Vaken?

© 2017 Det Norske Samlaget www.samlaget.no © tekst: Erna Osland © illustrasjonar og omslag: Anna Fiske Design: Elisabeth Moseng, www.illustratorene.no Boka er sett med Aller 11,5 / 18, Minon 11 / 16 Papir: Munken Lynx, 150 gram Trykk: Scangraphic, Aalborg Printed in Poland ISBN 978-82-521-9261-2

Vaken_original.indd 4

4

01/03/2017 19.56

Samlaget Oslo 2017

Vaken_original.indd 5

01/03/2017 19.56

Vaken_original.indd 6

01/03/2017 19.56

INNHALD KVEN ER VAKNE OM NATTA?

..............................................

9

IKKJE AKKURAT MØRKREDD!

....................................... .......

11

.......................................... ................

19

.............................................. .................

25

SKAPT FOR MØRKET NASE FOR NATTA

MØRKT, VÅTT OG TRYGT NEBB I NATTA NATTELEIK

.................................................. ... 31

............................................... .....................

37

...................................................................... ..

45

ALLTID VAKEN

...................................................................

MODIG I MØRKET

............................................................ ..

FARLEG LYS, TRYGT MØRKE MØRKET ER MOR MI

51 57

...............................................

63

..........................................................

69

ER DU VAKEN OM NATTA?

........................................... .......

75

7

Vaken_original.indd 7

01/03/2017 19.56

Vaken_original.indd 8

01/03/2017 19.56

KVEN ER VAKNE OM NATTA? Når kvelden kjem og du ligg i senga di, er det mange dyr som akkurat har vakna. Desse dyra har det best om natta. I nattemørket kan dei både gøyme seg og finne mat. For dei er mørket trygt og godt.

Denne boka er om dei som liker mørket. Ho er om dyr – mange dyr – og tre menneske i eit hus ved havet: Bæret, Bustebror og mor.

Mor er ofte på nattevakt, så da må Bustebror passe Bæret. Og no skal du få lese om alt det fine dei to oppdagar når dei er saman.

Les deg ut i natta!

9

Vaken_original.indd 9

01/03/2017 19.56

Vaken_original.indd 10

01/03/2017 19.56

IKKJE AKKURAT MØRKREDD Det er kveld. Bæret ligg i senga, men ho får ikkje sove. Det er så rare lydar ute i hagen.

Lirk, seier det. Lirk. Og klirrelirr.

Ho spring inn til mor.

– Det er nokon i hagen, mor! Nokon som luskar i mørket!

Mor blir med Bæret inn på rommet. Dei ser ut av vindauget, men det er ingen å sjå.

– Eg høyrde ein lyd, eg er sikker, seier Bæret.

Dei lyttar i lag. Dei ser ut enda ein gong.

Dei verken ser eller høyrer noko. Alt er stilt.

– Her er ingen, seier mor. – Alt er stilt, og alle søv. Og det skal du også gjere.

Mor klemmer Bæret god natt på nytt.

– Sov godt, snille deg!

Mor lukkar døra. Men straks Bæret blir aleine, høyrer ho lyden frå hagen igjen.

Lirk, seier det ute. Lirk. Og klirrelirr.

Bæret listar seg mot vindauget. Ho vil sjå kven som går og luskar i hagen så ho ikkje får sove. Ein diger fugl? Eller eit dyr?

Ein bjørn, kanskje?

Nei, det er ingen bjørn, for snuten er spiss, og halen er lang og bustete og heilt kvit ytst på tippen.

11

Vaken_original.indd 11

01/03/2017 19.56

Det er ein rev, rett og slett!

Reven står og gneg på noko. Og no ser Bæret kva det er: Det er pølsa som blei brent og låg igjen på grillen. Er det ein pølserev som er kommen til henne?

Bæret står stille. Ho pustar ikkje, ho berre stirer på reven.

Han stirer på henne. Auga er store. Øyra står opp. Og på tvert i den spisse snuten heng pølsa.

