Issuu

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

39-3 2026

Rask smertelindring til dine traumepasienter1

Nytt! Godkjent for bruk hos barn som er 6 år eller eldre1

For akutt smertelindring ved moderate til sterke smerter som følge av traume hos pasienter i alderen 6 år og eldre som er ved bevissthet.2 • Rask effekt etter 6-10 inhalasjoner. Hos barn kan ytterligere inhalasjoner være nødvendig.1 • Opioidfri behandling3 • Til inhalasjon1 Kontakt oss gjerne hvis du ønsker å høre mer

Referanser: 1. Penthrox® SmPC (pkt.4.2) 2. Penthrox® SmPC (pkt. 4.1) 3. Penthrox® SmPC (pkt. 2.0)

Vennligst referer til sammendraget av produktegenskaper (SPC) før du forskriver.

Forkortet forskrivningsinformasjon Indikasjon: Akutt smertelindring ved moderate til sterke smerter som følge av traume hos pasienter i alderen 6 år og eldre som er ved bevissthet. Dosering og administrasjonsmåte: Penthrox bør selvadministreres, ved å inalere gjennom den håndholdte Penthrox-inhalatoren, under tilsyn av lege, sykepleier, akuttpersonell eller helsepersonell som er opplært i å administrere legemiddelet. En flaske gis som én enkeltdose. En flaske nummer to bør kun brukes ved behov. Det anbefales ikke mer enn 6 ml daglig eller administrering over flere påfølgende dager. Den totale dosen til en pasient i løpet av én uke bør ikke overstige 15 ml. Pasienter bør instrueres i å inhalere periodevis for å oppnå adekvat smertestillende effekt. Sjekk for fremmedelementer, ødelagte eller skadede deler før bruk. Kontraindikasjoner: Bruk som anestetikum. Overfølsomhet for innholdsstoffene eller fluorinerte anestetika. Malign hypertermi, samt ved kjent eller mistenkt genetisk predisponering. Alvorlige bivirkninger (inkl. i familieanamnese) etter tidligere inhalasjonsanestetika. Tidligere tegn på leverskade etter tidligere bruk av metoksyfluran eller halogenerte anestetika. Klinisk signifikant nedsatt nyrefunksjon. Endret bevissthetsnivå av enhver årsak, inkl. hodeskade, legemidler eller alkohol. Klinisk påvist kardiovaskulær ustabilitet eller respirasjonsdepresjon. Forsiktighetsregler: Bruk den laveste effektive dosen for å kontrollere smerte, brukes med forsiktighet hos eldre eller andre pasienter med kjente risikofaktorer for nyresykdom. Brukes med forsiktighet hos pasienter diagnostisert med kliniske tilstander som kan predisponere for nyreskade. Risikoen for at metoksyfluran forårsaker toksisitet kan øke med faktorer som øker metaboliseringshastigheten. Penthrox må ikke brukes hos pasienter som har vist tegn på leverskade i anamnesen etter tidligere bruk av metoksyfluran eller halogenerte anestetika. Penthrox bør brukes med forsiktighet hos pasienter med underliggende levertilstander eller med risiko for leverdysfunksjon. Nøye klinisk vurdering bør gjøres når Penthrox skal brukes hyppigere enn hver 3. måned. Det bør utvises forsiktighet hos eldre på grunn av en mulig reduksjon i blodtrykket. Potensielle CNS-effekter som sedasjon, eufori, amnesi, konsentrasjonsevne, endret sensorimotorisk koordinasjon og endret humør er også kjente klasseeffekter. Respirasjonsdepresjon har blitt rapportert også ved analgetiske doser. Respirasjonen skal overvåkes på grunn av risikoen for respirasjonsdepresjon og hypoksi. Penthrox er ikke egnet for lindring av gjennombruddssmerter/forverringer ved kroniske smertetilstander. Penthrox er heller ikke egnet for lindring av nært gjentatte smerteepisoder som følge av traume hos den samme pasienten. Hjelpestoffet butylhydroksytoluen (E 321)

POA Pharma Scandinavia AB (A Galen Company) Tel: +45 3117 4300. Info@poaab.com www.galen-pharma.com

kan forårsake lokale hudreaksjoner, eller irritasjon i øyne og slimhinner. Helsepersonell som jevnlig eksponeres for pasienter som bruker Penthrox-inhalatorer bør være oppmerksom på relevante helse-, miljø- og sikkerhetsrutiner for bruk av inhalasjonsmidler. For å redusere yrkeseksponering for metoksyfluran, bør Penthrox-inhalatoren alltid brukes med kammeret med aktivert karbon (AC) som adsorberer metoksyfluran som pustes ut. Pasienter skal instrueres om å puste ut i Penthrox-inhalatoren. Det har vært rapporter om ikke-alvorlige og forbigående reaksjoner, slik som svimmelhet, hodepine, kvalme og sykdomsfølelse, samt rapporter om overfølsomhetsreaksjoner overfor metoksyfluran eller andre innholdsstoffer, hos helsepersonell eksponert for Penthrox. Interaksjoner: Samtidig bruk med CYP450-induktor (inkl. alkohol) kan øke risikoen for toksisitet, og bør unngås. Samtidig bruk med nyretoksiske legemidler (f.eks. kontrastmidler, noen antibiotika) bør unngås. Anbefales det å unngå anestesi med sevofluran etter smertelindring med metoksyfluran. Dette skyldes at sevofluran øker serumnivåene av fluorid, og nefrotoksisitet av metoksyfluran er relatert til økt serumfluorid. Samtidig bruk med CNS-depressiver som opioider, sedativer eller hypnotika, generell anestesi, fentiaziner, muskelrelakserende, sederende antihistaminer og alkohol, kan gi depressive tilleggseffekter. Pasienten bør overvåkes nøye ved samtidig bruk av opioider. Graviditet/amming: Forsiktighet bør utvises når metoksyfluran administreres under graviditet, spesielt under første trimester, og til ammende mødre. Bivirkninger: Svært vanlige og vanlige bivirkninger er svimmelhet, euforisk humør, hodepine, søvnighet, dysgeusi, hoste, kvalme, fatigue, føle seg full. Reseptpliktig: Ja Utleveringsgruppe: C Blå resept: Nei Maksimal utsalgspris for apotek (kr): 399.50 (flaske 3 ml, inhalator 1 stk). Innhaver av Markedsføringstillatelsen: Medical Developments NED B.V., Strawinskylaan 1647, Tower 7, 1077 XX Amsterdam, Nederland. Full forskrivningsinformasjon tilgjengelig fra: POA Pharma Scandinavia AB, info@poaab. com. Dato for forberedelse: Februar 2026. Basert på Penthrox SPC 03.09.2025. For mer utfyllende informasjon, se Penthrox SPC. Melding av mistenkte bivirkninger Det er viktig å rapportere mistenkte bivirkninger. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter : www.dmp.no/meldeskjema. Bivirkninger bør også rapporteres til POA Pharma via info@poaab.com.

MAT-PEN-NO-000108 Date of Preparation: 02 Mar 2026

Penthrox 99,9%, 3 ml væske til inhalasjonsdamp (metoksyfluran).

NAForum

INNHOLD

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening NAForum er et uavhengig tidsskrift. Meninger og holdninger avspeiler ikke nødvendigvis den offisielle holdning til styret i NAF eller Dnlf. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Kopiering av artikler kan tillates etter kontakt med ansvarlig redaktør og oppgivelse av kilde.

REDAKSJONEN

Rolf Arne Iversen

Jarl Magnus Moen

REDAKTØR UNN Harstad rolf.arne.iversen@icloud.com

Sykehuset Telemark HF, Skien jarlmagnus@hotmail.com

Erling Haug Holen

Camilla Christin Brathen

St.Olavs Hospital erling.haug.holen@ legeforeningen.net

Sykehuset Innlandet Elverum camilla.brathen@gmail.com

Kristin Fagereng

Stian Hallen

Stavanger universitetssjukehus kristinfagereng@hotmail.com

Oslo universitetssykehus, Ullevål stian.hallen@gmail.com

Ahmed Chaudhary

Anne Berit Guttormsen

Førde sentralsjukehus ahmed-9504@hotmail.com

Haukeland universitetssykehus og UiB abgu@ihelse.net

Lederen har ordet

Redaktøren har ordet

Utstillere på Høstmøtet

Styrets hjørne

Nifedipindråper administrert sublingualt bør utgå fra norske retningslinjer for obstetrisk anestesi

Nytt NAF-kurs i respirasjon og mekanisk ventilasjon for overleger

Ny og oppdatert protokoll for organdonasjon i Metodebok.no

Nye norske retningslinjer i HLR 2026

Norsk veileder for behandling av hjertestansoverlevere

Velkommen til lederseminar

Velkommen til Høstmøtet 2026

Foredrag på Høstmøtet

Høstmøteprogram 2026

Forskningsprisen 2026

Oversikt over abstrakter

Abstrakter

Saksliste årsmøte NAF 2027

Årsmeldinger

Årsregnskap for 2025

Forslag til budsjett 2027

Styrets forslag til endringer av NAFs vedtekter

Valgkomitéens innstilling og valg

Design/layout

Forsidebilde

Apriil Media www.apriil.no

Gatekunst Østersund. Foto: Rolf Arne Iversen

Annonser

NAForum på internett www.nafweb.no

Apriil Media media@apriil.no

Årgang 39

NR.3 2026 3-26 NAForum 3

Svein Arne Monsen

Leder, Norsk anestesiologisk forening leder@nafweb.no

Lederen har ordet

Når helheten glipper UKOMs rapport «Når helheten glipper – manglende kontinuitet i preoperative forløp» er en av de viktigste rapportene om pasientsikkerhet innen vårt fagfelt som er publisert de siste årene. Den fortjener å bli lest av alle som arbeider med kirurgiske pasienter. Rapporten peker ikke ut syndebukker. Den viser hvordan flinke fagfolk i et komplekst system kan komme til å stole på at noen andre allerede har gjort vurderingen. Dermed blir ingen sittende med det reelle ansvaret for helheten. Det er derfor synd at mange først festet seg ved et sitat i rapporten fra en kirurg om at «anestesilegen sier sjelden nei». Ikke fordi utsagnet nødvendigvis representerer virkeligheten, men fordi det flytter oppmerksomheten bort fra rapportens egentlige budskap. Dette handler ikke om hvem som sier nei. Det handler om hvem som tar ansvar for å stille de riktige spørsmålene. Og nettopp der ligger anestesifagets styrke. Min påstand er at det gode anestesitilsynet er den viktigste arenaen for pasienten hvor hen helhetlig blir vurdert for kirurgi. Vi vurderer fysiologiske reserver, skrøpelighet, komorbiditet, funksjonsnivå, legemidler, risikoen ved anestesi – og risikoen ved å la være. Vi ser aldri bare organet som skal opereres. Vi ser mennesket som skal gjennom operasjonen. Ikke minst har vi fokus på tiden etter inngrepet. Likevel blir anestesilegens rolle mange steder redusert til en kontrollpost rett før operasjonen. En siste signatur. En logistisk flaskehals. En som skal bekrefte at alt er klart. Det er en altfor beskjeden rolle. Hvis UKOM-rapporten lærer oss noe, er det at de viktigste beslutningene tas lenge før pasienten kommer inn på operasjonsstuen. Det er i planleggingen de store gevinstene ligger. Det er der risiko

4 NAForum 3-26

kan identifiseres. Det er der unødvendige komplikasjoner kan forebygges. Og det er der vi må være til stede. Dette gjelder særlig de skrøpeligste pasientene. Den eldre kreftpasienten med redusert funksjonsnivå. Pasienten med alvorlig hjertesykdom som trenger akutt kirurgi. Pasienten med multimorbiditet hvor ingen enkeltspesialist har hele bildet. Disse pasientene trenger ikke flere parallelle vurderinger. De trenger felles beslutninger. Derfor bør anestesilegen ikke bare konsulteres når operasjonen nærmer seg. Vi bør være en naturlig del av de tverrfaglige beslutningene fra starten av – både ved elektive og akutte inngrep. Ikke fordi anestesileger skal overta ansvaret. Heller ikke fordi vi «eier» disse pasientene. Ingen spesialitet gjør det. Flere steder deltar anestesileger aktivt i MDT-møter når risikoen er høy. Dette er en arena hvor vi i enda større grad bør melde oss på. Når anestesifaglig kompetanse kommer inn tidlig, blir beslutningene bedre – også når konklusjonen er at operasjonen skal gjennomføres. UKOM – rapporten peker også på et annet viktig forhold: Helsepersonell må kunne utøve klinisk skjønn uten at det oppleves som et nederlag når en operasjon utsettes eller avlyses. Dette er et lederansvar. Et system som belønner produksjon høyere enn gode kliniske vurderinger, vil før eller siden produsere feil. Derfor bør rapporten brukes til mer enn refleksjon. Den bør føre til organisatoriske endringer. Sykehusene bør etablere tydelige strukturer der anestesileger deltar i planleggingen av komplekse perioperative forløp. Ikke som portvoktere, men som integrerte medlemmer av teamet. Målet er ikke flere møter. Målet er bedre beslutninger.

Rolf Arne Iversen

Overlege UNN Harstad rolf.arne.iversen@unn.no

Redaktøren har ordet

Vi har bredde, styrke og størrelse NAForum speiler fagutviklingen og aktiviteten i foreningen. Høstmøtekomiteen presenterer et innholdsrikt og faglig sterkt program. Abstract-seksjonen er alltid et spennende påfyll både som leser og i presentasjonene på høstmøtet. I denne utgaven finnes informasjon om oppdaterte retningslinjer for organdonasjon, hjerte-lunge-redning, post-ROSC og obstetrisk anestesi. I tillegg annonseres et nytt respirasjonskurs. Alt er et resultat av at dyktige kolleger gjør en ekstrainnsats som gavner både pasient og helsepersonell. – Tusen hjertelig takk til alle som bidrar. NAF er ikke lengre en liten fagmedisinsk forening, men den 4. største med 1761 medlemmer pr august 2026. Medlemmene får bladet tilsendt i posten i tillegg til digital versjon. Vi opplever at bladet også leses og settes pris på av andre spesialiteter og yrkesgrupper. Årsmøtedokumentene er en naturlig del av NAForums

høstmøtenummer. Det er en misforstått oppfatning at man kan risikere å bli valgt inn i verv ved å gå på årsmøtet. Valgkomiteen har gjort en grundig jobb på forhånd. Innsendte forslag skal behandles. Deltagelse på årsmøtet er derfor avgjørende for å støtte og påvirke foreningens utvikling. – Vi sees på årsmøtet. Neste utgave blir temanummer barn. Innspurten gjøres sammen med gjesteredaktør Guro Grindheim så snart høstmøtet er over. Redaksjonskomiteen har satt et hårete mål at siste utgave hvert år blir julegave til medlemmene i form av temanummer. For 4.27 planlegger vi temanummer intensivmedisin. Arbeidet er herved startet og vi er avhengige av bidrag fra dere. Når du møter noen fra redaksjonskomiteen på høstmøtet så vil vi gjerne høre hva du kan bidra med. – Vi gleder oss til å treffes.

UTSTILLERE PÅ HØSTMØTET Ambu

Infiniti Medical AS

PAJUNK Medical Produkte GmbH

AOP Health

Intersurgical Norge

Respinor

B Braun Medical AS

Karl Storz Endoskopi Norge AS

Secma AS

Fisher & Paykel Healthcare Ab, filial i Norge

Medtronic AS

Simonsen & Weel AS

Frost Pharma

Medu Norge AS

Timik AS

Galen Pharma

Merit Medical Norway As

Vingmed

GE Vingmed Ultrasound AS

Octapharma AS

Vygon (Norway)

3-26 NAForum 5

Oda Husebekk-Wiik

Høstmøtesekretær, Norsk anestesiologisk forening hostmote@nafweb.no

Styrets hjørne

Kjære kolleger Det er en stor glede å ønske velkommen til Høstmøtet 2026, som arrangeres 21.–23. oktober i regi av Norsk anestesiologisk forening, med Akershus universitetssykehus som lokal arrangør. Høstmøtet er vår viktigste møteplass for faglig påfyll, diskusjon, forskning og ikke minst for å møte gode kolleger fra hele landet. Også i år byr programmet på et bredt spekter av aktuelle temaer innen anestesiologi, intensivmedisin, akuttmedisin, smerte behandling og utdanning. Onsdag blir det også mulighet for badstue og bar i Oslo for dem som ønsker.

En viktig praktisk informasjon

Vi må samtidig informere om at Høstmøtet dessverre ikke har fått godkjenning fra Den norske legeforening og Fond III i år. Dette skyldes en innstramming i håndhevingen av gjeldende regelverk. Vi er fullt klar over hvilken betydning dette har for mange av våre medlemmer, og vi synes det er beklagelig at årets møte ikke kan godkjennes på vanlig måte. Samtidig ønsker vi å understreke at vi arbeider aktivt og iherdig for å få endret regelverket, slik at høstmøtene i de ulike fagmedisinske foreningene igjen kan godkjennes og at det på nytt skal være mulig å søke om refusjon gjennom Fond III fra neste år.

6 NAForum 3-26

Vi håper derfor at årets situasjon blir en midlertidig ordning, og at vi sammen med Legeforeningen kan finne en løsning som ivaretar behovet for faglig utvikling, kollegial møteplass og etterutdanning også i fremtiden. Til tross for denne utfordringen håper vi at dere vil prioritere Høstmøtet. Vi gleder oss til tre innholdsrike dager med faglig inspirasjon, gode diskusjoner, nye perspektiver og hyggelig kollegialt samvær. Velkommen til Høstmøtet 2026 – vi gleder oss til å se dere i Lillestrøm!

Julian E. Mariampillai

Anestesi- og intensivavdelingen, Akershus universitetssykehus julian.eek.mariampillai@ahus.no

Felix Haidl

Anestesi- og intensivavdelingen, Akershus universitetssykehus

Hanne Helene Johnsen

Anestesi- og intensivavdelingen, Akershus universitetssykehus

Nifedipindråper administrert sublingualt bør utgå fra norske retningslinjer for obstetrisk anestesi Behandling av kvinner med preeklampsi med alvorlige tegn er en av kjerneoppgavene innen obstetrisk anestesi og må kunne håndteres på alle sykehus med fødeavdeling. En andel av disse kvinnene presenterer med alvorlig hypertensjon eller hypertensiv krise. Å oppnå blodtrykkskontroll innen rimelig tid bør være en prioritert oppgave ettersom høyt systolisk blodtrykk er den viktigste årsaken til maternell morbiditet og mortalitet (1, 2). I fjor ble Norsk anestesiologisk forening (NAF) sin veileder for obstetrisk anestesi utgitt, med anbefalinger omkring antihypertensiv behandling av alvorlig hypertensjon i svangerskapet (3). I det videre vil vi redegjøre for hvorfor vi mener en oppdatering av veilederen er nødvendig.

Blodtrykksmål i antihypertensiv behandling Blodtrykksmålinger inngår i rutineoppfølging av svangerskap i Norge. Moderat hypertensjon, definert som blodtrykk (BT) 140-160/90-110 mmHg, behandles for å unngå utvikling av alvorlig hypertensjon, men gir per se ingen sikker reduksjon av morbiditet eller mortalitet i svangerskapet for kvinner uten essensiell hypertensjon

fra før svangerskapet. For kvinner med alvorlig hypertensjon (BT 160-180/110-115 mmHg) eller hypertensiv krise (BT >180/115 mmHg), vil oppnåelse av blodtrykkskontroll redusere risiko for alvorlige komplikasjoner inkludert hjerneblødning, hypertensiv encefalopati, lungeødem, akutt nyreskade, eklampsi og død som følge av disse. Vi mener man bør tilstrebe å behandle disse pasientene på en overvåkningsavdeling med invasiv blodtrykksmonitorering. Oppnåelse av blodtrykkskontroll bør skje innen 60 minutter (4). I norske retningslinjer angis mål om å oppnå blodtrykk <150/80-100 mmHg før forløsning for å unngå kompromittering av uteroplacentær blodgjennomstrømning som vil kunne gi føtal asfyksi (3, 5). Det er ikke internasjonal konsensus om behandlingsmål <150/80-100 mmHg, og også innad i skandinaviske retningslinjer spriker behandlingsmålene (6). Ledende veiledere innen obstetrikk eller obstetrisk anestesi angir mål ned mot 135/80 mmHg, hvilket også ble presisert under World Congress of Anaesthesiologists i Marrakesh, Marokko, i år, og fordrer føtalt velbefinnende med tilfredsstillende CTG-målinger (kardiotokografi).

Valg av antihypertensive medikamenter for behandling av alvorlig hypertensjon De vanligste antihypertensive medikamenter til bruk hos gravide kvinner med alvorlig hypertensjon eller hypertensiv krise er labetalol, nifedipin og dihydralazin. Det foreligger ikke sterk evidens for at ett medikament er overlegent de andre, selv om noen studier antyder bedre effekt av nifedipin og labetalol og økt risiko for føtale komplikasjoner ved bruk av dihydralazin. Labetalol kan gis peroralt eller intravenøst, der intravenøst ofte initieres ved alvorlig hypertensjon og hypertensiv krise. Nifedipin finnes som depottablett, kapsel med rask frigjøring og som orale dråper. Dihydralazin gis intravenøst, eller peroralt som hydralazin.

Om nifedipindråper administrert sublingualt Ved Akershus universitetssykehus opp daterer vi nå lokale retningslinjer for behandling av preeklampsi med alvorlige tegn, og én av de viktigste endringene er at vi ikke lenger benytter nifedipindråper administrert sublingualt for å oppnå 3-26 NAForum 7

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

blodtrykkskontroll. Dette skiller seg fra NAF sin veileder (3). Norsk veileder i fødselshjelp fra Norsk gynekologisk forening (NGF) har helt nylig oppdatert sine anbefalinger (5). Tidligere var det anbefalt at nifedipindråper sublingualt burde forsøkes, mens den oppdaterte veilederen foreslår å gi nifedipin per os og ikke sublingualt. Nifedipindråper er utviklet for oral bruk og skal svelges med vann. Sublingual bruk må derfor anses å være «off-label». En gjennomgang fra RELIS angir at sublingual bruk av nifedipindråper til oral bruk er kjent, men omdiskutert, og at effekten må anses å være uforutsigbar (7). Sublingual administrering av nifedipindråper er ikke tilstrekkelig undersøkt, men man vil antagelig få en svært variabel absorpsjon, der medikament som absorberes sublingualt vil unngå førstepassasjemetabolisme som til vanlig reduserer biotilgjengeligheten med 30-50 %, mens den andelen av medikamentet som eventuelt svelges vil utsettes for førstepassasjemetabolisme. I vår kliniske praksis har vi sett flere tilfeller av uttalt hypotensjon som følge av nifedipindråper administrert sublingualt. I tillegg til komplikasjoner hos mor, vil man risikere å kompromittere uteroplacentær blodgjennomstrømming grunnet placentas manglende autoregulering. De norske veilederne skiller seg fra de øvrige skandinaviske veilederne, samt større europeiske og internasjonale veiledere. Hverken svenske eller danske veiledere nevner sublinguale nifedipindråper som alternativ (6, 8), og det gjør heller ikke retningslinjer for behandling av arteriell hypertensjon fra European Society of Cardiology fra 2024 vedrørende gravide (9). American College of Obstetricians and Gynecologists fraråder bruken av sub8 NAForum 3-26

linguale nifedipindråper (10), mens European Society of Hypertension angir at sublinguale nifedipindråper er kontraindisert hos gravide med alvorlig hypertensjon (11). I to artikler fra UpToDate frarådes bruk av sublinguale nifedipindråper hos gravide med hypertensjon og angis å være kontraindisert i behandling av hypertensive hastetilstander (12, 13). Kontrasten er stor til ordlyden i norske veiledere, der NAF angir at nifedipindråper administrert sublingualt kan forsøkes før intravenøs behandling av alvorlig hypertensjon hos gravide med preeklampsi, mens NGF ikke tydelig fraråder slik bruk. Vi kan ikke se at det foreligger et godt rasjonale for denne forskjellen. De to norske veilederne retter seg mot faggrupper som samarbeider tett om samme kompliserte pasientgruppe. Vi mener det hadde vært mer hensiktsmessig om veilederne var mer omforente seg i mellom, samt mer på linje med øvrige internasjonale anbefalinger. Man kan argumentere for at nifedipin dråper administrert sublingualt er velprøvd i obstetrisk anestesi og at man må lære seg å bruke medikamentene. Vi er likevel av den oppfatning at det er uheldig å anbefale et medikament uten markedsførings tillatelse i Norge på en måte som det ikke er utviklet for i behandlingen av kvinner med alvorlig preeklampsi. Veilederen retter seg mot alt fra ferske leger i spesialisering i anestesiologi på små sykehus til erfarne anestesiologer på universitetssykehus og anbefalingene bør tilpasses dette spennet.

Kommentar fra Redaksjonskomiteen i NAF veileder obstetrisk anestesi Nifedipin sublingualt ved preeklampsi NAF veileder i obstetrisk anestesi beskriver at man kan forsøke bruk av nifedipindråper sublingualt for blodtrykkskontroll dersom man ikke kommer til mål med tablettbehandling. Nifedipindråper sublingualt er svært potent og må administreres med forsiktighet (https://relis.no/ artikler/43555/). Grunnet farmakologisk uforutsigbar effekt er sublingual administrasjon av nifedipindråper fjernet som behandlingsalternativ ved preeklampsi i revidert utgave av NGFs veileder i fødselshjelp april 2026. Redaksjonskomiteen i NAFs veileder obstetrisk anestesi ser behovet for en revisjon av dagens anbefaling og ønsker å invitere til en faglig diskusjon på årets kveldsmøte i obstetrisk anestesi på Høstmøtet, se eget program. På vegne av redaksjonskomiteen Grethe Heitmann Grethe.berger.heitmann@so-hf.no

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

Referanser: 1. Magee LA, Brown MA, Hall DR, Gupte S, Hennessy A, Karumanchi SA, et al. The 2021 International Society for the Study of Hypertension in Pregnancy classification, diagnosis & management recommendations for international practice. Pregnancy Hypertens. 2022;27:148-69. 2. Magee LA, Smith GN, Bloch C, Côté AM, Jain V, Nerenberg K, et al. Guideline No. 426: Hypertensive Disorders of Pregnancy: Diagnosis, Prediction, Prevention, and Management. J Obstet Gynaecol Can. 2022;44(5):547-71.e1. 3. Norsk anestesiologisk forening. Fødselsanestesi. https://metodebok.no/bok/ anestesi. Sist oppdatert 24.7.26. 4. Dennis AT, Xin A, Farber MK. Perioperative Management of Patients with Preeclampsia: A Comprehensive Review. Anesthesiology. 2025;142(2):378-402. 5. Norsk gynekologisk forening. Fødselshjelp. https://metodebok.no/emne/K4U6nNQ3/

hypertensive-svangerskapskomplikasjoner-og-eklampsi-(2026)/f%C3%B8dselshjelp-(ngf) Sist oppdatert 17.6.26.

10. ACOG Practice Bulletin No. 203: Chronic Hypertension in Pregnancy. Obstet Gynecol. 2019;133(1):e26-e50.

6. Dansk Selskab for Anæstesiologi og Intensiv Medicin. Anæstesiologisk håndtering af præeklampsi og eklampsi. https://dasaim.dk/ guides/praeeklampsi-eklampsi-en-klinisk-guideline/. Sist oppdatert 1.6.24.

11. Mancia G, Kreutz R, Brunström M, Burnier M, Grassi G, Januszewicz A, et al. 2023 ESH Guidelines for the management of arterial hypertension The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension: Endorsed by the International Society of Hypertension (ISH) and the European Renal Association (ERA). J Hypertens. 2023;41(12):1874-2071.

7. RELIS. Nifedipin til sublingual bruk ved hypertensive svangerskapskomplikasjoner. https://relis.no/artikler/43555/#. Publisert 4.2.25. 8. Svensk förening för obstetrik og gynekologi. Riktlinjer för hypertonisjukdomar under graviditet. https://www.sfog.se/wp-content/ uploads/2025/03/preeklampsi-riktlinje-uppdaterad-240923.pdf. Sist oppdatert 23.9.24. 9. McEvoy JW, McCarthy CP, Bruno RM, Brouwers S, Canavan MD, Ceconi C, et al. 2024 ESC Guidelines for the management of elevated blood pressure and hypertension. Eur Heart J. 2024;45(38):3912-4018.

12. UpToDate. Chronic hypertension in pregnancy: Prenatal and postpartum care. https://www.uptodate.com/contents/chronic-hypertension-in-pregnancy-prenatal-and-postpartum-care. Sist oppdatert 20.4.26. 13. UpToDate. Management of severe asymptomatic hypertension (hypertensive urgencies) in adults. https://www.uptodate.com/contents/ management-of-severe-asymptomatic-hypertension-hypertensive-urgencies-in-adults. Sist oppdatert 23.2.26.

3-26 NAForum 9

Robert Bentehaugen

Anestesiavdelingen, Akershus universitetssykehus bentehaugenrobert@hotmail.com

Anders Benjamin Kildal

Anestesilegeavdelingen, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø ab.kildal@gmail.com

Nytt NAF-kurs i respirasjon og mekanisk ventilasjon for overleger – Når LIS kommer hjem fra respirasjonskurs... De siste fem årene har vi vært kursledere for LIS-kurset Respirasjon, lungesirkulasjon og avansert luftveishåndtering. Hvert år møter vi engasjerte LIS-er som etter en intensiv kursuke reiser hjem fulle av ny kunnskap om shunt, dødrom, respiratorinnstillinger, NIV, PEEP, obstruktivitet og lungeprotektiv ventilasjon.

til behandling av en faktisk pasient. Den samme undervisningen oppleves også annerledes når flere års klinisk erfaring gir nye knagger å henge kunnskapen på. Hvilke utfordringer gir shunt og dødrom, og hvordan oppdager vi dem? Hvordan påvirker resistans og obstruktivitet respiratorinnstillingene? Hvordan ventilerer vi den lungefriske operasjonspasienten – og hva gjør vi annerledes hos pasienten med alvorlig ARDS? Hvem profitterer på NIV og hvordan stiller vi NIV slik at respiratoren faktisk samarbeider med pasienten? Og hvordan gjenkjenner vi at den ikke gjør det?

Det er jo bare hyggelig. Helt til de kommer på jobb mandag morgen. For hva gjør man når LIS spør: Hvilken dyssynkroni er dette, og hva gjør vi med den? Hvorfor valgte vi trykkontrollert fremfor volumkontrollert ventilasjon? Eller bør innstilt PEEP økes når pasienten har auto-PEEP? Som overlege kjenner man selvfølgelig alltid svaret. Man må bare… tenke litt. Og kanskje endre tema. Dette er satt litt på spissen, men gjennom årene som kursledere har vi undret oss over én ting: Hvorfor finnes det et omfattende 10 NAForum 3-26

obligatorisk kurs i respirasjonsfysiologi og mekanisk ventilasjon for LIS i anestesiologi, mens det knapt finnes tilsvarende nasjonal etterutdanning for oss som har vært ferdige spesialister i flere år?

Kurset skal også være en møteplass for erfaringsutveksling og diskusjon av kliniske problemstillinger med kolleger. To halve dager brukes til smågruppeundervisning med kliniske kasus, blodgasser, respiratorkurver og praktiske innstillinger.

Derfor starter Norsk anestesiologisk forening nå et nytt tredagers kurs: Respira sjon og mekanisk ventilasjon. Vi har bevisst valgt å begynne med det grunnleggende. Ikke fordi deltakerne mangler avansert kunnskap, men fordi vår erfaring er at det grunnleggende er vanskelig nok når fysiologien og gjeldende evidens skal omsettes

Kurset er rettet mot alle spesialister i anestesiologi, enten du arbeider bredt innen faget eller har en mer spesialisert klinisk hverdag. Målet med kurset er at vi skal forstå bedre hvorfor vi gjør det vi gjør, og gjøre den kliniske hverdagen mer interessant og spennende. Etter endt kurs har du kanskje fått tettet et kunnskapshull

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

som du har holdt hemmelig for andre eller aldri har erkjent tidligere. Og kanskje har du et litt bedre svar klart neste gang LIS-en kommer hjem fra kurs og spør: «Men hvorfor gjør vi egentlig sånn?»

Kurs:

Ny og oppdatert protokoll for organdonasjon i Metodebok.no

Respirasjon og mekanisk ventilasjon

Arrangør:

Norsk anestesiologisk forening

Kurssted:

Akershus universitetssykehus, Nordbyhagen

Første kurs:

15.–17. februar 2027

Kursledere:

Robert Bentehaugen (AHUS) Anders Benjamin Kildal (UNN)

Målgruppe:

Spesialister i anestesiologi er primær målgruppe. Andre kan også søke kursplass.

Formål:

Bedre anvendt kunnskap og tydeligere kommunikasjonsverktøy angående respirasjon og respiratorbehandling til overlegene som både pasientene og supervisjonen av LIS vil nyte godt av.

For mer info inkl. timeplan og påmelding:

Før sommeren ble det sendt ut e-post til alle donoransvarlige leger og sykepleiere ved landets donorsykehus angående ny og oppdatert versjon av Nasjonal protokoll for organdonasjon. Papirversjon av protokoll for organdonasjon, «donorperm», har tidligere eksistert side om side med digital versjon i Metodebok.no. Det har stilt store krav til lokale systemer for oppdatering for å unngå foreldede papirversjoner og er medvirkende årsak til at man ønsker en vridning mot bruk av Metodebok.no alene. Ved behov kan de ulike kapitlene fortsatt skrives ut fra Metodebok.no. Det kan være spesielt nyttig ved bruk av ulike skjema som eksempelvis «Opplysninger ved melding av potensiell donor». Alle kapitler er i større og mindre grad oppdatert og det ble oppfordret til å gjennomgå protokollen i sin helhet. Rikshospitalets transplantasjonskoordinatorer har ansvar for revisjon av protokollen og arbeider kontinuerlig med ajourføring og oppdatering av prosedyrene. Spørsmål og kommentarer til innholdet er velkomne og kan stilles til mailadresse: transplant@ous-hf.no

Les mer her:

3-26 NAForum 11

Jo Kramer-Johansen

Anestesilege og professor, NAKOS og Norsk hjertestansregister, Prehospital klinikk, Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Universitetet i Oslo

Conrad A. Bjørshol

Anestesilege, Stavanger universitetssykehus og seniorforsker, RAKOS

Ola Grude

Anestesilege og PhD-stipendiat, St. Olavs hospital og NTNU

Nye norske retningslinjer i HLR 2026 NYE RETNINGSLINJER 2026 Alle retningslinjene ligger på nrr.org. Oppdaterte algoritmeplakater har alle QR-koder som leder til fullstendige retningslinjer.

Introduksjon Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) ble opprettet i 1990 som legeforeningens faglige råd for gjenopplivningsspørsmål og har siden vært bindeleddet mellom de norske fagmiljøene og Europa (ERC) og verden (ILCOR). NRR tilpasser internasjonale retningslinjer til norske forhold og utarbeider plakater, pedagogisk materiale og kursmodeller for lekfolk, profesjonelle førstehjelpere og helsepersonell. De siste ti årene er stadig flere profesjoner inkludert, og de fleste sykehus har nå en HLRkoordinator tett koblet på NRRs opplæringsarbeid. De norske retningslinjene som ble presentert på NRRs nettsider og på HLRkongressen i juni 2026, bygger på europeiske retningslinjer publisert i november 2025 – som igjen er basert på internasjonale litteraturoppsummeringer og konsensusprosesser ledet av ILCOR og revidert siden 2020. Det ble nedsatt fire bredt sammen12 NAForum 3-26

Voksen HLR

Voksen AHLR

satte arbeidsgrupper (HLR og AHLR til voksne, barn og nyfødt), alle fire med anestesileger representert. For første gang ble dokumentene lagt ut på åpen høring, og vi er takknemlige for alle tilbakemeld ingene, som bidro til mange innholds messige og språklige forbedringer.

