Temahefte: «Du som jobber barn»

TEMAHEFTE

! s p i t 0 1 Dette må du som er ung i arbeidslivet tenke på

NY TEKNOLOGI:

Gir de ansatte mer tid med barna ➔ Ønsker flere vernepleiere i skolen ➔ Deltas tillitsvalgte hjalp Inga til fast jobb og større stilling

LYST PÅ MER UTDANNING? Sjekk dine rettigheter

TEMAHEFTE

FORORD UTGIVER: Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS Besøksadresse: Lakkegata 23 Postadresse: Pb. 9202, Grønland 0134 Oslo Telefon: 02125 eller 987 02 125 E-post: post@delta.no Dette heftet er produsert av Avdeling for kommunikasjon og politikk i Delta Avdelingssjef (redaktør): Anne-Lise Mørch von der Fehr Redigering og produksjonsansvar: Gunhild Lervåg Bidragsytere: Johanne Dirdal (tekst), Aniqa Khan (tekst), Gunhild Lervåg (tekst og foto), Marthe Mølstre (foto), Per Tandberg (tekst), Martin Müller (foto) og Apeland kommunikasjon (foto) Forsidefoto: Marthe Mølstre Første opplag 2019 Design: Mediamania Trykk: Panzerprint

Deltas yrkesgrupper følger deg gjennom hele livet

D

u møter oss allerede på fødestua. Du møter oss i barnehagen og på skolen. Du møter oss hos fastlegen og på sykehuset.

Du treffer på oss i møte med kommunale tjenester.

Og du møter oss i eldreomsorgen.

Deltas medlemmer er der alltid. De utfører arbeidsoppgaver som er helt avgjørende for at velferdsstaten skal fungere til beste for deg som bor i dette landet.

Temaheftet du nå holder i hånden handler om de som jobber med noe av det mest verdifulle vi har, nemlig barna.

For at barna skal få en god start på livet, så er det avgjørende at de i tillegg til foreldrene har voksenpersoner rundt seg som både har omsorg, tid nok og kompetanse til å gjøre jobben så bra som samfunnet forventer.

Delta jobber for at alle yrkesgrupper får brukt sin kompetanse på best mulig måte. Muligheten til faglig oppdatering og kompetanseutvikling må sikres både gjennom kurs, opplæring og oppfølging på arbeidsplass - og videreutdanning på fagskole, høyskole og universitet. God lønnsutvikling er avgjørende både for de som jobber i dag, og for å sikre rekruttering til disse viktige yrkene i framtida.

Til beste for barna.

HILSEN LIZZIE RUUD THORKILDSEN Forbundsleder i Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS

2 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

INNHOLD

DE FØRSTE TIMENE

BA DELTA OM HJELP

VIDEREUTDANNING

– Som barnepleier møter du mange ulike mennesker fra forskjellige kulturer, sier Birgit Tellefsdal. Side 4

– Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk fra Deltas tillitsvalgte, sier Inga Runge. Side 6

Se hva du har rett til og få tips til hvordan du kan få til gode avtaler på jobben din.

Side 22

EN GOD START PÅ LIVET

FIKK FAST ANSETTELSE

DETTE ER DINE RETTIGHETER

VIKTIG RESSURS

TI TIPS

TORE TAR VAKTA

Vernepleiere veileder og støtter lærere og er gode til å samarbeide med ulike yrkesgrupper. Side 16

Som ung i arbeidslivet er det mye å huske på. Vi har samlet tipsene!

Side 14

– Å jobbe i barnehage er heftig og slitsomt, men du

FLERE VERNEPLEIERE I SKOLEN

BLI FORBEREDT PÅ «VIKTIG OG TØFF ARBEIDSLIVET JOBB»

opplever så mye kjærlighet, sier Tore Petterson. Side 20

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 3

DE GYLNE ØYEBLIKKENE: – Vi prøver å

finne de gylne øyeblikkene hvor vi kan snakke med familien om hvordan de har lyst til å ha det., sier Birgit Tellefsdal. Her er hun sammen med Cecilie Haverstad og hennes fire dager gamle tvillinger, Martine og Madeleine. Foto: Gunhild Lervåg.

Barnepleier Birgit sørger for en god start på livet Noen kommer på natta, andre midt på dagen. Mirakler skjer døgnet rundt på Drammen sykehus. Da står Birgit Tellefsdal og kollegene hennes klare til å hjelpe.

H

TEKST: GUNHILD LERVÅG

vert år blir 1900 barn født på Buskeruds største sykehus. Barnepleier Birgit følger nyfødte de første dagene i deres liv. Hun hjelper foreldrene med å forstå barnas signaler.

TO VIKTIGE TIMER

Føde- og barselavdelingen ligger side om side i tredje etasje på Drammen sykehus.

Barnepleierne jobber på begge avdelinger, sammen med jordmødre og gynekologer.

4 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

Barneleger tilkalles ved behov. Barnepleierne er med når barnet kommer til verden og legger til rette for en god start. De to første timene av den nyfødtes liv, foregår normalt på fødestua. Mye skjer i løpet av disse to timene. Samtidig er mor, far eller medhjelper sliten og full av følelser og hormoner.

– Vi prøver å finne de gylne øyeblikkene hvor vi kan snakke med familien om hvordan de har lyst til å ha det. Hva tenker mor om amming? Mange har vært så opptatt av

JOBBEN MIN | DELTA

fødselen at de ikke har tenkt så mye på hva de skal gjøre når barnet er der. Barnet gir veldig fort signaler. Vi gjør foreldrene oppmerksomme på signalene. «Se nå!», sier vi.

Vi lærer dem å se og observere, lukte på barnet, få «øyekontakt», forteller Birgit.

Med en gang barnet blir født, blir det lagt rett på mors mage. Der skal det helst få ligge i to timer. Hudkontakt er viktig for den nyfødte. Fra magen kan barnet selv krabbe opp til brystet. Noen trenger litt hjelp, og da er barnepleieren der.

– Det er helt fantastisk å se barn komme seg opp til brystet selv, sier Birgit.

Når nyfødte legges på mors mage, er det dokumentert at de instinktivt går gjennom ni utviklingssteg i løpet av de to første timene. Jordmødrene og barnepleierne legger til rette for at barnet kan gå gjennom disse stegene i timene rett etter fødselen.

