Bjerkreimsmarken2018

BJERKREIMSMARKEN, 28. - 30. SEPTEMBER 2018

Med Hector på jobb

I patruljehunden Hector har Jan Øyvind Rekeland eit nyttig arbeids­ verktøy og skarpt våpen. På Bjerkreimsmarken viser dei korleis dei trenar og samarbeider, på jobb i politiet og på fritida. Oppvisninga deira inngår i det rikhaldige programmet for årets Bjerkreimsmarken.

Side 12-13

La deg freista!

Side 18-19

Kom og dans!

Side 7

da l a n e t i d e n d e

2

onsdag 26. september 2018

Her finn du oss Ute

63

E

65

D

67 66

68

69 82

84

91

85

92

86

93

C B WC

61

71

60

59

58

72 73

81 87

62

70

83

90

89 Stig Howsmo Agenturer 90 RSA Bil Forus 91 Knarrhult 92 Fjetland Elektroservice 93 Jæren Olje as 94 Moose Design AS 95 Portteknikk AS A VM-Hallen med utstillarar og utstilling av kalvar, kaninar og sauer B Søppelconteiner C Utstillartelt D Telt Matfatet E Vannpost F Scenen G Messekontor med sal av kaffikanner til utstillarar H Billettbu I Billettkontroll J Hovudkontor med innsjekking utstillarar og dugnadsfolk. Minibank K Kafé middag/kaker L Utstillarar Samfunnshuset M Kåring av vêrlam fredag

F

64

89

Telt

69 Sidhu Import 70 Artesanìas Romero 71 Guru Import 72 Sjokoland 73 Industriverktøy IDG-Tools 74 Euro Pro as 75 Eco-Nor as 76 Sandnes Maskin as 77 Espeland Senteret as 78 Norsk fjell- og bygdemat Haraldsen as 79 Miljøkalk as 80 Helleland Bil & Landbruk as 81 Aase Landbruk as 82 Jæren Storbilsenter as 83 Sigmund Fagerland 84 Elite Smultringer 85 Mr. Sa as 86 Phanneès Thaimat 87 Trampoline Strikkhopp 88 Ernst Rune Opsal

50 Ålgård Landbruk as 51 Felleskjøpet Rogaland Agder 52 Rogaland Industri & Landbruk as 53 Bjerkreim Jeger og Fisk 54 Grindabygg 55 Dalane Folkemuseum 56 Hilde Stokke 57 Kari Tjessem Surdal 58 Hobbystua 59 EW Property Conculting 60 Aidas Smykker 61 Kitty Galsgaard 62 Rosehill Import 63 Jan Petter Aabel 64 Kafé Bj. Bygdekvinnelag 65 R. Haugseng Trading 66 Egersund Chokoladefabrik 67 Myksvoll Motion / Vassbø Snikkarlaug 68 Mix & Match

57

74

56

75

80

54

55

53 52

76

77

51

78

50 88

94

G

79

95

Nyb ygg

K WC

A

WC

L

I J

H 503 ➝

D

et haustar. Du ser det i

store nedslaktinga som dei verste pessi-

god! Marken vert det kvart år, same

naturen, og du ser det på

mistane såg føre seg.

kor gale det er. Du kan gjerne undrast,

kalenderen. Men me har

Men denne ekstremsommaren

hatt ein utruleg sommar;

vil nok verta grundig lufta på Bjer-

kreimshallen stod. Det ser mest ut som

god og galen på same tid. Utmarksbeita

kreimsmarken. Her kan du koma og få

eit gruveanlegg; svære grushaugar og

låg brunsvidde i heile bygda, og elva

ut frustrasjonane dine i lag med andre

innegjerda byggjeplass. Kor i all verda

turka inn til ein halvstor bekk. Lamma

som har kjent på kropp og sjel kva uår

skal gjengen i komiteen få plass til folk

gjer med dei. For det tærer på sinnet

og utstillarar? Kor skal dei parkera? Kor

å gå med tankar om sveltihel. «Vert

skal me få mat? Kan det verta lefse og

ut siloballar til beitedyra. Det var vågalt,

eg nøydd til å slakta Gullros? Og kva

eplekaker i år frå varme bondekvinner

for på vollane vart det òg lite å få i hus.

med dei fire fine kvigene som lova så

som står bøygde over bakstehellene?

godt? Kor mange kan eg sitja med over

Ikkje veit eg, men kjenner eg dei folka

vinteren?» Det kan vera godt å dela slike

rett, greier dei få til noko dei ikkje treng

tankar med likesinna.

skjemmast av. Eg vil i alle fall opp og sjå

har ikkje vorte fine på heimebeita i år.

Det var så gale at nokre bønder køyrde

Korleis skulle dette gå til vinteren?

Men nå har dei fleste fått siste slåtten i hus, og den var knakande god. I tillegg har beita teke seg opp att. Heilt utruleg;

markensdrøs Gaute skretting

dei brunsvidde bakkane står grøne som aldri før. Nå kan dyra gå ute lenger og spara på høystaden. Det er løye korleis det lagar seg. Det vert nok ikkje den

Om det vert marken? Ja, du var då

særleg om du har fare forbi der Bjer-

korleis dei har løyst det. Kom du au!

M

da l a n e t i d e n d e 3

onsdag 26. september 2018

Samfunnshuset

22

WC

Inngang

➝

WC

WC Handicap

Samfunnshuset 10

11

12

13

18

17

16

19

20

21

1 2 Fruer 2 Mr. Smultring 3 Sittsel Søm 4 Forever Living 5 Mi9 Glede / Avera 6 Oriflame 7 Cosmopharma 8 Sjokoladehjørna 9 Eik Treskofabrikk as 10 Strikkekroken 11 Høllands Ide 12 Tysland Skjønnhet og Velvære 13 Alexandra Gjedrem 14 Marit Olene Stokkeland 15 Ledig 16 Eva Gravdal 17 Cathrines Hobbykrok 18 Bodil Soltvedt 19 Astri Nordås 20 Kirsten Ester Hauge Nygaard 21 Enjo 22 Polentur 9. klasse

14

9

L

8

15

7 1

6

5

4

3

2 Inngang

VM-HALLEN

VM-Hallen 33

34

35

36

41

37

38

40

32

A

39 42

31

29

43

28

44

27

26

25

45

25 Jonas Hegelstad 26 Rogaland Nei til EU 27 Sparebank1 SR-Bank 28 Vikeså Boligutvikling as 29 GO Consult 31 Dalane Energi 32 Espenes as 33 Moen Bjøllefabrikk as 34 Findmy as 35 Fatland 36 Nortura 37 Tine 38 Fjøssystemer Vest 39 Bryne Landbruksservice AS 40 ATV-Gården as 41 NLR Rogaland 42 Paul Tengesdal 43 Alfa Energi as 44 Vestec as 45 4H

4

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

Den som ventar på noko

At store delar av messeområdet er byggjeplass, gjer det litt ekstra ufordrande å arrangera Bjerkreimsmarken i år.

Til gjengjeld blir det ekstra gildt neste år.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

Brannen i Bjerkreimshallen 24. februar 2017 førte til to ekstraordinære år for Bjerkreimsmarken.

Utfordringane er størst i år, men slett ikkje uovervinnelege.

– I fjor hadde me ei stor, planert branntomt til disposisjon. I år har det vore meir krevjande å finna plass til alt. Men me var innstilte på at årets Marken måtte kombinerast med byggeaktivitet, så me har tenkt og planlagt i lang tid. Det skal gå veldig bra, veit Øyvind Espeland.

Hattesjonglør tar omsyn Han har ein del hattar i sjonglera ettersom han er styreleiar i Stiftinga Bjerkreimshallen, stiftinga sin representant i markenskomiteen og eigar av Espeland AS, ein av entreprenørane på hallprosjektet.

Men dét gjer han ikkje mindre opptatt av at forholda blir lagt til rette for at byggeaktivitet og messe kan kombinerast på ein mest mogleg smidig måte.

Planen er å flytta all masse inn mot grunnmuren til den påbegynte hallen og flytta byggegjerdet innover til bare to meter frå muren.

– Anleggsområdet blir skrumpa

«KLART DET GÅR!»: Bjerkreimshallen tar stadig meir form. Dét vil tusenvis av markensgjester få sjå og oppleva i helga. Øyvind Espeland, Marthon Skårland løysa. I helga vil det visa seg at dei hadde rett. inn ganske betydeleg. Idrettslaget skaffar seg litt inntekter ved å flytta byggegjerdet på dugnad – innover onsdag ettermiddag og ut igjen sundag kveld, seier Marthon Skår-

land, som er leiar i byggjekomiteen for Bjerkreimshallen.

– Dermed blir det plass både til scenetelt, utstillartelt og utandørs standar, forsikrar Sigmund Skjæve-

land, som er dagleg leiar i Bjerkreimsmarken.

Han legg til at storesalen i samfunnshuset òg blir tatt i bruk som messeområde dette året. Her har

det tidlegare vore matservering.

Markensrestauranten blir i år å finna i litlesalen i samfunnshuset og i eit telt i forlenginga av denne.

IKKJE LENGER FULL RULLE: Solveig og Amund Birkeland kan kunsten å rulla dukar, og den ærverdige klesrulla fungerer like fint som ho alltid har gjort. Men

Nå skal rulla under hammaren Klesrulla til Amund og Solveig Birkeland fungerer like godt som ho har gjort i langt over hundre år.

Men dei har verken bruk for rulla sjølv, eller nokon som har lyst å arva klenodiet. Laurdag svingar Geir Pollestad hammaren over klesrulla frå Svela.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

«En klesrulle er et apparat med to trevalser som er forbundet med tannhjul i en stiv ramme. Den ene rullen har gjerne regulerbar fjærbelastning. Rullene kan drives med håndkraft via en sveiv, et hjul eller med elektrisk motor. Klesrullen brukes til å glatte tekstiler av lin, bomull eller andre naturfibre, for eksempel sengetøy, håndklær og duker.»

Dette er Wikipedia si forklaring på kva det er for noko Amund og

Solveig Birkeland har henta ned frå loftet på Svela for å gi til årets markenslotteri. Men elektrisk motor er det ikkje i klesrulla frå Svela. Der er det sveiv og muskelkraft som gjeld.

Arvegods Amund og Solveig arva klesrulla frå foreldra hans.

– Før mor og far var det bestemor Hegelstad som hadde rulla, så ho er gammal, forstår du, seier Amund.

Det må vera bortimot 25 år sidan rulla var i bruk. Då Amund antyda for Solveig at dei kanskje kunne ta ho i bruk igjen, fekk han eit svar som ikkje var til å misforstå; det kom ikkje på tale.

– Var det ingen andre i slekta om var interessert i klesrulla.

– Eg har ikkje spurt, men eg kan aldri tenkja meg det. Eg veit ikkje kven av våre som ville sett nokon verdi i noko slikt, svarer Amund.

da l a n e t i d e n d e 5

onsdag 26. september 2018

godt...

– Føresetnaden for at den private delen kan bli tatt i bruk tidlegare, er at det blir gitt mellombels bruksløyve. Alle har fokus på at det skal la seg gjera – gjennom måten me organiserer arbeidet på, og ved at me heile tida tenkjer sikkerheit, seier Øyvind Espeland.

Spent på vêret Han presiserer at vêret har ein del seia for framdrifta.

– Det er haust, og det blir snart vinter. Då knyter det seg alltid spenning til kor blautt vêret blir.

All fukt me byggjer inne, må ut igjen. For eksempel går det ikkje an å leggja sportsgolv på eit fuktig underlag.

På anlegget er det for tida rundt 25 personar. 12-15 av dei er betongarbeidarar frå Espeland. Resten arbeider med graving, stålkonstruksjon, tømmerarbeid, elektrisk arbeid og røyrleggjararbeid.

Arbeidet vil bare i liten grad bli forstyrra av markensarrangementet.

– Bortsett frå Bertelsen & Garpestad sine folk vil dei fleste kunna arbeida utan sjenanse for Marken.

Arbeidet vil gå sin gang både i byggegropa og under tak i helse- og trening-delen av nybygget, seier Øyvind Espeland.

Grassat bra i 2019

og Sigmund Skjæveland har aldri vore i tvil om at utfordringane knytt til det å arrangera Bjerkreimsmarken på og rundt eit anleggsområde, skulle la seg Foto: Keth Odland

Bruker brakkeriggen Brakkeriggen på byggeplassen tar opp ein del plass, men til gjengjeld skal han i bruk under Marken.

– Brakkeriggen kjem til å funge-

ra som markenskontor, og toalettbrakka skal brukast til toalett, sjølvsagt, seier Øyvind Espeland.

– Me får plass til alt. Den største utfordringa er nok parkering, men

også det skal me få til, seier Sigmund Skjæveland.

Ferdig om eit halvt år Ifølgje den siste framdriftsplanen

på Svela har ho gjort sin misjon, konstaterer ekteparet.

Alle hadde rulle Sjølv ser han derimot at klesrulla har verdi som kulturhistorisk klenodium. Han hugsar godt tida då det var klesruller på alle gardar.

– I tillegg til denne, som me hadde heime, brukte me den svære rulla til bestemor. Den hadde fire føter og stod på golvet. Når me hadde store dukar me skulle rulla, gjekk me til bestemor, mimrar Amund.

Nå håper han at det finst histo-

rieinteresserte samlarar som har lyst å by på klesrulla når stortingsrepresentant Geir Pollestad skal svinga auksjonshammaren på Bjerkreimsmarken på laurdag.

Moro med Pollestad Under hammaren skal òg andre klenodium, blant anna ein gammal symaskin, ein del gamle bilete, fleire kjekke ting av nyare dato og sjølvsagt, som i fjor, eit vêrlam.

Men skal me tru Marthon Skårland

skal nye Bjerkreimshallen stå ferdig i mars/april neste år. Den delen som tilhøyrer private Bjerkreim helse og trening AS, kan vera innflyttingsklar alt til nyttår.

Foto: Keth Odland

i markenskomiteen, så er ikkje det viktigast med auksjonen at gjenstandane er så mange.

– Me skal ikkje auksjonera vekk ein heil drøss med ting. Hensikta er først og fremst å laga litt lått og løye. Då må ikkje Geir Pollestad bli ståande der så lenge at folk blir leie, ler Skårland.

Eldrefest i ferdig hall Men litt inntekter håper han sjølvsagt at det blir av det. For det er eit

prisverdig formål pengane skal gå til, meiner han.

– Når Bjerkreimshallen står ferdig, vil me invitera dei eldre i bygda til å koma og sjå hallen. Det blir ein fin fest med eit godt måltid og gild underhaldning for alle som føler seg oppi åra, enten dei nettopp har blitt pensjonistar, eller dei bur på sjukeheimen. seier Marthon Skårland, som er leiar i byggekomiteen for hallen.

Å hoppa over eit år med Bjerkreimsmarken på grunn av den pågåande byggjeaktiviteten har aldri vore aktuelt. Den som ventar på noko godt, ventar som kjent ikkje forgjeves - og toler nokon ekstra utfordringar mens han ventar.

– Neste år blir alt så grassat mykje betre, veit Sigmund Skjæveland, Marthon Skårland og Øyvind Espeland.

6

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

– Bjerkreims­marken, ja, då fekk me

fri frå skulen!

Bjerkreimssiddisen som har fått æra av å opna årets Bjerkreimsmarken, har gode minne om ein festdag med skulefri og gilde traktorar.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

Hallvard Vikeså har budd lenger i Stavanger enn i Bjerkreim, men dét har ingenting å seia for identitetsfølelsen.

– Eg begynte å arbeida i Stavanger då eg var 18 år og flytte frå bygda då eg var litt over 20. Nå er eg 45 og reknar meg sjølvsagt ennå som ekte bjerkreimbu. Det kjem eg alltid til å gjera.

Fascinert av maskinar Divisjonsdirektøren for maskin og butikk i Felleskjøpet Rogaland og Agder er bedt om og har med glede sagt ja til å stå for den offisielle opninga av årets Bjerkreimsmarken – i Sceneteltet på fredag.

– Eg har veldig gode minne frå Bjerkreimsmarken. Me fekk jo fri frå skulen for å gå på Marken! Dei utstilte traktorane var noko av det gjævaste for meg. Eg har alltid likt maskinar.

Han er oppvaksen på gard på Skjæveland.

Etter ungdomsskulen gjekk han på yrkesskulen i Egersund. Men deretter følgde han ikkje straumen.

– Mens «alle» andre begynte på Kværner, reiste eg i motsett retning. Eg var på Norwegian Contractors i Jåttåvågen i fire-fem år før eg begynte på teknisk fagskule og seinare ingeniørutdanning, fortel han.

Seljargenet Etter nokre år i oljebransjen skifta han beite og begynte som salssjef i Ålgård Auto, ei bedrift han ennå sit i styret hjå.

– Eg har alltid likt å selja, heilt frå eg var liten.

Det har nok lege i blodet, dette med marknadsføring og sal. Som student i Stavanger hadde eg deltidsjobb i ein sykkelbutikk. I løpet av 12-13 år i bilbransjen fekk eg også ein del leiarerfaring, seier Vikeså.

Vand med arbeid Han kom frå jobben som salsdirektør i Bavaria Norge då han for tre og eit halvt år sidan begynte i Felleskjøpet.

– Eg har alltid arbeidd mykje, og har alltid likt det. Eg ser ikkje vekk frå at det kan ha å gjera med oppveksten. Heime på garden blei eg opplært til å sjå oppgåvene og ta ansvar for at dei blei utført på skikkeleg vis. Som leiar ser eg raskt forskjell på dei som viser interesse og forståing for at ein må arbeida og stå på, og dei som forventar at alt skal koma rekande på ei fjøl. Heldigvis har me mange av den første sorten i Felleskjøpet.

