Folket sa nei by Det Norske Samlaget

Dag Seierstad

folket sa

NEI Norsk EU-motstand fr책 1961 til i dag

samlaget oslo 2014

Dag Seierstad

folket sa

NEI Norsk EU-motstand fr책 1961 til i dag

samlaget oslo 2014

innhald Forord 11

kapittel 1: Kampen mot EEC-medlemskap 1960 til 1972

• Marsjen rundt Stortinget 15 • EEC og EFTA blir til 18 • Den partipolitiske EEC-debatten 18 • Grunnlova blir endra 19 • Debatten om folkerøysting 22 • Motstanden utanfor Stortinget 22 • De Gaulle stoppar britisk medlemskap 24 • Folkebevegelsen blir til 27 • SUF (m-l) og Folkebevegelsen 30 • Kvinner mot EEC 31 • EF-striden i Arbeidarpartiet 33 • Forhandlingsresultatet 34 • Hovudlinjene i EF-striden 35 • Valkvelden 25. september 1972 40 © Det Norske Samlaget 2014 www.samlaget.no Omslag: Kristin Berg Johnsen Skrift: Fedra Serif Book Papir: 115 g Arctic Volume Trykkeri: 07 Gruppen, Aurskog Printed in Norway ISBN 978-82-521-7812-8 Boka er trykt med støtte frå Nei til EU og Norsk Landbrukssamvirke ved: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag TINE SA Nortura SA Gartnerhallen SA Honningcentralen AL Geno SA Norske Felleskjøp SA Felleskjøpet Rogaland Agder HOFF SA Norsvin SA TYR Norsk Sau og Geit Landkreditt SA

• Bratteli går av og frihandelsavtale blir inngått 45 • Eit nytt politisk landskap 46 • Kva betydde Folkebevegelsen? 47 • Kva slags EF-kamp hadde det vore? 47 • Tapte nei-sida kvar dag etterpå? 48 • Den store reformperioden 49 • Visjon på ustø grunn 51

kapittel 2: Frå frihandelsavtale til EØS

• Det var i EF arbeidsplassane kom i fare 55 • Den «indre» marknaden slepper konkurransen fri 56 • Reformperioden etter folkerøystinga i 1972 56 • Ein oljepolitikk som kjem «heile samfunnet til gode» 57 • 1980-åra: Den nye trua på marknadene 58 • Forpostfektingar 61 • EF-motstanden reiser seg 62 • Det sentrale opplysningsutvalet i Oslo 63 • Kva skulle Nei til EF meine noko om? 65 • Lokale opplysningsutval dukkar opp 66 • Oslo-erklæring utan ryggdekning i Stortinget 66

innhald

| 5

• Syse-regjeringa overtek 67 • Grønt lys for reelle forhandlingar med EF 69

Frå fylkeslaga 124 • Akershus 125

• Senterpartiet sin kamp i regjeringa 70

• Aust-Agder 126

• Formelle forhandlingar frå april 1990 70

• Buskerud 127

• Syse-regjeringa blir sprengd 71

• Finnmark 128

• Eckhoff-utgreiingane 72

• Hedmark 129

• Då riksavisane ikkje brydde seg 73

• Hordaland 130

• Opplysningsutvalget blir til Nei til EF 73

• Møre og Romsdal 131

• Nei til EF i 1991 75

• Nordland 132

• Kvinneorganiseringa i Nei til EF 79

• Nord-Trøndelag 133

• Ungdom mot EF 81

• Oppland 134

• Informasjon og intern kommunikasjon 84

• Oslo 135

• Nasjonal eller nasjonalistisk 85

• Rogaland 136

• Nei til EF blir ein masseorganisasjon 87

• Sogn og Fjordane 137

• Nei til EF går til kamp mot EØS 92

• Sør-Trøndelag 138

• Det faglege arbeidet til Nei til EF 94

• Telemark 139

• Kultur med brodd mot EF 95

• Troms 140

• Ja til EØS i Høgre, FrP, Venstre og KrF 95

• Vest-Agder 141

• Gro seier ja til medlemskap i EF 97

• Vestfold 142

• EF-motstanden i Arbeidarpartiet og AUF 100

• Østfold 143

• Nei til EØS-partia 102 • Sametinget seier nei til EØS 103 • EØS- og EF-standpunkt innan fiske og landbruk 104 • Økologimotstanden mot EØS og EF 104

kapittel 3: Frå EØS-strid til EU-kamp

144

• Avtalen som kunne splitte nei-sida 148

• EØS-debatten i 1990-92 107

• Strid i Nei til EU 149

• Miljøpolitikk i stramme taumar 109

• AUF seier nei – Arbeidarpartiet seier ja 153

• Støtte regjeringa ikkje bad om 111

• Forhandlingane med EU startar 154

• EU-traktaten som endra EF og den norske EØS-debatten 111

• Nei til EU i 1993 155

• EØS-debatten i fagrørsla 113

• Danske unntak – berre for Danmark 158

• Då LO tilrådde EØS-avtalen 114

• Tilpassingar til EØS og EU 160

• Debatten om oljedirektivet 115

• Kraftbransjen – liberalisert før EU 161

• Båtstafett mot EØS 116

• Frå konsesjonslov til ervervslov til ingenting 162

• EØS-avtalen blir godkjend 120

• Debatten om arbeidslivet 163

• Sveits stemte nei til EØS 121

• Debatten om frihandel 165

• Den mest omfattande avtalen 122

• Stortingsvalet i 1993 166

• Slik Gro fekk det til 122

• Nei-opposisjonen i Ap organiserer seg 167

• EØS-kampen er ikkje over 123

• Høgare under taket i Ardeidarpartiet 169

6 | folket sa nei

innhald

| 7

• Syse-regjeringa overtek 67 • Grønt lys for reelle forhandlingar med EF 69

Frå fylkeslaga 124 • Akershus 125

• Senterpartiet sin kamp i regjeringa 70

• Aust-Agder 126

• Formelle forhandlingar frå april 1990 70

• Buskerud 127

• Syse-regjeringa blir sprengd 71

• Finnmark 128

• Eckhoff-utgreiingane 72

• Hedmark 129

• Då riksavisane ikkje brydde seg 73

• Hordaland 130

• Opplysningsutvalget blir til Nei til EF 73

• Møre og Romsdal 131

• Nei til EF i 1991 75

• Nordland 132

• Kvinneorganiseringa i Nei til EF 79

• Nord-Trøndelag 133

• Ungdom mot EF 81

• Oppland 134

• Informasjon og intern kommunikasjon 84

• Oslo 135

• Nasjonal eller nasjonalistisk 85

• Rogaland 136

• Nei til EF blir ein masseorganisasjon 87

• Sogn og Fjordane 137

• Nei til EF går til kamp mot EØS 92

• Sør-Trøndelag 138

• Det faglege arbeidet til Nei til EF 94

• Telemark 139

• Kultur med brodd mot EF 95

• Troms 140

• Ja til EØS i Høgre, FrP, Venstre og KrF 95

• Vest-Agder 141

• Gro seier ja til medlemskap i EF 97

• Vestfold 142

• EF-motstanden i Arbeidarpartiet og AUF 100

• Østfold 143

• Nei til EØS-partia 102 • Sametinget seier nei til EØS 103 • EØS- og EF-standpunkt innan fiske og landbruk 104 • Økologimotstanden mot EØS og EF 104

