Vi må snakke om i morgen

ANNONSEBILAG

Digital klimauke 28. september - 3. oktober

Omimorgen.com

Annonse

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe Fana Sparebank var en av de 130 første bankene i verden til å signere FNs klimainitiativ innen finans. I fjor arrangerte vi Nattevandring for FNs bærekraftsmål forvar andre gang, Fana Sparebank en av de og 130i desember 2019 utstedte vi Norges første første bankene i verden til å signere Grønne obligasjon innen med fortrinnsrett FNs klimainitiativ finans. I fjori NOK. I tilleggvisummer det 300.000 arrangerte Nattevandring for bier FNs på taket vårt på Nesttun.

Bærekraft hari bærekraftsmål for andre gang, og blitt en stor del av vår identitet, men desember 2019 utstedte vi Norges første hvorfor dette så med viktigfortrinnsrett for en lokali Grønne er obligasjon sparebank?

NOK. I tillegg summer det 300.000 bier på taket vårt på Nesttun. Bærekraft har Hele verden kjemper å nå men FNs blitt en stor del av vår for identitet, bærekraftsmål og å realisere Parishvorfor er dette så viktig for en lokal avtalen, men hvem skal gjøre skiftet sparebank? mulig? Jo, de som sitter på kapitalen.

Ildsjeler i banken har for de siste Hele verden kjemper å nåårene FNs grublet over hvordan en lokal bærekraftsmål og å realisere spareParisbank kanmen bidra til åskal sette fokus på avtalen, hvem gjøre skiftet bærekraftsmålene og viktigheten av mulig? Jo, de som sitter på kapitalen. bidrag fra finanssektoren.

Små tiltak Ildsjeler i banken har de siste årene grublet over hvordan en lokal sparebank kan bidra til å sette fokus på bærekraftsmålene og viktigheten av bidrag fra finanssektoren. Små tiltak

kan skape stort engasjement internt. Det at banken har fått bikuber på taket og forsyner kantinen og den lokale nærbutikken med egenprodusert honning, er et eksempel tiltak som skaper engasjekan skape på stort engasjement internt.

Det ment.

Dette engasjementet smitter over at banken har fått bikuber på taket og til størrekantinen bærekraftsprosjekter.

Kanskje forsyner og den lokale nærbukan enmed litenegenprodusert utfordrer somhonning, oss inspirere tikken er et flere og større banker til å bidra på de eksempel på tiltak som skaper engasjesamme måtene som vi gjør? smitter over ment. Dette engasjementet til større bærekraftsprosjekter. Kanskje Vår administrerende direktør er stolt kan en liten utfordrer som oss inspirere over at vi står side om side med noen av flere og større banker til å bidra på de de største bankene samme måtene somi viverden gjør? og signerer de samme klimaforpliktelsene som dem.

Vår administrerende direktør er stolt -over Med disse avtalene forplikter vi oss at vi står side om side med noen av til å være transparent med hensyn til de største bankene i verden og signerer våre positive og negative innvirkninger de samme klimaforpliktelsene som dem. på mennesker og planeten, og å drive banken i henhold til FNsforplikter seks prinsipper - Med disse avtalene vi oss for ansvarlig bankvirksomhet.

Vi fokustil å være transparent med hensyn til våre positive og negative innvirkninger på mennesker og planeten, og å drive banken i henhold til FNs seks prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet. Vi fokus-

erer der vi har størst påvirkningskraft, i vår kjernevirksomhet og utlånsvirksomhet, sier administrerende direktør Lisbet K. Nærø. erer der vi har størst påvirkningskraft, i En bærekraftig fremtid avhenger av vårmer kjernevirksomhet og utlånsvirksomhet, at alle mennesker, sektorer og sier administrerende direktør næringer Lisbet K. samarbeider.

Det ligger veldig naturlig Nærø. for Fana Sparebank å tenke på den måten.

Vi er nødt tilfremtid å løfteavhenger i fellesskap, En mer bærekraftig av både å oppnå FNs bærekraftsmål og at allefor mennesker, sektorer og næringer for å gjennomføre krevende samarbeider.

Det de ligger veldig tiltakene naturlig som blir nødvendige for å oppnå for Fana Sparebank å tenke påParisden avtalens 2030. måten. Viklimamål er nødt innen til å løfte i fellesskap, både for å oppnå FNs bærekraftsmål og for å gjennomføre de krevende tiltakene som blir nødvendige for å oppnå Parisavtalens klimamål innen 2030.

Vi må tørre å spørre Lise Bagne Apelthun (t.h.)

Konferanseleder 2020, og Silje Skjelsvik, konferanseleder 2018

D

et hele startet med et samarbeid med fire medlemmer fra Geofysisk fagutvalg (hvor jeg hørte til), og tre medlemmer fra Tekna. Vi satt alle med de samme spørsmålene: Hvor skal vi jobbe i fremtiden? Hvor lenge vil det være jobber i oljen? Og hvor lenge vil vi egentlig være avhengige av oljen? Vi ville lage et arrangement hvor akkurat dette skulle besvares.

Med et budsjett på rundt tretti tusen kroner, hadde vi ambisjoner om å skape et stort studentarrangement. Mestepartene av pengene ville vi bruke på mat og drikke, det er få ting som tiltrekker studenter som gratis mat. Det eneste problemet var lokaler. Hvor kunne vi ha et arrangement på kveldstid med alkoholservering, til lavest mulig pris? Utrolig nok ble det i Peer Gynt-salen i Grieghallen, , takket være god hjelp fra de ansatte som jobber der. Silje booket, og vi andre ble nervøse. «Herregud, klarer vi dette?», tenkte vi. Men Silje var ambisiøs og klar for utfordringen.

Følg

klimauken

Ballen begynte å rulle. Vi fikk inn innledere som vi tidligere hadde fått beskjed om å bare drømme om å booke, og vi hadde etter hvert femdoblet budsjettet. Konferansen ble en stor suksess; vi hadde over 600 deltagere i salen. Hva mer kunne vi få til om vi fortsatte å gutse? Fortsatte å spørre? Vi var ikke ferdige.

20. april 2020 var det klart for en ny runde med «Vi må snakke om i morgen»-konferanse, og denne gangen skulle jeg ha ansvaret. Med medvind fra konferansen i 2018 skulle jeg lage en enda større konferanse enn i 2018! Vi booket Griegsalen og Foajeen, vi inviterte 1500 deltagere og vi hadde doblet budsjettet.

Utgiver Om i Morgen Produksjon Apriil Trykk Ålgård Offset ØMERKE ILJ T M

28. september - 3. oktober holdes den andre «Vi må snakke om i morgen»-konferansen, denne gangen som en talk-serie i 12 deler. Jeg håper du vil følge med!

52

24

1

Dessverre ble ikke 20. april 2020 akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Mye av planleggingen av en konferanse handler om å forutse ulike scenarioer. Slik at så lite som mulig overlates til tilfeldighetene. Tilfeldigvis brøt det ut en pandemi en måned før, det scenario så jeg ikke for meg. Vi måtte omstille oss. Jeg lyver om jeg sier at det ikke har vært litt hardt, men det er det mye lærdom i. For det å gi opp er ikke noe vi driver med i Om i morgen.

Trykksak

6

Omimorgen.com

3

Koronakrisen viser vi kan handle

– men klimaet trenger langsiktige løsninger Dette året har vist at samfunnet vårt kan respondere effektivt på kriser som oppstår og truer folkehelsen og økonomien på kort sikt.

Men hvordan kan vi få langsiktige løsninger på klimakrisen?

F

århundre, likevel er trusselen større enn noen gang, uten noen sikker løsning fremfor oss. Samfunnet vårt er svært godt rustet for å håndtere umiddelbare trusler, men sliter derimot med langsiktige farer.

Demokratiet vårt er organisert i korte perioder på fire år og vårt økonomiske system er ekstremt dyktig til å bedrive ressursallokering på kort sikt, men sliter med løsninger i et lengre perspektiv.

olk over hele landet har deltatt i en nasjonal dugnad for å begrense smitte. De siste månedene har gitt oss økt kunnskap og innsikt i hvordan vi som samfunn kan håndtere en nasjonal og internasjonal krise. Kunnskap og innsikt vi kan og bør ta med oss inn i utfordringene som står foran oss når vi skal løse klima- og miljøkrisen. Likevel er det en vesentlig forskjell mellom klima- og miljøkrisen og koronakrisen som vi må løse; tidsaspektet.

Sammen med gode innledere og engasjerte deltagere håper vi å komme nærmere en løsning på dette og andre problemer vi står ovenfor når vi skal på den vanskelige ferden mot et nullutslippssamfunn.

Koronakrisen kom plutselig, med krav om drastiske og raske virkemidler fra nasjonale og internasjonale myndigheter og institusjoner. Klima- og miljøkrisen har vi derimot hatt betydelig kunnskap om i et halvt

God konferanse!

4

Lars Moen, leder for Lars ErikErik Moen, leder for Norske Aksjer i Danske Invest Invest Norske Aksjer i Danske

Sikrer bærekraftige investeringer

Sikrer bærekraftige investeringer Danske Bank bruker store ressurser Selskapenes egne rapporteringer er for å minimere risikoen for kundene ofte mangelfulle, så vi kartlegger selskapenesegne bærekraftprofil og gjør egne som velger å investere i deres porteSelskapenes rapporteringer er Danske Bank bruker store ressurser følje. Kompleksiteten i dette med bæ- vurderinger, sier Moen. for å minimere risikoen for kundene ofte mangelfulle, så vi kartlegger selsrekraftige investeringer har gjort at kapenesTilpasse bærekraftprofil egne som velger å investere i deres porte- i Danske investeringerog forgjør fremtiden vi har ansatt 18 personer samfunnet påvirker selsInvest som kunmed arbeider disse – Endringer sier iMoen. følje. Kompleksiteten i dette bæ-med vurderinger, kapene og porteføljen vår. Aksjer er utfordringene. rekraftige investeringer har gjort at alltid priset i forhold til et sett forventTilpasse investeringer for fremtiden vi har ansatt 18– En personer i Danske ninger.

