Maritim 2017

ANNONSEBILAG

MAGASIN FRA MARITIMT FORUM FOR STAVANGERREGIONEN

FREMTIDEN

I MARITIM NÆRING FORVANDLER

FORURENSING TIL DRIVSTOFF

30.000

DRONESKIP KAN BLI

EKSPORTDRØM

I STIPEND TIL HØYERE MARITIM UTDANNING

07

INGEN SMARTBY UTEN SMART HAVN

Fride Solbakken Daglig leder Maritimt Forum for Stavangerregionen

STAVANGER

N

orge har en lang historie som sjøfartsnasjon, og få andre næringer har i like stor grad vært med på å forme det norske samfunnet. I dag bor hele 80 prosent av oss mindre enn 10 kilometer fra kysten.

INNHOLD 4

6 8

Betydelig teknologisk utvikling i maritim sektor Smått og stort fra næringen Autonome skip

10

Ny sjef for Skangas

14

Maritime Stavanger i tall og fakta

18

Stipend til høyere maritim utdanning

22

Forvandler forurensing til drivstoff

24

Satser på hybridferger

26

3 i bransjen

ANNONSEBILAG

MAGASIN FRA MARITIMT FORUM FOR STAVANGERREGIONEN

FREMTIDEN

I MARITIM NÆRING FORVANDLER

FORURENSING TIL DRIVSTOFF

30.000

DRONESKIP KAN BLI

EKSPORTDRØM

I STIPEND TIL HØYERE MARITIM UTDANNING

Over tid har vi bygget opp kompetanse som gjør oss verdensledende. At det bygges skip i et høykostnadsland som Norge er slettes ingen selvfølge, heller tvert imot. Når vi likevel er konkurransedyktige er det fordi vi er gode på forskning, utvikling og innovasjon.

Vi har bygget en modell der ulike deler av næringen samarbeidet tett og utvikler nye ideer. Sammen med rederier og mennesker som har kapital og vilje til å satse, er dette en mønsteroppskrift for innovasjon. Men dette gjør oss også sårbare dersom kompetanse og kapital forsvinner.

De siste årene har vi opplevd svært krevende tider i Rogaland, dette gjelder også for den maritime næringen. Stavanger er Norges oljehovedstad og den maritime næringen er sterkt påvirket av dette – på godt og vondt. På vegne av Maritimt Forum har analysebyrået Menon lagt frem nasjonale tall for utviklingen i omsetning, sysselsetting og eksport gjennom fjoråret. Tallene er foreløpige og en fullstendig verdiskapingsrapport for maritim næring vil først bli lagt frem i februar 2018, men de sier uansett sitt. 9.000 arbeidsplasser er blitt borte.

Nedgangen i omsetning og verdiskaping er på omkring 20 prosent, og eksporten har falt med 16 prosent. Når jobbene forsvinner er det fare for at kompetansen også forsvinner for godt.

SpareBank 1 SR-Banks konjunkturbarome-

ter for september 2017 viser at bedriftene på Sørvestlandet tror på flere ansettelser, høyere omsetning og flere oppdrag. Dette gjelder også blant bedrifter med oljeomsetning. Det er samtidig viktig å merke seg at det fortsatt er utfordrende tider for deler av næringslivet som er eksponert mot oljeutvinning. Spesielt gjelder dette for rederiene langs kysten, som fortsatt sliter i et marked med overkapasitet.

Maritim næring trenger en aktiv politikk som bidrar til å beholde kompetanse gjennom en krevende tid. Dette er viktig slik at vi kan konkurrere om de nye prosjektene når markedet bedrer seg.

Ett av områdene hvor vi har potensiale for å vinne nye markeder globalt er på leveranser av miljøteknologi. Skipsfarten er en del av løsningen på klimautfordringene vi står overfor, og fokuset på innovasjon og samarbeidet mellom myndighetene og privat næringsliv er viktig for at vi i fremtiden skal kunne levere bærekraftige, miljøvennlige og lønnsomme transporttjenester. Noe av arbeidet som gjøres på dette området vil du lese mer om i dette magasinet.

I Stavangerregionen har vi alltid levd av havet, og det vil vi også gjøre i fremtiden. Formålet med denne avisen er å gi deg som leser et lite glimt av hva som rører seg i den maritime klyngen i regionen, og hvilke nye muligheter som skapes gjennom utvikling og innovasjon i bransjen.

God lesning!

Maritim 2017 er utgitt av Maritimt Forum for Stavangerregionen Tlf. 51 53 08 48 E-post: stavanger@maritimt-forum.no

Om oss

Ansvarlige redaktør: Fride Solbakken Trykk: Ålgård Offset Opplag: 50 000

Maritimt Forum for Stavangerregionen er en nettverksorganisasjon med over 80 medlemsbedrifter.

Vi representerer hele den maritime næringsklyngen, med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, rederier, riggselskap, leverandører, tjenesteytere, utdanningsinstitusjoner samt kommuner.

Vi skal være en pådriver for å synliggjøre, fremme og videreutvikle maritim næring. Vi arbeider blant annet med nærings- og kompetanseutvikling, myndighetskontakt, omdømmearbeid og nettverksbygging.

Idé og utforming: Cox kommuniksasjonsbyrå Prosjektleder: Ann Karene Rasmussen, Cox Salgssjef: Alice Ringkjøb, Cox

Ønsker du mer informasjon, se www.maritimt-forum.no/stavanger eller ta kontakt med Fride Solbakken, fride.solbakken@maritimt–forum.no

www.maritimt-forum.no/stavanger

4

BETYDELIG

TEKNOLOGISK UTVIKLING

I MARITIM SEKTOR

REGJERINGEN VIL BRUKE BETYDELIGE RESSURSER PÅ Å EFFEKTIVISERE GODSTRANSPORTEN OG LEGGE TIL RETTE FOR EN OMLEGGING I MER MILJØVENNLIG RETNING.

K

FOTO: REGJERINGEN

limavennlige transportmidler og drivstoff vil bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. For å oppnå målsettingene våre er vi avhengige av å gripe mulighetene som ny teknologi gir, også i sjøtransporten.

Det har foregått en betydelig teknologisk utvikling i maritim sektor de siste årene. Økt utnyttelse av alternative drivstoff, digitalisering, automatisering og autonome fartøy gir nye muligheter for sjøtransporten. Norsk maritim industri er helt i front internasjonalt når det gjelder å ta i bruk ny teknologi på fartøy, noe Yara og Kongsberg Gruppen er gode eksempler på. De skal utvikle verdens første førerløse og helelektriske containerskip som skal frakte kunstgjødsel fra Yaras fabrikk på Herøya til havnene i Brevik og Larvik. Skipet skal fortøyes, lastes og losses automatisk, og prosjektet vil dermed flytte gods som i dag går på vei over til sjø og redusere utslipp. Regjeringen legger til rette for forskning og utvikling på dette området, og i 2016 ble verdens første testområde for automome skip etablert i Trondheimsfjorden.

