NTFS 4-26

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN [NO 4] 2026, ÅRG. 141

Russland har trappet opp hybride trusselaktiviteter på Svalbard KV Svalbard deployerer sjøbjørn med mannskap for å gjennomføre en havariøvelse med fartøyet Polarsyssel fra sysselmesteren utenfor Longyearbyen 16. juni 2026. Foto: Magnus J. Horne, Sjøforsvaret.

Powering the world's Navies From advanced engines to optimised maintenance, Wärtsilä helps naval and coast guard fleets stay reliable, efficient, and ready for long‑term operational demands - with technology and lifecycle support they can trust.

Read more

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

4

Leder

48

Presidentens spalte

6

Makt i gråsonen: Russlands hybride aktiviteter på Svalbard Av Kari Aga Myklebost

50

Takk Av admiral Egil Jørgen Eikanger

15

Norge må se havet slik det er Av Simon Flack

53

Gamle Norrøne gudar og namn på KNM fartøy Av Arve Lothe

20

Kan vi organisere oss ut av behovet for kompetanse? Av Karl Erik Olsen og Dag Henriksen

54

Teknologisk kompetanse Av Svein Boge

30

Batteries on Board Naval Vessels Av Geir Holberg

56

Doktor Jans hjørne

37

Skipene som endret andre verdenskrig: De banebrytende ordrene som skulle beskytte norske sjøfolk Av Synnøve Marie Kvam Strømsvåg

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN utgitt av Sjømilitære Samfund Postboks 14 Mathopen, 5810 Bergen www.sms1835.no Redaksjon: Sjømilitære Samfund, Bjørn Terjesen, Eidsvågveien 79, 5101 Eidsvågneset E-post: bjornterjesen59@gmail.com | Tlf. 924 05 719 Forretningsfører: Tom Egil Lilletvedt | Tlf. 920 48 067 | Bankgiro: 9521.05.16752 Tidsskriftet utkommer 6 ganger årlig. Årsabonnement koster kr. 250,og tegnes ved innbetaling av beløpet over giro. Ansv. red.: Bjørn Terjesen Redaksjonskomite: Kommandør Bjørn Egenberg, kommandørkaptein Geir Holberg og skvadronsmester Janina Stedjeberg Skaar (nettredaktør). Annonser: Olaf Hatland | olaf.hatland@apriil.no | 476 65 881 Produksjon: Apriil Media AS | www.apriil.no

[No 4] 2026 – Side 3

UTGIVELSESPLAN 2026 Nr.

Annonse frister

Utgivelse

1/26 2/26 3/26 4/26 5/26 6/26

6. feb 10. apr 29. mai 21. aug 9. okt 20. nov

27. feb 4. mai 19. jun 11. sep 30. okt 11. des

Redaksjonen forbeholder seg rett til mindre justeringer. Senere innlevering av aktuelt stoff kan avtales særskilt. Redaksjonen ønsker stadig å aktualisere hver utgivelse og initiativ fra leserkretsen mottas med stor takk. Opplag: 2.000

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

LEDER

Glimt fra Arendalsuka Arendals Sjømandsforening holder til på Tyholmen i Arendal i et ikonisk hus fra 1711. Hvert år under Arendalsuka blir huset benyttet som «Forsvars- og sikkerhetspolitikkens hus». Her samles en rekke organisasjoner, fagmiljøer, forbund og utvalg innen forsvar, totalforsvar, beredskap og utenrikspolitikk. Det hele blir planlagt og gjennomført på en utmerket måte under ledelse av Norges Forsvarsforening. Gjennom uken blir det kontinuerlig arrangert møter og debatter parallelt i to etasjer i 1711-huset. Sentrale aktører fra politikk, embetsverk, a ­ kademia og interesseforeninger diskuterte i år temaer som status i forsvarsløftet, ­krigen i Ukraina, NATO-toppmøtet i Ankara, hvor forberedt vi som samfunn er på krise og krig, luftforsvar, ulike hybride trusler, påvirkningsoperasjoner, krisekommunikasjon, frivillighetens rolle ved krise og krig og selvsagt droner. Alle arrangementene ble strømmet (https://fsh-arendalsuka.net/ arendalsuka2026.html). Vi fikk høre at NATO-toppmøtet i Ankara var vellykket, blant annet fordi Trump oppførte seg bedre enn fryktet! Slik har det blitt. Det norske forsvarsløftet går ifølge etatssjefene etter planen, som nå er forlenget fra 2036 til 2040. Det gjenspeiler på ingen måte

situasjonen, som er den mest alvorlige siden andre verdenskrig. Forsvarssjefen og lederne for Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets Forskningsinstitutt mener at den såkalte tillitsreformen i forsvarssektoren, F 24, virker og at det nå er større samsvar mellom ansvar og myndighet. Tja, stemmer det? Et enstemmig storting står bak langtidsplanen for Forsvaret og politikerne har fulgt opp med store bevilgninger. For at Forsvaret skal virke i krise og krig må også Totalforsvaret og sivilsamfunnet virke. Det er foreløpig ikke bevilget penger til dette. Kommunene har ansvar for beredskap, men pengene til tilfluktsrom og annet mangler. Forsvaret og næringslivet er i dialog om samarbeid, men det må være tettere og mindre byråkratisk. Jeg vil trekke frem to lyspunkt fra uka. Det ­første var debatten med ungdomsparti­ lederne om forsvars- og sikkerhetspolitikk. De var svært kompetente og viste god innsikt. Det er tydelig at de unge virkelig har tatt inn over seg at vi befinner oss i en krevende tid og at forsvar og sikkerhet, som har vært forsømt i flere tiår, nå må prioriteres. De er villige til å betale prisen.

[No 4] 2026 – Side 4

N O R S K

T I D S S K R I F T

Det andre lyspunktet for meg var Oleksiy Gavrysh, Ukrainas ambassadør til Norge. Ukrainere flest har levd i en krigssone siden den russiske fullskalainvasjonen i 2022. Det er ikke én frontlinje, den er over alt hele tiden. Ukrainerne var naive og måtte lære på den harde måten. Ambassadøren, som har erfaring innen energi, finans og strategisk ledelse, er en norgesvenn og ser på oss som en god partner. Han hadde mange budskap. Vi må snakke sant om tingenes tilstand, selv om det er ubehagelig. Vi må slippe til de innovative kreftene og vi må lære raskt. Sivilbefolkningen, næringslivet og forsvaret må jobbe tett sammen og det må baseres på tillit. Under en sosial sammenkomst onsdag kveld ble lederen i Arendals Sjømandsforening, Lars Vidar Moen, tildelt Forsvarsforeningens hederstegn for det langvarige samarbeidet under Arendalsuka og for sitt langvarige engasjement for krigsseilerne. Arendal var mot slutten av 1800-tallet en av verdens største sjøfartsbyer. I dag er det ikke seilskip og sjøfolk som preger byen, selv om skoleskipene Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet sammen med et stort antall skip og båter i ulik størrelse under uka gjorde nytten som lekre scener for utallige arrangementer i Pollen. Det verdensledende sjøforsikringsselskapet Gard og en lang rekke bedrifter innen den maritime klyngen gjør sitt til at Arendal fortsatt er en viktig del av ­sjøfartsnasjonen Norge. Apropos det: En tidligere leder av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, uttalte i en av paneldebattene at hen ikke visste hvor viktig sjøfartsnasjonen Norge fremdeles er før vedkommende nylig ble spesialrådgiver i Kystverket. Hvordan er det mulig?

F O R

S J Ø V E S E N

Sjøforsvaret var til stede på Arendalsuka. Sjefen selv, admiral Oliver Berdal, deltok på en god måte i en rekke debatter. Svært mange at de som representerer den maritime næringen og forsvarsindustrien har bakgrunn fra Sjøforsvaret. Kombinasjonen av utdanning på Sjøkrigsskolen og praksis fra Sjøforsvaret er høyt verdsatt og er en samfunnsnyttig investering. Når det gjelder Flåteplanen av 2024 er mitt inntrykk at det er stor tilslutning til ubåt­ anskaffelsen. Derimot er det mange som spør seg om satsningen på fregatter i dronenes tidsalder er fornuftig. Sjøforsvaret og Sjømilitære Samfund må fortsette å informere om hvorfor fregatter er viktig og at det dreier seg om mer enn erfaringer på taktisk nivå fra sjøkrigen i Svartehavet. Vi samarbeider tett med Ukraina og den sjømilitære erfaringsoverføringen er god. Det forventes at den maritime stormakten Norge tar sin del av byrden for å demme opp mot et stadig mer aggressivt Russland langs vår kyst, i Barentshavet, i Nord-Atlanteren og i Nordsjøen. Forsvarets viktigste oppgave er å forebygge krig og derfor er kontinuerlig tilstedeværelse med våre fregatter, ubåter og kystvaktfartøyer i samarbeid med våre allierte viktig. Tema for SMS i Arendalsuka 2027? I denne utgaven kan dere blant annet lese om russiske hybride aktiviteter på Svalbard, hvordan Space Norways program «Saga – No Vessel Unseen» kan bidra til økt situasjonsforståelse på havet og hvordan Forsvarets høyskole nå tar grep for å styrke både prosessene, organiseringen og kompetansen som trengs for å kunne ta i bruk teknologi slik at det gir operativ effekt. Bjørn Terjesen / Red.

[No 4] 2026 – Side 5

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Makt i gråsonen:

Russlands hybride aktiviteter på Svalbard Av Kari Aga Myklebost

En Lenin-byste skuer ut over den forlatte russiske bosettingen Pyramiden på Svalbard. Foto: Thomas Nilsen, The Barents Observer. [No 4] 2026 – Side 6

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har russiske hybride trusselaktiviteter på Svalbard blitt trappet opp. Denne artikkelen ser nærmere på de russiske aktørene, virkemidlene og operasjonsmønstrene, og peker på den strategiske tenkingen og statspatriotiske ideologien som ligger bak Russlands økende selvhevdelse på Svalbard.1

Forholdet mellom Norge og Russland på Svalbard preges av press fra den russiske stormaktens side, og slik har det vært siden Sovjetunionen etablerte seg på øygruppen i mellomkrigstiden. Presset har variert over tid, men er samtidig uttrykk for en vedvarende russisk strategisk interesse for Svalbard og de omkringliggende havområdene. Med oppkomsten av den kalde krigen bygde Sovjetunionen opp sin tilstedeværelse på Svalbard, som del av rivaliseringen med NATO i nordområdene. Etter Sovjetunionens oppløsning har aktiviteten falt, og i dag er den russiske befolkningen på Svalbard historisk lav. Russlands interesser på Svalbard ivaretas av det statlige gruveselskapet Trust Arktikugol, som driver kullutvinning i Barentsburg. Her fins det også et russisk generalkonsulat. I tillegg til Barentsburg har Arktikugol traktateiendommer i de forlatte gruvebosettingene Pyramiden og Grumant med utskipingshavnen Coles Bay, samt på Bohemanflya. Svalbardtraktaten av 1920 gir Norge full suve­renitet over øygruppen, noe som også innebærer ansvar for jurisdiksjon og opprettholdelse av lov og orden. Samtidig slår traktaten fast at borgere av signatarstater har like rettigheter til å utnytte naturressurser og drive bestemte former for nærings­virksomhet på øygruppen.2 Svalbardtraktaten er signert av rundt 50 stater, men ved siden av den norske virksomheten er det bare russiske

Trust Arktikugol som har økonomisk aktivitet og bosetting på Svalbard. Gruvedriften i Barentsburg har imidlertid lenge gått i minus. Viljen til å opprettholde bosettingen henger sammen med øygruppens strategiske verdi for Russland; det handler om nærheten til de viktige russiske militære kapasitetene på Kolahalvøya, om Nordflåtens operasjonsområde og om Russlands behov for kontroll i Barentshavet og stredene som leder ut i NordAtlanteren i en mulig militær konflikt med NATO. Etter Russlands angrep på Ukraina i 2014 og de økte spenningene med Vesten har Svalbard og det europeiske Arktis fått en mer fremtredende plass i russisk sikkerhetspolitisk tenkning igjen, noe som reflekteres i strategidokumenter og i politiske og økonomiske prioriteringer fra Moskva. Russland har systematisk styrket sin militære tilstedeværelse i Arktis gjennom modernisering av tidligere sovjetiske baser og etablering av nye militære installasjoner, ikke minst på de to russiske arkipelagene øst for Svalbard, Frans Josefs Land og Novaja Zemlja.3 Hybride trusselaktiviteter som lavintensitetskonfrontasjon Russland og før det Sovjetunionen har over mange tiår utfordret Norges forvaltning av øygruppen ved å vise til det man omtaler som «ånden» i Svalbardtraktaten og egne fortolkninger av traktatens paragrafer. Samtidig har Russland tradisjonelt framvist en viss tilbakeholdenhet i Barentshavet og de

[No 4] 2026 – Side 7

N O R S K

T I D S S K R I F T

europeiske nordområdene, trolig for å unngå uønsket eskalering i det som er et strategisk svært viktig område for Moskva. Nyere forskning peker på at dette nå synes å vike plass for et mer offensivt Russland i nord.4 Retorisk opprettholder russiske aktører fortsatt en linje om at Russland ønsker stabilitet, konstruktivt samarbeid og lavspenning i Arktis, samtidig som det over tid er gjort systematiske militære investeringer. Denne dobbeltheten må forstås som del av et ­russisk hybrid operasjonsmønster, der faktiske militære prioriteringer tåkelegges av strategisk kommunikasjon. Kjerneelementer i russiske hybride trusselaktiviteter er manipulasjon, tvetydighet og handlinger i gråsonen mellom fred og krig. Målet er å skape usikkerhet, svekke andre staters autoritet og indre samhold, fremprovosere reaksjoner som kan brukes til å delegitimere motparten, og forme informasjonsdomenet på måter som gagner russiske interesser. Disse metodene har røtter i sovjetiske aktive tiltak, som kombinerte ­propaganda, påvirkning og fordekte operasjoner for å undergrave vestlige stater og aktører. Aktive tiltak er av offensiv karakter, men kan framstilles som legitime eller benektes om nødvendig. Operasjonsmønstrene er preget av langsiktighet og tiltak som virker over tid.5 Dagens russiske hybride verktøykasse på Svalbard omfatter informasjonskampanjer, iscenesatte gråsoneprovokasjoner og ulike former for politisk press og juridiske innsigelser mot norsk forvaltning, basert på en argumentasjon om en russisk sær­ stilling på Svalbard. I russisk retorikk er ikke Russland bare én av de mange statene som har signert Svalbardtraktaten, men en helt spesiell aktør med en særlig tilknytning til øygruppen. Slik argumentasjon drar veksler

F O R

S J Ø V E S E N

på historiske forhold, og et hovedtrekk ved russiske gråsoneaktiviteter på Svalbard over de siste årene er investeringer i narrativer og symboler som styrker påstanden om russiske historiske baserte rettigheter på øygruppen. Målet med de hybride trusselaktivitetene er å påvirke beslutningstakere, begrense Norges handlingsrom og utfordre norsk suverenitet på Svalbard uten å utløse militær respons fra Norge eller NATO. Ved å operere i gråsonen og bruke ulike deler av det sivile domenet til en lavintensitetskonfrontasjon overfor Norge, forsøker man å skape uklarhet og potensielt strategisk handlingslammelse og bygge presspotensiale over tid. Dette operasjonsmønsteret må forstås i lys av Russlands konvensjonelle militære underlegenhet i møte med NATO; de hybride trusselaktivitetene er den svake stormaktens strategi der virke­midler i gråsonen brukes som kostnadseffektive verktøy for å utnytte det man oppfatter som en motstanders svakheter uten å eskalere situasjonen til en militær konflikt.6 Historiske og religiøse symboler som presspotensiale Over de siste årene har de russiske bo­­ settingene på Svalbard blitt arena for gråsoneprovokasjoner og propagandatiltak i form av markeringer av dager i den russiske militære kalenderen. Tiltakene har til hensikt å bygge narrativer i tråd med russiske interesser, teste norske reaksjoner og sondere russisk handlingsrom og etablere økt presspotensiale på Svalbard. De russiske aktivitetene tar i bruk militaristiske og statspatriotiske symboler, fortellinger om russisk historisk tilstedeværelse og kultur på Svalbard, og fremmer det som omtales som «russiske tradisjonelle verdier». De hybride aktivitetene tiltok fra 2022, etter at Det russiske utenriksministeriet utnevnte

[No 4] 2026 – Side 8

N O R S K

T I D S S K R I F T

Andrej Tsjemerilo til ny generalkonsul på Svalbard og Ildar Neverov ble tilsatt som generaldirektør for Trust Arktikugol. Samtidig ble Arktikugol lagt under Ministeriet for utvikling av Det fjerne Østen og Arktis og slik tettere integrert i Russlands arktiske politikk. Den statlige kontrollen over det russiske lokalsamfunnet i Barentsburg ble også styrket; ansatte hos Arktikugol ble truet med oppsigelse hvis de uttalte seg offentlig om fullskalainvasjonen av Ukraina, noe som førte til at flere sa opp jobben og forlot Barentsburg. Utviklingen reflekterer en bredere akutt repressiv trend i Russland fra våren 2022. Uavhengige gravejournalister har identifisert generalkonsul Tsjemerilo som tilknyttet russisk etterretning. Sammen har Neverov og Tsjemerilo innført en systematisk symbolbruk på Svalbard som fremmer det russiske regimets statspatriotiske ideologi. Hvert år markeres den russiske Seiersdagen 9. mai, etter hvert med såkalte «Udødelige regiment»-marsjer i Barentsburg og Pyramiden der det russiske lokalsamfunnet deltar. Arrangementene promoterer Kremls fortelling om den russiske krigføringen i Ukraina som en legitim forsvarskamp mot «nynazisme». I 2022 og igjen i 2023 ble Den russiske marinens dag markert med små båtkortesjer i Grønfjorden utenfor Barentsburg, ledet av generalkonsulen. Båtene var sivile, men bar symboler som marinens flagg og det russiske flagget og ble iscenesatt som tilslutning til den sentrale marineparaden i St. Petersburg, der president Putin i 2022 la fram Russlands oppdaterte maritime doktrine med et utvidet fokus på Arktis. Seiersdagsmarkeringene på Svalbard har på samme måte speilet de årlige militærparadene på Den røde plass i Moskva. De har inneholdt militærlignende uniformer, separatistflagg fra Donbass og

