Bygg & Bo, temasider i Dalane Tidende, Mars 2015

BYGG

BO

Gammelt, men godt Med peisvarme og norske flagg blir gjester ønsket velkommen til Nygaten 1 i Egersund. Sidsel Salvesen og Arnt Olav Klippenberg har ikke har angret en dag på at de kjøpte et hus fra 1847, i hvert fall ikke så lenge de har tilgang på god og fagkyndig hjelp.

– Alt er mer eller mindre skakt i dette huset, så for at speilet skal virke beint, har snekker Steinar Undal lagt inn noe optisk lureri, røper fruen i huset.

2

14

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 18. mars 2015

Vel hjemme, der alt startet

HARDT OG GLATT: Tømmeret fra 1847 er glatt og knallhardt. Det betyr også at malingen fester seg forholdsvis dårlig. Huseierne sier at de må male med fire-fem års mellomrom.

Hjørnehuset i Nygaten har alt det Sidsel Salvesen og Arnt Olav Klippenberg ønsker seg; historisk sus, god atmosfære og plass nok til familie, venner, sang og musikk.

ET TRAFIKKERT HJØRNE: – Bildet er trolig fra 1890-tallet. Det var her det gamle apoteket lå, helt til det ble flyttet til nabohuset. Legg merke til skulpturen på fasaden som symbol for virksomheten. Det er fascinerende å tenke på at dette var et hus der egersunderne gikk ut og inn for å ordne viktige ting som medisin og post, sier Arnt Olav Klippenberg.

NYGATEN1 ▪ 1847: Huset ble oppført.

▪ 1856: Johan H. Meyer begynte apotekervirksomhet i den delen av huset som før hadde vært krambod.

▪ 1865: Bolig for én husstand. Det er familien Mayer. Han er apotekter. Det er altså ekteparet Meyer, deres seks barn, en føderådskone og tre tjenestepiker, til sammen 12 personer som bor i huset.

▪ 1905: Det «nye» apoteket ble ferdig, og Nygaten1 ble bolig for apotekeren.

▪ 1905: Huset var ett av fire som fikk strøm.

▪ 1858-1875: Byens postkontor holdt til i hjørnehuset og delte betjening med apoteket.

Eiere: ▪ 1847: Nils Andreas Nøsted ▪ 1864: Apoteker Johan Henrik Meyer ▪ 1896: Apoteker Harald Wilheim Fosse ▪ 1920: Henning Bick ▪ 1935: Christian Bøe ▪ 1972: Christian Bøe ▪ 2005: Sidsel Salvensen/Arnt Olav Klippenberg

SJEL I GAMLE HUS: Eierne opplever at huset har sjel. Sidsel Salvesen hadde ikke hatt noe imot om det i tillegg hadde hatt et gjenferd, mens Arnt Olav FRØYDIS BREDELI froydis@dalane-tidende.no

drene å se på hus igjen.

– Det er ingen tvil om at gamle hus har sjel, sier Salvesen.

– Vi ville inn til byen og kikket oss rundt i et års tid før Nygaten 1 kom for salg, legger hun til.

– Jeg var som alltid skeptisk, men Sidsel mente at dette huset skulle vi ha, husker han.

Dagen etter var det deres.

n 4000 8532

Det var her, i ytre bydel, det begynte. Tidlig på 1980-tallet bodde det unge paret i en leilighet i Slettebø-huset tvers over gata.

– Vi har alltid likt oss i den gamle delen av Egersund, sier Arnt Olav Klippenberg og forteller om det første kysset han fikk av kona rett utenfor vinduene i det gamle apoteket.

– Sidsel er kanskje ikke helt fornøyd med at jeg røper akkurat det. Men, det sier noe om det litt nostalgiske forholdet vi har til strøket. Dette har vært gata vår fra starten, sier han.

Han føyer til at en må gjøre et bevisst valg om å bo i en gammel bydel. De verneverdige husene er sjarmerende, ja, men de kan også være noen skikkelig iskalde pengesluk.

– Å bo i et hus fra 1847 tar både tid og ressurser, men det er verdt det, har paret Salvesen og Klippenberg konkludert med.

Midlertidig i Årstaddalen Før ungene kom til verden bodde de noen år i baker Thengs sitt hus i Årstadgaten og trivdes ualminnelig godt. De kjøpte seg en mer funksjonell familiebolig i Årstaddalen da familien økte i antall.

«Gamle verneverdige hus er sjarmerende, men de kan også være noen skikkelig iskalde pengesluk.»

Arnt Olav Klippenberg

Ingen anger HEST: I Egersund er vannbordene på gamle hus prydet av et hestehode. – Det er karaktertistisk for Okka by. Bare legg merke til det! Andre byer har andre dyreprofiler som pynt rundt vinduer og dører, opplyser Arnt Olav Klippenberg.

– Men vi visste hele tida at vi ville tilbake. Det ble til at vi bodde 18 år «midlertidig» i Storevollsveien, sier Klippenberg.

Da ungene var på vei ut, begynte forel-

– Har dere noen gang angret?

– Nei, aldri. Selv ikke når det har vært vinter og iskaldt, eller når vi har gått i gang med forholdsvis store innvendige prosjekt, sier Salvesen.

Hun nevner råtne vinduer som måtte skiftes, utbygget som ble integrert i huset på nytt og plasseringen av ei ny innendørs kjellertrapp. Det er ganske spesielt å skulle ta vare på et hus fra 1847. Det finnes ingen standardløsninger og huseierne kunne lett ha følt seg fortapt uten dyktige fagfolk på

BYGGNYHETER BO

Onsdag 18. mars 2015

FRA DENGANG DA: Sidsel Salvesen har innredet med sans for saker og ting som passer med husets alder.

ÉN NØKKEL: – Vinkjelleren er min hobby, og det finnes bare én nøkkel. Den er det jeg som har, smiler Sidsel.

DA L A N E T I D E N D E 1 5

AV NYERE DATO: Kjøkkenet er fornyet, men huseierne har lyst til å sette inn en sette inn gammel komfyr i grua.

VÅR GATE: For Sidsel Salvesen og Arnt Olav Klippenberg er Nygaten full av minner. Da de FOTO: ERLING SVENSEN bosatte seg i gata for elleve år siden, ble den gode sirkelen sluttet.

Klippenberg for sin del blåser i eventuelle spøkelser.

ALLE FOTO: ERLING SVENSEN

«Det å kunne tilpasse det skeive og skakke, slik at det ser beint ut likevel, er en kunst som snekkeren vår mestrer fullt ut.»

Sidsel Salvesen

Optiske tilpasninger

KLENODIUM: Denne rekkverkbiten stammer fra Kongeskipet som brant. laget.

– Vår redningsmann heter Steinar Undal. Hadde det ikke vært for ham, vet jeg ikke hvordan vi skulle ha fått det til. Mye av det vi har gjort med huset, er spesialarbeid som bare et fåtall snekkere kan i dag. Men Steinar er en mester, bare så det er sagt, skryter Klippenberg og kona nikker.

Ikke minst handler det om detaljer, å kunne lage spesielle profiler og få på plass den tidsriktige pynten på det ærverdige huset.

– Det å kunne tilpasse det skeive og skakke slik at det ser beint ut likevel, er en kunst som snekkeren vår mestrer fullt ut, sier Salvesen.

Paret er evig takknemlige overfor en annen fagmann også. I kjelleren stod en gammel parafintank.

– Den var praktisk talt murt inne, og etter at Henrik Einar Seglem med mye strev hadde greid å få den ut, ba han oss om ikke å si til noen at han hadde gjort denne jobben. Han sa: «Jeg vil ikke gjøre den igjen!», smiler Klippenberg.

Ført tilbake Huseierne er imidlertid langt fra hjelpeløse når det gjelder innredning. Sidsel har tatt seg av tapetseringen og ført veggene i spise-

KOMPLETT: I det tidligere utbygget som nå er integrert i huset, er det gjesteavdeling. Der henger også den eneste komplette samlingen av Chow Show-plakater.

SKAPTE SEG: Dette skapet holdt en gang på å ramle fra hverandre. Nå er det blitt ganske fint, synes huseierne.

stua tilbake til fordums prakt. Og Arnt Olav reparerer strietaket der det trengs.

Bordet i spisestua er en saga for seg. Det er fem meter langt og ble spesiallaget til rommet. Men da det ankom, viste det seg at det var for bredt for døra.

– Tenk, den over 150 år gamle døra måtte sages opp for vi skulle få bordet inn! Uff, det kjentes fælt der og da, men snekkeren vår fikset det i ettertid. Nå er det et usynlig minne, sier Klippenberg.

Samtidig får vi med oss det som er av god stemning, for eksempel når det er festivaler eller andre begivenheter i byen. Dette er på ingen måte en død bydel, forsikrer Salvesen.

Huskonserter Paret har valgt å gjøre fire mindre stuer om til to store. På den måten får de plass til mange gjester, og kan, som de ofte gjør, invitere til festligheter og huskonserter.

– Vi liker å ha folk på besøk og trives med å ha plass til kultur. Kvelder med sang og spill har vi rett som det er, forteller de, og føyer til at strøket ellers er langt mer stille enn det folk kanskje tror om den sentrumsnære gata.

– Det er stor forskjell på Strandgaten og Nygaten. Det har nok med trafikken å gjøre.

Smittsom oppussing De har dessuten erfart at det å pusse opp, er smittsomt.

– Trenden for ytre bydel er positiv.

Flere huseiere har tatt fatt og resultatet er blitt veldig bra.

Det er riktignok ingen beboerforening her, men det virker som om folk synes det er verd å ta vare på de gamle og verdifulle trehusene, sier de og anbefaler gjerne ytre bydel til andre.

Paret i 50-åra mener dessuten at de bor i et hus det går an å bli gammel i.

– For tida driver vi vekselbruk mellom hytta i Reke ord og Nygaten 1. Foreldrene mine gjorde det samme; de flyttet ut i Nysund hver sommer. Ellers er det rett og sett finfint å bo i byen, sier Arnt Olav Klippenberg.

16

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 18. mars 2015

Ser forbetringar på eigedomsmarknaden

GOD START PÅ ÅRET: Meklar Johnny Nicolai Olsen melder om ein god start på 2015. Dette huset i Lygre i Egersund gjekk for 750.000 kroner meir enn utropspris, og blei selt for fem milliFOTO: MERETE HORPESTAD onar kroner.

Meklar Johnny Nicolai Olsen kan ikkje friskmelda marknaden, men han synest han ser klare teikn til forbetringar.

