin Turøy, Jan R. Hellevang, Jon O. Hellevang, Jon O. Tvinnereim, Inge M. Mykkeltvedt, Paul Hovda, Ståle Hovda, Ståle Eriksen, Lars Erik Johansen, Paul A. Nesdal, Sigve Nesdal, Sigve Asklund, Anders Strøm, Karl G. Helland, Morten Asklund, Anders Jordet, Jon Iver Riise, Leif Helge Muri, Bjarne H. Helland, Morten Austigard, Fritjof Aurebekk, Birger Brendehaug, Magnus Ruud, Kjetil G. Brendehaug, Magnus Jens Einar Aaland Jan Olav Bjørn Gjermundshaug Ole Martin Erdal Pål Andre Skrede Ole Martin Erdal Ole M. Erdal Trygve Tryggestad Harald Langeland Simen Hårstad Runar Tvinnereim – Odd-Anders S. Nordheim Jens-Henrik Hegg

Ole Martin Erdal Ole Martin Erdal Ole Martin Erdal Herman Erdal Ole Martin Erdal

Karl Petter Antonsen Rasmus Hellevang Albert Prestrud Ekseth Nils Johannes Foss

Kristin Våga Fløttum Kristin Våga Fløttum Rikke Hald Andersen Karoline Erdal Kristin Våga Fløttum

Junior kvinner

Vårum, Nina Vårum, Nina M. Sundnes,Renate Sundnes, Renate Sundnes, Renate Hammer, Monika Hammer, Monika Vonhiem, Lene R.

Siv Tone Rossevatn Linn Katrin Bakke Ingrid Øyan – Karoline Erdal Karoline Erdal – Marie Alme – Dina Bratland Maren Hjelmeset Kirkeeide

Sara-Sofie Hegg Johanne Hellevang Johanne Hellevang Saga Finnstø Gjølga

NM Skifelt – samlagskonkurranse År 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

Sted Markane Lesja Øyfjell V. Målselv Trondhjems Jølster Tolga Bardufoss Fustvatn Skjeldstadmark Hornindal Elverum Haltdalen Vestre Målselv Molde Knipenborg Haltdalen Hornindal Haltdalen Torridal Rand Haltdalen Mo Hornindal Øvrebø Oppdal Randabygda Elverum Mo Hornindal – Avlyst – Avlyst Skaun Randabygda Elverum Skaun Mostadmark

Menn Nordfjord Hardanger & Voss Nordfjord Troms Troms Troms Nord-Østerdal Troms Nordfjord Troms Troms Nordfjord Nordfjord – odel og eie Troms Nordfjord Nordfjord Nordfjord – odel og eie Nordfjord Nord-Østerdal Sunnfjord Nordfjord Sunnfjord Sunnfjord – odel og eie Nordfjord Sunnfjord Sunnfjord Sunnfjord – odel og eie Rogaland Rana Sunnfjord

Kvinner

Troms Troms -------Oslo Troms – odel og eie -------Nordfjord Nordfjord Nordfjord – odel og eie -------Troms ---------------------Sunnhordland -------Sunnhordland -------Gauldal Rana Sunnfjord Sunnfjord -------Sunnfjord – odel og eie Follo Rana Sunnfjord

Sunnfjord Uttrøndelag Sunnfjord Uttrøndelag Uttrøndelag

Uttrøndelag Uttrøndelag Uttrøndelag Sunnfjord Uttrøndelag

NM Skogsløp – normaldistanse År 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

Eldre junior/junior menn Yngre junior menn Junior kvinner Sted Senior kvinner Senior menn Dombås Gjølga, Per J. Valås, Berit Schanche, Eskil Bakken, Hans Sæterbø, Marit Larsen, Gudm. Bakken, Hans – Dombås Helland, Reidar Bergsvik,Kirsten EJ:Hellevang, Jon O. YJ:Sundnes, Roger Sundnes, Renate Haltdalen Valås, Bjarne Valås, Berit Haltdalen Olsen, Tommy Aasen, Berit Sundnes, Roger – Sundnes, Renate Elverum Lillestøl, Roger Stensvold, Marit – Nygaard, Håvard Sundnes, Renate Mo, Gudbrand Sundnes, Renate Voss Valås, Bjarne Bergsvik, Kirstin E. Drevvatn, Martin Drevvatn, Martin Mo, Gudbrand Hammer, Monika Sandnes Lillestøl, Roger Sundnes, Renate Rauma Gjølga, Per J. Stensvold, Marit Nesdal, Sigve Helland, Morten – Reksten, Eirik Evje Berg-Knudsen, Pål Lund, Inger Asklund, Anders – Nesteby, Knut E. Ryen, Inge Halvor Alvdal Gjølga, Per J. Berntsen, Marit S. Gjølga, Per J. Helland, Morten Kaastad, Kenneth Vaagsbø, Elisabeth Aa. Fana Lund, Inger Helland, Reidar Berntsen, Marit S. Aurebekk, Birger Strand, Siri Veslemøy Øvrebø Brendehaug, Magnus Bakken, Peder Moland, Signe Trondhjems Reidar Helland Hellevang, Anna Bakken, Peder Bergli, Vegar Fagerjord, Silje Mo i Rana Mo, Gudbrand Hellevang, Anna Løiten Erdal, Herman Bergsvik, Kirsten E. Bakken, Ole Magnus – Farestveit, Helene Skjelstadmark Gjølga, Per Johan Hellevang, Anna K. Bryhn, Ole-Kristian – – Erdal, Ole Martin – Høstmark, Malin Skjelstadmark Helland, Reidar Skilbrei, Irene Elverum Lars Johan Skjeggedal Stine Løvåsen Anders Hundseid – Malin S. Høstmark Bodø Per Johan Gjølga Heidi Rognli Heimdal Ole Martin Erdal – Malin S. Høstmark Ole Martin Erdal – Catrine Fossdal Voss Herman Erdal Marita Gujord Trygve Tryggestad – Eline T. Vatne Oppdal Ole Martin Erdal Ingunn Hopmark Sandnes Ole Martin Erdal Cathrine Fossdal Trygve Tryggestad – Hildegunn Strand Lesja Ole Martin Erdal Karoline Erdal Målselv Ole Martin Erdal Karoline Erdal Førde Ole Martin Erdal Karoline Erdal Stjørdal Ole Martin Erdal Karoline Erdal Evje Ole Martin Erdal Karoline Erdal Covid Leikanger Ole Martin Erdal Karoline Erdal Bodø Kai Ågedal Anita Lundby Voss Tore Rødland Elina Østerbø Steinkjer Anders Johnny Kjærevik Elina Østerbø William Johansen Anne Birigt Dokken Kongsberg Tore Rødland Ingeborg Lundby Linus Todnem Svardal Sandra Aspås Lesja Tore Rødland Hege Rødland Sondre Nørsterud Lea Agerup Storsveen

