Issuu

NR.3 2026

MIN PHD Skoliose hos barn med cerebral parese

TEMA

Robotassistert kirurgi

AKUT TKIRURGI Kirurgisk behandling av thoraxskade med ribbeinsbrudd

New

ENDOEYE™ ULTRA

All-in-one Videoscope Designed for the modern OR

ENDOEYE™ ULTRA is a next-generation laparoscopic imaging solution designed for surgeons, OR teams, and hospital leaders who need sharper visualization and streamlined workflows. When paired with the VISERA ELITE III platform, it delivers advanced 4K imaging, streamlined setup, and access to enhanced imaging technologies, including Near-Infrared Imaging (NIR), Yellow Enhancement, and Narrow Band Imaging™ (NBI™). ∙ Full-Screen 4K and IR Imaging ∙ Focus-Free, Fog-Free Visualization ∙ Stable Horizon Rotation ∙ Integrated Plug-and-Play system ∙ Ergonomic One-Handed Control For more information, please visit www.olympus.no

Postboks 143, 1371 Asker | Drengsrudbekken 12, N-1383 Asker, Norge | Telefon: +47 23 00 50 50 | www.olympus.no

S00901EN · 09/26 · NORD

INNHOLD

TEMAER I 2026: Nr 1. Artroskopisk kirurgi Nr 2. Barnekirurgi Nr 3. Robotassistert kirurgi

FASTE SPALTER Ord fra redaktøren

114

Ord fra lederen i NKF

115

INNLEVERINGSFRISTER 2027: Nr 1. Krigskirurgi: 24/1-27 Nr 2. Karkirurgi: 24/4-27 Nr 3. Protesekirurgi: 24/8-27

Kirurgen ønsker å være en nasjonal plattform for kirurgi ved å inspirere til faglig kompetanseheving, bedre utdanning og opplæring av unge kirurger, samt øke interessen for kirurgisk forskning. – VISJON, KIRURGEN

UTGIVER Norsk Kirurgisk Forening Pb 17 Kjelsås, 0411 Oslo ISSN 1504-88 88

REDAKSJON Kristin Read (redaktør) Vestre Viken, Drammen kristin@kirurgen.no

David Hui (redaksjonsmedlem) OUS Rikshospitalet david@kirurgen.no

TEMA Robotassistert kirurgi

117

Fra innovasjon til hverdag: over to tiår med urologisk robotkirurgi

118

Åtte år med robotassistert thoraxkirurgi – RATS - ved Akershus universitetssykehus

122

Robotassistert kirurgi for kreft i spiserør og magesekk

126

Kirurgi ved endetarmskreft – fra «the Holy Plane» til avansert robotkirurgi

132

Robotassistert leverog pancreaskirurgi – erfaringer fra Haukeland Universitetssykehus

138

Robotkirurgi ved ventralbrokk: utvikling, teknikk og fremtidsutsikter

144

Innføring av nye robotkirurgiske plattformer ved Oslo universitetssykehus – ett års erfaring med HUGO og Versius

149

Opplæring av LIS i robotkirurgi – Krevende balanse mellom ambisjon og realitet

154

AKTUELT Tre lærerike uker ved Erasmus Medical Center i Rotterdam

156

Reisebrev fra Davos

158

En hilsen fra nyetablerte Nasjonal Kirurgisk Studentforening (NKS)

159

AKUTTKIRURGI Kirurgisk behandling av thoraxskade med ribbeinsbrudd

160

MIN PHD Øystein Njølstad Skandsen (redaksjonsmedlem) UNN Harstad oystein@kirurgen.no

Maren Baarlid (redaksjonsmedlem) Sykehuset Østfold maren@kirurgen.nov

Skoliose hos barn med cerebral parese

168

ØNSKER DU IKKE Å FÅ TILSENDT KIRURGEN LENGRE? medlemsservice@kirurgen.no

LAYOUT, PRODUKSJON OG ANNONSESALG Apriil Media AS www.apriil.no

FORSIDEBILDET: Kunstig bilde av roboter som inntar operasjonsstuen.

ANNONSESALG ragnar.madsen@apriil.no Tlf.: 92 84 84 02 KIRURGEN 3-2026 I 113

ORD FRA REDAKTØREN

KRISTIN VICTORIA TUNHEIM READ, REDAKTØR KRISTIN@KIRURGEN.NO

KONVENSJONELL LAPAROSKOPI OG ÅPEN KIRURGI ER DØD, LENGE LEVE ROBOTEN? Det nylige tronskiftet i landet vårt har minnet oss om den

At faget vårt er i utvikling på alle fronter, og ikke bare

historiske proklamasjonen: «Kongen er død, leve kon-

i robotkonsollen, viser også dette nummerets fokus på

gen!» Når vi i dette nummeret av Kirurgen ser på inntoget

ribbefiksasjon. Nye teknikker og endrede operasjons

av roboter på landets operasjonsstuer er det fristende å

indikasjoner utfordrer gamle dogmer om at ribbens-

ty til lignende dramaturgi om det kirurgiske håndverket.

brudd kun skal gro av seg selv.

Roboten overtar tronen i et høyt tempo. Men betyr det egentlig at den tradisjonelle kirurgien er død?

Jeg håper dere vil benytte Høstmøtet i uke 43 til å diskutere hvordan vi skal legge en felles strategi for å selek

Svaret er selvfølgelig nei! Åpen kirurgi og konvensjonell

tere pasienter og inngrep til robot, og hvilke inngrep som

minimalt invasiv kirurgi vil vedvare, men vi må innse at

like gjerne kan gjøres med mindre kostbart utstyr. En

roboten er kommet for å bli. I dette nummeret av Kirur-

sammenfallende diskusjon er hvordan vi skal sikre en

gen kan dere glede dere til å bli med på en reise hvor

robust opplæring av leger i spesialisering slik at fremti-

temaredaktør Dag Førland og hans utvalgte forfattere

dens k irurger kan håndtere nødvendige åpne inngrep,

innen forskjellige subspesialiteter beskriver hvordan

tradisjonell kikkhullskirurgi og samtidig lære seg de

robotassistert minimalt invasiv kirurgi har blitt innført

forskjellige robotsystemene.

i landet. Det fremkommer at bedre ergonomi, 3D-syn og leddede instrumenter gjør roboten til et overlegent verk-

Kongen er død, men lenge leve det tradisjonelle kirurg

tøy. Det er dog verdt å merke seg at når det gjelder de har-

iske håndverket.

de endepunktene, som overlevelse og komplikasjoner, er det svært få publikasjoner som kan vise til fordeler med robot.

114 I KIRURGEN 3-2026

God lesing!

ORD FRA LEDEREN I NKF

LARS MARTIN BJERKE, LEDER NKF LARS.MARTIN.BJERKE@UNN.NO

KJÆRE KIRURGER! Sommeren er over og høsten er i gang for fullt. Dagene

et studentinitiativ og skal fungere som et nasjonalt sam

blir kortere men skal fylles med så mye.

arbeidsorgan for de lokale kirurgiske studentforeningene.

I uke 43 er det igjen klart for Kirurgisk Høstmøte. Den

NKS understreker viktigheten av tidlig introduksjon til de

viktigste møteplassen for norske kirurger hvor vi alle

kirurgiske fagene, praktisk ferdighetstrening og under-

møtes under samme tak. En institusjon og en svært viktig

visning i kirurgi som motivasjon til å velge en kirurgisk

læringsarena.

spesialisering seinere i utdanningen.

Norsk Kirurgisk Forening har hatt 3 viktige satsnings

Mange studenter opplever å være på et vesentlig lavere

områder i 2026. Utdanning, rekruttering og beredskap.

kirurgisk enn medisinsk ferdighetsnivå ved studieslutt, noe som kan bidra til dårligere rekruttering til kirurgiske

Vi har blant annet vært delaktige i en arbeidsgruppe i

fag. NKS har som formål å utjevne denne forskjellen og

Helesedirektoreatet som har sett på spesialistutdannin-

dette støttes av det kirurgiske miljøet!

gen og spesialitetsstrukturen i de kirurgiske fagene for å møte utfordringene med mangelfull tilgang på kirurgisk

Studentene ønsker å synliggjøre hvordan strukturert

breddekompetanse og akuttkirurgisk beredskap.

ferdighetstrening og simulering kan brukes målrettet til rekruttering av fremtidige kirurger.

Kirurgisk utdanning er en av hjørnesteinene i et trygt og effektivt helsevesen. Gjennom årene har utdanningen

Vi som kirurger kan bidra vesentlig her.

gjennomgått en stor endring fra en overveiende mester- svenn tilnæring til individuelle utdanningsplaner, nume-

Det blir en egen sesjon om dette under NKF dagen på

riske krav til prosedyrer, konkrete læringsmål og digita-

Høstmøtet, onsdag 211026. Vi håper at mange av dere

lisering.

kommer!

Innføringen av robotassistert kirurgi har banet vei for

Et av målene er å knytte kontakt mellom studenter og

enda større grad av standardisering, krav til simulering,

klinikere og forskningsmiljøer innenfor de kirurgiske

dokumentasjon og dataregistrering. Mye av framtida til

fagene for å gjøre veien fra student til kirurg kortere og

helsevesenet avgjøres av utdanningen som tilbys. Pasien-

bedre!

tene bør ikke utsettes for våre læringskurver. Med ønsker om en innholdsrik og god høst! I dette nummeret av Kirurgen blir dere også presentert for Nasjonal Kirurgisk Studentforening (NKS). Dette er

Vi sees på Høstmøtet! KIRURGEN 3-2026 I 115

Surgical

People powered, technology driven Open, lap and robotics

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

ROBOTASSISTERT KIRURGI DAG TIDEMANN FØRLAND SEKSJON FOR ØVRE GASTROINTESTINALKIRURGI, AVDELING FOR GASTROKIRURGI, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS KORRESPONDANSE: UXDARL@OUS - HF.NO

DAG TIDEMANN FØRLAND

Robotassistert kirurgi har hatt en betydelig vekst de siste 20 årene. De første rapportene om klinisk bruk kom i 1999 innen koronar bypass-kirurgi og i 2001 innen radikal prostatektomi. I Norge ble det første robotsystemet installert ved Radiumhospitalet høsten 2004 og tatt i ordinær drift i 2005. I dette nummeret av Kirurgen har vi samlet artikler fra ulike fagmiljøer som driver robotprogrammer innen bløtdelskirurgi. Flere andre spesialiteter, blant annet gynekologi, har også omfattende erfaring med robot assistert kirurgi. Disse fagmiljøene er imidlertid organisert utenfor Norsk kirurgisk forening og er derfor ikke representert i dette temanummeret. Vi har tilstrebet en bred geografisk representasjon og et mangfold av kirurgiske fagområder. Temanummeret gir derfor et godt innblikk i dagens aktivitet, men er ikke ment å være en fullstendig oversikt over all robotassistert kirurgi som utføres i Norge. Ved utgangen av 2025 var det 28 operative robotsystemer og fire forskningsroboter i drift i Norge, og flere nye systemer er under etablering. Frem til de senere årene har én leverandør dominert markedet for kirurgiske roboter i Norge. I dag er ytterligere to systemer godkjent for klinisk bruk. Internasjonalt er flere aktører aktive, samtidig som nye er på vei inn i markedet. Den økende konkurransen forventes å bidra positivt til både teknologisk utvikling og en mer nyansert diskusjon om kostnader, nytteverdi og valg av plattform. Beslutningsforums vurderinger i 2024 og 2025, som medførte betydelige begrensninger i bruken av robotassistert kirurgi, skapte uro i flere fagmiljøer. Som en oppfølging ledet en arbeidsgruppe under fagdirektøren i Helse Midt-Norge arbeidet med rapporten Ny strategi for robot

assistert kirurgi. Rapporten fremhever behovet for syste matisk behovskartlegging, prioritering av inngrep med dokumentert høy nytteverdi, standardiserte modeller for kostnadsberegning og etablering av interregionale råd for anskaffelser. Videre anbefales krav til registrering av aktivitet og kliniske resultater, samt styrket opplæring og kompetansebygging. Strategien har klare paralleller til NHS i England sin tilnærming til innføring av robotkirurgi. Dette er krevende, men nødvendige spørsmål som må håndteres på en systematisk måte. Samtidig må vi løfte blikket og se robotkirurgien i sammenheng med både laparoskopisk og åpen kirurgi. Hvordan skal vi sikre høy kompetanse innen alle tre tilnærmingene i fremtiden? Dokumentasjonen som sammenligner robotassistert kirurgi med åpen kirurgi, viser for flere prosedyrer klare fordeler og teknikken er etter hvert godt etablert. Derimot har det vært vanskeligere å påvise tilsvarende gevinster ved overgang fra annen minimalt invasiv kirurgi til robotassistert kirurgi. Fagmiljøene har derfor et betydelig ansvar for å registrere aktivitet, komplikasjoner og resultater gjennom kvalitets registre som NORGAST eller tilsvarende systemer, og forløpende publisere sine erfaringer og resultater. Vi forvalter fellesskapets ressurser og må sikre at investeringer i ny teknologi er samfunnsøkonomisk forsvarlige, medisinsk og onkologisk riktige, og samtidig bærekraftige med tanke på utdanning og opplæring av fremtidens kirurger. Ringerike sykehus har vært et foregangssykehus på dette området, hvor opplæring av LIS-leger har vært en integrert del av satsingen helt fra innføringen av robotassistert kirurgi. Et annet viktig tiltak er kursene i robotassistert kirurgi for LIS-leger som arrangeres ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. Vi håper dette temanummeret gir både innsikt, inspirasjon og grunnlag for videre diskusjon om robotassistert kirurgi sin plass i norsk kirurgi. God lesing!

KIRURGEN 3-2026 I 117

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

FRA INNOVASJON TIL HVERDAG: OVER TO TIÅR MED UROLOGISK R OBOTKIRURGI Urologisk kirurgi har de siste 20 årene gjennomgått et teknologisk paradigmeskifte. Robot assistert kirurgi ble først beskrevet i klinisk bruk for koronar bypasskirurgi (1), men det var først da radikal prostatektomi ble innført (2) at gjennombruddet oppstod. Åpen kirurgi og konvensjonell laparoskopi har i økende grad blitt erstattet av robotassistert kirurgi ved større inngrep på nyre, blære og prostata. Den samme tendensen ses hos de øvrige kirurgiske disiplinene (3). Urologene har vært sentrale i etablering av robotplattformer ved de fleste institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt (4). Hvilke drivkrefter bidro til denne radikale omleggingen fra åpen til robotassistert kirurgi, og hvordan er status i dag? BJØRN BRENNHOVD1, LARS F. QVIGSTAD1 SEKSJON FOR UROLOGISK KREFTKIRURGI, KREFTKIRURGISK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RADIUMHOSPITALET, OSLO

KORRESPONDANSE: LARS F. QVIGSTAD – LARQVI@OUS - HF.NO

BAKGRUNN

ledere og fagpersoner som forsto hvilke fordeler denne

Den første da Vinci-roboten fra Intuitive Surgical ble

kirurgiske tilnærmingen hadde. Den tredje forutsetnin-

etablert på Radiumhospitalet i Norge høsten 2004 (Figur

gen for å få til en storstilt satsing, var et høyt volum av

1). Den var primært rettet mot prostatakreft og gyneko-

pasienter med stor potensiell gevinst av denne nye kirur-

logisk kreftkirurgi. Satsningen ble muliggjort av private

giske tilnærmingen. Prostatakreft var her i en særstilling

donasjoner og Radiumhospitalets legater som kunne bi-

og bidro sterkt til at urologene ledet an i denne utviklin-

dra med det økonomiske løftet. Videre var det innovative

gen, en tendens som også var tydelig internasjonalt.

118 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

FIGUR 2: Inspeksjon av preparatet etter den første robotassisterte prostatektomien i Norge. Fra venstre: uroonkolog Nils Raabe og urolog Bjørn Brennhovd.

HVORFOR PROSTATAKREFT?

skopisk tilgang, til tross for åpenbare gevinster i form av

Fra midten av 1990-tallet ble prostataspesifikt antigen

lavere transfusjonsbehov og kortere liggetid (10). Det var

(PSA) innført som prostatakreftmarkør og bidro til et

følgelig mye oppmerksomhet rundt de første demonstra-

stort skille for håndteringen av denne sykdommen. Før

sjonene av robotassisterte inngrep rundt 2002. Plutselig

denne tid var siktemålet palliativ behandling av symp-

hadde man mulighet for å gjøre minimalt invasiv kirurgi

tomer, hovedsakelig i form av kastrasjon og avløpsforbe-

med bedre verktøy, hvor artikulerte instrumenter etter-

drende inngrep. Kombinert med utviklingen av bedret

lignet håndens bevegelser og optikken presenterte et tre-

bildediagnostikk, kunne man omsider tilby kurativt

dimensjonalt bilde.

rettet behandling med radikal prostatektomi. Til tross for at overlevelsesgevinsten av tidlig diagnostikk og be-

De første robotassisterte prostatektomiene på Radium-

handling fortsatt er uavklart for enkelte pasientgrupper

hospitalet ble utført høsten 2004 med proktorering av

(5, 6), førte PSA-testingen til en markant økning i antall

professor Peter Wiklund fra Karolinska universitetssjuk-

prostatektomier.

huset i Sverige (Figur 2). Radiumhospitalet ble dermed det andre sykehuset i Norden som innførte robotkirurgi.

Den tradisjonelle, åpne retropubiske tilgangen var preget av begrenset innsyn til operasjonsfeltet, lange

Den umiddelbare opplevelsen med robotkirurgi var

operasjons tider, potensielt transfusjonskrevende blød-

overveldende for en kirurg med bakgrunn fra åpen og

ninger og generelt høye komplikasjonsrater (7). Post

laparoskopisk kirurgi. Med tredimensjonalt bilde og

operative smerter bidro til forlengede sykehusopphold.

laparoskopiske instrumenter som kunne vinkles i alle

I tillegg var det stor risiko for langtidssekveler med in-

retninger, føltes det som den kirurgiske tilnærmingen

kontinens og ereksjonssvikt. Det var derfor stor interesse

var inne i en ny epoke, som åpnet en rekke nye mulig

for minimalt invasiv laparoskopisk tilnærming, som ble

heter for fagutvikling.

introdusert for prostatektomi på slutten av 1990-tallet i Paris (8). Daværende helseminister, Tore Tønne, bidro til

INITIAL SKEPSIS

en bred satsing og etablerte en luftbro for pasienter til

Da den nye teknikken ble innført, var det mange kritiske

Paris med samtidig opplæring av norske urologer.

røster om manglende randomiserte studier mellom tradisjonell kirurgisk tilgang og robotkirurgi. For kirurgene

De første erfaringene med laparoskopisk tilnærming var

var det imidlertid så åpenbare fordeler med robot (eks

preget av svært lang læringskurve og usikre onkologiske

ponering, instrumentfleksibilitet, presisjon, blødnings-

resultater (9). Dette var faktorer som gjorde at et bredt

kontroll), at det opplevdes som et teknisk tilbakeslag å

fagmiljø vegret seg for å konvertere fra åpen til laparo-

fortsette med åpne inngrep eller tradisjonell laparoskopi. KIRURGEN 3-2026 I 119

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

Og hva med sårbarheten ved å gjøre seg avhengig av

større andel av nyrekirurgien robotassistert (14) og like-

avansert teknologi? Hva om strømmen sviktet eller mas-

ledes ved rekonstruksjoner på nyrebekken og ureter.

kinen havarerte med utelukkende robotkirurger tilgjengelig? Ville den moderne robotkirurgen beherske situa-

Fra

sjonen dersom man måtte konvertere til åpen operasjon?

cystektomi. I starten ble det gjort ekstrakorporale urin

2007

begynte

innføringen

robotassistert

avledninger, men i dag gjøres også både ileumavledning Et annet kritisk punkt var de økonomiske premissene:

(Bricker) og ortotope urinavledninger intrakorporalt

investeringskostnader på om lag 20 millioner kroner, i

med robot. Det er gode holdepunkter for at pasientene

tillegg til kostbart engangsutstyr og obligatoriske vedlike-

restituerer raskere etter behandling med robotassistert

holdsavtaler med produsenten (som hadde monopol på

tilgang (15).

dette utstyret i mange år) (4). Lymfeknutedisseksjon i bekkenet ved malignitet i RESULTATER MED ROBOT

prostata, blære og penis er også etablert. I tillegg er para-

Fra et tidlig stadium kunne man vise til kortere liggetid,

aortal lymfeknutedisseksjon ved testikkelkreft, og urotel-

mindre blødning og potensialet for kortere operasjonstid

kreft i øvre urinveier, standard ved flere sentre.

ved robotassistert prostatektomi (11). Store benigne prostatakjertler (volum > ca. 80 ml) ble Ved Radiumhospitalet ble antall inngrep, med samme

tidligere operert med åpen, transvesikal tilgang – et inn-

bemanning av kirurger og sykepleiere på sengepost,

grep belastet med betydelig blødningsrisiko og hyppige

fordoblet i løpet av det første året etter oppstart. Post

transfusjonsbehov (16). I dag utføres disse inngrepene i

operativ liggetid etter prostatektomi ble redusert med

økende grad robotassistert med lavere perioperativ mor-

flere dager, og pasientene erfarte raskere restituering

biditet (17).

også etter utskrivning. FREMTID Vanskeligere var det å vise at de onkologiske og funksjo-

Intuitive Surgical har, inntil de siste årene, vært eneråden-

nelle resultatene var forbedret med såpass kostbart ut-

de i dette markedet med operasjonsroboter. Om lag hvert

styr (12). Initialt dreide den faglige debatten seg om å for-

tiende år har de markedsført nye, oppgraderte genera-

svare implementering av kostbart robotutstyr, uten å ha

sjoner. De har hatt velfungerende serviceavtaler og sjel-

gode vitenskapelige resultater som demonstrerte bedre-

dent driftsavbrudd. Nå har to andre produsenter begynt

de langtidsresultater. Til tross for de kritiske røstene var

å etablere seg i Norge. Urologene på Radiumhospitalet er

trenden tydelig: Pasientene søkte seg aktivt til sentre som

sentrale i oppstarten av en av disse nye robotplattformene

hadde robot tilgjengelig, og kirurger under utdanning

(Hugo fra Medtronic) og har snart ett års erfaring med pro-

ønsket å komme inn på robotopplæring – en utdanning

statektomier på denne plattformen. Det er grunn til å anta

som med årene har blitt systematisert og forbedret. De

at denne økte konkurransen vil drive frem en ytterligere

fleste sykehusledere forsto at robot var en forutsetning

teknologisk utvikling som kommer pasientene til gode og

for å opprettholde robuste fagmiljøer. Fra og med 2005

forhåpentlig gir lavere kostnader.

ble det startet robotprogram innen urologi på en rekke sykehus i Norge. Robotene ble vanligvis finansiert via

OPPSUMMERING

sykehusbudsjettene, men ikke sjelden oppstod det krone

Større, åpne inngrep i urologisk kirurgi, både for kreft og

rulling fra lokale ildsjeler.

godartede tilstander, er nå tilnærmet fullstendig konvertert til robotassistert kirurgi. Det er overbevisende doku-

VIDERE UTVIKLING AV ROBOTKIRURGI INNEN UROLOGI

mentasjon for at dette har gitt kortere liggetid og mindre

Etter implementering av robotassistert prostatektomi i

blødning. Observasjonsdata og klinisk erfaring tyder på

løpet av 2005, startet den videre utviklingen med nyre

at denne overgangen bidrar til forbedrede onkologiske

kirurgi som neste område. Mange sykehus hadde etablert

og funksjonelle resultater, selv om nivå 1-evidens forblir

laparoskopisk nefrektomi og nyrereseksjon som alter-

begrenset til utvalgte områder. Økt konkurranse i marke-

nativ til åpen tilgang rundt årtusenskiftet. Overgangen

det vil trolig føre til lavere kostnader og bidra til å drive

til robottilgang på nyre begynte gradvis fra 2005, i takt

den teknologiske utviklingen enda raskere frem.

med økende tilgang på robotressurser. Særlig robotassistert nyrereseksjon har god dokumentasjon for bedrede funksjonelle og onkologiske resultater, sammenlignet med åpen- og laparoskopisk kirurgi (13). I dag utføres en 120 I KIRURGEN 3-2026

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

Dokumentert reduksjon av SSI innen barnekirurgi med triklosanbelagte PLUS suturer Triclosan-containing sutures versus ordinary sutures for reducing surgical site infections in children: a double-blind, randomised controlled trial. Marjo Renko et al. Lancet Infect Dis 2016

En stor, dobbeltblindet, randomisert kontrollert studie ved Oulu University Hospital, Finland viser at bruk av triklosanbelagte antibakterielle PLUS suturer gir en signifikant reduksjon i SSI hos barn sammenlignet med standard absorberbare suturer. Studien inkluderte 1 600 barn som gjennomgikk ulike typer elektiv og akutt kirurgi. Resultatene viste 52 % reduksjon i totale SSI, med særlig tydelig effekt på dype infeksjoner. Forfatterne beregnet at man kunne forebygge én sårinfeksjon ved å bruke triklosanbelagte PLUS suturer hos 36 barn, uten økt risiko for bivirkninger eller påvirkning av sårtilheling.

Vil du vite mer om våre suturer? Ring oss på 67 51 86 00 eller besøk ortomedic.no.

Scann koden for å lese studien.

Triklosanbelagte PLUS suturer virker ved å hemme bakteriell kolonisering og biofilmdannelse langs suturtråden, et kritisk tidlig stadium i utviklingen av SSI. På bakgrunn av dokumentert effekt anbefales antibakterielle suturer i dag av over 25 ledende helseorganisasjoner verden over, inkludert WHO, NICE og CDC, som et infeksjonsforebyggende tiltak i kirurgi. KONKLUSJON: Antibakterielle triklosanbelagte PLUS suturer er et veldokumentert, enkelt og effektivt tiltak for å redusere SSI i barnekirurgi.

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

ÅTTE ÅR MED ROBOTASSISTERT THORAXKIRURGI – RATS

- VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Det er nå snart 25 år siden den første større pasientserien med bruk av robot ved lungereseksjon ble publisert av professor Franca Melfi og medarbeidere (1). Den første lobektomien med bruk av robot i Norge og Skandinavia ble gjort hos oss på Akershus universitetssykehus (Ahus) 19. desember 2018 av Rune Eggum og Frode Reier-Nilsen. Vi har tidligere fortalt om etableringen av Skandinavias første komplette RATS-program, oppstart og første erfaring med RATS på Norsk Kirurgisk Forenings Høstmøte i 2019 og i Kirurgen nr. 2 i 2020, samt nr. 1 i 2021. Siden da har vi lagt ned et betydelig arbeid med standardisering av våre kirurgiske prosedyrer og utvidelse av programmet. Vi har nå utført omkring 800 inngrep og vil her kort presentere programmet vårt slik det er i dag, våre resultater, økonomi og veien videre. RUNE EGGUM, FRODE REIER-NILSEN OG HENRIK AAMODT KAR/THORAXKIRURGISK AVDELING, AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KORRESPONDANSE: HENRIK.AAMODT@AHUS.NO

Ved Ahus benytter vi Intuitive Surgical da Vinci Xi for

Da Vinci Xi er et multiport-system hvor man etablerer en

inngrep i thorax. Dette systemet ble kjøpt inn i 2018.

port for hver arm med trokarer på enten 8 mm e ller 12

System to, en da Vinci X, ble installert i 2021. Med den

mm i diameter, og kobler til disse til robotarmene (dok-

økte kapasi teten har vi ved Kar-/Thoraxkirurgisk av-

king). Ved lungekirurgi er det flere modeller for port

deling hatt 100 % robotassistert kirurgi for lungekreft

plassering og måter å dokke en robot i thorax (3). En av

operasjonene vi utfører siden 2021. Reseksjonsraten, det

de mest brukte er W-konfigurasjonen som er den vi bru-

vil si a ndelen diagnostiserte lungekreftpasienter som ble

ker (4). Plasseringen av portene er den samme for alle

tilbudt operasjon, var i fjor 22 % (20 % nasjonalt) (2).

lapper og for både høyre og venstre side (Figur 1). Rekkefølgen portene etableres på, samt plassering og valg av instrumenter, er standardisert. Tidsmessig tar derfor etablering av porter og dokking rutinemessig kun 10 minutter fra første insisjon til kirurgen kan sette seg i konsollen og starte selve operasjonen. Om lag 85 % av prosedyrene hos oss er lungereseksjoner, enten grunnet primær lungekreft eller lungemetastaser. Før etableringen av robotprogrammet ble alle lobektomier gjort åpent per torakotomi eller minimalt invasivt med videoassistert torakoskopi - VATS. Det ble da kun unntaksvis gjort anatomiske lungebesparende reseksjoner,

FIGUR 1: Portplassering for kirurgi på venstre side. Pasienten ligger i sideleie, armene lett utstrakt og med en liten sideknekk i bordet i nivå med processus xiphoideus, som ved VATS, men ikke like stor vinkel. For høyre side speilvendes alt. 122 I KIRURGEN 3-2026

segmentektomier. I 2025 utgjorde lungebesparende reseksjoner 25 % av operasjonene hos oss. Robotprogrammet, samt screeningprogrammet for lungekreft på Ahus

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

(TIDL), har vært bidragende til et økt antall segment

robotprogram, uavhengig av spesialitet, om man ikke

ektomier, da man har diagnostisert flere små svulster

har tilstrekkelig robotkapasitet. Robotkirurgi er ikke

som er velegnet for lungebesparende kirurgi i henhold

det samme som åpen kirurgi eller annen minimalt

til retningslinjer.

invasiv kirurgi. Det er ny teknologi man skal lære seg å beherske riktig. Innføring av en ny kirurgisk

De andre inngrepene vi gjør ved hjelp av robot er media

metode medfører lengre operasjonstider, og man må

stinalkirurgi med tymusreseksjoner, fjerning av god

akseptere en lavere produksjon i en oppstartsfase.

artede lesjoner i hele thoraxhulen som bronkogene cyster

Om man har liten robottilgang, vil dette ta uforsvarlig

og perikardcyster, diafragmaplikasjon ved diafragma

lang tid.

parese og reseksjon av første ribben ved Thoracic outlet

2. Team: Robotkirurgi er etter vårt syn enda mer

syndrom (TOS). RATS for TOS mener vi representerer et

avhengig av et godt team og god teamdynamikk enn

viktig fremskritt for denne pasientgruppen, fordi det gir

tradisjonell kirurgi. Vi har tidligere publisert data

trygg og kontrollert kirurgi uten behov for potensielt far-

vedrørende vår læringskurve og sammenhengen

lig manipulasjon av skulder og arm. Ved disse inngrepene

mellom volum og operasjonstid (8). I det samme

bruker vi en annen portplassering og dokkingstrategi enn

materialet viser vi at det pågår flere læringskurver

ved lungereseksjoner, vanligvis tre stk. 8 mm trokarer.

parallelt ved oppstart av et robotkirurgisk program. Konsollkirurgens læringskurve er kortere om man

Fordelene ved RATS:

sammenligner med resten av teamet. For å etablere

1. Firehendig kirurgi - kamera og tre armer som

et godt team må man derfor åpne for at hele teamet

alle s tyres av kirurgen. Dette er samtidig det som

får fullført læringskurven. Dette er viktig for pasient

erfaringsmessig krever størst tilvenning når man

sikkerhet, effektivitet og trygg operativ assistanse.

starter med robotassistert kirurgi 2. Høyoppløsningskamera med 3D, HD (DVx) eller 4K (DV5), og 10-20 x forstørrelse.

3. Standardisering, refleksjon og «attention to d etails»: Vi har brukt mye tid på å standardisere flest m ulig delelementer i de ulike prosedyrene. I tillegg til nevnte

3. Klart bedret ergonomi for konsollkirurgen, mindre

oppsett, dokkingprosedyre og kirurgisk s trategi, har

helseplager på sikt, forlenger kirurgers karriere

vi også etablert sjekkliste for nødavdokking og kom-

4. Robotarmene har Endowrist med syv bevegelses

plikasjonshåndtering. Til nå har vi kun konvertert

grader, i praksis samme bevegelighet som et

fem inngrep totalt, og alle disse var blant de første 100

menneskelig håndledd inni thorax

inngrepene. Vi har likevel halvårlige treninger på ope-

5. Lymfeknutehøsting er dokumentert bedre ved RATS

rasjonssalen med hele teamet. Standardisering er som

sammenlignet med annen minimalt invasiv kirurgi

vi har påpekt viktig for god assistanse, effektivitet på

(9, 10)

operasjonsstuen og for god driftsøkonomi. Gjennom-

6. Firefly er integrert. Indocyaningrønt (ICG) fluor escerer i nærinfrarød lys. Perioperativt kan man sette

snittlig operasjonstid for lungekreftoperasjonene våre var 94 minutter i 2025 (7).

