Vi og barna 2/2015

NR. 2 2015

VI OG BARNA

FAGBLAD FOR YRKESORGANISASJONEN NULL TIL ATTEN

Newborn Behavioral Observation (NBO): «Se barnet snakker til deg» Side 4

Øvre Slettheia barnehage: 117 barn – 25 ansatte – 29 språk Side 10

Klassetur – læring på mange plan Side 14

Fagtema: Rubinstein-Taybi syndrom Side 17

NULL TIL ATTEN-LEDEREN

Jill Hellem Foto: Merete Vonen

Kosthold i barnehagen I Helsedirektoratets rapport fra 2011 «Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen» ble det slått fast at det ble servert sunnere måltider da enn i 2005.

Målet var å få mer kunnskap om det daglige mat- og måltidstilbudet i landets barnehager og hva som blir servert ved markeringer og feiringer.

Kartleggingen viste at det daglige tilbudet av mat og måltider på mange måter var innenfor myndighetenes anbefalinger.

I 2005 ble det gjennomført en lignende undersøkelse. Resultatene viste at det var for lite tilbud av grønnsaker og grove brødvarer i barnehagene. Samtidig var bruken av helmelk og tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved feiringer og markeringer for høyt. 2011-undersøkelsen viste en klar forbedring innenfor alle disse områdene.

Selv om tilbudet av friske grønnsaker har blitt bedre enn i 2005, anses

grønnsakstilbudet fortsatt som den største utfordringen for å heve kvaliteten på mattilbudet i barnehagene ytterligere. Forskning viser at matvaner ofte dannes tidlig. Derfor kan det være avgjørende at vi får mer grønnsaker inn i barnas kosthold mens de er små.

Barnehagen utgjør en unik læringsarena utenfor hjemmet og har dermed en viktig helsefremmende og forebyggende funksjon. «Et sunt mattilbud i barnehagen kan være spesielt viktig for dem som kommer fra hjem hvor bevisstheten rundt kosthold og levevaner er lav» heter det i rapporten som kom fra helsedirektoratet i 2012.

Grunnen til at jeg nevner denne nå, er at jeg i skrivende stund forbereder meg til en reise til Malawi, et av Afrikas fattigste land. Null til attens solidari-

www.delta.no

2 VI OG BARNA 2 • 2015

tetsprosjekt skal nå bygge en barnehage i Mbidzi landsby i Dedza-distriktet.

I 2013 var planen å bygge en barnehage og sette sammen et utdanningsprogram for dem som skulle ta seg av barna. Vi så imidlertid raskt at det var flere utfordringer vi måtte ta stilling til. Hvordan skulle vi få et samfunn til å fungere slik at barna var i barnehagen om dagen og foreldrene/de foresatte kunne arbeide?

Vår første utfordring var å få til å gi barna et måltid i løpet av barnehagedagen. I Malawi er et av hovedproblemene feilernæring hos barn. Feilernæring fører til høy barnedødelighet, men også til hemmet vekst. Hemmet vekst fører til sen utvikling og lærevansker. For at barnehagen skal fungere, må det derfor også bygges et kjøkken. Der skal det lages mat og serveres til barna. For at kjøkkenet skal kunne tilby et mer allsidig kosthold, må det borres etter vann slik at vi får en brønn på plass. Når vannet er tilgjengelig, og jordsmonnet har blitt fruktbart, kan det såes og dyrkes frem ulike grønnsaker og frukt.

På denne måten vil vi sysselsette lokalbefolkningen i dyrking, drift og vedlikehold av både matproduksjonen og barnehagen.

I vår inviterte Null til atten Kost- og ernæringsforbundet og Service & Drift, som er to andre yrkesorganisasjoner i Delta, inn i prosjektet. Sammen har vi utviklet et mer helhetlig prosjekt. På den forestående reisen deltar derfor leder for Service & Drift, Rune Berg, sammen med undertegnede. Intensjonen er å sette i gang byggeprosjektet og ferdigstille det i løpet av 2016.

INNHOLD

4 Sykehussidene Newborn Behavioral Observation (NBO) – «Se barnet snakket til deg» ..........................4 – Hvorfor tett observasjon av spedbarn? ...6 Nyfødt-intensiv, ambulerende sykepleietjeneste (NAST).....................................................7 Barnehagesidene – En spesialpedagogisk skattekiste..............9 Øvre Slettheia Barnehage: 117 barn – 25 ansatte – 29 språk................................... 10 Gratis kjernetid i barnehagen – Vil gi barn en god start i livet...................... 12 Trygghetssirkelen.............................................. 12 – Se barnet innenfra og seg selv utenfra . 13 Null til atten ønsker din mening ................... 13

20 Skolesidene Klassetur – læring på mange plan ............... 14 Klassetur for 4C ved Høyenhall skole i Oslo til Grønlihytta ......................................... 15 Tips for gode naturopplevelser.................... 16 Fagtema Rubinstein-Taybi syndrom ............................ 17 Søvn og psykisk helse hos barn henger sammen . ................................................ 20 Null til atten på Arendalsuka for første gang .......................................................... 22 Krenkede barn kan bli friske voksne........... 23 1. juli ble arbeidsmiljøloven endret............. 24 Deltas rabattavtaler......................................... 26

17 Bokomtaler – Hvor gammel blir en bølge?......................... 27 – Koppen med skår i ......................................... 27 – Ungdom, vold og overgrep........................... 28 Forbundsoversikt .............................................. 30 Tips for gode naturopplevelser.................... 31 Innmeldingsblankett ........................................ 31 Grunnleggendekunnskap om, utvikling og oppdragelse i barnehage og skole (15 stp) . ............................................................... 32

Høsten er her!

Høsten er her! Ta barna med ut i naturen! Se hvordan den er i ferd med å gå i dvale!

Den oppviser et utrolig fargeshow før den går til ro for vinteren.

Null til atten og Vi og barna tar gjerne imot gode, søte, rare og morsomme historier og bilder fra alt dere opplever! Men husk: All publisering av bilder med identifiserbare barn må være godkjent av barnas foresatte!

Vi ønsker alle medlemmer og lesere en riktig fin høst!

Vi og barna utgis av Null til atten

ØMERKE ILJ T M

M

0672

Forsidefoto: Barnepleier ved Bærum sykehus; Kine Vazon med Jenny. Foto: Privat

Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps.

Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikkemedlemmer – elever gratis Opplag: 8.750 Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS, Oslo

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

er

kur

kA

S

Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr 5.000 Halv side 4 farger kr 5.000 Halv side sort/hvitt kr 2.500 Kvart side 4 farger kr 2.500 Kvart side sort/hvitt kr 1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248

2041

Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen Postadresse: Postboks 433, Sentrum, 5805 Bergen Tlf./faks: 932 44 248/85 02 85 39 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Internett: http://www.delta.no

Utgiver: Null til atten Postadr: Postboks 433 Sentrum, 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no

G r a fi s

VI OG BARNA 2 • 2015 3

SYKEHUSSIDENE

Newborn Behavioral Observation (NBO)

«Se barnet snakker til deg» NBO er en fleksibel metode for å observere spedbarn mellom null og tre måneder.

I tett samarbeid med foreldrene løftes spedbarnets unike responsmønster og sosiale natur frem. Hensikten er å øke foreldres sensitivitet overfor spedbarnets mange signaler og reformulere disse til et kommunikasjonsspråk; «Se barnet snakker til deg».

Vi ønsker å gi foreldre økt mestrings­ følelse og trygghet på at de kan lese og tolke sitt barns signaler. De fleste som arbeider med spedbarn og familier, vil kjenne igjen mye av innholdet i observasjonsmetoden fra sitt daglige arbeid.

Det som er nytt, er at NBO gir hjelp til å strukturere og systematisere observasjonene og at det legges stor vekt på å tilrettelegge slik at man styrker rela­sjonen mellom foreldre og barn. Gjennom denne ressursorienterte og relasjonsbaserte tilnærmingen bygger man en positiv allianse med foreldrene. Dette er særlig viktig i tilfeller der familien trenger oppfølging og hjelp over tid.

Hvem kan få opplæring?

Vi tilbyr primært opplæring til hele tjenestesteder og har maksimalt 25 deltakere pr. kurs. Vår erfaring er at det tar tre til seks måneder med forberedelser før opplæringen fordi vi først ønsker å ha et informasjonsmøte med ledelsen og en orientering til alle potensielle deltakere slik at de har en klar idé om hva NBO er og hva en opplæring innebærer av kursdeltakelse og øving på egen hånd.

Når sykehus er med, må de planlegge godt for å få inn vikarer på de fem opplærings- og veiledningsdagene i vår opplæringspakke. NBO-opplæringen egner seg best for fagpersoner som har god erfaring med å håndtere spedbarn og å veilede foreldre.

Har man ikke denne erfaringen med spedbarn, men allikevel jobber med målgruppen, må man sørge for å jobbe opp denne erfaringen raskt. Man kan

4 VI OG BARNA 2 • 2015

Artikkelforfatterne: Nasjonal koordinator for NBO Norge, NBO-trener og helsesøster; Unni Tranaas Vannebo og forskningsleder ved nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse og nasjonalt fagansvarlig for NBO-opplæringen i Norge; Kari Slinning Foto: Privat

for eksempel sørge for å få en avtale med barselavdelingen på nærmeste sykehus og øve seg på fullbårne, friske barn. En annen mulighet er å samarbeide med lokal helsestasjon for å rekruttere familier der. Også enkeltpersoner kan delta i opplæring om det er ledige plasser.

Organisering av NBO-opplæring i Norge NBO er utviklet av en tverrfaglig gruppe forskere og klinikere tilknyttet Brazelton Institute i Boston i USA. Rettigheter vedrørende bruk av undervisningsopplegget og sertifisering av NBO-observatører er innkjøpt til Norge av Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse som er organisert under Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Helseregion Øst og Sør.

Denne satsningen ledes av forsk­ ningsleder dr. psychol Kari Slinning i nært samarbeid med nettverkets leder Marit Bergum Hansen.

Pr. august 2015 består opplæringsteamet av fire godkjente trenere – Kari Slinning, Nancy Moss, Unni Tranaas ­Vannebo og Inger Pauline Landsem. Tre til er under opplæring.

Hva innebærer en opplæring?

Vi tilbyr en fem dagers opplæringspakke med to dagers innføringskurs før deltakerne har egenpraktisering i seks uker. Så får de en hel dag med veiledning i gruppe hvor deltakerne tar med filmopptak av egne observasjoner basert på NBO, så nye seks uker med egenpraktisering. Deretter er det ny dag med veiledning basert på videoopptak før man igjen anvender metoden i sin daglige praksis i cirka seks måneder

SYKEHUSSIDENE

Et barn suger til seg inntrykk fra omgivelsene fra første stund. Noen mener at nyfødte er som en «tabula rasa» – en ubeskrevet tavle. Foto: Kine Vazon

før vi har en siste dag med veiledning og erfaringsseminar. Slik sikrer vi at alle kursdeltakerne får opparbeidet tilstrekkelig god kompetanse som NBO-observatør før de blir sertifiserte som dette.

Veiledende grunnpris for opplæringspakken er 100.000 kroner pr. tjenestested. I tillegg kommer utgifter knyttet til reisekostnader og opphold for kursholderne. For enkeltdeltagere koster opplæringen 7.000 kroner.

For mer informasjon Formell forespørsel om kurs og planlegging av opplæring rettes primært til nasjonal koordinator Unni Tranaas Vannebo på utv@r-bup.no eller Kari Slinning på kari.slinning@r-bup.no. Øvrige trenere kan også kontaktes for mer informasjon om opplæringen. ■

Spedbarn uttrykker egne behov gjennom blikk, lyder og kroppsspråk. Jo bedre kompetanse omsorgspersonene har til å tolke signalene, desto bedre kan de ivareta barnets behov.

Foto: Kine Vazon

VI OG BARNA 2 • 2015 5

SYKEHUSSIDENE

Hvorfor tett observasjon av spedbarn?

– Metoden Newborn Behavioral Observation gjør det lettere å se hva spedbarn prøver å fortelle og hvordan de kommuniserer med kroppen sin. Da blir det også lettere å forstå og møte deres behov.

Tekst: Mariann Fjeldstad

Trygghet i foreldrerollen

Dette sier Nasjonal koordinator for NBO Norge, NBO-trener og helsesøster Unni Tranaas Vannebo. Metoden innebærer at foreldre og helsepersonell utforsker spedbarn sammen.

– Med en ressursorientert tilnærming bygger de på mestring og ser hvordan de kan tolke signaler fra barnet og hva det uttrykker. Når helsepersonell og foreldre ser på barnet sammen, blir dette et samarbeidsprosjekt og ikke en ekspert-/forelderrelasjon, sier hun.

