Yrkesvalgdag 2017

Yrkesvalgdagen

Me e framtie — sats på okke For åttende gang arrangeres Yrkesfagdagen ved Dalane videregående skole.

Over 1.400 elever fra de fire kommunene i Dalane får anledning til å gjøre seg kjent med nærmere 90 utstillere. Målet med Yrkesvalgdagen er å synliggjøre de yrkesmulighetene og bedriftene som finnes i regionen. Og så får bedriftene en mulighet til å knytte kontakter med ungdommer som kan bli deres ansatte.

SIDENE 14—28

Svinger vaskekosten Alt skal fungere som om det var en fullskala vaskemaskin. Elevene på automasjon og elektro jobber sammen med å bygge modeller av vaskemaskiner for biler. Nå skal modellbiler få seg en god omgang med vaskebørstene.

SIDE 28

Endeleg i vinden – Nå tar det av, meiner lærar Arnt Olav Seglem på VG3 energioperatør. Han er ikkje i tvil om at det er innan vindkraft veksten vil koma i Dalane dei neste åra. Etter tunge år med venting meiner han nå at vendepunktet har kome for dei som skal driva med vedlikehald av vindmøller.

SIDE 18—19

16

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 8. februar 2017

Yrkesvalgdagen handler om I dag samles nærmere 90 utstillere på Dalane videregående skole. Det er klart for den åttende Yrkesvalgdagen.

SYLVIE A. SKADBERG sylvie@dalane-tidende.no

n 993 27 490

Blant ustillerne er bedrifter, næringslivsorganisasjoner, institusjoner og opplæringskontor. De vil presentere og synliggjøre sin virksomhet og kompetanse og fortelle ungdommene på messa hvilke muligheter som finnes i Dalane i dag og i framtida.

Mangfold og utvalg Målet med Yrkesvalgdagen er å synliggjøre overfor dagens unge det mangfoldet som finnes av yrkesmuligheter og virksomheter i vår region. Skolens 780 videregående elever er i målgruppa. Det er også 300 niendeklassinger og 300 tiendeklassinger fra samtlige grunnskoler i Lund, Sokndal, Eigersund og Bjerkreim, og også 50 personer fra Eigersund voksenopplæringssenter.

– Men Yrkesvalgdagen er ikke bare for skolelever. Den er for alle. Det ligger en åpen invitasjon til foreldre og foresatte, som kanskje er nysgjerrige på hvilke tilbud som finnes innen jobb eller utdanning, unge som tenker på omskolering eller ser seg om etter en jobb. Også alle andre som kan ha nytte eller interesse av å besøke skolen og messa, er velkomne, sier Jan Egil Bjørdal, lærer, rådgiver og yrkes- og utdanningsveileder ved Dalane videregående skole.

«Yrkesvalgdagen handler om å gi informasjon og om å synliggjøre muligheter.»

Jan Egil Bjørdal, Yrkesvalgdagspådriver

God mottatt En hel klasse fra service og samferdsel står klar og skal sørge for å ta godt imot de nærmere 170 personene som skal betjene standene.

– Elevene hjelper til med alt det praktiske og skal samtidig sørge for at de som står på stand, får og har alt de trenger, forteller Bjørdal.

Yrkesvalgdagen har vokst i størrelse siden starten for åtte år siden. Nå tas klasserom, ganger, verksted og begge etasjene i skolens aula i bruk for å få plass til alle som ville være med.

Også flere opplæringskontor stiller med egen stand.

– Her kan man få god informasjon om lærlingplass. I noen bransjer er det vanskelig å finne lærlingplass for tida, mens i andre bransjer er behovet stort. På yrkesvalgdagen kan man få vite hvilke dette gjelder, sier han.

Del av skolen Ungdomsskoleelevene som skal på Yrkesvalgdagen, stiller godt

VELKOMSTGJENGEN: Førsteklasseelevene på service og samferdsel er klar for Yrkesvalgdagen. De skal sørge for at utstillerne kommer til «dekket» bord. Bak Gry-Eilin Heien, Veslemøy Hove Bogstad, Helene Dversnes og Karoline Rasmussen. Framme fra venstre: Espen Boge, Glenn Ueland, Ørjan Thorsen, Glenn Erik forberedt. Gjennom faget utdanningsvalg (UTV) har mange av dem alt besøkt skolen ved tidligere anledninger. Men før dette besøket har de forberedt seg og stiller med spørsmål til noen av bedriftene som står på stand.

– Yrkesvalgdagen er en del av en nyttig prosess som skal lede fram til at den enkelte velger riktig utdannelse, sier Bjørdal.

Nytt i or var en serie faktaforedrag.

– Det var vellykket, og vi valg-

te å videreføre faktaforedragene i år. Det blir 24 foredrag med ulike tema, blant annet framtidas arbeidsmarked, reiseliv, arbeid i politiet eller forsvaret, og om rollemodeller og hvordan det er å velge utradisjonelt. Foredragene

varer i 20 minutter. Det er bare å droppe innom, oppfordrer han.

Positiv ungdommer Bjørdals erfaring er at elevene synes det er nyttig å delta på arrangement som Yrkesvalgdagen.

Onsdag 8. februar 2017

om muligheter

YRKESVALGDAGEN

DA L A N E T I D E N D E 1 7

MANGE MOGLEGHEITER: Bonde Bente Gro Milwertz Slettebø anbefaler landbruksfagleg utdanning, sjølv til ungdom som ikkje har ein gard på hand.

FOTO: MERETE HORPESTAD

Ein viktig rekrutteringsarena Ein treng ikkje ha ein gard på hand for å sikta seg inn på landbruksutdanning, meiner Bente Gro Milwertz Slettebø.

MERETE HORPESTAD merete@dalane-tidende.no

n 4000 8534

Avløysarlaga og bondelaga i Dalane skal ha stand i lag. Kenneth Bjerkreim og May Sissel Nodland skal stå på stand for bondelaga, mens Margrethe Berge skal representera avløysarlaga.

Stor næring Det er Bente Gro Milwertz Slettebø, leiar i Bjerkreim bondelag, som har regien på opplegget. Ho stod på standen i or.

– Landbruksnæringa er stor i Dalane. Det er heilt på sin plass at bøndene er til stades og svarer på spørsmål frå elevane, seier ho.

Bente Gro Milwertz Slettebø vil at elevane skal ta landbruket med i vurderinga når dei skal bestemma seg for kva dei skal bli.

– Me deler ut eit hefte som viser kva moglegheiter som finst for dei som vil ta landbruksutdanning. Nokon ender opp som rådgivarar, andre blir bioingeniørar, eksemplifiserer ho.

– Så ein treng ikkje ha ein gard i sikte for å ta landbruksfagleg utdanning?

– Absolutt ikkje! Du kan spela ei viktig rolle i norsk matproduksjon utan å vera bonde, understrekar leiaren i Bjerkreim bondelag.

Ekstrajobb på gard

fra venstre: lærer Jan Egil Bjørdal, Chris Adrian Midbrød, Viktor Vestbøstad Støle, Sunniva Egeland, Skibelid, Torfinn Evensen jr., Andreas Stenbakk Myklebust og Mary Listheim. FOTO: SYLVIE ASSERSEN SKADBERG – Tilbakemeldingene fra ungdomsskolene er svært positive. Og mange av ungdommene får et innblikk i bedriftene i regionen og hva de jobber med. At mange yrkesgrupper utfyller hverandre og kan jobbe sammen i én og samme bedrift, er ofte noe ungdommene ikke er klar over eller har

tenkt på som en mulighet, vet han.

– Vår viktigste oppgave er å gi de unge god og riktig informasjon, slik at den enkelte selv kan gjøre de riktige vurderingene for så å ta et valg. Yrkesvalgdagen handler om å gi informasjon og om å synliggjøre muligheter, sier Jan Egil Bjørdal.

Landbruket byr òg på moglegheiter for ungdom som leiter etter ein ekstrajobb.

– Erfaring som avløysar gjer seg utruleg godt på CV-en. Arbeidsgivarar veit at dei som har vore avløysarar, har tatt på seg mykje ansvar, at dei har stått opp tidleg om morgonen, og at dei har evna til å planleggja godt, seier Bente Gro Milwertz Slettebø.

Då ho stod på stand i or, var det mange elevar som var bortom for å forhøyra seg om moglegheitene for å gå på avløysarkurs. Det syntest ho var gledeleg. Alle som har gått på kurs, kan skriva seg opp på ei liste og bli kontakta når det er behov for vikarar i landbruket.

– Det er ein veldig grei jobb å ha når ein går på skulen, seier bondelagsleia-

ren i Bjerkreim.

Avløysarar trør til når bonden vil ha fri, som oftast annakvar helg. For dei som er motiverte, er det gode moglegheiter for å få jobb, veit bondelagsleiaren.

– Ordninga er vinn-vinn, for oss bønder og for avløysarane, seier ho.

Kan koma frå byggjefelt I tillegg til å kunna stå tidleg opp om morgonen, må ein avløysar ikkje vera redd for å bli skiten. Men treng ikkje koma frå gard for å melda interesse.