Felleskjøpet Rogaland og Agder dekkjer det geografisk minste området (Sunnhordland, Rogaland og Agder-fylka) av dei to Felleskjøpa i Noreg, men til gjengjeld finn ein tredjeparten av alle landets husdyr i dette området. Snautt 300 tilsette jobbar innanfor dei verksemdsområda divisjonsdirektør Vikeså har ansvar for.

– Frå Bavaria til Felleskjøpet; det høyrest ut som eit aldri så lite kvantesprang av ein overgang?

– Mange har spurt om akkurat det. Men faktisk er det mykje meir som er likt enn ulikt i dei to bransjane. Du må yta service og behandla kundane på ein ordentleg måte enten kunden er ein bonde eller mannen i gata. Og som leiar handlar det uansett om å setja dei rette folka på dei rette plassane, forklarer han.

«Eg har alltid likt å selja, heilt frå eg var liten.»

Hallvard Vikeså

Band til Bjerkreim Foreldra hans på Skjæveland og Felleskjøpet sin butikk på Vikeså er ikkje dei einaste banda Hallvard Vikeså har til heimbygda. Då Bjerkreim næringshage blei etablert for snart eit år sidan, sa Vikeså ja til å sitja i styret.

– Viss eg gjennom å vera styremedlem i næringshagen, kan bidra med noko som kjem heile bygda til gode, så er det veldig triveleg. Utfordringa er bare å finna tid til alt ein er engasjert i.

For Hallvard Vikeså er sjølvsagt ikkje bare forretningsmann. Heime har han ein eittåring som nettopp har begynt i barnehagen, og ei på seks som er fersk skulejente.

– Det er full fart kvar dag. Men middagsbesøk heime i Bjerkreim blir prioritert, om ikkje kvar sundag, så iallfall minst éin gong i månaden.

Gode barnevakter er dei òg, foreldra mine, smiler småbarnsfaren.

Skal ikkje tværa ut Opningstalen hans på fredag kjem ikkje til å bli av det langtekkelege slaget.

– Eg skal ikkje dra det ut. Folk skal sleppa å kjeda seg. Men eg må seia litt om kor viktig det er å halda i hevd gode tradisjonar, om Bjerkreimsmarken si rolle som identitetsbyggjar og storstilt dugnadsløft, og det at arrangementet er med å setja Bjerkreim på kartet. Det siste erfarer eg rett som det er i Stavanger. Når eg nemner Bjerkreim, så svarer gjerne folk at «å ja, der har me vore på Bjerkreimsmarken», ofte utan at dei har tilknyting verken til bygda eller landbruket, seier han.

Det er forretningsmannen Hallvard Vikeså som avsluttar: – Sjølvsagt er Bjerkreimsmarken òg viktig som arena og treffpunkt mellom dei som har noko å selja, og kundane deira. Det er ikkje utan grunn at Felleskjøpet har vore på Bjerkreimsmarken med eigen stand heilt frå dag éin.

EIN GONG BJERKREIMBU, ALLTID BJERKREIMBU: Heime på garden på Skjæveland på, og ikkje forventa at alt han ville oppnå, skulle koma rekande på ei fjøl. I dag bur han og butikk i Felleskjøpet Rogaland og Agder – og fredag opnar han Bjerkreimsmarken

da l a n e t i d e n d e 7

onsdag 26. september 2018

Skal få alle med på dansen «Når eg nemner Bjerkreim, så svarer gjerne folk at «å ja, der har me vore på Bjerkreimsmarken.»

Hallvard Vikeså

DISKOSJEFAR: Maria Kydland (t.v.) og Bertine Ivesdal skal gjera sitt til at ikkje ein einaste barneskuleelev i Bjerkreim står i ro laurdag ettermiddag. For då er det diskotek i Sceneteltet på Bjerkreimsmarken.

Foto: Keth Odland

Dei trur ikkje at dei er spesielt gode å dansa, men gode til å få andre til å dansa, det meiner dei nokså sikkert at dei er.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

Bertine Ivesdal og Maria Kydland har fått ansvar for barnas diskotek i Sceneteltet laurdag ettermiddag under Bjerkreimsmarken.

– Det var Arne Bjerkreim i kulturskulen som spurde oss, sånn heilt «random», fortel Bertine Ivesdal.

Scenevande Verken ho eller Maria har gått på dans i kulturskulen. Men dei har gått på mykje anna; Kulturbanken har så å seia vore deira andre heim. 14-åringane er like komfortable på ein scene som i si eiga seng. Begge svarte eit kontant ja på kulturskulerektor Bjerkreim sitt spørsmål, som nok ikkje var så tilfeldig som jentene vil ha det til.

Arbeidsfordelinga har dei for lengst fastlagt.

– Maria skal vera konferansier, seier Bertine.

blei Hallvard Vikeså opplært til å arbeida og stå i Stavanger og er divisjonsdirektør for maskin nummer 33.

– Bertine styrer musikken, seier Maria.

Diskoteket er for barneskuleelevar.

Dét har dei to niandeklassingane tenkt å ha i mente når dei lagar opplegget.

– Me skal velja musikk som me liker å høyra på sjølv, og ein del EDM (elektronisk dansemusikk). Og så må me ha nokon barnesongar. Det er gildt med barnesongar, meiner Bertine.

Alle skal med – Klarer de å få både gutar og jenter til å dansa?

– Ja, me skal få med alle, forsikrar Maria.

– Fortnite-musikk er visst veldig in blant gutar, så me får ha litt av det, seier Bertine.

– Kva seier konferansieren på eit diskotek, Maria?

– Eg har ikkje heilt planlagt kva eg skal seia. Det må vel bli: «Velkommen!» og «Dans!»

8

onsdag 26. september 2018

da l a n e t i d e n d e

Tilbudene gjelder 26.9 – 1.10

D A N K R A M S M !

I E N R E K K R K I E J T B U B K F I LAGERSLITTE HENGERE SOLSIKKEFRØ 25 KG

NEOPREN STØVEL

TREDAL T15 BBK

25000,(34 875,-)

GLUTEN FRI!

Stort energiinnhold

VOKSEN STR. 36-46

299,-

239,239-

(379,-)

(399,-)

TREDAL T15 BBL

TREDAL T85 BRH

29000,(38125,-)

15000,(19125,-)

BESTSELGER!

LABB

SENSITIV 15 KG Begrenset antall

GAUPEN BO620

5000,(7995,-)

Selvfølgelig har vi OMO og andre vaskemidler på tilbud!

239,-

3-PACK

89,(179,-)

FJELLSOKK

NATIONAL, 55% ULL Meget behagelig, forsterket hæl Str. 28-48

(439,-)

FK VIKESÅ

TLF. 51 45 12 12

GJØR ET KUPP!

MANDAG–FREDAG: 8–17 LØRDAG: 9-13 Forbehold om utsolgt og trykkfeil.

Fredag 28. september Laurdag 29. september Sundag 30. september

Møt oss i samfunnshuset på Bjerkreimsmarken 28.-30. september Jostein 473 13 787 June 909 75 121 Liv Ingunn 951 03 765

Gamle Bjerkreimsveg 14 4387 Bjerkreim

Din leverandør av landbruksrekvisita VI ER PÅ BJERKREIMSMARKEN! MØT OSS PÅ STAND

TLF: 51 77 07 00 Mail: post@bls-as.no as.no

Me ses på marken!

Annonse

onsdag 26. september 2018

Bjerkreimsmat på sitt beste!

Hamburger

10 forskjellige

Ren bil hver gang

smaker is

da l a n e t i d e n d e 9

Fersksmurte baguetter

Hver 6. vask gratis

CIRCLE K VIKESÅ

Markens meny FREDAG 28. september

Komler

189 169

med kjøtt og kålrotstappe

Kjøttkaker med ertestuing

LØRDAG 29. september

Komler

med kjøtt og kålrotstappe

Blodkomler med kjøtt og kålrotstappe

Kjøttkaker med ertestuing

SØNDAG 30. september

Komler

med kjøtt og kålrotstappe

Blodkomler med kjøtt og kålrotstappe

Kjøttkaker med ertestuing

189 199 169

Velkommen innom vår stand!

189 199 169

En kopp kaffe er inkludert i prisen

fkra.no

Softis

10

Ta komler med hjem!

Bestill på tlf. 51 45 97 04

I Vikesågata på veg til

MARKEN!

51 45 97 00 - E39 - 4389 VIKESÅ

BENSINSTASJON - KIOSK - KAFÈ - TURISTINFORMASJON

JOKER VIKESÅ - Tlf. 51 45 22 12

10

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

Hils på DT-sauene Dalane Tidende har fulgt sauene Dale og Tide gjennom året som har gått. På Bjerkreimsmarken kan du få hilse på de to sauene, og høre mer om prosjektet.

Espen A. Eik espen@dalane-tidende.no

n 977 52 217

Dalane Tidende har adoptert to sauer og følger dem gjennom året ▪▪ Sauene bor i Bjerkreim på gården til Geir og Hege Brattebø. Leserne stemte fram navnene Dale og Tide.

▪▪ Vi har tidligere vært med på lysing, en runde med morgenstell, et døgn med lemming og vårens runde med saueklipping.

▪▪ Vi har også undersøkt mer om hvordan saueavl foregår i dag, og snakket med en av landets beste sauebønder.

▪▪ Avisen var også med både da sauene skulle til heis, og under sankingen i høst.

▪▪ Sakene kan du lese på sau.dalane-tidende.no.

HALLO, HALLO: Sauene er alltid interessert i nye bekjentskaper - så sant de også kommer med fôr. Sånn ser det i alle

Kulturhistoriske skattar mellom to permar Ingeniørarbeid og gründerverksemd har tatt mykje plass i livet til Paul Tengesdal. Men interessa for lokalhistorie har han alltid passa på å gi rom for. Det har det nå blitt bok av.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

Det har nesten blitt eit livsprosjekt for Paul Tengesdal å ta vare på lokalhistoria. Heime på Oremo har han eit museum i to etasjar. Første etasje har han via bedriftshistoria til Covent, som han var med å grunnleggja. I andre etasje har han samla lokalhistoriske gjenstandar.

Lokalhistorisk nettside Den historieinteresserte bjerkreimbuen var med i bygdeboknemnda for «Bjerkreimboka – folket og eigedommane gjennom dei siste 500 åra», som var ferdig i 2002 med historikar Lisabet Risa som forfattar.

– Den gongen var det snakk om å gå i gang med å få samla kulturhistoria til Bjerkreim. Men bygdebokprosjektet hadde vore svært omfattande og ressurskrevjande. Derfor blei det bestemt å venta

med ei eventuell kultursoge. Sjølv begynte eg i 2010 å samla lokalhistorisk stoff på nettet, på www.bjerkreim.info. Her ligg det nå over 2.000 sider med lokalhistorie, seier Paul Tengesdal.

Det er perler frå denne kulturhistoriske skattekista han har plukka til det som nå blir ei kultursoge i bokform, utgitt på sandnesforlaget Commentum.

Boksal på Marken Inspirasjonskjelda hans kom ut for 86 år sidan: Sem Austrumdal si bok «Bjerkreim skipreida, herad og kyrkjesokn».

– Det var boka til Sem Austrumdal som sette meg på ideen om å laga «Bjerkreim før i tida - kultursoga frå bygda». Men boka mi blir vesentleg meir omfangsrik, både med tanke på spennvidde, sidetal og illustrasjonar, seier Tengesdal.

Det første bandet er klart og vil vera i sal på Bjerkreimsmarken. Det er på 570 sider og inneheld rundt 500 bilete og teikningar. Band II skal etter planen koma før jul. Totalt blir bokverket på om lag 1.100 sider.

– Eg jobbar på spreng for tida, smiler Paul Tengesdal.

Har skrive og redigert Ein del av artiklane i boka har han sjølv skrive eller skrive om. Men det er også artiklar av andre forfattarar. Nokon er nye, andre blei skrivne for lang tid sidan. For eksempel er artikkelen om den namngjetne Trond Lauperak henta frå Aamund Salveson si bok «Segn og soga frå Rogaland» frå 1922. Paul Tengesdal har gitt artikkelen ei modernisert språkdrakt.

Tengesdal trur det første bandet er variert nok til å kunna fengja interessa til eit breitt publikum.

– Her er artiklar om ulike emne og frå forskjellige tidsperiodar; om istida, steinalderen og vikingtida, om Trond Lauperak, prost Reinert på Helleland og Elias Tjuv, om nedlagte gardar, gruvedrift og kyrkjer, og om landbruket opp gjennom tidene, ramsar han opp.

Først Bjerkreim, så Dalane Paul Tengesdal er òg i gang med det neste historieprosjektet sitt, «Dalane før i tida».

– Til alle tider har det vore samkvem mellom menneska i denne regionen, både kulturelt og administrativt i kyrkja og statsapparatet, forklarer han om boka som etter planen skal vera ferdig til Bjerkreimsmarken i 2019. Den blir på 500-600 sider.

da l a n e t i d e n d e 1 1

onsdag 26. september 2018

#brekingbæ

Et år med sau

I

fjor høst sjekket jeg statistikken og så at det finnes omtrent 50.000 sauer i Dalane. Det slo meg at jeg ikke kjente en eneste av dem.

For å bedre på situasjonen tok jeg kontakt med Geir og Hege Brattebø og spurte om jeg kunne få kjøpe en sau.

Eller, kjøpe og kjøpe. Mer at jeg bare kunne ha den.

Eller, ha og ha. Ikke ha den gående i hagen, forklarte jeg, mer at den kunne få leve et vanlig liv på gården deres. Så kunne jeg følge den gjennom året og skrive om det sånn fortløpende, for å lære meg hva det går i. Dalane Tidende har to av landets største sauekommuner i dekningsområdet. Som journalist i lokalavisen burde jeg kunne litt om dette, sa jeg.

— Jo, sa Geir.

Det ble en liten pause.

— Du skulle vel helst hatt to.

Flue og vel så det Så sånn har det blitt. Hege og Geir har latt meg være flue på veggen (og noen ganger mer deltakende enn jeg hadde forutsett) gjennom lemming, klipping, morgenstell og turer opp og ned fra heia.

Hege har vist meg riktig bruk av slegge i siloen, mens Geir har sagt jeg må stille klokka på 03.09 hvis jeg vil opp i tide til å være med til heis.

Sauesporet har ledet til andre bønder, til åpningsfester for nye fjøs, til avlseksperter på Østlandet, til biologer og til matskribenter. Disse sakene kan du lese på sau.dalane-tidende.no

To kjente fjes

fall ut når man går morgenrunden i fjøset.

Foto: Espen A. Eik

Nå har det snart gått ett år allerede. Det er et par saker til på blokka som jeg håper å få gjort unna i løpet av høsten, men én ting er i alle fall annerledes nå enn det var for ett år siden: Det er omtrent 50.000 sauer i Dalane. Jeg kjenner to av dem.

Og hvis du stikker innom på Bjerkreimsmarken i helgen, kan du også få hilse på Dale og Tide. Håper vi sees der!

BOKSLEPP PÅ MARKEN: Paul Tengesdal trivst når han får dykka ned i den lokale historia. I museet hans heime på Oremo er første etasje via bedriftshistoria til ventilasjonsbedrifta Covent, mens det i andre etasje er eit betydeleg utval lokalhistoriske gjenstandar. Første bandet av kulturhistoria for Bjerkreim har han klart for sal på Bjerkreimsmarken.

Foto: Keth Odland

12

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

FIKSER GULVET: Villy Dyrskog planlegger å forsterke gulvet i den gamle låven.

— Det er et evighetsprosjekt EGEN BÅT: Villy Dyrskog, her fotografert ved Lauperak, har en egen båt som han bruker frem og tilbake til Dyrskog. Den store og særpregede strandgården sees i bakgrunnen.

Villy Dyrskog bodde sitt første leveår i Dyrskog. Nå har han overtatt ansvaret for gården, og slipper å lure på hva han skal bruke helgene til.

Litt å slekte på

Espen A. Eik espen@dalane-tidende.no

n 977 52 217

— Bonden i meg er nok borte, sier Villy Dyrskog.

Det må i så fall være det eneste ved mannen som ikke er spesialtilpasset det å ha ansvaret for Dyrskog, eiendommen langs Ørsdalsvatnet. Den fraflyttede gården består stort sett av bratte bakker. En vei slynger seg fra brygga og opp forbi frukttrær og beitemark, til hus, fjøs og låve. Få steder i Dalane er det så mye tyngdekraft som her, men Villys hår står rett til værs, som i ren trass. Med sterk virketrang, mekanikerutdannelse og never som to grovkalibrede skiftenøkler, ser han ut til å kunne ordne opp i det meste.

Når han i en bisetning nevner han at han «samler på tohjulstraktorer», høres det nesten ut som en spøk, samtidig som det også virker som den naturligste ting i verden.

Den sterke sammenhengen mellom evner, interesser og oppgaver er nok i dette tilfellet ikke helt tilfeldig. Før ham går slektens tilknytning til stedet i rak linje helt tilbake til hans tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipptipp-tipp-tipp-tippoldefar, Roell Diurschouff, født cirka 1596.

Villy selv bodde sitt første leveår her, og er med det den eneste i sin generasjon som faktisk har bodd på gården. Mor Ingrid Marie var datter i Dyrskog, mens faren, som han er oppkalt etter, kom fra Lauperak, tvers over vannet. Faren møtte han aldri, både han og bestefaren omkom i en drukningsulykke i Ørsdalsvatnet før Villy var født.

Nå bor han i Søgne, men tar turen til Dyrskog så ofte han kan. Det vil si nesten hver helg, i alle fall i sommerhalvåret. Da han fikk skjøtet på eiendommen i mai, visste hva han gikk til etter å ha tilbrakt mange og lange somre her som ung. Han har også vært med på mye vedlike-

holdsarbeid som voksen, både på tak og vegger. Etter at han tok over, har mye av tiden gått med til rydding etter tidligere generasjoner «der ingenting har blitt kastet». Nå planlegger han å forsterke gulvet i låven.

