Driv Vestland 2021

N Æ R I N G S L I V S M A G A S I N E T

Annonsebilag

POST KORONA

Den grønne fabrikken står Vestland Byggebransjen støtt etter pandemien BYGG OG ANLEGG

1

Lurer du på hva du skal gi til dine ansatte i

julegave?

Gjør det enkelt, kjøp julegavene på

Julegaveshop.no Se vårt håndplukkede sortiment med nøye utvalgte julegaver fra mange kjente merkevarer til næringslivet.

Det er nå det virkelig gjelder

V

estland har alle naturgitte forutsetninger for å lykkes i det grønne skiftet. Vi har et hav av muligheter rett utenfor vår egen stuedør, bokstavelig talt.

Vi har også en grunnmur av teknologi og kompetanse fra over 50 år med utvinning av olje og gass å spille på.

Denne kompetansen er utrolig verdifull i omstillingen fra en fossil til en fornybar verden.

Vi må også gjøre vårt for å få ned globale utslipp. Vestland er en grønn fabrikk med ren elektrisk kraft som konkurransefortrinn.

Vi må handle lokalt og selge globalt, pleier jeg å si. Varer produsert med vår elektriske kraft er mer miljøvennlig enn kullkraft. Vår teknologi innen hydrogenog ammoniakkproduksjon som ren energibærer, og innen karbonfangst og havvind, er eksempler på teknologi som kan eksporteres og gi grunnlag for nye arbeidsplasser her hjemme. Samtidig bidrar vi til kampen mot global oppvarming ved å gjøre de rette tingene lokalt først.

Omstilling og utvikling av nye forretningsmodeller krever evne til innovasjon og analyse av egne kompetansebehov.

Men det krever også at myndigheter lokalt og nasjonalt spiller på lag med næringslivet i regionen vår. Vi må ha infrastruktur for kraft som fungerer og et godt utbygget bredbånd slik at alle kommuner i Vestland kan tiltrekke seg nye bedrifter og arbeidsplasser. Vi må gire kraftig opp og samarbeide tett for å sikre at Vestland tar en sterk posisjon.

N Æ R I N G S L I V S M A G A S I N E T

Vi i NHO jobber for et bærekraftig næringsliv og gode rammer for grønn omstilling i Vestland hver eneste dag vi går på jobb. Heldigvis skjer det allerede mye spennende innen industrien og næringslivet vårt her i vest. Mye handler om vilje til omstilling og nyskapning. Det kan du lese mer om i denne utgaven av Driv. God fornøyelse!

Annonsebilag

POST KORONA

Den grønne fabrikken står Vestland Byggebransjen støtt etter pandemien

Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestlandet

BYGG OG ANLEGG

1

4

Verdensnyhet fra CCB

8

Nye klimakrav til bedrifter

12 Et grønt Vestland 17 Vestlandsbedriftene må bli mer sirkulære 20 Vestlandskysten er et hav av muligheter 24 Niklas (17) og Håvard (20) satser

på karriere i bygg og anlegg Utgiver: Apriil Trykk: Ålgård Offset AS Distribusjon: Bring

28 Fra arbeidsledig til bussjåfør 33 Er fiskeslam det nye gullet?

3

TEKNOLOGI

En verdensnyhet fra CCB Energy og Vestland

T/ Susann Hellesnes F/ CCB Energy

Er det mulig å produsere klimanøytralt hydrogen fra naturgass og samtidig fange og lagre den skadelige klimagassen CO2?

Bli med til den nye Energiparken i Øygarden.

L

ook to Norway, var det en berømt amerikansk president som en gang sa. Nå bør hele verden se mot Norge én gang til.

Og denne gangen mot Vestland og Energiparken i Øygarden utenfor Bergen. Her er CCB Energy i ferd med å skape et nytt og utslippsfritt norsk industrieventyr.

– Ting skjer fort nå, sier Ronny Haufe, konsernsjef i CCB Energy Holding.

Landskapet endrer seg dag for dag der Energiparken i Øygarden bygges nær sjøkanten. Energiparken skal etter planen produsere hydrogen allerede fra 2022, men anlegget vil også være inngang for lagring av karbon.

Grønn omstilling Store økonomiske midler ble rettet mot omstilling, innovasjon og utvikling av grønn teknologi fra myndighetene under koronapandemien.

Det tok eierne av Coast Center Base AS og CCB Holding konsekvensen av, og etablerte det nye konsernet CCB Energy i fjor.

Et av datterselskapene til det nye konsernet, H2 Production AS, er det første synlige resultatet av etableringen av Energiparken.

4

– Vi er i gang med å bygge opp en klimavennlig industripark for å skape fremtidige, bærekraftige arbeidsplasser og skape omstilling for eksisterende virksomheter, sier Haufe og slår fast: – Når den står ferdig, skal vi gjøre noe ingen andre har klart før oss.

Først i verden Det er i pilotanlegget verdens­ nyheten ligger. CCB Energy har inngått et samarbeid med det norske teknologiselskapet ZEG Power.

– Vi har tro på denne teknologien som en del av løsningen for å redusere de globale klimautslippene. Ikke bare skal vi produsere rent hydrogen som energibærer, men også fange den klimaskadelige gassen CO2 i den samme prosessen.

Planen er at anlegget i Energiparken skal håndtere hele verdikjeden fra naturgass til hydrogen og lagring av CO2.

– Gassen er en fantastisk ressurs og kan bli et nytt industrieventyr, sier han, og forteller at det er under etablering et anlegg for CO2 -mottak og -lagring i regi av Northern Lights, bare 500 meter unna hydrogenanlegget i Energiparken. Anlegget er en

del av Norges største klimaprosjekt, Langskip, for karbonfangst, mottak og lagring (CCS) Støtte fra Enova Det er ikke bare Haufe som har tro på teknologien som er utviklet av ZEG Power AS. I fjor fikk H2 Production AS og det norske teknologiselskapet 77,4 millioner i investeringsstøtte fra Enova for å bygge et pilotanlegg for karbonnøytral hydrogenproduksjon.

– I dag er dette ett av to selskaper i verden som er i stand til å bygge et produksjonsanlegg som kan produsere hydrogen basert på gass, enten naturgass eller biogass, og fange all CO2 integrert i produksjonsprosessen, sier han og legger til: – Vi er de første som bygger et pilotanlegg av denne type. At ingen har gjort dette før oss, er vi ganske stolte av, sier Haufe.

Perfekt beliggenhet Ikke bare er teknologien og pilotanlegget revolusjonerende.

Beliggenheten til anlegget er også perfekt.

– Energiparken har lett tilgang til sjø og vei og gir effektiv distribusjon til industrien, til skip og landtransport.

”

Vi har tro på denne teknologien som en del av løsningen for å redusere de globale klimautslippene.

Han trekker frem Øygarden som en unik kommune for grønn omstilling.

– Når Bergen Havn flytter hit, blir vi et sentralt knutepunkt på Vestlandet. Hvis vi kan gi fartøyene som trafikkerer langs kysten hydrogen som energikilde, er vi i gang med klimatiltak som monner.

En del av klimaløsningen Testproduksjonen er planlagt å starte i slutten av 2022. Pilotanlegget skal produsere 250 tonn hydrogen i året, enten ved bruk av naturgass eller biogass. Fanget CO2 vil bli brukt i kommersiell utnyttelse inntil deponeringsmulighet i CCS-anlegget er tilgjengelig. Ved å benytte biogass for å lage hydrogen kan en oppnå negativt karbonutslipp.

– Når CCS-anlegget er operativt, er det storskala produksjon av karbonnøytralt hydrogen som gjelder til konkurransedyktige priser. Målet og ambisjonen må bli skreddersydde leveranser av hydrogen til kundene, enten trykksatt, LOHC, ammoniakk eller flytende, forklarer Haufe.

FNs bærekraftsmål med fokus på ren energi til alle. Hydrogen er en helt ren energibærer og en del av klimaløsningen når man tar i bruk innovativ teknologi og løsninger som også kan etableres, utvikles og bygges på basene.

– Hva er det CCB Energy klarer som ikke andre får til?

– Det handler rett og slett om forståelse for hva det grønne skiftet krever av oss, og evne til å ha flere tanker i hodet samtidig. Det vil si at vi hele tiden ser etter nye forretningsmodeller og muligheter i det grønne skiftet, sier Haufe og slår fast: – Det handler selvfølgelig også om kunnskap og evnen til å sette i gang store teknologiprosjekter. Dessuten ligger UiB, HVL, Norce og noen av de beste forskningsmiljøer på hydrogen og CO2 i Bergen.

Nye muligheter i det grønne skiftet Alle CCB sine selskaper støtter 5

ANNONSE

Lykkes kommunene med å legge om til sirkulær økonomi, da lykkes Norge!

Norge har som målsetting å være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Kommunesektoren blir en viktig drivkraft i denne omstillingen.

– Sirkulær økonomi er et stort og sammensatt tema, der formålet er at naturressurser og produkter utnyttes effektivt og så lenge som mulig i et kretsløp hvor minst mulig ressurser går tapt, forteller John Wikström fra PwC. Han leder bærekraftssatsingen til PwC i Bergen, og er optimistisk på veien mot et sirkulær-samfunn.

– Får man bærekraft og sirkulær økonomi inn i både det strategiske og operasjonelle arbeidet, samt jobber langsiktig og strukturert har jeg stor tro på at vi skal klare transformasjonen til en mer bærekraftig verden, forteller Wikström.

Økende knapphet på ressurser I en verden med økende knapphet på ressurser og for store klimagassutslipp, er det et stort behov for økt fokus på sirkulærøkonomi. Det handler blant annet om å prioritere fornybar input og inkludere sirkularitet allerede i designog planleggingsfasen av et produkt eller tjeneste. Videre er det viktig å maksimere bruken av et produkt gjennom økt levetid, deling og ombruk. Til sist handler det om å utnytte avfall og biprodukter på best mulig måte.

– Selskaper og aktører må se utover sin egen posisjon i verdikjeden, tenke nytt og skape nye sirkulære forretningsmodeller,

samarbeid og industrielle symbioser, der for eksempel en aktørs avfall eller overskuddsråvarer blir til en ressurs for en annen, uttaler John Wikström.

Lykkes kommunene, lykkes Norge Nasjonale og kommunale føringer er en viktig driver for sirkulær økonomi, og er i stor grad nøkkelen for å kunne lykkes som et sirkulært samfunn.

Globalt står byene for viktig økonomisk aktivitet, men de genererer også halvparten av alt avfall og majoriteten av klimagassutslippene. Byene tilsvarer kun to prosent av jordens overflate, men står for over to tredjedeler

VIL BLI NORGES GRØNNESTE: Høsten 2020 opprettet byrådet i Bergen en egen klimaetat som skal styrke Bergen kommunes arbeid på klimafeltet.

Etaten arbeider aktivt med å nå målet om å bli Norges grønneste storby og å utvikle kommunens rolle innen sirkulærøkonomi.