– Mange av dei gode avløysarane me har, kjem frå byggjefelt, understrekar Bente Gro Milwertz Slettebø.

Det er ikkje bare i helgene bøndene treng hjelp av avløysarar.

– I april, under lemminga, må me vera mykje i sauhuset. Då er det fantastisk å ha ein avløysar som kjem og tar seg av mjølkinga i oset, seier Milwertz Slettebø.

«Landbruksnæringa er stor i Dalane. Det er heilt på sin plass at bøndene er til stades og svarer på spørsmål frå elevane.»

Bente Gro Milwertz Slettebø

Allsidig hotellbransje Sogndalstrand Kulturhotell skal òg ha stand på messa.

– Det er viktig å få opp interessa for bransjen, seier dagleg leiar Kari Lie. Ho meiner messa er ei fin moglegheit til å få snakka direkte med dei unge.

– Me representerer ein spennande og allsidig bransje, og det er viktig å få dei unge interesserte på eit tidleg stadium, seier ho.

Songdalstrand Kulturhotell har ein stabil arbeidstokk. Kari Lie håper og trur at det er eit teikn på trivsel. Men det er alltid behov for ekstra medhjelparar, spesielt i sommarsesongen.

– I or sommar tok me inn ni nye sommarhjelparar, fortel Kari Lie. Sogndalstrand Kulturhotell har kokkar og servitørar i staben, men òg folk som jobbar med reingjering, vedlikehald, økonomi og administrasjon.

– Folk kjem kanskje ikkje på at hotellbransjen sysselset mange yrkesgrupper. Derfor må me snakka bransjen opp, seier Kari Lie.

18

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 8. februar 2017

– Nå tar det av i vindkraftbransjen

FRÅ MOTVIND TIL MEDVIND: Lærar Arnt Olav Seglem (bak f.v.), Kamil Slaski, Birk Halleråker, Philip Gulliksen og Magnus Kristensen (framme) har store og praktiske undervisningslokale å boltra seg ventetida nærmar seg slutten, og at bransjen dei utdannar seg til, nå har vind i segla.

– Endeleg! seier lærar Arnt Olav Seglem.

– Nå skjer det som dei sa skulle skje for fem år sidan, då me starta opp energioperatørutdanninga.

KETH ODLAND keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

Arnt Olav Seglem har vore kontaktlærar for elevane på VG3 energioperatør sidan oppstarten i 2012. Alle 15 plassane blei fylt opp første året. To jenter var blant elevane då.

– Det var mykje snakk om alle vindparkane som snart skulle byggjast på den tida. Me gjekk i gang med utdanninga ut frå signala frå industrien om kva dei kom til å trenga, seier Seglem.

Dårleg med læreplassar Men som kjent drog det ut med planane om vindkraftutbygging.

Talet på plassar på energioperatørlinja er nå halvert. Likevel er

bare tre av åtte plassar fylt opp dette året. Og for første gong er ingen av elevane frå Dalane; to er frå Stavanger og éin frå Nærbø. I tillegg hospiterer ein elev frå VG 2 el-energi i klassen éin dag i veka.

Også han er frå Stavanger.

Grunnen til den dalande interessa er opplagt; det har vore svært vanskeleg for energioperatørelevane å få læreplass etter VG3-året.

Vendepunkt Men nå ser Arnt Olav Seglem konturane av eit vendepunkt.

– Selskapa som er involvert i vindparkane som er under bygging i Dalane, har begynt å ta kontakt med oss. For eksempel var Senvion, som skal levera vind-

turbinane til både Egersund vindpark og Bjerkreim vindpark, her og hadde møte med oss. Det er jo eit tysk selskap, men dei gir uttrykk for at dei ønskjer å knyta til seg lokale folk til å ta seg av vedlikehaldet på vindmøllene. Både dei og Siemens, som leverer møllene til Tellenes vindpark, seier at dei treng folk til sommaren, seier Seglem og konkluderer: – Nå tar det av! Det er innan vindkraft me vil få veksten her i distriktet dei neste åra. Endeleg kan eg med handa på hjarta seia at energioperatør er eit yrke med gode framtidsutsikter.

Han trur på ei betydeleg større interesse blant årets elevar på VG2 el-energi til å søkja seg vidare til energioperatørlinja, og dermed bli elev i klassen hans.

– Det kan bli rift om plassane i klassen neste år, iallfall viss fylkeskommunen vel å gå vidare med bare åtte plassar, seier Seglem.

Gode skussmål Som lærar lover han å gjera sitt til å oppretthalda det gode renommeet som energioperatørelevane frå Dalane videregående skole har opparbeidd seg i bransjen.

– Dei som har tatt inn lærlingar frå Dalane videregående skole, har gitt tilbakemelding om at dei har vore svært fornøgde med grunnutdanninga til elevane. Eg trur det har samanheng med at me har satsa på å utdanna lærarane – med grunnutdanning innan vindkraft på høgskulen på Gotland og vindkraftlærarutdanning i Tyskland.

5. mars reiser også årets elevar til Tyskland. I fem veker skal dei få opplæring i bladreparasjon og trening i sikkerheitsprosedyrar og det å redda seg ned frå ein vindturbin. Men Arnt Olav Seglem at denne typen trening om få år vil kunna la seg gjennomføra i Dalane. Dalane videregående skole har nemleg fått pengar og løyve

frå fylket til å setja opp eit treningstårn. Men i og med at det meste har vore på vent når det gjeld vindkraft i Dalane, har det så langt blitt med planane.

– Men nå bør det satsast. Alt tyder på at tida er inne for det, seier Seglem.

«Selskapa som er involvert i vindparkane som er under bygging i Dalane, har begynt å ta kontakt med oss.»

Arnt Olav Seglem, kontaktlærar for energioperatørklassen på Dalane videregående skole

Framtidstru Også elevane hans er optimistar.

– Eg tenkjer at det er ei framtidsretta utdanning eg tar. Kombinasjonen av å jobba med fornybar

YRKESVALGDAGEN

Onsdag 8. februar 2017

DA L A N E T I D E N D E 1 9

Spent på svar om læreplass Det er spennende tider for yrkesfagelevene på Dalane videregående skole. Får de læreplassene de ønsker seg?

FRØYDIS BREDELI froydis@dalane-tidende.no

n 4000 8532

Etter to år på Dalane videregående skole er Selon Mesfin og Tor Kristian Skåra klar til å gå ut i lære. I or gikk begge på Tip (teknikk og industriell produksjon). I år går de VG2 på linja for kjøretøy.

Nå venter to års læretid i en bedrift i virkelighetens verden. Det er i hvert fall det de håper på.

God yrkespraksis

får plass, sier Selon og forteller at han har vært i yrkespraksis hos Reime & Lode på Nærbø der han håper å få begynne i lære når skoleåret er over. Han har søkt bedriften direkte.

– Dessuten jobber jeg fast på Esso-en som hører til verkstedet, så jeg har god tro på at svaret blir ja, sier han med et smil.

«Lærerne kan mye og gjør det gøy for oss å være her.»

Tor Kristian Skåra

Tor Kristian Skåra søker læreplass via nettportalen Vigo.no.

Han ser for seg at jobben hans de neste to åra blir på et bilverksted eller et reservedelslager.

– Jeg er ganske sikker på at jeg

hjå Uninor på Hovland. Alle har tru på at FOTO: KETH ODLAND

energi og spenninga med å jobba i høgda, appellerer til meg, seier Birk Halleråker.

At han kvar dag må reisa frå Stavanger til undervisningslokala i Uninor-bygget på Hovland på Eigerøy, ser han ikkje som problematisk.

– I or tok eg VG2 på Strand videregående. Då måtte eg reisa med båt. Det var mykje verre, seier han.

Magnus Kristensen er i ferd med å ta fagprøven i verkstadlokalet til Dalane videregående.

– Å vera energioperatør verkar å vera ein både meiningsfylt og variert jobb. Fornybar energi er jo bra. Og så får me kombinera mekanikk og elektronikk i yrket vårt, seier Kristensen.

I dag presenterer energioperatørlinja seg på «Elektro» sin stand på yrkesvaldagen.

Har en plan B Også han har god tro på positivt svar. Men skulle det blir nei, har han en plan B. – Da går jeg et år til på skolen.

I så fall vil jeg lære mer, og får dermed større sjanse til å få jobb seinere, fastslår han.

Tor Kristian har ikke noe imot å gå et år til på skolen, dersom læreplassen glipper. Han trives på Dalane videregående og mener de har et godt miljø.

Det er Selon enig i. Begge skryter av klassen – og av lærerne.

– De kan mye, og gjør det gøy for oss å være her, sier Tor Kristian.

«Gjennom yrkespraksisen fikk vi jo oppleve hvordan det virkelig er.»

Selon Mesfin

mener guttene er et godt bevis på at trivselen er bra. For egen del kan både Selon og Tor Kristian fastslå at de er kommet på rett hylle. Utgangspunktet for jobb i bilbransjen er godt etter de to skoleåra. Men de er også veldig godt fornøyde med ukene med yrkespraksis.

– Da fikk vi jo oppleve hvordan det virkelig er, sier Selon.