Et evighetsprosjekt Det er driveplikt på gården. Den opprettholdes av at onkelen til Villy, Tønnes Martin Dyrskog, har en del sauer gående der i sommerhalvåret.

— Hver gang jeg er der oppe, ser jeg meg rundt og tenker «å, det skulle jeg ha fikset! Der er noe jeg skulle ha gjort!». Men nå er det Villy sitt problem. Nå er det han som eieren, konstaterer Tønnes Martin.

— Det er et evighetsprosjekt å holde et sted som dette. Jeg har sagt til meg selv at hvis jeg greier å holde hus, tun, låve, vei og brygge i god stand, så er jeg fornøyd. Resten blir bonus, sier Villy.

— Hva er resten, da?

— Alt du ser! Frukttrærne.

da l a n e t i d e n d e 1 3

onsdag 26. september 2018

«Jeg har sagt til meg selv at hvis jeg greier å holde hus, tun, låve, vei og brygge i god stand, så er jeg fornøyd.

Resten blir bonus.»

Villy Dyrskog

EPLER NOK: Villy Dyrskog fikk et eget epletre av bestefaren Peder da han var ung. Nå har han overtatt ansvaret for hele Dyrskog, og med det alle Foto: Espen A. Eik fått mer enn nok epler.

Sagbruket. Skogen. Jeg håper kanskje å få bygget nytt tak over kufjøset. Det er en 3.300 mål stor eiendom, det her.

Da er det ikke så rart at det blir vanskelig å få sett mer av Bjerkreim enn egen eiendom.

Han har kjørt motorsykkelen inn til Vassbø en gang, det var fint. Men arrangementer som Bjerkreimsmarken blir det vanskelig å prioritere.

Redd for brann

STORE ROM: Til å være fra 1946 har huset i Dyrskog store rom og høyt under taket. — De skulle nok flotte seg litt da de bygget dette, sier Villy Dyrskog.

Alt er riktignok ikke bare arbeid. Når DT er på besøk, er huset fullt av barn og venner, og Villy serverer kaffe kokt på vedkomfyren.

— Hvordan er det å ha en hytte som også er et tur- og turistmål?

— Det er litt både og, men det går bra foreløpig. Det har kommet folk gående over heia stort sett hver helg jeg har vært her i sommer, og det hyggelig at de hilser på. Men noe som ikke er like greit, er at vi ser spor etter flere bålplasser rett

rundt husveggene. Det liker vi ikke. Hvis det først begynner å brenne her, er det ingen som kommer for å slukke.

Fører det videre Huset fra 1946 har allerede fått ny kledning, og en utskiftning av vinduene er også i gang.

— Jeg inngikk et kompromiss og valgte vinduer med plastkarmer. Min bror er snekker.

Han mumlet fælt da jeg sa det ble plast. Men nå håper jeg at alt det arbeidet jeg legger ned i stedet, kan vare ut min tid.

Så får det bli noen andres problem etter det, smiler Dyrskog.

Han har oppkalt en sønn etter Peder Dyrskog, Villys bestefar.

— Det er litt stas å tenke på at en fører dette videre i slekta.

Jeg håper at ungene våre også vil det, når den tid kommer.

14

onsdag 26. september 2018

da l a n e t i d e n d e

% 0 2 Vi har

rabatt på alt av

l SOLSKJERMING/PERGOLA l STIGER og GARDINTRAPPER l FLAGGSTENGER av glassfiber l FLAGG og

VIMPLER

s s på Besøk o marken! ms Bjerkrei

Hjelp din elektriker med å velge el-materiell fra Etman - Gjennomtenkt

- Lettvint

- Økonomisk

Telefon 51 78 88 00 - Postv 610 - Pb 148 - Kleppe - info@espenes.no

www.espenes.no

www.etman.no

DESIGN

VI SEES PÅ BJERKREIMSMARKEN!

DESIGN FOR UTEROMMET

Åpent mandag, onsdag, fredag kl 07.00-16.00 - Tirsdag, torsdag kl 07.00-18.00

Velkommen innom vår stand

Øremerker Bjøller Klaver MOOSE DESIGN AS

Varbergveien 51, 4370 Egersund

Tlf. 47 81 73 40 post@moosedesign.no www.moosedesign.no

VI BIDRAR TIL UTVIKLING AV BJERKREIMSHALLEN

Merkeflagg

MOEN BJØLLEFABRIKK

Sporing

BJERKREIMSMARKEN Vi er selvfølgelig på Kom og plass med stand. besøk oss!

Åpningstider Man-ons, fre Tors Lør

8-16 8-19 9-14

Ålgård landbrukssenter

Ålgårdsslåtten 2a, 4330 Ålgård Tlf: 51 61 19 40

www.a-k.no

Følg oss på Facebook

Annonse

onsdag 26. september 2018

Off. godkjent bilopphogging Dekksenter

da l a n e t i d e n d e 1 5

Bonden i Fokus Alt av driftsmidler til landbruket

4389 Vikeså Tlf 51 45 22 66 www.hompen.no l l l l l

Gode bonusordninger

Bilopphogging Henting av biler og campingvogner Dekksenter -landbruk/bil Forhandler av olje/smøremidler Søk på bildeler: www.hompen.no

Service og kompetanse Kom innom for en drøs og kaffi Sirdalsveien 38, 4376 Helleland Tlf. 51 49 71 97 Mail: dalane-i@online.no

Den største industriarbeidsplassen i kommunen med fokus på miljø og energibesparelser.

Med sitt fokus på energieffektivitet har bedriften blitt størst i Norge i sitt marked.

Godt inneklima med frisk, ren luft er et krav alle skal få oppfylt. Covent produserer ventilasjons aggregatene som skaper et godt inneklima.

Covent trenger stadig flere dyktige medarbeidere, da vekstmålene er store, og eksportmarkedet er nærme. TA KONTAKT! Covent AS, 4387 Bjerkreim, www.covent.no Tlf 51 45 96 00, Fax 51 46 96 01 E-post: post@covent.no

Hjemmet som passer for deg?

M/K Ørsdølen ønsker velkommen til gamle og nye gjester i 2019 Kan bestilles www.ørsdølen.no En stor takk til alle våre hjelpsomme medlemmer

Verksted for tunge og lette kjøretøy Vi tar kontroll på alle typer!

Hjemmet som passer for deg?

LL BESTLIOG KATA no link-hus. www.b

ViDet bygger dittom personlige hjem! handler din framtid og din personlighet.

Ola Fuglestad Selger. Mob.: 924 80 639 E-post: ola@bjerkreim-trelast.no

Vår oppgave er å skape akkurat den boligen som du føler deg hjemme i.

Rune Gåsland Du samarbeider med våre arkitekter under planleggingen, Selger Mob.: 950 45 145 og selve bygge prosessen er trygg og oversiktlig.

E-post: rune@bjerkreim-trelast.no

Vikeså, Telefon: 51 45 40 50

Det handler om din framtid og din personlighet. Vår oppgave er å skape akkurat den boligen som du føler deg hjemme i.

Du samarbeider med våre arkitekter under planleggingen, og selve byggeprosessen er trygg og oversiktlig.

LL BESTLIOG KATA no link-hus. www.b

Vi bygger ditt personlige hjem!

Ola Fuglestad Selger. Mob.: 924 80 639 E-post: ola@bjerkreim-trelast.no Rune Gåsland Selger Mob.: 950 45 145 E-post: rune@bjerkreim-trelast.no

Vikeså, Telefon: 51 45 40 50

Det handler om din framtid og din personlighet. Vår oppgave er å skape akkurat den boligen som du føler deg hjemme i.

Du samarbeider med våre arkitekter under planleggingen, og selve byggeprosessen er trygg og oversiktlig.

Tlf. 51 45 21 99 - Bjerkreimsvegen 633, 4389 Vikeså

post@fuglestad-bil.no - www.fuglestad-bil.no

16

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

Middelhavslukter og

EIN SLAGS BURGAR: Sjølv om Nsreen Mashta kokar «burgarane» i olje, blir dei ikkje spesielt feittete.

Heile familien Farah må i sving når Matfatet på Bjerkreimsmarken skal fyllast med både søte og salte rettar med smak av Middelhavet.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

Familien kom til Bjerkreim som flyktningar fordi krigen i Syria gjorde det uleveleg der. I eit intervju i Dalane Tidende rett før påske i fjor fortalde dei om redslane, råskapen, hatet og øydeleggingane dei hadde flykta frå like før jul i 2013 – først til Libanon, før dei i mars 2016 kom til Bjerkreim. Dei teikna eit pessimistisk framtidsbilete av heimlandet sitt og slo fast at framtida deira nå var norsk.

Nyleg flytte familien frå eit lite hus på Vikeså til eit stort på Sagland. Derfor begynte Chrestina (12) og Fadi (7) på Bjerkreim skule etter sommarferien. Før dei flytte, høyrde dei til Vikeså skule.

Smakfull bursdag Chrestina forsikrar at skifte av

skule har gått heilt fint. Etter bare ei veke som sjetteklassing på Bjerkreim skule hadde ho heile klassen, 18 stykk, i bursdagsselskap heime på Sagland. Mor Nsreen Mashta Farah viser video frå selskapet – av dansande ungar og eit bugnande langbord med eit sortiment så stort at det minst må ha vore éin rett til kvar bursdagsgjest.

– Det var nok eit litt annleis selskap enn dei har vore i før. Men me hadde det veldig kjekt. Og alle likte maten, smiler Chrestina.

Same tilbakemeldinga, at maten smakte, fekk familien Farah då dei den første sundagen i september var med på marknadsdagen på Kløgetvedttunet. Der selde dei både grillmat, andre kjøttrettar og eit variert utval søtmat.

– Me selde mykje, og folk spurde masse; om ingrediensar og korleis me hadde laga dei forskjellige rettane, seier far Ibrahim Farah.

Dreiv i restaurantbransjen Matlaging er ekteparet Farah godt kjende med. Då familien budde i Damaskus, dreiv Ibrahim sin ei-

VARIERT MENY: Det er alltid nok å velja i på bordet hjå familien Farah. Frå venstre: mor Nsreen Mashta, far Ibrahim, gen restaurant. I Libanon jobba han på ein kebabrestaurant. Nsreen Mashta var lærar i Syria. I Libanon var ho engasjert i hjelpearbeid. Ho arbeidde for FN, Unicef, Røde Kors og barnevernet. Men i tillegg, på kveldstid, jobba ho i ein mindre restaurant.

Internasjonalt preg Heime på Sagland er matlaging ein viktig del av kvardagen og familielivet.

– Me liker å laga mat. Det er ikkje bare tradisjonelle syriske rettar me lagar. I Syria er det òg vanleg med rettar som opphavleg kjem frå andre land i Midtausten,

Deltakarar ▪▪ Åse Bente Sinnes: is ▪▪ Agathe Svela: lefse m.m.

▪▪ Eldhuset: bakarvarer ▪▪ Hos Veli: kaffi og kaker ▪▪ Nortura: sauekjøtt ▪▪ Connie Austdal: lefse m.m.

▪▪ Sylvi Slettebø: honning ▪▪ Reimund Gausel: saft og syltetøy ▪▪ Hallvard Veen: geiteprodukt ▪▪ Køhlerpaviljongen: rabarbrasaft, syltetøy ▪▪ Rygr Brygghus: øl (bare laurdag)

– Kom og smak på og spør om maten!

Aldri har Matfatet på Bjerkreimsmarken bugna meir og hatt eit større mangfald enn i år. Men Matfatet-sjefen forstår ikkje kvifor ikkje produsentane er meir stolte av det dei lagar.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

– Dette er eit knallår for Matfatet.

Mens det i fjor var åtte produsentar som deltok, har me i år passert 20, opplyser Gro Marie Austdal, koordinator for lokalmatprosjektet Matfatet.

Men produsentane har ikkje akkurat kome springande til Matfatet med varene sine. Det forundrar Gro Marie Austdal litt at rekrutteringa har vore så pass krevjande.

– Folk er altfor beskjedne på vegner av det dei produserer. Me øn-

skjer at produsentane av lokalmat skal vera stolte av dei gode kvalitetsvarene dei har å tilby. Me har i stor grad måtta ta direkte kontakt med folk for å få dei med på Matfatet; få har meldt seg sjølv, konstaterer Gro Marie Austdal.

Men den endelege lista over deltakarar som til slutt sa ja til å bringa til torgs varene sine, er ho veldig godt fornøgd med.

– Mangfaldet er stort. Her er søtt, surt og salt frå store delar av fylket.

Og alle produsentane stiller opp sjølv. Dei første åra Matfatet var på Marken, hadde me ein del forskjellige produkt, men det var me i komiteen som selde varene for produsentane. Det er mykje gildare når produsentane er til stades sjølv og kan fortelja om det dei lagar, synest ho.

Blant dei spennande produsentane som er representerte på Matfatet i år, trekkjer ho fram Fjord og fjell delikatesser og Rygr Brygghus.

onsdag 26. september 2018

-smakar på Matfatet

da l a n e t i d e n d e 1 7

MATGLEDE: Fadi har sine klare favorittar.

Jessika, Fadi, Chrestina og Laila.

alle foto: keth odland

på Matfatet ▪▪ Marit Vignes: gongkaker og tomat ▪▪ Rune Gjertsen: sjokolade ▪▪ Fjord og fjell delikatesser: fisk m.m.

▪▪ Inger M. Berntsen: kjøtt av fjordfe ▪▪ Melhus frå Suldal: bakarvarer ▪▪ Sandnes Candy: økologisk snop ▪▪ Ibrahim og Nsreen Mashta Farah: kaker og smårettar ▪▪ Hildegunn Gjedrem Pavlica: saft og frukt ▪▪ Fossmoen frukt og cider: frukt og cider (bare laurdag) ▪▪ Anne Refsnes: Kerrs Pink poteter

forklarer Nsreen Mashta.

Jessika (17) tar for seg dei ulike smårettane som er sette fram på bordet: – Desse er frå Tyrkia, dette frå Libanon.

Far til Nsreen Mashta er frå Tyrkia, og tre av søskena hennar er fødde i Istanbul. I dag bur to brør i Italia og éin i USA. Ibrahim har søsken i Venezuela og Russland. Éi søster bur i Damaskus.

Ikkje rart at kjøkkenet på Sagland er prega av internasjonale impulsar.

Hemmelege sausar Like kjekt som å laga maten sy-

– Me har hatt lite fisk på Matfatet tidlegare i år. Eg gler meg til fisken frå Fjord og fjell delikatesser. Og så blir det spennande med det nye bjerkreimsølet Bjerkr, med smak av røsslyng. Rygr Brygghus hadde håpt å ha det klart til lansering på Marken, men det nådde dei ikkje.

Derimot blir det andre ølsortar å få kjøpt. Men me har bare salsløyve, ikkje serveringsløyve, så ølet må drikkast heime, smiler Gro Marie Austdal.

nest dei det er å servera han, ikkje minst til norske venner.

– Me har fått gode venner både her i Bjerkreim og i Salem-kyrkja i Stavanger. Det er kjekt å servera dei tradisjonsmaten vår når dei er på besøk, seier Nsreen Mashta.

– Røper du oppskriftene dine?

– Eg fortel kva som er i maten, men framgangsmåten og sausane eg bruker, er litt hemmelege, smiler ho.

Ibrahim har ein draum: – Eg ønskjer at kona mi og eg ein dag kan jobba i lag, med matlaging.

Produksjon på skulekjøkkenet Enn så lenge, før dei eventuelt får gjort maten til leveveg, så gler både store og små i familien Farah seg til Bjerkreimsmarken. Der skal dei vera med på «Matfatet», eit prosjekt og ein paraplyorganisasjon som har som mål å bringa saman dei som produserer maten, og dei som et han.

– Me får det nokså travelt, både dei tre markensdagane og dagane i førevegen. All maten skal me laga på kjøkkenet på Vikeså skule. Heldigvis går det fint

Ho poengterer at Matfatet har ein dobbel funksjon. Her skal folk kunna koma og fylla handleposen med varer av kjent og trygt opphav.

Men det skal òg vera ein plass for kos og avslapping.

– Kirsten og Per frå Eldhuset sel for eksempel rykande ferske bakarvarer som bør nytast der og då. Dei er fast inventar på i Matfatet og har vore med oss heilt sidan starten i 2012, seier Austdal.

I regi av Matfatet blir det aktivi-

å frysa ned ein del av dei rettane og kakesortane me skal selja. Dermed treng me ikkje å laga alt rett før helga, seier Ibrahim.

Jentene hjelper Elevane på begge skulane i Bjerkreim har bare eit par vanlege skuletimar på fredag. Resten av dagen er det Marken som står på timeplanen. Men mens klassevenninnene og -kameratane går rundt og myser og kosar seg på markensområdet, kjem Farah-søskena til å ha base i Matfat-teltet.

– Eg trur kanskje me må søkja oss fri frå skulen heile fredagen, for å hjelpa mor og far med matsalet, smiler Laila (14).

Det blir spennande, synest både ho og dei to søstrene hennar, sjølv om ingen av dei ser føre seg at dei skal ha mat som levebrød i framtida.

– Alle me tre jentene skal bli ein slags lege: kirurg, allmennlege og tannlege, røpar Laila før ho spring ut på kjøkkenet for å fylla endå eit matfat.

tetar alle tre markensdagane. Fredagen er via skuleelevane, som då får vera med på quiz. Både laurdag og sundag skal kokk Geir Ove Versland i aksjon utanfor teltet til Matfatet. Laurdag står gropsteiking av lammelår og kje på programmet, samt grilling av ølmarinert spegris.

Sundag grillar han eit heilt lam.

18

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

Søte, lokale smakar Når Rune Gjertsen lagar sjokolade, smakar han litt på lokalmiljøet først.

