Utdanning=jobb

Informasjonsavis

om utdanning og jobbmuligheter

Slik fĂ…r du

drĂ˜mmejobben

Temaavis fra

Annonsebilag

© Elin Fjelldal

duksjonsteknikk, boretekn fysikk, er alle i mer eller m forskning på nye utvinning to eksempler på prosjekte har som mål å utvikle meto immobil olje, nemlig tensid • STUDIEVEILEDNING tensid) og injeksjon av nano • FORSIKRING

• NETT VERK Tensidflømming

• ARRANGEMENTER I dag henter vi opp gjenno av oljen fra feltene på nors • KARRIEREDAGER

øke utvinningsgraden til 60 • SOSIAL RÅDGIVNING

Moderne teknologi i undervisningen.

g r n .

e r i r .

t t . m -

oljepris på 110 dollar fatet stra olje for nærmere 6000 tilsvarer nesten 2 ganger d pevask” av reservoarene, er ningsgraden på. Ved hjelp a kan utvinningsgraden økes på enkelte felt.

Derfor forskes det nå inte for å finne den beste såpen å gjøre dette på. Ved NTNU Torsæter en forskningsgrup rekke såpetyper, for å se hvi for å vaske ut gjenstridig ol partnerne er ikke bare olj forskningsinstitusjoner, me ten Unger Fabrikker.

– Såpen vi leter etter, kan bare være enda mer effekt være oppløselig i saltvann, den ikke forurenser, sier Tors oljen finnes i porer i steinen dels til en tiendedels millime – Selv om man pøser på utvinningen en del, vil mye i porene. Denne immobile o å løsne. Såpen reduserer g mellom olje og vann slik at ol og mer elastiske slik at de le nom de småveiledning porene. Det er Kontakt oss for gratis og nøytral å vaske olje av fingrene. Van eller for medlemskap og forsikring. bruke såpe, sier Torsæter.

Utenlandsstudier: studinfo@ansa.no Professor Kleppe unders Medlemskap og forsikring: medlem@ansa.no leggende teknologien for å Tlf. 0er 45ny.

44 Tens jeutvinning ikke

SKAL DU

STUDERE I UTLANDET?

ANSA er organisasjonen for norske studenter i utlandet.

Vi er der for deg - før, under og etter studiene.

Et typisk klasserom på NTNU omfatter opptil 25 nasjonali t eter.

WWW.ANSA.NO

NTNU Petroleum, S. P. Andersens vei 15 A, 7491 Trondheim Tlf.: 73 59 49 25 Faks: 73 94 44 72 E-post: ipt-info@ivt.ntnu.no web: www.petroleum.ntnu.no

nikk og anvendt geomindre grad involvert i ANNONSE gsmetoder. Kleppe gir er ved instituttet som oder for utvinning av dflømming (såpe er et ofluid.

omsnittlig 46 prosent sk sokkel. Klarer vi å prosent, vil vi med en kunne produsere ekmilliarder kroner. Det dagens oljefond. “Sår én måte å øke utvinav denne teknologien s til opptil 80 prosent

39

Professor Ole Torsæter i laboratoriet for økt oljeutvinning.

Professor Torsæter tydeliggjør at injeksjon av vann tilsatt såpe kan være lønnsomt med et lite regnestykke: Det trengs ca. tre kilo såpe for å utvinne ett fat (159 liter) ekstra olje. Med en såpepris på ca. 25 kr kiloet, blir kostnaden pr. fat olje 75 kroner. I tillegg kommer kostnader til blant annet transport og lagring av såpe og eventuelle ombygginger på plattformen. Torsæter anslår derfor prisen for å utvinne ett fat ekstra olje til et sted mellom 150 og 250 kroner. Dagens oljepris på rundt 110 dollar fatet tilsvarer ca. 600 kroner.

enst i en rekke miljøer n og den beste måten U leder professor Ole ppe som tester ut en ilke som er best egnet lje. Blant samarbeidsjeselskaper og andre en også såpefabrikan-

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

Injeksjon av nanofluid Parallelt med tensidflømming jobber professorene Kleppe og Torsæter og doktorgradsstudenter med et prosjekt der nanopartikler er tenkt benyttet til å løsne vanskelig tilgjengelig olje. Torsæter viser Da oss et glass med kvartpartikler der hver Ekofisk ble funnet og kom i produksjon i 1971, var det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge.dels En enkelt partikkel er mindre enn 1/100000 fremsynt professor i gruvedrift, Ivar Berge, og hans assistent mm. Sammen med doktorgradsstudentene har Ole Bernt Lile tok initiativet til å opprette et institutt ved NTH, nå NTNU, i 1973, og dette instituttet er nå et av de største Torsæterinstituttene klart å vise at nanopartikler i injeksjonsi verden når det gjelder petroleumsutdanning på masternivå, med en sterk porteføljeog av forskning knyttet ligne på Zalo. Den må vannet kan løsne oljen i porene dermed øke til leting og utvinning, i nært samarbeid med ledende utentiv. I tillegg må såpen utvinningsgraden. landske universiteter.