NM Skogsløp – sprint År 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

Sted Senior kvinner Eldre junior/junior menn Yngre junior menn Junior kvinner Senior menn Karlsen, Frode Damås, Odin Vårum, Nina M. Dombås Olsen, Tommy Stensvold, Marit Larsen, Gudm. Bakken, Hans Dombås Olsen, Tommy Stensvold, Marit Haltdalen Helland, Reidar Valås, Berit Hellevang, Jon O. Sundnes, Roger Sundnes, Renate Haltdalen Olsen, Tommy Kjustad, Anne K. Hellevang, Jon O. Sundnes, Renate Elverum Olsen, Tommy Stensvold, Marit Prestjord, Bjørnar Sundnes, Renate Voss Helland, Reidar Lund, Inger Drevvatn, Martin Nesdal, Sigve Sundnes, Renate Sandnes Gjølga, Per J. Sundnes, Renate Drevvatn, Martin Helland, Morten Hammer, Monika Strøm, Karl G. Helland, Morten Rauma Linnerud, Svein E. Stensvold, Marit Solem, Karl Erik Hesthag, Nils Evje Helland, Reidar Bergsvik, Kirsten Hestag, Nils Stalheim, Mads Alvdal Gjølga, Per J. Berntsen, Marit S. Vaagsbø, Elisabeth Aa. Helland, Reidar Helland, Morten Lund, Inger Fana Aurebekk, Birger Vaagsbø, Elisabeth Aa. Helland, Reidar Øvrebø Mauseth, Inger L. Hesthag, Nils Aurebekk, Birger Trondhjems Gjølga, Per J. Lund, Inger Bakken, Peder Moland, Signe Mo i Rana Gjølga, Per J. Hellevang, Anna Bakken, Peder Haustreis, Thomas Fagerjord, Silje Løiten Gjølga, Per Johan Mauseth, Inger L. Helland, Kjartan Knapstad, Reidun Skjelstadmark Helland, Reidar Hellevang, Anna K. Bryhn, Ole-Kristian Erdal, Ole Martin Høstmark, Malin Skjelstadmark Erdal, Herman Hellevang, Anna K. Ole Martin Erdal Anne Ingeborg Øiom Molde Herman Erdal Anna K. Hellevang Skarpskytten Per Johan Gjølga Linda Skjeflo Ole Martin Erdal Ole Martin Erdal Fana Olav Endre Monstad Linda Skjeflo Skarpskytten Kjartan Helland Linda Skjeflo Anders Løvland Karoline Erdal Fana Ole Martin Erdal Malin S. Høstmark Anders Løvland Kristiansand Stian Gilberg Janne Kornbrekke Førde Arild Berntsen Karoline Erdal Meråker Olav Endre Monstad Heidi Skaug Bardu Olav Endre Monstad Heidi Rognli Heimdal Kristiansand Stian Skåland Gilberg Julie Wold Østrøm Covid Leikanger Ole Martin Erdal Karoline Erdal Valnesfjord Kai Ågedal Katrine Aannestad Lund Granvin Per Johan Gjølga Elina Østerbø Anne Birgit Dokken Mære Tore Byberg Elina Østerbø Aron Alexander Rotmo Kongsberg Anders Johnny Kjærevik Anne Brigit Dokken Jesper Hagland Sandra Aspås Reinskytten Tore Rødland Elina Østerbø Tobias F. Sørfjord Cecilie Sundal Utne

NM Skogsløp – samlagskonkurranse År 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

Sted Menn Dombås Rogaland Dombås Rogaland Haltdalen Nord-Østerdal Haltdalen Nord-Østerdal Elverum Nord-Østerdal – odel og Voss Rogaland Sandnes Nordfjord Rauma Nordfjord Evje Nordfjord – odel og eie Alvdal Uttrøndelag Fana Nordfjord Øvrebø Agder Trondhjems Rogaland Mo i Rana Rana Løiten Nordfjord Skjelstadmark Rogaland Skjelstadmark Sunnfjord Molde Sunnfjord Skarpskytten Rogaland – odel og eie Fana Sunnfjord Skarpskytten Rogaland Fana Rogaland Kristiansand Rogaland – odel og eie Førde Hordaland Meråker Fosen Bardu Oslo Kristiansand Rogaland – Avlyst Leikanger Sunnfjord Valnesfjord Fosen Granvin Gauldal Mære Gauldal Kongsberg Rogaland Reinskytten Gauldal

Kvinner

Oslo

Rogaland

Hordaland Hordaland Hordaland – odel og eie Fosen Rana Hedmark – Romsdal Romsdal Romsdal – odel og eie Romsdal Romsdal Romsdal – odel og eie Agder Sunnfjord Namdal Troms Troms Sunnfjord Sogn Indre Sogn Indre Sogn Indre Nordfjord Gauldal

Aktivitetskonkurransen i skifelt og skogsløp År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Vinnerlag Soknedal Soknedal Soknedal Saltdal Fana Lund Fana Fana Fana Fana Stord Stord Stord Stord Stord Stord Stord Stord Stord Stord Stord

Vinner resultat

Ant. deltakere 134 281 366 222 58 308 150 585 82 835 86 653 95 532 90 414 168 687 138 632 127 482 200 749 133 416 150 535 131 424 155 375 156 299 143 269 130 286 Arrangeres ikke lenger

Ant. skytterlag 10 19 25 18 21 34 51 46 41 26 30 40 23 33 24 36 28 23 18 14 18

Nordisk mesterskap – lag År 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Sted Kongsvinger Odense (kun bane) Halmstad København Kongsvinger Ørebro Ulfsborg Kongsvinger Mesterskap ikke Gotland København Hjerkinn Østersund Aalborg Ulven Älvdalan Nymindegab Kongsvinger Gotland Bornholm Elverum Karlsborg Vejle Vaterholm Gøteborg Borris Gjerdrum/Ullensaker Linköping Karup/Viborg Klepp/Stavanger Stockholm Odense Bodø Halmstad Hanebjerg Voss Boden Ålborg Bæverdalen/Surnadal Boden Løiten Karup/Viborg Kallsjø/Varberg København Sandnes/Ålgård Nykøping Århus Mosjøen Østersund Vinsted/Boris Leikanger Visby Vordingborg Overhalla Arvika Vingsted Rælingen Skövde Thy - Mors Gjesdal

