Triage nr. 1, 2026

Drukning i Norge

Akuttpsykiatri i lufta

Når nøden blir hverdagen

Redningsselskapet: Århundrer med store tap, risiko og sorg.

Side 8

Ambulansefly brukes ved både somatiske og psykiatriske tilstander. Side 20

En person med alvorlig angst ringte 370 ganger til 113 på tre måneder. Side 24

Nr. 1, 2026 | Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin

INNHOLD 3 Leder 4 Ti år med et mesterskap som ambulansemiljøet har bygget selv 8 Drukning i Norge gjennom århundrer med store tap, risiko og sorg 12 Fra badstue til beredskap: Hva isbadingstrenden kan lære oss om kuldesjokk, autonom konflikt og prehospital beredskap

16 Fatale og ikke-fatale drukninger i Norge 20 Akutt psykiatri i lufta 24 Når nøden blir hverdagen – arbeidet med multibrukere på AMK Oslo

Fra badstue til beredskap

Side 12

Drukning i Norge gjennom ­århundrer med store tap, risiko og sorg Side 8

Akutt psykiatri i lufta

Side 20

Logo

NR. 1, 2026 Ansvarlig redaktør: Thomas Renngård E-post: thomas.renngard@live.no Redaksjonen: Johannes N. Svensøy, Else-Marie Ringvold, Tonje Solli Strand, Olaf Jacobsen og Lena Heimvik Design, produksjon og annonsesalg: Apriil Media, apriil.no Annonsekontakt: ragnar.madsen@apriil.no NORSK FORENING FOR TRAUMATOLOGI, AKUTT- OG KATASTROFEMEDISIN Adresse: c/o Hauge & Co, Grevlingveien 2, 4329 Sandnes Org.nr.: 986 604 294 Forsidefoto: Mats Grimsæth ISSN 2704-2170

Foto: EMS Norway.

LEDER | Johannes N. Svensøy, Leder NOTAK

Når lek blir alvor Vann og sjø betyr bading, båtliv, strender og svaberg. Men minner oss også på hvor raskt en tilsynelatende trygg og enkel setting kan snu til livsfare. Menn i båt, alene, dominerer statistikken, men drukning skjer også ved bading; da kan det skje stille, brått og uten de dramatiske signalene mange forventer.

Kun i løpet av de første syv månedene av 2026 har over 55 personer druknet i Norge. Det er flere enn i hele 2025.

Temaet for denne utgaven av TRIAGE er derfor både aktuelt og nødvendig: drukning.

I denne utgaven får vi høre historien til redningsselskapet og hvordan det er å være frivillig. Vi får lese om isbading og den initiale fysiologiske reaksjonen.

Nytt arbeid med nasjonalt drukningsregister for bedre innsikt i hvem som rammes, hvor ulykkene skjer og hvilke tiltak som kan forebygge nye hendelser.

Vi retter også blikket mot multibruker­ prosjektet ved AMK Oslo, får et unikt innblikk i flytransport innen psykiatrien fra Ambulanseflytjenesten i NordNorge, vi heier på EMS Norway og ti år med ambulansemesterskapet.

Fagkveld og årsmøte i Norsk Forening for Traumatologi, Akutt- og Katastrofe­ medisin (NOTAK) vil holdes ved Sykehuset i Vestfold, den 23. september 2026 i Store auditorium. Program og tid kommer senere, følg med på sosiale medier og vår hjemmeside notak.no.

Så om du ikke er medlem, meld deg inn i NOTAK, da får du også tilsendt neste TRIAGE. Vi ønsker også engasjerte helsepersonell til å sitte i styret for NOTAK, så ta gjerne kontakt om du brenner for vårt fagfelt. Ønsker alle en trygg 2026 og ta vare på hverandre. God lesning.

3

EMS 2026

Ti år med et mesterskap som ambulansemiljøet har bygget selv Jørn Finsrud, Redaktør og journalist Ambulanseforum

Når EMS Norway inviterer til nasjonalt mesterskap, stiller for første gang også internasjonale lag – parallelt med Ambulanse­forum.

I år er det ti år siden det første nasjonale ambulansemesterskapet ble arrangert. EMS Norway markerer jubileet med EMSNOR26 på Gardermoen 30.–31. august, og for første gang stiller også lag fra utlandet. Mesterskapet går parallelt med AmbulanseForum 2026.

Påmeldingen er åpen, og flere lag har allerede sikret seg plass gjennom regionale kvalifiseringer i Telemark og på Sørlandet. Et lag består av tre personer med kompetanse tilsvarende godkjent bemanning av en akutt­ ambulanse, og det konkurreres i tre klasser: ordinære lag fra helseforetakene, en egen klasse for studenter og lærlinger, og en klasse for inter­ nasjonale lag. Alle gjennomfører de samme scenarioene.

For styreleder Thomas Renngård handler jubileet om mer enn et rundt tall.

– Dette er ikke bare et jubileum. Det er historien om hvordan et fagmiljø har bygget noe nedenfra og opp – fra en idé blant ildsjeler til en nasjonal arena med lokal implementering, og nå med internasjonale ambisjoner, sier han.

Fra idé blant ildsjeler til nasjonal arena

Mesterskapet vokste fram nedenfra.

Ideen ble plantet da norsk ambulansepersonell deltok i internasjonale konkurranser i 2011, 2013 og 2014,

4

Fra nasjonalt EMS-mesterskap i Stjørdal 2024. I år kan EMS Norway markere 10-årsjubileum. Foto: Jørn Finsrud.

der medisinske teamkonkurranser lenge har vært et etablert format.

– Det begynte med at vi dro på konkurranser i utlandet. Noe tilsvarende fantes ikke i Norge, verken lokalt eller nasjonalt. Vi opplevde hvor spennende, morsomt og utrolig lærerikt dette var, og hvilken stolthet det skapte. Det måtte vi få til her hjemme også, forteller Renngård.

Tilbake i Norge ble konseptet etablert som en tjenesteinnovasjon gjennom idépoliklinikken ved Oslo universitetssykehus. Etter råd fra klinikkledelsen, NAKOS og innovasjonsavdelingen ble EMS Norway

stiftet som egen interesseorganisasjon i 2015. Første nasjonale mesterskap ble arrangert i 2016. Blant ildsjelene bak var blant annet Renngård selv, Astrid Karina V. Harring, Morten Kolbu, Øyvard Sørensen og Torgeir Ugland.

– Fag kan også være gøy

Åtte år senere er budskapet det samme. Det Renngård og de andre ville bygge, var en bedre læringskultur og et godt læringsmiljø ved å sette kompetanseutvikling og øvelse i system.

– Vi opplevde at fagdager på den tiden bare handlet om å måtte bestå

EMS 2026

en obligatorisk utsjekk. Det var ikke noen positiv følelse knyttet til det å møte opp med høye skuldre og klump i magen. Heldigvis har det vært en utvikling det siste tiåret på hvordan fag- og opplæring gjennomføres i tjenestene, så det er ikke sikkert ansatte kjenner seg like godt igjen i beskrivelsen lenger, sier Renngård.

Han tror at motivasjonen alle som begynner i ambulanseyrket har når de starter, er at de synes prehospital akuttmedisin og faget er interessant og spennende.

– Det er en jobb som er utfordrende, men også givende, lærerik og stadig i utvikling. Mesterskapene i utlandet ga oss en følelse av å jobbe sammen som lag i faglige casescenarioer, evaluere hverandre og lære av feilene våre, men samtidig kunne vi le av det etterpå.

Det gjorde at det ble ufarlig å feile.

Læringsutbyttet ble større, og fag ble endelig morsomt igjen. Den kulturen ville vi ta med oss hjem.

– Undervurdert med konkurranse Konkurranseelementet har gitt en effekt han mener er undervurdert: folk trener mer, på eget initiativ.

– Det fine er at folk øver på fritiden fordi de har lyst til å vinne. Det skaper en fagutvikling lokalt, ute i tjenestene, uten at det er en pålagt fagdag.

Renngård trekker også fram stoltheten og den felles yrkesidentiteten mesterskapet har skapt, og forteller om en eldre kollega på vei mot pensjon, som etter det første mesterskapet sa det rett ut: – Dette er første gangen på lenge jeg føler meg stolt av å gå i uniform.

For Renngård handler det også om noe tjenesten mangler.

– Det er mangelvare på gode prehospitale møteplasser. Vi har Ambulanseforum, men for operativt personell er det begrenset hvor de kan møtes på tvers, utveksle erfaring og lære gjennom scenarioer, sier han.

Et vurderingssystem som gir nasjonale tall

Det som skiller årets mesterskap fra en ren jubileumsmarkering, ligger i bedømmingen. EMS Norway har standardisert og digitalisert et vurderingssystem med tydelige kriterier, vekting og måloppnåelse, der alle lag vurderes etter de samme prinsippene.

– Ingen har gjort dette og standardisert det på denne måten før, sier Renngård.

Poenget er ikke bare å kåre en vinner. Når bedømmingen er standardisert og nasjonalt representativ, gir den data på hva tjenestene samlet er gode og mindre gode på.

– Scorer alle lag lavt på for eksempel rus og psykiatri, gir det en indikasjon tilbake til tjenestene om at dette bør vi jobbe mer med. Det kan også tilpasses og brukes som verktøy og grunnlag for fagutvikling i den enkelte avdeling, sier han.

I år gjør EMS Norway også en endring i formatet. I stedet for en tradisjonell finale legges det opp til en gjennomgående demonstrasjon, der publikum får se ikke bare selve oppdraget, men hvordan det vurderes.

– Mange som sitter på en faglig konferanse, har kanskje opplevd konkurransen som litt sidemoro, en teaterforestilling. I år bruker vi anledningen til å gå gjennom vurderingsgrunnlaget, kriteriene og hvordan det vektes i praksis, sier Renngård.

Organisasjonen tester samtidig ut et digitalt system for å følge mesterskapet i sanntid.

– Det er fortsatt en betaversjon under test, men vi ser et stort potensial i å videreutvikle den som lærings­ verktøy, sier han.