kapittel 3: Frå EØS-strid til EU-kamp

144

• Avtalen som kunne splitte nei-sida 148

• EØS-debatten i 1990-92 107

• Strid i Nei til EU 149

• Miljøpolitikk i stramme taumar 109

• AUF seier nei – Arbeidarpartiet seier ja 153

• Støtte regjeringa ikkje bad om 111

• Forhandlingane med EU startar 154

• EU-traktaten som endra EF og den norske EØS-debatten 111

• Nei til EU i 1993 155

• EØS-debatten i fagrørsla 113

• Danske unntak – berre for Danmark 158

• Då LO tilrådde EØS-avtalen 114

• Tilpassingar til EØS og EU 160

• Debatten om oljedirektivet 115

• Kraftbransjen – liberalisert før EU 161

• Båtstafett mot EØS 116

• Frå konsesjonslov til ervervslov til ingenting 162

• EØS-avtalen blir godkjend 120

• Debatten om arbeidslivet 163

• Sveits stemte nei til EØS 121

• Debatten om frihandel 165

• Den mest omfattande avtalen 122

• Stortingsvalet i 1993 166

• Slik Gro fekk det til 122

• Nei-opposisjonen i Ap organiserer seg 167

• EØS-kampen er ikkje over 123

• Høgare under taket i Ardeidarpartiet 169

6 | folket sa nei

innhald

| 7

• Nei til EU samlar seg 171

• Steile frontar siste veka 249

• Kva hadde EU å tilby? 172

• Den store finalen 252

• Forhandlingar om medlemskap 173

• Kven stemte kva? 258

• NHO skjerpar tonen 176 • Lita bok og stort løft 180 • Forhandlingsresultatet for fisk 181

kapittel 5: Etter 1994: både tvang og handlefridom

• Forhandlingsresultatet for landbruket 183

• Ikkje nokon blåmandag 265

• Forhandlingsresultatet på miljøfeltet 185

• 100 000 arbeidsplassar? 266

• Miljødebatten om medlemskap i EU 187

• Anger i NHO 266

• Domino-vedtaket 190

• EØS-avtalen aldri i fare likevel? 267

• Skremslene startar 191

• Økonomisk krise og organisasjonsstrid 268

• NHO seier ja til medlemskap 192

• Organisasjonen Nei til EU 270

263

• Utfordringane kom frå Brussel 273

kapittel 4: Den avgjerande hausten

194

• Veterinæravtalen 275 • Schengen-avtalen 276

• Kampanjestart i Trondheim 197

• Handlefridommen utanfor EU 277

• Kamporganisasjonen 197

• Landsmøtet hausten 1997 278

• Kristen Nygaard 198

• Ja-fleirtal og nei-opprusting 281

• Menneske og millionar 201

• EU blir utvida 285

• Ja-parti med nei-side 204

• Meir aktiv EØS-debatt 289

• Motmeldinga til Nei til EU 205

• Endeleg ein verkeleg EØS-debatt 292

• Samordning på nei-sida 208

• Held EU-kampen fram? 292

• Det veljarane ikkje måtte vite 215

• Siger og tap 293

• Då LO sa nei 215

• Økonomikrisa gir EU-motstandarane rett 293

• Ja-sida skjerpar kampen 220

• Hjelp som kan hjelpe? 296

• «100 000 arbeidsplassar i fare» 224

• Handlefridommen utanfor EØS 297

• Skremslene dei siste vekene 225

• Meklarrolla når stormakter er inhabile 300

• Fare for velferda 226

• Det mest verdifulle: Tale- og forslagsretten i verdssamfunnet 300

• Svenskegrensa som handledisk 226

• Samhaldssamfunn eller marknadssamfunn? 302

• Inn for å påverke 228 • Kvinnekampen om EU 230 • Aksjon frammøte 233

Etterord 306

• Ungdommen slår til 233 • Ikke Dytt Nytt 236

Bildeliste 308

• Svenskane sa ja 237 • Vi står han av! Tromsø 14. november 238

Person- og stadnamnregister 309

• Stjernemarsjen i Oslo 19. november 245

8 | folket sa nei

innhald

| 9

• Nei til EU samlar seg 171

• Steile frontar siste veka 249

• Kva hadde EU å tilby? 172

• Den store finalen 252

• Forhandlingar om medlemskap 173

• Kven stemte kva? 258

• NHO skjerpar tonen 176 • Lita bok og stort løft 180 • Forhandlingsresultatet for fisk 181

