Paidos nr. 1.2022

TIDSSKRIFT FOR NORSK BARNELEGEFORENING

2022; 40 (1): 1-60

Miljø

Epidyolex is indicated for use as adjunctive therapy of seizures associated with Lennox-Gastaut syndrome (LGS) or Dravet syndrome (DS), in conjunction with clobazam, for patients 2 years of age and older.

Epidyolex is indicated for use as adjunctive therapy of seizures associated with tuberous sclerosis complex (TSC) for patients 2 years of age and older.1

EPIDYOLEX IS A PROVEN ANTI-SEIZURE MEDICATION (ASM) ACROSS A BROAD RANGE OF SEIZURE TYPES AND AGES 1* Epidyolex is the first and only regulatory-approved cannabidiol (CBD) medicine in LGS, DS and TSC in Europe1

*Including LGS drop seizures, DS convulsive seizures and TSC-associated seizures (focal and generalised) in children from 2 years, adolescents and adults.1 1. Epidyolex Summary of Product Characteristics, date approved 06/2021, section 4.1, 5.1, 9.

Date of preparation: March 2022. VV-MED-27421.

Epidyolex «GW Pharma» Diverse antiepileptika. ATC-nr.: N03 X24 (Cannabidiol) MIKSTUR styrke: 100 mg/ml.: 1 ml inneh.: Cannabidiol 100 mg.

Indikasjoner: Brukes som tilleggsbehandling, sammen med klobazam, mot anfall forbundet med Lennox-Gastaut syndrom (LGS) eller Dravet syndrom (DS) hos pasienter ≥2 år. Tilleggsbehandling mot anfall forbundet med tuberøs sklerose-kompleks (TSC) hos pasienter ≥2 år.

Dosering: Behandling skal initieres og følges opp av lege med erfaring i behandling av epilepsi.

Doseøkninger til mer enn 10 mg/kg/dag må gjøres basert på nytte og risiko og i samsvar med den fullstendige overvåkingsplanen. LGS og DS: Anbefalt startdose: 2,5 mg/kg to ganger daglig (5 mg/ kg/dag) i 1 uke. Vedlikeholdsdose: 5 mg/kg to ganger daglig (10 mg/kg/dag). Maksimaldose: 10 mg/kg to ganger daglig (20 mg/kg/dag). TSC: Anbefalt startdose: 2,5 mg/kg to ganger daglig (5 mg/kg/dag) i 1 uke. Vedlikeholdsdose: 5 mg/kg to ganger daglig (10 mg/kg/dag). Maksimaldose: 12,5 mg/kg to ganger daglig (25 mg/kg/dag).

Seponering: Dosen skal reduseres gradvis. 10% reduksjon per dag i 10 dager er undersøkt, men langsommere eller raskere nedtitrering kan være nødvendig.

Glemt dose: Ved én eller flere glemte doser, skal disse ikke kompenseres for. Dosering gjenopptas ihht. behandlingsplan. Ved glemte doser i mer enn 7 dager skal det opptitreres til terapeutisk dose.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B el. C) og lavere startdose, vedlikeholdsdose og maks. dose anbefales. Se SPC for doseringsanbefalinger. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen erfaring ved terminal nyresykdom. Ikke kjent om cannabidiol kan fjernes ved dialyse. Barn: LGS og DS: Ikke relevant for barn <6 måneder. Sikkerhet og effekt hos barn ≥6 måneder til <2 år er ikke fastslått. TSC: Ikke relevant for barn <1 måned. Sikkerhet og effekt hos barn ≥1 måned til <2 år er ikke fastslått. Eldre: Ikke fastslått om personer >55 år har annen effekt enn yngre. Startdose bør være i nedre doseområde pga. høyere forekomst av nedsatt lever-, nyreeller hjertefunksjon og samtidig sykdom eller annen legemiddelbehandling. Annet: Behov for dosejusteringer av cannabidiol eller samtidig antiepileptika bør evalueres med tanke på interaksjoner.

Administrering: Til oral bruk. Mat kan øke konsentrasjonen og dosene må derfor tas konsekvent enten med eller uten mat, med lik sammensetning, også under ketogen diett.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene. Transaminaser >3xULN og bilirubin > 2xULN. Forsiktighetsregler: Hepatocellulær skade: Kan gi doserelatert økning av levertransaminaser, vanligvis i løpet av de første 2 mnd., men er sett opptil 18 mnd. etter behandlingsstart, særlig ved bruk av valproat. Klobazam kan også øke levertransaminaser. Dosejustering eller seponering av valproat eller dosejustering av klobazam skal vurderes. Økte transaminasenivåer på >3xULN sammen med bilirubin >2xULN uten alternativ forklaring, er en viktig prediktor på alvorlig leverskade og behandling må evalueres. Se SPC for informasjon om overvåkning av leverfunksjonen. Ved kliniske tegn eller symptomer på nedsatt leverfunksjon, skal serumtransaminaser og total bilirubin måles umiddelbart, og behandlingen avbrytes eller seponeres. Cannabidiol skal seponeres hos alle som får transaminaser >3xULN og bilirubin >2xULN, samt ved vedvarende forhøyning på >5xULN. Somnolens og sedasjon: Kan forekomme, vanligvis tidlig i behandlingen og kan forsvinne ved fortsatt behandling. Høyere forekomst ved samtidig bruk av klobazam. Kan potenseres av andre CNS-dempende midler, inkl. alkohol. Økt anfallsfrekvens: Kan forekomme, noe som kan kreve dosejustering av cannabidiol og/eller samtidig antiepileptika, eller seponering av cannabidiol ved negativt nytte/risikoforhold. Suicidal atferd og selvmordstanker: Er sett ved bruk av antiepileptika. Pasienter bør overvåkes for tegn på suicidal atferd og selvmordstanker, og hensiktsmessig behandling vurderes. Pasienter/ omsorgspersoner bør søke hjelp ved tegn på suicidal atferd og selvmordstanker. Vekttap: Kan forårsake vekttap eller redusert vektøkning, noe som kan gi redusert høydevekst. Sjekkes regelmessig. Inneholder etanol og benzylalkohol: Henholdsvis 79 mg/ml etanol og 0,0003 mg/ml benzylalkohol. Inneholder sesamolje: Kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige allergiske reaksjoner.

Bivirkninger: Svært vanlige: Nedsatt appetitt, diaré, oppkast, fatigue, feber, somnolens. Vanlige: Kvalme, utslett, pneumoni, urinveisinfeksjon, økte leverenzymer, hoste, letargi, krampeanfall, aggresjon, irritabilitet, vekttap.

Se felleskatalogtekst eller preparatomtale (SPC) for mer informasjon. Pakninger og priser: 100 ml: kr. 15544,90 Reseptgruppe: A Innehaver av markedsføringstillatelsen: GW Pharma (International) B.V. For mer informasjon, kontakt GW Pharma: info@gwpharm.com

Leder

Leder Tekst: Astri Lang. leder@barnelegeforeningen.no

Ledervervet i barnelegeforeningen byr på opplevelser man ­ellers ikke ville vært forunt. Nylig var jeg heldig å bli invitert av FHI på et innspillsmøte om håndtering av pandemien.

Blant en av innlederne var filosof Einar Øverenget. Han var opptatt av hva det gjør med det menneskelige sinn når samfunnet har et ensidig fokus på fare, tiltak og beredskap.

Filosofens bekymring var at perioden med pandemi gradvis har forandret oss fra aktive deltakere i egne liv til lydige brikker. Da de første smitteverntiltakene ble presentert for to år siden sluttet vi aktivt opp om dem som uttrykk for dugnadsånd og tillit. Over tid har den stadige rekken med nye regler og påbud gradvis passivisert oss, mente han.

Som samfunn har vi falt inn i et mønster der vi avventende går fra pressekonferanse til pressekonferanse og underkaster oss stadig nye regelsett.

Arbeidsdagene på landets barneavdelinger har vært mindre preget av pandemi enn for mange andre. Vi har vært lykkelig forskånet for langvarige opphold på hjemmekontor, men også hos oss har avstand og smittevern lagt føringer. Til og med en etablert institusjon som morgenmøtet har på de fleste ­sykehus blitt tvunget over i digitalt format.

UNN publiserte i fjor en jubileumsfilm som portretterer et knippe ansatte ved sykehusene i Tromsø, Narvik og Longyear­ byen. Blant dem som er intervjuet var en pensjonert professor og tidligere leder for kirurgisk avdeling. Han fremhevet nettopp morgenmøtet som noe av det han savnet aller mest fra livet på sykehus. Professorens påstand var at man kun trenger noen få minutter på et morgenmøte for å avsløre hva

som kjennetegner kulturen i en avdeling. Av morgenmøtet kan man lese både omgangsform og tone i kollegiet – samt omsorgen og respekten kollegaene har for hverandre.

For en ung lege i spesialisering kan morgenmøtets fortettede og litt formelle format sikkert oppfattes som skummelt, men på sitt beste er det skjerpende. Vi tvinges til presisjon, til å hente frem essensen i den enkelte pasients historie, resonnere og konkludere. Vårt fag er i sin kjerne alvorlig – og vi tar ikke skade av en påminnelse om det. Men morgenmøtet er også stedet der vi inviteres inn i et faglig kollektiv, gis mulighet til å be om hjelp der vi står fast eller mottar korrektiv for beslutninger som kunne vært bedre fundert. Etter en spesielt slitsom vakt og når vi er på vårt mest sårbare kan morgen­ møtet være stedet der vi blir sett, anerkjent og ivaretatt.

Det digitale morgenmøtet anno 2020 og 2021 har vært en fattig substitutt. Når vi tvinges til å kommunisere via skjerm forsvinner mye av den non-verbale kommunikasjonen. Faglig uenighet er vanskelig nok å formidle ansikt til ansikt, men via skjerm lyder enhver tilbakemelding skarp og hard. I stedet for samhandling og engasjement, innbyr det digitale møtet til tilbakelent distanse. Skjult bak skjerm ser vi heller ikke kollegaen som møter ny dag duknakket og med senket blikk.

Lederen i årets første Paidos benyttes altså til å slå et slag for morgenmøtet i opprinnelig format. Bladet har fått tittel «miljø», og forvaltet på best mulig vis er morgenmøtet et lokomotiv for både arbeidsmiljø, fagmiljø og læringsmiljø.

Tiden er inne for å gjenvinne gamle verdier. La oss ta det fysiske morgenmøtet tilbake!

nr.

40 (1) 2022

3

Smarte insulinpenner med minnefunksjon og muligheter for nedlastning av data

NYHET

Minnefunksjonen lagrer de siste 800 injeksjonene Viser dose og tid siden forrige injeksjon Se insulin- og glukoseinformasjon side om side*

Du kan lese mer på vår nettside: novonordisk.no

* Informasjon om insulindoser overføres fra NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus. Informasjon om blodsukkerverdier overføres fra blodsukkerapparat eller fra CGM (kontinuerlig glukose måling). Begge deler kan ses side om side i ulike nedlastningsverktøy som sykehuset har. Overføring av injeksjonshistorikk forutsetter at pasienten ønsker å dele dette.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO21NP600017 12-nov-2021

Kompatibel med alle sylinderampuller med insulin fra Novo Nordisk

Redaktøren

Historier om barn – midt oppi i alt Tekst: Katrine Engen. Redaktørspalten denne gang er en hilsen på vegne av hele styret. Paidos@barnelegeforeningen.no

Da årets første nummer av Paidos var nesten forseglet med adresse trykkeriet begynte et nytt kapittel i europeisk historie. Redaktørens opprinnelige sarkastiske skråblikk og ironiske betraktninger om søppelhåndtering i Østfold på 90-tallet ble malplassert. Kontinentet bråvåknet midt i et ­blodig mareritt, til den største flyktninge­ strømmen siden andre verdenskrig.

Bak hvert eneste tall i den strømmen er det et menneske. Bak hvert eneste tall er det en historie.

For mange er det historien om en barndom som plutselig ble historien om å reise fra alt man kjenner - og om å forlate en bror, far eller bestefar.

Når Paidos nå kommer i postkassene har barneavde­ lingene allerede hilst på noen av dem. Noen har kommet til oss på grunn av sykdommer de visste om. Noen har vært midt i behandlingsløp og utredninger som plutselig ikke finnes lenger. Noen måtte reise fra medisiner, utstyr og journalen som fortalte alt om dem. Andre er blitt syke underveis.

Noen vil bli født hos oss. Alle har de sin unike historie, fargelagt erfaringer og påkjenninger gjennom krig og på flukt. Felles for dem alle er at de er unger med sprell levende barndommer som skriver historien sin – midt oppi alt.

Barn er barn midt oppi en krig. Barn er barndommer - også på flukt. Også i sorg, katastrofer og krisesituasjoner har barn sine egne reaksjonsformer og uttrykk. Barnets reaksjoner er dynamiske og ikke alltid forutsigbare. Vekslingene mellom lek og latter, fortvilelse og følelser kan være raske. Evnen til å påta seg og bære foreldrenes sorg og bekymringer er enorm.

Midt oppi alt møter de oss. I etter­­ dønningene av pandemien skal avdelingene våre skape møtene som blir en del av deres historie. Vi vil møte barn med kroniske sykdommer som ikke har journalen sin med seg. Vi vil møte barn som er blitt akutt alvorlig syke, barn som er vokst opp i institusjon, barn med språkbarrierer, krigstraumer og utfordringer. Midt oppi alt møter vi barn som kommer med sin unike historie.

Foreningen vår har sammen med våre samarbeidspartnere vært en viktig premissleverandør for informasjon og kunnskap under Covid 19-pandemien. Norske barneleger vil fortsatt være viktige aktører for å sikre disse barna et godt helsetilbud. Mer enn noen gang trenger vi den helhetlige forståelsen og barnelegeblikket – midt oppi alt.

nr.

40 (1) 2022

5

Informasjon til helsepersonell

Nutramigen PURAMINO: Effektiv kostbehandling av alvorlige symptomer på kumelkproteinallergi.1† En hypoallergen aminosyrebasert spesialnæring til spedbarn med alvorlige symptomer på kumelkproteinallergi eller multiple matvareallergier

√ 33 % fett for å lette fettabsorpsjon2 √ Dokumentert god effekt1 √ Halal- og kosher sertifisert

EGESTIMIL PR

PU

NUT R

IGEN PUR A AM

MINO JUNI RA

OR

RAMIGEN 2 UT

NO MI

MI TRA GEN 1 NU

N

Les mere på: www.nutramigen.no

KMPA - En løsning ved alle behov

Referanser: 1. Burks W et al. J Pediatr 2008;153:266–271. 2. St-Onge MP, Jones PJH. J Nutr 2002;132:329–32. † Studiet ble utført med Nutramigen AA uten MCT-fett. ‡ Mellomlange fettsyrer ( MCT- fett ) er en type fett som inneholder kortere kjeder av fettsyrer enn allminnelig fett i mat som ( LCT- fett ), og oppgis i % av totalt mengde fett.

Viktig: Morsmelk er spedbarnet beste føde. Nutramigen Puramino er en spesialnæring til spesielle medisinske formål og skal brukes under medisinsk tilsyn. *Varemærke tilhører Mead Johnson & Company, LLC. © 2020 Mead Johnson & Company, LLC.

ABIGO Medical AS Askimveien 930, 1811 Askim Kundeservice: 23 96 23 00

Innhold Paidos 2022

Fagpressens redaktørplakat ligger til grunn for utgivelsen.

Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller Norsk barnelegeforenings synspunkter. Paidos forbeholder seg retten til å oppbevare og publisere artikler og annet materiale også på internett.

Paidos skal

• Sette fokus på viktige barnemedisinske tema • Være et vindu for samfunn og media mot norsk barnemedisin • Jobbe for økt interesse for barnehelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv • Være et medlemsblad for Norsk Barnelegeforening ISSN: 1503-5360 Norsk barnelegeforening

Redaktør

Katrine Engen (Lillehammer) (paidos@barnelegeforeningen.no)

Redaksjonsmedarbeidere

Erle Kristensen (OUS, vararedaktør) Signe Hatteland (Stavanger) Kari Holte (Kalnes) Karianne Tøsse (Ahus) Kristoffer Brodwall (Haukeland) Ingelin Mamen, UNN Tromsø

Kontaktpersoner

Ingrid Wæraas Rønning (Hammerfest) Eirin Esaiassen (UNN) Eva Brekke (Bodø) Alexander Aalberg (Levanger) Beate Horsberg Eriksen (Ålesund) Anders Bjørkhaug (Førde) Therese Visted (Haukeland) Ida Hausken Haugann (Haugesund) Jon Grøtta (Elverum) Ina Hartløff Helland (Ahus) Kristoffer Hochnovski (Drammen) Randi Borghild Stornes (Skien) Jon Skranes (Arendal) Anne Kathrine Olsen (Kristiansand) Henrik Underthun Irgens (Nettverket)

Layout, annonser og produksjon Apriil Media AS media@apriil.no www.apriil.no Tlf. 988 19 348

Materiellfrister/utgivelse: Frister oppdateres på pedweb.no

Opplag: 1600 Antall utgivelser per år: 3 Paidos på nett: www.paidos.no

3 5 8 12 14 16

Leder

18 20 24 28 30 34 40 42 44

Når hjemmeklimaet skader

46 50 56

Norsk Perinatalmedisinsk forening søker barneleger!

Redaktøren Oppslagstavle Interessegruppene Solstrandseminaret – offisiell lansering av KOBLE Jan-Magnus Aase

European Board of Pediatric Examination (EBP-exam) – en anmeldelse fra to eksamenspioneerer Fride Bysveen Lier Tomas Sørbø

Klimakrise og barnehelse Knut Mork Skagen

Drømmesommeren – ikke uten bekymringer Alf Meberg,

Barne- og ungdomsidretten – bør barneleger bry oss med det?

Kristian Holm

Intervjuet: Hverdagsaktivisten Katrine Engen

Alt var ikke bedre før - Barnedødelighet i Norge 1951 – 2020 Sveinung Larsen og Marianne Strøm

Strikk et par barnelegevotter

Kjersti Bæverfjord og Kari Holte

Bokanmeldelse: Å ri på enhjørninger Bem Zeller

Naturkatastrofar er dårleg for born si helse – på kort og på lang sikt Asle Hirth,

Anne Lee Solevåg

Norge rundt: Ahus: faglig sterk - menneskelig nær Marianne Linnsund

Highlights from Acta paediatrica

Krig er forakt for liv – fred er å skape

Til Ungdommen, Nordahl Grieg

Abonnement

210 kr pr år/3 nr. Kan bestilles ved mail til: paidos@barnelegeforeningen.no

Forsidebildet: Hvor langt kan vi nå med plaster og stetoskop?

Vi kan kanskje ikke redde verden? Men det kan jo være morsomt å prøve! Foto: Katrine Engen nr.

40 (1) 2022

7

Oppslagstavle Tema: Miljø

Velkommen til Vårmøte i Levanger!

Har du savnet festmiddager, taler, dans og sosialt samvær med gode kolleger? Da må du melde deg på!

Møtet finner sted på Sykehuset Levanger/ Scandic Hotell Stiklestad fra 1.-3. juni 2022.

I det faglige programmet vil vi blant annet komme innom transportmedisin, sosialpediatri, matvare­allergi, psykisk utviklingshemming og sjeldne syk­dommer i et lokalsykehusperspektiv.

Vi ­arrangerer to forskjellige forkurs for LIS: «­Lungefunksjonstesting» og «Samtaler og ­diagnostikk ved mistanke om barnemishand­ ling». På det sosiale programmet står utflukt til vakre Øyna på Inderøy. Det blir også tilbud om historisk vandring på Stiklestad.

Påmeldingen åpner i uke 10. Frist for innsending av abstrakt til frie foredrag er 15. mai, og sendes til motesekretaer@barnelegeforeningen.no.

Stipender og støtte

Cøliakimidler

Forskningsfondet for cøliaki deler årlig ut midler til forskningsprosjekter innen den medisinske, ernærings­messige eller sosiale sektor. For 2022 utlyses det midler for inntil kr. 750.000. Søknadsfristen er 1. mai. For ytterligere info se www.ncf.no

Stipend for global helse

Er du involvert i et prosjekt i et lav- eller mellom­ inntektsland? Da kan du søke om stipend for global helse fra NBF. Stipendet kan gå til en barnelege som skal jobbe i et lav- eller mellominntektsland, til en person fra et laveller mellominntektsland som skal oppholde seg i Norge som ledd i sin faglige utvikling innen barnemedisin, eller til innkjøp av utstyr til lokal helsetjeneste i et lav- eller mellominntektsland der et medlem av NBF arbeider.

Søker må være medlem av NBF, men mottaker trenger ikke å være medlem.

Mer informasjon kommer snart på www.pedweb.no.

8

nr.

40 (1) 2022

Hipp hipp hurra - nye ­spesialister i ­Barnesykdommer Paidos gratulerer alle nye spesialister siden forrige utgave.

Dersom noen s­ avnes – gi gjerne beskjed til r­ edaksjonen.