Barnepleierne veier og måler barnet og sjekker at det er innenfor normalen.

– Vi kommer også inn med norsk flagg og champagneglass med eplejuice. «Det er jo bursdag i dag», bruker jeg å si.

TO DØGN PÅ BARSEL

Etter to timer på føden flyttes den lille familien til barselavdelingen. Ved normal fødsel er de her vanligvis i to døgn. Det er barnepleierne som er tettest på familien i disse dagene.

– Vi hjelper til, observerer barnet og samspillet mellom barnet og foreldrene.

Vi prøver å få til god kommunikasjon med mor og far og forteller at barnet trenger mye nærhet og kontakt.

Barnepleierne prøver å gi fred og ro, samtidig som mye skal gjøres og læres. De veileder i amming og stell av barnet til foreldrene og har ammeundervisning hver dag.

Siden det er et mor-barn-vennlig sykehus, følger de ti trinn for vellykket amming.

Før familien reiser fra sykehuset, tar barnepleierne screeningtesten PKU, hørselstest, oksygenmetning, nettoveier barnet og sjekker gulsott hvis det er behov for det. De er også med når barnelegen undersøker barnet.

– Det er travelt. Det er mye som skal skje i løpet av to døgn, sier Birgit.

LIKER UTFORDRINGER

SLIK BLIR DU BARNEPLEIER • Barnepleiere har utdanning i barsel og barnepleie fra fagskole. For å begynne på utdanningen, må de først ha fagbrev eller vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole.

• Utdanningen gir opplæring i svangerskap, fødsel og barseltid, det nyfødte barnet, prematuritet og barnesykepleie.

• Utdanningen kvalifiserer til stilling som barnepleier ved føde- og barselavdelinger, nyfødtintensivavdeling og barneavdelinger i tillegg til stilling i barnebolig og barnehjem, barnehage, asylmottak og skole samt som personlig assistent for barn.

For å passe som barnepleier, bør du derfor like høyt tempo og utfordringer, mener Birgit. Du må også være utadvendt og glad i å jobbe med mennesker, mener Birgit. Selv har hun jobbet som barnepleier i 39 år.

– Som barnepleier møter du mange ulike mennesker fra forskjellige kulturer. Du kan ikke være redd for å snakke engelsk. Jeg liker å få til god kommunikasjon. Jeg trives med utfordringene med det flerkulturelle og å jobbe med dem som trenger tettere oppfølging.

Barnepleierne jobber også på barsel-poliklinikken. De som jobber der har videreutdanning i ammeveiledning.

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 5

«Jeg har vært veldig heldig.»

Inga Runge

6 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

FIKK HJELP | DELTA

Glad for fast jobb og større stilling Etter fem år som vikar fikk Inga Runge endelig fast jobb og større stilling. – Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk fra Deltas tillitsvalgte, sier hun.

TEKST: GUNHILD LERVÅG FOTO: PRIVAT

I

nga Runge har med Deltas hjelp gått fra å være vikar, ha liten stilling og for lav ansiennitet til fast jobb, større stilling og bedre lønn.

Endelig vet hun hvor mye hun vil tjene hver måned og at hun har en meningsfull jobb å gå til.

FEIL ANSIENNITET

Runge kom til Norge fra Tyskland sammen med familien for 15 år siden. Hun er utdannet innen kontorfag og har jobbet som kontorsjef i Norge. Da bedriften skulle omorganisere, måtte Runge finne noe annet å gjøre. I 2013 begynte hun som assistent på en skole og SFO utenfor Bergen. Her likte hun seg godt. Hun trivdes med å jobbe med mennesker og med kollegene.

Men det norske lønnssystemet var vanskelig å forstå, og etter noen år som vikar hun ba sin tillitsvalgte om å se på ansienniteten hun hadde. Burde hun ikke ha høyere ansiennitet?

– Den tillitsvalgte så at noe ikke stemte og viste meg videre til hovedtillitsvalgt Rita Kristine Heggøy. Hun og Delta hjalp meg med å kreve høyere ansiennitet og å få etterbetalt for feil ansiennitet. I 2018 fikk jeg etterbetalt tilsvarende mer enn en må-

nedslønn. Det betydde mye for meg, forteller Runge.

Som assistent i kommunen har Runge krav på å få ansiennitet for all tidligere arbeidserfaring, og fikk dermed 16 år.

FØRST AVSLAG, SÅ FAST JOBB

Lønnen var blitt bedre, men Runge var fortsatt vikar. I feriene var hun urolig for om hun ville få nok jobb i månedene som kom.

– Situasjonen var en veldig utrygg. Uroen satt i kroppen.

Da en av de ansatte gikk av med pensjon, søkte hun på jobben, men fikk avslag fordi hun ikke var barne- og ungdomsarbeider. Da ba hun på nytt om hjelp fra sin tillitsvalgt. Med Delta på laget, la hun inn krav om fast stilling fordi hun hadde vært vikar i over tre år.

Og nå fikk hun fast jobb (85 prosent stilling). Hun er også i gang med å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider.

– Jeg har vært veldig heldig, sier hun.

Trenger du hjelp?

Delta-medlemmer kan kontakte sin tillitsvalgte eller Delta Direkte på telefon 02125 eller e-post direkte@delta.no.

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 7

Ny teknologi letter hverdagen i barnehagen

Gule lapper, oppmøtebok og hektiske beskjeder i garderoben og over telefonen er historie i Stadionparken barnehage i Bodø.

Her bruker de app for å dele informasjon med foreldrene.

TEKST: GUNHILD LERVÅG FOTO: MARTHE MØLSTRE

8 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

F

or ett drøyt år siden tok barnehagen i bruk en app som er utviklet for å gjøre kommunikasjonen mellom barnehagen og foreldrene enklere. Foreldrene kan laste ned appen på sin mobil, og de ansatte kan bruke mobil og nettbrett til å oppdatere.

De ansatte var skeptiske, forteller fagarbeider Unni Jakobsen og assistent Frida Ørnesmo. De var vant til å bruke oppmøtebok og lapper. Ett år etter er tonen en helt annen.

TEKNOLOGI | DELTA

FORNØYDE: Frida

Ørnesmo innrømmer at de var skeptiske før appen ble innført. Nå er tonen en ganske annen.

«Her har vi alle telefonnummer, tellelister og det vi trenger. Dette er et veldig godt hjelpemiddel.»