kapittel 5: Etter 1994: både tvang og handlefridom

• Forhandlingsresultatet for landbruket 183

• Ikkje nokon blåmandag 265

• Forhandlingsresultatet på miljøfeltet 185

• 100 000 arbeidsplassar? 266

• Miljødebatten om medlemskap i EU 187

• Anger i NHO 266

• Domino-vedtaket 190

• EØS-avtalen aldri i fare likevel? 267

• Skremslene startar 191

• Økonomisk krise og organisasjonsstrid 268

• NHO seier ja til medlemskap 192

• Organisasjonen Nei til EU 270

263

• Utfordringane kom frå Brussel 273

kapittel 4: Den avgjerande hausten

194

• Veterinæravtalen 275 • Schengen-avtalen 276

• Kampanjestart i Trondheim 197

• Handlefridommen utanfor EU 277

• Kamporganisasjonen 197

• Landsmøtet hausten 1997 278

• Kristen Nygaard 198

• Ja-fleirtal og nei-opprusting 281

• Menneske og millionar 201

• EU blir utvida 285

• Ja-parti med nei-side 204

• Meir aktiv EØS-debatt 289

• Motmeldinga til Nei til EU 205

• Endeleg ein verkeleg EØS-debatt 292

• Samordning på nei-sida 208

• Held EU-kampen fram? 292

• Det veljarane ikkje måtte vite 215

• Siger og tap 293

• Då LO sa nei 215

• Økonomikrisa gir EU-motstandarane rett 293

• Ja-sida skjerpar kampen 220

• Hjelp som kan hjelpe? 296

• «100 000 arbeidsplassar i fare» 224

• Handlefridommen utanfor EØS 297

• Skremslene dei siste vekene 225

• Meklarrolla når stormakter er inhabile 300

• Fare for velferda 226

• Det mest verdifulle: Tale- og forslagsretten i verdssamfunnet 300

• Svenskegrensa som handledisk 226

• Samhaldssamfunn eller marknadssamfunn? 302

• Inn for å påverke 228 • Kvinnekampen om EU 230 • Aksjon frammøte 233

Etterord 306

• Ungdommen slår til 233 • Ikke Dytt Nytt 236

Bildeliste 308

• Svenskane sa ja 237 • Vi står han av! Tromsø 14. november 238

Person- og stadnamnregister 309

• Stjernemarsjen i Oslo 19. november 245

8 | folket sa nei

innhald

| 9

forord 2014 er et ekstraordinært år – både grunnlovs-

skrevet av andre. Hva er det med denne saken

jubileum for Norge og 20-års jubileum for

som gjør den så betent? EU-saken er enda ikke

nei-seieren i 1994. Et dobbeltjubileum for oss

avgjort, på tross av nei-flertall i to folkeav-

som har folkestyret og nasjonal sjølstendighet

stemninger og i dag massiv oppslutning om

som sentrale verdier.

nei-sida. EU-spørsmålet handler nå som i 1972

Hva passer vel bedre dette året enn å gjøre

og 1994 om suverenitet og handlefrihet vs. til-

noe helt ekstraordinært – nemlig å gi ut ei ju-

pasning og underkastelse. Først og fremst om

bileumsbok om nei-kampens historie i Norge,

EØS-avtalen, som brukes av ja-sida til å «flytte

fra 60-tallet til i dag? Dette er gjort mulig

Norge nærmere Brussel», som EU/EØS-stats-

takket være en rekke personer og organer, i

råd Helgesen har sagt det. Nei til EU har all-

og utafor Nei til EU. Fylkeslaga i Nei til EU,

tid vært mot EØS og ønsker å erstatte avtalen

Norsk Landbrukssamvirke og landbruksorgani-

med en moderne tosidig handelsavtale med

sasjonene har vært de viktigste økonomiske

EU, basert på likeverd og respekt. Slik kan vi

støttespillerne. Kjell-Erik Kallset har ledet bok-

gjenvinne vår nasjonale suverenitet og vårt

komiteen, og Kristine Mollø-Christensen har

folkestyre.

ledet bildegruppa. Begge har jobba i flere år med jubileumsboka. Stor takk til alle! Norsk Landbrukssamvirke og landbruksorganisasjonene er, og har vært, en av Nei til

Denne historieboka gir verdifull kunnskap om hvordan «det store kunne skje» – at folkeflertallet to ganger kunne vinne over eliten her til lands. Vanlige folk er heltene.

EUs viktigste partnere. I 1994 gav samvirkeor-

Nei til EU har med denne boka tatt ansvaret

ganisasjonene betydelig politisk og økonom-

for å fylle et stort hull i vår politiske historie.

isk støtte til nei-kampen. Norsk Landbruks-

Det fortjener vi anerkjennelse for. At boka nok

samvirke ser verdien av å produsere mat i hele

vil skape debatt, er en annen sak: Nei til EU

landet og å stå utafor EU. Også i dette prosjek-

hyller demokratiet, og da må vi også være glade

tet gikk landbruket inn og støtta oss økonom-

for meningsbryting.

isk, og vi er svært takknemlige for det.

For egen del vil jeg si at det har vært utrolig

Én mann må takkes særskilt, nemlig for-

spennende å få være en del av denne historia,

fatteren sjøl, Dag Seierstad. Ikke bare fordi

de 10 siste årene som leder av den unike orga-

han har hatt hovedansvaret for å skrive selve

nisasjonen Nei til EU. «Merket det stend om

boka, men fordi han har vært en av drivkref-

mannen han stupe», som det dramatisk heter

tene bak bokprosjektet i flere år. Dag har en

i vår egen saga. Denne boka vil overleve alle

utrolig kapasitet og en helt egen formidlings-

Nei til EU-ledere, og den peker framover på hvordan nye kamper skal vinnes. For det må

evne. Det sier egentlig en del om maktforhold i Norge at EU-kampens historie ikke alt er

de, om Norge fortsatt skal være et «fritt, sjølstendig, udelelig og uavhendelig rike».

oslo, august 2014

Heming Olaussen

forord 2014 er et ekstraordinært år – både grunnlovs-

skrevet av andre. Hva er det med denne saken

jubileum for Norge og 20-års jubileum for

som gjør den så betent? EU-saken er enda ikke

nei-seieren i 1994. Et dobbeltjubileum for oss

avgjort, på tross av nei-flertall i to folkeav-

som har folkestyret og nasjonal sjølstendighet

stemninger og i dag massiv oppslutning om

som sentrale verdier.

nei-sida. EU-spørsmålet handler nå som i 1972

Hva passer vel bedre dette året enn å gjøre

og 1994 om suverenitet og handlefrihet vs. til-

noe helt ekstraordinært – nemlig å gi ut ei ju-

pasning og underkastelse. Først og fremst om

bileumsbok om nei-kampens historie i Norge,

EØS-avtalen, som brukes av ja-sida til å «flytte

fra 60-tallet til i dag? Dette er gjort mulig

Norge nærmere Brussel», som EU/EØS-stats-

takket være en rekke personer og organer, i

råd Helgesen har sagt det. Nei til EU har all-

og utafor Nei til EU. Fylkeslaga i Nei til EU,

tid vært mot EØS og ønsker å erstatte avtalen

Norsk Landbrukssamvirke og landbruksorgani-

med en moderne tosidig handelsavtale med

sasjonene har vært de viktigste økonomiske

EU, basert på likeverd og respekt. Slik kan vi

støttespillerne. Kjell-Erik Kallset har ledet bok-

gjenvinne vår nasjonale suverenitet og vårt

komiteen, og Kristine Mollø-Christensen har

folkestyre.

ledet bildegruppa. Begge har jobba i flere år med jubileumsboka. Stor takk til alle! Norsk Landbrukssamvirke og landbruksorganisasjonene er, og har vært, en av Nei til

Denne historieboka gir verdifull kunnskap om hvordan «det store kunne skje» – at folkeflertallet to ganger kunne vinne over eliten her til lands. Vanlige folk er heltene.