Når du investerer i en aksje, bærekraftig utvikling utelukker – Endringer Invest som kun ikke arbeider med disse kjøperi samfunnet du en bit av etpåvirker selskap ogselsfornødvendigvis en høy avkastventninger om fremtidig fortjeneste. ning, men vi tror det vil bli stilt enda kapene og porteføljen vår. Aksjer er utfordringene. strengere bærekraftskrav til sels- Spørsmålet er om prisen på aksjen alltid priset i forhold til et sett forventkapene i fremtiden. Derfor kan du avspeiler kostnadene selskapet vil ha ninger. for Når dubærekraftig. investerer i en ligger aksje, – En bærekraftig utvikling utelukkeri selskaper å bli Risikoen i finne gode investeringer om en inntektene blirselskap lavere eller om som hjelper andre med overgangen, kjøper du bit av et og forikke nødvendigvis en høy avkastblir større enn det som er til vil selskaper som allerede har kostnadene ventninger om fremtidig fortjeneste. ning, men vi trorogdet bli stilt enda priset inn i aksjen, forklarer Moen. relativt lave utslipp.

strengere bærekraftskrav til sels- Spørsmålet er om prisen på aksjen avspeiler vilsin ha kapene i fremtiden. du leder presiserer atselskapet Danske Bank Det er Derfor Lars Erikkan Moen, for Hankostnadene oppgave er å vurdere om aksjeNorske Aksjer i Danske Invest, finne gode investeringer i selskaper for å bli bærekraftig. Risikoen ligger i forvaltningsselskapet til Danske kursene priser inn for høye eller for som hjelper andre med overgangen, om inntektene blir lavere eller om Bank, som snakker. Han minner om lave forventninger. og til selskaperat alt som allerede har kostnadene blir større enn det som er har sin pris. priset inn forklarerselskaper Moen. vi relativt lave utslipp.

– Vii aksjen, ser bærekraftige – Risikoen er tett knyttet opp til selska- mener vil gi god avkastning til sine penes bærekraft. Derfor må vi regne aksjonærer, og for andre vil vi bli forErik Moen, leder for Han presiserer at Danske Bank sin på hva som er priset inn i aksjekursen. undret om de klarer å leve opp til de

Det er Lars Norske Aksjer i Danske Invest, forvaltningsselskapet til Danske Bank, som snakker. Han minner om at alt har sin pris.

– Risikoen er tett knyttet opp til selskapenes bærekraft. Derfor må vi regne på hva som er priset inn i aksjekursen.

oppgave er å vurdere om aksjekursene priser inn for høye eller for lave forventninger.

– Vi ser bærekraftige selskaper vi mener vil gi god avkastning til sine aksjonærer, og for andre vil vi bli forundret om de klarer å leve opp til de

implisitte vekstforventningene som er priset inn i aksjene, sier Moen.

implisitte vekstforventningene som

Vurderer hele verdikjeden er priset inn i aksjene, sier Moen.

For å beregne risikoen knyttet til klima, vurderer Danske Bank hele verdikjeden til hele selskapets produkter.

Vurderer verdikjeden

For å beregne risikoen knyttet til

– Da ser vi blant annet på underleveranklima, vurderer Bank hele dørene og utstyr de leier. IDanske tillegg ser vi til selskapets produkter. påverdikjeden kundenes investeringer og hvor mye utslipp bedriftens kunder har når de benytter produktet. Vi vurderer deretter – Da ser vi blant annet på underleveranhvor sårbare selskapene er for økning dørene og utstyr de leier. I tillegg ser vi i klimaavgifter, for klimaavgiftene vil helt øke fremover, sier Moen.og hvor mye påsikkert kundenes investeringer

utslipp bedriftens kunder har når de bederetter hvor sårbare selskapene er for økning – Virkeligheten er ikke for svartklimaavgiftene eller hvit, i klimaavgifter, vil nesten all produksjon gir CO2-utslipp. helt sikkert øke fremover, sier Moen.

En ensidig fokusering på fossilfrie nytter produktet. Vi vurderer energiprodusenter blir for enkel.

En nullutslippsvisjon er derfor vanskelig å oppnå, men utslipp kan reduEn og ensidig fokusering på fossilfrie seres, vi kan være med og påvirke selskapene, avslutter Moen. energiprodusenter blir for enkel.

Les mer på danskebank.no/esg

– Virkeligheten er ikke svart eller hvit, nesten all produksjon gir CO2-utslipp.

En nullutslippsvisjon er derfor vanskelig å oppnå, men utslipp kan reduseres, og vi kan være med og påvirke selskapene, avslutter Moen.

Les mer på danskebank.no/esg

S S

ENMÄRK

N VA

MÄR 3089 NEN 0083 KE VA

E T

Byggnad

T

ENMÄRK

E

T

S

Svanemerket bolig - garantert miljøvennlig Svanemerket bolig Svanemerket bolig - garantert miljøvennlig - garantert miljøvennlig N VA

Byggnad 3089 0083 Byggnad 3089 0083

En fersk undersøkelse viser at hele 84 prosent av oss ønsker å bo i en miljøvennlig bolig.

Det får du hvis du kjøper en ny JM-bolig.

En fersk undersøkelse viser at hele 84 prosent av oss ønsker å bo i en miljøvennlig bolig.

Det at fårhele du hvis du kjøper JM-bolig.

En fersk undersøkelse viser 84 prosent av en ossny ønsker å bo i en miljøvennlig bolig.

Det får du hvis du kjøper en ny JM-bolig.

Svanemerket

Svanemerket OS OSELVO

Svanemerket

BERGEN LEIDARKOLLEN H3

Annonse

BERGEN LEIDARKOLLEN H4

Svanemerket

Svanemerket

Svanemerket

Svanemerket OS OSELVO

Svanemerket BERGEN LEIDARKOLLEN H3

Svanemerket BERGEN LEIDARKOLLEN H4

OS OSELVO

BERGEN LEIDARKOLLEN H3

BERGEN LEIDARKOLLEN H4

Fordeler med å kjøpe en svanemerket bolig • Den er godt isolert og trenger lite energi

Viktig med godt inneklima Marion visste ikke at JM bygger boliger som er er miljømerket med Svanemerket, men synes det høres helt topp ut at JMs boliger er bærekraftige og miljøvennlige.

Viktig med godt inneklima Viktig med godt inneklima

“Når jeg flytter for meg selv, vil jeg ha en leilighet som er lys, moderne og med noen gamle ting.

Veggene bør være hvite og vinduene store”, forteller Michelle.

Da bør hun velge en JM Original-leilighet hvor farger og design er nøye valgt ut for å gi et tidløst Marion visste ikke JM bygger boliger som er er miljømerket og lyst uttrykk.

JM at Original gir et godt utgangspunkt for å settemed sitt Svanemerket, eget preg på leiligheten. men synes det høres helt topp ut at JMs boliger er bærekraftige og miljøvennlige.

Marion visste ikke at JM bygger boliger som er er miljømerket med Svanemerket, men det høres heltselv, topp bærekraftige og miljøvennlige.

“Nårsynes jeg flytter for meg vilut jegathaJMs enboliger leilighetersom er lys, moderne og med noen gamle ting.

Veggene bør være hvite og vinduene store”, forteller Michelle.

“Når jeghun flytter forenmeg selv, vil jeg ha en hvor leilighet somogerdesign lys, moderne med gamle ting.

Da bør velge JM Original-leilighet farger er nøye og valgt ut noen for å gi et tidløst Veggene bør være og vinduene store”, fortellerMER Michelle.

FINNER DU PÅ JM.NO og lyst uttrykk.

JM hvite Original gir et godt utgangspunkt for åINFORMASJON sette sitt eget preg på leiligheten.

Da bør hun velge en JM Original-leilighet hvor farger og design er nøye valgt ut for å gi et tidløst og lyst uttrykk. JM Original gir et godt utgangspunkt for å sette sitt eget preg på leiligheten.

• Den gjør at du bidrar til å redusere Fordeler kjøpe en den globale med klima- ogåmiljøbelastningen

svanemerket bolig •Fordeler Den gir deg med godt inneklima med en å kjøpe miljødokumenterte materialer svanemerket • Den er ventilasjon godt isolert bolig og trenger lite energi og god • Den gjør atdeg du bidrar tiltrenger å redusere sikrer at duogkjøper av en er godt isolert lite energi den globale klima- og miljøbelastningen seriøs boligleverandør • Den gjør at du bidrar til å redusere • den Den globale gir deg klimagodt inneklima med og miljøbelastningen miljødokumenterte materialer • Den girventilasjon deg godt inneklima med og god miljødokumenterte materialer Prognosesenterets •nyboligmåling Den sikrer deg at du kjøper av en og god ventilasjon seriøs boligleverandør • Den sikrer deg at du kjøper av en seriøs boligleverandør 2014

2015

2016

2017

I våre hus skrives historie

Prognosesenterets nyboligmåling 2014

2015

2016

2017

Prognosesenterets nyboligmåling 2014

I våre hus skrives historie I våre hus skrives historie

MER INFORMASJON FINNER DU PÅ JM.NO MER INFORMASJON FINNER DU PÅ JM.NO

2015

2016

2017

Skal du leve av naturen i morgen

må du leve med naturen i dag Kjører du E16 gjennom de trange dalene fra Bergen mot Voss, bør du lene hodet bakover mot høyre og «sjå skuggane som kliv dei kvasse fjell» i det du passerer Bolstadøyri. Kanskje skimter du svingene i den stupbratte Rasdalvegen, som slynger seg nedover fjellsiden. Langs veikanten står små, firkantede, mosekledde steiner for å vise hvor veiskulderen forsvinner i den sikre død hundrevis av meter lengre ned i dalen.

Den vesle Rasdalelvi buldrer fryktløst ned den samme fjellsiden som et vitnesbyrd om at langt der oppe finnes vann som har skapt livsgrunnlag for mennesker og dyr i århundrer.

Dette var skolevegen til Jan Rasdal og hans sambygdinger tidlig på seksitallet. Jan gikk hjemmefra lenge før det ble lyst, og han klatret tilbake opp den bratte fjellsiden lenge etter at det ble mørkt. I snø og sørpe, solskinn og vårflom. Jan har fremdeles et ungdommelig, spenstig steg, men ellers har mye endret seg på de seksti årene siden han hadde bakkene som skoleveg. Over 150.000 gårdsbruk har blitt lagt ned, og den som ønsker å leve av naturen, må tenke nytt og gjerne ha flere bein å stå på.

For Jan og mange av hans sambygdinger ble løsningen å utnytte energien fra elva som renner over deres eiendom på en måte tilpasset vår tid. De ville bygge et elvekraftverk.

