Vi fornyer Bergen

Rehabilitering av borettslag og sameier

GRATIS KONFERANSE

Vi fornyer Bergen Torsdag 25. november

En av Norges største rehabiliteringer

Grieghallen

Lynghaug borettslag ble totalrenovert

vifornyerbergen.no Påmeldingsfrist innen 18/11.

ARRANGØR:

Få ekspertråd Slik dyrker du grønne vekster i borettslaget

Ta hensyn til miljøet Rehabilitering som klimaløsning

1

Meld deg på

Stoltz Gruppen

«Bygg for generasjoner»

Stoltz Entreprenør AS Vi er en e ertraktet totalentreprenør som tilbyr alt av nybygg i alle entrepriseformer.

Vi har egenproduksjon i betongfaget.

Vi skreddersyr prosjektløsninger for kunder innenfor næringsliv, offentlig sektor og det private eiendomsmarkedet og har fokus på kvalitet i alle ledd.

Stoltz Rehab AS «Problemløseren» Vi har bred erfaring med høy kompetanse innenfor rehabilitering av mur- og betongkonstruksjoner i alle størrelser og entrepriseformer.

Betong- og mur rehabilitering - fasader - garasjeanlegg - flisarbeider - injisering konstruktivt og vannte ing.

www.stoltz.no

55 34 86 00

Stoltz Riving & Miljøsanering AS Vi utfører alle tenkelige arbeider innenfor riving og miljøsanerings markedet.

Har du noe som skal rives?

Vi tar utfordringen!

Riveroboter – Betongsaging – Wiresaging Kjerneboring - Asbestsanering

Leder

Grønn og

lønnsom fornyelse Det blir ikke et grønt skifte uten at den eksisterende bygningsmassen er med. Vi fornyer Bergen er forhåpentligvis starten på en grønn, storstilt fornyelse.

I

byutviklingsdebatter er det ofte et overdrevent fokus på alt som en gang skal bygges. Men da glemmer man at fremtidens bygg stort sett allerede er bygget. Vi har over 2,5 millioner boliger i Norge, hele 80 prosent av disse vil fortsatt stå i 2050.

Filip Rygg, daglig leder Rexir Holding

KONFERANSE

Torsdag 25. november ik

Grieghallen

T

ry

kk

M

o

lv

Meld deg på vifornyerbergen.no

e

r

A

p

ri

il

Påmeldingsfrist innen 18/11. iv

3

Gode oppgraderinger gjør godt for både menneskene og for lommeboken. Bankene heier på grønne investeringer, det samme gjør myndighetene. Stadig flere støtteordninger og stadig flere gunstige lån er med og finansierer en rekke oppgraderinger.

Det grønne skiftet er umulig uten at alle er med. Vi fornyer Bergen kan for mange være starten på et grønt skifte i sitt bomiljø.

God fornøyelse!

tg

Det handler om oppgraderinger som gir bedre og hyggeligere bomiljø. Om boliger som i større grad er tilgjengelige for alle, robuste mot vær og vind, fri for helse- og miljøskadelige stoffer og som bruker minst mulig unødvendig energi.

Gjennom konferansen Vi fornyer Bergen får vi presentert nye løsninger, nye finansieringsmetoder og nye aktører som kan gi fart til viktige fornyelser. Konferansen er som tidligere, også i år er det gratis for alle som sitter i styrer i byens mange borettslag og sameier.

U

Skal vi løse fremtidens utfordringer, må vi naturligvis også gjøre noe med de byggene som skal stå der i fremtiden, men som allerede er bygget.

Å visne eller blomstre

– slik dyrker du borettslagets framtid Anleggsgartnermester Sigurd Boasson mener borettslag må satse på utearealer for å overleve. – De blir ikke attraktive om de ikke fornyer seg, sier han og kommer her med sine beste råd for å sette i gang med urban dyrking.

T-F / Håvard Kroken Holme, Apriil

B

oasson er oppvokst i en familie med grønne fingre og har utviklet et våkent blikk for arealbruk. Han opplever et generasjonsskifte hvor utearealene får stadig større betydning når folk velger sted å bo.

– Plener, parkeringsplasser, grå triste arealer. De aller fleste borettslag som er bygget på 60-tallet og framover har en veldig funksjonalistisk stil. I dag har folk helt andre forventninger til utomhusarealene, sier Boasson. Økende interesse for uteområder Nå handler det om bærbusker og epletrær, heller enn rhododendron og kirsebærtrær som bare blomstrer. Folk ønsker bokstavelig talt å høste fruktene fra prydbuskene som plantes. Særlig de tre siste årene har anleggsgartnermesteren sett en oppblomstring i interessen rundt urban dyrking – en interesse som strekker seg over hele linjen fra kontorbygg til boliger. Nå er han daglig leder i Svein Boasson AS – selskapet faren etablerte i 1980, og har store

takhage-prosjekter flere steder i landet.

Fra Vestres møbelfabrikk på Magnor i Eidskog, med konseptnavnet The Plus, til BOB-prosjektet 1912 med leiligheter i Damsgårdssundet. Stadig flere borettslag viser interesse.

– I borettslag har man alle muligheter; fra å sette opp enkle pallekarmer til å lage parseller. Men ikke bli for ambisiøs.

Tenk at du skal kunne være der og drikke en kopp kaffe i godt lag. Dyrk noe som gir avling og får interessen i nabolaget til å spire, sier Boasson.

Sprer dyrkeglede og utforsker mulighetene De stedene Boasson har vært med å etablere hager har han merket hvordan interessen sprer seg fra entusiastene i starten til å omfatte stadig flere i nærområdet. Ikke ulikt måten en settepotet på magisk vis blir til femten poteter i løpet av en sesong.

Med sin bugnende takhage skiller Svein Boasson AS seg ut fra nabobyggene i industriområdet på Kokstad. Her har han de siste årene lagt ned mange timer for å utforske mulighetene som finnes, gitt våre klimatiske forhold. Han dyrker på taket for å forlenge og få maksimalt ut av dyrkesesongen. For å holde vekten nede, har han til og med utviklet en egen lettjord, bestående av vannabsorberende tegl og masse kompost, som bidrar til høyeffektiv dyrking.

Boasson har et særlig fokus på hva som gir god avling uten å kreve for mye

4

innsats, og som dermed gir stor dyrkeglede til folk flest. Han har klart å dyrke fram soyabønner, mais og tomater. Men det er ikke der han vil legge ned kreftene, da disse varmekjære sortene gir svært lite å høste her i våre trakter.

– Fokusér derfor heller på rotvekster som pastinakk, poteter og rødbeter. Enkle planter man kan dyrke gjennom hele vekstsesongen, sier Boasson.

Helt fram til starten av november kan han høste de siste rødbetene, squashene og gresskarene, mens kålplantene kan overvintre.

ANLEGGSGARTNERENS BESTE RÅD TIL DYRKING I BORETTSLAGET 2. Finn et godt egnet areal i borettslaget som alle er enige om at kan brukes til dyrking.

