Paidos nr 3-2023

TIDSSKRIFT FOR NORSK BARNELEGEFORENING

2023; 42 (3): 101-160

“Hva skjer gutter?” spør Finn.

Men når Finn ser nærmere etter, er vennene hans våte av svette.

MAT-NO-2100783-Dec2021

“Så rart, tenker Finn, jeg svetter ikke, selv om jeg er veldig varm.”

HVILKET SYMPTOM PASSER BEST I FINNS SITUASJON?

Er du nysgjerrig på svaret? Skan QR koden eller gå inn på www.sjeldne-sykdommer.no/ nb/fabry-sykdom/symptomer og les mer om symptomer på Fabry sykdom.

Fabry er en sjelden lysosomal sykdom som kan debutere med symptomer i tidlig barnealder. Symptomene er ofte diffuse og lette å overse. Ubehandlet vil sykdommen kunne medføre skade på nyre, hjerte og hjerne i tidlig voksen alder.

Fabry verifiseres med enzymanalyse og gentest.

Referanse: 1. Germain DP. Fabry Disease. Orphanet Journal of Rare Diseases 2010, 5:30

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17 P.O.Box 133, 1366 Lysaker Telefon (+47 ) 67 10 71 00 | Fax (+47) 67 10 71 01 www.sanofi.no | www.sjeldne-sykdommer.no

Leder Styret

Lederen har ordet Hege Kristiansen, leder NBF, leder@barnelegeforeningen.no

Et nytt styre i Norsk barnelegeforening er på plass og klare for innsats. Vi har takket av Astri Lang, en varm person og en klartenkt og dyktig leder, og vi har ønsket velkommen til ­Thomas Möller som nestleder og kommende leder. På årsmøtet fikk vi tilbakemelding om å bli en enda mer synlig aktør når det gjelder barnehelse. Det vil vi følge opp.

Nylig feiret «Gjør kloke valg»-kampanjen 5-årsjubileum.

Da fikk jeg muligheten til å tenke over alle de kloke valgene barneleger tar for barn og unge hver eneste dag. Kampanjen setter søkelys på ulike tiltak som kan gi ubehag for barn eller sette de i en «sykerolle» de ikke bør ha. Mange barn gruer seg til å ta blodprøve, selv om det for oss kan føles dagligdags.

Både bedøvelsesplaster og andre medikamentelle tiltak hjelper - særlig kombinert med ikke-medikamentelle tiltak som det å gi barnet kontroll. Det aller beste er selvsagt å unngå stikk hvis man ikke må - og det er barneleger gode på.

«Ikke stikk meg uten grunn» er en kampanje som har som mål å unngå unødvendige stikk hos barn gjennom streng indikasjon, oversikt over allerede utførte undersøkelser og fokus på hva slags praktisk nytte man får av kontrollprøver.

Flere barneavdelinger har meldt seg på etter UNNs initiativ.

Det er også svært gledelig å se hvordan mange avdelinger nå streber mot å bli «holdefrie». Det vil ha noe å si for barn og unges minner fra barneavdelingene.

Barneleger er gode på å unngå unødige kontroller, slik at barn og unge ikke holdes fast i en «sykerolle». Vi er også gode på å unngå innleggelse der det ikke er nødvendig. Vi skriver pasienter ut til nesten alle døgnets tider for at barn i størst mulig grad skal få føle seg friske – selv om de noen ganger er syke. Det er utrolig hvor kreative løsninger barneleger kan komme opp med hvis sykdom og behandling står i veien for noe som er viktig for barnet eller ungdommen. Leirskole sier du? ­Eksamen? Bestemor og bestefar er på besøk? Vi finner veier rundt for å la barna leve livet sitt i størst mulig grad som vanlig.

I vårt moderne informasjonssamfunn ser vi at uroen for sykdom øker i en stadig friskere befolkning. Vi ser også at antallet konsultasjoner hos barn og unge øker, samtidig med at mange av sykdommene som tradisjonelt har rammet barn er blitt sjeldnere, blant annet på grunn av vaksinasjon mot mange alvorlige infeksjonssykdommer. Det at vi har mer informasjon om sykdommer kan være en svært god ting – vi ser at barn med nyoppdaget sukkersyke kommer tidligere til behandling fordi foreldrene tar kontakt tidligere enn før.

Ulempen med mye informasjon er at det kan være vanskelig hvis man har en tendens til helseangst som jo mange av oss har. Det blir enda vanskeligere hvis man bare delvis forstår det helsestoffet man leser. Noen foreldre er svært engstelige, og det kan gjøre at barn utredes for å roe foreldrene mer enn barnet. Det å berolige foreldre er en viktig oppgave for oss barneleger, men virkemiddelet bør ikke være ubehagelige eller smertefulle stikk og prosedyrer - heller en god samtale.

Den gode samtalen har dessverre harde kår i et travelt helsevesen. Løsningsorienterte barneleger finner likevel ofte tiden som trengs.

Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening har innledet et samarbeid for å harmonisere vår tilnærming til barn innen flere store diagnosegrupper. Det beste for barn og unge er at det er enighet om og når man skal henvises, hva som skal skje på hvilket nivå og hva slags oppfølging som skal skje, i regi av hvem. Vi har valgt oss ut fem vanlige tilstander som rammer mange barn og unge.

Også her er målet best mulig behandling med minst mulig smerte og ubehag.

Norges barneleger strekker seg langt og gjør mange kloke valg gjennom dagen, men iblant kan strukturer utenfor vår rekkevidde gjøre det vanskelig. Det at man har sterke rettigheter som nyhenvist er bra, men vi ser at barn med alvorlige, kroniske tilstander ofte taper når poliklinikktimene fordeles.

Disse barna trenger sterkere rettigheter. Her må flere enn oss gjøre kloke valg.

Det er viktig at de kloke valgene som gjelder barn skal være faglig funderte og ha barnas beste som mål. Likevel ser vi at en positiv bivirkning av de kloke valgene er at vi styrer ­ressursene i riktig retning. Ved å ikke overutrede, over­ behandle og kontrollere barn unødig kan vi ha mer ressurser til de som trenger det. Dette er jo et slags Kinderegg – det er bra for barnet, det er bra for helsevesenet og det er bra for jordkloden.

Noen ganger skulle man ønske at også de som styrer verden kunne gjøre klokere valg. Når vi ser hva som skjer med barna i Gaza kan noen og enhver bli motløs. Midt oppi alt dette må vi fortsette å passe på hverandre og oss selv. Gå ut i høst­ mørket og gjør noe hyggelig – det trengs!

Hege Kristiansen

nr. 42 (3) 2023

103

I LIVE ELLER LEVE? NYHET

indikasjonsutvidelse

Barn med SBS-IF trenger hjelp til å vokse og utvikle seg. Behandling med Revestive gir økt frihet* til dette1 Revestive er indisert til behandling av pasienter i alderen 4 måneder korrigert gestasjonsalder og eldre med kort tarm-syndrom (Short Bowel Syndrome, SBS).

Pasienter bør være stabile etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.

*En 24 ukers, randomisert, dobbeltblindet, multisenterstudie ble gjennomført hos 59 pediatriske forsøkspersoner i alderen 1 år til og med 17 år som var avhengige av parenteralstøtte. Reduksjon i infusjonstiden på -3,03 (±3,84) timer/dag i gruppen med 0,05 mg/kg/dag, tilsvarende en prosentvis endring på -26,09 % (±36,14).

Endringen fra baseline i SOC-kohorten var - 0,21 (±0,69) timer/dag (-1,75 % [±5,89]).

U T VALGT P RODUKT- O G SIKKERHETSINFO RMASJO N 2 REVESTIVE (teduglutid) 1,25 mg og 5 mg pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for tetrasyklinrester. Aktivt eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene Forsiktighetsregler: En koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved oppstart av behandling. Før behandlingsoppstart hos barn bør det tas prøver for okkult blod i avføringen, deretter årlige prøver. Ved symptomer relatert til galleblæren eller galleganger, bivirkninger i pankreas, gjentagende tarmobstruksjon skal behovet for fortsatt behandling med Revestive revurderes. Bør ikke brukes under graviditet og amming.

Hyppigst rapporterte bivirkninger: Abdominal smerte og distensjon, luftveisinfeksjoner (inklusiv nasofaryngitt, influensa, øvre luftveisinfeksjon og nedre luftveisinfeksjon), kvalme, reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine og oppkast. Pasienter med gastrointestinal stomi opplevde komplikasjoner med stomien.

Dosering: Preparatnavn og produksjonsnr. skal noteres i pasientjournalen. Behandling av voksne og barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av hhv. SBS og pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av intravenøs væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart.

Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes for å optimere toleransen av behandlingen. Rekonstituert Revestive gis som s.c. injeksjon i magen, ev. i låret hvis dette ikke er mulig. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Barn og ungdom 4 mnd korrigert gestasjonsalder-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Kroppsvekt >20 kg: Hetteglass 5 mg brukes.

Pakninger, priser og refusjon: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 110 579,10. H-resept.

5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 226537,10. H-resept. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale, se Revestive SPC www.legemiddelsok.no

R EFER ANS ER 1. Kocoshis SA, et al. Safety and Efficacy of Teduglutide in Pediatric Patients with Intestinal Failure due to Short Bowel Syndrome: A 24-week, Phase III Study, JPEN J Parenter Enteral Nutr. 2020;44:621-31 2. Revestive SPC (godkjent 19.06.2023) avsnitt 4.1-4.6 og 4.8. Se www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/REV/0089/14382 • Utarbeidet August 2023

Redaktøren

Den store Grøtstriden og Sædelighetstilstanden på Internett Katrine Engen, paidos@barnelegeforeningen.no

«Clickbait» heter det visst når noen bruker uttrykk man vet vil generere oppmerksomhet og dertil flere «klikk». Ofte gjemmer det seg noe langt mindre dramatisk bak ordene som lokker pekefingeren til å klikke inn enda noen flere annonseinntekter.

Jeg vurderte tittelen «Jeg hater grøt!» Men tross alt har jeg med voksenlivet innsett verdien av en frokosteliksir som både sikrer jernstatusen og sammen med en espresso eller to ­holder meg klar for oppkommende sectiomaraton helt til klokka bikker overtid. Den infantile clickbaiten min må ­derfor vike i denne omgang, selv om jeg ikke er helt o ­ verbevist grøtentusiast.

Var det Sædelighetstilstanden på Internett du lurte på?

Joda, jeg ser at den kan tolkes i flere retninger. Tradisjonelt er begrepet benyttet som en beskrivelse av «skikk» eller «vane», derav uttrykket «sed og skikk». Imidlertid har ordet en klangbunn som nok assosierer til noe annet. Kanskje skyldes det Eilert Sundts velkjente avhandling «Om Sædelighets­ tilstanden i Norge» - en nærmest historiebestemmende tekst som ble aller mest kjent for sin beskrivelse av «frieri-­ tradisjoner» blant nordmenn på 1800-tallet. Egentlig var det bare en liten del av en imponerende metodisk kartlegging av nordmenns levevaner på bygdene.

Hvor i all verden kommer så grøten inn i dette? Vi skal tilbake til 1860-tallet. To av Kongerikets største influencere het Peder Christen Asbjørnsen og Eilert Sundt. Den ene gikk fra gård til gård og skrev ned folkeeventyr, mens den andre gikk fra gård til gård og skrev ned hvordan de levde og bodde oppe i fjellheimen. Dette publiserte de i dagsaktuelle tidsskrifter de mer eller mindre styrte selv, i den grad levering, trykketid og postgang gjorde det mulig å være datidens analog til Instagram.

Så kom det dithen at @asbjørnsen (han skrev forøvrig under pseudonym) publiserte en kokebok, der det tydelig fremkom at norske kvinner ikke kunne koke grøt. Bakgrunnen var et opphold i Tyskland, der han oppdaget at kvinnene klarte å få tilsynelatende langt mer effektivt matstell ut av råvarene ved å koke grøt med en annen teknikk. Den norske vassgrauten sløste derimot bort en hel haug med specidaler ved å spe deler av melet inn i den ferdig kokte grøten, og dermed lage et produkt med ukokt mel som ikke kunne fordøyes. Omregnet i dagens verdi mente han at norske bygdekjerringer årlig kastet bort mer enn 30 millioner kroner*, mens de rørte i vassgrautgryta og kauket på geitene.

Sundt stilte seg tvilende til konklusjonen, og mente man måtte ha tillit til grøtkunnskaper formidlet gjennom flere tusen år. Debatten eskalerte, drevet av krefter på begge sider.

Opplysningstiden var i anmarsj, og Asbjørnsens idealer fra kontinentet fikk etter hvert størst gjennomslag blant dem som styrte opinionen, eller SoMe om du vil. Sundt endte sine akademiske dager på likerklikkenes alter, og måtte tre tilbake som sogneprest i Eidsvold resten av livet.

Retrospektivt konkluderte man med at både Asbjørnsen og Sundt hadde litt rett, begge to. Det mest interessante er kanskje at Grøtstriden i Norge ikke er noe nytt. Grøt med for dårlig næringsinnhold blir imidlertid ikke stilt opp mot samfunnsøkonomisk tap i 2023, men heller frykten for ultraprosesserte matprodukter. Både ernæringsfysiologer og barneleger har uttalt seg om oppskriftene som har vandret gjennom sosiale medier den siste tiden. Kompromisser finnes, og ernæringsforsvarlige alternativer til industriell barnegrøt ligger tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider. Det aller viktigste er kanskje at vi alle, grøtkokere eller ei, bytter ut en klype salt med en klype kildekritikk *www.nb.no/historier-fra-samlingen/den-store-grautstriden

nr. 42 (3) 2023

105

Informasjon til helsepersonell

Nutramigen PURAMINO: Effektiv kostbehandling av alvorlige symptomer på kumelkproteinallergi.1† En hypoallergen aminosyrebasert spesialnæring til spedbarn med alvorlige symptomer på kumelkproteinallergi eller multiple matvareallergier

√ 33 % fett for å lette fettabsorpsjon2 √ Dokumentert god effekt1 √ Halal- og kosher sertifisert

EGESTIMIL PR

PU

NUT R

IGEN PUR A AM

MINO JUNI RA

OR

RAMIGEN 2 UT

NO MI

MI TRA GEN 1 NU

N

Les mere på: www.nutramigen.no

KMPA - En løsning ved alle behov

Referanser: 1. Burks W et al. J Pediatr 2008;153:266–271. 2. St-Onge MP, Jones PJH. J Nutr 2002;132:329–32. † Studiet ble utført med Nutramigen AA uten MCT-fett. ‡ Mellomlange fettsyrer ( MCT- fett ) er en type fett som inneholder kortere kjeder av fettsyrer enn allminnelig fett i mat som ( LCT- fett ), og oppgis i % av totalt mengde fett.

Viktig: Morsmelk er spedbarnet beste føde. Nutramigen Puramino er en spesialnæring til spesielle medisinske formål og skal brukes under medisinsk tilsyn. *Varemærke tilhører Mead Johnson & Company, LLC. © 2020 Mead Johnson & Company, LLC.

ABIGO Medical AS Askimveien 930, 1811 Askim Kundeservice: 23 96 23 00

Paidos 2023

Fagpressens redaktørplakat ligger til grunn for utgivelsen.

Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller Norsk barnelegeforenings synspunkter. Paidos forbeholder seg retten til å oppbevare og publisere artikler og annet materiale også på internett.

Paidos skal

• Sette fokus på viktige barnemedisinske tema • Være et vindu for samfunn og media mot norsk barnemedisin • Jobbe for økt interesse for barnehelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv • Være et medlemsblad for Norsk Barnelegeforening ISSN: 1503-5360 Norsk barnelegeforening

Redaktør

Katrine Engen (Lillehammer) (paidos@barnelegeforeningen.no)

Redaksjonsmedarbeidere

Erle Kristensen (OUS, vararedaktør) Kari Holte (Kalnes) Kristoffer Brodwall (Haukeland) Ingelin Mamen (UNN Tromsø)

Kontaktpersoner

Ingrid Wæraas Rønning (Hammerfest) Eirin Esaiassen (UNN) Eva Brekke (Bodø) Alexander Aalberg (Levanger) Beate Horsberg Eriksen (Ålesund) Anders Bjørkhaug (Førde) Therese Visted (Haukeland) Ida Hausken Haugann (Haugesund) Jon Grøtta (Elverum) Ina Hartløff Helland (Ahus) Kristoffer Hochnovski (Drammen) Randi Borghild Stornes (Skien) Jon Skranes (Arendal) Anne Kathrine Olsen (Kristiansand) Henrik Underthun Irgens (Nettverket)

Layout, annonser og produksjon Apriil Media AS media@apriil.no www.apriil.no Tlf. 988 19 348

103 105 108 109 110 116

Lederen har ordet

120 124

UT - med Røde Kors

128 130 132 136 138 140 144

UT med bikkja: Apollo – sykehushund under utdanning

146 150 154

Bli kjent med styret

Redaktøren har ordet Den store grøtstriden Oppslagstavla FUBU POCUS (Point of Care Ultrasound) – erfaringer fra kurs Ingvild Skålnes Elverud, LIS Hammerfest

Intervjuet Thor Willy Ruud Hansen Katrine Engen, redaktør Paidos

UT - med Leger uten grenser

Fride Bysveen Lier, Christian Magnus Thaulow, Saba Morevej Johnsrud, Audhild Prytz, Melanie Cunen, Eva Brekke, Line Kullmann Bjartan Henning Hoyer, overlege Drammen

UTenfor boksen: Certifierad Sjukhushund – en effektiv vandrande medicin Ann Edner, neonatolog og barnelege, Akademiska Barnsjukhuset, Uppsala Ingunn Nessestrand, overlege Bodø

Barn i bilder - ser vi barna? – «Familien Bellelli» Dagfinn Skrede, LIS Rikshospitalet

Norge Rundt: Beitostølen Helsesportsenter

Berit Gjessing, leder Hab/Rehab Beitostølen Helsesportsenter

UT i overlegepermisjon: Under fjerne himmelstrøk i Nepal Lars Hübsche, overlege Ortopedisk avdeling Drammen

UT av sengen: Aktivitetsavpasning ved CFS/ ME Vegard Bruun Bratholm Wyller, overlege Ahus

UT av poliklinikken: Hold de friske ute Ketil Størdal, Professor OUS

UTe til lunsj: Hva kan du gjøre hvor?

En faglig og ufaglig reiseguide fra lunsjen Ingelin Mamen, LIS UNN Tromsø

Vindu mot verden: Med Leger uten grenser til Nigeria.

Saba Moravej Johnsrud, Barnelege Leger uten grenser

Acta Paediatrica

Materiellfrister/utgivelse: Frister oppdateres på pedweb.no

Opplag: 1600 Antall utgivelser per år: 3 Paidos på nett: www.paidos.no Abonnement

Krig er forakt for liv.

Fred er å skape Nordahl Grieg

210 kr pr år/3 nr. Kan bestilles ved mail til: paidos@barnelegeforeningen.no nr. 42 (3) 2023

107

Oppslagstavle

Nye spesialister – Paidos gratulerer!

17. – 19. januar are! elegene i Bergen er kl Pakk paraplyen – barn t svikter”. Årets tema er “Når de Meld deg på!

Forskningsfondet for cøliaki Forskningsfondet for cøliaki deler årlig ut midler til forskningsprosjekter innen den medisinske, ernæringsmessige eller sosiale sektor.

Søknadsfristen er 1. mai.

For ytterligere info www.ncf.no.

Interessert i å lære mer om ­Sykehushund?

Nordens første konferanse “Hunder i menneskets tjeneste” arrangeres ved ­Akademiske Sjukhuset i Uppsala 1. februar. Save the date dersom du ønsker å lære mer om sykehushund.

Forskningsmidler til cøliakiforskning Forskningsfondet for cøliaki under Norsk cøliakiforening vil dele ut inntil 250 000,- ­kroner i støtte til ­cøliakirelevant forskning. Søknadsfrist er 1. mai 2024. For mer ­informasjon; se www.coliaki.no

Kristen Kåre Rembar Hammervold Magnus Odin Resløkken Dahlseng Kim Kristensen Christer Emil Joly Stefors Hester Rijkje Berger Kevin Christy Elin Ørbeck Vallevik Anne Kathrine Olsen Ida Katrine Knapstad Julie Hellem Aaby Hans Kristian Angvik Strand Ipsen Joakim Revheim Sigve Ådalen Siv Steinsmo Ødegård Håvard Hatle Charlotte Olsen Maria Bilstad Morten Duus Odberg Sebjørg Elizabeth Hesla Nordstrand Åsbjørn Schumacher Westvik

Ny logo for Nbf

Husk at styret venter på medlemmenes innspill (tekst eller skisser) til ny NBF-logo. Hittil har svært få forslag kommet inn. Vårt gamle kunstverk «Liten pike mellom trær, vill i skogen» skal suppleres med en mer stilisert intuitiv logo som skal uttrykke hva NBF står for. Logoen skal være anvendelig i alle størrelse og gjerne passe sammen med Legeforeningens logo og grafiske profil. ­Etter innspillsrunden og før endelig behandling i styret og årsmøtet vil logoen ferdigstilles i samarbeid med Dnlfs grafiske designere. Vær kreativ!

Alle forslag og innspill sendes til nestleder@­ barnelegeforeningen.no

Paidos 1-2024: Neste tema blir “Funksjon”.

Frist for innsending av bidrag er 12. februar

108

nr. 42 (3) 2023

Skriv til oss på e-post paidos@barnelegeforeningen.no

FUBU

FUBU’s spalte

FUBU inviterte Nadya Yousef, som jobber som neonatolog ved Paris-Saclay University Hospital, til å holde kurs i POCUS – point of care ultrasound på Vårmøtet i Haugesund 2023. Yousef har holdt slike ultralydkurs i flere land, og jobber aktivt med promotering av pediatrisk lungeultralyd. Hun forsker på emnet og har publisert flere artikler som omhandler POCUS. Tekst: Ingvild Skålnes Elverud, LiS Hammerfest

På forkurset var fokuset lungeultralyd hos barn for vakt­ gående leger. Yousef innledet med undervisning om emnet før deltakerne fikk prøve seg med ultralydapparatet selv.

POCUS kan brukes i akuttmottak, på barneavdelinger eller på intensivavdelinger for diagnostikk av ARDS, pneumothorax, pleuravæske, infiltrat, med mer. Hensikten med kurset er å sørge for mer presis diagnostikk som åpner for raskere håndtering av pasientene. Det skal være et supplement til klinisk undersøkelse, og ikke erstatte en barneradiolog eller barnekardiolog. Innstillingen til undersøkelsen er nøktern, med innsikt i begrensninger i egen vurderingsevne.

