Gastroskopet 3-2025

03

2025

Fa g t id ss k rift fo r sy ke p le i e re i n n e n g ast roen terologi

Årgan g 38

side 09

side 14

side 54

Metabolsk fettlever­ sykdom (MASLD)

UEG Week 2025

Nasjonalt fagmøte Lillehammer 2026

Den eneste infliksimab penn

NO-REMSC-25-00002 01/2025

Godt tolerert og assosiert med pasientaksept og tilfredshet.1

1

Smith et al. Expert Rev Clin Immunol. 2023 Jul-Dec;19(9):1143-1156.

Remsima (infliksimab) 120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04A B02 Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere. Indikasjoner: Revmatoid artritt: I kombinasjon med metotreksat til reduksjon av tegn og symptomer, samt forbedring av fysisk funksjon hos voksne pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), inkludert metotreksat eller voksne pasienter med alvorlig, aktiv og progredierende sykdom som ikke tidligere er behandlet med metotreksat eller andre DMARDs. I disse pasientpopulasjonene er det, målt ved røntgen, vist en reduksjon i progresjonshastigheten av leddskade. Crohns sykdom: behandling av moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat behandling med et kortikosteroid og/eller et immunsuppressivt legemiddel, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Behandling av aktiv fistulerende Crohns sykdom hos voksne pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat konvensjonell behandling, (inkludert antibiotika, drenasje og immunsuppressiv behandling). Ulcerøs kolitt: Behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling, inkludert kortikosteroider, 6 merkaptopurin (6-MP) eller azatioprin (AZA), eller som ikke tolererer eller som har kontraindikasjoner mot slike behandlinger. Ankyloserende spondylitt: Behandling av alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling. Psoriasisartritt: Behandling av aktiv og progredierende psoriasisartritt hos voksne pasienter når responsen på tidligere DMARD-behandling ikke har vært tilfredsstillende, i kombinasjon med metotreksat eller alene til pasienter som ikke tåler metotreksat eller hvor metotreksat er kontraindisert. Infliksimab har vist å forbedre fysisk funksjon hos pasienter med psoriasisartritt og redusere progresjonshastigheten av perifer leddskade, målt ved røntgen, hos pasienter med polyartikulære symmetriske subtyper av sykdommen. Psoriasis: Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne pasienter som ikke har respondert på, eller som har en kontraindikasjon mot eller som ikke tolererer annen systemisk behandling, inkludert ciklosporin, metotreksat eller psoralen ultrafiolett A (PUVA).

Dosering og bruk: Remsimabehandling skal igangsettes og følges opp av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander Remsima er indisert for. For påfølgende injeksjoner og etter riktig opplæring i subkutan injeksjonsteknikk, kan pasientene injisere Remsima selv dersom legen finner det passende, med medisinsk oppfølging etter behov. Revmatoid artritt: Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Ved bruk av subkutane startdoser skal det gis ytterligere injeksjoner 1, 2, 3 og 4 uker etter første injeksjon og deretter annenhver uke. Vedlikeholdsdose er 120 mg annenhver uke. Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt: Bør initieres med startdoser med 2-3 intravenøse infusjoner av infliksimab 5 mg/kg gitt uke 0, 2 og 6. Den første behandlingen med Remsima administrert subkutant bør startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av intravenøse infusjoner. Anbefalt dose er 120 mg annenhver uke. Enkelte CD pasienter kan få respons igjen med doseeskalering. Ankyloserende spondylitt, Psoriasisartritt og Psoriasis: Startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av to intravenøse infusjoner med infliksimab 5 mg/kg gitt med 2 ukers mellomrom. Anbefalt dose med Remsima administrert subkutant er 120 mg annenhver uke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre murine proteiner eller overfor noen av hjelpestoffene. Pasienter med tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner. Pasienter med moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA, klasse III/IV). Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter bør få utlevert pakningsvedlegget og pasientkortet. Det er viktig å kontrollere legemiddelpakningen for å sikre at pasienten får riktig formulering (intravenøs eller subkutan), som forskrevet. Remsima injeksjonsvæske i ferdigfylt penn og sprøyte er ikke beregnet på intravenøs administrasjon og skal kun administreres via en subkutan injeksjon. Systemiske injeksjonsreaksjoner, anafylaktisk sjokk og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Pasienter som får TNF-hemmer er mer mottagelige for alvorlige infeksjoner. Tuberkulose, bakterielle infeksjoner, inkludert sepsis og pneumoni, invasive soppinfeksjoner, virale infeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner er sett hos pasienter behandlet med infliksimab, hvor noen har vært dødelige. Behandling skal seponeres dersom pasienten utvikler en ny alvorlig infeksjon eller sepsis. Pasienter må monitoreres nøye for infeksjoner inkludert tuberkulose før, under og etter behandling. Før oppstart av behandling skal alle pasienter undersøkes for både aktiv og inaktiv (”latent”) tuberkulose. Pasienter med fistulerende Crohns sykdom med akutte suppurative fistler skal ikke infliksimabbehandling initieres før en kilde til mulig infeksjon, spesielt abscess, er utelukket. Reaktivering av hepatitt B har forekommet hos pasienter som var kroniske bærere av dette viruset mens de fikk en TNF-antagonist, i noen tilfeller med dødelig utfall. Tilfeller av gulsott og ikke-infeksiøs hepatitt, noen med tegn på autoimmun hepatitt er sett. Isolerte tilfeller av leversvikt som resulterte i levertransplantasjon eller død har forekommet. Hos pasienter med allerede eksisterende eller nylig inntruffet debut av demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko vurderes nøye før oppstart av anti-TNF-behandling. Risiko for utvikling av lymfomer eller andre maligniteter hos pasienter behandlet med TNFhemmende legemidler kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild hjertesvikt (NYHA klasse I/II). Pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og trombocytopeni er blitt rapportert hos pasienter behandlet med TNFhemmere. Kombinasjon med andre biologiske legemidler til å behandle samme sykdommer som infliksimab anbefales ikke. Det anbefales at levende vaksiner ikke gis samtidig med infliksimab. Det anbefales å vente 12 måneder etter fødsel før levende vaksiner gis til spedbarn som ble eksponert for infliksimab in utero. Fertilitet, graviditet og amming: Kvinner i fertil alder bør vurdere bruk av sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruk av dette i minst 6 måneder etter siste behandling. Infliksimab skal kun brukes under graviditet dersom det er klart nødvendig. Kan vurderes for bruk under amming. Oppsummering av bivirkningsprofilen: Øvre luftveisinfeksjoner var den vanligste bivirkningen rapportert i kliniske studier. De mest alvorlige bivirkningene som er rapportert for infliksimab inkluderer hepatitt Bvirusreaktivering, kongestiv, hjertesvikt, alvorlige infeksjoner (inkludert sepsis, opportunistiske infeksjoner og tuberkulose), serumsykdom (forsinket hypersensitivitetsreaksjon), hematologiske reaksjoner, systemisk lupus erythematosus/lupuslignende syndrom, demyeliniserende sykdommer, hepatobiliære hendelser, lymfom, hepatosplenisk T-cellelymfom, leukemi, Merkelcellekarsinom, melanom, sarkoidose/sarkoidoselignende reaksjon, intestinal eller perianal absess (ved Crohns sykdom) og alvorlige infusjonsreaksjoner.

Pakninger, priser og refusjon: Remsima injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, 120 mg 2 x1 ml 13205.60 kr. H-resept. Inngår i LIS TNF BIO anbudet 02/2024 – 01/2026 med rabattert pris. Reseptgruppe C. For ytterligere informasjon, fullstendig preparatomtale og opplæringsmateriell/pasientkort se www.legemiddelsok.no eller www.felleskatalogen.no. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Celltrion Healthcare Hungary Kft., 1062 Budapest, Váci út 1-3. WestEnd Office Building B torony, Ungarn. Kontakt informasjon: Celltrion Healthcare Norway AS Aker Brygge Fjordalleen 16 0250 Oslo. contact_no@celltrionhc.com. Sist endret: 08/2024 NO-REMSC-25-00002 Basert på SPC: 02.08.2024

Innhold

10 12

05

Redaktørene har ordet

07

Leder Faglig

09

Metabolsk fettlever­sykdom (MASLD)

10

Kan en blodprøve avsløre tarmkreft på et tidlig tidspunkt?

Nytt fra gastromiljøet

12

Referat: IBD-dagen 2025

14

UEG Week 2025

17

- Generelt

23

- IBD

29

- Kirurgi

35

- Lever

40

- PEG

43

- Skopi NSF/FSG, Kurs/møter

14 UTGIVER: NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo ANSVARLIGE REDAKTØRER 2023-2025: Dag Olav Langeland gastroskopblad@gmail.com dagolavl@gmail.com Tlf 46 66 96 96 Roy Cato Solheim rocasol@gmail.com Tlf 99 54 80 03 REDAKSJONSKOMITÉ 2025-2027: Tove Anette Hennissen Tove.anette.hennissen@nteeb.no Anne-Kari Løwquist Anne.kari@storelia.no

Une Melby Hauge une_hauge@hotmail.com Tlf 47 29 63 89 Martha Charlotte Pilskog mcpilskog@gmail.com STYRETS SAMMENSETNING NSF/FSG 2025-2027: Leder: Julie Karoline Gjerberg Andersen Julie-kga@live.no Tlf 46 42 13 58 Nestleder: Nanda Kristin Sæterøy-Hansen nandakristin@hotmail.com Tlf 95 05 35 56 Sekretær/Webansvarlig: Caroline Dille Båtnes sekretarnsffsg@gmail.com Tlf 90 93 98 58

54

Nasjonalt fagmøte Lillehammer 29.-31. Januar 2026

54

Nytt fra NSF/FSG

Forsidefoto: Medisinsk undersøkelsesavdeling, HUS

Kasserer: Sonja Margrethe Eriksen kasserernsffsg@gmail.com Tlf 93 67 47 52 Programansvarlige: Marie Vågen marieblomst@hotmail.com Tlf 91 31 77 19 Marte Eide Jahnsen Marte_j@hotmail.com Tlf 91 76 64 26 Vararepresentanter: Michelle Berge Ellingsen msberglingsen@gmail.com tlf 93 00 69 02 Jorunn Risa Ree Jorunn_risa@yahoo.no Tlf 92 46 08 40

MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2026: Nr. 1 26/2 Nr. 2 20/5 Nr. 3 28/10 MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2026: Nr. 1 26/2 Nr. 2 20/5 Nr. 3 28/10 ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Apriil Media AS E-post: media@apriil.no Tlf 98 81 93 48

Confidence in outcomes™ We believe our PolypAIDTM will provide Confidence in outcomes by offering a second pair of eyes operating with the same attention and dedication on Friday afternoon as on Monday morning detecting possible polyps in just 1/10 of a second.

PolypAIDTM integrates seamlessly with endoscopic workflow by monitoring and augmenting the video feed. The endoscopist is alerted of potential polyps, and a quadrant indicator lights up for a few seconds. If an AI-detected polyp moves out of view, our unique quadrant indicator remains lit for a few seconds to notify the endoscopist of a potential missed polyp.

www.augere.md

In comparison with comparable devices and experienced colonoscopists, PolypAIDTM has demonstrated high detection rates and accuracy with a low number of false positives¹ Augere Medical has collected 941 full colonoscopy examinations with pathological data from Oslo University Hospital. These videos have been carefully annotated, creating a machine learning data set and a separate test dataset.

Augere Medical AS, Nedre Vaskegang 6, 0186 Oslo, Norway

post@augere.md

[1] A comparative study benchmarking colon polyp detection with CADe software N. Papachrysos, P. H. Smedsrud, K. Anonsen, T. J. Berstad, H. Espeland, A. Petlund, P. Hedenström, P. Halvorsen, J. Varkey, H. Hammer, M. Riegler, T. De Lange, Endoscopy 2024; 56(S 02): S92-S93 DOI: 10.1055/s-0044-1782889.

Redaktørene

Redaktørene har ordet

Redaktører 2025-2027 Dag Olav Langeland og Roy Cato Solheim

Når dere har denne utgaven i hendene nærmer det seg jul, og vi håper dere har tid til å kose dere med spennende fagstoff i Gastroskopet innimellom pepperkake­ baking og andre hektiske juleforberedelser. I denne utgaven har redaktørene omfavnet KI sine muligheter til å lage referater fra mange av de ulike innleggene som ble presentert på UEG i Berlin. Ved å bruke dette verktøyet har vi klarte å oppsummere mange flere foredrag og innlegg fra UEG Week enn vi ellers ville, og vi håper det gir en bredere dekning av konferansen slik at alle leserne finner noe av interesse blant referatene.

Lars Aabakken ble hedret med den høythengende prisen UEG Lifetime Achievement Award under årets UEG Week i Berlin, noe vi ikke kan la være å nevne.

Ellers vil dere finne referat fra IBD-dagen som ble arrangert i Oslo 4.september, dere kan lese om blodprøver kan avsløre tarmkreft på et tidlig stadium og dere kan lese om metabolsk fettleversykdom.

Redaktørene ønsker dere alle en fredelig og fin julefeiring og så lader vi opp til årets store fagmøte i januar!

Hilsen Redaktørene

Redaksjons­komiteen 2025-2027

Une Melby Hauge Medisinsk poliklinikk, Notodden sykehus

Martha Pilskog Sykepleierdrevet leverpoliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale Sykehus

5

Anne Kari Løwquist Diakonhjemmet sykehus

Tove Anette Hennissen Levanger Sykehus

GASTROSKOPET • 3/2025

GEMINI LTS (n=2243) viste: Lav forekomst av alvorlige og opportunistiske infeksjoner1 Infusjonsrelaterte reaksjoner forekom hos ≤ 5 % av pasientene1 Malignitetsforekomst på nivå med generell IBD-populasjon1 Kontraindikasjoner: aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, CMV*, listeriose og opportunistiske infeksjoner som PML**2

Entyvio er indisert til voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante ovenfor konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist. Samt til voksne med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt med utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling.2 *CMV=cytomegalovirus **PML=progressiv multifokal leukoencefalopati

UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON Entyvio (vedolizumab) Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 108 mg Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg Sikkerhetsinformasjon: • Forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi.

• Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet.

• Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes.

• Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).

Dosering: Intravenøs (300mg). Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter.

Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Pouchitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6 og deretter hver 8. uke. Bør initieres parallelt med standardbehandling av antibiotika. Dersom ingen behandlingsfordel observeres innen 14 uker, skal seponering vurderes.

Subkutan (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke.

Pakninger, priser og refusjon: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27688,90. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6881,40.

2 stk. (ferdigfylt penn) kr 13726,60. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 41107,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 16.11.2015. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2023-2024.

Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC. www.legemiddelsok.no REFERANSER 1.

Loftus E V, Feagan B G, Panaccione R, et al. Long-term safety of vedolizumab for inflammatory bowel disease.

Aliment Pharmacol Ther. 2020:52(8):1353–1365 2.

Entyvio (vedolizumab) SPC (07.03.2024) avsnitt 3, 4,1-4,6 og 4,8.

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTCD/0043/14607 • Utarbeidet januar 2025

Leder

Kjære medlemmer!

Julie Karoline ­Gjerberg Andersen Styreleder

For en innholdsrik høst det har vært! I september gikk det årlige IBD-møtet av ­s tabelen, og det var så fint å møte flere av dere der. Det var et variert program, og jeg håper dere var fornøyde og at vi sees igjen til neste år.

I oktober var faggruppestyret sammen med redaktørene i Gastroskopet på UEGW i Berlin. Det var stor variasjon i forelesningene, og vi tok med oss ny kunnskap og ­inspirasjon hjem. En fin tur med både faglig og sosialt påfyll.

Vi er nå godt i gang med planleggingen av det nasjonale fagmøtet på Lillehammer 2026, som jeg tror blir veldig bra! I tillegg til fag, har også fredagens festmiddag vært et tema, og her trenger vi litt hjelp av dere. Dere kan lese mer om dette i denne ­utgaven av Gastroskopet.

Nanda Kristin ­Sæterøy-Hansen Nestleder

Vi i styret ønsker å gi en liten førjulsgave til medlemmene våre, og dere vil derfor finne en liten oppmerksomhet i denne utgaven av Gastroskopet. Vi håper den faller i smak, og at dere bærer den med stolthet når dere går på vakt.

Med ønske om en fin førjulstid Julie Karoline Gjerberg Andersen Faggruppeleder Gastrosykepleie NSF

Styremedlemmer

Sonja Margrethe Eriksen Kasserer

Caroline Dille Båtnes Sekretær

7

Marte Eide Jahnsen Programkomité

Marie Vågen Programkomité

GASTROSKOPET • 3/2025

FAGLIG

Metabolsk fettlever­ sykdom (MASLD) Metabolsk-relatert fettleversykdom (Metabolic Dysfunction-Associated Steatotic Liver Disease MASLD) er den vanligste leversykdommen i verden. Global prevalens av MASLD er omtrent 38%, mens det i Skandinavia er 25–30%. Sykdommen kan ramme personer i alle aldre. Av dem med diabetes mellitus har cirka 65 % MASLD, og av dem med fedme (BMI>30) har cirka75 % denne tilstanden.

Sykdommen kan imidlertid også forekomme hos personer uten overvekt (BMI<25).

Av: Inger Traaholt Hypher, gastrosykepleier, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Fra NAFLD til MASLD Det har de siste årene vært et skifte i begrepsbruken, fra non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) til metabolsk fettleversykdom (MASLD).

NAFLD-begrepet hadde sine begrensninger da det i all hovedsak satte søkelys på alkoholinntak.

Det metabolske aspektet falt bort, og ble dermed også underkommunisert til befolkningen.

Overgangen til begrepet MASLD er et forsøk på å finne et mer dekkende navn på en sykdom som handler om mye mer enn alkoholinntak. Det har også vært et mål om å redusere stigma.

Fettleversykdom kort forklart Metabolsk fettleversykdom er en utbredt og ­kompleks tilstand som potensielt kan resultere i alvorlige utfall, slik som leversvikt og leverkreft.

Fettlever øker også risikoen for hjerte-kar­ sykdommer, diabetes og kronisk nyresykdom.

Med dette som bakteppe, er det et behov for en bred tilnærming og økt oppmerksomhet om denne sykdommen.

Fettleversykdom er en tilstand der for mye fett lagres i leveren, og er definert som opphopning av fett i mer enn 5% av levercellene (hepatocytene). Alkohol er en kjent årsak, men metabolske faktorer slik som overvekt, diabetes type 2, høyt blodtrykk og høyt kolesterol opptrer ofte ­samtidig med fettlever.

De fleste har ingen symptomer på MASLD, og tilstanden blir ofte oppdaget tilfeldig i forbindelse

GASTROSKOPET • 3/2025

8

med blodprøver eller ultralyd. Fettlever uten tegn til betennelse fører vanligvis ikke til skade på leveren, men omkring 10-20 % av pasientene med MASLD har MASH (metabolsk dysfunksjon-­ assosiert steatohepatitt) med risiko for å utvikle fibrose, altså 2–5 % av befolkningen. Det finnes spesielle genotyper som øker risikoen, der fett lettere lagres i hepatocytter eller der man ikke eksporterer fett like lett fra hepatocyttene.

Europeiske retningslinjer anbefaler også at man bør se etter MASLD hos pasienter med overvekt, diabetes type 2 eller metabolsk syndrom. Ifølge retningslinjene skal alle pasienter hvor det er mistanke om MASLD screenes for alkoholinntak, metabolske risikofaktorer og eventuelt andre årsaker til leversteatose, og årsaker til forhøyede leverprøver, om dette er tilfelle. Men her er det viktig å merke seg at normale leverprøver ikke kan utelukke MASLD ettersom en betydelig prosent­andel av pasientene har normale leverprøver.

Langvarig betennelse vil gi arrdannelse i leveren og kan hos noen føre til levercirrhose, på norsk kalt skrumplever. Levercirrhose kan etter hvert føre til leversvikt, og det gir også økt risiko for å utvikle kreft i leveren. Derfor er det viktig å ­oppdage og behandle pasienter med fettlever.

Ny behandling på trappene?

Per i dag er det vektreduksjon gjennom endring i diett og økt fysisk aktivitet som er den viktigste

Sykepleiers rolle Fordi antallet pasienter med MASLD øker, vil det etter hvert bli svært mange pasienter å utrede i spesialisthelse­ tjenesten. Man kan derfor se for seg at også sykepleiere i både primær- og spesialisthelsetjenesten vil kunne spille en viktig rolle i pasientbehandlingen fremover. God ­opplæring er da helt avgjørende for å øke kompetansen.

behandlingen. Hvis fettleversykdommen oppdages og håndteres tidlig, kan vekttapet føre til at leveren blir helt normal igjen. Hvis det allerede er oppstått arrdannelse kan vekttap noen ganger føre til en viss tilbakegang av arrdannelsen.

Ved vektnedgang vil også risikoen for å utvikle diabetes type 2 og hjerte-karsykdom reduseres.

Overvektskirurgi kan være aktuelt for noen pasienter, ­spesielt om det er høy risiko for utvikling av levercirrhose.

Alkohol vil kunne forverre sykdommen, og alle med lever­ cirrhose anbefales totalavhold fra alkohol. Hos pasienter uten cirrhose er det noe usikkerhet hvilken mengde alkohol som er trygt. Inntaket bør holdes på et minimum.

I Australia har man testet ut nye måter å organisere helsehjelpen på, ved å gi sykepleiere en viktig rolle i screening av denne pasientgruppen. I en studie ble deltakerne henvist fra fastlegen, og pasientene ble undersøkt for fibrose i leveren ved hjelp av Fibroscan, utført av sykepleier på lokal klinikk.