3. Gjør dyrkeaktivitetene til en sosial og inkluderende arena, der alle kan være en del av gjengen.

4. Fordel ansvar og innarbeid gode rutiner for vanning, sånn at ikke alt dør i løpet av sommeren.

Størstedelen av arbeidet er på våren når man skal sette og så, og på seinsommeren når man skal høste.

5. Ikke bli for ambisiøs, tilpass etter kompetansen og begynn i det små.

Det er helt greit å kjøpe hønsegjødsel.

NB!

Kjøp settepotet, setteløk og frø. Ikke sett i jorden det du finner i dagligvarebutikken.

Det er viktig for å ikke spre plantesykdommer, og kan faktisk være direkte ulovlig.

5

1. Finn noen i borettslaget som er interessert i dyrking.

Det trenger ikke å være så mange, men gå sammen sånn at ikke alt arbeidet faller på en person.

Foto: Nadia Frantsen

Kjenner dere vedlikeholdsbehovet?

En tilstandsrapport med vedlikeholdsplan gir forutsigbarhet.

Ta vare på dine verdier OBOS Prosjekt er styrets naturlige medspiller når boligselskapet skal planlegge og gjennomføre vedlikehold, rehabilitering og ombygging. Vi kjenner prosessene som skal til for riktige vedtak og gjennomføring av kvalitetsmessige gode og helhetlige prosjekter i boligselskapene.

Byggeprosjekter fra A-Å • Prosjekt- og byggeledelse • Byggherreforskriften • Uavhengig kontroll • Skadevurderinger • Tilstandsvurderinger • Vedlikeholdsplaner • Utredninger og forprosjekt • Internkontroll • Innemiljø

• • • • • • • • •

Miljøkartlegging VVS og våtrom Enøk og energitiltak Heis Elektrotekniske anlegg Betongskader Brannsikkerhet Uteområder Avfallshåndtering

Tlf. 22 86 57 96 | obosprosjekt@obos.no | obosprosjekt.no

LIVSTID GARAN S TI mot utv endig sL opIV p oS gT råItD eS G AskR Gan A lt TI fordi M e enkeN a g n or v m og døro veinndduiegr etr eurtla mate sroiaplep o get av r sog mrå e kan råtn ikkte e .

Gansk fordi M e enkelt ag og døre nor vinduer r materia er laget av ler som kan råtn ikke e.

Krevende byggherrer opptatt av bærekraft velger MagnorVinduet Krevende byggherrer

opptatt av bærekraft velger MagnorVinduet

Unik 3-lags oppbygging 1

2

3

Utvendig: Pulverlakkert aluminium Unik Kjerne:3-lags oppbygging Stabil isolerende kompositt 1 Utvendig: Innvendig: Pulverlakkert aluminium Treverk (nå også med edeltre) Kjerne: 2

3

Stabil isolerende kompositt Innvendig: Treverk (nå også med edeltre)

Bedre totaløkonomi

60års levetid

1

60års levetid 3

2 1

2

• Konstruert for 60 års levetid • Laget av materialer som tåler fukt •Bedre totaløkonomi Vedlikeholdsfritt – ingen råteskader ••Laveste livsløpskostnad Konstruert for 60 års levetid • Laget materialer som tåler fukt Energiogav lydegenskaper i toppklasse!

• Vedlikeholdsfritt – ingen råteskader • Laveste livsløpskostnad Energi- og lydegenskaper i toppklasse!

3

www.magnorvinduet.no E-post: post@hvm.no Tlf.: 55 11 29 70 Salgskontor: Krokeideveien 6, Postboks 126 Fana, 5859 Bergen

www.magnorvinduet.no E-post: post@hvm.no Tlf.: 55 11 29 70 Salgskontor: Krokeideveien 6, Postboks 126 Fana, 5859 Bergen

Fra 60-tallsblokker til Bergens mest moderne borettslag:

En av Norges største rehabiliteringer skjer i Fyllingsdalen T / Linn Mevold, Apriil

De 19 boligblokkene hadde knapt vært pusset opp siden de ble bygget på slutten av 60-tallet. Forvandlingen er total. Nå er skeptiske beboerne blitt stolte boligeiere.

FØR

ETTER

8

–D

et har vært ganske slitsomt, men nå er alle fornøyde! Styreleder Kristin Elisabeth Haugen kan puste lettet ut. Som så mange andre styreledere i borettslag, er vervet noe hun gjør i tillegg til til sin vanlige jobb. Da hun fikk ansvaret for å rehabilitere et av de største borettslagene i Norge, ble det ekstra mye å gjøre.

– Renoveringen startet i mai 2020. Men forberedelsene startet lenge før det, forteller Kristin Elisabeth.

Styret valgte å bruke tid på en grundig planleggingsprosess sammen med flere ulike leverandører og entreprenører.

– Vi ville unngå store overraskelser, slik vi har hørt andre borettslag har fått i rehabiliteringsprosjekter.

Skeptiske beboere Mens planleggingen pågikk ble beboerne involverte. Et så stort prosjekt krever økt husleie samtidig som folks private hjem blir byggeplass.

– Det var mange bekymringer fra beboerne i forkant. Det handlet blant annet om at de ikke ønsket økt husleie eller at de ikke likte endringene vi planla, forteller Kristin Elisabeth.

De 19 blokkene fra 60-tallet var ganske nedslitte. Derfor måtte de totalrenovere alt utenom badene; fasadene, etterisolering, nye vinduer, balansert ventilasjonsanlegg til hver leilighet, nye innglassede balkonger.

– Det er spennende og givende å være med på noe som vil prege borettslaget i mange år framover, sier styrelederen.

Etter en ganske krevende oppstart, opplever hun nå at ting går av seg selv. Rehabiliteringen er kommet litt over halvveis, til blokk nummer 9 av 19. Økonomien går bedre enn forventet.

– Det er egentlig overraskende at det har gått så bra! Det tyder på at vi har hatt en god plan.

Ser ut som nybygg Totalentreprenør for Lynghaug borettslag er Markhus, i samarbeid med Balkongentreprenøren.

De spesiallagde balkong-løsningene, har gitt en solid fasadeendring for det nedslitte borettslaget.

– På Lynghaug har vi fått lov til å utforme og lage et nytt visuelt uttrykk for hele borettslaget.

Det ser nesten ut som et nybygg, forteller økonomidirektør og prosjektleder Morten Pedersen i Balkongentreprenøren.

Borettslag som ikke har gjort noe vesentlig rehabilitering siden bygget var nytt, får et omfattende prosjekt når arbeidet først skal gjøres. >>

– Vi er kjempefornøyde!

Selv bor jeg praktisk talt på altanen min, den er blitt så flott!

Kristin Elisabeth Haugen, Lynghaug Borettslag

Her er styreleder Kristin Elisabeth Haugen sine tips fra Lynghaug Borettslag.

1. Gjør grundig forarbeid.

2. Vær forberedt på overraskelser underveis.

3. Bruk profesjonelle rådgivere.

9

STYRELEDERENS TIPS

– Men det hever bo-kvaliteten for beboerne og verdien på leilighetene betraktelig, sier Morten. Balkong-eksperten fremhever naturlig nok uteplassen: – Her har de fått Bergens mest moderne balkonger! Vi har hatt fokus på fine linjer og nedtonede profiler slik at det skal se mest mulig helhetlig ut.