EUs viktigste partnere. I 1994 gav samvirkeor-

Nei til EU har med denne boka tatt ansvaret

ganisasjonene betydelig politisk og økonom-

for å fylle et stort hull i vår politiske historie.

isk støtte til nei-kampen. Norsk Landbruks-

Det fortjener vi anerkjennelse for. At boka nok

samvirke ser verdien av å produsere mat i hele

vil skape debatt, er en annen sak: Nei til EU

landet og å stå utafor EU. Også i dette prosjek-

hyller demokratiet, og da må vi også være glade

tet gikk landbruket inn og støtta oss økonom-

for meningsbryting.

isk, og vi er svært takknemlige for det.

For egen del vil jeg si at det har vært utrolig

Én mann må takkes særskilt, nemlig for-

spennende å få være en del av denne historia,

fatteren sjøl, Dag Seierstad. Ikke bare fordi

de 10 siste årene som leder av den unike orga-

han har hatt hovedansvaret for å skrive selve

nisasjonen Nei til EU. «Merket det stend om

boka, men fordi han har vært en av drivkref-

mannen han stupe», som det dramatisk heter

tene bak bokprosjektet i flere år. Dag har en

i vår egen saga. Denne boka vil overleve alle

utrolig kapasitet og en helt egen formidlings-

Nei til EU-ledere, og den peker framover på hvordan nye kamper skal vinnes. For det må

evne. Det sier egentlig en del om maktforhold i Norge at EU-kampens historie ikke alt er

de, om Norge fortsatt skal være et «fritt, sjølstendig, udelelig og uavhendelig rike».

oslo, august 2014

Heming Olaussen

Kampen mot EEC-medlemskap 1960 til 1972

Det var «De 143» som tok initiativet til demonstrasjonen mot Fellesmarkedet 6. mars 1962 i samband med at Stortinget skulle ta stilling til ein ny grunnlovsparagraf, paragraf 93. Frå annonsering av demonstrasjonen på Stortingets plass litt tidlegare på dagen (t.v.), og frå sjølve demonstrasjonen på Stortorget (t.h.).

Marsjen rundt Stortinget Vi var mange tusen samla på Stortorget i Oslo.

get og bøygde av rundt Eidsvolls plass medan

Det var tysdag 6. mars 1962, og klokka nær-

vi ropte «Spør folket!».

ma seg fem om ettermiddagen – dei fleste

Toget var akkurat så langt at då starten på

kom rett frå jobb. Det var mest menn i lengre

toget nådde tilbake til Karl Johan på baksida

frakkar enn dei som er gjengs i dag – alvorlege

av Stortinget, var slutten av toget nådd fram

menn. Slik verka det i alle fall for oss studen-

akkurat dit. Dermed beit toget seg sjølv i halen

tar. Vi var få, det var først i 1970-åra studenta-

og heldt fram med å gå rundt stortingsbygnin-

ne skulle prege dei store demonstrasjonane.

gen – som Tordenskjolds soldatar.

Ein lastebil var køyrd fram og stod litt på

skrå i det eine hjørnet av torget. Frå lasteplanet

fall å rope oss håse om at Stortinget måtte

blei vi helste velkommen med nokre appellar

«spørje folket» før det blei teke noka avgjerd

før dagens hovudtalar, Karl Evang, fekk mikro-

om norsk medlemskap i «Fellesmarknaden».

fonen. Stemma hans kjende vi frå radiode-

For vi visste at på Stortinget var det inga hjelp

battar – han var helsedirektøren, arbeidarparti-

å hente. Der var det eit overveldande fleirtal

mannen og den tidlegare motdagisten som

for Fellesmarknaden. Men i folket?

Kor mange rundar gjekk vi? Vi rakk i alle

ikkje var lett å skubbe seg på. Denne kvelden

Det var «De 143» som hadde kalla inn til

dreidde det seg om den såkalla «Fellesmarkna-

møtet og protesttoget rundt Stortinget. Dette

den». Om Noreg burde melde seg inn i denne

var ei gruppe enkeltpersonar, dei fleste sokna

marknaden, som bestod av seks land på konti-

til venstresida i arbeidarrørsla, og mange var

nentet: Belgia, Frankrike, Italia, Luxemburg,

medlemmer av Arbeidarpartiet. Hausten 1961

Nederland og Vest-Tyskland.

hadde dei gått saman om å stifte «Aksjon mot

Karl Evang var ikkje i tvil, det var han sjel-

medlemskap i Fellesmarkedet – de 143», og året

dan, og vi som høyrde på, blei også stadig

etter blei gruppa landskjend med eit opprop i

sikrare i vår sak. Denne «Fellesmarknaden»

mange aviser 3. januar 1962. Dei fekk også

måtte vi halde oss unna. Etter møtet gjekk vi i

oppretta eit arbeidsutval og fylkesutval i dei

samla tog inn på Karl Johan i retning Stortin-

fleste fylka.

kampen mot eec-medlemskap 1960 til 1972

| 15

Marsjen rundt Stortinget Vi var mange tusen samla på Stortorget i Oslo.

get og bøygde av rundt Eidsvolls plass medan

Det var tysdag 6. mars 1962, og klokka nær-

vi ropte «Spør folket!».

ma seg fem om ettermiddagen – dei fleste

Toget var akkurat så langt at då starten på

kom rett frå jobb. Det var mest menn i lengre

toget nådde tilbake til Karl Johan på baksida

frakkar enn dei som er gjengs i dag – alvorlege

av Stortinget, var slutten av toget nådd fram

menn. Slik verka det i alle fall for oss studen-

akkurat dit. Dermed beit toget seg sjølv i halen

tar. Vi var få, det var først i 1970-åra studenta-

og heldt fram med å gå rundt stortingsbygnin-

ne skulle prege dei store demonstrasjonane.

gen – som Tordenskjolds soldatar.