MERETE HORPESTAD merete@dalane-tidende.no

n 4000 8534

Eigedomsmarknaden har vore temmeleg laber dei siste åra. I oktober 2012 tok det i snitt 19 dagar å få selt ei leilegheit i Egersund. I januar i år tok det i snitt 76 dagar, ifølgje Eiendomspulsen på Finn. no. Prisane på leilegheiter har, ifølgje den same statistikken, gått ned med 27 prosent per kvadratmeter frå januar 2014 til januar 2015.

Ein einebustad tok det i snitt 18 dagar å få selt i oktober 2012.

Nå tar det i snitt 45 dagar å få selt eit hus. Men prisen på einebustadene går opp. Frå januar 2014 til januar 2015 har det vore ein prisoppgang på 14 prosent per kvadratmeter.

Høge bod Johnny Nicolai Olsen i DNB Eiendom Egersund syntest han merka ei betring i marknaden allereie i haust. Dei siste vekene har han selt fleire eigedommar til fleire hundre tusen kroner over prisen i annonsen.

DNB sine eigne tal viser ei fin utvikling i snittprisen for eigedommar. I dei to første månadene i år var snittprisen på eigedom-

mar over 300.000 høgare enn i same perioden i or. Spesielt er det prisen på einebustader som har dratt snittet opp. Omsetningsdagane for DNB, i Eigersund, har i snitt gått ned frå 54 til 40.

«Eg trur 2015 blir eit godt år.»

Johnny Nicolai Olsen, DNB Eiendom

Nyare hus går fortast Nyleg selde han eit hus i Lygre for 750.000 kroner meir enn utropspris. Eit hus på Hovland gjekk for ein halv million kroner over annonseprisen.

Både hovlandshuset og huset i Lygre tiltrekte seg mange interesserte på visinga. Fire gav bod på huset på Hovland, mens fem var med på bodrunden i Lygre.

Begge husa har utsikt og gode solforhold. Huset på Hovland er bygd i 1994, men påbygd og renovert i 2008. Huset i Lygre er bygd i 2002.

Det er nye, fine hus som er lettast å få selt, veit meklaren. Å selja eit restaureringsobjekt var langt lettare før, kan han fortelja.

– Folk vil ha hus som treng minimal oppussing, seier han.

God start Men ennå er ikkje bodrundane brennheite. Dei fleste eigedommane som blir omsette, går for prisen som står i annonsen – sånn omtrent. Huseigaren må seia seg heldig om det i det tatt blir bodrunde, veit Olsen.

Men han tar dei bodrundane som har vore nå i starten av året, som eit godt signal. Han trur at 2015 kan bli eit godt år i eigedomsmarknaden.

Johnny Nicolai Olsen skal etter kvart til med å selja leilegheiter i det gamle institusjonsområdet på Slettebø.

– Er dette eit attraktivt område å bu i?

– Det vil tida vise. Men her er stilt og roleg, sol og kort veg til skule og barnehage. Det er både symjehall, barnehage og idrettsanlegg på sjølve området, minner han om.

Betre enn i fjor Eiendomsmegler 1 Egersund bekreftar tendensen. Starten på året har vore god, fortel meklar Sverre C. Bertelsen.

– Me er kjempefornøgde. Starten på oråret var tregare, seier han.

I or var det ein del seljarar

«Me er kjempefornøgde.

Starten på fjoråret var tregare.»

Sverre C. Bertelsen, Eiendomsmegler 1

som ikkje fekk den prisen dei ønskte på eigedommane sine, veit Bertelsen. Spesielt hausten var laber. Men nå er det meir fart i marknaden, merkar han.

Meklaren kan fortelja at Eiendomsmegler 1 nyleg hadde eit leilegheitsprosjekt for sal i Øyno i Sokndal, og at alle dei åtte leilegheitene blei selde på kort tid.

Prisane på dei rundt 90 kvadratmeter store leilegheitene låg på frå snautt to millionar kroner til snautt 2,2.

– Trur du resten av 2015 vil bli like god som starten?

– Du får vel aldri ein meklar til å spå negativt om framtidsutsiktene, men det ser lovande ut. Folk i Dalane har arbeid, og rentenivået er historisk lågt. Det meiner mange at det vil vera ei stund til, men det er fornuftig å budsjettera med eit litt høgare rentenivå enn det me har i dag, seier Sverre C. Bertelsen.

NYHETER BYGG BO

Onsdag 18. mars 2015

Gratulerer

DA L A N E T I D E N D E 1 7

med

ny kontorfløy Hovedentreprenør, tømmer

Gulvlegging

916 51 130

Innvendig solavskjerming

51 49 03 94

VVS og sprinkling

Gamle Sokndalsvei 38, Håndverkshuset, Egersund 51 46 39 90

Elektrisk

Alt av elektro og alarminstallasjon www.mgelektro.no Tlf. 51 49 49 10 - 4373 Egersund

Arkitekt og byggeledelse Rådgivende ingeniør bygge-og brannteknikk

www.egerconsult.no - 51 49 88 60

Beslagarbeider/ Tekkearbeider

Nyåskaiveien 1 tlf. 51 46 35 80 / 412 57 405 post@takspesialisten.no

Ventilasjon

www.sfp.no Nærbø - tlf. 404 32 600

18

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 18. mars 2015

Lys, luft og betong Det var ingen selvfølge at den rå, ubehandlede betongen skulle bli så framtredende i det nye huset til Oddbjørn Mong og Reidun Nodland Mong.

Men da valget først var tatt, falt mange brikker på plass.

HØYT UNDER TAKET: Store vinduer og mye lys er viktig for Reidun Nodland Mong.

MASSIVT BYGG: Reidun og hunden Mito stortrives i det nye samme sted siden 1982, visste de godt hvordan de skulle INGVE AALBU ingve@dalane-tidende.no

n 95205050

Ekteparet Mong har bodd på «toppen av Koldalsbakken» i Egersund siden 1982. For femseks år siden begynte de for alvor å vurdere om det gamle murhuset på tomta hadde ei framtid.

— Vi sto foran en større rehabilitering og fant ut at det ville bli relativt dyrt å fikse på bygget slik at det tilfredsstilte dagens krav. Etter hvert modnet ideen om at vi kunne rive og bygge et nytt hus med alt på ett plan, forklarer Oddbjørn Mong (58).

UBEHANDLET: Også badet har fått et helt spesielt uttrykk.

Samspill WALK-IN-KJØKKENSKAP: Det er ikke helt uvanlig med walk-in-klesskap. Her er det valgt en løsning med et kjøkkenskap man kan spasere inn i. Også kjøkkenbenken i stål er spesiallaget.

«Vi har fått leke litt med det som er jobben vår, begge to – Reidun med interiør og jeg med en del tekniske ting.»

Oddbjørn Mong

KUNST PÅ BETONG: June Mong Augdahl, som er datter av Oddbjørn og Reidun, har laget kunsten på veggene. Den gir varme til den rå betongen.

Han jobber til daglig med ventilasjonsløsninger i industribygg gjennom firmaet URD Klima Sandnes AS. Kona Reidun (55) driver Yme Interiør AS i Egersund. Da de satte seg ned for å planlegge sin nye bolig, fikk de bidra med hver sin kompetanse.

— Vi har fått leke litt med det som er jobben vår, begge to — Reidun med interiør og jeg med en del tekniske ting, sier Oddbjørn.

Det helt spesielle huset, som er preget av betong både innvending og utvendig, har de tegnet selv. Det er på cirka 240 kvadratmeter.

— Vi hadde mye klart for oss, for eksempel hvordan rommene skulle ligge i forhold til hverandre. Vi var også bestemte på at vi ville ha det høyt under taket, og vi ønsket så mye vinduer som mulig. Siden vi bor litt på landet, ønsket vi å få omgivelsene inn i stua, forklarer Reidun.

— Faktisk vurderte vi aldri å bygge et trehus. Betong krever lite vedlikehold på fasaden og utnytter den termiske massen meget bra til energisparing og klimatisering av bygg. Begge

BYGGNYHETER BO

Onsdag 18. mars 2015

DA L A N E T I D E N D E 1 9

«Vi var bestemte på at vi ville ha det høyt under taket, og vi ønsket så mye vinduer som mulig.»

Reidun Nodland Mong

huset på «toppen av Koldalsbakken». Inspirasjonen er blant annet hentet fra moderne forretningsbygg. Siden Reidun og mannen Oddbjørn har bodd på plassere huset i terrenget for å få best mulig solforhold på uteplassene.

ALLE FOTO: INGVE AALBU — De fleste sparkler og maler innvendig.

Det var ingen selvfølge at vi skulle bruke rå betong. Jeg var litt småskeptisk til det, smiler Oddbjørn.

De har ikke angret på det utradisjonelle valget.

— Vi blir mer og mer glad i betongen, og Oddbjørn elsker den, sier Reidun.

deler var viktig. For ti år siden bygde vi et industribygg i betong til URD Klima i Sandnes. Vi har veldig gode erfaringer med det.

Bygget holder svært godt på varmen, påpeker Oddbjørn.

Tid for noe annet Rivingen av det gamle huset begynte for nokså nøyaktig ett år siden. Det høye murhuset ble jevnet med jorda og erstattet med noe helt annet.

— Det nye huset ligger på kjellernivå med det gamle. Før hadde vi to etasjer til over dette planet. Det var mye smale trapper og krinkelkroker, forteller Oddbjørn.

— Det var et kjekt hus da barna var små.

Men nå følte vi at det var tid for noe annet, legger Reidun til.

Kun trappa opp fra gårdsrommet er igjen fra det gamle bygget fra 1958. I underetasjen er det en stor garasje.

— Det tok tre dager å få heist på plass hovedelementene i betong. Hele framveggen er ett sammenhengende stykke. Det er i det hele tatt et massivt bygg. Bare på innsida av isolasjonen er det 300 tonn betong, forteller Oddbjørn.

Betongen er levert av Hå element på Varhaug. Lothe Solutions har vært ansvarlig utførende, men ekteparet Mong har også gjort mye selv. Byggmester Grude har snekret, mens H:S Vagle har stått for rør- og elektroarbeid.

— Det er nok riktig å si at vi har vært rimelig engasjert i prosjektet det siste året, sier Oddbjørn.

Unikt uttrykk De interiørmessige valgene er det naturligvis

Walk-in-kjøkkenskap

HELT SPESIELT BORD: Treet dette bordet er laget av, ble funnet i ei myr like ved huset til Reidun og Oddbjørn Mong. Det viste seg å være 7.500 år gammelt.

en klar tanke bak.

