nr. 2 · 2026 · tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
INVITERT INNLEGG
Lett tilgjengelig behandling Kvinnelig omskjæring
SIDE 6
INVITERT INNLEGG Et lavterskeltilbud
SIDE 10 Støttekollegaordningen
ARBEIDSMEDISIN
Nødvendig ferie
Bærekraft i arbeidslivet
SIDE 14
OSLO – STAVANGER – BERGEN – HAUGESUND
Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Single kvinner og kvinner i parforhold har hos oss også muligheten til å fryse ned eggene sine. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.
Aktuell behandling: Eggfrys Du finner oss på Helsenett
Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)
✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste.
✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene.
www.klinikkhausken.no
✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge.
Bjørg Merete Hjallen Nestleder HLF bjorg.merete.hjallen@helse-bergen.no
Mye av det som fungerer godt i helsetjenesten, skjer i det stille.
Når dette nummeret av medlemsbladet kommer i postkassen din, er sommeren på vei inn i arbeidsliv og privatliv. For mange betyr det ferieplaner man har sett frem til, lysere kvelder og etterlengtet fri fra jobb. For leger, rommer sommeren ofte noe mer enn det. Den rommer også ansvar.
Helsetjenesten tar ikke ferie. Det vet vi alle. Likevel er det lett å overse hvor mye som faktisk bæres av kollegial vilje og fleksibilitet i sommermånedene. Fellesferien er mulig fordi noen tar flere vakter, dekker opp for andre og tilpasser egen ferie for kolleger. For mange av oss blir sommeren derfor en balansegang mellom jobb og fri – en blanding av nødvendig tilstedeværelse og fortjent pause.
Dette er sjelden noe som snakkes høyt om. Det ligger som en stille forutsetning i legeyrket: At noen alltid er på vakt. Ikke av plikt alene, men fordi vi vet at systemet hviler på gjensidighet. I år er det jeg som dekker for deg; neste år er det kanskje du som dekker for meg. Slik bygges kontinuitet, tillit og trygghet – både for pasienter og kolleger.
Innholdet i dette nummeret speiler på mange måter denne bredden i legearbeidet. Det rommer det dypt alvorlige og det helt praktiske, det faglige og det menneskelige. Felles for alt er at det handler om ansvar: i møte med sårbare pasienter, for kloke prioriteringer og for å ta vare på hverandre når arbeidshverdagen blir krevende.
DET LIGGER SOM EN
STILLE FORUTSETNING
I LEGEYRKET: AT NOEN ALLTID ER PÅ VAKT.
IKKE AV PLIKT ALENE, MEN
FORDI VI VET AT SYSTEMET
Som nestleder, og vikar i lederspalten denne gangen, har jeg fått en ekstra anledning til å reflektere over nettopp fellesskapet i legeyrket. Mye av det som fungerer godt i helsetjenesten, skjer uten store overskrifter. Det skjer i vaktrom, på bakvakter, i telefoner mellom kolleger – og i den stille beslutningen om å stille opp litt ekstra når det trengs.
Uansett hvordan sommeren din ser ut: Takk for innsatsen du legger ned. Enten du går inn i feriemodus, tar ekstra vakter, eller kombinerer de to, er du en del av et fellesskap som gjør helsetjenesten mulig.
Jeg ønsker dere alle en så god sommer som mulig!
Hordaland legeforening – kollegial støttegruppe:
Kristian Jansen (Leder)
Bergen kommune
Tlf. privat: 945 01 822
Epost: jansen.kristian@gmail.com
Jelena Vlku-Danjec
Sletten Allmennpraksis, Bergen
Tlf. privat: 967 36 936
Epost: jdanjec@yahoo.com
Elisabeth Tangen Haug
Kronstad DPS, Bergen
Tlf. privat: 996 03 503
Epost: elisabeth.tangen.haug@helsebergen.no
Lars Onsrud
Kronstad DPS
Tlf. privat: 917 28 580
Epost: l.onsrud@online.no
Sogn og Fjordane legeforening – kollegial støttegruppe:
Thomas Vingen Vedeld (Leder)
Stad kommune
Tlf. privat: 970 04 492
Epost: thomas.vingen.vedeld@stad.kommune.no
Jan Ove Tryti
Sogndal kommune
Tlf. privat: 917 73 798
Epost: jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no
Kristin Susanne Mundal
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
Tlf. privat: 957 88 892
Epost: mundalkristin@hotmail.com
Kjell-Arne Nordgård
Legegruppa SMS – Sunnfjord medisinske senter
Tlf. privat: 414 59 620 Epost: kjell80@gmail.com
Du står fritt til å ta kontakt med støttekolleger i andre fylker enn der hvor du selv bor eller jobber.
paraplyen
tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
Paraplyen
Ansvarlig redaktør:
Inger Marie Fosse ingermarief@hotmail.com
Nr. 2 · 2026 — 36. årgang Hordaland Legeforening
Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen
Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no
Sogn og Fjordane Legeforening
Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no
Forsidebilde:
Foto: Marita Frøyen Fløtre
Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS annonse@apriil.no
Inger Marie Fosse ingermarief@hotmail.com
Det nærmer seg sommerferie. Mens vi venter på den, dumper sannsynligvis Paraplyen ned i postkassen din. Vi har ikke satset på den mest overflatiske ferielektyren. Men kanskje kan du plukke opp informasjon som kan komme til nytte når du er tilbake i fullt trav igjen til høsten.
I dette nummeret får du lære mer om temaet kvinnelig omskjæring og hva som skjer behandlingsmessig på dette feltet. Marit Sandberg, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, har delansvar for Haukelands poliklinikk for behandling av kvinnelig omskjæring. Hun holder jevnlig åpne forelesninger om temaet, til nytte for både ferdigutdannede leger og studenter. Spørsmålet er om tilbudet er godt nok kjent både for helsepersonell generelt og brukergruppen spesielt. Forhåpentligvis kan artikkelen hennes bidra til at kunnskapen spres til flere leger i fylket vårt. Marit har for øvrig selv illustrert artikkelen.
I hvert nummer av Paraplyen reklamerer vi for Støttekollegaordningen i Hordaland og Sogn og Fjordane. Alle har nok etter hvert fått med seg at ordningen fins, men det kan være nyttig å få litt mer konkret informasjon om hva tilbudet faktisk består i. For en tid tilbake henvendte lederen i Støttekollegaordningen i Hordaland seg med spørsmål om hvordan tilbudet i større grad kunne nå ut til medlemmene. Han ble selvsagt umiddelbart invitert til å presentere Støttekollegaordningen i medlemsbladet vårt. To allmennleger og to psykiatere står klare til å stille opp på kort varsel når det trengs. Det er ingen skam å søke hjelp. Det kan vi alle ha bruk for til tider.
Sogn og Fjordane sine støttekollegaer inviteres herved til å presentere seg i et senere nummer!
For de som ikke kjenner så godt til hva konsultasjonspsykiatrien driver med, presenteres deres tilbud til de somatiske avdelingene på Haukeland og Haraldsplass. Det er greit å vite at de også deltar i internkriseteamet ved hendelser på sykehuset.
Margunn Bye Tøsdal, overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi på HUS, skrev om «Riktig bruk av laboratorieprøver» i Paraplyens nr. 253. Siden sist har det tilkommet tre nye kloke valg for medisinsk biokjemi som vi blir presentert for i en praktisk oppfølgingsartikkel.
De faste spaltistene skriver om hva som skjer på sine respektive områder, og vi får med oss noen kloke ferieråd på veien.
Høstnummeret skal handle om utdanning, så hvis noen brenner inne med viktig kunnskap eller kloke tanker de ønsker å dele på det området, er det bare å melde seg fortløpende.
Da gjenstår det bare å ønske alle Paraplyens lesere en riktig god sommer!
Kvinnelig omskjæring er en tradisjonell skadelig praksis som kan gi opphav til urogenitale plager, og som er utbredt i flere av landene Norge har innvandring fra. Den somatiske helsehjelpen er lett tilgengelig og enkel å gjennomføre.
RAMMER MANGE GLOBALT
Marit Sandberg
Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus marit.sandberg@helse-bergen.no
På verdensbasis har mer enn 230 millioner kvinner og jenter gjennomgått kvinnelig omskjæring (1). Praksisen er utbredt langs et bredt belte som strekker seg fra Afrikas horn i øst til Atlanterhavskysten i vest, men forekommer også i Asia, Midtøsten og i immigrantmiljø i øvrige deler av verden. Alderen hvor jenter utsettes for omskjæring varierer fra spedbarnsalder til ungdomsårene. Omskjæringen kan gjennomføres som et symbolsk inngrep hvor kjønnsorganene prikkes eller snittes uten at det medfører permanente forandringer, i kontrast til den mest alvorlige formen, infibulasjon, hvor de avskårne kantene av kjønnsleppene sys sammen og danner et hudsegl som må åpnes igjen for samleie eller fødsel. I mange land er praksisen i økende grad medikalisert ved at helsevesenet har overtatt for tradisjonelle omskjærere.
Prevalensen av omskjæring er generelt i tilbakegang, men mens enkelte land har utryddet praksisen helt, er det liten utvikling i andre. Unicefs
mål om å eliminere kvinnelig omskjæring innen 2030 er dessverre urealistisk. Landområder hvor det praktiseres kvinnelig omskjæring er i stor grad overlappende med landområder som er preget av krig, konflikter og svakheter i både institusjoner og sosiale strukturer, noe som hindrer både opplysningsarbeid for å stoppe praksisen og helsehjelp til kvinnene som er berørt.