OVERSIKT: Stadionparken

barnehage bruker appen Kidplan.

– Det letter arbeidshverdagen vår. Vi bruker mye mindre tid på å registrere og gi beskjeder nå. Her har vi alle telefonnummer, tellelister og det vi trenger. Dette er et veldig godt hjelpemiddel, sier de.

I appen registrerer de oppmøte, samtykker, sykdom, søvn og det barna mangler av bleier og klær. Her ligger også ukeplan, og de og foreldrene kan sende meldinger til hverandre. Nå finner både ansatte og foreldre den informasjonen de trenger på et sted.

BRUKES AV MANGE

Stadionparken barnehage er ikke alene om å innføre et slikt verktøy. De siste årene har mange private barnehager tatt i bruk apper for foreldrekommunikasjon. Noen kommunale barnehager har også kommet i gang. Kidplan, MyKid, Vigilo, Min Barnehage, Truegroups, My Kid og Spireportalen er noen av de mange appene som brukes i barnehagene.

Så langt har ingen forsket på bruken av slike apper i barnehagene, ifølge Dronning DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 9

LEK: Samværet med

barna er det viktigste.

Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) er urolige for at ansatte kan bruke mye tid på å rapportere via apper til foreldrene, og at dette kan komme til å gå på bekostning av samværet med barna og blikkontakt.

– Hvordan appene blir brukt, er veldig viktig. Der det fungerer godt, gir det foreldre god info om hva barna har opplevd, informasjon som foreldre kan bruke til å snakke med barna om opplevelser. Men det er viktig at det ikke blir en overdreven bruk. Alt skal ikke dokumenteres, foreldre skal ikke vite alt – også for barnets del, sier leder Marie Therese Skinstad-Jansen.

Foreldreutvalget mener at det er viktig at foreldre og ansatte sammen drøfter om apper skal benyttes og hvordan de skal brukes.

«UNGENE FØRST, SÅ APP»

I Stadionparken er de opptatt av at det digi10 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

tale verktøyet ikke skal erstatte den daglige dialogen mellom foreldre og barnehagen.

Når barna kommer om morgenen, passer de ansatte på at de ikke tar imot dem med mobilen eller nettbrettet i hånda. Registrering kommer i andre rekke, det er barna og foreldrene som skal ha oppmerksomheten.

Både Unni og Frida i barnehagen i Bodø opplever at barna får mer tid fra de ansatte nå enn før.

Også daglig leder Berit Wiik Moland er veldig fornøyd med å bruke appen.

– Det gir meg god oversikt over aktiviteter, ukeplaner, sykdom og hvor mange barn det er på avdelingene hver dag. Jeg kan lett se om det er noe spesielt. Foreldre kan kommunisere med meg på appen, og når jeg skal sende informasjon til foreldre, bruker jeg den.

Før hengte jeg opp det opp på fire forskjellige oppslagstavler i barnehagen, sier hun.

Daglig leder mener at dette er nåtidas kommunikasjon – så lenge den brukes på en god måte.

TEKNOLOGI | DELTA

MER TID: Unni Jakobsen opplever at de har mer tid til barna etter at de begynte å bruke appen.

«Appen må ikke ta tid fra ungene.»

– Det er viktig å finne balansen mellom behovet for å gi informasjon og oppdatere foreldre og tilstedeværelsen i lag med ungene. Appen må ikke ta tid fra ungene.

LETT Å DELE BILDER

Via appen kan også barnehagen lett dele bilder med foreldrene så lenge foreldrene har samtykket til dette. Berit Wiik Moland understreker at de ikke forer foreldrene med mest mulig bilder.

– Når vi deler bilder, skal det ha en hensikt. Bildene skal beskrive innholdet i barnehagen, sier hun.

Med appen er det lett å begrense hvem som skal få se bildene. Det kan enten være foreldrene til det enkelte barnet, avdelingen eller hele barnehagen.

Foreldrerepresentant Ida Hevrøy opplever at barnehagen har funnet en god balanse i bildedelingen.

– Vi får noen glimt, men ikke hver uke. De tar ikke bilder bare for å ta bilder, sier hun.

Hevrøy har hatt barn i barnehagen i sju år nå, og har også erfart hvordan kommunikasjonen mellom foreldre og barnehage var før appen ble innført. Hun opplevde at kommunikasjonen fungerte godt da også, men det var mer tungvint.

– Det er veldig enkelt og greit. Det er lett å sjekke ukeplanen og vi får varsel i appen når barna for eksempel trenger skifteklær.

SIKKERHET VIKTIG

De ansatte laster ikke ned appen på sine personlige mobiler og bruker kun avdelingens nettbrett og mobil til dette. Siden verktøyet inneholder mange personopplysninger, kreves totrinns verifisering for bruk.

Både lederen, ansatte og foreldre har tillit til at sikkerheten er ivaretatt.

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 11

– Bemanningsnormen må gjelde i hele åpningstida – For barna betyr det mest hvor mange voksne som er sammen med dem – ikke hvor mange som er på jobb, sier leder Jill Hellem i yrkesorganisasjonen Delta Oppvekst.

D

u tenker kanskje at en ansatt på seks barn over tre år og en ansatt for tre barn under tre år ikke høres så galt ut? Problemet er at bemanningsnormen • ikke tar hensyn til barnehagen har lengre åpningstid enn en normal arbeidsdag på 7,5 time. Dermed smøres bemanningen tynt utover hele arbeidstiden.

• ikke tar hensyn til at de ansatte skal ha pauser, planleggingstid, møter, kurs, avspasering, ferier, foreldresamtale eller lage mat.

tilsynet med mer enn seks barn i mer enn en time.

•34 prosent er ofte eller alltid alene på vakt om morgenen • 29 prosent er ofte eller alltid alene på vakt om ettermiddagen.

Om morgenen skal en ansatt som er alene på jobb ta imot barn og foreldre på en god måte og få med seg beskjeder, samtidig som de er alene med en barnegruppe. Når foreldrene henter, skal de fortelle om hvordan

– For at bemanningsnormen faktisk skal sikre at det er nok voksne sammen med barna, må den gjelde for hele åpningstida, påpeker Hellem i yrkesorganisasjonen Delta Oppvekst.

