Paidos 02-2026

TIDSSKRIFT FOR NORSK BARNELEGEFORENING

2026; 46 (2): 49-100

Lagspill

Ny behandling for barn med pleksiforme nevrofibromer ved NF1

Ezmekly er tilgjengelig for pediatriske pasienter fra august 2026 og er tilgjengelig som harde kapsler og vannoppløslige tabletter med druesmak. ▼ Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking Ezmekly (mirdametinib) Merck proteinkinasehemmer.

Indikasjoner: Ezmekly som monoterapi er indisert til behandling av symptomatiske, inoperable pleksiforme nevrofibromer (PN) hos pediatriske og voksne pasienter med nevrofibromatose type 1 (NF1) i alderen 2 år og eldre.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon

Forsiktighetsregler: Okulær toksisitet: Nødvendig med omfattende oftalmologisk evaluering før behandlingsstart, med jevne mellomrom under behandlingen, og når som helst en pasient rapporterer nye eller forverrede synsendringer som tåkesyn.

Redusert venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF): LVEF skal evalueres med ekkokardiogram før behandlingsstart for å fastslå baselineverdier, hver 3. måned i løpet av det første året, deretter som klinisk indisert.

Hudtoksisitet: Bivirkninger på huden, inkludert utslett (akneiformt og ikke-akneiformt dermatitt utslett), tørr hud, pruritus, eksem og hårforandringer er rapportert.

Graviditet, amming og fertilitet: Fertile kvinner skal informeres om at mirdametinib kan forårsake fosterskader og unngå å bli gravide mens de bruker mirdametinib. Mirdametinib skal ikke anbefales til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, fertile mannlige og kvinnelige pasienter skal rådes til å bruke effektiv prevensjon. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler anbefales derfor å bruke en barrieremetode i tillegg.

Amming skal opphøre ved behandling. Basert på funn hos dyr kan mirdametinib svekke fertiliteten hos fertile hanner og hunner. Den mulige risikoen for mennesker er ukjent.

Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering anbefalt. Begrensede kliniske data. Barn<2 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.

Bivirkninger: Se preparatomtale for bivirkninger. Interaksjoner: Interaksjonssøk anbefales.

Administrering og dosering: Oral bruk. 2 mg/m2 kroppsoverflate (BSA) to ganger daglig de første 21 dagene av hver 28-dagers syklus. Maksimal dose er 4 mg to ganger daglig. For dosereduksjon se SPC. Skal seponeres hvis pasienten ikke tolererer mirdametinib etter én dosereduksjon.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene.

Pakninger og priser: Ezmekly dispergerbar tablett 1 mg: 42 stk 76 797,80 og 84 stk 153559,30. Ezmekly hard kapsel: 1 mg: 42 stk 76 797,80. Ezmekly hard kapsel: 2 mg: 42 stk 153 307,10 og 84 stk 306 577,90.

Besluttet innført for pediatriske pasienter juni 2026 og forventes tilgjengelig august 2026. Reseptgruppe C. For fullstendig informasjon se SPC (godkjent 23.04.2026). Obligatorisk informasjon utarbeidet juni 2026.

Merck AS | Drammensveien 123, 0277, Oslo | infonorway@merckgroup.com | 67 90 35 90 | Juni 2026 | NO-EZM-00002

Leder Styret

Det synaptiske lagspillet Thomas Möller, leder NBF, leder@barnelegeforeningen.no

Sommeren har kommet og den lange kalde vinteren er fjerne minner. Kanskje er ikke RSV-sesongen helt glemt. Det er heller ikke håpet om at vi endelig har lagt vår siste alvorlige RSV-sesong bak oss, eller snarere bekymringen for at vi dessverre ikke har det.

Styret, som jeg skriver lederen litt på vegne av, er nesten midtveis i sin periode og har for lengst blitt et lag som jobber godt sammen. Vi kjenner hverandres individuelle styrker og kvaliteter, og det ytes en samlet innsats som overgår det som egentlig kan forventes av frivillig arbeid. Det er et dypt engasjement for faget som driver denne gjengen, samt at det er gøy og motiverende å jobbe i lag.

Når Lagspill er det overordnete tema for sommerens Paidos, er det fristende å prøve å formidle nettopp det som i stor grad utgjør jobben i vår fagmedisinske forening, nemlig lagspill.

Vi er et stort lag på godt over 1300 medlemmer. Det er ikke en hul frase. Vi som i en begrenset periode leder an, altså styret, jobber ikke bare i lag, men vi danner også større og mer kraftfulle lag med flere andre. Dette nesten synaptiske nettverket av lag og samarbeidsrelasjoner danner innholdet i det Nbf jobber med og for, vår visjon og våre mål. Vi har mange lag innad i fagmiljøet, og noen av dem gjør en helt uunnværlig laginnsats. Kvalitetsutvalget driver et faglig arbeid som mange andre tilsvarende fagmedisinske foreninger ser på som et forbilde. Her skapes både Veilederne i pediatri, men også Omforente Pediatriråd og andre faglige initiativ og prosjekter.

Spesialitetskomiteen er formelt ikke en del av Nbf, men rekrutteres blant våre medlemmer og jobber for en best mulig spesialistutdanning ved å støtte seg på våre samlede erfaringer og innspill.

Alle våre interessegrupper er tenkt å fungere som lag med felles subspesialitet og interessefelt som hjelper hverandre med erfaringsutveksling, og som hjelper styret med sine bidrag i det viktige høringsarbeidet.

Flere samarbeidsrelasjoner med barnelegekolleger er også organisert i andre sammenhenger, for eksempel i Helsedirektoratet eller subspesialisert i de regionale og lokale helseforetak.

De senere årene har Nbf lyktes mer og mer i å bygge solide relasjoner og fellesprosjekter med andre fagmedisinske foreninger, til felles glede og suksess. Særlig gjelder dette for alle felles prosjekter med Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Her er det

åpne kanaler på tvers, og samarbeid om sammenfallende interesser er blitt regelen og ikke unntaket.

Ved å gå sammen med andre fagorganisasjoner, brukerforeninger og interesseorganisasjoner har vi oppnådd mye. Noe av det viktigste er gjennomslag i spørsmålet om RSV-profylakse i samarbeid med blant andre Barnesykepleierne NSF, Helsesykepleierne NSF, NAAF og Prematurforeningen. Vår felles stemme skapte en tyngde bak som var vanskelig for politikerne å ignorere. For Nbf ledet Claus Klingenberg an lagspillet. Sammen gjorde vi at samfunnet ikke var i tvil om hva barnelegene, andre helseprofesjoner og berørte foreninger mente var faglig fundert og riktig å gjøre.

En annen viktig sak har vært den lange prosessen initiert av Nbf for å styrke tilbudet om organdonasjon også hos de yngste barna, og dermed sikre likere muligheter til et nytt organ slik som voksne pasienter tar som en selvfølge. Her har vi i økende grad kunnet spille på lag med andre medisinske fagmiljøer, myndigheter, interesseorganisasjoner og, helt til slutt, de ansvarlige i helseforetakssystemet som er ansvarlige for organdonasjon i Norge.

Det er mange lag og utvalg som må forbli unevnt hvis denne lederen skal leses av noen i sin helhet. Det må også drives kontinuerlig rekruttering av lagspillere til alle utvalg og verv.

Viktig er det å formilde er at arbeidet vårt består av 90% kommunikasjon og laginnsats for å oppfylle vår visjon og våre mål. Disse, visjon og mål, har styret i år reformulert for de neste fire årene. Som de fleste forhåpentligvis har fått med seg er vår sentrale visjon og strategi blitt komprimert ned til én side som skal romme alt vi står for og jobber for. Hvis du ikke har sett på dette før, så ta en titt på dokumentene nå som ble sendt ut med invitasjonen til årsmøtet under Vårmøtet på Hamar. Er du enig i det som står der, er du hjertelig velkommen som lagspiller for Nbf. Det holder det ikke å kommentere i lunsjen «Jeg synes NBF virkelig bør jobbe med …». Dersom du mener detgjelder det å rekke opp hånden og å si ja når du blir spurt om å være med i styret, i utvalg, i interessegrupper, eller ta andre verv og oppgaver. Bli med på laget!

Ingen leder uten musikkanbefaling for å sette deg i rett stemning til å nyte Paidos i sin stimulerende mangfoldighet.

Denne gangen anbefales en hyllest til lagånd og støtte til din neste. Hør på Carol Kings «You’ve Got a Friend» fra 1971. God lesing!

nr. 46 (2) 2026

51

metylfenidathydroklorid

Å leve med ADHD

Introduserer Tuzulby® Den første og eneste metylfenidat depottyggetabletten med individuelt tilpasset dosering1 Tuzulby er indisert som en del av et omfattende behandlingsprogram for oppmerksomhets-/hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) hos barn og ungdom 6-17 år når avhjelpende tiltak alene viser seg å være utilstrekkelige1

www.felleskatalogen.no

NX T NO 26008 Approved for use 020326

Vanedannende legemidler. Utvis særlig forsiktighet ved forskrivning av dette legemidlet Tuzulby (metylfenidat), depottyggetabletter 20 mg, 30 mg og 40 mg.

Indikasjoner: Indisert som en del av et omfattende behandlingsprogram for oppmerksomhets- / hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) hos barn og ungdom 6-17 år når avhjelpende tiltak alene viser seg å være utilstrekkelige. Behandling må være under tilsyn av en spesialist i adferdsforstyrrelser hos barn. Diagnosen bør stilles i henhold til kriteriene i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders Fourth Edition (DSM-IV) eller retningslinjene i International Classification of Diseases, Tenth Revision (ICD-10) og bør være basert på en fullstendig historikk og evaluering av pasienten. Diagnose kan ikke stilles utelukkende ved tilstedeværelse av ett eller flere symptomer. Dosering og bruk: Behandling må innledes under tilsyn av en spesialist på adferdsforstyrrelser hos barn og/eller ungdom. Depottyggetablettene består av en komponent med umiddelbar frisetting (30 %) og en depot-komponent (70 %). Det er utviklet for å levere terapeutiske plasmanivåer i en periode på ca. 8 timer etter administrering. For bytte fra legemidler med umiddelbar frisetting til depottyggetabletter, se SPC. Dosetitrering: Nøye dosetitrering er nødvendig ved oppstart. Det bør startes med lavest mulig dose. Behandling av hyperkinetiske forstyrrelser / ADHD hos barn og ungdom (fra 6-17 år): Anbefalt startdose 20 mg gitt oralt én gang daglig om morgenen. Dosen kan titreres opp eller ned ukentlig i trinn på 10 mg, 15 mg eller 20 mg. Dosen bør individualiseres i henhold til pasientens behandlingsbehov og respons. Maks daglig dose er 60 mg. Langtidsbruk (>12 måneder) hos barn og ungdom (fra 6-17 år): Sikkerheten og effekten av langtidsbruk har ikke blitt systematisk evaluert i kontrollerte studier. Behandlingen bør ikke og trenger ikke være på ubestemt tid. Behandling avbrytes vanligvis under eller etter puberteten. Ved langtidsbruk bør man revurdere langtidsnytten med jevne mellomrom for den enkelte pasient med prøveperioder uten medisin for å vurdere pasientens funksjon uten farmakoterapi. Det anbefales at metylfenidat fjernes minst én gang årlig for å vurdere barnets tilstand (fortrinnsvis i skoleferier). Forbedring kan opprettholdes når legemidlet seponeres enten midlertidig eller permanent. Dosereduksjon og seponering: Behandlingen må avbrytes hvis symptomene ikke bedres etter passende dosejustering over en periode på en måned. Dersom det oppstår paradoksal forverring av symptomer eller andre alvorlige bivirkninger, skal dosen reduseres eller seponeres. Administrasjonsmåte: Oral bruk. En gang daglig om morgenen med eller uten mat. Må tygges og ikke svelges hel eller knuses. Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Kontraindisert ved overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene (aspartam (E 951)). Grønn stær. Fekromocytom. Under behandling med MAO-hemmere, eller innen minimum 14 dager etter seponering av disse legemidlene, på grunn av risiko for hypertensiv krise. Hypertyreose eller tyreotoksikose Diagnose eller historikk med alvorlig depresjon, anoreksia nervosa / anorektiske lidelser, selvmordstendenser, psykotiske symptomer, alvorlige stemningslidelser, mani, schizofreni, psykopatisk / borderline personlighetsforstyrrelse. Diagnose eller historie med alvorlig og episodisk (type 1) bipolar (affektiv) lidelse (som ikke er godt kontrollert). Eksisterende kardiovaskulære lidelser inkludert alvorlig hypertensjon, hjertesvikt, arteriell okklusiv sykdom, angina, hemodynamisk signifikant medfødt hjertesykdom, kardiomyopatier, hjerteinfarkt, potensielt livstruende arytmier og kanalopatier (lidelser forårsaket av dysfunksjonen til ionekanalene). Eksisterende cerebrovaskulære lidelser, cerebral aneurisme, vaskulære abnormiteter inkludert vaskulitt eller hjerneslag eller kjente risikofaktorer for cerebrovaskulære lidelser. Advarsler og interaksjoner: Kardiovaskulær status bør overvåkes nøye. Blodtrykk og puls bør registreres på centildiagrammet ved hver dosejustering og deretter minst hver 6. måned. Pasienter som utvikler symptomer, slik som hjertebank, anstrengende brystsmerter, uforklarlig synkope, dyspné eller andre symptomer som tyder på hjertesykdom under behandling, bør gjennomgå en umiddelbar hjerteevaluering av spesialist. Plutselig død: sentralstimulerende legemidler anbefales ikke hos barn eller ungdom med kjente strukturelle hjerteavvik, kardiomyopati, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser eller andre alvorlige hjerteproblemer som kan gjøre dem mer sårbare overfor de sympatomimetiske effektene av legemiddelet. Utvikling av nye eller forverring av eksisterende psykiatriske lidelser bør overvåkes ved hver dosejustering, deretter minst hver 6. måned og ved hvert besøk.

Hos psykotiske pasienter kan administrering forverre symptomene på atferdsforstyrrelser og tankeforstyrrelser. Utvikling av nye psykotiske eller maniske symptomer. Forekomst av eller forverring av aggressiv eller fiendtlig oppførsel. Selvmordstendens. Utbrudd av eller forverringen av motoriske og verbale tics. Forverring av allerede eksisterende angst, agitasjon eller spenning. Moderat redusert vektøkning og veksthemming er rapportert ved langtidsbruk. Brukes med forsiktighet hos pasienter med epilepsi. Brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent narkotika- eller alkoholavhengighet på grunn av en mulighet for misbruk, feilbruk eller ulovlig bruk. Langvarige og smertefulle ereksjoner er rapportert. Økt intraokulært trykk (IOT) og glaukom (inkludert åpenvinklet glaukom og trangvinklet glaukom) er rapportert. Inneholder natrium og aspartam. Aspartam er en kilde til fenylalanin.

Fenylalanin kan være skadelig hvis du har PKU (fenylketonuri/Føllings sykdom). Skal ikke brukes under graviditet. En risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes ved amming.

Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Det er rapporter som indikerer at metylfenidat kan hemme metabolismen av antikoagulanter av kumarintypen, antikonvulsiva (f.eks. fenobarbital, fenytoin, primodon) og noen antidepressiva (trisykliske antidepressiva og selektive serotoninreopptakshemmere). Interaksjoner: Kan redusere effektiviteten til legemidler som brukes til å behandle hypertensjon. Forsiktighet anbefales ved andre legemidler som også kan øke blodtrykket, klonidin og dopaminerge legemidler, inkl. antipsykotika. Alkohol anbefales ikke. Ved et planlagt kirurgisk inngrep anbefales ikke metylfenidat samme dag. Generelt er de vanligste bivirkningene som er rapportert i forbindelse med metylfenidatbehandling med en svært vanlig frekvens nedsatt appetitt, søvnløshet, nervøsitet, hodepine, kvalme og munntørrhet. Pakning og pris: Depottyggetabletter 20 mg 30 stk, 323,70 kr, 30 mg 30 stk, 413,30 kr, 40 mg 30 stk, 587,50 kr Reseptgruppe: A. Refusjon: Blåresept. For mer informasjon, se Tuzulby SPC godkjent 12/2025 Innehaver av markedsføringstillatelsen: Neuraxpharma Pharmaceuticals, SL, Barcelona, Spania Kontakt: Neuraxpharm Sweden AB, www.neuraxpharm.com/se

Redaktøren

Marsvin kan fly «Den rekker vi!»

Katrine Engen, paidos@barnelegeforeningen.no

Startskuddet overdøvet resonansen fra et par velinnløpte ­Aasics. Stadion var Gardermoen, fem over fredag og kollegaen og jeg hadde nettopp sjanglet ut av en turbulensdrevet Twin Otter etter noen dager på kurs i det forblåste granne­landet i sør. Det var ikke sånn vanlig turbulens som frem­kaller litt presserende religionsbevissthet i landings­ øyeblikket. Det var sjiktet før man ber oppriktig - fortrinnsvis om at spiralen ikke er blitt tannregulering.

en idrettskarriere med ikke-lagspillende grovmotorikk, ­nærsynhet og tilløp til gymhat. Kanskje kunne jeg reflektert litt over de barna som ikke ender opp på et lag, men i individuelle idretter - eller kanskje til og med utenfor? Kanskje burde jeg problematisert noe rundt hvorfor det må opprettes egne pølselag? Ikke minst burde jeg brukt ordene mine til å nagle fast hvorfor samfunnet vårt faktisk ikke har råd til at barna våre ikke spiller på lag – eller føler seg som en del av ett.

Kollegaen hadde nettopp registrert at det kritiske bindeleddet til familiefredagskveld med unger i våken tilstand stod klar for avgang om to minutter. Omtrent som en gepard som har peilet inn savanne, vannhull og svakelig sebra.

Kollegaer kan flytte grensene dine – på godt og på vondt. De kan senke tempoet ditt saktere enn et livsnytende marsvin, og de kan få deg til å fly som en gepard. Gode ­kollegaer som spiller deg god er verdt mer enn verdens dyreste VM-spiller.

Nå er det ikke videre pent å sammenligne kollegaene sine med predatoriske kattedyr som lever av å brøle høyt, springe fort og glefse i seg klokere og mer ettertenksomme individer ved vannhullet. Det bør presiseres at det kun gjøres i kunstnerisk øyemed for illustrasjon av løpskapasitet. I den settingen er jeg og kollegaen godt representert med bildet; «marsvin» mot «gepard». Legg til at geparden har ryggsekk og noen medaljer fra norgestoppen i orientering på innerlomma, og at marsvinet stiller i klassen «høyhælt livsnyter 35 – 39» med et par liter vin i trillekofferten, så forstår du hvorfor «den rekker vi!» ikke gir umiddelbar gamblinglyst i favør marsvin.

Sommerens Paidos handler om å spille på lag. Du kan lese om da OL kom til Lillehammer for andre gang, og om hvordan Helsestasjonene våre forebygger noe vi verken kan veie eller måle; nemlig helseproblemene som aldri kom. Du kan lese om tverrfaglig samarbeid i nyfødtkirurgi og om hvordan allmennleger og barneleger har laget omforente råd om vanlige pediatritilstander. Leif Brunvand har startet spalten «Pediatriens barndom» og forteller om hvordan åpen hjertekirurgi oppstod. FUBU forteller om både positiv og negativ oppgaveglidning, og hvorfor vi trenger legeoppgavene i utdanningen vår. Du kan lese Nettverkets spennende artikkel om tablettrening til barn, også får du kjøre pediatrikunstbussen med Dagfinn - hele veien gjennom verdenslitteraturen.

Jeg kunne ha brodert inn noen ironiske epistler om elendige idrettsprestasjoner i avsnittene mellom her. For eksempel kunne jeg underholdt deg om hvorfor sjuåringer på seksten kilo ikke bør plasseres som strekspillere på håndballbanen, med mindre det dreier seg om høyst uetiske forsknings­prosjekter på hodeskader. Jeg kunne ha raljert om den løsemiddelskadde håndballtreneren i Østfold og

Det er forskjell på vi og VI. Ingen springer raskere enn den som springer senest. De beste kollegaene kan få marsvin til å fly.