— Vi har vært opptatt av at interiøret skal være lett å vedlikeholde. Samtidig må det selvsagt fungere i hverdagen. I et betonghus med rette linjer mener jeg at det innvendige bør gjenspeile det man møter ute. Det har vært en utfordring å få til. Som en del av planleggingen har vi sett nærmere på flere hus av betong. Innvending kunne de ha vært hvilke som helst hus. Da jeg fant ut at jeg ønsket å ha betongveggene rå og ubehandlet, ble det mye enklere, forklarer Reidun, som fikk god bruk for erfaringen som interiørkonsulent.

Ikke alt i huset er nytt. Stuebordet er blitt med over fra det gamle huset. Det er laget av et sju og et halv tusen år gammelt tre som i sin tid ble funnet i ei myr like ved.

— Arkeologisk museum sendte en prøve av treet til USA. Det var slik alderen kunne fastslås. Vi er veldig glade i det bordet, sier ekteparet Mong.

De har valgt å prioritere ei stor og luftig stue, med åpen kjøkkenløsning.

— Vi ønsket kjøkkenet som en del av rommet hvor vi oppholder oss mest. Vi ville heller ikke ha for mye kjøkkeninnredning.

Matbua er litt spesiell. Vi er en stor familie og lager mye mat. Men kjøkkeninnredning er vi ikke så glad i. Vi har derfor bygd et walk-in-kjøkkenskap i betong og med glassdører. Det var tingen for oss, fant vi ut. Det var også viktig med en stor, brei industriell komfyr. Stålbenken på kjøkkenet har vi tegnet og fått spesiallaget, forteller Reidun, som skryter av håndverket.

Jevn temperatur På sør- og østsida av bygget har de vinduer med høy «solfaktor,» slik at de slipper utvendige persienner.

— Belysningen er også viktig. Vi trenger mye lys begge to. Men det handler om å ha

nok lys på de rette plassene. Stort sett er det led-belysning, med en blanding av downslight og lamper. Lys og luft er viktig, understreker Reidun.

Det er ingen ovner eller radiatorer på veggene. Det er heller ikke gulvvarme i huset.

— All varmen kommer fra ventilasjonen, som er plassert i veggene og ikke i taket.

Takket være betongen holder huset veldig jevn temperatur. Det tar tid å varme opp alle tonnene med masse, men når bygget først holder 22-23 grader, kan man slå av alt i ett døgn og temperaturmåleren rikker seg likevel ikke, opplyser Oddbjørn.

Hjertet i huset Huset på toppen av Koldalsbakken har mye egenart og spennende detaljer. Barnebarna, to jenter og en gutt, har fått en egen lekekrok. Kunsten på veggene er det dattera June Mong Augdahl som står for.

Alle tekniske rør ligger i himlingen i taket over gangarealet bakerst i bygget.

— Vi har brukt en lett himling og hentet inspirasjon fra industri- og kontorbygg. Her har vi på en måte hjertet i huset. Vi var litt spente på å ha en slik himling, men det fungerer veldig bra. Prikken over i’en var da vi fant lysarmaturer i samme mål som himlingsplatene, forteller Oddbjørn og Reidun.

De har nettopp flyttet inn og har fortsatt en jobb å gjøre, ikke minst utendørs.

— Vi har ennå noen flytteesker igjen å pakke ut. Men vi har funnet oss veldig godt til rette. Det var godt å kunne ta huset i bruk og konstatere at det fungerer slik vi håpet og trodde.

20

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 18. mars 2015

NORDIC

NORDIC ODENSE SPISEBORD

5.999

÷25% på nordic SPISESTOLER

NORDIC SHARE SOFA OPPSETT 9H

23.990

HAGE

UTEPLASSEN ER ROMMET VI LENGTER ETTER HELE VINTEREN

OPPTIL

VINKEL til både å SLAPPE AV OG SPISE VED

÷40% på utvalgte UTSTILLINGSMODELLER

PARMA HJØRNESOFA + SPISEBORD

7.999

Bohus Egersund, tlf. 51 46 36 90

I Leidlandshagen skal det være godt å bo. Hellvik Hus legger til rette for trivsel og boglede i trygge og idylliske omgivelser. Gang- og sykkelvei fra boligfeltet mot idrettsanlegget i Hålå gir kort og bilfri vei til barnehage, skole og jobb.

Nærhet til jernbane gir mulighet for enkel pendling. Eigerøy byr på nydelig natur i umiddelbar nærhet, men veien er også kort til Egersund by og alt den har å by på.

i r oss e f f e r Du t dshagen n , Leidla mars

. ag 30 mars d n a m g 31. il tirsda dag 1. apr s og on 14 - 17. kl n til mme Velko elig prat! gg en hy

Utsikt fra trinn 2

Leidlandshagen trinn 2 snart for salg!

Mandag 30. mars legger vi ut trinn 2 for salg. Her finner du flere flotte og store utsiktstomter, – kort vei fra Egersund sentrum! Vi vil være på plass i Leidlandshagen i dagene før påske, så velkommen ut for en titt! Fra 27. mars vil du finne mer informasjon om priser og om tomtene på nettsiden vår; www.leidlandshagen.no Ta gjerne kontakt: Paul Haneferd, Tlf 47 45 15 71 / paul.haneferd@hellvikhus.no

Hellvik Hus Hellvik AS tlf 51 46 16 00 www.hellvikhus.no

BYGG

Onsdag 18. mars 2015

NYHET!

Dette er løsningen for deg som vil

BO

DA L A N E T I D E N D E 2 1

Utvendig solskjerming Kampanje 18. - 26. mars

STYRE

KAMPANJEDAGER N A D R O N D E M

SOLLYSET Behold utsikten med screen - samtidig som du skjermer for sola

HOS MONTÉR EGERSUND

Gratis befaring etter avtale.

Nytorget, Egersund, 51 49 03 94

Norges største fargehandel

Garasjeporter

÷

45% VINDUER/ BALKONGDØRER

Kvalitetsporter i stål 42 mm tykkelse m/boggihjul

GRATIS BEFARING!

KS Portservice EGERSUND

kurt.h.stokkeland@gmail.com tlf 51 49 53 91 / 917 79 357

Montér Egersund Sokndalsveien 140, 4372 Egersund, tlf. 476 52 000. Åpningstider: 7-17 (7-19), 8-14

monter.no

22

DA L A N E T I D E N D E

Mitt favorittmøbel Etter ein lang og hektisk dag synest Kenneth Pedersen det er godt å setja seg i godstolen.

Onsdag 18. mars 2015

Slappar av i

godstolen MERETE HORPESTAD merete@dalane-tidende.no

n 4000 8534

Det står to godstolar av same typen i stova på Hellvik. Favoritten til både Kenneth og kona er den som står nærmast ernsynet.

– Me kjøpte desse av søstera mi for ein billig penge, fortel Kenneth Pedersen.

Godt nedsøkt i stolen som han liker aller best, forklarer han kvifor møbelet har blitt favoritten i huset: – Her slappar eg av. Eg har sett mykje fotball og sport frå denne stolen, seier den daglege leiaren i Eiger FK. Ikkje sjeldan kjem han seint heim. I tillegg til jobben i Eiger, som det følgjer ein del kveldsarbeid med, har han fleire styreverv å skjøtta. Dessutan er han trenar for Hellvik sitt A-lag.

– Det er ein del som skjer om kveldane, seier han, og skryt litt av kona for at ho er tålmodig og støttande.

Dei gongene han er sein, liker han å sitja litt i godstolen for å roa ned før han skal leggja seg. Det hender han blir sitjande til både midnatt og vel så det. Skal han slappa ekstra godt av, drar han i spakane slik at fotskammelen sprett ut.

Når helga kjem, tar Kenneth Pedersen igjen for det han har forsaka i vekedagane. Så sant det ikkje er turnering på gang, har Kenneth og kona anten gjester, eller så er dei ute på besøk.

Når gjestene benkjar seg i sofaen, søkjer Kenneth mot godstolen.

AVSLAPPANDE: Godstolen føre fjernsynet er favorittmøbelet til Kenneth Pedersen.

ALLE FOTO: MERETE HORPESTAD

Ønskelampen

er på plass

Ein PH Kongle har alltid stått på ønskelista til Anette Boge. Nå heng han over spisebordet.

MERETE HORPESTAD merete@dalane-tidende.no merete@dalane-tidende.no

DYR KONGLE: Anette Boge arva pengar, og kjøpte seg eit eksemplar av designarlampa PH Kongle.

FOTO: MERETE HORPESTAD

n 4000 8534

PH Kongle er ein designarlampe som blei desig designa av Poul Henningsen i 1958.

– Lampen er ein klassikar. Eg har alltid synst at han er kjempefin, seier Anette Boge, grafisk designar og dagleg leiar i reklamebyrået De Designstrek i Egersund.

Pr Prisen er òg fin. Lampane har ein prislapp på rundt 50.000 kroner og oppover.

At det var så gale, var ikkje Anette Boge klar over første gong ho gjekk inn i ein butikk for å sjå på lampen.

– Eg hadde fått litt pengar til 30-årsdagen, og såg at lampen hang der, fortel ho.

Lampen fekk bare hengja. Men nokon år seinare arva ho pengar frå farmora. Då be bestemte ho seg for å få PH Kongle i hus.

– Nå har lampen blitt eit minne om farmor, fortel ho.

Anette Boge er veldig glad i interiør og design.

– Det kjem med jobben. Eg ser så mykje gøy! Det er ein spinndyr jobb eg har, ler ho, Eger og legg til at ho har kjøpt lampen i Egersund. Ho synest det er viktig å støtta opp om nær det lokale næringslivet.

Sjølv om ho ikkje er så glad i å ha for mykje lys på, er ho blitt veldig glad i konglen sin.

– Eg har han alltid på den svakaste innstillinga, fortel ho.

NYHETER BYGG BO

Onsdag 18. mars 2015

DA L A N E T I D E N D E 2 3

Magi

i Sandakergaten Trebenken Eivind Andreas Endresen har fått installert i butikken sin, skaper magiske stunder.

MERETE HORPESTAD merete@dalane-tidende.no

n 4000 8534

Det var under ein tur til USA at han fekk ideen. Han kom over eit tømmerbord, som han merka at folk blei trekte til. Eivind Andreas Endresen tok ideen med seg heim og vidareutvikla han litt.

Turistattaksjon I plassen for tømmerbord fekk han laga seg ein tømmerbenk.

