7 minute read
Karoline har ordet
Idrett møter Delta
Hei! Jeg heter Karoline Dyhre Breivang, 44 år og jobber som HR-rådgiver i Delta. Her har jeg jobbet siden juni 2022, og jeg trives veldig bra.
TEKST: KAROLINE DYHRE BREIVANG
I Delta har rekrutteringer vært det jeg har jobbet mest med. Det er trivelig å bli kjent med kandidatene på vei inn og ut av intervju. Jeg prøver å få de til å slappe av og å være seg selv. Vi vet jo alle at intervjuer kan være litt stressende og da tenker jeg at det er viktig å få kandidatene til å føle seg vel og at de bare skal være seg selv.
Når rekrutteringsprosessen er ferdig og vi skal få en ny kollega, synes jeg det er viktig at man føler seg velkommen fra dag en. Da skal adgangskort, PC og kontorplass blant annet være gjort klart, slik at man får følelsen av at “her har de ventet på meg og her føler jeg meg som hjemme”. Jeg velger å sammenligne det med å få en «ny på laget». Det er jo superviktig at den nye spilleren blir inkludert i spillsystemer og blir kjent med kulturen i laget. På den måten kan man så raskt som mulig bidra med sine ferdigheter inn i laget slik at det når sine mål. Jeg tror veldig på at det å føle seg trygg, og ikke minst få tillit, bidrar til at man presterer bedre og raskere. Det gjelder nok både i sport, men også i yrkeslivet.
Jeg er tidligere håndballspiller og har gått en god skole både i Larvik, som var og er en av verdens beste klubber, og på landslaget under både Marit Breivik og Thorir Hergeirsson som landslagstrenere.
I lagidrett er jeg oppdratt til at laget vinner og laget taper og at man ikke er sterkere enn det svakeste ledd.
Det er noe i dette. Har du en spiller på laget som syter og klager, vil dette etter hvert ta mye energi fra de andre på laget. Da kan man miste fokus på det en skal, og etter hvert ikke får nok energi til det man skal prestere.
Det at vi er forskjellig er en styrke I håndballen blir man godt kjent og man vet veldig godt hva ens styrker, og svakheter er. Det gjør at man kan coache medspillerne til å huske å bruke sine styrker fordi det vil gagne laget. Dette er – synes jeg – vanskeligere på et kontor der det ikke er like lett å vite hva den enkelte er god til og mindre god til. Derfor vil jeg påstå at man kan bli mye bedre til dette på «vanlige» arbeidsplasser! Da kan man rose hverandre, feire når man har gjort det bra samt at man lettere kan be om hjelp fra riktig person.
Det jeg har lært mest er kanskje det med å respektere at vi er forskjellige, men at når man har et felles mål så kan man lettere legge forskjellighetene til side og samarbeide.
Det er mye som er overførbart fra idretten. Det jeg har lært mest er kanskje det med å respektere at vi er forskjellige, men at når man har et felles mål så kan man lettere legge forskjellighetene til side og samarbeide. I tillegg så trenger vi jo forskjellige typer i et lag og på en arbeidsplass for at vi sammen skal få det beste ut av hverandre og at et team skal fungere. Man vinner jo ikke mesterskap med bare «kantspillertyper».
For min del har jeg klart å legge forskjellighetene til side fordi vi er nødt til å samarbeide på en god måte for at vi skal nå det målet vi har satt oss sammen. I håndballen har Marit Breivik og Thorir Hergeirsson alltid sagt at man ikke fortjener å tilhøre et bedre lag enn man er villig til å bidra til selv. Det gjelder også i arbeidslivet. Man tilbringer mye tid på jobb og da tenker jeg at det er viktig at vi sammen ønsker hverandre vel og sørger for trivsel. I mine øyne vil man da prestere bedre!
Jeg har jobbet mest i et lag og der står fellesskapet sterkt. Det kan derfor være lurt med rolleavklaringer og at man er trygg på sin rolle. En periode spilte jeg bare forsvar, selv om jeg også var mer enn god nok i angrep, men for lagets del var det best at jeg byttet mellom forsvar og angrep.
Snakk sammen
I tillegg er det også viktig med dialog med trener. Dersom man er misfornøyd med spilletiden, kan det være lurt å høre med treneren hva man bør eller må gjøre for å få mere spilletid. Det er også lurt at treneren blir kjent med spillerne han/ hun skal lede. Noen må ha kjeft får å prestere, andre trenger konstruktiv kritikk eller bare bli fortalt hva man skal gjøre i stedet for. Det samme gjelder jo med en leder. Det at man har jevnlig dialog gjør at det er enklere å ta opp vanskelige saker.
I tillegg har jeg spilt med en hel haug med fantastiske jenter og vinnermentaliteter. Det gjør at jeg er vant til at det stilles krav til de rundt meg, ikke minst meg selv, og at i kampens hete kan det gå en kule varmt. Men fordi man kjenner hverandre godt og ønsker å nå det samme målet, så klarer man å håndtere det. For noen koker det litt mer når de blir stresset og står foran viktige kamper. Da er det viktig at man håndterer det på en god måte slik at man kan «skru det av». En blir god til å ikke bruke energi på det man ikke får gjort noe med.
Vær et dra-menneske!
Jeg har dessverre hatt en del skader opp gjennom idrettskarrieren min. Da har jeg satt pris på små oppmerksomheter fra lagvenninnene mine som for eksempel blomster eller at man har hjulpet til med handling. Skader i idrett, er nok på lik linje som at kollegaer kan bli sykemeldte,
Da gjelder det å ta vare på de som er «utilgjengelige», samtidig som det er superviktig å ha fokus på dem man har til «rådighet».
en del av hverdagen. Da gjelder det å ta vare på de som er «utilgjengelige», samtidig som det er superviktig å ha fokus på dem man har til «rådighet».
Jeg har spilt mesterskap hvor gode medspillere, som jeg gjerne skulle hatt med, har vært skadet. Fokuset mitt da har vært å få det beste ut av de som er der og er skadefrie. Så handler det om å vite hvordan inkludere ønskene til den som er sykmeldt eller skadet. Det var brutalt i starten å komme på trening når man visste det kom til å være måneder før man kunne spille igjen. Da var det fint å kunne ta litt avstand. Andre likte å komme på trening for å bare kaste eller være spillepunkt i øvelser for å føle at man er litt med. Det kan jo gjelde den som er sykemeldt også. Er det noe det går an å inkludere den sykemeldte i som ikke tar for mye energi? Jeg tenker en god ting er å snakke sammen om forventninger og ønsker slik at man ikke faller i antagelser.
På min første landslagssamling da jeg var 15 år fikk vi noen regler. Der stod det: «Vær et dra-menneske og ikke et henge-menneske». Det har jeg prøvd å ta med meg i livet. Det er gøyere å være sammen med folk som er positive og prøver å gjøre det beste ut av de fleste situasjoner. Jeg heier alltid på mennesker som engasjerer seg og synes det er helt topp at dere ønsker å være med å påvirke og kunne utgjøre en forskjell for både dere selv og andre.
Tips fra Karoline:
Vær litt nysgjerrig på kollegaene dine. Vet du at noen har vært på fjellet i helgen, spør på mandag hvordan helgen var. Når noen har bursdag kan man jo velge om den som har bursdag skal ha med kake selv, eller om man går på rundgang og kollegaene baker.
Beste hilsener fra Karoline Dyhre Breivang