Ytterst få slutter Av de 15 elevene som begynte i klassen, har kun to sluttet. Det

PRAKTEKSEMPLAR: – Hvis du skal ta bilde av én bil må du velge denne. Den er det fineste vi har å vise fram. Den er helt strøken, sier Selon Mesfin (t.v.) om en Volvo 240 GL som elevene på kjøretøylinja har stelt godt med i alle år. – Du finner ikke maken til bil, forsikrer Tor Kristian Skåra om klenodiet som har gitt dem nyttig kunnskap om forskjellene mellom nye og gamle biler.

FOTO: FRØYDIS BREDELI

Trenger nye lærebedrifter Når industrien har det vanskelig, er det godt at andre bransjer opplever gode tider. Sett fra Dalane videregående skole er det langt fra helsvart i det lokale næringslivet.

FRØYDIS BREDELI froydis@dalane-tidende.no n 4000 8532

Vikarrektor Tor-Magne Rotevatn er spent på vegne av alle yrkesfagelevene som i disse dager holder på å søke læreplass. Han sier at det er helt avgjørende å rekruttere nye lærebedrifter.

– Allerede sist skoleår trodde vi at virkningen av oljekrisa skulle påvirke antallet lærebedrifter.

Men heldigvis slo det ikke så ne-

gativt ut som vi antok. Nå i år er dette mer spennende, sier han.

Ikke helsvart Men Rotevatn presiserer at det heldigvis ikke ser like dystert ut over alt i næringslivet, og han minner om at svingninger kommer og går.

– For elever som går byggfag, er det gode tider, i den forstand at det er ganske god tilgang på læreplasser. Innen industrifag er det verre, og særlig for elever fra Jæren, Nord-Jæren og Haugalandet. Der finnes det ikke nok læreplasser. Men her hos oss ser det bedre ut. Opplæringskontoret i Dalane fortjener ros. De gjorde en formidabel jobb i or, skryter han.

Et ekstra skoleår?

I de tilfellene hvor det mangler læreplasser, kan det bli opprettet VG3-tilbud, det vil si at elevene kanskje kan få gå et ekstra år på skolen i stedet for to år i lære. Dette kan skje ved Dalane videregående skole også.

«Opplæringskontoret i Dalane fortjener ros. De gjorde en formidabel jobb i fjor.»

Tor-Magne Rotevatn, vikarrektor ved Dalane videregående skole.

– Det er markedet som bestemmer. Og fylket, som har ansvaret for videregående opplæring, dimensjonerer alltid

tilbudet om undervisning ut fra behovet på arbeidsmarkedet, sier Rotevatn.

Mer utdanning – For tida har vi en sterk nedgang, noe som får følger både for skolen og elevene. Vi ser allerede at flere elever søker om å få gå påbygg. Det betyr at flere fra yrkesfag planlegger å utdanne seg videre på høyskoler og universitet. Altså bruker de ei tid med høy arbeidsledighet til å skaffe seg ytterligere kvalifikasjoner, sier Tor-Magne Rotevatn.

20

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 8. februar 2017

Mange og varierte tilbud ved Dalane vgs Dalane videregående skole har et bredt tilbud for ungdommer med høye ambisjoner.

Elevene på skolen får et godt grunnlag til videre studier og arbeidsliv.

Dalane videregående skole er en regionskole med et bredt fagtilbud, eget utdanningssenter, nettskole, et velutviklet internasjonalt samarbeid og nyskapende utdanningstilbud. Skolen tilbyr yrkesfagene bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, design og håndverk, service og samferdsel, og helse og oppvekst. I tillegg tilbys studiespesialisering og påbygg for yrkesfag. Regionskolen ligger sentralt i Egersund, og er et attraktivt valg for ungdommer i hele Dalane-regionen.

Henrik Hagevold og Tuang Samte går på elektrofag. Henrik

ATTRAKTIVT FOR MANGE: Ungdommer fra hele Dalane velger Dalane videregående skole.

Kodeklubb i Dalane Test deg selv: Vet du hva Scratch, micro:bit, Kodetimen og Raspberry Pi er for noe?

Hvis du svarte nei på spørsmålet, har du mest sannsynlig passert de 30, håpløst på etterskudd i den digitale utviklingen. Fremtidens arbeidsmarked ligger vidåpent for de unge og vitebegjærlige som mestrer et nytt fremmedspråk: koding.

Det nye fremmedspråket Barn og unge i dag er storforbrukere av digital teknologi. I fremtiden kan de også skape ting med teknologien i stedet for bare å bruke den. Nettstedet Code.org lanserte i 2014 en kampanje for å få flere unge til å lære seg koding gjennom å delta i det verdensomspennende initiativet Hour of Code. Da fikk de navn som Malala Yousafzai og Barack Obama som støttespillere. Kodetimen, som den heter på norsk, er nå blitt en svært populær aktivitet i hele Norge, også i Dalane.

Kodetime Ved Dalane videregående skole ble Kodetimen arrangert i klasserommene til matematikklærer Espen Raugstad og naturfaglærer Eivind Olsen.

– Jeg fikk hjelp av IT-ansvarlig ved skolen, Thor Erik Just Olsen, som gjennomførte opplegget, sier Eivind Olsen. Elevene jobbet med programmet Scratch og begynte helt fra null. De lagde ulike animasjoner, og syntes det var så kjekt at de ville gjøre det igjen. Derfor planlegger vi en ny runde i slutten av januar.

FOTO: MATHILDE SKAILAND

YRKESVALGDAGEN

Onsdag 8. februar 2017

har visst hele livet at det er dette han vil, mens Tuang vil lære mer om elektrofaget og ønsker å ta flyfag videre. De to elevene går på Dalane fordi skolen ligger lokalt og har godt utstyr. Elektrofag på Dalane tilbyr leiligheter hvor elevene kan koble i praksis.

Bjørg Inger Borsheim vil bli frisør, og går på design og håndverk.

Dalane videregående skole er den som ligger nærmest henne, og derfor ble det mest praktisk for henne å gå her.

Erlend Furuseth går på teknikk og industriell produksjon ved Dalane vgs. Dette er linjen han må ta for å nå drømmen om å jobbe med bil.

Han går også her fordi det er den nærmeste skolen.

Dalane vgs tilbyr også den yrkesfaglige linjen bygg- og anleggsteknikk. Sander Randen og Sivert Seglem er elever på VG1 og går på denne linjen. Sander skal bli maskinfører, og da er det denne linjen han må gå på for å oppfylle drømmen. Sivert, derimot, kom først inn på elektrofag, men byttet til byggog anleggsteknikk ettersom dette interesserte ham mer.

Sakene på disse sidene er laget ved Dalane videregående skole. Det meste er gjort av elevene.

Karen Hompland er en av elevene som går på studiespesialiserende. Hun vil ha studiekompetanse og ta realfag slik at hun kan ta høyere utdanning senere. I tillegg passet denne linjen henne best, med tanke på fagtilbud og bussforbindelse.

Karoline Ousdal vil bli jordmor og går på helse og oppvekst. Karoline er fra Tonstad og har valgt Dalane selv om det er én times tur til skolen.

LINDA TØNNESSEN, MATHILDE SKAILAND, BEATE OVEDAL VATNEDAL, ANDZELIKA ROZNYTE OG RAGNHILD AUSTRHEIM TORSTENSEN

I tillegg til Kodetimen, planlegges også mer omfattende arbeid med koding. IT-ansvarlig Thor Erik Just Olsen er også primus motor bak et nytt initiativ som skal lære unge i Dalane grunnleggende prinsipper bak programmering: Kodeklubben Dalane.

– Det er viktig at ungdommer får med seg nytteverdien i en PC utover det som handler om ren underholdning, sier Eivind Olsen.

Kodeklubb i Dalane Olsen sier at koding kan gi en opplevelse av at man kan bygge noe med en datamaskin - at datamaskinen kan gjøre noe for deg.

– Det er viktig at ungdommer får med seg nytteverdien i en PC utover det som handler om ren underholdning. Det er positivt for dem både i skolegang og videre arbeid, sier han.

Kodeklubben Dalane starter opp med kurs for barn mellom 5 og 10 år fra høsten av. Vitebegjærlige barn og unge får bryne seg på programmeringsoppgaver i ulike kodespråk, samt leke med programmeringsdingser som micro:bit og Raspberry Pi. HALVOR Ø. THENGS

Thor Erik Just Olsen – IKT-medarbeider Dalane videregående skole.

FOTO: HALVOR Ø. THENGS

DA L A N E T I D E N D E 2 1

PENDLERBYEN EGERSUND Mange innbyggere i Egersund velger å studere eller jobbe utenfor byen. De fleste velger likevel å bo i okka by. I denne enquèten spør vi fire personer som pendler nordover mot Stavanger hvorfor de velger å bo i Egersund.

4 på gata

1. Hvorfor bor du fortsatt i Egersund når du pendler hver dag?

2. Hva er det som gjør Egersund til et bra sted å bo?

3. Tror du at du bor i Egersund om 5-10 år? Hvorfor/hvorfor ikke?

Sanna Stangeland (16) Pendler til Kongsgård (Stavanger Katedralskole) i Stavanger med tog. Har pendlet i cirka et halvt år.