Linn Ingrid Rømma Helset Janne Rueness Lene Henriette Brose Versland Birgit Skarpaas Haagensen Martin Solstrand Drevvatne Marius Momyr Henriette Loizos Mathias Eikenes Saba Moravej Johnsrud

Vidar Andersen Johannes Rolin Sofia Lando Skaatun Sissel Birgitte Sørensen Martin Leth Olsen Ingrid Bekken Veland Kathrin Angeles Jan Egil Romestrand Jobin Kotakkathu Varughese

Thor Anders Mørreaunet Bentzen Overført fra Sverige: Anas Asaad Turky Al Kahwa Mathilde Guirlet Overført fra Frankrike: Otto Richard Güllich

Ny møterekkefølge Koronapandemien medførte dessverre at Pediaterdagene 2022 måtte avlyses og Vårmøtet 2021 måtte legges på is. Heldigvis møtes vi igjen på Stiklestad i juni. Styret har i samarbeid med de involverte barnevdelingene som skal være Vårmøteverter de neste årene bestemt å forskyve rekkefølgen noe for å sikre geografisk fordeling. Den nye oversikten finner du på www.pedweb.no Pediaterdagene 2023: Ahus/ OUS Vårmøtet 2023: Haugesund Pediaterdagene 2024: Bergen

Paidos 2-2022: Tema for neste Paidos blir ­Nyfødtmedisin. Har du tips til innhold, eller vil du gjerne skrive noe selv?

Skriv til oss på e-post paidos@barnelegeforeningen.no

Vårmøtet 2024: Østfold nr.

40 (1) 2022

9

Melatonin Unimedic Pharma Sedativum. Hypnotikum. ATC-nr N05CH01: 1 ml mikstur, oppløsning inneholder 1 mg melatonin. Hjelpestoffer med kjent effekt 1 mg metylparahydroksybenzoat. Hjelpestoffer Glyserol (E442) Sorbinsyre, Metylparahydroksybenzoat (E218) Natriumhydroksid (til pH-justering) Vann, renset. Indikasjoner: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne, søvnforstyrrelser (insomni) hos barn og ungdom i alderen 6–17 år med ADHD der søvnhygienetiltak er utilstrekkelige. Dosering: Voksne med jetlag: Den anbefalte dosen er 1–5 mg én time før sengetid på bestemmelsesstedet.

Anbefalt startdose: 2 ml (tilsvarer 2 mg). Maksimal anbefalt døgndose: 5 ml (tilsvarer 5 mg) i maksimalt 5 dager. Pediatrisk populasjon med ADHD: Anbefalt startdose: 1–2 ml (tilsvarer 1-2 mg) 30 til 60 minutter før sengetid. Dosen skal justeres individuelt til maksimalt 5 ml (tilsvarer 5 mg) daglig uansett alder. Laveste effektive dose skal etterstrebes. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Mulige langtidseffekter av melatonin har ikke vært tilstrekkelig undersøkt. Brukes med forsiktighet hos personer med epilepsi. Melatonin anbefales ikke til pasienter med autoimmune sykdommer. Dette legemidlet inneholder metylparahydroksybenzoat, som kan forårsake allergiske reaksjoner. Interaksjoner: Metaboliseres hovedsakelig via enzymetCYP1A2, bruk interaksjons-analyse for mer informasjon. Bivirkninger: Melatonin gir få og ingen alvorlige bivirkninger ved kortvarig bruk. Vanligst er fatigue, svimmelhet og hodepine. Graviditet, amming og fertilitet: På grunn av manglende data er Melatonin Unimedic Pharma ikke anbefalt under graviditet eller hos fertile kvinner uten prevensjon. Amming: Melatonin Unimedic Pharma skal ikke brukes ved amming. Fertilitet: mangler data. For farmakologiske egenskaper, se pkt. 5 i SPC. Utleveringsbestemmelse: Skal kun utleveres tilbruk på menneske. Reseptgruppe C Pakninger og priser: 100 ml glassflaske. kr 532,20 kr Refusjonberettiget bruk: Barn og ungdom 6 –17 år: Behandling av insomni ved ADHD, hvor søvnhygienetiltak ikke har vært tilstrekkelig. Refusjonskoder: ICPC P81: Hyperkinetisk forstyrrelse, vilkår 163, 254 ICD F90: Hyperkinetiske forstyrrelser. Vilkår 163, 254 Vilkår: 163: Refusjon ytes kun til barn og ungdom fra og med 6 år til og med 17 år. 254: Refusjon ytes kun til pasienter med kronisk og alvorlig insomni som har: 1) nedsatt funksjon på dagtid, som økt søvnighet, humørsvingninger, svekket kognitiv eller sosial fungering, økt ulykkesrisiko, fysisk ubehag, økt bekymring rundt søvnen, og i tillegg 2) minst tre dårlige netter per uke, eller døgnrytme som ikke lar seg normalisere.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA 12/2020.

Sikkerhetsinformasjon Indikasjoner: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne, søvnforstyrrelser (insomni) hos barn og ungdom i alderen 6–17 år med ADHD der søvnhygienetiltak er utilstrekkelige.

Forsiktighetsregler: Mulige langtidseffekter av melatonin har ikke vært tilstrekkelig undersøkt. Brukes med forsiktighet hos personer med epilepsi. Melatonin anbefales ikke til pasienter med autoimmune sykdommer. Dette legemidlet inneholder metylparahydroksybenzoat, som kan forårsake allergiske reaksjoner.

Bivirkninger: Melatonin gir få og ingen alvorlige bivirkninger ved kortvarig bruk. Vanligst er fatigue, svimmelhet og hodepine.

Refusjonberettiget bruk: Barn og ungdom 6 –17 år: Behandling av insomni ved ADHD, hvor søvnhygienetiltak ikke har vært tilstrekkelig. Refusjonskoder: ICPC P81: Hyperkinetisk forstyrrelse, vilkår 163, 254 ICD F90: Hyperkinetiske forstyrrelser. Vilkår 163, 254 Vilkår: 163: Refusjon ytes kun til barn og ungdom fra og med 6 år til og med 17 år. 254: Refusjon ytes kun til pasienter med kronisk og alvorlig insomni som har: 1) nedsatt funksjon på dagtid, som økt søvnighet, humørsvingninger, svekket kognitiv eller sosial fungering, økt ulykkesrisiko, fysisk ubehag, økt bekymring rundt søvnen, og i tillegg 2) minst tre dårlige netter per uke, eller døgnrytme som ikke lar seg normalisere.

1 2

(Melatonin Unimedic Pharma) innvilget forhåndsgodkjent refusjon etter blåreseptforskriftens §§ 2, jf. 1b, med hjemmel i legemiddelforskriften § 14-8.

SPC 2020-12-10

Uni Mel Ann NO 2021-06-09 01

Nyhet!

Melatonin mikstur, oppløsning 1

nå på blåresept

Melatonin Unimedic Pharma mikstur, oppløsning er nå registrert med indikasjonen «søvnforstyrrelser hos barn og ungdom i alderen 6 –17 år med ADHD der søvnhygienetiltak er utilstrekkelige» 2 ➣ Mikstur, oppløsning 1 mg/ml i 100 ml flaske muliggjør fleksibel dosering ➣ Doseringssprøyte muliggjør nøyaktig og enkel dosering

unimedicpharma.se

Aktuelt Tema: Miljø i NBF

INTERESSEGRUPPENE Interessegruppen for Endokrinologi og Metabolisme På grunn av pandemien begynte barneendokrinologene med digitale møter og vi fortsetter med dette i 2022. Neste møte for våren er planlagt til 20. april kl. 15-16. Vi går gjennom kasuistikker og andre aktuelle saker. Se nettsider til Norsk Endokrinologisk Forening for ytterligere informasjon.

Interessegruppen for Endokrinologi og Metabolisme har en felles epost-liste. Ønsker du å få tilsendt mailer det bare å melde sin interesse til jostein.andersen.forsvoll@sus.no.

Herifra sendes det også ut informasjon om digitale møter.

Interessegruppen for Pediatrisk nefrologi Interessegruppa i Pediatrisk nefrologi har hatt flere møter via Zoom i løpet av 2021. Hovedformålet for disse har vært å ferdigstille vår del av veilederen. De fleste kapitlene er nå oppdatert. Interessegruppa var også aktiv på Pediaterdagene i Tromsø med flere innlegg i programmet og eget interesse­

gruppemøte. Fra gruppen disputerte Hjørdis Thorsteinsdottir, OUS, I mars 2021 med sitt arbeid "Lipids, biomarkers and cardiorespiratory fitness after kidney transplantation in childhood". Veiledere var Anna Bjerre, Runar Almaas og Anders Åsberg.

Interessegruppen for nyfødt IGN har hatt styremøte i november, og hadde planlagt et interessant interessegruppemøte i Oslo i januar, men valgte å avlyse møtet da det ble digitalt pga. avlyste Pediaterdager.

Vi satser på et godt møte i Levanger i juni!

Vi arbeider fortsatt jevnt og trutt med å revidere kapitler i nyfødtveilederen, vi jobber opp mot Koble for diverse medikamenter som fortsatt må sjekkes ut der og arbeidet med smerteveilederen fortsetter. Dette har blitt litt forsinket på grunn av sykdom, men vi skal være ferdig i løpet av 2022.

Vi har også blitt invitert med i arbeidet med oppdatering av Veileder i fødselshjelp, noe vi er veldig glad for! Her er det planlagt et møte i april.

12

nr.

40 (1) 2022

Styret vil få ny sammensetning ved møtet i Levanger.

Vi ­gleder oss til å ønske nye medlemmer velkommen og til å takke de avtroppende for god innsats!

Referater fra styremøtene, årsmelding og tips om kongresser og kurs finner dere på facebook-siden vår. Legg gjerne ut spørsmål og start diskusjoner der – og del gjerne ting du tenker kan være interessant for nyfødtkollegiet.

En strålende vår til alle sammen fra oss i Interessegruppen i nyfødtmedisin!

Puh… å klatre i stige er veldig vanskelig, tenker Paul. Beina mine er så slitne.

HVILKET SYMPTOM PASSER BEST I PAULS SITUASJON

Er du nysgjerrig på svaret? Skan QR koden eller gå inn på www.sjeldne-sykdommer.no/ nb/pompe-sykdom/symptomer og les mer om symptomer på Pompe sykdom.

Pompe er en sjelden muskelsykdom som ofte forveksles med andre muskelsykdommer. Det vanligste symptomet er progressiv muskelsvakhet som kan ramme både proksimale muskler og respirasjon.

Sykdommen verifiseres med enzymanalyse og gentest.

Referanse: 1. Kishnani PS, Steiner RD, Bali D et al. Pompe disease diagnosis and management guideline. Genet Med. 2006;8(5):267-288

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17 P.O.Box 133, 1366 Lysaker Telefon (+47 ) 67 10 71 00 | Fax (+47) 67 10 71 01 www.sanofi.no | www.sjeldne-sykdommer.no

MAT-NO-2100784-Dec2021

Hei Paul, hvor blir det av deg?

Kommer du ikke etter opp stigen?

Tema: Nyheter Miljø

Solstrandseminaret - offisiell lansering av KOBLE 8.-9. november 2021 kunne Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn igjen invitere til fysisk Solstrandseminar for alle landets Legemiddelutvalg (LMU) og samarbeids­partnere. Høydepunktet var den offisielle lanseringen av KOBLE! Tekst: Jan-Magnus Aase, NBF-styret

Rundt 90 deltagere var klare for aktiv nettverks- og relasjons­ bygging etter to års Covid-pause, med en jevn fordeling av farmasøyter, sykepleiere og leger. Nettverket startet med oppdatering på hva som har skjedd siden sist. Blandekort­ gruppen jobber aktivt med å revidere og lage nye blandekort, Smerteretningslinjene ble publisert i 2020 og E-læringskurs for LIS-leger om legemiddelhåndtering til barn er publisert i Læringsportalen til OUS. Nettverkets nettside, www.legemidlertilbarn.no, er stadig mer besøkt, med dobling av antall sidevisninger siden 2017.

Flere fokusområder og spennende prosjekter

Økende legemiddelmangel og -savn ble problematisert. Blant annet jobber arbeidsgruppen «Barneformuleringer i Norge», bestående av Nettverket, Legemiddelverket, Barnelegefore­ ningen og Legemiddelindustriforeningen, med dette temaet.

Det var denne gang Ålesunds tur til å presentere et lokalt

14

nr.

40 (1) 2022

prosjekt, og delte gode erfaringer med hjemme­behandling med i.v. antibiotika for nevroborreliose. Stikkordene var bedret samhandling mellom sengepost og sykehusapotek, økt pasientsikkerhet gjennom utblanding av antibiotika av sykehusapoteket, og færre reinnleggelser på grunn av bruk av midline lagt i narkose og dermed mindre traumatiske opp­ levelser for barna. Prosjektet vant årets poster­konkurranse.

Videre ble det satt søkelys på trygg legemiddelhåndtering til barn, med innlegg både fra Lillehammer og direktesendt innlegg fra Zanzibar. Nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge ble opprettet i 2021 med god støtte fra Nett­verket. De fikk presentert seg og sine planer for fremtiden.

KOBLE – endelig KOBLEt

Høydepunktet den første dagen var lanseringen av KOBLE. Daglig leder i Kinderformularium, Tjitske van der Zanden,

presenterte Kinderformularium, før KOBLE ble høytidelig lansert med to rekker ballonger som ble KOBLET sammen i midten. NBF takket alle involverte for den store inn­ satsen de har lagt ned. Deltagerne avsluttet dagen med bad i både sjø og utebasseng, før festmiddag på kvelden.

Dag to startet med presentasjon av det tverrfaglige kom­ petansenettverket for palliasjon for barn og unge, som ble opprettet i juni 2021 av Barnelege­foreningens interesse­ gruppe for barnepalliasjon og Barnesykepleieforbundet.

Gruppa har fått egen nettside på Nettverkets hjemmeside.

Videre besto dagen av gruppearbeid om temaet «Hjelp til selvhjelp», en sesjon om bivirkningsmeldinger og om samarbeid og overganger mellom primærhelsetje­ nesten og spesialisthelsetjenesten. Fornøyde deltagere kunne ­reise hjem og fortsette sitt viktige arbeid på sine ­respektive sykehus etter noen givende dager på Solstrand.

KOBLE, kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler, gir uavhengig informasjon om dosering og bruk av legemidler til barn. Oppslagsverket er en oversatt versjon av det nederlandske Kinderformularium, og vil i tillegg være tilpasset norske forhold. KOBLE er primært et doseringsverktøy, men inneholder også informasjon om praktisk håndtering av legemidler som skal gis til barn og andre relevante opplysninger. Det er ment for fastleger, sykehusleger, farmasøyter og sykepleiere som skal ordinere, ekspedere eller gi legemidler til barn, altså et felles oppslagsverk for alle.

nr.

40 (1) 2022

15

Tema: EBP-exam Miljø

European Board of Pediatric Examination (EBP-exam) – en anmeldelse fra to eksamenspioneerer Europeisk eksamen i pediatri arrangeres årlig av European Academy of Pediatrics. ­Prøven er ment å kartlegge kjernekunnskap i pediatrifaget, og målgruppen er først og fremst yngre leger to til tre år ut i utdanningen. Det er imidlertid også et egnet verktøy for ferdige spesialister som et mål på basalkunnskap og identifisere egne forbedrings­ områder. FUBU stilte med fire eksamenskandidater som gjorde sine egne erfaringer.

Tekst: Fride Bysveen Lier, NBF-styret, FUBU og OUS

Formålet med EBP-eksamen er å kartlegge den pediatriske utdanningen i hele Europa, samt å påse at europeiske pediatere holder et visst faglig minimumsnivå. Prøven er utarbeidet i samarbeid med CESMA (the Council for European Specialists Medical Assessment) og UEMS (European Union of Medical Specialists). 18.11.21 ble EBP-eksamen arrangert for annen gang.

grad. Vi opplevde at det var i overkant mange spørsmål om metabolsk utredning og sykdommer, samt litt for mange detaljspørsmål om veldig spesifikke syre/base- og elektrolytt­ forstyrrelser. Enkelte spørsmål om valg av antibiotika opplevdes mindre relevante under en mer restriktiv norsk antibiotikapolitikk.

Digital løsning

EBP-eksamen anno 2021 opplevdes som hektisk på tid, men variert i tema og vanskelighetsgrad. Etter vår vurdering favnet den om det meste man burde ha kunnskap om 2-3 år ut i en pediatrisk utdannelse. Fokuset var primært på kliniske problemstillinger, utredning og valg av behandling. Det er nyttig og motiverende å se at den utdanningen man får ved sine respektive sykehus er tilfredsstillende og sammenlignbar med tilsvarende utdanning i andre europeiske land. Eksamen ble gjennomført på en profesjonell og trygg måte. Tilbake­ meldingene man får noen uker etter eksamen er gjennom­ tenkte og seriøse, og oppleves som nyttige i å identifisere sine styrker og svakheter som ung LIS i pediatri.

Grunnet Covid 19-pandemien ble eksamen arrangert digitalt.

Påmeldte leger fra hele Europa og enkelte fra Midtøsten deltok. Påmeldingen skjer via EAP sine nettsider, og det arrangeres også forberedende kurs og seminarer som kan kjøpes for en tilleggsbetaling. I god tid før eksamensdato får man tilgang til eksamensportalen på nett og velger seg deretter et et tidsrom på to timer.

Omfattende prøve og sikkerhetstiltak

Eksamen består av 110 MCQ-spørsmål, der kun ett svaralter­ nativ er rett. Eksamen må utføres på et eget stille rom med en egen datamaskin og stabil Internettilgang. På booket eksamenstidspunkt logger man seg på og blir kontaktet av en engelsktalende supportperson som veileder en gjennom prosessen og sikkerhetssjekk. Sikkerheten ble tatt svært alvorlig, og all programvare på egen datamaskin ble overvåket av eksaminators programvare. Supportpersonen screener omgivelser, ører, hender og skrivebord før man får starte eksamen. Ved distraksjoner blir man bedt om å ta pause og screene rommet på nytt. Det hele opplevdes meget seriøst og profesjonelt.

Totalt var det mange spørsmål, noen med lang tekst, og med bare to timer til rådighet kunne det oppleves som knapt med tid. Det var mulig å markere spørsmål man vil komme tilbake til senere. Det var klar overvekt av spørsmål innen «Clinical assessment and diagnosis» og færrest «Anatomy/physiology/ pathophysiology». De øvrige var det jevn fordeling mellom.

Ved bedømmelse får man se sin egen score på hvert tema, samt gjennomsnittscore på samme tema fra alle deltagere.

Faglighet og relevans

Spørsmålene opplevdes som varierte i tema og vanskelighets­

16

nr.

40 (1) 2022

Anbefaling og nytte

Økonomi

Prisen er for europeiske LIS 250 € og 450 € for overleger, med mulighet for grupperabatt ved >10 eller >25 deltagere. Etter vår vurdering er ikke disse forkursene eller eksamen nødvendig for gjennomføring av spesialiseringen i pediatri, og arbeids­ giver kan ikke med hjemmel i avtaleverket pålegges å dekke utgiftene til dette. Vi vil imidlertid oppfordre NBF til å drøfte dette med avdelingsoverlegene i avdelingsoverlegemøtene.

Innhold Eksamen er delt inn i syv kategorier: • General pediatrics, emergency medicine and adolescence • Allergy, cardiology, respiratory and ID • Endocrine, GI, haem. /onc. and renal • Neonatal, neurology and mental health • Minor specialities and non-clinical • Anatomy/physiology/pathophysiology • Clinical assessment and diagnosis

-når du ønsker å blokkere IL-1

ved autoinflammatorisk sykdom1,2

Indikasjoner Revmatoid artritt: Voksne med revmatoid artritt (RA) i kombinasjon med metotreksat hos de som ikke oppnår tilstrekkelig effekt med metotreksat alene.

Autoinflammatoriske periodiske febersyndromer hos voksne, ungdom, barn og spedbarn (≥8 måneder med kroppsvekt ≥10 kg): • Cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS) inkl.

NOMID/CINCA , MWS og FCAS. • Familiær middelhavsfeber (FMF), hvis hensiktsmessig i kombinasjon med kolkisin.

Stills sykdom: systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA) og Stills sykdom i voksen alder (AOSD), med aktive systemiske trekk av moderat til høy sykdomsaktivitet, eller ved fortsatt sykdomsaktivitet etter behandling med NSAID eller glukokortikoider. Kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med andre antiinflammatoriske legemidler og DMARD. Dosering og administrering RA: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig CAPS: Voksne inkl. eldre, ungdom og barn ≥8 måneder og ≥10 kg: Anbefalt startdose 1 2 mg/kg/dag.

FMF og Stills sykdom: Anbefalt dose 100 mg/dag ved kroppsvekt ≥50 kg.

Ved kroppsvekt <50 kg justeres dosen etter kroppsvekt med startdose 1-2 mg/kg/dag. Hos barn med utilstrekkelig respons kan dosen økes opptil 4 mg/kg/dag.

Kineret skal gis subkutant i daglige injeksjoner.

Varenummer

Styrke

Pakning

Pris/AUP

Refusjon

R.gr

418642

100 mg/0,67 ml

7 x 0,67 ml (ferdigfylt sprøyte)

2682,20

H-resept

C

Rabattert pris; Kineret er med på LIS-anbud TNF-Bio 2006a

Utvalgte advarsler og forsiktighetsregler

Skal ikke initieres ved nøytropeni Skal ikke initieres ved aktive infeksjoner Makrofagaktiveringssyndrom (MAS) kan oppstå ved Stills sykdom.