ICG intravenøst og skille sirkulert fra ikke-sirkulert

4. Avansert instrumentbruk: Som for åpen kirurgi og

vev, noe som er meget nyttig ved sublobære resek

annen minimalt invasiv kirurgi finnes det energi

sjoner, hos pasienter med dårlig definerte lappe

instrumenter og kirurgiske suturmaskiner integrert i

spalter og for preoperativ merking av lungelesjoner.

roboten til bruk ved RATS. Flere steder vil man se at

7. Alle pasienter, uavhengig av stadium eller sykdoms

dette ikke brukes, først og fremst grunnet pris. Dette

kompleksitet, kan opereres minimalt invasivt med

er etter vårt syn en feilaktig konsekvens av spare-

RATS og med signifikant lavere konverterings

tiltak. Om man går fra å bruke energiinstrumenter

frekvens enn ved VATS (10).

og avanserte kirurgiske staplere ved åpen kirurgi og

8. Mindre postoperativ smerte, kortere liggetid (7)

VATS, er det et kirurgisk teknisk tilbakeskritt å avstå fra å bruke dette ved robotkirurgi. Vi har siden det

HVORDAN OG HVORFOR OPPNÅ 100 %

ble lansert brukt både robotstaplere og avanserte

RATS FOR LUNGEKREFTKIRURGI?

energiinstrumenter, hovedsakelig SynchroSeal®️ i vår

Når vi ser tilbake på snart åtte års operativ erfaring

praksis. Det finnes ett bredt utvalg av robotstaplere

med robotassistert thoraxkirurgi, er det i hovedsak fire

til vårt system. I vår standardisering har vi valgt en

faktorer vi kan identifisere for å oppnå 100 % RATS.

type som standard stapler både av effektivitets- og

1. Tilgang til robot: Man kan ikke etablere og utvikle et

kostnadshensyn. KIRURGEN 3-2026 I 123

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

2017 vs 2025

2017 – VATS/ Åpen kirurgi

2025 – RATS

P-verdi

Stuetid (min)

246,4

203,8

< 0,001

Knivtid (min)

137,0

93,9

< 0,001

Anestesitid (min)

221,5

180,2

< 0,001

PO tid (timer)

19,3

18,5

0,09

Drenstid (dager)

4,3

2,9

< 0,001

Tid på sengepost (dager)

5,6

3,3

< 0,001

Reseksjon (%)

Sublobær

Lobektomi

Pneumonektomi

0,00

LN etter retningslinjer (n)

< 0,001

Antall LN stasjoner (n)

3,6

4,9

< 0,0001

Antall N2 stasjoner (n)

2,3

3,2

< 0,001

TABELL 1: Bivariat sammenligning av data fra henholdsvis 2017 og 2025. Gjennomsnittsverdier (7).

FIGUR 2: Gjennomsnittskostnader for torakotomi og VATS-operasjoner i 2017 og RATS-operasjoner i 2025. Primært lungekreftpasienter. Pasienter med kompliserte forløp er tatt ut av beregningen. Avrundet til nærmeste tusen NOK (7)

Våre pasientdata fra 2017 og 2025 viser ingen signifi-

man er på om lag 250 inngrep per system per år. Igjen er

kant forskjell på demografiske data (alder, røykestatus

tanken hos oss at jo flere inngrep man får til per system,

og kjønn). For liggetid, operasjonstid, antall segment

desto billigere blir det enkelte inngrepet. Ved å ha felles

reseksjoner og lymfeknutehøsting etter retningslinjer er

systemer på tvers av avdelinger deler man også utgifte-

det signifikant bedre ved RATS (Tabell 1) (7).

ne til innkjøp og drift av systemene på fire avdelinger og gjør igjen økonomiske besparelser.

ØKONOMI VED ROBOTASSISTERT KIRURGI En vanlig innvending mot robotkirurgi er høye investe-

Skal man sammenligne kostnadene ved robotassistert

ringskostnader og høye driftskostnader.

kirurgi med ikke-robotkirurgi kan man ikke etter vårt syn kun sammenligne to operasjonsmetoder uten hensyn

I Norge bruker vi prioriteringskriteriene fra Helsedirek-

til øvrige kostnader. Da må man se på hele behandlings-

toratet hvor nytte, alvorlighet og ressursbruk er rekke-

sløyfen og alle kostnader knyttet til ett behandlingsløp.

følgen på kriteriene ved innføring av nye medisiner og

I en fersk masteroppgave i helseøkonomi ved Universi-

ny teknologi til bruk i det offentlige (5). Både studier og

tetet i Oslo kan vi vise at totalkostnadene, beregnet ved

offisiell statistikk viser at det foreligger nytte, og sykdom-

Kostnad-Per-Pasient (KPP)-data, er lavere ved RATS sam-

men vi behandler, lungekreft, er årsaken til nær 20 % av

menlignet med kostnadene før innføring av robotkirurgi

samtlige kreftdødsfall i Norge per år, så høy grad av alvor

(7). Helt konkret ble 2017, det siste året uten robotkirurgi,

er også til stede (7,9). Kostnader blir dermed den tredje

sammenlignet med 2025. Når alle kostnader, beregnet

faktoren for innføring av robotassistert kirurgi.

ved KPP ble tatt med, finner vi en besparelse i favør 2025 og RATS-kirurgi (Figur 2). Dette var først og fremst grun-

På Ahus er det fire spesialiteter som gjør robotassistert

net kortere liggetid, mindre (ingen) intensivbruk, kortere

kirurgi fordelt på to systemer. I august 2026 kom et tredje

operasjonstid og færre komplikasjoner. Interessant nok

system, en da Vinci 5, slik at kapasiteten økte ytterligere.

består denne fordelen når alle pasienter med kompliser-

Vi har organisert oss ved at våre systemer er felles for alle

te forløp (som bare var i 2017-gruppen) tas ut av beregn

robotopererende avdelinger hvor den enkelte avdeling

ingen. Verdt å merke seg er at investeringskostnadene

har faste dager i uken for robotkirurgi. Til nå har Kar- /

ved de ulike metodene ikke er med i denne beregningen.

thoraxkirurgisk avdeling hatt to dager per uke, noe som

Dette fordi det nå er mange produsenter av robotutstyr

øker til 2,5 dager per uke grunnet det tredje systemet.

og flere finansieringsløsninger. Vår beregning basert på våre KPP-data viser likevel at man etter om lag 200 inn-

Ved Ahus er oppetiden for systemene over 95 % med

grep har dekket investeringskostnaden til et tilsvarende

rundt 400 inngrep per system per år. I europeisk per-

system som det vi har i dag, for vårt vedkommende betyr

spektiv er dette svært god utstyrsutnyttelse. Det er ikke

det noe i underkant av to års drift. Nedskrivningen av

uvanlig at man går til anskaffelse av ett nytt system når

våre robotsystemer er beregnet til 11 år (Ahus’ økonomi

124 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

avdeling, personlig meddelelse), men med serviceavtale vil man kunne bruke systemene utover det, i teorien så lenge det produseres deler. Vi mener robotassistert thoraxkirurgi med systemenes integrerte støtte- og simuleringsfunksjoner er måten våre pasienter skal behandles på i fremtiden. Utviklingen av robotsystemene overlater kun til fantasien hvilke nye muligheter og funksjoner som etter hvert vil bli tilgjengelig. Det er nå flere produsenter som har CE-godkjenning for thoraxkirurgi og flere er på vei. I tillegg til da Vinci®️ Xi og da Vinci 5 systemet fra Intuitive, som også leverer et singel/uniport robotsystem (SP) og bronkoskopiroboten ION®️, har man Cambridge Medical Robotics (CMR) som har CE-godkjenning av Versius®️ systemet for thoraxkirurgi. Dette er i bruk ved lunge reseksjon flere steder, blant annet i England og Tyskland. EDGE®️ Medical har CE-godkjenning for både multiport-

RATS-kirurgene ved Akershus universitetssykehus, fra høyre: Frode Reier-Nilsen, Henrik Aamodt og Rune Eggum

og singleport-systemene sine og er nå i ferd med å lanse-

starten av TIDL-screeningpiloten fått økt antall pasi-

re i Australia etter å ha vært tilgjengelig i Kina. Medtro-

enter i tidlig kreftstadium. Dette gir også et økt antall

nic har HUGO®️ RAS som har CE-godkjenning, men ikke

pasienter med små lungelesjoner som ikke er tilgjenge-

spesifikk CE-indikasjon for thoraxkirurgi ennå. To nyere

lig for biopsi. I dag er anbefalingen "watchful waiting",

produsenter på det europeiske markedet er blant annet

en kontroll etter noen måneder med ny CT for å sjekke

MicroPort Medbot med roboten Toumai som er CE-god-

eventuell progresjon av mulig ondartet lungelesjon. Med

kjent for thorax, dette er et multiport-system. Beijing

robotassistert bronkoskopi kan pasientene nå få avklart

Surgerii Robotics Co har roboten Shurui som er et singel

situasjonen uten langvarig observasjon i det man kan

port-system og som også er CE-godkjent for thorax. Nå

biopsere lesjoner ned i 5 mm, og samtidig merke lesjonen

helt nylig ble også Ottawa roboten til Johnson&Johnson

for kirurgi. Ved noen europeiske sentra gjør man allerede

FDA-godkjent for generell kirurgi, denne har ikke CE-

enten RATS eller ablasjon samme dag som navigasjons

godkjenning for thorax ennå.

bronkoskopien, såkalt «one-stop shop». Pasientene slip-

®️

per da å vente i tre til seks måneder på kontroll-CT mens Konsekvensen av bruken av høyteknologisk utstyr for

de lever med en mulig lungekreftdiagnose. For syke-

robotkirurgi og robotbronkoskopi, er at dagens organise-

husene er det ressursbesparende, da man ikke må gjøre

ring av behandlingen i sykehus sannsynligvis bør og må

repeterte CT-undersøkelser, ikke må man gjøre (repeter-

endres. Thoraxkirurger og lungeleger må inngå tettere

te) CT-veiledede biopsier og man slipper å kalle pasient

samarbeid i fremtiden. Flere steder i Europa organiseres

ene inn til nytt behandlingsopphold.

nå avdelingene som organklinikker hvor ulike spesiali teter samarbeider om pasientbehandlingen.

Vår opplevelse, som støttes av våre foreløpige data, er at RATS-kirurgien slik den er nå, er den perfekte kombi

For våre pasienter er dette samarbeidet viktig for blant

nasjonen av fordelene ved VATS-kirurgi (minimalt

annet

bronkoskopi/navigasjonsbronko

invasiv) og åpen kirurgi (flerhendig), og vi tror at for-

skopi. Teknikken gir mulighet for merking av lesjoner før

delene ved teknologien, både for pasienter, kirurger og

kirurgi, samt biopsitagning og ablasjon av små lesjoner.

helsevesenet vil bli tydeligere når flere implementerer

Klinikker som har etablert robotassistert navigasjons-

teknikken.

robotassistert

bronkoskopi rapporterer om en fullstendig overgang til endoluminal biopsitagning av lungelesjoner, og har gått

INTERESSEKONFLIKTER:

helt vekk fra transtorakal CT-guidet biopsi og ablasjon

Rune Eggum og Henrik Aamodt har mottatt honorarer

(Dr. Thomas Geisl, Zürich, personlig meddelelse). Dette

fra Medtronic (Hugo) og Intuitive Surgical.

frigjør betydelige ressurser fra intervensjonsradiologi. Pasientsammensetningen vil endres som følge av en etablert lungekreftscreening. På Ahus har vi siden opp-

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

KIRURGEN 3-2026 I 125

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

ROBOTASSISTERT KIRURGI FOR KREFT I SPISERØR OG MAGESEKK Robotassistert kirurgi innføres raskt innen behandling av kreft i spiserør og magesekk. Teknologien gir bedre visualisering, større instrumentbevegelighet og bedre ergonomi, men medfører også økte kostnader og har en betydelig læringskurve. Dokumentasjonen for bedre pasientutfall sammenlignet med konvensjonell minimalt invasiv kirurgi er fortsatt begrenset. Norske erfaringer tyder samtidig på at metoden kan innføres med tilfredsstillende kvalitet og sikkerhet. MAGNUS HØLMO FASTING1, DAG TIDEMANN FØRLAND1, TOBIAS HAUGE1, CAROLINE URSIN SKAGEMO1, TOM MALA1 AVDELING FOR GASTROKIRURGI, OUS ULLEVÅL

KORRESPONDANSE: MAGFAS@OUS - HF.NO

INTRODUKSJON

kirurgi ved Oslo universitetssykehus (OUS) fra 2022 fikk

Øsofagus- og ventrikkelreseksjoner for kreft er kom-

økt tilgang til robot. Ifølge NORGAST (Norsk Register for

plekse inngrep med høy morbiditet og høy risiko for

Gastroenterologisk Kirurgi) økte andelen robotassisterte

komplikasjoner. De siste 20 årene har disse inngrepene

øsofagusreseksjoner i Norge fra ca. 5 % i 2021 til ca. 50 % i

utviklet seg fra å utføres åpent, til å kunne gjøres mini-

2025, mens tilsvarende tall for ventrikkelreseksjoner var

malt invasivt med laparo- og torakoskopisk tilgang, og nå

henholdsvis ca. 15 % og 25 % (Figur 1).

med robotassistanse. Ved øsofagusreseksjon er det vist redusert forekomst av lungekomplikasjoner og raskere

Formålet med denne artikkelen er å diskutere mulige

postoperativ rekonvalesens ved minimalt invasiv tilgang

fordeler og ulemper ved robotassistert kirurgi for kreft

sammenlignet med åpen kirurgi (1, 2). Ved ventrikkel-

i spiserør og magesekk, presentere norske erfaringer,

reseksjon er laparoskopi assosiert med mindre blodtap,

og drøfte hvordan metodene kan utvikles og evalueres

mindre smerter, færre sårinfeksjoner og kortere liggetid

videre.

(3). Langtidsoverlevelsen etter minimalt invasiv kirurgi synes å være sammenlignbar med åpen kirurgi når inn-

ROBOTASSISTERT KREFTKIRURGI

grepene utføres ved sentre med tilstrekkelig erfaring og

I SPISERØR OG MAGESEKK

volum (1).

Da Vinci-systemet er det dominerende robotsystemet for øsofagus- og ventrikkelreseksjoner. Systemet består av

Robotassistert kirurgi benyttes nå i økende grad for en

en eller to kirurgkonsoller og en pasientvogn med fire

rekke ulike typer inngrep innen gastrokirurgi (4). Utvik-

robotarmer. Kirurgen styrer kamera og instrumenter fra

lingen har gått raskt, samtidig som dokumentasjonen av

konsollen, mens assistenten skifter instrumenter, hånd-

eventuelle fordeler sammenlignet med konvensjonell

terer sug og assisterer kirurgen der det er nødvendig. Ved

minimalt invasiv kirurgi er begrenset. I Norge har inn

robotassistert øsofagus- og ventrikkelreseksjon utføres

føringen av robotassistert kirurgi så langt skjedd usyste-

selve reseksjonen i praksis tilsvarende som ved laparo-

matisk, og ofte etter påtrykk fra lokale fagmiljøer.

skopisk tilgang.

Andelen robotassistert kirurgi innen øvre gastrokirurgi

Ved øsofagusreseksjon ad modum Ivor-Lewis, som

i Norge har også økt. For kreft i spiserør og magesekk

beskrives her, kreves tilgang i bukhulen og torakshulen.

skyldes dette i stor grad at seksjonen for øvre gastro

For bukdelen etableres fire robotporter, en port for lever-

126 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

haken og en assistanseport (Figur 2A). Magesekken fri dissekeres samtidig som a. gastroepiploica dextra bevares langs curvatura major. Øsofagus mobiliseres gjennom hiatus og man utfører lymfeknutedisseksjon i nedre media stinum. Det gjøres videre lymfeknutedisseksjon langs øvre pankreaskant, langs a. hepatica communis og ved truncus cøliakus. Deretter lages et langsgående rør av magesekken (ventrikkeltube) som brukes som neoøsofagus. Ved OUS legges vanligvis ernæringskateter i jejunum. I den torakale fasen etableres fire robotporter og en assistanseport (Figur 2B). Det benyttes en-lunge- eller bilateral ventilasjon med redusert tidalvolum. Øsofagus løsnes fra aorta og perikard, og man gjør lymfeknute disseksjon i resten av mediastinum. Hos de fleste pasientene i Norge er tumor lokalisert i nedre del av øsofagus. Øsofagus mobiliseres da til et nivå like over carina der den settes av. Deretter mobiliseres ventrikkeltuben opp gjennom diafragma og anastomoseres til øsofagus.

FIGUR 1: Spaghettiplot som viser utviklingen av andel robotkirurgi (inkludert åpne inngrep) fra hver reseksjonsgruppe i NORGAST fra 2014 til og med 2025. Figur hentet med tillatelse fra NORGAST årsrapport 2025 (4).

Ved ventrikkelreseksjon etableres vanligvis fire robotporter, en port for leverhaken og en assistanseport (Figur 2A). Magesekken fridissekeres og det gjøres lymfeknute

disseksjon ved pylorus, langs øvre kant av pankreas, langs a. hepatica communis, i leverligamentet og ut langs a. lienalis. Det utføres i Norge vanligvis enten total- eller subtotal gastrektomi, hovedsakelig avhengig av hvor i ventrikkelen tumor er lokalisert. Kontinuiteten i GI-traktus reetableres vanligvis med en Roux-en-Y- rekonstruksjon. FORDELER MED ROBOTASSISTERTE PROSEDYRER Robotsystemet gir et stabilt, tredimensjonalt bilde der kirurgen selv styrer kameraet. Dette kan være spesielt gunstig når man må gjøre nøyaktig disseksjon langs pankreaskanten og over a. hepatica communis eller ved langvarig disseksjon i trange anatomiske områder som

for eksempel i toraks. Med erfaring med robotsystemet kan man legge svært godt til rette for seg selv når man opererer idet kirurgen selv styrer alle operasjonsarmene. Dette er spesielt når traksjonen og eksponeringen må være helt presis, for eksempel ved disseksjon i øvre mediastinum langs luftveiene. Studier antyder også at læringskurven for ulike trinn i kirurgiske prosedyrer kan reduseres ved robot assistert tilgang sammenlignet med konvensjonell minimalt invasiv kirurgi (5). Robotinstrumentene har flere frihetsgrader enn laparoskopiinstrumenter, og de fleste instrumentene kan bøyes

FIGUR 2: Portplassering ved robotassistert øsofagus- og ventrikkel reseksjon. A: Portplassering for bukdelen ved øsofagusreseksjon og ventrikkelreseksjon. B: Portplassering for toraksdelen av øsofagus reseksjon a.m. Ivor-Lewis. Stor blå sirkel: Assistanseport. Rød sirkel: Robot. Liten blå sirkel: Leverhake

KIRURGEN 3-2026 I 127

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

FIGUR 3: Bilder fra øsofagusreseksjon. A: Illustrasjon av behovet for vinkling i «håndleddet» i robotinstrumentene for optimal eksponering ved isseksjon langs a. hepatica propria. B: Indocyaningrønn fluorescens for å vurdere perfusjonen av ventrikkeltuben før man avslutter bukdelen av d inngrepet. Ventrikkeltuben er grønn nederst i bildet, mens den devaskulariserte minorsiden, som er en del av preparatet, er mørkere og sees øverst i bildet.

i «håndleddet». Dette gjør det mulig å arbeide med mer

til rekonstruksjon. Den kliniske nytten av dette er ikke

naturlige bevegelser og bedre disseksjonsvinkler, særlig

godt dokumentert, men ICG brukes rutinemessig før og

ved lymfeknutedisseksjonen over pankreas, langs lever-

etter anastomosering ved OUS ved øsofagusreseksjoner

arterien og i mediastinum mellom perikard, aorta og

(Figur 3B).

luftveiene. Dette gjør lymfeknutedisseksjonen enklere og kan muliggjøre mer radikal kirurgi i enkelte situasjoner

Robotassistert kirurgi gir kirurgen en sittende og ergo

(Figur 3A).

nomisk arbeidsstilling. Dette kan redusere muskel- og skjelettbelastningen. Gjennom et langt karriereløp er

Disse fordelene benyttes i utvikling av nye tilnærminger

dette et relevant poeng. Effekten er dokumentert i flere

som en-ports transcervikal øsofagusreseksjon der dissek-

studier (7). Spesielt øsofagusreseksjoner er ofte langvari-

sjonen i mediastinum gjøres video- og robotassistert fra

ge prosedyrer, og bedre ergonomi kan ha betydning for

halsen (6). Dette muliggjør reseksjon også hos pasienter

konsentrasjon og presisjon gjennom hele inngrepet.

der reseksjon via toraks ikke er mulig, og kanskje for svulster man ikke kommer så lett til ved andre tilganger.

ULEMPER OG UTFORDRINGER

Metoden benyttes allerede ved enkelte sentre og illustre-

Robotassistert kirurgi er mer kostnadskrevende enn

rer potensialet robotassisterte prosedyrer har, men er så

konven sjonell minimalt invasiv kirurgi. I tillegg til

langt ikke godt dokumentert.

anskaffelse av systemet kommer serviceavtaler og engangsinstrumenter.

fleste

robotinstrumentene

Robotsystemet filtrerer fysiologisk tremor og skalerer

kan bare brukes et begrenset antall ganger, noe som

kirurgens bevegelser. Dette kan gi mer presis disseksjon,

ytterligere øker kostnadene.

særlig ved håndtering av små kar og ved arbeid nær sårbare strukturer som bronkiene. Stabiliteten og fleksibi-

Ved vurdering av kostnadene må man også inkludere

liteten kan også være en fordel ved intrakorporeal sutu-

bruken av operasjonsstuetid. Både robotassisterte øso-

rering og rekonstruksjon, spesielt i trange rom eller nær

fagus- og ventrikkelreseksjoner har i de fleste studier

vitale strukturer.

hatt lengre operasjonstid enn konvensjonelle minimalt invasive inngrep (8, 9). Lengre operasjonstid kan skyldes

Fluorescensangiografi med indocyaningrønt (ICG) er

dokking, bytte av instrumenter og behov for omplasse-

integrert i flere robotsystemer. Metoden brukes til vurde-

ring av robotsystemet. I tillegg kan operasjonstiden være

ring av perfusjonen i ventrikkeltuben som skal benyttes

økt fordi konsollkirurgen må gjøre all tilrettelegging og

128 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

Øsofagusreseksjon

Design / sammenligning

N (robot/ minimalt invasiv)

Operasjonstid (min)

Yang et al. (2022)(12)

RCT; RAMIE vs. MIE

181 / 177

Chao et al. (2024)(13)

RCT; RAMIE vs. MIE

103 / 100

Shah et al. (2025)(14)

Lymfeknuter (antall)

Komplikasjoner

203,8 vs. 244,9; p < 0,001

23 vs. 23; p = 0,636

48,6% vs. 41,8%; p = 0,196

345 vs. 333,5; p = 0,455

29 vs. 25,5; p = 0,092

48,5% vs. 47%; p = 0,826

Systematisk oversikt/ 25 studier; ~8,900 pas. meta-analyse; (~4 200 / ~4 700) RAMIE vs. MIE

MD +38,91 (95% KI 16,05–61,76); p = 0,0008

MD +2,01 (95% KI 1,05–2,96); p < 0,001

Overall: 19,5% vs. 24,3% RR 0,90 (95% KI 0,79– 1,02); p = 0,09.

Ojima et al. (2021)(9)

RCT; RG vs. LG

117 / 119

298,5 vs. 246; p = 0,001

31,5 vs. 35; p = 0,05

8,5% vs. 19,3% (CD ≥II); p = 0,02

Lu et al. (2021)(15)

RCT; RG vs. LG

141 / 142

201 vs. 181; p = 0,001

40,9 ± 11,2 vs. 39,9 ± 12,2; forskjell 1,0 (95% KI −1,7 til 3,8)

Overall 9,2% vs. 17,6%; p = 0,039

Du et al. (2025)(16)

Systematisk oversikt/metaanalyse; RG vs. LG

86 studier; 68,755 pas. (20 894 / 47 861)

265,3 vs. 228; p < 0,001

37,1 vs. 34,4; p < 0,001

Overall: 15,5% vs. 17,9%; OR 0,82 (95% KI 0,74– 0,90), p < 0,0001.

Ventrikkelreseksjon

RCT: randomisert klinisk studie, RAMIE: robotassistert minimalt invasiv øsofagusreseksjon, MIE: konvensjonell minimalt invasiv øsofagusreseksjon, MD: gjennomsnittsforskjell, KI: konfidensintervall, CD: Clavien–Dindo-komplikasjonsscore. TABELL 1: Utvalgte resultater fra publikasjoner som sammenligner resultater etter konvensjonell minimalt invasiv- og robotassistert øsofagus- og ventrikkelreseksjon.

eksponering selv, uten samme mulighet for aktiv assistan-

øsofagusreseksjon ikke var dårligere enn konvensjo-

se som ved konvensjonell minimalt invasiv kirurgi. Tids-

nell minimalt invasiv øsofagusreseksjon når det gjaldt

forskjellen reduseres gjerne med økende erfaring, men

femårsoverlevelse, med en mulig overlevelsesfordel

forsvinner ikke nødvendigvis helt. Det er også grunn til å

(69,4 % vs. 56,2 %) uten forskjell i alvorlige postoperative

anta at bedre utstyr med multifunksjonalitet vil komme

komplikasjoner (12). REVATE-studien viste at robotassis-

som reduserer behovet for hyppig bytte av instrumenter.

tert kirurgi ga hyppigere vellykket lymfeknutedisseksjon langs venstre nervus recurrens og færre permanente

Robotassistert øsofagus- og ventrikkelkirurgi har en

recurrenspareser, mens øvrige postoperative komplika-

betydelig læringskurve (10). Med strukturert opplæring

sjoner var sammenlignbare (13). Disse studiene var fra

kan antallet inngrep som kreves for å oppnå tilstrekkelig

asiatiske høyvolumsentre med pasienter med plateepitel-

kompetanse reduseres noe, til 20-25 inngrep hos kirur-

karsinom. Overførbarheten til en norsk pasientpopula-

ger som behersker inngrepet fra før (11). Læringskurven

sjon, der adenokarsinom dominerer, er ikke avklart. Til

gjelder ikke bare den konsollopererende kirurgen, men

nå er det ikke publisert noen randomiserte kliniske stu-

også assistentkirurg, operasjonssykepleiere, anestesi

dier fra vestlige sentre. En nyere metaanalyse, der blant

personell og resten av teamet.

annet disse to studiene var inkludert, fant at robotassistert øsofagusreseksjon var assosiert med flere lymfeknu-

Læringskurven kompliserer evalueringen av effekten

ter i preparatet, mindre blodtap og kortere liggetid, men

av robotsystemet i seg selv i mange serier. Resultatene i

lengre operasjonstid og ingen sikker reduksjon i alvor-

innføringsfasen sammenlignes ofte med resultatene etter

lige komplikasjoner eller mortalitet sammenlignet med

mange års erfaring med konvensjonell minimalt invasiv

konvensjonell minimalt invasiv øsofagusreseksjon (14).

kirurgi. Dette kan slå urettferdig ut for robotassistert kirurgi. Innføringen må overvåkes fortløpende med for-

Det finnes noen få randomiserte studier som har

håndsdefinerte kvalitetsmål og mulighet for å stanse pro-

sammen lignet robotassistert ventrikkelreseksjon med

grammet dersom resultatene er utilfredsstillende.

konvensjonell minimalt invasiv ventrikkelreseksjon (9, 15). Disse antyder at robotassistert ventrikkelreseksjon

HVA VISER DOKUMENTASJONEN?

kan redusere enkelte komplikasjoner og muligens gi en

Nyere randomiserte studier har sammenlignet robot

mer komplett lymfeknutedisseksjon (9, 15). Den hittil

assistert med konvensjonell minimalt invasiv øso-

største metaanalysen på området som inkluderer 68 755

fagusreseksjon. RAMIE-studien viste at robotassistert

pasienter i 86 studier viser at robotassistert gastrektomi KIRURGEN 3-2026 I 129

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

er assosiert med noe færre postoperative komplikasjoner,

nøyaktighet ved disseksjon og stabil visualisering. Platt-

lavere konverteringsrate, færre reoperasjoner, noe flere

formen kan muliggjøre kirurgi som ikke enkelt kan ut-

lymfeknuter i preparatet og litt kortere liggetid sammen-

føres med laparoskopi eller åpen kirurgi. Nye metoder

lignet med konvensjonell minimalt invasiv gastrektomi

som en-port disseksjon via hals og buk i mediastinum blir

(16). Imidlertid bygger denne metaanalysen stort sett

spennende å følge videre. Det gjelder også integrering

på retrospektive observasjonsstudier fra asiatiske høy

med annen eksisterende og framtidig teknologi i plattfor-

volumsentre. De gunstige resultatene kan delvis skyldes

men, som bildeveiledning under prosedyren og kunstig

seleksjon av pasienter, kirurgisk erfaring og forskjeller

intelligens. Det er likevel vanskelig å dokumentere sikre

mellom sykehus, heller enn selve robotplattformen.

kliniske fordeler for pasienten. Det er mulig at evalueringen av resultatene ved robotassistert kirurgi i framtiden i

De ovennevnte studiene er kort oppsummert i Tabell 1.

større grad også bør fokusere på gevinster for kirurgen og operasjonsteamet, som redusert fysisk belastning, bedre

RESULTATER FRA NORGE

arbeidsstilling, mindre tretthet, økt presisjon og mulighet

Robotassistert ventrikkelreseksjon ble innført ved OUS

for å opprettholde konsentrasjon over lange inngrep.

i november 2018, og robotassistert øsofagusreseksjon i

Det samme gjelder mulighetene plattformen kan gi for

november 2022. Robotassistanse benyttes i dag som rutine

kirurgisk behandling utover det som er mulig med åpen

hos de fleste av disse pasientene ved OUS. Ved Haukeland

kirurgi og konvensjonell laparoskopi, samt integrasjon

har man gjort robotassistert øvre gastrointestinal

med ny teknologi.

kirurgi siden 2020. Det er publisert flere studier med norske resultater (17, 18). Ved OUS har vi også bidratt

Resultatene ved innføring og bruk av robotkirurgi bør

til UGIRA-registeret (The Upper GI International Robotic

dokumenteres. Sentrale utfall bør omfatte alvorlige

Association), som dokumenterer robotassistert kirurgi

komplikasjoner som anastomoselekkasje, konvertering,

for kreft i spiserør og magesekk (19, 20).

re operasjon, mortalitet, liggetid, reseksjonsmarginer, antall lymfeknuter i preparatet, langtidsoverlevelse og

I en retrospektiv kvalitetssikringsstudie fra OUS ble

pasientrapportert livskvalitet. Operasjonstid og kostna-

resultatene etter de 104 første robotassisterte øsofagus-

der bør også inngå. I Norge registreres allerede resultate-

og 96 første robotassisterte ventrikkelreseksjonene eva-

ne etter øsofagusreseksjoner i et nasjonalt forsknings- og

luert (18). Etter øsofagusreseksjon var forekomsten av

kvalitets register i samarbeid med de involverte syke-

anastomoselekkasje 17 %, og 90-dagersmortalitet var 3

husene gjennom Kreftforeningens nasjonale ekspert-

%. Fire inngrep ble konvertert til åpen tilgang. Etter ven-

gruppe for spiserørskreft (NORECa). Et lignende register

trikkelreseksjon var forekomsten av anastomoselekkasje

for ventrikkelreseksjoner er under etablering.