1. Familien min bor her i Egersund. Jeg synes også det er en bra by å bo i. Det er her jeg har vokst opp og føler at jeg hører hjemme.

2. Det er et godt og trygt miljø å vokse opp i. Byen er liten og koselig med trygge omgivelser. Det er også mange kjekke mennesker her og mange kjekke ting å gjøre. En annen positiv ting er at det er mange fine turområder.

3. Nei, jeg studerer nok i en annen del av landet.

Eva Onstad Broch (55) Pendler til Nav arbeidslivssenter i Sandnes både med tog og bil. Har pendlet siden januar 2008.

1. Jeg er bosatt og har hus her. Mannen min jobber her i Egersund, og det gjør at det er greit å bo her.

2. Nærheten til naturen er bra her i Egersund.

Byen er liten og oversiktlig. Det er også lett å pendle både sørover og nordover med kort avstand til storby og flyplass.

3. Ja, det tror jeg at jeg kommer til å gjøre. Både mannen min og jeg trives godt her.

Solveig Hognestad (42) Har pendlet med tog siden 1. august 2016.

1. Jeg har familien min i Egersund, og da er det ikke naturlig å vurdere flytting. Jeg trives godt i byen og synes det er helt uproblematisk å pendle til og fra jobb.

2. Nærheten til mye variert natur. Godt utvalg av butikker i byen samtidig som den er koselig og stemningsfull. Det er også mye variert kulturliv og godt kollektivtilbud via jernbanen nordover og sørover.

3. Egersund er hjemme for meg. Her trives jeg, og vi har familie og venner her. Det er ikke naturlig for meg å tenke at jeg skal flytte fra byen.

Sofie Hovland Seglem (18) Har pendlet til Vågen videregående skole i Sandnes i tre år.

1. Jeg har jobben min her i byen, og det er vanskelig å skaffe seg jobb i Sandnes.

En annen grunn til at jeg bor i Egersund, er at jeg har familien min her. Jeg ønsker å bo så lenge som mulig sammen med dem.

2. Jeg har alle barndomsvennene mine og familien min i Egersund. Hvis jeg flytter, vil jeg se mindre til dem.

3. Nei, jeg tror ikke det. Til sommeren skal jeg flytte til Stavanger. Det er flere jobbmuligheter der. Jeg har også mesteparten av vennene mine der.

DORTHE LARSEN OG LENE OLIVERSEN

Opplæringskontoret i Dalane tar lærlingansvar – Det kommer stadig vekk nye lærlinger til, forteller opplæringskonsulent Marika Hetland fra Opplæringskontoret i Dalane.

Opplæringskontoret har i dag ansvaret for 48 lærlinger i Dalane, og Hetland forteller at det stadig kommer flere til.

– Men med kontakter i cirka 70 bedrifter har vi ikke problem med å finne læreplasser til ungdommene. Vi jobber i kommunene Lund, Bjerkreim, Sokndal og Eigersund, forteller hun.

En av opplæringskontorets oppgaver er å følge opp hver lærling og passe på at de får den nødvendige kompetansen og veiledningen. Ved å gå gjennom Opplæringskontoret i Dalane når man finner seg læreplass, blir veien lettere for den enkelte.

– Ungdommene synes gjerne det kan være utfordrende å finne læreplass, men hvis de går via et

opplæringskontor som kjenner bedriftene, forenkler det prosessen, mener Hetland.

Hvor villige kommune og bedrifter er til å ta inn lærlinger, varierer i mellom de forskjellige fagområdene, men generelt stiller virksomhetene seg mer positiv til å ta inn lærling når de oppdager at opplæringskontoret tar ansvar for papirarbeid og oppfølgning.

– Generelt er det enklere å finne læreplass i Dalane enn i Stavanger-regionen. Årsaken til det henger sammen med at det i Stavanger-regionen er langt flere store bedrifter som er svært avhengige av olje- og gassnæringen. Nedgangen i oljebransjen har ført til færre læreplasser. I Dalane har vi flere småbedrifter som ikke i like stor grad er rammet av oljenedgangen, forklarer Hetland.

Ikke alle får lærekontrakt gjennom Opplæringskontoret.

Noen søker selv læreplass direkte hos bedriften, mens andre

kommer i kontakt med en konsulent gjennom skolen.

Håkon Hadland Nordås er lærling ved NorDan på Moi. Han fikk plassen ved å via skolen.

– Jeg er positiv til utsiktene for lærlinger, men vet at det ikke er like lett å få jobb på NorDan nå, som da jeg søkte læreplass i 2015.

– Hvordan var overgangen til arbeidslivet?

– Jeg liker å jobbe med noe fysisk og føler at jobben er meningsfull. Overgangen fra å være skoleelev til å bli lærling og gå på jobb, var grei. Jeg ble tatt godt imot, sier Håkon Hadland Nordås.

Det ser altså ut til at de vanskelige tidene som mange bedrifter opplever, ikke har rammet lærlingene i Dalane så hardt.

– Vi ser positivt på framtida, konkluderer Marika Hetland ved Opplæringskontoret i Dalane.

EMILIE JØRGENSBORG, BJØRG DAVIDSEN, ALISE SOLBJØRG OG MARIT NORDÅS HADLAND

22

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 8. februar 2017

– Vil du jobbe i et internasjonalt Eik Teleport startet opp i 1976 i Lund kommune, og benyttes spesielt til maritim satellittkommunikasjon.

Jordstasjonen er eid av Marlink, og er en av de fire større satellittstasjoner vi har i Norge.

For øyeblikket har bedriften rundt 80 ansatte, hvorav 10 er kvinner. De fleste er ingeniører i IT, programmering, elektro, el-fag og satellitt-kommunikasjon.

Vi har snakket med en av Eik Teleports ansatte, Arne Sverre Rafoss fra Moi, for å finne ut mer om virksomheten.

– Hva er din jobb, og hva går den ut på?

– Jeg jobber som en av sju mann i et ingeniørteam . En av oss må være på jobb til enhver tid. Vi har hovedansvar for daglig drift av jordstasjonen, for å ha en totaloversikt over alle systemer, og for en del VIP support. Dette vil være jobben for de som ønsker en interessant og spennende jobb, i et innovativt og internasjonalt miljø, sier Rafoss.

For å kunne jobbe på Eik, tren-

«Dette vil være jobben for de som ønsker en interessant og spennende jobb, i et innovativt og internasjonalt miljø.»

Arne Sverre Rafoss, ingeniør ved Eik Teleport

SPENNENDE JOBB: Arne Sverre Rafoss trives i jobben på Eik Teleport. ger man en ingeniør- eller bachelorutdanning. For å få dette velger de fleste å gå studiespesialiserende, men en kan også ta yrkesfaglig utdannelse med påbygg. Etter

dette tar man 3 år på høgskole eller universitet, sier Rafoss..

Dalane er heldige som har jordstasjonen plassert i sitt nærområde. Satellittstasjonen på Eik er ho-

Elever som må pendle

vedstasjonen til Marlink. Marlink er verdens største leverandør av maritim satellittkommunikasjon og tjenestene markedsføres internasjonalt.

Rafoss sier at Eik Teleport har et godt arbeidsmiljø, og at han trives med å ha kollegaer og kunder over hele kloden. Vi for vår del har fått et lærerikt innsyn i en

Framtid i fisk!

Mange elever fra Egersund tar toget hver morgen inn mot Stavanger for å gå på skole eller studere på høgskole/universitet. Vi har møtt noen pendlere.

Eline Utheim er student ved BI i Stavanger. Hver dag står hun tidlig opp for å rekke toget som går til Stavanger.

– Jeg synes at pendling er tidkrevende, og det er mye tull med togene, sier hun.

Som veldig mange vil også Eline flytte bort for å studere videre. Hun vurderer de kjente studentbyene som Trondheim, Oslo og Bergen. Dette er byer som har flere innbyggere og flere jobbmuligheter.

Ulike oppfatninger om pendling Sebastian Garheim Ege går på Bryne videregående skole og er godt fornøyd med hvordan pendlingen går.

– Jeg bruker bare 80 minutter på pendling hver dag. Når jeg er ferdig utdannet, er det jobbmuligheter for meg her i byen. Jeg synes at det går fint å

PENDLERE: Kristina Zakariassen (fra venstre), Sebastian Garheim Ege og Mariell Løvold reiser til og fra skolen med tog.

FOTO: DALANE VIDEREGÅENDE SKOLE

pendle, og jeg anbefaler det for de som vil gå på skole utenfor Egersund.

Vurderer å flytte Kristina Nilson Zakariassen og Mariell Løvold er derimot litt mer skeptiske til pendlingen.

De går på Vågen videregående skole på kunst, design og arkitektur (KDA) og bruker opptil to timer hver dag på pendling.

Derfor blir det lite tid til venner og familie, og det går ut over skoleprestasjonene. Togene er heller ikke alltid i rute.

Bedre tilbud på Dalane vgs?