Feltskyting Sverige

Sum Stridskytin Baneskytin Sum Felthurti 158 Norge

Sverige Sverige Norge og Norge Sverige Sverige

248 235 223 288 235 199

Norge Danmark Norge Sverige Sverige Norge

Norge Sverige Sverige Sverige Sverige Sverige Norge Norge Norge Norge Sverige Norge Norge og Norge Norge Sverige Norge Norge Sverige Sverige Norge Sverige Sverige Sverige Sverige Sverige Norge Sverige Sverige Norge Sverige Norge Norge Sverige Norge Norge Sverige Sverige Norge Sverige Sverige Norge Sverige Norge Norge Norge Sverige Norge Norge Norge Norge

269 214 161 281 275 248 409 432 437 442 463 342 439 379 232 383 328 387 413 424 336 422 410 370 442 413 326 416 462 417 436 434 466 418 478 364 462 459 468 437 425 468 463 452 450 457 419 382 402 446 443

Norge Norge Norge Sverige Sverige Sverige Norge Danmark Sverige Norge Sverige Norge Danmark Norge Sverige Danmark Danmark

2013

Varberg/Falkenberg

Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge

2014 Skibby - Hevring 2015 Follo - Moss og Våler 2016 Skøvde 2017 Vingsted/Borris 2018 Numedal - Kongsberg 2019 Kristianstad 2020 Ikke arrangert (korona) 2021 Dalgas/Karup 2022 Follo - Frogn og Drøbak 2023 Uppsala 2024 Roskilde 2025 Elverum

Sum Liggende

Sum

1853,5

Sverige Norge Norge Norge Sverige Sverige Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge Norge

3679 3759 Danmark 3758 Danmark 3744 Norge 3748 Sverige 3798 Sverige 3845 Norge 3816 Norge 3874 Sverige 3874 Norge 3840 Norge 3822 Norge 3893 Norge 3913 Sverige 3944 Norge 3964 Norge 3958 Norge 3939 Norge 3980 Norge 3934 Sverige 3923 Sverige 4008 Sverige 3973 Norge 4004 Norge 3967 Norge 3966 Norge 3960 Norge 3985 Norge 3958 Danmark 3962 Norge 3981 Norge

146,7 136,4 121,1 142 158,4 140,9 30,21 99,73 115,6 112,4 124,3 106,4 126,3 112,6 107,9 127,7 120,3 114,5 130,8 149,4 121 115,1 185,7 109,9 132,9 127 131 160 109,4 117,6

Norge

447

Norge

3930

Norge

145,9

Norge

468 437 405 450 468 427

Norge Norge Norge Norge Norge Norge

3962 3947 3976 4120 4143 4115

Norge Norge Norge Norge Norge Norge

127,8 137,9 129,3 131,4 122,8 176,8

Norge Norge Norge Norge Norge Norge

1699,7 1850,1 1848,2 1879,5 1908,2 1725,5

457 314 291 302 291

Norge Norge Norge Norge Norge

4136 Danmark 2771 Norge 2737 Norge 2758 Norge 2762 Danmark

189,9 88,17 80,83 98,26 83,47

Norge Norge Norge Norge Norge

1276,8 1269,7 1261,8 1265,0 1266,4

Nordisk mesterskap – baneskyting År 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Gull Steinar Høyland, Norge 317 Jens Pettersen, Norge 316 Christer Johansson, Sverige 318 Henry Östensson,Sverige 324 Stein Heggen, Norge 319 Nils Ström, Sverige 327 Øivind Sirevaag, Norge 319 Tor Harald Lund, Norge324 Thore Larsen, Norge 332 Trond Kjøll, Norge 326 Trond Kjøll, Norge 329 Leif Gravem, Norge 328 Thore Larsen, Norge 327 Sverre Frøshaug, Norge 324 Arild Røyseth, Norge 331 Tor-Erik Fossli, Norge 333 Liv Sollesnes, Norge 331 Tor-Erik Fossli, Norge 338 Steinar Rudseter, Norge 337 Tor-Erik Fossli, Norge 332 Tor-Erik Fossli, Norge 343 Bjarne Vejle, Danmark 332 Lasse T. Hansen, Danmark 338 Tore Veie, Norge 341 Ola Tore Dokken, Norge 339 Hans Kristian Wear, Norge 339 Odd Arne Brekne, Norge 340 Hans Kristian Wear, Norge 338 Hans Kristian Wear, Norge 337 Tore Veie, Norge 336 Tor Harald Lund, Norge 333 Tor Harald Lund, Norge 335 Kim-André Lund, Norge 348 Tor Harald Lund, Norge 336 Håkon Tveitan, Norge 336 Tor Arnfinn Homme, Norge 337 Anette Thingbø, Norge 337 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 346 Jan Kåre Moland, Norge 348 Åse Marit Myrvang, Norge 348 Ikke arrangert (korona) Rasmus Løberg, Norge 347 Rasmus Løberg, Norge 349 Geir Atle Metveit, Norge 345 Pål Øyvind Ørmen, Norge 347 Caroline Finnestad Lund, Norge 349

Sølv Jan Ingebrigtsen, Norge 312 Per-Erik Andersson, Sverige 315 Jens Pettersen, Norge 318 Christer Johansson, Sverige 323 Ove Vik, Norge 319 Knut B. Mellem, Norge 320 Christer Johansson, Sverige 318 Jan Eriksson, Sverige 323 Knut B. Mellem, Norge 329 Thore Larsen, Norge 326 Ola Tore Dokken, Norge 328 Arild Røyseth, Norge 328 Ola Tore Dokken, Norge 326 Tor Erik Fossli, Norge 322 Per Erik Oldertrøen, Norge 329 Trond Kjøll, Norge 330 Jon Roti, Norge 331 Roger Ottosen, Norge 336 Frode Kristensen, Norge 333 John Olav Ågotnes,Norge 332 Thomas Bråthen, Norge 338 Ann Kristin Årskog, Norge 330 Tor Harald Lund, Norge 336 Ola Tore Dokken, Norge 339 Vebjørn Berg, Norge 336 Arild Røyseth, Norge 338 Arild Røyseth, Norge 336 Odd Arne Brekne, Norge 338 Odd Arne Brekne, Norge 337 Vebjørn Berg, Norge 334 Hans Kr. Wear, Norge 332 Knut Jørgen Brodahl, Norge 334 Jan Kåre Moland, Norge 333 Pål Øyvind Ørmen, Norge 334 Kim-Andre Aannestad Lund, Norge 334 Tor Harald Lund, Norge 334 Lise Margrethe Rinde, Norge 336 Arnfinn Bakkevold, Norge 345 Pål Øyvind Ørmen, Norge 348 Roger Nilsen, Norge 347