FORBUDT I NORSK LOV
Kvinnelig omskjæring har vært forbudt i norsk lov siden 1995, og ble i 2015 innlemmet i straffelovens kapittel om voldslovbrudd. Frem til 2016 var det politianmeldt over 50 tilfeller av mistenkt kjønnslemlestelse, men samtlige saker endte med henleggelse grunnet «intet straffbart forhold» eller «mangel på bevis» (2).
Begrepsbruken for praksisen er omdiskutert. I lover og handlingsregler brukes begrepet «kvinnelig kjønnslemlestelse» som signaliserer alvoret og markerer forskjell fra omskjæring av gutter. Imidlertid
kan begrepet oppfattes brutalt og støtende i møte med pasienter, og der anbefales det å bruke begrepet «omskjæring». Kvinnelig omskjæring er derfor også begrepet jeg bruker i denne artikkelen.
Tross begrenset forskning på feltet vet man at omskjæring kan medføre helsekonsekvenser på kort og lang sikt. Umiddelbare komplikasjoner er sterke smerter, stor blødning, urinretensjon og infeksjon. På lang sikt kan strikturer i urinrøret og et stramt omskjæringssegl medføre langsom vannlating og gi opphav til residiverende urinveisinfeksjoner og sekundære nyrelidelser. Skader på ytre kjønnsorgan kan medføre kroniske smerter. En trang og arrete vaginalåpning kan gi opphopning av menstruasjonsblod i vagina og vanskeliggjøre hygiene, og samleie kan være umulig eller smertefullt å gjennomføre. Det kan også oppstå inklusjonscyster, ved at hud har blitt «inkludert» i dypere vev. I tillegg kan omskjæring gi opphav til psykiske senvirkninger.
POLIKLINIKK FOR BEHANDLING AV KVINNELIG OMSKJÆRING
Norsk helsevesen fikk befatning med kvinnelig omskjæring fra overgangen mellom 1980 og 1990tallet i takt med den økende innvandringen fra land der denne praksisen var utbredt. Som konsekvens av dette etablerte seks kvinneklinikker i 2004 poliklinikker for behandling av kvinnelig omskjæring. Hensikten var å bedre helsehjelpen i alle helseregioner ved å bygge kompetanse og samle erfaring, samt å gjøre det enkelt for andre helsetjenester å henvise og konferere. Undersøkelser av omskårne kvinner begrenser seg imidlertid ikke til disse poliklinikkene, og kan også gjøres på lokalsykehus. Da jeg som ung LIS på Kvinneklinikken i Bergen ble spurt om å ha delansvar for denne poliklinikken var jeg litt engstelig, og forberedte meg på dypt traumatiserte kvinner jeg måtte behandle med ytterste varsomhet. Erfaringen flere år senere bekrefter at flere av kvinnene er traumatisert av historier som ikke begrenser seg til omskjæringen, men som ofte inkluderer krig, flukt og fysisk og seksuell vold. Men kvinnene som møter i omskjæringspoliklinikken er først og fremst høyst oppegående kvinner som søker hjelp for et praktisk problem. Kanskje har hun vansker med å late vannet, men oftere handler det om at hun har giftet seg, og vaginalåpningen er for
trang for samleie, eller at hun er gravid, og ønsker vurdering før fødsel.
Gynekologiske undersøkelser oppleves som sårbare for de fleste kvinner, og utføres derfor alltid med varsomhet. Jeg har ikke erfart at undersøkelsen er mer ubehagelig for omskårne kvinner enn for andre, og at de kan oppleve «flashbacks» fra omskjæringen har jeg bare lest om. Denne erfaringen støttes av en norsk studie som kartla alle som hadde oppsøkt gynekologiske poliklinikker for hjelp med omskjæring mellom 2004 og 2015 (3). Her var det kun 1 % av kvinnene som fikk undersøkelsen avbrutt fordi den var smertefull eller psykisk belastende. I samme studie ble det funnet median alder på 26 år, noe som stemmer med eget inntrykk av at dette er voksne kvinner som har levd lenge med sin omskjæring.
På Kvinneklinikken i Bergen er det praksis å sette opp dobbeltime. Vi starter med å kartlegge hvilke plager kvinnen har, og prøver sammen med henne å sortere hva som kan handle om omskjæringen. Menometroragi og endometriose finnes hos kvinner med omskjæring på lik linje som hos andre kvinner, og både kvinnen selv og helsepersonell kan feilaktig relatere alle underlivsplager og lave magesmerter til omskjæringen.
Deretter pleier vi å tegne eller vise en illustrasjon av normal underlivsanatomi og av de ulike typene omskjæring. Illustrasjoner finnes i Metodebok for gynekologi (4), og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har illustrerte brosjyrer om kjønnslemlestelse på flere språk (5). Etter min erfaring vil de fleste nikke gjenkjennende til illustrasjonen av et infibulert underliv (Figur 1a), noe som samsvarer med at 81 % av kvinnene i den norske poliklinikkstudien var infibulert (3). Deretter viser vi hvordan en deinfibulering – det vil si åpning av omskjæringsseglet – vil foregå. Vi forbereder kvinnen på at underlivet etterpå vil oppleves annerledes og åpent, og at vannlatingen kan virke rask og kraftig. Hvis kvinnen ønsker det, kan hun deinfibuleres under samme konsultasjon.
Selve inngrepet er lite og kan oftest fint gjøres i lokalanestesi. Omskjæringsseglet pleier å være tynt og det er tilstrekkelig med et par milliliter lokalanestesi. Er seglet flortynt holdes bare en kompress fuktet med lokalanestesi mot seglet. Man setter to fingre bak seglet og holder det litt på strekk mens det åpnes opp med saks i midtlinjen (Figur 1b). Det
åpnes til uretra er godt synlig, men man pleier ikke åpne i klitorisområdet. Avslutningsvis sys sårkantene på hver side med absorberbar sutur (Figur 1c). Det settes ikke rutinemessig opp kontrolltime etter deinfibuelring, og det oppstår svært sjelden komplikasjoner.
DEINFIBULERING I FØDSEL
Hvis kvinnen er gravid unngås helst deinfibulering i første trimester for å hindre en feilaktig assosiasjon til en eventuell spontanabort, samt på slutten av tredje trimester for å unngå åpne sårflater og infeksjonsfare i forbindelse med forløsningen. Forskning finner imidlertid ikke fordeler ved å deinfibulere før fødselstart, og de aller fleste gravide ønsker å avvente prosedyren til fødsel. Deinfibuleringen gjøres da i trykkefasen, når barnehodet buker mot perineum.
Det anbefales uansett å gjennomføre en fødselsforberedende gynekologisk undersøkelse for å avklare om vaginalundersøkelser kan utføres for vurdering av fremgang og barnehodets innstilling, samt om kateterisering av urinblæren er mulig. Dersom undersøkelsen viser at både vaginalundersøkelse og kateterisering lar seg gjennomføre, kan deinfibulering utsettes til kvinnen er på fødestuen. Under konsultasjonen kartlegger vi også hvorvidt kvinnen ønsker deinfibulering dersom fødselen skulle ende med keisersnitt.
MANGLENDE KUNNSKAP OM TILBUDET?
Det er i konsultasjonen anbefalt å gi informasjon rundt norsk lov om omskjæring, samt å ta opp holdning til
omskjæring av egne døtre. Kvinnene jeg har møtt gir uttrykk for en unison negativ holdning til kvinnelig omskjæring. Kun én kvinne var usikker på om datteren ville bli omskåret. Hun hadde nylig fått avslag på asylsøknaden og fryktet at familien kunne kreve omskjæring dersom hun måtte returnere til hjemlandet.
Den somatiske korreksjonen etter kvinnelig omskjæring er altså lett tilgjengelig, kirurgisk enkel og generelt forbundet med lav komplikasjonsrisiko. At mange kvinner først oppsøker poliklinikken i voksen alder, kan tyde på manglende kjennskap til tilbudet – både blant kvinnene selv og i primærhelsetjenesten. De psykiske og seksuelle ettervirkningene av kvinnelig omskjæring blir derimot trolig ikke tilstrekkelig ivaretatt i dag, og det finnes ingen landsdekkende lavterskeltilbud med denne kompetansen.
1. United Nations Children’s Fund, Female Genital Mutilation: A global concern. 2024 Update, UNICEF, New York, 2024
2. Lien IL. Politiets arbeid med kjønnslemlestelse: En systemteoretisk analyse. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), 2017.
3. Taraldsen S, Owe KM, Bødtker AS, Bjørntvedt IW, Eide BM, Sandberg M, Hagemann CT, Øian P, Vangen S, Sørbye IK. Omskjæring hos kvinner bosatt i Norge – konsekvenser og behandling. Tidsskr Nor Laegeforen. 2021 Oct 25;141(2021-15). English, Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.21.0509. PMID: 34726038.
4. Helgadottir LB, Taraldsen S, Vangen S, Hoffmann R, Hagemann C, Thornhill HF. Kvinnelig omskjæring, kjønnslemlestelse, deinfibulering (2023). Metodebok i gynekologi, Norsk gynekologisk forening
5. Brosjyrer om kjønnslemlestelse: https://kjonnslemlestelse.nkvts.no/ innhold/ressurser-og-infomateriell/brosjyrer-om-kjonnslemlestelse
Faglig spennende program og rekordmange kursdeltakere.