I praksis er det bare noen få timer midt på dagen hvor det er så mange voksne per barn som normen tilsier. Dermed blir mange barnehageansatte alene med langt flere barn enn normen tilsier.

dagen har vært, samtidig som de er alene med flere barn på avdelingen.

– De ansatte er lojale og vil ikke si offentlig hvordan det faktisk er i barnehagen. Vi ønsker å gjøre en god jobb, men strekker ikke til, sier Hellem.

ALENE MED TILSYNET

– Bemanningsnormen har på ingen måte sikret tilstrekkelig voksenkontakt for barna, sier Hellem.

En fersk undersøkelse blant medlemmene i Delta Oppvekst viser at • 23 prosent ofte eller alltid er alene om 12 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

ØKT GRUNNBEMANNING

Hun peker på at bemanningsnormen er en minimumsnorm, og at det er ingenting i veien for å ansette flere voksne i barnehagene.

Men det krever at budsjettene øker.

– Delta Oppvekst jobber målbevisst for at bemanningsnormen skal gjelde hele åpningstida. I tillegg er vi opptatt av fagarbeidernes kompetanse og at det bør være en fagarbeiderenorm som sikrer at minst en tredjedel ansatte er fagarbeidere.

BEMANNING | DELTA

BEMANNINGSNORMEN Barnehagene skal ha minimum • 1 ansatt (1 årsverk) per 3 barn under 3 år • 1 ansatt (1 årsverk) per 6 barn over 3 år Barna regnes som 3 år fra og med august det året de fyller 3 år.

Styrer/daglig leder teller ikke med som grunnbemanning.

Bemanningsnormen gjelder for hele barnehagen samlet, og ikke per avdeling eller barnegruppe. Det stilles ikke konkrete krav til størrelse på barnegruppen, kun antall barn per årsverk.

Normen gjelder fra august 2018, men fristen for å innfri normen var august 2019

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 13

1

ARBEIDSAV TALE Du skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale der du jobber. Det er arbeidsgivers ansvar å utarbeide den. Dette er uavhengig av om du jobber fast eller som vikar. Det er ingen unntak for denne regelen.

2. Arbeidstid Arbeidsmiljøloven sikrer deg et overtidstillegg på minst 40 prosent. Der Delta har tariffavtale er overtidsbetaling høyere, 50-100 prosent mer enn vanlig timelønn, dersom du jobber mer enn 37,5 timer i uka.

For turnus-arbeidere er det kortere arbeidstid. Du har krav på minst 11 timer sammenhengende fritid i løpet av 24 timer, og 35 timer sammenhengende fri i løpet av sju dager. Avspasering baserer seg på avtalen mellom deg og din arbeidsgiver. Overtidstimer kan man skriftlig avtale at skal avspaseres time for time, men overtidstillegget skal alltid utbetales i form av lønn.

10 TING SOM ER VIKTIG FOR DEG SOM ER UNG I ARBEIDSLIVET

3

Som ung i arbeidslivet er det mye en bør huske på.

Vi har derfor samlet opp 10 ting som kan gjøre deg litt mer forberedt på arbeidslivet.

TEKST: JOHANNE DIRDAL OG ANIQA KHAN

Lønn

Du er ikke sikret en rettferdig minstelønn gjennom arbeidsmiljøloven. Men det er du der Delta har en tariffavtale. Det går likevel alltid an å forhandle seg til en bedre lønn enn minstelønnen gjennom en lønnssamtale.

14 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

4. ATTEST Du har krav på en skriftlig sluttattest. Attesten er viktig når du senere skal søke annen jobb. Den er et skriftlig bevis på hvor lenge du har jobbet og hva du har jobbet med. Dette vil påvirke din lønn i form for ansiennitet, samtidig som den viser dine kvalifikasjoner.

5

OPPLÆRING Arbeidsgiver er pliktig til å gi deg en god opplæring. Opplæringstiden regnes som arbeidstid, og denne skal du ha betalt for. Hvor lang opplæringstiden skal være kommer an på din stilling og arbeidsgiver.

ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK

FOTO: SIV M. BJELLAND

Aniqa Khan (t.h.) er rådgiver i Delta Direkte og Johanne Dirdal studerer PR og samfunnspåvirkning og har jobbet som ekstrahjelp på avdeling for kommunikasjon og politikk i Delta.

6. Ferie og feriepenger Med en tariffavtale har du krav på 5 uker ferie i løpet av et år, uavhengig om du jobber fast, midlertidig, heltid eller deltid.

Av disse kan du kreve at 3 av dem er sammenhengende i hovedferieperioden. De fleste av Deltas medlemmer som har en tariffavtale har et feriepengegrunnlag på 12 prosent. Dette regnes ut fra din inntekt året i forveien. Alle ansatte må ta ut ferie.

8

OPPSIGELSE Arbeidsgiver kan ikke si deg opp uten saklig grunn. En oppsigelse skal være skriftlig, uansett om det er arbeidsgiver eller du som avslutter arbeidsforholdet. Oppsigelsestiden skal stå i din arbeidsavtale. Blir du sagt opp, kan du som Delta-medlem få hjelp av den tillitsvalgte på arbeidsplassen din til å vurdere oppsigelsen.

7

TIPS | DELTA

PAUSER Du har rett på pause hvis du jobber mer enn 5,5 time om dagen.

Pausen skal være på minimum 30 minutter dersom du har en åtte timers arbeidsdag. Hvis du ikke kan forlate arbeidsplassen eller du har tilgang på et pauserom, skal pausen være betalt.

9. Sykdom med egenmelding Du kan bare bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Egenmelding kan brukes for opptil tre dager i strekk. Er du borte i mer enn dette kan arbeidsgiveren kreve en sykemelding.

10. Pensjon

ARTIKKELFORFATTERNE: ➔ Johanne Dirdal (22) studerer PR og samfunnspåvirkning ved Høyskolen Kristiania. ➔ Aniqa Khan (32) er rådgiver i Delta Direkte.

Selv om det mest sannsynlig er lenge til du skal gå av med pensjon, kan det være lurt å begynne å spare i dag. Hvilken jobb du velger, hvor lenge du blir i jobben og hvilken stillingsstørrelse du jobber i kan være avgjørende for om du får være med i pensjonsordningen på arbeidsplassen din. Velger du å ta høyere utdanning i stedet for å jobbe, eller om du kanskje har lyst til å ta deg et friår, påvirker dette hva du en dag vil få i pensjon.

