Vi må alle bidra

I skrivende stund er det klimaforhandlinger i Glasgow. Nesten alle land i verden har satt hverandre stevne for å prøve å bli enige om hvordan vi skal unngå en katastrofal oppvarming av jordkloden. En alvorlig oppvarming er de enige om at det uansett blir. Det er for seint å gjøre noe for å forhindre en alvorlig oppvarming. Spørsmålet om hvorvidt klimaet endrer seg som følge av global oppvarming, er allerede besvart. Vi ser det på flommene, styrtregnet, styrken på uværet, skogbrannene og forsuringen av havet. Vi ser isen som smelter og vi kjenner det på varmebølgene som bringer med seg rekordvarme og død.

Samtidig har vi en naturkrise med forsøpling av havet, avskoging og en sterk reduksjon i dyrelivet. Det bio logiske mangfoldet reduseres sterkt. Vi overtar og presser oss inn i leveområdene til de ville dyrene med de farene det fører med seg for nye pandemier med smittsomme sykdommer.

Vi som lever i dag, er den første generasjonen som merker klimaendringene og vi er den siste som kan gjøre noe med det. For meg er det åpenbart at klima, miljø og helse er nært knyttet til hverandre. Klimaendringene har med selve livsgrunnlaget til alle mennesker å gjøre. Vi veit også at de som vil rammes hardest av klimaendringene, er de fattige og de syke. Slik er det alltid. Sosial ulikhet i helse slår også inn når det gjelder klima og miljø.

Omstillingene vi skal gjennom er svært store og de må skje raskt. Verden har som mål å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030. I koronaåret 2020 falt verdens utslipp med 5,4 prosent fra nivået i 2019. Prognosene for 2021 er at utslippene øker og at verden igjen nærmer seg 2019-nivået. Basert på kunnskapen fra 99,9 prosent av verdens klimaforskere slår FN alarm og sier at nå er det kode rød. kar- og lungesykdom. Maten vi skal spise vil være mer plantebasert i tråd med kostholdsrådene og vi blir sunnere og færre vil dø av hjerneslag, hjertesykdom, diabetes og kreft. Slik vil det være med endringene på de fleste områder.

Det som er gledelig, er at mange av de endringene vi skal gjennom hvis vi skal klare å kutte utslipp er gode endringer for folkehelsa. Når vi slutter med fossilt brennstoff, blir lufta reinere og færre vil få hjerte-, kar- og lungesykdom. Maten vi skal spise vil være mer plantebasert i tråd med kostholdsrådene og vi blir sunnere og færre vil dø av hjerneslag, hjertesykdom, diabetes og kreft. Slik vil det være med endringene på de fleste områder.

Vi forventer at norske politikere gjør det de kan og det de har lovet. Norge har alle forutsetninger for å kunne bidra med å kutte utslippene i Norge med 55 prosent i løpet av de neste 9 årene. I tillegg må vi være i front og utvikle teknologi som kan hjelpe resten av verden. Som verdens rikeste land har vi også en helt særskilt forpliktelse til å bidra til klimafinansiering til de fattigste landene.

I LHL skal vi også gjøre vårt. Det som må forventes av oss alle er at vi bidrar med det vi kan og heier fram de tøffe endringene som må komme.

Frode Jahren, Generalsekretær LHL

LHL-GENERALSEKRETÆRENS HJØRNE