Ein lastebil var køyrd fram og stod litt på

skrå i det eine hjørnet av torget. Frå lasteplanet

fall å rope oss håse om at Stortinget måtte

blei vi helste velkommen med nokre appellar

«spørje folket» før det blei teke noka avgjerd

før dagens hovudtalar, Karl Evang, fekk mikro-

om norsk medlemskap i «Fellesmarknaden».

fonen. Stemma hans kjende vi frå radiode-

For vi visste at på Stortinget var det inga hjelp

battar – han var helsedirektøren, arbeidarparti-

å hente. Der var det eit overveldande fleirtal

mannen og den tidlegare motdagisten som

for Fellesmarknaden. Men i folket?

Kor mange rundar gjekk vi? Vi rakk i alle

ikkje var lett å skubbe seg på. Denne kvelden

Det var «De 143» som hadde kalla inn til

dreidde det seg om den såkalla «Fellesmarkna-

møtet og protesttoget rundt Stortinget. Dette

den». Om Noreg burde melde seg inn i denne

var ei gruppe enkeltpersonar, dei fleste sokna

marknaden, som bestod av seks land på konti-

til venstresida i arbeidarrørsla, og mange var

nentet: Belgia, Frankrike, Italia, Luxemburg,

medlemmer av Arbeidarpartiet. Hausten 1961

Nederland og Vest-Tyskland.

hadde dei gått saman om å stifte «Aksjon mot

Karl Evang var ikkje i tvil, det var han sjel-

medlemskap i Fellesmarkedet – de 143», og året

dan, og vi som høyrde på, blei også stadig

etter blei gruppa landskjend med eit opprop i

sikrare i vår sak. Denne «Fellesmarknaden»

mange aviser 3. januar 1962. Dei fekk også

måtte vi halde oss unna. Etter møtet gjekk vi i

oppretta eit arbeidsutval og fylkesutval i dei

samla tog inn på Karl Johan i retning Stortin-

fleste fylka.

kampen mot eec-medlemskap 1960 til 1972

| 15

Til norske kvinner og menn Dyp uro har bredt seg i vide kretser av det norske folk ved tanken på tilslutning til den nye vest-europeiske union som kalles Fellesmarkedet. Sterke krefter i vårt land arbeider for dyptgripende forandringer i vår grunnlov, forandringer som vil føre til oppgivelse av Norges selvstendighet og suverenitet for et formål som er særdeles tvilsomt. Dette truer med å splitte det norske folk. Ved de store avgjørelser i vårt lands historie i 1814, 1905 og 1940 sto et samlet folk bak beslutningene. Disse avgjørelser danner grunnlaget for landets sosiale, økonomiske og kulturelle fremgang i nyere tid og det forplikter vår generasjon til å føre linjen videre. Med sterke bånd er vi knyttet til europeisk kultur. Her har vi både gitt og hentet. Men Europa er to ting. Det finnes et Europa som har inspirert vårt frihetsverk, vårt demokrati og vår grunnlov. Men det finnes også et Europa som er ansvarlig for erobringskriger, kolonivelde og undertrykkelse, økonomisk og sosialt. Det er en stor fare for at det er den siste av disse strømningene vi vil bli trukket inn i hvis vi slutter oss til Fellesmarkedet. Norge må ikke la seg binde ved en uoppsigelig traktat til en blokkpolitikk som vedlikeholder den økonomiske og militære spenning i verden og setter et skille mellom Europa og utviklingslandene. Det er foreslått å ta mer eller mindre avgjørende skritt i denne skjebnesvangre saken i løpet av våren 1962. Det må ikke skje. Saken ble av de store partiene holdt utenfor de spørsmålene velgerne skulle ta standpunkt til ved siste stortingsvalg. Det sittende storting har ikke folkets mandat til å oppgi Norges suverenitet og nasjonale selvstendighet for et formål som dette, eller til å føre forhandlinger på et slikt grunnlag. Vi oppfordrer alle, hver i sin krets – uansett parti eller politisk oppfatning – til å organisere seg med sikte på inngående drøftelse og til å gi uttrykk for sin oppfatning. Ingen forhandlinger om medlemskap i Fellesmarkedet. Ingen form for forhandlinger som innebærer noen oppgivelse av vår suverenitet.

oslo, den 16. desember 1961

Aksjon mot medlemskap i Fellesmarkedet kampen mot eec-medlemskap 1960 til 1972

| 17

oslo, den 16. desember 1961

Aksjon mot medlemskap i Fellesmarkedet kampen mot eec-medlemskap 1960 til 1972

| 17

Slik kan ein kanskje seie at protesten 6. mars

overnasjonalt samarbeid der dei kunne bli

ering skulle innebere, utover at det måtte bli

de tilbakeliggende distrikter.» Landsstyret i

1962 varsla om det mønsteret som skulle kom-

røysta ned. Derfor tok den britiske regjeringa

avklart gjennom forhandlingar med EEC. Dei

Arbeidarpartiet oppsummerte då også høy-

me til å prege norsk debatt om tilknyting til

initiativet til å samle andre europeiske land i

som avviste både full medlemskap og assosi-

ringa med eit klart ja-vedtak i februar 1962.

EF/EU dei påfølgjande tretti åra: utanompar-

eit frihandelsområde, og i 1960 blei EFTA (Det

ering, argumenterte for at det Noreg trong,

I november 1961 hadde LO-sekretariatet,

lamentarisk mobilisering mot EF/EU-vennle-

europeiske frihandelsforbundet) etablert som

var ein handelsavtale med EEC.

det øvste avgjerdsorganet til LO mellom dei

ge stortingsfleirtal og elitar.

eit alternativ til EEC.

I juni 1961 diskuterte Stortinget kva for-

halvårlege representantskapsmøta, vedteke å

EFTA la opp til eit langt mindre omfattan-

hold Noreg skulle ha til EEC i framtida. Ut-

gå inn for forhandlingar med EEC. Berre ein

de samarbeid enn EEC. Frihandelen var av-

over dette var det liten debatt om EEC blant

av medlemmene stemte for assosiering. På

EEC og EFTA blir til

grensa til industrivarer mellom medlemssta-

partia, og EEC var heller ikkje tema i samband

grasrota i fagrørsla var skepsisen større.

tane, og samanslutninga var, i motsetning til

med stortingsvalet i september same år. Bort-

I mars 1962 la regjeringa fram ei stortings-

Grunnlaget for «Fellesmarknaden» eller «The

EEC, ikkje ein tollunion. Medlemsstatane be-

sett frå Emil Løvlien frå NKP var det ingen av

melding, St.meld. nr. 67 (1961–1962), som

European Economic Community» (EEC) var

stemte sjølv tollsatsane sine mot tredjeland.

partia på Stortinget som tok opp spørsmålet

gjekk inn for å søkje medlemskap i EEC, og i

Romatraktaten, inngått 25. mars 1957 mellom

Etter kvart blei frihandelen i EFTA utvida til

i valkampen, sjølv om Sosialistisk Folkeparti

april vedtok Stortinget med stort fleirtal (113–

Belgia, Nederland, Luxemburg, Frankrike,

også å gjelde fisk, men ikkje landbruksvarer.