En hepatolog vurderte deretter henvisningene – om det var lav eller høy risiko for avansert sykdom – ut ifra screening­ resultatene. Både fastleger og pasienter hadde gode erfaringer med denne organiseringen, det var kortere ­ventetid mellom henvisning og vurdering. Det viste seg å være en effektiv måte å identifisere pasienter i høyrisikogruppen.

Noen av medikamentene som er godkjent for behandling av diabetes type 2 kan ha gunstig effekt på fettleversykdom. Det foregår dessuten mye forskning på medikamentell behandling av fettlever, og det er kommet lovende resultater. Mange medisiner testes i pågående klinisk studier, og håpet er at det i fremtiden vil komme medikamenter som virker direkte mot metabolsk relatert fettleversykdom.

Kort oppsummert MASLD er en sykdom i rask fremvekst på verdensbasis, og sykdommen er en kompleks tilstand som potensielt kan resultere i alvorlige utfall, slik som leversvikt og leverkreft.

Derfor er det viktig å oppdage dette for å unngå alvorlige komplikasjoner på sikt. Per i dag er det særlig vektreduksjon og livsstilsendringer som er den viktigste behandlingen, men det foregår mye forskning på medikamentell behandling av fettlever, og håpet er at det i fremtiden vil komme medikamenter som virker direkte mot MASLD. Et tverrfaglig sam­ arbeid er helt sentralt, og sykepleiere vil kunne ha en viktig funksjon i den fremtidige behandlingen av disse pasientene.

Oppfølging av pasientgruppen Med den raske veksten av fettleversykdom på verdensbasis, er og vil det i fremtiden være en stor oppgave for helse­ vesenet å fange opp og behandle disse pasientene. Per i dag har fastlegene en helt sentral rolle, men også spesialist­ helsetjenesten som får disse pasientene henvist til seg.

Det er viktig med regelmessig kontroll av vekt, blodsukker, blodtrykk og fettstoffer i blodet. Hvis det foreligger uttalt arrdannelse i leveren eller levercirrhose, kan det være behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Referanser:

– Hannes Hagström, H, Shang, Y, Hegmar, H, Nasr, P. Natural history and pro-

– Allen, M.J., Tulleners, R., Brain, D. et al. Implementation of a nurse-delive-

gression of metabolic dysfunction-associated steatotic liver disease, The

red, community-based liver screening and assessment program for people

Lancet Gastroenterology & Hepatology, Volume 9, Issue 10, 2024, Pages 944-956, https://doi.org/10.1016/S2468-1253(24)00193-6.

with metabolic dysfunction-associated steatotic liver disease (LOCATENAFLD trial). BMC Health Serv Res 25, 421 (2025). https://doi.org/10.1186/

– Rammírez-Mejía, M, Qi, X, Abenavoli, L, Méndez-Sánchez, N. The Myth of the

s12913-025-12580-5

stigma of fatty liver: What does the evidence show? Annals of Hepatology,

– British Society of Gastroenterology: https://www.bsg.org.uk/web-educa-

2024, Vol. 29. Issue 6. DOI: 10.1016/j.aohep.2024.101535

tion/nafld-–-diagnosis,-assessment-and-management

– Sanyal AJ, Newsome PN, Kliers I, Østergaard LH, Long MT, Kjær MS, Cali AMG,

– Bjørnå ER, Engelsen MT, El-Serag HB, Ness-Jensen E. Prevalence and risk

Bugianesi E, Rinella ME, Roden M, Ratziu V; ESSENCE Study Group. Phase 3

factors of nonalcoholic fatty liver disease in a general population, the

Trial of Semaglutide in Metabolic Dysfunction-Associated Steatohepatitis.

HUNT study. Scand J Gastroenterol. 2023 May;58(5):505-511. doi:

N Engl J Med. 2025 Jun 5;392(21):2089-2099. doi: 10.1056/NEJMoa2413258

10.1080/00365521.2022.2139633.

– Wong VW, Ekstedt M, Wong GL, Hagström H. Changing epidemiology, global

– Casler K, Trees K, Bosak K. Providing Care for Fatty Liver Disease Patients:

trends and implications for outcomes of NAFLD. J Hepatol. 2023

Primary Care Nurse Practitioners’ Knowledge, Actions, and Preparedness.

Sep;79(3):842-852. doi: 10.1016/j.jhep.2023.04.036

Gastroenterol Nurs. 2020 Sep/Oct;43(5):E184-E189. doi: 10.1097/

– https://www.helse-stavanger.no/behandlinger/fettleversykdom/

SGA.0000000000000487.

– https://nhi.no/symptomer/magetarm/fettleversykdom-ikke-alkoholisk

9

GASTROSKOPET • 3/2025

FAGLIG

Kan en blodprøve avsløre tarmkreft på et tidlig tidspunkt?

Nå er vi i gang med en ny spennende studie i regi av Helse Nord-Trøndelag. Målet med studien CoLiQ er å utvikle en blodprøve-basert test for å avsløre kreftsykdom i tarmen på et tidligere tidspunkt ved «flytende biopsi»-teknologi.

Av: Moberg, Robert, Kommunikasjonsrådgiver

Fakta • Alle pasienter som skal til koloskopi får, sammen med inn­kallingsbrevet, invitasjon til å delta i studien • Pasientene kan ­samtykke til deltakelse elektronisk • Det eneste ekstra for pasienten er å ta en blodprøve og svare på et skjema.

Rekruttering av deltakere til studien startet opp denne uken og de første pasientene er allerede inkludert. Prosjektleder for studien er overlege Eivor Laugsand, mens overlege Siv S. Brenne har rollen som postdoc i prosjektet – begge jobber de ved kirurgisk avdeling på Sykehuset Levanger.

-Det vi skal undersøke er om vi kan finne spor av tarmkreftcelle-DNA i blod, og bruke det som et supplement, eller som erstatning for koloskopi, sier prosjektleder og overlege Eivor Laugsand.

Teamet som jobber med den nye studien. Fra venstre: F­ orskningssykepleier Melliane Muteba ­Olsen, spesialsykepleier Kjersti Skrove, ass. avdelingssykepleier Tove Anette Hennissen, overlege Eivor Laugsand, overlege Siv ­Stakset Brenne og forskningssykepleier Petter Tinbod Eggen.

GASTROSKOPET • 3/2025

10

-Så i framtiden slipper man kanskje kolo­skopi-undersøkelse fordi en blodprøve kan gi samme svar?

-Ja, vi tenker at forskningen nå har kommet så langt at vi kan utvikle en test som finner kreft­celle-DNA fra tarmkreft i blod, og dermed stiller diagnosen tidligere enn det vi gjør i dag med avføringsprøver og koloskopi ved symptomer. Vi kan sortere koloskopikøen, slik at ikke alle trenger å komme inn for koloskopi, eller vi kan bruke det som et verktøy for å supplere kolo­skopien for å si noe om prognosen til pasienten, sier Laugsand.

Prosjektleder Eivor Laugsand og p ­ ostdoc Siv S. Brenne.

Fant kreft to år før diagnose ble stilt Det nye forskningsprosjektet som nå har startet opp tar utgangspunkt i doktorgradsarbeidet til Siv S. Brenne, som ble publisert i British Journal of Cancer. Her ble blodprøver fra HUNT 3-­detakere, som på det tidspunktet ikke visste at de i løpet av de to påfølgende årene skulle få tarmkreft, sammenlignet med prøvene til p ­ asienter som ikke utviklet tarmkreft.

Da fant man biter av små DNA-biter fra kreftceller som ser ut til å komme fra tarmkreft. Dette kunne man finne opptil to år før pasientene fikk en diagnose på sykehuset.

blodprøve, som vi nå ser på, kan være en bedre metode.

Politisk har det over år vært et mål å erstatte avførings­ prøven med koloskopi, men den kapasiteten er ikke på plass.

En koloskopiundersøkelse er en dyr undersøkelse, den kan være en smertefull og for noen pasienter er det en krevende undersøkelse. En blodprøve vil sånn sett være en bedre alternativ, sier Laugsand.

Starter lokalt - kan bli utvidet Studien hadde sin oppstart på Levanger denne uken.

Her får Laugsand og Brenne god støtte fra foretakets mobile forskningspost. Men studien kan bli utvidet og mulige ­samarbeidspartnere er allerede på plass.

-Internasjonalt er det veldig mye forskning som nå pågår på dette feltet. Store selskap og konsern leter etter en blodprøve for ulike kreftformer, gjerne som en screeningprøve.

Det er kanskje innenfor lungekreft man har kommet lengst på dette området, der blodprøver brukes til diagnostisering og til å velge behandling. Dette er også på tur inn for brystkreft og etter hvert tarmkreft, forteller Laugsand.

-Vi har etablert et samarbeid med Tønsberg, Stavanger og Tromsø. Vi har et mål om at vi også skal inkludere pasienter derfra, og med det gjøre dette til en multisenterstudie. Det krever naturligvis en del finansiering, så vi må søke om ytterligere midler. Men samarbeidspartnerne er på plass og de er veldig positive, sier Laugsand.

Alle pasienter som blir innkalt til koloskopi ved Sykehuset Levanger får nå tilbud om å delta i s­ tudien. De som blir med i studien må svare på et spørreskjema, i tillegg til å ta en blodprøve Det som skal undersøkes er om «blod-testen» kan skille pasienter med tarmkreft fra andre ­pasienter som kommer til koloskopi-undersøkelse.

-Er det godt å være i gang?

-Ja, det er veldig fint å være i gang. Det er alltid en lang planleggingsfase når man skal gå i gang med klinisk forskning som dette, avslutter Eivor Laugsand.

- I tarmscreeningsprogrammet (red.anm for ­k vinner og menn over 55 år) brukes det i dag en avføringsprøve. Vi tror at en

11

GASTROSKOPET • 3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Referat IBD-dagen 2025 Årets nasjonale IBD-sykepleiermøte ble arrangert 4. september, på Oslo Event Hub, i regi av NSF´s faggruppe. Den nye styrelederen av faggruppen, Julie Andersen, ønsket velkommen.

Av: Anne Kari Løwquist

Programmet var satt sammen med tanke på hvilke spørsmål IBD-pasienter i poliklinikken ofte stiller, og dagligdagse utfordringer IBD-sykepleiere kan møte på.

Dagens første foredragsholder var Ida Frivold Glad ved Oslo Universitetssykehus som oppdaterte oss på siste nytt innen forskning på IBD. Behandlings­ målet ved IBD bør være symptomfrihet, normal CRP og FeCal, normal endoskopi og normal livskvalitet. Tidlig slimhinnetilheling reduserer risiko for komplikasjoner. Både konvensjonell behandling som 5-asa og kortison preparater, samt ­avansert behandling som biologiske og små­ molekylære medikamenter brukes i dagens behandling. Ida loset oss gjennom de forskjellige klassene av medikamenter og deres virkemåte, og påpekte at målrettede medikamenter er mer effektive dersom de startes tidlig. Hvert enkelt sykdomsforløp er forskjellig, og behandling må ­tilpasse den enkelte pasient. Mye av utfordringen i dag ligger i hvilket medikament som skal velges til den enkelte pasient. Dette forskes på, og hun informerte om at flere nye medikamenter kommer på markedet i tiden fremover. I tillegg forskes det nå blant annet på hvorvidt man kan forebygge IBD. Hege Sydnes, representant for N-ECCO informerte om muligheten til å søke på N-ECCO School, et utdanningstilbud til sykepleiere som jobber med IBD, men som kanskje ikke har så lang fartstid eller erfaring. Her er det mye å lære, så dersom dette kan være noe for deg, anbefales du å søke!

Spesialsykepleier Julie Hellan ved A-hus ­oppdaterte oss på deres erfaring med digital hjemmeoppfølging av IBD-pasienter. Det foretas

GASTROSKOPET • 3/2025

12

i første omgang av pasienter med ulcerøs kolitt uten avansert behandling. IBD-sykepleier gjennom­fører digitale kontroller etter behandlings­plan, der pasienten mottar et digitalt kart­leggingsskjema de fyller ut. Kartleggingen tar for seg medisinbruk, symptomer og pasientens behov for kontakt med sitt sykehus, i tillegg til nødvendige blodprøver og kalprotektin. På bakgrunn av skjema og prøvesvar vil pasientens sykdoms­aktivitet bli evaluert. Deretter planlegges videre oppfølging, og pasienten vil bli oppringt eller motta en digital tilbakemelding etter behov.

Dette journalføres etter praksis.

Klinisk ernæringsfysiolog Insaf Zorouga holdt foredrag om kosthold ved IBD. Hun fortalte at kosthold kan påvirke IBD gjennom tarmbakterier, immunforsvar og tarmveggen, og pasienter med IBD bør oppmuntres til et helsefremmende kosthold. Kosthold ved IBD er ansett som viktig for å optimalisere ernæring. Hun anbefalte å skille ­mellom kostholdsråd til pasienter i oppbluss, og i remisjon. Ved remisjon ønsker mange å vite mer om fiberrik kost, trygg reintroduksjon av mat, ­tilstrekkelig næring og ny kunnskap om hånd­ tering av IBD. Hun kom med praktiske tips som å unngå hovedsymptomtriggere ved IBS. Ved oppbluss bør kosthold med lite fiber vurderes, dessuten kan det være gunstig med antiinflammatorisk mat, og kanskje er det nødvendig med tilskudd.

Helse­direktoratets anbefalinger eller middelhavs­ kosthold kan anbefales IBD-pasienter for å sikre god ernærings status, samt mindre inntak av ­prosessert mat og emulgatorer. I samarbeid med IBD-sykepleier bør pasienten etterstrebe og finne en balanse mellom sunnhet og symptomer, ­samtidig er det anbefalt å henvise til klinisk ernæringsfysiolog.

Usha Tharmathas, lege og stipendiat ved A-hus holdt et ­innlegg om Primær Skleroserende Cholangitt (PSC). PSC er en autoimmun leversykdom, og rammer ofte unge menn med høyresidig ulcerøs kolitt, eller totalkolitt med uttalt betennelse på høyre side. Diagnosen settes stort sett ved MRCP, på bakgrunn av forhøyet ALP eller transaminaser. Ved forhøyet ALP tre ganger, skal pasienten henvises til MRCP. PSC øker risiko for kolorektal cancer, og pasientene trenger derfor tett oppfølging av spesialisthelsetjenesten. De bør følges på leverpolikinikk, og MRCP og koloskopi skal foretas årlig. Det finnes per i dag ingen behandling, og levertransplantasjon anses som det mest effektive.

Det har de siste årene vært økt fokus på tarmmikrobiota ved IBD, og Simen Hyll Hansen fra OUS loset oss gjennom sin forskning fra IBSEN-studien. Han så på om man kan benytte tarmfloraen for å skille IBD fra symptomatisk ikke-IBD, og fant at tradisjonelle inflammasjonsmarkører som f.eks FeCal test per i dag er et bedre verktøy. Han så også på om tarmfloraen kan ha prognostisk verdi innen IBD, og konkluderte med at dette kun kan brukes ved UC, og at de trolig er bedre enn etablerte biomarkører. Han så til slutt på om tarmfloraen er forskjellig mellom ulike typer IBD? F.eks UC vs CD? Dataene fra IBSEN studien viser lovende og relativt sterke signaler når de undersøkte dette, og bør forskes videre på.

Vitamin og mineralmangel er noe både vi som IBDsykepleiere er opptatt av, og ikke minst pasientgruppen vi behandler. Svein Oskar Frigstad holdt et foredrag om temaet, og kunne opplyse oss om at IBD kan øke risikoen for næringsstoffmangel, enten ved redusert inntak, redusert opptak eller økt tap. Typiske mangeltilstander ved IBD kan være jern­ mangel, B-12, B-9, og Vitamin D. Alle med IBD bør sjekkes for B-9, B12 og D-vitamin årlig. Jernstatus bør sjekkes minimum en gang per år, og hver 3. måned ved aktiv inflammasjon. Det er anbefalt at jernmangel skal behandles før anemi utvikler seg, og at høydose jern i.v. anbefales for å fylle jernlagrene og forebygge tilbakefall. D-vitamintilskudd anbefales alle pasienter i vinterhalvåret.

Bjørn Olsen ved sykehuset i Telemark presenterte sine data fra IBSEN studien. Han har forsket på IBS hos pasienter med IBD i remisjon. Det kan være vanskelig å skille symptomer fra IBD. Pasienter med IBS har oftest normal endoskopi og ­histologi, samt normale blodprøver og lav FeCal test. Studien viser 2-3 ganger høyere prevalens av IBS hos pasienter med IBD, sammenlignet med normalbefolkningen i Norge.

Igjen, en stor takk til årets foredragsholdere som ga oss ny kunnskap med faglig påfyll, vi gleder oss til neste år!

13

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

UEG Week 2025 Berlin 4.-7. oktober

GASTROSKOPET • 3/2025

14

Årets UEG Week ble holdt i Berlin fra 4. til 7. oktober. Det var over 12 200 registrerte deltagere, fra 115 forskjellige land. 4 168 abstracts var sendt inn. Med over 500 presentasjoner, fordelt på 7-8 parallellsesjoner hver dag, var det mye å velge mellom og en umulig oppgave å referere fra alt.

Ved hjelp av KI har vi klart å lage sammendrag av presentasjoner vi har deltatt på og noen av de vi skulle ønske vi hadde fått med oss. Vi håper utvalget er interessant og relevant for våre lesere, mange av innleggene var veldig spisset mot smale emner.

Av: Roy Cato Solheim, Dag Olav Langeland og KI

15

GASTROSKOPET •3/2025

DIFICLIR (fidaksomicin) er anbefalt1 Helsedirektoratet anbefaler at DIFICLIR vurderes til behandling av C. difficileinfeksjon (CDI) hos pasienter på sykehus og med høy risiko for residiv

Elektronisk søknadsløsning for individuell refusjon, scan her

Vennligst se retningslinjer for fullstendig behandlingsanbefaling

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon DIFICLIR (fidaksomicin) 200 mg tabletter og granulat til mikstur, 40 mg/ml Indikasjon: Behandling av Clostridioides difficile-infeksjoner (CDI), også kjent som C. difficile-assosiert diaré (CDAD). Tabletter: Voksne og pediatriske pasienter med en kroppsvekt på minst 12,5 kg. Granulat: Voksne og pediatriske pasienter fra fødsel til < 18 år. For både tabletter og granulat skal det tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler. Vanlige bivirkninger: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Interaksjoner: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av potente P-gp-hemmere. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Hvis det oppstår en alvorlig allergisk reaksjon (inkl. alvorlig angioødem), skal legemidlet seponeres og egnede tiltak igangsettes. Fidaksomicin bør brukes med forsiktighet ved kjent allergi mot makrolider.

Bør brukes med forsiktighet ved pseudomembranøs kolitt eller fulminant eller livstruende CDI, ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Granulat bør brukes med forsiktighet hos spedbarn < 6 måneder/< 4 kg. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det anbefales å unngå bruk under graviditet. Amming: Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet.

Dosering: Tabletter: Standard dosering: Voksne og barn ≥12,5 kg: Anbefalt dose er 200 mg (1 tablett) administrert 2 ganger daglig (1 tablett hver 12. time) i 10 dager. Utvidet pulsdosering: Voksne: 200 mg tabletter administreres to ganger daglig for dag 1–5 (ingen tablett på dag 6) og deretter én gang daglig annenhver dag for dag 7–25. Hvis en dose blir glemt, skal den glemte dosen tas så snart som mulig, men hvis det snart er tid for neste dose, skal tabletten hoppes helt over. Granulat: Voksne: Standard dosering: Anbefalt dose er 200 mg (5 ml) 2 ganger daglig (5 ml hver 12. time) i 10 dager. Utvidet pulsdosering: Tas 2 ganger daglig på dag 1-5 (ingen dose på dag 6) og deretter 1 gang daglig annenhver dag på dag 7-25. Ungdom og barn 0 - < 18 år: Anbefalt dose baseres på kroppsvekt og tas 2 ganger daglig (1 dose hver 12. time) i 10 dager. Administrering: Tabletter: Kan tas med eller uten mat. Svelges hele sammen med et glass vann.

Granulat: Rekonstitueres av farmasøyt eller helsepersonell. Tas peroralt, med eller uten mat, eller ved behov via en enteral sonde med sprøyte. Pakninger og priser: Tabletter 20 stk. (blister) kr 18 099,90. Granulat til mikstur: 1 stk. (glassflaske) kr 18 288,90. Reseptgruppe C. DIFICLIR er gjenstand for individuell refusjon for blå resept, for mer informasjon; se Helsedirektoratets hjemmeside. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 01.12.2023.

Tillotts Pharma, Tel: +46 8-704 77 40 NP-DG-NO-00005 SEP25

For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger - se felleskatalogen.no

Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma, Sverige | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com

PM-DIF200-NO-00014 OKT 2025

Referanse: 1. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/infeksjoner-i-abdomen#clostridioides-difficile-infeksjon.

Sist faglig oppdatert 01.03.2022.

Et liv i tjeneste for gastroenterologien – Lars Aabakken hedret med UEG Lifetime Achievement Award

– «Dette møtet er et fruktbart sted for å finne dine framtidige mentorer – og for dere som allerede er mentorer: hold øynene åpne etter nye talenter.»

Takknemlighet og refleksjon Aabakken brukte også anledningen til å takke sin tidligere ektefelle Karen, som han beskrev som en uunnværlig ­s tøttespiller gjennom 17 år. – «Hun var, og er fortsatt, en bemerkelses­verdig person. Jeg vil bruke denne anledningen til å sende henne en virtuell klem,» sa han med varme og glimt i øyet.