HEKTA PÅ SJOKOLADE: Rune Gjertsen blei biten av basillen då han for seks-sju år sidan gjekk på kurs

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

For seks-sju år sidan gjekk Rune Gjertsen på sjokoladekurs hjå belgiaren Pascal Bulinckx, som driv sjokoladeverkstad i Sandnes. Basillen beit, og Gjertsen tok også eit vidaregåande kurs med same læremeisteren for å skulera seg endå meir i sjokolademakarfaget. Deretter gjekk han i gang med sin eigen søte produksjon heime i Egersund.

Han kallar Konfekteriet for ei hobbybedrift. Den eigentlege jobben er nemleg it-utvikling. Han har full jobb som dataingeniør i eit firma på Lura, men jobbar i stor grad via heimekontor.

Et ikkje opp restane FARGE OG SMAK: Små dropar kan gjera stor forskjell.

I kjellaren i huset på Holan har han rigga til eit lite produksjonslokale for Konfekteriet.

– Med eit eige sjokoladerom slepp eg å leggja beslag på heile husets kjøkken, forklarer han.

Produksjonen følgjer ingen fast plan, verken når det gjeld volum eller kor ofte han fyrer opp sjokoladesmeltaren.

– Det går litt i rykk og napp. I hovudsak produserer eg med tanke på marknadar

og messer. Eg kan ikkje produsera opp eit stort lager, for så å risikera å måtta destruera mykje av det, seier han og avviser kontant at det er ei god løysing å sjølv eta opp det han ikkje måtte få avsetning på.

Smaken av Lauperak I sommar har Lauperakssjokoladen hans vore å få kjøpt på kaien i Lauperak kvar gong M/K «Ørsdølen» har sett i land passasjerar. Rune Gjertsen gjekk grundig til verks då han komponerte oppskrifta til den lokale spesialiteten. Personlege relasjonar kom til nytte då.

– Svigerforeldra mine bur i Lauperak, så eg kjenner området frå Ørsdalsvatnet og oppover mot Skykula ganske godt, forklarer han.

– Korleis er smaken av Lauperak?

– Eg har tre variantar: molte, granskotsirup og tyttebærkaramell. Dette er jo ikkje heilt tradisjonelle sjokoladesmakar, men tilbakemeldingane har vore veldig gode.

Fyldig markensmeny På årets Bjerkreimsmarken er søtsaker frå Konfekteriet noko av det som blir å finna på Matfatet. Men der kjem han til å freista med mange fleire smakar enn dei som

da l a n e t i d e n d e 1 9

onsdag 26. september 2018

SØT MARKENSMENY: Gjertsen byr på sjokolade med mange ulike smakar på Bjerkreimsmarken.

hjå sjokoladekunstnar Pascal Bulinckx.

«Eg kan ikkje produsera opp eit stort lager, for så å risikera å måtta destruera mykje av det. Det er ikkje ei god løysing å sjølv eta opp det eg ikkje får selt.»

skal gi assosiasjonar til Lauperak.

– Sjokolade med blant anna einebær, rips og eple står på markensmenyen. Elles synest eg det er kjekt å kunna bruka varer frå andre lokale produsentar. På Bjerkreimsmarken byr eg for eksempel på sjokolade med honning frå Honningbua til Sylvi Slettebø, ein variant med øl frå Rygr Brygghus og to ulike konfekttypar med geitost frå Veen; éin med brun geitost og éin med chevre, røpar Gjertsen.

Rune Gjertsen

Geitostsjokolade og «sorte får» Geitostsjokoladen er alt testa ut på kundar på Nord-Jæren. Ei av smaksopplevingane på Bondens marked i Stavanger sentrum 16. september, den såkalla miljøsundagen, var nemleg konfekt produsert i ein kjellar på Holan med ost produsert av mjølk frå geitene på Veen.

Sjokolade er som kjent ein sikker vinnar blant søtmonsar i alle aldrar. Men det er få ungar som kastar seg glupsk over ei ekse med konfekt. Får dei sjokoladen servert på pinne, derimot... Til Bjerkreimsmarken lover Rune Gjertsen å ta med seg både sjokoladeslikkepinnar og figurstøypt sjokolade.

Ingen bør bli overraska om ein av figurane er ein sau, for ikkje å seia eit «sort får».

STORT OG SMÅTT: Skal det vera litt søtt til kaffien? Eller kanskje eit heilt måltid med sjokolade?

20

onsdag 26. september 2018

da l a n e t i d e n d e

Kapp & gjærsag

PSR 1800-Li2

2590

899

kr 3 399

Innendørs maling

Vegg 10.

Alle farger, 3 ltr. Kr 215

169

Vi har El-billadere til alle merker!

Kakeform

Kun

499 Steam – mop

kr 1399

med antiklebebelegg, 36 x 23 cm. kr 89

Kun

2 x 4 pk kvikklunsj kr 79,40

Du finner oss i Vikesågata 1 på Vikeså

65

÷30%

Vi tar imot bestillinger på smørbrød og koldtbord!

2 for

55

på utvalgte produkter fra Den Stolte Hane

COOP EXTRA 7-22 (8-21) COOP BYGGMIX Man.-tor.: 8-17. Fre.: 8-19. Lør. 9-16

facebook.com/ extravikesaa

Flotte eneboligtomter til salgs på Vikeså Gode solforhold og utsikt mot Svelavatnet.

Ta kontakt med oss for en hyggelig boligprat!

Pris fra

990.000,-

M&G Elektro er et sertifisert firma i Egersund som pr. i dag teller 29 ansatte og 6 lærlinger.

Bedriften er medlem i El-Proffen, som er Norges største kjede av frittstående elektroentreprenører.

Vi er lokalisert i Egersund, Vikeså og Hauge i Dalane. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud!

l Vi har nå for tiden Norges billigste kampanje

på bytte av sikringer til jordfeilautomater. l Vi utfører alt av elektroarbeid, fra små serviceoppdrag og nybygg til større oppdrag i næring, landbruk og industri. l Vi har også en svakstrømsavdeling som fokuserer på FG-godkjente innbrudd- og brannanlegg til privatboliger, hytter, offentlige bygg og bedriftsbygg. l I tillegg installerer og vedlikeholder vi alt innen telefon-, data-, og parabolanlegg.

Kontakt oss på tlf. 51 49 49 10 MEDLEM AV ELEKTRIKERKJEDEN MEDLEM AV ELEKTRIKERKJEDEN

For info. kontakt megler tlf. 959 21 585 Mer info. på midtleide.no

Annonse

onsdag 26. september 2018

- Rekneskapsføring, årsoppgjer og skatt for landbruk, anna næringsverksemd og foreningar - Fakturering og løn - Budsjett og analysar - Hjelp med gardsoverdraging, forpaktingsavtalar, samdriftsavtalar og etablering av føretak

da l a n e t i d e n d e 2 1

Nye boliger i på Vikeså

AUTORISERT REKNESKAPSKONTOR - med i rekneskapslaga på Jæren og Dalane. Åpningstid frå 08.00-15.00 Nesjane 3, 4389 Vikeså (2. etg. i Maler’n-bygget) Tlf 51 45 21 88, post@bras.no

MØT OSS PÅ STAND 28 VM-HALLEN

HUNNADALEN

Vikeså Boligutvikling AS

Tomtespesialisten AS Leif Undheim leifu@tomtespesialisten.no Tlf.: 98 23 07 73

Nå kommer nye Ford Focus kr1.990,– Fra

Gjør deg klar for den råeste utgaven av Ford Focus. Med helt nytt design og en rekke nye teknologier som skal holde deg, dine passasjerer og medbilister tryggere i trafikken er nye Ford Focus større, smartere og mer komfortabel enn noen gang tidligere.

Prisen er inklusive leveringsomkostninger Egersund. Årsavgift kommer i tillegg. CO2-utslipp fra 91 – 136 g/km (1,5l TDCI 95-HK – 1,5l EcoBoost 150 HK ). Blandet drivstofforbruk fra 0,35 – 0,60 l/mil (1,5l TDCI 95-HK – 1,5l EcoBoost 150 HK ). Tilbudet kan ikke kombineres med andre rabatter og gjelder kontrakter signert til og med 30. september 2018. *Startleie/etabl.gebyr.: kr 48 831,-. Månedsleie: kr 1 990,-. Totalpris: kr 127 671,- vil variere med rentenivået. Avtaletid: 3 års bindingstid. Total kjørelengde: 45 000 km. Forutsetter kredittgodkjenning av Ford Credit. Forbehold om prisendringer og trykkfeil.

Høljebakkane 1a 4373 Egersund Tlf. 48 00 80 00 www.bilegersund.no

Byggmester Klungland AS Tor Klungland tor.klungland@norgeshus.no Tlf.: 95 91 91 62

22

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

TRENING PÅ HØGGIR: Disiplinert venting på beskjed før Hector får lov å visa kva slag skarpt våpen han kan vera når situasjonen krev det. Deretter vankar det ros og kos frå

Hector er både hobby og Det var ingen hund i familien hans då han vaks opp på Frøyland i Sokndal. I dag har Jan Øyvind Rekeland hunden både som kollega, arbeidsverktøy, hobby og familiemedlem.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

– Eg fekk passa hunden til naboen av og til då eg var liten, smiler Jan Øyvind Rekeland.

Hundepassar, altså, og bare av og til, men dagleg ansvar for ein hund hadde han ikkje før han blei vaksen og politimann med vidareutdanning som hundeførar.

Frå King til Hector Det er ti år sidan han fekk sin første firbeinte arbeidskamerat. Det var King, ein politihund av ypparste klasse.

Jan Øyvind Rekeland hadde ansvar for han i sju år.

– Då King døydde av kreft, fekk eg ein ny som var så godt som klar for godkjenning. Men då eg blei påkjørt under eit oppdrag og fekk eit lengre sjukefråvær, måtte hunden plasserast i kennel. Det takla han ikkje og måtte avlivast. Den neste var ein valp som kom frå den svenske Försvarsmakten. Den hadde ei bakside; faktisk blei eg biten så pass av han at eg var sjukmeldt i to veker. Men så, i desember i fjor, dukka Hector opp, nokså tilfeldig. Han var eigentleg ein familiehund på Lillestrøm, men gjorde det likevel godt på mentaltestane, forklarer Rekeland.

Mentaltestane skal visa kva som bur i hunden. Viser

det seg at ikkje dei rette eigenskapane er på plass, er det nyttelaust.

– Det må liggja i dei. Alt kan ikkje trenast opp, veit Jan Øyvind Rekeland.

«I påsken i år grov eg ned ungane i snøen og let Hector finna dei.»

Jan Øyvind Rekeland, politihundførar

Bestod med glans I juni i år, etter eit halvt år under Rekeland sin kommando, var Hector oppe til eksamen ved politiets hundeteneste på Kongsvinger. Og det er ikkje småtteri ein hund må bevisa for å få eksamensbevis som patruljehund. Eksamen går over heile to veker.

– Med bare eitt unntak klarte Hector alle øvingane på første forsøket. Éi av øvingane var å liggja i ro i fem minutt mens eg var vekke. Det klarte han ikkje før på andre forsøk, fortel Rekeland.

Det grunnleggjande i opptreninga er å få hunden til å vera lydig.

da l a n e t i d e n d e 2 3

onsdag 26. september 2018

arbeidskollega, trenar og sjef Jan Øyvind Rekeland.

foto: keth odland

skarpt våpen – Det må sitja hundre prosent, minst, før du kan begynna å læra hunden alt det andre han må kunna for å vera det verktøyet du treng, forklarer læremeisteren.

deg og hugsa på at det er eit dyr du har med å gjera, ikkje eit menneske.

Biting pirrar

For Rekeland er hunden både hobby og arbeidsverktøy. Han har alltid Hector med seg på arbeid.

Ein patruljehund skal kunna finna folk, ta folk og gå spor. Blant anna må hunden då lærast opp til å markera på gjenstand, som i det verkelege politilivet ofte vil vera ein bevisgjenstand. Ulike luktbilete kan leggjast på. Hector er for eksempel introdusert til liklukt. Og så må det trenast på biting.

– Når Hector forstår at me skal trena på biting, girar han seg opp – mange hakk. Det er viktig å hugsa på at hunden er eit skarpt våpen, poengterer Jan Øyvind Rekeland.

Men i Hector sitt tilfelle kan eit farleg våpen òg vera ein familiemedlem. Jan Øyvind Rekeland meiner at Hector har den rette «svitsjen» i hovudet til å kunna kombinera patruljehundrolla med det å vera del av ein familie med fire ungar i alderen 3 til 15, i eit nabolag med endå fleire små tobeinte.

– Han er veldig fortruleg med min flokk. Å helsa på andre folk går òg fint. Men når eg kjem ut i uniform, då veit han kva som ventar og girar seg opp med éin gong.

Som patruljehundførar må du alltid ha hovudet med

Som ein unge

«Det er viktig å hugsa på at hunden er eit skarpt våpen.»

Jan Øyvind Rekeland, politihundførar

– Uansett kva slag oppdrag eg er ute på, så er Hector eit ekstra verktøy. Er det roleg på arbeid, legg eg inn treningsøkter. Lærdommen må haldast ved like. Alle patruljehundar må regodkjennast kvart andre år. Det me driv på med, kan på eit vis samanliknast med toppidrett. Det må trenast og praktiserast heile tida. Samtidig er det med hunden som med ungane; får han kjørt seg og har innhaldsrike dagar, er han roleg og tilforlateleg når kvelden kjem. Blir dagen for roleg, får han lopper i blodet, forklarer firebarnsfaren.

Spadde ned ungane Også som lavinehund skal Hector perfeksjonera seg.

– Til vinteren skal me på nytt kurs i Røldal. I påsken i år grov eg ned ungane i snøen og let Hector finna dei, smiler Jan Øyvind Rekeland.

Ei nyheitsmelding i august i år gjekk ut på at ein sauebonde hadde gått seg vill på heia ved Tjørn i Bjerkreim, etter at han blei overraska av skodde. Mannen blei funnen før situasjonen blei kritisk. Dét kan han takka Hector for.

– Det var noko av det første Hector gjorde etter at han hadde gått opp til eksamen, seier hundeføraren og tillet seg å vera litt stolt.

Laurdag skal Jan Øyvind Rekeland og Hector visa markenspublikummet litt av det dei kan bidra med dersom det skulle oppstå ein situasjon som krev politiinnsats med ekstra skarpt våpen. På oppvisninga deltar også tre av Rekeland sine kollegaer med kvar sin hund, inkludert ein narkotikahund.

24

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

Laksebørsen – prosjektet som blei større enn dei som sette det i gang Snaue fire månader etter opninga konstaterer kafé- og pubeigar Rune Bjerkreim at Laksebørsen har fått ein pangstart han ikkje i sine villaste fantasiar hadde sett føre seg.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

– Det har vore eit einaste stort rush frå me opna tidleg i juni, og heilt til nå. Opningshelga var mellom 600 og 700 personar innom. Sidan då har det bare vore éi litt roleg helg, like etter skulestart, konstaterer Rune Bjerkreim.

Då han og familien i vinter arbeidde seint og tidleg med å restaurera tidlegare Apelands kafé til både bustad og kombinert kafé og pub, var det dette han såg for det indre auget sitt: ein stille og roleg kafé der både lokalbefolkninga og tilreisande, blant anna laksefiskarar, kunne få seg ein kopp kaffi og kanskje litt vin. Det blei ikkje heilt sånn.

Inga tid til overs – Eg såg føre meg at me i løpet av sommaren skulle få tid til å gjera ferdig resten av huset og hagen. Det fekk me ikkje! Det har vore «alle mann alle» i sving på Laksebørsen heile sommaren. Me såg etter kvart at den litle familien vår ikkje klarte alt aleine. Me var heldige og fekk hyra inn dyktige folk. Dei travlaste kveldane i sommar var me seks personar på jobb, i tillegg til far min som alltid sviv rundt i systemet - med eller utan trekkspel. Heilt vanvitig knallgildt har det vore, smiler Rune Bjerkreim.

«Tilreisande fiskarar har vore vande med at det har vore nokså stille og daudt i Bjerkreim sentrum. Kva i all verda er det som har skjedd her sidan i fjor? er eit spørsmål eg har høyrt fleire gonger i år.»

Rune Bjerkreim, kafé- og pubeigar

Kva har skjedd?

Gjestene har strøymt til den nye møteplassen i Bjerkreim sentrum – for å sitja ned og nyta noko forfriskande etter sundagsturen, for å kosa seg med is og ein god vaffel i lag med ungane, for å koma i god stemning i lag med kjende og ukjende ein laurdagkveld, og nå, når det både er vatn og fisk i elva, for å høyra og dela skrøyt og skrøner frå laksefiskarlivet.

– Ein del av Bjerkreimselva sine faste tilreisande fiskarar frå inn- og utland har fått seg litt av ei overrasking i år. Dei har vore vande med at det har vore nokså stille og daudt i Bjerkreim

sentrum. Kva i all verda er det som har skjedd her sidan i fjor? er eit spørsmål eg har høyrt fleire gonger i år, seier kafévert Bjerkreim.

Arrangerer det folk vil ha Han er opptatt av at Laksebørsen skal vera til for gjestene sine.

– Me ønskjer å vera lydhøyre overfor alle ønske og behov der ute. Både i direkte dialog med folk og via Facebook har me derfor prøvt å lodda stemninga og finna ut kva slag tilbod folk vil ha. Blant anna kom det forslag om faste quizkveldar med musikalske innslag. Den første blei fullteikna i løpet av eit døgn. Siste laurdagen før Marken slo me til med After Sau - for å feira alle sauer som nå har avslutta sommarferien i heia, og alle som har vore med å få dei heim igjen. Elles er me opne for at folk kan få bruka Laksebørsen til eigne arrangement og møteaktivitet. For eksempel har lokale bedrifter, Skykula hytteforening, politiske parti, vennegjengar og slektningar lagt treffa sine hit.

Slike lukka arrangement kjem til å vera ein del av tilbodet vårt.

«Me slo til med After Sau for å feira alle sauer som nå har avslutta sommarferien i heia, og alle som har vore med å få dei heim igjen.»