Bronse Steinar Lunde, Norge 307 Henry Östensson, Sverige 314 Per-Erik Anderson, Sverige 316 Tore Hartz, Norge 322 Knut B. Mellem, Norge318 Jens Pettersen, Norge 316 Tommy ÷hman, Sverige 318 Hans Sunden, Sverige 321 Kurt A. Berglund, Norge 327 Arild Røyseth,Norge 325 Tor-Arne Solbakken, Norge 327 Hans V. Stensrud,Norge 325 Johan Gustafsson, Sverige 324 Trond Kjøll, Norge 321 Tor Harald Lund, Norge 327 Johan Gustafsson, Sverige 329 Arild Røyseth, Norge 331 Liv Sollesnes, Norge 335 Ola Tore Dokken, Norge 333 Edvin Aamot, Norge 331 Hans Kr. Wear, Norge 337 Vebjørn Berg, Norge 330 Tor-Erik Fossli, Norge 333 Inge Lundberg, Sverige 337 Arild Røyseth, Norge 335 Vebjørn Berg, Norge 336 Maria Falck, Sverige 335 Vidar Vorland, Norge 335 Stian Bogar, Norge 334 Stian Bogar, Norge 334 Trond Bergan, Norge 332 John Olav Ågotnes, Norge 333 Tore Veie, Norge 332 Hans Kristian Wear, Norge 332 Tor Harald Lund 334 Jan Kåre Moland 333 Tor Harald Lund, Norge 335 Lise Margrethe Rinde, Norge 345 Daniel Sørli, Norge 347 Runar Tveito, Norge 344

Pål Øyvind Ørmen, Norge 347 Roger Nilsen, Norge 349 Åse Marit Myrvang, Norge 344 Tor Harald Lund, Norge 347 Geir Atle Metveit, Norge 346

Elin Åhlin, Sverige 346 Liv Sollesnes, Norge 348 Pål Øyvind Ørmen, Norge 344 Tor Arnfinn Homme, Norge 346 Mette Elisabeth Finnestad, Norge 346