Grunnleggende HLR I dokumentet HLR til voksne beskriver vi hjertestansbehandling som hele befolkningen bør kunne, selve fundamentet for den mer avanserte behandlingen. Anbefalingene for kompresjoner (5-6 cm,

Barn HLR og AHLR

Nyfødtresuscitering

100-120/min, nedre halvdel av sternum, fullt oppslipp), ventilasjon (30:2) og rask defibrillering er uendret. Disse ferdighetene mener vi at alle må lære og øve på. Vi har beholdt endringen innført i Norge fra 2021 og som i 2025 ble en del av ERCs retningslinjer: Dersom man finner en person som ikke reagerer, skal man straks ringe 113 og så undersøke pusten sammen med 113 (1). Dette fremskynder kontakt med AMK, som vanligvis er de som først konstaterer hjertestans, og gir raskere oppstart av HLR og varsling av utrykningspersonell.

Anestesilege og PhD-stipendiat, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo

Inga Kelpanides

Anestesilege, PhD, Oslo universitetssykehus HF

Christiane Skåre

Anders Batman Mjelle

Terminologien er forenklet for lekfolk: «ikke reagerer» i stedet for bevisstløs og «på siden» i stedet for sideleie.

endotrakealtube. Maske-bag-ventilasjon betraktes som en krevende ferdighet ved hjertestans; supraglottisk luftvei foretrekkes derfor der kompetanse finnes. Erfarent anestesipersonell kan benytte ventilator gitt volumkontrollert modus og tilstrekkelig høy topptrykksalarm (>70 cm H₂O). Tilbakemeldingsverktøy for brystkompresjoner kan benyttes hvis tilgjengelig, og bør brukes for kvalitetsforbedring. Mekaniske brystkompresjoner anbefales dersom manuelle kompresjoner av høy kvalitet ikke er gjennomførbare eller trygge.

førstevalg for medikamenter; intraossøs tilgang etableres dersom intravenøs tilgang ikke lykkes etter to forsøk.

Det er økt fokus på korrekt plassering av sjokkelektroder, hvor anterior elektrode plasseres like under høyre kragebein i midtklavikulærlinjen, og lateral elektrode plasseres i venstre midtaksillærlinje like under armhulen. NRR følger ERCs anbefaling om vektorendring til anteroposterior elektrodeplassering ved vedvarende ventrikkelflimmer/ventrikkeltakykardi etter tre sjokk. Dobbel sekvensiell defibrillering (DSD) har lovende evidens, men i påvente av validerende studier anbefales det ikke rutinemessig. NRR åpner likevel for DSD i selekterte miljøer med to manuelle defibrillatorer, der opplæring og system for utstyrskontroll er etablert.

I årets retningslinjer vektlegges identifisering og behandling av reversible årsaker parallelt med HLR av høy kvalitet – sykehistorie, kort klinisk undersøkelse og strukturert bruk av ultralyd og blodgass der tilgjengelig. Der ressursene tillater det, anbefales funksjonsdeling mellom sløyfeguide (styrer AHLR-algoritmen) og teamleder (diagnostikk, årsaksrettet behandling og beslutninger som behandlingsnivå og ECMO).

Videre har vi anbefalt at alle som utfører livreddende førstehjelp bør få tilbud om oppfølging. Norge har et nasjonalt tilbud om oppfølging av førstehjelpere som kan bestilles på telefon 02415, og tilsvarende tilbud etableres også i andre land (2). For første gang har vi tatt med noe informasjon om behandlingsbegrensninger og avslutning av HLR i et dokument rettet mot et norsk publikum. Alle hendelser med HLR utenfor og inne på sykehus skal registreres. Alle prehospitale tjenester og sykehus i Norge bidrar til registreringene, som brukes til forskning og kvalitetsforbedring og publiseres på kvalitetsregistre.no/registeroversikt/ norsk-hjertestansregister/.

Avansert HLR til voksne Retningslinjedokumentet er omfattende revidert og har fått et mer utfyllende konsensusbasert format. Dette er et bevisst valg: Målgruppen er AHLR-utøvere og instruktører som må handle i krevende situasjoner, også der evidensgrunnlaget er begrenset. Selve AHLR-algoritmen er i all hovedsak uendret, men flere anbefalinger er presisert og enkelte er nye (3). Effektiv ventilasjon er tydeligere prioritert enn tidligere. NRR anbefaler nå HLR 30:2 også ved supraglottisk luftvei (i motsetning til ERC som primært anbefaler kontinuerlige kompresjoner, tilsvarende ved endotrakeal intubasjon) for å kunne verifisere ventilasjon ved synlig brystheving i tillegg til EtCO₂ (4). Kontinuerlige kompresjoner anbefales primært etter etablert cuffet

Det bør tilstrebes korte avbrudd på maksimalt fem sekunder for rytmeanalyse og fem sekunder for sjokk, med kompresjoner i ladefasen. Første sjokk bør gis med minst 150 J uavhengig av produsent. Ved monitorert hjertestans kan det gis inntil tre umiddelbare sjokk, avbrutt av korte rytmeanalyser, dersom manuell defibrillator er umiddelbart tilgjengelig og første sjokk kan gis innen ett minutt. Tre umiddelbare sjokk regnes som ett sjokk med tanke på medikamenter, men tre med tanke på vektor endring. Intravenøs tilgang anbefales som

PhD, styreleder i NRR

Nytt begrep: «sjekk effekt av sjokk» – kort monitorvurdering ett minutt etter sjokk, atskilt fra ordinær rytmeanalyse (hvert 3. minutt) og fra «sjekk sirkulasjon» ved organisert, potensielt sirkulasjonsgivende rytme. Ved sjekk av sirkulasjon kan kapnografi, ultralyd og invasivt blodtrykk supplere tradisjonell pulspalpasjon, som kan være utfordrende.

Ultralyd av hjerte bør vurderes tidlig i rytmeanalysen, spesielt ved ikke-sjokkbare rytmer, for å identifisere åpenbare rever sible årsaker. Ultralyd av lunge, kar og abdomen kan utføres under pågående kompresjoner. Behandling av reversible årsaker og spesielle situasjoner (f.eks. gravide, kardiologisk intervensjon, på operasjonsstue) er beskrevet noe utvidet. Ved tett monitorert hjertestans, særlig uttalt hypotensjon/alvorlig bradykardi eller kort tid til medikamentadministrasjon, anbefales først adrenalin 50–100 µg iv fremfor standarddosen 1 mg. Nytt i år er egne algoritmeplakater for traumatisk hjertestans og hjertestans etter hjertekirurgi, i tråd med ERC, men forenklet 3-26 NAForum 13

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

og tilpasset norske forhold (5). Ved traumatisk hjertestans skal umiddelbar behandling av reversible årsaker prioriteres foran brystkompresjoner dersom ressursene ikke tillater parallell behandling – særlig relevant prehospitalt, der transport heller ikke skal forsinkes. Inhospitalt tydeliggjør algoritmen at traumatisk hjerte stans primært er en kirurgisk tilstand som krever traumeteam og umiddelbar årsaksrettet behandling, ikke bare «standard AHLR». Kontinuerlig kapnografi anbefales ved AHLR; EtCO₂ >3,3 kPa bør tilstrebes gjennom hele resusciteringen – trend og høyeste verdi teller mer enn en isolert måling. Ved invasivt arterietrykk bør endediastolisk trykk >30 mmHg tilstrebes som praktisk mål på tilstrekkelig koronarperfusjon. Ved utilfredsstillende effekt tross gode kompresjoner kan små justeringer av kompresjonslokalisasjonen vurderes, eventuelt ekkokardiografisk veiledet ved å vurdere om kompresjonene faktisk komprimerer venstre ventrikkel og åpner aortaklaffen. Det foreligger fortsatt ikke nasjonalt omforente seleksjonskriterier for ECMO-HLR ved refraktær hjertestans. Retningslinjen beskriver derfor generelle prinsipper for pasientseleksjon, mens de enkelte ECMOsentrenes lokale kriterier fortsatt gjelder. For første gang er det utarbeidet nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av hjertestansoverlevere, et samarbeid mellom NRR, NAF og NCS. AHLR-retningslinjen oppsummerer initial stabilisering og utredning, mens retningslinjen for hjertestansoverlevere går i dybden og har særlig fokus på nevroprognostisering. Hvis koronar angiografi mangler forklarende funn eller ikke er indisert, anbefales tidlig 14 NAForum 3-26

CT hode til bekken (arteriell og venøs fase), gjerne før overflytting til intensiv, for å identifisere både årsak og komplikasjoner.

Hva bør anestesilegen vite om HLR til voksne? • HLR 30:2, kompresjoner 5–6 cm/ 100–120, tidlig defibrillering. • Søk og behandle reversible årsaker parallelt med HLR av høy kvalitet. Vurder tidlig ultralyd av hjerte, lunger, buk og blodgass. Tydelig rollefordeling, med sløyfeguide og teamleder. Egne algoritmer for traumatisk hjertestans og hjertestans etter hjertekirurgi. • 30:2 anbefales også ved supraglottisk luftvei; kontinuerlige kompresjoner først etter cuffet endotrakealtube. • Tilstreb fysiologiske mål gjennom resusciteringen, med kontinuerlig kapnografi (mål om EtCO₂ >3,3 kPa) og (hvis invasivt trykk) endediastolisk trykk >30 mmHg. • Korrekt elektrodeplassering ved defibrillering er viktig. Ved vedvarende VF/pVT etter tre sjokk, anbefales vektorendring til anteroposterior plassering. • Første sjokk bør gis med minimum 150 J. • Korte kompresjonsavbrudd: rytmeanalyse maks 5 sekunder, sjokk maks 5 sekunder • Bruk «sjekk effekt av sjokk»: ett minutt etter sjokk, atskilt fra ordinær rytmeanalyse (hvert 3. min) og «sjekk sirkulasjon» ved organisert rytme. La kapnografi, ultralyd og invasivt blodtrykk supplere tradisjonell pulspalpasjon. • Ved monitorert hjertestans med sjokkbar rytme, kan det gis inntil tre umiddelbare sjokk dersom defibrillator er umiddelbart tilgjengelig.

• Ved tett monitorert hjertestans, særlig uttalt hypotensjon/alvorlig bradykardi eller kort tid til medisin kan gis, kan adrenalin 50–100 µg iv vurderes, fremfor standarddose på 1 mg.

HLR til barn Dokumentet er betydelig utvidet og dekker nå hele hjertestansforløpet. Målgruppen inkluderer for første gang også lekfolk. I tråd med ERC er det lagt økt vekt på å forebygge at kritisk sykdom utvikler seg til hjertestans, med føringer for behandling etter ROSC, prognostisering og oppfølging av overlevere (6). Etikk og pedagogikk har fått egne avsnitt. Algoritmene opprettholder fem effektive ventilasjoner etterfulgt av 15:2 for helsepersonell og 30:2 for andre, i tråd med hypoksi som hyppigste utløsende årsak hos barn (7). Luftveishåndtering er tydeligere beskrevet. Ved defibrillering endres anbefalt elektrodeplassering: anteroposterior plassering for barn <25 kg, anterolateral for de >25 kg. Overgangen fra ikke-sjokkbar til sjokkbar rytmesløyfe er forenklet, slik at man fortsetter med medikamenter når man har begynt. AHLR-algoritmen utdypes med behandlingsråd for underliggende årsaker og spesielle tilstander, inkludert konkrete tiltak for reversible årsaker (H’er og T’er), med medikamentdoseringer utarbeidet i samarbeid med farmasøyt fra Kunnskaps basert oppslagsverk om barns legemidler (KOBLE). Hovedfokus er fortsatt frie luftveier og HLR av høy kvalitet, men målet er også rask, målrettet behandling av stansårsak for å bedre sjansene for ROSC.

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

Behandling av barn etter ROSC er for første gang tatt med. Intensivmedisinske tiltak og alderstilpassede mål for blodtrykk inkluderes, og feberforebygging i 72 timer hos alle står sentralt. Aktiv temperaturkontroll for undergrupper beholdes, i tråd med Akuttveileder i pediatri (8). Prognostisering hos komatøse barn anbefales tidligst etter 72 timer, med klinikk og undersøkelser knyttet til god/dårlig prognose. For overlevere gis det råd om videre oppfølging. Nøkkelen til å omsette retningslinjer til god behandling ligger i opplæring og etter levelse, derfor har pedagogikk fått et eget kapittel om prinsipper og metoder for å tilegne seg og vedlikeholde ferdigheter. Dokumentet inkluderer tabeller og illustrasjoner, inkludert en veiledende medikamentdoseringstabell. Vi har etterstrebet likhet med retnings linjene for voksne, med mindre det er tungtveiende grunner for å avvike. Hånd teringen av monitorert hjertestans med sjokkbar rytme er et eksempel på at vi ønsker å holde det likt mellom barn og voksne, med anbefaling om tre sjokk i serie, etterfulgt av en treminutters HLR-sløyfe og medikamenter først etter fjerde mislykkede sjokk.

Hva bør anestesilegen vite om HLR til barn? • Vurder og behandle det akutt/ kritisk syke barn etter ABCDEprinsipper for å unngå hjertestans. Korriger hypoksi. • Varsle hjelp og start HLR med fem effektive ventilasjoner og deretter 15:2 hos et livløst barn som ikke puster normalt, gi 100% oksygen. • Sjokkelektroder plasseres • Anteroposteriort hos barn <25kg • Anterolateralt hos barn >25kg

• Følg AHLR-algoritmen, søk og behandle reversible årsaker aktivt, vurder ECMO hvis aktuelt (f.eks. hypotermi, forgiftning, refraktær sjokkbar rytme). • Monitorert stans med sjokkbar rytme: gi inntil 3 støt, så HLR i 3 min, medikamenter i andre sløyfe. • Etter ROSC: Vurder ABCDE og sett individualiserte behandlingsmål inkl. systolisk og middelarterietrykk >10-prosentilen for alder, norm oksemi/-kapni, tp <37,5°C eller lavere. • Prognostisering for komatøse barn bør gjøres tidligst etter 72 timer, basert på en multimodal tilnærming.

HLR til nyfødte Ventilasjon er fortsatt det viktigste Nyfødtresuscitering er først og fremst en ventilasjonsoppgave. Hvis barnet ikke puster, har gispende respirasjon eller hjertefrekvens <100/min, startes ventilasjon med 30 ventilasjoner per minutt. Manglende økning i hjertefrekvens skyldes oftest utilstrekkelig ventilasjon. Før man går videre i algoritmen og starter brystkompresjoner, må man derfor være helt sikker på at effektiv ventilasjon er etablert. Dette er uendret fra tidligere. Ved bruk av T-stykke er anbefalt PEEP nå 6 cmH₂O.

To-hånds kjevegrep og supraglottisk luftvei Når flere hjelpere er tilgjengelig, anbefales to-hånds kjevegrep ved maskeventilasjon. Dette gjør at én person kan sikre luftvei og masketetthet mens en annen ventilerer. Supraglottisk luftvei er sidestilt med intubasjon og maskeventilasjon for nyfødte

der det finnes tilgjengelig utstyr iht s tørrelse og vekt, særlig ved vanskelig luftvei. Videolaryngoskop anbefales ved intubasjon dersom tilgjengelig.

Endret oksygenstrategi hos premature Hos premature (GA<32 uker) anbefales minst 30 % O₂ initialt, med tett monitorering og titrering etter preduktal SpO₂ og klinisk respons. Målet er SpO₂ >80% og hjertefrekvens >100/min ved fem minutters alder. For barn med gestasjonsalder ≥32 uker anbefales fortsatt oppstart med romluft. SpO₂-målene vurderes nå ved 3, 5 og 10 minutter fordi vi ofte ikke får på monitor ering før etter noen minutter pga. sen avnavling: • 3 min: 70–75 % • 5 min: 80–85 % • 10 min: 85–95 %

Sen avnavling fremheves Det anbefales å vente med avnavling i minst ett minutt, helst til barnet har begynt å puste. Ved alvorlig asfyksi skal ikke sen avnavling føre til at nødvendig resuscitering utsettes. Ventilasjonsstøtte med intakt navlesnor kan vurderes dersom utstyr og kompetanse er tilgjengelig.

Noen endringer i medikament behandlingen Nalokson er fjernet fra algoritmeplakaten, i tråd med ERCs anbefalinger, men dosering er fortsatt omtalt i teksten (9). Adrenalin gis fortsatt først etter adekvat ventilasjon og brystkompresjoner når hjertefrekvensen vedvarer under 60/ minutt. NRR beholder doseringsintervallet på tre minutter. 3-26 NAForum 15

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

Glukose skal ikke lenger gis rutinemessig ved «langvarig resuscitering», men kun ved påvist hypoglykemi (blodsukker <2,6 mmol/l).

Hva bør anestesilegen vite om nyfødtresuscitering? • Tenk ventilasjon først. Manglende respons skyldes oftest utilstrekkelig ventilasjon. • PEEP 6 cmH₂O og 30 ventilasjoner/ minutt. • To-hånds kjevegrep kan bedre maskeventilasjonen når man er flere hjelpere.

Referanser: 1. Bjorshol CA, Nordseth T, Kramer-Johansen J. Why the Norwegian 2021 guideline for basic life support are different. Resusc Plus. 2023;14:100392. 2. Joshi VL, Ovstebo AMM, Lindner TW, Clegg G, Bjorshol CA. Recovery after rescue: The green shoots of bystander aftercare. Resuscitation. 2025;213:110658. 3. Grude O NT, Karlsen SF, Illguth E, Nilsen K, Heltne JK, Furnes E, Nordstrand N, Aalen JM, Kramer-Johansen J. NRR: Retningslinjer for avansert hjerte-lunge-redning (AHLR) til voksne 2026. 2026. p. nrr.org.

16 NAForum 3-26

• Supraglottisk luftvei er sidestilt med intubasjon og maskeventilasjon. • Hos premature <32 uker startes det med 30 % O₂ eller høyere, med titrering etter SpO₂ og klinisk respons. • Sen avnavling bør etterstrebes, men skal ikke forsinke nødvendig resuscitering. • Nalokson er fjernet fra plakaten, mens adrenalin fortsatt kommer sent i algoritmen – etter adekvat ventilasjon og kompresjoner.

De nye retningslinjene endrer altså ikke hovedbudskapet: Effektiv ventilasjon er fortsatt det viktigste tiltaket ved resuscit ering av det nyfødte barnet.

4. Soar J, Bottiger BW, Carli P, Jimenez FC, Cimpoesu D, Cole G, et al. European Resuscitation Council Guidelines 2025 Adult Advanced Life Support. Resuscitation. 2025;215 Suppl 1:110769.

7. Kelpanides IK, Katzenschlager S, Skogvoll E, Tjelmeland IBM, Grindheim G, Alm-Kruse K, et al. Out-of-hospital cardiac arrest in children in Norway: A national cohort study, 2016-2021. Resusc Plus. 2024;18:100662.

5. Lott C, Karageorgos V, Abelairas-Gomez C, et al. European Resuscitation Council Guidelines 2025 Special Circumstances in Resuscitation. Resuscitation. 2025;215 Suppl 1:110753.

8. Solås AB MU, Kroken BA, Rajka T, Ljungblad UW, Klingenberg C, Mjelle AB. Aktiv temperaturkontroll etter hjertestans hos barn etter nyfødtperioden. Akuttveileder i pediatri. 2025.

6. Djakow J, Turner NM, Skellett S, de Lucas N, et al. European Resuscitation Council Guidelines 2025 Paediatric Life Support. Resuscitation. 2025;215 Suppl 1:110767.

9. Hogeveen M, Monnelly V, et al. European Resuscitation Council Guidelines 2025 Newborn Resuscitation and Support of Transition of Infants at Birth. Resuscitation. 2025;215

Arnljot Flaa

Sidsel Fredheim Karlsen

Oslo universitetssykehus

Universitetssykehuset Nord-Norge

Vegard Dokka

Tone Langfeldt

Sørlandet sykehus Arendal

Stavanger universitetssjukehus

Ola Grude

Njord Nordstrand

St. Olavs hospital, NTNU

Oslo universitetssykehus

Philipp Seidel Stavanger universitetssjukehus

Grete Slettom St. Olavs hospital

Theresa M. Olasveengen

Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo

Norsk veileder for behandling av hjertestansoverlevere Sammendrag av den norske tilpasningen av ERC-ESICM-retningslinjene 2025 I 2025 publiserte European Resuscitation Council (ERC) og European Society of Intensive Care Medicine (ESICM) nye retningslinjer for behandling etter hjertestans (1). På vegne av arbeidsgruppen for akutt- og intensivkardiologi i Norsk cardiologisk selskap, Norsk anestesiologisk forening og Norsk resuscitasjonsråd (NRR) har vi tilpasset dem til norske forhold. Veilederen gjelder voksne etter hjertestans utenfor og i sykehus, uavhengig av årsak, og går dypere inn i utredning og intensivbehandling enn NRRs retningslinjer for avansert HLR – med særlig vekt på nevroprognostisering.

CT bør gjøres hos alle. Hos 5–22 % påvises ikke-kardiale årsaker, ofte med direkte behandlingskonsekvens, og ved mistanke om nevrologisk årsak bør CT caput tas før eventuell angiografi. CT viser også skader etter HLR (81 % i én studie), og veilederen anbefaler helkropps-CT i arteriell og venøs fase før etablering på intensiv.

I 2024 forsøkte ambulansetjenesten å gjenopplive 2867 personer etter hjertestans utenfor sykehus. Nesten 80 % hadde fått HLR før ambulansen kom – blant de høyeste andelene internasjonalt. Av dem som nådde sykehus, levde 45 % etter 30 dager, og 94 % av overleverne hadde god nevrologisk funksjon (CPC 1–2) ved utskrivelse (2). Også kvaliteten på behandlingen i sykehus påvirker utfallet.

Post cardiac arrest syndrome (PCAS) omfatter hypoksisk-iskemisk hjerneskade, myokarddysfunksjon, systemisk iskemi- reperfusjonsrespons og den vedvarende, utløsende årsaken til stansen. Syndromet krever sentralisert, tverrfaglig behandling ved sykehus med tilstrekkelig volum og erfaring, med mulighet for invasiv behandling og mekanisk sirkulasjonsstøtte – med mindre høy alder eller komorbiditet taler for behandling lokalt.

Utredning: finn årsaken – og skadene etter HLR Etter ROSC må livstruende, reversible tilstander som koronarokklusjon, aortadisseksjon, lungeemboli, tamponade og hjerneblødning avdekkes raskt. Sykehistorie og omstendighetene rundt stansen, gjentatte EKG, tidlig ekkokardiografi og brede blodprøver danner grunnlaget.

Umiddelbar koronar angiografi er indisert ved vedvarende iskemitegn (STEMI eller STEMI-ekvivalenter), inkonklusivt EKG (f.eks. grenblokk, pacet rytme) og hemodynamisk eller elektrisk ustabilitet, men ikke rutinemessig uten ST-elevasjon. ST-elevasjoner etter ROSC kan være forbigående; gjenta EKG ved ankomst.

Intensivbehandling: forebygg sekundær hjerneskade

Hjerneskaden er den viktigste årsaken til død og alvorlig funksjonstap. Den utvikler seg over tid og påvirkes trolig av hypotensjon, hypoksemi, feber og metabolske forstyrrelser, og intensiv behandlingen skal derfor aktivt forebygge, oppdage og behandle sekundær skade (se figur 1 på neste side).

3-26 NAForum 17

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

Fig. 1: Behandlingsmål etter ROSC

Fig. 2: Multimodal prognostisering

Oksygenering

Høy FiO2 initialt, deretter SpO2 94–98 % (PaO2 10–13 kPa). Unngå både hypoksemi og hyperoksi.

Ventilasjon

Skånsom innledning og intubasjon ved manglende oppvåkning. Tidalvolum 6–8 ml/kg ideell kroppsvekt, individualisert PEEP og PaCO24,5–6 kPa. Kapnografi hos alle intuberte.

Sirkulasjon

Invasiv blodtrykksmåling og MAP > 65 mmHg, individualisert ved pågående iskemi eller hypoperfusjon. Restriktiv, målrettet væske behandling og seriell ekkokardiografi.

Vasoaktiva

Noradrenalin er førstevalg, også ved kardiogent sjokk. Dobutamin vurderes ved dokumentert myokarddysfunksjon og hypoperfusjon. Vasopressin kan legges til ved vasodilatorisk sjokk.

Sjokk

Mekanisk sirkulasjonsstøtte vurderes hos selekterte med refraktært kardiogent sjokk. Avansert hemodynamisk monitorering ved vedvarende ustabilitet. Ikke rutinemessig steroider.

Temperatur

Unngå feber (> 37,5 °C) i minst 36–72 timer, om nødvendig med kjølesystem. Terapeutisk hypotermi anbefales ikke rutinemessig, men mildt hypoterme pasienter (32–36 °C) varmes ikke aktivt opp.

Sedasjon

Kortvirkende midler (propofol og alfentanil, remifentanil eller fentanyl) i 24–72 timer. Unngå unødig dyp sedasjon, særlig med midazolam.

Kramper

Lav terskel for serie- eller kontinuerlig EEG. Kliniske og EEG-påviste anfall behandles, og vedlikeholdsbehandling startes etter første dokumenterte anfall.

Nevroprognostisering: multimodalt og tidligst ved 72 timer De fleste nevrologiske dødsfall etter hjerte stans skjer etter aktiv tilbaketrekking av livsforlengende behandling. Presis prognostisering skal hindre både for tidlig behandlingsavslutning hos pasienter med mulighet for rehabilitering, og nytteløs behandling ved alvorlig, irreversibel hjerneskade. Risikoen for selvoppfyllende profetier krever en varsom og strukturert tilnærming. Prognostisering gjøres bare når videre intensivbehandling er medisinsk meningsfull ut fra premorbid funksjon, komorbiditet 18 NAForum 3-26

og skrøpelighet, og først når reversible årsaker til manglende oppvåkning er utelukket – særlig restvirkning av sedativa, analgetika og nevromuskulær blokade samt organsvikt. Pasienter med motorisk GCS < 6 ved 72 timer eller senere vurderes systematisk etter kriteriene i figur 2. De fleste funnene kan registreres tidligere, men konklusjonen trekkes først ved klinisk vurdering ≥ 72 timer etter ROSC. Noen fallgruver: Myoklonier alene gir en falskt positiv rate på opptil 22 %; det er tidlig status myoklonus som er forbundet med dårlig utfall, og den må skilles fra Lance-

Hos en pasient som er bevisstløs ≥ 72 timer etter ROSC, uten potensielt reversible årsaker til manglende oppvåkning, er dårlig nevrologisk utfall sannsynlig når to eller flere av disse funnene foreligger: • Manglende pupille- og corneareflekser ≥ 72 timer • Bilateralt fraværende N20-respons ved SSEP ≥ 24 timer • Høymalignt EEG (supprimert bakgrunn med eller uten periodiske utladninger, eller burst-suppression) > 24 timer • NSE > 60 µg/L ved 48 og/eller 72 timer • Status myoklonus ≤ 72 timer • Diffus og omfattende anoksisk hjerneskade på CT eller MR

Adams-myoklonier hos våkne pasienter. Periodiske utladninger på kontinuerlig, reaktiv EEG-bakgrunn er ikke tegn på dårlig prognose. NSE er eneste anbefalte bio markør og måles ved 24, 48 og 72 timer; hemolyse, nyresvikt og enkelte kreftformer kan gi falskt høye verdier. Telemedisinsk konsultasjon bør vurderes der nevroradiologisk kompetanse mangler lokalt. Under ECMO brukes samme tilnærming, men dypere sedasjon, hemolyse og artefakter gjør tolkningen vanskeligere.

Organdonasjon Alle pasienter der intensivbehandlingen vurderes avsluttet, skal vurderes for organdonasjon. Hos hjertestansoverlevere er donasjon etter kontrollert sirkulatorisk død (cDCD) oftest aktuelt, og også pasienter behandlet med ECMO-HLR kan være donorkandidater. Ved potensiell donor skal

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

det konfereres med transplantasjonskoordinator ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og dette bør skje før videre diagnostikk og før pårørende involveres. Intensivbehandlingen fortsetter til donasjon er avklart og samtykke innhentet (se protokoll for organdonasjon på metodebok.no).

Referanser: 1. Nolan JP, Sandroni C, Cariou A, et al. European Resuscitation Council and European Society of Intensive Care Medicine guidelines 2025: post-resuscitation care. Intensive Care Med 2025;51:2213–88.

3. Nakstad ER, Staer-Jensen H, Wimmer H, et al. Late awakening, prognostic factors and long-term outcome in out-of-hospital cardiac arrest – results of the prospective Norwegian Cardio-Respiratory Arrest Study (NORCAST). Resuscitation 2020;149:170–9.

2. Norsk hjertestansregister. Årsrapport for 2024.

Oppfølging og rehabilitering: et delt ansvar De fleste overlevere har god nevrologisk funksjon. I NORCAST-studien hadde 91 % av dem som levde etter seks måneder, god funksjon (CPC 1–2) ved seks måneder og 78 % etter drøyt fem år (3). Mange får likevel fysiske, kognitive og psykiske senfølger forenlig med post-intensive care syndrome (PICS). Rehabilitering bør starte allerede på intensiv. Spesialisthelsetjenesten kartlegger funksjon tverrfaglig med validerte screening verktøy før og kort tid etter utskrivelse, informerer pasient og pårørende og bidrar til en individuell rehabiliteringsplan. Primærhelsetjenesten sikrer kontinuitet, følger opp senfølger og tilrettelegger for retur til arbeid i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og NAV. Pårørende og andre som har gitt førstehjelp, kan være traumatiserte. Gi dem anledning til å fortelle hva de har opplevd, og informer om Første hjelpertelefonen (02415) i regi av Røde Kors. Geografiske forskjeller i rehabiliterings tilbudet kan motvirkes gjennom samarbeid med kommunale tjenester og telemedisin.

Fullversjon med figurer, tabeller og full referanseliste finnes i Hjerteforum nr. 3-26

3-26 NAForum 19

Velkommen til

Lederseminar 20. oktober 2026 THON HOTEL ARENA, LILLESTRØM «Bærekraft og prioritering for anestesileger. Anestesilegen som ressurs i omstillinger.» Styret i NAF har gleden av å invitere ledere på alle nivåer og alle medlemmer av NAF til lederseminar 20. oktober 2026. I år har vi fokus på bærekraft og klimaavtrykk, prioriteringer i helsevesenet, anestesi legene som ressurs i omstillinger og innblikk i lange anestesilegekarrierer. Vi har fått med oss anestesileger som engasjerer seg i bærekraftig anestesi og fra Lege-

foreningens «Gjør kloke valg»-kampanje. Andre halvdel av seminaret vier vi til prioriteringer i helsevesenet med innlegg fra professor i medisinsk etikk, leder i NAF og avdelingsoverlege ved intensivavdeling. Dagen avsluttes med hvordan anestesileger må og kan utnyttes som en ressurs i omstillingsprosesser.

Forelesere for dagen vil være Erlend Skraastad, Siri Tau Ursin, Ståle Sagabråten, Erik Isern, Morten Magelssen, Svein Arne Monsen, Pål Klepstad, og Søren Pischke Lederseminaret er godkjent i Lege foreningens Fond 3. Velkommen til lederseminar!

Program for lederseminar Velkommen

Randi Marie Mohus, Nestleder NAF

10.05–10.45

Hvordan kan norsk anestesi bli bærekraftig?

Erlend Skraastad, overlege St. Olavs hospital

10.45–11.30

Grønt sykehus, bærekraft og ansvar

Siri Tau Ursin, medisinsk rådgiver i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering

11.30–11.45

Diskusjon/spørsmål

11.45–12.00

PAUSE

12.00–12.40

Anestesilegen i fremtidens helsevesen – refleksjoner etter 40 000 anestesier

Erik Isern, overlege St. Olavs hospital

12.45–13.15

Gjør kloke valg: Et faglig ansvar for bedre og mer målrettede helsetjenester

Ståle Sagabråten, Leder av fagstyret i Legeforeningen

13.15–14.15

LUNSJ

14.15–14.50

Prioriteringer i helsevesenet

Morten Magelssen, professor og leder ved Senter for medisinsk etikk, UiO

14.50–15.10

Prioriteringer for anestesiavdelinger

Svein Arne Monsen, Leder NAF

15.10–15.30

Prioriteringer for intensivavdelinger

Pål Klepstad, professor og avdelingsoverlege, St. Olavs hospital

15.30–15.45

Diskusjon/spørsmål

15.45–16.00

PAUSE

16.00–16.30

Omstilling og endring – alltid med oss

16.30–16.45

Diskusjon/spørsmål

16.45–17.00

Avslutning

19.30

MIDDAG

10.00

20 NAForum 3-26

Søren Pischke, professor og overlege, OUS

Randi Marie Mohus

Root med SedLine og LiDCO-modul.

Individuelt tilpasset anestesi starter i hjernen

Å vurdere anestesi- og sedasjonsnivå krever at kliniske tegn, legemidler og fysiologi ses i sammenheng. EEG gir ytterligere innsikt i hjernens respons og kan støtte en mer individuell vurdering. Hos barn er EEG-veiledet anestesi også vist å redusere forekomsten av emergence delirium. God klinisk bruk krever kunnskap og trening. SedLine® viser bilateral EEG og DSA under anestesi og sedasjon. Med SedSim® EEG-simulator kan du trene på å tolke EEG-mønstre og DSA, og utforske hvordan anestesimidler og fysiologiske endringer påvirker signalene.

Om Infiniti Medical Infiniti Medical representerer blant annet Masimo® og SmartTIVA® og leverer medisinsk utstyr til helsetjenesten i Norge, Sverige og Danmark. Masimos Root® er en fleksibel plattform som kan samle hjerne-, oksygenerings- og hemodynamisk monitorering.

Opplev EEG. Forstå hjernens respons. Besøk oss på Infiniti Medical sin stand under årets Høstmøte.