5 %, 90-dagersmortaliteten 2 % og reoperasjonsraten innen 30 dager 11 %. To inngrep ble konvertert. Alle de

KONKLUSJON

undersøkte kvalitetsindikatorene lå innenfor NORGASTs

Robotassistert kirurgi for kreft i spiserør og mage-

definerte mål- eller akseptnivåer (4).

sekk har flere fordeler, inkludert god visualisering, vinklede instrumenter, stabilt kamera, tremorfiltrering

Resultatene fra Norge viser at robotassistert øsofagus-

og bedre ergonomi. Teknologien er særlig nyttig ved

og ventrikkelreseksjon kan innføres uten en åpenbar

lymfeknutedisseksjon over pankreas og ved operasjo-

forverring av sentrale kvalitetsindikatorer (17). Ved

ner i toraks. Dokumentasjonen på den faktiske nytten av

OUS ble robotassistert kirurgi innført etter lang erfaring

robotassistert kirurgi sammenlignet med konvensjonell

med konvensjonell minimalt invasiv kirurgi for pasient

minimalt invasiv kirurgi er begrenset. Likevel framstår

gruppen. Resultatene kan ikke uten videre overføres til

robotteknologien som en naturlig videreutvikling av

sykehus uten tilsvarende erfaring. De norske dataene

kirurgien for pasientgruppen.

er foreløpig hovedsakelig deskriptive og dokumenterer først og fremst gjennomførbarhet og sikkerhet. VEIEN VIDERE For mange kirurger framstår robotplattformen som en naturlig videreutvikling av konvensjonell minimalt invasiv kirurgi, særlig fordi den gir bedre ergonomi, større 130 I KIRURGEN 3-2026

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

Pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon kan ha økt risiko for invasiv pneumokokksykdom, og vaksinasjon anbefales på 54– 63 % gruppenivå.1 ▼ CAPVAXIVE® er en pneumokokkvaksine for voksne inkludert i de nasjonale anbefalingene.1 Norske overvåkingsdata fra 2015–2023 viste forskjeller mellom serotypene hos personer over 65 år og serotypene som inngår i de nå tilgjengelige pneumokokkvaksinene.3 Indikasjon for CAPVAXIVE® er forebygging av invasiv sykdom og pneumoni forårsaket av Streptococcus pneumoniae hos personer 18 år og eldre.2

54– 63 %

64– 72 %

54– 63 %

64– 72 %

82– 89 %

Prevenar 20 (PKV20)

Pneumovax 23 (PPV23)

CAPVAXIVE® (PKV21)

Beregnet serotypedekning (%) for perioden 2015–2023*

Disse tre vaksinene er inkludert i anbefalingene 82–

64– 72 %

89 %

Skann QR-koden for å lese mer om CAPVAXIVE® (PKV21)

82– 89 %

Bivirkninger: De vanligste bivirkningene etter vaksinering er lokale reaksjoner som smerte på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine og myalgi.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller noen av hjelpestoffene.2

De fleste bivirkninger var milde til moderate og forbigående (≤3 dager). Alvorlige hendelser forekom hos ≤1 % av voksne.² Hyppigheten og typen bivirkninger kan variere med alder og tidligere vaksinasjonsstatus.2

Bruk hos spesielle pasientgrupper: Sikkerhet og effekt hos personer under 18 år er ikke fastslått.2 Data for bruk under graviditet og amming er begrensede.

Dosering: Én enkel dose (0,5 ml) administreres intramuskulært.2

Produktinformasjon: CAPVAXIVE® (PKV21) pneumokokkonjugatvaksine, 21-valent, Reseptpliktig legemiddel. Pakninger: Ferdigfylt sprøyte, 1 x 0,5 ml. Maksimal utsalgspris AUP 1 369 NOK. Reseptgruppe: C

Referanser: 1. FHI.no [Internet]. Folkehelseinstituttet. 2026 cited 2026 Jan 14]. Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkeltesykdommene/pneumokokkvaksinasjon/ 2. CAPVAXIVE® (PKV21) – preparatomtale. Publisert 31.03.25. Tilgjengelig fra: ema.europa.eu 3. Tidsskriftet for Den norske legeforening, Berild JD, Kristoffersen AB, Winje BA. Invasiv pneumokokksykdom i Norge 2004–23 og valg av vaksiner til eldre. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2025/03/originalartikkel/invasiv-pneumokokksykdom-i-norge-2004-23-og-valg-av-vaksiner-til-eldre *Verdien er basert på epidemiologiske data fra Berild et al. (2025)3 og gjenspeiler ikke effekten til de respektive vaksinene. Det finnes for øyeblikket ingen studier som sammenligner effekten til CAPVAXIVE® (PKV21), Prevenar 20 (PKV20) og Pneumovax 23 (PPV23)

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

KIRURGI VED ENDETARMSKREFT – FRA «THE HOLY PLANE» TIL AVANSERT ROBOTKIRURGI Kirurgisk behandling av endetarmskreft har gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling de siste 40 årene. Fra en tid hvor lokalt residiv etter tilsynelatende kurativ kirurgi var vanlig og prognosen betydelig dårligere enn i dag, har vi beveget oss til en situasjon hvor de fleste pasienter behandles med moderne minimalt invasiv kirurgi, og hvor lokal kontroll og langtidsoverlevelse er svært god (Bilde 1). KÅRE NORDLAND NORDLANDSSYKEHUSET BODØ KORRESPONDANSE: KARE.RAGNAR.NORDLAND@NORDLANDSSYKEHUSET.NO

ENDETARMSKREFT I NORGE

surgery – the clue to pelvic recurrence? fra 1982 beskrev

Endetarmskreft er en hyppig kreftform i Norge. I 2025

Heald og medarbeidere små tumorfoci i mesorektum

ble det diagnostisert 1535 nye tilfeller, 888 hos menn og

flere centimeter distalt for primærtumor (2). Dersom

647 hos kvinner. Fem års relativ overlevelse for perioden

deler av mesorektum ble stående igjen i bekkenet, kunne

2021–2025 var 72,6 % for menn og 75,6 % for kvinner (1).

dette være en forklaring på de høye lokale residivratene

Ved lokalisert sykdom er femårsoverlevelsen i dag over

man så etter datidens kirurgi.

95 % (1). Dette arbeidet utviklet seg til konseptet total mesorektal Bak disse tallene ligger ikke et enkelt medisinsk gjennom

eksisjon – TME. Like viktig som hva som skulle fjernes,

brudd, men flere tiår med systematisk forbedring. Bedre

var hvordan det skulle gjøres. Heald beskrev det avas-

forståelse av kirurgisk anatomi og innføringen av total

kulære anatomiske planet rundt mesorektum – planet

mesorektal eksisjon (TME), mer presis bildediagnostikk,

mellom fascia propria rundt mesorektum og den omgi-

selektiv

multi

vende bekkenfascien. I 1988 beskrev han dette i den etter

disiplinære team, nasjonale behandlingsretningslinjer

hvert legendariske artikkelen The “Holy Plane” of rectal

og kvalitetsregistre har alle bidratt.

surgery (3) (Bilde 2)

Åpen kirurgi ble gradvis erstattet av laparoskopisk

Dette var i utgangspunktet et anatomisk og kirurgisk kon-

kirurgi i løpet av 2000-tallet. De siste 15 årene har robot

sept, men konsekvensene var onkologiske. Dersom kirur-

assistert laparoskopi fått en stadig større plass, og i dag

gen følger korrekt anatomisk plan, kan mesorektum fjer-

utføres langt de fleste inngrep for endetarmskreft som

nes intakt og man oppnår korrekt onkologisk behandling.

minimalt invasiv kirurgi.

En meget viktig tilleggsgevinst er at autonome nerver og

bruk

neoadjuvant

behandling,

omkringliggende strukturer i størst mulig grad bevares. FRA HEALD OG « THE HOLY PLANE » TIL M ODERNE R EKTUMKIRURGI

I dag virker dette selvfølgelig. Det var det ikke for 40 år

Skal man forstå dagens robotassisterte rektumkirurgi,

siden. Norske resultater illustrerer hvor dramatisk ut-

må man først tilbake til Basingstoke i England og den

viklingen har vært. Blant pasienter som ble vurdert som

britiske kirurgen Richard «Bill» Heald.

kurativt operert for endetarmskreft i Norge i perioden 1986–1988, utviklet 28 % lokalt residiv, og femårsover

På begynnelsen av 1980-tallet rettet Heald og medarbei-

levelsen var bare 55 % (4).

dere oppmerksomheten mot mesorektum og betydningen av å fjerne dette intakt sammen med rektum. I den

I 1993 ble det norske Rectumcancerregisteret etablert

klassiske publikasjonen The mesorectum in rectal cancer

med systematisk innføring av TME og standardisering av

132 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

BILDE 1: Intraabdominalt bilde av operasjonsrobot i bekkeinngangen hvor man har åpnet den mesorektale fascie baktil. Samtykke fra pasienten er innhentet.

BILDE 2: Kollegaene Lars Thomas Seeberg og Lars Bergene Grønvold sammen med legendene Bill Heald og Werner Hohenberger.

den patologiske vurderingen. Ved slutten av 1990-tallet

faglige anbefalinger kunne justeres på bakgrunn av

ble mer enn 95 % av rektumreseksjonene utført etter

norske data. I 2010 ble Grønnboka erstattet av Helse

TME-prinsippene. Blant kurativt opererte pasienter falt

direktoratets nasjonale handlingsprogram for tykk- og

lokalresidivfrekvensen til 8 %, mens femårsoverlevelsen

endetarmskreft (5). Handlingsprogrammet har siden blitt

hos pasienter under 75 år steg til 71 % [4].

revidert regelmessig og er i dag et av de viktigste arbeidsverktøyene innen norsk kolorektalkirurgi.

I dag er resultatene ytterligere forbedret. Fem års relativ overlevelse ved endetarmskreft ligger nå på rundt

Betydningen av dette kan ikke undervurderes. Norge er

73–76 % i den samlede pasientpopulasjonen, og lokale

et langstrakt land med store geografiske avstander og

residiv har falt til 3 % (1) (Figur 1).

sykehus av svært ulik størrelse. Det Nasjonale handlingsprogram for tykk- og endetarmskreft sikrer at pasienter

TME alene forklarer selvsagt ikke hele denne utvik-

i Norge utredes og behandles etter de samme faglige

lingen. Bedre staging, MR av rektum, bedre patologisk

prinsippene uavhengig av bosted. Nasjonale kvalitets

diagnostikk og utviklingen av onkologisk behandling har

registre gjør det samtidig mulig å kontrollere om vi fak-

vært avgjørende. Preoperativ strålebehandling og sene-

tisk lykkes med dette. Nasjonale handlingsprogram og

re radiokjemoterapi reduserte risikoen for lokalt residiv

kvalitetsregistre sammen med lokale MDT-møter har nå

ytterligere hos selekterte pasienter. Multimodal utred

blitt selve navet i behandlingen av endetarmskreft . MDT-

ning og behandling står sentralt, samtidig som behand-

møtene har etablert en arena hvor forskjellige faggrup-

lingen blir stadig mer individualisert.

per sammen diskuterer hvilken behandling som er riktig for den enkelte pasient.

FRA « GRØNNBOKA » TIL NASJONALT H ANDLINGSPROGRAM OG MDT

HVORFOR ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK KIRURGI?

En viktig del av den norske suksesshistorien er utviklin-

Begrepet «robotkirurgi» er misvisende. Operasjons

gen av nasjonale anbefalinger. Norsk Gastrointestinal

roboten er ikke en robot i tradisjonell forstand. Den tar in-

Cancer Gruppe publiserte fra begynnelsen av 1990-tallet

gen selvstendige beslutninger og utfører ingen autonome

anbefalinger for utredning, behandling og oppfølging

kirurgiske handlinger. Hver eneste bevegelse styres av

av kolorektal kreft gjennom det som i fagmiljøet ganske

kirurgen ved konsollen. Roboten er et avansert laparo-

enkelt ble kjent som «Grønnboka».

skopisk instrument. Robotassistert kirurgi er ikke en ny onkologisk operasjon. Vi følger de samme anatomiske

I 1993 etablerte NGICG sammen med Kreftregisteret

planene. Vi forholder oss til det samme mesorektale sjikt.

og Kreftforeningen Rectumcancerregisteret. Dette var

Vi har de samme kravene til distal og circumferentiell

et viktig skifte. Resultatene av behandlingen kunne nå

reseksjonsrand.

måles nasjonalt, sykehusene kunne sammenlignes, og KIRURGEN 3-2026 I 133

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

FIGUR 1: Andelen lokale residiv blant kurativt opererte pasienter ved endetarmskreft har falt fra 28% til 8% og videre omlag 3%. Kilde: Norsk kvalitetsregister for tykk og endetarmskreft.

BILDE 3: På besøk ved Korea University Anam Hospital. Kåre Nordland, Lars Thomas Seeberg, Tom-Andreas Wik og Ole Sjo sammen med Professor Seon Hahn Kim (i midten).

Robotens høyoppløselige tredimensjonale optikk kom-

sjon lettere å gjennomføre under svært gode visuelle og

binert med et stabilt kamera som kirurgen styrer selv,

ergonomiske forhold.

gir svært gode arbeidsforhold. Kirurgen bestemmer selv hvor kameraet skal være og kan flytte synsfeltet kontinu-

LAPAROSKOPI ER FORTSATT GOD REKTUMKIRURGI

erlig gjennom disseksjonen uten å være avhengig av en

Det er viktig å understreke at innføringen av robot

kameraassistent.

assistert kirurgi ikke betyr at konvensjonell laparoskopisk rektumkirurgi er dårligere onkologisk kirurgi.

Men den største forskjellen ligger i instrumentene og deres håndleddsfunksjon. Instrumentene kan vinkles

Det foreligger i dag ingen entydig dokumentasjon som

rundt strukturer og arbeide parallelt med vevsplanene

tilsier at man må operere med robot for å oppnå gode

på en helt annen måte enn stive laparoskopiske instru-

onkologiske resultater. ROLARR-studien fant ingen signi

menter. Der man ved åpen og konvensjonell laparo-

fikant forskjell i circumferentiell reseksjonsmargin eller

skopisk kirurgi enkelte steder må la instrumentene gli

kvaliteten på det kirurgiske preparatet mellom robot

langs strukturer med begrenset innsyn, kan man ved

assistert og konvensjonell laparoskopisk kirurgi (6).

robotassistert kirurgi følge instrumentet tett med kame-

Erfarne laparoskopiske kirurger og fagmiljøer leverer

ra og samtidig kontrollere traksjon og kontratraksjon.

svært gode resultater.

Kirurgen disponerer vanligvis tre robotinstrumenter samtidig i tillegg til kameraet, og med hjelpeporter har

PIONERENE INNEN ROBOTASSISTERT REKTUMKIRURGI

man fem instrumenter tilgjengelig i buken. Dette gjør det

Da de første da Vinci-systemene ble introdusert tidlig

mulig å opprettholde eksponering samtidig som dissek-

på 2000-tallet, var det først og fremst urologien som tok

sjonen utføres.

teknologien i bruk. Det tok imidlertid ikke lang tid før kolorektalkirurger så potensialet, særlig ved kirurgi dypt

Forskjellen blir særlig tydelig helt distalt. Når man har

i bekkenet.

fulgt mesorektum ned til bekkenbunnen, kan kameraet dreies og vinkles oppover mot distale rektum og øvre

Blant de tidlige internasjonale pionerne var Alessio

analkanal. Perspektivet endres fullstendig. Området

Pigazzi i USA, som publiserte noen av de første erfarin-

som ved åpen kirurgi og konvensjonell laparoskopi kan

gene med robotassistert TME (7). I Sør-Korea utviklet

oppleves som et sort hull i bunnen av et langt og trangt

miljøet rundt Seon Hahn Kim og Young Soo Baik robot

bekken, åpner seg visuelt og man får følelsen av å operere

assistert rektumkirurgi videre og publiserte store serier

i en stor aula med instrumenter som har stor bevegelses

(8). Sør-Korea fikk raskt en sentral rolle i utviklingen av

frihet.

både teknikk og opplæring.

Dette er robotplattformens største styrke: ikke ved at den

I Europa ble teknikken videreutviklet av flere sterke fag-

endrer hva vi skal gjøre, men ved at den gjør det lette-

miljøer. Paolo Pietro Bianchi i Italia var blant de tidlige

re å se og bevege seg i området hvor vi skal gjøre det.

europeiske aktørene og miljøer i Storbritannia, F rankrike

Robotplattformen kan gjøre en teknisk krevende opera-

og Spania bidro til videre utvikling og evaluering.

134 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

SKANDINAVIA OG NORGE

Den norske modellen for innføring av robotkirurgi har

Norge og Danmark startet forholdsvis tidlig med robot

vært preget av samarbeid mellom sykehusene. K irurger

assistert rektumkirurgi. I Danmark var Niels Thomassen

har hospitert hos hverandre, video er er blitt delt og

i Aarhus en av pionerne, og han ble etter hvert en nestor

diskutert, og internasjonale eksperter har vært invitert

innen faget i Skandinavia. Mange norske kirurger har

til Norge for å dele av sin erfaring og kunnskap.

hospitert hos Thomassen, og han har besøkt flere norske sykehus og bidratt til utviklingen av teknikken her

Det har sannsynligvis vært minst like viktig som selve

hjemme.

teknologien.

Her i Norge var Stavanger universitetssjukehus det første sykehuset som startet med robotassistert rektumkirurgi

NASJONAL INTERESSEGRUPPE FOR ROBOTASSISTERT GASTROINTESTINAL KIRURGI – NRGK

i 2011, med Jens Christian Knapp i spissen. UNN Tromsø

Et viktig kapittel i den norske historien er etableringen av

fulgte året etter, hvor Stig Norderval var sentral i opp-

Nasjonal interessegruppe for robotassistert gastrointesti-

byggingen. Deretter fulgte Sykehuset Innlandet Hamar i

nal kirurgi (NRGK), etablert på initiativ fra Arnulf Kjos

2014, Haukeland universitetssykehus i 2015, Nordlands-

ved Sykehuset Innlandet Hamar og Lars Thomas Seeberg

sykehuset Bodø og Sykehuset i Vestfold Tønsberg i 2017

ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. De første møtene ble

og Akershus universitetssykehus i 2018.

arrangert på Hamar i 2019 og 2021, og siden har årsmøtene reist mellom sykehus i hele landet.

Jens Christian Knapp og Stig Norderval var de første norske pionerne. Sammen med blant andre Frank Pfeffer

På de første møtene var robotassistert rektumkirurgi

og Håvard Forsmo ved Haukeland universitetssjukehus

selve kjernen. Live surgery, operative videoer og dis-

og Arnulf Kjos og Lars Martin Rekkedal ved Sykehuset

kusjoner om kirurgisk teknikk og «tips and tricks» stod

Innlandet Hamar la de grunnlaget for utviklingen av

sentralt. Etter hvert har NRGK utviklet seg til å favne om

robotassistert rektumkirurgi i Norge. Stig Norderval for-

hele det gastrokirurgiske fagområdet, inkludert brok

teller at robotkirurgien ble møtt med stor skepsis, også

kirurgi, og møtene har gått fra primært å være en arena

hos han selv. Han hadde liten tro på at roboten skulle til

for diskusjon av operasjonsteknikk til å bli et nasjonalt

føre noe vesentlig ut over etablert laparoskopisk teknikk,

fagmøte med bredt program og internasjonale foredrags-

men erfaringen endret raskt oppfatningen. Etter relativt

holdere.

få inngrep var han overbevist om at robotens tekniske muligheter ga klare fordeler ved rektumkirurgi.

NRGK har blitt en viktig samlende kraft i et relativt lite norsk fagmiljø. Møtene har gjort det mulig å dele

Professor Seon Hahn Kim ved Korea University Anam

erfaringer på tvers av sykehus, diskutere krevende

Hospital har hatt besøk av kirurger fra flere norske syke-

operasjoner og komplikasjoner åpent og raskt ta i

hus. Hans kirurgiske teknikk har vært til stor inspirasjon,

bruk teknikker utviklet ved andre sentre. Mange av de

og han har utfordret etablert norsk praksis med tanke

operative prinsipper og prosedyrer som i dag brukes ved

på vår bruk av avlastende ileostomi ved lave rektum

norske sykehus, er blitt introdusert og videreutviklet

anastomoser. Det er en diskusjon som fortsatt pågår, men

gjennom disse møtene.

som fortjener sin egen artikkel. Professor Jim Khan ved University of Portsmouth har på tilsvarende måte bidratt

Lars Thomas Seeberg har vært drivkraften i NRGK frem

mye til utviklingen av robotassistert rektumkirurgi i

til han ga ledervervet videre til Dag Førland i 2025. NRGK

Norge. Mange norske kolorektalkirurger har deltatt på

ville neppe hatt den posisjonen gruppen har i dag uten

hans møter og kurs i Portsmouth, og han har vært en hyp-

Seebergs innsats. Ved siste årsmøte introduserte tekst

pig gjest på både sykehus og kongresser i Norge (Bilde 3).

forfatteren ham som «Gudfaren i NRGK». Og da mener jeg ikke Marlon Brandos Gudfar – den aldrende, lavmælte og

Utviklingen har i stor grad vært drevet nedenfra – av et

fryktinngytende Don Corleone som kommer med tilbud

engasjert kirurgisk fagmiljø som ønsker å utvikle teknik-

man ikke kan avslå. Seeberg er Al Pacinos Gudfar: ener-

ken og ta i bruk nye verktøy. Norske kirurger har vært flin-

gisk, handlekraftig, med betydelig gjennomføringsevne

ke til å reise ut og søke kunnskap utenfra. Hospitering ved

og liten frykt for å ta plass når noe skal gjennomføres.

internasjonale sentre og besøk av utenlandske kirurger

Med sine velutviklede talegaver og store engasjement

til Norge har vært en viktig del av kompetansebyggingen.

har han blitt en av bautaene i det norske kolorektale fag

Over de siste 15 årene har det vært en b etydelig utbredel-

miljøet – og en kollega mange av oss har lært mye av.

se av robotassistert laparoskopisk rektumkirurgi i Norge. KIRURGEN 3-2026 I 135

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

HVOR STÅR VI NÅ – OG HVOR GÅR VEIEN VIDERE?

mose (9). På dette området er vi ikke vesentlig bedre enn

Norsk rektumcancerkirurgi holder i dag høy internasjo-

landene vi naturlig sammenligner oss med. Det norske

nal standard.

fagmiljøet har derfor et betydelig søkelys på dette, og studier som Norwegian Stoma Trial og SELSA vil forhå-

Kirurgisk teknikk ved både konvensjonell laparoskopisk

pentligvis bidra med kunnskap som kan endre praksis og

og robotassistert kirurgi er godt etablert. Robotassistert

redusere antallet anastomoselekkasjer.

TME er blitt standardisert i betydelig grad, og forskjellene i grunnleggende teknikk mellom de norske miljøene

I mange år har én produsent hatt en enerådende posisjon

er små.

innen robotassistert kirurgi. Det er nå i ferd med å endre seg. Nye robotsystemer kommer på markedet, og norske

Det er lett å la historien om robotrektumkirurgi bli en

sykehus har begynt å ta alternative plattformer i bruk

historie om en maskin. Historien om moderne rektum-

innen andre deler av gastrokirurgien. Dette er viktig.

cancerkirurgi handler mye mer: Om anatomi, kirurgisk presisjon, gode verktøy, kvalitetssystemer, tverrfaglighet

Men fremtidens rektumkirurgi avgjøres ikke av hvilket

og evnen til å lære av andre og av egne resultater.

navn som står på roboten. Bill Healds grunnleggende budskap fra 1980-tallet er fortsatt like relevant: Kirurgen

Endringen fra 28 % lokalt residiv på 1980-tallet til 3,0 %

må forstå anatomien, finne riktig plan og bli værende i

nå viser at faget har gjennomgått en enorm utvikling. (1)

det. Teknologien rundt oss har forandret seg dramatisk. «The Holy Plane» har ikke gjort det.

MEN VI HAR FORTSAT T PROBLEMER Å LØSE Anastomoselekkasje etter lave rectumreseksjoner er fortsatt en stor utfordring. NORGAST rapporterte i 2024 en nasjonal anastomoselekkasjerate på 9% blant referanse

Mediplast-Suturion-A5-20260904-NO

pasienter etter rektumreseksjon med nyanlagt anasto-

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

Designed for surgeons. Engineered for performance. Har du spørsmål eller vil vite mer om våre produkter, kontakt: Randi Viljugrein randi.viljugrein@mediplast.com Phone: +47 916 42 487

mediplast.com 136 I KIRURGEN 3-2026

Mediplast AS Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 110 3044 Drammen Kundeservice tlf: 32 88 11 00 mediplast@mediplast.no

BCG-medac (Mycobacterium bovis, RIVM-avledet stamme)

Indikasjoner: Behandling av ikke-invasiv urotelial blærekreft (karsinom): kurativ behandling av karsinom in situ. Profylaktisk behandling av rekurrens av: urotelial karsinom begrenset til mucosa: Ta G1-G2 hvis multifokal og/eller rekurrent tumor, Ta G3, urotelial karsinom i lamina propria, men ikke i blærens muskulatur (T1), karsinom in situ.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, immunsuppresjon eller kongenitale eller akvirerte immundefekter, aktiv tuberkulose, tidligere strålebehandling av blæren, amming, skal ikke instilleres før 2 til 3 uker etter TUR, blærebiopsi eller katetertraumatisering, blæreperforasjon som kan resultere i en økt risiko for alvorlige infeksjoner i hele kroppen, akutt urinveisinfeksjon. Advarsler og forsiktighetsregler*: BCG-medac skal ikke brukes til subkutan, intradermal, intramuskulær eller intravenøs administrasjon eller vaksinasjon. Det kan representere en utfordring å skille en BCG-infeksjon fra en BCG-immunreaksjon, da symptomene innledningsvis er svært like. I motsetning til dette er en forbigående systemisk BCG-reaksjon en svært vanlig bivirkning som må differensieres. De kliniske tegnene og symptomene på begynnende BCG-infeksjon/reaksjon er feber > 39,5 °C i minst 12 timer, feber > 38,5 °C i minst 48 timer og forverret allmenntilstand. Typiske tegn på infeksjon er utvikling av miliær pneumoni, granulomatøs hepatitt, abnormiteter i leverfunksjonstest (særlig forhøyet alkalisk fosfatase), organdysfunksjon (annet enn urogenitalsystem) med granulomatøs inflammasjon ved biopsi over tid. Ved mistanke om systemisk infeksjon må lege som er spesialist på infeksjonssykdommer konsulteres. BCGinfeksjon kan potensielt være dødelig. Infeksjon i urinveiene skal utelukkes før hver instillasjon av BCG i blæren. Hvis en inflammasjon i urinrøret blir oppdaget under BCG-behandling, skal behandlingen avsluttes inntil en igjen får negativ bakteriekultur fra urin, og behandling med antibiotika er avsluttet. Muligheten for alvorlig systemisk BCG-infeksjon med behov for anti-tuberkulosebehandling må tas i betraktning før BCG-behandlingen starter, særlig hos eldre pasienter og pasienter med nedsatt leverfunksjon. I tilfelle mistanke om systemisk infeksjon bør en rådføre seg med en lege som er spesialist på smittsomme sykdommer. BCG-infeksjon kan potensielt være dødelig. Graviditet og amning*: Skal ikke brukes under graviditet, kontraindisert ved amming. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner: Lokale eller systemiske symptomer under behandling med BCG-medac kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Bivirkninger*: Svært vanlige: cystitt og betennelse (granulom) i blæren, asymptomatisk granulomatøs prostatitt, forbigående systemisk BCGreaksjon (feber < 38,5 °C, influensalignende symptomer, inkludert illebefinnende, feber, frysninger, generelt ubehag, myalgi), kvalme, hyppig vannlating med ubehag og smerte, fatigue. Vanlige: diaré, abdominalsmerter, myalgi, urininkontinens, feber > 38,5 °C. ATC-kode: L03A X03. Dosering*: BCG-behandling skal starte ca. 2 – 3 uker etter transuretral reseksjon (TUR) eller blærebiopsi, og uten katetertraumatisering, og gjentas med en ukes mellomrom i 6 uker. Dette bør oppfølges med vedlikeholdsterapi, i det minste for tumorer med middels og høy risiko. H-resept. Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 3 sett (hettegl. + pose), 7873,10 kr. (priser og refusjon oppdateres hver 14. dag). Basert på preparatomtale: 12.03.2025. medac, e-mail: info@medac.no, tel +47 90 63 81 04, Postbox 84, 1312 Slependen, Norge. Sist endret: 04.2025. *Konsultere Felleskatalogen eller SPC for mer informasjon. VV-PROM-002643-NO-09-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

ROBOTASSISTERT LEVEROG PANCREASKIRURGI – ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Robotassistert leverog pankreaskirurgi har etter oppstarten i 2023 blitt en integrert del av den operative behandlingen ved Haukeland universitetssjukehus. I løpet av en treårsperiode har ca. 200 inngrep blitt gjennomført. Andelen minimalt invasive HPB-inngrep har økt betydelig med akseptable kliniske resultater. Artikkelen oppsummerer erfaringer og muligheter i forbindelse med innføring av robotassistert HPB-kirurgi. JON-HELGE ANGELSEN, OVERLEGE PH.D. KIM WAARDAL, SEKSJONSOVERLEGE AVDELING FOR AKUTT OG GASTROKIRURGI, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS KORRESPONDANSE: JON - HELGE ANGELSEN: JON - HELGE.ANGELSEN@HELSE - BERGEN.NO

INNLEDNING

Implementeringen ble innledet med et strukturert opp-

Minimalt invasiv leverog pankreaskirurgi er i dag en

læringsprogram i regi av Intuitive bestående av hospite-

veletablert kirurgisk tilgang og har vært praktisert siden

ring ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm,

begynnelsen av 1990-tallet. Robotassisterte leverog pank

simulatortrening og kurs ved IRCAD i Strasbourg, inklu-

reasreseksjoner har de senere årene også blitt etablert som

dert praktisk trening på dyremodell. Ved oppstart av pro-

en internasjonalt anerkjent metode. Etter introduksjonen

grammet deltok professor Ernesto Sparrelid fra Karolin-

av avanserte robotkirurgiske systemer tidlig på 2000-tallet

ska som proktor på de første inngrepene.

ble den første publiserte robotassisterte pankreatikoduodenektomien (Whipples operasjon) utført av Giulianotti i

Operasjonsavdelingen ved HUS hadde allerede betydelig

2001 (1). Den første robotassisterte leverreseksjonen ble

erfaring med robotkirurgi fra andre fagområder, noe som

rapportert i 2003 (2), og samme år ble den første robot

bidro til en smidig implementering når det gjaldt erfarne

assisterte distale pankreasreseksjonen gjennomført (3).

operasjonssykepleiere, logistikk, og instrumenthåndtering.

De siste 10-15 årene har stadig flere hepatopankreatobiliær (HPB)-sentre tatt i bruk robot assistert kirurgi som

Alle robotassisterte HPB-inngrep har fra starten av

tilgang. I denne artikkelen presenterer vi våre erfaringer

blitt prospektivt registrert i et lokalt kvalitetsregister

fra Haukeland universitetssjukehus etter at ca. 200 robot

med fokus på postoperative komplikasjoner, liggetid og

assisterte HPB-prosedyrer er gjennomført.

overlevelse. Fra høsten 2026 ble HUS også inkludert for registrering av våre inngrep i en europeiske database for

ROBOTPROGRAMMET VED HAUKELAND

minimalt invasiv pankreaskirurgi (E-MIPS).

U NIVERSITETSSJUKEHUS Haukeland universitetssjukehus (HUS) etablerte sitt

ROBOTASSISTERT LEVERRESEKSJON

robotkirurgiske program i 2009. Per august 2026 er det

En stadig større andel av leverkirurgiske inngrep i Norge

gjennomført ca. 8100 robotassisterte inngrep innen

utføres i dag med minimalt invasiv tilgang. Ifølge tall fra

urologi, thoraxkirurgi, gastrokirurgi, endokrinkirurgi

NORGAST ble 69 % av alle leverreseksjoner utført mini-

og gynekologi. Som første sykehus i Norge innførte HUS

malt invasivt i 2025, med betydelige variasjoner mellom

robot assistert leverkirurgi og venstresidige pankreas-

de ulike norske HPB-sentrene (4). Før innføringen av

reseksjoner som rutinebehandling fra mars 2023. Den

robotkirurgi var andelen minimalt invasive leverinngrep

første robotassisterte pankreatikoduodenektomien ble

ved HUS om lag 30-40 %. Så langt i 2026 har denne ande-

utført i oktober 2025.

len økt til ca. 80 %.

138 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

BILDE 1A OG B: Preoperativt CT bilder av en antatt mucinøs multicystisk neoplasi 5.5 x 6 cm i segment 7 med tett relasjon til høyre levervene og vena cava inferior. 1b: Hvite hemolock langs levervenen som forløper i bunnen av reseksjonsflaten. Cysten er øverst til venstre i bildet. Tilgjengelige artikulerende instrumenter er avgjørende for en trygg og gjennomførbar reseksjon.

BILDE 2A OG B: ICG-fluorescens. 2a: Positiv farging: ICG-fluorescens av en levermetastase der ICG er gitt intravenøst ett døgn i forveien. 2 b: Negativ farging: Formell venstresidig hemihepatektomi med avklemt sirkulasjon til resektatet og tilfredstillende sirkulert høyre side visualisert ved ICG-fluorescens. Bildet er tatt ca. 1-2 minutter etter intravenøs injeksjon av ICG.