Interessen for forkurset var stort, og det ble raskt fulltegnet.

Det ble derfor satt opp kurs kvelden i forveien også, så flere fikk anledning til å delta. Til sammen fikk 40 barneleger ­mulighet til å delta på kurset. FUBU stilte med to støtte­ instruktører fra OUS, begge LIS3 i barne- og ungdoms­ medisin; Håvard Solvin som tar doktorgrad på fjernstyrt ekkokardiografi på barn og nyfødte, og Olav Aartun som er ivrig bruker av POCUS i sin kliniske hverdag på Riks­ hospitalet. I Haugesund hadde kurskomitéen rekruttert barn til å delta på begge dagene. Det ble en stor suksess! I januar 2024 arrangeres Pediaterdagene i Bergen, og Nadya Yousef stiller igjen opp som hovedinstruktør for å inspirere flere til å bruke ultralyd i klinisk praksis.

nr. 42 (3) 2023

109

Intervju

Formidleren

Det finnes tre professorer fra Østfold.

Den ene tok Arnulf Øverland til retten på blasfemiparagrafen*.

Den andre har forsket på banning og gitt ut banneordbok *.

Den tredje har forsket frem bilirubinkurvene til nyfødte og hjulpet frem den kliniske ­etikken i nyfødtmedisinen. Professor Emeritus Thor Willy Ruud Hansen tror på å alltid fremme det gode, å forsvare de svake - og å ikke dømme.

Tekst: Katrine Engen, Redaktør Paidos

«Bestefar tok ikke betalt for brødet av dem som ikke kunne».

Da staten vedtok at hvem som helst kunne dra i gang sagbruk startet festen for Exit-gutta fra 1800-tallet. Med massiv utbygging av «bruk», «verk» og fabrikker med fellesnevneren «helseskadelig» sikret de Plankebyen og omegn sosial nød av Dickenske dimensjoner. 150 år senere er Østfold fylket med flest herregårder i landet – og høyest andel permanent barnefattigdom. Fremveksten av industrien var brutal og blottet for sikkerhetsnett. Frem til etterkrigsårene var sosial trygghet og velferdsordninger prisgitt veldedige organisasjoner, mange av dem organisert gjennom ulike kirkesamfunn. Menighetstradisjonen står fortsatt sterkt i fylket. Han vokste opp i en generasjonslinje av bakere og konditorer, med tilhørighet i Metodistkirken.

«Far var legpredikant på Kjølberg utenfor Fredrikstad.

Jeg husker så vidt torget på Sellebakk der vi bodde, men jeg var ganske liten da vi flyttet».

Fargerike streker og formidling

Thor Willy Ruud Hansen er professoren som har lært «halve» barnelege-Norge å intubere - og samtidig reflektere. Gjennom 40 år i nyfødtmedisinen har han vært med på etableringen av et helt fagmiljø; både innen neonatologi og klinisk etikk. Han er arkitekten bak de praktiske nyfødtteknikkursene som har sendt hundrevis av kollegaer tilbake til hjemsykehusene som langt tryggere utgaver av seg selv. Tidligere kollegaer forteller om et utrolig engasjement og en sjelden formidlingsevne.

«Hvor skal jeg begynne?» smiler en av dem på spørsmål om innsatsen for nyfødtfaget.

«Han lærte oss ikke bare hvordan vi gjorde det, men også å ­reflektere over hvordan - og om».

Bak begreper som «rød strek», «blå linje» og et skjema som nesten kan fremkalles feilfritt i bakhodet på mange ligger 30 års forskning på bilirubin og nevrotoksikologiske forandringer. Sikkerhetsmarginen i de fargede strekene har vært med på å nesten utrydde den fatale kjerneicterusen i Norge.

Selv oppsummerer han yrkesvalget ganske entydig.

«Jeg har elsket å være barnelege!»

Delt hjemstatus

Hjemstedsstatusen til Thor Willy Ruud Hansen må deles raust med hovedstaden. Han flyttet som tolvåring. Far var bakermester og ble leder av kooperasjonens landsomfattende bakerikjede, Goman, med kontor i Oslo. Han vokste opp på Grefsen, den gang midt mellom øst og vest, der alle hadde det Gerhardsensk og helt greit. Medisinkullet anno 1951 var det første som kunne søke om studielån i Lånekassen.

«Det var jo det som hadde vært hinderet for mange før.

Mitt kull fikk mulighetene fra velferdsstaten. Derfor hadde vi kanskje et mer variert og interessant kull også. Da vi møttes på 50-årstreff var vi enige om det; at vi var heldige».

Tilfeldigheter på pauserommet

Legelivet startet med syv måneder på Legevakten i Oslo sentrum, senere Kirurgisk avdeling A. «Konklusjonen var vel at jeg likte kirurgifaget, men ikke datidens kirurger».

Løsningen dukket opp i form av et «grått» assistentlege­ vikariat på Barneklinikken. Tilbudet ble formidlet i en pause på Skadelegevakten av sykepleieren, tilfeldigvis gift med overlege Eirik Monn. «Grå vikarer» var de som ikke fantes,

*Ole Hallesby fra Marker var professor ved Menighetsfakultetet på 1950-tallet. Han holdt flere omdiskuterte prekener i radio. *Ruth Fjeld fra Aremark er Professor ved Institutt for Nordiske språk, UiO. Hun er forfatter av Norsk Banneordbok med over 1000 uttrykk fra hele landet.

110

nr. 42 (3) 2023

men tok de forefallende vakansene som måtte dukke opp og jobbet til det ikke var mer ledig. Resten er historie.

Det var lite opplæring før første vakt, ­uansett farge på vikariatet. Bakvakten dro hjem kl. 17. ­Helgevakt var fra lørdag til mandag.

herjet Angola hadde desperat behov for hjelp.

Han tok tropemedisinkurs i Liverpool, lærte seg brukbart portugisisk og etter hvert å improvisere frem det som ikke fantes.

Han var første doktor på mange år. Mye lå i ruiner etter krigen og infrastrukturen var ødelagt etter at de tidligere koloniherrene dro.

«Man fikk høy stjerne for å være teknisk flink, men det var ganske primitivt det vi kunne tilby dem. Skallevenenåler, «Butterflies», med litt sukker og salt holdt liv i dem».

«Vi hadde ikke strøm eller rennende vann. Ikke noe laboratorium. Vi hadde vel et røntgenapparat fra gammelt av, men vi hadde jo ikke noe strøm til å drive det.»

Det var virkelig en annen tid. Det fantes ikke 800 g hjertebarn på respirator. Intervensjonsgrensene var annerledes.

Ernærings­behandlingen var «treogførr-sju»; 43 deler sukker og syv deler saltvann. Flere stilte spørsmål ved om behandlings­begrensningene fortsatt holdt. Det var et etisk spørsmål som åpnet neonatologien for ham.

Det var opptil 60 pasienter hver morgen og få verktøy utover egne hender, stetoskop og øyne.

«De lå jo der, disse småttingene, og hadde kanskje like gode prognoser etter hvert som noen av hjertebarna. Hvorfor skulle de være annerledes bare fordi de var små? Hvorfor skulle vi avstå fra å gjøre noe for disse utover å gi dem en verdig død?»

Insulin var ett av dem. Ellers friske ungdommer fikk plutselig livet prisgitt appeller til myndighetene om å forsøke å skaffe injeksjonene de trengte. Han gjennomførte alt fra infeksjonsbehandling til hudtransplatasjon. En dieseldrevet landrover uten batteri som måtte dyttes i gang var fremkomstmiddel.

Han parkerte konsekvent i nedoverbakke og kom som regel i gang.

Systematisk opplæring

Etikkspørsmålene skulle bli mange utover 80, 90 og 2000-­tallet. Nyfødtleger, kirurger og intensivister flyttet grenser – til scenarier man ikke kunne forestille seg i 1976.

Han forsøkte å holde seg til den samme overordnede rettesnoren.

«Jeg var oppdratt til at dersom jeg kunne hjelpe med noe – så skulle jeg forsøke å hjelpe. Og om jeg kunne dele noe, om så det var kunnskap – så skulle jeg dele det»

Fra Rikshospitalet til borgerkrig

Svaret ga derfor seg selv da spørsmålet fra den lokale kirke­ lederen kom ett år ut i barnelegekarrieren. Et borgerkrigs­

«Du behandlet det du trodde var mest sannsynlig ut ifra de medisinene du hadde. En del medikamenter hadde vi jo ikke tilgang på».

«Jeg lærte at selv det enkleste du kan, kan være til hjelp.

Bare det at folk skjønner at du bryr deg om dem betyr mye.

Men selv 40 år senere sitter det fast i sjela, den følelsen av å ikke kunne hjelpe dem du vet at kunne vært reddet».

Spesialist i grå vikarfrakk

Etter to og et halvt år, pluss et kort intermesso som skipslege på cruisebåt, ventet ny runde som gråvikar. Med unntak av fem måneder som fast ansatt reservelege på slutten ble han ferdig spesialist i grå assistentlegefrakk – uten

nr. 42 (3) 2023

111

Intervju

formell a ­ nsettelse. Premature hadde en liten fløy i 8. etasje i Pile­stredet. Transcutan oksygenmåler kom tidlig på 80-tallet, men bare overlegen kunne gjennomføre den intrikate prosessen å bytte membran på den. Oppgradering til ­membranskifter var en tillitserklæring.

«Det er sånne små oppturer som former deg litt. Når de som er eldre og klokere gir anerkjennelse. Det bidrar til gi tro på at dette kan jeg få til».

Fingerferdigheten kom til nytte i doktorgradsarbeid på Pediatrisk forskningsinstitutt – og omvendt. Han startet med forskning på dyremodeller.

«Det kan jeg si deg; at har du lagt intravenøst på 150 våkne rotter, så blir du drivende god på å legge intravenøst».

Klinisk forskning var ikke enklere, og frustrasjonene heller ikke mindre. Det skulle bli timesvis i kjelleren på nevro­ fysiologisk institutt. Det resulterte i en doktoravhandling om bilirubinets effekt på hjernen.

«Jeg hadde vel som de fleste doktorgradskandidater en naiv illusjon om å finne svar på gåten. Etter 40 år har jeg fortsatt ikke funnet svaret».

Et kurs for mestring

Forskningsarbeidet hadde ringvirkninger utover kunnskap om bilirubinets konsekvenser. Arbeidet med dyremodeller avstedkom etter hvert et ganske etterlengtet kurs i nyfødt­ medisinske teknikker. «Nyfødtteknikkurset», senere supplert med «bakvaktskurset» er smidd over samme lest; å sikre realistisk trening på dyremodeller og sende deltakerne tilbake til hjemsykehusene - litt tryggere på neste vakt.

112

nr. 42 (3) 2023

«Det har hendt at jeg har fått e-post fra kollegaer som har vært med. Det er alltid like gøy å høre om han som gruet seg, men som intuberte på strak arm forrige helgevakt».

Seksti senger og femdelt vakt

Både forskning og erfaringsbasert læring lokket ham til USA. Ved nyfødtavdelingen tilknyttet Brown University fikk han lære faget fra bunnen av. Avdelingen hadde seksti nyfødtsenger, tosifret antall respiratorer og «fellows» i femdelt vaktlinje.

«Vi jobbet i rimelig høyt tempo. Og vi lærte vanvittig mye!»

Han lærte om oscillering av en pedagogisk «respiratory therapist». Kunnskapen ble videreført da han kom tilbake i 1991. Utstyret manglet. Ved å skru ut en ventil og flikke litt med et y-stykke og tommelbevegelser kom de i nærheten av noe. Han har fortsatt bilde på kontoret av den første pasienten som overlevde.

«Vi ventilerte jo i hjel noen av disse ungene! Vi skrudde opp trykket og skrudde opp trykket – men vi stilte ikke det jeg i dag vil kalle betimelige spørsmål. Det tror jeg at jeg må ha lov til å si om oss. Vi var nok grepet av suksessen, og stilte ikke spørsmålet; men skal vi?»

Konsensuskonferansen på Soria Moria i 1998 besluttet en grense – på papiret.

«Vi reiste vel på konferansen alle sammen med hver våre stedbundne bagasjer. Jeg tror ikke det egentlig skjedde så store endringer i praksis.»

Etikkemissær

Spørsmålene kom hyppigere utover 2000-tallet. I 2003 ble han medlem og senere leder av Klinisk Etikkomité på Riks-/

Det kan jeg si deg; at har du lagt intravenøst på 150 våkne rotter, så blir du drivende god på å legge intravenøst

Radiumhospitalet. Han lærte å se det kliniske med andre briller.

f­ or ­faget vårt. Opplevelsen av et kollegium som var meningsfylt bare vokste».

«Det første var vel at faget dreide dit at det er vanskelig å sette en fast grense mellom liv eller død. Vi spurte oss heller skal vi ikke se barnet først?»

Professor Emeritussete

Sammen med engasjerte sykepleiere, sykehusprester og ­andre profesjoner har han lært utrolig mye av arbeidet. Klinisk etikk som profesjon har fått en mer systematisk tilnærming; med de enkle prinsippene å ville vel, å gjøre godt, autonomi og rettferdighet.

Han våger seg ikke ut på noen debatt om hvor grensene går.

«Historien er full av skråsikre menn som har sagt skråsikre ting.»

Han ser ikke bort fra at menighetslivet har gitt nyttige ­erfaringer også i formidlingsarbeid. Han ble utfordret til vervet som nestleder og dermed senere leder av Barnelegeforeningen i 2007, og tok valget mellom å «klappe igjen kjeften» eller «ta ansvar». Noe av det han trakk veksler på var struktureringen av frie foredrag på møtene.

«Jeg hadde jo erfaring med haugevis av møter i kirka der jeg irriterte meg grønn over predikanter som aldri ble ferdig! Hvorfor kunne vi ikke jobbe litt med disiplinen rundt ­tidsrammene?»

Frie foredrag gikk fra å være opp mot 30 minutter lange for de mest ordrike, til 10 minuttersformat med hensikt å inspirere og motivere yngre kollegaer til forskning i hverdagen.

«Det var utrolig flott å gjøre en innsats for Barnelege­ foreningen. Flotte og engasjerte kollegaer som ville noe

I 2013 fikk han Kongens Fortjenestemedalje for sin innsats for norsk barnemedisin. Seksjonsoverlege på Nyfødt intensiv var han i ni år. Han stod i bakvakter til han ble 65.

«Jeg hadde bestemt meg for det at jeg ikke skulle jobbe lenger enn at jeg var komfortabel med det selv og at de rundt meg var det. Jeg ville ikke komme dit at noen måtte be meg tre tilbake».

Det må presiseres at det absolutt ikke var noen som gjorde det. Han ble pensjonist fire år senere. Tilværelsen ga rom for andre oppgaver, og mer familieliv. Sammen med kona har han tre barn og ett barnebarn.

«Ja, hva gjør man når man er pensjonist? Jeg henter ib ­ arnehagen, blant annet» Barnebarnet har det til felles med alle andre barnebarn at han, etter sigende, er «verdens skjønneste skapning». Det er en ny og viktig syssel. En røff start på barseltilværelsen åpnet for å bli godt kjent med vidunderet – som bakkemannskap og nattarbeidende bestefar. Overlegen som før gikk fra null til nasaltube på noen sekunder sang og gynget seg gjennom nettene med en urolig nyfødt. Han ville ikke vært en natt foruten.

Et spontant smil følges av et knapt synlig tilløp til fuktighet i øyekroken.

«Når du har tilbrakt mye av livet ditt på Nyfødt intensiv og er så heldig å bli bestefar i en alder av 74 år er det lov å bli litt emeri-tussete».

nr. 42 (3) 2023

113

Melatonin Unimedic Pharma ATC-nr N05CH01: 1 ml mikstur, oppløsning inneholder 1 mg melatonin. Hjelpestoffer med kjent effekt 1 mg metylparahydroksybenzoat. Hjelpestoffer Glyserol (E442) Sorbinsyre, Metylparahydroksybenzoat (E218) Natriumhydroksid (til pH-justering) Vann, renset. Indikasjoner: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne, søvnforstyrrelser (insomni) hos barn og ungdom i alderen 6–17 år med ADHD der søvnhygienetiltak er utilstrekkelige. Dosering: Voksne med jetlag: Den anbefalte dosen er 1–5 mg én time før sengetid på bestemmelsesstedet. Anbefalt startdose: 2 ml (tilsvarer 2 mg).

Maksimal anbefalt døgndose: 5 ml (tilsvarer 5 mg) i maksimalt 5 dager. Pediatrisk populasjon med ADHD: Anbefalt startdose: 1–2 ml (tilsvarer 1-2 mg) 30 til 60 minutter før sengetid. Dosen skal justeres individuelt til maksimalt 5 ml (tilsvarer 5 mg) daglig uansett alder. Laveste effektive dose skal etterstrebes. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler: Mulige langtidseffekter av melatonin har ikke vært tilstrekkelig undersøkt. Brukes med forsiktighet hos personer med epilepsi. Melatonin anbefales ikke til pasienter med autoimmune sykdommer. Dette legemidlet inneholder metylparahydroksybenzoat, som kan forårsake allergiske reaksjoner. Interaksjoner: Metaboliseres hovedsakelig via enzymet CYP1A2, bruk interaksjons-analyse for mer informasjon. Bivirkninger: Melatonin gir få og ingen alvorlige bivirkninger ved kortvarig bruk. Vanligst er fatigue, svimmelhet og hodepine. Graviditet, amming og fertilitet: På grunn av manglende data er Melatonin Unimedic Pharma ikke anbefalt under graviditet eller hos fertile kvinner uten prevensjon. Amming: Melatonin Unimedic Pharma skal ikke brukes ved amming. Fertilitet: mangler data. For farmakologiske egenskaper, se pkt. 5 i SPC. Utleveringsbestemmelse: Skal kun utleveres tilbruk på menneske. Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 100 ml glassflaske. kr 532,20 kr Refusjonberettiget bruk: Barn og ungdom 6 –17 år: Behandling av insomni ved ADHD, hvor søvnhygienetiltak ikke har vært tilstrekkelig. Refusjonskoder: ICPC P81: Hyperkinetisk forstyrrelse, vilkår 163, 254 ICD F90: Hyperkinetiske forstyrrelser. Vilkår 163, 254 Vilkår: 163: Refusjon ytes kun til barn og ungdom fra og med 6 år til og med 17 år. 254: Refusjon ytes kun til pasienter med kronisk og alvorlig insomni som har: 1) nedsatt funksjon på dagtid, som økt søvnighet, humørsvingninger, svekket kognitiv eller sosial fungering, økt ulykkesrisiko, fysisk ubehag, økt bekymring rundt søvnen, og i tillegg 2) minst tre dårlige netter per uke, eller døgnrytme som ikke lar seg normalisere.

Basert på SPC godkjent av SLV 06/2022.

Sikkerhetsinformasjon Indikasjoner: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne, søvnforstyrrelser (insomni) hos barn og ungdom i alderen 6–17 år med ADHD der søvnhygienetiltak er utilstrekkelige.

Forsiktighetsregler: Mulige langtidseffekter av melatonin har ikke vært tilstrekkelig undersøkt. Brukes med forsiktighet hos personer med epilepsi. Melatonin anbefales ikke til pasienter med autoimmune sykdommer. Dette legemidlet inneholder metylparahydroksybenzoat, som kan forårsake allergiske reaksjoner.

Bivirkninger: Melatonin gir få og ingen alvorlige bivirkninger ved kortvarig bruk. Vanligst er fatigue, svimmelhet og hodepine.

Refusjonberettiget bruk: Barn og ungdom 6 –17 år: Behandling av insomni ved ADHD, hvor søvnhygienetiltak ikke har vært tilstrekkelig. Refusjonskoder: ICPC P81: Hyperkinetisk forstyrrelse, vilkår 163, 254 ICD F90: Hyperkinetiske forstyrrelser. Vilkår 163, 254 Vilkår: 163: Refusjon ytes kun til barn og ungdom fra og med 6 år til og med 17 år. 254: Refusjon ytes kun til pasienter med kronisk og alvorlig insomni som har: 1) nedsatt funksjon på dagtid, som økt søvnighet, humørsvingninger, svekket kognitiv eller sosial fungering, økt ulykkesrisiko, fysisk ubehag, økt bekymring rundt søvnen, og i tillegg 2) minst tre dårlige netter per uke, eller døgnrytme som ikke lar seg normalisere.

1 2

Melatonin Unimedic Pharma innvilget forhåndsgodkjent refusjon etter blåreseptforskriftens §§ 2, jf. 1b, med hjemmel i legemiddelforskriften § 14-8.

SPC 2022-06-17

Uni Mel Ann NO 2023.03.30 01

Melatonin mikstur, oppløsning 1

nå på blåresept

Melatonin Unimedic Pharma mikstur, oppløsning er nå registrert med indikasjonen «søvnforstyrrelser hos barn og ungdom i alderen 6 –17 år med ADHD der søvnhygienetiltak er utilstrekkelige» 2 ➣ Mikstur, oppløsning 1 mg/ml i 100 ml flaske muliggjør fleksibel dosering ➣ Doseringssprøyte muliggjør nøyaktig og enkel dosering

UT - med leger uten grenser

Barneleger som har vært på oppdrag med Leger Uten Grenser

Sierra Leone, India, Etiopia, Somalia, Afghanistan, Irak, Syria, Den sentralafrikanske republikk, Brasil, Jemen, Sør Sudan, Kongo, Guinea, Nigeria, Pakistan.

Illustrasjon: Carina Saunders

Christian Magnus Thaulow (Haukeland/Bergen).

Oppdrag: Nagaland, India. 4 mnd. I 2013.

Nagaland er et særegent område i India bestående av urbefolkning. MSF sitt oppdrag var å bygge opp et fungerende offentlig helsevesen i et område med svært redusert helsetilbud og mye politisk korrupsjon. Jeg var i en liten by som heter Mon, hvor jeg jobbet som kliniker tilknyttet akutte medisinske problemstillinger, spesielt innen infeksjonsmedisin. Tuberkulose og Scrub-typhus var blant diagnosene jeg jobbet mest med. I tillegg bidro jeg administrativt innen diplomatiske utfordringer som gikk ut på då få lokale myndigheter til å samarbeide og prioritere oppbygging av et offentlig helsevesen. Jeg bidro også i klinisk opplæringsarbeid av helsepersonell.