Den norske gastroenterologen professor Lars Aabakken ­mottok i oktober 2025 UEG Lifetime Achievement Award – en av de høyeste utmerkelsene innen europeisk gastromedisin.

Prisen ble delt ut under UEG Week i Berlin, og markerer Aabakkens mangeårige innsats som kliniker, forsker, ­underviser og internasjonal fagformidler.

En livslang faglig nysgjerrighet Kjent for sitt engasjement, sin humor og sin faglige dybde, har Aabakken vært en drivkraft for utvikling innen endoskopi og utdanning i gastroenterologi – både nasjonalt og inter­ nasjonalt. I sin avslutning minnet han salen om at prisen ikke markerer slutten på noe, men snarere en ny inspirasjon:

Et liv formet av mentorskap og samarbeid I sin takketale understreket Aabakken betydningen av gode mentorer gjennom karrieren. – «Du trenger talent og hardt arbeid, men uten en god mentor blir veien langt tyngre,» sa han. Han beskrev hvordan møtet med professor Peter Cotton på sitt første UEG-møte i Oslo i 1994 ble et vendepunkt, og hvordan Cotton senere ble en sentral veileder da Aabakken tilbrakte et år ved Medical University of South Carolina på 1990-tallet.

– «Denne prisen er en påminnelse om å fortsette å strekke seg. Jeg håper å bli husket for mer enn bare å være den litt gale nordmannen med forkjærlighet for selvundersøkelse av egen mage-tarm-kanal,» sa han lattermildt.

Aabakkens tale ble møtt med stående applaus fra kolleger og venner, som hyllet både fagmannen og mennesket bak den internasjonale karrieren.

Han oppfordret både unge forskere og etablerte fagfolk til å bruke UEG Week som arena for faglig og personlig utvikling:

17

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Verbal vold i helse­vesenet: En usynlig trussel mot ­helsepersonells trivsel og trygghet Av: Psykolog Joanna Theodoridou Verbal vold i helsevesenet er et utbredt, men ofte under­ kommunisert problem. Det rammer ansatte på tvers av ­profesjoner og nivåer, og kan ha alvorlige konsekvenser for både psykisk helse, arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Under UEG Week 2025 belyste Joanna Theodoridou hvordan verbal aggresjon arter seg, hvilke følger den har – og hvordan vi kan møte den.

Hva er verbal vold?

Verbal vold omfatter: • Trusler, nedsettende kommentarer og sarkasme • Roping, skyldlegging og krenkende språk • Aggresjon fra pasienter, pårørende – og kolleger Volden kan være eksplisitt eller subtil, men effekten er like skadelig. Den undergraver trygghet, verdighet og profesjonell selvtillit.

Vanlige scenarier Theodoridou beskrev gjenkjennelige situasjoner: • Forsinkelser: «Dette er en vits. Dere er ubrukelige.»

• Forberedelser: «Dette er tortur. Jeg blir syk, og det er din skyld.»

• Samtykke: «Dere prøver bare å få meg til å signere bort livet mitt.»

• Internt press: «Kanskje hvis du kunne planlegge bedre, ville dette ikke skjedd.»

Slike utsagn kan virke hverdagslige, men de tærer på h ­ elsepersonells mentale helse over tid.

GASTROSKOPET • 3/2025

Konsekvenser Forskning viser at verbal vold fører til: • Økt stress, angst og utbrenthet.

• Psykologisk tilbaketrekning og redusert empati.

• Svekket beslutningsevne og økt risiko for feil..

• Høyere sykefravær og turnover.

• Normalisering av vold som «en del av jobben» Tiltak og mestringsstrategier For å møte verbal vold kreves både individuelle og ­organisatoriske tiltak: Individnivå • Emosjonsregulering: Trening i å håndtere egne reaksjoner.

• Resiliensbygging: Styrke motstandskraft mot utmattelse.

• Kommunikasjonstrening: De-eskalering, grensesetting og aktiv lytting.

• Selvomsorg: Pauser, refleksjon og bevissthet om egne behov.

Team og organisasjon • Støttende kollegial kultur: Uformell debriefing og støtte • Rapporteringssystemer: Lav terskel for å melde hendelser • Nulltoleransepolitikk: Klare retningslinjer og konsekvenser • Lovgivning: Som i Italia, der vold mot helsepersonell kan føre til fengselsstraff Praktiske verktøy • Pusteteknikker (f.eks. 4-7-8 eller boks-pusting) • Ferdige svar på aggresjon: «Jeg ser du er opprørt.

La oss se hvordan jeg kan hjelpe.»

• Loggbok for hendelser: Hva skjedde, hvordan reagerte jeg, hvordan føltes det?

Avslutning Verbal vold er ikke en uunngåelig del av helsearbeid – det er et alvorlig arbeidsmiljøproblem. Ved å anerkjenne, rapportere og håndtere slike hendelser, kan vi beskytte både oss selv og kvaliteten på pasientbehandlingen.

18

Når medisinsk ­feilinformasjon går viralt

Hun løftet frem flere eksempler på leger og forskere som har gjort dette med suksess, blant annet spanske Dr. Beatriz Groves, som formidler kunnskap om inflammatorisk tarm­ sykdom, og amerikanske Dr. Glaucomflecken, som kombi­nerer humor og forskning i samarbeid med New England Journal of Medicine.

Av: Dr. Wendi LeBrett

Et etisk og faglig ansvar I diskusjonen etter foredraget ble spørsmål om etikk og ­troverdighet sentrale: Hvordan kan leger balansere faglig integritet med synlighet i sosiale medier, spesielt når enkelte får betalt for samarbeid eller sponsing? LeBrett understreket viktigheten av åpenhet om økonomiske bindinger og behovet for opplæring i etikk og kommunikasjon som en del av medisinsk utdanning.

Medisinsk feilinformasjon sprer seg raskere enn noen gang, og sosiale medier er blitt en av de viktigste arenaene for helse­råd – både riktige og feilaktige. I sitt foredrag under UEG Week 2025 satte gastroenterologen Dr. Wendi LeBrett søke­ lyset på hvordan helsepersonell kan møte og motvirke den økende flommen av «fake news» i medisinen.

Sosiale medier: en ny helsekilde LeBrett startet med et konkret eksempel: En tilfeldig TikTokvideo med fullstendig feilaktige påstander om leveren hadde fått 6,4 millioner visninger – omtrent like mange som hele Danmarks befolkning. Dette illustrerer kraften i algoritmene som sprer innhold, uavhengig av faglig kvalitet.

Hun påpekte også at leger må være forberedt på nye digitale utfordringer – som pasienter som bruker kunstig intelligens, inkludert ChatGPT, til selvdiagnostisering. – «Vi må være bevisste på at dette skjer, og diskutere risikoen med ­pasientene,» sa hun.

Tallene er tydelige: Over 55 % av voksne bruker sosiale medier for helseinformasjon, og blant personer under 30 år er andelen hele 74 %. Selv de som ikke aktivt søker etter helse­råd, blir eksponert for dem – 100 % av brukerne i en spansk studie hadde sett helseinformasjon på sosiale medier, uansett om de ønsket det eller ikke.

Akademia må ta del LeBrett oppfordret fagmiljøene til å anerkjenne digital ­kommunikasjon som en legitim del av medisinsk formidling.

Flere organisasjoner, som American Gastroenterological Association, har allerede tatt initiativ til kampanjer på s­ osiale medier for å spre pasientinformasjon på en t­ ilgjengelig måte.

Pasientene lærer mer fra nettet enn fra legen Utviklingen er ikke ny. Allerede i 2008 oppga 93 % av ­pasienter med irritabel tarm (IBS) at de brukte internett for å lære om sykdommen. I dag konkurrerer leger og forskere direkte med sosiale medieplattformer som kilde til kunnskap – og ofte taper de kampen om oppmerksomheten.

Konklusjon: Fagfolk må ta ordet LeBrett avsluttet med et tydelig budskap: Sosiale medier er kommet for å bli – og enten helsepersonell deltar eller ikke, vil pasientene hente sin kunnskap derfra. For å bekjempe feilinformasjon må fagfolk delta aktivt, synlig og troverdig i den digitale samtalen.

Fra trussel til mulighet LeBrett mener løsningen ikke ligger i å advare mot sosiale medier, men i å bruke dem aktivt og ansvarlig. Hun har selv produsert korte informasjonsfilmer om leversykdom som har nådd over 27 millioner seere. – «Vi må møte pasientene der de faktisk søker informasjon,» understreket hun.

«Hvis vi som fagpersoner ikke fyller rommet, vil noen andre gjøre det. Og de vil kanskje ikke ha pasientenes beste for øye.»

19

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Kunstig intelligens i sykepleie: Et verktøy for bedre beslutninger og effektiv pasientoppfølging Av: Beatriz Gil-Albert Sáenz de Cabezón Digitale verktøy er i ferd med å endre hvordan sykepleiere arbeider – også innen fordøyelsessykdommer. I sitt foredrag presenterte Beatriz Gil-Albert et innovativt prosjekt der kunstig intelligens (KI) ble integrert i klinisk praksis for å støtte beslutningstaking, standardisere opplæring og ­forbedre pasientkommunikasjon.

Bakgrunn og behov Prosjektet oppsto i forbindelse med ansettelse av flere nye sykepleiere. Det ble identifisert et behov for et verktøy som kunne samle og tilgjengeliggjøre kliniske retningslinjer, ­redusere variasjon i praksis og effektivisere konsultasjoner.

Løsningen: Tilpasset språkmodell Ved hjelp av en tilpasset generativ språkmodell (GPT) ble det utviklet et KI-verktøy som kunne gi umiddelbare, protokoll­baserte anbefalinger innen fire nøkkelområder: • Inflammatorisk tarmsykdom • Gastroøsofageal reflukssykdom • Irritabel tarm-syndrom • Avansert endoskopi

GASTROSKOPET • 3/2025

Implementering og opplæring Sykepleierne fikk én times opplæring i bruk av verktøyet, inkludert praktiske eksempler og instruksjoner. Opplæringen ble ledet av Gil-Albert selv, som har masterutdanning i KI innen helsesektoren.

Erfaringer og resultater Evalueringen viste høy tilfredshet blant sykepleierne: • 80 % opplevde verktøyet som brukervennlig etter opplæring • 75 % rapporterte tidsbesparelse og redusert repetitivt arbeid • Flere opplevde bedre kvalitet i pasientrespons Samtidig ble det uttrykt bekymring for at KI kunne svekke den personlige pasientkontakten. Det ble også påpekt at verktøyet krever et minimumsnivå av teknologisk k­ ompetanse for å brukes effektivt.

Veien videre Prosjektet konkluderer med at KI kan styrke klinisk sikkerhet, effektivisere arbeidsflyt og fremme kontinuerlig læring.

Langsiktig integrasjon krever imidlertid kontinuerlig opp­ læring, tilpasning til sykepleierens arbeidsflyt og evaluering av pasientutfall.

«KI kan ikke erstatte sykepleieren – men den kan støtte, strukturere og styrke vår praksis.»

Beatriz Gil-Albert

20

Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm1 PEG 3350, natriumaskorbat, natriumsulfat, askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid

Tarmtømming med 1 liter PEG*2

* PEG: Polyetylenglykol Referanser: 1. PLENVU® SmPC, avsnitt 4.1, 07.2025.

2. PLENVU® SmPC, avsnitt 4.2, 07.2025.

@norgine | www.norgine.com Norgine Norge AS Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo, norgine.no PLENVU, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies.

NO-GE-PLV-2500029. 2025-11 Salabim

PLENVU®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid.

Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Dosering: Behandlingen består av to separate, ikke identiske 500 ml doser PLENVU®. I tillegg skal det med hver dose drikkes minst 500 ml klar væske. Den rekonstituerte oppløsningen, i tillegg til 500 ml klar væske, bør drikkes over et tidsrom på 60 minutter. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av PLENVU®. Væskeinnholdet i PLENVU® når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Makrogol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for iskemisk kolitt eller ved samtidig bruk av kontaktlaksantia (slik som bisakodyl eller natriumpikosulfat). Pasienter med plutselig magesmerte, rektalblødning eller andre symptomer på iskemisk kolitt bør evalueres umiddelbart. Ved svelgeproblemer og behov for tilsetning av fortykningsmidler til oppløsninger for å forbedre et riktig inntak, bør interaksjoner vurderes. PLENVU® inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Tilfeller av anfall forbundet med bruk av makrogol 3350 med elektrolytter for tarmtømming er sett både hos pasienter med og uten tidligere anfall. Disse tilfellene var hovedsakelig forbundet med elektrolyttforstyrrelser, slik som alvorlig hyponatremi. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning av makrogol 3350 med elektrolytter til pasienter som tidligere har hatt anfall, ved økt risiko for anfall eller risiko for elektrolyttforstyrrelser. Ved nevrologiske symptomer bør væske- og elektrolyttforstyrrelser korrigeres. Tilfeller av øsofagusruptur (Boerhaaves syndrom), forbundet med kraftig oppkast etter inntak av makrogol 3350 med elektrolytter for tarmtømming, er rapportert. Pasienter skal rådes til å seponere behandlingen og umiddelbart søke medisinsk hjelp dersom de opplever kraftig oppkast med påfølgende bryst-, hals- og abdominalsmerter, dysfagi, hematemese eller dyspné. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon, anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/ redusert, hyperosmolær tilstand. Frekvensen ikke kjent: Øsofagusruptur (Boerhaaves syndrom), anfall. Interaksjoner: Interaksjon med PLENVU® og andre legemidler er ikke undersøkt.

Teoretisk kan perorale legemidler som tas 1 time før, sammen med eller 1 time etter administrasjon av PLENVU® skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. Den terapeutiske effekten til legemidler med smalt terapeutisk vindu eller med kort halveringstid, kan være påvirket. PLENVU® kan ha en potensiell interaktiv effekt når den brukes sammen med stivelsesbaserte fortykningsmidler, da Makrogol 3350 motvirker fortykningsaffekten. Innholdsstoffer i makrogol motvirker stivelsens fortykningseffekt. Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av PLENVU® ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av PLENVU®. Dosering og administrasjonsmåte: Dose 1, Dose 2 dosepose A og Dose 2 dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning PLENVU® inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SmPC: 02.07.2025. NO-GE-PLV-2500019

Endotech BiopSafe prefylte formalintrygge biopsibeholdere Tar vare på din sikkerhet!

endotech@endotech.no | juliana@endotech.no

IBD Digitale verktøy for IBDpasienter: Fra informasjonsgap til egenmestring

Eksempler: • MyIBDCoach (Nederland): Reduserte sykehusbesøk med 50 %, tilbyr månedlig symptomkartlegging og kontakt med IBD-sykepleier.

• MyDoctor (UK): Kombinerer symptomsporing med innhold om søvn, ernæring og psykisk helse.

Av: Marija Mifsud Sultana

Beslutningsstøtte og livsstilsverktøy Verktøy som IBD Select (Belgia) hjelper pasienter og klinikere med å velge behandling basert på pasientens preferanser.

Andre apper som Panky gir kostholdsveiledning og symptomsporing, mens Toilet Finder og Flicker støtter d ­ aglig mestring.

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en livslang tilstand som krever kontinuerlig oppfølging og tverrfaglig støtte. I sitt foredrag presenterte Marija Mifsud Sultana hvordan digitale verktøy kan bidra til å fylle gapene i tradisjonell IBD-omsorg – særlig mellom konsultasjoner og i områder med begrenset tilgang til spesialisthelsetjenester.

Fremtidens verktøy • Oshi Health: Virtuelt GI-team med spesialister, ­ernæringsfysiologer og coacher • IBD Aware: Bærbar sensor som måler ­inflammasjons­markører via svette

Pasientbehov som ikke alltid møtes Til tross for økt kunnskap om IBD, rapporterer mange ­pasienter om manglende støtte innen: • Ernæring og kosthold • Fysisk aktivitet • Mental helse • Tilgang til spesialisert behandling

Utfordringer og veien videre Til tross for potensialet, finnes barrierer: • Tidspress for klinikere • Digital kompetanse hos pasienter og helsepersonell • Personvern og GDPR • Manglende integrasjon med journalsystemer

Disse manglene påvirker livskvaliteten og kan føre til d ­ årligere behandlingsetterlevelse og hyppigere sykdomsforverring.

For å lykkes må verktøyene være evidensbaserte, ­brukervennlige og integrert i helsetjenesten.

Digitale løsninger som brobygger Digitale verktøy kan gi pasientene: • Symptomovervåking • Behandlingspåminnelser • Tilgang til utdanningsressurser • Mental helsestøtte • Direkte kontakt med helsepersonell

«Digitale verktøy gir pasientene mulighet til å ta ledelsen i egen behandling – men helsepersonell må veilede dem i riktig bruk.»

Marija Mifsud Sultana

23

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Forebygging av komplika­ sjoner ved IBD: Sykepleierens nøkkelrolle i helhetlig oppfølging Av: Elena Sonnenberg Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) krever mer enn medikamentell behandling – det krever helhetlig oppfølging, pasient­opplæring og tverrfaglig samarbeid. I sitt foredrag presenterte Elena Sonnenberg en rekke tiltak for å forebygge komplikasjoner hos IBD-pasienter, med særlig vekt på sykepleierens rolle i pasientnære tjenester.

Tidlig og målrettet behandling gir færre komplikasjoner Sonnenberg viste til PROFILE-studien fra Storbritannia, som dokumenterer at tidlig aggressiv behandling med biologiske legemidler gir høyere remisjon og færre kirurgiske inngrep.

Dette understreker behovet for å sikre god etterlevelse av behandling – og her spiller IBD-sykepleieren en sentral rolle.

Tiltak for å styrke behandlingsetterlevelse • Bygg tillit i relasjonen mellom pasient og helsepersonell • Tilpass behandlingen til pasientens livsstil • Bruk påminnelsessystemer og oppfølgingsrutiner • Gi tydelig informasjon om konsekvensene ved å avbryte behandling

Vaksinasjon og infeksjonsforebygging Pasienter med IBD har økt risiko for opportunistiske ­infeksjoner, særlig ved bruk av immunsuppressiva.

Sonnenberg anbefaler: • Årlig influensavaksine for alle IBD-pasienter • Pneumokokkvaksine og herpes zoster-vaksine ved behov • Kontroll av vaksinasjonsstatus før oppstart av biologisk behandling Livsstilsråd og generell helse • Røykeslutt er avgjørende, spesielt ved Crohns sykdom • Unngå langvarig bruk av NSAIDs • Fremme middelhavskost og redusere ultraprosessert mat • Oppmuntre til moderat fysisk aktivitet – også ved fatigue • Stressreduksjon og god søvn er viktige forebyggende faktorer Overvåking og forebygging av langtidskomplikasjoner • Osteoporose ved langvarig bruk av kortikosteroider • Hudkreft ved bruk av tiopuriner – regelmessige hudkontroller • Cervixscreening hos kvinner med høy immunosuppressiv belastning • Koloskopi etter 8 år ved utbredt sykdom eller PSC Pasientopplæring og overgang fra pediatri Sonnenberg understreker viktigheten av å lære pasientene å kjenne igjen røde flagg og oppsøke hjelp tidlig. Overgangen fra barne- til voksenomsorg krever strukturert oppfølging, og IBD-sykepleiere er avgjørende for å sikre kontinuitet.

«God etterlevelse gir kontroll – og kontroll gir færre komplikasjoner.»

Elena Sonnenberg

GASTROSKOPET • 3/2025

24

Ungdom og unge voksne med IBD: Behovet for skredder­sydd overgangsomsorg

Forskjeller mellom barne- og voksenhelsetjenesten Barnehelsetjenesten er familieorientert, helhetlig og tverrfaglig, med fokus på trygghet og smertebehandling.

Voksenhelsetjenesten er mer sykdomsorientert, fragmentert og mindre tilpasset unge pasienters behov. Dette skiftet kan oppleves som dramatisk og føre til frafall fra helsetjenesten.

Strukturert overgangsprogram Escher presenterte et strukturert program fra Rotterdam med seks nøkkelintervensjoner: 1. Tverrfaglig samarbeid mellom barne- og voksenavdeling.

2. Overgangskoordinator, gjerne medisinstudent, som ­fungerer som en brobygger.

3. Individuell overgangsplan basert på «Ready, Steady, Go»-metoden.

4. Tidlig introduksjon til voksenavdelingen rundt 17-årsalderen.

5. «Varm» overføring med felles møte mellom pasient, ­foreldre og begge team.

6. Utvidet første konsultasjon i voksenavdelingen.

Av: Prof. Barnelege Hankje Escher Overgangen fra barne- til voksenhelsetjeneste representerer en kritisk fase for ungdom og unge voksne med inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Hankje Escher belyste under UEG Week 2025 hvordan denne pasientgruppen – ofte omtalt som AYA (Adolescents and Young Adults) – har særegne behov som krever en helhetlig og tilpasset tilnærming.

En kompleks pasientgruppe AYA-pasienter har ofte mer alvorlig sykdomsforløp, med behov for biologiske legemidler, og utfordringer som ­forsinket pubertet, dårlig vektøkning og psykososiale ­belastninger. Angst, depresjon og spiseforstyrrelser er ­vanligere enn hos voksne. I tillegg spiller både foreldre og jevnaldrende en sentral rolle i pasientens liv og beslutninger.

Suksesskriterier og risikofaktorer En vellykket overgang kjennetegnes av pasientens og ­foreldrenes tilfredshet, god sykdomsmestring, lavt forbruk av ­helsetjenester og høy livskvalitet. Risikopasienter inkluderer de med lav sykdomsinnsikt, manglende foreldrestøtte, høy sykdomsbyrde og personlighetsmessige utfordringer som passivitet eller overdreven bekymring.