Tankegangen om felles standarder er den samme som ligger bak FRAM (Felles Retningslinjer Ambulanse­ tjenesten), som startet som et initiativ i Midt-Norge i 2012 for å samle en fragmentert tjeneste under felles prosedyrer. Den samsvarer også med EMS Norways vedtektsfestede mål om å være en pådriver for nasjonale behandlingsstandarder. Endringer i mesterskapsreglementet gjøres derfor heller ikke uten konsensus mellom de deltakende foretakene.

Praksis møter teori

Thomas Renngård stiftet EMS Norway i 2015 og har siden vært organisasjonens ­primus motor, ved siden av fulltidsjobben i ambulansetjenesten. Foto: Trygg Trafikk.

At mesterskapet i år arrangeres tett på Ambulanseforum, er ikke tilfeldig.

Samarbeidet er formalisert, og Renngård ser de to arrangementene som to sider av samme sak: konferansen formidler ny kunnskap og forskning, mens mesterskapet står for den praktiske utprøvingen.

– Ny kunnskap, forskning og medisinsk-tekniske løsninger gir ingen verdi før det implementeres og omsettes i praksis, ute i pasient­ behandlingen. Fram til da er det tall og statistikk, eller utstyr med potensial, sier han.

5

Mindray BeneHeart DX

Mindray BeneHeart D60

Mer info

BeneHeart D60 Defibrillator, monitor og ultralyd i én plattform • Oppstart <2 sek • 200 J <3 sek • 360 J <7 sek

• Integrert POCUS-ultralyd • Falltestet 3 m med bæreveske • Betjenbar med hansker – også på våt skjerm

Besøk oss på Ambulanseforum Flow-Safe II+® Disposable BiLevel CPAP System

Produktene brukes i ambulansemesterskapet EMSNOR26 Adult CPR-2+ Bag with Tidal Volume Markings

Flow-Safe II® CPAP System

Mercury Flow-Safe II CPAP

Mercury CPR-2+ ventilasjonsbag Mer info

Flow-Safe II EZ® CPAP System with Integrated Nebulizer

Mer info Mindray BeneHeart DX

Mindray BeneHeart D60

• Enkelt oppsett – kun to deler • Integrert, fargekodet manometer – bekrefter behandlingstrykk og tilstrekkelig flow

• Finnes også som Flow-Safe II EZ med integrert forstøver og Flow-Safe II+ med BiLevel

• 1000 ml – mindre bag for bedre volumkontroll • Tidevolummerking: 200 • 300 • 400 ml • Én bag for barn og voksne • LiteSaver® lysmetronom – 10/min

infiniti.no | post@infiniti.no | tel. 32 20 10 00

Norges ledende leverandør innen pasienthåndtering, redning og sikkerhet.

PASIENTHÅNDTERING Ferno Norden har et stort utvalg av utstyr innen pasienthåndtering for å løfte, senke, skyve, dra, overføre eller støtte en pasient eller kroppsdel.

Ambulansbårer og festesystem

Trappstoler med og uten power

Vakuum- og slepemadrasser

Redningsbårer med løftestropper

Redningsbårer med hjul

Scoop/Backboards

Simulerings- og treningsutstyr

Akuttenheter og sårmateriell

Hjertestartere (AED/monitor)

Feltsenger og armebårer

Hypotermikit

Evakueringslaken

REDNING Vi fører utstyr som er spesiallaget for utfordrende miljøer som vann- og fjell, samt førstehjelp knyttet til krevende situasjoner.

AKUTTMEDISIN Utstyr som brukes til umiddelbar medisinsk behandling ved livstruende tilstander før eller under transport til helseinstitusjon.

SIVIL BEREDSKAP Vi er dedikert til å levere både enkle og avanserte rednings- og prehospitale produkter for å kunne håndtere komplekse situasjoner.

fernonorden.no

fno@fernonorden.com

33 03 45 00

RS 12 «Svolvær». Foto: Anders Beer Wilse.

Drukning i Norge gjennom århundrer med store tap, risiko og sorg Av Tanja Krangnes, fagsjef drukningsforebygging i Redningsselskapet og Vidar Ruddox, frivillig i RS og Avdelingssjef for Akuttsenteret ved Sykehuset i Vestfold

8

REDNINGSSELSKAPET

«Å seile – seile for livet! Igjennom etthundre år var dette vår enkle gjerning og er det – i dag som i går.» Dette er starten på et dikt Erik Bye skrev i 1991 til ære for Rednings­selskapet (RS). I 2021 fylte Redningsselskapet 130 år. Siden oppstarten er mer enn 6 800 mennesker reddet fra den sikre død. Hele 600 000 barn, kvinner og menn har fått hjelp med små og store problemer på sjøen.

1891 – Redningsselskapet blir til

En kjølig januardag i 1889 er det tillyst et møte i lokalene til Christiania Kjøbmannsforening. Møtet skal handle om noe helt nytt; dannelsen av et redningsselskap. Oscar Tybring, en lege som i lang tid har vært pådriver for å opprette et landsomfattende opplegg med redningsbåter, er ikke der. Vinteren de er inne i har allerede krevd en rekke liv til sjøs, og en rekke hendelser fra de siste tiårene ligger i minnet. 11. februar i 1849 omkom 500 fiskere under Lofotfisket på Vestfjorden. 31. mars i 1868 krevde uvær og kulde livet til rundt 100 fiskere.

Allerede i 1861 avdekket samfunnsforskeren Eilert Sundt at mellom 712 og 759 fiskere druknet årlig i Norge i perioden 1846–1860.

Sundt skriver: «Jeg har som sagt tænkt mig, at et privat Selskab kunde stifte Gavn her og endog overtage en Virksomhed, som hidtil det Offentlige har udført».

Sterkt lokalt engasjement i Norge som sjøfartsnasjon

Generalsamlingen har ikke bestemt hvordan redningstjenesten skal se ut, men etter at fiskere i Langesundbukta overraskes av et kraftig uvær februar 1892, satt seks enker igjen. Disse er blant de frivillige som samlet inn penger til den første redningsskøyta, som blir bygget i 1893. Siden den gang har hundrevis av foreninger og

frivillige over hele landet jobbet for sjøredningssaken.

Søndag 20. mai 1894 er hviledag for fiskerne i Hamningberg i Finnmark. Da de våkner opp er nordvesten så sterk at det blir umulig for mannskapene på fartøyene som ligger for anker å komme seg i land. Folk på land blir hjelpeløse vitner til dødskampen der ute.

Med liv og skøyte som innsats står mannskapet på RS «Colin Archer» inn.

Redningsskøyta får til å manøvrere på havna og plukke opp mennesker fra mer eller mindre havarerte fartøyer. På en eneste natt redder de 37 mennesker.

Ingen andre, heller ikke større dampskip, klarte å gå mot været.

Bragden blir landskjent. Redningsforeninger startes over hele landet, og sjøredningssaken får virkelig vind i seilene.

Mannskap på RS 38 «Biskop Hvoslef».

Foto: RS.

Norge i krig

Våren 1940 rådde Redningsselskapet over 26 redningsskøyter. Redningsskøytene stod i fare for å bli rekvirert av tyskerne. Ved å blant annet vise til Haagkonvensjonens regler om redning til sjøs, fikk Redningsselskapet inngått en avtale. Det ble hindret at det kom tyske mannskap ombord. Skøytene ble merket med malteserkorset og skulle ha et samarbeid med Seenot, den tyske sjøredningstjenesten. De skulle, over radio, rapportere til hverandre om konvoier og annen sjøaktivitet. Disse rapportene var tidvis svært detaljerte, ettersom skipperne visste at de ble avlytta av allierte styrker.

Under 2VK signaliserte malteserkors at det var et redningsfartøy. Foto: RS.

Fritidsbåter og raskere redningsskøyter

Den norske fritidsflåten vokser raskt.

Fritidsbåtulykkene skjer i hovedsak om sommeren og nært land. I 1973 bygges derfor den første hurtiggående 9

REDNINGSSELSKAPET

RS «Gjert Wilhelmsen» redder fiske­ turister utenfor Sørvær i 2025. Foto: RS.

redningsskøyta. Den gjør 20 knop, er 45 fot, bygget i aluminium og intro­ duseres med RS 86 «Nanki Bergesen».

I 1974 innføres helårsdrift av redningsskøytene og helårsansettelse av mannskaper.

I 1991, når Erik Bye skriver diktet «Å seile for livet» runder Rednings­ selskapet 100 år. Så langt er 5 301 menneskeliv reddet, og 1780 fartøy berget. Rundt 330 000 personer og 93 000 fartøy er assistert.

RS som humanitær organisasjon og betydningen av frivillig innsats

Fem år senere, i 1996, etableres det første sjøredningskorpset etableres i Arendal. I dag bruker 1 300 menn og kvinner fritiden på å være frivillig mannskap i 25 sjøredningskorps langs hele norskekysten. Halvparten av RS sine skøyter er altså bemannet av frivillige og halvparten av faste ansatte sjøfolk. De frivillige bemannede skøytene retter seg primært mot den mindre fritidsbåtflåten og er de minste fartøyene i RS-flåten, mens de fast bemannede har større kapasitet.

Etter bragden 20. mai 1894 er lokalt engasjement og frivillig arbeid en bærebjelke i organisasjonen, med innsamlinger, vaffelsteking og strikking.

Alt dette og mer er videreført i RS Frivillig Land og RS Ung.

med risiko i de skarpeste oppdragene hvor marginene er små.

Artikkelforfatteren, altså jeg, er sykehuslege, har jobbet på forskjellige avdelinger og er nå avdelingssjef i Akuttsenteret ved Sykehuset i Vestfold.

Det er min oppfattelse at RS har en filosofi og system rundt kurs, kompetanseheving, trening og re-trening og utsjekk av mannskap som i aller høyeste grad kan måle seg med helsevesenet. På noen punkter er RS også bedre.

Det kan høres rart ut at halvparten av RS sine skøyter er bemannet av frivillige med andre jobber til daglig.

Faktum er at disse må gjennom den samme kompetansesertfiseringen som sjøfolk ellers. Frivillige i RS er sjøfolk og opparbeider det sjøfolkene kaller fartstid.

Med sine skøyter, faste og frivillige, er RS involvert i over 80 % av hendelser på sjøen. Alt fra grunnstøtinger, ulykker, SAR, medevac, brann og redning.

Livet som operativ frivillig

Sommeren 2025 var spesiell her i Vestfold hvor jeg bor. Den var solrik, folkerik og lang. Badetemperaturen hold seg på riktig side av 20 grader nesten hele skolens sommerferie. Jeg hadde vakt på redningsskøyta RS 156

Eivind Eckbo 17. juli, årets fineste og varmeste dag. Vaktene i Tønsberg går fra 07-07, altså et helt døgn. Dette døgnet hadde vi 15 oppdrag, store og små. Noen grunnstøtinger, noe motorhavari, et fall med brudd, to utrykninger til bevisstløse personer, et politioppdrag (støtte til politiet) og en vannskiulykke. Den siste husker jeg spesielt for meldingen var dramatisk med to livløse i vann fra observatør av hendelsen. Dette ble et HRS-SAR oppdrag med utkalling av store ressurser og hvor vi var først på stedet.

Jeg husker fra døgnet at vi prøvde å kjøpe is helt fra kl 1100, at hver havn vi kom til prøvde vi å dynke hodet i vann, at alle vi kjørte forbi vinket til oss, og da vi endelig var to meter fra kaien på marinaen kl rundt 18 på kvelden ble kalt ut på vannskiulykken og måtte kjøre utrykning i trangt og trafikkerte sund. Jeg husker også bad kl 23.30 på kvelden med hamburger til «middag» og utrykning igjen kl 01.00 til politi­ oppdrag.

Det er slike dager man husker og trener til. Da må sjømannskap, operasjonsplanlegging, akutthjelperkompetanse og alle rutiner sitte.

Derfor brukes de rolige periodene til trening og øving mens man er i beredskap.

Kompetanse og operativ beredskap

«Vi går ut når andre går inn» sa RS om seg selv før i tiden. Det er delvis riktig også i dag, men RS har et stort fokus på sikkerhetskultur. De siste årene har vist oss at redningsskøytene opererer 10

Oppgavene mannskapet utfører er mange og krever mye trening og erfaring.

Bilde fra finmanøvrering inn til havarist. Foto: RS.

REDNINGSSELSKAPET

Redningsskøytenes kapasiteter

Redningsskøyta som fartøy er primært en meget kapabel arbeidsplattform.

Den har mye avansert utstyr som inkluderer infrarødt kamera, optisk kamera og forskjellig typer mulighet for peiling. Skøytene er hurtiggående, sjøsterke og meget manøvrerbare, og med vannjet kan de kjøres sidelengs, snu på en femøring og stoppe fra full fart på under to båtlengder. Mann­ skapet er trenet som sjøfolk, kan redningsteknikk og er trenet som «Akutthjelper». Det vil si at mann­ skapet har en del relevant førstehjelpskursing, DHLR og rednings­ teknikk. Skøytene har forskjellig utstyr som scoop-båre, backboard, spjelk, defibrillator osv.

Det er i utgangspunktet begrenset med medikamenter om bord til behandling av pasienter; de større redningsskøytene har til bruk for eget mannskap på grunn av lov og forskrift.

Derfor er skøytene mer enn gjerne også arbeidsplattform for helse­ personell. I min operative tid har jeg flere ganger hatt prehospitale tjenester om bord, og vi samarbeider ofte med Redningshelikoptertjenesten ved helserelaterte hendelser på og i nærhet til sjøen.

Drukning i Norge

RS har de siste 10 årene ført omfatt­ ende nasjonal drukningsstatistikk og analyserer alle fatale hendelser. Av de 49 drukningsulykkene i 2025 var hele 86 % menn og flest på Vestlandet.

Statistikken viser altså at menn overrepresentert, mange er eldre, og de er ofte alene når ulykken skjer.

Videre går fall fra land og fritidsbåt igjen. Nå har antakelig forebyggende arbeid hatt mye å si for at antallet de senere årene er lavere enn gjennomsnittet de siste 10 år, men ser vi tilbake til 1990-tallet var det opp imot 200 drukninger per år på den tiden.

Redningsskøytene er i praksis en hurtig­ gående arbeidsplattform. RS «Eivind Eckbo» er 14 m lang, 4 m bred, har 1000 Hk og toppfart på 42 knop. Foto: RS.

– Av de 49 drukningsulykkene i 2025 var hele 86 % menn og flest på Vestlandet.

Drukningsforebygging

Redningsselskapet har som mål at «Ingen skal drukne». Den omfattende statistikken og læring fra skøytenes oppdrag brukes aktivt til å utvikle målrettede tiltak. For eksempel har RS hatt over 60.000 barn og unge gjennom «Trygg i vann» som er et pilotprosjekt som startet i 2016 og ble etablert nasjonalt i 2022 av Kunnskapsminister Tonje Brænna. Her læres praktisk opplæring i selvberging, livredning og trygg ferdsel i/ved sjøen, ofte i kaldt vann med våtdrakt og redningsvest. Gjennom dette og kampanjer som «Sjekk vesten», «Trygg fisker», hvordan gjenkjenne en drukning og generell sikkerhets­ kultur jobbes det mot at «Ingen skal drukne».

11

Foto: Kai-Otto Melau.

Fra badstue til beredskap Hva isbadingstrenden kan lære oss om kuldesjokk, autonom konflikt og prehospital beredskap Av Jørgen Melau, forsker og offiser

12

HYPOTERMI

De siste årene har badstuflåter og lignende dukket opp som paddehatter langs norskekysten. Folk står i kø for å stupe uti iskaldt vann og krype inn i en 90-graders badstu etterpå.

For mange er det blitt en fast ukerutine. Men det som for bade­gjengen er en sosial, moro og litt «gutsete» aktivitet, er for oss som jobber prehospitalt også en påminnelse om at kaldt vann kan være livsfarlig – også for friske mennesker.

Trenden som ble klinisk relevant

Isbading er ikke lenger en særegenhet for et par marinejegere og noen iherdige pensjonister. Det er blitt folkesport. Jeg får spørsmål om det overalt – på kafé, på jobb, og ikke minst fra kolleger i redningstjenesten.

«Er det egentlig sunt?» «Hjelper det mot depresjon?» «Må jeg ha lue?»

Det korte svaret på det siste er nei: lua har lite effekt når du først er i vannet. Myten om voldsomt varmetap fra hodet stemmer ikke. Men den er koselig, og det er ikke mitt hovedpoeng her. Det viktigere svaret er at for de aller fleste er isbading ufarlig og til og med trivelig. For noen få er det livsfarlig.

Og grensen mellom de to gruppene er ikke alltid synlig før det er for sent.

For oss som jobber prehospitalt, er dette en gyllen anledning til å friske opp fysiologien bak drukning i kaldt vann. For når hele Norge plutselig eksponerer seg for brå immersjon i 4–8 grader, øker også sjansen for at vi møter pasientene som utgjør unntaket.

De to første minuttene: kuldesjokket

I det kaldt vann treffer huden, utløses kuldesjokkresponsen. Den når maksimum etter rundt 30 sekunder og avtar i løpet av de første to minuttene.

Sympatikus trykker gassen i bånn: kraftig hyperventilering med ufrivillig gispe-refleks, takykardi, perifer vasokonstriksjon og raskt stigende blodtrykk.

Folk som nettopp har tatt sin første dukkert beskriver det ofte folkelig og presist: «Jeg klarte ikke å puste», «hjertet hamret», «jeg ble helt stiv».

Det er ikke innbilning – det er fysiologi

i sanntid. Etter to minutter roer det seg.

Nettopp derfor anbefaler vi folk å gå rolig ut fra stigen, ikke stupe. Kuldesjokket kan nemlig tilvennes, selv om selve kulde­ toleransen stort sett ikke kan det.

Fra et prehospitalt ståsted er dette den farligste fasen. Gispe-refleksen gir aspirasjonsrisiko. Hypertensjon og takykardi belaster hjertet. Og hos den som har en udiagnostisert kardiovaskulær sykdom, kan disse to minuttene bli både de første og de siste.

Når refleksene krangler: autonom konflikt

I 2012 publiserte Shattock og Tipton (Shattock and Tipton, 2012) et fenomen de kalte «autonomic conflict». Samtidig med kuldesjokket trigges dykkerefleksen av kaldt vann mot ansikt og nesebor.

Dykkerefleksen er parasympatisk drevet: bradykardi, omdirigering av blod til vitale organer – og en tendens til arytmi.

Resultatet er at sympatikus og parasympatikus aktiveres i hjerte på samme tid. Den ene brøler «raskere!», den andre brøler «saktere!». For det friske hjertet skjer det ingenting dramatisk. For et hjerte med forlenget QT, hypertrofisk kardiomyopati eller ukjent koronarsykdom kan det bli dramatisk fort. Teorien er fortsatt en teori, men den er støttet av både fysiologiske data og epidemiologiske observasjoner, og den gir oss en plausibel forklaring på hvorfor tilsynelatende friske mennesker kan dø i vannet uten tegn til aspirasjon.

Det praktiske rådet til den som akkurat har begynt å teste kaldt vann: ikke stup, og særlig ikke den første

gangen. Gå rolig ut fra stigen. Det høres kjedelig ut, men det er rett og slett tryggere.

Svømmesvikt – det som faktisk dreper først

Mange tror at det er hypotermi som dreper folk i kaldt vann. For de første 30 minuttene stemmer ikke det. Det som dreper, er svømmesvikt. Over­ fladiske nerver og skjelettmuskulatur i armer og ben kjøles raskt ned. Nerveledningen går tregere, muskelkraften faller, og finmotorikken forsvinner. Selv trente svømmere mister teknikken.

Pasienten er altså fortsatt normoterm målt som kjernetemperatur, men klarer ikke lenger å holde hodet over vann. Dette er et poeng verdt å formidle videre, både til kolleger og til publikum: den som faller over bord i 6 grader, trenger hjelp raskt, ikke fordi hen fryser i hjel, men fordi svømmeteknikken svikter lenge før hypotermien er etablert.

Hypotermi, afterdrop og den stikkende badstua

Varmetap i vann skjer primært ved konduksjon og er omkring 25 ganger mer effektivt enn i luft ved samme temperatur. Det forklarer hvorfor man kan tåle −10 °C i tørr feltuniform, men være i livsfare etter 20 minutter i 5-graders vann. Klinisk signifikant hypotermi ses likevel sjelden i løpet av de første 30 minuttene av en utilsiktet immersjon.

Så er det afterdrop. Etter at man kommer opp av vannet, kan kjernetemperaturen fortsette å falle i 10–30 minutter før den snur. Mekanismen er ikke helt klarlagt, men både konduktiv 13

HYPOTERMI

og konvektiv varmeoverføring spiller inn, og kaldt blod returnerer fra periferien når vasokonstriksjonen slipper.

Dette samsvarer med egne funn fra Norseman-studier på triatleter (Melau et al., 2019) og våre studier på marinejegere (Melau et al., 2021), der den laveste kjernetemperaturen ofte ble målt etter svømmingen, og hos triatletene langt inn i sykkelsegmentet. Det er godt nytt: unge, trente og forhåndsscreenede personer tåler brå immersjon i kaldt vann svært godt. Men fraværet av hendelser i små studier er ikke en garanti – det er et datapunkt.

Dette er også grunnen til den velkjente, stikkende smerten når isbaderen setter seg i 90 graders badstu. Kapillærene i huden har snurpet seg sammen for å spare varme innerst i kroppen. I badstua åpner de seg igjen, blodet strømmer tilbake, og det gjør vondt. Ufarlig, men ikke behagelig. I nyere fysiologiske forsøk med mild hypotermi ser vi dessuten at afterdrop sjelden er større enn omkring 0.5 til 1 °C – langt mindre enn det eldre kasusrapporter på 5–6 °C antydet. Det er med andre ord grunn til å revurdere hvor stor akuttmedisinsk betydning afterdrop egentlig har.

80 tyske fjellsoldater gjennom standardisert «redning fra råk»-trening i Norge, i 0,5 °C vann og −10 °C luft, med feltuniform. EKG-overvåkingen viste signifikant takykardi – median puls-økning på 17 slag per minutt – og en nær tredobling av RR-intervall­ variabiliteten. To deltakere fikk ventrikulære ekstrasystoler. Ingen vedvarende maligne arytmier ble observert.

Et av hovedfunnene fra Harris (Harris et al., 2017), som undersøkte dødsfall og hjertestans blant amerikanske triatlon-deltakere over tre tiår, er at de aller fleste dødsfallene skjer under svømmingen. Hele 85 % av rapporterte dødsfall fant sted i svømmedelen av løpet. Studien avdekket at kardiovaskulær sykdom var en overraskende hyppig under­ liggende årsak: så mange som 44 % av de obduserte utøverne hadde en kardiovaskulær anomali. Av disse hadde 67 % signifikant koronarsykdom og 15 % kardiomyopati. Studien undersøkte også de som overlevde hjertestans under konkurranse – ti prosent av race-relaterte hjertestans ble overlevd, sannsynligvis takket være korrekt utført hjerte-lungeredning og defibrillering.

Redningskollaps – når selve redningen blir farlig

Fra trend til beredskap

Det som er mindre omtalt, men som jeg tror er viktigere enn afterdrop, er redningskollaps («circumrescue collapse»). Den kan inntreffe like før, under eller like etter at offeret tas opp av vannet. En del av forklaringen er et lite, men brått blodtrykksfall når det hydrostatiske vanntrykket forsvinner.

Hos en marginal eller sårbar pasient kan det være nok.

Har pasienten dessuten på seg våtdrakt eller tørrdrakt, gir også selve drakten et visst trykk på kroppen.

Fjerner man den brått, kan det utløse samme effekt. Klinisk betyr det at pasienten skal håndteres varsomt, løftes horisontalt, skjermes for videre varmetap, og EKG-overvåkes så tidlig som praktisk mulig.

Hva forskningen bekrefter

En fersk studie fra Frontiers in Physiology (Beres et al., 2025) fulgte 14

Så hva betyr dette i praksis, for oss som planlegger øvelser, konkurranser, operasjoner – eller bare svarer på en akutt melding fra en badstuflåte?

Det viktigste er å forholde seg til to trusler samtidig. Arytmitrusselen mot hjertet i de første minuttene, og hypotermitrusselen i timene som følger. Begge er reelle. Begge kan være dødelige. Begge krever at vi er forberedt før pasienten havner i vannet.

Konkret: En AED hører hjemme ved vannkanten – ikke i en bil noen hundre meter unna – når vi planlegger eksponering for kaldt vann. Personell trent i defibrillering og avansert HLR skal være på plass før første person går i vannet. Tidlig EKG-overvåking bør ha lav terskel hos alle som har vært utsatt for brå immersjon, også de som «ser fine ut». Redningsfasen må håndteres horisontalt og varsomt. Og hypotermiberedskapen må inkludere ekstern oppvarming og innpakking

etter burrito-prinsippet, også kjent som Banak-metoden, med en tydelig plan for hvor pasienten skal varmes, transporteres og overvåkes.

Hvis du liker isbading fra badstu­ flåter: isbading skal man alltid gjøre sammen med noen. Ikke stup de første gangene. Gå rolig ut fra stigen. Og har du en kjent hjertesykdom, bør du snakke med legen din før du begynner.

Avslutningsvis

Isbading og badstu er en fin trend.

Den er sosial, den er «gutsete», og den har en udiskutabel effekt på humøret.

Forskningen har foreløpig ikke klart å dokumentere den helseeffekten mange håper på, men den har heller ikke vist at det er farlig for friske mennesker som tar noen enkle forholdsregler.

Det som er verdt å huske, både for badegjengen og for oss i prehospital tjeneste, er at «de fleste» ikke er det samme som «alle». Kaldt vann er et sterkt fysiologisk stimulus. For de fleste er det friskt og fint. For de få er det dødelig. Det er vår jobb å være forberedt på akkurat de få.

REFERANSER Beres, Y., Lechner, R., August, E., Koch, A., Radermacher, P., Kulla, M., Staps, E., 2025.

Cold-induced stress responses during a self-rescue exercise from a ­ ccidental ­immersion in ice water in military ­personnel. Front. Physiol. 16. https://doi. org/10.3389/fphys.2025.1679550 Harris, K.M., Creswell, L.L., Haas, T.S., et al, 2017. Death and cardiac arrest in u.s. triathlon participants, 1985 to 2016: A case series. Ann. Intern. Med. https://doi. org/10.7326/M17-0847 Melau, J., Hisdal, J., Solberg, P.A., 2021. ­Impact of a 10,000-m Cold-Water Swim on Norwegian Naval Special Forces ­Recruits. J. Spec. Oper. Med. Peer Rev. J. SOF Med. Prof. 21, 55–59.

Melau, J., Mathiassen, M., Stensrud, T., Tipton, M., Hisdal, J., 2019. Core Temperature in Triathletes during Swimming with Wetsuit in 10 °C Cold Water. Sports 7, 130. https://doi.org/10.3390/sports7060130 Shattock, M.J., Tipton, M.J., 2012. «Autonomic conflict»: a different way to die during cold water immersion? J Physiol 590, 3219–30. https://doi.org/10.1113/­ jphysiol.2012.229864

SAMMEN REDDER VI LIV !

Lær livreddende førstehjelp! Ha kunnskapen når det gjelder!

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har revidert retningslinjene i 2026 og tilbyr oppdaterte, praksisnære kurs for deg som vil være forberedt i en kritisk situasjon.

Hvorfor lære HLR? ✓

Du kan redde liv

✓

Du blir tryggere i kritiske situasjoner

✓

Praktisk trening gir handlekraft

✓

Du bidrar til et tryggere samfunn

✓

Den viktigste innsatsen skjer de første 10 minuttene

✓

Sammen redder vi liv

Vi har kurs for privatpersoner, bedrifter, skoler, helsepersonell og frivillige organisasjoner – både i og utenfor sykehus.

Kursene følger retningslinjer fra European Resuscitation Council (ERC) og er tilpasset norske forhold.

VÅRE KURS ✓ HLR-kurs fra grunnleggende nivå til avansert inhospital behandling av barn og voksne ✓ Praktisk førstehjelpskurs med fokus på hverdagsulykker og akutt sykdom ✓ Instruktørkurs i HLR og førstehjelp for voksne og barn, for deg som vil undervise andre FLEKSIBEL

PRAKTISK OG ENGASJERENDE

GODKJENT OG OPPDATERT

Kursene holdes jevnlig rundt i hele landet.

Våre kurs legger vekt på praktisk øving som gir handlingskompetanse

Våre instruktører er oppdaterte, og har lang undervisningserfaring

EKSKLUSIV RABATT TIL LESERE AV TRIAGE Med rabattkode Triage10 får du 10% avslag på kjøp over 1000,- hos gjenoppliving.no Rabattkoden er gyldig frem til 31.12.2026

Ta kontakt med oss på mail: post@gjenoppliving.no eller telefon: 461 71 614 Utgjør en forskjell – Lær HLR – Redd liv

Nettbutikk: www.gjenoppliving.no

Norsk Selskap for Gjenoppliving AS, Meklenborgåsen 114, Oslo. E-post: post@gjenoppliving.no

Ambulansebåten «Rygermedic» ved Helse Stavanger. Foto: Ingvild Tjelmeland.

Fatale og ikke-fatale drukninger i Norge Av Ingvild Tjelmeland, Hjertestansregisteret, NAKOS, Prehospital klinikk OUS, og Jo Kramer-Johansen, Overlege Anestesi og leder Nasjonalt senter for prehospital akuttmedisin (NAKOS), Prehospital Klinikk OUS

16

DRUKNING

Drukning tar fortsatt liv i Norge – hvert eneste år. Til tross for store ­fremskritt de siste 150 årene har nedgangen i drukningsdødsfall ­stagnert, samtidig som vi fortsatt mangler grunnleggende kunnskap om hvem som drukner, hvem som overlever, og hvilke konsekvenser hendelsene gir for pasienter, pårørende og samfunn. I et land med verdens nest lengste ­kystlinje og vann i alle kommuner er dette et alvorlig folkehelseproblem.

Skal drukning forebygges effektivt, må alle drukningstilfeller registreres ­systematisk – både dødelige og ikke-dødelige. Bedre data, mer forskning og tett samarbeid mellom nasjonale aktører er avgjørende for å redde liv og styrke behandling, rehabilitering og oppfølging etter drukning.

Hvor ofte skjer drukning?

Drukning er et stort globalt helse­ problem, med anslagsvis 300 000 dødsfall årlig. De fleste av disse dødsfallene kan forebygges.(1) Drukninger kan være fatale eller ikke-fatale, og det har gjennom årene blitt foreslått mange ulike definisjoner.

I 2002 ble det holdt en konsensus­ konferanse om drukning, som ryddet opp i alle de ulike definisjonene og begrepene som har vært brukt om drukning. Anbefalingene om enhetlig rapportering ble oppdatert i 2015 etter mønster av Utstein-modellen.(2, 3) Vi har registreringer av drukning som dødsårsak fra de siste 150 årene i Norge. I takt med samfunnsutviklingen har antallet sunket fra mer enn 400 tilfeller per år til under 100 (Figur 1).

De siste årene ser det ut som om nedgangen har stanset, og vi vet ikke årsakene til dette.

I 2025 publiserte «Global Alliance for Drowning Prevention» sin første globale strategi for drukningsfore­ bygging, hvor «Data og rapportering» samt «Forskning og innovasjon» ble identifisert som to av åtte strategiske pilarer (4). Begge pilarene understreker behovet for systematiske data av høy kvalitet for å identifisere risikofaktorer, evaluere tiltak, veilede forebyggingsstrategier og informere politikk­ utforming og ressursallokering. Basert på World Health Organization (WHO) sin globale strategi for forebygging av drukning publiserte den norske regjeringen en handlingsplan i februar 2025, med målsettingen: «Ingen liv skal

gå tapt i drukning» (5). For å oppnå dette målet kreves det imidlertid robuste data fra hele behandlingsforløpet og mer epidemiologisk kunnskap om ikke bare de som dør, men også om de som overlever en drukningshendelse.

En studie fra Danmark rapporterte 4,6 fatale og ikke-fatale drukninger per 100 000 innbyggere,(6) og en studie fra Sverige rapporterte 3,5 per 100 000 innbyggere.(7) Tilsvarende tall er også rapportert fra Finland. Hvis drukning i Norge har en lignende frekvens som i Danmark og Sverige, justert for Norges befolkning, kan det være så mange som 200–260 drukninger årlig.

Redningsselskapet rapporterer om 95 drukningsdødsfall årlig (8), Døds­ årsaksregisteret registrerer omtrent 70–80 dødsfall årlig (9), Norsk hjerte­ stansregister rapporterer rundt 65 hjertestanser som følge av drukning hvert år (10), og Nasjonalt traumeregister registrerer omtrent 30 tilfeller per år.

Ingen enkeltregistre gir full nasjonal dekning av både dødelige og ikkedødelige drukningstilfeller. Som følge av dette mangler det i dag sentral kunnskap om forekomst, risikofaktorer, behandlingseffekt, rehabiliteringsbehov og langtidsutfall relatert til livskvalitet.

Redningsselskapet:

Figur 1 viser nedgangen av drukning som dødsårsak i det norske Dødsårsaks­ registeret de siste 150 år, oppgitt som antall per 100 000 per år. Tekstboksene viser noen samfunnsendringer som kan ha påvirket forekomsten. Kilde SSB.no.

Redningsselskapet bidrar også med viktig statistikk og kunnskap om drukning i Norge (https://rs.no/drukning/).

Organisasjonen publiserer årlige oversikter over drukningsdødsfall og 17

DRUKNING

analyser av ulykkesforløp, som brukes av myndigheter, forskere og andre aktører innen forebyggingsarbeid.

Disse dataene gir innsikt i risikofaktorer som alder, kjønn, sesongvariasjoner, bruk av redningsvest og type aktivitet ved drukningstidspunktet. Samtidig understrekes det ofte at dagens registreringssystemer ikke gir et fullstendig bilde av både dødelige og ikkedødelige drukningstilfeller, noe som begrenser mulighetene for målrettet forebygging og evaluering av tiltak.

Flyte

Flyte er en nasjonal paraplyorganisasjon som arbeider for å forebygge drukning og styrke vanntryggheten i Norge (flyte.no). Organisasjonen ble etablert i 2022 med mål om å samle aktører som arbeider med drukningsforebygging, inkludert frivillige organisasjoner, fagmiljøer, myndigheter, kommuner og næringsliv. Flyte fungerer som en koordinerende plattform for samarbeid og kunnskapsdeling, med en overordnet visjon om at ingen skal drukne.

Flyte har hatt en sentral rolle i å løfte drukning frem som et betydelig folkehelseproblem i Norge. Organisasjonen arbeider aktivt med informasjonstiltak, kampanjer og opplæring for å styrke befolkningens kompetanse innen vannvett, svømmeferdigheter og livredning. Gjennom nasjonale kampanjer og samarbeid mellom medlemsorganisasjonene søker Flyte å samordne det fore­ byggende arbeidet og sikre at kunnskap og ressurser når ut til befolkningen på en mer effektiv måte.

Et viktig fokusområde for Flyte er utvikling av kunnskapsgrunnlaget innen drukningsforebygging. Organisasjonen har fremhevet behovet for bedre registrering og forskning på både dødelige og ikke-dødelige drukningstilfeller i Norge. Flyte har blant annet arbeidet for etablering av nasjonale registerstudier for å styrke datagrunnlaget for forebygging, evaluering av tiltak og politikkutforming. Organisasjonen har også vært en pådriver for den nasjonale nullvisjonen for drukning og utviklingen av en nasjonal handlingsplan for drukningsforebygging.

18

Ingvild Tjelmeland, leder Hjertestansregisteret og prosjektleder drukningsregisteret. Foto: Ingvild Tjelmeland.

Jo Kramer Johansen, leder Nasjonalt senter for prehospital akuttmedisin (NAKOS). Foto: OUS/Prehospital klinikk.

Hjertestansregisteret

Norsk hjertestansregister (Hjertestansregisteret) er et nasjonalt, befolkningsbasert medisinsk kvalitets­ register etablert i 2013 som en del av Nasjonalt hjerte- og karregister.

Etableringen gjorde hjertestans til en meldepliktig tilstand i Norge (11).

Registeret inkluderer alle mistenkte hjertestanser utenfor sykehus og alle hjertestanser inne på sykehus. Hjertestansregisteret samler standardiserte data basert på Utstein-modellen og for hjertestans utenfor sykehus dekkes hele behandlingskjeden, fra medisinsk nødmeldetjeneste (AMK), via prehospital behandling gitt av ambulansetjenesten, til sykehusbehandling, korttidsoverlevelse og livskvalitet etter hjertestans.

Med nasjonal dekning, obligatorisk rapportering og høy kompletthet representerer Hjertestansregisteret en robust og representativ datakilde for forskning på epidemiologi, behandling og utfall etter hjertestans. Registeret inneholder også detaljerte opplysninger om etiologi, inkludert ikke-kardiale årsaker som drukning. Ytterligere informasjon om registeret og data­ kvaliteten er publisert i flere vitenskapelige artikler (11-15) samt på registerets nettside: kvalitetsregistre.no/registeroversikt/norsk-hjertestansregister/ I 2026 utvidet Hjertestansregisteret inklusjonskriteriene til å omfatte alle drukningspasienter, uavhengig av om pasienten mottok behandling fra tilstedeværende personer eller ambulansetjenesten. Alle pasienter vurdert av ambulansetjenesten etter en drukningshendelse, samt personer bekreftet døde etter drukning, inkluderes nå i registeret. Denne utvidelsen gir nye muligheter for nasjonal overvåkning og forskning på både dødelige og ikke-dødelige drukningstilfeller i Norge, og kan bidra til bedre forståelse av forekomst, behandlingsforløp og langtidsutfall etter drukning.

Hvordan skal vi finne ut mer om drukning i Norge?

Hjertestansregisteret ønsker nå i samarbeid med Redningsselskapet og Flyte å gjennomføre en registerbasert observasjonsstudie som kombinerer kvantitative og kvalitative metoder for å undersøke langtidsutfall etter drukning.

– Alle pasienter vurdert av ambulansetjenesten etter en drukningshendelse, samt personer bekreftet døde etter drukning, inkluderes nå i registeret.

DRUKNING

Data fra Hjertestansregisteret vil bli koblet med nasjonale registre for komorbiditet, sosioøkonomiske forhold og meteorologiske data. Studien vil inkludere variabler som demografi, hendelseskarakteristika, prehospital respons, kliniske utfall, nevrologisk funksjon og helserelatert livskvalitet.

Nevrologisk status ved utskrivelse vurderes med etablerte mål som Cerebral Performance Category (CPC), mens livskvalitet vil bli målt med et generisk spørreskjema anbefalt brukt av alle nasjonale kvalitetsregistre (EQ-5D-5L) og resultatene vil sammen­ lignes med norske normdata. Prosjektet vil også undersøke samfunnsmessige konsekvenser av mangelfull rehabili­ tering ved å kombinere kvalitative funn med data om helseutfall og tjenestebruk. Målet er å bidra med kunnskap som kan styrke oppfølging, rehabiliteringstilbud og langsiktige pasient­ forløp etter drukningshendelser.

Foto: Andrey Kuzmin, Adobe Stock.

REFERANSER 1. World Health Organization. Drowning: Key facts. WHO; 2024 13.12.2024.

2. Idris AH, Berg RA, Bierens J, Bossaert L, Branche CM, Gabrielli A, et al. Recommended guidelines for uniform reporting of data from drowning: the ”Utstein style”. Resuscitation. 2003;59(1):45–57.

3. Idris AH, Bierens J, Perkins GD, Wenzel V, Nadkarni V, Morley P, et al. 2015 revised Utstein-style recommended guidelines for uniform reporting of data from drowning-related resuscitation: An ILCOR advisory statement. Resuscitation. 2017;118:147–58.

Utstein-style data from fatal and non-fatal drowning incidents in Denmark. BMC Med Res Methodol. 2025;25(1):28.

a cohort study of the first 6 years of the Norwegian out-of-hospital cardiac arrest registry. BMJ Open. 2020;10(7):e038133.

7. Claesson A, Krig A, Jonsson M, Ringh M, Svensson L, Forsberg S, et al. Incidence and characteristics of drowning in Sweden during a 15-year period. Resuscitation.

2021;162:11–9.

12. Alm-Kruse K, Tjelmeland I, Kongsgard H, Kvale R, Kramer-Johansen J. Case completeness in the Norwegian Cardiac Arrest Registry. Resusc Plus. 2021;8:100182.

8. Redningsselskapet. Redningsselskapets drukningsstatistikk https://rs.no/drukning/: Redningsselskapet; 2025 [cited 2025 20.08].

Available from: https://rs.no/drukning/.

4. Global Alliance for Drowning Prevention.

Global Strategy for Drowning Prevention: Turning the tide on a leading killer. Geneva, Switzerland; 2025.

9. Gjertsen F, Ohm E, Kamaleri YB, Alver K, Tornes RA, Torheim LE. Tiltak for å forebygge drukning. En kunnskapsoppsummering.

Folkehelseinstituttet, Folkehelseinstituttet; 2024.

5. Nærings- og fiskeridepartemente. Handlingsplan for forebygging av drukningsulykker. In: fiskeridepartemente N-o, editor. www.regjeringen.no2025.

10. Tjelmeland I, Kramer-Johansen J, Andersson LJ, Hafstad AK, Mjelle AB, Jortveit J, et al. Årsrapport fra Norsk hjertestansregister 2024. 2025.

6. Breindahl N, Bitzer K, Sorensen OB, Wildenschild A, Wolthers SA, Lindskou T, et al. The Danish Drowning Cohort:

11. Tjelmeland IBM, Alm-Kruse K, Andersson LJ, Bratland S, Hafstad AK, Haug B, et al.

Cardiac arrest as a reportable condition:

13. Tjelmeland I, Gjerset G, Kramer-Johansen J. Norsk hjertestansregister. Hvem er vi og hvilke data har vi? Indremedisineren.

2021;2.2021:36–8.

14. Harring AKV, Tjelmeland IBM, Andenæs R, Kramer-Johansen J. Blir beslutninger om behandlingsbegrensninger respektert utenfor sykehus når man har ringt 113? En retrospektiv studie basert på data fra Norsk hjertestansregister. Tidsskrift for omsorgsforskning,. 2022;8(3):1–13.

15. Tjelmeland IBM, Alm-Kruse K, Andersson LJ, Larsen AI, Lindner TW, Olasveengen T, et al. Patient cohorts of interest in resuscitation science - Aligning cardiac arrest registry outputs with stakeholder needs.

Resuscitation. 2025:110509.

19

Flyhangar Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Foto: Ann-Elise Vang.

Akutt psykiatri i lufta Av Linda Solvang Blix, Avdelingsleder AMK/MKA Tromsø og Janne Kristin Undheim, Fagutvikler MKA

20

PSYKIATRI

Ambulanseflytjenesten i Nord-Norge brukes til transport av ­pasienter mellom behandlingsnivåer, også innen psykisk helsevern.

Store avstander og få institusjoner med ansvar for tvungent p ­ sykisk helsevern med døgnopphold gjør at pasienter med akutt psykisk sykdom ofte må transporteres over lange avstander. Artikkelen beskriver organiseringen av ambulanseflytjenesten, utfordringer knyttet til tvangsoverføringer i psykiatrien og bakgrunnen for innføring av en regional ledsagerordning. Videre omtales risikovurdering, bruk av kvalifiserte ledsagere og samhandling med politiet.

Ambulanseflytjenesten i Nord Norge

Avstandene i Nord-Norge er store, og ambulansefly benyttes for å transportere pasienter opp og ned i behandlingsnivå. Ambulansefly brukes ved både somatiske og psykiske tilstander. For pasienter med akutt psykisk sykdom kan rask transport til riktig behandlingsnivå være avgjør­ ende.

Nord-Norge har syv ambulansefly fordelt på fem baser. I 2025 ble det gjennomført om lag 6200 transporter.

Ambulanseflyene koordineres av Medisinsk koordinering ambulansefly (MKA), mens Flykoordineringssentralen (FKS) har den operative koordineringen. MKA og FKS er samlokalisert i AMK Tromsø (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral).

Behov for ambulansefly meldes til lokal AMK, som videre kontakter MKA. Henvendelsen kommer som regel fra behandlende lege i primær- eller spesialisthelsetjenesten.

I Helse Nord finnes det to institusjoner som er godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold: Nordland psykiatriske sykehus i Bodø og UNN Åsgård i Tromsø. Pasienter som skal vurderes eller behandles under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern må derfor ofte transporteres over lange avstander, særlig pasienter fra Finnmark og Helgeland. I mange tilfeller er ambulansefly den mest hensiktsmessige ressursen. I 2024

utgjorde dette om lag 500 transporter med ambulansefly.

Tall fra perioden 2021–2025 viser at rundt 60–64 % av alle gjennomførte ambulanseflyoppdrag er øyeblikkelig hjelp-oppdrag. Antall psykiatriske hasteoppdrag har økt, fra 237 i 2022 til 403 i 2023 og 478 i 2024.

AMBULANSEFLYTJENESTEN I NORD-NORGE Nord-Norge har syv ambulansefly fordelt på fem baser. I 2025 ble det gjennomført om lag 6200 pasienttransporter. I perioden 2021–2025 var mellom 60 og 64 prosent av oppdragene vært øyeblikkelig hjelp. Antall psykiatriske hasteoppdrag har økt betydelig, fra 237 i 2022 til 403 i 2023 og 478 i 2024.

Anmodning om ambulansefly kommer som regel fra behandlende lege i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Behov for ambulansefly meldes til lokal AMK-sentral, som videreformidler henvendelsen til Medisinsk koordinering ambulansefly (MKA).

Flykoordineringssentralen (FKS) har ansvar for den operative koordineringen. MKA og FKS er samlokalisert med AMK Tromsø.

Forbedringsbehov for tvangsoverføringer i psykiatrien

Statens helsetilsyn påpekte i sitt tilsyn med ambulanseflytjenesten i 2021 at det manglet felles og omforent praksis for prioritering av pasienter med psykiske lidelser. Pasientene fikk forsinket vurdering og behandling i spesialisthelsetjenesten. Mangel på tilgjengelig følgepersonell, både ledsagertjeneste og politi, førte til lang ventetid før transport kunne iverksettes.

Slike forsinkelser kan føre til uverdige situasjoner for pasienten, økt behov for tvang og større belastning på involvert personell. I noen situasjoner kan dette også føre til økt bruk av politibistand, noe som ikke nødvendigvis er til det beste for pasienten.

Som følge av helsetilsynet innførte Helse Nord i 2024/2025 en regional ordning for bruk av kvalifiserte ledsagere i ambulanseflytjenesten.

Det eksisterte tidligere en følgetjeneste, men denne var ikke regional og heller ikke tilgjengelig i alle helseforetak.

Den nye ordningen er utviklet i samarbeid mellom brukere, spesialisthelsetjenesten, politiet, ambulanseflyoperatør og prehospitale tjenester.

Ordningen er forankret i en felles samarbeidsrutine for transport av pasienter med psykisk lidelse i luftambulanse. Målet er å sikre rask transport til psykiatrisk sykehus ved å benytte kvalifiserte ledsagere på transporter hvor det ikke vurderes som nødvendig med politifølge for å ivareta flysikkerheten.

21

PSYKIATRI

Pasienter med akutt psykisk sykdom og flytransport

For en pasient med akutt psykisk sykdom kan flytransport oppleves som en stor belastning i en allerede sårbar situasjon. Pasienten må forholde seg til nytt personell, både flycrew og kvalifiserte ledsagere eller politi. Flyet er trangt, og pasienten må ligge fastspent på flybåre. Støy og turbulens kan også være en stress­ faktor.

Helsedirektoratets nasjonale faglige råd om pasient- og pårørendemedvirkning (2025) fremhever at trygghet bør defineres i samarbeid med pasienten, og ikke utelukkende baseres på kliniske vurderinger. Det finnes lite forskning på hvordan pasienter i psykisk krise opplever transport med ambulansefly. Studier fra psykisk helsevern viser imidlertid at helsepersonell sin kompetanse innen relasjonelle og mellommenneskelige ferdigheter, herunder kommunikasjon og konfliktdemping, har betydning i møte med pasienter i psykisk krise og kan bidra til å forebygge eskalering og bruk av tvang. Denne kompetansen inngår i opplæringen til kvalifiserte ledsagere. En systematisk oversikt fra psykisk helsevern viser at opplæring i relasjonelle ferdigheter og eskalering kan bidra til bedre håndtering av pasienter i psykisk krise og redusert behov for eskalerende tiltak (Price et al., 2015).

Bestillende lege tar beslutning om følgebehov basert på klinisk skjønn, tilgjengelig informasjon om pasienten og bruk av strukturerte verktøy som Brøset Violence Checklist (BVC).

Internasjonal forskning støtter denne tilnærmingen. En retrospektiv kohortstudie fra Canada viste at et enkelt pretransportalt risikovurderingsverktøy hadde høy negativ prediktiv verdi ved luftambulansetransport av pasienter med akutt psykiatrisk sykdom. Pasienter vurdert til lav risiko gjennomførte i stor grad transporten uten behov for eskalering. Samtidig eskalerte bare en andel av pasientene vurdert til høy risiko under transport. Dette viser betyd­ ningen av å kombinere strukturerte verktøy med klinisk skjønn.

Flysikkerhet og politibistand

Risikoen ved psykiatriske transporter knytter seg ikke bare til pasientens helsetilstand, men også til mulig eskalering av atferd, bruk av tvang og flysikkerhet. I motsetning til bakketransport finnes det ingen mulighet til å avbryte eller avvente dersom situasjonen forverres underveis i lufta.

Kvalifisert ledsager – rolle og kompetanse

Kvalifiserte ledsagere har utdanning og erfaring innen helse, fortrinnsvis fra psykiatritjenesten og akuttmedisin.

Rollen er å ivareta pasienten under flytransport gjennom tilstedeværelse, trygging og eventuell nødverge dersom nødvendig.

Ledsagerne er ansatt i AMK i 0 % stilling og melder seg til oppdrag ved forespørsel. De gjennomfører et obligatorisk tredagers kurs med tema som akutt psykiatri, kommunikasjon, konfliktdemping og samhandling i prehospitale tjenester. Det er alltid to ledsagere i tillegg til fast flycrew. Det medisinske ansvaret ligger hos flysykepleier.

22

Båre med medisinsk teknisk utstyr.

Foto: Raymond Homme.

– Risikoen ved psykiatriske transporter knytter seg ikke bare til pasientens helsetilstand, men også til mulig eskalering av atferd, bruk av tvang og flysikkerhet.

I slike tilfeller vil politibistand være riktig valg av følgepersonell for å ivareta nødvendig sikkerhet.

Revidert rundskriv fra Helse­ direktoratet og Politidirektoratet tydeliggjør når politibistand er nødvendig ved transport, og når helsetjenesten selv skal ivareta oppgaven. Målet er at tiltakene skal være minst mulig inngripende og til det beste for pasienten.

Akutt psykiatri som del av akuttmedisinen

Pasienter med psykisk sykdom har samme rett til trygge, forsvarlige og verdige tjenester som pasienter med akutte somatiske tilstander. Akutt psykisk krise kan være like alvorlig som akutt somatisk sykdom. Lang ventetid på riktig hjelp kan øke risikoen for skade, uro og konflikt for pasient, pårørende og helsepersonell.

Stortingsmelding 23 (2024–2025) understreker at de akuttmedisinske tjenestene i større grad må innrettes for å ivareta pasienter med akutte psykiske lidelser.

Erfaringer innføring av ledsagerord­ ningen viser rapportert tilfredshet og kortere ventetid for transporter som gjennomføres med kvalifiserte ledsagere.

Ved å lære av tidligere utfordringer, etablere struktur for risikovurdering og benytte kvalifiserte ledsagere der det er forsvarlig, kan helsetjenesten bidra til bedre pasientsikkerhet og mer helhet­ lige pasientforløp. Akutt psykiatri må forstås som en del av akuttmedisinen, også ved transport med ambulansefly.

MASSESKADETRIAGE

LESS Triagemappe og merkebånd i bruk under tverretatlig masseskadeøvelse på Andøya flystasjon Foto: Forsvaret / Ronja Natalie Røe Nilsen

Det handler om tid. I en masseskade betyr dette å fjerne flaskehalser for å få til en effektiv pasientlogistikk.

LESS Triagemappe med refleksbånd for hurtig merking av pasienter ved triagering under en masseskade. I regn, i snøfokk, i mørke: dette funker og det går fort.

Rask sortering redder liv: I en masseskadesituasjon teller hvert sekund.

LESS Triagemappe gjør det mulig å merke og prioritere pasienter umiddelbart, slik at medisinsk hjelp kan fordeles der det trengs mest, uten unødvendig forsinkelser.

Fjern flaskehalsene: Effektiv triagering sikrer at de som tregner hjelp mest får hjelp først. LESS Triagemappe sikrer at pasientlogistikken flyter jevnt og raskt. Tydelig merking reduserer sjansen for at kritiske pasienter må vente.

Synlig under alle forhold: Enten det er mørkt, regner, blåser eller snør, sørger refleksbåndene for at pasientene er tydelig merket og synlige, uansett værforhold. Dette reduserer risikoen for feil og gjør det enklere å jobbe effektivt på skadestedet.

Intuitivt og brukervennlig: LESS Triagemappe er enkel å bruke, også under stress og krevende forhold. Fargekoding som følger ”Nasjonal veileder for masseskadetriage” gjør det lettere for alt personell, fra erfarne til nyutdannede, å utføre triage raskt og effektivt.

Robust for ekstreme forhold: Designet for å fungere i krevende omgivelser – gjørme, regn, mørke eller skitne forhold. LESS Triagemappe sikrer at triagemerkingen ikke stopper opp på grunn av utfordringer med vær og føreforhold.

System i kaoset: I en kaotisk masseskade hjelper LESS Triagemappe til å strukturere pasientflyten, reduserer stressnivået for innsatspersonellet og sikrer at de viktigste pasientene får rask hjelp.

+47 61 16 00 55

LESS Triagemappe, her med NHS MITT merkebånd

Økt kontroll gir bedre beslutninger: Når triageringen går raskt og presist, kan helsepersonell fokusere på å ta bedre medisinske beslutninger, i stedet for å håndtere logistikkproblemer eller forsøke å finne ut av hvem det nå var som trengte hjelpen først.

Merkebånd leveres tilpasset ønsket standard.

post@less.no |

23 www.less.no

Foto: Per Marius Didriksen, OUS.

Når nøden blir hverdagen – arbeidet med multibrukere på AMK Oslo Av Kari Colling Westerbø, avdelingsoverlege ved AMK Oslo og leder innovasjonsprosjektet AMK Multibruker

24

AMK

Hver dag håndterer Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK Oslo) hundrevis av nødanrop fra en befolkning på 1,82 m ­ illioner innbyggere. De fleste handler om akutt sykdom eller skade som ­hjertestans, alvorlige ulykker og pustebesvær. Men en liten gruppe personer ringer langt oftere enn andre, gjerne flere ganger om dagen.

De opplever et reelt behov for hjelp, men er ikke i behov av akutt­ medisinsk bistand. Gruppen kalles multibrukere, og arbeidet med dem er svært viktig både for å sikre riktig hjelp og samtidig bevare beredskapen for de som virkelig trenger den.

Multibrukere utgjør en kompleks pasientgruppe med blant annet psykisk sykdom, rus, ensomhet og sosiale utfordringer. Flere eldre med økt omsorgsbehov eller mangelfull oppfølging i kommunen er også blant dem.

En person med alvorlig angst ringte 370 ganger til 113 på tre måneder.

En annen, sosialt isolert og med selvskadende atferd utløste over 100 ambulanseoppdrag på ett år. Da kommunene tok et tydeligere ansvar og ga tettere oppfølging, sluttet begge å ringe 113.

Begge representerer pasienter i reel nød – men ikke i behov for akutt­ medisinsk behandling.

AMK som siste sikkerhetsnett For mange med langvarige sosiale og psykiske problemer, er AMK den eneste døgnåpne tjenesten som alltid svarer.

I 2025 ringte 25 pasienter over 7 500 ganger til 113.

Uten vårt arbeid rundt multibrukere ville en medisinsk operatør ha sittet i over 65 vakter for å besvare disse 25 personene og det ville blitt opprettet anslagsvis 1 000 ambulanseoppdrag på disse pasientene – de fleste med et allerede eksisterende behandlings­ apparat rundt seg og kommunale tjenester på plass.

Avhengig av hvilken definisjon man bruker på en multibruker, ligger

Kari Colling Westerbø. Foto: OUS.

antallet i Oslo på mellom 600–4 300 personer. Det jobbes i dag aktivt med de 250 mest aktive pasientene – det er det vi har kapasitet til.

For AMK Oslo og ambulansetjenesten er slike gjentatte henvendelser svært ressurskrevende. «Vi møter mennesker med ekte behov, men vi er ikke de rette til å hjelpe. Vår oppgave er å sikre at de får riktig hjelp uten å svekke beredskapen for andre».

Strukturert tverrfaglig samhandling og tiltaksplan er nøkkelen

Operatører i arbeid ved AMK Oslo. Foto: Per Marius Didriksen, OUS.

Når en pasient registreres som multibruker på AMK, tar vi initiativ til samhandlingsmøter med pasientens behandlerapparat og andre relevante aktører - legevakt, fastlege, psykisk helse, kommunale tjenester og spesialisthelsetjeneste.

25

AMK

Målet er å formidle pasientenes behov slik at disse blir dekket samt å forankre en tiltaksplan for hvordan pasienten skal håndteres når de ringer 113. Planen registreres som spesialinformasjon i AMK-systemet og er tilgjengelig for våre operatører når pasienten ringer.

Den sikrer at pasienten opplever forutsigbarhet og blir møtt likt hver gang på legevakt og på 113 – uavhengig av hvilken operatør som svarer.

Oftest innebærer planen at sam­ talen raskt overføres til lokal legevakt, som videre har sin egen oppfølgingsplan. AMK Oslo samarbeider med 16 legevakter i regionen, og erfaringene viser tydelig effekt: færre og kortere nødsamtaler, færre unødige ambulanseutrykninger og bedre oppfølging for pasienten.

«Dette handler ikke om å avvise pasienten, men å sørge for at hjelpen gis på riktig nivå. Slik opprettholder vi både menneskelig verdighet og samfunnets beredskap»

For pasientene betyr det bedre livskvalitet

For AMK og ambulansetjenesten betyr det frigjorte ressurser ved reduksjon i antall unødige nødsamtaler og ambulanseoppdrag, og lavere belastning på personellet. For sykehusene betyr det færre innleggelser.

Arbeidet med multibrukere er blitt en naturlig del av AMK Oslo sitt

FAKTA OM MULTIBRUKERE VED AMK OSLO Omfang Ca 600–4150 pasienter i en befolkning på 1,82 millioner.

Det jobbes med rundt 250 av de mest aktive.

Resultat Redusert antall nødsamtaler, ambulanseoppdrag og sykehusinnleggelser. Bedre pasient­ oppfølging.

Kjennetegn Rus, psykiatri, ensomhet, eldre med behov for høyere omsorgsnivå, pasienter i konflikt med et allerede eksisterende behandlingstilbud.

Utfordringer Ingen nasjonale føringer for håndtering av denne gruppen pasienter.

Mål Gi riktig hjelp til riktig pasient – riktigere bruk av allerede pressede ressurser – ivaretakelse av helsepersonell – opprettholde beredskap for samfunnet.

datadeling. Dette utfordrer samhandling på tvers av spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, kommunene og de andre nødetatene.

Tiltak Identifisere pasientenes behov, samhandlingsmøter, forankring av tiltaksplan i behandlerapparatet med en individuell pasienttilpasset spesialinformasjon.

Samarbeid 16 legevakter, 9 akuttsykehus, fastleger, kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, brann/politi.

•

journalsystemer innad • iUlike helsevesenet som hindrer

Mangel av etablerte møte• arenaer for helsetjenester på ulike nivåer som alle er involvert i en pasient.

Stort antall multibrukere som • øker i omfang parallelt med det arbeidet som gjøres.

Svært ressurskrevende da hver enkelt pasient trenger individuell plan.

samfunnsoppdrag: å bruke ressursene der de trengs mest og å møte alle med respekt, også når nøden ikke er akutt.

«Håndtering av multibrukere er en nasjonal utfordring. Arbeidsmetodikken er blitt presentert på mange helse­ arenaer og for de andre 15 AMKsentralene og mange av landets legevakter. Vi er stolte over å være ledende i arbeidet med å ha fokus på denne pasientgruppen».

Det pågår nå et prosjekt med AMK Oslo, Oslo Legevakt og kommunehelsetjenesten i Oslo hvor det fokuseres på blant annet data­ deling og samhandling rundt denne pasientgruppen.

I 2025 ringte 25 pasienter over 7 500 ganger til 113. Foto: Per Marius Didriksen, OUS.

26

Rask smertelindring til dine traumepasienter1

Nytt!

Godkjent for bruk hos barn som er 6 år eller eldre1

For akutt smertelindring ved moderate til sterke smerter som følge av traume hos pasienter i alderen 6 år og eldre som er ved bevissthet.2 • Rask effekt etter 6-10 inhalasjoner.

Hos barn kan ytterligere inhalasjoner være nødvendig.1 • Opioidfri behandling3 • Til inhalasjon1 Les mer på www.penthrox.no

Referanser: 1. Penthrox® SmPC (pkt.4.2) 2. Penthrox® SmPC (pkt. 4.1) 3. Penthrox® SmPC (pkt. 2.0)

Vennligst referer til sammendraget av produktegenskaper (SPC) før du forskriver.

Forkortet forskrivningsinformasjon Indikasjon: Akutt smertelindring ved moderate til sterke smerter som følge av traume hos pasienter i alderen 6 år og eldre som er ved bevissthet.

Dosering og administrasjonsmåte: Penthrox bør selvadministreres, ved å inalere gjennom den håndholdte Penthrox-inhalatoren, under tilsyn av lege, sykepleier, akuttpersonell eller helsepersonell som er opplært i å administrere legemiddelet. En flaske gis som én enkeltdose. En flaske nummer to bør kun brukes ved behov. Det anbefales ikke mer enn 6 ml daglig eller administrering over flere påfølgende dager. Den totale dosen til en pasient i løpet av én uke bør ikke overstige 15 ml. Pasienter bør instrueres i å inhalere periodevis for å oppnå adekvat smertestillende effekt. Sjekk for fremmedelementer, ødelagte eller skadede deler før bruk.

Kontraindikasjoner: Bruk som anestetikum. Overfølsomhet for innholdsstoffene eller fluorinerte anestetika. Malign hypertermi, samt ved kjent eller mistenkt genetisk predisponering.

Alvorlige bivirkninger (inkl. i familieanamnese) etter tidligere inhalasjonsanestetika. Tidligere tegn på leverskade etter tidligere bruk av metoksyfluran eller halogenerte anestetika. Klinisk signifikant nedsatt nyrefunksjon. Endret bevissthetsnivå av enhver årsak, inkl. hodeskade, legemidler eller alkohol. Klinisk påvist kardiovaskulær ustabilitet eller respirasjonsdepresjon.

Forsiktighetsregler: Bruk den laveste effektive dosen for å kontrollere smerte, brukes med forsiktighet hos eldre eller andre pasienter med kjente risikofaktorer for nyresykdom. Brukes med forsiktighet hos pasienter diagnostisert med kliniske tilstander som kan predisponere for nyreskade. Risikoen for at metoksyfluran forårsaker toksisitet kan øke med faktorer som øker metaboliseringshastigheten. Penthrox må ikke brukes hos pasienter som har vist tegn på leverskade i anamnesen etter tidligere bruk av metoksyfluran eller halogenerte anestetika. Penthrox bør brukes med forsiktighet hos pasienter med underliggende levertilstander eller med risiko for leverdysfunksjon. Nøye klinisk vurdering bør gjøres når Penthrox skal brukes hyppigere enn hver 3. måned. Det bør utvises forsiktighet hos eldre på grunn av en mulig reduksjon i blodtrykket. Potensielle CNS-effekter som sedasjon, eufori, amnesi, konsentrasjonsevne, endret sensorimotorisk koordinasjon og endret humør er også kjente klasseeffekter. Respirasjonsdepresjon har blitt rapportert også ved analgetiske doser.

Respirasjonen skal overvåkes på grunn av risikoen for respirasjonsdepresjon og hypoksi.

Penthrox er ikke egnet for lindring av gjennombruddssmerter/forverringer ved kroniske smertetilstander. Penthrox er heller ikke egnet for lindring av nært gjentatte smerteepisoder som følge av traume hos den samme pasienten. Hjelpestoffet butylhydroksytoluen (E 321)

POA Pharma Scandinavia AB (A Galen Company) Tel: +45 3117 4300. Info@poaab.com www.galen-pharma.com

kan forårsake lokale hudreaksjoner, eller irritasjon i øyne og slimhinner. Helsepersonell som jevnlig eksponeres for pasienter som bruker Penthrox-inhalatorer bør være oppmerksom på relevante helse-, miljø- og sikkerhetsrutiner for bruk av inhalasjonsmidler. For å redusere yrkeseksponering for metoksyfluran, bør Penthrox-inhalatoren alltid brukes med kammeret med aktivert karbon (AC) som adsorberer metoksyfluran som pustes ut. Pasienter skal instrueres om å puste ut i Penthrox-inhalatoren. Det har vært rapporter om ikke-alvorlige og forbigående reaksjoner, slik som svimmelhet, hodepine, kvalme og sykdomsfølelse, samt rapporter om overfølsomhetsreaksjoner overfor metoksyfluran eller andre innholdsstoffer, hos helsepersonell eksponert for Penthrox.

Interaksjoner: Samtidig bruk med CYP450-induktor (inkl. alkohol) kan øke risikoen for toksisitet, og bør unngås. Samtidig bruk med nyretoksiske legemidler (f.eks. kontrastmidler, noen antibiotika) bør unngås. Anbefales det å unngå anestesi med sevofluran etter smertelindring med metoksyfluran. Dette skyldes at sevofluran øker serumnivåene av fluorid, og nefrotoksisitet av metoksyfluran er relatert til økt serumfluorid. Samtidig bruk med CNS-depressiver som opioider, sedativer eller hypnotika, generell anestesi, fentiaziner, muskelrelakserende, sederende antihistaminer og alkohol, kan gi depressive tilleggseffekter.

Pasienten bør overvåkes nøye ved samtidig bruk av opioider.

Graviditet/amming: Forsiktighet bør utvises når metoksyfluran administreres under graviditet, spesielt under første trimester, og til ammende mødre.

Bivirkninger: Svært vanlige og vanlige bivirkninger er svimmelhet, euforisk humør, hodepine, søvnighet, dysgeusi, hoste, kvalme, fatigue, føle seg full.

Reseptpliktig: Ja Utleveringsgruppe: C Blå resept: Nei Maksimal utsalgspris for apotek (kr): 399.50 (flaske 3 ml, inhalator 1 stk).

Innhaver av Markedsføringstillatelsen: Medical Developments NED B.V., Strawinskylaan 1647, Tower 7, 1077 XX Amsterdam, Nederland.

Full forskrivningsinformasjon tilgjengelig fra: POA Pharma Scandinavia AB, info@poaab. com.

Dato for forberedelse: Februar 2026. Basert på Penthrox SPC 03.09.2025.

For mer utfyllende informasjon, se Penthrox SPC. Melding av mistenkte bivirkninger Det er viktig å rapportere mistenkte bivirkninger. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter : www.dmp.no/meldeskjema. Bivirkninger bør også rapporteres til POA Pharma via info@poaab.com.

MAT-PEN-NO-000122 Date of Preparation: 02 Jul 2026

Penthrox 99,9%, 3 ml væske til inhalasjonsdamp (metoksyfluran).

redde liv “Jeg kanutenikkedeg. ” Chris Steinvåg Olsen, skipsfører

DIN STØTTE REDDER LIV VIPPS valgfritt beløp til 2366 Redningsselskapet er, og har alltid vært, en laginnsats. Siden 1891 har vårt mål vært at ingen skal omkomme på eller ved havet. I over 135 år har vi stått sammen om kystberedskapen. Vi startet som et lag, og er det fortsatt. Sammen sørger vi for at ingen skal drukne.

Skipsfører Chris Steinvåg Olsen er en av dem som trygger kysten vår. Men han klarer det ikke uten din hjelp. Din støtte gjør det mulig å ha redningsskøyter og mannskap tett på. Det betyr kortere avstander. Raskere hjelp. Og færre som mister livet i drukning.

Gi en gave i dag. Din støtte redder liv.

Se mer på rs.no eller ved å skanne qr-koden.