Det legges vekt på hvordan foreldrene skal se etter tegn fra barnet sitt og undre seg sammen over barnets uttrykk.

– Denne tilnærmingen er med på å skape større trygghet i foreldrerollen.

Den bevisstgjør foreldrene på hva det er barnet prøver å fortelle. Eksempler på spørsmål som stilles, er «Hvilke tidlige tegn viser ditt barn på at det er sultent?» «Hvilke tegn viser ditt barn på at det trenger en pause, og hvilke tegn viser det når det er klar for kontakt igjen?» forteller Tranaas Vannebo. Hun

understreker at det er tre viktige grunner for å bruke NBO: 1. Målet er å se barnet som et unikt lite individ som allerede har sosial kompetanse og som snakker til oss gjennom kroppen sin 2. Styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene 3. Bygge allianse mellom foreldrene og fagpersoner

Hvor utbredt er NBO? – Det pågår opplæring en rekke steder, og ved utgangen av året vil det være cirka 200 personer i Norge som har avsluttet innføringskurset i NBO. Det er stor pågang av folk som ønsker å ta kurs i denne metoden, sier Tranaas Vannebo.

Litt om resultater

Barnepleier ved Bærum sykehus; Kine Vazon, er under opplæring i Newborn Behavioral Observation. Hun ser at metoden bidrar til å skape en god tilknytning mellom foreldre og deres nyfødte allerede på barselavdelingen. Foto: Privat

6 VI OG BARNA 2 • 2015

Fagpersoner har ved hjelp av NBO fått et redskap for å få strukturerte observasjoner av mor/far og barn.

Gjennom det kan de få et bedre samarbeid med foreldrene og veilede dem bedre. Foreldrene ser barnet på en annen måte og er mer observante og sensitive overfor barnets signaler.

Foreldre svarer at de blir mer opptatt av hvordan de snakker med barnet sitt og hvordan barnet kommuniserer med dem. Foreldrene erfarer også gjennom for eksempel «Trøstetrappa» hva som kan hjelpe til å roe barnet når det gråter uten at de trenger å ta det opp med en gang.

Foreldre svarer også at de er mer opptatt av å se hva barnet trenger av



SYKEHUSSIDENE

Nyfødt-intensiv, ambulerende sykepleietjeneste (NAST) I mai for snart tre år siden startet St. Olavs hospital i Trondheim med Nyfødt-intensiv, ambulerende sykepleietjeneste (NAST). Det gjør at foreldre til for tidlig fødte kan reise tidligere hjem med barna sine og få hjelp der i stedet for på sykehuset. Tilbudet er svært populært.

Tekst: Bjørg Garberg

Populært tilbud

Til å begynne med var det en spesialsykepleier og undertegnede som er ammeveileder og barnepleier, som drev tjenesten. Vi hadde hospitert i Stavanger på forhånd, og etter dette var vi svært ivrige etter å starte med det i Trondheim også. I Stavanger fikk vi være med på hvert vårt hjemmebesøk, og jeg fikk pratet med foreldre og høre hvor fantastisk de syntes opplegget var. Dette måtte vi helt klart få til i Trondheim også!

Spenningen var enorm da vi sendte hjem det første NAST-barnet i mai i 2012. Nå har vi hatt over 200 barn i denne ordningen, og prosjektet ser ut til å være vellykket på alle måter!

NAST er et frivillig tilbud. Vi ser imidlertid at de aller, aller fleste som får tilbudet, takker ja. Vi som jobber i NAST, jobber selvstendig og har en meget tilrettelagt turnus. Det kreves fleksibilitet fra både oss og avdelingens ledelse.

Vi ansatte legger stor vekt på å bli kjent med familiene som er aktuelle, så tidlig som mulig. Mens de er i avdelingen, har vi «NAST’ere» ofte ansvar for barna som kontaktpleiere, og vi gir skriftlig og muntlig informasjon om tilbudet lenge før det er aktuelt å dra hjem. Den siste uka før hjemreise lærer foreldrene å se om ernæringssonden ligger riktig (å aspirere) før mating.

Dette kan virke skremmende for

foreldrene, så det er fint å kunne trene på dette mens de har kyndig hjelp i nærheten. Foreldrene skal ikke legge ned ny sonde selv, det gjøres på hjemmebesøkene. På andre dager må foreldrene komme inn til avdelingen. Vi teiper som regel om alle sonder på hjemmebesøkene og skifter dem en gang i uka. Derfor er det sjelden at foreldrene må komme inn.

Ressurser og hjelpemidler Vi har gått fra å være to pleiere til å være fire. Det betyr at når det er mange barn i NAST, og avstanden til hjemmene er lang, kan vi kjøre ut to team samtidig på samme dag. Vi forsøker å ikke si nei til noen hvis foreldrene ønsker NAST. Den siste tiden har vi også fått en del

fortsettelse fra forrige side støtte og tilrettelegging og å skape trygghet rundt forskjellige situasjoner – for eksempel når barnet ligger på stellebordet og kaver og blir urolig. De får innsikt i hvordan de kan støtte og stabilisere barnet – noe som fører til trygghet slik at stellesituasjonen blir en fin stund for både barnet og foreldrene.

Tidlig tilknytning mellom barn og forelder Kine Vazon er barnepleier ved Bærum sykehus. Hun er under opplæring i NBO og har brukt metoden siden mars 2015.

Hun startet på opplæringen sammen

med sine 24 kolleger ved Bærum sykehus – og de er både barnepleiere og jordmødre. Opplæringen vil være fullført i desember.

– Jeg synes metoden er fin å bruke fordi det er en fin måte å se og oppleve barnet sammen med foreldrene på.

Foreldrene knytter seg tettere til barnet og kan lettere tolke barnets signaler og behov. For eksempel reagerer barnet på fars og mors stemme og snur seg mot dem når det gjenkjenner stemmen. Dette gjør at foreldrene får en god opplevelse med barnet sitt og ser barnets kompetanse.

Vi ser at barnet følger med og at det knyttes bånd mellom barnet og foreldrene allerede her på barselavdelingen, sier hun.

Tilbakemeldinger fra foreldre Foreldre gir tilbakemeldinger om at de synes metoden er nyttig og lærerik og at det er en koselig måte å bli bedre kjent med barnet sitt. De synes det er fint med bekreftelse på det de allerede har observert og lært om barnet sitt i løpet av de første få dagene. ■

VI OG BARNA 2 • 2015 7



SYKEHUSSIDENE

Foto: Privat

barn med spesielle behov som trenger ekstra oppfølging, i ordningen – for eksempel hjertesyke barn. Dette kan være med på å trygge foreldrene og deres situasjon. De får også låne brystpumpe gratis, og de får alt nødvendig utstyr i forhold til sondemating og pumping.

Hjelp tilgjengelig døgnet rundt Vi som jobber i NAST, har alltid en telefon i lomma når vi er på jobb.

Nummeret til denne telefonen har alle foreldre. Hvis ingen av oss er på jobb, ringer foreldrene ansvarlig sykepleier.

De kan nå en pleier på avdelingen til alle døgnets tider.

De aller fleste har hjemmebesøk tre dager i uka – mandag, onsdag og fredag.

Vi stiller i private klær fordi foreldre har fortalt at de synes det er best å se oss slik – noe som er nok et bevis på at sykehustilværelsen er over.

En arbeidsdag i NAST Vi har oppmøte på avdelingen til vanlig tid om morgenen. Deretter går vi gjennom NAST-mappene – hvert barn har egen mappe – og ser i NAST-beskjedboka og leser rapporter.

Deretter planlegger vi hjemme­ besøkene.

Tre-fire hjemmebesøk på en dag er vanlig. Foreldre og barn kan ha forskjel-

8 VI OG BARNA 2 • 2015

lige behov, men vanligvis varer et hjemmebesøk fra rundt en halv til én time. Vi skal ikke ha noen servering, og foreldrene vet dette på forhånd.

Matpakken blir vanligvis spist på en parkeringsplass underveis.

Tilbake i avdelingen kan vi ha ansvar for barn som skal skrives ut fra NAST. De med lavest fødselsvekt (under 1.500 gram) skal sjekkes av lege før utskriving. Større barn skrives ut av oss fra hjemmet. Det blir også skrevet rapporter etter alle hjemmebesøk.

På slutten av oppholdet i NAST inviteres den helsesøsteren som skal ha oppfølging når vi trekker oss ut, til et felles hjemmebesøk. Dette har blitt mer og mer vanlig, og foreldrene setter stor pris på det.

Utfordrende og interessant Jeg synes jeg har en fantastisk utfordrende og interessant jobb. Ledelsen har gitt meg og de andre i NAST-teamet tillit, og vi jobber svært selvstendig med fornøyde og takknemlige foreldre.

Kan det bli bedre? Her på nyfødt-intensiv har vi akkurat hatt besøk av en interessert gruppe fra Levanger sykehus der de trolig vil starte med nesten det samme opplegget. Vi har prøvd å gi dem inspirasjon etter beste evne slik vi fikk det i Stavanger. ■

KRITERIER FOR UTSKRIVINGER TIL NAST • Gestasjonsalder på over 34 uker • Det må være to omsorgspersoner i hjemmet (far får pleie­ penger) • Barnet må være stabilt respiratorisk og sirkulatorisk • Barnet må ha begynt å spise litt selv • Barnet må holde stabil temperatur uten varmeseng • Tidsavstanden med bil fra sykehuset til hjemmet må ikke overstige 60 minutter

BARNEHAGESIDENE

– En spesialpedagogisk skattekiste – Digitale verktøy som nettbrett, er absolutt en spesialpedagogisk skattekiste, sier pedagogisk leder i Bergetippen barnehage Monica Helseth. Hun bruker nettbrett i forbindelse med språktrening og er begeistret for mulighetene det gir.

Tekst: Kine Solberg Helseth jobber på avdeling med barn fra tre til seks år. En av barna har en utviklingsforstyrrelse innenfor autismespekteret, og de bruker nettbrettet i én-til-én-trening og sammen i en liten barnegruppe.

– Slik vi har brukt det sammen med dette barnet, mener jeg det har vært positivt for språkutviklingen. I tillegg blir språktreningen sett på som gøy, sier hun.

De fleste ting her i

Lek- og lær prinsipp

Foto: Colourbox.com

Den pedagogiske lederen forteller at de får øvd på mange språkferdigheter som en del av nettspillingen. Språktreningen også har bidratt til at barnet forteller om det de har gjort, og at det henvender seg ivrig til andre barn eller voksne når de holder på.

– Spillene går for eksempel ut på at barnet skal finne dyr som gjemmer seg.

Når barnet leter, gir jeg tips som at den er bak treet eller på taket, for å lære barnet ulike begreper.

De ansatte bruker også et memo-spill for at barnet skal lære navnene på barn og voksne.

– Du kan ta egne bilder til spillet, og når jeg tar bildet, sier jeg: «Hei,» og navnet på personen. Når barnet så finner to like bilder, sier nettbrettet for eksempel: «Hei, Monica».

Må være bevisst bruken Helseth understreker at det er viktig å være bevisst på hvordan nettbrettet skal brukes.

– Barna skal ikke sitte alene og spille, men det skal være spill med læring, og barna skal dele og samarbeide.

Pedagogisk leder og forfatter av boken Kreativ bruk av digitale verktøy,

verden har både gode og dårlige sider ved seg. Det gjelder også nettbrett. De kan være både stimulerende, underholdende og lærerike, men de kan også skape isolasjon og avhengighet. Bevisst bruk er derfor nødvendig.

Cathrine Fragell Darre, deler synspunktene til Helseth.

– For at det skal være en hensiktsmessig bruk, må det være fokus på pedagogikk og hva det betyr for den enkelte som utøver sin praksis, sier hun.

Motiverende teknologi I boken forteller hun at de i Myrertoppen barnehage erfarte at barn som har utfordringer med å konsentrere seg, finner en ny ro når de holder på med nettbrett eller datamaskin. Hun hevder at de kan holde konsentrasjonen over lengre tid enn ved andre aktiviteter, og at digitale verktøy også inspirerer til leseglede.

– Når barn bruker nettbrett sammen i sosiale settinger og skapende prosesser, er det språklig stimulerende. Det er imidlertid ikke gitt at de samme effektene trer inn om et barn sitter alene og spiller i timevis. Dette selv om det finnes spill som i seg selv kan virke språkstimulerende, sier Darre

Mindre interaksjon med foreldre Lege og familieterapeut, Melanie Ekholdt, er en av de som er skeptiske til

skjermbruk blant barn, men påpeker at det er store forskjeller i pedagogisk bruk med en plan, og det å sette barn foran en skjerm for å se på YouTube.