OVERFØRING AV GODS FRA VEI TIL SJØ OG BANE GJØR GODSTRANSPORTEN MER MILJØVENNLIG Vi må sørge for at vi utnytter de mulighetene som ny teknologi gir. Vi vil gi økonomisk støtte til utvikling og uttesting av nye løsninger som kan bidra til at vi når de transportpolitiske målene og hjelpe oss til å gjennomføre det grønne skiftet. Vi skal også oppdatere regelverket vårt slik at det er tilpasset den teknologiske utviklingen.

Under denne regjeringen har det gjennom Enova blitt etablert en støtteordning for landstrøm i havner. Dette er ett av flere tiltak som kan bidra i overgangen til null- og lavutslipps-teknologi. Kystverket bidrar til økt bevisstgjøring og kunnskap om klima- og miljøspørsmål i havnene og vurderer tiltak som kan stimulere til økt bruk av lavutslippsteknologi i nærskipsfartsflåten.

Regjeringen ønsker at nye riksveiferjer og fylkeskommunale ferjer og hurtigbåter skal benytte lav- eller nullutslippsløsninger. Det stilles derfor nå slike krav ved konkurranseutsetting av riksveiferjesamband. Det har blitt lyst ut en rekke samband de siste årene med slike krav, og mange av fartøyene som fases inn de neste årene vil være helelektriske.

For å åpne muligheten for nullutslippsteknologi på ferjestrekninger som ikke er egnet for helelektrisk drift, har Statens vegvesen også satt i gang et utviklingsprosjekt for en ferje med hydrogen-elektrisk drift. Det er også verdt å nevne at sambandet rv 13 Hjelmeland – Nesvik – Skipavik

Magasin fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

er valgt ut som utviklingsprosjektet for en hydrogenelektrisk ferje.

Overføring av gods fra vei til sjø og bane gjør godstransporten mer miljøvennlig. Regjeringen har som ambisjon å overføre 30 prosent av godset på strekninger over 300 km fra vei til sjø og bane innen 2030. For å stimulere til overføring av gods fra vei til sjø innførte vi tidligere i år en ny tilskuddsordning som vil bidra til å styrke sjøtransportens konkurransekraft samtidig som man får positive effekter på miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet. I første tildelingsrunde fikk seks prosjekter tilsagn om totalt 93 millioner kroner. Det er beregnet at prosjektene i løpet av en treårsperiode vil kunne flytte 2,7 millioner tonn gods fra vei til sjø gjennom etablering av nye sjøtransporttilbud. Dette betyr at om lag 167.000 lastebiler fjernes fra norske veier.

I Nasjonal Transportplan 2018-2029 har regjeringen varslet at vi vil etablere en tilskuddsordning for investeringer i effektive og miljøvennlige havner.

Støtten skal stimulere til investeringer som legger til rette for at havnene kan ta imot fremtidens skip, reduserer transportkostnader for næringslivet og bidrar til godsoverføring fra vei til sjø.

Regjeringen er også opptatt av at de rettslige rammebetingelsene for sjøtransport og havner er tidsriktige og effektive. Det er derfor nedsatt et offentlig lovutvalg som nå jobber frem et forslag til en ny havne- og farvannslov.

Som man forstår er innovasjon i maritim næring et viktig satsingsområde, og jeg gleder meg til å følge utviklingen videre.

Av Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister

BETYDNINGEN AV EN MODERNE KLASSEPARTNER DNV GL hjelper industrien med å finne gode, praktiske løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.

Om det gjelder kostnads- og energieffektiviserende tiltak, behov for teknisk bistand 24/7 eller samarbeid om nye innovative skip står DNV GL rede til å hjelpe kundene våre med å ta kvalifiserte valg – og finne de beste løsningene.

Lær mer på dnvgl.com/maritime

6

BEHOV FOR

ET KADETTLØFT M

ange rederier i Stavangerregionen har tatt inn kadetter, men kadettkoordinator Tor Egil Fjelde kommer likevel med en sterk oppfordring til de som enda ikke har kommet på banen.

Til nå i år har 429 kadetter fått plass og 109 venter fortsatt, mens situasjonen i fjor på samme tid var langt verre. Kadettkoordinator i Maritimt Forum Tor Egil Fjelde roser rederiene som har tatt inn kadetter i dårlige tider, men han mener samtidig at flere må komme på banen slik at alle får plass.

- Rederinæringen i Norge er verdensledende på alle felt, men rekrutteringen trenger et løft. Situasjonen i år er bra, men den kunne vært bedre. Vi kan ikke være fornøyde før alle får fullført utdanningen sin.

Ingen har ansvar for å sikre elever og studenter kadettplass etter fullført nautisk eller maskinteknisk utdanning på fagskole eller høgskole, og det er opp til rederiene å sørge for at de får et tilbud.

Jeg mener vi trenger en kompetansedugnad slik at ungdommen som skal drive næringen videre kan få papirene på utdanningen sin, sier Fjelde For spørsmål om kadettordningen ta kontakt med Tor Egil Fjelde på 95 17 77 52 eller tef@maritimt-forum.no.

BLI MEDSEILER I

THE TALL SHIPS RACES 2018

S

tavanger er en av hovedhavnene under The Tall Ships Races 2018, og ungdom fra hele Rogaland inviteres til å bli med som medseilere.

I 2018 seiler The Tall Ships Races i Nordsjøen. Som medseiler kan du være med på etappen fra Esbjerg i Danmark til Stavanger 21. - 26. juli eller fra Stavanger til Harlingen i Nederland 29. juli - 4. august.

– Alle mellom 15 og 25 år kan være med, og du trenger ikke å ha erfaring fra seiling fra før. Som medseiler blir du en del av mannskapet, og du får seiltrening om bord, forteller Knud Helge Robberstad, prosjektleder i The Tall Ships Races 2018 Stavanger.

The Tall Ships Races har som mål å utvikle og utdanne ungdom gjennom seiltrening, og medseilere utgjør minst halvparten av mannskapet om bord i seilskipene.

– Vi ønsker at ungdommene som skal være med å seile representerer et tverrsnitt av befolkningen. Påmeldingen er allerede åpnet, og vil løpe til ut på nyåret, forteller Robberstad.

Som medseiler betaler du en egenandel på 3.000 kr for reise til og fra vertshavnene, samt kost og losji om bord på seilskutene.

For mer informasjon se tallships.no.

Magasin fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

7 LANDSTRØM TIL SUPPLY

I

nnen utgangen av 2018 vil det stå klart landstrømsanlegg i Stavanger og Risavika som skal gi strøm til blant annet supplyskip som ligger til kai.

– I juni kom den gledelige meldingen fra Enova om at begge omsøkte landstrømsanleggene hos Stavangerregionen Havn IKS (SRH) ble tildelt støtte.