De beste kollegaene sier: «Den rekker VI!»

Gode kollegaer som spiller deg god er verdt mer enn verdens dyreste VM-spiller nr. 46 (2) 2026

53

Informasjon til helsepersonell

Hvorfor anbefale Nutramigen?

Fordi de fleste sped - og småbarn med kumelkproteinallergi er sensibilisert mot kaseinproteinet 1-3

Referanser: 1. Bartuzi Z, et al. Curr Allergy Asthma Rep. 2017 Jul;17(7):46. “Contribution of Molecular Allergen Analysis in Diagnosis of Milk Allergy” 2. Ito K, et al. Clin Mol Allergy. 2012 Jan 2;10(1):1. “The usefulness of casein-specific IgE and IgG4 antibodies in cow’s milk allergic children” 3. Vila L, et al. Clin Exp Allergy. 2001 Oct;31(10):1599-606. “Role of conformational and linear epitopes in the achievement of tolerance in cow’s milk allergy” VIKTIG: Morsmelk er spedbarnets beste føde og om ammingen avbrytes kan det være vanskelig å fortsette. Bruk av morsmelkerstatning kan minske tilgangen til morsmelk. Tenk på fordelene med amming før du introduserer morsmelkerstatning. Et variert kosthold er gunstig for ammende mødre. Foreldre skal informeres av helsepersonell når det gjelder barnets kost. Det er meget viktig å følge instruksjoner for tilberedning. Feil håndtering kan påvirke barnets helse. Nutramigen produktene er næringsmidler til spesielle medisinske formål og skal brukes under medisinsk tilsyn. Produktene skal ikke gis parenteralt. *Varemerke tilhører Mead Johnson og Company, LLC. ©2026 Mead Johnson & Company, LLC. Alle rettigheter forbeholdes 02/2026 RKT- M 80750 Scandinavian Biopharma Industrivägen 1, 171 48 Solna, Sverige Kundesenter: 23 96 23 00

Paidos 2026

Fagpressens redaktørplakat ligger til grunn for utgivelsen.

Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller Norsk barnelegeforenings synspunkter. Paidos forbeholder seg retten til å oppbevare og publisere artikler og annet materiale også på internett.

Paidos skal

• Sette fokus på viktige barnemedisinske tema • Være et vindu for samfunn og media mot norsk barnemedisin • Jobbe for økt interesse for barnehelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv • Være et medlemsblad for Norsk Barnelegeforening ISSN: 1503-5360 Norsk barnelegeforening

Redaktør

Katrine Engen (Fredrikstad/ Lillehammer) (paidos@barnelegeforeningen.no)

Redaksjonsmedarbeidere

Erle Kristensen (OUS, vararedaktør) Kari Holte (Kalnes) Kristoffer Brodwall (Haukeland) Anatol Grosse (Stavanger)

Kontaktpersoner

Hammerfest: Ingrid Wærås Rønning UNN Tromsø: Martin Hotvedt Levanger: Thea Vinge Ålesund: Beate Horsberg Eriksen Førde: Anders Bjørkhaug Haukeland: Ninnie Oehme Stavanger: Håkon Bjørnevik Skien: Ingebjørg Hagen Agøy Drammen: Kristoffer Hochnowski Sykehuset Østfold: Kari Holte Ahus: Torkil Benterud Lillehammer: Kari Syverud

Layout, annonser og produksjon Apriil Media AS media@apriil.no www.apriil.no Tlf. 988 19 348

51 53 56 58 62 66 72 74

Lederen har ordet

78

Enhanced recovery protocols – lagarbeid i nyfødtkirurgi

82

Appendikostomi – et inngrep som kan løse mange problemer

86 88 90

Lagarbeid på helsestasjonen - grunnmuren i folkehelsen

92 97

Nytt fra Nettverket: Å svelge tablett – det er lett!

Redaktøren har ordet Oppslagstavla Vårmøtet Hamar 2026 Nbf-møter - på tide med noe nytt?

Beate Horsberg Eriksen og Thomas Möller

Born i tekst og bilete Busstur gjennom verdslitteraturen Dagfinn Skrede

Fra Pediatriens Barndom - Åpen hjertekirurgi Leif Brunvand

Da OL kom til Lillehammer igjen: Youth Olympic Games 2016 – Go beyond. Create tomorrow Kristian Holm

Sara G. Kiserud, Signe Olsbø, Hanne Rishovd Ambrose, Astrid Ingeborg Austrem og Kristin Bjørnland

Elisabeth Ellingsen Husebye, Henrik Røkkum, ­Martin Treider, Kjetil Ertresvåg, Kristoffer Lassen, Thorstein Sæter og Kristin Bjørnland Eline Vold-Engesli

Lagånd, fjortisfotball og friske barn – omforente pedråd Asborg Bjertnæs

FUBUs spalte Oppgaveglidning i avdelingen – ja og tja for LIS-utdanningen Thea Vinge

Cathrine Kjeldby

Acta Paediatrica – highlights

Materiellfrister/utgivelse: Frister oppdateres på pedweb.no

Opplag: 1600 Antall utgivelser per år: 3 Paidos på nett: www.paidos.no Abonnement

210 kr pr år/3 nr. Kan bestilles ved mail til: paidos@barnelegeforeningen.no

Det viktige i livet er ikke triumfen, men kampen; det vesentlige er ikke å ha seiret, men å ha kjempet godt.

- Pierre de Coubertin nr. 46 (2) 2026

55

Oppslagstavla

Utlysning av midler fra NFAI

og immunpatologi Norsk forening for allergologi midler til forskning og (NFAI) har gleden av å lyse ut per tildeling fastsettes fagutvikling. Utbetalte midler kningsfond. I 2026 er fors Is NFA av renteinntekter på eling. det totalt inntil 100 000 til ford e.

Alle NFAI-medlemmer kan søk NOK til faglig Det kan søkes om inntil 100 000 el: utvikling, som for eksemp r opphold i utlandet i • Faglig kurs i utlandet og/elle kningsprosjekt fors t forbindelse med godkjen kurs • Hospitering, studieopphold, forskningsprosjekter • Innkjøp av driftsmidler til

idler skal inneholde Søknad om tildeling av fondsm for søker 1. Navn, adresse og arbeidssted et det søkes om 2. Størrelse på det støttebeløp sjektstøtte, støtte 3. Hensikt med søknaden (pro til å presentere et te støt e, reis lig til vitenskape vitenskapelig arbeid osv.) og søknader til samme 4. Andre finansieringskilder prosjekt 5. Tidsaspektet i prosjektet tet 6. Samarbeidspartnere i prosjek

r tildeling få bekrefStyret i NFAI må innen et år ette oppgitte formålet. det til kt bru er e telse på at pengen sendes innen Søknad med prosjektbeskrivelse so-hf.no. yte@ sait 1. oktober 2026 til Dalia.Nava

Hold av datoen – Pediaterdagene i Stavanger!

Gikk du glipp av Vårmøtet på Hamar? Da har du en ekstra god grunn til å komme til Stavanger 20. – 22. januar. Kollegaene i sørvest lover både spennende faglig påfyll og storveis sosialt program.

FUBU inviterer til pediatrikveld Tid: 07. september 2026 kl. 19:00–21:00 Sted: Teams

Paidos stopper annonser

Styret er sam men blitt en ige om at Pa lenger vil an idos ikke nonsere for morsmelkers eller barnem tatning atindustrien . Det flere ­større m edisinske tids te er i tråd med skrift. I en ov periode vil du ergangs­ likevel se slik e annonser. skyldes at an Det nonsekontrak tene ofte går utgaver, og de over flere er vi forplikt et til å holde ikke inngå n . Vi vil ye avtaler om annonsesalg industrien. for denne

56

nr. 46 (2) 2026

Hold av datoen! Følg oss på Instagram og Facebook for mer informasjon.

Neste utgave

Er det VM-feber på avdelingen din? Årets sommerutgave har fått tittelen «Trygghet».

Dødlinja denne gang er 1. november.

Skriv til oss på e-post paidos@barnelegeforeningen.no

g a d e r f e y ø Fotballtr

Barnelege r fra hele la ndet mark 29. mai til erte Fotball støtte for b trøyefreda arnekreftsa avdelinger g ken. Noen tok utford ekstra spo ringen og rty sendte lag bildet til P aidos

Stavanger

Haugesund

s

lav O t S

Kristiansand nr. 46 (2) 2026

57

Vårmøtet Hamar 2026

58

nr. 46 (2) 2026

Styret

Barneavdelingen Elverum inviterte til Vårmøtet på Hamar 3. – 5. juni. Paidos takker med bildedryss fra et strålende arrangement! Spesielt gratuleres prisvinnere og nyutnevnt ­æresmedlem Ingrid Helland.

nr. 46 (2) 2026

59

Vårmøtet Hamar 2026

Æresmedlemskap til Ingrid Helland

Pris for beste frie foredrag gikk til Janne Haraldsen. Paidos gratulerer!

Under Vårmøtet på Hamar ble Ingrid Helland utnevnt til æresmedlem i Norsk barnelegeforening – foreningens høyeste utmerkelse.

Helland har gjennom lang tid gjort en helt ekstraordinær innsats innen pediatrien, særlig for pasientgrupper som ofte faller mellom flere stoler. Med faglig tyngde, stor utholdenhet og høy integritet har hun vært en tydelig og viktig stemme i krevende fagfelt, blant annet innen nevropediatri og arbeid med barn og unge med CFS/ME. Hun har bidratt til å bygge opp nasjonale tilbud, styrke kunnskapsgrunnlaget og fremme et mer likeverdig helsetilbud.

Hun har også stått støtt i et fagfelt preget av sterke meninger og betydelig motstand. Med ro, faglig forankring og en utholdende tilnærming har hun arbeidet videre der andre kunne ha gitt opp, og bidratt til å holde oppmerksomheten rettet mot barns behov og rett til god helsehjelp.

Siden hun dessverre ikke hadde anledning til å delta på festmiddagen fant styret en kreativ løsning: Hun ble invitert til å holde innlegg om høringsarbeid under årsmøtet – uten å vite at det samtidig ventet en hedersutnevnelse.

Vi gratulerer Ingrid Helland varmt med et velfortjent æresmedlemskap, og takker for hennes uvurderlige innsats for barn, unge og for faget.

60

nr. 46 (2) 2026

Pris for beste kvalitetsforbedringsprosjekt Anne Gaffeng. Paidos gratulerer!

HJELP TIL Å BEHANDLE ANFALL FORBUNDET MED LGS, DS OG TSC

R LGS efusjon , DS EPID og T YOLE SC: X® a

v syk finan eh si og e us (H-re eres Besl r innfør sept) utnin t gsfo av rum 2,11 .

EPIDYOLEX® er en tilleggsbehandling av anfall forbundet med LGS, DS og TSC.1–10 EPIDYOLEX® – betydelig og vedvarende reduksjon av anfall forbundet med LGS, DS og TSC.#1–8 EPIDYOLEX® kan forbedre pasienters ikke-anfallsrelaterte utfall, som kognisjon, atferd og kommunikasjon, slik det er rapportert av omsorgspersoner†7 EPIDYOLEX® tolereres generelt godt, med en konsistent tolerabilitetsprofil.

Bivirkninger oppstår vanligvis tidlig i behandlingen og har vært forbigående og konsistente i alle LGS-, DS- og TSC-studier. De vanligste bivirkningene assosiert med EPIDYOLEX® er nedsatt appetitt, somnolens, oppkast, pyreksi, diaré og utmattelse.‡1–6

EPIDYOLEX® er indisert til bruk som adjuvant behandling av anfall i forbindelse med LGS eller DS, gitt sammen med klobazam*, hos pasienter som er 2 år og eldre. Epidyolex® er indisert til bruk som adjuvant behandling av anfall i forbindelse med TSC hos pasienter som er 2 år og eldre.2 * Klobazam er for tiden ikke markedsført i Norge. # EPIDYOLEX® demonstrerte klinisk signifikante reduksjoner i LGS-, DS- og TSC-assosierte anfall vs. placebo i kliniske studier, samt reduksjon i alvorlighetsgrad av anfall fra baseline.2,5 † Ikke-anfallsrelaterte utfall ble evaluert ved hjelp av den globale undersøkelsen BECOME.7 ‡ For mer detaljert sikkerhetsinformasjon, se preparatomtalen.2 DS, Dravet syndrom; LGS, Lennox-Gastaut syndrom; TSC, tuberøs sklerosekompleks.

Referanser: 1. Thiele EA, et al. JAMA Neurol. 2021;78(3):285–292. 2. Epidyolex® Summary of Product Characteristics. Godkjent: mai 2023. 3. Patel AD, et al. Epilepsia. 2021;62(9):2228– 2239. 4. Scheffer IE, et al. Epilepsia. 2021;62(10):2505–2517. 5. Privitera M, et al. Epilepsia. 2021;62:1130–1140. 6. Cohen JM, et al. Epilepsia. 2021;62:2218–2227. 7. Berg A, et al. Epilepsy Research. 2023;107280:0920–1211. 8. Thiele EA, et al. Epilepsia. 2021;62(9):2228–2239. 9. Marchese F, et al. SN Compr Clin Med. 2021;3:2167–2179. 10. Raga S, et al. Epileptic Disord.

2021;23(1):40–52 11. https://nyemetoder.no/metoder/cannabidiol-epidyolex (Dato for tilgang: 08/2025) Dato for utarbeidelse: august 2025. NO-EPX-2500030.

Epidyolex «Cannabidiol» mikstur Reseptgruppe: A Indikasjoner: Brukes som tilleggsbehandling, sammen med klobazam, mot anfall forbundet med Lennox-Gastaut syndrom (LGS) eller Dravet syndrom (DS) hos pasienter ≥ 2 år.

Tilleggsbehandling mot anfall forbundet med tuberøs sklerose-kompleks (TSC) hos pasienter ≥2 år.

Dosering: Behandling skal initieres og følges opp av lege med erfaring i behandling av epilepsi.

Doseøkninger til mer enn 10 mg/kg/dag må gjøres basert på nytte og risiko og i samsvar med den fullstendige overvåkingsplanen. LGS og DS: Anbefalt startdose: 2,5 mg/kg to ganger daglig (5 mg/kg/dag) i 1 uke. Vedlikeholdsdose: 5 mg/kg to ganger daglig (10 mg/kg/dag). Maksimaldose: 10 mg/kg to ganger daglig (20 mg/kg/dag). TSC: Anbefalt startdose: 2,5 mg/kg to ganger daglig (5 mg/kg/dag) i 1 uke. Vedlikeholdsdose: 5 mg/kg to ganger daglig (10 mg/kg/dag). Maksimaldose: 12,5 mg/kg to ganger daglig (25 mg/kg/dag). Seponering: Dosen skal reduseres gradvis. 10 % reduksjon per dag i 10 dager er undersøkt, men langsommere eller raskere nedtitrering kan være nødvendig. Glemt dose: Ved én eller flere glemte doser, skal disse ikke kompenseres for. Dosering gjenopptas ihht. behandlingsplan. Ved glemte doser i mer enn 7 dager skal det opptitreres til terapeutisk dose. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B el. C) og lavere startdose, vedlikeholdsdose og maks. dose anbefales. Se SPC for doseringsanbefalinger. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen erfaring ved terminal nyresykdom. Ikke kjent om cannabidiol kan fjernes ved dialyse. Barn: LGS og DS: Ikke relevant for barn < 6 måneder. Sikkerhet og effekt hos barn ≥ 6 måneder til < 2 år er ikke fastslått. TSC: Ikke relevant for barn < 1 måned. Sikkerhet og effekt hos barn ≥ 1 måned til < 2 år er ikke fastslått. Eldre: Ikke fastslått om personer > 55 år har annen effekt enn yngre. Startdose bør være i nedre doseområde pga. høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon og samtidig sykdom eller annen legemiddelbehandling. Annet: Behov for dosejusteringer av cannabidiol eller samtidig antiepileptika bør evalueres med tanke på interaksjoner. Administrering: Til oral bruk. Mat kan øke konsentrasjonen og dosene må derfor tas konsekvent enten med eller uten mat, med lik sammensetning, også under ketogen diett. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene Transaminaser > 3xULN og bilirubin > 2xULN. Forsiktighetsregler: Hepatocellulær skade: Kan gi doserelatert økning av levertransaminaser, vanligvis i løpet av de første 2 mnd., men er sett opptil 18 mnd. etter behandlingsstart, særlig ved bruk av valproat. Klobazam kan også øke levertransaminaser. Dosejustering eller seponering

Mer informasjon finner du på www.epidyolex.no

av valproat eller dosejustering av klobazam skal vurderes. Økte transaminasenivåer på > 3xULN sammen med bilirubin > 2xULN uten alternativ forklaring, er en viktig prediktor på alvorlig leverskade og behandling må evalueres. Se SPC for informasjon om overvåkning av leverfunksjonen. Ved kliniske tegn eller symptomer på nedsatt leverfunksjon, skal serumtransaminaser og total bilirubin måles umiddelbart, og behandlingen avbrytes eller seponeres. Cannabidiol skal seponeres hos alle som får transaminaser > 3xULN og bilirubin > 2xULN, samt ved vedvarende forhøyning på > 5xULN. Somnolens og sedasjon: Kan forekomme, vanligvis tidlig i behandlingen og kan forsvinne ved fortsatt behandling.

Høyere forekomst ved samtidig bruk av klobazam. Kan potenseres av andre CNS-dempende midler, inkl. alkohol. Økt anfallsfrekvens: Kan forekomme, noe som kan kreve dosejustering av cannabidiol og/ eller samtidig antiepileptika, eller seponering av cannabidiol ved negativt nytte/risikoforhold. Suicidal atferd og selvmordstanker: Er sett ved bruk av antiepileptika. Pasienter bør overvåkes for tegn på suicidal atferd og selvmordstanker, og hensiktsmessig behandling vurderes. Pasienter/omsorgspersoner bør søke hjelp ved tegn på suicidal atferd og selvmordstanker. Vekttap: Kan forårsake vekttap eller redusert vektøkning, noe som kan gi redusert høydevekst. Sjekkes regelmessig. Inneholder etanol og benzylalkohol: Henholdsvis 79 mg/ml etanol og 0,0003 mg/ml benzylalkohol. Inneholder sesamolje: Kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige allergiske reaksjoner. Interaksjoner: Dosejustering kan bli nødvendig ved samtidig bruk av CYP3A4- eller CYP2C19-induktorer, UGT-hemmere og antiepileptika. Epidyolex kan også påvirke andre legemidler, inkludert CYP-, UGT- og P-gp-substrater. Bivirkninger: Svært vanlige: Nedsatt appetitt, diaré, oppkast, fatigue, feber, somnolens Vanlige: Kvalme, utslett, pneumoni, urinveisinfeksjon, økte leverenzymer, hoste, letargi, krampeanfall, aggresjon, irritabilitet, vekttap. Se felleskatalogtekst eller preparatomtale (SPC) for mer informasjon. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Jazz Pharmaceuticals Ireland Ltd., For mer informasjon kontakt Jazz Pharmaceuticals: medinfo-int@ jazzpharma.com Pakninger og priser 07.04.2025: 100 ml (1 × 100 ml flaske): kr. 15544,90 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Refusjon: H-resept: N03A X24 Cannabidiol Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår 216: Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Dato for utforming: April 2025 Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: September 2024

Ny møtestruktur?

Trenger Norsk barnelegeforening en ny møtestruktur?

Det er nå fem år siden årsmøtet i Norsk barne­ legeforening (NBF) sist stemte over et forslag om å gå fra to årlige ­fagmøter til ett. Den gang fikk forslaget ikke flertall. De siste årene har mange rammebetingelser endret seg og flere har tatt til orde for at møtestrukturen i NBF bør belyses på nytt.