– Jo mer skjerm, desto mindre prat og mer stillesitting. Dette fører til urolige, ukonsentrerte barn som kanskje strever med språket, og som er mindre sammen med foreldrene, sier Ekholdt.

Hun forteller at barn med temperamentsproblemer har større risiko for å utvikle skjermrelaterte problemer.

– Vi vet ennå ikke hva som er høna eller egget, men konklusjonen er at barn som strever med uro, søvn- eller matvansker, temperament, utrygghet alene eller med andre, bør ha mer kontakt med foreldrene og andre barn, og være minst mulig bak skjerm.

Ekholdt er imidlertid enig om at det for noen barn kan være lurt med digitale verktøy.

– For barn med nevrobiologiske vansker, kan det å ha sosiale relasjoner bli så komplekset at det gjør det vanskelig for dem å forstå og lære av det. Da kan det være lurt, men ikke før de er mellom tre og seks år, understreker hun. ■

VI OG BARNA 2 • 2015 9

BARNEHAGESIDENE

Øvre Slettheia barnehage

107 barn – 25 ansatte – 29 språk – Å lære barna norsk er det viktigste. Det er så avgjørende for deres lekeferdigheter og sosiale funksjon. Mye lek – som for eksempel rollelek – krever avansert språk. Å kunne et felles språk er viktig for å få venner.

Tekst og foto: Merete Vonen Styrer Inger Marie Hangeland, barne- og ungdomsarbeider Inger Ann Norheim og støttepedagog i norsk Marit Hermansen er enige om kva som er Øvre Slettheia barnehages viktigste funksjon. De er ansatt i den barnehagen i Kristiansand som har flest barn med et annet morsmål enn norsk. Barnehagen ligger i et område med mye blokkbebyggelse og med en svært høy andel nye landsmenn. 80 til 90 prosent av barna i barnehagen er minoritetsspråklige – det vil si at begge foreldrene kommer fra et annet land enn Norge. Barnehagen er også flyktningbarnehage – noe som gjør at barnegruppene kan endre seg raskt med til- og fraflytting. Ofte vet de ansatte svært lite om barna før de begynner.

Å lære et språk tar fem-seks år – Mange av barna begynner ikke i barnehagen før de er tre, fire eller fem år, og mange kan ikke ett ord norsk. Med språkkunnskaper følger også trygghet, vennskap og evne til å tilegne seg annen kunnskap – ikke minst gjennom lek og sosiale relasjoner. Derfor har vi jobbet med språk som

10 VI OG BARNA 2 • 2015

Barne- og ungdomsarbeider Inger Ann Norheim (fra v.), styrer Inger

men «Kan du gi meg spaden», «bamsen» eller «boka». Jeg setter også sammen grupper der norske barn fungerer som språklige ressurspersoner for de som skal lære norsk. Nivået barna er på når de slutter, kommer helt an på når de begynte. De som kom som to-åringer klarer seg stort sett veldig bra, sier hun.

Marie Hangeland og støttepedagog i norsk Marit Hermansen gjør hva de kan for å lære barna norsk. Med godt språk blir barna tryggere, de får lettere venner og de kan lettere uttrykke hvordan de har det.

det viktigste på alle de seks avdelingene i mange år og ser at det er svært verdifullt, sier Hangeland.

– Det tar fem-seks år å lære et språk, og barna bør kunne mest mulig før de begynner på skolen. Ikke minst er det viktig for at de skal kunne uttrykke hvordan de har det, sier Norheim.

Bør begynne det året de fyller to Trekløveret mener derfor at det er viktig å få barna inn i barnehagen tidlig.

– De bør inn det året de fyller to. Barn har stor evne og kapasitet til å lære språk, og jo tidligere de begynner, desto bedre er det. Derfor bør samfunnet ha stort fokus på å få alle minoritets-

språklige barn tidlig inn i barnehagen. Kontantstøtten er til hinder for dette mens redusert betaling vil virke positivt, sier de.

Bruker mye konkreter Marit Hermansen har 80 prosent stilling som støttepedagog i norsk i barnehagen. Hun jobber på tvers av avdelingene og har ofte barna i små grupper.

– Jeg begynner med de barna som skal begynne i første klasse, så de skal bli så godt rustet som mulig.

Jeg tar utgangspunkt i det de kan fra før og bruker mye konkreter både når vi snakker og når vi leser eventyr. Vi voksne sier for eksempel aldri «Kan du gi meg den?» og peker på noe,

Også ansatte fra mange kulturer Barnehagen har 25 ansatte pluss to-tre vikarer fordelt på 22 årsverk. Noen har andre morsmål enn norsk.

– Det er helt bevisst.

I tillegg kommer støttetjenester som spesialpedagoger og to-språklige ekstra­ assistenter. Flere av dem er ansatt av kommunen og deler sin tid mellom flere barnehager. Til sammen er det derfor rundt 30 personer som arbeider i barne­ hagen, og i løpet av en uke jobber ansatte fra rundt ti land her, sier Hangeland.

Oppstartshjelp for de som ikke kan norsk Jo yngre et barn er, desto mer traumatisk er det å begynne i en barnehage der ingen kan deres språk hvis de selv ikke forstår norsk.

Spesielt vanskelig er det

Tre-til-femårsavdelingen Bokfinken på tur med sine 19 barn med til sammen ni forskjellige nasjonaliteter.

hvis ingen av foreldrene heller kan norsk.

– Dette skjer en sjelden gang. Når vi vet om det på forhånd, prøver vi å ha noe oppstartshjelp på plass som for eksempel en ekstra assistent som kan barnets morsmål. Det viktigste er å sørge for barnets trygghet.

Det er ikke lett for et lite, somalisk barn for eksempel å komme til norske kvinner som kler seg og ser helt annerledes ut enn deres mødre og bestemødre og som i tillegg snakker helt annerledes. Da har vi bilder som viser noen som ligner på deres egen slekt, og tavler som viser hva dagen inneholder. Det viktigste er å få hjelp til å kommunisere det enkleste rundt mat og drikke, det å gå på do, at barnet vet hvor det har klærne sine og at det blir trygg på at mor og far kommer og henter det. Av og til kan vi også spørre foreldrene om hjelp til å lære oss enkelte ord på deres språk, sier styreren.

Barna bør lære morsmål hjemme og norsk i barnehagen Det er lettere å lære nye språk når en kan ett språk godt.

– Vi er derfor veldig tydelig på at barna bør lære morsmål hjemme mens vi lærer dem norsk. Foreldrene bør snakke bare morsmål hjemme. Selv om barna svarer på norsk, skal foreldrene svare på morsmål. Foreldrene kan likevel bidra til at barna også lærer norsk, og mange foreldre gjør en god innsats for dette.

I mange kulturer er det imidlertid ikke så vanlig at foreldre og barn snakker så mye sammen som vi gjør i Norge. Barna bør derfor se på norsk barne-tv, og de bør låne med seg norske bøker hjem, sier Hermansen.

mange kulturer. Vi har en ekstra utfordring, men vi ser ikke på det som et problem, sier Norheim.

– Fordelen med at vi er så mange barn og voksne fra så mange kulturer, er at ingen ser på hverandre som forskjellige. Å jobbe i denne barnehagen er en berikelse i forhold til å bli kjent med mennesker som har en annen bakgrunn og kultur enn en selv, sier Hangeland. ■

Olivia (t.h.) og Nora nyter å leke fritt på tur i nydelig høstvær i barnehagens nærområde. Nora og tvillingsøsteren Leah har chilensk far og norsk mor.

Ser ikke på hverandre som forskjellige – Enkelte kan si: «For et stress dere må ha», men jeg tenker ikke på det. Dette er vår hverdag – vi lever med

Barne- og ungdomsarbeider Inger Ann Norheim med (fra v.) Matej, Vilma og Leah. Matejs foreldre er fra Serbia mens Vilma og Olivia er de eneste av avdelingens 19 barn som har to etnisk norske foreldre.

VI OG BARNA 2 • 2015 11

BARNEHAGESIDENE

Trygghetssirkelen Circle of Security (COS) eller trygghetssirkelen er en brukervennlig modell for å analysere og forstå barns atferd, følelser og behov. Modellen skal hjelpe barnets omsorgspersoner til å forstå hvordan barnet kan hjelpes på en utviklingsstøttende måte.

Virginia. Begge miljøene deler idégrunnlag, begrepsapparat, grafiske framstillinger og andre pedagogiske verktøy, men har videreutviklet programmet på litt forskjellig måte. Begge tilbyr en forebyggingsintervensjon og en terapeutisk intervensjon.

Trygghetssirkelen brukes i dag over hele verden av blant andre barnevern og barnehager.

Fagpersoner som for eksempel barnehagelærere, kan ta et fire dagers kurs for å bli kvalifisert til å gi opplæring i Trygghetssirkelen.

Foreldreprogrammet er et åttetrinnsprogram som består av å analysere både barns og egen atferd.

Tekst: Silje F. Christiansen Trygghetssirkelen, eller Circle of Security som den også er kjent som, er et program som skal gjøre omsorgspersoner bedre i stand til å forstå barns behov og til å se om deres handlinger møter behovene. Det handler om evne til å se barn innenfra og seg selv utenfra. Ved hjelp av Trygghetssirkelen kan barnehagen sikre at barn i barnehagen blir forstått og at barna opplever trygg tilknytning til nære omsorgspersoner. En trygg tilknytning er nødvendig for at barna skal utforske omgivelsene, utvikle seg og lære.

To versjoner Tiltaket ble opprinnelig utviklet i USA av Glenn Cooper, Ken Hoffman, Burt

­ owell og Robert Marvin. Etter en P konflikt innad i gruppen, ble miljøet delt i to, og det finnes nå to versjoner av COS; COS International og COS

Les mer på nettet ved å søke på «trygghetssirkelen» eller «circle of security». ■

Gratis kjernetid i barnehagen

Vil gi barn en god start i livet Regjeringen har bestemt at alle fire- og femåringer i familier som har lav inntekt, skal få 20 gratis timer i uken – det vil si gratis kjernetid – i barnehagen.

Tekst: Mariann Fjeldstad

Foto: Shutterstock.com

12 VI OG BARNA 2 • 2015

– Gode barnehager bidrar til at barn får en god start i livet, og vi ønsker at alle skal ha tilgang til trygge barnehageplasser av høy kvalitet. Vi vet at for noen foreldre er prisen en grunn til at

de velger å ikke ha barna sine i barnehagen. Med gratis kjernetid for alle fireog femåringer vil flere av dem som trenger barnehagen mest, få mulighet til å benytte seg av tilbudet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.



BARNEHAGESIDENE

Trygghetssirkelen

Se barnet innenfra og seg selv utenfra Øvrebø barnehage i Bergen kommune har brukt Trygghetssirkelen i flere år, og de ansatte er svært fornøyde med verktøyet.

Tekst: Mariann Fjeldstad

God tilknytning mellom

Pedagogisk leder i barnehagen; Silje F. Christiansen, fikk opplæring i Trygghetssirkelen i forrige barnehageår.

– Jeg er helt fersk, men mine kollegaer i barnehagen har flere års erfaring med metoden, forteller hun. Hun synes metoden er både spennende og lærerik.

– Det er en viktig del av metoden at jeg skal se min egen rolle i forhold til barn. Det har vært lærerikt å utforske hvordan jeg forholder meg til barn i ulike situasjoner. Jeg har oppdaget at jeg ved å endre min egen atferd kan påvirke barnas atferd. Dette er jo noe jeg har vært klar over tidligere også, men jeg har blitt mye mer bevisst på det etter opplæringen, sier hun.

personer er avhengig av

Egen oppvekst påvirker Tre av Christiansens kollegaer har kurs som kvalifiserer dem til å lære opp andre i metoden. Det foregår i små grupper og strekker seg over åtte samlinger på åtte uker. Under opplæringen snakker en om egen oppvekst og analyserer egen atferd i forhold til et

barn og deres omsorgsat omsorgspersonene forstår barnets behov og signaler selv om de ikke alltid er åpenbare.

Det er også avhengig av at omsorgspersonene reagerer, svarer og handler på en trygg og god måte som møter barnets behov.

Foto: Shutterstock.com

fokusbarn. Denne gangen var det fire stykker som fikk opplæring internt i barnehagen.

– Det var litt rart å snakke om egen oppvekst og mine foreldres svake og sterke sider sammen med folk jeg jobber sammen med. Det krever at en har tillit til sine kolleger. Jeg oppdaget også at jeg hadde med meg mange

reaksjonsmønstre fra oppveksten som jeg ikke tidligere har vært klar over at jeg hadde fra mine foreldre, sier Christiansen.