Siden oppstarten i mars 2023 er det gjennomført totalt

gang i dag vårt foretrukne alternativ ved leverkirurgi. De

140 robotassisterte leverreseksjoner. Av disse har 14

enkleste kilereseksjonene i de fremre segmentene gjøres

vært formelle leverreseksjoner, (ni høyresidige og fem

som regel med ordinær laparoskopisk tilgang.

venstre sidige hemihepatektomier). I samme periode fra 2023 har median liggetid for alle leverreseksjoner,

Våre erfaringer med robotassistert leverkirurgi er

uavhengig av tilgang, blitt redusert fra syv til fire døgn.

gjennomgående positive. Ved konvensjonell laparoskopi

I tillegg har vi også sett en tendens til lavere forekomst

kan reseksjoner i leverens posteriore og dorsale segmen-

av alvorlige postoperative komplikasjoner (Accordion

ter, inkludert segment I, være teknisk utfordrende. Til-

grad ≥ 3), som per i dag forekommer hos om lag 15 % av

svarende gjelder disseksjon i leverhilus. Gjennom robot-

pasientene.

plattformens muligheter for håndleddsartikulering med presise bevegelser, er disseksjon tett på vitale strukturer i

Ved oppstarten ble de minst teknisk krevende inngrepe-

disse områdene gjennomførbart (Bilde 1). Integrert intra

ne prioritert for robotassistert tilgang. Etter en relativt

operativ ultralyd har vært et nyttig hjelpemiddel ved

kort innlæringsfase ble også mer komplekse reseksjoner

alle leverinngrep som øker sannsynligheten for bedret

utført robotassistert. Med unntak av pasienter med høyt

oversikt av tumors relasjon til sentrale strukturer, og til

antall levermetastaser som trenger kombinert reseksjon

reseksjonsflaten. Det er også verdt å nevne at vi helt unn-

og ablasjon, hilære kolangiokarsinomer (Klatskin-tumo-

taksvis bruker aspirator ved robotassistert leverkirurgi,

rer) med behov for gallegangsrekonstruksjon, omfatten-

men i stedet nå bruker en ”crush-teknikk” med egnede

de adheranser etter tidligere kirurgi, er robotassistert til-

bipolare instrumenter. KIRURGEN 3-2026 I 139

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

Et viktig supplement ved robotassistert leverkirurgi har vært bruk av indocyaningrønt (ICG)-fluorescens. ICG administreres intravenøst og visualiseres ved hjelp av nær-infrarødt lys gjennom «Firefly»-funksjonen i da Vinci-systemet. Ved såkalt positiv farging injiseres ICG dagen før operasjonen. Fargestoffet akkumuleres i vevet i og like omkring svulsten og kan dermed bidra til bedre visualisering av tumorkanten under reseksjonen. Dette fungerer som et nyttig supplement til intraoperativ ultralyd og kan bidra til økt sannsynlighet for R0-reseksjon. (Bilde 2a) Den andre måten ICG kan benyttes er såkalt negativ farging. Ved anatomiske leverreseksjoner kan ICG

administreres etter selektiv avklemming av de hilære karene til den delen av leveren som skal fjernes. Fluorescensundersøkelsen gjør det da mulig å bekrefte manglende perfusjon i reseksjonspreparatet og samtidig dokumentere bevart sirkulasjon i gjenværende levervev (Bilde 2b). ROBOTASSISTERTE PANKREASRESEKSJONER Siden oppstarten i mars 2023 har vi gjennomført 41 robotassisterte venstresidige pankreasreseksjoner, hvorav 11 miltbevarende prosedyrer. Ettersom denne operasjonstypen også egner seg godt for konvensjonell laparoskopi, har vi den siste tiden prioritert robotplattformen til andre og mer teknisk krevende inngrep. Median

liggetid

etter

robotassistert

venstresidig

pankreasreseksjon er syv døgn. Forekomsten av klinisk relevante pankreasfistler (POPF grad B og C) har vært 25 %. Pankreas deles rutinemessig med konvensjonell stapler, tilsvarende praksis ved både laparoskopiske og åpne prosedyrer. Dette skyldes at stapleren tilknyttet robot systemet ikke håndterer å komprimere kjertelen tilstrekkelig for å kunne avfyre staplermagasinet. Den første robotassisterte pankreatikoduodenektomien ved HUS ble gjennomført i oktober 2025. Per 1. september 2026 er det utført 18 robotassisterte pankreatikoduodenektomier, tilsvarende 58 % av alle Whipple-operasjoner i perioden. Ett av inngrepene har blitt konvertert til åpen

BILDE 3A- C: Robotassistert pankreatoduodenektomi. 3a: "Uncinatus first-teknikk" der jejunum er delt og proc. uncinatus løftes opp. Mobilisering av vena mesenterica superior (VMS) og arteria mesenterica superior (AMS). 3b: Tumorkontakt med VMS, proksimal og distal kontroll på venen med laparoskopiske "bulldog", det ble utført en ukomplisert "kilereseksjon" av venen. 3c: Sutur av pankreasanastomosen med inneliggende stent mellom duct og tarm.

140 I KIRURGEN 3-2026

kirurgi. I tillegg har vi utført tre totale pankreatektomier. Vi benytter en «uncinate first»-teknikk, hvor tidlig mobilisering av processus uncinatus og Treitz’ ligament samt deling av jejunum er sentrale elementer før pankreas løsnes fra arteria og vena mesenterica superior (Bilde 3a). Etter dette deles pankreas, arteria gastroduodenale og til

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

sist cholecystectomi, lymfeknutehøsting i ligamentet og

gi ofte innebærer avansert disseksjon nær sentrale kar-

endelig deling av ductus hepaticus. Enklere venøse re-

strukturer, komplekse reseksjoner og rekonstruksjoner

seksjoner (kilereseksjoner) av portvenen og vena mesen-

samt risiko for alvorlige postoperative komplikasjoner.

terica superior har også blitt utført robotassistert (Bilde 3b). Pankreasanastomosen sutureres med en modifisert

Konvensjonell laparoskopi har bidratt til å redusere

Blumgarts teknikk (Bilde 3c).

operasjonstraumet ved mange inngrep, men teknikken har også kjente begrensninger. Manglende artikule-

Operasjonstiden er fortsatt lengre enn ved åpen kirurgi.

rende instrumenter, fulcrum-effekten (der tuppen av

Median operasjonstid er per i dag syv timer, men viser en

instrumentet beveger seg motsatt av håndbevegelsen

fallende trend i takt med økende erfaring. Pasientene har

til kirurgen), todimensjonal ergonomi og teknisk kre-

ikke behov for epiduralanalgesi, og vi opplever raskere

vende suturering i dype anatomiske områder kan være

mobilisering og tidligere peroralt matinntak sammen

utfordrende ved avansert leverog pankreaskirurgi.

liknet med våre åpne prosedyrer.

Robotplattformen kan i stor grad betraktes som en videreutvikling av laparoskopien, der tredimensjonalt syn,

Fem pasienter har hatt postoperative komplikasjoner

tremorfiltrering og fleksible instrumenter potensielt kan

som har krevd intervensjon (Accordion grad ≥3 ). Median

bidra til økt presisjon ved disseksjon og rekonstruksjon.

liggetid er 11,5 døgn. Etter innføringen av robotassistert HPB-kirurgi har Vår opplevelse så langt er at pasienter som gjennomgår

forskningsaktiviteten innen feltet vært betydelig. Et Pub-

robotassistert pankreatikoduodenektomi og som har

Med-søk identifiserer om lag 1500 publikasjoner relatert

et ukomplisert postoperativt forløp, oppnår en raskere

til robotassistert pankreaskirurgi og rundt 1000 publika-

rekonvalesens sammenlignet med tilsvarende pasienter

sjoner innen robotassistert leverkirurgi. Flertallet av stu-

operert med åpen tilgang. Hos pasienter som utvikler

diene er retrospektive enkeltsenterstudier, mens rando-

intervensjonskrevende

miserte studier utgjør en begrenset andel av litteraturen

postoperative

komplikasjoner

synes betydningen av kirurgisk tilgang å være liten.

(under 10 stk.).

ANDRE HPB - INNGREP

For pankreatikoduodenektomi foreligger det nå flere

Vi har også utført enkelte robotassisterte drenasjeprose

randomiserte non-inferiority-studier som sammenligner

dyrer i pankreas, inkludert longitudinell pankreatikoje

robotassistert og åpen kirurgi. Europa-studien fra 2024

junostomi

med

publisert i the Lancet Regional Health Europe viste in-

kronisk pankreatitt og obstruerende konkrementer i

(Puestow-prosedyre)

hos

pasienter

gen forskjell i Comprehensive Complication Index (CCI)

pankreasgangen.

90 dager postoperativt mellom robotassistert og åpen pankreatikoduodenektomi. For de sekundære endepunk-

Videre har vi behandlet pasienter med komplisert galle-

tene ble det observert høyere forekomst av pankreas

steinssykdom, inkludert store gallegangskonkrementer,

fistler i robotgruppen, mens blodtap, mortalitet og øvrige

Mirizzi syndrom type V med fistulering til både gallegang

alvorlige komplikasjoner var sammenlignbare mellom

og tarm. Robotplattformen har gjort det mulig å gjennom

gruppene (5). Samme år ble en kinesisk randomisert

føre disse teknisk krevende prosedyrene minimalin

studie publisert i The Lancet Gastroenterology & Hepa-

vasivt med gode resultater. Flere av disse pasientene ville

tology der robotassistert pankreatikoduodenektomi var

tidligere blitt behandlet med åpen kirurgi.

assosiert med kortere postoperativ liggetid (11 vs. 13.5 dager) sammenlignet med åpen kirurgi, uten tilsvarende

DISKUSJON

forskjeller i alvorlige komplikasjoner eller mortalitet (6).

Spørsmålet om robotassistert HPB-kirurgi er et reelt dokumenterbart fremskritt for pasientene eller primært

Den så langt siste randomiserte studien (Diploma-2)

er en industridrevet kostnadsdrivende teknologisk utvik-

publisert i NEJM Evidence i 2025 viste at minimalt invasiv

ling, er fortsatt gjenstand for debatt. Samtidig er det liten

pankreatikoduodenektomi (hovedsakelig utført robot

tvil om at minimalt invasiv kirurgi gjennom de siste ti

assistert) var non-inferior med tanke på 90 dagers samlet

årene har fått en stadig viktigere plass innen abdominal-

komplikasjonsbyrde sammenlignet med åpen tilgang (7).

kirurgien. Innen HPB-kirurgi har utviklingen imidlertid

I denne studien var tid til funksjonell restitusjon post

gått langsommere sammenlignet med flere andre kirur-

operativt henholdsvis 7 og 8 dager for disse to gruppene.

giske fagområder. Dette skyldes blant annet at HPB-kirur-

KIRURGEN 3-2026 I 141

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

En systematisk oversiktsartikkel publisert i 2026, basert på tre randomiserte studier og fire komparative kohortstudier, fant tilsvarende resultater. Robotassistert pankreatikoduodenektomi var assosiert med sammenlignbar morbiditet, mortalitet og onkologiske resultater som åpen kirurgi (8). Samlet synes dagens dokumentasjon å understøtte at robotassistert pankreatikoduodenektomi er et sammenlignbart alternativ til åpen kirurgi ved sentre med relevant kompetanse og tilstrekkelig volum. For leverkirurgiens vedkommende er situasjonen noe annerledes. Minimalt invasiv leverkirurgi er allerede godt etablert ved mange sentre, og flere oppnår en mini malt invasiv andel på over 50 % med laparoskopi. I tillegg er komplikasjonsraten ved leverreseksjoner generelt

BILDE 4: HPB-robotteamet ved HUS.

lavere enn ved pankreaskirurgi. Dette kan svekke argu

være avhengig av systemutnyttelse, tilstrekkelig volum

mentet for en omfattende overgang til robotassistert

og dokumentasjon av kliniske fordeler som kan redusere

teknologi siden resultatene er såpass gode fra før.

den totale behandlingskostnaden gjennom færre komplikasjoner og kortere sykehusopphold.

Vår erfaring ved HUS har imidlertid vært at robotplattformen gir særlige fordeler ved reseksjoner i leverens

Våre erfaringer fra HUS tilsier at robotplattformen særlig

posteriore og hilære deler, samt ved disseksjon nær sen-

har sin styrke ved teknisk krevende reseksjoner og rekon-

trale kar- og gallegangsstrukturer. Innføringen av robot

struksjoner. For enklere prosedyrer, der konvensjonell

assistert leverkirurgi har samtidig sammenfalt med en

laparoskopi allerede gir gode resultater, vil gevinstene

betydelig økning i andelen minimalt invasive inngrep,

sannsynligvis være mindre tydelige. Fremtidige rando-

redusert liggetid og en tendens til færre alvorlige komp

miserte studier og helseøkonomiske analyser vil være

likasjoner.

avgjørende for å definere robotkirurgiens endelige plass innen HPB-kirurgien.

Det foreligger foreløpig ingen randomiserte studier som sammenligner robotassistert leverkirurgi med

KONKLUSJON

laparoskopisk eller åpen kirurgi. En stor multisenter

Innføringen av robotassistert HPB-kirurgi ved Hauke-

propensityscore-matchet studie publisert i 2024, som

land universitetssjukehus har samlet sett vært vellykket

inkluderte omkring 3500 pasienter, rapporterte kortere

og har bidratt til en betydelig økning i andelen minimalt

liggetid, mindre perioperativ blødning, lavere konver-

invasive leverog pankreasinngrep. Vi har observert en

teringsrate og færre reoperasjoner ved robotassistert

reduksjon i liggetid etter leverkirurgi totalt sett og en ten-

leverreseksjon sammenlignet med laparoskopi (9). Det

dens til færre komplikasjoner. Etter oppstart av robot

ble ikke påvist forskjeller i R0-reseksjonsrate, morbiditet

assistert pankreatikoduodenektomier har vi så langt

eller mortalitet. Den randomiserte ROC’N’ROLL-studien

registrert akseptable komplikasjonsrater og liggetid. Et

fra 2023 viste på sin side ingen forskjell i pasientrappor-

etablert robotkirurgisk miljø, dedikerte støttefunksjoner,

tert livskvalitet 90 dager etter operasjon mellom robot

strukturert opplæring og systematisk kvalitetsregist

assistert og laparoskopisk leverreseksjon (10).

rering har vært avgjørende for implementeringen ved HUS (Bilde 4). Våre erfaringer så langt tilsier at robot

Til tross for lovende resultater er robotkirurgi fortsatt

assistert HPB-kirurgi er et trygt og gjennomførbart

ressurskrevende.

alternativ til både åpen og konvensjonell laparoskopisk

Teknologien

innebærer

betydelige

investerings- og driftskostnader, og implementering

kirurgi, også ved teknisk krevende reseksjoner.

krever et strukturert opplæringsprogram samt tilstrekkelig operasjonsvolum for å opprettholde kompetanse. Selv om flere studier har vist redusert blodtap, kortere liggetid og lavere konverteringsrate ved robotassistert kirurgi, er den samlede helseøkonomiske gevinsten fortsatt usikker. Kostnadseffektiviteten vil sannsynligvis 142 I KIRURGEN 3-2026

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

Rask testosteronsuppresjon. Rask gjenopprettelse av testosteron ved seponering.1,2 ® lugoliks) ORGOV Y X (re

LES MER HER!

r med voksne pasiente 2 For behandling av akreft tat os pr itiv ns onse fremskreden horm ADT= Androgen

Deprivation Th

erapy

*Behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft. Refusjonskoder: ICPC Y77: Ondartet svulst i prostata. ICD C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Vilkår 9: Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin. Referanser: 1. Shore ND, et al. N Engl J Med. 2020;382(4):2187–2196. 2. Preparatomtale Orgovyx (relugoliks), seksjon 4.1 og 5.1. www.felleskatalogen.no.

NO-Onc-Org-01466

Accord Healthcare AB | Frösundaviks Allé 1, 169 70 Solna, Sweden | Tel: +46 8 624 00 25 | norway@accord-healthcare.com | www.accord-healthcare.com

NO-Onc-Org-01469 2026-08-25

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking.

Orgovyx (relugoliks) (relugoliks)120 mg filmdrasjerte tabletter, ATC-nr.: L02BX04, Reseptgruppe: C. Reseptbelagt. Indikasjon: Behandling av voksne pasienter med fremskreden hormonsensitiv prostatakreft. Dosering og administrasjonsmåte: Behandling med Orgovyx skal startes og overvåkes av spesialleger med erfaring innen medisinsk behandling av prostatakreft. Behandling med Orgovyx skal innledes med en startdose på 360 mg (tre tabletter) på den første dagen, etterfulgt av en dose på 120 mg (én tablett) som tas én gang daglig på omtrent samme tid hver dag. Orgovyx kan tas med eller uten mat. Tablettene bør tas med litt væske etter behov, og skal svelges hele. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Advarsler og forsiktighetsregler: Androgen deprivasjonsterapi kan forlenge QT-intervallet. Hos pasienter med en historie med eller risikofaktorer for QT-forlengelse samt hos pasienter som samtidig får legemidler som kan forlenge QT-intervallet, må man nøye evaluere samtidig bruk av Orgovyx med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, eller legemidler som kan indusere torsades de pointes, slik som klasse IA (f.eks. kinidin, disopyramid) eller klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol, dofetilid, ibutilid) antiarytmika, metadon, moksifloksacin, antipsykotika osv. Hjerte- og karsykdom slik som myokardinfarkt og slag har blitt rapportert for pasienter som fikk androgen deprivasjonsterapi. Derfor bør alle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom tas med i beregningen. Redusert bentetthet kan forekomme. Redusert bentetthet, hos pasienter med ytterligere risikofaktorer, kan føre til osteoporose og økt risiko for benfraktur. Overvåkning av leverfunksjon hos pasienter med kjent eller mistenkt leversykdom er tilrådelig under behandling, da det er observert lette forbigående økninger i ALAT og ASAT. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Eksponeringen for relugoliks hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan være økt med opptil 2 ganger. Det må utvises forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved administrasjon av en 120 mg dose med relugoliks én gang daglig. Effekten av Orgovyx skal overvåkes via kliniske parametere og nivåer av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum. Interaksjoner: P-gp-hemmere: Samtidig administrasjon av Orgovyx og orale P-gp-hemmere anbefales ikke. Legemidler som er orale P-gp-hemmere inkluderer visse legemidler mot infeksjon (f.eks. azitromycin, erytromycin, klaritromycin, gentamicin, tetracyklin), antimykotika (ketokonazol, itrakonazol), antihypertensiva (f.eks. karvedilol, verapamil), antiarytmika (f.eks. amiodaron, dronedaron, propafenon, kinidin), antianginale legemidler (f.eks. ranolazin), cyklosporin, humant immunsviktvirus (hiv)- eller hepatitt C-virus (HCV)-proteasehemmere (f.eks. ritonavir, telaprevir). Hvis samtidig administrasjon med orale P-gp-hemmere én eller to ganger daglig er nødvendig, skal Orgovyx tas først og den orale P-gp-hemmeren tas 6 timer senere, og pasientene skal overvåkes hyppigere for bivirkninger. Alternativt kan behandling med Orgovyx avbrytes i opptil 2 uker for en kort behandlingsperiode med en P-gphemmer. Hvis behandling med Orgovyx avbrytes i mer enn 7 dager, skal administrasjon av Orgovyx gjenopptas med en startdose på 360 mg på den første dagen etterfulgt av 120 mg én gang daglig. Kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktorer: Samtidig administrasjon av Orgovyx med kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktorer anbefales ikke. Legemidler som er kombinerte P-gp- og sterke CYP3A4-induktorer inkluderer den androgene reseptorinduktoren apalutamid, visse antikonvulsiva (f.eks. karbamazepin, fenytoin, fenobarbital), legemidler mot infeksjon (f.eks. rifampicin, rifabutin), johannesurt (Hypericum perforatum), hiv- eller HCV-proteaseinduktorer (f.eks. ritonavir) og ikke-nukleoside reverstranskriptaseinduktorer (f.eks. efavirenz). Hvis samtidig administrasjon er nødvendig, skal Orgovyx-dosen økes. Etter seponering av den kombinerte P-gp- og sterke CYP3A-induktoren skal den anbefalte dosen Orgovyx gjenopptas én gang daglig. Fertilitet, graviditet og amming: Legemidlet er ikke indisert for kvinner i fertil alder. Det skal ikke brukes hos kvinner som er eller kan være gravide eller som ammer. Bivirkninger: Noen mindre vanlige bivirkninger kan være alvorlige, og lege kontaktes umiddelbart dersom symptomer på urtikaria eller angioødem utvikles (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer). De vanligste bivirkningene under behandling med relugoliks er fysiologiske effekter av testosteronsuppresjon, inkludert hetetokter (54 %), muskel- og skjelettsmerter (30 %) og fatigue (26 %). Andre svært vanlige bivirkninger inkluderer diaré og forstoppelse (12 % hver). Svært vanlige: Karsykdommer: hetetokter. Gastrointestinale sykdommer: diaré, forstoppelse. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: muskel- og skjelettsmerter. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet: fatigue. Vanlige: Sykdommer i blod og lymfatiske organer: anemi. Endokrine sykdommer: gynekomasti. Psykiatriske lidelser: insomni, depresjon. Nevrologiske sykdommer: svimmelhet, hodepine. Gastrointestinale sykdommer: kvalme. Hud- og underhudssykdommer: hyperhidrose, utslett. Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer: redusert libido. Undersøkelser: vektøkning, økt glukosed, økt triglyserid, økt blodkolesterol. Mindre vanlige: Hjertesykdommer: myokardinfarkt. Hud- og underhudssykdommer: urtikaria, angioødem. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: osteoporose/osteopeni. Undersøkelser: økt aspartataminotransferase, økt alaninaminotransferase. Ikke kjent frekvens: Hjertesykdommer: forlenget QT-tid. Pakningsstørrelser og pris: Orgovyx Filmdrasjert tablett, 120 mg: 30 stk: 1 674,6 kr. Blå resept: Ja. Refusjonsberettiget bruk: Behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft. Refusjonskoder: ICPC Y77: Ondartet svulst i prostata. ICD C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel. Vilkår 9: Behandlingen skal være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 29/09/2025. Innehaver av markedsføringstillatelse: Accord Healthcare S.L.U., World Trade Center, Moll de Barcelona, s/n, Edifici Est 6ª planta, 08039 Barcelona, Spania. Tel: +34 93 301 00 64. Les preparatomtale (SPC) for ytterligere informasjon, se www.felleskatalogen.no

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

ROBOTKIRURGI VED VENTRALBROKK: UTVIKLING, TEKNIKK OG F REMTIDSUTSIKTER Rekonstruksjon av bukveggen søker å utnytte optimale anatomiske plan, lukke store defekter med mest mulig skånsomme teknikker, implantere egnede nettproteser og samtidig unngå overdrevet ressursbruk. De senere årene har robotkirurgi muliggjort minimalt invasiv behandling av stadig større og mer komplekse brokk. Artikkelen omhandler utviklingen frem mot dagens robotassisterte ventralbrokkirurgi, uten å underkjenne gevinstene ved robotassistert kirurgi for kompliserte lyske-, parastomale eller flankebrokk. KNUT BORCH UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD - NORGE, HARSTAD KORRESPONDANSE: KNUT.BORCH@UNN.NO

BUKVEGGENS PLAN OG NETTSTØRRELSE

trale sene (6,7). García-Ureña et al. beskrev i 2023 den

Moderne bukveggskirurgi ble etablert gjennom Rives’

preperitoneale fettdistribusjonen («fatty trident»), som

retro muskulære og Stoppas preperitoneale konsepter.

gir anatomiske disseksjonsveier for minimal invasiv til-

Rives beskrev nettplastikk i retrorektusrommet (1).

gang til det preperitoneale/pretransversale planet (8). En

Nettets størrelse var der begrenset av rektusskjede-

konsensusartikkel fra 2020 beskriver bukveggens plan og

nes bredde. Stoppa introduserte «giant reinforcement

deres nomenklatur (9).

of the visceral sac» med store preperitoneale nett for komplekse bilaterale lyskebrokk (2). Heniford et al.

LUKKING AV BROKKDEFEKTEN

beskrev i 2006 en åpen total preperitoneal teknikk for

Ved store arrbrokk er rekonstruksjon av linea alba viktig

store ventrale arrbrokk som muliggjorde implantasjon

for å gjenopprette bukveggens funksjon. Dersom fascie

av svært store nett, men teknikken var krevende og fikk

lukking ikke er mulig, kan en «bridged» rekonstruksjon

begrenset utbredelse (3). Carbonell introduserte i 2008

med retrorectus/preperitonealt nett være nødvendig.

begrepet bakre komponentseparasjon. I hans teknikk ble

Her fikseres faciekantene så langt medialt inn på net-

bakre rektusblad delt for å få tilgang til planet mellom

tet som mulig, men en nettbro imellom fasciekantene

m. obliquus internus og m. transversus abdominis (4). Da

aksepteres. Gibson beskrev allerede i 1920 «relaxing

bukveggsnervene løper i dette planet, medførte teknik-

incisions» for lukking av store bukveggs defekter, og

ken atrofi av rektusmusklene og teknikken ble forkastet.

Albanese videre utviklet prinsippet med avlastende in-

Konseptet ble videreutviklet av Novitsky til det vi i dag

cisjoner i både externus obliquus og rectus aponeurose-

kjenner som bakre komponentseparasjon, transversus

ne (10,11). Ramirez beskrev i 1990 fremre komponent-

abdominis release (TAR), publisert i 2012 (5). Ved TAR

separasjon, der aponeurosen til m. obliquus externus

insideres bakre rektusblad 1-2 cm medialt for de nevro

deles 1-2 cm lateralt for laterale rektuskant (12). Den

vaskulære bundlene og m. transversus abdominis deles,

teknikken gir mest medialisering av midtlinjen, dog

slik at disseksjonen kan forlenges lateralt i Henifords

med potensielle alvorlige sårtilhelingsproblemer. I mot-

preperitoneale/pretransversale plan. Dette tillater im-

setning gir TAR mest medialisering av bakre rektusblad

plantasjon av gigantiske nett. García-Ureña et al. videre-

og muliggjør tensjonsfri lukking av det retromuskulære/

utviklet konseptet til den Madrid-modifiserte TARen ved

preperitoneale rommet. En annen del av Urena-Garzias

å bevare den kraniale bakre rektusskjeden for å skåne

Madrid-modifiserte TAR bevarer muskelfibrene til m.

de nevrovaskulære strukturene som løper svært medialt

transversus abdominis ved at dens aponeurotiske del in-

kranialt i retrorektusrommet. Denne kraniale delen av

sideres mer medialt. Denne teknikken kan ved ekstreme

disseksjonen gjøres da i det preperitoneale planet. D ette

defekter kombineres med fremre komponentseparasjon

tillater stort nettoverlapp kranialt opptil diafragmas sen-

(6,7,13). Preoperativ Botulinumtoksin A reduserer lateral

144 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

FIGUR 1: Venstre: Før botox. Midten: Fire uker etter botox. Høyre: Fire uker etter botox med Valsalvas manøver. Samtykke fra pasienten er innhentet.

bukveggstonus og kan lette midtlinjelukking (Figur 1);

Minimalt invasiv fremre komponentseparasjon ble

den første prospektive studien viste en gjennomsnitt-

beskrevet av Rosen et al. i 2007 (21). Daes introduserte

lig reduksjon i horisontal defektbredde på 5,25 cm (14).

eTEP for lyskebrokk i 2012, og Belyansky et al. videreførte

Intraoperativ fascietraksjon (IFT) kan ytterligere fasilite-

prinsippet til kompleks ventralbrokkirurgi med laparo-

re fascielukking; i en s erie på 50 store ventralbrokk ble

skopisk retromuskulær eTEP og TAR (22-24). Sammen

defektbredden redusert med gjennomsnittlig 10,2 cm og

med V-TAPP muliggjorde disse teknikkene rekonstruk-

midtlinjen lukket hos 90 % (15).

sjon og ekstraperitoneal nettplassering uten åpen tilgang. Bruk av intraoperativ intrafascial tensjon under mini-

OVERGANGEN TIL MINIMALT INVASIVE TEKNIKKER

malt invasive bukveggsrekonstruksjoner, e nten i form av

Laparoskopisk brokkirurgi ble introdusert på 1990-tallet

spesielle suturteknikker eller kommersielle produkter, er

med mål om færre sårkomplikasjoner, større nettover-

beskrevet.

lapp og raskere restitusjon, men stilte nye krav til ferdigheter og utstyr. LeBlanc beskrev i 1993 laparoskopisk

NÅR DET UMULIGE BLIR MULIG

intraperitoneal nettplastikk, senere kjent som IPOM (16).

Robotkirurgi ble introdusert tidlig på 2000-tallet og fant,

Teknikken ble dominerende de neste to tiårene, til tross

til tross for en opprinnelig hjertekirurgisk intensjon,

for utfordringer knyttet til adheranser, serom, fiksa

særlig anvendelse innen urologi og rektumkirurgi. Schlu-

sjonsrelaterte smerter og kostbare komposittnett. Chelala

ender et al. viste allerede i 2003 at robotens suturegen-

et al. videreutviklet konseptet i 2003 ved å lukke fascie

skaper kunne erstatte de smertefulle transfascielle nett-

defekten med ikke-resorberbare suturer før intraperito-

fiksasjonssuturer ved å fiksere intraperitoneale nett med

neal nettplassering (17). Denne teknikken kalles i dag for

avbrutte suturer i bakre rectusblad. Samme år publiserte

IPOM+.

Ballantyne et al. robotassistert IPOM for ventralbrokk (25,26). Abdalla publiserte i 2012 den første robotassister-

Ønsket om ekstraperitoneal nettplassering førte til utvik-

te Rives–Stoppa-operasjonen; to av fem pasienter måtte

ling av nye minimalt invasive teknikker. Miserez beskrev

reopereres innen én uke grunnet interparietal hernie-

allerede i 2002 den første retromuskulær teknikken (18).

ring gjennom defekter i bakveggen i løpet av den første

Díaz-Pizarro et al. viste i 2005 at laparoskopisk preperit

uken (27).

oneal nettplassering reduserte adheranser sammenlignet med IPOM, mens Prasad et al. senere dokumenterte

Carbonells gruppe beskrev i 2017 robotassistert retro-

klinisk gjennomførbarhet (19,20). Teknikken fikk like-

muskulær ventralbrokkplastikk via transabdominal til-

vel begrenset utbredelse, trolig på grunn av manglende

gang (28). Muysoms introduserte i 2018 den robotassis-

utstyr, lav laparoskopisk kompetanse og generell grunn

tert TransAbdominal Retromuscular Umbilical Prosthetic

forståelse av bukveggens plan.

hernia-teknikken (TARUP), hvor laterale del av i psilaterale

«When you master the preperitoneal space – the abdominal wall will give itself to you» — Todd Heniford KIRURGEN 3-2026 I 145

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

FIGUR 2: Kompleks bukveggsrekonstruksjon behandlet med robotassistert kirurgi. Samtykke fra pasienten er innhentet.

FIGUR 3: Åpen Rives-Stoppa med blødningskomplikasjon. amtykke fra pasienten er innhentet. S

bakre rektusblad deles for tilgang til retrorektusrommet

Robotplattformens 3D-visualisering, angulerende instru

og redokkingen ved Carbonells teknikk kan unngås (29).

menter og ergonomi muliggjør minimal invasiv behand-

TARUP er senere i stor grad erstattet av eTEP, men kan

ling av komplekse ventralbrokk som tidligere måtte

fortsatt benyttes som nødløsning ifall r-V-TAPP ikke lar

opereres åpent med høy komplikasjonsrisiko (Figur 3).

seg gjennomføre. En utfordring ved transabdominale

En metaanalyse fra 2024 av syv studier og 780 pasienter

teknikker er å bevare og rekonstruere det ofte svært tyn-

viste færre totale komplikasjoner etter rTAR enn etter

ne og fragile neoperitoneum i midtlinjen ved arrbrokk.