Tekst: Thomas Möller (leder) og Beate Horsberg Eriksen (nestleder)

Det er også styrets inntrykk at behovet for en ny gjennom­gang av møtestrukturen har blitt tydeligere.

Under Pediaterdagene på Soria Moria i januar 2026 startet derfor styret i NBF på nytt en diskusjonsprosess rundt dette temaet. En eventuell endring av dagens møtestruktur vil innebære en betydelig fornyelse og endring av NBF sitt arbeid. Det er derfor viktig at avveininger er tilstrekkelig forankret og diskutert blant medlemmene på forhånd.

Møtene skal være viktige – faglige og sosialt

Som førende prinsipper legger NBF til grunn at de nasjonale faglige møtene skal være av høy faglig kvalitet, de skal oppleves som relevante og nyttige for medlemmene og de skal samle flest mulig av foreningens medlemmer. I tillegg er møtene viktige sosiale hendelser som samler barnelegene i et fellesskap. I dag deltar 10-15% av medlemsmassen på de nasjonale møtene og vi ønsker at dette tallet kan heves i ­fremtiden.

Det er flere argumenter både for og imot en endring av dagens møtestruktur. I løpet av de siste årene er det flere utviklingstrekk som har gjort seg gjeldende:

62

nr. 46 (2) 2026

• Styrets arbeidsmengde har økt betydelig på andre områder enn møteforberedelser. Dette gjelder eksempelvis høringsarbeid, deltakelse i utredninger og politiske prosesser, økt samfunnsengasjement, samarbeid med andre organisa­sjoner og ­internasjonalt arbeid.

• Kravene til faglig kvalitet og profesjonalitet i møte­gjennomføring har økt. Flere fagmedisinske foreninger benytter i dag profesjonelle arrangører for å sikre høy kvalitet.

• Det er en vedvarende utfordring å samle interesse­ gruppene samtidig. Når store grupper legger sine møter utenfor NBFs arenaer, svekkes den faglige samlingen og trolig også rekrutteringen til subspesialiteter.

• Ressursene i helsevesenet er presset. Store fagmøter krever betydelig tid og økonomi, noe som er vanskeligere å fristille enn tidligere.

• Den enkelte leges mulighet til å delta på møter er begrenset. Spesialister prioriterer ofte internasjonale eller subspesialiserte kurs og møter, mens LIS må prioritere obligatoriske kurs.

• Økonomiske rammer for permisjon med lønn og refusjon er strammere, samtidig som kostnadsnivået for møter har økt. Dette aktualiserer diskusjoner om finansiering og eventuell industrideltagelse.

• Samfunnsutviklingen går i retning av mindre frivillig dugnadsarbeid.

• Digital kommunikasjon gjør det mulig å nå mange raskt, noe som delvis reduserer behovet for fysiske møter, selv om disse fortsatt er viktige som sosiale møteplasser.

Hvilke realistiske alternativer finnes?

Styret ser tre hovedmodeller for fremtidig møtestruktur:

Alternativ 1: Videreføring av dagens modell

Vi beholder to årlige møter: Pediaterdagene i januar (­arrangert av universitetssykehusene) og vårmøtet i juni (arrangert av de mindre avdelingene).

Alternativ 2: Ett stort årlig fagmøte («­Pediatriuken»)

Ett samlet møte med høy faglig kvalitet, over 3-4 dager med parallelle sesjoner. Her kan møtene arrangeres på rundgang i de fire helseregionene, evt. noe oftere i HSØ. Regionene kan bestemme i hvilken grad mellomstore og mindre sykehus skal delta i planlegging og program. Møtene kan forslagsvis legges til høsten.

Fordeler: • Samler miljøet og kan inkludere interessegruppene • Kan gi større faglig bredde og dybde, for eksempel “­Key-note lectures”, flere parallellsesjoner • Deltakere kan delta på deler av møtet • Mindre lokal arrangørbelastning for små avdelinger • Mulighet for profesjonell organisering • Kan styrke både rekruttering og faglig profil

Fordeler:

Utfordringer:

• Gir synlighet og eierskap til hele landet

• Færre deltakelsesmuligheter i løpet av året

• Mindre møter (ca. 100–200 deltagere) oppleves som mer intime

• Risiko for at enkelte grupper ikke finner seg til rette

• To årlige muligheter for deltakelse, særlig gunstig for LIS • Lavere terskel for å presentere faglige bidrag Utfordringer: • Arrangørslitasje, spesielt ved store sykehus • Stort løft for små avdelinger med mindre fagmiljøer • Økende praktiske/økonomiske utfordringer, blant annet høye kostnader og tilgjengelighet (f.eks.

Tromsø i januar)

• Mulig risiko for redusert deltakelse fra LIS pga. en ­mulighet pr. år?

Alternativ 3: Ett fagmøte + ett kortere ­organisasjonsmøte

En kombinasjonsmodell med én «Pediatriuke» på høsten og ett kortere, mer administrativt møte («NBFdager») på våren.

Fordeler: • Som alternativ 2 men med tillegg: • Bevarer behovet for fysiske møter i utvalg og ­styringsstruktur

nr. 46 (2) 2026

63

Ny møtestruktur?

• Gir fleksibilitet (f.eks. én dags hybridmøte på Gardermoen) • Kan samle interessegruppenes arbeid i en mer ­hensiktsmessig form

Samtidig må det sikres at: • Faglig innhold forblir uavhengig • Reglene for godkjenning av kurs og møter ivaretas

Utfordringer: som alt 2.

• Eventuelle konsekvenser for refusjonsordninger ­vurderes nøye

Om mulig industrideltagelse

Veien videre

Økt kostnadsnivå gjør det relevant å vurdere begrenset industrideltagelse. Dette kan bidra til lavere deltakerkostnader og samtidig være faglig relevant for enkelte subspesialiteter. Industrideltakelse kan sikre lavere kostnader og hindre at “Pediatriuken” i for stor grad ­konkurrerer med internasjonale kongresser og møter

Før en ny avstemning ønsker styret i NBF at de ulike alternativene utredes nærmere av et eget utvalg og at mulige alternativer sendes på høring til medlemmene.

En beslutning bør tas på et hybrid årsmøte, slik at flest mulig kan delta.

Valg av møtestruktur er en viktig strategisk beslutning for NBF, med konsekvenser for faglig utvikling, rekruttering og kollegialt fellesskap. Det er derfor avgjørende at saken er godt belyst før det fattes vedtak.

Her er de tre alternativene belyst i tabellform:

64

Tema

Alternativ 1: To møter (dagens modell)

Alternativ 2: Ett fagmøte («Pediatriuken»)

Alternativ 3: «Pediatriuken» + organisasjonsmøte

Struktur

To årlige fagmøter (januar + juni)

Ett stort årlig fagmøte (høst?)

Ett stort fagmøte (høst?) + ett kortere møte

Faglig nivå og bredde

Godt, men delt i to arenaer

Potensielt svært høyt og bredt

Høyt faglig nivå + rom for organisasjonsarbeid

Samling av fagmiljøet

Delvis fragmentert

Sterk samling av hele fagmiljøet

God samling faglig + strukturert organisasjonsarbeid

Deltakelse (LIS/spesialister)

To muligheter per år

Én mulighet per år

Én hovedarena + noe ekstra via NBF-dager

Rekruttering til subspesialiteter

Kan svekkes av fragmentering

Kan styrkes

Kan styrkes

Arrangør-belastning

Høy og fordelt på mange

Høy universitets-sykehus, lavere lokalt

Moderat

Behov for profesjonell arrangør

Økende? Ikke brukt

Sannsynligvis nødvendig?

Sannsynligvis for hovedmøte?

Økonomi (arrangement)

To kostbare møter

Ett større, men mer effektivt møte

Kombinasjon – noe mer fleksibilitet

Økonomi (deltaker)

To reiser/to muligheter

Én reise, men større kostnad per møte?

Én reise + evt. rimelig kortere (digitalt?) møte

Tilgjengelighet i en presset arbeidshverdag

To sjanser pr. år, men krevende å delta på begge

Enklere å prioritere ett møte?

Fleksibel løsning

IG-deltakelse

Ofte utenfor NBF-møtene

Kan integreres bedre i NBF-møtene

Kan integreres (fag + organisasjon)

Geografisk fordeling / lokal synlighet

God

Mindre

Mindre, men kan kompenseres

Sosialt / nettverk

Godt, mindre og mer intimt

Større, bredere nettverk

Kombinasjon

Fleksibilitet (digital løsning)

Begrenset

Moderat

Høy (særlig NBF-dager)

Mulighet for industrideltagelse

Mulig, men mindre strukturert

Bedre tilrettelagt

Best kontrollert i struktur

Risiko / ulemper

Fragmentering, slitasje

Mindre kontinuitet gjennom året

Mer kompleks struktur

nr. 46 (2) 2026

Det er en varm sommerdag, Finn gamer med vennene sine. De er travelt opptatt med spillet.

Finn

Hei, jeg heter og jeg er 8 år!

“Jeg svetter ikke i det hele tatt, det g jør jeg aldri. Ikke engang i Spania.... Men jeg er veldig varm og jeg har vondt i hendene mine“

“Puh, jeg er så svett.

Kontrollen min glapp nesten ut av hendene mine!”

Finn kommer tilbake fra ferie i Spania hvor han har vært sammen med

Når han tenker tilbake: det var brennende varmt i Spania, men jeg svettet ikke i det hele tatt. Det var veldig ubehagelig og jeg hadde så vondt i hendene og føttene mine.

foreldrene sine og hunden Frikk. Han har kost seg med deilig mat og morsomme ting de har gjort sammen.

Men solen var for varm!!!

Nå er han tilbake i Norge og gamer med vennene sine...

En morgen, oppdager han også

Han viser dem til moren sin.

lilla flekker

“Se mamma”

nær navlen!

MAT-NO-2500251 v1.0 09/2025

“De flekkene... kjenner jeg ig jen. Jeg har også slike.

La oss ta en tur til legen.”

Legen spør Finn om symptomene hans.

“Jeg har smerter i

Sanofi -aventis Norge AS, Prof. Kohtsvei 5-17, 1325 Lysaker. www.sanofi .no

magen og i hendene, lilla flekker rundt navlen, og jeg svetter aldri, ikke en gang når jeg gamer med vennen mine eller sparker fotball!“

Etter en rekke undersøkelser og tester finner de endelig frem til rett diagnose:

Hei, vil du vite mer om Fabry?

Scann denne QR koden:

“Finn, du har Fabry sykdom.“

nr. 46 (2) 2026

65

Born i tekst og bilete

Busstur gjennom verdslitteraturen Den fantastiske bussen er ei barnebok om hyperkapitalisme, død, angst, ondskap og Gud Tekst: Dagfinn Skrede, overlege Barnekardiologisk avdeling, Rikshospiatalet og mangeårig skulebusspassasjer på Riksveg 15

Ååå, her e’ vi igjen – denne gongen med ei fantastisk stor bok. Så stor at ho, med sine 2,5 kg i nettovekt og 77 cm i fullt vingespenn, neppe ville fått plass på ein legepult i kontor­ landskapet på eit nybygd norsk sjukehus. Heldigvis er denne problemstillinga reint teoretisk, ikkje berre fordi det aldri er ledig plass i kontorlandskapet, men også fordi boka, som kostar rett oppunder tusenlappen, er altfor dyr til at avdelingane kan kjøpe henne inn.

66

nr. 46 (2) 2026

Om ho er stor utanpå, er ho vesentleg større på innsida.

Skaparen, den danske serieteiknaren og barnebokforfattaren Jakob Martin Strid, brukte over 15 år på å lage boka, og skildrar henne som eit evighetsprosjekt – eit ord som også kan brukast om innhaldet i boka. Ho tek oss nemleg med på ein odyssé gjennom nokre av dei eldste og viktigaste tema i den vestlege tankeverda, frå det bibelske Midtausten, gjennom Russland på 1800-talet og til ei postapokalyptisk framtid. Så hopp om bord, kjære lesar, for kliss, klass, cruise - bussen e’ i rute!

Born i baljar

Møkkaguder

Kvifor finst vondskap dersom Gud både er allmektig og god?

Dette problemet – vondskapsproblemet – har teologar og filosofar bala med lenge, frå den førkristne grekaren Epikur via kyrkjefaren Augustin og til den moderne samfunnsvitaren Max Weber. I Den fantastiske bussen formulerer André, ein bråsint tiger, problemstillinga imponerande konsist: - Gudene!? sa han.

- DET FINNES ingen guder! Hvis gudene fantes, hvorfor stanser de ikke dem som river husene våre?? Hvorfor gjør de ikke lille Timo frisk?? Fru Friby ligger på kne og ber hver dag!! Enten KAN de ikke hjelpe oss, ellers VIL de ikke hjelpe oss! I begge tilfeller er de noen MØKKA-guder!!! Jeg tror på meg selv! Tiger tror på Tiger! UAARGH!!

Når han kallar ein av dei sentrale karakterane sine – ­passande nok ein løve (lat. leo) – Tolstoj, opnar Jakob Martin Strid ­dørene mot den rike russiske 1800-talslitteraturen. ­Tydelegast er kanskje referansane til Brørne Karamasov av Fjodor Dostojevskij som, i tillegg til mykje anna, fortel om historia om vesle Iljusja. Denne guten kjem frå ein fattig og audmjuka familie, vert mobba av jamaldringane, og ikkje nok med det: Tæringssjuk er han òg, og til slutt døyr han.

Parallellen til vesle Timo er klar, og med den spørsmålet som ligg under kvar einaste arbeidsdag i barnelegelivet: Kvifor må born lide?

Av og til kan noko viktig kome rekande på ei fjøl. Det gjorde nemleg vesle Timo, som fru Friby fann i ein gul balje på vatnet og tok til seg. I Det gamle testamentet finn vi eit liknande motiv i soga om Moses. Han kjem drivande ned Nilen i ei kiste av papyrusrøyr og vert funnen av dottera til farao, som fostrar han opp. Desse to forteljingane har fleire likskapar: Dei handlar begge om folk som er annanrangsborgarar og vert undertrykte av makthavarane. Korkje israelittane i Egypt eller dei fattige dyra i Ahnstarr City har von om ei betre framtid. Så kjem løysinga rekande: Timo, det sjuke barnet i baljen, døyr om han blir verande i den forpesta byen. No har ikkje dyra noko val lenger, no må det handlast. Slik blir Timo på eit vis den som fører dyra ut av byen, nett slik Moses førte israels­folket ut av Egypt. På veg til det lova landet møter dei fordrivne stor motgang. Når det ser mørkast ut for Israelsfolket, opnar Gud vegen ved å la Moses dele Sivsjøen. Også i Den fantastiske bussen må det gudehjelp til når det røyner på – men fleire detaljar vil ikkje Paidos røpe.

Man kunne høre at han var full

Komplekse karakterportrett er, forståeleg nok, ikkje det ein vanlegvis assosierer med barnebøker. Konsentrasjonsevna til lesarane kan målast med pipette, så teksten må haldast kort og fyndig. Dessutan forstår born ting i klare kategoriar, og har vanskeleg for å ta innover seg gråsonene som ofte kjem med framstillinga av ekte menneske. Eller er dette berre ein fordom vi vaksne har?

I alle tilfelle: I Den fantastiske bussen får vi, i løpet av få, korte tekstlinjer saman med ypperleg teiknarkunst, ­servert

I Brørne Karamasov er det ikkje ein tiger som tek opp spørsmålet, men den klårtenkte intellektuelle Ivan, som i samtale med broren konkluderer med at vondskapen i universet er ein uakseptabelt høg pris å betale for menneskelivet: - Jeg fornekter ikke Gud, Aljosja, jeg sender ham bare høfligst billetten tilbake.

Filosofien og teologien gjev ikkje noko fullgodt svar på vondskapsproblemet. Det gjer heller ikkje kristendomen (3). Når vitskapen kjem til kort, kan omgrepsparet problem og løysing erstattast med mysterium og refleksjon, og gjennom å utforske desse kan kunsten vise ein annan veg til sanninga enn det vitskapen kan. Den fantastiske bussen køyrer ikkje nett same veg som Brørne Karamasov, men begge er verd turen.

nr. 46 (2) 2026

67

Born i tekst og bilete

mareritt som lesaren lengtar etter å vakne frå. Då er det stusseleg å opne augene i det ekte Noreg, der byane er tapetserte av reklameplakatar og brulagde med elsparkesyklar, og bygdene stort sett består av firkanta, einetasjes kjøpesenter og næringsbygg som ligg på kvar si side av overdimensjonerte parkeringsplassar.

Eg melder flytting til Balanka.

Kjelder: Barnebokkritikk.no 14.12.2016 Jeg lager barnebøker fordi det er det jeg kan. Lest 11.4.26

portrett som rommar eit heilt liv. Hunden ­Lucas, til dømes, er lei seg for at huset hans vert rive. Men kvifor går han i militær uniform? Og kva i alle dagar har det seg at han, på lyse dagen og midt i ei barnebok, er ravande full? Jakob Martin Strid skriv med ein ordøkonomi som hadde gjort sjølvaste Hemingway avundsjuk. Ikkje berre gjev han oss livssoga til Lucas, ei historie om traumer, eventyr og rusproblem. Han syner oss også eit breiare samfunnsbilete der folk, sjølv om dei er dyr som går på to bein og snakkar, er ekte, i tydinga at dei har både sterke og svake sider. I Lucas får vi eit karakterportrett som er varmt og sårt, og utvilsomt komplekst. Slike er det mange av i Den fantastiske bussen, og det gjer reisa til ein svir.

Vodafone-estetikken

Eit kriterium for god kunst er, i følgje somme, at den opnar augene våre for det som er rundt oss og at vi, etter ein busstur gjennom eit kunstverk, kjem attende til ei rikare verd. Men rikare er ikkje alltid vakrare.

Handlinga i Den fantastiske bussen tek til i den store, men ikkje spesielt pene byen Ahnstarr City. Her er firkanta blokker og breie vegar slengde omkring, tilsynelatande utan omsyn til estetikk. Den einaste ornamenteringa er dei mangefarga reklameskilta som pryder tak og veggar med logoen til multinasjonale selskap – somme oppdikta, somme ekte. Det er innlysande at handelsstanden får definere bybiletet meir eller mindre som dei vil, og resultatet er eit arkitektonisk

Er du litt lei av Badebussen av DJ MøMø og Kjartan Lauritzen? Heldigvis har Stein Torleif Bjella laga ein fengande americanaversjon som du kan sjekke ut.

No er bilferien redda!

68

nr. 46 (2) 2026

Dostojevskij, Fjodor: Brødrene Karamasov, femte bok, kapittel IV: Opprør.

Til norsk av Geir Kjetsaa. Solum Forlag, 2001.

SNL: https://snl.no/det_ondes_problem. Lest 3.5.26

Jeg vet at det betyr noe

Alle desse referansane, all denne intertekstualiteten korleis skal alt saman tolkast? Kan vi setje puslespelbrikkene saman til ein heilskap? Har Den fantastiske bussen ein moral?

Vi avsluttar med å sitere Dion, grevling og lege blant dyra i Ahnstarr City: - Øh…Sånt forstår ikke jeg meg på, sa Dion.

- Det der er visst en myte…og jeg er bare en helt vanlig lege.

Næringsmessig fullverdig kosttilskudd spesielt tilpasset for den pediatriske pasienten med høyt energibehov.

Compleat® paediatric Oral Blends NØYE UTVALGTE RÅVARER Basert på vanlige råvarer som >50 % frukt (banan-mango eller banan-blåbær) sammen med honning, rapsolje og ekstra virgin olivenolje.

VEGETARISK Plantebasert protein beriket med aminosyrene L-cystin og L-lysin for å oppnå fullstendig proteinkvalitet (PDCAAS* 1).1

Produktet er godkjent av Helfo og kan foreskrives på blå resept fra 1. juli.

KLEMMEPOSE Som kan øke aksept hos barn med selektivt spisemønster og lukt- og smakssensitivitet. Enkel å håndtere og bidrar til økt selvstendighet og en positiv matopplevelse. Kan også spises med skje.