Men man skal ha både kompetanse og stor finansiell løfteevne for å bygge et kraftverk i en stupbratt fjellside. Løsningen ble å samarbeide med bergensselskapet Småkraft AS. Småkraft stiller med kompetanse og kapital, Jan og hans sambygdinger stiller med fall og grunn. I fellesskap driftes kraftverket og overskuddet deles 50/50. Samarbeidet varer i 40 år før kraftverket blir helt i Jan og hans sambygdingers eie. Slik har de sammen klart å realisere nok fornybar energi til nesten 1000 husholdninger i året, på en bærekraftig måte som vil skape verdier for Rasdalen i generasjoner. Jan kan være stolt av hva han har fått til langs sin gamle skolevei.

Småkraft AS samarbeider med over 500 grunneiere over hele Norge. Alle har historier om hvordan små bygdesamfunn i hundrevis av år har bygget kverner, sagbruk og møller for å skape verdier med elvas kraft. Når vi snakker om bærekraftig finans, sirkulærøkonomi eller ESG (Environmental, Social and Governance),

7

løfter de bare på skuldrene og sier lavmælt «Velkommen etter». De vet av erfaring at den som skal leve av naturen må leve med naturen.

Småkraft bygger bro mellom den eldgamle kunnskapen fra bygdene som eier naturressurser og de nasjonale behovene for mer fornybar energi. Skal vi som samfunn løse klimautfordringene, må vi legge til rette for gode samarbeidsmodeller: Den som skal leve med ulempene av klimatiltak, må også få ta del i verdiskapningen. Slik skapes en allianse mellom den lokale naturutnyttelse og den globale klimakampen.

Småkraft høres kanskje smått ut. Men mange bekker små, gjør en stor å. Deres 111 små kraftverk står nå for nesten 1% av Norges strømproduksjon.

www.smaakraft.no

For det går fremover, sant?

Der mange tror at det grønne skiftet er ensbetydende med vaneendring og tungvinte tiltak, er Tore Furevik evig optimist.

Annerledes er jo ikke det samme som dårlig, understreker han.

Tore Furevik

Direktør ved Bjerknessenteret for Klimaforskning og professor i fysisk Oseanografi.

Tekst: Susann Hellesnes

T

ore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for Klimaforskning og professor i fysisk Oseanografi, kommer til “Om i morgen”-konferansen for å male et tydeligere bilde av den globale situasjonen vi står overfor i dag. Med sitt brennende engasjement skulle man kanskje trodd at lidenskapen hadde vært der hele livet, men det var ikke før Furevik startet ung og håpefull på ny utdanning i 1995 at han begynte å snuse på klimautfordringene vi nå står overfor.

– Fra Norge sin side er det politisk vilje som trengs. Vi kan klare det, men det må investeres raskt. Vi har en fornybar energiproduksjon, som vi fortsatt trenger mer av, og utbygging av vindkraft vil også være nødvendig, understreker han.

Hadde hørt om klimaendringer, men var ikke særlig opptatt av det Til tross for at Furevik tok mastergrad i fysisk Oseanografi, hadde han hørt lite om klimaendringer.

– Jeg var ikke særlig opptatt av det i 1995. Men etterhvert som jeg tok doktorgraden min mellom 1995 og 1998 fikk jeg jobbet mer med problemstillinger knyttet til klima. Vi så blant annet temperaturendringer i Golfstrømmen og hvordan det påvirket atmosfæren og isdekket.

Å fortelle den positive historien Furevik skulle ønske at vi snakket mer om en positiv fremtid i den offentlige debatten. Et fokus på at klimatiltak vil gjøre at ting blir annerledes, ja, men ikke nødvendigvis dårligere eller mer tungvint.

– For er det egentlig så kult å reise verden rundt når vi vet hva det gjør mot miljøet? Vi klager jo på cruiseturistene som kommer til Lofoten og Bryggen i Bergen, men sånn har vi lenge cruiset rundt selv i Karibien og Venezia, og vært blant de som har gjort det ulevelig å bo der. Nå får vi smake vår egen medisin etterhvert som andre land blir økonomisk sterkere.

Gradvis ble det mer og mer klimarelatert forskning for Furevik. Etter doktorgraden jobbet han i tre år på et stort nasjonalt prosjekt i regi av Universitet i Oslo.

– Min jobb der var å koble en atmosfæremodell med en havmodell.

Dette ble faktisk starten på klimamodellering i Norge, og vi kom mer og mer inn på hvordan dette med hav og atmosfære er koblet sammen.

– Vi kan klare det!

En viktig del av jobben hans i dag er å informere om og formidle aktuell klimaforskning. På “Om i morgen”- konferansen ønsker Furevik å gi oss et dypere innblikk i hvordan det går med det grønne skiftet.

– Planen er å si litt om tilstanden etter Parisavtalen, klimatoppmøtet i Glasgow, snakke litt om fremtidige arbeidsplasser og de næringene som kommer til å bli mer lønnsom fremover, som for eksempel den maritime næringen, sier han.

Der det tidligere har vært et stort gap mellom ambisjoner og det som har vært reelt å oppnå, har Furevik tro på at Norge ligger godt an til å kunne nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

8

Han presiserer likevel at det er vanskelig å spå.

– Men trenden er nok at olje og gass blir mindre og mindre viktig for oss.

For å få folk med på dugnaden, mener han det er naturlig at det er de som står for de høyeste utslippene, som også burde betale den høyeste prisen.

– Det er veldig urettferdig at de med dårligst råd skal få enda mer utgifter tredd nedover hodet, bare fordi de ikke hadde mulighet til å skifte ut den gamle dieselbilen.

Klimaskeptikerne bekymrer han seg ikke for, da han mener at de utgjør en svært liten del av befolkningen.

– Det er ingen grunn til å diskutere vitenskapen. Faktaene er der. Man har målinger, observasjoner og teorien - og ingen andre forklaringer på det vi ser. Det er ikke diskuterbart. Det de heller bør bruke energi på er å komme med gode forslag til hvordan vi kan løse dette på en rettferdig måte, avslutter han.

NYHET! RAV4 NYHET! RAV4 NYHET! RAV4 PLUG-IN HYBRID RAV4

!

PLUG-IN HYBRID PLUG-IN HYBRID N HYBRID Annonse

RAV4 - NÅ SOM LADBAR HYBRID! RAV4 - NÅ SOM LADBAR HYBRID!

Nå får du RAV4 Plug-in Hybrid med elektrisk rekkevidde påNå hele 306 hk som tar fra null til hundre på får 75 du km, RAV4og Plug-in Hybrid meddeg elektrisk rekkevidde 6 sekunder. går reisen? på hele 75 Hvor km, og 306 hk som tar deg fra null til hundre på 6 sekunder. Hvor går reisen?

RAV4 PLUG-IN HYBRID RAV4 PLUG-IN HYBRID

Pris fra 548 900,-* Pris fra 548 900,-* Privatleasing fra 4 475,-/md**

Privatleasing fra 4og475,-/md** Priser er inkl. vinterhjul metallic lakk.

Priser er inkl. vinterhjul og metallic lakk.

I BUTIKK NÅ!

I BUTIKK NÅ!

*Inklusive frakt, lev.og reg.omk. **Privatleasing eks. modell RAV4 Plug-in Hybrid.: Startleie/etabl.gebyr 80 490,-. Totalt 241 590,-. 3 års bindingstid, kjørelengde 45 000 km. Forbruk blandet *Inklusive reg.omk. **Privatleasing eks. modell RAV4 Plug-in Hybrid.: Startleie/etabl.gebyr Totalt 241om 590,-.

3 års bindingstid, kjørelengde 45 000 km. Forbruk blandet kjøring, utslippfrakt, CO2lev.og og NOx: fra 0,1 l/mil, fra 22 g/km, 4,2 mg/km.

Avbildet modell kan ha ekstrautstyr.80 Vi490,-. tar forbehold trykkfeil. kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,1 l/mil, fra 22 g/km, 4,2 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

MindeMinde Åsane Voss Sotra Norheimsund Haugesund Haugesund Hjelmås Hjelmås Dimmelsvik Åsane Voss Sotra Norheimsund Dimmelsvik Kanalveien 111 111 Myrdalsvn.

20 20 Tjukkebygdvn.

9 9 Bleivassvegen Steindalsvn.140 140 Salhusvn.

Salhusvn.

169 Leknesvn.

Leknesvn.

Omvikdalsvn.

Kanalveien Myrdalsvn.

Tjukkebygdvn.

Bleivassvegen 1 Steindalsvn.

169 254 254 Omvikdalsvn.

65 65

RAV4 - NÅ SOM LADBAR HYBRID! Nå får du RAV4 Plug-in Hybrid med elektrisk rekkevidde SOM LADBAR HYBRID! Tlf:33 5548 33 00 48 00Tlf:Tlf: Tlf:56 5631 3133 33 80 80 Tlf: 55Tlf: 3355 5533 0055 00 Tlf: 55 5656 5252 3030 2020 Tlf:

Tlf: 5252 7070 4444 00 00Tlf: Tlf: 56 35 Tlf: 53 4853 3048 6030 60 Tlf:56 5655 5504 0455 55 Tlf: Tlf: 5655 3530 55 30 Tlf:

på hele 75 km, og 306 hk som tar deg fra null til hundre på g-in Hybrid med elektrisk rekkevidde 6 sekunder. Hvor går reisen?

Klimastatus i Bergen

Vi har sjekket klima- og miljøståa hos ordfører i Bergen, Marte Mjøs Persen og spurt hun noen spørsmål om hva hun både tenker og gjør for miljø og klima.

Tekst: Henning Straume

H

va er din rolle i klimaarbeidet i kommunen?

Som ordfører er jeg den fremste folkevalgte, så min oppgave er å fronte bystyrets vedtak og bystyrets politikk. Jeg snakker mye om klimapolitikk og har mange oppgaver som ordfører knyttet til representasjon og å holde taler i næringslivet, akademia, skoler, barnehager og sykehjem. Jeg bruker nesten alle anledninger til å snakke om klima og bærekraft på en eller annen måte.

Hva gjør du på hjemmebane for å bli mer miljøvennlig?

Nylig kjøpte vi et hus der det var oljefyr. Det skiftet vi selvfølgelig til varmepumpe. Jeg har ikke lappen og kjører ikke bil. Jeg reiser kollektivt og har kjøpt meg el-sykkel. Jeg sykler sommerhalvåret, men det er 14km hver vei og jeg syntes jeg har fortjent å ta bussen litt. Privat reiser vi ikke med fly. Vi har stort sett hatt feriene helt lokalt. Lengst vekke nå til sommeren så skal vi til Stadt og bo i et fyrtårn.