Rune Bjerkreim, kafé- og pubeigar

God miks Aldersspennet på Laksebørsen sine gjester er uvanleg stort.

– Laksebørsen har blitt ein plass der familiar kan koma for å få seg ein vaffel, is og kaffi, og ein uteplass for eit gjestegrunnlag av folk frå 20 til 97 år. Her samlast ungdommar og godt vaksne om ein annan. Det blir det god stemning av.

Men ikkje minst, så lærer ungdommane av dei vaksne –og omvendt.

Ansvarlege gjester Slik Rune Bjerkreim ser det, har Laksebørsen blitt noko mykje større enn han sjølv og familien hans.

– Folk snakkar om at Laksebørsen er deira plass. Dei har fått eit eigarforhold til plassen, og det er med på å ansvarleggjera dei. Eg opplever at dei unge gjestene våre er veldig lydhøyre når me gir beskjed om at me forventar skikkeleg oppførsel. Dei respekterer oss og vil ikkje at det skal skli ut slik at møteplassen deira får trøbbel.

Når me får rettleia folk til å ta sosialt ansvar, då føler eg at me har gjort noko rett. Kven andre får lov å læra ei heil bygd å kjenna i løpet av ein sommar? Me er verkeleg privilegerte.

PÅ LAG MED GJESTENE: Rune Bjerkreim er ikkje vanskeleg å be når gjestene på Laksebørsen mange av sidan opninga tidleg i juni, men ein og annan tur i elva for å prøva seg på laksen har

da l a n e t i d e n d e 2 5

onsdag 26. september 2018

RUNE BJERKREIM X2: Den nye singelen «Eg kan se det på deg» er blant låtane Rune Bjerkreim Ellertsen (t.v.) serverer på Laksebørsen fredag. Den andre Rune Bjerkreim, han med bare eitt etternamn, gler seg til å ta imot eit forhåpentlegvis stort konsertpublikum – og til å vera publikummarar sjølv.

Foto: Keth Odland

Marken inntar børsen På Laksebørsen hadde dei tenkt å halda låg profil under Marken. Men Rune Bjerkreim var ikkje vond å be då behovet for eit alternativ til den tradisjonelle markensfesten kom opp.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

Sjølv om Laksebørsen først såg dagens lys i juni i år, har innehavar Rune Bjerkreim vore på Bjerkreimsmarken mange gonger; seinast i fjor då han handla saueskinnsfellar til å ha i stolane på kafeen. At det har vore ein godt innarbeidd markenstradisjon å rigga til dansefest på Bjerkreim samfunnshus på laurdagskvelden, var han òg kjent med.

Takka for tilliten – Me ville ikkje gå Bjerkreimsmarken i næringa og tenkte at me skulle liggja litt lågt i terrenget her nede på Bjerkreim akkurat den kvelden.

Men då Sigmund Skjæveland (dagleg leiar i Bjerkreimsmarken, red. anm.) tok kontakt og spurde om me ville vera ein del av markensprogrammet med arrangement både fredag og laurdag, var det bare å takka for tilliten og bli med på moroa, smiler Rune Bjerkreim.

Grunnen til at det ikkje blir markensfest på samfunnshuset, er at storesalen der vil fungera som messehall under årets Marken. Og utstillarane kan ikkje rigga ned standane sine laurdag ettermiddag, for å gjera salen om til festlokale, og så opp igjen sundag morgon.

To festkveldar Til gjengjeld får publikum som har lyst på fest og musikalsk markensmoro på kveldstid, to

foreslår at han skal dra fram gitaren. Ledige stunder har ikkje kafé- og pubeigaren hatt han sett sitt snitt til.

Foto: Keth Odland

anledningar til å samlast. Laksebørsen inviterer nemleg til markenskonsert fredag kveld og «allsong på børsen» kvelden etter.

Fredagens konsertartist - og nå må ingen bli forvirra – er Rune Bjerkreim Ellertsen. Det finst nemleg to stykk Rune Bjerkreim, og begge er langt over gjennomsnittet habile musikarar.

Men bare éin av dei, han med to etternamn, har nyleg gitt ut singelen «Eg kan se det på deg».

Den vil publikum sjølvsagt få høyra fredag, i tillegg til ei rekke andre av Bjerkreim Ellertsen sine låtar. Med seg til Laksebørsen har han multimusikaren Andreas B. Onarheim.

I tillegg skal Trond Gudmestad og Jarle Obrestad spela på fredagens konsert.

– Dei vartar opp med instrumental bluegras, samt nokon av Jarle sine songar, blant andre nydelege «Himmel over Jæren». Du, som eg gler meg! seier Rune Bjerkreim, han med bare eitt etternamn.

– Syng med!

Laurdag kveld er det allsongen som vil vera i hovudsetet. Musikaren Jens Budsberg skal sørgja for det.

– Då vil allsongklassikarane koma på rekke og rad. Eg ser fram til ein kveld med masse song, lått og løye, seier Rune Bjerkreim.

Inne på Laksebørsen er det plass til 58 gjester. Sommarens rekord på uteområdet er mellom 120 og 130 personar.

– Me skal få plass til mange. At det blir intimt, er litt av sjarmen. Å få publikum tett på seg er akkurat det musikarane ønskjer. Me riggar til telt over uteserveringa og får på plass både høyballar og varme. Det er mykje som går. Det har den heilt elleville sommaren vist oss, seier Rune Bjerkreim med glimt i auget.

26

onsdag 26. september 2018

da l a n e t i d e n d e

2018

Markenslotteri 1. GEVINST El-sykkel 2. GEVINST Robotplenklipper

Tlf. 51 46 58 00 · Faks 51 46 59 00 E-post: butikk@voias.no

Vi takker Tengesdal sport og Ålgård Landbruksenter for god pris på gevinstane, og Aase Landbruk for gaven.

3. GEVINST Trøtraktor

Din leverandør av verktøy og industrirekvisita

Samla verd kr. 33.000

Vi er ikke størst, men prøv oss først!

Kunde, service og kunnskap i fokus

24t Det blir viktigere og viktigere å opprettholde gode treningsvaner jo eldre man blir!

Ved hjelp av jevnlig og riktig trening vil du kunne minske, og i beste fall forhindre, utvikling av typiske aldringsplager som l Balanse og bevegelighet l Blodsirkulasjon l Beinskjørhet l Tap av muskelmasse og få en bedre hverdag både fysisk og psykisk!

ditt treningstilbud i Bjerkreim

Vikesågata 57a 4389 Vikeså Tlf 976 15 114 www.kraftverket-as.no

Minirenseanlegg for hus/hytter og oljeutskiller for landbruk − − − −

Godkjent avløpsanlegg Enkel montering Lydløst og luktfritt Prisgunstig

Testet i henhold til NS-EN 12566-3

Skyttelbuss frå sentrum til Marken

Lørdag kl 10-17 Søndag kl 10-16

BIODISC 5 til 500 personer

BIOSAFE 5 til 300 personer

Lokal representant

Sandnes Maskin

Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg.

Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no www.sandnesmaskin.no

Annonse

onsdag 26. september 2018

da l a n e t i d e n d e 2 7

#brekingbæ

Har du lest vår artikkelserie #brekingbæ, som følger sauelivet fra paring til fenalår?

RK E BJ

12

LA

NE

TI

DE

ND

E

r

Et

PE

ala

K

ne-tid

ende

op

tert

år

me

DE

N AN

DR

E:

70

/151

ag

19. ja

nu

u

G

NE

Send DT til 400 456 38 *Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

Ingen bindingstid, men du tillater oss å ringe deg for å høre om du vil fortsette som leser.

Tilbudet gjelder nye abonnenter.

12

TI

DE

ND

E

Ul sut l og rin g

De t ly ses i st ille gre nd er Fred

d sa

et to .no bo ne . Je r næ ko ntak g kj rm Ka te om t m For å enneere 50 De n inge be je ed .0 r n 97 t er ku Eller, g ku Geir dre inge 00 7 52 m ntin saue nn nn på n 217 å fi Jeg vi ye je g, lu e ha kjøp e få og He sit av r en nne l gjen g er rer ha Eller, de e og kjøp ge uasjo dem. i Da ge lakjøp e Brat ne vanssaue ut m nom nysg på al leve n, ha ogn. er fo e. en sa tebø n to be keliggård om året jerrig t jeg et va rkla ha Mer u dre? og k je , og . Hva hvor med på. er sånn følg nlig rte je . Ikke at av de sp g e de liv g, ur je ha somblir ta Hva er hva er de dan saue g ba m. går fo på m de rt n re nå be tt av sja er de t so man ne mun i. Vi løpe gjen gå er at n gå pr m ste r om den m rovd nsen t som gjør drift øve i lo er har nde, nom rden den ende m i en skal er yr? for jobb er ka sa kala dekn to av for året dere kunn i sa hv n Hv at jeg. vise å og s. e in la ha Saue u er slakt a je em en gjør en n bu gsomndet lære skriv Så ku få r.

— Jo tem Ifø n er en goes? Hv g får og hvav m e de rde rå s stø meg e om nn lg De , sa e stan met e St et av d sa a er beta a er ine sa n jeg det. rste hva — Dut ble Geir. de lt fo de uku Som saue de det ne d». «før ore Node el u? en t so r sa t nn gård Hv de dste jour ko t skul lit e rs m Sv t eg ke or litt m hu avgj uen le en pa en inkoFore sdrif dan om nalis Så art og vel tli Leks sd ør t? de t he use. klar mpeløpig Og passer ge jo ikon yren hjemsånn hv tte lst e så it se e sk rd ta , vi bl hv ha de vi saue br ns tte e a be tt to n me al jeg slags gren e på r min dere n in uket den En om i Bj det bl . . er ni ko Men klar spør singe felte vent ultra som krei i. To mod m i er sa bli jeg å st sm r for t er lydu mer m. erål en Én ue to av, mye tror ille. lam nder . De sk r. De jeg Den al om og m å finn det ka søk, kjen ene er i ap søke n an gå høre lse . ye dr ru e saue pe ner de på ril. å sk ut n vise e sk ndt r ke Tr riv jeg, r og r Ge n al saue r at al til gåre dr rs be er sie ir be enge gge ells. du r «d inn i ig je sedv Inngdre nar De Den sik er i en n. an blir ange vn å si n er andr ker? har bå Når lige vi gr du s m jeg alts n s la de er de im e byr hv til ng de ed er et t it; n» Bjer t op å to ul dette fra grad n ga e, de ikke . Ja en sju på be kr pi ld ha um m m vis m nske t vi på sli , te -åtte - 70 De eim bakk otte an l ul ke si ly ør .

Jeg ig nk en r ko ke s ba sv pr -15 hete er ei 1, sie r 70 men har å foto mm re og kers art i oble er at Jeg ha r Ge -510 jeg på ikke graf , he mør t, m ulla. mer ek og sette te r sk ir. styg har noen sagt ere i lt til kere en så Sant . sa jo g hu tatt, av det til et vi det sin r na uebøjønt bl nter blir leng ir syne de mer e, et vn på nd såpa sæ Inge nd. ub He ss rlig. n av Jeg s je eh ge og mør nærm er ikke ho regist dy er ikke ld saue liker g de jelpel Ge kt est tre no er le rerin rene ne den n lig ige ir fø os. ng en er bi r nå ek nge. gsnu ser ve ne ut ldig r en lden , elle Kans bedr te sa Men mtil sp e skal r ka kje ha e navnuebo jeg å lik godt esie nd er lt em . en prøvnskje r du . e.

DE eg De brukepos e å kom noen N EN no e med er t, elle unde mer na E: 70 ier. emne r se rsøk du på vnef /510 or kn nd e. I Se r fra ag av så noe slag, m gen isen fall: du vi #b til en å hø reki m send l jeg re ngbæelding meg fra de i so . Vi g! sia le

LA

▪ Da ▪ En lane Tide ▪ Sa lese nd rk e ▪ Vi uene åring har ad ve ga ha v de opte r tid nter rt to m to lig na la ere vnen saue væ m hv e Da r for rt m er.

De å fø ed le bo og lg på Tide e de ultra r på m . lyd Bjerkr gjen og eim no på m , på en året rund gård . e m en til ed mor Geir og ge nste Hege ll.

De Bratte sake bø . ne kan du

#b

ek Ha ing r sa bæ u, t ren ger D hje lp Dal sa ane ue r. H Tide va nde esp nå N en@d A. EI ? har ad ES

DA

ar

20

18

da

mar

s 20

18

lane

-tide

nd

Dal so e og ba mmer Tide re så klip har få nn pe PE pa n. D tt sse. et

ES

e.no

LA

NE

TI

DE

ND

E

Fjø set for elit esa uen

Dal land ane mod ets Tide en erne best ndes luri la e ng saue takk m ka uten te et n esp N for knol være bli en@d A. EI Ham ogi ala K ne-tid Hv ar. og ende m is du ES

PE

å

.no

du vil be vi ha — Stig sst fø søke n på rs la ha st

■

977

t nd år , n og ne dø sier ta på slage be d m raMan Bjør de rm ot og sm n g in t i sa landVi er eg fi en da gile Erik nesk u, Frisl o. de skap i nne hylle 5.r. m r vidå et pa ve Såarpe og hu s 20ie, d se på ha drift ne det pent r som vegg ker18 ng get arer sbyg er sto indr jo pass en lig seg . Se ning re e Øs rdbruk er. ge en r m ut. Dølv he ene som tland stil over idt i ra r skill kunn hote et, en å væ rum en rø Frisl er de e væller fotb re plet d by ie ha tte rt allb omtre ve gn r åp byg«N st in an e. nt pålend g som net, Det å er in leng g se for bes g jø han o de r ut med p te r h

N en@d A. EI ala K

esp

lik ne-tid De Fred te ende de og t er en by ag .no 19 », i Da frisø sla i år da . ja eir lane rtim gs bl nu■ en et». blir e, an ar de di de I dag nå.

97720 da av di Vi m det «e reis Bra t so ng 52 18 l pe har er de 217 gå ho har sse øter t pa m av fri e tte ad n. g fore br de op t sa blitts en betatt hobb ham r tu ue n Bo går ytin bø rd fo ård r fra bø tu se de grim nde tert so ne fæ leng kjen ren ydag i So n sa rund g ns rr kn ete Ge m Dala fo en et ue t. ma nder r å fo til get e, er re t ir sk yn tu r ne og Om r å kl e de dal blir ke r. Nå Dale Br al få Ti klip på ha på r an ka ka nge hvo rtell pe alvo n fo tall ffipa ippe Grav To rasklig fo r han godt attebø vårk denn r re la pd rt r: rs e us sa t sto øk sli fast sk ven m ke tig — Sa som Det satt saue en uer ho lippp n al. be uen ve en r pe e ha Fram og Jærb ppet på å er, før de lder ik sin ulle te. D de st sn gj ue — Oghand hold ke ho rste som r da r ba n av ikke ør t er rb be ur — De hv ling. er se lder han tar fa g ble e eg unde a ha fise erm ina lø henn bryt klip av, Dale g ro saue ser, — Et t er orda aski fte e ov er sø per men førs rte my det ne s rsøk n lig n re er ya Ingv go sånn n er — t ne saue n fø s opp, er m av a m dt tt. n de Ne på e e i ea ed u kr an gr som t? i. og ene badove op res ov før ry bakrik Le v d este er, pe ES je gg hå De ep er en ggen en halse kbei r mag n PE mist er ndte t ha i nakk g ta et n fo i la de kraftig . esp N n. og nd ne du r en re ov go e n en@d A. EI en de kj t, le fo Så og ng er en ko en r ? n. de r svar ry rtse vend så op på e sv pasiala K rolig ner ntro sa og r om ne-tid . t ul ggen tter er p m inns eip, ha . Sa at du llen. u på beve hvor ende To rd da en — Bæ l falle . Stor å svei pd ot br iden .no og t, da mtid har Men rygg ger n da ■ vanl m , sie r av. e, fe pe al på ystet bruk kaste be ig m kont så , vil den.