Nordisk mesterskap – feltskyting År Gull Sølv Bronse 1953 Gösta Hedén, Sverige 24 Herman Noe, Danmark 20 Olle Lundberg, Sverige 20 1954 Odense (kun bane) 1955 Allan Nilsson, Sverige 28 Carl Åke Andersson, Sverige 26 1956 Bertil Hollsten, Sverige 28 Sten Johansson, Sverige 23 Karl Elf, Sverige 22 1957 Knut Angaard, Norge 25 Knut K. Grødeland, Norge 22 Johan Aggeskog, Sverige 22 1958 Olav Sætre, Norge 29 Olav Medås, Norge 29 Gideon Lundqvist, Sverige 28 1959 Mauritz Warg, Sverige 24 Knut K. Grødeland, Norge 24 Einar Gjelstad, Norge 24 1960 Sture Gustafsson, Sverige 21 Gideon Lundqvist, Sverige 20 Oddgard Flatin, Norge 20 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Finn Amundsen, Norge 29 Magne Strand, Norge 27 1963 Jim Sundkvist, Sverige 22 Sten Edlund, Sverige 21 Ingvar Jansson, Sverige 20 1964 Erik Karlsson, Sverige 18 K. Ingvar Jansson, Sverige 16 Søren Jespersen, Danmark 15 1965 Ingvar Jansson, Sverige 28 Bo Engström, Sverige 28 Mauritz Warg, Sverige 27 1966 Troels Ifversen, Danmark 27 Mauritz Wark, Sverige 26 Jan de Place Danmark 26 1967 Sture Brolund, Sverige 25 Lars Larsson, Sverige 23 Olof Forsberg, Sverige 23 1968 Harry Friman, Sverige 40 Jan de Place, Danmark 39 Stein Erik Bredvold, Norge 38 1969 Hans Walløe, Norge 41 Jarle Aarhaug, Norge 39 Stein Erik Bredvold, Norge 39 1970 Steinar Lunde, Norge 39 Helge Sæterstøl, Norge 39 Stein Erik Bredvold,Norge 38 1971 Christer Johansson,Sverige 39 Finn Amundsen, Norge 39 Bo Engström, Sverige 39 1972 Alf Tobiasssen, Norge 41 Robert Larsen, Norge40 Åke Dandanell, Sverige 40 1973 John Kristian Sørensen, Nor 33 Sven Erga, Norge 33 Jon G. Hofstad, Norge 31 1974 Erik Wohlin, Sverige 40 John Paulsen, Norge 40 Erling Abrahamsen Norge 40 Hasse Ahlesved, Sverige 36 1975 Flemming Kofoed, Danmark 37 Robert Larsen, Norge 37 1976 Jon G. Hofstad, Norge 25 Christer Johansson, Sverige 23 Erling Abrahamsen,Norge 22 1977 Ola Kristiansen, Norge 37 Christer Johansson Sverige 37 Bo Johansson, Sverige 36 1978 Stein Erik Bredvold, Norge 34, Åke Bröms, Sverige 33 Jon G. Hofstad, Norge 31 1979 Steinar Lunde, Norge 36 Niels Erik Hansen, Danmark 35 Erling Abrahamsen, Norge 35 1980 Jan Ingebrigtsen, Norge 38 Lars Lindgren, Sverige 37 Harry Friman, Sverige 37 1981 Per-Erik Andersson, Sverige 40 Bo Johansson, Sverige 39 Stein Erik Bredvold, Norge 39 1982 Georg Gulbrandsen, Norge 34 Lars Hallvard Ese, Norge 33 Bo Johansson, Sverige, 32 1983 Per Claesson, Sverige 39 Hans Lindström, Sverige 38 Georg Gulbrandsen, Norge, 38 1984 Edvin Aamot, Norge 39 Jahn Stub Nielsen, Danmark 38 Hans Lindstrøm,Sverige 38 1985 Kurt A. Berglund, Norge 37 Knut B. Mellem, Norge 36 Åke Bröms, Sverige 35 1986 Tommy Öhman, Serige 40 Jan Ingebrigtsen, Norge 39 Jan Eriksson, Sverige 39 1987 Robert Larsen, Norge 40 Jens Pettersen, Norge 38 H.C. Rasmussen, Danmark 38 1988 Georg Gulbrandsen, Norge 35 Per Claesson, Sverige 33 Tommy Öhman, Sverige 32 1989 Bo Johansson, Sverige 40 Arild Røyseth, Norge 40 Carl-Johan Jonsson, Sverige 39 1990 Bo Johansson,Sverige 42 Anders Mårtensson,Sverige 41 Egil Magne Hammervold, Norge 40 1991 Anders Metveit, Norge 39 Hans V. Stensrud, Norge 39 Espen Berg-Knutsen, Norge 38 1992 Mats Norberg, Sverige 41 Sverre M. Frøshaug, Norge 41 Per Claesson, Sverige 39 1993 Tor Erik Fossli, Norge 41 Tor Harald Lund, Norge 40 Roger Ottosen, Norge 39 1994 Olle Gabrielsson, Sverige 41 Stefan Håkansson, Sverige 41 Ola Tore Dokken, Norge 41 1995 Erkki Kantojarvi, Sverige 40 Kent Sputh, Sverige 38 Roger Ottosen, Norge 38 1996 Tor-Erik Fossli, Norge 42 Erkki Kantojarvi, Sverige 42 John Olav Ågotnes, Norge 42 1997 Ola Tore Dokken, Norge 35 Edvin Aamot, Norge 35 Anders Metveit, Norge 32 1998 John Olav Ågotnes, Norge 42 Roger Andre, Sverige 41 Halvor Eika, Norge 40 1999 Roger Karlsson, Sverige 41 Edvin Aamot, Norge 40 Petter Eriksson, Sverige 40 2000 Ola Tore Dokken, Norge 42 Arnt Erik Aune, Norge 42 Steinar Rudseter, Norge 41 2001 Bjarne Sørensen, Danmark 40 Olle Garbrielsson, Sverige 39 Jøran Åhlin, Sverige 38 Olle Gabrielsson, Sverige 39 2002 Peder Wahlberg, Sverige 39 Maria Falk, Sverige 37 2003 Sverre Frøshaug, Norge 41 Tor Harald Lund, Norge 40 Edvin Aamot, Norge 40 Viktor Karlsson, Sverige 41 Henry Håkansson, Sverige 40 2004 Olle Gabrielsson, Sverige 40 2005 Petter Eriksson, Sverige 41 Vebjørn Berg, Norge 41 Tor Harald Lund, Norge 40 2006 Hans Kristian Wear, Norge 41 Rune Seim, Norge 40 Tor Harald Lund, Norge 40 2007 Henrik Nordløf, Sverige 41 Gustav Løvgren, Sverige 41 Hans Bakken, Norge 41 2008 Inge Lundberg, Sverige 40 Pål Øyvind Ørmen, Norge 39 Roger Andrée, Sverige 38 Tore Veie, Norge 34 Stian Bogar, Norge 33 2009 John Olav Ågotnes, Norge 34 2010 Hans Kr. Wear, Norge 36 Tor Harald Lund, Norge 36 John Olav Ågotnes, Norge 35 2011 Tor Harald Lund, Norge 40 Per Kristian Aas, Norge 40 Anders K. Jørgensen, Danmark 40 Hans Kristian Wear, Norge 51/6 Leif Gravem, Norge 51/4 2012 Tor Harald Lund, Norge 52/9 2013 Tor Harald Lund, Norge 52/7 Roger Ottosen, Norge 51/3 Hans Kristian Wear, Norge 51/3 2014 Pål Øyvind Ørmen, Norge 51/5 Olle Gabrielsson, Sverige 51/5 Tor Harald Lund, Norge 51/2 2015 Tor Harald Lund, Norge 42/23 Øyvind Haugen, Norge 40/27 Tor Arnfinn Homme, Norge 40/21 2016 Olle Gabrielsson, Sverige 41/20 Tor Arnfinn Homme, Norge 39/16 Geir Atle Metveit, Norge 38/19 2017 Tor Harald Lund, Norge 42/18 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 42/15 Geir Atle Metveit, Norge 42/14 2018 Jan Kåre Moland, Norge 42/22 John Olav Ågotnes, Norge 41/20 Tor Arnfinn Homme, Norge 40/27 2019 John Olav Ågotnes, Norge 42/17 Jan Kåre Moland, Norge 40/15 Olle Gabrielsson, Sverige 39/14 2020 Ikke arrangert (korona) 2021 Jan Kåre Moland, Norge 42/14 John Olav Ågotnes, Norge 42/13 Geir Atle Metveit, Norge 42/12 2022 Jan Kåre Moland, Norge 42/22 John Olav Ågotnes, Norge 42/19 Pål Øyvind Ørmen, Norge 2023 Olle Gabrielsson, Sverige 41/21 Tor Arnfinn Homme, Norge 39/19 Pål Øyvind Ørmen, Norge 2024 Olle Gabrielsson, Sverige 39/19 Tor Arnfinn Homme, Norge 39/15 Geir Atle Metveit, Norge 39/12 2025 Pål Øyvind Ørmen, Norge 42/21 Geir Atle Metveit, Norge 41/23 Olle Gabrielsson, Sverige 41/19