Moderne teknologi i undervisningen. og nedbrytbar, slik at – Dette skjer ved at de ørsmå partiklene trenger Et internasjonal studentmiljø Etter å ha utdannet rundt masterkandidater og 150 rsæter. Han forklarer at inn under oljedråpene, og2000 presset dem opp eller ph.d.-kandidater over de 40 årene som er gått siden oppstart, n som er fra en tusen- ved at nanopartiklene legger seg med på over grenseflaten er instituttet blitt svært internasjonalt, 50 % av studentene fra land utenfor Norge.

Over 50 land er representert i eter i diameter. mellom NTNU vannPetroleums og olje, og reduserer spenningen alumni, og et typisk klasserom omfatter 25 nasjonaliteter.

Det internasjonale å med vann som øker mellom de to fluidene så myestudentsammensetningen at oljedråpen blir er en viktig driver for utdanning og forskning. Engelsk har e olje fortsatt bli igjen mindre og lettere.

Vi har fått utdanner det til å værtstrømmer undervisningsspråk siden 1993.

Instituttet nærmere 120 sivilingeniører årlig. oljen trenger såpe for virke på laboratoriet og vi er i stand til å modellere grenseflatespenningen nanofluidflømming sier Kleppe og Torsæter, så nå Mange kvinnelige studenter Et typisk klasserom på NTNU omfatter De siste årene har mange jenter søkt seg til petroleumssopptil 25 nasjonaliteter. oljedråpene blir mindre er spørsmålet omNTNU. det også virke skala. tudiene ved Klassenvil som ble tatti stor opp høsten 2013, hadde 47 % jenter.

NTNU bidrar til bærekraftig utdanningettere strømmer gjenKvartsen som er brukt i NTNU-laboratoriet sutvikling i sør Instituttet har inntatt en sterk forpliktelse som når man forsøker er masseprodusert.

I fremtiden ser Torsæter for til å bidra til utvikling av bærekraftige universitetsmiljøer i sør, og har i mange år deltatt i mange slike prosjekter. I dag nn hjelper lite, man må seg at man skreddersyr nanopartikler for å få pågår utviklingsprosjekter i samarbeid mellom NTNU og universiteter i Angola, Aserbajdsjan, Bangladesh, ut vanskelig tilgjengelig olje. NTNU harMosambik, i dag et Nigeria, Pakistan, Tanzania, og Venezuela, støttet av NORAD streker at den grunn- hypermoderne nanolaboratorium, og det vil helt og bl. a. Statoil. å bruke såpe til økt ol- sikkert bli enda større forskningsaktivitet innen Nært samarbeid med næringen Professor Ole Torsæter og PhD-student med så godt som alle aktører på Katherine Rose Aurand i arbeid ved sidflømming har vært nanofluidInstituttet i tidensamarbeider fremover. instituttets nye nanolaboratorium.

– ET LEDENDE MILJØ FOR PETROLEUMSRETTET FORSKNING OG UTDANNING

norsk sokkel, med en strategi å sikre relevans i utdanningen

og forskningen gjennom tilgang til reservoardata, sentrale problemstillinger og gjesteforelesere. Mange av masterstudentene fullfører masteroppgaven i nært samarbeid med et oljeselskap eller en leverandørbedrift. Instituttet har i dag 18 professor II-stillinger, i all hovedsak personer som er ansatt i næringen, som jobber 20 % av tiden ved NTNU med undervisning og studentveiledning.

Relevante geologiske feltkurs Et viktig element i petroleumsutdanningen er relevante geologiske feltkurs. I samarbeid med industrien har instituttet utviklet feltkurs på Svalbard, i Pyreneene, i England og i Oman. Disse kursene er sentrale i utdanningen og bygger et godt grunnlag for forståelsen for letemodeller og petroleumsteknologiske utfordringer.

Moderne teknologi Instituttet tok i 2006 et inititativ for å etablere et senter for integrerte operasjoner ved NTNU. Sammen med partnerne IFE (Halden) og SINTEF, ble det ved NTNU i 2007 etablert et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) innen Integrerte operasjoner. Senteret har i dag 14 olje- og leverandørbedrifter som industripartner samt forskningspartnerne Forskningsrådet, NTNU, IFE og SINTEF. Økt oljeutvinning Et viktig forskningsområde for Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU, er utvikling av nye utvinningsmetoder, forteller instituttleder Egil Tjåland.

De ansatte i instituttets fagområder; reservoarteknikk, produksjonsteknikk, boreteknikk og anvendt geofysikk, er alle i mer eller mindre grad involvert i forskning på nye utvinningsmetoder. Professor Ole Torsæter gir to eksempler på prosjekter ved instituttet som har som mål å utvikle metoder for utvinning av immobil olje, nemlig tensidflømming (såpe er et tensid) og injeksjon av nanofluid.