Dalane videregående er den

eneste videregående skolen i Egersund. Mange ungdommer savner sine linjer i Egersund og er tvunget til å gå til Bryne, Sandnes eller Stavanger. Christoffer Ian Kirsby valgte KDA på Vågen videregående og står opp klokka 06.00 og er i Sandnes cirka klokken 08.00. På toget sitter han og hører på musikk.

– Jeg skulle ønske at det var flere linjer i Egersund så jeg ikke trengte å pendle.

EMILIE TEIGE OG ELISE LINDØ TENGS

OPTIMIST: Fredrik Andersen tror fiskerinæringen har en lys framtid.

FOTO: DALANE VIDEREGÅENDE SKOLE

– Jeg tror fiskerinæringen blir viktigere for Egersund og Norge i framtiden. Fisk er en stor og voksende næring, sier Fredrik Andersen, som har operativt ansvar for Pelagia sine sildoljefabrikker i hele landet. Han har jobbet i fiskeernæringen i over 20 år.

Pelagia et stort selskap med 25 fabrikker i Norge og i Storbritannia.

De fleste fabrikkene jobber med å filetere og klargjøre fisk for salg i butikker. Resten av fabrikkene arbeider med å utvinne fiskeolje og fiskemel fra fisk og fiskerester.

– Vi har bruk for svært mange

ulike ansatte, så Pelagia er en arbeidsplass som passer for mange, sier Fredrik Andersen.

Det produseres fiskeolje og fiskemel på sildoljefabrikken i Egersund. Dette gjøres ved oppkoking av fisk og fiskerester. Vannet skilles ut fra fiskemassen, og

YRKESVALGDAGEN

Onsdag 8. februar 2017

t miljø?

Sakene på disse sidene er laget ved Dalane videregående skole. Det meste er gjort av elevene.

DA L A N E T I D E N D E 2 3

Har bankvesenet en fremtid?

Finansrådgiver, Jørgen Moa i SR-bank i Egersund ser optimistisk på fremtiden til bankvesenet i Egersund.

– De siste årene har vi gjennomført en rekke grep for å tilpasse oss den nye, digitale virkeligheten, der kundene ordner det meste selv via blant annet nettbank, mobilbank og mCash. Vi bygger sterke kompetansemiljøer med ansatte, som er klare for å yte relevant og god service til kundene i fremtiden, forteller Jørgen Moa.

Færre fysiske besøk Finansrådgiveren forteller at antallet fysiske besøk stadig går nedover. Kundene er derimot oftere innom banken via digitale flater.

– Vi har nå mange flere besøkende i banken enn det vi hadde for bare få år siden, men dette er ikke fysiske besøk, det er digitale besøk, forklarer han.

Når folk besøker banken person-

lig er det fordi de trenger hjelp med utfordringer som for eksempel kjøp av første bolig.

Bankens fremtid Noen frykter kanskje at banker vil bli fullstendig automatisert og drevet av roboter, men Moa ser litt annerledes på det.

– Det vil være behov for mennesker i banken i fremtiden også, men oppgavene vil bli annerledes. Digitalisering, roboter og selvhjulpne kunder gjør at kompetansekravene til bankansatte stadig er i endring. Stikkordene er derfor fornyelse av kompetansen.

Må være oppdatert For å få et bedre innblikk i hvordan det er å jobbe i bank, spurte vi Moa hva som er det mest krevende med jobben.

– Det mest krevende er å være oppdatert med rett kompetanse.

En annen krevende, men også svært givende del av rollen, er å alltid finne de beste løsningene for bankens kunder, altså anvende kompetansen til beste for kunden, konkluderer Moa. MAGNUS ROSENBLAD OG NEESIGA KUNASEKARAM

Optimist tross av oljekrise Selv om lav oljepris har medført nedgangstider, ser den daglige lederen i Bjerkreim Trelast lyst på framtiden.

Tor Olav Gåsland, daglig leder i Bjerkreim Trelast, medgir at firmaet hans merker oljekrisen.

– Etter forholdene går det bra, på tross av litt nedgang fra i or.

Inntjeningen er bra, men omsetningen har gått litt ned. Når prisen på olje er høy, har mange av

oljearbeiderne mye penger, og da har de råd til for eksempel hytter.

Nå når prisen er lav, har folk dårligere råd, og da går salget ned, forklarer Gåsland.

I tillegg til tømrere har Bjerkreim Trelast folk som jobber i bygghandelen, ingeniør, sjåfør og lagermedarbeider. Selv har Tor Olav Gåsland fagbrev som tømmermann og ingeniør- og økonomiutdanning. Som daglig leder påser han at alle gjør jobben sin.

– Jeg har mye ansvar, blant an-

net for økonomien. Jeg har det siste ordet i de fleste saker, sier han.

Markedssituasjonen ønsker han ikke å svartmale.

– Folk må jo ha hus, så det er ikke bare mørke utsikter, for å si det sånn. Vi ser lyst på framtiden; vi har muligheter, og vi eier mange tomter i Bjerkreim, sier Tor

Olav Gåsland.

Det er ingen ledige stillinger hos Bjerkreim Trelast for øyeblikket.

– Tidligere var vi ute etter tømrere. Hvis vi finner en som er god, så ansetter vi vedkommende selv om vi ikke har ledige stillinger, presiserer Gåsland.

Bedriften har for tiden tre lærlinger.

VEGARD MERKESDAL, SANDER W. WILHELMSEN, KRISTIAN EIA OG MATHIAS GUNNARSON

Elektro er den nye TIP FOTO: DALANE VIDEREGÅENDE SKOLE

virksomhet vi visste lite om fra før.

ELINE SONTA RAFOSS OG ANNA MOA

vannet og fettet separeres. Dette blir fiskeoljen. Fiskemassene tørkes og blir malt til mel. Både fiskeolje og fiskemel er rike på omega-3 og proteiner, og blir brukt til å lage pellets for lakseoppdrett.

– Planlegging og utføring av arbeidet er viktig for å være konkurransedyktige på verdensmarkedet. Norge kjemper med naboland som Danmark, Storbritannia og Færøyene om fisk i, og rundt Nordsjøen. I tillegg har Norge stor konkurranse fra andre store fiskefabrikker fra hele verden. Vi må vite hva som skjer i markedet hele tiden og tilpasse oss med en gang det skjer endringer, påpeker Andersen.

Andersen tror fiskerinæringen i Egersund bare vil vokse og bli større. Han mener nedgangstidene i oljen kan være bra for fiskerinæringen. Med flere godt utdannede folk fra oljeindustrien som kan ansettes i fiskerinæringen, vil dette føre til en vekst i næringen. Andersen har store ambisjoner om utbygging og vekst innen oppdrett og annen fiskenæring.

Når ledige stillinger blir lyst ut på Pelagia, er det flere søkere nå enn for bare få år siden.

HÅKON SKJÆVELAND OG MATHIAS VEHUS

Johnny Brekke er en sentral mann innen bilbransjen, med flere forhandlere i beltet sitt.

I fremtiden blir vi mindre avhengige av mekanikere, for teknologien går stadig fremover. Hva skjer med fremtidens bil? Er bensin og diesel «ut»?

– Fremtidens biler vil kreve mindre skruing og «mekking», og serviceintervallene blir lengre. Forbrenningsmotoren blir erstattet av elektrisitet og hydrogen, som er mye mer miljøvennlig. Alle bilmerker forsker på nye motortyper nå, sier Johnny Brekke.

– Moderne biler har svært kompliserte datasystemer, som oppgir feilmelding hvis noe er galt. Da kan man jo lure hvor relevant et fagbrev innen bilmekanikk er, hvis det eneste du skal

STORE ENDRINGER: Johnny Brekke mener utvikling vil stille nye krav til de som skal håndtere bilene.

FOTO: DALANE VIDEREGÅENDE SKOLE

gjøre er å bruke en datamaskin, sier Brekke.

Han mener at det vil være mye bedre å ansette noen som har grunnkunnskaper innen elektronikk. Det er nå mulig å gå første året på elektrofag, for så å velge bilmekanikk på det andre året.

En motivert lærling med grunnkunnskaper innen elektronikk, er akkurat det folk som Johnny Brekke ser etter.

– Elektro er den nye TIP, spår Brekke Egersund er en «bilby» med mange forhandlere. Brekke tror det vil bli færre forhandlere som har flere bilmerker. Slik er det i de store byene. Siden Egersund er såpass liten by, vil vi ikke merke denne utviklingen så sterkt, men vi vil se en nedskalering av alle showrommene som alle bilforhandlerne har i dag, tror han.

SINDRE BREKKE

– Positivt for næringslivet i Sokndal Kommunestyrerepresentant Jonas Andersen Sayed (19) støtter en fremtidig kommunesammenslåing mellom Eigersund og Sokndal. Han mener den vil åpne dører for ungdom som senere skal ut i arbeidslivet.

Mange er redde for at arbeidsplasser, helsetjenester og bedrifter vil bli sentralisert til Eigersund om det blir en felles kommune. Dette tror ikke den unge KrF-politikeren i Sokndal, Jonas Andersen Sayed. Han tror derimot at en eventuell sammenslåing med Eigersund vil være gunstig for næringsutviklingen i distriktet.