977 le ite klip sauigvi er fo r Da 52 er, på gynn å du rolle nge den 217 do pere s gj rv le, Inge tte svei Gode dess seg. er sa ikke n, er den ør. irret og se r av n En n sa ha p m saue verr Jo m uen hold den r ut r en om klip gene ue de vært ed kl klip e er de er kr å sp e for m n t de ulig kraf ping rell r som men beste nede ippe pere t fo efte arke t hu m ku br r sa r du ter tig mes e til . M i n nn besk lik en «et paaskine uker uen. saue og sv kar st e væ riv er de kl t hv de på ip el a de hv pe t er r og n. Gr færr spar ne eipe år ov rt se t ua tre av e ho is re gans k og gjerne r med er noe av man— De lder man n man nset dv dal saue så saue e» t vi t litt ke kast pr sk nn m på m ho på ik n lder ktigste med al se å fo ke ar rik med rolig. . De øver askine og ; En Stad tig om kuse No fles seg saue er . n, svet Ti så øyne ig en te de re n fa bein fo med men - re lbak ra gl Gr — Da kom ne. vet sk st, a. De avda bl fo So ippe rhol no s tte e sie vann t ut i Bjer ere ir rtab m om r til der en l. r Gr t er de du se el bli — De rund m rygg krei de og m g avda r no t? tvun t er ha ed k lu mer t 9. ellom en fo m ha l. r de get inge r Må rt, pe en 500 sla r å In til t sie en n år saue ge ta se gve å gj n saue Bjer tren ne r Ro da et øre g To r hv krei ge fort — Og fler før, r i . Ha en pdal lf no som pe a e. og or vå n kl slurk e so lik get han msb ng i tim satt sånn i år er r. De ippe m som hund snak uen ene de en bare må vi he å Gr l ha t va t , sli n, lst ha de land en retu ker avda en . n kl r g. da ha k jeg dde t væ som et. av de sene om. l To ipM r av Ha burd pd an dde gjor klip re. Hv saue klip Førs be n al pe m de e te . å bl t ik de de t ti is je ter. r og per da ste sa saue har tv vite Kr i st ke n sa g på gen ue r i un Bjer Da ad væ førs uer Da itiske Ag han klip sin ha ku ig rt ro, en krei n hønne rask no te timenle ha til pr pe tid dt grei m m og rte knap klar øvde rne i ere, e po ig je s ha r få mat ed tt sie slu : Nå å så ha at en t gå te ha seg legg n på lvan gå -ord r — Fa tte ni ku gi op dde anne dage n 52 . he er de golv nen vide ng nn -ha! le go Det e i p, va forsøk n ka n etsekk flok n i et. Ge kilo re ut en d skje Kjen He-h alle r sa t se r fra sie klip viktig sifi ene ken en sto ir fe svart i pe nikk nere e-hu serin he fall ken lik g og pe r han per, ste hv ne r paier op ull lig øset nt er ng er , m e in av sa ! Fa! ikke ev en i dag. er ko is m lytteSaue g før et og ferdig pirs p ul ger el e. saueslike en fo nforst uesp Ro De nkur an Ko om he ne ha ulla frakt klip ekk. la og lf t, skal r so ting r de ått råke nt vi og rans l bl Se til m De selv le da r væ skal et in pet, Når lv roll at mid lede m er an som disst vil ka maneinstin i en klip og pe t er ik e klip gen. rt us videre n til blir gard tgan s ru tatt kan ro ikke e be ns på ke klas pe fota ed pi kt se tre ge De nd få ut ve gr g r ng , va lg rd tt med e, de og gu ng t fu t et av pe og t: De eha rb står atte er en mat ll m nstig en, hand nlig es. ei n hj ga tors en r Ge inn nå d fo po hø på han ra m til ør rd ho t lit det ages for rkla ler y«b og tol m spes ir Br ve ne og en og ie til are Fo at sa bake ed da ns ger, — De ikk de siste ekk, en sa rer ikke lig noe ed ialbyg atte tre ne nå ra for Ne n ha uene rst i gens sie sutre er døgn så de u å Geir. so TV barb m egen get bø sit , til end en ho r er vland, m, ikke gard oppg , m erm ser svei grin te bmel — Bæ Geir. r. Ak svært et - har klipen åp ku ik se d, r klar ny as ut de han so en midt snur en og ave.

Fo lom , sie rat kritisk en ke en t funkDet er som kin som de, rtsa MYE ga r og er ha m haanne i flok og gå pass Nå som til bart tt su rden Dale inne ler gans er et kobl en uhkorte konun sure . fra røsk n so r ho n medken, r til er de SAUE r. Nå e. , de ultraet til ån bein telle sk stjern ke rveis TE r un blir mov sørg m nå iet og hjel står bake al dt og Fortsa hun er er vent det ene tidlig lyda en lit er, m LL så styr fort . Ha for med plys per. Lars . en ING, ed lyse over en fre ppar en ny tt fo svin Hv de s La e la s. klip rv se hv på varm n ha at dy kynd tre Det tm LI Bj at da r t, a — Vea sk De sa r irr se TE rs m. pe og som ue t nå kaste rene ige og nd in t er erkrei g. Ut . et.

Ne t. na kke jer? ikke fo r so r m solst er ner om dy vlan SOVI tid m, e tta tt re m ga an t ja fort ko d (ti NG: orm ut nå for be Når skal går; ikke skal kken sette m , sie m r de vide å l hø Ge . ste sa mør mer r Jo le fo De utve m uenede ut ikke helt hold . Det r yre) ir Br t ha oene ke inn nas lk så t er Ge t blir r væ NA sørg atte grim i fra punk ha .

Ha t. de skjønn e os Brat nn m LA sekuir sm tvill t fô n sk rt en SA er bø (i NG dø tebø id mer ete denn t, se r kom rin er for m ra t HÅ al nd alne inge sto g, de 70 saue e fo r de met hjel fra idet på at idten r er RA -15 r n saue ) saue ke — To , ka øyne r mor ha pe : Da Men fart 1, fo n m rvirr plut til et sønn ed ne bruker se Men r fra gen- n fort som ! sier nskj ne. le, ne da , det r ek re inge lig gå e like en d r re ultra mor de Ro Br sette åpne han, ti. Det gå sm en er de er en sem gistre n. Ta en før og gala at tt ve lyd r fe saue gene han ek peda t at Hu tebø r fra r grin og dr rin de svihu åp pe ap ke i. un nd til n sk n ha se mov da m n, ar pa Ge ningl: Nå gsnu n r l r Sa ne de so ha ig . rat g i å nø ue al se d r je m m ir kj n kj er ha rsøk Tele klipp Nå saue alle ned er, bø Mens en sp for «V gjør ap rett tter tet. le fø n ko n. en ns er mar å sje es. lam note ns rerede over yer saue ane eg at t tryk fram re m Sk ka i g jø ne denn k.

Bo r. kke rer lest et He grin ke ! jerm r Ge mer n . gi . nd r n fo eg De e hu stre av skje ge hvor da r e Ge en ir in ikke tte n at rin og m Kjen fora n ul vide r å entl man ir Br er de gsnu skre a.

Gr — He Ge ne n ha tra re. få atte ge n ve m ig øn r ve ir r ly Ut ha la Ge eh til ha hv m bø da nter mer t m ir Br færr det ei! r vi r lyse pp en pa saue Fo Svel — De folk dette nok er sa jo sser to . atte r op arae la vi dron ne Medr mye saue a, siette er jobb fles med andr u bø på p, ve m , t ni sa at e nter vet un av fort n fri r ha en av gård et 15 har. å te ng .» ue saue lle assosia . Ko a av bo gjør alle ntak det skal elle . Ge n. Et de lyda til -tim I ov nd sa n ikk na go e He nu e de i øs av de de ved ha, Hege ir re klik som så ppar gård ers daer en uer ensjone e sn ge kk tt et k vi sid før hvor er Tidl sli gå ike tim kastenne ak 250 vil dt be atet med ger, uke n de r (til en neste m så pper r på r ku er ha ha . vens som iger lia — De s ve morge rat saue av n ha gynt Like grinda reist r ha t å an vidt tre bo vente denn ko Hege få he kk. ne hva ne se ne her fo nne ham smel ge la å n sje . Innevel ha og fra ) n. nd ns ho fa ste ler m kk be tate ser le flok Det ta Ikke de sk lv, lder e. er sy e uk van n r tre nt je . n h r ha ultra et på de st g d a

da g 5.

på

18

DA

▪ Da ▪ En lane Tide ▪ Sa lese nd rk e ▪ Vi uene åring har ad ve ga v de opte ▪ Sa har tid nter rt to m kene liger to la na vnen saue kan e væ m hv r fo er e rt du rå lese med . De bo Dale følg og på ri på ul Bjer Tide e dem da lane traly . krei gjen -tide d, en m, no på ru m nd gå året e.no nde med rden . mor til Ge ge ir nste og ll og Hege Br på saue attebø . klip ping .

Man lese

52

217

væ am pe i re n til d 143

DA

22

LA

NE

TI

DE

ND

▪ Da ▪ En lane Tide ▪ Sa lese nd rk e ▪ Vi uene åring har ad ve ga v de opte ▪ Sa har tid nter rt to m kene liger to la na vnen saue kan e væ m hv r fo er e rt du rå lese med . De bo Dale følg og på ri på ul Bjer Tide e dem da lane traly . krei gjen -tide d, en m, no på ru m nd gå året e.no nde med rden . mor til Ge ge ir nste og ll og Hege Br på saue attebø . klip ping .

Fred

ag

23. m

ars

20

18

rek

Su på perb He on lle de lan n d rek

bæ

Et

år

me

na

da g 26 .m

ars

Et

u

år

me

d sa

u

18 esp

ES

LA

NE

TI

DE

ND

E

Sm kan å hul øke l i sa far ueø ten rer i no rsk s

Fre mt ide D n

en@d PEN ala A. EI ne-tid K ende .no

da g 26 .m

rek

LA

NE

TI

DE

ND

E

#b

13

.

aue avl .

har hu ll i øre t

.

en bø som r ha vi få ars gansl væ menprøv 20 re e Fo 18 ha e til å se r ekse ke m saue r ad Da tte m an op le ge bond ør pe og Lam tert , de em l nå arm e, n en er r er be tett met ka. e av ker en sk . gg hå e hemello n he sauepå la al nd sette a ho nden m lå ldig ne mDT dre på lde e fri rene vis ho at hånd plas klyp . Da slik ldes de en få a ho s mer a som kan at en fast t ikke en kj r satt lder ket, bruk den får hå er enne mer lam men es ene fo pe arm t, bl så ste r at ket meøres den r å ikke en go ir bå rk so bein på re t ut anmer sklir d å de de m m låsen tt ste slik de godt ut. ha fo n tre an sto kans d. I t pa til så medDen r å sik dje de kje vo fast nn nå femte re at og err og nd arm lam de grin t at i lille at m r en ▪D tin e, m man finger an fø klarer en ko met al på g, og en kl har en rst se å kl mde ane Ti og m mer ufor også arer lyst til de tter øne gjen dend ▪ En kl sette ket arlig like å la å be t gjør klye ha no m s in ut av vis ette te so gynn så ▪ Sa leserk r Et mer Uans n på klyp klarer rpå, m in e å årin året. adop ue år tert Heg ne g ga ne king ett: Omnytt. a så å m når genm bo r. nn to ist m v de r å vi I til en og få ett e Br D A ed sa saue at e ør an lam atte på Bj m de så år ka ka te hv legg LA u e▪ r fo tm n Vi hver bø. erkrei navn NE grun mer ilket til å gi ha an n de rå å ha Dal en .

TI følg dige king lam bønd dre nne med r tid eD e og m, på DE lig e re en og som en funk øreTidl hvor mor er ND gent Tide gård ale og så hø e en sjo No iger E da ge e væ estin væ rer Tide måt et fikk en til medrske e og 19 i fjø n en nstell, rt m g. re de til hv e . he G bø sa ei or be ed teste et nh l av nd kene set gj jobb , på dre på olds r og er en r væ prøv er Ta er ku kan enno med klyppi ultr nk vis rene epro al nn se en alyd m to ng du hv sa sje lere skap og legg ilk er at som kt lese et dø ue , un , på de e eg ES avlss PEfo er der i ga på gn m avl i da dersøk en ru en man esp je N r, ng bruk en da A. fork skap da nd en id t fe g EI lane t i @d n m e og t i gennå De al ala i K lare er sa tidlig -tid lemm væ er om avl. ler neNo er -tidrs r Th ue vilØvsp en inga rt m st tte fles enkdeSa or ne ha e ka ning blierre de r ed og u .no n te sla .no . D rund av og Blic r an ne— en kt yt som Ge hfel hoet te e De soM men s La til rstt på lam it. dt, re ny hø påvå men no rs ky t plei stre rg ngen ste få blir e sø r Ho her de vi t tafåNevln. denrønt e so■m977 sik man beva yer 52 s Ne og vil and enegr sst tt m ke noge rt so i flok as, bl st m217 vl så å ke m in rh enav landSånn and , men væ å kaillebeår endrift sbpo st litet avkom væ n. En er et m de re no s ho væ yg-tens tret deatr dede før rer da — Te s be å det det ba t er en enldvæ t rhtid ie —årDe . Mogsåerbeste m - og fæ ste ve le or siea-ligere lt ed . go …an de r— vi eier Det nker saue l ne re sa nge dent r-ku.r Bl De Mte t glipge de. Skve jø t m ichfthv sauevar kun bøndsten u som siden lige erilkean en te ov dapentes De ntm å Ra Ge på ereldt de dyhusk ber? ting tte deed er være gjel nå de ham ne dre ka tart min Br . skerne, desikt .i t ikrkeener be n «n fø DT ir Br sau . ho de iti bruk or rs s enpo r. sk e, t ho sk drog n en ke ha atte r ve e nå e Ja høyehar det tvil alom en saue t do gesk t. Vi r ad bø, sats at avpulæLitt l mes re jeg. på r da an r. Væ ser jent snak opte bond m . Me på man ha ha Enre teftRe , st se , ha tt so re fra i e væ ket rt, so en el ns navbe gobo ba erke ange en je er ka . Ka r nk sted væ av g ha un m n so insem ren» om m ne somt ga bestesin gu de s sk re g. diss r e mt r«Skjaunskj var ll, gj de m ns vn men eneb e. river lurt ort n be i sk iner som Lille på e tin god girkeLogivædø tre vi on ne r gu sst goraskkkenva oger tede i de Ha — De e je rett, ste riveninge Geir stoll,. Ha in ger no baå gnns n no de dy n te t va g på de ha i n veste er rnha es liv n e t et nk som kong de st av eg r rt hodenskriv . r r,ter greeihe eb se fø an — Så er ku Lars i errinmged be tt rs» føds : lt arn. fikk erik und none Seriø de dr so m ty . fler Hvsp at t og r de hv e tinmen n på på elen se— Du e om is es fre sa m åt fra et. Hv erk ka sem a?

He mst lle inavlsbha ueflge ottevien m g, s du l skdet at. Devæi-re en sau. llela Lille dre,a Utsemende stas r tre ne så apn dent ns be øn en t med— Sa driv gang de jo nd ro sto in e ve ke av rasjo . Al vær- ge og rd er en døtre er ne —de t hamannede irr n ka nd tisn.rDu ka kanalle ne Jat, be i No tså. ha i blan ita en fi er ns ner.et i fo ni sjo nste at ..n er av dissmerjegtyr mler er r bo bra sierg kje tro in vein ste t tenk flotte gimra lit le e e 30 mt han g. r de ter. — La n.

Sa nde r de vil væ drel og skeg dårlidyog blan hu rene mer t m er te påst be an kaererann ko Han rs tre Alle kter t. også om t er m . En eg.teEn dingsker eddet ing er in n , så Vi m å litt rer på prøv mer ser nger fikk rede e, m ... de — og Er et ikog kjen in- ha fl be ft ingodnnvakk innf av alt, sa sarb øke t, m ik stoke be fra en ikke ka er saue e ge i da indr dre ne ge sett.er ne litt teaks, resp Ge eide de n få ha e, i fl sau slå — n edørt ke rtøshovise svari bint gang r. Dener. g te ft? ek OLir — be Je r jo t, foNeårligtre på etde så og op fra n å fi ere ldes De ste fæ t og -m De vi ik av br på. nt sle ett g m hu p i se rk i, dee fre Kr Men spun t an t en r enrre dine ed Nå . enn og tror ke kt no de nne sk la ot t—blir. De r sli så, de Og ever ble de ktet dre e gi fro Stau be kom sledd er hv e re ke — Ne toet Hv sa treerr t… m r ette BlicSåga ste men t gis-re attto— De ue ba nnngsauent, r ket ? or bo de ko inns med så m t har po gir m veld r to egenbina bako or de . De mpp Ci vil be Men rehfel e en tiufor av t er tin i r? sjo erl om ak nden mbi ats mus å gå usku gått sitiv ange ig kj spes an . Ra sjo no ve s, dt n av vi sk t g ik ne dr ku t, de nebl ha sk ikke øttfu ir. al ketre e m . s på kalap av rat . Lille nasjo mun kel, i ut løse for la sk r fuer tiu en ne so Såing, t —ka r. ir an n ul lam. lle Deikke de — De e. e, bes,vifodent sa n bl t etette ka man Stau Nevl nå, gull nene fikk ne den mar at de ngt. le m av I t er nn t BlicOg n, ethøye s rt No en utsom at vi t er ku ka. sp i en finn påius?bervi n tro ikke pr De r, deands men er du iken He hf sto no ill nn en tro re, no ob ke re en Tu får . el dy ib en veidtte er r la være det kans er he ste e ans? oss — De lem r og e bl nga prob saue . drevllelandernedt. harkraf novo reveer så lant sidee kje lusjogode rtfu e an vi lle i la klar let avko væ ndet r på står pu for tte ge er m tungi heng er og lem r ff , m få se lfe ek de la ne n. ko net en lasjo å er ed — De ed så ha ndsla t lldeforb blem tte rden stre r fra ekt av ne en t. , indedata m rer de s be «supogså n be ndsfo ge mbi n i He dd m å t og de så en re ne er ne gs t eer. inn til . De e at m ge avlsa ste na er to hø ks ene i i fler r ei ste nå kom n. ne fra har vi suge ut ne hadd llela e en tro ofte. ye . lamm av tak t m Vi . en e ge er være øs andr bo de nv Ra rb Hv e sik nd ve pp ste på Be rte, sten har den derfo en hv å vi t gå aria eiidre l lu en ko is tre — De i la 143 såka nera ne ha r sa et» på e Ge gy En r prob av e is de ov r nter ke no kjæ ne sie Da lt nt sjo nd er m ge lykk rt tts rt r m ørem rs r be fork kan lem t op ervå utover væ lag? på hv fra orite— Ment er m et. i sk O-inde ner, mål les. flok rkom t for r Blic net, es m ke sa stem ha Nevl e tidl nu rt riv er dd pstå ke, som lart jo lu still a de i de rer. ja, ye fl he resu ker, men flere hfeldt så pr ed å uepo t en ks. og sat og ov e ha and ig, re ne mmer kene ld de r pr og er de in de Li vi ak m va be ob få ne t la ige . lte man tte. En som . Et . No t ha s, avlsa n al over l va idet r sa n pr på hv g stun llegu mlem ort en tilsk m med en sie ku Ellers må jo ndle sier ge Derm i al velg udd kom ob or da - Jeg et d ko ub rb lerede tok re le d de lls de Om skal eget Ne m i da ed tfo es er klar Hvor m i onde lem dan latter Ne n sle blir legg r om vlan vi jeg bevar ik eidet r sto i da til no inn i la gården nge n da g: st er ørem noen slipp mer ed re ga er m ng vl te fø — Er sa med de e hv r og an ke de re g bo rske som gårdskulle gynt ke sto i saue ng tid fra at n vi ng. r de illinge an sk d, er in t ba ned a m d. de laget erke år es på til gist ku lle ikke ktere, tte i at t st n flok ha ha Vi ha litt ul og n en re rt tin sdrif kjøp e å ll rt et sa et sin no an sa 20 de bli vil ka heia de avrerin At å la lille slik yrten til le r de min også noen ter ueg. gs de uene 18 ha reag t og e. beste mer ken. tt kont far tuet kaff r sa ristin avslu væ tilfe e ar pride t M å en sa — de ge hu skin at de satt nskj i som saue avlsa rart dr tt os g en en t ue ste ha med Fo kunn ku dd er tte r i ny ldig beid roll r ha t på e på få Å væ mm n tivæ blir . at e, fæ avl der. r s på send BioB lle nbite t fors på pl e et mer re hv el rt in no å væ fra feld øy r 50 e få nne e en t hvis de t. gangfrem benkkann på kj hode med og neHvis m re le t bl rre. i Norne es ank Bite n so iktig ass, ligne . ka t. år for bli fo prob vi fo Ar tere e he re op flot oppt ilke ve år en n ne …, DN stat ». brag en a og økke t. et ir nm sa ut væ pt at lt ss mer anal Asånn en ue be vinnn se tryktar va som ko ov siden mange r kjøt lem rMøy an att te sa t av re bli uett Ved t «lan bak. ter r e idet ert vo net, nd rt er ys et e r r r n e ? t k

#b

I DE LU T NS Tide GR m ØN J m be et sit ed la NE: ite t ut mi e FOT Bjer O: ESP kreimpå EN A. EIK .

bæ

d sa

20

Man

DA

ing

Øn var sker ias me jon r

un

Man

Ut en av fjFr e e øed lite seagt23. væ tilmLars ren a20 rs18 ett Ne er vla de nd n a på nd He re. ll Hv ela ord nd an kom gjø m r h er d an e n de t?