NTNU Petroleum, S. P. Andersens vei 15 A, 7491 Trondheim Tlf.: 73 59 49 25 Faks: 73 94 44 72 E-post: ipt-info@ivt.ntnu.no www.petroleum.ntnu.no

Informasjonsavis

om utdanning og jobbmuligheter

Helsemisjonaerene Ingrid Kristiane Fardal (27) og Kathrine Marthinsen (25) ønsker å skape sunne, sosiale og morsomme lokalsamfunn. Resultatet har blitt Folkelig – Norges første folkehelsebedrift.

Tekst Janne Vibeke Rosenberg Foto Elisabeth Sperre Alnes

4

– I Folkelig tenker vi gjerne kreativt om hvordan man kan jobbe med folkehelse, og vi har spesielt fokus på utvikling av lavterskelaktiviteter som skaper rom for positive opplevelser med mat og fysisk aktivitet i nærområdet, sier jentene som er utdannet folkehelsearbeidere ved Høgskolen i Bergen.

Populært Smaksverksted Ett av disse lavterskeltilbudene som har blitt svært populær er Smaksverksted hvor ungdommer lærer å lage god, enkel og næringsrik mat. Fardal og Marthinsen ønsker å utfordre ungdommene til å smake på ny mat og å utvide smakspaletten sin.

– Hver uke er vi innom et nytt tema, men fokus er alltid på smak og det å kunne lage god og næringsrik mat selv, sier de.

Smaksverksted I begynnelsen måtte de rekruttere deltakere til Smaksverkstedet, men nå kommer det en fast gjeng. Foreløpig er tilbudet å finne etter skoletid på Ny-Krohnborg skole, Elvetun ungdomshus og Ungdommens hus ved Damsgård skole i Bergen.

– Planen er å starte opp flere steder, og for flere aldersgrupper – for eksempel for seniorer. Vi blir nødt å ansette flere folkehelsearbeidere for å gjennomføre dette, men det er også ett av målene våre: å skape arbeidsplasser, sier gründerne.

Gategym Ett annet prosjekt jentene jobber med, er Folkelige Aktiviteter som handler om å gjøre fysisk aktivitet mer tilgjengelig og sosialt. Gjennom Facebook-gruppen Folkelige Aktiviteter kan man for eksempel finne noen å spille fotball med, eller arrangere en badmintonturnering i nærmeste park.

– Et nytt konsept er Gategym. Vi har lenge tenkt at det kunne vært litt lettere å drive variert, fysisk aktivitet i nærmiljøet, og prøver oss litt frem for å finne den beste løsningen. Det må bli lavterskel, sosialt og gøy! smiler de.

Nå er de i gang med et tre ukers pilotprosjekt som de tester sammen med fryktløse Nordnes-beboere og ivrige, lokale krefter.

– I går fant vi frem igjen noen glemte tikken-ferdigheter og kanskje også noen glemte muskler. Målet var å bli akkurat så svett som man hadde lyst til, og det tror vi alle klarte. Planen er å møtes igjen i neste uke.

Viktig å være del av et gründermiljø Å skape sin egen arbeidsplass har vært hardt arbeid. Jentene synes det har vært vanskelig å finne sin plass i forretningsverdenen.

– Det er vanskelig å skape verdi samtidig som en skal tjene penger.

Løsningen har vært å være tålmodig, og nå ser folk at det er behov for våre tjenester, påpeker de. Fardal og Marthinsen har blant annet

deltatt på gründerkurs, og vært med å organisere Startup Weekend – et globalt nettverk som organiserer helgesamlinger for entreprenører.

Flere ganger i uken deler de kontor med samfunnsentreprenører på The Hub Bergen.

– Gjennom Startup Weekend har vi fått et stort nettverk, møtt forretningsfolk og mentorer. Å oppsøke et støttende miljø er svært viktig. Å få snakke om vår idé med folk som har startet bedrift, har gitt oss motivasjon til å fortsette, understreker de.

– Hvilke fremtidsvisjoner har dere?

– Vi ønsker å bli landsdekkende, samt å utvikle måten folkehelsearbeid blir gjennomført i Norge, sier Ingrid Kristiane Fardal og Kathrine Marthinsen entusiastisk.

Utgiver: Cox Bergen - Prosjektleder: Janne Vibeke Rosenberg, Cox - Mediekonsulenter: Rikke Omlid, Eirik Steinsvik, Geir Karstensen, Cox Forsidefoto: Elisabeth Sperre Alnes • Distribusjon: Posten

5

BLI NESTE GENERASJONS FOTOGRAF Studér fotografi, kommunikasjonslære og nye medier med profesjonelle fotografer som lærere og internasjonale stjerner til inspirasjon.

SØK INNEN 15. APRIL for å bli student ved Nordens største fotoskole.