SedSim EEG-simulator koblet til SedLine.

infiniti.no | info@infiniti.no | tel. 32 20 10 00

Foto: Mohamed Dayfour Diawara

Leger Uten Grenser trenger anestesipersonell Vi har behov for anestesileger og anestesisykepleiere. Kan det være deg? For mer informasjon om hva vi trenger, scan QR-koden eller gå til: legerutengrenser.no/jobb-for-oss Har du spørsmål? Kontakt oss på epost: rekruttering@legerutengrenser.no

upartisk // nøytral // uavhengig

HØSTMØTET

Velkommen til Høstmøtet 2026

Sammen i faget Høstmøtet i Norsk Anestesiologisk Forening 2026 finner sted på Thon Hotel Arena på Lillestrøm, onsdag 21. til fredag 23. oktober. Anestesiavdelingen ved Akershus universitetssykehus har gleden av å ønske velkommen til årets NAF høstmøte! Vi har satt sammen et program som gjenspeiler den store bredden i oppgaver, ansvar og faglige samarbeidspartnere vi som anestesileger møter. Onsdag 21. oktober åpner Fridtjof Heyerdahl, leder for Luftambulanse avdelingen ved Oslo universitetssykehus, med et foredrag om hvordan ny teknologi og nye arbeidsformer kan endre grenseflaten mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og hvilke konsekvenser dette kan få for anestesifagets akuttoppdrag. Deretter gir vi ordet til Torun Apalseth fra Haukeland universitetssjukehus, landets nestor i blodberedskap. Hun vil blant annet diskutere hvordan sykehusene kan sikre løpende tilgang på blodprodukter også under pågående, lengrevarige kriser. Intensivsesjonen gir oss Ole Kristian Fossum fra Ahus, som sammen med en OUS-nefrolog har utviklet protokoller som muliggjør akutt hemodialyse også hos pasienter med alvorlige elektrolyttforstyrrelser. Deretter følger et foredrag om håndtering av kompliserte koagulasjonsforstyrrelser hos intensivpasienter. Parallelt løper en sterk smertesesjon. Vi får høre hvordan samarbeid mellom anestesileger og kirurger på Ahus har gitt mer treffsikker behandling av pasienter med hyppige

innleggelser for uforklarte smerter. Så foreleser to forskere i psykologi ved Universitetet i Oslo, Guro Engvig Løseth og Siri Leknes, om kognitive, affektive, psykologiske og farmakologiske aspekter ved kroniske smertetilstander. Medlemmenes egne abstrakter skal få god tid, både til presentasjon og diskusjon. Dagens faglige program avsluttes så med Acta Anaesthesiologica Scandinavica forelesningen, presentert av Per-Arne Lönnqvist, barneanestesiolog ved Karolinska Institutet. NAFs interesseorganisasjoner for barne anestesi og for obstetrisk anestesi holder sine kveldssesjoner onsdag. Etterpå inviterer vi til sosialt samvær på Vesper Bar i Bjørvika, med mulighet for badstuebesøk først for de som ønsker. Torsdag 22. oktober starter med en heftig sesjon om akutt obstetrikk, presentert i egen NAForum-sak. Dette er et tema der de fleste opplever at fallhøyden er ekstrem, og dermed er innspill fra dyktige kolleger særs velkommen! En parallell sesjon tar opp dagens struktur for LIS3-utdanning i anestesiologi. Har vi lykkes med endringene som ble innført? Hva er vinning og tap? Neste post på programmet er Høstmøtets mest overraskende og nyvinnende fore leser, Ken Solt, nevroviter og anestesiolog fra Harvard, Boston. Han vil diskutere muligheten for å faktisk kunne vekke pasienter fra anestesi. Etter lunsj kan du teste dine ferdigheter og ikke minst tempo i et andpustent mesterskap i kirurgisk nødluftvei. Alternativt kan

du lære om AI-analyse av EKG, en ny avansert hjerteflowmåling, og to non- invasive metoder for å estimere og følge opp høyt intrakranielt trykk. Årets tradisjonelle og stilfulle gallamiddag følger. Det blir prisutdeling for beste abstrakt og for raskeste nød-cricothyreotomi, og Høstmøtet 2027 skal presenteres. Vi lover levende musikk, dans og høy stemning! Fredag 23. oktober åpner med Otto Mollestads minneforelesning, holdt av årets svært fortjente prisvinner – en foreløpig hemmelig anestesikollega. Høstmøtet avsluttes så med den tradisjonelle «Year in Review», som i år presenterer sentrale nye publikasjoner innen barneanestesi, intensivmedisin, prehospitalmedisin, og nerveblokader. Lokal komite fra Anestesiavdelingen Ahus ønsker alle hjertelig velkommen til NAF Høstmøte 2026! Signe Søvik, Felix Haidl, Ole Kristian Fossum, Marte Morin, Tor Pedersen

3-26 NAForum 23

HØSTMØTET – FOREDRAG

Dr. Ken Solt

Foredrag på Høstmøtet:

«Waking up from anesthesia: Can we speed up the process?» Siste sting er satt, bandasjen settes på. Sykepleieren ringer fra stue 4; «nå er det klart for vekking». Du reiser deg fra sofaen på pauserommet og tusler dit. Går igjennom det vanlige: FiO2 opp på 80 %, suger i svelget, ser igjennom om det er gitt nok smertestillende og PONV-profylakse, TOF'en er over 90, og skrur av pumpene. Nå er det bare å vente. Selv om det er hyggelig å småprate med de andre på stua så er du litt stressa fordi snart skal de starte på stue 3. Du tenker - kunne vi ikke gitt noe så de våkner? Tenk så mye vi kunne økt produktiviteten hvis vi hadde forkortet vekkingen... Og hvis vi ikke hadde klart å intubere, da kunne vi jo bare vekke pasienten og startet på nytt? Som anestesileger arbeider vi med bevissthet, bevisstløshet, narkose og sedasjon daglig, men veldig få av oss har egentlig en dypere forståelse for hvilke mekanismer som vi påvirker med våre anestesi- medikamenter. Og vi står ganske hjelpeløse for å motvirke eller reversere effekten av det vi gir. Da sugammadex kom på markedet forandret det vårt forhold til muskelrelaksantia. Nå kunne vi endelig skru den motoriske endeplaten av og på, 24 NAForum 3-26

og vi slapp å vente på at TOF'en skulle komme opp nok til å gi neostigmin. Men problemet med bevisstløsheten gjenstod. Vi må likevel vente på at leveren metaboliserer propofol eller at lungene har ventilert ut sevofluran slik at vi får tilbake hjernen som den var før vi startet. Ken Solt har viet sin akademiske karriere til å hjelpe oss videre på dette området. Dr. Solt er utdannet lege ved University of Pennsylvania og tok sin anestesiologiske spesialisering 2005 ved Massachusetts General Hospital i Boston. Han er professor i anestesiologi ved Harvard Medical School. Han leder en stor forskergruppe som de siste tiårene har studert mekanismer bak bevisstløshet, generell anestesi og hvordan vi kan påvirke disse prosessene fra et nevrovitenskapelig perspektiv. Gruppen hans har etablert konseptet «reanimation», dvs. aktiv reversering av generell anestesi, og har gjennom forskjellige metoder forsøkt å stimulere en bedøvet hjerne tilbake til våkenhet. Forsøkene har først og fremst foregått på dyr, men etter lovende resultater her har gruppen gått videre til kliniske forsøk på mennesker. Feltet beskrives som

å være på et brytningspunkt med potensiale til å forandre anestesiologisk praksis. Foredraget til Dr. Solt kommer til å by på et dypere innblikk i anestesiologiske mekanismer med visuelle illustrasjoner over potensielle reanimasjonsmetoder, hva vi allerede vet nå, og hvordan vi går videre til kliniske scenarier. Ken Solt er en ledende forsker på et komplekst område og en veldig dyktig foreleser. Vi er veldig stolte over å ha lokket Dr. Solt hele veien fra Boston til Lillestrøm, og tror at foredraget hans blir et av de absolutte høydepunktene i et ellers fullspekket høstmøte-program. Felix Haidl, Akershus universitetssykehus

HØSTMØTET – FOREDRAG

Dr. Kristina Haugaa

Dr. Camilla Edvinsson

Foredrag på Høstmøtet:

Kardiovaskulære komplikasjoner i svangerskap Du er eneste anestesilege på vakt ved et mindre sykehus og klokken er 02:17. En 39 år gammel kvinne i tidlig tredje trimester innlegges akutt i dårlig allmenntilstand, med hviledyspné og uttalt hypertensjon. Er dette begynnende lungeødem grunnet endotelial lekkasje eller manifest hjertesvikt? Hvor aggressivt bør blodtrykket senkes? På hvilket tidspunkt blir forløsning av fosteret relevant og på hvilken måte bør pasienten i så fall bedøves? Hvilke fysiologiske mekanismer driver egentlig sykdomsbildet? Og ville den anestesiologiske tilnærmingen endret seg om pasienten i tillegg var kjent med hjerterytmeforstyrrelse, medfødt strukturell hjertefeil eller ionkanalsykdom? De mest alvorlig syke gravide befinner seg ofte i et skjæringspunkt mellom obstetrikk, anestesiologi, intensivmedisin og kardiologi. Heldigvis er forekomsten forholdsvis lav, selv om den øker i takt med økende alder og generell sykelighet blant gravide. Mange slike pasienter vil følges opp tverrfaglig gjennom hele sitt svangerskap og forsøkes sentralisert til de største universitetssykehusene. Likevel vil det regelmessig oppstå akutte situasjoner ved alle

landets sykehus der en fødende kvinne uforventet er kritisk påvirket og må stabiliseres, forløses eller akutt overflyttes. I en akuttsituasjon vil anestesilegen stå sentralt for pasientbehandlingen. Dette krever solid patofysiologisk forståelse og innblikk i hvilken akuttbehandling som er umiddelbart anvendbar. Der man tradisjonelt har forstått preeklampsi som en ren hypertensiv svangerskapskomplikasjon, betraktes tilstanden i dag i økende grad som systemisk endotelsykdom med konsekvenser for mikrosirkulasjon og organfunksjon. Hvorfor enkelte pasienter utvikler lungeødem, nyresvikt, hjerneslag eller behov for intensivbehandling kan ikke forklares av blodtrykk alene. Årets Høstmøte får besøk av vår svenske anestesikollega dr. Camilla Edvinsson som forsker på nettopp preeklampsi ved Lund universitet og nylig har forsvart sin doktorgrad om sykdommens patofysiologi og langtids kardiovaskulære utfall etter gjennomgått alvorlig preeklampsi. Hennes forskning fokuserer særlig på biomarkører relatert til endotelskade samt verktøy for å

oppdage høy-risikopasienter tidligst mulig. Til daglig jobber hun ved Helsingborg lasarett som seksjonsoverlege i obstetrisk anestesi både perioperativt og på intensivavdeling. I 2022 oppnådde hun diplom fra SSAI i obstetrisk anestesi og innehar dessuten EDAIC-diplom fra 2017. Temadagen kompletteres av renommert professor i kardiologi, dr. Kristina Haugaa, en av hovedforfatterne av de europeiske retningslinjene for hjertesyke gravide. Hennes foredrag vil rette vår oppmerksomhet mot peripartum kardiomyopati samt ervervete og medfødte kardiologiske tilstander som kan få kritisk betydning i en gravid setting. Til daglig er prof. Haugaa seksjonsoverlege ved Rikshospitalet og underviser ved Universitetet i Oslo. Hennes forskning retter mest søkelys mot risiko for plutselig hjertedød, kardiomyopatier samt risikoprediksjon og hun leder forskningsgruppen for kardiogenetikk ved Rikshospitalet. Vi gleder oss til spennende foredrag! Bjørn Wöbcke, Akershus universitetssykehus 3-26 NAForum 25

HØSTMØTET – PROGRAM

Onsdag 21.10.26 Fra

Til

08:30

09:30 Registrering, kaﬀe & uts?llinger

09:30

09:40 Åpning av Høstmøtet – med kunstnerisk innslag

09:40

Store Sal

Møterom Oslo

UFordringer ved sortering i et stort akuGmoGak Sjur Hansen Tveit Frem?dsreGet akuGmedisin – hvordan kan teknologistøGet triage, diagnos?kk og behandling bedre vår håndtering av akuG syke? Fridtjof Heyerdahl, Prehospital divisjon, Oslo universitetssykehus 10:20 Chair: Björn Wøbcke, Ahus

10:20

10:50

Pause

10:50

11:30 Blodberedskap i lokalt, nasjonalt og europeisk perspek?v Torunn Oveland Apelseth, Haukeland universitetssjukehus Chair: Ingrid Nygren Rognes , Ahus

11:30

12:45

13:30 Intensivmedisin

LUNSJ Smerte

Kon?nuerlig hemodialyse hos pasienter med elektrolyPorstyrrelser – Clinical pearls & nye protokoller Ole KrisJan Fossum, Ahus

13:30

14:15 Koagulasjonsforstyrrelser på intensiv Ole KrisJan Fossum

AkuG Smerteteam Elisabeth Holmboe, Ahus PRT – reprogrammering av smerte Guro Engvig Løseth, OUS & Universitetet i Oslo Ulike opiater – ulik eﬀekt hos ulike personer Siri Leknes, Universitetet i Oslo Spørsmål fra salen

Chair: Karen Tollisen, Ahus

Chair: SAne Salthe, Ahus

14:15

14:45

Kaﬀe & utsJllinger

14:45

16:00 • Anestesi, monitorering og sedasjon

• Obstetrisk anestesi og periopera?ve kriser

FRIE foredrag Chair fra Forskningsutvalget NAF

• AkuGmedisin, luWvei og prehospital medisin FRIE foredrag [Sal Oslo, deles i to] Chair fra Forskningsutvalget NAF

16:00

16:15

17:00 Acta Anaesthesiologica Scandinavica inviterer: Per Arne Lönnqvist, Karolinska Ins?tutet, Sverige “40 years in academic medicine – contribu?ons regarding anesthesia, intensive care and postopera?ve analgesia, with a special reference to children” Presentasjon og chair: Professor Tom Giedsing Hansen, Ahus

17:30

18:30 Kveldsmøter i NAFs ulike Interessegrupper Se program på www.NAFweb.no

18:00

26 NAForum 3-26

Kaﬀe & UtsJllinger

Badstue & Bar i downtown Oslo Nyt badstue i Bjørvika først, eller møt direkte på Vesper Bar klokken 19:15 Arr. Marte Morin, Ahus

HØSTMØTET – PROGRAM

Torsdag 22.10.26 Fra

Til

Store Sal

Møterom Oslo

08:30

09:15 Kri.sk obstetrikk Peripartum kardiomyopa? og andre kri?ske hjerte?lstander hos fødende KrisJna Hermann Haugaa, OUS & UiO

Utdanning av nye anestesiologer Strategi ved ulike sykehus Norge Ingvild Seem, Ahus Kvalitet i LIS-utdanningen? Hanna Chin, Sahlgrenska sjukhuset Göteborg

09:15

10:00 Preeclampsia and the endothelium Camilla Edvinsson, Helsingborgs lasare`, Sverige

Organisering av ANE-LIS-utdanning i Norge: en suksess? Lill Ane`e Øyen, Ahus

Chair: Hanne Helene Johnsen, Ahus

Chair: Lovisa Hasselberg, Ahus 10:00

10:30

Pause & UtsJllinger

10:30

11:30 Waking up from anesthesia: Can we speed up the process? Ken Solt, Professor of Anaesthesia, Pharmacology and InnovaJon, Harvard Medical School, Boston Chair: Nicholas Barlow, Ahus

11:30

12:30

13:30 • Koagulasjon og intensivmedisin

Lunsj & UtsJllinger

• Smerte og nevroaksial anestesi

FRIE foredrag Chair fra Forskningsutvalget NAF

13:30

14:00

Kaﬀe & UtsJllinger

14:00

15:30 Ny bedside teknologi for akuG diagnos?kk

– mulighet for eernsamarbeid? AI tolkning av EKG: AkuG ischemi og hjertesvikt Henrik Schirmer, Ahus Blood Speckle Imaging: Ultrarask ultralyd for ﬂowmåling i hjertet Marit Witsø, OUS Ultralyd av nervus op?cus diameter ved høyt ICP Janus A Hyldebrandt, OUS Transkraniell Doppler for deteksjon av høyt ICP Lars Hansen Tveit, OUS

Prak?sk drop-in trening: Kirurgisk nødluWvei RealisJsk trening på lammestruper, med bruk av kun 3 gjenstander – og samJdig høy puls e`er ergometersykling! Tidtaking og premiering Fasilitator: Nicholas Barlow & Elisabeth Holmboe, Ahus

Chair: Signe Søvik, Ahus 15:30

16:00

17:30 Årsmøte NAF

19:00

Pause og utsJllinger

Festmiddag med prisutdeling for beste frie foredrag og beste cricothyroido-tomiker Presentasjon av NAF Høstmøte 2027, levende musikk

3-26 NAForum 27

HØSTMØTET – PROGRAM

Fredag 23.10.26 Fra

Til

09:00 Fra

09:45 Til

09:00

09:45

10:15

10:15 09:45

10:15

Store Sal

O8o Mollestads minneforelesning

Store Sal Møterom Oslo Utdeling av minnepris ved Forskningsutvalget

O8o Mollestads minneforelesning

Chair: Forskningsutvalget Utdeling av minnepris vedNAF Forskningsutvalget Chair: Forskningsutvalget NAF

Year in Review – banebrytende publikasjoner Tom Hansen, Ahus YearGiedsing in Review – banebrytende Ingrid Nygren Rognes, Ahus publikasjoner Pål Markali, TomSchmidt Giedsing Hansen,Ahus Ahus Ane`e Aasen, OUS Ullevål Ingrid Nygren Rognes, Ahus

11:00 11:00 11:15 11:00 11:30 11:15

11:15 11:00 11:30 11:15 12:30 11:30

11:30

12:30

28 NAForum 3-26

Møterom Oslo

Fredag 23.10.26

Pål Schmidt Markali, Ahus Chair: Ane-Victoria Ane`e Aasen, OUS Idland, Ullevål Ahus

Year in Review, forts. Chair: Ane-Victoria Idland, Ahus

Kaﬀe & UtsJllinger Kaﬀe & UtsJllinger Underkapasitet og overkapasitet i LIS-

utdanningen Hvordan sikre anestesiologisk kompetanse Underkapasitet og overkapasitet i LISog bemanning i hele landet? utdanningen Rina Sæviksikre Jacoby, Vestre Viken; Rolf Arne Hvordan anestesiologisk kompetanse Iversen, UNN Harstad; Kjeldstrup, UNN og bemanning i heleKirsten landet? Tromsø & DNLF; Ane Berg Viken; Lode, Ahus & DNLF Rina Sævik Jacoby, Vestre Rolf Arne Chair: Felix Haidl, Ahus Iversen, UNN Harstad; Kirsten Kjeldstrup, UNN Tromsø & DNLF; Ane Berg Lode, Ahus & DNLF Chair: Felix Haidl, Ahus

Avslutning ved NAF-leder og lokal arrangementskomite Year in Review, forts. Lunsj – og vel hjem! Avslutning ved NAF-leder og lokal arrangementskomite Lunsj – og vel hjem!

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

Forskningsprisen 2026 Forskningsprisen 2026 tildeles Luis Romundstad, som utmerker seg ved sin mangeårige, fremragende forskning innen anestesiologi. Luis Romundstad ble spesialist i anestesiologi i 1997 og forsvarte sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo i 2007. Avhandlingen omhandlet effekt av glukokortikoider og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) på postoperativ og eksperimentell smerte, akutt så vel som kronisk. Luis viste at glukokortikoider kan redusere smerte og opioidbehov, både klinisk og dyreeksperimentelt. Han var den første til å rapportere effekt av metylprednisolon og ketorolac på ryggmargsnivå, i det begge dempet sekundær hyperalgesi etter brannskade. Dessuten viste han at metylprednisolon kan heve toleranseterskelen for smerte og redusere hyperestesi et år etter inngrepet. Luis Romundstad har fordypet seg i smerteforskning og ved sine studier bidratt til utviklingen av multimodal smertelindring i Norge. Han har vist hvordan kombinasjoner av paracetamol, NSAIDs og glukokortikoider kan heve toleranseterskelen for smerte og virke opioidbesparende. Luis har også studert, klinisk så vel som eksperimentelt, perifere og sentrale nerveblokader og bidratt til å utvikle metoder og bestemme relevante doser av anestetika.

medisin, eksempelvis omhandlende delirium, ECMO-behandling og langtidseffekter hos COVID-19-pasienter. Luis er norsk prosjektleder for STEPCAREstudien, en internasjonal multisenterstudie der resusciterte, bevisstløse hjertestanspasienter randomiseres til tre behandlingsgrupper for å studere optimal sedasjon, behandling av feber og blodtrykksbehandling. Studien har flere substudier, inkludert forskning og prognostisering basert på EEG og CT Caput etter 24 timers bevisstløshet, der Luis’ interesse og engasjement for nevromonitorering er sentrale.

Luis Romundstad.

Også nevroanestesi og nevromonitorering engasjerer Luis, som har studert hvordan EEG kan brukes for å monitorere anestesidybde ved ulike anestesimidler og for å skille våkenhet fra anestesi. Videre har han bidratt til forskning innen intensiv-

Luis Romundstad er en betydelig bidragsyter til norsk anestesiologisk forskning. Han markerer seg også i internasjonalt arbeid og har i en årrekke vært Associate Editor i Acta Anaesthesiologica Scandinavica. Han er også phd-kandidatveileder og skaper interesse for forskning blant kolleger og samarbeidspartnere. Luis Romundstad nyter stor faglig anseelse, har betydelig gjennomslagskraft og er en verdig vinner av Forskningsprisen for 2026. På vegne av Forskningsutvalget i NAF, Hilde Norum

3-26 NAForum 29

NÅR KRITISKE VALG TAS VED PASIENTSENGEN POCUS for akutt diagnostikk Videolaryngoskopi for luftveishåndtering

NAF HØSTMØTE Besøk vår stand - se løsningene og prøv utstyret.

LA OSS SNAKKE ULTRALYD OG OG LUFTVEIER Frank Jakobsen Skilbred

Søren Amtoft Nielsen

Sales Manager fjs@secma.as +47 48 27 26 46

Sales Manager san@secma.as +47 95 55 52 85

www.secma.as | +47 81 51 00 49| info@secma.as

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

Forening for unge norske anestesileger

Vårt mål i FUNA er å samle og representere alle LIS i anestesiologi. Vi ønsker å styrke fellesskapet mellom LIS på tvers av sykehus og regioner, samt å sikre at LIS-perspektivet blir hørt når faget og utdanningen vår skal videreutvikles. Foreningens rolle er først og fremst faglig og skal ikke erstatte tillitsvalgte eller Yngre legers forening (Ylf) i spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår. Noen av de sakene vi har jobbet med siden opprettelsen i 2024 er blant annet en egen LIS-dag under høstmøteuka, samt rabatt og økonomisk støtte til LIS som ønsker å delta på høstmøtet – dette arbeidet pågår fortsatt.

Dersom du som leser har faglige innspill til LIS-utdanningen i anestesiologi eller har andre utfordringer eller saker du tror vi bør prioritere så kontakt oss gjerne på «amalie.rullestad@gmail.com» (vi jobber med å opprette en egen epost-konto), vår facebookgruppe eller vår instagramkonto. Det nærmer seg høstmøtet og i den forbindelse skal nytt styre i FUNA velges. Dersom du føler et engasjement og ønsker å bidra inn i FUNA sitt arbeid ta gjerne kontakt med oss for å stille til verve eller bidra på annen måte! Med vennlig hilsen alle oss i FUNAF! Markus, Amalie, Kathrine, Victoria, Steinar og Arnstein

Instagram

FUNA ble opprettet under årsmøtet til NAF i 2024 og består i dag av seks medlemmer: Markus Heiskanen (leder) LIS ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Amalie Rullestad LIS ved Haugesund sjukehus, Kathrine Berggrav LIS ved Ålesund sjukehus (per tid i gruppe 1 ved Rikshospitalet), Victoria Daae LIS ved Stavanger Universitetssjukehus, Steinar Nilsen LIS ved Bærum sykehus og Arnstein E Berg LIS ved UNN Harstad.

Vi har nylig opprettet facebookgruppen «FUNAF | Fagutvalg for LIS i anestesiologi» og instagrambrukeren «fu_naf». Vi håper så mange som mulig av dere vil bli medlem av disse! Det vil lette arbeidet vårt med å få kommunisert ut til, og med, dere som er LIS.

Facebook

Hei alle leger i spesialisering (LIS) i anestesiologi! Vi er Forening for unge norske anestesileger (FUNA). Alle fag medisinske foreninger under Legeforeningen skal ha et eget fagutvalg for LIS. FUNA er Norsk anestesiologisk forening (NAF) sitt svar på dette. FUNA skal representere alle LIS i anestesiologi og være et bindeledd inn mot styret i NAF og Legeforeningens øvrige fagmedisinske organisasjoner.

3-26 NAForum 31

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

Oversikt over abstrakter Abstrakt 1–6: Frie foredrag – Anestesi, monitorering og sedasjon Abstrakt 7–13: Frie foredrag – Obstetrisk anestesi og perioperative kriser Abstrakt 14–19: Frie foredrag – Akuttmedisin, luftvei og prehospital medisin Abstrakt 20–25: Frie foredrag – Koagulasjon og intensivmedisin Abstrakt 26–31: Frie foredrag – Smerte og nevroaksial anestesi

ANESTESI, MONITORERING OG SEDASJON 1. EEG SPECTROGRAM- AND BISGUIDED ANAESTHESIA IMPROVES EMERGENCE AND EARLY POSTOPERATIVE COGNITIVE FUNCTION: A RANDOMIZED CONTROLLED TRIAL Aasheim. Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 2. AUTOMATIC MONITORING OF SINGLE-WALL MAPSE BY TRANSESOPHAGEAL ECHOCARDIOGRAPHY FOR TRACKING GLOBAL LEFT VENTRICULAR FUNCTION IRRESPECTIVE OF REGIONAL HYPOKINESIA: A SECONDARY ANALYSIS Yu og medarbeidere. St. Olavs hospital 3. HEMODYNAMISK EFFEKT AV PROFYLAKTISKE DOSER AV EFEDRIN, FENYLEFRIN ELLER NORADRENALIN VERSUS PLACEBO UNDER INNLEDNING AV GENERELL ANESTESI – EN RANDOMISERT STUDIE Sjøen og medarbeidere. Haugesund sjukehus

32 NAForum 3-26

4. HASTEKEISERSNITT PÅ AHUS: TID FRA ALARM TIL FORLØSNING, ANESTESIMETODER OG NYFØDTSTATUS Cuevas-Østrem og medarbeidere. Akershus universitetssykehus

9. CARDIOVASCULAR AND COGNITIVE CONSEQUENCES OF STEEP HEAD-DOWN TILT IN AWAKE OLDER MEN Hoff Nordum og medarbeidere. Akershus universitetssykehus

5. IMPLEMENTERING AV VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING VED RADIUMHOSPITALET: KLINISKE ERFARINGER FRA DE FØRSTE 18 MÅNEDENE Olaussen og medarbeidere. Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet

10. PASIENTKARAKTERISTIKA OG BEHANDLING AV AKUTT HYPOKSEMISK RESPIRASJONSSVIKT I NORSKE INTENSIVAVDELINGER 2023–2025 Cung og medarbeidere. Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

6. POSTOPERATIVT MYKSØDEMKOMA ETTER OMFATTENDE KREFTKIRURGI Pedersen og medarbeidere. Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet

11. REEKSPANSJONSØDEM ETTER SPONTAN PNEUMOTHORAX Ditlefsen og medarbeidere. Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

OBSTETRISK ANESTESI OG PERIOPERATIVE KRISER 7. METHYLENE BLUE IN VASOPLEGIC SHOCK CAUSED BY AMLODIPINE INTOXICATION Wöbcke og medarbeidere. Akershus universitetssykehus

12. ELEKTROKONVERTERING AV PREEKSITERT ATRIEFLIMMER I FØDSEL Bjørnstad og medarbeidere. Bærum sykehus

8. KRAMPEANFALL UNDER SECTIO HOS GRAVID KVINNE MED PREEKLAMPSI Forså og medarbeidere. Akershus universitetssykehus

13. BEVISSTHETSTAP OG KRAMPER HOS EN PASIENT MED NYRESVIKT Sivakumaran og medarbeidere. Nordlandssykehuset Bodø

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

AKUTTMEDISIN, LUFTVEI OG PREHOSPITAL MEDISIN 14. INSIDENS, ÅRSAKER OG HÅNDTERING AV MISLYKKET INTUBASJON MED VIDEOLARYNGOSKOP – EN RETROSPEKTIV STUDIE AV 3833 PROSEDYRER Karlsen og medarbeidere. St. Olavs hospital 15. AORTADISSEKSJON UNDER PÅGÅENDE FØDSEL – EN KASUISTIKK Godø og medarbeidere. Ålesund sjukehus 16. TRUET LUFTVEI Førre og medarbeidere. Haugesund sjukehus 17. ERFARINGER FRA ØVELSE MASSETILSTRØMNING VED RELOKALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Iversen og medarbeidere. UNN Harstad 18. MIKROBØLGETEKNOLOGI FOR DIAGNOSTIKK AV PNEUMOTHORAX: VALIDERING I EN CT-KONTROLLERT SVINEMODELL Seidel og medarbeidere. Stavanger universitetssjukehus

HUMAN WHOLE BLOOD – A PILOT STUDY Storm og medarbeidere. Nordlandssykehuset Bodø 21. IMPACT OF PREANALYTICAL STORAGE TIME AND AIR EXPOSURE ON ROTEM AND COAGULATION SAMPLE STABILITY Storm og medarbeidere. Nordlandssykehuset Bodø 22. LOW-DOSE CITRATE INFUSION PRESERVES ARTERIAL CATHETER PATENCY WITH MINIMAL THROMBOELASTOMETRY INTERFERENCE VERSUS HEPARIN IN A PORCINE MODEL Nyjordet og medarbeidere. Helgelandssykehuset Mo i Rana 23. ARTIFICIAL INTELLIGENCE SIMULATION STUDY OF THERAPEUTIC PLASMA EXCHANGE (TPE) USING AN 8-STATE MARKOV STATE-TRANSITION MODEL INTEGRATED WITHIN A BAYESIAN MARKOV CHAIN MONTE CARLO FRAMEWORK Bruggemann-Kuklin og medarbeidere. UNN Narvik

19. PREHOSPITAL NALOKSONBRUK HOS ELDRE Solbakken og medarbeidere. Oslo universitetssykehus

24. PATIENTS WITH CANCER TREATED IN NORWEGIAN INTENSIVE CARE UNITS, 2014-2024: A NATIONWIDE REGISTRY STUDY Naustdal og medarbeidere. Haukeland universitetssjukehus

KOAGULASJON OG INTENSIVMEDISIN 20. COMBINED COMPLEMENT C3 AND PLATELET P2Y12 RECEPTOR INHIBITION ATTENUATES DECOMPRESSION-INDUCED THROMBOINFLAMMATION IN

25. OUTCOMES AND INJURY DISTRIBUTIONS IN ELDERLY ICU TRAUMA PATIENTS: A NATIONAL COHORT STUDY Strand og medarbeidere. Stavanger universitetssjukehus

SMERTE OG NEVROAKSIAL ANESTESI 26. THE AFFECT2 STUDY: CLINICAL ONSET TIME OF NON-ANALGESIC EFFECTS OF INTRAVENOUS MORPHINE, OXYCODONE AND FENTANYL Lenz og medarbeidere. Oslo universitetssykehus 27. THE AFFECT2 STUDY: SUBJECTIVE EFFECTS OF PREOPERATIVE OPIOIDS Lenz og medarbeidere. Oslo universitetssykehus 28. PERIOPERATIV OPIOIDROTASJON MED RASK METADONINDUKSJON SOM TERAPEUTISK MULIGHET HOS PASIENT MED IATROGEN FENTANYLAVHENGIGHET Antunes og medarbeidere. UNN Tromsø 29. EPIDURAL LUFTANSAMLING KAN MISTOLKES SOM EPIDURAL ABSCESS Asvall og medarbeidere. Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet 30. KLINISK NYTTEVERDI AV CT-EPIDUROGRAFI VED UTILSTREKKELIG EPIDURALANESTESI Johansen og medarbeidere. Akershus universitetssykehus 31. KVINNE MED AKUTT HODEPINE Hegna. Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

3-26 NAForum 33

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

Abstrakter 1. EEG SPECTROGRAM- AND BIS-GUIDED ANAESTHESIA IMPROVES EMERGENCE AND EARLY POSTOPERATIVE COGNITIVE FUNCTION: A RANDOMIZED CONTROLLED TRIAL A. Aasheim* * Corresponding author: uxanim@ous-hf.no

Background/Aims This study evaluated whether EEG with spectrograms and Bispectral Index guided anaesthesia could reduce anaesthetic drug consumption, shorten wake-up time, and improve early postoperative cognitive function.

Methods 100 adult patients scheduled for anterior cervical discectomy and fusion, were randomised to either EEG spectrogram/BIS-guided anaesthesia (intervention group) or standard clinical monitoring (control group). Anaesthetic dosing in the intervention group was guided by raw EEG, EEG spectrograms, and Bispectral Index (BIS), while the control group received standard care. The primary outcome was time to wake-up after anaesthesia. Secondary outcomes included postoperative cognitive function assessed 3 and 24 hours after awakening using the Cambridge Neuropsychological Test Automated Battery (CANTAB).

Results Wake-up time was shorter in the intervention group (median 330 s vs. 468 s; Mann–Whitney U test, p=0.002). Total propofol consumption (mg/ kg/h) was lower in the intervention group than in the control group (median 4.94 vs 6.28; range 1.37–7.98 vs 4.31–8.79; Mann-Whitney U, p<0.001). Postoperative cognitive testing revealed significant differences between the groups, with the intervention group demonstrating better performance on CANTAB assessments.

Conclusions EEG spectrogram and BIS-guided depth-of-anaesthesia monitoring reduced anaesthetic drug consumption, facilitated faster emergence from anaesthesia, and improved early postoperative cognitive performance. These findings support the use of advanced EEG-based monitoring to individualise anaesthetic management and potentially reduce cognitive side effects following surgery. Trial registration: ClinicalTrials.gov: NCT04529304 Ethics: Approved by REK HSØ (approval number 32173). 34 NAForum 3-26

2. AUTOMATIC MONITORING OF SINGLEWALL MAPSE BY TRANSESOPHAGEAL ECHOCARDIOGRAPHY FOR TRACKING GLOBAL LEFT VENTRICULAR FUNCTION IRRESPECTIVE OF REGIONAL HYPOKINESIA: A SECONDARY ANALYSIS J. Yu1,2,3*, O. Grude1,2,3, EAR. Berg1,3, AA. Taskén4, TD. Tannvik2, KH. Slagsvold1,5, I. Kirkeby-Garstad1, B. Grenne1,3, S. Aakhus1,3, G. Kiss4 1. Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway. 2. Department of Anesthesia and Intensive Care, St. Olav’s Hospital, Trondheim University Hospital, Norway 3. Clinic of Cardiology, St. Olav’s Hospital, Trondheim University Hospital, Norway 4. Department of Computer Science, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 5. Clinic of Cardiothoracic Surgery, St. Olav’s Hospital, Trondheim University Hospital, Norway * Corresponding author: Jinyang_yu@hotmail.com

Background This present abstract has been published in Intensive Care Medicine Experimental.1 Measuring mitral annular plane systolic excursion (MAPSE) serially in a single wall may be an effective method for monitoring global left ventricular (LV) function, especially when automated with a novel deep learning method using transesophageal echocardiography, called autoMAPSE. However, this assumption is untested in postoperative ICU patients, and the impact of regional wall motion abnormalities (RWMA) is unclear.

Aim To assess the ability of single-wall autoMAPSE in tracking changes in global LV function (i.e., trending ability) using manual global MAPSE averaged from four walls as reference, and to explore how this ability was affected by RWMA.

Methods This study was a secondary analysis of a prospective observational study. The changes in single-wall autoMAPSE and manual global MAPSE were calculated in 49 patients undergoing cardiac surgery. Trending ability evaluates how well a novel method detects changes in a reference method, which we assessed using four-quadrant plots with concordance rates. To explore the effects of RWMA, we classified RWMA by temporal behavior (persistent or dynamic) and by location relative to single-wall autoMAPSE (same or remote wall), yielding four patterns for analysis of trending ability: (i) remote wall, dynamic RWMA, (ii) remote wall, persistent RWMA, (iii) same wall, dynamic RWMA, and (iv) same wall, persistent RWMA.

Results Overall, single-wall autoMAPSE had adequate trending ability (concordance rate 91%). All LV walls showed adequate trending ability (concordance rate ≥ 90%), except for the septal wall (concordance rate 88%). The effect of RWMA was negligible, as the concordance rates of the four patterns ranged from 89 to 96%.

Conclusions In this secondary analysis, single-wall autoMAPSE tracked changes in global LV function in 9 out of 10 cases, irrespective of RWMA.

References 1. Yu J, Grude O, Berg EAR, et al. Automatic monitoring of single-wall MAPSE by transesophageal echocardiography for tracking global left ventricular function irrespective of regional hypokinesia: a secondary analysis. Intensive Care Med Exp. 2026;14(1):44.

3. HEMODYNAMISK EFFEKT AV PROFYLAKTISKE DOSER AV EFEDRIN, FENYLEFRIN ELLER NORADRENALIN VERSUS PLACEBO UNDER INNLEDNING AV GENERELL ANESTESI – EN RANDOMISERT STUDIE GH. Sjøen1,2,3*, RS. Falk4, TH. Hauge5, TI. Tønnessen6,7, E. Langesæter7 1. Anestesiavdelingen, Haugesund Sykehus, Helse Fonna 2. Forskings- og innovasjonsavdelinga, Haugesund Sykehus, Helse Fonna 3. Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo 4. Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, Universitetet i Oslo 5. Nærings- og fiskeridepartementet, Oslo 6. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

(1 μg/kg), noradrenalin (0,1 μg/kg) eller placebo (natriumklorid 9 mg/ ml), i et volum på 0,1 ml/kg. Anestesien ble innledet med målstyrt infusjon (TCI; target controlled infusion) av propofol og remifentanil med henholdsvis Marsh og Minto-protokoller. Estimert hjernekonsentrasjon (effect-site concentration (Ce)) og administrerte doser var ≈ 3,0 μg/ml (2 mg/kg) og ≈ 5,0 ng/ml (2 μg/kg) for henholdsvis propofol og remifentanil. Propofol og remifentanilbolus ble gitt samtidig med vasopressordosen etter 150 s med sedasjon. Grunnlinjen ble definert fra 55 til 5 s før bolusdosen, og observasjonstiden var 300 sekunder etter. LiDCOplus ble benyttet for invasiv hemodynamisk monitorering av blodtrykk (SAP; systolic arterial blood pressure), hjertefrekvens (HR; heart rate), hjerteminuttvolum (CO; cardiac output), slagvolum (SV; stroke volume) og systemisk perifer motstand (SVR; systemic vascular resistance). Absolutte og relative endringer fra grunnlinjen til minimale verdier ble brukt som effektmål. Gruppene ble sammenliknet med ANOVA eller Kruskal-Wallis test, avhengig av datadistribusjonen.