F O R

S J Ø V E S E N

sovjetnostalgiske seiersfaner og flagg fra Den røde arme. I 2026 ble russiske marine­ uniformer brukt under 9. mai-markeringen på Kapp Heer ved Barentsburg, riktignok bare av ungdommer.7 Arktikugol har også investert i symbolbruk utenom de militære merkedagene, ofte med referanser til den pågående russiske krigføringen i Ukraina. En flere meter stor utgave av det sovjetiske riksvåpenet med hammer og sigd ble satt opp i fjellsiden i Pyramiden i 2023, samtidig som ukrainske myndigheter byttet ut det sovjetiske emblemet med den ukrainske tryzub på Moder Ukraina-monumentet i Kyiv. I Barentsburg har sovjetflagg og nye gatenavn med tilknytning til russiske polarhelter blitt en del av bybildet. Symbolene og tilhørende fortellinger om russisk historisk aktivitet på Svalbard promoteres gjennom foredrag og filmvisninger i regi av Arktikugol, både i Barentsburg, Moskva og St. Petersburg. Arrangementene formidles til russisk offentlighet gjennom nye kanaler på nett og i sosiale media som har kommet til etter 2022, med navn som «Spitsbergen, nærmere enn du tror». Gjennom denne aktiviteten formes et narrativ om bred og langvarig russisk tilstedeværelse og en historisk særstilling for Russland på Svalbard. Informasjonsbyggingen framstår som del av en langsiktig strategi for å styrke Russlands posisjon og etablere rom for økt press mot Norge. Et nytt element kom i 2023 da et syv meter høyt russisk-ortodokst kors ble reist av Arktikugol i Pyramiden. Korset var dekorert med St. Georgsbånd, som siden invasjonen av Ukraina har blitt et symbol på russisk krigsvilje og militærpatriotisme. Korset og den forlatte bosettingen ble vigslet med hellig vann av biskop Iakov av Naryan-Mar

[No 4] 2026 – Side 9

N O R S K

T I D S S K R I F T

og Mezen, kjent fra en rekke statspatriotiske markeringer i Arktis i regi av russiske myndigheter. Aktivitetene ble omtalt av Arktikugol som Pyramidens «gjenfødelse». Reisingen av korset spiller aktivt på den russiske fangst- og pomorhistorien på Svalbard og et narrativ om at pomorene var de første som befolket øygruppen gjennom overvintringsfangst. Under besøket gjennomførte biskopen en tradisjonell russisk-ortodoks dåp i Coles Bay, og ledet en religiøs prosesjon med ikoner gjennom Barentsburg. Den symbolske betydningen av korset i Pyramiden har seinere blitt utvidet; i 2024 ble det brukt til markering av 22. juni 1941, dagen for det tyske angrepet på Sovjetunionen under andre verdenskrig. På samme måte som 9. mai og Den russiske flåtens dag inngår 22. juni i en voksende mengde av offisielle militære merkedager i Russland. Nye russiske gråsone-aktører på Svalbard I 2024 vendte biskop Iakov tilbake til Svalbard for å etablere en russisk-ortodoks menighet i Barentsburg og utnevne en prest med fast tilhold på Svalbard. Den russisk-ortodokse kirken er en viktig ideologisk støttespiller for Kreml og samarbeider tett med det russiske militæret og etterretningstjenestene. Den lokale presten i Barentsburg videreformidler russiske TV-programmer med sterkt verdikonservativt og statspatriotisk innhold i tråd med offisiell retorikk om «russiske tradisjonelle verdier», og speiler Kremls propagandistiske bruk av russisk-ortodokse høytider ved å organisere parallelle seremonier på Svalbard som sirkuleres av Arktikugol i russiske media.8 Presten er også sentral i Arktikugols promotering av russisk historisk tilstedeværelse på Svalbard og de årlige markeringene av militærhistoriske dager.

F O R

S J Ø V E S E N

Den russiskortodokse kirken har fått følge av flere nye russiske aktører på Svalbard. I 2025 etablerte Arktikugol en direkte passasjerbåtrute mellom Murmansk og Barentsburg, i samarbeid med Morskaja Praktika, et selskap med bånd til den russiske Nordflåten. Båtruten gjør det mulig for russiske borgere å reise til Svalbard uten å fly via Norge og dermed uten å søke visum. Den første overfarten fra Murmansk ble innviet med hellig vann av biskop Iakov, som omtalte reisen som en ferd gjennom «Murmanskhavet» til «det russiske Grumant», de historiske russiske navnene på henholdsvis Barentshavet og Svalbard. Til tross for lav kommersiell interesse har båtruten blitt utvidet med flere avganger i 2026.9 Arktikugol har også inngått samarbeidet med Det russiske geografiske selskapet (RGO), som har åpnet en avdeling i Barentsburg. Ungdomsorganisasjonen Flagman som deltok med representanter i marineuniformer under Seierdagsmarkeringen i 2026 har uttrykt ambisjoner om å etablere en gruppe under RGO i Barentsburg.10 Både RGO og Flagman er nært knyttet til russiske statlige strukturer, på samme måte som det meste av organisasjonslivet i Russland i dag. Det samme gjelder Wildberries, Russlands største nettbutikk som sommeren 2025 åpnet et utleveringspunkt i Barentsburg i samarbeid med Arktikugol. Nyheten om etableringen ble bredt sirkulert i russiske propagandakanaler. Wildberries har lenge vært sanksjonert av Ukraina fordi de leverer militært utstyr og komponenter til den russiske krigsmaskinen, ved siden av sivile varer. Et fellestrekk ved de nye russiske aktørene på Svalbard er at de er proxyer; på utsiden framstår de som sivile og fristilt fra statlige strukturer, mens de i realiteten kan tildeles en agenda på vegne av det russiske regimet.

[No 4] 2026 – Side 10

N O R S K

T I D S S K R I F T

Forskning peker på at Kremls bruk av slike aktører har vokst etter 2022, fordi undergravende aktiviteter utført av den russiske staten i økende grad avdekkes og møtes med mottiltak fra vestlige land.11 Proxyer er nyttige fordi de gjør det mulig for Kreml å projisere makt samtidig som statlig invol­ vering kan benektes. Bruken av ikke-statlige aktører er forankret i Russlands strategiske kultur, med røtter tilbake til sovjettiden og KGBs praksiser. Testing av norske reaksjoner og sondering av russisk handlingsrom Arktikugols mest promoterte prosjekt under generaldirektør Neverov har vært etablering av et russisk-ledet forsknings- og undervisningssenter på Svalbard med deltakere fra såkalte «vennlige stater», det vil si BRICS-land som ikke sanksjonerer Russland. Et slikt senter vil kreve store investeringer, og det er lite som tyder på at planene vil realiseres. Allikevel har prosjektet blitt intenst omtalt av Arktikugol og i russiske statskontrollerte media over tre år, med påstander om stor interesse fra BRICS-partnere. Få slike partnere har så langt materialisert seg.12 I stedet har Arktikugol inngått avtaler om samarbeid med en rekke russiske institusjoner, og fått retorisk støtte fra Ministeriet for utvikling av Det fjerne Østen og Arktis. Etter 2022 er den russiske forskningsog utdanningssektoren under akutt hardere politisk kontroll, og blant Arktikugols partnere finner vi Kreml-tilknyttede universiteter som MGIMO, kjent for å utdanne diplomater med etterretningsportefølje. Senterplanene er i direkte strid med norsk forskningspolitikk på Svalbard, som forutsetter åpen datadeling og sikrer lav belastning på sårbar arktisk natur ved å samle aktivitet i Ny-Ålesund. Av samme grunn skal utdanning

F O R

S J Ø V E S E N

konsentreres til Universitetssenteret på Svalbard. Senterprosjektet i Barentsburg framstår som del av en økende russisk informasjonskonfrontasjon overfor Norge på Svalbard, der Arktikugol lanserer planer som åpent utfordrer norsk politikk og forvaltning på øygruppen. Seiersdagsmarkeringene og etableringen av russiske symboler følger et lignende mønster; ved siden av å bygge et narrativ om historisk tilstedeværelse overfor hjemmepublikummet i Russland, har flere av aktivitetene blitt iscenesatt på måter som utfordrer norsk lovverk. Under seiersdagsfeiringen i 2023 fløy Arktikugols helikopter over prosesjonen gjennom Barentsburg, i strid med brukstillatelsen fra norske myndigheter. I 2025 ble vinduene i helikopteret dekket med bilder av falne sovjetiske soldater fra andre verdenskrig for å framstå som en flygende versjon av «Det udødelige regiment», også dette i strid med regelverket. Det store russisk-ortodokse korset i Pyramiden ble oppført rett utenfor grensen til området som er regulert for bygninger og uten tillatelse fra Sysselmesteren, og brøt slik med Svalbardmiljølovens bestemmelser. Overtredelsene av det norske lovverket gjennom symboltunge handlinger framstår som gråsoneprovokasjoner under terskelen for åpen konfrontasjon, der de russiske aktørene søker å oppnå flere mål på en gang: Å styrke fortellinger om russisk historisk tilstedeværelse og rettigheter på Svalbard, å sondere eget handlingsrom, og samtidig potensielt framprovosere reaksjoner fra norsk side som åpner for å anklage Norge for diskriminering, doble standarder, russofobi og å ikke følge «ånden» i Svalbardtraktaten. Slike informasjonskampanjer har økt fra russisk side etter 2014. Ett eksempel er iscenesettelsen

[No 4] 2026 – Side 11

N O R S K

T I D S S K R I F T

av den russiske politikeren Dmitrij Rogozins uanmeldte besøk på Svalbard i 2015, ett annet finner vi i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Svalbardtraktaten i 2020. Etableringen av flere russiske gråsone-aktører på Svalbard etter 2022 har åpnet nye rom for konfrontasjon overfor Norge. Hybrid taktikk, opportunisme og stormaktsideologi i et svekket Russland For sitt arbeid på Svalbard er Arktikugols direktør blitt tildelt en statsutmerkelse og en plass i den russiske ‘Regjeringskommisjonen for å sikre russisk tilstedeværelse på Svalbard’. Gråsoneaktivitetene på Svalbard støttes også retorisk fra Moskva; samtidig med biskop Iakovs velsignelse av båtruten fra Murmansk uttalte den russiske arktisministeren Aleksej Tsjekunkov at målene som var satt av myndighetene for Arktikugol var i ferd med å bli oppfylt. Dynamikken mellom direktøren og myndighetene føyer seg inn i et bredere mønster av voksende opportunisme i russisk politikk; med krigføringen i Ukraina og den hardt repressive utviklingen fra 2022 formes en mer ideologisert russisk offentlighet, der staten både krever og også belønner aktiv bekjennelse av lojalitet til regimet.13 Minister Tsjekunkov har omfavnet planene om et nytt russisk senter for forskning og utdanning ved å annonsere at senteret skal oppkalles etter den kjente russiske polarforskeren og politikeren Artur Tsjilingarov.14 Navngivingen er et lite, men tydelig eksempel på den russiske hybride taktikken; det koster ingenting, og er samtidig en effektiv investering i narrativet om russisk tilstedeværelse og særstilling på Svalbard. Slik opparbeides presspotensiale overfor Norge i et langsiktig perspektiv.

F O R

S J Ø V E S E N

Til tross for norsk lavmælt og diplomatisk håndtering av russiske forsøk på press og provokasjoner, har informasjonskonfrontasjonen blitt intensivert fra russisk side over de siste årene. Det illustrerer at Russland opererer ut fra egen trusseloppfatning og i liten grad er mottakelig for norske forsøk på dialog og omforente løsninger.15 Russiske politikere og diplomater anklager i økende grad Norge for diskriminering og for å bryte med «ånden» i Svalbardtraktaten. Russlands ambassadør til Norge hevder at Norge militariserer øygruppen i strid med traktaten gjennom såkalte dobbeltbruksinstallasjoner og ved å integrere Svalbard i NATOs planlegging. Norges ambassadør i Moskva har blitt innkalt til det russiske utenriksdepartementet og fått presentert de samme anklagene. Nikolaj Patrusjev, tidligere FSB-sjef og en av Vladimir Putins nærmeste rådgivere, har sammenlignet situasjonen i Barentshavet med det han beskriver som NATO-inntrenging og blokade av Russland i Østersjøen.16 Informasjonskonfrontasjonen følger gråsone­ provokasjonene, og sammen utgjør dette en kjerne i de hybride trusselaktivitetene på Svalbard. Langsiktig strategisk forming av informasjonsdomenet for å fremme russiske interesser er kostnadseffektivt og virksomt over tid. Ved å bygge narrativer og symbolsk tilstedeværelse etablerer de russiske aktørene presspotensiale som kan mobiliseres rundt i en mer tilspisset sikkerhetssituasjon, eller hvis man fra russisk side ser seg tjent med å eskalere. Symbolene og de tilhørende fortellingene underbygger statspatriotiske verdier og følelser i en stadig mer ideologisert russisk offentlighet preget av påtvunget konsensus, om russiske historiske rettigheter på Svalbard og om Russland som stormakt med en innflytelsessfære utenfor landets grenser, også i Arktis.

[No 4] 2026 – Side 12

N O R S K

T I D S S K R I F T

Russlands bruk av hybride virkemidler på Svalbard må forstås som en del av landets bredere strategiske konfrontasjon med Vesten. Målet er å styrke russisk innflytelse i en region av stor sikkerhetspolitisk betydning for Moskva, utfordre vestlige stater og begrense NATOs handlingsrom, samtidig som Kreml beholder eskaleringskontroll. Informasjonskonfrontasjonen overfor Norge på Svalbard har også en funksjon i Russland i kraft av å bygge fiendebilder, der særlig forestillingen om at Russland er omringet av NATO-ekspansjon står sentralt. Slike fiendebilder trengs for å sikre oppslutning om regimets krigspolitikk i Ukraina og det

F O R

S J Ø V E S E N

tilhørende statspatriotiske tankegodset, som fordrer at en god russisk borger er villig til å ofre seg for fedrelandet med våpen i hånd.

Kari Aga Myklebost er professor i russisk historie ved UiT Norges arktiske universitet. Hennes forskning omhandler moderne nordområdehistorie og særlig forholdet mellom Norge og Russland i nord i et sikkerhetspolitisk perspektiv. De siste årene har hun arbeidet med russisk politisk historiebruk, russiske informasjonsoperasjoner og andre hybride trusselaktiviteter i nordområdene.

Referanser: 1. Artikkelen er en forkortet og oppdatert versjon av Myklebost, K.A, Bones, S. & Nilsen, T. (2025). Hybrid Threats in High Latitudes. Facing Russia on Svalbard. Hybrid CoE Paper 26, https://www. hybridcoe.fi/publications/hybrid-threats-in-highlatitudes-facing-russia-on-svalbard/. Denne artikkelen fokuserer i hovedsak på de symboltunge markeringene knyttet til militærpatriotisk og russisk-ortodoks ideologi siden 2022. For utfyllende referanser og en bredere beskrivelse av russiske hybride trusselaktiviteter på Svalbard og i farvannene rundt siden 2014, se Myklebost, Bones & Nilsen (2025). 2. Traktat mellem Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen [Svalbardtraktaten], https://lovdata.no/dokument/ NL/lov/1920-02-09. 3. Baev, P. (2019). «Threat Assessments and Strategic Objectives in Russia’s Arctic Policy». The Journal of Slavic Military Studies, Volume 32, Issue 1, 25-40, https://doi.org/10.1080/13518046.2019.1552662. 4. Zysk, K. (2026). «Svalbard’s Deterrence Gap». Survival, 68:1, 91-108, https://doi.org/10.1080/003963 38.2026.2620293. 5. Greene, S., Soldatov. A. & Borogan, I. (2025). War Without End. Understanding Russia’s Shadow

Warfare. Center for European Policy Analysis, https://cepa.org/comprehensive-reports/warwithout-end-russias-shadow-warfare/. 6. Eggen, K.-A. (2025). Russia’s Contemporary Grand Strategy: The Use of Information and Other Unconventional Means Toward the Nordic Region. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo. 7. Staalesen, A. (2026). «Behind Russia’s “Victory Day” ceremony on Svalbard was a veiled effort to build a militarized presence». The Barents Observer, https://www.thebarentsobserver.com/ news/behind-russias-victory-day-ceremony-onsvalbard-was-a-veiled-effort-to-build-a-militarised-presence/450491, 13. mai. 8. Se f.eks. N.N. (2026). «Prazdnik Kresjtsjenija v Barentsburge». https://www.arcticugol.ru/news/ prazdnik-kreschenija-v-barencburge, 18. januar. 9. Zagore. D. (2026). «Kruizy v Arktiku: Turisty kak dekoratsii». The Barents Observer, https:// ru.thebarentsobserver.com/kruizy-v-arktiku-turisty-kak-dekoracii/444230, 27.januar. 10. Staalesen, A. (2025). «Russian Geographical Society opens office on Svalbard». The Barents Observer, https://www.thebarentsobserver.com/ news/russian-geographical-society-opens-office-on-svalbard/439759, 04. november; Akimenko, V. & Torkina, A. «Ottsjet vtoroj ekspeditsii KYuM

[No 4] 2026 – Side 13

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Referanser (forts.): “Flagman” na Sjpitsbergen». https://morklubspb.ru/ tpost/6oup8m9u41-otchet-vtoroi-ekspeditsii-kyum-flagman-n, 21. mai.

mu-nauchnoobrazovatelnomu-centru-na-shpicbergene-predlozheno-prisvoit-imja-an-chilingarova, 24. april.

11. Volans. E. et.al. (2025). Handbook on the role of non-state actors in Russian hybrid threats. Hybrid CoE Paper 27, https://www.hybridcoe.fi/publications/handbook-on-the-role-of-non-state-actorsin-russian-hybrid-threats/.

15. Jf. Persson, G. (2026). «Därför påverkar inte ryska bakslag på slagfältet Putins mål och strategi». Dagens Nyheter, https://www.dn.se/ledare/ gudrun-persson-darfor-paverkar-inte-ryskabakslag-pa-slagfaltet-putins-mal-och-strategi/, 30. juli.