Foto: Linnea Bakken

VI HAR IKKE BARE LANDETS BESTE LOGISTIKKUTDANNINGER Vi har også Bachelor og Masterstudier i Sykepleie, Vernepleie, Økonomi, Idrett, Juss og Samfunnsfag.

Bachelor / årsstudier

Master / videreutdanning

• • • • • • • • • • • • • •

• • • • • • • • • • • • •

Vernepleie Sykepleie , Molde og Kristiansund IT Logistikk og SCM Petroleumslogistikk, Kristiansund Beredskapsledelse, Kristiansund Sport Management Idrett Juss og administrasjon Juridiske fag (Juss) Statsvitenskap Bedriftsøkonomi Revisjon og regnskap Økonomi og administrasjon

Søknadsfrist 15. april |

Logistikk Engineering Logistics Event Management Sport Management Økonomi og administrasjon (Siviløkonom) Samfunnsendring, org. og ledelse Ledelse i helse- og sosialtjenesten Helse- og sosialfag Alvorlig sykdom og død Aldring og eldreomsorg Psykisk helsearbeid Psykososialt arbeid med barn og unge Miljørabeid og tverrprofesjonalitet

www.himolde.no

NMBU - et naturlig valg!

Fremtidens mest etterspurte utdanninger med studier innen: • Biologi • Bioteknologi • Dyr • Dyrepleier • Eiendom • Fornybar energi • Landbruk • Landskapsarkitektur • Lærer realfag

• Mat og helse • Miljø • Skogfag • Teknologi, sivilingeniør • Urban design • Utvikling • Veterinærmedisin • Økologi • Økonomi, siviløkonom

nmbu.no

v a den

Ly

r e g n a M

r.

ga s, foku ventnin t l l r u e fo ed f le m g mang klang! u k s o k nar liten astis Ein ambisjo in fant e e stor one og t , Takt

Syng ut Lat det bli Band Musikkprodusent i magen?

Første verset byrjar på Vokalinja

Spel deg varm på Bandlinja

- Styr spakane på linja Musikkproduksjon

Bra, bra Brass Musikk, bu og fritid

Samspel på Noregs einaste reindyrka Brassbandlinje

- Linja med tryggleik og utfordringar i eit inkluderande musikkmiljø

www.manger.fhs.no

SMS: send “BROSJYRE” + navn og adresse til 930 01 056

Informasjonsavis

om utdanning og jobbmuligheter

KAPRET NORGES

RÅESTE SOMMERJOBB I kamp med 1700 andre søkere, var det tilslutt Assad Abbas som fikk sitte i konsernsjefstolen.

Tekst Janne Vibeke Rosenberg Foto Adecco

For fjerde år på rad søker Adecco etter sommervikar for konsernsjef Anders ØwreJohnsen. Med en månedslønn på 100 000 kroner vil studenten ha ansvar for 500 ansatte og 7000 vikarer i hele august.

– Dette er en unik mulighet for studenter til å få et innblikk i toppledelse. Samtidig har vi fått utrolig mye tilbake fra de tre studentene som har vært toppsjef tidligere, sier Anders Øwre-Johnsen, konsernsjef i Adecco Norge.

Nå kopierer også andre Adecco-land, som Sverige, suksesskonseptet.

Den prestisjetunge sommerjobben har åpnet mange dører for vinnere hittil. Børge Nyborg som var konsernsjef i 2012 jobber som Analyst, Investment Banking Advisory i Nordea Market, og Kine Stirler Alm som gikk til topps året før, leder i dag Adeccos største regionkontor.

En unik sjanse I fjor var det Assad Abbas, masterstudent i økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Nydalen, som klarte å overbevise juryen om at han var den rette kandidaten til sjefsjobben. I alt søkte 1700 på stillingen.

300 gikk videre til tester, telefonintervju og referansesjekk. Deretter fikk de ti beste kandidatene en presentasjonsoppgave, og de tre finalistene måtte gjennom praktiske tester foran publikum og jury på finaledagen.

Hensikten er å teste lederegenskaper, kommunikasjonsevner og hvor flinke studentene er til å lytte og samarbeide.

– Hvordan klarte du å skille deg ut?

– Det var mange sterke konkurrenter til stillingen som jeg møtte underveis i prosessen.

Det jeg tror skilte meg ut var at jeg hadde mange konkrete resultater å vise til gjennom studiene, deltidsjobber, verv og idrett.

Jeg har i tillegg en «Ja til alt-holdning» og et smittende humør med masse energi som passer godt med Adeccos kultur, sier 24-åringen.

Verdifull erfaring I løpet av måneden som konsernsjef fikk Abbas virkelig innblikk i Øwre-Johnsens utfordrende hverdag.

– I hospiteringsperioden reiste jeg rundt til de ulike avdelingene i landet og satte meg inn i Adecco-ansattes arbeidshverdag.