Thor Olav Iversen (32) Doktorgradsstipendiat på UiB Hva gjør du på hjemmebane for å bli mer miljøvennlig?

Småting som de fleste gjør. Kildesortere og kjøre så lite bil som mulig.

Det er ganske enkelt å gjøre i Bergen sentrum. Det vil vel være to hovedting.

Hva mener bergenserne?

Er det enklere å være klimaengasjert nå enn før?

Det er kommet mye mer vegetartilbud i butikken så på den måten er det enklere. Også er kollektivtrafikken i Bergen blitt bygd ut på en bra måte.

Hvis du fikk innføre et klima- og miljøtiltak i Bergen, hva hadde det vært?

Fortsette å bygge ut bybane til Åsane langs bryggen så fort som mulig.

Vi har stilt bergensere tre av de samme spørsmålene som vi stilte ordføreren.

10

Oda Bugge Kambestad (29) Studerer nevrovitenskap Hva gjør du på hjemmebane for å bli mer miljøvennlig?

Jeg prøver å være bevisst på hvor mye kjøtt jeg spiser. Jeg prøver også å bruke lite plast og finne løsninger som gjør at man slipper å bruke så mye engangsprodukter. Kjøper så mye brukt som mulig, blant annet ved å kjøpe ting til hus og hjem på Finn.

Er det enklere å være klimaengasjert nå enn før?

Ja jeg tror egentlig det. Det er lettere å være sånn «halv-vegetar» og det er en større arena i forhold til bruktmarkeder og slikt.

Foto Skyss Morten Wanvik

Hvis du fikk innføre et klima- og miljøtiltak i Bergen, hva hadde det vært?

Kanskje litt egoistisk fordi jeg bor i sentrum, men bilfritt sentrum kanskje?

Er det enklere å være klimaengasjert nå enn før?

Både og. Ja, i den forstand at vi er flere som drar i samme retning, bedrifter skjønner for eksempel at om de skal ha en fremtid så må de være med på det grønne skiftet. Nei, i den forstand at tiden begynner å renne ut. Tiåret som vi nå er i, fra 2020-2030, er det avgjørende tiåret for om vi klarer å nå målsetningene. Det er nå vi må ta de helt konkrete veivalgene. Det nå vi må klare å investere i den industrien som skal gi de klimavennlige løsningene. Det er nå vi er nødt til å ferdigstille og utbygge infrastrukturen som skal bygge den miljøvennlige byen. Vi må klare 2-gradersmålet, det er helt avgjørende for våre barn og barnebarns fremtid.

Ser du på det grønne skiftet som en mulighet for Bergen?

Det må være det! Vi har så mye kunnskap om havet og teknologi.

Fiskeriene langs kysten vår som utviklet teknologi vi overførte til olje- og gassektoren som må igjen overføres skal vi klare å utvikle fornybar energi som havvind. Vi har dyktige ingeniører og

fagarbeidere som er med på å utvikle bygging av skip, batterifabrikker. Det er noen muligheter her som gir oss en eksportvare knyttet til teknologien vi utvikler.

Hvis du fikk innføre et klima- og miljøtiltak lokalt, hva hadde det vært?

Da hadde jeg bygget Bybane i morgen. Det å fortsette å holde fast ved den langsiktige strategien som Bergen har hatt om å bygge bybane til alle bydeler og at byutviklingen skal være i tråd med hvor bybanen går. Det er faktisk et ekstremt viktig klimatiltak.

Det bygger en mer kompakt by og gir oss muligheten til å hindre byspredning som fører til mer transport og utslipp.

Jarle Strønen (65) Kontraktsrådgiver Hva gjør du på hjemmebane for å bli mer miljøvennlig?

Jeg forbruker mindre i dag enn tidligere.

Er det enklere å være klimaengasjert nå enn før?

Nei. I hverdagen er det lite som har forandret seg de siste årene som gjør det enklere.

Hvis du fikk innføre et klima- og miljøtiltak i Bergen, hva hadde det vært?

Jeg mener at det eneste som hjelper er globale tiltak, nemlig å øke energiprisene ganske dramatisk.

11

Å bygge for fremtiden krever ikke bare et godt bygg.

Det krever også en fremtid...

Massivtre

BREEAM Excellent

Annonse

BREEAM Excellent

Fossilfri byggeplass

FOSSILFRI BYGGEPLASS MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALER ENERGIEFFEKTIVITET MILJØSERTIFISERING

Vi har kompetansen som kreves for å bygge miljøvennlig!

– Vi bygger kvalitet og tillit – Massivtre

www.larsjonsson.no

SLIK SLIKVIL VIL REALFAGSTUDENTER REALFAGSTUDENTER LØSEPLASTPROBLEMATIKKEN PLASTPROBLEMATIKKEN LØSE SLIK VIL REALFAGSTUDENTER

11 studenter, forskere, 48 de de PLASTPROBLEMATIKKEN 11 LØSE studenter, 44forskere, 48 timer. timer.Klarer Klarer å forhindre at mer plast kommer ut i havet? å forhindre at mer plast kommer i havet?

11 studenter, 4 forskere, 48 timer. ut Klarer de ved Universitetet ii Bergen Det ererenenspent samlet gruppe som som etter Realfag ved Universitetet Det spent samlet gruppe åRealfag forhindre at merBergen plastDet kommer utstår igruppe havet?

48 intense timer,timer, står foran panelet og etter er48en spent samlet som etter intense foran panelet

være stedhvor hvor idéRealfagønsker vedåå være Universitetet i nyenye Bergen ønsker etet sted idé-er og til idélive. ogåløsninger til live. ønskerer væreløsninger etkommer sted kommer hvor nye Realfag ved Universitetet i Bergen er og løsninger kommer til live.

Derfor ble en gruppe studenter utfordret

ønsker et sted hvor utfordret nye idéDerfor åblevære en gruppe studenter omløsninger de sammen kunnekunne løsetil en av vår erfor kommer live. foråog åsese om de sammen løse Derfortids ble en gruppe studenter utfordret globale samfunnsutfordringer. en avstørste vår tids største globale samfunns

for å seDerfor om deblesammen kunne løse enutfordret av vår en gruppe studenter utfordringer.

Gruppen består av nesten alle de realfaglige tids største globale samfunnsutfordringer. for å se om de sammen kunne løse en av vår

retningene. For å gjøre utfordringen komGruppen bestårsamfunnsutfordringer. av nesten alle de tids største globale plett, fikk gruppen en frist på 48 timer.

presenterer på: Hvordan hin- og og presenterer løsningen på: Hvordan 48 intenseløsningen timer, står foran panelet drer vi kommer mergruppe plast mer utsom i havet?

Det er atendet spent samlet etter hin-drer vi at det kommer plast

presenterer løsningen på: Hvordan hin48 timer, står foran panelet ut iintense havet? drer vi at det mervi plast ut iog havet?

Oppdraget er enkommer suksess, skal tro panelet. presenterer løsningen på: Hvordan hindrer vi at det kommer mer plast ut ivihavet?

Oppdraget er en suksess, skal tro

–panelet.

De har satt seg suksess, grundig skal inn vi i probleOppdraget er en tro panelet. matikken og vært tidliggrundig uteviog – De har satt seg inn i Oppdraget er en suksess, skal trosnakket panelet.

plett, fikk gruppen en frist på 48 timer. svarte godt på problemstillingen. Dette

kunder.

At deinn greier å –med Depotensielle har satt seg grundig iute probleproble-matikken og vært tidlig ta hele strategien til universitetet: Hav, potensielle –ogDesnakket har satt seg i og problematikken ogmed værtgrundig tidlig inn utekunder. snakket liv og samfunn, se et så globalt problem At de greier å tatidlig hele ute strategien til matikken og vært og de snakket med At greier å og ta potensielle det ned til enkunder. lokal løsning – det universitetet: Hav, liv og med potensielle kunder.

Atsamfunn, de greierseåHav, ta hele strategien til universitetet: er sånn det må gjøres, sier jurymedså globalt problem og ta det ned taet hele strategien til et universitetet: Hav, liv samfunn, se så globaltimpoproblem lemogHilde Indresøvde, tydelig til og en samfunn, lokal løsning er sånn det liv se et –sådet globalt problem nerttaover hva studentene harløsning fått til.– det og det ned til en lokal må gjøres, sier jurymed-lem Hilde og ta det ned til en lokal løsning – det er sånn det det må mågjøres, gjøres, jurymedtydelig impo-nert over erIndresøvde, sånn siersier jurymedPanelets vurdering er at gruppentydelig har kom-impolem Hilde Indresøvde, hva studentene har fått til. lem Hilde Indresøvde, tydelig impomet opp med en god løsning på et stort, nert overproblem hvastudentene studentene har nert over hva fått fått til. til. komplekst som gjelderhar hele verden.

Etter høylytt diskusjon, tre avstemnet The Fantastic Plastic Scanner. ninger og diskusjon, myediskusjon, frem ogtretilbake, falt høylytt tre avstemavstemEtter Etter høylytt valget ogtil mye slutt frem på prosjektet og nanovitenskap tilbake,med falt Øystein Hetland studerer ningerninger og mye frem og tilbake, falt nav-net ehvordan Fantastic Plastic Scanner. valget til Th slutt på prosjektet navog forklarer løsningenmed fungerer:

kom-met opp med en løsning et Panelets at god gruppen har på komPanelets vurdering er at gruppen har Om Thevurdering FantasticerPlastic Scanner blirkomstort, komplekst problem som gjelder med løsning et met opp medenengod god løsning påstort, et stort, åmet se opp på gjenvinningsanlegg i på fremtiden, hele verden. komplekst somen gjelder hele verden. vet vi ikkeproblem ennå, men ting er sikkert: komplekst problem som gjelder hele verden.

realfaglige å gjøre Gruppen består avretningene. nesten alle deFor realfaglige utfordringen kom-plett, gruppen Gruppen består av nesten allefikk de realfaglige retningene.