Rehabiliteringen i Fyllingsdalen er et av Norges største pågående rehabiliteringsprosjekt.

For Balkongentreprenøren er dette det største prosjektet de har hatt på levering av balkonger. Morten roser borettslagstyret for god planlegging.

– Styret har vært gode på å velge profesjonelle aktører som samarbeider godt sammen. Det er viktig for å få god flyt i prosjektet.

Det kan være vanskelig å se for seg omfanget av et så stort prosjekt.

– I perioder blir det mye støy og mange maskiner, men vi jobber fasevis og det ser ut til å gå veldig bra! På Lynghaug har de utmerket seg med å ha god dialog med beboerne, sier Morten.

Stolte beboere - og paparazzier utenfor!

For det skjedde en endring hos de skeptiske beboerne i borettslaget. Da de første blokkene ble renovert i 2020, begynte beboerne å invitere hverandre hjem.

– Beboerne tok selv initiativ til å vise frem for hverandre hvordan resultatet ble. Det har vært veldig beroligende for de andre beboerne som fortsatt venter på sin tur, sier Kristin Elisabeth.

10

En Facebook-gruppe er flittig brukt til å dele bilder og diskutere erfaringer.

– De positive beboerne har delt sine opplevelser og vi i styret har ikke blandet oss inn.

En annen hyggelig overraskelse har vært oppmerksomheten som har kommet utenfra. I Fyllingsdalen er det mange andre beboere og borettslag som står foran store rehabiliteringer.

– Vi ser at mange som går tur rundt Lynghaugparken tar bilder av blokkene og spør oss om vi har bygget nye. Det er flere som sier de er blitt inspirerte, forteller en stolt styreleder.

Etter en omfattende planlegging og oppstartsperiode, er det nå god flyt i prosjektet.

– Samarbeidet med entreprenørene er veldig godt og resultatene er så bra!

Styrelederen har fått roligere dager og får stort sett bare positive tilbakemeldinger – også fra de som på forhånd var skeptiske til økte husleie og endringer.

– Vi er kjempefornøyde! Selv bor jeg praktisk talt på altanen min, den er blitt så flott!

ENTREPRENØRENS RÅD Morten Pedersen i Balkongentreprenørens råd for en rehabilitering: 1. Styret må lage en god plan sammen med profesjonelle aktører.

2. Sørg for å informere beboerne godt.

3. Ha fokus på godt samspill mellom alle aktørene i hele prosjektfasen.

Går alt etter planen sitter alle beboerne i Lynghaug borettslag på nye altaner senhøsten 2022.

– Styret har vært gode på å velge profesjonelle aktører som samarbeider godt sammen. Det er viktig for å få god flyt i prosjektet.

Morten Pedersen, Balkongentreprenøren

Lynghaug Borettslag ● Bygget i 1969 ● 263 leiligheter fordelt på 19 blokker ● Ligger sentralt i Fyllingsdalen ved Lynghaugvannet ● Et av Norges største borettslag ● Totalrenoveres i perioden mai 2020 - høsten 2022 ● Arbeidet som gjøres er fasader, etterisolering, nye fasadeplater, nye vinduer, balansert ventilasjonsanlegg til hver leilighet, nye innglassede balkonger. Det meste utenom bad tas

11

● Totalkostnad på rehabiliteringen: 245 millioner kroner

VI KAN TAK

Vi utfører rehabilitering av alle typer tak

Industrivegen 63, 5210 OS, 56 57 43 00

Foto: stock.adobe.com

Vi utfører også Service-avtaler for periodisk kontroll av tak for å sikre ettersyn og godt vedlikehold

12 år med Norges mest fornøyde tv- og bredbåndskunder, bli en av dem du og

bergenfiber.no – facebook.com/bergenfiber - 55 12 72 00

VI LEVERER ALTIBOX

Rehabilitering er løsningen

for både klima og lommeboken Mange norske borettslag og sameier har behov for større rehabiliteringer. Årlig startes opp mot 150 energi-renoveringsprosjekter, men i et miljøperspektiv bør antallet dobles. Gjøres rehabiliteringen riktig, kan det man sparer i energireduksjon, dekke lånekostnadene for arbeidet.

T / Linn Mevold, Apriil

-N

å skjer det en enorm oppvåkning innenfor mulighetene for- og gevinstene ved energireduksjon i norske borettslag, sier en entusiastisk Christian Fredrik Mathisen. Han er direktør for innovasjon og kompetanseutvikling i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Flere bør rehabilitere Rehabilitering av borettslag og sameier er et viktig tema i interesseorganisasjonen NBBL. De anslår at mellom 100 - 150 boligselskap starter en energioppgradering hvert år. Siden hvert selskap forvalter mange bygninger og prosjektene går over flere år, estimeres det at vel 4000 bygg i boligsamvirker er under rehabilitering til enhver tid.

– Greier vi å øke det til 9000 bygg i året, kan både eiendomsbransjen og beboerne bidra til å nå klimamålene. I tillegg snakker vi om et betydelig antall arbeidsplasser og milliarder av investerte kroner, som i sin tur kommer som inntekter spredt ut over hele landet, ettersom det står borettslag og sameier på nær sagt et hvert sted med sentrert bebyggelse i dette landet, sier Christian Fredrik.

– På denne smarte måten kan nordmenn flest bidra til at vi når klimamålene.

Det er bra for planeten og bra for lommeboken!

Christian Fredrik Mathisen, NBBL.

Rehabiliteringer i norske boligselskap ● 135 renoveringsprosjekter startes årlig ● Det betyr at rundt 4000 boliger renoveres ● Bolignæringen konsumerer 40 prosent av all energi i Norge ● Det er cirka 2,5 millioner hjem i Norge

13

Han viser til EUs klimapakke “Fit for 55”, som har en rekke tiltak som i sum skal sørge for at EU kutter utslippene med minst 55 prosent innen 2030 og når målet om klimanøytralitet i 2050.

Foto: Nadia Fransen

Vanligvis handler rehabilitering om å ta vare på bygningsmassen og heve bokvaliteten til moderne standard. Men miljøhensyn bør veie minst like tungt når man starter rehabiliteringsprosjekter.

– Skal vi nå verdens klimamål må rehabiliteringstakten økes. For å bidra slik at det monner, betyr dette å gå fra rundt 150 prosjekter, til opp mot 300 oppstartede prosjekter årlig, sier Christian Fredrik.

Energireduksjon kompenserer for økt lån NBBL har gjennomført studier som viser at boligselskap kan få en energireduksjon på opp til hele 75 prosent ved å rehabilitere og bytte ut strømkildene.

– Det blir en kraftig reduksjon i hva boligselskapene trekker fra energinettet, hvis de heller går over til å hente energi fra for eksempel solceller, solfangere eller varme brønner, forteller Christian Fredrik.

Han viser til et borettslag i Narvik, som reduserte energibehovet med 75 prosent ved å bore brønner. Dermed kan kostnaden på rehabiliteringen bli gratis og økte fellesutgifter unngås.

Lavere strømutgifter gjør at man sparer penger, og dette kompenserer for økte låneutgifter som følge av rehabiliteringskostnadene.