Havnen får tildelt totalt 13,4 millioner kroner fordelt på 7 millioner til Stavanger sentrum og 6,4 millioner til Offshore Terminal Risavika. De to landstrømsanleggene er beregnet å koste om lag 30 millioner kroner, forteller Merete Eik, havnedirektør i Stavangerregionen Havn.

I Stavanger vil det bygges et landstrømsanlegg med tre kaiuttak; to på Strandkaien

og ett på Konserthuskaien. Det andre landstrømsanlegget bygges i Risavika. Anleggene kommer i hovedsak til å gi strøm til supplyskip og andre fartøyer som er tilrettelagt for å kunne ta imot denne typen landstrøm.

Landstrømanleggene skal være driftsklare innen 1. desember 2018, og skal kutte utslippene som i dag kommer fra drivstoff til hjelpemotorene som skipene bruker når de ligger til kai.

SJØKART I VERDENSKLASSE

K

artverkets havnekart nr.

455 Stavanger ble kåret til verdens nest beste sjøkart under den internasjonale kartografikonferansen (ICC) i Washington DC i juli. Sjøkartet er i målestokk 1:25 000, og dekker Stavanger sentrum og Dusaviga i målestokk 1:10 000. Hele kartet er nymålt og ble utgitt i ny utgave 26. januar 2017.

- Vi har flinke folk, og det er veldig stas å få en internasjonal bekreftelse på at vi gjør en god jobb, sier Gudmund Jønson, direktør for Nautisk avdeling i Kartverket.

8

DRONESKIP KAN BLI

EKSPORTDRØM FOR NORGE

ALLEREDE I 2020 KAN VI SE FØRERLØSE SKIP I NORSK FARVANN. – DETTE ER NOE AV DET VI SKAL LEVE AV I FREMTIDEN, SLÅR STEINAR MADSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I RISAVIKA HAVN, FAST.

TEKST: Ann Karene Rasmussen ILLUSTRASJON: DNV GL©Toftenes Multivisjon AS

N

orsk maritim klynge har en unik posisjon i verden og Oslo er rangert blant verdens tre viktigste shippingbyer. Innovasjon, kompetanseutvikling og et tett forhold til myndighetene er viktig for å møte konkurransen i det internasjonale markedet.

– For Norge som maritim nasjon er det naturlig å jobbe med sjø og sjøfart. Det er et kjempespennende område som har et ufattelig potensiale. Det er en riktig nasjonal satsing og det er en del av fremtiden. Det handler om det grønne skiftet og om digitalisering, sier Madsen.

NORGE SKAL BLI VERDENSLEDENDE Grønt Kystfartsprogram, som er et samarbeid mellom myndigheter og privat næringsliv, har som visjon at Norge skal bli verdensledende på miljøvennlig og effektiv kystfart. Innenriks skipsfart utgjør 9 % av Norges samlede CO²utslipp, og er et viktig område for å nå målet om 40 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2030, og nullutslipp i 2050. Samtidig vil norsk maritim klynge som stor eksportør av miljøteknologi og

grønne skipsfartstjenester skape tusenvis av arbeidsplasser.

– Den norske maritime klyngen har fokus på innovasjon, og er langt fremme når det gjelder miljø med blant annet elektriske ferger. Klyngen utvikler seg hele tiden og teknologien vi har utviklet for elektriske skip tar vi med oss videre i møte med autonom teknologi til å utvikle mannskapsløse skip. Vi tror at autonome skip også må være elektriske, fordi de da er lettere å drive uten bemanning. Dette betyr at skipene har ingen utslipp, og krever blant annet at havnene leverer strøm, sier Madsen.

INTERNASJONALT POTENSIALE Hver dag frakter 100 trailere oljerelatert utstyr mellom Tananger og Mongstad. Kongsberg Gruppen, Risavika Havn, Seatrans, Kystverket, DNV GL og flere er nå med på å lage en konseptuell pilot for en «autonom kystfeeder», et batteridrevet droneskip med null-utslipp, som kan flytte denne transporten til sjøs. I tillegg til en stor miljøgevinst har disse autonome skipene også

Magasin fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

økonomiske fordeler, med lavere energi- og mannskapskostnader. Ambisjonen er på sikt å utvikle et standardisert konsept for verdensmarkedet.

– Autonome skip har et stort potensiale som fremtidig norsk eksportvare. Med urbaniseringen ser vi en fortetning i byene, som ofte ligger ved hav eller elver, og mye av transporten kan da gjøres med skip. Dersom produksjonen av de autonome skipene fungerer her i Norge er det et stort internasjonalt marked og et stort potensiale for verdiskaping og arbeidsplasser andre steder i verden, sier Madsen.

SIKKERHET I FOKUS Fokuset på sikkerheten med autonome skip er naturligvis høy, og Kystverket er med i prosjektet for å sikre at den blir ivaretatt.

– Fordelen med førerløse skip i forhold til biler er at man har en mye lengre reaksjonstid. Vi tror vi vil få sikkerhetsstasjoner som vil ha kontroll over flere båter, tilsvarende som flygelederne har for fly i dag, og som vil steppe inn når det trengs. Sikkerheten skal bli ivare-

Elektriske skip er lettere å drive uten bemanning, men krever at havnene legger til rette for å levere strøm.

Den «autonome kystfeederen», som blir utviklet som konseptuell pilot av blant annet Risavika havn, skal flytte frakten fra 100 trailere med oljerealtert utstyr til sjøs.

NORGE ER LANGT FREMME OG UTVIKLINGEN GÅR I ET RASKT TEMPO STEINAR MADSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I RISAVIKA HAVN

tatt, men prosjektet krever uttesting og vil medføre endring av regelverket, og derfor er Sjøfartsdirektoratet også med i prosjektet.

VERDENS FØRSTE AUTONOME SKIP I 2020 Skip har en levetid på rundt 30 år, og det som gjøres i dag legger derfor grunnlaget for hvordan den norske flåten ser ut i 2050. Norge er langt fremme og utviklingen går i et raskt tempo. Allerede i 2020 kan vi se førerløse båter i norsk farvann.

Verdens første autonome skip, «Yara Birkeland», skal med en til to turer i døgnet mellom Yaras gjødselfabrikk og utskipingshavnene i Brevik og Larvik erstatte 40.000 årlige trailerturer. Skipet er et samarbeidsprosjekt mellom Yara og Kongsberg Gruppen, og har et lignende konsept som piloten for den «autonome kystfeederen».

– Disse droneskipene kan brukes til lokal distribusjon innover fjordene, slik man brukte båt til før i tiden. Det blir på en måte som selvkjørende Google-biler på sjøen, og jeg vil heller ha droner på sjøen enn i lufta, avslutter Madsen.

FAKTA AUTONOM SKIPSFART I NORGE • Interessegruppen Norsk Forum for Autonome Skip (NFAS) ble opprettet i 2016.