Som konsernsjef deltok jeg i forretningsmøter, driftsmøter og hadde ansvar for oppfølging av resultater – også mot hovedkontoret i Sveits. Det rullet inn mail hele tiden, kalenderen var full, og jeg hadde til enhver tid ansvar for 3-4 prosjekter, forteller han. Å være trainee er noe han mener er positivt både for faglig og personlig utvikling.

– Man får prøve seg på ulike arbeidsoppgaver innen forskjellige avdelinger, og dermed finner man ut hva man liker og ikke liker. Man blir kjent med selskapet som gjør deg bedre rustet til å ta beslutninger som er best for organisasjonen som helhet.

Faglig lærte jeg hvordan et av landets største bemanningsbyråer driftes, både på et operasjonelt og strategisk plan. Personlig ble jeg flinkere til å disponere tiden, og til å tvinge meg selv ut av komfortsonen.

Pangstart på karrieren For Abbas har erfaringen vært gull verdt for en videre karriere. I ettertid har han fått jobbtilbud fra flere Management Consultingselskaper, og til høsten starter han sin konsulentkarriere i Accenture.

– Jeg gleder meg veldig til det. På sikt satser jeg på å komme langt innen Accenture eller jobbe i et Private Equity fond. Tiden vil vise.

– Er drømmen å sitte i konsernsjefstolen på heltid?

– Det er klart, men det er ikke et mål i seg selv. Personlig ønsker jeg å levere gode resultater til kundene i selskapet jeg kommer til å jobbe i. Jeg ønsker å utvikle meg og bli blant de beste i mitt fagfelt!

Rekordmange søkere . til trainee-stillinger .

I følge Finansavisen hadde Statskraft og Norges Bank Investment Management (NBIM) de mest populære traineeprogrammene i 2013. I Statkraft søkte over 1300 håpefulle på åtte stillinger sist høst, en økning fra rundt 1000 året i 2012.

Interessen for å forvalte oljepengene våre er også enorm. 990 søkte i 2013 på seks trainee-stillinger hos NBIM, en økning fra 800 søkere året før.

9

Informasjonsavis

om utdanning og jobbmuligheter

Allerede når man starter å studere er det lurt å kartlegge jobbmulighetene.

Tenk jobb fra dag en

10

Tekst Janne Vibeke Rosenberg

Rådet kommer fra Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret som drives av Studentsamskipnaden i Bergen. Daglig veileder hun studenter i valg av studieretning og jobbmuligheter.

– Ved tidlig å kartlegge hvor man vil, er det lettere å navigere underveis. Studerer du samfunnsfag og vil jobbe med personalsaker, kan det for eksempel være lurt å blande inn psykologi eller til og med økonomi som valgfag, sier hun.

Interessefelt viktig ved jobbvalg Når man skal velge utdanning, mener Tveit at en bør tenke over egne interesser.

– Det er utrolig mye å velge mellom, så det kan være greit å sortere bort det man absolutt ikke kan tenke seg. Så kan du spørre deg selv hvordan du vil at arbeidsdagen din skal være i fremtiden.

Vil du ha en praktisk hverdag der du er i bevegelse og gjør ting, eller foretrekker du å sitte foran en datamaskin og løse oppgavene? Kjenn etter hva som interesserer deg og hva du holder på med når tiden flyr, sier hun, og påpeker samtidig at det kan være lurt å følge med på, og ta hensyn til arbeidsmarkedet.

– Mens det for noen år siden var eventyrlyst som motiverte studentene, er det stadig flere som søker seg til utdanninger som de vet resulterer i fast jobb.

Økonomistudier på topp I følge tall for 2013 fra Samordna opptak, var det rekordmange søkere til realfaglige og teknologiske studier. Som i 2012 topper siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole listen med 2176 søkere, tett etterfulgt av rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Politi-, psykologi- og medisinstudier ligger også høyt oppe på listen. Samtidig går antall søkere til barnehagelærerutdanning ned med 8,8 prosent – til tross for at det er etterspørsel etter barnehagelærere i norske barnehager.

– Vi vet at det vil være behov for folk med teknologisk kompetanse i lang tid framover – og det samme gjelder for mange yrker innenfor helse og omsorg. Flere hender trengs til de «myke» yrkene, og det omfatter barnehagene også.

Kanskje det er forskjellene i lønnsnivå som gjør at realfagene er mer populære, pluss at det har vært drevet egne kampanjer for å få flere til å velge realfag, særlig blant jenter. Kanskje på tide å slå et slag for flere gutter i barnehagene? oppfordrer Tveit.

Fremtidsutsikter Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gjort en framskriving av hvilke typer arbeidskraft og utdanning det blir etterspørsel etter fram mot år 2030. Blant de med høyere utdanning viser framskrivingen at behovet for økonomi- og administrasjonsutdannete og helse-, pleie- og omsorgsutdannete vil øke spesielt mye.

– Etterspørselen etter økonomiog administrasjonsutdannede øker mye fordi det er et generelt utviklingstrekk som gjør seg gjeldende i så å si alle næringer.

