September 2023
Dansehallerne x Betty is a brilliant, ongoing collaboration between Dansehallerne and Betty Nansen Teatret that revolves around our shared passion for dance and choreography. With the program, we intend to challenge preconceptions with humor, provocation, and diverse representation. Audiences should expect wild and beautiful performances created by some of the strongest emerging + well-established artists from home and abroad. The cutting-edge program is topped up with talks and DJs + good company in the bar.
A warm welcome,
Elisa Kragerup Artistic Director, Betty Nansen Teatret Danjel Andersson Director, Dansehallerne06–07.09.23 / 20:00
EDISON, Edisonsvej 10, 1856 Frederiksberg
Part of the program Dansehallerne x Betty
The Juliet Duet is inspired by Prokofiev’s classical ballet Romeo and Juliet. The idea for The Juliet Duet originated from Erna Ómarsdóttir and Halla Ólafsdóttir’s collaboration on the dance performance
Romeo Juliet, which premiered at the Gärtnerplatztheater in 2018. In The Juliet Duet, the two Icelandic choreographers now focus entirely on the character Juliet.
The Juliet Duet uses the language of classical ballet, its technique, composition and pantomime, and merges it with aerobics, screaming practices, witchcraft filled with elements of housekeeping, prosthetic body parts, hair, confetti, fake blood, sweat, tears and love. Sergei Prokofiev’s score from the 1930s is contrasted by an original score by the American noise and industrial musician Stephen O’Malley.
In the performance, the two Juliets wander the stage as two love-sick teenagers, as two menopausal dancers, as two subterranean
nymphs, as two friends and as two lovers. They dance to old words. Their dance moves the words across the stage and sweeps the past away like dust. Together, they become poetry. Choreography and music become one and the voice turns into an invisible body in the space, whispering sweet secrets through its bloody dance.
The Juliet Duet is: Shaking, shifting, screaming, shaping, milking, bleeding, pretending, dancing, miming, breathing, growing, forgetting, remembering, writing, faking, aging, leaving, teenaging, rottening, mating, cooking, cleaning, jumping, stepping, turning, flying, stretching, drawing, forming, translating, understanding, tracing, misunderstanding and transforming.
The review ”You, You, Youlia” is included in Norwegian at the end of the program. Written by Berit Einemo Frøysland and published 08.12.2022 in Norsk Shakespeare Tidsskrift.
Costume and set design
Sound design
Music
Erna Ómarsdóttir
Halla Ólafsdóttir
Erna Ómarsdóttir
Halla Ólafsdóttir
Júlíanna Lára Steingrímsdóttir
Valdimar Jóhannsson
Stephen O’Malley
Sergei Prokofiev
Valdimar Jóhannsson
Light design
Produced by Hearts by Heads by Special thanks to
Valdimar Jóhannsson
Bjarni Jónsson
Sunneva Ása Weisshappel
Ernst Backma
Hlynur Páll Pálsson and Iceland Dance Company
The Juliet Duett is co-produced by: Schauspiel Leipzig and supported by Reykjavík Dance Festival, BIT Teatergarasjen, Zodiak, Rosendal Teater Trondheim and Dansverkstæðið Iceland.
Erna Ómarsdóttir is the artistic director of Iceland Dance Company since 2015. After graduating in 1998 from her studies at the Performing Arts Research and Training Studios in Brussels (P.A.R.T.S) under the direction of Anne Teresa De Keersmaeker, she worked with choreographers such as Sidi Larbi Cherkaoui, Jan Fabre, Damien Jalet, and Les Ballets C de la B.
For the past 20 years, Erna Ómarsdóttir has been touring festivals and theatres all over the world with her choreographic work, enjoying raving reviews in international media. She has worked closely with visual artist Gabríela Friðriksdóttir and composer, musician Björk (videos “Black Lake”, “Where is the Line”, “Ancestress”), Jóhann Jóhannsson, Ben Frost, Sigur Rós, Ólöf Arnalds, Skúli Sverrisson, Ólafur Arnalds, also film directors Jonas Åkerlund, Terrence Mallick and Andy Huang.