I Øvrebø barnehage har de tidligere tilbudt foreldrene også opplæring i Trygghetssirkelen, og Christiansen anbefaler bruk av metoden til både barnehager og foreldre. ■

NULL TIL ATTEN ØNSKER DIN MENING! Fra 1. august i år har alle familier med barn på fire eller fem år, eller barn med utsatt skolestart, og som tjener mindre enn 405.000 kroner, rett til 20 timer i uken med gratis barnehage.

– Null til atten er positiv til forslaget om 20 timers gratis barnehagetilbud i uka til familier som har lav inntekt. Vi håper at tilbudet etterhvert også kan omfatte flere aldersgrupper enn bare fire- og femåringer, sier leder Jill Hellem. ■

Landsstyret i Null til atten setter sammen landsdekkende diskusjonsgrupper som tar for seg aktuelle og viktige temaer.

Vi søker personer som er engasjert i jobben sin og som kan gi oss innspill. Ønsker du å delta?

Dersom du jobber som barnepleier på sykehus, kan du kontakte Kristin Munkvold på e-post eccco@online.no Dersom du jobber i skole/SFO, kan du kontakte Kjellaug Fosaas på e-post kjellaugf@hotmail.com Dersom du jobber i barnehage, kan du kontakte Silje F. Christiansen på e-post siljefc@hotmail.no

VI OG BARNA 2 • 2015 13

SKOLESIDENE

Klassetur – læring på mange plan – Friluftsliv fester seg. Har man opplevd det og lært det i ung alder, så lengter man tilbake til det. Og man kan få til så mye med så få midler. Å være på tur gir mye læring både konkret, fysisk og sosialt. Skolen bør i mye større grad enn i dag flytte undervisningen ut i naturen.

Tekst og foto: Merete Vonen

Espen Ekeli Rasti utdanner seg til friluftsveileder ved Norges Idrettshøyskole. Han la opp klasseturen sammen med en far til.

Dette sier Espen Ekeli Rasti. Han utdanner seg til veileder i friluftsliv ved Norges Idrettshøyskole og har vært instruktør for Skiforeningens Skileik og Friluftsglede samt for Furuholmen Friluft i Marka utenfor Oslo, i flere år.

De har tilbud til både SFO’er og barnehager.

– Etter min mening kan ingenting måle seg med gode naturopplevelser.

Jeg oppfordrer derfor alle til å ta med seg unger ut i skauen og la dem få oppleve naturen og bevegelsesglede.

Særlig gjelder dette skoler og barnehager som ligger slik til at de har dårlig med uteområder og turmuligheter i sitt

nærmiljø. Også i et integreringsperspektiv er det viktig å få med unger ut, sier Ekeli Rasti.

Stor forskjell fra barn til barn Både fysisk og motorisk er det store individuelle forskjeller mellom barn.

– Jeg ser det allerede idet ungene er på vei ned trappa på bussen når de kommer til friluftsskolen. Mange er vant til å løpe bare på jevnt underlag som asfalt, så ute i naturen faller de lett og slår seg. Men – de har heldigvis en bratt læringskurve. Jeg ser stor forbedring i motorikken etter bare noen få ganger med lek og aktivitet ute, sier Ekeli Rasti. Han understreker at vi bruker blikket og alle sansene mye mer

– Når alle forflytter seg samtidig, blir det avstand mellom elevene og små grupper av dem. Da er det lurt å ha flere oppsamlingspunkter underveis. Det gir ingen god opplevelse å plage de som går fort, med å vente på de som går sakte. Når vi deler opp, får alle gå i sitt eget tempo.

Det er en veldig behagelig måte å forflytte seg på. Det må imidlertid alltid være en voksen foran og en voksen bak hele gruppa, sier Ekeli Rasti.

14 VI OG BARNA 2 • 2015

SKOLESIDENE når vi er ut enn når vi er inne, så vi lærer mer enn bare å bevege oss.

Variert aktivitet er viktig Friluftsveilederen mener at jo mer uteaktivitet barn har, desto bedre er det, men at all tilrettelagt aktivitet må skje med måtehold og glimt i øyet.

– Man kan få for mye aktivitet, spesielt hvis den er ensidig. Bare fotball eller turn flere ganger i uka i tidlig alder, er ikke bra. Mange unge, dyktige idrettsutøvere får slitasjeskader fordi de har treningsopplegg som er for harde for alderen. Hvis aktivitetene puttes inn i en friluftssetting derimot, får man naturlig variasjon i bevegelser og i deres intensitet. Det er dét som er så fantastisk med å være ute i skog og mark.

Gjør det enkelt, og ta barna med i planleggingen Ekeli Rasti anbefaler å gjøre terskelen for å dra på tur så lav som mulig.

– Bruk nærmiljøet, utforsk det og gjør det så enkelt som mulig. Det gir lett tilgjengelighet og kort reise, så det krever ikke mye tid og forberedelser. La også barna ta del i planlegging og forberedelser. Snakk med dem om hva de har lyst til å gjøre. Hvis de ønsker mye frilek, må de få det. Det er viktig å motivere barna til å ta tak i dette selv slik at turen blir deres. Når de får eierskap til aktivitetene, og spesielt sammen med andre barn, kommer motivasjonen også helt automatisk.

Turen og opplevelsene er målet – La turen i seg selv være målet. Dette er viktigere jo yngre barna er. Det verste man gjør, er å stresse for å komme til et mål. Da har man ikke tid til være impulsiv og gripe de fine mulighetene som dukker opp underveis.

Kommer man til en bekk, så lek der dersom ungene finner glede i det. Det er en vinneroppskrift for gode opplevelser. La ungene utforske og undre seg. Da holdes spenningsnivået oppe.

En god turopplevelse avhenger også av at en er så godt forberedt at en kan endre planer underveis hvis gruppa viser seg å ha helt andre behov enn en har lagt opp til.

Studier av trær og blader der de vokser er noe helt annet enn å sitte i klasserommet og se på bilder av dem. Her er klassen samlet på bålplassen for at alle skal vise frem og oppsummere hva de har funnet.

Helt etter læreplanen

Tenk alltid skadeforebygging

På klasseturer er det lett å bake faglige mål etter læreplanen inn i lek og oppgaveløsning, og som regel kan flere fag integreres i samme aktivitet og oppgaver. Sosialt får de trening i gode menneskelige egenskaper som samhandling, samarbeid, tilpasning og toleranse.

– Studer planter og steiner. Se på dem, ta på dem og funder over hvilke som ligner. Snakk om naturen og miljøet og hvor viktig det er å ta vare på dem.

Dette lærer ungene også i praksis når man passer på å ikke etterlate seg spor eller søppel. Jeg kaller det å ferdes som indianere – noe unger synes er spennende.

– En må selvsagt også vurdere hva en kan få til av aktiviteter og ikke overvurdere seg selv. For eksempel er det stor forskjell på om det er lyng og mose eller steiner under et tau man skal balansere på. Aktivitetene må ikke kunne få fatale følger. Samtidig må en heller ikke tenke så skadeforebyggende at det ikke blir spennende. Verken unger eller voksne har vondt av å slå seg. Unger skal faktisk slå seg litt. Det kan få mye verre følger om de skal lære seg å falle først som 16-åringer. Da er det gjerne snakk om aktiviteter som går mye fortere og høyere enn når de er yngre. Hvis de aldri får føle på grensene for hva de kan gjøre og ikke, vet de ikke hvor grensene går, og da kan de lett tøye dem for langt.

Tau og presenninger gir mange muligheter Med få og enkle hjelpemidler kan en lage hinderløyper og lignende som er utfordrende, morsomme og lærerike.

Og ungene kan delta.

– Har du 50 meter litt tykt tau og litt fantasi, har du mye å gå på. Tau kan man både balansere på, henge i og slenge seg med. Som regel synes ungene at det er supermoro å lære å knyte knuter for eksempel. Dette er jo også fysikk. Et tau som er knyttet som en stram line, subber i bakken når en går ut på det.

Favoritten min er presenninger på 2x2 meter og taustumper. De fleste unger elsker å lage hytter og rom.

Aktivitet etter alder og interesser For å få barn med på tur, må man ta hensyn til hvilke barn man vil ha med og hva de liker.

– Kanskje har de ikke engang lyst til å være med og planlegge. Da er det viktig å finne aktiviteter som trigger spenning og mestring. For litt store barn, kan en klatrepark være aktuelt. Blant annet har mange friluftsforeninger klatre­ aktiviteter, og Den norske Turist­ forening (DnT) har mange varierte og fine aktiviteter gjennom Barnas turlag.

Flere andre organisasjoner og­f­ ri­lufts

VI OG BARNA 2 • 2015 15

SKOLESIDENE råd har også opplegg og tilbud en kan benytte seg av.

Mange tilgjengelige hytter over hele landet Friluftsveilederen har også råd og tips for turer med overnatting.

– Det finnes mange tilgjengelige hytter av forskjellig størrelse og kvalitet. Man må bare undersøke litt.

Friluftsråd, Turistforeningen, Statsskog, speiderforeninger og jakt- og fiskeforeninger har hytter i skog, ved vann og på fjell. Kanskje har noen av dem kompetente folk som kan være med og lage en tur også. Det er mye læring i å ha kontakt med erfarne folk.

Som regel finnes det noen ressurspersoner blant foreldrene som blir med også. Fordel oppgaver på forhånd, og ha alltid med litt førstehjelpsutstyr. Gjør alt med mat og drikke så enkelt som mulig. Gi elevene i oppgave å ha med noe pålegg og brød hver, og bruk engangsutstyr slik at det blir minst mulig vaske- og ryddejobb. Bålbrenning

Bål varmer, fascinerer og skaper god stemning. Og grilling er topp!

og grilling er alltid populært, og som regel er det lett å finne kvister og stokker til ved. Ungene kan også spikke grillspyd selv under oppsyn av voksne.

Det skal mye til at slike turer ikke blir vellykket. Unger elsker å være sammen på den måten.

De voksne må være til stede – Som voksne er det viktig å ha oppmerksomheten rettet mot barna og ikke mot mobiltelefonen. En må følge opp og svare på det barna sier og det de undrer seg over. Da går det meste på skinner, sier Espen Ekeli Rasti.

Klasse 4C ved Høyenhall skole i Oslo på tur til Grønlihytta i Østmarka 10.–11. september 2015

DET MEST SPENNENDE VAR Å LETE ETTER BJØRN! Og det skumleste var utedoene! Og så var det veldig fint med samling rundt det store bålet, grilling, blåbærspising og lek i naturen – ja, og så eventyrstunden da alle var på plass i soveposene sine på den store hemsen.

Tekst og foto: Merete Vonen Seks foreldre dro fra skolen med 20 av 23 barn i klasse 4C klokka 16:30 torsdag 10. september. Turen gikk med T-bane til Lindeberg før alle gikk to kilometer i skog og ulendt terreng inn til hytta i Østmarka. Den var uten innlagt vann og strøm. Fedrene til to av barna hadde tatt initiativ til turen og vært i klassen på forhånd og snakket med elevene og planlagt sammen med dem og kontaktlærer Camilla Stien Martinsen. Hun kom etter med de tre siste elevene i klassen morgenen etter. Hele fredagen ble uteskoledag med trær og blader på læringsmenyen.

Mange syntes at det å lete etter bjørn var det mest spennende på turen. Flere hadde sett spor, og noen mente at de hadde hørt den skrape på hytteveggen med klørne sine om natta. Om morgenen var det riper på veggen…!

– Det finnes ikke bjørn i området, men det er sunt å la ungene spinne på slike fantasier. Et sted i nærheten av hytta kalte vi for bjørnehula, sier friluftsveileder og far til Frida i klassen; Espen Ekeli Rasti.

Eventyrstund i lyset fra hodelykter og glitrende barneøyne…– Før barna skal sove, er det veldig fint å roe ned med eventyr eller andre historier.

Selv om boka var tung, var den vel verdt å bære med seg, sier Ekeli Rasti.

Se også tips for gode turopplevelser på side 31.

16 VI OG BARNA 2 • 2015

FAGTEMA

Rubinstein-Taybi syndrom (RTS) Rubinstein-Taybi syndrom er en tilstand som innebærer varierende grad av utviklingshemning og en distinkt profil innen både det fysiske, kognitive og atferdsmessige området. Personer med diagnosen har også karakteristiske ansiktstrekk og brede storetær og tomler.

Personer med Rubinstein-Taybi syndrom har noen karakteristiske utseendemessige trekk. De er imidlertid ikke så spesielle at de er ­iøynefallende. Alle foto: Frambus arkiv

Tekst: Mariann Fjeldstad Rubinstein-Taybi syndrom ble første gang beskrevet i 1963 som en tilstand kjennetegnet ved brede tomler og/eller storetær, mental retardasjon, vekstretardasjon og et spesielt ansikt. Her følger en beskrivelse av endel av de karakteristiske trekkene ved syndromet.