12. Leirset, E. (2026). «Tror russisk satsing er oppblåst». Svalbardposten, https://www. svalbardposten.no/tror-russisk-satsing-er-oppblast/622400, 06. august. 13. Yablokov, I. & Poliakoff, S. (2026). «From “Putin’s Chef” to Rebel Warlord: Yevgeny Prigozhin, Media Power, and the Art of Political Survival in Russia». Russian Politics, 11, 181-209. 14. N.N. (2026). «MNOTs na Sjpitsbergene predlozjeno prisvoit imja A.N. Tsjilingarova». https://www.arcticugol.ru/news/mezhdunarodno-

16. Jf. f.eks. N.N. (2025). «Briefing by Deputy Director of the Information and Press Department Alexey Fadeev, Moscow». Ministry of Foreign Affairs of the Russian Federation, https://mid.ru/ru/press_service/spokesman/briefings/2041388/?lang=en, 13. august; N.N. (2026). «Interview with Ambassador of Russia to Norway Nikolay Korchunov on “CNN”». https://norway.mid.ru/en/embassy/press-centre/ news/interview_with_ambassador_of_russia_to_norway_nikolay_korchunov_on_cnn_ july_10_2026/, 10. juli.

Ønsker du å bli medlem i Sjømilitære Samfund? Skann QR-koden og meld deg inn.

[No 4] 2026 – Side 14

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Norge må se havet slik det er Av Simon Flack, Business Development Manager ISR, Space Norway

Illustrasjon fra Space Norway. [No 4] 2026 – Side 15

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Det finnes øyeblikk som avslører at et helt sikkerhetspolitisk regime er i ferd med å bli foreldet. Sabotasje mot undersjøisk infrastruktur i Østersjøen. Russiske og kinesiske fartøy i nærheten av kritiske kabler. Skyggeflåter som seiler med manipulerte eller avslåtte signaler. Amerikansk usikkerhet om langsiktig europeisk sikkerhetsgaranti. Samlet peker dette i én retning: Havet rundt oss er ikke lenger bare et transportrom. Det er blitt et stridsfelt for påvirkning, press, sanksjonsomgåelse, etterretning og strategisk posisjonering.

Et havbilde som ikke lenger viser sannheten I mange år har vestlige maritime myndigheter kunnet lene seg tungt på Automatic Identification System (AIS), kystnære sensorer, patruljefly, fartøyer og alliert informasjonsdeling. Alt dette er fortsatt viktig. Men det er ikke lenger nok. AIS er i sin natur et samarbeidsbasert system. Det fungerer godt så lenge aktørene ønsker å være synlige og ærlige. Problemet er at stadig flere aktører ikke ønsker nettopp det.

For Norge burde konklusjonen være åpenbar. En maritim nasjon med verdens nest lengste kystlinje, enorme havområder, kritisk offshore-infrastruktur og en nøkkelrolle i Nord-Atlanteren kan ikke basere sin situasjonsforståelse på at andre ser for oss. Vi må kunne se selv. Vi må kunne forstå selv. Og vi må kunne bidra til at alliansen ser klarere. Nettopp derfor er Space Norways Saga – No Vessel Unseen mer enn et spennende teknologiinitiativ. Det er et strategisk svar på et reelt operativt problem.

Vi observerer stadig vekk hvordan sanksjoner, stormaktsrivalisering og økt geo­politisk spenning har gjort AIS til et omstridt informasjonsverktøy, og hvordan «mørke fartøy» rutinemessig slår av systemet, forfalsker identitet eller gjennomfører skjulte skip-til-skip-overføringer i avsidesliggende havområder. Poenget er: AIS er fortsatt nødvendig, men det kan ikke lenger behandles som fasit. Det må behandles som en hypotese som må bekreftes eller avkreftes.

Saga er større enn ett program. Det er en unik mulighet til å fremme norsk romindustri internasjonalt, i markeder som er mye større enn våre egne. Dersom Norge mener alvor med totalforsvar, alliert mottak, beskyttelse av kritisk infrastruktur og en mer robust nasjonal forsvarsindustri, må staten bruke de virkemidlene den faktisk har. Bilaterale forsvarsavtaler, industrisamarbeid og gjenkjøpsmekanismer knyttet til den kommende fregattanskaffelsen bør ikke behandles som adskilte prosesser. De bør brukes aktivt for å løfte fram norske kapasiteter som kan gi både operativ effekt hjemme og eksportmuligheter ute. Hvis ikke nå, når?

Det er særlig i våre nærområder denne svakheten blir farlig. Arktis, GIUK-gapet og store deler av Nord-Atlanteren er enorme, værharde og sensorisk krevende områder. Avstander, mørke, ising, tåke, skyer og begrenset kystnær infrastruktur reduserer effekten av tradisjonelle systemer. Samtidig øker betydningen av disse havområdene. Her går forbindelses­ linjene mellom Nord-Amerika og Europa. Her ligger fiskeriressurser, energiinfrastruktur, havner, terminaler, rørledninger og sjøkabler. Her skal forsterkninger kunne flyttes i krise og krig. Her benytter gråsonens aktører til fulle mulighetene for benektbar aktivitet. Da blir situasjonsforståelse ikke bare et spørsmål om overvåking. Det blir et spørsmål

[No 4] 2026 – Side 16

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

om avskrekking, reaksjonstid og politisk handlefrihet. Den som ikke ser, må gjette. Den som må gjette, reagerer sent. Den som reagerer sent, overlater initiativet til motparten.

infrastruktur, får myndighetene et grunnlag for å prioritere kontroll og respons. Dette er ikke science fiction. Det er en moderne form for maritim virkelighetskontroll.

Behovet for et sannhets lag Det er i dette landskapet Saga – No Vessel Unseen må forstås. Saga er utviklet for å dekke et voksende forsvars- og sikkerhetsgap: mangelen på vedvarende, pålitelig og bred maritim situasjonsforståelse i Arktis, Nord-Atlanteren og andre strategisk viktige havområder. Konseptet kombinerer høyoppløselig, bredstripet C-bånds syntetisk aperturradar (SAR), optiske sensorer, video og integrert AIS-mottak. Ambisjonen er ikke bare å produsere flere data, men å etablere et fysisk sannhetsfilter: et bilde av hva som faktisk befinner seg på havoverflaten, uavhengig av hva fartøyene selv velger å sende ut.

Ikke en erstatning, men en kraftmultiplikator Noen vil innvende at Norge allerede har maritime patruljefly, fregatter, kystvakt, etterretning og allierte sensorer. Det er selvsagt riktig. Men det er også et argument for, ikke mot, en løsning som Saga. Poenget er ikke at satellitter skal erstatte fartøyer, fly og mennesker. Poenget er at de skal gjøre dem langt mer effektive.

Dette er selve kjernen i Sagas verdi. SAR ser gjennom skyer og mørke og er lite påvirket av polarnatt og værforhold som ellers gjør maritime operasjoner krevende. Systemet skal levere en dekningsstripe på opptil 500 kilometer, samtidig som det holder en oppløsning rundt 0,5 x 3 meter, nok til å oppdage, klassifisere og følge også mindre fartøy over store havområder. Kombinasjonen av bredde og oppløsning er viktig fordi den reduserer den klassiske avveiningen mellom å se mye og å se skarpt. I praksis betyr dette at et fartøy ikke forsvinner bare fordi transponderen slås av. Dersom AIS sier at skipet er i trygg havn, mens radaren finner skroget hundrevis av nautiske mil unna, avsløres spoofing. Dersom to fartøy møtes i mørket i et område kjent for sanksjons­omgåelse, blir mønsteret synlig. Dersom et fartøy driver unormalt nær kritisk

No Vessel Unseen bør forstås som et øvre lag i en lagdelt overvåkingsarkitektur: en ved­varende, allværs, dag- og nattkapasitet som kan styrke fregatter, cue fly og droner og forbedre det anerkjente maritime situasjonsbildet. Det er en viktig distinksjon. Brede havområder kan ikke kontrolleres økonomisk med bemannede plattformer alene. Patruljefly er dyre i drift og begrenset av utholdenhet. Fregatter og kystvaktfartøyer er uvurderlige, men kan ikke være overalt. Droner har potensial, men er også sårbare for vær, rekkevidde og logistikk. Den som bruker slike ressurser til å lete blindt over store havstrekninger, binder opp knapp kapasitet i søk fremfor effekt. Et system som først identifiserer avvik, mørke mål og mistenkelige mønstre, gjør at de skarpe ressursene kan settes inn der det faktisk er behov. Dermed får man ikke bare bedre overvåking, men også bedre ressursutnyttelse, raskere reaksjonsevne og mer utholdenhet i hele strukturen. I en tid der Norge og allierte står foran store investeringer, men samtidig mangler personell og volum, er dette et tungt argument.

[No 4] 2026 – Side 17

N O R S K

T I D S S K R I F T

Norge har både behovet og forutsetningene Det finnes få land der behovet for slike løsninger er tydeligere enn i Norge. Vi er både randstat og frontlinjestat. Vi forvalter enorme havområder. Vi lever av sjøtransport, energi, fiskeri og stabile forbindelser til omverdenen. Vi er avhengige av undersjøisk infrastruktur, og vi har et særskilt ansvar i nord. Samtidig er Norge dypt integrert i NATOs operative geografi. Nord-Atlanteren er ikke et perifert rom for alliansen; det er et hovedrom for forsterkning, overvåking, ubåtjakt, strategisk varsling og beskyttelse av kritiske forbindelser. Derfor er heller ikke Saga bare relevant for norsk suverenitetshevdelse, den er like relevant for våre allierte. Løsningen retter seg mot Arktis og Nord-Atlanteren, men kan også skaleres mot andre områder og inngå i bredere allierte arkitekturer. Dette er viktig. For små og mellomstore land er eksportpotensial ofte tettest knyttet til evnen til å løse et felles alliert problem. Her gjør nettopp Saga det. Den forenkler overvåking av store havområder der tradisjonelle systemer er dyre, sårbare eller utilstrekkelige. Norge har dessuten noe ikke alle land har: troverdighet. Space Norway er ikke en løsrevet oppstartsbedrift, men springer ut av et nasjonalt rom- og sikkerhetsøkosystem som allerede leverer samfunnskritiske tjenester. Det senker terskelen for tillit hos myndighetskunder. Og tillit er ikke en perifer faktor i denne typen marked. Innen maritim sikkerhet, forsvar og etterretning kjøper man ikke bare sensordata. Man kjøper tilgang, robusthet, sikkerhetsgodkjenning, forutsigbarhet og strategisk pålitelighet.

F O R

S J Ø V E S E N

Et industripolitisk vindu som ikke må forspilles Likevel er det ikke nok å ha en god idé, et klart behov og en teknologisk troverdig aktør. Forsvarsmarkedet er politisk. Anskaffelser skjer ikke i et vakuum. De skjer i krysningspunktet mellom operativ nødvendighet, alliansepolitikk, industriinteresser og langsiktig tillit. Nettopp derfor er timingen nå så viktig. Norge står foran en ny fregattanskaffelse, en av de største og mest strategiske materiellinvesteringene i nyere tid. Slike prosesser handler ikke bare om plattformvalg, pris og leveringstid. De handler også om industrisamarbeid, teknologiutvikling, kompetansebygging og gjenkjøp. Dersom staten håndterer dette klokt, kan anskaffelsen brukes til mer enn å kjøpe nye skip. Den kan brukes til å bygge norske kapasiteter som styrker hele forsvarsøkosystemet. Her bør regjeringen være langt mer offensiv enn det som ofte har vært norsk vane. Bilaterale samarbeidsavtaler med aktuelle leverandørland må utformes slik at norske selskaper med reell strategisk relevans, som Space Norway og andre teknologi- og tjenesteleverandører, får en faktisk posisjon i de fremtidige verdikjedene. Gjenkjøpsmekanismer bør ikke reduseres til symbolpolitikk eller spredning av småkontrakter. De bør målrettes mot kapasiteter som både gir nasjonal operativ verdi og eksportpotensial. Space Norway ser nå mot både Storbritannia og Tyskland som naturlige neste markeder, nettopp med henvisning til eksisterende bilaterale forsvarsrelasjoner, den britiske fregattavtalen og tyske programmer som Norges avtale om kjøp av tyske ubåter. Det er et tydelig signal: Om Norge lykkes hjemme, kan løsningen rulles videre ut gjennom allierte samarbeidsstrukturer. Men da må staten

[No 4] 2026 – Side 18

N O R S K

T I D S S K R I F T

forstå at hjemmemarkedet ikke bare er et brukermarked. Det er et springbrett. Fra norsk behov til norsk eksport Altfor ofte snakker vi i Norge som om forsvarsanskaffelser og næringsutvikling er to forskjellige verdener. Det er de ikke. I de fleste land vi sammenligner oss med, brukes forsvarsinvesteringer aktivt til å bygge industriell kapasitet, eksportmuligheter og teknologisk suverenitet. Det gjelder særlig når løsningene har åpenbar dobbel nytteverdi på tvers av forsvar, kystvakt, beredskap, fiskerioppsyn, sivil sikkerhet og infrastrukturvern. Saga – No Vessel Unseen er nettopp en slik kapasitet. Den kan støtte forsvar og alliert planverk. Den kan styrke Kystvaktens og sivile myndigheters evne til å følge opp ulovlig fiske, smugling og sanksjonsomgåelse. Den kan bidra til å beskytte rørledninger, kabler og offshoreinstallasjoner. Den kan integreres i et bredere marked for maritim analyse, mønstergjenkjenning og beslutningsstøtte. Og den kan, dersom Norge handler raskt, bli et eksportprodukt i et marked som vokser. Space Norways markedsestimater anslår SARmarkedet til om lag 4,9–5,9 milliarder dollar i 2026, med videre vekst gjennom det neste tiåret. Tallene i seg selv er selvsagt usikre, slik slike anslag alltid er. Men retningen er vanskelig å bestride: Etterspørselen etter vedvarende, rombasert maritim overvåking øker fordi den sikkerhetspolitiske virkeligheten driver den fram. Spørsmålet er derfor ikke om noen vil fylle dette markedet. Spørsmålet er om Norge vil være med og eie en del av det, eller om vi skal være rene kjøpere av andres løsninger. Hvis norske myndigheter virkelig ønsker mer forsvarsindustriell bærekraft, høyere eksport

F O R

S J Ø V E S E N

og sterkere teknologisk autonomi, vil det vises i hvilke valg som gjøres nå. Norge må ta initiativet over i egne hender. Strategisk autonomi begynner med evnen til å bekrefte virkeligheten Det europeiske ordskiftet om strategisk autonomi blir ofte abstrakt. Men i maritim sikkerhet er begrepet enkelt å forstå: Evnen til selv å hente inn, tolke og handle på informasjon om det som skjer i eget og alliert nærområde. Ikke i stedet for NATO. Ikke i opposisjon til USA. Men som et bidrag til en sterkere, mer robust og mindre sårbar allianse. Europa og Norge må i økende grad forholde seg til mørke fartøy, gråsonetaktikk og press mot kritisk infrastruktur, da er det utilstrekkelig å basere seg på kooperative signaler og sporadisk tilstedeværelse. Da trengs systemer som kan bekrefte virkeligheten når motparten forsøker å skjule den. Det er dette Saga handler om. Ikke om teknologi for teknologiens skyld, men om å redusere usikkerhet der usikkerheten er farligst. Spørsmålet er ikke om Saga er et interessant enkeltprosjekt. Det riktige spørsmålet er om Norge er villig til å bruke egen etterspørsel, egne allianser og egne anskaffelser til å bygge en kapasitet som både styrker forsvarsevnen og skaper industriell tyngde. Her finnes et sjeldent sammenfall mellom sikkerhetspolitikk, operativt behov og næringspolitisk mulighet. Dette sammenfallet må utnyttes. Norge trenger å se havet slik det er, ikke slik andre rapporterer at det ser ut. Og når vi først har muligheten til å bygge en kapasitet som også våre allierte trenger, må vi ikke nøye oss med å være tilskuere. Vi må gjøre det Norge historisk har lykkes best med når vi faktisk vil: å bruke et nasjonalt behov som startpunkt for en internasjonalt relevant styrkeposisjon.