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 15

Ønsker flere vernepleiere i skolen Vernepleiere har kompetanse som kommer både elever, lærere og andre yrkesgrupper i skolen til gode. Vernepleierne Jørgen Paulsen og Else Sjøblom Roppestad trives godt i skolen.

TEKST OG FOTO: GUNHILD LERVÅG

16 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

VERNEPLEIERE | DELTA

B

UNDERVISNING:

Vernepleier Jørgen Paulsen og eleven Martinius på Brattås skole i Færder kommune.

rattås skole i Færder kommune er en av skolene som har ansatt vernepleiere. Barneskolen har en egen forsterket avdeling for elever med behov for et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud. Denne avdelingen kalles «Gruppe 10». Her jobber både spesialpedagoger, vernepleiere, barnevernspedagog, lærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Else Sjøblom Roppestad jobber bare i «gruppe 10», mens Jørgen Paulsen også jobber på SFO og har hatt ansvar for uteskolen for elever som trenger en alternativ hverdag.

– Vernepleiere kan mye om atferd og atferdsvansker. Vi er trent i å analysere atferd og se hva som påvirker atferd. Vi kan veilede og støtte lærere og er gode til å samarbeide med ulike yrkesgrupper og instanser, sier Jørgen.

Å lære elever måter å uttrykke seg på, er en viktig del av jobben i avdelingen. De jobber mye med å trene både verbalspråk og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Eksempler på ASK er tegn til tale, ulike kommunikasjonsbøker, tematavler og tekniske hjelpemidler som nettbrett.

– Å forebygge makt og tvang er viktig. Derfor er det viktig å lære å uttrykke seg, forklarer Else.

Hun forteller også at vernepleiere er opptatt av hjelpeavhengighet. Det barnet trenger hjelp til, skal det få hjelp til, men det det kan greie selv, skal det klare selv.

– Vernepleiere er opptatt av å trene på dagliglivets ferdigheter og er gode til å se hva barn trenger for å klare seg mest mulig selvstendig. Påvirkning på eget liv er viktig, sier Jørgen.

LÆRER Å UTTRYKKE SEG

BRUKER FAGET MYE

Vernepleierne setter opp mål som er oppnåelige og tilpasset det enkelte barnet. Det kan være mål som å klare å spise med skje, sette sammen ord til setninger eller å imitere andre i lek.

– Ønsket om elevmedvirkning og livskvalitet styrer hvordan jeg tenker og hvordan jeg gjør jobben min. Alle har behov for å medvirke i eget liv og for å uttrykke seg. Det kan for eksempel være å klare å be om drikke eller en leke, sier Else.

De opplever at de virkelig får brukt faget og utdannelsen i skolen.

– Det er spennende å jobbe i skolen fordi man må tenke kreativt både i forhold til hvordan det enkelte barnet lærer best og hva slags metode man skal benytte i opplæringen. Veldig ofte må man lage alt opplæringsmateriell selv, fordi vanlige lærebøker ikke kan brukes, sier Else.

– Den er fint å få følge utviklingen og se de små forskjelleDU SOM JOBBER MED BARN DELTA 17

ET GODT TEAM: – Ønsket

om elevmedvirkning og livskvalitet styrer hvordan jeg tenker og hvordan jeg gjør jobben min, sier Else Sjøblom Roppestad.

ne, nye ord og lyder som kommer. Det gir meg mye glede, sier Jørgen.

LIKER Å VEILEDE

SPRÅKTRENING:

Det trenes både på verbalspråk og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Eksempler på ASK er tegn til tale, bøker, tematavler og tekniske hjelpemidler som nettbrett.

18 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

For å bli ansatt i en undervisningsstilling i skolen, må du ha lærerutdanning. Vernepleiere har i utgangspunktet ikke pedagogisk ansvar. Både Else og Jørgen mener at vernepleiere burde fått det.

– En vernepleier er bedre utrustet til å gjøre denne jobben enn en allmennlærer, mener Jørgen.

Han ser at vernepleiere lett blir brukt som assistenter i sko-

len. De får da andre oppgaver og mindre mulighet til å bidra med sin spesialkompetanse.

Han ønsker at skolene bruker vernepleierne mer som en forlenget arm av pedagogisk-psykologisk tjeneste og som en friere ressurs.

I avdelingen hvor Jørgen og Else jobber, har hver elev et team på tre-fire rundt seg. Pedagogene har det pedagogiske ansvaret og leder teamet. Selv om Else er vernepleier, har hun fått tillatelse til å ha det pedagogiske ansvaret for én elev dette skoleåret. Det trives hun godt med.

VERNEPLEIERE | DELTA

SAMARBEID: På den

forsterkede avdelingen jobber både spesialpedagoger, vernepleiere, barnevernspedagog, lærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter.

– Jeg trives godt med å veilede de andre i teamet. Vi vernepleiere er vant til tenke tverrfaglig og å samarbeide, sier hun.

FLERE JOBBER I SKOLEN

Stadig flere skoler ansetter vernepleiere. Her jobber de med elever med ulike funksjonsvariasjoner, men det er også blitt mer vanlig å ansette vernepleiere som miljøarbeidere.

Vernepleierforbundet i Delta jobber for at skolesektoren skal få øynene opp for vernepleiernes spesialkompetanse.

– Det er på tide å anerkjenne vernepleieres innsats i skolen.

Alle yrkesgrupper og profesjoner må jobbe sammen. Fagene og profesjonene må utfylle hverandre, sier leder Bjørn Harald Iversen i Vernepleierforbundet i Delta.

Vernepleierforbundet mener at det må bli lovlig for vernepleiere å undervise.

– Når mange skoler fore-

trekker vernepleiere til spesialundervisning, bør loven endres slik at dette blir lovlig.

Vernepleiere har nødvendig kunnskap som kan fremme god læring. Samtidig tilfører vernepleiere skolen kompetanse som mange lærere ikke har, sier Iversen.

Bjørn Harald Iversen, leder i Vernepleierforbundet i Delta.

VERNEPLEIERE •H ar en treårig utdanning (bachelor) fra høyskole eller universitet.

•U tdannet for å gi tjenester til personer med ulike funksjonsvariasjoner. De skal bidra til daglig omsorg med sikte på selvbestemmelse og brukermedvirkning for den enkelte.