Forekomst Rubinstein-Taybi syndromet regnes som en sjelden diagnose som forekom-

mer hos cirka én av 100.000 fødte.

Dette betyr at det i Norge fødes rundt én person annethvert år med dette syndromet. Forekomsten er lik for gutter og jenter.

Årsak og arvelighet RTS-genet ble først lokalisert til 16p.13.3 (2). Dette kan påvises i cirka én fjerdedel av tilfellene og er i de aller fleste tilfellene forårsaket av en forandring i arvestoffet (mutasjon). Det er også funnet at RTS kan oppstå fra

mutasjon i selve CBP-genet (3).

Lokalisasjon på 22q13.2 er også beskrevet (4). Ved målrettet, genetisk undersøkelse er det imidlertid positivt funn hos kun cirka 55 prosent av de som er diagnostisert (5). Dette innebærer at diagnostisering av RTS fremdeles i stor grad er basert på identifisering av kliniske karakteristikker. Det er antatt at kvinner med RTS er fertile, men det er ikke beskrevet tilfeller der menn med RTS er blitt fedre. 

VI OG BARNA 2 • 2015 17

FAGTEMA

Symptomer, komplikasjoner og forløp Fødselsvekt og lengde ligger vanligvis i nedre del av normalområdet. I første leveår er det vanlig med ernæringsvansker, som for eksempel liten appetitt, oppkast og trivselsvansker. Sure oppstøt og hyppige luftveisinfeksjoner forekommer også. Den fysiske utviklingen er langsom, men viser store variasjoner.

Gjennomsnittlig lærer barna å sitte ved 16 måneders alder, men med en variasjonsbredde fra ni til 24 måneder. Å lære å gå er vanligvis betydelig forsinket til nesten tre år med fra 2,5 til vel fire års spredning. Gangen er preget av lav muskelspenning med antydning til bøyde hofter og knær, og de finmotoriske ferdighetene er vanligvis dårligere enn de grovmotoriske – mye på grunn av dårlig tommelfunksjon.

Det foreligger klar utviklingshemming med gjennomsnittlige verdier for IQ på rundt 50, men med noen opp til rundt 70 (5). Talevansker, inkludert forsinket språkutvikling og nedsatt evne til å snakke tydelig (artikulasjonsvansker), er vanlig (6). De fleste har imidlertid bedre språkforståelse enn talespråk. Språket er forsinket som følge av generell utviklingshemming, men også som følge av hyppige, øvre luftveisinfeksjoner/øreverk og munnmotoriske vansker.

Fysiske funn forøvrig Cirka én tredjedel har en lett til alvorlig hjertefeil uten at spesielle typer dominerer.

18 VI OG BARNA 2 • 2015

Ortopediske problemer

Svulster og kreft

Personer med RTS er disponert for en hoftelidelse som gir seg tilkjenne ved nedsatt bevegelighet i hofteleddene. Av andre ortopediske problemer ses forskyving av kneskjellet, og første og andre ribbein kan være sammenvokst.

Det er heller ikke uvanlig med ekstra fingre og tær eller tær som ligger oppå hverandre. Økt bevegelighet i ledd, forsinket skjelettmodning og skjevhet i ryggsøylen (skoliose) ses også. Brede storetær og andre forekommende fotanomalier medfører ofte fotplager.

Høy forekomst av benbrudd er beskrevet. Årsaken til dette anses å være en kombinasjon av tynn benstruktur og hypotoni samt ustø, stiv gange som er vanlig ved syndromet (7).

Det er en viss øket risiko for utvikling av kreftsvulster, spesielt hjernesvulster, og da såvel godartede som ondartede (6). Svulstene manifesterer seg gjerne før 15 års alder. Leukemi er også beskrevet.

Hudrelaterte vansker

Atferd

Personer med RTS har en tendens til å få gjentatte neglerotsbetennelser.

Dannelse av fortykkede arr i huden (keloid) er også karakteristisk (8). Noen ganger danner slike arr seg etter minimale traumer, for eksempel etter insektbitt eller gnidning på huden.

Vanligvis blir barn med RTS beskrevet som vennlige og kjærlighetsfulle, og deres sosiale ferdighetene er ansett som deres styrke. Mange har også bedre evner til å initiere og opprettholde sosial kontakt enn deres generelle, kognitive nivå skulle tilsi. Én fjerdedel av barna med diagnosen fremviser imidlertid atferdsvansker som kort oppmerksomhetsspenn, hyperaktivitet og stahet og har derfor et kontinuerlig behov for voksentilsyn (6).

Ulik grad av autismespekterforstyrrel-

Tenner I munnhulen ser man ofte en høy, smal gane og tannstillingsfeil i form av trangstillinger. Dårlig sambitt (okklusjon) og tanngnissing er også vanlig. På baksiden av overkjevens fortenner har mange en utbuktning eller emaljeknute, en såkalt talon cusp.

Syn Det er angitt at fire av fem har et eller annet symptom forbundet med synet.

Nedsatt syn, tunge øyelokk og skjeling forekommer hyppig. Ensidig, tett tårekanal finnes hos nesten halvparten, og like mange er lysømfintlige. Hos voksne er det påvist feilfunksjon av netthinnen (retinal dysfunksjon) hos tre av fire med RTS.

Urogenitalsystemet Nesten alle gutter med RTS har forsinket eller ufullstendig nedvandring av testiklene. Nyreanomalier er også funnet hos personer med diagnosen (6).

Obstruktiv søvnapné (pustestans) Dette er ikke uvanlig grunnet forhold i munnhulen med tannstillingsfeil sammen med bløtt strupehode. Med dette følger overfladisk, dårlig søvn om natten og ekstrem søvnighet om dagen.

Det er viktig å være obs på at bløtt strupehode kan medføre at strupehodeveggen klapper sammen og blir en fare ved intubasjon i forbindelse med operative inngrep.

FAGTEMA ser (ASF) er også beskrevet, og da spesielt stereotyp og repetitiv atferd og behov for rutiner (8). Eldre barn med RTS unngår vanligvis menneskeansamlinger og steder med mye støy.

vens fortenner (talon cusp) støtter også diagnosen. Diagnosen stilles først og fremst klinisk, eventuelt med støtte i genetisk testing.

Voksenalder

Ved tidlige respirasjonsvansker bør man tenke på mulig behandling.

RTS-barn bør også tidlig vurderes med hensyn til syn og hørsel. De bør undersøkes med hensyn til andre hyppig forekommende, medisinske tilleggsproblemer og følges opp medisinsk. Det er ofte behov for spesialtilpassede sko for fotdeformiteter. Derfor bør det tidlig tenkes motorisk stimulering ved blant annet oppfølging av fysioterapeut og gjerne i en tverrfaglig ramme i barnehage og skole. Tannhelsekontroller bør starte tidlig, gjerne når fortenner og melkemolar er brutt frem ved cirka 16–20 måneders alder.

Personer med RTS har ofte vansker med å sile eller å ta inn sanseinntrykk og kan ha nytte av tilpasset, sensorisk stimulering og avskjerming mot sammensatte sanseinntrykk. Tidlig innføring av tegn-til-tale bør være obligatorisk hos alle med syndromet.

For å forebygge overvekt i tenårene og i voksen alder, bør hver person få utarbeidet et riktig og tilpasset kostopplegg tidlig samtidig som det tilrettelegges for fysisk aktivitet i hverdagen.

Høyden er kortere enn gjennomsnittet for befolkningen for øvrig. Slutthøyden er rundt 153 centimeter hos menn og 147 cm hos kvinner. Det er beskrevet at unge og voksne med diagnosen har økt appetitt og tendens til utvikling av overvekt (9). Til tross for at personer med RTS generelt beskrives som vennlige og glade, kan atferden endre seg noe med alderen (5). Enkelte voksne beskrives å ha humørsvingninger, høyere grad av engstelighet og tendens til tvangspreget atferd.

Diagnostikk Diagnostiseringen er basert på påvisning av de typiske kjennetegnene som brede storetær og/eller tomler, lite hode, ørneliknende nese, smal gane og munn, lange øyevipper og tykke, buede øyebryn. Øyespaltene er vinklet med fall mot ansiktets sider (antimongoloid øyestilling), og mange har lavt hårfeste med generelt økt behåring (9).

Alle har brede storetær, men bare to av fem har brede tomler. Forekomsten av emaljeknuter på baksiden av overkje-

Behandling

4.

Roelfsema, J.H., White, S.J., Ariyurek, Y., Bartholdi, D., Niedrist, D., Papadia, F., et al. (2005). Genetic heterogeneity in Rubinstein-Taybi syndrome: mutations in both the CBP and EP300 genes cause disease. American Journal of Human Genetics, 76: pp. 572–580.

5.

Hennekam, R.M. (2006). RubinsteinTaybi syndrome. European Journal of Human Genetics, 14: 981–985.

6.

Stevens, C.A., Carey, J.C., & Blackburn, B.L. (1990). Rubinstein-Taybi syndrome: a natural history study. American Journal of Medical Genetics, Supplement, 6: pp. 30–37.

7.

Hennekam, R.M., Van Den Boogaard, Sibbles, B.J. & Van Spijker, H.G. (1990).

Rubinstein-Taybi syndrome in The Netherlands. American Journal of Medical Genetics, Supplements, 6: pp.

17–29

Referanser 1.

8.

hallux (Rubinstein-Taybi) syndrome

Kamp, J.J.P. (1990). Etiology and

1957–1988. American Journal of

recurrence risk in Rubinstein-Taybi

Medical Genetics, Supplement, 6: pp.

3–16.

syndrome. American Journal of Medical Genetics, Supplement, 6: pp. 56–64.

2.

3.

Rubinstein, J.H. (1990). Broad thumb-

Hennekam, R.M., Stevens, C.A. & Van de

9.

Oliver, C., Arron, K., Powis, L. &

Lacombe, D., Saura, R., Taine, L. &

Tunnicliffe, P. (2011). Cornelia de Lange,

Battin, J. (1992). Confirmation of

Cri du Chat and Rubinstein-Taybi

assignment of a locus for Rubinstein-

syndromes. I Howlin, P.A., Charman, T. &

Taybi syndrome gene to 16p13.3.

Ghaziuddin, M. (ed.). The SAGE

American Journal of Medical Genetics,

Handbook of Developmental Disorders.

44: pp, 126–128.

SAGE publishers.

Petrij, F., Giles, R.H., Dauwerse, H.G.,

10. Stevens, C.A., Hennekam, R.M., &

Saris, J.J., Hennekam, R.C., Masuno, M.,

Blackburn, B.L. (1990). Growth in the

Tommerup, N., Van Ommen, G.B.,

Rubinstein-Taybi syndrome. American

Goodman R.H., Peters, D.J.M. &

Journal of Medical Genetics, Supple-

Breuning, M.H. (1995). Rubinstein-Taybi

ments, 6: 51–55.

syndrome caused by mutations in the transcriptional co-activator CBP. Nature, 376: pp. 348–351.

Kilde: Frambu og foreldreforeningen for Rubinstein-Taybi syndrom ■

VI OG BARNA 2 • 2015 19

Søvn og psykisk helse hos barn henger sammen Forskere har funnet en klar sammenheng mellom søvnvansker og psykiske problemer hos barn.

Småbarn som bruker lang tid på å sovne om kvelden, eller som våkner mange ganger om natta, har satt mang en fortvilet mamma og pappa på prøve.

Trøtte foreldre får ofte beskjed om at nattevåk hører småbarnsperioden til, og at det snart vil gå over av seg selv – men sånn er det ikke for alle.

Grundige intervjuer og diagnose

Tekst: Grete Volden, Gemein.no Forskere ved Psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har gjennom en omfattende kartlegging av nærmere 1000 småbarn avdekket at seriøse søvnproblemer hos små barn kan gi konsekvenser på sikt. Studien viser at fireåringer med søvnlidelser har høyere risiko for å utvikle symptomer på psykiske problemer som seksåringer, sammenlignet med barn som sover godt. Samtidig har fireåringer med psykiske symptomer større risiko for å utvikle en søvnlidelse som seksåringer, sammenlignet med barn som ikke har slike symptomer.

Gjensidig sammenheng Det er vanlig at barn har perioder der de sover dårlig, men hos noen er problemene så omfattende at det er snakk om en søvnlidelse.

– Vår forskning viser at det er viktig at barn med søvnlidelser blir identifisert, slik at det kan settes inn tiltak. Å sove dårlig eller for lite har konsekvenser for hvordan barnet fungerer i det daglige. Vi har vist at det også kan ha følger på sikt, sier førsteamanuensis og psykologspesialist Silje Steinsbekk ved Psykologisk institutt ved NTNU. Hennes tidligere forskning på sammenhengen mellom søvnlidelser og psykiske problemer hos barn har vist at fireåringer med søvnlidelser oftere

20 VI OG BARNA 2 • 2015

Førsteamanuensis og psykologspesialist Silje Steinsbekk. Foto: Therese Lee Støver

også viser symptomer på psykiske problemer.