”

Sirkulær økonomi er et stort og sammensatt tema, der formålet er at naturressurser og produkter utnyttes effektivt og så lenge som mulig i et kretsløp hvor minst mulig ressurser går tapt.

John Wikström, rådgiver i PwC

av verdens forbruk av naturressurser.

Dersom byene blir mer sirkulære vil dette kunne gi en stor positiv miljøgevinst.

– Kommunene kan gjøre grep som for eksempel å sette krav til sirkulærøkonomiske løsninger i sine innkjøp. Slike tiltak vil kunne gi stor effekt, forteller Wikström.

Sirkulærbyen Bergen Høsten 2020 opprettet byrådet i Bergen en egen klimaetat som skal styrke Bergen kommunes arbeid på klimafeltet. Etaten arbeider aktivt med å nå målet om å bli Norges grønneste storby og å utvikle kommunens rolle innen sirkulær økonomi.

Overgangen fra en lineær til sirkulær økonomi er en langsiktig og nødvendig forutsetning for å nå kommunens klima og miljømål. I samarbeid med PwC og Bioregion Institute gjennomførte

Bergen kommune i fjor den aller første mulighetsstudien av Bergens sirkulære potensial.

– Gjør vi dette riktig, kan det skape både nye arbeidsplasser, økt verdiskaping, lavere klimagassutslipp og ikke minst reduserer vi presset på jordens økosystemer, forteller PwCs John Wikström.

Studien kartlegger dagens situasjon og potensialet innen viktige hovedområder og næringer i Bergen, og peker på hvilke sirkulærøkonomiske barrierer, kunnskap og akselerasjonsverktøy som eksisterer, og viser til potensielle indikatorer som kan måle den sirkulære utviklingen i det geografiske området over tid. Gjennom arbeidet er det satt fokus på fire hovedområder: produksjon og forbruksvarer,matsystem, mobilitet og bygget miljø.

Kartleggingen viser at det er mye å tjene

Takk for sama langt, ser fram samarbeid i 2

på å gå fra «bruk og kast», til å planlegge, tenke og handle mer sirkulært.

Sammen over målstreken For å nå målet om at Bergen i fremtiden blir en sirkulær by, er et godt samarbeid på tvers av kommune, næringsliv og andre aktører svært viktig.

– Jeg er overbevist om at Bergens tilnærming til disse problemstillingene er helt riktig. Kommunen har virkelig vært offensive i denne prosessen og ikke bare sett på hva de selv kan gjøre, men også på hvordan de kan legge til rette for næringslivet, sier Wikström.

KLIMA

”

For å kalle en aktivitet grønn, må aktiviteten bidra positivt til minst ett av disse målene, samtidig som aktiviteten ikke har negativ påvirkning på de andre miljøkravene.

Dette må bedriftene på Vestlandet vite om nye klimakrav T/ Ove Sjøstrøm F/ Fana Sparebank/Getty

EUs taksonomi for bærekraft er en veiviser for bedrifter, investorer, banker og kapital mot grønnere investeringer. Men hva betyr for din bedrift?

8

– EU-taksonomien handler om å klassifisere en økonomisk aktivitet ut fra hvor bærekraftig den er.

Taksonomien har som formål om å skape et felles bærekraftsspråk på tvers av landegrenser og næringer, sier Karianne Landa, bærekrafts­ trainee i Fana Sparebank.

– Hva betyr taksonomien for bankene og bedriftene på Vestlandet?

– Taksonomien representerer et

rapporteringskrav, ikke et miljøkrav.

Vi som bank må rapportere på hvor mye av det vi finansierer som er grønt. Rapporteringskravet vil gi en dominoeffekt for bedriftene på Vestlandet i form av at vi ønsker å finansiere grønne prosjekter. På den måten blir kapital naturlig rettet mot bedrifter som har bærekraftige forretningsmodeller og viser åpenhet rundt bedriftenes bærekraftstrategi, sier Landa.

Hva er EUs taksonomi?

EU lister opp seks miljøkrav som mål for bærekraft i bedriftene: Begrensning av klimaendringer, tilpasning til klimatilpasning, bærekraftig bruk av vann- og havressurser, omstilling til sirkulærøkonomi, forebygging og bekjempelse av forurensing og beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

– For å kalle en aktivitet grønn, må aktiviteten bidra positivt til minst ett av disse målene, samtidig som aktiviteten ikke har negativ påvirkning på de andre miljøkravene. Det stilles også krav til oppfyllelse av et minimumskrav for menneske­ rettigheter, forklarer Landa.

Grønn finansiering Det er viktig at bærekraft integreres i bedriftenes strategi for å sikre en felles retning for organisasjonen.

Fana Sparebank utarbeidet i 2019 bankens første «Samfunnsansvar og ESG-strategi» som er forankret i styret.

– Strategien gir klare føringer og setter tydelige mål for ansvarlig bankdrift. Det betyr at vi på lengre sikt vil unngå bransjer som ikke er i stand til å redusere sitt klimafot­ avtrykk, sier hun og legger til: – Vi har forpliktet oss til å bli en nullutslippsbank i 2050, det betyr også at både vår utlåns- og investeringsportefølje skal være utslippsfri.

Det setter krav til at våre kunder blir med på denne omstillingen sammen med oss.

”

Strategien gir klare føringer og setter tydelige mål for ansvarlig bankdrift.

Råd til bedriftene For Fana Sparebank er mye av klima­ risikoen knyttet opp mot utlåns­ virksomheten. Banken må derfor ha kunnskap og kontroll på den, på samme måte som med annen risiko.

På bedriftsmarked har de allerede startet med å innhente informasjon om bankens kunder som må gjennom en ESG- og klimarisikomodul, for å få lån eller refinansiering.

– Håpet er at kartleggingen i første omgang vil lede til bevisstgjøring for dagens bedriftskunder, men etter hvert som vi og våre bedriftskunder rammes av rapporteringskravet til EU-taksonomien, vil bedriftskundene oppleve at renten blir brukt

som et verktøy for å insentivere til grønn virksomhet i bedriftene, sier Simon G. M. Teweldemedhin, bedriftsrådgiver i Fana Sparebank.

– Ennå tid Han understreker at bedriftene på Vestlandet ennå har tid til å sette i gang konkrete tiltak for å tilpasse seg taksonomien.

– I første omgang vil alle små og mellomstore bedrifter falle utenfor rapporteringskravet til taksonomien, men det betyr ikke at man skal utsette dette arbeidet til et senere tidspunkt. Bedrifter som starter tidlig på dette arbeidet vil være bedre rustet når kravene faktisk slår inn.

– De beste rådene vi kan gi er: Reflektér over egen virksomhet.

Både hvordan virksomheten på­­ virker klimaet, men også hvordan virksomheten blir påvirket av klimaendringene. Bedrifter bør skape seg et bilde på muligheter og risikoer som følge av klimaendringene. På den måten vil det være enklere å tilpasse seg det grønne skiftet vi står overfor, sier Landa.

– Vi oppfordrer derfor alle virksomheter uavhengig av størrelse til å begynne med føring av klimaregnskap. Dette vil hjelpe virksomheten til å kartlegge klimafotavtrykket sitt, samt gi bedre grunnlag for valg av effektive tiltak som igjen vil kunne redusere klimafotavtrykket. Det vil komme nye klimakrav, og det er man nødt til å akseptere som bedrift, ettersom både konkurransebildet og myndighetskrav vil påvirke den daglige driften, avslutter Teweldemedhin.

9

Sjå våre populære – fleireav bilar på vegfrå inn!

Vi er NYbubilar forhandlar bubilar

Sjå v

2013 Volkswagen Passat 1.4 TFSI automat TSI COMFORT,cruise, hengerfeste, 113 516 km, kr 139 000,-

2020 Nissan Leaf 62KWH Nybilgaranti, Lav KM stand, Navigasjon, 11 115 km, kr 329 000,-

2016 Nissan Note 1.2 DIG-S VISIA CITY, 360 Kamera, Auto, Navi, Keyless, 25 311 km,

Vi er einaste 2012 Kia Sportage 2.0 CRD forhandlar 4x4, Skinn, Krok, Kamera/A mellom kr 119 000,Bergen og Ålesund.

2017 Audi A3 1.4 TFSI Navi, DAB, hengerfeste, xenon, 95 000 km,

2015 Suzuki Vitara 1.6 Safetech/toppmodell, 19 472 km,

kr 219 000,-

2015 Opel Astra 1.6 CDTI Premium /OPC/H.feste/DAB/flexride/Navi, 104 179 km, kr 129 000,-

2007 Jeep Compass 2.0 CRD 4X4, Cruisekontroll, Henge 188 625 km, kr 69 000,-

2013 Toyota Prius+ Seven 1.8 Hybrid Premium/7 s. panorama/kamera/skinn, 94 260 km, kr 179 000,-

2013 Hyundai ix35 2.0 CRDI Skinn/h.feste/2000 kg h.vekt, 109 000 km, kr 169 000,-

2016 Opel Astra 1.6 CDTI Pr Automat, h.feste, LED, mass 45 251 km, kr 199 000,-

Vi har fått inn nokre flotte bilar til vårt lager i Førde i ulike variantar.

2012 Kia Sportage 2.0 CRDI COMFORT 4x4, Skinn, Krok, Kamera/AC, 220 899 km,

kr 119 000,-

2007 Jeep Compass 2.0 CRD CRD SPORT, 4X4, Cruisekontroll, Hengerfeste, Na, 188 625 km, kr 69 000,-

kr 149 000,-

Kom innom for ein hyggeleg prat, og sjå bilane hjå oss.

2016 Opel Astra 1.6 CDTI Premium, Automat, h.feste, LED, massasje+++ , 45 251 km, kr 199 000,-

2019 Opel Astra 1.4 Turbo Premium/massasje, 27 866 km,

kr 299 000,-

kr 159 000,-

Steinavegen 10, Førde Tlf. 57 82 99 00 – www.opusas.no

Sjå våre populære bubilar – fleire bilar på veg inn!

Skal du ansette?

Volkswagen Passat 1.4 TFSI Bemanningsbyraaet 2013 finner automat TSI COMFORT,cruise, hengerfeste, kr 119 000,113 516 km, kr 139 000,den beste kandidaten for din bedrift. Vi tilbyr utleie, rekruttering og sluttvurdering.

2020 Nissan Leaf 62KWH Nybilgaranti, Lav KM stand, Navigasjon, 11 115 km, kr 329 000,-

2007 Jeep Compass 2.0 CRD CRD SPORT, 4X4, Cruisekontroll, Hengerfeste, Na, 188 625 km, kr 69 000,-

2015 Suzuki Vitara 1.6 Safetech/toppmodell, 19 472 km,

2012 Kia Sportage 2.0 CRDI COMFORT 4x4, Skinn, Krok, Kamera/AC, 220 899 km,

Vi finner den beste kandidaten for din bedrift 2017 Audi A3 1.4 TFSI Navi, DAB, hengerfeste, xenon, 95 000 km,

kr 149 000,-

kr 219 000,-

2016 Nissan Note 1.2 DIG-S VISIA CITY, Våre rådgivere har solid 360 Kamera, Auto, Navi, Keyless, 25 311 km, kr 159 000,fagkompetanse og god lokalkunnskap. Gjennom tett oppfølging skaper vi de beste resultatene innen bemanning og rekruttering!