•U tdanningen har fire hovedemner: → Helsefaglige emner → Miljøarbeid og habilitering og rehabilitering → Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner → Psykologiske og pedagogiske emner •V ernepleiere arbeider hovedsakelig innenfor helse- og sosialsektoren. Det kan være i kommunale hjemmetjenester, dagtilbud eller i spesialisthelsetjenesten.

De kan jobbe innen rusomsorg, psykisk helsearbeid, eldreomsorg, i skole og barnehage eller i NAV. Noen arbeider også i privat sektor.

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 19

DELTA | INNSIKT

20 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

TORE TAR VAKTA | DELTA

Tore Petterson har de siste årene reist landet rundt sammen med Delta og holdt foredrag om mobbing. Nå prøver han seg også selv i ulike yrker oghar fått erfare hvordan det er å jobbe i barnehage.

«Viktig og tøff jobb» – Å jobbe i barnehage er heftig og slitsomt, men du opplever så mye kjærlighet. Det verdt å stå opp om morgenen for denne jobben!

T

TEKST: GUNHILD LERVÅG

ore Pettersen, kjent fra TV-programmene «Skal vi danse», «Sofa» og «Kjendisfarmen», har de siste årene reist landet rundt sammen med Delta og holdt foredrag om mobbing og det å være annerledes, for medlemmer som jobber med barn. Nå prøver han seg også selv i ulike yrker og har fått erfare hvordan det er å jobbe i barnehage. Både barn og ansatte i Minde barnehage i Bergen tok imot Tore med åpne armer.

– Det var veldig gøy. På forhånd hadde jeg et bilde av at dette var en slitsom jobb, men det var så givende. Det er så mye kjærlighet i barnehagen. Tenk å få være med på å forme

et menneskes liv. De barnehageansatte har en så viktig jobb, sier Tore Petterson.

Han var ikke mange timer på jobb i barnehagen før han skjønte hvor viktig det er at det er nok folk på jobb.

– Når et barn gråter eller trenger oppmerksomhet fra en voksen, blir jo en voksen opptatt med dette barnet. Hva med de andre da? Og hva med de stille barna, de som ikke krever så mye?

Han er imponert over hvor gode de ansatte i barnehagen var til å se hvert enkelt barn.

– Det er viktig å ha nok ressurser slik at hvert enkelt barn blir sett.

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 21

Rettigheter når du vil ta mer utdanning Er du i jobb og vil ta mer utdanning? Her er oversikt over dine rettigheter og tips til hvordan du kan få til gode avtaler på jobben din.

TEKST: PER CHRISTIAN LARSEN OG GUNHILD LERVÅG

4 SPØRSMÅL

det er lurt å stille arbeidsgiveren før du velger utdanning 1. Hvilken kompetanse er det bruk for på min arbeidsplass?

2. Hvilke muligheter kan jeg på arbeidsplassen med den aktuelle utdanningen?

3. Hvordan kan vi samarbeide for å gjøre plass til studier i min arbeidshverdag?

4. Får jeg betalt permisjon for undervisningsdager og eksamener?

22 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

Har du rett til permisjon for å studere?

JA , HVIS • du har vært i arbeidslivet i minst tre år.

•d u har vært ansatt i minst to år hos den arbeidsgiveren du søker permisjon fra.

•u tdanningen er relatert til et yrke. Den trenger ikke å henge sammen med det yrket du har nå.

Du har rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år. Du kan nektes permisjon hvis det fører til store problemer når driften og personellbehovet skal planlegges.

Hvis du vil ta permisjon, må du varsle skriftlig om det så tidlig som mulig. Du må opplyse om det faglige innholdet, lengden og hvor du skal ta utdannelsen.

VIDEREUTDANNING | DELTA

Er det vanlig å få permisjon med lønn?

HVILKEN T YPE UTDANNING KAN DU TA? Arbeidsmiljøloven gir rett til ulønnet permisjon for omtrent alle utdanningstyper som er relevant for et yrke.

Hobbypregede kurs gir ikke rett til permisjon. Utdanningen må være en del av et organisert opplegg – selvstudier er ikke det.

Tariffavtalen din kan også ha bestemmelser om permisjon.

BØR JEG SNAKKE MED SJEFEN FØR JEG VELGER UTDANNING? Ja, du bør rådføre deg med arbeidsgiver, enten din nærmeste sjef og/eller den som har ansvar for videreutdanning. Da er det enklere å få avansement og økt lønn etterpå.

Hva kan jeg forvente av tilrettelegging på jobb?

Hvis arbeidsgiver støtter deg i valget, er det rimelig at arbeidsgiver bidrar til å finne gode løsninger tilpasset din situasjon.

Loven gir ikke ansatte rett til lønn eller annen form for økonomisk støtte fra arbeidsgiver ved utdanningspermisjon. Noen tariffavtaler har bestemmelser som sier at du kan få hel eller delvis lønnet utdanningspermisjon. Du bør også undersøke lokale avtaler, reglement eller retningslinjer. Selv om du ikke har krav på det, kan du be om å få fri med lønn for å delta på kurssamlinger.

Arbeidsgivere som velger å finansiere utdanningspermisjonen, inngår ofte avtale med arbeidstaker om bindingstid etter permisjonen.

KAN JEG FÅ STIPEND FRA DELTA? Ja, når du har vært betalende medlem i Delta i seks måneder, kan du søke om stipend til yrkesrettet kompetanseutvikling. Du finner mer info på delta.no/stipend. Du kan også søke Lånekassen om stipend eller lån.

SELV OM DU IKKE HAR KRAV PÅ DET, KAN DU BE OM Å FÅ FRI MED LØNN FOR Å DELTA PÅ KURSSAMLINGER. DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 23

TOK VIDEREUTDANNING: FÅR JEG MER LØNN? I offentlig sektor og på mange private arbeidsplasser, er det ofte sammenheng mellom utdanning og lønn.

De vanligste måtene å dele utdanning og lønn inn på er: • Stillinger uten krav til utdanning (ufaglært) • Stillinger med utdanning fra videregående skole eller lignende (for eksempel fagarbeider) • Stillinger med krav til fagbrev og ettårig relevant fagskole • Stillinger med utdanning fra høyskole (for eksempel førskolelærer, vernepleier, audiograf) • Stillinger med mastergrad og annen lengre utdanning • Det er rimelig å forvente økt lønn dersom utdanningen gir kompetanse som arbeidsplassen etterspør.