Nordisk mesterskap – felthurtig År Gull Sølv Bronse 1953 Magne Strand, Norge 10,2 Kaare Myhrvold, Norge 12,4 Uffe Schultz Larsen, Danmark 13,2 1954 Odense (kun bane-skyting) 1955 Finn Amundsen, Norge 10,2 Bjørn Klyve, Norge 15,02 Holger Jensen, Danmark 15,2 1956 Øystein Tronstad, Norge 11,48 Herman Noe, Danmark 12,38 Kåre Kristiansen, Norge 13,18 1957 Edgar Atseth, Norge Olav Medås, Norge Finn Amundsen, Norge 1958 Finn Amundsen, Norge 10,0 Thv. Olbergsveen, Norge 13,0 Olav Sætre, Norge 13,5 1959 Jan Jeppesen, Norge 10,16 Olav Sætre, Norge 11,79 Ingemar Eriksson, Sverige 12,12 1960 Evald Båhlström,16Sverige 10,9 Olav Medås, Norge 11,2 Haakon Gjems, Norge 11,7 1961 Mesterskap ikke avholdt Ola Nesset, Norge 11,8 1962 Artur Fransson,Sverige 11,6 Karsten Jensen, Danmark 11,6 1963 Magne Strand, Norge 11,19 Søren Jespersen, Danmark 12,22 Erik Karlsson, Sverige 13,05 1964 Ivar Tolaas, Norge 10,8 Tor Gundersen, Norge 11,2 Knut Skjelland, Norge 13,4 1965 Stein Erik Bredvold, Norge 9,6 Finn Amundsen, Norge 10,3 John Paulsen, Norge 10,6 1966 Niels Mosgaard, Danmark 10,11 Lorents I. Sklet, Norge 12,40 Hans Walløe, Norge 13,34 1967 Lorents I. Sklet, Norge 10,0 Stein Erik Bredvold, Norge 10,3 Ivar Tolaas, Norge 11,2 1968 Jarle Aarhaug, Norge 10,9 Alf Tobiassen, Norge, 12,6 Claus Hansen, Danmark 13,5 1969 Niels Mosgaard, Danmark 10,07 Lorents I. Sklet, Norge 11,29 Robert Larsen, Norge 11,89 1970 Niels Mosgaard, Danmark 10,1 Johan Linga, Norge 10,5 Steinar Lunde, Norge 13,0 1971 Stein Erik Bredvold, Norge 7,7 Vagner Mortensen, Danmark 9,1 Stig Jonsson, Sverige 10,1 1972 Stig Jonsson, Sverige 9,80 Hans Walløe, Norge 9,85 Arne Jensen, Danmark 11,43 1973 Søren Jespersen, Danmark 8,5Helge Sæterstøl, Sven Erga, Robert Larsen, Norge alle 10,0 1974 Stein Erik Bredvold, Norge 9,49 Niels Mosgaard, Danmark 12,28 Jon G. Hofstad, Norge 12,60 Lars Tørresvold, Norge 10,32 1975 Jon G. Hofstad, Norge 9,94 Niels Mosgaard, Danmark 10,14, 1976 Bo Johansson, Sverige 9,8 Stein Erik Bredvold, Norge 10,4 Jørgen Juul, Danmark 10,4 1977 Søren Jespersen, Danmark 11,9 Stein Erik Bredvold, Norge 12,5 Lars Tørresvold, Norge 12,5 1978 Johan Linga, Norge 11,9 Christer Johansson, Sverige 12,78 Håkan Frostgård, Sverige 14,02 1979 Steinar Lunde, Norge 9,46 Niels Mosgaard, Danmark 10,79 Bo Johansson, Sverige 11,41 1980 Stein Erik Bredvold, Norge 10,05 Lars Lindgren, Sverige 10,85 Peter Hansen, Danmark 11,35 1981 Jens Pettersen, Norge, 10,28 Søren Jespersen, Danmark 10,53 Håkan Frostgård, Sverige 10,68 1982 Carsten Larsen, Danmark 9,95 Jørn Erlandsen, Danmark 9,95 Arne Strendo, Norge 10,57 1983 Jørgen Mahler, Danmark 10,2 Edvin Aamot, Norge 11,2 Håkan Frostgård, Sverige 11,3 1984 Knut B. Mellem, Norge 10,23 Hjalmar Solbjør, Norge 10,98 Bent Berg, Danmark 11,00 1985 Lars Lindgren, Sverige 8,86 Jan Eriksson, Sverige 9,32 Christer Johansson, Sverige 9,7 1986 Jesper Iversen, Danmark 10,20 Robert Larsen, Norge 10,99 Arne Engevik, Norge 11,03 1987 Claus L. Jensen, Danmark 9,80 Christer Johansson, Sverige 11,74 Peter Karlson, Sverige 12,39 1988 Hardy Larsen, Danmark 8,70 Robert Larsen , Norge 10,51 Edvin Aamot, Norge 10,82 1989 Jan I. Eriksson, Sverige 9,16 Arild Røyseth, Norge 9,39 Christer Johansson Sverige 10,97 1990 Bo Johansson, Sverige 7,88 Mikael Hermansson, Sverige 8,10 Jan Eriksson, Sverige 8,40 1991 Sverre M. Frøshaug, Norge 9,49 Arild Røyseth, Norge 9,90 Anders Metveit, Norge 10,09 1992 Anders Brolund, Sverige 7,76 Ola Tore Dokken, Norge 8,03 Jesper Iversen, Danmark 8,77 1993 Erkki Kantojärvi, Sverige 10,24 Ola Tore Dokken, Norge 10,56 Kim Jensen, Danmark, 10,77 1994 Edvin Aamot, Norge 7,45 Arild Røyseth, Norge 8,26 Erkki Kantojärvi, Sverige 8,53 1995 Stefan Lundquist, Sverige 9,00 Karsten Hansen, Danmark 9,26 Per Erik Oldertrøen, Norge 9,41 1996 Roger Ottosen, Norge 7,98 Peder Wahlberg, Sverige 9,41 Tor Harald Lund, Norge 9,74 1997 Ola Tore Dokken, Norge 8,48 Mads Sørensen, Danmark 9,42 Roger Ottosen, Norge 9,73 1998 Halvor Eika, Norge Bengt Andre Heiskel, Norge Arild Røyseth, Norge 1999 Roger Andree, Sverige Arild Røyseth, Norge Bruno Hultstrand, Sverige 2000 Hans Kristian Wear, Norge Reidar Ågedal, Norge Steinar Rudseter, Norge 2001 Hans Bakken, Norge Jøran Åhlin, Sverige Henric Nordløef, Sverige Vebjørn Berg, Norge 2002 Roger Ottosen, Norge Rolf Modig, Sverige Jan O. Larsen, Danmark 2003 Edvin Aamot, Norge Petter Eriksson, Sverige 2004 Henric Nordløf, Sverige Inge Lundberg, Sverige Roger Ottosen, Norge 2005 Viktor Karlsson, Sverige Tore Veie, Norge Mats Jansson, Sverige 2006 Ola Tore Dokken, Norge Tor Harald Lund, Norge Tore Veie, Norge 2007 Hans Bakken, Norge Stian Bogar, Norge Tor Harald Lund, Norge 2008 Lars N. Thesbjerg, Danmark Ola Tore Dokken, Norge Tor Harald Lund, Norge 2009 Stian Bogar, Norge Lars N. Thesbjerg, Danmark Kim André Lund, Norge 2010 Kim Andre Lund, Norge 8,62 Jonas Sjøberg, Sverige 9,84 Rune Seim, Norge 9,98 2011 Kim Andre Lund. Norge 7,40 Jan O. Larsen, Danmark 8,58 Pål Øyvind Ørmen, Norge 9,44 2012 Tore Veie, Norge 7,41 Kim-André Lund, Norge 7,55 Håkon Tveitan, Norge 8,04 2013 Tore Veie, Norge Pål Øyvind Ørmen, Norge Håkon Tveitan, Norge 2014 Kim André Aa. Lund, Norge 6,71 Tor Harald Lund, Norge Eileen Torp, Norge 8,75 2015 Tor Arnfinn Homme, Norge Eileen Torp, Norge Johnny Olssen, Danmark 2016 Pål Øyvind Ørmen, Norge Tor Arnfinn Homme, Norge John Olav Ågotnes, Norge 2017 Pål Øyvind Ørmen, Norge Geir Atle Metveit, Norge Anders Petersson, Sverige 2018 Tore Rødland, Norge Dag Lien, Norge John Olav Ågotnes, Norge 2019 John Olav Ågotnes, Norge 2020 Ikke arrangert (korona) 2021 Geir Atle Metveit, Norge Hans Kristian Wear, Norge Ronja Hammervold, Norge 2022 Tor Harald Lund, Norge Roger Nilsen, Norge Thomas Krågtorp, Norge 2023 Tor Arnfinn Homme, Norge Elin Åhlin, Sverige Geir Atle Metveit, Norge 2024 Pål Øyvind Ørmen, Norge Tor Arnfinn Homme, Norge Peter Sørli, Norge 2025 Pål Øyvind Ørmen, Norge Bjarne Veile, Danmark Hedda Lohne Tveit, Norge