Overgangsomsorg – mer enn bare overføring Tradisjonell overgang ved fylte 18 år er ofte utilstrekkelig.

Escher argumenterer for at «young adult care» bør strekke seg til minst 25-årsalderen, da hjernen fortsatt er under utvikling. Den unge hjernen er preget av emosjonell ustabilitet og påvirkes sterkt av sosiale relasjoner, noe som krever en annen tilnærming enn hos voksne.

Konklusjon AYA-pasienter krever mer enn en administrativ overføring – de trenger en tilpasset, helhetlig og støttende overgangs­ omsorg. Ved å implementere strukturerte programmer og anerkjenne de unges særegne behov, kan helsepersonell bidra til bedre mestring, kontinuitet og livskvalitet.

25

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Opportunistiske ­infeksjoner og vaksinasjon ved IBD: Forebygging og risikostratifisering Av: Prof. Julien Kirchgesner Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) har økt risiko for infeksjoner, særlig ved bruk av immunsuppressiv behandling. Selv om mortaliteten generelt er lav, kan ­alvorlige infeksjoner gi betydelig morbiditet – spesielt hos eldre og skrøpelige pasienter. Forebygging gjennom ­vaksinasjon og risikostratifisering er derfor avgjørende.

Infeksjonsrisiko ved IBD og avansert terapi • Insidens: Omtrent 20 alvorlige infeksjoner per 1000 ­pasientår ved anti-TNF-behandling, tilsvarende 20 % ­kumulativ risiko over 10 år.

• Mortalitet: 4 % innen tre måneder etter alvorlig infeksjon, men >10 % hos pasienter >65 år.

• Risikofaktorer: ◦ Aktiv sykdom (IBD-aktivitet øker infeksjonsrisiko) ◦ Alder og komorbiditet (viktigere enn kronologisk alder) ◦ Medikamenttype (anti-TNF gir bred økt risiko; ­vedolizumab primært GI-infeksjoner; JAK-hemmere høy risiko for herpes zoster) Vaksinasjon: Kritiske tiltak ECCO og internasjonale retningslinjer anbefaler vaksinasjon ved IBD-diagnose, før oppstart av immunsuppressiv behandling: • Influensa (årlig) • Pneumokokk (PCV13 + PPSV23) • Herpes zoster ◦ Rekombinant zoster-vaksine (godkjent i EU 2018) er trygg ved immunsuppresjon og gir langvarig beskyttelse.

GASTROSKOPET • 3/2025

◦ Reduserer risiko for helvetesild med ~50 %, også hos

pasienter på biologiske legemidler.

• HPV • Hepatitt A/B • MMR og varicella (kun før immunsuppresjon)

Timing: Vaksiner bør gis ved diagnose eller før oppstart av immunsuppressiv behandling, da responsen er redusert under aktiv behandling.

Spesielle hensyn • Tuberkulose-screening: Før første linje avansert terapi og ved epidemiologisk risiko (f.eks. reiser til endemiske områder).

• EBV og CMV: Screening anbefales, særlig hos unge ­pasienter, grunnet risiko for lymfoproliferative ­komplikasjoner ved tiopuriner.

• Vaksinemotstand: Økende utfordring etter COVID-19pandemien. Informasjon og pasientopplæring via pasientorganisasjoner er viktig.

Kliniske anbefalinger 1. Stratifiser risiko: Vurder alder, komorbiditet og sykdomsaktivitet.

2. Optimaliser behandling: Effektiv sykdomskontroll ­reduserer infeksjonsrisiko.

3. Vaksiner tidlig: Følg ECCO-retningslinjer for influensa, pneumokokk, zoster, HPV og hepatitt.

4. Monitorer og informer: Gjenta tuberkulose-screening ved risikosituasjoner, og informer om røykeslutt og infeksjonsforebygging.

Konklusjon: Opportunistiske infeksjoner ved IBD kan forebygges gjennom strukturert vaksinasjonsprogram og risikobasert oppfølging. Rekombinant zoster-vaksine og tidlig pneumokokk-immunisering er spesielt viktig hos eldre og immunsupprimerte pasienter.

26

Kognitiv atferdsterapi ved funksjonelle mage-tarm-­ lidelser: Et nyttig verktøy også for IBD-pasienter

CBT som behandling CBT er godt dokumentert ved IBS, med effekt på både symptomer og livskvalitet. Terapien fokuserer ikke på årsak, men på faktorer som opprettholder symptomene – som negative automatiske tanker, katastrofetenkning og unngåelsesatferd.

Eksempler på intervensjoner: • Kognitiv restrukturering: Utfordre og endre negative tankemønstre • Eksponering: Gradvis utsette pasienten for situasjoner eller matvarer de unngår • Atferdseksperimenter: Teste ut alternative handlingsmønstre

Av: Laura Rindom Krogsgaard Funksjonelle mage-tarm-lidelser, som irritabel tarm-syndrom (IBS), er preget av kroniske symptomer uten påvisbar pato­ fysiologi. I sitt foredrag argumenterte Laura Rindom Krogsgaard for at disse lidelsene bør forstås som forstyrr­ elser i kommunikasjonen mellom hjerne og tarm – og at ­kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være et effektivt behandlingsverktøy.

Praktisk anvendelse og tverrfaglig samarbeid CBT krever motivasjon og innsats fra pasienten, men kan gi betydelig symptomlindring. Krogsgaard oppfordrer til kreativ tenkning: Sykepleiere kan med riktig opplæring bidra aktivt i psykoedukasjon og støtte pasienter i endringsprosesser.

IBS-lignende symptomer hos IBD-pasienter Selv pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i ­remisjon kan ha vedvarende symptomer som minner om IBS. Studier viser at opptil 30 % av IBD-pasienter med endo­ skopisk remisjon fortsatt har funksjonelle plager. Disse ­pasientene har ofte høyere forekomst av angst og depresjon, noe som ytterligere forsterker symptomene.

«Vi kan ikke endre årsaken – men vi kan endre tankene og atferden som forsterker symptomene.»

Laura Rindom Krogsgaard

Fra biomedisinsk til biopsykososial modell Krogsgaard anbefaler å gå bort fra den tradisjonelle sykdoms­modellen og heller bruke en biopsykososial ­tilnærming. Det innebærer å kartlegge biologiske, psyko­ logiske og sosiale faktorer – inkludert tidligere traumer, angst, depresjon og funksjonsnivå.

27

GASTROSKOPET •3/2025

Den eneste JAK-hemmeren som er godkjent for både

ULCERØS KOLITTOG CROHNS SyKDOM

1, 2

RINVOQ® er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt og Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel1.

KLINISK RESPONS allerede i uke 2*1 MUKOSAL TILHELING etter induksjonsfase**1 KLINISK REMISJON som vedvarer† 1

1 tablett én gang daglig1

*UC: Symptomatisk respons iht. paMS for RINVOQ vs placebo (UC-1: 60,1% vs 27,3%; UC-2: 63,3 % vs 25,9 % [konfidensintervall er ikke publisert], p<0,0001). CD: Klinisk respons CR-100 for RINVOQ vs placebo (CD-1: 33 % vs 12 % [95 % KI, 14–28], p<0,001. CD-2: 32 % vs 20 % [95 % KI, 4–19], p<0,01). **UC: ES ≤ 1 for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 36,3 % vs 7,4% [95 % KI, 22,6–35,9], p<0,001. UC-2: 44% vs 8,3 % [95 % KI, 28,6–41,6], p<0,001. CD: SES-CD delscore på 0 for overflatisk sårdannelse hos pasienter med SES-CD delscore ≥ 1 ved baseline for RINVOQ vs placebo.

Uke 12: (CD-1: 17 % vs 0 % [95 % KI, 13–21], nominell p<0,001. CD-2: 25 % vs 5 % [95 % KI, 14–25], nominell p<0,001. †UC: Klinisk remisjon iht. aMS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 26,1 % vs 4,8 % [95 % KI, 15,8–27,4], p<0,001. UC-2: 33,5 % vs 4,1 % [95 % KI, 23,2–34,7], p<0,001. Uke 52: (UC-3: 15/30 mg 42,3/51,7 % vs 12,1 % [95 % KI, 21,7–39,8/29,7–48,2], p<0,001. CD: Klinisk remisjon SF/APS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 40 % vs 14% [95 % KI, 19–33], p<0,001. CD-2: 51 % vs 22 % [95 % KI, 21–36], p<0,001. Uke 52: (CD-3: 15/30 mg 36/46 % vs 14 % [95 % KI, 14–30/23–40], p<0,001).

UC-1 (U-ACHIEVE Induction) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=319, PBO n=154. UC-2 (U-ACCOMPLISH) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=341, PBO n=174. UC-3 (U-ACHIEVE Maintenance) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=148, RINVOQ 30 mg n=154, PBO n=149. CD-1 (U-EXCEED) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=324, PBO n=171. CD-2 (U-EXCEL) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=350, PBO n=176.

CD-3 (U-ENDURE) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=169, RINVOQ 30 mg n=168, PBO n=165.

RINVOQ utvalgt sikkerhetsinformasjon1 Advarsler og forsiktighetsregler:

RINVOQ bør kun brukes dersom ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos pasienter: - 65 år og eldre, - pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller andre kardiovaskulære risikofaktorer (slik som nåværende eller tidligere langtidsrøykere), - pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. nåværende malignitet eller tidligere malignitet).

Kontraindikasjoner

• Overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 i SPC).

• Aktiv tuberkulose eller aktive alvorlige infeksjoner.

• Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

• Graviditet (prevensjon under behandling, og minst 4 uker etter siste dose).

Amming

Skal ikke brukes ved amming

Behandling skal ikke initieres ved:

1. Absolutt lymfocyttall (ALC) <0,5 x 109 celler/l. 2. Absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 x 109 celler/l.

3. Hemoglobin (Hb)-nivå <8 g/dl.

Vanligste bivirkninger for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (≥ 4 % av pasientene)

Øvre luftveisinfeksjon (19,9 %), pyreksi (8,7 %), økt CPK i blodet (7,6 %), anemi (7,4 %), hodepine (6,6 %), akne (6,3 %), herpes zoster (6,1 %), nøytropeni (6,0 %), utslett (5,2 %), pneumoni (4,1 %), hyperkolesterolemi (4,0 %).

Vanligste alvorlige bivirkninger

Alvorlige infeksjoner.

Interaksjoner

Sterke CYP3A4-hemmere: Eksponeringen for upadacitinib øker ved samtidig administrering.

Sterke CYP3A4-induktorer: Eksponeringen for upadacitinib reduseres ved samtidig administrering.

Reseptgruppe: C. Dosering ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Induksjon: 45 mg, én gang daglig i 8 uker (ulcerøs kolitt) eller 12 uker (Crohns sykdom). Vedlikehold: 15 mg eller 30 mg én gang daglig, avhengig av pasientens tilstand. 15 mg anbefales ved høyere risiko for VTE, MACE eller malignitet; 30 mg for de med høy sykdomsbyrde uten økt risiko. Eldre ≥ 65 år: 15 mg én gang daglig for vedlikeholdsbehandling. Se SPC for mer info om forlenget induksjon, seponering, nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. Priser og pakninger: 15 mg x 28 stk. (blister) kr 9617,70. 15 mg x 98 stk. (blister) kr 33571,20. 30 mg x 28 stk. (blister) kr 19199,10. 45 mg x 28 stk. (blister) kr 28780,50. Finansiering: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom. Anbudsstart CD 01. mai 2025, del av LIS TNF Bioanbudet for 20253.

Ulcerøs kolitt har foreløpig ikke mottatt positiv metodevurdering av Beslutningsforum.

Referanser: 1. RINVOQ SPC avsnitt 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.6, 5.1, sist godkjent 02.06.2025. 2. Rinvoq SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 02.06.2025, Xeljanz SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 13.02.2025, Jyseleca SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 02.06.2025, Olumiant SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 21.11.2024, Cibinqo SPC avsnitt 4.1 sist godkjent 23.06.2025. 3. https://www.nyemetoder.no/metoder/upadacitinib-rinvoq-indikasjon-vi/ Lesedato 25.09.2025.

AbbVie AS • Postboks 565 • 1327 Lysaker • Telefon +47 67 81 80 00. www.abbvie.no

NO-RNQG-220004 v.8Okt2025

RINVOQ utvalgt produktinformasjon1

Kirurgi Bukspyttkjertelkreft: Europas mest dødelige kreftform krever tidlig oppdagelse og tverrfaglig innsats

Risikofaktorer og patofysiologi • Røyking, overvekt, diabetes og kronisk pankreatitt er ­sentrale risikofaktorer • Genetisk predisposisjon finnes hos 3–10 % av pasientene • Nyoppstått type 2-diabetes kan være et tidlig tegn Diagnostikk og behandling • CT er fortsatt gullstandard for bildediagnostikk • Endoskopisk ultralyd (EUS) med elastografi og kontrast­ forsterkning gir bedre vevsprøver og mulighet for ­terapeutiske inngrep • Kirurgi (Whipple-prosedyre) er eneste kurative ­behandling men kun 20 % er operable ved diagnose • Onkologisk behandling med kjemoterapi og immunterapi gir begrenset effekt – mikrobiomet kan spille en rolle i behandlingsresistens

Av: Ioannis S. Papanikolaou Bukspyttkjertelkreft er i ferd med å bli en av de mest ­utfordrende kreftformene i Europa. Med lav overlevelse, sen diagnose og begrensede behandlingsalternativer, krever ­s ykdommen økt oppmerksomhet, forskning og politisk støtte.

I sitt foredrag presenterte Ioannis S. Papanikolaou en bred gjennomgang av epidemiologi, risikofaktorer, diagnostiske verktøy og fremtidens screeningstrategier.

Screening – et nødvendig skifte • Tidlig diagnose gir betydelig bedre prognose • Screening bør rettes mot høyrisikogrupper, som ­familiære tilfeller og genetisk predisponerte • Europeiske initiativer som SHIELD-prosjektet utvikler ­biomarkører og screeningprotokoller • Ny blodbasert test med over 90 % sensitivitet gir håp om fremtidig tidligdiagnostikk

Alarmerende epidemiologi • 95 000 dødsfall årlig i EU • 5-års overlevelse: under 10 % • Forventet økning i dødelighet på 40 % innen 2035 • Tredje hyppigste årsak til kreftrelatert død, til tross for at det er den syvende mest vanlige kreftformen

Konklusjon Bukspyttkjertelkreft er Europas mest dødelige kreftform, og det kreves en samlet innsats for å snu utviklingen. Økt forskning, bedre finansiering, tverrfaglig samarbeid og ­målrettet ­screening er avgjørende.

29

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Akutt pankreatitt: Når bør intensivplass reserveres?

Av: Georg Beyer Akutt pankreatitt er en potensielt livstruende tilstand med et variabelt klinisk forløp. De fleste pasienter har mild sykdom, men hos 15–20 % utvikles alvorlig nekrotiserende pankreatitt med høy mortalitet. Tidlig risikovurdering og riktig bruk av intensivressurser er avgjørende for prognosen.

Patofysiologi og mortalitetsmønster Akutt pankreatitt defineres som en steril inflammatorisk ­prosess med inflammasjon, vaskulær skade og celledød.

Disse mekanismene driver alvorlig sykdom og død.

• Mild pankreatitt: 80–85 % av tilfellene, interstitiell form, lav mortalitet.

• Alvorlig pankreatitt: 15–20 %, nekrotiserende form, ­mortalitet opptil 50 %.

Mortaliteten har to topper: 1. Tidlig fase (første uke): Multiorgansvikt som følge av ­s ystemisk inflammasjon.

2. Sen fase (uke 3–4): Sepsis og vaskulære komplikasjoner ved infisert nekrose.

Hvem trenger intensivbehandling?

• Pasienter med organsvikt (respirasjon, sirkulasjon, nyre) vurdert med Marshall-score eller SOFA. • Pasienter med infisert pankreasnekrose, sepsis eller andre alvorlige komplikasjoner.

Beslutningen bør tas i samråd mellom intensivteam, gastroenterolog/kirurg og pasient (hvis mulig), med vurdering av prognose og behandlingsmål.

Tidlig risikovurdering: Praktiske verktøy Internasjonale retningslinjer anbefaler en enkel, trinnvis tilnærming: • SIRS-kriterier (Systemic Inflammatory Response Syndrome): ◦ Temperatur, puls, respirasjonsfrekvens, leukocytter.

GASTROSKOPET • 3/2025

◦ Ved innleggelse og etter 48 timer. ◦ Ingen SIRS: Høy negativ prediktiv verdi – lav risiko. ◦ Vedvarende SIRS: Sterk indikator for alvorlig forløp.

• Inflammasjonsmarkører: ◦ IL-6 > 260 pg/ml gir positiv prediktiv verdi opp til 85 %. ◦ CRP kan brukes hvis IL-6 ikke er tilgjengelig.

Anbefaling: Pasienter med SIRS + forhøyet IL-6/CRP bør ­vurderes for intensivplass eller tidlig overføring til spesialistsenter.

Spesialistsentre: Når og hvorfor?

Tidlig kontakt med spesialistsentre anbefales ved: • Vedvarende SIRS og høye inflammasjonsmarkører.

• Manglende lokal kompetanse eller intensivkapasitet.

Kriterier for spesialistsenter: ≥117 pankreatittinnleggelser/år, ≥15 intensivpasienter, 24/7 ­tilgang til intensivmedisin, intervensjonell endoskopi, ­radiologi og pankreaskirurgi.

Andre viktige punkter • Abdominalt kompartmentsyndrom: Mistenk ved akutt abdominal distensjon, hypoksi, oliguri og stigende laktat.

Mål intraabdominalt trykk via blærekateter.

• Bildediagnostikk: CT-score kan predikere alvorlighetsgrad, men gir ingen bedre prognose enn kliniske skår og bør ikke brukes rutinemessig tidlig.

• Sen fase: Infisert nekrose behandles med «step-up»-­ strategi: antibiotika, forsinket intervensjon, minimalt ­invasiv drenasje.

• Vaskulære komplikasjoner: Sjeldne (<1 %), håndteres med angiografisk embolisering.

Oppsummering • Tidlig identifikasjon av risikopasienter er nøkkelen til å redusere mortalitet.

• SIRS + IL-6/CRP er praktiske verktøy med høy prediktiv verdi.

• Tidlig overføring til spesialistsenter bør vurderes ved høy risiko.

• Intensivbehandling bør følge generelle prinsipper for kritisk syke, med fokus på organdysfunksjon og sepsisbehandling.

30

Postoperativ hånd­ tering av Crohns sykdom: Forebygging, over­våkning og behandling av komplikasjoner

Anbefaling: Informer og tilby røykesluttprogram før kirurgi.

Fysiologiske konsekvenser av ileal reseksjon 1. Gallsyremalabsorpsjon (BAM) Vanlig årsak til tidlig postoperativ diaré.

Behandling: Gallsyrebindere (kolestyramin) er svært effektive.

2. Small intestinal bacterial overgrowth (SIBO) SIBO er en tilstand der tynntarmen får en unormalt høy bakteriemengde, ofte med bakterier som vanligvis finnes i tykktarmen. Dette kan føre til symptomer som opp­ blåsthet, diaré og dårlig næringsopptak. (red. anm.)

Risikoen er ti ganger høyere hos IBD-pasienter enn hos kontroller, særlig etter ileocekal reseksjon.

Behandling: Ofte empirisk antibiotikakur, da diagnostiske tester er upålitelige etter kirurgi.

3. Vitamin B12-mangel Hyppig etter reseksjon >20 cm.

Tiltak: Mål B12 ved kirurgi. Start profylaktisk tilskudd ved lave nivåer eller ved lang reseksjon. Monitorer minst to ganger årlig.

Av: Prof. Eugeni Domènech Morral Kirurgi er fortsatt nødvendig hos opptil 40–50 % av pasienter med Crohns sykdom i løpet av de første ti årene etter ­diagnosen, særlig ileocekal reseksjon. Postoperativ opp­ følging krever en strukturert tilnærming for å forebygge ­residiv og håndtere fysiologiske konsekvenser av reseksjon.

Postoperativ residiv: Strategier for forebygging Tre hovedstrategier benyttes: 1. Universell profylakse Tidlig oppstart av biologisk behandling (f.eks. anti-TNF) eller immunmodulatorer rett etter kirurgi.

Fordel: Reduserer risiko for residiv.

Ulempe: 20–30 % av pasientene overbehandles.

2. Endoskopiindisert behandling Oppstart av terapi kun ved påvist lesjon ved ­tidlig ­koloskopi.

Risiko: Underbehandling – terapi reverserer ikke ­alltid ­etablerte lesjoner.

3. Selektiv profylakse Behandling basert på risikofaktorer (aktiv røyking, tidligere reseksjoner, penetrerende sykdom, perianal sykdom).

Status: Har ikke vist seg bedre enn de to andre strategiene.

Praktiske anbefalinger • Start forebyggende behandling tidlig hos høyrisikopasienter.

• Utfør endoskopisk kontroll etter 6 og 18 måneder.

• Røykeslutt er obligatorisk.

• Vær oppmerksom på BAM og SIBO som årsaker til diaré.

• Monitorer og korriger vitamin B12-mangel.

Fremtidsperspektiver Ikke-invasive metoder som intestinal ultralyd og fekal ­kalprotektin kan redusere behovet for tidlig endoskopi, men endoskopi forblir gullstandard for vurdering av residivgrad.