åpen TAR (9,0 % vs. 24,6 %), lavere forekomst av kirurgisk

Belyansky et al. beskrev robotassistert eTEP i 2018, etter

sårinfeksjon (2,5 % vs. 7,8 %) og 3,9 døgn kortere sykehus-

fulgt av Valenzuela og medarbeideres laparoskopiske

opphold (35).

og robotassisterte preperitoneale eTEP (PeTEP) i 2024 (30-32). Robotassistert eTEP kan lette bevaring av perito-

Al-Salemi et al. viste i 2025 i en serie fra egen praksis at

neum og mobilisering av brokksekken til rekonstruksjon

r-eTEP reduserte median liggetid fra tre til to døgn i for-

av laget mellom nett og tarmene, samtidig som disseksjo-

hold til laparoskopisk eTEP. Operasjonstiden ved r-eTEP

nen kan utvides betydelig lateralt uten komponentsepa

var ikke lengre tross at defektene var større og flere av

rasjon. Denne robotassisterte teknikken gjør at prinsip-

pasientene hadde ledsagende rektusdiastaser med behov

pene fra Henifords åpne preperitoneale rekonstruksjon

for større rekonstruksjon (36).

i 2006 reproduseres minimalinvasivt. Abdallas erfaring understreker samtidig risikoen for interparietal hernie-

For de mindre komplekse primære ventralbrokk er

ring og tarmstrangulasjon dersom bakre rektusblad eller

gevinsten ved robotkirurgi mindre avklart. EHS/AHS-

peritoneum gir etter eller er utilstrekkelig lukket.

retningslinjene anbefaler åpen reparasjon med preperitonealt flatt nett for de fleste symptomatiske umbilikal- og

Implementering av robotkirurgi skjedde tidligere i USA

epigastrialbrokk, mens minimal invasiv teknikk (Ventral

enn i Europa. Tall fra Medicare viser at andelen robot

TAPP/eTEP) kan vurderes ved større defekter, multiple

assisterte ventralbrokk gikk fra 0,5 % til 13,8 % hos et ut-

defekter, ledsagende rektusdiastase eller ved økt risiko

valg av Medicare pasienter i perioden 2010 til 2018. For

for sårkomplikasjoner (37). Enkle ventralbrokk utføres i

amerikanske private pasienter økte andelen fra 0,1 % til 8,7

dag ofte dagkirurgisk, og potensialet for redusert liggetid

% (33). I Norden antas det at 5 % av ventralbrokk utføres

er derfor begrenset. Disse inngrepene har også i utgangs-

robotassistert i dag (34). Med økende antall robotsystemer

punktet lav risiko for komplikasjoner.

antar man at denne andelen vil øke i årene fremover. Den pågående randomiserte ROBOVENT-studien som GEVINST VED ROBOTASSISTERTE

sammenligner robotassistert V-TAPP med åpen preperi

B UKVEGGSREKONSTRUKSJONER

toneal nettplastikk for primære ventralbrokk på 1–5 cm,

Lærdommen fra innføringen av laparoskopisk kirurgi

kan kanskje avklare robotens rolle for disse brokkene (38).

er at den endelige gevinsten av nye teknikker kan være vanskelig å fastslå, mens de fortsatt befinner seg i inno

KOSTNADEN VED ROBOTKIRURGI

vasjons- og implementeringsfasen. Foreløpig forskning

En nylig dansk randomisert studie inkluderte både an-

og praksis tyder på en betydelig gevinst ved robotassis-

skaffelses- og vedlikeholdskostnader og fant at robot

tert kirurgi for de mer komplekse bukveggsrekonstruk-

assistert ventralbrokkirurgi var om lag dobbelt så kostbar

sjoner (Figur 2).

som åpen kirurgi (€ 3 500 vs. € 1 700). Kostnadsmodellen indikerte imidlertid et krysningspunkt ved defektare-

146 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

al omkring 56 cm², der robotkirurgi kunne bli relativt

høyre laterale rektuskant og man krysser inn under l inea

mer kostnadseffektiv som følge av kortere liggetid. Mer

alba i det preperitoneale rommet. Deretter insideres

kostnaden var € 1149 per liggedøgn spart (39).

kontralaterale bakre rektusblad slik at retrorektus rommene kan fuseres. Den kraniale Madrid-modifikasjonen

Henriksen et al. sammenlignet robotassistert retro

vil redusere risiko for å skade de nevrovaskulære bund-

muskulær og laparoskopisk IPOM i en nasjonal pro-

lene. Det kraniale pretransversale og retrorektusrommet

pensity score-matchet studie. Totalkostnaden var lavere

fuseres ved hjelp av en horisontal insisjon i bakre rek-

ved robotkirurgi (€ 1300 vs. € 2000). IPOM-kostnadene ble

tusblad på hver side. Brokkets innhold reduseres og

drevet opp av kostbare komposittnett, fiksasjonsutstyr,

eventuelle defekter i peritoneum lukkes. I fall det er for

lengre liggetid (1,2 vs. 0,5 døgn). Studien inkluderte

høy tensjon på bakre blad eller ytterligere nettoverlapp

imidlertid ikke anskaffelses- eller vedlikeholdskostnader

er nødvendig, kan disseksjonen føres videre lateralt ved

for robotplattformen (40).

TAR. I fall ipsilateral TAR er nødvendig kan roboten dokkes om til motsatt side. Brokkdefekten lukkes. Ledsagende

ROBOTASSISTERTE TEKNIKKER I DAG

rektusdiastase kan eventuelt også lukkes. Nettet anlegges

Ventral TransAbdominal Preperitoneal teknikk

i retrorektus-/preperitonealrommet. Størrelsen på nettet

(r-V-TAPP)

avhenger av defekten(e)s størrelse og lokalisasjon. Ved

Tilgangen gjøres enten med åpen teknikk i øvre del av

ledsagende lyskebrokk kan roboten dokkes om til krani-

bukhulen for å visuelt plassere arbeidsportene tilstrek-

alt for tilgang til begge lyskene. Teknikken er mulig, men

kelig lateralt. Veress´ nål og optisk trokar høyt i venstre

svært krevende med tradisjonell laparoskopi da den ofte

flanke kan også brukes. Etter innsetting av de tre arbeids-

innebærer mye suturering i taket i midtlinjen.

portene i venstre flanke, minimum 15 cm fra planlagt sted for den peritoneale insisjonen. Bukhulen inspiseres,

R-PeTEP – den totalt preperitoneale tilgangen

reduksjon av brokkinnholdet og eventuelle adheranser

I PeTEP holdes disseksjonen helt i det preperitoneale/

tas ned ved behov. Peritoneum insideres 5 cm lateralt fra

pretransversale planet, foran peritoneum og transversa-

defektens kant, og det lages en peritoneal og pretrans

lis fascien, uten å dele bakre rektusskjede. Man trenger

versal lomme. EHS guidelines anbefaler minst 5 cm over-

heller ikke dele transversalis-muskelen for å få tilstrek-

lapp i alle retninger. Fasciedefekten lukkes med sutur,

kelig overlapp. Dette laget kan være svært tynt og opera-

og syntetisk nett implanteres og eventuelt fikseres til

sjonen kan være svært utfordrende. Tilgangen kan være

bakre rektusblad, før peritoneallappen lukkes. Ved stør-

kranial eller kaudal (suprapubisk) avhengig av defektens

re defekter i peritoneum kan disseksjonen utvides på

plassering. Den kaudale dokkingen krever at pasienten

kontralateral side for å mobilisere peritoneum slik at alle

hyperekstenderes på bordet. Brokkdefekten lukkes og

defekter kan lukkes uten tensjon og risiko for interparie-

rektusdiastasen kan eventuelt plikeres. Laparoskopisk

talt hernie postoperativt. Tidligere var V-TAPP en teknikk

eller åpen fremre komponentseparasjon kan bidra til å

for de middels store midtlinjebrokkene (1-4 cm), men sta-

lukke midtlinjen ved behov. Eventuelt kan også media-

dig større brokk gjøres med denne teknikken. Teknikken

le feste av bakre rektusblad insideres for å medialisere

er mer utfordrende for arrbrokk enn primære midtlinje-

rektusmusklene. Størrelsen på nettet avhenger av defek-

brokk grunnet tynt neoperitoneum i midtlinjen. V-TAPP

tens størrelse og lokalisasjon. Teknikken kan ha en ulem-

kan kombineres med ledsagende lyskebrokk, fortrinnsvis

pe med økt risiko for portbrokk ved kaudal dokking da

på kontralaterale side da man da slipper å trippeldokke

bukveggen er svært tynn i området for portene.

roboten. Teknikken er mulig, men nokså krevende med tradisjonell laparoskopi.

UTDANNING OG OPPLÆRINGSVEI: EHS’ ROBOTKIRURGISKE OPPLÆRING

R-eTEP med eller uten bilateral TAR

Den raske implementeringen av robotassistert bukveggs

Robotassistert eTEP med eller uten bilateral TAR er i dag

kirurgi i USA understreket behovet for strukturert opp-

en etablert teknikk for større midtlinjebrokk, for pasi-

læring. En omfattende reportasje i The New York Times

enter med multiple brokk, ledsagende rektusdiastase,

beskrev alvorlige komplikasjoner etter feilaktige bakre

risikofaktorer for sårkomplikasjoner eller uttalt fedme.

komponentseparasjon utført av kirurger som blant a nnet

Tilgangen kan skje direkte inn i høyre retrorektus rom

hadde lært teknikken gjennom videoer i sosiale medier

hvor optisk disseksjon utføres. Noen foretrekker en intra-

(41). Refusjonssystemet insentiverte også kirurgene til

abdominal port utenfor rektuskomplekset for å vurdere

å gjøre TAR selv på små defekter. En Medicare-basert

adheranser og eventuelt redusere inkarsererte brokk

kohortstudie med 161 415 pasienter viste en liten, men

med håp om å redusere risikoen for okkulte iatrogene

signifikant høyere risiko for operativt behandlet residiv

tarmskader. Roboten dokkes via tre arbeidsporter langs

ti år etter robotassistert ventralbrokkirurgi enn etter KIRURGEN 3-2026 I 147

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

FIGUR 4: European Hernia Society kurs i robotkirurgi

FIGUR 5: Kompleks bukveggsrekonstruksjon operert med åpen kirurgi. Samtykke fra pasienten er innhentet.

laparoskopisk eller åpen kirurgi (13,4 % vs. 12,3 % og

gjennomgå åpne eller hybrid (robot + åpen) for tilfreds-

12,7 %) (42). Forfatterne mener resultatene må tolkes i

stillende resultat. Pasienter med enteroatmosfæriske fist-

lys av at studieperioden 2010–2020 sammenfalt med en

ler, stor grad av loss of domain og mange tidligere åpne

rask og omfattende implementering av robotkirurgi.

operasjoner er ikke gode kandidater for robotassistert kirurgi (Figur 5).

Intuitive konstruerte tidlig et utdanningsprogram med teknologiopplæring,

simulatortrening

prosedyre

KONKLUSJON

spesifikk trening (TR100/TR200). Etter introduksjons-

Utviklingen frem mot moderne robotassistert bukveggs-

fasen starter den kliniske fasen med proktorveiledede

rekonstruksjon har strukket seg over mer enn et halvt

inngrep av lav kompleksitet, primært r-TAPP for enkle

århundre og kjennetegnes av teknikker som er forlatt,

lyskebrokk eller r-IPOM/r-V-TAPP for mindre midtlinje-

gjenoppdaget og videreutviklet. Robotassistert kirurgi er

brokk. Man progredierer så til retromuskulære teknik-

et stort fremskritt som gjør at også komplekse ventral

ker som rTARUP/eTEP (TR300) og til slutt rTAR (TR400).

brokk kan behandles minimal invasivt med kortere

EHS Robotic Surgery Task Force beskrev i 2022 hvordan

liggetid og færre komplikasjoner. Robotkirurgien har

robotassistert bukveggskirurgi kan initieres med anbe-

fortsatt klare begrensninger, og ressursbruken må være

falt antall som bør utføres for de ulike teknikkene før

medisinsk og økonomisk forsvarlig. Det at robotens egen-

man går videre til neste prosedyre (43).

skaper gjør kompleks minimal invasiv kirurgi mulig, må ikke bli en unnskyldning for å avstå fra opplæring i

EHS tilbyr i dag både introduksjonskurs og avansert

åpne eller laparoskopiske teknikker. Den må heller ikke

kadaverbasert robotkirurgisk trening (Figur 4). I 2026

insentivere kirurger til å velge en unødvendig omfat

arrangeres «Discovery Courses» i Freiburg og Amster-

tende rekonstruksjon når en enklere operasjon er det

dam for kirurger uten etablert roboterfaring, mens EHS

beste for pasienten.

Robotic Cadaveric Hernia Course stiller krav til dokumentert tidligere erfaring og loggbok. Målet er å videre-

Den kompetente bukveggskirurgen må beherske åpen,

utvikle opplæringen mot en mer formalisert, kompetan-

laparoskopisk og robotassistert kirurgi og kunne veksle

se- og sertifiseringsbasert modell der klinisk opplæring i

mellom modalitetene, til og med i løpet av samme inn-

størst mulig grad er uavhengig av robotplattform og av

grep. En av de viktigste utfordringene fremover blir

robotselskapene. Finansieringen og ansvarsfordelingen

derfor å utdanne denne og kommende generasjoner til

mellom fagforening, kirurg, sykehus og robotleverandør

å håndtere både den økende prosedyrekompleksiteten

er fortsatt uavklart.

og adaptere den teknologiske utviklingen. Det vil bli avgjørende for å sikre gode resultater for de vi tjener:

BEGRENSNINGER SOM FORTSATT GJELDER

Våre pasienter.

Til tross for de åpenbare fordelene er det reelle grenser for hva roboten kan løse: Små pasienter kan ha utilstrekkelig plass for portplassering eller ha for smale rektusmuskler (< 5 cm) for trygg retrorektus-disseksjon. Pasienter med behov for større hudreseksjoner må ofte 148 I KIRURGEN 3-2026

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

INNFØRING AV NYE ROBOT KIRURGISKE PLATTFORMER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS – ETT ÅRS ERFARING MED HUGO OG VERSIUS Robotkirurgi er i rask utvikling, og flere nye plattformer utfordrer nå da Vinci-systemets mange årige dominans. Ved Oslo universitetssykehus er HUGO og CMR Versius det siste året tatt i klinisk bruk ved Rikshospitalet, Ullevål og Radiumhospitalet. I denne artikkelen beskriver vi erfaringene fra implementeringen, inkludert opplæring, kliniske resultater og praktiske fordeler og begrensninger ved de nye plattformene. DYRE KLEIVE¹, KRISTOFFER WATTEN BRUDVIK¹, TORGEIR THORSON SØVIK², ERLEND STRØNEN3, LARS FREDRIK QVIGSTAD4 SEKSJON FOR HPB -KIRURGI, AVDELING FOR LEVER-, PANKREAS - OG BARNEKIRURGI, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, R IKSHOSPITALET, OSLO ² SEKSJON FOR ØVRE GASTROINTESTINAL KIRURGI OG 3 SEKSJON FOR KOLOREKTALKIRURGI, AVDELING FOR GASTROKIRURGI, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL, OSLO 4 SEKSJON FOR UROLOGISK KREFTKIRURGI, KREFTKIRURGISK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RADIUMHOSPITALET, OSLO ¹

KORRESPONDANSE: DYRE KLEIVE – DYRKLE@OUS - HF.NO

INTRODUKSJON

hospitalet hittil er begrenset til andre inngrep. Samtlige

Innføringen av robotassistert minimalt invasiv kirurgi

pasienter operert med de nye robotplattformene har

i Norge fant sted for litt over 20 år siden på Radium

signert samtykke til deltagelse i pågående kvalitets

hospitalet (1). Siden den gang har teknikken blitt brukt

sikrings- eller forskningsprosjekt.

i en rekke gastrokirurgiske, urologiske, thoraxkirurgiske og gynekologiske prosedyrer for både benigne og m aligne

PREOPERATIV INTRODUKSJON OG TRENING

lidelser. Frem til nylig har Intuitive med da Vinci domin-

Den preoperative introduksjonen til begge systemene er

ert markedet for robotkirurgiske plattformer. Denne

omfattende. Appbasert læring og simulatortrening må

plattformen har vært tilgjengelig, i Oslo universitetssyke-

gjennomføres før trening på modeller utenfor simulator.

hus (OUS), på Ullevål, Aker og Radiumhospitalet.

Det stilles krav til bestått teori og simulatortester før videre progresjon.

I 2024 og 2025 ble det inngått forskningsavtaler mellom Intervensjonssenteret, OUS, og to konkurrerende leve-

Medtronic har et formelt firedagers introduksjons

randører: Medtronic med HUGO og CMR Surgical med

program med instruktører, dyremodeller og kadaver-

Versius. Formålet er å få tilgang til plattformer som kan

trening. Programmet omfatter maskinens komponenter,

brukes i forskningsprosjekter med fokus på kliniske

feilsignaler, instrument- og armhåndtering, etterfulgt av

resultater og videreutvikling av teknologien sammen

disseksjon, suturering og bruk av energiinstrumenter på

med leverandørene. Både HUGO og Versius er tilgjenge-

modeller. Dag tre inkluderer prosedyrer på anestesert

lige på Rikshospitalet. Ullevål har implementert Versius

gris, og siste dag prosedyretrening på menneskekadaver

og Radiumhospitalet HUGO i tillegg til eksisterende da

med proktor. Man gjennomfører da typisk prosedyren

Vinci-systemer.

man planlegger å utføre første gang systemet tas i bruk på pasient. Oppbyggingen og kompetansekravene under-

HUGO mangler foreløpig godkjenning for de fleste lever-

veis var meget givende og et eksempel til etterfølgelse for

og pankreasprosedyrer, slik at erfaringene ved Riks

strukturert kirurgisk opplæring. KIRURGEN 3-2026 I 149

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

TABELL 1: Robotassisterte inngrep ved HPB-seksjonen, Rikshospitalet (aug 2025-jun 2026), fordelt på plattform og prosedyretype.

Versius-programmet var noe mindre omfattende. Etter

lert blødning, fordi man ønsket optimal tilgang dersom

teori og simulatortrening fulgte to dagers trening med

større blødning skulle oppstå.

instruktør på ulike modeller. Også her var proktor til stede ved de første kliniske inngrepene. Begge program-

Vi registrerte mindre og større armkollisjoner hos hen-

mene er teambaserte. Operasjonssykepleiere deltar i

holdsvis 2 og 1 pasienter med HUGO og 7 og 1 med Versius.

deler av opplæringen og får eget program for blant annet

Versius har et mindre fotavtrykk, og i starten plasserte vi

instrumenthåndtering, sterilisering og håndtering av

trolig armer og porter noe friere. Antallet kollisjoner har

robotarmene.

avtatt med økende erfaring og større oppmerksomhet på arm- og portplassering.

ERFARINGER OG RESULTATER – RIKSHOSPITALET Første prosedyre med HUGO fant sted i august 2025.

ERFARINGER OG RESULTATER – ULLEVÅL

Ettersom systemet ikke var godkjent for leverog pan-

Avdeling for gastrokirurgi på Ullevål har siden 2018

kreaskirurgi, ble det primært brukt til adrenalektomier

brukt da Vinci ved malign sykdom, hovedsakelig kreft i

og kolecystektomier (Figur 1, Tabell 1). Etter at avtalen

spiserør, magesekk og endetarm. Det har vært behov for

med CMR kom på plass, gikk seksjonen over til Versius.

og ønske om økt tilgang til robotkirurgi, og høsten 2025

Første Versius-prosedyre ble utført i februar 2026. Per

ble Versius plassert på Ullevål.

august 2026 er det utført 58 inngrep ved seksjonen, 28 med HUGO og 30 med Versius.

Systemet ble først innført ved Seksjon for øvre gastrointestinal kirurgi. To kirurger uten tidligere robotkirur-

Operasjonstiden var lengre med Versius (median 138

gisk erfaring og én med da Vinci-erfaring gjennomgikk

minutter, variasjonsbredde 86–458 minutter) enn HUGO

opplæringsprogrammet. Første inngrep ble utført medio

(median 88 minutter, 45–259 minutter), men dette reflek-

desember 2025. Man startet med kolecystektomier uten

terer i stor grad ulik prosedyresammensetning. HUGO ble

behov for intraoperativ gallegangssanering og utvidet

brukt til adrenalektomier og benigne galleblæreinngrep,

senere til mer komplisert gallestenssykdom, lyskebrokk

mens Versius har vært brukt til mer avanserte prosedyrer.

(rTAPP) og fundoplikasjoner. C-bue for kolangiografi

Inngrep med proktor hadde som forventet lengre opera-

kan settes opp uten større problemer. Neste steg er mer

sjonstid. Det var få alvorlige komplikasjoner. Én pasient

avansert hiatalkirurgi og bukveggskirurgi.

ble innlagt med colonileus ved lokalsykehus o mtrent én måned etter operasjonen og døde i dette forløpet.

Ved Seksjon for kolorektalkirurgi gjennomgikk tre kirurger opplæring i januar 2026. I første halvår ble det star-

Det er utført seks distale pankreatektomier, hvorav fem

tet med høyresidige hemikolektomier, og 19 inngrep er

ble konvertert. Fire ble konvertert til laparoskopi fordi

utført. Alle ble fullført robotassistert uten konvertering.

laterale tilheftninger rundt milten var utenfor robotens

Median total operasjonstid var 232 minutter (IQR 177–

rekkevidde. Det ble vurdert som tidsbesparende å full

276 minutter) og median konsolltid 187 minutter (IQR

føre laparoskopisk fremfor å redokke roboten. Instru-

138–232 minutter). Én pasient fikk Clavien-Dindo grad

mentene på Versius er kortere enn på HUGO og da Vinci.

> III-komplikasjon (anastomoselekkasje) og ble reope-

Én pasient ble konvertert til åpen kirurgi ved en kontrol-

rert. Operasjonstiden har som forventet vært lengre enn

150 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

Fundoplikasjon; n=6 Lyskebrokk; n=12

Cholecystektomi; n=27

Høyresidig hemikolektomi; n=19

FIGUR 1: Robotassisterte inngrep ved HPB-seksjonen, fordelt på type og plattform.

FIGUR 2: Inngrep utført på CMR Versius Ullevål

ved etablert laparoskopisk kirurgi, blant annet på grunn

betydelig bedre oversikt over operasjonsstuen (Figur 3).

av oppsett og docking.

Løsningen forenkler direkte visuell og verbal kommunikasjon med operasjons- og anestesisykepleiere. Dette kan

Per primo august 2026 er det utført 64 inngrep med

øke årvåkenheten i rommet og styrke teamdynamikken.

Versius ved avdelingen (Figur 2). Erfaringen er at inn

I tillegg kan det gi økt ergonomisk fleksibilitet for opera-

føringen har vært trygg, med tydelig overføringsverdi fra

tøren. Den optiske kameraløsningen har økt d imensjon

andre robotsystemer.

sammenlignet med DaVinci (11 mm vs. 8 mm). Dette hindrer muligheten for «kamerahopping» mellom por-

ERFARINGER OG RESULTATER – RADIUMHOSPITALET

tene, men styrker bildekvaliteten og reduserer b ehovet

Robotassistert

prostatektomi

for rensing av optikken underveis i prosedyren. Mo-

(RALP) var den første robotassisterte operasjonen utført

nopolarsaksen er ikke konstruert for flergangsbruk,

i Norge ved Radiumhospitalet i 2004. Inngrepet utføres

og den oppleves som presis og skarp, med spesielt god

i dag under svært standardiserte forhold og er enkelt

skjæreeffekt. Dette er essensielt for disseksjonsteknikken

prosedyren med høyest robotvolum ved senteret. Det var

som benyttes ved nervesparende prostatakirurgi. Siden

derfor naturlig å bruke RALP som primærprosedyre ved

HUGO benytter frittstående, mobile armenheter, krever

implementering av HUGO.

plassering, docking og vinkling av armene en klar tilpas-

laparoskopisk

radikal

ningsperiode som hele operasjonsteamet må forholde seg To dedikerte operatører med erfaring fra da Vinci

til (Figur 4). Systemet har strenge sikkerhetssperrer for

gjennomgikk

treningsprogrammet

armbevegelser og innbyrdes kollisjoner, som krever en

før oppstart med HUGO i september 2025. Den første

simulerings-

læringskurve før feilmeldinger eller tilsvarende hindre

operasjonen forløp uten tekniske eller kirurgiske komp-

kan unngås. Enkeltepisoder med tekniske utfordringer

likasjoner. Til nå er det utført 36 RALP, hvorav tre med

og programvarefeil har forekommet. Tilstedeværelse av

bekkenglandeltoalett. Det har ikke vært alvorlige tekni-

Medtronics medarbeidere i oppstartsperioden, var avgjø-

ske hendelser, og ingen inngrep har krevd konvertering

rende for at operasjonene ble trygt gjennomført.

til annen robotplattform eller åpen kirurgi. Median operasjonstid var 173 minutter (IQR 157–188 minutter),

CMR Versius versus da Vinci – erfaringer fra Ullevål

og median dockingtid 8,2 minutter (IQR 7,5–10 minutter).

CMR Versius har også åpen kirurgkonsoll med de samme

Komplikasjonene har hovedsakelig vært Clavien-Dindo

fordelene som nevnt ovenfor. De leddede robotarmene er

grad I–II. Fra 2026 har også Seksjon for gynekologisk

plassert på individuelle moduler, såkalte Bedside Units,

kreftbehandling gjennomgått opplæringsprogrammet og

og systemet kan bestå av opptil fire slike moduler som

startet med de første prosedyrene.

holder hvert sitt instrument eller kamera. Modulene er fleksible og kan enkelt flyttes, men som ved andre robot

FORDELER OG ULEMPER VED DE

kirurgiske systemer er viktig å sikre en god og hensikts-

ULIKE ROBOTKIRURGISKE PLATTFORMENE

messig portplassering for å unngå både eksterne og in-

HUGO versus da Vinci

terne kollisjoner. Mens portene ved da Vinci i større grad

– erfaringer fra Radiumhospitalet

må plasseres langs rette linjer, står man noe friere ved

HUGO-plattformen har åpen kirurgkonsoll, hvilket gir

portplassering ved bruk av CMR Versius så lenge man har KIRURGEN 3-2026 I 151

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

tilstrekkelig avstand mellom portene (anbefalt ≥ 10 cm). Det gir mulighet for nesten direkte å bruke et laparoskopisk portoppsett ved CMR Versius, og åpner for forholdsvis enkel konvertering til konvensjonell laparoskopi hvis man ikke kommer til mål robotassistert. Det benyttes 12 mm port til kamera og 5 mm porter til instrumentene. Sammenlignet med da Vinci er instrumentene noe kortere og portene må plasseres litt nærmere målorganet enn det man må med de andre systemene. Robotarmene er heller ikke fysisk koblet til portene, men systemet bruker programvarestyrt virtuelt omdreiningspunkt. Vi har opplevd noe tremor når instrumentene strekkes i enkelte ekstreme posisjoner i ytterkanten av arbeidsområdet. Det er sannsynligvis en effekt både av FIGUR 3. Åpen konsollløsning – CMR Versius

måten de leddede armene beveger seg på og at man har et virtuelt omdreiningspunkt. I tillegg til at hver modul

må plasseres hensiktsmessig, må også armene formes og vinkles i enten C-, Z- eller L-form alt etter hvor og hvordan instrumentet skal bevege seg. Vi har brukt en del tid på oppsett og plassering under innføringen, men læringskurven er forholdsvis kort, oppsettene kan enkelt standardiseres for ulike inngrepstyper og man reduserer raskt tiden brukt til oppsett og plassering. Kamera er låst til en spesifikk Bedside Unit og kan ikke flyttes mellom de ulike modulene. Dette sammen med ulik dimensjon på kamera- og instrumentporter gjør at kamerahopping ikke uten videre er mulig uten å dokke av og s ette opp hele eller deler av systemet på nytt. Systemet har kompatibilitet for bruk av fluorescerende fargestoffer som indocyaningrønn. CMR Versius har en ganske velutviklet instrumentportefølje med ulike fattetenger og disseksjons instrumenter, monopolar krok

etc. Det er noen begrensninger i at det ikke finnes artikulerende avansert energiinstrument, stapler og lignende. Særlig mangelen på artikulerende energiinstrument kan ved noen inngrepstyper virke begrensende sammenlignet med andre systemer. Det finnes et rett ultralydbasert energiinstrument som vi har hatt noe erfaring med til fundoplikasjoner, leverkirurgi og colorektalkirurgi, men ellers har både vi og andre løst dette ved at assistenten benytter et laparoskopisk energiinstrument. Systemet er støysvakt, leverer høy bildekvalitet og gir velfungerende styring av de kirurgiske instrumentene fra håndkonsollene. Selv om oppsett og docking er annerledes enn det systemet vi har vært kjent med, har vi opplevd stor overføringsverdi fra andre systemer når man først sitter i konsollen.

FIGUR 4. Mobile armer – A) CMR Versius og B) HUGO

152 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

HUGO versus CMR Versius

pankreaskirurgiske inngrep (formell hemihepatektomi

– erfaringer fra Rikshospitalet

og pankreatoduodenektomi) har noen vesentlig gevinst

Fordelene ved åpen konsoll er ivaretatt av begge systemer.

ved bruk av robotisk plattform sammenlignet med kon-

HUGO har et betraktelig større fotavtrykk og gjør det tid-

vensjonell laparoskopi (2–4).

vis trangt for assistenten. HUGO har et meget klart kamerabilde. Dokkingen på HUGO er avhengig av nokså presis

Erfaringene fra Radiumhospitalet viser at innføring av et

plassering av de mobile elementene med angulering og

nytt, uavhengig robotsystem på en institusjon med mer

tilt, imens CMR Versius er noe mer fleksibel med hensyn

enn 20 års erfaring med multiple DaVinci-plattformer,

til enkelte kasus. På Rikshospitalet har vi hatt lite kollisjo-

er både gjennomførbart og stimulerende for fagmiljøet.

ner med begge systemer, men rekkevidden og lateralise-

Komparative studier har vist sammenlignbare resultater

ring av instrumenter i bukhulen har vært en utfordring

på tvers av plattformene for RALP (5), og våre foreløpige

med CMR Versius. Dette har vært overkommelig og løses

observasjoner samsvarer med dette. En nøkkelfaktor

med riktig forming av armer, samt portplassering, men

for en vellykket implementering har vært strukturert

har vært noe tidkrevende. HUGO kom i desember med Li-

ansvarliggjøring av hele operasjonsteamet. Ved å dedi-

gasure, dog er denne foreløpig ikke artikulert. CMR Versi-

kere et fast team av både kirurger og operasjonssyke

us har avansert energiinstrument i form av Ultrasiscon,

pleiere, har vi bygget et eget eierskap og kompetanseløft

men denne er heller ikke artikulert. Artikulert avansert

av betydning for en fremtid der kirurgiske avdelinger må

eneriinstrument er under utvikling hos CMR Versius og

forholde seg til flere robotplattformer om hverandre.

firmaet har vært inkluderende i prosessen med kirurgene i forhold til spørsmål som for eksempel behov og

Ved Avdeling for gastrokirurgi på OUS Ullevål har vi

utforming med mer.

innført CMR sitt Versius-system for et bredt spekter av inngrep som omfatter både benign øvre gastrointesti-

Diskusjon

nal kirurgi og malign kolorektalkirurgi. Tilførsel av et

Innføring av nye robotkirurgiske plattformer på OUS

nytt robotkirurgisk system har ført til en betydelig økt

har vært trygt og foregått med lik komplikasjons-

mulighet for integrering av robotkirurgisk aktivitet i

profil

invasive

avdelingens virksomhet. Innføringen har vært trygg og

teknikker. Opptreningsprogrammet for begge platt-

som

øvrige

eksisterende

minimalt

effektiv med få alvorlige komplikasjoner, noe som er

former var svært lærerrikt og nyttig. Det foreligger

vesentlig da vi inntil nå har hatt et godt utviklet tilbud

betydelig overføringsverdi med henholdsvis HUGO og

til disse pasientgruppene med laparoskopiske teknikker.