Resultater Forskjellene mellom placebo og vasopressorene i maksimal endring i SAP var: efedrin -15 (95% KI -22 til -8,9) mmHg (p< 0.001), fenylefrin -2,3 (-8,8 til 4,2) mmHg og noradrenalin -1,7 (-8,3 til 4,9) mmHg. Maksimale relative reduksjoner i SAP var -20% (efedrin), -30% (fenylefrin), -30% (noradrenalin) og -32% (placebo). Absolutte endringer i HR (median, interkvartilbredde) var; efedrin -10 (-6,2 til -18) slag/min (bpm), fenylefrin -19 (-17 til -26) bpm, noradrenalin -23 (-20 til -33) bpm og placebo -15 (-9,5 til -21) bpm. Forskjellene i SV-endring var små. CO reduksjonen med placebo var -34 ± 9,4%. CO ble best bevart med efedrin (-22% ± 11%), mens fenylefrin og noradrenalin var assosiert med større reduksjoner (-38% ± 7,8% og -42% ± 9,8%). SVR økte mest i noradrenalingruppen, lavest i efedringruppen.

Konklusjon Profylaktisk bolusadministrasjon av efedrin opprettholdt SAP og HR innenfor 80% av utgangsverdiene de første fem minuttene etter innledning. Noradrenalin og fenylefrin som bolusdoser hadde kortere virkningstid, og gav økt CO-reduksjon i forhold til efedrin.

Referanser 1. Sjøen GH, Hauge TH, Falk RS, Tønnessen TI, Langesæter E: Haemodynamic Changes After Prophylactic Doses of Ephedrine, Phenylephrine, Norepinephrine Versus Placebo During Induction of General Anaesthesia: A Randomised Trial. Acta anaesthesiologica Scandinavica 2026, 70(1):n/a. 2. Correction to “Haemodynamic Changes After Prophylactic Doses of Ephedrine, Phenylephrine, Norepinephrine Versus Placebo During Induction of General Anaesthesia: A Randomised Trial”. Acta anaesthesiologica Scandinavica 2026, 70(1):e70158–n/a.

7. Anestesi- og intensivavdelingen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet * Korresponderende forfatter: gunnar.helge.sjoeen@helse-fonna.no

Innledning Efedrin, fenylefrin og noradrenalin brukes til behandling av hypotensjon under innledning av anestesi. Formålet med studien var å undersøke om profylaktisk administrasjon av antatt ekvipotente bolusdoser av medikamentene kunne opprettholde systolisk blodtrykk og hjertefrekvens innenfor 80% av utgangsverdiene de første fem minuttene under innledning av anestesi med propofol og remifentanil.

4. HASTEKEISERSNITT PÅ AHUS: TID FRA ALARM TIL FORLØSNING, ANESTESIMETODER OG NYFØDTSTATUS M. Cuevas-Østrem1*, E. Øverland2, F. Haidl1 1. Anestesiavdelingen, Akershus universitetssykehus 2. Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus * Korresponderende forfatter: mathias.cuevas-ostrem@ahus.no

Materiale og metoder En randomisert, dobbel-blindet, dose-kontrollert studie ble gjennomført ved Dagkirurgisk enhet, Haugesund Sjukehus. Ett hundre og tjueåtte friske gynekologiske pasienter i alderen 18-50 ble randomisert i forholdet 1:1:1:1 til profylaktisk administrasjon av efedrin (0,1 mg/kg), fenylefrin

Innledning Akutte keisersnitt på Akershus universitetssykehus (Ahus) graderes i tre hastegrader. Ved grad 1 tilstrebes kortest mulig tid fra beslutning til forløsning (decision to delivery interval (DDI)), mens grad 2 skal

3-26 NAForum 35

gjennomføres innen 20 minutter i henhold til CTG-monitorering med ST-analyse (1). Grad 3 gjennomføres på avtalt tidspunkt og omfattes ikke av denne studien. Kvalitetsforbedringsarbeid pågår for å sikre anbefalt DDI, men systematisk kartlegging av DDI i hele populasjonen over tid har manglet. Målet med denne kvalitetsforbedringsstudien var å undersøke DDI ved grad 1 og grad 2 keisersnitt, valg av anestesimetode, og kliniske utfall hos de nyfødte.

Materiale og metode Retrospektiv kohortstudie av alle identifiserte alarmutkall for grad 1- og grad 2 keisersnitt i perioden 1.9.2023 til 31.8.2025. Data ble hentet fra journalsystemer ved automatisert datafangst. Populasjonen ble beskrevet med deskriptiv statistikk. Studien er godkjent av Personvernombudet ved Ahus og Helsedirektoratet har gitt dispensasjon fra taushetsplikten for bruk av helseopplysninger til kvalitetsforbedring.

Resultater I løpet av studieperioden ble det utløst 566 hastekeisersnitt-alarmer, hvorav 95 (17%) var grad 1 og 471 (83%) var grad 2. Ved grad 1 var median DDI 10 minutter (IQR 8-11) og 22 min (IQR 19-25) ved grad 2. Ved grad 1 ble alle pasientene bedøvet med generell anestesi. Ved grad 2 fikk 66% spinalbedøvelse, 27% top-up av allerede anlagt epiduralkateter, og 7% fikk generell anestesi. Blant pasientene som fikk generell anestesi ved grad 2 hadde 94% først fått minst ett forsøk på regional anestesi. EDA var anlagt før grad 2-alarm ble slått hos 74% av pasientene og denne ble brukt til top-up hos 38% av pasientene som fikk regional anestesi. Median Apgar-skår ved 1, 5 og 10 minutter var henholdsvis 7-9-10 ved grad 1 og 9-10-10 ved grad 2. Totalt ble 127 nyfødte innlagt i nyfødtintensivavdeling: 37% (n=35) etter grad 1 og 20% (n=92) etter grad 2.

kan føre til uønsket variasjon i behandlingstilbudet. I mars 2025 utarbeidet og iverksatte smerteteamet ved Radiumhospitalet en ny tverrfaglig veiledende retningslinje tilpasset lokale forhold. Retningslinjene legger til rette for tverrfaglig beslutningstaking med anestesi- og intensivfaglig støtte, samtidig som den klargjør indikasjoner, definisjoner, medikamentvalg og doseringer, samt muliggjør trygg gjennomføring på vanlig sengepost. Den gir blant annet konkrete råd om intravenøs tilgang, valg av sedasjonsstrategi/-dybde og titrering av legemidler. Formålet med denne studien er å presentere erfaringer og kliniske data fra de 18 første måneder etter implementering av prosedyren.

Materiale og metode Prosedyren ble godkjent og tatt i bruk fra mars 2025. Alle pasienter som fikk behandling iht prosedyren frem til august 2026 er inkludert. Et internt kvalitetsregister er opprettet for å dokumentere og monitorere klinisk indikasjon, medikamenter, administrasjonsmetoder, klinisk forløp og tid under sedering før død. (PVO tilråding, saksnr. 26/18593)

Resultater Totalt 11 pasienter ble inkludert. Median alder var 52,5 år, to pasienter var under 20 år. Ni pasienter (82 %) var menn. De hyppigste indikasjonene for iverksettelse av lindrende sedering var uro/angst, rapportert hos 10 pasienter (91 %), etterfulgt av smerter hos 9 pasienter (82 %) og dyspné hos 4 pasienter (36 %). Flere pasienter hadde mer enn ett symptom. Alle pasientene ble behandlet på ordinær sengepost med anestesi- og intensivfaglig støtte. Midazolam ble benyttet som førstevalg hos 7 (63%) pasienter, propofol ble lagt til for 4 av disse. Propofol var førstevalg hos 4 (36%). Median varighet av sederingen var 24 timer (spenn 1t–60t). Det ble ikke registrert uforutsette komplikasjoner.

Konklusjon

Median tid fra alarm til forløsning var 10 minutter ved grad 1-keisersnitt og 22 minutter ved grad 2. Samtidig hadde de nyfødte gjennomgående gode Apgar-skårer. Tiltak for å redusere DDI bør vurderes opp mot andre kvalitetsdimensjoner, inkludert anestesisikkerhet og mors opplevelse. Videre kvalitetsforbedringsarbeid bør identifisere årsaker til forsinket forløsning og fokusere på nyfødte med dårlige utfall for å identifisere læringselementer.

Etablering av en lokalt tilpasset, tverrfaglig og praktisk retningslinje muliggjør trygg, forutsigbar og effektiv lindrende sedering på vanlig sengepost. De veiledende retningslinjene, som støttes aktivt av involverte avdelinger, reduserer uønsket variasjon, sikrer pasientene verdig lindring i livets sluttfase, og gir det tverrfaglige behandlingsteamet vesentlig økt faglig og etisk trygghet i krevende kliniske beslutningsprosesser. Hos pasienter som har høye doser midazolam som symptomlindring, bør propofol være førstevalg.

Referanser 1. Veileder i Fødselshjelp, Kap. Fosterovervåkning under fødsel, avnavling og syre-baseprøver fra navlesnor (2026). Norsk Gynekologisk Forening. Lest 5.9.26. https://metodebok.no/emne/MQbMjKAR

5. IMPLEMENTERING AV VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING VED RADIUMHOSPITALET: KLINISKE ERFARINGER FRA DE FØRSTE 18 MÅNEDENE EB. Olaussen1*, A. Løyning1, A. Zsidek1, UE. Kongsgaard1, T. Kristiansen1 1. Avdeling for anestesi, intensiv og operasjon, Radiumhospitalet, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus * Korresponderende forfatter: b21496@ous-hf.no

Innledning Lindrende sedering innebærer tilsiktet medikamentell reduksjon av bevissthetsnivået hos døende pasienter for å lindre uutholdelig lidelse som ikke kan lindres tilfredsstillende med annen behandling. Mangel på praktiske retningslinjer skaper ofte usikkerhet hos helsepersonell og 36 NAForum 3-26

6. POSTOPERATIVT MYKSØDEMKOMA ETTER OMFATTENDE KREFTKIRURGI M. Pedersen1*, K.E. Juul-Hansen1, T. Kristiansen1 1. Avdeling for anestesi, intensiv og operasjon, Radiumhospitalet, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus * Korresponderende forfatter: mohped@ous-hf.no

Introduksjon Myxødemkoma er en livstruende komplikasjon ved utilstrekkelig behandlet hypotyreose. Både primær og sekundær form kan dekompensere ved fysiologisk stress. Omfattende kirurgiske inngrep og postoperative komplikasjoner utgjør kjente, men svært sjeldne utløsende faktorer for tilstanden. Vi presenterer et komplekst postoperativt forløp etter omfattende gynekologisk kreftkirurgi, der en uoppdaget intrakraniell tumor antas å ha bidratt til pasientens hypotyreose og påfølgende dekompensasjon.

Sykehistorie En kvinne i slutten av 70-årene med kjent hypotyreose, substituert med Levaxin 75 µg x1 over lengre tid, gjennomgikk omfattende 5,5 timers

cancerkirurgi. Fra dag 4 ble hun slapp, kvalm og var uklar. Grunnet uroplani og ileus ble hun reoperert dag 5 etter primæroperasjon med lukking av blæredefekt. Forløpet ble videre komplisert av vedvarende ileus, portvenetrombose, små lungeemboli, bilateral pleuravæske, muskelsvakhet og respirasjonssvikt, og fluktuerende delir. Hun ble gradvis økende somnolent fra dag 8, og på dag 9 var GCS 8. Naltrekson ble forsøkt uten effekt. CT-caput dag 10 var negativ. Grunnet ileus og vansker med tablettinntak hadde hun kun mottatt peroral Levaxin i 6 av de første 11 dagene. Stoffskifteprøver tatt dag 11 viste svært lavt fritt T4 på 2,9 pmol/L, fritt T3 < 1,5 pmol/L og uventet lav TSH på 0,69 mIU/L. ACTH- og kortisolprøver ga ikke holdepunkt for produksjonssvikt. Det ble umiddelbart startet intravenøs Levaxin (75 µg dag 11, 200 µg dag 12 etter lab-svar, 100 µg dag 13, og 125 µg daglig fra dag 14 til 19). MR caput dag 12 påviste en tumor anteriørt i gulv av tredje ventrikkel med tumorvekst rundt hypofyse stilken. Bevisstheten bedret seg gradvis fra dag 9 til dag 16. På dag 17 var GCS 15 og fritt T4 økt til 9,5 pmol/L. Pasienten ble overflyttet til sengepost og utskrevet til lokalsykehus dag 19.

Diskusjon Denne kasuistikken illustrerer de diagnostiske utfordringene ved perioperativ dekompensert hypotyreose. Forløpet tyder på at pasientens intrakranielle tumor var en langsomt voksende prosess som bidro til hennes sekundære hypotyreose gjennom delvis hypofysesvikt. Siste blodprøver 2 mnd før operasjon var TSH 0,54 og FT4 8. Postoperativ ileus forhindret peroralt hormonopptak i dagene etter operasjonen, og sammen med fysiologisk stress utløste dette en akutt dekompensering. Kasuistikken understreker verdien av preoperativ kontroll av tyreoideafunksjon ved kjent svikt og stor kirurgi, viktighet av diagnostikk ved delir og nedsatt bevissthet over tid, tidlig intravenøs substitusjon ved postoperativ ileus hos hypotyreote pasienter, og en påminnelse om utredning av sentral etiologi ved uventet lav TSH i møte med lave hormonnivåer ved kjent hypotyreose.

7. METHYLENE BLUE IN VASOPLEGIC SHOCK CAUSED BY AMLODIPINE INTOXICATION B. Wöbcke1*, M. Grøvlen1, H. Wieman2

of a ventilator-associated pneumonia, the patient was uneventfully extubated on day 5 and transferred to a psychiatric ward on day 6.

Discussion Toxic concentrations of amlodipine and other dihydropyridines severely disrupt the normal influx of calcium into vascular smooth muscle cells by blockage of L-type calcium channels, thus interfering with the action of catecholamines, such as epinephrine and norepinephrine, rendering them less potent remedies. The resulting high doses of catecholamines predispose to tachyarrhythmias and type B lactic acidosis. Vasopressin achieves vasoconstriction through a non-adrenergic pathway and is often needed as a supplement. In addition to L-type calcium channel blockage, amlodipine has in experimental studies been shown to cause vasodilation through endothelial nitric oxide synthase activation (2) as well, suggesting a supplementary pharmacological target. Studies on the use of nonspecific nitric oxide synthase inhibitors have found an increase in overall mortality, though, possibly due to the importance of nitric oxide in other pathways not involved in the regulation of vascular tone. Methylene blue, on the other hand, has been proposed to inhibit the nitric oxide cyclic guanosine monophosphate pathway further downstream, thus primarily leading to vasoconstriction (3). Due to limited evidence, methylene blue should still be considered a last-line treatment. Nonetheless, it poses a pharmacologically intriguing mechanism of action in amlodipine intoxication.

References 1. Kavanaugh, Michael et al. “Methylene Blue Utilization for Refractory Septic Shock […]:” Chest 148.4 (2015): 206A. 2. Sharma, Arpeeta et al. “Amlodipine Increases Endothelial Nitric Oxide Release […]” European Journal of Pharmacology, vol. 659, pp. 206-212. 3. Evora P, Celotto A et al. Vasoplegic Endothelial Dysfunction, 2021, pages 55-62.

8. KRAMPEANFALL UNDER SECTIO HOS GRAVID KVINNE MED PREEKLAMPSI MI. Forså1*, AV. Idland1, M. Grøvlen1, HH. Johnsen1 1. Anestesiavdelingen, Ahus * Korresponderende forfatter: marianneforsaa@gmail.com

1. Akershus University Hospital, Dept. of Anaesthetics and Intensive Care 2. Oslo University Hospital, Dept. of Anaesthetics and Intensive Care

Takk til Eva Astrid Øverland, ph.d., overlege ved Fødeavdelingen, Ahus.

* Corresponding author: bjowob@ahus.no

Introduksjon

Introduction Standard haemodynamic support in severe amlodipine intoxication mainly includes (ino)pressors and insulin. Methylene blue has been proposed in refractory cases, and we used it successfully in the following patient. We also seek to explain why methylene blue might be especially applicable in amlodipine intoxication.

Case report 3 hours after self-intoxication with 1000 mg of amlodipine, our patient presented with a blood pressure of 70/38 mmHg and a heart rate of 118 bpm. Haemodynamic support was rapidly escalated to norepinephrine and epinephrine infusions. After intubation, activated charcoal was administered, as were high-dose insulin and glucose infusions. After 12 hours, the patient remained in refractory shock despite norepinephrine 0.9 mcg/kg/hr and vasopressin 0.04 IE/min. Since advanced haemodynamic monitoring showed isolated vasoplegia, a bolus of methylene blue 2 mg/kg was administered, followed by an infusion of 0.3 mg/kg/hr (1). Haemodynamics improved almost instantaneously. Methylene blue was discontinued on day 2 and monotherapy with norepinephrine successively titrated down. After treatment

Eklampsi er definert som generaliserte kramper i svangerskap, fødsel eller de første syv dagene postpartum hos en kvinne med preeklampsi eller svangerskapshypertensjon, uten annen nevrologisk årsak (1). Tilstanden er sjelden i Norge (5/10 000), men assosiert med økt morbiditet og mortalitet hos mor og barn. Nitti prosent har forutgående symptomer som hodepine, kvalme, epigastriesmerter, synsforstyrrelser, irritabilitet eller uro. Magnesiumsulfat reduserer risikoen for eklampsi betydelig og anbefales som krampeprofylakse ved raskt innsettende, alvorlig preeklampsi (1,2). Antihypertensiv behandling reduserer risikoen for maternell hjerneblødning (3).

Sykehistorie En tidligere frisk kvinne, gravid i uke 40+6, ble meldt til sectio grad 3 grunnet langsom fremgang. Hun var indusert tre dager tidligere grunnet preeklampsi, som debuterte i tredje trimester med hodepine, stjerner i synsfeltet og grensehøye blodtrykk. Ved innkomst hadde hun varierende blodtrykk opp til 159/92, proteinuri med stigende protein/kreatinin-ratio (117 mg/mmol) og lettgradige ødemer. Innkomstblodprøver viste trombocytter i nedre normalområde (158 10*9/l), forhøyet ALAT (79 U/l) og normal kreatinin. Det ble startet behandling med Trandate 100 mg x3,

3-26 NAForum 37

men ikke funnet indikasjon for magnesiumsulfat. Før overføring til operasjonsstue var blodtrykket 154/106, og hun fikk ytterligere Trandate 100 mg. Blodprøver ved operasjonsstart: Hb 10.7, trombocytter 123, kreatinin 118, ALAT 37, ASAT 34, LD 290. Ved ankomst operasjonsstue var pasienten sliten, men rapporterte ikke symptomer på preeklampsi. Et sprekt, normalvektig barn ble forløst ved sectio i spinalbedøvelse. Grunnet uterusatoni og pågående blødning ble det gitt uterotonika (oksytocinbolus og -infusjon samt prostinfemen). Blodtrykk, puls og saturasjon var stabilt. Brått ble pasienten kvalm og uvel, øynene rullet bakover og hun ble bevisstløs. Hun fikk symmetriske rykninger i overekstremitetene av omtrent ett minutts varighet, som avtok spontant. Da pasienten fortsatt var bevisstløs, ble hun intubert. Magnesiumbolus og -infusjon ble gitt. Hun ble vekket og ekstubert ukomplisert etter kirurgi. Hun ble oppfattet som postiktal, men adekvat, og overført til postoperativ avdeling. Estimert blødning var 1400 ml. Postoperativt nevrologisk tilsyn og CT caput avdekket ikke patologi. Pasienten fortalte i etterkant om global, trykkende hodepine og synsforstyrrelser med økende intensitet før forløsning. Hun ble utskrevet etter tre dagers klinisk og laboratoriemessig bedring.

Diskusjon Hendelsen ble tolket som eklampsi. I retrospekt kan man diskutere om pasienten utviklet kriterier for preeklampsi med alvorlige tegn preoperativt, med indikasjon for magnesiumsulfat før eller under sectio. Kasuistikken illustrerer at eklampsi kan oppstå akutt også der symptombildet virker beskjedent, og understreker betydningen av løpende risikovurdering, tett observasjon og lav terskel for magnesiumprofylakse ved forverring av preeklampsi.

Referanser 1. Staff A, et al. Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og preeklampsi (2026). Metodebok.no (https://metodebok.no/index. php?action=topic&item=K4U6nNQ3) 2. Altman D, et al. Do women with pre-eclampsia, and their babies, benefit from magnesium sulphate? The Magpie Trial: a randomised placebo-controlled trial. Lancet 2002 3. Magee LA, et al. The 2021 International Society for the Study of Hypertension in Pregnancy classification, diagnosis & management recommendations for international practice. Pregnancy Hypertens 2022

9. CARDIOVASCULAR AND COGNITIVE CONSEQUENCES OF STEEP HEAD-DOWN TILT IN AWAKE OLDER MEN F. Hoff Nordum1,2*, J. Adler Hyldebrandt3, S. Hansen Tveit1,4, R. Strandli Madsen1, AV. Idland1, S. Søvik1,2 1. Department of Anesthesia and Intensive Care, Akershus University Hospital, Lørenskog, Norway 2. Institute of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway 3. Division of Technology and Innovation, The Intervention Centre, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 4. Division of Emergencies and Critical Care, Department of Anesthesiology, Oslo University Hospital, Oslo, Norway * Corresponding author e-mail: fredrik.hoff.nordum@ahus.no

Introduction During robot assisted laparoscopic prostatectomy (RALP), patients are positioned in a 30-40° head-down tilt (HDT). Induction of anesthesia decreases cardiac index (CI), blood pressure, internal carotid artery (ICA) blood flow and cerebral perfusion pressure (CPP). HDT further reduces CI and CPP and is associated with increased intracranial pressure (ICP) and post-operative cognitive dysfunction (1). The individual contributions of HDT and general anesthesia remain unclear (2). To isolate the effect of HDT, we recreated the physical conditions of the RALP surgery without anesthesia and subjected a relevant study group to comprehensive non-invasive monitoring of cerebral and systemic hemodynamics (3). Data were compared with previous results in anesthetized patients during RALP surgery (2).

Materials and methods Eighteen men (median 72 yr, IQR: 68-75, 94% with ≥1 comorbidity) underwent 15-min 30° HDT. ICA blood flow, median cerebral artery (MCA) blood velocity, optic nerve sheath diameter-derived ICP (ICP), mean arterial pressure at ear level (MAPear) and heart level (MAPheart) and CI were observed. Cognitive testing including test for attention, memory, visuospatial and executive functions were performed 60 min before and after HDT. Sample size was powered to detect a 10% reduction in ICA flow.

Results During the 15 min HDT, average MAPear increased [6.0 mmHg (CI95% 4.0, 7.8)] whereas MAPheart decreased [-3.1 mmHg (-0.7, -5.6)]; both p<0.0001. Heart rate, stroke volume, and CI were unchanged. ICP increased significantly [12.4 (10.9, 13.4) vs. 14.8 (12.8, 15.1) cmH2O; p=0.04]. ICA flow and MCA velocity remained unchanged. CI was the strongest predictor of ICA blood flow (β=0.3), a 1 L·min-1·m-2 CI increase predicting 84 mL·min-1 increase in ICA flow. MAPheart had a significant but weaker effect on ICA flow (β=0.09, p=0.007). We observed no decline in cognitive performance. After 2 min of HDT MAPheart increased in anesthetized patients [+14.1 mmHg (8.9, 19.3); p<0.0001] but decreased in awake participants [-6.2 mmHg (-11.8, -0.6); p=0.03]. MAPear increased in anesthetized patients [25.8 mmHg (18.3; 27.2); p<0.0001], but remained unchanged in the awake, p=0.28. CI declined acutely after HDT in anesthetized patients [-0.39 L·min-1·m-2 (-0.59, -0.18); p< 0.001] but was unchanged in awake participants; p>0.05. Notably, ICA blood flow remained unaltered in both groups.

Conclusion CI is a strong predictor of cerebral blood flow during HDT, independent of MAP. Short-duration steep HDT in awake older men increased ICP without compromising cerebral blood flow or cognition, consistent with preserved autoregulation. Systemic hemodynamic responses differed markedly from those observed during anesthesia.

References 1. Aceto P, Russo A, Galletta C, Schipa C, Romanò B, Luca E, et al. Relationship between middle cerebral artery pulsatility index and delayed neurocognitive recovery in patients undergoing Robot-Assisted Laparoscopic Prostatectomy. J Clin Med. 2023;12(3), DOI: 10.3390/jcm12031070 2. Nordum FH, Tveit SH, Idland AV, Øyen LA, Thomas OMT, Søvik S, Hyldebrandt JA. Predictors of cerebral blood flow during surgery in the Trendelenburg position, and their correlations to postoperative cognitive function. Front Anesthesiol. 2024;3:1395973 doi: 10.3389/fanes.2024.1395973 3. Hyldebrandt JA, Nordum FH, Hansen ST, Madsen RS, Idland AV, Søvik S. Cardiovascular and cognitive consequences of steep head-down tilt in awake older men. Journal of Applied Physiology. 2026;141(3), DOI: 10.1152/ japplphysiol.00351.2026

38 NAForum 3-26

10. PASIENTKARAKTERISTIKA OG BEHANDLING AV AKUTT HYPOKSEMISK RESPIRASJONSSVIKT I NORSKE INTENSIV AVDELINGER 2023–2025 T. Cung1,2*, V. Dokka3, PM. Bådstøløkken4, P. Holm5, K. Hauss6, AV. Idland4, LB. Malvik7, T. Kåsine1, S. Søvik2,4, PO. Skaaret8, NC. Ween-Velken9, TA. Moe Slinning10, T. Olavsveengen2,11, A. Barratt-Due1,2 1. Avdeling for anestesiologi og intensivmedisin, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo 2. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo 3. Avdeling for anestesi, intensiv og operasjon, Sørlandet sykehus Arendal, Arendal 4. Intensivavdelingen, Akershus universitetssykehus, Lørenskog 5. Intensivavdelingen, Sykehuset Østfold Kalnes, Grålum 6. Seksjon intensiv Skien, Akutt- og beredskapsklinikken, Sykehuset Telemark, Skien 7. Avdeling for anestesi, intensiv og operasjon, Drammen sykehus, Vestre Viken, Drammen 8. Akuttmedisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet Hamar, Hamar 9. Anestesi-, intensiv- og operasjonsavdelingen, Sørlandet sykehus Kristiansand, Kristiansand 10. Anestesi-, intensiv- og operasjonsavdelingen, Akuttklinikken, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 11. Avdeling for anestesiologi og intensivmedisin, Akuttklinikken, Oslo

av pasientene ble ventilert med tidevolum < 8 ml/kg PBW; blant pasientene med alvorlig respirasjonssvikt var andelen 88%. Andelen intuberte med spontan respirasjon var henholdsvis 35%, 24% og 12% ved mild, moderat og alvorlig respirasjonssvikt. Median PEEP og platåtrykk var henholdsvis 10 cm og 23 cm H2O, og 2% av registreringene viste platåtrykk > 30 cm H2O. Nevromuskulær blokade ble benyttet hos 44% av alle pasientene og hos 80% ved alvorlig AHRF. Bukleie ble benyttet hos 57% av pasientene med alvorlig AHRF. 90-dagers mortalitet var 20%. Median varighet av invasiv respiratorbehandling, intensivopphold og sykehusopphold var henholdsvis 8, 8, og 21 dager.

Konklusjon Ti år og én Covid-19-pandemi etter LUNG-SAFE finner vi relativt god etterlevelse av lungeprotektive behandlingsstrategier i norske intensivavdelinger. Samtidig varierer behandlingspraksis betydelig, spesielt for spontanpustende intuberte pasienter med mild-moderat AHRF. Bukleie og nevromuskulær blokade ble hyppig benyttet ved alvorlig AHRF. 90-dagers mortalitet var lavere enn tidligere rapportert, men forskjeller i pasientpopulasjoner begrenser direkte sammenligning.

Referanser 1. Bellani G, Laffey JG, Pham T, Fan E, Brochard L, Esteban A, et al. Epidemiology, Patterns of Care, and Mortality for Patients With Acute Respiratory Distress Syndrome in Intensive Care Units in 50 Countries. JAMA. 2016 Feb 23;315(8):788. doi:10.1001/jama.2016.0291 2. Laake JH, Småstuen MC, Møller MH, Larsson A, Aslam TN, Hofsø K, et al.

universitetssykehus, Ullevål, Oslo

Patient characteristics, management and outcomes in a Nordic subset of

* Korresponderende forfatter: tamcung@gmail.com

acute respiratory failure” (LUNG SAFE) study. Acta Anaesthesiol Scand.

the “Large observational study to understand the global impact of severe 2022 Jul;66(6):684–95. doi:10.1111/aas.14069

Bakgrunn LUNG-SAFE-studien viste betydelig mortalitet og varierende etterlevelse av prinsippene for lungeprotektiv ventilasjon hos pasienter med akutt hypoksemisk respirasjonssvikt (AHRF) (1), også hos nordiske pasienter (2). Nyere data om slike pasienter i Norge er begrenset. Vi beskriver demografiske data, respiratorbehandling og kliniske utfall hos voksne med AHRF ved ti sykehus i Helse Sør-Øst i perioden 2023–2025, basert på utvalgte observasjonsdata fra CAPTAIN: A multicentre observational and exploratory study on Community Acquired Pneumonia and TraumA INduced AHRF.

Metode Voksne med AHRF, definert som et initialt PaO2/FiO2-forhold (P/F ratio) ≤26.6 kPa, forårsaket av samfunnservervet pneumoni eller traume, ble inkludert. Demografiske data, blodgasser, biokjemi, respirasjonsstøtte og respiratorinnstillinger ble registrert ved inklusjon og forhåndsdefinerte oppfølgingstidspunkter (dag 2–20). Tidevolum justert for prediktert ideell kroppsvekt (PBW), PEEP og platåtrykk, spontanpust, samt bruk av bukleie og nevromuskulær blokade ble registrert. Kliniske utfall omfattet varighet av respiratorbehandling, liggetid i intensivavdeling og sykehus, og 90-dagers mortalitet.

Resultater Blant 240 inkluderte pasienter hadde 165 (70%) samfunnservervet pneumoni og 75 (30%) traumerelatert AHRF. Median alder var 60 år, 65% var menn, median CRP og SOFA-skår ved inklusjon var 195 mg/l og 8. I den akutte fasen (dag 1–6) mottok 199 pasienter (83%) mekanisk ventilasjon. Alvorlighetsgraden av AHRF varierte gjennom forløpet. Dag 1–6 ble 36% av registreringene klassifisert som mild (26.6 < P/F ≤ 40 kPa), 56% som moderat (13.3 < P/F ≤ 26.6 kPa) og 8% som alvorlig respirasjonssvikt (P/F ≤ 13.3 kPa). Median tidevolum var 6.9 ml/kg PBW, og 79%

11. REEKSPANSJONSØDEM ETTER SPONTAN PNEUMOTHORAX R. Ditlefsen1*, MD. Soknes2, M. Hovmork1, DG. Karlsson2, P. Majak2, A. Barratt-Due1,3 1. Avd. for anestesi og intensivmedisin, Akuttklinikken, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus 2. Avd. for thoraxkirurgi, Hjerte- og lungeklinikken, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus 3. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo * Korresponderende forfatter: robdit@ous-hf.no

Introduksjon Reekspansjonslungeødem (REPE) er en komplikasjon til drenasje av pneumothorax med rapportert insidens på 0,9–29,8%.1 De fleste tilfeller gir milde eller ingen symptomer, men kardiorespiratorisk kollaps kan forekomme.

Sykehistorie En tidligere frisk 32-årig mann ble innlagt etter åtte ukers varighet av funksjonsdyspné og tørrhoste, med forverring siste to uker. Røntgen thorax viste høyresidig pneumothorax med total lungekollaps. Et 20 Fr thoraxdren ble lagt anteroapikalt med sug på -10 cm H2O. Kontrollrøntgen etter én time viste nær full reekspansjon og fortetninger i hele lungen. De neste timene utviklet pasienten økende dyspné, hypoksemi og hypotensjon. CT pulmonal angiografi utelukket lungeemboli og viste utbredt reekspansjonsødem, pneumomediastinum, subkutant emfysem og sparsom pleuravæske. Samtidig forelå betydelig luftlekkasje, og 800

3-26 NAForum 39

ml pleuravæske ble drenert første fem timer. Tiltakende subkutant emfysem bedret seg etter økt sug til -15 cm H2O. Han utviklet motorisk uro, skummende rosa ekspektorat, kritisk oksygeneringssvikt (laveste P/F-ratio 5,3 kPa), hyperkapni, hypovolemisk sjokk med laktacidose (maksimal aB-laktat 7,2 mmol/L) og akutt nyreskade. Behandlingen omfattet high-flow oksygen, volumresuscitering med Ringer-acetat, noradrenalin, lavdose dobutamin, cefotaksim og hydrokortison. Pleuravæsken var et proteinrikt eksudat (proteinratio pleuravæske/ plasma 0,76), forenlig med uttalt kapillærlekkasje. Etter ni timer hadde Hb økt fra 16,9 til 20,1 g/dL, albumin falt fra 41 til 20 g/L, nøytrofile steg fra 4,0 til 43,9 x109/L og prokalsitonin fra <0,1 til 14,8 µg/L. Etter 36 timer ble han overført til sengepost i god klinisk tilstand.

Diskusjon Ved alvorlig REPE kan økt kapillærpermeabilitet medføre lekkasje av proteinrik væske til interstitium, alveoler og pleurahule.2 Hos denne pasienten ble 1430 ml pleuravæske drenert første døgn. Tap av proteinrik væske bidro til hemokonsentrasjon, hypoalbuminemi og hypovolemisk sjokk. Inflammasjon med nøytrofilaktivering inngår i patogenesen ved REPE.3 Den uttalte nøytrofilien og prokalsitoninstigningen kan tyde på en kraftig systemisk inflammasjonsrespons. REPE er en uvanlig komplikasjon til pleuradrenasje og kan møte klinikere innen flere spesialiteter. Alvorlige tilfeller kan være vanskelige å erkjenne tidlig fordi smerter, hoste og dyspné etter drenasje er uspesifikke og oftest selvbegrensende. Kombinasjonen av lungeødem og uttalt hypovolemi kan dessuten fremstå kontraintuitiv. Hos denne pasienten forelå flere risikofaktorer: total lungekollaps, lang symptomvarighet, samtidig pleuraeffusjon, rask reekspansjon og ung alder. Særlig de tre førstnevnte gir grunn til økt årvåkenhet og kan tillegges vekt ved vurdering av overvåkningsbehov.

Referanser 1. Morioka H, Takada K, Matsumoto S, et al. Re-expansion pulmonary edema: evaluation of risk factors in 173 episodes of spontaneous pneumothorax. Respir Investig. 2013 Mar;51(1):35-9. PMID: 23561257. 2. Sue RD, Matthay MA, Ware LB. Hydrostatic mechanisms may contribute to the pathogenesis of human re-expansion pulmonary edema. Intensive Care Med. 2004 Oct;30(10):1921-6. PMID: 15258730. 3. Sohara Y. Reexpansion pulmonary edema. Ann Thorac Cardiovasc Surg. 2008 Aug;14(4):205-9. PMID: 18818568.