Brått krøker han seg saman og bykser til. Som ein strek piler han mot skogen. Det siste Bæret ser, er den lysande haletippen.

No blir det pølse til svoltne revungar, tenker Bæret.

– Mor, roper ho, – mor!

Mor kjem farande.

– Det er ein pølserev i hagen!

– Under dyna med deg, seier mor og følgjer Bæret bort til senga.

– I morgon skal eg på nattevakt og Bustebror skal passe deg.

Lovar du å vere grei og ligge i senga di?

Bæret nikkar. Ho lovar å vere grei. Ho veit jo at mor må på arbeid, ho må hjelpe dei som er sjuke og blir redde når dei vaknar om natta. Men Bæret – som ikkje er redd – kan vel vere grei sjølv om ho kikkar på ein rev, viss dei er vakne, både ho og reven?

Mor pakkar dyna rundt henne.

Som eit hi, tenker Bæret. Ho krøllar seg saman som ein rev langt inni skogen.

Og sovnar.

12

Vaken_original.indd 12

01/03/2017 19.56

Vaken_original.indd 13

01/03/2017 19.56

Vaken_original.indd 14

01/03/2017 19.56

Dyr som er vakne når vi menneske søv, kallar vi nattaktive dyr. I nattemørket kan dei gøyme seg og finne mat utan sjølve å bli sett. Om natta er dei travle og trygge.

Reven er nattaktiv. I mørket blir han usynleg for dei små dyra som han jaktar på. Dei er jo også ute for å finne mat i mørket. Men vips, så er reven der! Reven blir mett, og dei blir mat.

Reven kan jakte i mørket fordi han ser godt, høyrer godt og har ein superfin nase. I tillegg kan han springe fort og lydlaust fram til den levande maten han vil fange.

Det er revenasen som er fremst når reven er ute og luskar om natta. Snute kallar vi ein slik lang dyrenase. Dyr med snute har mykje betre luktesans enn menneske, som har liten nase. Dess større nase – eller snute – dess betre luktesans.

Reveauga er laga slik at reven ser sjølv om det er nesten mørkt. Han har nattsyn. Å ha nattsyn betyr at ein ser når det er lite lys, slik som om natta.

Reven har store øyre som han kan forme og snu på. Han leitar opp og fangar lydar i mørket. Ein rev kan høyre det minste pip.

15

Vaken_original.indd 15

01/03/2017 19.56

Reveføtene er også skapte for nattleg jakt: Dei er raske og stille. Putene under revefoten gjer at han kan springe utan at det han jaktar på, høyrer han.

Skogen er full av revemat: mus, fuglar, egg, sniglar og bær.

Men om ein rev har mange ungar, hender det likevel at han oppsøker menneska og hagane deira.

Når ein rev leitar etter mat tidleg på sommaren, ligg ungane i hiet, for dei er blinde og hjelpelause.

Nyfødde ungar veg ikkje meir enn eit egg. Den første tida får dei mjølk av mor. Men dei veks fort, og da må dei ete slikt som mora finn på den nattlege jakta si.

Først når ungane er store nok, får dei vere med på jakt. Da lærer dei å ta seg fram i mørket og lukte og lytte for å finne mat. Eitt år tar det ein rev å bli vaksen, og da er han like stor som eit menneske når det er fire.

16

Vaken_original.indd 16

01/03/2017 19.56

Det er revar over heile verda: ute ved kysten, inne i skogane, i ørkenen og i byane. I store byar kan det vere tusenvis av revar. Om natta når menneska søv, leitar revane etter mat som menneska har slengt ifrå seg, spesielt om vinteren. Reven ligg nemleg ikkje i hi, slik som bjørnen og piggsvinet. Reven må vere vaken kvar einaste natt både sommar og vinter. Og den som er vaken, blir svolten.

Om dagen må dei nattaktive dyra kvile. Så når vi menneske står opp, går reven til ro. Der ingen kan sjå han, sovnar han. Og når han vaknar, har han nye krefter til å leite etter mat i mørket.

17

Vaken_original.indd 17

01/03/2017 19.56