Versius sitt opplæringsprogram da begge plattformer

Operasjonstiden ved for eksempel høyresidig hemiko

inkluderer mobile armer og en frittstående konsoll.

lektomi har som forventet vært noe lenger enn ved til-

Samtidig er det lik overføringsverdi fra eksisterende

svarende laparoskopiske inngrep, men er redusert i løpet

til nye robotiske systemer, hvilket bekreftes av opera-

av innføringen. Våre resultater samsvarer med det andre

sjonstall fra DNR. For lever - og pankreaskirurgi sitt

har publisert når det gjelder robotassisterte høyresidige

vedkommende har innføringen vært nokså tidkrevende.

hemikolektomier (6), og at CMR Versius er egnet for kolo-

For samtlige av inngrepene som er utført med robotki-

rektalkirurgi (7). Studier som sammenligner CMR Versius

rurgisk plattform foreligger det et tilbud med laparosko-

med henholdsvis konvensjonell laparoskopi og andre

pisk teknikk med likeverdig resultat. Man sitter således

robotkirurgiske systemer, viser at for de aller fleste ut-

igjen med en ny teknikk som krever lengre operasjons-

fallsmål er resultatene sammenlignbare, med unntak av

tid. Seleksjon av pasienter til den robotkirurgiske platt-

noe forlenget operasjonstid for robotassistert kirurgi (8,

formen har bidratt til at innføringen ikke har gått utover

9). Både vår erfaring og andres resultater tilsier at det er

eksisterende kapasitet. Tross lengre operasjonstid anser

betydelig overføringsverdi mellom ulike robotkirurgiske

vi plattformen som egnet og fremtidsrettet. For lever og

systemer (9,10).

pankreaskirurgi sitt vedkommende foreligger det subjektivt vurdert en klar fordel med robotisk plattform på enkelte inngrep (enukleasjoner i pankreas, glandeltoilett i lig. hepatoduodenale), især grunnet fravær av tremor og bildeforstørrelse. Samtidig er det nærliggende å tro at fremtidig softwareintegrasjon i plattformen vil bringe teknologien fremover til fordel for pasienter. Frem til nå foreligger det dog ingen evidens på at større leverog

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

KIRURGEN 3-2026 I 153

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

OPPLÆRING AV LIS I ROBOTKIRURGI – KREVENDE BALANSE MELLOM A MBISJON OG REALITET Innføringen av ny spesialistutdanning for leger endret mye på struktur og organisering av LIS- utdanning i håp om å, i større grad, effektivisere og kvalitetssikre utdanningen (1). Dessverre tok denne reformen i liten grad opp det praktiske elementet som er svært viktig i kirurgiske fag. Knivtid og mester-svenn er begreper som har eksistert siden Hippokrates´ tid, men er fortsatt ufravikelige prinsipper i kirurgisk utdanning. JOHN CHRISTIAN FISCHER GLENT1, MARIA SOLEVÅG VÅGSETHER2, TORBJØRN STUBØ1, JESPER HAUG NORDBØ1, GINA VANGEN1, BRANISLAV AZANJAC 1 1 KIRURGISK AVDELING, RINGERIKE SYKEHUS, VESTRE VIKEN HF 2 AVDELING FOR GASTRO - OG BARNEKIRURGI. OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS KORRESPONDANSE: JOHN CHRISTIAN FISCHER GLENT - JOHN.CHRISTIAN.FISCHER.GLENT@VESTREVIKEN.NO

Robotassistert kirurgi har kommet for å bli. Fremtidens

Mer effektiv utdanning av LIS er spesielt interessant

kirurger kan derfor forvente å ha en betydelig del av

siden vi nå opplever en rekrutteringskrise til spesialist

sin praksis innen denne modaliteten, og det er derfor

helsetjenesten generelt og vaktgående spesialiteter spe-

viktig at utdanning innen robotkirurgi prioriteres (2).

sielt. Paradokset ligger i at aldri før har så mange leger

Ved innføring av robotkirurgi har det tradisjonelt vært

jobbet innen kirurgi. Økende subspesialisering, arbeids-

anbefalt å begrense antall kirurger i implementeringen

tidsbestemmelser m.m. har bidratt til en voldsom økning

for å forsere læringskurven initialt før man inkluderte

i antall kirurgiske LIS-stillinger. Samtidig har antall kirur-

flere. Det må utdannes mester før svenn, men når de fles-

giske inngrep i Norge vært uendret siden 2017. Med a ndre

te avdelinger har hatt begrenset tilgang til robot har det

ord så skal det trenes opp flere kirurger, på færre inn-

tatt svært lang tid å inkludere overlegene i robotkirurgi

grep, på kortere tid. Da må effektive utdanningsstrategier

og følgelig har svært få LIS blitt utdannet i robotkirurgi

utforskes. Samtidig trenger vi at spesialistene vi har

(3). Tatt i betraktning at motoriske ferdigheter læres mer

jobber så lenge som mulig. Kramer et al. rapporterte

effektivt ved yngre alder kan argumenter fremmes for at

færre muskel- og skjelettplager i RAK-gruppen sammen

utdanning av LIS innen robotkirurgi bør prioriteres før

liknet med LA-gruppen, hvilket potensielt kan bidra til at

spesialister hvis mulig (4).

flere kirurger står i jobben lenger (7).

Til forskjell fra laparoskopisk assistert (LA) gir robot

Ved innføring av robotkirurgi ved Ringerike Sykehus var

assistert kirurgi (RAK) noen fordeler innen opplæring.

vi bevisst de ovennevnte utfordringer. Kirurgisk avde-

Aksoy et al. viste at RAK ga mindre kognitiv belastning

ling disponerer roboten på dagtid fire dager i uken og ved

og økt effektivitet sammenliknet med LA, som kan ten-

øyeblikkelig hjelp alle dager. Med rikelig tilgang til robot

kes å effektivisere utdanning (5). Willuth et al. publiserte

konverterte vi raskt all vår LA til RAK foruten appendi-

tilsvarende funn med unge LIS som raskere og enklere

sitter, enkle stomi-utleggelser og mindre laparoskopiske

lærte seg kolecystektomi på robot sammenliknet med LA

inngrep. Følgende måtte opplæring av LIS også primært

(6). Selv om robotkirurgi representerer en annen tekno-

foregå som RAK. Våre mest erfarne LIS startet med ko-

logisk plattform, er den operative teknikken og de kirur-

lecystektomi og transabdominal preperitoneal (TAPP)

giske prinsippene i stor grad de samme som ved LA. Vi

lyskebrokkirurgi. Overleger ble sendt på ekstern serti-

erfarer da at opplæring i robotkirurgi i liten grad går på

fisering organisert av robot-leverandør, deretter besto

bekostning av utvikling av grunnleggende laparoskopiske

videre opplæring av internproktorering på avdeling. LIS

ferdigheter.

ble ikke sendt på ekstern sertifisering, men ble opplært internt av egne overleger. LIS ble raskt selvgående på

154 I KIRURGEN 3-2026

TEMA: ROBOTASSISTERT KIRURGI

disse inngrepene og nye LIS ble deretter inkludert. Vi lagde en strukturert internsertifisering (Bilde 2) for å standardisere introduksjonen av LIS til RAK. Fra og med februar 2025 (ni måneder etter oppstart) hadde vi to konsoller. Dobbelkonsoll (Bilde 3) gir svært gode muligheter for kontinuerlig oppfølging og veiledning, og er åpenbart fint å ha. Etter vår erfaring er det imidlertid ikke absolutt nødvendig for å kunne drive god og forsvarlig opplæring av LIS. Vår erfaring med utdanning av LIS i RAK reflekteres korrekt i studiene til Willuth og Aksoy (5, 6). RAK muliggjør en tilpasset og pedagogisk tilnærming til praktisk opp læring som er kognitivt lite belastende samtidig sikrer det en høy grad av pasientsikkerhet. De første 12 månedene (mai 2024 – mai 2025) med robotkirurgi opererte over leger nesten 90 % av alle rTAPP for lyskebrokk (8). Siden mai 2025 (tom. 18.07.2026) er 43 % (70/164) rTAPP for lyskebrokk operert av LIS. Til sammenlikning ble 21,5 % (59/275) av LA lyskebrokk i perioden 2021–2024 operert

BILDE 1 : To fornøyde LIS fullførte fem kolecystektomier på én dag. Fra venstre: LIS3 Aksel Stien, anestesisykepleier Gudbrand Farmen, operasjonssykepleier Heidi Bjørnstad, LIS3 Maria Vågsether, operasjonssykepleier Bente-Lill Hamar Bergheim, overlege Erling Angel-With

av LIS. Vi innførte TEP for lyskebrokk ved avdelingen i 2012. KONKLUSJON: Vår erfaring med LIS-utdanning i robotkirurgi står i kontrast til tidligere publiserte erfaringer hvor LIS i liten grad involveres i robotkirurgi (3). Foruten implementerings fasen av RAK, har mengde kirurgi utført av LIS økt etter innføring av RAK sammenliknet med LA. Generellkirurgi er raskest økende kirurgiske disiplin innen robotkirurgi og innebærer et stort volum enklere benign kirurgi (9). En avgjørende forutsetning for å lykkes er tilstrekkelig med

robotkapasitet

tillegg

til

tilstrekkelig

BILDE 2: Ringerikes introduksjon for LIS til robotkirurgi

med

høyvolumprosedyrer. Det oppleves betydelige synergier i opptrening mellom benign generellkirurgi og mer avansert onkologisk kirurgi (10). Med standardisering og strukturert opplæring oppnås korte lærings kurver, selv hos LIS med begrenset laparoskopisk erfaring fra tidligere. Ledelse og kultur på avdeling er avgjørende for utdanning generelt, og spesielt innen nye teknikker og teknologi. Ringerie sykehus ligger nær medianstørrelsen for norske akuttkirurgiske sykehus, har et opptaksområde på 90 000 innbyggere, og er bemannet med åtte LIS og seks overleger i generell- og gastrokirurgi. Vår modell for utdanning vil kunne passe mange, men kan være mer utfordrende ved spesielt større og mer subspesialiserte avdelinger. En økt bevisstgjøring om sykehusenes ulike utdanningskapasiteter kan være en styrke når fremtidens LIS-utdanning i kirurgi skal organiseres. REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no BILDE 3. Dobbelkonsoll på robotstue KIRURGEN 3-2026 I 155

AKTUELT

TRE LÆRERIKE UKER VED ERASMUS MEDICAL CENTER I ROTTERDAM TOBIAS HAUGE GASTROKIRURGISK AVDELING, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS ULLEVÅL KORRESPONDANSE: TOBIAS HAUGE – TOBIHA@OUS - HF.NO

European Surgical Association (ESA) er en prestisjefylt vitenskapelig kirurgisk forening grunnlagt av Henri Bismuth i 1993. Hvert år deler foreningen ut “Christophe Mariette”-stipendet, som har som formål å gi unge kirurger muligheten til å besøke et europeisk akademisk senter for en periode på opptil tre uker. Etter en omfattende søknadsprosess var jeg så heldig å bli tildelt ett av årets stipender. Stipendet gjorde det mulig å gjennomføre et treukers langt opphold ved Erasmus MC i Rotterdam, et av Europas ledende sentre innen kirurgisk behandling av øsofagusog ventrikkelcancer. Nedenfor følger et reisebrev fra mitt opphold. Det er flere grunner til at jeg ønsket å reise til Rotterdam

antall behandlende sentre fra over 20 til dagens 11. Den

(Bilde 1). Rent akademisk har jeg lenge vært fascinert

samme systematikken gjenspeiles i registerdata. Neder

av hvordan nederlandske forskningsmiljøer hevder seg

land har lovpålagt rapportering til nasjonale registre

internasjonalt. De lar få vitenskapelig spørsmål bli stå-

for flere pasientgrupper. Innen behandling av øsofagus

ende ubesvart, men svarer de grundig ut gjennom store

cancer er 98 % av alle opererte pasienter registrert, mens

randomiserte multisenterstudier. Rotterdam er intet

96 % av alle pasientene som opereres for ventrikkel

unntak. Seksjonen jeg besøkte ledes av Professor Bas

cancer er inkludert i det nasjonale registeret Dutch Upper

Wijnhoven, som har publisert over 380 vitenskapelige

Gastrointestinal Cancer Audit (DUCA) (2). Registeret har

artikler og som nylig gikk av som redaktør i British Jour-

dannet grunnlag for en lang rekke høykvalitetsstudier

nal of Surgery etter 12 år. Hans forskningsgruppe publi-

publisert i meget anerkjente tidsskrift.

serte nylig SANO-studien (Surgery as Needed for Oesophageal Cancer) i The Lancet (1). Det er en nederlandsk

Rotterdam er et stort senter innenfor øsofagogastrisk

randomisert multisenterstudie, som undersøker hvor-

kirurgi med rundt 100 øsofagektomier og 50-60 gastrekto-

vidt pasienter med spiserørskreft, som oppnår komplett

mier årlig, fordelt på tre kirurger (Bilde 2). Det gir et høyt

respons på neoadjuvant radiokjemoterapi har nytte av

operasjonsvolum og mye tid på operasjonsstuen. Selv om

rutinemessig øsofagektomi eller om de i stedet kan følges

de overordnede kirurgiske prinsippene i stor grad er de

tett og opereres hvis residiv (1).

samme som i Oslo, var det mye å lære og flere erfaringer jeg tar med meg hjem. Jeg fikk blant annet se hvordan

En betydelig del av forskningen gjøres av PhD-studenter

pasienter med alvorlig lungesykdom, som ikke tåler en

og på kirurgisk avdeling hadde de en hel etasje med

ordinær transtorakal øsofagektomi, opereres transhia-

dem. I Nederland står forskning meget sterkt og innenfor

talt. Den delen av øsofagus som ikke kunne mobiliseres

kirurgi var det nærmest obligatorisk å ha gjennomført

nedenfra, frigjøres deretter via et halssnitt og ved bruk

PhD før en kunne starte sin LIS-utdanning.

av venestripper. Videre hadde de, i likhet med flere sentraleuropeiske land, en betydelig mer offensiv tilnær-

Nederland har også en sterk sentralisert og regulert

ming til pasienter med øsofagusperforasjoner som langt

organisering av pasientbehandling, med strikte kriterier

oftere ble operert enn hva som er vanlig i de nordiske

for hvem som får utføre hvilke inngrep. For å kunne

landene (3). Også deler av den postoperative behandlin-

tilby kirurgi for øsofagus- eller ventrikkelcancer kreves

gen skiller seg fra hva jeg er vant med i Oslo. De har i over

det at sykehuset utfører minst 85 inngrep årlig. Disse

ti år sluttet å bruke epiduralanalgesi som smertelindring

volumkravene har de siste 15 årene medført en betydelig

etter minimalt invasiv øsofagektomi, men bruker i ste-

sentralisering av denne type kirurgi, med en reduksjon i

det paraspinal blokade, kombinert med lavdose ketamin,

156 I KIRURGEN 3-2026

AKTUELT

BILDE 1: Hovedinngangen til Erasmus MC i Rotterdam. Det moderne sykehusbygget sto ferdig og ble åpnet i 2018.

BILDE 2: Teamet ved øvre seksjon før Nederlands første VM-kamp. Fra venstre: professor Bas Wijnhoven, Alexander Lim (fellow fra Malaysia), Sjoerd Lagarde og undertegnede (den eneste med feil bekledning). Pieter van der Sluis, det siste medlemmet av gruppen, var ikke til stede da bildet ble tatt.

NSAIDs og små doser opiater. Det har utvilsomt bidratt

nye pasienter på kirurgisk avdeling referert på en svært

til at de alle fleste pasientene kommer på sengeposten

systematisk måte, ofte ved bruk av Powerpoint med

allerede først postoperative dag og at median liggetid før

peroperative bilder (hvis de var operert) eller relevante

hjemreise er syv dager mot om lag 14 dager i Norge (4).

CT-bilder. Operasjon startet kl 0800 hvor hele teamet tok imot pasienten. Knivstart var senest 0845. Det var som

Rotterdam har et svært internasjonalt miljø. Under mitt

regel to til tre inngrep per dag, hvorav ett var et stort inn-

opphold var også en internasjonal fellow fra Malysia,

grep. Tirsdag og torsdag var faste operasjonsdager, av og

Alexander Lim, tilknyttet avdelingen. Han hadde vært

til også mandager og fredager. Operasjonsprogrammet

der i ett år som obligatorisk del av sin utdanning til gren-

var som regel ferdig til kl. 17 og strykninger forekom så

spesialist i øvre GI-kirurgi. Han kom fra et helsevesen og

å si aldri. Mandag morgen var avsatt til forskningsmøte,

en utdanningskultur som skiller seg betydelig fra det nor-

onsdag poliklinikk og fredager MDT. Visitt ble gått av LIS.

ske. Som LIS hadde man i liten grad innflytelse på egen

Overlegene hadde vakt én uke om gangen, fra kl. 18 (slutt

utdanning eller karrierevei, og først etter endt utdan-

ordinær arbeidstid) til påfølgende morgen og gjennom

ning ville han få vite hvor i Malaysia han skulle arbeide

hele helgen.

som spesialist. For meg ble Alexander en god venn, både faglig og sosialt. Gjennom han ble jeg også kjent med en

Jeg mener det er svært verdifullt å reise ut og se hvordan

gruppe italienske PhD-studenter og en kinesisk professor

andre behandler de samme gruppe pasienter vi møter

i stråleonkologi. Sammen utforsket vi Rotterdam sine

her hjemme. Det er lett å havne i en boble hvor man

severdigheter, byens barer og restauranter og så utallige

behandler pasientene på samme måte år etter år. Jeg

VM-kamper. Med sine ca. 700 000 innbyggere (bykjerne)

tror derfor at et studieopphold for de fleste vil bidra med

er Rotterdam Nederlands nest største by og sentrum for

erfaringer som kan bedre pasientbehandlingen i egen

Sør-Holland. Byen fremstår moderne etter omfattende

avdeling. For min del var kanskje det viktigste utbyttet

ødeleggelser under andre verdenskrig og er kanskje

av oppholdet muligheten til å knytte kontakter. Slike

spesielt kjent for å huse Europas største havn.

kontakter vil være av stor verdi i framtiden, både for å diskutere de vanskelige pasientkasusene og ikke minst

En ordinær arbeidsdag ved Erasmus MC startet 07:45

som grunnlag for forskningssamarbeid.

med felles morgenmøte for kirurgisk avdeling, bestående av HPB, transplantasjon, øsofagus/ventrikkel, sarkom, kolorektal, ortopedi og traumatologi og karkirurgi. Innenfor det som i Norges betegnes gastrokirurgi, ble det primært utført elektiv kirurgi. Hver morgen ble alle

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

KIRURGEN 3-2026 I 157

AKTUELT

REISEBREV FRA DAVOS GINA DUFSETH VANGEN, TORBJØRN STUBØ KIRURGISK AVDELING, RINGERIKE SYKEHUS KORRESPONDANSE: GINA DUFSETH VANGEN - GINAVANGEN@GMAIL.COM

Fra 11.-16. april i år var vi to entusiastiske og lærevillige LIS-leger fra Ringerike sykehus som tok turen til Sveits, for The DavosCourse 2026. Her deltok vi på et av Europas største og mest omfattende praktiske kurs i gastrokirurgi, omringet av de flotte sveitsiske alper. The DavosCourse har lang fartstid, og vi deltok på det

av kurset, oppriggingen av de praktiske stasjonene og av

43. internasjonale kurset. Deltagere fra 38 ulike land ble

alle medvirkende arrangører. Da vi begge også er blitt

tatt imot på Davos Congress Center, hvor det er mulig å

opplært i robotkirurgi på Ringerike, måtte vi naturlig

melde seg på enten Basic, Intermediate eller én av flere

også bruke litt fritid i en av de mange DaVinci-konsollene

avanserte kurspakker.

satt opp til disposisjon.

Da vi begge har 3-4 års fartstid som LIS i kirurgi, valgte

Det var interessant å dele erfaringer med de andre delta-

vi Intermediate som nettopp er ideelt fra 3.-5. året. Pro-

gerne fra ulike nasjoner, hvor vi sitter igjen med et inn-

grammet var tilnærmet jevnt fordelt mellom teoretisk

trykk av at det i Norge er godt fokus på å slippe til LIS

og praktisk trening, hvor forelesningene ofte var inter

tidlig i kirurgien for praktisk opplæring.

aktive, vi fikk presentert ekte kasuistikker som ledet til gode refleksjoner i tillegg til gode paneldiskusjoner. Den

I år var vi 14 norske deltagere på kurset, som sammen

praktiske delen fokuserte på laparoskopisk og åpen kirur-

med to norske instruktører fikk til et rikt sosialt program

gi, som blant annet gav mulighet for laparoskopisk sutu

utover selve kurset. Autentisk ostefondue og lunsj med

rering og fundoplikasjon, kolecystektomi både lukket og

utsikt på toppen av heistrekket må nevnes.

åpent, samt mengdetrening på håndsydde anastomoser. Jevnt over ble vi imponert over den gode organiseringen

FIGUR 1: Én av mange håndsydde anastomoser fra kurset.

158 I KIRURGEN 3-2026

Tusen takk til Malthes legat for reisestipendet vi ble tildelt.

FIGUR 2: Lunsj med utsikt over de Sveitsiske alper.

AKTUELT

EN HILSEN FRA N YETABLERTE NASJONAL KIRURGISK S TUDENTFORENING ( NKS ) KORRESPONDANSE: LEDER MARIA HOVSTEIN – NKSFORENING@GMAIL.COM

Nasjonal Kirurgisk Studentforening (NKS) er nystiftet i 2026 og fungerer som et nasjonalt samarbeidsorgan for lokale kirurgiske studentforeninger ved de norske universitetene med legeutdanning. Foreningens styre består av representanter fra hver studieby, samt en leder, for å best representere norske kirurgiinteresserte studenter og arbeide på et nasjonalt og internasjonalt nivå. NKS, som nasjonalt overbyggende forening, represente-

NKS har derfor som mål å bidra til økt nasjonal rekrut-

rer en plattform for kunnskapsdeling, ressursutvikling

tering av studenter til kirurgiske spesialiteter gjennom

og koordinering. Gjennom erfaringsutveksling og deling

å fremme interesse og kunnskap innenfor det kirur-

av kursprogram på tvers av studiebyene, ønsker vi å sik-

giske fagfeltet, allerede på studiet. For fakultetene kon-

re lik tilgang til kirurgisk kompetanseutvikling over hele

kurrerer opplæring i ferdigheter om plass i timeplanen

landet. Ved å arrangere nordiske kongresser og samar-

med medisinske forelesningstimer i teoritunge emner.

beid, som med Studerendes Almene Kirurgiske Selskab

Likevel er mestring og trygghet i utøvelse av praktiske

(SAKS) i Danmark, ønsker NKS å fasilitere kunnskapsut-

prosedyrer fundamentalt for å dyrke kirurgisk interesse.

veksling også på internasjonalt nivå. Ved å styrke kontak-

De lokale studentforeningene OCS, BCS, TKS og Medikus

ten mellom medisinstudenter, klinikere og fagmiljøer har

arrangerer en rekke kurs hvert semester som tilbyr opp-

NKS en målsetting om å få frem dyktige og faglig trygge

læring, tett veiledning og mengdetrening i grunnleggen-

fremtidige kirurger.

de kirurgi som man forventes å mestre i legeyrket.

Stiftelsen av NKS adresserer samtidig den pågående

NKS ønsker gjennom deltagelsen under NKF-symposiet

rekrutteringsutfordringen til kirurgiske LIS-løp. Til

på Kirurgisk Høstmøte 2026 å synliggjøre hvordan struk-

tross for at kirurgiske kurs arrangert av lokale student-

turert ferdighetstrening og simulering kan brukes mål-

foreninger fulltegnes innen få minutter fra påmeldings

rettet til rekruttering av fremtidige kirurger. I tillegg

åpning, fremstår den kirurgiske interessen betydelig

inviterer NKS i samarbeid med Studentforeningen for

mindre ved søknad til spesialiseringsstillinger. Inntryk-

Medisinsk Innovasjon (SMI) til studentarrangement på

ket vårt er at mange studenter opplever å være på et

kveldstid, hvor studenter blant annet kan prøve VR-bril-

lavere kirurgisk ferdighetsnivå sammenlignet med en

ler og kirurgiske simulatorer. Målet er å gi studentene en

større medisinsk kompetanse og trygghet. Opplever man

smak på kirurgifeltet som et attraktivt valg for fremtidig

å måtte starte på en ny og ukjent utviklingsvei, etter å ha

spesialisering og forskningskontakt.

studert i lang tid, vil det kirurgiske fagfeltet naturligvis fremstå mindre attraktivt som spesialiseringsvalg videre.

Vi håper å sees på NKF-sesjonen onsdag 21. oktober.

KIRURGEN 3-2026 I 159

AKUTTKIRURGI

KIRURGISK BEHANDLING AV THORAXSKADE MED RIBBEINSBRUDD Ribbeinsbrudd er den vanligste thoraxskaden, og de fleste av dem behandles ved sykehus uten thoraxkirurgisk beredskap. Operativ stabilisering har blitt et etablert tilbud til utvalgte pasienter. Vi gjennomgår her hvem som bør opereres, når thoraxkirurg bør kontaktes og hvordan inngrepet gjennomføres. RUNE HAAVERSTAD1, ROBERT M. PERSSON1, HANS HENRIK DEDICHEN1, BJARTE HJELMELAND1, SOLVEIG MOSS KOLSETH1, ULFUR THORODDSEN1, VEGARD S. ELLENSEN1 1 THORAXKIRURGISK SEKSJON, HJARTEKLINIKKEN, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS KORRESPONDANSE: RUNE HAAVERSTAD - RHAAVERS@ONLINE.NO

BAKGRUNN

lines for brystveggsskader, rettet mot traumesykehus

Torakale skader forekommer hos en stor andel av traume

uten thoraxkirurgisk beredskap (5). Bedre bildediagnos-

pasientene, hvorav ribbeinsbrudd er den vanligste skade

tikk, nye implantater og sentralisering av thoraxkirur-

typen. Studier fra St. Olavs hospital og Haukeland univer-

gien har samtidig gjort operativ behandling vanligere.

sitetssykehus i to tidsperioder fant ribbeinsbrudd hos

Hos ikke-ventilerte traumepasienter, som utgjør en stor

henholdsvis 55 % og 84 % av pasientene med thoraxskade

pasient gruppe ved alle akuttsykehus, kan konservativ

(1, 2). Hos yngre pasienter sees ribbeinsbrudd sjeldnere,

behandling likevel ofte være tilstrekkelig. I det videre byg-

men de innlegges oftere med intratorakale skader.

ger teksten på konsensusdokumenter og egen erfaring.

Risiko for organsvikt ved thoraxskader øker særlig ved

HVEM SKAL OPERERES?

ustabil thoraxvegg («flail chest»), multiple ribbeinsbrudd,

Bildediagnostikk og gradering av dislokasjon

intratorakale skader og andre samtidige skader. Skader

Røntgen thorax og ultralyd har en viktig rolle i den initi-

i thoraxveggen gir overflatisk respirasjon og redusert

ale vurderingen av traumepasienter. Ved thoraxtraume

hostekraft, noe som kan føre til atelektase, sekretopphop-

bør CT thorax med kontrast utføres for å avklare intrato-

ning og respirasjonssvikt. Hos eldre er den respiratoriske

rakale skader og omfanget av brystveggskaden. CT med

reserven redusert, slik at relativt få brudd kan gi et alvor-

3D-rekonstruksjon er den mest egnede undersøkelsen

lig klinisk bilde. På lang sikt kan selv isolerte ribbeins-

ved vurdering av ribbeinsrekonstruksjon, fordi den gir

brudd gi pseudartrose med kroniske smerter, langvarig

oversikt over antall brudd, lokalisasjon, bruddtype og dis

sykmelding, funksjonstap og redusert livskvalitet.

lokasjonsgrad (Figur 1). Dislokasjonsgraden beskrives som tverrsnittsoverlapping mellom bruddendene. 3D-bilder er

Konservativ behandling omfatter multimodal smerte

også nyttige for å planlegge kirurgisk tilgang og type fikse-

lindring, lungefysioterapi, pleuradrenasje hvis nød-

ring. Indikasjonen for operasjon øker med graden av dis-

vendig og mekanisk ventilasjon, inklusivt non-invasiv

lokasjon, antall brudd og bruddmønsterets kompleksitet.

ventilasjonsstøtte og intubasjon. Et tidligere begrenset evidensgrunnlag for kirurgisk fiksering av frakturer har

Indikasjoner for primær operativ behandling

bidratt til variasjon i indikasjoner, operasjonstidspunkt

av ribbeinsbrudd

og krav til thoraxkirurgisk kompetanse. Inntil nylig har

Primær ribbeinsfiksasjon gjøres sjelden ved ukompliserte,

det manglet tydelige retningslinjer. Valg av implantater

enkle ribbeinsbrudd. Operativ behandling er først og

har også vært omdiskutert.

fremst aktuelt ved følgende tilstander: • Sviktende avvenning fra ventilator eller progredier-

World Society of Emergency Surgery of Chest Wall In-

ende respirasjonssvikt til tross for adekvat smerte-

jury Society (CWIS) publiserte i 2024 et felles posisjons-

lindring

dokument (3). CWIS kom i 2025 med eget dokument for

• «Flail chest», definert som > 3 påfølgende ribben

kirurgisk behandling av ribbeinsbrudd (4). American

som er brukket på to eller flere steder. Dette fører til

College of Surgeons utga samme år Best Practices Guide-

paradoks respirasjon, der en del av brystveggen suges

160 I KIRURGEN 3-2026

AKUTTKIRURGI

FIGUR 1: Oversikt over dislokasjonsgrad, bruddtyper og hullplatefiksasjon av ribbeinsbrudd.

inn ved innpust, presses ut ved utpust og gjør spontan

Relative kontraindikasjoner som krever tverrfaglig

ventilasjon vanskelig.

vurdering er andre traumatiske hjerneskader, rygg-

• Flere (≥ 3) ipsilaterale, alvorlig disloserte ribbeins-

margsskade og ustabile columnafrakturer. Ved ustabil

brudd eller kombinert med respirasjonssvikt.

thoraxvegg kan ribbeinsfiksasjon være aktuelt før rygg-

• Inntrykt brystveggsskade som gir betydelig redusert

kirurgi i bukleie. Andre forhold som taler for individuell

lungevolum eller uttalt deformitet av thoraxveggen.

vurdering er høy alder, alvorlig komorbiditet, polyfar

• Dislosert brudd inn i thoraxhulen, særlig antero-

masi, antikoagulasjon, ukorrigert koagulopati, adiposi-

lateralt, med skade på lungevev eller betydelig

tas, empyem, uttalt lungekontusjon og ribbeinsbrudd

hemopneumothorax.

etter hjerte-lunge-redning.

• Åpne ribbeinsbrudd som har penetrert huden. Komplikasjoner Relative indikasjoner er sterke frakturrelaterte smer-

De viktigste komplikasjoner er sårinfeksjon med eller

ter som ikke responderer på annen behandling og som

uten implantatinfeksjon, implantatsvikt med løsning

påvirker respirasjon og hoste, samt symptomgivende

eller brudd av plate og pleuraempyem. Ribbeinsimplan-

pseudartrose med kroniske smerter og klikkelyder ved

tater vurderes fjernet ved løsning, infeksjon eller lang-

bevegelse. Ved pseudartrose tas ny CT med 3D-rekon-

varige nevropatiske smerter. Nevropatiske smerter kan

struksjon før planlagt operasjon (Figur 2).

komme av selve skaden, av det operative inngrepet, eller på grunn av implantatbrudd og/eller underliggerliggende

Kontraindikasjoner og komplikasjoner

pseudartrose.

Ribbeinsfiksasjon er ofte et tilleggsinngrep hos en pasient med multitraume, og gevinsten må veies mot risikoen.

Resultater etter ribbensfiksasjon

Det er få absolutte kontraindikasjoner, og selv eldre

Operativ behandling hos pasienter med ustabil thoraxvegg

pasienter kan ha nytte av inngrepet, særlig med hensyn

og ≥ 3 disloserte ribbeinsbrudd uten «flail chest» er asso-

til smerter og mobilisering. Absolutte kontraindikasjoner

siert med lavere forekomst av respiratoriske komplika-

er pågående hemodynamisk resuscitering og ikke-over-

sjoner inkludert pneumoni, atelektase og pleuraempyem,

levbar traumatisk hjerneskade.

samt lavere smerteskår og bedre livskvalitet ved kortKIRURGEN 3-2026 I 161

AKUTTKIRURGI

FIGUR 2: Helhetlig plan for utredning og behandling av ribbeinsbrudd.

tidsoppfølging. Observasjonsstudier v iser også kortere

traume, må først forhold som påvirker respirasjonen,

varighet av mekanisk ventilasjon, færre trakeostomier,

livstruende skader og hemodynamisk instabilitet pri-

kortere intensivopphold, færre sykehusdøgn og redusert

oriteres etter «damage control»-prinsippet. Det best

mortalitet hos utvalgte pasienter. Gode langtidsresul

mulige tidspunktet for thoraxveggkirurgi er omdiskutert,

tater etter ribbeinsrekonstruksjon er dokumentert med

men det er svært sjelden grunn til akutt operasjon. Når

hensyn til smerter, brystveggsdeformitet, lungefunksjon,

thoraxveggskaden dominerer skadebildet, bør operativ

arbeidsevne og livskvalitet i opptil to år etter skaden.

rekonstruksjon gjennomføres innen 48–72 timer etter

Observasjonsstudier støtter også ribbeinsrekonstruksjon

skaden (4). Tidlig rekonstruksjon kan være en effektiv

for å forebygge symptomgivende pseudartrose (3).

måte å håndtere smerter på, samt motvirke pneumoni, respirasjonssvikt og behov for mekanisk ventilasjon. Tid-

TIDSPUNKT OG PASIENTFLYT

lig operasjon reduserer også teknisk kompleksitet ved det

Hos pasienter med store ustabile thoraxskader og multi

kirurgiske inngrepet. Dersom andre tilstander kontra

162 I KIRURGEN 3-2026

AKUTTKIRURGI

FIGUR 3: Venstre skisse: Anterolateral eller lateral insisjon (rød linje) kan benyttes ved de fleste thoraxvegg operasjoner. Ved utvidelse fortil kan m. pectoralis major fridissekeres fra sternum. Ved utvidelse til posterolateral torakotomi blir m. latissimus dorsi og n. thoracicus longus delt. Midtaksillært snitt kan anvendes ved begrensede laterale frakturer (blå linje). Høyre skisse: Isolert posterolateral torakotomi (rød linje) kan være nødvendig ved frakturer i bakre del av thorax og under scapula. Pasienten ligger da i rett sideleie med en pute under for å utvide ribbeinsavstanden på operert side. Rene posteriore frakturer kan nås via et paravertebralt lengdesnitt (blå linje). Skissen er KI-generert.

indiserer tidlig ribbeinskirurgi, bør inngrepet utføres

OPERATIV GJENNOMFØRING

så snart pasientens tilstand tillater det, helst innen 3–7

Planlegging

dager. Ved betydelig forsinkelse blir det vanskeligere å

Ved preoperativ CT thorax bør ribbeinsnummer og brud-

påvise at kirurgisk behandling har bedre effekt enn kon-

denes lokalisasjon beskrives systematisk som anteriore,

servativ behandling, og flere komplikasjoner kan alle

laterale eller posteriore, samt i forhold til anatomiske

rede ha oppstått (3,4).

landemerker som scapula, columna og sternum. Bruddene karakteriseres etter dislokasjonsgrad, vinkling og

Ribbeinsfiksasjon bør utføres ved sykehus med thorax-

eventuelt bentap. Mer detaljert kan de beskrives som

kirurgisk kompetanse og intensivmedisinsk kapasitet.

enkle brudd uten fragmentering, kileformede brudd med

Teamet må kjenne thoraxanatomien og kunne iden-

sekundær bruddlinje eller komplekse brudd med flere

tifisere og håndtere samtidige intratorakale skader.

bruddlinjer og fragmenter gjennom ribbeinets bredde

Konsekvensen av dette tidsvinduet er at henvisning må

(Figur 1). Bruddmønsterets kompleksitet må vurderes på

vurderes tidlig mens pasienten fortsatt framstår stabil,

nytt intraoperativt, fordi funnene da ofte fremstår tydeli-

og ikke først når konservativ behandling har mislyktes.

gere og mer omfattende enn på CT.