Konklusjon: Postoperativ oppfølging av Crohns sykdom ­krever en kombinasjon av tidlig forebygging, strukturert endo­ skopisk overvåkning og aktiv håndtering av reseksjonsrelaterte komplikasjoner. Individualisert strategi basert på risikoprofil og tidlig intervensjon er nøkkelen til å redusere residiv og forbedre langtidsprognosen.

Fellesnevner: Tidlig endoskopisk kontroll er avgjørende. ECCO anbefaler koloskopi etter 6 måneder og ny kontroll etter 18 måneder dersom første undersøkelse er normal.

Røyking: En kritisk risikofaktor Aktiv røyking øker risiko for residiv og behov for ny kirurgi.

Likevel er kunnskapen lav blant pasientene – to tredeler er uvitende om risikoen.

31

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

smerte (> NRS 7) Smertebehandling ved akutt 3. •Alvorlig Start med sterke opioider (f.eks. buprenorfin), deretter trapp ned til svakere opioider før utskrivelse. pankreatitt: Nye retnings­ • Unngå langvarig bruk av sterke opioider – ­planlegg ­nedtrapping tidlig. linjer og kliniske anbefalinger 4. Epidural analgesi Av: Prof. Kir. Sanjay Pandanaboyana Akutt pankreatitt er en tilstand med økende global forekomst og betydelig helsekostnad. I Storbritannia anslås behandlings­kostnadene til rundt 400 millioner pund årlig.

Smerte er det mest fremtredende symptomet ved inn­ leggelse, og adekvat smertebehandling er avgjørende for pasientkomfort og behandlingsforløp. Til tross for dette har tidligere retningslinjer gitt lite konkrete anbefalinger i forhold til smerte­håndtering. Nye europeiske retningslinjer gir nå evidensbaserte anbefalinger.

Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag • PainApp-studien (2024) viste stor global variasjon i smertebehandling: ◦ Akupunktur hyppig brukt i Kina. ◦ Høy opioidbruk i USA, Australia og India.

• Dyremodeller har antydet at opioider kan forverre ­pankreatitt, men kliniske studier har ikke bekreftet dette.

• AP-trial og indiske RCT-er dokumenterer at sterke opioider (buprenorfin, pentazosin) gir effektiv smertelindring uten å øke sykdomsgrad.

Hovedanbefalinger fra de nye retningslinjene 1. Smertevurdering • Bruk numerisk vurderingsskala (NRS) som standard.

• Behov for multidimensjonale verktøy som inkluderer ­psykososial påvirkning og livskvalitet.

2. Mild til moderat smerte • Følg WHO’s smertetrapp: ◦ NSAIDs og paracetamol som førstevalg. ◦ COX-2-hemmere (korttidsbruk) kan vurderes – ­dokumentert effekt på smerte og mulig reduksjon i sykdomsgrad.

• Ved utilstrekkelig effekt etter 5–7 dager: legg til svake opioider og laksantia

GASTROSKOPET • 3/2025

• Trygt og effektivt ved alvorlig pankreatitt, selv ved lett koagulasjonsforstyrrelse.

• Kan kombineres med standardbehandling for bedre smertelindring.

• Krever tilgang til kompetanse og overvåkning (ofte intensivavdeling).

5. Alternative metoder • Akupunktur: RCT-er fra Kina viser smertelindring og ­raskere overgang til oral ernæring uten alvorlige bivirkninger.

• Bruk kun der kompetanse finnes.

6. Spesielle grupper • Barn: Opioider og ikke-opioider er trygge; ­multidisiplinær tilnærming anbefales.

• Gravide: Epidural og opioider kan brukes; ingen d ­ okumentert forskjell i utfall.

Praktiske råd ved utskrivelse • Unngå rutinemessig utskrivelse med sterke opioider.

• Ved vedvarende smerte: utelukk komplikasjoner før doseøkning.

• Vurder bildediagnostikk ved mistanke om nekrose eller pseudocyster.

Fremtidige behov • Utvikling av standardisert core outcome set (COS) for smerte ved akutt pankreatitt.

• Mer forskning på: ◦ Langtidseffekter av COX-2-hemmere. ◦ Optimal bruk av epidural analgesi. ◦ Psykososiale konsekvenser av smerte.

Konklusjon: Nye europeiske retningslinjer bekrefter at ­opioider er trygge og effektive ved akutt pankreatitt. Epidural analgesi og COX-2-hemmere kan vurderes i utvalgte tilfeller.

Et strukturert behandlingsforløp med tidlig nedtrapping av opioider og multidimensjonal smertevurdering er nøkkelen til bedre pasientutfall.

32

Liten knapp - stor komfort Innovativt design med pasienten i fokus

Mini ONE gastrostomiport ®

Den lille knappen med den store forskjellen! 

Lavere profil, myk og behagelig



Enklere å bytte



Epleformet ballong reduserer fare for lekkasje



Lyser i mørket (Glow green-teknologi)



Komplett sett med alt du trenger

Ta kontakt med oss for å høre mer om MiniOne!

Bølerveien 63 | 2020 Skedsmokorset | Tlf. 63 84 22 00 bestilling.no@onemed.com | www.onemed.no Åpent: 08.00-16.00

La dine pasienter La dine pasienter oppleve oppleve egenskapene egenskapene med Metex® penn med Metex penn(metotreksat)

Behandling av aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.

®

Utvalgt sikkerhetsinformasjon Kontraindikasjoner: Kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, underliggende bloddyskrasi, alvorlige, akutte eller kronske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom, graviditet og amming, samtidig vaksinering med levende vaksiner. Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter som får behandling skal være under passende overvåkning slik at tegn på eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene av metotreksat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnson syndrom. De hyppigst (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inkluderer gastrointestinale sykdommer og unormale leverfunksjonsprøver.

Andre hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, hodepine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili, munnsår, diaré, eksantem, erytem og pruritus.

Graviditet og amning: Metotreksat er kontraindisert ved graviditet og amning ved ikkeonkologiske indikasjoner. Kvinner skal ikke bli gravide under metotreksat-behandling og sikker prevensjon skal brukes under behandling med metotreksat og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere å bruke sikker prevensjon under behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av metotreksat er avsluttet.

Menn bør ikke donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter seponering av metotreksat.

1

1 (metotreksat) Knappeløs injeksjon

Injeksjonsvolum 0,15-0,60 ml1 Injeksjonstid maks. 5 sek1 Høy leveringssikkerhet2 Europeisk produksjon3

Metex® penn (metotrexat) 50 mg/ml 7,5-30 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04AX03 Dosering: Skal injiseres subkutant én gang i uken. Feildosering kan føre til Revmatoid artritt Juvenil idiopatisk artritt Psoriasis Psoriasisartritt Crohns sykdom alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall.

Metotreksat bør kun forskrives av leger ® ekspertise innen penn bruk 08-2024, av metotrek1. med Godkjent SPC Metex felleskatalogen.no og grundig forståelse av risikoene ved 2. sat Servicenivå/leveransepålitelighet 2024 medac til grossist: 99 %, Oriola Intelligence 2025/01. behandling med metotreksat.

Pasient® 3. Metex penn pakkningvedlegg 08-2024, felleskatalogen.no er som selv skal sette metotreksat, må få opplæring og revmatoid trening i artritt korrekt Behandling av aktiv hosin-voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske jeksjonsteknikk.

Den injeksjonen legemidler (NSAIDs) ikkeførste har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt ® med Metexmild Penn bør utføres undersykdom, dihos voksne, til moderat Crohns enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er rekte tilsyn av lege.

Reseptgruppe: C intolerante overfor tiopuriner.

Refusjon: Blå resept. Pakninger og priser: Pakninger og priser, AUP (trinn1 Utvalgt sikkerhetsinformasjon pris): Ferdigfylte penner som inneholder Kontraindikasjoner: ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig 1 x 0,15 ml (7,5 mg)Kontraindisert NOK 190,80 (NOK 155,40), 6 x 0,15 ml (7,5 mg) NOK 961,50 nedsatt nyrefunksjon, underliggende bloddyskrasi, alvorlige, akutte eller kronske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom, graviditet 751,20), 1 x vaksinering 0,2 ml (10 mg) 1 passende overvåkning og(NOK amming, samtidig medNOK levende vaksiner. Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter som får behandling skal være under 218,80 (NOK 168,10, 6 x 0,2 ml (10 mg) eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene slik at tegn på eventuelle toksiske effekter NOK 1102 (NOK 827,10), 1 x 0,25 ml (12,5 avmg) metotreksat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk NOK 230,30 (NOK 180,40), 6 x 0,25 ml og(12,5 Stevens-Johnson syndrom.

De hyppigst og unormale 1 mg) NOK 1179,40 (NOK 901,40), 1 x (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inkluderer gastrointestinale sykdommer leverfunksjonsprøver.

Andre (NOK hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, hodepine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/ 0,3 ml (15 mg) NOK 240,20 186,10), pneumonitt med eosinofili, 6 x 0,3 mlofte (15 forbundet mg) NOK 1256,30 (NOK munnsår, diaré, eksantem, erytem og pruritus. Graviditet og amning: Metotreksat er kontraindisert 935,40), 1 x 0,35 ml (17,5 ved mg) NOK 258,40 ved graviditet og amning ikkeonkologiske indikasjoner. Kvinner skal ikke bli gravide under metotreksat-behandling og sikker prevensjon skal 2seksuelt aktive mannlige pasienter eller (NOK 199,10), 6 x 0,35 ml (17,5 mg) NOK og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales brukes under behandling med metotreksat 1346,80 (NOK 1013,10), 1 x 0,4 ml (20 mg) deres kvinnelige partnere å bruke sikker prevensjon under behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av NOK 269,80 (NOK 211,00), 6 x 0,4 ml (20 metotreksat er avsluttet.

Menn1bør ikke ml donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter seponering av metotreksat. mg) NOK 1431,90 (1084,90), x 0,45 (22,5 ®mg) NOK 279,10 (NOK 225,60), 6 artritt Juvenil idiopatisk artritt penn, Psoriasis Psoriasisartritt Crohns sykdom penn 50 (NOK mg/ml 7,5-30Revmatoid mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt ATC-kode: L04AX03 Metex x 0,45 ml (22,5 (metotrexat) mg) NOK 1493,30 1172,60), 1Skal x 0,5 injiseres ml (25 mg) subkutant 279,10 (NOK én gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall.

Dosering: 225,60), 6 x bør 0,5 ml (25 forskrives mg) 1493,30 Metotreksat kun av(NOK leger med1. Godkjent ekspertise innen metotreksat og grundig forståelse av risikoene ® SPC Metexbruk pennav09-2024, felleskatalogen.no 1172,60) eller 1med x 0,6metotreksat. ml (30 mg) NOK ® ved behandling Pasienter 2. som selv skalpakkningvedlegg sette metotreksat, må felleskatalogen.no få opplæring og trening i korrekt Metex penn 08-2024, 340,20.

For utfyllende informasjon om ® injeksjonsteknikk.

Den første injeksjonen Penn bør utføres er under direkte tilsyn avbiotilgjengeligheten lege. Reseptgruppe: C 70 %, men betydelige individuelle * Etter oral administrasjon den gjennomsnittlige omtrent dosering, kontraindikasjoner, advarsler med Metex Refusjon: Blå resept. Pakninger og og priser: Ferdigfylte penner som inneholder 0,15 ml ved (7,5subkutan, mg) NOKintravenøs 182,90, 0,2 ml og forsiktighetsregler, interaksjoner avvik (25-100 %) er mulig.

Biotilgjengelighet og intramuskulær injeksjon kan sammenlignes ® ml (12,5 mg) NOK 222,70, 0,3 ml (15 mg) NOK 233,60, 0,35 ml (17,5 mg) NOK 250,20, 0,4 ml (10bivirkninger, mg) NOK 211,50, 0,25 se Metex penn SPC godog er nær 100 %.

(20kjent mg) 18.09.2024.

NOK 265,30,medac, 0,45 mlinfo@medac.

(22,5 mg) NOK 274,20 , NOK 0,5 ml (25 mg) 278,00 eller 0,6 ml (30 mg) NOK 306,20, tlf +47 90 i63 81 04, Postbox 84,6 1312 er no, tilgjengelige pakninger på 1 og ferdigfylte penner. For utfyllende informasjon om dosering, kontraindikasjoner, Slependen, advarsler og Norge. forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Metex® penn SPC godkjent 08.2024. medac,

Høyere biotilgjengelighet sammenlignet med oral administrering*

Injeksjonsvolum 0,15-0,60 ml

VV-PROM-001560-NO-01-2025

V V-PROM-002064-NO-10-2025

Hurtig injeksjon - maks. 5 sek

Europeisk produksjon

info@medac.no, tlf +47 90 63 81 04, Postbox 84, 1312 Slependen, Norge

AVTALE MØTE? AVTALE MØTE? Kontakt meg på: Kontakt meg på: a.persia@medac.no a.persia@medac.no +47 97 54 98 11 +47 97 54 98 11

Lever Avansert sykepleie ved hepatocellulært karsinom: En helhetlig tilnærming til kompleks kreftomsorg

Pasientopplæring og emosjonell støtte Et sentralt aspekt ved avansert sykepleie er å sikre at ­pasientene forstår sin diagnose og behandlingsalternativer.

Dette inkluderer: • Bruk av visuelle hjelpemidler og enkle forklaringsmodeller • Fokus på pasientens egne mål og livskvalitet • Identifisering av individuelle barrierer og behov for støtte Sykepleiere må også være oppmerksomme på pasientens psykososiale situasjon, og tilby emosjonell støtte, samt ­henvise til relevante tjenester som psykolog, sosionom eller pasientgrupper.

Av: Kreftsykepleier Gemma Iserte Fort Hepatocellulært karsinom (HCC) er en av de mest utbredte og dødelige formene for primær leverkreft globalt. Under UEG Week 2025 i Berlin presenterte Gemma Iserte Fort en avansert sykepleiefaglig tilnærming til håndtering av HCC, med fokus på tverrfaglig samarbeid, pasientopplæring og ­helhetlig støtte.

Teknologi og pasientinvolvering Foredraget fremhevet viktigheten av digitale verktøy og ­interaktive metoder for å styrke pasientinvolvering.

Eksempler inkluderer: • Bruk av telemedisin og digitale plattformer for oppfølging • Fokusgrupper og pasientintervjuer for å forbedre tjenestene • Kartlegging av pasientopplevelser som grunnlag for kvalitetsforbedring

En kompleks sykdom med sammensatte behov HCC oppstår ofte på bakgrunn av kronisk leversykdom, ­inkludert hepatitt B og C, alkoholrelatert leverskade og metabolsk syndrom. Sykdommen krever en kompleks og individualisert tilnærming, der avansert sykepleie spiller en sentral rolle i koordinering av omsorg, symptomlindring og pasientstøtte.

Konklusjon Avansert sykepleie ved HCC krever mer enn klinisk kompetanse – det krever empati, kommunikasjonsevner og evne til å navigere i komplekse behandlingsforløp. Ved å sette ­pasienten i sentrum og arbeide tverrfaglig, kan sykepleiere bidra til bedre livskvalitet og mer helhetlig kreftomsorg.

Tverrfaglig samarbeid som nøkkel Behandlingen av HCC involverer et bredt spekter av fag­ personer: onkologer, radiologer, palliativt team, ernærings­ fysiologer og spesialsykepleiere. Sykepleierens rolle inkluderer: • Koordinering av behandling og oppfølging • Overvåking av bivirkninger og symptomer • Tilrettelegging for pasientens forståelse og mestring • Bidrag til beslutningsprosesser og prognostisk vurdering

35

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Hepatorenalt syndrom: Nye definisjoner, patofysiologi og behandlingsstrategier Av: Prof. Raj Mookerjee Hepatorenalt syndrom (HRS) representerer en alvorlig ­komplikasjon ved avansert leversykdom og er nært knyttet til akutt nyreskade (AKI). Under UEG Week 2025 presenterte Raj Mookerjee en oppdatert oversikt over diagnostiske kriterier, patofysiologiske mekanismer og terapeutiske tilnærminger.

Endrede definisjoner og klassifikasjon Ny terminologi skiller mellom: • Kronisk nyresykdom (CKD): GFR <60 ml/min i >3 måneder • Akutt nyresykdom: <3 måneder med strukturelle endringer (proteinuri, hematuri) • Akutt nyreskade (AKI): Rask økning i kreatinin (≥27 µmol/L) over få dager AKI graderes i tre stadier basert på kreatininnivå og urin­ produksjon. Selv mild AKI (stadium 1) dobler mortaliteten sammenlignet med mer avanserte stadier.

Patofysiologi: Mer enn funksjonell svikt Tradisjonelt har HRS vært betraktet som en funksjonell nyresvikt, men nyere data viser strukturelle skader: • Inflammatorisk respons: Bakterielle infeksjoner og endotoksiner aktiverer TLR4 og cytokiner, med tubulær skade selv ved «funksjonell» HRS. • Hemodynamiske endringer: Redusert effektivt arterielt volum, portal hypertensjon og sirkulatorisk kollaps.

• Mikrosirkulasjon og endoteldysfunksjon: Prostaglandinreduksjon og vasokonstriksjon forverrer renal perfusjon.

• Systemisk inflammasjon: Korrelert med dårlig prognose uavhengig av infeksjonskontroll.

GASTROSKOPET • 3/2025

Diagnostikk og biomarkører • Kliniske kriterier: Manglende bedring etter volumekspansjon, fravær av nefrotoksiner og strukturell nyresykdom.

• Diurese: Nå inkludert som praktisk bedside-parameter.

• Nye biomarkører: NGAL og KIM-1 kan identifisere tubulær skade, men histologisk korrelasjon mangler.

Behandling: Fra volumekspansjon til vasokonstriktorer 1. Initial tiltak: ◦ Seponering av nefrotoksiske medikamenter (­aminoglykosider, NSAIDs) ◦ Forsiktig håndtering av betablokkere ved hypotensjon ◦ Volumekspansjon med albumin (antiinflammatorisk og RAAS-modulerende effekt) 2. Vasokonstriktorer: ◦ Terlipressin + albumin: Foretrukket behandling i Europa – Startdose: 2 mg/døgn som infusjon, titreres opp til maks 12 mg/døgn – Respons: Kreatininreduksjon ≥50 % eller <1,5 mg/dL ◦ Alternativer: Noradrenalin (ICU), midodrin + oktreotid (begrenset effekt) 3. Andre tiltak: ◦ TIPS: Effektivt ved refraktær ascites, men usikkert ved avansert HRS. ◦ Dialyse: Kun som bro til transplantasjon. ◦ Levertransplantasjon: Definitiv behandling, men ­utfordringer med MELD-prioritering.

Prognose og utfordringer • Responsraten på dagens behandling er kun 40–50 % • Høy risiko for reinnleggelse og progresjon til CKD • Fremtidige strategier: Bedre risikostratifisering, ­biomarkører for tubulær skade og målrettet behandling av inflammasjon og endoteldysfunksjon Take-home messages • HRS er et kontinuum – ikke bare «funksjonell» svikt • Tidlig identifikasjon og behandling innen 48 timer er avgjørende • Vær oppmerksom på pasienter med ACLF grad 3 og ­hypoksemi – høy risiko for komplikasjoner • Fremtidig forskning bør fokusere på subtyping og ­individualisert terapi

36

Kosthold og fysisk a ­ ktivitet som nøkkel til bedre leverhelse

Endring krever støtte Hallsworth understreket at pasientopplæring er avgjørende: Mange forstår ikke hvordan livsstilsendringer kan påvirke leveren. Helsepersonell bør derfor bruke tid på å forklare sammenhengen mellom sykdommen og livsstil, sette ­realistiske mål, og tilby støtte i form av kostplanlegging, ­økonomisk veiledning eller henvisning til fysioterapeut og ernæringsfysiolog.

Av: Fysioterapeut Kate Hallsworth & Klinisk ernærings­ fysiolog Catarina Lindqvist

Cirrhose krever annen tilnærming Ved levercirrhose skifter målet fra vektreduksjon til å opprettholde eller øke muskelmasse. Risiko for underernæring må alltid vurderes, også hos pasienter med overvekt. Et høyt proteininntak (1,2–1,5 g/kg kroppsvekt per dag) anbefales, og lange fasteperioder bør unngås. Et lite kveldsmåltid med ­protein kan hindre muskelnedbrytning gjennom natten.

Et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan ikke bare forebygge leversykdom, men også bidra til å reversere sykdoms­utvikling hos pasienter med eksisterende lever­ problemer. Dette var hovedbudskapet i foredraget til Fysioterapeut Kate Hallsworth og klinisk ernæringsfysiolog Catarina Lindqvist under UEG Week 2025 i Berlin.

Ernæring og aktivitet som behandling Ifølge Hallsworth kan livsstilsendringer redusere fett, ­betennelse og fibrose i leveren, samtidig som risikoen for leverkreft, underernæring og muskeltap minimeres. God ernæringsstatus og økt fysisk aktivitet er spesielt viktig for pasienter som venter på levertransplantasjon, da dette øker overlevelse og livskvalitet både før og etter inngrepet.

For pasienter med dekompensert cirrhose anbefales hyppige, små måltider og gjerne næringstilskudd. Mange vil trenge tverrfaglig oppfølging med dietist, fysioterapeut, sosionom og psykolog.

Fysisk aktivitet og mestring Regelmessig aktivitet er trygt for de fleste, også ved cirrhose, så lenge treningen tilpasses. Motstandstrening kan motvirke muskelsvinn, mens balansetrening reduserer fallrisiko.

Pasienter bør oppmuntres til å være så aktive som helse­ tilstanden tillater – alt fra husarbeid til korte gåturer teller.