For å gjøre utfordringen I løpet av det første døgnet komkomgrupen frist påFor 48 timer. åen gjøre utfordringen komplett, retningene. fikk gruppen frist 48som timer. pen opp med hele seks på idéer, alle I løpet av det første døgnet kom gruppen

det første ekstra døgnet vanskelig kom for gruppen I løpetgjorde avmed det somkom allegrupsvarte I opp løpet av hele det seks førsteidéer, døgnet grupå blimed enig hele om å seks gå videre med kunalle én. pen opp idéer, som godtopp på problemstillingen.

Dette gjorde pen med hele seks idéer, som alle svartesvarte godt på vanskelig problemstillingen.

Dette det ekstra for gruppen å bli godt på problemstillingen.

Dette Etter høylytt diskusjon, tre avstemenig å gå vanskelig videre medfor kungruppen én. gjordegjorde det om ekstra gruppen ninger det og ekstra mye vanskelig frem og for tilbake, falt bli enig gå prosjektet videre medmed kunnavén. å bli åenig om å gåå på videre med kun én. valget til om slutt

valgetnettil The slutt Fantastic på prosjektet med navPlastic Scanner. net The Fantastic Plastic nanovitenScanner. Øystein Hetland studerer

– Plasten blir lagt på et samlebånd for å skap ogHetland forklarer hvordan løsningen Øystein studerer nanovitenskap bli identifisert ved hjelp av en skanner. fungerer: Øystein Hetlandhvordan studerer nanovitenskap og forklarer løsningen fungerer: Informasjon om plasten blir sendt fra – Plasten blir på et samlebånd å og forklarer hvordan fungerer: skanneren til lagt en løsningen datamaskin, somfor sier bli identifi sertlagt ved avdet en skanner.

–noe Plasten blir påhjelp et samlebånd for å om hvilken plasttype er snakk Informasjon om plasten fra bli identifisert vedog avblir ensendt skanner. om, hvilken farge egenskaper den har.

– Plasten blir lagt på ethjelp samlebånd forsier å skanneren tilom en plasten datamaskin, som Informasjon blir sendt fra bli identifisert ved hjelp av en skanner. noe om hvilken det er snakk skanneren til en plasttype datamaskin, som sier Informasjon om plasten blirdetsendt fra om,om hvilken farge og egenskaper den noe hvilken plasttype er snakk skanneren til enfarge datamaskin, som har.hvilken om, og egenskaper densier har.

noe om hvilken plasttype det er snakk om, hvilken farge og egenskaper den har.

#RealfagUiB

#RealfagUiB

#RealfagUiB uib.no/realfag uib.no/realfag

uib.no/realfag

Panelets vurdering er at gruppen har

Om Th Om Thee Fantastic Fantastic Plastic Plastic Scanner Scanner blir blir

Vil du gjøre noe med klimaet, skape bæOm The Fantastic Plastic Scanner blir gjenvinningsanlegg iifremtiden, åå se se på på fremtiden, rekraft oggjenvinningsanlegg energiomstilling, utvikle fremvet ikke ennå, men en ererisikkert: åtidens sevivipå gjenvinningsanlegg fremtiden, vet ikke ennå, og men en ting tinglivet sikkert: teknologi utforske under Vil du gjøre noe med klimaet, skape vet ikke ennå, men en ting sikkert: vannvieller være med på å bidra til litter min-

bæ-rekraft og energiomstilling, utvikle Vil du noe med klimaet, skape bædre plastgjøre i havet?

Vi tilbyr deg studiepro-

frem-tidens utforske livet rekraft energiomstilling, utvikle fremgrammene og teknologi kunnskapen du trenger for bæVil du og gjøre noe medogklimaet, skape under vann eller og være med åbegynne? bidra til utforske under åtidens gjøre teknologi en forskjell.

Hvor vil på dulivet rekraft og energiomstilling, utvikle fremlitt min-dre plast i havet?

Vi tilbyr deg vann eller være med på å bidra til litt mintidens teknologi og utforske livet under studiepro-grammene og deg kunnskapen dre plast i havet? Vi tilbyr studieprovann eller være bidra tilHvor litt du trenger forkunnskapen å med gjøre på en åforskjell. grammene og du trenger formindre plast havet? Vi tilbyr deg studieprodu begynne? åvil gjøre en iforskjell.

Hvor vil du begynne? grammene og kunnskapen du trenger for å gjøre en forskjell. Hvor vil du begynne?

Strandrydding for Strandrydding for små grupper er OK Strandrydding for små grupper er OK små grupper er OK Selv midt under koronapandemien er

det trygt å rydde i naturen. Små grupper Selv midt under koronapandemien er kan gjerne oppsøke en av mange folkedet ryddekoronapandemien i naturen. Små grupper Selvtrygt midtåunder er tomme strender og rydde vekk plast og kan gjerne oppsøke en av mange folkedet trygt å rydde i naturen.

Små grupper annet marint avfall. tomme strender og rydde vekk plast og kan gjerne oppsøke en av mange folkeannet marint avfall. tomme strender og rydde vekk plast og Husk holde god avstand til andre i tråd annetåmarint avfall. med gjeldende smittevernsregler. Ta på Husk å holde god avstand til andre i tråd gode hansker og gi det marine liv en med smittevernsregler. på Huskgjeldende å holde god avstand til andreTa i tråd hjelpende hånd. gode hansker og gi det marine liv en med gjeldende smittevernsregler. Ta på hjelpende hånd. gode hansker og gi det marine liv en Registrer ryddeaksjonen din på: hjelpende hånd. www.ryddenorge.no og kontakt det lokale Registrer ryddeaksjonen din på: renovasjonsselskapet for mer informasjon www.ryddenorge.no og kontakt Registrer ryddeaksjonen din på:det lokale om trygg strandrydding og henting av renovasjonsselskapet for mer informasjon www.ryddenorge.no og kontakt det lokale sekker og hansker. om trygg strandrydding henting av renovasjonsselskapet forogmer informasjon sekker og hansker. om trygg strandrydding og henting av sekker og hansker.

En nødvendig overgang til

sirkulærøko I Norge er vi heldige. Høy levestandard og god økonomi har gjort at vi ikke har trengt å tenke på gjenbruk og resirkulering.

Det blir likevel tydeligere at vi ikke kan fortsette å leve som i dag - skulle alle på jorden hatt et like stort forbruk som oss i Norge, hadde vi trengt 3,6 jordkloder, ifølge FN.

Tekst: Henning Straume

O

verforbruket vårt henger tett sammen med at vi har en svært underutviklet sirkulær økonomi.

I Granavolden-plattformen, det politiske utgangspunktet for dagens regjering som ble utarbeidet i januar 2019, står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi». Det er altså et overordnet mål fra dagens regjering at vi skal bytte ut dagens lineære økonomi med en sirkulær økonomi, men hvordan ligger vi an?

Et stort potensiale for forbedring I slutten av august lanserte Circular Norway en etterlengtet rapport som evaluerte hvor stor andel av den norske økonomien som er sirkulær. Svaret var på magre 14

konomi Henning Straume

Skribent & Kommunikasjonsrådgiver i Om i Morgen

Vi må tenke nytt Vi lever på en endelig planet. Jorden vil en dag gå tom for ressurser om vi ikke klarer å gjenbruke og resirkulere materialer i det vi allerede har produsert. Ta et eksempel: Lithium er en viktig bestanddel i batterier. Dersom vi skal fortsette å produsere batterier, samtidig som vi skal kutte klimagassutslipp, så har vi under 100 år produksjon av dagens batterier igjen. Disse 100 årene gjelder også for eksempel fosfat, en nødvendig råvare i kunstgjødsel, som vi er avhengig av for å brødfø verdens befolkning.

Vi må med andre ord omstille oss hvis vi skal unngå å overutnytte viktige ressurser på jorden, hvis fremtidige generasjoner skal nyte samme velferd som oss.

For å minimere ressursbruket må vi tenke nytt gjennom produksjonsprosessen. Produkter må designes slik at det er mulig å resirkulere alle deler av produktet. Lithiumionbatterier, som finnes i alt fra el-biler til nettbrett, er et eksempel på et produkt hvor store deler ikke kan gjenvinnes på grunn av økonomiske og teknologiske utfordringer. Her må vi altså tenke nytt.

2.4 %. Til sammenligning er det globale gjennomsnittet 8.6 % og på toppen sitter Nederland med 24.5 %. Bjørn Haugland, en av våre innledere på konferansen, mener vi må skjerpe oss: «Resultatene i denne rapporten viser at vår økonomi er bygget rundt lineære prinsipper, og at vi har et stort potensial for forbedringer».

En sirkulær økonomi vil bidra til å begrense presset på naturressurser og å redusere mengden avfall. Thina Saltvedt, som også skal holde innlegg under konferansen, var gjest hos Dagsnytt 18 den 31. august for å diskutere Circular Norways rapport.

Hun trekker frem at vi ikke tar ansvar for alle ødeleggelsene forbruket vårt forårsaker. Konsekvenser av klimagassutslipp, og lokale miljøødeleggelser som går utover dyreliv og biodiversitet, er ikke medregnet i prisen når vi kjøper et produkt.

Kanskje den burde være det?

15

Produktdesign må også sette søkelys på reparasjonsmuligheter. Det kan ikke være slik at en del av produktet må ødelegges for å reparere en annen del av produktet.

Dette gjelder spesielt dagens mobilprodukter, som bidrar til både ressurssløsing og dyrere reparasjonskostnader.

Sistnevnte er viktig for hverdagen vår - det må være betydelig billigere å reparere enn å kjøpe nytt. Politiske løsninger og økonomiske rammer må gi insentiver til å reparere. I 2017 innførte Sverige momsreduksjon på reparasjoner, her kan Norge følge etter.

Hvordan skal vi få det til?

Overgangen til en sirkulær økonomi er nødt til å komme skal vi unngå både klima- og miljøkrisen vi står ovenfor som et globalt verdenssamfunn. Flere av kveldens innledere er blant Norges fremste og mest kunnskapsrike innenfor sirkulærøkonomi. Hvordan vi skal gjennomføre overgangen kommer garantert både du og jeg til å bli klokere på under Vi Må Snakke Om i Morgen 2020.

Digital klimauke

28. september ­ 3. oktober / fra kl. 17.30

12 talks

PROGRAM

om i morgen

Vi må snakke om i morgen

Hvordan går det, egentlig?

Silje Skjelsvik

Tore Furevik

28. september

17.30

Gründer og daglig leder for Om i morgen

Lise B. Apelthun Konferanseleder

Direktør ved Bjerknessenteret for klima­ forskning ved Universitetet i Bergen

Politikk + forskning = ?