#b

ing

DA

E

Bjør i la en . n de NSG om Erik nd t tet på sk Sem væ Frisl et .» ren ie ei er de iltet in av «L snak illeg ke hø geit. t en over delin yre, Ut ull» r te dø g svøm ko enfo gnin ra. Staur, . de mm r m M g be inte ende er tegn av en idt i står sk ty mot dnintanend. Den en sv ingen, sau ilog ha æ oss. g ha e dy r re r sæ litt til r re Kjen de ne. tnin dcel le n Sa di g ke sv og I ov mot de n er ær så er DA nd retn ført e ha nem LA DA Fø in r for NE g rste ad lig LA bø å hi ga opte den TI NE DE saue, bønd lse pång av rt et at Da TI ND ise pa la DE av ne ene He r sa ne n E ND Ikke saue bor, som ge og var på uer. Ti13 E ne nevn dr FR «n iv Geir be va 13 or ba ISLI legu gesk re de r ku te Ge er gå Brat søk EM ha ll. Ge jent t, sæ nstig ir at rden teED dd » de FR inse den der men e ir væ n YS e frastore la ik r ve kom min ene ER ke EN d ku Men un En no de forv fra ert. : Dr s ll n de en skju na ten ble de iftsl rsøk rges kant tnin l på vn en ed ba kom send aller ger at Liles kjen en. «D Sa er re næ t væ ha t til fles Bjør væ Ku uer le , rm tvu ettil er te lam n i r» ve: fikk n Er sla ere. r? De en for rsen glas i bl kt M Li ha ik Fr ttenge in ge væ værr e han ed st llegu eriet ns ne Ham ble sa s og måt t islie n te til ne nresa r bl ing. bruk atus ll le da høårsan til ar. tt m ram vis NS De le De so ve. er t rin reåt gtil lo uirer s«p gg r lig ot St me G fra jøre ro ka deltsot er i det m «p Ikke med m bø gen.

Med du som (Nor ger aur lik le so mel en rø du nd sk se nken ko — Så et brnbø alle se rer etter Sa sem e ut oendermlolimk ordninm heteve- slitil gårder kjDa kom ste sto Roed med ute ør mes sm min sæd egen u og instas enr t utso og sa se GO m forserueåflokg der Frislk at deen de ende mer gj flyt Frisl og g he hanlv Gr valg sm sige åfeh sprer fra be Geit) jonoavda søhel bke kval D GJ r en itter fra olde vi m sa skriv , et fint ie. beite le vi k in l, ye øk de ite ENG: go u re stt pali - m Så ie. n kan elitevæ ed søerne an m isi nitro tsbe hv innr På ve om nteren nesauer. .» rrom Frisl koen gang , øk de og geelse ye be er ble ert og klip gren vis Lille de ren ho ne dre en er gene it. med de liten met ie in .» bild amm ggen som , og åt pe ste gull, kk . He og den r til mer fikk og e de lder sine ba HA r ga Kunn ve t en ed saue Ju St e. spise m , de vitere r kjø redu av k ng e nt ny at r m, til, gå resuEtter Men R TE bild ham en, bø kken Men us til? e Lille ing. rene s opatboks han r in les FE vint sere lsnd sie og er, sæ he sie Lille ltate ett inte å væFT: — er. Brus Kl gu bø s er finn sin p. Ha m har n på r på LTAR r d fra ll le Li fo én nger r Re ar og e, Be ress re Å be gu r va år til 14 mednden llegu rven pa fo våre e ut e og n fi ed ka satt vere ite BEID sau som ll 0 No e sshø ert oppt være . var klar var r de med tnin legusulta r elit n 20 om fort nner ker fram use: Bi på rges i vare la på ll i si at op olog gu kl fo m t ik ge 14. Lille elle til fra som en de ll til tene en La høste mm å se nøt be de t av ptat ten ne r n en ste — Ogar fo r sa ed en ke le svar fra en mm n liv gu r de m i hv m en se - de n ne de t go ny jeg selsv en r ¡ ue An ll, å av or et, væ ng ende vi e n ste hø d na tte som t han papi va lve av go rer ny ha den øset nes O-in er nå kvale rund ni sten sla ek e til ste hans dan vent Blix r he er n te ne le d ble kan kje kjen ha rund kom inde til NS elite deks tvil. vistehadd itet en vå. Ik 2016 Fe ktevek n va Lille en lo . Sl det gi et d til ha lt un n, degård nte n la ks ttp ak e født r til e G so m på gu t ve sd g. op tok -192 m be hit. en de so ro ten r je t g, ed ke m na at ha nd tin kk ll brag Ha ste pe ed ha på sier blir rift og vn FOT min Dette m Ju grad de født de n og den lam bare Lilde — De senten he vnt var br e st gen væ i 14 slakt Vi ha r ste Stau n tm O: ESP fo m så lt e t La noe r ren 3. De sid r er. ye å ko sid blir kken Sp at at vi ka rmed glim i over a. Føart: go sunnvar get r.

EN fler førs av var rs he få fr B jo e, tid A. es dt lik go i Br de og en te io Ne lt an am mm je e dø , EIK land t gj De . Og e «b med us ie n få ller ble rend topp god dde fått sig ba vlan ne fl m e la de ha log ar så et, ør ha t. Nå en av Adga e inn fikk re an e. er nne lt liv r en en «e Lille e. klas og ma neba diss prik m og saue tre so en saue A t. Ogotte d. sie m un ne FOT sen. lokatilbak nna vare rn e la ke sa mød m innesamm ngen til se nem tage r Fr til er O: PR r ek ste spes litev gull op ue n de », lig m de lse IVA ltilp e de Blix islie n ko sko e gr der lve t ha r er sam Nå st telig fase viste men over pfos re; iell ær», i 2015 for Lille r. ik T r ES en gu tre . he unn er st ¡øs ke lo fra PE r je én stat det as n m vil ko an men år litt sp n av til selsv le seg e, Li i’en t r; esp N ng lls HA re et nt på g væ tin se v til dr us vil er en@d A. EI då akt et ab for som ngt . g. de e væ m han esie Lille å væ llegu var ek RstTEse kval fettg kl de i væ si FOT rli ed t, ll. i gu ala K ipp sa O: ESP rt tte itete vidt g fe med solu å hold man regu tra CV. Ka rer re lls gist rupp vest rlls ne-tid De pe et ¡øs insla KE ue N:s på r EN pririo liv de skim ngse Lille tt m e sm går m lert Ho uet m nskj som ce et på n.

A. EIK dinærere e -gekt ende er land n ev ku cirk fleste ved de FOT r, ba lebe enek Ro inim itt rdal ed et lsb nn ed e O: ESP ha .no sk gu n te 14 a Grrm r-inds og su alt de hot, lf fo de sje kn St er es NK én e r ll rt k 2 an Gr ■ 70 saue bb avda nn se EN ldene ¡el ble um. isi977 pa Det en gl noen øk, ne truer d so om uffer en til ut aur A. EIK Et ek mm tte an y. ta el. Fø nå en S - no pr r i vi av væ e ra tter rr va n.

52 s», t sy lheien m Hell l ha ka Ho diss ings vi ua assv være jeg ku som Min 217 — glob lle rene mpe vi sø bine «syn rsk osen Norg elle eres åles r tadøtrerd-i en ker Man med m m ve han litsvaren lg ni TE e. eg Er tid r e ns al r r lit op nn , ye et te Væ e n. t, ed ser r «O p da ka asjo øn t an væ og se , la t et g, ulik rer tis kvit da år utse KNIS g. Rase re «et sp inn, Så ne er i da n se å vipp O- en væ t over - Et reneen ko t ve inng ngt e så k -in i en re- g en væ re Fi do n no n i sket lig inde r leve e no egen rase sau. såka g, mer er de ne tro rang og lede fast nd K OP de t e pu re kkebala miner fo stal sa ge fra trill mm t, er jerd baki ing. ks». «orHa støt fra st ni soværs rske skap » so De PL lt ue om en r seg ham ks lam re skal inn t at r de ». lar de r vi én her nd gi et er n rt m ru ba t EG — ? ty . de , fra på at m bl driv og he Ka m folk Vi nd tro kk pe størr e Blix . Bi mye saue er fram ko er Frisl til i bild Frisl pa G: Frisl ha antBu hv at ha av tro r, ta og t av lures når ne ol Sæ e r ko la sk er um han er neferd mde nskje ss eten m prod ning står de saue tar og kjøt type skje ie å se et. ies smrrer pa ies mer variga n br de Frisl alle n hø st fl t al ed m nder ov ra ve . De har mlig ig en sk et ud ng de i ste tte Akku å seg. an us sv saue n» i bo og fo t og r fo ere er de tene kone gg ie. gstil ange dri såenmav en et s fre . , de han lig er ek tr de ke al no , og to de også ikke KO saue og El n seg m ved ge e m st i for t påinn rat id iks Men bred ho til or n «E rfatte man r å fra — De gjen te r ha sa m len nd stø ko ld jypl n lit lite un ueop stnn de nå lene et lit bare sur). RT I ge r de e ne å og e, at et verdstor e sa no n de ke skje n ha plas tet, et væ mog Hun sæde tar im som står m NA inge t ek dene ptilog m e r n. burd for hylle Anna uesla I et n. sauevi se så br og vi er en. been s en sm ren sit KK ot sendJoda de på dero r vi da og mas bruk n. e vi øtes labo et ¡øs n fra stra rbitt Ro klipp gs lit he r vi et de ter m EN y sats at no st til he ra ram e ro ute r so lv ikke uke bidr glob Å l pr ku yger skyl e , NK n op ve er sæ ford kine er en r og i en tori: Da Op bort . soOm— st lite met, like e og e. Nå nstig oses pe m r S be og m i stø ka de re ar be alt plan i avlu sie før mer rsk psamd ap prod des le De — De år. sam dcelle ele va til m daVi . Fr re ser glas l rekk fru er sp dr n er s fø ho vi påhaHa kk r ha hent d på e en ise islie tt fra r sekalle rre spise ssur st gjen sde væ t er vi r hold user delv ktba hu nykl i litt me r sk rene å m e ap lefra e til r de n et n, r av lder i noenua du mat n at lyng grad . Å seipp terr be er is kraf r, m rtigvo mer ren ktig es de n er .ks søhafonrk m st sent fors i hver al væ i doåle kv pa vens og ut fra Stau ho veks jo et ra ka ha vi og ye la rm år . Da skjø ; det m ne sere rd k(og i re saue enge vege mer tfôr. en Prøv rasjo kjellig do tre pere ser. alite ter og ktet r av FOT klar kraf i Br legg gres n gå nn on elvis åned r gå rer: m en r sk de M tt se forts fu t Ja O: til ka for rase en se kjøt er. al ik tem men en en ESP s, før ene nen et , så om Anta ten er , de t tfô as nk er tebø leve til Bj et n å br g Hv i brun er på de EN ter att og ikke ukes r. Be il fo besla er de trent lle var — NK r, sie n m dårli t, m n grøn er som er de at no ke m pera A. EIK pe de gå tilse er er . rt på erkr trans hv tynn de t ra mor st ve høsteher om så tro la de for itere r å pr g De saue eim po t ly å ha rege t ikke e ik ye til tur. jeg de S er r hu ange gere en en turs r gj ttes i ut or re r å t rt l , gen d hj n es s — je ss de oke tte fant be m ikke 30 at gård op firm min sk g bl et fl n. an ba De i al funn funk . nitro r op enkn enno fort gang høy ch va ur ste før i de elp re dre i spun ko ut e sø Ge lengår nå de ka gro ig res. seen p ba a og e kj ott malen om rev Frisl et t går le leddet fra er de gen. p i ing, m en ynni nn nop Lille ya, de ir dy til kk ng be e m. t. Væ ko Blix er ko r bå n ta jen Vi ie. t stø rask . r. uk e m sa mas ent de ene gradOg de ho slik trin svæ ktet. utst p en gulls n so det ha te m t. t, Da er lder at nv Br som men trekk mm n fras i br nå, ed uebe tero med Det så Med 192 no r lig de er ater ren tro yr fu dose kva m be n m de is t ske pp e u it rs i ¡e e e c e d d

#b

seg

Nå får du Dalane Tidende

i hele tre uker, uten forpliktelser.*

Telefon 51 46 11 00 - abonnement@dalane-tidende.no www.dalane-tidende.no DA

ARKENTILBU M S D IM RE

GRATIS

Nå kan du lese artiklene i serien på sau.dalane-tidende.no!

Er du ikke abonnent, men har lyst å følge sauene videre?

Eller vil du være oppdatert på det som skjer i Dalane?

Under Bjerkreimsmarken har vi knallgode abonnementstilbud!

12

Et år med sau

rek

ing

bæ

DA

ing

bæ

Et

år

me

d sa

u

PIER Et CING til av lam : Da på le men får ør e O: RENemer satt É BR ker.

AT

FOT

TEB

Ø

LA

NE

28

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

Den voldelige og livsfarlige Per Inge Torkelsen - forfatteren av dette høylitterære historiske verk hadde selv, på 1970- og 1980-tallet, hundrevis av oppdrag som kjøgemeister/toastmaster i brylluper. Han innledet ofte disse oppdragene med å gjøre gjestene oppmerksomme på at kjøgemeisteren/toastmasteren hadde ansvaret for selskapets sikkerhet. At han skulle være sistemann ut av lokalet i tilfelle brann, at han skulle forhindre/stoppe eventuelle slosskamper og at han skulle få fjernet overstadig berusede personer. Han priser seg lykkelig over at han ikke var ute på et slikt oppdrag i Bjerkreim 22/5 1844)

Dei som er med: ▪▪ Asseline Carlsdatter og Asgout Bjørnsen Lanæs (brudeparet) ▪▪ Ole Larsen Apeland (kjøgemeister/ toastmaster i bryllupet) ▪▪ Erik Eriksen (ordførar i Bjerkreim) ▪▪ Sven Larson Lindberg (svensk skreddersvenn og bryllupsgjest) ▪▪ Christian Feyer (sorenskriver, Egersund).

Våren 1844. Et storslagent bryllup i huset te Niels Nielsen, på Espeland i Bjerkreim.

Massevis av hjemmabrygga øl, og innkjypt brennevin. Pluss at mange av gjestene hadde med seg alkohol hjemmanifra, for å ver sikre på at de fekk nok.

De hadde hyrt inn den 67 år gamle Ole Larsen Apeland som kjøgemeister/toastmaster, så då sko der ble friske underholdning og gode stemning. Apeland hadde ei brokete fortid. Han hadde udstaaet Tugthuusstraf for tjuveri, men va skomakar av yrke, og hadde stort sett livnært seg av å sy og reparera sko. De siste årå va synet hans blitt såpass dårligt at det blei vanskeligt med nål og tråd og lær og søm. Derfor satsa han merr og merr på oppdrag som kjøgemeister/toastmaster, og han blei po-

pulere, for han va flinke te både å fortella historiar, holda talar og synga.

Ordføraren i Bjerkreim, Erik Eriksen, va inviterte te bryllupet, men han hadde meldt avbud på grunn av ein vonde arm. Ligavel, seint på kvelden, rett itte at kjøgemeister Apeland har holdt takk-formaten-talen, de har bedt Faderår i samen og sunget ei salma, då storme ordførar Eriksen inn i festlokalet. Han skrige og hyle, og i høyrå har han ein tollekniv lyfta te hogg. Men kjøgemeister Apeland e seg sitt ansvar bevisst. På høvisk og høfligt vis ber han ordføraren om å roa seg ner, og holde Husfred. Eriksen føle seg då irettesatt, hoppe øve Apeland, og stikke ud det høyra aua hans med tollekniven. Då starta bruduljene for alvor. Slossing, kveltring av møbler, knusing og damer som skrigande sprang ud fra lokalet.

Der blei umiddelbart sendt bud itte Peder Nilsen Hovland, ein kraftkar som mang ein gang hadde roa ner slosskjemper, og som blei sett på som bygdå sin beskyttar. Mens de venta på Hovland rakk ordføraren å sparka inn ei dør, knusa vinduer og hiva ødelagte møbler ud på tunet.