Dette har sammenheng med økt behov for fagkompetanse innen feltet, og utdanning innen økonomi og administrasjon fra bare videregående skole er ikke lenger tilstrekkelig. Eldrebølgen gir utslag i økt etterspørsel etter helse-, pleie- og omsorgsutdannede i både offentlig og privat sektor, opplyser Nils Martin Stølen, forskningssjef i SSB. Undersøkelsen viser også at det vil bli knapphet på lærere og sykepleiere i fremtiden.

– For få velger disse utdanningene til å møte den økte etterspørselen. Samtidig er det forholdsvis mange med disse utdanningene som kommer til å pensjonere seg i løpet av de neste 10 til 20 årene, og disse må erstattes, sier Stølen.

Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret

Morgendagens yrker Hvilke yrker som kommer til i fremtiden, synes Rønnaug Tveit det er vanskelig å si noe om.

– Jeg tenker at de fleste fremtidsyrkene kjenner vi ikke til ennå.

Vi vet heller ikke nok om hvilke yrker eller oppgaver som vil bli borte eller overtatt av roboter, sier hun.

Til og med en innenfor helse- og omsorgssektoren tror Tveit at vi vil se en økende grad av digitalisering av oppgaver, men hun tror likevel ikke teknologiske løsninger kan erstatte alle hendene.

– Det samme gjelder mange andre yrker der samtale og menneskelig nærhet er viktige faktorer – jeg ser liksom ikke for meg en robot-samtale på psykologens kontor eller en robot fremst i klasserommet. Men hvem vet, vi har blitt overrasket før.

Nils Martin Stølen, forskningssjef i SSB

Slik finner du drømmejobben: • Abonner på jobbmail fra NAV eller FINN. Det er lurt å starte kartlegging av jobbmulighetene dine, og gjerne også begynne å søke, allerede mens du studerer.

• Søk bredt med hensyn til stillinger og geografi.

• Benytt deg av karriereveiledning – en fin mulighet til å diskutere blant annet jobbmuligheter, veivalg og arbeidsmarkedet.

• Oppsøk karrieredager. På slike arrangement treffer du bedrifter som har et rekrutteringsbehov, og du får en unik mulighet til å få informasjon direkte fra folk i bedriften.

• Gå på bedriftspresentasjoner. Flere av studentorganisasjonene på universitet og høgskoler arrangerer bedriftspresentasjoner hvor bedrifter blant annet forteller hvilke rekrutteringsbehov de regner med framover.

• Følg med på trender i arbeidsmarkedet. Gjennom å lese avisenes økonomiog næringslivssider kan du finne informasjon om bransjer som har behov for arbeidskraft. Dette kan være utgangspunkt for en åpen søknad.

• Bruk nettverket ditt. Sørg for at folk rundt deg vet hva du studerer og at du nærmer deg jobbsøking. Undersøkelser viser at bare ca 40 prosent av alle stillinger lyses ut.

Kilde: www. sib.no/karriere

11

Informasjonsavis

om utdanning og jobbmuligheter

Bli Headhuntet pÅ nett 87 prosent av norske bedrifter bruker LinkedIn i rekrutteringsarbeidet.

Tekst Ina-Cristine Helljesen Foto Scanpix

Over en million nordmenn er nå medlem av LinkedIn – nettverkstjenesten hvor du kan koble deg til andre mennesker, delta i diskusjonsgrupper og legge ut stillingsannonser. 25 prosent av brukerne – eller om lag 200 000 er ledere og beslutningstakere – i følge en spørreundersøkelse gjennomført av kommunikasjonsbyrået Nordic Media Team.

– LinkedIn har blitt den enkeltkanalen som er aller viktigst i rekrutteringsøyemed, sier Adeccosjef, Anders Øwre-Johnsen.

Ble headhuntet Hos IT-konsulentselskapet Netlight Consulting i Oslo jobber Andrea Hvattum med talent search og rekruttering – en stilling hun ble headhuntet til gjennom LinkedIn for ett og et halvt år siden. På dette tidspunktet var hun inne i sitt siste studieår ved Handelshøgskolen i København. Hun signerte kontrakt samme året, og begynte å jobbe like etter endte studier.

– Jeg tror jeg var interessant fordi jeg var aktiv under studietiden med deltidsjobber, relevant arbeidserfaring og frivillige verv, 12

sier Hvattum som først opprettet LinkedIn-profil i 2008.

– Den gang hadde jeg ingen spesifikke ambisjoner om at LinkedIn skulle lede til at jeg ble headhuntet, forteller hun.

Unngå fallgruver I talentspeiderjobben bruker Hvattum LinkedIn daglig. I løpet av en uke er hun innom et tosifret antall både gode og mindre gode profiler.