[No 4] 2026 – Side 19

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Kan vi organisere oss ut av behovet for kompetanse? Av Karl Erik Olsen og Dag Henriksen

Under øvelse Grüner Aal 2026 trente norske, tyske, britiske og danske styrker sammen utenfor Bergen for å styrke evnen til ubåtjakt og samvirkeoperasjoner. Helikoptre, fartøy og ubåter øvet på å finne, følge og bekjempe trusler under vann – en av de mest krevende disiplinene innen moderne sjøkrigføring. Samtidig har ubåtbesetningene trent på å operere skjult og gjennomføre angrep mot mål. Øvelsen styrker både kompetansen og samarbeidet mellom allierte nasjoner, og er en viktig del av det tette ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. Foto: Oda Holmefjord, Forsvaret. [No 4] 2026 – Side 20

N O R S K

T I D S S K R I F T

Evnen til å ta i bruk både eksisterende, fremvoksende og banebrytende teknologi vil nok være en pågående diskusjon så lenge det fins teknologi. I forsvarssektoren handler ofte denne diskusjonen om organisering og systemer, snarere enn behovet for kompetanse. I den senere tid er det kommet meningsytringer som tar til orde for økt ­kompetanse, og Forsvarets høgskole tar nå grep for å styrke både prosessene, organiser­ ingen og kanskje aller viktigst kompetansen som trengs for å kunne ta i bruk teknologi slik at det gir operativ effekt. Ukraina går i front med ny teknologi Ukrainas evne til å ta i bruk teknologi er godt kjent, men det er imidlertid mindre synlig hvordan man har fått det til. Kronikken «Ukrainas banebrytende droneindustri»1 beskriver hvordan Ukraina, på kort tid, har gått fra å være avhengig av hjelp til å være ledende i Europa på produksjon og evne til å ta i bruk teknologi. Kronikken argumenterer for at selv om droner ikke er en mirakelkur har de bidratt til å endre den geopolitiske dynamikken. Gorodnitsjenko beskriver hvordan Ukraina i 2014 brukte droner hovedsakelig til rekognosering. Umiddelbart etter fullskalainvasjonen i 2022 begynte en oppskalering av produksjonen fra knapt tusen egenproduserte droner i året til en økende produksjon av fem millioner droner i året i 2025. I 2022 var Ukraina avhengig av donasjoner og produksjonen var hovedsakelig drevet nedenfra. Myndighetene fikk etablert evaluerings- bestillings-, og belønningssystemer som har lagt til rette for industriens evne til å produsere, noe som har vist seg å være effektivt. Samtidig handler dette om å aktivere kunnskap og kompetanse for å påføre fienden

F O R

S J Ø V E S E N

tap der det er mulig under de ramme­ betingelser og den handlefrihet Ukraina har. Teknologisamarbeidet Brave12 er et kjent eksempel på en slik møteplass, og beskriver seg selv som «Brave1 consolidates the efforts of government, security and defence forces, the scientific community, and business to create technologies that change the course of the war.» Det hele er drevet av kronisk mangel på utstyr, våpen og ammunisjon. Eksemplene på vellykket innovasjon er mange og de siste årene dokumenteres stadig flere gjennombrudd for autonome systemer, enten det er logistikk, offensive- eller defensive systemer både til lands, vanns eller i luften. Det interessante er hvordan Ukraina har evnet å ta i bruk tilgjengelig teknologi og skapt effekt på slagmarken på måter som utfordrer etablerte sannheter. Gorodnitsjenko avslutter likevel kronikken med at droner hverken kan erstatte tradisjonelle våpen og systemer eller personell. Flåteplanen krever høyteknologisk forståelse vi ikke har «Flåteplanen strander på realfag vi ikke har» skriver Frank R. Børresen i Forsvarets forum3. Børresen peker på at nye fregatter, ubåter, standardiserte fartøy, droner under, på og over havoverflaten vil kreve gjennomgående og høy teknologisk kompetanse i Sjøforsvaret. Børresen trekker frem tre kriser som kan oppstå om man ikke tar problemet på alvor: først fartøy uten teknologisk kvalifisert besetning, deretter vil man miste evnen til teknologisk tilpasning under drift og til slutt vil fremtidens ledere bli systematisk undergravet som følge av systematisk manglende teknologisk forståelse. Børresen trekker frem flere tiltak for å bøte på problemene han frykter skal oppstå.

[No 4] 2026 – Side 21

N O R S K

T I D S S K R I F T

For oss er hans påstand om at flåteplanen realiseres også i klasserommene, den mest interessante. Det er ikke bare budsjettvedtak, kontrakter og leveranser som gir operativ effekt, personell med kompetanse er avgjørende, i hele materiellets levetid. Det tradisjonelle svaret til Børresen vil være at ser man på DOTMPLFI4, eller den enklere versjonen prosess, teknologi og organisasjon (PTO), så favner en helhetlig tilnærming også teknologi. Samtidig er det en utvikling nå hvor mennesker kommer stadig mer i fokus. En tolkning av det er kompetanse, og NATOs nye Cross-Domain Command Concept har skiftet fokus fra organisasjon til mennesker og er meget tydelig på betydningen av ny kompetanse og omlegging av NATOs tilnærming til utdanning. Behovet for omlegging av undervisning beskrives i dokumentet som «… examine curriculum to incorporate these with haste».5 Knut Tore Otterlei stiller i sitt svar til Børresen spørsmålet «Hva er det egentlig Forsvaret må utdanne selv, og hva bør vi heller bygge i partnerskap med resten av samfunnet?»6 Otterlei mener man må se til sivile utdanningsinstitusjoner fordi det er stor overlapp mellom sivile og militære utdanninger. Samtidig er det virkelig store spørsmålet hvilken utdanning man trenger når en tar i bruk autonomi, kunstig intelligens og kvantedatamaskiner på stridsfeltet. Og evner vi å skjønne hva som er i ferd med å skje når banebrytende og fremvoksende teknologier konvergerer? Dette bruker dominerende techfirmaene store penger på, og vi tror de store militære nasjonene også gjør det samme, men ikke i samme grad som på sivil side. For å gi et eksempel: ser man på de ulike NATO-nasjonenes evne til å

F O R

S J Ø V E S E N

ta i bruk informasjonen fra NATO Science & Technology Organisation (STO) er det svært sprikende. Enkelte nasjoner innrømmer i fortrolighet at det materialet de rundt 5000 forskerne i STO-systemet produserer og gir alliansen tilgang til, klarer de rett og slett ikke å omsette til økt kampkraft. Ny NATO-programvare krever ny kunnskap Forsvaret trenger betydelig mer teknologisk forståelse. Det er i dag for stort fokus på hver enkelt forsvarsgren sin plass i NATOs krigføringsområder. Krigføringsområdene skal i fremtiden virke mer sømløst sammen og det vil i fremtidens operasjoner være mindre fokus på våpengrener, og økt fokus på evner og aktiviteter. Aktiviteter som skaper effekt skal være målet, og gjerne mange av de samtidig. 30. juni i år kunngjorde NATO at NATO Maven Smart System (MSS) var fullt operativt7. MSS er kunstig intelligensdrevet programvare som knytter sammen kommando- og kontrollsystemer på tvers av og i dybden av NATO8. Programvaren var testet med suksess under NATO øvelse STEADFAST DETERRENCE på Joint Warfare Center (JWC), og programvaren ble også sikkerhetsgodkjent for bruk på NATOs graderte systemer. Det betyr at MSS kan brukes på alle NATO ACO hovedkvarter i deres øvelser, oppdrag og aktiviteter. Rett i forkant av NATOs kunngjøring (5. juni) ble Forsvarets teknologidirektør Bjørn Tore Markussen intervjuet i Morgenbladet. Markussen uttalte at Forsvaret vurderer å ta i bruk systemer som Project Maven9, og det utløste umiddelbart et skriftlig spørsmål fra Arild Hermstad (MDG) til forsvarsminister Tore Sandvik (Ap) hvorvidt det er akseptabelt å inngå samarbeid med et omstridt selskap som

[No 4] 2026 – Side 22

N O R S K

T I D S S K R I F T

Palantir Technologies. Forsvarsministeren svarte i korte trekk at Forsvaret vil inngå hensiktsmessige samarbeid med industri og allierte. Palantir Technologies var tidlig inne i Ukraina og har i likhet med andre teknologiselskap benyttet Ukraina som et laboratorium10. Palantir Technologies var tidlig til stede og tilbød Ukraina hjelp i form av gratis programvare som ivaretok en lang rekke oppgaver, hvor de mest kjente er bildeanalyser og kommando og kontroll. Til gjengjeld kunne Palantir Technologies utvikle programvare i nærmest sann tid i en pågående konflikt. Markussen og Lysne11 spør om sivile virksomheter er forberedt på å kunne operere under internasjonal konflikt og om vi bør utvikle samarbeidet mellom forsvar og sivil sektor til et digitalt totalforsvar. Svaret deres på det første spørsmålet er at vi er sårbare, men at vi kan motvirke sårbarhetene. Svaret på det siste spørsmålet er ja, for fremtidens konflikter vil vinnes av de som best forstår samspillet mellom sivile og militære ressurser. Inga Strümke12 diskuterer 25. juli i Aftenposten balansen mellom mennesket og teknologi, eksemplifisert med VAR-dømming i sommerens fotball VM. Artikkelen er først og fremst interessant for denne teksten fordi overføringsverdiene er store til Forsvarets dilemma når det gjelder programvare som NATO MSS og algoritmisk beslutningsstøtte. Strümke beskriver beslutningsprosesser og noen av deres fallgruber hvor ett av perspektivene er systemenes iboende teknologiske autoritet og hvor vanskelig det er å gå mot systemets logikk. Programvaren med sine anbefalinger representerer systemet, og operatøren vil indirekte gå mot systemet dersom hen er

F O R

S J Ø V E S E N

uenig med anbefalingen som kommer, men dette er krevende og fordrer kompetanse. Hvilken offiser vil gå mot beslutninger fra NATO MSS, med sin innebygde enorme erfaringslæring fra Ukraina og antagelig andre steder også? Hvor langt er vi villig til å gå i automatiserte beslutninger og disponering av våre styrker i en krig? Eller hvor dypt tør vi å slippe programvare styrt av kunstig intelligens inn i våre graderte systemer? Og ikke minst hvordan skal vi være trygge på at de de aktivitetene systemet gir råd eller ordre om å starte faktisk gir den effekten vi ønsker å oppnå? Vår evne til å lære av våre egne aktiviteter og prioriteringer vil være en sentral del for å kunne svare godt på spørsmålene. Er vi gode nok til å lære av egen aktivitet og utvikle oss, i dag og i fremtiden? Forsvarssektoren må styrke læringsevnen Prosjekt systematisk og helhetlig erfaringslæring i forsvarssektoren (PSHEL) ved Forsvarets høgskole har over noe tid studert og dokumentert sektorens evne til å lære av erfaring. Detaljerte funn og råd er naturlig nok unntatt offentligheten. Men overordnet kan man trygt si at prosjektet har dokumentert et forbedringspotensial knyttet til å planlegge, lede og gjennomføre læring fra det datagrunnlaget sektoren besitter. Særlig krevende er det jo høyere i sektoren man kommer. Lokalt, der man har kontroll på egneinnsamlede data og operasjoner i lukkede miljø, fungerer det bedre. Det mangler heller ikke på data, det er evnen til å håndtere det systematisk over tid som mangler flere steder i sektoren. Konsekvensen er at sektoren lærer sakte og spredd, og det er underlig når Ukrainas suksesser ofte

[No 4] 2026 – Side 23

N O R S K

T I D S S K R I F T

tilskrives evnen til å raskt lære og tilpasse seg. Motargumentet vi ofte hører er da også at Ukraina fører en annen kamp enn det vi ser for oss. Det er da også helt riktig, men kan bli en farlig hvilepute. Mangelen på systematisk læring på tvers av indre organisasjoner er ikke ukjent, og gode eksempler på tydelige stemmer finnes i vår egen sektor. Morten Hancke leverte våren 2023 sin masteroppgave «Nye maskiner, gamle vaner? Hva er status for fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvarets og Sjøforsvarets mest profilerte våpensystemer?»13. Hanche oppsummerer i sin oppgave at treningen i det fellestaktiske samvirket mellom Luftforsvaret og Sjøforsvaret mangler systematikk og er preget av manglende fellesoperative prioriteringer. Fokuset ligger ofte på tekniske og praktiske detaljer fremfor effektiv oppdragsløsning. Begrensninger i teknologi og datadeling reduserer effekten av samvirkeoperasjonene ytterligere. Hanche peker på at styrket prioritering, systematisering og regelmessighet vil kunne styrke den operative effekten av samvirket. Ole Christian Emaus skriver i Forsvarets forum at Forsvarets neste våpen er evnen til å lære.14 Emaus trekker paralleller til Ukrainas raske læring og peker på at vår kultur er sterkt medvirkende til nasjonale investeringsforsinkelser her hjemme. Heimevernet trekkes frem som en mulig løsning i ett av tiltakene som blant annet kan leses som å skulle bøte på mangel på kompetanse i forsvarssektoren, primært fordi der tjenestegjør et bredt spekter av kompetanse og erfaring. Emaus konkluderer med at den neste store forsvarsreformen bør handle mer om hvordan vi skal lære og ikke bare om hva vi skal kjøpe.

F O R

S J Ø V E S E N

Kronikkene og artiklene vi har referert til er forskjellige, men har noen fellestrekk som kompetanse, kunnskap og evne til å lære, og FHS er naturlig mottaker for noen av disse utfordringene. FHS har tatt initiativ til en satsing som vil kunne svare ut flere av spørsmålene som stilles og være et viktig bidrag til å utvikle et fremtidsrettet forsvar med kompetent personell. FHS alene kan åpenbart ikke løse alle utfordringene, men ved å ta ansvar for deler av problematikken kan FHS bidra til å gi Forsvaret en utviklingsretning og hastighet som det er behov for. FHS teknologisatsing vil styrke Forsvaret på kort og lengre sikt FHS etablerer nå et senter for anvendt teknologi i militære operasjoner (ATMO). ATMO er konstruert med bakgrunn i de senere tids politiske styrende dokumenter med basis i FHS oppgaver og bidrag til å skape et fremtidsrettet og tidsriktig forsvar. En bieffekt er at ATMOsenteret også vil kunne bidra til å akselerere andre politiske prioriterte målsettinger. FHS består av flere skoler og ett institutt, som gjennom et antall eksternfinansierte stillinger skal bruke fem år til å bygge nødvendig kompetanse. Men vi kan ikke vente fem år på resultater. Fem år gir derimot tilstrekkelig tid til at PhD-stipendiater og prosjektstillinger skaper tverrfaglige team som både produserer ønsket kunnskap og samtidig leverer avgrensede faglige leveranser til Forsvaret underveis i perioden, lenge før det er gått fem år. Hovedtyngden av disse stillingene må rekrutteres fra teknologimiljøer utenfor Forsvaret for å sikre tilstrekkelig kompetanse, nytenkning og innovasjon, samtidig som vi unngår internrekruttering som svekker eksisterende fagmiljøer i Forsvaret. De tverrfaglige miljøene må få lov til å vokse og utvikle seg

[No 4] 2026 – Side 24

N O R S K

T I D S S K R I F T

uten å bli for involvert i skolenes og instituttets daglige drift og leveranser. Rammen for satsningen på anvendt teknologi i militære operasjoner er multidomeneoperasjoner (MDO). Det innebærer tett dialog med Forsvarets operative hovedkvarter, Etterretningstjenesten, grener, våpenskoler og en rekke andre aktører i og utenfor forsvarssektoren. Satsingen vil blant annet bidra til å betydelig styrke FHS bidrag til å gjennomføre to av langtidsplanens FoU-målsettinger: «1) Norge skal lede og delta i multidomeneoperasjoner og 2) være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord». FHS og ATMO skal være et sentralt bindeledd mellom operativ virksomhet og de som utvikler teknologi. FHS skal samarbeide med aktører som FFI, Simula, akademia, og andre som er ledende på utvikling av teknologi – og knytte dette til behovene i de operative miljøene Verdien av senteret på kort sikt kommer til uttrykk gjennom undervisning. Senterets aktiviteter vil frembringe en rekke dr. grader, hvis resultater skal danne grunnlaget for læremateriell og undervisning som i dag ikke finnes i eller utenfor forsvarssektoren. Satsingen på anvendt teknologi og militære operasjoner skal utvikle evnen til å forstå hva fremtidsrettet teknologi er, hvordan denne teknologien kan ledes og utnyttes i militære operasjoner for å nå overordnede mål, samt hvordan fremtidsrettet teknologi vil påvirke krigens karakter. Kunnskapen skal systematisk brukes inn i utdanning av offiserer og spesialister ved FHS allerede i ung alder og være en naturlig komponent i all nivådannende utdanning gjennom hele deres karriere. ATMO vil dermed bidra til livslang læring.

F O R

S J Ø V E S E N

Kunnskapen om anvendt teknologi og militære operasjoner skal utnytte bredden i FHS kompetanseportefølje, og koble fremtidsrettet teknologi til forskningsbasert kunnskap innen jus, etikk, militær strategi, norsk sikkerhetspolitikk, fellesoperasjoner, etterretning, cyber, og land-, sjø- og luftmakt. FHS er unikt organisert for å drive militær tverrfaglig forskning, utvikling, formidling og utdanning, inkludert anvendt teknologi og militære operasjoner. Dette fordrer tette bånd og koblinger til de operative miljøene på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. FHS ATMO vil samarbeide med operative miljø, akademia, institutter og industri i inn- og utland på en måte som vil kunne ha verdi for Forskningsrådets nye portefølje for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.15 Ett resultat av ATMOs unike måte å jobbe på kan være systematiske bidrag til hva Forskningsrådet lyser ut av områder som skal studeres. Et annet åpenbart resultat vil være at ATMOs samarbeidspartnere vil kunne få dypere innsikt i hva forsvarssektoren faktisk trenger av forskning og kunnskap og bringe det videre til egne organisasjoner på måter som ikke bryter med Sikkerhetsloven. Den første dr. graden som har gjort dette er nå nær fullføring, resultater og materiale fra arbeidet undervises for første gang i Norge på FHS i høst. Gradsgivende institusjon (NTNU) har nå innsikt i problemstillinger som man ikke hadde tilgang til før arbeidet startet. Nå skal FHS sammen med gradsgivende institusjon ytterligere styrke måten å jobbe på, og vil legge til rette for andre gradgivende institusjoner på tilsvarende måte.

[No 4] 2026 – Side 25

N O R S K

T I D S S K R I F T

Denne høsten vil vi etablere tverrfaglige teams med tilhørende studier som skal jobbe med kunstig intelligens betydning for militære operasjoner og hvordan vi kan hente ut effekt av teknologikonvergensen i krigføringsdomenene space og cyber i rammen av totalforsvaret. Vi har tro på at denne satsingen de neste fem årene vil løfte hele forsvarssektorens kompetanse og forståelse for fremtidsrettet teknologi. Ledere og personell med slik kompetanse stiller andre spørsmål, ser etter andre løsninger, og stiller andre krav til organisasjonen enn de som ikke har samme teknologiforståelse. Sammen med de andre fagmiljøene ved FHS, Forsvarets operative miljøer, og gode teknologiske fagmiljøer på tvers av militær og sivil sektor starter dette arbeidet for alvor høsten 2026. Og for å svare på vårt eget spørsmål, vi tror ikke vi kan organisere oss ut av behovet for kompetanse.