12. ELEKTROKONVERTERING AV PRE EKSITERT ATRIEFLIMMER I FØDSEL JMG. Bjørnstad1*, NG. Bronebakk1,2 1. AIO, Bærum sykehus, VVHF 2. Intervensjonssenteret, Teknologi og innovasjonsklinikken, Rikshospitalet, OUS HF * Korresponderende forfatter: jennybjornstad@gmail.com

Introduksjon Supraventrikulære arytmier i svangerskap er vanlige og oftest benigne, men svangerskap kan gi økt arytmogen tendens (1). Wolff-ParkinsonWhite (WPW)-syndrom kan presentere seg med preeksitert atrieflimmer, der kort refraktærtid i den aksessoriske ledningsbanen gir rask atrioventrikulær overledning. Elektrokonvertering er anbefalt ved hemodynamisk ustabil arytmi hos gravide (2), men det finnes lite litteratur om håndtering av slik arytmi i fødsel. Vi presenterer en kasuistikk med nyoppdaget WPW-syndrom og preeksitert atrieflimmer hos en fødende ved et lokalsykehus.

Sykehistorie En 34 år gammel førstegangsfødende ble innlagt med rier og vannavgang ved fødeavdelingen på et lokalsykehus i svangerskapsuke 41+2. Fra tidligere hadde hun en lite plagsom, uklassifisert supraventrikulær takykardi, lett kupert med Valsalva-manøver. I latensfasen av fødselen fikk hun rask hjertebank og ledsagende ubehag som ikke lot seg kupere av Valsalva. Tross hjertefrekvens 250-290/min var blodtrykk og kardiotokografi normale. EKG viste en uregelmessig takyarytmi med innslag av breddeforøkede QRS-komplekser. I pasientjournal fant man et eldre EKG med kort PQ-tid og mulige deltabølger, og man mistenkte derfor preeksitert atrieflimmer ved WPW-syndrom. Elektrokonvertering ble besluttet, og pasienten ble overflyttet til intensivavdelingen for hemodynamisk overvåkning. Fødeepidural for smertelindring ble anlagt før hun ble selvpustende sedert med forsiktig titrering av midazolam (3 mg) og propofol (40 mg) (aktuell pasientvekt var 104 kg). Hun ble konvertert til sinustakykardi med ett DC-støt (200 J) og pads i anteroposterior posisjon. Etter prosedyren var blodtrykket stabilt, kardiotokografi normal, og ekkokardiografi viste et strukturelt normalt hjerte. Da pasienten var stabil og tidlig i fødselsforløpet, men i høy risiko for ny, farlig arytmi, ble hun overflyttet til et senter med kompetanse på hjertesyke gravide. Hun ble forløst med et ukomplisert hastekeisersnitt (grad 3) få timer senere, og barnet var upåvirket. Postoperativt ble flekainid startet, og hun ble henvist til snarlig ablasjon.

Diskusjon Preeksitert atrieflimmer er en hemodynamisk ustabil situasjon der elektrokonvertering anses som det tryggeste behandlingsvalget. Elektrokonvertering i svangerskapet anses generelt som trygt for mor og barn, men enkelttilfeller har krevd akutt forløsning i etterkant (3). I dette tilfellet var valget av sedasjon, fremfor generell anestesi, til en ikke-fastende fødekvinne en sentral risikoavveining, da generell anestesi i praksis ville ha krevd forløsning i samme seanse. Kort avbrudd i fosterovervåkning under konverteringen er nødvendig, i tråd med at mors hemodynamiske stabilitet veier tyngst i en akuttsituasjon. Kasuistikken illustrerer at preeksitert atrieflimmer i fødsel, uten forutgående kjent farlig arytmi, krever tverrfaglig beredskap, også på lokalsykehus, for mor og barn.

Referanser 1. Ramlakhan KP, Kauling RM, Schenkelaars N, Segers D, Yap SC, Post MC, Cornette J, Roos-Hesselink JW. Supraventricular arrhythmia in pregnancy. Heart. 2022;108(21):1674–81. 2. Regitz-Zagrosek V, Roos-Hesselink JW, Bauersachs J, et al. 2018 ESC Guidelines for the management of cardiovascular diseases during pregnancy. Eur Heart J. 2018;39(34):3165–241. 3. Cauldwell M, Adamson D, Bhatia K, et al. Direct current cardioversion in pregnancy: a multicentre study. BJOG. 2023;130(10):1269–74.

13. BEVISSTHETSTAP OG KRAMPER HOS EN PASIENT MED NYRESVIKT A. Sivakumaran1*, S. Haugset Nymo2,3, G. Waage Skjeflo1,4, M. Carlsson3,5, K. Sandal Berg1,6 1. Enhet for anestesileger, Kirurgisk klinikk, Nordlandssykehuset HF 2. Medisinsk klinikk, Nordlandssykehuset HF 3. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø 4. Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 5. Nevrologisk avdeling, Medisinsk klinikk, Nordlandssykehuset HF 6. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord Universitet * Korresponderende forfatter: akalya.sivakumaran@nordlandssykehuset.no

40 NAForum 3-26

Introduksjon Kramper og redusert bevissthet er alvorlige tegn som bør medføre innleggelse og rask utredning.

Sykehistorie En kvinne i 60-årene ble innlagt akutt etter en episode med bevissthetstap. Hun hadde kjent hypertensjon og endestadium cystenyresykdom og var i peritonealdialyse. Innleggelsesdagen hadde hun klaget over hodepine, kvalme og slapphet. Etter en synkope ble hun forvirret og fikk talevansker, og det ble målt alvorlig hypertensjon prehospitalt. Hun kastet opp flere ganger. Under transport til sykehus hadde hun et selvterminerende krampeanfall på ca. 2 minutter. I akuttmottaket hadde pasienten blodtrykk 179/99 og GCS 9, øvrige vitalia var normale. Det ble utført computertomografi (CT) caput som ikke viste tegn til nyoppstått patologi. Kort tid etter CT hadde pasienten flere fokale krampeanfall med rytmiske rykninger i ansikt og arm samt redusert bevissthet med tidvis behov for ventilasjonsstøtte. Det ble gitt labetalol for å senke blodtrykket. Hun ble sedert, intubert og lagt på respirator. Det ble gitt valproat metningsbolus og kontinuerlig infusjon, samt antibiotika og antiviralia og utført spinalpunksjon. Det var normale funn i spinalvæsken, og polymerasekjedereaksjon (PCR) avdekket ikke rester av bakterier eller virus. Pasienten ble vekket og ekstubert neste dag, men hun ga ikke normal kontakt og virket ikke orientert, blodtrykket steg til over 200 mmHg igjen. Noen timer etter ekstubasjon hadde hun et kortvarig fokalt krampeanfall, hvorpå valproat-dosen ble økt. Hun fikk labetalol-infusjon for blodtrykkskontroll og furosemid for væsketrekk. Nevrologisk undersøkelse avdekket venstresidig plantarinversjon og mulig venstresidig synsutfall. Det ble mistenkt posteriort reversibelt encefalopatisyndrom (PRES) og dette ble støttet av magnetisk resonanstomografi som viste parenkymforandringer bilateralt i occipitallappene. De neste dagene var pasienten krampefri og bevissthetsnivå og kontakt normaliserte seg. Hun ble utskrevet fra sykehus uten varige sekveler.

14. INSIDENS, ÅRSAKER OG HÅNDTERING AV MISLYKKET INTUBASJON MED VIDEOLARYNGOSKOP – EN RETROSPEKTIV STUDIE AV 3833 PROSEDYRER KAH. Karlsen1*, T. Nordseth2,3,4, S. Fasting2, T.I. Lund1,5, O. Uleberg1,3,6 1. Klinikk for akutt- og mottaksmedisin, St. Olavs Hospital 2. Klinikk for anestesi- og intensivmedisin 3. Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 4. Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus 5. Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU 6. Stiftelsen Norsk Luftambulanse * Korresponderende forfatter: kjetil.andreas.hognestad.karlsen@stolav.no

Innledning Videolaryngoskopi har de senere årene fått økende utbredelse som førstevalg ved håndtering av vanskelig luftvei. Svikt ved intubasjon med videolaryngoskop kan imidlertid føre til kritiske situasjoner. Formålet med denne studien var å undersøke forekomsten av og de underliggende årsakene til mislykket videolaryngoskopisk intubasjon ved et universitetssykehus.

Materiale og metoder Studien ble gjennomført ved St. Olavs hospital, Trondheim, Norge. Uønskede hendelser og luftveisrelaterte utfordringer under anestesi dokumenteres rutinemessig i elektronisk anestesijournal (Picis Clinical Solutions Inc., MA, USA), inkludert tilfeller av vanskelig intubasjon. Ved hjelp av en systematisk tekstsøkstrategi ble alle anestesijournaler fra perioden 2011–2021 gjennomgått for å identifisere tilfeller av mislykket videolaryngoskopisk intubasjon, årsakene til svikt og hvilke metoder som til slutt ble benyttet for å sikre luftveien.

Diskusjon

Resultater

PRES er en sjelden akutt tilstand forårsaket av ødem i posteriore subkortikale deler av hjernen. Symptomer inkluderer hodepine, epileptiske anfall, synsforstyrrelser og påvirket bevissthet til koma og død. De vanligste utløsende årsakene er hypertensjon, nyresvikt eller medikamentell bivirkning. Patofysiologien er ikke endelig kartlagt, men de ledende teoriene er hypertensjonsutløst cerebrovaskulær dysregulering eller toksisk mediert endotelial dysfunksjon. Behandling er å korrigere underliggende årsak og støttebehandling. Tilstanden er reversibel ved rask behandling. Kasuistikken illustrerer viktigheten av støttebehandling og gjenopprettelse av normalfysiologi, selv når årsak til symptombildet ikke er kjent. Alvorlig nyresykdom kan medføre sykdom i andre organsystem, og man bør derfor ha en tverrfaglig tilnærming ved utredning av disse pasientene.

Av totalt 234 229 pasienter som fikk anestesi i studieperioden, gjennomgikk 93 506 trakeal intubasjon, hvorav 3 833 (3.8 %) ble utført med videolaryngoskop. Videolaryngoskopisk intubasjon mislyktes i 39 tilfeller (1%). De vanligste årsakene til svikt var vanskeligheter med å føre og posisjonere tuben korrekt (n=10), obstruksjon forårsaket av tumor eller fremmedlegeme (n=6), blødning (n=5) og teknisk svikt ved utstyret (n=5). I færre tilfeller skyldtes svikten manglende visualisering av glottis (n=4). Etter mislykket videolaryngoskopi ble luftveien sikret med direkte laryngoskopi i 18 tilfeller og med fiberoptisk intubasjon i seks tilfeller. Ved fem mislykkede intubasjonsforsøk ble luftvei sikret med kirurgisk tilgang til trakea (front-of-neck access, FONA), hvorav tre oppstod i situasjoner der man hverken kunne intubere eller oksygenere (cannot intubate, cannot oxygenate, CICO).

Referanser

Konklusjon

1. RG Geocadin. Posterior Reversible Encephalopathy Syndrome, June 7, 2023 N Engl J Med 2023;388:2171-2178, DOI: 10.1056/NEJMra2114482 2. Fischer M, Schmutzhard E. Posterior reversible encephalopathy syndrome. J Neurol. 2017 Aug;264(8):1608-1616. doi: 10.1007/ s00415-016-8377-8.

Videolaryngoskopisk intubasjon mislyktes i én prosent av tilfellene, oftest som følge av vanskeligheter med å føre og posisjonere tuben korrekt. Selv om de fleste mislykkede forsøkene kunne håndteres med direkte laryngoskopi, forekom det fortsatt alvorlige luftveiskomplikasjoner, inkludert CICO-hendelser og behov for FONA.

3-26 NAForum 41

15. AORTADISSEKSJON UNDER PÅGÅENDE FØDSEL – EN KASUISTIKK BN. Godø , NK. Koranteng , K. Bergjord , ÅR. Sandvik , I. Vestre , MO. Helgesen3, M. Kannelønning3, S. Skrede4, C. Tappert4, Ø. Pettersen5, T. Nordseth3 1*

1. Avdeling Akutt, Operasjon og Intensiv, Ålesund Sykehus 2. Avdeling for Kvinner, Barnemedisin og Habilitering, Ålesund Sykehus 3. Klinikk for Anestesi og Intensivmedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim 4. Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim 5. Hjerte- og Thoraxklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim * Korresponderende forfatter: bard.godo@hotmail.com

Introduksjon Type A-aortadisseksjon under svangerskap forekommer sjeldent (1), og tall på hendelser under aktiv fødsel foreligger ikke. Høyest forekomst er i siste trimester og første 12 uker postpartum. Maternell dødelighet er rundt 3-10% og fosterdødelighet 10-27% (1-3).

Sykehistorie En 30 år gammel andregangsfødende kvinne går i fødsel ved et lokalsykehus uke 40+1. Hun får akutte sentrale brystsmerter og parestesier i venstre arm og fot under pågående rier ved 5 cm åpning. Symptomer fremstår initialt diffuse og fluktuerende i intensitet, og blodtrykk på begge armer er sidelikt. Det anlegges på dette tidspunktet fødeepidural ukomplisert. Pasienten blir økende konfus, og det måles blodtrykk som er 98/43 mmHg i høyre og 127/54 mmHg i venstre arm. Hun tas akutt til thorakoabdominal CT med angiografi, som avdekker en type A-aortadisseksjon. I konferanse mellom kirurg, anestesilege, gynekolog og thoraxkirurg besluttes det at pasienten skal flyttes uforløst med luftambulanse til universitetssykehus for endelig kirurgisk behandling. Estimert flytid 60 minutter. Pasienten klargjøres for avreise med infusjon av oksytocinantagonist, trandateinfusjon og aktiv bruk av epiduralkateter. Ved avreise er det åtte cm åpning. Jordmor følger for å bistå luftambulanselege. Grunnet motorisk uro gis bolusdoser midazolam. Værforhold gjør at ambulansehelikopter må fly instrumentelt, og mulighet for landing underveis er svært begrenset. Rieaktiviteten er gradvis avtagende, men 30 minutter før ankomst er det full åpning. Ved ankomst tas pasienten rett til thoraxkirurgisk operasjonsstue. Hodet står over spina, og det besluttes keisersnitt i generell anestesi. Det forløses et friskt barn med Apgar 8-8-10. Det legges B-Lynch-sutur profylaktisk for å redusere risiko for postpartum blødning. Uten forsinkelse etableres kardiopulmonal bypass med kanylering i femoralarterien og venekanylering i høyre atrium. I dyp hypotermi og sirkulasjonsstans sys det en distal anastomose i aortabuen. Under oppvarming byttes aortaroten med implantasjon av mekanisk aortaklaff og reimplantasjon av koronararterier. Pasienten ekstuberes ukomplisert påfølgende dag. Postoperativ dag seks overflyttes mor og barn tilbake til lokalsykehus. Ytterligere seks dager senere skrives de ut til hjemmet uten nevrologiske sekveler.

Diskusjon Symptomtolkning under aktiv fødsel er veldig utfordrende. Internasjonale retningslinjer adresserer risiko for aortadisseksjon og håndtering gjennom svangerskap og postpartum, men gir begrenset veiledning ved akutte disseksjoner under aktiv fødsel (1). Forløsning ved lokalsykehus ville medført en stor hemodynamisk belastning på en udekket aortadisseksjon uten thoraxkirurgisk beredskap. Dette ble vurdert som en utilbørlig nedprioritering av mors liv. Kasuset illustrerer at mors liv prioriteres i behandlingskjeden, samt at enkle kliniske undersøkelser og lav terskel for bildediagnostikk kan være livreddende.

42 NAForum 3-26

Referanser 1. De Backer J, Haugaa KH, Hasselberg NE, et al. 2025 ESC Guidelines for the management of cardiovascular disease and pregnancy: Developed by the task force on the management of cardiovascular disease and pregnancy of the European Society of Cardiology (ESC) Endorsed by the European Society of Gynecology (ESG). Eur Heart J. 2025;46:4462–568. doi: 10.1093/eurheartj/ehaf193 2. Liu H, Yang L, Chen C, et al. Management strategies and outcomes in pregnancy-related acute aortic dissection: a multicentre cohort study in China. Published Online First: 1 November 2024. doi: 10.1136/ heartjnl-2024-324009 3. Zhu J-M, Chen S-W, Ma W-G, et al. Type A aortic dissection during pregnancy and postpartum: Experience in 60 patients over 25 years. J Thorac Cardiovasc Surg. 2026;171:1186-1197.e1. doi: 10.1016/j.jtcvs.2025.12.030

16. TRUET LUFTVEI GB. Førre1*, ME. Huanca2 1. Anestesi og Operasjonsavdeling, Haugesund Sjukehus 2. Anestesi og Operasjonsavdeling, Haugesund Sjukehus * Korresponderende forfatter: gunvorbenedikte@gmail.com

Introduksjon PNI (Penetrating Neck Injury) er skader som penetrerer platysma-muskelen og oftest forårsakes av kuler, kniver og andre skarpe gjenstander. PNI utgjør opp til 10% av traumatiske skader hos voksne med en mortalitet på 5-10% (1). Håndtering av slike skader i den hyperakutte fasen er avgjørende for utkomme.

Sykehistorie En 20 år gammel mann tas imot av traumeteam etter front-mot-front kollisjon. Det rapporteres prehospitalt om et stort kutt på halsen som er dekket med kompress. Ved mottak er pasienten våken, gir god kontakt, men er afonisk. Det siver kontinuerlig blod fra munnen. Traumeundersøkelsen gjøres i sideleie uten at det avdekkes andre store skader. Han er takykard, men har ellers stabile vitalia. Det er åpenbart skader i munn, svelg og på hals. Det gjøres forberedelser til intubasjon. Før innledning bemerkes det luftbobler under bandasjen på halsen. Bandasjen løftes bort og det avdekkes en stor defekt i larynx hvor brusk og avrevet bløtvev står ut fra såret med pågående blødning. Anatomien er uoversiktlig. Pasienten hoster på kommando og en endotrakealtube str 5 føres ned mot luftboblene som oppstår. Tubeplassering verifiseres og pasienten får anestesi. Tuben sutureres til bløtvev og hud. Pasienten transfunderes i forkant av CT traume. CT avdekker en stor penetrerende skade i larynx med dislokasjon av thyreoideabrusken, dislosert fraktur i os hyoid, samt store mengder subkutant emfysem og pneumomediastinum. Pasienten overflyttes fra lokalsykehus til Rikshospitalet for videre behandling av avansert larynxskade. Etter 4 måneder er pasienten tilbake i full jobb.

Diskusjon Nakken er et komplekst anatomisk område med store kar, luft- og spiserør, samt nevrologiske strukturer som alle ligger relativt ubeskyttet. Skade på luftveier og spiserør oppstår hos 23-30% av pasientene med PNI og er assosiert med høy dødelighet (1). Symptomer på skade av luftveiene er heshet, stridor, subkutant emfysem, bobling fra sår og hemoptyse. PNI har tradisjonelt blitt inndelt etter en sone-basert klassifikasjon (sone 1, 2, 3) der sone 1 er område fra klavikula til cricoid, sone 2 fra cricoid til mandibelen og sone 3 fra mandibelen til skallebasis (2). Når PNI fører til endret anatomi, hemoptyse, hematemese eller obstruksjon over larynx er orotrakeal intubasjon vanskelig eller umulig, og det anbefales kirurgisk

luftvei (3). Vår pasient hadde uttalte vevskader i alle 3 soner med pågående blødning og uoversiktlige anatomiske forhold. Prioritert akutt tiltak var å sikre luftveien. Hos vår pasient ble det gjort våkenintubasjon i uoversiktlig halsåpning.

Referanser 1. Penetrating neck injuries: a guide to evaluation and management – PMC 2. Penetrating neck trauma; a comprehensive review. 26 March 2025.

Referanser 1. Forskrift om tilfluktsrom 1995, Direktoratet for sivilt beredskap. Kapittel 2.2.18. https://www.sivilforsvaret.no/dette-er-sivilforsvaret/tilfluktsrom/ om-tilfluktsrom/ 2. Brandrud AS, Bretthauer M, Brattebø G, et al. Local emergency medical response after a terrorist attack in Norway: a qualitative study. BMJ Quality & Safety 2017;26:806-816.

3. Uptodate.com

17. ERFARINGER FRA ØVELSE MASSE TILSTRØMNING VED RELOKALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN RA. Iversen1*, S. Vigstad2 1. Overlege anestesi UNN Harstad og Medisinskfaglig rådgiver Klinikk Harstad UNN HF 2. Beredskapsrådgiver, Stab for sikkerhet og beredskap UNN HF * Korresponderende forfatter: rolf.arne.iversen@unn.no

Introduksjon Helseforetakene skal planlegge for hendelser med store samfunnsmessige konsekvenser, inkludert planer for massetilstrømning og relokalisering av større deler av tjenesten. UNN Harstad har utarbeidet planverk for relokalisering til eget tilfluktsrom og gjennomførte en fullskala massetilstrømningsøvelse i arealet i forbindelse med militærøvelsen «Cold Response 2026».

Gjennomføring og erfaringer Erfaringer fra pågående konflikter viser at spesialisthelsetjenesten kan være et prioritert mål. En løsning kan være å flytte helsetjenesten til trygt område (1). Når man utarbeider planverk for relokalisert sykehusdrift trenger man tidlig avklaring rundt tilgjengelig areal og hvilke helsetjenester som skal kunne tilbys. Man kan ikke forvente at hele sykehusdriften skal kunne komprimeres og flyttes. Mangelen på infrastruktur vil sette store begrensninger for hva som er mulig. Etter at man har tatt stilling til hvilket nivå av helsetjenester man kan tilby i nytt areal kan man kartlegge hvilket utstyr det vil være nødvendig å medbringe. Hvis sykehuset flyttes grunnet en krigslignende situasjon vil massetilstrømning være sannsynlig. Vi tok utgangspunkt i eksisterende planverk for massetilstrømning og overførte metodikken til nytt areal i sykehusets tilfluktsrom. Over 150 ansatte deltok i øvelsen som forløp over 72 timer for å gi realistisk tid til klargjøring av tilfluktsrommet. Eierskapet de ansatte tok i forkant på alle nivå for å etablere muligheter for klinisk virksomhet var en viktig faktor for å lykkes. Organisasjonens opparbeidete struktur og kompetanse gir kapasitet til å løse krevende oppdrag (2). Deler av eksisterende planverk for massetilstrømning fungerte omtrent like godt i nytt areal. Det var viktig at vi definerte arealets funksjonsnivå på forhånd. Mangel på strøm, IKT, utstyr og medisinske gasser er eksempler på begrensende faktorer.

Konklusjon Øvelsen som ble gjennomført viste at prinsippene som inntreffer under massetilstrømning er overførbare når klinisk virksomhet må relokaliseres. Dette samsvarer med tidligere funn som viser at planverk, krisehåndtering, nettverksarbeid og evne til å improvisere kan bidra til robuste og trygge helsetjenester (2). Etter øvelsen er «Temahefte relokalisering av spesialisthelsetjenesten» utarbeidet og delt i regionalt beredskapsutvalg Helse Nord. (Unntatt offentlighet jfr. Offentlighetsloven §24, 3. ledd).

18. MIKROBØLGETEKNOLOGI FOR DIAGNOSTIKK AV PNEUMOTHORAX: VALIDERING I EN CT-KONTROLLERT SVINEMODELL P. Seidel1,2*, A. Fhager3, M. Oropeza-Moe4, F. Johannesen4, M. Persson3, NP. Oveland1,5 1. Department of Quality and Health Technology, Faculty of Health Sciences, University of Stavanger, Stavanger, Norway 2. Department of Intensive Care Medicine, Stavanger University Hospital, Stavanger, Norway 3. Department of Electrical Engineering, Chalmers University of Technology, Gothenburg, Sweden 4. Department of Production Animal Clinical Sciences, Faculty of Veterinary Medicine, Norwegian University of Life Sciences, Sandnes, Norway 5. Department of Anesthesiology, Stavanger University Hospital, Stavanger, Norway * Korresponderende forfatter: philipp.seidel@sus.no

Innledning Prehospital point-of-care diagnostikk av pneumothorax (PTX) er utfordrende. Ultralyd er i dag den eneste etablerte prehospitale point-of-care-metoden, men er operatøravhengig og kan ha redusert diagnostisk ytelse i prehospitale omgivelser. Ingen tilgjengelige diagnostiske metoder gir en kontinuerlig monitorering av PTX-utvikling under transport eller under tidlig sykehusbehandling. Mikrobølgeteknologi (microwave technology - MWT) er en ny diagnostisk metode som kan integreres i bærbare systemer og gi automatiserte, brukeruavhengige målinger. Tidligere eksperimentelle studier har vist at MWT er sensitiv for intrathorakal luft.

Materiale og metoder Ti anesteserte griser gjennomgikk trinnvis induksjon av høyresidig PTX ved intrapleural injeksjon av luft (50, 200, 500, 1000 og 1500 mL), etterfulgt av dekompresjon. Ved hvert stadium ble mikrobølgemålinger utført med et belte bestående av åtte antenner plassert rundt thorax; disse sender og mottar elektromagnetiske bølger i mikrobølgespektrum (0.1 – 2.0 GHz). Endringer i magnitude av mikrobølgesignalene ble målt, normalisert og integrert i en side-spesifikk Local Microwave Change Score (LMCS). Computertomografi (CT) ble brukt som referansestandard for bestemmelse av faktisk PTX-volum og luftfordeling. Sammenhengen mellom forandringer av LMCS og CT-målt PTX-volum ble analysert.

Resultater CT-målte PTX-volum var gjennomgående lavere enn de injiserte volum, spesielt ved små PTX, men økte gradvis gjennom forsøket. Mikrobølgesignalene viste størst og mest konsistent forskjell mellom PTX-stadiene i frekvensområdet 0,4–1,0 GHz. Mikrobølgemålinger fra høyre hemithorax viste en tydelig doseavhengig økning i LMCS med økende PTX-volum, med signifikante korrelasjoner mot CT-målte volum (Spearman, r ≈ 0.70, p < 0.001). Endringene var i stor grad reversible etter

3-26 NAForum 43

dekompresjon, og samsvarte med gjenværende intrapleural luft på CT. Venstresidige signalendringer var mindre uttalte og viste svakere sammenheng med PTX-volum (Spearman, r ≈ 0.0.39, p = 0.005).

Konklusjon I denne CT-kontrollerte svinemodellen påviste mikrobølgeteknologi pneumothorax på en volumavhengig og sidespesifikk måte. LMCS fulgte både økning og reduksjon i PTX-volum. Resultatene støtter potensialet for mikrobølgeteknologi som et mulig supplement til ultralyd ved diagnostikk og monitorering av pneumothorax under transport og i tidlig traumebehandling.

bør kunne administrere nalokson i påvente av eventuell utrykning av ambulansetjenesten. Vi håper denne enkle analysen kan kaste lys på en pasientgruppe som ofte er oversett i diskusjonen om opioidbruk og overdoser.

Referanser 1. Folkehelseinstituttet. (2024). Legemiddelforbruket i Norge 2019–2023. https://www.fhi.no/publ/2024/legemiddelforbruket-i-norge–2019-2023/ 2. Helsedirektoratet. (2025). Tall om illegale rusmidler: Narkotikautløste dødsfall i Norge. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tall-om-illegale-rusmidler/narkotikautlostedodsfall-i-norge 3. Skurtveit, S., Furu K., Rosvold, E. O., & Straand, J. (2003). Questions on

19. PREHOSPITAL NALOKSONBRUK HOS ELDRE MJ. Solbakken1*, O. Græsli2, AK. Skulberg2 1. Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus 2. Prehospital klinikk, Oslo universitetssykehus * Korresponderende forfatter: majoso@ous-hf.no

Innledning Norge ligger høyt i forekomsten av narkotikautløste dødsfall, og de øker.1 Heroin er ikke lenger det vanligste opioidet. Nå er det oksykodon og liknende legemidler.1 Reseptbruken av oksykodon har økt siden 2010.2 De som dør av overdoser fra reseptbelagte legemidler, er oftere eldre kvinner.3 Vi ønsket å se om eldre pasienter behandlet av ambulanse tjenesten i Oslo universitetssykehus (OUS) får opioidmotgiften nalokson.

drug use in health surveys – from single questions to general view. Norwegian Journal of Epidemiology, 13(1), 137–146.

20. COMBINED COMPLEMENT C3 AND PLATELET P2Y12 RECEPTOR INHIBITION ATTENUATES DECOMPRESSION-INDUCED THROMBOINFLAMMATION IN HUMAN WHOLE BLOOD – A PILOT STUDY BS. Storm1,2,3*, RH. Grønli, C. Komano4, OL. Brekke1,3, I. Eftedal5, TE. Mollnes1,6, R. Kleppe4 1. Nordland Hospital Trust 2. Nord University 3. UiT The Arctic University of Norway 4. Haukeland University Hospital 5. Norwegian University of Science and Technology

Materiale og metoder Prosjektet ble tilrådd av personvernombudet i OUS (26/04803). Vi har tatt ut alle elektroniske pasientjournaler som har dokumentert administrering av nalokson i perioden oktober 2020 til juni 2026. Dataene ble anonymisert og lagret i Excel på sikkert filområde. Vi har analysert med deskriptiv statistikk. Vi sammenliknet pasienter som fikk nalokson på privat adresse med de som ble behandlet på institusjoner som sykehjem og annet.

6. University of Oslo and Oslo University Hospital * Korresponderende forfatter: benjamin.storm@gmail.com

Introduction

Nalokson ble administrert i 3033 ambulanseoppdrag i perioden. Av disse var 353 pasienter (12%) over 70 år. Gjennomsnittsalder på de over 70 år (n=353) var 81,6 år (95 % konfidensintervall [80,8, 82,4]). Kjønnsfordelingen var 132 (37,5 %) menn og 220 (62,5 %) kvinner. 235 (66,8 %) ble behandlet i private hjem og 118 (33,2 %) ble behandlet på institusjon.

Decompression sickness (DCS) may occur when gas bubbles form during ascent and circulate in the blood. These bubbles may initiate coordinated activation of complement, platelets, coagulation and inflammatory pathways, potentially contributing to organ injury. Previous in vitro and in vivo studies from our group demonstrated that air emboli and venous air embolism (VAE) activate complement C3 and trigger thromboinflammation.1,2 We investigated whether inhibition of complement C3 and the platelet P2Y12 receptor, alone or in combination, attenuates decompression-induced thromboinflammation in a human whole blood ex vivo model.

Konklusjon

Materials and methods

Opioidoverdoser rammer ikke kun yngre med risikofylt injiserende rusbruk. Materialet i denne undersøkelsen viser at flere eldre blir behandlet for mistenkt overdose med morfinstoffer både i hjemmet og på institusjon. I tillegg viser statistikken for narkotikautløste dødsfall en økning i denne aldersgruppen. Vi har kun sett på naloksonadministrering som indikator på mistenkt overdose, ikke på indikasjonen eller effekten av behandlingen. Funnene må tolkes med forsiktighet.

Lepirudin-anticoagulated whole blood from four healthy donors (two women and two men) was exposed to a simulated dive consisting of compression to 50 bar for 20 min, rapid decompression and incubation at 37°C for 3 h. Control samples were maintained at 1 bar, with or without ambient air exposure. Samples were treated with the C3 inhibitor compstatin (Cp40), the P2Y12 inhibitor cangrelor, both inhibitors, or no inhibitor. Complement activation was assessed by C3bc, C3bBbP and terminal complement complex (TCC; sC5b-9). Platelet activation was assessed by β-thromboglobulin, coagulation by prothrombin fragment 1+2, and inflammation by a 27-plex cytokine panel. Biomarkers were measured using ELISA and multiplex analysis.

Resultater

Vi har vist at flere eldre mennesker blir behandlet med nalokson i ambulansetjenesten i OUS. Det sendes ikke rutinemessig epikrise fra ambulanse til fastlege og hjemmetjeneste. Vi er bekymret for at disse pasientene fortsatt får forskrevet opioider i samme dose til tross for at de er behandlet for mistenkt overdose av et legemiddel de har resept på. Beboere på sykehjem og andre institusjoner som får opioider bør også ha direkte tilgang på motgiftbehandling. Helsepersonell på slike steder 44 NAForum 3-26

Results Simulated diving with rapid decompression induced a pronounced thromboinflammatory response, with increased complement activation,

platelet activation, coagulation and broad cytokine release. Cp40 reduced upstream complement activation, reflected by lower C3bc and C3bBbP, and reduced terminal complement activation measured by TCC. C3 inhibition also reduced prothrombin fragment 1+2 and the release of several cytokines. Cangrelor reduced platelet activation, reflected by lower β-thromboglobulin, but had no effect on prothrombin fragment 1+2. Combined Cp40 and cangrelor produced additive reductions in selected cytokines, including TNF, RANTES (CCL5), basic FGF and PDGF-BB, consistent with complementary effects on thromboinflammatory signaling.

Conclusion Decompression-induced bubbles can activate complement, platelets, coagulation and inflammatory pathways in human whole blood. Complement C3 inhibition reduced complement activation and cytokine release, whereas P2Y12 inhibition primarily attenuated platelet activation. Combined inhibition produced additive effects on selected cytokines and may represent a potential adjunctive strategy for DCS and other forms of gas embolisms, including VAE. These findings extend our previous VAE studies and require confirmation in larger ex vivo studies and prospective in vivo investigations.

References 1. Storm BS, Christiansen D, Fure H, et al. Air bubbles activate complement and trigger C3-dependent hemostasis and cytokine release ex vivo in human whole blood. J Immunol. 2021;2021(207(11)):2828-2840. doi:10.4049/ jimmunol.2100308 2. Storm BS, Ludviksen JK, Christiansen D, et al. Venous Air Embolism Activates Complement C3 Without Corresponding C5 Activation and Trigger Thromboinflammation in Pigs. Frontiers in Immunology. 2022;13(839632):1-13. doi:10.3389/fimmu.2022.839632

21. IMPACT OF PREANALYTICAL STORAGE TIME AND AIR EXPOSURE ON ROTEM AND COAGULATION SAMPLE STABILITY BS. Storm1,2,3*, RH. Grønli4, K. Pettersen4, ÅE. Emblem4, IS. Joakimsen5, A. Landsem5, TE. Mollnes4,6, OL. Brekke3,5 1. Surgical Clinic, Nordland Hospital Trust, Bodø, Norway 2. Faculty of Nursing and Health Sciences, Nord University, Bodø, Norway 3. Department of Clinical Medicine, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway 4. Research Laboratory, Nordland Hospital Trust, Bodø, Norway 5. Department of Laboratory Medicine, Nordland Hospital Trust, Bodø, Norway 6. Department of Immunology, University of Oslo and Oslo University Hospital, Oslo, Norway * Korresponderende forfatter: benjamin.storm@gmail.com

Introduction The preanalytical phase influences laboratory results, particularly when samples are stored or transported before analysis. We investigated the effects of storage time and an air-blood interface on rotational thromboelastometry (ROTEM), coagulation tests, platelet activation markers, blood gases, metabolites, haemolysis and cellular injury.

Materials and methods Venous blood from 10 healthy donors was collected into sodium citrate and K2-EDTA tubes. Tubes were either filled using standard venipuncture, leaving an air-blood interface, or completely filled to eliminate visible air. Samples were stored upright at room temperature with gentle agitation

at 250 g and analysed at baseline and after 2, 4, 6, 24 and 48 h. Citrated samples were assessed using ROTEM EXTEM and INTEM, activated partial thromboplastin time (APTT), international normalised ratio (INR) and prothrombin fragment 1+2 (PTF1+2). EDTA plasma was analysed for beta-thromboglobulin, soluble P-selectin, free haemoglobin, absorbance and lactate dehydrogenase. Blood gases and metabolites were also measured. Changes over time and differences between standard and completely filled tubes were analysed using repeated-measures models.