– På denne smarte måten kan nordmenn flest gi konkrete bidrag til at vi når klimamålene, ved å gjøre disse tiltakene i sin egen bolig. Det er bra for planeten, bra for folkene som bor der og bra for lommeboken, siden du gjør investeringer som øker verdien av din egen bolig!

Beboerne vil bidra NBBL mener at beboerne i borettslag og sameier allerede bor i Norges mest bærekraftige hjem, fordi de deler på fellesarealer og utgifter.

– Vi ser på målinger at flere beboere enn før er opptatt av å velge bærekraftige løsninger til boligen sin, for å bidra til å nå klimamålene.

Oppgradering av hjemmet i dag, er dermed blitt noe mer enn å få et moderne utseende.

– Nå kommer den smarte og bærekraftige renovasjonsbølgen slik vi har ønsket oss - derfor må både styrelederne og eiendomsbransjen henge med, oppfordrer Christian Fredrik Mathisen i NBBL.

NBBLs råd til boligselskap før rehabilitering ● Bruk en energiveileder. ● Det er mest effektivt å forbedre grunnmur, kledning, tak, vinduer og dører. ● Tenk langsiktig - ikke hva som gir størst gevinst i dag.

● Interesseorganisasjon for 41 boligbyggelag i Norge. ● Boligbyggelagene har nær 1,2 millioner medlemmer og forvalter rundt 570 000 boliger og 14 700 boligselskap over hele landet. ● NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere.

Bistår boligbyggelagene med rådgivning, opplæring og utvikling.

to : Fo

● Forvalter cirka en fjerdedel av alle boliger i Norge.

N BB L

Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)

14

ETTER ETTER

FØR FØR

KOMBINER ÅPEN OG LUKKET BALKONG I ETT OG SAMME SYSTEM KOMBINER ÅPEN OG LUKKET BALKONG I ETT OG SAMME SYSTEM

Balkongentreprenøren AS er den ledende leverandøren av balkonger i Norge. Vi har mange års erfaring Balkongentreprenøren AS er den ledende avi balkonger i Norge.

Vi har mange års erfaring med levering av balkongsystemer som er leverandøren blant de beste Europa. Våre produkter inkluderer både åpne med levering av balkongsystemer som er blant de beste i Europa.

Våre produkter inkluderer både åpne ofte og innglassede balkonger. En kombinert åpen/lukket balkong gir mange bruksmuligheter og benyttes og innglassede balkonger.

En kombinert åpen/lukket balkong gir mange bruksmuligheter og benyttes ofte som et ekstra rom. som et ekstra rom.

«Vi har merket betydelig større grad av trivsel og økt livskvalitet «Vi har merket betydelig større grad av trivsel og økt livskvalitet blant etter at atvivifikk fikknye nyeinnglassede innglassede balkonger» blant beboerne beboerne etter balkonger» -- Lars Vikse, styreleder styrelederSøre SøreSkeisvann Skeisvann Lars Vikse, brlbrl - -

Epost: kontakt@balkongentreprenoren.no kontakt@balkongentreprenoren.no - -Telefon: 982 88 88 547547 Epost: Telefon: 982 www.balkongentreprenoren.no www.balkongentreprenoren.no

Lønnsomhet i rehabilitering PROGRAM

Mindre endringer kan forekomme.

15:45

14:30 -15:00

Registrering, matbit og utstillerbesøk

Klimalån; Investeringer som løser borettslagenes og sameiers klimautfordringer Margunn Aas Minne, regiondirektør BM Hordaland SPV

15:00

Åpningsinnslag Bærekraft fra ungdommens ståsted Hermine Svortevik Oen, Skuespiller, artist og skribent 15:05

Offisiell åpning Rune Bakervik, Ordfører, Bergen kommune

16:05 PAUSE

Utstillerbesøk, lett pausemat 16:45

Bærekraftig rehabilitering Runar Soltveit, Balkongentreprenøren Jarle Odland, Norconsult

15:15

Velkommen ved moderator Filip Rygg, daglid leder, Rexir Holding 15:25

Smarte byer Bård Folke Fredriksen, Direktør, Norske Boligbyggelags Landsforbund NBBL

17:20

Cases Olav Lund, Harris Advokatfirma Ronny Grahl, Rexir Bygg AS Espen Flaa Nilsen og Kjetil Nerlandsrem, Telenor

16

17:45 PAUSE

19:15

Utstillerbesøk, kaffe

Aperitif, mingling i utstilling

18:15 Paneldebatt

Borettslagenes ansvar i det grønne skifte Harald Schjelderup, BOB Jorunn Nerheim, OBOS Jørgen Pedersen, Vestbo

20:15 - 23:30

Middag og underholdning Øyvind Rafto, komiker og programleder

18:35

Moderne avfallsløsninger Borghild Lekve, Konsernsjef, BIR 18:55 - 19:05

Oppsummering og avslutningsinnlegg Moderator Filip Rygg

KONFERANSE

Torsdag 25. november Grieghallen

Meld deg på vifornyerbergen.no

17

Påmeldingsfrist innen 18/11.

Vi vedlikeholder fellesskap I BOB bygger vi ikke bare boliger. Vi er også opptatt av å ivareta verdiene i en bolig, og forlenge levetiden.

For deg som sitter i et styre, er vedlikehold på vegne av fellesskapet et viktig og stort ansvar. BOB kan hjelpe styret med hele prosessen fra tilstandsvurdering, til utarbeidelse av vedlikeholdsplan og prosjektledelse av alle typer rehabiliteringsprosjekter.

Kontakt oss eller les mer om hva vi kan tilby innen vedlikehold og rehabilitering ved å scanne QR-koden.

Jan Gunnulf Eiesland Avdelingsleder Prosjekt telefon 901 79 199

Stian Totland Avdelingsleder Teknisk Rådgivning telefon 930 88 390

+47 55 39 55 00

firmapost@tertnes-ent.no Eidsvågveien 150, 5105 Eidsvåg i Åsane

Verkseier Furulunds vei 5, 0668 OSLO post@sefbo.no https://sefbo.no

TOTALLEVERANDØR FOR BORETTSLAG OG SAMEIER

ALT PÅ ETT STED DIN LEVERANDØR AV ALT INNEN DRIFT, FORRETNINGSFØRSEL OG FORVALTNINGSTJENESTER

Bedre bomiljø og enklere styrehverdag KVALITET OG PÅLITELIGHET I FØRERSETET Sefbo AS er totalleverandør av tjenester innen drift, forvaltning og vedlikehold for borettslag og sameier. Vi fører regnskap og forvalter mange tusen boligselskap over hele Norge. Vi bistår styret med alle de viktige oppgavene innen forvaltning av eiendommen og sørger for full kontroll på drift, forretningsførsel og styrearbeid.

Vårt mål er å gjøre styrehverdagen enklere, ryddigere og mer effektiv. Med et omfattende tjenestetilbud og enestående kompetanse ønsker vi å være styrets viktigste ressurs i den daglige driften. Med oss som deres partner trenger dere kun å forholde dere til én enkel leverandør av alle tjenester deres boligselskap måtte ha behov for. Som kunde av oss får dere tilgang på digitale løsninger som forenkler kommunikasjon og dokumentflyt på tvers av styret, beboere og eksterne leverandører. På denne måten sikrer at styret får en bedre hverdag og fornøyde beboere.