Livsstilsintervensjoner har dessuten bred effekt: De kan bedre hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, muskel- og skjelettplager og psykisk helse.

Skreddersydde råd etter sykdomsstadium Rådene varierer avhengig av sykdomsstadium. Hos pasienter med metabolsk dysfunksjon-assosiert steatotisk lever­ sykdom (MASLD) anbefales gradvis vektreduksjon og livsstils­ endring. En vektnedgang på 5–10 % kan redusere fett og inflammasjon i ­leveren, mens mer enn 10 % vekttap kan bedre fibrose.

Et helhetlig og personlig perspektiv Avslutningsvis fremhevet foredragsholderne at suksess ­krever små, bærekraftige endringer, tett oppfølging og støtte fra både helsepersonell og pårørende. Hver pasient må sees som et helt menneske – ikke bare en leverdiagnose.

“Generelle råd fungerer sjelden. Det handler om å finne ut hva som betyr noe for pasienten, og hvilke endringer de ­faktisk kan leve med,” understreket Lindqvist.

Et middelhavsinspirert kosthold med mindre ultraprosessert mat og sukkerholdige drikker er sentralt. Selv uten vekt­ nedgang kan forbedret kosthold og økt fysisk aktivitet ­redusere leverfett. Målet er minst 150 minutter moderat eller 75 minutter intensiv aktivitet per uke, men mange pasienter må starte med små, realistiske skritt – som å redusere stillesitting.

Resultatet? Bedre leverfunksjon, økt fysisk og psykisk helse – og en markant forbedring i livskvalitet for pasienter med leversykdom.

37

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Sarkopeni ved leversykdom: Diagnostikk, prognose og behandling

• Inflammatoriske mekanismer (TNF-α, endotoksiner).

• Tarm-lever-akse: Dysbiose og økt intestinal permeabilitet fremmer myostatinproduksjon og muskeltap.

Av: Dr. Francesca Ponziani

Kliniske konsekvenser Sarkopeni påvirker: • Prognose ved kronisk leversvikt • Overlevelse etter levertransplantasjon • Risiko for postoperative komplikasjoner og infeksjoner • Respons på kreftbehandling

Sarkopeni – tap av muskelmasse og styrke – er tradisjonelt knyttet til geriatrien, men forekommer hyppig hos pasienter med leversykdom.

Sarkopeni defineres ved tre hovedkriterier: • Redusert muskelstyrke • Redusert muskelmasse eller kvalitet • Nedsatt fysisk funksjon Hos pasienter med levercirrhose forekommer sarkopeni hos opptil 40 %, og tilstanden er assosiert med dårlig prognose, økt risiko for komplikasjoner som hepatisk encefalopati og høyere mortalitet.

Diagnostikk i klinisk praksis Screening kan gjøres med spørreskjema og funksjonstester, som: • Gripstyrke og «chair stand»-test.

• Liver Frailty Index (håndgrep, balanse, reisefunksjon).

Avanserte metoder som CT, MR, DXA og bioimpedans brukes primært i forskning eller ved behov for presis kvantifisering.

Patofysiologi og risikofaktorer Sarkopeni ved leversykdom skyldes en kombinasjon av: • Malnutrisjon og ubalansert næringsinntak.

• Endokrine forstyrrelser (lav testosteron, økt aromataseaktivitet).

GASTROSKOPET • 3/2025

Studier viser at modulering av tarmmikrobiota (f.eks. ­rifaximin) kan redusere myostatin og bedre muskelmasse.

Tilstanden er inkludert i enkelte prognostiske modeller, som MELD-score.

Behandling og forebygging Tiltak deles inn i tre nivåer: • Primær forebygging: Tidlig identifisering, ­pasient­opplæring og ernæringsråd • Sekundær forebygging: Samarbeid med klinisk ­ernæringsfysiolog og fysioterapeut • Tertiær forebygging: Rehabilitering i spesialiserte sentre Praktiske råd: • Unngå lange fasteperioder, tilrettelegg for sen kveldsmat • Vurder testosteronbehandling hos menn (ikke ved HCC) • Fremtidige muligheter: anti-myostatin og veksthormon Fremtidsperspektiver Bruk av kunstig intelligens for rask identifisering av risiko­ pasienter kan bli et viktig verktøy i klinisk praksis. Ponziani understreket at sarkopeni bør vurderes ved hver kontroll, til tross for tids- og ressursutfordringer.

38

LEVERER SIDEN 1984

1–3

R E IV T A E RN 1–3 D V LTE T Ø R A LIT P S L G E LIN O V K TRE AND ERØS BEHD ULC VE

23.

4.20 13.0 e l arat. a prep g, tomt t a r g a a 3 l prep ptbe esp. ulat Rese 1,5 g, r inneh.: n . a r C g ppe azin er dose lfitt (E epot v ptgru esal su terod Rece neh.: M /dose: H metabi ardfett. k en l . a f 2 o 0 n 1g l m g, h i C a u i S e r g E s t . na M epo A07 er o n1 23. 2 -nr.: ver dos TALSKU glykol og esalazi episod kum: C 2.20 T 0 .

A H e M s n K 8 t g: lser. . RE , propyle inneh.: av akut t. Rektal r: Til ale 2 lide og 3 171) l . it le tomt lle tarm 1,5 g oksid (E rylalkoho stikkpil andling erøs kol . Stikkpi et til para 04.2023 e r d p e c h r s . l t r E andi v a e e t n 3 u e i S e l v l b e t l 1 t d i r i O s e H a gmo l p g e og g: idd SEP ceto t: Ti f: Tit i oder , be mtal stikk sk m T I DO argestof azin 1 g, ILLER 1 tgranula ild til m proktos s kolitt elmessig lat: falk eparat-o i r o l o a t ø A er. F u l P g S r o m s L r a n a e e .

K p ø s r v p a r c U e r 1 m l K e a e M ). STI er: D isjon ld ulc erat u rukes epotg r og am er: kum RAN lpestoff rans ktals tiinfl OTG je 223 kasjon ved rem ktiv, mi til mod ing: B ffekt. D episode re: ) An pt. DEP krose) h Refe lofalk re n i z Indi ikehold ng av a t mild Doser eutisk e toriske e og eld g a e h. su l s a e r s 3. Sa e e å vedl ehandli av akut roktitt). ket terap flamma s voksn er dagli k (mes på bl ma (inn l a f o o Til b ndling cerøs p pnå øns kutte in kolitt ho 3 gang kes til 3 v l r i r a a S forsk , vanillin beha um (ul for å op g av a ulcerøs salazain dosen ø vis om n a K rtam rekt ekvent ehandlin oder av ,5 g me er, kan rtrinns sjon aspa kons ved b utte epis eldre: 0 lige dos g/dag, fo umenta ide Både gen. Ak ksne og pp 3 dag 0 mg/k nset dok overskr : le vo o re –5 om ke s e av t hos følge ed 30 r: Beg kal ik ungd emm røs kolit r med å tarter m 6–18 å ldosen s Barn og ring og t s e et b ulce vanske som s ngdom g. Tota efales. iten erfa as om k g arigh n av b r u t L ingsv remisjo r som ha ll doserin barn og arn >40 alazin an ngdom: ose: Bør ienten l d n a d ved ente s b u s e s p h a e s u e o e g p s o d h m i B o r i o . Ha er. l . ose h oral Indiv kolitt t n ett Barn at i d r pas keho ffekt isk e en. Vedli r, eller fo å effekt. ulcerøs l voksend ling med daglig). tgranul vedlegge en dage offene t u e rap orgen årsake sjon p ling av norma ehand alazin : Depo knings orgen oldsst der a m s et te b g h ønsk svis om m disinske kument sbehand 0 kg og ikeholds . 1 g me istrerin ning i pa idlig om t for inn ør og unere å n p e n do ehold rn ≤4 r. Vedl sv dmin anvis eller t omhe ) tas f terlig p rtrin l m i t o t e ( v å s a s t a g r n ik ls l x nt fo aglig), fo lbakefal r: Begre se. Vedl sen til b r 4-6 uke ille dagli regler. A øye bruk 1. dose) : Overfø (urinsti d. Ved y n under e o o s r ekve å d n ti jo e p ts kons 1 gang siko for m 6-18 voksend voksend over ett : 1 stikk siktighe id. Følg ming av asjone rinstatu r 3. mån refunks rekkelig g o ssig oser ed økt ri g ungdo e maks. es halve anligvis og eldre r og For d senget etter tøm traindik in) og u ater, hve verret ny ikre tilst mmer, elme osep o s r v l t e ( in s reg eller 2 d r. dag). V s barn o overskridt anbefa olitt går . Voksne dikasjon er gis ve natten ent. Kon umkreat ale resul s ved fo efales å ngesykd r sett. e k u e s e r o l v v r tet b aglig (1 salazin p kolitt, h skal ikke . Genere ulcerøs k s av lege Kontrain m: 2 do i løpet a konsek SAT, se ed norm mistenk Det anb er med lu e (TEN) et for a l u tgran 1 gang d1,5 g me , ulcerøs ldosen r dagen d mild, stemme sjon: Se ektalsku 2. dose essig og LAT og A mrom. V sitet skal salazin. . Pasient nekrolys rfølsomhtslett. o p e e e a t R , e l kal d esalazin dose på sykdom dag. Tot rdelt ove isode m heten b nyrefunk tygges. engetid d, regelmst som A ers mello nal toksi 00 % m bekrefte piderma gere ove ne og u om). i s / v i l ing s p li g o 1 andl ,5-3 g m eld, tota en. Akti 5 mg/kg g/dag, f akutt e lingsvari og/eller e, uten å ose ved d senget ksjonste ed 4 uk dusert re nde av s eller er toksisk e med tid hodep ngs sykd ) pr. h e b n m zinin n 1 e k n s k e ig i/Følli 3 mg d e v 7 r r d / l e s . g å u k r E v . d r k e e f n t i g g e g o e t . n r 1 t s o v s l r æ a s g l e n n g e v m e g v oner, e e mist i i o s. do l h l r o o l e v a r m r n b i l r e a 0 e g e g t e m u o (2 t s i a r l n a re. t r B r l l s 3 a t n n a s r, e , e a : e d ved duell do på dag svis om n. Mak ed 15 gang d kpiller : Neds ed rik plikasj adminis telling 2–3 ko jon. Me l. stein yskrasi on syn het. P r, febe nylketo natrium tmatike k s m d n r m m p i s k e ik e s t r l te d u 1 Indiv en, mid g, fortrin ver dag starter 2 doser ffekt. St gruppe svelges parate a Bør helst nsiell blo , derette yrefunk lazin, in vis blod ns-John overfølso gesmer d PKU (f 1 mmo es hos a oner, br , e j a o t n g a e n s h < e m t li g (mor ang dag r fordelt ering so Voksne: sjon på pasien ungen o res i 2 s tarmen. r (differe ingsstar nedsatt av mes poneres SS), Stev tegn på kutte m enter me eholder het utvi interaks zatiopri i a l e : k a a s i e t E g e e e ig n re d g 1 g nen, ell iduell do ktalskum okument pesiell gges på dminist res i end lodprøv r behand ikke ve ved bru lat skal s mer (DR ler andre ramper, hos pas ngel. In r, forsikt relevante inger av ces kan e s B a a S l n in k o rt v e e fø e e e morg ekt. Indi dose. R grenset d effekt. venfor. L n dosen iller: Inn regler: ager ett anbefalerapporte alk granu e sympt sjoner e s. mage skadelig altasem ospasm sjon om sive virk er pH i f mesalaz e å se o s k e k s f d a k t p y m e l t ff oksen n be k a e s p t r r n k o e i e k ø r e o e a n l 4 t e e m o , f. s k h p n n e æ a i i r r m a 1 å å h p om s ke p m o b v p alt v St iktig fales u ntasjo gen, ar estein azin. S syste limhin som kan v krases f e inf elosu og k ruk a de ik r r og n sku ing. a Prep r, s l e anbe erfaring dokume utover d mengde ministrer jon. Fors roll anb nksjon. ler av ny ed mesa inofili og utslett, aksjone nin, som eller su aksjone utfyllend økte my emidler er tyder ng tids b til gravi r, g t e s t n u e l e e e s r g d a a f e r e s n r e o o l k n e l l m s r m g k j a n f s e n i o t o e k e a i l Lit egren fordel å den en før yrefun gingsk att leve elig. Ti jeldent med ner so akutte l fenyl bsorps samhe ner: F ør mul nende poner rt etter . Gis i reaksjon ): b g p n s r n l l a g s s jo s e b ti m k 0 bare nen elle å holde g av tar ever- og n. Oppfø ved ned øyeblik rt svært elreaksjo udreaks elig ved n kilde tosemal e overfø teraksjo guanin e eller li antall ek rapport l utviklin lsomhet til <1/1 1 , e r k s k e s l e ø h t d g in io e n ta t morg mer me d tømm nedsatt ges skjø rsiktighe eponere t rapport legemidd lvorlige øyeblik rtam er ose-gala i alvorli sem). In in eller t : Laktulo egrense dt barn e r postna ke. Overf (≥1/1001 , kvalm i s g s k e r t s k a e le a k b it e r : e prob esultat v Alvorlig dlende l ntroll. Fogranulat si har bl (SCAR) form av avbryte mg. Asp nse, glu ller kan kontakte kaptopu tgranula r fra et s et nyføsning ell n finnes i r: Vanlig1 , flatulen ndringe lr r r r. e a o a o a n e o Best alisylate er behan ikkelig k Salofalk loddyskr irkninge tomer i ndlinge g og 6 seintoler ldne tillf r (f.eks. in, 6-me un dep Resultat resvikt h ritio forlø speriode rkning1 e yspepsi re)1 , for 1 . Muske i, K ide. r i s m ukto d amet t e y g iv /symp Beha b l tt øyebl e t u . p v , j i n r n t n b t e a i 3 t i s o g r e o i i k k , é l j v a l B e a t i l r s m e s r v g a p open r . r n f m a p e a ndlin r utføres tilfeller gen. Alvo ige kuta ste tegn ppstart. asparta er med f lfitt som hudreak med az rende ef uk til gra lt tilfelle tvikling, under am ler diaré atitt1 , di erdi/-pa tatisk he pancyt atøst a h e e r e l o v . k g r b r e e u e s s i e u s n k e v ø m k e l r i i m l n s b k f e o v l l l o i s i g e h u l u k l e t a m t v n s t 2,3 . a r l d a b n l h a o g y n d k e b to ry c .

K a fr e a A st øt nd tu ta .I lo ob an dli symp dlingen der beh spesielt. vbrytes v behan g inneh elige pr triumme kan gi dig beha s antiko te data eligger. 1bryonal/f aring ved edbarne1 , akutt p økt kole er/galle: agranulo elfeber, e hepatitt : a n e n f d v i n r i p 3 d v a v r r s a t m , k e k r a e u s i o m g e d t n s k e e a s o f v i a r h i r g be inntak vervåk zin bø nøye ,5 g o jeldne older ohol s får sam e warf en ade data iditet, e kkelig diende alsme ning o et4,5 . L anem legem lestati vrolog ), h k e h o r o k n g s a e r/ S v re g ke væsk astma, d mesal vervåkes eposer 1 tas ved um: Inne stearylal nter somn reduse iditet: In iologis hp. gra elk.Tilst s om det Abdomi inasesti erfølsom (aplastis mperatu atitt1,2 , k yalgi4 . N r (DRES . e e m : s m e o v m o p k ie e ig e v a m særl dling m parater, ulat: Do bør ikke Rektals og cet Hos pas alazin k et: Gra te epide effekter es i bryst avslutt testinale (transa ud: Lyso lodbilde kroppst e)2,3 , he algi2,3 , msymptom elformen n b n n r n g n t s . n 4 H it tr e d tr e ll e t.

Beha alazinpr epotgra krose og triumfrit dirritasjo ke utført ig at me g fertil en releva skadelig zin utski . Ammin : Gastroi nsverdie arditt . r/endret tslett, øk -parame met: Ar stemiske legemid mer: No e l D o ) s u y a S o k e o te u a ik g u jo i/ e sulfa estoffer: inneh. s t som n an gi h studier i et er mu ming arnet. In indirekte d mesal ulig risik <1/100 erfunks itt4 , per dlegem llergisk aseverd jelettsys ofili og4 s tt for all : Sympt ttende. 2 a er m l v o om a olest m te b / d k sjons i k t l r d n D p r e t i e s a l l a b g o . t a s l e l , j 0 g k m g e k o u t r. Se iftning k og stø dose: 1 t e e r i 0 dred o erak n dite o e H tgran e ner s d å dire e k k i l å d e l s y l 0 s l ø s n v d i t n f a l t 1 i u e M p y k t p / g r k o å r 4 M p k i n ø m : n e 1 is t k m a te o n Depo ose, og pylengly sifikke in as i betr et. Grav eret/det er ikke p lsyre og i delene o anlige (≥ elser: E ): Hjerte inger i a tsreaksj ning og onitt) . eaksjon tt for stik ring/Fo ptomat te avgit ss. Unng i/ 3 e e d m r k t e 0 t y p m a r o l rs lr v g e st dose older pr lyse. Sp guanin granula n/på fo studier ty inosalis e hvis f1o Mindre2 Undersø <1/100 : Forand rfølsomh inasesti n, pneu emidde skum. S verdos dling: Sy etter fø ar drivg kkes hul r a l g O b m a t io d il . jo te n e h e . e m ti e Inne ksjonsan in eller t alazin fr ravidite ide. Dyr cetyl-5-a l ammen tt1 , kløe enesmi 0 000 t lod/lymf met: Ov (transa einfiltras : Hud: Le for rekta eksem. et. Beha ldbarhe nt brenn al ikke s kning ) o g a s v t r e r 1 s t k i t a k B e e a te inter kaptopu se av me kt under il den gra ing: N- kun gis t ud: Utsl 2 , rektal dne (≥1/ 000): munsys nsverdie fili, lung t frekven ulat.2 Set g atopis ertoksisi lskum: H ektpros 50°C. S ot lys. P(dosepos i r o m m v 0 4 m l l 1 H o v a > t e t jo l n n 6-me tt frigive gativ eff eroralt) risiko.Am atet ska epine . nsstede ltall1 . Sje e (<1/1 lopesi . I erfunks nal eosin t)4 . Ukje epotgra ermatitt - eller le et: Rekt er 3,75 eraturer beskytte 50 stk.2 E C02_1 . v n d p r : a k e d ja d ld fi jo h o p e 7 neds r noen n r (2–4 g, ier mulig s. Prepa iske: Ho applikas t eosino ært sjeld2,3 . Hud: A drede le tt, pulm , nyresv4i 1 Sett for atopisk erte nyr oldbar inneho og tem gen for å ,70. 3 g 1 Se A0 esept: .

0 jon: n veoli r 2023 s e r n n k og h tt ein . e dose t ke vrolog i i i y E v 8 t 4 . Sv e e v m l r i k å n d l r å s p f 0 t : ø o l u p k e n o t u e p l e a 1 s i l s a l . d s en. B u lazin l d elhet e o e ute 2 . Ne r e, a itiell n yrest r slik ikke ehol 5.04 n: t ekte ankr er/ga inalp se) k lene ring asjon )1 , re k Refu mesa ke forde é, kan ik stensjon ag2 , irrit eøkning2,3 , svimm : Akutt p el)4 . Lev nkospasmk interst inveier: N tilstande er), som ppbeva s. Sprayb s mot dir og i orig (dosepo 06,90. usjonslis nulat: 2 llatelse t i f , s i s e r 5 ik r d a s i e b l e h o e t d 2 C i r O a e u t s a s r u o . n l a e r s i s / i t ° l R g y n . y b r h k d o n i b t y v k r ntak e g i e , h . d omina alt u g am odep ntesti kr 1 . Nyr ende alazin en.no ller f sk øyst 30 100 st stk.1 Depo førin nd. Ko 3 2_6 f.eks e i ) i (rev hoste t og r o n g r. Be H som relle: Abderelle: A økning ogiske: 4 . Gastro gosperm dyspné, kl. akut yse (TEN eksiste øye mes eskatalo øleskap igarette es ved h : 1,5 g: ller: 30 A07E C0 /EMA: arkeds g, Tyskla 6, 169 7 s d i r l l j e s 4 in r V h m e i) ll se li Gene st1 . Gen er (lipas i1 . Nevro cytopen bryst: O er (inkl. nksjon ( al nekro enter me k med www.fe ikke i k ale, inkl. Oppbeva dosepo 0. Stikkp ten. 3 Se av SL ver av 8 Freibu ulevard .com. L n i a o a n i s 0 m is o : m t sø fu g r/ si a oppk easenzy t: Artral i, tromb sorgane ereaksjo att nyre k epider t hos pa ordsfor C02 på pbevare rt mater ikkpiller granulat kr 484,7 fusjonsl odkjen Inneh r. 5, 791 tav III:s B orpharm tomtalee t e s r p n a 3 E t r m g e if is s n s a g st pank ttsystem kocytope t.4 . Kjøn tiske lun eier: Ned JS), toks rapporte se (selv ger A07 30°C. O r, brennb er tom. S ): Depo doser3 02_4 i R SPC .01.202 nweber a AB, Gu ordic@v prepar sjon, 3 o 4 4 e a S n e v t e in n o it å skjel peni, leu, pankol og fib4 r yre/urin yndrom ( sjoner er m overd anbefal ed høys er, gnist holdere .05.202 lskum:2 1 A07E C sert p kpiller: 2 bH, Lein Nordisk st: info. st eller inform gen.no a o e e e o v N s 5 k s lo k ro m a a nøyt -syndrom Allergisk ropati . hnsons rlige rea pporter asjonen bevares ed flammelv når b r (pr. 0 0. Rekt listen. S nei. B m og sti arma G or Pharm rige, e-p alogtek r mer leskata 0 0 0 4 v ns-Jo h ): Vif e skat ) fo s 3 l a s e : : s o p , u m m v e r , P r r r e s n v u 4 s k p 7 S l n t i e f o a k s o i e p e .