Karl Erik Olsen er professor i militær teknologi ved Forsvarets høgskole, Luftkrigsskolen (2025-d.d.). Olsen har jobbet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) (1998-2025). Ved FFI

F O R

S J Ø V E S E N

har Olsen vært assisterende forskningsdirektør (2021-2025) og forskningssjef (2018-2021) for avdeling Forsvarssystemer, og forskningsleder ved FFI (2012-2018). Olsen var professor II ved Luftkrigsskolen, avdeling Luftmakt og teknologi (2017-2025). Forskningsinteressene er knyttet til hovedkvarterets og forsvarsgrenenes militære operasjoner i øvre del av konfliktspekteret, og da spesielt med tanke på bruk av ny teknologi, enten det er for langtidsplanlegging, materiellinvesteringer eller løpende operasjoner. Professor Dag Henriksen er oberstløytnant og hovedlærer i luftmakt ved Forsvarets høgskole, Luftkrigsskolen. Han har operativ bakgrunn fra kontroll og varsling (K&V), og har blant annet tjenestegjort i NATO-operasjoner i Baltikum (2005) og Afghanistan (2007), samt tjenestegjort et år ved U.S. Air Force Research Institute (2012). Han har vært sjef for Luftmaktavdelingen, sjef Avdeling for Luftmakt og Luftmilitær Ledelse, og Forskningsleder ved Luftkrigsskolen. Henriksen har fire-årig krigsskole, en doktorgrad i militære studier fra University of Glasgow, Forsvarets Stabsskole, Forsvarets Sjefskurs – og ble professor i 2015.

ANNONSE

www.submara.no

[No 4] 2026 – Side 26

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Referanser: 1. Gorodnitsjenko, Jurij, Viktor Koziuk, and Ilona Sologoub. «Ukrainas Banebrytende Droneindustri.» Forsvaretsforum, July 21, 2026. https://www. forsvaretsforum.no/droner-kronikk-materiell/ ukrainas-banebrytende-droneindustri/510791. 2. «Brave1 Defense Tech Cluster,» n.d. https://brave1. gov.ua/en. 3. Børresen, Frank R. «Flåteplanen Er Avhengig Av Søkere Med Realfagskompetanse.» Forsvaretsforum, July 10, 2026. https://www. forsvaretsforum.no/flateplanen-forsvaret-forsvarets-hogskole/flateplanen-strander-pa-realfag-vi-ikke-har/508280. 4. NATO acronym: doctrine, organization, training, materiel, leadership and education, personnel, and facilities, interoperability 5. NATO’s Strategic Warfare Development Command. «Multi-Domain Operations,» n.d. https:// www.act.nato.int/activities/multi-domain-operations/. Selve dokumentet er NATO UNCLASSIFIED og ikke tilgjengelig på internett. 6. Otterlei, Knut Tore. «Forsvaret kan ikke utdanne alt selv – og det trenger vi ikke heller», Forsvarets Forum, 10. august 2026, https://www.forsvaretsforum.no/flateplanen-forsvarets-hogskole-meninger/forsvaret-kan-ikke-utdanne-alt-selv-og-dettrenger-vi-ikke-heller/513452. 7. NATO SHAPE. «NATO Maven Smart System Achieves Full Technical Operational Capability» NATO SHAPE, June 30, 2026. https://shape. nato.int/news-releases/Maven-System-achieves-full-capability. 8. NATO SHAPE. «NATO acquires AI-enabled Warfighting System» NATO SHAPE, April 14, 2025. https://shape.nato.int/news-releases/nato-acquires-aienabled-warfighting-system-. 9. Markussen, Bjørn Tore. «Forsvaret vurderer krigsteknologi fra Palantir. Dilemmaet er hva de må gi i retur.» Morgenbladet, June 5, 2026. https:// www.morgenbladet.no/samfunn/forsvaret-vurderer-krigsteknologi-fra-palantir-dilemmaet-er-hva-de-ma-gi-i-retur/10375158. 10. Kyiv, Vera Bergengruen /. «How Tech Giants Turned Ukraine Into an AI War Lab.» TIME, February 8, 2024. https://time.com/6691662/ai-ukraine-war-palantir/. 11. Bjørn Tore Markussen and Olav Lysne, «Digitalt Totalforsvar Er Nødvendig I En Urolig Verden,»

DN.no, December 15, 2025, https://www.dn.no/ innlegg/forsvar/digital-sikkerhet/datasikkerhet/ digitalt-totalforsvar-er-nodvendig-i-en-urolig-verden/2-1-1904137. 12. Strümke, Inga. «VAR Gjør Ikke Fotballen Mer Rettferdig.» Aftenposten, July 25, 2026. https:// www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/ aJ8JJM/var-gjoer-ikke-fotballen-mer-rettferdig. 13. Hanche, Morten. «Nye maskiner, gamle vaner? Hva er status for fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvarets og Sjøforsvarets mest profilerte våpensystemer?» Masteroppgave, Forsvarets høgskole, 2023. 14. Emaus, Ole Christian. «Forsvarets Neste Våpen Er Evnen Til Å Lære.» Forsvaretsforum, July 1, 2026. https://www.forsvaretsforum.no/drone-droner-forsvaret/forsvarets-neste-vapen-er-evnentil-a-laere/507102. 15. «Portefølje for Forsvarsevne, Sikkerhet Og Beredskap,» March 25, 2026. https://www. forskningsradet.no/portefoljer/forsvarsevne-sikkerhet-beredskap/#:~:text=Portef%C3%B8ljestyret%20skal%20gi%20strategiske%20 r%C3%A5d%20om%20forskning%20og,bidrar%20 til%20m%C3%A5lene%20som%20er%20satt%20 for%20portef%C3%B8ljen.

Bibliografi: Bergengruen, Vera. «How Tech Giants Turned Ukraine Into an AI War Lab.» TIME. February 8, 2024. https://time.com/6691662/ai-ukraine-war-palantir/. Børresen, Frank R. «Flåteplanen er avhengig av søkere med realfagskompetanse.» Forsvarets Forum. July 10, 2026. https://www.forsvaretsforum. no/flateplanen-forsvaret-forsvarets-hogskole/ flateplanen-strander-pa-­realfag-vi-ikkehar/508280. Brave1. «Brave1 Defense Tech Cluster.» Accessed August 2026. https://brave1.gov.ua/en. Emaus, Ole Christian. «Forsvarets neste våpen er evnen til å lære.» Forsvarets Forum. July 1, 2026. https://www.forsvaretsforum.no/drone-droner-forsvaret/forsvarets-neste-vapen-er-evnentil-a-laere/507102.

[No 4] 2026 – Side 27

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Bibliografi (forts.): Forskningsrådet. «Portefølje for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.» March 25, 2026. https:// www.forskningsradet.no/portefoljer/forsvarsevne-sikkerhet-beredskap/.

NATO SHAPE. «NATO Acquires AI-Enabled Warfighting System.» April 14, 2025. https://shape. nato.int/news-releases/nato-acquires-aienabled-warfighting-system-.

Gorodnitsjenko, Jurij, Viktor Koziuk, and Ilona Sologoub. «Ukrainas banebrytende droneindustri.» Forsvarets Forum. July 21, 2026. https://www. forsvaretsforum.no/droner-kronikk-materiell/ ukrainas-banebrytende-droneindustri/510791.

NATO SHAPE. «NATO Maven Smart System Achieves Full Technical Operational Capability.» June 30, 2026. https://shape.nato.int/news-releases/ Maven-System-achieves-full-capability.

Hanche, Morten. Nye maskiner, gamle vaner? Hva er status for fellestaktisk samvirke mellom Luftforsvarets og Sjøforsvarets mest profilerte våpensystemer? Masteroppgave, Forsvarets høgskole, 2023. Markussen, Bjørn Tore. «Forsvaret vurderer krigsteknologi fra Palantir. Dilemmaet er hva de må gi i retur.» Morgenbladet. June 5, 2026. https://www.morgenbladet.no/samfunn/ forsvaret-vurderer-krigsteknologi-fra-palantir-dilemmaet-er-hva-de-ma-gi-i-retur/10375158. Markussen, Bjørn Tore, and Olav Lysne. «Digitalt totalforsvar er nødvendig i en urolig verden.» Dagens Næringsliv. December 15, 2025. https:// www.dn.no/innlegg/forsvar/digital-sikkerhet/ datasikkerhet/digitalt-totalforsvar-er-nodvendig-i-en-urolig-verden/2-1-1904137.

NATO Strategic Warfare Development Command. «Multi-Domain Operations.» Accessed August 2026. https://www.act.nato.int/activities/multi-domain-operations/. Otterlei, Knut Tore. «Forsvaret kan ikke utdanne alt selv – og det trenger vi ikke heller.» Forsvarets Forum. August 10, 2026. https://www.forsvaretsforum.no/flateplanen-forsvarets-hogskole-meninger/forsvaret-kan-ikke-utdanne-alt-selv-og-dettrenger-vi-ikke-heller/513452. Strümke, Inga. «VAR gjør ikke fotballen mer rettferdig.» Aftenposten. July 25, 2026. https://www. aftenposten.no/meninger/kommentar/i/aJ8JJM/ var-gjoer-ikke-fotballen-mer-rettferdig.

VI TRENGER DEG! Redaksjonen i Norsk Tidsskrift for Sjøvesen oppfordrer alle som tjenestegjør i og utenfor Sjøforsvaret, spesielt yngre spesialister og offiserer, til å levere stoff til oss. Send ditt bidrag til: bjornterjesen59@gmail.com

[No 4] 2026 – Side 28

Littoral Warfare Next-Generation

Norway is transforming its littoral combat capability with new vessels, unmanned systems, advanced sensors and integrated C2 - built for the demands of the High North. In the High North, speed alone is not enough. Range, endurance and sustainment are equally critical. For industry, the challenge goes beyond delivering a vessel - it is about providing an integrated, resilient and interoperable combat capability built for Norway’s demanding operating environment.

Designed for Norway’s archipelago and ready to be built in Norway. A proven, operational and missionagnostic platform for troop transport, advanced ISR and tomorrow’s capabilities. Adaptable by design and ready for Autonomous Ocean Core - backed by decades of experience delivering maritime systems to Norway.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Energizing the Fleet:

Batteries on Board Naval Vessels By Geir Holberg

Batterirom på M/Y Obsidian. Med tillatelse fra Corvus Energy. [No 4] 2026 – Side 30

N O R S K

T I D S S K R I F T

Commander SG (ret.) Geir Holberg writes from the combined perspective of a former naval officer and his current role as Vice President Strategic Sourcing and Technical Procurement at Corvus Energy, where supplier capability, safety assurance, cybersecurity and naval readiness increasingly intersect. This updated article argues that battery propulsion and shipboard Battery Energy Storage Systems (BESS) should no longer be viewed primarily as environmental add-ons. For NATO and allied navies, batteries are becoming operational assets: they can reduce signatures, improve power resilience, support future power-intensive ship systems, reduce fuel dependency, and strengthen ­mission assurance when integrated with proven safety, classification and cybersecurity controls. In the quest for cleaner, more efficient and more resilient power at sea, NATO and allied navies are turning to BESS to complement traditional engine power on warships. Hybrid and fully electric propulsion using large lithium-ion battery packs are no longer confined to ferries and commercial vessels. Warships, submarines, unmanned vessels and shore-connected naval infrastructure are beginning to adopt modular storage systems to improve endurance, reduce acoustic and infrared signatures, smooth peak loads, support critical systems, and increase resilience in contested operating environments. Two concerns still dominate the conversation: technical safety, especially thermal runaway risk, and cybersecurity. This article explains how BESS is being applied in naval vessels today, why the case for battery propulsion has broadened beyond fuel savings, and how modern class-approved safety and cyber architectures can reduce the barriers to adoption. [1–10]

F O R

S J Ø V E S E N

Background Battery propulsion on naval vessels is not a binary choice between diesel and batteries. The strongest near-term case is hybridisation: using batteries as an integrated power and propulsion buffer that improves stealth, resilience, fuel efficiency, redundancy and readiness while preserving conventional fuel for sustained blue-water operations. Silent & Smart Power: How Navies Are Using BESS Navies worldwide are embracing battery energy storage for strategic and environmental advantages. The technology was pioneered at scale in commercial shipping and has matured rapidly. Hybrid-electric naval vessels can use BESS in several operationally relevant roles: • Silent propulsion: battery power enables electric motors to operate without running diesel engines or gas turbines for limited periods, reducing acoustic and infrared signatures during anti-submarine warfare, patrol, harbour approach, special operations support and covert manoeuvring. • Peak shaving and load levelling: short power surges can be supplied by the battery instead of starting an additional generator. This lets prime movers operate closer to efficient load points, reduces mechanical wear and improves fuel economy. [1] • Spinning reserve and blackout prevention: batteries can provide near-instant reserve power if a generator trips, helping maintain power to propulsion, sensors, command systems and safety-critical auxiliaries. • Harbour operation and emissions reduction: BESS allows zero-emission or low-emission port stays, quiet harbour manoeuvring and reduced local air

[No 4] 2026 – Side 31

N O R S K

T I D S S K R I F T

pollution while moored or transiting confined waters. • Power-quality support: batteries can stabilise the shipboard electrical network by absorbing or delivering power rapidly during transient events, which becomes increasingly important as naval platforms integrate more electric loads. Why the Argument Has Become Stronger: Five Additional Naval Drivers The case for naval batteries has moved beyond “green propulsion”. Recent U.S. Navy and Defense Innovation Unit activity shows that large modular energy storage is now being considered as a solution to power and energy constraints on combatant platforms and naval installations. DIU’s LOC-NESS project was established to procure a large-form-factor maritime energy-storage prototype for installation on a Navy combatant platform, based on a militarised version of Siemens Energy’s commercial BlueVault technology. DIU states that emerging Navy platforms need increased power and energy production, storage and distribution, and that the technology aims to improve engine efficiency, reduce fuel consumption and emissions, increase operational endurance and lower shipboard equipment lifecycle cost. [2] • Tactical signature management: Batteries enable short-duration electric operation in tactically sensitive phases where reduced acoustic and thermal signatures may be more valuable than fuel savings. • Operational endurance: By reducing inefficient generator operation and enabling better power management, hybrid battery systems can preserve fuel for mission-relevant ­propulsion and extend useful endurance within the same fuel logistics envelope. [2]

F O R

S J Ø V E S E N

• Power resilience in contested conditions: The current and future fleet’s dependence on reliable power is itself a vulnerability. USNI’s reporting on Navy and Marine Corps energy initiatives highlights that energy resilience is becoming central both at sea and at shore installations supporting fleet deployment. [3] • Future electric-ship readiness: As ships add higher electrical loads, modular BESS provides a practical buffer between generation capacity and pulsed or variable load demand. DIU describes LOC-NESS as scalable and compatible with existing and future needs of Navy maritime platforms. [2] • Procurement acceleration through commercial maturity: LOC-NESS is explicitly based on ruggedising a commercial maritime energy-storage technology for shipboard specifications, suggesting a path where navies can adapt proven commercial maritime systems rather than develop every battery technology from scratch. [2] Case Signal: LOC-NESS and the U.S. Navy’s Power-Hungry Fleet The LOC-NESS programme is a useful signal of where naval energy thinking is moving. DIU, working with PEO Ships, awarded Siemens Energy a contract to prototype and integrate a large energy-storage system on a Navy platform. The prototype is based on commercially available BlueVault Energy Storage System technology and will be ruggedised to meet shipboard specifica­ tions, including battery cabinets and power management controls. [2] USNI News subsequently reported that the Department of Defense awarded Siemens Energy a $14.2 million contract for a LOCNESS prototype for the Zumwalt-class

[No 4] 2026 – Side 32

N O R S K

T I D S S K R I F T

guided-missile destroyer USS Michael Monsoor (DDG-1001), and that the modular system is intended to be scalable and compatible with current and future Navy platform needs. USNI also highlighted the broader problem: all-electric ships, naval installations, AI data centres and future fleet operations are increasing pressure on power infrastructure and making energy resilience an operational issue rather than a facilities issue. [3] Containment Required: Safety & Thermal Runaway Mitigation Implementing megawatt-scale lithium-ion batteries on warships requires disciplined safety engineering. Lithium-ion cells store high energy in a compact volume and can fail dangerously if overheated, physically damaged, electrically abused or improperly charged. Thermal runaway can release heat, flame and toxic or flammable gases, and propagation in a confined shipboard compartment must be prevented through layered design. • Cell and chemistry selection: lower-risk chemistries and validated cell suppliers reduce the probability and consequence of cell-level failure. • Mechanical and electrical protection: shock, vibration, short-circuit protection, isolation monitoring, high-voltage interlocks and fault-tolerant connection architecture are essential for naval integration. • Thermal management: liquid or forced-air systems must maintain cell temperature uniformity and remove heat under operational and fault conditions. • Detection, containment and ventilation: gas detection, smoke/fire detection, compartment separation, pressure relief, controlled vent paths and suppression/

F O R

S J Ø V E S E N

cooling arrangements must be evaluated as part of the safety case. • System-level certification: naval integrators should require class approval, documented hazard analysis, supplier quality assurance, configuration control and traceability from cell to system. Cybersecurity: BESS as a Cyber-Physical Asset Modern BESS is a cyber-physical system, not a passive battery box. It includes BMS controllers, sensors, firmware, remote-service channels, diagnostics, data logging and interfaces to ship power-management systems. Cybersecurity therefore becomes part of propulsion safety and mission assurance. The ISA/IEC 62443 series provides a globally recognised framework for industrial automation and control-system cybersecurity, addressing secure systems, lifecycle requirements, stakeholder responsibilities and security requirements across asset owners, integrators, service providers and product suppliers. [6] The 2024 edition of IEC 624432-1 specifies security-program policy and procedure requirements for IACS asset owners and recognises the long lifecycle of industrial control systems, including legacy systems that may require compensating measures. [7] Corvus Energy provides a practical maritime example. On 30 April 2026, Corvus received DNV Cyber Security Type Approval for the Dolphin NxtGen BESS, including the Gen 4 BMS Pack Controller. The approval followed an independent assessment of more than 50 cybersecurity capabilities including secure system architecture, access control, data integrity, safe remote software and firmware

[No 4] 2026 – Side 33

N O R S K

T I D S S K R I F T

updates, and data collection and monitoring through Corvus Lighthouse. The same announcement states that prior cyber-security type approval had already been granted for Corvus Orca ESS by DNV and other major class societies including ABS, Bureau Veritas and RINA. [8] Energy Density: Batteries vs Fossil Fuels, Past & Future Energy density remains the major technical limitation for fully electric blue-water combatants. The U.S. Department of Energy reports that lithium-ion battery volumetric energy density increased from 55 Wh/L in 2008 to 450 Wh/L in 2020, more than an eightfold improvement. Higher volumetric density allows more energy in the same volume or a smaller pack for the same energy, but batteries still remain far below liquid fuels in gravimetric energy density. [9]

F O R

S J Ø V E S E N

Implications for Naval Procurement and Supplier Qualification For defence procurement, the key question is not simply whether a supplier can deliver batteries. The key question is whether the supplier can deliver a certifiable, cyber-secure, maintainable and supportable energy-storage system that can survive the naval operating environment and remain safe throughout the vessel lifecycle. • System maturity: prefer suppliers with proven maritime installations, class approvals and documented operational experience. • Safety case: require cell-level, module-level and system-level evidence for thermal runaway detection, containment and non-propagation strategy. • Cyber assurance: require secure BMS architecture, controlled remote access, secure update processes, access management and IEC 62443/ship-class alignment. [6–8]

Energy Source

~2016 (Wh/kg)

2026 (Wh/kg)

~2036 outlook*

Naval implication

Li-ion battery pack

≈150 (estimated)

~250 (typical modern pack-level range)

~500 possible in optimistic high-performance scenarios

Best suited for hybrid propulsion, silent running, peak power, reserve and selected mission profiles.