Henvisning og eventuell overflytting følger den etablerte traumekjeden mot regionalt traumesenter.

Fiksering forutsetter tilstrekkelig ribbeinslengde på begge sider av bruddlinjen slik at implantatet kan gi

Et årlig operasjonsvolum på om lag 12 prosedyrer brukes

stabil fiksering. I de fleste tilfeller tilstrebes minst 2,5 cm

ofte som skille mellom høy- og lavvolumsentra. Som ved

intakt ribbein på hver side, med mål om tre til fire plate-

flere andre alvorlige tilstander er høyere senter-spesifikt

hull og godt bikortikalt skruefeste på hver side ved bruk

volum ved brystveggsstabilisering assosiert med bedre

av titanplater (Figur 1).

resultater. Kvalitetsindikatorer er blant annet lavere

• Ribbein 3–8 behandles hyppigst, mens brudd i ribbein

sykehusmortalitet, færre tilfeller av dyp venetrombose

6–8 i størst grad bidrar til reduserte torakale volumer

og kortere liggetid. Internasjonalt har flere sentre innført

og vanligvis er enklest å eksponere uten muskeldeling.

institusjonelle retningslinjer for behandling av bryst-

• Brudd i ribbein 1 og 2 gir vanligvis liten grad av bryst-

veggskader, noe som er rapportert til å gi mer standardi-

veggsinstabilitet. Første ribbein ligger dypt og krysses

sert behandling og bedre pasientforløp (3).

anteriort av subklavikulære kar og nerver, noe som KIRURGEN 3-2026 I 163

AKUTTKIRURGI

Frakturlokalisasjon

Typisk tilgang

Kommentar

Lateral

Muskelbesparende lateral torakotomi. M. serratus spaltes i fiberretningen.

Ofte egnet ved multiple laterale brudd. Bruk retraktorerer for muskelsparing og god eksponering.

Fremre/anterolateral

Muskelsparende anterolateral torakotomi. M. serratus spaltes i fiberretningen.

Planlegg snitt og plateplassering nøye.

Bakre/posterolateral

Posterolateral torakotomi

God eksponering, men scapula kan begrense tilgangen og må evt. delvis frigjøres.

Få isolerte brudd

Begrenset målrettet incisjon midtaksillært, para vertebralt snitt eller kort lateralt/anterolateralt snitt

Kan redusere bløtdelstraume ved presis lokalisasjon og kan kombineres med minimalt invasive teknikker

TABELL 1. Praktisk planlegging av kirurgisk tilganger. Fiksasjonsprinsipp

Fordeler

Ulemper

Anatomiske titanplater

God stabilitet og anatomisk rekonstruksjon. Tåler stor belastning. Egnet ved de fleste bruddtyper. Finnes som U-plater og med ulike skruevarianter.

Krever mer fridisseksjon av muskulatur. Risiko for sviktende skruefeste i tynt bein. U-plater er vanskelige å fjerne.

Klemplater

Ingen skruer i beinet; platen klipses på plass.

Økt risiko for nevropatiske smerter. Mindre egnet ved komplekse brudd.

Intramedullære spiler

Minimalt invasivt. Mindre bløtdelsskade.

Lavere rotasjonsstabilitet. Egner seg ikke ved knusningsbrudd.

TABELL 2. Fiksasjonsprinsipper ved ribbeinsbrudd, med fordeler og ulemper.

FIGUR 4: Ustabil thoraxvegg med disloserte frakturer i costa 6–9 med substansdefekter. Det øverste bruddet ligger under scapula (A, B). Ribbeinsfiksasjon av alle fire brudd med titanplater (Ribfix, Biomet) via lateralt torakotomisnitt (B, C). Rtg. thorax viste stabil fiksasjon med klare lunger (D).

FIGUR 5: «Flail chest» med multiple ribbeinsfrakturer stabilisert med kombinasjon av titanplater (Ribfix, Biomet) og klemplater (Stratos, MedExpert).

164 I KIRURGEN 3-2026

AKUTTKIRURGI

gjør kirurgisk eksponering vanskeligere og mer

kranialt og scapulakanten lateralt. Når disse strukturene

risikofylt enn for øvrige ribbein. Andre ribbein kan

er retrahert, visualiseres m. erector spinae. Når erector

nås enklest ved anteriore eller anterolaterale brudd.

spinae-muskulaturen er løftet til side, eksponeres de

Operasjonsindikasjon for ribbein 1 og 2 kan foreligge

underliggende ribbeina.

ved betydelig dislokasjon eller skade på blodkar eller nerver.

Reposisjon og fiksasjon

• Ribbein 11 og 12 er flytende uten anteriort feste

Disseksjonen gjøres oppå eller på oversiden av ribbeinet,

og har begrenset betydning for respirasjonen.

gjerne med vinklet periostavløser. God reposisjon av

Operasjonsindikasjon foreligger ved uttalt dislokasjon

frakturene er viktig og oppnås ved skånsom rensing av

med brystveggsdeformitet eller herniering av

bruddspalten med periostavløser. Når det fortsatt er

torakale eller abdominale organer.

utfordringer med å reponere overlappende ribbein eller

• Brudd innen 2,5 cm fra kostalbrusken kan fikseres til

ribbeinsfragmenter som protruderer inn i pleura, kan en

sternum eller eventuelt til brusken, men feste i brusk

eller flere fingre føres inn i pleurahulen gjennom små

er mindre stabilt. En T-formet plate mot sternum kan

snitt i interkostalmuskelen slik at ribbeinsbruddene kan

vurderes i utvalgte tilfeller.

palperes og reponeres.

• Brudd som ligger nær tverrtaggen på columna kan oppnå pålitelig fiksering i det bakre bruddfragmentet,

Interkostalbunten med vene, arterie og nerve løper langs

forutsatt tilstrekkelig benlengde medialt for bruddet.

ribbeinets underkant og må identifiseres og beskyttes under disseksjon, reposisjon og fiksering. Hullplater,

Leie og kirurgisk tilgang

skruer og klemplater må ikke klemme eller irritere inter-

Leie: Ved anteriore og anterolaterale brudd legges

kostalnerven. Kronisk trykk på nerven er en viktig årsak

pasienten i ryggleie eller lett skråleie med armen ført

til langvarige nevropatiske smerter etter inngrepet.

bakover for å bedre eksponeringen. Ved «flail chest» legges pasienten vanligvis i sideleie eller skrått sideleie

Valg av fikseringsmetode avhenger av bruddets anatomi,

for å oppnå en større tilgang til thoraxveggen. Ved post

beinkvalitet og kirurgens erfaring (Tabell 2). Titan er

erolaterale og posteriore brudd brukes fullt sideleie.

vanligst fordi materialet kombinerer styrke, lav profil

Bordtilt eller pute åpner interkostalrommene. Den ipsila-

og elastisitet. Dette gir stabilitet samtidig som mikro-

terale armen dekkes sterilt og legges på armbord, slik at

bevegelser under kallusdannelse bevares. Titanplater

den kan manipuleres underveis for å flytte scapula ut av

bør formes etter ribbeinets kurvatur på frakturnivå og

operasjonsfeltet.

skruene bør festes i øvre del. De fleste fikseringer utføres med bikortikale skruer etter AO-prinsippet eller med

Kirurgisk tilgang: Moderne thoraxkirurgi tilsikter mest

klemplate (Figur 1). Ved komplekse frakturer kan stabili-

mulig muskel- og nervesparende teknikk. Spesielt forsø-

teten bedres med supplerende sirkulerende suturer eller

kes å bevare de store brystveggsmusklene m. latissimus

cerclage

dorsi og m. pectoralis major. Ved fremre eller laterale frakturer legges et anteriort eller anterolateralt torako-

Tradisjonelle skruer er selvgjengende og krever boring

tomisnitt sentrert over frakturene. I enkelte tilfeller er

av et hull før innsetting. Selvborende skruer er ofte å

en mer omfattende posterolateral torakotomi nødvendig.

foretrekke, men kan føre til at for lange skruer protru-

Praktisk planlegging av tilganger oppsummeres i tabell 1

derer forbi indre cortex og kan skade lungeparenkymet.

og figur 3.

Dybdemål gir mer nøyaktig skruelengde. Iatrogen longi tudinell ribbeinsfraktur kan oppstå dersom beinet

Ved retraksjon av m. latissimus dorsi er det mulig å

sprekker under skrueinnsetting. En lang plate supplert

beskytte n. thoracicus longus, som løper langs overflaten

med cerclage og suturer kan da bli nødvendig.

av m. serratus anterior. Det lages muskelsplittende vinduer gjennom m. serratus anterior. Ved behov kan m.

Ved flere disloserte ribbein bør flest mulig stabiliseres,

pectoralis major løsnes nedad og medialt og sys tilbake

og ved multiple brudd i samme ribbein bør alle fikseres

etter fiksering. Vanligvis kan flere ribbein eksponeres

(Figur 4–5). Ved komplekse brudd kan det være utfor-

gjennom muskelsplittende vindu.

drende å oppnå god reposisjon.

Ved rene posteriore frakturer legges et longitudinelt snitt

Stabil fiksering av komplekse brudd kan oppnås med én

sentrert over de brukne ribbeina. Dyp disseksjon utføres

lang plate, to korte plater eller en kombinasjon av ulike

enten ved å spalte m. trapezius paravertebralt, eller dis-

implantattyper (Figur 5). Segmentale frakturer fikseres

seksjon mellom m. latissimus dorsi kaudalt, m. trapezius

med én konturert plate eller to separate plater, avhengig KIRURGEN 3-2026 I 165

AKUTTKIRURGI

FIGUR 6: Ustabil thoraxvegg med kombinert sternum- og ribbeinsfraktur operert med titanplater (Ribfix, Biomet og Sternalock, Biomet).

av avstanden mellom frakturene. Ved defekter over 10

opereres vanligvis elektivt i en senere fase, ofte med bruk

mm er det vanligvis nok å komprimere bruddspalten noe

av brokkimplantat.

og supplere med god fiksering med hullplate. Alternativt kan en spile kombineres med en klemplate som festes

KONKLUSJON

på begge beinfragmenter. Suturering mot tilliggende

Kirurgisk ribbeinsfiksasjon er et godt behandlings-

ribbein er aktuelt i enkelte tilfeller, mens beintransplan-

tilbud ved utvalgte ribbeinsbrudd, særlig ved ustabil

tasjon sjelden er nødvendig. Frakturer i grenseland for

thoraxvegg, flere disloserte brudd med respiratorisk

eksponering nås med vinklet skrutrekkersystem eller

påvirkning, sviktende ventilatoravvenning, betydelige

gjennom en sekundær tilgang.

smerter eller manglende tilheling. Tidlig vurdering, god pasientseleksjon, god «timing», CT-basert planlegging,

Anestesi, drenasje og tilleggsprosedyrer

riktig valg av kirurgisk tilgang og fikseringsmetode er

Standard endotrakealtube er oftest tilstrekkelig. Én-

avgjørende for resultatet.

lungeventilasjon med kollaps av den affiserte lungen er nødvendig ved behov for torakoskopi eller ved enkelte intratorakale tilleggsskader. Det er også nødvendig dersom man bruker nerveblokade med kryoanalgesi.

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

Thoraxdren legges gjennom et separat snitt på avstand

ANNONSE

fra plater og skruer for å redusere infeksjonsrisikoen, og vakuumdren brukes til sårdrenasje. Torakal epidural analgesi er hyppig brukt som postoperativ smertelindring, mens interkostal nerveblokade kan være tilstrekkelig ved begrensede skader.

Unmatched solutions to raise the standard of care The Intuitive Ecosystem

Sternumfraktur Sternumfrakturer i kombinasjon med ribbeinsbrudd kan

Program optimization

forverre lungefunksjonen ytterligere. Platefiksering av

Robotic access enablement

sternumfraktur kombinert med ribbeinsfiksering bør

System reliability excellence

Workflow and growth implementation Program performance analytics

vurderes ved disloserte eller ustabile frakturer. Inngrepet

Advanced technology

utføres vanligvis med pasienten i ryggleie, eventuelt med

Instruments and vision

skråleie eller leieendring dersom det også foreligger late-

Scale and efficiency

rale ribbeinsbrudd (Figur 6).

Data and insights

Software and applications

Lungehernie Traumatiske

Professional education

lungehernier

oppstår

oftest

gjennom

Immersive learning

defekter i interkostalmuskulaturen og kan være assosiert med betydelig skade i brystveggen. Det sees sjeldent lungehernier etter ribbeinsfiksering. Små defekter kan

Peer-to-peer programs Objective performance data Discover more

Academic and society collaboration

forsøkes lukket primært. Større defekter kan repareres sekundært dersom det utvikler seg et lungehernie. Disse repareres da med patch og eventuelt muskeltransposisjon. Herniering i overgang bryst- eller abdominalveggen 166 I KIRURGEN 3-2026

Intuitive’s Privacy Notice is available at www.intuitive.com/privacy. © 2026 Intuitive Surgical Operations, Inc. All rights reserved. Product and brand names/logos, including Intuitive, da Vinci, and Ion, are trademarks or registered trademarks of Intuitive Surgical or their respective owner. See intuitive.com/trademarks.

MAT11542 v1 EU 05/2026

HENVIS I TIDE for å bremse sykdomsprogresjon hos pasienter med prostatakreft NUBEQA forlenger tiden til metastaser og forbedrer totaloverlevelsen hos pasienter med PSA doblingstid ≤ 10 måneder.1-3

Høyrisikopasienter med nmCRPC* og raskt stigende PSA-nivåer bør henvises til onkolog.

Sikkerhetsinformasjon1 • Overvåk nøye for bivirkninger hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. • Seponer Nubeqa permanent ved unormale leverfunksjonsprøver som tyder på idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade. • Sikkerhet ved kardiovaskulær sykdom siste 6 månedene er ikke fastslått; behandle klinisk signifikante tilfeller iht. retningslinjer, og vurder nytte-/risikoforhold ved QTforlengelse før oppstart med Nubeqa. • Svært vanlige bivirkninger (≥10 %): · nmCRPC og mHSPC behandlet med darolutamid: fatigue/astenitilstander, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, økt ALAT og ASAT.

· mHSPC behandlet med darolutamid og docetaksel: hypertensjon, utslett, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, økt ALAT og ASAT. • Vanlige bivirkninger (≥1/100, <1/10): · nmCRPC og mHSPC behandlet med darolutamid: iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, utslett, smerter i ekstremiteter, frakturer. · mHSPC behandlet med darolutamid og docetaksel: frakturer, gynekomasti Se felleskatalogtekst for mer informasjon, merk spesielt kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger. Basert på SPC: 07/2025.

*Ingen metastaser oppdaget ved bruk av konvensjonell bildediagnostikk.

LIS anbud 2507 Onkologi: nmCRPC: Førstevalg ved høy risiko for metastatisk sykdom. mHSPC uten kjemoterapi: Andrevalg i kombinasjon med ADT. mHSPC, trippelbehandling, uegnet for abirateron: I kombinasjon med docetaksel og ADT. Gjelder pasienter med komorbiditet som dårlig regulert/ukontrollert diabetes, vanskelig regulerbar hypertensjon eller levertoksisitet under abirateronbehandling.

PP-NUB-NO-0313-1, 04.2026

nmCRPC=ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft; PSA=Prostataspesifikt antigen; Referanser: 1. NUBEQA SPC 07/2025. 2. Fizazi K, Shore N, Tammela TL et al. Darolutamide in Nonmetastatic, Castration-Resistant Prostate Cancer. N Engl J Med. 2019;380:1235–1246. 3. Fizazi K, Shore N, Tammela TL et al. Nonmetastatic, castration-resistant prostate cancer and survival with darolutamide. N Engl J Med. 2020;383:1040–1049. Det primære effektmålet i ARAMIS var metastasefri overlevelse (darolutamid 40,4 måneder vs placebo 18,4 måneder; HR:0,41; 95% CI: 0,34-0,50; P<0,001) og total overlevelse var et sekundært effektmål (HR: 0,69; 95 % Cl: 0,53-0,88; P=0,003). Sluttanalysen av overlevelsesdataene ble utført etter 254 dødsfall (148 (15 %) i darolutamid + ADT-gruppen og 106 (19 %) i ADT-gruppen (placebogruppen). NUBEQA® (darolutamid) 300 mg filmdrasjerte tabletter. ATC-nr: L02B B06. Indikasjoner: Nubeqa er en androgenreseptorhemmer indisert til behandling av voksne menn med: 1. ikkemetastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPC) som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom; 2. metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med androgen deprivasjonsbehandling; 3. metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med docetaksel og androgen deprivasjonsbehandling. Dosering: Anbefalt dose er 600 mg (2 tabletter à 300 mg) 2 ganger daglig, tilsv. total daglig dose 1200 mg. Medisinsk kastrasjon med GnRH-analog skal fortsette under behandling hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene (laktose). Kvinner som er eller kan bli gravide. Forsiktighetsregler: Lever/nyre: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat/ alvorlig nedsatt leverfunksjon skal overvåkes nøye mht. bivirkninger pga. forhøyet eksponering. Tilgjengelige data for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon samt pasienter med moderat svekket leverfunksjon er begrenset. Darolutamid er ikke undersøkt hos pasienter med alvorlig svekket

leverfunksjon. Behandlingen med darolutamid skal seponeres permanent ved unormale resultater av leverfunksjonsprøver som tyder på idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade. Hjerte/kar: Sikkerhet er ikke fastslått ved kardiovaskulær sykdom de siste 6 månedene. Ved forskrivning skal pasienter med klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom behandles for disse tilstandene iht. fastsatte retningslinjer. Ved risikofaktorer for QT-forlengelse i anamnesen og ved samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet, skal nytte-/risikoforholdet vurderes, inkl. potensialet for torsades de pointes, før oppstart med darolutamid. Bruk av sterke CYP3A4- og P-gp-induktorer ved behandling med darolutamid kan redusere plasmakonsentrasjonen av darolutamid og anbefales ikke med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Bruk av et annet legemiddel med mindre potensial for induksjon av CYP3A4 eller P-gp, skal vurderes ved samtidig administrering. Pasienter skal overvåkes med hensyn til bivirkninger av BCRP-, OATP1B1- og OATP1B3substrater, fordi samtidig administrering av darolutamid kan øke plasmakonsentrasjonen av disse substratene. Samtidig administrering av rosuvastatin bør unngås, med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Bivirkninger: 1 og 2. Hos pasienter med nmCRPC og mHSPC behandlet med darolutamid: Svært vanlige (≥ 1/10): fatigue/astenitilstander, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, ALAT og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): iskemisk hjertesykdom og hjertesvikt, utslett, smerter i ekstremiteter samt frakturer. 3. Hos pasienter med mHSPC behandlet med darolutamid i kombinasjon med docetaksel: Svært vanlige (≥ 1/10): hypertensjon, utslett, redusert antall nøytrofile, økt bilirubin, ALAT og ASAT. Vanlige (≥ 1/100, < 1/10): frakturer, gynekomasti. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 03/2025. Konsulter preparatomtalen (SPC) for mer informasjon. Pakninger og priser: 112 stk. (blister), AUP 46.636,30 NOK, Varenr: 063426. R.gr. C, H-resept For oppdaterte priser se: www.felleskatalogen.no. Kontaktinformasjon: Bayer AS, Drammensveien 288, NO-0283 OSLO, Postboks 193, 1325 Lysaker. Tlf: +47 23 13 05 00, Faks: +47 23 13 05 01, MA-NUB-NO-0005-7, 08.2025 www.bayer.no

MIN PHD

SKOLIOSE HOS BARN MED CEREBRAL PARESE En populasjonsbasert studie av skolioseutvikling, sykdomsprogresjon, kirurgiske behandlingsresultater og helserelatert livskvalitet. SVEND VINJE SEKSJON FOR RYGGKIRURGI, ORTOPEDISK AVDELING, OUS, RIKSHOSPITALET KORRESPONDANSE: SVEVIN@OUS - HF.NO

Barn med cerebral parese (CP) har økt risiko for skoliose, og den utvikler seg tidlig og gradvis, spesielt hos ikke- gående barn (1-3). Skoliose kan forekomme isolert, og/eller i kombinasjon med hoftedysplasi (HD) og bekkenskjevhet (PO). Mange barn gjennomgår kirurgisk korreksjon med bakre spinalfusjon når skoliosen overstiger 50 ° (4). Populasjonsbaserte screening- og oppfølgingsprogrammer for barn med CP har blitt en viktig kilde til informasjon og forskning, og kan hjelpe til med å e valuere barnas generelle helse, funksjonsevne og velvære longitudinelt. I doktorgradsprosjektet «Skoliose hos barn med cerebral parese», ønsket vi å belyse skolioseutviklingen, progresjonen, kirurgiske behandlingsresultater og helserelatert

synkende motorisk funksjonsnivå (Figur 1). De viktigste

livskvalitet, hos barn med CP fra en populasjonsbasert

risikofaktorene for skolioseutvikling var initial Cobb-

kohort. I artikkel I så vi på forekomsten av skoliose, i hen-

vinkel, Cobb-vinkel ved 10-årsalder og GMFCS-nivå V(5).

hold til pasientens alder og grovmotorisk funksjon (GM-

Kombinasjonen av skoliose og hoftedislokasjon (HD) var

FCS-nivå). Vi vurderte også årlig progresjon av skoliose

vanlig (41 %), og hos nesten alle barna ble hoftedisloka-

og risikofaktorene for forverring. I artikkel II evaluerte

sjon diagnostisert før skoliose (6). Vårt arbeid viste en høy

vi fordelingen av skoliose, HD og PO, og sammenhengen

dødelighet, spesielt blant ikke-opererte barn (48 %), og at

mellom disse tre feilstillingene. I artikkel III evaluerte vi

operativ behandling for skoliose medførte høy forekomst

utfallsmål for pasienter med alvorlig CP og skoliose, med

av komplikasjoner og reoperasjoner, men bedring av

vekt på postoperative komplikasjoner, dødelighet og livs-

sittebalanse og smerter (7).

kvalitet. Gjennom dette arbeidet fant vi en høy forekomst av skoliose blant barn med CP, hvor forekomsten øker i takt med

168 I KIRURGEN 3-2026

REFERANSER: Se bakerst i nettutgaven på kirurgen.no

IscAlert™ Sensorsystem CE-merket og tilgjengelig for bruk i Europa

IscAlert™ Sensor System presenteres i to faglige innlegg på Kirurgisk høstmøte

• IscAlert™ er en banebrytende og patentert løsning som overvåker pCO2 i vev. • Sanntidsmålinger gir kontinuerlig innsikt i vevets tilstand, oppdager små endringer i pCO2 på et tidlig stadium - en parameter for å oppdage iskemi.

Møt oss på stand 18 under Kirurgisk høstmøte!

• IscAlert™ er under 1 mm i diameter, brukervennlig, rask og robust. Sensoren er steril, biokompatibel, kostnadseffektiv og enkel å ta i bruk.

«Iskemi påvist i sanntid – allerede 10 minutter etter at den iskemiske hendelsen starter.»

Korslund J, Thorkildsen RD, Lindholm E, Strand-Amundsen R, Tønnessen TI, Røkkum M. Detection of ischemia by a biosensor measuring tissue carbon dioxide tension. JVS-Vascular Insights: An Open Access Publication from the Society for Vascular Surgery, Volume 3, 100166.

Sensocure AS develops biomedical sensors for healthcare. Our first product is IscAlert™, it is a unique sensor monitoring pCO2 (partial gas pressure of carbon dioxide), which is an indication of ischemia.

Sensocure AS Langmyra 11B, 3185 Skoppum Email: post@sensocure.no Tlf: 997 608 445 www.sensocure.no

REFERANSER

S118: FRA INNOVASJON TIL HVERDAG: OVER TO TIÅR MED UROLOGISK R OBOTKIRURGI

1. Loulmet D, Carpentier A, d’Attellis N, Berrebi A, Cardon C, Ponzio O, et al. Endoscopic coronary artery bypass grafting with the aid of robotic assisted instruments. J Thorac Cardiovasc Surg. 1999;118(1):4–10. 2. Binder J, Kramer W. Robotically-assisted laparoscopic radical prostatectomy. BJU International. 2001;87(4):408–10. 3. Sheetz KH, Claflin J, Dimick JB. Trends in the Adoption of Robotic Surgery for Common Surgical Procedures. JAMA Network Open. 2020;3(1):e1918911–e. 4. Barbash GI, Glied SA. New technology and health care costs--the case of robot-assisted surgery. N Engl J Med. 2010;363(8):701–4. 5. Hamdy FC, Donovan JL, Lane JA, Metcalfe C, Davis M, Turner EL, et al. Fifteen-Year Outcomes after Monitoring, Surgery, or Radiotherapy for Prostate Cancer. N Engl J Med. 2023;388(17):1547–58. 6. Schröder FH, Hugosson J, Roobol MJ, Tammela TL, Ciatto S, Nelen V, et al. Screening and prostate-cancer mortality in a randomized European study. N Engl J Med. 2009;360(13):1320–8. 7. Lu-Yao GL, Albertsen P, Warren J, Yao SL. Effect of age and surgical approach on complications and short-term mortality after radical prostatectomy--a population-based study. Urology. 1999;54(2):301–7. 8. Guillonneau B, Vallancien G. Laparoscopic radical prostatectomy: the Montsouris technique. J Urol. 2000;163(6):1643–9. 9. Katz R, Salomon L, Hoznek A, de la Taille A, Antiphon P, Abbou CC. Positive surgical margins in laparoscopic radical prostatectomy: the impact of apical dissection, bladder neck remodeling and nerve preservation. J Urol. 2003;169(6):2049–52. 10. Rassweiler J, Seemann O, Schulze M, Teber D, Hatzinger M, Frede T. Laparoscopic versus open radical prostatectomy: a comparative study at a single institution. J Urol. 2003;169(5):1689–93. 11. Tewari A, Srivasatava A, Menon M. A prospective comparison of radical retropubic and robot-assisted prostatectomy: experience in one institution. BJU Int. 2003;92(3):205– 10. 12. Yaxley JW, Coughlin GD, Chambers SK, Occhipinti S, Samaratunga H, Zajdlewicz L, et al. Robot-assisted laparoscopic prostatectomy versus open radical retropubic prostatectomy: early outcomes from a randomised controlled phase 3 study. The Lancet. 2016;388(10049):1057–66. 13. Choi JE, You JH, Kim DK, Rha KH, Lee SH. Comparison of perioperative outcomes between robotic and laparoscopic partial nephrectomy: a systematic review and meta-analysis. Eur Urol. 2015;67(5):891–901. 14. Patel HD, Mullins JK, Pierorazio PM, Jayram G, Cohen JE, Matlaga BR, et al. Trends in renal surgery: robotic technology is associated with increased use of partial nephrectomy. J Urol. 2013;189(4):1229–35. 15. Catto JWF, Khetrapal P, Ricciardi F, Ambler G, Williams NR, Al-Hammouri T, et al. Effect of Robot-Assisted Radical Cystectomy With Intracorporeal Urinary Diversion vs Open Radical Cystectomy on 90-Day Morbidity and Mortality Among Patients With Bladder Cancer: A Randomized Clinical Trial. Jama. 2022;327(21):2092–103. 16. Gratzke C, Schlenker B, Seitz M, Karl A, Hermanek P, Lack N, et al. Complications and early postoperative outcome after open prostatectomy in patients with benign prostatic enlargement: results of a prospective multicenter study. J Urol. 2007;177(4):1419–22. 17. Pyrgidis N, Weinhold P, Schulz GB, Atzler M, Stadelmeier LF, Papadopoulos I, et al. Peri-operative outcomes of open, laparoscopic and robotic simple prostatectomy. BJU International. 2025;136(6):1107–13.

