7 minute read

Verdensnyhet fra CCB

En verdensnyhet fra CCB Energy og Vestland

Er det mulig å produsere klimanøytralt hydrogen fra naturgass og samtidig fange og lagre den skadelige klimagassen CO2? Bli med til den nye Energiparken i Øygarden.

T/ Susann Hellesnes F/ CCB Energy Look to Norway, var det en berømt amerikansk president som en gang sa. Nå bør hele verden se mot Norge én gang til. Og denne gangen mot Vestland og Energiparken i Øygarden utenfor Bergen. Her er CCB Energy i ferd med å skape et nytt og utslippsfritt norsk industrieventyr.

– Ting skjer fort nå, sier Ronny Haufe, konsernsjef i CCB Energy Holding. Landskapet endrer seg dag for dag der Energiparken i Øygarden bygges nær sjøkanten. Energiparken skal etter planen produsere hydrogen allerede fra 2022, men anlegget vil også være inngang for lagring av karbon.

Grønn omstilling Store økonomiske midler ble rettet mot omstilling, innovasjon og utvikling av grønn teknologi fra myndighetene under koronapandemien. Det tok eierne av Coast Center Base AS og CCB Holding konsekvensen av, og etablerte det nye konsernet CCB Energy i fjor.

Et av datterselskapene til det nye konsernet, H2 Production AS, er det første synlige resultatet av etableringen av Energiparken. – Vi er i gang med å bygge opp en klimavennlig industripark for å skape fremtidige, bærekraftige arbeidsplasser og skape omstilling for eksisterende virksomheter, sier Haufe og slår fast: – Når den står ferdig, skal vi gjøre noe ingen andre har klart før oss.

Først i verden Det er i pilotanlegget verdensnyheten ligger. CCB Energy har inngått et samarbeid med det norske teknologiselskapet ZEG Power.

– Vi har tro på denne teknologien som en del av løsningen for å redusere de globale klimautslippene. Ikke bare skal vi produsere rent hydrogen som energibærer, men også fange den klimaskadelige gassen CO2 i den samme prosessen.

Planen er at anlegget i Energiparken skal håndtere hele verdikjeden fra naturgass til hydrogen og lagring av CO2. – Gassen er en fantastisk ressurs og kan bli et nytt industrieventyr, sier han, og forteller at det er under etablering et anlegg for CO2 -mottak og -lagring i regi av Northern Lights, bare 500 meter unna hydrogenanlegget i Energiparken. Anlegget er en del av Norges største klimaprosjekt, Langskip, for karbonfangst, mottak og lagring (CCS)

Støtte fra Enova Det er ikke bare Haufe som har tro på teknologien som er utviklet av ZEG Power AS. I fjor fikk H2 Production AS og det norske teknologiselskapet 77,4 millioner i investeringsstøtte fra Enova for å bygge et pilotanlegg for karbonnøytral hydrogenproduksjon.

– I dag er dette ett av to selskaper i verden som er i stand til å bygge et produksjonsanlegg som kan produsere hydrogen basert på gass, enten naturgass eller biogass, og fange all CO2 integrert i produksjonsprosessen, sier han og legger til: – Vi er de første som bygger et pilotanlegg av denne type. At ingen har gjort dette før oss, er vi ganske stolte av, sier Haufe.

Perfekt beliggenhet Ikke bare er teknologien og pilotanlegget revolusjonerende. Beliggenheten til anlegget er også perfekt. – Energiparken har lett tilgang til sjø og vei og gir effektiv distribusjon til industrien, til skip og landtransport.

Vi har tro på denne teknologien som en del av løsningen for å redusere de globale klimautslippene.

Han trekker frem Øygarden som en unik kommune for grønn omstilling.

– Når Bergen Havn flytter hit, blir vi et sentralt knutepunkt på Vestlandet. Hvis vi kan gi fartøyene som trafikkerer langs kysten hydrogen som energikilde, er vi i gang med klimatiltak som monner.

En del av klimaløsningen Testproduksjonen er planlagt å starte i slutten av 2022. Pilotanlegget skal produsere 250 tonn hydrogen i året, enten ved bruk av naturgass eller biogass. Fanget CO2 vil bli brukt i kommersiell utnyttelse inntil deponeringsmulighet i CCS-anlegget er tilgjengelig. Ved å benytte biogass for å lage hydrogen kan en oppnå negativt karbonutslipp.

– Når CCS-anlegget er operativt, er det storskala produksjon av karbonnøytralt hydrogen som gjelder til konkurransedyktige priser. Målet og ambisjonen må bli skreddersydde leveranser av hydrogen til kundene, enten trykksatt, LOHC, ammoniakk eller flytende, forklarer Haufe. FNs bærekraftsmål med fokus på ren energi til alle. Hydrogen er en helt ren energibærer og en del av klimaløsningen når man tar i bruk innovativ teknologi og løsninger som også kan etableres, utvikles og bygges på basene.