Barbara Rogge
Tillitsvalgt PSL
barbara@hjertelegen-as.no
Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) arrangerte det populære vårkurset i Oslo 23.24. april. Leder av PSL, Yngvild Skåtun Hannestad, ønsket 220 deltakere velkommen til kurs med påfølgende årsmøte og festmiddag.
PRAKTISK HJELP I DET DAGLIGE
Programmet har noen faste, praktiske tema, som er til hjelp både for de som begynner i spesialistpraksis utenfor sykehus, de som har jobbet en del år, og de som begynner å tenke på å trappe ned og avslutte sin yrkeskarriere. Advokat Jan Egill Wendelboe Aarø snakket om fordeler og ulemper ved de forskjellige måtene å organisere en spesialistpraksis på og ga tips til ryddige avtaler mellom fratredende og overtagende lege. Hilde Kallekleiv fra Trinnvis minnet oss på alle lovpålagte krav man har som avtalespesialist, arbeidsgiver og leder. Livet skjer og forsikringsspesialist Endre Stakvik fra Storebrand fokuserte på viktigheten av å sørge for gode pensjons og forsikringsordninger både for oss selv og våre ansatte.
Helfo forholder vi oss til i det daglige. Systemet er basert på tillit til riktig rapportering og tilfeldig kontroll. Dagens kontrollsystem er lite edukativt, og en feil kan gjentas ubevisst over tid. Legeforeningens advokater Andreas Hovland og Øyvind Anmarkrud informerte om sitt arbeid i møte med Helfo. Seniorrådgiver Torill Nydal fra Helfo og Pål AlmKruse, forhandlingsøkonom i Legeforeningen, ga en oversikt over riktig takstbruk for avtalespesialister. Vi ble oppfordret til å ta kontakt med Helfo ved tvil.
GJENNOMSLAG I VIKTIGE SAKER
Helsepolitikk angår oss alle, både som leger og pasienter. Årets foredragsholdere; Ståle Ørstavik Cle
mentsen, leder i Overlegeforeningen, og AnneKarin Rime, president i Legeforeningen, snakket begge om felles utfordringer for spesialister både i og utenfor sykehus. Ventetidsarbeid, avtalespesialistordningen, sparetiltak og helsereform er områder som engasjerer. Det er økt fokus på helseberedskap. Viktige stikkord her er tilstrekkelig kapasitet, robust infrastruktur, forsyningssikkerhet og samarbeid på tvers av sektorer.
Regjeringen skal før sommeren legge frem Helsepersonellplan 2040 som skal inneholde tiltak for å sikre nok helsepersonell og en effektiv ressursbruk. Planen vil legge føringer for arbeidet til Helsereformutvalget.
Legeforeningen har fått gjennomslag i to viktige saker; lovendring om taushetsplikt og forslag om å fjerne refusjonsretten for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate behandlere ble begge nedstemt. Vi ble minnet på at politisk gjennomslag ikke kommer av seg selv, men er resultat av rask og bred involvering på tvers av foreningen.
PÅGÅENDE ARBEID
I PSLtimen ble vi informert om pågående prosjekter, bl.a. utvikling av avtalespesialistordningen, NPRrapporteringsplikt for private spesialister og evaluering av felles henvisningsmottak i psykiatrien. Det er fortsatt utfordringer med EPJløftet, ikke alle journalsystemer er tilpasset for avtalespesialister, og ikke alle er koblet til Helsenorge, Pasientens legemiddelliste og Pasientens prøvesvar.
Da gjenstår bare å ønske velkommen til neste års kurs 22.–23.april i Bergen!
Hjelpen er nærmere enn du tror.
Kristian Jansen leder i støttekollegaordningen for Hordaland legeforening jansen.kristian@gmail.com
Støttekollegaordningen er et lavterskeltilbud der leger kan ta kontakt med en kollega for fortrolig samtale. Vi kan tilby inntil tre samtaler. Støttekollegaene yter ikke legetjenester. Det vil si at en kan ta direkte kontakt uten henvisning, det føres ikke journal og vi skriver ikke resepter eller sykemeldinger. Dersom det er behov for slike eller andre legetjenester kan en ta kontakt med sin fastlege eller en kollega som er med i legeforlege ordningen. Vi kan kontaktes på telefon eller epost og samtale skjer ved fysisk oppmøte, telefon eller video alt etter som man blir enige om. Den typiske samtalen varer i cirka en time og foregår ved fysisk oppmøte på støttekollegaens kontor. Vi responderer vanligvis raskt på henvendelser og er opptatt av at terskelen for henvendelse ikke skal være for høy. Støttekollegaordningen gjelder for alle leger og medisinstudenter, og er ikke knyttet til medlemskap i Legeforeningen. En kan kontakte støttekolleger andre steder i landet dersom en foretrekker det. Støttekollegaene har ikke søkt på sine stillinger, men blitt tilbudt rollen gjennom personlig anbefaling fra eksisterende kolleger. Vi får kompensasjon fra Legeforeningen for arbeidet.
Støttekollegaene utgjøres av Kristian Jansen, Jelena Danjec, Elisabeth Tangen Haug og Lars Onsrud, de to førstnevnte allmennleger og to sistnevnte psykiatere, som alle bor og jobber i Bergen.
Vi har alle takket ja til vervet fordi vi ser verdien av å bidra i et profesjonelt tilbud hvor også vi leger, som i det daglige skal være der for andre, kan ha noen som er der for oss i en vanskelig situasjon. Vår erfaring er at legene vi har kontakt med opplever det nyttig å snakke med en kollega som lettere kan forstå hvordan det er å være lege og de belastninger vi kan oppleve. Vi tror det gir noe ekstra å samtale med en erfaren kollega, i en trygg og profesjonell ramme.
Kollegene som tar kontakt med oss støttekollegaer er ulike, men typisk godt reflekterte mennesker som på beundringsverdig vis har prøvd å håndtere
Støttekollegaene i Hordaland.
Fra venstre: Kristian Jansen, Jelena Danjec, Elisabeth Tangen Haug og Lars Onsrud.
situasjonen de har havnet i. Mange er usikre på om de er berettiget til tilbudet og vil helst ikke være til bry eller belastning. Vi opplever likevel at kolleger som henvender seg har god grunn til det og at terskelen for å ta kontakt ofte er for høy. Leger er gjennomgående vant til å mestre livet og selv være hjelpere. Å be om hjelp for egen del er ofte vanskeligere.
Mange av legene vi møter har nokså liten erfaring med å søke hjelp, men er gjennomgående positive etter fullført samtale. Vi opplever at kolleger opplever hjelpen nyttig, ikke minst det å sette ord på vanskene og tenke høyt sammen med en annen kollega. Kanskje kan slik kontakt også bidra til at terskelen for å søke hjelp senere i livet blir lavere. Selvivaretakelse må som det meste annet øves på. Etter en støttekollegasamtale føler vi oss ofte litt klokere og privilegerte som har fått tilliten til å høre ulike legers personlige og ofte sterke historier. Sjelden blir vi slitne av det og vervet oppleves både meningsfullt og viktig.
STATISTIKK LOKALT OG NASJONALT
Nasjonalt er ordningen i jevn og økende bruk, med nær dobling av antall leger som tok kontakt fra 2019 til 2025. I 2025 var det registrert totalt 284 leger som tok kontakt med ordningen, for nærmere 600 samtaler. Det er siden 2021 blitt en liten overvekt av sykehusleger som henvender seg
I Hordaland har aktiviteten økt tydelig fra 10 leger som søkte kontakt i 2021 til 29 i 2024, før det falt til 19
i 2025. Ordningen oppleves av oss støttekollegene i Hordaland til stadig å ha god kapasitet, der vi i gjennomsnitt har under én samtale i måneden.
Statistikken for Hordaland gjenspeiler de nasjonale tallene både med hensyn til aldersfordeling og kontaktårsak. De hyppigste kontaktårsakene er psykiske plager, arbeidsrelaterte belastninger, og problemer i samliv eller familie. Aldersmessig er det en overvekt av leger under 40 år, men også eldre kolleger benytter tilbudet. Kvinner har vært i flertall blant dem som tar kontakt de fleste årene. Kontakten initieres i all hovedsak av legene selv, noe som understreker ordningens lavterskelpreg. De fleste samtalene gjennomføres fysisk, men telefon og i noen grad video benyttes også. Et mindretall av legene har behov for videre oppfølging, oftest hos andre instanser.
Aktiviteten i støttekollegaordningen varierer betydelig mellom fylker og synes ikke å være proporsjonal med befolkningsstørrelse eller antall leger. Dette tyder på at lokale forhold som kjennskap til ordningen, organisering og kultur for å søke støtte har større betydning enn demografi. Samlet tyder utviklingen på at støttekollegaordningen dekker et reelt og vedvarende behov, og at tilbudet brukes aktivt også i Hordaland.
Vi håper at dere leger som leser dette både kan tipse kolleger om tilbudet og ikke nøler med å ta kontakt selv. Å be om støtte er en del av det å være menneske – også for leger.