FOR HELSEPERSONELL *PDCAAS: Protein digestibility-corrected amino acid score, 1 being the highest possible quality rating on this scale.

Compleat® paediatric Oral Blends er et næringsmiddel til spesielle medisinske formål, for kostholdsbehandling av pasienter med underernæring eller med risiko for underernæring. Skal brukes under medisinsk tilsyn.

1. Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO). Dietary protein quality evaluation in human nutrition. Report of an FAO Expert Consultation, 2013.

Nestlé Health Science, Postboks 623, Skøyen, 0214 Oslo www.nestlehealthscience.no

Melatonin Unimedic Pharma 1 ml/mg mikstur, oppløsning. Forsiktighetsregler: Mulige langtidseffekter av melatonin er ikke tilstrekkelig undersøkt.

Diabetes: Melatonin administrert tett opptil inntak av karbohydratrike måltider kan gi nedsatt blodglukosekontroll i flere timer. Interaksjoner: Metaboliseres hovedsakelig via enzymet CYP1A2, bruk interaksjons-analyse for mer informasjon. Bivirkninger: Melatonin gir få og ingen alvorlige bivirkninger ved kortvarig bruk. Graviditet, amming og fertilitet: ikke anbefalt under graviditet og skal ikke brukes ved amming. For farmakologiske egenskaper, se pkt. 5 i SPC. Pakninger og priser: Glassflaske 100 ml, kr 435,50. 150 ml, kr 635,20.

Reseptgruppe C. Refusjonberettiget bruk: Barn og ungdom 6 –17 år: Behandling av insomni ved ADHD, hvor søvnhygienetiltak ikke har vært tilstrekkelig. Refusjonskoder: ICPC P81: Hyperkinetisk forstyrrelse, vilkår 163, 254. ICD F90: Hyperkinetiske forstyrrelser.

Vilkår 163, 254.

Basert på SPC godkjent av DMP 12/2025.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet hos personer med epilepsi. Melatonin anbefales ikke til pasienter med autoimmune sykdommer.

Bivirkninger: Vanligst er fatigue, svimmelhet og hodepine.

Dosering: Insomni hos barn og ungdom 6 –17 år med ADHD: Anbefalt startdose er 1 – 2 ml (tilsv. 1 – 2 mg) 30 – 60 minutter før sengetid. Dosen skal justeres individuelt til maks. 5 ml (tilsv. 5 mg) daglig uansett alder.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: ikke anbefalt. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke studert, derfor må forsiktighet utvises.

Unimedic Pharma AB, Box 6216, SE-102 34 Stockholm, +46 (0)10 -130 99 50

Uni Mel Ann NO 2026.05.25 01

Finnes i 2 enhetsstørrelser!

Melatonin mikstur, oppløsning 1

på blåresept

Melatonin Unimedic Pharma mikstur, oppløsning er registrert med indikasjonen «søvnforstyrrelser hos barn og ungdom i alderen 6 –17 år med ADHD der søvnhygienetiltak er utilstrekkelige» 2 ➣ Mikstur, oppløsning 1 mg/ml i 100 ml/150 ml flaske ➣ Doseringssprøyte muliggjør nøyaktig og enkel dosering ➣ Nøytral smak

1 2

Forhåndsgodkjent refusjon på blå resept¹ SPC 2025-12-18

Tema: Lagspill Tema:

«Fra pediatriens barndom»

Åpning av hjertet – et medisinsk gjennombrudd Å bli født med alvorlig hjertefeil var i pediatriens barndom en tragedie.

Dødeligheten var skyhøy både i nyfødtperioden og helt opp til voksen alder.

Tekst: Leif Brunvand

Barnets liv kunne være preget av vedvarende hjertesvikt og gjentatte lungebetennelser. Barna var tynne og skjøre, og noen hadde stadig anfall med lav metning som kunne føre til alvorlig hjerneskade. Barn med pågående svikt orket ikke mye og måtte skånes. Både for barnas og familiens situasjon var man fornøyd hvis det fikk en verdig død. Det verste var kanskje håpløsheten. Det fantes jo ingen kurativ behandling.

Trøst og lindring, eventuelt med morfin, var svaret pediateren kunne gi.

Et gjennombrudd

Håp om kirurgisk behandling kom med lukking av duktus allerede i 1938. I 1944 startet man første gang med vellykket reparasjon av koarktasjon. Shuntbehandling ved Fallot ble ­introdusert samme år. Det kunne hindre de alvorlige anfallene med lav metning. Drømmen om å kunne stanse hjertet, gjøre det blodtomt for deretter ved synets ledelse å reparere feil inne i selve hjertet, var så hinsides radikal at de

fleste kirurger og barneleger ville si at dette var en vanvittig og uoppnåelig tanke. Som å tro at man kunne reise til månen!

En hyperaktiv, dristig kirurg og to hunder

Walton Lillehei var en hyperaktiv og dristig kirurg fra Minnesota. Besteforeldre hadde migrert fra Tysnes ved Bergen i 1885. Han hadde troen på at det måtte kunne gå.

Med bakgrunn i forskning på hunder utviklet han et system basert på kryss-sirkulasjon, der blodet fra en frisk hund ble ført inn i blodsystemet til en annen hund via koblede blodårer (figur). Den ene hunden kunne da fungere som en hjerte-lunge­maskin for den andre hunden. Det krevde at de hadde forlikelig blod, men antikoagulasjon var ikke påkrevet. ­Hjertet kunne stanses og åpnes. Det kunne skjæres i og sutureres uten at hunden døde. Sentrale vener måtte underbindes for å oppnå en viss blodtomhet, men med bibeholdt azygos var det fremdeles noe blod tilbake til hjertet.

Etter mye utprøving ble den første pasienten operert i 1954 for en VSD (ventrikkel­septumdefekt) med sin far som donor.

Gutten døde postoperativt av lungebetennelse. Men hullet var pent lukket.

Før etikkomiteene kom

Det var ingen etisk komite ved sykehuset. Potensielt kunne metoden ta livet av både pasient og donor. Diagnostikken var svært upresis og basert på klinikk, EKG, rtg. thorax og e­ ventuelt hjertekateterisering. Feil diagnose var ikke uvanlig. Barnet var underernært og i dårlig forfatning. Under operasjonen var det ingen optiske hjelpemidler. Det var ingen registrering av oksygen med pulsoksymeter. Man hadde ingen erfaring å bygge på eller noen etablerte teknikker. Det var ingen mulighet for å registrere syre-base per operativt og blodtrykk ble målt underveis med vanlig mansjett.

72

nr. 46 (2) 2026

Anestesien i seg selv var høyst problematisk. Det var ingen intensivenhet som kunne følge pasienten postoperativt.

Risikoen ved inngrepet var ekstremt høy og foreldre måtte skrive under på samtykke før kirurgi. Motstanden mot den nye metoden var stor, også ved det aktuelle sykehuset. Selve utprøvingen på hunder ble også kritisert og av mange ment som høyst uetisk. Helen Taussig, en av datidens store barnekardiologer, mente på et møte der metoden ble fremvist at det var bedre for det hjertesyke barnet å kunne dø kontrollert i en morfinrus enn som følge av gale ideer til brutale kirurger.

Totalt ble 45 barn operert med kryss-sirkulasjon i løpet av ett års tid. Av dem døde 17 før hjemreise og en donor fikk alvorlige hjerneskade. Metoden med kryss-sirkulasjon viste likevel at det gikk an å reparere selv kompliserte hjertefeil via åpen hjertekirurgi. Teknikken fikk mye omtale i samtiden, men var så risikabel og vanskelig at ingen andre institusjoner tok opp metoden.

Mekanisk hjerte-lunge maskin

Den amerikanske kirurgen John Gibbon var en av de første som prøvde å løse problemet med å opprettholde blodsirkulasjon under hjertestans ved hjelp av en hjerte-lunge maskin. Ett av problemene var trombosering og bruk av

antikoagulasjon. I 1955 ble maskinen brukt i et klinisk forsøk på åtte pasienter der halvparten overlevde. Det var en kostbar, komplisert maskin som veide rundt 180 kg. Samtidig kom Lillehei og DeWall ut med den såkalte boblemaskinen. Ideen oppstod angivelig over et glass øl, inspirert av bobler i glasset.

Problemet var at små gassbobler holder seg lenge i en blodblanding. Boblene ville umiddelbart gitt infarkter og tatt livet av pasienten. Man måtte på en eller annen måte fjerne ­boblene. DeWall og Lillehei fant ut at oksygen kunne tilføres blod i et kammer i form av store bobler. De viste at store bobler fløt opp og kunne fjernes enkelt. Løsningen var overraskende enkel og effektiv og ga mulighet for en billig, lett tilgjengelig hjerte-lunge maskin.

I løpet av få år ble åpen hjertekirurgi med mekanisk hjerte-lungemaskin etablert som standard ved sykehus over hele verden. Lilleheis team opererte tilsammen 106 pasienter med Fallots tetrade frem til 1960 – med imponerende gode langtidsresultater. Første hjerte-lungemaskin kom til Norge i 1959. En ny æra i moderne barnekardiologi hadde startet.

Referanser: Se Paidos.no

Drømmen om å kunne stanse hjertet, gjøre det blodtomt for ­deretter ved synets ledelse å reparere feil inne i selve hjertet, var så hinsides radikal at de fleste kirurger og barneleger ville si at dette var en vanvittig og ­uoppnåelig tanke. Som å tro at man kunne reise til månen! nr. 46 (2) 2026

73

Tema: Lagspill

Da OL kom til Lillehammer igjen: Youth Olympic Games 2016 – Go Beyond. Create Tomorrow «Se ilden lyse» med Sissel, Stågata, folkefest, «The best Games ever» og norsk jubel i 14 februardager er minner fra OL på Lillehammer i 1994. Et håp om å gjenskape magiske vinter­øyeblikk var bidragende til at IOC, Den internasjonale olympiske komite, i 2011 ­bestemte at Lillehammer skulle arrangere ­Winter Youth Olympic Games (YOG) i 2016.

Tekst: Kristian Holm, Lillehammer

Spreng grenser – skap morgendagen

Ungdoms-OL er og var et relativt nytt konsept hvor ungdommer i alderen 15-18 konkurrerer og møtes med mål om internasjonal forbrødring i idrettens tegn, men i motsetning til ordinære OL er det en klar vektlegging av opplæring og et ambisiøst kulturprogram. YOG 2016s slagord «Go Beyond. ­Create Tomorrow» (Spreng grenser. Skap morgendagen) skulle komme til å prege så vel alle de frivillige som lekene generelt.

Redaktøren i Paidos ringte meg en kveld i mars og utfordret meg på å skrive om hvordan helsepersonell fra sykehusene i Mjøsregionen gjennom lagarbeid og dugnad stod for sanitetsberedskapen under Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Minnene begynte straks å dukke opp fra de 10 dagene med ungdommelig idrettsglede på 10 arenaer gjenbrukt fra 1994-OL; et kulturprogram uten sidestykke med unge lovende norske artister, et Learn&Share opplegg for utøvere og støtteapparat og ikke minst engasjementet og gleden alle de frivillige utstrålte.

Grensesprengende lagarbeid

Da Lillehammer ble tildelt Ungdoms-OL i 2011 var det mange som så for seg en blek kopi av «The best Games ever» i 1994,

74

nr. 46 (2) 2026

men YOG 2016 ble definitivt noe nytt og grensesprengende.

En organisasjonskomite preget av nyutdannede og unge ledere med tungt ansvar skulle vise seg å bli en fantastisk suksessfaktor, ingen utfordring var for stor.

Medisinsk beredskap skilte seg ut i så måte, med to sjefsleger fra sykehuset på Lillehammer i slutten av 40-åra. Men kombinasjonen av en gastrokirurg, Thomas Moger, og en barnelege, undertegnede, fungerte bra og vi ble inspirert av alle de andre unge lederne. Mottoet for lekene, «Go Beyond.

Create Tomorrow» preget raskt så vel unge som ikke fult så unge ledere. Under IOCs veiledning og noe rigide overoppsyn ble planer lagt.

«Dugnad»

Vårt engasjement startet to år før lekene da Sykehuset Innlandet undertegnet en avtale med organisasjonskomiteen.

Det ble raskt klart at Ungdoms-OL på Lillehammer skulle utvikle et OL for ungdommen hvor vi skulle gjøre det på vår egen måte. IOC hadde stor tiltro til arven etter 1994-OL og all kunnskapen i regionen etter store vintersportsarrangementer «gjennom alle tider».

utpekt og gjorde en uvurderlig jobb. Rekrutteringsarbeidet i sykehusets korridorer startet, og vi opplevde fra første dag en stor entusiasme for å bidra til YOG-helseberedskapen. Ventelister for ansatte som ville bidra ble faktisk en realitet når vi nærmet oss lekene.

Vaktlistene i februar 2016 bestod av 37 leger, 62 sykepleiere og 52 personer fra prehosptiale tjenester i Sykehuset Innlandet.

Disse utgjorde en liten, men viktig del, av de totalt 3278 frivillige som stilte opp.

Vi tok fatt på jobben med å utvikle sanitet på 10 ulike arenaer, diverse kulturarrangementer, åpnings- og avslutningsseremoni med mer, med et mål: Dette skulle i hovedsak gjennomføres som dugnad med sykehusansatte. Vår amerikanske mentor de første månedene slet innledningsvis med å forstå at «dugnad» er et etablert norsk begrep som tilsier at ressurspersoner stiller opp med fagkunnskap og engasjement uten å kreve noen økonomisk godtgjørelse.

Ventelister for frivillige

En viss flying start hadde vi med at flere sykehusansatte allerede var engasjert i sanitetsopplegg ifm. World cup arrangementer og andre store arrangementer i diverse vinteridretter. Sykehusadministrasjonen var svært positiv. Det ble fort klart at det ville være behov for massive «vaktlister» som noen måtte ha kontroll på før og ikke minst under lekene. En håndplukket person fra administrativ rolle i sykehuset ble

Arven etter Ungdoms-OL i 2016 er kunnskap og erfaringer ­knyttet opp mot sanitet på idretts­arrangementer, bekjentskaper og uforglemmelige minner.

For å skape entusiasme og kunnskap gjennomførte vi det siste året før lekene medisinske/ idrettsmedisinske symposier som var åpent for alle som ønsket å bidra til arrangementet.

Ekstern ekspertise ble hentet inn der ikke sykehuset hadde det, og temaene var alt fra håndtering av sterk kulde, HLR, tanken bak alle sanitetsplanene som var utarbeidet for de ulike arenaene og mer konvensjonelle idrettsmedisinske emner som skader, hjernerystelse osv.

Innsats ga kunnskap

Noe av poenget for oss som ledet det hele var at alle som stilte opp skulle sitte igjen med kunnskap og erfaringer de kunne bruke i og utenom jobb, og at sykehuset skulle ha en gevinst ved å vise den fleksibiliteten de viste til å sjonglere med alt fra vaktplaner til frikjøp. For hver arena ble det etablert en VMM – Venue Medical Manager (arenasanitetsleder). Disse var håndplukket slik at anestesi- og traumekompetente leger ble sanitetsledere for de risikoutsatte idrettene. IOC var hele tiden på ballen og kvalitetssikret sanitetsplaner med mer.

Det ble mange møter med vår mentor fra IOC, Lars ­Engebretsen, professor i ortopedi ved OUS, og læringskurven ble bratt. Denne kunnskapen er siden blitt videreført i alle arrangementer i regionen ved at prinsippene for disse sanitets­planene er gjennomgående i alle planer også etter 2016.

Fra pulkkjørere til smittevern

Et uvurderlig bidrag fikk vi også fra sykehusapoteket på ­Lillehammer. De stilte opp med stor iver og stod for forsyning og ettersyn av medisiner daglig til YOG-poliklinikken på

nr. 46 (2) 2026

75

Foto: Arnaud Meylan, IOC

Tema: Lagspill

Lillehammer, samt til de ulike sanitetsteamene på ­arenaene.

Dette var nok et samarbeid som føyde seg inn i rekken av velvilje, entusiasme og stor grad av vilje til fleksibilitet.

Norsk Folkehjelp (NF) ble tidlig etablert som leverandør av medisinsk støttepersonell, utstyr og ambulanser til arenaene, og vi opplevde samme unisone positive respons derfra. De måtte mobilisere fra hele landet, og det krevdes mye spesialisert kompetanse, for eksempel utdannede pulkkjørere for transport av skadde i alpinøvelsene, snøscooterkompetanse med mer.

Med 1083 deltagere fra 70 ulike nasjoner og ditto støttepersonell som til dels bodde og omgikk hverandre tett i et vinterkaldt Norge ble det tidlig klart at vi måtte ha muligheter for isolasjon av et større antall personer ved smitteutbrudd.

Her stilte kommunen opp med et passende lokale i Lillehammer i de aktuelle dagene. Olympiatoppen i Oslo stilte med helsetjenester og -beredskap for utøverne som konkurrerte i Wyllerløypa i Oslo, og disse utøverne bodde i Oslo så lenge de aktuelle øvelsene pågikk. Lege og sykepleierpersonell som dekket disse øvelsene ble rekruttert utenfor Sykehuset Innlandet.

En suksess!

Winter Youth Olympic Games 2016 på Lillehammer ble en suksess både sportslig, kulturelt, omdømmemessig og for alle oss som bidro. Forventingene til tilskuertall var beskjedent, men ved veis ende var det registrert 212 000 tilskuere.

Sykdom og skader blant disse var også vårt ansvar så lenge de var på YOG-arrangementer, så til og med på konserter med Matoma, Lars Vaular, Sondre Justad og Nico&Vinz var det helsepersonell til stede. De to poliklinikkene vi hadde ansvaret for var bemannet 24/7 i hele perioden. Her var problemstillingene alt fra snørr til klassiske idrettsrelaterte skader. Frivilligheten og dugnadsånden viste seg fra sin beste side, og vissheten om å være med på noe spesielt og

76

nr. 46 (2) 2026

Vår amerikanske mentor de første ­månedene slet innledningsvis med å forstå at «dugnad» er et ­etablert norsk begrep. den utrolig positive ånden som lå over Mjøsregionen i disse dagene gjorde at mang en helsearbeider ikke mukket eller klagde over både tette og hyppige vakter. YOG-begrepet «Humble heroes», ydmyke helter, ble brukt om alle de frivillige, og dette inkluderte absolutt alle helsearbeiderne som var rekruttert.

Arven etter Ungdoms-OL i 2016 er kunnskap og erfaringer knyttet opp mot sanitet på idrettsarrangementer, bekjentskaper og uforglemmelige minner som aldri vil forsvinne.

Sanitetsutstyret vi brukte benyttes fortsatt i dag, restlageret av OL-maskoten «Sjogg» (Nord-Gudbrandsdalsk «snø») ble tildelt barneavdelingen på Lillehammer og gledet mange barn med sykdom i året etter lekene. Overskuddet av kondomer fra lekene (tilgjengelighet er et krav til arrangører av YOG/OL) tilfalt ungdomshelsetjenesten i regionen. Å ha en barnelege i organisasjonskomiteen ga dermed en noe uventet «arv» i etterkant av lekene.

YOG 2016 bidro i stor grad til at sykehuset i Lillehammer i dag har et Prosjekt Idrettsmedisin som stadig utvikler seg med egen idrettsmedisinsk poliklinikk, spisskompetanse på EILO og idrettsrelaterte luftveisplager, hjernerystelser, idrettsrelaterte lyskeplager, sanitet på idrettsarrangementer med mer.

«Go Beyond. Create Tomorrow» preget de 10 februardagene i 2016, og mottoet lever fortsatt i (noen av) sykehuskorridorene i Mjøsregionen.

Lisdeksamfetamin 10 mg/ml mikstur

“Hei, jeg heter Emma og jeg er 9 år.”

«Jeg klarer ofte å følge med i timen. Men noen dager blir jeg veldig urolig, og andre dager føler jeg meg bare sliten.»