MAS er sett hos pasienter med Stills som er behandlet med anakinra, årsakssammenheng er ikke fastslått Samtidig behandling med TNF-α-antagonister anbefales ikke pga. økt risiko for alvorlige infeksjoner.

Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) er rapportert i sjeldne tilfeller, hovedsakelig hos SJIA pasienter.

Utvalgte bivirkninger

Svært vanlig bivirkninger er reaksjon på injeksjonsstedet og hodepine.

Vanlige: Nøytropeni, trombocytopeni og alvorlige infeksjoner.

For fullstendig oversikt over bivirkninger og forsiktighetsregler: se godkjent SPC på www.felleskatalogen.no

Håndtering av vanlige injeksjonsrelaterte bivirkninger

For å unngå ubehag på injeksjonsstedet bør injeksjonssted varieres.

Reaksjoner på injeksjonsstedet kan lindres ved nedkjøling av injeksjonssted før og etter injeksjon, romtemperering av injeksjonsvæske, og bruk av topiske glukokortikoider og antihistaminer etter injeksjon.

Reaksjoner på injeksjonsstedet fremkommer typisk innen de første 2 ukene av behandlingen og forsvinner innen 4–6 uker.

For mer informasjon:

se www.felleskatalogen.no Swedish Orphan Biovitrum AS Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo Tlf.: 66 82 34 00 mail.no@sobi.com www.sobi.no

eller scan QR-koden/ gå inn på www.kineret.no Referanser: 1.Kineret SmPC. 2. Dinarello CA, et al. Nat Rev Drug Discov. 2012;11:633–652.

Figure: Adapted from McGonagle & McDermott, PLoS Medicine. 2006; 1245:1244, 1-20; Figure 1

PP-13939

Tema: Miljø

Kvaliteten på omsorgen et barn mottar i barndommen sammen med negative opplevelser ­påvirker fremtidig helse både psykisk og somatisk.

18

nr.

40 (1) 2022

Når hjemmeklimaet skader Barn forstår ofte sammenheng mellom erfaringer og symptomer. Forståelse kan bidra til positiv utvikling og helse, men noen må se det, forklare og sette ord på det. Det gjør ikke alltid foreldre - og ikke alltid barnelegen.

Tekst: Tomas Sørbø, Haukeland Universitetssjukehus

På en somatisk barneavdeling er det ikke alltid like åpenbart hva som ligger bak sykdom og helseplager. Erfaringer med vold, overgrep og omsorgssvikt er dessverre vanligere enn vi tror. Selv om ikke vi ser det når barna kommer på poliklinik­ ken gjelder det en urovekkende stor andel av barna vi møter.

Mobbing på skolen, samlivsbrudd og foreldre som gjennom­ går ulike former for kriser rammer også barn. Noen barn har opplevd krig, vært på flukt og levd gjennom opplevelser de ikke nødvendigvis har hatt mulighet til å bearbeide. Nå som krigen i Ukraina sannsynligvis vil bringe mange flyktninger til Norge, vil vi treffe enda flere barn som har forlatt alt som er kjent; skole, venner og kanskje en far som har måttet bli igjen i krigen.

På Barnehuset er det enklere å se sammenhengen mellom erfaringer i livet og de kroppslige plagene barn har. Når et barn eller ungdom kommer til undersøkelse, prøver jeg å ta opp dette. Jeg forteller at barna som kommer hit har opplevd ting som barn ikke skal oppleve. At det å være redd eller utrygg gjør at noen sover dårlig, noen har vondt i magen eller vondt i hodet. Da opplever jeg ikke så sjelden at noen forstår at «Å, så det er derfor jeg alltid har vondt i magen på søndag, fordi jeg skal til pappa på mandag», eller «Jeg tisset i sengen om natten, men ikke nå, for nå føler jeg meg trygg».

Kvaliteten på omsorgen et barn mottar i barndommen sammen med negative opplevelser påvirker fremtidig helse både psykisk og somatisk. Det kan påvirke hvordan barnet fungerer i relasjoner og deres senere forhold til rusmidler og kriminalitet. Sammenhengen mellom mangelfull omsorg, negative barndomserfaringer og økt sykelighet og dødelighet er veldokumentert, først og fremst gjennom ACE-studiene (adverce childhood experience) som startet i USA på 90-tallet.

Barna som kommer på Barnehuset har ofte somatiske og psykiske helseplager. På Barnehuset er det er viktig å fokusere på forebygging og behandling, ikke kun på avdek­ king av blåmerker og sår. Fra mars 2022 inkluderer endringer i barnevernsloven helsekartlegging av barn som flyttes ut av familien, og over hele landet skal det etableres egne kartleg­ gingsteam. Dette skal ivareta at nye omsorgsansvarlige har god kunnskap om barnets helse.

Det gjenstår å se om kartleggingene gir oppfølging og hjelp som faktisk gir bedre helse og livskvalitet, og ikke bare en større bunke med rapporter i en skrivebordsskuff. For å vite det trenger vi fortsatt ny forskning og kunnskapsbasert tilnærming. Erfaringer fra dette arbeidet vil være gull verdt å få inn på en somatisk barneavdeling. For de samme barna, og deres ulike livserfaringer, møter vi barneleger her.

nr.

40 (1) 2022

19

Tema: Miljø

«Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity, and protect health» • opplyse om klimakrisen som en helsekrise • holde verdens ledere ansvarlige for å begrense oppvarmingen og for å støtte lavinntektsland i klimatilpasningsarbeidet • arbeide for helsetjenester som er bærekraftige og klimanøytrale og å • trekke investeringer ut av fossile selskaper

Klimakrise og barnehelse

Jordens overflatetemperatur er i gjennomsnitt 1,2°C høyere nå enn i førindustriell tid.

De mest optimistiske spår en økning på 1,8 °C innen utgangen av dette århundret.

Med dagens politikk styrer vi mot en økning på 2,7 °C (1). Hva betyr dette for barnehelsen - og hva kan vi leger gjøre for å påvirke utfallet?

Tekst: Knut Mork Skagen, LIS Barne- og ungdomspsykiatri og styreleder i Legenes klimaaksjon

Fremtidens helse

FNs første klimarapport ble publisert i 1990. Allerede da ble helse viet et eget kapittel (1). Hovedbudskapet holder fortsatt stand; klimaendringer påvirker definitivt menneskets helse, både gjennom direkte og indirekte mekanismer. De direkte helsekonsekvensene av hetebølger, brann, oversvømmelse, ras og ekstremvær kjenner vi på kroppen. Imidlertid har den globale oppvarmingen og fossil industri flere ringvirkninger som fører til indirekte helsekonsekvenser. Det innebærer, for noen, dårligere tilgang på mat, bolig, og rent vann. Andre blir drevet på flukt, med alle de helserisikoene det medfører.

Sykdomsbærende insektsarter kan få større geografisk utbre­ delse. Motoren er den stadige utvinningen og forbrenningen av fossile energikilder som også står bak en luftforurensning som hvert år tar millioner av liv (2).

Kunnskapen om klimaendringer og helse er en helt annen i dag enn i 1990. Vi vet at konsekvensene avhenger av hvor varmt det faktisk blir og hvor godt vi klarer å tilpasse samfunnet det nye klimaet. Både The Lancet Countdown on Health and Climate Change og FNs sjette klimarapport

20

nr.

40 (1) 2022

beskriver hvordan klimaendringene påvirker global helse i dag, og hvordan fremtiden kan komme til å bli (3,4).

Selv om vi alle påvirkes av klimaendringene, er det likevel store forskjeller geografisk og demografisk. Det er de minst privilegerte som bærer den største byrden, mens de mest velstående står for de største utslippene. Barn regnes blant de mest sårbare for klimaendringenes konsekvenser og UNICEF omtaler klimakrisen som en krise i barns grunnleggende rettigheter. The Childrens’ Climate Risk Index (CCRI) anslår at 1 milliard barn bor i land med ekstremt høy risiko for negativ klimapåvirkning (5).

Ekstremværet gir helseskader

Forekomsten av varmere og lengre hetebølger øker i alle verdensdeler. Ekstreme heteutslag som forekom i snitt hvert 50. år i førindustriell tid skjer nå nesten 5 ganger oftere.

Med en global temperaturøkning på 2,7 ˙C ventes disse å bli 14 ganger hyppigere (4). Særlig spedbarn og eldre er utsatte grupper ved ekstreme temperaturer.

Også ekstrem nedbør er økende i deler av verden.

Styrtregn og oversvømmelse ødelegger avlinger, øker infeksjons­spredning og hindrer tilgang til mat, vann og helsehjelp. I perioder med større nedbørsmengder øker også barne­dødeligheten, spesielt av infeksjonssykdommer og underernæring (6). Vektorbårne infeksjoner som malaria og denguefeber er idag årsak til 1/6 av all sykdom og funksjons­svikt. Med varmere og fuktigere klima vil mange arter øke sine spredningsområder. Tidlig på 2010-tallet så man for ­første gang lokal smitte med dengue i Europa og Nord-­Amerika. Det finnes imidlertid gode tiltak mot disse sykdommene, og sårbarheten for dengue er synkende, til tross for bedre levekår for myggartene som er bærere (7, 8).

Indirekte konsekvenser av klimaendringene

Forbrenning av fossile energikilder forårsaker årlig flere millioner dødsfall på verdensbasis. Med sine umodne luftveisog immunsystemer er barn mer utsatt for skadevirkninger enn voksne (2). Alle former for luftforurensning er forbundet med økt barnedødelighet for barn under 5 år (9).

Klimaendringer kan gjøre at ­migrasjon blir nødvendig for mange. Tett befolkede områder kan bli ubeboelige. Uten sterkere klima­ tiltak forventer Verdens­banken opptil 170 millioner nye internt fordrevne i seks regioner innen 2050 (10).

Legenes engasjement

I september 2021 publiserte flere hundre medisinske tids­ skrifter, inkludert norske Tidsskriftet, en felles lederartikkel: Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity, and protect health (17). Artikkelen er tydelig på hva helsepersonell best kan bidra med. Her i landet ble Legenes klimaaksjon stiftet sommeren 2020. Foreningen skal spre opplysninger om klima- og naturkrisen, kreve at politikere og andre ledere erkjenner sitt ansvar, mobilisere helsepersonell og helseinstitusjoner til å bidra i innsatsen mot klimaendringer og samarbeide med andre grupper og organisasjoner om det samme (18).

I samarbeid med Legeforeningen, Norsk medisinstudent­ forening og Norsk samfunnsmedisinsk forening etterlyste Legenes klimaaksjon undervisning om klimaendringer systematisk integrert i den norske lege­ utdanningen. Resultatet ble et nasjonalt arbeidsutvalg i regi av de fire medisinske fakultetene, som snart legger fram sin rapport om hvordan fremtidige norske leger skal lære om klima og helse.

Legeforeningen og Sykehjelps- og pensjons­ordningen for leger (SOP) har en lang tradisjon for etisk investering, og har for lengst fjernet blant annet tobakkselskaper og atomvåpen­industri fra sine aksjeporteføljer. Etter et initiativ fra Legenes klimaaksjon vedtok Legeforeningens sentralstyre i fjor at Legeforeningens fond også skal være fossilfrie.

I perioder med større ­nedbørsmengder øker også barnedødeligheten, spesielt av infeksjonssykdommer og underernæring

Feilernæring rammer om lag en tredjedel av verdens barn under 5 år (11). Global oppvarming fører til redusert matproduksjon, dårligere næringsinnhold og økt prisnivå for viktige matvarer. Likevel produseres det mer mat per hode enn noen gang. 21-37 % av alle klimagassutslipp stammer fra matpro­ duksjonen (12). Sammenhengene mellom global oppvarming, underernæring og overernæring beskrives av The Lancet Commission on Obesity som «den globale syndemi». De argumenterer for grunnleggende systemendringer i produk­ sjon og distribusjon av mat som et viktig fellestiltak mot både global oppvarming og feilernæring (13).

Psykiske helseskader

Også psykisk helse forverres av ekstremværhendelser. Barn utsatt for naturkatastrofer viser både akutte traumereaksjoner og en økt risiko for depresjons- og angsttilstander som kan vare over mange år. Flyktningbarn har en høy forekomst av PTSD, depresjon, angst, og andre psykiske vansker, og tvungen migrasjon utløst av klimaendringer kan bli en betydelig psykisk risikofaktor for utsatte barn (14).

Helsevesenets ansvar

opprinnelig opphav til den internasjonale legebevegelsen mot atomvåpen, erklærte klimakrisen som sitt andre hoved­ anliggende i 1992. Engasjementet skjøt fart etter Parisavtalen.

Fjorårets klimatoppmøte i Glasgow inkluderte for første gang et eget delprogram angående helse (16).

Helsevesenets har hatt en viktig stemme siden klimasaken fikk internasjonal oppmerksomhet mot slutten av forrige århundre. International Society of Doctors for the Environ­ ment ble grunnlagt i 1990 og har medlemsorganisasjoner i 38 land (15). Amerikanske Physicians for Social Responsibility,

Fremtidens sykehus er klimanøytralt

Det er et viktig etisk prinsipp at innsatsen vår for å forebygge, utrede og behandle sykdom skal gjøre minst mulig skade.

Spesialisthelsetjenesten har vedtatt ambisiøse mål om en klimanøytral sykehussektor innen 2045 (19). Helse- og omsorgsdepartementet har varslet flere klimaforpliktelser på helsefeltet. Det blir et mål for Legenes klimaaksjon å holde departementet ansvarlig for at tiltakene styrkes, og at ordene blir til handling. Som leger har vi en plikt til å formidle helsekonsekvensene av klimaendringer og gjøre det vi kan for å minimere dem. En dag vil nåtidens barn overta ansvaret for å forvalte kloden. Deres muligheter bør ikke begrenses av en forverret helse som skyldes manglende initiativ fra vår generasjon.

Takk til Anna Bjerre, Hege Bærø og Elisabeth Tran for innspill og kritisk gjennomlesing underveis.

Referanser: se www.paidos.no

nr.

40 (1) 2022

21

Tresiba

®

Basalinsulin til daglig injeksjon, som reduserer frekvensen av hyperglykemi med ketose1-3

God glykemisk kontroll er viktig hos barn og unge som er i kontinuerlig kognitiv utvikling.4

Hyperglykemi med ketose4 RR (rate-ratio) 0,42; 95% KI 0,22-0,78, p<0,05 Antall tilfeller hyperglykemi med ketose per pasientår

1,2

Pediatrisk populasjon5 Sikkerhet og effekt er vist i en langtidsstudie hos barn i alderen fra 1 år til yngre

1,0

enn 18 år. Frekvens, type

0,8

og alvorlighetsgrad av

0,6

bivirkninger i den pediatriske

0,4

populasjonen indikerer ingen

0,2

forskjeller sammenlignet med erfaringen i den generelle

0,0 Insulin detemir, Levemir® Insulin degludec, Tresiba® Figur utarbeidet av Novo Nordisk basert på figur 5 i ref. 4

diabetespopulasjonen.

Indikasjon6 Behandling av diabetes mellitus hos voksne, ungdom og barn fra 1 år.

Dosering2 Tresiba® administreres subkutant én gang daglig når som helst i løpet av dagen, fortrinnsvis på samme tidspunkt hver dag.

Reseptgruppe, refusjonsvilkår og pris 7,8 C Insulinanalog, langtidsvirkende. ATC-nr.: A10A E06 Refusjonsberettiget bruk: Behandling av diabetes mellitus Refusjonskode:

Vilkår:

ICPC

Vilkår nr

T89

Diabetes type 1

180, 181

T90

Diabetes type 2

244

ICD

Vilkår nr

E10

Diabetes mellitus type 1

180, 181

E11

Diabetes mellitus type 2

244

180

Refusjon ytes kun til pasienter som ikke oppnår behandlingsmålene til tross for optimal behandling med middels langtidsvirkende NPH-insulin på grunn av: - hyppige eller alvorlige nattlige følinger som skyldes insulinbruken - store blodsukkersvingninger som ikke gjør det mulig å oppnå akseptabel blodsukkerkontroll

181

Behandling skal kun startes av spesialist i indremedisin, barnesykdommer eller ved sykehusavdeling med tilsvarende spesialitet

244

Refusjon ytes kun til pasienter som til tross for optimal behandling med to daglige doser middels langtidsvirkende NPH-insulin har vedvarende utfordringer med hypoglykemier

Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle: 100 enheter/ml: 5 × 3 ml (Penfill sylinderamp.) kr 618,00.

Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 100 enheter/ml: 5 × 3 ml (FlexTouch ferdigfylt penn) kr 750,70. 200 enheter/ml: 3 × 3 ml (FlexTouch ferdigfylt penn) kr 732,50.

(Pris per januar 2022)

Utvalgt sikkerhetsinformasjon9 Hypoglykemi er en svært vanlig bivirkning (≥ 1/10) og kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet.

Hyperglykemi Bruk av utilstrekkelige doser eller avbrytelse av behandlingen, særlig hos pasienter med behov for insulin, kan føre til hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.

Lipodystrofi (inkludert lipohypertrofi, lipoatrofi) og kutan amyloidose kan forekomme på injeksjonsstedet og forsinke lokal insulinabsorpsjon. Kontinuerlig rotering av injeksjonssted innen et gitt injeksjonsområde kan bidra til å redusere eller forebygge disse bivirkningene.

Reaksjoner på injeksjonsstedet kan forekomme. Disse er vanligvis milde og forbigående, og forsvinner normalt ved fortsatt behandling.

Annen samtidig sykdom, især infeksjoner og febertilstander, øker vanligvis pasientens insulinbehov.

Kan benyttes uten dosejustering

Anbefales ikke

Alder

Voksne, ungdom og barn fra 1 år Eldre (≥65 år): Måling av glukose må intensiveres hos eldre, og insulindosen justeres individuelt

Barn under 1 år Ingen klinisk erfaring

Nyrefunksjon

Kan brukes Måling av glukose må intensiveres ved nedsatt nyrefunksjon, og insulindosen justeres individuelt

Leverfunksjon

Kan brukes Måling av glukose må intensiveres ved nedsatt leverfunksjon, og insulindosen justeres individuelt

For ytterligere informasjon se fullstendig preparatomtale eller www.felleskatalogen.no

100 enheter/ml: Kan gi opptil 80 enheter i en injeksjon.2 Pennen inneholder totalt 300 enheter

Du kan lese mer om Tresiba® på vår nettside: www.tresiba.no

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO22TSM00008 januar 2022

Referanser: 1. Tresiba® SPC, avsnitt 5.1 (sist oppdatert 03.08.2021). 2. Tresiba® SPC, avsnitt 4.2 (sist oppdatert 03.08.2021). 3. Thalange N, Deeb L, Iotova V, et al. Insulin degludec in combination with bolus insulin aspart is safe and effective in children and adolescents with type 1 diabetes. Pediatr Diabetes. 2015 May;16(3):164–76. 4. Liu S, Kuja-Halkola R, Larsson H, et al. Poor glycaemic control is associated with increased risk of neurodevelopmental disorders in childhood-onset type 1 diabetes: a population-based cohort study. Diabetologia. 2021;64(4):767-777. 5. Tresiba SPC, avsnitt 4.8 (sist oppdatert 03.08.2021). 6. Tresiba® SPC, avsnitt 4.1 (sist oppdatert 03.08.2021). 7. https://www.felleskatalogen.no/medisin/blaarev-register/a10ae06-1 (Lest 31.01.2022).

8. https://www.felleskatalogen.no/medisin/tresiba-novo-nordisk-589607 (Lest 31.01.2022). 9. Tresiba® SPC, avsnitt 4.2, 4.4, 4.8 og 5.2 (sist oppdatert 03.08.2022).

Tema: Miljø

Norsk natur på sitt beste. Fjellelva renner under Bukollen (1122 m over havet) nær turistløypa fra Buvassdammen i Flå kommune til Storekrak i Sør-Aurdal.

Foto: Alf Meberg.

Drømmesommeren – ikke uten bekymringer

Sommeren 2018 - sol fra skyfri himmel uke etter uke. Godt over 30°C i hytteveggen fikk meg til å søke skygge. Vannet nedenfor holdt 25°C og innbød til bading flere ganger om dagen. Men vannstanden var nesten 1 meter lavere enn normalt, og Fjellelva, som vanligvis kunne sees som et hvitt bånd i dalsiden en mil bortenfor var forsvunnet. Tropenettene forstyrret søvnen. Kanskje skyldtes uroen at jeg noen uker i forveien hadde lest Maja Lundes roman Blå, om tørke og vannmangel? ­ Tekst: Alf Meberg, Tønsberg. alfmeberg@yahoo.no

24

nr.

40 (1) 2022

Mentalt stress, fremmedgjøring, tristhet og utrygghet preger mange

Global oppvarming

Siden tiden før den andre industrielle revolusjonen (ca. 1880) har gjennomsnittlig overflatetemperatur på jorda økt med omtrent. 1°C (1). I år 2100 kan den ha steget så mye som 4.8°C hvis økningen fortsetter med uendret hastighet (2,3). Årsakene er i stor grad menneskeskapte og skyldes bruk av fossilt brensel (3,4). Konsekvensene er ekstremvær med hete­ bølger, kraftig regn, oversvømmelser, isbreer som smelter, stigning av havets nivå, tørke og ørkenspredning med tap av jordbruksarealer. Jordens dyrkbare og beboelige områder innskrenkes, og det oppstår vann- og matmangel. Mennesker på klimaflukt skaper sosial instabilitet og konflikter (3,5).