Høgda er såpass at føtene til dei som set seg på benken, heng i lause lufta. Om dei trivst der dei sit, begynner dei å dingla med føtene. Derfor kallar Eivind Andreas Endresen benken sin for ein dinglebenk.

– Benken har blitt favorittmøbelet mitt, slår han fast.

Dinglebenken er den siste nyvinninga i den originale butikken i Sandakergaten 16. Det vil seia, butikkeigaren bruker snautt ordet butikk lenger. Det er ein turistattraksjon han er vertskap for, meiner han. Han sel hattar og fritidsklede, ja, men han gjer mykje anna òg.

«Rogalands severdighet nr. 16» står det på eit skilt i inngangsdøra.

– Eg har fire roller. Eg er historieforteljar, underhald-

ningsartist, hovmeister og tilretteleggar, seier han.

Magi At han er tilretteleggjar, betyr at han tilrettelegg for nye kjennskap og vennskap. Når han plasserer folk som ikkje kjenner kvarande på dinglebenken, går det ikkje lenge før drøset er i gang.

– Det oppstår ei magisk fellesskapsoppleving. Magien fører folk i hop, seier Eivind Andreas Endresen.

Han skulle gjerne sett at dei store statsleiarane kom innom. Hadde Merkel, Obama og Putin trefst på dinglebenken i Sandakergaten, hadde det ikkje gått lenge før dei hadde funne ut av det, meiner Endresen.

På det meste har han hatt ti personar sitjande på benken på rekkje og rad. Benken har blitt akkurat det sosiale samlingspunktet han hadde håpt det skulle bli.

– Benken har fått ein sentral plass både i yrkeslivet mitt og i det sosiale livet mitt. Ved benken held eg meg sosialt kompetent, seier han.

DINGELBENK: Trebenken han har fått laga til butikken sin, har blitt favorittmøbelet til Eivind Andreas Endresen.

Bare på jobb Ung held han seg òg, meiner han, når han underheld gjestene på dinglebenken med historier og skrøner.

– Er du like sosial av deg når du kjem heim?

– Nei, den delen av meg lever eg ut på jobb.

Mitt favorittmøbel

Fin og god

å sitja i

Morten Aakre sit på Håg-stol både på jobb og heime.

MERETE HORPESTAD merete@dalane-tidende.no 8534

n 4000

Fotografen og sceneartisten var bare ein gutunge første gongen han la merke til det spesielle designet på kontorstolane til Håg. Første gongen han sat i éin, arbeidde han i Dalane Tidende.

– Då kjøpte eg meg ein til å

MÅ-HA: Håg-stolen er blitt eit møbel Morten Aakre ikkje greier seg utan.

ha heime òg, fortel han.

Nå driv Aakre eige fotostudio i Egersund.

– Ein av dei første tinga eg kjøpte til bedrifta, var ein Håg-stol, fortel han.

Det er kombinasjonen av utsjånad og funksjonalitet som fascinerer Aakre. Han kan sitja normalt i stolen, vippa, lena seg bakover eller sitja feil veg på han.

– Eg hadde ikkje greidd å arbeida utan, seier han.

Ein Håg-stol kostar ein god del meir enn ein kontorstol

frå Ikea. Ein må bretta opp ein fem-seks tusenlappar for å få eit eksemplar i hus.

– Nokon kjøper grasklypparar til den prisen. Og kor ofte er ein grasklyppar i bruk, spør Aakre, som synest det er heilt i orden å betala litt for å sitja godt på jobb.

– Det går an å spara seg til fant, minner han om og legg til at han legg litt pengar i møblane han bruker til dagleg. Han skal sitja godt heime og på jobb, og han skal sova godt.

24

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 18. mars 2015

JAKTAR DET ORIGINALE: Direktør Geir Sølve Sleveland ved Grand Hotell skal få trykt opp kopi av det ALLE FOTO: KETH ODLAND originale tapet i Nordaas-bygningen. Historiske Hus AS tek seg av jobben.

STEIN PÅ VEGGEN: Fjernsynsveggen i eit nytt hus på Nyeveien skal ha tapet med knust stein.

GODT SELSKAP: Ved hjelp av skap av ein flokk med lam mens

– Spesielle tapetbehov?

– Alt går an

TILBAKEBLIKK: Fototapet på Grand Hotell sørgjer for eit visst historisk sus.

Ikkje alle som skal tapetsera, nøyer seg med å gå til målarforretninga og plukka ut katalogens gildaste mønster og finaste farge.

KETH ODLAND keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

F

or mange er det om å gjera å ha noko som ikkje «alle andre» har.

For andre, særleg for folk som bur i gamle hus, er det eit poeng at tapetet skal formidla litt av identiteten til huset. Nesten uansett kor spesielt behov du måtte ha, så er det i dag mogleg å tilfredsstilla det. Spørsmålet er bare om du er villig til å betala.

Bare éin vegg Både fordi det kanskje er eit dyrt tapet, og fordi ein ikkje vil at veggene skal bli for «brælande», nøyer mange seg med å tapetsera éin vegg, iallfall viss det er eit nytt hus. Jan Skårland, dagleg leiar hjå Maler’n, opplever at folk godt kan vera litt dristige i tapetvalet så lenge det er snakk om ei mindre veggflate.

– I nye hus er det framleis målt gips folk stort sett vil ha. Du finn ikkje tapet på alle veggene i eit nytt funkishus. Men folk vil gjerne at éin vegg skal vera litt spesiell.

Det kan for eksempel vera veggen bak senga, éin kjøkkenvegg eller ein vegg på barnerommet. Sjølv om det er god butikk for oss når folk skiftar tapet ofte, så er rådet mitt at folk vel eit tapet dei trur dei kan leva lenge med. Barnerommet er nok det som oftast blir

NORSK ARV: Grand Hotell har fleire tapet frå Norsk Arv-kolleksjonen på veggene.

tapetsert. Motivet som er midt i blinken for ein treåring, er som regel ikkje like kult når ungen er sju, veit Jan Skårland.

Bloggane styrer Han opplever at dei mange interiørbloggane på nettet har svært stor påverknadskraft. Særleg damer les desse bloggane, har han inntrykk av. Her får folk tips om korleis det kanskje kunne ha sett ut heime hjå dei sjølv, og korleis dei skal gå fram for å få det slik.

Alle forhandlarar har avtale med dei største tapetleverandørane og kan som regel få tak i alt kunden måtte ønska. www. finndintapet.no er ein nettstad der kunden kan gå inn og bestilla tapetprøver i A4-format. Når valet er gjort, går dei i butikken og kjøper, eventuelt bestiller, rett mengd av valt tapet.

Noko må du vera forhandlar for å bestilla, men mykje kan også folk flest bestilla på nettet. Uansett er det mange som vel å gå gjennom ein forhandlar, for å sikra seg at dei får dei tapetseringsråda som er rette for nettopp dei og deira hus.

– Enkelte kundar har lese så mange interiørbloggar og -magasin at dei er meir oppdaterte enn me er sjølv, me som jobbar med dette. Det hender me får inn va-

rer som me ikkje kjenner til, men som folk har vore på nettet og bestilt til den lokale forhandlaren sin. Andre vil ha mykje hjelp. Dei vil nesten ha oss til å ta valet for dei, fordi dei synest det blir altfor vanskeleg å velja sjølv, seier Jan Skårland.

«Enkelte kundar har lese så mange interiørbloggar og -magasin at dei er meir oppdaterte enn me er sjølv, me som jobbar med dette.»

Jan Skårland, dagleg leiar Maler’n AS

Fotografisk vegg Fototapet er blitt stadig meir populært dei siste åra, for dei som ønskjer ein vegg med særpreg.

Her finst det ingen grenser for kva som er mogleg. Iallfall er grensene tøydde svært langt. Fleire nettstader tilbyr tapet med fotografisk motiv. www.perswall.no og www. photowall.no er eit par eksempel.

Du kan velja blant eit stort utval bilete, eller du kan få laga tapet av ditt eige, personlege bilete.

– Det er ikkje spesielt mykje dyrare å bruka sitt eige bilete, iallfall

HISTORISK VEGG: Då Jan Skårtok han vare på dei gamle tapetcirka 1860, og dei ulike tapeta

ikkje dersom det er eit kvalitetsmessig godt bilete som ikkje treng omfattande behandling, seier Skårland.

Fototapet kan fåast med fibereller papirbakside. Førstnemnde er lettast å tapetsera med.

I nybygget til Slettebø barnehage skal ungane ha selskap av ein flokk med lam når dei sit ved bordet og et. Lamma, og éin sau, går på grønt gras under blå vårhimmel på heile den eine veggen i rommet. Lamma er like kvite og fine i ulla som eit ekte eigersundslam, men biletet er ikkje lokalt; det er bestilt frå galleriet til photowall.no.

Tradisjon og arv I eit gammalt hus der den originale bygningsmessige stilen er bevart, vil eigaren gjerne ha tapet som ikkje bryt med tidsånda elles i huset. Tapet frå Norsk Arv-kolleksjonen kan kjøpast via forhandlarar og eller direkte på nettet.

– Norsk Arv-tapet blir brukt både i restaureringsobjekt og andre eldre hus, veit Jan Skårland.

Grand Hotell har til nå fem ulike Norsk Arv-tapet på vegger i både møterom og gjesterom. Og fleire skal det bli.

– Me ønskte å halda på ein tradisjonell stil. Tapetlengdene over-

BYGGNYHETER BO

Onsdag 18. mars 2015

Tapet som kulturhistorie Tapetet du er på jakt etter, kan heilt sikkert oppdrivast – enten det bare skal vera tidsriktig eller heilt originalt.

fototapet får ungane i Slettebø barnehage seldei sit til bords og et.

land kjøpte og pussa opp Singer-huset i Egersund restane på nokon av veggflatene. Huset er frå sannsynlegvis frå slutten av 1800-talet. lappar kvarandre. Det var sånn dei gjorde det før, seier hotelldirektør Geir Sølve Sleveland.

I Nordaas-bygningen, som Grand Hotell nå skal pussa opp, skal det brukast kopi av originaltapetet frå siste halvdel av 1800-talet. Restar av det aktuelle tapetet er funne på veggene, bak gamle sjøkart og fleire lag med nyare tapet.

– Historiske Hus AS, som driv med rekonstruksjon av gamle tapet, hadde mønsteret i arkivet sitt, men i andre fargar. Dei skal trykkja det opp for oss. Hadde ikkje mønsteret eksistert frå før, ville det blitt for dyrt, seier Sleveland.