VÅRE TJENESTER EIENDOMSFORVALTNING FORRETNINGSFØRSEL REGNSKAPSFØRSEL STYRERÅDGIVNING

VAKTMESTERTJENESTER LØPENDE DRIFT- OG VEDLIKEHOLD TILSYN- OG INSPEKSJON HMS OG BRANNVERN

HAGE & GARTNERTJENESTER PLEN- OG KANTKLIPPING BESKJÆRING AV HEKKER, TRÆR OG BUSKER LØPENDE VEDLIKEHOLD AV BEPLANTNING

VINTERVEDLIKEHOLD SNØRYDDING OG BRØYTING STRØING OG SALTING FJERNING AV SNØ/ISTAPPER

RENHOLD LØPENDE OG PERIODISK RENHOLD FASADEVASK UTVENDIG OG INNVENDIG VINDUSVASK SMITTEVASK OG DESINFEKSJON

FEIING & GARASJEVASK MASKINELL FEIING GARASJEVASK SPYLING OG RENGJØRING

RENOVASJONSTJENESTER LØPENDE AVFALLSHÅNDTERING VASK AV AVFALLSBEHOLDERE OG AVFALLSROM LEIE AV CONTAINER OG KOMPRIMATORBIL

SERVICE & VEDLIKEHOLD SKADEDYRKONTROLL DRIFT AV TEKNISKE ANLEGG AVLØP- OG VENTILASJONSRENS SERVICE OG KONTROLL AV BRANNSLUKKERE

HÅNDVERKSTJENESTER

SEFBO AS - EN ENKLERE HVERDAG FOR STYRET

MALERTJENESTER FLIS- OG STEINLEGGING MONTERING OG INSTALLASJON OPPUSSING- OG RENOVERINGSARBEID BYGG OG ANLEGGSARBEID

Ildsjelen med grønne

og rødt hjerte

fingre

Agnes Tvinnereim og vennene hadde lenge tenkt at noen måtte gjøre noe med klimautfordringene. Men det var helt til de innså at det var de som var noen.

Nå har hun gjort alt hun kan, og ønsker å inspirere både deg og nabolaget ditt til å gjøre det samme.

-V

i var tre stykker som satt rundt et kjøkkenbord på Landås i Bergen. Liv Karin Lund Thomassen, Lars Ove Kvalbein og meg, begynner Agnes

T / Susann Hellesnes, Apriil

Tvinnereim.

Gjengen rundt kjøkkenbordet på Landås ante ikke hva de var i ferd med å skape den kvelden, men alle hadde tenkt at noen måtte gjøre noe angående klimautfordringer og rettferdighetsproblematikk.

– Helt til en av oss sa: «Tenk om det er vi som er noen.»

Fo t

o:

VI LL

Helt fra hun var barn har hun reagert kraftig på urettferdighet og utenforskap. At noen var svakere og utenfor det gode selskap var en uutholdelig tanke for lille Agnes. Det kunne da ikke være sånn? Den voksne versjonen av den samme Agnes beskriver det som en indre kraft som gjør at hun ikke klarer å overse ulikheter.

– Jeg har aldri skjønt de som synes det er vanskelig å se sammenhengen mellom det lokale og det globale.

For meg har det alltid vært helt tydelig at summen av det vi gjør, er det som blir det globale svaret.

Vi sitter her med en puslebit, og den kan være bitteliten, i hjemmet eller i nabolaget, men den blir en del av et større puslespill, som er byen, landet, verden…

Hun er tydelig engasjert. Snakker fort, tegner og forklarer.

– Alt har en sammenheng. Det er viktig at det ikke blir enten/ eller. At enten venter vi på politikerne eller så sorterer vi boss. Det er mer både/og.

Hun snakker om bærekraft i forhold til klima og ressursutnytting. At vi må over til et sirkulært samfunn, men også hvordan vi behandler hverandre. Da handler det like mye om likeverd og empati.

Det handlar også om hvordan vi tilnærmer oss hverande, og å hindre polarisering som er en trussel for demokratiet.

En trussel for demokratiet er en måte å destablisere verden på. Alle disse bildene henger sammen for meg, fastslår bærekraftsgründeren.

Ante ikke hva de skapte Agnes er utdannet adjunkt og hadde ti år i barneskolen før hun begynte å jobbe på klimafeltet. Hun er en igangsetter,

20

Foto: Bærekraftige liv Landås/Lystgården

Et nabolag er egentlig en liten verdensdel, ifølge Agnes. Om man trekker de store linjene mellom globalt og lokalt kan du zoome hele verden ned til en norsk skolekrets. Der bor fembarnsmoren og studenten. Enkemannen og pensjonisten. Alle livsløpene flettes inn i hverandre i dette lille samfunnet i storsamfunnet. Men hvem er menneskene bak?

Agnes synes ikke vi skal starte samtalen med typiske CV-spørsmål. Men heller skrelle oss ned til de innerste lagene hvor de virkelig interessante spørsmålene kan bli besvart.

– Det er her vi finner ut hvordan vi mennesker skal nå inn til hverandre. Hvor ligger lidenskapen og hva brenner man for? For noen vil for eksempel det å dyrke være motivert av frykten for familiens helse, man vil vite at maten man spiser ikke er sprøytet. Mens for andre er det respekten for naturen, at de brenner for mikrolivet og ønsker å vedlikeholde jorden, forklarer hun.

Det spiller egentlig ingen rolle hvor lidenskapen kommer fra.

– Fordi det handler om at mennesker møtes over helt nye møteplasser som ikke er knyttet til at for eksempel barna spiller fotball, for slike møteplasser ekskluderer jo alle som ikke er foreldre, forklarer hun.

En helt ny læringsarena Hun ser også på det å gå sammen om noe større som en fin inkluderings- og integreringsarena. For det er ikke nøye om norsken er perfekt når du skal dyrke, hogge ved eller organisere en fest. Du trenger ikke norskkunnskaper for å bære klappstoler. Da er det helt andre egenskaper som gjelder.

– Jeg tror slike møteplasser er med på å gjøre byen vår sterkere. Og hvis jeg skal gi en konkret oppfordring til borettslagene og boligbyggelagene så er det å se utover seg selv. De har en enorm styrke i sin formelle infrastruktur som gjør at de kan nå ut til mange, i tillegg til at de har litt penger med seg. Likevel er bare borettslagene en del av et nabolag. Jeg kommer fra Landås, ikke fra borettslaget. Ungene mine går på skole med alle som ikke kommer fra borettslagene.

Så hvis man skal begynne å sette i gang snøballer som skal spille byen god nedenfra og opp, så mener jeg borettslagene har litt mer ansvar enn de tilsynelatende har tatt til nå, sier ildsjelen fra Landås og presiserer at det ikke er kritikk hun kommer med.

– Det er mer ment som en oppfordring. Har

21

Foto: Lars Ove Kvalbein

– Alt har en sammenheng. Det er viktig at det ikke blir enten/eller; At enten venter vi på politikerne eller så sorterer vi boss.