Mitt sterkeste minne fra felt er en ung gutt som døde av multiresistent tuberkulose.

Eva Brekke (Bodø, nå OUS).

Oppdrag: Kigulube, en liten landsby utenfor Bukavu i DR Kongo.

6 mnd. 2018/2019.

Jeg jobbet på et sykehus som ble drevet i samarbeid med de lokale helsemyndig­ hetene. Jeg jobbet primært jobber med barn og underernæring, men også litt med voksne pasienter med akutte tilstander. Jeg synes det var veldig givende å se endringen for mange av de underernærte barna etter et par dager til uker med behandling hvor de fant livsgnisten tilbake og klarte å leke igjen.

116

nr. 42 (3) 2023

Fride Bysveen Lier (Drammen)

Oppdrag: Timergara og Karachi, Pakistan, 6 mnd. 2016/2017.

Jeg jobbet i et akuttmottak som lå i tilknytning til et lokalt sykehus. Vi hadde ­pasienter fra nyfødt til eldre, opptil 500 pasienter i døgnet. Dødeligheten for barn under 5 år er blant verdens høyeste, og 30% av barna i landet er underernært. ­Gynekologene og jordmødrene tok imot 1000 fødsler og 125 keisersnitt pr. mnd, og det var en egen barnelege i MSF sin nyfødtintensiv med 36 senger, mens vi tok imot de syke av de hjemmefødte, ca. 350 barn hver mnd. Det var både krevende og spennende å jobbe i et rent mannsdominert kollegium, og en helt fremmed ­kulturell setting. Jeg synes det var grusomt å hjelpeløst måtte se mange underernærte barn dø av helt banale forebyggbare sykdommer uten å kunne hjelpe dem. Tetanus, difteri, pneumoni, rabies, tyfoidfeber, tuberkulose, meslinger og polio etc. – jeg har blitt en ivrig forkjemper for barnevaksinasjonsprogrammet og reisevaksiner.

Monica Thallinger (Oslo Universitetssykehus).

Oppdrag: Siste oppdrag Kunduz i Afghanistan. Sist i felt 2023.

12 tidligere oppdrag.

Pasienter man behandler og blir godt kjent med er det som gjør mest inntrykk når jeg er i felt. Jeg har en egen mental minne-kirkegård for pasienter jeg har truffet på oppdrag. Å jobbe så nær stor lidelse og ha mye direkte ansvar er noe man ikke opplever i samme grad i Norge. Fra Afghanistan vil jeg b.la huske Zaman på 10 år som mistet begge bein etter å ha lekt med en gammel bombe. Familien hans var svært fattige og hadde ingen midler til behandling på andre sykehus. Behandlingsforløpet tok mange uker. Man blir godt kjent med både pasienten og pårørende. Det tynger et stort ansvar i å være ansvarlig for behandling, og alltid forsøke å sørge for et best mulig utfall for de mange barna vi treffer. Jeg opplever virkelig å gjøre stor forskjell for enkeltmennesker, men også for de samfunn hvor Leger uten grensers hjelp blir ekstremt verdsatt.

Saba Moravej Johnsrud (Stavanger).

Oppdrag: Maiduguri, Nigeria. 6,5 mnd. I 2022.

Prosjektet var et underernæringsprosjekt. Det var flott å jobbe med mine ­Nigerianske kollegaer, både å lære bort det jeg har lært under min spesialisering, og lære av dem. Jeg så mange barn bli friske og reise hjem. Det verste var å avslutte behandling for tilstander vi lett kunne behandlet hvis vi hadde hatt nok ressurser tilgjengelig. Vi hadde noen få barn innom som overlevde «against all odds», og det gjorde avgjørelsene om å avslutte behandling enda vanskeligere. Det var veldig krevende at det var jeg som måtte vurdere hvilke av de mange alvorlig syke pasientene våre som skulle få behandling på universitetssykehuset i Maiduguri, og få muligheten til å få leve videre. Universitetssykehuset hadde ofte lav kapasitet til å ta pasientene våre, og det var tøffe prioriteringer å gjøre.

nr. 42 (3) 2023

117

UT - med leger uten grenser

Line Kullmann Bjartan (OUS)

Oppdrag: Pibor i Sør-Sudan 2 mnd. i 2020, og Kenema i Sierra Leone 6 mnd. i 2022.

I Sør-Sudan jobbet jeg på et lite feltsykehus, som var det eneste helsetilbudet i et p ­ olitisk ustabilt område. Vi behandlet både voksne og barn, medisinske og ­kirurgiske pasienter. Det var utfordrende, spennende, krevende og veldig lærerikt. Det var lite utstyr og diagnostiske muligheter sammenlignet med hva vi har ­tilgjengelig her hjemme, jeg fikk god bruk for basale medisinske kunnskaper. Å leve, jobbe og bo i et lite prosjekt helt avsondret fra verden rundt ga et ekstremt godt samhold og vennskap blant oss ansatte. I Sierra Leone jobbet jeg på et stort barne­sykehus for småbarn 0-5 år med 100 senger + akuttmottak.

Hoved­utfordringene vi hadde var malaria, pneumoni, sepsis, meningitt og diare­ sykdommer. Det var ekstremt travelt, enormt lærerikt og utrolig givende. Det er vel så viktig med opplæring av lokalt ansatte som behandling av pasientene. På oppdrag treffer jeg alltid fantastiske mennesker, med en enorm optimisme og læreglede.

Mélanie Løken Cunen (SSE)

Oppdrag: Kouroussa i Guinea i 2018 og Bentiu i Sør Sudan i 2019 Målet med prosjektet i Guinea var å redusere barnedødeligheten; med fokus på malaria og underernæring. Guinea har en av de aller høyeste barnedødelighetene i verden og rundt 1 av 10 barn dør før de fyller 5 år. MSF støtter det lokale sykehuset og helseklinikkene i denne delen av landet. Et av mine sterkeste minner var en mor som kom til sykehuset med sin 1,5 år gamle datter på ryggen. Jenta hadde bollekinn og mange perler i håret etter ramadanfeiringen noen dager tidligere. Jenta var død, men, moren hadde allikevel kommet til sykehuset. Etter at en lege fortalte moren at det ikke var noe å gjøre , tok moren henne bare tilbake på ryggen som om hun var et sovende barn. I Sør-Sudan jobbet jeg på et sykehus i flyktningleiren Bentiu (som er den største flyktningleiren i Sør Sudan med ca. 120.000 mennesker som bor der.) Vi hadde ca. 160 sengeplasser og 75 % av pasientene var barn. Vi jobbet tett sammen i teamet, og det var trist når kollegaene man har delt så mye både faglig og emosjonelt med dro hjem. I klinikken ble en liten prematur gutt på 1,2 kg oppkalt etter min bror; Christophe. Moren hans hadde fått alvorlig brannskader noen uker tidligere, og døde da Christophe var 6 uker gammel. Heldigvis har han en fantastisk bestemor, og etter 2,5 mnd. ble han utskrevet fra sykehuset.

Audhild Prytz (Bodø)

Oppdrag: Khost i Afghanistan i 2022.

Våren 2022 jobbet jeg som nyfødtlege ved Khost Maternity Hospital, ett av de største fødesykehusene til leger uten grenser i Afghanistan. De har 50-70 fødsler om dagen, dyktige jordmødre og sykepleiere og en nyfødtavdeling med plass til 28 nyfødte. Vi behandlet premature ned til 1000 gram, asfyksier, respirasjonsvansker og infeksjoner. Det var travle og veldig givende dager, men også veldig trist å se hvor stor kontrasten var til helsetilbudet her hjemme.

118

nr. 42 (3) 2023

Epidyolex er indisert til bruk som adjuvant behandling av anfall i forbindelse med Lennox-Gastaut syndrom (LGS) eller Dravets syndrom (DS), gitt sammen med klobazam*, hos pasienter som er 2 år og eldre.

Epidyolex er indisert til bruk som adjuvant behandling av anfall i forbindelse med tuberøs sklerose-kompleks (TSC) hos pasienter som er 2 år og eldre.2

cannabidiol

mikstur, oppløsning

EPIDYOLEX

BETYDELIG REDUKSJON I FREKVENSEN AV TSC-ASSOSIERTE EPILEPTISKE ANFALL. 1,# Epidyolex tolereres generelt godt, med en konsistent tolerabilitetsprofil. Bivirkninger oppstår vanligvis tidlig i behandlingen, er forbigående og konsistente på tvers av LGS-, DS- og TSC-studier.1–6 Refusjon LGS, DS og TS C: Epidyolex finan sieres av sykehus (H -resept) og er innført av Beslutningsfo rum.7

* Klobazam er for tiden ikke markedsført i Norge. # vs. placebo hos pasienter med TSC. DS, Dravet syndrom; LGS, Lennox-Gastaut syndrom; TSC, tuberøs sklerosekompleks.

Referanser: 1. Thiele EA, et al. JAMA Neurol. 2021;78(3):285–292. 2. Epidyolex Summary of Product Characteristics. Godkjent: september 2022. 3. Patel AD, et al. Epilepsia. 2021;62(9):2228–2239.

4. Scheffer IE, et al. Epilepsia. 2021;62(10):2505–2517. 5. Privitera M, et al. Epilepsia. 2021;62:1130–1140.

6. Cohen JM, et al. Epilepsia. 2021;62:2218–2227. 7. https://nyemetoder.no/metoder/cannabidiolepidyolex (Date Accessed: 02/2023) Dato for utarbeidelse: februar 2023. NO-EPX-2300005.

Epidyolex «Cannabidiol» mikstur Reseptgruppe: A Indikasjoner: Brukes som tilleggsbehandling, sammen med klobazam, mot anfall forbundet med LennoxGastaut syndrom (LGS) eller Dravet syndrom (DS) hos pasienter ≥2 år. Tilleggsbehandling mot anfall forbundet med tuberøs sklerose-kompleks (TSC) hos pasienter ≥2 år.

Dosering: Behandling skal initieres og følges opp av lege med erfaring i behandling av epilepsi.

Doseøkninger til mer enn 10 mg/kg/dag må gjøres basert på nytte og risiko og i samsvar med den fullstendige overvåkingsplanen.

LGS og DS: Anbefalt startdose: 2,5 mg/kg to ganger daglig (5 mg/kg/dag) i 1 uke. Vedlikeholdsdose: 5 mg/kg to ganger daglig (10 mg/kg/dag). Maksimaldose: 10 mg/kg to ganger daglig (20 mg/kg/dag).

TSC: Anbefalt startdose: 2,5 mg/kg to ganger daglig (5 mg/kg/dag) i 1 uke. Vedlikeholdsdose: 5 mg/ kg to ganger daglig (10 mg/kg/dag). Maksimaldose: 12,5 mg/kg to ganger daglig (25 mg/kg/dag).

Seponering: Dosen skal reduseres gradvis. 10% reduksjon per dag i 10 dager er undersøkt, men langsommere eller raskere nedtitrering kan være nødvendig.

Glemt dose: Ved én eller flere glemte doser, skal disse ikke kompenseres for. Dosering gjenopptas ihht. behandlingsplan. Ved glemte doser i mer enn 7 dager skal det opptitreres til terapeutisk dose.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B el. C) og lavere startdose, vedlikeholdsdose og maks. dose anbefales. Se SPC for doseringsanbefalinger.

Nedsatt nyrefunksjon: Ingen erfaring ved terminal nyresykdom. Ikke kjent om cannabidiol kan fjernes ved dialyse.

Barn: LGS og DS: Ikke relevant for barn <6 måneder. Sikkerhet og effekt hos barn ≥6 måneder til <2 år er ikke fastslått. TSC: Ikke relevant for barn <1 måned. Sikkerhet og effekt hos barn ≥1 måned til <2 år er ikke fastslått.

Eldre: Ikke fastslått om personer >55 år har annen effekt enn yngre. Startdose bør være i nedre doseområde pga. høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon og samtidig sykdom eller annen legemiddelbehandling.

Annet: Behov for dosejusteringer av cannabidiol eller samtidig antiepileptika bør evalueres med tanke på interaksjoner.

Administrering: Til oral bruk. Mat kan øke konsentrasjonen og dosene må derfor tas konsekvent enten med eller uten mat, med lik sammensetning, også under ketogen diett.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene Transaminaser >3xULN og bilirubin >2xULN.

Forsiktighetsregler: Hepatocellulær skade: Kan gi doserelatert økning av levertransaminaser, vanligvis i løpet av de første 2 mnd., men er sett opptil 18 mnd. etter behandlingsstart, særlig ved bruk av valproat. Klobazam kan også øke levertransaminaser. Dosejustering eller seponering av valproat eller dosejustering av klobazam skal vurderes. Økte transaminasenivåer på >3xULN sammen med bilirubin >2xULN uten alternativ forklaring, er en viktig prediktor på alvorlig leverskade og behandling må evalueres. Se SPC for informasjon om overvåkning av leverfunksjonen. Ved kliniske tegn eller symptomer på nedsatt leverfunksjon, skal serumtransaminaser og total bilirubin måles umiddelbart, og behandlingen avbrytes eller seponeres. Cannabidiol skal seponeres hos alle som får transaminaser >3xULN og bilirubin >2xULN, samt ved vedvarende forhøyning på >5xULN. Somnolens og sedasjon: Kan forekomme, vanligvis tidlig i behandlingen og kan forsvinne ved fortsatt behandling. Høyere forekomst ved samtidig bruk av klobazam. Kan potenseres av andre CNS-dempende midler, inkl. alkohol. Økt anfallsfrekvens: Kan forekomme, noe som kan kreve dosejustering av cannabidiol og/eller samtidig antiepileptika, eller seponering av cannabidiol ved negativt nytte/risikoforhold.

Suicidal atferd og selvmordstanker: Er sett ved bruk av antiepileptika. Pasienter bør overvåkes for tegn på suicidal atferd og selvmordstanker, og hensiktsmessig behandling vurderes. Pasienter/ omsorgspersoner bør søke hjelp ved tegn på suicidal atferd og selvmordstanker. Vekttap: Kan forårsake vekttap eller redusert vektøkning, noe som kan gi redusert høydevekst. Sjekkes regelmessig. Inneholder etanol og benzylalkohol: Henholdsvis 79 mg/ml etanol og 0,0003 mg/ml benzylalkohol. Inneholder sesamolje: Kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige allergiske reaksjoner.

Interaksjoner: Dosejustering kan bli nødvendig ved samtidig bruk av CYP3A4- eller CYP2C19-induktorer, UGT-hemmere og antiepileptika. Epidyolex kan også påvirke andre legemidler, inkludert CYP-, UGT- og P-gp-substrater.

Bivirkninger: Svært vanlige: Nedsatt appetitt, diaré, oppkast, fatigue, feber, somnolens Vanlige: Kvalme, utslett, pneumoni, urinveisinfeksjon, økte leverenzymer, hoste, letargi, krampeanfall, aggresjon, irritabilitet, vekttap.

Se felleskatalogtekst eller preparatomtale (SPC) for mer informasjon.

Innehaver av markedsføringstillatelsen: GW Pharma (International) B.V. For mer informasjon, kontakt GW Pharma: info@gwpharm.com Pakninger og priser 08.04.2022: 100 ml: kr. 15544,90 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag) Refusjon: H-resept: N03A X24 Cannabidiol Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse.

Vilkår 216: Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist.

Dato for utforming: April 2022 Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: Januar 2022

UT med Røde Kors

Intervju med Henning Hoyer om arbeidet med Feltsykehuset/ Beredskapsstyrken/ICRC

Norges Røde Kors har hatt delegater i Jemen, Syria, Kenya, Malawi, Tsjad (Sudan), Moldova (Ukraina) og Etiopia. Henning Høyer (58) har vært ute med beredskapsstyrken til den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen ICRC flere ganger. Fride Lier tok en prat med ham for å finne ut mer om det å arbeide for organisasjonen.

Tekst: Fride Lier, overlege Drammen og sekretær Nbf

«Det første oppdraget mitt var i 2013 på Filippinene etter en kraftig tyfon. I 2014 hadde jeg to oppdrag: et relativt stort sykehus for syriske flyktninger i en flyktningleir i Jordan og deretter på et ebolasenter i Sierra Leone. Sist jeg var ute var i 2018, i en flyktningleir for Rohingyaflyktninger fra ­Myanmar», forteller Henning Hoyer.

Røde Kors har to grupper av ansatte som jobber inter­ nasjonalt: Global Surge Team som jobber 100% for Røde Kors og er ute flere måneder i året, og Emergency Roster hvor folk som til daglig jobber andre steder er ute 6-8 uker, og hovedsakelig med feltsykehuset/beredskapsstyrken som sendes ut en gang årlig. Organisasjonen gir nødhjelp i krig, konflikt og naturkatastrofer.

120

nr. 42 (3) 2023

«Jeg har bare vært ute på de korte emergencyoppdragene, de passer meg best. Naturkatastrofer kan vi i stor grad ikke unngå (med noen klimarelaterte unntak). De slår til uventet og urettferdig, men jeg synes det er lettere for meg å forholde meg til og gjøre det beste jeg kan i situasjonen. Krig og ­konflikt er det, på ulike nivå, noen som har valgt og villet – det går langt mer inn på meg Henning Hoyer jobber til vanlig som overlege ved Barneavdelingen i Drammen. Det er flere forskjeller – og noen likheter.

«Det er en litt merkelig følelse av at alt er helt ulikt, men, samtidig er mye av jobben helt det samme. Rammene er ulike, til tross for at Røde Kors har det meste av utstyr tilgjengelig.

Menneskene er de samme, og mye av jobben sitter i fingrene

og går automatisk. Jeg føler at jeg jobber langt mer effektivt på oppdrag enn hjemme, med kun kort og enkel dokumentasjon og rask og direkte god kommunikasjonsflyt i sykehuset.

De ulike oppdragene jeg har gjort har på mange måter skilt seg mer fra hverandre enn fra jobben hjemme.

Han har vært involvert i nødhjelps­ arbeid på flere kontinenter.

Verden er et brutalt urettferdig sted, og det kommer så ­ufattelig tett innpå en i ­denne jobben

«På ebolasenteret i Sierra Leone var vår viktigste oppgave å isolere de smittede og syke fra samfunnet. Det var et helt ekstremt krevende oppdrag, men ikke så medisinsk utfordrende. Sykehusene jeg var på i flyktningleirene i Jordan og Bangladesh var forholdsvis avanserte med røntgen, ­laboratorietjeneste og operasjonssal. I Jordan hadde vi knapt pasienter, fordi flyktningleiren var nyopprettet og mange valgte heller å bo i en av de overfylte leirene for å være sammen med sine. I Bangladesh, derimot, opplevde vi en ­enorm ­tilstrømning av pasienter.

Hverdagene er forskjellige fra oppdrag til oppdrag, til tross for noen likheter.

«Oppdragene er veldig forskjellige. I noen jobber man mer som allmennlege, gjerne i avsidesliggende strøk. Jeg har bare jobbet i feltsykehus eller sykehuslignende strukturer. Mange rutiner er som hjemme, med morgenmøte, røntgenmøte, visittrunde, dag- og nattvakt. Men informasjonen som gis i morgenmøtene er annerledes; det gis oppdatert informasjon om flyktningstrømmer, nytt fra lokalmiljøet, endringer i

teamet og om det er sett elefanter eller farlige dyr i nærheten av sykehuset.

Pasientene kan like gjerne være forkjølet som dødssyke, det er rask turnover og man har ansvar for langt flere pasienter enn hjemme. Vi jobber sammen mange med ulike profesjoner og kulturell bakgrunn, så noen misforståelser og uenigheter oppstår, men, det er intense dager og mye å lære.

Til tross for at oppdragene defineres som korte er det naturlig å savne familie og venner etter 6-8 uker borte.

«Jeg har ikke vært ute mer enn 5 uker. Det er så intenst og hektisk på oppdrag at jeg nesten ikke har rukket å tenke på eller savne noen her hjemme. Savnet kommer først skikkelig ved hjemreisen. Det er ofte en lang hjemtur over et par dager.

Jeg opplever at det er mer spesielt å komme hjem enn å reise ut. Når man reiser ut møter man et samfunn i krise, man slår seg selv automatisk over i en slags krisemodus, og går inn i en felles boble med kollegene der..»

Røde Kors har gode rutiner for oppfølging «Når jeg kommer hjem med sterke inntrykk som har gått innpå meg, og med opplevelser som har satt dype spor, så er det knapt noen rundt som har en forståelse for hva det innebærer, de aller fleste har ikke erfaring eller et begreps­apparat til riktig å fatte. Akkurat det kan føles ensomt. Nettopp derfor er det verdifullt å ha en debrief med de man har vært ute sammen med, og samtale med psykolog på Røde Kors sitt hovedkontor hjemme, det er obligatorisk. Viktigheten av

nr. 42 (3) 2023

121

UT med Røde Kors

psykologoppfølgingen varierer fra oppdrag til oppdrag og fra person til person. At jeg vet at den hjelpen er tilgjengelig ved behov har for meg vært det viktigste.»

Rasha Mohammad Hasan, ansvarlig for rekrutteringer til det norske feltsykehuset og beredskapsstyrken, sier de har 10 barneleger på blokka, og trenger minst 5 til. Den største utfordringen er at legene må slippes fri fra avdelingene sine på kort varsel (48 timer til 2 uker) «Norske sykehus plikter å legge til rette for at ansatte skal kunne reise på slike oppdrag. Jeg har ikke opplevd store vansker med å få fri fra avdelingen hjemme. Røde Kors har behov for norsk-sertifiserte barneleger med minst tre års arbeidserfaring. Man må være fleksibel, ikke en kontrollfreak.

Det er helt elementært å ha en forståelse for at ulike kulturer jobber ulikt og vektlegger forskjellige ting.»

Han har flere råd til kollegaer som vurderer å reise ut «Det er viktig å kunne fokusere på alt man faktisk kan gjøre for pasientene, og ikke henge seg for mye opp i det du ikke kan gjøre noe med eller dem du ikke kan redde. Jeg har hatt mange pasienter som ikke overlevde, men som vi uten tvil hadde kunnet redde i et norsk sykehus. For hver av dem, og for familiene, er det en tragedie, men som lege må man klare å gå videre ganske raskt - til neste. Det er også viktig å kunne formidle kunnskap og ferdigheter til de andre i teamet og de lokale som skal bli igjen og jobbe der videre. « Rent praktisk er det visse formelle krav til søkerne på Røde Kors’ oppdrag. Organisasjonen kompenserer også de som reiser ut økonomisk.