2015 Opel Astra 1.6 CDTI Premium /OPC/H.feste/DAB/flexride/Navi, 104 179 km, kr 129 000,-

Velkommen til oss

480 75 500

2016 Opel Astra 1.6 CDTI Premium, 2019 Opel Astra 1.4 Turbo Automat, h.feste, LED, massasje+++ , Premium/massasje, 27 866 km, 199 000,45 251 km, krTilde Ragnvald kr 299 000,- Anders

2013 Toyota Prius+ Seven 1.8 Hybrid Premium/7 s. panorama/kamera/skinn, 94 260 km, kr 179 000,Mona

2013 Hyundai ix35 2.0 CRDI Skinn/h.feste/2000 kg h.vekt, 109 000 km, kr 169 000,-

Steinavegen 10, FørdeStrandgaten 7, 5013 Bergen www.bemanningsbyraaet.no Tlf. 57 82 99 00 – www.opusas.no

ANNONSE

(Fra venstre: Ola Espeseth, Robert Kjerrgård, Johnny Andberg)

Verdiskaping og innovasjon med SPZ Bil i førersetet

Askøy-bedriften SPZ Bil har siden 2003 gått fra å selge dekk og bilglass, til å bli

gode på bil, og ikke minst på elbil. Samtidig har vi sett at vi vokser ut av lokalene våre,

og mellomstore bedrifter med å realisere

ett av Norges ledende bilsentre. Gründerne Ola Espeseth og Robert Kjerrgård

og turt å ta sjansen på å ta steget videre og investere mer i bedriften, sier Ola.

flyttet til sin fjerde lokasjon i 2018, og ser allerede at det begynner å bli trangt om plassen. Vi har snakket med dem om hva de tror er nøkkelen til den store suksessen.

Fornyelse er noe som kommer naturlig for de to gründerne. Driften og etterspørselen tar innovasjonen videre, og de er ikke redde for endring.

– Det gjelder å tørre å hoppe på de rette togene til riktig tid, samtidig som man må ha samarbeidspartnere som ser de samme mulighetene som vi gjør, sier Robert.

Direktør for bedriftsmarked i Fana Sparebank, Pål Haugetun, sier seg enig med Johnny og legger til at det er viktig for

Vi trenger ikke å prate lenge med duoen før vi forstår at samarbeidet mellom Ola og Robert er noe utenom det vanlige. Ola har drivkraft og innovasjonslyst, Robert setter planene i perspektiv og har kontroll på økonomien. Felles for dem begge er et brennende engasjement og troen på et stort bilsenter som kan levere det aller meste innen bil, til kunder i alle livets faser.

Motoren bak SPZ Bil Bedriften har både biler for salg, bilverksted og bilutleie. De siste årene har de hatt en omsetning og et volum som setter selskapet på kartet over landets største bilforhandlere, som ikke er merkevareforhandlere. Vi spurte Ola og Robert om hva de tror er hovedgrunnene til den store veksten.

– Vi har en bredde i kompetansen vår. Vi er

Vi ønsker å være en del av våre kunders reise.

sine ambisjoner om vekst.

banken å være tilstede for de bedriftene som skaper attraktive arbeidsplasser og nye verdier i Bergen og omegn.

– Det er en del av bankens identitet å være tilstede for folk og bedrifter i lokalmiljøet, og SPZ Bil stiller også opp i sitt lokalområde med ekstra initiativer. Dette gjør bedriften til en kunde som banken er stolt av å ha i porteføljen. Både på grunn av drivkraften og på grunn av verdiene som ligger bak det arbeidet de gjør.

- Johnny Andberg Johnny Andberg er Assisterende banksjef på bedriftsmarked i Fana Sparebank og kundeansvarlig for SPZ Bil. Han trekker frem det gode samarbeidet mellom banken og bedriftskunden som en styrke for begge parter.

– Vi setter pris på et samarbeid med bedriftskundene våre som ikke kun er transaksjonsbasert. Vi ønsker å være en del av våre kunders reise og hjelper både små

Bank på bølgelengde For SPZ Bil passer det utmerket å være kunde i en lokal sparebank som er liten og rask.

– Vi er veldig fornøyde med bankforholdet vårt i Fana Sparebank. Tidligere har vi opplevd bank som byråkratisk og firkantet.

Hos Fana Sparebank kan vi være oss selv, og vi deler samme filosofi som banken når det gjelder effektivitet og korte beslutnigsveier. Fana Sparebank er en moderne og fremoverlent bank, sier Robert.

NÆRINGSLIV

Den grønne fabrikken Vestland

T/ Ove Sjøstrøm F/ NHO

Vestland har et næringsliv med mange konkurransefortrinn og vilje til omstilling. Men bedriftene må ha de riktige rammebetingelsene og gire kraftig opp for å lykkes i det grønne skiftet.

H

elene Frihammer fra Nordfjord begynte i jobben som NHOs nye regiondirektør i NHO Vestlandet i august, knappe to måneder før Norge åpnet etter pandemien.

– Sånn sett var det jo en god timing å begynne akkurat da, sier hun og smiler.

Regnet plasker ned utenfor kontorvinduet hennes på Nøstekaien i Bergen. Det er blitt høst. Men det

12

er ikke like grått og trist som for ett år siden. Da preget nedstenging, permitteringer og mye usikkerhet næringslivet. Nå peker pilene definitivt oppover og rett vei.

– Gjenåpningen gjør likevel at vi kan rette mer av konsentrasjonen om den viktigste jobben av alle, omstilling til et mer bærekraftig næringsliv i regionen vår.

– Optimismen er tilbake, og arbeidsgiverne har høyere forventninger til omsetning og inntjening enn bare for få måneder siden. For reiselivsnæringen og utelivsbransjen tar det nok dessverre litt mer tid før vi kan si at alt er tilbake til en ny normal, sier hun og slår fast:

Store konkurransefortrinn Frihammer gleder seg til å komme i gang med jobben som NHO-direktør for alvor og endelig kunne reise mer rundt i fylket. NHO Vestlandet har kontorer både i Bergen og i Florø med totalt åtte ansatte. Og dette er drømmejobben for en som brenner

”

Vi har fremdeles et stort potensial for investeringer i ren energi som batteriproduksjon, hydrogen og karbonfangst og flytende havvind.

Her må vi tørre å satse mer for å ikke havne ytterligere bakpå.

for et bærekraftig og grønt næringsliv.

– Det er gjennom bred omstilling av samfunnet, innovasjon og oppskalering av løsninger de nye arbeidsplassene i Vestland skapes for kommende generasjoner, sier hun.

Frihammer peker på Vestland som spesielt godt rustet når den grønne bølgen nå treffer bredden av næringslivet for alvor.

– Tenk på alle de konkurransefortrinnene vi har. Gode forsknings- og

utdanningsinstitusjoner som leverer kompetanse til hele næringslivet i Vestland, tradisjon for omstilling, i tillegg til naturressurser og ren energi.

europeiske naboer er langt mer ambisiøse i sine satsinger.

Men NHO-sjefen peker samtidig på noen utfordringer vi er nødt til å løse; behov for kraftig satsing på nye næringer og grønn eksport, tilgang på rett kompetanse og nødvendig infrastruktur.

– Vi har fremdeles et stort potensial for investeringer i ren energi som batteriproduksjon, hydrogen og karbonfangst og flytende havvind. Her må vi tørre å satse mer for å ikke havne ytterligere bakpå, spesielt når vi ser på land vi ønsker og bør sammenligne oss med.

Nye bein å stå på I Norge beveger vi oss raskere enn tidligere, men likevel ser vi at flere av våre

Nylig ble Equinors planer for grønn industri offentliggjort. Konsernet satser svimlende 350 milliarder kroner de neste 13

15 årene på å omdanne seg fra et olje- og gasselskap til et energiselskap.

– Kompetansen Norge har opparbeidet seg gjennom en årrekke innen olje- og gassindustrien er i verdensklasse. Vi har ledende kompetanse som er nyttig og relevant i omstillingsarbeidet, ikke bare i Norge, men i hele verden, sier hun og legger til: – Dersom vi klarer å overføre nyttig og verdfull kompetanse fra vår høy­ teknologiske oljeproduksjon, også til nye energiformer, vil dette gjøre oss svært konkurransedyktig.

Behov for økt eksport I 2020 var Vestland et av landets største eksportfylker, tar vi bort olje- og gass, med totalt 126 milliarder kroner i eksport.

Maritim sektor stod for nesten halv­ parten, 57 milliarder kroner. Det viser tall fra Eksportmeldingen 2021 fra Menon Economics, skrevet på oppdrag for blant annet NHO. – Det er et uttalt politisk mål at vi skal øke eksporten de neste årene. Da må vi også tenke grønt.

– Hvorfor er økt grønn eksport så viktig?

– Det vil sikre nye arbeidsplasser og kunne bidra til å opprettholde markedsbalansen når inntektene fra olje og gass minker, spesielt når over 70 prosent av norsk eksport går til Europa, sier hun.

Nye miljøkrav EUs nye finansielle regelverk, taksonomien, er noe alle bedrifter må forholde seg til i årene som kommer.

– Den setter sterke føringer for finansielle investeringer og gir økte krav til rapportering for egen virksomhet når det gjelder bærekraft, sier hun og utdyper: – Rent praktisk betyr det at man risikerer dyrere lån, eller kan bli utelatt som leverandører til prosjekter i inn- og utland hvis man ikke oppfyller minst ett av de seks kravene til bærekraft.

Den grønne fabrikken At Vestland er velsignet med mye nedbør og elektrisitet fra de mange kraft­ kommunene i fylket, har flere fordeler.

Veien til netto nullutslipp i 2050 er et globalt ansvar som begynner lokalt, understreker Frihammer: – Når vi produserer varer og tjenester på vår strøm, har vi helt andre forutsetninger for produksjon med lavt avtrykk av karbon enn resten av Europa. Dette er et stort fortrinn vi er nødt til å benytte oss av. Vi kan bidra til å redusere andres utslipp gjennom våre produkter og ­tjenester, sier hun og legger til: – Vestland er den grønne fabrikken i Norge. Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Men vi må gripe mulighetene vi har nå, sier hun.

14

– Det er et uttalt politisk mål at vi skal øke eksporten de neste årene. Da må vi også tenke grønt, sier Helene Frihammer i NHO.

Må satse på kompetanse 70 prosent av bedriftene i Vestland både satser på grønn omstilling og har satt i gang små og store tiltak, viser NHOs Kompetansebarometer for 2020.