Results Most ROTEM parameters remained close to baseline for 6 h in standard citrate tubes, although EXTEM clot formation time exceeded the predefined maximum acceptable bias after 2 h. After 48 h, most ROTEM parameters remained within 16% of baseline, but several parameters in completely filled tubes showed larger deviations. APTT and PTF1+2 remained within approximately 10% of baseline for 6 h, whereas INR remained within 3% of baseline for 48 h. Beta-thromboglobulin increased markedly within 2 h and remained elevated during the first 6 h; soluble P-selectin was comparatively stable during this period. Blood gases and metabolites changed rapidly: pH and glucose decreased, while pCO2 and lactate increased, with clinically relevant deviations generally evident within 2 h. Free haemoglobin remained stable for 48 h, whereas lactate dehydrogenase increased after 24 h, indicating cellular injury or death. Removing air from the tubes did not improve stability and did not extend the acceptable storage period for the tested measurements.

Conclusion In this exploratory single-centre study, ROTEM, APTT, PTF1+2 and platelet activation markers were generally stable for up to 6 h under the tested conditions, while INR remained relatively stable for 48 h. Blood gases and metabolites required prompt analysis, and plasma should be separated from cells within 6 h to limit cellular injury. Eliminating the air-blood interface did not improve preanalytical stability. These findings may support more flexible laboratory workflows, but require confirmation in larger studies.

References 1. Storm BS, Christiansen D, Mollnes TE, Nielsen EW. Avoiding ambient air in test tubes during incubations of human whole-blood minimizes complement background activation. Journal of Immunological Methods. 2020;487:112876. doi:10.1016/j.jim.2020.112876

22. LOW-DOSE CITRATE INFUSION PRESERVES ARTERIAL CATHETER PATENCY WITH MINIMAL THROMBOELASTOMETRY INTERFERENCE VERSUS HEPARIN IN A PORCINE MODEL A. Nyjordet1,2, RH. Grønli3, ÅE. Emblem3, BA. Nilsen2, EW. Nielsen2,4,6,7, TE. Mollnes3,4, OL. Brekke5,6, BS. Storm2,6,7* 1. Department of Surgery, Helgeland Hospital, Mo i Rana, Norway 2. Faculty of Nursing and Health Sciences, Nord University, Bodø, Norway 3. Research Laboratory, Nordland Hospital Trust, Bodø, Norway 4. Department of Immunology, Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway 5. Department of Laboratory Medicine, Nordland Hospital Trust, Bodø, Norway 6. Institute of Clinical Medicine, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway 7. Department of Surgery, Nordland Hospital Trust, Bodø, Norway * Korresponderende forfatter: benjamin.storm@gmail.com

3-26 NAForum 45

Introduction Maintaining intravascular catheter patency is essential in paediatric critical care and translational large-animal research. Low-dose heparin is commonly used for this purpose but may interfere with coagulation analyses. We investigated whether low-dose citrate was as effective as heparin in preventing catheter thrombosis while causing less interference with biochemical, thromboinflammatory and rotational thromboelastometry (ROTEM) measurements.

Materials and methods Two blinded in vivo porcine experiments were performed (n=22). In a mechanistic study, 10 pigs received citrate (18 mmol/L), heparin (2.5 IU/mL) or sodium chloride (NaCl) at 3 mL/h through three separate arterial catheters, with hourly sampling for 6 h and continuous assessment of pressure waveforms. In a blinded randomised biochemical feasibility study, 12 pigs undergoing damage-control surgery received citrate or heparin at 3 mL/h through one arterial catheter, with hourly sampling for 5 h; one animal died before the planned endpoint. Before sampling, catheter dead-space blood was aspirated and discarded according to the manufacturer’s instructions. Samples were analysed for ROTEM, C3a, terminal complement complex (TCC), TNF, IL-6, blood gases and haematology. Agreement with NaCl reference samples was assessed using Deming regression and Bland–Altman analyses.

Results Low-dose citrate maintained arterial catheter patency similarly to heparin. In the mechanistic study, only one citrate-infused catheter required a single 1.5-mL bolus for level-4 pressure-waveform damping; no boluses were required in the biochemical feasibility study. Citrate showed closer agreement with NaCl for ROTEM clotting time (CT), with 95% limits of agreement of −44 to +20 s, compared with −90 to +32 s for heparin. Elevated INTEM/HEPTEM CT ratios were more frequent with heparin, occurring in 17 samples from 6/10 catheters, whereas only isolated elevations occurred with citrate and NaCl. Mean differences for TCC, C3a, IL-6 and TNF were generally small. However, wider limits of agreement for C3a, IL-6 and TNF indicate limited interchangeability of individual catheter samples. The agreement estimates are descriptive because repeated samples within animals were not independent.

Conclusion Low-dose citrate maintained arterial catheter patency and showed better agreement with NaCl reference measurements for ROTEM CT than heparin. The more frequent elevated INTEM/HEPTEM ratios and poorer agreement with NaCl suggest in-catheter heparin interference, although the relevant thresholds are not validated in porcine blood. Citrate may therefore be preferable when serial coagulation testing is required in vivo. Further studies are needed to establish clinical relevance and validate these findings in human populations.

2. Critical Care Medicine, Novant Health Forsyth Medical Center, Winston Salem, North Carolina, USA 3. University of Tromsø, Tromsø, Norway 4. Division of Critical Care Medicine, Louisiana State University Health Sciences Center, Shreveport, USA 5. Department of Public Health and Clinical Medicine, Umeå University, Umeå, Sweden 6. Institute of Intensive Care Medicine, University Hospital Zurich and University of Zurich, Zurich, Switzerland 7. Department of Nephrology and Hypertension, Hannover Medical School, Hannover, Germany 8. Department of Critical Care Medicine, University of Pittsburgh, School of Medicine, Pittsburgh, PA, USA * Corresponding author: vkuklin@me.com

Introduction Between 2023 and 2024, five systematic reviews and meta-analyses independently reported significant mortality reductions associated with TPE treatment in septic patients. While this recent evidence suggests that TPE may improve outcomes, substantial heterogeneity among septic populations in prior trials may have contributed to variable responses and, in turn, fuelled clinical scepticism. To address this challenge and model TPE effectiveness across different levels of sepsis severity, we used a time-dependent, 8-state transition Markov model integrated with a Bayesian Markov Chain Monte Carlo (MCMC) framework.

Methods An AI-generated “digital twin” cohort (N=10,000) was randomized 1:1 to standard care (SC) or adjuvant TPE. Transition probabilities were parameterized using a pooled relative risk (RR) of 0.58, derived from five recent meta-analyses. The core of the model was the transition matrix P, where each element Pij represents the probability of moving from state i to state j in a single 24-hour cycle. For a Markov chain to be valid, the sum of each row must equal 1:

∑

k j =1

pij = 1.

The model incorporated specific hazard multipliers for acute kidney injury (AKI; 1.5x), thrombocytopenia (1.3x), and high-dose vasopressor requirements (1.25x). Patient flow was simulated through eight clinically defined health states over a 28-day horizon. Outcomes included 28-day survival, absolute risk reduction (ARR), and number needed to treat (NNT), stratified by Sequential Organ Failure Assessment (SOFA) score quartiles (8, 12, 16, and 20). Bayesian methods were used to estimate survival probabilities and hazard ratios (HR) with 95% credible intervals (CrI).

Results

23. ARTIFICIAL INTELLIGENCE SIMULATION STUDY OF THERAPEUTIC PLASMA EXCHANGE (TPE) USING AN 8-STATE MARKOV STATE-TRANSITION MODEL INTEGRATED WITHIN A BAYESIAN MARKOV CHAIN MONTE CARLO FRAMEWORK

Across the modelled 10,000-patient cohort, TPE increased 28-day survival compared with standard care (67.3% vs. 44.7%). The survival benefit was modest in the group with the lowest degree of organ failure (SOFA 8) (TPE 87.6% vs. SC 78.4%; ARR 9.2%; NNT 11). However, the benefit was more pronounced with greater organ-failure burden, particularly in the SOFA 20 cohort (TPE 48.8% vs. SC 12.8%; ARR 36%; NNT 3) and in patients with AKI + thrombocytopenia + higher vasopressor doses (ARR 36%; NNT 3). For SOFA 20 patients, TPE was associated with a 38% reduction in the hazard of death (HR 0.62; 95% CrI 0.54–0.71).

V. Bruggemann-Kuklin1*, P. Keith2, T. Kondratiev3, LK. Scott4, B. Stegmayr5, S. David6,7, JA. Carcillo8

Conclusion

1. Department of Anesthesiology and Intensive Care, University Hospital of North Norway, Narvik, Norway

46 NAForum 3-26

These simulation results suggest that TPE efficacy may depend on baseline illness severity. While the clinical impact is more limited in moderate sepsis (SOFA 8), TPE appears to offer a substantial survival advantage and high therapeutic yield for patients with multi-organ failure (SOFA 12-20).

24. PATIENTS WITH CANCER TREATED IN NORWEGIAN INTENSIVE CARE UNITS, 2014–2024: A NATIONWIDE REGISTRY STUDY

Background

K. Naustdal, Y. Nilssen, AT. Bjørnevik, EG. Beisland, R. Kvåle, Ø. Bruserud*

The growing population of older adults presents increasing challenges for healthcare systems. Knowledge of outcomes, resource use, and injury patterns among older trauma patients admitted to intensive care may inform clinical care and resource planning. We aimed to describe mortality, ICU resource use, and injury distribution in older trauma patients admitted to Norwegian ICUs.

* Corresponding author: oyvind.bruserud@helse-bergen.no

Methods

Background Admission of patients with cancer to intensive care units (ICUs) has historically been limited by concerns regarding poor prognosis. Advances in oncological treatment and supportive care have improved outcomes, and patients with cancer now represent an increasing proportion of ICU admissions. However, this population remains heterogeneous, with ICU admission related to surgery, treatment-related complications, or acute critical illness.

Methods In this retrospective nationwide registry-based cohort study, data from the Cancer Registry of Norway and the Norwegian Intensive Care Registry were linked. Adult patients (≥18 years) diagnosed with cancer between January 1, 2014, and December 31, 2024, were identified and matched to ICU admissions.

Results A total of 361,057 cancer diagnoses were recorded among 330,306 patients. During the study period, 157,906 ICU admissions were registered, of which 39,228 (24.8%) occurred in patients with cancer, representing 30,751 individuals. Common cancers, including prostate, skin, and breast cancer, were infrequently associated with ICU admission. In contrast, ICU utilization was highest among patients with oesophageal (28.0%), gastric (16.3%), and liver cancer (15.1%). Among patients with cancer admitted to the ICU, 54.5% underwent surgery, 25.7% received radiotherapy, and 26.9% received systemic anticancer therapy.

Conclusions Patients with cancer account for a substantial proportion of ICU admissions in Norway. ICU utilization varies considerably by cancer type and is most frequent among patients with oesophageal, gastric, and liver cancers. These findings highlight the heterogeneity of patients with cancer and may inform future ICU resource allocation and clinical management strategies.

25. OUTCOMES AND INJURY DISTRIBUTIONS IN ELDERLY ICU TRAUMA PATIENTS: A NATIONAL COHORT STUDY K. Strand1,2*, HB. Lobekk1, EA. Buanes3, K. Thorsen2,4 1. Dept. of Intensive Care, Stavanger University Hospital 2. Faculty of Medicine, University of Bergen 3. Norwegian Intensive Care Registry 4. Department of Gastrointestinal Surgery, Stavanger University Hospital * Corresponding author: kristian.strand@sus.no

We conducted a nationwide observational registry study using linked data from the Norwegian Trauma Registry and the Norwegian Intensive Care Registry. We identified ICU admissions among trauma patients aged ≥65 years between January 2016 and January 2023. Outcomes were mortality at 30 days, 90 days, 1 year, and 3 years, ICU resource use, injury characteristics, and factors associated with 90-day mortality and ICU length of stay.

Results We included 1,776 patients with a median age of 76 years (IQR, 70–82); 65.8% were men. Major injuries (AIS ≥3) most commonly involved the head (41.3%) and chest (33.0%). Polytrauma was present in 23.1% of patients, and 63.2% sustained major trauma. Most injuries were blunt (98.8%) and caused by falls (68.8%). At ICU admission, the median SAPS II score was 36 (IQR, 28–46). During the ICU stay, 46.8% of patients received invasive mechanical ventilation, 63.7% received vasopressors, 2.8% received renal replacement therapy, and 11.7% underwent tracheostomy. Median duration of invasive mechanical ventilation was 2.4 days (IQR, 0.7–8.8), and median ICU length of stay was 3.3 days (IQR, 1.6–8.0). Mortality was 29.5% at 30 days, 34.0% at 90 days, 39.8% at 1 year, and 51.9% at 3 years. Patients with major head injury had the highest mortality (44.5%). Among patients alive at 90 days, subsequent mortality was similar to an age- and sex-matched reference population. In the multivariable logistic regression model, older age, greater injury severity, and pre-existing comorbidity were independently associated with higher odds of 90-day mortality. Major chest injury was associated with lower adjusted odds of 90-day mortality, whereas major injuries in other body regions and sex were not independently associated with 90-day mortality. In adjusted analyses of ICU length of stay, severe chest, spine, and extremity injuries, greater injury severity, and comorbidity were associated with longer ICU stays. Older age and female sex were associated with shorter ICU stays.

Conclusion Short-term mortality was high: one-third of patients had died within 90 days of injury. However, long-term mortality among survivors was comparable to that of an age- and sex-adjusted reference population.

26. THE AFFECT2 STUDY: CLINICAL ONSET TIME OF NON-ANALGESIC EFFECTS OF INTRAVENOUS MORPHINE, OXYCODONE AND FENTANYL H. Lenz1*, M. Comelon1,4, SG. Karlsen2,3, M. Trøstheim2, LA. Rosseland4, G. Ernst2,3, S. Leknes2, M. Eikemo2 1. Department of Anaesthesiology, Division of Emergencies and Critical Care, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 2. Department of Psychology, University of Oslo, Oslo, Norway 3. Department of Surgery, Kongsberg Hospital, Kongsberg, Norway 4. Department of Research and Development, Division of Emergencies and Critical Care, Oslo University Hospital, Oslo, Norway * Corresponding author: uxhanz@ous-hf.no

3-26 NAForum 47

Introduction Clinical onset time of intravenous opioids has often been measured as time to initial feeling of pain relief.1 Plasma concentrations and electroencephalographic are also methods to determine onset time.2,3 In this study, we investigate a new aspect, the onset time of non-analgesic opioid effects, defined as the first time the patient reported altered sensation in brain or body.

Methods The study was a randomized, double-blind, 10-arm, placebo-controlled clinical trial conducted at Kongsberg Hospital and Oslo University Hospital. Patients > 18 years (ASA 1/2) undergoing elective surgery in general anaesthesia were eligible. The intervention took place at the operating table before induction of anaesthesia. The patients were told that they would receive either an opioid or placebo (0.9% saline). They were requested to inform the investigator immediately if they experienced any sensation/subjective effects. They received in randomized order either intravenous morphine (M2.5, M5 or M10 mg), oxycodone (O2.5, O5 or O10 mg), fentanyl (F0.025, F0.05 or F0.1 mg) or placebo (P0.9% NaCl) over 15 seconds. Time of first subjective effect was recorded by the investigator. After 2 minutes had passed, participants who had yet to report any drug sensation were asked if they felt any such sensations (i.e., yes/no). Treatment-specific onset times were modeled with gamma regression and compared with z-tests in R.

Results 1014 patients were included (Female: 685). M2.5-101, M5-97, M10-100, O2.5-108, O5-106, O10-104, F0.025-98, F0.05-100, F0.1-97 and P-103 patients. There were no statistically significant differences between the groups regarding sex, age, height, weight or BMI. Clinical onset times were very fast for morphine (mean±SD, 31±37, 31±38 and 33±39 sec for 2.5, 5 and 10 mg), slower for oxycodone (56±39, 48±38 and 35±33 sec for 2.5, 5 and 10 mg) and the slowest for fentanyl (77±38, 66±39 and 46±38 sec for 0.025, 0.05 and 0.1 mg). Morphine was significantly faster than fentanyl for all doses (p≤0.03) and significantly faster than oxycodone at low and medium doses (p≤0.003). Drug sensations were reported by 18% in the placebo.

Conclusions The clinical onset times of non-analgesic effects are generally faster than the pain relief onset time stated in previous literature. Morphine had the fastest clinical onset time of the 3 drugs. The onset time for morphine was approximately the same regardless of dose.

References 1. Morrison LM et al. Comparison of speed of onset of analgesic effect of diamorphine and morphine. Br J Anaesth 1991;66:656–9. 2. Scott JC, Stanski DR. Decreased fentanyl and alfentanil dose requirements with age. A simultaneous pharmacokinetic and pharmacodynamic evaluation. J Pharmacol Exp Ther. 1987;240:159–66. 3. Lötsch J. Pharmacokinetic–Pharmacodynamic Modeling of Opioids. J Pain Symptom Manage. 2005;29:90–103.

27. THE AFFECT2 STUDY: SUBJECTIVE EFFECTS OF PREOPERATIVE OPIOIDS H. Lenz , M. Comelon , M. Trøstheim , SG. Karlsen , LA. Rosseland4, M. Eikemo2, G. Ernst2,3, S. Leknes2 1*

1,4

2,3

1. Department of Anaesthesiology, Division of Emergencies and Critical Care, Oslo University Hospital, Oslo, Norway 2. Department of Psychology, University of Oslo, Oslo, Norway

48 NAForum 3-26

3. Department of Surgery, Kongsberg Hospital, Kongsberg, Norway 4. Department of Research and Development, Division of Emergencies and Critical Care, Oslo University Hospital, Oslo, Norway * Corresponding author: uxhanz@ous-hf.no

Introduction Opioids have commonly been used as premedication before surgery due to their anxiolytic and analgetic effects.1 However, exposure to opioids due to surgery is associated with risk of new persistent opioid use.2 The primary aim of this study was to assess and compare the patients’ subjective effects of low (L), medium (M), and high (H) doses of three opioids (morphine, oxycodone and fentanyl) or placebo administered intravenously before surgery.

Methods The study was a randomized, double-blind, 10-arm, placebo-controlled clinical trial conducted at Kongsberg Hospital and OUS. Adult patients (ASA1/2), undergoing elective surgery under general anaesthesia were eligible. Participants received either intravenous morphine (2.5, 5 or 10 mg), oxycodone (2.5, 5 or 10 mg), fentanyl (0.025, 0.05 or 0.1 mg) or placebo (0.9% NaCl) over 15 seconds on the operating table prior to induction. Before and two minutes after opioid/saline administration participants were asked the four primary outcomes: “how [anxious/ good/relaxed] do you feel?”; “how much pain do you have?” (11-point rating scale). Two minutes post-drug, patients rated also their experience of drug liking and disliking, dizziness, sedation, intoxication and euphoria. Treatments were ranked according to the magnitude and uncertainty of their effects compared to all other treatments.

Results 1014 patients were included (N=685 female, ~100 participant per study arm). There were no statistically significant differences between the groups regarding sex, age, height, weight or BMI. Compared to placebo we observed steep increases in side effects with higher doses (means across drug types): intoxication (placebo 0.5; L 3.3; M 4.8; H 6.2), sedation (placebo 1.4; L 4.0; M 5.1; H 6.4), dizziness (placebo 0.7; L 3.1; M 4.4; H 5.9) and drug disliking (placebo 0.5; L 2.5; M 3.6; H 4.5). In contrast, effects on well-being (good, relaxed, anxiety, pain) and positive drug effects (drug liking, euphoria) were modest across all drugs and doses compared to placebo. Drug liking decreased with higher doses: placebo 4.4; L 4.6; M 4.1; H 3.9. Mean ratings of euphoria were low but distinct from placebo: placebo 1.3; L 2.5; M 2.7; H 2.8. Ranking revealed that no drug dose was clearly better than placebo or other opioids in terms of effects on well-being. The two highest morphine doses were clearly worse than the other treatments (p=0.01).

Conclusion High doses of the three opioids were poorly tolerated with morphine the clearly worst. Very low doses were well accepted but effects on well-being were not clinically relevant.

References 1. Shafer A et al. Outpatient Premedication: Use of Midazolam and Opioid Analgesics. Anesthesiology 1989;71:495-501. 2. Brummett CM et al. New Persistent Opioid Use After Minor and Major Surgical Procedures in US Adults. JAMA Surg. 2017;152(6): e170504.

28. PERIOPERATIV OPIOIDROTASJON MED RASK METADONINDUKSJON SOM TERAPEUTISK MULIGHET HOS PASIENT MED IATROGEN FENTANYLAVHENGIGHET

Referanser

M. Antunes1*, A. Singh1, S. Frisvold1

Patients with Opioid Use Disorder. Current Addiction Reports. 2026.

1. Anestesilegeavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø

3. Rapid Methadone Titration for Hospitalized Patients with Fentanyl Use

1. Ramaiah KV, Kharasch DE. Methadone and Enhanced Recovery After Surgery: Concepts and Protocols. Anesth Analg. 2024 139(3):670–674. doi:10.1213 2. Matassa DM, et al. Rapid Inpatient Methadone Induction in the Fentanyl Era: A Systematic Review of Safety, Efficacy, and Protocols for Hospitalized doi:10.1007/s40429-025-00701-3 Disorder: A Case Series. Journal of General Internal Medicine. 2024.

* Korresponderende forfatter: mdb500@unn.no

Introduksjon Syntetiske opioider står for nærmere 20 % av norske narkotikadødsfall (1,2) og langvarig fentanylbehandling kan gi alvorlig iatrogen opioidavhengighet, og kompliserer perioperativ smertebehandling. Metadon er et aktuelt alternativ grunnet lang halveringstid og multimodal virkningsprofil, men dosering er utfordrende grunnet individuell toleranse og usikre ekvipotente doser. Konvensjonell opioidrotasjon baseres på gradvis peroral titrering med konservativ dosereduksjon, mens rask intravenøs induksjon ikke er en etablert strategi (3). Den perioperative perioden kan imidlertid gi mulighet for rask, monitorert metadoninduksjon hos pasienter med høyt fentanylforbruk som ellers ikke ville fullført behandlingen.

Sykehistorie En frisk pasient utviklet iatrogen opioidavhengighet etter gjentatte operasjoner for adherenser etter en ukomplisert appendektomi (normalt opioidreseptorpanel). Kroniske smerter, opioidindusert hyperalgesi og alvorlig tarmsyndrom gav et komplekst bilde der somatiske smerter var vanskelig å skille fra avhengighet. Gjennom decennier med denne tilstanden var han sterkt psykisk preget med suicidale tanker og brukte ekstremt høye doser fentanyl (opptil 10000 µg/døgn) samt buprenorfin (4 mg/døgn). Ved innleggelse for laparotomi grunnet adheranseileus fikk pasienten spinal-, epidural- samt generell anestesi kombinert med multimodal analgesi (paracetamol, klonidin og ketamin). Etter anestesiinnledning ble det gjennomført opioidrotasjon med 90 mg metadon intravenøst som full erstatning for annen iv opioid, og postoperativt raskt titrert til peroral dose 150 mg/døgn. Metadon og epiduralanalgesi ga tilfredsstillende smertekontroll uten behov for fentanyl eller buprenorfin. Til tross for et forlenget forløp grunnet korttarmssyndrom og nyresvikt, oppstod ingen vesentlige utfordringer med smerte eller abstinens. Metadon ble trappet ned og vellykket erstattet med buprenorfin før utskrivelse. Ved oppfølging har pasienten ikke hatt behov for metadon eller andre fullagonistopioider, og buprenorfin er under pågående nedtrapping. Strategien har fjernet opioidavhengighet, bedret funksjonsnivå samt resultert i betydelig færre reinnleggelser og redusert ressursbruk i helsevesenet.

Diskusjon Kasuset illustrerer en uvanlig iatrogen fentanylavhengighet etter høydose intravenøs behandling for kroniske, ikke-onkologiske abdominale smerter, der rask perioperativ metadoninduksjon avviker fra konvensjonell opioidrotasjon. Erfaringen støttes av nyere data om rask metadoninduksjon under tett monitorering. Anestesiologen bør se den perioperative perioden ikke bare som en utfordring knyttet til økt opioidbehov, men også som en mulighet for helhetlig opioidhåndtering, der strukturert opioidrotasjon og tett oppfølging kan gi tilfredsstillende smertekontroll og mer bærekraftig langsiktig behandling.

doi:10.1007/s11606-024-09341-1

29. EPIDURAL LUFTANSAMLING KAN MISTOLKES SOM EPIDURAL ABSCESS J. Asvall1,2,3*, MK. Beyer3,4, J. Sundseth5, JH. Sommernes3,5 1. Avdeling for anestesi, intensiv og operasjon, Radiumhospitalet, Akuttklinikken, OUS 2. Avdeling for forskning og utvikling, Akuttklinikken, OUS 3. Institutt for klinisk medisin, UiO 4. Avdeling for Radiologi Rikshospitalet, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, OUS 5. Nevrokirurgisk avdeling, Nevroklinikken, OUS * Korresponderende forfatter: joeasv@ous-hf.no

Introduksjon Pneumorrhachis, spinal eller epidural luftansamling, er normalt et benignt radiologisk funn og uten symptomer. Imidlertid kan luft i epiduralrommet, som er tilført under anleggelse av epiduralkateter eller via epiduralpumpe som pumper luft fremfor epiduralblanding, gi symptomer som ved epidural abscess.

Sykehistorie En 68 år gammel mann med kronisk osteomyelitt i bekkenet, sekundært til fistelproblematikk etter kreftkirurgi og strålebehandling, ble operert med rekonstruktiv bekkenkirurgi. Han hadde god effekt av perioperativ epidural smertelindring, men 6 dager etter anleggelse av thorakal epidural fikk pasienten smerter i ryggen samtidig med kraftnedsettelse og nummenhet i underekstremiteter under bolusinfusjoner via epiduralkateter. Samtidig infeksjonsklinikk reiste mistanke om epidural abscess. Ved epiduralinnstikket var det ikke tegn til infeksjon, men akutt MR viste epidural oppfylning som ble tolket som epidural abscess. Pasienten fikk antibiotika før overføring til nevrokirurgisk avdeling, hvor det ble gjort dekompresjon uten tegn til abscess, men pasientens symptomer gikk i regress. På bakgrunn av peroperative funn og regransking av MR-bilder, ble det konkludert med at epidural luft insufflert via epiduralpumpen hadde forårsaket thorakal kompresjon og pasientens symptomer.

Diskusjon Svikt på epiduralpumper eller avslått luftdetektor på disse kan resultere i insufflering av epidural luft. Epidural luft kan gi medullakompresjon og symptomer som ved epidural abscess. Ved uklar klinikk eller tvetydige MR-funn vil CT kunne bekrefte luftansamling. Anestesileger må være oppmerksom på dette og anestesiavdelinger bør ha rutiner for å unngå aksidentell insufflering av epidural luft.

Referanse 1. Sommernes JH, Beyer MK, Asvall J, Sundseth J. Acute paraplegia following epidural analgesia: diagnostic pitfalls in distinguishing pneumorrhachis from surgical mass lesions. Illustrative case. J Neurosurg Case Lessons. 2026 Aug 10;12(6): CASE26351. doi: 10.3171/CASE26351.

3-26 NAForum 49

30. KLINISK NYTTEVERDI AV CT-EPIDUROGRAFI VED UTILSTREKKELIG EPIDURALANESTESI A. Johansen1*, E. Holmboe1, S. Nedregård2, H. Banitalebi2 1. Avdeling for anestesi, Akershus universitetssykehus 2. Bildediagnostisk avdeling, Akershus universitetssykehus * Korresponderende forfatter: Aksel5@hotmail.com

Bakgrunn Epiduralanalgesi (EDA) er en veletablert regionalanalgetisk teknikk med bred anvendelse innen moderne smertebehandling. Effekten er imidlertid avhengig av korrekt kateterplassering og adekvat spredning av lokalbedøvelse i epiduralrommet. CT-epidurografi er en bildediagnostisk metode som muliggjør fremstilling av kateterposisjon og kontrastspredning, og kan bidra til å avgjøre årsaken til utilstrekkelig eller ikke ønsket EDA-effekt. Formålet med denne studien var å kartlegge forekomst og type kateterplasseringsfeil påvist ved CT-epidurografi ved Akershus universitetssykehus (Ahus), og å vurdere CT-undersøkelsens betydning for videre klinisk håndtering.

Materiale og metode Retrospektiv gjennomgang av alle pasienter som gjennomgikk CT-epidurografi ved Ahus i perioden november 2022 – juni 2026 grunnet suboptimal EDA-effekt ble gjennomført. Totalt ble 22 pasienter inkludert i studien. Data ble innhentet fra pasientjournalsystemet, og CT-undersøkelser ble evaluert av en radiolog med 20 års erfaring innen muskelskjelett- og columnaradiologi med tanke på kateterposisjon og kontrastfordeling. Prosjektet er klassifisert utenfor helseforskningsloven av REK (referanse 915438) og godkjent av personvernombudet på Ahus.

Resultater CT-epidurografi avdekket feilplassering av kateteret hos 9 (41 %) pasienter (4 subduralt, 4 ekstraspinalt og 1 intratekalt), og subdural kontrastspredning ble påvist hos 13 (59 %) pasienter. To (11 %) pasienter hadde en alvorlig reaksjon i form av GTK-anfall og hjertestans, og i begge tilfeller ble det påvist kontrastspredning til subduralrommet. CT-epidurografi var avgjørende for videre klinisk håndtering hos 16 (84 %) pasienter.

Konklusjon CT-epidurografi avdekket feilplassering eller feil kontrastspredning hos over halvparten av pasienter med ikke-optimal smertelindring ved EDA. CT-epidurografi var avgjørende for videre klinisk håndtering hos 16 (84 %) pasienter.

31. KVINNE MED AKUTT HODEPINE TM. Hegna1* 1. Akuttklinikken, Rikshospitalet, OUS * Korresponderende forfatter: tuvheg@ous-hf.no

Introduksjon Ortostatisk hodepine er en fellesbetegnelse på hodepine som kommer ved stående stilling og som forsvinner når man legger seg ned igjen. Den vanligste årsaken er postspinal hodepine, for eksempel etter aksidentell duraperforasjon i forbindelse med innleggelse av epiduralkateter eller etter planlagt duraperforasjon i diagnostisk eller terapeutisk øyemed. Spontan lekkasje av cerebrospinalvæske (CSF) er det derimot få som har hørt om.

50 NAForum 3-26

Sykehistorie Tidligere frisk kvinnelig anestesilege i 40-årene fikk akutt innsettende smerter i bakhodet ledsaget av sterke nakkesmerter og susing i hodet. Paracetamol og ibuprofen hadde ingen effekt. På mistanke om subarachnoidalblødning ble det tatt CT caput uten patologiske funn. I påvente av CT lå pasienten flatt, og hodepinen forsvant fullstendig. Ved mobilisering til stående stilling kom imidlertid den invalidiserende hodepinen umiddelbart tilbake, forenlig med ortostatisk hodepine. Pasienten mistenkte selv spontan CSF-lekkasje. MR caput tatt tre dager senere påviste klassiske symptomer på intrakraniell hypotensjon, med dural fortykkelse, mer avrundede venesinus, markert hypofyse og «sagging» av hjernestammen. Videre utredning med MR totalcolumna viste spinal longitudinal extradural CSF-collection (SLEC) med dislokasjon av dura fra L1-L4, forenlig med CSF-lekkasje. CT påviste en benspore i nivå Th12/ L1, og ved digital distraksjonsmyelografi (DSM) ble det påvist epidural kontrastlekkasje i samme nivå. Pasienten hadde tidligere i forløpet fått en blind epidural bloodpatch med kortvarig, forbigående effekt på hodepinen. Etter funn av lekkasjested ble nevrokirurg kontaktet. Knappe fem uker etter symptomdebut ble pasienten operert med fjerning av benspore og tetting av CSF-lekkasje ventralt i Th12/L1 under nevrofysiologisk monitorering med SEP og MEP. Peroperativt ble det påvist en 6 mm lang durarift forårsaket av bensporen. Etter 48 timers sengeleie ble pasienten mobilisert uten symptomer på ortostatisk hodepine.

Diskusjon Spontan CSF-lekkasje er en sjelden, men potensielt svært invalidiserende tilstand. Det beskrives tre hovedtyper; ventrale durarifter, lekkasje fra meningeale divertikler og CSF-venøse fistler.1 Symptomene kan variere fra klassisk ortostatisk hodepine, til mer diffuse symptomer som fatigue og i verste fall kognitiv svikt. Epidural bloodpatch er ofte førstelinjebehandling, men det har sjelden effekt på lekkasje forårsaket av ventral durarift og CSF-venøse fistler. Insidensen av spontan CSF-lekkasje er estimert til om lag 5/100 000, men tilstanden er trolig underdiagnostisert.2 Utredning og behandling kan være krevende og forutsetter tverrfaglig kompetanse. Ved mistanke bør derfor pasienten henvises til et senter som har nevrologisk, nevroradiologisk og nevrokirurgisk kompetanse på området. Tidlig diagnostikk er viktig, ettersom tilstanden kan medføre alvorlige komplikasjoner som subdurale hematomer, sinusvenetrombose og kognitiv svikt.3

Referanser 1. Kranz PG et al. Spontaneous Intracranial Hypotension. Pathogenesis, Diagnosis and Treatment. 2. Roosendaal S, Markenstein J. Spontaneous Intracranial Hypotension. Radiologyassistant.nl, publisert 30-7-2024 3. Wouter IS. Spontaneous Intracranial hypotension. N Engl J Med 2021;385:2173-2178

Saksliste Årsmøte NAF 2027 Årsmøte, torsdag 22.10.26 kl. 16.00, Thon Hotel Arena, Lillestrøm

2026 - 1

Åpning av møtet ved leder Svein Arne Monsen.

2026 - 2

Godkjenning av innkalling og saksliste.

2026 - 3

Valg av ordstyrer.

2026 - 4

Valg av referent.

2026 - 5

Valg av kontrollør.

2026 - 6

Årsmeldinger: 1. Årsmelding fra styret i NAF 2. Årsmelding fra Anestesiutvalget (ANU) 3. Årsmelding fra Intensivutvalget (IU) 4. Årsmelding fra Akuttutvalget (AKU) 5. Årsmelding fra Smerteutvalget (SU) 6. Årsmelding fra Utvalg for pasientsikkerhet og kvalitet (UPK) 7. Årsmelding fra Forskningsutvalget (FU) 8. Årsmelding fra Spesialitetskomiteen 9. Årsmelding fra SSAI 10. Årsmelding fra UEMS og EBA 11. Årsmelding fra NAForum 12. Årsmelding fra NAFWeb 13. Årsmelding fra stiftelsen Institutt til fremme av anestesiologisk forskning 14. Årsmelding for NAF økonomi 2025 med revisjonsberetning 15. Årsmelding FuNAF 16. Årsmelding NYA

2026 - 7

Forslag til budsjett for 2027 ved kasserer Erling H. Holen.

2026 - 8

NAF-styrets forslag til endring av vedtekt §5.2 og §5.4 ved nestleder Randi Marie Mohus. Se vedlagt redegjørelse.

2026 - 9

Endre navn på Akuttutvalget. Saksporteføljen for akuttutvalget har endret seg over tid og styret i NAF har følgende forslag til vedtak for Årsmøtet: Akuttutvalget endrer navn til Akutt- og beredskapsutvalget fra 31.12.2026. Ved leder i NAF.

2026 - 10

Sammensetning og utvidelse av styret. Styret opplever sterkt økt og ny aktivitet. Dette er svært gledelig, men medfører økt belastning på styret. Med bakgrunn i dette stiller styret følgende forslag for årsmøtet: Styret utvides fra 7 til 10 medlemmer fra 31.12.2026. Styret delegeres ansvaret for å fordele arbeidsoppgaver, men avlasting av kasserer, kommunikasjonsansvar og arbeide med miljø og bærekraft, skal prioriteres. Sekretær og Leder vil orientere om saken i årsmøtet.