(SF) – som blei stifta i mai 1961 – gjekk imot

37) å starte forhandlingar med EEC om dette.

Italia og Vest-Tyskland. Traktaten gjekk ut på

Men det viktigaste var at EFTA aldri la opp til

EEC-medlemskap både i partiprogrammet og

Dei som stemte mot, var 15 representantar frå

å opprette ein tollunion mellom desse landa

felles politikk, utover den gjensidige frihan-

i valkampen.

Senterpartiet, 11 frå Arbeidarpartiet, 7 frå

med like tollsatsar utetter og ein felles politikk

delen, og derfor heller ikkje hadde bruk for eit

Ved stortingsvalet same året fekk Arbei-

Kristeleg Folkeparti, 2 frå Venstre og dei 2

innetter når det gjaldt handel, transport og

felles, overnasjonalt avgjerdsorgan slik EEC

darpartiet nesten førtisju prosent av stemme-

representantane frå Sosialistisk Folkeparti.

konkurranse. Det overordna målet var å eta-

hadde.

ne og 74 plassar på Stortinget. Saman med to

Eit forslag om assosiering blei avvist med 112

blere ein større marknad der varer, tenester,

Alt frå starten i 1960 gjekk Noreg inn som

representantar frå nykommaren Sosialistisk

mot 38 stemmer, og eit forslag om å basere

kapital og personar kunne passere fritt over

medlem av EFTA saman med Danmark, Por-

Folkeparti, som stilte lister i seks fylke, gav

forholdet til EEC på ein handelsavtale fekk

grensene.

tugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Aus-

det parlamentarisk grunnlag for ei regjering

berre tilslutning frå dei 2 representantane frå

Traktaten tredde i kraft 1. januar 1958, og i

terrike. Dette skjedde utan nokon omfattande

frå Arbeidarpartiet. Dette var då første gong

Sosialistisk Folkeparti.

løpet av få år blei tollsatsane i unionen trappa

politisk debatt sjølv om delar av heimeindus-

etter 1945 at Arbeidarpartiet ikkje hadde fleir-

ned til null både for industri- og landbruksva-

trien kunne komme i vanskar når utanland-

tal på Stortinget.

rer. På den måten blei EEC ein felles marknad

ske varer fekk billigare innpass i landet. Frå

Ein snau månad etter valet la den nye

for industri- og landbruksvarer for medlems-

næringslivet kom det derfor krav om skatte-

Ap-regjeringa fram ei stortingsmelding om

Grunnlova blir endra

landa og blei derfor ofte kalla «Fellesmarkna-

lette for å sikre konkurranseevna, medan LO

Noreg sitt forhold til EEC, St.meld. nr. 15

Etter kvart blei partia på Stortinget samde om

den» (The Common Market). Og dei seks med-

kravde ein aktiv sysselsetjingspolitikk.

(1961–1962), men utan å varsle noko stand-

at den norske grunnlova måtte endrast dersom

lemslanda blei gjerne omtalte som «dei indre

punkt til EEC-medlemskap.

Noreg skulle gå inn som medlem i EEC. Ifølgje

seks» – i motsetning til «dei ytre sju», som

I oktober 1961 gjekk stortingsgruppa sam-

Grunnlova kunne ikkje Noreg overføre suvere-

Den partipolitiske EEC-debatten

røystes inn for medlemskap i EEC. Venstre

nitet til instansar utanfor landet. Medlemskap

følgde etter i januar 1962 då landsrådet i

i EEC kunne altså berre komme i stand dersom

Alt våren 1961 blei klart at EFTA-landa Storbri-

partiet med stort fleirtal valde å gå inn for

Grunnlova blei endra. Eit framlegg om å endre

I tillegg til fri flyt av varer, tenester, ka-

tannia og Danmark ville søkje medlemskap

EEC-medlemskap.

Grunnlova måtte setjast fram minst eitt år før

pital og personar – betre kjend som dei fire

i EEC, og at EFTA kunne rakne. Dermed blei

I slutten av november 1961 vedtok sentral-

eit stortingsval slik at veljarane visste om det.

fridommane – tok EEC også mål av seg til å

spørsmålet om også Noreg skulle søkje med-

styret i Arbeidarpartiet å sende EEC-spørs-

Det nyvalde Stortinget kunne så endre Grunn-

utvikle ein felles politikk på område som land-

lemskap aktuelt. Særleg i næringslivet og

målet ut på høyring i partiet basert på heftet

lova om det var 2/3 fleirtal for det.

bruk og fiskeri. Og etter kvart også på andre

blant norske politikarar var ein positiv til

«Norge og Det Europeiske Økonomiske Fel-

Mange såg dette som ein tungvint veg å

område.

dette. I Senterpartiet og ein del andre miljø

lesskap.» Der kunne ein lese: «Velger vi å stå

gå for å få Noreg inn i EEC. Sidan det ikkje

Desse utsiktene til ein tettare integrasjon

blei det argumentert med at Noreg – i alle fall

helt utenfor, er det alt i alt ingen tvil om at

var fremja noko slikt forslag til endring av

mellom dei seks medlemslanda i EEC kom til

i første omgang – heller burde søkje om «as-

det vil bety vesentlig lavere veksttempo med

Grunnlova før stortingsvalet i 1961, var det

å bekymre britane, som ikkje ville inn i eit

sosiering» til EEC. Det var uklart kva assosi-

store følger for vår levestandard og særlig for

tidlegast høve til å få Noreg inn i EEC etter

seinare gjekk inn i frihandelsområdet EFTA: Danmark, Noreg, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Austerrike.

18 | folket sa nei

kampen mot eec-medlemskap 1960 til 1972

| 19

Slik kan ein kanskje seie at protesten 6. mars

overnasjonalt samarbeid der dei kunne bli

ering skulle innebere, utover at det måtte bli

de tilbakeliggende distrikter.» Landsstyret i

1962 varsla om det mønsteret som skulle kom-

røysta ned. Derfor tok den britiske regjeringa

avklart gjennom forhandlingar med EEC. Dei

Arbeidarpartiet oppsummerte då også høy-

me til å prege norsk debatt om tilknyting til

initiativet til å samle andre europeiske land i

som avviste både full medlemskap og assosi-

ringa med eit klart ja-vedtak i februar 1962.

EF/EU dei påfølgjande tretti åra: utanompar-

eit frihandelsområde, og i 1960 blei EFTA (Det

ering, argumenterte for at det Noreg trong,

I november 1961 hadde LO-sekretariatet,

lamentarisk mobilisering mot EF/EU-vennle-

europeiske frihandelsforbundet) etablert som

var ein handelsavtale med EEC.

det øvste avgjerdsorganet til LO mellom dei

ge stortingsfleirtal og elitar.

eit alternativ til EEC.

I juni 1961 diskuterte Stortinget kva for-

halvårlege representantskapsmøta, vedteke å

EFTA la opp til eit langt mindre omfattan-

hold Noreg skulle ha til EEC i framtida. Ut-

gå inn for forhandlingar med EEC. Berre ein

de samarbeid enn EEC. Frihandelen var av-

over dette var det liten debatt om EEC blant

av medlemmene stemte for assosiering. På

EEC og EFTA blir til

grensa til industrivarer mellom medlemssta-

partia, og EEC var heller ikkje tema i samband

grasrota i fagrørsla var skepsisen større.

tane, og samanslutninga var, i motsetning til

med stortingsvalet i september same år. Bort-

I mars 1962 la regjeringa fram ei stortings-

Grunnlaget for «Fellesmarknaden» eller «The

EEC, ikkje ein tollunion. Medlemsstatane be-

sett frå Emil Løvlien frå NKP var det ingen av

melding, St.meld. nr. 67 (1961–1962), som

European Economic Community» (EEC) var

stemte sjølv tollsatsane sine mot tredjeland.

partia på Stortinget som tok opp spørsmålet

gjekk inn for å søkje medlemskap i EEC, og i

Romatraktaten, inngått 25. mars 1957 mellom

Etter kvart blei frihandelen i EFTA utvida til

i valkampen, sjølv om Sosialistisk Folkeparti

april vedtok Stortinget med stort fleirtal (113–

Belgia, Nederland, Luxemburg, Frankrike,

også å gjelde fisk, men ikkje landbruksvarer.

(SF) – som blei stifta i mai 1961 – gjekk imot

37) å starte forhandlingar med EEC om dette.

Italia og Vest-Tyskland. Traktaten gjekk ut på

Men det viktigaste var at EFTA aldri la opp til

EEC-medlemskap både i partiprogrammet og

Dei som stemte mot, var 15 representantar frå

å opprette ein tollunion mellom desse landa

felles politikk, utover den gjensidige frihan-

i valkampen.

Senterpartiet, 11 frå Arbeidarpartiet, 7 frå

med like tollsatsar utetter og ein felles politikk

delen, og derfor heller ikkje hadde bruk for eit

Ved stortingsvalet same året fekk Arbei-

Kristeleg Folkeparti, 2 frå Venstre og dei 2

innetter når det gjaldt handel, transport og

felles, overnasjonalt avgjerdsorgan slik EEC

darpartiet nesten førtisju prosent av stemme-

representantane frå Sosialistisk Folkeparti.

konkurranse. Det overordna målet var å eta-

hadde.

ne og 74 plassar på Stortinget. Saman med to

Eit forslag om assosiering blei avvist med 112

blere ein større marknad der varer, tenester,

Alt frå starten i 1960 gjekk Noreg inn som

representantar frå nykommaren Sosialistisk

mot 38 stemmer, og eit forslag om å basere

kapital og personar kunne passere fritt over

medlem av EFTA saman med Danmark, Por-

Folkeparti, som stilte lister i seks fylke, gav

forholdet til EEC på ein handelsavtale fekk

grensene.

tugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Aus-

det parlamentarisk grunnlag for ei regjering

berre tilslutning frå dei 2 representantane frå

Traktaten tredde i kraft 1. januar 1958, og i

terrike. Dette skjedde utan nokon omfattande

frå Arbeidarpartiet. Dette var då første gong

Sosialistisk Folkeparti.

løpet av få år blei tollsatsane i unionen trappa

politisk debatt sjølv om delar av heimeindus-

etter 1945 at Arbeidarpartiet ikkje hadde fleir-

ned til null både for industri- og landbruksva-

trien kunne komme i vanskar når utanland-

tal på Stortinget.

rer. På den måten blei EEC ein felles marknad

ske varer fekk billigare innpass i landet. Frå

Ein snau månad etter valet la den nye

for industri- og landbruksvarer for medlems-

næringslivet kom det derfor krav om skatte-

Ap-regjeringa fram ei stortingsmelding om

Grunnlova blir endra

landa og blei derfor ofte kalla «Fellesmarkna-

lette for å sikre konkurranseevna, medan LO

Noreg sitt forhold til EEC, St.meld. nr. 15

Etter kvart blei partia på Stortinget samde om

den» (The Common Market). Og dei seks med-

kravde ein aktiv sysselsetjingspolitikk.

(1961–1962), men utan å varsle noko stand-

at den norske grunnlova måtte endrast dersom

lemslanda blei gjerne omtalte som «dei indre

punkt til EEC-medlemskap.

Noreg skulle gå inn som medlem i EEC. Ifølgje

seks» – i motsetning til «dei ytre sju», som

I oktober 1961 gjekk stortingsgruppa sam-

Grunnlova kunne ikkje Noreg overføre suvere-

Den partipolitiske EEC-debatten

røystes inn for medlemskap i EEC. Venstre

nitet til instansar utanfor landet. Medlemskap

følgde etter i januar 1962 då landsrådet i

i EEC kunne altså berre komme i stand dersom

Alt våren 1961 blei klart at EFTA-landa Storbri-

partiet med stort fleirtal valde å gå inn for

Grunnlova blei endra. Eit framlegg om å endre

I tillegg til fri flyt av varer, tenester, ka-

tannia og Danmark ville søkje medlemskap

EEC-medlemskap.