• Grønt Kystfartsprogram har som visjon at Norge skal bli verdens ledende på miljøvennlig og effektiv kystfart, og autonome skip er et av satsingsområdene.

• I 2020 blir norske «Yara Birkeland» etter planen verdens første autonome skip.

• Trondheimsfjorden ble i 2016 verdens første testområde for autonom kystfart.

MILJØVENNLIG FINNE GJØR

SKIPSINDUSTRIEN

GRØNNERE

KONSERNSJEF I SKANGAS, KIMMO RAHKAMO HAR JOBBET I OLJEINDUSTRIEN I TYVE ÅR. NÅ PÅVIRKER HAN SKIPSINDUSTRIEN TIL Å BLI MER MILJØVENNLIG VED Å BRUKE LNG (FLYTENDE NATURGASS) SOM DRIVSTOFF. Tekst: Arvid Steen

Om du ikke jobber innen maritim bransje har du kanskje ikke hørt om Skangas. Men indirekte er du påvirket av selskapets jobb. Fordi selskapet blant annet leverer drivstoffet LNG til skip som leverer varer og tjenester hjem til deg og meg.

– Vi er kanskje veldig anonyme for den vanlige siddis, men vi leverer LNG til skip og har store bunkringsanlegg for flytende gass i hele Skandinavia. Vi leverer drivstoffet til f lere typer skip, men mest kjent for menigmann er Danmarksbåtene til Fjord Line. De får blant annet LNG fra oss, sier Kimmo Rahkamo.

LNG er det reneste fossile brensel med et betydelig lavere utslipp enn olje. LNG har vært på markedet i mange år, men det er i de siste årene at skipsindustrien begynner å skifte ut sine fremdriftssystemer til LNG, i stedet for forurensende dieselmotorer.

GODT LNG-NYTT FRA TANANGER Statens miljøkrav er blitt strengere og dermed kan Skangas vokse. Etterspørselen etter LNG i Nord-Europa øker. Norske myndigheter har som mål at skipsfarten langs kysten skal konverteres til mer miljøvennlig drivstoff, hvor LNG er en av mulighetene.

I 2016 var det første gang på ni år at selskapet leverte pluss i regnskapet.

– Jeg tror vi vil se flere år med pluss i regnskapet nå. Vårt tredje skip er klar for leveranse i november,

og markedet er modent for LNG-bunkring fra skip til skip. Det vil si at våre kunder slipper å dra til et bunkringsanlegg ved kai for å etterfylle drivstoff, sier Rahkamo.

Finnen er relativt ny i sjefsstolen til Skangas. Han kom fra jobben som styreleder i selskapet, og tok over som konsernsjef i vår. I 20 år har han jobbet i olje- og gassindustrien, og ser nå en markant endring fra diesel og olje til LNG som drivstoff på havet.

TROR PÅ MARKEDET Skangas-sjefen har stor tro på fremtiden innen LNG-markedet.

– Vi tror at LNG-markedet i Norden kommer til å øke kraftig, først og fremst fordi LNG er blitt tilgjengelig til en konkurransedyktig pris. For skipsfarten er LNG det eneste tilgjengelig alternativet som møter dagens og forventede framtidige krav til utslipp, avslutter Rahkamo.

Kimmo Rahkamo, Konsernsjef i Skangas,

"

VI TROR AT LNG-MARKEDET I NORDEN KOMMER TIL Å ØKE KRAFTIG Kimmo Rahkamo

Skangas • •

•

•

Grunnlagt i 2007 Eies av finske Gasum (70 %) og norske Lyse (30 %).

Har 81 ansatte. 48 i Risavika, syv på Øra og i Fredrikstad.

Eier Skangas LNG Production i Risavika med årlig produksjonskapasitet på 300.000 tonn LNG

• Har LNG-terminaler i Fredrikstad, Lysekil i Sverige og Pori i Finland • Administrerende direktør er finnen Kimmo Rahkamo www.skangas.com

11

SØK OM STIPEND TIL

FOTO: NORSK OLJE- OG GASS

HØYERE MARITIM UTDANNING!

Er du mellom 19-25 år, fra Rogaland og tar høyere maritim utdanning?

Da kan du søke om stipend fra Stavanger Rederiforening.

En høyere maritim utdanning gir fantastiske muligheter.

Du kan for eksempel jobbe som maskinist, styrmann eller kaptein om bord på en tankbåt, cruiseskip eller supplybåt.

I internasjonal trafikk eller rundt om i de lokale farvann.

Stavanger Rederiforening har satt av en pott på inntil 300 000 kroner som skal gå til de ti mest ærgjerrige sjelene fra Rogaland.

Du kan være under utdanning eller allerede i jobb.

Kriterier for å søke: • du må være heltidsstudent og ta en høyere maritim utdanning.

• du må være fra Rogaland.

• du må være i alderen 19-25 år.

(Til informasjon: Teknisk fagskole regnes ikke som høyere utdanning, og elever ved teknisk fagskole vil derfor ikke kunne motta stipend)

Søknadsskjema finner du på www.stavanger-rederiforening.no Søknadsfrist: 19. januar 2018

La oss være dine La oss være dine rådgivere rådgivere

Nordea er Nordens største bank, med en lokal tilstedeværelse Nordea er Nordens største bank, med en lokal tilstedeværelse Vi har bred kompetanse innenfor alt av både forinnenfor bedrifteralt ogav Vibanktjenester, har bred kompetanse privatpersoner, ogbåde sammen kan vi finne banktjenester, for bedrifter og de beste løsningene forkan deg privatpersoner, og sammen vi finne de beste løsningene for deg Kontakt oss i dag!

Kontakt oss i dag!

Tlf. 2 3 2 06001/ 2 32 0 6 0 0 2 n o rd ea .no Tlf. 2 3 2 06001/ 2 32 0 6 0 0 2 n o rd ea .no

CARE FOR OUR OCEANS – protecting the marine environment

ENVIRONMENTAL TREATMENT OF BALLAST WATER www.optimarin.com

14

MARITIME STAVANGER

&

I TALL FAKTA

350.000 PASSASJERER I 2017 var det 350.000 cruisepassasjerer som besøkte Stavanger, noe som er over 2,5 ganger så mange som innbyggere i Stavanger kommune. Stavanger var dermed også i år trolig Norges tredje største cruisehavn, etter Bergen og Geiranger.

2

ANDREPLASS

Målt i verdiskapning er Stavangerregionen med sine 33 milliarder kroner den nest største maritime regionen i Norge, kun slått av Oslofjorden.

Magasin fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

FYLLER DNB ARENA OVER 3 GANGER Maritim næring i Stavangerregionen sysselsetter i overkant av 16.000 mennesker, noe som fyller DNB Arena over 3 ganger.

88

MILLIARDER

I 2016 hadde den maritime næringen i Stavangerregionen en omsetning på 88 milliarder kroner.