«Man trenger vel ikke å være mer enn alminnelig sterk fysisk, men man må kunne tåle tøffe og intense arbeidsuker.

122

nr. 42 (3) 2023

­ rganisasjonen betaler samme lønn som du ville fått O hjemme, pluss en dagsats ‘daily allowance’ – så økonomien er ikke en utfordring. Alt av utgifter til visum, vaksinasjon, medisinsk undersøkelse for utreiser, reise og dokumenter dekkes av Røde Kors.

Søkerne går gjennom en rekrutteringsprosess. Enkelte formelle kurs kreves.

«Du kan søke utlyste stillinger, eller sende en åpen søknad med motivasjonsbrev, søknadstekst og CV. Alle dokumenter må være på engelsk».

Etter flere oppdrag sitter Henning Hoyer igjen med en god ­følelse.

«Selv om oppdragene har vært enormt forskjellige har de vært noe av det mest krevende og givende jeg noen gang har foretatt meg. Jeg har sittet igjen med en god følelse av at jeg hver gang virkelig har utgjort en stor forskjell for svært mange. Det kjennes godt. Men mellom disse mange man har hjulpet og reddet, så ser man altså mange tragiske skjebner, ikke minst sosialt. Verden er et brutalt urettferdig sted, og det kommer så ufattelig tett innpå en i denne jobben. Dersom man tåler det, og klarer å holde et riktig fokus kan dette være en helt fantastisk jobb!

Fakta om Røde Kors Emergency Respons Unit

• Åpen søknad kan sendes til delegateadmin@redcross.no • Det kreves to nettkurs og to oppmøtekurs før utreise, sistnevnte hhv. 1 og 2 uker praktisk/ teoretisk.

Ett av kursene foregår i Kenya • Organisasjonen kompenserer vanlig lønn

Blokkerer IL-1 α og β ved autoinflammatorisk sykdom hos barn og voksne1,2 Utvalgte indikasjoner1

Revmatoid artritt: Voksne med revmatoid artritt (RA) i kombinasjon med metotreksat hos de som ikke oppnår tilstrekkelig effekt med metotreksat alene.

Autoinflammatoriske periodiske febersyndromer hos voksne, ungdom, barn og spedbarn (≥8 måneder med kroppsvekt ≥10 kg): Cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS) inkl. NOMID/CINCA , MWS og FCAS. Familiær middelhavsfeber (FMF), hvis hensiktsmessig i kombinasjon med kolkisin.

Stills sykdom: systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA) og Stills sykdom i voksen alder (AOSD), med aktive systemiske trekk av moderat til høy sykdomsaktivitet, eller ved fortsatt sykdomsaktivitet etter behandling med NSAID eller glukokortikoider.

Kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med andre antiinflammatoriske legemidler og DMARD.

Dosering og administrering1

RA: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig CAPS: Voksne inkl. eldre, ungdom og barn ≥8 måneder og ≥10 kg: Anbefalt startdose 1-2 mg/kg dag.

FMF og Stills sykdom: Anbefalt dose 100 mg/dag ved kroppsvekt ≥50 kg. Ved kroppsvekt <50 kg justeres dosen etter kroppsvekt, med startdose 1-2 mg/kg/dag.

Hos barn med utilstrekkelig respons kan dosen økes opptil 4 mg/kg/dag.

Kineret skal gis subkutant i daglige injeksjoner.

Utvalgte advarsler og forsiktighetsregler1 Skal ikke initieres ved nøytropeni.

Skal ikke initieres ved aktive infeksjoner.

Samtidig behandling med TNF-α-antagonister anbefales ikke pga. økt risiko for alvorlige infeksjoner.

Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer .

(DRESS) er rapportert i sjeldne tilfeller, hovedsakelig hos SJIA pasienter.

Varenummer: 418642 Styrke: 100mg/0,67 ml Pakning: 7 x 0,67 ml (ferdigfylt sptøyte) Pris (AUP): 2685,20 Refusjon: H-resept, R.gr.: C Rabattert pris- Kineret er med på LIS-anbud 2306b TNFBIO

Utvalgte bivirkninger1 Svært vanlige: Reaksjon på injeksjonsstedet Hodepine Vanlige: Nøytropeni Trombocytopeni Alvorlige infeksjoner

For fullstendig oversikt over bivirkninger og forsiktighetsregler: se godkjent SPC på www.felleskatalogen.no For mer informasjon om Kineret: scan QR-koden / www.kineret.no

Swedish Orphan Biovitrum AS

Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo Tlf.: 66 82 34 00 mail.no@sobi.com www.sobi.com/norway

Referanser: 1.Kineret SmPC- mars 2023.

2. Dinarello CA, et al. Nat Rev Drug Discov. 2012;11:633–652.

PP-17155 Mars 2023

Sobi and Kineret ® are trademarks of Swedish Orphan Biovitrum AB (publ) © 2023 Swedish Orphan Boivitrum AB (publ) - All rights reserved

UTenfor boksen

SJUKHUSHUNDEN

®

- en effektiv vandrande medicin

Kanske har ni hört talas om Livia? Hon var Sveriges första certifierade sjukhushund®.

Nu följer Livias dotterdotter Luna och hennes halvsyster Liona i Livias tass-spår. En certifierad sjukhushund® kan, till skillnad från en vård/terapihund, träffa sjuka barn inne på sjukhuset, något som är möjligt tack vare specialträning, rigorösa hygienrutiner samt en föregående läkarbedömning.

Tekst: Ann Edner, Barnelege og neonatolog, Karolinska Sjukhuset, Stockholm.

Sjukhushund® Krav på hundföraren • Välutbildad hundinstruktör, gärna vårdutbildad Krav på sjukhushunden® • Olika tester Certifierad • Lydnadstränas Specialtränas • Vaccineras enl. schema Veterinärbesiktigas enl. protokoll • Allergentestas • Bakterieodlas regelbundet + v.b.

Följa uppsatta hygienregler • Ej fällande päls • Välskött/a päls och klor Krav på lokal – på sjukhuset • Träningsrum/Vårdavdelning • Vilorum med ”hunddusch” • Gärna separat ingång Risker • Verksamhet med hund inom vården har kommit igång i Oslo-området där man hänvisar till vår verksamhet med Sjukhushundar® utan att följa våra vetenskapligt framtagna riktlinjer.

Under snart tio års tid har mitt forskarteam arbetat med att på ett vetenskapligt sätt visa effekter och nytta med sjukhushund®. Vi har också tagit fram evidensbaserade riktlinjer så att det på ett patientsäkert sätt går att ta in certifierade sjukhushundar® på akutsjukhus.

Luna och Liona är Sveriges andra och tredje certifierade sjukhushundar® - och hittills de enda i Sverige och i Norden.

Livia – första svenska sjukhushund®

I USA har hundar funnits sedan länge inne på akutsjukhusen. Redan på 60-­talet användes de inom barnonko­ logisk vård. När jag för cirka tio år sedan arbetade som barnläkare på Lilla Erstagården, Sveriges första barnhospice, föddes en första variant av den svenska sjukhushunden®. Det var Livia som på den tiden träffade de svårt sjuka barnen och deras familjer. I en enkätundersökning angående vad både barn, föräldrar och personal tyckte om att vara på Lilla Erstagården visade det sig att de skattade Livias närvar som något väldigt positivt och att hon gav ett ökat välmående.

Jag blev nyfiken på vad det var som låg bakom detta positiva resultat.

Som läkermedel, så hund!

Följ sjukhushundarnas® på

Facebook: Sjukhushund Instagram: @sjukhushund_fd_livia Hemsida: sjukhushund.se

124

nr. 42 (3) 2023

Därefter började jag skissa på en studie som skulle besvara vad det är som händer i kroppen när man umgås med en hund.

Målet var att steg för steg gå igenom liknande krav som ställs på ett nytt

läkermedel; det måste ha en objektiv effekt och vara säkert för patient och ­omgivning. Detta utvecklades till ett större forsknings­projekt än jag från början hade tänkt. Vi har nu studerat de fysiologiska effekterna kvantitativt genom att mäta variationer i hjärt­frekvens, mätning av hudkonduktans, samt hormonerna Oxytocin och Kortisol. De psykologiska effekterna har utvärderats genom patientenkäter och vi har även gjort ­observationsstudie. Att hunden är säker för omgivningen har testats genom att mäta allergener samt genom bakterie­ odlingar. En etolog har utvärderat hur hunden har påverkats av att arbeta med de sjuka barnen. Utöver detta har vi även genomfört enkät­undersökningar riktade mot både personal och föräldrar. Alla delstudier är nu klara och de som har analyserats visar alla på goda resultat, bl.a. visar barn­enkäterna att 93% av barnen beskriver ett påtagligt ökat välmående efter att har träffat sjukhushunden®1.

Specialtrening och certifiering

Blivande sjukhushundar® genomgår olika tester och certifieras tidigast vid två års ålder. Hundarna veterinär­kontrolleras och vaccineras enligt s­ pecifikt program. Dessutom så ­allergentestas de, samt bakterieodlas regelbundet. Deras utbildning är special­ konstruerad för deras framtida roll där både grundlydnad och speciallydnad ingår.

Luna och Cornelia.

Foto: Sven-Olof Ahlgren (publisert med samtykke)

Vi har också tagit fram evidensbaserade riktlinjer så att det på ett patient­säkert sätt går att ta in ­certifierade sjukhushundar® på akutsjukhus.

Sjukhushundarna® Luna och Liona har alltid en välutbildad hundinstruktör som känner dem väl, vid sin sida när de befinner sig inne på sjukhuset och när de arbetar med en patient. Vi har valt att göra så eftersom det är mycket viktigt att ha koll på hundens reaktioner och upptäcka minsta tecken om den känner sig obekväm. Även om hunden är psykiskt stabil och tränad för sin uppgift så måste man komma ihåg att det är ett djur och att mycket kan hända kring ett sjukt barn/patient. Barnet har sin vårdnadshavare med sig och är det ett allvarligt sjukt barn är det även en barnsköterska eller barnsjuksköterska med i rummet. Hundinstruktören ska inte behöva ta ansvar för barnets vård, precis som att en lekterapeut inte gör det. Sedan är det så klart en bonus om hundinstruktören även är vårdutbildad och därmed har ett vårdhygieniskt tänk från början. Hundinstruktörerna får dock alltid utbildning i vårdhygien, eftersom det är så viktigt att alla lagar och riktlinjer efterföljs. Luna och Liona duschas regelbundet samt vid behov med ett specialschampo vilket är av betydelse både från smittskydds- och allergensynpunkt. Det finns utrustning till detta inne på sjukhuset i anslutning till sjukhushundarnas® vilorum och hundarna har en egen ingång. I en av forskningsstudierna har vi kunnat visa att mängden allergener efter dusch sjunker till nästan omätbara nivåer. Tassarna tvättas alltid före patientmötena, som kan ske på avdelningen där patienten vårdas eller i ett rum som disponeras av hundverksamheten utanför avdelningarna.

nr. 42 (3) 2023

125

UTenfor boksen

Liona och ett barn som är mycket stickrädd.

Foto: Ann Edner (publisert med samtykke)

Luna, Liona och Ann Foto: Helen Wolgers

Strikta hygieniska riktlinjer

Förutom att hundarna ska vara välvårdade och duschade, tas odlingar från nos och avföring med givna intervall så att de inte bär på några multiresistenta bakterier2. Hundens normala munflora kan variera något, men de bär ofta på en bakterie som heter Capnocytophaga canimorsus. I sällsynta fall har den orsakat sepsis på äldre och immunsupprimerade patienter efter slickande. Därför är en viktig del av sjukhushundarnas® utbildning att lära sig att inte slicka. Det gör att barnen kan ha olika slangar utan att hunden sprider smitta genom saliven. Barnen får också sprita händerna före och efter varje besök, och hundterapin är anpassad efter de framtagna riktlinjerna. Material som används i samband med patientmötena är specialanpassade för att kunna följa de vårdhygieniska riktlinjerna. Hundarna träffar bara en familj i taget, och de träffar max två patienter var under en dag.

Inför varje besök får personalen svara på flera frågor såsom t.ex. positivitet för multiresistenta bakterier. Utifrån svaren tas beslut av läkare om mötet går att genomföra eller inte.

Infarter är inga problem, men det är bra att veta om det finns.

Fina historier

Det finns många fina historier att dela med sig om hur Livia tidigare, samt nu Luna och Liona hjälpt barn. I ett fall blev en

126

nr. 42 (3) 2023

cancersjuk patient näst intill apatisk efter en stor operation.

Hen ville inte kliva upp ur sängen eller prata med någon, inte ens med mamma eller pappa. Efter mötet med Luna vände situationen. Jag fick sedan ett fint brev, som jag fortfarande har kvar, från mamman. En sjukhushund® kan även hjälpa stick- eller sjukhusrädda barn att våga genomföra sina procedurer och undersökningar. Vi har precis genomfört en studie där sjukhushundarna® stöttar barn som genomgår proton­ strålning på Skandion-kliniken. Det är en lång behandling, vanligtvis sex veckor, som kan orsaka mycket oro och obehag.

Vi har även planer på att starta hundterapi för föräldrar vars barn vårdas länge på sjukhus.

Konceptet sjukhushund® har börjat etablera sig. Flera regioner i Sverige har visat intresse och nästa generation svenska sjukhushundar® är igång med sin utbildning.

Förhoppningsvis blir detta en lika självklar del av den svenska barnsjukvården som lekterapin. Vi har även påbörjat sam­ arbete med Norge, Finland och Danmark. I Bodø finns redan Norges första blivande sjukhushund®, Lunas son Apollo, som ni kan läsa om i annan artikel i denna tidning!

Referanser: Se www.paidos.no

ERNÆRINGSBEHOVET VOKSER MED BARNET JUNIOR

Aminosyrebasert ernæring med unike alderstilpassede løsninger for kostbehandling ved kumelk­ allergi og multimatvareallergi Neocate LCP fra 0-12 mnd.

Neocate Spoon tilskudd fra 6 mnd., konsistens for skje Neocate Junior fra 1 år, tre gode smaker for bedre compliance1 Bestill oppskriftsbrosjyrer med melkefrie oppskrifter og nyttig informasjon til foreldre Referanse: 1. Miraglia M et al. Ital J Pediatr; 2015; 41(4) Nutricia støtter WHOs anbefaling om at morsmelk er den beste føden for spedbarnet. Neocate er næringsmidler til spesielle medisinske formål og skal brukes under medisinsk tilsyn etter nøye vurdering av øvrig ernæringsbehandling, inkludert amming. Dette innholdet er for helsepersonell.

Nutricia Norge AS | Tlf. +47 23 00 21 00 | e­post nutricia@nutricia.no | www.nutricia.no

+1

Nøytral, jordbær& vaniljes mak

UT med bikkja

Apollo - sykehushund under utdanning

For noen år tilbake, fikk jeg anledningen til å hospitere et par uker ved nyfødtavdelingen ved Akademiska Sjukhuset, i Uppsala. Jeg ønsket spesielt å se på deres utbredte «kenguru­tid» og løsninger for respirasjonsstøtte. På forhånd hadde jeg også fått tips fra en kollega om at det befant seg en sykehushund på barneavdelingen eid av overlege Ann Edner, og at jeg burde ta en prat med henne. Jeg fikk et flott opphold på Akademiska, både med tanke på nyfødtmedisin - og ikke minst rundt «prosjektet sykehushund»!

Tekst: Ingunn Nessestrand, overlege Bodø

Jeg har alltid hatt en tett relasjon til dyr. Jeg vokste opp på et småbruk, og dyr var veldig inkludert i tilværelsen. Yrkes­ messig var jeg lenge helt sikker på at jeg skulle bli veterinær, men etter møte med mange veterinærer, som ikke anbefalte lange dager med mest bilkjøring, lite veterinærmedisin, dårlige vaktordninger ble jeg i tvil….. Mens jeg tenkte meg om (ganske lenge!), fortsatte jeg å jobbe med dyr, som landbruksavløser, røkter for hest/hund, lammingshjelp, turleder på rideferier med mer. Etter hvert måtte jeg tenke i andre retninger, og begynte å jobbe med mennesker. Litt tilfeldig resulterte det i at jeg hadde med egen hund på jobb i rehabilitering av rusmisbrukere, og vi som jobbet sammen konkluderte med at hunden kanskje var den viktigste «­terapeuten»!

I ny jobb fikk jeg muligheten til å jobbe med hest i terapeutisk sammenheng, og syntes det var veldig givende.

Savnet etter «dyrekollegaen»

Men så ble det medisinstudier, turnustid og spesialisering.

Savnet etter å jobbe sammen med dyr, har vært godt kompensert med egne prosjekter med hunder og hester i heimen.

Men tanken om dyr og barn har ligget like under overflaten, og ble så absolutt styrket i møtet med Ann og Livia, sykehushunden ved Akademiska Sjukhuset. Samtidig dukket det opp et studie ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), «Grunnkurs i dyreassisterte intervensjoner og Dyreassisterte intervensjoner med hund» som både ga inspirasjon og kompetanse til å forsøke å få til et prosjekt med sykehushund ved avdelingen vår ved barneavdelingen Nordlandssykehuset.

Evidensbasert «kos»

Møtet med Ann var for meg veldig viktig. Når man snakker om «sykehushund», blir man ofte møtt med «så koselig», Tidlig miljøtrening på sykehjemmet.

128

nr. 42 (3) 2023

Apollo trener på alle slags situasjoner – her sammen med hest

«å så søtt», og det er det jo også. Men min tanke om «sykehushund», som et terapeutisk tilskudd, var ikke basert på bare kos, men på bevisste, avklarte intervensjoner. Hunden skulle inn som et ikke-medikamentelt tilskudd i behandlingen. Ann sin forskning var «hard-core»; her var det målinger av hormoner, dyrkninger og smittehensyn, spørreundersøkelser og vurderinger. En sykehushund er en terapihund, ikke en besøkshund. Her fant jeg en som tenkte på samme måte!

Nyttårsvalpen

Huset hjemme hos meg har alltid vært fullt, også av hunder.

Men trekkhunder og jakthunder er feil hunder i denne sammenhengen! Heldigvis er familien nesten alltid positivt innstilt til nye prosjekter, så da muligheten for å bli med i Ann og hennes samarbeidspartneres prosjekt med utdanning av nye sykehushunder tenkte jeg at dette var en sjanse jeg bare måtte ta. Natt til nyttårsaften fikk sykehushunden Luna et valpekull - og Apollo var en av de som ble plukket ut som sannsynlig egnet av etologen (spesialist i dyrs adferd). Apollo ble hentet i slutten av februar og var en trygg og flott liten valp. Her hjemme sosialiseres og mentaltrenes han etter beste evne. I tillegg til grunndressur trenes han i dressur rettet mot jobben som sykehushund.

Utfordringer og løsninger

Barneavdelingen og Nordlandssykehuset har vært svært positive til å få en Sykehushund som en del av tilbudet ved avdelingen. Ønsket er også å gi et utvidet tilbud til flere avdelinger/pasientgrupper. Men det ligger selvfølgelig en

del utfordringer i prosjektet. Det koster mye tid og penger å utdanne en sykehushund. I tillegg må vi blant annet organisere egnede rom og områder for hunden, lage rutiner for dyrkninger og smittevern. Vi tar utfordringene etter hvert som de kommer, og tenker at det meste lar seg løse.

Snart lærlingetest

I mellomtiden lever Apollo et ubekymret hundeliv i heimen med sine jakthundkompiser. Han trener på mange forskjellige ting, som å ikke slikke (forhindre smitte), være rolig, ligge stille. Han trener på å være på forskjellige underlag, sitte på stol, ta heis. Han møter små og store mennesker, mennesker med krykker, i rullestol, mennesker som er rolige, mennesker som gråter, som ler, som hyler, som er sinte. Han har «kollegaer» i Sverige som er i gang med samme utdanning.

Ettersom vi bor så langt unna trener vi mest alene, men har nettmøter for pep-talks, problemløsninger og plan videre.

I desember skal vi til Stockholm på spennende samling med ny mentaltesting. Hvis Apollo passerer der er han klar som «lærling», og skal da starte sin utdanning på sykehuset, med pasientmøter. Lærlingetida er beregnet til cirka ett år, men det kommer an på hvor mye pasientkontakt vi klarer å få til, før han skal til endelig godkjenning, cirka 2 år gammel.

På det tidspunktet er planen at også jeg er klar med hunde­ instruktørbiten, for å kunne lede Apollos arbeid på sykehuset.

«Historien om Livia og prosjektet sykehushund i Sverige, kan dere lese i en annen artikkel her i bladet»

nr. 42 (3) 2023

129

Barn i bilder

Born i Bilete: Familien Bellelli Vi ser born kvar dag. Kan kunsten hjelpe oss å sjå dei med nye auge?

Av Dagfinn Skrede. Lege i spesialisering. Barnekardiologisk avdeling, Rikshospitalet

Det tok den franske impresjonisten Edgar Degas (1834 - 1917) ni år å fullføre portrettet av familien til onkelen Gennaro Bellelli. Dette var vanskelege år for den vesle gjengen på fire: dei hadde nyss blitt kasta ut av heimbyen Napoli fordi far i huset var revolusjonær, og forholdet mellom far og mor var heller kjølig. Mor Laura var mykje trist og sakna slektningane sine - og attpåtil var ho igjen gravid med ein ektemann som både laug og var vanskeleg å vere saman med. Med andre ord eit ypperleg utgangspunkt for eit familieportrett.

130

nr. 42 (3) 2023

Fyrste gong ein ser biletet er det fort å tenkje at dette er ei kald og kjenslelaus framstilling av oppstylta, tilgjorde menneske utan autentisitet og eigenart - mykje som det kjende måleriet American Gothic av Grant Wood. Men rett under den spiss­ borgarlege overflata ligg eit vell av detaljar som gjer verket ikkje berre interessant, men reint fram provokativt - i det minste i Degas’ samtid. Sjå berre på plasseringa av sjølvaste pater familias Gennaro: i staden for å vere midtpunktet i ­biletet, har han fått plass i periferien, klemt mellom ein peis

og eit skrivebord. Her er det mor og born som står i sentrum – eit eklatant konvensjonsbrot på midten av 1800-talet.