Gode utsikter for godt utsyn Hobbyen var innbringende nok til at Kjell Robert Aamodt kunne bytte ut elektrikerjobben og starte med tilpassing og montering av rekkverk i glass, aluminium og stål på heltid.

SYLVIE A. SKADBERG

KETH ODLAND n 4000 8535

sylvie@dalane-tidende.no n 993 27 490

Elsa «Sprossa» Rønnevig lanserte i 1991 tapetkolleksjonen Norsk Arv med fire ulike mønster. For nokre år sidan overtok Toril Sogn Haug kolleksjonen, som nå tel 13 design i til saman 24 forskjellige fargekombinasjonar.

Kolleksjonen spenner frå empiren (1780) til funkis anno 1945.

13 design, i tilsammen 24 forskjellige fargekombinasjoner.

Både Riksantikvaren og Norsk Institutt for Kulturminneforskning, ved vitskapeleg rådgivar Jon Brænne, har vore involvert i etableringa av Norsk Arv-kolleksjonen.

Dei kulturhistoriske tapeta finst ferdige på rull, trykt etter gammal metode: limtrykk med biologisk nedbrytbare fargar og celluloselim, og linoljeforsterka limtrykk. Overflata er forsterka i forhold til tidlegare slik at tapetet nå tåler å bli tørka av med fuktig klut.

Tapet frå Norsk Arv kan bestillast direkte på nettet eller gjennom forhandlar.

Men nokon nøyer seg ikkje med eit tapet som er tidsriktig i forhold til perioden då huset blei bygt. I nokon tilfelle er det om å gjera at tapetet er akkurat likt det som var på veggene i det gamle huset då det var nytt. Då kan Historiske Hus AS vera redninga. Bak firmaet står ekteparet Victoria Brand Munthe-Kaas og Lars Mathias Munthe-Kaas, som, ifølgje dei sjølv, har bygningsvern som livsstil.

Tapet er eitt av feltet innan bygningsvern paret har spesialisert seg på. Som ein del av Historiske Hus AS driv dei Christiania Tapetverksted, Tapetmakar Victoria Brand Munthe-Kaas har i 20 år drive med rekonstruksjon av historiske tapet for hand. Ho rekonstruerer og trykkjer opp igjen papirtapet tilsvarande slik det var originalt, for eksempel med utgangspunkt i ein liten bit som er funnen i eit gammalt hus.

Dette er ein dyr fornøyelse. Er tapetmønsteret du er på jakt etter, eitt av dei meir enn 1.000 som finst i Historiske Hus sitt arkiv frå før, blir prisen vesentleg meir overkomeleg.

Kjell Robert Aamodt startet opp med produksjon og montering av rekkverk fra garasjen sin hjemme for rundt fire år siden.

– Det som begynte som en hobby, gled over i full jobb og ble etter hvert oppstarten av Dalane Safety AS, forteller Aamodt.

Firmaet er i dag lokalisert i lokalene til den gamle forbruken på Brualand på Helleland.

– Jeg trengte mer lagerplass og et sted hvor jeg kunne stå og arbeide. Dermed ble det kjøp av dette huset. Det hele skjedde ganske fort ettersom oppdragsmengden økte jeg og hadde et akutt behov for mer plass, forteller han.

VERDT Å KOPIERA: Historiske Hus AS har mønsteret på originaltapetet frå Nordaas-bygningen i arkivet sitt, men i andre fargar enn originalen.

LUNT: – Glassrekkverk gir utsikt, er så og si vedlikeholdsfritt og stopper vind og trekk. Det er lunt på terrassen når rekka er av glass, vet Kjell Robert Aamodt i Dalane Safety AS.

keth@dalane-tidende.no

HÅNDARBEID: Alle av Kjell Robert Aamodts produkter tilpasses individuelt. – Jeg tar mål, lager og monterer på bestilling til både private og firma, forteller han.

ALLE FOTO: SYLVIE A. SKADBERG

Opptur siden starten Erfaringene så langt er gode.

Aamodt har kunder både i privatmarkedet og hos flere store byggfirma.

– Fordelingen mellom private og firma er om lag fiftyfifty. Privatkunder tar ofte kontakt når de ønsker å bytte ut det gamle trerekkverket med et nytt i vedlikeholdsfritt glass, stål eller aluminium. Jeg hjelper til og tar mål for så å bygge og tilpasse den nye rekka akkurat slik kunden ønsker den, sier han.

En av de største jobbene han så langt har tatt på seg, var et nybyggprosjekt hos Jardarhus hvor nærmere 40 leiligheter skulle ha terrasserekker.

– Nå venter nok en stor jobb, denne gangen for byggfirmaet Egil Knutsen i Sandnes. 46 leiligheter trenger rekkverk, forklarer han.

Samarbeider Aamodt driver også det Hundvåg-lokaliserte prosjektselskapet Amdal & Aamodt sammen med Svein Jacob Amdal. Innleie av arbeidskraft gjør det mulig for prosjektfirmaet å ta på seg større oppdrag flere steder i fylket.

UTSYN: – Når man har en slik utsikt, skjønner jeg godt at man ikke vil kle den ute bak et rekkverk av tre, sier Kjell Robert Aamodt i Dalane Safety AS.

«Markedet har vært stigende siden jeg begynte med dette. Det bygges i stor stil.»

Kjell Robert Aamodt, eier av Dalane Safety AS

– Jeg jobber noe nordover selv også, men har egentlig nok å gjøre her lokalt. Blant annet var det Dalane Safety som monterte rekkverk på boligene på Terlandstykket i Egersund for Larsen & Bjørkeland, forklarer han.

Dalane Safety AS har oppdrag lokalt hos blant annet Pad Tre AS, Bjerkreim Trelast AS, Bilstad Bygg AS, Byggfirma Jostein Ege AS og Byggmestrene Larsen & Bjørkeland AS. – Jeg trives veldig godt med

Guidar gjerne Jan Skårland veit at mange i dag er flinke til å orientera seg om kva som finst i tapetmarknaden, og gjerne også bestiller varene dei vil ha, på nettet.

– Me risikerer at me bruker tid på å guida kundane til aktuelle leverandørar, utan at me sjølv har noko igjen for det. Men me kjem ikkje til å slutta å gi råd. Reiser me ut til eit hus for å gjera ei vurdering på plassen, reknar me det derimot som ei jobb me må ha betalt for. Me reknar med at folk vil ha behov for fagkompetanse også i framtida, avsluttar Jan Skårland.

DA L A N E T I D E N D E 2 5

å være min egen herre. Markedet har vært stigende siden jeg begynte med dette. Det bygges i stor stil. Fortsetter det slik, kan det tenkes at jeg etter hvert kommer til å ansette en medarbeider, sier han.

Vil vokse Fjorårets regnskap er ikke helt klart ennå, men Aamodts firma omsatte i £or for mellom 4 og 5 millioner kroner.

– Jeg er veldig godt fornøyd, men jeg slår meg ikke til ro. Det er fortsatt potensial i firmaet til å gjøre det bedre.

Jeg konsentrerer meg om å bli enda bedre på det vi holder på med, som først og fremst er utvendige og innvendige rekkverk, trappeoppganger og svalganger, sier Kjell Robert Aamodt.

26

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 18. mars 2015

HEIMEN BOLIGPARK

!

G I L E

D EN

ø b e t Slet

ĂĽ p r e t e ! h g g l i l a i s e l r e o f k t s i r t a s n a s t r n e a m m 13 f o k

Bildet er illustrerende.

Endringer vil forekomme

DNB Eiendom Johnny Nicolai Olsen Daglig leder / Eiendomsmegler Mobil 40 24 11 27

www.dnbeiendom.no

BYGG

Onsdag 18. mars 2015 d10.no

Utsikt

BO

PÅ BJERKHAUGVEIEN Hauge i Dalane

Kun tre igjen!

Solrikt BESTEMT DEG FOR Å GJØRE NOE MED BADET? Det er tid for slikt nå. Hos oss treffer du fagfolkene som kan hjelpe deg med å få realisert drømmebadet ditt. Og er du nå ute etter nye og fiffige løsninger, kan du trygt gi oss utfordringen. Dette kan vi. Vi vet hva som er mulig å få til og hvordan det skal gjøres. Be oss på befaring, så tar vi det derifra.

DA L A N E T I D E N D E 2 7

I HAFSØYNE Egersund

Fire leiligheter Kalvhageveien, med solrik og sentrumsnær beliggenhet!

Innflytningsklare leiligheter Fra 2 660 000

Sjukehusveien 4 – bare en igjen og den vil være klar for innflytting i april!

Lindøyveien 6, Egersund • 51 47 22 00 • man-fre 09-16 tor 09-18 Industriveien 2, Sokndal • 51 47 22 00 • man-fre 09-16 lør 09-13 voldentollefsen.no VARME & BAD - RØRLEGGERKJEDEN FOR BÅDE PRIVAT- OG BEDRIFTSMARKEDET I HELE NORGE

Bøckmansgt. 18 - Tlf. 51 46 12 80 terje@egerbygg.no irene@egerbygg.no

Vårsalg Veggpanel

319 pr m2

3091 HG F24 3091 HG M63 platepris 472,-

Alle andre plater i baderomspanel

www.nordsjoidedesign.no

www.nordsjoidedesign.no

GEN INTERIØR AS: Jernbaneveien 22, Egersund.

PERRONGEN INTERIØR AS: Jernbaneveien 22, Egersund.

6 18 50. Åpent: 9–17 (Tors 9-18, Lørmars 9-15).

Tlf: 51 46 18 50. Åpent: 9–17 (Tors 9-18, Lør 9-15).

Kampanjen varer fra 18. til og med 1. april.

÷20%

www.nordsjoidedesign.no PERRONGEN INTERIØR AS: Jernbaneveien 22, Egersund.

Tlf: 51 46 18 50. Åpent: 9–17 (Tors 9-18, Lør 9-15).

28

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 18. mars 2015

Nå kan du bygge mer uten å søke

Snart kan du se bort fra å måtte søke om alle byggetiltak.

– Vi gjør det enklere for folk å bygge på egen eiendom uten å måtte søke, og kommunen slipper å bruke ressurser på mindre byggesaker, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i

Nye byggeregler fra 1. juli Nye byggeregler vil kunne gjøre det enklere for folk flest å føre opp mindre bygg på egen eiendom. Sjekk hva du står fritt til å gå i gang med nå – og hva som kan bli lov fra 1. juli.

JARLE VALLE, BYGGESAKSSJEF I EIGERSUND

n

Når nye plan- og byggereglene trer i kraft til sommeren, kan du bygge inntil 50 kvadratmeter uthus eller garasje på eiendommen din, uten å måte søke om tillatelse eller advare naboen i forkant.

I juni 2014 ble det vedtatt en rekke endringer i plan- og bygningsloven, og 6. februar ble det bestemt at deler av loven skal tre i kraft 1. juli 2015. Blant reglene som trer i kraft denne datoen, er en ny bestemmelse, paragraf 20-5, som åpner for å unnta en rekke nye tiltak fra søknadsplikt.

Hvilke tiltak som omfattes, skal fastsettes i forskrift, og dette arbeidet pågår i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i disse dager.

Omfattende forenkling Det skal gis forskrifter som utfyller loven, og arbeidet med disse pågår fortsatt. Det er selvsagt ikke mulig å si noe sikkert om hva som til slutt blir vedtatt, men vi blir overrasket

dersom det endelige resultatet blir veldig forskjellig fra de forslagene som har vært på høring.

Det er startet et omfattende forenklingsarbeid. Enkelte småbygg skaper mye papirarbeid og bruk av skjemaer for innbyggerne. Slike tiltak kan også skape mye byråkrati hos kommunene. Det kan komme store forenklingsgrep og mange ser fram til at den nye loven trer i kraft.

Noen av de viktigste endringene som er foreslått er muligheten til å bygge uthus eller garasje på 50 kvadratmeter inntil én meter fra nabogrensen uten å måtte søke kommunen om tillatelse, samt mulighet til å oppføre tilbygg inntil 15 kvadratmeter.

Det er ikke fritt frem for å bygge, selv om et tiltak er eller blir unntatt fra søknadsplikt. Den som vil sette i gang med et byggearbeid, har ansvaret for at det er i samsvar med bestemmelser gitt i, eller i medhold av, plan- og bygningsloven. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i regelverket som gjelder, herunder at tiltaket er i henhold til gjeldende regulering

LETTERE: Å bygge nær eiendomsgrensen, sette opp gjerde, garasje og andre mindre tiltak skal du kunne gjøre uten like Endringen tre i kraft 1. juli. for eiendommen. Det må blant annet sjekkes ut at planen tillater den tiltenkte plassering, og at tiltaket ikke medfører at utnyttelsesgraden overstiges.

Tiltakene du skal iverksette, må ikke komme i strid med annet regelverk. For eksempel veglovens regler om avkjøring, avstand til vegmidten, frisiktsoner og så videre. I

enkelte tilfeller forutsettes det også tillatelse fra berørte myndigheter som Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland og Statens vegvesen.

Reguleringsplaner Nå kan næringsliv, innbyggere og andre med interesser i Eigersund kommune enkelt finne ut hva som

gjelder ved søk på gårds- og bruksnummer eller adresse. Man kan selv sjekke hvilke byggearbeider og tiltak som vil være i samsvar med reguleringsbestemmelser og reguleringsplaner. Tidligere måtte man møte personlig hos kommunen og be om å få nødvendig kartgrunnlag.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en god oversikt over byggere-

Dette kan du bygge uten å søke: Sjekk hva du ikke trenger å søke om å bygge nå – og hva som kan bli lov å bygge uten søknad fra 1. juli.

Oversikten viser byggverk du kan gjøre sette opp uten byggesøknad – både gjeldende regelverk og forslag til forenklinger i byggesaksforskriften.

NB: Det er en forutsetning for unntak fra søknadsplikt at tiltaket er i samsvar med gjeldende planer for området.

Små bygninger

GJELDENDE REGELVERK: Små frittliggende bygninger på bebygd eiendom som bod, dukkestue, veksthus eller sykkelskur inntil 15 kvadratmeter slipper du å søke om. Betingelsene er at maks høyde til møne er 3 meter og at gesimshøyden (høyden der taket møter ytterveggen) maks er 2,5 meter. Bygningen skal ikke brukes til beboelse. Bygningen må stå minst én meter fra andre bygninger på eiendommen og minst fire meter fra nabogrensen.

LITE HUS - IKKE BEBOELSE: Små frittliggende bygninger på bebygd eiendom som bod, dukkestue, veksthus eller sykkelskur inntil 15 kvadratmeter slipper du allerede nå å søke om, men bygget må stå minst fire meter fra nabogrensen. Den foreslåtte endringen vil korte ned avstanden til én meter.

FORESLÅTT ENDRING: Bygningen kan plasseres inntil 1,0 meter fra nabogrensen og annen bygning på eiendommen.

Garasje/uthus

NY FORESLÅTT UNNTAKSBESTEMMELSE: Du slipper å søke om frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til varig opphold eller beboelse (garasje/uthus) inntil 50 kvadratmeter samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA).

Betingelsen er et maks høyde til

møne er 4 meter og at gesimshøyden ikke er over 3 meter målt fra ferdig planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan bare oppføres i én etasje, og kan ikke underbygges med kjeller. Bygningen kan stå inntil én meter fra nabogrensen og annen bygning på eiendommen. Den kan ikke plasseres over ledninger i grunnen. Ved bygging av større eller høyere garasje vil man fremdeles måtte søke om tillatelse.

Lite tilbygg

NY FORESLÅTT UNNTAKSBESTEMMELSE: Du slipper å søke om tillatelse til å bygge mindre tilbygg som ikke inneholder «rom for varig opphold eller beboelse», samlet bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA) skal ikke overskride 15 kvadratmeter.

Eksempel på slik bebyggelsen er balkong, veranda, vedbod, sykkelbod eller overbygget inngangsparti.

Plan- og bygningslovens avstandsbestemmelser gjelder, slik at avstand til nabogrense må være minst 4,0 meter dersom ikke annet framgår av plan. Avstanden til andre byggverk må være minimum 1,0 meter.

Levegg

GJELDENDE REGELVERK: Levegg med høyde opp til 1,8 meter og lengde inntil 10 meter. Veggen kan være frittstående eller forbundet med en bygning. Den kan ikke oppføres nær-

mere nabogrense enn fire meter uten godkjenning fra kommunen.

FORESLÅTT ENDRING: Ved høyde opp til 1,8 meter og lengde inntil 10 meter, skal avstanden til nabogrense ikke være mindre enn én meter. Ved høyde opp til 1,8 meter og lengde inntil 5 meter kan leveggen plasseres inntil nabogrense.

Terrasse/utegulv

Bygging av terrasse på bakken vil, der plasseringen ikke er i strid med arealformål, planbestemmelser eller hensynssoner, ikke være søknadspliktig.

«På bakken» tilsier at terrassen ikke er understøttet, men den må likevel kunne bygges opp så mye at treverket ikke ligger direkte på bakken.

Høyden vil kunne bli opp til 50 centimeter. Konstruksjoner og lignende som ikke anses som tiltak etter planog bygningsloven (pbl). Paragraf 20–1 omfattes ikke av avstandskravet i pbl., og kan plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter.

Mindre utfylling/ planering:

GJELDENDE REGELVERK: Du kan fylle ut terrenget med inntil 1,5 meter fra opprinnelig terrengnivå (0,5 meter når du bor i rekke- eller kjedehus o.l. og 3 meter i spredtbygd område). Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 2,0 meter. Endringer

i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei.

FORESLÅTT ENDRING: Avstand fra fyllingsfot til nabogrense må være minst én meter.

Mindre støttemur

GJELDENDE REGELVERK: 1 meter høy når den er minst 2 meter fra nabogrensen, 1,5 meter høy når minst 4 meter fra nabogrensen FORESLÅTT ENDRING: Inntil én meter høy når den er minst 1 meter fra nabogrensen, 1,5 meter høy når minst 4 meter fra nabogrensen. Må ikke hindre sikt i frisiktsone mot vei.

Gjerde mot vei Maks 1,5 meters høyde. Med mindre innhegning menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette. De kan ikke blokkere sikt til vei.

Mange kommuner har egne regler om gjerdehøyde, eller det er tatt inn i reguleringsplanene.

Gjerde mot nabo

Gjerde mot nabo er i utgangspunktet ikke søknadspliktig og kan derfor settes opp uten å søke kommunen om tillatelse. Gjerde mellom naboer reguleres derimot av lov om grannegjerde (Grannegjerdelova).

Biloppstillingsplass

GJELDENDE REGELVERK: Kan anlegges uten søknad til kommunen uan-

BYGGNYHETER BO

Onsdag 18. mars 2015

en pressemelding i anledning justeringen av regelverket. Enklere byggesaksregler iverksettes 1. juli i år.

– Regjeringen vil skape en enklere hverdag, ifølge Sanner.

Dalane Tidende har bedt byggesakssjef Jarle Valle redegjøre for hva endringene innebærer.

Mindre skjønn og mer forutsigbarhet En ny boligsalgsrapport skal bidra til mindre skjønn og mer forutsigbarhet når hus skal skifte eiere.

tallet er også noe Forbrukerrådet er opptatt av. Det var Forbruket, med Randi Flesland i spissen, som tok initiativet til å få utformet en standard for økt kvalitet i boligsalgsrapportene.

De har vært en stor pådriver for å få denne innført.

– Om vi får fram tilstanden på boligen på en bedre måte enn i dag, noe den nye standarden vil bidra til, vil tallet på konflikter helt sikkert gå ned, tror Tommas Gravdal.

OLAF OMDAL olaf@dalane-tidende.no

noe formelt nabovarsel på det planlagte arbeidet.

Når det gjelder forslaget om at uthus og garasjer på inntil 50 kvadratmeter skal kunne plasseres inntil en meter fra nabogrensen uten søknad, frykter vi at dette vil medføre en del konflikter. Garasjene skal kunne oppføres med en gesimshøyde på inntil 3 meter, og en mønehøyde på inntil 4 meter. I og med at høyden skal måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå, risikerer man at garasjer som ligger i skrånende terreng, kan bli til dels mye høyere enn dette. I høringsforslaget var det heller ikke inntatt noen begrensninger i antall bygg man kan sette opp mot nabogrensen, slik at man risikerer at det oppføres flere bygg langs grensen.

Kan bli rettssaker omfattende søknadsprosess som nå.

FOTO: EGIL MONG

glene på sine hjemmesider. Her finner du også oppdaterte veiledninger til forskriftene samt annen relevant informasjon. Internettadressen er: http://dibk.no/

Ikke nabovarsling

Kommunene skal ikke lenger klagebehandle denne type saker. Det kan være grunn til å anta at en del av disse sakene vil havne i rettssystemet, noe som kan være både ressurskrevende og kostbart.