Marine diesel fuel

~12,000

~12,000

~12,000

Still dominant for sustained ocean-range energy; batteries complement rather than fully replace fuel on large combatants.

* 2036 outlook is an illustrative projection, not a certified forecast. It should be treated as a scenario for discussing future naval design possibilities rather than a guaranteed battery-performance target.

[No 4] 2026 – Side 34

N O R S K

T I D S S K R I F T

• Supply-chain assurance: require trace­ ability, cell manufacturing quality evidence, change-notification control, obsolescence plans and resilience against geopolitical supply disruptions. • Lifecycle support: require diagnostics, spares strategy, firmware governance, training, in-service monitoring and clear responsibilities between supplier, inte­ grator, yard and navy. Norwegian Technology and the Corvus Relevance The Norwegian maritime battery ecosystem is well positioned for this development because commercial maritime electrification has already solved many of the problems now facing naval adopters: high-power marine integration, class approval, safety documentation, operational support and cyber-secure BMS architectures. For naval decision-makers, the relevant message is that battery propulsion has moved from experimentation to applied maritime capability. The remaining task is to adapt the system architecture, safety case, cybersecurity controls and lifecycle support model to naval requirements. Conclusion Battery energy storage systems are poised to become a standard feature of the 21st-­ century navy – not because they replace diesel fuel outright, but because they add operational flexibility that conventional machinery alone cannot provide. Hybrid BESS can lower signatures, smooth power demand, reduce fuel consumption, provide spinning reserve, support power-quality management and improve resilience of both vessels and shore installations. Recent LOC-NESS activity shows that large modular

F O R

S J Ø V E S E N

storage is now being pursued for U.S. Navy combatant platforms, while energy resilience is increasingly discussed as a warfighting enabler rather than a secondary infrastructure topic. [2,3] The adoption path must remain disciplined. Thermal runaway prevention, containment, class approval, shock and vibration qualification, maintainability and cybersecurity are not optional. They are the prerequisites that determine whether BESS becomes a credible naval capability. Corvus Energy’s DNV cyber-security type approval for Dolphin NxtGen and earlier approvals for Orca demonstrate that class-recognised cyber assurance can be embedded into maritime ESS platforms, supporting the broader argument that safe and secure battery propulsion is now technically mature enough for serious naval consideration. [8]

References/bibliography: [1] Echandia. “Peak shaving and other hybrid ways to use batteries on a vessel.” Echandia Insights, 11 February 2026. [2] Defense Innovation Unit. “DIU Selects Vendor for Long Operation Combatant Naval Energy Storage System (LOC-NESS) in Support of U.S. Navy.” 12 December 2024. https://www.diu.mil/latest/ diu-selects-vendor-for-long-operation-combatant-naval-energy-storage-system [3] Fuentes, Gidget. “Navy, Marines Want More Energy Storage to Supply Power Hungry Warships, Bases.” USNI News, 29 January 2025. https://news. usni.org/2025/01/29/navy-marines-want-more-energy-storage-to-supply-power-hungry-warships-bases [4] Naval Safety Command. “Lithium-Ion Battery.” Risk Card, Rev. 07-2024. [5] Naval Safety Command. “Lithium-Ion Battery Fires.” Safety Awareness Dispatch SA 23-12.

[No 4] 2026 – Side 35

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

References/bibliography (cont.): [6] ISA Global Cybersecurity Alliance. “ISA/IEC 62443 Series of Standards.” Accessed July 2026. https://isagca.org/isa-iec-62443-standards [7] International Electrotechnical Commission. “IEC 62443-2-1:2024 – Security for industrial automation and control systems – Part 2-1: Security program requirements for IACS asset owners.” 7 August 2024. https://webstore.iec.ch/en/publication/62883 [8] BW Group. “Corvus Energy Achieves DNV Cybersecurity Type Approval for Dolphin NxtGen, Strengthening Leadership in Secure Maritime Energy Storage.” 30 April 2026. https://bw-group. com/newsroom/articles/2026/04/corvus-­energyachieves-dnv-cybersecurity-type-approval-fordolphin-nxtgen-strengthening-leadership-insecure-maritime-energy-storage/

[9] U.S. Department of Energy. “FOTW #1234: Volumetric Energy Density of Lithium-ion Batteries Increased by More than Eight Times Between 2008 and 2020.” 18 April 2022. https://www.energy.gov/ cmei/vehicles/articles/fotw-1234-april-18-2022volumetric-energy-density-lithium-ion-batteries [10] Riviera Maritime Media. “Maritime battery modules earn class cyber-security approval.” 1 May 2026. Endnote This article was prepared with the assistance of artificial intelligence (AI) tools for research support, language refinement and editorial review. All technical assessments, conclusions and opinions expressed are those of the author.

INVITASJON

Stiftelsesmiddag i Horten 4. desember 2026

SMS avholder tradisjonell Stiftelsesmiddag i lokalene i Horten (Øvre vei 1) fredag 4 desember 2026. Vi starter med enkel lunsj og fagseminar i det nye hotell/konferanse­ bygget. Program og tidsplan kommer senere. Deretter er det kirkeparade kl. 18:00 med avmarsj fra Samfundsbygningen kl. 17.45. Aperitiff kl. 18:30 med påfølgende tre retters middag i Kongesalen. Antrekk: Mess 2 / Smoking Priser (inkludert gebyr): Fagseminar med enkel lunsj: kr 500,Festmiddag medlem SMS: kr 1.750,Festmiddag gjest: kr 1.950,-

[No 4] 2026 – Side 36

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Skipene som endret andre verdenskrig De banebrytende ordrene som skulle beskytte norske sjøfolk Av Synnøve Marie Kvam Strømsvåg

D/S Wanja er fortsatt å se på revet på Sanday, Orkney ved lavvann. Foto: Synnøve Marie Kvam Strømsvåg. [No 4] 2026 – Side 37

N O R S K

T I D S S K R I F T

«I refuse» Slik svarte kapteinen på D/S Bergensfjord på gjentatte ordre fra britiske Royal Navy om å følge krigsskipet til Kirkwall for inspeksjon, da hun ble stoppet i Nord-Atlanteren i januar 1940. Den norske kapteinen krevde at «British officer of ability takes responsibility» for reisen til kontrollhavn.

F O R

S J Ø V E S E N

Denne hendelsen og andre tilsvarende med ­norske skip, ble ansett av det britiske Admiralitetet som en trussel mot hele sanksjonsregimet og blokaden mot Tyskland, og kunne i verste fall «bring contraband control to a standstill». Hva hadde hendt som førte til at nasjonene som snart skulle bli allierte og kjempe side om side i fem år, stadig opplevde konfrontasjoner på åpent hav?

Instrukser fra Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK), utstedt i desember 1939. Dette skrivet skulle overleveres fra norske kapteiner til britiske priseoffiserer ved omdirigering til kontrollhavn. Hensikten var å unngå flere tap av nøytrale skip og avklare ansvarsforhold. Kilde: Forfatterens foto, dokument fra DNKs arkiver. [No 4] 2026 – Side 38

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

NORTHERN PATROL OG PRISESAKER Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 opprettet krigførende nasjoner blokader og kontrabandekontroll for å hindre forsyninger å nå fienden. Britiske Royal Navy gjeninnførte Northern Patrol, et system med patruljer i Nord-Atlanteren der Royal Navy skip stoppet og bordet handelsskip tilhørende andre nasjoner. De satt ombord et bevæpnet vaktlag – et prisemannskap, under ledelse av en priseoffiser, gjerne en Sub-Lieutenant – som skulle overse omdirigering til kontrollhavn i Kirkwall på Orknøyene, der lasten kunne inspiseres og papirer

En høyst reell krig Tiden fra krigsutbruddet i september 1939 frem til invasjonen av Norge og ekspansjonen av konflikten i april-mai 1940, blir ofte omtalt som en falsk krig, The Phoney War, eller i Norge «før krigen». Norge var fortsatt nøytral, men våre sjøfolk var i høyeste grad i krig. Når kapteinen på D/S Bergensfjord responderte som han gjorde og nektet å omdirigere skipet til kontrollhavn uten at Royal Navy formelt tok ansvar for skipets sikkerhet og navigasjon, var det absolutt i tråd med ordre fra Norge. Det var behov for å beskytte norske sjøfolk og skip. Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde Norge den fjerde største handelsflåten i verden. De fleste rederiene var organisert i Norges Rederiforbund. Norsk Krigsforsikring for Skib (DNK) hadde blitt opprettet i 1935. Rederiforbundet og Krigsforsikringen

verifiseres. Prisemannskapet tok oftest kontroll over radiokommunikasjon, og oppga hvilken rute og kurs som skulle følges. Dersom lasten eller skipet ble funnet å tilhøre Tyskland, ble de tatt som «prise» (krigsbytte). Nærmest alle skip påtruffet i åpen sjø ble bordet og omdirigert. Ofte ble skipene liggende flere uker i kontrollhavn, med begrenset tilgang til proviant. Norske reaksjoner førte til tiltak og endring som hadde som mål å øke sikkerheten til sjøfolk og handelsskip.

representerte en mektig gruppe redere og talte med én stemme. Dette er relevant fordi da Krigsforsikringen og Rederiforbundet i desember 1939 utstedte nye ordre til norske kapteiner, som referert av Bergensfjord og andre norske skip, hadde det sterk innflytelse. Dersom de ble stoppet og beordret til kontrollhavn, ble de norske kapteinene instruert til formelt å overlate kommandoen over skipene sine til Royal Navy priseoffiserer. For å forstå hva som hadde fremprovosert disse banebrytende instruksjonene, må vi gå noen uker tilbake i tid, til omstendighetene rundt tapet av to skandinaviske handelsskip – svenske D/S Wanja og norske M/S Mim – ved Orknøyene i oktober-november 1939. I arbeidet med å avdekke denne historien fremsto disse skipene først som utilsiktede offer for dramatiske historiske hendelser,

[No 4] 2026 – Side 39

N O R S K

T I D S S K R I F T

avskrevet som ulykker på et tidspunkt da det var større saker på spill. I stedet viser det seg at disse skipene faktisk påvirket historiens gang. D/S Wanja Fredriksstad-bygde D/S Wanja fra Helsingborg var på vei fra Florida til Sverige tidlig i oktober 1939, til et Europa som var svært annerledes enn det de hadde forlatt kun få uker tidlig­ ere. Den 12. oktober ble hun stoppet av HMS Diomede mellom Island og Færøyene, bordet av en prisebesetning fra den britiske marinen, og omdirigert til Kirkwall på Orknøyene. Om morgenen den 14. oktober nærmet Wanja seg Orkney, med prisebesetningen om bord. Klokken 06.15 ble hun stoppet av et annet Royal Navy skip og beordret til å slå av motorene . De ble informert om at det pågikk en ubåtjakt i området. Lite visste de at de

F O R

S J Ø V E S E N

seilte rett inn i kaoset og ettervirkningene av angrepet av den tyske ubåten U-47 på Scapa Flow og HMS Royal Oak, der 835 gutter og menn omkom bare et par timer tidligere. Wanja lå og drev mesteparten av dagen. Fyrene var slukket på grunn av krigen. Klokken 23.25 gikk hun på grunn på revet på Whitemill Point, Sanday, Orkney. Mannskapet ble værende om bord mens de forsøkte å losse nok last til å få henne til å flyte igjen. Etter over en uke på revet brygget det opp til storm, dekkene begynte å bøye seg, nagler spratt ut, og mannskapet måtte forlate skipet i all hast. Til å begynne med så det ut til å være få større konsekvenser knyttet til tapet av Wanja. Dette skulle endre seg i de påfølgende ukene og månedene, i stor grad på grunn av tapet av Mim.

D/S Wanja er fortsatt å se på revet på Sanday, Orkney ved lavvann. I lokalhistorien har hun blitt husket som en ulykke, men sannheten har vist seg å være mer komplisert. Foto: Synnøve Marie Kvam Strømsvåg. [No 4] 2026 – Side 40

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Mim på verftet Flensburger Schiffbau-Gesellschaft i 1938. Hun var et av de mest moderne skipene i norsk handelsflåte. Foto: Flensburger Schifffahrtsmuseums arkiver, Tyskland.

M/S Mim Den norske skipsrederen Hvistendahl hadde jobbet hardt for å holde sitt splitter nye skip, faktisk et av de mest moderne i den norske flåten – M/S Mim – ute av britiske havner siden krigens begynnelse. Hvetelasten fra Australia var på vei til England, men etter iherdig innsats overbeviste skips­ rederen det norske Kornmonopolet om å kjøpe lasten, og sikret dermed at skipet kunne seile til Norge og nøytral havn. Mim hadde seilt jorden rundt og var på vei hjem fra Australia da krigen startet. Den 31. oktober ble Mim stoppet av den britiske krysseren HMS Colombo nordvest for Færøyene. Et bevæpnet prisemannskap ble plassert om bord, og skipet ble instruert til å seile til Kirkwall for inspeksjon av last

på en rute gitt av prisemannskapet. Det var tydelig for kaptein Nielsen at hvis han ikke sam­arbeidet, ville han bli tvunget. Loggboken og offisielle uttalelser avslører betydelig uenighet mellom kapteinen og priseoffiseren angående ruten og ansvaret for navigasjon. Kvelden etter, 1. november, gikk Mim på grunn utenfor North Ronaldsay på Orkney. Hele mannskapet ble reddet under vanskelige værforhold fra det farlige revet av tapre menn fra øya og den lokale livbåten. Snart hadde den ekspanderende hvetelasten og det røffe været forvandlet skipet til et fullstendig vrak. Én er en ulykke - to er et mønster Da Mim gikk tapt, var det kun to uker siden Wanja hadde gått på grunn på naboøya Sanday under svært like omstendigheter, og bare én uke siden hun ble erklært et tap. Likhetene var mange. Begge skipene hadde

[No 4] 2026 – Side 41

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Sjøkartet viser ruten plottet inn av prisemannskapet nord for Færøyene, og den utviskede opprinnelige ruten navigatøren på Mim hadde staket ut, sør for Færøyene. Det var uenighet om rute og hvem som hadde kommandoen helt frem til Mim grunnstøtte. Kilde: National Archives UK, TS 13/3287.

blitt omdirigert til Kirkwall for inspeksjon av last, og hadde Royal Navy prisemannskap om bord.

registrerer uenighet mellom skipets offiserer og marinens priseoffiser om ruten og ansvaret for navigasjon.

I begge tilfeller hevdet Royal Navy at de ikke hadde kommandoen på tidspunktet for grunnstøtingen, mens skipets kapteiner påsto det motsatte. Skipets loggbøker gir detaljer om hvordan priseoffiserene ga ordre angående radiotrafikk og en detaljert rute som skulle følges, og loggbøker og uttalelser

I sjøforklaringen for Mim ble Wanja omtalt som en lignende hendelse. Offisielle britiske uttalelser og sjøforklaringen førte til reaksjoner og overskrifter som «Bare hvis kapteinen avslår – En officiell engelsk fremstilling som rederiet ikke kan godta»,

[No 4] 2026 – Side 42

N O R S K

T I D S S K R I F T

med argumentet om at når et handelsskip blir omdirigert på ordre fra en utenlandsk marine, blir det den nasjonens ansvar . Saken om Mim ble håndtert annerledes på grunn av det som allerede hadde skjedd med Wanja. Én kunne være en ulykke – to var et mønster. Tapet av Mim utløste en svært offentlig debatt om hvordan de krigførende marinene håndterte nøytrale sivile skip, og etterlot et omfattende – men inntil nå godt skjult – papirspor. Tapet av disse to skipene førte direkte til endringer i ordre fra Royal Navy Northern Patrol, endringene i instruksjoner fra DNK til alle norske kapteiner og skip, en britisk og en tysk propagandakampanje, og at fyr på de nordlige Orknøyene ble tent igjen. De påvirket diplomatiske forbindelser, spesielt mellom Storbritannia og Norge – og generelt mellom krigførende og nøytrale land. De bidro til å avklare tap på grunn av «sjø eller krig?» for forsikringsformål.

F O R

S J Ø V E S E N

De resulterte i en rettssak etter krigen, initiert av skipsrederen mot det britiske Admiralitetet, som fikk direkte konsekvenser for ansvars- og erstatningssaker etter andre verdenskrig. Rettssaken gjorde derimot lite for å avklare spørsmålet om ansvar for navigasjon, og dommen ble beskrevet av de norske advokatene i Wikborg som «et trist dokument» der ingen av hovedargumentene hadde blitt fulgt opp. De utløste en debatt om ansvar og sjørett som gir gjenklang i moderne lovgivning, der noen av gråsonene fra 1939 fortsatt er tilstede i internasjonal maritim lov den dag i dag. Kampen for norsk nøytralitet Det var mer på spill enn erstatningsoppgjøret etter Mim og Wanja. Høsten 1939 forhandlet Norge og Storbritannia om en tonnasjeavtale som ga tilgang på norske skip for å sikre forsyninger til Storbritannia. Tvister om prisesaker påvirket forhandlingene direkte i negativ forstand. Etter krigen uttalte den britiske politikeren Philip Noel-Baker, at uten den norske handelsflåten ville de allierte tapt krigen. Hendelsene rundt det amerikanske handelsskipet D/S City of Flint tatt i prise av Tyskland i oktober 1939 og frigitt av norske myndigheter etter nesten en måned, foregikk samtidig som den offentlige debatten om tapet av Mim. Håndteringen av City of Flint-episoden, uenigheten om kontrabandkontroll, og prise­ saker som omfattet norske skip fikk direkte påvirkning på håndteringen av Altmark-saken i februar 1940 og Norges nøytralitet. Altmarkhendelsen anses å være en av årsakene til Tysklands invasjon av Norge noen uker senere.