Blikket og posituren til den gravide og tungsindige mor Laura kan ein bruke mange spaltemeter på. Men dette skal trass alt handle om borna. For det er i framstillinga av systrene Giovanna (t.v.) og Giulia at målaren verkeleg gjer noko nyskapande. Giulia, med svart hår og grått ansikt, ser distré ut i lufta og drøymer seg vekk til ein annan stad enn den deprimerande familieleilegheita. Vil ho gjere som den vesle hunden nede til høgre i biletet og stikke av frå den trykka stemninga? Armane held ho i sida, kanskje i protest mot å måtte sitje modell for eit familieportrett ho ikkje ser meininga med. Det er så vidt ho klarer å sitje stille heilt på kanten av stolen, med det eine beinet trekt opp under seg og det andre trippande på golvet.

Den raudhåra Giovanna står oppstilt på meir vakse vis, rak i ryggen og med hendene samla på magen - men den kryssa beinstillinga signaliserer ei barnsleg uro og rastløyse også hjå henne. Og kvar går blikket? Ser ho på oss eller forbi oss - eller begge deler? Vi får inntrykk av at også Giovanna kun delvis er til stades i stunda. Ho er litt her med oss og litt i ein annan røyndom som vi ikkje kjenner til.

Her er Degas revolusjonær. I billedkunsten fram til impresjonismen hadde barnet vore framstilt slik som kunstnaren tenkte at barnet skulle vere - ikkje slik som det var. Oftast var barnet eit symbol på noko utover seg sjølv; tenk berre på dei religiøse framstillingane av jesusbarnet i renessansekunsten eller realismens og romantikkens sentimentale bruk av ­tragiske barneskjebner (t.d. Piken med svovelstikkene).

Men Degas viser oss barnet slik det faktisk er: litt her i augeblikket, litt i si eiga verd. Konsentrert og spent, men fiklete og ­motorisk uroleg. Mottakeleg for alt som blir sagt og gjort rundt seg, men tilsynelatande oppslukt av eigne tankar.

Som barnelegar brukar vi størsteparten av dagen vår på å ­tenkje på og snakke om pasientane våre som førehands­ definerte diagnosar og problemstillingar - og ein skuffande liten del på å faktisk oppleve borna som dei er i seg sjølve, uavhengig av kategoriane vi måtte finne på å presse dei inn i.

Kan Edgar Degas lære oss noko?

Takk til Kristi Marie Skrede for korrekturlesing.

Kjelder: 1 Walther, Ingo F. (red): Impressionism. Köln: Taschen GMBH 1992 2 The Bellelli Family (Wikipedia): https://en.wikipedia.org/wiki/­The_Bellelli_Family. Lest 20.09.23 3 Foto: Musée d’Orsay, Dist. RMN-Grand Palais / Patrice Schmidt

Paidos-redaksj onen ønsker alle bar neleger en riktig god jul – og et fredelig ny tt år.

nr. 42 (3) 2023

131

Norge rundt

Foto: Christine Stokkebryn

Beitostølen helsesportsenter; ­ re-/habiliteringsopphold for barn og unge med funksjonsnedsettelser Beitostølen Helsesportsenter gir årlig tilbud til ca. 450 barn og unge i alderen 2-17 år, som har fysiske, psykiske og/eller kognitive funksjonsnedsettelser. Oppholdet varer i 3 uker, og har fokus på tilpasset fysisk ­aktivitet i gruppe sammen med andre barn/ unge med funksjonsnedsettelser.

Tekst: Berit Gjessing, leder Hab/Rehab

Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) er en del av spesialist­ helsetjenesten, og samarbeider med kommuner, habiliteringstjenester for barn og unge og brukerorganisasjoner.

Beitostølen

Tidligere besøkt: 2423; 42 (2) Geilomo

132

nr. 42 (3) 2023

Barn som hører til helseforetakene Sør-Øst, Midt og Vest kan søke om opphold på BHSS. Unntaksvis kan barn fra Helse Nord også søke opphold gjennom gjestepasientordning via Helse Sør-Øst. Oppholdet er kostnadsfritt for barn med rett

Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) er en re-/habiliterings­ institusjon innen spesialist­ helsetjenesten som har avtaler med Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt. BHSS gir re-/habiliteringstilbud til barn, ungdom og voksne med ulike diagnoser, funksjons­ nedsettelser og funksjonsnivå.

Aktivitet og deltakelse med fokus på muligheter fremfor begrensninger vil alltid være en viktig ledesnor for virksomheten. BHSS kombinerer bruk av tilpasset fysisk aktivitet med medisinsk, pedagogisk og sosialfaglig veiledning og oppfølging.

BHSS har unik kompetanse og er verdensledende innenfor sitt fagfelt.

Foto: Christine Stokkebryn

til re-/habilitering. Barna har med seg egen ledsager, oftest mor eller far, under hele oppholdet.

Tilbudet passer for barn og ungdom som fysisk og sosialt kan gjøre seg nytte av et tilbud tilrettelagt i gruppe. En tredjedel av barna som har vært til opphold de siste årene har cerebral parese. Andre eksempler på diagnoser er forsinket utvikling, muskelsykdom, ryggmargsbrokk, dysmeli, down syndrom, utviklingshemming, svaksynt/blind, osteogenesis imperfecta, nevrofibromatose og ulike sjeldne syndromer.

Historien bak:

Helsesportsenteret ble etablert gjennom samarbeid mellom Erling Stordahl og sentrale myndigheter, finansiert av Lions og åpnet i 1970. Erling Stordahl var selv blind og kjempet for funksjonshemmedes rettigheter. Et grunnleggende tankesett ved opprettelsen av BHSS var at fysisk aktivitet var viktig for et menneskes helse- og arbeidsinnsats. Erling ønsket at alle skulle oppleve glede i deltakelse i fysisk aktivitet, og hadde fokus på mulighetene - ikke begrensningene.

Beitostølen Helsesportsenter i dag

BHSS har rundet 50 år, og aktivitet og deltakelse med fokus på muligheter og mestring er fortsatt en viktig ledesnor for virksomheten. Senteret har ca. 125 ansatte og personalet består av leger, sykepleiere, sosionom, fysioterapeuter, ergoterapeuter, idrettspedagoger, rideinstruktører, helse­ sekretærer, aktivitetsledere, administrativt personell, kjøkken- og renholdspersonell samt vaktmestere.

Aktivitet og deltakelse gjennom livet

BHSS sin visjon er «Aktivitet og deltakelse gjennom livet», hvor målet er å skape et grunnlag for aktivitet og deltagelse, på skolen og i fritiden. Hovedvirkemiddelet for tilbudet ved BHSS er tilpasset fysisk aktivitet. Aktivitetene tilpasses den enkeltes forutsetninger og bygger på det barnet lar seg motivere for. Barnet får gjennom aktivitet trene på viktige kroppsfunksjoner og ferdigheter som eks. balanse, koordinasjon, muskelstyrke, leddbevegelighet, gangfunksjon og annen forflytning. Samtidig kan barnet lære en aktivitet de kan gjøre sammen med familie og venner hjemme. Både særfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid er vesentlig for at barn med funksjonsnedsettelser skal få relevant trening og behandling.

BHSS ønsker å bidra til økt fysisk aktivitet for barn/unge med funksjonsnedsettelser i lokalmiljøet, samt at de forblir aktive også som unge voksne og voksne.

Intensivt tilbud i gruppe

BHSS har fortløpende gruppeopphold for barn/ungdom 5-17 år gjennom hele året. I tillegg arrangeres enkelte opphold for småbarn i alderen 2-5 år. Et opphold varer i 19 dager (­unntaksvis i 12 dager), og det legges vekt på et intensivt, målrettet tilbud med 3 - 5 aktivitetsøkter daglig.

Mål for re-/habiliteringsopphold ved BHSS

Mål som settes for opphold ved BHSS er basert på barnas egne aktivitetsønsker, funksjon, diagnose og alder, samt barnas/foreldrenes opplevde utfordringer og behov lokalt.

nr. 42 (3) 2023

133

Norge rundt Vanlige forventninger/mål som barn, foreldre, lege og ­kontaktperson blir enige om for oppholdet er: • Prøve ut ulike aktiviteter/aktivitetshjelpemidler for å fi ­ nne en aktivitet å gjøre i fritiden • Bedre ferdighet i valgte aktiviteter • Treffe andre barn med lignende funksjonsnedsettelse • Bli mer deltakende i kroppsøvingsfaget

Ulike typer opphold

I tillegg til de ordinære, fortløpende gruppeoppholdene for barn og unge, arrangeres også opphold etter lokalmiljø­ modellen, familieopphold og ulike emnekurs (rullestolkurs og diagnosespesifikke opphold)

Lokalmiljømodellen

Lokalmiljømodellen (LMM) er en vellykket og godt utprøvd modell for samhandling og kontinuitet innenfor habilitering.

LMM skal bidra til utvikling av lokale tiltak og kompetanse for å bedre oppfølgingen etter opphold ved BHSS. I LMM samarbeider BHSS med en habiliteringstjeneste, en kommune eller flere nabokommuner om et gruppeopphold for barn og unge fra samme lokalmiljø. Habiliteringstjenesten eller kommunen setter sammen en gruppe barn/ungdommer som søker opphold ved BHSS. Søknadene vurderes av vurderingsenhetene i de regionale helseforetakene og/eller inntaksteamet med medisinsk ansvarlig overlege ved BHSS.

134

nr. 42 (3) 2023

1-2 måneder før oppholdet ved BHSS starter, kommer representanter fra BHSS til lokalmiljøet for å informere om oppholdet og innhente informasjon om gruppen med tanke på individuelle behov, forventninger og ønsker. 3-4 måneder etter oppholdet ved BHSS arrangeres det et oppfølgingsmøte i barnets lokalmiljø. På møtet treffes barn, foreldre, lokale fagpersoner og representanter fra BHSS igjen, for å drøfte erfaringer og evaluere mål og oppfølgingstiltak.

Det er vår intensjon å tilby både ett barmarks- og ett vinteropphold til alle LMM- grupper innenfor en toårs periode.

Familietilbud

Gjennom familietilbudet ønsker BHSS å bidra til å utvikle familiens kompetanse og forutsetning for å kunne støtte barnet/ungdommen i aktiviteter i lokalmiljøet. Det settes årlig opp ca. 8 opphold der foresatte og søsken i alle aldre inviteres til å delta i siste uke av det tre uker lange re-/habiliteringsoppholdet. Foresatte og søsken bor uten omkostninger på BHSS i denne perioden. Fokus i familieuken er at hele familien er aktive sammen, at søsken får en arena hvor de kan dele tanker og følelser med andre søsken i lignende situasjon, og at foreldre utveksler erfaringer med andre foreldre i en organisert setting, etter modell Livstyrketrening.

Småbarn 2-5 år

Et forholdsvis nytt tilbud ved BHSS er at barn i alderen 2-5 år med ulike funksjonsnedsettelser har ett 2 ukers opphold.

Norge rundt

Erling Stordal. Foto: NTB.

Målet med oppholdet er å gi barna generell aktivitetserfaring, bevegelsesglede og økte ferdigheter, samt gi familien en tidlig innføring i bruk av aktuelle aktivitetshjelpemidler. Foreldreveiledning, informasjon og undervisning har en sentral plass i oppholdet. Hele familien tilbys derfor å delta på oppholdet sammen.

På grunn av geografisk beliggenhet og aktuell barne­ medisinsk kompetanse og beredskap, må barnet være i en medisinsk stabil situasjon og avklart med hensyn til epilepsi, hjerte, lunge og allergi/anafylaktiske reaksjoner med behov for akuttmedisinsk hjelp. Henvisende lege må mene det er medisinsk forsvarlig med et opphold på BHSS. For mer informasjon om ulike typer opphold for barn og unge ved Beitostølen Helsesportsenter se www.bhss.no.

Kompetanseheving og utdanning

BHSS driver kontinuerlig kunnskapsformidling innenfor kjerneområdet «fysisk aktivitet og funksjonshemming».

Lokale fagpersoner tilknyttet barn/ungdom på opphold ved BHSS tilbys et tre dagers fagbesøk. Innhold i fagdagene er bl.a. observasjon og deltagelse i aktivitet sammen med barnet/ungdommen, undervisning/informasjon om aktuelle tema (f.eks. terapiridning, tilrettelegging av fysisk aktivitet og aktivitetshjelpemidler), og deltagelse i individuelle oppfølgingssamtaler med barnet/ungdommen, foreldre og ­fagpersonell fra BHSS. Hensikten med fagdagene er

å ­forlenge en ønsket positiv effekt av re-/habiliterings­ oppholdet og å styrke samarbeidslinjer lokalt.

Det er årlig ca. 200 studenter fra høgskoler og universiteter som har 2-3 ukers studiepraksis. De fleste er studenter innen idrettsfag, men også mange innen fysioterapi, ergo­terapi ­eller andre helsefag. Og det er til enhver tid ­fysio­terapeut i turnustjeneste.

BHSS tilbyr hele utdanningsløpet for legespesialitet fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) og 6 måneders tjeneste med relevante læringsaktiviteter for legespesialiteten Allmennmedisin. Klinisk tjeneste eller hospitering ved BHSS er også relevant suppleringstjeneste og/eller etterutdanning for andre legespesialiteter som nevrologi og barnesykdommer.

Forskning

BHSS har forskningsaktivitet tett knyttet til praksis, og er til enhver tid involvert i forskningsprosjekter på master- og doktorgradsnivå. Forskningsspørsmålene oppstår i praksis og resultatene skal tilbake til praksis. Forskningen har som formål å skaffe til veie ny kunnskap for videreutvikling av re-/ habliteringsfeltet, der tilpasset fysisk aktivitet inngår som et hovedvirkemiddel.

Publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, doktorgrads­ avhandlinger og mastergradsprosjekter finner du her: www.bhss.no/forskning/artikler-avhandlinger/

nr. 42 (3) 2023

135

UT i overlegepermisjon

Overlegepermisjon under fjerne himmelstrøk «Overlege.... what did you call it?»

«It´s like a sabbatical!»

Når utenlandske kolleger spør hvordan jeg kan være her i Nepal og jobbe er det ofte litt vanskelig å forklare systemet i Norge. Vi er heldige som har muligheten til å få betalt mens vi holder på med noe annet enn vår vanlige jobb. Men hva kan dette «noe annet» være?

Tekst og foto: Lars Hübschle, seksjonsoverlege Ortopedisk avdeling, Drammen

Det var dette spørsmålet jeg stilte meg for fem år siden. De fleste kollegene tar det rolig under overlegepermisjonen og er noen dager på nærmeste større sykehusene for å se hvordan ting fungerer der. Jeg lurte på om det var mulig å snu på dette perspektivet. Kan jeg dra et sted hvor jeg kan være lærer for andre som trenger det – og kanskje jeg i tillegg lærer noe nytt?

Fra Drammen til Nepal

Jeg traff doktor Erik og Kristin Bøhler i kirken der de fortalte om sykehuset i Okhaldunga i Nepal. De hadde vært der i over 10 år, han som barnelege og hun i jobb med ulike sosiale tjenester som sykehuset tilbyr. De hadde slitt lenge med å få spesialister til sykehuset, men hadde noen veldig flinke ­nepalske MD GP-er (medical doctor, general practitioner).

Disse «allmennlegene» behandlet brudd, fødsler, KOLS-­

136

nr. 42 (3) 2023

pasienter og barn med pneumoni. Da jeg spurt om de kunne ha bruk for en ortoped i noen uker fikk jeg et klart «ja»! Jeg brukte seks uker av overlegepermisjonen min til å dra til et sykehus der fem leger med ulik erfaringsbakgrunn drev et sykehus med plass til opptil 100 pasienter. Sykehuset har et opptaksområde på rundt 250 000 innbyggere og ligger sju mil sør for Mount Everest, rundt sju timer unna nærmeste større sykehus.

Brudd hos barn vanligst

Som ortoped lærte jeg raskt at barnefrakturer er det som behandles mest her. Suprakondylære humerusfrakturer hos barn var noe vi fikk inn 1-2 ganger per uke. De aller fleste trengte operativ behandling. Hjemme i Drammen er dette noe vi ser maksimalt en gang i måneden.

Tiden i Okhaldunga community hospital gikk ikke bare med til å operere, men også til organisering av ortopediske implantater, diskusjoner med kolleger, opplæring av sykepleiere og det ga verdifullt innblikk i sykehushverdagen i et land hvor BNP per innbygger er en hundredel av Norges. I tillegg fikk jeg lært meg litt om keisersnitt, blindtarmbetennelser, KOLS og pneumonier hos små barn. Dette ga mersmak, og i år er jeg for fjerde gang tilbake i Nepal. I år la jeg til noen dager ekstra slik at jeg fikk til en liten trekkingtur. Disse linjene skrives derfor et sted mellom 3000 og 4000 moh.

«Noe annet» kan anbefales!

Stort sett har oppholdene her vært egenfinansierte. Det blir litt som å ta noen ferieuker for meg selv. Utgiftene her er ikke de samme som i Norge. Erfaringene og vennene man får er

av en mye større verdi enn utgiftene for reise og opphold.

Her i Nepal er det UMN – United MIssion to Nepal – som hjelper meg med det administrative for å få arbeidsvisum som lege. Organisasjonen driver to sykehus i Nepal. I tillegg kan man også reise hit gjennom Den skandinaviske «Läkar­ banken», en organisasjon som sender ut leger og spesial­ sykepleiere for korte opphold (6 uker) til sykehus i land som trenger spesialister. Okhaldunga har i senere tid også benyttet seg av denne kontakten.

Tenker du også på å gjøre «noe annet» under overlege­ permisjonen? Da kan jeg varmt anbefale å gjøre en innsats på et Community hospital i et land med langt lavere BNP per innbygger enn i Norge. Med et åpent sinn, nysgjerrighet og omtanke kommer du langt!

nr. 42 (3) 2023

137

UT avOrange sengen

Gradert aktivitetstilpasning – et effektivt og enkelt tiltak ved vedvarende utmattelse Utmattelse (engelsk: fatigue) er et svært vanlig fenomen, både i forbindelse med s­ ykdommer og i dagliglivet. ­Vedvarende/kronisk utmattelse er en vanlig sammensatt symptom­lidelse – dette begrepet brukes gjerne dersom utmattelsen har hatt en varighet på minst tre måneder (seks måneder hos voksne), ikke kan forklares av en underliggende sykdoms­prosess og har funksjonelle konsekvenser på alle livsarenaer (det er ikke nok at bare skolearbeidet rammes – pasienten må også være for sliten til å spille fotball og være sammen med venner…). Mange pasienter har i tillegg en rekke andre, plagsomme ­symptomer som «hjernetåke», svimmelhet og anstrengelsesutløst ­sykdomsfølelse. Ofte ­brukes betegnelsen kronisk utmattelses­syndrom (CFS) og/eller myalgisk ­ence­falopati (ME) i en slik situasjon, men disse ­begrepene (og deres underliggende d ­ efinisjoner) er sterkt omdiskuterte.

Tekst: Vegard Bruun Bratholm Wyller, AHUS og Tom Farmen Nerli, Kysthospitalet Stavern, SiV

Sammensatte årsaker

Vedvarende utmattelse kan utløses av infeksjoner, men også av alvorlige livs­hendelser og andre akutte belastninger. Før COVID-19-pandemien var infeksjon med Epstein-Barr virus den mest kjente «triggeren», men tilstanden er kjent også etter en rekke andre infeksjonssykdommer som Q-feber (en zoonose forårsaket av bakterien Coxiella Burnetii), giardiasis, og tropesyk­ dommen ebola. De fleste forskere i feltet anser post-COVID-19-tilstand («Long COVID») som en variant av samme ­fenomen, i alle fall hos den store majoriteten av pasienter som ikke ble alvorlig syke i akuttstadiet av infeksjonen (1, 2).

138

nr. 42 (3) 2023

Alarmberedskap

Mye taler for at de nevrobiologiske ­mekanismene ved vedvarende utmat­ telse har fellestrekk med vedvarende smerte. Begge sanseerfaringer kan forståes som homeostatiske ‘alarmer’ som signaliserer trusler mot organismens integritet (3, 4) For smerte dreier det seg om vevsskade eller fare for vevsskade, mens utmattelse oppstår ved oppfattet trussel om energimangel. Begge ‘alarmer’ er evolusjonsmessig bevart fordi de bidrar til overlevelse. I et primitivt samfunn er det, enkelt sagt, avgjørende at man unngår skader og ikke sløser med kreftene. Av same grunn er «alarmene» knyttet til raske og effektive lærings-

prosesser; man må unngå situasjoner som utløser smerte og utmattelse. De er også svært sensitive; de må utløses hver gang det oppstår en truende situasjon. Men disse to egen­ skapene – rask læring og høy sensitivitet – øker også risikoen for ‘falske alarmer’, dvs. at følelsen av smerte eller utmattelse oppstår i situasjoner der det ikke er noen trussel mot organismens integritet. Her ligger en mulig forklaring på vedvarende utmattelse som en vanlig, sammensatt symptomlidelse: at det rett og slett er snakk om en automatisert og ubevisst ‘feillæring’, der ‘alarmen’ utløses uten at det foreligger noen trussel om energimangel (5).

Det biopsykososiale perspektivet

En slik grunnforståelse taler for at vedvarende utmattelse bør forståes og behandles i et biopsykososialt perspektiv. Dette utelukker ikke betydningen av rent biomedisinske forhold, men tar høyde for at også psykologiske og sosiale forhold er viktige for pasientens symptomopplevelse og funksjonstap.

Empiriske studier av post-COVID-19 tilstand illustrerer dette prinsippet. En rekke forstyrrelser i biologiske prosesser er rapportert (6), samtidig som mange studier også viser betydningen av psykologiske og sosiale forhold (7, 8, 9, 1).

At et symptom er «uforklarlig» - noe som også kjennetegner post-COVID-19-tilstanden – betyr ikke at pasientenes ­erfaringer skal betraktes som «usanne». Erfaringene er reelle, men de underliggende mekanismene kan være forskjellig fra det som synes mest nærliggende fra pasientens perspektiv.

Det ene utelukker ikke det andre

Fordi tanker, følelser, oppmerksomhet og atferd har betydning for vedvarende utmattelse, åpner det seg også viktige behandlingsmuligheter. Teknikker som påvirker mentale prosesser og atferd vil kunne avhjelpe pasientenes symptomer og dermed gi bedre funksjon og livskvalitet.