– Det er gledelig at næringslivet er klar for omstilling, men det er samtidig en utfordring at 60 prosent av de samme bedriftene melder at de har behov for mer kompetanse for å oppfylle miljø- og klimakravene som kommer, sier Frihammer.

– Hvilken kompetanse trenger bedriftene?

– Halvparten av bedriftene sier de har behov for mer lederkompetanse for å klare å gjennomføre en grønn omstilling på en god måte. Ulike former for produksjonskompetanse er også etterspurt, spesielt innen håndverksfagene og ingeniørfagene. Det må være en prioritert oppgave å gi næringslivet den kompetansen de trenger for å gjennomføre en

grønn omstilling.

Nødvendig infrastruktur Frihammer mener samtidig at det er paradoksalt at Vestland med den største kraftproduksjonen i landet, opplever kraftmangel langs kysten.

– Grønn industri som for eksempel satser på hydrogen og batteriproduksjon, trenger stabil kraftforsyning. Vi kan rett og slett ikke leve med et dårlig distribusjonsnett fra innland til kyst som hindrer innovasjon og næringsutvikling. Vi kan heller ikke leve med store forskjeller i bredbåndsdekningen fra sentrale strøk til distriktene, sier hun og avslutter: – Vi må legge til rette for alle dem som vil surfe på den grønne bølgen, og som kan bidra til å skape nye og bærekraftige arbeidsplasser. De må få gode rammebetingelser og retningslinjer for å gjøre det.

Først da kan hele Vestlandet lykkes. Og lykkes Vestlandet, da lykkes også Norge.

JULEBORD TIL SJØS Er du julebordsansvarlig på jobben, for idrettslaget eller syforeningen? Eller er du den i gjengen som liker å finne på morsomme ting?

Da har Fjord Line løsningen og den er som følger: Havutsikt, nydelig julebuffet, liveunderholdning, shopping og mye annet gjengen vil sette stor pris på.

Kombiner gjerne med noe faglig og våre folk skreddersyr et opplegg som passer perfekt.

Velkommen om bord!

JULECRUISE fra Bergen/Stavanger Per person fra

12 timer i Danmark Fra Bergen

13:30

790,-

*

inkl. 2-sengs innvendig standard lugar 1 x frokost + 1 x julebuffet med drikke

Vi tilbyr også suiter med havutsikt

Fra Stavanger

20:00

Ankomst Hirtshals dagen etter 08:00

group@fjordline.com ⁄⁄ 51 46 40 98

Reiseperiode: Søndag–onsdag fra 12.11 til 21.12 2021

Prisen gjelder ved bestilling for minimum 10 personer. Tillegg for andre lugartyper og kjøretøy. Våre priser er dynamiske og styres av etterspørsel og kapasitet. Forbehold om trykkfeil.

003116_Reis på cruise_210x297+3mm.indd 1

07.10.2021 15:01

Planlegger du å arrangere kurs, konferanser, kick-off eller årsfest med jobben?

Vi tilbyr store, nyoppussede lokaler sentralt på Nedre Nøttveit.

Med splitter nytt teknisk utstyr og alt av servering gir vi deg en sømløs og fin opplevelse.

Beredt jobber primært med inkludering og rekruttering til arbeidsmarkedet i Vestland – et samfunnsansvar vi er skikkelig stolt av.

Nedre Nøttveit 12, 5238 Rådal.

Tlf: 55 36 26 00

ordre@beredt.no www.beredt.no

NYE ELEKTRISKE LEXUS UX 300e

UX 300e

Kampanjepris 353 900 Vinterhjul er inkludert i prisen.

Nye Lexus UX 300e bygger på mer enn 20 års erfaring med elektrifisering og 30 års søken etter å lage verdens beste biler. UX 300e gir deg en helelektrisk rekkevidde på inntil 310 kilometer. Legg til at Norges mest fornøyde bileiere kjører Lexus og at vi i Jæger har 90 år bak oss i kundens tjeneste, så ligger alt til rette for en god bilopplevelse.* Les mer på lexus-bergen.no

LEXUS BERGEN Kanalveien 111 55 57 57 00 www.lexus-bergen.no Finansiering leveres av Lexus Financial Services. *Vinner av AutoIndexundersøkelsen ti år på rad. Vist modell har ekstrautstyr. Forbehold om trykkfeil.

- En del av

ENERGI

”

Vestlandsbedriftene har ingen tid å miste når det kommer til gjenvinning. Norge er en av de dårligste i klassen.

Vestlandsbedriftene må bli mer sirkulære T/ Ove Sjøstrøm F/BIR

Norge ligger på jumboplass i andelen sirkulærøkonomi i Europa. Vi er fremdeles et bruk og kast-samfunn. Men det finnes håp. Som et av verdens første digitale avfallsselskaper gjør BIR bedriftene på Vestlandet grønnere.

– Fremdeles er det en feil tankegang hos mange bedrifter når det gjelder avfallshåndtering. Det produseres dessverre alt for mye som klassifiseres som avfall , sier Eva Skjold, kommunikasjonssjef i BIR. Hun legger til: – Vi gjør det lettere for bedriftene på Vestlandet å bli mer sirkulære gjennom smarte digitale løsninger.

Miljøgevinstene er enorme hvis vi klarer å redusere avfallsmengden.

BIRs mål er å gjøre avfallsbransjen mindre.

Norge på bunn Vestlandsbedriftene har ingen tid å miste når det kommer til gjenvinning. Norge er en av de dårligste i klassen. Hele 97,6 prosent av gjenvinnbare materialer blir kastet, viser Circularity Gap Report Norway fra 2020.

Norge har en økonomi som bare er 2,4 prosent sirkulær. Til sammenligning er 24,5 prosent av den nederlandske økonomien sirkulær.

– Det trenger ikke å være slik. Vi har

allerede verktøyene vi trenger for å bli bedre, sier Skjold.

Et digitalt avfallsselskap BIR har lenge tilbudt husholdningskundene en prismodell som belønner god kildesortering. Gjennom samarbeidet med teknologiselskapet Carrot, som samler data om hvem som kaster hvilket avfall, og hvor de kaster det, kan også bedrifter nå få full kontroll over egne avfallstrømmer. Det gir både økt bærekraft og lønnsomhet for dem som kildesorterer.

– Alt vises i en brukervennlig app som gjør det lettere for forbrukere og bedrifter å ta gode valg i avfallshåndteringen. Dette er en digital sporing av hele verdikjeden, og utnytter mer av avfallet til å bli en ressurs. Dette har bidratt til å gjøre oss til et av verdens første digitale avfallsskap. Det er vi ganske stolte av, sier Skjold.

innførte digital avfallshåndtering.

Ifølge dataene som ble innhentet ved hjelp av Carrot steg sorteringsgraden på avfall fra rundt 50 prosent til 72 prosent. Økt utsortering og redusert restavfall betyr også økonomisk gevinst for dem som sorterer.

– Det fine er at bedriftene selv kan lage ulike avfallskategorier og selge avfallet som råstoff til produsenter.

Dermed øker andelen av sirkulære materialer fordi det rett og slett lønner seg å kildesortere, sier Skjold.

EUs taksonomi for bærekraft setter mange nye føringer for om bedrifter blir sett på som grønne og bærekraftige i årene som kommer.

Kildesortering og gjenvinning er noe av det bedriftene vil bli målt på.

Kan tjene penger på eget avfall Samarbeidet med Carrot ga også overbevisende resultater da kjøpesenteret Thon Vestkanten i Bergen 17

ANNONSE

Bærekraft handler om økonomisk gevinst

Bærekraft er luften bedrifter må puste i møte med framtiden. Det er i ferd med å bli et avgjørende krav til alle virksomheter, og slik sett er lønnsomhet og bærekraft to sider av samme mynt. KPMG hjelper deg å få bærekraft inn som en naturlig del av virksomheten din.

– Man kan godt sette seg hårete mål.

Men det viktigste bedrifter på Vestlandet gjør for å tilpasse seg det grønne skiftet, er å komme i gang. De selskapene som gjør noe for å tilpasse seg kommende reguleringer får et konkurransefortrinn, sier Sissel Riise leder for bærekrafts­ avdelingen i KPMG Region Vest.

Hun har, sammen med Anfinn Fardal, leder for KPMG Region Vest, opplevd økende etterspørsel etter bærekraftsrådgivning de siste årene.

Tok av i koronatiden – Nå har det gått mer enn 30 år siden Gro Harlem Brundtland lanserte bærekraftsbegrepet. Feltet har i lang tid vært preget av mye gode visjoner, men det er først de siste par årene at det virkelig tatt av og ført til handling her på Vestlandet, sier Fardal.

For å beskrive den rivende utviklingen viser han til «hockeykøllegrafen». Fokuset

har akselerert de siste par årene og stadig flere blir opptatt av bærekraft. Sammen med Riise peker han på en rekke punkter som driver fram omstillingen, enten fordi selskaper ønsker det selv eller fordi de på sikt blir nødt til det.

Det handler om å ta grep med tanke på klimarisiko, og om internasjonalt press med nye lover og rapporteringskrav fra blant annet EU som skal innføres for å dekke investeringsunderskuddet i overgangen til lavutslippsamfunnet. Om ressursknapphet som gjør det mer attraktivt å holde produkter inne i lukkede kretsløp, forventninger fra kunder og ansatte, selskapsprising, kapitaltilgang og etiske hensyn. Listen er lang.

Grønn velvilje Der man tidligere har sett på bærekraft som en kostnad, ser man nå helt klart at bærekraft også skaper verdier og er lønnsomt. Bærekraftige prosjekter opplever mer velvilje. De blir stadig mer attraktive,

viser høyere avkastning og kan få lavere lånekostnader hos bankene. Store selskaper begynner å kontraktsfeste krav til at underleverandører må dokumentere og følge bærekraftsprinsipper. Dette merker underleverandørene, og slik ruller det ut i bedriftsmarkedet. Også mindre leverandører blir opptatt av bærekraft, selv om de ikke har kontrakter med store selskaper som stiller krav.

– Innkjøpsmakten til det offentlige er en nøkkel for å lykkes med det grønne skiftet. Med makt følger ansvar og mulighet til å skape atferdsendring hos leverandørene. Bare tenk hvilken kraft som ligger i et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Her er det viktig at offentlig sektor, er bevisst sin rolle i overgangen til et bærekraftig samfunn, sier Riise.

Faktisk er det slik at en god bærekraftsstategi kan være avgjørende for å tiltrekke seg nye prosjekter, spennende kunder og

”

Man kan godt sette seg hårete mål. Men det viktigste bedrifter på Vestlandet gjør for å tilpasse seg det grønne skiftet, er å komme i gang.

de beste hodene. Ifølge Forbes vil hele 75 prosent av arbeidsmarkedet bestå av millenials, en generasjon som kjenne­ tegnes ved at de ser på mer enn bare lønnsomhet når de velger arbeidsplass, om fire år. Også KPMG kjenner på dette i jakten på unge talenter.