Den nye studien, som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, viser at sammenhengen mellom søvnlidelser og psykiske problemer også er til stede over tid, og at sammenhengen går begge veier.

– Vi vet at 20–40 prosent av små barn sliter med søvnen på en eller annen måte, men vi mangler tall på hvor mange som lider av en diagnostiserbar søvnlidelse, sier Steinsbekk.

NTNU-forskerne har gjennomført diagnostiske intervjuer med foreldrene til barna som har deltatt i studien.

Intervjuet er basert på diagnosemanualen DSM-IV som inneholder de offisielle, diagnostiske kriteriene for psykiske lidelser.

1000 fireåringer har deltatt i studien.

Foreldrene til rundt 800 av disse barna ble igjen intervjuet to år senere. Den omfattende studien er en del av forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim, som undersøker forekomst, forløp og risikofaktorer for utvikling av psykiske helseplager hos barn. Gjennom prosjektet følges barna og deres foreldre opp hvert andre år.

– Tidligere studier av søvnvansker hos barn har i hovedsak benyttet spørreskjemaer med spørsmål som «Har barnet ditt søvnvansker?» Hva foreldre definerer som søvnvansker, vil derimot variere. I det diagnostiske intervjuet stiller vi foreldrene spørsmål helt til vi er sikre på at vi har nok informasjon til å vurdere hvorvidt et symptom er tilstede eller ikke. Informasjonen vi har samlet inn, er derfor mer pålitelig enn informasjonen vi får fra spørreskjemaer, forklarer Steinsbekk.

Søvn er menneskets måte å lade batteriene. God søvn er viktig for så mye –for humøret, for evnen til å konsentrere seg og for å lære. Selv mens vi sover, bearbeider hjernen hendelser vi har hatt i våken tilstand. Barn vokser også mest mens de sover. Foto: Shutterstock.com

Hva kommer først?

– God søvn er viktig for den mentale helsen. Kan vi si at dårlig søvn gir psykiske problemer – eller er det psykiske problemer som gir dårlig søvn?

– Funnene fra studien tyder på at sammenhengen går begge veier. Én mulig forklaring på dét kan være at begge tilstandene er biologisk determinert, for eksempel at det skyldes felles, underliggende genetikk. En annen forklaring kan være at utilstrekkelig søvn gir generell funksjonsnedsettelse, og at risikoen for andre problemer derfor øker – på samme måte som psykiske symptomer ofte medfører dårligere hverdagsfungering – noe som igjen kan påvirke søvnen negativt.

Ond sirkel – Kanskje deler søvnlidelser og psykiske lidelser de samme risikofaktorene – og kanskje vil et barn som viser tegn på angst eller en atferdsforstyrrelse, lett havne i en ond sirkel der barnet havner i konflikt med de voksne, blir aktivert og får vansker med å sovne.

Dessuten kan det være at vanskelige og negative tanker stjeler både energi og nattesøvn og gjør oss urolige og

deprimerte hvis vi ikke klarer å få kontroll over dem. Gitt at såpass mange barn lider av insomni, eller søvnløshet, og bare drøyt halvparten «vokser det av seg», er det viktig å tilby grundig kartlegging og god behandling. Kanskje kan også tidlig behandling av psykiske helseplager forebygge utvikling av søvnlidelser siden psykiske symptomer øker risikoen for utvikling av insomni, sier Steinsbekk, som understreker at dette er noe som må undersøkes i videre forskning.

Søvnløshet er mest utbredt Studien viser at insomni er den mest utbredte søvnlidelsen. Barn som lider av insomni, strever med innsoving og mange oppvåkninger. 16,6 prosent av fireåringene i undersøkelsen har insomni, og 43 prosent av disse har fortsatt insomni som seksåringer.

Videre øker insomni i fireårsalderen risikoen for symptomer på angst, depresjon, ADHD og adferdsforstyrrelser i seksårsalderen. Etter at forskerne hadde tatt høyde for barnas psykiske symptomer ved fireårsalderen, forsvant sammenhengen mellom insomni og ADHD. Samtidig har barn som viser symptomer på angst, depresjon,

ADHD og adferdsforstyrrelser som fireåringer, større risiko for å utvikle insomni som seksåringer. Da symptomer for insomni ved fireårsalderen ble kontrollert for, forsvant sammenhengen mellom insomni og angst. Eksempler på andre typer søvnlidelser er hypersomni, altså en ekstrem trang til å sove, og ulike tilfeller av parasomnier, som mareritt, nattskrekk og søvngjengeri. Disse tilstandene er mindre vanlige, og studien viser også at de, med unntak av søvngjengeri, i større grad er forbigående.

Referanser: Silje Steinsbekk, Turid Suzanne Berg-Nielsen og Lars Wichstrøm (2013) Sleep Disorders in Preschoolers: Prevalence and Comorbidity with Psychiatric Symptoms. Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics, vol. 34 (9) Silje Steinsbekk og Lars Wichstrøm (2015) Stability of Sleep Disorders From Preschool to First Grade and Their Bidirectional Relationship With Psychiatric Symptoms.

Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics ■

VI OG BARNA 2 • 2015 21

Null til attens leder Jill Hellem (t.v.) og Deltas hovedtillitsvalgt i Oslo Kristel Margrethe Lysenstøen tok godt imot interesserte på Deltas stand. Foto: Gunhild Lervåg

Null til atten på Arendalsuka for første gang Den årlige Arendalsuka er stedet der journalister, politikere, organisasjoner og publikum møtes til diskusjoner om hvordan verden skal se ut fremover. Årets arrangement var rekordstort, og hele ti av Deltas yrkesorganisasjoner var på plass.

Tekst: Mariann Fjeldstad Mer enn 350 arrangementer, 200 organisasjoner og 130 stands preget årets uke der Arendal er Norges navle.

Dette er rekordtall for arrangementet.

Sola skinte, og det myldret av folk som ruslet rundt, pratet og plukket med seg penner, sukkertøy og andre effekter.

Noen var innbyggere som gjerne ville få med seg det som skjedde, mens andre deltok for en organisasjon, en arbeidsplass eller et politisk parti. I gatene handlet det om alt fra nedsatt hørsel til svart arbeid. Deltas tillitsvalgte oppford­ ret alle som gikk forbi Deltas stand, til å

22 VI OG BARNA 2 • 2015

velge en god sjef ved høstens kommunevalg. Aldri før har det vært så mange arrangementer som i år. Samfunnsdebatter foregikk fra morgen til kveld.

Knytter kontakter – Dette har blitt en plass vi må være. Her er samarbeidspartnerne våre, og her møter vi mange vi knytter kontakt med. I tillegg til å stå på stand, går vi på ulike debatter og snakker med folk, sier Jill Hellem, leder i Null til atten.

I år hadde Delta fått plass ved rådhuset og kunne fange opp de mange som gikk inn og ut av møter der. Norsk Audiografforbund i Delta viste sin

kompetanse på standen til Hørselshemmedes Landsforbund. Der tilbød de gratis hørselstest, og køen av interesserte var lang. De informerte også om hva som er skadelig for hørselen og ga informasjon om hva folk bør gjøre hvis de får hørselstap.

Kost- og ernæringsforbundet hadde sammen med Forbrukerrådet dekket et koselig kaffebord med skjøre kopper og friske bær. På felles stand rettet de i år oppmerksomheten mot matomsorg for eldre på sykehjem. De inviterte også til debattmøte om dette og bidro sterkt til at god matomsorg ble en viktig valgkampsak under årets kommunevalg. ■

Krenkede barn kan bli friske voksne Vigdis Syvertsen starter foredraget med å formidle at hun som 15 åring hang utfor verandaen på blokken der hun bodde i fosterhjem – klar til å rømme og starte på et nytt liv.

Tekst: Roal Egeland og Mariann Fjeldstad Syvertsen formidler en sann og usminket historie om sin oppvekst – om å bli forlatt, først av sin mor, og så av sin far som plasserte en søskenflokk på tre i et telt på Hamresanden camping – uten tilsyn av voksne i en måned – før hun ble plassert i fosterhjem i nær familie. Livet i fosterhjemmet var preget av krenkende atferd fra fosterforeldrenes side – blant annet gjennom ekstrem kontroll. Hver dag måtte hun finne en unnskyldning for å slippe/skulke de siste 15 minuttene av skoledagen for å være sikker på at hun rakk bussen hjem etter skoleslutt. Hun brukte tannlege-, frisør- og legebesøk som unnskyldninger.

– Underlig at ikke skolen reagerte når jeg fikk fri for å gå til frisøren den ene dagen, og neste dag var håret det samme, sier hun.

Å bli sett betyr alt Syvertsen lekte ofte i sandkassen utenfor blokka der hun bodde. Et eldre par som var naboer, sa alltid «Hei Vigdis» til henne da de gikk forbi sandkassen.

Det å bli sett selv om de ikke kunne se smerten hun bar inne i seg, betydde mye.

Denne oppmerksomheten fra naboene var det hun trengte for ikke å føle seg alene i verden.

Ble selv en mobber Hun var urokråka på skolen og hadde et tøft ytre. Hun innrømmer mobbing av en medelev som fikk gjennomgå for hennes egen smerte, gjennom hele grunnskolen.

Hun hadde ingen anger for mobbingen mens hun gikk på skolen, men i ettertid har hun angret og bedt om unnskyldning.

Urolig og ustadig liv Så går Vigdis tilbake til dagen da hun hang utfor verandaen, klar for å rømme.

Klokken var 07:00 om morgenen, og folk

Vigdis Syvertsen holder foredrag i fullsatte saler med engasjerte tilhørere. Foto: Helen Dyrøy

gikk forbi henne uten at noen reagerte.

Grunnen til det var nok at leiligheten lå i første etasje og at det ikke var langt ned.

For henne var det imidlertid et både høyt nok og stort nok «hopp for frihet» til at det skulle bety slutten på krenkende atferd fra fosterforeldrene og starten på et nytt liv.

Tiden i fosterhjemmet var dermed over etter tre uker. Hun fant en unnskyldning for å slippe og ble plassert på hybel med tilsyn hos ei dame. Så fulgte en tid hvor hun begynte å ruse seg.

Syvertsen forteller at hun var ukonsentrert, urolig og impulsiv som barn. Dette er de samme symptomene som beskriver ADHD. At et barn er ukonsentrert og urolig, kan imidlertid også ha andre årsaker enn at barnet har ADHD. Dette fikk Syvertsen støtte på fra en av tilhørerne som har lang erfaring med arbeid med ungdom.

miste motet. Barn og unge forsøker å skape mening i tilværelsen, og atferd og strategier må forstås ut fra dette. Dét er det viktig å ta med seg når en skal arbeide med barn og unge, sier hun.

Vi og barna har også snakket med Inger Ann Norheim Rosten som er fagarbeider og har lang erfaring fra arbeid i barnehage. Hun var og hørte foredraget og understreker at det å jobbe med barn og unge er en kjempeviktig jobb.

– Vi kan være den viktigste i et barns liv i perioder. Derfor er det alltid viktig å være oppriktig interessert i barn og det de ønsker å formidle igjennom lek og samtaler. Alle barn som opplever krenkelse i en eller annen form, forteller sin historie gjennom kroppen og språket sitt. Derfor er det viktig for alle som arbeider med barn, å være tilstedeværende og ha høy oppmerksomhet i sin yrkesutøvelse. Vi som jobber med barn og unge, kan bety en forskjell i et lite menneskes liv, sier hun.

– Vi kan gjøre en forskjell

Takk til foredragsholderen

Syvertsen oppfordrer alle som jobber med barn og unge, til å se hvert enkelt barn i barnehage og skole.

– Vi kan gjøre en forskjell i hverdagen, og det kan gi barn trygghet til ikke å

Vigdis – takk for en sann historie som berører oss alle! Samtidig gir den oss inspirasjon og bekreftelse på hvor heldige vi er og hvor viktig oppgave vi har, vi som får jobbe med barn og unge! ■

Atferdsårsaker er ikke alltid de mest åpenbare

VI OG BARNA 2 • 2015 23

Første juli ble arbeidsmiljøloven endret Fra 1. juli ble flere bestemmelser i arbeidsmiljøloven endret. De viktigste endringene gjelder arbeidstid, aldersgrense for stillingsvern og midlertidig ansettelse.