Fra oljedrømmen til fornybardrømmen?

Kristin Halvorsen

Bjørn Otto Sverdrup

Et elektrisk Norge

Mange bekker små

29. september

17.30

Direktør ved CICERO Senter for klima­ forskning, leder for Bioteknologirådet og styreleder i Naturhistorisk museum

Bærekraftsdirektør i Equinor

30. september

17.30

Ingrid Von Streng Velken Konserndirektør for innovasjon og utvikling ved BKK

Terje Vedeler

Administrerende direktør i Småkraft

1. oktober

Operasjon nullutslipp

Bærekraftig næringsliv - hva gjør vi?

17.30

Marit Warnche

Helene Frihammer

Administrerende direktør i Bergen Næringsråd

Leder av Klimapartnere Vestland

2. oktober

Staten - motoren bak et grønt skifte?

Fremtiden, et kostnadsoverslag

17.30

Thina Saltvedt

Espen Barth Eide

Første nestleder i energi­ og miljøkomiteen i Stortinget

3. oktober

Sjefsanalytiker for Bærekraftig Finans i Nordea

Toppledelse trenger et #Skift - fra lineære til sirkulære ledelse

Debatt: Vi må snakke sammen

Bjørn Haugland

Tor Eldevik

17.30

Administrerende direktør i Skift – Næringslivets Klimaledere

Institutleder ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen

Følg klimauken Følg med hver dag kl 17.30 for slipp av nye digitale talks.

Omimorgen.com 17

MÃ…LET ER NULLUTSLIPP. Hva er planen?

18

19

Derfor engasjerer vi oss

Vilde Akselberg (24)

Sondre Kirchhoff Solnørdal (27) Hva studerer du/ jobber du med?

Administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hva er ditt ansvar i stiftelsen?

Vedsiden av å være medstifter av Om i morgen, jobber jeg med organisasjonsutviklingen av stiftelsen, prosjektutvikling og lignende.

Hvorfor er du en del av Om i morgen?

For meg har det alltid vært viktig å bidra til en positiv utvikling i samfunnet. Jobben jeg gjør for stiftelsen er utrolig givende.

Hva gjør du om 10 år?

Jobber for Miljødepartementet.

Hvis du fikk velge 5 personer i hele verden, død eller levende, hvem ville du hatt som middagsgjester?

Martin Luther King, Greta Thunberg, Bill Gates, Ghandi og Christiana Figueres.

Thale Josephine Mathiassen Meisfjord (22) Hva studerer du/ jobber du med?

Jeg har en bachelorgrad i biomedisin, og studerer nå digital mediedesign.

Hva er ditt ansvar i stiftelsen?

Visuell Formidler.

Hvorfor er du en del av Om i morgen?

Jeg ønsker å fordype meg i design og kommunikasjon uten å nødvendigvis være en del av masseproduksjonssiden av visuell kommunikasjon. Om i Morgen gir meg mulighet til å prøve nye ting samtidig som jeg får jobbe med formidling av klimakrisen.

Hva gjør du om 10 år?

Fast ansatt som in house designer for Om i Morgen! Eller kanskje forsker i biomedisin?

Eller kanskje freelance illustratør som bor i Filippinene eller noe?

Hvis du fikk velge 5 personer i hele verden, død eller levende, hvem ville du hatt som middagsgjester?

Jeg er for sjenert til å invitere de jeg helst vil møte (i hvertfall ved mitt EGET middagsbord!).

Tror det blir mine nærmeste, rett og slett. Og katten min, Milo <3

Følg klimauken Omimorgen.com

20

Hva studerer du/ jobber du med?

Lektorutdanning i fremmedspråk, engelsk og fransk. Master i amerikansk litteratur med fokus på litterær fremstilling og moralsk problematisering av klimaproblematikken og dens bakenforliggende årsaker.

Hva er ditt ansvar i stiftelsen?

Skolekontakt – leder for skolekomitéen.

Hvorfor er du en del av Om i morgen?

Jeg ønsker å jobbe med formidling av klimakunnskap både i og utenfor skolen. Særlig viktig er det å formidle viktigheten av alle de faglige disiplinene, ikke bare de realfaglige, til elever som snart skal ta valg som vil påvirke både deres egen og vår felles fremtid. Klimaundervisningen må inn i alle ledd av skoleverket!

Hva gjør du om 10 år?

Om 10 år jeg eldre og klokere, jeg har høner i hagen og en lønnet jobb som tillater meg å handle lokalt og bærekraftig. Jobbreiser er få og organisert på en måte som tilrettelegger for langsom transport, verden er under omstilling og alle ser både gevinsten og nødvendigheten av den endringen vi skaper sammen. Personlig har jeg jobbet med utvikling og implementering av grønne perspektiver i skolen siden 2020 og kombinerer nå dette med andre oppdrag og internasjonale samarbeid for global kompetanseøkning ved å jobbe for jenters ubestridte rett til en fullverdig skolegang.

Hvis du fikk velge 5 personer i hele verden, død eller levende, hvem ville du hatt som middagsgjester?

Rachel Carson, Fredric Hauge, Sylvia Earle, Caitlin Moran og Henry David Thorough.

Coop og FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Bærekraftsmålene gjelder for alle land i verden, også Norge.

• Reduser salt, sukker og mettet fett i egne kanaler • Selger mer frukt og grønt, grove kornprodukter, fisk og sjømat • Inspirerer til sunn livsstil og fysisk aktivitet

• Krever anstendige arbeidsforhold ved kjøp av varer og tjenester, og følger opp kravene • Bruker sertifiserte risikoråvarer

Hvis bærekraftsmålene skal bli realisert, må både myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner bidra. Vi vil både redusere vårt fotavtrykk, og styrke vår positive innvirkning.

Coop vil bidra til bærekraftsmålene fordi det er i tråd med våre verdier. Samtidig er det i vår egeninteresse som bedrift at verdensutviklingen går i en bærekraftig retning. For eksempel påvirkes tilgangen på råvarer av endringer i vær og klima og sosial uro.

Ekstremvær i Norge kan skade både butikkene våre og infrastruktur som vi er avhengig av, som veier og strømnettet. Arbeid med bærekraft er også nødvendig fordi medeierne og kundene forventer at hensyn til bærekraft preger både hvordan vi driver Coop, og hvilke varer vi tilbyr.

Basert på dette har vi definert syv bærekraftsmål som ekstra viktige for oss.

• Har nullvisjon for kasting av mat • Utvikler produkter og emballasje med bedre miljøegenskaper • Inspirerer kundene til å ta bærekraftige valg

• Reduserer egne klimagassutslipp • Reduserer energiforbruket vårt • Legger til rette for vegetarisk kosthold

• Selger fisk og skalldyr fra sertifiserte kilder • Selger ikke rødlistede arter • Bidrar til reduksjon av, og opprydding, av plastsøppel

• Selger papir og treverk fra bærekraftige kilder • Har en streng palmeolje-policy • Føre var-holdning til GMO

• Samarbeider med myndigheter, organisasjoner og fagmiljøer for å nå bærekraftsmålene • Lytter til medeierne og kunder Coophordaland.no

Vi må gå fra tenking til handling.

Nå.

Verdens største utfordring heter global oppvarming.

Det er Ingrid von Streng Velken overbevist om. Hun er tydelig på at vi ikke kan overlate til neste generasjon å løse klimautfordringene. Og hun mener Norge har det som skal til for å lykkes.

Tekst: Susann Hellesnes og Ann Karene Rasmussen

Ingrid von Streng Velken

Konserndirektør for innovasjon og utvikling ved BKK og styremedlem i Norsk klimastiftelse.

22

– Jeg digger å bo i et land som tørr å sette krav til nullutslipp og insentivere nye løsninger verden trenger.

S

om 10-åring var konserndirektøren for Innovasjon og Utvikling i BKK bekymret for at verden skulle gå under, og plukket ofte søppel i nabolaget. Men det var også litt fordi de gjerne fikk is i belønning på lokalbutikken, innrømmer Ingrid von Streng Velken. Etter å ha fått egne barn kjenner hun enda sterkere på et ønske og behov for å bidra i riktig retning.

Hun kommer til “Vi må snakke om i morgen”-konferansen for å formidle hvor viktig det er å få til “gjøring”, og ikke bare tenking, utredning og planlegging. Hun synes det er en inspirasjon å se, snakke og høre på dagens unge og deres klimaengasjement. Det gir håp for fremtiden.

Vi må endre oss. Raskt.

– Verden skal fra fossilt til utslippsfritt. Raskt. Denne overgangen krever tilgang på fornybar energi, som kan erstatte fossilt i mange bransjer. Vi lever i en verden som er vant til å bruke fossilt til nesten alle gjøremål, og det er dermed en radikal omlegging å komme til nullutslipp, forteller hun og legger til at hun tror vi har en unik mulighet «post-korona» til å bruke tiltaksplasser og omstillingsmidler til en «grønn omstart». Men hun er litt bekymret for om vi ender med en sort forlengelse.

Velken mener vi må snakke mer om viktigheten av at ny grønn næring også har muligheter for å bli lønnsom.

– Jeg tror det er viktig at Norges fornybare energi kommer ut i markedene utenfor Norge. Både for å sikre at våre naboland kan fase inn mer sol og vind, og ikke minst fordi Norge har behov for ny næringsaktivitet når vi på sikt skal fase ut en stor næring som olje og gass. Jeg tror et tilstrekkelig godt strømnett som både tillater utveksling med områdene rundt oss, og får kraften ut til nye og gamle forbrukere er særlig viktig. Her er det en fare for at tradisjonelle prosesser tar for lang tid.

Vi må tørre å satse. Mer. Den engasjerte lederen er også styremedlem i Norsk klimastiftelse. Hun forteller at engasjementet for klima har økt med alder og innsikt. Velken har i dag ansvar for BKKs satsinger knyttet til elektrifisering der målet er å tilrettelegge for nullutslipp raskere.

BKK har jobbet med fornybar energi i mer enn 100

23

år, og vannkraft og et effektivt strømnett er et viktig grunnlag for å gjennomføre overgangen fra fossilt til nullutslipp. Dette skjer blant annet via hurtiglading, elektrifisering av havbruk, og landstrøm og grønt hydrogen til maritim sektor.