3-26 NAForum 51

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

2026 - 11

Valg av representanter til Faglandsrådet. Alle fagmedisinske foreninger skal ha valgte representanter på Faglandsrådet. Utgangspunktet etter Legeforeningens lover er at det er årsmøtet i foreningen som skal velge representant(er) til Faglandsrådet for en toårsperiode. Neste faglandsrådsperiode er fra 01.09.27–31.08.29. Det foreslås at årsmøtet delegerer til styret å finne representanter til neste periode.

2026 - 12

Mandat for utvalg og interessegrupper: Rekruttering, arbeidsmengde og aktivitet i NAF sine underutvalg er ulik. Anestesiutvalget mottar eksempelvis mange og til dels omfattende henvendelser som høringsuttalelser og forslag til forbedringstiltak som nasjonale veiledere. Fagområder er også i endring med beredskap og palliasjon som eksempler. I tillegg nevnes interessegruppenes aktivitet som ikke er definert inn i NAF. Årsmøtet ber derfor styret i NAF starte et arbeid med gjennomgang av organisasjonens underutvalg, interessegrupper og utarbeidelse av mandat for utvalg og interessegrupper. NAF sin strategisamling kan være en arena for oppfølging av saken. Rolf Arne Iversen.

2026 - 13

Honorar og frikjøp av tid for foreningsarbeid: NAF sin medlemsmasse har økt og tilsvarende har også arbeidsmengden for å ivareta medlemmene sine interesser og NAF sine oppgaver. Andre yrkesforeninger som f.eks barnelegeforeningen har lyktes med å utarbeide retningslinjer. De har også valgt løsninger med frikjøp og verv som er honorert ut fra arbeidets omfang. Styret har også diskutert honorar på flere styremøter; det bør nok fastsettes kriterier for hva som skal utløse ytelse. Det foreslås at årsmøtet ber styret om å utrede dette og komme med et forslag til vedtekt til neste årsmøte. NAF-styret og Rolf Arne Iversen.

2026 - 14

Valgkomitéens innstilling og valg.

52 NAForum 3-26

1. Årsmelding fra styret i NAF Årsmeldingen er bygget opp rundt strategi dokumentets tre hovedakser: Fag, Felles skap og Samfunnsansvar. Strategidoku mentet ble vedtatt på årsmøtet i 2025 og skal gi føringer for styrearbeidet og driften av NAF.

overdiagnostikk og overbehandling. Arbeidet med «Sjekklisten for oppgavedeling i anestesiologi» er videreført, med mål om samarbeid med relevante fagforbund og fagmiljøer.

Styrets sammensetning

Strategien beskriver et godt fagfellesskap som et inkluderende arbeidsmiljø der kunnskap, erfaringer og utfordringer deles. Årets heldagsmøte i Legenes Hus i februar ble brukt til å samle styret og utvalgene rundt strategi, oppgaveglidning og samarbeid på tvers. Det er avholdt en digital ledersamling og ledersamling i forbindelse med årsmøtet. I tråd med årsmøtevedtak i 2025 har det vært eget møte med Akuttutvalget og det foreslåes navneendring.

Leder: Svein Arne Monsen, UNN Nestleder: Randi Marie Mohus, St. Olavs hospital Sekretær: Ingrid Fæhn Brekke, Oslo universitetssykehus, Ullevål Høstmøtesekretær: Oda Husebekk-Wiik, UNN Kasserer: Erling Haug Holen, St. Olavs hospital Medlemssekretær: Vegard Dokka, Sørlandet sykehus Styremedlem: Kirsten Brun Kjelstrup, UNN Representant FUNAF: Markus Heiskanen, Helgelandssykehuset Sandnessjøen Styret har hatt samme sammensetning som i 2025. Styret har avholdt 6 styremøter. Møtene har vært gjennomført både fysisk og digitalt.

FAG Strategidokumentet slår fast at NAF skal være fagmedisinsk pådriver for høy kvalitet innen alle våre akser. I 2026 har styret arbeidet med å omsette disse prioriteringene til konkrete initiativ: Styret har vedtatt norsk oversettelse av ASA-klassifikasjonen, og har fulgt opp arbeidet med nasjonale veiledere og standarder i samarbeid med underutvalgene. NAF har vedtatt å starte prosessen med å bli en del av «Gjør kloke valg»-kampanjen, med mål om å redusere overutredning,

NAF har i 2026 vært representert ved: •

DNLFs Ledersamling med innlegg og paneldebatt

•

Faglandsrådet med 2 deltagere. Paneldeltagelse i intensivmedisin - debatt. Faglige presentasjoner.

•

2 Delegater på Landsstyremøtet 2026

•

Styret har deltatt på General Assembly i WFSA.

FELLESSKAP

Styret i NAF har fortsatt arbeidet med å knytte sammen norske anestesileger med SSAI og øvrige internasjonale anestesiorganisasjoner.

SAMFUNNSANSVAR Strategien legger til grunn at NAF skal være en tydelig fagmedisinsk aktør i samfunnsdebatten. Foreningen skal påvirke i Legeforeningen og politisk, være en relevant høringsinstans, fremme anestesilegens rolle i samfunnet og engasjere seg i beredskap, prioritering, behandlingsbegrensninger og miljøavtrykk. I 2026 har styret særlig initiert arbeidet med bærekraft. Styret har drøftet anestesifagets klimaavtrykk og hvordan NAF kan samle, støtte og synliggjøre bærekraftsarbeid. Det er besluttet å arbeide med «grønn stafett»/«grønt diplom» og bærekraft som hovedtema på lederseminaret.

Høringer Styret har i 2026 avgitt følgende høringssvar: •

Landsstyresak - Konseptvalg yrkesforeningsaksen og oppfølging av oppgaveutvalget

•

Intern høring i forbindelse med Legeforeningens arbeid med ny helsereform

•

Høringsforslag til helseberedskapsloven

•

Innspill til Nye metoder på frysetørret plasma prehospitalt.

•

Innspill til Legeforeningens arbeid med WMA Taipei-konvensjonen.

Avslutning Styrets arbeid i 2026 har i stor grad fulgt retningen som ble lagt i strategidokumentet 2025–2027. Styret takker medlemmer, utvalgsmedlemmer, samarbeidspartnere og øvrige bidragsytere for engasjement og innsats i 2026. Tromsø, 10 september 2026 Svein Arne Monsen Leder

3-26 NAForum 53

2. Årsmelding fra Anestesiutvalget (ANU) Medlemmer Tina Sand, Overlege, UNN Tromsø Kristoffer Hennum, Overlege Ringerike Sykehus Elin Aakre, Overlege Haukeland universitetssykehus Rolf Arne Iversen, Overlege UNN Harstad Magna Hansen, Overlege, St.Olavs Hospital

Anestesiutvalget har oppdatert den norske oversettelsen av ASA-klassifikasjonen. Versjonen finnes på NAFweb. Vi har gitt innspill på høringer og svart ut henvendelser fra engasjerte kollega. Det foregår et arbeid med standardisering av legemidler etter ISO standard som anestesi utvalget støtter.

Vi har i høst påbegynt prosessen med å etablere arbeidsgruppe for utvikling av norske retningslinjer for håndtering av antikoagulasjon og nevroaksial anestesi. Arbeidet har foregått per mail eller møtevirksomhet på teams. 25.08.2026 Tina Sand

3. Årsmelding fra Intensivutvalget (IU) Hovedtrekk Intensivutvalget har i perioden prioritert faglige spørsmål ved avslutning av livsforlengende behandling og organdonasjon. Utvalget har arrangert et nasjonalt seminar, startet arbeidet med en nasjonal metodebok og bidratt til nasjonale anbefalinger for behandling etter hjertestans.

Medlemmer Theresa Mariero Olasveengen, leder, Oslo universitetssykehus, Ullevål Marie Figenschou, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Philipp Seidel, Stavanger universitetssjukehus Halvor Langeland, St. Olavs hospital Ole Kristian Fossum, Akershus universitetssykehus Vegard Tørå Dokka, Sørlandet sykehus, Arendal Utvalget har gjennomført møter på Teams og behandlet saker fortløpende mellom møtene via digitale samarbeidsflater. Medlemmenes regionale tilhørighet har gitt et godt grunnlag for å innhente synspunkter fra ulike deler av landet.

Arbeid i perioden Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Den 21. mai 2026 arrangerte Intensivutvalget et nasjonalt seminar om tilbaketrekking av livsforlengende behandling på intensiv i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon og Avdeling for organdonasjon ved Oslo universitets54 NAForum 3-26

sykehus. Om lag 90 deltakere fra hele landet deltok. Programmet belyste juridiske, etiske og kliniske sider ved beslutninger og gjennomføring. Diskusjonene viste variasjon i praksis og et behov for større nasjonal samordning. I forkant av seminaret delte og drøftet utvalget utkast om tilbaketrekking av intensivbehandling, symptomlindring og palliasjon. Erfaringene gir et grunnlag for videre arbeid med beslutningsprosesser, kommunikasjon med pasienter og pårørende og lindrende behandling i intensivavdelinger.

Organdonasjon Utvalget har hatt løpende dialog med Avdeling for organdonasjon ved Oslo universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon. Utvalget har også gitt faglige innspill til utkast til protokoller for diagnostikk av død ved hjerneskade og kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død hos barn og spedbarn. Som oppfølging av seminaret om tilbaketrekking av behandling har utvalget, sammen med organdonasjonsmiljøene, startet planleggingen av et nytt nasjonalt seminar om Intensive Care to Facilitate Organ Donation.

Nasjonal metodebok for intensivmedisin Intensivutvalget tok initiativ til å etablere en nasjonal metodebok for intensivmedisin på metodebok.no. Den interregionale

forvaltningsgruppen støttet i januar 2026 at utvalget etablerer metodeboken. Utvalget har drøftet redaksjonell organisering, regional deltakelse og en felles struktur for kapitlene. Det er utarbeidet en foreløpig kapittelmal og enkelte prøveutkast. Videre arbeid forutsetter en bred redaksjon med deltakelse fra alle helseregionene.

Anbefalinger for behandling etter hjertestans Utvalget har samarbeidet med Norsk resuscitasjonsråd og Norsk cardiologisk selskap om nasjonale anbefalinger for behandling etter oppnådd egensirkulasjon etter hjertestans. Medlemmer av utvalget har utarbeidet og kvalitetssikret deler om intensivbehandling og nevroprognostisering. Utkastene har vært delt og diskutert i utvalget.

Fagutvikling og nasjonalt nettverk Utvalget har arbeidet for bedre kontakt mellom intensivmiljøene i de fire helse regionene. Aktuelle temaer har vært Kloke valg i intensivmedisin, oversedasjon, reduksjon av tiltak med lav nytteverdi og muligheter for nasjonalt forsknings- og kvalitetsforbedringssamarbeid. Utvalget har også delt informasjon om nasjonale nettverk og internasjonale samarbeidsmuligheter.

Oppsummering Intensivutvalget har hatt et aktivt virksomhetsår. Seminaret om tilbaketrekking av livsforlengende behandling, metodebokarbeidet og bidragene til anbefalinger etter hjertestans er de viktigste leveransene.

Arbeidet innen organdonasjon og kontakten mellom intensivmiljøene gir et godt grunnlag for videre samarbeid i 2026–2027.

•

Planer for neste periode

Nasjonal standard for intensiv medisin

•

følge opp arbeidet med avslutning av livsforlengende behandling og lindring på intensiv

•

videreføre faglig samarbeid om organdonasjon og planleggingen av ICOD-seminaret

•

videreutvikle metodeboken og ferdigstille arbeidet med anbefalinger etter hjertestans

styrke nettverket mellom norske intensivmiljøer og bidra i relevante høringer og faglige prosesser

Selve utarbeidelsen av standarden er ikke startet. Utvalget avventer et formelt mandat fra NAF før arbeidet organiseres og samarbeidspartnerne inviteres inn.

I perioden behandlet Intensivutvalget en henvendelse fra NAF-styret om videre strategi for en nasjonal standard og formalisering av krav til kompetanse og kvalitet i intensivmedisin. Utvalget har drøftet faglig forankring, representasjon, kompetansekrav og samarbeid med intensivsykepleierne og andre medisinske spesialiteter.

4. Årsmelding fra Akuttutvalget (AKU) Medlemmer Fredrik Friberg (OUS) Solveig Anita Tuv Skog (UNN) Taran Mørch Bakken (Sykehuset Innlandet) Utvalget har avholdt møter på teams der akuttutvalgets sammensetning og mandat har vært diskutert. Det er ønske om å opprettholde et aktivt utvalg med representanter fra ulike helseregioner. Akuttutvalget har i fellesmøte med leder og sekretær NAF blitt enige om navnendring til Akutt og Beredskapsutvalg.

Utvalget har vurdert og levert forslag til ny representant for NAF inn i Nasjonalt traumeregisters fagråd.

Akutt og Beredskapsutvalget har levert høringsinnspill til revisjon av nasjonal veileder for masseskadetriage 2026.

Vi har stilt med en representant til en nyopprettet Multidisciplinary Joint Committee (MJC) i Disaster Medicine hos European Union of Medical Specialists (UEMS).

13.09.2026 Solveig Anita Tuv Skog Taran Mørch Bakken

Utvalget har deltatt på heldagsmøte med begynnelsen av arbeidet med nytt strategidokument sammen med NAF-styret og de øvrige utvalgene i NAF.

5. Årsmelding fra Smerteutvalget (SU) Medlemmer Leder: Tove Heger (Ålesund sykehus) Audun Stubhaug (OUS) Tone Høivik (BUS) Gunvald Kvarstein (OUS) Augstein Svardal (St. Olavs)

Utvalgets arbeid Smerteutvalget har i perioden avholdt to digitale møter. I tillegg har utvalget hatt et

felles møte med Spesialitetskomiteen i anestesiologi for å diskutere Helse direktoratets forespørsel om breddekompetanse i palliativ medisin i relevante kliniske spesialiteter. Utvalget har bidratt med faglige innspill til dette arbeidet.

dokument for perioden 2025–2029. Smerteutvalget har vært opptatt av å sikre at smertefaget og palliasjon er godt representert i foreningens videre strategiske arbeid. 24.08.2026 Tove Heger

Leder og ett av utvalgets medlemmer deltok også på NAFs strategisamling, hvor de bidro i arbeidet med utviklingen av NAFs strategi-

3-26 NAForum 55

6. Årsmelding fra Utvalg for pasientsikkerhet og kvalitet (UPK) Årsmelding fra utvalget foreligger ikke.

7. Årsmelding fra Forskningsutvalget (FoU) Medlemmer Leder: Hilde Norum (Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus) Kjetil Myhr (Ullevål, Oslo universitetssykehus) Oddvar Uleberg (St. Olavs Hospital) Anders Benjamin Kildal (Universitetssykehuset i Nord-Norge) Geir Olav Dahle (Haukeland universitetssykehus) Forskningsutvalget (FoU) arbeider for å fremme norsk anestesiologisk forskning og sikre denne en selvfølgelig plass i den anestesiologiske hverdagen.

FoU har hatt fire digitale møter siste år. Utvalget har i NAForum utlyst Forskningsstipend fra stiftelsen Institutt til fremme av anestesiologisk forskning. Interessen for stipend er stigende. FoU utarbeider en rangering av søknadene. Denne oversendes stiftelsens styre, som avgjør tildeling av stipend. FoU vurderer abstrakt til Høstmøtet, setter sammen og leder abstraktsesjonene og deler ut abstraktpriser. FoU forestår også tildeling av Forsknings prisen etter vurdering og rangering av kandidater som miljøet har foreslått eller utvalget selv har identifisert.

Innen alle fagets fire søyler har forskning betydning. FoU ønsker å oppfordre til både små prosjekter (hverdagsforskning!) og større studier på tvers av anestesiologiske miljøer og søyler i Norge. FoU søker medlemmer fra samtlige helseregioner og sykehus av alle størrelser, og oppfordrer NAF-medlemmer med interesse for forskning, til å bli med i FoU. Oslo, 11.09.2026 Hilde Norum Leder av Forskningsutvalget

8. Årsmelding fra Spesialitetskomiteen Medlemmer Tayyba Aslam (Leder, OUS, Rikshospitalet) Morten Hox (St. Olavs hospital) Karen H. Tollisen (AHUS) Caroline I. Normann (Sykehuset Innlandet) Ingvald Vabo (Sørlandet sykehus, Kristiansand) Theodor Kaurin Fosse (HUS) Ida Bø (UNN)

Endringer i komiteens sammensetning Spesialitetskomiteen har det siste året hatt en betydelig endring i sammensetningen, med nye medlemmer som nå utgjør flertallet. Dette har medført noe behov for innkjøring og erfaringsdeling, men komiteen har likevel kunnet gjennomføre sitt arbeid som planlagt.

Besøk ved utdanningsvirksomhetene Et sentralt ledd i komiteens arbeid er besøk56 NAForum 3-26

ene ved utdanningsvirksomhetene. Disse utgjør en viktig del av kvalitetssikringen av spesialistutdanningen og skal bidra til å sikre en nasjonalt harmonisert utdanning. Besøkene er en arena for å diskutere problemstillinger, dele erfaringer, identifisere utfordringer og drøfte mulige forbedringstiltak. Siden 2024 har komiteen gjennomført besøk ved følgende utdanningsvirksomheter: • Sykehuset Innlandet (Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Elverum) •

Haukeland universitetssykehus

•

Helse Førde

•

UNN Harstad

Søknader om godkjenning som utdanningsvirksomheter i anestesiologi Videre har komiteen fortsatt arbeidet med den nye spesialiststrukturen som ble innført

i 2019. Som en del av denne strukturen ble alle utdanningsvirksomheter pålagt å søke Helsedirektoratet om fornyet godkjenning. Dette arbeidet har vært omfattende og langsiktig, men vi nærmer oss nå avslutningen og kan skimte slutten på den siste etappen.

Utdanningsfond III Som følge av endringer i retningslinjene for Utdanningsfond III fra 1. januar 2025, må utenlandske kurs, kongresser og utdanninger som ikke er forhåndsgodkjent av European Accreditation Council for Continuing Medical Education (EACCME) eller American Medical Association (AMA), nå godkjennes av spesialitetskomiteen for å gi rett til refusjon. Komiteen har i løpet av året behandlet en rekke slike søknader. Oslo, 08.09.2025 Tayyba Aslam, Leder

9. Årsmelding fra SSAI SSAI kongressen i 2026 ble arrangert i Reykjavik og var godt besøkt med over 900 deltagere. Det har vært avholdt to styremøter. Økonomien er relativt god, men pga forventede fremtidige underskudd ble det foreslått å øke kontingenten over to år, noe som ble vedtatt i generalforsamlingen under SSAI-kongressen. Estlands anestesiforening har kommet med en formell søknad om medlemskap i SSAI. Det var ikke en enkel sak å avgjøre. I utgangspunktet var de fleste positive, men mange fant det problematisk å åpne for andre land og dermed redusere hvert enkelt nordisk lands innflytelse i egen organisasjon. Det ble også påpekt at det da

måtte finnes en løsning på hvordan midler akkumulert i SSAI skulle fordeles. Represen tantene fra Finland påpekte at deres samarbeid med Estland allerede var tett og Estland skilte seg markant i sin tilknytning til Norden sammenlignet med de to andre baltiske landene. Det ble vedtatt å tilby Estland assosiert medlemskap slik at de kan delta i utdanningsprogrammene, men ikke representeres i styret. Det ble innvilget DKK 75 000 til etablering av et nordisk perioperativt forskningsnettverk. Intensivmedisinsk forskning har i flere år fått støtte fra SSAI gjennom CRIC. Det er

nå et håp om at dette nye nettverket, som utgår fra flere initiativtagere bak det danske CEPRA-nettverket, kan bidra til at nordisk perioperativ forskning får et oppsving. Minner om at SSAI deler ut post-doc stipend og stipend til hospitering for LIS. Neste kongress arrangeres i Gøteborg i 2028. Foreløpig plan er at denne arrangeres som et fellesarrangement med den nordiske intensiv- og anestesisykepleieforeningen, men dette er ennå ikke bestemt. 14.9.26 Kristian Strand

10. Årsmelding fra UEMS og EBA European Union of Medical Specialists (UEMS) og European Board of Anaesthesiology (EBA).

Medlemmer

UEMS (www.uems.net) er den europeiske organisasjonen for legespesialister og har stor betydning for medisinske aktiviteter i det «offisielle Europa», med tett samarbeid med EU. Anestesidelen av UEMS er EBA som også har egen hjemmeside: www. eba-uems.eu.

Patient Safety and Quality of Care fokuserer på pasientsikkerhet og kvalitetssikringsarbeid. Medikamentsikkerhet, standardisering av akutt-telefonnummer (2222) og oppfølging av Helsinki deklarasjonen om pasientsikkerhet i anestesiologi (revidert 2025) (https:// helsinkipatientsafety.org/) har vært noen av fokusområdene. Komiteen har publisert en del av sine tema i European Journal of Anaesthesiology (https://journals.lww.com/ ejanaesthesio[1]logy/). GB er nestleder i denne komiteen og GH er medlem.

EBA har tre faste komiteer:

EBA har også noen andre arbeidsutvalg:

Education and Professional Development fokuserer på det anestesifaglige og oppdaterer «European Training Requirements» for anestesileger hvert 3. år. I tillegg utvikles «Professional Development Module (PDM) for spesialister og i 2026 har hovedfokuset vært å vedta en modul for katastrofemedisin (eba-uems.eu/standing-committees/epd).

Hospital Accreditation and Visitation i fellesskap med ESAIC. EBA har ansvaret for å akkreditere møter og kurs som tellende på tvers i EU. Eksempelvis vil de møtene og kongressene som godkjennes for å få CME/ CPD-poeng av EBA, er automatisk også akkreditert i det amerikanske systemet, og vice versa. EDAIC-eksamen er forankret i ESAIC og i EBA/UEMS.

Leder: Grethe Heitmann (Sykehuset Østfold) Guttorm Brattebø (Haukeland universitetssykehus)

Workforce, Welfare and Working Conditions fokuserer på anestesilegenes arbeidsvilkår. De senere årene har søkelyset særlig vært på fatigue etter vakter. Det finnes nettressurser innen dette området. (https:// anaesthetists.org).

Sander, Tyskland. Og sist Pain Management, som ble startet av EBA, men dessverre er nærmest sovende. EBA arbeider tett med ESAIC, f.eks. når det gjelder faglige retningslinjer, og EBApresidenten møter i ESAIC-styret (uten stemmerett). Likeledes inviteres ESAICpresidenten til EBA-møtene. EBA har også medlemmer i ESAICs «Patient Safety and Quality Committee» og GB er med i denne komiteen 14.08.2026 Grethe Heitmann Grethe.berger.heitmann@so-hf.no

Andre områder er såkalt Kritisk akutt medisin, hvor avklaring av grensesnitt mot andre spesialiteter er fokus. Videre Intensivmedisin Multidisciplinary Joint Committee, som ledes av kollega Michael

3-26 NAForum 57

11. Årsmelding fra NAForum Medlemmer Redaktør: Anne Berit Guttormsen (Haukeland) Rolf Arne Iversen (UNN Harstad) fungerende redaktør f.o.m. utgave 03.25 Redaksjonskomite etablert f.o.m utgave 02.25: Erling Haug Holen (St.Olavs, Trondheim), Camilla Christin Bråthen (Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar), Kristin Fagereng (Stavanger universitetssykehus), Jarl-Magnus Moen (Sykehuset Telemark), Stian Vilberg Hallen (Oslo universitetssykehus, Ullevål), Ahmed Chaudhary (Førde sykehus), Anne Berit Guttormsen

(Haukeland), Rolf Arne Iversen (UNN Harstad) NAForum tilstreber sammen med NAFweb å være den foretrukne kommunikasjonskanalen for NAF. Forsideprofilen med gatekunst er blitt en gjenkjennbar profil som beholdes. På årsmøtet 2025 ble Rolf Arne Iversen valgt som redaktør med tiltredelse 2026. Det betyr at for 2025 var Anne Berit Guttormsen redaktør og Iversen fungerende redaktør for utgave 3 og 4-25. Det er etablert en redaksjonskomite som sikrer bred faglig og geografisk representasjon og bidrag i arbeidet. Redaksjons komiteens møtestruktur er to fysiske møter i løpet av året i tillegg til Teams-møter etter

behov i forkant av hver utgave. Redaksjons komiteen har godt tilfang av innhold til NAForum og får positive tilbakemeldinger fra medlemmene. Vi opplever at bladet også leses og settes pris på av andre spesialiteter og yrkesgrupper. Det ble i 2025 produsert 4 utgaver distribuert som papirversjon til medlemmene i tillegg til publisering på NAFweb. Arbeidet med annonseinntekter til bladet oppleves som utfordrende. Økonomi er omtalt i egen årsmelding og budsjett. 13.09.2026 Rolf Arne Iversen.

12. Årsmelding fra NAFWeb NAFWeb har i perioden hatt stabil drift uten større endringer i struktur eller teknisk løsning. Nettstedet fungerer som en nettbasert informasjonskanal for Norsk anestesiologisk forening, og er tilgjengelig via nafweb.no.

•

Nettstedet har vært i ordinær drift gjennom året.

•

Løsningen er lagret og administrert hos Domeneshop, et norsk firma – som gjør at personvernhåndtering faller inn under alle EU-regler inkl GDPR.

•

Det er ikke registrert behov for større tekniske endringer eller omlegginger.

Innhold •

•

Innholdet på nettsiden er i hovedsak videreført fra tidligere år. NAFWebredaktør vil veldig gjerne ha innspill til nye saker som kan publiseres! Oppdateringer har vært av mindre karakter og knyttet til løpende vedlikehold.

58 NAForum 3-26

•

Det anbefales fortsatt å følge med på teknisk drift, tilganger og innholdets aktualitet.

Tilgjengelighet

Videre planer

•

Tilgjengelighet og universell utforming vurderes som et viktig redaktøransvar.

•

Det bør fortsatt legges vekt på tydelig språk, enkel navigasjon og innhold som er lett tilgjengelig for ulike brukergrupper.

Videreføre nettsiden, men ønsker å se på og vurdere mulighetene for en ny, moderne løsning som kan tilpasses morgendagens krav.

•

Vurdere behov for oppdatering av innhold dersom foreningens aktiviteter eller informasjonsbehov endres.

•

Gjennomgå teknisk løsning, forvaltningsrutiner og tilgjengelighet ved behov.

•

Videreutvikling av funksjonalitet særlig for høstmøtet, slik at høstmøtesekretær får tilgang til å gjøre endringer på det området.

Drift •

Nettstedet vurderes fortsatt som relevant for grunnleggende informasjon og tilgjengelighet.

•

Ved fremtidige oppdateringer bør accessibility inngå som en fast del av vurderingen.

Forvaltning •

•

Redaktøransvaret har omfattet oppfølging av nettsiden og vurdering av behov for oppdateringer samt oppdatering av publiseringsløsning ved behov. Forvaltningen har vært preget av stabilitet og begrenset behov for løpende tiltak.

13.09.26 Håkon Trønnes Web-redaktør

13. Årsmelding fra Institutt til fremme av anestesiologisk forskning (STI) Medlemmer Styrets leder: Svein Arne Monsen (leder NAF) Styremedlem og daglig leder: Erling H. Holen (kasserer NAF) Styremedlem: Hilde Margrethe Norum (leder forskningsutvalget) Stiftelsen Institutt til fremme av anestesiologisk forskning STI (heretter stiftelsen) er organisert for å forvalte et pengebeløp på per 01.01. 2026 drøye 326 000,-. Det deles ut stipender fra dette beløpet, og hovedregelen er 30 000, per stipend. Stipendet utgis etter søknad, og forskningsutvalget rangerer søknadene, stiftelsen velger så en eller to mottakere av stipend fra denne listen. I anledning høstmøtet, og årsmøtet for Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) ble det i 2025 vedtatt å utdele to stipend fra stiftelsen. Dette fordi det ikke var søkere i 2024. Det var flere søkere om stipend i år, og det ble foreslått to kandidater fra forskningsutvalget på inntil 30 000,- hver. Den ene kandidaten var Marianne Myhre på vegne av phd kandidat med prosjektet «The bradykinin B2 receptor antagonist icatibant and its analgesic efficacy on propofol injection pain and acute nociceptive pain in experimental human pain

models». Stipendet vil bli brukt til innkjøp av 1 stk. elektronisk tourniquet-maskin AT4™ Electronic Tourniquet System (0-600 mmHg) med en tilhørende flergangs overarmsmansjett. Den andre kandidaten var Niroshee Gunasingnam Bronebakk for forskning innenfor EEG-styrt anestesi. Stipendet ble brukt for å støtte kostnader i forbindelse med deltakelse, fremføring av abstract og validering av forskningsmetode i internasjonalt forskningsmiljø ved European Delirium Association Congress.

Økonomisk beretning for 2025 Stiftelsen har ingen inntekter utover renteinntekter, og utgifter utover selve stipendutbetalingen er revisjon/regnskap og Stiftelsen og lotteritilsynet. Det utbetales ingen kompensasjon til styret. I 202 hadde stiftelsen et negativt driftsresultat på drøye 87 000,-, og finansinntekter på knappe 15 000,-. Netto utgifter på drøye 72 000,-, svarer til nå en egenkapital på 326 521,-. Stiftelsen vil presentere budsjett og status for stiftelsen ved NAF sitt årsmøte under kasserers beretning. Ved årsmøtet i NAF 2025 ble stiftelsens fremtid i et lenger perspektiv diskutert. Det ble kommentert at per nå vil årlige stipend,

samt administrasjonskostnader tømme stiftelsen i løpet av noen år. Årsmøtet ga sin tilslutning til styret om å lage en strategi for de resterende midlene styret besitter. Daglig leder i stiftelsen og kasserer i NAF har følgende forslag til stiftelsen i et lenger perspektiv. Man fortsetter årlige utbetalinger som i dag til det gjenstår omlag 100 000,- på stiftelsens konto. Det foreslås at man på dette tidspunkt går sammen styret i stiftelsen, forskningsutvalget og styret i NAF og lager nye vedtekter. Det er gledelig at det nå kommer svært mange søknader til stiftelsen, men det medfører også at rangeringen blir mer krevende. Skal man prioritere de største prosjektene, eller skal man prioritere de prosjektene med minst finansiering? Trengs det budsjett og tydelig beskrivelse av hvilke utgifter som skal støttes, eller skal det utbetales som en engangssum i sin helhet til det «beste» prosjektet? Finnes det andre deler av anestesifaget enn forskning man heller burde prioritere (utdanning, kvalitetssikringsarbeid, samarbeidsprosjekter med andre spesialiteter etc)? Trondheim 08/09 2026 Erling H. Holen

3-26 NAForum 59

14. Årsmelding fra NAF økonomi 2024 Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) er en fagmedisinsk forening stiftet i 1949, under Den norske legeforening (Dnlf ). Foreningen arbeider for å høyne norsk anestesiologisk standard, ivaretar medlemmers interesser, og fremmer samarbeid med internasjonale foreninger med samme formål. Foreningen er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Den 1. januar 2025 var antall medlemmer i NAF 1.744 (1226 spesialister, 291 LIS og 227 pensjonister). Til sammenligning var dette tallet 1.319 i 2015. Det er en jevn økning år for år. I 2025 ble det avholdt høstmøte i Trondheim, det tredje siden pandemien, og det var en suksess på alle måter. I likhet med SSAIkongressen i Oslo 22 og høstmøtet i Bergen 2023, fikk man også et positivt økonomisk resultat.

Kommentarer til de viktigste inntektene i 2025 Den ordinære kontingenten fra legeforeningen var på drøye 1 250 000 kr. Inntektene fra høstmøtet i 2024 var på knappe 1 340 000 kr, og totalt gikk høstmøtet i overskudd på knappe 269 000 kr. Grunnet foreningens solide egenkapital har vi også finansinntekter på over 187 000 kr i 2025.

Kommentarer til de viktigste utgiftene i 2025 Den suverent største utgiftsposten til NAF er vårt kollektive medlemskap i vår nordiske paraplyorganisasjon SSAI, som også gir oss tilgang på online abonnement på Acta. Prisen er DKK 275 per spesialistmedlem, i 2025 var summen ca 515 000 kr. Med vår deltakelse i øvrige internasjonale medlemskap (WFSA og EBA) var de totale kostnadene for «internasjonalt arbeid» i overkant av 570 000 kr. Disse prisene har nå stabilisert seg det siste året, etter å ha hatt en signifikant stigning fra 2022 til 2024. Dette tilskrives stabilisert kronekurs. Summen har riktignok økt fra i fjor, men her ligger også økt deltakelse fra styremedlem og andre medlemmer av NAF i internasjonale organisasjoner.

60 NAForum 3-26

Styrets samlede utgifter i 2025 var drøye 155 000 kr. Det meste av disse kostnadene er knyttet til revisjon og regnskap. NAForum profilerer stadig foreningen godt. I 2025 ble det gitt ut fire fysiske utgaver. Samarbeidspartnerne våre Apriil og NAForum redaksjonskomité har gitt oss et flott produkt, NAF dekker utgiftene til porto, samt en stønad til sjefsredaktør Rolf Arne Iversen og nettansvarlig Håkon Trønnes. Totalt var utgiftene i 2025 på i overkant av 224 000 kr. Det er ca 75 000 mer enn budsjettert, og skyldes primært økte priser hos Apriil, men også møtevirksomhet for redaksjonskomité som er en kostnad som må budsjetteres med en større post. Kostnadene for NAForum er forventet å øke videre. Dette skyldes flere faktorer, men største forventede økning i utgifter skyldes sviktende annonseinntekter. Avtalen vår med Apriil media er at NAF dekker porto, mens Apriil tar seg av ferdigstilling og trykk mot annonseinntekter. Vi har en avtale om at NAF skal være delaktige i å utvikle en liste over potensielle annonsører med kontaktinformasjon. Dette er et ansvar som per i dag er forsøkt ivaretatt av kasserer i NAF. I fravær av annonseinntekter har vi måtte betale mellomlegg til Apriil. Dersom noen medlemmer i NAF ønsker å bidra med arbeidet med annonseinntekter er vi svært takknemlige.