– Når sammensetningen i arbeidsmarkedet endrer seg og kjøpekraften skifter hender til forbrukere med høyere betalingsvilje for bærekraftige produkter og tjenester, oppstår et etterspørselspress som gjør at næringslivet må tilby et annet sortiment av varer og tjenester hvis de skal henge med, sier Fardal.

Bærekraft fra A til Å – Teknologi er en helt sentral mulig­ gjører for å realisere bærekraftsmålene, og KPMG er et ledende kompetansehus på bruk av teknologi. Når vi kombinerer teknologikompetansen med kompetansen på bærekraft, og kobler det sammen med bransjekompetanse og fagkompetansen i tjenestene, får du det beste fra flere verdener, sier en ivrig Anfinn Fardal.

Siden de startet med bærekraftsrådgivning rundt årtusenskiftet har

KPMG utviklet seg til å bli blant de største og mest anerkjente aktørene på feltet. Kundeporteføljen består av alt fra elektrikeren på hjørnet til de virkelig store selskapene, både i privat og offentlig sektor. Vi har kunder innen bransjer som oppdrett, eiendom, transport, industri, finans og oljeservice. Og etterspørselen øker over hele linjen.

Fra de minste som vil ha noen timers rådgivning for å heve kompetansen i ledelse - eller styret, til fullskala strategi- og rapporteringsprosjekter.

Fotavtrykk kunden er stolt av – Det vi arbeider med i KPMG er å hjelpe selskaper med å sette bærekraft inn i kjernen av virksomheten. For oss handler det om å gjøre bedrifter i stand til å lage fotavtrykk de er stolte av, fremfor å bare minimere fotavtrykket.

Vi er opptatt av å gjøre bærekraft til noe konkret, forretningsnært og praktisk, konkluderer Riise entusiastisk.

TEKNOLOGI

Vestlandskysten er et hav av muligheter T/ Susann Hellesnes F/ Hub for Ocean

Hub for Ocean jobber for å skape nye møteplasser for havnæringene. Og møtene gir konkrete resultater.

– Visste du at den norske fiskeflåten har en gjennomsnittsalder på 35 år?

I dag driver mye av flåten på gammel teknologi. En fornying vil tvinge seg frem, og vi er allerede godt rustet for å løse denne oppgaven, sier en entusiastisk daglig leder for Hub for Ocean, Stein Kvalsund.

Hvis vi satser litt ekstra nå, vil det skapes mange nye og fremtidsrettede arbeidsplasser, understreker han.

– Vi har gode teknologimiljøer langs vestlandskysten som allerede elektrifiserer og bygger nye fremdriftssystemer for nesten alle typer fartøy, sier han og slår fast: – Denne virksomheten skaper store ringvirkninger for hele den maritime industrien. Nå har vi en historisk mulighet til å satse. Men da må også virkemiddelapparatet kjenne sin besøkelsestid og lage rammer som gir enda mer fart i den grønne omstillingen.

Et hav av muligheter Hub For Ocean har over 60 medlemsbedrifter med virksomhet i hele verdikjeden i havnæringene. Legger vi til medlemmene i hydrogenklyngen som Hub for Ocean

”

står bak, Ocean Hyway Cluster, er over 130 medlemsbedrifter tilknyttet nettverket.

– Vestlandskysten er skapt for omstilling, teknologiutvikling og bærekraftige løsninger. Det er et hav muligheter på land og til havs.

Og det er i møtene mellom medlemmene i klyngen vår, nye muligheter oppstår, sier Kvalsund.

Norge går inn i en tid der industrien må omstille seg i det grønne skiftet og bli mer bærekraftige.

Klyngen jobber aktivt med å få medlemmene til å utvikle konkrete bærekraftstrategier.

– Her ligger det store muligheter for å skape nye arbeidsplasser, sier han og ramser opp: – Vindparker til havs, hydrogenproduksjon for en utslippsfri skipsfart, landbasert fiskeoppdrett, taredyrking og alt det spennende som skjer innen subseanæringene.

Små og store samfunn langs kysten har levd av havet i århundrer, påpeker Kvalsund. Han trekker samtidig frem Norges store konkurransefortrinn i overgangen til fornybar og bærekraftig industri:

– Vi er allerede verdensledende på offshore- og subseateknologi gjennom over 50 års utvinning av fossilt brennstoff, sier han og slår fast: – På denne grunnmuren av teknologi og kompetanse kan vi skape økt verdiskaping gjennom nye løsninger inne marine næringer. Vi ser allerede mange eksempler på at havbruket har tatt i bruk teknologi utviklet for olje- og gassbransjen.

Satser på hydrogen Hub for Ocean står også bak Ocean Hyway Cluster, som arbeider for hydrogenbasert drivstoff til skip.

Hydrogen er en helt ren energibærer uten utslipp av skadelige klimagasser.

– Vi sier at vi skal lage grønne bølger sammen med våre mange samarbeidspartnere i inn- og utland.

Ambisjonen vår er å gjøre Norge verdensledende på hydrogen, sier han og legger til: – Nylig offentliggjorde Enova støtte til 15 forprosjekter som får én million kroner hver for å se på muligheten til å produsere hydrogen til bruk i havnæringene. Målet er å utvikle knutepunkter langs kysten for hydrogenproduksjon.

Fem av disse prosjektene Enova valgte å satse på, har utspring hos medlemsbedriftene i Ocean Hyway Cluster.

Vi har gode teknologimiljøer langs vestlandskysten som allerede elektrifiserer og bygger nye fremdriftssystemer for nesten alle typer fartøy.

20

– Vi er litt stolte av det, og samtidig viser det kraften i å jobbe i klynger, sier Kvalsund og trekker fram nye aktører i verdikjeden innen havnæringene.

– Når store industriaktører kommer inn i verdikjeden, kommer det også økonomiske muskler og mye god teknologiutvikling på bordet.

Vi har kraftbransjen og Yara som gode eksempler. Sistnevnte jobber med ammoniakk som en utslippsfri energibærer for skip.

Bør prioritere norske verft Selv om optimismen er tilbake etter gjenåpningen av landet, er det også noen mørke skyer i horisonten. Spesielt for verfts- og leverandørindustrien. Her er det en liten ordretørke for øyeblikket.

– Vi har jo sett at en del store offentlige kontrakter har forsvunnet ut av landet. Som en del av EØS-avtalen, må vi godta at noen kontrakter glipper. Men jeg skulle ønske at litt flere av de offentlige innkjøpene

gikk til norsk industri.

Dette er en pågående politisk kamp vi bare må stå i, sier han og legger til:

”

Vestlandskysten er skapt for omstilling, teknologiutvikling og bærekraftige løsninger.

– Men omstillingsviljen og pågangsmotet langs hele vestlandskysten er udiskutabelt. Her spirer det og gror hele tiden. Men vi må også ha bevilgende myndigheter med på laget. Ellers stagnerer vi.

– Er kysten og distriktene attraktive steder for unge teknologer og ingeniører?

– Det er ute i distriktene man finner de gode og utfordrende jobbene i maritim sektor. Her får man også anledning til å utvikle seg både faglig og personlig. Og er det én ting koronapandemien har vist oss, er det at man fint kan jobbe både i distriktene og hjemmefra så lenge den digitale infrastrukturen er på plass.

21

Vestlandets største nettverk innen salg og kommunikasjon

Slik holder Helene seg oppdatert i jobben

Foto: Tide

I jobbsammenheng er det viktig å finne ny inspirasjon, holde seg oppdatert og høre hvordan andre i din bransje jobber sier Helene Myking i Tide Buss.

gen der vi kan møte andre som har samme fokus og kompetanseområde. Her treffer du folk som virkelig forstår faget-, forteller Helene.

Tekst: Glenn Solvang Helene er markedssjef i Tide Buss og ansvarlig for en stor merkevare. Tide Buss har nesten 5000 ansatte, men en liten markedsavdeling.

- Det er lærerikt, og du sitter igjen med en ny entusiasme. De ligger i forkant og trekker inn foredragsholdere som snakker om trender før de har rukket å etablere seg. Det er rett og slett gøy å bli inspirert-, sier hun.

Inspirerende og aktuelt samlingspunkt - For oss som har få sparringspartnere internt, har det ekstra stor verdi å ha Salgs- og Reklameforenin-

Arena i utvikling Tide har lenge vært medlem av SRF, allerede siden lenge før Helene ble ansatt. Og hun liker utviklingen.

- De utvikler seg positivt fra år til år, og går i riktig retning. Det er en god arena der man føler seg velkommen, og det tror jeg er viktig. Der er det folk som har øynene åpne og ser de som er der. Som medlem er jeg veldig fornøyd-, forteller hun.

- SRF er av dem som har vært best til å tilpasse seg og til å være tidlig ute med å gjøre ting på en annen måte. De har klart å tilpasse seg koronasituasjonen, samtidig som de har tatt vare på den rollen de har som nettverks- og kompetansearena - et samlingspunkt for bransjen avslutter Helene.

Bedriftsmedlemskap kr 990.- ut året. Se mer på srf.no

RAV4 PLUG-IN HYBRID

Kjøreopplevelsen er tatt til et helt nytt nivå.

Pris fra 553 900,-* Rente: 1,95%** Privatleie fra 2 790.-/md**

Den første plug-in hybrid-elektriske versjonen av RAV4 bygger på mer enn 20 år med ledende hybridteknologi fra Toyota, og kommer med mer kraft, bedre drivstoffeffektivitet og mindre utslipp enn noen andre modeller i klassen.

*Inklusiv frakt, lev. Og reg. omk. ** Privatleie RAV4 Plug-In Hybrid: Startleie/etabl. Gebyr 100 490,-. Totalt 200 930,- 3 år/30 000 km. Forbrukt blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,42 l/mil, fra 98 g/km, 5,3 mg/km.

Se hele vårt utvalg på jaegerbil.no

ANNONSE

Nå kan du endelig ta med kolleger og venner på en velfortjent og uforglemmelig opplevelse Hjemmekontor, nettmøter, reiserestriksjoner og sosiale begrensninger. Det har lenge vært vanskelig å holde både motivasjonen og humøret oppe. Men, nå kan vi endelig komme oss bort fra skjermen, og sammen dele verdifull kvalitetstid, herlige måltider og spektakulære opplevelser!

Muligheten til å løfte blikket, suge til seg ny inspirasjon og til å motivere ansatte er nærmere enn du tror! Grete Kvalø jobber i Fjord Tours, et selskap som i snart 40 år har skapt gode og motiverende opplevelser for bedrifter.

Skap gode opplevelser sammen Norge i et nøtteskall® turen har alt dere trenger for et sårt tiltrengt påfyll av inspirasjon og motivasjon.