– Jeg er heldig som har en jobb der grunnproduktene vi leverer er noe verden trenger mer av fremover. Jeg kjenner på et viktig ansvar for at det skjer så raskt og effektivt som mulig. Mitt mål er å øke hastigheten og sørge for at vi tør å satse. Jeg er overbevist om at når vi løser deler av de mest fundamentale utfordringene verden står ovenfor, vil vi også kunne skape ny lønnsom forretning.

Vi har forutsetningene for å lykkes. Sammen.

Skal vi nå klimamålene er det ikke et tiltak alene som trengs, men alle gode bidrag i retning nullutslipp er nødvendige. Elektrifisering er en mulighet for å erstatte fossilt med utslippsfritt. Vi når ikke togradersmålet uten å elektrifisere prosesser som i dag går på fossilt, mener von Streng Velken.

– Jeg digger å bo i et land som tørr å sette krav til nullutslipp og insentivere nye løsninger verden trenger. Vi har verdens høyeste tetthet av el-biler og er innen mange områder det stedet i verden der nye løsninger for nullutslipp rulles ut først. Vi har nesten 100 % fornybar energi i vårt strømnett, noe som gir oss et fortrinn i å få andre sektorer over på nullutslipp raskt, sier hun og konstaterer: – Vi har forutsetningene som skal til for å lykkes; tilgang på fornybare naturressurser og økonomi til å modne frem nye ideer, ny industri og løsninger vi kan selge til resten av verden.

Men det går for sent Hun synes det godt å se at vi stadig oftere ser referanser til bærekraftsmålene og hvordan et prosjekt eller arbeid understøtter et eller flere av FNs mål.

Men vi har langt igjen på mange områder så det er ingen grunn til å føle oss for selvtilfreds.

– For det går for sent. Norge bør klare å kombinere det å gå først mot nullutslipp og å kapre nye muligheter og skape ny næring. Vi skal ikke bare være et pilotland, men et land som evner å ekspandere og få løsningen ut i nye markeder.

Gr nne tips fra konferansekomiteen

Del dine mål

Lise Bagne Apelthun

I 2015 hadde jeg et nyttårsforsett om å bli pescetarianer, og dette er et av de få nyttårsforsettene jeg faktisk har holdt! Det jeg tror var avgjørende var at jeg gjorde det sammen med en venn (Vår), og at jeg fortalte det til alle rundt meg. Det økte terskelen for å ‘gi opp’, og nå er det blitt en del av livet mitt. Jeg tror denne taktikken kan brukes til andre grønne endringer man vil gjøre i livet. I 2020 er mitt nyttårsforsett å bli vegetarianer. Nå som det står her, kan jeg nesten ikke gjøre noe annet.

24

Reduser forbruket

Vår Dundas

For noen år siden, da jeg skulle pakke for å reise hjem fra utveksling, fylte jeg tingene mine i en koffert og en bag. Jeg tenkte ikke så mye over det der og da, men da jeg kom hjem ble jeg så smått sjokkert over hvor mye greier jeg hadde stående i boden i kollektivet. Alle greiene jeg hadde, men som jeg hadde klart meg totalt fint uten i et halvt år. Vi har et utrolig høyt forbruk i Norge, både på klær, mat og den store ymse kategorien “ting”. Og mye brukes bare et par ganger før det blir glemt vekk i bunnen av en skuff, eller går i bosset fordi det ble glemt bakerst i et kjøleskap. Så mitt tips er: tenk over hvor mye greier du har, og tenk over hvor deilig det hadde vært om du hadde litt færre greier, og hvor bra det hadde vært om alle minsket forbruket sitt et par hakk. Et helt konkret tips jeg har hørt for å redusere klesforbruk er å velge seg ut et visst antall klesplagg som du kan ha, resten gir du til venner og Fretex. Med litt innsats og litt kreativitet er jeg ganske sikker på at du vil finne ut at du trenger mye mindre enn det du har, og derfor også kjøpe mye mindre nytt. Og tenk på alle de gøye opplevelsene du kan bruke pengene du ikke bruker på ting du ikke trenger på!

Kvalitet over kvantitet Mitt beste tips er å kjøpe mindre! Gi bort opplevelser i gave istedenfor ting. For eksempel kafébesøk, konserter, måltid eller andre aktiviteter hvor man tilbringer tid sammen. Rydd opp i klesskapet ditt, og selg eller gi bort ting du ikke bruker. Det er helt utrolig hvor mye småting man har liggende rundt som faktisk aldri blir brukt! Prøv å lage en handleliste før du går i butikker, og ikke gå på salg med mindre du faktisk ser etter noe du virkelig har behov for. Bruk heller penger på færre klesplagg av god kvalitet. Shopping gir kortvarig glede - investér heller i gode opplevelser! Det er bedre for både deg og omgivelsene dine.

Vilde Margrethe S. Strand

Tenk delingsøkonomi

Even Storheim

Det slår meg stadig hvor mye ting vi eier, som vi nesten aldri bruker. Vi fyller opp loft og boder med fritidsutstyr, penklær og verktøy. Ofte går det flere år mellom hver gang vi tar det frem. Jeg står for eksempel svært sjeldent på langrennsski – omtrent en gang i året. I stedet for å kjøpe har jeg begynt å leie ski de få gangene jeg har behov for dem. Å låne og leie er genialt. Både for klima og lommeboken. Å øke antall brukere og brukstiden på produktene reduserer klimafotavtrykket deres betydelig. Jeg tror løsninger for delingsøkonomi og leie vil bli mer og mer vanlig i årene som kommer. Bildeling, leie av penklær og abonnementer for barneklær er bare noen av tingene vi alle snart vil ta for gitt. Skal vi bli mer bærekraftige må vi dele mer og eie smartere.

25

Fra biler til blomster - slik blir Møhlenpris en grønnere bydel Med prosjekt Bilfri bydel er gateparkering erstattet med nye trær og plantekasser på Møhlenpris. Nå blomstrer bydelen som aldri før.

En bærekraftig utvikling De senere år har bydelen opplevd en opprustning på mange fronter.

Et av tiltakene er prosjekt Bilfri bydel - Møhlenpris som ble vedtatt i bystyret i 2016. To år senere mottok Bymiljøetaten bestilling av prosjektbeskrivelse for gjennomføring av prosjektet Bilfri bydel - Møhlenpris fra Byrådsavdeling for byutvikling. Et prosjekt det er satt av to millioner kroner til årlig i perioden 2018-2021. Spol noen år frem i tid og Møhlenpris har betraktelig færre biler ute i gatene.

Foto: Lars Ove Kvalbein

Tekst: Susann Hellesnes

E

n bydel som har satt alle kluter til for å redusere antall biler i bydelen, er Møhlenpris. Bydelen har vokst frem som stor attraksjon i Bergen de siste årene. Med nykommere som bystranden, og kulturtilbud som Cornerteateret og utdanningsinstitusjonen BI, strømmer både besøkende og beboere til for å oppleve hva den lille forstaden mellom Nygård og Damsgård har å by på.

26

ANNONSE

– Har sett bydelen blomstre En direkte konsekvens av tiltak som å fjerne 80 gateparkeringsplasser, er at det er blitt frigitt areal i gatene. Skal vi tro Alexander Arnø, som flyttet fra Sydnes til Møhlenpris i 2018, har det dermed blitt tryggere for barn å ferdes rundt i området.

– Når det gjelder trafikken mellom fotballbane, skole og strand, så er det blitt veldig trygge og gode transportstrekk for barn til fots, sier Arnø fornøyd.

Det er fjernet 80 parkeringsplasser på Møhlenpris, og det har kommet nye mobilpunkter på tre ulike streder.

Han er bareier og driver steder som Nedre Nygård og Okidoki, trener fotballag på Møhlenpris og har barn på Møhlenpris skole. De små gjør at han bruker nabolaget aktivt på fritiden.

– Jeg har lenge hatt barn på skolen her og har sett bydelen blomstre.

Så helt fra jeg hørte om Bilfri bydel-prosjektet har jeg vært klar på at jeg er positiv. Jeg har blant annet sett en gradvis utvikling av gatetunene til det bedre her.

Fra prosjektet ble vedtatt, har det vært snakket om blant beboerne på Møhlenpris. Alexander har bitt seg merke i at Møhlenpris som bydel er en pioner når det gjelder å tenke bærekraftige løsninger.

– Selv tar jeg noen bevisste valg når det gjelder miljøet. Jeg er bildelering-mann og tenker også over hvilke valg jeg tar i forhold til mat, sier han.

– Møhlenpris var godt egnet Som prosjektleder for Bilfrie soner i bydelene i Bergen, er det Lea Oppedals oppgave å ferdigstille prosjekt Bilfri bydel - Møhlenpris.

Hun mener prosjektet koker ned til å handle om mennesker, plass og trygghet. Den engasjerte prosjektlederen mener dette var et realistisk prosjekt å presentere for bydelen.

– Møhlenpris var godt egnet for et slikt pilotprosjekt. Beboerne har engasjert seg og vært åpnefor å teste ut ulike tiltak. I tillegg ligger bydelen nært sentrum og kollektivpunkt, sier hun og slår fast:

Møhlenpris har vært gjennom en transformasjon de siste årene.

– Endringer i trafikkmønsteret i bydelen har liten påvirkning på områdene rundt.

Alexander Arnø er positiv til de nye tiltakene på Møhlenpris.

Bilfri betyr ikke ingen biler Møhlenpris har vært gjennom en transformasjon de siste årene, og prosjektet Bilfri bydel kan ta litt av æren. Welhaven- og Zetlitz gate har fått nytt dekke, nye trær og plantekasser, i tillegg til bysykkelstasjon og fjerning av parkeringsplass. Nye mobilpunkter er etablert på tre ulike steder, og nye ladestasjoner, bildelingsplasser og sykkepakkeringer er kommet til.

Fokuset har hele tiden vært på synlige resultater, som skal ha positive ringvirkninger for bydelen og alle som bor der.

– Når det gjelder trafikken mellom fotballbane, skole og strand, så er det blitt veldig trygge og gode transportstrekk for barn til fots.

Alexander Arnø, Møhlenpris-beboer

27

– Derfor er det kjekt å oppleve at de som bor her har satt pris på tiltakene.

Tilbakemeldingene har stort sett vært veldig positive, samtidig som vi har tatt til oss tilbakemeldinger på det som kan være utfordringer med prosjektet, sier Oppedal.

Hun understreker at bilfri bydel ikke betyr at det ikke skal være biler i gatene.