She was an associate director of Les Grandes Traversees in Bordeaux France in 2007 and co-artistic director of Reykjavík Dance Festival 2014. She is a resident artist of APAP – advancing performing arts project, a European network
connecting international and local aspects of contemporary arts.
Ómarsdóttir is an eight-time winner of Gríman, the Icelandic theatre award for dance, and in 2019 she was nominated for the prestigious German theatre prize Der Faust for her version of ‘Romeo and Juliet’, created together with choreographer Halla Ólafsdóttir for the Gärtnerplatztheater in Munich in 2018.
big part of her work revolves around inventing new formats for dance performances and how politics and gender are projected onto body movements. As well as using recognizable material from art and popular culture and exploring what happens when it is put in the context of contemporary dance.
Together with Amanda Apetrea she has toured and created the pieces; Sälkvinnorna (2022), DEAD (2017), and Beauty and the Beast (2011) (which won the Prix Jardin d’Europe Awards 2013). Halla and Eliisa Erävalo have a communal practice called bitchcraft and together they have created the works BITCHCRAFT (2017), Bitch (2021) and Granddaughters (2022). Together with Erna Ómarsdóttir, Halla has created Romeo <3 Juliet (nominated for “DER FAUST Awards” 2019) as well as The Juliet Duet (2022). Halla premiered the piece Sylph (2023) together with Cullberg at Dansens Hus last spring which has an upcoming tour in Europe in 2024.
Halla has choreographed various international dance companies such as Cullberg (SE), Iceland Dance Company (IS), Böler Samvirkelag (NO) and Gärtnerplatztheater company (DE). As a dancer she has co-created and worked with choreographers and collectives including Samlingen, Dorte Olesen, Inpex, Nadja Hjorton and The Knife. Halla experiments with various art forms and expressions and has acted in films by Ester Martin Bergsmark, Sidney Leoni and Joachim
T H E J U L I E T D U E T
Published in Norsk Shakespeare Tidsskrift, 8 November 2022
Click here to read the article online (Bergen): Erna Ómarsdóttir og Halla Ólafsdóttir er tilbake med ny Shakespeareballett i ein meir nedstrippa versjon – ei skakande etterdønning som sparkar frå seg om menopause, ritual og kjærleik.
Islandske Erna Ómarsdóttir og Halla Ólafsdóttir si interesse for Juliet Capulet har vore langvarig og djup. Denne duetten er ein oppfylgjar av den bombastiske balletten dei skapa i 2018 med Ballett des Staatstheater am Gärtnerplatz i München i 2018, med musikk av Sergei Prokofjev, også framført av Iceland Dance Company på Bærum Kulturhus og Sandnes Kulturhus i april 2022. Med «balletteksorsisme» som metode, forvrengde dei den historiske balletten med headbanging, aerobic, wrestling, primalskrik og mykje meir. Valet om å skape ein oppfylgjar grunngav dei sjølve med eit behov for å live opp att killed darlings og å stå på innsida av eit arbeid når dei har stått utanfor som koreografar (i ein samtale på BITTeatergarasjen sin sesongopning i januar 2021). For denne gongen er verket ein duett med dei to i rolla som to Julietar «ravande rundt på scena som to elskovssjuke tenåringar, som to dansarar i menopausen, som to undergrunnsnymfer, to vener og elskarar ».