I samsvar med dette er det nylig publisert studier som viser at både kognitiv atferdsterapi (KAT) (10) og andre mentale teknikker (11) har positiv effekt hos pasienter med postCOVID-19-tilstand. Dette harmonerer godt med den positive effekten av KAT ved andre postinfeksiøse tilstander (12) og vedvarende utmattelse i sin alminnelighet (13, 14), og står ikke i motsetning til at rent biomedisinske forhold også kan være viktige, jf. den positive effekten av KAT ved f.eks. diabetes mellitus (15, 16). Med andre ord; selv om det skulle vise seg at for eksempel immunologiske forstyrrelser har årsaksmessig betydning for post-COVID-19-tilstand og andre former for vedvarende utmattelse utelukker ikke dette at psykologiske og sosiale forhold også inngår i en kompleks årsakskjede, og at teknikker som påvirker mentale prosesser og atferd derfor kan være virksomme.

Aktivitetsavpasning – t­ rygghet og ­tilpasning

som gradert aktivitetstilpasning og kan også ha god effekt alene, uten mer spesifikke kognitive elementer eller andre mentale teknikker (17). Det er ikke primært snakk om spesifikk trening eller øvelser i seg selv, men dette kan inngå som et element dersom pasienten selv vil. Det overordnede målet er å u ­ tforske aktiviteter og gjøremål som er ønsket av pasienten, gjerne omtalt som verdibasert (eksempelvis arbeid, fritids­aktiviteter, samvær med venner osv.), på et nivå som er passe utfordrende (det skal ikke være overveldende). Kontinuitet anses også som et viktig prinsipp. En forbigående kroppslig respons etter aktivitet betyr ikke nødvendigvis at man har gjort noe galt eller at den langsiktige ambisjonen om økt a ­ ktivitet bør endres. Målet i seg selv er ikke å dempe ­symptomer fra time til time eller dag til dag, men å velge ­verdibaserte aktiviteter og gjøremål på riktig nivå ut fra ­aktuell funksjon, uten for mye forsiktighet eller symptomovervåking. Stikkord for de ledsagende samtalene i denne fasen er kroppens evne til adaptasjon, samt pasientens holdning til hvordan belastning påvirker kroppslige symptomer og hvordan man kan møte symptomforverring. Normalisering av døgnrytme og matinntak er ofte viktige tilleggselementer. En slik gradvis normalisering av aktivitetsnivå krever oppfølging av helsepersonell, men ikke nødvendigvis en lege. Det viktigste er at noen kan støtte og veilede pasienten over tid. Mor eller far bør ikke ha denne rollen! Tiltaket bør også kombineres med psykoedukasjon, der pasientene for eksempel trygges på at alternative årsaker til symptomene er tilstrekkelig utredet. Videre forklares det at overdrevent fokus på disse symptomene og forventning om at de skal oppstå kan virke selvforsterkende slik at de kroppslige plagene blir kraftigere.

Godt dokumentert

Omfattende empiriske studier dokumenterer at prinsippene som her er skissert ikke er forbundet med alvorlige bivirkninger (10, 12, 13, 14). Det betyr ikke at pasientene ikke kan oppleve forbigående symptomforverring - noe man for øvrig vil oppleve ved fysiske anstrengelser etter enhver form for langvarig inaktivitet. Derimot er det overbevisende dokumentasjon for at inaktivitet har negative helseeffekter (18). Fullstendig immobilisering, evt. kombinert med sanse­ deprivasjon som å være sengeliggende over lang tid med gjentrukne gardiner kan ha en rekke skadelige konsekvenser for kroppslig og mental helse (19, 20). Selv om slike tiltak selvsagt er gjort i beste mening, og ofte etter sterk oppfordring fra pasienten selv og pårørende, mener vi de virker mot sin hensikt, og at de er klart kontraindiserte hos alle pasienter med vedvarende utmattelse.

Referanser: Se www.paidos.no

Et helt sentralt element i KAT ved vedvarende utmattelse er normalisering av aktivitetsnivå (2). Dette omtales ofte

nr. 42 (3) 2023

139

UT av poliklinikken

Hold de friske ute!

En snikende følelse på slutten av poliklinikkdagen: Hvor nyttig er det jeg driver med nå? Hvor ble det av pasientene der jeg kan v­ irkelig kan gjøre en forskjell? De bekymrede friske («worried well») tar plass både hos fastlegene og spesialistene. Hvordan har vi kommet dit?

Tekst: Ketil Størdal, Barnelege og Professor UiO

Norsk barnelegeforening tok initiativ til Helseatlaset for barnehelse som kom ut i 2015 (1). Helseatlasene viser hvordan helsetjenester brukes i Norge og benytter blant annet diagnosedata fra sykehus og private spesialister. Faget vårt leverer omkring 600.000 polikliniske konsultasjoner, dagbehandlinger og innleggelser i året. 1 av 4 barn har vært hos barnelege i løpet av et år. Et slående funn var en betydelig og uforklart variasjon i bruk av spesialisthelsetjenester etter bosted. Helseatlaset fant at 40% flere barn fra Sørlandet hadde polikliniske konsultasjoner enn barn i Stavanger. Barn med astma fra Akershus hadde nesten 4 ganger så hyppig konsultasjon i spesialisthelsetjenesten som barn fra Vestfold.

Kan dette forklares med lavere terskel for henvisning i noen områder?

Poliklinikken fyller vi godt opp - med egne kontroller

Er det fastlegene som lager køene på poliklinikken? Jeg tror det blir for lettvint å skylde på henvisningspraksis for å forklare all variasjon. Kontrollpraksis varierer åpenbart mye.

En bevisst praksis rundt hvem som trenger og ikke trenger spesialistoppfølging kan gi bedre plass til de som trenger det mest, men enkelt er det ikke bestandig. Ikke sjelden forsøker jeg på en myk avrunding: dette går jo riktig så bra, da kan vi vel avslutte kontakten? Men den gang ei - noen ganger er du utnevnt til ny fastlege for barnet. På en travel dag er det godt med noen pusterom; barn og familier du kjenner godt og der kjemien er på plass. Mer krevende er det med nyhenviste pasienter, gjerne med tynn henvisning, komplekse problemstillinger eller med behov for tolk. Da renner tida fort, og lunsjpausen forsvinner i tastaturet. Du kan jo ta en realitetssjekk i egen poliklinikkliste: Hvor mange er egentlig nyhenviste pasienter? Godt under halvparten, vil jeg tro, om du er som de fleste av oss.

Nye henvisninger og kvalitet

Det er liten tvil om at henvisninger varierer i kvalitet og ­presisjonsnivå. Min favoritt er en utskrift av pasientens journal, inkludert telefonresepter for siste par år, der bakgrunn for henvisningen gjemmer seg uten noen kvalifisert vurdering et sted langt nede på tredje side.

Noen ganger kan det være grunn til å returnere henvisningen med anmodning om et kvalitetsløft.

Fra spesialisthelsetjenesten er vi flinke til å klage på dårlige henvisninger på tynt grunnlag. Men er det grunn til å dele på ansvaret? Dersom dårlig kvalitet på henvisningen likevel fører til poliklinikktime uten noen form for tilbakemelding, er det liten grunn til å forvente skjerpings neste gang. Mange har også erfart at det er lettere å gi time enn å starte en kommunikasjon med henviser. Men om vi aksepterer at henvisninger resulterer i time uansett kvalitet, går hamsterhjulet raskere for hver runde. Det gir ingen bærekraftig helsetjeneste. Så er det også grunn til å nevne at en god del henvisninger er av god kvalitet: vi kan gjøre oss opp en mening og ha en plan for utredning allerede før pasienten kommer inn døra. Da er det er på sin plass å framsnakke en kollega og gi en hyggelig tilbakemelding til henvisende lege!

Standardsvar ved vanlige tilstander

Henvisninger av barn med forstoppelse har vi mange av. 2% av alle dagbehandlinger og poliklinikktimer går til denne pasientgruppen (1). Differensialdiagnosene er ikke mange og nokså eksotiske, de færreste av oss har møtt Hirschsprung utenfor barselavdelingen. Prioriteringsveilederen angir at barn med forstoppelse ikke har rett til spesialistbehandling.

Med så mange barn som blir henvist med forstoppelse er det opplagt rom for standardisert og god veiledning til henviser,

Når listene blir lange, og kulda setter inn … rydder vi i poliklinikklistene!

140

nr. 42 (3) 2023

Du kan jo ta en realitetssjekk i egen poliklinikk­liste: Hvor mange er egentlig ­nyhenviste pasienter? Godt under halvparten, vil jeg tro, om du er som de fleste av oss slik flere sykehus har lagt opp til.

Kanskje kan man også formidle et informasjonsskriv til familien?

Dersom tilstanden faktisk viser seg å være behandlingsresistent vil det jo være mulighet for spesialist­ vurdering.

Stykkprisfinansiering og «­produksjon» av ­helsetjenester

Polibutikk, pleide vi å kalle det: Her kan sykehuset tjene gode penger. Helseforetakene får 40% av inntektene sine basert på såkalt innsatsstyrt finansiering.

Denne ordningen er tatt i bruk fordi den stimulerer til mer aktivitet, med mål om å få tak på ventelistene. Men stykkprisfinansiering har også sine problematiske sider. For en god del år siden fikk jeg en stilling der inntjening på poliklinikken var en viktig del av finansieringen. Da gikk det også tydelig fram at det var viktig å ta inn en del «lette kontroller» og ikke henvise tilbake til fastlegen selv om jeg mente det var medisinsk forsvarlig; kontroller var god økonomi. Kvalitet i helsetjenesten er vanskelig å måle, da erstatter vi det med kvantitet og later som om det er nesten det samme. En annen åpenbar problematisk effekt av denne finansieringen er at vi har fått et nytt kompetansefelt med et ukjent antall stillinger på sykehusene: Kodespesialister. Her er sykehusene med i et årlig nullsumspill: Størrelsen på kaka er gitt i statsbudsjettet, utfordringen er å sørge for at ditt helseforetak koder minst like smart som andre. Men det blir ikke mer tid til pasient­ kontakt av å ansette flere kodespesialister.

Brukerstyrt poliklinikk?

DIPS både i ny og gammel versjon forutsetter at vi har en god porsjon synske evner: Skal pasienten tilbake? Og skal vi avtale ny kontakt om 3, 6 eller 12 måneder? Jeg tror vi kan lære av førstelinjetjenesten: Ofte vet pasienten og familien selv best om og når det er nødvendig med oppfølging igjen.

Selvsagt kan ikke alle sykdommer følges bare på grunnlag av symptomer. Barn med diabetes skal ha sine faste kontroller.

I andre tilfeller er det forhold ved familien og omsorgs­ situasjonen som tilsier at vi skal være tettere på. I Danmark har man i mange år drevet en brukerstyrt poliklinikk ved inflammatorisk tarmsykdom. Oppfølgingen, inkludert blodprøver og testing for kalprotektin, gjøres online. De som har økende sykdomsaktivitet og mangelfull kontroll

kommer til poliklinikken, men alle kommer minst en gang i året. ­Ungdommene sparer tid - og det gjør sykehuset også (3). I en ny studie fra Sverige hadde en av sju barn med cøliaki ikke vært til kontroll siste to år. Etterlevelse målt som anti­stoffnivå var ikke forskjellig fra de som hadde vært til regelmessig kontroll (4). Det kan tyde på at andre faktorer enn hvor tett vi følger opp påvirker grad av kontroll og etterlevelse.

Tillit blir sjelden feil, jeg tror vi i større grad kan stole på ­pasienten og familiene. Tør vi å snu om til brukerstyrt poliklinikk, da?

Ryddesjau

Når listene blir lange, og kulda setter inn … rydder vi i poli­klinikklistene. Både ved Sykehuset Østfold og Oslo Universitets­sykehus har man gjort en dugnad med å ringe til pasienter som skulle vært til kontroll, men som ikke har fått time som planlagt. Svært mange kunne avslutte kontakten uten ny time. Denne ryddejobben kunne vært unngått om vi hadde gitt familiene tillit til å melde ifra om de trengte ny time.

Second and third opinion

Landets største sykehus får henvisninger fra hele HelseNorge; slik det skal være fordi noen har sjeldne tilstander som trenger spisskompetanse. Men andre ganger er bakgrunnen mer diffus: Pasienter henvises direkte fra fastlege, også når god helsehjelp har blitt gitt fra nærmeste barneavdeling. ­Andre ganger er henvisningen sendt fra lokale barne­avdelinger, men uten at lokal fagkompetanse er utnyttet. Større er jo alltid bedre, og de største sykehusene har kanskje tilbud som lokale avdelinger ikke har….?

Forventninger fra pasient og familie er den faktoren som oppgis av barneleger som viktigste driver for overbehandling og o ­ verdiagnostikk(5). Forventninger ernæres godt på neste omgang med spisset kompetanse, men som ikke uten videre gir bedre helseutfall for barnet. Vi kan selv bidra til å drive opp forventningene ved å fortsette oppfølging og henvise videre også når forventet nytte er minimal.

Kanskje kan neste dag med poliklinikk bli litt mer ­meningsfull om vi ser litt mer kritisk på hvem som ­faktisk kan ha nytte av tida vår?

Referanser: Se www.paidos.no

nr. 42 (3) 2023

141

Har du pasienter som har utfordringer med å holde oversikt over insulindosene i en hektisk hverdag?

Bruk Fiasp® sammen med NovoPen Echo® Plus, slik at pasienten og du som behandler får en bedre oversikt*

NovoPen Echo® Plus er en flergangspenn med et digitalt display som viser dose og tid siden forrige injeksjon.

NovoPen Echo® Plus har en minnefunksjon som lagrer de siste 800 injeksjonene.

Disse dataene kan sees side om side med selvmålt blodsukker eller CGM.‡

NovoPen Echo® Plus er kompatibel med Fiasp® Penfill® sylinderampulle 100 enheter/ml.# NovoPen Echo® Plus kan gi opptil 30 enheter per injeksjon, i dosetrinn på 0,5 enheter.

Fiasp® er et hurtigvirkende insulin til behandling av diabetes mellitus hos voksne, ungdom og barn i alderen 1 år og oppover.1,2 Hypoglykemi kan inntreffe tidligere etter en injeksjon med Fiasp® sammenlignet med andre hurtigvirkende insuliner på grunn av den tidligere innsettende effekten.4 NovoPen Echo® Plus kan forskrives på resept for forbruksmateriell ved diabetes § 5, punkt 4. * Deling av data fra pennen forutsetter at pasienten ønsker å dele disse dataene. ‡ Injeksjonshistorikken overføres fra NovoPen Echo® Plus. Informasjon om blodsukker­ verdier overføres fra blodsukkerapparat eller fra CGM (kontinuerlig glukosemåling). Begge deler kan ses side om side i ulike kompatible systemer. # Kompatibel med alle insulinsylinderampuller fra Novo Nordisk.

Novo Nordisk Norway AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo · www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

Indikasjon Fiasp®1 Behandling av diabetes mellitus hos voksne, ungdom og barn i alderen 1 år og oppover.

Dosering3 Fiasp® gis ved subkutan administrering rett før måltidet starter (0 til 2 minutter før), med mulighet for administrering opptil 20 minutter etter at måltidet har startet.

Reseptgruppe, refusjonsvilkår og pris5,6 C Insulinanalog, hurtigvirkende. ATC­nr.: A10A B05

Refusjonsberettiget bruk: Behandling av diabetes mellitus Refusjonskoder ICPC T89

Diabetes type 1

Vilkår nr ­

ICD E10

Diabetes mellitus type 1

Vilkår nr ­

T90

Diabetes type 2

­

E11

Diabetes mellitus type 2

­

W85

Svangerskapsdiabetes

­

E13

Andre spesifiserte typer diabetes mellitus

­

E14

Uspesifisert diabetes mellitus

­

O24.4

Diabetes mellitus som oppstår under svangerskap

­

Vilkår: Ingen spesifisert.

Pakninger og priser: Fiasp® Penfill®: 5 x 3 ml (sylinderamp.) kr 402,30. Fiasp®: 10 ml (hettegl.) kr 247,50. Fiasp® FlexTouch®: 5 x 3 ml (ferdigfylt penn) kr 439,00.

Fiasp® PumpCart®: 5 x1,6 ml (sylinderamp.) kr 244,50.

NovoPen Echo® Plus: kr 542,50 pr. stk. NovoPen Echo® Plus kan forskrives på resept for forbruksmateriell ved diabetes § 5, punkt 4.

(Pris per august 2023).

Utvalgt sikkerhetsinformasjon7 Hypoglykemi er en svært vanlig bivirkning (≥ 1/10) og kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. Hypoglykemi kan inntreffe tidligere etter en injeksjon/infusjon med Fiasp® sammenlignet med andre måltidsinsuliner på grunn av den tidligere innsettende effekten.

Hyperglykemi: Bruk av utilstrekkelige doser eller avbrytelse av behandlingen, særlig hos pasienter med behov for insulin, kan føre til hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.

Allergiske hudmanifestasjoner rapportert med Fiasp® (1,8 % versus 1,5 % for komparator) omfat­ ter eksem, utslett, kløende utslett, urtikaria og dermatitt. Med Fiasp® ble systemiske hypersensitivitets­ reaksjoner (manifestert ved generalisert hudutslett og ansiktsødem) rapportert som mindre vanlige (0,2 % versus 0,3 % for komparator).

Lipodystrofi (inkludert lipohypertrofi, lipoatrofi) og kutan amyloidose kan forekomme på injeksjons­ stedet og forsinke lokal insulinabsorpsjon. Lipodystrofi på injeksjons-/infusjonsstedet er rapportert hos pasienter som ble behandlet med Fiasp® (0,5 % versus 0,2 % hos komparator). Kontinuerlig rotering av injeksjonssted innen et gitt injeksjonsområde kan bidra til å redusere eller forebygge disse bivirkningene.

Reaksjoner på injeksjons-/infusjonsstedet er en vanlig (≥ 1/100 til < 1/10) bivirkning ved bruk av insulin. Disse reaksjonene er vanligvis milde og forbigående og forsvinner normalt ved fortsatt behandling.

Annen samtidig sykdom, især infeksjoner og febertilstander, øker vanligvis pasientens insulinbehov.

Kan benyttes Anbefales ikke Kan brukes hos voksne, ungdom og barn fra 1 år, og eldre (≥ 65 år) Streng glukosekontroll anbefales hos eldre, og insulindosen skal justeres individuelt. Erfaring hos Barn < 1år Alder pasienter ≥ 75 år er begrenset.

Det er ingen klinisk erfaring med bruk av Fiasp® hos barn under 2 år.

Kan brukes ved nedsatt nyrefunksjon Nedsatt nyrefunksjon kan redusere pasientens Nyrefunksjon insulinbehov. Glukosekontrollen må intensiveres og dosen justeres individuelt.

Kan brukes ved nedsatt leverfunksjon Nedsatt leverfunksjon kan redusere pasientens Leverfunksjon insulinbehov. Glukosekontrollen må intensiveres og dosen justeres individuelt.

Kan brukes under graviditet Det anbefales intensivert blodglukosekontroll og Graviditet overvåking av gravide kvinner med diabetes og når graviditet planlegges.

Kan brukes under amming Amming Det kan imidlertid være behov for å justere dosen.

Les fullstendig preparatomtale før forskrivning Alle bivirkninger og uønskede medisinske hendelser som oppstår under behandling bør rapporteres til Statens Legemiddelverk eller Novo Nordisk.

For ytterligere informasjon se fullstendig preparatomtale eller www.felleskatalogen.no Referanser: 1. Fiasp® SPC avsnitt 4.1. 2. Fiasp® SPC avsnitt 5.1. 3. Fiasp® SPC avsnitt 4.2. 4. Fiasp® SPC avsnitt 4.8. 5. Felleskatalogen. Refusjonsberetiget bruk Fiasp®.

Tilgjengelig fra: https://www.felleskatalogen.no/medisin/blaarev­register/a10ab05­1 (Lest 29.08.2023). 6. Felleskatalogen. Fiasp®. Tilgjengelig fra: https://www. felleskatalogen.no/medisin/fiasp-fiasp-flextouch-fiasp-penfill-fiasp-pumpcart-novonordisk-640799 (Lest: 29.08.2023). 7. Fiasp® SPC avsnitt 4.2, 4.4, 4.6, 4.8 og 5.2.

Se instruksjonsfilmer for bruk av NovoPen Echo® Plus på felleskatalogen.no

NO23NPE00002 August 2023

Skann QR-koden for å lese mer om behandling med NovoPen Echo® Plus

TEMA: Barnedødelighet UTe til lunsj

Ut i verden – en faglig og ufaglig lunsjguide for barneleger Mange barneleger ønsker seg et kortvarig hospiteringsopphold utenfor Norges grenser.

Flere fagmiljø har kontakter ved ulike sykehus i utlandet. Å søke erfaringer ute utenfor ­Norges grenser kan både belyse noen av de tingene vi er mindre flinke til og øke kunnskaps­nivået - både dit du reiser til og der du reiser fra. Samtidig er det en gylden mulighet til å knytte kontakter og vennskap på tvers av landegrenser - og til en av­veksling fra hverdagen. Selv et kortvarig opphold kan gi verdifult faglig påfyll. En uformell spørsmåls­runde i lunsjen ga en jorda rundt-rute med både faglig og ikke-faglig innhold.

Her ser du noen av stedene du kan reise til som barnelege - med både det faglige og det ufaglige i fokus.

Tekst: Ingelin Mamen, LIS Barneavdelingen UNN Tromsø

Uppsala

Hvis artikkelen på side 124 gjorde deg nysgjerrig på hvordan det er å jobbe med sykehushund, kan du ta turen til Uppsala.

Her ligger også Skandinavias eldste universitet, grunnlagt i 1477.

Ufaglig tips: Skogene rundt Uppsala egner seg utmerket for stisykling.

København

Kongens by kan skilte med andreplass på listen over ”Worlds most liveable cities”, kun slått av Wien. Ved Københavns Universitet holdes Summer Course in International Health; av mange også kjent som «tropemedisin-kurset», som man må ha for å jobbe for Leger Uten Grenser. De har også mange prosjekter på dyremodeller og velutrustede fasiliteter for dette.

Ufaglig tips: Bare København er København. I tillegg til de klassiske anbefales Café Paludan og det tilknyttede anti­ kvariatet, der du kan finne 100 år gammel pensumlitteratur.

Amsterdam

27. og 28. mai 2024 kan du besøke Euro Pediatrics-kongressen i Amsterdam.

144

nr. 42 (3) 2023

Ufaglig tips: Er du heldig overlapper det med når World Press Photo-utstillingen vanligvis vises her.

London

Hvis du vil reise litt lenger og lære litt mer om tropemedisin enn det du får på 3 uker i København (og du har 70 000 til å dekke kursutgiftene), kan du ta Professional Diploma in Tropical Medicine and Hygiene i London.

Ufaglig tips: Drar du i løpet av 2024 kan du få med deg musikal­klassikerne The Lion King, Wicked, Mamma Mia og Les Miserables på West End.

San Jose

USA er stort og har mange muligheter - men du må regne med litt papirarbeid hvis du vil jobbe i statene. Et hospiterings­ opphold lar seg lettere arrangere. Stanford University har blant annet The Center for Excellence in Pulmonary Biology, for de som interesserer seg for lungemedisin og allergologi.

For tiden har de flere prosjekter om cystisk fibrose.

Ufaglig tips: Drømmer du om å cruise langs Californias ­vestkyst, klatre i Yosemite eller stå på ski ved Mammoth lakes? Det kan du gjøre i San Jose.

San Diego

Siden 1986 har Chadwick Center i San Diego holdt en årlig internasjonal konferanse om sosialpediatri og rettsmedisinsk pediatri. Konferansen gir god faglig oppdatering for innenfor det sosialpediatriske feltet. Det er mulig for norske barneleger å delta; også om man er LIS. Ufaglig tips: Du kan få fallskjermfølelsen innendørs i en vindtunnell på 175 km/h. Utover fantastiske strender ligger San Diego en liten dagstur unna Mexico

Bangkok

Årets «Congress in Pediatric Cardiology» holdes i mai i 2024 i Thailands hovedstad Bangkok.

Ufaglig tips: Mellom forelesningene om perikarditt og Kawasaki kan du besøke templene Wat Po og Wat Arun og meske deg med thailandsk mat

Melbourne

Ikke bare er Australia kjent for god surfing og et over gjennom­snittet variert dyreliv; ”Down under” kan de også sine ting innen nyfødtmedisin. Mange barnelegekollegaer har fått sin neonatale tilleggsutdanning ved en av verdens beste nyfødtavdelinger, og vår egen veileder henviser til ­prosedyrene fra både Sydney og Perth.

Ufaglig tips: Inviter med deg Claus Klingenberg på svømme-terrengløp. Sannsynligvis taper du, men dere kan ­diskutere transisjonsfysiologi på inn og utpust.

Toronto

The Hospital for Sick Children, SickKids, i Toronto er et av Canadas største barnesykehus og en motor innen barne­ medisinsk forskning. Innen barnekardiologi er senteret en bauta med sine årlige 10 000 pasientkonsultasjoner.

Ufaglig tips: Herfra kan du dra på dagstur til Niagara Falls eller besøke Royal Ontario Museum. Med sine 13 millioner musemsgjenstander, alt fra dinosaurer til art deco-design, byr de på noe for enhver smak.

For de eventyrlystne barnelegene der ute er sikkert mange av disse forslagene gammelt nytt. I arbeidet med denne artikkelen fikk jeg mange gode historier om svunne tider fra overlegene på avdelingen. Spør en av dine kollegaer i lunsjen - kanskje blir du inspirert til å prøve noe av det samme eller får kontakter som gjør det lettere å reise.

nr. 42 (3) 2023

145

Bli kjent med styret

Presentasjon av styret Det nærmer seg jul. I likhet med julen består Barnelegeforeningens styre av både ­tradisjonsrike og noen nye elementer. Her er en liten presentasjon av foreningens ­nåværende styre; med nykonstituert leder og nestleder – og en økonomiansvarlig som ikke har fått presentert seg før. Paidos stilte alle styremedlemmer til veggs med både litteraturvaner og julestemningsutløsende musikk.

1. Hvilken bok glemmer du aldri 2. Hvilken juleplate får deg i julestemning?

Hege Kristiansen, leder

Ungdomsskoene trådde jeg i Frankrike og studerte også filosofi der før veien gikk tilbake til Norge via psykologi og naturfag før jeg falt til ro på medisin i Trondheim.

Kom til Førde etter loddtrekning om turnusplass og ble værende på vår strålende Barne-og ungdomsavdeling. Etter tre år i Trondheim vendte jeg tilbake til et liv som generalist. Jobbet i begynnelsen mye på nyfødt men jobber nå mer med store barn. Interessert i akuttmedisin (ansvarlig for teamtreninger), fedme, funksjonelle plager og hofteultralyd - så variasjon blir det nok av. Etter en PhD på fedme forsker jeg nå på funksjonelle plager. Et spennende felt med relevans for så mange barn og unge.

Jeg kjenner meg privilegert som får jobbe i Norsk barnelegeforening med alle dere dyktige barneleger. Gjennom fagstyret blir horisonten enda videre. Så mange fine folk det finnes!

Jeg har fire flotte barn og en hyggelig eksmann. Liker meg best ute i aktivitet i frisk luft og aller helst sammen med familie og venner. Koselig med musikk og bok når vestlandsregnet til slutt jager meg inn.

1: En av bøkene jeg aldri glemmer er Jean-Dominique Baubys bok «Dykkerdrakten og sommerfuglen». En liten bok diktert med ett øye av en litterær mann som rammes av locked-in syndrom. En sterk historie i en vakker bok til ettertanke.

Anbefales.

2: Det må bli to juleplater: Odd Nordstogas «Jul» og Bugge Wesseltofts «It’s snowing on my piano».

Thomas Möller, nestleder

Oppvokst i Schleswig-Holstein i Nord- Tyskland. Utenlandsopphold som stud. med i Trondheim 1989/90 og traff kvinnen i mitt liv - og så ble det Norge. Turnus i Hammerfest/Harstad/Trondheim, deretter allmennpraksis og indremedisin/ kardiologi. Siden 1998 i pediatrien (Lørenskog & Tønsberg). Siden 2004 også knyttet til Barnehjerteseksjon på Rikshospitalet som vikar og PhD stipendiat.

To utenlandsopphold i Toronto, Canada på til sammen 1,5 år på Hospital For Sick

146

nr. 42 (3) 2023

Children (barnekardiologi) og Toronto General Hospital (voksne med medfødte hjertefeil). 2012 overtok jeg ansvaret for hjertetransplantasjonsvirksomhet og arbeidsfysiologi. Siden da har jeg vært i en 50/50% stilling med klinikk og forskning. Leder Fontan-prosjektet som er et multidisiplinær forskningsprosjekt hos barn og voksne med univentrikulære hjertefeil. Satt i NBF-styret 2004-2008 som nettredaktør. Har jobbet sammen med KU om Veileder-publikasjon og oppdatering. Jeg har vært med i styret i barnekardiologisk interessegruppe de siste 10 årene, sist som leder.

1: Boken jeg aldri glemmer: må være en av Thomas Mann. Doktor Faustus, kanskje.

2: Juleplate som får meg i stemning: Nils Landgren - Christmas with My Friends

Fride Bysveen Lier, sekretær

Cand.Med UiO 2014. Turnustjeneste (i hjemtraktene) på Elverum/Hamar/Løten.

Deretter 1,5 år indremedisin og 6 mnd. i felt med Leger Uten Grenser i Pakistan, før 3 herlige år på Barneavdelingen på Drammen sykehus, Gruppe1 tjeneste med påfølgende overlege­vikariat på Barneavd. for Allergi og Lungesykdommer på OUS, tilbake hjemme i Drammen fra nå i august. Bredt faglig interessert og engasjert. Har vært kommunestyrepolitiker og klinikktillitsvalgt for YLF. Jobbet mye med å få igang FUBU (Fagutvalg Barn og Ungdom), og vært LIS fra NBF i Faglandsrådet. Ser frem til enda en spennende periode i NBF-styret. Trives best på reisefot både i innland og utland, på land og til havs. Setter stor pris på både gamle og nye venner, jeg er veldig glad i folk.

1: Balansekunst av Rohinton Mistry 2: Mariah Carey - Merry Christmas.

Farhad Saleem Ud-Din, internasjonalt ansvarlig

Min historie begynte mellom to majestetiske fjell i den sjarmerende byen Rjukan, men flyttet til Oslo som 10-åring. Etter å ha fullført medisinstudiet i Gdansk, Polen i 2015 begynte jeg min karriere med turnustjeneste i den vakre byen Ålesund.

Deretter utforsket jeg voksenpsykiatrien i Gjøvik i nesten to år. I det storslåtte landskapet i Ålesund fant jeg min lidenskap for barnemedisin, og jeg har aldri sett meg tilbake siden. Fire fantastiske år i Norges vakreste by, hvor jeg utforsket kunnskapen om barns helse og velvære, før jeg nylig begynte i en gruppe 1-­tjeneste ved Oslo universitetssykehus. Jeg er også velsignet med en fantastisk kone og to nydelige døtre. Når jeg ikke utforsker mysteriene i medisinske tilfeller, elsker jeg å utforske verden rundt meg, oppdage nye steder og fordype meg i ulike kulturer. Ikke bli overrasket om du finner meg på en avsidesliggende strand i Vest Afrika eller i en liten landsby i Sør-Amerika.

1: The Alchemist av Paulo Coelho. Akkurat som hovedpersonen Santiago i boken, har min egen reise ført meg til ulike steder og erfaringer, og jeg har alltid søkt etter min egen ”personlige skatt” - i mitt tilfelle, å hjelpe barn og ungdom med deres helse og velvære.

2: Jose. Feliciano-Feliz Navidad

nr. 42 (3) 2023

147

Bli kjent med styret Alexander Aaberg, økonomiansvarlig

Alexander Aalberg, kasserer, 33 år. Oppdaget gleden med medisin gjennom livet som sanitetssoldat i Nord-Norge og Afghanistan. Startet medisinstudiene i Ungarn og fullførte i Odense, Danmark. Søkte lis1 bare ett sted, det var Levanger.

Veien til pediatrien var kort og jeg er nå i ferd med å fullføre spesialiseringen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Lurt inn i foreningsarbeid gjennom felles kjente, først FUBU (fagutvalget for barn og unge), nå pengekjær kasserer i styret. ­Fascineres av obstruktive lungefysikalia og eosinofilia.

1: Boken jeg aldri glemmer: Harry Potter - Goblet of Fire. Jeg og Harry er like gamle, pubertale og vi lurer på hva voksenlivet egentlig handler om.

2: Juleplate som får meg i stemning: Det må være noe jazzete. Spør min kone.

Nils Thomas Songstad, nettredaktør og SoMe-ansvarlig

Uekte nordlending med bakgrunn også fra midt og vest, men 100% Tromsø­ produsert barnelege. Synes nyfødtmedisin og barnerevmatologi er en naturlig kombinasjon av subspesialiteter, og trives best med familien, på to hjul med pedalkraft og på ski i Lyngen.

1: Phillipe Fix: Serafin og hans makeløse mesterverk. Oppfinnsom og leken, ­drømmende og melankolsk. Det er bøkene man leser som barn man husker best.

Noen blir man skuffet av når man finner dem fram på nytt, men denne er like mye til glede for den voksne leseren.

2: Blir like rørt av andre verset av Nordnorsk julesalme hvert år.

Christian Magnus Thaulow, høringsansvarlig

Trønder med internasjonalt snitt som for tiden har mellomlandet i Bergen; Har bodd i både Tyskland og Spania ifbm skole og studier, og har jobbet for Leger uten Grenser i India. Glad i bevegelse, gjerne i kombinasjon med fjell og snø.

Foruten å være høringsansvarlig går tiden med som barnelege ved Haukeland; hovedinteresseområdene er barnekreft og infeksjoner. Jobber parallelt med studentundervisning og ulike forskningsprosjekt knyttet opp mot infeksjoner og antibiotikaresistens.

1: ”Stop sleepwalking thourgh life” av Devdas Menon er en glimrende bok som ga meg noen aha opplevelser da jeg leste den for en del år tilbake. Den kan anbefales til alle, men spesielt hvis man er i ferd med å tråkke seg fast i rutiner, stress og materialisme.

2: Julen blir ikke den samme uten Nidarosdomens guttekor som synger julen inn, helst ”live”

148

nr. 42 (3) 2023

Jan Magnus Aase, møtesekretær

Jan Magnus Aase, møtesekretær, fra Oslo. Etter førstegangstjeneste i Fredrikstad dro jeg til Bayern i Tyskland, for å studere medisin ved universitetet i Erlangen-­ Nürnberg. Det var spennende og morsomme år, med kort vei til skikjøring i ­alpene og engasjement i både ANSA Tyskland og Nmf Utland. Så bar turen til turnus i Haugesund og ass.lege jobb på barneavdelingen og sideutdanning i anestesi der. Gruppe 1 tjenesten ble på Haukeland, hvor jeg jobbet i flere år, med fokus på nyfødt og barnehjerte. Deretter jobb på nyfødtintensiv i Ålesund som nyfødtlege og barnekardiolog. Har vært engasjert i Haukelands prosjekt på nyfødt­avdelingen på Zanzibar, med diverse turer dit. Har forsket på smerte hos nyfødte. Og har nyfødt, kardio og akuttmedisin som interesseområder.

Er glad i de fleste aktiviteter både på vann, skog og fjell og er gjerne med på å ­arrangere sosiale begivenheter. Har vært heldig å få være møtesekretær i noen år, og setter stor pris på å gjennom det å få møte mange trivelige og engasjerte kollegaer fra hele landet.

1: Leser gjerne bøker, men sliter med å utpeke den spesielle jeg ikke glemmer.

2: Liker variasjon av julesanger, så det er mange som kan få meg i julestemning.

Katrine Engen, Redaktør Paidos

Omskolert radiojournalist, «nesten «oppvokst» på psykiatrisk sykehus i ­Fredrikstad. Tromsøstudert med oppriktig hensikt å bli psykiater, før nyfødt­avdelingen ble oppdaget under turnus i Ålesund. Pediatriutdannet på ­Lillehammer og Rikshospitalet, men returnerte til Østfold og Kalnes i høst.

Ett bein i neonatologien og ett i kardiologen. Deltidsstipendiat og over middels nerdete på blodsukkeret til nyfødte. Fotofiklende, hagearbeidende og lesende.

Ofte høyhælt, mest lavmælt. Mørkredd, nærsynt og dårlig i gym.

1: «Rødt og sort», Stendhal. Jeg var 17 år, idealistisk som bare 17-åringer kan være og forelsket meg håpløst i hovedpersonen Julien. Med ironien og den sarkastiske harseleringen over religiøst maktmisbruk og det franske klassesamfunnet var det oss to mot verden gjennom begge bind. Han tar noen dårlige valg, slutten er grusom og jeg var helt fortvilet. Ewan Mc.Gregor gjorde visstnok hovedrollen ganske bra da BBC lagde miniserie av den, men den har jeg ikke sett.

2: Bugge Wesseltoft «It’s snowing on my piano». På vinyl.

nr. 42 (3) 2023

149

Vindu mot verden

Det var alltid en drøm å være barnelege for Leger Uten Grenser...

Da det var bestemt at jeg skulle til nordøstre Nigeria i et halvt år, ringte jeg min nigerianske venninne fra studietiden i Budapest. Jeg var spent på å høre hvordan hun ville reagere på at jeg skulle til hjem­ landet hennes. Til min overraskelse ble hun veldig bekymret og trodde at jeg gikk gjennom en livskrise - og at det var derfor jeg skulle reise.

Grunnen var en helt annen: Jeg skulle jobbe som barnelege for Leger uten grenser. I felt var det ikke én dag hvor jeg ikke følte meg heldig som fikk jobbe med det jeg har drømt om siden jeg var 15 år.

Tekst: Saba Moravej Johnsrud, Barnelege Leger uten grenser

Underernæringskrise

Nordøstre Nigeria har vært preget av konflikt og usikkerhet siden 2009, med væpnede opposisjonsgrupper som kjemper mot den nigerianske hæren. Rundt 35.000 mennesker er blitt drept og over to millioner tvunget på flukt. Den humanitære situasjonen har vært kritisk i årevis.

I byen Maiduguri, driver Leger Uten Grenser et sykehus og en poliklinikk hvor vi behandler underernærte barn med medisinske komplikasjoner.

Fra meslinger til ammetrening

Sykehuset har både sengepost og poliklinikk, samt isolasjons­ avdeling for pasienter med hovedsakelig meslinger. Det er også en avdeling med fokus på ammetrening for barn under seks måneder. Sykehuset tar imot barn fra en måned til 10-årsalder, men de fleste pasientene er mellom seks ­måneder og fem år.

Enkel årsak – store konsekvenser

Grunnet mangel på mat eller feilernæring under graviditet fødes mange barn med lav fødselsvekt. Dette kan også påvirke utviklingen av immunsystemet. Overgangen fra morsmelk til fast føde skjer veldig fort, til en kost som er fattig på proteiner og vitaminer, noe som reduserer immunsystemet ytterligere.

Mangel på vaksiner, og dermed økt forekomst av alvorlige infeksjoner, er også årsak til underernæring hos barn som i utgangspunkt har svakere immunforsvar. Ammeproblemer er ofte årsak til moderat og alvorlig underernæring hos barn under seks måneder. Vi gir morsmelksrstatning dersom mor har for liten melkeproduksjon. Det får også barna der mor har dødd under fødsel.

Varierte dager

Dagene som barnelege for Leger Uten Grenser er veldig varierte. Noen er roligere enn hjemme i Norge, mens andre er hektiske med mange kritisk syke barn på en gang.

Alle barna må først gjennom et triageområde der de vurderes og prioriteres. Om de fremstår stabile stiller de seg i kø for å bli veid og ta vitale parametere, og for å ta en appetittest. Om de ikke trenger sykehusbehandling blir de sendt hjem og får en kontroll på poliklinikken. Om de er alvorlige underernærte eller har komplikasjoner blir de innlagt.

Jeg begynte dagene i Nigeria med en rapport fra nattevakten, før vi startet på intensivavdelingen. Vi hadde «bedside ­training» der vi gikk gjennom sykdom, behandling og videre plan for alle pasientene. Jeg hadde også ansvar for opplæring av leger og sykepleiere om pediatriske sykdommer, og jeg bidro til vår mortalitet- og morbiditetsrapport.

Det kommer også inn en del pasienter med medfødte sykdommer forårsaket av underernæring, og sykehuset behandler også alle kritisk syke barn uansett årsak. På grunn av lite ressurser kan de ikke alltid behandles ferdig, slik at de blir sendt videre til andre organisasjoner som driver tiltak i området etter stabilisering.

Vi hadde et stort fokus på antibiotikaresistens etter at vi fant ut at mange av pasientene våre døde av sepsis på tross av antibiotikabehandling. Hver måned gikk jeg og en lokalt ansatt lege gjennom alle pasienter som hadde fått antibiotika for å se om de hadde fått riktig type og dosering. Det ble et slags forbedringsprosjekt, og vi klarte å redusere feilbruken av antibiotika.

150

nr. 42 (3) 2023

Da jeg var der i fjor hadde vi ikke noe laboratorium for å analysere blodkultur, noe som gjorde det vanskelig å velge antibiotika. Senere samme år åpnet Leger Uten Grenser en liten lab, noe som gjorde jobben enklere igjen. Vi kunne også ta syre/base på klinikken vår og vi kunne sende noen blodprøver inn til byen.

Stor tilstrømming av pasienter

I de siste tre månedene av oppdraget mitt opplevde vi en voldsom tilstrømning av pasienter.

I ”høy­sesongen” for underernæring, i perioden juli-­november, skal antall senger i utgangspunktet økes fra 70 til 120, men enkelte dager hadde vi opptil 200 pasienter. Mange av dem var uten senger eller til og med madrasser. Vi satte opp flere telt, senger og ­madrasser, men klarte likevel ikke å dekke behovene.

En del av min jobb var å ansette nye leger, og mot slutten av oppdraget mitt hadde vi gått fra ti lokalt ansatte til omtrent 30.

Mange nye leger og lite tid til opplæring gjorde det ikke noe enklere for oss. Jeg var eneste lege med hjemmevakt, noe som bidro til at jeg ble veldig sliten mot slutten av oppdraget. Heldigvis fikk jeg mye støtte fra kollegaene mine.

Krevende, men utrolig meningsfullt

Å jobbe for Leger Uten Grenser krever mye fleksibili­ tet. Man må være samarbeidsvillig og kunne jobbe tett med andre. Man må være kreativ, løsnings­ orientert og ha kulturforståelse. Man må ha forståelse for at andre velger å jobbe på andre måter enn en selv.

Man lærer mye fra de lokalt ansatte, og kan samtidig lære bort noe av det man selv har lært her hjemme.

Som internasjonalt ansatt får man ofte mye ansvar, og mange tildeles en lederrolle. Man lærer mye om ledelse i et multikulturelt team.

Jobben er både fysisk og psykisk krevende. I akutt­ perioden hadde vi 4-5 barn daglig som måtte resusciteres, og ikke alle var like heldige. Jeg følte meg ganske håpløs mange ganger. Heldigvis får man oppfølging av psykolog i Leger Uten Grenser, og gode kollegaer i teamet gjorde at jeg klarte å stå i det.

Mens jeg skriver dette er det mange humanitære kriser i verden hvor det er behov for vår hjelp og kompetanse. Hvis du ønsker å jobbe i felt for Leger Uten Grenser anbefaler jeg å ta et kurs i global helse, gå på et av organisasjonens infomøter og ta kontakt om det er noe du lurer på.

Det er en utrolig meningsfull jobb.

nr. 42 (3) 2023

151

Tresiba

®

Basalinsulin til daglig injeksjon, som reduserer frekvensen av hyperglykemi med ketose1-3

God glykemisk kontroll er viktig hos barn og unge som er i kontinuerlig kognitiv utvikling.4

Hyperglykemi med ketose3 RR (rate-ratio) 0,42; 95% KI 0,22-0,78, p<0,05 Antall tilfeller hyperglykemi med ketose per pasientår

1,2

Pediatrisk populasjon5 Sikkerhet og effekt er vist i en langtidsstudie hos barn i alderen fra 1 år til yngre

1,0

enn 18 år. Frekvens, type

0,8

og alvorlighetsgrad av

0,6

bivirkninger i den pediatriske

0,4

populasjonen indikerer ingen

0,2

forskjeller sammenlignet med erfaringen i den generelle

0,0 Insulin detemir, Levemir® Insulin degludec, Tresiba® Figur utarbeidet av Novo Nordisk basert på figur 5 i ref. 3

diabetespopulasjonen.

Indikasjon6 Behandling av diabetes mellitus hos voksne, ungdom og barn fra 1 år.

Dosering2 Tresiba® administreres subkutant én gang daglig når som helst i løpet av dagen, fortrinnsvis på samme tidspunkt hver dag.

Det skal alltid være minst 8 timer mellom injeksjonene. Det er ingen klinisk erfaring med fleksibilitet i doseringstidspunkt for Tresiba® hos barn og ungdom.

Reseptgruppe, refusjonsvilkår og pris 7,8 C Insulinanalog, langtidsvirkende. ATC-nr.: A10A E06 Refusjonsberettiget bruk: Behandling av diabetes mellitus Refusjonskode:

Vilkår:

ICPC

Vilkår nr

T89

Diabetes type 1

180, 181

T90

Diabetes type 2

244

ICD

Vilkår nr

E10

Diabetes mellitus type 1

180, 181

E11

Diabetes mellitus type 2

244

180

Refusjon ytes kun til pasienter som ikke oppnår behandlingsmålene til tross for optimal behandling med middels langtidsvirkende NPH-insulin på grunn av: - hyppige eller alvorlige nattlige følinger som skyldes insulinbruken - store blodsukkersvingninger som ikke gjør det mulig å oppnå akseptabel blodsukkerkontroll

181

Behandling skal kun startes av spesialist i indremedisin, barnesykdommer eller ved sykehusavdeling med tilsvarende spesialitet

244

Refusjon ytes kun til pasienter som til tross for optimal behandling med to daglige doser middels langtidsvirkende NPH-insulin har vedvarende utfordringer med hypoglykemier

Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle: 100 enheter/ml: 5 × 3 ml (Penfill sylinderamp.) kr 618,00.

Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 100 enheter/ml: 5 × 3 ml (FlexTouch ferdigfylt penn) kr 750,70. 200 enheter/ml: 3 × 3 ml (FlexTouch ferdigfylt penn) kr 732,50.

(Pris per mars 2022)

Utvalgt sikkerhetsinformasjon9 Hypoglykemi er en svært vanlig bivirkning (≥ 1/10) og kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet.

Hyperglykemi Bruk av utilstrekkelige doser eller avbrytelse av behandlingen, særlig hos pasienter med behov for insulin, kan føre til hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.

Lipodystrofi (inkludert lipohypertrofi, lipoatrofi) og kutan amyloidose kan forekomme på injeksjonsstedet og forsinke lokal insulinabsorpsjon. Kontinuerlig rotering av injeksjonssted innen et gitt injeksjonsområde kan bidra til å redusere eller forebygge disse bivirkningene.

Reaksjoner på injeksjonsstedet kan forekomme. Disse er vanligvis milde og forbigående, og forsvinner normalt ved fortsatt behandling.

Annen samtidig sykdom, især infeksjoner og febertilstander, øker vanligvis pasientens insulinbehov.

Kan benyttes uten dosejustering

Anbefales ikke

Alder

Voksne, ungdom og barn fra 1 år Eldre (≥65 år): Måling av glukose må intensiveres hos eldre, og insulindosen justeres individuelt

Barn under 1 år Ingen klinisk erfaring

Nyrefunksjon

Kan brukes Måling av glukose må intensiveres ved nedsatt nyrefunksjon, og insulindosen justeres individuelt

Leverfunksjon

Kan brukes Måling av glukose må intensiveres ved nedsatt leverfunksjon, og insulindosen justeres individuelt

Graviditet

Kan brukes Behandling med Tresiba® kan vurderes under graviditet hvis det er klinisk nødvendig

For ytterligere informasjon se fullstendig preparatomtale eller www.felleskatalogen.no Referanser: 1. Tresiba® SPC, avsnitt 5.1 (sist oppdatert 13.01.2022). 2. Tresiba® SPC, avsnitt 4.2 (sist oppdatert 13.01.2022). 3. Thalange N, Deeb L, Iotova V, et al. Insulin degludec in combination with bolus insulin aspart is safe and effective in children and adolescents with type 1 diabetes. Pediatr Diabetes. 2015 May;16(3):164–76. 4. Liu S, Kuja-Halkola R, Larsson H, et al. Poor glycaemic control is associated with increased risk of neurodevelopmental disorders in childhood-onset type 1 diabetes: a population-based cohort study. Diabetologia. 2021;64(4):767-777. 5. Tresiba SPC, avsnitt 4.8 (sist oppdatert 13.01.2022). 6. Tresiba® SPC, avsnitt 4.1 (sist oppdatert 13.01.2022). 7. https://www.felleskatalogen.no/medisin/blaarev-register/a10ae06-1 (Lest 25.03.2022).

8. https://www.felleskatalogen.no/medisin/tresiba-novo-nordisk-589607 (Lest 25.03.2022). 9. Tresiba® SPC, avsnitt 4.2, 4.4, 4.6, 4.8, 5.1 og 5.2 (sist oppdatert 13.01.2022).

Du kan lese mer om Tresiba® på vår nettside: www.tresiba.no

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO22TSM00018 Mars 2022

100 enheter/ml: Kan gi opptil 80 enheter i en injeksjon.2 Pennen inneholder totalt 300 enheter

Highlights from Acta paediatrica ISSUE AUGUST

DOI: 10.1111/apa.16880

ISSUE HIGHLIGHTS

R E S E A RC H A N D PR AC TI C E G U I D E LI N E O N S K I N -TO - S K I N CO N TAC T A F T E R B I R T H Skin-to-skin contact immediately after birth may contribute to im-

intervals provide a better understanding of sampling uncertainty.4 Acta Paediatrica' s statistical editor, Bottai, agrees, but also lists six common problems that may be even more important than misunderstanding sampling errors when interpreting and reporting findings in current medical research. 5

proved health outcomes, including decreased infant mortality.

However, the implementation and definition of skin-to-skin

PI TFA LL S M AY L E A D TO B I A S I N N EO N ATA L R A N D O M I S E D C LI N I C A L TR I A L S

contact has been inconsistent in

Evidence-based

both research studies and clinical

medicine

practice. Brimdyr et al. used the World Health Organization's guideline de-

has changed clinical practice

velopment process to produce skin-to-skin guidance for the first hour after

by incorporating data from

birth, including clear step-by-step instructions.1 In his Editorial, Whitelaw

randomised controlled trials

states that because skin-to-skin contact for newborn infants and their moth-

(RCTs). A clinical overview

ers seems such a natural activity, many readers may not know how recent it

by Saugstad and Kirpalani

2

points out that, although

is, how it was established and how it has been tested.

RCTs are considered the gold

P E R I PH E R A L FAC I A L N E RV E PA L S Y I N A R E A S W I T H E N D E M I C B O R R ELI A

standard for obtaining the evidence needed to guide medical practice, there are other ways to obtain knowledge. They also discuss how both well-known and less acknowledged pitfalls that may lead to bias in neonatal RCTs.6

More than half of the children who present with peripheral facial nerve palsy (PFP) in areas where pathogenic Borrelia species are endemic are affected

A B U S I V E H E A D TR AU M A PA PER PRO M P T S FO R M A L S TATE M E NT A N D FU RTH E R CO M M E NT S

by neuroborreliosis. However, specific antibodies need to be

Leventhal et al.7 have claimed

detected in cerebrospinal fluid (CSF) to reach a definitive diagnosis. Most

that there were flawed data

children with acute PFP present within 72 h from the onset of symptoms,

in the paper by Wester et al.,8

but it may take several weeks to test positive for Borrelia immunoglobulin

which failed to support di-

G in CSF. This means that many children with neuroborreliosis may be se-

agnoses

ronegative and falsely diagnosed with idiopathic PFP. Mack et al. describe

syndrome and abusive head

two instructive cases of children who presented with acute PFP and incon-

trauma in Norwegian court

clusive diagnoses of neuroborreliosis and suggest a diagnostic algorithm.3

of

shaken

baby

cases. An expert on biostatistics was asked to carefully evaluate the original paper and the conclu-

U N C E RTA I N T Y E S TI M ATE S A N D S C I E N TI FI C P R AC T I C E I N M E D I C A L R E S E A RC H

sion was that the authors used a suitable method, even with the small sample size. The Wiley Integrity Publishing Group added that the journal followed the correct procedures and best practice in investigating this matter, as outlined by Wiley and the Committee on Publication

Kuitunen

has

suggested

that confidence intervals in-

Ethics. Two other comments on the problems of diagnosing shaken baby syndrome are published in this issue.9,10

stead of, or in addition to, p values should be used in

Figures: istockphoto.com.

medical research. The author argues that confidence © 2023 Foundation Acta Pædiatrica. Published by John Wiley & Sons Ltd.

154 . 42 (3) 2023 1614 | nr wileyonlinelibrary.com/journal/apa

Acta Paediatrica. 2023;112:1614–1615.

Highlights from Acta paediatrica ISSUE SEPTEMBER

DOI: 10.1111/apa.16912

ISSUE HIGHLIGHTS

CAFFEINE USE VARIED IN NEONATAL UNITS TREATING APNOEA OF PREMATURITY

the final budgets. The findings indicate that a substantial part of the trial-related costs would not have been covered if the initial budgets had been accepted. The authors state that thorough re-

Caffeine is used to treat ap-

views and budget negotiations need to be overseen by dedicated

noea of prematurity and is

project managers, to ensure that study-related costs are covered

one of the most commonly

and trials are not discontinued. Hagstroem comments on the

administered drugs in neona-

findings.7

tal units. Grainge et al found variations in caffeine management when they conducted a survey to understand its use by neonatal units in the United Kingdom.1 The authors concluded that

E D U C ATI O N A L I NTE RV E NTI O N I M PROV E D H OW FI N A L-Y E A R M E D I C A L S T U D E NT S S AW C H I LD H O O D FE V E R

further research is needed to answer questions about the optimal time to initiate, and discontinue, caffeine and its use in mechanically venti-

Fever accounts for up to 30%

lated preterm infants. Prakash et al.2 and Siddhi et al.3 comment on the

of the reasons why parents

paper and the authors respond.4

seek help from paediatricians.

Misconceptions about childhood fever, and practices that

CHILDREN WHO ATTENDED OUTDOOR KINDERGARTENS DID NOT NEED FEWER ANTIBIOTICS

are not based on evidence, have been reported worldwide. An Italian study of 188 final-year medical students

Avoiding indoor crowding by

showed that an educational intervention had improved attitudes

spending more time outside

toward childhood fever 6 months later.8 The authors suggest that

could be one way of reducing

educating medical students might be the ideal way to introduce long-

infections among preschool

lasting changes in day-to-day clinical practice on childhood fever. Lava

children, but the evidence

comments on the paper.9

is sparse. A Danish study by Olsen et al found that the number of prescriptions for antibiotics that were dispensed for children enrolled in outdoor kin-

H OW TO R E D U C E PA R E N T S ' FE A R S A B O U T VACC I N ATI O N S

dergartens were no lower than for those attending conventional kindergartens.5 The results did not support outdoor kindergartens as

Valencic et al evaluated a

way to reduce the use of antibiotics for childhood infections.

physician-led initiative that was

designed

families

TH E I M P O RTA N C E O F R E V I E W I N G A N D N EG OT I ATI N G C L I N I C A L TR I A L B U D G E T S

about

to

inform

COVID-19

vaccinations and to answer their questions, either in small group meetings or by phone.10

Koulizakos et al. compared

They

concluded

the budgets for 10 clini-

that this interactive format,

cal trials sponsored by the

which was halfway between medical counselling and scientific infor-

industry6

mation, was feasible and could reduce parents' fears about vaccina-

pharmaceutical

and found large differences

tions. Rubin comments on the findings.11

between the figures that were initially proposed and

Figures: istockphoto

© 2023 Foundation Acta Pædiatrica. Published by John Wiley & Sons Ltd. 1834

| wileyonlinelibrary.com/journal/apa

nr. 42 (3) 2023

155

Acta Paediatrica. 2023;112:1834–1835.

Highlights from Acta paediatrica ISSUE OCTOBER

DOI: 10.1111/apa.16962

ISSUE HIGHLIGHTS

PH YS I C A L A N D M E NTA L H E A LTH C H A N G E D I N S W E D I S H S C H O O LC H I LD R E N FRO M 2 011 TO 2 0 2 0 Swedish schoolchildren aged 10–11 years reported significantly more sleeping difficulties, tiredness, dissatisfaction with their lives and academic abilities and not wanting to go to school in 2020 than 2011.

They also spent more time on social media and were less interested in sports. These findings come from a questionnaire-based study by Mossberg and Möllborg, who also surveyed children aged 15–16 in the same years.1 The older children reported a high frequency of physical and mental health symptoms in 2011 and 2020.

Both age groups reported increased anger and unhappiness and less time with their families. The authors suggest that possible explanation may be that digital habits have increased.

CO E L I AC E P I D E M I C I N T H E 199 0 s D I D N OT S I G N I FI C A NT LY I N C R E A S E L I N K S WI TH T Y PE 1 D I A B E TE S The prevalence of having both coeliac disease and type 1 diabetes was not significantly higher in children born during the Swedish coeliac epidemic in 1992–1993, than in the 1997–1998 post-epidemic period. This finding, by Bybrant et al.,2 may support a stronger genetic disposition in children who develop both conditions. There was a more even sex distribution among children with both conditions, unlike the general population, where more girls than boys had coeliac disease. Knip3 comments on the findings and explains the similarities and dissimilarities between type 1 diabetes and coeliac disease.

S H A R P FA LL I N G LO BA L I M M U N I S ATI O N H A S L E F T A FI F TH O F C H I LD R E N U N PROTEC TE D The number of children worldwide who are underimmunised or unimmunised had increased to approximately 18.2 million in 2021, according to an April 2023 UNICEF report on the global

state of children's health. This meant that routine vaccinations had declined to 2008 levels, with about a fifth of children missing out on all, or part of, their essential immunisation schedules. This perspective by Umar et al describes factors that reduced vaccination coverage, including more restricted access to healthcare facilities during the COVID-19 pandemic and widespread global vaccine reluctance.4 The authors also discuss the way forward.

PA ID PA RENTA L LE AV E C A N IMPROV E TH E WELL- B EIN G A ND PROS PERIT Y OF SO CIE T Y A mini-review by MalamitsiPuchner, and a multi-national team of authors, states that paid leave to support parenting is a neglected tool that may improve societal well-being and prosperity.5 The team's international comparison focused on national policies and concluded that universally accessible and equitable maternity and paternity leave, at full or near full pay, would benefit both families and national prosperity.

T H E H I S TO RY O F M U N C H AU S E N S Y N D RO M E BY PROX Y Strehle recounts the history of Muchausen syndrome by proxy. This can be described as a parent or carer presenting a healthy child as ill or disabled or exaggerating the problems experienced by a child who is actually ill or disabled.6 He also tells the story of Baron Munchausen, who is seen riding a cannonball in the figure, and asks “what 's in a name?”, as the syndrome has been re-named and described differently over the years. The latest definition “factitious disorder imposed on another” dates back to 2019.

Figures: Istockphoto

© 2023 Foundation Acta Pædiatrica. Published by John Wiley & Sons Ltd.

156 nr. 42 (3) 2023 2026 | wileyonlinelibrary.com/journal/apa

Acta Paediatrica. 2023;112:2026–2027.

Highlights from Acta paediatrica ISSUE NOVEMBER

DOI: 10.1111/apa.16986

ISSUE HIGHLIGHTS

FU RTH E R R E S E A RC H O N G E N D E R DYS PH O R I A I S N E E D E D Young people are increasingly seeking treatment for gender dysphoria. A systematic review by Swedish researchers and the Swedish Agency for Health Technology Assessment and Assessment of Social Services has identified the current knowledge on hormonal treatment for patients under 18 years of age.1 The authors concluded that treatment should be limited to clinical trials on gender dysphoria, because the long-term effects on psychosocial health remain unknown. They also stated that gonadotropin-releasing hormone analogues delay bone maturation and bone mineral density gain. An editorial by Hruz calls for high-quality research on young people with gender dysphoria2. Stevenson et al discuss whether genomics, proteomics, metabolomics and machine learning can

primarily negative.6 Local abdominal pain can be part of a general negative stress reaction, which manifests as multiple pains and increased tension and excitability in several widespread muscles. The startle reflex is likely to play a dominant role in this stress-induced pain pattern.

N E W EU RO PE A N U N I O N R EG U L ATI O N S H AV E L E D TO A S H O RTAG E O F D E V I C E S TH AT S AV E S E V E R E LY I LL C H I LD R E N The European Union has introduced costly, timeconsuming rules to re-certify medical devices. The idea was to protect patients from faulty, unsafe products, but this move has resulted in a shortage of devices used

be helpful or not to provide guidance to the state of the art care.3

in lifesaving operations for newborn infants or severely ill children.

This is because some manufacturers of well-established devices have

I S I T T I M E TO R E D E FI N E H OW W E M E A S U R E PU B E R TA L O N S E T I N M A L E S ?

decided to withdraw products instead of going through the costly recertification process. A group of experts present a strategy for overcoming the shortages, together with approaches for evaluating and certifying high-risk medical devices.7

Pubertal onset in boys is commonly defined as a testicular volume of >3 or ≥4 mL. However, they are the same in practice, as the orchidometer that measures testicular volume does not have decimal places.

Kvernebo Sunnergren et al reviewed the literature and found a substantial amount of evidence to support redefining the clinical definition of pubertal onset in males as a testicular volume of ≥3 mL.4 Juliusson and Roelants discuss the advantages and disadvantages of changing the definition.5

N EG ATI V E S TR E S S A N D R EC U R R E NT A B D O M I N A L PA I N Recurrent abdominal pain of non-organic origin is generally diagnosed as functional pain these days.

A mini-review by Alfvén and Andersson found that abdominal pain may be caused by stress that is

H OW H E A LTH PRO FE S S I O N A L S C A N H E L P TO R E D U C E T H E R I S K O F N U C L E A R WA R The Science and Security Board of the Bulletin of the Atomic Scientists have moved the hands of the Doomsday Clock forward to 90 seconds before midnight, reflecting the growing risk of nuclear war. The editors of health and medical journals across the world have simultaneously called on health professionals to alert the public and governments to this major danger to public health and the planet's essential life support systems.8 Acta Pediatrica is encouraging readers to join International Physicians for the Prevention of Nuclear War in an effort to reduce the near-term risks of nuclear war.

Figures: 1: M Karlén, 2: BLF, 3-5: istockphoto

© 2023 Foundation Acta Pædiatrica. Published by John Wiley & Sons Ltd. 2264

| wileyonlinelibrary.com/journal/apa

nr. 42 (3) 2023

157

Acta Paediatrica. 2023;112:2264–2265.

Highlights from Acta paediatrica ISSUE DECEMBER DOI: 10.1111/apa.17023

ISSUE HIGHLIGHTS

INTACT CORD CIRCUL ATION AND STABILISATION AFTER CAESAREAN SECTIONS A scoping review by Alikhani 1

et al.

explored how intact

cord circulation was managed when infants were sta-

of an increased risk to the infants, who were part of a clinical trial that followed European criteria for trial blood sampling. An editorial by Lopriore says that care needs to be taken when interpreting the study results and points out that the total volume of blood in an extremely preterm neonate is only the size of a double espresso.5 Meanwhile, Moore et al.6 explored parents' understanding and experiences of blood component transfusions in a neonatal intensive care unit.

bilised and resuscitated after a Caesarean section. They assessed 2613 studies and included 18 studies from 10 countries, covering 1–125 Caesareans.

The authors could not reach definitive conclusions on the optimal

E RY TH RO C Y TE TR A N S FU S I O N S W E R E A S S O C I ATE D WI TH R E T I N O PAT H Y O F P R E M AT U R I T Y I N P R E TE R M I N FA N TS

method for performing intact cord circulation and stabilisation after a Caesarean, due to study variations. However, a number of equipment

Glaser et al.'s7 study of

and management options appeared to provide feasible approaches.

12 565

German

infants

from 68 neonatal intensive care units found that

M A N I PU L ATI N G A D U LT M E D I C I N E S TO PROV I D E PA E D I ATR I C D OS E S Interviews with Swedish paediatric nurses and pharmacists explored how they felt about having to crush and dissolve adult drugs to provide the prescribed doses for children, due to the lack of child-friendly dosage forms and strengths.

Andersson et al.2 report that the participants felt unsafe carrying out these common procedures, due to the lack of guidelines. Another paper by Andersson et al. described a laboratory study on the topic. It concluded that manipulating active pharmaceutical ingredients with narrow therapeutic windows posed particular risks for dosing accuracy. The authors concluded

red blood cell transfusions were associated with an increased risk of retinopathy of prematurity (ROP) in neonates born at an extremely low gestational age. Meanwhile, Denier et al. 8 found that only 32% of French preterm children with a retinal detachment following ROP had previously been screened and received laser or anti-vascular endothelial growth factor treatment. The authors concluded that there is a need to enhance screening and treatment practices for ROP.

R EG U L ATO RY PRO B LE M S W E R E H I G H E R I N I N FA N T S B O R N TO M OTH E R S WI T H A R E FU G E E B AC KG RO U N D

that tablets should only be dissolved in water for partial administration if the aqueous solubility was well above the intended concentration.3

A Danish study by MartiCastaner

et

al.9

found

that a maternal refugee background increased the

TR I A L- R E L ATE D B LO O D S A M PLI N G FRO M P R E TE R M I N FA N T S D I D N OT I N C R E A S E B LO O D TR A N S FU S I O N S Lewis et al.4 explored the relationship between the volume of blood sampled from preterm infants and red blood cell transfusions during the first 4 weeks of life. They found no evidence

risk of infant regulatory problems, such as excessive crying and difficulties feeding and sleeping. This was more pronounced in first-time mothers. The effect was partially mediated by maternal postpartum mental health concerns. Hjern shares important knowledge that could help to provide psychosocial support for refugee parents attending well-baby clinics.10 Figures: istockphoto.com

© 2023 Foundation Acta Pædiatrica. Published by John Wiley & Sons Ltd.

158 . 42 (3) 2023 2456 | nr wileyonlinelibrary.com/journal/apa

Acta Paediatrica. 2023;112:2456–2457.

407-2021-MARK

Chiesi Pharma AB | www.chiesi.no | infonordic@chiesi.com | +46 8 753 35 20

For å tilby individualisert diabetesbehandling trenger du pålitelige data

NO23NP600031 August 2023

Flergangspenner til insulinbehandling med minnefunksjon og digitalt display *

Vær oppmerksom på at hvis NovoPen® 6 og NovoPen Echo ® Plus ikke brukes på riktig måte kan dette ha betydning for doseringen av legemidlet. * Kompatibel med insulin som er tilgjengelig i Penfill® 3ml sylinderampulle fra Novo Nordisk.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

Les mer om NovoPen® her