M/S Mim etter tre dager på Reef Dyke, North Ronaldsay, Orkney, et totalt vrak. Kilde: Avisen The Sphere, 18. november 1939.

Med ordrene fra Den Norske Krigsforsikring for Skib til alle norske kapteiner, misnøye med den britiske regjeringen angående

[No 4] 2026 – Side 43

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

omdirigering til Kirkwall og ofte uker tilbrakt i havn i påvente av inspeksjon, tap av nøytrale skip på vei til eller fra kontrollhavn, nøytralitetsspørsmålet, og den svært offentlige debatten rundt disse prisesakene, var det mange grunner til diplomatisk spenning knyttet til handelsflåten. Gråsoner i sjørett var kjernen i konflikten.

hen. I 1940 reiste rederiet sak mot det britiske Admiralitetet, offiseren som hadde kommandoen på HMS Colombo, samt priseoffiseren, for urettmessig beslag og uaktsom navigering som førte til tapet av Mim. Saken ble forberedt i de første månedene av 1940, men satt på vent til etter krigen. I 1946 ble forberedelsene gjenopptatt, og i 1947 gikk saken for retten i London.

Navigasjon Det var livlige diskusjoner på broen om hvem som hadde kommandoen rett før Mim grunnstøtte. Britiske myndigheter publiserte offentlige uttalelser om hvordan kapteinen til enhver tid forble ansvarlig for skipet sitt, og dermed var ansvarlig for hennes sikkerhet, selv under omdirigering til en kontrollhavn med prisemannskap fra marinen om bord.

Richard Clyde, grunnleggeren av det nå globale advokatfirmaet Clyde & Co, jobbet i britiske Treasury Solicitor´s Department under krigen. Han utarbeidet et internt notat i forbindelse med Mim-saken som er nesten like relevant i dag som det var i 1940 med hensyn til ansvaret for navigasjon under omdirigering. Han kaller det et juridisk «ingenmannsland», siden retten til å besøke («visit») og også inspisere («search») var etablert i loven, men omdirigeringen («diversion») som skjer mellom besøket og inspeksjonen var mindre

Reder Hvistendahl var ikke villig til å la tapet av sitt nyeste skip gå ubemerket eller ustraffet

Det interne notatet forfattet av R. Clyde hos britiske Treasury Solicitor´s Department i forbindelse med retts­saken etter tapet av Mim er nesten like interessant for dagens situasjon som det var i 1940, og han peker på gråsoner i loven som fortsatt eksisterer. Saken om Mim viser hvilke alvorlige følger disse gråsonene kan få. Kilde: National Archives UK, TS 13/3287. [No 4] 2026 – Side 44

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

A.W. Brown hos Treasury Solicitor´s Department påpeker at den norske responsen og endring i instrukser ikke bør komme som en overraskelse. Kilde: National Archives UK, TS 13/3287.

regulert. Clyde påpeker at de motstridende instruksene mellom prisemanualen og dens praksis reduserer noen av ordrene «to something nearly devoid of logical meaning». Hans refleksjoner demonstrerer forvirringen og de ulike perspektivene på hvilke aspekter ved kontrabandkontroll som var regulert av lov – og hvilke som ikke var det – og til og med hva den eksisterende lovgivningen betydde.

«…bring contraband control to a standstill» Det britiske Admiralitetet hadde instruert nøytrale skip i Nord-Atlanteren om frivillig å komme inn for inspeksjon. I realiteten gjorde de fleste sitt ytterste for å unngå kontrollhavn. En Northern Patrol rapport fastslår at «få ville være dumme nok til å komme inn hvis forholdene ga dem en god sjanse til å komme seg unna».

A.W. Brown hos Treasury Solicitor´s reflekterte også over dette under forberedelsene til Mim-rettssaken. Hans konklusjon var at selv om kapteinen hadde gått med på å omdirigere skipet til Kirkwall, ligger ansvaret primært hos priseoffiseren. Og at: «Det sies i denne saken at den norske kapteinen sa at han var villig til å navigere skipet til Kirkwall, men det følger ikke at kapteinen mente mer enn at han og mannskapet hans ville operere skipet under ordre fra priseoffiseren».

Commander Buckley fra HMS Colombo, offiseren som først bordet Mim for å sikre kapteinens samtykke til å omdirigere til Kirkwall, forklarte i sin uttalelse at det faktisk ikke fantes noen plan B hvis en kaptein fortsatte å nekte: «Enighet ble alltid innhentet ved hver anledning når jeg gikk om bord på et fartøy, og jeg kan ikke si hvilke ytterligere tiltak som ville blitt tatt dersom kapteinen hadde nektet å samtykke, da situasjonen aldri oppsto etter min erfaring».

Brown sier også: «Det er uten tvil denne og kanskje lignende saker som har ført til at norske skipsredere har inntatt den holdningen at deres kapteiner og mannskap vil nekte å navigere omdirigerte skip med mindre Admiralitetet aksepterer all risiko under omdirigeringen».

I februar 1940 innrømmer det britiske utenriksdepartementet – i hemmelig intern korrespondanse – at det er alvorlig bekymring for at nøytrale skipsbesetninger kan bli instruert til å nekte å seile skipene sine til kontrollhavn, og at hvis dette skulle skje, kunne det «bring contraband control to a standstill».

[No 4] 2026 – Side 45

N O R S K

T I D S S K R I F T

Denne situasjonen måtte forbli hemmelig. En britisk intern rapport reflekterer over de juridiske gråsonene i kontrollrutinene, og argumenterer for at den eneste måten å avgjøre disse spørsmålene på var om en skipseier gikk til sak, «og hvis dette skjedde, og saken gikk mot oss, ville vi være i en verre posisjon enn noensinne». Inntil da: «en trussel kan bare være i form av en bløff, og bløffen kan når som helst avsløres av de nøytrale skipseierne som bestemmer seg for å ta risikoen med å gå til prisedomstolen». Det ble observert at «innvendingene som nøytrale skip gir mot å komme til Kirkwall er både naturlige og fornuftige», gitt at de ble utsatt for «uutholdelig forsinkelse». Fra falsk krig til verdenskrig Den europeiske krigen ble en verdenskrig i denne perioden, og sjømakt – sivil så vel som militær – var sentralt. Norge og Storbritannia ble allierte, og disse tvistene ble ikke løst, men skjøvet til side. Kontrabandkontrollrutinene hadde ikke vært ideell for noen av partene. Det var nødvendig for allierte å opprettholde en blokade mot Tyskland, men prisen hadde blitt stor for nøytrale nasjoner, som så det som nødvendig å gjøre tiltak for å beskytte sine sjøfolk, skip og forsyningslinjer. Sakene omtalt her satt ikke rettslig presedens, og påvirket dermed ikke lovverk. De påvirket derimot i stor grad historiens gang i en periode som fortsatt er mangelfullt forstått og som fikk avgjørende konsekvenser for Norges historie og allianser.

F O R

S J Ø V E S E N

skulle oppstå som den på broen på Mim, ble det ikke avklart hverken i 1939, under rettssaken i 1947, eller senere, hvem som har ansvar for navigering. I en tid der handelsflåten nok en gang er truet av internasjonale væpnede konflikter, kan det være viktig å forsøke å forstå hendelser som påvirket historiens gang, men som muligens ikke satt synlige spor i loven, med den hensikt å endelig avklare gråsoner som tidligere har skapt farlige situasjoner og hatt negativ påvirkning på internasjonale relasjoner mellom venner.

Synnøve Marie Kvam Strømsvåg forsker på maritim historie og konflikt, med fokus på handelsflåten i Norges nøytralitetsperiode tidlig i andre verdenskrig. Hennes forskning er støttet av Den Norske Krigsforsikring for Skib, samt delvis fra Forsvarsdepartementet og Forsvarsmuseets tilskuddsordning for andre verdenskrig og andre tilskudd. Synnøve er Research Associate ved University of Oxford, med Climate Change & (in)Security Project (CCIP), et samarbeid mellom University of Oxford og British Army´s Centre for Historical and Armed Conflict Research (CHACR). Hun har en Mastergrad i Konfliktforskning fra University of Sydney og en Bachelorgrad i Arkeologi fra University College London. Synnøve sitter i sentralstyret i The Explorers Club med hovedsete i New York, leder organisasjonens globale respons- og beredskapsgruppe, og er leder for det norske Chapteret. Hun er Fellow i Royal Geographical Society.

Den dag i dag er det ikke avklart i internasjonal lov hvem som har kommando under en omdirigering til kontrollhavn. Selve omdirigeringen er nå nedfelt i lov, men dersom en situasjon [No 4] 2026 – Side 46

Chlorofresh

www.kinsar vik.no

Star-an Design tlf. 918 68 998

klorofyllase og pepsin, ånde og kroppslukt. Vond lukt fra urin og avføring kan også bedres.

samt kostfiber, fremmerinnhold med enzymene Klorofyllens Safran, - noe av det mest rensende klorofyllase og pepsin, sunn bakterieflora i tarmen, og avgiftende naturen har å tilby samt kostfiber, fremmer a world leader som utgjør stordelen sunn bakterieflora i tarmen, Klorofyll avgifter leveren og blodstrømmen, stopper bakterievekst, renser tarmen, kroppens immunforsvar. in aerospaceblodet og åndedrettssystemet.avBinder som utgjør stordelen kjemikalier og forebygger skader på våre av kroppens immunforsvar. Bekjemper anaerobisk og gener. Spesielt de som følger en vestlig diett, med mye animalsk & defense DNA-celler Bekjemper anaerobisk gjær og og sopp i tarmsystemet og bearbeidet mat har behov for rensing avgiftning. Motvirker sjenerende

gjær og sopp i tarmsystemet ånde og kroppslukt. Vond lukt og fra urin og avføring kan også bedres. motvirker forstoppelse. og motvirker forstoppelse. Klorofyllens innhold med enzymene Klorofyllens betennelsesKlorofyllens betennelsesklorofyllase og pepsin, dempende egenskaper dempende egenskaper samt kostfiber, fremmer har vist seg å hjelpe sunn bakterieflora i tarmen, har vist seg å hjelpe mot bl.a. gikt, reumatisme, som utgjør stordelen sår hals, mot bl.a. gikt,leddplager, reumatisme, av kroppens immunforsvar. utslett og mavesår. leddplager, sårhudhals, Bekjemper anaerobisk gjær og sopp i tarmsystemet hud utslett og mavesår. Fåes i kapsler og og motvirker forstoppelse. som flytende. Klorofyllens betennelsesFåes i kapsler og dempende egenskaper har vist seg å hjelpe som flytende. Se vår store utvalg av mat og tilskudd på: www.kinsarvik.no mot bl.a. gikt, reumatisme, leddplager, sår hals, Kinsarvik Naturkost har 4 butikker i Bergensområdet, nettbutikk og åpnet hud utslett og mavesår.

Star-an Design

www.kinsar vik.no

blodet og åndedrettssystemet. Binder kjemikalier og forebygger skader på våre Safran, noe avSpesielt det mest rensende haranimalsk å tilby og-gener. de som følgerog enavgiftende vestlig diett,naturen med mye a worldDNA-celler leader og bearbeidetKlorofyll mat har behov for rensing og avgiftning. Motvirker sjenerende avgifter leveren og blodstrømmen, stopper bakterievekst, renser tarmen, in aerospace ånde og kroppslukt. lukt fra urinBinder og avføring også bedres. blodet ogVond åndedrettssystemet. kjemikalierkan og forebygger skader på våre DNA-celler og gener. Spesielt de som følger en vestlig diett, med mye animalsk & defense Klorofyllens innhold med enzymene og bearbeidet mat har behov for rensing og avgiftning. Motvirker sjenerende

POSITION NAVIGATION RESILIENT TIMING OPTRONICS TOGETHER SPACE i nyetilskudd Sandvika Storsenter i Oslo. i 2007 ny butikkav på mat 260m og Se vår store utvalg på: www.kinsarvik.no Fåes i kapsler ogPOSITION som flytende. Kinsarvik Fruktutsalgnettbutikk og åpnet Sandvikai Bergensområdet, Kinsarvik Naturkost harHelios 4 butikker NAVIGATION RESILIENT 2 i nye Sandvika Storsenter i Oslo. i 2007 ny butikk på 260m TIMING Kinsarvik Naturkost Se vår store utvalg av mat og tilskudd på: www.kinsarvik.no OPTRONICS TOGETHER Kinsarvik Naturkost har 4 butikker i Bergensområdet, nettbutikk og åpnet SPACE Kinsarvik Fruktutsalg Heliosi Oslo. Sandvika i 2007 ny butikk på 260m i nye Sandvika Storsenter 2

Sandvika Nye Storsenter Du finner oss innerst nederst i overgangen til XXL og Elkjøp. Tlf. 67 54 12 62

2

Helios Sandvika

Sandvika Nye Storsenter Du finner oss innerst nederst i overgangen til XXL og Elkjøp. Tlf. 67 54 12 62

Sandvika Nye Storsenter Du finner oss innerst nederst i overgangen Kinsarvik Fruktutsalg til XXL og Elkjøp. Olav Kyrresgt. 47 Tlf. 55 32 55 58Tlf. 67 54 12 62

Kinsarvik Naturkost

Safran in Scandinavia

Lagunen Senter, tlf. 55 13 66 88 Åsane Storsenter, tlf. 55 18 70 00 Øyrane Torg, tlf. 55 24 26 80

Olav Kyrresgt. 47 Tlf. 55 32 55 58

Lagunen Senter, tlf. 55 13 66 88 Åsane Storsenter, tlf. 55 18 70 00 Øyrane Torg, tlf. 55 24 26 80

Olav Kyrresgt. 47 Tlf. 55 32 55 58

Kinsarvik Naturkost

Lagunen Senter, tlf. 55 13 66 88 Åsane Storsenter, tlf. 55 18 70 00 Øyrane Torg, tlf. 55 24 26 80

is now

We are still the same crew and our goal is to continue being a strong and reliable supplier to The Norwegian Navy

Hillerenveien 82 5174 MATHOPEN, NORWAY Tlf:+47) 55 30 76 60

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

PRESIDENTENS SPALTE

Kjære venner av Sjøforsvaret og Sjømilitære Samfund Vel overstått sommer til dere alle. Jeg håper dere har fått ladet batteriene selv om sommeren har vært litt ymse, særlig på Vestlandet. Vi i SMS er allerede i gang med våre aktiviteter. Vi har hatt et hoved­ styremøte og vårt første frokostforedrag i høstsemesteret er vel gjennomført. Denne gang fikk vi høre om en nyopprettet krigsseksjon i Sjøforsvaret av lederen, kommandør Bård Eriksen. Det er et veldig spesielt navn. Det gir meg noen assosiasjoner til USA hvor forsvarsminister­tittelen ble endret til krigsminister. Likevel, navnet er vel diskutert og veloverveid. Hovedfokuset til avdelingen er Sjøforsvaret KLAR TIL STRID! Vi hører stort sett om materialisering av langtidsplanen, som anskaffelse av fregatter, standardiserte fartøyer og ubåter som først kommer om mange år. Det er derfor gledelig å se at Sjøforsvaret også satser på at det vi har i dag må virke, at vi må være klar til strid i nær framtid, om nødvendig. SMS ønsker kommandør Eriksen og hans medarbeidere lykke til i arbeidet framover. I midten av august hadde Generalsekretæren og jeg et møte med stabssjefen i SST, flaggkommandør Kjell-Knut Aabrek. Det er viktig

å ha god dialog med ledelsen i Sjøforsvaret. Han kunne fortelle at det har vært en relativt rolig sommer for de ansatte, uten store og alvorlige hendelser. De har selvsagt seilt men det har ikke vært noe ekstraordinært. Det har gitt de ansatte en velfortjent pust i bakken. Han nevnte at både fregatten KNM Fridtjof Nansen og kystvaktfartøyet KV Hopen besøkte USA ifm deres 250 års jubileum. De har også deltatt i ulike øvelser, blant annet sammen med SNMG. Hele denne seilasen har vært en suksess for Sjøforsvaret og Norge. Det var bare positive tilbakemeldinger over alt hvor de var. Begge fartøyene er vel hjemme igjen. Aabrek fortalte også at de er i god gjenge med å ønske nye ansatte velkommen i Sjøforsvaret. De har allerede hatt nytilsatt dager og et eget seminar for alle sjefer på ulike nivåer. I løpet av høsten tiltrer ny personellsjef i Sjøforsvaret, kommandør Nina Grimeland. Rent formelt tilhører stillingen FPVS, men for alle praktiske formål vil hovedfokuset hennes være Sjøforsvaret. Arbeidssted er på Haakonsvern. Grimeland kommer fra PwC, men har tidligere arbeidet i Forsvaret. Vi ser fram til et godt samarbeid med henne og ønsker henne lykke til i en viktig stilling i en krevende tid. Utover det orienterte vi stabssjefen om våre aktiviteter og planer utover høsten.