FLÅTEOVERSIKT Stavanger krets av Norges Rederiforbund

350

MILLIONER KRONER Cruiseturistene legger igjen minst 350 millioner kroner i regionen årlig, viser tall som Rosenkilden har hentet inn.

Skipstype Passasjerskip/ferger Oljetank Olje/kjemikalietank Bøyelastere

Antall skip 4 4 3 25

Dødvekttonn* 421 80 3 140

Gasstank Tørrlastskip Offshore service Totalt

23 12 32 103

900 436 127 5 104

* Den totale vekten av det et skip kan bære av last, drivstoff, besetning og passasjerer.

INDUSTRI ENERGI SJEF FOR DEN BEVISSTE LEDER SEND SMS SJEF TIL 02 390

INDUSTRI ENERGI sjef WWW.IESJEF.NO

adsign.no - 10.17

Mindre utslipp med

LNG som drivstoff REDUSERTE KOSTNADER ENERGIEFFEKTIVT FORBEDRET ARBEIDSMILJØ

SKANGAS.COM

Skangas er den ledende leverandøren av LNG, flytende naturgass, i Norden. Flytende naturgass er det reneste marine drivstoffet tilgjengelig som også møter framtidens økte krav til miljø og reduserte utslipp. CO2-utslippet reduseres med 25%, Nox med 85% og det er ingen partikkelutslipp. I tillegg kan flytende biogass brukes som drivstoff når skipet allerede går på LNG. Skip kan bunkre LNG direkte fra anlegg i Risavika eller via tankbiler eller skip langs kysten i Norden og i Østersjøen. skangas.com/contact-us

18

FÅR 30.000 I STIPEND

FOR Å VELGE HØYERE MARITIM UTDANNING STAVANGER REDERIFORENING ØNSKER AT FLERE SKAL VELGE EN HØYERE MARITIM UTDANNING, OG HVERT ÅR DELER DE UT INNTIL 30.000 KRONER I STIPEND TIL 10 UTVALGTE STUDENTER FRA ROGALAND. I ÅR VAR OLAV, KJELL EINAR OG KRISTINE BLANT DE HELDIGE. Tekst: Janne Rosenberg

– Kriteriene er at en må være mellom 19 og 25 år, fra Rogaland og at en tar høyere maritim utdanning. Vi fikk inn nærmere 40 søknader og har valgt ut 10 studenter som mottar stipend, sier Fride Solbakken, daglig leder i Stavanger Rederiforening.

Målet med stipendet er å få flere unge fra Rogaland til å ta høyere maritim utdanning.

– Næringen trenger folk med kompetanse også i framtiden, og dette er et bidrag fra vår side til å inspirere flere til å velge maritim utdanning, eller å etterutdanne seg, sier Solbakken.

Olav Midtgarden (25) Går siste året av en 5-årig mastergrad i Marin Teknikk ved NTNU i Trondheim.

– Hvorfor valgte du en maritim utdanning?

– Jeg valgte en maritim utdanning i hovedsak på grunn av interesse. Morfar var skipsingeniør så jeg ble tidlig nysgjerrig på næringen. Denne nysgjerrigheten ble ytterligere styrket av en oppvekst i Stavanger, hvor jeg har fått erfare hvor stor betydning denne bransjen har for regionen.

– Hva betyr det for deg å motta utdanningsstipend fra Stavanger Rederiforening, og hva skal du bruke pengene til?

– Utdanningsstipendet fra Stavanger Rederiforening har gjort det mulig å fokusere fullt på studiet. Stipendet var også med på å muliggjøre at jeg i vårsemesteret kunne dra på utveksling til Universitet i Lisboa. Dette ga både faglig og sosiale erfaringer, og jeg sitter igjen med utrolig mange gode minner fra oppholdet.

– Hva ønsker du å jobbe med etter endt utdanning?

– Når jeg er ferdig utdannet ønsker jeg å anvende teorien fra studiet til å skape sikre, innovative og bærekraftige løsninger. Jeg spesialiserer meg i konstruksjon, så drømmejobben er en jobb der jeg får bli med å dimensjonere og verifisere marine konstruksjoner.

– Hva tenker du om bransjens framtid?

– Jeg tror at de havbaserte næringene vil få en svært sentral posisjon for å løse fremtidige problemstillinger knyttet til klima, transport og energibehov. Jeg er også imponert over bransjens evne til omstilling og nytenking gjennom de siste til dels svært harde årene. For eksempel ser man i oljeindustrien et tydelig skifte mot mer undervannsoperasjoner, og her er vi svært langt fremme i Norge.

Dette gjør at jeg har stor tro på bransjens fremtid.

Magasin fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

Kjell Einar Larsen (21) Går andre året av en 3-årig bachelorgrad i Marinteknisk drift ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

– Hvorfor valgte du en maritim utdanning?

– Helt siden jeg var liten har jeg ønsket å jobbe på havet. Jeg har tilbrakt store deler av oppveksten i fritidsbåt og hytte ved sjøen, og hadde stor interesse for blant annet fiske allerede på barneskolen. Jeg har også mekanisk interesse, og har mekket mye på diverse motorer og utstyr. Mulighetene for å få en jobb som jeg kommer til å bli stolt av og trives med, viser seg å være mulig gjennom maritim utdanning.

– Hva betyr det for deg å motta utdanningsstipend fra Stavanger Rederiforening, og hva skal du bruke pengene til?

– Kort sagt bidrar utdanningsstipendet til at jeg får en enklere hverdag. Jeg slipper å tenke på at pengene skal strekke til, og kan fokusere mer på studiet. Pengene øker rett og slett trivselsfaktoren under studiet.

– Hva ønsker du å jobbe med etter endt utdanning?

– Båt selvfølgelig! Jeg håper å jobbe på fiskebåt, supplybåt eller cruise.

– Hva tenker du om bransjens framtid?

– Jeg mener at det vil alltid være behov for sjøfolk i skipsnæringen.

Det eneste er at nordmenn gjerne blir utkonkurrert av billigere arbeidskraft ettersom norske sjøfolk har høye lønninger.

Kristine Vika Asbjørnsen (22) Går siste året av en 3-årig bachelorgrad i Nautikk ved Høgskolen på Vestlandet i Haugesund.

– Hvorfor valgte du en maritim utdanning?

– Jeg har valgt en maritim utdanning fordi jeg hadde en morfar som var ivrig med å ta meg med i båten sin da jeg var liten. Familien min har alltid hatt fritidsbåt, så sjøen har aldri vært langt unna. Da jeg ble konfirmert kjøpte jeg egen seilbåt slik at jeg fikk være mer på sjøen. Så alt i alt har jeg vært på sjøen så lenge jeg kan huske, noe jeg stortrives med. Sjøen er en hobby for meg, og jeg synes derfor at jeg er privilegert som får ha hobbyen min som jobb!