Nordisk mesterskap – liggende År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Gull Roger Ottosen, Norge 260,0 Geir Atle Metveit, Norge 260,2 Allan V. Aagaard, Danmark 238,6 Per Christiansen, Danmark 259,8 Anette Thingbø, Norge Jan Kåre Moland, Norge Roger Ottosen, Norge 265,9 Jan Kåre Moland, Norge 2412 Ikke arrangert (korona) Jan Kåre Moland, Norge 266,4 Roger Nilsen, Norge 268,0 Thomas Krågtorp, Norge 264,5 Jan Kåre Moland, Norge 264,8 Caroline Finnestad Lund, Norge 266,9

Sølv John Olav Ågotnes, Norge 259,6 Roger Ottosen, Norge 259,1 Tor Harald Lund, Norge 237,2 Jan Kåre Moland, Norge 256,6 John Olav Ågotnes, Norge Geir Atle Metveit, Norge Roger Nilsen, Norge 265,6 Anette Thingbø Sundnes, Norge 2411

Bronse Tobias Lillekvelland, Norge 259,2 Tor Harald Lund, Norge 258,2 Håkon Tveitan, Norge 236,4 Elin Åhlin, Sverige 256,1 Bjarne Veile, Danmark John Olav Ågotnes, Norge John Olav Ågotnes, Norge 265,6 Elin Åhlin, Sverige 2411

Hans Kristian Wear, Norge 266,2 John Olav Ågotnes, Norge 265,1 Johanne Skallerud Brekke, Norge 263,9 Tor Arnfinn Homme, Norge 264,1 Mette Elisabeth Finnestad, Norge 265,5

Martin Nesvik Voss, Norge 265,9 Julianne Skallerud Brekke, Norge 264,1 Sverre Brovoll, Norge 263,2 Caroline Finnestad Lund, Norge 263,9 Hedda Lohne Tveit, Norge 264,4

Nordisk ungdomsmesterskap – baneskyting År 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Gull Terje Melbye Hansen, Norge Oddvar Staxrud, Norge Lars Jarheden, Sverige Steinar Paulsen, Norge Steinar Paulsen, Norge Jørgen Starup, Danmark Torgeir Fjermestad, Norge Bo Johansson, Sverige Magne Solberg, Norge Henry Håkansson, Sverige Bertil Hemmingsson, Sverige Steinar Høyland, Norge Eva Grønn, Norge Göran Jansson, Sverige Hjalmar Solbjør, Norge Tove Paulsen, Norge Helge Knutsen, Norge Bengt Andersson, Sverige Bengt Andersson, Sverige Krister Ahlesved, Sverige Arne Engevik, Norge Anders Brolund, Sverige Leif Rolland, Norge Anders Brolund, Sverige Mikael Hermansson, Sverige John M. Mortensen, Norge Tor J. Magnussen, Norge John M. Mortensen, Norge Anders Myrvang, Norge Mads Sørensen, Danmark Peter F. Thusen, Danmark Jennie Hantoft, Sverige Peter Jonsson, Sverige Morten Lauersen, Danmark Per Landin, Sverige Marius Hagfors, Norge Per Landin, Sverige Marit Løken, Norge Kristina Vestveit, Norge Kristian Vestevei, Norge Sigurd Sollie, Norge Tobias Lillekvelland, Norge Kim André Lund, Norge Ole-Kristian Bryhn, Norge Kim André Lund Eileen Torp, Norge Eileen Torp, Norge Magnus Bjerke, Norge Anette Thingbø, Norge 334 Lise Margrethe Rinde, Norge Trine Ramsvik Stette, Norge Ingrid Finnestad, Norge Casper Fredriksson, Sverige 345 Olve Birkeland, Norge 345 Ikke arrangert (korona) Martin Nesvik Voss, Norge 346 Olve Birkeland, Norge 347 Benjamin Langenes Nyhaven, N 342 Julianne Skallerud Brekke, Norge 347 Hedda Lohne Tveit, Norge 344

Sølv Thomas Westermark, Sverige Krister Johanson, Sverige Gunvor Bryntesson, Sverige Per O. Espedal, Norge Bernt Palmebrandt, Sverige Bo Johansson, Sverige Per Løkken, Norge Bjørn Utsikt, Norge Eivind Hagen, Norge Harald Virik, Norge E. Matti Turi, Sverige Roy Gjerde, Norge Stefan Engstrøm, Sverige Jan Bakken, Norge Per Knuts, Sverige Jürgen Larsen, Norge Odd H. Almeland, Norge Stein Johnsgård, Norge Jürgen Marcusson, Sverige Morten Raustein, Norge Urban Åberg, Sverige Stefan Ahlesved, Sverige Mette Finnestad, Norge Jan A. Gjerstad, Norge Lars Mahler, Danmark Robert Soeda, Sverige Linda Jansson, Sverige Johan Franzén, Sverige Jan Ø. Jensen, Danmark Maria Falk, Sverige Berit Bergrud, Norge Bengt-Andre Heiskel, Norge Karl Olsson, Sverige Mathias Engman, Sverige Tommy V. Storsveen, Norge Kristoffer Sandvoll, Norge Erik Wallberg, Sverige Pär Landin, Sverige Vidar Vorland, Norge Kari Sofie Brøndbo, Norge Kine Gjerstad Eide, Norge Sigurd Sollie, Norge Ole-Kristian Bryhn, Norge Kim André Lund, Norge Katrine Idland, Norge Simon Kolstad Clausen, Norge Martine Minge, Norge Katrine Aa. Lund, Norge Lise Margrethe Rinde, Norge 328 Anette Thingbø, Norge Ingrid Finnestad, Norge Thomas Krågtorp, Norge Tore Rødland, Norge 344 Ole Kristian Ågotnes, Norge 344