Flere arbeidsplasser Med tanke på at Sokndal for øye-

blikket ligger på en 4. siste plass i Rogaland i NHOs kommune-NM, presiserer Sayed at kommunesammenslåingen vil ha en positiv innvirkning på næringslivet i Sokndal. Han legger til at Sokndal på ingen måte er attraktiv

«Vi vil få en sterkere stemme og kunne legge til rette for nye arbeidsplasser.»

Jonas Andersen Sayed

– Svake resultater

tiden, og situasjonen for mange i jobbmarkedet er vanskelig. For å bedre mulighetene for ungdom som senere skal overta, vil Sokndal være avhengige av at det blir en storkommune. Slik det ser ut nå, mangler det jobber i tillegg til at næringslivet sliter.

Ifølge Jonas Andersen Sayed har ungdom som vil bli boende i Sokndal, en lys framtid i sikte.

– Kommunesammenslåingen vil være et friskt pust for næringslivet i Sokndal. Og med tanke på dagens næringssituasjon, kan ikke ting bli annet enn bedre, slik Sayed ser det.

Det er mange bedrifter i Sokndal som har litt svake resultater for

SILJE NAGY OG NADIA SAYED

for næringslivet, men i en eventuell større kommune vil det bli rom for flere arbeidsplasser for sokndølene.

– Vi vil få en sterkere stemme og kunne legge til rette for nye arbeidsplasser, svarer Jonas Sayed på spørsmål om hva en eventuell sammenslåing vil bety for den fremtidige næringsutviklingen i Sokndal.

24

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 8. februar 2017

Sikkert yrkesvalg – bli helsefagarbeider!

Norge trenger 40.000 flere helsefagarbeidere de neste 10 til 15 årene. Ifølge Statistisk Sentralbyrå øker behovet til 100.000 flere årsverk i helse- og omsorgssektoren frem mot 2060.

Tone Tunheim i Eigersund kommune koordinerer og ansetter lærlinger. Vi tok kontakt med henne for blant annet å finne ut mer om hvordan det er å få læreplass for elever med helsefaglig utdanning.

Bra med læreplasser i Egersund Tunheim forteller at kommunen har åtte til ti plasser for lærlinger i helsefag.

– De fleste er på sykehjem, i hjemmesykepleien, i servicelei-

er motivert, har gode muligheter for å videreutdanne seg innen kreftomsorg, rus eller psykiatri, forteller hun.

Full jobb

ligheter eller tilbud for psykisk utviklingshemmede. Innsøkningen til læreplassene er god, men jeg skulle gjerne sett at flere gutter også søkte læreplass i helsefag, sier Tunheim.

Hva kreves?

Mange vil nok tenke at karaktersnittet er det viktigste.

– Gode karakterer kan være viktig, men noe av det vi ser mest på, er fraværet, sier Tunheim.

Høyt fravær i skolen er ikke bra. Som lærling kan man ikke skulke unna.

– Det er det pasienter som venter på deg og som trenger hjelp.

Da må vi kunne stole på at folk er på plass. Derfor er også god orden

Er det også folk i butikkene om 50 år?

Egersunderne er opptatt av å ha en levende gågate og et fint kjøpesenter.

Kanskje det er derfor sentrumsforeningen igjen stiller med egen stand på yrkesvalgdagen på Dalane videregående skole?

- Et mangfold av butikker gjør Egersund til en attraktiv by. Amfi Eikunda er avhengig av sentrumsbutikkene, og jeg tror at de er avhengige av oss, sier Tengesdal.

Blitzner er inne på det samme.

– Det er ikke enten Amfi eller sentrum, heller både og, sier han.

Når du er lærling, er du i jobb.

Men lærlingene får god oppfølging.

– På arbeidsplassen har lærlingen en veileder som følger opp og svarer på spørsmål. Og den som

KRISTIANE SLEVELAND OG STINE THORSEN

Usikker framtid ved A Aker Solutions Egersund har hatt mye nedgang de siste to årene, med permitteringer og nå nylig varsel om oppsigelser som resultat

Videre sier områdelederen at det er liten sannsynlighet at unge har mulighet for å skaffe seg arbeid hos dem akkurat nå, men så fort nedgangstidene snur til oppgangstider, er det muligheter for de unge også. Han forteller at bedriften nå har 450 ansatte, og at de håper det er et riktig antall slik at de slipper for mange permitteringer i fremtiden.

– I mange år har vi hatt mye arbeid, mer enn noen gang i bedriftens historie, men for omtrent to år siden ble det mindre og mindre, forteller han.

Hva tenker den nye generasjonen om å være moderne bonde?

Hva er det som frister med bondeyrket? Har bondeyrket en framtid?

Konkurranse fra nett

Men vil det være kunder i butikkene om 50 år? Jarl Tengesdal og

God oppfølging

– Vi har hørt at det kan være vanskelig å få full stilling som helsefagarbeider. Stemmer det?

– Mulighetene for å få jobb etter læretiden er veldig gode, men det kan nok noen ganger være vanskelig å få full jobb med en gang. Men som oftest ordner det seg etter hvert.

I en tid der arbeidsmarkedet er usikkert, har Tone Tunheim gjort oss enda sikrere på at helsefag er den rette veien å gå. Helsefagarbeidere vil det alltid være bruk for.

Har bondeyrket en fra

Mangfold er bra

Fremtid i salg?

og atferd i skolen viktig, forteller hun.

Aker Solutions har hatt mange stillinger å tilby, men nå ser framtiden for nye generasjoner mørkere ut.

Allerede i februar 2016 startet de første permitteringene ved bedriften. I vinter kommer det til å bli enda flere som blir permittert, sier en områdeleder ved Aker Solutions Egersund.

Senterleder Jarl Tengesdal ved Amfi Eikunda og Bernt Blitzner i Egersund sentrumsforening er opptatt av å gjøre Egersund til en attraktiv handleby.

Generelt er det å drive butikk litt vanskeligere og tyngre nå enn for noen år siden. En av grunnene er økende netthandel. Men verken Tengesdal eller Blitzner tror at netthandelen vil utkonkurrere butikkene. Det er viktig for folk å kunne handle på en annen plattform enn nettet. Dessuten er både gågaten og senteret viktige sosiale møteplasser.

Handelslekkasje er en annen type trussel mot nærbutikkene.

Små steder har gjerne litt vanskelig for å hevde seg mot de større. Men handelslekkasjen har samtidig ført til nye ideer og initiativ, som har tilført byen mye positivt. Det er nok å nevne tiltak som Julebyen og Egersundsuken.

Sakene på disse sidene er laget ved Dalane videregående skole. Det meste er gjort av elevene.

Flere og flere gårdsbruk legges ned, ifølge SSB. Statistikken deres viser at det ble 8,8 prosent færre jordbruksbedrifter fra 2009-2014.

Denne massenedleggingen av gårder har fått noen til å stille spørsmål ved fremtiden til bondeyrket og den lange bondetradisjonen vi har i Norge.

Vokst opp på Nordre Eigerøy.

HANDLEBY: Martine Ø. Thu snakket med Bernt Blitzner om hvordan FOTO: DALANE VIEREGÅENDE SKOLE Egersund skal forbli en attraktiv handleby.

Bernt Blitzner er begge sikre på at svaret er ja.

– Det vil alltid være behov for butikker, sier Blitzner.

Ikke minst for ungdommer er dette positivt å høre. Det er altså

grunn til å tro at det vil være jobbmuligheter i butikk og salg også i fremtiden.

ANNA H. NETLAND, MARTINE Ø THU OG SILJE O. HAVSØ

Magne-Andre Skadberg (16) er den unge bonden vi har intervjuet i denne anledningen. Magne bor for øyeblikket på faren sin gård på Nordre Eigerøy, hvor han har vokst opp.

Bondeyrket har vært en del av hverdagen hans hele livet. På gården hjelper han faren med diverse oppgaver, og han jobber som avløser på andre gårder.

Dagene hans som avløser er fylt med mye forskjellig arbeid,

STADIG FÆRRE: Gårdsbygg som dette er et

YRKESVALGDAGEN

Onsdag 8. februar 2017

HELSEFAGARBEIDER:

Variert og spennende jobb

Jobben til en helsefagarbeider er variert og spennende.

Yrket passer for de som er interesserte i å jobbe med mennesker.

mange som trenger hjelper med de fleste daglige gjøremål, og derfor er det en travel arbeidsdag.

– Det er stadig nye utfordringer, og man må hele veien holde seg oppdatert på de forskjellige fagområdene, sier de tre.

I en jobb som dette er det viktig å være glad i mennesker, like det man holder på med og klare å vise respekt for alle man møter på jobben, forteller de tre damene. I tillegg må man hele veien holde seg oppdatert på forskjellige fagområder.

3ABC er tre avdelinger ved Lagård bo- og servicesenter, som hver har plass til 10 pasienter.

Det er en skjermet avdeling der pasientene har forskjellige diagnoser. Noen av pasientene er eldre pleietrengende, mens andre er psykisk utviklingshemmet.