– Den største og kanskje mest gjentakende fallgruven jeg kommer over er at folk kun skriver hvilken utdanningsinstitusjon de har gått på, og ikke hvilken linje. Samtidig er det viktig ikke å overdrive. Det er for eksempel ikke nødvendig å liste opp alle fagene man har vært igjennom, forklarer Hvattum. Det er interessant å se hva studenter har gjort ved siden av studiene, men Hvattum ber samtidig folk om å være obs på å skille LinkedInbruken fra Facebook.

– Et festbilde er ofte ikke det klokeste å legge ut på LinkedIn. Fremstå som profesjonell, understreker hun, og legger til at du også må passe på hvordan du opptrer på de andre sosiale mediekanalene som vil komme opp i et Google-søk.

Veien til suksess Øwre-Johnsens ansatte i Adecco bruker LinkedIn aktivt i rekrutteringsprosessen. Han er klar på at ved riktig bruk kan LinkedInprofilen din fremstå som både en god CV og et visittkort.

– Du har en unik sjanse til å få vist frem kompetansen og erfaringen din, samtidig som du hele tiden kan ha oppdatert kontaktinformasjon til de som er i nettverket.

Han vektlegger at en heading som får frem kompetansen din og ikke er overskygget av titler, et godt sammendrag hvor nøkkelkvalifikasjoner er godt synlig, og en så fullstendig utfylt profil som mulig er avgjørende for en god profil. I tillegg skal en ikke undervurdere nytten av å delta aktivt i samtaler og bli medlem av relevante grupper.

– Et godt bilde er også alfa og omega. En profil med et profesjonelt bilde har sju ganger mer trafikk enn en uten, sier konsernsjefen.

Når du har blitt lagt merke til og kommet gjennom det første nåløyet, er tiden kommet for å bevise deg på jobbintervjuet.

For å dempe nervene og gi et godt inntrykk, kan det hjelpe med noen gode retningslinjer.

KONSERNSJEFENS intervjutips: • Forbered deg godt.

Les deg opp på selskapet og les nøye igjennom stillingsannonsen.

• Forbered deg på typiske intervjuspørsmål.

• Kle deg riktig, konservativt og pent.

• Ta med originaler på attester, karakterer og lignende.

• Ta pustepauser og tenk før du svarer på spørsmålene.

Det gjør ingenting at du viser at du lytter og reflekterer litt før du svarer.

• Smil og prøv å slappe av.

Husk: Dette skal ikke være et avhør. En intervjuer ønsker å bli kjent med deg.

Anders Øwre-Johnsen, Adecco

LinkedIn i tall: • Opprettet: 2003 Andrea Hvattum fikk tilbud • Brukere i verden: 277 millioner om jobb via LinkedIn. • Fordelt på: 200 land • Sjekker daglig: 40 prosent • Gjennomsnittlig bruk per bruker per uke: 17 minutter

HVEM SA DU MÅTTE STUDERE I ÅREVIS FOR Å FÅ EN GOD JOBB? ETT ÅR PÅ SKOLE. RETT I NY JOBB! På ett år lærer du ting du faktisk har bruk for, og får en utdanning arbeidsgivere etterspør.

Miljøet på skolen er lite og godt, og lærerne våre er motiverte og praktisk orientert. Hos oss er det godt å lære. handelsinstituttet.no

55 55 92 60

VÅRE STUDIERETNINGER: Logistikkoordinator Administrasjonskoordinator med regnskap Administrasjonskoordinator med markedsføring

SØKNADS-

Fagskolane i Hordaland

FRIST: 15. APRIL

KUNNSKAP FOR FRAMTIDA Høgskulen i Volda ligg ved dei majestetiske Sunnmørsalpane, og er med over 4000 studentar den største utdanningsinstitusjonen mellom Bergen og Trondheim. Vi har eit breitt studietilbod og tilbyr studium innan: • Administrasjon, planlegging og leiing • Helse- og sosialfag • Historie, kultur, samfunn og religion • Idrett og friluftsliv • Kulturfag • Lærarutdanningar • Mediefag

Hordaland fylkeskommune har tilbod om fagskuleutdanning for deg med relevant fagbrev innan ulike fagområde: • • • •

Helse- og oppvekstfag Maritime fag Tekniske fag Marine og grøne fag

Fagskulane har studiestader fleire stader i Hordaland. Søk innan 15. april!

• Språk og litteratur Studentsørvis | 70 07 50 18 | sok@hivolda.no hivolda.no | facebook.com/hivolda

www.hordaland.no/fagskule

Fagutdanning i massasjeterapi og soneterapi Spennende utdanninger for deg som ønsker å jobbe med mennesker.

Begge studier tilbys i Oslo og Bergen og er komplette fagutdanninger. Med små klasser og kvalifiserte lærere har vi de siste 30 årene utdannet terapeuter på et høyt faglig og etisk nivå.

Utdanningene går over to år på deltid, og studentene kan søke lån og stipend i Lånekassen.