Det er mer både/og.

en initiativtaker og en ildsjel. Hun tror på at å handle fører til holdning, langt raskere enn motsatt. Med gjengen rundt kjøkkenbordet i 2008 handlet hun, og bevegelsen Bærekraftige liv ble til.

– Vi ante ikke hva det skulle bli til den gangen, men vi måtte bare starte et sted. I dag er Bærekraftige liv et nettverk hvor helt vanlige folk, i vanlige nabolag, går sammen om å finne bedre, mer klimavennlige løsninger der de bor. I dag er det over 40 nabolag rundt om i landet som er med, forklarer hun.

– Det er mye psykologi i dette. Det er en reise både innover og utover.

de sett mulighetene? Borettslagene finnes over alt, i alle bydeler. De har en enorm kraft til å skape en by. En inkluderende by som kan jobbe gjennom strukturene som finnes, involvere, åpne for reell medvirkning og gi de som ikke har en stemme, en plattform de kan nå ut på.

Dårlig samvittighet?

For også Agnes har følt på den dårlige samvittigheten for ikke å gjøre nok.

– Men den dårlige samvittigheten er mer et indre kompass på at man handler for langt fra sitt eget verdigrunnlag. Hvis man tenker på det sånn blir det ikke like ubehagelig. Det er ingen grunn til å piske seg selv.

Refleksjonsnivået hun har rundt bærekraftspørsmål i dag, har det tatt henne 20 år å komme frem til. At folk ikke vet hvor de skal begynne, synes hun ikke er rart i det hele tatt. Derfor er det viktigste bare å starte et sted. Og ditt eget nabolag kan være et av stedene å begynne.

– Det var det vi ønsket å få til med Bærekraftige liv. Vi vet at det er bra å sortere boss. Da sorterer vi ut ressurser som burde være i loopen mye lengre. Og jeg tror mange vet at å spise rødt kjøtt, der vi ikke har tatt hensyn til dyrevelferd, ikke er særlig klimavennlig. Derfor kan man ta en kjøttfri dag, spare energi og strøm.

Alt dette tror jeg de fleste vet, men det mest interessante er hva vi gjør mellom husstanden og storsamfunnet. Det som skjer utenfor kjøkkendøren. Hvordan kan vi gjøre ting sammen som er bra for klima, og som er bra for den sosiale bærekraften?

Kreativitet i krysningspunktet Agnes ga seg som daglig leder i Bærekraftige liv i 2019, men har fortsatt styreverv både lokalt og nasjonalt. Likevel er det fortsatt lidenskapen for å bekjempe urett og ulikheter som driver henne i den nye rollen som partner i kollektivet Vill, hvor hun jobber med sosial bærekraft og byutvikling. I tillegg holder hun foredrag, leder workshops og større prosesser.

– Man kan si at jeg byttet arbeidssted, men jeg skiftet ikke lidenskap. Det er fortsatt den samme indre kraften som driver meg, sier hun og tar en pustepause før hun utdyper: – Jeg har alltid tenkt at jeg skal være en liten bit på den riktige siden av vektskålen.

På Nikolaikirkeallmenningen, et steinkast fra Bryggen i Bergen, bak store vinduer med høyt lysinnslipp og frodige, grønne planter, ligger hennes nye arbeidsplass, Villhuset. Innvendig yrer det av kreativitet og energi, mens kaffemaskinen durer i bakgrunnen. Gjengen som holder til her jobber i krysningspunktet arkitektur, design, kunst og bærekraft. Her finner du designere, arkitekter, agronom, scenograf og pedagog. Noen fra Polen, andre fra Frankrike, England og Russland. Faktisk er syv nasjonaliteter representert i kollektivet.

– Vi sier at vi skal være med å bygge de stedene der barna våre vil at våre barnebarn skal bli gamle.

Men med et felles, stort fokus på jobb, ble det viktig å finne en annen arena for avkobling. Lise, scenografen i gruppen, er

en dreven orienteringsløper, og dro med seg resten av kontoret ut i marken. Nå løper de alle ukentlig i skogene rundt om i Bergen og omegn.

– Det er utrolig gøy å gjøre noe helt annet.

Det er en god avkobling, for jeg er nok ikke like bærekraftig når det gjelder hvor mye jeg jobber, sier Agnes lattermildt.

Ingen lette veier til mål Når det gjelder bærekraft kan det være fristende å hoppe der gjerdet er lavest, men ifølge Agnes, er det ingen lette veier til mål i disse spørsmålene.

– Det er mye psykologi i dette. Det er en reise både innover og utover, og det finnes nok ikke noen lett måte å forholde seg til bærekraft på. Det gjør nok også at mange stopper seg selv. De avvikene vi må se på i egne liv kan være så kjipe at man ikke vil se på dem. Men man trenger ikke nødvendigvis gjøre det heller. Man kan heller begynne med vedhogst, lage filmkvelder på uteveggene i nabolaget og invitere alle. For å være helt konkret kan jeg anbefale filmen The Biggest Little Farm, den er kjempefin for både barn og voksne, og veldig transformativ.

Trekker man linjen tilbake noen år, til kjøkkenbordet på Landås der tre viljesterke, men rådville venner ønsket å bidra til noe større enn seg selv, ser man at Agnes, og samfunnet generelt, har kommet langt på vei siden den gang. Det handler bare om å starte et sted.

– Og det spiller ingen rolle hvor det stedet er, så lenge du gjør det.

22

VI BYGGER PÅ STOLTHET Sivertsen Entreprenør AS (96stk ansatte) og Alsaker Stål AS (29 stk ansatte) er heleid av Rexir Bygg AS. Med ca 125 medarbeidere i konsernet Rexir Bygg AS, innehar bedriftene stor kompetanse og samhandling på tvers av selskapene og alle arbeidstakerne.

Med lang fartstid i bransjen med henholdsvis 42 og 122 års erfaring i bedriftene, gjør dette konsernet Rexir bygg AS med datterselskaper, til en solid og trygg aktør i markedet.

Sivertsen Entreprenør AS sine spesialområder er: • Grunnarbeid • Betongarbeid • Tømrer og rehabiliterings arbeider.

Rehabiliteringsavdelingen vår jobber tett inn mot boligbyggelagene samt også direkte med borettslagenes styre om ønskelig.

Vi er en bedrift som kan være med i en tidlig fase, hvorav forprosjektering/skisser og budsjettkalkyler kan være ett tema.

Vi deltar gjerne tett inn mot styret og boligbyggerlagene for å finne de gode bærekraftige løsninger som fremmer kvalitet, levetid og samtidig holder investeringskostnaden nede.

Resultatet av nettopp dette, treffer den ønskede balansen mellom økonomi, kvalitet og fremdrift.

Utviklingen av en idé til ett mulig prosjekt, vil skje i tett samarbeid mellom byggherre og leverandører for å optimalisere prosjektet innenfor de rammer som er satt.

For å kunne oppnå dette har Sivertsen Entreprenør over lengre tid knytte til seg erfaringer fra tilsvarende prosjekter, samt kjente og kvalitetsbevisste aktører/leverandører som kan, og vil, bruke tillit og åpenhet for å gjøre oss til et innovativt og nytenkende selskap.