Bronse Arne Strendo, Norge Ulf Eriksson, Sverige Jan-Erik Berglund, Sverige Ove Engen, Norge Magnus Elwing, Sverige Dennis Johansson, Sverige Svein Ola Granås, Norge Roger Jansson, Sverige Roger Jansson, Sverige Eivind Hagen, Norge Jan Norberg, Sverige Ole Kr. Lihagen, Norge Frode Kristensen, Norge Joakim Wallin, Sverige Bente Omestad, Norge Helge Knutsen, Norge Gunnstein Bruåsdal, Norge Katarina Östergård, Sverige Ola Tore Dokken, Norge Jerry Andersson, Sverige Eva Jönsson, Sverige Knut Even Rönning, Norge Anders Brolund, Sverige Fredrik Korterud, Norge Roger Solheim, Norge Roger Karsson, Sverige Daniel Engman, Sverige Kim Bay, Norge Roger Karsson, Sverige Anders Myrvang, Norge Jørn Erik Johansen, Norge Krister Taavoniku, Sverige Hans Kristian Wear, Norge Hans Kristian Wear, Norge Hans Kristian Wear, Norge Lars Lind, Norge Marit Løken, Norge Kristoffer Lövgren, Sverige Ole Erik Thoresen, Norge Vidar Vorland, Norge Tobias Lillekvelland, Norge Kim A. Korsmo, Norge Therese Danielson, Sverige Thor Magnor Brath, Norge Jan Kåre Moland, Norge Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge Håkon Tveitan, Norge Joakim Myrvang Gruer, Norge Magnus Bjerke, Norge 325 Kristin Dyrendahl, Norge Thomas Krågtorp, Norge Sander Hustad Engevik, Norge Brynjar G. Birkeland, Norge 341 Linn Christine Vatland, Norge 344

Line Rødland, Norge 344 Julianne Skallerud Brekke, Norge 345 Caroline Finnestad Lund, Norge 341 Caroline Finnestad Lund, Norge 345 Trine Knudsen, Danmark 340

Ronja Hammervold, Norge 344 Tor Christian Mathisen, Norge 343 Hedda Lohne Tveit, Norge 340 Hedda Lohne Tveit, Norge 344 Camilla Sirekrok, Norge 340

Nordisk ungdomsmesterskap – felt År 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Gull Bengt Bratland, Norge Halvor Eika, Norge Bengt Bratland, Norge Jörn Erik Johansen, Norge Maria Falk, Sverige Bengt-Andre Heiskel, Norge Tommy V. Storsveen, Norge Hans Kristian Wear, Norge Charlotte Jakobsen, Danmark Peter Østling, Sverige Gustav Lövgren, Sverige Peter Östling, Sverige Gustaf Lövgren, Sverige Kim Andre Korsmo, Norge Kim A. Korsmo, Norge Kristian Larsen, Danmark Kim André Lund, Norge Knut Erik Svarstad, Norge Katrine Idland, Norge Håkon Tveitan, Norge Daniel Wallberg, Sverige Lise Margrete Rinde, Norge Lise Margrethe Rinde, Norge Sarah G. Hansen, Danmark Thomas Krågtorp, Norge Ole Kristian Ågotnes, Norge Fanny Storm, Sverige 37/9 Ikke arrangert (korona) Olve Birkeland, Norge 39/6 Olve Birkeland, Norge 41/22 Caroline Finnestad Lund, Norge 37/23 Hedda Lohne Tveit, Norge 40/10 Ola Strand Nystuen, Norge 40/16

Sølv Jan V. Ulvestad, Norge Linda Jansson, Sverige Eivind Larsen, Norge Maria Falk, Sverige Krister Taavoniku, Sverige Hans Kristian Wear, Norge Steffen K. Pedersen, Danmark Pål Øyvind Ørmen, Norge Pål Øyvind Ørmen, Norge Pål Øyvind Ørmen, Norge Andreas Edin, Sverige Alex Møberg, Danmark Jan Ole Skotterud, Norge Martin Andersson, Sverige Jan Ole Skotterud, Norge Ole Magnus Bakken, Norge Ole-Kristian Bryhn, Norge Jan Kåre Moland, Norge Lasse Kjær Bertelsen, Danmark Katrine Idland, Norge Markus Ålin, Sverige Anette Thingbø, Norge Anette Thingbø, Norge Trine Ramsvik Stette, Norge Ingrid Finnestad, Norge Tore Rødland, Norge Kasper Svensson, Sverige 35/11

Bronse Åse Randi Nordstrand, Norge Petter Eriksson, Sverige T. F. Andreasen, Norge Mads Sørensen, Danmark Björn Thoresen, Sverige Vebjørn Berg, Norge Eirik Sundsfjord, Norge Anton Lindfors, Sverige Erik Wallberg, Sverige Marit Løken, Norge Eirik Reksten, Norge Gustav Lövgren, Sverige Kim Andre Korsmo, Norge Jan Ole Skotterud, Norge Per Østling, Sverige Elin Åhlin, Sverige Thor Magnor Brath, Norge Katrine Idland, Norge Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge Dennis Kristiansen, Danmark Eline Tovseth Vatne, Norge Eirunn Søyland, Norge Sarah Garn Hansen, Danmark Ella Carlsson, Sverige Mads Bakke Nielsen, Danmark Ingrid Finnestad, Norge Ole Kristian Ågotnes, Norge 34/13

Jesper L. Pedersen, Danmark 37/12 Ronja Hammervold, Norge 40/19 Rasmus Jagerstål, Sverige 37/13 Liam Bernhardsson, Sverige 38/19 Camilla Sirekrok, Norge 39/21

Anders Haugen, Norge 37/8 Mads Bakke Nielsen, Danmark 39/15 Liam Bernhardsson, Sverige 34/16 Caroline Finnestad Lund, Norge 37/22 Trine Knudsen, Danmark 39/20