Geitmyrsveien 45B - 0456 Oslo, e-post: ifh@ifh.no Tlf. 22 04 67 00

Nye kull starter i Oslo og Bergen høsten 2014.

Informasjonsavis

om utdanning og jobbmuligheter

° Tips og rad Søknadsfrist Søknadsfristen for offentlige høgskoler og universitet er 15. april. Søknaden går gjennom Samordna opptak og du søker på nett. Frist for innsending av dokumentasjon er 10. mai.

Stipend og lån Trenger du stipend og lån for undervisningsåret 2014/15 kan du søke støtte fra Lånekassen. Søknader for neste studieår kan sendes i mai og Lånekassen tilbyr støtte til følgende utdanninger: • Høyere utdanning i Norge og i utlandet.

• Kvoteordningen for studenter fra visse land (Quota Scheme).

• Folkehøgskole.

• Fagskoleutdanning eller privat, yrkesrettet utdanning.

• Utdanning ved nettskoler (fjernunder visning) eller studieforbund.

• Grunnskoleopplæring for voksne.

• Videregående opplæring uten ungdomsrett.

Nettstudier Ønsker du en fleksibel studiehverdag der du kan studere nesten hva du vil, hvor du vil når du vil? Da kan nettstudium være noe for deg. Det fins mange utdanningsinstitusjoner som tilbyr dette, blant annet NKI Nettstudier. De samarbeider med en rekke høyskoler og universiteter for å tilby deg høyere utdanning på nett – mellom annet innen administrasjon og ledelse, økonomi og regnskap, helse og omsorg, teknisk og transport og interiør og mote.

Gjennom nettstudiet kan du ta en fullverdig utdannelse fra der du befinner deg. Nordens ledende aktør på nettbasert utdanning har løpende opptak. Bestiller du studie i dag, kan du allerede være i gang i morgen.

Andre aktører som tilbyr nettstudier er: NKS nettstudier, BI og Folkeuniversitetet.

14

Vil du til utlandet?

Det er ikke tull når vi skriver at du bør begynne å planlegge ditt utenlandsopphold ett år i forveien. Det er mange ting som skal planlegges og ting tar tid.

ANSA – Association of Norwegian Students Abroad – kan hjelpe deg med informasjon om utenlandsstudier. Deres formål er å ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og her får du individuell veiledning for å finne ditt drømmestudium. Ønsker du svar på hvorfor og hvor du kan studere i utlandet, hvilke utdanninger du kan få støtte til eller hvilke søknadsfrister som gjelder for studier på bachelornivå i de vanligste studielandene? Dette og mer til finner du informasjon om på ANSA sine nettsider.

Populære utdanninger I følge utdanning.no er følgende utdanninger blant de mest populære ved universitet og høyskole for tiden: Arkitektur Barnevern Biologi Elektrofag Farmasi Fysioterapi Informasjons- og datateknologi Ingeniør Journalistikk Juss Lærerutdanning Medisin Pedagogikk Psykologi Sosionomutdanning Sykepleie Vernepleie Veterinærutdanning Økonomisk-administrative fag

Opptaksprøver Politihøgskolen og mange studier innen kunst, dans, musikk og teater krever opptaksprøver. Dette gjelder både ved offentlige og private skoler, og fristene på de ulike skolene er forskjellige.

Noen ganger må du levere inn oppgaver, andre krever audition og prøvespill, eller fysiske og psykiske tester. Ta kontakt med den skolen du er interessert i tidlig, slik at du får tid til å forberede opptaksprøvene.

Nyttig på nett samordnaopptak.no lanekassen.no ung.no utdanning.no ansa.no

Trygghet til å komme i gang! ✓ ELEKTROFAG ✓ SERVICE OG SAMFERDSEL ✓ IKT-SERVICEFAG

Har du fysiske eller psykiske utfordringer og trenger ekstra oppfølging for å mestre skolegang?

Vi gir utdanning og støtte til voksne mennesker som av en eller annen grunn har falt utenfor arbeidslivet og vil tilbake.

Elevene våre følges opp av erfarne pedagoger og et tverrfaglig støtteapparat som bidrar med hjelp til å fullføre utdanningen og bli klare for jobb!

Foto: Shutterstock

NY- viSTART? er mer enn en skole!

Åpen dag 6. mai

t ris f s ad kn mars ø S 0.

3

Yrkesrettet fagutdanning for voksne

krokeide.vgs.no tlf 55 10 87 00

a

n

Om

n

w

si

ig

eb

D

es

dø

m

ag

m

M

e

Cox er et av Norges største byråer innen redaksjonell kommunikasjon og design. Cox bistår med både rådgivning og konkrete kommunikasjonstiltak.

Vi utarbeider kommunikasjon på ulike plattformer for flere av de sterkeste www.cox.no merkenavnene i Skandinavia.

Vi har kontorer i Bergen, Oslo, København og Stockholm.

www.cox.no

Kontakt oss på 55 54 08 00