[No 4] 2026 – Side 48

N O R S K

T I D S S K R I F T

Vi i SMS har fornyet oss. Vi har etablert en ny nettside. Den er enklere å oppdatere og mer søkbar enn den forrige. Vi er ikke helt ferdig med å legge inn all tekst og info som skal være der. Dette er et arbeid som vil pågå utover høsten. Vi er så langt fornøyde med det som er gjort. Alle kommende arrangementer i SMS-regi blir lagt ut på sidene for påmelding. Aktiviteter i Oslo og Horten legges også ut på nettsiden. I tillegg vil vi legge ut nyheter og selvsagt vil Norsk tidskrift for Sjøvesen bli gjort tilgjengelig, som tidligere. Jeg anbefaler dere alle å gå inn på sms1835.no og gjøre dere kjent med nettsiden. Vi er mottakelige for kommentarer fra dere. Canada har valgt å gå videre med Tyskland i valget av nye undervannsbåter. Det er meget gledelig for Norge. Canada ­forhandler med tyskerne og planen er å anskaffe 12 undervannsbåter. De skal være identiske med de norske og tyske. Canada planlegger også å bygge to vedlikeholdsfasiliteter, etter modell av det vi bygger på Haakonsvern for våre nye ubåter. Med 24 ubåter av type 212 CD, vil det på sikt være mange til stede

F O R

S J Ø V E S E N

i Østersjøen, Nordsjøen og i Nord-Atlanteren. Ubåtsamarbeidet vil gi stordriftsgevinster innen kompetanseutvikling, bemanning og vedlikehold. Det samme gjelder fregatt­ samarbeidet med britene. Hovedfokuset til SMS i høst er selvsagt vårt flaggskip Sjømaktseminaret på Radisson Blu Bryggen Royal hotell i Bergen 24.–25. ­september. Dr. Jan og hans planleggingsgruppe er på oppløpet i planleggingen. Vi har i skrivende stund allerede over 300 påmeldte deltakere. Likevel har vi plass til flere, så jeg oppfordrer dere alle til å melde dere på. Det er også ledig plass på festmiddagen i Håkonshallen den 24. september. Den 4. desember arrangerer vi både fagseminar og den årlige stiftelesmiddagen i Sjømilitære Samfund i Horten. Påmelding er tilgjengelig på nettsiden. Jeg ønsker dere alle en aktiv høst! Heidi Krøke Kommandør (p) President i SMS

Vi minimerer nedetiden GMC leverer vedlikeholds-, logistikk- og støttetjenester til Forsvaret og allierte styrker.

Kontakt oss

51 84 80 00 (24/7) gmc.no [No 4] 2026 – Side 49

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Takk Av admiral Egil Jørgen Eikanger

Alle foto: Bjørn Terjesen.

Gode Redaktør, håper du har plass til en takk fra meg. Jeg vil først takke deg for god og fin reportasje etter begivenhetene i Gravdal 28. mai. Så vil jeg takke sjefen Anders Lekven for en fantastisk planlegging og gjennomføring helt proff med sjarm. Stor takk til kunstneren Vidar for et kunstverk jeg setter stor pris på. Takk til Sjøforsvarets Musikkorps for ønsket musikk og egen FANFARE. Takk til Marianne og Helge for fantastisk underholdning. Takk til Navy Vocalis for at dere husket mine ønsker. Savnet Hilmars fantastiske stemme- men følte han var med oss. Takk til stor og liten fiolin. Takk for fantastisk taler.

Det ble nok for mye SKRYT, men jeg likte å lytte til det dere sa. Takk til Admiral Nils Andreas Stensønes for Forsvarsmedalje med Laurbærgren. Takk til Ole Vidar Søviknes for fantastisk filming. Jeg har hørt talene igjen og forstår at jeg gikk glipp av meget 28. mai. Takk til Sjøkrigsskolen for fantastisk støtte. Takk til Trude og hennes hjelpere i Alvøparken selskapsservice. Takk til vakter og hjelp til parkering. Takk til Bergen Skipperforening. Takk til dere alle! Jeg følte at alle gav. Alle ønsket at dette skulle bli en dag vi ville huske – og det ble det. Hilsen Kari og Egil Jørgen

[No 4] 2026 – Side 50

Har du betalt kontingenten? SMS har sendt ut krav om årlig kontingent (til de som ikke trekkes over FP). Fakturaen kommer til din oppgitte e-postadresse. Om du ikke har sett fakturaen, sjekk «Søppelpost». Generalsekretær

Hotell Karljohansvern, Sjømilitære Samfund Av historisk betydning, anno 1883

Energy Transition Outlook 2026

MARITIME FORECAST TO 2050 A deep dive into shipping’s decarbonization journey

Download your free copy now. dnv.com/maritime-forecast

Bare noen meter fra Oslofjorden og rett ved Hortenskanalen ligger Hortens storstue – her møtes en unik kombinasjon av historie, komfort og ro. Opplev flotte middager, storslåtte og ærverdige saler og en atmosfære som skaper evige minner. Velkommen til et hotell helt utenom det vanlige, der nasjonal historie og tradisjon møter nåtidens klasse og eleganse.

Øvrevei 1, 3183 Horten +47 33 03 90 60 reception@smshotell.no www.smshotell.no

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Sjømaktseminaret 2026

Sjømaktseminaret går av stabelen fra 24. til 25. september 2026 på Radisson Blu Royal Hotel, Bergen. Vi kan love to dager med de beste foredragsholdere – 25 i tallet, modererte diskusjoner, industri­ messe, godt selskap, god mat og en stilig fest i Bergens storstue Håkonshallen.

Tema for Sjømaktseminaret er Flåteplanen 2024 i opprørt farvann. Den største opprustningen av Sjøforsvaret på 66 år skjer nå. Dette er viktig for vår sikkerhet, vårt samfunn, vår industri og våre allierte.

Sjømaktseminaret 2026 er treffpunktet for alle som er interessert i det ­maritime Norge og hvorledes vi sikrer dette ­fundamentet.

www.sms1835.no

Vi lever i farlige tider. Det er krig i Europa. Over to dager i Bergen treffer du de fremste eksperter på sjømakt og eksperter fra maritim næring og forsvarsindustrien.

[No 4] 2026 – Side 52

Nå kan du melde deg på seminaret her:

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Gamle Norrøne gudar og namn på KNM fartøy Av Arve Lothe

Det kjem nye fartøy i vår marine. Når dei skal få namn og våpenskjold, må det gjerast med noko alvor. Gamle KNM Tyr sitt våpenskjold skal syne dei gamle norrøne «gudane sin gud». Det er guden TY. I litteraturen er han og nemnd som «Tyr». På våpenskjoldet til KNM «Tyr» synast guden Ty som ein okse. Ein latinsk Tyr. (Gudinna er da ei ku). Dette må vere eit påhitt og ikkje basert på kunnskap. Veit ikkje korleis dette kan ha skjedd. Om det er dumskap eller vondskap. Det underlegaste er kan hende at det ikkje vart stoppa. Likedan er den norrøne havguden Eger vist som ein fisk på KNM «Eger» sitt våpenskjold. Dei norrøne gudane skal visast som menneskjer. Dei var sikkert berre større, sterkare, vakrare og klokare enn menneskja. Ei norsk ætt hevda i gammal tid at dei ættar frå gudane. Dette borger ogso for det same, at dei må visast som menneskje.

Mineleggeren KNM Tyr. Foto: Marinemuseet.

Når det gjeld å nytte personnamn som namn på KNM- fartøy, vil eg berre nemne at i NATO sin ståande styrke i Atlanterhavet, fekk vi eit nytt avløysar-fartøy. Det hadde namnet «Admirante Pereira DA Silva» Om bord hjå oss gikk det mindre enn ein halv time før sambandsdetaljen hadde omdøypt fartøyet til «Per Sivle».

Må legge til at om Ty «Gudanes gud» var på det strategiske plan, rissa forfedrene våre bokstaven rune «T» for TY inn på våpena sine, for å få sigar. Denne bokstaven er som vår T, men tverrstreken er bøygd ned på begge sider slik at den ser ut som ein pilspiss. Dette er et tegn vi framleis kan nytte.

[No 4] 2026 – Side 53

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Teknologisk kompetanse Av Svein Boge

Dette er en kommentar. Holdninger og ­meninger står for skribentens regning.

beredskap i det tidsperspektivet som flåteplanen skal dekke.

Norge har som kjent planer om å bruke nærmere 2000 milliarder i militær beredskaps­ oppbygging i den kommende forsvarsplanperioden. En stor del av dette skal brukes på en modernisering av Sjøforsvaret. Det er formidable ressurser som skal forvaltes de kommende årene. Hvordan sjøforsvaret har tenkt at man skal disponerer disse midlene, omsette midlene til operativ beredskap utover fartøysanskaffelser og noen nye vedlikeholdsfasiliteter, er uklart. «En eventuell modernisering forsterkning av utdanningssystemet er uavklart.»

I tillegg må vedlikeholdskapasiteter og baser forsterkes. Det er formodentlig på tide at Sjøforsvarets ledelse aksepterer det enkle faktum at teknologien er i ferd med å sette sterkere premisser for krigføring. Fartøyenes fremdriftsløsninger, instrumentering, sambandssystemer og ikke minst nye våpenløsninger krever ingeniørkompetanse på høyt nivå ombord og på land. En anselig del av Sjøkrigsskolens utdanningssystem bør være innrettet på å produsere teknisk kompetanse for å møte denne problemstillingen.

Over de seneste årene er det blitt rimelig klart for allmennheten at freden kan være truet. Før denne erkjennelsen politisk falt på plass, har Sjøforsvaret vært underfinansiert. Her er et etterslep som skal dekkes inn. Den delen av utdanningssystemet som skal produsere teknisk kompetanse til sjøforsvaret er svak og formodentlig ute av stand til å produsere den kompetanse som skal til for å håndtere flåten og våpenutvikling som kommer fremover.

Et godt utdannet og etterhvert erfarent teknisk spesialistkorps må gis status som offiserer og må kunne konkurrere om lederstillinger i etaten helt til topps. Nå er det selvfølgelig ikke slik at alle tekniske stillinger ombord bør ha offisers status. Men det bør ryddes plass til noen flere stoler i offisersmessen for de viktigste tekniske bransjelederne ombord. Dette bør ikke være problemet som hindrer sjøforsvaret i å skape effektive operative løsninger for fremtiden.

Å tro at man kan hente disse kapasitetene på det sivile arbeidsmarkedet er ønsketenkning – lite realistisk. Det bør tas høyde for å få på plass kompetanse som er i stand til å ivareta våpen og den teknologiutvikling som er der i dag og kommer videre fremover. Dette er ­formodentlig den viktigste forutsetningen som gjelder for å få til effektiv operativ

Temaet på årets Sjømaktseminar er «Flåteplan i opprørt hav». At det vil bli diskutert skrog, utrustning og ytelser er vel sannsynlig. Forhåpentlig blir det også mulig å diskutere bemanning. Spesielt teknisk bemanning og kompetanse. Det er dette som kommer til å definere kvaliteten på tilstedeværelse og avskrekking fremover.

[No 4] 2026 – Side 54

With the affordable, lightweight and compact Bofors 40 Mk4 multi-purpose naval gun, you’re ready to rapidly counter threats at all levels of conflicts. The automatically loaded, remotely controlled gun has a maximum range of 12.5 km. Its high rate of fire, airburst capability and ability to switch between different types of ammunition, including 3P all-target ammunition, provide superior close-in defence against both air and surface threats. The flexibility of its design and capabilities makes the Bofors 40 Mk4 naval gun well suited for standardization within the Norwegian Navy. baesystems.com/40mk4

www.liljedals.com

Built to adapt. Ready to defend.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

DOKTOR JANS HJØRNE

Avskrekking F

ra november 2021 gjennomførte Russland en øvelse med over 170 000 soldater langs Ukrainas grenser. Den 28. januar sa USA at russerne hadde flyttet blod til grenseområdet mot Ukraina. Da var det ikke lenger øvelse og 24. februar startet invasjonen. Mange eksperter mente at Putin ikke ville være så dum å angripe. E-tjenesten mente 11. februar at det var en «reell risiko for at Russland igjen invaderer Ukraina». Avskrekking Hvorfor virket ikke avskrekkingen? Hva er avskrekking? Hensikten er å få fienden til ikke å gjennomføre sitt fore­ havende – å påvirke motstanderens vilje. Avskrekking kan deles i omkostninger og nektelse. Hvis motstanderen vurderer at det blir for dyrt i forhold til nytten, vil han ikke angripe. Hvis forsvaret er så sterkt at det kan nekte en motstander handlingsrom, vil angrepet ikke skje. Avskrekking kan deles i evne, troverdighet og kommunikasjon. Det er avgjørende å disponere kapasiteter til å påføre motstanderen tilstrekkelige omkostninger. Troverdighet krever at motstanderen tror vi vil bruke våre kapasiteter. Tilstedeværelse, tydelige og raske reaksjonen, øvelser, traktater og avtaler kan virke

positivt. Forsoningspolitikk kan misforstås som svakhet. Appeasementpolitikken til den britiske statsminister Neville Chamberlain i 1938 forstod Hitler som svakhet. Det ble ingen «Peace in our Time». I dagens medieverden vil god, klar og tydelig kommunikasjon styrke avskrekking. Overdreven beroligelse av egen befolkning, kan virke mot sin hensikt med en aggressiv motstander. Troverdighet i den strategiske kommunikasjon er avgjørende. Før Den andre verdenskrig hadde Storbritannia og Frankrike garantert både Tsjekkoslovakias og Polens grenser. Da tyskerne okkuperte Tsjekkoslovakia i mars 1939 ble det ingen reaksjon. Men da Hitler angrep Polen i september samme år ble det krig. Hitler hadde ikke ventet dette og utbrøt til sin utenriksminister «Was nun?», men da var verdenskrigen et faktum. Før 2022 sa president Biden at det var utelukket med amerikanske styrker i Ukraina Vår «selv-avskrekking» medførte at vi respekterte Russland «røde linjer» og atomtrusler. Militær opprustning Forsvarets hovedmål er å forebygge og avskrekke. NATO er viktig for kollektiv avskrekking. Vårt forsvarskonsept bygger på egen militær evne, totalforsvaret og sivilsamfunnet samt våre allianser.

[No 4] 2026 – Side 56

N O R S K

T I D S S K R I F T

Vi har iverksatt den største økning i forsvarsbudsjettet siden 1951. Hver eneste krone gir avskrekking. Det legges merke til at vi satser på både defensive og offensive kapasiteter. Samtidig som investeringen økes kuttes øvelser og driftsbudsjett kuttes. Det er uklokt. Arbeiderpartiregjeringen Støre fortjener honnør for sin opprustning. Forsvarssak er fredssak. Arbeiderpartiregjeringen Nygårdsvoll gjennomførte også en stor opprustning før krigen. Det gikk for sakte og vi ble okkupert. Vi må være raskere denne gangen. Allianser Norge var lenge alliansefritt. Fem år med krig og okkupasjon lærte Arbeiderpartiet og oss andre at det ikke var lurt. Vi var en av grunnleggerne av NATO. Nå sitter Trump ved roret hos vår viktigste allierte og transaksjonisme, isolasjonisme, russlandfasinasjon, og det som verre er, er kursen. Vi har gardert oss gjennom avtaler med Storbritannia, Frankrike, Tyskland og andre, men det kan ikke erstatte USA.

F O R

S J Ø V E S E N

Oppsummering Vi skal ikke undervurdere russerne. De ser hva vi gjør. Avskrekking er en viktig del av vår forsvarsevne. Det militære forsvar styrkes, mens driftsbudsjetter kuttes. Tilliten til vår viktigste allierte er lavere enn til Kina. Sivilsamfunnet pålegges opprustning, men det bevilges intet etter 30 år med underfinansiering. Forsvaret skal ikke forsvare Norge alene. Vi er avhengig av hele samfunnet. Satsingen på vår egen sikkerhet er ikke balansert. Det svekker avskrekkingen. Vil vår avskrekking virke bedre enn den gjorde i Norge i 1940 eller i Ukraina i 2022? Referanser er tilgjengelig ved å kontakte forfatteren. Kontreadmiral (p) Jan Sommerfelt-Pettersen

Totalforsvaret og sivilsamfunnet Totalforsvarskommisjonen var bra. Regjer­ ingen har gitt oppdrag til familier, kommuner, statsforvaltere, helseforetak, brannvesen og leverandører av vann, strøm, IKT, næringsliv, m.m. Dette er bra. Sivilforsvaret skal økes bitte litt. Noen skal ha tilfluktsrom, men utgiftene skal ikke dekkes av staten. Helsetjenesten skal virke i krig, men «innenfor rammen». Staten ber alle satse på beredskap, men møter ikke på dugnaden. Da blir løsningen kutt, omprioritering eller å skyve utgiftene over på brukerne.

[No 4] 2026 – Side 57

Vår hjemmeside og påmelding til Sjømaktseminaret finner du her:

www.sms1835.no

VARD – det trygge valget for Forsvaret Som Norges eneste eksisterende skipsbygger med erfaring i bygging av store militære fartøy, kombinerer VARD dokumentert erfaring med moderne teknologi, innovasjon og en komplett verdikjede. Det gir oss kraften til å levere avanserte og fremtidsrettede fartøy raskt, sikkert og i tråd med Forsvarets krav.

Våre leveranser inkluderer: • FS MARJATA OG FS EGER (ETTERRETNINGSFARTØY) • KV SVALBARD (ISBRYTER) • KV HARSTAD • KV JAN MAYEN • KV BJØRNØYA

Med kapasitet, tverrfaglig kompetanse og høy leveransepresisjon er vi en partner Forsvaret kan stole på.

Scan QR-koden og les om hvordan vi kan bygge fartøy for Forsvaret.

• KV HOPEN

Leverandører til Sjøforsvaret LEVERANDØR AV KOMMUNIKASJONS – OG ESM LØSNINGER TIL ALLE FORSVARSGRENER Rohde & Schwarz Norge AS | Tlf. 23 38 66 00 fimapost@rohde-schwarz.com www.rohde-schwarz.no

Stolt leverandør av skips- og våpentekniske ­ingeniørtjenester til FMA og Sjøforsvaret i 35 år.

www.fireco.no Tlf. 69 38 33 88

30692-Ad with Logo_200403.indd 1

06.04.20 15:47

www.mikomarine.com

Endur maritime tilbyr koordinering og utføring av alle typer maritime serviceoppdrag Vi har en omfattende kundeportefølje av nasjonale, regionale og lokale selskaper.

Overflatebehandling • Inspeksjon og prosjektering Tilkomstteknikk • Isolasjon Endur Maritime Asa

Endur Maritime AS, Damsgårdsveien 119 Tlf.: 55 54 24 00 | endur.no

post@vestlandkorrosjon.no • +47 40 50 91 90 Idrettsvegen 143, 5353 Straume

www.tess.no

Returadresse: Sjømilitære Samfund, Kjusgutua 61 2015 Leirsund

PRECISION STRIKE From Air, Land & Sea - Joint Strike Missile - Naval Strike Missile

Selected by:

Protechting People and Planet

www.kongsberg.com