Selv om plan- og bygningslovens regler om nabovarsling ikke kommer til anvendelse på tiltak som er unntatt søknadsplikt, vil naboloven fortsatt være gjeldende.

Unntaket fra søknadsplikten i de foreslåtte forskriftsendringene innebærer også at naboer ikke lenger vil motta

sett hvilket underlag det er. Eventuell terrengendring må være innenfor grensene for unntak for utfylling.

FORESLÅTT ENDRING: Du kan selv bygge intern vei på tomt og biloppstillingsplass for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep.

Avstanden til nabogrensen må være minst én meter.

Utepeis og annet

NYE REGLER: Utepeis, utegrill, flaggstenger (noen steder finnes det høyde- og andre restriksjoner), lekeapparater, tørkestativer, skulpturer, fontener kan du sette opp uten byggesøknad.

Parabol

GJELDENDE REGELVERK: Parabolantenner inntil 1,2 diameter kan du sette opp uten byggesøknad (borettslag og sameier kan ha egne regler).

FORESLÅTT ENDRING: Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 meter.

Panelantenne plassert på vegg skal ikke overstige 2 meter.

Mindre fasadeendringer

Fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse er unntatt søknadsplikt med mindre annet følger av for eksempel regulerings-

bestemmelser.

Om bygningens karakter endres, må vurderes konkret. Normalt vil man for eksempel kunne skifte ut dører og vinduer som ligner de eksisterende (men ikke lage hull til nye). Du kan også sette inn takvindu så lenge det ikke endrer fasadens karakter.

Vesentlige fasadeendringer må det søkes om. Det er for eksempel å skifte fra smårutete vinduer til panoramavinduer, lage dør der det før har vært vindu.

Innvendig

Inne i huset kan du gjøre det meste av oppussingsarbeider uten å si fra til myndighetene. Men begynner du å fjerne bærevegger eller endre brannceller, må du søke om tillatelse.

Bruksendring av rom, eksempelvis dersom man innreder og tar i bruk en kjeller til soverom, er søknadspliktig.

Ildsted inne

Installasjon, vedlikehold, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, kan du gjøre uten å søke om tillatelse. Etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn foreligger det en meldeplikt til feiervesenet ved installering av ildsted.

DA L A N E T I D E N D E 2 9

n 4000 8531

I utgangspunktet skulle den nye rapporten (Norsk Standard, NS 3600) vært innført allerede, seinest nå i mars. Det har imidlertid kommet nok en utsettelse.

Takstmann Tommas Gravdal hos Dalane Bygg & Takst AS regner med at denne rapporten blir standard i løpet av året. Noen takstfirma har allerede begynt å bruke den nye rapporten.

Lik standard Gravdal ser det som en klar fordel både for selger og kjøper at det nå er laget en standard som er lik for alle som skal lage en boligsalgsrapport.

– Slik det har fungert, har det vært utstrakt bruk av skjønn.

Noen takstmenn har kanskje vært for «snille», mens andre har vært strengere. Det unngår vi når rapporten skal utformes etter en egen standard. Den gir klare føringer på hva som skal kontrolleres og hvilke symptomer og avvik som gir hvilken tilstandsgrad. Målet er at vi skal få en tilnærmet identisk tilstandsrapport på samme bolig, uavhengig av hvilken takstmann som har laget rapporten, sier han.

Uavhengig byggekontroll NY BOLIGSALGSRAPPORT: Takstmann Tommas Gravdal ser mange fordeler med den nye boligsalgsrapporten. FOTO: OLAF OMDAL våtrom, kjellervegger som ligger under terrengnivået og oppfôrede tregolv i kjeller, som det rettes spesielt søkelys mot. Takstmannen må også ha tilgang til sluker, kryprom, luker og stige for tilkomst til taket.

– Det er punkt hvor det kan ligge skjult skade som nå skal undersøkes nøyere. Derfor skal vi blant annet i våtrom kunne bore oss inn fra naborommet for å måle om det er fukt i veggen.

Dette er skader som er kostbare å reparere om de blir oppdaget seinere, fortsetter Gravdal.

Inngrepet blir foretatt nede ved golvlista. For å skjule hullet blir det satt på et blendelokk.

Økte priser

Gravdal viser også til at det ikke bare er feil og mangler ved konstruksjonen som kommer fram i rapporten. Når kontrollpunktene nå er fastsatt, vil det også Takstmann Tommas Gravdal framkomme om disse er i god stand.

Grundigere kontroll En grundigere undersøkelFor takstmennene betyr det se blir naturlig nok dyrere for merarbeid. De skal foreta en kunden. Gravdal antyder at en grundigere undersøkelse av bo- rapport etter den nye boligsalgsligen med flere kontrollpunkter standarden vil ligge på mellom enn det som har vært vanlig til 10.000 og 20.000 kroner, alt nå. Gravdal antyder at en befa- etter størrelse, alder på bolig ring nå vil kunne ta bortimot en og eventuelle tilleggsbygninger. hel arbeidsdag. Han regner der- I dag koster en takst her lokalt for med at selger går på jobb som mellom 5.000 og 8.000 kroner. vanlig og takstmannen foretar – I dag er det standardpriser. befaringen alene etter en gjen- Nå blir det riktignok dyrere, men nomgang med selger. en mer rettferdig og differensi– Det blir mer fokus på do- ert pris for kunden. Prisen skal kumentasjon av arbeid som er gjenspeile tida som går med til å utført i boligen. Blant annet skal befaring og å lage rapporten for godkjente byggetegninger, fer- den aktuelle boenheten. Det blir digattest, rapporter fra brann forskjell i pris fra en liten leiligog el-tilsyn egges fram for takst- het bygget for noen få år siden til mannen ved befaringen. Dersom en eldre stor enebolig fra 50-taldet ikke foreligger dokumenta- let, tilbygget og med dobbel gasjon for arbeidet som er utført, rasje og anneks. Den økte prisen vil dette kunne gi en dårligere er imidlertid peanuts i forhold tilstandsgrad. Dette vil i særlig til den dokumentasjonen kungrad gjelde arbeid som er utført den får nå. Det er et helt annet i seinere tid, understreker Grav- produkt. Dessuten gir det en økt dal. sikkerhet både for selger og kjøTakstmannen vil kunne være per. Enkelte er kanskje redd for behjelpelig med innhenting av at salgsprisen for boligen vil bli dokumentasjon. lavere når tilstanden kommer tyNoe dokumentasjon finnes. deligere fram. Å kjøpe brukt boGravdal trekker særlig fram elek- lig er en risiko, den nye rapportrikerne. ten bidrar til å senke risikoen.

– De har alltid vært flinke til å Kjøpere vil kanskje derfor kunne ta bilder av varmekabler og lik- strekke seg lenger i en budrunnende. Rørleggere og flisleggere de, tror Gravdal. er i ferd med å komme etter. De har blitt bedre til å ta bilder av Redusere konfliktnivået membran og sluker, sier Grav- Han er også overbevist om at dal. den nye standarden vil få ned konfliktnivået. Ett av fem boligkjøp i Norge ender, ifølge GravSøkelys på fuktskader Det er særlig utsatte steder som dal, i konflikt. Å få redusert det

«Slik det har fungert, har det vært utstrakt bruk av skjønn.»

Også i forbindelse med oppføring av boliger er det, ifølge Gravdal, viktig med en uavhengig kontroll. Tidligere ble den utført av kommunen. Den tok for mye kapasitet fra bygningsmyndighetene. Derfor gikk den kontrollen over til byggefirmaene i form av egenkontroll.

– Det er stor variasjon mellom de seriøse og de useriøse aktørene i bransjen i dag. I tillegg har det kommet mange nye produkter, løsninger og valgmuligheter i byggebransjen siden egenkontrollen ble innført. Det er dessverre for mange byggefeil i dag. Det ser vi blant annet på reklamasjonsvurderingene vi foretar. Dette har myndighetene tatt konsekvensen av, sier takstmannen.

Kvalitetssikring I 2013 innførte myndighetene krav om uavhengig kontroll på lufttetthet og våtrom ved nyoppføringer og søknadspliktig ombygging av bolig og annet i tiltaksklasse 1. Nå skal en uavhengig part kontrollere at bedriftene utfører arbeidet i henhold til det som er prosjektert og at de dokumenterer utførelsen ved egenkontroll.

– Kontrollen retter seg i stor grad mot at bedriftene faktisk har prosjektert arbeidet og har et levende kvalitetssikringssystem. Samsvar mellom produktene som benyttes på våtrom, skal også dokumenteres, opplyser Gravdal.

Mye bedre På våtrommene foretar kontrolløren en fysisk kontroll på byggeplass når membransjiktet er ferdig. Der sjekkes blant annet tilpasning til sluk og gjennomføringer i våtsoner.

Gravdal opplever at de utførende bedriftene har blitt mye bedre på å planlegge og dokumentere utførelsen etter at kontrollen ble innført. Det er byggherren/kunden som selv skal velge hvilket godkjent kontrollforetak de vil benytte på sin bolig. Takstmannen erfarer at mange tror at dette er noe som byggefirmaet velger, eller at det følger med i prisen.

– Da er jo uavhengigheten borte. Kontrollør skal være valgt før byggesøknaden sendes inn.

Dersom det ikke foreligger søknad om ansvarsrett for uavhengig kontroll, blir ikke søknaden behandlet av kommunen, opplyser Tommas Gravdal.

Han understreker at selv om det foretas en uavhengig kontroll, hviler ansvaret for utførelsen fremdeles på bedriftene som utfører jobben.

30

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 18. mars 2015

Huset utgjør halvparten

«Det har de siste årene kommet en rekke nye krav. Jeg vil anslå at disse har økt kostnadene med rundt 250.000 kroner.»

Det er mange poster som hører med nå det skal lages et budsjett for husbygging.

Selve huset slik det presenteres i salgskatalogen, utgjør en mindre del enn mange tror. gunnar@dalane-tidende.no

Paul Haneferd, salgssjef hos Hellvik Hus Hellvik AS

Dyrere tomter på Jæren

GUNNAR KVASSHEIM n 4680 8961

Det er selvsagt ikke et svar på hva et hus koster? Det er det heller ikke på spørsmålet om hvordan kostnadene ved et husprosjekt fordeler seg. Variasjonene er store, avhengig av tomtas beliggenhet, hvilken type hus det er tale om og den standarden på ulike elementer som velges av huskjøperen.