Hovland kom heldigvis raskt te åstedet, og klarte å ovemanna Eriksen. Han holdt ordføraren i et jerngreb te de fekk lirka tollekniven fra han.

Så prøvde de å snakka fornuft med ordføraren, for at han sko roa seg heilt ner. Itte ei stond virkte det som om Erik-

sen innsåg ka han hadde gjort, og at han angra. De slapp derfor taget i han, og han fekk lov å forlate lokalet, for å dra seg hjem. De burde ikkje sluppet han ud...

For kjøgemeister Apeland hadde óg stukket ud, og satt bag ei løa, med hendene foran det ødelagta aua. Ordførar Eriksen fant Apeland, og spurte om han kom te å anmelde dette her.

Apeland svarte at han måtte nok det, og då blei ordføraren så forbanna igjen at han gøyv laus på Apeland på ny. Slo han i ansiktet og sparkte han i skrittet. Apeland ba ustoppeligt om nåde, og te slutt gav Eriksen opp mishandlingå, og stakk av.

Det va Asseline (brurå) og syster hennes, Torid Karlsdatter, som teslutt fant Apeland bag låven. Då resten av bryllupsgjestene fekk hørra om dette så bestemde de seg for at ordførar, og desperado Eriksen måtte holdas onna konstante oppsikt.

Peder Nilsen Hovland, som va dagens helt, blei bedt om å vakta øve Eriksen, hjemma i ordførarens hus. Dette gjorde Hovland, og situasjonen, og ordføraren, roa seg ner.

Seks dagar seinare, 28. mai (3. pinsedag) va Ole Larsen Apeland ennå sterkt prega av skadane ordføraren hadde påført han. Apeland gjekk (!) derfor te Egersund (13 kilometer), kor han oppsøkte distriktslege Walter, for å få behandling.

Apeland blei umiddelbart taget i Kuur, og han va tri dagar i Egersund, før han va i

da l a n e t i d e n d e 2 9

onsdag 26. september 2018

ordføraren i Bjerkreim stand te å gå hjem igjen.

I ittetid kunne ordførar Eriksen fortella at det egentligt va skreddarsvennen Lindberg han va på jakt itte onna bryllupet.

Tidligare på dagen hadde Lindberg komt hjem te Eriksen, og forlangd pengar for betaling av tjenester som Lindberg hadde udført.Eriksen meinte at Lindberg ikkje hadde udført någen tjenester for han, og at han derfor ikkje skylde han någe pengar. Ord stod mod ord, og det blei krangel og slossing. Eriksen hadde drukket litt øl, og svensken va halvfodle. Ordføraren klarte å hiva svensken inn på et rom, og låste dørå te rommet. Men Lindberg heiv seg mod dørå, sprengde seg ud, sprang gjønå stuå, og ud... Han sko i bryllup.

Så det va Lindberg Eriksen egentligt ville banka, og få han fjerna fra bygdå, levende eller død.

14. oktober 1844 får Stavanger Høie Amt et brev fra kjøgemeister Ole Larsen Apeland, kor han gjør retten oppmerksom på at dette ikkje va fysste gang ordførar Eriksen hadde vært voldelige. Han navngjer sju personar som adle har fått føla raseriet te Eriksen, og någen av disse har fått varige mén.

Karl Mauritsen Versland va blii slått med ein nøkkel, og då morå te Karl kom te så gjekk Eriksen laus på henne. Han klemda na så hardt innte ei dør at hu fekk skade for livet. Ein aen gang hadde han hogd Bjørn Torkildsen Lanes i armen med ei

sigd. Då ungane te Lanes ville hjelpa te så slo Eriksen de óg. Lanes va arbeidsuføre i lange tid. Johannes Tollefsen Malmeim blei reven ner fra hesten sin, på Kirkevejen paa en Sabbat, og mishandla og oppbankte. Karl Torkelsen blei trua med øks, og fekk hørra at Eriksen hadde planer om å slakta Torkelsen, på same måde som Eriksen slakta kalvar. Eriksen beid av en flipp av øyra og ein kjøttbede fra ansiktet te Torger Torgersen Adsem, og det sama skjedde med Salve Salvesen Egeland.

Så va det rettssak. I Egersund. Med sorenskrivar Christian Feyer (1793 – 1879) som dommar. Amtmaen hadde oppnevnt prokurator Bernt Hamre som aktor. Hamre anbefalte at Eriksen burde dømmas te ett og et halvt års straffarbeid, at han sko betala erstatning te Apeland, for at have berøvet Ole Larsen Apeland Synet paa det høire Øie, og at ordføraren blei fratatt stemmeretten og adle offentlige verv.

Sorenskrivar Christian Feyer va kjende som ein driftige, rettferdige og snille mann. Ein gang va ein bonde tiltalte for tjuveri. Bonden va lutfattige, og tjuveriet va et forsøg på å øveleva. Feyer syns synd på bonden, men tjuveri va tjuveri, og maen måtte få si straff, som blei på to månedar i fengsel. Itte at dommen va forkynte gjekk Feyer bort te bonden, og sa: Jeg ser trøien din er fillet. Jeg har ingen bedre, svarte bonden. Sorenskrivaren bad då ein av betjentane om å henta ein av Feyer sin

skjorter, som bonden fekk. Det va ei flotte skjorta, med sylvknappar, og dette gjorde et voldsomt og uudsletteligt inntrykk på den fattige bonden. Itte fengselsoppholdet va bonden blitt et nytt og bedre menneske, og han klarte seg godt resten av livet. Sylvknappane sendte han tebage te sorenskrivaren, med takk.

Det kom derfor ikkje som någen store overraskelse at Feyer ikkje dømde Eriksen te ett og et halvt år straffarbeid, men at han reduserte dommen te 30 dagers fengsel på vann og brød. Dette meinte både overretten i Christiansand og Høyesterett i Christiania va ein altfor milde dom. Så dommen blei overprøvd. Stiftsoverretten i Christiansand anbefalte/krevde den 14. mai 1845 at Feyer sko dømma Eriksen te ett års straffarbeid. Dette blei gjort, men heller ikkje denne dommen blei ståande.

For både amtmaen i Stavanger og Høyesterett i Christiania meine at til og med ett år va ei for milde straff. Enden på viså blei derfor at Høyesterett, den 18. september 1845, vedtok at Straffetiden bestemmes til 2 – to – Aar. I tillegg måtte Eriksen betala saksomkostningane, og han blei fratatt stemmeretten og adle offentlige verv. Itte to års straffarbeid kom Eriksen hjem igjen. Itte å ha gått, te fots, fra Christiania te Bjerkreim.

(Ordførar Erik Eriksen må ikkje forvekslas med dagens Bjerkreimsordførar, Torbjørn Ognedal (SP). Ordførar Ognedal

e ytterst sjelden aktive i slosskampar, og han har mesten ikkje satt i fengsel i det heila tatt.)

Både Erik Eriksen og Ole Larsen Apeland brukte resten av livå sine på å forkynna Guds budskab. Eriksen brukte lange tid på å gå fra Christiania te Bjerkreim, for han holdt oppbyggelsesmøter i adle bygdane han kom te. Apeland blei haugianer og populere omreisande predikant. Han va stadigt flinke te å snakka for seg, og det at han va et offer for blinde vold gjorde at han fekk mad og seng uansett kor han kom.

Erik Eriksen døde, som enkemann og Folgemand, på Espeland, 2. mars 1855, 52 år gammale.

Ole Larsen Apeland døde 27. desember 1851, 74 år gammale, då han faldt udover et Fjeld.

Et bryllup i Bjerkreim kunna vara et uga, eller merr. 22. mai, då Eriksen øvefalt Apeland, va den andre feiringsdagen, og selve vielsen va tydeligvis ikkje før de va ferdige med heile festen. Det va skikk og brug å ture bryllup sju dager til ende, så Asseline Carlsdatter og Asgout Bjørnsen Lanæs blei ikkje gifte før tirsdag 28. mai.

(Denne artikkelen har, i det alt vesentlige, hentet sine opplysninger fra Jan Fredrik Bergs Et blodig bryllup i Ætt og Heim 2014).

30

da l a n e t i d e n d e

onsdag 26. september 2018

Markensrenn for sjette gong Rulleskiløparane låner løypa si vekk til olabilane på sundag. Men etterpå skal dei i aksjon sjølv - som dei pleier.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no n 4000 8535

Markensrennet på rulleski er eit kretsrenn som alle skiklubbane i Agder og Rogaland skikrets er invitert til å delta på. Rennet har fellesstart for alle klassar. Alle løparar opp til og med 12 år går skøyting. Frå 13-årsklassen og oppover skal utøvarane gå to etappar, først i klassisk stil, deretter fristil.

TRENINGS­ KAMERATAR OG KONKURRENTAR: Herman Løyning, Bjerk reim IL og Marius Ueland, Gjesdal IL fører an på trening under ei sonesamling på Vikeså i august. Sundag kan dei bli å sjå med startnummer på brystet i Markensrennet.

Dei byter ski mellom etappane.

Både løparane og arrangøren, som er skigruppa i Bjerkreim IL, håper mange møter fram på stadion sundag ettermiddag for å heia fram morgondagens lokale skiheltar.

Markensrennet blei første gong arrangert i 2013, som ledd i opninga av det då flunkande nye rulleskianlegget.

Speler på Marken for første gong Dalane Storband har eksistert i over fem år, men på Bjerkreimsmarken har dei aldri spelt før. I år skjer det.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

STORT BAND, STOR LYD: Dalane Storband har ei besetning på 16 musikarar. Her manglar det fem. Under konserten i Sceneteltet blir det fyldig lyd og fengjande rytmar.

n 4000 8535

Dalane Storband har tradisjonell storbandbesetning med 13 blåsarar – fem saksofonar, fire trombonar og fire trompetar – og komp beståande av gitar, bass og trommer. Musikarane er rekrutterte frå aksen Stavanger-Flekkefjord.

På Bjerkreimsmarken speler bandet

i Sceneteltet laurdag ettermiddag.

– Me skal ha ein 45 minuttar lang konsert der repertoaret vil bestå av instrumentallåtar i funk/soul-sjangeren.

Det blir skikkeleg musikalsk «trøkk», lover Stein Kittelsen, som er trommis i storbandet.

Same dagen som dei skal ha konsert på Marken, opptrer Dalane Storband òg på Ogna gjejazz-festival. Men så travle er dei ikkje til vanleg.

– Det varierer kor hyppige speleoppdrag me har. Denne hausten har me tre, seier Stein Kittelsen.

Dirigent for Dalane Storband er Rune Aleksandersen.

Olabilløp med brattare bakke og større fart Den gamle bakken var for slak.

Dessutan eksisterer ikkje den tidlegare løypa lenger.

Derfor blir det i år olabilløp i rulleskiløypa.

Keth Odland keth@dalane-tidende.no

n 4000 8535

– Me innsåg at det ikkje gjekk direkte fort ned bakken frå VM-hallen. Og der er det jo nå byggeplass, så i år kunne me uansett ikkje hatt løpet der, seier Egil Brastad Hansen.

Det er fjerde året Bjerkreim Lions, i samarbeid med Naf, arrangerer olabilløp under Bjerkreimsmarken. Brastad Hansen, som er løpsansvarleg dette året, synest rulleskiløypa ved Vikeså stadion er eit godt val av ny løpstrasé.

– Under Egersundsugå har dei olabilløp i den bratte bakken frå Husabø og ned til sentrum. Det er jo reine kamika-

zeopplegget. Då må me kunna vera litt tøffare i Bjerkreim òg. Rulleskiløypa er polstra og sikra. Kan dei kjøra ned bakkane der på rulleski, må det gå an med olabilar òg. I motsetning til rulleskia har jo olabilane bremser, påpeiker han.

Kva for ein av bakkane i rulleskiløypa som skal brukast, var ikkje endeleg bestemt då markensavisa gjekk i trykken.

– Me må ta ein test eller to før me bestemmer i kva for ein bakke og kor høgt oppe starten skal vera, seier han.

Han understrekar at olabilløpet er ein uhøgtideleg konkurranse.

– Det er likevel ikkje sånn at alt er fritt fram. Bilane må tilfredsstilla visse krav. For store hjul gir for eksempel tillegg i tid, forklarer løpsleiaren.

Det har pleidd å vera mellom ti og femten deltakarar på olabilløpa under Marken. Egil Brastad Hansen håper å sjå rekordmange heimesnikra doningar på startstreken i år.

RASKARE I ÅR: Denne doningen var med på olabilløpet under Bjerkreimsmarken i fjor. I år blir løypa vesentleg brattare.

Annonse

onsdag 26. september 2018

da l a n e t i d e n d e 3 1

Sykkelutstilling i Grindabygget

I tillegg har vi vitenaktiviteter for barn Åpent 10-20 (18) www.amfi-eikunda.no

Markenssalg!

Fredag 28. september (stengt lørdag 29. september)

Salget fortsetter en uke etter marken!

Gode tilbud på alle tapeter, tepper og belegg på lager!

Velkommen innom!

A/S Dere finner oss i Gamle Sokndalsveien 38, 4372 Egersund

4389 VIKESÅ

HELLELAND BIL OG LANDBRUK AS Sirdalsveien 42, 4376 Helleland Tlf. 51 46 60 40 Mail: arne@hellelandbil.no

Vi er deres HCP forhandler i Sør Rogaland og medlem i HCP Ringen

Bygdekvinnelagets kafé

Helleland Bil og Landbruk as

Sirdalsveien 42 4376 Helleland 51466040 mail: arne@hellelandbil.no

Du finn oss med nysteikte potetskaker m.m. på same plass som i fjor. I enden av utstillingsgata mellom Scenen og Matfatet

ÅPENT: MANDAG – FREDAG KL. 16-21 www.hellelandbil.no www.hcpetersen.no www.hcpringen.no

Velkommen til

Bjerkreimsmarken

nr. 32

FREDAG 28. september

LAURDAG 29. september

SUNDAG 30. september

09.00 Kåring av vêrlam på parkeringsplassen

09.00 Marken opnar * 4H-aktivitetar * Kaninutstilling * Loddsal til markenslotteriet, flotte premiar * Lag din eigen sjokolade hos Egersund Chokoladefabrik * Utstilling av Dalane Tidende sine to adopterte sauer, Dale og Tide, i VM-hallen.

Journalist Espen A. Eik stikk innom for å fortelja om prosjektet.

10.00 Marken opnar * 4H-aktivitetar * Kaninutstilling * Loddsal til markenslotteriet, flotte premiar * Lag din eigen sjokolade hos Egersund Chokoladefabrik * Utstilling av Dalane Tidende sine to adopterte sauer, Dale og Tide, i VM-hallen.

Journalist Espen A. Eik stikk innom for å fortelja om prosjektet.

10.00 Marken opnar * Kaninutstilling * Loddsal til markenslotteriet, flotte premiar * Lag din eigen sjokolade hos Egersund Chokoladefabrik * Strikktrampoline – alle dagar utanfor utstillarteltet

09.00-16.00 Luftgeværskyting

10.00-18.00 Sykkelutstilling med Dalane Folkemuseum – ved Grindabygget

11.00 Markensmaskotane Kuli og Krølle deler ut til dei minste i VM-hallen

11.00-13.00 Matfatquizen for skuleelevane – ved Matfat-teltet 12.00 Offisiell opning ved Hallvard Vikeså, maskindirektør i Felleskjøpet * Opningskonsert med Vikeså skulekor – Sceneteltet 13.00 Konsert med kulturskuleelevar – Sceneteltet

09.00-17.00 Sykkelutstilling med Dalane Folkemuseum – ved Grindabygget 10.30 Eksteriørdømming av kanin

19.00 Markenspub på Laksebørsen

MIDDAG G ERIN SERaV set mfunnshu

på s .00 l 11.30-16 k r a g a d alle : MENY

teik Lammeask r Kjøttk e Dessert:

ut Sviskegra aker Kaffi og k

10.00-16.00 Sykkelutstilling med Dalane Folkemuseum – ved Grindabygget 10.30 Gudsteneste – Sceneteltet 11.00 Markensmaskotane Kuli og Krølle deler ut til dei minste – utanfor Matfat-teltet 11.30 Kaninhopping i hinderløype – ved VM-hallen

11.30 Blandakoret Tirla opptrer – Sceneteltet 12.00 Kalvemønstring – VM-hallen 12.00-14.00 Gropsteiking av lammelår, og grilling av spegris frå Norsvin Dalane v/kokk Geir Ove Versland. Prøvesmaking frå kl 14.00 – Matfat-teltet 13.00 Politihundoppvisning

18.00 Marken stengjer for dagen

10.00-16.00 Luftgeværskyting

14.00 Markensauksjon v/stortingsrepresentant Geir Pollestad

12.00-14.00 Heilgrilling av lam v/kokk Geir Ove Versland. Prøvesmaking frå kl. 14.00 – ved Matfat-teltet 13.00 Bjerkreim Brassband m/dirigent Arne Bjerkreim framfører utdrag frå Ville Vesten – Sceneteltet 13.30 Markensmaskotane Kuli og Krølle deler ut til dei minste – samfunnshuset 13.45 Olabilløp - Vi gjentar suksessen frå tidlegare år – rulleskiløypa

15.00 Konsert med Dalane Storband – Sceneteltet 15.45 Markensmaskotane Kuli og Krølle deler ut til dei minste – Sceneteltet 16.00-17.00 Barnas Diskotek. Bertine Ivesdal og Maria Kydland styrer showet – Sceneteltet 17.00 Marken stengjer for dagen 19.00 Markensaftan på Laksebørsen

15.00 Rulleskirenn. Kretsrenn med fellesstart - rulleskiløypa 15.30 Trekking av markenslotteriet 16.00 Marken stengjer for i år

on en Marth ig e s a k k O ansier og er konfer par. trivselska

www.bjerkreimsmarken.no