S122: ÅT TE ÅR MED ROBOTASSISTERT THORAXKIRURGI – RATS - VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

1. Melfi FM, Menconi GF, Mariani AM, Angeletti CA. Early experience with robotic technology for thoracoscopic surgery. Eur J Cardiothorac Surg. 2002;21(5):864-8. 2. Folkehelseinstituttet. Cancer in Norway 2024 [Internet]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2025 [cited 2026 Apr 21]. Available from: https://www.fhi.no/publ/2025/cancer-in-norway-2024/ 3. Mattioni G, Palleschi A, Mendogni P, Tosi D. Approaches and outcomes of robotic-assisted thoracic surgery (RATS) for lung cancer: a narrative review. J Robot Surg. 2023;17(3):797-809. doi:10.1007/s11701-022-01512-8. 4. Mordojovich G, Hugen N, Bottet B. New standardized five-zone lobectomy with structured assessment in robotic surgery: the French lobectomy. J Vis Surg. 2025;17(4). 5. Helsedirektoratet. Prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester [Internet]. Oslo: Helsedirektoratet; [cited 2026 Apr 21]. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringer-i-kommunale-helse-og-omsorgstjenester 6. Stamenovic S, Slight RD. Resource implications of robotic thoracic surgery: what are the wider issues? J Thorac Dis. 2019;11(Suppl 16):S2084-9. 7. Aamodt H. Er robotassistert lungekreftkirurgi dyrt? Kostnader ved kirurgisk behandling av lungekreft før og etter oppstart av det robotkirurgiske programmet ved Akershus universitetssykehus HF [Internet]. 2026. Available from: https://hdl.handle. net/11250/5542006 8. Maksimovic N, Neumann K, Aamodt H, Eggum R, Reier-Nilsen F, Wesche J, et al. Robot-assisted thoracic surgery (RATS): learning curve and outcomes for 200 consecutive pulmonary lobectomies in a Norwegian hospital. J Thorac Dis. 2025;17(8):5936-50. doi:10.21037/jtd-2024-2240. 9. Folkehelseinstituttet. Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft 2024 [Internet]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2025 [cited 2026 Apr 21]. Available from: https://www.fhi.no/ publ/2025/nasjonalt-kvalitetsregister-for-lungekreft-2024/

170 I KIRURGEN 3-2026

10. Maksimovic N. Surgical approach and quality of nodal dissection in NSCLC: nationwide data from Norway 2019-2024 [oral presentation]. Presented at: ESTS 2026, European Society of Thoracic Surgeons Annual Meeting; 2026 Jun 8; Athens, Greece

S126: ROBOTASSISTERT KIRURGI FOR KREFT I SPISERØR OG MAGESEKK

1. Müller-Stich BP, Probst P, Nienhüser H, Fazeli S, Senft J, Kalkum E, et al. Meta-analysis of randomized controlled trials and individual patient data comparing minimally invasive with open oesophagectomy for cancer. Br J Surg. 2021;108(9):1026–33. 2. Mariette C, Markar SR, Dabakuyo-Yonli TS, Meunier B, Pezet D, Collet D, et al. Hybrid Minimally Invasive Esophagectomy for Esophageal Cancer. New England Journal of Medicine. 2019;380(2):152–62. 3. Kim H-H, Han S-U, Kim M-C, Kim W, Lee H-J, Ryu SW, et al. Effect of Laparoscopic Distal Gastrectomy vs Open Distal Gastrectomy on Long-term Survival Among Patients With Stage I Gastric Cancer: The KLASS-01 Randomized Clinical Trial. JAMA Oncology. 2019;5(4):506–13. 4. NORGAST Ff. Årsrapport Norsk Register for Gastrokirurgi - NORGAST 2025. 2026 01.06.2026. 5. Gall TMH, Alrawashdeh W, Soomro N, White S, Jiao LR. Shortening surgical training through robotics: randomized clinical trial of laparoscopic versus robotic surgical learning curves. BJS Open. 2020;4(6):1100–8. 6. Lozanovski VJ, Bellaio L, Hadzijusufovic E, Adamenko Meier O, Renger F, Wandhoefer C, et al. First series of da Vinci single-port robotic-assisted cervical oesophagectomy: single-centre IDEAL stage 2a/2b study. BJS Open. 2026;10(3). 7. Cooper H, Lau HM, Mohan H. A systematic review of ergonomic and muscular strain in surgeons comparing robotic to laparoscopic approaches. Journal of Robotic Surgery. 2025;19(1):252. 8. Perry R, Barbosa JP, Perry I, Barbosa J. Short-term outcomes of robot-assisted versus conventional minimally invasive esophagectomy for esophageal cancer: a systematic review and meta-analysis of 18,187 patients. Journal of Robotic Surgery. 2024;18(1):125. 9. Ojima T, Nakamura M, Hayata K, Kitadani J, Katsuda M, Takeuchi A, et al. Short-term Outcomes of Robotic Gastrectomy vs Laparoscopic Gastrectomy for Patients With Gastric Cancer: A Randomized Clinical Trial. JAMA Surgery. 2021;156(10):954–63. 10. Juratli MA, Damhorst FV, Eichelmann A-K, Merten J, El-Sourani N, Aldarwish M, et al. Learning curve analysis across three surgical eras in Ivor Lewis esophagectomy. Journal of Robotic Surgery. 2026;20(1):379. 11. Kingma BF, Hadzijusufovic E, Van der Sluis PC, Bano E, Lang H, Ruurda JP, et al. A structured training pathway to implement robot-assisted minimally invasive esophagectomy: the learning curve results from a high-volume center. Diseases of the Esophagus. 2020;33(Supplement_2). 12. Yang Y, Li B, Yi J, Hua R, Chen H, Tan L, et al. Robot-assisted Versus Conventional Minimally Invasive Esophagectomy for Resectable Esophageal Squamous Cell Carcinoma: Early Results of a Multicenter Randomized Controlled Trial: the RAMIE Trial. Annals of Surgery. 2021;275(4):646–53. 13. Chao YK, Li Z, Jiang H, Wen YW, Chiu CH, Li B, et al. Multicentre randomized clinical trial on robot-assisted versus video-assisted thoracoscopic oesophagectomy (REVATE trial). Br J Surg. 2024;111(7). 14. Shah NA, Ali L, Ullah R, Arif A, Khan A, Khan J, et al. Comparative analysis of robot-assisted minimally invasive esophagectomy versus conventional minimally invasive esophagectomy, a systematic review and meta-analysis. Journal of Robotic Surgery. 2025;20(1):98. 15. Lu J, Zheng CH, Xu BB, Xie JW, Wang JB, Lin JX, et al. Assessment of Robotic Versus Laparoscopic Distal Gastrectomy for Gastric Cancer: A Randomized Controlled Trial. Ann Surg. 2021;273(5):858–67. 16. Du R, Wan Y, Shang Y, Lu G. Robotic Versus Laparoscopic Gastrectomy for Gastric Cancer: The Largest Systematic Reviews of 68,755 Patients and Meta-analysis. Ann Surg Oncol. 2025;32(1):351–73. 17. Hauge T, Johnson E, Fasting M, Førland D, Skagemo C, Mala T. From conventional minimally invasive to robotic-assisted Ivor Lewis esophagectomy–A Nordic single-center retrospective study. European Journal of Surgical Oncology. 2025;51(11):110417. 18. Hauge T, Fasting MH, Johnson E, Joys US, Skagemo CU, Førland DT, et al. Robot-assisted oesophageal and gastric resection at Oslo University Hospital. Tidsskr Nor Laegeforen. 2026;146(4). 19. de Jongh C, Cianchi F, Kinoshita T, Kingma F, Piccoli M, Dubecz A, et al. Surgical Techniques and Related Perioperative Outcomes After Robot-assisted Minimally Invasive Gastrectomy (RAMIG): Results From the Prospective Multicenter International Ugira Gastric Registry. Ann Surg. 2024;280(1):98–107. 20. Kooij CD, de Jongh C, Kingma BF, van Berge Henegouwen MI, Gisbertz SS, Chao Y-K, et al. The Current State of Robot-Assisted Minimally Invasive Esophagectomy (RAMIE): Outcomes from the Upper GI International Robotic Association (UGIRA) Esophageal Registry. Annals of Surgical Oncology. 2025;32(2):823–33.

S132: KIRURGI VED VED REKTUMCANCER – FRA « THE HOLY PLANE » TIL AVANSERT ROBOTKIRURGI

1. Folkehelseinstituttet/Kreftregisteret. Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft. Årsrapport 2025. Oslo: FHI; 2026. 2. Heald RJ, Husband EM, Ryall RDH. The mesorectum in rectal cancer surgery – the clue to pelvic recurrence? Br J Surg. 1982;69:613–616.

REFERANSER

3. Heald RJ. The ‘Holy Plane’ of rectal surgery. J R Soc Med. 1988;81:503–508. 4. Wibe A, Svensson E, Bjerkeset T, Carlsen E, Langmark F, Norstein J, et al. Rectumcancerregisteret gir kvalitetsforbedring i kreftbehandlingen. Norsk Epidemiologi. 2001;11:179–184. 5. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm. Oslo: Helsedirektoratet. 6. Jayne D, Pigazzi A, Marshall H, et al. Effect of robotic-assisted vs conventional laparoscopic surgery on risk of conversion to open laparotomy among patients undergoing resection for rectal cancer: the ROLARR randomized clinical trial. JAMA. 2017;318:1569–1580. 7. Pigazzi A, Ellenhorn JDI, Ballantyne GH, Paz IB. Robotic-assisted laparoscopic low anterior resection with total mesorectal excision for rectal cancer. Surg Endosc. 2006. 8. Baik SH, Kwon HY, Kim JS, et al. Robotic versus laparoscopic low anterior resection of rectal cancer: short-term outcome of a prospective comparative study. Ann Surg Oncol. 2009. 9. Nasjonalt Servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. Nasjonalt register for Gastrokirurgi. Årsrapport 2025.

S138: ROBOTASSISTERT LEVER- OG PANCREASKIRURGI – ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

1. Giulianotti PC, Coratti A, Angelini M, Sbrana F, Cecconi S, Balestracci T, Caravaglios G. Robotics in general surgery: personal experience in a large community hospital. Arch Surg. 2003;138(7):777-784. doi:10.1001/archsurg.138.7.777 2. Nguyen DN, Qureshi A, Cuoccio C, Moore EG, Genato R, Milone L. Evolution of robotic-assisted hepatobiliary surgery. Bioengineering (Basel). 2025;12(11):1221. doi:10.3390/bioengineering12111221. 3. Melvin WS, Needleman BJ, Krause KR, Ellison EC. Robotic resection of pancreatic neuroendocrine tumor. J Laparoendosc Adv Surg Tech A. 2003;13(1):33-36. doi:10.1089/109264203321235449. 4. Norsk register for gastrokirurgi (NORGAST). Årsrapport 2025. Tilgjengelig fra: https:// kvalitetsregistre.no/register/magetarm/norsk-register-gastrokirurgi-norgast [lest 2. september 2026]. 5. Klotz R, Mihaljevic AL, Kulu Y, Sander A, Klose C, Behnisch R, et al. Robotic versus open partial pancreatoduodenectomy (EUROPA): a randomised controlled stage 2b trial. Lancet Reg Health Eur. 2024;39:100864. doi:10.1016/j.lanepe.2024.100864. 6. Liu Q, Li M, Gao Y, Jiang T, Han B, Zhao G, et al. Effect of robotic versus open pancreaticoduodenectomy on postoperative length of hospital stay and complications for pancreatic head or periampullary tumours: a multicentre, open-label randomised controlled trial. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2024;9(5):428-437. 7. de Graaf N, Emmen AMLH, Ramera M, van Hilst J, Björnsson B, Boggi U, et al. Minimally invasive versus open pancreatoduodenectomy for resectable neoplasms. NEJM Evid. 2025;4(12). doi:10.1056/EVIDoa2500045. 8. Polychronidis G, Joos M, Merz D, et al. Non-inferiority of robotic versus open pancreatoduodenectomy: a systematic review and meta-analysis of prospective non-randomized and randomized trials. EClinicalMedicine. 2026;92. 9. Pilz da Cunha G, Sijberden JP, van Dieren S, Gobardhan P, Lips DJ, Terkivatan T, et al. Robotic versus laparoscopic liver resection: a nationwide propensity score matched analysis. Ann Surg Open. 2024;5(4):e527. doi:10.1097/AS9.0000000000000527. 10. Birgin E, Heibel M, Hetjens S, Rasbach E, Reissfelder C, Téoule P, Rahbari NN. Robotic versus laparoscopic hepatectomy for liver malignancies (ROC’N’ROLL): a single-centre, randomised, controlled, single-blinded clinical trial. Lancet Reg Health Eur. 2024;43:100972. doi:10.1016/j.lanepe.2024.100972.

S144: ROBOTKIRURGI VED VENTRALBROKK: UTVIKLING, TEKNIKK OG FREMTIDSUTSIKTER

1. Rives J, Pire JC, Flament JB, et al. Treatment of large eventrations. New therapeutic indications apropos of 322 cases. Chirurgie. 1985;111:215-225. 2. Stoppa RE. The treatment of complicated groin and incisional hernias. World J Surg. 1989;13:545-554. 3. Novitsky YW, Porter JR, Rucho ZC, Getz SB, Pratt BL, Kercher KW, et al. Open preperitoneal retrofascial mesh repair for multiply recurrent ventral incisional hernias. J Am Coll Surg. 2006;203(3):283-289. 4. Carbonell AM, Cobb WS, Chen SM. Posterior components separation during retromuscular hernia repair. Hernia. 2008;12:359-362. 5. Novitsky YW, Elliott HL, Orenstein SB, Rosen MJ. Transversus abdominis muscle release: a novel approach to posterior component separation during complex abdominal wall reconstruction. Am J Surg. 2012;204:709-716. 6. De Luca M, López-Monclús J, Muñoz-Rodríguez JM, Blázquez Hernando LA, Robin Valle de Lersundi A, Medina Pedrique M, et al. How I do it: Madrid posterior component separation in 10 steps, with special consideration of its anatomy. Langenbecks Arch Surg. 2024;409(1):349. 7. De Luca M, Medina Pedrique M, Morejon Ruiz S, Muñoz-Rodríguez JM, Robin Valle de Lersundi A, López-Monclús J, et al. The Madrid posterior component separation: an anatomical approach for effective reconstruction of complex midline hernias. J Abdom Wall Surg. 2024. doi:10.3389/jaws.2024.12928. 8. Garcia-Ureña MÁ, Lopez-Monclus J, de Robin Valle de Lersundi A, Blazquez Hernando LA, Medina Pedrique M, Rial Justo X, et al. Pathways of the preperitoneal plane: from the “fatty triangle” in Rives to the “fatty trident” in extended retromuscular abdominal wall reconstruction. A tribute to Prof. Schumpelick. Hernia. 2023;27(2):395-407.

9. Parker SG, Halligan S, Liang MK, Muysoms FE, Adrales GL, Boutall A, et al. International classification of abdominal wall planes (ICAP) to describe mesh insertion for ventral hernia repair [Internet]. Vol. 107, The British journal of surgery. England; 2020 [cited 2026 Sept 6]. p. 209–17. 10. Gibson CL. Operation for cure of large ventral hernia. Ann Surg. 1920;72(2):214-217. 11. Albanese AR. Las incisiones de descarga en el tratamiento de las grandes eventraciones supraumbilicales [Liberating incisions in the treatment of large supraumbilical eventrations]. Prensa Med Argent. 1966;53:2222-2227. Spanish. 12. Ramirez OM, Ruas E, Dellon AL. “Components separation” method for closure of abdominal-wall defects: an anatomic and clinical study. Plast Reconstr Surg. 1990;86(3):519-526. 13. Lopez-Monclus J, Muñoz-Rodríguez J, San Miguel C, et al. Combining anterior and posterior component separation for extreme cases of abdominal wall reconstruction. Hernia. 2020;24:369-379. 14. Ibarra-Hurtado TR, Nuño-Guzmán CM, Echeagaray-Herrera JE, Robles-Vélez E, de Jesús González-Jaime J. Use of botulinum toxin type A before abdominal wall hernia reconstruction. World J Surg. 2009;33(12):2553-2556. 15. Niebuhr H, Malaibari ZO, Köckerling F, Reinpold W, Dag H, Eucker D, et al. Intraoperative Faszientraktion (IFT) zur Behandlung großer ventraler Hernien: eine retrospektive Analyse von 50 Fällen [Intraoperative fascial traction (IFT) for treatment of large ventral hernias: a retrospective analysis of 50 cases]. Chirurg. 2022 Mar;93(3):292298. German. doi:10.1007/s00104-021-01552-0. 16. LeBlanc KA, Booth WV. Laparoscopic repair of incisional abdominal hernias using expanded polytetrafluoroethylene: preliminary findings. Surg Laparosc Endosc. 1993;3(1):39-41. 17. Chelala E, Gaede F, Douillez V, Dessily M, Allé JL. The suturing concept for laparoscopic mesh fixation in ventral and incisional hernias: preliminary results. Hernia. 2003;7(4):191-196. 18. Miserez M, Penninckx F. Endoscopic totally preperitoneal ventral hernia repair. Surg Endosc. 2002;16(8):1207-1213. 19. Díaz-Pizarro Graf JI, Moreno Portillo M, Cárdenas Lailson LE, Ramírez Solís ME, Palacios Ruiz JA, Parraguirre Martínez S. Laparoscopic transabdominal preperitoneal approach to place a polypropylene mesh on the abdominal wall: an experimental swine model of a technique that can be used for incisional hernia repair. Surg Endosc. 2005;19:990-995. 20. Prasad P, Tantia O, Patle NM, Khanna S, Sen B. Laparoscopic transabdominal preperitoneal repair of ventral hernia: a step towards physiological repair. Indian J Surg. 2011;73(6):403-408. 21. Rosen MJ, Jin J, McGee MF, Williams C, Marks J, Ponsky JL. Laparoscopic component separation in the single-stage treatment of infected abdominal wall prosthetic removal. Hernia. 2007;11(5):435-440. 22. Daes J. The enhanced view-totally extraperitoneal technique for repair of inguinal hernia. Surg Endosc. 2012;26(4):1187-1189. 23. Belyansky I, Zahiri HR, Park A. Laparoscopic transversus abdominis release, a novel minimally invasive approach to complex abdominal wall reconstruction. Surg Innov. 2016;23(2):134-141. 24. Belyansky I, Daes J, Radu VG, Balasubramanian R, Reza Zahiri H, Weltz AS, et al. A novel approach using the enhanced-view totally extraperitoneal (eTEP) technique for laparoscopic retromuscular hernia repair. Surg Endosc. 2018;32(3):1525-1532. 25. Schluender S, Conrad J, Divino CM, Gurland B. Robot-assisted laparoscopic repair of ventral hernia with intracorporeal suturing. Surg Endosc. 2003;17(9):1391-1395. 26. Ballantyne GH, Hourmont K, Wasielewski A. Telerobotic laparoscopic repair of incisional ventral hernias using intraperitoneal prosthetic mesh. JSLS. 2003;7(1):7-14. 27. Abdalla RZ, Garcia RB, Costa RID, Luca CRP, Abdalla BMZ. Procedimento de Rives/ Stoppa modificado robô-assistido para correção de hérnias ventrais da linha média [Modified robot-assisted Rives/Stoppa procedure for correction of midline ventral hernias]. ABCD Arq Bras Cir Dig. 2012;25(2):129-132. Portuguese. 28. Warren JA, Cobb WS, Ewing JA, Carbonell AM. Standard laparoscopic versus robotic retromuscular ventral hernia repair. Surg Endosc. 2017;31(1):324-332. 29. Muysoms FE, Van Cleven S, Pletinckx P, Ballecer C, Ramaswamy A. Robotic transabdominal retromuscular umbilical prosthetic hernia repair (TARUP): observational study on the operative time during the learning curve. Hernia. 2018;22(6):1101-1111. 30. Belyansky I, Reza Zahiri H, Sanford Z, Weltz AS, Park A. Early operative outcomes of endoscopic (eTEP access) robotic-assisted retromuscular abdominal wall hernia repair. Hernia. 2018;22(5):837-847. 31. Alpuche HAV, Torres FR, González JPS. Early results of eTEP access surgery with preperitoneal repair of primary midline ventral hernias and diastasis recti. A 33 patient case series of “PeTEP”. Surg Endosc. 2024;38(6):3204-3211. 32. Arias-Espinosa L, Claus CM, Malcher F, Valenzuela Alpuche HA. Robotic preperitoneal extended totally extraperitoneal (R-PeTEP) technique description for ventral hernia repair: preliminary results. Updates Surg. 2024;76(7):2715-2722. 33. Bonner SN, Thumma JR, Dimick JB, Sheetz KH. Trends in use of robotic surgery for privately insured patients and Medicare fee-for-service beneficiaries. JAMA Netw Open. 2023;6(5):e2315052. 34. Helgstrand F, Rietz G, Törnqvist B, Lambrecht JR, Gaupset R, Rautio T, et al. Robotic assisted hernia repair in four Nordic countries: status and challenges. J Abdom Wall Surg. 2024;3:13224. 35. Lima DL, da Silveira CAB, de Oliveira CNB, Rasador ACD, Kasakewitch JPG, Nogueira RL, et al. Open versus robotic transversus abdominis release for ventral hernia repair: an updated systematic review, meta-analysis, and meta-regression. Surg Endosc. 2024;38(12):7083-7092. 36. Al-Salemi A, El-Sourani N, Bockhorn M, Alfarawan F. Early postoperative outcomes in a retrospective propensity score-matched comparison of robotic extended totally extraperitoneal (r-eTEP) and extended totally extraperitoneal (eTEP) repair for ven-

KIRURGEN 3-2026 I 171

REFERANSER

tral hernia. Hernia. 2025;29(1):119. 37. Henriksen NA, Kaufmann R, Simons MP, Berrevoet F, East B, Fischer J, et al; European Hernia Society and Americas Hernia Society. EHS and AHS guidelines for treatment of primary ventral hernias in rare locations or special circumstances. BJS Open. 2020;4(2):342-353. 38. Douissard J, Meyer J, Dupuis A, Peloso A, Mareschal J, Toso C, et al. Robotic versus open primary ventral hernia repair: a randomized controlled trial (Robovent Trial). Int J Surg Protoc. 2020;21:27-31. 39. Nielsen KA, Valorenzos A, Kaiser K, Frandsen CH, Helligsø P, Petersen SR, et al. Robotic-assisted ventral hernia repair: a detailed economic evaluation: is it worth it? Hernia. 2025;30(1):24. 40. Henriksen NA, Willaume Christoffersen M, Marckmann M, Jensen KK. Procedural costs of robot-assisted and laparoscopic ventral and incisional hernia repair. A propensity-score matched nationwide database study. J Abdom Wall Surg. 2025;4:15464. 41. Jewett C, Mueller B. How a lucrative surgery took off online and disfigured patients. New York Times. 2023 Oct 30. 42. Fry BT, Howard RA, Thumma JR, Norton EC, Dimick JB, Sheetz KH. Surgical approach and long-term recurrence after ventral hernia repair. JAMA Surg. 2024 Sep 1;159(9):1019-1028. doi:10.1001/jamasurg.2024.1696. 43. Vierstraete M, Simons M, Borch K, de Beaux A, East B, Reinpold W, et al. Description of the current da Vinci training pathway for robotic abdominal wall surgery by the European Hernia Society. J Abdom Wall Surg. 2022;1:10914.

S149: INNFØRING AV NYE ROBOTK IRURGISKE P LATTFORMER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS – ETT ÅRS ERFARING MED HUGO OG VERSIUS

1. Overlegen. Robotkirurgi ved Radiumhospitalet – erfaringer etter innføring av robotassistert kirurgi. Overlegen. 2016;(4). 2. Pilz da Cunha G, Hoogteijling TJ, Besselink MG, Alzoubi MN, Swijnenburg RJ, Abu Hilal M. Robotic versus laparoscopic liver resection: a systematic review and meta-analysis of comparative studies. Int J Surg. 2025;111(8):5549-5571. doi:10.1097/ JS9.0000000000002567. 3. Wang P, Zhang D, Huang B, et al. Robotic versus laparoscopic hepatectomy: meta-analysis of propensity-score matched studies. BJS Open. 2025;9(2). doi:10.1093/bjsopen/ zrae141. 4. Armengol-García C, Blandin-Alvarez V, Sharma E, et al. Perioperative outcomes of robotic vs laparoscopic pancreatoduodenectomy: a meta-analysis and trial sequential analysis. Surg Endosc. 2025;39(3):1462-1472. doi:10.1007/s00464-024-11515-1. 5. Marino F, et al. Comparative outcomes of robot-assisted radical prostatectomy using HUGO RAS and da Vinci systems. Eur Urol Focus. 2025. PMID:39455408. 6. Meyer J, et al. Robotic versus laparoscopic right hemicolectomy: a systematic review of the evidence. J Robot Surg. 2024. doi:10.1007/s11701-024-01862-5. 7. Gussago S, et al. Applicability and results of the Versius surgical robotic system in colorectal surgery: a systematic review of the literature. J Robot Surg. 2025. doi:10.1007/s11701-025-02336-y. 8. Massias S, et al. Comparative outcomes of laparoscopic and robotic colorectal cancer surgery in the NHS: real-world evidence from sequential adoption of Versius and da Vinci Xi. J Robot Surg. 2026. doi:10.1007/s11701-026-03186-y. 9. Pedrazzani C, et al. Comparison of outcomes in robot-assisted colon cancer surgery using Da Vinci Xi, Hugo RAS and Versius: the COMPAR-CRC multiplatform study. Laparosc Endosc Robot Surg. 2025. doi:10.1016/j.lers.2025.10.001. 10. Massias S, et al. Transitioning to da Vinci Xi for colorectal cancer surgery: a prospective cohort study of 102 cases from a UK centre with a structured robotic programme. J Robot Surg. 2025. doi:10.1007/s11701-025-02832-1.

S154: OPPLÆRING AV LIS I ROBOTKIRURGI – KREVENDE BALANSE MELLOM A MBISJON OG REALITET

1. https://kirurgen.no/aktuelt/nyheter/rapport-fra-norsk-kirurgisk-forening-sin-arbeidsgruppe-om-generellkirurgiens-rolle-i-forhold-til-gastroenterologisk-kirurgi-og-de-ovrige-organspesifikke-kirurgiske-spesialitetenes-roller-i-fremtidens/ 2. Glent JCF, Thorgersen EB. Current status and outlook of robotic surgery in the Nordic countries. Scand J Surg. 2024;113(1):28–30. 3. Hansen DL, Christophersen C, Fonnes S, Rosenberg J. Implementation of robot-assisted groin hernia repair diminishes the prospects of young surgeons’ training: a nationwide register-based cohort study. Hernia. 2022;26(6):1653–8. 4. Voelcker-Rehage C. Motor-skill learning in older adults—a review of studies on age-related differences. European Review of Aging and Physical Activity. 2008;5(1):5–16. 5. Aksoy ME, Izzetoglu K, Utkan NZ, Agrali A, Yoner SI, Bishop A, et al. Comparing Behavioral and Neural Activity Changes During Laparoscopic and Robotic Surgery Trainings. J Surg Educ. 2025;82(5):103486. 6. Willuth E, Hardon SF, Lang F, Haney CM, Felinska EA, Kowalewski KF, et al. Robotic-assisted cholecystectomy is superior to laparoscopic cholecystectomy in the initial training for surgical novices in an ex vivo porcine model: a randomized crossover study. Surg Endosc. 2022;36(2):1064–79. 7. Krämer B, Neis F, Reisenauer C, Walter C, Brucker S, Wallwiener D, et al. Save our surgeons (SOS) - an explorative comparison of surgeons’ muscular and cardiovascular demands, posture, perceived workload and discomfort during robotic vs. laparoscopic surgery. Arch Gynecol Obstet. 2023;307(3):849–62. 8. Glent JCF, Haugen JB, Helgestad I, Azanjac B, Yaqub S, Aghayan DL, et al. Implementa-

172 I KIRURGEN 3-2026

tion of robot-assisted transabdominal preperitoneal inguinal hernia repair: A prospective cohort study. Scand J Surg. 2026:14574969261459827. 9. Sheetz KH, Claflin J, Dimick JB. Trends in the Adoption of Robotic Surgery for Common Surgical Procedures. JAMA Netw Open. 2020;3(1):e1918911. 10. Aghayeva A, Aytac E, Dinc T, Mutlu AU, Sahin I, Bilgin IA, et al. Learning curve analysis of robotic transabdominal preperitoneal inguinal hernia repair. Int J Med Robot. 2020;16(6):1–5

S 156: TRE LÆRERIKE UKER VED ERASMUS MEDICAL CENTER I ROTTERDAM

1. van der Wilk BJ, Eyck BM, Wijnhoven BPL, Lagarde SM, Rosman C, Noordman BJ, et al. Neoadjuvant chemoradiotherapy followed by active surveillance versus standard surgery for oesophageal cancer (SANO trial): a multicentre, stepped-wedge, cluster-randomised, non-inferiority, phase 3 trial. The Lancet Oncology. 2025;26(4):42536. 2. Busweiler LA, Wijnhoven BP, van Berge Henegouwen MI, Henneman D, van Grieken NC, Wouters MW, et al. Early outcomes from the Dutch Upper Gastrointestinal Cancer Audit. Br J Surg. 2016;103(13):1855-63. 3. Hauge T, Abu Hejleh A, Aiolfi A, Berlth F, Bonavina L, Brake L, et al. Treatment strategies for Boerhaave syndrome: multinational retrospective cohort study. Br J Surg. 2025;112(12). 4. Hauge T, Johnson E, Kjus Aahlin E, Øvrebø KK, Pham T, Rekstad LC, et al. Textbook outcome after esophagectomy in Norway - a national cohort study of low- to medium-volume centers. Scand J Gastroenterol. 2026:1-9.

S160: KIRURGISK BEHANDLING AV THORAXSKADE MED RIBBEINSBRUDD

1. Kjøs HO, Zimmer Lande TM, Eriksson U et al. Thoraxskader ved et regionalt traumesenter. Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127: 1496–9. 2. Fokkema AT, Johannesdottir BK, Wendt K et al. Comorbidities, injury severity and complications predict mortality in thoracic trauma. Eur J Trauma Emerg Surg 2023; 49: 1131–43. DOI: 10.1007/s00068-022-02177-6 3. Sermonesi G, Bertelli R, Pieracci FM et al. Surgical stabilization of rib fractures (SSRF): the WSES and CWIS position paper. World J Emerg Surg 2024; 19: 33. DOI: 10.1186/s13017-024-00559-2 4. Bauman ZM, Tian Y, Doben AR et al. Chest Wall Injury Society guidelines for surgical stabilization of rib fractures: indications, contraindications, and timing. J Trauma Acute Care Surg 2025; 99: 522–32. DOI: 10.1097/TA.0000000000004750 5. American College of Surgeons, Trauma Programs. Best Practices Guidelines: Management of Chest Wall Injuries. Chicago: American College of Surgeons, 2025. https:// www.facs.org/media/qdgliayt/2025_tr_bestpracticesguidelines_chest-wall.pdf

S168: SKOLIOSE HOS BARN MED CEREBRAL PARESE

1. Hägglund G, Pettersson K, Czuba T, Persson-Bunke M, Rodby-Bousquet E. Incidence of scoliosis in cerebral palsy: a population-based study of 962 young individuals. Acta Orthop. 2018;89(4):443-7. 2. Willoughby KL, Ang SG, Thomason P, Rutz E, Shore B, Buckland AJ, et al. Epidemiology of scoliosis in cerebral palsy: A population based study at skeletal maturity. J Paediatr Child Health. 2022;58(2):295-301. 3. Yoshida K, Kajiura I, Suzuki T, Kawabata H. Natural history of scoliosis in cerebral palsy and risk factors for progression of scoliosis. Journal of Orthopaedic Science. 2018;23(4):649-52. 4. Hollenbeck SM, Yaszay B, Sponseller PD, Bartley CE, Shah SA, Asghar J, et al. The pros and cons of operating early versus late in the progression of cerebral palsy scoliosis. Spine deformity. 2019;7(3):489-93. 5. Vinje S, Terjesen T, Kibsgård T. Scoliosis in children with severe cerebral palsy: a population-based study of 206 children at GMFCS levels III–V. European Spine Journal. 2023;32(11):4030-6. 6. Terjesen T, Vinje S, Kibsgård T. The relationship between hip displacement, scoliosis, and pelvic obliquity in 106 nonambulatory children with cerebral palsy: a longitudinal retrospective population-based study. Acta Orthop. 2024. 7. Vinje S, Terjesen T, Horn J, Hollung SJ, Kibsgård T. Surgical and health outcomes of non ambulatory children with cerebral palsy and severe scoliosis: A population based, longitudinal study. Dev Med Child Neurol. 2026;68(5):681-7. 8. Figur 1. Progresjon av skoliose hos barn på nivå IV og V i Gross Motor Function Classification System (GMFCS) i alderen 3–17 år (GMFCS nivå IV: blå kurve; nivå V: rød kurve)

REFERANSER

FORSIDEBILDET: Kunstig bilde av roboter som inntar operasjonsstuen.

KIRURGEN 3-2026 I 173

THE CARMYNE BLUE LINE

Indication: this medicinal product is for diagnostic use only. Carmyne is indicated in adults for the intra-operative detection of suspected ureteral injuries during abdominal and pelvic surgery. 1)

Carmyne, Summary of Product Characteristics. 19.06.2024

Carmyne 40 mg – Plikttekst for Carmyne 40 mg «Indigokarmin» injeksjonsvæske, oppløsning Reseptgruppe C. Indikasjoner: Kun til bruk ved diagnostiske formål. Indisert hos voksne til intraoperativ påvisning av mistenkte ureterskader under abdominal kirurgi og bekkenkirurgi. Dosering: Anbefalt startdose er 1 ampulle på 5 ml ved langsom i.v. injeksjon. En andre ampulle kan injiseres 20 til 30 minutter etter den første injeksjonen, om nødvendig. Se SPC for spesielle pasientgrupper og administrasjonsmåte. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Kan forårsake en forbigående økning av blodtrykket og refleksbradykardi, spesielt hos pasienter under generell anestesi eller under spinalanestesi. Sjeldne idiosynkratiske reaksjoner med bradykardi og hypotensjon er også rapportert. Det er derfor nødvendig å overvåke hjertefrekvens og blodtrykk under og noen minutter etter injeksjonen. I.v. injeksjon bør stoppes ved følgende symptomer: bradykardi, takykardi, hypotensjon, hypertensjon, utslett eller erytem, luftveissymptomer som dyspné eller bronkospasme. Har ikke blitt studert hos pasienter med GFR <30 ml/min, og bør derfor ikke brukes hos disse. Kan forstyrre puls eller cerebrale oksymetrimålinger. Bør brukes med forsiktighet ved: høyt blodtrykk, lav hjertefrekvens, hjerte- og ledningsforstyrrelser, samtidig bruk av legemidler som induserer bradykardi eller påvirker blodtrykket eller produksjonen av nitrogenoksid, koronare lidelser på grunn av dets perifere vasokonstriktoreffekt. Bruk bør unngås hos pasienter med: hemodynamisk ustabilitet, ukontrollert hjertesvikt, allergiske reaksjoner i anamnesen. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data. Anbefales ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Nytte-/risikovurdering må foretas. Bivirkninger: Svært vanlig: Bradykardi, hypertensjon (forbigående). Svært sjeldne: Anafylaktoide reaksjoner, AV-blokk, bronkial hyperreaktivitet, dyspné, hypotensjon, misfarging av hud, utslett og erytem, takykardi. Overdosering/ Forgiftning: En overdose kan indusere en hypertensiv krise og alvorlig bradykardi. Ved overdosering kan det vurderes behandling med en perifer vasodilator. For mer informasjon, se Felleskatalogteksten eller preparatomtalen (SPC)Innehaver av markedsføringstillatelsen: SERB S.A., Belgia. Kontaktinformasjon: Telefon: 003227920500. E-post: safety@serb.eu. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 19.06.2024. Pakninger og priser per 17.07.2024: Ampulle 10 × 5 ml. 4713,00 kr. (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Refusjon: Ingen refusjon. Utarbeidet 07/2024

SERB S.A. Avenue Louise 480 1050 Brussels, Belgien www.serb.com

SERB Pharmaceuticals Lina Törncrona Tel: +46 76 949 97 23 lina.torncrona@serb.com

NO-CAR-2400014 / Dato: 16.08.2024

5–15 minutes to reveal diagnosis1

Kirurgen 3-2026