Fremdeles skal det være mulig å eie bil der det er nødvendig. Ambisjonen er derimot å gjøre det enklere å gjøre bærekraftige transportvalg.

– For oss betyr ikke ”bilfri” helt fritt for biler. Bymiljøetatens mål i disse prosjektene er å gjøre bydeler mer attraktive å leve og bo i. Vi skal legge til rette for en gradvis økning i areal til lek og opphold for mennesker, på bekostning av areal til bil, forklarer hun.

En som har fått kjenne Møhlenpris-beboernes engasjement på kroppen, er bybonde Ida Kleppe. Hun er oppvokst på gård og har dyrket hele sitt liv. Nå håper hun hennes grønne fingre kan komme beboerne på Møhlenpris til gode.

– Jeg merker at det bor mange ressurssterke folk her som ønsker å drive med dyrking og kompostering. Det er utrolig flott å se.

Lea Oppedal er godt fornøyd med tilbakemeldingene på prosjekt Bilfri bydel Møhlenpris.

– For oss betyr ikke bilfri helt fritt for biler. Bymiljøetatens mål i disse prosjektene er å gjøre bydeler mer attraktiv å leve og bo i.

Lea Oppedal, prosjektleder for Bilfrie soner i Bergen

Lidenskapelige plantemøter Kleppe holder blant annet tilsyn med plantekassene i Welhavens gate. Her har hun møter med en gruppe som har tildelt kassene mellom seg, og som trenger tips og råd for hvordan resultatet kan bli best mulig.

– Jeg synes det er mye engasjement rundt disse plantekassene. Alle vil sette poteter, så frø og dyrke. Så jeg prøver å vise hvordan man kan gjøre det på en enkel måte, og hvordan jorden kan holde seg god og fruktbar, sier hun og legger til: – Det er så bra at de ikke bare har fjernet bilene i denne gaten, men faktisk tilført noe nytt som er ti ganger bedre. Det kan føles dumt å miste noe som var praktisk og nyttig, og da er det viktig å erstatte det med noe som er enda bedre.

Hun opplever at mange utvikler en stor lidenskap for det de dyrker. Da er de ikke like kjekt når ting ikke går som planlagt. En stor del av jobben som bybonde er å komme med en trøstende hånd i slike situasjoner.

– Mange får et personlig forhold til plantene og opplever det som vanskelig hvis de ikke klarer seg. Da er det min jobb å møte folk og fortelle dem at det skal gå fint. Rett og slett gi dem ny inspirasjon og tips til hvordan plantene kan klare seg gjennom sesongen, avslutter hun.

– Det er så bra at de ikke bare har fjernet bilene i denne gaten, men faktisk tilført noe nytt som er ti ganger bedre.

Ida Kleppe, bybonde i Bergen

Bybonde Ida Kleppe har som jobb å inspirere til urbant landbruk.

Nå lærer hun en gruppe på Møhlenpris å dyrke riktig.

28

GRØNNFARGEN FORPLIKTER!

KIWIS GRØNNESTE - CO2-avtrykket reduseres med 60 prosent. Det tilsvarer utslipp fra 1 190 000 kilometer bilkjøring (med dieselbil).

- Klimasmart bygningskropp bestående av lavkarbon betong, massivtre-vegger, selvbærende tretak og miljøvennlig isolasjon - Trematerialet gir også et godt innemiljø og reduserer

behovet for ventilasjon - Overskuddsenergi fra kjøl og frys brukes til oppvarming - Grønnere kjøle- og fryseanlegg med CO2, det eneste kuldemediet som ikke forurenser

- Ladestasjon for elbil og elsykkel - All belysning er LED

Med KIWI Lerberg har vi satt standarden for KIWIs satsning på utvikling av miljøvennlige butikker.

Butikken er bygget i heltre og har en konstruksjon og tekniske løsninger som gir 50% lavere energiforbruk.

Butikken har en klimasmart byggningskropp av lavkarbonbetong, vegger av massivtre, selvbærende tretak og miljøvennlig isolasjon. Overskuddsenergien fra kjøl og frys brukes til oppvarming. På taket vil det gro frem en humlevennlig blomstereng med humlekasser. KIWI Lerberg har også hurtigladestasjon for elbil og el-sykkel.

Annonse

Bærekraft og forretningsstrategi

På vei mot lavutslippssamfunnet, men går det hurtig nok?

73%

85%

30%

av de 100 største selskapene har prioritert spesifikke bærekraftsmål.

av de 100 største selskapene har definert en eller flere KPIer for å måle selskapets resultater og fremgang knyttet til bærekraft.

av de 100 største selskapene i Norge kommuniserer en tydelig strategi for bærekraft.

63 % har definert konkrete, tallfestede mål for bærekraft.

For femte gang presenterer vi Bærekraft 100-rapporten som analyserer hvordan Norges 100 største selskaper jobber med bærekraft. Vi håper rapporten vil være en tankevekker og gi inspirasjon.

Ta kontakt med oss, eller besøk pwc.no/bergen for å lese hele rapporten.

Marte Skaara og klimakortene:

med fokus på klimaløsningene Marte Skaara var bekymret for klimakrisa og følte hun måtte gjøre noe. Som ny student på bachelor i klima, atmosfære og havfysikk, og med en journalistutdanning i lommen, ville hun dreie fokuset over til løsninger på klimakrisen. I tillegg ville hun ta samtalen på et mer personlig nivå. Dette ble starten på “Klimakortene”.

Tekst: Vår Dundas

Marte Skaara

Samler folks løsninger på klimaproblemet gjennom Klimakortene.

Hvordan startet det? Hvor fikk du ideen fra, og hvordan landa du på ideen om “klimakort”?

Det var ikke så lett å vite hva jeg skulle gjøre, for jeg følte klimaproblemet var så overveldende og stort. Og det er det jo. Da jeg startet klimakortene i 2014 syntes jeg det var mye fokus på klimafornekterne og lite snakk om løsninger.

Klimakortene var mitt forsøk på å gjøre rommet for å snakke om klimaløsninger 30

litt større. Nå er det jo mye snakk om klimaløsninger, og det er jo Om i morgen et godt eksempel på. Det jeg føler mangler nå er at vi snakker om klima på et dypere og mer personlig nivå. På Climate Cards har jeg begynt å fokusere mer på det personlige i bildetekstene, og så har jeg startet et eget Instagram-prosjekt hvor vi poster folks personlige historier om klima og bærekraft som heter Climate Illustrated.

Hvordan lage et klimakort?

Klipp ut en papirlapp som er én fjerdedel av et A4-ark. Noter din løsning, skriv fullt navn under svaret og send kortet til: Marte Skaara Postkasse 105, Tollbugata 13 0152 Oslo

Hva kan klimakortene tilføre diskusjonen rundt løsninger på klimaendringer som ikke allerede finnes?

Diskusjonen rundt klimaløsninger blir ofte til en diskusjon om teknologi. Teknologi er viktig, men det er mennesker som finner opp, implementerer og tar i bruk teknologien. Det er vi som må tilpasse oss. Og så er klimaspørsmålet mye dypere enn et spørsmål om hvor fort vi kan bygge ut fornybar energi. Klimakrisa utfordrer våre verdier og vårt verdenssyn. Hvilke verdier er det vi skal bygge framtida på? Samtidig vet vi at uansett hva vi gjør, så vil vi oppleve ekstreme tap av naturmangfold og menneskeliv. Nesten en tredjedel av verdens korallrev står i fare for å gå tapt. En uvanlig sterk monsun forårsaket flom som drepte 1.900 tusen mennesker nord i India.

Klimakrisa er en emosjonell utfordring også. Av og til kjenner jeg at klimaangsten tar meg, og da må jeg finne måter å aktivisere håpet på. Klimakortene gir meg håp, fordi de viser at det er mange som bryr seg. Jeg håper det kan gjøre andre håpefulle også.

Hvordan møter du de som er skeptiske til hvorvidt vi egentlig trenger å gjøre så mye for å stanse klimaendringene?

Det nytter ikke å krangle. Jeg opplever at når jeg lytter til klimaskeptikerne så forteller de åpent og ærlig om hvorfor de ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. De klimaskeptikerne jeg har snakket med føler seg små i møte med naturen og har ikke tro på at vi mennesker er i stand til å endre klimasystemet.

Jeg skjønner dem. Det virker nesten for utrolig, men virkeligheten overgår alltid fantasien. Det skal være sagt at jeg ikke har møtt mange klimaskeptikere. Jeg møter mange mennesker og snakker med dem om klima, men veldig få av dem er skeptikere. Og til og med klimaskeptikerne jeg har møtt er positive til løsninger, for de vil også ha ren luft og rene hav.

Hva gir det deg å jobbe med dette prosjektet?

Det gir meg mye når jeg ser at budskapet sprer seg. En gang var det ei jente i Thailand som lagde en plakat lik den jeg hadde laget. Det syntes jeg var veldig hyggelig. Og så er det givende at jeg kan være med å løfte fram viktige stemmer. For eksempel så oppdaget jeg et bilde av en ung skolestreiker fra Sør Afrika som jeg likte godt. Så da kontaktet jeg organisasjonen hennes og gjorde et intervju med henne som jeg postet på Climate Cards, og postet en illustrasjon av bildet på Climate Illustrated. Organisasjonen hun representerer fortalte meg at de føler at afrikanske stemmer blir oversett i klimadebatten, så da var det fint å kunne bidra til at hun ble hørt.

Og til slutt, hvordan svarer du selv på spørsmålet ditt? Hvordan ser ditt klimakort ut?

Hovedbudskapet mitt er at vi mennesker er en del av naturen.

Jeg tror det grunnleggende problemet er at vi har begynt å se på oss selv som en art som er uavhengig av og står overfor naturen.

Vi respekterer ikke naturens grenser og har glemt hvordan vi kan leve i harmoni med de andre dyrene. Så mitt svar er at vi må finne måter å leve våre liv på som bygger på verdiene om rettferdighet, harmoni og glede. Vi må skape et inkluderende «vi» og huske på at det er naturen som skapte oss, tar vare på oss, og at det vi gjør betyr masse.

31

AVFALLSHÅNDTERING FOR BEDRIFT, BOLIGSELSKAP OG PRIVAT

T E S S O B T A R O F VI SØRGER .

T T Y N E O N L I T R DITT BLI RAGNSELLS.NO RAGN-SELLS AS ER SERTIFISERT I HENHOLD TIL ISO 14001:2015, ISO 9001:2015 OG ISO 45001:2018