Husk at selv om du ikke har krav på mer lønn, kan du likevel få mer i lønn!

Ifølge enkelte tariffavtaler kan partene lokalt endre lønnen din etter gjennomført relevant utdanning. De kan også gjennomføre forhandlinger når arbeidsoppgaver og ansvar er endret som følge av videreutdanning.

HAR DU ANDRE SPØRSMÅL?

Snakk med din tillitsvalgt eller kontakt Delta Direkte. Delta Direkte svarer på dine spørsmål mandag-fredag kl. 08-20.

Telefon: 02125, e-post: direkte@delta.no eller chat på delta.no.

24 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

– Jeg har

kompeta

S

ilje Karin Bjørkmann brenner for de barna som trenger det lille ekstra i barnehagen. Videreutdanningen på fagskole gjør det lettere å kjempe for dem i hverdagen.

For to år siden kom Silje Karin over en oppfordring fra Delta Oppvekst på Facebook om å søke på gratisplass på fagskoleutdanningen «Barn med særskilte behov». Hun jobbet som barne- og ungdomsarbeider i en barnehage i Øygarden kommune og jobben hennes gikk ut på å følge opp ett enkelt barn med særskilte behov.

VIDEREUTDANNING | DELTA

absolutt hevet

nsen min

TØFT, MEN VERDT DET:

Silje hadde ikke fri fra jobb for å studere, og brukte kvelder og helger på å komme i mål.

– Det ga meg mulighet til å stå litt sterkere i arbeidslivet, til å fighte for disse barna i hverdagen og hjelpe dem på veien, sier hun.

At studieplassen var gratis, var avgjørende for at hun gikk i gang med videreutdanning. Med full jobb i barnehage, tre barn hjemme og ulike verv, hadde hun allerede mye å holde på med.

– Det var tøft, men så verdt det! Jeg er mye mer bevisst i faget mitt nå og har absolutt hevet kompetansen min, sier hun.

Silje jobber fortsatt med enkeltbarn i samme barnehage og opplever at det er stor

interesse og vilje til å bruke kompetansen hennes. Etter fullført utdanning har hun også fått høyere lønn.

«Barn med særskilte behov» er en fagskoleutdanning som tilbys av Fagskolen Kristiania i samarbeid med Delta Oppvekst. Den er en av tre fagskoleutdanninger som er spesielt rettet mot medlemmene i Delta Oppvekst.

Fagskolen Kristiania tilbyr videreutdanning på fagskolenivå for fagarbeidere og assistenter i barnehagene. Utdanningene er nett- og samlingsbasert og tas ved siden av jobb over to år på deltid.

Silje hadde ikke fri fra jobb for å studere, og brukte kvelder og helger å komme i mål.

Arbeidsgiveren støttet henne og ga henne fri til eksamen, veiledning, samtaler og praksis i egen avdeling.

Fagskolestudier Fagskolen Kristiania og Delta Oppvekst samarbeider om tre fagskolestudier på nett: •A rbeid med de yngste barna (0-3 år) i barnehagen •A rbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen • Barn med særskilte behov Studiene er nettbaserte, går over to år og gir 60 studiepoeng.

Studiene gir en praktisk og yrkesrettet fagskoleutdanning på deltid. Selv om studiene er nettbaserte, blir studentene en del av et klassemiljø og får tett oppfølging av lærerne.

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 25

Faglig utvikling og felleskap er viktig i din arbeidshverdag og for dine muligheter i yrkeslivet. Delta organiserer ansatte i mange fagområder og yrkesgrupper.

Hvilken yrkes- eller medlemsorganisasjon passer for deg?

Administrasjon og ledelse i Delta Aktivitørforbundet Ambulanseforbundet Audiografforbundet Brannforbundet i Delta Delta Energi Delta Hav Delta i Trygg Trafikk Delta Jernbane Delta Landsbruksdirektoratet Delta Luftfart

Gå inn på delta.no/yrke og finn din yrkesgruppe eller ditt arbeidsfelt, og se hva vi kan tilby for deg.

Delta Norec Delta Norges Blindeforbund Delta Oppvekst Delta Samfunnssikkerhet Delta Statens Havarikommisjon for transport Delta Vinmonopolet Fotterapeutforbundet Helsefagarbeidere i Delta Helsesekretærforbundet i Delta 26 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

For deg som jobber med barn

IT forbundet i Delta Kirkeansatte Kost- og ernæringsforbundet Lærernes Yrkesforbund Lærernes Yrkesforbund Lærernes Yrkesforbund Miljø og utvikling i Delta Norsk Ernæringsfaglig Forening Norsk Tannpleierforening

DELTA OPPVEKST er en yrkesorganisasjon for deg som arbeider med fødende, barn og unge.

• Delta Oppvekst tilbyr medlemskap for ansatte innen oppvekst uavhengig av utdanningsnivå. Elever, studenter og lærlinger er også velkommen.

• Vi arbeider for å bedre grunnutdanning, etter- og videreutdanning, fagskoleutdanning, lønn og arbeidsvilkår for ansatte innen oppvekst, og for å sikre rekrutteringen til yrket også i fremtiden.

• Vi påvirker politiske organer.

Delta Oppvekst svarer på høringer i fagrelaterte spørsmål fra myndighetene.

• Vi har faglig oppdatering i form av lokale kurs, nyhetsbrev og temahefter.

• Vi har egen nett- og Facebook-side for våre medlemmer.

Norsk toglederforening Norske Medisinfaglige Teknikere NRKs Tverrfaglige forening Portørene Redningstjenestens Personalforening Service & Drift

Delta har flere yrkesorganisasjoner for medlemmer som jobber med barn.

Se delta.no/yrke for å finne yrkesorganisasjonen som passer for deg eller be Delta Direkte hjelpe deg.