«I dag skal jeg til legen med pappa.

Det er fint å snakke med en som hører på meg.»

«Så fint å se deg, Emma!»

«Det viktigste er at du fungerer i hverdagen. Vi følger med på hvordan du har det på skolen, hvordan du sover og om noe føles ubehagelig.»

«Noen ganger justerer vi litt på dosen. Små endringer kan gjøre det lettere å konsentrere seg.»

«I dag klarte jeg å følge med helt til skoledagen var over.»

«Og etterpå hadde jeg fortsatt energi til å være med vennene mine.»

Utforsk mer på silarosa.no

Silarosa «FrostPharma». Sentralt virkende sympatomimetikum. ATC-nr.: N06B A12. MIKSTUR, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml oppløsning inneh.: Lisdeksamfetmindimesilat 10 mg tilsv. deksamfetamin 2,95 mg, natriummetylog natriumpropylparahydroksybenzoat (E 219 og E 217), natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumhydrogenfosfatdihydrat, propylenglykol, sakkarinnatrium, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), renset vann. Indikasjoner: Som del av omfattende behandlingsprogram hos barn ≥6 år med hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) når respons på tidligere metylfenidatbehandling ikke anses som klinisk tilstrekkelig. Dosering: Behandlingen skal initieres under tilsyn av en egnet spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn/ungdom. Barn: Doseringen bør individualiseres mht. terapeutisk behov og respons. Nøye dosetitrering er nødvendig ved oppstart. Startdosen er 30 mg 1 gang daglig om morgenen, ev. 20 mg 1 gang daglig om morgenen dersom lavere startdoser er egnet. Dosen kan økes med 10 eller 20 mg ca. 1 gang i uken. Gis i laveste effektive dose. Maks. anbefalt dose er 70 mg/døgn. Høyere doser er ikke undersøkt. Behandlingen må avbrytes hvis symptomene ikke bedres etter dosejustering over 1 måned. Ved paradoksal forverring av symptomene eller andre uholdbare bivirkninger, bør doseringen reduseres eller avbrytes. Voksne: Hos ungdom med vedvarende symptomer i voksen alder og som har vist klar nytte av behandlingen, kan det være hensiktsmessig å fortsette behandlingen inn i voksen alder. Administrering: Tas om morgenen. Ettermiddagsdoser bør unngås pga. fare for søvnløshet. Til oral bruk. Tas med eller uten mat. En gradert oral sprøyte og en flaskeadapter med trykkfeste følger med produktet, for instruksjoner se pakningsvedlegget . Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sympatomimetiske aminer. Samtidig bruk av MAO-hemmere eller <14 dager etter slik behandling (kan medføre hypertensiv krise). Hypertyreose eller tyreotoksikose. Urotilstander. Symptomatisk kardiovaskulær sykdom. Fremskreden arteriosklerose. Moderat til alvorlig hypertensjon.

Glaukom. Forsiktighetsregler: Kardiovaskulære bivirkninger: Kardiomyopati: Kardiomyopati er sett ved kronisk amfetaminbruk, og ved bruk av lisdeksamfetamindimesilat. Plutselig død: Plutselig død er sett hos barn og ungdom som tar sentralstimulerende legemidler, inkl. hos de med strukturelle hjertefeil eller andre alvorlige hjerteproblemer. Selv om alvorlige hjerteproblemer alene innebærer en økt risiko for plutselig død, bør stimulerende legemidler vanligvis ikke brukes til barn eller ungdom med kjente alvorlige strukturelle hjertefeil, kardiomyopati, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser eller andre alvorlige hjerteproblemer som kan gi økt følsomhet for sympatomimetiske effekter av stimulerende legemidler. Langtids vekstpåvirkning (høyde og vekt): Stimulerende legemidler er forbundet med forsinket vektøkning og redusert høydevekst.

Pakninger og priser: 100 ml (glassflaske) kr 1016,30. Reseptgruppe A. Refusjon: Blå resept: Hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) hos barn og ungdom (fra 6 til og med 17 år) som del av et behandlingsopplegg når respons på tidligere metylfenidatbehandling ikke anses som klinisk tilstrekkelig. Sist endret: 15.01.2025. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 03.01.2025. Se Felleskatalogen for fullstendig tekst. Ved spørsmål, rapportering av bivirkninger eller reklamasjoner – kontakt regulatory@frostpharma.com

ID 13618467 02/2026

Kirurgi Artikkelen har og blitt publisert i Kirurgen 2-2026 Figur 1: Blindtarmstomi og mekanisme for skylling. Illustrasjon laget i Bio­Render og Procreate. Kiserud, S. G. (2026). ­BioRender.com/txbknpx

Appendikostomi – liten operasjon som kan løse store problemer Hos barn og voksne med fekal inkontinens eller svært kraftig obstipasjon kan k­ onservativ ­behandling være utilstrekkelig. Blindtarmstomi gir mulighet for planlagt og kontrollert ­tarm­tømming og medfører for mange økt selvstendighet og bedret livskvalitet. Samtidig er ­behandlingen tidkrevende og ikke uten komplikasjoner. Denne artikkelen gir en oversikt over barn som har fått blindtarmstomi på OUS, kirurgisk teknikk, resultater og oppfølging.

Sara G. Kiserud1, Signe Olsbø2, Hanne Rishovd Ambrose3, Astrid Ingeborg Austrem3, Kristin Bjørnland1,2 1 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 2 Avdeling for lever, pancreas og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 3 Kirurgisk avdeling for barn, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Korrespondanse: Sara G. Kiserud - saragki@uio.no

Bakgrunn

Blindtarmstomien ble først beskrevet av P. Malone i 1990 og er i dag et etablert behandlingsalternativ for barn med kraftig obstipasjon og/eller avføringsinkontinens som ikke lar seg behandle tilfredsstillende konservativt (1). Disse problemene fører ikke bare til somatisk ubehag, men også betydelige psykososiale utfordringer og redusert livskvalitet (2,3). For utvalgte pasienter kan blindtarmstomi være et godt alternativ til rektalskylling, med økt grad av selvstendighet, bedre ivaretakelse av privatliv og mindre opplevd belastning for både barn og foreldre.

78

nr. 46 (2) 2026

Hva er en blindtarmstomi?

Ved anleggelse av en blindtarmstomi mobiliseres appendiks frem til bukveggen hvor den anastomoseres til huden slik at det dannes en kanal inn til coecum (Figur 1). Det vanligste er at man kateteriserer kanalen når man skal skylle (Figur 2).

Hvis barnet ikke aksepterer intubering av kanalen, kan man ha et inneliggende kateter i kanalen (Chait-kateter eller MiniACE, Figur 3). Skylling gjennomføres vanligvis daglig eller annenhver dag, hos noen sjeldnere. Tidsbruk ved skylling varierer, men er vanligvis rundt 45 minutter.

Figur 3: A) Kateter til intermitterende kateterisering av blindtarmstomi. B) Chait-kateter, et mye brukt ­inneliggende kateter i blindtarmstomien. C) MiniACE, et mye brukt inne­ liggende kateter i blindtarmstomien. Foto: Øystein Horgmo, UiO. Figur 2: A) Blindtarmstomi lokalisert til nedre høyre ­kvadrant av abdomen. B) Blindtarmstomi som kateteriseres for ­skylling. Foto: Hanne Rishovd Ambrose, publisert med ­samtykke fra pasienten.

Hvem får blindtarmstomi?

Pasienter med myelomeningocele (MMC) utgjør den største andelen av barn med blindtarmstomi, anslagsvis 40 %. MMC er en nevralrørsdefekt med en global prevalens på 1:1000, men med betydelig lavere forekomst i den vestlige verden.

Nevralrørsdefekten medfører nevrologisk skade som kan affisere innervasjon av både blære og endetarm. Derfor kan fekal inkontinens og forstoppelse være en stor utfordring.

Den nest største gruppen hvor appendikostomi er aktuelt, er barn født med anorektal misdannelse. Til tross for kirurgisk rekonstruksjon tidlig i livet har 60–80 % vedvarende problemer med obstipasjon og/eller fekal inkontinens (4,5).

Blindtarmstomi brukes også hos barn med vedvarende tømmingsproblemer etter operasjon for Hirschsprung sykdom, ved funksjonell obstipasjon, og ved enkelte andre tilstander.

De senere årene har en økende andel vært funksjonshemmede barn som ikke oppnår kontroll over avføringen.

Innledningsvis ble blindtarmstomi primært benyttet hos barn, men har i økende grad også blitt tatt i bruk hos voksne pasienter. Indikasjonene hos voksne overlapper delvis med de pediatriske, og inkluderer nevrologiske tilstander, sekveler etter tidligere kirurgi (for eksempel ved kolorektal kreft), ryggmargsskader samt idiopatisk obstipasjon (6). For mange

voksne er blindtarmstomi et viktig behandlingsalternativ for å oppnå bedre tarmkontroll og livskvalitet, særlig før man vurderer anleggelse av endestomi. Videre i denne artikkelen vil det imidlertid tas utgangspunkt i den barnekirurgiske pasientgruppen.

Pasientseleksjon og forutsetninger

Det foreligger ingen entydige nasjonale eller internasjonale kriterier for hvilke pasienter som bør tilbys blindtarmstomi.

En grunnleggende forutsetning er at konservativ behandling er optimalisert, inkludert kosttiltak, gode toalettrutiner og optimalisert medikamentell behandling. Rektalskylling forsøkes ofte som et neste steg og er i enkelte land en forutsetning før kirurgi. Det er også viktig at pasienten klarer å sitte på toalettet over lengre tid. Felles for pasientene som vurderes for blindtarmstomi er betydelige symptomer, behov for mer forutsigbar tarmtømming, og at de opplever metoden som mer praktisk og mindre belastende enn rektalskylling.

Videre er god informasjon og motivasjon hos både pasient og foreldre avgjørende. Inngrepet innebærer risiko for komplikasjoner, og den påfølgende skyllingen er tidkrevende.

Det er derfor en forutsetning at både pasient og familie er motiverte og innforstått med hva behandlingen innebærer.

Familiene får rutinemessig konsultasjon hos barnepsykiater

nr. 46 (2) 2026

79

Kirurgi

Figur 4: Appendiks trekkes gjennom port i høyre nedre kvadrant før den anastomoseres til huden.

Foto: Sara G. Kiserud, publisert med ­samtykke fra pasient og foresatte.

for å vurdere om de er tilstrekkelig forberedt før prosedyren gjennomføres. I tillegg møter pasientene stomisykepleier flere ganger for forberedelse og informasjon. Mange av barna har tidligere gjennomgått gjentatte og belastende prosedyrer, og kan være preget av dette.

Kirurgisk anleggelse av blindtarmstomi

Blindtarmstomi anlegges oftest laparoskopisk, vanligvis med to porter, én i navlen og én i høyre nedre kvadrant.

Preoperativt markeres egnet stomisted i samarbeid med stomisykepleier. Generelt ønsker pasientene at appendikostomien plasseres lavt slik at den ligger under bukselinningen.

Appendiks identifiseres og vurderes med hensyn til lengde og kaliber før den trekkes frem til bukveggen hvor den anastomoseres til huden (Figur 4). Vanligvis legges bare en rett insisjon i hud og fascie, og appendiks festes med enkle, avbrutte suturer. Intraoperativt legges det enten et midlertidig kateter (eksempelvis Foley) eller et mer permanent kateter (Chait-kateter eller MiniACE). Dette avklares før operasjonen.

Det er mest praktisk for pasienten å ikke ha et inneliggende kateter permanent, men noen barn er så traumatisert at de ikke tolererer intubering av appendikostomien når de skal

80

nr. 46 (2) 2026

skylle. Skylling settes i gang på første eller andre postoperative dag, og pasientene utskrives oftest innen tre dager (Figur 5). Etter omtrent fire uker kan man fjerne kateteret og starte intubering med engangskateter når man skal skylle (Figur 1).

De fleste dekker blindtarmstomien med et lite plaster, mens noen ikke bruker dekning.

Resultater og livskvalitet

Blindtarmstomi har hos de aller fleste god effekt på tømmingsproblemene. I Norge rapporterer 96 % av pasientene med blindtarmstomi at de opplever avføringslekkasje sjeldnere enn én gang i uken (upubliserte data). Internasjonalt rapporteres suksessrate for blindtarmstomi mellom 69 og 96 %, avhengig av definisjon og pasientpopulasjon (7–9).

Studier viser at blindtarmstomi kan bedre pasienters livskvalitet (2,10). I norske kohorter har prosedyren vist god effekt på både somatiske plager, men også vist en betydelig bedring i pasientenes selvfølelse og psykososial funksjon (10). Videre har 85 % rapportert tilfredshet med behandlingen, og de fleste ville anbefale den til andre i samme situasjon (upubliserte data).

Figur 5: De første skyllingene i blindtarmstomi etter operasjon gjøres på sykehuset med v­ eiledning av stomisykepleier. Illustrasjon: Olle Bolle Design.

Komplikasjoner ved blindtarmstomi

Komplikasjoner er vanlig og rapporteres hos opptil 80 % av pasientene, men er som regel ikke alvorlige (11–14). De vanligste er striktur, lekkasje, granulasjonsvev og stomiprolaps.

Striktur kan oftest behandles konservativt, for eksempel ved bruk av ACE-stopper eller ved at et kateter legges inn i noen uker. Lekkasje oppstår oftest ved forstoppelse. Hudkomplikasjoner, som granulasjonsvev eller infeksjon, er mindre vanlig.

Smerter eller vansker med kateterisering er uvanlig, det samme gjelder perforasjon og nekrose i stomikanalen.

Oppfølging av barn og voksne med ­blindtarmstomi

Oppfølging etter anleggelse av blindtarmstomi er svært viktig og foregår i tett samarbeid med stomisykepleier. Skyllevolum, skyllehyppighet og hva man skyller med, må ofte justeres.

Pasientene følges derfor årlig på barnekirurgisk avdeling frem til 18 års alder. I tillegg er det mange telefonkonsultasjoner mellom planlagte kontakter. Pasienter med inneliggende Chait-kateter får dette skiftet på sykehuset hver 6.–8. måned, og følges derfor tettere opp. Det samme gjelder pasienter med inneliggende MiniACE. Selv om dette i prinsippet kan skiftes hjemme, velger mange å få det gjort på sykehuset, vanligvis hver 3.–6. måned.

Mange barn med blindtarmstomi vil fortsatt ha behov for denne behandlingen i voksen alder. Det er derfor viktig at pasientene vet hvor de kan henvende seg for oppfølging og hjelp. Dette kan gjelde vurdering av skylleregime, bytte av Chait-kateter eller MiniACE, samt oppfølging i forbindelse med graviditet. Ofte vil stomisykepleier ved lokalsykehuset være første kontaktpunkt og ved behov formidle videre kontakt med gastrokirurg.

Konklusjon

Blindtarmstomi er et godt behandlingsalternativ ved fekal inkontinens eller obstipasjon som ikke kan behandles tilfredsstillende konservativt. For mange gir blindtarmstomien bedre kontroll over tarmfunksjonen og økt livskvalitet. Skyllingene er imidlertid tidkrevende, og operasjonen er forbundet med komplikasjoner. Det er derfor viktig at pasienter og familie er godt informert, motiverte, og at de får god oppfølging. Selv om inngrepet ikke løser alle problemer, kan det for mange være forskjellen mellom en helt uforutsigbar hverdag og god kontroll over tarmen.

Referanser: Se Paidos.no

nr. 46 (2) 2026

81

Kirurgi Artikkelen har og blitt publisert i Kirurgen 2-2026

Erfaringer med innføring av Enhanced Recovery ­Protocols ved nyfødtkirurgi Enhanced Recovery Protocols (ERP) er et konsept som innebærer multimodal og evidens­ basert protokolldrevet behandling av pasienter gjennom hele det perioperative forløpet. ­Slike proto­koller har som mål å bedre forløpet etter kirurgi. Vi presenterer våre erfaringer med ­implementering av ERP i nyfødtkirurgi.

Henrik Røkkum1, ­Martin Treider2, Kjetil Ertresvåg1, Kristoffer Lassen3,4, Thorstein Sæter5,6, Kristin Bjørnland1,7 1 Seksjon for barnekirurgi, Oslo universitetssykehus 2 Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus 3 Seksjon for HPB-kirurgi, Oslo universitetssykehus 4 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø 5 Seksjon for barnekirurgi, St. Olavs hospital 6 Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU 7 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Korrespondanse: Henrik Røkkum – henrik.rokkum@ous-hf.no

Bakgrunn

Ehanced Recovery After Surgery® (ERAS®) ble utviklet i kjølvannet av innføringen av laparoskopisk kirurgi på midten av 90-tallet. De første protokollene, som ble kalt «fast-track»-protokoller, inneholdt i tillegg til anbefaling om laparoskopisk tilgang, råd om å redusere morfinbruk, tidlig mobilisering og tidlig enteral ernæring etter operasjon. Med disse tiltakene ble postoperativ liggetid etter kolonkirurgi redusert fra 14 til 2 dager (1). Dette brøt med tidligere dogmer om at pasienter som hadde gjennomgått tarmkirurgi, hadde behov for sengeleie, tarmhvile, nasogastrisk sonde og fast forordning av opioider. Studier viste at kombinasjonen av de forskjellige elementene i en slik protokoll med anbefalinger om både pre-, per- og postoperative tiltak, var viktigere enn enkelttiltak. Dette ble demonstrert ved at pasienter som gjennomgikk åpen kolonkirurgi, også kunne oppnå en liggetid på bare 2 dager etter operasjon (2).

Begrepet ERAS ble første gang introdusert med publiseringen av de første ERAS-retningslinjene for kolonkirurgi i 2005 (3).

De inneholdt en lang rekke anbefalinger om blant annet å unngå postoperativ nasogastrisk sonde, multimodal opioidsparende smertelindring, tidlig mobilisering og tidlig inntak

82

nr. 46 (2) 2026

av vanlig mat. Etter at ERAS®Society patenterte akronymet ERAS, brukes betegnelsen ERP i generelle sammenhenger.

Etter disse første banebrytende studiene, har interessen for ERP økt voldsomt, og det finnes i dag ERP-retningslinjer for de fleste kirurgiske spesialiteter (4). ERP er vist å gi fordeler som blant annet kortere liggetid, færre komplikasjoner, reduserte kostnader og større pasienttilfredshet (5).

Utvikling av Enhanced Recovery Protocols i barnekirurgi

Sammenliknet med «voksenkirurgi» har utvikling av ERP i barnekirurgi gått tregt. I motsetning til spesialiteter som gastrokirurgi og ortopedi, der pasientpopulasjonene er relativt homogene og behandlingsforløpene ensartede, er barnekirurgi karakterisert av et bredt spekter av ­diagnoser og operasjoner. Dette er spesielt relevant for nyfødtkirurgi, der mange av diagnosene også har lav forekomst, ofte 5-10 tilfeller årlig i Norge. Evidensgrunnlaget for de ulike delene av behandlingsforløpet hos n ­ yfødte er mye svakere enn i mange andre spesialiteter. Dette er en viktig grunn til at utvikling og implementering av ERP innen barnekirurgi har tatt lang tid.

Det er imidlertid r­ imelig å anta at fordelene ved standardisering av behandling basert på beste tilgjengelige evidens vil være minst like store for nyfødte som for voksne.

Figur 1: Elementer i ERAS-retningslinjer for nyfødte som gjennomgår tarmkirurgi (6). Gjengitt med tillatelse (CC 4.0).

Enhanced Recovery Protocols i nyfødtkirurgi

De første ERAS-retningslinjene for nyfødte ble publisert i 2020 og dette gjaldt tarmkirurgi. Dette er 15 år etter de første ERAS-retningslinjene for kolonkirurgi hos voksne (3, 6). ERAS-retningslinjene for tarmkirurgi hos nyfødte inneholder en rekke anbefalinger for både pre-, per- og postoperativ behandling (Figur 1). Mens ERAS-retningslinjene for «voksenkirurgi» som regel er prosedyrespesifikke, er ERAS-retningslinjene for nyfødtkirurgi generelle og skal kunne gjelde de fleste nyfødte som gjennomgår tarmkirurgi, uavhengig av diagnose.