Overlat planleggingen og organiseringen til de som kan det, og senk skuldrene i visshet om at dere er i gode hender.

Verdens mest populære Norgestur Fra Bergen går togturen til vakre Voss, og videre til Gudvangen med buss. Fra Gudvangen til Flåm får dere oppleve en av verdens vakreste fjorder med elektrisk båt.

– Man hører ingen motor fra båten.

Det er en helt spesiell stemning og ro. Å beskrive reisen i Nærøyfjorden er nesten umulig – den må bare oppleves.

Mat, drikke og opplevelser i fantastiske Flåm I Flåm sjekker dere inn på Flåmsbrygga

Hotell. Her venter ølsmaking og matservering på Ægir Bryggeri – bygget med inspirasjon fra vikingtiden og norrøn mytologi. – Det er utrolig kult der inne. Her får dere Vikingplanke med fem ulike retter og øl til hver rett. I julebordsesongen tilbys selvsagt julegilde.

Neste dag blir det muligheter for faglig innhold eller spennende aktiviteter, og selvsagt en bedre lunsj.

Turen går videre med Flåmsbana, en av verdens bratteste og vakreste togturer, og et mesterverk av norsk ingeniørkunst. Når dere ankommer Myrdal, står Bergensbanen klar til å ta dere tilbake til Bergen, full av inntrykk, minner og inspirasjon!

Turen kan kombineres med mange ulike aktiviteter og opplevelser, som er tilpasset dere. Ta kontakt med Fjord Tours i dag for et spennende og hyggelig tilbud!

Ta kontakt for et godt tilbud på en sosial og motiverende opplevelse!

• Norge i et nøtteskall® turen inkl. togbilletter, fjordcruise og annen transport • Overnatting i Flåm på Flåmsbrygga Hotell i dobbeltrom • Vikingplanke med 5 retter og 5 typer øl, 2-retters lunsj og frokost • Historiefortelling og ølsmaking av 5 sorter øl på Ægir Bryggeri • Mulighet for utvidelse av opphold i Flåm eller sesongbaserte opplevelser og aktiviteter underveis Pris per person fra kr. 3 970 i dobbeltrom gruppekontor@fjordtours.com Tel: 55 55 76 67

BYGG OG ANLEGG

”

Pågangen har vært fantastisk både i fjor og i år, driften har gått over all forventning.

Bjarte Brekke

– Vi har flust av muligheter T/F Linn Merete Rognø

Niklas (17) og Håvard (20) går en lysende karriere i møte i bygg- og anleggsbransjen, som selv etter en pandemi, står støtt.

24

D

et er flere årsaker til at Norges største fastlandsindustri ikke har rast sammen under koronakrisen, mener Hans Martin Moxnes, direktør ved Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Vestenfjelske (EBA).

Sånn sett er det egentlig et luksusproblem at bygg- og anleggsbransjen nå trenger mange flere som Niklas Wasserfall (17) og Håvard Pettersen (20).

– Vi var tidlig ute med å etablere en nasjonal smittevernveileder gjennom Byggenæringens Landsforbund (BNL), sier han.

– Da har arbeiderne fått konsentrere seg utelukkende om opp­ dragene, legger Moxnes til.

Byggeoppdrag har det vært nok av for de ansatte hos tømrerbedriften Byggmester Bjarte Brekke AS, lokalisert på Hylkje i Bergen:

Lite sykdom, mange oppdrag En av årsakene til at bransjen har klart å opprettholde driften gjennom pandemien, er at det har vært lite smitte innad, opplyser Moxnes:

– Pågangen har vært fantastisk både i fjor og i år, driften har gått over all forventning, forteller byggmesteren selv, Bjarte Brekke. Han tror det skyldes at folk har sittet mer hjemme.

– De har brukt mindre penger på reise og gjerne heller benyttet anledningen til å pusse opp eller ferdigstille byggeprosjekter utenfor huset, sier Brekke.

Mistet arbeidskraft Da Norge stengte for innreise, traff korona likevel en sårbar nerve hos bygg- og anleggsbransjen. Mange bedrifter mistet arbeidskraft da polske ansatte måtte reise tilbake til hjemlandet. Det ble vanskelig å få tak i nok bemanning, så for å finne ny arbeidskraft, har byggebransjen opprettholdt rekrutteringen under koronakrisen, opplyser Moxnes.

Likevel er det mangel på arbeidskraft, ifølge direktøren. Bransjen hungrer etter å få ungdom til å interessere seg for håndverkerfaget.

Men hvordan?

Det har tømrerlærling, Niklas (17) og nyutdannet tømrer, Håvard (20), flere svar på.

Må vite om mulighetene Det handler om å gjøre unge kjent med fysisk arbeid og gleden av å forme noe: – Jeg snekret som liten, og i arbeidsuken på ungdomsskolen jobbet jeg hos morfaren min som er anleggsgartner. Hos han fikk jeg kjøre gravemaskin, forteller Niklas.

Håvard har alltid likt å bruke kroppen, han ønsket å jobbe med noe fysisk. Så fikk han vite om de andre fordelene ved å utdanne seg til tømrer. Da ble valget lett: – Vi har flust av muligheter. Med et svennebrev i bunn, kan man bygge på med mattefag og bli ingeniør, gå videre

på teknisk fagskole, bli byggmester eller ta studiespesialiserende, sier Håvard.

de unge må jobbe for seg selv med ensformige oppgaver. Da er det klart at de kan miste lysten på å fortsette, sier han.

–Trenger varierte oppgaver Gutta koser seg med de varierte oppgavene hos Byggmester Bjarte Brekke.

For å opprettholde lærlingers interesse, er det er nettopp variasjon det handler om, mener de to: – Det er viktig å bli utfordret, ikke bare isolere vegger i et helt år, som jeg gjorde i en annen bedrift, sier Niklas.

Håvard er enig. Han jobbet hos et større firma før, og forteller at han stort sett gjorde det samme hver eneste dag.

– Derfor søkte jeg jobb hos et mindre firma. Det er flere varierte oppgaver hos mindre firmaer enn hos de større, mener han.

En annen viktig faktor, mener Brekke, er tett oppfølging fra ansatte:

Tar bærekraft på alvor Foruten rekruttering og nok oppdrag, mener Moxnes at det viktigste i byggebransjen er digitalisering, standardisering og å ligge i forkant av tilpasning til nytt klimagassregime.

– Mange bedrifter fokuserer for lite på det. I stedet plasseres lærlingene i et miljø hvor medarbeiderne kanskje ikke snakker verken norsk eller engelsk, og

– Bransjen tar bærekraft på største alvor. Reduserte klimagassutslipp er i Strategiplan 2021-2023 for EBA, satt opp som et av de viktigste strategiske målene, påpeker Moxnes.

Miljøperspektivet opptar også Håvard og Niklas: – Flere bedrifter velger trematerialer fremfor stål og betong når det er mulig.

Vi fokuserer på å ta vare på de materialene vi har, vi rehabiliterer i stedet for å bygge nytt, da kan vi øke levetiden på husene i 50 år til, avslutter Håvard.

25

Bergen Kino presenterer:

Bildet er fra West Side Story, premiere på Bergen Kino 10. desember.

Kjøp din egen firmavisning

Bergen kino tilbyr mange av de beste og mest omtalte filmene som eksklusive førpremierer for ditt firma. Dette gir en unik mulighet til å samle kunder, ansatte eller andre som er viktige i en setting hvor du får maksimal oppmerksomhet omkring ditt budskap.

Har du ønske om andre filmtitler enn de som er foreslått, hjelper vi gjerne med det.

Dersom du har spørsmål om egen visning på kommende filmer - ta kontakt!

Kontaktinfo: Anne Marit Holsen (Bergen Kino) annemarit@bergenkino.no

Les mer om firmavisninger.

ANNONSE

– Alltid kjekt å løse en oppgave – Det viktigste som skiller Samba Marin fra andre i bransjen, er at vi er så fleksibel som mulig for å gjøre kundene fornøyde.

E

r det én ting Eirik Haugland, daglig leder hos servicebåtrederiet Samba Marin AS, liker med jobben sin, så er det å få nye utfordringer.

– Vi tilbyr ulik service innen havbruk, offshore, bygg og anleggsnæringen, og med så varierte oppdrag, kommer også nye utfordringer, sier Haugland.

”

Vi har tett dialog med kundene slik at vi kan ­tilpasse ­løsningene for hver og en av dem.

Allsidig leverandør med fokus på HMS og kvalitet Fortøyningsarbeid, transportoppdrag, bergingsarbeid og dykketjenester er bare noe av det Samba Marin bistår offentlige og private aktører med, både langs norskekysten og i Nord-Europa.

Riggsupport og ankerhåndteringsskip til aktører innen oppdrett, olje og gass, og bygg og anlegg, er også en viktig del av Samba Marins service.

Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet er fokus i alle ledd, og selskapet er sertifisert etter ISO 9001:2015 og er godkjent som leverandør innen havbruk med sertifikatet «Global Gap Compliance Declaration».

Samtidig er bærekraft et stadig større fokus­ område for Samba Marin, og selskapet er i gang med sertifisering av Ledelsessystem for miljø ISO:14001:2015.

– Nå ser vi på løsninger med hybridsystem på utstyret vårt for å være mer bærekraftig, understreker Haugland.

Våren 2020 tok bedriften i bruk et nytt og mer miljøvennlig system for avlusning av laks. Systemet er utviklet av Sea Farm Innovation:

– Med dette systemet avluser vi laksen med kjemikaliefri spyling. Det er veldig kort behandlingstid, noe som er skånsomt både for fisken og miljøet, forteller Haugland.

«Pålitelig, ærlig, og løsningsorientert» Samba Marin har flere ganger blitt tildelt utmerkelsen «Gaselle-bedrift» gjennom Dagens Næringslivs årlige kåring av ­landets mest fremgangsrike bedrifter.

Haugland tror at en del av suksessen skyldes Samba Marins evne og vilje til å være fleksibel for kundene sine.

– Det viktigste som skiller Samba Marin fra andre i bransjen, er at vi er så fleksibel som mulig for å gjøre kundene fornøyde, sier han.

– Vi kan hive oss raskt rundt for å løse oppgaver. Vi har tett dialog med kundene slik at vi kan tilpasse løsningene for hver og en av dem, legger Haugland til.

Samba Marins fremste motto er «Pålitelig, ærlig, og løsningsorientert», et mantra Haugland synes er lett å følge opp: – Jeg liker alt med jobben min. Det er alltid kjekt å løse en oppgave, smiler han.

Kontakt Samba Marin: Telefon: +47 922 22 100 E-post: post@sambamarin.no

Kjørte korona av veien - fikk fast jobb T/ Linn Merete Rognø F/ Tide og privat

– Jeg vet ikke hvordan det var å jobbe som bussjåfør før koronatiden, sier nyutdannede Ata Bek (38). Men nå svinger han inn mot lysere tider, og særlig én ting gleder han seg ekstra mye over.