– Hva betyr det for deg å motta utdanningsstipend fra Stavanger Rederiforening, og hva skal du bruke pengene til?

– Å motta utdanningsstipendet fra Stavanger Rederiforening er stort! Det er en enorm motivasjon og en erkjennelse på at du gjør det godt. Jeg synes det er flott at Stavanger Rederiforening deler ut dette stipendet til studenter som tør å satse innen maritim sektor, tross disse nedgangstidene. Jeg har spart hele stipendet, og det skal brukes på bolig når jeg er ferdig med skolen.

– Hva ønsker du å jobbe med etter endt utdanning?

– Jeg har vært så heldig å få være matroslærling hos Rødne i to år, hvor jeg etter endt læretid fikk matrosfagbrevet. Da jeg begynte på høgskolen fortsatte jeg i Rødne som vikar. Der har jeg etterhvert fått en del erfaring innen passasjerfartøy som ferger og hurtigbåter, noe jeg trives godt med. Dette er noe jeg også ønsker å drive med etter endt utdanning, så man skal ikke se bort i fra at jeg går i land når jeg føler tiden er inne for det.

– Hva tenker du om bransjens framtid?

– Jeg tror at fremtiden for den maritime næringen ser lysere ut nå enn for kun noen måneder siden. Rederiene er flinke til å tenke nytt og annerledes, noe som er helt avgjørende for bransjen. Jeg tenker at dette kun kan gå en vei, og det er oppover!

MARITIMT FORUM FOR STAVANGERREGIONEN

Vi er en stiftelse som representerer hele den maritime verdikjeden.

Vi er en aktiv pådriver for å synliggjøre, fremme og videreutvikle maritim næring i tillegg til at vi er en møteplass for den maritime klyngen i regionen.

Vi har over 80 medlemmer som består av bedrifter, rederier, partene i arbeidslivet og kommunale og uavhengige institusjoner som er knyttet til offshore og maritim sektor.

VISSTE DU AT:

70%

av jordoverflaten er dekket av hav

80%

av havet er dypere enn 3 000 meter

90%

av havet er ennå ikke utforsket

Maritimt Forum for Stavangerregionen skal være SYNLIG, ha STERK PÅVIRKNING og være en RELEVANT MØTEPLASS for den maritime verdikjeden i regionen Vil du bli medlem?

Ta kontakt på: www.maritimt-forum.no/stavanger

ANNONSE

SPEIDER ETTER MOTORMEKANIKERE

SOM TÅLER EN TUR TIL SYDEN

Når norske skip får motortrøbbel på andre siden av kloden, ringer de motormekanikerne hos Anlegg og Marineservice.

- Nedturen etter oljekrisen er flatet ut. Nå jakter vi på eventyrlystne mekanikere som kan hjelpe våre kunder over hele verden, sier daglig leder, Svein Magne Soland.

Oljekrisen i 2015-1016 gav Anlegg og Marineservice noen økonomiske ørefiker.

- Vi som er eksperter på drift, vedlikehold på fremdriftssystemer innen maritim sektor, tapte noen millioner og fikk noen ekstra gråe hår, sier daglig leder Svein Magne Soland.

Kom seg velberget ut av krisen Men heldigvis for selskapet fra Tananger, kom de helskinnet ut av krisen. I fjor kjøpte de blant annet opp Bergen Dieselcontact AS, og har dermed utvidet porteføljen og servicegraden til sine kunder over hele Vestlandet.

-Heldigvis ser vi nå lysere tider, hvor oppdragene er kommet tilbake. I år kommer vi til å levere et godt resultat. Etter en tung periode har vi fått et godt fotfeste innen offshore, hos små og store rederier – i utlandet og her hjemme i Norge.

Oppkjøpet av Bergen Dieselcontact AS kom også i rett tid. Vi har fått mange kunder fra Nord-Vestlandet som vi tidligere ikke har hatt i porteføljen, sier Soland.

Motormekaniker i Las Palmas eller Rio? Siden starten i 1985 har Anlegg og Marineservice hatt som mål å være førstemann på dekk. Det være seg på norsk sektor, eller på andre siden av kloden, dersom kunder får motorproblemer.

Nå er selskapet på utkikk etter motormekanikere som liker en utfordring eller to.

-Det er alltid gledelig å ansette folk. Nå håper jeg vi får tak i dyktige motormekanikere som synes det er spennende å jobbe ute hos kunden. Det være seg i Las Palmas eller Brasil i noen uker.

Våre motormekanikere er ofte på reise i ukesvis for å hjelpe kundene våre. Det sier seg selv at

våre motormekanikere er selvhjulpne og vant til å snakke direkte med våre kunder, sier Soland.

Ser lyst på fremtiden Han legger også til at motormekanikerne hos selskapet får mye frihet og får faglige utfordringer hver uke, som garantert mange i bransjen misunner dem.

-Hos oss er det lite rutinearbeid. Ingen dag er lik, sier Soland.

-Det siste nye nå at vi nå har fått agentur for noen av de mest moderne hybridløsninger for fremdrift. Det er en løsning som kombinerer elektrisk kraft og batteripakker. I tillegg til vedlikehold på våre dieselmaskiner, er det nok av arbeid å gripe tak i for våre 30 ansatte, sier daglig leder, hos Anlegg og Marineservice AS, Svein Magne Soland.

Anlegg og Marineservice Familieeid selskap. Stiftet i 1985.

Utfører salg, service og vedlikehold på fremdriftssystemer hovedsaklig innen maritim sektor. Eksperter på dieseldrivene maskiner, men har også agentur for hybridløsninger. 30 ansatte.

Hovedkontor i Tananger.

Daglig leder Svein Magne Soland.

Les mer: www.anlegg-marine.no

WWW.ANLEGG-MARINE.NO

22

TEEKAY

FORVANDLER

FORURENSING TIL DRIVSTOFF

TEEKAY HAR BESTILT TO LNG-DREVET BØYELASTER SOM ER FØRST I SITT SLAG I VERDEN. REDERIET FÅR OGSÅ DE FØRSTE SKIPENE SOM VIL RESIRKULERE MILJØSKADELIGE GASSER, SOM AVGIS VED LASTING AV OLJE, TIL DRIVSTOFF. Tekst: Arvid Steen

Teekay Teekay er et internasjonalt rederi som er engasjert i frakt av gass og råolje. Rederiet opererer en flåte på over 200 skip og er engasjert i 15 land. Fra Stavanger driftes bøyelastoperasjonene hvor det jobber omtrent 100 personer.

Magasin fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

"

KUNDENE VÅRE VIL SPARE OPPTIL 33 PROSENT I DRIVSTOFFUTGIFTER Mikkel Storm Weum

– Kundene våre vil spare opptil 33 prosent i drivstoffutgifter, sier Mikkel Storm Weum, kommersiell ansvarlig for bøyelastavdelingen i Teekay.