2 5 l l r , a k f j O r - 0 b ekta n n s a 0 a a n lu uftve erife e 5 Mer bren Dr. F og p kr 1 (repr. Soln sjeld Gifti Refu felle (SPC www N O - S A L 2024-05 L uker.

Bytt P kont R Stev

NYTT FRA GASTROMILJØET

PEG Tverrfaglig samarbeid gir tryggere oppfølging av PEG-pasienter Av: Mafalda Ribeiro Pasienter med perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) har ofte komplekse behov og høy grad av avhengighet.

Tradisjonell oppfølging i sykehus innebærer hyppige kontroller, krevende logistikk og økt risiko for infeksjoner. For å møte disse utfordringene har man i Portugal utviklet en sam­ arbeidsprotokoll mellom sykehus og primærhelsetjenesten (ACS), med mål om å tilby mer helhetlig og pasientnær omsorg.

Fra sykehus til hjemmet Protokollen ble utviklet fra 2020 og implementert fra 2023.

Den innebærer at primærhelsetjenesten overtar deler av oppfølgingen gjennom hjemmebesøk, mens sykehuset fortsatt har ansvar ved komplikasjoner og behov for utskifting av ernæringssonde. Sykepleiere i primærhelsetjenesten har fått opplæring både teoretisk og praktisk i sykehusmiljø.

GASTROSKOPET • 3/2025

Resultater og erfaringer Evalueringen av protokollen viser: • Lav henvisningsrate: Kun 2–5 % av pasientene ble henvist, hovedsakelig grunnet klinisk ustabilitet, geografiske begrensninger eller institusjonalisering.

• Færre komplikasjoner: Pasienter fulgt opp av primær­ helsetjenesten hadde lavere reinnleggingsrate til sykehus.

• God dokumentasjonsflyt: 100 % av henvisningene hadde komplett dokumentasjon, og kommunikasjonen mellom nivåene var effektiv.

• Høy oppmøtegrad: Alle planlagte kontroller bl ­g jennomført som avtalt.

Utfordringer og veien videre Til tross for gode resultater, er det fortsatt utfordringer ­knyttet til sosial støtte, tilgjengelige langtidsplasser og ­pasientenes ernæringsstatus. En viktig milepæl ble nådd i 2024 da også institusjonaliserte pasienter innen protokollområdet kunne inkluderes.

Protokollen viser hvordan strukturert samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten kan gi tryggere og mer effektiv ­oppfølging av sårbare pasientgrupper. Målet fremover er å utvide ordningen til flere regioner og styrke kompetansen ytterligere.

40

Unlocking the Power of Intelligent Endoscopy OLYSENSE™ CAD/AI is a cloud-based suite of AI-powered tools integrated into the Olympus ecosystem, helping detect GI diseases earlier and supporting confident clinical decisions.

CADDIE™ : Precision in Colorectal Cancer Detection CADDIE™ uses AI to help identify high-risk, hard-to-detect colorectal lesions – seamlessly integrated with Olympus imaging for sharper insights and greater confidence.

AI-Powered Polyp Detection +7.4% absolute increase in ADR1.

AI-Powered Polyp Characterization Real-time insight for confident GI decisions.

Early Detection of High-Risk Lesions Act sooner. Optimize outcomes.

CADU™ & SMARTIBD™ : Advancing GI Care CADU™ highlights dysplasia, and SMARTIBD™ assesses ulcerative colitis activity – delivering a smart second pair of eyes to help standardize GI care.

Experience the future of endoscopy with OLYSENSE™ CAD/AI – where advanced imaging meets cutting-edge cloud-based AI.

www.olympus.eu/olysense Please contact us for information or a demonstration of the system.

1] Data on file with Odin Medical Ltd., CADDIE AI Trial - NCT04325815 2] Data on file with Odin Medical Ltd, ODIN-CADU-TCP-027.

3] Data on file with Odin Medical Ltd, ODIN-IBD-TCU-001 Validation Report V1.0.1, ODIN-IBD-TCP-023 Verification Report V1.0.1, ODIN-IBD-TCP-006 Verification Report V1.0.1, ODIN-IBD-TCP-025 Verification Report V1.0.1.

For detailed information regarding instructions for use, contraindications, warnings, and precautions, please consult the device manual.

Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | telefon 23 00 50 50 | www.olympus-europa.com

ONG M00727EN_OEKG_GI_1025_AD_OLYSENSE_210x280mm.indd 1

M00727EN · 10/25 · OEKG

17.11.2025 13:46:40

NÅ GODKJENT MED REFUSJON FOR BÅDE CROHNS SYKDOM OG ULCERØS KOLITT1 hos voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv sykdom som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler 2.

Omvoh er nå godkjent og inkludert på TNF Bio anbudsliste- klart for forskrivning for både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt1.

Scann QR koden for innsikt i effekt, sikkerhet og bruk her

Referanser: 1: https://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/tnf-bio/ (lest 01.11.2025) 2: Omvoh SPC av 22.08.2025

Omvoh «mirikizumab» Indikasjoner: Behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor innholdsstoffene. Klinisk relevante, aktive infeksjoner.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: De hyppigst rapporterte bivirkningene er øvre luftveisinfeksjoner (9,8 %, inkluderer COVID-19, hyppigst nasofaryngitt), hodepine (3,2 %), utslett (1,3 %) og reaksjoner på injeksjonsstedet (10,8 %, i vedlikeholdsperioden).

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 22.08.2025 og Felleskatalog-tekst 12.06.2025. Pakninger og priser: 300 mg: 1stk. (hetteglass) v.nr. 510234, 32 067,50 NOK. 100 mg: 2x1 ml (ferdigfylt penn) v.nr. 432584, 32 067,50 NOK. 100 mg + 200 mg: 1 x 1 ml (100 mg) + 1 x 2 ml (200) mg (ferdigfylte penner i flerstyrkepakn.) v.nr 041011, 48 083,10 NOK Refusjon: H-resept via TNF Bio-anbudet. Vilkår: 216 - Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist.

Reseptgruppe: C. Priser og ev. refusjon oppdateres hver 14.dag, se Felleskatalogen for oppdaterte priser.

PP-MR-NO-0087 11.2025 Omvoh® and Lilly are registered trademarks of Eli Lilly and Company. © 2025 Eli Lilly and Company. All rights reserved.

Skopi Arbeidshelse i endoskopi: Europeisk kartlegging av fysisk og psykisk belastning

Symptomer • 23 % har konstant nakke- og skuldersmerter • 21 % har vedvarende korsryggsmerter • 13 % har leddsmerter • Hodepine korrelerer med støy og temperatur i rommet Arbeidsevne • 40 % tror de ikke vil kunne stå i jobben til pensjonsalder • 20 % er usikre

Av: Dr. Ute Pfeifer Bakgrunn og metode Endoskopi er et krevende fagfelt – både fysisk og psykisk. En europeisk spørreundersøkelse, presentert av Ute Pfeifer under UEG Week 2025, avdekket utbredte muskel- og skjelettplager blant endoskopipersonell, samt behov for bedre ­ergonomi, utstyr og helsefremmende tiltak.

Tiltak og anbefalinger Respondentene etterlyste: • Bedre ergonomisk utforming av arbeidsplassen • Høydejusterbare benker og stoler • Ventilasjon i undersøkelsesrom • Fleksible arbeidstider og regelmessige pauser • Fysisk aktivitet og styrketrening

Undersøkelsen ble gjennomført med et standardisert spørreskjema utviklet av Institutt for sosialforskning og sosial­ økonomi. Over 300 svar ble mottatt fra både EU- og ikke-EU-land, med spørsmål om: • Fysisk belastning og arbeidsstillinger • Symptomer som smerter og hodepine • Arbeidsevne frem mot pensjon • Ønskede forbedringstiltak

Pfeifer understreket viktigheten av trening: Muskelmassen reduseres med 1–2 % årlig etter 40-årsalderen, og fysisk ­inaktivitet kan føre til svakhet og balanseproblemer.

Teknologi og fremtid Foredraget avsluttet med et blikk mot fremtiden: Humanoide roboter kan bidra med transport og logistikk, og avlaste ­personalet fysisk – «uten humørsvingninger».

Hovedfunn Fysisk belastning • 60 % arbeider regelmessig i fremoverbøyd stilling • 50 % rapporterer hyppig belastning av nakke og rygg • 40 % opplever langvarig stående arbeid som belastende • 14 % opplever konstant belastning av hode, nakke eller rygg

Konklusjon Endoskopi er et spennende og meningsfylt fagfelt, men også fysisk krevende. Pfeifers undersøkelse viser at ergonomi, utstyr og helsefremmende tiltak må prioriteres for å sikre bærekraftig arbeidshelse. Som hun avsluttet: «Ta symptomene på alvor – og ikke glem trening!»

43

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Effektiv og bærekraftig endoskopirengjøring: Innsikt fra en britisk studie Av: Axel Isler Bærekraft i helsetjenesten har fått økt oppmerksomhet, og endoskopiavdelinger er blant de mest ressurskrevende ­områdene i sykehusdriften. I sitt foredrag presenterte Axel Isler en studie gjennomført ved Victoria Hospital i Storbritannia, som undersøkte effekten av et nytt rengjøringsmiddel for manuell rengjøring av endoskoper – med fokus på vannforbruk, tidsbruk og operasjonell effektivitet.

Bakgrunn og metode Studien ble initiert etter ønske fra sykehuset om dokument­ asjon på produktets påståtte fordeler. Gjennom en treukers observasjonsstudie ble det brukt en ekstern analysemetode kalt D.O.T.S. (Direct Observational Time System). Først ble eksisterende rengjøringsrutiner observert, deretter ble det nye rengjøringsmiddelet introdusert, og til slutt ble effekten målt etter tilvenning.

Årsak til forbedringene Den viktigste faktoren var at det nye rengjøringsmiddelet gjorde det mulig å hoppe over det siste skylletrinnet i ­manuell rengjøring, takket være lav skumdannelse og ­kompatibilitet med vaskedesinfektorer. Dette reduserte både vannforbruk og tidsbruk uten å gå på bekostning av rengjøringskvaliteten.

Brukeropplevelse De ansatte rapporterte økt produktivitet og mer håndterbar arbeidsmengde. Overgangen til det nye produktet ble opplevd som smidig. Selv om bare 23 % oppga økt motivasjon, var den generelle tilfredsheten høy.

Konklusjon Studien viser at valg av rengjøringsmiddel kan ha stor ­betydning for både ressursbruk og pasientgjennom­ strømning. Isler oppfordrer til å se utover pris og vurdere ­helhetlig effekt, inkludert miljøpåvirkning og operasjonell gevinst. Samtidig understrekes viktigheten av kontinuerlig kvalitetskontroll og opplæring av personell.

«Ikke bare sammenlign priser – vurder hva produktet faktisk kan bidra med.»

Axel Isler

Resultater • Vannsparing: 25 liter spart per endoskop – tilsvarende 725 000 liter per år ved 29 000 prosedyrer.

• Tidsbesparelse: 2 minutter spart per prosedyre, noe som ­ga en kapasitetsøkning på 17 %, tilsvarende 50 ekstra ­pasienter per uke.

• Kvalitet: Ingen negativ effekt på mikrobiologisk sikkerhet ble observert. Regelmessig prøvetaking og kultivering ble gjennomført før og etter studien.

GASTROSKOPET • 3/2025

44

Engangs-endoskoper og grønn endoskopi: Mot en mer bærekraftig praksis

karbonavtrykk. Bioplasten brukes i håndtak, knapper og hjul på endoskopene.

Fordeler ved engangs-endoskoper • Umiddelbar tilgjengelighet: Ingen ventetid eller reprosessering.

• Mobilitet og ergonomi: Lettere utstyr gir mindre belastning for helsepersonell.

• Kostnadskontroll: Ingen skjulte kostnader til vedlikehold og maskiner.

• Pasientsikkerhet: Hver pasient får et nytt, sterilt produkt.

• Strålingsreduksjon: Gjennomsiktig tupp gir lavere strålingsbehov – særlig fordelaktig ved behandling av barn.

Av: Volker Hausmann I takt med økende fokus på bærekraft i helsesektoren, har engangs-endoskoper fått ny aktualitet. I sitt foredrag ved UEG Week 2025 presenterte Volker Hausmann hvordan engangsprodukter – til tross for sitt rykte – kan bidra til grønnere endoskopipraksis når de inngår i sirkulære og ­karbonreduserende systemer.

Bruksområder og fleksibilitet Engangs-endoskoper egner seg spesielt godt til: • Akutte situasjoner og intensivavdelinger • Små sykehus uten reprosessering • Helge- og nattevakter med begrenset personell • Behandling av barn og bruk i trange rom

Miljøregnskapet: Engangs vs. flergangs Tradisjonelle flergangs-endoskoper krever omfattende ­ressursbruk til rengjøring og reprosessering: vann, kjemi­ kalier, strøm, maskiner, opplæring og oppvarmede rom.

Engangsprodukter eliminerer disse behovene, men utfordres av avfallsmengden. Hausmann presenterte en livssyklus­ analyse som viser at når engangs-endoskoper inngår i et ­resirkuleringssystem, kan de ha lavere total miljøbelastning.

Konklusjon Engangs-endoskoper kan være et viktig bidrag til grønn endoskopi – gitt at de inngår i resirkuleringssystemer og ­produseres med lavt karbonavtrykk. Hausmann oppfordrer til å tenke nytt om engangsprodukter, og se dem som en del av løsningen for en mer bærekraftig helsetjeneste.

Grønne tiltak i praksis Siden 2025 har produsenten bak foredraget startet et pilotprosjekt med resirkulering av engangs-endoskoper ved fem sykehus. Målet er CO₂-nøytral produksjon innen 2030. Et ­sentralt tiltak er bruk av bioplast – laget av 50 % brukt ­matolje og 50 % fossil plast – som gir 70 % lavere

«Vi må være grønne – ikke bare i intensjon, men i handling.»

Volker Hausmann

45

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

EUS-veiledet behandling av fundus varicer: Sykepleierens rolle i avansert endoskopisk teamarbeid Av: Spl. Elzbieta Bak og Dr. Katarzyna Pawlak Fundus varicer er en alvorlig komplikasjon ved portal hypertensjon, ofte assosiert med levercirrhose. Selv om de forekommer sjeldnere enn øsofagusvaricer, er de forbundet med høyere risiko for alvorlig blødning og dødelighet. Under UEG Week 2025 presenterte Elzbieta Bak og Katarzyna Pawlak en detaljert gjennomgang av EUS-veiledet behandling av ­fundusvaricer, med særlig fokus på det tette samarbeidet mellom lege og endoskopisk sykepleier.

Hva er EUS-veiledet behandling?

Endoskopisk ultralyd (EUS) gir mulighet for presis visualisering og målrettet behandling av varicer som ikke er synlige ved vanlig endoskopi. Behandlingen innebærer injeksjon av lim (cyanoakrylat) og/eller plassering av emboliserings­ spiraler (coils) for å stenge blodstrømmen og forhindre blødning.

Indikasjoner og klassifisering Fundusvaricer klassifiseres etter beliggenhet og størrelse, noe som avgjør valg av behandling. Ved akutt blødning eller tilbakevendende blødning innen fem dager, anbefales

GASTROSKOPET • 3/2025

EUS-veiledet intervensjon i spesialiserte sentere. Behandling som primær profylakse er fortsatt under vurdering.

Teknisk kompleksitet og utstyr Prosedyren krever: • Generell anestesi for å redusere aspirasjonsrisiko • Doppler-ultralyd for å vurdere blodstrøm og effekt av behandling • Nøyaktig utstyrshåndtering, inkludert korrekt blanding og injeksjon av lim • Bruk av coils for å skape plass og støtte for liminjeksjon Sykepleierens rolle er avgjørende i forberedelse, utstyrshåndtering, koordinering og sikkerhetsrutiner. Feil i blanding eller skylling av lim kan føre til blokkering eller utilsiktet polymerisering, med potensielt alvorlige komplikasjoner.

Teamarbeid som suksessfaktor Foredraget understreket at vellykket behandling krever tett samarbeid og kommunikasjon mellom lege og sykepleier.

Sykepleieren må forstå prosedyren i detalj, være forberedt på komplikasjoner og kunne støtte legen under stressende situasjoner. Et godt koordinert team reduserer risikoen for komplikasjoner og øker sjansen for vellykket behandling.

Konklusjon EUS-veiledet behandling av fundusvaricer er en effektiv og sikker metode når den utføres i kvalifiserte sentre med godt sammensatte team. Sykepleierens rolle er ikke bare teknisk, men også strategisk og støttende. Dette foredraget illu­ strerer hvordan avansert sykepleie og teamarbeid er ­nøkkelen til moderne endoskopisk behandling.

46

Praktisk opplæring i ­terapeutiske endoskopiske ­hjelpemidler: Sykepleierens perspektiv

Modellen ble brukt i små grupper med rullerende roller, noe som styrket både tekniske og kognitive ferdigheter.

Barrierer og løsninger Vanlige utfordringer inkluderer: • Begrenset tid og ressurser • Mangel på studiepermisjon • Språk- og kulturforskjeller blant internasjonalt utdannede sykepleiere • Begrenset tilgang til lokal opplæring

Av: Spl. Sabrina Cox Effektiv opplæring i bruk av terapeutiske endoskopiske hjelpemidler er avgjørende for pasientsikkerhet, faglig trygghet og kvalitet i behandlingen. Under UEG Week 2025 delte endoskopsykepleier Sabrina Cox fra Wales sine erfaringer med å utvikle og implementere praktisk opplæring for sykepleiere – med fokus på tilgjengelighet, pedagogikk og tverrfaglig samarbeid.

Løsningen ble blant annet frivillige kveldssamlinger med spørsmål og svar, der både sykepleiere og endoskopører ­deltok. Dette styrket det tverrfaglige samarbeidet og skapte et trygt læringsmiljø.

Lokal tilpasning og nettverksbygging Cox etablerte et regionalt opplæringsprogram i Wales, hvor sykepleiere fra hele landet deltok. Industripartnere bidro med utstyr og støtte. Temaene inkluderte blant annet ­blødning i øvre GI, fremmedlegemer og polypper.

Hvorfor praktisk opplæring er viktig Cox understreket at praktisk trening i et trygt miljø gir økt selvtillit, bedre ferdigheter og tryggere pasientbehandling.

Opplæringen bør inkludere: • Kunnskap om utstyr: størrelse, funksjon og kompatibilitet med endoskopets arbeidskanal.

• Trinnvis veiledning: erfarne sykepleiere demonstrerer og forklarer bruk.

• Simulering: gir rom for feil uten risiko for pasient.

• Scenario-basert problemløsning: utvikler kritisk tenkning og evne til å håndtere uforutsette situasjoner.

• Strukturert tilbakemelding: kompetansesjekklister og refleksjon over egen praksis.

Digitalisering og dokumentasjon Avdelingen benytter QR-kodede plakater i hvert rom for enkel tilgang til opplæringsmateriell og signering av kompetanselister – et effektivt verktøy for kontinuerlig læring og kvalitetssikring.

Konklusjon Cox’ erfaring viser at praktisk opplæring kan være både effektiv og tilgjengelig – selv med begrensede ressurser.

Nøkkelen ligger i god pedagogikk, tverrfaglig samarbeid og vilje til å tenke nytt. Med riktig støtte og struktur kan sykepleiere utvikle ferdigheter som styrker både pasientsikkerhet og faglig trygghet.

Opplæringen bygger på Peyton’s modell for klinisk undervisning:

Trinn

Hvem gjør

Hva skjer

Formål

1. Demonstrasjon

Veileder

Utfører hele ferdigheten uten kommentarer

Gir oversikt og modellering

2. Forklaring

Veileder

Gjentar og forklarer trinn for trinn

Øker forståelse

3. Forklar – utfør

Student

Gir instruksjon, veileder utfører

Konsoliderer kunnskap

4. Utfør

Student

Utfører selvstendig

Øver på mestring og trygghet

47

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Rengjøringens avgjørende rolle i endoskopreprosessering: Fra log-reduksjon til pasientsikkerhet Av: Dominic Huggan Effektiv rengjøring er ikke bare et forarbeid til desinfeksjon og sterilisering – det er selve fundamentet for trygg reproses­sering av endoskoper. I sitt foredrag understreket Dominic Huggan, forsker ved Aseptium i Skottland, hvordan log-­reduksjon fra manuell rengjøring direkte påvirker effekten av høygradig desinfeksjon og lavtemperatursterilisering.

Hva er log-reduksjon – og hvorfor er det viktig?

Log-reduksjon beskriver hvor mange mikroorganismer som fjernes i en prosess. En 6-log reduksjon tilsvarer 99,9999 % fjerning – fra én million bakterier til én gjenstående.

Høygradig desinfeksjon krever slike nivåer, men dette er kun mulig dersom instrumentet er grundig rengjort først.

Manuell rengjøring kan alene gi opptil 4-log reduksjon, og fjerner organisk materiale som ellers kan hindre desinfeksjons­midler i å virke. Huggan understreker at biofilm – bakterier som fester seg irreversibelt til overflater – er den største trusselen mot effektiv rengjøring og desinfeksjon.

