DESIGNERENS grønne hage

designerens MED VELKOMMEN INN Spennende sam plantinger og Hosta i potter - blikk møter deg ved inngangen.

MYSTISK En steinsti leder forbi bregner og bladliljer, under en velvoksen hemlokk og en gammel rododendron.

Ingjerd Røhr-Staffs hage på Nordstrand i Oslo er skapt av Ingjerd selv. Da hun flyttet inn i 1985 var to hagtorntrær, som nå dessverre er døde, det eneste som vokste der, bortsett fra plen. – Den opprinnelige tomten ble delt i fire. Min del består av det gamle huset og ca. 700 kvadratmeter tomt. På de de utskilte tomtene ble det bygget nye hus der vinduene vendte mot mitt hus og min hage.

Tidligere redaktør i Hagetidend, Knut Lønø, var på besøk på den tiden. Han så seg rundt og sa: – Her kan du ikke bo! Han mente jeg burde plante trær – og la til at om 30 år blir det nok bra, sier hun.

Ingjerd ser på hagen med designerens øyne: Linjer, strukturer, kontraster – alt som skal til for å skape spennende rom i en mindre, men svært innholdsrik høsthage.

TEKST JORUNN AMDAL FOTO COLIN EICK

FRODIG Den hemmelige Barokkhagen er helt plantet inne. I forgrunnen en storvokst rododendron, bakveggen er kledd av en humle. SKJERMET Hagen hadde innsyn fra mange kanter, men litt etter litt har Ingjerd plantet seg inne.

Men Ingjerd kunne ikke vente så lenge og satte straks i gang med å plante blant annet tuja for å skjerme hagen mot innsyn fra nabohusene. – Jeg er ikke så glad i tuja, men den fungerer godt som en tett, grønn vegg.

Hun plantet også rododendron og bambus mange steder i hagen.

Litt etter litt har Ingjerd klart å plante seg inne og gleder seg over å kunne være i fred på sin lille plett. – For mange år siden hadde jeg et indre bilde av meg selv der jeg bodde i et gammelt hus og hadde et epletre jeg kunne sitte under med et lite glass sherry. Nå har

1 2

3

1 Samstemt blanding av bladplanter i bed og potter. 2 En bue i rust kler hagen godt – solid og formsterk. 3 En av hagens mange sitteplasser, med en bakvegg av villvin, bregner, bambus og skjoldbronseblad (Astilboides tabularis).

jeg ikke noe epletre jeg kan sitte under, men jeg har et gammelt hus og jeg kan – og det gjør jeg også – sette meg i en grønn og frodig hage med et glass vin.

Store stauder Tomten er ikke av de største, men kvadratmeterne er godt utnyttet. Det fine, gamle huset fra 1896 ligger omtrent midt på tomten. Hagen er derfor lagt rundt huset, der hver side har sitt eget preg.

Inngangspartiet er åpent med flere sitteplasser, et steinlagt parti med karpedam og en mur mot veien, i tillegg til en frodig beplantning med blant annet bambus og skjoldbronseblad (Astilboides tabularis), en av Ingjerds absolutte favorittplanter.

Store bladplanter er et gjennomgangstema i denne hagen. Skjoldbronseblad og store bladliljer (Hosta) vokser mange steder, i bed og i potter. Den utstrakte bruken av store bladplanter gjør at hagen holder seg fin langt utover høsten, når de fleste blomstrende plantene har takket for seg.

Dette grepet er særlig tydelig i det store bedet lengst ned på sørsiden av hagen. Utover høsten overtar store

3 favoritter

• Skjoldbronseblad – på grunn av formen og fordi sneglene ikke bryr seg om den. • Bambus fordi den er grønn hele året og for den fine lyden vinden lager når den stryker gjennom. • Bladliljer (Hosta) – for det frodige inntrykket og for de mange bladformene og fargene.

Hosta, kuletistel og skjoldbronseblad plassen etter stauder som duppesoleie ‘Flore Plena’ (Ranunculus aconitifolius) og vårens løkblomster. Et par store og staselige mørkbladede høstormedruer sender senhøstes en deilig duft ut over hele hagen.

Større grupper med like planter og gjentakelser er et grep som går igjen og skaper harmoniske samplantinger i denne hagen. For å få flere planter deler Ingjerd gjerne staudene sine og planter dem flere steder.

I tillegg til de store og formfulle bladplantene, setter de mange buskene og trærne sitt preg på en hage med en tydelig grunnstruktur. – Jeg planlegger lite. Som regel er det slik at ting blir til mens man går. Men grunnstrukturen er planlagt, sier Ingjerd, som er utdannet designer og har jobbet med faget i en årrekke.

I hagen vokser det mange mindre trær, men ingen høye. – Ingen vil ha store trær nå. De vil ha sol, men de er jo aldri ute, så jeg forstår det egentlig ikke, sier hun. – I det hele tatt forstår jeg ikke denne motviljen mot trær; de skjermer for vind og steikende sol, er viktige for fugler, insekter og ikke minst for oss selv, sier hun.

1 Lyden av sildrende vann virker beroligende. 2 I dammen svømmer karper. UT I LYSET Ved å ha både mørke og lyse områder, skapes spennende kontraster.

HENGER SAMMEN De brune, litt rustikke møblene, spiller på lag med trekar og kraftig keramikk. Det største karet, en avsagd tønne, er en liten dam.

1 Ringblomster holder det gående lenge utover høsten. 2 Mørke, varme farger i høsthagen. 3 Selv om avlingen ikke er den største, er det hyggelig å ha et epletre i hagen.

Spennende hagerom Selv om hagen ikke er anlagt etter en fast plan, er det lett å se at dette er en hage skapt av en som er opptatt av det visuelle; av linjer, strukturer og kontraster og som makter å lage spennende hagerom.

Ingjerd har mange sitteplasser rundt om i hagen, men sitter ikke så mye i dem. Det er alltid noe som skal gjøres – eller rettes på – en stol som ikke står helt som den skal, for eksempel. – Men det er ikke slitsomt, hagearbeid er en lek, sier hun.

Noen av de seks-sju sitteplassene har navn. Den hemmelige Barokkhagen, som man kommer til via en nesten skjult sti, er ett eksempel. Navnet har den fått etter de elegante hagemøblene. Her er man i le for vinden, selv om det blåser i resten av hagen.

Frokostplassen ligger på forsiden av huset. Morgensola kommer først på denne benken – et godt sted å starte dagen.

Hosta og snegler Når en hageeier sier Hosta, blir som regel neste replikk: Snegler?

Og Ingjerd kjenner godt til problemet. Men nå har hun valgt å bry seg litt mindre. Og kuttet ut sneglejakten hver kveld klokka 23.

1 Redskaper på rad og rekke. 2 Praktisk arbeidsbenk. 3 Kuletistel, skjoldbronseblad og en stor Hosta-sort fyller sensommerbedet.

1

BUGNENDE Hagerommene omkranser en liten, velstelt plen.

– Problemet har ikke vært så stort i år, heldigvis. Og så prøver jeg å få til en balanse i hagen slik at naturen jobber med meg. Pluss at jeg velger planter som sneglene ikke liker. Å plante Hosta i potter er også en måte å unngå problemet, sier hun.

Men grønnsaker har hun stort sett gitt opp. De ble helt oppspist av sneglene. Unntaket er tomater som hun dyrker i potter ved husveggen. – Tomater er gøy, slår hun fast.

Tomatfrøene sår hun tidlig. – Jeg er så heldig at jeg har en stor og romslig kjeller, der jeg har innredet et sårom med plantelys. Planter som skal overvintres, får også plass der, sier hun.

Nytt uttrykk Som alle hageeiere vet, en hage blir aldri ferdig. Det er alltid nye prosjekter som venter. Slik er det også her. Ingjerds sønn har nemlig oppdaget hagegleden og har kastet seg over blant annet steinlegging med stor entusiasme. Det betyr at deler av hagen etter hvert vil få et nytt uttrykk. – Jeg har lekt meg med denne hagen i 35 år. Nå er det på tide at han får slippe til, sier Ingjerd l

1 Månedsjordbær henger i armeringsnett, ute av rekkevidde for snegler. 2 Vannsamler med praktisk tappekran. 3 Ingjerd dyrker tomater ved husveggen. Andre grønnsaker har hun valgt bort, de ble spist av snegler.