Helseutfordringene – størst for barna

Internasjonale data antyder at 26 millioner mennesker per år har forlatt hjemmene sine pga naturkatastrofer siden 2008, en dobling siden 1970 (2). WHOs generalsekretær uttalte i 2014 at klimaendringene var ”det definerende tema for helse i det 21. århundre” (6). Barn er en spesielt sårbar gruppe for de helsemessige konsekvensene av klimakrisen (2,8-10).

I henhold til WHO rammer 88% av sykdomsbyrden barn under 5 år (2). Ekstremvær med store ødeleggelser svekker livsgrunnlaget for store befolkningsgrupper, og leder til migrasjons­strømmer som igjen skaper politisk instabilitet, krig og konflikt om begrensede ressurser. Familier på klimaflukt splittes opp, og barn som kommer bort fra foreldre blir ofre for sult, overgrep og trafficking. Barn, som er fysisk svakere og har mindre kompetanse på mestring av farer enn voksne, blir lett påført fysiske traumer og skader. Et eksempel er drukningsulykker blant barn under flom og oversvøm­ melser, spesielt i fattige land. Men heller ikke i Norge har vi unngått flomkatastrofer og jordras som har tatt både barn og ufødt liv (Gjerdrumulykken, natt til 30. desember 2020).

Infeksjoner i endring

Høye temperaturer i luft, vann og jord endrer den mikrobio­ logiske økologien. Patogene bakterier og vektorer for smitte

får bedre vilkår (1,7-10). Varmere klima er ansett å være en faktor for pandemien med Zika-virus (2), og barn påføres mage-­tarm­infeksjoner når vann og mat kontamineres (1,2,5,7). Barn, som i stor grad leker og oppholder seg ute, er mye i kontakt med jord og vegetasjon og tilgjengelig for smitte via vektorer. (1). I Norge er økende forekomst og geografisk utbredelse av flåttbåren sykdom et godt eksempel på dette.

Klimaendringene gir økt luftveissykdom

Eksos, svevestøv og mikropartikler fra transportmidler og industri skader luftveiene hos barn og kan føre til kronisk bronkitt og asthma (10,13,14). Luftveisallergener, pollen og soppsporer produseres i økte mengder ved høyere temperatur og luftfuktighet, og bidrar både til utvikling og forverring av luftveisallergier (10).

Matmangel og sviktende ernæring

Tørke med ørkenspredning og ødeleggelse av jordbruks­ arealer reduserer matproduksjonen. Et stigende havnivå vil føre saltvann inn over land og ødelegge dyrkbar jord (4).

Konsekvensene er matmangel med under- og feilernæring, sultkatastrofer og økt barnedødelighet. Hetebølger rammer særlig mindre barn som har stor kroppsoverflate og et høyt væskebehov i forhold til vekten. Dehydrering, elektrolytt­ forstyrrelser og risiko for død øker signifikant på ekstremt hete dager, spesielt hos nyfødte (2).

Klimaendringene påvirker psykisk helse

Naturkatastrofer og endrede livsbetingelser medfører både traumer, posttraumatiske reaksjoner og engstelse for fremtiden (7). Etter tiår med økonomisk vekst, sosial stabilitet, bedre helse og livskvalitet opplever nå unge mennesker, tap av optimisme og tro på fremtiden. Mentalt stress, fremmedgjøring, tristhet og utrygghet preger mange (12), og klimaangst er blitt en realitet. Kritikk har vært rettet mot medier og aktivister for å krisemaksimere isteden for å

nr.

40 (1) 2022

25

Tema: Miljø

Vi må være barnas ­advokater i klimadebatten

formidle håp og konstruktive forslag til tiltak. Mange unge møter imidlertid klimakrisen som en meningsfull utfordring, og står på barrikadene for egen fremtid. Greta Thunbergs aksjon ”FridaysforFuture” er et godt eksempel.

Sosiale forskjeller – også et spørsmål om kvinnehelse

Kvinner i fattige land har ofte hovedansvar for å skaffe vann, mat og brensel til familien og klimaendringer legger dermed ekstra press på dem. Graviditet forverrer fysiske og mentale påkjenninger ytterligere, spesielt dersom den gravide utsettes for matmangel, ekstrem hete eller toksiske forurensninger.

(7,10). Barnets helse rammes også, med økt risiko for veksthemning, prematur fødsel, dødfødsel eller neonatal død (10,15). Langtidseffekter på psykomotorisk utvikling og mental helse har vært knyttet til mekanismer som føtal programmering og epigenetiske enderinger forårsaket av maternelt fysisk og mentalt stress, eksponering for toksiner, infeksjoner og ernæringssvikt under svangerskapet (15).

Klimakrisen utfordrer menneskerettighetene

Global oppvarming og klimaendringer påvirker retten til liv, trygghet, tilgang til nok mat og rent vann, bosted og kultur (7). Det er også et spørsmål om sosial rettferdighet.

Selv om fattige land med store befolkningsgrupper bidrar til global oppvarming (kullfyring, avskoging) er utslippet av drivhusgasser per innbygger lite i forhold til industrialiserte land (4). Det er et moralsk dilemma at klimakrisen og kravene om tiltak rammer fattige land spesielt sterkt, mens rike land,

26

nr.

40 (1) 2022

som i historisk perspektiv må bære mest skyld for krisen, har større muligheter for å kompensere for skadene.

Fremtiden

Parisavtalen fra 2015 satte som mål å begrense den globale oppvarmingen til 2°C over preindustrielt nivå. Ved klima­ kongressen i Glasgow 2021 ble dette skjerpet til 1.5°C. Gitt at klimaendringene ofte ikke er reverserbare prosesser, mener mange forskere at vi må tilpasse oss, og utvikle strategier som hindrer at de mest pessimistiske scenarioene, som vil ha fatale konsekvenser, ikke minst for barns helse, blir en realitet (2,3).

Hva kan vi gjøre?

Pediatere har spesielle muligheter for å påvirke konse­ kvensene for barns helse (2). Vi må være barnas advokater i klimadebatten ved å fokusere på deres sårbarhet og spesifikke behov. Forskning på barn i klimakrise må prioriteres (8), og programmer som ivaretar barn som lider av sykdom og skader etter naturkatastrofer må styrkes. Dagens barn skal leve hele sine liv med klimakrisen hengende over seg. Barneleger må ta deres bekymringer på alvor, og støtte opp om deres aksjoner for en bedre fremtid. Som UNICEF oppsummerer det: ”No human responsibility runs deeper than the charge of every generation to care for the generation that follows” (17).

Referanser: se www.paidos.no

NYHET!

JA i Beslutningsforum: Evrysdi innføres til behandling av 5q spinal muskelatrofi (SMA) hos barn fra 2 måneder, med en klinisk diagnose av type 1, type 2 eller type 3a SMA1*

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon2

Her finner du doseringsveiledning

Indikasjon Evrysdi er indisert til behandling av 5q spinal muskelatrofi (SMA) hos pasienter fra 2 måneder og eldre, med en klinisk diagnose av type 1, type 2 eller type 3 SMA eller med én til fire kopier av SMN2.

Dosering Skal initieres av lege med erfaring i behandling av SMA. Evrysdi tas oralt én gang daglig etter et måltid, og dosering er avhengig av kroppsvekt. Bruk QR-koden for detaljert informasjon om administrering og dosering, eller se felleskatalogen.no Advarsler og forsiktighetsregler Fertile pasienter skal informeres om risiko og må bruke svært sikker prevensjon under behandlingen og i minst 1 måned etter siste dose hos kvinnelige pasienter, og 4 måneder etter siste dose hos mannlige pasienter. Graviditetsstatus skal verifiseres hos kvinner i fertil alder før oppstart av behandling med Evrysdi.

Isomalt: Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke ta dette legemidlet.

Bivirkninger Hos SMA-pasienter med infantil sykdomsdebut er de vanligste bivirkningene som ble observert i kliniske studier med Evrysdi feber (54,8 %), utslett (29,0 %) og diaré (19,4 %). Hos SMA-pasienter med senere sykdomsdebut er de vanligste bivirkningene som ble observert i kliniske studier med Evrysdi feber (21,7 %), hodepine (20,0 %), diaré (16,7 %) og utslett (16,7 %).

Bivirkningene nevnt over oppstod uten et identifiserbart klinisk mønster eller tidsmønster og opphørte vanligvis tross fortsatt behandling av SMA-pasienter med infantil og senere sykdomsdebut.

Pakninger, pris og refusjon Evrysdi 0,75 mg/ml pulver til mikstur, 1 sett (glassflaske m/adapter og 4 sprøyter (2 × 6 ml og 2 × 12 ml) kr 105 750,70.

Evrysdi forskrives på H-resept.

Referanser: 1. https://nyemetoder.no/metoder/risdiplam-evrysdi-indikasjon-ii.

2. Evrysdi SPC avsnitt 4.1, 4.2, 4.4 og 4.8 datert 06.12.2021. *Evrysdi (risdiplam) til behandling av voksne vurderes i egen prosess på et senere tidspunkt.

Kontaktperson Merethe Brevik-Andersen i Roche Norge: pharma.norge@roche.com Roche Norge AS • Brynsengfaret 6b, 0667 Oslo • www.RocheHelse.no

M-NO-00000423. THAU Do not copy or distribute. (2022) Roche Norge as. All rights reserved.

Første orale behandling ved SMA Miksturen tas med sprøyte via munn/sonde2

Tema: Miljø

Barne- og ungdomsidretten – bør barneleger bry oss med det?

Idrett som gir barn og ungdom mestring, moro og sosialisering gleder oss alle. Muskel- og skjelettplager, overbelastning, søvnvansker og spiseforstyrrelser i barne- og ungdoms­ idretten passer ikke inn dette glansbildet. I fortellingen om norsk gull og heder nevnes ikke disse skyggesidene. Er idrettsungdom med somatiske og mentale plager baksiden av medaljen vi må tolerere for å få resultater i verdenstoppen? Og hvorfor bør disse skyggesidene av idretten engasjere oss barneleger?

Tekst: Kristian Holm, Lillehammer

Norsk suksess innen idrett har forundret verden gjennom flere år. Med tidenes medaljefangst i Beijing-OL har inter­ nasjonale medier igjen stilt spørsmålet om hvorfor Norge nok en gang ligger langt høyere på medalje­statistikker enn innbyggertallet skulle tilsi. F ­ orklaringene på det norske «idrettsunderet» har vært mange, men i de siste årene har den norske barneidrettsmodellen fått stadig mer oppmerksomhet internasjonalt. Barneidrettsbestemmelsene skal sikre opp­ voksende slekter et allsidig, inkluderende og ikke prestasjons­ fokusert eller økonomisk ekskluderende idrettstilbud.

28

nr.

40 (1) 2022

Flest eller best – og for enhver pris?

Som engasjert idrettsforelder gjennom snart 15 år, pediater med avdelingsansvar for idrettsmedisinske problem­stillinger og bakgrunn som sjefslege for Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 har jeg over lengre tid undret meg på om Barneidretts­ bestemmelsene kun gjelder på papiret? At gårsdagens topp­idrett er dagens barne- og ungdomsidrett er muligens et noe overdrevet utsagn, men utstyrsjag, treningsmeng­ der og s­ eriøsitet kryper stadig nedover i årsklassene.

Påskuddet fra oss voksne er at det må til for å henge med.

­ onsekvensene for unge gutter og jenter er et altfor tidlig K og stort frafall, og skader der ikke få ender opp på pedia­ triske og ortopediske poliklinikker. Mottoet om at vi innen barneidretten ønsker «flest mulig – lengst mulig» synes litt for ofte å ha et appendix; «best mulig». For ­enkelte kan det også legges til «for enhver pris».

I­ dretts­ungdommen er bare et resultat av de signaler og rammer idrettens voksne støttespillere gir. I verste konse­ kvens ser vi idrettsungdommen på poliklinikkene. Da er det pediaterens oppgave å ta på seg den helthetstenkende hatten.

Flere henvendelser

Det er barnelegen som bør kunne se og fortelle at selv en 16-åring har sine begrensninger innenfor døgnets våkne timer. Ungdommen med uforklarlig fatigue, fallende idrettsprestasjoner og diverse vondter er et offer for sin egen livsappetitt. Døgnets våkne timer kan ikke romme skoledag, to treninger for ulike alderslag, sosiale medier, jobb etter skole og i helger, venner, kjæreste og ambisjoner på skolen. Selv en 16-åring trenger en lade­stasjon når det skal råkjøres gjennom døgnets timer. Idrettsforeldre og trenere har en merkelig evne til å ikke se denne helheten, men evner kun å stimulere til mer aktivitet uten å se at suksessfaktoren er å redusere aktivitetene.

Dessverre ender en del av disse ungdommene hos oss med håp om å finne svaret på prestasjons­svikten eller ­skadene. På et foredrag på Sunn Idretts årskonferanse i 2017 ble dette temaet møtt med nikk fra tilhørerne. Dessverre er det med slike konferanser som med våre kurs for lokale allmennpraktikere – det er de flinke og bevisste som melder seg på, og ikke de vi ønsker å nå. Det er leit at dette går utover unge mennesker som burde hatt mange år igjen med idrettsglede, mestring og sosialt fellesskap med en sunn interesse. Erfaringen er dessverre at de tidlig utbrente idretts­ungdommene ikke får den varige aktivitets­ gleden som er så viktig i et livslangt helseperspektiv.

Sammen med Olympiatoppen Innlandet gjennomførte jeg for noen år siden en foredragsserie med tema sunn barne- og ungdomsidrett. Blant spørsmålene vi stilte var: «Er det viktigst å være best som 14-åring, eller ha aktivitetsglede som 24-åring?». I et folkehelse­perspektiv er det ikke tvil om at det siste er viktigst, men mange foreldre ser kun presta­ sjon som mål uansett alder.

Bakgrunnen for at Olympia­ toppen i samarbeid med en barnelege la så mye ressurser i denne turnéen var en stadig økende mengde bekymrings­ fulle henvendelser til dem og henvisninger til vår barnepoliklinikk, hvor fellesnevneren var usunt fokus i barne- og ungdomsidretten.

Sannheten som stadig vekk avslørte seg var altfor tidlig spesialisering fremfor allsidighet, altfor tidlig fokus på prestasjoner og ikke idrettsglede, og voksne støttespillere uten forståelse for og kjennskap til Barneidretts­ bestemmelsenes intensjoner og mål.

Sunn idrett versus prestasjonsfokus: 0-1

Høstens artikkelserie i Dagbladet om spiseforstyrrelser innen langrennsidretten har fokusert på utøvere i juniorog senioralder, men grunnlaget legges ofte i tidligere ung­ domsår - og gjelder langt flere idretter. At spiseforstyrrelser i idretten er noe som hører fortiden til, der NIF og idrettens særforbund har tatt tak, synes derfor i beste fall å være en sannhet med modifikasjoner. Idrettens initiativ Sunn idrett, økt fokus på idrettens skyggesider og barneidrettsbestem­ melsene taper alt for ofte når prestasjonsfokuserte foreldre/ trenere og viljesterke idrettsungdommer har satt seg sine mål.

Engasjement over styr

Det er viktig å understreke at en av faktorene som kan ­forklare det norske idrettsunderet er den fantastiske ­innsatsen (fornuftige) foreldre gjør som trenere og tilret­ teleggere innen barne- og ungdomsidretten. ­Allikevel er det alltid oss voksne som ender som syndebukker når barneidrettens skyggeregnskap skal gjøres opp.

Barnelegen har en viktig rolle

Take home message

Når 13-åringen som er henvist fordi hun alltid er trøtt og sliten, ikke lenger er på førstelaget og ikke er så ivrig på å være med på fotballtreninger - ta labscreeningen som utelukker vanlige somatiske årsaker og kartlegg total­ belastningen. Som pediatere er en av våre styrker å se hele pasienten, tre inn i rollen som kjip voksen (som litt for mange av dagens foreldre ikke greier), forklare at ingen er supermennesker og noe må bort. Belastningen er for stor og batteriet er tomt. Dette burde ideelt sett gjøres på treninger og konkurransearenaer for å unngå forsinkelsen som ligger i henvisninger og pressede poliklinikker. Det er bekymringsfullt og et stort paradoks at samtidig med det store fokuset på inaktivitet og fedme blant barn og ung­ dommer, så skaper også det motsatte en betydelig psykisk og somatisk sykelighet.

nr.

40 (1) 2022

29

Intervjuet

Hverdagsaktivisten

Hun er best kjent som den man ringer til når nyremedisinske spørsmål dukker opp på ­norske barneavdelinger. Professor og overlege Anna Bjerre har hatt fagansvar for barne­ nefrologien i Norge i flere assistentlegegenerasjoner. Med et sjeldent omsorgsfullt ­engasjement har hun tatt ansvar for noen av de mest kompliserte pasientene ved ­Barneklinikken på Rikshospitalet - og for utdanningen til minst like mange unge leger.

Det siste tiåret har engasjementet også handlet om hva slags planet de skal vokse opp på.

Tekst: Katrine Engen

– Du vokser jo opp med en måte å leve på! Kultur betyr mye for hvordan man tenker rundt miljøet og hvordan man tar vare på det.

Hun har mer enn nok grunnlag for å uttale seg. Få kollegaer kan skilte med oppvekst på tre kontinent og barndomsår fra Egypt til Argentina. Anna Bjerre vokste opp som datter av en sjømannsprest. Barne- og ungdomsårene ble tilbrakt blant annet i Antwerpen, Alexandria og Buenos Aires. Det var som tenåring i Argentina at en gryende miljøbevissthet våknet.

30

nr.

40 (1) 2022

Gymnaseleven hadde skrivebord ved vinduet, og kunne skrive bokstaver i svevestøvet som la seg på ruta.

– Familien bodde midt i byen, i nærheten av havnen. Sveve­ støv og forurensning gjorde at alt av overflater ble helt svart.

Det vekket noe i meg.

Det var minimal avfallshåndtering i byen, og en helt annen kultur for det å kaste søppel. Det samme kjente hun igjen fra barneårene i Egypt.

Vi må bevare naturen. Det handler også om vår troverdighet som leger.

– Søppelet fløt overalt. Det var en grunnleggende ukultur, der man bare kastet fra seg det man ville bli kvitt der man stod.

Skulle man kaste noe åpnet man bare vinduet, og i gatene fantes det store søppelfyllinger.

Likevel var det ikke oppvåkningen til noen rebelsk klima­ aktivist. Anna Bjerre har aldri vært opprørsk. Til tross for sekstiåttergenerasjonens politiske oppvåkning og aktivisme var hun ikke politisk engasjert i den forstand og slett ikke i nærheten av noen miljøaksjonist med lenker og megafon.

Miljøengasjementet våknet gradvis, på sett og hvis som en forlengelse av valg som kom helt naturlig. Livsstilen under Flower Power-tiden gjorde at både hun og de fleste andre studenter på 1970-tallet levde nokså i takt med miljøet likevel. Fenomenet shopping var foreløpig ikke internalisert i befolkningen. Det å reparere, bruke om igjen, arve og kjøpe brukt var en automatisert handling for de fleste, heller enn et bevisst valg.

– Vi levde miljøvennlig i forhold til i dag. Vi hadde dårlig økonomi generelt og kjøpte ikke ting. Shopping var ikke

en aktuell aktivitet, for å si det sånn! Jeg har alltid vært sparsommelig, og du vokser jo opp med en måte å leve på.

For Anna tok miljøengasjementet en mer bevisst og konkret retning for 10 år siden under en kongressreise til Kina.

Innflygningen var et deja vu til tenårene i Argentina. Smogen lå som et teppe over byen. Hun syntes det var skremmende.

– Det var rett og slett urovekkende å oppleve hvor langt forurensningen var gått. Fastboende utlendinger tok med mat fra hjemlandet når det hadde vært på reise. De våget ikke å gi sine egne barn maten som var produsert lokalt under den forurensningen som var der. Lokalsamfunnet var hardt rammet.

Om ikke det var en oppvåkning var det i hvert fall en bevisst­ gjøring. Fra en relativt internalisert miljøvennlig livsstil oppstod et mer aktivt engasjement og en godt voksen, om enn nokså lavmælt, miljøaktivist. Anna er aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon, og i de siste årene også Legenes klimaaksjon.

Begge organisasjoner er opptatt av hva slags planet vi

nr.

40 (1) 2022

31

Intervjuet

etterlater til den kommende reaksjonen. Familien er alle involvert i engasjementet, om enn deltakende i variabel grad.

Noen av dem synes kanskje det kan bli litt mye. Barnebarnet har imidlertid konstatert for lenge siden at mormor «ikke liker plastikk». Hun har flere råd til dagliglivet.

– Jeg er absolutt ikke militant, men alle kan gjøre noe!

Vi sitter jo alle i glasshus egentlig. Det handler om de daglige valgene som i sum utgjør hva slags livsstil vi velger. Det å kjøpe mindre klær, reparere og bruke ting lengre og å bruke mindre vann er alle resultat av de små, daglige valgene.

Jeg prøver å resirkulere det jeg kan og prøver å påvirke der jeg kan. Vi påvirker hverandre i handling og i hvordan vi tenker.

Man skal være ganske dum for å skjønne at ikke ting skjer!

Legenes klimaaksjon har rettet fokus på hva helsevesenet kan gjøre som aktør i klimakampen. For Anna er miljø­ engasjementet mer enn en personlig sak. Klimaendringene angår også leger i egenskap av å være leger. Hun ser en naturlig forlengelse også inn i pasientbehandlingen – ikke bare for miljøets del, men også som kloke livsstilsvalg.

En miljøvennlig livsstil er vel forenlig med en sunn livsstil, både for folkehelsen og for nyrepasienter.

32

nr.

40 (1) 2022

– Mange av rådene vi gir er miljøbevisste tiltak. Sunt kosthold og fysisk aktivitet, kortreist mat og et hovedsakelig plante­ basert kosthold er gunstig for alle, uansett hvilken grunn­ sykdom man måtte ha. I motsetning til hva man kanskje tidligere har trodd kan et vegetarisk kosthold være sunt, også for nyresyke. Plantebasert kosthold med et høyt innhold av ­kalium virker kanskje ulogisk ved nyre­sykdommer, men k ­ alium er også positivt for karene.

– Vi stilles ovenfor nye utfordringer, nye sykdomstilstander og sammenhenger. Parasittinfeksjoner endrer utbredelses­ områder med klimaendringene. Konsekvensene av flom, tørke og så videre endrer også sykdomsbildet. De helse­ messige miljøkonsekvensene kommer til å gjøre vår måte å jobbe på annerledes.

Hun er klar på at vi alle er ansvarlige for de endringene som skjer og de valgene vi velger å ta i møte med dem. For henne griper ansvarligheten også over i legegjerningen.

– Vi må bevare naturen. Det handler også om vår troverdighet som leger.

NEOCATE JUNIOR

– FORDI ERNÆRINGSBEHOVET VOKSER MED BARNET Nye Neocate Junior – alderstilpasset, aminosyrebasert ernæring for barn over 1 år med kumelkallergi eller multimatvareallergi.

Ernæringsprofil tilpasset barnet i vekst Tre gode smaker for bedre compliance1 og variasjonsmulighet Fleksibel - kan brukes både som tilskudd og eneste ernæring

NYHET

!

Neocate Junior erstatter Neocate Active og Neocate Advance som går ut av sortimentet i løpet av første kvartal 2020.

Finnes i smakene nøytral, vanilje og jordbær. Mer informasjon om Neocate og våre øvrige produkter finner du på kumelkallergi.no og nutricia.no.

Nutricias produkter er registrerte næringsmidler til spesielle medisinske formål og skal brukes i samråd med helsepersonell.

Referanse: 1. Miraglia M et al. Ital J Pediatr; 2015; 41(4)

Nutricia Norge AS | Tlf. +47 23 00 21 00 | e-post nutricia@nutricia.no | www.nutricia.no

nr.

40 (1) 2022

33

Historisk: Barnedødelighet Tema: Miljø

Arbeiderhjem på Sagene i Oslo, cirka 1916. Fra Katti Anker Møllers arkiv, Teknisk museum

Alt var ikke bedre før

- Barnedødelighet i Norge 1951 – 2020 Barnedødeligheten i Norge har gått markant ned på bare en generasjon eller to.

Tilstander som før var nærmest hverdag for pediatere ser vi nesten ikke lenger.

Hva har egentlig skjedd med de dødelige barnesykdommene?

Tekst: Sveinung Larsen, overlege St.Olavs Hospital og Marianne Strøm, spesialist i barnesykdommer og overlege ved Dødsårsaksregisteret Folkehelseinstituttet

Som alle andre legegrupper har også vi barneleger våre forsiktige åpenbaringer, øyeblikk tidlig i yrket hvor en dør åpner seg og vi med ett forstår litt mer av faget vi har valgt.

Mitt første var med Jørgen Hurum, i kantina på Lillehammer sykehus. Over en kopp kaffe fortalte han om hvor mye faget hadde endret seg fra åttitallet. Pediatrien var et langt mer akutt fag før, mente han; det var langt flere infeksjoner, dårlig regulerte astmatikere og flere barn som ble skadet i ulykker.

En annen kollega, Espen Lien, sitter to meter fra min tildelte pult her på St.Olav. På sin første vakt fikk han inn både et barn med meningitt og en krybbedød. Naturlig nok lurte Espen på om dette var et fag å fortsette i.

Jeg har sett en bakteriell meningitt på over ti år. Jeg har aldri sett krybbedød. Noe har åpenbart endret seg. Alt var kanskje ikke bedre før, i hvert fall ikke for barna?

For en tid tilbake ble jeg utfordret over en middag av en bekjent som er ortoped. «Hva dør barn egentlig av i våre dager?» spurte hun. Jeg hadde ikke et klart svar. «Hvordan har den historiske endringen vært?» Jeg hadde ikke svar på det heller.

Temaet barnedødelighet er jo ganske mørkt, og noe vi ikke så gjerne snakker om. Men etter at ubehaget var oversteget var veien kort til Folkehelseinstituttet og Dødsårsaksregisterets statistikkbank (http://statistikkbank.fhi.no/dar/). Den inne­ holder det meste man trenger vite om dødsårsaker i Norge siden 1950-tallet.

34

nr.

40 (1) 2022

Dødsårsakregisteret koder etter ICD-systemet (Internasjonal Classification of Diseases). I statistikkbanken er diagnosene samlet i grupper med utgangspunkt i Eurostats kortliste for dødsårsakeri. Av personvernhensyn er det ikke alltid mulig å finne detaljert informasjon om mindre vanlige tilstander, og ved små tall oppgis ikke antall dødsfall. Det er mye informa­ sjon å finne ved et relativt enkelt søk i statistikkbanken, men ønsker du mer informasjon kan man gå inn på www.helsedata.no.

Her kan man søke etter statistikk over alt som er registrert i Dødsårsaksregisteret.

Vi hører fra tid til annet at alt var bedre før i tiden, men som sagt; kanskje ikke? Ser vi på oversikten over antall dødsfall blant barn siden 1951, justert for folketall (SSB per 1. januar) (Figur 1), er kurven entydig fallende for alle aldersgrupper, aller mest for de yngste (Figur 2).

Curling versus 50-tallet

Moderne foreldre får fra tid til annen den litt skjemmende karakteristikken «Curlingforeldre». Ser vi på tabellen over barn som har omkommet i drukningsulykker er det kanskje også fordeler med at moderne foreldre er tettere på barna sine? (Figur 3) Kanskje er curlingforeldrene flinkere til å sikre barna sine i bilen også? Da familien min dro på sommerferie til hytta på Sørlandet på åttitallet fikk vi barna sove med dyne i bilen, noen ganger uten sikkerhetsbelte. De minste kunne ofte ligge usikret i barnevognen i baksetet. I 2019 døde ingen barn i alderen 1-14 år i trafikkulykker, det har aldri før skjedd i moderne tid. I 2020 var tallet 3 (Figur 4).

Dødsfall < 1 år, alle årsaker

180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1950

3000 2500 Døde /100.000

Døde/100.000

Barnedødsfall, alle årsaker

2000 1500 1000 500

1960 1-4 år

1970

1980

5-9 år

1990

2000

10-14 år

2010

0 1950

2020

15-19 år

Figur 1: Dødsfall i ulike aldersgrupper for alle årsaker samlet. ­Rater ­justert for befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, ­Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

1970

1980

1990

2000

2010

2020

<1 år

Figur 2: Dødsfall blant barn < 1 år, alle årsaker samlet. Rater justert for befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Drukningsulykker

Transportulykker

25

16 14

20

12

15

Døde/100.000

Døde/100.000

1960

10 5

10 8 6 4

0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

2 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

1-9 år

10-19 år

Figur 3: Dødsfall drukningsulykker. Rater justert for befolknings­ mengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Figur 4: Dødsfall i transportulykker, 0-18 år i. Rater justert for befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Infeksjoner

Meningitter uten meningokokksykdom

25 3

15

Døde/100.000

10 5

2 2 1 1 0

1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

0

3

<1 år

1-9 år

10-19 år

1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

Døde/100.000

20

<1 år

1-9 år

10-19 år

Figur 5: Dødsfall av infeksjoner i ulike aldersgrupper. Rater justert for befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Figur 6: Dødsfall av meningitter uten meningokokksykdom (ICD-10 G00-G03, ICD-9:320-322, ICD-8: 320, ICD-7: 340). Rater justert for befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Hvor ble infeksjonene av?

sett dør færre barn av infeksjoner i dag sammenlignet med etterkrigstiden (Figur 5).

Eldre barnelegekollegaer hadde tidvis hendene fulle med å behandle barn med antibiotikakrevende bakterielle infeks­ joner da de var unge i faget. Generasjonene før hadde enda flere. Slik er det ikke lenger, selv om barn med bakterielle infeksjoner fortsatt er å finne både i akuttmottaket og på avdelingene. Også her er endringen størst blant de minste, noe som minner oss om hvor utsatt denne gruppen er. Samlet

Meningitter er blant barnemedisinens mest akutte problem­ stillinger. Jeg har som sagt bare sett én bakteriell meningitt og det er kanskje ikke så rart? Både for virale og bakterielle (ekskludert meningokokkmeningitt), synes nedgangen å være klar (Figur 6).

nr.

40 (1) 2022

35

Historisk: Barnedødelighet MSIS Systemiske infeksjoner 0 - 9 år

Meningokokksykdom 4

200

3

150

3 2

Antall

Døde/100.000

4

2 1

100 50

1

0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019

0

<1 år

1-9 år

Meningokokker

10-19 år

Figur 7: Dødsfall av meningokokksykdom (ICD-10:A39, ICD-9: 036, ICD-8: 036, ICD-6/7:057). Rater justert for befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

350

80

300

70

250

Døde/100.000

Døde/100.000

Lungebetennelse <1 år

60 50 40 30 20

200 150 100 50

10 0

1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

0

Figur 9: Dødsfall av lungebetennelsei, barn <1 år. Rater justert for befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Figur 10: Dødsfall av visse tilstander som oppstår i neonatalperiodeni.

Rater justert for befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Plutselig uventet spedbarnsdød

Leukemi 0-19 år

80

6

70

5

Døde/100.000

60 50 40 30 20

4 3 2 1

10

0

2018

2016

2014

2012

2010

2008

2006

2004

2002

2000

1998

1996

1994

1992

1990

1988

1986

0

Figur 11: Plutselig uventet spedbarnsdød. Rater justert for ­befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

nr.

40 (1) 2022

1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

Døde/100.000

H.influenzae

Figur 8: Systemiske infeksjoner. Antall. Kilde: Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Visse tilstander som oppstår i neonatalperioden

36

Pneumokokker

0-19 år

Figur 12: Dødsfall av leukemi. Rater justert for befolkningsmengde.

Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Ondartede svulster uten leukemi 8

Døde/100.000

7 6 5 4 3 2 1 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020

0

0-19 år

Figur 13: Dødsfall av ondartede svulster uten leukemi. Rater justert for befolkningsmengde. Kilde: Dødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 27.08.2021

Fra Sagene helsestasjon, 1949. Helsestasjonen ble ledet av Kirsten Utheim Toverud fra 1939-47. Leif Salomonsen til venstre i bildet, Toveruds konkurrent til professorat ved UiO. Mer om dette i Paidos 2-19! Arbeiderbevegelsen arkiv og bibliotek.

Den mest fryktede bakterien av dem alle var og er nok fremdeles meningokokken, som er kjent for å komme i ­epidemier. På åttitallet og et stykke ut på nittitallet var alvorlig meningokokk­sykdom langt vanligere enn i dag, selv om sporadiske tilfeller fremdeles dukker opp (Figur 7).

Likevel er det færre barn som dør under perinatalperioden enn tidligere (Figur 10).

Hvis vi skuler til Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), ser vi at systemiske infeksjoner med Meningokokker, Pneumokokker og Haemophilus influenza, har gått kraftig ned siden Folkehelseinstituttet startet registrering i 1977 (Figur 8). Legg merke til nedgangen etter at Haemophilus influanza (1992) og Pneumokokker (2006) ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet.

Lungebetennelse kan være alvorlig, særlig for de minste barna. Vi vet alle at diagnosen kan være vanskelig å stille.

Det var nok ikke alltid like lett å se forskjell på bakteriell og viral pneumoni før i tiden, for oss er det nok lettere. Denne grafen viser dødsfall av lungebetennelser hos barn under ett år samlet, både bakterielle og virale (Figur 9).

Nyfødtmedisin – en ny verden

Min mor ble født på femtitallet, rundt det tidspunkt da Folkehelse­instituttet begynte å føre statistikk over dødsårsaker. Hvis vi søker på «Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden» får vi opp hele kapittel XVI i ICD-10 med alt som hører med av asfyksier, infeksjoner, blødningstilstander, respiratoriske tilstander, fødselsskader, og metabolske eller endokrine forstyrrelser.

Vi skal være forsiktige med å generalisere, for nyfødt­ medisinen har endret seg svært mye siden 1951. Da president Kennedy fikk en prematurt født sønn i uke 35 i 1963 var det mange av disse barna som døde. Patrick Bouvier Kennedy døde etter to dager av respiratory distress syndrome (RDS), og legene kunne gjøre lite annet enn å justere elektrolyttene hans. I dag tar vi imot barn helt ned i 23. svangerskapsuke.

Plutselig uventet spedbarnsdød, som min kollega Espen hadde sitt første tilfelle av på sin første vakt, var en stor frykt blant nybakte foreldre før i tiden. Det er det fortsatt, men det skjer heldigvis mye sjeldnere nå enn før (Figur 11). I november 1989 gikk Professor Trond Markestad ut med anbefalingen om at spedbarn skulle ligge på ryggen.

På Haukeland var de vant med å få inn krybbedødsfall nesten ukentlig i vintermånedene. Plutselig kom det ingen i løpet av et par måneder. Alle foreldre i dag vet at de skal legge spedbarna på ryggen.

Metotreksatmirakelet

Onkologiske tilstander er fremdeles blant de hyppigste dødsårsakene i barnemedisinen, men også her viser tallene fra FHI en klar nedgang (Figur 12 og 13). Mange har hørt om «Metotreksatmiraklet» (høydose metotreksat til barn med leukemi). Peter Johan Moe var professor både i Tromsø og i Trondheim og deltok aktivt i dette arbeidet fra tidlig på syttitallet. For de som er interessert anbefales boken hans: «Kreft hos barn ble min livsoppgave».

Også antallet barn som dør av andre kreftformer viser nedgang, om enn ikke like uttalt som for leukemi. Her er nok årsakene flere og mer sammensatte som økt samarbeid, mer systematisk bruk av behandlingsprotokoller, bedre stratifisering av pasienter samt økt forståelse og da særlig for molekylærbiologien.

«Gamle dager» - yngre enn vi tror

Går vi nærmere inn mot vår egen tid fortsetter nedgangen i barnedødeligheten. Også de siste 25 år er det færre barn som dør i dag sammenlignet med nittitallet, og det til tross for en økende befolkning.

nr.

40 (1) 2022

37

350

200 150 100 50

Antall døde

Infeksiøse sykdommer (A00-B99)

250

Ondartede svulster (C00-C97)

200

Sykdommer i nervesystemet/sanseorganer (G00-H95)

150

Medfødte misdannelser (Q00-Q99)

100

Andre sykdommer (rest A00-R99)

50

Transportulykker (V01-V99, Y85)

0 2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

1999

1998

1997

1996

Selvmord (X60-X84, Y870) Andre ytre årsaker (rest V01-Y89)

Infeksiøse sykdommer (A00-B99)

Figur 14: Dødsårsaker barn siden 1996, 1-19 år. Antall. Kilde: D ­ ødsårsaksregistret, Folkehelseinstituttet, 16.09.2021 Ondartede svulster (C00-C97)

Sykdommer i nervesystemet/sanseorganer (G00-H95)

Kurven fra 1996 og frem til vår egen tid viser at nedgangen Medfødte misdannelser (Q00-Q99) i antall dødsfall per år hos barn 1-19 år har vært størst for Andre sykdommer (rest A00-R99) transportulykker, men at også antall dødsfall av andre ytre Transportulykker (V01-V99, Y85) årsaker er betydelig færre enn i 1996 (Figur 14).

Selvmord (X60-X84, Y870)

Andre ytre årsaker (rest V01-Y89)

En gruppe som dessverre ikke viser det samme fallet som de fleste andre grupper er selvmord. For kort tid tilbake la ­daværende helseminister Høie frem at dette nå er den ­hyppigste dødsårsaken blant unge under tretti år. ­Dette ­gjelder også for barn i alderen 15-19 år.

Alt var ikke bedre før

Når vi til slutt ser alt samlet, er bildet ganske entydig: Jørgen hadde rett han. Pediatrien var nok et mer akutt fag på åtti- og nittitallet. Vi må naturligvis ta det forbehold at registreringene ikke er hundre prosent vanntette. Det kan være dødsfall som ikke er registrert, som er lagt i feil kategori, eller at koderegler og fortolkningen av de ulike kategoriene har endret seg i løpet av de sytti år som har gått. Like fullt står vi tilbake med et ganske entydig bilde. Kanskje er også curlingforeldrene bedre enn ryktet skulle tilsi?

Alt var ikke mye bedre før - mye er tvert i mot bedre nå!

Kanskje er dette lett å glemme i vår tid hvor barnehelse synes å bli problematisert i langt større grad enn før. Sett opp mot grafene våre blir jo det et paradoks?

Barn på sykehus. Foto Leif Ørnelund, 1958.

Byhistorisk samling, Oslo Museum

38

nr.

40 (1) 2022

Hva som har kommet i stedet er uvisst. Det kan vi spekulere rundt, men få kan vite. Vi har ikke blitt færre barneleger siden 1951 og vi har fremdeles nok å henge fingrene i, men hva? I Helseatlaset fra 2015 står det at de vanligste årsaker til innleggelse ved norske barneavdelinger i perioden 2011 – 2014 var epilepsi, forstoppelse, bronkiolitter, og virus­ infeksjoner. Poliklinisk var de hyppigste problemstillingene epilepsi, forstoppelse, astma, mage og tarmsykdommer samt sengevæting. Grupper med alvorlig syke barn var for små i antall til å synliggjøres gjennom uttrekkene i Helseatlaset.

Jeg har spurt flere av mine kolleger om hva de tror og flere sier det samme; de synes det er flere barn med funksjonelle lidelser nå enn før, men vet vi det? Det hadde vært spennende hvis noen tok opp den ballen, i Paidos, og skrev litt om det?

Viktig er, i alle høve, den endring vi har bak oss. Kunnskap om vår historie er en viktig forutsetning for faget vårt i dag, og skulle du få spørsmålet av en vitebegjærlig kollega så vet du nå litt mer om hva du kan svare. Hvis du fremdeles er svar skyldig, finner du kanskje mer informasjon blant tallene i Dødsårsaksregisteret.

Fra åpningen av barneavdelingen i Fredrikstad 9. august 1965.

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

1996

300

1999

0

350

1998

Dødsårsaker hos barn siden 1996 1-19 år

250

1997

Historisk: Barnedødelighet

Antall døde

300

I LIVE ELLER LEVE? Barn med SBS-IF trenger hjelp til å vokse og utvikle seg. Behandling med Revestive gir økt frihet til dette1 Behandling av pasienter ≥1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.2

U TVA LGT P R O D U KT- O G S I K K E RH ETS I NFO RM AS J O N 2 REVESTIVE (teduglutid) 1,25 mg og 5 mg, pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning • • • • • • • • • • •

Kontraindisert ved: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarm kanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene.

Voksne: Kolorektale polypper: Koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved behandlingsstart. En oppfølgingskoloskopi (eller annen bildediagnostikk) anbefales i løpet av de 2 første behandlingsårene, deretter minst hvert 5. år.

Barn: Kolorektale polypper/neoplasi: Før behandlingsoppstart bør det tas prøver for okkult blod i avføringen, deretter årlige prøver. Koloskopi/ sigmoidoskopi anbefales etter ett års behandling, deretter hvert 5. år på kontinuerlig behandling med Revestive og dersom de har gastrointestinale blødninger som er nye eller uten kjent årsak.

SBS-pasienter skal være under nøye oppfølging iht. retningslinjer for klinisk behandling.

Pasienter med SBS er utsatt for dehydrering som kan føre til akutt nyresvikt.

Parenteral ernæring må justeres nøye for å unngå væskeoverbelastning eller dehydrering. Elektrolyttbalanse og væskestatus må overvåkes nøye under behandling, særlig ved initial behandlingsrespons og seponering.

Det er mulighet for økt absorpsjon av legemidler som tas samtidig.

På grunn av risiko for dehydrering, skal seponering av Revestive foretas med forsiktighet Bør ikke brukes under graviditet og amming.

Ved bivirkninger i galleblæren eller galleganger, i pancreas, eller ved gjentagende tarmobstruksjoner, skal behovet for fortsatt behandling med Revestive revurderes.

Hyppigst rapporterte bivirkninger: Gastrointestinale (abdominal distensjon, abdominalsmerte, kvalme, oppkast), reaksjoner på injeksjonsstedet, luftveisinfeksjon, hodepine og gastrointestinal stomikomplikasjon. Alvorlige bivirkninger: Hjertesvikt, pankreatitt og obstruksjon i tarm.

Dosering: Preparatnavn og produksjonsnr. skal noteres i pasientjournalen. Behandling av voksne og barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av hhv. SBS og pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes for å optimere toleransen av behandlingen. Rekonstituert Revestive gis som s.c. injeksjon i magen, ev. i låret hvis dette ikke er mulig. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Barn og ungdom ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Kroppsvekt >20 kg: Hetteglass 5 mg brukes.

Pakninger, priser og refusjon: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 110 579,10. H-resept. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 226 537,10. H-resept. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale, se Revestive SPC (godkjent 16.12.21) www.legemiddelsok.no

R EF ERA N S E R 1. B.A. Carter, V. C. Cohran and C. R. Cole et al. Outcomes from a 12-Week, Open-Label, Multicenter Clinical Trial of Teduglutide in Pediatric Short Bowel Syndrome, J. Pediatrics, V 181, 2017 102-111 2. Revestive SPC (godkjent 16.12.2021) avsnitt 4.1-4.6 og 4.8. Se www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTY/0699/14071 • Utarbeidet februar 2022

Strikkestadvotten

10 av 10 pasienter foretrekker ­barneleger med varme hender!

Strikk et par barnelegevotter

Hva er mer miljøskapende enn et strikketøy? Hva varmer mer enn en hjemmelaget gave?

Det kan bli kaldt på Strikkestad i juni. Still forberedt med spesialdesignede votter!

Tekst og strikk: Kjersti Bæverfjord (St. Olavs hospital) og Kari Holte (Sykehuset Østfold Kalnes)

Hva er mer miljøskapende enn et strikketøy? Hva varmer mer enn en hjemmelaget gave? Ingen skal trenge å fryse på hendene i sommer. Strikk et par votter til deg selv eller en ­kollega du setter pris på! Paidos periodestrikkofile med­arbeidere har utarbeidet en skisse til mønster som vi utfordrer alle til å videreutvikle og tilpasse til personlig smak og subspesialitet. Ti av ti pasienter foretrekker barneleger med varme hender!

Utstyr

Garn og strikkepinner av passende tykkelse og kvalitet. Til hanske­ størrelse 6.5 og nedover, kan tretråds ullgarn av type Smart eller lignende og pinner nummer 3 (vrangbord) og 3.5 (selve votten) passe. Personer med store never bør vurdere et tykkere garn, for eksempel Peer Gynt, og kan gå opp i pinnestørrelse til 3.5 og 4.

Du trenger 2-3 garnnøster per vottepar, men kreativ fargebruk kan kreve et større innkjøp.

40

nr.

40 (1) 2022

Venstre vott

Slik gjør du

Vrangbord: Legg opp 48 masker. Strikk vrangbord, 2 rette og 2 vrange, cirka 30 omganger. Hvis du er en mindre vrang type, kan du velge å strikke bare rett, men da blir det lett litt krøll i systemet og kalde håndledd. Legg inn striper på langs eller tvers etter smak.

Selve votten: Strikk glattstrikk og følg vedlagte mønsterdiagram, eller lag din egen vri. Grunn­ mønsteret består av prikkete utslett i valgfrie farger. Her og der kan du erstatte eksantemet med symboler som føles riktige for deg.

Er du et monster som lytter på hjerter?

En klok ugle med et varmt hjerte? Har du mark i magen? Er du korona-entusiast? Hjelper plaster på alt? Velg og vrak, triks og miks med former og fasonger. Barnenefrologer kan erstatte en maske i siden av utslettslesjonene med bunnfargen mens de gjetter på hva mønsteret ligner på da. Gastroenterologer kan vurdere å strikke grunnmønsteret i brunt.

Tommelkile: Det legges ut 2 masker på hver side av kile til tommel per (cirka) hver tredje runde fra runde 5 til runde 17.

På runde 21 settes 11 masker i tommelkile av på en tråd. Legg opp 11 masker som erstatter disse, og strikk votten videre.

Felling: Strikk to og to masker sammen på hver side av votten for å felle av til tuppen av votten i henhold til diagrammet.

Felling venstre side: Strikk to masker rett sammen. Felling høyre side: Ta en maske løs av, strikk en maske, trekk den løse masken over den du strikket. Hvis du har store hender, kan du legge på en ekstra rad med utslett før du starter fellingen.

Votten blir penest på tuppen hvis du syr sammen med maskesøm når det er 6 masker igjen på hver side av midten (hvis du ikke har gjort det før – søk etter demonstrasjons­ videoer på Internett).

Høyre vott

Tommel: Sett de 11 maskene fra tråden over på pinner. Plukk opp 11 masker på innsiden av tommel og strikk rundt og rundt sammen med maskene fra tråden i ønsket farge til tommel. Plukk gjerne opp en ekstra maske i hver side og strikk sammen med masken ved siden av på første omgang for å unngå hull. Fra cirka runde 15 (eller legg på litt til lange tomler) strikkes 2 + 2 masker sammen på hver side av tommelen inntil det bare er 4 masker igjen. Tre tråden igjennom og fest på innsiden.

Dekor: Trenger monsteret et steto­ skop? Vil du ha rødt hjerte på ugla eller mer interessante farger på spike-proteinene i coronavirusene? Velg ønsket farge, tre på en nål og broder.

Tips for nybegynnere:

Hvis det blir mange masker av en farge etter hverandre, bør du surre trådene rundt hverandre etter cirka hver 3-4.de maske sånn at det ikke blir veldig lange løse trådløkker inni votten. Pass på at du strammer passe, ikke for mye, ikke for lite. Spør en nyfødtsykepleier, veileder eller bestemor om hjelp hvis du får problemer underveis!

KONKURRANSE

Paidos vil gjerne ha bilde av det du har laget! Dokumenter også gjerne strikkekollokvier, glade vottegaveoverrekkelses­ seremonier eller vakre kolleger med varme hender, og send til paidos@barnelegeforeningen.no Beste vottepar og bilder belønnes

nr.

40 (1) 2022

41

Bokanmeldelse

Bokanmeldelse: Å ri på enhjørninger Mariangela Di Fiore og Lisa Aisato Gyldendal 2021. ISBN 978-82-05-53444-5. Pris 262,Tekst: Bem Zeller, OUS Rikshospitalet. Illustrasjoner: Lisa Aisato

Å ri på enhjørninger gir deg styrke til å klare det utrolige: Å komme deg gjennom lange, vonde og kjedelige dager på sykehuset. Eller å starte i 1. klasse på skolen, etter mange uker som pasient. Og har du i tillegg på deg tøffingarmbåndet, det du har fått av bestevenn Sindre på sykehuset, så drar du på skolen alene, uten hjelp av storebror.

Mariangela Di Fiore har skrevet en gripende barnebok om en kreftsyk jente på sykehus. Boken er illustrert i kunstner og bokkjendisen Lisa Aisatos etter hvert ganske berømte fargerike og følsomme stil. Di Fiore vet hva hun snakker om når hun skriver om lange dager på sykehuset og en familie i krise. Hennes egen datter måtte gå gjennom en langvarig behandling for leukemi. Slike bøker med erfaringer fra en livskrise kan noen ganger bli for personlige og sentimentale. Denne fellen har ikke forfatteren gått i. Ikke helt tilfeldig kanskje, Di Fiore er en habil forfatter, med 12 bøker for barn, ungdommer og voksne bak seg.

Gjennom seksåringen Viljas øyne kan vi få et nytt blikk på sykehushver­ dagen. På sykehuset er det hvitt. Og stort sett ganske kjedelig. Men ikke alltid. Klovnen er til hjelp i både morsomme og triste stunder. Vennen Sindre, med klumpen i hodet han bryr seg lite om, lyser opp hverdagen.

42

nr.

40 (1) 2022

et sjørøver­skip («Jeg vil ikke at noen skal dø, ikke en gang sjø­røvere»), og snøfnugg som daler fra himmelen blander seg med deilige marshmallows («forresten liker jeg noen hvite ting»). Som vanlig hos Aisato er pastellfarger mye brukt, men i denne boken tar hun målrettet i bruk veldig kraftige rødfarger: blodlegemer, leukemi, angst, fare – men også glede (klovnens jakke), styrke (superheltkappe) og håp (valmueblomstene og skolesekken). Kanskje vi kan ta bokens farger med oss som en oppfordring til å få mere farger inn i barneavdelingshverdagen? Er vi virkelig nødt til å kle oss hvite?

Rent medisinsk sett fokuserer boken for min smak litt for mye på isolering og forbudt skolegang ved lave blodverdier, det er vel ikke lenger vedtatte sannheter, men la gå. Boken er vellykket, og anbefales varmt for barneleger, sykepleiere, andre sykehusleger, allmennpraktikere, barne­ avdelinger, våre små pasienter og deres familier, og sannsynlig­vis mange andre barnefamilier som ønsker å bli klokere på ganske universelle temaer som sykdom, død, glede, vennskap og kjærlighet.

Farhad som vasker i avdelingen racerkjører med Vilja tronende på søppelsekk-tralla. Og blir det virkelig for kjedelig, kan Vilja og Sindre alltids ta runden og intervjue.

Hva er det beste i verden? – ganske grei den. Hvordan er det egentlig å dø? – ikke så greit lenger. Lege Olav redder seg ved å love en samtale litt senere. Farhad har et overbevist religiøst svar. Noen har poetiske svar. Mens pappa ender opp med «man bare... man bare... dør... tror jeg». Temaet død er ellers ytterst varsomt behandlet. Vi får en anelse om det store svarte hullet som gjemmer seg bak hver kreftdiagnose, når Sindre med sin voksende hjernesvulst skal reise til USA til bestråling.

Selv Vilja skjønner at han kan dø hvis ikke behandlingen virker.

Pappa og mamma spiller en viktig rolle. Bak små hentydnin­ ger aner vi deres fortvilelse og redsel. Pappa henter mat til Vilja, i strie strømmer, mat han selv spiser opp når datteren har nøyd seg med halve eplet og bitte litt bolle. Selv Vilja har skjønt at pappa prøver å få angsten på avstand når han tuller og skøyer så mye med henne. Også søskenproblematikken er vi innom, når Vilja grubler over om broren William, som (nesten) aldri viser seg på sykehuset, er sint på henne fordi han må bo hos mormor mens foreldrene bor på sykehuset sammen med henne.

Lisa Aisatos illustrasjoner utgjør bærebjelken i boka.

Teksten kan holdes velsignet knapp siden bildene forteller deler av historien. Et sykehusgulv blir til frådende hav med

nr.

40 (1) 2022

43

Vindu mot verden

Naturkatastrofar er dårleg for born si helse – på kort og på lang sikt Tekst og foto: Barnelege Asle Hirth, Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssjukehus

Laurdag, 14 august, 2021, klokka 08.29, lokal tid, vart Haiti på ny råka av eit kraftig jordskjelv. Skjelvet skjedde langs den same forkastningen som krevde over 300.00 døde i 2010, men epi sentrum var denne gongen langt frå hovudstaden Port-Au-Prince, og skjelvet fekk difor ikkje like store fylgjer.

Men jordskjelv av denne styrken, i områder med dårleg konstruerte hus, vil alltid føre med seg død, alvorlege skadar og fylgjesjukdomar for menneska som bur der. Dette skjelvet kosta meir enn 2000 livet, 12 – 14.000 skadde og meir enn 50.000 hus vart totalt øydelagte. I dagane etter, kom det store mengder regn, som utløyste jordras i dei ustabile massane.

Landet utropte katastrofetilstand og ba om hjelp frå stor­ samfunnet. Ved slike naturkatastrofar, kan WHO og/eller EU, på kort varsel, mobilisere såkalla Emergency Medical Team (EMT). Dette er sertifiserte helse-team, som etablerer seg med akutt- og allmennmedisinsk kompetanse, og kapasitet til å behandle inntil 100 pasientar dagleg. Teamet er sjølvforsynt med alt, unntaken vatn og drivstoff.

Norge, i regi av Direktoratet for Samfunnssikkerheit og beredskap, Helse- og Omsorgsdepartementet og Utanriks departementet, var blant dei første i verda til å stille til rådvelde eit EMT (­Norwegian Emergency Medical Team – NOR EMT). 20 helse­ personell med støtte frå Norwegian Support Team (NST), reiste på oppfordring frå Haitiske myndigheiter og EU, til Haiti 9 september 2020. Då me forlet Haiti 8 veker seinare, hadde me behandla 2600 pasientar (30 – 40 % barn < 18 år), og rusta opp dei to lokale sjukehusa med medisinsk utstyr og forbruksmateriell, inkludert opplæring, til ein verdi av 7,5 millionar norske kroner.

Laurdag, 14 august, 2021, klokka 08.29, lokal tid, vart Haiti på ny råka av eit kraftig jordskjelv

Store abscessar var vanleg

44

nr.

40 (1) 2022

Naturkatastrofar og helsemessige fylgjer for barn Naturkatastrofar, av alle slag, er dårleg nytt for barn si helse.

I kombinasjon med fattigdom er born meir utsette for traumatisk død, alvorlege skadar, fylgjesjukdomar og underernæring, samt langsiktige konsekvensar av uhelse hjå eit ungt menneske. Sjølv om litteraturen ikkje er overveldande, har me i dag ganske god kunnskap om dei direkte og umiddelbare indirekte fylgjene

av naturkatastrofar på barn si fysiske helse6. Typiske fysiske helseproblem første månaden etter ein naturkatastrofe er diare, feber, luftvegssjukdom, hovudverk og kvalme. Opptil 50 % av barna rapporterer symptomer foreinleg med post traumatisk stress (hyperaktivitet, søvn- og konsenstrasjonsvanskar), men også depressive symptomer og angst. Eit nytt aspekt, som ikkje har vore godt belyst tidlegare, vert trekt fram i ein nyleg publisert rapport frå det svenske Barnfonden, «Klimathotet mot barnen». Klimaendringar har betydning for 15 av dei 54 barnekonvensjonane. Her peikar ein på at barn ofte må betale dobbel pris for konsekvensane av katastrofen. Flaum og tørke øydelegg livsgrunnlaget til familiar.

For å redusere storleiken på familien, blir barneekteskap meir vanleg. Barna må ut i barnearbeid. Av dagens om lag 152 millionar barnearbeidarar, vil 50 % ha arbeid som er direkte skadeleg for dei. I kaoset som oppstår i samband med stor naturkatastrofar blir barn overlaten eller etterletne og utsette for omsorgssvikt, vald, seksuelle overgrep og trafficking.

Kva oppnådde me med vår innsats på Haiti?

I det store og heile var me eit lite plaster på såret. Me bidrog til å redusere dei helsemessige konsekvensane av jordskjelvet, me var viktige for dei som fekk hjelp av oss og me var eit teikn frå storsamfunnet om at ein blir høyrt og sett. Det var mange, både internasjonale, statlege og private (NGO’s, Non-Govern­ mental Organisations) hjelpeorganisasjonar, som bidrog i lag med oss. Slik sett kan ein seie at storsamfunnet har eit fungerande apparat, som vert utløyst når noko skjer, og er med på å forklare kvifor antal døde etter naturkatastrofar i perioden 1980 – 1999 og 2000 – 2019 er om lag det same,

sjølv om antal naturkatastrofar har auka med 74 % i siste tidsbolken.

Korleis kan ting bli betre?

Dagens og framtidas barn vil måtte betale ein uakseptabel høg pris for klimaendringane som skjer. Vissheita om dette synes ikkje å ha nådd politikarar og byråkratar. På agendaen for klimatoppmøter er ikkje dette aspektet nemnt med eit ord, sjølv om det burde vera sjølve drivkrafta i arbeidet for eit berekraftig klima. Som helsearbeidarar kan me vera med på å sløkke brannar, men her, som med alt anna, er førebygging mykje betre for helsa, enn reparasjon. Det er alle sitt ansvar å bidra til å stogge dei negative effektane av forureining, og me kan byrje med oss sjølv, samt heie på kloke og modige politikarar. Me kan bidra til at utsette områder byggjer skular og tilfluktsstader/fluktruter, som står i mot kjente truslar. Når naturkatastrofar likevel kjem, og det vil dei, må me målretta hjelpa til dei mest utsette barna10. Det er barna som var tettast på hendinga (var redde for å dø), barn som fram byr stor grad av mentale helseproblem, barn med små ressursar og jenter generelt. Gledeleg er det å sjå kor mange barn og unge som har eit brennande engasjement i denne debatten. Dei er veldig viktige forandringsaktørar i kampen for eit betre miljø.

Kjelder: sjå www.paidos.no

Faktaboks1-5 1. 2,2 milliardar barn i verda (2015) 2. 33 land, alle i klimautsette områder, har median alder 18 år eller yngre 3. Klimaendringar vil forverre forekomsten av dei fem mest vanlege dødsårsaken blant barn under 5 år (tidleg fødsel, fødsels asfyksi/traume, pneumoni, diare og malaria) 4. I 2020 tvinga naturkatastrofer 9,8 millionar ­mennesker på flukt 5. 503 millioner barn lever i områder med ekstrem risiko for flaum Jordmor Sigrid Torblå med NOR-EMT’s førstefødte!

6. 74 % auke i antal naturkatastrofar 2000 – 2019, samanlikna med 1980 - 1999

nr.

40 (1) 2022

45

Nyheter

Norsk Perinatalmedisinsk forening søker barneleger!

Når et barn blir født er det to individer å ta hensyn til; mor og barn. Norsk Perinatal­ medisinsk Forening (NPF) er en møteplass for yrkesgruppene som samarbeider i tiden før, under og etter fødselen. Foreningen løfter frem forskningsbasert kunnskap og er en unik arena for samarbeid og meningsutveksling på tvers av yrkesgrupper. Sammen skaper vi forståelse for hverandres fagfelt – og grunnlaget for god omsorg for den gravide, fosteret og det nyfødte barnet. NPF søker nye medlemmer og ønsker DEG som medlem!

Tekst: Anne Lee Solevåg (Nyfødt Intensiv Rikshospitalet og Vitenskapelig sekretær, Norsk Perinatalmedisinsk forening)

Foreningen ble stiftet i 1987 av Ola D. Saugstad og Sturla ­Eik-Nes. Historien forteller at idéen ble unnfanget ved en ­nordisk perinatalkongress på Island, og at de to stiftet foreningen på Thingvellir, stedet for det gamle Alltinget. NPF skulle være en tverrfaglig og uavhengig organisasjon, med formål å spre kunnskap og interesse for perinatalmedisin.

NPF består av barneleger/ neonatologer, obstetrikere, nyfødt­ sykepleiere, jordmødre og patologer. Foreningen ­arrangerer nasjonale og internasjonale møter, og ønsker å være en tydelig, fagpolitisk pådriver innen perinatalmedisin. Til tross for fortsatt stor oppslutning om årsmøtet Perinataldagene har antallet medlemmer dessverre vært fallende. Bare 15 % av medlemmene er barneleger. NPF ønsker derfor deg som er LIS eller spesialist med interesse for nyfødtmedisin og perinatologi som medlem, både for å utvikle faget og å styrke foreningen.

Som medlem i NPF får du redusert deltakeravgift på Perinatal­dagene; et tverrfaglig vitenskapelig møte som arrangeres årlig med deltakelse fra alle perinatalmedisinske profesjoner. Perinataldagene er en viktig arena for faglig

og sosialt påfyll, og skal stimulere til tverrfaglig samarbeid, fagutvikling, forskning og vennskap på tvers av profesjoner. ­Perinatal­dagene 2022 avholdes i Tromsø i novembe.

Du kan holde deg oppdatert på nyheter via vår nettside http://www.npforening.no, på Instagram: @perinatalmedisinsk­forening eller vår Facebook-side @­NorskPerinatalmedisinskForening.

Du melder deg inn via: https://npforening.no/bli-medlem/ Når innmeldingen er mottatt, vil du få tilsendt en giro for betaling av medlemsavgift (kr. 300).

Velkommen som medlem i NPF!

Perinataldagene 2022 arrangeres på Hurtigruta 16. - 18. november.

Begrenset antall plasser!

NPF ønsker derfor deg som er LIS eller spesialist med interesse for nyfødt­ medisin og perinatologi som medlem 46

nr.

40 (1) 2022

Hvorfor bli medlem av NPF? Siw Helen Westby Eger, Overlege Nyfødtintensiv Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Jeg ble medlem av foreningen allerede som forskerlinjestudent (medisin), og Perinataldagene ble det første stedet jeg presenterte forskningen min.

Jeg setter pris på tverrfagligheten i foreningen; at den er en felles ­møteplass for sykepleiere, jordmødre og leger.

Beate Bolsø, enhetsleder og nyfødtintensivsykepleier Nyfødtintensiv Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Jeg har gode minner fra Perinataldagene, et faglig møte der leger og sykepleiere fra Nyfødtintensiv deltok sammen. Norsk perinatalmedisinsk forening er faglig relevant for oss som jobber på Nyfødtintensivavdelingen.

Marit Mathisen, fagutviklingsjordmor Føde/barselavdelingen Nordlandssykehuset HF Medlem i NPF: > 10 år Hvorfor er jeg medlem. Billigere deltageravgift til perinataldagene! Og det er en tverrfaglig flott arena for faglig oppdatert kunnskap om svangerskap, fødsel og perinatal helse. Det er alltid trivelig å komme på perinataldagene, faglig sett, og ikke minst det sosiale.

nr.

40 (1) 2022

47

Slenyto “Neurim” C Sedativum. Hypnotikum. ATC-nr.: N05C H01 DEPOTTABLETTER 1 mg og 5 mg: Hver depottablett inneh.: Melatonin 1 mg, resp. 5 mg, lak tose, soyalecitin, hjelpestoffer.

Fargestoff: 1 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Dosering: Barn og ungdom 2-18 år: Anbefalt startdose er 2 mg. Ved utilstrekkelig respons bør dosen økes til 5 mg, maks. dose 10 mg. Data for opptil 2 års behandling er tilgjengelig. Pasienten bør overvåkes regelmessig (minst hver 6. måned) for vurdering av behandlingen.

Etter minst 3 måneder bør legen evaluere behandlingseffekten og vurdere om behandlingen skal stanses om klinisk effekt uteblir. Ved lavere behandlingseffekt etter titrering til høyere dose, bør det først vurderes nedtitrering til lavere dose før behandling ev. seponeres.

Glemt dose: Glemt tablett kan tas rett før leggetid, men deretter bør det ikke tas flere tabletter før neste planlagte dose.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Erfaring mangler.

Anbefales ikke ved nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Effekt er ikke undersøkt. Forsiktighet utvises. Barn 0-2 år: Bruk er ikke relevant til behandling av insomni. Administrering: Tas én gang daglig, 0,5-1 time før leggetid med eller etter mat. Tablettene kan puttes i mat, f.eks. yoghurt, appelsinjuice eller iskrem, for å gjøre det enklere å svelge og oppnå bedre compliance. Dersom tablettene tas med mat eller drikke, bør de tas umiddelbart slik at ikke blandingen blir stående. Svelges hele. Skal ikke deles, knuses eller tygges.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Fluvoksamin øker melatoninnivået (17 × høyere AUC og 12 × høyere Cmax) ved å hemme metabolisme av CYP1A2 og CYP2C19.

Kombinasjonen bør unngås. Samtidig bruk av alkohol kan redusere effekten på søvn, og bør unngås. Melatonin kan øke de sedative egenskapene til benzodiazepiner og ikke-benzodiazepinhypnotika, og kombinasjonen bør unngås. Samtidig bruk med tioridazin og imipramin bør unngås. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av 5eller 8-metoksypsoralen, som øker melatoninnivået ved å hemme metabolismen. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av cimetidin, en potent CYP1A2-hemmer, som øker melatoninnivået ved å hemme metabolismen. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av østrogen,

som øker melatoninnivået ved å hemme metabolismen av CYP1A1 og CYP1A2. CYP1A2-hemmere som kinoloner kan gi økt eksponering for melatonin. CYP1A2-induktorer kan redusere melatonin-nivået, og samtidig bruk kan kreve dosejustering. Røyking induserer CYP1A2-metabolisme, og do-sejustering kan kreves ved røykestart eller -stopp. NSAID tatt om kvelden kan undertrykke endo-gene melatoninnivåer i den tidlige delen av natten med opptil 75%. Om mulig bør administrering av NSAID unngås om kvelden. Betablokkere kan undertrykke frigivelsen av endogen melatonin om natten, og bør derfor tas om morgenen.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Data mangler. Dyrestudier indikerer ingen reproduksjonstoksisitet. Som et forebyggende tiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet.

Amming: Endogen melatonin er målt i morsmelk, og eksogen melatonin blir trolig overført til morsmelk. Effekt på nyfødte/spedbarn er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Det er ikke sett effekt på fertilitet hos hverken hann- eller hunndyr.

Egenskaper: Virkningsmekanisme: Melatoninreseptoragonist (MT1, MT2 og MT3), antas å bidra til søvnfremmende egenskaper, da disse reseptorene (hovedsakelig MT1 og MT2) er involvert i reguleringen av døgnrytme og søvn. Absorpsjon: Fullstendig hos voksne (kan reduseres med opptil 50% hos eldre). Biotilgjengeligheten er 15%.

First pass-metabolisme 85%. Hos barn 7-15 år med insomni, ble Cmax (410 pg/ml) i saliva nådd innen 2 timer etter administrering av 2 mg etter en vanlig frokost. Hos voksne gitt 5 mg etter mat, ble Cmax (3,57 ng/ml) i plasma nådd innen 3 timer. Under fastende forhold var Cmax lavere (1,73 ng/ml) og Tmax tidligere (innen 2 timer). Proteinbinding: Ca. 60%, primært til albumin, α1-syreglykoprotein og lipoproteiner med høy tetthet. Halveringstid: 3,5-4 timer. Clearance innen 12 timer. Metabolisme: I lever via CYP1A-enzymer og muligens CYP2C19.

Prepubertale barn og unge voksne metaboliserer melatonin raskere enn voksne. Utskillelse: Via urin. 2% uforandret.

Pakninger og priser: 1 mg: 60 stk. (blister) 402322 kr. 515,00. 5 mg: 30 stk. (blister) 067780 kr. 750,90.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 18.02.2021

Sikkerhetsinformasjon Indikasjoner: Slenyto® er indisert til behandling av insomni hos barn og ungdom i alderen 2–18 år med autismespekterforstyrrelser (ASD) og/eller Smith-Magenis syndrom (SMS), hvor søvnhygienetiltak ikke har vært tilstrekkelig. (3) Forsiktighetsregler: Slenyto® kan forårsake døsighet. Derfor må legemidlet brukes med forsiktighet hvis det er sannsynlighet for at døsighet kan føre til sikkerhetsrisiko. Samtidig bruk av fluvoksamin, alkohol, bensodiazepiner/ikke-bensodiazepinhypnotika, tioridazin og imipramin anbefales ikke. (3) Bivirkninger: De vanligste bivirkningene er søvnighet, fatigue, humørsvingninger, hodepine, irritabilitet, aggresjon og bakrusfølelse. (3) Refusjonsberettiget bruk: Barn og ungdom 2-18 år: Behandling av insomni ved autismespekterforstyrrelser (ASD) og/eller Smith-Magenis syndrom, hvor søvnhygienetiltak ikke har vært tilstrekkelig.

Refusjonskoder: ICPC P99: Autismespekterforstyrrelser, vilkår 251, 255. ICPC A90: Smith-Magenis syndrom vilkår, 251, 255. ICD F84: Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, vilkår 251, 255. ICD Q93: Monosomier og delesjoner fra autosomer, ikke klassifisert annet sted, vilkår 251, 255. Vilkår: 251: Refusjon ytes kun til barn og ungdom fra og med 2 år til og med 17 år. 255: Behandlingen skal være instituert av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri eller barnesykdommer, eller sykehusavdeling med tilsvarende spesialitet.

Referanser: 1. Gringras, P., Breddy J., Frydman-Marom A., et al., Efficacy and Safety of Pediatric Prolonged-Release Melatonin for Insomnia in Children With Autism Spectrum Disorder. JAACAP 2017. 56 (11):948-957 ; 2. Schroder CM, Malow BA, Maras A et al. Pediatric Prolonged-Release Melatonin for Sleep in Children with Autism Spectrum Disorder: Impact on Child Behavior and Caregiver’s Quality of Life. Journal of Autism and Developmental Disorders (2019) 49:3218-3230.

3. Slenyto SPC 18.02.2021, pkt. 4.1, 4.2, 4.4, 4.5, 4.7, 4.8. www.legemiddelsok.no * Slenyto® er innvilget forhåndsgodkjent refusjon etter blåreseptforskriftens §§ 2, jf. 1b, med hjemmel i legemiddelforskriften § 14-8.

C-APROM/NO/Sle/0109 Mars 2022

For mer informasjon se preparatets SPC.

Slenyto® Nå på blå resept!* Slenyto® (melatonin depottablett) er den eneste godkjente behandlingen ved insomni hos barn med autismespekterforstyrrelser og/eller Smith-Magenis syndrom (1,2)

58 minutter forlenget total søvntid versus 9 minutter med placebo (p=0,026). (3) Økt total søvntid førte til forbedring av barnets utagerende atferd (hyperaktivitet/uoppmerksomhet og atferdsskår), versus placebo (p=0,021). (2) Forbedret adferd hos barna ga økt livskvalitet blant foreldre, versus placebo (p=0,01). (2)

Les mer på slenyto.no

Takeda AS | Drammensveien 852, 1383 Asker | Tel.: 66 76 30 30 | www.takeda.no

(melatonin

depottablett)

Norge rundt

Ahus i lillafarger fra verdens prematurdag 17.11.21

Ahus: faglig sterk - menneskelig nær Tekst: Marianne Linnsund (med god hjelp fra Karianne Tøsse, Ole Zimmer, Astri Lang, Mari Bøe og Torkil Benterud).

En relativt ordinær nattevaktsskildring fra LIS-sjiktet

Tidligere besøkt: 2015; 33 (4) Østfold 2016; 34 (2) Tromsø 2017; 35 (3) Hammerfest 2017; 35 (4) St.Olavs hospital 2018; 36 (1) Kristiansand 2018; 36 (2) Bodø 2018; 36 (3) Førde 2019; 37 (1) Oslo 2019; 37 (2) Skien 2019; 37 (3) Ålesund 2020; 38 (1) Levanger Ahus

2020; 38 (2) Lillehammer 2020; 38 (3) Haukeland 2021; 39 (1) Arendal 2021; 39 (2) Haugesund 2021; 39 (3) Stavanger

50

nr.

40 (1) 2022

Oppmøte i barnemottak kl. 20 for kort info fra avtroppende om hva som venter og mer utfyllende rapport fra bakvakt om de inneliggende pasientene. To barn venter; ett med infeksjon ukjent fokus og en liten en med pustebesvær.

I 3. etasje er det alt fra onkologiske pasienter som må følges opp med metotrexatspeil, til barn som trapper opp hjertesvikt­medisiner, men ingen av disse forventes å by på store vakt­utfordringer. I 4. etasje har vi blant annet nyoppdaget diabetes 1 som endelig er ute av ketoacidose, flere med infeksjon som får intravenøs antibiotika og en med Kawasaki. På Barneovervåkningen ligger en pasient med bronkiolitt som trenger økende peep på CPAP, og en med kompliserte elektrolyttforstyrrelser som må følges tett med blodgasser gjennom natten. På nyfødtintensiv i 5. etasje er det «bare» 16 pasienter i natt, de fleste ukompliserte spisetreningsbarn, men også flere premature og en 28-uker på respirator. Heldigvis er vi både LIS og bakvakt til stede på huset, så dette skal vi komme gjennom, tenker jeg. Timene flyr. Raskt tilsyn og mottak av de som venter i barnemottak, avbrytes gjerne av flere telefoner fra AMK og legevaktsleger

Fra simulering (AHLR nyfødt)

med behov for konferering. I det man omsider har lagt hodet på puta ringer føden og varsler om enda et vakuum. Det nærmer seg morgen og et uventet dårlig terminbarn er født.

Vi løper de mange trappene opp til føden og starter resusci­ tering. Tertiærvakt nyfødt ankommer, og barnet intuberes med videolaryngoskop. En dose curosurf har heldigvis god effekt etter mekoniumaspirasjon, og pasienten trenger ikke å sendes til hypotermibehandling på OUS. Helt på tampen av vakten kommer «standardtelefonen»; ungdom er på vei inn etter forgiftning med paracetamol. Vi finner frem acetylcy­ steininfusjonen og henviser BUP for suicidalvurdering. Nok en variert og spennende natt på vakt, hvor store deler av meg selv og veilederen ble tatt i bruk. Klokka er 08, og jeg rakk visst ikke å forberede morgen­rapporten så godt som ønsket denne gangen, heller. Heldigvis har vi greie kolleger som ikke griller altfor mye. En kaffekopp konsumeres under morgen­ undervisning før avgitt rapport, og senga kaller. I drømmene suser fortsatt pasientene, har jeg husket alt..?

Multikulturelt nedslagsfelt og legegruppe - hånd i hånd

Barne- og ungdomsklinikken (BUK) Ahus er blant landets største barneavdelinger med et barnebefolkningsgrunnlag på ca. 125.000. BUK dekker alle barnemedisinske fagområder og har gruppe 1-status. Samtidig er vi det største lokalsyke­ huset i landet. Klinikken er organisert som et komplett og moderne barne- og ungdomssenter med aldersgrense 18 år.

Vi bistår også Statens Barnehus i Moss med rettsmedisinske undersøkelser. Til sammen 51 leger er tilknyttet avdelingen,

i tillegg til to LIS1 (tidligere turnusleger), 1-2 BUP-leger og en allmennpraktiker i sideutdannelse. 32% har opprinnelse fra et annet land enn Norge, blant annet India, Pakistan, Iran, Sri Lanka, England, Hellas, Danmark, Tyskland, Libanon og Litauen, noe som tilfører verdifull språklig og kulturell forståelse i møte med pasientene.

Vi er stolte av Ahus sin lokalsykehusfunksjon, med ansvar for barna i Follo-, Romerike-, og Kongsvingerregionen, samt de tre nordligste bydelene i Oslo; Alna, Grorud og Stovner. Dette inkluderer en stor andel multikulturelle pasienter og et svært variert sykdomspanorama. Avdelingen jobber aktivt for å fremme god kommunikasjon og behandling i samarbeid med tolketjenesten, ulike aktører internt på sykehuset og lokalt i kommunene.

Ahus • Barnebefolkningsgrunnlag : ca. 125 000 • Antall senger totalt: 51 • Årlig antall Ø-hjelps polikliniske konsultasjoner: ca.

3000 • Årlig antall polikliniske konsultasjoner: ca. 16 000 pr år • Antall innleggelser: ca. 3550 barnemedisinske. Totalt antall liggedøgn: ca. 14 000 • Antall ansatte: 300, hvorav 51 leger

nr.

40 (1) 2022

51

Norge rundt

Vaktgjengen foran BO på julaften

En variert nyfødtavdeling

I 2021 ble det født 5488 barn ved Ahus. Nyfødtavdelingen ­dekker dermed den nest største fødepopulasjonen i Norge, etter OUS. Avdelingen tar i mot premature fra svangerskap­ suke 26, og har egne nyfødtleger i 5-delt hjemmevakt. 23 sengeplasser er fordelt over to romslige flermannsstuer, to smitteisolater og flere familie- og foreldrerom. Heldigvis kan de aller fleste familiene bo nær eller sammen med sitt nyfødte barn. Tilknyttet nyfødtavdelingen er også NAT – nyfødtavdelingens ambulerende team. Dette består av tre erfarne pleierne som jobber vekselsvis inne i avdelingen og ute. De hjelper til med å planlegge og forberede hjemreise fra sykehus, og følger opp med hjemmebesøk til premature og andre syke nyfødte som reiser hjem, for eksempel med sondeernæring.

Avdeling for barn og ungdom – mer enn bare sengepost

Avdelingen for barn og ungdom består av totalt 28 senger, inkludert inntil 6 senger med oppdatert og høyteknologisk utstyr i eget område på barneovervåkningen (BO). Dette tilbudet ble opprettet november 2018. Barneovervåkningen drives i et tett samarbeid med våre egne spesialsykepleiere og anestesilegene på huset, som deltar på visitt ved behov. Avan­ sert hjemmesykehus (AHS) er tilbud for barn som er innlagt BUK, men stabile nok til at foreldre kan overta behandling og medisinering med tett oppfølging. AHS har kapasitet for 5 inneliggende senger, og har vel 1000 polikliniske konsul­ tasjoner i året. Tilbudet er spesielt aktuelt for pasienter med onkologiske og langvarige problemsstillinger med behov for hyppig blodprøvetaking og intravenøs behandling. Ved AHS

52

nr.

40 (1) 2022

Lekekroken

pågår det nå et eget digitaliseringsprosjekt for å forbedre forløpet for pasienter med nyoppdaget diabetes gjennom bruk av digitale hjelpemidler. For eksempel har man mulighet til å plotte inn blodsukker og sende digitale meldinger gjennom en mobilapp. Avdelingen har et eget team for barn på langtids mekanisk ventilasjon (LTMV), og følger mer enn 40 barn som har respirasjonsstøtte hjemme i form av CPAP, BiPAP, skjoldrespirator eller tracheostomi. Vi har også et eget barnepalliativt team.

Flere satsningsområder innen fag og forskning

Avdelingen har flere fokus- og satsningsområder, både klinisk og innen forskning. Vi er stolte av at barneovervåknings­ verktøyet PedSafe ble opprettet ved Ahus i 2011. Annenhver uke utføres det simuleringstrening i barnemottak med vakthavende leger og sykepleiere, i tillegg til at PedSafe-­ kortene brukes hyppig i vaktsammenheng. I tillegg utføres det annenhver uke egen simpel-SIM på nyfødtintensiv, og et større BEST-scenario en gang i måneden sammen med anestesi. Ungdomsmedisin har også vært et viktig satsnings­ område i lang tid. Ungdomsrådet på sykehuset hjelper oss i dette arbeidet. Vi har utviklet rutiner for gode overganger fra barneomsorgen til voksenomsorgen innad på sykehuset.

Ungdommer med kroniske sykdommer får også tilbud om en egen ungdomssamtale, en strukturert samtale hvor vi snakker om ulike temaer som aktiviteter, søvn, kosthold, seksualitet og rus. Ahus har et godt forskningsmiljø, med et spesielt fokus på luftveisinfeksjoner og nyfødtmedisin, og til dels også inflammatorisk tarmsykdom hos barn og unge.

Det største pågående prosjektet Long-Term Effects of COVID-19

FOR IMMUNFORSVARET OG TARMFLORAEN Betydningen av HMO* for spedbarn De humane melkeoligosakkaridene (HMO) utgjør mer enn én tiendedel av morsmelken. Over 50 års forskning har vist at HMO har flere fysiologiske fordeler:

LA

KT

O

Prebiotisk effekt1 Støtter immunforsvaret2-5 Motvirker patogene bakterier3 Styrker tarmveggen3

HMO

Det største pågående ­prosjektet "Long-Term Effects of COVID-19 in Adolescents" har til hensikt å kartlegge omfanget av langtidseffekter av COVID-19 hos ungdommer og unge voksne.

• • • •

SE

Den viktige laktosen

Laktose er den største karbohydratkilden i morsmelk. Laktosen har en viktig prebiotisk effekt på tarm­ mikrobiotaen og har bevist å øke mengden bifidobakterier og korte fettsyrer.6-8 Laktosen i Althéra® gir også en søtere smak for økt compliance.

Melkepå erstatning p blå rese t

in Adolescents (LoTECA) har til hensikt å kartlegge omfanget av langtidseffekter av COVID-19 hos ungdommer og unge voksne. Vi har også startet en Forskerskole: i form av lav­ terskel lunsjundervisning for alle interesserte i BUK.

Hvorfor komme til Ahus?

Vi er en stor, men sammensveiset LIS- og overlegegruppe med hyggelig tone, uhøytidelig stemning og svært lite hierarkisk struktur. Det er lav terskel for å konferere både akutte og polikliniske problemstillinger. LIS går 14-delt vaktturnus og rotasjon med 3 uker på sengepost og barneovervåkningen, to uker på nyfødtintensiv, halvannen uke med poliklinikk i til­ legg til natt- og dag/kveldsvakter i barnemottak. ­Overlegene i ­generell pediatri går 14-delt til stedevakt. Vi får mengde­ trening på de vanlige tingene, samtidig som vi kommer borti en del av de sjeldne også. Da resten av landet rynket på nesen over hva MIS-C var, hadde vi allerede hatt flere innom BO, og behandlet småbarn og tenåringer i samarbeid med OUS. En mer generell pediatriske tilnærming, hvor det må håndteres ”mye og litt av alt” på vakt, er kanskje noe vi som Oslo-nært gruppe-1-sykehus kan tilføre det høyspesialiserte ved OUS for LIS i deler av rotasjonen. Sommerfest og julebord arrangeres hvert år, og vi håper på mer jevnlig lønningspils og fredagslunsj fremover nå som landet omsider åpner opp igjen.

Kom til oss på Ahus for en spennende, variert, passe hektisk, lærerik og superhyggelig hverdag i passe trygge rammer hvor vi i god Ahus-ånd jobber for å være faglig sterke – menneske­ lig nære.

☺

EN TARMMIKROBIOTA MER LIK DEN HOS AMMENDE BARN 1,6,9 *Althéra® inneholder 2’fukosyllaktose (2’FL) og Lakto-N-neotetraos (LNnT), ikke fra morsmelk.

Referanser: 1. Berger, et al. mBio. 2020 Mar 17;11(2):e03196-19. 2. Puccio G, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2017;64(4):624-31. 3. Bode L. Glycobiology 2012:22(9):1147-62. 4. Woicka-Kolejwa K, et al. Postepy Dermatol Alergol. 2016 Apr;33(2):109-13. 5. Donovan SM and Comstock SS. Ann Nutr Metab. 2016;69 Suppl 2(Suppl 2):42-51. 6. Francavilla R, et al. Pediatr Allergy Immunol 2012 Aug;23(5):4207. 7. Grenov B, et al. Food Nutr Bull 2016;37(1):85-99. 8. Heine RG, et al. World Allergy Organ J 2017;10(1):41. 9. Pedersen HK, et al. Poster FAAM 2020.

VIKTIG INFORMASJON: Mødre skal oppmuntres til å fortsette amming selv om barnet har kumelkproteinallergi. Dette krever ofte rådgivning av kvalifisert helsepersonell, for å utelukke kumelkprotein i kosten til mødrene. Dersom det besluttes å bruke spesialnæring, som kostbehandling til spedbarnet er det viktig å gi korrekte tilberedningsinstruksjoner hvor det vektlegges at ukokt vann, usteriliserte flasker eller feilaktig blanding kan føre til sykdom. Næringsmidler til spesielle medisinske formål (FSMP) som er utviklet for å oppfylle ernæringsbehovet til spedbarn skal brukes under medisinsk tilsyn.

Scan QR-koden for kontaktinformasjon eller om du ønsker å få tilsendt testbokser med Althéra ®.

Kun for helsepersonell www.nestlehealthscience.no

nr.

40 (1) 2022

53

Fiasp® (insulin aspart) hurtigvirkende insulin1

Fiasp® har dobbelt så rask innsettende effekt sammenlignet med NovoRapid®2 Hypoglykemi kan inntreffe tidligere etter en injeksjon/infusjon med Fiasp® sammenlignet med andre måltidsinsuliner på grunn av den tidligere innsettende effekten4

Fiasp® kan tas 0-2 minutter før måltidet og opptil 20 minutter etter at måltidet har startet3

Fiasp® nå også tilgjengelig i PumpCart® – ferdigfylt sylinderampulle, kompatibel med Accu-Chek® Insight og YpsoPump® insulinpumper*

* Accu-Chek® Insight er en registrert merkevare fra Roche. YpsoPump® er en registrert merkevare fra YpsoMed.

Indikasjon5 Behandling av diabetes mellitus hos voksne, ungdom og barn i alderen 1 år og oppover.

Dosering3 Fiasp® gis ved subkutan administrering rett før måltidet starter (0 til 2 minutter før), med mulighet for administrering opptil 20 minutter etter at måltidet har startet.

Reseptgruppe, refusjonsvilkår og pris6,7

C Insulinanalog, hurtigvirkende. ATC-nr.: A10A B05

Refusjonsberettiget bruk: Behandling av diabetes mellitus Refusjonskoder ICPC T89 Diabetes type 1

Vilkår nr -

ICD E10

Vilkår nr -

Diabetes mellitus type 1

T90

Diabetes type 2

-

E11

Diabetes mellitus type 2

-

W85

Svangerskapsdiabetes

-

E13

Andre spesifiserte typer diabetes mellitus

-

E14

Uspesifisert diabetes mellitus

-

O24.4

Diabetes mellitus som oppstår under svangerskap

-

Vilkår: Ingen spesifisert Pakninger og priser: Fiasp®: 10 ml (hettegl.) kr 247,50. Fiasp® FlexTouch®: 5 x 3 ml (ferdigfylt penn) kr 439,00. Fiasp® Penfill®: 5 x 3 ml (sylinderamp.) kr 402,30.

Fiasp® PumpCart®: 5 x1,6 ml (sylinderamp.) kr 244,50.

Priser per: september 2021

Hypoglykemi er en svært vanlig bivirkning (≥ 1/10) og kan forekomme dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. Hypoglykemi kan inntreffe tidligere etter en injeksjon/infusjon med Fiasp sammenlignet med andre måltidsinsuliner på grunn av den tidligere innsettende effekten.

Hyperglykemi - Bruk av utilstrekkelige doser eller avbrytelse av behandlingen, særlig hos pasienter med behov for insulin, kan føre til hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.

Allergiske hudmanifestasjoner rapportert med Fiasp (1,8 % versus 1,5 % for komparator) omfatter eksem, utslett, kløende utslett, urtikaria og dermatitt. Med Fiasp ble systemiske hypersensitivitetsreaksjoner (manifestert ved generalisert hudutslett og ansiktsødem) rapportert som mindre vanlige (0,2 % versus 0,3 % for komparator).

Lipodystrofi (inkludert lipohypertrofi, lipoatrofi) og kutan amyloidose kan forekomme på injeksjonsstedet og forsinke lokal insulinabsorpsjon. Lipodystrofi på injeksjons-/ infusjonsstedet er rapportert hos pasienter som ble behandlet med Fiasp (0,5 % versus 0,2 % hos komparator). Kontinuerlig rotering av injeksjonssted innen et gitt injeksjonsområde kan bidra til å redusere eller forebygge disse bivirkningene Annen samtidig sykdom, især infeksjoner og febertilstander, øker vanligvis pasientens insulinbehov.

Kan benyttes

Anbefales ikke

Alder

Kan brukes hos voksne, ungdom og barn i alderen 1 år og oppover Erfaring med behandling hos pasienter ≥ 75 år er begrenset.

Det er ingen klinisk erfaring med bruk av Fiasp hos barn under 2 års alder.

Barn og ungdom <1år

Nyre­ funksjon

Kan brukes ved nedsatt nyrefunksjon Nedsatt nyrefunksjon kan redusere pasientens insulinbehov

Lever­ funksjon

Kan brukes ved nedsatt leverfunksjon Nedsatt leverfunksjon kan redusere pasientens insulinbehov

Det er rapportert tilfeller av hjertesvikt når pioglitazon ble brukt i Hjertesvikt kombinasjon med insulin, spesielt hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt.

Les fullstendig preparatomtale før forskrivning Alle bivirkninger og uønskede medisinske hendelser som oppstår under behandling bør rapporteres til Statens Legemiddelverk eller Novo Nordisk

For ytterligere informasjon se fullstendig preparatomtale eller www.felleskatalogen.no Referanser: 1. Fiasp® SPC avsnitt 5.1 (sist oppdatert 18.08.2021). 2. Fiasp® SPC avsnitt 5.2 (sist oppdatert 18.08.2021). 3. Fiasp® SPC avsnitt 4.2 (sist oppdatert 18.08.2021). 4. Fiasp® SPC avsnitt 4.8 (sist oppdatert 18.08.2021). 5. Fiasp® SPC avsnitt 4.1 (sist oppdatert 18.08.2021). 6. https://www.felleskatalogen.no/ medisin/blaarev-register/a10ab05-1 (Lest 21.09.2021). 7. https://www.felleskatalogen.no/medisin/fiasp-fiasp-flextouch-fiasp-penfill-fiasp-pumpcart-novonordisk-640799 (Lest 21.09.2021). 8. Fiasp® SPC avsnitt 4.2, 4.4, 4.8 og 5.2 (sist oppdatert 18.08.2021).

Du kan lese mer om Fiasp® på vår nettside: www.fiasp.no

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

Fiasp ® og NovoRapid® er registrerte varemerker tilhørende Novo Nordisk A/S NO21FSP00009 21. sep. 2021

Utvalgt sikkerhetsinformasjon8

Highlights from ActaTema: paediatrica Miljø ISSUE JANUARY DOI: 10.1111/apa.16234

ISSUE HIGHLIGHTS

S E R I O U S S LE D D I N G I N J U R I E S D R A M ATI C A LLY I N C R E A S E D D U R I N G TH E COV I D -19 PA N D E M I C

a growth prediction model and concluded that it was useful, as it could identify patients who could ben-

French ski resorts were

efit from growth hormone

forced to close in winter

treatment

2020–2021, because of the

other patients receiving un-

COVID-19 pandemic, but

necessary treatment.6

and

prevent

other winter activities, such as cross-country skiing and sledding were still possible.

A single-centre study by Clos et al. found that serious paediatric injuries related to sledding increased dramatically during this period.

Three-quarters of the paediatric intensive care admissions were not

M O R E TH A N O N E-TH I R D O F C H I LD R E N WI TH M U LTI S YS TE M I N FL A M M ATO RY S Y N D RO M E A F TE R COV I D -19 H A D ONGOING ISSUES

wearing helmets, and most of the children who were injured were under 5 years of age.1

Kahn et al. present the results of a national, multicentre

N EO N ATA L R E S PI R ATO RY C A R E I N A FR I C A N CO U NTR I E S

study

of multisystem inflammatory syndrome in children (MIS-C)

Respiratory

Swedish

failure

is

associated

with

COVID-19.7 Most of the

a

major contributor to new-

133 children included in the

born deaths in Africa. Tooke

study had clinically recovered 8 weeks after diagnosis. However,

et al. surveyed experts from

36% still complained of fatigue or other symptoms and 5% had ab-

49 African countries on

normal echocardiograms.

the availability of respiratory care for newborn infants. 2 Particular problems included limited continuous positive airway pressure equipment and

P R E TE R M I N FA N T S S H OW D EC R E A S E D H A B IT UATI O N A N D N E E D PROTEC TI O N FRO M AG G R E S S I V E S TI M U LI

surfactants, as well as differences between the public and private sectors. Many of the countries with the highest neonatal mortality

Habituation means that an

rates had the lowest number of paediatricians and neonatologists,

innate response to a stimu-

and the lack of neonatal nurses was often mentioned. The accom-

lus decreases after repeated

panying editorial by Pejovic describes cost-effective interventions.3

or prolonged presentations of that stimulus. Sicard-Cras

G ROW TH , PR E D I C TI O N M O D E L S A N D T H E S A FE T Y O F G ROW T H H O R M O N E TR E ATM E NT

et al.'s review summarises the characteristics, mechanisms and clinical significance of habituation in foetuses and newborn infants.8 The authors

A review by Tidblad discusses the safety of growth hormone treat-

point out that preterm infants have decreased habituation capacities

ment, with a particular focus on the long-term risks of mortality,

and would benefit from protection against aggressive stimuli in their

4

cardiovascular morbidity and cancer. Another review, by Holmgren,

surroundings, such as light, sounds or odours.

provides an overview of human growth, especially secular changes of growth and pubertal growth.5 Meanwhile, Ly et al. have validated

Figure 1–5: istockphoto.com.

© 2022 Foundation Acta Pædiatrica. Published by John Wiley & Sons Ltd Acta Paediatrica. 2022;111:209–210.

56

nr.

40 (1) 2022

wileyonlinelibrary.com/journal/apa

|

209

Highlights from Acta paediatrica ISSUE FEBRUARY DOI: 10.1111/apa.16182

ISSUE HIGHLIGHTS

TH R E E- CO U NTRY S T U DY FO U N D B E T TE R S U RV I VA L R AT E S FO R E X T R E M E LY PR E TE R M I N FA NT S B O R N I N S W E D E N

of newborn infants with complex

heart

diseases

to survive into adulthood.

However, patients who have

Infants

who

were

born

preterm

were

tion face a high risk of mor-

more likely to survive if

bidity and multiple organ disease, and heart transplants are the only

they were born in Sweden

final treatment when surgery fails to resolve their issues. Another re-

than in England or France.1

view in this issue describes how endurance training may improve the

Surprisingly, this did not

exercise capacity, lung function and quality of life of Fontan patients.6

extremely

undergone Fontan circula-

seem to result in more complications. Morgan et al. used national population-based cohorts to compare the outcomes for children born in the three countries between 22 and 26 weeks of gestation.

The authors suggest that a major explanation for the differences could

S T U D I E S E X PLO R ED TH E N EED TO PROV I D E PR E TER M I N FA N TS W I TH M O R E ACC U R ATE V ITA M I N D L E V E L S

be variations in societal choices between the countries. Greisen delves deeper into the possible explanations in his accompanying editorial.2

Laborie et al. report that a third of premature neonates displayed inadequate vitamin

17-Y E A R- O LD M A LE D E V E LO PED M U LTI S YS TEM I N FL A M M ATO RY S Y N D RO M E A F TER S ECO N D SA R S - COV- 2 VACCI N E

D levels before they were discharged from a French neonatal intensive care unit.7 Low neonatal levels of vita-

Chai et al. describe the ex-

min D have been associated with increased risks of respiratory distress

tremely rare case of a pre-

syndrome, neonatal sepsis, bronchopulmonary dysplasia and necrotis-

viously healthy 17-year-old

ing enterocolitis, and overdoses have been associated with other risks.

male who developed mul-

Another paper by Mathilde et al. discusses the development and test-

tisystem inflammatory syn-

ing of a protocol that has helped to deliver vitamin D more accurately

drome in children (MIS-C)

in preterm infants.8

after

his

second

Pfizer-

BioNTech COVID-19 vaccine.3 The authors stress that there were no reports of MIS-C after nine million children were vaccinated in the United States, and they were unaware of any similar cases. However, MIS-C was more common after COVID-19. Meanwhile, Castagnola et al. looked at the in-

FA I LI N G T H E S W E D I S H 2 . 5 Y E A R L A N G UAG E T E S T WA S A S S O C I ATE D W I T H L A N G UAG E A N D N EU RO D E V E LO PM E NTA L PRO B L EM S AT AG E S I X

cidence rate of MIS-C in paediatrics and suggest that it provided a good reason to vaccinate children against SARS-CoV-2.4

A Swedish follow-up study

by Ottosson et al looked at

H OW FO N TA N C I R C U L ATI O N H A S H E L P E D I N FA N T S W I T H CO M PL E X H E A RT D I S E A S E S S U RV I V E U NTI L A D U LTH O O D

85 children who failed the language screening test when they were 2.5 years old and found that most of them had a language disorder when

Fontan circulation is a surgical procedure that has been used to treat

they reached 6 years of age.9 Only 11 children in the Gothenburg-based

children with univentricular hearts for the last 50 years.5 A review

cohort demonstrated normal language development. However, prob-

by Hedlund et al. describes how it has helped an increasing number

lems with other neurodevelopmental areas, such as executive functions,

© 2021 Foundation Acta Pædiatrica. Published by John Wiley & Sons Ltd Acta Paediatrica. 2022;111:7–8.

nr.

40 (1) 2022

wileyonlinelibrary.com/journal/apa

57 | 7

Highlights from ActaTema: paediatrica Miljø ISSUE MARCH

DOI: 10.1111/apa.16269

ISSUE HIGHLIGHTS

I M P O RTA NT B O O K O N TH E H I S TO RY O F C A R I N G FO R N E W B O R N I N FA N T S

carried out by Rouva et al. concluded that these MIS-C symptoms could mainly be attributed to non-surgical intestinal inflammatory conditions, such as mesenteric lymphadenitis and terminal ileitis.3

In this issue, Lagercrantz reviews

However, the review also showed that insidious surgical complica-

a new book that provides an ex-

tions such as appendicitis and ileus do occur in patients with MIS-C;

tensive overview of the birth and

therefore, a high level of suspicion should remain.

care of newborn infants from the Egyptian times to the present day.

The Newborn: A cultural and medical history has been written by Michael

TR E ATI N G S U S PEC TE D PA R AC E TA M O L OV E R D OS E S AT 0 – 6 Y E A R S O F AG E

Obladen, a leading voice in neonatology.1 Lagercrantz says that this

Gade et al4 conducted a

excellent book should be available

retrospective study of 298

on most neonatal wards, and that

children aged 0–6 years

we still have a lot to learn from the

who were suspected of

progress, and mistakes, made during the history of neonatology.

paracetamol poisoning in the

D E NTO - C R A N I O FAC I A L C H A R AC TE R I S TI C S C A N P R E D I S P OS E S O M E C H I LD R E N TO S LE E P- D I S O R D E R E D B R E ATH I N G

Copenhagen

Region

of Denmark in 2010–2017 and analysed their plasmaparacetamol measurements. The study showed that initiating Nacetylcysteine as a one size fits all treatment regimen in all children with a suspected single paracetamol overdose led to substantial

A review by Hansen et al. fo-

overtreatment. However, the authors concluded that it is feasible

cuses on the specific dento-

to initiate N-acetylcysteine within 10 h of ingestion based on the

craniofacial characteristics

results of an early plasma-paracetamol test.

associated

with

sleep-

disordered breathing in nonsyndromic children.2 These include an anterior open bite, large overjet due to mandibular retrognathia, cross-bite and narrow and high palate. The authors conclude

N EU RO D E V E LO PM E NTA L PRO B LE M S W E R E CO M M O N I N C H I LD R E N W ITH PR E V I O U S FE B R I LE S E IZU R E S

that a convex facial profile, extended head posture, mouth breathing Nilsson et al5 studied a

and general adenoidal face can indicate sleep-disordered breathing.

community-based cohort of 73 children with previous

A SYSTEMATIC REVIEW OF GASTROINTESTINAL ISSUES IN MIS-C

febrile seizures and found that the prevalence of neurodevelopmental problems

Multisystem

was as high as 41% at 4–5

inflammatory

syndrome in children (MIS-C),

and 9–10 years of age. The

a condition that has emerged

authors point out that further follow-up studies of this cohort are

during the COVID-19 pan-

needed before definite conclusions can be drawn about whether fe-

demic, often presents with

brile seizures are a possible marker for neurodevelopmental problems.

severe gastrointestinal symp-

Figure 1. The Oxford university Press

toms that resemble acute ab-

Figure 2. Hansen et al2

domen. A systematic review

Figures 3–5. Istockphoto.com

© 2022 Foundation Acta Pædiatrica. Published by John Wiley & Sons Ltd.

58

nr.

40 (1) 2022

Acta Paediatrica. 2022;111:457–458.

wileyonlinelibrary.com/journal/apa

|

457

Highlights from Acta paediatrica ISSUE APRIL

DOI: 10.1111/apa.16288

ISSUE HIGHLIGHTS

CO NTROV E R S I A L PA PE R R E- E VA LUATE S N O RW EG I A N CO U RT C A S E S O N A B U S I V E H E A D TR AU M A

the hospital.7 They found that being able to provide phototherapy at home improved parental bonding and reduced their stress levels.

Wester et al examined 17 criminal abusive head trauma cases tried by the Norwegian courts by scrutinising the medical documents.1 After they re-evaluated the medical

findings,

the

authors

disagreed with the original

D E PR E S S I O N A N D B E H AV I O U R A L PRO B LE M S W E R E CO M M O N I N C H I LD R E N WI TH N A RCO L E P S Y A F TE R TH E PA N D E M R I X VACC I N ATI O N

conclusions of the court-appointed experts in 16 of the 17 cases. They argued that the medical conditions had not necessarily been caused by

Hovi et al assessed psycho-

shaking or direct impact. Stray-Pedersen et al claim that the re-evaluation

social burdens in 73 Finnish

by Wester et al appears to be flawed.2 Wester et al respond to their com-

children

3

who

were

diag-

ments and made a corrigendum of their original article. In an accompa-

nosed with narcolepsy after

nying editorial, the Journal's Editor-in-Chief, Lagercrantz, explains why it

they received the Pandemrix

is important to consider research that is challenging and controversial.4

vaccine during the H1N1 influenza pandemic in 2009–

C H I LD R E N D I D N OT D R I V E T H E PA N D E M I C A F T E R S C H O O L O PE N I N G I N G E R M A N Y

2010.8 The authors found that depression and behavioural problems were common, and that half of the children needed psychiatric interventions. In addition, their par-

Germany closed all of its schools for nine weeks from mid-March 2020, as part of its lockdown measures to curb the spread of the COVID-19 pandemic.

ents frequently reported feeling stressed.

FAC TO R S TH AT FAC I LITATE D E N D - O FL I FE D EC I S I O N S A N D T H E CO N T E N T O F FO LLOW- U P CO N V E R S ATI O N S

Jurkutat

et al investigated the safety

Zaal-Schuller et al studied

of re-opening schools in four districts in Saxony throughout 2020. They

factors

looked at non-symptomatic, active SARS-CoV-2 infections, as well as the

hindered end-of-life decision

seroprevalence in students and staff. The results indicated that schools

making about neonates and

followed the incidence of the surrounding pandemic, rather than driv-

children.9 Parents and physi-

ing it, even when the regional incidence was elevated.5 Another paper

cians both said that having

that

facilitated

or

in this issue describes how compassionate use enabled Israel to deliver

enough time to exchange

the Pfizer-BioNTech COVID-19 vaccination to vulnerable children aged

clear, neutral and relevant information was helpful. The physicians said

12–15 years before regulatory approval was provided for this age group.6

that parents being aware of the seriousness of their child's condition, and prognosis was an important facilitator. Meanwhile, the parents stressed the importance of a personal, empathic approach from physicians, to-

H O M E PH OTOTH E R A PY FO R I N FA NT S W ITH JAU N D I C E I M PROV E D PA R E NTA L B O N D I N G A N D R E D U C E D S TR E S S

gether with support from non-medical professionals. See also the systematic review by van Kempen et al, which provides an insight into the content and experiences of follow-up conversations between bereaved parents and healthcare professionals.10

Pettersson et al enrolled 147 newborn babies who needed light treatment

Figure 1. Alamy

for jaundice and randomised them to receive phototherapy at home or in

Figure 2–5. Istockphoto.com

© 2022 Foundation Acta Pædiatrica. Published by John Wiley & Sons Ltd Acta Paediatrica. 2022;111:709–710.

nr.

40 (1) 2022

wileyonlinelibrary.com/journal/apa

|

59 709

407-2021-MARK

Chiesi Pharma AB | www.chiesi.no | infonordic@chiesi.com | +46 8 753 35 20