Legeforeningen publiserte i januar tre nye «Gjør kloke valg»tilrådinger frå Norsk selskap for medisinsk biokjemi, med mål om å redusere unødvendige blodprøver (1). Råda omhandlar måling av HbA1c, utgreiing av jernmangel og bruk av senkningsreaksjon.
Margunn Bye Tøsdal
Overlege, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Helse Bergen margunn.bye.tosdal@helse-bergen.no
1. UNNGÅ Å MÅLE HBA1C OFTARE ENN KVAR TREDJE MÅNAD HOS PASIENTAR MED KJEND DIABETES
Levetida til ei raud blodcelle er om lag 90–120 dagar, og glukose som festar seg til hemoglobinet blir verande heile levetida til blodcella. HbA1c gir eit bilete av det gjennomsnittlege glukosenivået i denne perioden, og først når blodcellene er bytta ut vil endring i blodsukkeret fullt ut vise seg i ny HbA1cverdi. Hyppigare måling enn kvar tredje månad gir difor lite ny klinisk informasjon. For tidleg testing kan i verste fall føre til endra behandling på feil grunnlag, sidan HbA1cresultatet framleis delvis speglar tidlegare glukosenivå.
Hos pasientar med stabil diabetes er eit kontrollintervall på seks månader tilstrekkeleg. For personar med auka risiko for diabetes, som prediabetes, er årleg måling tilrådd.
Det finst likevel enkelte unntak der hyppigare kontroll kan vere relevant. Dette gjeld born og unge med type 1diabetes, kvinner som planlegg graviditet, og pasientar med raske eller uventa endringar i blodsukkeret.
Det er også viktig å hugse at HbA1c berre er ein påliteleg markør for langtidsblodsukker når levetida til dei raude blodcellene er normal. Ved tilstandar som til dømes hemolyse, bløding eller mangelanemi
Foto: Margunn Bye Tøsdal.
kan HbA1cverdien vere misvisande, og i slike tilfelle bør glukosemålingar nyttast i staden.
Tal frå Helseatlas medisinsk biokjemi (2) viser at det ligg eit betydeleg potensial i betre etterleving av tilrådde kontrollintervall: Om lag 9 % av alle HbA1cprøver blir tekne med kortare intervall enn åtte veker, noko som svarar til over 200 000 unødvendige prøver i året.
2. UNNGÅ RUTINEMESSIG MÅLING AV
JERN, TIBC OG TRANSFERRINMETNING VED SPØRSMÅL OM JERNMANGEL
Jernmangel er vanleg, særleg blant kvinner og born. Diagnostikken baserer seg i stor grad på laboratorie
prøver, men rekvireringspraksis varierer. Mange bestiller framleis eit breitt «jernpanel» med serumjern, total jernbindingskapasitet (TIBC) og transferrinmetning, sjølv om dette sjeldan er nødvendig. I dei fleste tilfelle er det tilstrekkeleg å rekvirere ferritin.
Ferritin er det viktigaste lagringsproteinet for jern og ein sensitiv indikator på storleiken på jernlagra. Låg ferritinverdi betyr jernmangel uavhengig av andre analysar. Serumjern gir derimot lite informasjon om jernlagra. Verdien varierer gjennom døgnet, blir påverka av matinntak og fell ved infeksjon. Den er difor lite eigna både til screening og som førsteval ved mistanke om jernmangel.
Eit velkjend ankepunkt mot ferritin er at ferritin er eit akuttfaseprotein. Ved infeksjon, autoimmun sjukdom, malignitet eller kronisk inflammasjon kan ferritin vere normalt eller forhøgd trass i samtidig jernmangel. I slike tilfelle bør ferritin tolkast saman med CRP, og eventuelt supplerast med analysar som retikulocytthemoglobin eller transferrinreseptor.
Eit sentralt poeng i dei nye råda er å nytte høgare avgjerdsgrenser for å oppdage og diagnostisere jernmangel enn dei tradisjonelle referansegrensene. Tilrådde grenser for jernmangel er ferritin < 30 µg/L hos vaksne og < 20 µg/L hos born.
Ved samtidig anemi, mikrocytose eller klare risikofaktorar for jernmangel (som menoragi, gastrointestinal malignitet eller jernfattig kosthald) bør grensene vere høgare: < 50 µg/L hos vaksne og < 30 µg/L hos born.
3. UNNGÅ MÅLING AV SENKNINGSREAKSJON (SR) SOM GENERELL INFLAMMASJONSMARKØR
– CRP ER MEIR PRESIS I DEI FLESTE TILFELLA
Senkningsreaksjon (SR) er blant dei eldste laboratorieanalysane i klinisk bruk og vart introdusert allereie i 1897. Analysen måler kor raskt raude blodceller søkk i ei blodsøyle og gir på denne måten eit indirekte mål på akuttfaseresponsen ved ei rekke tilstandar.
Metoden er likevel uspesifikk og blir påverka av mange faktorar, mellom anna graviditet, anemi, røyking, samt tekniske forhold. I tillegg endrar SR seg langsamt i eit sjukdomsforløp og har ein høg risiko for falskt positive resultat. Dette kan føre til unødvendige vidare utgreiingar, og SR bør difor ikkje nyttast som generell inflammasjonsmarkør.
Creaktivt protein (CRP) er derimot ein meir presis markør ved akutt inflammasjon. CRP stig
innan 6–8 timar etter inflammasjonsstart, normaliserer seg raskt og gir eit vesentleg betre grunnlag for klinisk vurdering. Å bestille både CRP og SR samtidig er sjeldan formålstenleg, og CRP bør vere førstevalet i dei fleste kliniske situasjonar.
SR har likevel framleis ein plass i laboratoriediagnostikken, men då som tilleggsanalyse ved enkelte utvalde, kroniske tilstandar, til dømes revmatisk sjukdom, osteomyelitt og Hodgkins lymfom. I slike tilfelle kan SR fungere som supplement til CRP for vurdering av sjukdomsaktivitet over tid.
REFERANSER:
1. Norsk forening for medisinsk biokjemi | Gjør kloke valg (https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/anbefalinger/legeforeningens-anbefalinger/norsk-forening-for-medisinsk-biokjemi/)
2. Helseatlas medisinsk biokjemi - Helseatlas (https://analyser.skde.no/ no/rapporter/lab#hba1c)
Vår Intermittent Vacuum Therapy (IVT) – ofte kalt «trommelen»
– benytter vekslende vakuum og trykk for å stimulere blodsirkulasjon og mikrosirkulasjon i beina.
Behandlingen brukes av pasienter med blant annet:
• smerter og tyngdefølelse i beina
• stivhet og hevelse
• redusert sirkulasjon
• treg rehabilitering etter operasjoner, typisk knær- og hofter.
Målet er å bidra til bedre oksygentilførsel, raskere transport av avfallsstoffer og bedre restitusjon i vevet. Mange opplever lettere bein, mindre ubehag og bedre bevegelighet.
Innovative behandlinger for økt livskvalitet og funksjon
Østre Nesttunvegen 4–6 | Tlf. 973 44 277
Ferie handler ikke bare om fritid og solfylte dager, men om helse, restitusjon og bærekraften i et moderne arbeidsliv.
Sett fra et arbeidsmedisinsk ståsted er retten til ferie et viktig virkemiddel for å forebygge utbrenthet, stressrelaterte sykdommer og psykiske plager som følge av kronisk arbeidspress. I et samfunn der grensene mellom arbeid og fritid stadig viskes ut, blir ferien vår et helsemessig vern vi ikke har råd til å overse.
LOVVERK OG RETT TIL HVILE
Katrine Furnes Havre
Tillitsvalgt NAMF kfha71@gmail.com
Ferieloven regulerer dette grunnleggende behovet. Alle arbeidstakere i Norge har krav på minst 25 virkedager ferie hvert år, som er alle ukens dager unntatt søndag, altså 4 uker og 1 dag. Mange har også en femte ferieuke. Lovens intensjon er tydelig: Arbeidstakere skal ha en sammenhengende periode med fri for å hente seg inn fysisk og mentalt. Ferie er derfor ikke bare et gode, men et helseverntiltak. I dag er det ingen kobling mellom det å være til stede på arbeidsplassen og det å være på jobb. Digitale hjelpemidler som en mobiltelefon i lommen kan være nok til at oppmerksomheten rettes mot arbeidsplassen. I mange europeiske land er «retten til å koble av» i ferd med å bli lovfestet – et tiltak som også er under vurdering i Norge.
ARBEIDSPRESS OG GRENSELØSHET
Forskning fra OsloMet viser at stadig flere tar med seg jobben inn i fritiden – via epost, jobbsamtaler og digitale apper som alltid er tilgjengelige. Forsker Vilde Hoff Bernstrøm understreker at manglende
avkobling øker risikoen for utbrenthet og konflikt mellom jobb og hjem. I en studie av 12 000 personer fant man at de som regelmessig logget seg på i fritiden, hadde vanskeligere for å slutte å tenke på arbeid, og dermed restituerte seg dårligere (1).
Den digitale fleksibiliteten mange opplever som frihet – særlig gjennom hjemmekontor – kan i praksis bli en felle. Når arbeidsplassen flytter inn i stua, mister man lett det fysiske og mentale skillet mellom arbeid og privatliv. Dette skaper vedvarende lavintensivt stress som på sikt kan gi søvnproblemer, irritabilitet og redusert arbeidsytelse.