Utvikling og implementering av Enhanced ­Recovery Protocols i nyfødtkirurgi i Norge

Perioperativ praksis ved nyfødtkirurgi har vært preget av stor variasjon mellom forskjellige sykehus og også innad i avdelinger. Mye har vært opp til den enkelte kirurg å ­bestemme. Med et ønske om å standardisere behandlingen basert på beste tilgjengelige evidens, besluttet vi ved Oslo universitetssykehus (OUS) å innføre ERP for nyfødtkirurgi etter at ERAS-retningslinjene for tarmkirurgi hos nyfødte ble publisert. Det var lite kunnskap om ERAS/ERP i det barnekirurgiske miljøet i Norge, og det var nødvendig å heve kompetansen. Deltakelse på ERAS-kongresser og støtte fra kirurger med erfaring fra ERAS innen «voksenkirurgi» var nyttig.

Vi etablerte et formelt ERP-team ved OUS som først besto av to barnekirurger, barneanestesiolog, og to barnekirurgiske sykepleiere. Basert på de publiserte ERAS-retningslinjene for tarmkirurgi hos nyfødte og med utgangspunkt i de lokale forholdene ved OUS, ble det gjennom en rekke møter i ERP-teamet utarbeidet en lokal ERP for tarm­kirurgi hos nyfødte ved OUS. Det ble i denne prosessen ­arrangert regelmessige møter med alle involverte faggrupper, hvor protokollen ble introdusert, og skepsis, behov og mulige utfordringer ble diskutert.

Når en slik protokoll skal innføres, er det nødvendig å være pragmatisk, og protokollen må til en viss grad tilpasses de lokale forholdene. Hvis protokollen oppleves som kontroversiell når den innføres, vil implementeringen kunne bli svært krevende. Det var derfor nødvendig å gjøre en del tilpasninger for at protokollen skulle kunne tas i bruk. For eksempel anbefales det i ERAS-­retningslinjene bruk av regional anestesi ved tarmkirurgi hos nyfødte. Dette har vi ikke tradisjon for ved OUS. Da evidens­grunnlaget for denne anbefalingen også var svakt, besluttet vi ikke å innføre dette i første omgang.

Vi ønsket videre å innføre minimal-invasive kirurgiske teknikker som standard for en rekke prosedyrer, men valgte å tone dette ned da dette medførte en del motstand. For å lette implementeringen ytterligere, valgte vi å begynne med ERP kun for medfødt duodenalobstruksjon, med en plan om å inkludere flere diagnoser etter hvert.

nr. 46 (2) 2026

83

Tema:Kirurgi Tekno Etterlevelse av protokoll Anbefaling

Definisjon

Peroperativ normotermi

Temperatur >36.5

17 %

30 %

Begrense opioider

Regelmessig paracet

100 %

100 %

Adekvat antibiotikaprofylakse

Antibiotikaprofylakse gitt ­innen 0-60 min før operasjon

88 %

100 %

Avslutte innen 48 timer ­postoperativt

100 %

100 %

Restriktiv transfusjonspraksis

Transfusjon kun ved Hb<9 g/dL hvis ikke O2-behov og < 11 g/dL hvis O2-behov

92 %

100 %

Tidlig fjerning av urinkateter

Fjernes innen 24 timer ­ etter ekstubering

83 %

50 %

Tidlig foreldreinvolvering

Barnet på foreldrenes fang ­innen ­ 48 timer etter ekstubering

75 %

70 %

Tidlig enteral ernæring

Oppstart enteral ernæring innen 48 timer etter ekstubering

100 %

100 %

Morsmelk som førstevalg

Morsmelk ved første måltid

100 %

100 %

Medfødt duodenalobstruksjon n=24

Gastroschise n=10

Tabell 1: Etterlevelse av ERP for nyfødte barn operert for henholdsvis medfødt duodenalatresi og gastroschise ved Oslo universitetssykehus.

Postoperativ ernæring er en sentral utfordring etter operasjon for medfødte tilstander i tarmen. I ERAS-retningslinjene er det anbefalt oppstart av enteral ernæring innen 48 timer etter kirurgi, men det er ingen anbefalinger om hvordan ernæringen skal trappes opp. ERP-teamet utviklet derfor diagnose-­ spesifikke ernæringsplaner for opptrapping av postoperativ ernæring for forskjellige tilstander.

Vanlige foreldreaktiviteter som å løfte barnet ut av kuvøsen, gjennomføre daglig stell og å skifte bleie, kan oppleves skremmende for foreldrene når barnet er nyoperert og har medisinsk utstyr på plass. Samtidig er disse aktivitetene viktig for foreldrenes tilknytning til barnet. Å tilrettelegge for tidlig foreldreinvolvering med veiledning i definerte foreldre­ aktiviteter er derfor et viktig element i den postoperative fasen og inngår i vår ERP for tarm­kirurgi hos nyfødte.

ERP for medfødt duodenalobstruksjon ble implementert i februar 2022. De første pasientene som ble behandlet med den nye protokollen, hadde et helt komplikasjonsfritt forløp. Dette er naturligvis tilfeldig, men var svært viktig for å lette implementeringen. Medlemmer av ERP-teamet var tilgjengelige og fulgte opp både pasienten og alle involverte faggrupper svært tett. Det var behov for en del justeringer av protokollen og spesielt av ernæringsplanen underveis, og mange leger og sykepleiere hadde behov for trygging og støtte i bruken av protokollen.

Etter å ha opparbeidet erfaring med bruk av ERP ved medfødt duodenalobstruksjon ved OUS, ble protokollen presentert for det barnekirurgiske miljøet ved St. Olavs hospital. ­Medlemmer av ERP-teamet ved Oslo universitetssykehus reiste så på besøk til barnekirurgisk seksjon ved St. Olavs hospital og delte erfaringer med implementering av ERP i Oslo, og protokollen ble implementert der i januar 2023.

Siden august 2023 har vi også behandlet pasienter med gastroschise i henhold til ERP.

84

nr. 46 (2) 2026

Etterlevelse og evaluering av protokoll

For å kunne si noe om hvilke effekter en protokoll har, må man vite i hvilken grad den har blitt fulgt. Når en protokoll implementeres, er det derfor avgjørende å ha på plass et system for registrering av etterlevelse av de ­respektive ­anbefalingene, og for registrering av kliniske utfalls­ parametere. Etterlevelsen av protokollen kan måles som antall anbefalinger som er fulgt, delt på totalt ­antall anbefalinger i protokollen. Man får da en prosentvis etterlevelsesrate og identifiserer samtidig anbefalinger med behov for tettere oppfølging for å bedre etterlevelsen.

Etter innføring ar ERP har både opptrapping av enteral ernæring og flere andre deler av den postoperative behandlingen blitt mer ensartet og ikke så mye opp til den enkelte kirurg.

Spesielt ernæringsplanene har blitt svært godt mottatt. Total etterlevelse av ERP for medfødt duodenalobstruksjon og gastroschise var på henholdsvis 84 % og 83 %. Etterlevelse på > 80 % regnes som nødvendig for å få utbytte av ERP. For enkelte anbefalinger, som for eksempel peroperativ normotermi, var etterlevelsen lav med behov for økt fokus videre (Tabell 1).

Det er entusiasme og velvillighet til å behandle pasienter i henhold til ERP. Vi har nylig utvidet ERP-programmet til å gjelde alle nyfødte som gjennomgår operasjoner i mage-­tarmsystemet. For flere diagnoser er det utviklet diagnosespesifikke ernæringsprotokoller. Implementering av protokolldrevet behandling krever tett oppfølging, kontinuerlig registrering og evaluering av egen praksis, og det er utfordrende i en travel klinisk hverdag å etterleve dette.

Referanser: Se Paidos.no

Blokkerer IL-1 og IL-1 ved autoinflammatorisk sykdom hos både barn og voksne1,2 Utvalgte indikasjoner1 Revmatoid artritt: Voksne med revmatoid artritt (RA) i kombinasjon med metotreksat hos de som ikke oppnår tilstrekkelig effekt med metotreksat alene.

Autoinflammatoriske periodiske febersyndromer hos voksne, ungdom, barn og spedbarn (≥8 måneder med kroppsvekt ≥10 kg): Cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS) inkl. NOMID/CINCA , MWS og FCAS. Familiær middelhavsfeber (FMF), hvis hensiktsmessig i kombinasjon med kolkisin.

Stills sykdom: systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA) og Stills sykdom i voksen alder (AOSD), med aktive systemiske trekk av moderat til høy sykdomsaktivitet, eller ved fortsatt sykdomsaktivitet etter behandling med NSAID eller glukokortikoider.

Kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med andre antiinflammatoriske legemidler og DMARD.

Dosering og administrering1

Utvalgte bivirkninger1

RA: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig CAPS: Voksne inkl. eldre, ungdom og barn ≥8 måneder og ≥10 kg: Anbefalt startdose 1-2 mg/kg dag.

FMF og Stills sykdom: Anbefalt dose 100 mg/dag ved kroppsvekt ≥50 kg. Ved kroppsvekt <50 kg justeres dosen etter kroppsvekt, med startdose 1-2 mg/kg/dag.

Hos barn med utilstrekkelig respons kan dosen økes opptil 4 mg/kg/dag. Kineret skal gis subkutant i daglige injeksjoner.

Svært vanlige: Reaksjon på injeksjonsstedet, hodepine, økt blodkolesterol Vanlige: Nøytropeni, trombocytopeni, alvorlige infeksjoner.

Utvalgte advarsler og forsiktighetsregler1 Hepatiske hendelser: I kliniske studier har det blitt observert forbigående økning i leverenzymer. Rutinemessig testing av leverenzymer i løpet av den første måneden bør vurderes, særlig hvis pasienten har predisponerende faktorer eller utvikler symptomer som antyder leverdysfunksjon.

Alvorlige infeksjoner: Kineretbehandling skal ikke initieres hos pasienter med aktive infeksjoner. Med nøye overvåking kan behandlingen med Kineret fortsettes også ved en alvorlig infeksjon. Behandling med Kineret for covid 19 kan fortsette til tross for (sekundære) infeksjoner.

Nøytropeni: Kineret bør ikke initieres hos pasienter med nøytropeni (ANC < 1,5 x 109/l).

DRESS: Ved bruk etter markedsføring er legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) rapportert i sjeldne tilfeller hos pasienter behandlet med Kineret, hovedsakelig hos pediatriske pasienter med Stills sykdom.

Annet: Varier injeksjonssted for å unngå tegn og reaksjoner på injeksjonsstedet.

For fullstendig oversikt over bivirkninger og forsiktighetsregler: se godkjent SPC på www.felleskatalogen.no NYE retningslinjer for Stills sykdom fra PReS og EULAR Scan QR koden* og hør podcast med to av hovedpersonene bak disse:

Sebastian Vastert og Eugen Feist

Swedish Orphan Biovitrum AS Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo Tlf.: 66 82 34 00 mail.no@sobi.com www.sobi.com/norway

Sobi and Kineret ® are trademarks of Swedish Orphan Biovitrum AB (publ) © 2025 Swedish Orphan Boivitrum AB (publ) - All rights reserved

*Linker til vår side:https://pro.sobi.com/no-no/products/kineret/resources- for helsepersonell

Varenummer: 418642 Styrke: 100mg/0,67 ml Pakning: 7 x 0,67 ml (ferdigfylt sptøyte) Pris (AUP): 2875,30 Refusjon: H-resept, R.gr.: C Referanser: 1.Kineret SmPC- 09/2025 2. Dinarello CA, et al. Nat Rev Drug Discov. 2012;11:633–652.

PP-30139- oct 2025

Tema: Lagspill

Lagarbeid på helsestasjonen - grunnmuren i folkehelsen Problemene som aldri dukker opp er vanskelig å veie og måle. De er også vanskelig å glede seg over. Kanskje det er derfor det ikke alltid er lett å se verdien av forebyggende arbeid - og å prioritere det?

Tekst: Eline S. Vold-Engesli, barnelege og helsestasjonslege på Lillehammer

Det gjør det ekstra viktig at samarbeidspartnere som barne­ leger og fastleger har kunnskap og forståelse for arbeidet som gjøres på helsestasjonene. Når vi kjenner hverandres kompetanse og roller legges bedre grunnlag for et tettere og mer tillitsfullt samarbeid.

Ekstra viktig for noen

For mange er helsestasjonen et sted man går fordi man får beskjed om å møte opp. Man får veid og målt barnet og får satt vaksiner etter det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Når alt fungerer fint oppleves noe av det kanskje unødvendig, men for mange er det en stor trygghet.

Vi lever ikke lenger i samfunn med storfamilien. Mange har lite nettverk rundt seg og få å spørre ved usikkerhet. På telefonen dukker det opp reals på TikTok og andre sosiale medier med anbefalinger fra ulike aktører og influensere. Det gjør det vanskeligere enn noen gang å skille mellom hva som er normalt og når man skal bekymre seg. Viktigheten av et trygt sted å få støtte og veiledning er da enda større.

Et lite stykke samfunnsbygging

På helsestasjonen og i skolehelsetjenesten jobber mange yrkesgrupper på lag for å tilrettelegge for best mulig helse til flest mulig barn. Her finnes jordmødre, helsesykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger. Helsestasjons arbeid foregår oftest i det stille, men har likevel betydning

Problemene som aldri dukker opp er vanskelig å veie og måle.

86

nr. 46 (2) 2026

for liv og helse. Her kan små tegn fanges tidlig, bekymringer som ­kunne vokst seg store kan beroliges, problemer som kunne endt i sykdom kan løses og utenforskap eller livslang belastning kan fanges opp og kanskje til og med unngås. Hver samtale, hver helsesjekk, hver veiledning til foreldre, barn og ungdom er et lite stykke samfunnsbygging.

Avgjørende for sårbare barn

Helsestasjonene er et sted der familier med ulike sårbarheter kan få støtte og veiledning eller henvises videre til andre ­instanser der det er behov for det. De spiller også en avgjørende rolle i å finne de barna som ikke har det bra hjemme, der det er bekymring for omsorg, samspill og relasjoner eller hvor det er vanskeligheter i parforholdet. Dette er arbeid som krever tid, tillit og trygghet, og som ikke kan gjøres på samlebånd.

Flyktningetjenestens forelengde arm

Gjennom flyktningehelsetjenesten har helsestasjonen også en viktig rolle i kommunens oppfølging av flyktninger. Det gjennomføres helsekartlegging og vaksinering, i tillegg til opplæring i det norske helsevesenet. Foreldre med minoritets­bakgrunn har en annen kultur, ofte lite nettverk og et enda større behov for støtte i foreldrerollen og veiledning i norsk kultur- og familieliv.

Forebygging starter før barnet er født

Ved helsestasjonen jobber man for å styrke mulighetene til god helse helt fra barnet fortsatt er i mors liv. Jordmødrene følger opp gravide og kobler på ekstra støtte til familier som bærer på ulike sårbarheter. I samarbeid med føde- og barselavdelinger legger de til rette for en trygg overgang til foreldrerollen og videre oppfølging hos helsesykepleier. ­Graviditeten og de to første leveårene er svært viktig for et barn. Oppfølgingen er derfor tettere i denne perioden.

God veiledning når foreldrerollen er vanskelig

Foreldreveiledning er en sentral del av arbeidet som gjøres ved helsestasjonen. Helsesykepleiere, både på helsestasjon­ ene og ute i skolene kan gi veiledning til foreldre som strever i foreldrerollen, som trenger støtte i møte med barn med sterke følelser og utfordringer med selvregulering. Flere tilbyr kurs for foreldre som ønsker å forstå barnets emosjonelle behov bedre, tolke signaler og håndtere utfordrende atferd (for eksempel COS-P-kurs). De som jobber på helsestasjonen kan også hjelpe ved mer konkrete problemstillinger i familier med urolige barn, magesmerter, søvnproblemer, og støtte opp barn med kjente diagnoser i samarbeid med barnehager, skoler, barnevern, PPT, BUP, habiliteringstjenesten, fastleger og barneleger.

Vanlig eller farlig?

Å skille «normalt» fra «unormalt» er en viktig jobb som gjøres i førstelinjetjenesten. Screening og undersøkelser av

Hver samtale, hver helsesjekk, hver veiledning til foreldre, barn og ungdom er et lite stykke samfunnsbygging alle barn kan fort gi økt bekymring hos foreldre. Hyppige målinger av hodeomkrets eller vekt kan bli en provokasjon hos noen. Man balanserer på en knivsegg mellom å finne de som trenger oppføling, utredning eller veiledning og skille disse fra de mange som er innenfor normalområdet uten å skape økt bekymring. Dette krever erfaring, trygge kolleger man kan snakke med, og dedikerte helsestasjonsleger som kan gjøre disse vanskelige, men viktige vurderingene.

God fagkunnskap gir riktigere henvisninger

For å stå i avgjørelsene om hva om er normale variasjoner i vekst og utvikling og hva som ikke er det, hvem som trenger henvisning og hvor den skal sendes, trengs god fagkunnskap hos alle som jobber der. Flere og flere helsestasjoner har nå fast ansatte leger som er både engasjerte og faglig sterke.

Noen har tidligere jobbet som fastleger, andre er barneleger.

Erfarne leger henviser mindre, vet hvilke instanser som bør kobles inn først og er tryggere på når man bør henvise og når oppfølgingen kan gis i primærhelsetjenesten.

Helsestasjonen er også for ungdom

Ungdomshelse ivaretas også av helsestasjonene. Helsestasjon for ungdom (HFU) er et lavterskeltilbud som driftes av helse­ stasjonene. Her kan ungdom komme på drop-in og spørre om smått eller stort. Noen steder kan ungdommer komme flyttende allerede i 16-årsalder for å gå på videregående skole. De bor på hybel med foreldre noen timer unna og også fastlegen er igjen hjemme. Da kan både helsesykepleierne på skolene og HFU være avgjørende for at de har et helsetilbud de kan kontakte. Flere byer har fulle fastlegelister. Da kan HFU gi gratis hjelp til smått eller stort, og veilede til rett instans i et helsevesen det kan være krevende å finne ut av.

Forebygging fortjener prioritering

De som jobber på helsestasjonene, er pliktoppfyllende, engasjerte og hardtarbeidende fagpersoner som ønsker å følge opp grundig, gi trygghet og være til stede. For å beholde denne kompetansen er det viktig at ressursene opprettholdes og prioriteres.

Forebygging handler ikke bare om å unngå sykdom. Det handler om trygghet, mestring, tilhørighet og livskvalitet.

Når vi investerer i barns helse og utvikling, investerer vi i framtidas voksne – mennesker som står stødigere, deltar mer aktivt i samfunnet og har mindre behov for kostbare helsetjenester senere i livet. Å prioritere og verdsette forebyggende arbeid er å prioritere framtidens helse

nr. 46 (2) 2026

87

Tema: Lagspill Tema:

Lagånd, fjortisfotball og friske barn Barneleger er opptatt av å behandle syke barn. Fastleger møter flest av dem som ikke er syk. Med felles lagregler kan vi sammen fokusere på å holde de fleste barn friske.

Tekst: Asborg Bjertnæs, Lillehammer

De aller fleste barn er friske. Likevel opplever mange plagsomme, men ufarlige tilstander. Fastleger og helse­ stasjonsleger sorterer hvem som har behov for henvisning til barnelege, og hvem som kan få god hjelp i førstelinje­ tjenesten. Prioriteringen ivaretas best når alle jobber mot et felles mål. Omforente ped-råd (tidligere Trippel P-prosjektet) er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk barnelegeforening (NBF) og Norsk forening for Allmennmedisin (NFA) for å ivareta barnehelse, samtidig som ressursene prioriteres riktig.

dag. Hverdagssamtalen slynget seg mellom fiskekaker, salat og poteter, og dreide seg om lagreglene på egne fotballag.