De to nye bøyelasterne vil være i skipsfart i Nordsjøen i første kvartal i 2020, hvor Teekay har ytterligere opsjon på to til.

NY TEKNOLOGI GJENVINNER DRIVSTOFF Satsingen på miljøvennlige skip er lagt merke til i bransjen. I fjor ble Teekay med i Grønt Kystfartsprogram som en av pilotene.

Samtidig har Enova bidratt med inntil 133 millioner kroner til utviklingen av nye bøyelastere.

I tillegg til at de to nye skipene går på LNG-gass, er det nytt at klimagasser ved lasting og lossing av råolje kan resirkuleres til drivstoff.

– Vi har fått veldig god hjelp av Wärtsila til å dra nytte av klimagassene, i stedet for at de forsvinner.

På de nye skipene kan klimagassene resirkuleres og blandes med LNG, før gassen sendes direkte ned i skipets hovedmaskineri. I tillegg får hovedmotorene hjelp av batterier, som skal optimalisere generering av maskinkraft, sier Weum.

Det er også første gang batteriene av denne typen leveres til bøyelastere.

UTDATERT TANKEGANG KREVDE NYTEKNING Bakgrunnen for å bygge de to revolusjonerende bøyelasterne var enkel. Dagens bøyelastere forurenser for mye, de er dyre i drift og de er designet for transitthastighet.

Teekay ønsket å gjøre noe med dette, og satt i gang en studie for to år siden som skulle ha som mål å langt på vei definere neste generasjons bøyelastere.

Totalt sett ville Teekay redusere fraktkostnader, drift- og drivstoffutslipp, samt levere bøyelastere med teknologi som kan resirkulere forurensende klimagasser.

– Vi så blant annet på kraftfordelingen hos bøyelastere. Den har vært skjevfordelt, hvor fremdrift har blitt prioritert. Resultatet er at skipene tidvis har vært dyre i drift, og at de har krevd mye vedlikehold. Gjennom studien fant vi ut at LNG kan erstatte diesel som drivstoff, samt at endret skipsform og propell kan bidra til langt mer effektiv og rimelig energibruk. Og ikke minst; behovet for vedlikehold vil reduseres, sier Weum hos Teekay.

Han forteller videre at grepene som nå gjøres, etter hvert vil bli bransjestandard.

SATSER NYTT I EN KONSERVATIV BRANSJE I en konservativ skipsbransje har Teekay tatt et langt teknologisk steg for å levere bøyelastere med teknologi som ikke vil bli utdatert på det første 10-15 årene, forteller Weum.

– Vi leverer teknologi som er fremst i verden.

Samtidig var det viktig for oss å utvikle en skipsteknologi som ikke er utdatert om to-tre år, sier Weum.

LEDER AN UTVIKLINGEN Skipene har en høy investeringskostnad, men regnestykket går i pluss i det lange løp.

– Teekay ser at det er kommersielt fornuftig å satse på miljøvennlige skipsløsninger. Byggekostnadene er høyere enn det som kreves for å møte dagens regelverk men drivstoffgevinsten gir totalt sett lavere fraktkostnader. Kundene våre sparer opptil en tredjedel av utgiftene til drivstoff med våre to nye LNG-skip. I tillegg er det viktig for oss å ligge i forkant av stadig strengere miljøkrav fra myndighetene, sier Weum.

LEDER VEI MED NY TEKNOLOGI Weum kan fortelle at det alltid er spennende å lede vei i en bransje som ofte regnes som konservativ.

– Vi er veldig stolte over at vi kan introdusere ny teknologi, som er kommersielt fornuftig for rederi og kunde samtidig som det bidrar til vesentlige miljøbesparelser.

24

SATSER PÅ

HYBRIDFERGER

MF «Ampere» går mellom Lavik og Oppedal i Sogn og Fjordane, og er den første batteridrevne fergen i verden. Foto: Norled.

PÅ FERGESAMBANDET MELLOM LAVIK OG OPPEDAL I SOGN OG FJORDANE GÅR VERDENS FØRSTE BATTERIDREVNE BILFERGE, MF «AMPERE». MED GMC MARITIME AS I SPISSEN SKAL ENDA EN FERGE NÅ BLI FULLELEKTRISK. PROSJEKTET VIL BLI GJENNOMFØRT MED BLUEDAY AS SOM SYSTEMINTEGRATOR. Tekst: Vilde Jensen Foto: Norled

– Det offentlige setter nå krav om miljøløsninger innen den maritime sektoren. For å imøtekomme dette, bygger vi opp et konsept som skal redusere skadelige utslipp fra ferger. GMC har relevant kompetanse til å ta hånd om slike prosjekter, så vi tror at vi kan ta en posisjon innen dette segmentet, sier Knut Høiland, Vice President i GMC Maritime AS. Selskapet leverer tverrfaglige tjenester og produktløsninger til den globale marine- og offshoreindustrien.

DET GRØNNE SKIFTET Det offentlige går foran både med støtteordninger og krav om miljøløsninger for tildeling av nye fergekontrakter. GMC deltar derfor i et prosjekt ledet av DNV GL som heter «Grønt kystfartprogram». DNV GL er et selskap som gjør det mulig for andre selskaper å forbedre sikkerheten og bærekraftigheten i deres virksomhet, blant annet innen maritim sektor.

Magasin fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

– De store fergeselskapene i Norge som Norled, Torghatten og Fjord1, er store kunder av GMC fra før. Det er derfor naturlig at vi bygger opp et konsept for å bistå dem med slike ombygginger.

Slik møter vi fremtidens krav om å redusere skadelige utslipp, sier Høiland.

– Hva innebærer en slik ombygging?

– Vi setter inn maskiner og utstyr som kan gå på miljøvennlige energibærere, som blant annet batteri, strøm, hydrogen eller LNG – som er en flytende naturgass. Hybridløsninger, som er en kombinasjon av energibærere, blir ofte brukt.

En ombygging inkluderer også oppgradering av ladestasjoner, og det har vi gjort på fergesambandet mellom Lavik og Oppedal.

FÅR STØTTE For å kunne tilby totalløsninger innen miljøombygging, har GMC alliert seg med partnere

ICIENCY GAIN, M COMING TRUE

NEXT GENERATION DRILL SHIP

TEST MPT

Spesialisert innen • boring • drilling • kran/vinsj • subsea-konstruksjoner

www.huismanequipment.com

Dra til sjøs!

Maritim utdannelse på Skoleskipet Gann

innen design/engineering, skipsarkitekter, hydrogenproduksjon/infrastruktur og brenselcelle motorer for hydrogen. De får også støtte fra det offentlige.

– Ulempen med en slik miljøombygging er at det koster mye penger, men det finnes mange tilskuddsmuligheter for slike investeringer. I dette utviklingsarbeidet har vi søkt og fått støtte fra det offentlige både innenfor skattefunnordningen og miljøteknologiordningen. Dette er vi veldig glad for!