Tekst og foto: Mariann Fjeldstad

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

En samlet fagbevegelse gikk imot regjeringens forslag til endring av arbeidsmiljøloven og markerte dette over hele landet 28. januar i år. Både YS, Unio og LO mener at endringene svekker arbeidsmiljøloven og ville gi arbeidstakerne større belastninger.

Stortinget vedtok den nye arbeids­ miljøloven 24. mars. Allerede 24. april besluttet regjeringen at endringene skulle tre i kraft fra 1. juli. Her følger en oversikt.

Nå kan vakter inntil 12,5 timer godkjennes av tillitsvalgte lokalt, mot tidligere vakter inntil ti timer. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger ti timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

24 VI OG BARNA 2 • 2015

Arbeidstilsynets godkjenningskompetanse Tidligere har Arbeidstilsynet ikke hatt kompetanse til å godkjenne utvidelse av arbeidstidsordninger utover 13 timer der virksomheten er tariffbundet.

Dette er endret til at tilsynet kan inngå avtaler også utover 13 timer per dag der virksomheten har tariffavtale.

Tillitsvalgte må støtte ordningen for at Arbeidstilsynet skal kunne fatte et slikt vedtak. Endringen gjør at arbeidsgiver selv kan velge om de vil søke Arbeidstilsynet om godkjenning eller om de vil inngå avtale med en arbeidstaker­ organisasjoner med innstillingsrett – for eksempel Delta.

helseforetakene står følgende: «For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet gjelder arbeidsmiljøloven § 10-4 (3).»

Dette viser til ordlyden i paragrafen da partene forhandlet frem avtalen, altså med omregningsfaktoren én femtedel.

Det betyr at det er én femtedel som er hovedregelen ut inneværende tariff­ periode.

Overtid Grensene for overtid etter avtale med tillitsvalgte utvides til henholdsvis 20 timer per uke og 50 timer per fire uker.

Arbeidstilsynets adgang til å tillate overtidsarbeid utvides til 25 timer i løpet av en uke.

Arbeid på søndager og helgedager Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Denne bestemmelsen opprettholdes. Ved gjennomsnittsberegning av røde dager skal det ukentlige fridøgnet falle på en søn- eller helgedag minst fjerde uke.

Tidligere var kravet til minst hver tredje uke.

Hjemmevakt/beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

Ny, generell adgang til midlertidig ansettelse

Lovens hovedregel om at én femtedel av en slik vakt skal regnes som alminnelig arbeidstid, endres til at bare én syvendedel skal regnes som alminnelig arbeidstid. Hovedregelen kan fremdeles avvikes ved avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. I Deltas tariffavtaler er det som regel tariffestet en omregningsfaktor på én femtedel.

Avtalene påvirkes ikke av lovendringen.

I hovedtariffavtalen med KS og overenskomsten med Spekter Helse for

Det er nå adgang til å ansette midler­ tidig i inntil 12 måneder uten særvilkår.

Virksomheter kan ansette arbeids­ takere midlertidig i 12 måneder uten at det foreligger et midlertidig behov.

Dette kommer i tillegg til det grunn­ laget for midlertidig ansettelse som finnes i loven fra før, som for eksempel vikariater.

Til forskjell fra tidligere kan personer ansettes midlertidig for å utføre både tidsbegrensede og varige oppgaver. Det

kreves altså ingen særskilte grunner for at midlertidig ansettelse kan benyttes. Adgangen til å ansette midlertidig er imidlertid begrenset av både en karantenebestemmelse og en kvoteregulering.

Karantene Midlertidig ansettelse på generelt grunnlag kan avtales for inntil 12 måneder. Det er adgang til å forlenge innenfor 12-månedersperioden hvis det først er gjort avtale om en kortere periode, men da må dette gjøres før arbeidsforholdet opphører.

Arbeid av samme art Ikke bare identiske, men samme type og likeartede oppgaver regnes som arbeid av samme art. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Kvote Maksimalt 15 prosent av arbeids­ stokken innen en virksomhet kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag.

Ved beregning av kvoten tar man utgangspunkt i antall arbeidstakere

ansatt i virksomheten, og altså ikke årsverk. Både hel- og deltidsstillinger, og både faste og midlertidige stillinger, telles med.

Hvis arbeidsgiver overskrider kvoten ved å ansette flere på generelt grunnlag enn det som er tillatt, er det den ansettelsen som gjør at kvoten brytes, som gir søksmålsrett. Hovedregelen er at man ikke har krav på fast ansettelse, men man kan ha krav på erstatning. Fra 1. juli har Arbeidstilsynet hjemmel til å treffe vedtak om brudd på kvote, slik at det ulovlige forholdet opphører.

Fireårsregel blir tre- og ­fireårsregel Vikarer og midlertidig ansatte på generelt grunnlag regnes som fast ansatte etter tre sammenhengende år i virksomheten. Endringen gjelder for arbeidsavtaler som er inngått etter 1. juli 2015. For midlertidig ansatte etter bokstav a) i loven gjelder det fortsatt krav om fire års sammen­ hengende ansettelse.

Arbeidsdepartementet har presisert at loven gjelder fullt ut etter ordlyden

ved inngåelse av nye kontrakter. Det vil si at dersom en arbeidstaker tidligere har vært ansatt sammenhengende midlertidig i mer enn tre år når vedkommende tilbys en ny avtale om vikariat, vil arbeidstakeren umiddelbart ha krav på fast ansettelse etter den nye regelen. Det vil si at tidligere, midler­ tidige arbeidsforhold som omfattes av reglene, må regnes med selv om disse er gjennomført før ikrafttredelse.

Ny aldersgrense på 72 år Ansattes vanlige stillingsvern økes fra 70 til 72 år. Særlig fastsatte aldersgrenser for noen stillinger ut fra helse- eller sikkerhetshensyn gjelder likevel videre. Det er fortsatt 70 år eller lavere aldersgrense i mange tariff­ avtaler og i en del virksomheter. For eksempel er den normale aldersgrensen i KS-området fortsatt 70 år.

Kilde: Delta.no. Du kan lese mer om endringene i arbeidsmiljøloven på Delta.no under lønn og arbeid. ■

Starten på et løft for yrkesfagene – Statsbudsjettet for 2016 er en positiv start på noe vi forventer blir en solid satsing på yrkesfagene, sier Delta-leder Erik Kollerud.

Tekst: Kristin Vik i Delta Skal arbeidslivet få nok arbeidskraft med yrkesfaglig kompetanse, må det satses sterkt på yrkesfagene. Spesielt trenger velferdssektoren flere med yrkesfaglig utdanning. I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å styrke Yrkesfagløftet med 93 millioner kroner.

– Satsingen er positiv, men langt fra sterk nok til å møte rekrutteringsutfordringer og høyt frafall i yrkesfagene, sier Kollerud.

Økt lærlingtilskudd Blant annet er det satt av 50 millioner kroner til å øke lærlingtilskuddet slik at dette øker med 12.500 kroner per lærekontrakt.

– Vi tror at dette vil stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger.

Vi trenger langt flere læreplasser for å utdanne nok fagarbeidere.

Manglende læreplass fører ofte til at ungdom avbryter utdanningen, sier Kollerud.

Positivt med satsing på yrkesfaglærere Statsbudsjettet setter av 20 millioner til etter- og videreutdanning og hospiteringstiltak for yrkesfaglærere.

– Lærere er viktig både for å gjøre utdanningen arbeidslivsrelevant og for at flere elever skal fullføre og bestå.

Delta forventer at tiltakene blir starten på en mer solid satsing på yrkesfaglærere, sier Kollerud.

VI OG BARNA 2 • 2015 25

www.delta.no Tlf: 02125

Deltas rabattavtaler Deltas medlemmer kan benytte seg av en rekke fordeler både i YS og i Delta. Mange medlemmer sparer inn hele kontingenten ved å benytte seg av tilbudene.

MEDLEMSKORT

i ett!

BANK OG FORSIKRING

YS medlemskort Medlemskort og betalingskort YS tilbyr deg medlemskort, med MasterCard, gratis.

Medlemsfordeler med MasterCard: Høy sparerente fra første krone Gunstig kredittreserve Kan brukes i hele verden Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift American Express Tjen opp EuroBonus.

Ekstrapoeng* på alt du kjøper.

Dra raskere på din drømmereise: Ingen medlemsavgift det første året, deretter bare 90 kroner i året 1 000 EuroBonus Ekstrapoeng ved kontoopprettelse 10 EuroBonuspoeng per 100 kroner belastet kortet Reiseforsikring og kjøpsforsikring

Forsikring for medlemmer Innboforsikring Gruppelivsforsikring Familieulykke Skadeforsikringer med rabatt Bank for medlemmer De beste vilkårene Gjensidige Bank kan tilby Sparing og pensjon – på konto og i fond For unge medlemmer Bilforsikring med 15 % tilleggsrabatt for deg under 30 år. Start-pakken, en gunstig forsikringspakke for unge voksne med BSU-konto med rentefordel i Gjensidige Bank.

Kontakt Gjensidige: Tlf: 03100 eller www.gjensidige.no/ys

Fullstendig informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

BOKOMTALE

Om et barns død Benjamin skal dø, det vet alle; Benjamin selv, foreldrene, bestevennen Torkild, klassekameratene, kort sagt alle rundt ham. Nå dreier livet seg om å gjøre den siste tiden Benjamin har igjen å leve, så god som mulig.

Eli Rygg har med denne boken skrevet en rørende, klok og varm, men samtidig nøktern og lite sentimental bok om et tema de fleste av oss ikke klarer å tenke på en gang. Det finnes ikke mange bøker for barn om døden, og det er svært sjelden vi er med på at et barn dør, som her. «Hvor gammel blir en

Tittel: Hvor gammel blir en bølge?

Forfatter: Eli Rygg Forlag: Gyldendal Utgivelsesår: 2001 og i 2006 3. opplag Anmelder: Mariann Fjeldstad

bølge?» er en både god og vond bok å lese. Den er en bok å snakke sammen om og å gråte sammen om.

Eli rygg har vært en støtteperson for flere barn gjennom den siste tiden de levde, og hovedpersonen; Benjamin, er satt sammen av mange av de barna hun har møtt på denne måten.

Boken kan anbefales ikke bare for foreldre, men også for alle som jobber med barn og unge.

En families vei gjennom foreldrenes skilsmisse Tidlig en morgen finner Bendik lappen – lappen der mamma skriver til pappa at hun vil skilles. «Er det min skyld?» er det første Bendik tenker.

Vi følger Bendik, storebror Johannes, mamma og pappa gjennom skilsmissen og hele det første året etter. Her er mye en kan kjenne seg igjen i. Gjennom boken får voksne god hjelp til å se hva barn gjennomgår under en skilsmisse.

Barna får støtte i en vanskelig tid.

Familiene får hjelp til å sette ord på hvordan de har det og kanskje også

Tittel: Koppen med skår i Forfatter: Eli Rygg Utgiver: Gyldendal Utgivelsesår: 2007 Anmelder: Mariann Fjeldstad

noen tips til gode og nye måter å løse utfordringene på. Dette er en varm og sympatisk fortelling og en nyttig og nyansert bruksbok. Forfatteren viser stor klokskap og innsikt og gir en klar og tydelig støtte til barna i en skilsmissesituasjon. Boken anbefales også til de som arbeider med barn.

VI OG BARNA 2 • 2015 27

BOKOMTALE

Vi må snakke om overgrep for å fjerne tabuet Boken «Ungdom, vold og overgrep» tar for seg hvordan man skal se etter tegn ved ungdom som er utsatt for vold og seksuelle overgrep – og ikke minst hvordan man skal prate med dem om dette.

Tekst og foto: Hege Heløe Boken «Ungdom, vold og overgrep – skolen som forebygger og hjelper» setter ord på det vanskelige og kommer med forslag til løsninger.

– Boken er ment som et verktøy for lærere og andre som jobber med unge.

Den skal innby til lesing til tross for et tungt tema, sier forfatteren; Carolina Øverlien. Hun er forsker ved nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Boken tar for seg og avklarer ulike begreper som: Hva er fysisk omsorgssvikt, og hva er psykisk og emosjonell omsorgssvikt? Hvilke symptomer skal man legge merke til? Den innbyr til drøfting og refleksjon.

Redskap for ungdoms selvhjelp Et kapittel henvender seg direkte til ungdom. Her gir forfatteren råd om hvordan de som er unge, skal kunne hjelpe venner som har problemer. Det er også råd til ungdom som selv har blitt utsatt for vold eller andre overgrep.

Forfatteren håper at boken kan gi dem de redskapene som skal til for å hjelpe andre eller selv søke hjelp.

I henhold til læreplanen skal ungdom selv kunne kjenne igjen hva som er et overgrep når de går ut av ungdoms­

28 VI OG BARNA 2 • 2015

skolen. Når de går ut av videregående, skal de kunne analysere omfanget av overgrep og hvordan vi kan forebygge det. Det er imidlertid voksne som må legge til rette og ta ansvar for å få ungdom til å fortelle om det de bærer på.

Barna ønsker å bli sett Altfor mange barn og unge opplever vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. I 2012 kom boken «Vold i hjemmet – barns strategier» ut på Universitetsforlaget. I den forbindelse hadde 25 barn som bodde eller har bodd på krisesenter, blitt intervjuet.

Ungdommene sa at de skulle ønske at læreren hadde fanget opp at de hadde problemer og snakket med dem om det. Øverliens bok har sitt utspring i denne boka. Forfatteren har gått nærmere inn på historien til fire av ungdommene og hva det de har opplevd, har gjort med dem.

Ulike profesjoner må samarbeide Forfatteren mener at flere profesjoner må samarbeide for å håndtere dette alvorlige samfunnsproblemet. Ungdom har krav på å bli tatt på alvor. Ifølge FNs barnekonvensjon er voksne forpliktet til å gripe inn når ungdommer og barn blir utsatt for vold, overgrep og

omsorgssvikt. Hvis en lærer får mistanke om at en ungdom blir utsatt for noe av dette, har vedkommende plikt til å melde fra til barneverns­ tjenesten og/eller sosialtjenesten ifølge opplæringslovens paragraf 15-3 og 15-4. 

BOKOMTALE

Carolina Øverlien har doktorgrad i filosofi og er forsker

– Dette er en svært bra bok som jeg har lest litt i. Jeg gleder meg til å lese hele,

ved nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk

sier Runi Børresen (t.v.), førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

stress (NKVTS). Hun har gitt ut boken «Ungdom, vold og

avdeling Drammen der hun blant annet e hovedlærer ved Null til attens studium

overgrep». Boken er ment som et verktøy for lærere og

«Barne- og ungdomskunnskap». Lene Chatrin Hansen har skrevet boken «Sårbare

andre ansatte i skoleverket.

barn i barnehagen – Den lille boken om de store svikene». I boken tar hun for seg

– Boken passer absolutt også for barne- og ungdoms­

betydningen av kompetanse og kunnskap i et vanskelig felt. Begge var med på

arbeidere, sier Carolina Øverlien, som håper at boken kan

boklanseringen og er enige i at boken «Ungdom, vold og overgrep» bør bli en del

inspirere til å møte barna på best mulig måte.

av pensum for både lærerstudenter og blivende barne- og ungdoms­arbeidere.

Skadelig for utvikling og helse Øverlien er overbevist om at lærere vil barn vel og har tro på barna. Likevel er det å mistenke at barn har det vondt, så vanskelig og tabubelagt at det enkleste er å vende seg bort og ikke ta tak i det.

– Skal barn ha muligheter for læring, må de ha det bra hjemme også. Det er umulig å ta til seg lærdom når man ikke har sovet fordi man har passet på mor hele natten fordi far slår mor, sier hun. Hun understreker også at overgrep skjer langt oftere og er mer skadelig enn vi tror.

– Ungdom tar til seg volden med alle sansene. Det er svært skadelig for utvikling og helse, sier hun.

Vi må fjerne tabuet Alle barn går på skolen. Lærere og andre ansatte har derfor en unik mulighet til å fange opp barna som kommer på skolen uten mat og/eller med dårlige klær feil for årstiden og/eller som forandrer væremåte.

– Vi må tørre å snakke med barn om overgrep. Vi må fjerne tabuet. Vi må være åpne, ærlige og ha god kommunikasjon, sier Øverlien.

For noen unge er skolen kanskje den eneste muligheten de har til å få voksenkontakt utenfor familien. For de unge som er rammet, er det avgjørende at en voksen ser dem. I dybdeintervjuer i forbindelse med bøkene, forteller ungdom at de skulle ønske at læreren hadde fanget det opp og snakket med dem om det. Og de vil ikke bli spurt bare én gang – de vil at lærerne skal spørre igjen og igjen og vise at de bryr seg om hvordan elevene har det.

Alles ansvar Øverlien sier at hun er kritisk til at det i Norge i dag er bygget opp et system rundt dem som er eksperter. Når barnevern kobles inn, er det ofte gått for langt.

– Lærere og andre ansatte skal rapportere om de mistenker at barn har det ille. Det skal ikke overlates til rektor. Mitt budskap er at lærere og andre duger, og de kan, sier Øverlien.

Hun etterlyser imidlertid mer kunnskap om temaet i skolen.

Konkrete råd Boken beskriver på en god måte hvordan det er å leve med vold og trusler, med overgrep og med omsorgssvikt. Forskeren viser til at omfangsstudier gjort i Norden viser at barn med minoritetsbakgrunn er litt mer utsatt for vold enn majoritetsetniske barn.

Det innebærer ikke at volden kan forklares ved hjelp av kultur. Det er flere faktorer som spiller inn. Øverlien understreker at alle barn, uansett landbakgrunn og kultur, har rett til en oppvekst uten vold og overgrep.

Boken gir konkrete råd om hvor man kan søke støtte og hjelp og hvor man kan finne en samarbeidspartner. Boken er rikt illustrert av fotograf Hanne Johnsen. Hun er en dokumentarist som tar for seg barneperspektivet og utfyller boken.

Carolina Øverlien har inngått et samarbeid med Redd Barna som vil jobbe for at boken skal bli pensum under lærerutdanningen.

VI OG BARNA 2 • 2015 29

Null til atten

Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 BERGEN Postadresse: Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Telefon: 932 44 248 Besøksadresse: Strandgaten 9,

5013 Bergen Postadresse:

Postboks 433, Sentrum 5805 Bergen

Tlf./faks: E-post: Internett:

932 44 248/85 02 85 39 mariann.fjeldstad@delta.no http://nulltilatten.no

Utgiver: Null til atten – en yrkesorganisasjon i Delta Postadr: Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Redigering:

Merete Vonen, e-post: merete.vonen@delta.no Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr 5.000 Halv side 4 farger kr 5.000 Halv side sort/hvitt kr 2.500 Kvart side 4 farger kr 2.500 Kvart side sort/hvitt kr 1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248 Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps.

Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikke-medlemmer – elever gratis Opplag: 9.000 Trykkeri: Merkur Grafisk AS, Oslo

Null til atten – Landsstyret 2013–2016 Null til attens e-postadresse: Leder Jill Hellem

Bønesskogen 223

5154 Bønes

Nestleder Jenny Kristine Arnesen

Nøkkeland terasse 420

1538 Moss

Sekretær Linda Byrkjeland

Liaflaten 38

5132 NYBORG

Fagleder Sykehus Kristin Munkvold

Brattvollvegen 18

7056 Ranheim

Fagleder Barnehage Silje F. Christiansen

Frydenbøveien 38

5162 Laksevåg

Fagleder Skole Kjellaug Fosaas

Knarbergveien 19

3133 Duken

nulltilatten@delta.no Mobil: 905 69 099 E-post: jill.hellem@delta.no Mobil: 478 03 322 E-post: jennykarnesen@gmail.com Mobil: 984 25 192 E-post: lbyrkje@gmail.com Mobil: 958 18 856 E-post: eccco@online.no Mobil: 483 68 451 E-post: siljefc@hotmail.no Mobil: 450 01 342 E-post: kjellaugf@hotmail.com

Null til atten – Lokalledere og kontaktpersoner Finnmark Berit Oskarsen

Uranusveien 18

9600 Hammerfest

privat 78 4104 63 jobb 78 42 21 80 mobil 959 60 952 beroskar@online.no

Troms

Tove Eliassen Dåfjord 9130 Hansnes

mobil 994 01 408 tovelia@online.no

Trøndelag

Kristin Munkvold Brattvollveien 18 7056 Ranheim

jobb 72 57 36 86 mobil 958 18 856 eccco@online.no

Møre og Romsdal

Unni Moa Hjellen 6011 Ålesund

jobb 70 10 50 00 privat 70 14 64 21 unni.moa@hotmail.com

Hordaland Linda Byrkjeland

Liaflaten 38

5132 Nyborg

Vest-Agder Inger Ann Norheim

Einerstien 24 A

4624 Kristiansand

privat 55 25 79 39 mobil 984 25 192 lbyrkje@gmail.com privat: 38 19 83 53 mobil: 917 59 267 ianor@online.no

Oslo, Akershus og Østfold

Leder: Ellen Marianne Johansen mobil: 924 05 617 Eiksveien 52 marianne.johansen@baerum.kommune.no 1359 Eiksmarka

Buskerud Telemark Vestfold

Elisabeth Langaas Reirveien 33 3185 Skoppum

jobb: 33 08 65 43 mobil: 917 42 483 Elisabeth.Langas@horten.kommune.no

Sogn og Fjordane

Jofrid Tennefoss Helleland Kongleveien 2 b 6895 Feios

jobb 57 69 63 04 mobil: 913 57 179 jofridte@gmail.com

Hedmark/Oppland Anita Hagen Rogne

2940 Rogne

jobb: 61 36 38 05 mobil: 901 04 150 anita.rogne@nord-aurdal.kommune.no

Rogaland colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

30 VI OG BARNA 2 • 2015

Haugalandet (Nord-Rogaland)

Sidsel T. Pedersen Eivindstadvegen 28 5533 Haugesund

mobil: 950 55 462 sidsel.pedersen@hkskole.no

TIPS FOR GODE TUROPPLEVELSER • Gjør det enkelt • Bruk nærområdet, og legg opp til turer som krever minst mulig forberedelser og minst mulig forflytning før man kommer til turområdet. Parker er også gode alternativer • Pass på at alle har klær for været og skiftetøy hvis de kan bli våte. Hode-/lommelykter er fint å ha hvis en er ute i mørket og når en skal overnatte • Ha gjerne med litt tau og noen presenninger på 2x2 meter slik at man kan bygge hytter og/eller sette opp ly for vær og vind • Bruk enkle kart, og la ungene få hvert sitt – finn dem på nettet eller tegn selv • La ungene delta i planleggingen slik at de får eierskap til turen – da kommer motivasjonen også • Vær forberedt på uforutsette hendelser og endringer. Førstehjelpsutstyr må være med • Vær positiv, rolig og fleksibel, og ta endringer med godt humør • La leken gå sin gang og ha tid og rom for spontanitet • Styr barna minst mulig – la dem ta naturen inn og undre seg underveis • Lær barna å ta med søppel og å fjerne spor. Turområdet skal forlates som man ønsker å finne det • Vær oppmerksom, og ta tak i og snakk om det barna er opptatt av • Ha ikke for fastsatte mål – turopplevelsen i seg selv bør være målet • La alle gå i sitt eget tempo, og ha flere oppsamlingspunkter underveis. Pass på at alle får hvile seg mellom strekkene. Ha alltid en voksen foran og en voksen bak hele gruppa Friluftsveileder Espen Ekeli Rasti

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

MOBIL

E-POST

Fylles ut av verver MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

POSTNR.

STED

STED

STILLINGSBETEGNELSE FAST ANSATT I %

MOBIL

VIKAR I %

ØNSKER PREMIE NR.

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

DATO OG STED

UNDERSKRIFT

MEDLEMSFORDELER I DELTA For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

Jeg ønsker innboforsikring.

Jeg velger å reservere meg fra videreformidling av medlemsopplysninger til Deltas samarbeidspartnere.

Innmelding pr SMS: Send sms “bli medlem” til 02125.

Innmelding pr internett: Gå inn på www.delta.no og trykk på “Bli medlem”.

Innmelding pr post: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo.

Svarene du trenger når det passer deg!

Ring hverdager kl 08.00 - 20.00 eller send en e-post til direkte@delta.no

www.delta.no

VI OG BARNA 2 • 2015 31

Studiet: Grunnleggende kunnskap om læring, utvikling og oppdragelse i barnehage og skole (15 stp) SAMARBEID MELLOM NULL TIL ATTEN OG HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD.

Påmelding gjøres via studienettsiden: www.hbv.no/bu-kunnskap Se mer info. på baksiden.

Hva lærer du som student i Barne- og ungdomskunnskap?

STUDENTENES MENINGER OM ÅRSENHETEN BARNE- OG UNGDOMSKUNNSKAP Dette er praktisk rettet til vår arbeidshverdag.

Både fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeid og assistenter får godt utbytte.

Vi får studiekrav som følger krav fra høyskolen, og hver enhet gir 15 studiepoeng.

Alle enhetene tilfører arbeidsrelatert kunnskap og teoriforståelse for å takle hverdagens utfordringer.

Alle som jobber i barnehage, skole, forebyggende arbeid og i organisasjoner vil dra nytte av studiet.

Null til atten er en yrkesorganisasjon i