Ferie handler også om å reinvestere tid i relasjoner. Fra et arbeidsmedisinsk perspektiv er familie og sosialt samspill en viktig faktor for psykisk helse. Når man prioriterer familien, reduseres både stressnivå og følelsen av rollekonflikt. Bernstrøm advarer mot at stadig oppkobling kan forstyrre disse relasjonene – man er fysisk til stede, men mentalt pålogget jobben. På sikt vil det tære på både privatliv og trivsel.
RESTITUSJON OG HJERNENS BEHOV FOR AVKOBLING
Hjernen trenger pauser for å bearbeide inntrykk, reparere kognitive mønstre og gjenopprette oppmerksomhetskapasitet. Når vi sjekker jobbmail «bare et par minutter» i ferien, blir vi likevel minnet om arbeid og setter i gang tankeprosesser
som motvirker den mentale roen som trengs for reell restitusjon. Psykologisk forskning beskriver dette som «switch cost» – energi hjernen bruker på å skifte mellom oppgavetyper, noe som bidrar til at man bryter «feriemodus» og gjenopptar tankevirksomhet omkring arbeidselaterte oppgaver. Hvis dette skjer regelmessig i ferieperioden får man ikke den tilsiktede avkoblingen fra arbeidet.
ET FELLES ANSVAR
Selv om den enkelte må ta bevisste valg, har også arbeidsgiver et ansvar. Ledelsen bør legge til rette for tydelig kommunikasjon om tilgjengelighet i ferien, slik at ansatte ikke føler forventning om å være pålogget. Bedrifter kan med fordel lage retningslinjer for digital avkobling og sørge for at oppgaver fordeles før ferien, slik at de ansatte faktisk kan legge helt fra seg jobben.
KONKLUSJON
Sett gjennom et arbeidsmedisinsk perspektiv er ferie en forebyggende helseinvestering. Den beskytter både arbeidstakerens psykiske og fysiske helse, familien som sosial enhet, og til slutt – organisasjonens produktivitet.
Å logge helt av er ikke luksus, men en faktor som styrker arbeidsmiljøet. For å bevare et bærekraftig arbeidsliv må vi derfor ta ferielovens intensjon på alvor: Når du har fri, skal du faktisk ha fri.
REFERANSER:
1. forskning.no
Etter snart eitt år som 1. landsråd for Allmennlegeforeninga i Hordaland, begynner eg å forstå kor stor regionen er – og kor lite eg eigentleg veit om kva som rører seg rundt om kring.
Synnøve Natland Lillebø
Styremedlem HLF og 1. landsråd for AF i Hordaland synnenl@gmail.com
Eg prøver å få fullstendig oversikt over kven som er lokaltillitsvalgte i dei ulike kommunane i Hordaland. Det er vanskelegare enn det høyrest ut. Folk sluttar, nye blir valde, og ikkje alle kommunar har lokaltillitsvalgte. Av og til kjem det spørsmål til meg som eigentleg høyrer heime hos ein lokal tillitsvalgt –fordi mange ikkje veit kven deira tillitsvalgte er. Då vil eg gjerne ha ei oversikt slik at eg kan hjelpe med å peike vidare.
Særleg blant kommunalt tilsette legar er det mange som ikkje veit kven dei skal vende seg til – eller om det i det heile finst nokon. Det er eit problem vi bør gjere noko med saman.
Eg vil tru dei fleste sjukehuslegar veit kven deira lokaltillitsvalgte er — og der er det òg eit anna apparat, med hovudtillitsvalgte, plasstillitsvalgte og foretakstillitsvalgte. I allmennmedisin er det annleis. Vi har oss sjølve – og det er ofte ganske stilt.
Det betyr ikkje at vi er åleine, men vi må byggje nettverket sjølve. Veit du korleis dei har løyst det i nabokommunen? Kva dei har fått til, kva dei slit med? Den typen lokalkunnskap er meir verdt enn det meste eg kan bidra med frå landsrådsnivå.
Difor har eg laga ei WhatsAppgruppe der eg håpar å samle alle lokaltillitsvalgte i Hordaland. Ei lågterskelsgruppe, utan forventningar eller krav om
aktivitet – berre ein stad å spørje når noko dukkar opp. Slik at du – anten du er næringsdrivande fastlege, fastlønna fastlege eller kommunalt tilsett allmennlege – kan vende deg til meg om du treng hjelp til å finne rett instans.
KVA SKAL EG TA MED VIDARE?
Landsrådet har jamnlege møter med styret i Allmennlegeforeninga. Men eg kan berre ta med det eg veit om. Kva gneg? Kva burde vore annleis?
To setningar til meg er nok.
Eg er sjølv lokaltillitsvalgt i Askøy kommune, og sommaren skal brukast til opplading før haustens lønnsforhandlingar.
God sommar, alle saman!
HAR DU NOE DU VIL FORMIDLE TIL DINE KOLLEGER?
Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til redaktør på epost: ingermarief@hotmail.com
Betanien sykehus er en sentral aktør innen gynekologi og kvinnehelse, og tilbyr et bredt, offentlig finansiert behandlingstilbud til kvinner i hele regionen. Vi har avtale med Helse Vest RHF og tar imot henvisninger fra fastleger, spesialister og andre.
Et trygt og offentlig tilbud
Som en del av spesialisthelsetjenesten i region vest tilbyr vi behandling innenfor offentlige rammer, med kort ventetid og høy kvalitet.
Bred kompetanse
– effektiv dagkirurgi
Vår dagkirurgiske avdeling består av:
• 4 erfarne opererende gynekologer
• 1 anestesilege
• 1 generell kirurg
• Uroterapeut og erfarne sykepleiere
Vi tilbyr utredning, poliklinisk og kirurgisk behandling med fokus på operativ behandling innen generell gynekologi. Vi er opptatt av å levere helsetjenester med høy faglig kvalitet, moderne teknikker, flotte lokaler og effektiv pasientflyt.
Våre behandlingstilbud inkluderer bl.a.:
• Urinlekkasje – TVT-operasjoner og Bulkamid
• Menoragi og muskelknuter og polypper –hysteroskopi, TCER/endometriereseksjon og hysterektomi
• Descens/fremfall
• Laparoskopiske operasjoner/kikkhullsoperasjoner for ovarialcyster, hysterektomi/ fjerne livmor, endometriose, og sterilisering.
• Behandling av cervixdysplasi – konisering
Vi legger vekt på forutsigbarhet, god dialog med henviser og rask tilbakemelding etter behandling.
For henvisning og mer informasjon, se våre hjemmesider.
Det er mange som ferdast i fjell og ulendt terreng, enten som tilreisande turistar eller aktive friluftsfolk. For legar kan dette innebere å måtte handtere akutte medisinske situasjonar langt frå ordinære arbeidsforhold, ofte utan tilgang på nødvendig utstyr eller rask kontakt med hjelpeapparatet. Kva gjer ein når ein turkamerat skadar seg alvorleg der det ikkje er telefondekning? Og når du ikkje er på jobb med akuttsekken tilgjengeleg, kva bør du eigentleg ha med deg av førstehjelpsutstyr på tur?
Solfrid Hellesøy Siqveland
Leiar i kurskomiteen Hordaland legeforening solfridhs@gmail.com
Marita Frøyen Fløtre
Medlem i kurskomiteen Hordaland legeforening marita_flotre@outlook.com
Med utgangspunkt i slike problemstillingar utvikla kurskomiteen i Hordaland legeforening eit nytt kurs: Akuttmedisin i villmarka, som vart gjennomført 22.–24. april 2026 i Rosendal. Målet med kurset var å gi legar auka kunnskap og praktiske ferdigheiter i handtering av akutte skadar og sjukdomar som oppstår i naturen, utanfor allfarveg og med avgrensa ressursar. Kurset viste seg raskt å treffe eit klart behov. Med stor pågang vart alle plassane på kurset fylte på kort tid, med venteliste. Deltakarane representerte ulike legespesialitetar frå heile landet. Kurset var godkjent for anestesiologi, ortopedi og allmennmedisin, men også legar innan gynekologi, psykiatri og indremedisin deltok av eiga interesse.
Ein viktig suksessfaktor var ei kursleiing med høg fagleg kompetanse og brei erfaring innan fjell og villmarksmedisin. I spissen stod Øyvind Thomasen og Erling Rosenstrøm. Anestesilege Øyvind Thomasen er seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og leiar
for Fjellmedisinsk faggruppe ved Universitetet i Bergen. Med seg hadde han kollegaer frå forskingsklynga for fjellmedisin i Bergen, Karianne Wergeland Gundersen og Sigurd Mydske, samt redningsmann, instruktør og anestesisjukepleiar Lars Flatø Nessa. Allmennlege Erling Rosenstrøm er ekspedisjonslege og har lang erfaring med medisinsk behandling på lengre turar i inn og utland, i tillegg til å ha arrangert ei rekke kurs gjennom sitt eige selskap, turlegen.no. Lokalt bidrog ambulansearbeidar Jarle Larsen, som har lang erfaring med samtrening mellom naudetatar, kompetanse innan søk og redning, og som er aktiv i lokal tauredningsgruppe.