POSITIV RESPONS Høiland tror videre at miljøombygginger etter hvert også vil gjelde alle typer skip, samt at omfanget også vil øke internasjonalt.

– Responsen fra markedet har vært veldig positivt og vi sitter nå med flere forespørsler på miljøombygginger. Vi tror på et voksende marked innen hybridferger, avslutter Høiland.

Vi tilbyr: VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) VG1 Elektro, nyhet fra 2018 VG2 Maritime fag Søk innen 1. mars på våre hjemmesider www.gann.no/skole

BLI MEDLEM NÅ GRATIS UT ÅRET Maritimt Forum er organisasjonen som vil sikre rammebetingelsene for norsk maritim næring. Våre medlemmer er organisasjoner og bedrifter fra hele verdikjeden i den maritime klyngen. Ta del i det maritime felleskapet – et nettverk som vil sette din bedrifts interesser i fokus.

Se www.maritimt-forum.no/stavanger eller ta kontakt med Fride Solbakken, fride.solbakken@maritimt–forum.no

26 3

I BRANSJEN OM FREMTIDEN

I MARITIM NÆRING 1) HVORDAN ER SITUASJONENE I DAG FOR DITT OMRÅDE?

2) HVORDAN SER DU PÅ FREMTIDEN?

Edvin Endresen Administrerende direktør i Solvang ASA 1) Etter flere gode år i LPG segmentet, spesielt 2014-2015 hvor ratenivå var på historisk høye nivå, er LPG shippingmarkedet inne i en svært utfordrende fase. Markedet i dag er preget av en stor overkontrahering fra 2013-2016, med bortimot en dobling av verdensflåten av VLGC’er (Very Large Gas Carriers). Det er rett og slett for mange skip på vannet nå i forhold til laster som er tilgjengelige.

I tillegg er det utfordrende produktmarginer for våre kunder, som gjør at en del laster blir kansellert. Dette fører til rater på nivå med driftskostnader og ingen tegn til snarlig bedring.

2) Fremtiden på lengre sikt ser bra ut, det er global vekst i etterspørsel av LPG, med videre vekstmuligheter fra de store eksportørene i USA og Midt-Østen. Så etterhvert som overkapasitet av skip er tatt igjen av økt etterspørsel, kan det igjen se ganske bra ut.

3) Vi brukte de gode årene fra 2012-2016 på en relativt nøktern måte, og har i den siste tiden forberedt oss på en nedtur. Vi har forskuddsbetalt på gjeld og sørget for at vi har kapital til å ri av det dårlige markedet og kan således fokusere på videreutvikling av selskapet fremover.

Magasin fra Maritimt Forum for Stavangerregionen

3) HVA GJØR DERE RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDEN?

27 Ingvild Sæther Chief Executive Officer i Teekay Offshore 1) Fra Stavanger kontoret til Teekay Offshore er hovedvirksomheten bøyelastere. Dette markedet har vært stabilt, og faktisk med økende etterspørsel de siste årene. Feltene som ble besluttet utbygd i 2012-2013 kommer nå i drift, og det fører til økt etterspørsel. Vi har goså bøyelastere som opererer i Canada og Brasil, og også i disse markedene ser vi økt etterspørsel. Vi har også levert lagerskipet til Gina Krog feltet, dette skipet ble nylig levert på kontrakt til Statoil.

2) Det har vært noen krevende år for hele industrien. Fallet i aktivitet og rater har vært mer brutalt enn de fleste av oss har opplevd tidligere. Vi begynner imidlertid å se at det er mer optimisme og tro på fremtiden, både i Nordsjøen og Brasil som er våre kjerneområder. Teekay Offshore har i sommer fått en ny majoritetseier som har investert 750 mill USD i virksomheten, det gjør oss stolte og demonstrerer en tro på fremtiden både som industri og Teekay som selskap. Vi har nettopp bestilt nye bøyelastere som skal leveres i 2019 og som er bygget for å være i Nordsjøen i minst 20 år. Disse skipene har betydelig mindre utslipp enn eksisterende tonnasje og vil bruke LNG som drivstoff. Hver av disse bøyelasterene vil redusere utslipp tilsvarende 50000 biler når en sammenligner med skip de erstatter. Det er et betydelig bidrag til CO2 reduksjon.

3) Kundene våre er fokusert på at vi har nok tonnasje til å betjene dem også i framtiden.

Bøyelaster segmentet er et nisjemarked med relativt få aktører. Vi må fortsette å ha fokus på å optimalisere driften, og å utvikle organisasjonen. Vi er veldig opptatt av å tilrettelegge for at vi kan bruke alle talentene og ressursene i organisasjonen, og vi tror det er stor verdi i å utvikle gode ledere.

Bruse Kverneland General Manager i Seabrokers Chartering AS 1) Vi har sett en tydelig positiv utvikling i aktivitetene nå i 2017. Trenden har vært at rederne tar ut flere fartøy fra opplag enn omvendt. Dette betyr ikke at markedet er i balanse, men at det er mer fornuftig å seile med tap enn å ligge i opplag i lengre tid. Dette vil i verste fall vil medføre for store kostnader hvis et utrangert fartøy skal re-sertifiseres.

Krisen er imidlertid ikke over for mange av rederiene og vi frykter at det kan bli flere endringer på rederisiden de neste årene.

2) Vi ser at 2018 blir et år med økt etterspørsel etter fartøy og vi antar derfor at flere fartøy kommer ut av opplag. Det er store kostnader involvert med å ta fartøy ut av opplag og derfor kan det bli vanskelig for noen rederier å gjennomføre dette. Vi vet ikke effekten av dette enda, men det kan fort bli et underskudd av tilgjengelig moderne fartøy og da får vi igjen et ubalansert marked hvor de som har seilende tonnasje kan profitere. I 2019 er det enda flere planlagte prosjekter som skal iverksettes så vi forventer at de fleste fartøyene som er verdt å ta ut fra opplag bør være tilbake i drift, enten i spotmarkedet eller på lengre kontrakter. I 2020 og 2021 forventes dagratene på lange kontrakter å være i balanse, noe som vil rettferdiggjøre byggepris på 300 millioner kroner per skip (PSV).

3) Vi fortsetter vår virksomhet innen olje og gass, men vil også fokusere på fornybar energi hvor vi ser at mange av offshore fartøyene kan benyttes. Seabrokers vil dessuten satse på droner som vil supplere offshore fartøyene i fossil og fornybar sektor.

Out of the blue comes green

Grønare og smartare gjennom samarbeid

Følg oss

NCE Maritime CleanTech samlar deltakarar frå heile den maritime verdikjeda og energisektoren.

Gjennom samarbeid i klynge utviklar me nye energieffektive løysingar og banebrytande miljøteknologi som reduserer skadelege utslepp frå maritime aktivitetar.

Lær meir på

maritimecleantech.no