Grunnlova måtte setjast fram minst eitt år før

pital og personar – betre kjend som dei fire

i EEC, og at EFTA kunne rakne. Dermed blei

I slutten av november 1961 vedtok sentral-

eit stortingsval slik at veljarane visste om det.

fridommane – tok EEC også mål av seg til å

spørsmålet om også Noreg skulle søkje med-

styret i Arbeidarpartiet å sende EEC-spørs-

Det nyvalde Stortinget kunne så endre Grunn-

utvikle ein felles politikk på område som land-

lemskap aktuelt. Særleg i næringslivet og

målet ut på høyring i partiet basert på heftet

lova om det var 2/3 fleirtal for det.

bruk og fiskeri. Og etter kvart også på andre

blant norske politikarar var ein positiv til

«Norge og Det Europeiske Økonomiske Fel-

Mange såg dette som ein tungvint veg å

område.

dette. I Senterpartiet og ein del andre miljø

lesskap.» Der kunne ein lese: «Velger vi å stå

gå for å få Noreg inn i EEC. Sidan det ikkje

Desse utsiktene til ein tettare integrasjon

blei det argumentert med at Noreg – i alle fall

helt utenfor, er det alt i alt ingen tvil om at

var fremja noko slikt forslag til endring av

mellom dei seks medlemslanda i EEC kom til

i første omgang – heller burde søkje om «as-

det vil bety vesentlig lavere veksttempo med

Grunnlova før stortingsvalet i 1961, var det

å bekymre britane, som ikkje ville inn i eit

sosiering» til EEC. Det var uklart kva assosi-

store følger for vår levestandard og særlig for

tidlegast høve til å få Noreg inn i EEC etter

seinare gjekk inn i frihandelsområdet EFTA: Danmark, Noreg, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Austerrike.

18 | folket sa nei

kampen mot eec-medlemskap 1960 til 1972

| 19

§ 93. For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede. Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge.

førre side: Eit fullsett Storting under behandlinga av paragraf 93 i Grunnlova. over t.v.: Frå debatt i NRK Radio om Fellesmarkedet/EEC. Sitjande i studio f.v.: Finn Gustavsen (SF), Hans Borgen (Sp), Nils Langhelle, (Ap), Emil Løvlien (NKP), programleiar

over: Per Borten, (1882–1965) var stortingsrepresentant

Per Øisang, Erling Petersen (H), Kjell Bondevik (KrF) og

for Bondepartiet, seinere Senterpartiet fra 1949 til1977.

Bent Røiseland (V).

Han var statsminister fra oktober 1965 til mars 1971.

valet i 1965. Men det fanst ei anna løysing.

givinga for at stortingsfleirtalet måtte vere

Det låg alt føre eit forslag om å innføre ein ny

større enn 2/3, var at dersom Noreg blei meldt

paragraf i Grunnlova – paragraf 93 – som vil-

inn i EEC etter paragraf 93, ville veljarane

le tillate Stortinget å overføre avgjerdsmynde

ikkje hatt høve til å seie meininga si om inn-

til internasjonale organisasjonar. Forslaget

meldinga ved eit stortingsval før Stortinget

var fremja allereie i 1952 av fire stortingsre-

fatta avgjerda.

presentantar frå Arbeidarpartiet, Høgre og

Venstre, og det blei diskutert i Stortinget

krav om 3/4 fleirtal som vilkår for å overføre

fleire gonger, men utan at det blei fatta ved-

suverenitet ved bruk av den nye paragraf 93, og

tak. Og sidan forslaget ikkje var trekt, kunne

i mars 1962 blei den nye grunnlovsparagrafen

det derfor behandlast av det Stortinget som

vedteken med 115 mot 35 stemmer. Dei som

blei valt i september 1961.

stemte imot, var alle frå Senterpartiet og So-

Forslaget frå 1952 inneheldt fleire alterna-

Fleirtalet på Stortinget enda med å stille

sialistisk Folkeparti i tillegg til ni frå Kriste-

tiv for kor stort fleirtalet måtte vere for at

leg Folkeparti, to frå Arbeidarpartiet og to frå

Noreg kunne overføre suverenitet. Alterna-

Venstre. Slik kunne ein alt i 1962 sjå kontura-

tiva var alt frå 2/3 fleirtal (som ved vanlege

ne av den tverrpolitiske alliansen som seinare

grunnlovsendringar) til 5/6 fleirtal. Grunn-

stod fram i 1972 og 1994.

kampen mot eec-medlemskap 1960 til 1972

| 21

over: Per Borten, (1882–1965) var stortingsrepresentant

Per Øisang, Erling Petersen (H), Kjell Bondevik (KrF) og

for Bondepartiet, seinere Senterpartiet fra 1949 til1977.

Bent Røiseland (V).

Han var statsminister fra oktober 1965 til mars 1971.

valet i 1965. Men det fanst ei anna løysing.

givinga for at stortingsfleirtalet måtte vere

Det låg alt føre eit forslag om å innføre ein ny

større enn 2/3, var at dersom Noreg blei meldt

paragraf i Grunnlova – paragraf 93 – som vil-

inn i EEC etter paragraf 93, ville veljarane

le tillate Stortinget å overføre avgjerdsmynde

ikkje hatt høve til å seie meininga si om inn-

til internasjonale organisasjonar. Forslaget

meldinga ved eit stortingsval før Stortinget

var fremja allereie i 1952 av fire stortingsre-

fatta avgjerda.

presentantar frå Arbeidarpartiet, Høgre og

Venstre, og det blei diskutert i Stortinget

krav om 3/4 fleirtal som vilkår for å overføre

fleire gonger, men utan at det blei fatta ved-

suverenitet ved bruk av den nye paragraf 93, og

tak. Og sidan forslaget ikkje var trekt, kunne

i mars 1962 blei den nye grunnlovsparagrafen

det derfor behandlast av det Stortinget som

vedteken med 115 mot 35 stemmer. Dei som

blei valt i september 1961.

stemte imot, var alle frå Senterpartiet og So-

Forslaget frå 1952 inneheldt fleire alterna-

Fleirtalet på Stortinget enda med å stille

sialistisk Folkeparti i tillegg til ni frå Kriste-

tiv for kor stort fleirtalet måtte vere for at

leg Folkeparti, to frå Arbeidarpartiet og to frå

Noreg kunne overføre suverenitet. Alterna-

Venstre. Slik kunne ein alt i 1962 sjå kontura-

tiva var alt frå 2/3 fleirtal (som ved vanlege

ne av den tverrpolitiske alliansen som seinare

grunnlovsendringar) til 5/6 fleirtal. Grunn-

stod fram i 1972 og 1994.

kampen mot eec-medlemskap 1960 til 1972

| 21