Helsefagarbeiderne Nebiat Zere, Anne Salte og Elin Marie Omdal synes yrket som helsefagarbeider er både spennende, lærerik og variert, selv om den av og til kan være slitsom og tung.

Fremfor alt gir det en god følelse å gi hjelp til medmennesker.

Trygg jobb Helsefagarbeider et yrke som krever faglig og praktisk kompetanse på ulike områder. For de som er interessert i å jobbe med mennesker, og er glad i å hjelpe andre, er helsefagarbeiderlinjen en god utdanningsvei.

Travel hverdag Arbeidsdagen består av stell, observasjon, rapportering, dokumentering, hjelp ved måltider, tverrfaglig samarbeid og ulike aktiviteter for beboerne. Det er

DA L A N E T I D E N D E 2 5

HANNA BENDIKSEN, JANNICKE BJØRNESTAD, NATALIA MISLISZ OG TOMINE SALVESEN HJELM

HAR EN VARIERT JOBB: Fra venstre Nebiat Zere, Anne Salte, Elin Marie Omdal.

FOTO: DALANE VIDEREGÅENDE SKOLE

ker Solutions Egersund Nylig ble det bestemt at inntil 100 ansatte vil motta varsel om oppsigelse, og mange har også blitt permittert. Bedriften har ikke noen store jobber akkurat nå, men noen mellomstore prosjekter hjelper litt på.

– 2017 ser ut til å bli et år med utfordringer på Aker Solutions Egersund, men vi har troen på at det kommer til å bli oppgangstider igjen, er det tross alt litt positive budskapet.

I april og mai startes flere nye prosjekter, og det vil bli mer aktivitet og færre permitterte. For

amtid?

å bli mer effektive i fremtiden, er det innført LEAN i bedriften. LEAN(Lean manufacturing, veltrimmet produksjon) handler om å forbedre produksjonen og gjøre den mer lønnsom. «Vi håper LEAN vil gjøre oss mer konkurransedyktige slik at vi vinner flere kontrakter, sier lederen ved Aker Solutions Egersund.

LENE OLSEN, KAROLINE SKÅRA OG ELIN OLSEN

«Friheten en får som bonde er veldig forlokkende. En blir jo sin egen sjef.»

Benjamin Mydland

for som han selv sier; du blir en slags alt-mulig-mann når du er bonde. Blant annet må en kunne gi sprøyter til syke dyr (veterinær), reparere treverk (snekker) og styre økonomi (diverse yrker).

Magne gjør det klart at han ikke er sikker ennå på om han skal være bonde eller ikke, men han sier at friheten en får som bonde er veldig forlokkende. En blir jo sin egen sjef.

Tidlige morgener I tillegg er dette en stor del av hverdagen hans nå, så han klarer ikke helt å se for seg noe annet.

Han må derimot innrømme han ikke er en «morgenperson», så han synes det er spesielt krevende å stå opp tidlig på morgenen for å stelle dyrene.

Men det store problemet kommer når han tenker på framtiden til bondeyrket. En hører jo hele tiden om gårder som legges ned, og da kan mange forstå hvorfor han ikke har satset alle brikkene på bondeyrket ennå. vanlig syn i Norge, men de begynner å bli færre.

FOTO: BENJAMIN MYDLAND

BENJAMIN MYDLAND

Store muligheter i liten by Navico er verdens største produsent av elektronikk til lystbåter og har hovedkontor i Egersund.

Flere av de ansatte har høyere utdannelse. Tom Håkon Edvardsen er en av dem.

Firmaet ble etablert i mars 2006, da Altro Equity Partners kjøpte Simrad Yachting og Lowrance Electronics og dannet firmaet Navico med hovedkontor i Egersund og fabrikker i Norge, USA, New Zealand og England. Nå skjer all produksjon i Mexico.

danningen og kompetansen min i Navico, og jeg føler jeg utvikler meg hele tiden, sier Edvardsen.

Ulike fagretninger I en liten by som Egersund kan det være vanskelig å gjøre bruk av høyere utdanning. Jobbmulighetene er ofte begrenset. Hos Navico møter vi mange ansatte med ulik utdanning.

— Vi har ansatt folk med bakgrunn innenfor salg, markedsføring, service, finans, utvikling og produktledelse ved egersundskontoret, forklarer utviklingssjefen.

Utdanning og kompetanse

Globalisering gir arbeidsplasser

Tom Håkon Edvardsen er utviklingssjef i Navico. Han er utdannet marineingeniør og har hovedfag i fysikk. Han har tidligere jobbet og utdannet seg i Forsvaret. Han har også vært programvareutvikler i Simrad.

— Jeg har hatt stor nytte av ut-

Avdelingen i Egersund er forholdsvis liten med sine 27 ansatte, men de har anledning til å søke på andre jobber i konsernet. Navico er digitalisert, og lokaliseringen til den ansatte har ikke så stor betydning.

Utviklingsavdelingen i Navico

består av 200 ansatte. 15 er plassert i Egersund, men alle jobber i globale prosjekter med opptil 40 sivilingeniører og ingeniører fra hele verden. Prosjektene ledes gjerne av to ingeniører fra Egersund.

Jobbe i utlandet For de ansatte ved Navico i Egersund er det også mulig å jobbe ved andre avdelinger i verden, for kortere eller lengre perioder.

— Det har vært ansatte fra Egersund i New Zealand i ett år, og flere har jobbet utenlands i én måned, forteller Tom Edvardsen.

Han mener Navico er et eksempel på at det er er gode muligheter for dagens ungdom til både å bruke og utvikle en høy utdannelse i en liten by som Egersund.

SUSANNE EDVARDSEN

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 8. februar 2017

Godt gjort - skolebedrift og butikk Godt gjort er en skolebedrift og butikk ved Dalane videregående skole.

Her får elever som er del av tilrettelagt avdeling være med å produsere varer som de selger i Godt gjortbutikken.

Det produseres krakker og juletrær laget av rekved, kokosmakroner og brune pinner, gaveartikler og bruksting.

Vi har intervjuet en av lærerne, Birgitte Tengesdal Moskar, og Hanne Tollefsen, som er elev i bedriften.

– Hva gjør dere i Godt gjort?

– Vi lager produkter i betong som fakkelholdere, lysestaker og nisser. Vi lager også produkter i tre, tennbriketter, og vi syr. Dessuten lager vi kaker, småkaker, knekkebrød og brød.

– Hvor mange er med på Godt gjort?

– Hovedsakelig er det arbeidstreningsklassene, men vi har også en utvidet praksisklasse som er med til sammen cirka 15 stykker, sier Birgitte Tengesdal SE LG ER ?Moskar.

FLYG ER ? M U SI KE R ? AD – Hva gjør dere med inntektene VO KAT?

S E RK G L A V

Y 17

JEG VI L. .!? FI SK ER

? SE LG ER ? FLYG

«Det er veldig gøy og lærerikt i Godt gjort, siden vi lager forskjellige ting.

Vi baker, syr, og lager krakker og juletre av rekved.»

Hanne Tollefsen, elevl som er med i skoebedriften Godt gjort

TRIVES: Hanne Tollefsen er med i både produksjon og salg av produkter gjennom Godt Gjort.

FOTO: DALANE VIDEREGÅENDE SKOLE

SN EK KE R ? LEG E?

Velkommen til

JO U R N AL IST? LÆ

R ER ? H OTE LL FA

G ? M AM M A SI ER

dere får inn?

– Målet med denne bedriften er ikke at vi skal ha den store inntjeningen. Dersom det blir overskudd, brukes det til nytt verktøy.

Blir det noe igjen, brukes det på morsomme opplevelser for elevene.

Butikken ligger i modulbygget ved skolen, og alle kan handle der. De har også solgt en del på lærerrommet. Åpningstidene annonseres via plakater på skolen og på «God Gjort Dalane» på Facebook.

Birgitte Tengesdal Moskar sier at det er kjekt å se at elevene trives med arbeidet. Én av elevene uttalte at det er en kjempegod trening til voksenlivet. Det er meningsfylt og relevant, og de får øve seg på

... Ø KO N O M ? BU

TI KK M EDAR BE ID

S E K R G L A V2017

Y 1

ER ? M AM M A SI ER

dagen

... Ø KO N O M ? BU

TI KK M EDAR BE ID

ER ? PA PPA SI ER

YRKESVALGDAGEN

dagen

FI SK ER ?

26

Onsdag 8. februar kl. 09:50-14:15 på Dalane videregående skole

”Målet er å skape en møteplass mellom elever og næringsliv, og vise noen yrkesmuligheter og virksomheter som finnes i vår region.

Enkelt sagt, gjøre valg av yrke lettere for dagens elever”

... M EK AN IK ER ?

IN G EN IØ R ? FR IS

KJKEKT Å SE: Birgitte Tengesdal Moskar synes det er kjekt å se at elevene trives med arbeidet.

FOTO: DALANE VIDEREGÅENDE SKOLE

det å være sammen med andre mennesker.

På yrkesvalgdagen skal en gruppe fra Godt gjort sørge for at utstillerne får mat. Og da er det kjekt for elevene å se at det de gjør er verdifullt, samtidig som det er lærerikt.