Biofilm dannes raskt etter en prosedyre og er ekstremt ­motstandsdyktig mot både mekanisk og kjemisk behandling.

GASTROSKOPET • 3/2025

Steril, men ikke ufarlig?

Et viktig poeng i foredraget var at selv om mikroorganismer fjernes, kan rester av organisk materiale – som blod eller vev – fortsatt utløse immunreaksjoner hos pasienten. Dette kan føre til såkalt «steril inflammasjon», som forsinker heling og skader friskt vev.

Hvordan sikre effektiv rengjøring?

Huggan anbefaler: • Evidensbasert valg av rengjøringsverktøy: Ikke ­nødvendigvis det dyreste, men det mest dokumenterte.

• Bruk av prosesskontrollverktøy: For å overvåke og ­optimalisere rengjøringsprosesser.

• Rask og grundig manuell rengjøring: Innen 60 minutter etter bruk for å forhindre biofilm.

• Kontinuerlig kvalitetskontroll: Regelmessig prøvetaking og kultivering av endoskoper.

Konklusjon Rengjøring er ikke en valgfri forberedelse – det er en kritisk prosess som avgjør om desinfeksjon og sterilisering faktisk fungerer. Huggan oppfordrer til å tenke på rengjøring som en investering i pasientsikkerhet, og til å stille krav til dokumentasjon og kvalitet i alle ledd.

«Biofilm er som betong – lett å fjerne når våt, umulig når ­herdet.»

Dominic Huggan

48

Simulering i endoskopi­ opplæring: Etisk, effektivt og essensielt

Fordeler for både pasient og personell Simulering gir helsepersonell mulighet til å øve i trygge omgivelser, uten risiko for pasientskade. Det gir rom for ­repetisjon, feil og refleksjon – noe som styrker både faglig trygghet og mestringsfølelse. Beilenhoff understreker at pasienter ikke bør brukes som opplæringsobjekter, og at simulering derfor også er et etisk imperativ.

Av: Ulrike Beilenhoff

Utfordringer og løsninger Selv om det finnes gode simuleringsverktøy for prosedyrer og sedasjon, er det fortsatt mangel på realistiske simulatorer for pasientomsorg. Her foreslås kreative løsninger, som å bruke kollegaer til å simulere pasientposisjonering. Et annet hinder er manglende beskyttet tid for teoretisk opplæring, særlig for sykepleiere. Beilenhoff argumenterer for at ledere må kjempe for strukturerte opplæringsprogrammer og dedikert tid – noe som på sikt gir mer effektiv innføring og bedre pasientbehandling.

Bruken av simulatorer i opplæring av endoskopipersonell har utviklet seg fra enkle hjemmelagde modeller til avanserte digitale løsninger. I sitt foredrag under UEG Week 2025 ­fremhevet Ulrike Beilenhoff hvordan simulering ikke bare ­forbedrer tekniske ferdigheter, men også ivaretar pasient­ sikkerheten og fremmer etisk forsvarlig opplæring.

Fra frukt til virtuell virkelighet Historisk sett startet simulatortrening med bruk av hverdagsmaterialer som papirposer, kjøttstykker og frukt for å etterligne organer og prosedyrer. I dag finnes det både lavteknologiske og høyteknologiske alternativer – fra ­hjemmelagde modeller til elektroniske systemer som Simbionix og virtuelle treningsplattformer som Virtual Gastro Tutor.

Konklusjon Simulering bør være en integrert del av opplæringen i endoskopi – ikke bare for nyansatte, men også for erfarent ­personell ved innføring av nytt utstyr eller nye prosedyrer.

Kombinasjonen av praktisk trening og teoretisk forankring, tilpasset målgruppen og gjennomført i små grupper, gir best læringsutbytte. Som Beilenhoff avslutter: «Simulering er ikke bare et supplement – det er en nødvendighet.»

49

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Strukturert opplæring gir tryggere sedasjon ved endoskopi Av: Ulrike Beilenhoff Foredrag ved UEG Week 2025, Berlin Sedasjon og akuttbehandling ved endoskopi krever høy ­kompetanse og tydelige rutiner. I Tyskland har man siden 2009 hatt et nasjonalt opplæringsprogram som har bidratt til å styrke kvaliteten og sikkerheten i endoskopiske prosedyrer.

Programmet består av et tredagers kurs og en éndags oppfriskning, og er uavhengig av hvilke medikamenter som benyttes.

En landsomfattende spørreundersøkelse ble gjennomført for å evaluere effekten av opplæringen og kartlegge ­utfordringer. Over 202 000 personer ble invitert, og svarene ble sammenlignet med en tidligere undersøkelse fra 2010.

Hovedfunn • Opplæring: Rundt 80 % av respondentene hadde ­g jennomført hovedkurset, og 70 % hadde deltatt på oppfriskningskurs.

• Pasientovervåking: Kun 48 % av avdelingene hadde en dedikert person uten konkurrerende oppgaver til å ­overvåke pasienter under sedasjon.

GASTROSKOPET • 3/2025

• Utstyr og rutiner: De fleste enheter hadde tilfredsstillende utstyr, men det var behov for forbedringer, særlig innen sugeutstyr og risikovurdering.

• Sikkerhetsprosedyrer: «Sign-in»-rutinen var etablert i 63 % av avdelingene, mens «time-out» kun ble gjennomført ­konsekvent i 25 %. Motstand fra leger og tidspress ble ­oppgitt som årsaker.

• Utskrivning: 80 % avdelinger krevde ledsager ved utskrivning etter sedasjon. Ved manglende ledsager ble oppvåkningstiden forlenget.

Utfordringer Økonomiske begrensninger, tekniske problemer og mangel på personell ble identifisert som hovedutfordringer. Motstand fra ledelse og medisinsk personell hemmet implemen­ teringen av enkelte rutiner, som bruk av Mallampati-score for vurdering av intubasjonsrisiko.

Konklusjon Det nasjonale opplæringsprogrammet har bidratt til bedre struktur og prosesskvalitet i endoskopiske enheter.

Sykepleiere har fått økt ansvar og kompetanse, og pasientsikkerheten er styrket. Likevel gjenstår utfordringer knyttet til ressursmangel og motstand mot endring, særlig blant leger og ledelse.

50

Utbrenthet blant ­sykepleiere i endoskopi­ enheten: Et varsel­signal for arbeidsmiljøet

• Over 50 % viste tendens til utbrenthet • 81 % rapporterte at de hadde følt seg utbrent • Høyest forekomst blant kvinner mellom 31–45 år med m ­ idlertidige kontrakter og 5–10 års erfaring De viktigste årsakene til utbrenthet var: • Høyt arbeidspress • Dårlige arbeidsrelasjoner • Krav om rask og feilfri utførelse

Av: Yaiza Del Carmen Torres Zamora Utbrenthet er en voksende utfordring i helsetjenesten, og sykepleiere i endoskopienheter er særlig utsatt. I sitt foredrag presenterte Yaiza Torres Zamora en studie som kartla forekomsten av burnout blant sykepleiere og assistenter ved en endoskopienhet på et tertiært sykehus – med alarmerende funn.

Interessant nok viste data at ansatte med over 10 års erfaring og fast stilling hadde lavere forekomst av utbrenthet – noe som kan tyde på at stabilitet og trygghet virker beskyttende.

Tiltak og refleksjoner Som del av ledelsen tok Torres Zamora initiativ til studien etter å ha observert endringer i kollegers humør og samspill.

Resultatene har ført til konkrete tiltak: • Felles frokostpauser og sosiale aktiviteter • Fokus på teamfølelse og støtte • Bevissthet rundt arbeidsmiljø og psykososialt stress

Bakgrunn og metode Studien ble gjennomført i mars 2025 som en tverrsnitts­ analyse basert på spørreskjema. Den inkluderte både ­sosiodemografiske data og Maslach Burnout Inventory (MBI), som måler tre dimensjoner: • Emosjonell utmattelse • Depersonalisering • Redusert opplevelse av personlig mestring

Konklusjon Studien viser at utbrenthet er en reell og utbredt utfordring blant sykepleiere i endoskopienheter. Den krever systematisk innsats fra ledelsen, ikke bare individuelle mestrings­ strategier. Som Torres Zamora avsluttet:

Totalt deltok 30 ansatte: 18 sykepleiere og 12 assistenter.

Hovedfunn • 33 % av deltakerne oppfylte kriteriene for utbrenthetssyndrom

«Å møte hverdagen med et smil er én måte å redusere stress – men det krever også strukturelle endringer.»

51

GASTROSKOPET •3/2025

NYTT FRA GASTROMILJØET

Behandling av variceblødning: Fra ligering til Sengstaken – en praktisk tilnærming Av: Prof Thomas Rösch

Avanserte og alternative metoder Ved massiv blødning eller manglende tilgang til standard­ utstyr, kan alternative metoder vurderes: • Sengstaken-Blakemore-sonde: Brukes sjelden, men kan være livreddende ved ukontrollerbar blødning.

• Stenter: Temporær løsning ved blødning, men risiko for d ­ islokasjon må vurderes.

• Hemostatiske sprayer: Kan gi midlertidig kontroll ved ­blødning, men er ikke en definitiv behandling.

Variceblødning er en potensielt livstruende komplikasjon ved portal hypertensjon, og krever rask, strukturert og erfaren håndtering. Under UEG Week 2025 delte professor Thomas Rösch sine kliniske erfaringer og praktiske råd for behandling av variceblødning – fra akutt håndtering til avanserte intervensjoner.

TIPS og medikamentell behandling Ved høy risiko for reblødning eller alvorlig leversvikt kan TIPS (transjugulær intrahepatisk portosystemisk shunt) være aktuelt. Studier viser bedre overlevelse og mindre reblødning sammenlignet med ligering og betablokkere, spesielt hos pasienter med høy MELD- eller Child-Pugh-score.

Stabilisering før endoskopi Et viktig budskap fra foredraget var at akutt endoskopi ikke alltid bør utføres umiddelbart. Studier viser at tidlig endoskopi (<6 timer) ved ulcusblødning kan gi dårligere utfall. Ved mistanke om variceblødning bør pasienten først stabiliseres med væskebehandling, vasoaktive medikamenter (som ­terlipressin) og antibiotika, før endoskopisk intervensjon vurderes.

Forebygging og klassifisering Ved screening av pasienter med levercirrhose er det viktig å klassifisere varicer etter størrelse og tilstedeværelse av «red spots». Varicer >5 mm og med «red spots» bør ­behandles profylaktisk. Valg mellom ligering og medika­ mentell behandling bør baseres på individuell vurdering.

Spesielle situasjoner Hos barn kan standard ligasjonsutstyr være for stort. Rösch demonstrerte en kreativ løsning med modifisering av ­endotrakealtube for å lage et tilpasset ligasjonsverktøy.

Endoskopisk behandling: Ligering som standard Ligering er førstevalg ved behandling av øsofageale varicer.

Injeksjonsbehandling med histoakryl brukes hovedsakelig som «rescue therapy» ved manglende effekt av ligering.

Riktig utstyr og forberedelse er avgjørende, inkludert: • Endoskop med stor kanal for effektiv suksjon • Ligasjonsutstyr med effektivt sug • Trening i håndtering av histoakryl og injeksjonsteknikk

GASTROSKOPET • 3/2025

Konklusjon Behandling av variceblødning krever mer enn teknisk ferdighet – det krever struktur, erfaring og tverrfaglig samarbeid.

Riktig forberedelse, utstyr og vurdering av pasientens ­tilstand er nøkkelen til suksess. Som Rösch understreker: «De forberedende stegene er ofte det viktigste for et ­vellykket inngrep.»

52

AVANOS* INITIAL PLACEMENT KIT REDUSERER STØRRE KOMPLIKASJONER SOM INFEKSJON OG HUDIRRITASJON, SAMMENLIGNET MED KIRURGISKE INNGREP.

Ta kontakt med CustomerService.Nordics@avanos.com eller besøk avanos.no for mer informasjon. avanos.no

*Registrert varemerke eller varemerke som tilhører Avanos Medical, Inc. eller tilknyttede selskaper. © 2018–2025 AVNS. Med enerett. COPY-08262-NO

Nasjonalt fagmøte

Årets avdeling ǡ Ǥ

Nasjonalt fagmøte

Årets ildsjel ǡ ¤Ǧ ¤Ǧ Ǥ

Årets gastrosykepleier ǡ Ǥ

Lillehammer 29.-31. Januar 2026

Årets nykommer

Vi i faggruppestyret er godt i gang med planleggingen av det nasjonale fagmøtet på Lillehammer 29.-31. Januar 2026. Ǥ

I ­forbindelse med festmiddagen på fredagen, ønsker vi å hedre og synliggjøre det fantastiske arbeidet som gjøres Innovasjonsprisen innen vårt fagfelt, både av enkeltpersoner og fagmiljøer. Vi trenger derfor innspill fra dere, og har opprettet et formsskjema hvor du kan nominere en kollega eller avdeling som du synes fortjener å bli løftet ǡ ǡ Þ frem. Vinnere vil få en Ǥ ­oppmerksomhet eller et bidrag til videre arbeid med prosjekt eller faglig utvikling.

¤ ǡ Ǧ

Årets avdeling En avdeling som har utmerket seg gjennom kvalitet, innovasjon, samarbeid eller pasientnær forbedring innen gastrosykepleie.

Årets ildsjel En person som har vist ekstra engasjement, stå-på-vilje og brennende interesse for faget og pasientgruppen. Årets gastrosykepleier En sykepleier som utmerker seg i klinisk praksis, faglig utvikling, formidling eller pasientomsorg. Årets nykommer En nyutdannet eller nyansatt gastrosykepleier som har utmerket seg positivt og vist rask utvikling og engasjement.

NSF/FSG

Innovasjonsprisen For et tiltak, prosjekt, teknologisk løsning eller metode som har forbedret praksis innen gastroenterologisk sykepleie.

Du kan nominere

via QR-koden ¤ Þ ¤ Ǩ

Vi gleder oss til å møte dere på Lillehammer!

På vegne av faggruppestyret, Julie Karoline Gjerberg Andersen Faggruppeleder Gastrosykepleie NSF

NSF/FSG NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi.

Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og ­kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund.

Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: • Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året • Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte • Økonomisk støtte til: - Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt, - Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie - Fagutviklingsprosjekter - Forskning

Målet med faggruppen er å øke kunnskap om undersøkelsesog behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.

Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden ­f innes også mer informasjon om faggruppen.

I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt IBDmøte for sykepleiere.

GASTROSKOPET •3/2025

Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

54

Skyrizi er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på, har mistet respons på, eller er intolerante overfor konvensjonell behandling eller en biologisk behandling1.

Den første selektive IL-23-hemmeren 1,2 godkjent for CROHNS SYKDOM

KLINISK RESPONS

MUKOSAL TILHELING

KLINISK REMISJON

allerede etter første dose*1

etter induksjonsfasen**1

som vedvarer †1

5 ÅRS KLINISK ERFARING, 4 ULIKE INDIKASJONER ‡1 Godkjent av European Medicines Agency. Behandling for ulcerøs kolitt er ikke tilgjengelig for norske pasienter.

ADVANCE dobbeltblindet RCT 12 uker induksjon, Skyrizi 600 mg n=336, PBO n=175. MOTIVATE dobbeltblindet RCT 12 uker induksjon, Skyrizi 600 mg n=191, PBO n=187. FORTIFY dobbeltblindet RCT 52 uker vedlikehold, Skyrizi 360 mg n=141, PBO n=164. *Klinisk respons uke 4: ≥60 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig SF og/eller ≥35 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig AP-skår, og begge ikke dårligere enn ved baseline, og/eller klinisk remisjon (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 46 % vs placebo 31 % [95 % KI, 6 –23] p≤0,01); MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg (n=191) 45 % vs placebo 32 % [95 % KI, 4–23] p≤0,05). **Mukosaltilheling uke 12: SES-CD såroverfate delskår 0 hos pasienter med en delskår ≥1 ved baseline (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 21 % vs placebo 8 % [95 % KI, 8–19] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 14 % vs placebo 4 % [95 % KI, 4–15] p≤0,01). † Klinisk remisjon uke 12 og uke 52 (primært endepunkt): Gjennomsnittlig daglig SF ≤2,8 og ikke dårligere enn ved baseline, og gjennomsnittlig daglig APskår ≤1 og ikke dårligere enn ved baseline (Uke 12: ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 43 % vs. placebo 22 %, [95 % KI, 14–30] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 35 % vs.placebo 19 %, [95 % KI, 6–24] p≤0,01; Uke 52: FORTIFY: SKYRIZI 360 mg 52 % vs. placebo 40 %, [95 % KI, 5–25] p≤0,01). ‡

Dosering1 600 mg administrert ved intravenøs infusjon ved uke 0, uke 4 og uke 8, etterfulgt av 360 mg administrert ved subkutan injeksjon ved uke 12, og deretter hver 8. uke.

Det bør vurderes å seponere behandlingen hos pasienter som ikke har vist tegn på terapeutisk nytte innen uke 24.

SKYRIZI viktig sikkerhetsinformasjon1 Kontraindikasjoner

Klinisk relevante, aktive infeksjoner (f.eks tuberkulose), overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 SmPC).

Infeksjoner

Brukes med forsiktighet ved kronisk infeksjon, historikk med tilbakevendende infeksjon eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før infeksjonen er borte eller er tilstrekkelig behandlet.

Tuberkulose

Før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose.

Immunisering

Før oppstart av behandling med SKYRIZI skal det vurderes å fullføre alle relevante immuniseringer i henhold til gjeldende immuniseringsretningslinjer. Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) anbefales det å vente minst 4 uker før oppstart av behandling med SKYRIZI. Pasienter behandlet med SKYRIZI skal ikke få levende vaksiner under behandling og i minst 21 uker etter behandling.

Prevensjon

Kvinner i fertil alder skal bruke en sikker prevensjonsmetode under behandling og i minst 21 uker etter behandling.

Graviditet

Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.

Det er ukjent om risankizumab blir skilt ut i morsmelk hos menneske. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om behandlingen med risankizumab skal avsluttes/avstås fra.

(Svært vanlige ≥1/10): Øvre luftveisinfeksjoner. (Vanlige ≥1/100 til < 1/10): tineainfeksjoner, hodepine, pruritus, utslett, eksem, fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet.

Amming Vanligste bivirkninger:

SKYRIZI utvalgt produktinformasjon1: Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 1 x 600 mg (60 mg/ml) konsentrat til infusjonsvæske kr 46 384,60. 1 x 360 mg injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle kr 46 384,60. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av Beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2025, del av LIS TNF BIO anbudet for 2025.2 For mer utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og finansiering, se Felleskatalogen.

Referanser: 1. SKYRIZI SmPC avsnitt 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.6, 4.8 og 5.1 sist godkjent 19.06.2025. 2. TREMFYA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 05.2025, STELARA SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 31.03.2025, OMVOH SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 12.02.2025, ILUMETRI SmPC avsnitt 4.1 og 5.1 sist godkjent 09.08.2023.

3. https://nyemetoder.no/metoder/risankizumab-skyrizi-indikasjon-iii Lesedato 25.09.2025.

AbbVie AS, Postboks 565, 1327 Lysaker. Telefon +47 67 81 80 00. www.abbvie.no

NO-SKZG-240001 v.5Okt 2025

Alvorlige bivirkninger (sjeldne Anafylaktiske reaksjoner. ≥1/10 000 til < 1/1 000):

Tabletten med høyest * mesalazinstyrke Til behandling av mild til moderat akutt ulcerøs kolitt og til vedlikehold av remisjon

HØY

SYKDOMSAKTIVITET Ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig for induksjonsbehandling

Moderat SYKDOMSAKTIVITET 2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon

LAV

SYKDOMSAKTIVITET 1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon

Referanser: 1. Asacol 1600 mg SPC, sist oppdatert 2025-06-20. * DMP Legemiddelsøk: https://www.legemiddelsok.no/sider/ default.aspx?searchquery=mesalazin&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var; Ikk;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0, 2025-08-25.

Indikasjon: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom.

For vedlikehold av remisjon.

Dosering: Voksne Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse.

Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater.

Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).

Vanligste bivirkninger: Dyspepsi, utslett ((≥1/100 til <1/10).

Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametere som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering.

Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon.

Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin.

Misfargning av urinen: Mesalazin kan gi rødbrun misfargning av urinen etter kontakt med blekmidler inneholdende natriumhypokloritt.

Alvorlige kutane bivirkninger: Det er rapportert alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), herunder legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Behandling med mesalazin bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet.

Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp.

Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon.

Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt).

Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen.

Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning.

Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår.

Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH): Er sett hos pasienter som får mesalazin. Pasienter bør gjøres oppmerksomme på tegn/symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller gjentagende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Dersom IIH inntreffer bør seponering vurderes.

Eldre personer: Skal administreres med forsiktighet til eldre pasienter.

Pediatrisk populasjon: Begrenset dokumentasjon.

Graviditet/Amming: Asacol bør bare brukes hvis mulig fordel oppveier mulig risiko.

Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett.

Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 1 038,30. Refusjon: Blåresept, Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP: 20.06.2025 For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen.no Tillotts Pharma, Tel: +46 8-704 77 40 PM-ASA1600-NO-00040, AUG 2025

Kontakt Ellen Merete Oppi Christiansen på tlf. 992 27 686 eller via mail ellen-oppi.christiansen@tillotts.com Kontakt Ingunn Skeie på tlf. 900 60 952 eller via mail ingunn.skeie@tillotts.com

Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.com

SEP 25 PM-ASA400-NO-00001

Dosering i 3 enkle trinn1

Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon Asacol TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg (mesalazin)