Søkelyset på miljøet har aldri vært høyere enn det nå er.

Som Miljøfyrtårn sertifisert selskap har vi ett ansvar i ett vært prosjekt, hver arbeidsoperasjon og opprettholde høyt fokus på miljø, omgivelser, samt redusering av klimaavtrykket.

Har deres borettslag ett ønske om bistand, råd eller bare en kort prat? Ta kontakt med: Ronny Grahl Avdelings leder Rehab/Tømrer Mobil: 47032727 E-post: ronny.grahl@sivertsenas.no

Best på bad!

Som totalentreprenør har vi lang og bred erfaring med rør-rehabilitering!

Både store og små boligselskaper, borettslag og sameier.

Komplette nye røranlegg, våtrom samt varmeanlegg og felles berederanlegg.

Vi står for både prosjektering og gjennomføring frem til ferdig prosjekt!

Ta kontakt med oss i dag eller treff oss på messen Vi fornyer Bergen.

André Kleppe Risvold. E-post - ari@arnaror.no Tlf. 952 54 604 www.arnaror.no Hardangervegen 871 5267 Espeland

Takk til partnere

25

ARRANGØR

Nytt bossbygg

får resirkulert kontor Det er en prinsippsak at så mye som mulig av interiøret gjenbrukes når BIR flytter inn i sitt splitter nye bygg, mener konsernsjefen.

T / Linn Merete Rognø, Apriil

–A

nsatte og andre besøkende i det nye bygget skal få opplevelsen av at her praktiserer vi våre egne verdier om gjenbruk og ombruk, sier Borghild Lekve, konsernsjef i BIR AS. For å oppnå dette, har renovasjonsselskapet i Bergen gjort det til en prinsippbeslutning om at når de flytter inn i nybygg i 2022, så skal de ikke gjøre slik mange ofte gjør når man flytter inn i nytt hus; kjøpe alt nytt.

Miljøsertifisert kontorlokale På Nygårdstangen blir BIRs nye terminal for bossnettet plassert i 1. - 3. etasje av et nybygg på totalt syv etasjer, hvor de resterende etasjene blir BIRs nye hovedkontor.

Kontordelen av bygget skal sertifiseres etter miljøstandarden BREEAM-NOR Excellent. BREEAM-NOR er av mange ansett som det fremste miljøsertifiseringssystemet for bygg, og et helhetlig verktøy som måler byggets bærekraft.

BREEAMNOR nivå

Excellent er standardens nest høyeste nivå.

Kontorlokalene vil innredes med mest mulig brukt interiør og annet utstyr, ifølge Lekve.

– Om det er noe av det gamle interiøret i bygget vårt på Minde som vi ikke kan benytte oss av, vil vi prøve å få tak i annet brukt interiør og utstyr, og tilpasse dette for våre formål, forteller konsernsjefen.

– Ved å ombruke og redesigne litt på gammelt interiør og uttrykk, så tror jeg vi kan få svært gode og spennende løsninger, legger hun til.

Bærekraftig pendling til jobb Gjennom sertifiseringen får bygget en dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier - deriblant energi, avfall, vann, arealbruk, materialer og forurensning.

BREEAM vil si miljø per kvadratmeter, og målet er en optimal utnyttelse av areal; forbruke mindre areal til god kvalitet, ifølge konsernsjefen. Det betyr at byggets innvirkning på omgivelsene skal minimeres, helt tilbake til produksjon av bygningsmaterialer og frem til redusert energi- og vannforbruk i driftsfasen.

Materialer skal miljødeklareres for å dokumentere miljøprofilen til byggevarene som inngår i bygget.

Taket på nybygget skal benyttes til uteareal, produksjon av solenergi og etablering av biehotell.

26

– BIR er opptatt av bærekraft, og vi har satt høye miljøambisjoner for prosjektet, med formål å utvikle og dokumentere et bygg til det beste for våre medarbeidere som brukere av bygget, omgivelsene og ytre miljø, sier Lekve og legger til: –Til og med hvordan vi kommer oss på jobb er det satt fokus på gjennom BREEAM. At vi ligger tett opp til både buss, bybane og tog gjør at vi trygt kan sette bilen igjen hjemme.

av bygg på en måte som gjør det mulig å anvende mest mulig på nytt i andre sammenhenger. Gjennom å rive på en forsiktig måte for å bevare mest mulig, kan verdier bestå over tid, sier Lekve.

– Historisk sett så har nok altfor mange fullt brukelige deler og bygningsmaterialer bare blitt hugget ned og ødelagt. Det er trist, både ut fra et miljøperspektiv og et økonomisk perspektiv, mener hun.

Forsiktig riving bevarer materialer Da BIR i sin tid valgte entreprenør var det kvalitet og pris som ble vektlagt, ikke gjenbruk av byggematerialer.

Men Lekve håper og tror at vi i fremtiden vil se krav til ombruk av byggematerialer.

– BIR er majoritetseier i firmaet Norsk Riving, som driver med riving

Å «rive med hvite hansker» krever bevissthet om ulike materialer sine kvaliteter og egenskaper, og gode holdninger til å gjenbruke mest mulig, understreker Lekve.

nødvendig. Et fagbrev i riving kunne derfor vært tjenlig for å sikre en mer ressursvennlig riving og mer gjenbruk i framtiden, mener Lekve.

Konsernsjefen er overbevist om at gjenbruk kan medføre reduserte kostnader og redusert forbruk av ressurser.

– Jeg håper derfor at det vil utvikles flere kommersielle markedsplasser for omsetning av brukte byggematerialer og andre ressurser som kan brukes på nytt, sier Lekve og fortsetter: – Her tror jeg det ligger både forretningsmuligheter og muligheter for økt bærekraft.

Men bevissthet og holdninger er ikke nok, presiserer hun.

– Riktig rivingskompetanse er også

BIRs nye lokaler ● Skal ferdigstilles til 2022 ● Lokalisert på Nygårdstangen ● Terminal for bossnettet blir plassert i 1. - 3. etasje ● Hovedkontor blir plassert i 4.-7 etasje

27

● Kontorlokalene sertifiseres etter miljøstandarden BREEAM-NOR Excellent

ANNONSE

Å renovere

i borettslag Boligbyggelagene har lenge hatt en kritisk rolle i å bygge rimelige og gode boliger. Det at det finnes boliger i borettslag tilgjengelig for mange, er et stort samfunnsgode.

I

borettslag er det mange meninger om hva som er riktig å gjøre av tiltak for å vedlikeholde og forbedre. For å kunne ta de gode omforente beslutningene må man vite hva man får, og hva det koster. Dette må legges fram forståelig.

Reduksjon i strømforbruk kWh/år per leilighet

Norconsult tilbyr tilstandsvurderinger Finansieringsmuligheter må undersøkes.

Eksempel på dette kan være inntekter ved bygging av nye boliger på tomten, søknad om tilskudd fra Enova og så videre. Dersom det er planlagt vedlikeholdsarbeid, vil det ofte være besparende å inkludere andre tiltak mens man er i gang.