Signal- og Teleteknikernes Forening Utenriksdepartementets lokalt ansattes forening (UDLAF) Utrykningsfartøyenes Forening Vernepleierforbundet DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 27

MEDLEMSFOR Dette får du som medlem i Delta Som Delta-medlem står du aldri alene. Vi organiserer ansatte i offentlig tjenesteyting på tvers av yrker, bransjer og arbeidsplasser.

ode Ekstra gDeltatilbud til mer medlem

år under 30

FORSIKRING: 30 % rabatt

på YS Innbo - en av markedets beste innboforsikringer Forsikringen dekker blant annet: ➔ bytte av knust skjerm mot en egenandel på kun 500 kroner ➔ tyveri av låst sykkel med inntil 30 000 kroner ➔ uhellskader på sykkel og sportsutstyr opptil 30 000 kroner For å være forsikret for inntil 500 000 kroner, betaler du bare inntil 54 kroner per måned, avhengig av hvor i landet du bor.

Sjekk medlemstilbudet ditt på gjensidige.no/YS

28 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

32 % rabatt

på bilforsikring med rask bonusopptjening.

Gjensidiges bilforsikring Bil Kasko er markedets mest kjøpte. Kanskje fordi den gir deg en av markedets beste ordninger for leiebil, har åtte års reparasjonsgaranti og gir deg veihjelp når du trenger det?

Sjekk medlemstilbudet ditt på gjensidige.no/YS

DELER

FOR DEG | DELTA

Vil du bli medlem i Delta? Ta kontakt med Delta Direkte for rådgivning og service. Vi har åpent mandag–fredag kl. 08–20. Delta Direkte er et tilbud til deg som er medlem eller tillitsvalgt i Delta. Våre rådgivere hjelper deg med arbeids- og yrkesrelaterte spørsmål alle hverdager.

Vi svarer på spørsmål om:

BANK:

Flytt boliglånet til banken med YS-rente og spar penger!

Som Delta-medlem kan du spare flere tusen kroner i året ved å bruke medlemsfordelen din hos Gjensidige Bank. Får du senket renten med 0,5 prosentpoeng ved å flytte boliglånet, sparer du 15.000 kroner for et lån på 3 millioner.

Les mer på gjensidigebank.no eller send SMS med kodeord YSBANK til 2262 for å sjekke hvor mye du kan spare.

Priseksempel Boliglån inntil 50 % av verdigrunnlag, nom. rente 2,59 %, eff. rente 2,67 %, 2 mill., o/25 år, totalt: 2 733 976,-. Gjelder for medlemmer som bruker banken aktivt. Prisen er pr. 18.10.19 for nye lån og kan bli endret.

• L ønn, arbeidstid, ferie, permisjonsrettigheter, ansettelse, oppsigelse og lignende.

•Y rkesvalg, studier, jobbutvikling, karriere, etter- og videreutdanning.

•M edlemskap, medlemsfordeler og medlemsoppfølging.

Kontakt oss via telefon: 02125 eller 987 02 125, e-post: direkte@delta.no

DU KAN OGSÅ SNAKKE MED OSS PÅ VÅR CHAT! DU FINNER DEN PÅ DELTA.NO Rabattavtaler Som medlem i Delta og YS har du tilgang på mange rabattavtaler og det er mye penger å spare! Faktisk så mye at du kan spare inn hele medlemskontingenten og mer til.

DU FÅR RABATTER PÅ: • Forsikringer og banktjenester hos Gjensidige •H otellovernatting hos Thon Hotel, Nordic Choice Hotels og Scandic • Billeie hos Avis • Vask og drivstoff hos Esso • Strøm hos Gudbrandsdal Energi • Båtreiser hos Color Line og DFDS • Gode priser hos nettbutikken milrab.no •R abatterte kinopriser gjennom Kinoklubb Norge • Alle forestillinger hos Riksteatret •R edusert pris på advokathjelp til private problemer

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 29

Som Delta-medlem står du aldri alene Over 83.000 medlemmer kan ikke ta feil! Med medlemskap i vår fagforening står du sterkere på arbeidsplassen og får større muligheter til påvirkning.

30 DELTA DU SOM JOBBER MED BARN

V

åre medlemmer jobber i offentlig tjenesteyting og har mange ulike yrker.

Sammen skaper vi velferden i Norge.

Når vi står sammen er det lettere å få til endringer. Vi arbeider selvsagt også for at du som enkeltmedlem får personlig oppfølging ved behov.

Fordi vi er partipolitisk uavhengig og uten bindinger, kan vi snu oss raskt. Vi samarbeider med dem som kan styrke medlemmenes interesser.

FOR DEG | DELTA

SOM MEDLEM FÅR DU

Trygghet

Delta jobber for at arbeidshverdagen din skal bli bedre, at du skal føle deg trygg og ha et godt arbeidsmiljø. Mange tar godene vi har i dag som en selvfølge. For Delta er det viktig at også dine barn og barnebarn er sikret gode rettigheter og trygghet i arbeidslivet.

HJELP NÅR DU TRENGER DET Delta tilbyr gratis rådgivning til deg og alle andre medlemmer mandag til fredag 08–20. Ring 02125, chat via delta.no eller send e-post til direkte@delta.no, og du får svar fra en av våre rådgivere.

Ingen andre fagforeninger har det samme tilbudet!

I tillegg har vi 2.500 tillitsvalgte som kjenner din arbeidsplass og som taler din sak.

Faglig utvikling Våre yrkesorganisasjoner jobber for dine yrkesfaglige interesser og gir deg muligheter til faglig utvikling og fellesskap.

Vi jobber for at: • Kompetansen din skal bli verdsatt • Du skal ha mulighet til å lære hele livet • Du skal få økt lønn etter videreutdanning • Kvaliteten på tjenestene skal bli best mulig

LØNNSUT VIKLING Delta jobber for at du skal ha: • Gode lønns- og arbeidsvilkår • En rettferdig inntektsutvikling • Rettigheter til overtidsbetaling • Rett til ferie, sykelønn, permisjoner og god pensjon • Forsvarlige arbeidstidsordninger

Medlemsfordeler og rabatter Som medlem i Delta og YS er det mye penger å spare! Faktisk så mye at du kan spare inn det medlemskapet koster og mer til.

De to første månedene er gratis. Slik blir det enklere for deg å prøve ut Deltas medlemstilbud.

DU SOM JOBBER MED BARN DELTA 31

Som Delta-medlem står du aldri alene!

Over 83.000 medlemmer tar ikke feil. Med medlemskap i Delta står du sterkere på arbeidsplassen og får større muligheter til påvirkning. Bli med da vel!

Du er velkommen til å prøve oss gratis i to måneder.

Se hva du får som medlem og meld deg inn på delta.no