– Jeg har alltid vært interessert i store kjøretøy, men har aldri tenkt at jeg en dag skulle bli bussjåfør.

Ikke fordi at jeg har ikke ønsket det, men fordi jeg tenkte at det var veldig vanskelig å lære seg å kjøre buss, smiler Ata Bek. Men så fikk 38-åringen en unik mulighet. Mens verden sto midt i den mørkeste krise, gikk Ata fra å være arbeidsledig til å få fast jobb.

Tok sjåførkurs Å være arbeidsledig kan naturlig nok føles stressende, men å være arbeidsledig i en tid der stadig flere bedrifter må permittere fremfor å ansette, kan friste selv den sterkeste mann til å gi opp.

Tyrkiske Ata, som flyttet til Norge og Bergen i 2017, sto uten arbeid da pandemien traff. Men han nektet å gi opp jakten på jobb, selv om det så mørkt ut.

Redningen skulle bli et forkurs for yrkessjåfører som Bergen kommune, ved Introduksjonssenteret for flyktninger, arrangerte i samarbeid med busselskapet Tide.

Bergen Kommune har egne kriterier for hvem som kan delta i Forkurset, dette er blant annet at man har

opphold seg i Norge i minst fire år og har godt nok norsknivå.

flere bussjåfører i bransjen, sier Magdalena Ims, HR-rådgiver hos Tide.

Ata kom inn på kurset.

For Ata var forkurset den avgjørende faktoren som gjorde at han valgte å bli bussjåfør i koronatiden.

– Jeg synes at jeg var kjempeheldig som fikk muligheten til å delta, smiler han.

– Jeg fikk vite masse om yrket og hva det betyr å være bussjåfør og betjene passasjerer. Det var særlig fint at vi fikk mulighet til å få praktisk opplæring på ekte rutebuss på Tide sitt anlegg, samt treffe bussjåfører og snakke med dem, legger han til.

Det var 15 deltakere på hvert kurs som ble gjennomført i 2019 og 2020.

Varighet på kurset var seks måneder, og det ble gjennomført ved hjelp av Tides instruktør som ble utleid til Bergen Kommune. Instruktøren gjennomførte klasseromsundervisning i yrkessjåførfaget og praktisk opplæring på det tekniske på bussen.

Deltakerne fikk mulighet til å kjøre og parkere bussen på et lukket området på et av Tides anlegg.

Nytenkende rekruttering –Vi valgte å samarbeide med kommunen fordi vi syntes at dette var en god, nytenkende måte å rekruttere kvalifiserte sjåfører på. Det har i mange år vært et stort behov for

”

Vi ønsker de dyktigste bussjåførene, som tar ansvar, ønsker å være i et serviceyrke og som vil opptre i henhold til våre verdier.

Jannicke Stople

28

Med førerkortklasse D, yrkesjåførkompetansebevis og bestått testkjøring, kunne Ata søke jobb som bussjåfør. Det var ikke mange ledige stillinger på markedet, men 38-åringen var tålmodig og fortsatte å sende jobbsøknader.

Lykkelig fikk han til slutt napp hos Tide, avdeling Bergen Sør. Nå skulle han jobbe som bussjåfør for første gang i sitt liv, og det under høyst uvanlige omstendigheter midt i en pandemi.

–Jeg snakket med familien min om at det kanskje var litt høyere risiko for å bli smittet. Men vi hadde, og har, gode smittevernregler i bussene, og passasjerene våre har stort sett vært kjempeflinke til å følge reglene, slik at vi ikke har vært så bekymret, sier Ata. På jakt etter flere sjåfører Etter en lang periode med kollektiv-restriksjoner, er Tide nå på jakt etter enda flere medarbeidere, opplyser Marianne Frønsdal, kommunikasjonsdirektør hos Tide.

Janicke Stople, direktør for Menneske og Kultur hos Tide, forteller at selskapet legger vekt på å tilsette dyktige sjåfører.

–Vi setter like stor pris på yngre sjåfører som seniorsjåfører. Er helsen i orden, er det mulig for seniorsjåførene å jobbe til de er 75.

I øyeblikket har vi behov for hel- og deltidssjåfører, men også tilkallingssjåfører Vi har også det høyeste antall lærlinger noensinne. Sjåføryrket er mannsdominert, og vi skulle gjerne hatt inn flere kvinnelige sjåfører.

En stabil og god arbeidsstyrke der mangfold er en styrke, er viktig for oss, sier Stople og legger til: –Vi ønsker de dyktigste bussjåførene, som tar ansvar, ønsker å være i et

”

Etter en lang periode med kollektiv-restriksjoner, er Tide nå på jakt etter enda flere medarbeidere.

Marianne Frønsdal

serviceyrke og som vil opptre i henhold til våre verdier.

–Meningsfylt yrke Ata tviler ikke et sekund på valget sitt.

– Det er et samfunnsviktig yrke. Jeg føler at jeg hjelper mange i hverdagen deres, derfor kommer jeg hjem glad etter hvert skift, smiler han.

Han liker godt å kjøre ulike steder og

treffe mange ulike mennesker, svare på spørsmål, og hjelpe de som trenger det med å gå av og på bussen.

– Og det jeg liker ekstra godt er når noen sier «takk for hjelpen» eller «takk for turen» og smiler tilbake til meg. Da føler jeg at jeg holder på med noe meningsfylt, sier Ata. 38-åringen er glad for at kollektivbransjen, etter en vanskelig tid, er på bedringens vei.

– Jeg vet ikke helt hvordan det var å jobbe som bussjåfør før koronatiden, sier Ata. Men han er i alle fall på god vei til å finne ut av det: – Det har vært trist å ikke få hilse på folk når de kommer inn på bussen. Men nå kan vi det, og prate med dem som vanlig. Og det er veldig kjekt, avslutter han.

29

ANNONSE

En omstillingsmotor i GCE Ocean Technology fra bergensregionen vil løfte frem de beste gründerne og sikre morgendagens arbeidsplasser.

D

et er nye tider. Som nasjon og verdensborgere, blir vi nødt til å tenke på bærekraft fremover.

Næringsklyngen GCE Ocean Technology er allerede godt i gang med å løse noen av bærekraftsutfordringene i havnæringene.

Klyngen, som består av 140 selskaper, de fleste fra bergensregionen, jobber med å ta den verdensledende kompetansen og teknologien fra olje og gass og benytte denne til å bygge morgendagens havnæringer.

Kunnskapsdeling og overføringsverdi For å kunne bidra til utviklingen søker klyngen midler og finansierer omstillingsprosjekter for sine medlemsbedrifter. For å utvikle havbruksnæringen har for eksempel teknologiselskaper fra olje og gass-sektoren blitt koblet opp mot oppdrettere for å løse deres utfordringer.

– Her har vi sett på hvordan klyngens medlemmer kan bistå oppdretterne med å løse utfordringene de har gjennom å anvende undervannsteknologi. Dette løses gjennom samarbeid og aktiviteter som for eksempel workshops. Slik får tech-selskapene nye markeder å vokse inn i, og oppdrettsnæringen får nye løsninger på sine utfordringer. Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber, også inn mot andre områder som offshore vind-, tidevann- og bølgekraft.

Nå ser vi også på hvordan vi på en bærekraftig måte kan utvinne marine mineraler fra store havdyp, forklarer klyngeleder, Owe Hagesæther.

GCE Ocean Technology sitter i disse dager spent og venter på svar på sin søknad til Innovasjon Norge om å få Arena-status innen marine mineraler. Det er for å kunne møte utfordringene aktivt og finne bærekraftige måter å utvikle dette området på, at GCE Ocean Technology har sendt avgårde sin Arena-søknad.

Svaret får de i november.

– Vi ønsker en raskere utvikling, derfor har vi søkt.

Forhåpningene våre er veldig store, så vi ser for oss at denne søknaden går gjennom, forsikrer Hagesæther.

Skyvekraft til det grønne skiftet Det grønne skiftet trenger nemlig langt mer og flere

Ronny Bakke fra Dimeq i dialog med Kari Marvik fra NORCE under klyngens Møteforum.

ulike typer mineraler enn den fossile økonomien vi nå går bort fra. Dette behovet ønsker klyngen å gjøre noe med for å bidra til det grønne skiftet.

– Som et eksempel kan jeg nevne at produksjonen av en elektrisk bil krever seks ganger så mye metaller som en «fossil» bil og produksjonen av elektrisk kraft fra vindturbiner krever ni ganger så mye metaller i forhold til et gassfyrt elektrisitetsverk, sier klyngelederen.

– Derfor ser vi på hvordan vi kan bruke undervanns­ teknologien vi har til å utvikle bærekraftige marine mineraler fra havbunnen. For slik som det er i dag får ikke det grønne skiftet tilstrekkelig av de mineralene og råvarene som det trenger. Dette på tross av gjenvinning og utvinning av mineraler på land, forteller Hagesæther og utdyper: – Det blir også viktigere for teknologibedrifter å vokse inn i nye markeder nå som olje og gass er på hell. Det skaper arbeidsplasser og skyvekraft til det grønne skiftet, som for eksempel fornybare offshore energiløsninger der teknologioverføringer gjør oss i stand til å utvikle bedre havvindprosjekter billigere, raskere og sikrere.

Med samfunnsansvar som motor Det går en rød tråd, drevet av lidenskap og innovative løsninger, gjennom all virksomhet i GCE Ocean Technology. Det er et ønske om å skape arbeids-

havnæringene

”

Det er viktig for offshore leverandørindustri å vokse inn i nye markeder.

Owe Hagesæther

plasser, øke kunnskapsdeling, kompetanseheving, innovasjon og utvikling som er selve energien i mye av arbeidet.

– Dette gjør vi gjennom våre seminarer, programmer og prosjekter som understøtter og sikrer viktige omstillingsprosesser i industrien, blant annet programmer for vekst og internasjonalisering, der selskaper får testet ut vekststrategiene sine i nye offshore-markeder, sier Hagesæther.

Det handler om omstilling og vekst Når selskaper som har realisert en god idé deler av sin erfaring, kan andre følge etter. Det er også målet med vekstprogrammet 100ScaleUP, som er et samarbeid mellom GCE Ocean Technology, Handelshøyskolen BI i Oslo og et av verdens fremste universiteter, Massachusetts Institute of Technology i Boston.

– Dette er et tre måneders program for oppstartsselskaper som er i vekst, og selskaper i omstilling.

Felles for flere av disse selskapene er at de er på vei inn i de fornybare næringene. Vi hjelper dem med å teste strategiene for vekst og internasjonalisering sammen med nasjonale og internasjonale mentorer.

Det er viktig å bistå de selskapene som har potensiale, og alt det innebærer, mener klyngelederen:

– Det er disse vi må bistå og løfte frem.

Det er de fremtidige arbeidsplassene, og derfor er de viktige for Norge.

