SKYTING – EN SPORT FOR ALLE

Mens Centralforeningen var kongetro, støttet folkevæbningssamlagene Stortinget. Etter hvert tilspisset motsetningene mellom de politiske fløyene seg så mye at man faktisk begynte å frykte en borgerkrig med skytterlagene som en vesentlig maktfaktor. Sammen med Stortinget ønsket derfor Centralforeningen og folkevæbningssamlagene et samlet skytter-Norge.

DFS ble opprettet etter vedtak i Stortinget 30. juli 1892, med virkning fra 1. juli 1893. Der ble det vedtatt at DFS skulle stiftes 1. juli 1893. Fra Centralforeningen var det bare skytterlagene som ble med i den nye organisasjonen. «Centralforeningen for Utbredelse af Idræt» fortsatte, og den foreningen kjenner vi i dag som Norges Idrettsforbund.

Den første formannen i DFS, Ola Five, og flere i DFS, ønsket tidlig å knytte organisasjonen sammen med Forsvaret. Like etter århundreskiftet ble skytterlagene oppsatt som avdelinger i Forsvaret.

I 1906 ble Gudbrand Gudbrandsen Skatteboe olympisk mester i skyting i sommerlekene i Athen. Dette var Norges aller første individuelle olympiske gull. Til sammen har DFS’ skyttere og skiskyttere tatt sju olympiske gullmedaljer.

Mye av den spede motstanden som møtte tyskerne i aprildagene i 1940 ble besørget av skyttere. Det er tvilsomt om noen skytterlag var innblandet i organiseringen av motstanden, men skytterne, deres våpen og deres skyteferdigheter var svært viktige momenter i forsøket på å forhindre tyskernes invadering.

Under krigen var aktiviteten i skytterlagene svært liten. De aller fleste skytterne fikk sine våpen inndratt, og skytebanene forfalt. Mange skyttere ble med i motstandsbevegelsen, som etter krigen ble forløperen til Heimevernet. Helt siden starten har Heimevernet og DFS vært nært tilknyttet.

Etter krigen skulle «alle» forsvare landet, og DFS fikk en voldsom oppsving. Allerede i 1945 var 90.000 skyttere registrert i DFS, og i 1950 fantes det hele 1.706 skytterlag. Denne «krigseffekten» varte til langt ut på 1960-tallet. Etter det har antall lag sunket. I dag er det ca. 850 lag med ca. 140.000 medlemmer. Det var ikke registrert medlemmer før 2012, kun aktive skyttere der et betydelig antall var fra Forsvaret og ganske sikkert registrert som aktive skyttere i flere lag.

I 1963 kom rekrutteringen i organiserte former. DFS’ ungdomsutvalg, DFSU, ble stiftet, og det ble innført rekrutteringsklasser. Tidligere måtte alle nybegynnere stille opp i samme klasse som de etablerte skytterne, noe som ofte kunne bli et tøft møte med skytesporten. Også før 1963 hadde det vært foretatt opplæring av ungdom, men da kun gjennom trening og instruksjon.

Skiskyting startet opprinnelig som skifeltskyting, som i mange år har vært en gren i DFS. I 1984 sa skiskytterne takk for seg i DFS, og gikk inn i Norges Idrettsforbund. Skifeltskytingen blir fortsatt organisert av DFS.

Stadig bedre utstyr, utvikling av teknikk og ferdigheter, elektronisk skivemateriell og resultatprogram, med mer, har gjort sitt til at skytingen de siste årene har blitt en moderne idrett. Samtidig forteller vår formålsparagraf at vi skal være en breddeorganisasjon, som fremmer god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter til nytte for både Forsvaret og samfunnet forøvrig.