De små tiltakene De middels tiltakene De store tiltakene Nytt forbruk etter alle tiltakene

Kostnader og besparelser

Små tiltak

Middels tiltak

Store tiltak

Det er viktig å vite om forholdene. Her tilbyr Norconsult tilstandsvurderinger, det betyr at en eller flere fagpersoner inspiserer ute og inne og kan gi anbefalinger om hva som bør gjøres. En slik vurdering kan brukes til å planlegge og prioritere hva man skal gjøre år for år fremover (vedlikeholdsplan). Det kan også gjøres målinger av inneklima, luftlekkasjer og så videre. Det kan gjennomføres beboerintervjuer for å fange opp det som er viktig for dem.

Ulike typer tiltak Når man kjenner forholdene kan man definere tiltak. Da starter arbeidet med å vise konsekvensene, og hva man får igjen. Et typisk eksempel på dette kan være at et borettslag ønsker å redusere strømbruk.

Da er det små tiltak som kan gjøres, for eksempel sparedusj, strømmåler på vegg og utskifting til LED-belysning. Det kan gjøres middels store tiltak som varmegjenvinning og nye vinduer og dører. Store tiltak kan være solceller, solfangere og isolering av vegger.

Norconsult kan gjøre de undersøkelsene og beregningene som er nødvendige for å vise hvor mye strømforbruket reduseres, hva det koster og hva man kan spare. Vi kan vise det på mange måter, og under viser vi én måte. Her er ikke satt på tall siden dette vil variere i de forskjellige borettslagene.

Når man har tatt en beslutning, bidrar Norconsult gjerne med våre tjenester for å styre, prosjektere og lage underlag for arbeidene og vi følger opp i byggetiden.

Økning fellesgjeld per bolig Anslått kostnadsbesparelse strøm per bolig i løpet av 10 år

PRODUKTER OG TJENESTER Norconsult har alle nødvendige fag for å kunne gjennomføre et komplett rådgivningsarbeid for et borettslag, med kartlegging, utredning, prosjektering og oppfølging.

● Tilstandsvurderinger av konstruksjoner og tekniske anlegg, diverse målinger, beboerintervjuer.

Sammenstilling av disse og forslag til tiltak.

Utarbeidelse av vedlikeholdsplaner ● Utredning av tiltak og finansiering

Typiske tiltak: ● Strømsparing ● Nye balkonger ● Utbedring av inneklima ● Vannsparing

● Styring: Prosjektleder, prosjekteringsleder, byggeleder

● Oppgradering av uteområder

● Tekniske fag: Ventilasjon, elektrisitet, vann og avløp

● Nye boenheter / reguleringsplan

● Bygg og ute: Planlegger, arkitekt, landskapsarkitekt, bygningsfysiker, bygningsingeniør, geotekniker

● Utbedring av tekniske anlegg

● Annet: Branningeniør, akustiker, miljørådgiver, lysdesigner, bærekraftsrådgiver, landmåler, klimagassekspert, antikvarisk ekspert

● Nye kjøkken og bad

● Bedre parkering, ladepunkter for elbil

● Etterisolering ● Heis og tilrettelegging for forflytningshemmede

28

● Bedre lydisolering

Foto: stock.adobe.com

12 år med Norges mest fornøyde tv- og bredbåndskunder, bli en av dem du og

bergenfiber.no – facebook.com/bergenfiber - 55 12 72 00

VI LEVERER ALTIBOX

VI KAN BORETTSLAG

«Dette har vært en suksess» Sier styreleder i Bergens største borettslag etter at prosjektet er ferdigstilt.

UNIK har rehabilitert Bergens 3 største borettslag UNIK har lokale håndverkere og leverandører UNIK er første entreprenør som gir 10 års garanti på alle leveranser.

UNIK setter trivsel på dagsorden – godt miljø smitter. www.unikvvs.no - 55 59 61 50 - Midtunhaugen 13a, 5224 Nesttun - post@unikvvs.no

HAR DU ET AV DISSE I DITT BORETTSLAG? Gamle avløpsrør i bygg kan gjenbrukes. Med rørfornying får de minst femti nye leveår.

Avløpsrør har kommet i mange ulike varianter gjennom tidene. Felles for røranlegg som er 40 år eller mer, er at de har passert sin ”best før”-dato, og risikoen for lekkasjer øker.

Rørfornying er et fullgodt alternativ til å skifte ut gamle avløpsrør i bygg.

Stadig flere borettslag og sameier velger rørfornying fordi kostnadene er betydelig lavere, og belastningen for beboerne mye mindre, sammenlignet med full utskiftning av rørene og alt det medfører av inngrep i bygget.

Alle røranlegg i bygg er unike. I Olimb Rørfornying gjør vi alltid grundige forkontroller og kartlegginger før vi anbefaler tiltak som gjelder rehabilitering av røranlegg i bygg. Å finne de beste løsningene for gamle rør i ulike bygg krever kompetanse og lang erfaring. Det har vi, i tillegg til SINTEF Teknisk Godkjenning, som er et garantistempel for trygg rørfornying.

LAST NED NYTTIG GUIDE Informasjon og råd om vedlikehold og rehabilitering av eldre avløpsrør i borettslag og sameier.

olimb.no/guide-avlop GRATIS GUIDE

Kontakt oss for en uforpliktende prat om rørene i ditt borettslag.

NYTT

SLUK

uten å pigge ut eller rive opp gulvet

Renovering av sluk ved rørfornying Med vår slukløsning kan vi renovere det gamle sluket der det er i dag - uten bygningsmessige arbeider, og i tråd med kravene i DOK og TEK 17.

OLIMB RØRFORNYING AS avdeling Bergen 55 13 90 00 | olimb.no/bergen

HUS BYGD FØR 80-TALLET? Da er det på tide å se over avløpsrørene

UNNGÅ VANNSKADER OG HØYE KOSTNADER

I VÅR VERDEN FUNGERER ALLE AVLØP

KONTAKT OSS FOR RØRFORNYING

Proline Norge AS Tlf.: 815 00 898 www.proline-group.com

Foto: Nadia Frantsen

Kjenner dere vedlikeholdsbehovet?

En tilstandsrapport med vedlikeholdsplan gir forutsigbarhet.

Ta vare på dine verdier OBOS Prosjekt er styrets naturlige medspiller når boligselskapet skal planlegge og gjennomføre vedlikehold, rehabilitering og ombygging. Vi kjenner prosessene som skal til for riktige vedtak og gjennomføring av kvalitetsmessige gode og helhetlige prosjekter i boligselskapene.

Byggeprosjekter fra A-Å • Prosjekt- og byggeledelse • Byggherreforskriften • Uavhengig kontroll • Skadevurderinger • Tilstandsvurderinger • Vedlikeholdsplaner • Utredninger og forprosjekt • Internkontroll • Innemiljø

• • • • • • • • •

Miljøkartlegging VVS og våtrom Enøk og energitiltak Heis Elektrotekniske anlegg Betongskader Brannsikkerhet Uteområder Avfallshåndtering

Tlf. 22 86 57 96 | obosprosjekt@obos.no | obosprosjekt.no