– Hva er det CCB Energy klarer som ikke andre får til? – Det handler rett og slett om forståelse for hva det grønne skiftet krever av oss, og evne til å ha flere tanker i hodet samtidig. Det vil si at vi hele tiden ser etter nye forretningsmodeller og muligheter i det grønne skiftet, sier Haufe og slår fast: – Det handler selvfølgelig også om kunnskap og evnen til å sette i gang store teknologiprosjekter. Dessuten ligger UiB, HVL, Norce og noen av de beste forskningsmiljøer på hydrogen og CO2 i Bergen.

Lykkes kommunene med å legge om til sirkulær økonomi, da lykkes Norge!

Norge har som målsetting å være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Kommunesektoren blir en viktig drivkraft i denne omstillingen.

– Sirkulær økonomi er et stort og sammensatt tema, der formålet er at naturressurser og produkter utnyttes effektivt og så lenge som mulig i et kretsløp hvor minst mulig ressurser går tapt, forteller John Wikström fra PwC. Han leder bærekraftssatsingen til PwC i Bergen, og er optimistisk på veien mot et sirkulær-samfunn. – Får man bærekraft og sirkulær økonomi inn i både det strategiske og operasjonelle arbeidet, samt jobber langsiktig og strukturert har jeg stor tro på at vi skal klare transformasjonen til en mer bærekraftig verden, forteller Wikström. Økende knapphet på ressurser I en verden med økende knapphet på ressurser og for store klimagassutslipp, er det et stort behov for økt fokus på sirkulærøkonomi. Det handler blant annet om å prioritere fornybar input og inkludere sirkularitet allerede i design- og planleggingsfasen av et produkt eller tjeneste. Videre er det viktig å maksimere bruken av et produkt gjennom økt levetid, deling og ombruk. Til sist handler det om å utnytte avfall og biprodukter på best mulig måte. – Selskaper og aktører må se utover sin egen posisjon i verdikjeden, tenke nytt og skape nye sirkulære forretningsmodeller, samarbeid og industrielle symbioser, der for eksempel en aktørs avfall eller overskuddsråvarer blir til en ressurs for en annen, uttaler John Wikström.

Lykkes kommunene, lykkes Norge Nasjonale og kommunale føringer er en viktig driver for sirkulær økonomi, og er i stor grad nøkkelen for å kunne lykkes som et sirkulært samfunn. Globalt står byene for viktig økonomisk aktivitet, men de genererer også halvparten av alt avfall og majoriteten av klimagassutslippene. Byene tilsvarer kun to prosent av jordens overflate, men står for over to tredjedeler

VIL BLI NORGES GRØNNESTE: Høsten 2020 opprettet byrådet i Bergen en egen klimaetat som skal styrke Bergen kommunes arbeid på klimafeltet. Etaten arbeider aktivt med å nå målet om å bli Norges grønneste storby og å utvikle kommunens rolle innen sirkulærøkonomi.

av verdens forbruk av naturressurser. Dersom byene blir mer sirkulære vil dette kunne gi en stor positiv miljøgevinst. – Kommunene kan gjøre grep som for eksempel å sette krav til sirkulærøkonomiske løsninger i sine innkjøp. Slike tiltak vil kunne gi stor effekt, forteller Wikström.

Sirkulærbyen Bergen Høsten 2020 opprettet byrådet i Bergen en egen klimaetat som skal styrke Bergen kommunes arbeid på klimafeltet. Etaten arbeider aktivt med å nå målet om å bli Norges grønneste storby og å utvikle kommunens rolle innen sirkulær økonomi. Overgangen fra en lineær til sirkulær økonomi er en langsiktig og nødvendig forutsetning for å nå kommunens klima og miljømål. I samarbeid med PwC og Bioregion Institute gjennomførte Sirkulær økonomi er et stort og sammensatt tema, der formålet er at naturressurser og produkter utnyttes effektivt og så lenge som mulig i et kretsløp hvor minst mulig ressurser går tapt. John Wikström, rådgiver i PwC Takk for samarbeidet så langt, ser fram til videre samarbeid i 20

Bergen kommune i fjor den aller første mulighetsstudien av Bergens sirkulære potensial. – Gjør vi dette riktig, kan det skape både nye arbeidsplasser, økt verdiskaping, lavere klimagassutslipp og ikke minst reduserer vi presset på jordens økosystemer, forteller PwCs John Wikström. Studien kartlegger dagens situasjon og potensialet innen viktige hovedområder og næringer i Bergen, og peker på hvilke sirkulærøkonomiske barrierer, kunnskap og akselerasjonsverktøy som eksisterer, og viser til potensielle indikatorer som kan måle den sirkulære utviklingen i det geografiske området over tid. Gjennom arbeidet er det satt fokus på fire hovedområder: produksjon og forbruksvarer,matsystem, mobilitet og bygget miljø. Kartleggingen viser at det er mye å tjene på å gå fra «bruk og kast», til å planlegge, tenke og handle mer sirkulært.

Sammen over målstreken For å nå målet om at Bergen i fremtiden blir en sirkulær by, er et godt samarbeid på tvers av kommune, næringsliv og andre aktører svært viktig. – Jeg er overbevist om at Bergens tilnærming til disse problemstillingene er helt riktig. Kommunen har virkelig vært offensive i denne prosessen og ikke bare sett på hva de selv kan gjøre, men også på hvordan de kan legge til rette for næringslivet, sier Wikström.

This article is from: