OnkoNytt 1-2026

NR 1 • 2026

MEDLEMSBLAD FOR NORSK ONKOLOGISK FORENING // ÅRGANG 24

Funksjonell presisjons­ medisin ved kolorektal­kreft Side 11 og 14

Kosthold, prosessering og kreft: når helheten betyr mer enn enkeltmatvarene

Skrøpelighetsvurdering ved behandling av eldre pasienter med kreft

Intervju med general­ sekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross

Side 18

Side 22

Side 38

Pasienter med kreft kan ha økt risiko for invasiv pneumokokksykdom, og behovet for pneumokokkvaksinasjon bør vurderes individuelt. Pasienter med hematologisk 54– kreft 631 % anbefales vaksinasjon på gruppenivå. ▼ CAPVAXIVE® er en pneumokokkvaksine for voksne inkludert i de nasjonale anbefalingene.1 Norske overvåkingsdata fra 2015–2023 viste forskjeller mellom serotypene hos personer over 65 år og serotypene som inngår i de nå tilgjengelige pneumokokkvaksinene.3 Indikasjon for CAPVAXIVE® er forebygging av invasiv sykdom og pneumoni forårsaket av Streptococcus pneumoniae hos personer 18 år og eldre.2

54– 63 %

64– 72 %

54– 63 %

64– 72 %

82– 89 %

Prevenar 20 (PKV20)

Pneumovax 23 (PPV23)

CAPVAXIVE® (PKV21)

Beregnet serotypedekning (%) for perioden 2015–2023*

Disse tre vaksinene er inkludert i anbefalingene 82–

64– 72 %

89 %

Skann QR-koden for å lese mer om CAPVAXIVE® (PKV21)

82– 89 %

Bivirkninger: De vanligste bivirkningene etter vaksinering er lokale reaksjoner som smerte på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine og myalgi.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller noen av hjelpestoffene.2

De fleste bivirkninger var milde til moderate og forbigående (≤3 dager).

Alvorlige hendelser forekom hos ≤1 % av voksne.² Hyppigheten og typen bivirkninger kan variere med alder og tidligere vaksinasjonsstatus.2

Bruk hos spesielle pasientgrupper: Sikkerhet og effekt hos personer under 18 år er ikke fastslått.2 Data for bruk under graviditet og amming er begrensede.

Dosering: Én enkel dose (0,5 ml) administreres intramuskulært.2

Produktinformasjon: CAPVAXIVE® (PKV21) pneumokokkonjugatvaksine, 21-valent, Reseptpliktig legemiddel. Pakninger: Ferdigfylt sprøyte, 1 x 0,5 ml.

Maksimal utsalgspris AUP 1 369 NOK. Reseptgruppe: C

Referanser: 1. FHI.no [Internet]. Folkehelseinstituttet. 2026 cited 2026 Jan 14]. Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkeltesykdommene/pneumokokkvaksinasjon/ 2. CAPVAXIVE® (PKV21) – preparatomtale. Publisert 31.03.25. Tilgjengelig fra: ema.europa.eu 3. Tidsskriftet for Den norske legeforening, Berild JD, Kristoffersen AB, Winje BA. Invasiv pneumokokksykdom i Norge 2004–23 og valg av vaksiner til eldre. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2025/03/originalartikkel/invasiv-pneumokokksykdom-i-norge-2004-23-og-valg-av-vaksiner-til-eldre *Verdien er basert på epidemiologiske data fra Berild et al. (2025)3 og gjenspeiler ikke effekten til de respektive vaksinene. Det finnes for øyeblikket ingen studier som sammenligner effekten til CAPVAXIVE® (PKV21), Prevenar 20 (PKV20) og Pneumovax 23 (PPV23)

MSD (Norge) AS, Haakon VII Gate 5, 0161 Oslo. Copyright © 2026 Merck & Co, Inc., Rahway, NJ, USA and its affiliates.

All rights reserved. PM-nr: NO-PCN-00005 02/2026

INNHOLD

HOVEDREDAKSJONEN Eva Hofsli Spesialist i onkologi Førsteamanuensis NTNU St. Olavs hospital eva.hofsli@ntnu.no

Kjære leser!

5

Kjære kollegaer!

7

Forskning

Hanne Tøndel Spesialist i onkologi, ph.d.

St. Olavs hospital hanne.tondel@stolav.no

COSENSE-1: Funksjonell ­­presisjons­medisin ved metastatisk kolorektalkreft

10

Funksjonell presisjonsmedisin for metastatisk tarmkreft

14

Christina Power Sjo Spesialist i onkologi Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet chpsjo@ous-hf.no

Kosthold, prosessering og kreft: når helheten betyr mer enn enkeltmatvarene

18

MEDVIRKENDE REDAKTØRER Jarle Jakobsen Lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø jarle.jakobsen@unn.no Meetali Kakad Lege i spesialisering, ph.d.

Akershus universitetssykehus meetali.kakad@ahus.no Emil Graff Ramsli Lege i spesialisering Haukeland universitetssjukehus emil.graff.ramsli@helse-bergen.no

Skrøpelighetsvurdering ved behandling av eldre pasienter med kreft

22

RADPAINT-3

26

Onkohistorisk spalte «Radiumhospitalet blir til»

30

Intervju Intervju med generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross

38

Klinikk STYRET I NORSK ONKOLOGISK FORENING Daniel Heinrich, leder Hanne Astrid Eide, nestleder Bård Mannsåker, økonomiansvarlig/kasserer Kristin Loge Aanestad, sekretær Marie Søfteland Sandvei, nettredaktør Henriette Jodal, LIS-representant SPESIALITETSKOMITÉEN I ONKOLOGI Mirjam Alsaker, St. Olavs hospital Cecilie Nordstrand, Ålesund sjukehus Olav Engebråten, Oslo universitetssykehus Silje Songe-Møller, Sykehuset Østfold, Kalnes Jarle Jakobsen, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø. (LIS-representant) Kjersti Ødegaard, Stavanger universitetssjukehus (varamedlem) Christina Power Sjo, Oslo universitetssykehus (varamedlem) Annam Choudhry Amjed, Stavanger ­universitetssjukehus (LIS-varamedlem) ÆRESMEDLEMMER Prof. Herman Høst Prof. Sophie Dorothea Fosså Prof. Olav Dahl Prof. Olbjørn Klepp Prof. Stein Olav Kvaløy Prof. Erik Wist Prof. Øyvind Bruland Prof. Steinar Aamdal Prof. Terje Risberg Prof. Stein Sundstrøm Dr. Kirsten Sundby Hall Dr. Harald Holte Prof. Marit Slaaen Prof. Olav Mella Prof. Hans Petter Eikesdal (†2023) Prof. Bjørn Naume Prof. Åslaug Helland Norsk onkologisk forening ble stiftet i 1986 Antall medlemmer: 764 ordinære medlemmer og 51 assosierte medlemmer Innlegg bes sendt elektronisk i word-format til hanne.tondel@stolav.no LAYOUT, PRODUKSJON OG ANNONSESALG Apriil Media E-post: media@apriil.no Tlf. 988 19 348

Første år med protonterapi i Norge

44

Studieapp.no

46

Livet som onkolog En dag i livet til en NHS‑onkolog – Karen McAdam

50

Nytt fra faggruppene Nytt fra Norsk lungecancergruppe (NLCG)

56

Nytt fra Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG)

60

Utdanning, møter og konferanser En reise i fagaksen

64

Nordic Melanoma Meeting 2025

66

OnkoLiS 2026

69

Reisebrev fra ESMO 2025

72

Priser Æresmedlem NOF 2025– Åslaug Helland

76

Onkologisk Forums karrierestipend 2025 Katrin Kleinmanns

78

Årets onkolog 2025 – Eli Sihn Samdal Steinskog

80

Hilsen fra avdelingene Avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) ved Stavanger universitetssjukehus

82

Norge rundt Bildestafetten

86

Boktipset

87

Tegnehanne

87

Nordic Melanoma Meeting 2025

88

Kryssord

90

ONKONYTT • NR 1 // 2026

3

YESCARTA® (aksikabtagenciloleucel) er den eneste behandlingen som har vist en statistisk signifikant forbedring i totaloverlevelse sammenlignet med standardbehandling i 2. linje hos pasienter med residivert (≤12 måneder) eller refraktær DLBCL1,b

ERFARING I STOR SKALA MED YESCARTA. Mer enn 25 000 pasienter har blitt behandlet med YESCARTA.2

60 % 55 %

REDUKSJON I RISIKO FOR EFS‑HENDELSER SAMMENLIGNET MED STANDARDBEHANDLING 3,a OS VED 4 ÅR VS. 46 % FOR STANDARDBEHANDLING (SOC) 1,b

ZUMA-7 was a phase 3, randomised, open-label, multicentre, pivotal trial in 359 adult patients with R/R LBCL. Patients were randomised 1:1 to YESCARTA (N=180) and salvage chemotherapy +/- HDT+ASCT (N = 179), a current SoC (defined as 2 to 3 cycles of standard chemoimmunotherapy [R-ICE, R-DHAP or R-DHAX, R-ESHAP, or R-GDP] followed by highdose therapy [HDT] and ASCT in those with disease response). The primary endpoint was EFS.3 a. Primary endpoint: HR: 0.398 (95% CI, 0.308–0.514); p<0.0001 at a median follow-up of 24.0 months. YESCARTA® mEFS 8.3 months (95% CI, 4.5–15.8) vs SoC mEFS 2.0 months (95% CI, 1.6–2.8).3 b. Secondary endpoint: HR: 0.726 (95% CI, 0.540–0.977); p = 0.03.

Est. OS at 4 yrs 54.6% (95% CI, 47.0–61.6) with YESCARTA® vs. 46.0% (95% CI, 38.4–53.2)

96 % 17

SAMLET SUKSESSRATE FOR PRODUKSJON AV CAR T‑CELLER 4,c DAGER MEDIAN TID FRA AFERESE TIL FERDIG PRODUKT I REAL‑WORLD‑DATA 5

with SoC with a median follow-up of 47.2 months (range, 39.8–60.0).1 c. Definition of manufacturing success rate: Percent of batches dispositioned in the time period useable product (i.e., dispositioned as “released”, “released for clinical review”, and “physician’s release”).

References: 1. Westin J.R. et al., N Engl J Med 2023;389:148–57. 2. Datagrunnlag per juli 2025, inkludert pasienter behandlet i kliniske studier og klinisk praksis siden 2017. Kilde: www.yescarta.com (per 01.04.2026). 3. Locke F.L. et al, N Engl J Med 2022;386:640–54.

4. Kite Manufacturing process. Kite Analytics Platform, manufacturing data collected Q4 2017 through Q3 2022. 5. Kite Manufacturing process: Kite Analytics Platform, manufacturing data collected Q2–Q3 2024.

Indikasjon

Behandling av voksne pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og høygradig B-cellelymfom (HGBL) som får tilbakefall innen 12 måneder etter fullføring av, eller som er refraktære overfor, førstelinje kjemoimmunterapi. Behandling av voksne pasienter med residivert eller refraktær (r/r) DLBCL og primært mediastinalt storcellet B cellelymfom (PMBCL), etter to eller flere linjer med systemisk behandling. Behandling av voksne pasienter med r/r follikulært lymfom (FL), etter tre eller flere linjer med systemisk behandling.

Dosering

Behandling skal administreres ved et kvalifisert behandlingssenter av en lege med erfaring i behandling av maligne blodsykdommer og opplæring innen administrasjon av Yescarta. Før infusjon må ≥1 dose tocilizumab til bruk i tilfelle cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og akuttutstyr være tilgjengelig.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller overfor gentamicin (mulig spor av reststoff). Kontraindikasjoner for lymfodepleterende kjemoterapi må vurderes.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon

Grunner til å utsette behandlingen: er pågående alvorlige bivirkninger. Pasientene må overvåkes daglig de første 7 dagene etter infusjon for tegn/symptomer på CRS, nevrologiske hendelser og annen toksisitet, og leger skal vurdere sykehusinnleggelse ved første tegn/symptom på CRS og/eller nevrologiske hendelser. Etter de 7 første dagene overvåkes pasientene etter legens skjønn.

Utvalgte bivirkninger

Svært Vanlige Hematologiske

Uspesifiserte patogeninfeksjoner, virusinfeksjon, bakterieinfeksjon, febril nøytropeni, nøytropeni, lymfopeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni, reduserte immunglobuliner

CRS

Cytokine Release Syndrom

Neurologiske

Delirium, encefalopati

NO-YES-0065

04/2026

▼ Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking.

Yescarta® (aksikabtagenciloleucel (CAR-positive levedyktige T-celler)) 0,4 – 2 x 108 celler, infusionsvæske, dispersjon. ATC-kode: L01XL03. Indikasjoner: Behandling av voksne pasienter med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og høygradig B-cellelymfom (HGBL) som får tilbakefall innen 12 måneder etter fullføring av, eller som er refraktære overfor, førstelinje kjemoimmunterapi. Behandling av voksne pasienter med residivert eller refraktær (r/r) DLBCL og primært mediastinalt storcellet B cellelymfom (PMBCL), etter to eller flere linjer med systemisk behandling. Behandling av voksne pasienter med r/r follikulært lymfom (FL), etter tre eller flere linjer med systemisk behandling. Dosering og administrasjonsmåte: Behandling skal administreres ved et kvalifisert behandlingssenter av en lege med erfaring i behandling av maligne blodsykdommer kvalifisert for administrasjon av Yescarta. Før infusjon må ≥1 dose tocilizumab til bruk i tilfelle cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og akuttutstyr være tilgjengelig. Behandlingssenteret skal ha tilgang til 1 ytterligere dose av tocilizumab ≤8 timer etter hver foregående dose. 1 enkeltdose inneholder en infusjonsvæske, dispersjon av CAR-positive levedyktige T-celler i 1 infusjonspose. Måldosen er 2 x 106 CAR-positive levedyktige T-celler/kg kroppsvekt (maks. 2 x 108 celler for pasienter som veier ≥100 kg). Til autolog bruk. Gis ved i.v. infusjon, se SPC. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller overfor gentamicin (mulig spor av reststoff). Kontraindikasjoner for lymfodepleterende kjemoterapi må vurderes. Advarsler og forsiktighetsregler: Grunner til å utsette behandlingen: Pågående alvorlige bivirkninger (spesielt lungereaksjoner, hjertereaksjoner eller hypotensjon) inkl. fra tidligere kjemoterapi, aktiv ukontrollert infeksjon, aktiv transplantat-mot-vert-sykdom (GvHD). Alvorlig CRS og/ eller nevrologiske hendelser, inkl. livstruende og dødelige reaksjoner, er svært vanlig. Pasientene må overvåkes daglig de første 7 dagene etter infusjon for tegn/symptomer på CRS, nevrologiske hendelser og annen toksisitet, og leger kan vurdere sykehusinnleggelse ved første tegn eller symptom på CRS og/eller nevrologiske hendelser. Etter de 7 første dagene overvåkes pasientene etter legens skjønn. Pasientene skal instrueres til å oppholde seg i nærheten av et kvalifisert behandlingssted i minst 4 uker etter infusjon og å søke umiddelbar legehjelp ved tegn eller symptomer på CRS eller nevrologiske bivirkninger. For gradering og behandlingsveiledning, se SPC. Pasientene må overvåkes for symptomer på infeksjon før, under og etter infusjon og behandles hensiktsmessig. Interaksjoner: Levende virusvaksiner anbefales ikke ≤6 uker før oppstart med lymfodepleterende kjemoterapi, under behandlingen og frem til restituering av immunsystemet etter behandling. Graviditet og amming: Ikke anbefalt til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Graviditetsstatus må undersøkes før oppstart av behandling. Gravide eller ammende kvinner må informeres om mulig risiko for fosteret. Bivirkninger: Svært vanlige: Uspesifiserte patogeninfeksjoner, virusinfeksjon, bakterieinfeksjon, febril nøytropeni, nøytropeni, lymfopeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni, CRS, reduserte immunglobuliner, hyponatremi, hypofosfatemi, hyperurikemi, hyperglykemi, nedsatt appetitt, delirium, søvnløshet, encefalopati, tremor, hodepine, svimmelhet, takykardi, arytmi, hypotensjon, hypertensjon, hoste, oppkast, diaré, forstoppelse, magesmerter, kvalme, økte transaminaser, utslett, motorisk dysfunksjon, muskel- og skjelettsmerter, feber, ødem, fatigue, frysninger. Pakninger og priser: 1 stk (Infusjonspose) 402302, 3984723.80 kr. Ingen refusjon. Reseptgruppe: C. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Kite Pharma EU B.V. Science Park 408, 1098 XH Amsterdam, Nederland. Ytterligere informasjon: Kontakt lokal representant: Gilead Sciences, tlf. +46 8 505 718 00. For mer informasjon, se preparatomtale. Basert på preparatomtale 02/2026.

Gilead Sciences Sweden AB | Hemvärnsgatan 9, SE-171 54 Solna, Sweden Phone: + 46 (0)8-505 718 00

REDAKSJONEN

Kjære leser!

Eva Hofsli

Hanne Tøndel

Christina Power Sjo

Jarle Jakobsen

Meetali Kakad

Emil Graff Ramsli

ONKONYTT • NR 1 // 2026

F

ør jeg kom til fornuft og begynte som LIS i onkologi, hadde jeg flere “liv” som lege, bl.a. som kirurgisk LIS2, på Addenbrookes sykehus i Cambridge. Det var derfor ­spesielt hyggelig for meg å dra tilbake dit for å intervjue brystonkologen Karen McAdams til dette nummeret.

NHS i England er kjent for mange norske leger, men kan oppleves som paradoksalt sett utenfra. En offentlig tjeneste som er høyt elsket av landets innbyggere, men nedskrapet ressursmessig, preget av helse­ køer og utbrente, streikende leger. Derfor tenkte redaksjonen i OnkoNytt at et inn­ blikk i livet som onkolog i NHS kunne være interessant for flere av våre lesere.

Det var et privilegium å være flue på veggen i konsultasjonsrommet til Karen. Det var også tankevekkende. Arbeidsdagen hen­ nes var ganske nådeløs: dagen startet med et MDT-møte etterfulgt av heldagspoli­ klinikk med 17 pasienter, deretter tilsyn på sengepost før siste innspurten på kontoret.

Det skal også sies at pasientene var stort sett hvite og relativt ressurssterke (det er jo Cambridge!). Det er sikkert enda mer krevende å være onkolog på lokalsykehus i Bradford eller Birmingham, med tolke­ samtaler og komorbide pasienter. Det ble mange inntrykk, de fleste positive, men jeg kom hjem takknemlig for livet som onko­ logisk LIS i Norge.

Det var spennende å høre Karen reflektere over utviklingen innen onkologifaget de siste 30 årene. Naturlig nok nevnte hun

målrettet kreftbehandling, og i denne utgaven av OnkoNytt kan dere lese om flere pågående studier innenfor presisjons­ onkologi: to studier som bruker in-vitro testing av medikamenter for å oppnå person­tilpasset behandling av metastatisk kolorektal­kreft, og ett som ser på “dosepainting” (doseeskalering) i behandlingen av hode- og halskreft. Dere får også høre om erfaringene etter ett år med proton­ terapi, og hvilke protonstudier som er på gang innen de ulike tumorgruppene.

Vi har intervjuet generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross om blant annet forebygging og forskning, og vi har en invitert artikkel som gir en oversikt over nettopp kosthold, ultra­ prosessert mat og kreft. Dette er et tema som engasjerer mange pasienter, men hvor vi ofte mangler kunnskapsbaserte råd.

Som vanlig krydres det faglige med det sosiale og litt moro. Vi hører fra kreft­ avdelingen i Stavanger, melanom­ konferansen i Tromsø og vi får et nytt boktips.

Dette er vårt tredje nummer som redak­ sjon. Vi håper dere er like fornøyde som oss.

Takk til alle som har bidratt, for å lykkes er vi helt avhengig av deres engasjement!

God lesing og nyt våren!

På vegne av redaksjonen Meetali Kakad

5

NYTT FRA NOF

NOF / OnkoNytt Fagstipend 2026

NOF inviterer sine medlemmer til å søke fagstipend 2026 Norsk Onkologisk Forening utlyser for medlemmene inntil 10 fagstipender som kan brukes til faglige formål som konferanser, kurs, hospitering o.l.

Mottakere vil få refundert inntil 20.000 kr av dokumenterte utgifter innenfor kalenderåret 2026 til kursavgift, reise og opphold. Kost dekkes ikke.

Tildeling av stipend forutsetter innlegg i OnkoNytt etter nærmere avtale med redaksjonen ved Hanne Tøndel (hanne.tondel@stolav.no).

Frist for søknader er 30.04.2026

Søknad sendes til styremedlem og kasserer i NOF Bård Mannsåker (Bard.Mannsaker@nordlandssykehuset.no).

Søknaden skal inneholde navn, stilling, arbeidssted og opplysninger om formålet. Beslutning om tildeling fattes av styret.

Søkere som ikke har mottatt fagstipend de siste 2 årene prioriteres, deretter ved loddtrekning. Stipendet utbetales innen 3 måneder etter innsendt reise- / kursregning med kvitteringer.

LIS til ESMO 2026

NOF inviterer LiS til ESMO 2026 i Madrid Norsk Onkologisk Forening ønsker å invitere LiS til en fellesreise til ESMO i Madrid, 23.-27.10.2026 Formålet er å skape fellesskap i miljøet og øke interessen for faget.

Det blir felles avgang fra Gardermoen. NOF dekker reisen fra Gardermoen, opphold og kongressavgift for èn LIS fra 10 sykehus i Norge som utdanner onkologer. NOF dekker også reisen fra hjembyen tur/retur Gardermoen. Deltakeren som sykehuset velger må være medlem i NOF, medlem i ESMO og under 40 år. Vi tar kontakt med de utdanningsansvarlige overlegene for å få oppnevnt en reiselysten kandidat fra ditt sykehus!

6

ONKONYTT • NR 1 // 2026

INKLUDERT I ANBUD 2507 FRA 1. OKTOBER 2025

TIL DINE PASIENTER MED ØVRE-GI CANCER

TEVIMBRA er inkludert som FØRSTEVALG i anbud 2507 fra 1. oktober ved følgende 1. linjesbehandlinger1 •

Spiserørkreft (plateepitelkarsinom) i kombinasjon med kjemoterapi

•

Kreft i gastroøsofageal overgang (GEJ) (adenokarsinom) i kombinasjon med kjemoterapi

•

Kreft i ventrikkelen (adenokarsinom) i kombinasjon med kjemoterapi

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Tevimbra (tislelizumab) Antineoplastiske midler, monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater. ATC-nr: L01FF09. Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning, 100 mg.

Indikasjoner: Ikke småcellet lungekreft (NSCLC): Tevimbra, i kombinasjon med platinabasert kjemoterapi som neoadjuvant behandling, etterfulgt av monoterapi som adjuvant behandling, er indisert til behandling av voksne pasienter med operabel NSCLC med høy risiko for tilbakefall. Tevimbra i kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi er indisert til førstelinjebehandling av voksne pasienter som har ikke plateepitel NSCLC hvis svulster har PD-L1-uttrykk på ≥ 50 % av tumorceller, med ingen EGFReller ALK-positiv mutasjon, og som har: lokalavansert NSCLC og ikke er kandidater for kirurgisk reseksjon eller platinabasert radiokjemoterapi, eller metastatisk NSCLC. Tevimbra i kombinasjon med karboplatin og enten paklitaksel eller nab paklitaksel er indisert til førstelinjebehandling av plateepitel NSCLC hos voksne som har: lokalavansert NSCLC og ikke er kandidater for kirurgisk reseksjon eller platinabasert radiokjemoterapi, eller metastatisk NSCLC. Tevimbra som monoterapi er indisert til behandling av voksne pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC etter tidligere platinabasert terapi. Pasienter med EGFR-mutasjon eller ALK-positiv NSCLC bør også ha gjennomgått målrettet behandling før de behandles med tislelizumab. Småcellet lungekreft (SCLC): Tevimbra, i kombinasjon med etoposid og platinabasert kjemoterapi, er indisert som førstelinjebehandling hos voksne pasienter med SCLC i omfattende stadium. Gastrisk eller gastroøsofageal junction (G/GEJ) adenokarsinom: Tevimbra, i kombinasjon med platina- og fluoropyrimidinbasert kjemoterapi, er indisert som førstelinjebehandling hos voksne pasienter med HER-2-negative lokalt avansert inoperabelt eller metastatisk gastrisk eller gastroøsofagealt (G/GEJ) adenokarsinom med tumorer som uttrykker PD-L1 med en tumorområdepositivitet (TAP)-score ≥ 5 %. Øsofagealt plateepitelkarsinom (OSCC): Tevimbra, i kombinasjon med platina-basert kjemoterapi, er indisert som førstelinjebehandling hos voksne pasienter med inoperabel, lokalt avansert eller metastatisk OSCC med tumorer som uttrykker PD_L1 med en TAP-score på ≥ 5 %. Tevimbra som monoterapi er indisert til behandling av voksne pasienter med inoperabelt, lokalavansert eller metastatisk OSCC etter tidligere platinabasert kjemoterapi. Nasofaryngealt karsinom (NPC): Tevimbra, i kombinasjon med gemcitabin og cisplatin, er indisert som førstelinjebehandling hos voksne pasienter med tilbakevendende, ikke egnet for kurativ kirurgi eller strålebehandling, eller metastatisk NPC. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet(ene) eller overfor (noen av) hjelpestoffet(ene). Dosering: Hvis spesifisert i indikasjonen skal pasientutvelgelse for behandling med Tevimbra basert på tumorekspresjonen av PD-L1 bli vurdert av en CR-merket IVD med det tilsvarende tiltenkte formålet. Hvis den CD-merkede IVD ikke er tilgjengelig, skal en alternativ, validert test brukes. Anbefalt dose er enten 200 mg administrert én gang hver 3. uke eller 400 mg én gang hver 6. uke som en intravenøs infusjon. For operabel NSCLC er den anbefalte dosen i den adjuvante behandlingsfasen 400 mg administrert via intravenøs infusjon hver 6. uke. Når Tevimbra og kjemoterapi administreres på samme dag, skal Tevimbra administreres før kjemoterapi. Behandle med Tevimbra inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. For den neoadjuvante og adjuvante behandlingen av operabel NSCLC bør pasienter behandles med neoadjuvant Tevimbra (200 mg hver 3. uke) i kombinasjon med kjemoterapi i 3 eller 4 sykluser eller inntil sykdomsprogresjon som forhindrer definitiv kirurgi eller uakseptabel toksisitet, etterfulgt av adjuvant behandling med Tevimbra (400 mg hver 6. uke) som monoterapi i opptil 8 sykluser eller inntil tilbakefall av sykdom, metastase eller uakseptabel toksisitet.

Forsiktighetsregler: Det er rapportert immunrelaterte bivirkninger, også fatale tilfeller, under behandling og etter siste dose. I de fleste t ilfeller g ikk b ivirkningene t ilbake ved avbrudd i behandlingen med tislelizumab, administrering av kortikosteroider og/eller støttebehandling. Immunrelatert pneumonitt, hepatitt, kolitt, endokrinopatier og nefritt med nedsatt nyrefunksjon har vært rapportert. Pasientene skal overvåkes med tanke på tegn og symptomer på immunrelaterte bivirkninger. Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner (inkl. anafylaksi) har vært rapportert. Pasienten bør overvåkes med tanke på tegn og symptomer på infusjonsrelaterte reaksjoner. Tevimbra har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Graviditet og amming: Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling med tislelizumab nødvendig. Amming: Kvinner må rådes til ikke å amme under behandlingen og ikke amme i minst 4 måneder etter siste dose av Tevimbra. Bivirkninger: Monoterapi: De vanligste bivirkningene er anemi, forhøyet aspartataminotransferase, fatigue og forhøyet alaninaminotransferase. Kombinasjon med kjemoterapi: De vanligste bivirkningene er nøytropeni, anemi, trombocytopeni, kvalme, fatigue, redusert appetitt, forhøyet alaninaminotransferase, forhøyet aspartataminotransferase, utslett og diaré. Se SPC for fullstendig liste. Pakninger og priser: 10 ml (hettegl.), 25027.70 kr. Refusjon: Nei. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA 24.10.2025. Innehaver av markedsføringstillatelsen: BeOne Medicines Ireland Limited, 10 Earlsfort Terrace, Dublin 2, D02 T380, Irland. Les felleskatalogtekst eller preparatomtalen (SPC) for mer informasjon, se www.felleskatalogen.no Sist endret: 11.12.2025 Referanser: 1. Sykehusinkjøp - Anbefaling onkologiske og kolonistimulerende legemidler, www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/onkologi/, lest 09.10.2025.

1025-TEV-PRC-003, Date of preparation December 2025 BeOne Norway • c/o TMF Norway AS • Hagaløkkeveien 26 • 1383 Asker

ET1 T ET NG R I ÅL DL M N A Y N EH B

BEHANDLING FOR PASIENTER MED AVANSERT NSCLC MED METex14‑SKIPPING2

Indikasjon: Monoterapi til behandling av voksne med avansert ikke‑småcellet lungekreft (NSCLC) med mutasjoner som fører til «mesenchymal‑epithelial transition factor gene exson 14 (METex14) skipping», som trenger systemisk behandling etter tidligere behandling med immunterapi og/eller platinabasert kjemoterapi.2

Scan QR‑koden for å laste ned brosjyrer

MeRck

Referanser: 1. https://www.nyemetoder.no/metoder/tepotinib 2. Tepmetko SPC, avsnitt 4.1 Obligatorisk informasjon TEPMETKO® (tepotinib) Merck. Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer, ATC L01EX21, tabletter, 225 mg til oral bruk.

Indikasjoner: monoterapi behandling av avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med METex14 skipping-mutasjon hos voksne, etter behandling med immunterapi og/eller kjemoterapi.

Administrering og dosering: Behandling skal initieres og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Anbefalt dose er 450 mg (2 tabletter) 1 gang daglig så lenge klinisk nytte.

Skal tas med mat. For dosejustering ved bivirkninger se felleskatalogen.

Spesielle pasientgrupper: Data mangler ved alvorlig nedsatt nyre- og leverfunksjon. Skal ikke brukes til barn og ungdom <18 år, ved graviditet eller amming. Ingen dosejustering nødvendig hos eldre ≥65 år.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoene. Grunnet risiko for pneumonitt og forlenget QTc skal pasientens pulmonale og kardiovaskulære status kontrolleres etter behov. Leverprøver skal kontrolleres før behandlingsstart, og deretter etter klinisk behov (se bivirkninger). Tepotinib kan forårsake fosterskader hvis det administreres til gravide kvinner.

Interaksjoner: Flere substrater kan interagere. Anbefales interaksjonssøk.

Bivirkninger: Svært vanlige: >80% av pasienter har rapportert noen grad av ødem.

Forhøyete leververdier (ALAT, ASAT, ALP, Bilirubin), stigende kreatinin, økt amylase, økt lipase og reduksjon i albumin ses svært ofte. Gastrointestinale symptomer som kvalme, diarre, oppkast rapporteres svært hyppig, og kan resultere i elektrolyttforstyrrelser.

Potensielt alvorlige sykdommer som forlenget QTc, pneumonittsymptomer og interstitell lungesykdom er vist hos ca 3% av pasientene.

Melding av mistenkte bivirkninger via meldeskjema på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter: www.dmp.no/meldeskjema er viktig særlig ved nyere legemidler.

Pakninger, reseptgruppe, priser og refusjon: 60 filmdrasjerte tabletter (blister).

Inneholder laktose. 107948,20 NOK - Reseptgruppe C. Refusjon: H-resept.

For fullstendig preparatomtale (SPC) se Felleskatalogen. Obligatorisk tekst oppdatert 03/2026.

Merck AS, Drammensveien 123, 0277 Oslo. Tlf. 67 90 35 90 Mail: infonorway@merckgroup.com

NO-TEP-00020 | 03/2026

MeRck

FORSKNING

COSENSE-1: Funksjonell ­­presisjons­medisin ved metastatisk kolorektalkreft

INGRID AUNE BERGSTRØM Cand.med. og ph.d.-stipendiat Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU

HENRI COLYN BWANIKA Ph.d.-stipendiat Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU

ANDREAS EIKSÅ Forskerlinjestudent (medisin) NTNU

ÅSMUND FLOBAK Konstituert overlege Kreftklinikken, St. Olavs hospital Professor Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU/SINTEF

10

Kan testing av cellegift på pasientens egne kreftceller bedre ­førstelinjebehandling ved metastatisk tykktarmskreft? Ved meta­ statisk kolorektalkreft står vi daglig overfor et valg: ­FOLFOX eller FOLFIRI? Regimene anses likeverdige i første linje, med relativt like responsrater på gruppenivå, men responsen varierer ­likevel ­mellom pasienter. COSENSE-1-studien ved St. Olavs hospital, NTNU og SINTEF representerer noe nytt: ved å teste ­responsen på disse to cellegiftregimene på pasientens egne ­tumorceller før ­behandlingsstart ønsker vi å gi behandling basert på hva som ­faktisk fungerer, framfor å velge blindt mellom den ene eller andre.

BAKGRUNN ykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, med over 4500 nye tilfeller årlig. Omtrent 25–30 % av pasientene har metastatisk sykdom ved diagnosetidspunktet, og ytterligere 20 % vil utvikle metastaser i sykdoms­ forløpet. For pasienter med utbredt metastatisk sykdom der kurativ ­kirurgi ikke er mulig, er palliativ kjemo­terapi hjørnesteinen i behandlingen.

T

I Norge og internasjonalt brukes fluor­opyrimidinbaserte kombina­ sjonsregimer som standard førstelinje­ behandling. De to hovedalternati­ vene er oksaliplatinbaserte regimer (FOLFOX, FLOX eller CAPOX) og irinotekanbaserte regimer (FOLFIRI eller FLIRI). Ifølge handlingsprogram­ met anses disse som likeverdige, med responsrater rundt 50 % og median progresjonsfri overlevelse på 7–8

måneder. Vi har i dag ingen måte å vite på forhånd hvem som vil ha nytte av hva.

I klinisk praksis innebærer dette at behandlingsvalget ofte baseres på ­faktorer som bivirkningsprofil, admi­ nistrasjonsmåte og klinikerens prefe­ ranser, ikke på biologisk evidens for hva som vil virke best for den enkelte pasient. Konsekvensen er at noen pasienter mottar ineffektiv behand­ ling i opptil 2–3 måneder før man ved evaluering konstaterer en manglende respons og bytter regime. For pasienter med begrenset levetid er disse måne­ dene verdifull tid som går tapt og kan medføre unødvendige bi­virkninger uten terapeutisk gevinst.

Funksjonell presisjonsmedisin representerer en ny tilnærming til kreft­behandling hvor man tester legemiddel­effekt direkte på pasien­

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FORSKNING

Bilde 1: Tumoroider (mini-svulster) dyrket fra en pasient med tykktarmskreft. Til venstre: celler etter én uke uten medikamenteksponering. Til høyre: celler etter eksponering for cellegift. Differensiell sensitivitet mellom pasienter danner grunnlaget for individualisert behandlingsvalg.

tens egne kreftceller ex vivo. I mot­ setning til «vanlig» presisjonsmedisin, som predikerer respons basert på for eksempel genetiske markører, gir funksjonell testing et direkte mål på hvordan den individuelle pasien­ tens tumorceller faktisk responderer på ­ulike behandlinger. I prinsippet kan man ved funksjonell presisjons­ medisin finne effektiv behandling helt uten bruk av tradisjonelle biomarkø­ rer, så lenge medisinen har effekt på kreft­cellene ex vivo. Denne tilnær­ mingen har vist lovende resultater ved hemato­logiske maligniteter og er nå under utprøving ved solide svulster.

MATERIALE OG METODE COSENSE-1 (CTIS 2024-517677-2500) er en prospektiv intervensjons­ studie som undersøker det kliniske potensialet til en plattform for funk­ sjonell presisjonsmedisin. Studien er et samarbeid mellom St. Olavs hospital,

ONKONYTT • NR 1 // 2026

NTNU og SINTEF, og er forankret i MATRIX-senteret (Nasjonalt forsk­ ningssenter for klinisk kreftbehand­ ling). Inklusjon startet i mai 2025, og studien planlegger å rekruttere totalt 133 pasienter frem til november 2027.

Vi inkluderer voksne pasienter med nydiagnostisert metastatisk tykk- eller endetarmskreft som ikke kan opereres kurativt, og som er aktuelle for første­ linjesbehandling med FOLFOX eller FOLFIRI. Pasientene må ha relativt god allmenntilstand og biopsiegnede lesjoner, fortrinnsvis levermetastaser.

Studieforløpet starter med ultralyd­ veiledet biopsi av en metastatisk lesjon, vanligvis i lever. Vevsprøven transporteres fersk og levende til labo­ ratoriet der tumorceller dyrkes som tredimensjonale minisvulster, såkalte tumor­oider. Innen få dager ekspo­ neres tumor­oidene for både oksali­

platinbasert og irinotekanbasert celle­ gift i klinisk relevante konsentrasjoner.

Vi følger så vekst og vekst­hemming under mikroskopet ved robotisert håndtering, og det regimet som ­hemmer vekst mest effektivt velges som førstelinje for den aktuelle pasien­ ten. Hele prosessen fra biopsi til sensi­ tivitetsrapport tar omtrent åtte dager.

Ettersom pasientene sluses inn i et eget parallelt løp, vil dette ikke forsinke oppstart av behandling utover det som er klinisk standard.

Det primære endepunktet er gjennom­førbarhet, definert som andelen pasienter som får startet behandling innen tidsfristene angitt i Nasjonalt handlingsprogram for tykkog endetarmskreft, basert på resultater fra ex vivo-testingen. Sekundære ende­ punkter inkluderer objektiv respons­ rate ved CT-evaluering etter 8–12 ukers behandling sammenlignet med

11

FORSKNING

Bilde 2: Forskningsgruppen bak COSENSE-1 ved St. Olavs hospital og NTNU. Fra venstre: Margrete Haram (radiolog), Henri Colyn Bwanika (stipendiat), Are Kristensen (overlege), Eva Hofsli (overlege), Ingrid A. Bergstrøm (stipendiat) og Åsmund Flobak (prosjektleder).

historiske kontroller, samt progre­ denne kasuistikken at konseptet er sjonsfri overlevelse og totaloverlevelse. gjennomførbart i klinisk praksis.

Styrkeberegningen vi gjorde tilsier Laboratorieprotokollene kan levere at 66 pasienter i behandlings­armen resultater innen den tidsrammen som er nødvendig for å kunne påvise et kreves for ikke å forsinke behandlings­ løft i responsrater fra omtrent 50 % start. De logistiske utfordringene i ­historiske data til rundt 68 %.

– rask prøvetaking, transport og proses­sering – har vi løst gjennom tett FORELØPIGE RESULTATER samarbeid mellom klinikere, radio­ OG KLINISK ERFARING loger og laboratorieforskere.

De første 13 pasientene er nå inkludert i studien, fra sykehusene i Trondheim, Et viktig funn fra den prekliniske Orkdal, Levanger, Ålesund og Molde.

PRESORT-studien, som dannet Behandling og oppfølging med grunnlaget for COSENSE-1 med CT-diagnostikk skjer ved det lokale over 100 inkluderte pasienter, var at sykehuset, mens selve nåleprøven for tumor­oider fra ulike pasienter viste dyrkning tas ved radiologisk avde­ betydelig variasjon i sensitivitet for ling ved St. Olavs hospital. Den første de to regimene. Noen tumorer var pasienten som mottok behandling klart mer sensitive for oksaliplatin, basert på ex vivo-testing, var en 70 andre for ­irinotekan, mens en tredje år gammel kvinne med metastatisk gruppe viste lik sensitivitet for begge. tykktarmskreft med spredning til lever Dette underbygger hypotesen om og lymfeknuter. Tumorcellene hennes at det finnes biologiske forskjeller responderte tydelig forskjellig på de to som kan utnyttes til å individualisere regimene. Etter oppstart av det valgte behandlingsvalget. regimet viste CT-evaluering etter ­første behandlingssyklus en halvering FORTOLKNING OG av tumorvolumet. ­PERSPEKTIVER COSENSE-1 adresserer et konkret Selv om det er for tidlig å trekke kon­ ­klinisk behov: å optimalisere første­ klusjoner om effekt, demon­strerer linjevalget ved metastatisk kolo­

12

rektalkreft. Studien skiller seg fra annen presisjonsmedisin-forskning ved å fokusere på funksjonell testing fremfor genomiske markører. Mens genomisk profilering har revolusjonert behandlingen av undergrupper med spesifikke mutasjoner (som MSI-H/ dMMR eller BRAF V600E), mangler vi fortsatt prediktive markører for det store flertallet av pasienter med mikro­ satellittstabil sykdom.

En styrke ved studien er den prag­ matiske tilnærmingen. I stedet for å sammenligne med en kontrollarm der pasienter randomiseres til standard behandling, brukes historiske data som referanse. Dette gjør at vi trenger færre pasienter for å vise at konsep­ tet fungerer, og er etisk forsvarlig gitt at alle pasienter mottar en av de to ­etablerte standardbehandlingene.

Samtidig er det viktige begrensninger å ta hensyn til. Tumoroider represen­ terer en forenkling av den komplekse tumorbiologien in vivo, og tar ikke høyde for faktorer som tumorhetero­ genitet, mikromiljø eller farma­ kokinetikk. Det er verdt å merke seg at tumoroidene ikke bare inneholder tumorceller, men også immunceller og fibroblaster, noe som åpner for at også terapier rettet mot mikromiljøet potensielt kan screenes med denne modellen. Det er også usikkert i hvil­ ken grad ex vivo-sensitivitet korrelerer med klinisk respons. Det er nettopp dette studien er designet for å besvare.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FORSKNING

Bilde 3: Beskrivelse av studien

På sikt ser vi for oss at funksjonell Dersom COSENSE-1 ­demonstrerer studien mot å erstatte dagens empir­ presisjonsmedisin kan integreres med gjennomførbarhet og gir signaler iske tilnærming med et rasjonelt, bio­ biomarkør-profilering og kunstig om klinisk nytte, vil neste steg være logisk fundert behandlingsvalg. De intelligens for å skape “digitale tvil­ en randomisert fase III-studie som første erfaringene tyder på at konsep­ linger” av pasientens tumor. Ved å ­direkte sammenligner funksjonelt styrt tet er gjennomførbart i klinisk praksis, kombinere data fra medikamentscree­ behandlingsvalg med standard tilnær­ og resultatene vil følges nøye av onko­ ning med såkalte omikk-data, dvs. ming. En slik studie vil kreve nasjonalt logimiljøet nasjonalt og internasjonalt. målinger av mange gener, proteiner og potensielt nordisk samarbeid for å og annet samtidig, kan maskinlæ­ sikre tilstrekkelig pasientgrunnlag.

For norske onkologer er studien en ringsmodeller trenes til å predikere påminnelse om den pågående revo­ behandlingsrespons også i situasjoner Som navnet indikerer planlegger vi lusjonen innen presisjonsmedisin – der det ikke er praktisk mulig å gjen­ også en COSENSE-2-studie. Dette vil og om at norske forskningsmiljøer er nomføre ex vivo-testing. Slike datamo­ være en studie hvor vi bruker medika­ med i forskningsfronten. I en tid der deller vil hjelpe oss med å velge hvilke menter som er i bruk ved kreftsykdom, presisjonsmedisin ofte assosieres med medisiner vi tester på tumoroidene. men som normalt ikke brukes ved kostbare, målrettede medika­menter, Det vil nemlig aldri være nok vev til tykktarmskreft. Kanskje vil den enkel­ viser COSENSE-1 at prinsippene å teste alle tenkelige behandlinger, i tes mest effektive behandling ikke også kan anvendes for å optimalisere alle tenkelige ­kombinasjoner, og i være behandlingen som er mest effek­ ­bruken av etablert kjemoterapi. alle tenkelige sekvenser. Et konkret tiv på gruppenivå. Vi er nå i gang med steg i denne retningen er ansettel­ forarbeidet til COSENSE-2, takket KONTAKTINFORMASJON sen av en ny postdoktor, finansiert være finansiering fra Kreftforeningen. ­COSENSE-1 av Kreftforeningen, som fra april Åsmund Flobak, konstituert over­ 2026 skal undersøke hvordan «høy­ KONKLUSJON lege, kreftklinikken, St. Olavs hospi­ innholdsavbildning» (engelsk: high COSENSE-1 representerer et viktig tal. Professor, Institutt for klinisk og ­content imaging) av tumoroidene kan skritt mot mer individualisert behand­ ­molekylær medisin, NTNU/SINTEF brukes som bilde-baserte biomarkører ling av metastatisk kolorektalkreft.

E-post: asmund.flobak@ntnu.no | for behandlingsrespons.

Ved å teste cellegiftrespons direkte på Telefon: 72 57 37 17 pasientens egne tumorceller, sikter

ONKONYTT • NR 1 // 2026

13

FORSKNING

Funksjonell presisjonsmedisin for metastatisk tarmkreft – den randomiserte DSEE-CRCstudien på Ahus

M SEBASTIAN MELTZER Ph.d., lege i spesialisering Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus

ANNIKEN JØRLO FUGLESTAD Ph.d., overlege Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus

ANNE HANSEN REE Ph.d., professor Universitetet i Oslo Overlege Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus

14

etastatisk tykk- og ende­ tarmskreft behandles i dag primært med kombi­ nasjoner av oksaliplatin- og irinote­ kanbasert kjemoterapi, ofte supplert med biologisk målrettede legemidler valgt ut fra tumors genomiske pro­ fil, som hovedregel EGFR-hemmere der man ikke har funnet KRASmutasjoner, eller BRAF-hemmere ved BRAF-muterte tilfeller. Etter at pasien­ tene har gjennomgått slike første- og andrelinjebehandlinger, er effekten av senere behandlingslinjer vanligvis beskjeden. I Norge er kombinasjo­ nen trifluridin + tipiracil (Lonsurf) og bevacizumab standard tredjelinje­ behandling, etterfulgt av muligheter for frukvintinib eller regorafenib, men også disse strategiene gir relativt små forbedringer i overlevelse og sykdoms­ kontroll. Dermed eksisterer det et klart behov for mer treffsikre metoder for behandlingsvalg når etablerte kjemo­ terapilinjer er uttømt.

På Ahus har vi over flere år bygget tverrfaglig kompetanse innen funk­ sjonell presisjonsmedisin. I samarbeid med bioteknologiselskapet Oncosyne AS, som holder til på Oslo Cancer Cluster Incubator, har vi bygget opp en solid biobank fra tarmkreftpasien­

ter. Vi har for øyeblikket flere prosjek­ ter gående på tvers av både medisinsk og kirurgisk divisjon, og har etablert et effektivt samarbeid med bl.a. pato­ loger, radiologer, gastromedisinere og molekylær­biologer. Biobankens hovedkomponent er såkalte pasient­ deriverte tumoroider (PDT-er), tre­ dimensjonale modeller av pasientenes egne kreftsvulster som etableres og dyrkes over tid in vitro. Disse har vi brukt til å utvikle svært presise metoder for å teste et bredt spek­ ter av tumorrettede medikamenter.

PDT-ene etterlikner den opprinne­ lige kreftsvulsten i både vekstmønster, mutasjonsprofil og proteinuttrykk, og vil høyst sannsynlig være represen­ tativ for pasientens egen kreftsvulst også i sin respons på de forskjellige medikamentene.

I november 2025 startet vi en ­randomisert studie på Ahus (DSEECRC: Drug SEnsitivity Evaluation - ColoRectal Cancer) der vi vil bruke denne teknologien til å velge ut medikamentell behandling til pasi­ enter med metastatisk tykk- og ende­ tarmskreft. Studien er en del av et Eurostars-prosjekt og representerer et offentlig-privat samarbeid mellom Ahus, Oncosyne, og Clinical Trial

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FORSKNING

Figur 1: Immunhistokjemiske farginger av tumoroider av primær tykktarmskreft fra pilotstudien TargetCRC som gikk før DSEE-CRC-

Consultants (CTC) i Uppsala. Målet for prosjektet har vært å utvikle og nå undersøke om en funksjonell ­presisjonsmedisinsk tilnærming – der levende tumorceller testes mot et panel av medikamenter in vitro – kan bidra til å identifisere mer effektive behandlingsalternativer enn dagens standardregime ved svikt på oksali­ platin- og irinotekan-basert kjemo­ terapi. Studien vurderer diagnostisk ytelse, klinisk nytte, sikkerhet, livsk­ valitet og kostnadseffektivitet, med mål om å gi et robust beslutnings­ grunnlag for hvordan funksjonell presisjonsmedisin kan implementeres i rutineonkologi for metastatisk tykkog endetarmskreft. På Ahus ledes studien av professor Anne Hansen Ree og dr. Anniken Jørlo Fuglestad ved kreftavdelingen. Sponsor er Oncosyne AS, ledet av dr. Jarle Bruun, med klinisk studiestøtte fra CTC.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

PDT-PLATTFORMEN: ­ EKNOLOGI OG PRINSIPP T Kjernen i studien er den PDTbaserte diagnostiske testen utviklet av Oncosyne. Testen bygger på etablering av PDT-er fra en fersk biopsi av meta­ statisk svulst i lever eller peritoneum tatt spesifikt for studien. Biopsiene sendes direkte til Oncosyne med ­drosje eller varetransport for proses­ sering samme dag, der de skal bli omdannet til pasientens egen, levende tumormodell. Kreftcellene fra biop­ sien dyrkes i et spesialtilpasset medi­ um som fremmer vekst av tumorceller, og dette cellematerialet brukes deretter til funksjonell legemiddeltesting.

Prosessen omfatter seks hovedtrinn: 1. prøvetaking og transport av en fersk metastasebiopsi 2. etablering av PDTkultur 3. oppdyrkning av kreftceller

4. eksponering av PDT-ene for et panel av 25 kreftlegemidler og utvalgte kombinasjoner 5. datadrevet analyse av legemiddelsensitivitet 6. generering av en in vitro diagnos­ tisk rapport som nominerer de mest effektive legemidlene for den ­individuelle pasienten.

Metoden kombinerer et sett med nye laboratorieteknologier, automatisert legemiddel-dispensering, bildeanalyse med AI-basert maskinsyn, databasert kvantifisering og multimodale algo­ ritmer for legemiddelnominering. Et viktig poeng med studien er allikevel at den endelige rapporten, der resulta­ tene presenteres for den behandlende kliniker, skal være lett forståelig selv uten inngående kompetanse i meto­ den som ligger bak.

15

FORSKNING

STUDIEPOPULASJON OG ­INKLUSJONSKRITERIER DSEE-CRC er en forskerinitiert, ran­ domisert fase 2studie. Pasientene må være 18 år eller eldre, ECOG 0–1, og ha histologisk bekreftet metastatisk adenokarsinom i tykk- eller ende­ tarm med MSS-/pMMR-status og ino­perable, målbare metastaser i lever, peritoneum eller overflatiske lymfeknuter. Minst én metastase må være tilgjengelig for ultralydveiledet nålebiopsi. Pasientene inkluderes i to trinn: i del A ved progresjon på første­ linjebehandling, og i del B ved senere progresjon på andrelinjeregime. En vellykket PDT-rapport er nødvendig for deltakelse i del B, og vi sikter mot en suksessrate på mellom 50 og 70 %.

STUDIEDESIGN: DEL A OG DEL B Del A – diagnostisk vurdering I del A, ved svikt på førstelinjebehand­ ling, tas det én til tre metastasebiopsier for PDTproduksjon. Samtidig som Oncosyne prosesserer biopsiene og lager kreftcellemodellen i laboratoriet, fortsetter pasienten på andrelinje­ behandling. Legemiddelutprøvingen kan gjennomføres så snart modellen er etablert og har vokst til et høyt nok antall kreftceller, og en sensitivitets­ rapport vil typisk være klar til bruk innen åtte uker. Vi planlegger å inklu­ dere omtrent 75 pasienter i del A, og resultatene brukes til å evaluere testens tekniske og praktiske gjennomfør­ barhet, inkludert hvor mange som får PDTrapport, hvor mange som får den innen 56 dager (åtte uker), og hvor mange rapporter som nominerer minst ett legemiddel man kan benytte i videre pasientbehandling. Per ­februar

16

2026 har vi allerede inkludert seks pasienter i denne delen av studien.

har vist veksthemmende effekter på PDTmodeller i våre pilotstudier på Ahus og i liknende, internasjonale Del B – Behandlingsfasen studier. Medikamentene testes både Når pasienten har progresjon etter enkeltvis, og i relevante kombina­ andrelinjebehandling, såfremt pasien­ sjoner som ligger tettest mulig opp ten fortsatt er ECOG 0-1, og forutsatt mot standard kliniske behandlings­ en vellykket PDT-rapport, kan pasien­ løp ­avhengig av funn i testene på ten forespørres videre inklusjon i del B. ­pasientens kreftcellemodell.

Her vil pasienten randomiseres med et 2:1-forhold mellom: EVALUERING, SIKKERHET OG RADIOLOGI 1: Eksperimentell arm – PDTstyrt Under behandlingen vurderes pasien­ behandling tene klinisk annenhver uke for å kunne Onkologen velger blant de mest fange opp tidlige tegn til bivirkninger relevante legemidlene nominert i eller ­sykdomsprogresjon. Radiologisk PDTrapporten. Alle medikamen- respons evalueres av uavhengige, ter er godkjent i klinisk praksis i blindede radio­loger etter RECISTNorge, som standardbehandling kriteriene. En CT-undersøkelse vil eller offlabel. Medikamentene vil tas før oppstart behandling, etter seks administreres etter den etablerte uker, og der­etter hver tredje måned standardprotokollen for det til sykdoms­progresjon. Bivirkninger enkelte medikamentet. ­graderes etter CTCAE v5.0.

2: Kontrollarm – standard tredje­ linjebehandling (Lonsurf + bevacizumab) Om pasienten r­ andomiseres til kontrollarmen, vil man som hovedregel behandle med ­standard tredjelinjes Lonsurf og bevacizumab.

LEGEMIDLER I DEN EKSPERIMENTELLE PORTEFØLJEN Legemiddelporteføljen omfatter et bredt spekter av kjemoterapeutika og biologisk målrettede medikamenter som for eksempel EGFRhemmere, BRAF- og KRASspesifikke medika­ menter, NTRKhemmere, PARP­ hemmere, MEKhemmere og ERBB2hemmere. Samtlige legemidler er valgt fordi de i pågående studier

STUDIENS ENDEPUNKTER I del A vil vi primært måle andelen vellykkede PDTrapporter. Sekundære endepunkter inkluderer tidsrammer for rapportgenerering, legemiddel­ nominering og sikkerhet (relatert til prøvetakning og PDT-teknologi). I del B er hovedmålet å evaluere klinisk effekt av PDTstyrt behandling gjen­ nom pasientene som mottar nomi­ nerte medikamenter, randomisert mot standard tredjelinjebehandling.

Sekundære mål omfatter sykdoms­ kontrollrate, progresjonsfri overlevelse, totaloverlevelse, sikkerhetsprofil, livs­ kvalitet (EORTC QLQC30 og EQ-5D5L) og kostnadseffektivitet (helse­ økonomisk analyse). Det er viktig å få med seg at studien ikke er dimensjo­ nert for å dokumentere overlegenhet

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FORSKNING

med høy statistisk styrke, men for å fange et mulig effektsignal som kan bekreftes i større studier.

HELSEØKONOMISK ­EVALUERING For en ressurskrevende diagnos­ tisk teknologi i et offentlig helse­ vesen er helseøkonomien et sentralt aspekt. Kostnadsanalysen inkluderer hele den diagnostiske prosessen, fra ­inklusjon, biopsitakning, forsen­ delse, legemiddel­testing, og videre lege­middelkostnader, ­polikliniske konsultasjoner og ­eventuelle sykehus­ innleggelser. I sam­arbeid med pro­ fessor Eline Aas ved avdeling for helseledelse og helse­økonomi ved Universitetet i Oslo vil vi gjøre en inngående analyse av den helse­ økonomiske nytten av PDTteknologien. Helseeffekt måles som kvalitetsjusterte leveår (QALY) i EQ-5D-5L, og kostnads­effektivitet ut­trykkes ved å sammenligne mot ­etablert standardbehandling. I ana­ lysen vil vi bruke probabilistiske metoder for å håndtere usikkerhet, og vurdere utfall opp mot norske terskelverdier for alvorlig sykdom for potensielt å kunne argumentere for implementering av teknologien i standard klinisk praksis. Oncosyne arbeider samtidig med regulatoriske god­kjenninger av teknologien, med et endelig mål om CE-merking.

ORGANISERING, REGULERING OG FINANSIERING Studien gjennomføres i henhold til EUregelverkene IVDR og CTR, og illustrerer kompleksiteten ved å ­evaluere både et nytt diagnostisk verktøy og individualisert legemiddel­

ONKONYTT • NR 1 // 2026

behandling innenfor en klinisk studie. Godkjenningen av studien innenfor begge disse regelverkene var komplekst nybrottsarbeid som forsinket oppstart med over et år.

Medikamentene i prosjektet vil dekkes fullt av studiemidler, som i hovedsak er hentet inn fra både Helse Sør-Øst og det europeiske forsknings­initiativet Eurostars (knyttet til hhv. Norges forskningsråd og Vinnova i Norge og Sverige) som har vært med å finansiere forskning og utvikling. Studiepiloten, som ble gjennomført mellom 2022 og 2024, ble i tillegg finansiert av Familien Blix’ fond til fremme av medisinsk forskning og Astri og Birger Torsteds legat til bekjempelse av kreft, prosjekt­ midler gjennom Regionalt forsknings­ fond Oslo, Innovasjon Norge samt intern forskningsstøtte fra Ahus og ­in-kind-bidrag fra Oncosyne.

OPPSUMMERING DSEE-CRCstudien på Ahus adres­ serer et av de viktigste spørsmålene i moderne onkologi: om funksjonell presisjonsmedisin kan føre til bedre behandlingsvalg og kliniske resultater enn etablert behandlingsstrategi for pasienter med metastatisk tykk- og endetarmskreft. Studien undersøker teknisk og klinisk gjennomførbarhet av PDT-basert legemiddeltesting, kli­ nisk nytte av medikamentene, samt livskvalitet og kostnadseffektivitet, og vil generere evidens for vurdering av funksjonell presisjonsmedisin innen kreftbehandling. Resultatene kan få betydning både for klinisk praksis og for utviklingen av regulering, orga­ nisering og finansiering av avanserte diagnostiske metoder i offentlig hel­ sevesen. Studien gjennomføres i sin

helhet på Ahus, men pasienter fra hele Norge kan henvises såfremt de er i stand til å reise, og er motivert for å gjennomføre eksperimentell behandling her. Standard andrelinje­ behandling kan gjennomføres på lokalsykehuset etter at studiebiopsi er tatt på Ahus, i på­vente av svar på legemiddelutprøvingen, og eventuelt oppstart av tredjelinjebehandling ved sykdomsprogresjon.

Vi takker Jarle Bruun og Peter W. Eide som eier og driver Oncosyne AS for innspill til artikkelen, og for å ha bidratt med figuren.

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den ­elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

17

FORSKNING

Kronikk Kosthold, prosessering og kreft: når helheten betyr mer enn enkeltmatvarene Sammenhengen mellom mat og kreft er mer kompleks enn ofte framstilt. Nye analyser peker på et bredere, mer helhetlig risikobilde angående ultraprosessert mat enn det som kan forklares av enkeltkategorier som prosessert kjøtt. Skal vi forstå hvordan kosthold påvirker kreftutvikling kan vi ha nytte av å innta et større perspektiv på prosesseringsgrad i kostholdet som helhet.

KREFT I DET MODERNE ligge bak 4–8 % av alle tilfeller av kreft ­SAMFUNNET (3). Risikoen er spesielt høy for lever-, reft er en sykdom der mange nyre- og endometriekreft, hvor de faktorer virker sammen med fedme som i tillegg har betydelige over tid. Vi vet at enkelte metabolske forstyrrelser – insulin­ påvirkninger tydelig øker risikoen, resistens med hyperinsulinemi, ned­ hvor ­røyking, alkohol, UV-stråling satt glukosetoleranse og dyslipidemi og enkelte miljøgifter er blant de best – har hele 2,3–3,4 ganger økt risiko (3). dokumenterte. Disse eksponeringene Det ses også potensielt betydnings­ kan enten skade DNA direkte eller full risikoøkning på opptil 30 % for skape et miljø der celler lettere ­utvikler mer utbredte kreftformer som post­ somatiske mutasjoner og andre menopausal brystkreft og kolorektal ­endringer som normalt ville blitt kreft (3). ­stoppet av immunsystemet. Når slike endringer ikke oppdages og elimineres, BEGRENSNINGER kan celler med kreftpotensial overleve I ­EVIDENSEN FOR og vokse. Andre faktorer kan virke ­PROSESSERT KJØTT beskyttende, slik som fysisk aktivitet Av spesifikke kostholdsfaktorer er og sunt kosthold / god ernærings­status. ­spesielt prosessert kjøtt k­ nyttet til Totalt er det anslått at modifiserbare kolon- og endetarmskreft, og den faktorer forklarer opp mot 40 % av alle internasjonale kreftunionen (IARC) krefttilfeller (1,2) klassifiserer prosessert kjøtt som ­karsinogent (og rødt kjøtt som Kostholdets rolle i kreftutvikling sannsynlig karsinogent) (4). Dette er tydeliggjort av en sammenheng er med på å definere et sterkt råd mellom overvekt/fedme og de fleste om å ­begrense inntaket av rødt og typer kreft, med en økt risiko på i prosessert kjøtt. Av studiene IARC overkant av 20 % ved fedme for alle la til grunn i sin gjennomgang viste krefttyper totalt (3). Fedme anslås å ­imidlertid bare 5 av 18 studier en

K SIMON N. DANKEL Professor i ernæringsbiokjem Klinisk institutt 2 og senter for ­ernæring, Universitetet i Bergen Professor II Oslo Nye Høyskole simon.dankel@uib.no

IRJA M. ISAKSEN Ph.d.-stipendiat i ernæringsepidemiologi Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo i.m.isaksen@medisin.uio.no

18

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FORSKNING

Tabell 1. Prinsippet bak NOVA-klassifiseringen.

NOVAgruppe

Kort beskrivelse

Typiske eksempler

1. Ubehandlet eller minimalt prosessert mat

Spiselige deler av planter, dyr, sopp eller alger som ikke er bearbeidet – eller kun har gjennomgått enkel prosessering for å muliggjøre lagring og bruk, uten tilsetning av salt, sukker, fett eller andre stoffer.

Friske, frosne eller t­ ørkede grønnsaker, frukt, bær, ­poteter, belgfrukter, ris, korn, egg, melk, kjøtt, fisk, korn og nøtter.

2. Prosesserte kulinariske ingredienser

Utvunnet fra gruppe 1mat eller naturkilder g ­ jennom pressing, raffinering, ekstraksjon, tørking eller ­filtrering. Brukes i matlaging, men spises ikke alene.

Sukker, honning, salt, smør, planteoljer, stivelse.

3. Prosessert mat

Produkter laget ved å kombinere gruppe 1mat med gruppe 2ingredienser for å øke holdbarhet ­eller smak. Prosessering inkluderer salting, røyking, ­gjæring, konservering og pakking.

Hermetisert frukt og grønnsaker, ferskost, brød bakt på tradisjonelt vis, saltet eller røkt kjøtt og fisk, skinke, ost.

4. Ultraprosessert mat (UPM) (industrielt fremstilte produkter)

Industrielt formulerte produkter basert på fraksjoner av matvarer (oljer, fett, stivelse, proteinisolater), ofte videre modifisert (hydrogenert, hydrolysert).

Inneholder typisk kosmetiske eller teknologiske tilsetningsstoffer som emulgatorer, søtningsmidler, fargestoffer, fortykningsmidler og smakstilsetninger.

Utviklet for å være holdbar, praktisk og/eller forlokkende (lavt vanninnhold, høy energitetthet, myk men samtidig sprø osv.). Den sterke prosesseringen er et middel for å oppnå økt inntjening/lønnsomhet, ofte på bekostning av både næringskvalitet og strukturelle kvaliteter ved opprinnelige råvarer.

Industribrød, kaker, kjeks, frokostblandinger, ferdig­retter, posemat, snacks, sjokolade og godteri, brus og søtede ­drikker, margarin, re-konstituert kjøtt (pølser, nuggets, pålegg), ­iskrem, energibarer.

Kilde: Adaptert og oversatt fra tabell 1 i Isaksen & Dankel (2023), Clinical Nutrition (13).

s­ ignifikant sammen­heng mellom prosessert kjøtt og ­kolorektal kreft, der de fleste studiene viste små risiko­ estimater under 15–20 %, og det kan ikke utelukkes at «konsistens på tvers av land» reflekterer systematiske konfunderende faktorer. En kritisk gjennom­gang av befolknings­studiene på prosessert kjøtt og kreft vurderte at 25 av 29 studier hadde alvorlig risiko for bias og to hadde kritisk risiko, mens bare to av studiene hadde moderat risiko. Risikoen kom spesielt fra konfundering, manglende data, og selektiv rapportering (5). I mange tilfeller kan for eksempel et kost­ hold med mer prosessert kjøtt være vanligere hos personer med lavere utdanning, sosioøkonomisk status og generelt mindre sunne levevaner.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Påliteligheten i de gjeldende sterke konklusjonene rundt rødt og proses­ sert kjøtt og kreft utfordres tilsvarende av en systematisk gjennomgang av kohortstudier, hvor forfatterne brukte GRADEsystemet til å vurdere evidens­ grunnlaget (6).

Den store faren for bias og man­ glende årsakssammenheng betyr at vi må være varsomme for ikke å feiltolke samleanalyser som ser på koblingen mellom prosessert kjøtt og kreft. Dette gjelder ikke minst samle­ analyser av samleanalyser (såkalte umbrella ­reviews), der systematiske bias i enkeltstudiene bak hver samle­ analyse fort undervurderes og statis­ tiske sammen­henger blåses opp til mer enn de er. Et eksempel på en slik

umbrella review med mest trolig over­ drevne konklusjoner er en fra Huang og kollegaer, som konkluderte med at prosessert kjøtt synes å øke risikoen for generell kreftdødelighet, non­ Hodgkin lymfom (NHL), og blære-, bryst-, kolo­rektal, øsofagus-, mage-, naso­farynks-, munnhule-, orofaryn­ geal- og prostata­kreft (7).

BEGRENSEDE ­FORKLARINGER BAK PROSESSERT KJØTT ALENE Blant foreslåtte forklaringer bak kreft­ risikoen knyttet til prosessert kjøtt pekes det på tilsatt nitritt og stoffer som oppstår under sterk varme­ behandling og røyking (8). Men det kan være vanskelig å isolere slike egenskaper fra de mange faktorene i et mer prosessert kosthold g­ enerelt, som

19

FORSKNING

ikke begrenser seg bare til ­hvordan selve kjøttet behandles og tilbere­ des, men også typisk tilbehør som for eksempel frityrstekes og/eller også får tilsatt uheldige stoffer. Det er godt kjent i kostholds-epidemiologien at inntaket av matvarer ofte er sterkt korrelert, som gjør det vanskelig å skille inntaket fra én matkategori fra en annen. For prosessert kjøtt kan det også være at kjøttet er utspedd og spises sammen med andre prosesserte, mindre næringsrike matvarer slik som fint bakverk og diverse sukkerholdig tilbehør (pølse i brød eller hamburger med brus).

Prosessering av maten kan altså på­virke sykdomsrisiko på mange måter, og det finnes gode grunner til å analysere prosessering i kostholdet mer bredt. Likevel har muligheten for at prosessert kjøtt ofte spises i ­sammenheng med et prosessert kost­ hold mer generelt vært lite diskutert.

En grunn til dette er at spørreskjema om kosthold (food frequency questi­ onnaires, FFQ) ikke tradisjonelt har blitt brukt til å vurdere kostholdets overordnede grad av prosessering – utover prosessert kjøtt og noen kate­ gorier for sterkt ­prosessert mat som brus, kaker, kjeks og så videre.

KOSTHOLDETS ­PROSESSERINGSGRAD: ET BREDERE RISIKOBILDE Rundt 2009 kom imidlertid en ny klassifisering, introdusert av et forsker­team ved Universitetet i São Paulo, Brasil – den såkalte NOVAklassifiseringen som introduserte begrepet ”ultraprosessert mat” (UPM) (9–12) (tabell 1). Klassifiseringen ble

20

anvendt på eksisterende kostspørre­ skjema (FFQ), som i utgangspunktet ikke er designet for å fange opp kost­ holdets prosesseringsgrad, men som har kunnet klassifisere i alle fall rundt 70 % av alle matvarer utfra NOVA som vist i amerikanske kohorter (10). Vi (forfatterne av denne kro­ nikken) publiserte den første metaanalysen av tilgjengelige studier på kreft og inntak av UPM våren 2023 (13). Da fant vi risikoestimater for UPM-inntak opp mot kreft totalt på 6–20 %, nokså tilsvarende som for prosessert kjøtt og kolo­rektal kreft.

Dette tyder på at et høyere ­inntak av sterkt prosessert mat er forbun­ det med kreft mer generelt, selv om risikoestimatene varierer ­betydelig mellom ulike kreftformer som vist i kohortene i UK Biobank (14) og European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC, med totalt over 521 000 personer i 10 land) (15), og i nyere samleanalyser (16).

Samleanalysen av DeVito og Sheean (2026) fant 23 studier (13 prospektive og 10 kasus-kontroll), hvorav 15 (8 prospektive og 7 kasus-kontroll) viste en positiv sammenheng mellom økt inntak av UPM og forekomst av kreft (16).

De mest konsistente sammen­hengene med UPM på tvers av kohorter ses så langt for kreft i hode, hals, ­spiserør, kolon og endetarm: i EPIC øker risikoen for hode og halskreft og spiserørskreft om lag 21–24 % for hver 10 % høyere andel UPM som gram i kosten, og for kolorektal kreft ligger estimatene typisk i området rundt 10–30 %, der EPIC viste en risiko­økning på omtrent 9 % for

hver ≈260 g/d økning i UPMinntak når kreft var første diagnose i multi­ morbiditetsløpet. Tydelige, men ­mindre konsekvent replikerte funn ses også for kreft i lever, bukspyttkjertel og nyre: for leverkreft rapporterer en stor amerikansk kohort (SCCS, > 70 000 deltakere) rundt 70 % høyere risiko i høyeste inntaksgruppe av UPM, mens studier av bukspyttkjertel og nyre­ kreft viser moderate risikoøkninger i enkelte kohorter, men med langt færre analyser totalt og større varia­ sjon mellom studier. For brystkreft er ­sammenhengene svakere og ujevne, uten en stabil økning i forekomst på tvers av kohorter.

Når forskere etter hvert i tillegg har sett på om spesielle undergrupper av UPM kan ligge bak de obser­ verte sammen­hengene med sykdom, ­kommer ofte kategorier som en del animalske ­produkter og sukker­ holdig og kunstig søtet drikke spesielt ut (15). Men her går man fort i en reduksjon­istisk felle, der man ser på under­kategorier hver for seg framfor ­koblingen og sam­spillet mellom dem.

MULIGE FORKLARINGER For å vite mer om betydningen av kostholdet som helhet, og hvordan ­flere faktorer opptrer samtidig for å øke sykdomsrisiko, ville det vært ­nyttig å se hvordan risikoen eventuelt endrer seg med justering for det totale energibidraget fra UPM. Eller enda mer spesifikt, hva risikoestimatet for prosessert kjøtt blir når man justerer for inntaket av sukkerholdig drikke, med en hypotese om at kreftrisiko knyttet til prosessert kjøtt avhenger av at man samtidig har et generelt

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FORSKNING

høy-prosessert kosthold med blant annet mye raffinert sukker. Da hadde man kanskje sett at de observerte ­sammenhengene mellom prosessert kjøtt og kreft ­fanger opp mer bearbei­ dede kostholdsmønstre generelt, heller enn at sammenhengen med UPM for­ klares med underkategorien prosessert kjøtt.

Dessverre har ikke kostholds­ forskningen prioritert system-analyser av kostholdsmønstre. Men NOVAklassifiseringen bidrar nå til et para­ digmeskifte, hvor vi finner mer ut om hvordan flere ulike forhold ved ­prosessering samspiller for å kunne gi et vesentlig bidrag til risikoen for kreft og andre sykdommer.

Kreftrisikoen knyttet til UPM, her­ under ultraprosesserte produkter med kjøtt, kan tenkes å delvis forklares av overvekt/fedme, som ofte ses hos personer med høyere UPM-inntak (17) og som bidrar selvstendig til økt risiko for de fleste typer kreft (3,18,19).

Samtidig presenterer de fleste studi­ ene som har sett på sammenhen­ gen mellom UPM og kreft positive sammen­henger også etter justering for kroppsmasseindeks. Risikoen for kreft i hode, hals og spiserør knyttet til UPM i EPIC-kohorten kan ikke (eller bare i liten grad) forklares av overvekt/fedme eller energioverskudd (20). Utgangspunktet for analysen av akkurat disse kreftformene var at de relevante delene av kroppen er mer direkte eksponert for potensielt ska­ delige stoffer som ofte finnes i UPM, som varmebehandlings­produkter, fortyknings­midler, søtnings­stoffer,

ONKONYTT • NR 1 // 2026

emballasjekjemikalier og andre ­prosessrelaterte kontaminanter.

omfatter flere kreftformer – enn for prosessert kjøtt alene.

METODISKE BEGRENSNINGER KONKLUSJON Forskningen på UPM og kreft (så vel Selv om usikkerhet og metodiske som andre sykdommer) har noen utfordringer preger mye av kostholdsbegrensninger som må tas i betrakt­ og kreftforskningen, peker nye analy­ ning. For det første dreier deg seg stort ser av de mange befolkningsstudiene sett om befolkningsstudier, og mulige rundt om i verden i en ny retning: mekanismer bak er mange og vanske­ Den samlede graden av prosessering i lige å peke ut og etterprøve. For det kostholdet, og samspillet mellom flere andre kan klassifiseringen av matvarer uheldige faktorer, kan ligge bak en utfra prosesseringsgrad være upresis, betydelig del av kreftrisikoen knyttet i alle fall for en del matvarer, siden til kosthold. Nye, mer presise analyser kostanalysene som reklassifiseres med av kostholdets prosesseringsgrad – slik NOVA ikke var designet for å direkte som et nytt spørreskjema utviklet for karakterisere etter prosesseringsgrad dette i Brasil (23) – kan etter hvert (21). Påvirkningen av feilklassifisering bidra til å oppklare hvilke faktorer og på risikoestimater forsterkes ytterlige­ faktor-samspill som har størst betyd­ re når man forsøker å analysere under­ ning. En dreining mot å anerkjenne grupper av UPM, som egentlig heller prosessering som en viktig del av en krever mer presisjon i klassifiseringen helhetlig kostmønster-tenkning som framfor når feilklassifisering fordeles NOVAklassifiseringen representerer utover alle matkategorier i kostholdet – og der unødig høy prosesserings­ under ett (22). Forskere kan således grad i kostholdet ikke har noen tyde­ ha brukt NOVA-klassifiseringen noe lige fordeler – kan samtidig bidra til ulikt, i alle fall før det ble publisert å a­ dressere flere folkesykdommer på ­artikler som ytterligere tydeliggjorde én gang.

(12)og standardiserte (10) klassifi­ seringen i henholdsvis 2019 og 2023.

Likevel, feilklassifisering i eksponerin­ gen man studerer i befolknings­studier forventes å svekke og ikke styrke sammen­hengen man ser med et utfall (22). Man kan derfor snu på det og si at til tross for noe feilklassifisering ved bruk av grovmaskede FFQdata, og til tross for UPMkategoriens b­ rede sammen­setning av mange ulike matvare­grupper, viser forskningen likevel en sammen­heng med kreft som er minst like konsistent – og samtidig

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den ­elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

21

FORSKNING

Skrøpelighetsvurdering ved behandling av eldre pasienter med kreft Median alder for kreftdiagnose i Norge er 71 år og antall eldre pasienter som får kreft er raskt ­økende. Samtidig øker mulighetene for behandling. Ettersom skrøpelige og multimorbide eldre ofte er e ­ kskluderte fra kliniske studier har vi ikke god evidens om hva som er riktig behandling for dem, og det kan være vanskelig å balansere nytte og risiko av behandling.

P INGVILD SALTVEDT Professor Institutt for nevromedisin og ­bevegelsesvitenskap, NTNU. Overlege Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital.

opulasjonen av eldre kreft­ pasienter er svært heterogen.

Mange har mye komorbiditet og «geriatriske» problemstillinger som sansesvikt, kognitiv svikt, ned­ satt mobilitet og falltendens, ernæ­ ringsproblemer, svikt i dagliglivets funksjoner, og angst og/eller depre­ sjon. I en deskriptiv studie av eldre pasienter planlagt for strålebehandling ved Sykehuset Innlandet kartla man «geriatriske» problemstillinger, kun 17 % hadde ingen, mens 26 % hadde fire eller flere. Videre fant man at en slik kartlegging gir prognostisk infor­ masjon ved at økende antall geriatriske problemer var assosiert med gradvis dårligere overlevelse, livskvalitet og fysisk funksjon (1). Dette er i samsvar med internasjonale studier.

Klinisk kontrollerte studier innen geriatrisk onkologi har vist at geria­ trisk vurdering kombinert med mål­ rettede tiltak, Geriatric Assessment with Management (GAM), gir bedre grunnlag for å ta beslutninger om behandling, noe som kan redusere

22

over- og underbehandling. GAM kan medføre tilpasning av behandling med reduksjon av behandlings­relaterte komplikasjoner. I tillegg gir økt kunnskap om pasientens helse bedre utgangspunkt for å gi informasjon til pasientene og for samvalg når en behandlingsplan skal bestemmes (2).

Retningslinjer fra ESMO og ASCO anbefaler at alle kreftpasienter over 65–70 år gjennomgår GAM (3). I peri­ oden 2019–2021 ble det gjennomført en omfattende klyngerandomisert pilotstudie ledet av professor emerita Marit Slaaen, Sykehuset Innlandet (4). Pasienter 65 år eller eldre som skulle ha strålebehandling ble inklu­ dert ved Sykehuset Innlandet Gjøvik og St. Olavs hospital. Studiens mål var å evaluere pasientrelaterte effek­ ter, helseøkonomiske aspekter og gjennom­førbarhet. Intervensjonen var organisert som et samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, noe som er nytt i geriatrisk-onkologisk sammenheng, men i tråd med norske retningslinjer inkludert Pakkeforløp

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FORSKNING

Figur 1: Flytskjema over prosjekt for screening av skrøpelighet av nyhenviste pasienter 75 år og eldre ved kreftavdelingen, St. Olavs Hospital.

hjem for pasienter med kreft (5). Det ble gjort geriatrisk vurdering ved oppstart av strålebehandling og en behandlingsplan ble formidlet til kreft­ sykepleiere i kommunene. Studien viste ingen effekt på fysisk funksjon eller andre pasientrelaterte effektmål.

Evalueringen av gjennomførbarhet er foreløpig ikke publisert. Samlet har imidlertid studien gitt viktig kunnskap for videre implementering av GAM i norsk kreftomsorg.

En viktig lærdom fra pilotstudien er at man bør fokusere på pasienter som potensielt har mest nytte av GAM, det vil si pasienter som er skrøpelige.

Skrøpelighet hos eldre pasienter er en indikator på sårbarhet, og skrøpelig­ het gir viktig prognostisk informa­ sjon om dødelighet, funksjonssvikt, risiko for komplikasjoner mm. Klinisk skjønn holder ikke for å oppdage skrøpelighet, det bør benyttes vali­ derte verktøy (6). I Norge anbefales ofte Clinical Frailty Scale (CFS) som en første screening. Dette er et nokså enkelt verktøy som i stor grad baserer

ONKONYTT • NR 1 // 2026

seg på pasientens funksjonsnivå og som er validert for pasienter over 65 år. CFS skal skåres utfra pasientens habitualtilstand, ikke slik hen frem­ står ved for eksempel akutt sykdom.

I Metodebok for kreft hos eldre anbe­ fales det at ikke-­skrøpelige (CFS 1–3) får ­standard kreftbehandling, mens de som er alvorlig skrøpelige (CFS 7–9) får ­tilpasset utredning og symptom­ lindrende behandling. Hvis pasientene har svært mild, mild, eller moderat skrøpelighet (CFS 4–6) anbefales GAM og at man vurderer tilpasset kreftbehandling (7).

Våren 2025 startet vi et innovasjons­ prosjekt ved St. Olavs hospital med en visjon om å utvikle en løsning som tåler store pasientvolum, er bære­ kraftig og lite ressurskrevende. Planen er å gjøre en digital skrøpelighets­ screening av nyhenviste pasienter, 75 år og eldre, på kreftavdelingens poliklinikk. Dette gjøres ved å sende ut spørsmål før første gangs vurdering hos onkolog relatert til instrumentelle aktiviteter i dagliglivet (IADL) (f.eks.

evne til selvstendig å håndtere tele­ fon, økonomi, medisiner, hus­arbeid, ­renhold, transport, matlaging og ­vasking av klær) i appen HelsaMi som er knyttet til Helseplattformen. De som er selvhjulpne defineres som ikke skrøpelige (CFS 1–3) og får vurdering hos onkolog uten videre kartlegging.

De som ikke er selvhjulpne i IADL, får en geriatrisk vurdering som består av enda flere spørsmål i HelsaMi og d­ eretter en kort video-/telefon­ konsultasjon hos kreftsykepleier for kognitiv og motorisk testing.

Resultatene fra screening og kart­ legging trekkes automatisk inn i notat i Helseplattformen slik at det er tilgjen­ gelig for onkologen og kan integreres når beslutning om behandling skal tas. De mest komplekse pasientene ­henvises til geriater for en grundigere tverrfaglig kartlegging tilpasset de aktuelle problemstillingene.

Den digitale løsningen utvikles nå, og i påvente av dette har vi vali­ dert screeningspørsmål og testet ut

23

FORSKNING

g­ eriatrisk vurdering på video-/tele­ fonkonsultasjon på over 100 pasienter.

Pasientene er positive til kart­leggingen, og video-/telefonkonsultasjon ­fungerer for de fleste.

Som nevnt ovenfor kan det være mange funn i kartleggingen. I til­ legg til at den kan ha betydning for valg av onkologisk behandling, kan den også ha stor relevans for andre forhold, og en rekke tiltak kan være ­aktuelle. For eksempel kan opti­ malisering av behandling for ikkeonko­logiske ­tilstander, avklaring av kognitiv f­ unksjon, falltendens eller prehabilitering være aktuelt. Ofte vil det være nødvendig med tettere invol­ vering av pårørende og inn­setting av

k­ ommunale tjenester. I likhet med funnene i pilotstudien som er omtalt ovenfor og som også Nienke de Glas beskriver i OnkoNytt (8), ser vi at implementeringen kan være utfor­ drende, og det ­jobbes videre med å sette dette i system.

Skrøpelige eldre er som regel ikke med i kliniske studier, og vi m ­ erker at ­mangel på kunnskap om hva som er optimal kreftbehandling hos disse pasientene er en utfordring. Det blir svært viktig framover med mer ­forskning på dette, for eksempel ved at man bygger opp registre. Den internasjonale organisasjonen for geriatrisk onkologi, SIOG, hadde i 2025 30-årsjubileum og utgjør en

viktig internasjonal arena for faglig sam­arbeid. I Norge er Metodebok for kreft hos eldre (7) et viktig bidrag, og vi ser også fram til resultatene fra implementerings­studien i Førde (8).

Så kan vi jo håpe på en faglig arena for geriatrisk onkologi i Norge der man kan utveksle erfaringer og øke kompetansen om hva som er adekvat behandling av eldre kreftpasienter og hvordan dette skal kunne innføres i praksis.

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den ­elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

Årets Onkolog 2026

NOF inviterer til nominering av Årets Onkolog 2026 Prisen, som deles ut av NOF årlig under Onkologisk Forum, gis til en onkolog eller lege i spesialisering i onkologi, som på en eller annen måte har utmerket seg gjennom klinisk praksis og/eller god forskningsinnsats og/eller på en annen måte gitt et viktig bidrag til det onkologiske fagfeltet i Norge. Det legges vekt på at kandidaten har bidratt til å skape et godt arbeidsmiljø. Kandidaten må være medlem i NOF. Aktuelle kandidater med begrunnelse for forslaget meldes inn til NOF ved styreleder Daniel Heinrich.

Prisen vil bli delt ut på Onkologisk Forum 2026 i Trondheim og består av kunst til en verdi av 10.000 kr pluss diplom.

Fristen for innmelding er 31.10.2026 Innmelding sendes til NOF: docheinrich007@gmail.com, kopi til haeid@ous-hf.no

24

ONKONYTT • NR 1 // 2026

ANBUDSVINNER

ved førstelinje NSCLC PD-L1 ≥ 50 %1

SUBKUTAN TECENTRIQ® kan gi fordeler for pasienter, helsepersonell og helsevesen2-5 Pasienter

Helsepersonell

Helsevesen

Raskere administrering med SUBKUTAN TECENTRIQ som tar ca. 7 minutter, mens intravenøs administrering tar 30 til 60 minutter2,5

Flertallet (75-90 %) mener SUBKUTAN TECENTRIQ kan spare tid, er veldig enkel eller ganske enkel å administrere og er veldig fornøyd eller fornøyd med behandlingen5

Subkutane formuleringer kan gi besparelser i kostnader og tidsbruk, og kan gi pasientene behandlingsalternativer utenfor sykehus*3,4

Pasienten skal overvåkes for immunmedierte bivirkninger2 SUBKUTAN TECENTRIQ (atezolizumab) er førstevalg i onkologianbefalingene fra 1. oktober 2025 til 30. september 2026 ved førstelinje NSCLC PD-L1 ≥ 50 %, utbredt SCLC, adjuvant NSCLC PD-L1 ≥ 50 % og TNBC i kombinasjon med kjemoterapi. Se full indikasjonstekst under og onkologianbefalinger for detaljer1

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon SUBKUTAN TECENTRIQ2 INDIKASJONER: Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) i tidlig stadium: Som monoterapi til adjuvant behandling, etter fullstendig reseksjon og platinabasert kjemoterapi, av voksne med NSCLC med høy risiko for tilbakefall der tumor har PD-L1-ekspresjon i ≥ 50 % av tumorcellene og som ikke har EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC. Avansert NSCLC: I kombinasjon med bevacizumab, paklitaksel og karboplatin til førstelinjebehandling av voksne med metastatisk ikke-plateepitel NSCLC. Ved EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC er Tecentriq, i kombinasjon med bevacizumab, paklitaksel og karboplatin, kun indisert etter at egnede målrettede behandlinger har mislyktes. I kombinasjon med nab-paklitaksel og karboplatin til førstelinjebehandling av voksne med metastatisk ikke-plateepitel NSCLC som ikke har EGRF-mutant eller ALK-positiv NSCLC. Som monoterapi til førstelinjebehandling av voksne med metastatisk NSCLC med tumorer som har PD-L1-ekspresjon i ≥ 50 % TC eller i ≥ 10 % tumorinfiltrerende immunceller (IC) og som ikke har EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC. Som monoterapi til førstelinjebehandling av voksne med avansert NSCLC som er uegnet for platinabasert behandling. Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk NSCLC etter tidligere kjemoterapi.

Pasienter med EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC bør også ha mottatt målrettede behandlinger før de mottar Tecentriq.

Småcellet lungekreft (SCLC): I kombinasjon med karboplatin og etoposid til førstelinjebehandling av voksne med utbredt småcellet lungekreft (ES-SCLC).

Hepatocellulært karsinom (HCC): I kombinasjon med bevacizumab til behandling av voksne med avansert eller inoperabel HCC som ikke tidligere har fått systemisk behandling.

Urotelialt karsinom (UC): Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk UC etter tidligere platinaholdig kjemoterapi, eller som ikke anses som egnet for cisplatin, og hvor tumor har et PD-L1-ekspresjon ≥ 5 %.

Trippel-negativ brystkreft (TNBC): I kombinasjon med nab-paklitaksel til behandling av voksne med inoperabel lokalavansert eller metastatisk TNBC som har tumorer med PD-L1-ekspresjon ≥ 1 %, og som ikke tidligere er behandlet med kjemoterapi for metastatisk sykdom.

DOSERING OG ADMINISTRERING: Anbefalt dose er 1875 mg hver 3. uke. Gis s.c. i låret over ca. 7 minutter.

FORSIKTIGHETSREGLER: Immunmedierte bivirkninger: Kan påvirke flere kroppssystem. Pasienten bør overvåkes for pneumonitt, hepatitt, kolitt, endokrinopatier, meningitt/encefalitt, motorisk og sensorisk nevropati, myelitt, akutt pankreatitt, myokarditt, endringer i nyrefunksjon, myositt, perikardiale sykdommer, hemofagocytisk lymfohistiocytose, SCARs og andre immunmedierte bivirkninger. ASAT, ALAT, bilirubin og tyreoideafunksjon bør overvåkes. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Grad 1/2: Redusert injeksjonshastighet eller pause. Grad 3/4: Permanent seponering.

BIVIRKNINGER: Monoterapi: De vanligste bivirkningene (> 10 %) er fatigue, nedsatt appetitt, utslett, kvalme, diaré, pyreksi, hoste, artralgi, dyspné, kløe, asteni, ryggsmerter, oppkast, urinveisinfeksjon og hodepine.

Kombinasjonsterapi: De vanligste bivirkningene (≥ 20 %) er anemi, nøytropeni, kvalme, fatigue, alopesi, utslett, diaré, trombocytopeni, forstoppelse, nedsatt appetitt og perifer nevropati.

Se SPC for fullstendig informasjon om dosering, forsiktighetsregler og bivirkninger.

PAKNING, PRIS OG REFUSJON: Injeksjonsvæske, oppløsning 1875 mg: 15 ml (hettegl.) kr 52 050,20. Subkutan formulering av atezolizumab (TECENTRIQ) innføres til bruk ved alle indikasjoner der atezolizumab er besluttet innført for intravenøs behandling.6 Reseptgruppe C. REFERANSER: 1. https://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/onkologi/ 2. TECENTRIQ SPC avsnitt 4.1, 4.2, 4.4 og 4.8, datert 16.10.2025.

3. McCloskey C, Ortega MT, Nair S, et al. A Systematic Review of Time and Resource Use Costs of Subcutaneous Versus Intravenous Administration of Oncology Biologics in a Hospital Setting. Pharmacoecon Open. 2023;7:3-36.

4. Bittner B, Richter W, Schmidt J et al. Subcutaneous Administration of Biotherapeutics:An Overview of Current Challenges and Opportunities.

BioDrugs 2018;32(5):425–440.

5. Burotto M, Zvirbule Z, Alvarez R, et al. Brief Report: Updated Data From IMscin001 Part 2, a Randomized Phase III Study of Subcutaneous Versus Intravenous Atezolizumab in Patients With Locally Advanced or Metastatic NSCLC. Journal of Thoracic Oncology 2024; Vol. 19 No. 10: 1460–1466.

6. https://www.nyemetoder.no/metoder/id2023_105/

*TECENTRIQ skal initieres og overvåkes av lege med erfaring innen kreftbehandling.

Roche Norge AS - Telefon: 22 78 90 00 - www.roche.no - M-NO-00001118 April 2026. THAU

FORSKNING

RADPAINT-3 Hode- og halskreft behandles i dag primært med stråleterapi, men behandlingen gir ofte betydelige akutte bivirkninger og seneffekter. Lokoregionale tilbakefall er vanlig og er forbundet med betydelig morbiditet. RADPAINT3studien undersøker om FDGPETbasert dosepainting, der de mest metabolsk aktive tumorområdene får høyere stråledose, kan bedre lokal kontroll uten å øke toksisiteten. Hundre pasienter skal randomiseres 1:1 til enten standard strålebehandling eller dosepainting, med mukosale sår grad ≥ 3 etter ett år som primært endepunkt. Dersom metoden viser seg trygg, kan dette åpne for mer presis og biologisk tilpasset behandling av pasienter med hode og halskreft.

BAKGRUNN Standard strålebehandling gis i dag ode- og halskreft (head and som homogene stråledoser til tumor neck cancer, HNC) utgjør med tilhørende marginer. Ved Oslo omtrent 2,5 % av alle nye universitetssykehus gis primær stråle­ krefttilfeller i Norge, med 861 nye til­ terapi for HNC som 68 Gy fordelt feller i 2024 (1). Plateepitelkarsinom på 34 fraksjoner à 2 Gy, 6 frak­sjoner står for omkring 90 % av tilfellene (2). per uke. Målvolumopprettelsen Strålebehandling (radiation ­therapy, følger en lett modifisert versjon av RT), ofte i kombinasjon med kjemo­ DAHANCA‑retningslinjene (7). terapi eller kirurgi, er den mest brukte Det makroskopiske tumorvolumet behandlingsmodaliteten. Rundt 70 % (GTV) utvides med 5 mm for å danne av pasientene i Norge behandles høyrisiko‑CTV (CTV_HR), som med RT. Behandlingen er forbundet igjen utvides ytterligere 5 mm til med betydelige akutte bivirkninger, intermediærrisiko‑CTV (CTV_IR) og om lag to tredjedeler av pasien­ for å dekke mikroskopisk sykdom. tene utvikler seneffekter tilsvarende CTV_HR og CTV_IR beskjæres Common Terminology Criteria for mot naturlige barrierer som luft og Adverse Events (CTCAE) grad ≥ 2 ben. Elektive lymfeknuteregioner (3). Dette skyldes de mange stråle­ ­defineres som lavrisiko‑CTV (CTV_ følsomme organene i hode- og hals­ LR). Standardbehandlingen består av regionen. For humant papillomavirus en simultan integrert boost (SIB)‑plan (HPV)-relatert orofarynkskreft er som leverer henholdsvis 1,47 Gy, 1,76 prognosen relativt god med over 80 % Gy og 2,00 Gy per fraksjon til CTV_ femårsoverlevelse (4), mens den for LR, CTV_IR og CTV_HR. Marginen HPV‑negative pasienter er betydelig til PTV er 3 mm. dårligere, ned mot 30 % for enkelte lokalisasjoner som hypofarynkskreft.

Ulik respons på behandling og ulik De fleste tilfeller av behandlingssvikt prognose for forskjellige primærsted oppstår i form av lokoregionale resi­ og HPV‑status understreker behovet div (5). Lokoregionale residiv gir høy for mer differensierte behandlings­ symptombyrde, funksjonstap og psyko­ strategier. Intratumorheterogenitet sosiale utfordringer, og mulighetene for – genetiske, molekylære eller funksjo­ effektiv salvageterapi er begrenset (6). nelle forskjeller mellom cellekloner i

H MARKUS BÆKKEDAL ­SONNENBERG Ph.d.-stipendiat og onkolog Seksjon for hode- hals onkologi Avdeling for kreftbehandling, OUS

26

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FORSKNING

samme tumor – tas ikke ­tilstrekkelig hensyn til i dagens praksis. Ved ­konvensjonell strålebehandling kan strålefølsomme områder overbehand­ les, mens mer radioresistente regioner underbehandles.

Studier av lokoregionale residiv viser at tilbakefall ofte oppstår innenfor det opprinnelige GTV, særlig i områder med høyt 18F‑FDG‑opptak på PETCT (5). En metaanalyse innen HNC viser at doseeskalering kan bedre lokal tumorkontroll, men ukritisk dose­ økning vil også øke toksisiteten (8).

I RADPAINT‑3 ønsker vi derfor å undersøke om doseeskalering til tumorens mest hypermetabolske ­subregioner er trygt.

DOSE‑PAINTING-KONSEPTET F‑FDG-PET-CT brukes rutine­ messig for å identifisere metabolsk aktive tumorområdet som er poten­ sielt behandlingsresistente. Hos pasi­ enter med plateepitelkarsinom i hode‑ og halsområdet er høyt FDG‑opptak assosiert med dårligere behandlings­ resultater, særlig ved HPV‑negative kreftformer (9). Dose‑painting bygger på biologien bak tumorheterogenitet, der tumorområder med høy gluko­ semetabolisme antas å representere stråle­resistente cellepopulasjoner (10, 11). Selektiv doseeskalering til disse områdene kan dermed øke tumor­kontrollen uten å øke dosen til normalvev.

18

Vi benytter en modifisert versjon av metodikken fra Gent‑gruppen med deres lineære dosepreskripsjonsformel (12):

Figur 1: A) FDG-PET-CT som viser området med høyt opptak i primærtumor. B) Avgrensninger: cyan: PV33, brun: PV66. C) Dosefordeling i en standardplan: grønn isodose: 50 Gy, gul isodose: 60 Gy, rød isodose: 68 Gy. D) Dosefordeling fra dosepainting-planen. I tillegg til standard-isodosene: cyan isodose: 73,1 Gy, lilla isodose: 78,2 Gy.

DI er den foreskrevne dosen for en gitt voksel på doseplan-CT, basert på dens korresponderende PET-intensitet.

I representerer PET-intensitetsverdien for den aktuelle vokselen. Ihigh repre­ senterer øvre PET-intensitetsterskel og er definert som 95 % av maksimal PET-intensitet innenfor GTV. Ilow representerer nedre intensitetsterskel og er definert som 25 % av Ihigh.

Denne formuleringen etablerer ­dermed en kontinuerlig, intensitets­ styrt dosemodulering som muliggjør en gradvis eskalering fra minimum til maksimum foreskrevet dose, ­proporsjonalt med den metabolske aktiviteten observert på PET-bildene.

I RADPAINT-3 benyttes: Dhigh = 2,9 Gy og Dlow = 2,0 Gy.

re‑optimaliseres for å levere 2,3 Gy (D90) til PV33 og 2,6 Gy (D90) til PV66 per fraksjon, med maksimaldose < 2,9 Gy. Dosen øker gradvis innenfor volumene, noe som gir en kontinuerlig fordeling fremfor trinnvise nivåer.

Dose‑painting‑planen brukes i de 17 første fraksjonene (halvparten av den totale behandlingen på 34 fraksjoner). Dette gjøres for å unngå å måtte re-planlegge med ny PET underveis i behandlingen, noe som er logi­stikk- og ressurskrevende. I til­ legg vil en eventuell PET underveis i behandlingen vise økt FDG-opptak pga. inflammasjon fra strålebehand­ lingen. Behandlingen fullføres så med ­standard fraksjon­ering, det vil si 2,0 Gy per fraksjon i de siste 17 fraksjo­ nene. (Figur 1.)

To dose‑painting‑volumer defineres: PV33 og PV66. Behandlingsplanen

ONKONYTT • NR 1 // 2026

27

FORSKNING

Figur 2: Skjematisk oversikt over inklusjon, planlegging og randomisering i RADPAINT-3-studien. Fra februar 2026 vil inkluderte pasienter vurderes for protonterapi. Dersom komparativ planlegging viser reduksjon i forventet normalvevs­ toksisitet (normal tissue complication probability, NTCP) grad ≥ 2 for munntørrhet eller svelgevansker med > 10 % til fordel for protonterapi vil pasienten få tilbud om protonterapi – og deretter randomiseres. RT: radiation therapy.

28

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FORSKNING

RADPAINT‑3: STUDIEDESIGN, Det overordnede forskningsspørs­ INKLUSJONSKRITERIER OG målet er om dose‑painting kan øke ENDEPUNKTER sannsynligheten for kurasjon uten RADPAINT‑3 (NCT06297902) er en vesentlig økt toksisitet. Det primære randomisert, multisenter fase II‑studie endepunktet for denne studien er som undersøker FDG‑PET‑veiledet ­forekomsten av mukosale sår grad ≥ 3 dose‑painting hos pasienter med hode- i henhold til National Cancer Institute og halskreft med dårlig prognose.

– Common Terminology Criteria Studien er finansiert via Helse Sørfor Adverse Events (NCICTCAE) Øst-midler. Einar Dale, overlege, ph.d., ­versjon 5.0 ett år etter fullført behand­ ved avdeling for kreftbehandling, Oslo ling. Toksisitetsscoringer og pasient­ universitetssykehus er hoved­utprøver rapporterte utfallsmål innhentes syste­ for studien. Markus Bækkedal matisk ved baseline, behandlingsslutt Sonnenberg, overlege, er ph.d.-stipen­ og 3, 6, 12, 18 og 36 måneder etter diat på studien. Vi planlegger å inklu­ fullført behandling. Tumorrespons dere 100 pasienter, som randomiseres ­vurderes med FDG‑PET-CT tre 1:1 til enten standard strålebehand­ måneder etter behandling og eventuelt ling (68 Gy over 34 fraksjoner) eller senere på klinisk indikasjon. dose‑painting (maksdose 83,3 Gy).

St. Olavs i Trondheim og Haukeland Sekundære endepunkter inkluderer universitetssjukehus i Bergen deltar utvikling av en prediktiv modell for som samarbeidende sentre. lokal tumorkontroll basert på pre‑ og post‑terapeutiske PET‑data, samt Viktige inklusjonskriterier omfatter: vurdering av cytokinprofiler som pre­ histologisk/cytologisk verifisert platee­ diktorer for toksisitet. Dersom s­ tudien pitelkarsinom i hode‑ og halsregionen, ikke avdekker økt toksisitet, kan inkludert sinonasale svulster, kreft i den videreføres under ny protokoll munnhule, hypofarynks-, larynks- og med toårs lokal tumorkontroll som HPV‑negativ orofarynkskreft, samt primært endepunkt, og med ­utvidet T4 HPV‑positiv orofarynkskreft. translasjonell forskning inkludert Pasientene må være planlagt for genekspresjonsanalyser fra pre‑terapi ­kurativ RT med eller uten cisplatin biopsier. eller cetuksimab og med eller uten hypoksisensitiserende behandling DOSE‑PAINTING med nimorazol. De må være ≥ 18 år, MED ­PROTONER ECOG 0–2 og kunne forstå studie­ I de første 18 månedene av ­studien informasjon og fylle ut spørreskjemaer. er all strålebehandling gitt med ­fotoner. Fra februar 2026 kan inklu­ Eksklusjonskriterier inkluderer derte pasienter også få proton­ tidlig­stadium sykdom (cT1 cN0–1), terapi. Protonterapi forventes å gi glotti­stumores i tidlig stadium (cT1– færre bivirkninger sammenlignet med T2), HPV‑positiv orofarynkskreft i ­standard fotonbehandling. Derfor ­stadium T1–T3, diabetes, bruk av anti­ inngår komparativ behandlingsplan­ koagulantia, samt aktiv røyking eller legging (uten dose-painting) fra alkoholoverforbruk. februar 2026. Dersom proton­planen

ONKONYTT • NR 1 // 2026

gir ≥ 10 % reduksjon i forventet normalvevs­toksisitet (normal tissue complication probability, NTCP) grad ≥ 2 etter den nederlandske modellen for munn­tørrhet eller svel­ gevansker (13), vil pasienten få til­ bud om proton­terapi – og deretter randomiseres enten til standardplan eller dose‑­painting. En andel av pasi­ entene (de med < 10% reduksjon i NTCP) vil ­derfor fortsatt motta foton­ terapi. Studien er ikke designet for å sammenligne protoner og fotoner; tumordose­fordelingen er identisk – forskjellen gjelder potensielt reduserte ­bivirkninger. (Figur 2).

STATUS OG FRAMDRIFTSPLAN Studien åpnet for inklusjon i august 2024, og per 09.03.26 er 43 pasienter inkludert. Når 40 pasienter har minst tre måneders oppfølgingstid, vil en ekstern Data Monitoring Committee gjøre en interimanalyse med fokus på behandlingsrelaterte dødsfall og CTCAE grad ≥ 3 toksisitet. Vi ­forventer å inkludere siste pasienten innen utgangen av 2027. Analyse og publisering av data vil pågå i perioden 2028–2030. Dersom RADPAINT‑3 ikke påviser økt toksisitet, kan s­ tudien videre­føres under ny protokoll med lokal tumorkontroll etter to år som primært endepunkt og utvidede ­translasjonelle analyser.

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den ­elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

29

ONKOHISTORISK SPALTE

«Radiumhospitalet blir til» Denne artikkelen er en lett omarbeidet versjon av første kapittel i boken «Historien om Radium­ hospitalet». Boken er skrevet på dugnad av medlemmer i Radiumhospitalets historielag (RADHIST) (1).

Fremstillingen er tilpasset artikkelformat, men følger i hovedsak samme disposisjon og innhold som bokkapittelet.

H JAN FOLKVARD EVENSEN Onkolog Nesodden jan.f.evensen@gmail.com

er beskrives Radium­ hospitalets historie fra ideen om å bygge et krefthospital, eller «Landshospital» som det også ble kalt, til fullføring av dagens kreft­ senter. Det er en turbulent historie med protester og motstand allerede fra den ­første planen om å etablere stråle­behandling av kreftsykdommer i Norge.

omstendig­heter. Det første bygget sto ferdig i 1932 og fikk navnet «Det Norske Radiumhospital», oppkalt etter det radioaktive grunnstoffet radium (fig. 1). I dag er det utviklet til et kreft­ senter av høy internasjonal kvalitet med tilgang til moderne diagnostikk, flere kirurgiske spesialiteter, moderne medikamentell behandling, ulike for­ mer for strålebehandling og forskning.

De mange senere utbyggings­ prosjektene har heller ikke vakt unison begeistring. Pionerene bak etable­ ringen av hospitalet holdt imidler­ tid ut og ble også hjulpet av enkelte nøkkel­personer og en del heldige

Strålebehandlingen får bred omtale her fordi det var den direkte ­årsaken til at Radiumhospitalet ble bygget.

Bestråling fra radioaktivt radium var den gangen en hovedbehand­ ling for kreft. Senere har den tek­

Figur 1: Radiumhospitalet ved åpningen i 1932. Foto: Anders Beer Wilse

30

ONKONYTT • NR 1 // 2026

ONKOHISTORISK SPALTE

Figur 2: Forskningsbygget i dag

niske utviklingen av strålemaskiner vært premissgivende for de største utbyggings­prosjektene, inkludert milliard­investeringen i 2020-årene som inkluderer et protonsenter.

Kirurgi og medikamentell behandling har sterkt bidratt til bedre behand­ lingsresultater. Ikke minst har kom­ binasjonsbehandling med kirurgi, medikamenter og stråling gitt gode resultater, med bedre overlevelse og mindre bivirkninger.

Parallelt med den behandlings­ rettede utbyggingen har også ­diagnostikk og forsknings­aktiviteter fått sine tids­riktige bygg (fig. 2).

Moderne ­forskning har åpnet for ny og for­bedret diagnostikk og nye behandlings­muligheter. De første pionerenes ­visjoner om en nær sam­ handling m ­ ellom forskning og klinikk

ONKONYTT • NR 1 // 2026

har vist seg å være svært fruktbar.

Det er oftest forskning som ligger bak forbedrede resultater for pasientene.

Internasjonal kontakt og åpen utveks­ ling av forsknings­resultater har vært helt essensiell for denne fremgangen.

Sykehuset har hatt og har fremdeles både regionale og nasjonale oppgaver.

De senere årene har Radiumhospitalet blitt en del av det store sykehus­ konglomeratet Oslo universitets­ sykehus (OUS).

I boken «Det Norske Radiumhospital» (1929) innleder dr.med. S. Poulsson slik: «Blandt de mange sykdommer som hjemsøker mennesket inntar kreften en særstilling. Dens årsaker hviler fremdeles i mørke; forebyggende eller beskyttende forholdsregler er derfor ukjente.

Overlatt til sig selv ender den alltid med

døden, gjennemsnittlig efter et par års ofte store lidelser, som forsterkes derved at det for den almindelige opfatning hittil har stått så at med ordet «kreft» er dødsdommen avsagt». Hans dystre og omstendelige beskrivelse faller nok sammen med folks oppfatning av syk­ dommen. For å sette dette i perspektiv med den andre fryktede sykdommen på den tiden, tuberkulosen, døde 4563 av tuberkulose og 3300 av kreft i 1926.

Utsagnet er blottet for håp. Men et håp ble tent ved oppdagelsen av røntgen­ stråling og radioaktivt radium. Den medisinske utviklingen er drevet fram på mange fronter. Forbedringen i kreftbehandlingen er formidabel.

Drivkraften i denne utviklingen kan for en stor del tilskrives den tekno­ logiske utvikling på hele 1900-tallet og fram til i dag. Behandlingsresultatene for alle kreftformer er blitt vesentlig

31

ONKOHISTORISK SPALTE

skap og forståelse. Men det er viktig igjen å poengtere at den medisin­ ske forbedring i svært stor grad skyldes teknologi­utvikling med stråle­maskiner, datautstyr, røntgen­ apparater, blodprøver, vevsprøver, osv.

Medisinsk forskning er tett k­ nyttet til den teknologiske utviklingen.

Historien har mange eksempler på at grunnforskningen har tent en gnist som har ført til banebrytende medi­ sinske oppdagelser. Røntgenfaget er et slikt eksempel som vi skal se senere.

Figur 3: Severin Andreas Heyerdal (1870–1940)

bedre. Forutsetningen har vært inn­ føring av vitenskapelige metoder for kartlegging av effekt, bivirkninger og senskader. En overordnet nasjonal organisering er en viktig forutsetning.

I dag er det etablert nasjonale standar­ der med oppgavefordeling mellom sykehus og nasjonalt samarbeid for kontinuerlig oppdatering av kunnskap.

Heldigvis er kunnskapsbasen fritt ­tilgjengelig internasjonal eiendom.

Det aller meste har blitt mye bedre for kreftpasientene, men diagnosen kreft skaper fortsatt frykt, selv om vi i dag helbreder mange og ofte kan holde sykdommen under kontroll i mange år. Behandling vil av mange føles som en stor belastning og gi både forbi­ gående og varige bivirkninger. Dagens kreftbehandling kan være langvarig og strekke seg over flere måneder,

32

Vi står i takknemlighetsgjeld til de mange som har gitt oss ny medi­ sinsk og teknisk innsikt. Dette er et internasjonalt samarbeid innen­ for mange felt som til sammen gir store framskritt i kreftbehandlingen.

Legemiddelindustrien er viktigste utvikler av nye medikamenter, men deres forskning bygger igjen på annen forskning som skjer i hele verden. Det er velferdsstaten som gjør det mulig at alle mennesker uansett bakgrunn kan få den samme gode kreftbehandlingen som betales av fellesskapet.

kanskje år. Noen kan føle seg veldig slitne, og kraftige bivirkninger er fort­ satt ­vanlig. Det er fremdeles tungt å bli syk selv om vi har mer effek­ tive midler mot ubehagelige følge­ tilstander av både kreft­sykdommen og behandlings­oppleggene. Vi vil sam­ Alle pasientene som har deltatt i tidig understreke mulighetene for bed­ ­kliniske forsøk og utprøvinger av ny re symptomlindring, spesielt smerte­ behandling, har også gitt store bidrag lindring, der nye medikamenter og til utviklingen. De har stilt seg til administrasjonsformer gir oss et større ­rådighet for nye, utprøvende behand­ register å spille på. Åpenhet, kommu­ linger og stilt alle sine personlige data nikasjon og holdninger mellom pasi­ til disposisjon. Dette gjør det mulig å enter og helsevesenets medarbeidere er utarbeide resultater om effekt, forløp, også dramatisk endret til det bedre og bivirkninger og risiko for komplika­ vil sikkert utvikles videre. Håpet om et sjoner. Denne kilden til ny kunnskap godt og vellykket resultat er langt mer er forutsetningen for den medisinske realistisk i dag. framgangen. Vår honnør går derfor særlig til de mange tusen pasien­ Etter 2. verdenskrig har det vært tene som har inngått i de medisinske en eventyrlig medisinsk framgang. ­vitenskapelige undersøkelsene.

Det skyldes bedre biologisk kunn­

ONKONYTT • NR 1 // 2026

ONKOHISTORISK SPALTE

NY KUNNSKAP GA IDEEN TIL NYTT KREFTSYKEHUS Hvorfor ville noen bygge et nytt ­sykehus med stråleapparater og radium «langt ute på landet» tidlig på 1900-tallet? Det ble en lang historie som var kontroversiell og som skapte bitter strid i det medisinske fagmiljøet.

Den faglige oppdagelsen som satte det hele i gang, var Wilhelm Conrad Röntgens oppdagelse i 1895 av det han kalte «X-radiation», en ukjent type stråling. Omtrent på samme tid greide ekteparet Marie og Pierre Curie å isolere radium fra bekblende (1898).

Radium avga radioaktiv stråling som lignet på X-strålene. Dette ble starten på en helt eventyrlig utvikling innen medisinsk diagnostikk og behand­ ling. I de fleste land fikk X-strålene senere navnet røntgenstråling oppkalt etter W.C. Røntgen, mens noen land (f.eks. USA) fremdeles bruker det opp­ rinnelige navnet X-radiation.

En oppdaget raskt at strålene fra røntgen­apparat og fra radium hadde effekt på kreftsvulster.

Røntgenbehandling mot kreft ble tatt i bruk i flere land. Noen argumenterte sterkt for at en skulle etablere denne behandlingsformen også her i landet mens andre var mer skeptiske. Det er mange eksempler på at ny kunn­ skap kan bli møtt med skepsis slik at innføring blir trenert. På den annen side var det stor mangel på kunnskap om stråling, stråledoser og hvordan strålebehandlingen skulle gis til pasi­ entene. Bivirkninger og skader kunne derfor bli veldig alvorlige. I start­fasen ble stråle­behandling også forsøkt ved en rekke godartede lidelser, men man oppdaget snart at dette kunne

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Figur 4: Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969)

bære helt galt av sted. «Brannskader» i huden var det vanligste. Entusiaster og skeptikere hadde på en måte begge rett, men sett i lys av historiens lange linjer, må vi kunne fastslå at det var riktig å etablere strålebehandling som en behandlingsform i Norge.

Strålebehandling har fortsatt en helt sentral plass ved mange kreftformer.

PIONERENE TRER I AKSJON Severin Andreas Heyerdahl (1870– 1940) (fig. 3) og Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969) (fig. 4) var ­begge ansatt på Rikshospitalet. Som unge leger fulgte de med på alle ­meldingene fra Sentral-Europa om nye metoder for diagnos­ tikk og behandling. De mente at Rikshospitalet måtte skaffe seg både røntgenapparat og radium.

Røntgenstråling kunne brukes til

både diagnostikk og behandling.

Ikke alle var like ivrige, og tone­ angivende grupper på Rikshospitalet motarbeidet de unge legenes ideer.

Diakonisseanstaltens sykehus fikk et røntgenapparat i 1907, året før Rikshospitalet fikk sitt apparat.

Da radium litt senere ble tatt i bruk i kreftbehandlingen i flere euro­ peiske land, ønsket de to pionerene å gjøre også dette tilgjengelig for Rikshospitalets pasienter. De lyktes i å få anskaffelsen inn på hospitalets budsjettforslag. Imidlertid møtte de igjen motstand fra viktige fag­ grupper på Rikshospitalet, men fikk god støtte fra medisinaldirektøren.

Departementet overprøvde budsjett­ forslaget fra Rikshospitalet og strøk bevilgningen fra budsjettet, men det var tydeligvis et stort engasjement i

33

ONKOHISTORISK SPALTE

Marie Curie i Paris. Hun var der i perioden 1907–12. De to sørget for en betryggende kvalitetskontroll og kalibrering av det radioaktive stof­ fet. Igjen et ­lykkelig sammentreff, og Rikshospitalet fikk sitt radium ved hjelp av Gleditsch. Den første pasi­ enten som fullførte radiumbehand­ ling på Rikshospitalet, ble utskrevet i ­oktober 1912. Pågangen av pasien­ ter var stor. Heyerdahl og Huitfeldt ønsket å ­utvide virksomheten slik at flere kunne få behandling. De møtte igjen motstand. Stemningen ble neppe bedre da de to unge legene i 1913 opp­ rettet Kristiania Radiuminstitutt.

Figur 5: Ellen Gleditsch (1879–1968)

befolkningen. Aftenposten skrev om saken like før budsjettet skulle endelig vedtas i Stortinget (1912). Amandus Schibsted, som var redaktør og eier av Aftenposten, var også svigerfar til en av de viktigste pådriverne, H.L.C. Huitfeldt. Stortinget bevilget pengene tross departementets negative hold­ ning. Det var nok ganske mange som hadde «snakket sammen» før avstem­ ningen i Stortinget!

Heyerdahl og Huitfeldt møtte flere hindringer underveis. Radium var etterspurt og veldig vanskelig å få tak i. En fryktet også useriøs markeds­ føring. Kvaliteten av det radioaktive stoffet måtte sikres. Her kommer vi til to interessante personer. Farmasøyt og kjemiker Ellen Gleditsch (1879– 1968) (fig. 5) ble beskrevet som en lysende begavelse. Hun var utdan­ net i Kristiania og fikk etter sterk internasjonal konkurranse anled­ ning til å arbeide ved laboratoriet til

34

Dette var en privat klinikk utenfor Rikshospitalets murer. I et jubileums­ skrift fra 2015 av tidligere avdelings­ sjef Tor Brustad er det avbildet et notat med følgende tekst: «Et norsk privat radiumfond. I Det medicinske selskaps møte i Kristiania 12te mars oplæses en meddelelse fra Kristiania radiuminstitutt om at der ved gave av redaktør Schibsted er opret­ tet et radiumfond paa 15 000 kr. til indkjøp av radium.» Bakgrunnen var åpenbart at H.L.C. Huitfeldt var svigersønn til Aftenpostens redak­ tør Amandus Schibsted. Videre står det: «Fondets hensigt er at aabne adgang til gratis radiumbehandling for mindre bemidlede patienter, sær­ lig saadanne, som lider av ondartede svulster». Det var neppe noe tvil om hva Aftenpostens redaktør mente om radiumsaken. Vi må kunne si at det var et «godt parti» for strålesaken både i den første fasen før byggingen av Radiumhospitalet, men også ved senere anledninger i hospitalets his­ torie. Kanskje vi skal tidfeste denne

begivenheten i 1913 som starten på Radiumhospitalet selv om selve bygget lot vente på seg. Det var flere som så behovet for «nasjonsbygging» innen helsevesenet etter unionsoppløsnin­ gen i 1905. «Den Norske Komite for Kræftforskning», som ble stiftet i 1907, opprettet i 1916 et styre som hadde til hensikt å få bygget et nytt hospital for stråle­behandling av kreftpasienter.

De sto bak H.L.C. Huitfeldts opprop til det norske folk og rykket inn en annonse i Aftenposten 5. juni 1917 under overskriften: «Landshospital for behandling av kræft med radium og røntgen­straaler». Heyerdahl og Huitfeldt var stadig med. Mange av de andre støttespillerne har senere gjort seg bemerket i norsk medisinsk historie. Medisinaldirektøren hadde også s­ ignert oppropet, og initiativ­ takerne hentet nok en gang viktig støtte fra ham. Det må i tillegg ha vært et stort folkelig engasjement siden de klarte å samle inn nok penger til kjøp av både tomt på Montebello utenfor Kristiania og til et nybygg. Heyerdahl og Huitfeldt, med god støtte fra mange kolleger og en stor del av befolknin­ gen, hadde nådd sitt mål om et nasjo­ nalt kreftsykehus. Striden med en del ledende personer ved Rikshospitalet var imidlertid like fastlåst og levde videre i mange år.

Man var i hovedsak avhengig av inn­ samlede midler. Etter hvert bevilget Stortinget og regjeringen 120 000 kroner årlig i åtte år. Det var mye ­penger og et sterkt signal. Givergleden i befolkningen holdt seg, og ved ­utgangen av 1928 hadde en over 2,8 millioner kroner til disposisjon. De vanskelige 30-årene sto for døren.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

ONKOHISTORISK SPALTE

Heldigvis gikk ingen midler tapt: «Tap ved nødlidende banker er helt undgått».

dette strålings­fysikkens grunnstein på Radiumhospitalet.

Heyerdahl hadde innsett at en Den 15. juni 1929 kunne endelig ­manglet fundamental kunnskap om Kong Haakon VII legge ned grunn­ strålebehandling, og han valgte rett steinen til Det Norske Radiumhospital. ­person. Moxnes ble en pioner på Byggeprosessen støtte på vansker på flere områder innen strålebehand­ grunn av arbeidskonflikter, men i 1932 ling. Han ble den første av en lang var det klart for åpning. Sykehuset rekke fysikere som har videreutviklet hadde 71 senger og egen gynekologisk fagfeltene strålingsfysikk og stråle­ avdeling. Totalt var det 49 ansatte og biologi på Radiumhospitalet. Stråling for den tidens standard et avansert som behandling hadde ikke vært laboratorium med patologi. Det var mulig uten fysikere. Moxnes var også imidlertid ingen kirurgisk avdeling, ­engasjert i strålehygiene, dvs. tiltak kreftoperasjoner måtte skje på andre som beskytter både pasientene og sykehus. På den tiden hadde man personalet mot unødig stråling. Han heller ingen effektive cellegifter, syke­ var dessuten helt sentral i opprettelsen huset var derfor sentrert om stråle­ av det som i dag heter Direktoratet behandling. Navnet på sykehuset for strålevern og atom­sikkerhet – Det Norske Radiumhospital – vitner (DSA). Etter hvert har det blitt mange om hensikten med å opprette syke­ ulike faggrupper som står bak den huset. Selv om radium er borte som teknologiske utviklingen innen behandling i dag, er navnet beholdt strålebehandling. videre.

Innsamlingsaksjonen lyktes med å En annen begivenhet i 1929 viste skaffe penger til bygg, men de måtte seg senere å være en forutsetning for også skaffe midler til innkjøp av mer ­kvaliteten av strålebehandlingen og radium. Det ble også en folkegave. sykehusets framtidige drift. Heyerdahl Det fikk bred omtale i Aftenposten på tok kontakt med fysiker Nelius H. «Radiumdagen» tirsdag 9. juni 1931.

Moxnes (1897–1956) (fig. 6) med Oppslutningen om innsamlingen ble ønske om å ansette ham som strå­ veldig god. Råstoffet til radium kom lingsfysiker på hospitalet. Moxnes fra Belgisk Kongo. «I 15–20 tonn benyttet byggetiden til ytterligere råmineral findes der 1 gram Radium» perfeksjonering i datidens kunnskap skriver Poulsson. Hospitalet eide 2,5 i strålings­fysikk. Han tok sin dok­ gram i 1932. Renseprosessene var torgrad i Göttingen i 1929, veiledet meget kostbare. Prisen var 50 kr per av senere nobelprismottaker James mg radium. Det radioaktive stoffet Franck (1882–1964). Mellom 1920 var støpt inn i helt tette, hule platina­ og 1933 var Göttingen et av verdens nåler. De kunne støpes i en «radium­ ledende kraftsentra for teoretisk maske» som var framstilt fra bivoks fysikk under ledelse av Max Born og tilpasset det området som skulle (1882–1970). Vi kan gjerne kalle behandles, f.eks. brystveggen. Masken

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Figur 6: Nelius Holthe Moxnes (1897–1956)

ble lagt direkte på huden. Nåler kunne også stikkes inn i svulsten eller føres inn i kroppens hulrom, som f.eks. ved behandling av livmorhalskreft.

Det ble også skaffet en «radium­ kanon» med Moxnes’ hjelp. Det var en slags forløper for den s­ enere utvikling av strålemaskinene.

Ventelistene ble ­lange, og man planla utvidelse ved å innrede loftetasjen på Radiumhospitalet. Ny penge­­ innsamling ble startet i 1938 og befolkningen ga enda en gang penger til sykehuset. Loftetasjen var ferdig inn­redet i 1940 og sengetallet økte ­dermed til 110.

Referanser: (1): Radhist.no

35

Reseptgruppe C Indikasjoner: Voksne: Som monoterapi ved behandling av avansert nyrecellekarsinom (RCC) som førstelinjebehandling ved intermediær eller dårlig prognose, og/eller etter tidligere vaskulær endotelvekstfaktor (VEGF)-rettet behandling. I kombinasjon med nivolumab til førstelinjebehandling av avansert RCC. Som monoterapi ved behandling av hepatocellulært karsinom (HCC) etter tidligere sorafenibbehandling. Som monoterapi ved behandling av lokalt avansert eller metastatisk differensiert tyreoideakarsinom (DTC) hos voksne, som er refraktære eller ikke kvalifisert for behandling med radioaktivt jod og har progrediert under eller etter tidligere systemisk behandling. Behandling av voksne med ikke-operable eller metastatiske, veldifferensierte ekstrapankreatiske (epNET) og pankreatiske (pNET) neuroendokrine tumorer som har utviklet seg etter minst én tidligere systemisk behandling med unntak av somatostatinanaloger.

Dosering: Monoterapi: 60 mg 1 gang daglig. Bør fortsettes så lenge klinisk nytte sees eller til uakseptabel toksisitet.

Kombinasjon med nivolumab: 40 mg 1 gang daglig i kombinasjon med nivolumab i.v. enten 240 mg hver 2. uke eller 480 mg hver 4. uke. Behandling fortsettes inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Se SPC for dosering av nivolumab.

Dosejustering: Midlertidig avbrudd og/eller dosereduksjon kan være påkrevd ved mistenkte bivirkninger, se SPC for mer informasjon.

Spesielle pasientgrupper: Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) og/eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler: Hepatotoksisitet: Unormale leverfunksjonstester er hyppig sett. Leverfunksjonstester anbefales før behandlingsstart, samt nøye regelmessig overvåkning under behandling. Ved forverrede leverfunksjonstester bør anbefalte doseendringer følges. Sjeldne tilfeller av vanishing bile duct-syndrom er sett. Immunologiske sjekkpunkthemmere ble gitt, enten før eller samtidig med kabozantinib i alle tilfeller. Leverencefalopati: Overvåkning anbefales for tegn/ symptomer på leverencefalopati. Perforeringer og fistler: Alvorlige GI-perforeringer og fistler, av og til fatale, er sett. Bør seponeres ved gastrointestinal perforasjon eller fistler som ikke lar seg behandle adekvat. Gastrointestinale sykdommer: Behandlingsavbrudd, dosereduksjon eller permanent seponering bør vurderes ved vedvarende eller gjentatte signifikante GI-bivirkninger. Tromboemboliske hendelser: Venøs og arteriell tromboembolisme (inkl. fatal) er sett. Brukes med forsiktighet ved risiko for, eller tidligere tromboembolisme. Bør seponeres ved utvikling av akutt myokardinfarkt eller klinisk signifikante tromboemboliske komplikasjoner. Blødning: Alvorlige blødninger (inkl. fatale) er sett. Ved tidligere alvorlige blødninger bør pasienten vurderes nøye før behandlingsstart. Bør ikke gis ved alvorlig blødning eller risiko for dette. Aneurismer og arteriedisseksjoner: Kan fremme dannelsen av aneurismer og/eller arteriedisseksjoner. Før oppstart bør risikoen vurderes nøye ved risikofaktorer som hypertensjon eller aneurisme i anamnesen. Trombocytopeni: Er sett.

Blodplatenivå bør overvåkes under behandling, og dose endres iht. alvorlighetsgrad av trombocytopeni. Komplikasjoner med sårtilheling: Er sett. Behandling bør stoppes minst 28 dager før planlagt kirurgi hvis mulig. Hypertensjon (inkl. hypertensiv krise): Er sett. Blodtrykk bør være velkontrollert før oppstart. Blodtrykket skal overvåkes tidlig og regelmessig, og egnet antihypertensiv behandling gis etter behov. Ved vedvarende hypertensjon til tross for antihypertensiv behandling, bør kabozantinibdosen midlertidig seponeres til blodtrykket er under kontroll. Deretter kan kabozantinib gjenopptas med redusert dose. Bør seponeres ved alvorlig og vedvarende hypertensjon, til tross for antihypertensiv behandling og reduksjon i kabozantinibdosen, samt ved hypertensiv krise. Kjeveosteonekrose (ONJ): Er sett. Munnhuleundersøkelse bør utføres før og med jevne mellomrom under behandling. Behandling bør om mulig stoppes minst 28 dager før planlagt dentalkirurgi/ invasiv tannbehandling. Forsiktighet utvises ved bruk av legemidler forbundet med ONJ, f.eks. bisfosfonater. Seponeres ved ONJ. Palmar plantar erytrodysestisyndrom (PPES): Er sett. Ved alvorlig PPES bør det vurderes å avbryte behandlingen. Kan gjenopptas med lavere dose når PPES er gått tilbake til grad 1. Proteinuri: Er sett. Urinprotein bør måles regelmessig under behandling. Bør seponeres ved utvikling av nefrotisk syndrom. Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES): Er sett.

Behandlingen bør seponeres ved PRES. Forlenget QT-intervall: Brukes med forsiktighet ved tidligere QT-forlengelse, ved bruk av antiarytmika eller ved relevant eksisterende hjertesykdom, bradykardi eller elektrolyttforstyrrelser. Regelmessig EKG-overvåkning og elektrolyttmåling bør vurderes. Tyreoideadysfunksjon: Måling av tyreoideafunksjonen anbefales ved baseline, samt nøye overvåkning for tegn/symptomer under hele behanlingen. Behandling iht. vanlig medisinsk praksis.

Unormale biokjemiske laboratorietester: Økt forekomst av elektrolyttforstyrrelser er sett og tilfeller av leverencefalopati ved HCC kan tilskrives dette. Hyppigere frekvens og/eller økt alvorlighetsgrad av hypokalsemi, inkl. grad 3 og 4, er sett hos pasienter med tyreoideakarsinom sammenlignet med pasienter med andre krefttyper. Overvåkning av biokjemiske parametre anbefales. Behandlingsavbrudd, dosereduksjon eller permanent seponering bør vurderes ved vedvarende eller gjentatte signifikante avvik.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke klinisk tilstand nødvendiggjør behandling. Amming: Skal opphøre under og i minst 4 måneder etter endt behandling. Fertilitet: Kan reduseres.

Bivirkninger: Monoterapi: Svært vanlig: Blødning (inkl. epistakse), hypoalbuminemi, perifert ødem, smerter i ekstremitet, artralgi. Vanlig: Gastrointestinal perforasjon, gastroøsofageal, reflukssykdom, hepatisk encefalopati, hyperglykemi, hypokalsemi, lymfopeni, nøytropeni, pankreatitt, proteinuri, venetrombose, økt kreatinin. Kombinasjon med nivolumab: Svært vanlig: Artralgi, hyperglykemi, hypertyreoidisme, hypokalsemi, leukopeni, lymfopeni, muskel-skjelettsmerter, nøytropeni, proteinuri, ødem, økt ALP, økt kreatinin, øvre luftveisinfeksjon. Vanlig: Akutt nyreskade, artritt, atrieflimmer, binyreinsuffisiens, eosinofili, epistakse, gastritt, hepatitt, nyresvikt, overfølsomhet (inkl. anafylaktisk reaksjon), pleuraeffusjon, pneumonitt, takykardi, trombose. Felles for monoterapi og kombinasjon med nivolumab: Svært vanlig: Abdominalsmerter, diaré, dysfoni, dysgeusi, dyspepsi, dyspné, fatigue, forstoppelse, hodepine, hoste, hypertensjon, hypokalemi, hypomagnesemi, hypotyreoidisme, kvalme, oppkast, PPES, stomatitt, trombocytopeni, utslett, økt ALAT, økt ASAT. Vanlig: Lungeembolisme, perifer nevropati, pneumoni.

For mer informasjon, se Felleskatalogen eller preparatomtalen (SPC).

Innehaver av markedsføringstillatelse: Ipsen Pharma, 70 rue Balard, 75015 Paris, Frankrike. Tlf.: 00 46 8 451 60 00. E-post: info.se@ipsen.com.

Basert på SPC godkjent av DMP: 23.07.2025 Pakninger og priser per 04.08.2025: 20 mg: 30 stk. (boks) kr 63654,50. 40 mg: 30 stk. (boks) kr 63654,50. 60 mg: 30 stk. (boks) kr 63654,50.

Refusjon: H-resept: Refusjonsberettiget bruk: Rekvirering skal gjøres i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreft og føringer fra RHF/LIS spesialistgruppe. Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist.

Dato: 04.08.2025

CBZ-NO-000134 09 2025

Cabometyx «kabozantinib» filmdrasjerte tabletter

DON’T MAKE THEM WAIT Start with CABOMETYX® + nivolumab1 60% of aRCC patients don’t reach 2L* 2,3

Keep time on their side 4

*Across three real-world studies, only 35-45% of patients received 2L. 2,3

I kombinasjon med nivolumab til førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom.

1. Cabometyx SmPC. ATC-nr.: L01X E26/felleskatalogen.no. 2. Shah N, et al. Eur Urol. 2023;49:110–118. 3. Lai G-S, et al.

PLoS One. 2023;18(11):e0294039. 4. Final analysis of nivolumab plus cabozantinib for advanced renal cell carcinoma from the randomized phase III CheckMate 9ER trial, Annals of Oncology (2025), doi: https://doi.org/10.1016/j.annonc.2025.09.006.

Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB, Färögatan 33, SE-164 51 Kista, Sweden

NIVOLUMAB

CBZ-NO-000134 09 2025

Indikasjoner Voksne: CABOMETYX® er indisert som monoterapi ved avansert nyrecellekarsinom – som førstelinjebehandling av voksne pasienter med intermediær eller dårlig prognose, og/eller etter tidligere vaskulær endotelvekstfaktor (VEGF)-rettet behandling.

INTERVJU: INGRID STENSTADVOLD ROSS

Intervju med generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross Kreftforeningen er Norges største bruker- og interesseorganisasjon, og en viktig aktør for fremme av kreftsaken. For landets onkologer er foreningen ikke minst kjent som en veldig viktig bidragsyter til kreftforskning. Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross har nå sittet ved roret i over fem år, og OnkoNytt-redaksjonen syntes derfor det var på høy tid å bli bedre kjent med «den nye» general­ sekretæren og høre om hvilke områder foreningen ønsker spesielt å ha fokus på videre.

Kan du fortelle litt om deg selv? Hvilken bakgrunn har du og hva var det som gjorde at du nå sitter som leder nettopp i Kreftforeningen?

EVA HOFSLI Overlege Kreftklinikken, St. Olavs hospital.

Førsteamanuensis IKOM, NTNU.

38

Først og fremst er jeg en person som motiveres av å jobbe med saker som virkelig betyr noe for mennesker. Kreft er en sykdom som på en eller annen måte berører nesten alle, enten direkte eller gjennom noen vi er glade i.

Jeg har jobbet med helse- og interesse­ politikk i mange år, ofte i kombi­ nasjon med kommunikasjon. Før jeg kom til Kreftforeningen i 2014 jobbet jeg blant annet i Hørselshemmedes Landsforbund (endret i 2025 navn til Hørselsforbundet) og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

I Kreftforeningen startet jeg med ansvar for forebyggingsarbeidet, senere ledet jeg kommunikasjons- og samfunnsavdelingen før jeg i 2020 fikk tilliten som generalsekretær. Gjennom disse rollene har jeg sett hvor stor forskjell en organisasjon kan gjøre, både gjennom å finansiere forskning, påvirke politiske beslutninger og være

en tydelig stemme for pasienter og pårørende.

At jeg i dag sitter i rollen som general­ sekretær, tror jeg handler både om erfaringen jeg har med å skape gjennom­slag for viktige saker og om hvordan jeg er som leder. For meg handler ledelse først og fremst om å samle dyktige mennesker rundt et tydelig formål, sette retning, og gi folk rom til å bruke kompetansen og ­engasjementet sitt. Kreftforeningen er full av mennesker som brenner for saken, og min viktigste oppgave er å legge til rette for at vi sammen kan få mest mulig resultater for dem vi er til for.

Det er et stort privilegium å lede en organisasjon med et så tydelig opp­ drag. Vi jobber for at færre skal få kreft, at flere skal overleve, og at de som lever med eller etter sykdommen skal ha best mulig livskvalitet.

De fleste i dette landet har hørt om Kreftforeningen. Kunne du si litt om Kreftforeningens historie?

ONKONYTT • NR 1 // 2026

INTERVJU: INGRID STENSTADVOLD ROSS

Kreftforeningens røtter går tilbake til 1938 da Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse ble etablert for å kjempe mot kreft i Norge. De var spesielt opp­ tatt av hvordan et sunt kosthold kan forebygge kreft. I 1948 ble en ny kreft­ organisasjon, Landsforeningen mot Kreft, stiftet, tett knyttet til forsknings­ miljøene på sykehusene. Frivillighet og kreftomsorg stod sterkt hos dem begge.

Diskusjonene rundt en sammenslåing var mange, og i 1988 gikk de ende­ lig sammen til en felles organisasjon: Den Norske Kreftforening, som senere fikk navnet Kreftforeningen. I dag er Kreftforeningen Norges største bruker- og interesseorganisasjon. Vi er en folke­bevegelse med 135 000 medlemmer, 13 000 frivillige, 200 medarbeidere og tusenvis av givere og støttespillere som skaper gjennomslag for kreftsaken. Kreftforeningen finan­ sierer en tredjedel av kreftforskningen i Norge. Totalt har vi gjennom tidene tildelt over 10 milliarder kroner til forskning, noe som betyr at vi er en av Norges største bidragsytere til kreftforskning.

Da du tiltrådte som leder trakk du i et intervju frem tre områder du ønsket å ha fokus på. Vi siterer: «Vi må gire opp det forebyggende arbeidet, vi må få et bedre system slik at alle kreftpasienter i fremtiden får tilgang på skreddersydd behandling til riktig tid, og vi må gjøre mer for å utjevne forskjellene. Det er for store forskjeller i dag – både i hvem som får kreft, og hvem som overlever.»

Hvis vi starter med det forebyggende arbeidet: Har vi blitt bedre til å fore­ bygge kreft i Norge, og hvilken rolle ­tenker du Kreftforeningen har hatt og vil ha fremover i dette arbeidet?

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross

Både ja og nei. På noen områder har vi hatt en enorm fremgang. HPVvaksinen er et godt eksempel. De første kullene som fikk vaksinen på barne­ skolen er nå blitt voksne, og vi ser alle­ rede effekten. Blant dem forekommer livmorhalskreft nesten ikke. Det betyr i praksis at vi er på vei mot å utrydde en kreftform. Det er jo helt fantastisk!

d­ essverre i Europatoppen når det ­gjelder hudkreft og høyt når det gjelder tarmkreft. Her må både den enkelte og vi som samfunn gjøre mer! Et konkret eksempel er solarium. Beregninger fra Kreftregisteret viser at rundt 1000 tilfeller av hudkreft hvert år kan fore­ bygges dersom ingen bruker solarium.

Derfor mener Kreftforeningen at det er på høy tid å forby reklame for sola­ rium. Det er et enkelt og kostnads­ effektivt tiltak.

Vi er også heldige i Norge som har nasjonale screeningprogrammer for brystkreft, livmorhalskreft og tarm­ kreft. Programmene fører til at vi oppdager sykdom tidligere, noe som både redder liv og ofte gjør behand­ lingen mer skånsom. Nå er det også satt mål om screening for lungekreft og prostata­kreft. Piloten for lungekreft viser svært lovende resultater, og det er viktig. Lungekreft er fortsatt kreft­ formen som tar flest liv i Norge.

Vi må også tørre å snakke om tobakk igjen. Mange trodde kampen mot ­røyking var vunnet, men de siste årene har vi sett en bekymringsfull økning blant unge, særlig hos menn. Røyking er fortsatt den viktigste enkelt­årsaken til kreft. Hvis denne utviklingen fort­ setter vil vi også se det igjen i kreft­ statistikken om noen år.

Samtidig har vi fortsatt et stort fore­ byggingspotensial. Norge ligger

Forebygging er noe av det viktigste vi kan gjøre for fremtidens pasienter.

39

INTERVJU: INGRID STENSTADVOLD ROSS

Samtidig bruker Norge bare rundt tre prosent av helsebudsjettet på forebyg­ ging, omtrent halvparten av EU-snittet.

Skal vi nå ambisjonen om å være et foregangsland på kreftforebygging, må vi også være villige til å investere mer.

For Kreftforeningen er dette et helt sentralt arbeid, både gjennom infor­ masjon, politisk påvirkning og ved å bidra til konkrete tiltak som kan gjøre at færre mennesker faktisk får kreft.

Som onkolog er man opptatt av å behandle sykdom. Hvordan kan l­ andets onkologer i større grad bidra i det ­forebyggende arbeidet?

Det er viktig at onkologer også ­engasjerer seg i forebygging. Som leger møter dere ofte pasientene først når sykdommen allerede har oppstått, men det er godt dokumentert at det å for eksempel slutte å røyke eller bli mer fysisk aktive, har positiv effekt også etter en alvorlig diagnose.

Vi trenger at onkologer deltar i den helsepolitiske debatten og minner om hvor viktig forebygging er. Vi er ­spesielt glade for at enkelte av dere ­deltar i diskusjoner om behandling og sier fra når det spres feilinforma­ sjon. Den siste tiden har vi i økende grad sett og hørt personer uttale seg skrå­sikkert om både fore­bygging og behandling av kreft i sosiale medier og podkaster uten å ha riktig fagkunnskap.

Som fagpersoner på kreftområdet har dere stor troverdighet, og folk lytter til dere. Derfor vil jeg oppfordre flere av dere til å følge debatten slik at dere kan svare pasienter som lurer – og til å delta i debatten gjennom å rette opp myter og feilinformasjon om kreft.

40

Selv om dere ikke alltid overbeviser dem som sprer informasjonen, betyr det mye for alle som følger disku­ sjonen at fagfolk bidrar med kunn­ skap og sier tydelig ifra når noe er feil.

Konsekvensene kan bli store hvis disse påstandene får stå uimotsagt.

som Pusterommene, utviklet gjen­ nom samarbeidet mellom Aktiv mot kreft og helsetjenesten, er et veldig godt eksempel. De viser hvordan fag­ lig forankret trening kan integreres i kreftomsorgen på en måte som gir stor verdi.

Fysisk aktivitet har vist å spille en gunstig rolle både i forebygging og behandling av ulike kreftsykdommer. I Bestillerforum 19. januar i år ble det ikke gitt oppdrag om en metodevurdering av forslaget fra fagmiljøet om å innføre strukturert trening etter operasjon for tarmkreft.

Begrunnelsen var at ansvaret for en eventuell gjennomføring av tiltaket antas i hovedsak å ligge utenfor spesialisthelsetjenesten. Hva tenker du rundt dette? Er tida moden for å skrive fysisk trening på blåresept?

Vi leser av og til i mediene at Norge som et rikt land ikke har råd til å ta i bruk medisin som kan endre levetid og livskvalitet for pasienter med sjeldne sykdommer. Synes du det er riktig bruk av ressurser å anvende millioner av kroner på forskning og behandling av pasienter for om mulig å forlenge levetid for eldre kreftpasienter med bare noen måneder?

Fysisk aktivitet er et område hvor kunnskapen virkelig har utviklet seg de siste årene. For flere kreftformer, blant annet tarmkreft, har vi nå solid dokumentasjon på at strukturert ­trening kan bidra til bedre funksjon, ­bedre livskvalitet, og også bedre prog­ nose. Derfor er det vanskelig å tenke på dette bare som et tillegg til behand­ ling. For mange pasienter bør det være en del av selve behandlingsløpet.

Samtidig peker begrunnelsen fra Bestillerforum på et kjent problem.

Tiltaket faller litt mellom nivåene i helsetjenesten. Nettopp derfor mener jeg vi må tenke mer helhetlig rundt hvordan vi organiserer oppfølgingen av kreftpasienter, også når det gjelder trening.

I dag vet vi at treningstilbud kan gjøre en enormt stor forskjell. Initiativer

Som pasientorganisasjon er det natur­ ligvis viktig for oss at pasienter får tilgang til behandling som kan gi mer tid og bedre livskvalitet. Samtidig er vi helt åpne om at et offentlig helse­ vesen alltid må prioritere. Ressursene er begrensede, og vi må bruke dem slik at vi får mest mulig helse for pen­ gene. Derfor er det viktig å ha et godt og tillits­vekkende prioriteringssystem som vurderer både effekt, kostnad og alvorlighet. Men slike diskusjoner kan fort bli veldig abstrakte. Bak hvert tall står det et menneske, og for den enkel­ te pasienten og familien kan noen måneder bety at du får oppleve konfir­ masjonen til datteren din eller å se ditt første barnebarn.

I debatten som har gått i Aftenposten den siste tiden, etter innlegget fra Jarle Breivik, er det blitt pekt på at kreft i stor grad henger sammen med ­aldring og derfor er en «naturlig» del av livet. Det er i og for seg riktig at ­risikoen øker med alderen. Men at noe er naturlig, betyr ikke at vi lar være å behandle det. I dag overlever heldig­

ONKONYTT • NR 1 // 2026

INTERVJU: INGRID STENSTADVOLD ROSS

vis langt flere kreft enn for noen tiår siden, og mange lever også betydelig bedre med sykdommen enn tidligere.

Forskning og nye behandlinger har vært avgjørende for denne utviklingen.

For oss i Kreftforeningen ­handler dette derfor ikke om å si ja til alt eller nei til alt. Det handler om å ha et ­prioriteringssystem som både er kunnskapsbasert, rettferdig og som gir rom for innovasjon. Og ikke minst om å huske hva dette egentlig dreier seg om: menneskene som berøres av en alvorlig sykdom.

Kampanjen «Gjør kloke valg» som ble initiert av Legeforeningen for noen år siden har fått stor oppmerksomhet.

I hvilken grad tenker du vi har lykkes med å involvere pasientene i å ta kloke valg?

For å være ærlig er jeg litt ­usikker på om dere har klart å ­involvere ­pasientene godt nok i denne ­kampanjen. Jeg tror det er viktig å trekke inn pasientgrupper, særlig fordi det er mye bra i det dere ønsker å oppnå. Å unngå unødvendige under­ søkelser og behandlinger som ikke gir nytte, er selvfølgelig positivt. Samtidig er det viktig at pasientene blir invol­ vert, slik at vi unngår usikkerhet og misforståelser.

En ny internasjonal kampanje, «Common Sense Oncology», har nylig blitt lansert. Er Kreftforeningen involvert og på hvilken måte tenker du Kreftforeningen eventuelt kan bidra?

Vi er kjent med at det er en inter­ nasjonal bevegelse hvor også norske fagpersoner deltar aktivt. Vi har fått initiativet presentert og opplever at

ONKONYTT • NR 1 // 2026

det er et godt faglig initiativ for å dreie oppmerksomheten mot pasientrele­ vant nytte, mindre overbehandling og mer rettferdig kreftomsorg. På mange måter litt i tråd med “Kloke valgkampanjen”, men et viktig element i “Common Sense Oncology” slik vi oppfatter det, er at man legger stor vekt på å involvere pasientene i valg av egen behandling. Dette er svært viktig.

Jeg mener Kreftforeningen kan bidra ved å støtte prinsippene om tydelig dokumentasjon, åpenhet om verdi, og mer vekt på livskvalitet og totalover­ levelse der det er relevant – og ved å løfte pasientperspektivet inn i debat­ ten om hva som faktisk er god kreft­ behandling. OnkoNytt har selv inter­ vjuet initiativtakerne, og det er et godt utgangspunkt for å diskutere hva dette kan bety i en norsk kontekst.

Kreftforeningen er en viktig støttespiller og samarbeidspartner for landets onkologer, ikke minst bidrar Kreftforeningen med forskningsmidler. Det ble ved siste tildeling reist spørsmål fra fagmiljøet om geografisk fordeling av innsamlede midler som jo kommer fra hele landet.

Hvilke tanker gjør du deg rundt dette?

Kreftforeningen støtter forskning over hele landet og er opptatt av å ha sterke fag- og forskningsmiljøer der folk bor! Samtidig er det slik at det hviler et stort ansvar over å forvalte så mye innsamlede midler fra det nor­ ske folk. Vi må sørge for at pengene fører til best mulig pasientnytte og støtter derfor den beste kreftforsknin­ gen i vår årlige hovedutlysning. Alle forskere i Norge kan søke om støtte til sine forskningsprosjekter. Det er ikke Kreftforeningen som vurderer disse søknadene, men 32 uavhengige, inter­ nasjonale fag­eksperter. Det varierer fra

år til år hvem som får støtte, men ser man på hvor mange som fikk støtte opp mot tallet på søknader, er det ­ganske likt. I fjor kom det for eksempel inn 75 s­ øknader fra Helse Sør-Øst, og til sammen syv søknader fra de andre helseforetakene. Her jobber vi med å finne ut hva som er grunnen til at vi ikke får inn flere søknader, og vi har hatt samtaler med flere av forskerne og universitetssykehusene. Over tid vil også sterke fagmiljøer og infrastruktur påvirke hvor mange søknader som kan konkurrere på toppnivå, og da er det viktig å jobbe langsiktig for å bygge kapasitet og samarbeid på tvers av regioner.

Så er det jo viktig for oss å understreke at det ikke kan være Kreftforeningen som skal bestemme hvor mye fors­ kning som skjer på alle landets syke­ hus. Vi opplever at det er stor variasjon i hvor mye de ulike helse­foretakene ­satser på forskning og legger til rette for at klinikere kan drive med fors­ kning i en hektisk arbeidshverdag.

Disse forskjellene vil også påvirke i hvor stor grad forskere sender fors­ kningssøknader til Kreftforeningen og andre som støtter forskning. En ny undersøkelse vi har gjort blant landets onkologer viser at mange ikke får den faglige utviklingen de ønsker seg.

Søndag 15. mars går Kreftforeningens innsamlingsaksjon av stabelen hvor dere samler inn penger til kreftforskning.

Mye har endret seg i verden de siste årene. Har dyrtid påvirket givergleden blant nordmenn?

Vi merker at mange har strammere økonomi og tenker seg ekstra om.

Samtidig opplever vi heldigvis fortsatt et sterkt engasjement for kreftsaken,

41

INTERVJU: INGRID STENSTADVOLD ROSS

og mange gir det de kan fordi nesten alle har kreft tett på livet. Det viktigste for oss er å gjøre det enkelt å bidra, og å være tydelige på hva pengene går til. I år går pengene til forskning som skal gjøre at flere kreftpasienter med spredning får tilgang til gentest som kan åpne opp for nye behandlings­ muligheter og gi et lengre liv.

I tillegg til å finansiere kreftforskning, bidra i forebygging, og drive opplysnings- og rådgivningsarbeid, har Kreftforeningen også som mål å påvirke helsepolitikken i Norge. I din tid som leder, hvilken sak vil du trekke frem der Kreftforeningen har påvirket helse­ politikken i stor grad?

Vi er utrolig fornøyde med kreftstra­ tegien helseministeren la fram i fjor.

Den har tydelig prioriterte satsinger og høye ambisjoner. Ingen kan løse disse utfordringene alene, og vi er også veldig fornøyde med at strate­ gien vektlegger samarbeid og tar sikte på å mobilisere alle kreftene som fins rundt dem som rammes av kreft. Vi forventer at lovnadene som blir gitt norske pasienter og pårørende gjen­ nom den nye kreftstrategien blir holdt,

og vi i Kreftforeningen skal gjøre det vi ernæring koster samfunnet minst kan for å sørge for at flere får raskere 32 milliarder kroner i året, og det er behandling, bedre oppfølging når de beregnet at det koster sykehusene over kommer hjem fra sykehus og en enkle­ 10 milliarder kroner i ekstra liggedøgn re overgang tilbake til arbeidslivet, for fordi pasienter er underernærte. Når å nevne noe. helseministeren sier han vil få ned ventetidene på norske sykehus, er det Vi er også fornøyde med at flere av å satse på skikkelig god mat et klokt våre største sykehus setter i gang grep. Da kommer pasienter til å ligge med CCC (Comprehensive Cancer kortere på sykehus, og da får man Center)-akkreditering, og at vi behandlet flere. har bidratt med betydelige mid­ ler inn i den nasjonale satsningen Hvilke utfordringer ser du innen på persontilpasset medisin, som ­kreftfeltet fremover?

InPreD-, MATRIX-RARE-, og IMPRESS-studiene.

Den store utfordringen er at vi blir flere som lever lenger samtidig som Og så er vi utrolig glade for at politi­ helsetjenesten er presset på personell kerne begynner å forstå hvor viktig og kapasitet. Vi må derfor forebygge prehabilitering er, som for eksem­ mer, oppdage kreft tidligere og sikre pel noe så enkelt som kosthold. at nye metoder tas i bruk på en måte Helseministeren lover å sørge for som er både rettferdig og bærekraftig. at alle norske sykehus får en egen Vi må også sørge for at flere vil jobbe ernærings­strategi, og det er viktig! En i helsesektoren, men også ta vare på av tre norske pasienter står i fare for å dem som allerede er der. En ny under­ bli underernært, og rundt halvparten søkelse vi har gjort blant onkologer, av disse er kreftpasienter. For dem er viser at arbeidspresset er skyhøyt, og mat nesten like viktig som medisin. vi må sørge for at dere kreftleger ikke Hvis du spiser, tåler du behandlingen ­forlater jobbene deres, dere kommer bedre, og behandling er viktig for å bare til å bli viktigere og viktigere i overleve. Sykdomsrelatert under­ årene framover.

I dag overlever 3 av 4 kreft i Norge, men fortsatt er det 11 000 nordmenn som dør hvert eneste år. Ofte skjer dette fordi kreften sprer seg, og legene ikke lenger har noen behandling å tilby. Takket være forskning ­finnes det likevel håp. En utvidet gentest av svulsten kan ­sette legene på sporet av en mer treffsikker behandling.

Dessverre er det altfor få pasienter som får tilbud om en gentest, og det skjer ofte for sent i forløpet. Derfor har vi i Kreftforeningen de siste årene både samlet inn pen­ ger til forskning og gjort det vi kan for å informere om denne muligheten. Vi vet at en av grunnene til at noen onko­loger kvier seg for å henvise pasienter til utvidet

42

gentest, er fordi henvisningsrutinen har vært tungvint.

Vi er derfor glade for at det nå gjøres endringer, slik at det blir enklere for flere leger å henvise pasientene.

Analysekapasiteten har også økt. Vi håper alt dette gjør at dere onkologer blir enda bedre på å gi alvorlig syke kreftpasienter raskere tilgang på gentest og eventuelt ny behandling. I dag er det store regionale forskjeller, der kreftlegene i Innlandet er blant dem i landet som henviser mest. Nord-Norge har også økt henvisningsgraden i år, og det er veldig bra!

Sitat fra Stenstadvold Ross

ONKONYTT • NR 1 // 2026

1

Rask testosteronsuppresjon.

Rask gjenopprettelse av testosteron ved seponering.1,2 ® lugoliks) ORGOV Y X (re

LES MER HER!

r med voksne pasiente 2 For behandling av akreft tat os pr itiv onsens fremskreden horm ADT= Androgen

Deprivation Th

erapy

*Behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft. Refusjonskoder: ICPC Y77: Ondartet svulst i prostata. ICD C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Vilkår 9: Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.

Referanser: 1. Shore ND, et al. N Engl J Med. 2020;382(4):2187–2196. 2. Preparatomtale Orgovyx (relugoliks), seksjon 4.1 og 5.1. www.felleskatalogen.no.

Accord Healthcare AB | Frösundaviks Allé 1, 169 70 Solna, Sweden | Tel: +46 8 624 00 25 | norway@accord-healthcare.com | www.accord-healthcare.com

NO-Onc-Org-01462 2025-10-02

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking.

Orgovyx (relugoliks) 120 mg filmdrasjerte tabletter, ATC-nr.: L02BX04, Reseptgruppe: C. Reseptbelagt. Indikasjon: Behandling av voksne pasienter med fremskreden hormonsensitiv prostatakreft. Dosering og administrasjonsmåte: Behandling med Orgovyx skal startes og overvåkes av spesialleger med erfaring innen medisinsk behandling av prostatakreft. Behandling med Orgovyx skal innledes med en startdose på 360 mg (tre tabletter) på den første dagen, etterfulgt av en dose på 120 mg (én tablett) som tas én gang daglig på omtrent samme tid hver dag. Orgovyx kan tas med eller uten mat. Tablettene bør tas med litt væske etter behov, og skal svelges hele.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Advarsler og forsiktighetsregler: Androgen deprivasjonsterapi kan forlenge QT-intervallet. Hos pasienter med en historie med eller risikofaktorer for QT-forlengelse samt hos pasienter som samtidig får legemidler som kan forlenge QT-intervallet, må man nøye evaluere samtidig bruk av Orgovyx med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, eller legemidler som kan indusere torsades de pointes, slik som klasse IA (f.eks. kinidin, disopyramid) eller klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol, dofetilid, ibutilid) antiarytmika, metadon, moksifloksacin, antipsykotika osv. Hjerte- og karsykdom slik som myokardinfarkt og slag har blitt rapportert for pasienter som fikk androgen deprivasjonsterapi. Derfor bør alle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom tas med i beregningen. Redusert bentetthet kan forekomme. Redusert bentetthet, hos pasienter med ytterligere risikofaktorer, kan føre til osteoporose og økt risiko for benfraktur. Overvåkning av leverfunksjon hos pasienter med kjent eller mistenkt leversykdom er tilrådelig under behandling, da det er observert lette forbigående økninger i ALAT og ASAT. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Eksponeringen for relugoliks hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan være økt med opptil 2 ganger. Det må utvises forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved administrasjon av en 120 mg dose med relugoliks én gang daglig. Effekten av Orgovyx skal overvåkes via kliniske parametere og nivåer av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum. Interaksjoner: P-gp-hemmere: Samtidig administrasjon av Orgovyx og orale P-gp-hemmere anbefales ikke. Legemidler som er orale P-gp-hemmere inkluderer visse legemidler mot infeksjon (f.eks. azitromycin, erytromycin, klaritromycin, gentamicin, tetracyklin), antimykotika (ketokonazol, itrakonazol), antihypertensiva (f.eks. karvedilol, verapamil), antiarytmika (f.eks. amiodaron, dronedaron, propafenon, kinidin), antianginale legemidler (f.eks. ranolazin), cyklosporin, humant immunsviktvirus (hiv)- eller hepatitt C-virus (HCV)-proteasehemmere (f.eks. ritonavir, telaprevir). Hvis samtidig administrasjon med orale P-gp-hemmere én eller to ganger daglig er nødvendig, skal Orgovyx tas først og den orale P-gp-hemmeren tas 6 timer senere, og pasientene skal overvåkes hyppigere for bivirkninger.

Alternativt kan behandling med Orgovyx avbrytes i opptil 2 uker for en kort behandlingsperiode med en P-gp-hemmer. Hvis behandling med Orgovyx avbrytes i mer enn 7 dager, skal administrasjon av Orgovyx gjenopptas med en startdose på 360 mg på den første dagen etterfulgt av 120 mg én gang daglig. Kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktorer: Samtidig administrasjon av Orgovyx med kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktorer anbefales ikke. Legemidler som er kombinerte P-gp- og sterke CYP3A4-induktorer inkluderer den androgene reseptorinduktoren apalutamid, visse antikonvulsiva (f.eks. karbamazepin, fenytoin, fenobarbital), legemidler mot infeksjon (f.eks. rifampicin, rifabutin), johannesurt (Hypericum perforatum), hiv- eller HCV-proteaseinduktorer (f.eks. ritonavir) og ikke-nukleoside reverstranskriptaseinduktorer (f.eks. efavirenz). Hvis samtidig administrasjon er nødvendig, skal Orgovyx-dosen økes. Etter seponering av den kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktoren skal den anbefalte dosen Orgovyx gjenopptas én gang daglig. Fertilitet, graviditet og amming: Legemidlet er ikke indisert for kvinner i fertil alder. Det skal ikke brukes hos kvinner som er eller kan være gravide eller som ammer. Bivirkninger: Noen mindre vanlige bivirkninger kan være alvorlige, og lege kontaktes umiddelbart dersom symptomer på urtikaria eller angioødem utvikles (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer). De vanligste bivirkningene under behandling med relugoliks er fysiologiske effekter av testosteronsuppresjon, inkludert hetetokter (54 %), muskel- og skjelettsmerter (30 %) og fatigue (26 %). Andre svært vanlige bivirkninger inkluderer diaré og forstoppelse (12 % hver). Svært vanlige: Karsykdommer: hetetokter. Gastrointestinale sykdommer: diaré, forstoppelse. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: muskel- og skjelettsmerter.

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet: fatigue. Vanlige: Sykdommer i blod og lymfatiske organer: anemi. Endokrine sykdommer: gynekomasti.

Psykiatriske lidelser: insomni, depresjon. Nevrologiske sykdommer: svimmelhet, hodepine. Gastrointestinale sykdommer: kvalme. Hud- og underhudssykdommer: hyperhidrose, utslett. Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer: redusert libido. Undersøkelser: vektøkning, økt glukosed, økt triglyserid, økt blodkolesterol.

Mindre vanlige: Hjertesykdommer: myokardinfarkt. Hud- og underhudssykdommer: urtikaria, angioødem. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: osteoporose/ osteopeni. Undersøkelser: økt aspartataminotransferase, økt alaninaminotransferase. Ikke kjent frekvens: Hjertesykdommer: forlenget QT-tid. Pakningsstørrelser og pris: Orgovyx Filmdrasjert tablett, 120 mg: 30 stk. flaske: 1674,6 kr. Blå resept: Ja. Refusjonsberettiget bruk: Behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft.

Refusjonskoder: ICPC Y77: Ondartet svulst i prostata. ICD C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Vilkår 9: Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoli-klinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 13.06.2025. Innehaver av markedsføringstillatelse: Accord Healthcare S.L.U., World Trade Center, Moll de Barcelona, s/n, Edifici Est 6ª planta, 08039 Barcelona, Spania. Tel: +34 93 301 00 64. Les preparatomtale (SPC) for ytterligere informasjon, se NO-Onc-Org-01454 www.felleskatalogen.no

KLINIKK

Første år med protonterapi i Norge – status etter oppstart behandling i Oslo og Bergen OPPSTART AV ­PROTONBEHANDLING rotonterapi er organisert som en flerregional behandlings­ tjeneste. Pasienter fra Helse Sør-Øst og Helse Nord behandles ved Oslo universitetssykehus (OUS), Radiumhospitalet, der det er to behandlingsrom. Pasienter fra Helse Vest og Helse Midt-Norge behandles ved Haukeland universitetssjukehus (HUS), der det er ett behandlingsrom.

Denne fordelingen samsvarer godt med befolkningsgrunnlaget.

P ÁSA KARLSDÓTTIR Seksjonsleder (lege) Kreftklinikken, Haukeland universitetssjukehus

MARIANNE GRØNLIE GUREN Overlege Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Professor Universitetet i Oslo

De første pasientene startet proton­ behandling ved OUS 17. mars 2025 og ved HUS 7. mai 2025. De første pasientene som ble behandlet var (som planlagt) pasienter med CNSsvulster lokalisert i hodet. Deretter utvidet man ganske raskt til pasienter med ­sarkomer og etter hvert hodehals-kreft. Disse pasientgruppene har enkelte etablerte indikasjoner for protonbehandling, og pasienter har tidligere måttet reise utenlands for protonbehandling. Etter at det nasjo­ nale behandlingstilbudet startet i mars 2025 har ingen voksne pasienter hatt behov for protonbehandling i utlandet for disse kreftformene.

Utarbeidelsen av prosedyrer fortsatte parallelt med pasientbehandling, og

44

det ble klart for å kunne tilby behand­ ling til forskjellige andre steder i ­kroppen, som bekken eller toraks. Fra september var det klart for den første pasienten som fikk protonbehandling mot kraniospinal akse. Fra oktober var det klart for å kunne behandle barn, også de som har behov for anestesi under behandlingen. Etter september 2025 har heller ikke barn reist uten­ lands for protonbehandling.

BEHANDLING I 2025 I løpet av 2025 startet 67 pasienter proton­behandling ved OUS, og 32 pasienter ved HUS, totalt 99 pasien­ ter. Dette medførte ca. 2600 og 900 pasientframmøter til behandling ved henholdsvis OUS og HUS. Alle tre kliniske behandlingsrom er nå i drift. Pasienter har kommet fra alle fire helse­regioner, og behandling har blitt gitt til pasienter med CNS-kreft, ­sarkom, og hode-hals-kreft, samt til barn med kreft.

Det er en forventning om at en stor andel av pasientene skal inngå i klinis­ ke studier for å bidra til bedre evidens for nytte av protonbehandling. I 2025 var 14 % av pasientene inkludert i en klinisk studie. De fleste var inkludert i PRO-GLIO, en norsk studie der pasienter med gliom randomiseres til stråle­behandling med protoner

ONKONYTT • NR 1 // 2026

KLINIKK

eller fotoner. De øvrige var inkludert i ­studier for barn med kreft.

HENVISNING OG INDIKASJON FOR PROTONBEHANDLING Protonbehandling er en integrert del av kreftbehandlingen og stråle­terapien.

Det er de ulike tumor­gruppene som vurderer hvilke pasienter som er ­aktuelle for protonbehandling, og som ­ivaretar behandlingen av sine pasien­ ter. Generelt bør det være ­pasienter med kurativt siktemål eller lang ­forventet levetid (for eksempel > 5 år), god allmenntilstand (ECOG 0–1), Figur 1: Protongantry ved OUS. Foto: Per Marius Didriksen, OUS. og uten vesentlig komorbiditet som påvirker gjennomføring av behandlin­ gen. Flere handlingsprogram for ulike også midler til PRORADNOR som øke andelen av pasienter som inklu­ kreftformer er oppdatert med anbe­ skal inkludere hode-hals-kreftpasien­ deres i kliniske studier. Videre arbei­ falinger om hvilke pasienter som kan ter og består av flere delstudier. En des det med prosedyrer for proton­ ha nytte av protonbehandling. randomisert studie for pasienter som behandling av svulster i områder med har forventet nytte av protoner basert mye bevegelse, som for eksempel Pasienter som kan være aktuelle for på sammenlignende doseplan er snart lunge/toraks. Det pågår et stort nasjo­ protonbehandling diskuteres på et klar til inklusjon. RADPAINT er en nalt arbeid for å etablere strukturert nasjonalt proton-MDT-møte. Dette annen hode-hals-kreftstudie som også kreftjournal, og for å e­ tablere løs­ avholdes daglig kl. 9, men bare om er åpen for inklusjon, og pasienter ninger for å innhente kliniske data det er meldt pasienter for diskusjon randomiseres til dose-eskalering eller til Norsk proton- og stråleterapi­ på møtet. En del pasienter får laget standard doser. register (NORPREG). Videre arbeides sammen­lignende doseplaner (foton vs. det for å etablere NORPREG som proton) som vises og diskuteres. For Det planlegges å delta i en dansk multi­ et viktig kvalitets­register inkludert andre pasienter som enten har etablert senterstudie (PROTECT) for pasienter oppfølgingsdata. indikasjon for proton, eller er rando­ med kreft i spiserøret, og i en svensk misert til proton, lages og vises kun studie (PRORECT) for pasienter med KONKLUSJON protonplanen. Hensikten med møtet endetarmskreft. Videre p­ lanlegges Protonbehandling er nå en etablert er å ivareta en enhetlig praksis, utveks­ studien ENLUCA for ­pasienter med flerregional behandlingstjeneste i le erfaringer og bygge kompetanse, og lungekreft. KLINBEFORSK har til­ Norge. Det skal være et likeverdig sikre likeverdig tilbud om behandling. delt midler i 2026 til PROPHET, som ­tilbud til pasienter uavhengig av vil være en randomisert studie for bosted. En betydelig andel av pasient­ KLINISKE STUDIER ­pasienter med prostatakreft. ene bør inkluderes i kliniske s­ tudier, Flere studier skal starte inklusjon av for å bidra til bedre evidens for pasienter i 2026. KLINBEFORSK til­ OPPGAVER I TIDEN nytte­verdi og framtidig seleksjon av delte midler i 2025 til PROSARC-1 ­FRAMOVER pasienter. og PROSARC-2 for pasienter med Så langt i 2026 (per februar) har 27 bløtvevssarkom, og disse er nå åpne pasienter startet behandling ved OUS for inklusjon. KLINBEFORSK tildelte og 9 ved HUS. Det pågår arbeid for å

ONKONYTT • NR 1 // 2026

45

KLINIKK

Studieapp.no – et verktøy for å gjøre kliniske behandlingsstudier mer tilgjengelige Rekruttering til kliniske behandlingsstudier er en helt avgjørende forutsetning for den videre ­utviklingen av behandling av kreft. Nye behandlingsprinsipper, legemidler og kombinasjoner kan bare tas i bruk dersom pasienter faktisk inkluderes i studier. Samtidig er det mange pasienter som i ­utgangspunktet kunne vært aktuelle for kliniske studier som aldri blir vurdert for dette.

Å SIRI BRÅTHEN M.Sc., koordinator Studieapp.no Forskningskoordinator Enhet for kreftforskning, Seksjon for kreftbehandling, Drammen sykehus, Vestre Viken HF

rsakene til dette er sammen­ satte. Manglende oversikt over hvilke studier som til enhver tid er åpne og hvilke sykehus de går ved, komplekse og detaljerte inklusjons- og eksklusjonskriterier, samt begrenset tid i en travel klinisk hverdag er noen av de mest omtalte årsakene, og for behandlere utenfor de største forskningssentrene kan disse barrierene bidra til at studiemuligheter i mindre grad blir vurdert.

For å møte dette behovet har det i flere år eksistert en digital Studieapp i lunge­kreftmiljøet. Verktøyet er ­utviklet for å hjelpe behandlere over hele ­landet med raskt og enkelt å ­identifisere kliniske studier som kan være aktuelle for en konkret pasient.

Etter gode erfaringer i lungekreft­ feltet er løsningen nå videreutviklet og ­utvidet til flere kreftdiagnoser.

UTVIKLET I KLINIKKEN – FOR KLINIKKEN Studieapp oppsto som en idé hos onkolog Odd Terje Brustugun, med utgangspunkt i daglige kliniske ­utfordringer. Sammen med nå avdøde Håvard Danielsen og fagmiljøet

46

ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk fikk han utviklerhjelp til å realisere konseptet. Studieapp har i den senere tid vært et samarbeid ­mellom Seksjon for kreftbehandling ved Drammen sykehus (Vestre Viken HF) og Institutt for kreft­genetikk og informatikk (ICGI) ved Oslo universitets­sykehus (OUS).

Utgangspunktet var et konkret og gjenkjennelig problem: hvordan sikre at studiemuligheter faktisk blir vurdert i en travel klinisk hverdag – også uten­ for de største universitetssykehusene, der forskningsaktiviteten ofte er mest konsentrert.

«Det finnes mange gode studier, men de er ikke alltid synlige der beslutnin­ gene tas. Målet med Studieapp er å gjøre det enklere å vurdere studier i praksis – ikke å lage enda et komplisert system», sier Brustugun.

Appen har nå vært i bruk i lungekreft­ miljøet i flere år. Erfaringene derfra tyder på at verktøyet bidrar til økt bevissthet rundt kliniske studier og senker terskelen for å ta kontakt med studiesentre.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

KLINIKK

«Vi har sett at også pasienter behandlet ved mindre sykehus i større grad blir henvist til studier. Det er kanskje det viktigste», sier Brustugun.

FRA FRIVILLIG INITIATIV TIL NASJONAL SATSING Prosjektet har i stor grad vært drevet på frivillig basis. Fagmiljøene har selv vært ansvarlige for å holde oversikt og gi beskjed om studier innen sine diagnose­områder, mens en koordi­ nator ved Drammen sykehus og en utvikler ved ICGI OUS koordinerer og får den tekniske løsningen på plass.

Etter mange års bruk har jungel­ tromma gått, både fagmiljø og lege­ middelindustri tok kontakt om mulig­ heten for en løsning som omfattet flere kreftdiagnoser.

I 2025 mottok Studieapp finansiering gjennom CONNECT (Norwegian Cancer Precision Medicine Implementation Consortium), et sam­ arbeidsnettverk mellom legemiddel­ industri og norske sykehus. Denne støtten har gjort det mulig å videre­ utvikle løsningen og utvide den til flere diagnosegrupper. Studieapp har i tillegg mottatt midler for drift og videre utvikling fra Radiumhospitalets Legater for de tre neste årene.

Studieappen inkluderer i skrivende stund alle studier i Norge som inklu­ derer pasienter innen lungekreft, brystkreft, hode-halskreft (inklu­ dert non-melanom hud), CNS-/ hjernekreft, samt alle studier som utføres ved Utprøvingsenheten ved Radiumhospitalet. Det arbeides fort­­løpende med å få flere diagnose­ grupper inn i løsningen.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Bilde 1: Koordinator Siri Bråthen (Drammen sykehus) og web-utvikler Rajni Kumar (ICGI, OUS)

ET VELKJENT BEHOV I KLINISK PRAKSIS For mange behandlere er det krevende å holde oversikt over hvilke studier som er åpne til enhver tid, hvor de gjennomføres, og hvilke pasienter som kan være aktuelle. Informasjonen ­finnes ofte, men er fragmentert og spredt på ulike plattformer, i proto­ koller, interne oversikter og doku­ menter ­distribuert via e-post.

«I praksis har man ofte begrenset tid til å sette seg inn i flere parallelle studier. Risikoen er da at studier ikke blir vurdert, selv om pasienten i utgangspunktet kunne vært aktuell», sier Alina Porojnicu, brystonkolog ved Drammen sykehus.

Studieapp er utviklet nettopp for å fungere som et lavterskelverktøy i denne situasjonen – et sted å starte når spørsmålet om kliniske studier melder seg i konsultasjonen eller på visitt.

SLIK FUNGERER STUDIEAPP Studieapp er tilgjengelig via nettleser (studieapp.no) og er optimalisert for bruk både på PC og mobil. Den kan enkelt lagres på telefonens startskjerm og fungerer da som en vanlig app.

Løsningen er hovedsakelig rettet mot helsepersonell, og ikke ment som et pasientrettet verktøy, men det er ingen innlogging eller passord.

Bruken er bevisst holdt enkel og intuitiv: 1.Valg av diagnose Brukeren velger pasientens ­primærdiagnose.

2.Gjennomgang av ­inklusjonskriterier Appen leder brukeren g­ jennom sentrale kliniske spørsmål, for ­eksempel knyttet til: o sykdomsstadium o tidligere behandling o biomarkør- eller ­mutasjonsstatus

47

KLINIKK

at verktøyet bidrar til økt oppmerk­ Studieapp kan ses som et konkret somhet rundt kliniske studier i bidrag ved å: behandlings­situasjonen. I enkelte • gjøre åpne studier mer synlige i miljøer anslås det at minst 15–20 klinisk hverdag ­prosent av pasientene som inkluderes i • senke terskelen for å vurdere studier ­kliniske studier er identifisert ved hjelp • legge til rette for henvisning på tvers av appen. av sykehus og helseregioner I tillegg rapporteres det at appen bidrar VIDERE UTVIKLING til mer strukturert tenkning rundt Flere diagnosegrupper er etterspurt ­studier som behandlingsalternativ, fra henvisende leger, og videre utvi­ også tidlig i pasientforløpet. delse vurderes fortløpende. Samtidig er det et uttalt mål å bevare løsningens LIKEVERDIG TILGANG TIL enkelhet og kliniske relevans.

STUDIER Et sentralt mål med Studieapp er å «Det viktigste er at dette forblir et Bilde 2: Overlege Odd Terje Brustugun bidra til mer likeverdig tilgang til ­praktisk verktøy som faktisk blir (­Drammen sykehus). Foto: Morten Brakestad/ Lungekreftforeningen ­kliniske studier, uavhengig av hvor brukt», sier Brustugun. pasienten behandles. o andre relevante kliniske ET NYTTIG SUPPLEMENT ­parametere som kan være «Vårt mål er at ingen pasient i Norge I ­KLINISK HVERDAG viktig for vurdering av skal gå glipp av en behandlings­ Studieapp erstatter ikke klinisk ­studieinklusjon mulighet fordi informasjonen ikke er skjønn, etablert forskningsinfrastruk­ 3. Resultat tilgjengelig, eller fordi behandlende tur eller dedikerte studiesykepleiere.

Brukeren får deretter ett av lege ikke har tid til å orientere seg i Men den kan fungere som et nyttig to mulige utfall: alle studiene», sier Brustugun. ­supplement – særlig i situasjoner der o presentasjon av en aktuell oversikt m ­ angler, eller der kliniske ­klinisk studie, med kort Dette samsvarer godt med over­ studier ellers ikke ville blitt vurdert. ­beskrivelse og kontakt­ ordnede helsepolitiske mål om like­ Studietilbudet er ofte velkjent på syke­ informasjon til deltakende verdige helsetjenester og høyere andel hus som deltar på mange behandlings­ sykehus inklusjon i kliniske behandlingsstudier. studier, og for at appen skal lykkes o henvisning til nasjonalt jobbes det aktivt med å spre budskapet handlingsprogram for aktuell I TRÅD MED NASJONALE MÅL til sykehus som ikke har tilgjengelig et diagnose dersom ingen studier Den nasjonale handlingsplanen for studietilbud for gitte diagnosegrupper. matcher kriteriene kliniske studier 2021–2025 hadde som mål å styrke Norges posisjon innen Ved å gjøre kliniske studier mer Det understrekes at selv om en studie klinisk forskning, og å øke andelen ­tilgjengelige i praksis bidrar Studieapp fremstår som aktuell basert på filtre­ pasienter som deltar i studier. Dette til at flere pasienter får vurdert alle ringen i appen, må endelig vurdering forventes å bli ytterligere forsterket ­relevante behandlingsmuligheter – og alltid gjøres gjennom klinisk skjønn og når handlingsplanen oppdateres i til å styrke klinisk forskning i Norge. i dialog med studiesenteret.

2026. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er bedre oversikt og For mer informasjon og bruk av ERFARINGER FRA BRUK enklere rekruttering til studier. løsningen: studieapp.no Erfaringer fra fagmiljøer som har brukt Studieapp over tid, tyder på

48

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Jem perli (dostarlimab) Injection 500 mg

Nye metoder:

Jemperli er innført Jemperli har finansiering for både dMMR + pMMR endometriekreft 1L1,2 •

Ved 16 måneders oppfølging viste JEMPERLI + karboplatin en forbedring i median overall survival sammenlignet med kjemoterapi alene, tilsvarende en statistisk signifikant 31 % reduksjon i risiko for død (HR 0,69; 95 % KI 0,54–0,89, P = 0.0020)3

•

Anbefalt dose er 500 mg dostarlimab i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel hver 3. uke i 6 sykluser, etterfulgt av 1000 mg dostarlimab som monoterapi hver 6. uke for alle påfølgende sykluser4

•

Sikkerhetsprofil ved kombinasjonsbehandling. JEMPERLI ble permanent seponert på grunn av bivirkninger hos 38 (6,3 %) av pasienter med primær fremskreden eller tilbakevendende endometriekreft, hvor de fleste var immunrelaterte hendelser. Bivirkningene var alvorlige hos 11,2 % av pasientene; de alvorligste bivirkningene var immunrelaterte bivirkninger.4

1.Dostarlimab (Jemperli) - Indikasjon II - Nye metoder. 2. Dostarlimab (Jemperli) - Indikasjon II - Nye metoder. 3.Powell MA, et al. Ann Oncol. 2024;35(8):728-738 4. JEMPERLI (dostarlimab) Summary of Product Characteristics.

JEMPERLI er indisert • i kombinasjon med karboplatin og paklitaksel for førstelinjebehandling av voksne pasienter med primær fremskreden eller endometriekreft (EC) og som er kandidater for systemisk behandling.

• som monoterapi for behandling av voksne pasienter med tilbakevendende eller fremskreden dMMR (mismatch repair deficient) / MSI-H (microsatellite instability high) endometriekreft (EC) som har utviklet seg under eller etter tidligere behandling med et platinaholdig regime.

Forsiktighet utvises ved immunrelaterte bivirkninger: Immunrelaterte bivirkninger, som kan være alvorlige eller fatale, kan oppstå hos pasienter som behandles med antistoffer som blokkerer veien for det programmerte celledødprotein-1 / programmerte dødsligand 1 (PD-1/PD-L1), herunder Jemperli. Immunrelaterte bivirkninger oppstår Se preparatomtalen for informasjon om bivirkningshåndtering og full informasjon før forskrivning av Jemperli. Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GSK på telefon 22 70 20 00 GlaxoSmithKline AS, Drammensveien 288, 0283 Oslo, Tlf. 22702000. ©2025 GSK Group of Companies. Trade marks are owned by or licensed to the GSK. Group of Companies. All rights reserved. PM-NO-DST-ADVR-250002 Januar 2026

vanligvis under behandling, men symptomer kan også dukke opp etter at behandlingen er seponert. Pasienter skal overvåkes for symptomer og tegn på immunrelaterte bivirkninger.

Se preparatomtalen kap 4.4 og kap 4.8 for ytterligere informasjon om immunrelaterte bivirkninger og håndteringen av disse, samt andre bivirkninger.

Pasientkort: Alle som forskriver JEMPERLI, skal dele ut og informere pasientene om pasientkortet samt forklare hva de skal gjøre hvis de opplever symptomer på immunrelaterte bivirkninger.

Pakninger, priser, refusjon og Nye Metoder Obligatorisk informasjon basert på SPC januar 2025 PI-8946 Reseptgruppe C. Pakning og maksimalpris: Hettegl 500 mg 92 318,20 kr

Jem perli (dostarlimab) Injection 500 mg

INTERVJU: LIVET SOM ONKOLOG

En dag i livet til en NHS‑onkolog Karen McAdam er brystonkolog ved Addenbrooke’s Hospital i Cambridge. Jeg var så heldig å ­hospitere hos henne en dag og intervjue henne om livet som onkolog i National Health Services (NHS), Storbritannias offentlige helsevesen.​

A MEETALI KAKAD Ph.d., konstituert overlege Onkologisk avdeling Akershus universitetssykehus

ddenbrooke’s Hospital er en del av Cambridge University Hospitals NHS Trust. Det er både et universitetssykehus og et ­forskningssenter. Sykehuset ­fungerer som lokalsykehus for over en halv ­million innbyggere i og rundt Cambridge, og som region­ sykehus med flere nasjonale funk­ sjoner, også innenfor kreftbehandling.

Kreftsenteret ved Addenbrooke’s ­dekker de fleste tumorgrupper hos voksne og barn. Det består av en ­poliklinisk enhet, dagenhet for ­systemisk behandling, et akuttmottak for kreftpasienter og en stråleenhet.

Det finnes egne onkologiske senge­ poster for både voksne og ungdom.

Som forventet, gitt tilknytningen til universitetet i Cambridge, er det stor forskningsaktivitet. Avdelingen har tett samarbeid med Cancer Research UK Cambridge Centre og det plan­ legges et nytt kreftforskningssykehus i Cambridge.​ Det er verdt å merke seg at britiske onkologer er av to slag: ­medisinske onkologer og kliniske onko­loger.

Begge kan forskrive systemisk behandling, mens kliniske onko­ loger også kan forskrive og planlegge strålebehandling. Kliniske onko­ loger har lengre spesialisering med en stor radiologi­komponent. I større kreftsentre som Addenbrooke’s er det en tydelig arbeidsdeling mellom

50

kliniske og medisinske onkologer etter tumortype. Kliniske onkologer har ansvar for kjemo­radioterapi, for eksempel neoadjuvant behandling ved endetarmskreft.

NHS har rykte på seg for å være i ­konstant krise. Også i Norge hører vi om gjentatte budsjettkutt, lange ventelister og streik blant leger i spesialisering. På den annen side husker vi hvordan NHS ble hyllet under OL i London i 2012 og under koronapandemien. Etter å ha jobbet ved ulike kirurgiske avdelinger ved Addenbrooke’s tidligere i karrieren, var jeg nysgjerrig på å besøke deres onkologiske avdeling.​ Jeg ankom poliklinikken klokken 09.30. Karen McAdam hadde vært på sykehuset siden 07.30 for å f­ orberede MDT-møtet som startet klokken 08.00. Jeg stilte meg i kø sammen med fire andre – en sykepleier, en ­sekretær og to studiesykepleiere – som tål­modig ventet på at Karen skulle dukke opp. Etter at hun hadde svart ut spørs­målene deres, startet poli­ klinikken. Dagens første oppgave var å roe ned en misfornøyd pasient som hadde opplevd logistikkproblemer i ­forbindelse med en klinisk studie.​ Poliklinikken går vanligvis fra 09.30 til rundt klokken 16, men denne dagen var vi ferdige klokken 17.30. Det var

ONKONYTT • NR 1 // 2026

INTERVJU: LIVET SOM ONKOLOG

«Det handler ikke bare om behandling, gjør det vel?

Det handler om livskvalitet og støtte, og om å erkjenne at ‘survivorship’ – det å leve videre med eller etter kreft – er noe vi må forholde oss aktivt til. Vi tenkte ikke på ‘survivors’ før. Vi var bare glade når folk overlevde.» planlagt 19 konsultasjoner, alle bort­ sett fra én innebar fysisk oppmøte.

De fleste pasientene var komplekse, de kunne ha metastatisk sykdom eller være i (neo)adjuvant setting, og inkluderte både nyhenviste og studie­ pasienter. Karens LIS var i pappa­ permisjon, men hun klarte å delegere to pasienter til en klinisk onkolog som også var til stede. Lunsj ble spist ved skrivebordet mellom pasientene.

Konsultasjonsrommet var lite, uten vindu, og med et ventilasjonsanlegg som kun tidvis fungerte.​ En erfaren og empatisk kreftsyke­ pleier (clinical nurse specialist) var til stede under alle konsultasjonene.

Hun besvarte spørsmål pasientene satt igjen med etter konsultasjonen, og sørget for at blodprøver, bilde­ diagnostikk og andre oppgaver som ble avtalt faktisk ble gjennomført. Nye pasienter får tildelt både en kreftsyke­ pleier og en såkalt kreftnavigator, som er en del av “Cancer Support Service”.

Navigatorene er vanligvis ikke helse­ personell, men gir emosjonell assis­ tanse og informasjon om relevante støtte- og velferdstilbud. Samtykke til systemisk behandling er en for­ malisert prosess som ofte krever en ekstra ­konsultasjon der pasienten går gjennom og signerer et standardisert,

ONKONYTT • NR 1 // 2026

spesifikt skjema for hver kur som gis.

Skjemaet beskriver potensielle bivirk­ ninger og komplikasjoner i detalj.​

meg er det svært nyttig å se hvordan andre navigerer de kommunikative mine­feltene som preger faget vårt.

Karen er en mester i effektiv, men Tilbake til vår onkolog: Den siste samtidig empatisk kommunikasjon timen var unnagjort, men dagen var – ingen liten bragd, gitt antallet av og langt fra over. Karen hadde lovet å kompleksiteten blant pasientene hun besøke en inneliggende ­pasient for ser. Hun er en pragmatisk og direkte å sjekke at alt gikk greit på senge­ kliniker, med en sterk rettferdighets­ posten. Pasienten, med langt­kommet sans og tydelig omsorg for pasientene sykdom, lå i enden av en flermannstue sine. Til tross for åpenbart tidspress og ektemannen hadde nettopp opplevde jeg at alle pasientene følte seg ­kommet. Begge lyste opp da Karen sett og hørt. Jeg la også merke til at den kom inn, og hilste på henne som en “typiske” Addenbrooke’s‑pasienten gammel venn – til tross for at ekte­ ofte var godt utdannet, hvit og ­snakket mannen aldri hadde møtt henne bra engelsk (selv som andrespråk). før. Etter en halvtime gikk Karen og Det ville vært interessant å se hvordan jeg hver vår vei, slik at hun kunne gå en like travel poliklinikk fungerer i tilbake til kontoret og skrive ferdig Midlands eller Nord‑England, med notatene fra dagens poliklinikk. Hun en mer sosialt og etnisk sammensatt fortalte at det var helt vanlig å jobbe pasientpopulasjon.​ til klokken 19 eller 20. Karen jobber fire dager i uken ved Addenbrooke’s.

Det var lite tid til uformell prat denne Én av dagene har hun hjemmekontor dagen, så jeg avtalte et Teams-intervju med telefonpoliklinikk for pasienter med Karen noen uker senere for å som står på CDK4-/6‑hemmere. Hun høre mer om karrieren hennes som jobber ofte i helgene for å forberede onkolog.​ MDT‑møtet for metastatisk brystkreft, som hun leder hver tirsdag. «Å RAMLE INN I» ­ONKOLOGIEN Litt på siden: Besøket i Cambridge Karen ble ferdig utdannet ved Royal minnet meg på hvilket privilegium Free Medical School i London i 1986. det er å kunne observere kolleger i Hun startet å jobbe innen indre­ arbeid. Vi gjør det altfor sjeldent. For medisin og planla å bli revmatolog.

51

INTERVJU: LIVET SOM ONKOLOG

Karen McAdam

Hun “ramlet inn i” onkologien etter en tilfeldig samtale som gjorde at hun søkte på en onkologstilling ved Middlesex Hospital. Der møtte hun to rollemodeller, dr. Helena Earl og professor Bob Souhami, som hun gir mye av æren for at hun valgte faget. På spørsmålet om hva som gjorde dem så spesielle, svarer hun: «De hadde et godt samarbeid. Du følte at de virke­ lig brydde seg om pasientene sine. De kjempet for pasientene. De tok vare på teamet. De var alltid til stede, alltid støttende, og de jobbet hardt.» Selve faget appellerte også av flere ­grunner: «Du tar vare på hele pasienten, og ­følger dem over lang tid. Du bygger opp langvarige relasjoner.»​ Karen startet deretter i en rotasjon ved Royal Free Hospital i medisinsk onkologi, som på det tidspunktet var en relativt ny og akademisk ­orientert spesialitet. Som følge av dette ble hun oppfordret til å starte på en MD‑grad (i Storbritannia er en MD en forsker­utdanning som er kortere enn en ph.d.), selv om hun beskriver

52

seg selv som «ikke særlig akademisk».

Prosjektet handlet om celleadhesjons­ molekyler ved lungekreft, men av ulike faglige og personlige årsaker fullførte hun det aldri.​ Å BYGGE EN BRYST­ ONKOLOGISK KARRIERE I stedet flyttet Karen i 1998 til Øst‑England for å begynne i en overlege­stilling delt mellom et lokal­ sykehus (Peterborough) og det regio­ nale kreftsenteret ved Addenbrooke’s.

I starten dekket hun «alt»: lunge, kolorektal, bryst, øvre GI, pankreas, ukjent origo og lymfom. Det høres nesten utenkelig ut i dag, men Karen minner meg om hvor få systemiske behandlingsalternativer som fantes den gangen: «Du hadde egentlig ingen behandling for mye av dette. For kolorektal hadde du bare 5‑FU. Ingen oksaliplatin, ingen irinotekan. For bryst hadde du CMF. Vi hadde så vidt begynt å bruke antracykliner, og taks­ aner kom inn i metastatisk setting. Vi hadde ikke aromatasehemmere, kun tamoksifen.

Over tid begynte hun å fokusere mer på brystkreft – også dette litt tilfel­ dig. I samme periode fikk hun tre barn. Hun minnes en viktig milepæl innenfor brystonkologien, da trastu­ zumab ble innført for HER2‑positiv metastatisk sykdom. Hun husker det godt: «Vi måtte virkelig kjempe for å få trastuzumab, fordi det var dyrt.

Beslutningstakere ville ikke betale for det. Det revolusjonerte HER2‑positiv brystkreft, og endret totalt forløpet til en svært aggressiv og ofte fatal sykdom.

Hvis du ser på overlevelseskurvene, er det en helt annen sykdom nå.»​ Karen bygget opp en svært stor klinisk praksis i Peterborough. I 2020 begynte hun imidlertid gradvis å flytte mer av virksomheten til Addenbrooke’s. Hun beskriver en stressende periode der hun forsøkte å presse en stor pasient­ populasjon inn i færre poliklinikk­ timer, samtidig som hun skulle overse en sykepleierdrevet poliklinikk. En typisk formiddagspoliklinikk, som hun delte med én LIS, kunne bestå av 23 pasienter. Hun sa tydelig fra

ONKONYTT • NR 1 // 2026

INTERVJU: LIVET SOM ONKOLOG

til ledelsen: «Jeg kan ikke gjøre mer arbeid ved Addenbrooke’s og samtidig ha like mye aktivitet i Peterborough på én dag i uken. Jeg kan ikke dekke alt det på en forsvarlig måte.» Fra 2023 jobbet hun utelukkende ved Addenbrooke’s, primært med bryst­ kreft, men også én dag i uken ved kolorektal-poliklinikken for varia­ sjonens skyld. Ved Addenbrooke’s legges poliklinikkene vanligvis opp tumorspesifikt etter ukedag – for eksempel kolorektal på mandager og bryst på torsdager. Dette styres delvis av hvor mange undersøkelsesrom som er tilgjengelige.​

likevel ikke skjul på de emosjonelle akkurat begynt å bruke ondansetron, belastningene ved et langt liv i onko­ og jeg husker han sa: Dette er helt logien. Tidlig i karrieren pleide hun utrolig, første gang jeg fikk cellegift å gå i enkelte pasienters begravelser, kunne jeg ikke spise på flere dager. Nå men sluttet etter hvert – det ble rett og kan jeg spise pizza på dagen jeg får slett for tungt. Hun innrømmer at hun behandling. Du måtte fortjene ondan­ fortsatt av og til gråter når hun for­ setron. Nå deles det ut som smågodt, midler alvorlige beskjeder, men prøver men den gangen var det dyrt.» Hun å la være. Hun opplever seg som en husker også da pasienter døde av del av en generasjon som har måttet nøytropen sepsis: «Jeg kan fortsatt utvikle «resistens» mot stress, herdet huske en brystkreftpasient i 60‑årene gjennom lange arbeidsdager, lite syste­ på adjuvant CMF som døde. At en matisk støtte og begrenset opplæring. ­pasient som får adjuvant behandling Samtidig føler hun seg heldig som har dør, oppleves nå som en katastrofe. en nær kollega i avdelingen, som hun Vi er blitt mye bedre til å håndtere kan ta en rask kopp te med (lunsj blir nøytropen feber. Vi har akutt onko­ det sjelden tid til). Hennes råd til yngre logi-tjenester, vi gir pasienter som får I tillegg til klinisk arbeid har hun hatt kolleger er: «Du trenger noen du kan cellegift kort de kan ha i lommeboka flere lederroller både lokalt i helse­ snakke med som faktisk forstår hva med instruksjoner om hva de skal foretaket og nasjonalt, blant annet i du står i». Karen understreker at det er ­gjøre om de får feber, vi har G‑CSF – National Chemotherapy Board. Hun spesielt viktig når noe går galt: “Vi gjør vi er mye bedre.»​ beskriver spenningen mellom ønsket alle feil. Og hvis du er god, så erkjen­ om å sitte ved bordet der beslutninger ner du feilene, og at du vil lære av dem ALTERNATIV KARRIERE – om tilgang til nye behandlinger tas, og – ikke skylde på noen andre eller på OG TENNIS motviljen mot «medisinsk politikk» og systemet.»​ Jeg avslutter samtalen med å spørre «å måtte ta økonomiske hensyn» når Karen hva hun ville gjort om hun ikke det er åpenbart at en ny behandling gir Når jeg spør hvordan onkologifa­ hadde blitt onkolog. Hun er usikker: klinisk relevant gevinst for pasientene. get har endret seg gjennom karri­ «På skolen var jeg veldig god i historie, «Jeg er ikke noe ‘regelmenneske’, jeg eren ­hennes, peker hun først på den og historielæreren min var overbevist er mer pragmatisk», sier hun med et eksplosive veksten i antall systemiske om at jeg kom til å studere historie. smil. Noe hun finner stor glede i, både behandlinger. Men hun legger til: «Det Men jeg vet egentlig ikke hva annet personlig og faglig, er å være en aktiv handler ikke bare om behandling, gjør jeg ville gjort.» Hun konkluderer med studielege: «Vi bør gjøre studier i alle det vel? Det handler om livskvalitet og at denne usikkerheten kanskje er et situasjoner og rekruttere så mange støtte, og om å erkjenne at ‘survivors­ godt tegn – at hun faktisk gjør noe pasienter som mulig. Det at du ­jobber hip’ – det å leve videre med eller etter hun både liker, mestrer og ikke angrer på et lokalsykehus betyr ikke at du kreft – er noe vi må forholde oss aktivt på. I typisk beskjeden stil sier hun: ikke kan inkludere pasienter i kliniske til. Vi tenkte ikke på ‘survivors’ før. Vi «Bortsett fra sport og strikking har ­studier». Hun innrømmer imidler­ var bare glade når folk overlevde.»​ jeg egentlig ingen andre ferdigheter.» tid at studiepasienter genererer mer Det skal ­nevnes at hun spiller tennis arbeid.​ Hun fremhever også forbedringer i på fylkes­nivå, til tross for at hun har støttebehandling, som bisfosfonater hofte­protese på begge sider. Passende ONKOLOGI FØR OG NÅ ved malign hyperkalsemi og bedre til­ nok avsluttes intervjuet vårt presis Til tross for politikk og ressurs­ gang til effektive kvalmestillende. Som klokken 09.30, fordi Karen skal spille begrensninger er Karen tydelig på LIS møtte hun en ung pasient med tenniskamp klokken 10.​ at hun elsker jobben sin. Hun legger residivert Ewing sarkom: «Vi hadde

ONKONYTT • NR 1 // 2026

53

Pamorelin «triptorelin» pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon Reseptgruppe C Indikasjoner: Alle styrker: Behandling av lokalavansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatacancer. Behandling av høyrisiko lokalisert eller lokalavansert, hormonavhengig prostatacancer, i kombinasjon med strålebehandling. 3,75 mg: Adjuvant behandling i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer ved hormonreseptorpositiv brystkreft i tidlig stadium hos kvinner med høy risiko for tilbakefall, som er bekreftet premenopausale etter fullført kjemoterapi. 22,5 mg: Behandling av sentral pubertas precox (SPP) hos barn ≥2 år med inntreff av SPP før 8 år hos jenter og før 10 år hos gutter.

Anbefalt dosering: Prostatacancer: 1 hetteglass à 3,75 mg 1 gang hver 4. uke, 1 hetteglass à 11,25 mg hver 3. mnd. eller 1 hetteglass à 22,5 mg hver 6. mnd. Anbefalt varighet er 2-3 år. Brystkreft: 1 hetteglass à 3,75 mg 1 gang hver 4. uke som i.m. injeksjon i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer etter fullført kjemoterapi og bekreftet premenopausalstatus og minst 6-8 uker før start med aromatasehemmer. Anbefalt behandlingsvarighet er opptil 5 år. Pubertas precox (<8 år hos jenter og <10 år hos gutter): 1 hetteglass à 22,5 mg hver 6. mnd. som én i.m. injeksjon. Behandling avbrytes ved pubertetsalder hos gutter og jenter, og ved benmodning (jenter: >12-13 år, gutter: >13-14 år).

Kontraindikasjoner: Alle styrker: Overfølsomhet for GnRH, dets analoger eller for innholdsstoffene. Graviditet og amming.

3,75 mg: Premenopausal brystkreft: Oppstart av aromatasehemmer før adekvat ovariesuppresjon med triptorelin er oppnådd.

Forsiktighetsregler: Kan gi nedsatt benmineraltetthet. Samtidig bruk av bisfosfonat kan redusere benmineraltap. Utvis ekstra forsiktighet ved tilleggsrisiko for osteoporose. Behandling kan avdekke ukjente gonadotrope hypofyseadenomer. Økt risiko for depressive episoder (inkl. alvorlige). Krampeanfall er sett ved bruk av GnRH-analoger, spesielt hos kvinner og barn. Enkelte hadde risikofaktorer for anfall (som historikk med epilepsi, intrakraniale svulster eller samtidig bruk av legemidler som øker anfallsrisikoen), men det er også sett uten slike risikofaktorer. Prostatacancer: Gir forbigående økt serumtestosteron, og kan gi forbigående symptomforverring med økte urineringssymptomer og forbigående økt metastatisk smerte. Forverring av ryggmargskompresjon og urinveisobstruksjon kan oppstå. Langtidsbruk kan føre til osteoporose og økt risiko for benbrudd, som kan gi ukorrekt diagnose av benmetastaser. Kan forlenge QT-intervallet. Nytte-/risiko, inkl. risiko for torsades de pointes, bør vurderes. Metabolske endringer eller økt kardiovaskulær sykdomsrisiko kan oppstå. Gir suppresjon av hypofyse-gonadesystemet som ofte normaliseres etter behandlingsstopp. Pga. androgen deprivasjon kan behandling med GnRH-analoger øke risikoen for anemi. Denne risikoen bør vurderes og overvåkes på hensiktsmessig måte. Økt lymfocyttall er sett. Brystkreft hos kvinner: Kan gi en reduksjon i benmineraltetthet. Nytte må oppveie risiko. Ovariesuppresjon må oppnås før start med aromatasehemmer.

Høy osteoporoserisiko ved Triptorelin med tamoksifen eller aromatasehemmer. Benmineraltetthet evalueres før oppstart.

Nytte-/risikovurdering ved HR+ brystkreft i tidlig stadium ved triptorelin med tamoksifen eller aromatasehemmer. Risiko for muskelskjelettlidelser ved triptorelin med aromatasehemmer eller tamoksifen. Risiko for diabetes ved triptorelin med eksemestan eller tamoksifen. Depresjon er sett ved triptorelin med tamoksifen eller eksemestan. Sentral pubertas precox hos barn: Nytte/risiko-vurdering ved progressive hjernetumorer. Perifer pubertas precox og gonadotropinuavhengig pubertas precox bør utelukkes. 1. måneds vaginalblødning er sett. Behandlingen er langvarig og justeres individuelt. Epiphysiolysis capitis femoris kan sees etter avsluttet behandling. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (pseudotumor cerebri/IIH): Er sett hos barn. Pasienter bør advares om tegn og symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller tilbakevendende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Seponering bør vurderes ved IIH. Interaksjoner: Antikoagulantiabehandling, legemidler som påvirker hypofyseutskillelsen av gonadotropiner og legemidler som forlenger QT-intervallet eller som kan indusere torsades de pointes.

Graviditet, amming og fertilitet: Skal ikke brukes ved graviditet og amming.

Bivirkninger: Prostatacancer: Svært vanlige: Hetetokter, hyperhidrose, erektil dysfunksjon, ryggsmerter, parestesi i nedre lemmer, nedsatt libido, asteni. Vanlige: Munntørrhet, kvalme, hypertensjon, overfølsomhet, bekkensmerter, muskelskjelettsmerter, smerte i ekstremitet, svimmelhet, hodepine, tap av libido, depresjon, humørforandringer, vektøkning, reaksjon på injeksjonsstedet (inkl. erytem, betennelse og smerte), ødem. Andre: Anafylaktisk reaksjon.

Kvinner ved ulike triptorelinformuleringer og andre indikasjoner enn brystkreft, og klasseeffekt av GnRH-agonister: Svært vanlige/vanlige: Hetetokter, akne, hyperhidrose, seborré, brystlidelse, dyspareuni, genital blødning, ovarial hyperstimuleringssyndrom, ovarial hypertrofi, bekkensmerter, vaginal tørrhet, hodepine, søvnforstyrrelse, humørforstyrrelser, redusert libido, asteni, kvalme, magesmerte, magebesvær, overfølsomhet, brystsmerter, artralgi, muskelspasme, smerte i ekstremitet, svimmelhet. depresjon, nervøsitet, vektøkning, reaksjon ved injeksjonsstedet, perifert ødem. Andre: Anafylaktisk sjokk. Brystkreft (kombinasjonsbehandling): I tillegg til bivirkninger hos menn og kvinner nevnt ovenfor. Svært vanlige/vanlige: Kvalme, hetetokter, hypertensjon, hyperhidrose, dyspareuni, vaginal tørrhet, muskuloskeletale forstyrrelser, osteoporose, urininkontinens, insomni, redusert libido, depresjon, fatigue, diabetes mellitus, hyperglykemi, overfølsomhet, embolisme, benbrudd, reaksjon ved injeksjonsstedet. Andre: Myokardial iskemi, cerebral iskemi, CNS-blødning.

Sentral pubertas precox: Svært vanlige/vanlige: Vaginal blødning, abdominalsmerte, hetetokter, akne, overfølsomhet, hodepine, vektøkning, reaksjon på injeksjonsstedet. Andre: Nedsatt syn, anafylaktisk sjokk, idiopatisk intrakraniell hypertensjon.

For mer informasjon, se felleskatalogen eller preparatomtalen (SPC).

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 16.01.2025 (3,75 mg & 22,5 mg), 30.04.2025 (11,25 mg).

Innehaver av markedsføringstillatelsen: Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB. Kontakt: Telefon: +46 8 451 60 00. E-post: info.se@ipsen.com.

Pakninger og priser per 09.04.2026: 3,75 mg: 1 sett kr 1190,10. 11,25 mg: 1 sett kr 2977,70. 22,5 mg: 1 sett kr 5759,70. 1 sett = hettegl. + amp.

Refusjon: Kan forskrives på blå resept: Refusjonsberettiget bruk: Behandling av lokalavansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatacancer. ICPC: Y77: Ondartet svulst prostata. ICD-10: C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.

Dato: 09.04.2026 TRI-NO-000123 / 04 2026

Pamorelin® oppnår nadir-testosteron <0,35 nmol/L hos over 96 % av mennene, noe som er assosiert med forbedret totaloverlevelse*1

Til behandling av lokalt avansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatakreft.

Dette bygger på post-hoc-analyser, der data ble samlet fra tre prospektive fase III-studier med 9–12 måneders monoterapi med triptorelin hos pasienter med fremskreden prostatakreft.

Hensikten med analysen var å vurdere om lav nadir-testosteron under behandling med triptorelinpamoat, en luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonist, er assosiert med bedre klinisk utfall hos pasienter med fremskreden prostatakreft, basert på en retrospektiv analyse av kliniske studiedata. * Triptorelinpamoat 3,75 mg IM (ITT, n = 301), triptorelinpamoat 11,25 mg IM (ITT, n = 171), triptorelinpamoat 22,5 mg IM (ITT, n = 120).

1. Klotz L. et al. BJUI Compass. 2024; Volume 5, issue 3, 392-402, https://doi.org/10.1002/bco2.318.

Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB, Färögatan 33, SE-164 51 Kista, Sweden TRI-NO-000123 / 04 2026

NYTT FRA FAGGRUPPENE

Nytt fra Norsk lungecancergruppe (NLCG) BJØRN HENNING GRØNBERG Onkolog St. Olavs hospital Leder NLCG MARIA MOKSNES BJAANÆS Onkolog Oslo universitetssykehus, Styremedlem NLCG MARIANNE AANERUD Lungelege Haukeland sykehus Styremedlem NLCG ERNA ELISE PAULSEN Onkolog Universitetssykehuset Nord-Norge Styremedlem NLCG LARS FJELLBIRKELAND Lungelege Oslo universitetssykehus Styremedlem NLCG

LUNGEKREFT, ET FAGFELT I ­RIVENDE UTVIKLING ungekreft har igjen inntatt første­plass på listen over de vanligste kreftsykdommene, og er fremdeles den kreftsykdommen som tar flest liv.1 Samtidig er lunge­ kreft en av de kreftsykdommene som det forskes mest på, og det har vært en meget gledelig utvikling i behandlings­ tilbudet de siste 20 årene. Men dette gjør også at kompleksiteten rundt behandlingen har økt så mye at det er utfordrende å holde seg oppdatert.

L

EPIDEMIOLOGI Selv om andelen dagligrøykere har falt markant de siste 30 år og nå er ­historisk lav på 7 %,2 har antallet lunge­kreftpasienter fortsatt å øke selv om det nå ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 3400 nye tilfeller hvert år. Like mange kvinner som menn får diagnosen. I tillegg er overlevelsen blitt vesentlig bedre. 5-årsoverlevelsen er nå 32 %, som er like høy som 1-års­ overlevelsen var i 2004 (figur 1). Dette medfører at prevalensen har blitt mer enn tredoblet i samme periode (figur 2).3 Det er flere grunner til bedringen i overlevelse. Flere får oppdaget syk­ dommen i lavere stadium enn før, og bedre utredning og staging med PET/ CT gjør at andelen som får tilbud om kurativ behandling har økt og er nå over 38 %, ikke minst fordi stereo­

56

taktisk strålebehandling er innført i alle regioner.3 I tillegg får stadig flere pasienter tilbud om effektiv systemisk behandling og flere behandlingslinjer.

For interesserte, anbefales de utmerkede årsrapportene fra Nasjonalt ­kvalitetsregister for lunge­ kreft som er fritt tilgjengelige på Folkehelseinstituttets nettsider.3 LUNGEKREFTSCREENING Et pilotprosjekt ved Ahus viser til­ svarende effekt av screening som i tidligere, internasjonale studier.4 Helseministeren har uttalt at lunge­ kreftscreening skal innføres, og i regi av Helsedirektoratet utredes det hvordan dette best kan gjøres i Norge.

Den største effekten av et screening­ program vil være at flere pasienter diagnostiseres i tidligere stadium og kan få tilbud om kurativ behandling, men det er også grunner til å tro at dette kan redusere ressursbehovet for behandling av pasienter med avansert sykdom.

KLASSIFISERING AV ­LUNGEKREFT Lungekreft er et av områdene i onko­ logien hvor størst andel pasienter kan få tilbud om målrettet behand­ ling. For pasienter med adenokar­ sinom er andelen over 25 % og stadig ­stigende. Det har tidligere vært en til dels ­frustrerende mangel på tilgang til enkelte slike medikamenter, men

ONKONYTT • NR 1 // 2026

NYTT FRA FAGGRUPPENE

per i dag får de fleste pasientene til­ bud, enten som rutinebehandling eller gjennom studier.

Dette krever økt kapasitet på patologiavdelingene til presis og rask diagnos­ tikk. Etter innføringen av neoadjuvant kjemo-immunterapi og målrettet adjuvant behandling er NGS-svar og PD-L1-uttrykk nødvendige før beslut­ ning om behandling kan tas på alle pasienter med stadium II og III ikkesmåcellet lungekreft.

Figur 1: 1-, 2- og 5-års relativ overlevelse for lungekreft i Norge. 3

SMÅCELLET LUNGEKREFT Småcellet lungekreft utgjør ca. 15 % av lungekrefttilfellene. I motset­ ning til ikke-småcellet lungekreft har overlevelsen for småcellet lunge­ kreft vært omtrent uforandret fra 90-­tallet (5-årsoverlevelsen er < 10 %), og ­forskningsaktiviteten har vært lav.5 Nå ser vi endelig tegn til bedre behandling. Basert på data fra HASTstudien,6 som ble ledet fra Trondheim, har Norge i mye større grad enn alle andre land implementert hyper­ fraksjonert akselerert strålebehandling ved begrenset stadium, noe som har ført til en fordobling av 5-årsover­ levelsen.7 THORA-studien, også ledet fra Trondheim, har vist en ytter­ ligere effekt av doseeskalering til 60 Gy,8 og det pågår nå en evaluering av implementering og overlevelseseffekt.

Figur 2: Insidens og prevalens av lungekreft i Norge. 3

I tillegg er det nå innført immun­ terapi både for pasienter med sykdom i begrenset og utbredt stadium.9-11 Vi har også sett svært lovende resulta­ ter fra studier på bispesifikke antistoff og det er grunn til å håpe at over­ levelsen bedres betydelig når disse blir tilgjengelige.

Figur 3: Utvikling i 1-, 3- og 5-årsoverlevelse for småcellet lungekreft i Norge. 5

ONKONYTT • NR 1 // 2026

57

NYTT FRA FAGGRUPPENE

IKKE-SMÅCELLET ­LUNGEKREFT For ikke-småcellet lungekreft har den viktigste forbedringen i systemisk behandling vært for avansert sykdom med innføring av målrettet behand­ ling og immunterapi. Men de siste årene har den største endringen vært for behandling av stadium II- og IIIsykdom. Adjuvant cytostatika har vært tilgjengelig lenge, men behandlingen er toksisk og overlevelsesgevinsten begrenset, og tall fra Kreftregisteret viser at kun ca. 40 % av pasientene mottar slik behandling.3 Pasienter som er operert eller har fått radiokjemo­ terapi for EGFR-positiv sykdom eller operert for ALK-positiv sykdom får nå tilbud om vesentlig mer effektiv adju­ vant målrettet behandling som gir en betydelig reduksjon i risiko for tilbake­ fall.12-14 Resterende pasienter får tilbud om neoadjuvant kjemo-immunterapi, som gir høye rater av patologisk ­komplette responser, vesentlig reduk­ sjon av risiko for tilbakefall, forlenget overlevelse og flere som blir kurert.15 Perioperativ behandling (kjemoimmunterapi før og etter kirurgi) er også innført, men det er usikkert om dette er bedre enn neoadjuvant behandling alene.16,17 Alle oppfordres derfor til å være med i den nordiske ADIL-studien, som initieres av Vilde Haakensen ved OUS, som har som mål å avklare hvorvidt perioperativ behandling er bedre enn neoadjuvant.

NORSK LUNGECANCER­ GRUPPE, NLCG NLCG er det viktigste fagmiljøet for lungekreft i Norge med medlemmer fra alle regioner. Styret består av en lungelege og onkolog fra hver region

58

(to av hver fra Helse Sør-Øst) samt representanter fra radiolog-, patologog torakskirurg-foreningene (se nlcg.no).

En av våre hovedoppgaver er å sørge for at handlingsprogrammet oppdateres når Beslutningsforum vedtar innføring av nye metoder, eller det presenteres forsknings­ resultat som fører til praksisendring.

Handlingsprogrammet er tilgjengelig i søkbar form på Helsedirektoratets nettsider.

I tillegg til det årlige møtet ved Onkologisk Forum avholder NLCG et nasjonalt lungekreftmøte som går på rundgang mellom regionene.

Styremedlemmer i NLCG har også vært helt sentrale i revitaliseringen av Nordic Thoracic Oncology Group (NTOG), som er en sammenslutning av de nasjonale faggruppene i Norden (ntog.org). Målet er å samarbeide om retningslinjer og forskning. I tillegg arrangerer NTOG et nordisk møte annethvert år. Neste møte blir 13.–15. mai 2027 i København.

å ­bekrefte resultatene fra THORAstudien for å etablere 60 Gy som ny standard ved småcellet lungekreft i begrenset stadium. Målet er å starte inklusjon før sommeren, og per i dag har hele 92 sykehus i 16 land meldt sin interesse.

Samlet er det stor aktivitet, og det kan være krevende å følge med.

I tillegg til handlingsprogrammet (helse­direktoratet.no/retningslinjer/ lungekreft-mesoteliom-og-thymomhandlingsprogram), anbefaler vi å sjekke NLCG sine nettsider (nlcg.no) med lenke til studie-appen (studieapp. no) og NTOG sine nettsider (ntog.org).

NLCG publiserer også på Instagram, Facebook og LinkedIn, men vi kan ­sikkert bli flinkere, så følg gjerne med på nettsidene våre.

KLINISKE STUDIER Det er høy aktivitet både innen ­oppdragsstudier og ikke minst ­akademiske studier, og det norske miljøet er godt synlig, bl.a. med to muntlige presentasjoner på ASCOmøtet i 2025 (Åslaug Helland fra OUS og Bjørn H. Grønberg fra NTNU/St. Olavs).

I tillegg til ADIL-studien, er det neste store prosjektet DAHRTS-studien, en internasjonal fase III-studie som ledes fra Trondheim. Hensikten er

Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den ­elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FOR PASIENTER MED TIDLIG STADIUM, HR+, HER2- BRYSTKREFT

Persontilpasning av behandling1-11 Oncotype DX®-testen er tilgjengelig i Norge for å veilede beslutninger om cellegiftbehandling for pasienter med HR+ eller HER2- brystkreft i tidlig stadium.7-11

Oncotype DX testen går utover kliniske og patologiske faktorer ved å vise både prognostisk og prediktiv nytte.1-11

Ingrid 6 DISTANT RECURRENCE RISK: 2 % RECURRENCE SCORE® RESULT:

ABSOLUTE CHEMOTHERAPY BENEFIT:* *Group average This is an example of a node-positive patient

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt Glenn Gundersen pr_ggundersen@exactsciences.com +47 952 29 513

HER2-, human epidermal growth factor receptor 2-negative; HR+, hormone receptor-positive.

References: 1. Paik et al. J Clin Oncol. 2006. 2. Albain et al. Lancet Oncol. 2010. 3. Paik et al. N Engl J Med. 2004. 4. Dowsett et al. J Clin Oncol. 2010.

5. Kalinsky et al. N Engl J Med. 2021. 6. Geyer et al. NPJ Breast Cancer. 2018. 7. Sparano et al. N Engl J Med. 2018. 8. Sparano et al. NEJM Evid. 2024.

9. Sparano et al. Abstract GS1-05, SABCS. 2022. 10. Kalinsky et al. SABCS 2021. GS2 07. 11. Sparano and Paik et al. J Clin Oncol. 2008.

Oncotype DX Breast Recurrence Score, Oncotype DX, and Recurrence Score are registered trademarks of Genomic Health, Inc. Exact Sciences is a registered trademark of Exact Sciences Corporation. © 2025 Genomic Health, Inc. All rights reserved. EXS15206_1025_NO_Norway

<1 %

Finn ut mer på

NYTT FRA FAGGRUPPENE

Nytt fra Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG) Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG) er et nettverk av leger som arbeider med ­pasienter med primære hjerne- og ryggmargssvulster. Styret i NNOIG består av onkologer i tillegg til ­nevrokirurg, nevrolog, radiolog og patolog. NNOIG ønsker å samle kreftene i landet mot et felles mål: å styrke kvaliteten på diagnostikk, behandling og oppfølging av nevroonkologiske pasienter i Norge.

LINE SAGERUP BJORLAND Overlege Avdeling for blod- og kreftsykdommer, Stavanger universitetssjukehus HANNE BLAKSTAD Overlege Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus

60

N

­ yttige ­artikler og retningslinjer, og n oppdaterer en oversikt over p­ ågående kliniske intervensjonsstudier for ­nevroonkologiske pasienter i Norge.

INTERNETTSIDE Siden sist oppdatering i OnkoNytt har vi etablert en internettside: n­ noig.no.

Her publiserer vi informasjon om ­faglige møter og inter­nasjonale ­konferanser. I tillegg legger vi ut

REVIDERING AV NASJONALE HANDLINGSPROGRAMMER En av hovedaktivitetene de siste årene har vært revisjon av de ­nasjonale handlingsprogrammene for svulster i sentralnervesystemet.

Handlingsprogrammene er delt inn i hjernesvulster generelt, diffuse ­gliomer, meningeomer og hypofyse­ adenomer. Handlingsprogrammene er sentrale verktøy for å sikre like­ verdig behandling på tvers av landet, og r­ evisjonene reflekterer resultater fra ny forskning. En viktig revisjon var å slå sammen høygradige og ­lavgradige ­diffuse gliomer til diffuse gliomer. Dette for å reflektere WHOklassifikasjonen fra 2021 som jo inne­ bar en betydelig endring i inndelingen med økt vekt på molekylærpatologiske kriterier (1).

evroonkologi er et felt der optimal pasientbehandling forutsetter tett samarbeid på tvers av spesialiteter og sykehus.

NNOIG fungerer som en viktig arena for å oppdatere fagkunnskap, utveksle erfaringer, faglige diskusjoner og nasjonal koordinering. De siste årene har dette samarbeidet blitt ytter­ ligere styrket, noe vi håper og tror at NNOIG har vært bidragsytende til.

Styret i NNOIG består av leger med ulike spesialiteter som arbeider med nevroonkologi. Arbeidsutvalget består av nevroonkologene Petter Brandal som leder, Line Sagerup Bjorland som sekretær og Hanne Blakstad som ­kasserer. Se faktaboks for fullstendig liste over styremedlemmer.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

NYTT FRA FAGGRUPPENE

­IMPLEMENTERING AV PROTON­STRÅLEBEHANDLING NNOIG har også bidratt aktivt i utarbeidelsen av kriterier for proton­ behandling innen nevroonkologi.

Med etableringen av protonterapi i Norge har det vært særlig viktig å ­definere klare indikasjoner, priorite­ ringer og pasientforløp. Dette arbeidet er resultat av samarbeid i det nasjonale fagmiljøet og har bidratt til en struk­ turert og rettferdig implementering av tilbudet. På trappene står en gjennom­ gang og eventuell revidering av kri­ teriene. Å tilby et behandlingstilbud som protonstrålebehandling i Norge er spennende, og det nasjonale samar­ beidet er utmerket. Alle helse­regioner møtes digitalt ukentlig i MDT-møter hvor stråleplaner frem­vises og dis­ kuteres før man konkluderer med endelig behandlingsanbe­faling. Vi mener det er viktig å generere ­evidens og ikke bare implementere en ny behandling uten å reflektere over resultatene. Derfor ønsker vi gjennom studier å undersøke nytte av proton­ terapi samt kartlegge bivirkninger og komplikasjoner.

KLINISKE ­INTERVENSJONSSTUDIER Norsk hjernekreftkonsortium (Norwegian Brain Tumor Consortium – NBTC) ble opprettet etter et initia­ tiv fra Hjernesvulstforeningen i 2019 og samler fagpersoner i alle helsere­ gioner. Ett av flere mål for konsortiet har vært at norske pasienter med hjernekreft skal tilbys bedre og mer person­tilpasset behandling, og at det skal være lik nasjonal tilgang på slik behandling innenfor kliniske inter­

ONKONYTT • NR 1 // 2026

vensjonsstudier. I dag tilbys norske pasienter genpanelanalyse av svulst­ vevet, og eventuell medikamentell behandling ved funn av angrepspunkt gis innenfor de nasjonale studi­ ene MATRIX-RARE og IMPRESSNorway. Det pågår også flere andre kliniske intervensjonsstudier for ­pasienter med hjerne- eller ryggmargs­ svulster. Vi oppdaterer jevnlig en oversikt over hvilke studier som er pågående, avsluttet og i pipeline på vår hjemmeside www.nnoig.no.

Nyere kliniske studier som har vist lovende resultater for målrettet behandling er INDIGO-studien (2) med IDH-hemmeren vorasidenib for pasienter med IDH-muterte gliomer WHO grad 2, og ROAR-studien (3) der behandlingen var rettet spesifikt mot mutasjonen BRAF V600E hos pasienter med residiv av både høyog lavgradige gliomer. Flere n ­ orske ­pasienter var inkludert i ROARstudien. Vorasidenib er planlagt ­vurdert i Nye metoder i år.

FAGLIGE MØTER Det nasjonale samarbeidet innen nevro­onkologi står sterkt, og dette gjenspeiles også i planene våre frem­ over. NNOIG skal i år, som de tre foregående årene, holde et nasjonalt nevro­onkologisk vårmøte. Dette er en viktig møteplass for faglig opp­datering, presentasjon av nye prosjekter og diskusjon omkring utfordringer og muligheter i fagfeltet. Årets vårmøte holdes i Tromsø 16. april og vi håper på godt oppmøte. Vi opp­fordrer våre kolleger, også yngre kolleger, med interesse for nevroonkologi til å

Styremedlemmer i Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG) Onkologer Øyvind Holsbø Hald, ­Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Kirsten Marienhagen, UNN Silje Gunnestad, ­Nordlandssykehuset Bodø Tora Solheim, St. Olavs hospital Torgunn Kursetgjerde, ­Ålesund ­sjukehus Tor-Christian Aase Johannessen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Jorunn Brekke, HUS Dorota Goplen, HUS Line Sagerup Bjorland, Stavanger ­universitetssjukehus Rene von Helvoirt, Sørlandet sykehus Kristiansand Petter Brandal, Oslo universitetssykehus (OUS) Liv Cathrine Heggebø, OUS Mette Sprauten, OUS Henriette Magelssen, OUS Hanne Blakstad, OUS Tom Børge Johannesen, OUS Nevrokirurg Ole Solheim, St. Olavs hospital Nevrolog Anette Storstein, HUS Nevropatolog Pitt Niehusmann, OUS Nevroradiolog Karoline Skogen, OUS

61

NYTT FRA FAGGRUPPENE

delta. Her blir det nyttig faglig infor­ masjon, faglige diskusjoner og ikke minst en sosial arena for å møtes og ­etablere nettverk. Faggruppemøtet ved Onkologisk Forum er en annen viktig arena for faglig oppdatering og for å møte kolleger fra alle helseforetak.

VEIEN VIDERE – STYRKET SAMARBEID I ET FAGFELT I RASK UTVIKLING Nevroonkologi er et fagområde i ­kontinuerlig utvikling, drevet frem av ny molekylær innsikt, mer presis d­ iagnostikk og målrettede behandlings­strategier. Samtidig står vi overfor betydelige utfordringer, både når det gjelder prognose ved høy­ gradige s­ vulster, uønskede senfølger

etter behandling og behovet for bedre dokumentasjon av effekt og toksisitet.

et robust fagmiljø også i årene som kommer. Engasjementet er stort og det gir et godt grunnlag for videre Mange svulsttyper er sjeldne og i utvikling av det nevroonkologiske fag­ Norge er det relativt få pasienter innen miljøet. Vi ønsker våre kolleger med hver nevroonkologisk diagnose­gruppe. interesse for fagfeltet velkommen til Et nasjonalt samarbeid er ­derfor å delta på våre faglige møter! I tillegg svært viktig. Strukturert samarbeid til et ­spennende faglig innhold kan vi på tvers av spesialiteter, sykehus og love god ­stemning – her kombine­ helse­regioner gir et bedre beslutnings­ res faglige diskusjoner med raushet, grunnlag, mer likeverdig behandling ­engasjement, takhøyde og rom for å og større mulighet for å inkludere drøfte faglige utfordringer. pasienter i kliniske studier. Fremover vil syste­matisk innsamling av kliniske data være et sentralt satsningsområde Referanser: Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang for NNOIG. Like viktig er rekruttering og kompetanse­bygging, slik at vi sikrer

har vi besluttet å ikke trykke referanselisten i papirutgaven. Den finner du i den ­elektroniske versjonen av artikkelen på www.onkonytt.no

NOF / OnkoNytt Fagstipend 2026

NOF inviterer sine medlemmer til å søke fagstipend 2026 Norsk Onkologisk Forening utlyser for medlemmene inntil 10 fagstipender som kan brukes til faglige formål som konferanser, kurs, hospitering o.l.

Mottakere vil få refundert inntil 20.000 kr av dokumenterte utgifter innenfor kalenderåret 2026 til kursavgift, reise og opphold. Kost dekkes ikke.

Tildeling av stipend forutsetter innlegg i OnkoNytt etter nærmere avtale med redaksjonen ved Hanne Tøndel (hanne.tondel@stolav.no).

Frist for søknader er 30.04.2026

Søknad sendes til styremedlem og kasserer i NOF Bård Mannsåker (Bard.Mannsaker@nordlandssykehuset.no).

Søknaden skal inneholde navn, stilling, arbeidssted og opplysninger om formålet. Beslutning om tildeling fattes av styret.

Søkere som ikke har mottatt fagstipend de siste 2 årene prioriteres, deretter ved loddtrekning. Stipendet utbetales innen 3 måneder etter innsendt reise- / kursregning med kvitteringer.

62

ONKONYTT • NR 1 // 2026

KOLBJØRN BRAMBANI KREFTFORSKNINGSSTIPEND 2026 Kolbjørn Brambani legat for kreftforskning, i samarbeid med Onkologisk Forum, deler i år ut et kreftforskningsstipend på kr 200.000. Legatet ønsker spesielt å prioritere forskning på kreft hos barn og unge, men også annen kreftforskning vil støttes.

Stipendet skal gi økonomisk bistand til medisinere under sitt PhD -arbeide, eller være et tilskudd til fortsatt forskningsarbeid etter avlagt PhD. Stipendet kan med fordel benyttes til utenlandsopphold, men finansiering av utstyrsbehov kan også være aktuelt.

Søknad må inneholde et resyme og vurdering av søkerens beste artikler samt oversikt over planlagt bruk av stipendet. Referanseliste og relevant CV bes vedlagt. Søknaden skal skrives på engelsk.

Den som mottar stipend må opprette en prosjektkonto hos arbeidsgiver, og det forutsettes at stipendet benyttes i forståelse med arbeidsgiver. Midler kan ikke brukes til lønn/frikjøp fra stillingen.

Det forutsettes videre at styret i Kolbjørn Brambanis Legat mottar en rapport om bruken av stipendet senest 2 år etter tildeling. Nærmere detaljer om dette vil framkomme i tildelingsbrev. Reiseutgifter i forbindelse med tildelingen vil bli dekket etter nærmere avtale Søknadene vil vurderes av en komite og avgjørelse fattes av styret i Kolbjørn Brambani Legat. Stipendet vil overrekkes under Onkologisk Forum 19. -20. november 2026 i Trondheim.

Spørsmål vedrørende stipendet, samt søknad med vedlegg sendes til Onkologisk Forumsekretariatet ved Moya Berli mbe@ous-hf.no

SØKNADSFRIST 2. OKTOBER 2026

www.onkforum.org

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

En reise i fagaksen På OnkoLiS for tre år siden hørte jeg for første gang om fagutvalget for onkologiske LIS (FuOnk).

Med et ønske om å bidra til utviklingen av faget vårt, og særlig utdanningen til fremtidens onkologer, ga jeg blaffen i janteloven og sa: «Her er jeg! Jeg vil være med!». Det var starten på en reise.

I

årene siden har jeg fått et godt innblikk i Legeforeningen; særlig fag­aksen, men også Yngre legers forening. Det hjel­ per ikke at jeg som enkeltperson nå har forstått mer, så ved å dele min reise håper jeg å dele ny forståelse også med mine onkologkolleger.

HENRIETTE C. JODAL Ph.d., lege i spesialisering Drammen sykehus Konstituert overlege Oslo universitetssykehus LIS-representant Legeforeningens fagstyre.

LEGEFORENINGENS TRE ­AKSER Visste du at Legeforeningen har tre akser?

De fleste er godt kjent med yrkesaksen, som for oss sykehusleger er Yngre Legers Forening (Ylf) og Overlegeforeningen (Of).

Ylf og Of passer på våre arbeidsvilkår på sykehusene, det er de som forhandler tariff­ avtaler som inkluderer både arbeids- og lønnsvilkår. Mindre kjent er den geogra­ fiske aksen, selv om nok alle har hørt om sin lokale legeforening, f.eks. Oslo legefore­ ning, Buskerud lege­forening osv. Den geo­ grafiske aksen har sitt utspring i de gamle sentralsykehusene, og fokuserer på samar­ beid på tvers av helsetjenestenivåene.

Sist, men ikke minst, har vi fagaksen.

Du som leser dette bladet, kjenner nok til Norsk onkologisk forening (NOF). NOF

er vår fagmedisinske forening, med hoved­ fokus på å styrke onkologi som fag, bidra til debatt om onkologi i Norge, og arbeide for andre faglige interesser blant onkologer.

Faglandsrådet er fagaksens øverste organ, og består av fagstyret i Legeforeningen, representanter fra de 46 ulike fagmedisin­ ske foreningene, og minst 25 % LIS. På fag­ landsrådmøtet bestemmes det hva fagstyret skal jobbe med det neste året, og fagstyret jobber tett med sentral­styret (som er valgt av landsstyret, og styrer Legeforeningen) gjennom hele året.

Hver fagmedisinske forening skal også ha sitt eget fagutvalg for leger i spesial­isering; i onkologi kalles dette FuOnk. Fagutvalgene sin oppgave er å foreslå LIS-medlemmer til spesialitets­komiteen, g­ jerne foreslå LISmedlemmer til faglandsrådet, og for øvrig jobber de ganske fritt. Hva ønsker medlem­ mene i utvalget, og andre LIS, at fagutvalget skal jobbe med? Alt som er relatert til fag, forskning og utdanning er aktuelt.

DEN KORTE VEIEN TIL « ­ TOPPEN» Jeg ble inkludert i et inspirerende fag­ utvalg med digitale møter helt fra jeg sa «Her er jeg!». Noen husker k­ anskje at vi har ­arrangert noen digitale fagkvelder.

Få måneder etter at jeg meldte meg til FuOnk, var det faglandsråd – og i 2023 var det også valgår i Legeforeningen. Det vil si at LISrepresentanter til ­faglandsrådet de neste to årene skulle ­velges. Jeg hadde ikke blitt demo­ tivert av å bli med i fag­utvalget, så jeg meldte

Figur 1: Legeforeningens tre akser, med landsstyret som øverste organ.

64

ONKONYTT • NR 1 // 2026

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

meg nok en gang, og ble valgt inn som én av åtte representanter for fagforeninger med under 1000 medlemmer. De større fagforeningene har en garantert plass for LIS. Samtidig ble jeg valgt inn som fag­delegat til landsrådet til Ylf. Her sitter alle våre foretakstillitsvalgte, og tre fagdelegater.

Det innebærer blant annet diskusjon og vedtak om hva vi ønsker å jobbe for i lønnsforhandlingene, og hva Ylf generelt skal jobbe med. I tillegg skal det være LIS-fagdelegater på Legeforeningens landsstyremøte – hvor politikken til Legeforeningen bestemmes. Jeg ble innkalt som vara til landsstyremøtet 2025, og satt plutselig med stemmerett i Legeforeningens øverste organ. Jeg gikk noen runder med meg selv for å tenke gjennom hvem jeg representerte og hva vi som LIS ønsker oss av faget.

I 2025 var det nok en gang valgår i Legeforeningen. Det hadde blitt noen møter, jeg hadde forstått litt mer av ­hvordan man kan påvirke, og entusi­ asmen var styrket. Jeg sa derfor ja da jeg ble innstilt til å være én av to LISrepresentanter i fagstyret, og meldte meg også som LIS-representant til NOF sitt styre.

Læringskurven de siste årene har vært bratt; Legeforeningen er stor, med ­mange styrer og utvalg. Det har tatt tid å forstå hvordan alt henger sammen, og jeg tror fremdeles at jeg har et stykke å gå for å forstå alt. Jeg har måttet lære meg mer tålmodighet: det ropes ­sjelden ulv i Legeforeningen, men det jobbes alltid med små, stødige skritt i riktig r­ etning. Akkurat det er kanskje det ­vanskeligste å forstå, og kilde til ­frustrasjon når man står i en til tider tung hverdag som kliniker eller forsker.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Figur 2: Fagaksens struktur.

Samtidig vet jeg nå at det i denne foren­ ingen er mange fantastiske, engasjerte mennesker, og har fått et begrep om hvem man kan ta kontakt med videre for å løse en utfordring. I fagaksen er vi alle forent om å jobbe for et økt fokus på fag, forskning og utdanning, for å rekruttere og beholde våre leger.

DAGENS FUONK Før jul forsøkte jeg å kontakte alle syke­ husene i Norge som har onkologiske LIS, for å konstituere et nytt fagutvalg.

I ­januar hadde vi vårt første møte, et møte preget av mye engasjement, entusi­ asme, kjærlighet til faget vårt, og et ønske om å jobbe for en god LIS-tilværelse.

Jeg ­fungerer som et bindeledd til styret i NOF, og deltar også i Fuxx-forum med ledere i fagutvalg for LIS i andre spesialiteter.

Vi jobber nå i FuOnk med et spennende prosjekt som vi gleder oss til å dele med LIS (og overleger)! Men både nå og i fremtiden, ønsker vi å være til stede for LIS. Så dersom du har spørsmål om fag, forskning og utdanning, som du synes er lettere å stille til en LIS-kollega, eller spørsmål som du ikke helt vet hvor du skal rette, vil vi gjerne at du tar kontakt.

Er du (utdanningsansvarlig) overlege, vil vi selvsagt også svare på henvendelser.

Du finner oss presentert på NOF sine Det nye fagutvalget består av Sandra hjemmesider (onkologi.no) og du kan Marie Kristiansen (Sykehuset nå oss på fuonk.lis@gmail.com. i Vestfold), Rosilin Varughese (Drammen sykehus), Trine Berg TIL SLUTT: Sellevold (St. Olavs hospital), Jarle – Tør å bidra, det er gøy! Om du ikke vil Jakobsen (Universitetssykehuset Nord- ha verv selv, så si din mening til de som Norge, Tromsø) og Annam Choudhry har verv, det er bare slik vi vet hva vi Amjed (Stavanger universitetssykehus), skal jobbe for. og meg som leder (Drammen syke­ hus / Oslo universitetssykehus). Vi har - Del dine fagkunnskaper og fag­ alt fra kort til lang erfaring som LIS i entusiasme med nye og gamle kolleger! onkologi, og god geografisk spredning! Faget er navet i vår identitet som leger.

Jarle og Annam sitter også i spesialitets­ komiteen, og er slik et godt bindeledd.

65

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

Nordic Melanoma Meeting 2025 Uttrykket «for lite og for mye forderver alt» stammer angivelig fra antikkens Hellas og har blitt brukt i ulike varianter og situasjoner i over 1500 år. Sagt på annet vis «alt med måte», og mange vil nok påstå at akkurat det kan brukes som en ledestjerne på mye i livet.

U TORUNN KOLBERG Overlege Kreftklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim.

ttrykket ble også karakteri­ noen tilfeller kan spille en viktig rolle serende for en del av tema­ for selekterte pasienter. tikken på det 16. Nordic Melanoma Meeting, som ble arran­ Møtet samler både klinikere og for­ gert i Tromsø fra 10. til 12. november skere fra de nordiske land i tillegg til 2025. Det handler for eksempel om ledende internasjonale vitenskapsfolk hvilke kirurgiske marginer som er innen melanomfeltet. Både patologer, tilstrekkelige, om å korte ned varig­ plastikkirurger, dermatologer, onko­ heten på system­behandlingen (og loger, sykepleiere og noen represen­ dermed ­kanskje også bivirkningene tanter fra industrien deltok på møtet. på individ­nivå og uten tvil kostnadene Antallet deltakere var rekordhøyt, 252 på samfunnsnivå), om behovet for i tallet denne gang. Forventningene biomarkører som bedre kan hjelpe oss om kunnskapsutveksling på tvers av å selektere riktig behandling til riktig spesialiteter og internasjonale grenser pasient, det handler om behovet for å hang nesten like høyt som det berømte kunne forutsi alvorlig immuntoksisitet nordlyset utøver sin fascinerende dans og det handler om å ikke glemme at på himmelen. kirurgi selv i oligometastatisk setting i

Poster NMM 2025.

66

ONKONYTT • NR 1 // 2026

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

Tromsø var kledd i begynnende vinterdrakt og det vrimlet av lang­ veisfarende turister over det hele.

Programmet på møtet tillot ikke mye krumspring ved siden av, med mindre man hadde forlenget oppholdet, men det var en del som tok turen ut sent en kveld for å jakte på nordlyset, da det ble meldt om høy sannsynlighet for spektakulære forhold. Vi som valfartet til Telegrafbukta i håp om å se tidenes dans på himmelen, kan melde om tykt skydekke og null nordlys, men desto mer god stemning og mye latter. Den berømte Sherpatrappa langs Lilleaksla opp mot Fjellheisen var så vidt gang­ bar med brodder på for en fjellglad trønder, og turen leverer et flott skue over vakre Tromsø.

Sherpatrappa og utsikt over Tromsø.

NADINA-studien og ikke kun mono­ melanomfeltet, inkludert bruken av terapi nivolumab i neoadjuvant setting. AI innen spesielt dermatoskopi og Mange ledende internasjonale patologi. Det ble gjengitt et treffende ­fagpersoner innen melanomfeltet var Bandet Julietnorth med felespiller, sitat av Anne Burdick i den sammen­ på plass i Tromsø, og blant disse kan vokalist og folkemusiker Julie Alapnes heng: «The AI train is coming: get on nevnes: Christian Blank, Reinhard i spissen sto for underholdnings­ board, get out of the way or get run Dummer, Caroline Robert, Jessica innslagene, og dyktigere og mer over». Det blir også spennende å se Hassel, Alexander C.J. van Akkoi, ­sjarmerende gjeng skal man lete lenge hva kommende data på total­over­ Paul Nathan, Marco Donia, Inge etter. Tilnærmet hele møtet deltok levelse ved adjuvant immunterapi Marie Svane og Roger Olofsson (på oppfordring) med dans og klapp, vil vise. I paneldebatten var det både Bagge. I ­tillegg ble det presentert et mens bandets toner og sang ispedd i fag­panelet og i salen klar overvekt 60-talls abstrakter fra ulike klinikere innslag av joik virkelig tok av i fest­ av stemmer for at man bør slutte å og ­forskere samt både ph.d.-stipendi­ salrommet. Takk for opplevelsen! gi adjuvant immunterapi ­dersom ater og medisinstudenter. Vi forstår i det viser seg å ikke ha effekt på ­økende grad at sjekkpunkthemmerne All honnør til programkomiteen for å totaloverlevelse. utøver sin effekt best når behandlin­ ha satt sammen et program som i stor gen gis neoadjuvant ved makroskopisk grad engasjerte på tvers av de ulike Til slutt vil jeg gjerne si tusen takk til lymfeknutespredning via en kraftigere spesialiteter og det ble alt i alt et meget Norsk onkologisk forening og deres og bredere immunrespons. Ganske vellykket møte. Takk også til lokal innvilgelse av søknad om fagstipend, logisk når man tenker over det; for å arrangør med Trude i spissen som som muliggjorde min deltakelse på hjelpe immunsystemet til å angripe med stålkontroll, mye kunnskap og et møtet. Deltakelse på denne typen kreftceller, må tumor være til stede varmt smil bidro til en meget smidig møter bidrar til å vatre den kliniske slik at systemet lærer seg hva det skal gjennomføring av det hele. hverdagens travelhet opp mot ­behovet reagere mot. Vi venter spent på å få for ny innputt, erfaringsutveksling behandle med såkalt dobbel immun­ Hva gjelder fremtidsperspektivet er og videre motivasjon. Neste Nordic terapi (ipililumab + nivolumab) iht. det mye spennende på gang innen Melanoma Meeting er i 2027.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

67

Lorviqua gir > 5 år PFS i førstelinjebehandling av ALK+ avansert NSCLC1 Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (23.05.2022): Lorlatinib (Lorviqua) innføres til behandling av voksne pasienter med ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere har blitt behandlet med en ALK-hemmer.2

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (14.12.2020): Lorlatinib (Lorviqua) innføres til behandling av ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (vNSCLC) i andre eller senere behandlingslinjer.3

For oppdatert informasjon om forventet effekt og sikkerhet for Lorviqua i de ulike behandlingslinjene, se Pfizer sine hjemmesider på https://www.pfizerpro.no/ legemiddel/lorviqua-lorlatinib.

Ved å scanne QR-koden til venstre med telefonen din, tas du også direkte til hjemmesiden.

Indikasjoner Monoterapi til behandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere har blitt behandlet med en ALK-hemmer.

Monoterapi til behandling av voksne med ALK-positiv avansert NSCLC der sykdommen har progrediert etter alektinib eller ceritinib som første behandling med ALK-tyrosinkinasehemmer (TKI) eller krizotinib og minst 1 annen ALK-TKI. Viktig sikkerhetsinformasjon: LORVIQUA® (lorlatinib): filmdrasjerte tabletter (25mg og 100mg).

Kontraindikasjoner: Samtidig bruk av sterke CYP3A4/5-induktorer. Advarsler/Forsiktighetsregler: Vær oppmerksom på følgende før og under behandling: Hyperlipidemi, CNS effekter, atrioventrikulær blokk, reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, økning i lipase og amylase, interstitiell lungesykdom/pneumonitt, hypertensjon og hyperglykemi. Forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner da CNS-påvirkning kan forekomme.

Dosering: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig. Behandlingen bør fortsette til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Dosejusteringer kan være påkrevd basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet. Se preparatomtale for informasjon om dosejusteringer Bivirkninger: De hyppigst rapporterte bivirkningene er hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, ødem, perifer nevropati, fatigue, vektøkning, artralgi, kognitive effekter, diaré og stemningseffekter.

Pakninger, priser og refusjon: 25 mg x 90 (blister) 70 161,30,- H-resept, Reseptgruppe C 100 mg x 30 (blister) 70 161,30,- H-resept, Reseptgruppe C.

Pfizer AS Postboks 3 1324 Lysaker - Besøksadresse: Drammensveien 288 Telefon 67526100 Telefax 67526192 - www.pfizer.no

PP-LOR-NOR-0097

Referanser: 1. Solomon BJ, Liu G, Felip E, et al. Lorlatinib Versus Crizotinib in Patients with Advanced ALK-Positive Non–Small Cell Lung Cancer: 5-Year Outcomes from the Phase III CROWN Study.

Journal of Clin Oncol. 2024 In press.

2. https://nyemetoder.no/metoder/lorlatinib-lorviqua-indikasjon-ii, sist lest 13. august 2025 3. https://nyemetoder.no/metoder/lorlatinib-lorviqua, sist lest 13. august 2025

08. 2025

For fullstendig informasjon, se preparatomtale for LORVIQUA på legemiddelsok.no.

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

OnkoLiS 2026 Januar kan være mørk og kald for en LIS-lege fra Nord-Norge, men da OnkoLiS 2026 gikk av s­ tabelen 29.–30. januar på Quality Airport Hotel Gardermoen var det nok et lysglimt for flere. Årets program var tettpakket med faglig påfyll for leger i spesialisering, med hovedvekt på sarkomer og brystkreft, i tillegg til viktige perspektiver om pasientkommunikasjon.

M JONAS HØYBAKK ­FUNDINGSRUD Lege i spesialisering Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø.

Medlem av programkomiteen for OnkoLiS

øtet ble åpnet av styre­ leder i Norsk onkologisk forening (NOF), Daniel Heinrich, som ønsket velkommen og presenterte nytt fra foreningen. Den første faglige bolken, ledet av René van Helvoirt, var dedikert til sarko­ mer. Han er konferansens primus motor og var med på å starte den i sin tid. Overlege Ivar Hompland (OUS) ga en grundig innføring i sarkomenes epidemiologi, etiologi, histologi og diagnostikk, før overlege Ole-Jacob Norum (OUS) overtok for å belyse den kirurgiske behandlingen av disse sjeldne svulstene. Hompland retur­ nerte senere for å gjennomgå syste­ misk behandling og strålebehandling.

Et av dagens høydepunkter var fore­ draget til professor Pål Gulbrandsen om kommunikasjon. Han presenterte konkrete grep for å håndtere vanske­ lige kommunikasjonsoppgaver som jeg anser som en av de viktigste ferdig­ hetene i onkologihverdagen.

Kvelden ble avsluttet med bryst­ kreftens historie og epidemiologi ved professor Bjørn Naume (OUS), samt en gjennomgang av moderne brystkreftdiagnostikk og screening

ONKONYTT • NR 1 // 2026

ved overlege Tone Hovda (Vestre Viken). Salen var delt i om konferan­ sen kom som et ekstrainnslag etter full arbeidsdag, eller om man hadde hatt fri til r­ eising i f­ orkant. De fleste hadde uansett godt av en bedre middag i etterkant.

Fredagen, ledet av Cecilia Bjune fra SUS og meg selv, var i sin helhet viet videre fordypning i brystkreft.

Overlege Ellen Schlichting (Sykehuset i Østfold) tok grønne onkologer med på den kirurgiske reisen fra historisk Halsted-kirurgi til dagens moderne onkoplastiske teknikker. En nyttig gjennomgang for oss som kun møter kirurgien i MDT-møter. Professor Olav Engebråten (OUS) fulgte opp med en omfattende oppdatering på systemisk behandling i sin sedvanlige begeistring for studienes kvinnenavn.

Han ledet også en viktig sesjon om veien videre når standardbehand­ ling er utprøvd, med særlig fokus på Ekspertpanelet.

Etter lunsj presenterte stråle-nestor Ingvil Mjaaland (SUS) siste nytt innen feltet og ultrahypofraksjonert behand­ ling, før vi fikk nyttige gjennom­ganger

69

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

fra to ulike faser av behandlings­ forløp i brystkreft; overlege Kristin Reinertsen (OUS) gjennomgikk kort­ tids- og langtidsbivirkninger, samt utfordringer knyttet til brystkreft og svangerskap. Overlege Olav Yri (OUS) avsluttet det faglige programmet med en spennende diskusjon rundt valg mellom kirurgi, systembehandling, stråling eller best supportive care ved hjernemetastaser.

OnkoLiS 2026 viste seg igjen å være en viktig arena for læring og nettverks­ bygging for fremtidens onko­loger.

Gjennomgangen av komplekse kreft­ former som sarkomer, kombinert med dypdykk i den vanligste kreftformen hos kvinner, ga deltakerne en solid faglig oppdatering. Den viste også ­nytten som kan ligge i samarbeid med industrien hvor legene får s­ pennende faglig innputt og nettverksbygging, samtidig som flere legemiddel­

firmaer fikk spredt sitt budskap om deres ­produkter. Møtet ble finansi­ ert av en rekke sponsorer, inkludert AstraZeneca, BeOnc, Daiichi-Sankyo, Ipsen, Novartis, Pfizer, Roche, Viatris, Gilead, Grünenthal, MSD og Lilly.

Red. anm.: Alle foredrag fra OnkoLiS lastes opp på onkonytt.no. Her kan man fordype seg i alle forelesninger holdt fra og med 2011

LIS til ESMO 2026

NOF inviterer LiS til ESMO 2026 i Madrid Norsk Onkologisk Forening ønsker å invitere LiS til en fellesreise til ESMO i Madrid, 23.-27.10.2026 Formålet er å skape fellesskap i miljøet og øke interessen for faget.

Det blir felles avgang fra Gardermoen. NOF dekker reisen fra Gardermoen, opphold og kongressavgift for èn LIS fra 10 sykehus i Norge som utdanner onkologer. NOF dekker også reisen fra hjembyen tur/retur Gardermoen. Deltakeren som sykehuset velger må være medlem i NOF, medlem i ESMO og under 40 år. Vi tar kontakt med de utdanningsansvarlige overlegene for å få oppnevnt en reiselysten kandidat fra ditt sykehus!

70

ONKONYTT • NR 1 // 2026

For behandling av nmCRPC og mHSPC

NY INDIKASJON!

NUBEQA er eneste ARi godkjent for behandling av mHSPC både med og uten docetaksel1 NUBEQA har vist både effekt og tolerabilitet i kliniske studier1-4 I ARANOTE viser NUBEQA + ADT en signifikant forbedring av rPFS med en 46% reduksjon i risiko for progresjon eller død, samt færre behandlingsavbrudd sammenlignet med placebo + ADT ved mHSPC (6,1% vs 9,0%)*4

Sikkerhetsinformasjon1 • Overvåk nøye for bivirkninger hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

• Seponer Nubeqa permanent ved unormale leverfunksjonsprøver som tyder på idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade.

• Sikkerhet ved kardiovaskulær sykdom siste 6 månedene er ikke fastslått; behandle klinisk signifikante tilfeller iht. retningslinjer, og vurder nytte-/risikoforhold ved QT-forlengelse før oppstart med Nubeqa.

• Svært vanlige bivirkninger (≥10 %): · nmCRPC og mHSPC behandlet med darolutamid: fatigue/astenitilstander, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, økt ALAT og ASAT.

· mHSPC behandlet med darolutamid og docetaksel: hypertensjon, utslett, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, økt ALAT og ASAT. • Vanlige bivirkninger (≥1/100, <1/10): · nmCRPC og mHSPC behandlet med darolutamid: iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, utslett, smerter i ekstremiteter, frakturer. · mHSPC behandlet med darolutamid og docetaksel: frakturer, gynekomasti Se felleskatalogtekst for mer informasjon, merk spesielt kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger.

Basert på SPC: 07/2025.

ARi, androgenreseptorinhibitor; mHSPC, metastatisk hormonsensitiv prostatakreft; nmCRPC, ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft; ADT, androgen deprivasjonsbehandling; rPFS, radiologisk progresjonsfri overlevelse * ARANOTE-studien: Menn med metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) ble behandlet med NUBEQA + ADT (n=446) sammenlignet med placebo + ADT (n=223). Det primære effektmålet var radiologisk progresjonsfri overlevelse (rPFS). Antall pasienter med hendelser var 128 av 446 (28,7%) i NUBEQA-gruppen og 94 av 223 (42,2%) i placebogruppen. Median rPFS var NE for NUBEQA sammenlignet med 25,0 måneder for placebo + ADT (HR: 0,54; 95% CI: 0,41-0,71; p<0,0001). 27 av 445 (6,1%) av pasientene i darolutamidarmen avsluttet behandling pga behandlingsrelaterte bivirkninger mot 20 av 221 (9,0%) i placeboarmen.

Referanse: 1. NUBEQA SPC 07/2025, 2. Smith MR, Hussain M, Saad F, et al.

ARASENS Trial Investigators. Darolutamide and survival in metastatic, hormone-sensitive prostate cancer. N Engl J Med. 2022;386(12):1132-1142. 3. Fizazi K, Shore N, Tammela TL, et al. Nonmetastatic, castration-resistant prostate cancer and survival with darolutamide. N Engl J Med. 2020;383(11):1040-1049. 4. Saad F, Vjaters E, Shore N, et al. Darolutamide in combination with androgen-deprivation therapy in patients with metastatic hormone-sensitive prostate cancer from the phase III ARANOTE trial.J Clin Oncol. 2024;42(36):4271-4281.

NUBEQA® (darolutamid) 300 mg filmdrasjerte tabletter. ATC-nr: L02B B06.

Indikasjoner: Nubeqa er en androgenreseptorhemmer indisert til behandling av voksne menn med: 1. ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPC) som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom; 2. metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med androgen deprivasjonsbehandling; 3. metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med docetaksel og androgen deprivasjonsbehandling (ADT). Dosering: Anbefalt dose er 600 mg (2 tabletter à 300 mg) 2 ganger daglig, tilsv. total daglig dose 1200 mg. Medisinsk kastrasjon med GnRHanalog skal fortsette under behandling hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene (laktose).

Kvinner som er eller kan bli gravide. Forsiktighetsregler: Lever/nyre: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat/alvorlig nedsatt leverfunksjon skal overvåkes nøye mht. bivirkninger pga. forhøyet eksponering. Tilgjengelige data for pasienter

Refusjon Nubeqa, LIS anbud 2507 Onkologi: H-resept nmCRPC: Førstevalg til pasienter som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom. mHSPC som ikke er aktuelle for kjemoterapi: Andrevalg, i kombinasjon med ADT. mHSPC, trippelbehandling, uegnet for abirateron: I kombinasjon med docetaksel og ADT. Vilkår: Gjelder pasienter med komorbiditet som dårlig regulert eller ukontrollert diabetes, vanskelig regulerbar hypertensjon eller levertoksisitet under abirateronbehandling.

PP-NUB-NO-0287-1, 10.2025

med alvorlig nedsatt nyrefunksjon samt pasienter med moderat svekket leverfunksjon er begrenset. Darolutamid er ikke undersøkt hos pasienter med alvorlig svekket leverfunksjon.

Behandlingen med darolutamid skal seponeres permanent ved unormale resultater av leverfunksjonsprøver som tyder på idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade. Hjerte/ kar: Sikkerhet er ikke fastslått ved kardiovaskulær sykdom de siste 6 månedene. Ved forskrivning skal pasienter med klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom behandles for disse tilstandene iht. fastsatte retningslinjer. Ved risikofaktorer for QT-forlengelse i anamnesen og ved samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet, skal nytte-/risikoforholdet vurderes, inkl. potensialet for torsades de pointes, før oppstart med darolutamid. Bruk av sterke CYP3A4- og P-gp-induktorer ved behandling med darolutamid kan redusere plasmakonsentrasjonen av darolutamid og anbefales ikke med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Bruk av et annet legemiddel med mindre potensial for induksjon av CYP3A4 eller P-gp, skal vurderes ved samtidig administrering.

Pasienter skal overvåkes med hensyn til bivirkninger av BCRP-, OATP1B1- og OATP1B3substrater, fordi samtidig administrering av darolutamid kan øke plasmakonsentrasjonen av disse substratene. Samtidig administrering av rosuvastatin bør unngås, med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Bivirkninger: 1 og 2. Hos pasienter med nmCRPC og mHSPC behandlet med darolutamid: Svært vanlige (≥ 1/10): fatigue/ astenitilstander, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, ALAT og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): iskemisk hjertesykdom og hjertesvikt, utslett, smerter i ekstremiteter samt frakturer.

3. Hos pasienter med mHSPC behandlet med darolutamid i kombinasjon med docetaksel: Svært vanlige (≥ 1/10): hypertensjon, utslett, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, ALAT og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): frakturer, gynekomasti. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 07/2025. Konsulter preparatomtalen (SPC) for mer informasjon. Pakninger og priser: 112 stk. (blister), AUP 46.636,30 NOK, Varenr: 063426. R.gr. C, H-resept.

Se felleskatalogtekst for mer informasjon: www.felleskatalogen.no. Kontaktinformasjon: Bayer AS, Drammensveien 288, NO-0283 OSLO, Postboks 193, 1325 Lysaker. Tlf: +47 23 13 05 00, Faks: +47 23 13 05 01, www.bayer.no MA-NUB-NO-0005-7, 08.2025

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

Reisebrev fra ESMO 2025 Hva er nytt for pasienter med urologisk kreft? Og stor stas med egen presentasjon av første resultater fra IMPRESS-Norway

E

n varm julidag, midt i ferien, tikket e-posten inn fra ESMO Scientific Committee: “We are delighted to inform you that your abstract is selected for Mini Oral presentation.”

KATARINA PUCO Overlege Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og ­poliklinikk for kreft, blodsykdommer og lindring, Lovisenberg diakonale sykehus

Med det ble årets ESMO-kongress en helt spesiell opplevelse for meg. I til­ legg til å følge med på alt ­spennende som skjer innen urologisk kreft, skulle jeg denne gangen også få mulig­ het til å presentere egen forskning – de første resultater fra IMPRESSNorway-studien med fokus på sjeldne krefttyper.

MINI ORAL Presisjons­medisin for sjeldne kreftformer – de første resultatene fra IMPRESS-Norway IMPRESS-Norway er godt kjent blant norske onkologer. Det er stort engasje­ ment rundt studien, mange har bidratt, og flere pasienter har stått fram og delt sine historier. Men dette er første gang

vi presenterer data på pasienter med sjeldne krefttyper.

Det som kommer tydelig frem er at dette er en diagnosegruppe hvor det har skjedd relativt lite de siste årene, og pasientene har stort behov for nye behandlingsalternativer. Av alle ­pasienter inkludert i IMPRESSNorway har over 50 % en sjelden kreft­ type etter RARECAREs definisjon1.

Våre resultater viser at 28 % av disse har en molekylær biomarkør som åpner for målrettet behandling, og av de 176 som fikk behandling oppnådde 46 % en klinisk effekt, definert som stabil sykdom, partiell eller komplett respons.

Våre resultater viser at pasienter med sjeldne krefttyper bør tilbys genomisk sekvensering, og at målrettet behand­ ling kan ha like god effekt som i andre «vanlige» tumortyper – i hvert fall for noen biomarkører og subgrupper av pasienter. Vi jobber for tiden med en

«IMPRESS-resultatene fikk mye oppmerksomhet, både fra norske og internasjonale kollegaer, og det ble til og med oppslag og bilde i VG – det skjer jo ikke hver dag!»

72

ONKONYTT • NR 1 // 2026

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

detaljert publikasjon som for­ventes ferdigstilt i løpet av de nærmeste månedene.

NYHETER INNEN ­UROLOGISK KREFT I tillegg til presisjonsmedisin og egen presentasjon fulgte jeg nøye med på presentasjoner innen urologisk kreft, som jeg jobber med til daglig. Årets konferanse bød på mye nytt innen blærekreft / urotelialt karsinom, det var flere viktige oppdateringer innen prostatakreft, men relativt lite nytt for nyrekreftpasienter.

BLÆREKREFT / UROTELIALT KARSINOM Perioperativ behandling med enfortumab-vedotin og ­pembrolizumab for ­pasienter med muskelinfiltrerende blære­kreft (MIBC) og kontra­ indikasjon mot cisplatin KEYNOTE-905/EV-3032 var den ­viktigste studien som ble presentert, og vil påvirke vår kliniske praksis. Dette er en fase 3-studie som sammenlignet effekt av perioperativ behandling med enfortumab-vedotin i kombinasjon med pembrolizumab (EV-P) mot cystektomi alene (nåværende stan­ dard), hos cisplatin-uegnede pasienter med MIBC. Pasientene fikk 3 sykluser EV-P før operasjon og henholdsvis 6 sykluser EV og 14 P etter cystektomi.

Studiepopulasjon ligner popula­sjonen vi møter i vanlig klinisk praksis og inkluderte pasienter hadde, i tillegg til redusert nyrefunksjon, relativt høy alder (over 40 % var > 75 år) og mye komorbiditet. Pasienter med ECOG 2 var også inkludert i studien.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Kolleger fra Institutt for kreftforskning, to molekylære biologer, to patologer, tre onkologer og én statistiker. Det er viktig med et godt team!

Total ble 344 pasienter inkludert.

Resultatene viste en betydelig for­ bedring i hendelsesfri overlevelse, som var primært endepunkt. Hendelsesfri overlevelse etter to år var 74,7 % i EV-P-gruppen, sammenlignet med 39,4 % i cystektomi-gruppen, til­ svarende en 60 % reduksjon i risiko for hendelse eller død (HR 0,40; 95 % KI 0,28–0,57; p < 0,001). Estimert totaloverlevelse etter to år var 79,7 % i den eksperimentelle armen og 63,1 % i kontrollgruppen, tilsvarende en

50 % reduksjon i risiko for død (HR 0,50; 95 % KI 0,33–0,74; p < 0,001).

Videre ble det rapportert en patologisk ­komplett responsrate (pCR) på 57,1 % i gruppen som fikk EV-P. Dette representerer et viktig gjennom­brudd for en pasientgruppe som tidligere har hatt begrensede behandlingsalternativer på grunn av ­manglende mulighet for cispla­ tin-basert kjemo­terapi. Samtidig reiser resultatene viktige spørsmål:

73

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

Er kirurgi ­nødvendig hos ­pasienter med ­komplett respons? I lys av IMvigor011 og sirkulerende tumorDNA (ctDNA)-data som jeg nevner litt senere: Trenger alle pasienter kost­ bar og toksisk postoperativ behandling med EV-P? Trenger vi en ny studie for å vise at vi kan velge behandling basert på ctDNA-analyse?

HER2-rettet ADC (disitamabvedotin) viser lovende effekt ved metastatisk urotelialt karsinom En annen viktig studie var RC48-C0163, presentert av Xinan Sheng. Dette er en fase 3-studie som sammenlignet effekt av ADC-et ­disitamab-vedotin i kombinasjon med PD-1-hemmeren toripalimab (DV-T) med standard kjemoterapi (gemcitabin pluss cisplatin/karbo­ platin) i første­linje hos pasienter meta­ statisk urotelialt karsinom og HER2overutrykk (score 1+, 2+ eller 3+).

Studien møtte sine primære ende­ punkter. Median progresjonsfri over­ levelse var 13,1 måneder med DV-T versus 6,5 måneder med kjemo­terapi (HR 0,36; 95 % KI 0,28–0,46; p < 0,001). Totaloverlevelse var signifikant lengre i den eksperimentelle armen,

median 31,5 versus 16,9 måneder, med en 46 % reduksjon i risiko for død sammenlignet med kjemoterapi (HR 0,54; 95 % KI 0,41–0,73; p < 0,001).

Sikkerhetsprofilen var også mer for­ delaktig i den eksperimentelle armen.

Selv om direkte sammenligning ­mellom studier ikke er anbefalt, er effekten på nivå med det vi har sett med enfortumab-vedotin og pembro­ lizumab, som nå er innført som stan­ dard førstelinjebehandling i Norge.

Det må understrekes at studien kun inkluderte kinesiske pasienter, og at disitamab-vedotin er lite kjent i Europa. Likevel fremstår HER2-rettet behandling som effektivt ved uroteli­ alt karsinom og jeg håper vi snart får muligheten til å bruke slik behandling hos våre pasienter.

Første prospektive fase 3-­studie som bruker ­ctDNA-analyse for seleksjon av ­pasienter for adjuvant ­behandling IMvigor0114 er den første pro­spektive fase 3-studien hvor ctDNA brukes til å selektere pasienter for adjuvant behandling. Formålet med ctDNAanalysen å avdekke sirku­lerende tumor-DNA hos pasienter som

har fått antatt kurativ behandling. I IMvigor011 fikk pasienter med MIBC standard behandling med cystektomi +/- neoadjuvant/adjuvant kjemoterapi, og var deretter fulgt opp med regel­ messige ctDNA-analyser i opp til ett år. Dersom analysen avdekket tumorDNA hos en pasient, ble pasienten randomisert til atezolizumab eller placebo.

Totalt ble 761 pasienter inkludert, hvorav 250 ctDNA-positive pasienter ble randomisert (2:1), 167 til atezo­ lizumab og 83 til placebo. Median ­sykdomsfri overlevelse var 9,9 ­måneder med atezolizumab versus 4,8 måneder med placebo (HR 0,64; p = 0,005) og median totaloverlevelse 32,8 måneder versus 21,1 måneder, som tilsvarer en 41 % reduksjon i risiko for død i atezolizumab-armen (HR 0,59; p = 0,01). Og ikke mindre viktig, blant de 357 pasientene som forble ved­varende ctDNA-negative, var sykdomsfri ­overlevelse 95 % etter ett år og 88 % etter to år – uten adjuvant behandling.

For første gang foreligger det nå nivå 1-evidens som støtter bruk av ctDNA til å veilede behandlingsbeslutninger i adjuvant setting.

«Perioperativ behandling med enfortumab-vedotin og pembrolizumab er en ny og effektiv behandlingsmulighet for cisplatin-uegnede pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft.»

74

ONKONYTT • NR 1 // 2026

UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER

«Selv om ctDNA fremstår som en lovende analyse, gjenstår det fortsatt spørsmål knyttet til implementering i klinisk praksis».

PROSTATAKREFT PSMA-rettet radionuklidterapi flyttes tidligere i prostatakreftforløpet Innen prostatakreft presenterte PSMAddition-studien resultater som viser effekt av 177Lu-PSMA-617 i kombinasjon med androgen depriva­ sjonsbehandling (ADT) og androgen­ reseptor-rettet behandling (ARPI) hos pasienter med PSMA-positiv hormon­ sensitiv prostatakreft.

Studien inkluderte 1144 pasienter og resultater viste forbedring i radiologisk progresjonsfri overlevelse sammen­ lignet med standard behandling med ADT og ARPI alene (HR 0,72; 95 % KI 0,58–0,90, p < 0,002). Samtidig ble det rapportert økt toksisitet i behandlingsarmen som inkluderte 177 Lu-PSMA-617. Total overlevelse var sekundært endepunkt og viste ikke noen forskjell mellom gruppene, men det må bemerkes at crossover var ­tillatt i studien.

Resultatene indikerer at PSMA-rettet radionuklidterapi kan ha en rolle ­tidligere i sykdomsforløpet, men ytter­ ligere data er nødvendig for å avklare effekt på total overlevelse.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Flere andre studier, inkludert CAPItello-281, EMBARK og ENZARAD, bidrar til å nyan­ sere behandlingsstrategiene i ulike ­sykdomsstadier av prostatakreft, men uten at de fører til endringer i standard praksis.

Videre viste LenCabo-studien at ­kombinasjonen av lenvatinib og ­everolimus fortsatt representerer et relevant behandlings­alternativ hos pasienter med metastatisk sykdom som har progrediert på PD-1-hemmere.

NYREKREFT Immunterapi styrker sin rolle i adjuvant behandling av ­nyrecellekarsinom Dr. James Larkin presenterte de første resultatene fra RAMPART-studien.

Studien inkluderte 565 pasienter og evaluerte effekt av adjuvant behand­ ling med durvalumab i kombinasjon med tremelimumab sammenlignet med aktiv monitorering hos pasienter med resektabelt nyrecellekarsinom.

KONKLUSJON Årets ESMO viste tydelig hvor raskt utviklingen går innen urologisk kreft – fra ny perioperativ behandling og nye ADC-er til bruk av ctDNA som beslutningsverktøy. Samtidig minner k­ ongressen oss om at tall og hazard ratioer først får mening når de ­diskuteres, utfordres og vurderes i lys av klinisk erfaring. For meg var det ­derfor ikke bare presentasjonene som var ­viktige, det var også samtalene i g­ angene, spørsmålene etter sesjo­ Resultatene bekrefter at immunterapi nene og refleksjonene sammen med reduserer risikoen for tilbakefall hos ­kolleger. Det er i dette rommet mel­ høyrisikopasienter (HR 0,65; 95 % KI lom egne erfaringer, nye data og faglig 0,45–0,95, p = 0,0094), men effekten dialog at resultatene settes i perspektiv virker å være begrenset til høyrisikopa­ og gradvis finner sin plass i klinisk sienter. Det foreligger fortsatt ikke data praksis. på total overlevelse. Dette er den andre Referanser: studien som viser effekt av adjuvant Red.anm.: På grunn av tidsskriftets omfang har vi besluttet å ikke trykke referanseimmunterapi ved nyrecellekarsinom, listen i papirutgaven. Den finner du i den ­elektroniske versjonen av artikkelen på og bidrar til å styrke evidensgrunn­ www.onkonytt.no laget for denne behandlingsstrategien.

75

PRISER

Æresmedlem NOF 2025 Åslaug Helland

Å HANNE TØNDEL Onkolog St. Olavs hospital

ÆRESMEDLEMER Prof. Herman Høst Prof. Sophie Dorothea Fosså

slaug Helland studerte medisin i Oslo. Hun startet som student-stipendiat på Radium­hospitalet ­mellom pre­klinikk og klinikk og har vært der siden. I 2003–2004 var hun ett år i USA (Stanford ­University) og har også vært ett år ved Peter MacCallum Cancer Centre i Melbourne, Australia.

Hun disputerte ved Universitetet i Oslo i 2000 med avhandlingen: “Malignancy of the Cervix Uteri – Genetic Susceptibility and Somatic DNA Alterations in Tumour in Relation to Prognosis”.

Hun er gift og har tre voksne barn.

Prof. Olav Dahl Prof. Olbjørn Klepp Prof. Stein Olav Kvaløy Prof. Erik Wist Prof. Øyvind Bruland Prof. Steinar Aamdal Prof. Terje Risberg Prof. Stein Sundstrøm Dr. Kirsten Sundby Hall Dr. Harald Holte Prof. Marit Slaaen Prof. Olav Mella Prof. Hans Petter Eikesdal (†2023) Bjørn Naume Prof. Åslaug Helland

76

UTDRAG FRA ­BEGRUNNELSES­TEKSTEN: Åslaug er en usedvanlig dyktig onkolog, professor og forsker i verdensklasse som står bak flere av Norges mest sentrale kliniske og translasjonelle studier, og som leder store nasjonale og internasjonale prosjekter innen kreftforskning og presisjonsmedisin. Samtidig er hun uhøytidelig og jordnær og alltid til stede for hver enkelt kollega og kliniker som har spørsmål. Hvis pasienter tar kontakt, finner hun alltid tid til å gi dem relevante svar. Åslaug er en morgenfugl, og de første e-postene

fra henne tikker ofte inn rett etter klokken seks. Disse er korte: «Flott!», «Bra jobbet!», «Høres fint ut». Åslaug er en samlende kraft i onkologi­miljøet, og kombinerer faglig tyngde med menneskelig varme på en måte som inspirerer både kolleger, forskere og pasienter.

Bak alle titlene og publikasjonene står en lege som aldri har mistet pasient­fokuset. Åslaug har i mange år ­behandlet lungekreftpasienter ved Oslo universitetssykehus, og hun er kjent for sin medmenneske­ lige ­tilnærming og evne til å forstå ­pasientenes behov. Denne tilnær­ mingen har hun tatt med også i sitt forsknings­arbeid, der fokus alltid er på hvordan ­pasientene kan få mest mulig

ONKONYTT • NR 1 // 2026

PRISER

nytte av behandlingen og oppleve best mulig livskvalitet. Åslaug er som leder og veileder kjent for å bygge opp lagmiljøet og gi tillit til sine medarbeidere. Hun har veiledet over 20 doktorgradsstipendiater, og hun gleder seg genuint over andres fremgang. Hun bygger opp mennesker, ikke bare prosjekter, og skaper et arbeidsmiljø preget av trygg­ het, humor og samarbeid. Hos henne er det plass til både idéer, tvil og feil, og hun møter alle med nysgjerrighet og støtte.

Hun står bak en rekke sentrale ­prosjekter, blant annet lungekreft­ studiene DART og NIPU, som også har hatt internasjonal delta­ gelse. Gjennom studiene hun leder

ONKONYTT • NR 1 // 2026

har hun engasjert og hjulpet fram ­forskere over hele landet. Som leder for Kreftforeningens nasjonale ekspertmiljø for lungekreft­forskning har Åslaug bidratt til nært og tett sam­arbeid innen lungekreftmiljøet ­gjennom samlinger med diskusjon om forskning med lave skuldre og mye hygge. Åslaug har vært en avgjørende drivkraft i utviklingen av presisjons­ kreftmedisin i Norge. IMPRESSNorway har siden oppstarten i april 2021 gjort målrettet behandling tilgjengelig for pasienter over hele landet. I tillegg er Åslaug Helland senterleder for MATRIX, Nasjonalt forskningssenter for klinisk kreft­ behandling. Hennes engasjement for presisjonskreftmedisin strekker seg

utover Norges grenser og hun har en sentral rolle i flere EU-prosjekter som har som mål å gjøre presisjons­medisin tilgjengelig for alle kreftpasienter i Europa (PCM4EU og PRIME-ROSE).

Gjennom sin karriere har Åslaug publisert over 200 vitenskapelige ­artikler i anerkjente tidsskrifter, og hennes forskning har fått inter­ nasjonal betydning. ÅSLAUG HELLAND FRA INTERVJU MED KREFTFORENINGEN: «Fortsatt er dessverre lungekreft en diagnose med dårlig prognose. Det skal jeg jobbe hver eneste dag for å endre. De mest meningsfulle øye­ blikkene kommer når pasientene får tilgang til ny behandling som forlenger livet og øker livskvaliteten».

77

PRISER

Onkologisk Forums karrierestipend 2025 Katrin Kleinmanns

P HANNE TØNDEL Onkolog St. Olavs hospital

risvinneren har en bachelor­ grad i biologi fra Universitetet i Bonn, Tyskland (2013) og en mastergrad i biomedisin fra Hannover Medical School, Tyskland (2015). Hun jobbet ved immunologi­ avdelingen ved Lunds universitet i Sverige før hun flyttet til Bergen for å ta sin doktorgrad, og dispu­ terte i desember 2019 med ­tittelen «Rethinking High-Grade Serous Ovarian Carcinoma: Development of New Preclinical Animal Models for Evaluation of Image-guided Surgery and Immunotherapy».

Siden 2016 har hennes ­forskning fokusert på translasjons­forskning på eggstokkreft, inkludert sykdoms­ modellering og fenotyping, med mål om å identifisere nye behandlingsstrategier.

Hun forteller at hun liker å reise (på ferie, men også) til konferanser, møte nye mennesker og identifisere nye ­perspektiver og forskningsmuligheter.

UTDRAG FRA ­BEGRUNNELSESTEKSTEN: «Prisvinneren forsvarte sin ph.d.avhandling ved Universitetet i Bergen i 2019, og har siden fortsatt sitt arbeid som forsker ved universitetet. Hun har spilt en sentral rolle i ledelsen

78

Katrin Kleinmanns. Foto: Casper Lorentzen/ HealthTalk.

av flere lokale og inter­nasjonale forsknings­prosjekter, og veiledet både master- og ph.d.-studenter.

Hennes forskningsfokus er høy­ gradig serøs ovarialkreft, hvor hun har ­etablert pasient-deriverte xeno­ graftmodeller for å undersøke kjemo­ resistens med formål om å forbedre persontilpasset behandling. Utvikling av modeller for å studere immun­ respons samt identifikasjon av ­prediktive, prognostiske og responsbio­markører er sentralt i hennes arbeid som holder høyt internasjonalt nivå.»

Norsk onkologisk forening og ­redaksjonen gratulerer!

ONKONYTT • NR 1 // 2026

ONKOLOGISK FORUMS KARRIERESTIPEND 2026 Onkologisk Forum deler hvert år ut en forskningspris hvor prisbeløpet på 200 000 norske kroner skal tildeles en dyktig forsker tidlig i sin akademiske karriere. Kandidaten skal være engasjert i kreftrelatert forskning, fortrinnsvis av klinisk karakter, og skal ha levert forskningsarbeid av høy kvalitet. Man er kvalifisert for prisen de første syv år etter godkjent doktorgradsdisputas, uavhengig av alder. De tildelte midlene skal brukes til forskning, innkjøp av utstyr og/eller fagreise.

Søknaden skal inneholde et resymé og vurdering av søkerens beste artikler (maksimalt to A4-sider, Times New Roman font, skriftstørrelse 12), referanseliste og relevant CV. Kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke selv, men søknader kan også fremmes av forskningsmiljøet kandidaten arbeider i.

Søknad sendes til Onkologisk Forums sekretariat på e-post mbe@ous-hf.no Prisvinneren utpekes av komité oppnevnt av Onkologisk Forums styre.

Prisvinnerens navn offentliggjøres på Onkologisk Forums årlige konferanse og vinneren forventes å holde en forelesning på denne konferansen.

I 2026 holdes konferansen 19. - 20. november i Trondheim.

Spørsmål rettes til Moya Berli på e-post mbe@ous-hf.no

SØKNADSFRIST 2. OKTOBER 2026

www.onkforum.org

PRISER

Årets onkolog 2025 Eli Sihn Samdal Steinskog

E HANNE TØNDEL Onkolog St. Olavs hospital

li Sihn Samdal Steinskog er opprinnelig fra Molde og begynte å studere medisin i Bergen i 2000. Hun ble værende i Bergen i hele 23 år. Hun begynte å ­jobbe på kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus på sjetteåret av medisinstudiet, da fem stykker på kullet delte på én assistent­ legestilling. Hun beskriver dette som en veldig lærerik tid, hvor hun ble glad i både faget og pasientene.

Eli Sihn S. Steinskog: «Da studie­ tiden var over, ble jeg en av de første i Norge som måtte vente på turnus, og i ventetiden arbeidet jeg også på kreft­ avdelingen. Turnustiden tilbrakte jeg på Haukeland og i Lindås kommune i distrikt, før veien gikk tilbake til kreftavdelingen. Etter et par år som assistentlege, var jeg så heldig å få muligheten til å ta en ph.d. i tumor­ biologi ved Universitetet i Bergen. Da jeg returnerte, fullførte jeg etter hvert spesialiteten i onkologi og jobbet flere år som overlege innen øvre GI., testik­ kel- og hode-halskreft. Fra 2021 ble jeg studielege i IMPRESS-Norway, og var aktivt med i InPred da denne ble ­etablert på Haukeland.»

I 2023 flyttet familien tilbake til Molde og Eli Sihn begynte som seksjonsover­ lege på kreftpoliklinikken på Molde sykehus. Her ble gastroonkologi og

80

etter hvert også melanom hennes fag.

Hun er gift med Øyvind (nefrolog og allmennlege), mamma til Jakob (15), Andreas (12) og Mathea (9), samt stolt hundeeier (Saga). En perfekt helg beskrives slik: en fjelltur med familien og møtepunkt med v­ enner over god mat og drikke, med god musikk i bakgrunnen.

Eli Sihn S. Steinskog: «Å flytte fra en stor universitetsklinikk til en onkologisk poliklinikk ute i distriktsNorge, var en stor overgang. Heldigvis fikk jeg lov til å erfare at det fantastiske faget vårt er akkurat like spennende, utfordrende og lærerikt på et mindre sted. Det hadde jeg ikke trodd på før jeg opplevde det, men det er virkelig helt sant! Det har vært hektiske år

ONKONYTT • NR 1 // 2026

PRISER

med store overganger, både inn i Helseplattformen, og senere inn i det nye sammenslåtte sykehuset SNR (Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal) som holder til på Hjelset. Her har vi etter hvert blitt et lite onkologisk miljø, med tre LIS og fem overleger i ulike stillingsprosenter (tre i 100 %, én i 60 % og én som er i ph.d.-løp og arbeider 25 % klinisk ut 2026). Vi er blitt en del av en medisinsk sengepost sammen med hematologene, og det er i dag seks onkologiske senger og én palliativ seng tilknyttet denne posten.»

Eli Sihn beskrives som en usedvanlig engasjert, kunnskapsrik og dedikert onkolog og kollega. Hun har høy fag­ lig kompetanse som hun deler av både til oss onkologer rundt henne, LIS-er, sykepleiere, sekretærer og andre kol­ leger i hverdagen. Hun er en ressurs både klinisk, akademisk og kollegi­ alt. Hun er en av de som nå har tatt over stafettpinnen som organisator og gjennomfører av tumorbiologikurset for LIS i onkologi. Der formidler hun komplisert fagstoff på en folkelig og lettfattelig måte og bidrar til å løfte kvaliteten på utdanningen av neste generasjons onkologer. Engasjementet for LIS-utdanningen er stort og hun har jobbet iherdig for å sikre at onko­ logiske LIS skal være på SNR og at deres utdanningsløp skal holde høy kvalitet og fremme både faglig og personlig utvikling. Hun har også en egen evne til å skape et inkluderende og faglig stimulerende miljø, noe som har stor betydning for både de andre onkologene og LIS-ene rundt henne i tillegg til de andre yrkesgruppene det samarbeides med.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

Eli Sihn med familie.

Eli Sihn er også en flink forsker og har en sentral nasjonal rolle som studie­ lege i IMPRESS-Norway. Hun er også en av foregangskvinnene i NorCUPstudien som i løpet av 2025 har fått midler til oppstart. Her vil man kunne tilegne seg essensiell kunnskap om pasientgruppen hvor man ikke vet utgangspunktet for kreftsykdommen.

Eli Sihn representerer det beste av norsk onkologi – en kombinasjon av høy faglig kvalitet, undervisnings­ glede, forskningsambisjon og genuint ­engasjement for pasienter og kolleger.

spennende forskning. I tillegg er det et fag hvor vi bruker mye tid i krevende kommunikasjon. Menneskemøtene med alvorlig syke pasienter og deres familier utfordrer oss hver eneste dag – som fagpersoner og som m ­ ennesker.

En kommer tett på livet når en kom­ mer så tett på døden som vi ofte gjør. Det er rikt og givende å få følge mennesker på dette spesielle stykket av ­livsveien deres. Jeg kjenner meg ­utrolig heldig som får bruke yrkeslivet mitt på dette faget. Å få prisen som Årets onkolog 2025 var en helt vanvittig opplevelse, og jeg er dypt takknemlig for å få opp­ leve noe slikt – i jobben jeg er så glad i! Kollegene våre rundt om i landet gjør en utrolig innsats for pasientene våre – hver eneste dag – og jeg er stolt av å få være en del av det norske onkologikollegiet.»

Eli Sihn: «De siste årene har jeg hatt gleden av å være kursleder i tumor­ biologi som går hvert år i Bergen.

Dette gir meg mulighet til å hilse på mange av de yngre kollegene våre og det er for meg en stor gave. Onkologi er i mitt hode et nærmest kom­ plett valg som lege. Det er et utrolig spennende fag, hvor paradigmer og Vi gratulerer med prisen ÅRETS behandlingsregimer er i stadig endring. ONKOLOG 2025!

Det er alltid noe nytt å lære og mye

81

EN HILSEN FRA AVDELINGENE

Avdeling for blod- og kreftsykdommer (ABK) ved Stavanger universitetssjukehus Avdeling for blod- og kreftsykdommer består av to sengeområder, to poliklinikker, to dagbehandlingsenheter, strålebehandling, palliativt senter og forsknings- og undervisningsenhet (FOU). Totalt har vi 46 senger fordelt på tre fagområder: hematologi (17 senger), onkologi (24 senger) og palliativ enhet (5 senger). Med andre ord: passe stort til å kjenne hverandre – og stort nok til at det alltid skjer noe.

MIRIAM PUNTE KALSHEIM Lege i spesialisering Avdeling for blod- og kreftsykdommer Universitetssykehuset i Stavanger

INGVIL MJAALAND Ph.d., overlege Avdeling for blod- og kreftsykdommer, Universitetssykehuset i Stavanger

V

i har ansvar for behandling av blod- og kreftsykdommer i Sør-Rogaland, en region med rundt 400 000 innbyggere. Vi behand­ ler alle kreftsykdommer ­unntatt hode-/halskreft og sarkomer, som ivaretas ved Haukeland universitets­ sjukehus. Lungekreft og gynekologisk kreft behandles i tett samarbeid med henholdsvis lungeleger og gynekologer – tverrfaglighet i praksis, slik vi liker det. Hematologisk seksjon håndterer alle godartede og ondartede blod­ sykdommer, inkludert lymfekreft.

Siden oppstarten i 1999 har aktivi­ teten økt jevnt og trutt. De siste ti årene har antall polikliniske konsul­ tasjoner ­steget med rundt 6,5 % årlig.

Det merkes i kalenderen – og i steg­ telleren – men det gjør også arbeids­ hverdagen både meningsfull og faglig utfordrende.

Vi er en mellomstor avdeling med relativt høyt pasientvolum. Totalt har vi 16 overlegestillinger og 10 LISstillinger fordelt på fagområdene gastro­enterologisk kreft, melanom, brystkreft, urologisk kreft og CNSsvulster. Miljøet er sammensveiset, med lav terskel for å diskutere pasien­ ter – i en god og konstruktiv tone. Nye kolleger møtes med en positiv inn­ stilling og en grunnleggende holdning om at «dette fikser vi» (og hvis ikke, så fikser vi det sammen).

Flere av legene driver med klinisk forskning, og mange deltar aktivt i faggrupper som utarbeider nasjo­ nale retningslinjer. Utdanning av nye spesialister har lenge vært et satsings­område. Vi har vært represen­ tert i ­spesialitetskomiteene for både hemato­logi og onkologi i en årrekke – noe vi er stolte av.

LIS beskriver avdelingen som en trygg og god læringsarena. Man starter

82

ONKONYTT • NR 1 // 2026

EN HILSEN FRA AVDELINGENE

med postarbeid og blir gradvis kjent med alvorlige og komplekse kreft­ forløp, med tett oppfølging fra erfarne ­kolleger. Etter noen måneder går veien videre til poliklinikken. Der følger LIS egne pasienter under tett super­ visjon. Alle LIS er tilknyttet en over­ lege for gjennomgang av henvisninger og behandlingsplaner i forkant av polikliniske dager. Overlegene er lett tilgjengelige for løpende drøftinger i løpet av arbeidsdagen. Det er satt av tid til regelmessig veiledning, refleksjon og LIS-/overlegemøter. Vi har også månedlige refleksjonsmøter sammen med vår kjære sykehusprest Helge – en verdifull arena for å dele erfaringer og håndtere krevende situasjoner. Her er det rom for både alvor og ettertanke, og noen ganger de store eksistensielle spørsmålene. SUS dekker nesten alle læringsmål i spesialiseringen, med unntak av hode-/halskreft og sarko­ mer. Denne delen gjennomføres via tre måneders hospitering ved Haukeland eller Oslo universitetssykehus hvor LIS alltid blir godt møtt av våre kolleger.

Arbeidsmiljøet hos oss preges av ­hyggelige og inkluderende kolleger,

ONKONYTT • NR 1 // 2026

og vi er gode på å hjelpe hverandre når arbeidsmengden blir stor eller problem­stillingene ekstra krevende – noe de ikke helt sjelden er.

Det siste året har avdelingen vært gjennom en omfattende omstilling.

I november 2025 flyttet sengeområder, stråleavdeling og palliativt senter inn i nye SUS Ullandhaug, mens poliklinisk virksomhet og forskningsenheten fort­ satt drives i gamle lokaler. Resultatet omtales av mange som et «halvt syke­ hus» – moderne, men ikke alltid like funksjonelt på den ene siden, og orga­ nisatorisk oppsplittet på den andre.

Fra å ha vært et tilnærmet samlet kreftsenter – der vi møttes i gangene og tok beslutninger før kaffen ble kald – er vi nå fordelt på seks loka­ lisasjoner med betydelig avstand imellom. Samhandling som tidligere skjedde spontant ansikt til ansikt, må nå planlegges, bookes eller tas digi­ talt. Avdelingen er dessverre bygget uten tilstrekkelig antall møterom, samtalerom og pauserom i natur­ lig tilknytning til sengeområdene.

Legene har heller ikke fått optimale

kontor- og arbeidsplasser – for å si det diplomatisk.

Dette utfordrer samhold, tilhørighet og eierskap til avdelingen, og vil på sikt kunne påvirke motivasjonen for å bli værende i det offentlige helse­ vesenet. Logistikk, møtevirksomhet og informasjonsflyt krever mer struktu­ rert planlegging enn tidligere, og flere opplever en større grad av aleneansvar i hverdagen.

Samtidig er vi fast bestemte på å bevare kulturen og det gode kollegiale felles­ skapet som har preget avdelingen i mange år. Sykehusledelsen har en tydelig ambisjon om at dette skal finne sin form gjennom ny teknologi, nye arbeidsrutiner og gradvis samling av funksjoner. Foreløpig kan vi se langt etter dette…

Vi håper – og tror – at et helt og samlet sykehus om noen år vil gi oss mulighet til å jobbe tettere igjen, slik at vi kan videreføre både kvaliteten i pasient­ behandlingen og det sterke arbeids­ miljøet vi er stolte av.

83

Godkjent i Beslutningsform2

ANNONSE

BEHANDLING FOR METASTATISK KOLOREKTAL KREFT INDIKASJON1

FRUZAQLA som monoterapi er indisert til behandling av voksne pasienter med metastaserende kolorektalkreft (mCRC) som tidligere er behandlet med tilgjengelige standardbehandlinger, inkludert fluorpyrimidin-, oksaliplatinog irinotekanbasert kjemoterapi, anti-VEGFmidler og anti-EGFR-midler, og som har hatt sykdomsprogresjon eller er intolerante mot behandling med enten trifluridintipiracil eller regorafenib.

FRUZAQLA VISTE EN BETYDELIG SAMLET ØKT OVERLEVELSE1

DOSERING MED ORAL FRUZAQLA ÉN GANG DAGLIG1

En forbedring på nesten 3 måneder i median OS 1 PILLE ÉN GANG DAGLIG

Median OS hos pasienter med tidligere behandlet mCRC 100

FRUZAQLA + BSC (n=461) Placebo + BSC (n=230) 2,6 måneders forskjell HR=0.66 (95% CI: 0.55–0.80); P<0.001

Sannsynlighet for OS (%)

7.4

måneder

80

(95% CI: 6.7–8.2)

60

4.8

40

måneder

Behandling én gang daglig Den anbefalte dosen av FRUZAQLA er 5 mg én gang daglig i 21 dager, etterfulgt av 7 dager uten behandling for hver syklus på 28 dager.

(95% CI: 4.0–5.8)

20

0

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

23 10

14 6

7 3

4 2

4 1

0 0

Tid siden randomisering (måneder) Pasienter i faresonen FRUZAQLA + BSC Placebo + BSC

461 230

449 216

429 184

395 153

349 125

297 105

266 89

224 73

184 63

143 45

113 37

79 31

58 20

41 15

BSC= Best standard of care Grafen er utarbeidet av Takeda basert på referanse

Med eller uten mat Kapsler (5 mg og 1 mg) skal svelges hele.

UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON1: Bivirkninger: De vanligste bivirkningene er hypertensjon, anoreksi, proteinuri, PPES, hypotyreose, dysfoni, diaré og asteni. De vanligste bivirkningene av grad ≥ 3 er hypertensjon og PPES. De vanligste alvorlige bivirkningene er gastrointestinal blødning, pneumoni, og gastrointestinal perforasjon

Omtrent samme tid hver dag Pasienter bør ta en glemt dose hvis <12 timer har passert siden den glemte planlagte dosen.

Pasienter bør ikke ta 2 doser på samme dag for å ta igjen en glemt dose.

kv

k

Årets Onkolog 2026

NOF inviterer til nominering av Årets Onkolog 2026 Prisen, som deles ut av NOF årlig under Onkologisk Forum, gis til en onkolog eller lege i spesialisering i onkologi, som på en eller annen måte har utmerket seg gjennom klinisk praksis og/eller god forskningsinnsats og/eller på en annen måte gitt et viktig bidrag til det onkologiske fagfeltet i Norge. Det legges vekt på at kandidaten har bidratt til å skape et godt arbeidsmiljø. Kandidaten må være medlem i NOF. Aktuelle kandidater med begrunnelse for forslaget meldes inn til NOF ved styreleder Daniel Heinrich.

Prisen vil bli delt ut på Onkologisk Forum 2026 i Trondheim og består av kunst til en verdi av 10.000 kr pluss diplom.

Fristen for innmelding er 31.10.2026 Innmelding sendes til NOF: docheinrich007@gmail.com, kopi til haeid@ous-hf.no

ANNONSE

Dosereduksjon kan hjelpe til med å håndtere bivirkinger1 Dosenivå

FRUZAQLA-dose

Anbefalt dose

5 mg oralt én gang daglig

Første dosereduksjon

4 mg oralt én gang daglig

Andre dosereduksjon

3 mg oralt én gang daglig

Avslutt FRUZAQLA permanent hos pasienter som ikke tåler 3 mg oralt daglig

Forskrivning,pakninger og priser2: Pakninger og priser: 1 mg: 21 stk. (boks) 14935,50 5 mg: 21 stk. (boks) 59633,30.

Finansiering: H-Resept.

Fruzaqla er godkjent av beslutningsforum for bruk fra 01.08.25 Reseptgruppe C

Referanser 1. FRUZAQLA. SPC, 02.06.25, Tilgjengelig på legemiddelsok.no 2. FRUZAQLA. FK-tekst, Tilgjengelig på felleskatalogen.no Les produktinformasjon(SPC) for utfyllende informasjon om Fruzaqla Skann QR-kode for å booke møte med meg.

Frode Vik-Johansen Brand and customer manager Rare diseases and oncology. frode vik-johansen@takeda.com

kv Takeda AS | Postboks 205, 1372 Asker | Tlf. 800 800 30 | www.takeda.no | C-APROM/NO/FRZ/0007/14836 | Utarbeidet august 2025

k

NORGE RUNDT

Norge rundt Denne gang med innslag fra: • Tromsø • Bergen • Oslo

Bildestafetten De fineste sommerminnene for tiden skapes på Holsåsen, på fjellhytten til mine foreldre- som i voksen alder har fun­ net sin indre cowboy og cowgirl. Hver vår legges det ned utallige timer i skogen for at en gjeng med unge islands­ hester fra en hestebonde på Kongsvinger skal få komme på sommerbeite og slippe kjøttetende fluer i lavlandet. Som takk for hjelpen får vi to hester på tunet, og vi har nå laftet en egen luksus-stall til dem. For to år siden fikk vi ansvaret for hingsten Heidar og hoppen Waka som, ifølge heste­ bonden, var gravid. Vi passet derfor ekstra på, og min far som er gammel lege var som en ivrig jordmor med steto­

86

skop og stadige undersøkelser av magen til hoppen. Han ble mer og mer i tvil utover sommeren, og til slutt viste det seg at Waka egentlig bare var litt tjukk, og det hjalp ikke på vekten med all omsorgen vår. På vei inn i hestetraileren den siste sommer­dagen ble det likevel full klaff med Heidar, og nå i sommer kom endelig føllet på Holsåsen.

Jeg vil utfordre min gode venn og kollega Kai Finsås Hansen, onkolog i Førde, til neste utgave.

Christian Ekanger, overlege HUS

ONKONYTT • NR 1 // 2026

NORGE RUNDT

Boktipset Hvem er du?

Jan Oldenburg, uro-onkolog på Ahus og professor ved det medisinske fakultet UiO. Hva leser du nå?

Waiting for the Barbarians av J.M. Coetzee fra 1980 (norsk tittel: Før barbarene kommer) Hva handler den om?

Handlingen er satt i fortiden og fortelleren er en navnløs magistrat i en liten utpost i et imperium. Når rykter om opprør blant de såkalte “barbarene” sprer seg, sender imperiets sentrale myndighet en oberst for å etterforske.

Han bruker tortur og vold for å “avdekke sannheten”.

Magistraten begynner å tvile på imperiets ­rettferdighet og forsøker å hjelpe en mishandlet barbarjente ­tilbake til folket sitt. Hans handlinger fører til mistanke og arrestasjon, og han blir selv offer for den samme ­brutaliteten han tidligere overså.

Romanen er en allegori over makt, kolonialisme og ­moralsk medskyldighet. Coetzee viser hvordan selv

den som ønsker å være god, blir fanget i systemets vold og skyld. Historien er både politisk og tidløs — et bilde på hvordan ethvert samfunn rettferdiggjør overgrep i “­sivilisasjonens” navn.

Hva blir neste bok?

The Corrections av Jonathan Franzen fra 2001 (norsk ­tittel: Korrigeringer)

Hanne Sigbjørnsen (f. 1989), kjent som Tegnehanne, er utdannet sykepleier og begynte sin populære tegneserieblogg i 2010. Med en etter eget utsagn «naiv, barnslig og veldig ærlig strek,» har hun både illustrert andres bøker og utgitt en rekke egne bøker, bl.a. Blod, svette og tress-is, Bare vent og Tegnehanne blir mamma. Tegnehanne går fast i Pondus, og sammen med Therese G. Eide, Noor Eckhoff og Nora Dåsnes står hun bak Tusjkollektivet som går fast i Aftenposten.

ONKONYTT • NR 1 // 2026

87

NORGE RUNDT

Nordic Melanoma Meeting 2025 10. til 12. november 2025 var Tromsø «the place to be» for alle som er interessert i melanom. Da var vi i Norsk Melanomgruppe (NMG) vertskap for Nordic Melanoma Meeting – et møte som arrangeres hvert annet år og går på rundgang mellom de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Dette var den 16. gangen møtet ble arrangert, og fra å ha vært et lite og svært lokalt møte de første årene, deltok om lag 250 deltakere i Tromsø. Våre svenske kolleger arrangerte et flott møte i Reykjavik i 2023, og la et godt grunnlag for å vekke interessen blant internasjonale foredragsholdere. Alle vi inviterte takket ja, og vi kunne derfor ønske et rekordantall internasjonale foredragshol­ dere velkommen – blant andre Christian Blank, Caroline Robert, Reinhard Dummer, Jessica Hassel og Paul Nathan.

Det ble tre dager med state-of-the-art-foredrag, ­presentasjon av ny forskning, gode faglige diskusjoner – og ikke minst en svært god sosial ramme rundt møtet.

88

De inviterte foredragsholderne ble helgen før konferan­ sen invitert med på et lite arktisk program: besøk i samisk leir med reinsdyrmating, foredrag om nordlyset, hunde­ sledetur, badstueritual og isbading, nordlysjakt (uten et eneste glimt!) og ølsmaking på Mack bryggeri.

Under konferansen arrangerte vi get together på Rorbua, hvor Julie Alapnes og bandet hennes virkelig fikk opp stemningen. Så god var stemningen at da de spilte under middagen på galla-aftenen, endte det i spontan felles­ dans mellom bordene!

Stafettpinnen er nå overlevert til våre danske kollegaer.

Om neste møte holdes på Grønland eller i København gjenstår å se – men interessen blant «de store navnene» i fagfeltet er i hvert fall vekket. Det lover godt for enda mer spennende Nordic Melanoma Meetings i årene som kommer.

Anna Winge-Main, leder Norsk Melanomgruppe

ONKONYTT • NR 1 // 2026

FOR PATIENTS WITH mTNBC

PROVEN SURVIVAL, IN YOUR HANDS

1

TRODELVY SIGNIFICANTLY IMPROVES OVERALL SURVIVAL (OS) IN mTNBC (INCLUDING HER2-LOW AND IHC 0)1

a

From 2L mTNBC mTNBC: OS 11.8 months with TRODELVY vs. 6.9 months with physician’s choice of single agent chemotherapy.1,b a. TRODELVY as monotherapy is indicated for the treatment of adult patients with unresectable or metastatic triple-negative breast cancer (mTNBC) who have received two or more prior systemic therapies, including at least one of them for advanced disease.1

b. HR: 0.51 [95% CI: 0.41–0.62]; p=<0.0001. ASCENT was an international, open-label, randomized, phase 3 multicenter study of patients with unresectable locally advanced or metastatic TNBC (N=529).1 Reference: 1. TRODELVY SmPC 06/2025.

SIKKERHETSINFORMASJON Dosering Administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kreftlegemidler.

Komplett utstyr for gjenopplivning skal være tilgjengelig. Voksne: 10 mg/kg/uke gitt som i.v. infusjon på dag 1 og dag 8 i behandlingssykluser på 21 dager, til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Forebyggende behandling: Før hver dose anbefales forebyggende behandling mot infusjonsrelaterte reaksjoner og kjemoterapi-indusert kvalme og oppkast (CINV), se SPC. Primær forebyggende behandling med granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF) med oppstart i 1. syklus bør vurderes ved økt risiko for febril nøytropeni, se SPC. Dosereduksjonsplan og anbefalte doseendringer ved bivirkninger: Se SPC for doseringsveiledning.

Kontraindikasjoner Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Pga. nøytropeni eller febril nøytropeni kan doseendringer være påkrevd. Nøytropeni skal behandles med G-CSF, og forebyggende behandling vurderes i etterfølgende sykluser som klinisk indisert. Diaré: Kan forårsake kraftig diaré, ev. dehydrering og akutt nyreskade. Loperamidbehandling og ytterligere støttetiltak kan benyttes. Ved for sterk kolinerg respons på behandling kan egnet behandling gis ved etterfølgende behandlinger. Overfølsomhet: Anafylaktiske reaksjoner er sett. Premedisinering før infusjon anbefales. Kvalme/oppkast: Antiemetisk forebyggende behandling anbefales.

Pasienter skal gis legemidler de kan ta med hjem. Redusert UGT1A1-aktivitet: SN-38 metaboliseres via UGT1A1. Pasienter med kjent nedsatt UGT1A1-aktivitet skal overvåkes nøye for bivirkninger. Natrium: Daglig totalt natriuminntak fra alle kilder skal vurderes.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon Nøytropeni: Alvorlig/livstruende nøytropeni kan opptre, inkl. dødelige infeksjoner. Primær forebyggende behandling med G-CSF med oppstart i 1. behandlingssyklus bør vurderes ved økt risiko for febril nøytropeni (se SPC). Absolutt nøytrofiltall (ANC) skal overvåkes. Skal ikke gis hvis ANC er <1500/mm3 på dag 1 eller <1000/mm3 på dag 8 i en syklus. Gis ikke ved nøytropen feber.

Utvalgte bivirkninger Svært Vanlige Hematologiske: Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast.

Andre: Fatigue, alopesi, overfølsomhet, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, dyspné, hoste, artralgi, ryggsmerter, hodepine, svimmelhet, insomni, hypokalemi, hypomagnesemi, redusert appetitt.

▼ Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Trodelvy «sacituzumabgovitekan» pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning Reseptgruppe C Indikasjon: - Monoterapi hos voksne med inoperabel eller metastatisk trippelnegativ brystkreft (mTNBC) som har fått 2 eller flere tidligere systemiske behandlinger, hvorav minst 1 for avansert sykdom.

- Monoterapi hos voksne med inoperabel eller metastatisk hormonreseptor (HR)-positiv, HER2-negativ brystkreft som har fått endokrinbasert behandling og minst 2 ytterligere systemiske behandlinger i avansert setting. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet ikke fastslått ved moderat/ alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresvikt. Eldre: Begrensede data hos eldre ≥75 år. Tilberedning/Håndtering: Skal tilberedes av helsepersonell med erfaring i håndtering av kreftbehandling. Se pakningsvedlegget for instruksjoner. Administrering: Gis som i.v. infusjon. Se SPC. Interaksjoner: UGT1A1-hemmere eller -induktorer kan potensielt hhv. øke eller redusere SN-38-eksponering. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk. Graviditet og amming: Graviditet: Teratogenisitet og/eller embryoføtal dødelighet kan oppstå. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke klinisk tilstand gjør det nødvendig. Kvinner i

fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i 6 måneder etter avsluttet behandling. Mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere må bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter avsluttet behandling. Amming: Amming skal opphøre under og i 1 måned etter behandling. Vanlige och mindre vanlige bivirkninger: Vanlige: Febril nøytropeni, trombocytopeni, abdominal distensjon, dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kolitt, nøytropen kolitt, stomatitt, øvre abdominalsmerter, frysninger, smerter, bronkitt, influensa, nasofaryngitt, oral herpes, pneumoni, sepsis, sinusitt, hypotensjon, epistakse, muskelkramper, muskel-skjelettsmerter i brystet, dysgeusi, angst, dehydrering, hyperglykemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hyponatremi, redusert vekt. Mindre vanlige: Enteritt, infusjonsrelatert reaksjon.

For mer informasjon, se felleskatalogen eller preparatomtalen (SPC) Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 06/2025 Innehaver av markedsføringstillatelsen: Gilead Sciences Ireland UC, Irland.

For informasjon, kontakt lokal representant: Gilead Sciences Nordic, Sverige: Telefon: + 46 8 505 71 800.

E-post: nordics.medinfo@gilead.com Pakninger og priser per 15.02.2022 : 1 stk. (hettegl.) kr. 12311,20 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Refusjon: - Dato: 30.06.2025

Gilead Sciences Norway A/S | C.J. Hambros plass 2C, 0164 Oslo, Norway | Phone: +46 8 505 718 00 NO-TRO-0118 Date of preparation: Feb 2026

KRYSSORD

Kryssord XX

Tull

Fiolinen

En Ari

Sykdom

Lag fra Østfold ─── Mellom kamre

Skravla

Type øl

Elevator ─── Ikke

Skli

Veien langs havet

Fem

Kald drikke

──── Knockout

Fisk ──── Literært virkemid del

Innlegg ─────── Brettspill

Avl

Kilotonn

Niks

Energiøkonomiserin g ───

Før Lanka ─── Togselskap

Vokaler

->

-> Jakt på påler

Kvindelige studenters sangforenin g ─── Jord

Ja

Skitt ──── Mynter

───

Legering

Type snus

Type medisin

────── Vulkanby

<Jakt ─── Emne

──── Voksenpsy k.

Nord ─── To første

Revisjonsfirma

Skje Type saft

Fikser bilglass

Går ikke vekk

-

Stjele ────── Moro

Glo ─── Skrattet

Trave ──── Romania

Kur

Rede

Fransk gate

Krydder ──── Gruppe på tre

Nasogastris k -----Tall

Farge ─── Korn

Programmerin gs språk

Plantene

Ø ──── Sklir

Parti

───

Våge

Adv.

Immunoglobulin ____ Mikrosatelittinstabilitet

Matbutikk

Immunterapi Limbånd

Tresort ────── Naziparti ────── Tbc-test

Mener

-

Årstid ─── Sjangler

Konj.

Pengemarkeder

Damenavn

↓

Uro

Fotballag

Frysing

Kjøretøy ─── Belegg på kutt

──── Slit

Rykte

Skyter protoner ───── Skalldyr på linje

Periode ────── Binde

Skapet

Forstavelse

Forening for bilister

Tau

Gud ───── Sukker

Vei for konflikt

Tall ─── SLE

Være

Flire

Løs Bildel

Adverb

Søk ─── Utrop

Virus

Bordklær

Send løsning til emilgramsli@gmail.com. Alle som sender riktig løsning er med i trekningen av tre gavekort til en v­ erdi av 300 kr hver. Frist for innsending er 31.08.2026

90

ONKONYTT • NR 1 // 2026

BE I UM NT OR JE SF DK NG GO TNI U SL

2

OPDIVO in combination with YERVOY is indicated for the first-line treatment of adult patients with unresectable or metastatic mismatch repair deficient (dMMR) or microsatellite instability-high (MSI-H) colorectal cancer (CRC)1

CheckMate 8HW

72 % of patients were alive and progression-free at 2 years

1,3

OPDIVO + YERVOY CHEMOTHERAPY

100

Median PFS, months (95% CI)

79 %

Progression-free survival (%)

90 80

(n = 171)

(n =84)

NR (38.4 – NE)

5.9 (4.4 – 7.8)

48 / 171

52 / 84

Events / Patients

72 %

HR 0.21 (95 % CI: 0.14 – 0.32); P < 0.0001

70 60 50 40

HR = 0.21

21 %

30

14 %

20

CHEMOTHERAPY

10 0

0

OPDIVO + YERVOY

1,3

3

6

9

12

15

18

21

27

30

33

36

39

42

45

48

Number at risk 171 144 84 53

24 Months

132 29

122 20

108 10

95 6

92 5

77 5

64 3

53 2

42 0

37 0

22 0

10 0

9 0

1 0

0 0

1L centrally confirmed dMMR/MSI-H. Median follow-up: 31.5 months3

Treatment-related adverse events3 *

OPDIVO + YERVOY

CHEMOTHERAPY

(n =200)

(n =88)

Patients, n (%)

Any grade

Grade 3 – 4

Any grade

Grade 3 – 4

Any TRAE

160 (80)

46 (23)

83 (94)

42 (48)

Serious TRAE

38 (19)

32 (16)

17 (19)

14 (16)

TRAE leading to discontinuation of any drug in the regimen

33 (16)

23 (12)

28 (32)

Treatment-related deaths†

2 (1)

*Data shown for patients who received at least one dose of the assigned treatment. All events between the first dose of treatment and 30 days after the last dose of treatment were reported. For patients who crossed over from the chemotherapy group to OPDIVO + YERVOY (the crossover group), data collected on or after the date that the patient received the first dose of OPDIVO + YERVOY were excluded, except for the number of deaths; †TRAEs leading to death were reported regardless oftime frame. Treatment-related deaths in the group that received OPDIVO + YERVOY were from myocarditis and pneumonitis (one patient each). In the chemotherapy group, one death (from acute myocarditis) occurred after the patient crossed over from chemotherapy to OPDIVO + YERVOY and was not related to chemotherapy.

1 OPDIVO SmPC. 2 www.nyemetoder.no 3 T. Andre et al. Nivolumab plus Ipilimumab in Microsatellite-Instability–High Metastatic Colorectal Cancer. N Engl J Med 2024;391:2014-2026.

VIKTIG SIKKERHETS- OG FORSKRIVNINGSINFORMASJON OPDIVO® (nivolumab) Reseptbelagt legemiddel. Reseptgruppe C. Indikasjoner «Mismatch repair deficient» (dMMR) eller «microsatellite instability-high» (MSI-H) kolorektal kreft (CRC): I kombinasjon med ipilimumab til behandling av voksne pasienter med dMMR eller MSI-H kolorektal kreft til førstelinjebehandling av inoperabel eller metastatisk kolorektal kreft eller behandling av metastatisk kolorektal kreft etter tidligere fluoropyrimidinbasert kombinasjonskjemoterapi. For fullstendig oversikt over godkjente indikasjoner, fullstendig forskrivningsinformasjon se preparatomtale for Opdivo (nivolumab) og Yervoy (ipilimumab) på www.felleskatalogen.no. Bivirkninger og frekvensen av dis-

9 (10) 0

Scan to read more

se er avhengig av krefttype, dosering og eventuell kombinasjon med andre legemidler mot kreft, se preparatomtale. Advarsler og forsiktighetsregler: Immunrelaterte bivirkninger: Som for all immunterapi kan immunrelaterte bivirkninger oppstå i alle kroppens organer både under og etter avsluttet behandling.

Immunrelaterte bivirkninger som påvirker mer enn ett system i kroppen, kan oppstå samtidig. Ved kombinasjonsbehandling med Opdivo og Yervoy (ipilimumab) kan immunrelaterte bivirkninger oppstå tidligere og i flere organsystemer samtidig sammenliknet med Opdivo monoterapi. Les mer om bivirkninger i preparatomtalene for Opdivo og Yervoy. Alt helsepersonell som forskriver immunterapi må ha kunnskap om behandlingsalgoritmer for immunrelaterte bivirkninger og hvordan disse klassifiseres. Tidlig identifisering og håndtering av immunrelaterte bivirkninger er viktig, og pasienter som behandles med immunterapi skal ha tett oppfølging både under og i etterkant av behandling. Andre viktige advarsler: Kan øke risikoen for transplantatavstøtning hos mottakere av solide organer. Alvorlige infusjonsreaksjoner er rapportert. Interaksjoner: Bruk av systemiske kortikosteroider og andre immunsuppressiva ved baseline skal unngås. Pasientkort finnes tilgjengelig på www.felleskatalogen.no eller ved å kontakte BMS. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning på elektronisk meldeskjema: www.dmp.no/meldeskjema. Bivirkninger bør også meldes til BMS på telefon 23 12 06 37. Opdivo gis som intravenøs infusjon eller subkutan injektion og doseres ulikt avhengig av tumortype og hvorvidt behandlingen gis i monoterapi eller i kombinasjon med andre legemidler mot kreft, se preparatomtalen.

Pakninger, priser, refusjon Opdivo: Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 10 mg/ml 4 ml (hettegl) 6 426,70 kr 10 ml (hettegl) 16 004,10 kr 12 ml (hettegl) 19 197,70 kr 24 ml (hettegl) 38 359,20 kr, Injeksjonsvæske, oppløsning 600 mg 38 359,20 kr. Yervoy: 5 mg/ml 10 ml (hettegl) 46 294,30 kr 40 ml (hettegl) 185 068,60 kr. LIS anbud 2025/2026 PD1/PD-L1 hemmer og legemidler i kombinasjon med disse. For fullstendig oversikt over godkjente indikasjoner inkludert restriksjoner innført av Beslutningsforum for nye metoder se link www.nyemetoder.no.

Bristol Myers Squibb Norge, Lysaker Torg 35 Versjon 17

Developed October 2025 / 7356-NO-2500055

Returadresse: Den Norske Legeforening Pb 1152 Sentrum 0107 Oslo

Studieresultater med ENHERTU hos pasienter med

HR+/HER2-lav metastatisk brystkreft:

10.1

måneder mPFS3**

mPFS var 10,1 måneder (N=331, 95 % KI 9,5–11,5) med ENHERTU vs. 5,4 måneder (N=163, 95 % KI 4,4–7,1) med kjemoterapi*2,3

49%

risikoreduksjon 3

ENHERTU reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død vs. kjemoterapi † med 49 % (N=494, HR 0,51; 95 % KI 0,40–0,64; P<0,001) 2,3

ENHERTU gav signifikant lengre progresjonsfri overlevelse og økt total overlevelse hos pasienter med HER2-lav mBC2,3

Dosering: Anbefalt dose brystkreft: 5,4 mg/kg. Gis som iv. infusjon (ikke som støtdose eller bolus) 1 gang hver 3. uke (21-dagerssyklus) frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Før hver dose bør pasientene premedisineres med et kombinasjonsregime av 2 eller 3 legemidler (f.eks. deksametason med enten en 5-HT3-reseptorantagonist og/eller en NK1-reseptorantagonist, samt andre legemidler som indisert) til forebygging av kjemoterapiindusert kvalme og oppkast.

Vi anbefaler at du leser preparatomtalen før oppstart av behandling. Det er utarbeidet risikohåndteringsmateriell og pasientinformasjon for ENHERTU. Dette finner du på www.felleskatalogen.no eller ved å kontakte oss. Se preparatomtalen (SPC) for utfyllende informasjon om ENHERTU.

Reseptgruppe: C. Pakninger, priser og refusjon:

23.9

måneder mOS3**

mOS var 23.9 måneder (N=331, 95 % KI 20.8-24.8) med ENHERTU vs. 17.5 måneder (N=163, 95 % KI 15.2-22.4) med kjemoterapi† (HR 0,64; 95 % KI 0,48-0,86; P=0,003) 2,3

INDIKASJON: ENHERTU som monoterapi til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastaserende HER2-lav brystkreft som har fått tidligere kjemoterapi ved metastaserende sykdom eller fått sykdomstilbakefall under eller innen 6 måneder etter fullført adjuvant kjemoterapi.1

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Skal forskrives av lege og administreres under tilsyn av helsepersonell med erfaring innen bruk av kreftlegemidler. For å forebygge feilmedisinering skal hetteglassene sjekkes for å sikre at legemidlet som tilberedes og administreres er Enhertu (trastuzumabderukstekan) og ikke trastuzumab eller trastuzumabemtansin.

Interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumonitt: Pasienter skal monitoreres for tegn og symptomer på ILD/pneumonitt og umiddelbart utredes ved mistanke om dette.

Nøytropeni: Komplett blodtelling skal foretas før oppstart av behandling og før hver dose, og som klinisk indisert.

Maksimal utsalgspris fra apotek: 100mg: 1 stk. (hetteglass) 22341,00 NOK. Se felleskatalogen ENHERTU «Daiichi Sankyo» ENHERTU inngår i anbefalinger fra RHF spesialistgruppe, og rekvirering skal gjøres i tråd de regionale helseforetakenes anbefalinger: Onkologi og kolonistimulerende legemidler 5 * BICR: Blinded Independent Central Review ** mPFS = median progresjonsfri overlevelse. mOS = median totaloverlevelse. † Brukt kjemoterapi var eribulin (51.1%), kapecitabin (20.1%), nab-paklitaksel (10.3%), gemcitabin (10.3%), paklitaksel (8.2%) i henhold til legens valg.

Daiichi Sankyo Nordics ApS, Amagerfælledvej 106, 2300 København S • T: +45 88 44 45 45 • www.nordics.daiichi-sankyo.eu AstraZeneca AS, Karvesvingen 7. 0759 Oslo • T: +47 21 00 64 00 • www.astrazeneca.no NO/ADC/07/25/0002

1. Cortes J et al., Enhertu longterm OS, Nature Medicine June 2024 2. ENHERTU® (trastuzumabderukstekan) preparatomtale EMA/SLV pkt. 4.1. 3. Modi S, Jacot W, Yamashita T, et al. Trastuzumab deruxtecan in previously treated HER2-low advanced breast cancer. N Engl J Med. 2022;387(1):9-20. 4. https://www.nyemetoder.no/metoder/?q=Enhertu 5. https://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/onkologi

Venstre ventrikkeldysfunksjon: Standard hjertefunksjonsundersøkelse (EKG eller MUGA skanning) skal foretas for å vurdere LVEF før oppstart av behandling og regelmessig under behandling som klinisk indisert.

Graviditet: Kan forårsake fosterskade.

Nedsatt nyrefunksjon: En høyere insidens av ILD/pneumonitt grad 1 og 2 (som medførte økt forekomst av seponering), og en høyere insidens av alvorlige bivirkninger, er sett ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon skal monitoreres nøye for bivirkninger, inkl. ILD/ pneumonitt.

Bivirkninger: De vanligste bivirkningene var kvalme, fatigue og oppkast.

Behandling av bivirkninger kan kreve midlertidig avbrudd, dosereduksjon eller seponering av behandling.