Vi har likevel bedt salgssjef Paul Haneferd i Hellvik Hus Hellvik AS hjelpe oss med å skissere en vanlig fordeling av kostnadene ved et «gjennomsnittshus» som koster rundt fem millioner kroner. Vi har tatt utgangspunkt i at huset bygges i boligfeltet Leidlandshagen, som Hellvik Hus AS nå bygger ut på Eigerøy.

– Vi kan for det første slå fast at de som bygger i Dalane, får «mer hus for pengene» enn mange som bygger eksempelvis på

STOR INTERESSE: Salgssjef Paul Haneferd kan konstantere at det er BEGGE FOTO: ERLING SVENSEN stor interesse for tomtene i Leidlandshagen.

Jæren. I Leidlandshagen selges eneboligtomter til 990.000 kroner. Ei tomt av samme størrelse

eksempelvis på Bryne vil kunne koste mellom to og tre millioner kroner. Dersom kjøperen har en

ramme på fem millioner kroner, kan man i Eigersund få en relativt stor enebolig, mens dette beløpet rekker til et betydelig mindre hus der tomteprisen er vesentlig høyere, sier Paul Haneferd.

Alle kostnadene må med Mens man på Leidland kan få et hus på bruksareal på rundt 240 kvadratmeter for fem millioner

BYGG

Onsdag 18. mars 2015

av regningen

BO

DA L A N E T I D E N D E 3 1

1. GRUNNERVERV

21%

▪ Kjøpesum tomt ▪ Tinglysning og dokumentavgift

990.000 24.750

2. TILKOBLINGSAVGIFTER

1%

▪ Vann og avløp ▪ Elektrisitet ▪ Bredbånd

27.000 11.900 4.000

3. ANNET VEDRØRENDE TOMT 0,2% ▪ Utstikking/plassering

10.000

4. GRUNNARBEIDER

9%

▪ Tomtetekniske anlegg ▪ Byggegrube

384.000 60.000

5. MUR- OG BETORNGARBIDER ▪ Fundament og grunnmur

6. RØRLEGGERARBEIDER ▪ Oppgraderinger ▪ Vannbåren varme

▪ Oppgraderinger

▪ Ov Overflatebehandling Golvbelegg ▪ Gol ▪ Våtrom ▪ Ut Utvendig behandling

▪ Ler Lerveranse ▪ Tilleggsbes Tilleggsbestillinger ▪ Oppgr Oppgradering kjøkken med hvitevarer

10. GEBYRER

11. ANDRE KOSTNADER ▪ Rigg og drift a av byggeplass ▪ By Byggestrøm ▪ Avfallshåndtering Avfallshåndtering ▪ Diverse/uforutsett Div

tet før man går i gang, understreker Haneferd.

I vårt eksempel utgjør leveransen fra husselgeren 2,5 millioner kroner. Da er tilleggbestillinger knyttet til oppgraderinger av dører, listverk og tak tatt med.

Det er også tatt høyde for oppgradering av kjøkken.

Nye krav koster dyrt – I utgangspunktet kjøper man et hus som er utrustet slik at det kan tas i bruk. Men av erfaring vet vi at kjøperen ønsker en oppgradert standard, eksempelvis på kjøkkenet. Dette er tatt hensyn til når kostnaden til selve huskjøpet settes til 2,5 millioner kroner, sier Haneferd.

5%

51% 2.300.000 100.000 100.000

1%

▪ Offentlige geb gebyrer ▪ Offentligret Offentligrettslige oppgaver

kroner, så kan det samme beløpet bare rekke til et hus med det halve arealet på Jæren.

– I regnestykket som summerer seg til fem millioner, er det mange mindre og større poster som en del nok ikke kommer på må være med for å få et riktig bilde av kostnadene. Det er viktig at alle elementene er med i budsjet-

1%

125.000 50.000 50.000 25.000

9. L LEVERANSE FRA HUSLEVERANDØR

GRUNNARBEIDER 444.000

5%

50.000

8. MALERARBEID

GRUNNERVERV 1.114.750

168.000

75.000 175.000

7. ELEKTRIKERARBEID

SUM UM TOTAL

3%

25.000 20.000

3% 15.000 15.000 15.000 100.000

4.919.650

LEVERANSE FRA HUSLEVERANDØR 2.500.000

Det som ikke er med i regnestykket, er overflatebehandling som sparkling, pussing og maling av alle overflater og himlinger, samt gulvbelegg.

Ved større hus slår gjerne energikrav inn som gjør at det må vises til alternativ oppvarming, da ofte vannbåren varme.

Det er en løsning som kan koste

opp mot 200.000 kroner.

– Det har de siste årene kommet en rekke nye krav, blant annet knyttet til tilgjengelighet. Jeg vil anslå at dette har økt kostnadene med rundt 250.000 kroner.

Nye energikrav kan beløpe seg til ytterligere 100.000 kroner, sier Paul Haneferd.

DA L A N E T I D E N D E 2 9

Fredag 13. mars 2015

NY U

TST ILL

KRETSÅRSMØTE

ING

!

Coop Økonom ønsker lagets medlemmer velkommen til ordinære kretsmøter, som avholdes: doktor proktors sensasjonelle samling av

Krets Egersund

Dato/klokkeslett Tirsdag 17.mars kl 18.00

Sted Kafè Fayancen dyr du skulle ønske ikke fantes

SAKSLISTE • Valg av møteleder/sekretær • Årsmelding og regnskap for Coop Økonom SA • Årsmelding og regnskap for kretsen

• Valg i henhold til vedtektene • Eventuelle innkomne saker

Utstillinga står til 5.april

Opent: mån - fre kl. 10 - 15, sun kl.12 - 17 Vitengarden, Kviavegen 99, Nærbø

Det blir servering. www.vitengarden.no

«Husker du»

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Lions Club Egersund inviterer til ny «Husker du»-kveld på Helleland Grendehus

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) kunngjer:

Høyring av tilleggssøknad for endring av gjeldande konsesjon for Bjerkreim transformatorstasjon og 300 kV kraftleidning Kjelland–Stokkeland

FREDAG 20. MARS KL 18.30 med bl.a allsang - Damenes Da Capo - nytt korbekjentskap - Låvaberget Ve & Velt

T ORG

Gratis adgang. Servering.

Gratis buss fra Gruset kl 17.30

ET

Påmelding: Vigrestad A/S, tlf. 51 49 13 52 eller 905 83 630. Vel møtt!

Statnett har søkt Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å utvide planlagde Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune i Rogaland fylke.

Bjerkreim transformatorstasjon ble konsesjonsgjeven til Lyse Elnett i 2012, og overført til Statnett 09.05.2014.

Statnett søkjer no om å utvide stasjonstomta frå 25 daa til om lag 84 daa. Det vert òg søkt om tre nye transformatorar, nytt koplingsanlegg, kontrollbygg, massedeponi og anleggsveg frå sør. Statnett søkjer samstundes om å byte ut topplina til 300 kV-leidningen Kjelland–Stokkeland, og om å byggje nye anleggsvegar for å utføre dette arbeidet.

Søknaden er lagt ut til offentleg ettersyn i Bjerkreim kommune. Dokumenta er også tilgjengelege på www.nve.no/kraftledninger.

Ytterligare opplysningar kan fåast ved å kontakta NVE/v Simen Sørlie, tlf. 22 95 91 91, e-post: sso@nve.no.

Eventuelle merknader til søknaden må sendast Noregs vassdrags- og energidirektorat, Pb. 5091 Majorstuen, 0301 Oslo, innan 17.04.2015.

- Mer en du forventer -

Ledige plasser på turer i 2015 Med støtte fra

Påsketur til Tyskland 30. mars - 7.april

Spennende tur på nye veier. Opplev Eisenach, Dresden, Teplice (i Tsjekkia) og Schwerin, cruise Kiel – Oslo hjem.

Fagforbundet i Dalane Pensjonistutvalg

medlemsmøte

innviterer til torsdag 19. mars 2015 kl 17.00 på Lundeåne bo- og servicesenter, Egersund.

Arne Ove Østebrøt forteller om kriseteamets arbeid, når ulykken rammer. Besøk av elever fra kulturskolen.

Alle hjertelig velkomne!

Erna Lorentzen (Sokndal), Karin Tronvik (Lund), May Rita Sleveland, Marit A. Mong og Else Marie Schneidereit (Egersund).

DET SKAL I SEPTEMBER 2015 AVHOLDES MENIGHETSRÅDSVALG Frist for innlevering av alternativ liste er 1. mai 2015.

For mer informasjon se www.kirkevalget.no / www.kyrkjevalet.no eller ta kontakt med nærmeste kirkekontor.

Lek med

LEIRE

SØNDAG 15. MARS KL 12-15

Formingsaktiviteter for barnefamilier.

Dere møter en hyggelig formidler som gir en kort innføring i bruk av leire.

Aktiviteten er gratis.

Museet har ordinær åpningstid 11-17.

Gratis inngang i utstillingene denne dagen.

Velkommen!

Island med Vestmannaøyene

7.-12. juni

Klassisk rundtur med variert natur og spennende historie på sørvest Island.

Sør-Grønland 6.-14. august

Et uforglemmelig møte med storslagen natur, kultur og folk. Bli med på et 9 dagers eventyr og nye opplevelser.

For detaljert program, påmelding, informasjon og flere turer, ta kontakt på tlf. 51 71 08 40.

www.finnoybuss.no

Oppmålingsarbeider i Rogaland 2015 Kartverket Stavanger vil sammen med kommunene og andre samarbeidsparter utføre kartlegging i følgende kommuner i 2015: Lund, Eigersund, Bjerkreim, Gjesdal, Sandnes, Forsand, Hjelmeland, Finnøy, Kvitsøy, Suldal og Sauda.

I den forbindelse er det nødvendig med landmålingsarbeider og utlegging av signaler på bakken for flyfotografering. Arbeidene vil bli utført både i de aktuelle kommunene og i grensestrøkene i nabokommunene.

Felles for alle områdene er at arbeidene startes opp i slutten av mars og vil vedvare utover våren og sommeren. Arbeidene vil bli utført av konsulentfirmaer. For å lette arbeidet kan det bli nødvendig med rydding av mindre trær og kratt.

Vi gjør grunneiere og rettighetshavere oppmerksom på at arbeidene utføres i henhold til Matrikkelloven.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Kartverket Stavanger, tlf 51 85 88 85 eller til stavanger_firmapost@kartverket.no

Fre. 27.03.15 kl. 19.00 Lør. 28.03.15 kl. 19.00 Kr 395,- + billettavgift.

Grand Tapas kr 370,www.grand-egersund.no