Tosemd i flokk
Draperte sceneteppe rammar inn scena på middelalderisk vis. Ólafsdóttir kryper fram på scena og kviskrar replikkar frå prologen, knapt høyrbart. Ómarsdóttir sluttar seg til ho og kviskringa deira er oppstykka og rytmisk, den kunne ha kome frå ein heil cokk. Dei dansar ballettrinn med piké og port de bras, trekker høgtideleg luftsverd frå luftbrynjer, stegar myndig fram og slenger på det lause håret i små skips med delikate kvin. Det er ei kompakt opningsscene som får tid til å byggje seg opp til å bli meir frenetisk, med skrubbing av golv og rumpevrikking til stadige gammalmodige uttrykk som «I pray», «Step aside». Pusten deira set grunnrytmen i det heile, med villvetteskrik på toppen og ein lummer grashoppelyd i bakgrunnen (lyddesign: Valdimar Jóhannsson). I ein workshop på Bergen Dansesenter tidlegare i veka fekk me som deltok innblikk i stemmebruk som eit viktig fundament for arbeidet. Denne grundige metoden speglast i det rike registeret av lydar og rørsle og opplevast som ein konsert i seg sjølv.
So langt har berre dei mannlege karakterane fått snakke, men snart kjem Juliet på bana. Death-metal T-skjortene bytter dei ut med kvite cagrande kjolar i Júlíanna Lára Steingrímsdóttir sitt kostymedesign. «I was 14 when I was buried», seier dei svevande og tek seg ein lett joggetur rundt i ring medan dei stadfestar kvarandre sine nølande kleskodespørsmål i mumlande tonefall, som to tenåringar på veg til ein ungdomsklubb.
Ómarsdóttir og Ólafsdóttir står kvarandre nær som vener og kollegaer. Sjølv om dei visstnok aldri har stått på scena saman før, skin den balanserte dynamikken dei imellom gjennom, der begge får plass, den eine fyller ut den andre og gylne timingar skapar komikk. I slike augneblinkar er tosemda deira styrkjande for versjonen. Blikket vårt kan kvile på den jamne tralten i sirkel. Om Romeo and Juliet gjekk slag i slag, får me i The Juliet Duet tid til å late inntrykka søkke inn.
You, you, youlia!
Discosongen «Love is in the air» av John Paul Young frå 1977 er òg denne gongen med. Love er verkeleg overalt, love is in your back, butt, socks, skin, vagina, kviskrar dei og peiker på oss. Ein variant av den klassiske kjærleiksforteljinga blir fortalt, om Juliet og Juliet, der dei forelska sin hemmeleg møteplass blir utsett frå bakhaldsangrep av ei løve. Dramatiske scener utan nokon synlege samanhengar med resten, men som har eit snev av det barnslege i seg, tenåringen som ikkje heilt har klart å riste av seg den fantasifulle førestellingsevna si. Dei peikar skuldande på kvarandre, «You, you, youlia!» Og det verkar som om dei lev ut ein draum om å helle utover overdramatiske scener utover og sjå kva som skjer med dei om
I midten av førestillinga bryt dei ut av dramaskule-rolletolkingane og held eit mini-føredrag til ideane bak stykket, i ein karakteristisk komisk-keitete stil. Dei er sjølve i midten av 40-åra og tidleg i 50 åra – ein i følgje dei sjølve atskilleg mindre sexy, om enn like omveltande, periode som puberteten den 13-årige Julie går gjennnom. Men på same vis kan kroppen kjennast redusert til ein «host for hormonar» – anten den er pubertal eller menopausal.
Dei fortel om ein dag i studio under heimeresidensen då dei freista å framkalle Juliet utan hell, og sette seg molefonkne ned på ein kafé i Reykjavik. Med eitt tok det til å riste i veggar, glas og bestikk og dei skjønte at no var det skjedd, no kom ho. Ristinga, skakinga, dirringa er ein sentral del av det fysiske uttrykket og heng saman med det rituelle og det spirituelle aspektet i førestillinga. (Det hadde vore eit jordskjelv den dagen, viste det seg seinare, men dei tok på seg ansvaret likevel). Dei fortel vidare om tradisjonelle ritual på Island i vulkankrater med nedgraven roten hai som delikatesse, der urinen siver ut i kjøtet og skapar ein kraftig stank. Slik kjem det kroppslege langsamt på bana att, å tisse barberblad ved ein urinvegsinfeksjon bringer fram smerteminner og brått er me over i det fysiske stemmelandskapet frå før – ein elegant måte å gå frå intellektuelt forklarande til sanseleg.
Dei kler seg i kvart sitt hjarta, eit svart og eit raudt. I Bærum Kulturhus såg eg dei maskot-aktige gigahjartekostymene på avstand, men no som eg sit nære kan
dei berre insisterer og repeterer nok.
eg sjå kva stou dei er i, dei liknar tjukkasar. Men det er verken turntriks eller martial arts-perfeksjon som Jnn stad, berre ein klønete paringsleik mellom subbande og forvridde vesen. Til slutt, ein fake fødsel med eit mannehovud som er skremmande ekte. Dei bysser på kvart sitt mannemaske-spedbarn, cappen ved halsen duppar opp og ned, illusjonen er til open skode. Det vibrerer i stolen av dronemusikken. Er det Juliet som oppstår, men denne gongen kanskje som kråke (eller ven, tenåring, undergrunnsnymfe), og med nye draumar og vilje? Dei avsluttar ritualet sitt med kråkelydar bak tepper i eit skuggespel – Romeo samanlikna alle andre enn Julie med kråker, ho var ei due. Scenene i Julieduetten etterlet meg i ein lett tilstand, eg er med på den internt leikne stilen og trivst i den morbide humoren – på underleg vis gjer det meg avslappa å vere ein plass der mange små og store menneskelege sinnserupsjonar får plass på ein sjølvsagt måte.
I The Juliet Duet er både dramaturgi, kostyme, koreograJ og lyd vidareført og har fått meir djupn og tid på seg. Det er verken ein betre eller dårlegare versjon – å samanlikne gir ikkje meining. Snarare kjennest det som ein invitasjon, ei generøs og unik forlenging av eit kunstnarisk prosjekt, ei etterdønning. I ei tid der nyskaping og innovasjon veg tungt er det mønsterverdig å insistere på å resirkulere kunstnariske idear, tankegods og materiale. Innan scenograJ har tanken om gjenbruk slått kraftig rot dei siste åra, grunna berekraft. Men kan ein også tenkje i liknande baner for ikkje-materielt innhald i scenekunsten med sikte på eit meir berekraftig kunstnarisk verke? Eg tykkjer i alle fall at det er ein spanande tanke og ei innstilling som bygger opp under verdien av tid, alder og erfaring i dans. Det er heilt klart at for Erna Ómarsdóttir og Halla Ólafsdóttir var det meir å hente i Shakespeare-tragedien. Det gjaldt òg for oss publikummarar.
Referanser:
29 August
20.00
New Sh*t Vol. 7 guest curated by Escarleth Romo Pozo.
22.00
DJ Shaka Lion plays in the foyer
1 September
19:00 DJ Nico Defrost plays in the foyer
20.00
GONER created by Marikiscrycrycry
21.00
Party until midnight with DJ Nico Defrost
2 September
17.00
GONER created by Marikiscrycrycry
18.15
25 min artist talk with Marikiscrycrycry
6 September
20.00
The Juliet Duet created by Erna Ómarsdóttir and Halla Ólafsdóttir
21.30
25 min artist talk with Erna Ómarsdóttir and Halla Ólafsdóttir
7 September
20.00
The Juliet Duet created by Erna Ómarsdóttir and Halla
ÓlafsdóttirDANSEHALLERNE BETTY
CUTTING-EDGE PERFORMANCES, TALKS & MORE
WHEN 29.08–07.09.23
Edison-scenen, Edisonsvej 10, 1856 Frederiksberg
Dansehallerne x Betty is a strategic collaboration between Dansehallerne and Betty Nansen Teatret.
/ Bettynansen.dk