Jeg gjorde som jeg pleier når ungdommene snakker: Prøvde iherdig å lytte ut og forstå kodene som egentlig blir sagt mellom alle ordene som faktisk sies. Men akkurat her tror jeg det var lite koder og reine ord. Det virka hvertfall greit for meg at lagreglene passet godt både på ungdommene sine lag og arbeidet rundt omforente ped-råd:

Mest til de som trenger det

I vårt tilfelle: Både barneleger og fastleger ønsker at friske barn ikke trenger sykeliggjøring ved unødvendig henvisning til spesialist.

Helsedirektoratets prioriteringsveileder er utarbeidet for å sikre at helseressursene brukes der de er til størst nytte.

Veilederen gir konkrete anbefalinger om hvem som har rett til nødvendig helsehjelp, og hvor fort de skal få det. Alvorlig syke barn har selvfølgelig krav på helsehjelp hos spesialist.

Imidlertid ønsker mange foresatte til barn med mer diffuse plager også at barnet henvises til barnelege. Noen er utrygge, noen har opplevde vanskelige hendelser tidligere, og noen ønsker en henvisning - bare for sikkerhets skyld.

Felles mål

Samtidig er kapasiteten ved barnepoliklinikkene rundt omkring presset. Myndighetene ønsker kortere ventetid i spesialisthelsetjenesten, barnelegene ønsker å opprettholde muligheten til å ivareta de sykeste pasientene og fastlegen ønsker å ivareta de vanlige problemstillingene på best mulig måte, samtidig som man vil henvise pasientene med mer kompliserte problemstillinger.

Felles løsning

Der det finnes felles ønsker, finnes det ofte også felles løsninger. NFA og NBF har utarbeidet felles råd for håndtering av vanlige problemstillinger hos barn og ungdom. Sammen har vi laget informasjonsskriv til fastleger og foresatte for åtte vanlige problemstillinger. Disse er utarbeidet i felleskap ­mellom foreningene, sendt på høring og godkjent av både NFA og NBF. Informasjonsskrivene er tilgjengelige i de veilederne både barneleger og allmennleger fortrekker å slå opp i.

Arbeidet med de omforente ped-rådene er blitt til med lagånd og samarbeid mellom første-og spesialisthelsetjenesten. Jeg satt og hørte på egne ungdommer rundt middagsbordet en

88

nr. 46 (2) 2026

Lagregel nummer 1: Alle jobber mot felles mål.

Lagregel nummer 2: Man må være trygge på hverandre I vårt tilfelle: Jo bedre førstelinjetjenesten og spesialist­ helsetjenesten snakker hverandre opp og har forståelse for hverandres behov, jo enklere er det å samarbeide både med hverandre og med foresatte og pasienter.

Lagregel nummer 3: Man må fortsette i både motgang og medgang.

I vårt tilfelle: Noen ganger er det enkelt å mestre, andre ganger må vi øve mye mer enn vi egentlig gidder. Alle feiler en god del. Ingen klarer alle baller. Men tenk for en følelse når det sitter! Når vi kan sitte på arbeidsplassen vår og kjenne på at forsvaret hjelper keeper, midtbanen fordeler baller og angriperne scorer alle måla vi drømmer om. Da får de friske barna med vanlige, men plagsomme tilstander god hjelp i førstelinjetjenesten, og det er plass til dem som trenger barnelegen mest på landets barnepoliklinikker.

Heia å jobbe som lag, heia gode prioriteringer og heia omforente ped-råd!

OMFORENTE PED RÅD

De eneste spesialnæringene med HMO

*

HMO*: det store fremskrittet innen spedbarnsernæring

Effektiv symptom1 lindring

2 HMO* 2’FL og LNnT

Færre infeksjoner 1,2

Betydningen av humane melkeoligosakkarider hos spedbarn De humane melkeoligosakkaridene utgjør mer enn en tiendedel av morsmelken. Forskning over 50 år har vist at de gir flere fysiologiske fordeler: • Prebiotisk effekt3-4 • Støtter immunforsvaret1-3, 6,7 • Motvirker patogene bakterier3,7 • Styrker tarmveggen7

Med laktose og god smak

2’FL og LNnT utgjør mer enn 30 % av den totale mengden HMO i morsmelk5

2’FL og LNnT øker bifidobakteriene i tarmen3,4

2’FL & LNnT

Ved melkeproteinallergi med alvorige plager og/eller multippel matallergi

Ved melkeproteinallergi med milde plager

Halalsertifisert *2’fukosyllaktose (2’FL) og Lakto-N-neotetraose (LNnT), ikke fra morsmelk Kun for helsepersonell REFERANSER: 1. Vandenplas, et al. Nutrients 2022, 14(3), 530. 2. Puccio G, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2017;64(4):624-31. 3. Boulangé CL et al. Int J Mol Sci. 2023 Jul 13;24(14):11422 4. Gold MS et al. Nutrients. 2022 May 30;14(11):2297. 5. Newburg DS, et al. Glycobiology. 2004 Mar;14(3):253-63. 6. Bode L. Glycobiology. 2012 Sep;22(9):1147-62. 7. Okburan G, Kızıler S. Human milk oligosaccharides as prebiotics. Pediatr Neonatol. 2023 May;64(3):231-238 VIKTIG: Amming gir den beste starten på livet for spedbarn. Spedbarnsnæring til spesielle medisinske formål er ment til kostholdsbehandling av spesifikke medisinske tilstander og skal brukes under medisinsk tilsyn, etter nøye vurdering av alle ernæringsalternativer, inkludert amming.

Althera® og Alfamino® er næringsmidler til spesielle medisinske formål for kostbehandling av melkeproteinallergi. Skal brukes under medisinsk tilsyn.

www.nestlehealthscience.no

Norge rundt FUBU

Oppgavedeling kan både svekke og styrke utdanningen av barneleger Det må tas høyde for hvordan endring i hvem som gjør hva påvirker utdanningen av barne­ leger. Slik kan man unngå at kompetansen til fremtidige barneleger svekkes, og frigjøre tid til utdanning.

Tekst: Thea Vinge, Barneavdelingen Levanger og leder i FUBU

Mangel på nok kvalifisert helsepersonell reiser spørsmålet om hvem som skal gjøre hva, og utgjør kjernen i begrepet oppgavedeling. Legeforeningen og Helsepersonellkommisjonen er enige om at oppgavedeling ikke kan stå i veien for utdanning av helsepersonell (1), men delegering av medisinskfaglige oppgaver fra lege til annet helsepersonell kan ha uheldige konsekvenser for LIS-utdanningen.

Sykepleierstyrt poliklinikk kan være en læringsarena. Dette gjenspeiles i læringsmålene i pediatri for eksempel ved at hospitering hos uroterapeut er en egen læringsaktivitet. Et eksempel fra kollegaer i oftalmologi ble presentert på årets Faglandsråd (2). LIS i oftalmologi deltok på opplæring i ­intravitreal injeksjon av et spesifikt medikament, sammen med sykepleiere som skulle ta over denne oppgaven. Slik lærte LIS-ene prosedyren, og kunne deretter gi den fra seg til fordel for andre oppgaver.

Sykepleierstyrt poliklinikk kan svekke LIS-en sin kompetanse. Et eksempel til advarsel fra kollegaer i ortopedi er at delegering av gipsing fra lege til sykepleier gjør at mange LIS-er ikke lengre lærer å gipse (2).

For å kunne det må man lære det

Nedleggelse av ventrikkelsonde er en praktisk ferdighet som LIS i pediatri skal kunne gjennomføre selvstendig, men som flere steder gjennomføres av annet helsepersonell. I FUBU sin spørreundersøkelse fra 2025 (3) oppgir omtrent 25 % at de i stor grad føler seg trygge på å legge ned ventrikkelsonde, og omtrent 10 % oppgir at de ikke føler seg trygge på dette. Årsakene til dette kan være mange, men overdelegering av praktiske prosedyrer til annet helsepersonell kan også i pediatri svekke kompetansen til fremtidige barneleger.

Videre kan opplæring av annet helsepersonell til lege­ oppgaver være tidkrevende (4), og det er uheldig hvis denne tiden går på bekostning av tid til daglig supervisjon

90

nr. 46 (2) 2026

og oppfølging av LIS. Hvis andre yrkesgrupper overtar en legeoppgave, kan rollen som LIS over tid endre seg fra å være en studentrolle til å veilede andre yrkesgrupper i medisinskfaglige oppgaver.

Hvem er jeg, og hva skal jeg kunne som barnelege?

LIS i pediatri utdannes til å bli generalister. Delegering av medisinskfaglige oppgaver til andre yrkesgrupper kan heller bidra til at man blir økende spesialisert (4). På sikt kan dette gi utvanning av legens profesjonelle identitet, og gi utfordringer rundt kompetanse på vakt. Dette reiser et overordnet ­spørsmål: Hvilken kompetanse skal en barnelege inneha?

Hvilke oppgaver bør delegeres?

De oppgavene som delegeres må frigjøre tid til utdanning, og ikke gi tap av kompetanse. Da bør man starte med å delegere de oppgavene som kan utføres av annet helsepersonell.

Det er et paradoks at LIS i pediatri har for lite tid til utdannings­aktiviteter, samtidig som vi gjør mange oppgaver som ikke krever medisinskfaglig kompetanse. LIS i pediatri rapporterer for lite tid til fordypning, til å lage intern­ undervisning og til å øve på praktiske prosedyrer (3).

Samtidig gjør vi en rekke oppgaver som bør delegeres til annet helsepersonell, slik som å takste, forordne timer og prøver, hente kaffe til morgenmøter, gå med skittentøyssekker, måle vitale parametre, føre lister over vakansvakter, omvisning og opplæring av nyansatte i datasystemer, og så videre.

I tråd med Helsepersonellkommisjonen og Legeforeningens innspill til denne (1), som slår fast at oppgavedeling må starte nedenfra, foreslår jeg at vi identifiserer hvilke oppgaver andre yrkesgrupper bør overta, og starter med å delegere disse. Dét vil frigjøre tid til utdanning og slik styrke kompetansen til fremtidige barneleger.

Referanser: Se Paidos.no

Munnsmeltende film med deksametason Ved falsk krupp, akutt alvorlig astma og allergiske reaksjoner.1

Zeqmelit finnes i styrkene 4 mg, 6 mg og 8 mg.1 For voksne og barn, fra 3 måneder og over 7 kg.1 Tre års holdbarhet.1 1

SPC godkjent SLV/EMA 17.03.2025 som finnes på www.felleskatalogen.no

Utvalgt sikkerhetsinformasjon

Forsiktighetsregler: Vær observant på binyrebarkinsuffisiens, infeksjoner, vaksiner, meslinger, vannkopper og pasienter med diabetes mellitus, osteoporose, alvorlig hjertesvikt, hypertensjon, psykiske lidelser, tarmperforasjon, anafylaktiske reaksjoner, myasthenia gravis, hypotyreose/ levercirrhose, effekt på kalium- og natriumnivå, tumorlysesyndrom, magesår, trangvinkelglaukom, åpenvinkelglaukom, sår/skader på hornhinnen.

Eldre: mer sensitive for risikoene ved deksametasonbehandling.

Barn og ungdom: deksametason vurderes med fokus på nytte-/risikoforholdet.

Bivirkninger: se preparatomtale for bivirkninger generelt rapportert for deksametason.

Zeqmelit «AcuCort AB (Unimedic Pharma AB)» Glukokortikoid. MUNNSMELTENDE FILM inneholder henholdsvis: Deksametason 4 mg, resp. 6 mg og 8 mg, hypromellose og glyserol. Indikasjoner: Tilstander som krever antiinflammatorisk og immunsuppressiv behandling, blant annet: Akutt alvorlig astma. Innledende behandling av akutte alvorlige hudsykdommer. Krupp. Allergiske reaksjoner, inkl. akutte allergiske reaksjoner. Dosering: Nødvendig dose avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og individuell respons. Generelt gis høyere doser i den innledende fasen. Pasienten evalueres jevnlig av lege, og dosen skal gradvis trappes ned til lavest effektive dose. Anbefalt dose til voksne: Akutt alvorlig astma: 16 mg daglig i opptil 2 dager. Akutt alvorlig hudsykdom: 8-40 mg daglig avhengig av sykdomstype og varighet, etterfulgt av gradvis dosenedtrapping. Allergiske reaksjoner (inkl. akutte): 4-10 mg initialt, etterfulgt av dosenedtrapping. Maksimal enkeltdose er 12 mg. Barn og ungdom: Anbefales kun til barn >3 måneder og >7 kg. Maksimal enkeltdose er 16 mg. Akutt alvorlig astma: 0,6 mg/kg (maks. 16 mg daglig) i opptil 2 dager. Krupp: Ved mild til moderat krupp: 0,15-0,6 mg/kg som 1 enkeltdose. Kan om nødvendig gjentas 1 gang etter 24-48 timer. Ved alvorlig krupp anbefales 0,6 mg/kg i kombinasjon med andre behandlingsalternativer. Allergiske reaksjoner (inkl. akutte): 0,15-0,6 mg/kg. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan dosejustering være nødvendig. Administrering: Ikke klipp i doseposen eller i filmen. Åpnes ved å rive langsomt av avrivningsfliken. Plassèr 1 film om gangen på tungen i tom munn med tørre fingre. Filmen løser seg raskt opp i munnen uten vann. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: se preparatomtale for utfyllende kjent informasjon om Dexametason. Interaksjoner: bruk interaksjonsanalyse. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Behandling skal kun igangsettes etter at mulige risikoer/fordeler er evaluert. Amming: brukes kun dersom strengt nødvendig. Basert på SPC godkjent av DMP/ EMA: 17.03.2025. Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 4 mg: 2 stk, kr 359,30 6 mg: 2 stk, kr 359,30 8 mg: 2 stk, kr 359,30. Sist endret: 13.10.2025

Unimedic Pharma AB, Box 6216, SE-102 34 Stockholm, +46 (0)10 -130 99 50

Uni Zeq Ann NO 2025.03.16 01

Løser seg raskt opp i munnen, uten vann.1

Nettverket Tema:

Å svelge tablett, det er lett!

Nasjonalt Kompetansenettverk for legemidler til barn og LMUbarn OUS deltok på ­Pediaterdagene med både stand og workshop under konseptet “Medisinsk safari”. ­Engasjerte barneleger fikk prøvesmake antibiotikamiksturer, sett manipulasjon av tabletter, testet Medcoat tablettrekk og ble vist administrasjonsfanen i KOBLE. Ikke mindre enn 27 barneleger kunne reise hjem med kursbevis og smykke seg med tittelen som «­Tablettmester» etter endt ­opplæring i tablett-trening.

Tekst: Cathrine Kjeldby-Høie, prosjektleder Tablett-trening. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn og Sykehusapotekene Oslo.

Stand

Nettverket og LMUbarn OUS stilte med tre leger, en sykepleier og seks farmasøyter på stand og workshop i januar, for å gi et innblikk i den praktiske medisinhverdagen til barn. På stand var det demonstrasjon av ulike måleutstyr, og diverse kjøkkenskjeer var lagt frem for å vise at en skje er ikke en skje når det kommer til dosering.

Farmasøytene Laila og Hanne Elin hadde manipulert Prednisolon 5 mg vanlig tablett, Prednisolon Soluble 5 mg oppløselig tablett og Losec Mups 10 mg enterotablett. Dette for å illustrere muligheter og begrensninger for uttak av delmengde fra en hel tablett, noe som er en svært dagligdags utfordring for sykepleiere på medisinrommet.

De viste også frem hvordan Medcoat Tablettrekk fungerer i praksis; et nyttig hjelpemiddel for å lette svelging og kamuflere smak. Sist, men ikke minst, var det smaksprøver på Prednisolon mikstur og gjetting på to antibiotikamiksturer. Med dette fikk barnelegene erfare hvorfor barn i løpet av nanosekunder spytter dem ut og etterlevelsen derfor blir dårlig. De som gjettet riktige miksturer ble belønnet med Twist, som ble anbefalt inntatt etter inntak av saltstang og en slurk vann for å drepe resterende antibiotikasmak.

Take home message: Weifapenin mikstur smaker alt annet enn solmodne appelsiner.

Helene i KOBLE viste pediatere ulik informasjon i oppslagsverket, mens Laila og Hanne Elin tilbød smaksprøver på antibiotika og viste utstyr for manipulering av legemidler.

92

nr. 46 (2) 2026

På standen var det også vist frem nyttige verktøy som Knuse-/delelisten (OUS) og Informasjonsskriv om ulike virkestoff til foreldre (Nettverket). Helene fra KOBLE guidet interesserte brukere til «Administrasjon-knappen» i oppslagsverket, hvor man finner lenker til intravenøse blandekort, Knuse-/ delelisten, miksturlisten og ev. informasjon om inntak av mat i tilknytting til legemidlet.

Cathrine gir en introduksjon til hvorfor og hvordan vi skal lære barn å svelge tabletter.

Dalacin mikstur smakte ikke godt, og Weifapenin er jo rene brekkmiddelet. Tross det, god stemning.

Faktaboks 1: Fordeler og ulemper med mikstur Workshop

Tablett-trening bygger på Pill school konseptet fra UK, hvor de lærer barn med normal svelgefunksjon ned til 4-5 års alder å svelge tabletter.

Oppslutningen til Tablett-trenings sesjonen var stor og maks antallet på 24 ble oversteget med 3 hoder. Gøy med entusiasme!

Workshopen ble innledet med en presentasjon om hvorfor vi trenger å lære barn i Norge å svelge tabletter (se faktaboks 1), hvordan vi skal gjøre det (se brosjyre Nå skal vi lære deg hvordan du svelger tabletter) og hva barnelegen kan bidra med for å få det til. For sistnevnte kan det i mange tilfeller være så enkelt som å spørre foreldre/barnet om barnet kan svelge tabletter.

En forutsetning for at tabletter er egnet som legemiddelform i dette konseptet, er selvsagt at dosen barnet skal ha faller på en hel, ½ eller ev. ¼ tablett. Og hvor mye vi kan tillate oss å runde av dosen til for det aktuelle virkestoffet i hvert tilfelle.

Fordeler med mikstur: • Skreddersy dosen • Enkelt å svelge – krever ikke opplæring • Ingen risiko for å sette dosen fast i halsen Ulemper med mikstur: • Smaker ofte ikke godt – dårlig etter­ levelse og utfordringer med samarbeid • Ofte uregistrerte eller apotekproduserte: - Ofte kostbare - Kan ta lang tid å få - Foreldre må bestille på apoteket i god tid før tomt - Pakningen kan være på et ukjent språk • Upraktisk å ta med på reise - Må ofte oppbevare i kjøleskap, «stor og tung» flaske • Risiko for feildosering - Må regne ut antall ml, trekke opp i sprøyte, kan ha ulike styrker • Kan inneholde ugunstige hjelpestoffer for barn (f.eks. etanol, propylenglykol)

nr. 46 (2) 2026

93

Nettverket

I grupper på 4 barneleger lærte tablettmesterne opp ­deltagerne, for så å la dem trene på hverandre. Kursbevis ble delt ut etter endt sesjon. Til orientering vil Nettverkets Solstrand seminar i år ha tilsvarende Tablett-trenings sesjon, slik at vi sikrer oss at barn skal kunne få opplæringen uansett hvor i landet de bor.

LMUene vil få ansvaret for å implementere tjenesten på eget sykehus.

Vil du vite mer om Tablett-trening, sjekk Nettverket sine nettsider: Legemidler til barn.

Kursbevis som Tablettmester mottatt etter opplæring i Tablett-trening.

Den praktiske treningen er pedagogisk lagt opp og en sesjon skal maks ta 20 min.