RELEVANT INNHALD OG PRAKTISK LÆRING
Resultatet vart eit svært spennande kurs med relevant innhald for alle legar som jobbar i distrikt, med prehospital medisin, eller som har interesse for akuttmedisin der ressursane er avgrensa. Kurset varma naturleg nok opp med ein felles fjelltur i strålande sol, der nesten alle legane deltok. Deretter fekk deltakarane innblikk i kva som er fornuftig å ha med av førstehjelpsutstyr på ulike typar turar, undervisning i primærundersøking i felt, informasjon om redningstenesta i Noreg, snøskred og hypotermi, i tillegg til å lære om høgdesjuke og høgdemedisin.
Gjennom fleire stasjonsbaserte øvingar gjennomførte deltakarane praktisk trening i bruk av hyperbarkammer, luftvegshandtering utandørs, suturering utan nålehaldar, spjelking og sårbehandling, transport med improviserte bårer, og oppvarming og førebygging av hypotermi.
ØNSKJER Å BIDRA.
REALISTISK SLUTTØVING
Den siste kursdagen vart dedikert til ei større øving der deltakarane fekk setje alt dei hadde lært ut i praksis. Til saman 29 lokale ungdomar og fem lærarar stilte som markørar og markøransvarlege. I tillegg deltok frivillige frå den lokale Røde Korsgruppa, som bidrog med realistisk sårsminke.
Det vart gjennomført tre ulike skadestadar: snøskredulykke, klatreulykke og kanovelt i elv. Øvingane gav deltakarane verdifull erfaring med kommunikasjon i vanskeleg terreng, samt medisinske vurderingar og behandling under krevjande forhold. Slik kompetanse kan i framtida vise seg avgjerande når reelle nødsituasjonar oppstår i naturen.
SVÆRT GODE TILBAKEMELDINGAR
Tilbakemeldingane på kurset var nærmast utelukkande positive, med nokre få innspel til forbetring ved ei eventuell gjentaking neste år. Vi i kurskomiteen er svært imponerte over alle som bidrog, ikkje minst dei flotte ungdomane som levde seg så godt inn i rolla som markørar. Det er svært kjekt å lage kurs når så mange ønskjer å bidra. Ein stor takk til alle som deltok og hjalp til med gjennomføringa av villmarks
Fastlegar blir i aukande grad styrte av krav, kontroll og tilgjenge.
Når fagleg skjønn blir pressa av systemkrav handlar det ikkje berre om arbeidskvardagen vår, men om kven som faktisk styrer legegjerninga.
Jan Ove Tryti
Leiar Sogn og Fjordane legeforening jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no
Sommaren i Sogn og Fjordane gir ro for mange. For oss i helsetenesta er det ofte annleis; færre kollegaer på jobb, fleire ukjente pasientar og større uvisse. Samstundes skjer det noko meir grunnleggjande – rammene rundt legegjerninga er i endring.
Det reiser eit viktig spørsmål; Kven eig legegjerninga?
AUKA KONTROLL
I kvardagen møter vi pasientar med samansette utfordringar. Ein pasient med smerter, søvnvanskar og belastningar i arbeid og privatliv passar sjeldan inn i enkle kategoriar. Likevel er det nettopp slike vurderingar som i aukande grad blir gjenstand for standardisering, særleg innan sjukmeldingsarbeidet. Målet er betre oppfølging og redusert fråvær. Men når komplekse vurderingar blir pressa inn i standardiserte løp, kan det gå på kostnad av det faglege skjønnet.
Parallelt opplever mange legar eit aukande kontrolltrykk. Gjennom arbeidet til Helfo blir praksis etterprøvd, ofte i detalj. Intensjonen er kvalitet og rett ressursbruk, noko vi alle støttar. Samstundes er det avgjerande at kontrollregima byggjer på tillit til kliniske vurderingar og forståing for konteksten dei er gjorde i. Viss ikkje risikerer vi å utvikle ein meir defensiv praksis, med meir dokumentasjon og mindre rom for kliniske vurderingar.
Eit anna tydeleg trekk er kravet til tilgjenge. Digitalisering, ekonsultasjonar og video gir nye moglegheiter, men også nye forventningar. Når pasienten kan ta kontakt når som helst blir det vanskelegare å definere når ein lege ikkje er på jobb. For mange kjennest dette som ei gradvis utviding av oppdraget utan at ressursane aukar tilsvarande. Det er også eit paradoks at dei som er «flinkast» til å etterspørje helsetenester digitalt ofte virkar til å vere dei som treng det minst.
Desse utviklingstrekka er del av pågåande politiske prosessar. Ambisjonane er gode; betre ressursutnytting, redusert sjukefråvær og auka tilgjenge. Men virkemidla må utformast slik at dei styrkar det faglege fundamentet i tenesta og gjer det mogleg å gjere reelle og rettferdige prioriteringar.
Her har Legeforeningen ei sentral rolle. I møte med styresmaktene må ein bidra til å finne gode balansepunkt mellom standardisering og fagleg skjønn, mellom kontroll og tillit, og mellom tilgjenge og berekraftige arbeidsvilkår.
Dette er ein diskusjon vi også må ta lokalt. Difor er haustmøtet i Sogn og Fjordane legeforeining på Hotel Alexandra i Loen den 11. september ein viktig møteplass.
For legegjerninga er ikkje berre noko vi utøver kvar for oss. Ho er noko vi forvaltar i fellesskap. God sommar – og vel møtt til Loen i september.
Fokus på studiekvalitet og balanse i legelivet.
Anna Emken
Nestleder Nmf
anna.emken@medisinstudent.no
Et nytt styreår er i gang for nasjonalt styre i medisinstudentforeningen, og vi har hittil hatt fire styremøter, samt landsmøtet som ble avholdt 13.–15. mars.
Aktuelle saker som vi vil fokusere på i denne styreperioden er blant annet balansen mellom arbeid og fritid i legelivet, satsning på veiledning av studenter og unge leger, samt god kvalitet både på desentraliserte studieløp og på hovedcampus.
REGULERT ARBEIDSLIV
Forventningene til legelivet har endret seg over tid. Tidligere var det vanlig at det å være lege var en del av ens identitet som ofte innebar lange arbeidsdager og forventning om stor grad av tilgjengelighet. Den nye generasjonen leger har i økende grad et ønske om å jobbe som lege, med et regulert arbeidsliv og større fokus på privatliv og fritid. Dermed mener vi det er viktig å diskutere hvordan helsetjenesten kan formes slik at den offentlige sektoren fremdeles anses som en attraktiv arbeidsplass og at legene kan stå i jobben hele yrkeslivet.
VEILEDNING ER VIKTIG
Videre ønsker vi å sette fokus på betydningen av god veiledning og supervisjon for læringsutbytte og pasientsikkerhet. Både som studenter og som unge leger er man under konstant utvikling og tilegner seg jevnlig nye ferdigheter. Vi ønsker å fremheve at det er viktig at det settes av ressurser til veiledning, og at det bør være rom for at oppgaver tar lengre tid både for student/LIS og for veileder i opplæringsperioden.
DEN NYE GENERASJONEN LEGER HAR I ØKENDE GRAD ET ØNSKE OM Å JOBBE SOM
LEGE, MED ET REGULERT
ARBEIDSLIV OG STØRRE FOKUS PÅ PRIVATLIV OG FRITID.
KVALITETSSIKRING AV STUDIELØP
Et annet satsningsområde er desentraliserte studieløp. Nmf er positive til opprettelse av desentraliserte studiemodeller, men vi ønsker at det fokuseres på kvaliteten i utdanningen både på de desentrale campusene og på hovedcampus. På desentralisert campus er det viktig at undervisningen hovedsaklig foregår på studiestedet, og ikke baserer seg på streaming av undervisning på hovedcampus. Videre er det viktig å passe på at det fremdeles er plass til studentene på hovedcampus når man øker antall studenter som tas opp. Dette gjelder både lesesal, undervisningslokaler og i kantine/pauserom. I tillegg bør det sikres at studentene får tilstrekkelig klinisk erfaring og at antall studenter i smågruppeundervisning ikke økes.
Eythor Björnsson
Vara-foretakstillitsvalgt for YLF og LIS, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, eythor.bjornsson@helse-bergen.no
De siste årene har leger i spesialisering (LIS) med utdanning fra utlandet ikke fått godkjent sin turnustjeneste som tellende mot første del av spesialiseringen, LIS1.
Det største hinderet har vært at turnustjenesten ble gjennomført etter medisinsk grunnutdanning, men før autorisasjon som lege – akkurat slik systemet også var i Norge før den nye spesialistutdanningen ble innført i perioden 2017–2019. Som følge av dette har leger utdannet i for eksempel Danmark, Sverige og Island ikke fått sin turnustjeneste godkjent mot LIS1. Mange har derfor måttet gjennomføre såkalt «dobbelt turnus», altså ta LIS1 i sin helhet, for i det hele tatt å kunne starte spesialisering i Norge. Andre har vært heldige og fått LIS 2/3stillinger, men uten godkjent LIS1 kan man ikke fullføre spesialiseringen. Praksisen med ikke å anerkjenne tilsvarende utenlandsk turnustjeneste er i strid med EØSretten, ifølge en dom fra Oslo tingrett 5. november 2025. Utfallet av saken er uavklart siden staten har anket dommen. Likevel har myndighetene den siste tiden arbeidet mot praksisendring og nylig åpnet for en løsning.