Kommentar til resultat I sum har NAF oppnådd et positivt regnskap på knappe 515 000 kr. Det er langt over budsjettert, og skyldes både økte finansinntekter, samt fortsatt overskudd fra høstmøtet høyere enn budsjettert. Inflasjon, kronekurs og andre økte utgifter til tross, egenkapitalen til foreningen fortsetter å øke. Vi har nå en egenkapital på over 4 900 000 kr. Hovedinntekten til NAF er medlemskontingenten. Nesten alt dette kommer fra den vanlige kontingenten vi betaler til Legeforeningen. Tidligere år har vi hatt en fastsatt årsmøtekontingent på 100 kr per medlem. Økonomien til foreningen er svært god, og selvom styret har budsjettert med negativt resultat så fortsetter egenkapitalen å øke. Man finner det derfor ikke nødvendig med en ekstrakontingent fra NAF sine

medlemmer per tid. Kasserer vil gjennomgå regnskap for 2024, redegjøre for foreningens økonomi og fremlegge budsjettforslag for 2026 under årsmøtet i Trondheim i 2025. Budsjettet for 2025 forventet økte kostnader forbundet med inflasjon, og økt aktivitet i foreningen. Det ble derfor vedtatt et årsmøtevedtak for et negativt budsjett på drøye 230 000,-. Regnskapet viser at til tross for økte kostnader i arbeidet med strategidokument, NAForum og vårmøter avholdt i flere helseforetak går vi med et mer positivt resultat enn noen gang. Strategien til styret har de siste årene vært å øke aktiviteten i foreningen, med tilhørende økte kostnader. Regnskapet viser at vi har mer å gå på. Derfor ønsker styret i 2026 et årsmøtevedtak på et negativt budsjett også neste år til en enda høyere sum (350 000,-). Strategien til styret var et negativt budsjett også for 2027 med samme begrunnelse, og at en totalkostnad på ca 550 – 600 000,- over tre år ville ha ført til betydelig økt aktivitet i foreningen. Nå må vi øke utgiftene betydelig hvis denne strategien skal følges. Det er selvsagt ikke et mål i seg selv med et negativt resultat, men som kasserer til stadighet har gjentatt, det har ingen hensikt at vi sitter igjen med stadig økende egenkapital, men lite aktivitet i foreningen. I budsjettet for 2027 har man budsjettert med betydelig økte utgifter i alle underutvalg, og økte utgifter til styret da man ønsker å utvide dette. Det er også mulig å fremme andre prosjekter til styret hvor vi kan være behjelpelige med organisering og finansiering. Vi har råd. Trondheim 08.09.2026 Erling H. Holen

Årsregnskap for 2025 Norsk Anestesiologisk Forening Innhold: Resultatregnskap, Balanse, Noter Norsk anestesiologisk forening

Resultatregnskap 2025

Resultatregnskap for 2025

Driftsinntekter

Kontingenter Kursinntekter Sum driftsinntekter

1 252 839 1 339 715 2 592 554

1 186 222 1 010 075 2 196 297

169 750 47 329 26 486 115 000 185 426 65 000 559 961 1 088 174 2 257 126

160 572 45 937 90 000 65 850 188 064 13 000 525 707 934 560 2 023 690

Driftsresultat

335 428

172 607

Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Sum finansposter

187 772 8 222 179 550

184 711 5 433 179 278

Resultat

514 977

351 885

Overføringer Overført til/(fra) annen egenkapital Sum overføringer

514 977 514 977

351 885 351 885

Driftskostnader

Produksjonskostnader tidsskrift Personalkostnader Småanskaffelser/service/leiekostnader Fremmedtjenester Reise/møte og kursarrangement Tilskudd og bidrag Andre driftskostnader kostnader andre kursarrangører Sum driftskostnader

2 3

3-26 NAForum 61

Penneo Dokumentnøkkel: 59P8X-B8VUG-BY5PI-U4FJ0-MMGWQ-OJ1VJ

Regnskap Regnskap Noter 2025 2024

Norsk anestesiologisk forening Balanse

Balanse pr. 31. desember 2025

31. desember

2025

2024

Omløpsmidler Fordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd Sum omløpsmidler

261 540 261 540 4 711 659 4 973 199

0 0 4 412 571 4 412 571

Sum eiendeler

4 973 199

4 412 571

Egenkapital Annen egenkapital Sum annen egenkapital

4 910 651 4 910 651

4 395 674 4 395 674

Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Offentlige trekk og avgifter Påløpte kostnader Sum kortsiktig gjeld

35 645 3 244 23 659 62 548

9 032 2 386 5 479 16 897

4 973 199

4 412 571

Eiendeler

Egenkapital og gjeld

Sum egenkapital og gjeld Oslo 26 mars 2026

62 NAForum 3-26

Svein Arne Monsen leder

Randi Marie Mohus

Ingrid Fæhn Brekke

Kirsten Brun Kjelstrup

Vegard Tørå Dokka

Erling Haug Holen

Oda Husebekk-Wiik

Markus Heiskanen

Noter til årsregnskapet 2025 Norsk anestesiologisk forening

Noter

Note 1. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsprinsipper, vurderingsregler og notekrav for små selskap. Spesialforening under Den norske legeforening som arbeider for fremme av faget anestesiologi. Foreningen har et styre med flere utvalg som arbeider med hvert av de fire hovedområdene anestesi, intensivbehandling, smertebehandling og akuttmedisin. Foreningen har foretningsadresse i Oslo

Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Kontingenter, tilskudd, kurs og andre inntekter inntektsføres i den perioden inntekten gjelder. Note 2. Personalkostnader Honorar Arbeidsgiveravgift Periodisering lønnskostnader Sum

2025 41240 5815 274 47 329

2024 37 500 5 287 3 149 45 937

Foreningen har ingen ansatte. Foreningen er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Note 3. Fremmedtjenester Under fremmedtjenester utgjør sekretariatsbistand til Den norske legeforening med kr 65 000,-

3-26 NAForum 63

Penneo Dokumentnøkkel: 59P8X-B8VUG-BY5PI-U4FJ0-MMGWQ-OJ1VJ

Foreningen er ikke skattepliktig for sin virksomhet, jfr. Skattelovens §2-32

15. Årsmelding fra Fagutvalg for LIS i Anestesiologi (FUNAF) Årsmelding fra utvalget foreligger ikke.

16. Årsmelding fra Nordic Young Anaethesiologists (NYA) Medlemmer

Seks utdelte stipender

Leder: Kathrine Louise Zetterberg Berggrav (Ålesund Sjukehus/OUS Rikshospitalet) valgt 11.06.26 for påfølgende år Amalie Rullestad (Haugesund Sjukehus) Agnes Elmberger (Sverige) Emelie Havasi (Sverige) Ann Christine Waarkjær Olsen (Danmark) Lasse Fisker (Danmark) Herdis Hergeirsdottir (Island) Berglind Magnusdottir (Island) Mikael Løvegren (Finland)

23 søknader (6 fra Danmark, 6 fra Finland, 9 fra Sverige, 1 fra Island, 1 fra Norge). Fem Teams-møter, ett fysisk årsmøte på SSAI konferansen på Island.

64 NAForum 3-26

SSAI konferanse Juni 2026 – Reykjavik, Island NYA organiserte sin egen workshop med Valerie Young som snakket om Imposter Syndrome hos LIS i anestesi. Workhopen var en suksess med høyt oppmøte og mye entusiasme. Vi organiserte også en morgen joggetur med påfølgende islandsk hot springs bad.

17.09.2026 Kathrine Louise Zetterberg Berggrav

2026-7 Forslag til budsjett for 2027 ƵĚƐũĞƚƚ ϮϬϮϳ Kontingent fra Legeforeningen ƵĚƐũĞƚƚ ϮϬϮϳ Kontingent fra Legeforeningen Ekstrakontingent 100 NOK/medlem Høstmøte Ekstrakontingent 100 NOK/medlem Renteinntekter Høstmøte Renteinntekter

Administrasjon - regnskapsfører Administrasjon

Utgifter Utgifter

- regnskapsfører Revisjon - Kontorkostnader Revisjon

Styre - Kontorkostnader Styre Anestesiutvalg Intensivutvalg Anestesiutvalg Forskningsutvalg Intensivutvalg Smerteutvalg Forskningsutvalg Akuttutvalg Smerteutvalg Kvalitetsutvalg Akuttutvalg Prosjekter Kvalitetsutvalg Internasjonalt arbeid Prosjekter - Kontingenter int. Foreninger Internasjonalt arbeid - Kontingenter int. Støtte int. Foreninger - int. deltakelse NAF Støtte - UEMS møte NAF int. deltakelse - UEMS møte SSAI SSAI

Representasjon Vårmøte Representasjon Høstmøte (inkl. traumesymposium) Vårmøte Stiftelsen for anestesiologisk forskning Høstmøte (inkl. traumesymposium) NAF profilering Stiftelsen for anestesiologisk forskning - NAForum NAF profilering - NAFweb NAForum

Ærespris - NAFweb Ærespris

kr kr kr kr

70 000 15 70 000 5 000 15 5 000

kr kr kr kr kr

65 000 20 65 000 55 20 000 10 55 000 10 000

kr 250 000 kr 250 2 000 kr 2 000

Sum utgifter Resultat Sum utgifter Resultat

kr kr kr kr kr kr kr

1 100 000 1 100 0001 200 000150 000 1 200 150 0002 450 0002 450 000

kr kr

90 000 90 000

kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

200 000 200 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 100 50 000 150 100 000 150 000

kr kr

500 000 500 000

kr kr kr kr kr kr

2 000 60 2 000 1 100 60 000 1 100 000 252 000 252 000

kr kr

20 000 20 000

kr 2 774 000 324 000 kr-kr 2 774 -kr 324 000 3-26 NAForum 65

2026-8 Styrets forslag til endringer av NAFs vedtekter Styret i NAF ser at det er behov for mer kontinuitet i styrearbeidet og med arbeidet i underutvalgene. Medlemmer er en del av NAF i flere tiår og det er derfor begrensende for kontinuitet når medlemmer i Styret og i underutvalg har en maksimal funksjonstid på 6 år. Det er få andre fagmedisinske foreninger som har begrensninger gjeldende funksjonstid i styrearbeid. Funksjonstid på 8 år sammenhengende samstemmer med vedtekter i andre styreverv innad i Legeforeningen, f.eks Sentralstyret. Styret har også fått tilbakemelding fra siste års valgkomiteer at setningen om å tilstrebe lik andel spesialister og ikke-spesialister i styret ikke har vært vektlagt og er urealistisk. Ikke-spesialister har nå sitt eget underutvalg FuNAF og er representert i styret. Vi foreslår samtidig noen tekstlige endringer hvor vi konsekvent bruker vedtekter i stedet for lover. For årsmøtet 2026 foreslår styret følgende tekstlig endring (endringer i kursiv og uthevet) av vedtektene: Saksopplysning: dette er en endring av lovene og krever 2/3 flertall på årsmøtet

§5.1 Årsmøtet Årsmøtet er foreningens høyeste myndighet og er åpent for alle medlemmer. Årsmøtet avholdes hver høst. Media har adgang unntatt ved særskilte saker som årsmøtet måtte bestemme. Årsmøtet skal behandle styrets beretning, revidert regnskap, kontingent for assosierte medlemmer, budsjett, vedtektsendringer, valg av styre, revisor, valgkomite og faste utvalg opprettet av årsmøtet. Saker som ønskes behandlet av årsmøtet må være innsendt til styret minst seks uker før møtet. Saksliste sendes ut minst to uker før møtet med vanlig eller elektronisk post eller gjøres tilgjengelig på NAFWeb. Valg skal skje i henhold til Dnlfs lover § 3- 3-3. Til valg og alminnelige avgjørelser kreves simpelt flertall. Til endring av vedtektene kreves 2/3 flertall. Avstemminger skal foregå skriftlig hvis minst 1/3 av medlemmene på årsmøtet krever det. Personvalg skal skje skriftlig når det velges mellom flere kandidater.

66 NAForum 3-26

Det er adgang til å avgi forhåndsstemme. Etter vedtektsendringer skal fullstendige og oppdaterte vedtekter sendes medlemmene så snart vedtektene er godkjent av Dnlf. Referat fra årsmøtet publiseres i NAForum og på NAFWeb. Styret fremlegger årsberetning, regnskap og budsjett for årsmøtet. Disse bør vedlegges innkallingen og skal gjøres kjent for medlemmene senest dagen før årsmøtet.

Styrets forslag til vedtak

§5.2 Styret

Det foreslås at for møter etter vanlig arbeidstid (etter kl 17) honoreres det med en sats svarende til 0,13 %. Per 2026 blir denne møtehonorarsatsen 1488,-. For hvilken møtevirksomhet som genererer møtehonorar foreslår styret følgende:

Styret settes sammen av følgende medlemmer: Leder, nestleder, sekretær, høstmøtesekretær, medlemssekretær, kasserer og et styremedlem. Leder og nestleder skal være spesialist i anestesiologi. Minst ett medlem skal ved valget være medlem av Yngre legers forening. Det skal tilstrebes lik andel spesialister og ikke-spesialister i styret. Begge kjønn skal være representert. Det skal tilstrebes representasjon i styret fra ulike typer sykehus og de fleste helseregioner. Årsmøtet skal velge alle medlemmer separat og til definerte verv. Styrets funksjonstid er på to år fra første årsskifte etter valget. Et medlem kan sitte i styret maksimalt åtte år sammenhengende. Styret innkalles av lederen når lederen eller tre styremedlemmer ønsker det. Innkallingen foregår med minst en ukes varsel. NAForum- og NAFWeb-redaktør innkalles til styremøtene, men har ikke stemmerett. Styret er beslutningsdyktig hvis minst fire av styremedlemmene er til stede. Vedtak på møtet fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Dersom et ekstraordinært årsmøte skulle velge et nytt styre, begynner det nye styrets funksjonstid straks, og gjelder for resten av den opprinnelige valgperioden.

§5.4 Utvalg Årsmøtet kan opprette og nedlegge utvalg. Medlemmene av utvalgene velges for to år. Så langt som mulig, skal begge kjønn, flere sykehusnivå og mange helseregioner være representert. Som hovedregel kan et medlem sitte i samme utvalg i maksimalt åtte år sammenhengende. Utvalgene skal fremlegge skriftlig årsmelding til årsmøtet.

Det foreslås møtehonorar for styremedlemmer med satser som følger grunnlønn for overleger ved sykehus. Styret foreslår en sats på 0,10 % av gjennomsnittlig grunnlønn for overleger ved sykehus. Per 2026 (med simulert lønnsvekst på 4,4 %) er denne gjennomsnittslønnen 1 1450 000,-, og møtehonorarsatsen blir da 1145,-.

• Styremøter uavhengig av varighet • Andre møter skal ha en varighet over 60 min. • Møter i underutvalg genererer i utgangspunktet ikke møtehonorar • Møter der man på vegne av under utvalg etc representerer NAF utad kan generere møtehonorar, men skal klareres med styret på forhånd.

2026-14 Valgkomitéens innstilling og valg Hovedstyret

Smerteutvalget

1. Ane Victoria Idland, Ahus 2. Heidi Marthea Onstad, Kalnes 3. Yu Jinjang, St. Olavs

1. Stina Hødnebø, Ullevål, OUS 2. Anne Holmberg, Ullevål, OUS 3. Anne Løyning, DNR, OUS

Anestesiutvalget

Det har ikke vært mulig å rekruttere nye kandidater til akuttutvalget, utvalget for pasientsikkerhet og kvalitet eller FuNAF til tross for ekstensiv forespørsel. Man jobber videre med dette helt frem til årsmøte.

1. Tayba Aslam, RH OUS 2. Karen Helene Sendstad, Ullevål, OUS

3-26 NAForum 67

ANNONSE

Hemodynamic Forum 2026: Individualising Cardiovascular Support in Critical Illness

This article is an advertisement prepared by AOP Health and is intended as promotional material for healthcare professionals.

On 7 May 2026, Swedish cardiologists Ventriculo-arterial coupling and (‘red’ patients) require urgent correction and intensive care specialists gathered haemodynamic efficiency of the underlying hemodynamic problem in Stockholm for the 1st Hemodynamic Professor Fabio Guarracino focused and often immediate electrical cardioverForum, to hear international experts on ventriculo-arterial coupling (VAC) sion. ‘Amber’ patients have impaired left discuss evolving approaches to as a framework for understanding ventricular systolic function but are not hemodynamic monitoring and shock circulatory failure. VAC describes collapsing; these patients may benefit from management. Four keynote presentations the interaction between ventricular rate control, but the therapeutic margin is explored fluid resuscitation, vasopressor contractility and arterial load, expressed narrow and any chosen strategy must be therapy, ventriculo-arterial coupling, as the ratio between ventricular and short-acting and titratable with frequent echocardiography-guided arrhythmia arterial elastance. According to Professor echocardiographic reassessment14. management, and the future challenges Guarracino, hemodynamic instability Professor Slama highlighted landiolol and opportunities of artificial intelligence cannot be understood through blood as particularly suitable for acute rate in intensive care. pressure or cardiac output alone, because control in intensive care because of its patients may appear stable despite ultra-short half-life and rapid titratabilEarly cardiovascular profound disturbances in cardiovascular ity. Observational data presented from management in septic shock 9 Amiens University Hospital demonstrated In the opening presentation, Professor coupling . substantial heart rate reduction without Professor Guarracino reviewed Jean-Louis Teboul argued strongly against major hemodynamic deterioration, while rigid fluid protocols in septic shock, how tachycardia and vasoconstriction more than half of patients converted to advocating instead for physiology-guided increase arterial elastance and worsen sinus rhythm during treatment.15 energetic inefficiency, while excessive management with frequent reassessment. While recent Surviving Sepsis Campaign inotrope use increases myocardial oxygen Haemodynamics and artificial (SSC) guidelines recommend at least 30 demand10. Using echocardiography and intelligence mL/kg crystalloid during the first three standard hemodynamic measurements, Professor Michelle Chew concluded the hours of septic shock1, Professor Teboul both ventricular and arterial elastance 1st Hemodynamic Forum by exploring cautioned that this risks over-resuscitation can now be estimated noninvasively at how hemodynamic monitoring is evolving in patients with ARDS or cardiovascu- the bedside. Professor Guarracino has from isolated measurement toward lar comorbidities. He proposed a more led the development of the iElastance integrated physiological interpretation individualized approach, beginning with application, which is designed to increasingly supported by artificial approximately 10 mL/kg in the first hour facilitate rapid VAC assessment to intelligence (AI). Modern monitoring and adjusting according to clinical context, support diagnostic evaluation and guide now incorporates technologies ranging pulse pressure, respiratory status and vasopressor or inotropic therapy. To from pulmonary artery catheters and simplify implementation in intensive transpulmonary thermodilution to evidence of fluid loss2. 11 Assessment of preload responsive- care, he proposed the “BEAT” approach : echocardiography, pulse contour analysis ness should guide further fluid therapy3. browse the heart, evaluate elastances, and bioreactance. Professor Teboul highlighted dynamic assess volume status and treat according Recent ESICM guidelines emphasize measures such as passive leg raising, to the identified pathophysiology. serial perfusion assessment, dynamic end-expiratory occlusion testing and pulse Echocardiography-guided acute fluid responsiveness testing and pressure variation (PPV) as preferable rate control echocardiography-based phenotyping3. to static markers such as central venous Next, Professor Michel Slama addressed However, Professor Chew stressed that pressure. During low tidal volume the management of acute atrial fibrillation evidence remains limited and much ventilation, a tidal volume challenge may (AF) in critically ill patients, arguing that of hemodynamic management still improve the predictive performance of clinicians should treat the hemodynamic relies on interpretation and clinical PPV4. phenotype rather than heart rate in judgment. Looking ahead, using AI as Professor Teboul emphasized early isolation12,13. AF is common in septic a decision-support tool could improve initiation of noradrenaline (NA) when shock and acute cardiac decompensa- predictive accuracy and recognize vasodilation contributes to hypotension2. tion, but many rate-control agents risk deterioration earlier. While significant Low diastolic arterial pressure (DAP) worsening hypotension or low-output challenges remain in integrating complex provides a practical bedside marker states. Professor Slama presented an physiological and computational data of vasoplegia and a trigger for early echocardiography-guided ‘traffic light’ into clinically meaningful decisions, vasopressor therapy5. For patients approach to treatment selection, in AI-assisted monitoring may help address requiring escalating NA doses, early which patients with preserved ventricular several unresolved questions in shock initiation of vasopressin can reduce function (‘green’ patients) are likely to management. Professor Chew concluded catecholamine exposure and preserve benefit from rate reduction, whereas with a call for “healthy skepticism with an vascular responsiveness6–8. patients with severe right ventricular open mind” as hemodynamic monitoring failure, tamponade or cardiogenic shock continues to evolve.

ANNONSE

References: 1. Prescott HC., et al. Surviving Sepsis Campaign: international guidelines for management of sepsis and septic shock 2026. Intensive Care Med Published Online First: 23 March 2026. doi:10.1007/ s00134-026-08361-1. 2. Jozwiak M., et al. Fluid resuscitation during early sepsis: a need for individualization. Minerva Anestesiol 2018;84:987–992. 3. Monnet X., et al. ESICM guidelines on circulatory shock and hemodynamic monitoring 2025. Intensive Care Med 2025;51:1971–2012. 4. Myatra SN., et al. The Changes in Pulse Pressure Variation or Stroke Volume Variation After a ‘Tidal Volume Challenge’ Reliably Predict Fluid Responsiveness During Low Tidal Volume Ventilation. Crit Care Med 2017;45:415–421. 5. Ko R-E., et al. Time-to-vasopressors and clinical outcome by level of diastolic blood pressure and pulse pressure in patients with septic shock: a retrospective analysis of prospective multicenter cohort study. Crit Care 2026;30:88. 6. Rydz AC., et al. Early initiation of vasopressin reduces organ failure and mortality in septic shock. Shock 2022;58:269–274. 7. Sacha GL., et al. Optimizing Vasopressin Use and Initiation Timing in Septic Shock: A Narrative Review. Chest 2023;164:1216–1227. 8. Kalimouttou A., et al. Optimal Vasopressin Initiation in Septic Shock: The OVISS Reinforcement Learning Study. JAMA 2025;333:1688–1698. 9. Pinsky MR., et al. Pathophysiological implications of ventriculoarterial coupling in septic shock. Intensive Care Med Exp 2023;11:87. 10. Pinsky MR. The right ventricle: interaction with the pulmonary circulation. Crit Care 2016;20:266. 11. Guarracino F., et al. Management of cardiovascular insufficiency in ICU: the BEAT approach. Minerva Anestesiol 2021;87:476–480. 12. Joglar JA., et al. 2023 ACC/AHA/ACCP/HRS Guideline for the Diagnosis and Management of Atrial Fibrillation: A Report of the American College of Cardiology/American Heart Association Joint Committee on Clinical Practice Guidelines. Circulation 2024;149:e1–e156. 13. Van Gelder IC., et al. 2024 ESC Guidelines for the management of atrial fibrillation developed in collaboration with the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J 2024;45:3314–3414. 14. Balik M., et al. Echocardiography guided management of atrial fibrillation. Intensive Care Med 2025;51:1855–1866. 15. Zerbib Y., et al. Hemodynamic events after Landiolol initiation in intensive care patients: a retrospective safety analysis. Data on File, Amiens University Hospital, France. 2026.

Empressin «argipressin» konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 20 IE/ml Reseptgruppe C. Indikasjoner: Behandling av katekolaminresistent hypotensjon etter septisk sjokk hos pasienter >18 år. Dosering: Administreres kun under tett og kontinuerlig overvåkning av hemodynamiske og organspesifikke parametere. Behandlingen skal helst startes innen 6 timer etter utbrudd av septisk sjokk, eller innen 3 timer etter utbrudd hos pasienter som er på høye doser katekolaminer. Skal gis som en kontinuerlig i.v. infusjon av 0,01 IE/min argipressin vha. en infusjonspumpe. Brukes kun i tillegg til konvensjonell vasopressorbehandling med katekolaminer. Avhengig av klinisk respons, kan dosen økes hvert 15.-20. minutt opp til 0,03 IE/minutt. Doser >0,03 IE/minutt skal kun benyttes som akuttbehandling, da det kan gi tarm- og hudnekrose, samt øke risiko for hjertestans. Behandlingsvarighet skal vurderes mht. klinisk tilstand, men bør helst vare i minst 48 timer. Behandlingen skal ikke avsluttes brått, men gradvis nedtrappes i samsvar med klinisk forløp. Se SPC for infusjonshastighet iht. anbefalte doser og tilberedning/håndtering. Spesielle pasientgrupper: Barn: Anbefales ikke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes vekselsvis med andre argipressinpreparater med styrke angitt i andre enheter. Skal ikke gis som bolus ved behandling av katekolaminresistent sjokk. Behandlingen skal kun startes dersom tilstrekkelig perfusjonstrykk ikke kan oppnås til tross for adekvat volumsubstitusjon og bruk av katekolaminerge vasopressorer. Skal brukes med særlig forsiktighet ved hjerte- og karsykdom. Tilførsel av høye doser ved andre indikasjoner har gitt myokard- og tarmiskemi, myokard- og tarminfarkt, samt redusert perfusjon av ekstremiteter. Kan i sjeldne tilfeller gi vannforgiftning. Tidlige symptomer som døsighet, tiltaksløshet og hodepine bør gje kjennes i tide for å forhindre terminal koma og kramper. Skal brukes med forsiktighet ved epilepsi, migrene, astma, hjertesvikt eller en hvilken som helst tilstand hvor rask økning av ekstracellulær væske kan medføre skade på et allerede overbelastet system. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Samtidig bruk av karbamazepin, klorpropamid, klofibrat, karbamid, fludrokortison eller TCA, kan forsterke argipressins antidiuretiske effekt. Samtidig bruk av demeklocyklin, noradrenalin, litium, heparin eller alkohol kan redusere argipressins antidiuretiske effekt. Ganglionblokkerende midler kan øke følsomheten overfor pressoreffekten til argipressin. Tolvaptan og argipressin kan begge redusere hverandres diuretiske og antidiuretiske effekter. Blodtrykksøkende legemidler kan forsterke argipressins blodtrykksøkende effekt, mens blodtrykkssenkende legemidler kan redusere den. Graviditet og amming: Graviditet: Skal ikke brukes med mindre det er helt nødvendig. Amming: Overgang i morsmelk og påvirkning på barnet er ukjent, forsiktighet må utvises. Bivirkninger: Vanlige: Tarmiskemi, abdominale kramper, angina pectoris, arytmi, hjerteiskemi, digital iskemi, hudnekrose, nekrose, perifer vasokonstriksjon, perioral pallor. Mindre vanlige: Tarmnekrose, kvalme, oppkast, flatulens, hjertestans, livstruende arytmi, redusert hjerteminuttvolum, bronkokonstriksjon, tremor, vertigo, hodepine, hyponatremi, svetting, urtikaria, trombocytopeni, økt bilirubin, økte transaminaser. Sjeldne: Anafylaktisk reaksjon. Overdosering/Forgiftning: Ved vannintoksikasjon skal ingen væske gis og argipressinbehandling kan midlertidig avbrytes inntil polyuri oppstår. I alvorlige tilfeller kan osmotisk diurese utføres ved bruk av mannitol, hypertonisk dekstrose, karbamid med eller uten furosemid. For mer informasjon, se Felleskatalogteksten eller preparatomtalen (SPC). Innehaver av markedsføringstillatelsen: Orpha-Devel Handels und Vertriebs GmbH, Østerrike. Kontaktinformasjon: Telefon: +46 70 578 61 00. E-post: medinfo.no@ aop-health.com. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 11.12.2023. Pakninger og priser per 22.03.2024: 10 stk. (amp. 2 ml 20 IE/ml), kr 9888,20. (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Utarbeidet 03/2024

AOP Orphan Pharmaceuticals Sweden AB Member of the AOP Health Group +46 70 578 61 00 office.se@aoporphan.com www.aop-health.com

GBUICA_01_092026_NO

Raploc «landiolol» pulver til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg. Reseptgruppe C. Indikasjoner: Ikke indisert til bruk ved kroniske tilstander. Voksne: Supraventrikulær takykardi og for rask kontroll av ventrikkelfrekvens hos voksne med atrieflimmer eller -flutter i perioperative, postoperative eller andre tilstander der kortvarig kontroll av ventrikkelfrekvensen med et korttidsvirkende legemiddel er ønskelig. Ikke-kompensatorisk sinustakykardi der den raske hjerterytmen etter legens vurdering krever spesielle tiltak. Barn og ungdom (0-18 år): Rask kontroll av hjertefrekvens og konversjon av sinusrytme ved atrioventrikulær reentrytakykardi og atrioventrikulær nodal reentrytakykardi når adenosin er ineffektivt, kontraindisert eller ikke tolereres. *Dosering: Beregnet til i.v. bruk i overvåket setting, og bør kun administreres av godt kvalifisert helsepersonell. Individuell dosering. Voksne inkl. eldre (≥65 år): Infusjonen innledes vanligvis med infusjonshastighet på 10-40 µg/kg/minutt som vil gi hjertefrekvensreduserende effekt innen 10-20 minutter. Dersom rask effekt er ønskelig innen 2-4 minutter, kan startdose på 100 µg/kg/minutt i 1 minutt ev. overveies, etterfulgt av kontinuerlig i.v. infusjon på 10-40 µg/kg/minutt. Maks. anbefalt daglig dose er 57,6 mg/kg/dag. Begrenset erfaring ved infusjonsvarighet >24 timer for doser >10 µg/kg/minutt. Barn og ungdom: Infusjon innledes vanligvis med infusjonshastighet på 5 mikrog/kg/min som kan økes opptil 40 mikrog/kg/min. Begrenset erfaring med infusjon >24 timer. Forsiktighet utvises hos barn med hjertedysfunksjon, og lavere startdose kan være nødvendig. Ytterligere doseøkninger kan vurderes under tett hemodynamisk overvåking, hvis nødvendig og tolerert av pasient. Se SPC for mer informasjon om dosering, spesielle pasientgrupper og administrasjon. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig bradykardi (<50 slag pr. minutt). Sinusknutedysfunksjon (SSS). Alvorlige atrioventrikulære (AV) nodale ledningsfeil (uten pacemaker): AV-blokk grad II eller III. Kardiogent sjokk. Alvorlig hypotensjon. Dekompensert hjertesvikt som ikke anses relatert til arytmien. Pulmonal hypertensjon. Ikke-behandlet feokromocytom. Akutte astmaanfall. Alvorlig, ikke-korrigerbar metabolsk acidose. *Forsiktighetsregler: Kontinuerlig overvåkning av blodtrykk og EKG anbefales. Bør unngås ved preeksitasjonssyndrom i kombinasjon med atrieflimmer. Gis med forsiktighet ved AV-blokk grad I. Kan øke antallet og varigheten av anginaanfall hos pasienter med Prinzmetal-angina (vasospastisk angina). Brukes med forsiktighet til kontroll av ventrikulær respons ved supraventrikulære arytmier hos pasienter med (foreliggende) hjertesvikt, hos pasienter som er hemodynamisk kompromitterte eller som bruker legemidler som reduserer noen eller alle av følgende: perifer motstand, fylling av myokard, myokardial kontraktilitet eller elektrisk impulsoverføring i myokardet. Fordel ved en potensiell frekvenskontroll bør sees ift. risikoen ved ytterligere undertrykking av hjertets kontraktilitet. Ved første tegn/symptomer på ytterligere forverring, bør ikke dosen økes, og om det anses nødvendig, bør landiolol seponeres og pasienten gis egnet medisinsk behandling. Ved atrioventrikulære ledningsanomalier er samtidig bruk av landiolol og verapamil eller diltiazem ikke anbefalt. Brukes med forsiktighet ved diabetes eller hypoglykemi da betablokkere kan maskere symptomer på hypoglykemi. Brukes med forsiktighet ved svekket nyrefunksjon. Ved feokromocytom bør landiolol brukes med forsiktighet og kun etter forhåndsbehandling med alfa-reseptorblokkere. Brukes med forsiktighet ved bronkospastisk sykdom. Brukes med stor forsiktighet ved perifere sirkulasjonsforstyrrelser. Kan øke alvorlighetsgraden av anafylaktiske reaksjoner og føre til manglende respons på vanlige adrenalindoser som brukes til å behandle anafylaktiske reaksjoner. Graviditet: Begrensede data. Amming: Ukjent grad av utskillelse i melk. Nytte-/risikovurdering må utføres. Bivirkninger: Vanlige: Bradykardi, hypotensjon, redusert blodtrykk. For mer informasjon, se Felleskatalogteksten eller preparatomtalen (SPC). Innehaver av markedsføringstillatelsen: Amomed Pharma GmbH, Østerrike. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 17.09.2026. Pakninger og priser per 24.09.2026: 1 stk. (hettegl. 50 ml, 300 mg), kr. 4020,70. Utarbeidet 09/2026 *Avsnittet er omskrevet og/eller forkortet sammenlignet med den godkjente SPC

Tidsskrift for Norsk anestesiologisk forening, DNLF

FrostPharma is a pharmaceutical company focusing on specialty medicines that meet specific needs for healthcare, patients and society. At FrostPharma, we are driven to make a real difference in healthcare. By combining innovative medicines with sustainable solutions, we create both patient benefit and long-term value - for healthcare, society and the environment www.frostpharma.com ID 16276669 09/2026

70 NAForum 3-26

Bli medlem i NAF

Norsk anestesiologisk forening STYRETS SAMMENSETNING

Fullt betalende medlemmer (spesialister) kr 9 990

Leder

Svein Arne Monsen Nordlandssykehuset svein.arne.monsen@legeforeningen.net

Medlemmer uten spesialistgodkjenning: kr 8 830

Nestleder

Randi Marie Mohus St. Olavs hospital randi.marie.mohus@legeforeningen.net Kontakt mot Anestesiutvalget

Nyutdannede leger i tre år etter avlagt embetseksamen: kr 7 500

Kasserer

Erling Haug Holen Stavanger universitetssjukehus erling.haug.holen@legeforeningen.net Kontakt mot Smerteutvalget

Sekretær

Ingrid Fæhn Brekke Oslo universitetssykehus Ullevål ingrid.fahn.brekke@legeforeningen.net Kontakt mot Akuttutvalget

Medlemssekretær

Vegard Tørå Dokka Sørlandet sykehus Arendal vegard.tora.dokka@legeforeningen.net

nafweb.no

Stipendiater i full stilling: kr 7 500 Medlemmer bosatt i utlandet: kr 503 Studentmedlemmer: kr 760

Høstmøtesekretær Oda Uhlin Husebekk UNN Tromsø oda.uhlin.husebekk@legeforeningen.net

www.legeforeningen.no/ medlem/medlemskap/ kontingent/

UTGIVELSEPLAN 2026 Nr.

Utgivelse

Deadline

Hovedtittel

1-26

Mars

12. februar

Vinter

2-26

Juni

22. mai

Sommer

3-26

September

18. september

Høstmøte

4-26

Desember

23. november

Tema: Barn

Styremedlem

Kirsten Brun Kjelstrup UNN Tromsø kirsten.brun.kjelstrup@legeforeningen.net Kontakt mot Intensivutvalget

Styremedlem

Markus Heiskanen Sørlandet sykehus majheiskanen@gmail.com Kontakt mot FUNAF

TRIED. TESTED. TRUSTED. THIS IS NOT A TIME FOR COMPROMISE

RSDL ® IS INTENDED TO REMOVE OR NEUTRALIZE CHEMICAL WARFARE AGENTS, T-2 TOXIN, AND ORGANOPHOSPHATE PESTICIDES * FROM THE SKIN. 1

Three 21 ml individual use packets are supplied in a suitable opaque olive-green pouch. Each packet contains a pad that has 21 ml of lotion. 1. Tear open packet. 2. Remove pad. 3. Scrub exposed skin thoroughly. 4. Discard packet and pad after a single use. Discard packet and pad after use. Discard after use in accordance with unit or local regulations.1 Refer to the Instruction For Use on the packaging for more information. Suspected Adverse Events, Product Complaints & Product Inquiries: serbmedinfo@serb.com US number: 877-377-3784 / Toll call outside US: +1-303-389-1204 For more information on RSDL, please contact: SERB MEDICAL SOLUTIONS INC. / 300 Four Falls Corporate Center 300 Conshohocken State Road, Suite 300 West Conshohocken, PA, 19428-3820 adv@serb.eu / RSDL.Enquiries@serb.com The artworks are not contractual. References: 1. RSDL® Technical Data Sheet 2025.

SERB SA Avenue Louise 480, 1050 Brussels, Belgium www.serb.com

Serb Nordic & Baltic Cathrin Wall cathrin.wall@serb.com / Tlf. +47 97 65 41 33

NO–RSDL-2500015 / Date: 17.09.25

2797 * Full list of Chemical Warfare Agents and Organophosphate Pesticides can be found here: The RSDL® (Reactive Skin Decontamination Lotion) Kit is intended to remove or neutralize the following chemical warfare agents from the skin: V-Series Nerve Agents (VX, VR), G-Series Nerve, Agents [Tabun (GA), Soman (GD), Sarin (GB), Cyclohexyl Sarin (GF)], Mustard Gas (HD), T-2 Toxin, and organophosphate pesticides (malathion, parathion, paraoxon, paraoxon-methyl and malaoxon). RSDL® is a CE Marked Class IIA medical device, and it is cleared by the US Food and Drug Administration (FDA) and licensed by Health Canada, the Israeli Ministry of Health and the Australian Therapeutic Goods Administration. Indications may vary across countries. RSDL® is registered under MDD regulation in EU, complies with ISO 13485 and bears the CE mark. Important Safety Information: For external use only by trained individuals. Use only if chemical agent exposure is suspected. Do not use if packet seal is compromised. CAUTION: Allow RSDL to remain on skin for at least two minutes. Avoid prolonged skin contact. Avoid contact with eyes and mucous membranes. Remove RSDL with water when conditions permit. Common side effects include itching and increased heart rate. WARNINGS: Not for prophylactic use or whole body decontamination. Fire hazard. Combustion may occur upon contact with strong oxidising chemicals (e.g., HTH, super tropical bleach). Do not discard used RSDL components into strong oxidising chemicals or their containers.