GRETE NYGÅRD, NARGES AZEEMI OG GARD GRAVDAL

ER ? PA PPA SI ER

Ø R ? PO LI TI ? H EL

UTSTILLERE • Aker Solutions • Apotek 1 Egersund • Arbeidskompetanse og Service • Arkit • Avløserlagene i Dalane • Azets Insight • Bertelsen & Garpestad • Bjerkreim kommune • Bondelaget • Byggmesternes serviceog opplæringskontor - BSOK • Byrkjedalstunet • C-Map NORWAY • Dalane Bilbransje Forening • Dalane Energi • Dalane Utdanningssenter • Egersund Betongteknikk • Egersund Group • Egersund Sentrumsforening • Eigersund kommune • Eigersund kommune/ Næring og Havn KF • EL-Experten • Energy Innovation • Espeland • Fagforbundet Rogaland • Fellesforbundet, Dalane Fagforening • Fiskeridirektoratet region sør • Fiskerifaglig Opplæringskontor • Forbundet for ledelse og teknikk, FLT • Forsvaret • Grand Hotell • GTravel Egersund • Handelshøyskolen BI • Hellvik Hus, Hellvik • Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling • IKM Haaland • Karrieresenter Rogaland Avd. Bryne • LO i Dalane • Lund kommune • Lundheim Følkehøgskole • Lærlingekompaniet • M&G Elektro • Magma UNESCO Globa Geopark • Marine Technologies LLC • Maritimt Opplæringskontor • Marlink, Eik Teleport • Mattilsynet • Murteknikk • Navtor • Nordan • Noroff Fagskole, Stavanger • Nortura Egersund • Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene, OKAB • Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk • Opplæringskontoret for elektrofag, OFEL • Opplæringskontoret for industrifag i Rogaland, OFIR • Opplæringskontoret for rørleggerfaget • Opplæringskontoret for salg og service • Opplæringskontoret for vekterfaget

... M EK AN IK ER ?

SE FAG ? SJÅFØ R

PO LI TI ?

? DATA? M U SI KE

• Opplæringskontoret i Dalane • Pelagia • Private barnehager i Eigersund kommune • Risa • Rogaland Bilbransjes Opplæringskontor • Rogaland Elektromontørforening, EL & IT Forbundet • Rogaland Tresenter • Saga Energy • Sauda videregående skole - Transportfag • Senvion • Sig. Halvorsen • Skatteetaten/spleiselaget • Sogndalstrand Kulturhotell • Sokndal kommune • Sparebank 1 SR-Bank • Spinneriet treningssenter • Stavanger universitetssykehus • Sønnico • Sør-Vest politidistrikt • Tekna - Stavanger • Titania • Utdanningsforbundet Eigersund • Voksenopplæringen for Jæren og Dalane • Westcontrol Robertson • Øksnevad videregående skole Utdanningsprogram Dalane videregående skole • Bygg- og anleggsteknikk • Design og håndverk • Elektrofag • Helse og oppvekstfag • Service og samferdsel • Studiespesialiserende • Teknikk og industriell produksjon Ungdomsbedrifter ved Dalane videregående skole • Lommebestikk UB • Listen UB • KIT UB • Stay Dry UB • It’s Simple UB • Teknoland UB

R ? ADV

YRKESVALGDAGEN

Onsdag 8. februar 2017

DA L A N E T I D E N D E 2 7

VI ER EN AV VERDENS LEDENDE LEVERANDØRER AV PRODUKTER TIL HAVBRUK, FISKERI OG OFFSHORENÆRINGEN MED MEDARBEIDERE INNEN ULIKE FAGFELT. • IT • ELEKTRIKER • MARKEDSFØRING • LEDELSE • ADMINISTRASJON • ØKONOMI • SALG • LOGISTIKK • MEKANISK, PLATE OG SVEIS • PRODUKSJON • HMS • PRODUKTUTVIKLING • TEKNISK TEGNING • PROSESSTEKNIKK • INNKJØP • LAGERSTYRING

Salgsfaget, kontor og adm.faget, Ikt servicefaget og reiselivsfaget

Hilde Husberg Mobil 414 737 37 - E-post: hilde@noh.no www.ossr.no

EIGERSUND KOMMUNE Sammen for alle

Egersund Group består blant annet av Egersund Net og Egersund Trål. Vi er en totalleverandør av trålredskaper, oppdrettsnøter og handelsvarer til fiskeflåten, havbruks- og offshorenæringen.

Egersund Group produserer også utstyr relatert til oljevern. Egersund Group har ca 1300 medarbeidere og en omsetning på 2,2 mrd. Hovedkontoret er lokalisert i Egersund.

Hold deg orientert om det som skjer i lokalt næringsliv.

Det gir deg bedre grunnlag for valg av utdanning!

Gå inn på www.eigersund.kommune.no for oversikt over ledige stillinger.

BERTELSEN & GARPESTAD AS Hovlandsveien 70 - 51 46 10 80 post@bg.no - www.bg.no

Tips oss!

Ring: 959 01 777

Kvellurveien 1A, 4373 Egersund Tlf. 51 49 49 10 - E-post: post@mgelektro.no

www.dalane-tidende.no

28

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 8. februar 2017

Konstruerer og bygger vaskehall Elever på automasjon og elektro jobber sammen om å utvikle komplette vaskehaller.

EGIL MONG egil@dalane-tidende.no

n 4000 8533

Etter inspirasjon fra et tysk prosjekt har elevene gått sammen i grupper på tvers av klassene og er nå i fullt arbeidet med å bygge hver sin miniatyrvaskehall for modellbiler.

Det surrer lett i klasserommet der det arbeides praktisk med konstruksjonene. Samtidig svirrer ideene og løsningene i lufta.

Elevene har startet med å utvikle en idé. Så har de laget tegninger og satt sammen enkeltdeler. Samtidig planlegges de ulike løsningene og komponenter kjøpes inn.

Elevene har tuslet en del mellom hyllene på Biltema for å finne deler.

Vaskehallen skal kunne vaske en miniatyrbil. Den skal også kunne tørkes i hallen. Vaskehallen skal også se tiltalende ut og ha gode praktiske løsninger.

De fleste gruppene har valgt en løsning med roterende børster, slik vi kjenner fra de fleste vaskehaller. Ei gruppe har valgt en løsning med dyser som spyler med høyt trykk.

GODT I GANG: Lærer Aslak Holmen (i midten) gir råd til Truls Vinningland (t.v.), Aleksander Larsen, Adrian Waldeland og Petter Lindø Hadland, som ALLE FOTO: EGIL MONG er godt i gang med sin konstruksjon.

«Til nå har det vært utført mye bra arbeid.»

Aslak Holmen, lærer ved Dalane videregående skole

– Vi har gitt elevene både enkle, små oppgaver og mer kompliserte oppgaver med høyt vanskelighetsnivå som de skal gå sammen om å løse i grupper. Til nå har det vært utført mye bra arbeid, slår lærer Aslak Holmen fast.

Han mener at et slikt arbeid gir elevene en viss erfaring som er relevant i forhold til det yrkeslivet som står for døra seinere.

– Det jobbes veldig bra både i planleggingsstadiet og i byggefasen, sier Holmen.

Han er litt tvilende til at alle gruppene vil klare å komme i mål med en vaskeautomat som fungerer ett hundre prosent.

– Det er vanskelig å si, men jeg tror ei eller to grupper får det til.

Det er en tøff og krevende jobb med avanserte styringssystemer, så vi er spent, smiler Aslak Holmen.

– Vi må konstruere et bånd som kan dra ei plate med bilen gjennom automaten. Dette jobber vi med akkurat nå. Samtidig tester vi ut styringssystemet for de forskjellige elektromotorene som også skal få børstene til å rotere, forteller Olav Goa. Han jobber sammen med Brian Lind, Joakim Andreassen og Magne André Skadberg med deres felles konstruksjon.

STYRING: Gruppe 3 er i full gang med å teste ut styringssystemene. Fra venstre: Olav Goa, Brian Lind, Joakim Andreassen og Magne André Skadberg.

«Dette er både gøy og utfordrende og en herlig avveksling fra det vanlige arbeidet med skapene.»

Petter Lindø Hadland, elev ved Dalane videregående

Ei annen gruppe er også i full sving med planlegging og bygging. De har en felles oppfatning av at denne form for undervisning er både nyttig og avvekslende fra annen undervisning.

– Dette er både gøy og utfordrende og en herlig avveks-

VASK: Den gamle folkevognbussen skal få seg en omgang i vaskeautomaten, dersom den planlagte konstruksjonen blir vellykket.

ling fra det vanlige arbeidet med skapene, sier Petter Lindø Hadland og sikter til elektroelevenes mye brukte undervisning med elektroskap. Det nikkes rundt bordet.

Bilmodeller er allerede anskaffet slik at vaskehallene kan bygges

i målestokk. Seinere i vår vil det vise seg hvem som har klart å bygge ferdig sine prosjekt. Til slutt vil en jury velge ei gruppe som blir vinnere.