Ved hjelp av en flaske med tut skal barnet lære å svelge kakepynt/pastiller med økende størrelse. Dog skal Tablettmesteren under sesjonen ikke snakke om størrelse, kun farger, fasonger eller ulik overflate på «liksom-tablettene». Underveis skal det heies og gis ros. Dersom barnet ikke klarer en størrelse, går man tilbake til sist mestrede størrelse og avslutter med suksess. Og etter treningen deles det ut diplom. For barn som ikke klarer å svelge opp til størrelsen på den reelle tabletten de er forskrevet, kan de fortsette treningen hjemme eller avtale en ny treningssesjon.

Det er ikke ment at brosjyrene «Tablett-­ trening - en guide til foreldre» bare skal deles ut uten først å ha hatt en treningssesjon med tablettmester.

94

nr. 46 (2) 2026

Én størrelse passer ikke alle smeltetabletter

A heart is for life

Aqumeldi er det første og eneste registrerte enalapril der formuleringen og styrken er utviklet spesielt for barn med hjertesvikt. Den munnoppløselige tabletten kan hjelpe de minste barna med å ta medisinen sin enklere – fordi barn ikke er små voksne.1-3 Utprøvd i en klinisk studie av pediatrisk hjertesvikt3,5

Faktisk størrelse: 2 mm.

Innovativ pediatrisk formulering (mini smeltetablett) som raskt løses opp i munnen2,4

To dosestyrker: 0.25mg er hvit og 1.0mg er gulaktig-gul

Indikasjon: Aqumeldi er godkjent for behandling av hjertesvikt hos barn og unge fra fødsel og opp til 18 år.

Refusjon: Behandling med Aqumeldi skal kun startes av spesialist i indremedisin, barnesykdommer eller ved sykehusavdeling med tilsvarende spesialitet og ytes kun till pasienter som ikke kan svelge tabletter.

ODT: Smeltetabletter.

Forkortet produktinformasjon- Vennligst konsultere preparatomtalen for mer informasjon.

AQUMELDI 0,25 mg smeltetabletter ATC-kode: C09AA02 1 smeltetablett inneholder 0,25 mg enalaprilmaleat. (Hvite, runde, bikonvekse smeltetabletter, 2 mm i diameter). Indikasjon: Behandling av hjertesvikt hos barn fra fødselen til under 18 år. Dosering: AQUMELDI skal startes under overvåking av lege med erfaring i behandling av pediatriske pasienter med hjertesvikt. Konsultere Preparatomtale for mer informasjon.

Start-/testdose: 0,01 til 0,04 mg/kg (maks. 2 mg) som en innledende enkeltdose.

Mål-/vedlikeholdsdose: 0,15 til 0,3 mg/kg (maks. 20 mg) per dag som en eller to delte doser, 8 timer etter testdosen. Dosen skal tilpasses individuelt i henhold til blodtrykk, serumkreatinin og kaliumrespons.

Nedsatt nyrefunksjon: Spesielle forsiktighetsregler skal følges hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se Preparatomtale). Dosen skal økes til høyest mulige skal kreatinin- og kaliumkonsentrasjonen sjekkes innen 2 uker etter oppstart av behandling, og deretter minst en gang i året.

Nedsatt leverfunksjon: Ingen data er tilgjengelig for behandling av pediatriske pasienter med nedsatt leverfunksjon. Dosejustering anses ikke som nødvendig, men disse barna skal bare behandles med enalapril under tett overvåking. Det anbefales ikke å behandle barn under 1 måneds alder med nedsatt leverfunksjon.

Barn yngre enn 30 dager: Behandling av spedbarn < 30 dagers alder skal bare utføres under streng overvåking, inkludert blodtrykk, kaliumnivå i serum og nyrefunksjon. Administrasjonsmåte: Legg på tungen eller i munnhulen, og la tabletten løse seg opp. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor

Overfølsomhet/angioødem. Anafylaktoide reaksjoner under hymenopteradesensibilisering. Anafylaktoide reaksjoner under LDL-aferese.

Hemodialysepasienter. Hypoglykemi. Hoste. Kirurgi/anestesi.

Hyperkalemi. Kombinasjonen av litium. Blokkering av renin-angiotensinaldosteronsystemet (RAAS). Graviditet og amming. Etniske forskjeller.

Pediatrisk populasjon under 1 måneds alder. Nedsatt leverfunksjon.

Bivirkninger: De hyppigste legemiddelrelaterte bivirkningene rapportert hos barn var hoste (5,7 %), oppkast (3,1 %), mikroalbuminuri (3,1 %), hyperkalemi (2,9 %), hypotensjon (1,4 %) og postural svimmelhet (1,2 %).

Vennligst se preparatomtalen for fullstendige detaljer om bivirkninger.

Utlevering: Rx, reseptgruppe C. B. Blåresept. Behandling skal kun startes av spesialist i indremedisin, barnesykdommer eller ved sykehusavdeling med tilsvarende spesialitet. Refusjon ytes kun til pasienter som ikke kan svelge tabletter.

Pris: 0,25 mg: 537 NOK (50 tabl.), 1 074 NOK (100 tabl.), 1 mg: 1079 NOK (50 tabl.), 2 158 NOK (100 tabl.)

Markedsfører: Proveca Pharma Limited, Irland. Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (the European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Dato: 04.08.2025 For medisinske spørsmål eller for å rapportere en mistenkt bivirkning: proveca@oriola.com References: 1. Klassen, T. P., et al., (2008). PLOS Medicine. Vol 5(8):e172; 2. Bajcetic, M., et al., (2019). Contemp. Clin. Trials Commun. Vol 15:100393; 3. https://www.felleskatalogen.no/medisin/blaarev-register/c09aa02-1.

4. Lazic, M., et al. (2025). Journal of Clinical Medicine. Vol.14(3). Available from: Vol 14(6):1163. https://doi.org/10.3390/jcm14030915.

5. Laeer, S., et al., (2022). Pharmaceutics.

enzymhemmere (ACEi). Historikk med angioødem forbundet med tidligere behandling med ACE-hemming. Arvelig eller idiopatisk angioødem. Andre og tredje trimester av graviditet. Samtidig bruk av legemidler som inneholder aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR < 60 ml/min/1,73 m2). Kombinasjon med sakubitril/valsartan (et legemiddel som inneholder en neprilysinhemmer). Alvorligt nedsatt nyrefunksjon (GFR < 30 ml/min/1,73 m2). Forsiktighet: Symptomatisk hypotensjon.

Nedsatt nyrefunksjon Renovaskulær hypotensjon.

Nyretransplantasjon. Leversvikt. Nøytropeni/agranulocytose.

info@proveca.com, www.proveca.com +46-702 80 22 58 | NO-002 Aug 2025

Highlights from Acta paediatrica

DERMATOLOGI

HIGHLIGHTS FROM ACTA PAEDIATRICA MARCH 2026 Anna Käll, Hugo Lagercrantz E-mail: anna.kall@actapaediatrica.se

Co-sleeping and other factors increasing the risk of SIDS The advice to change from prone to supine sleeping contributed to a dramatic reduction in sudden infant death syndrome (SIDS) in the 1990s.

Göran Wennergren, who was one of the experts behind the Swedish guidelines to prevent SIDS during that period, discusses this important subject in a mini review. He explores how to reduce the risks, discusses the updates and particularly the controversy on parental co-sleeping with their baby. His paper is based on the speech he gave when he was awarded a prestigious Rosén von Rosenstein medal in 2025, for his contribution to paediatrics. https://doi.org/10.1111/apa.70397

Guidelines for improving musicbased interventions The interest in music-based interventions (MBIs) in healthcare has grown rapidly in the last decade, particularly in neonatal and paediatric research and pain studies covering all ages. A perspective paper by Alexandra Ullsten points out that MBIs are often inadequately described and the terminology is inconsistent. This limits the validity, reproducibility and clinical application of the findings. The author recommends that everyone involved in MBI research uses an updated ready-to-use guideline and checklist, which was published in 2025. https://doi.org/10.1111/apa.70394

Parents of premature infants supported early skin-to-skin care The vast majority (98%) of parents who began skin-to-skin care (SSC) with their premature infant within the first three days of life believed it occurred at the right time. Dicky et al report that 30% of those who started SSC after this period felt it was too late. The finding

96

nr. 46 (2) 2026

comes from a French parental survey that was conducted from 2014-2024. Parents who practised early SSC were also more likely to report that they found SSC comfortable during their child’s hospital stay. Key factors that contributed to a positive SSC experience included support from nursing staff, a secure setting, privacy and a comfortable chair. https://doi.org/10.1111/apa.70387

Food allergies affect health-related quality of life Nordh et al explored healthrelated quality of life (HRQoL) in Swedish children aged 1-12 years with food allergies. Those who had an adrenaline autoinjector, more than three allergies, symptoms affecting 4–6 organ systems or an allergy to cow›s milk reported worse HRQoL than those without food allergies. The child’s sex and history of anaphylaxis did not have a significant impact on their HRQoL. https://doi.org/10.1111/apa.70362

Non-invasive biomarkers could reduce invasive biopsies after heart transplants Patients who have received heart transplants must take lifelong immunosuppressive medication to prevent rejection of their grafts. They also need to undergo 10–12 endomyocardial biopsies during the first year after the transplant, in order to detect and treat acute rejection. These biopsies are invasive, expensive and require general anaesthesia which has driven the search for new non-invasive alternatives. Jens Böhmer describes the progress, pitfalls and paediatric perspectives of analysing donor derived DNA which has emerged as the leading non-invasive biomarker for heart transplant recipients. The paper also discusses how these can fundamentally change how these patients are monitored. https://doi.org/10.1111/apa.70402 Figures: 1: Medal awarded in memory of Rosén von Rosenstein.

Sporrongs - engraving by Å Hammarberg. 2-4: istockphoto. 5: From Böhmer (6)/illustrator: M Karlén

Barnläkaren nr. 2/26

11

Highlights from Acta paediatrica

DERMATOLOGI HIGHLIGHTS FROM ACTA PAEDIATRICA APRIL 2026 Anna Käll, Hugo Lagercrantz E-mail: anna.kall@actapaediatrica.se

Paediatric primary care across Europe A survey of child and adolescent primary care in 42 European countries showed that 28.6% used paediatricianled models in 2024. A further 26.2% were led by general practitioners and 45.2% used combined models. Karara et al found that eight countries had changed their models since 2010 and most had made the transition to combined care. Paediatricians became less involved as children got older and general practitioners were more involved.

Only 35.9% of the countries had achieved fully interoperable electronic health records. There were still major disparities regarding adolescents, digital infrastructure and training quality, despite progress in care integration and digital uptake. https:// doi.org/10.1111/apa.70404

Intellectual disability increases with age in children with cerebral palsy Intellectual disability seemed to increase in children with cerebral palsy (CP) as they got older. Selvén et al’s population-based study covered all 141 boys and 123 girls born with CP between 1999-2006 in a region of Western Sweden. At seven years of age, 40% were diagnosed with intellectual disability, compared to 50% at 12 years and 54% at 18 years. More than half (55%) of the 171 children assessed more than once showed a slower pace of intellectual development over time, which was associated with epilepsy, grey matter brain injuries and impaired communication and fine motor function. https:// doi.org/10.1111/apa.70421

Outcomes differed after planned vaginal births and planned Caesarean births A study by El Radaf et al showed that planned Caesarean

38

Barnläkaren nr. 2/26

births were associated with lower odds of neonatal acidaemia, but a higher need for respiratory support, than planned vaginal births.This large, retrospective population-based study covered 97,886 neonates born in southern Sweden from 1995-2015.

Other serious neonatal outcomes did not differ between the planned birth modes. The authors concluded that decisions should balance these specific differences with individual clinical circumstances. https://doi.org/10.1111/apa.70436

When an infant has swallowed a button battery A systematic review by Nunez et al summarised the impact of button battery ingestion on infants under one year of age and presents key clinical characteristics, symptom progression and complications. The authors also compared outcomes between infants and those aged 1-18 years. This showed that infants who ingested button batteries faced a greater risk of vocal cord paralysis, tracheooesophageal fistula and death than older children. https://doi.org/10.1111/apa.70430

Young adults born very preterm regarded their social functioning as similar to that of adults born full term Young adults born very preterm self-reported similar levels of social functioning as their full term-born peers, in spite of poorer social information processing and lower social activity participation. Thompson et al assessed the social functioning of 123 Australian individuals born before 32 weeks of gestation and 47 born between 37–41 weeks. There was little evidence that gender had any impact on social functioning between the two groups. https://doi.org/10.1111/apa.70428

Figures: 1: Karara et al (1), 2-5: istockphoto

Highlights from Acta paediatrica UNGDOMSMEDICIN HIGHLIGHTS FROM ACTA PAEDIATRICA MAY 2026 Anna Käll, Hugo Lagercrantz E-mail: anna.kall@actapaediatrica.se

Rooting reflex study showed that preterm infants preferred self-stimulation Preterm infants demonstrated tactile discrimination and preferred self-stimulation, according to a study by Touraton et al.

The authors analysed behavioural responses to the rooting reflex in 27 infants born between 24 and 37 weeks of gestation.

Video recordings showed that mouth opening and/or tongue protrusion without head movement was significantly more frequent during self-stimulation than external stimulation. The findings suggest an early ability to distinguish self from non-self and support the idea that the rooting reflex reflects implicit sensory self-awareness. https://doi.org/10.1111/apa.70453

When social media becomes the paediatrician Many parents turn to social media for advice on various problems with their infants, including cry-fuss and sleep issues. A perspective by Immeli et al describes how this may encourage both medicalisation, which is treating normal developmental variations as medical problems, and paramedicalisation, which uses therapies that are not evidence based. Khoo expands the discussion by highlighting that health misinformation on social media may also increase the potentially harmful risks of avoiding evidence-based care. https://doi.org/10.1111/apa.70468 https://doi.org/10.1111/apa.70494

Swedish neonatal units showed wide variations when handling breast milk A Swedish survey by Blomqvist et al found wide variations in how breast milk was handled in neonatal units, despite national guidelines. Some prioritised fresh mother’s milk, while others mixed fresh and frozen milk or used the milk in the order it was frozen. Donor milk was mainly given to infants

nr. 46 (2) 2026 4098 Barnläkaren nr. 3/26

< 34–35 weeks or after surgery, but the criteria varied. Some also provided it for hypoglycaemia, growth restriction or cooling treatment.The authors concluded that national guidelines need to be clarified and updated and milk banking improved. https://doi.org/10.1111/apa.70448

Fluid intelligence deficits were not linked to volume and diffusivity in very preterm brains Individuals born very preterm often have deficits in their fluid domain of intelligence, which includes the ability to solve reasoning problems using logical and abstract thinking. A systematic review by Wulff et al found that these deficits were not linked to changes in brain volume and diffusivity. The review comprised 1576 individuals born very preterm and 754 born at term, when they reached 4-30 years of age. There was strong evidence of associations between general intelligence and brain volume and diffusivity, but no specific associations with fluid intelligence. The authors suggest that disorganization of the neural networks might be more important in explaining reduced fluid intelligence. https://doi.org/10.1111/apa.70446

Risk of misdiagnosing long QT syndrome as breath-holding spells was low A population-based study of 16 Swedish children with long QT syndrome found that the risk of misdiagnosing long QT as breath-holding spells was low. Hellström Schmidt et al concluded that the routine advice to carry out electrocardiograms on children with breath-holding spells to rule out long QT syndrome may not be warranted in all cases. However, the authors suggest that it is advisable for children under three months old to undergo an electrocardiogram. https://doi.org/10.1111/apa.70460

Figures: 1-3, 5: istockphoto, 4: Wulff et al.

Ny behandling for Duchennes muskeldystrofi (DMD)1 Duvyzat • Støtter muskelfunksjonen2 • Forsinker sykdomsprogresjonen2 • Reduserer betennelse og fibrose2 Duvyzat er indisert for behandling av Duchennes muskeldystrofi (DMD) hos pasienter i alderen 6 år og eldre med bevart gangfunksjon, og som samtidig behandles med kortikosteroider.1 Duvyzat fikk markedsføringstillatelse i EU (EMA) i juni 2025.

Refusjonsvurdering pågår i Norge. Produktet er per i dag ikke refusjonsgodkjent.

Oral formulering 2 ganger/dag3

Les mer på itfrarediseases.no

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking Duvyzat (givinostat) 8,86 mg/ml mikstur, suspensjon. Indikasjon: Indisert for behandling av Duchennes muskeldystrofi (DMD) hos pasienter i alderen 6 år og eldre med bevart gangfunksjon, og som samtidig behandles med kortikosteroider. Dosering: Den anbefalte dosen er basert på kroppsvekt og skal administreres oralt to ganger daglig. Se preparatomtalen for fullstendig doseringsinformasjon Administrasjonsmåte: Rist flasken før bruk. Tas sammen med mat. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Advarsler og forsiktighetsregler: Kontroller trombocyttall og triglyserider før og under behandling. Behandling med givinostat skal ikke startes hos pasienter med trombocyttall under 150 × 109/l. Dosejustering kan være nødvendig ved trombocytopeni, hypertriglyseridemi eller diaré. Se preparatomtalen for mer informasjon. Forlengelse av QTc-intervall kan forekomme. EKG bør vurderes før og under behandling. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som forlenger QT-intervallet. Bivirkninger: De vanligste bivirkningene omfatter trombocytopeni, hypertriglyseridemi, feber, diaré, magesmerter og oppkast. Se preparatomtalen for mer informasjon. Interaksjoner: Det er risiko for QT- forlengelse ved samtidig bruk av legemidler som anestetika, klasse III antiarytmika, antiemetika, antibiotika, antipsykotika og antihistaminer. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering med antitrombotiske midler og legemidler som er kjent for å øke triglyseridverdiene. Svak hemming av CYP3A4 kan påvirke legemidler som er substrater av CYP3A4 og haret smalt terapeutisk vindu. Mulig hemming av P-gp- og OCT2-transportproteiner kan ikke utelukkes. Kjente substrater for disse transporterne, som har et smalt terapeutisk vindu, skal brukes med forsiktighet med givinostat. Inneholder sorbitol og natriumbenzoat. Pasienter med arvelig fruktoseintoleranse skal ikke ta Duvyzat. Graviditet og amming: Bør unngås under graviditet og amming. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner: Kan ha en mindre påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet og utmattelse kan oppstå etter inntak.

Pakning og pris: Flaske som inneholder 140 ml mikstur, suspensjon, med en sprøyteadapter. Hver pakke inneholder en gradert oralsprøyte på 5 ml. 243 105,60 NOK Reseptgruppe C. For fullstendig informasjon, se www.felleskatalogen.no Innehaver av markedsføringstillatelse: Italfarmaco S.p.A., Italia Markedsførers av: Italfarmaco Nordics/ CampusPharma AB, nordics@italfarmacogroup.com, www.italfarmaco.no NO-DVZ-25-00001 mai 2026

Italfarmaco Nordics | The Park Forskaren | Hagaplan 4 | 113 68, Stockholm | Italfarmaco.no

NO-DVZ-25-00002 maj 2026

Referanser: 1. Duvyzat preparatomtale, 06/2025, pkt. 4.1. 2. Duvyzat preparatomtale, 06/2025, pkt. 5.1. 3. Duvyzat preparatomtale, 06/2025, pkt. 4.2.

ERNÆRINGSBEHOVET VOKSER MED BARNET Aminosyrebasert ernæring med unike alderstilpassede løsninger for kostbehandling ved kumelkallergi og multimatvareallergi Neocate LCP fra 0-12 mnd.

Neocate Spoon tilskudd fra 6 mnd., konsistens for skje Neocate Junior fra 1 år, tre gode smaker for bedre compliance1 Bestill oppskriftsbrosjyrer med melkefrie oppskrifter og nyttig informasjon til foreldre

Referanse: 1. Miraglia M et al. Ital J Pediatr; 2015; 41(4) Neocate er næringsmiddel for spesielle medisinske formål ved kostbehandling av kumelkallergi. Neocate skal brukes under medisinsk tilsyn etter nøye vurdering av øvrig ernæringsbehandling, inkludert amming.

Nutricia c/o Danone AS | Tlf. +47 23 00 21 00 | e-post nutricia@nutricia.no | www.nutricia.no