NY ORDNING FRA 2026
Helse og omsorgsdepartementet har fra 1. januar 2026 innført en ordning der utenlandsk turnustjeneste kan godkjennes mot LIS1, både når det gjelder utdanningstid og læringsmål. Strukturerte
opplæringsprogrammer etter cand.med. med varighet på minst 12 måneder kan nå vurderes. Dette inkluderer blant annet klinisk basisuddannelse (KBU) i Danmark, allmän tjänstgöring (AT) i Sverige og kandídatsár på Island.
Dette er svært gode nyheter for yngre leger med utdanning fra utlandet. For min egen del kan jeg nå endelig søke om å få mitt islandske kandídatsár godkjent som del av LIS1. Frykten for «dobbelt turnus» er dermed borte, og jeg kan i stedet fokusere kreftene på å fullføre spesialiseringen i kardiologi.
PRAKSISEN MED
IKKE Å ANERKJENNE
TILSVARENDE UTENLANDSK
TURNUSTJENESTE
ER I STRID MED EØS-RETTEN, IFØLGE EN DOM FRA OSLO TINGRETT.
Seksjon konsultasjonspsykiatri (Konsulten) er organisert som en egen enhet under Avdeling psykosomatisk medisin sammen med Alderspsykiatri og
Nevrostimulerende behandling (ECT&TMS). Avdelingen har siden 2017 vært lokalisert i Glasblokkene. Det er planlagt innflytting i Årstadhuset i 2030.
Ann Christin Rivenes
Avdelingssjef, Avdeling psykosomatisk medisin, Haukeland universitetssykehus ann.christin.oren.rivenes@helse-bergen.no
DAGLIG DRIFT
Den internasjonale betegnelsen på konsultasjonliaison psykiatri er CLpsykiatri (ConsultationLiaison psychiatri). CLteamet er tverrfaglig sammensatt, med psykiater, psykologspesialist og psykiatrisk sykepleier. Det er en klar fordel med dedikerte CLteam som kjenner de ulike somatiske avdelingene og de rammene de har for å følge opp pasienter. Vi gjør tilsyn og vurderinger av pasienter inneliggende ved Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass Diakonale sykehus etter vurdering av henvisende lege som sender forespørsel i DIPS. Tilfanget av henvendelser har et stort spekter; fra krisereaksjoner, depresjoner, selvmordsvurderinger, psykoser, funksjonelle lidelser og persisterende somatiske symptomer. Vi deltar i møter med leger og sykepleiere for å drøfte hvordan komplekse kliniske bilder kan møtes, forstås, og kanskje bidra til løsninger. Vi har en psykosomatisk poliklinikk (3.linje), og har ulike samarbeidprosjekter med somatiske
Jørn Eilert Bødtker
Seksjonsoverlege, Avdeling psykosomatisk medisin, Haukeland universitetssykehus jorn.eilert.bodtker@helse-bergen.no
enheter, f.eks. Avdeling for medisinsk genetikk, Søvnpoliklinikken og ØNHavdelingen med tilbud om gruppeterapi for pasienter med tinnitus. Vi holder også foredrag/undervisning for somatiske avdelinger med jevne mellomrom, og har samarbeid innen forskning og kvalitetsforbedring. Andre oppgaver er psykoterapiveiledning for LIS 3 i kognitiv terapi, deltakelse i Internkriseteam og Psykososialt kriseteam, som aktiveres ved større hendelser og katastrofer.
Den første psykiateren ved Haukeland Universitetssykehus ble ansatt i 1961 for å jobbe som overlege i somatikken, med ansvar for psykiatrisk konsultasjonstjeneste til de somatiske enhetene. Psykiatrisk klinikk på Haukelandsområdet åpnet i 1967, og fra 1972 har konsultasjonstjenesten vært organisert som en del av psykisk helsevern. Fra å være èn psykiater som hadde ansvaret for konsultasjonstjenesten har det nå blitt et tverrfaglig team.
PSYKISKE LIDELSER I BEFOLKNINGEN OG
VED DE SOMATISKE ENHETER
Det er en klar sammenheng mellom forekomsten av psykiske lidelser og somatisk sykdom (1, 2). Punktprevalensen av psykiske lidelser i befolkningen er ca. 20–25 %. Blant personer innlagt på somatiske avdelinger er hyppigheten høyere, anslagsvis 30–60 % (3).
Bare mellom en femdel og en tredel av disse psykiske lidelsene blir oppdaget av leger eller sykepleiere, og bare en av ti tilbys relevant hjelp eller henvises til vurdering av psykiater eller psykolog. Jo flere somatiske sykdommer en person har, desto større er sannsynligheten for at det også foreligger psykiske lidelser, og vice versa (4).
Ved undersøkelser i befolkningen i Europa viser en studie at ca. 4,9 % har en aller annen «Somatoform disorder» (5). I Norge var tilsvarende forekomst 3,5 %, i en studie fra 2014 (6).
Flere studier viser at f.eks. ved nevrologisk poliklinikk finner ikke nevrologene noe objektivt ved undersøkelser hos 2661 % (7).
Utvalg for CLpsykiatri og psykosomatisk medisin (Norsk psykiatrisk forening, DNLF) arbeider med å utarbeide et Strategidokument (10årsplan) for CLpsykiatri og psykosomatisk medisin som skal være ferdig i løpet av 2027. Det er et helsetjenestemål at pasienter som behandles for somatiske lidelser også får tilbud om behandling for psykiske lidelser.
Klinisk erfaring viser at det kan foreligge mange somatiske symptomer, uten at undersøkelser, utvidede blodprøver og avansert billeddiagnostikk gir en tilfredsstillende forklaring. Fra før antikken, via Freud og psykoanalysen har forståelsen av slike symptomer vært preget av interessante og fantasifulle hypoteser, teorier og antagelser. Langsomt har forskning og «brutale fakta» tatt livet av mange hypoteser, som har vært inspirerende langt utover medisinen og psykiatrien! Derfor ser en i ICD11 og DSM – 5 en forflytning fra teoripregede diagnoser til mer objektivt beskrivende diagnoser. Medisinsk uforklarlige symptomer (MUS) er forlatt, fordi det kan frarøve lege og pasient en mer formålstjenlig forståelse av lidelsen og hvordan avhjelpe.
Nå anbefaler en heller at en bruker persisterende somatiske symptomer (PSS), og ikke MUS. Nyere modeller (8) kan bedre forklare hvorfor mennesker har mange fysiske symptomer til tross for at
undersøkelser ikke gir objektive funn. En fin metafor er hentet fra datateknologi, der en skiller mellom «hardware» og «software». Softwareproblemer oppleves 100 % reelt, men kanskje en kan «hjelpe hjernen» til å oppdatere seg, og en erfarer bedring og mestring. Lisa Feldman BBarrett (9), Omer Van den Bergh (10) m.fl. har vist hvordan hjernen kontinuerlig lager «predictions» antagelser, og særlig ved persisterende somatiske symptomer kaster deres forskning lys over hvordan dette kan forståes og endres. Inspirert av den nye modellen kan vi forklare hvordan pasienter kan ha mye symptomer selv om alle undersøkelser er negative, og lage en god behandlingsplan (11).
VEIEN VIDERE
I strategidokumentet for CLPsykiatri og Psykosomatisk Medisin vil en beskrive hvordan CLpsykiatri kan organiseres ved de ulike sykehusene ut ifra deres størrelse og behov. Psykiatrisk komorbiditet kan være utfordrende hos pasienter med ulik alvorlighetsgrad av somatisk sykdom. Her kan CL psykiatri ha en viktig rolle for god diagnostikk, behandling og pasientforløp.
I strategidokumentet vektlegges kvalitetsforbedring og forskning, og utvikling av poliklinisk virksomhet tilknyttet CL enheten med samtaleterapi for pasienter med persisterende somatiske symptomer.
REFERANSER:
1. Scott KM et al. Association of Mental Disorders With Subsequent Chronic Physical Conditions: World Mental Health Surveys From 17 Countries. JAMA Psychiatry. 2016 Feb;73(2):150-8
2. Momen NC et al. Association between Mental Disorders and Subsequent Medical Conditions. N Engl J Med. 2020 Apr 30;382(18):1721-1731
3. Boye B et al. Konsultasjon-liaison psykiatri (kapittel 20). I Andreassen OA, Malt UF, Melle I. Lærebok i psykiatri Oslo (spesialistutgaven). Gyldendal akademiske. 2025.
4. Boye B et al. Psykosomatiske lidelser. I Andreassen OA, Malt UF, Melle I. Lærebok i psykiatri (spesialistutgaven). Oslo: Gyldendal akademiske. 2025.
5. Wittchen et al. European Neuropsychopharmacology, 2011
6. Jacobi et al. Int.J. Methods Psychiatr. Res, 2014
7. M. Hallet, J. Stone et al. Handbook of Clinical Neurology, Vol. 139, 2016
8. Løewe B. et al. Persistent physical symptoms: deinition, genesis, and management. Lancet 2024; 403: 2649-62
9. Feldman-Barrett L. How emotions are made: The secret life of the brain. Pan Macmillan. 2017.
10. Van den Bergh O et al. Neurosci Biobehav Rev, 2017
11. Abrahamsen C et al. The effects of structured communication tool in patients with medically unexplained physical symptoms: A cluster randomized trial. eClinicalMedicine. 2023;65: 102306.
Årsmøtet ble avviklet kjapt og effektivt. Alle
Den 20. mai var det middag, årsmøte og foredrag i Legenes Hus i Kalfarveien. Assisterende fylkeslege Jana Midelfart-Hoff var invitert for å snakke om temaet tilsyn.
Inger Marie Fosse Redaktør ingermarief@hotmail.com
Nærmere 80 personer dukket opp på årsmøtemiddagen, og 50 av disse ble med på resten av programmet. Årsmøtet ble avviklet kjapt og effektivt under ledelse av Trond Egil Hansen. Nestleder Bjørg Merete Hjallen presenterte årsmeldingen, og kasserer Inger Uglenes geleidet oss gjennom regnskap og budsjett. Vi fikk også en orientering fra Husstyret.
Vår dyktige administrasjonskonsulent gjennom snart snart ti år, Therese Sæbøe Strand, fikk en velfortjent blomsterhilsen fra styret. Therese er høyt og lavt for å bistå medlemmer, hus og styre, og har en finger med i spillet i alt som skjer i foreningen.
SEX, DRUGS OG «ROCK AND ROLL»
Overskriften viser til den populære betegnelsen på individtilsynssaker, som det heldigvis er få av, totalt sett. Sakene handler ofte om uvettig forskrivning, eget misbruk, seksuelle relasjoner som ikke skal forekomme osv. Langt de fleste tilsynssaker har imidlertid et systemfokus.
Det øker på med saker hos Fylkeslegen, noe som skyldes en mer rettighetsfokusert befolkning og et helsevesen som strammer inn på tilbudet og tjenestene sine. MidelfartHoff orienterte om hva som skal til for å starte opp et tilsyn og de fem tilsynsmetodene som er i bruk. Forsvarlig helsehjelp er ikke det samme som optimal helsehjelp. Dette er det viktig å være klar over.
Hvis du først havner i en tilsynssak er rådet: Ta tak i saken med én gang, svar ærlig og få hjelp av en kollega eller støttekollega. Lurt å ta med seg på veien!
Steinar Hunskår
Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no
Fastlegeordninga kom i drift i juni 2001 etter prøvedrift i 4 kommunar og harde forhandlingar om vilkår og organisering. Det er såleis ein ung vaksen som no kan sjå tilbake på vekst og utvikling, trassalder, sjukdomsteikn og i alle fall delvis tilfriskning. Men overordna sett er det all grunn til å gratulere pasientar, helsetenesta, legar, samt styresmaktene med jubileet.
For oss som hugsar allmennmedisinen på 1990talet, kan det vere greitt å minnast nokre fakta som leidde fram mot fastlegereforma: Manglande rekruttering i eit omfang vi ikkje har hatt sidan, liten kontinuitet mellom legar og pasientar, mange pasientar hadde journalar hos fleire eller mange legekontor dei shoppa rundt mellom, og sjukehusa hadde inga adresse for epikrisene, som ofte enda hos vaktlegar utan ansvar for oppfølging. I løpet av månadar i 2001 opplevde pasientane ei adresse for helsa si og legane kunnskap om kven dei hadde ansvar for. Fastlegane vart svært populære, og har lagt på popularitetstoppen sidan. Og sjukehuslegane fekk eit nytt og nyttig munnhell: Det må du ta opp med fastlegen din!
Etter om lag 10 år kom nokre få, men illevarslande teikn. Rett nok auka dei medisinske krava og trongen for legearbeid jamt og trutt, men ein kombinasjon av auka produktivitet og god lønsemd maskerte nok det som ulma. Da digitaliserte ordningar kom for fullt etter 2015, gjekk det kort tid før mange oppdaga at «bøtta var full».
Både legane og regjeringa strevar litt med å finne den gode fastlegeordninga 2.0. Vi må ta vare på det beste og utvikle faget og ordninga derfrå. Dei grunnleggande ideane og organiseringa står seg etter mi meining godt og er vel verd å kjempe for.
FASTLEGANE VART
SVÆRT POPULÆRE, OG HAR LAGT PÅ POPULARITETSTOPPEN SIDAN. OG SJUKEHUSLEGANE FEKK EIT NYTT OG NYTTIG MUNNHELL: DET MÅ DU TA OPP MED FASTLEGEN DIN!
PRISDRYSS: BESTE ARTIKKEL I TIDSSKRIFT!
Under den nordiske kongressen i allmennmedisin i Jönköping i mai 2026 vart det delt ut prisar for beste artiklar i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Vinnar av «Paper of the Year Prize 2024» vart artikkelen Outcomes of antibiotic treatment for respiratory infections in children: an observational study in primary care med forfattarane Linn Alvsåker, Maria Stensen, Anders Mjelle, Steinar Hunskår og Ingrid Rebnord. Dei to første skreiv artikkelen som si hovudoppgåve i medisinstudiet og dei to siste høyrer til allmennmedisinmiljøet ved UiB. Mjelle er barnelege.
Juryen for prisen består av fem professorar i allmennmedisin frå dei nordiske landa. Prisen vart utdelt og artikkelen presentert i plenum ved kongressen.
PH.D.: UTMATTELSE HOS NORSKE SYKEPLEIERE
Stand Fenimore Hiestand disputerte 4.5.26 for ph.d.graden ved UiB med avhandlingen «Fatigue in Norwegian Nurses». Utmattede sykepleiere kan være utsatt for å gjøre medisinske feil, og for økt fravær og turnover. Prosjektet søkte å identifisere faktorer som bidrar til utmattelse. Analysene er basert på data fra en longitudinell studie av norske sykepleiere.
Resultatene indikerer at søvn, smerte, angst og depresjon, men ikke variabler som skiftordning, nattevakter, vakter med kort hviletid (quick returns), var assosiert med ekstrem utmattelse. Analysene bekreftet arbeidstidens begrensede rolle i utmattelse for denne erfarne kohorten. Artikkelen understreker betydningen av søvn og mental helse for utvikling og restitusjon av ekstrem utmattelse. Uheldige barndomsopplevelser og flere personlighetstrekk kan også bidra til risiko for ekstrem utmattelse. Avhandlingen viser samlet sett søvnens sentrale rolle for utvikling og restitusjon av utmattelse.
Stand Hiestand er fra Seattle i USA og har mastergrad i helsefremmende arbeid fra UiB. Avhandlingen utgår fra Fagområde for allmennmedisin med professor Bjørn Bjorvatn som hovedveileder.
Stein Vabo disputerte 20.3.26 for ph.d.graden ved UiB med avhandlingen «Fracture management in primary health care – Epidemiology, outcomes, and cost». Doktoravhandlingen bygger på tre studier som undersøkte bruddbehandling i en kommune med et stort skisenter (Bykle).
I studieperioden behandlet kommunen årlig rundt 100 brudd, hovedsakelig i håndledd, kragebein, legg, ankel og overarm. Pasienter som hadde fått behandlet brudd i håndledd, kragebein eller ankel oppga i en postsendt undersøkelse at de oppnådde god funksjon etter lokal konservativ behandling. Omtrent 80 prosent av bruddene ble behandlet av legevaktslege, og resultatene var sammenlignbare med ikkeoperativ behandling på sykehus. Den siste studien analyserte kostnadene ved dagens praksis i Valle og Bykle og sammenlignet med alternativet å sende alle pasienter med mistenkt bruddskade til sykehus for røntgen og behandling. Lokal behandling var betydelig rimeligere og ga en estimert årlig besparelse på rundt tre millioner kroner, tilsvarende omtrent 7000 kroner per pasient.
Stein Vabo (f. 1958) er utdannet lege fra UiO i 1986, har vært fastlege i Kristiansand, Bykle og Vennesla, og er spesialist i allmennmedisin. Studien er utført ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Forsker Tone Morken har vært hovedveileder og professor Steinar Hunskår biveileder.
Prosjektet Flere praksisplasser og bedre veiledning for legestudenter på fastlegekontorene (FRONESIS) (2021–26) er avsluttet. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDir) sto for finansieringen. Prosjektets selvvurdering er at det har vært vellykket og har oppnådd sine mål: Vi har fått god kunnskap om hvordan fastlegene vurderer rollen som praksisveileder. Det finnes potensiale for økt nasjonal praksiskapasitet i fastlegeordningen, men dette krever økonomisk støtte, styrket veilederkompetanse og godt samarbeid mellom universiteter, kommuner og myndigheter. Støtte til fastlegekontor for tilrettelegging av studentpraksis virker. Det er utviklet en praksisveilederutdanning på masternivå for fastleger, nå etablert som et nasjonalt samarbeid mellom de medisinske fakultetene. Prosjektet har gitt grunnlag for en ph.d.avhandling ved UiB.
Returadresse:
Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo
Alle bør kunne utføre egenundersøkelse av føflekker. Dersom det oppdages en ny føflekk eller endring i en føflekk bør man få dette undersøkt. Hos noen pasienter er egenundersøkelse praktisk vanskelig fordi de har så mange føflekker. Dette kan vi løse på Bryggen Hudlegesenter med FotoFinder og helkroppsbilder. Pasienten kommer til
årlige kontroller slik at vi kan oppdage nye føflekker og endringer i føflekker ved sammenligning av bildene. På denne måten blir melanom oppdaget på et tidlig stadium.
Henvisning er ikke nødvendig, pasienten kan ta direkte kontakt.
bryggenhudlegesenter.no info@bryggenhudlegesenter.no Bryggen 13, 5003 Bergen (3. etasje i Bryggen Helsehus)
Tlf: 900 67 300