Les mer på gceocean.no

ANNONSE ANNONSE

Mye kontor for pengene – Når du handler hos oss, sparer du penger og ikke minst miljøet.

Bilder fra utstillingen til ABC KONTOR

V

il du kjøpe ny kontorstol eller hev- og senkpult av solid kvalitet, må du regne med å betale noen tusen for det. Hos ABC KONTOR, derimot, kan du kjøpe tilsvarende kontormøbler til en femtedel av prisen.

Som en ekstrabonus, bidrar du til et bærekraftig forbrukersamfunn.

Gjør brukt om til nytt ABC KONTOR holder til i Fyllingsdalen og har spesialisert seg på å kjøpe inn brukte kontormøbler, fornye dem og selge de videre for en svært hyggelig pris. Med privatpersoner og store konserner som kunder, er ABC KONTOR blitt Vestlandets største på brukte kontormøbler.

– Én av årsakene til det, er at vi selger solide møbler. Vi kjøper brukte kontormøbler av topp kvalitet fra velkjente produsenter, møblene har svært lang levetid, fastslår innehaver, Leif Jårvik.

Kontormøblene kjøpes gjerne fra større selskaper som er på flyttefot eller som skal fornye seg. ABC KONTOR renser og fikser møblene i sine lokaler i Fyllingsdalen før det stilles ut i butikken for salg.

3D prosjekttegning til kunde

koster gjerne 25-30.000 kroner, ifølge Jårvik. Men hos ABC KONTOR kan prisen for et tilsvarende, brukt møtebord, ligge på 5000 kroner.

– Det ser helt strøkent ut når vi har byttet ut gammel bordplate med ny, forsikrer Jårvik.

Gjengen i Fyllingsdalen leier også ut kontormøbler til arbeidsplasser, og hjelper bedrifter med planlegging av kontorlokaler ved å tegne planløsninger i 3D. – Tar miljøet på alvor Ifølge Jårvik øker kundemassen deres år for år.

– Markedet har tatt godt imot oss. Vi har store bedriftskunder som liker konseptet. Med hjemmekontor-situasjonen i koronatiden har vi fått enda flere privatkunder.

Han tror det skyldes at folk er blitt mer opptatt av bærekraft.

– Staten, kommuner, organisasjoner, store og mindre bedrifter er alle ute etter bærekraftige løsninger, og flere har begynt å handle her fordi de vil og er pålagt å tenke miljø, sier Jårvik.

– Vi tar miljøet på alvor.

På en hev- og senkpult kan den gamle bordplaten byttes ut med en ny. Brukte kontorstoler fullrenses, er det hull i det gamle setetrekket, fjernes dette, og ny skumpute festes på stolen før den trekkes om. Ved behov byttes det gamle understellet ut med et nytt.

– Når du kjøper en kontorstol hos oss, får du prøvesitte den først, vi tilpasser stolen til deg, og så får du den med deg med én gang. Du slipper å vente i flere uker på levering.

Når du handler hos oss, sparer du mye penger og ikke minst miljøet, bedyrer Jårvik.

Leif Jårvik

Leier ut kontormøbler ABC KONTOR kjøper også inn møtebord som restaureres og selges videre til selskaper og større konserner. Et nytt møtebord

Før/Etter

Kontakt oss gjerne: Tlf: 488 40 400 E-post: post@abckontor.no Adresse: Spelhaugen 22 A, Fyllingsdalen

ENERGI

Fiskeslam blir til biogass

T/ Linn Merete Rognø F/Lerøy

Oppsamlingssystem for slam i fiskemerder kan bli god butikk for Norge.

H

avbruksselskapet Lerøy Sjøtroll har i samarbeid med teknologiselskapene Lift Up og Aquapro utviklet verdens første oppsamlingssystem for å fjerne avfallsstoffer, som fôr-rester og slam, fra fiskemerder.

Avføringen sendes i sin tur til Danmark for å bli salgbar biogass.

Det kan bli lønnsomt for den norske fiskenæringen.

samles fiskeslam og avføring opp i en finmasket not som er installert nederst i merden. Dette pumpes opp gjennom et filtreringssystem og over i en tank på overflaten.

Deretter fraktes avfallet bort fra anleggene i båter. Gjennom avtaler med RagnsSells Havbruk, som stiller med transportbåter og biogasselskap, sendes slammet til Danmark der det omgjøres til salgbar biogass.

Slik fungerer det Økosystemet i havet har godt av litt utslipp av organiske materialer fra fiskemerdene, som fungerer som gjødsel. Men når mengden slam overgår naturens tåleevne, blir det problematisk, spesielt i fjorder med lav utskiftning av sjøvann.

Med Lerøy Sjøtrolls innovative system

Prosjektet fikk støtte av Innovasjon Norge i mars 2020 da markedet ble usikkert, og det første pilotprosjektet ble installert i august samme år. Arbeidet begynte på lokaliteten Sandvik i Vaksdal kommune og er videreført på lokaliteten Blom i Osterøy kommune.

”

Klarer vi for eksempel å skille ut fosforen som ligger i næringssaltene som samles opp, kan det fort bli god butikk.

– Brukervennlig teknologi Sørfjorden er en terskelfjord, hvor innløpet fra sjøen er smalt. Grunnet klimaendringene over tid, har fjorden hatt dårlig utskifting av bunnvannet.

Dermed har oksygennivået i bunnvannet blitt lavt, opplyser Krister Hoaas, samfunnskontakt hos Lerøy Seafood Group.

– Vi kan gjøre lite med klimaendringene i denne sammenhengen, men vi kan gjøre noe med utslippene av næringssalter og fôrspill og redusere belastningen i fjorden, sier Hoaas.

Trude H. Nordli, fagsjef miljø og helse hos Sjømat Norge, synes at prosjektet er innovativt, og mener at det kan bidra til en bedre bruk av lokalitetene:

– Spesielt i de områdene som ikke har optimale strømforhold eller begrenses av andre forhold i fjorden slik at produksjonen må begrenses.

Teknologien virker enkel og brukervennlig, sier hun.

– Sirkulærøkonomi i praksis – Kan dette bli en ny gullgruve for Norge?

– Det er ikke opp til oss å spå, men det er flere som tror det. Utslippene er ressurser på avveie og prosjektet er derfor sirkulærøkonomi i praksis, svarer Hoaas.

Det er også muligheter innen gjødsel.

– Klarer vi for eksempel å skille ut fosforen som ligger i næringssaltene som samles opp, kan det fort bli god butikk, sier Hoaas, før han kjapt legger til: – Vi er ikke der i dag.

Stort potensiale Nordli påpeker at utnyttelse av slam fra sjøfasen har et stort potensiale, men at det må løses noen ­utfordringer angående regelverket, som i dag kan sette en del begrensninger for bruk.

En god logistikk må også på plass slik at det blir økonomisk bærekraftig å ta vare på denne ressursen fremover, mener hun.

– Det blir kjekt å følge med på prosjektet og se hvilke erfaringer Lerøy Sjøtroll vil gjøre ved bruk av teknologien, og ikke minst når det gjelder å finne gode løsninger for anvendelse av slammet.

33

A

N

N

O

N

S

E

ANNONSE

- Really vokser fort, sier CEO Dagfinn Edvardsen. – Vi endrer måten å tenke på for folk som forvalter eiendom. Alt fra store eiendomsselskaper til dagligvarebutikker, sameier og borettslag kjøper nå renhold og andre servicetjenester gjennom Really. Tilbakemeldingene er de samme; begeistring over enkelheten, kontrollen og nettverket de kommer i kontakt med gjennom plattformen.

- Vi har nå tatt et strategisk valg om å kjøpe alle våre eiendomstjenester gjennom plattformen til Really, sier eiendomssjef Arild Synnevåg i BARA Eiendom. Her sammen med CEO, Ingse Galtung Døsvig, samt Anders Brekke og Dagfinn Edvardsen i Really!

Tech-startup fra Bergen vokser raskt Et godt eksempel er BARA Eiendom. – Vi har nå tatt et strategisk valg om å kjøpe alle våre eiendomstjenester gjennom plattformen til Really. Vi ønsker å få full kontroll på dokumentasjonen og bli mer effektive i driftsorganisasjonen, sier BARAs eiendomssjef, Arild Synnevåg.

Leder FM Eiendom Arnvid Johansen ved NLA Høgskolen forstår godt at BARA har tatt dette valget.

Really! utviklet noe som har manglet i bransjen, både for leverandør og kunde.

Leder FM Eiendom Arnvid Johansen ved NLA Høgskolen

– Vi leste om Really! i Estatenyheter og tok kontakt for å finne ut mer. NLA Høgskolen er en offentlig akkreditert privat høgskole med et bredt studietilbud i Bergen, Oslo og Kristiansand, og er opptatt av å drifte og forvalte våre fire campuser mest mulig effektivt, sier Johansen. Arnvid har fokus på digitaliserte og bærekraftige campuser og er enig med

Really i at bransjen trenger mer enn smarte bygg; den trenger også smarte tjenester. – Nå får vi kontroll på lagring av dokumentasjon, sammenligning av tilbud og kommunikasjon i etterkant med pre-kvalifiserte og anerkjente leverandører. Enklere blir det ikke.

Også tradisjonsrike EGD ønsker å være tett på utviklingen i Really. Eiendomsforvalter Tommy V. Kristiansen og Tor Fredrik Muller er samstemte. – Vi er opptatt av at næringslivet fornyer seg, og synes det er gøy når lokale bransjefolk tør satse. Dette er noe helt nytt, og vi trengte derfor litt tid på både å forstå og etter hvert bli overbeviste. Nå har vi jobbet frem et konsept hvor vi bistår leietakerne for å kunne benytte Really sin plattform. For oss handler det om å være tett på og tilby leietakerne god rådgivning.

Marit Engum som er kommet til Really fra stillingen som prosessleder i Sbanken synes det er spesielt gøy å se likhetene mellom Really og Sbanken. – Begge er utfordrere som forenkler og skaper reell kundeverdi.

Derfor opplever også Really rask kundevekst, forklarer hun. n

HEILE VESTLANDETS REKLAMEBYRÅ

SM A RT MA R KN A D SFØ R IN G

Treff kundar på den rette måten TREFF KUNDAR MED

TREFF KUNDAR MED

TREFFSIKKER REKLAME

I N F O R M AT I V N E T T S I D E

TREFF KUNDAR MED

TREFF KUNDAR MED

INSPIRERANDE DESIGN

GJENNOMTENKT KONSEPT

TREFF KUNDAR MED

TREFF KUNDAR MED

VERKNADSFULL FILM

F

R

E

Q

U

M Å L R E T TA A N N O N S E

E

N

C

Y

.

N

O

OPPLEV DET VAKRE VESTLANDET Uansett hvor reisen går, venter en god dose bygdesjarm og opplevelser du sent vil glemme.

Bli kjent med våre medlemmer i regionen på hanen.no HANEN er en landsdekkende næringsorganisasjon for virksomheter innen bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske.