Vi bygger landet - olje og gass

Annonsebilag

jubileumsspesial grunnloven 200 år

NORSK NÆRINGSLIVSSERIE

www.beerenberg.com

Bli en Beerenberger du også!

Vi er inne i en sterk vekstfase og øker stadig våre aktiviteter både on- og offshore. Vi trenger en rekke nye medarbeidere innen fagene;

Ingeniør ○ Planlegging ○ Prosjektledelse HMS/K ○ Fagarbeidere offshore innen Isolering ○ Stillas ○ Overflatebehandling Les mer om dine muligheter på beerenberg.com/jobb

Beerenberg Corp. AS er et internasjonalt industri selskap som leverer avanserte ved like holds tjenester og –løsninger til olje- og gassindustrien i Norge og internasjonalt.

Selskapet har hovedkontor på Kokstad i Bergen og avdelingskontorer i Stavanger, Haugesund, Oslo og Molde. Beerenberg utfører ca. 2000 årsverk og omsetter for ca. to milliarder årlig.

BEYOND EXPECTATIONS

3

norsk næringslivsserie

Introduksjon

Det norske oljeeventyret «Grunnloven et fundament for nasjonen Norge», sa Hans Majestet Kong Harald V i sin nyttårstale på terskelen til 2014 – året hvor Grunnloven fyller 200 år. Den store begivenheten blir markert året igjennom med arrangementer fra nord til sør, og fra øst og vest.

I kjølevannet av jubileet ønsker vi å bidra med en serie som gå i dybden på næringer som har spilt en sentral rolle i å forme dagens Norge. Helt siden funnet av Ekofisk i 1969, har olje- og gassnæringen spilt en avgjørende rolle for oppbyggingen av vårt moderne velferdssamfunn.

Seriens første utgave tar dermed for seg olje- og gassnæringen – inkludert dens historie, omfang, bakside, mennesker og framtidsutsikter.

Velkommen til næringslivsserien «Vi bygger landet».

Med ønske om en riktig god lesning!

Grethe K. Moen, administrerende direktør, Petoro AS (1) Den har vært et økonomisk grunnlag for å løfte velferdsstaten Norge til topps på mange rangeringer av verdens nasjoner.

Kanskje enda viktigere: petroleumsnæringen har vært et sted for læring og kompetanseutvikling som har gitt, og vil gi langsiktige positive effekter – langt ut over næringen selv.

3

i bransjen SVARer PÅ: BENTE NYLAND, oljedirektør, Oljedirektoratet (1) Oljen har hatt stor betydning av utviklingen av nasjonen Norge. Inntektene fra petroleumsvirksomheten har skapt velferd og økt vekst. Oljen har skapt arbeidsplasser i havet, men også langs hele kysten og i resten av landet – for geologer, ingeniører, økonomer og mange andre yrkesgrupper. Virksomheten favner videre enn man skulle tro!

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Oljen har også bidratt til å utvikle kunnskap og til å løfte kompetansebedrifter både i og utenfor Norge.

(2) Norge har brukt inntektene fra oljen til å investere i velferdsgoder og betale ned gjeld, dessuten blir den finansielle formuen som stammer direkte fra petroleumsvirksomheten plassert i Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Dette fondet skal bidra til å sikre velferden til innbyggerne i Norge både nå og i framtiden, derfor er det viktig at verdiene forvaltes fornuftig.

Oljeinntektene er et solid bidrag til statsbudsjettet, og de gir Norge en handlefrihet andre land bare kan drømme om.

Utgiver: Cox Bergen AS Ansvarlig redaktør: Ina-Cristine Helljesen Kreativ leder: Bruno Blanchard Illustrasjon: Børge Bredenbekk / byHands Trykk: Schibsted Trykk AS Opplag: 230 000 Idé og utforming: Cox Bergen AS Mediekonsulenter: Eirik Steinsvik og Magnar Jordal

1) Hva har oljen gjort for Norge?

(2) Visjonære pionérer la fundamentet for utvikling av Norges største og viktigste næring. Det har gitt oss et internasjonalt oljeselskap og en leverandørindustri som utgjør Norges nest største eksportnæring. Et konstruktivt trepartssamarbeid mellom myndigheter, industri og fagbevegelse har bidratt til utvikling av en bransje i verdensklasse – med mange hundre tusen arbeidsplasser. Og av de enorme petroleumsinntektene har vi klart å spare 1 million kroner per nordmann i et oljefond for fremtidige generasjoner.

2) Hva har Norge gjort med oljen?

Kitty Eide, Kommunikasjonssjef Drift og Prosjekt, A/S Norske Shell (1) Oljen har omskapt Norge fra miniland til en slags supermakt innenfor energi og kompetanse. Med 5000 oljemilliarder ”på bok” har vi en økonomisk handlefrihet få andre land har. Oljen har utviklet vår nasjonale kompetanse, og gjort oss til en internasjonal kunnskapsbase for effektiv produksjon.

I tillegg har oljen utviklet tradisjonell industri, som det maritime clusteret på Møre. Oljen har påvirket bosettingsmønsteret og hvor verdiskapingen skjer, spesielt på Vestlandet. Potensielt kan det gjøre det også i nye regioner.

(2) Norge har vært fremsynt i forvaltningen, og tatt godt og langsiktig vare på inntektene. Fremsynte byråkrater og visjonære politikere lovfestet at oljen skulle komme hele landet til gode. Gjennom oljefondet kan framtidige generasjoner nyte godt av det som høstes nå. Det er gledelig at lille Norge har greid å kapitalisere på opparbeidet kompetanse, ikke minst gjennom den sterke globale posisjonen til norske subsea-leverandører, samt design, bygging og drift av offshorefartøy.

også PÅ NETT vibyggerlandet.no

annonse

4

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

– et ledende miljø for petroleumsrettet forskning og utdanning Da Ekofisk ble funnet og kom i produksjon i 1971, var det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge. En fremsynt professor i gruvedrift, Ivar Berge, og hans assistent Ole Bernt Lile tok initiativet til å opprette et institutt ved NTH, nå NTNU, i 1973, og dette instituttet er nå et av de største instituttene i verden når det gjelder petroleumsutdanning på masternivå, med en sterk portefølje av forskning knyttet til leting og utvinning, i nært samarbeid med ledende utenlandske universiteter.

Et internasjonal studentmiljø Etter å ha utdannet rundt 2000 masterkandidater og 150 ph.d.-kandidater over de 40 årene som er gått siden oppstart, er instituttet blitt svært internasjonalt, med over 50 % av studentene fra land utenfor Norge. Over 50 land er representert i NTNU Petroleums alumni, og et typisk klasserom omfatter 25 nasjonaliteter. Det internasjonale studentsammensetningen er en viktig driver for utdanning og forskning. Engelsk har vært undervisningsspråk siden 1993. Instituttet utdanner nærmere 120 sivilingeniører årlig.

Mange kvinnelige studenter De siste årene har mange jenter søkt seg til petroleumsstudiene ved NTNU. Klassen som ble tatt opp høsten 2013, hadde 47 % jenter.

NTNU bidrar til bærekraftig utdanningsutvikling i sør Instituttet har inntatt en sterk forpliktelse til å bidra til utvikling av bærekraftige universitetsmiljøer i sør, og har i mange år deltatt i mange slike prosjekter. I dag pågår utviklingsprosjekter i samarbeid mellom NTNU og universiteter i Angola, Aserbajdsjan, Bangladesh, Mosambik, Nigeria, Pakistan, Tanzania, og Venezuela, støttet av NORAD og bl. a. Statoil.

Nært samarbeid med næringen Instituttet samarbeider med så godt som alle aktører på norsk sokkel, med en strategi å sikre relevans i utdanningen

og forskningen gjennom tilgang til reservoardata, sentrale problemstillinger og gjesteforelesere. Mange av masterstudentene fullfører masteroppgaven i nært samarbeid med et oljeselskap eller en leverandørbedrift. Instituttet har i dag 18 professor II-stillinger, i all hovedsak personer som er ansatt i næringen, som jobber 20 % av tiden ved NTNU med undervisning og studentveiledning.

Relevante geologiske feltkurs Et viktig element i petroleumsutdanningen er relevante geologiske feltkurs. I samarbeid med industrien har instituttet utviklet feltkurs på Svalbard, i Pyreneene, i England og i Oman.

Disse kursene er sentrale i utdanningen og bygger et godt grunnlag for forståelsen for letemodeller og petroleumsteknologiske utfordringer.

Moderne teknologi Instituttet tok i 2006 et inititativ for å etablere et senter for integrerte operasjoner ved NTNU. Sammen med partnerne IFE (Halden) og SINTEF, ble det ved NTNU i 2007 etablert et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) innen Integrerte operasjoner. Senteret har i dag 14 olje- og leverandørbedrifter som industripartner samt forskningspartnerne Forskningsrådet, NTNU, IFE og SINTEF. Økt oljeutvinning Et viktig forskningsområde for Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU, er utvikling av nye utvinningsmetoder, forteller instituttleder Egil Tjåland.

De ansatte i instituttets fagområder; reservoarteknikk, produksjonsteknikk, boreteknikk og anvendt geofysikk, er alle i mer eller mindre grad involvert i forskning på nye utvinningsmetoder. Professor Ole Torsæter gir to eksempler på prosjekter ved instituttet som har som mål å utvikle metoder for utvinning av immobil olje, nemlig tensidflømming (såpe er et tensid) og injeksjon av nanofluid.

Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk S. P. Andersens vei 15 A, 7491 Trondheim Tlf.: 73 59 49 25 Faks: 73 94 44 72 E-post: ipt-info@ivt.ntnu.no www.petroleum.ntnu.no

Moderne teknologi i undervisningen.

Et typisk klasserom på NTNU omfatter opptil 25 nasjonaliteter.

Professor Ole Torsæter og PhD-student Katherine Rose Aurand i arbeid ved instituttets nye nanolaboratorium.

Foto: Kimm Saatvedt

Du trenger tillit når du har store ting på gang Saskia Schils er boreingeniør i Total.

Hun planlegger boringen av den første produksjonsbrønnen på Martin Lingefeltet. I jakten på den beste løsningen for denne krevende utbyggingen, må hun vurdere både kjent og ny teknologi sammen med sitt team i Total. For å kunne gjøre de rette valgene, trengs det både kunnskap og tillit. Saskia og hennes kolleger har begge deler. Dette vil prege hele utbyggingen av Martin Linge-feltet som starter produksjonen i slutten av 2016.

Vi er Total, et av verdens største olje- og gasselskap, med nærmere 50 års erfaring i Norge.

storetingpågang.no

6

HISTORISK

Dømt

til rikdom I året Norge feirer at det er 200 år siden Grunnloven ble skrevet, er det frem til nå én hendelse som betyr mer enn noe annet i nasjonens historie: Oppdagelsen av olje i Nordsjøen.

Kronikk Bjørn Vidar Lerøen Foto Harald Pettersen, Statoil

Oljen og gassen på kontinentalsokkelen har gjort Norge rikt; på energi og penger. Når nasjonen feirer grunnlovsjubileet står det 5 000 milliarder oljekroner på bok. Det er omkring 1 million kroner per innbygger. Det gjør Norge til et av verdens rikeste land.

Og vi som trodde at vi var fattige?

I 1958 konkluderte Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) at det ikke fantes olje i havbunnen langs vår langstrakte kyst. Et tiår senere ble utsagnet gjort ettertrykkelig til skamme. I dag er Norge en av verdens ledende olje- og gassområder, ikke minst på teknologiområdet.

Den generasjon politikere som fikk oljen ”i fanget” var kloke og fremsynte. De satte en klar kurs, og sa at vi måtte sørge for at oljen ble en epoke og ikke en episode. Den målsettingen er oppnådd. Norsk olje- og gassvirksomhet har fått et flergenerasjons-perspektiv. En ny generasjon går inn i industrien. På installasjonene til havs er det ikke uvanlig å se en far jobbe sammen med sin datter eller sønn.

Vår startet med tvil og fortsatte med at det ble funnet mer olje og gass enn hva noen hadde våget å drømme om. Virksomheten startet helt i sør på sokkelen. I dag produseres det olje og gass på hele kontinentalsokkelen. Den nordlige landsdel er for alvor i ferd med å bli en del av det norske olje- og gasseventyret.

Norge er fortsatt en ung olje- og gassnasjon, selv om virksomheten har pågått i bortimot et halvt århundre. I flere andre oljeland har virksomheten pågått i mer enn hundre år. Det er det sannsynlige perspektiv også for Norge; olje og gass i minst 50 nye år.

Deler av den norske kontinentalsokkelen fremstår i dag som en moden leteprovins. Det gjelder i første rekke Nordsjøen. Like fullt gjorde vi i 2011 et oppsiktsvekkende stort oljefunn i den mest modne og utforskede delen av Nordsjøen. Funnet har fått navnet Johan Sverdrup. Planleggingen av utbyggingen er i full gang. Produksjonen vil starte i 2018 og vil pågå i mange tiår fremover og bidra til på skape sysselsetting, velstand og ikke minst energisikkerhet for verden. Selv om olje og gass i økende grad blir gjort til problem i klimadebatten viser alle analyser at verden fortsatt og i lang tid fremover vil være avhengig av olje og gass for å kunne dekke sitt energibehov. Ikke noe har påvirket menneskehetens utvikling sterkere en olje. Det 20. århundre ble med rette kalt oljens århundre. Det var oljen som satte oss i stand til å få biler til å kjøre, fly til å lette og mye, mye annet.

Det er fortsatt slik. Hydrokarbonalderen er ikke slutt. Men samtidig er behovet for å utvikle og ta i bruk den nye og fornybare energien ikke blitt mindre.

Norge har som olje- og gassnasjon utviklet en modell for styring av olje- og gassvirksomheten som er blitt ettertraktet, ikke minst for oljeland i den tredje verden. Tusener representanter for slike land har gjennom årene kommet til Stavanger for å delta på kurs og seminarer i regi av Petrad; en stiftelse der staten og industrien har gått sammen for å lære bort viktige sider av den norske modellen.

Olje- og gassvirksomheten er global i sin natur.

Da rikdommene på norsk sokkel ble avdekket var det utenlandske selskaper som måtte gjøre den første del av jobben. Men Norge lærte raskt under mottoet om selv å innta førersetet. At Statoil i dag er blant de ledende selskapene på et dypeste vann i Mexicogolfen er en god illustrasjon på

Foto: norsk olje og gass

BJØRN VIDAR LERØEN Senior advisor – Norsk Olje og Gass Tidligere: 1968-1991 Journalist i Dagen, Bergens Tidende og Aftenposten 1991-2008 Spesialrådgiver i Statoil/StatoilHydro 2008 - Politisk rådgiver for ordføreren i Stavanger

Forfatter av blant annet: Fra Groning til Troll 1001 brønn – et norsk oljeeventyr Dråper av svart gull: Statoil 1972-2002 34/10

dette. I Houston – verdens ledende oljeby – finner vi i dag over 7 000 nordmenn og over 150 norske bedrifter. De har beveget seg dit på en ny og oljedrevet immigrasjonsbølge.

200 år etter at det i Grunnloven ble slått fast at ”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Utkomme ved sit Arbeide”, har oljen og gassen gjort Norge til en stormakt i energi. Omkring 250 000 mennesker har sitt daglige virke i olje- og gassindustrien.

Inntektene fra virksomheten på sokkelen strømmer og gir Norge en topplassering både med hensyn til lav arbeidsledighet og stor statsfinansiell handlefrihet. Det siste kom særlig til uttrykk under den store internasjonale finanskrisen i 2008.

Eller som professor Arnljot Strømme Svendsen ved Norges Handelshøyskole sa i en oljedebatt i Stortinget på 1970-tallet, i egenskap av å møte som varamann for Høyre i Hordaland: Denne nasjonen er dømt til rikdom!

"Den generasjon politikere som fikk oljen "i fanget" var kloke og fremsynte."

7

"Norge har som olje- og gassnasjon utviklet er modell for styring av olje- og gassvirksomhet som er blitt ettertraktet."

Høydepunkter i norsk oljehistorie 1958

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) slår fast at det ikke finnes olje på den norske kontinentalsokkelen.

1962

Phillips Petroleum Company henvender seg til norske myndigheter og ber om enerett til å utforske norsk sokkel. Ingen selskaper får enerett.

1963-64

Norge erklærer suverenitet over kontinentalsokkelen og utarbeider den nødvendige lovgivning for å starte jakten på olje. Delelinjeforhandlinger gjennomføres med Storbritannia og Danmark og midtlinjeprinsippet etableres for deling av Nordsjøen.

1965

Den norske kontinentalsokkelen åpnes for leting etter olje og gass gjennom utlysningen av 1. konsesjonsrunde.

1966

Den 19. juli 1966 klokken 08.20 påbegynte Esso den første letebrønnen påbegynt på den norske kontinentalsokkelen i blokk 8/3 i Nordsjøen med boreriggen Ocean Traveler.

1969

Phillips Petroleum påviser Norges første drivverdige oljefelt i blokk 2/4 helt sør på sokkelen. Oljefeltet er gigantisk i sin størrelse og får navnet Ekofisk. Norge er blitt oljenasjon.

1971

9. juni reiste statsminister Trygve Bratteli til Ekofisk for å foreta åpningen av prøveproduksjonen fra oljeplattformen Gulftide.

1985

Stortinget vedtar en stor oljepolitisk reform som innebærer at Statoils kontantstrøm blir delt mellom selskapet og staten gjennom opprettelsen av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Statoils privilegier som statsoljeselskap opphører og selskapet får som «motytelse» grønt lys for å utvikle seg til et internasjonalt selskap.

1986

Oljeprisene falt til 10 dollar per fat. Dette førte til store endringer i oljeindustrien.

De lave prisene ga støtet til en storstilt satsing på teknologiske løsninger som kunne bringe kostnadene for leting og produksjon ned. Dette året startet Statoil produksjonen på Gullfaks; det første feltet som ble funnet, bygget ut og satt i drift av et norsk selskap.

Gullfaks ble Statoils svennestykke.

1996

Gassproduksjonen startet fra Troll A-plattformen; det høyeste byggverk som noen gang er flyttet av mennesker. Troll er et av verdens største gassfelt til havs.

2001

Staten oppgir sitt 100 prosents eierskap i Statoil. 18. juni blir selskapet børsnotert i Oslo og New York. Staten forblir majoritetseier.

2007

Statoil fusjonerer med olje- og gassdivisjonen til Norsk Hydro.

2011

1972

Et kjempefunn i Nordsjøen får navnet Johan Sverdrup. Funnet gjøres i den mest modne del av norsk sokkel, der mange hadde utelukket at nye giganter kunne finnes.

1979

Det petroleumsfinansierte Statens Pensjonsfond Utland (SPU) passerer 5 000 milliarder kroner. Det betyr at hver borger har en andel av nasjonalformuen på 1 million kroner.

14. juni vedtok Stortinget å opprette Oljedirektoratet og Den norske statsoljeselskap as (Statoil). Stavanger vant kampen om lokalisering mot Trondheim og Bergen.

24. november 1979 kom Statfjord A-plattformen i produksjon og i løpet av de neste årene fulgte søsterplattformene Statfjord B og Statfjord C. Norge tok for alvor skrittet inn i eliteserien av verdens oljeprodusenter.

På det meste leverte de tre Statfjordplattformene over halvparten av Norges oljeproduksjon og 80 prosent av Statoils driftsresultat. På den beste dagen i 1987 ble det produsert 850 204 fat olje fra Statfjord.

2014

8

TEKNOLOGI

Topp

på bunn Om få år kan drømmen om å realisere verdens første undervannsfabrikk være en realitet. Målet er 2020.

Tekst Hilde Sander Meling Foto Statoil

Når Statoil har fått på plass gasskompresjon på Åsgård og Gullfaks i 2015 har de testet ut alle elementene som skal til for å utvikle en komplett undervannsfabrikk. Dermed kan de i teorien sette sammen og utvikle en fjernstyrt undervannsfabrikk for olje- og gassproduksjon, der alt produksjonsutstyr står på havbunnen.

–Teknisk sett er det realiserbart å lage en havbunnsfabrikk, men før vi går i gang må vi naturlig nok også finne det riktige forretningscaset dette passer til, sier direktør for undervannsteknologi og dykking i Statoil, Roald Sirevaag.

Realistisk Stadig flere prosesser kan utføres på havbunnen, men det gjenstår fortsatt å knekke noen teknologiske utfordringer før vi ser en komplett undervannsfabrikk.

Det som fremdeles omtales som visjon i deler av subsea-miljøet er et mål for Statoil – å realisere en undervannsfabrikk innen 2020 er innen rekkevidde.

– Det finnes flere andre aktører i subseanæringen som har tatt i bruk deler av teknologien som skal til for å bygge en fabrikk på flere meters havdyp, sier Sirevaag som har jobbet i næringen i 25 år.

Han legger til at Statoil er det selskapet som har applikasjoner på alle delområdene og som dermed sitter i førersetet hva undervannsfabrikk angår. Den teknologiske utviklingen hadde likevel ikke vært mulig uten et godt samarbeid med partnere og leverandører.

– Dette har gitt store ringvirkninger i den norske industriklyngen, både med tanke på teknologisk kompetanse og det betydelige omfanget av arbeidsplasser og produkteksport som undervannsteknologien representerer og genererer, opplyser Roald Sirevaag.

Plattformerstatter Et prosesseringsanlegg på havbunnen gjør det mulig å fjernstyre samme type produksjon som i dag foregår på plattformer, og vil dermed være med på å favorisere fabrikken når nye installasjoner skal bygges. En fabrikk på hav-bunnen vil være rustet til å ta imot råvaren og lage olje- og gassprodukt som sendes videre til prosesseringsanlegg som Kårstø, Kollsnes og Nyhamna eller et oljeraffineri.

Norsk undervannsteknologi nærmer seg målet om fjernstyrte undervanns-fabrikker for olje- og gassproduksjon, der alt produksjons-utstyr senkes ned på dypet og blir stående på havets bunn.

– Vi vil fortsatt være avhengig av at gassen mottas og behandles på land før den sendes ut i markedet.

Det samme gjelder råoljen – et oljeraffineri må omdanne den til ulike kvaliteter av petroleum, sier Roald Sirevaag.

Nye forretningsmuligheter Det har de sist årene vist seg å være kostnadseffektivt å flytte plattformproduksjonen ned til havbunnen.

– I tillegg ser vi at ny teknologi gjør at vi stadig kan gå lengre, dypere og kaldere for å akselerere og øke vår olje- og gassproduksjon, forklarer Sirevaag.

Fremtidens oljeressurser ligger lengre fra land, på større dyp og i kaldere områder. Dette gjør det nødvendig med nye teknologier, og for Statoil er det viktig å realisere en undervannsfabrikk for forretningsmuligheter i nettopp disse områdene.

I dag har selskapet rundt 500 undervannsbrønner i produksjon og de nærmer seg 30 års erfaring med å utvikle, ta i bruk og drifte disse systemene. Selskapet har tatt viktige steg mot en fabrikk på havbunnen ved å lage verdens første komplette undervannsløsning for seperasjon og injeksjon av vann og sand fra brønnstrømmen, de har utviklet havbunnsanlegg for rå sjøvannsinjeksjon og muligheten til å transportere olje og gass over lange avstander. Neste steg er altså realiseringen av gasskompresjon på havbunnen i 2015?

Framtidens ressurser ligger lengre fra land, på større dyp og i kaldere områder. Med tanke på forretningsmulighetene til Statoil er havbunnsfabrikken viktig å realisere.

9

"ny teknologi gjør at vi stadig kan gå lengre, dypere og kaldere for å akselerere og øke vår olje- og gassproduksjon."

Roald Sirevaag, direktør for undervannsteknologi og dykking i Statoil

Realising the world’s most amazing and demanding projects

www.kvaerner.com

annonse

11

Ti år med suksess!

Siden starten for ti år siden har de to gründerne Ida Marie Lien og Tone Hundvin matchet nærmere tusen konsulenter med solide selskaper innen olje og gass. Nærmere 90 prosent har gått over i faste stillinger etter endt oppdrag.

– I disse ti årene har vi hatt det fantastisk moro. Vi er stolte av alle de flotte tilbakemeldingene fra både kunder og konsulenter på jobben vi har gjort. Mange av de som kontakter oss er blitt tipset av andre, sier Hundvin.

– Vi legger mye jobb i å finne gode kandidater. Våre konsulenter er stabile, de aller fleste blir værende oppdraget ut og går over i faste stillinger hos kundene våre, sier eier og partner, Ida Marie Lien.

Gründerne er også opptatte av samfunnsansvar og sosialt engasjement. Siden starten har de blant annet støttet Prosjekt Håpet, et dagsenter for fattige barn i Brasil – som ble startet av en ung bergensjente i 2003.

Siden oppstarten i 2004 har Folk AS posisjonert seg i rekrutteringsmarkedet, med hovedfokus på olje– og gassindustrien. Selskapet jobber hovedsakelig med rekruttering av ingeniører og prosjektadministrativt personell til både faste stillinger og prosjektoppdrag over hele landet – både on– og offshore, og også internasjonalt.

– Det er naturlig for oss å ha en sosial profil, og i stedet for å bruke penger på et tradisjonelt jubileum, blir mesteparten gitt til dette prosjektet. Det håper vi både ansatte og kunder setter pris på, sier Lien og Hundvin.

– Våre samarbeidspartnere har et stort behov for en viss fleksibilitet i forhold til å opp– og nedbemanne prosjekter. Da er det en fordel at vi kan sikre en riktig og effektiv rekruttering, basert på kjennskap til og erfaring med kundene, sier Lien.

Hun og med–gründer Tone Hundvin startet Folk AS med et ønske om et rekrutteringsselskap som skulle ha en mer personlig stil enn større aktører kan tilby. Konsulentene i Folk blir godt ivaretatt med jevnlig oppfølging på arbeids-plassen og per telefon. Julebord, blåtur og pizzakvelder bidrar til den gode og uformelle kontakten.

– Vi har en meget dyktig og profesjonell stab i administrasjonen som med stor entusiasme bidrar til gode resultater for både kunder og konsulenter, påpeker Hundvin.

Fantastisk moro Tallene for 2013 er ikke bekreftet ennå, men omsetningen ser ut til å ende på ca 115 millioner kroner, en økning på over 20 prosent fra året før – samtidig som resultatet blir stående på rundt 7 prosent.

De to gründerne Ida Marie Lien og Tone Hundvin feirer i vår ti år med suksess for rekruttering- og konsulentfirmaet Folk AS. Siden starten i 2004 har selskapet vokst år for år, og omsatte i fjor for 115 millioner kroner. – Med langsiktige avtaler og solide ordrereserver er det gode vilkår for fortsatt vekst de neste årene, sier de.

- Rekrutterings- og konsulentselskap rettet mot olje- og gassindustrien.

- Etablert i 2004 av gründerne Ida Marie Lien og Tone Hundvin, som fremdeles er eneeiere i selskapet.

- Administrasjon i Bergen - Omsetning for 2013: ca 115 millioner kroner.

- Har rammeavtaler med store aktører innen olje- og gassindustrien.

- For øyeblikket 140 ansatte, 12 av disse i administrasjonen.

Les mer på www.folkas.com

Achilles JQS

12

Portrettet

Olje-Norges

Foto: Trym I. Bergsmo

ASKELADD

Letesjef i det svenske oljeselskapet Lundin, Hans Christian Rønnevik, finner olje der andre har gitt opp.

Tekst Janne Vibeke Rosenberg

Den erfarne oljejegeren, har blant annet fått æren for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen – verdens største oljefunn i 2010, og ett av de aller største funnene som noen gang er gjort på norsk sokkel.

– Å være med på et slikt funn var gøy, tilfredsstillende, og bestod av mye interessant, positivt og hardt arbeid. Vi lærte mye som var ansett som umulig før handlingen, sier Rønnevik.

Nye metoder ga suksess Nettopp nytenking var en avgjørende faktor for gjennombruddet. Rønnevik og hans medarbeidere brukte nye metoder på eldre dokumentasjon fra områder de allerede utvinner olje i Nordsjøen. De benyttet seg også av ny 3D seismisk bredbåndsteknologi fra ulike firmaer; først PGS GeoStreamer, og deretter CGG Broadseis. Og ved hjelp av et bredest mulig lydbølgespekter får man bedre karakterisering av detaljer og helhet samtidig.

Det viktigste er imidlertid idéskapingen i forkant av handlingene.

– Vi satte alle geologiske og geofysiske fakta

13

Erfaring gull verd For å lykkes som letesjef mener Rønnevik at man trenger egenskaper som faktaorientering, evne til å se begrensningene i det man vet, og stadig se etter nye og alternative løsninger basert på samme fakta. I tillegg er det en fordel å kunne sette sammen mennesker med ulike egenskaper og spesialiteter til et lag som spiller mot samme mål. Å gi hver enkelt frihet til å være seg selv innenfor helheten.

Unik kunnskap At Hans Christian Rønnevik skulle bli en ener i oljebransjen, er ingen selvfølge. 68-åringen startet på realfagstudier i Bergen i 1964 for å bli lektor i Haugesund, men under studiet ble han interessert i geologi som han tok hovedfag i. Etter en stilling som vitenskapelig assistent i marin geologi i Bergen, satte han kursen for Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Men turen gikk heller til Oljekontoret i Industridepartementet som var forløper til Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Statoil og Olje-og energidepartementet. Siden har han jobbet i Shell og Saga Petroleum før han endte opp i det svenske oljeselskapet Lundin.

– Oljedirektoratet var en unik plass å starte, da en til enhver tid hadde tilgang til alle data etter hvert som nye brønner ble boret. Deltagelse i innsamlingen og kontinuerlig tolkning av nye data, særlig nord for 62 breddegrad nord ved Stad, hvor Oljedirektoratet hadde ansvaret for innsamling av egne seismiske data, bidro til at jeg lærte å ta ansvar og utvikle evnen til selvstendig tenking, sier han.

Gjennom alle disse årene har Rønnevik opparbeidet seg en unik kunnskap om norsk sokkel.

– Kunnskapen har kommet gjennom kontinuerlig arbeid med kartlegging regionalt, på blokknivå og funn siden 1972.

Det er avgjørende for helhetsforståelsen å kontinuerlig sette fakta inn i helheten, og la helheten inneholde alle detaljer.

Det er viktig å se virkeligheten i forskjellige skalaer, understreker han.

"En må skape noe for å trives, det er ikke stimulerende å leve i fortiden."

– Vi har utviklet et team som har en felles sannhets- eller faktasøkende kultur, og som har den faglige dyktighet som er nødvendig for å utvikle selvstendige modeller for virkelighetsforståelse, sier han.

I Lundin er gjennomsnittsalderen 50 år, og de ansatte har erfaring fra de aller fleste selskaper, funn og prosjekter på norsk sokkel, noe Rønnevik mener er en stor fordel. Han har ved flere anledninger uttalt at «Man ikke trenger å være en ungsau for å tenke nytt».

– Erfaring er en styrke når man er bevisst den læreprosess som man har gått igjennom for å komme dit man er i dag. Utvikling av ny erkjennelse skjer når man evner å tenke i nye baner. Er en bevisst dette vil en unngå at fortidens eller dagens fakta skygger for mulighetene i fremtiden, sier han filosofisk.

Rønnevik, som er over vanlig pensjonsalder, ble tilbudt pensjon allerede i 1999. Heldigvis for Norge valgte han å fortsette arbeidet, og han har planer om å holde koken lenge enda.

– «Ta livet humoristisk, du slipper ikke levende fra det» var slagordet på russekortet mitt i 1964.

I dag ville jeg sagt: «Hensikten med livet er å leve det.» En må skape noe for å trives, og det er ikke stimulerende å leve i fortiden, påpeker han.

For oljeåret 2014 har Rønnevik forventninger om nye funn for Lundin på alle deler av sokkel.

Han ønsker også å finne fram til mer effektive og kostnadsreduserende måter å arbeide sammen på slik at verdien av sokkelen øker.

– Hvordan ser du for deg olje-Norge om 20 år?

– Forhåpentligvis er bransjen preget av optimismen vi hadde på 1970-tallet og de siste ti år. Skal en lykkes må en ha tro på det en gjør!

Foto: Harald Pettersen - Statoil

inn i en ny total sammenheng, der sammenstillingen av alle detaljer åpnet muligheten for det som ble sett som umulig; nemlig at olje kunne fylle opp Avaldsnes-prospektet på østsiden av Utsirahøyden, sier han.

Modellen ble utviklet før boring av Edvard Griegfunnet, og ble kalibrert til det mest sannsynlige etter funnet i 2007.

– Basert på denne utgangsmodellen sikret vi Lundin lisenser over hele den sydlige del av Utsirahøyden, forteller Rønnevik, som fikk oljebransjens Oscar i 2012 da han ble kåret til «Oilman of the year».

En utmerkelse han omtaler som en positiv anerkjennelse av at opportunisme og optimisme er avgjørende for verdiskaping.

14

Sikkerhet

Med sikkerhet

i sikte

De verste ulykkene i norsk oljehistorie var alle utenkelige på forhånd. de siste ti årene har Risikoen for store ulykker blitt omtrent halvert, men jobben er ikke over.

Tekst Nina Blågestad Foto Petroleumstilsynet

– Paradoksalt nok er det ofte ulykker eller alvorlige hendelser som driver fram forbedringer i sikkerhetsnivået. Når det skjer en hendelse, fører det som oftest til at oppmerksomheten om risikoforhold blir skjerpet. I dag ser vi at Deepwater Horizon-katastrofen i 2010 bidrar til stor oppmerksomhet om sikkerhetsmessige forhold, ikke bare i Mexicogolfen, men over hele verden, sier Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet.

Siden 2004 er det Petroleumstilsynet (Ptil) som har myndighetsansvar for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.

Den norske ordningen er resultatet av en kontinuerlig rekke forandringer og forbedringer fra tidlig på 1970-tallet og fram til i dag.

Ulykker som Bravo-ulykken i 1977 og Alexander Kielland-ulykken i 1980 avdekket store mangler ved norsk oljebransje og har formet regelverk

og sikkerhetstiltak i etterkant. Blant annet ble det innført nye krav til redningsdrakter etter at 123 personer omkom da flotellet Alexander Kielland kantret. Også etter ulykker i senere tid, som Deepwater Horizon-katastrofen i 2010 og gisselaksjonen i In-Amenas er det iverksatt nye bransjetiltak.

– Her har vi i Petroleumstilsynet pekt på risikostyring, barrierestyring og organisasjon og ledelse som områder som krever ekstra oppmerksomhet.

Petroleumstilsynet ser spesielt nordområdene og kompetanse og kapasitet som viktige utfordringer for fremtiden. Deres holdning er krystallklar: Det skal være like sikkert å jobbe i Barentshavet som andre steder på sokkelen, og i nord må industrien vise enda større varsomhet for å unngå miljøskadelige utslipp.

Myndighetene er også bekymret over at det rekordhøye aktivitetsnivået i petroleumsvirksomheten bidrar til å støvsuge arbeidsmarkedet for flinke folk. To ganger i løpet av de siste ti årene har Ptil vært nødt til å avslå søknader om samtykke til leteboring fordi operatørselskapene som søkte, ikke hadde tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.

– Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet viser at storulykkepotensialet går i feil retning, og det er bekymringsfullt. Antall hendelser går riktignok ned, men samtidig er potensialet i hendelsene større. Det er viktig å aldri glemme at god sikkerhet ikke kommer av seg selv. For å opprettholde det risikonivået vi har nå, og få til ytterligere forbedring, kreves det kontinuerlig innsats og oppmerksomhet. Det er et av våre viktigste budskap, sier Anne Myhrvold.

Ulykker og tiltak 1977 Bravo-ulykken. Blow-out som tok syv dager å slukke. Norgeshistoriens største oljeutslipp som avslørte alvorlige mangler ved norsk oljevernberedskap.

1980 Alexander L. Kielland-ulykken. 123 mennesker omkom da flotellet Alexander L- Kielland kantret.

1981 Granskingskommisjonens rapport om ulykken kom ut. Det ble innført nye krav til flyteevne, kom nye redningsdrakter og arbeid med forbedring av livbåter ble iverksatt.

1985 Ny petroleumslov innført.

1985 West Vanguard- ulykken.

Gassutblåsning på borerigg. Store materielle skader og en person mistet livet.

1986 Flere tiltak ble satt i verk for å hindre for gassutblåsninger, som å bore pilothull for å ha bedre kontroll ved treff av grunne gasslommer.

1988 Piper Alpha på britisk sokkel eksploderte og brant. 167 mennesker omkom.

1989 Saga Petroleum brukte 14 måneder på å få stoppet en undergrunnsutblåsning i Nordsjøen.

1990 Rapporten etter Piper Alpha ble offentliggjort og endevendte britisk sikkerhetsforvaltning offshore.

2001 Petrobras kantret og sank utenfor Brasil. 11 personer omkom.

2004 Petroleumstilsynet (Ptil) ble etablert som et selvstendig, statlig tilsynsorgan.

2004 Ukontrollert utblåsning på Snorre A. Kun små marginer hindret en storulykke.

2005 Petroleumstilsynet avdekket alvorlige svikt og mangler hos Statoil

etter Snorre A. Selskapet brukte fire år på å rette opp de omfattende påleggene.

2010 Den flyttbare boreinnretningen Deepwater Horizon eksploderte og sank på Macondofeltet i Mexicogolfen. 11 personer omkom, og mer enn fire millioner fat olje strømmet ut av brønnen i løpet av tre måneder.

2011 Nytt helhetlig HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på land.

2013 Gisselaksjon i In Amenas. Minst 23 gisler ble drept, fem av disse nordmenn.

annonse

15

Studentene Øystein Hagfoss og Sara Ølstøren er begge andreårsstudenter ved ingeniørutdanningen i nautikk ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet ved Universitetet i Tromsø. – Vi stortrives i et innovativt praktisk rettet studiemiljø som gir oss et godt grunnlag for jobb i nordområdene, sier de to.

Lær nordområdekunnskap gjennom studier og forskning i Tromsø Med topp moderne simulatorer lærer nautikkstudentene Sara (alder) og Øystein (21) praktisk og teknisk nordområdekunnskap hos en av Norges ledende utdanningsinstitusjoner på feltet.

– Jeg hadde et stort ønske om et studium som innebærer undervisning i moderne simulatorer. Her i Tromsø har vi gode fasiliteter og et høyt nivå på undervisningen, sier Sara Ølstøren.

Både hun og Øystein Hagfoss er andreårsstudenter ved ingeniørutdanningen i nautikk ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved Universitetet i Tromsø. Studiet bygger på et sterkt fagmiljø for praktisk og teknisk nordområdekunnskap. I samarbeid med næringslivet bygges studie- og forskningstilbud som bidrar til kunnskapsrik arbeidskraft.

– Studiet gir oss mange muligheter, etter fartstiden kan vi tjenestegjøre som styrmann og kaptein på alle typer skip – og det med hele verden som arbeidssted, forteller Sara, mens Øysteins motivasjon for studiet var den landbaserte maritime næringen.

– Jeg var interessert i ingeniørdelen av studiet fordi det gir tilleggsmuligheter. Jeg kan da gå fra å tjenestegjøre som skipper/ kaptein til en god jobb i landbasert maritim virksomhet. I tillegg tror jeg at ingeniørgraden gir store muligheter også innen prosess- og gassindustrien, sier han.

Ledende på nordområder Nautikk høster stor interesse fra næringen, både i offentlig og privat sektor. Ett av suksesskriteriene er å knytte tette bånd mellom instituttet og næringslivet, og både studenter og ansatte mener beliggenheten langt nord gir fordeler for instituttets profesjonsstudenter. Lange avstander, røft klima, mørke, sårbart miljø og begrenset infrastruktur gir studentene et godt grunnlag for å forstå hva operasjoner i nordområdene

innebærer. I følge utdanningsleder Arne Ketil Eidsvik opplever instituttet synergier av nordområdesatsingen.

– Økt skipstrafikk og petroleumsaktivitet bidrar til en viktig interesse for ny og økt kunnskap om nordområdene. Som kunnskapsinstitusjon har vi valgt å være ledende innen feltet og bidra til verdiskaping i et bærekraftig perspektiv og da er vi avhengig av et samarbeid mellom mange aktører, sier Eidsvik.

Både instituttets studie- og forskningsaktiviteter har en nord-områdeprofil. Instituttets forskningsleder, Egil Pedersen, understreker at kombinasjonen av et spennende fagfelt, en beliggenhet som gjør at en kommer “tettere på nordområdene” og godt samarbeid er avgjørende for studiekvaliteten.

– Jo bedre kontakt vi har med bransjene, jo bedre undervisning.

Vi forbereder studentene langt bedre på arbeidslivet med en tett kobling mellom studielivet og arbeidslivet, understreker han.

Høsten 2014 flytter IIS inn i nytt teknologibygg på universitetsområdet i Tromsø. En bevegelig bro vil bli byggets store stolthet, i tillegg til nye laboratorier og en ny moderne simulatorpark.

Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) er med sine 700 studenter og 70 ansatte det største instituttet på Fakultet for Naturvitenskap og teknologi på Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. IIS tilbyr profesjonsrettede studier i nautikk, prosess- og gassteknologi, automasjon, sikkerhet og miljø samt bachelorstudier i samfunnssikkerhet/miljø og luftfartsfag. Det tilbys også masterstudier i sikkerhet og beredskap i nordområdene samt en master i teknologi og sikkerhet i nordområdene.

SESiNOR (Senter for sikre operasjoner i nord) er instituttets forsknings- og utviklingssenter med fokus på sikre operasjoner i nordområdene. Det utvikles prosjekter og videreutdanninger i nært samarbeid med industri og næringsliv. SESiNOR har flere spennende og relevante prosjekter hvor næringslivet er en stor samarbeidsaktør.

IIS flytter inn i nytt og innovativt teknologibygg i høst.

For mer info: www.uit.no/iis • følg oss på www.facebook.com/UniTromso For kontakt: Kristine Lind-Olsen, SESiNOR tlf. 776 60 355 / 924 03 525

16

MENNESKENE

PIONERENES ETTERKOMMERE

I overlappingen mellom avtroppende og påtroppende generasjoner i oljebransjen møtes foreldre og barn på jobb.

Tekst Ina-Cristine Helljesen Foto Privat

En fersk rapport fra forskningsinstituttet Iris viser at 26 prosent av de offshoreansatte i operatørbransjen vil gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene. Dette betyr at 1/4 av de som er ansatt i operatørselskap er 55 år eller eldre.

– Flere av mine kollegaer har vært med på oljeeventyret i nærmere 30 år. Disse begynner etter hvert å tre inn i pensjonistenes rekker, bekrefter Tuntland.

Som ung mor til en to år gammel gutt reiste Inger Tuntland ut i Nordsjøen for å jobbe på plattform.

16 år senere var det dermed veldig spesielt å vinke sønnen, Andreas, avgårde på sin første offshoretur.

I overgangen mellom nye og eldre generasjoner finnes det nå en rekke tilfeller av foreldre og barn med felles arbeidsplass. Mange har levd tett på oljebransjen i barndommen og dermed fulgt mors eller fars liv på plattform.

– Det er en helt egen følelse å se barna følge i dine fotspor, sier Inger Tuntland.

– Jeg har hatt lyst å jobbe offshore så lenge jeg kan huske. Jeg synes alltid det var så spennende å høre når mor fortalte om livet i Nordsjøen.

Jeg husker at jeg tenkte at kun de tøffeste jobber der, forteller Andreas Tuntland (26).

Mens Inger jobber som radiooperatør er Andreas wireline supervisor med ansvar for å vedlikeholde oljebrønner. Felles for mor og sønn er at de begge er sysselsatt i en bransje med høy gjennomsnittsalder blant sine ansatte.

Pål Ivar Hjertholms (51) datter er lærling i utdanning i samme bransje som han selv jobber.

Manndommen blir dog til tider satt på prøve når mor og sønn møtes på plattformen. Den ene gangen Andreas kom ut på Valhall hadde Inger hengt opp et stort skilt i resepsjonen. Der stod det «Hei Andreas, velkommen om bord. Klem fra mor.» Som ekstra krydder var hele skiltet dekket av røde hjerter.

– Det har vært et par artige episoder, sier Andreas og ler.

– Jeg glemmer heller aldri den gangen jeg stod på dekk og mor ropte meg opp på annonseringssystemet på plattformen.

Plutselig hørte jeg en velkjent stemme som sa «Andreas, kan du ringe mammaen din?

Takk!» Alle kollegaene mine hørte det, og er ikke noe de ser ut til å glemme med det første.

"Jeg synes alltid det var så spennende å høre når mor fortalte om livet i Nordsjøen.

Jeg husker at jeg tenkte at kun de tøffeste jobber der " Andreas Tuntland (26) har ved flere anledninger jobbet på samme plattform sin mor.

Andreas Tuntland, wireline supervisor Aker Solutions

17

Etter nesten 30 år i bransjen har Inger Tuntland fått være med på oljebransjens utvikling fra bransjens spede start til en stor og sterk næring. Mye har endret seg i løpet av den tiden Inger har vært der. Særlig fokuset på sikkerhet og kompetanse.

– Nå er det krav om fagbrev innenfor alle yrkesgrupper. Slik var det ikke da jeg var ung, forteller hun.

Andreas sin samboer, Tiril Hjertholm (24) har også valgt offshorebransjen som sin arbeidsplass. Hun er wireline operatør-lærling.

– Du finner flere og flere jenter i operative plattformstillinger.

Noe bransjen kan ta æren av. De har hatt målrettet fokus på å motivere jenter til å satse på en karriere i oljebransjen, sier Tiril Hjertholm.

– I dag kan det dermed like gjerne dukke opp en kvinnelig elektriker som en mannlig.

På lik linje med Andreas har hun fulgt i familiens fotspor.

Tirils far, Pål Ivar Hjertholm er ingeniør i BP og har tilbrakt betydelige mye tid offshore gjennom arbeidslivet.

– Jeg synes det er veldig hyggelig og spennende at Tiril også har valgt å gå inn i oljebransjen. Det er viktig å få inn unge, driftige mennesker som kan fylle skoene til de gamle travere, understreker Pål Ivar Hjertholm.

Som liten husker Tiril Hjertholm (24) godt de gangene faren kom hjem fra rigg med spennende tyggis, nøkkelringer eller andre suvenirer.

Det var først etter to år med formgivning på videregående skole at Tiril skjønte at hun ville følge i farens oljespor.

Foto: Ola-Andre Føtre

Rapporten fra Iris forteller at blant dem som kun har grunnskoleutdanning er 52 prosent 45 år eller eldre. Dette blir forklart med at man tidligere ansatte mange uten formell utdanning. Blant ansatte med fagbrev er hele 64 prosent under 45 år, og kun 10 prosent over 55 år.

F. v.: Tom-Viggo Vårdal, Andreas Tuntland og Audun Stonghaugen om bord på skipet, Island Froniter i 2012.

MATEMATIKKEN ER OVERALT Matematikken er vårt moderne samfunns viktigste byggestein. Den gjennomsyrer alt vi omgir oss med i hverdagen, og riktig anvendt utgjør den selve nøkkelen til å løse fremtidens utfordringer.

For PGS står matematikken sentralt i alt vi gjør og er en viktig årsak til vår posisjon som et av verdens ledende seismikkselskaper. Det norske oljeeventyret ville ikke vært mulig uten både kunnskap og nysgjerrighet rundt matematikkens muligheter. Derfor satser vi i PGS på matematikk.

PGS er en stolt sponsor av Abelkonkurransen, Norges største matematikkkonkurranse for elever i videregående skole, og ønsker alle finalister lykke til i finalen i Trondheim den 4. mars.

For å finne ut mer om hvordan vi i PGS omsetter vårt engasjement og interesse for matematikk i praksis, se: www.pgs.com/math

BØLGELIKNINGEN Bølgelikningen beskriver hvordan bølger forplanter seg gjennom ulike typer materialer. Seismiske bølger og ultralyd er eksempler på bølger som kan beskrives ved hjelp av bølgelikningen. PGS benytter bølgelikningen i ulike former til å generere tredimensjonale jordmodeller fra seismiske data.

KONKURRANSEN

annonse

19

Trives du på dypt vann?

STORE MULIGHETER FOR

NYSGJERRIGE INGENIØRER Global teknisk direktør Frode Jensen i National Oilwell Varco synes nyutdannede ingeniører er i en fantastisk heldig situasjon. De har lagt grunnen for et karriereløp med store muligheter i årene fremover. I NOV er de hjertelig velkommen.

– Ikke minst er det ingeniører innen maskin, hydraulikk, elektro, kybernetikk og mekatronikk vi har bruk for, utdyper Jensen. – Men vi jobber i mange disipliner, og trenger selvsagt ulike typer kompetanse til våre tverrfaglige team.

Disse teamene er en hovedårsak til selskapets suksess, i følge direktøren. – Optimale løsninger skapes i samspill mellom flere disipliner, det være seg elektriske systemer, hydraulikk, mekanikk, materialkunnskap, automatisering eller informasjonsteknologi, forklarer han. – Dessuten er vi flinke til å skape dynamikk hos den enkelte og i arbeidsgruppene.

Det oppnår vi blant annet gjennom lytting, inkludering og en åpen kultur, sier Jensen og fremhever i tillegg selskapets belønningsprogrammer og støtte til videreutdanning og kompetanseheving.

Alle som kommer med nye løsninger følger disse videre i prosessen, fortsetter han. – Det er avgjørende for oss at alle har stolthet og eierskap både til egen innsats og til helheten i vår virksomhet. Det er også viktig å ha forståelse for den praktiske anvendelsen av ideer. Derfor har NOV sitt eget Venture-program, et utdanningsløp som tar for seg sammenhengen mellom innovasjon og forretningsmessige vurderinger.

Jensen beskriver selskapets filosofi for forskning og utvikling hovedsakelig som inkrementell innovasjon. – Som vår toppsjef, Pete Miller, uttrykker det, er vår metode evolusjon, ikke revolusjon. Vi jobber hardt med forbedringer i alle ledd, helt inn i de små detaljene. For å lykkes, må vi ha dybdekunnskap, og den henter vi i spenningsfeltet mellom grunnforskning og praktisk ingeniørkunst.

National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale energiindustrien. Markedssituasjonen og fremtidsutsiktene er lovende. NOV sysselsetter rundt 65.000 medarbeidere i over 60 land, og 4.850 arbeider på avdelinger i Norge.

Våre aktiviteter i Norge er mangeartede, og vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver. Uansett hvor du finner din plass i NOV, får du bruke din kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Vi vektlegger våre ansattes kunnskap, engasjement og kreativitet, og gir alle nyansatte trygg og grundig innføring i vår teknologi.

NOV har ledige stillinger innen en rekke fagfelt.

Du får full oversikt hvis du går inn på www.nov.com/careers/norway

20

Miljø

GRØNN BØNN Verdens samlende energiforbruk øker for hvert år, og det er spådd at den vil øke med 50 prosent frem til 2040.

Hvordan kan fornybar energi bli løsningen på verdens økende appetitt på energi?

Tekst Christina Sundli-Härdig Foto Bellona

– Olje- og gassindustrien må slutte å være en bremsekloss. Isteden må den bli et springbrett som klargjør oss for en ny tidsalder, oppfordrer fagrådgiver i miljøorganisasjonen Bellona, Karl Kristensen.

Fornybar er fremtiden Fagrådgiveren mener at ytterligere satsning på fornybare energikilder er sentralt om man skal få fremtidens energikabal til å gå opp. Han nevner fornybar energi, spesielt vind og sol som konkurransedyktige alternativer til fossil energi.

– Nå kommer investorer på banen. Samtidig får vi nye måter å lagre energi på. Veksten må komme i bærekraftige energisystemer basert på fornybare energi eller fossile energikilder med karbonfangst og lagring. Det har skjedd mye positivt de siste årene, sier Kristensen.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår blant annet at elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder vil tredobles fra 2010 til 2035, og at el-produksjon fra solceller, som i dag utgjør en liten andel, vil øke 26 ganger.

– En slik utvikling viser at fornybare energikilder er realistiske alternativer til fossil energiproduksjon både teknologisk og økonomisk, sier Kristensen.

Gradvis overgang Bellona mener ikke at man skal skru av eksisterende oljekraner over natten, men at det må på plass en klar omstillingsplan.

Kristensen sier at man parallelt må bygge opp verdiskapning som kan erstatte bortfallet av inntekter i petroleumssektoren, samtidig som man satser for fullt på fornybare energikilder.

For verden har et økende behov for energi.

IEA har anslått at verdens energietterspørsel vil øke med over 50 prosent frem til 2040. Det anslås at fossilt brensel i 2030 vil dekke over 80 prosent av det globale energibehovet.

De siste ti årene har nær halvparten av økningen i det globale energibehovet blitt dekket av kullkraft. Veksten er større enn den totale mengden av fornybar energi.

– Hva mener dere er årsaken til at fremveksten innen fornybar energi ikke er større?

– At vi i 2014 ikke er kommet lenger i klimakampen skyldes ikke først og fremst teknologiske eller økonomiske hindre, men politisk handlingslammelse.

– For det er mulig å løse klimaproblemene, slår fagrådgiveren fast.

FNs klimapanel (IPCC) sin arbeidsgruppe III la i 2011 frem rapporten, «Special Report on Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation» (SRREN). Den tar blant annet for seg viktigheten av politisk handlekraft. Rapporten viser at fornybar energi kan utgjøre opp mot 80 prosent av verdens energiforsyning i 2050, dersom det utvikles politikk som legger til rette for en slik utbygging.

For liten støttemidler Fagrådgiveren sier at petroleumssektorens innflytelse i samfunnet og det tette båndet mellom politikere og oljeselskapene har vært til

hinder for ytterligere fremvekst av klimavennlige alternativer.

– Fornybar industri har som regel fått beskjedne og kortvarige støttemidler som har hemmet investeringsviljen. Oljeselskapene har på sin side sikret seg stabile rammevilkår i flere tiår fremover.

Subsidier til olje- og gassbransjen og deres nedskrevne investeringer er med på å hemme utviklingen, forklarer Kristensen.

Ubalansen i energisatsingen kan man se i IEA sin rapport, «World Energy Outlook 2012».

Rapporten viser at til tross for en vekst i lavutslipps energikilder, er fortsatt fossilt brensel dominerende i den globale energimiksen.

Noe av årsaken til dette er subsidiering av oljebransjen. I 2011 ble det brukt 523 milliarder dollar på å subsidiere produksjon og bruk av fossil energi. Det er en økning på 30 prosent om man sammenligner det med 2010. Fornybare energikilder får til sammenligning seks ganger mindre i subsidier.

Den nye oljen Kristensen sier at vi har kommet til et punkt hvor vi må forberede oss på å ikke være en oljenasjon.

Oljen må hjelpe oss til å være rustet for en ny tidsalder.

– Norsk oljeindustris tidlige historie er en fortelling om vågemot, kreativitet og handlekraft.

Ingeniørbragdene som gjorde oljeeventyret mulig er milepæler i industrihistorien som de som utførte dem med rette kan være stolte av.

I oljeindustrien arbeider fremdeles mange av våre beste hoder. De samme egenskapene som gjorde eventyret mulig er like viktige når en ny fortelling skal påbegynnes.

annonse

21

– NODE-bedriftene på Sørlandet dominerer det globale markedet for boreutstyr, sier daglig leder Anne-Grete Ellingsen i næringsklyngen NODE.

Verdensledende

sørlandsklynge Med en global markedsandel på over 80 prosent innen boreutstyr, har bedriftene i næringsklyngen NODE solid plassert Sørlandet på olje- og gasskartet.

I Norge kjøper NODE varer og tjenester for rundt 7,6 milliarder kroner årlig, om lag 4 milliarder av disse er i Agder-fylkene.

NODE-klyngen består av 63 bedrifter med 119 filialer i Agder innen maritim og offshore leverandørnæring.

Klyngen sysselsetter i dag 10 000 personer. Fra 2004 til 2012 vokste klyngens verdiskaping med 23,5 prosent årlig.

– NODEs verdiskaping beløp seg til 1,38 millioner kroner per ansatt, noe som er høyere enn i andre deler av maritim og offshore leverandørnæring, sier daglig leder i NCE NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering), sier Anne-Grete Ellingsen.

Både lokale og store internasjonale selskaper er en del Som verdensledende prodesent er Norsafe klar for av klyngen som arbeider tett med Universitetet i Agder levering av følgende båter og davitsystemer: og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Sørlandsbedriftene er en betydelig aktør innen bransjen • GES 50 MKIII: Testet under ekstreme forhold og og verdensledende på sitt felt. sertifisert for slipp fra opp til 47 meter.

• GES 52: Basert på Statoils GLO437 (retningslinjer for Blant lokomotivene i klyngen er Aker Solutions, National design); er den romslig, betjeningsvennlig og sertifisert Oilwell Varco, Cameron og MacGregor. Samarbeidet for slipp fra opp til 50 meter. Den generiske tilnærminog utviklingsprosjektene som er etablert mellom gen mot DNV-OS-E-406 klargjør denne båten for «hvor bedriftene har bidratt til stor vekst og utvikling i klyngen. som helst»-installasjon og «når som helst»-bruk, basert – At store selskaper med utenlandske eiere investerer på «NORTH SEA MAX» forhold (PAX 70-100kg). på Sørlandet, viser at vi har bygget opp kompetanse • GES45: Lav vekt og fleksibel, tilpasset eksisterende og et utviklingsmiljø som gjør at det er god forretning davit-løsninger; sertifisert for slipp fra høyder opp til å satse her, sier Ellingsen.

40 meter (PAX60-100kg).

NODE er en sterk global klynge, som kjøper varer og tjenester fra flere land for om lag 10 milliarder kroner årlig. Selv om mange europeiske land bidrar betydelig til klyngen, er de viktigste importlandene USA, Kina og Sør-Korea.

Den sylinderformede riggen er et produkt fra NODEbedriften Sevan Marine.

spennende horisont, langsiktig perspektiv

eni norge har lang erfaring fra olje- og gassvirksomhet i Norge. Gjennom nesten 50 år har vi utviklet oss til å bli en av de største aktørene på norsk sokkel, med aktivitet både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. eni norge er i stadig vekst og har et langsiktig perspektiv på virksomheten i Norge.

Barentshavet er et viktig satsningsområde for oss. Som operatør for Goliat, det første oljefeltet i Barentshavet, er vi med på å skape industrihistorie i vår nordligste landsdel.

eninorge.com

eni norge – innovatør i Barentshavet

23

ETTERSPØRSEL

ALTERNATIVET er verre

Kronikk Bjørn Vidar Lerøen Foto Harald Pettersen, Statoil

«Det er ofte blitt sagt til mig at jeg har tatt livet av Rjukanfossen, men da har jeg svart folk av de er galt underrettet. Vi har ikke tatt livet av den, men bare løftet den 100 meter opp i fjellet og lagt den i stålrør for å få den til å utføre nyttig arbeide for oss.»

Slik skrev Eyde om den kritikken som møtte ham og de som ble kalt fossespekulantene.

Med det alle måtte se var at et lite bygdesamfunn i en utkant av Telemark ble forvandlet til et internasjonalt kraftsentrum for produksjon av energi, kunstgjødsel og teknologi.

Det er ikke bare storhet, men også evighet over den norske vannkraftproduksjonen.

Vannkraften var Norges første energirevolusjon, og førte til at folk fikk lys i stuen og en moderne industriarbeidsplass å gå til. Rjukan, Notodden, Eydehavn, Årdal, Høyanger, Sunndalsøra, Mosjøen, Odda, Husnes og Karmøy er lysende eksempler på vannkraftbasert industri og storhetstid.

Så kom olje- og gassalderen og utløste enda mer energi, stor sysselsetting og en formidabel verdiskaping, men også med økende protester mot produksjon av fossil energi.

Vi har beveget oss fra sterke protester mot vannkraftutbyggingen til enda sterkere protester mot produksjon av olje og gass. Hovedproblemet består imidlertid: verden trenger i økende grad energi, noe som først og fremst har sammenheng med befolkningsveksten.

Betyr dette at vi ikke tar klimaproblemet på alvor?

I 2013 har vi fått nye påminnelser: FNs klimapanel har konkludert entydig med at klimaproblemene

er menneskeskapte. Vi trenger ikke å gå lengre enn til vårt eget land for å oppleve perioder med ekstremvær. Andre steder i verden er problemene enda større. I 2013 ble Filippinene rammet av den store uværskatastrofen. Ekstremvær skaper død og ødeleggelse.

Men er det et alternativ å redusere norsk olje- og gassproduksjon? Noen tror åpenbart det. Det er interessant å merke seg at etter regjeringsskiftet har avgående regjeringsmedlemmer beskyldt den nye regjeringen for å ha ansvar for værkatastrofen som rammet Filippinene.

Slike utsagn faller naturlig nok på sin egen urimelighet, men de bidrar likevel til sette den gjennomsnittlige standard og seriøsitet i den offentlige og politiske debatt.

Løsningene må alltid søkes i virkelighetens verden. Og virkeligheten er at vi trenger energi, enten vi liker eller misliker det. Mens vi strekkes oss etter fornybarhetssamfunnet, må vi samtidig og i det alt vesentlige dekke vårt energibehov i de kjente energikildene. Vi må også sørge for de riktige prioriteringene slik at ikke kull settes foran gass, slik det nå gjøres i Tyskland.

Norsk olje og gass vil også i året og årene som ligger foran oss være mye mer en del av løsningen enn problemet.

"Virkeligheten er at vi trenger energi, enten vi liker det eller misliker det."

24

Utdanning

Brenner for

brønnteknikk I fjor sto 400 elever på venteliste for å komme inn på brønnteknikk hos Stavanger Offshore Tekniske Skole i Stavanger.

Tekst Nina Blågestad Foto S.o.t.s.

Norges første videregående skole innen offshorefag opplever en stor pågang, - og har tro på stor etterspørsel i bransjen også i fremtiden.

– Vi opplever en oversøking på faget brønnteknikk. Snittet for å komme inn ligger godt over 4,5 sier avdelingsleder for vgs på Stavanger Offshore Tekniske Skole (S.o.t.s.), Tore Gudmestad.

I 1994 åpnet den tradisjonsrike skolen en egen offhoreutdanning på videregående nivå, og har siden supplert med stadig flere elever og fag. I dag har de fire klasser på brønnteknikk, i tillegg til andre fag som er nyttige for en som ønsker seg jobb i olje- og gassbransjen, som teknikk og industriell produksjon, kjemi- og prosessfag, laboratoriefag og maritime fag.

– Mange ønsker seg inn på brønnteknikk fordi de har en drøm om jobb i Nordsjøen. Det er nok både faget, lønn og turnus som lokker, sier Gudmestad.

De skaffer omlag 100 læringer læreplasser innen boreoperatørfaget i året, mens kun ti til for eksempel havbunn. Så langt har de klart å skaffe læreplasser til alle som går ut fra vg2 brønnteknikk, men er ikke sikkert på om de klarer å gi plass til alle i år, på grunn av økt antall skoleklasser.

– Det vil selvfølgelig være behov fremover også, men kanskje ikke så stort som mange tror. Vi ser en økning, men det er ikke sånn at alle kan få jobb i oljen, påpeker Kvamsø og legger til at det bransjen sliter mest med er å få høyt utdannede innen realfagsområdet. Hos dem tar de fleste lærlingene høyere utdanning etter endt læretid.

– Hvilke råd vil du gi en som ønsker seg jobb innen offshore?

– Søk deg innpå vg2 brønnteknikk, jobb med å få opp snittet og hold deg på skolen – få minst mulig fravær, råder Kvamsø.

Av de 150 elevene som gikk ut fra skolen i fjor, fikk alle læreplass. Gudmestad ser optimistisk på fremtiden for sine elever.

– Det blir stadig mer krevende å få opp oljen, og det kreves bedre og bedre teknologi. Det vil være behov for fagarbeidere i lang tid fremover, sier Gudmestad, som blant annet tilbyr topp moderne simulatorer i opplæringen.

I tillegg til Sots i Stavanger, finnes brønn teknikkfaget på en rekke videregående skoler rundt om i landet. På Tromsdalen vgs tilbyr de realfag med petroleum, som det eneste i sitt slag. Også i Telemark åpner nå en ny linje på videregående for dem som ønsker utdanning innen offshore.

På Opplæringskontoret for oljerelaterte fag (OOF) holder de også boreoperatør som et sikkert valg.

– Så lenge det er leting etter olje og gass, vil det trengs boreoperatører. Det er de som kommer først inn, så trengs andre yrkesgrupper etterpå, sier daglig leder i OOF, Hanne Grethe Kvamsø.

Slik sikrer du deg jobb innen olje og gass Boring og brønn: Fagbrev i bore- og brønnfagene, alternativt fagbrev innen et elektrofag, mekanisk eller et kjemiprosessfag, pluss privatisteksamen i vg2 brønnteknikk.

Isolasjon, stillas og overflate(ISO): Krever fagbrev, og kandidater med flere fagbrev foretrekkes.

Forpleining: Ulik grad av fagbrev, det kreves som regel fagbrev for å jobbe som kokk.

Til stillinger innen renhold holder det med godkjent sikkerhetskurs, helsesertifikat og førstehjelpskurs, samt relevant erfaring.

annonse

25

GES45 for full maskin etter et fritt-fall stup.

Høyteknologiske livredningssystemer Norsafe har nylig utvidet produktspekteret med tre helt nye fritt-fall livbåter: GES 50 MKIII (Gravity Escape System, 50 fot), GES 45 (45 fot) og GES 52 (52 fot). Alle modellene er sertifiserte i henhold til det strengeste regelverket som kreves for norsk sokkel fra 2015, DNV-OS-E406, i tillegg til å møte SOLAS-kravene. Nøyaktig ett år etter at verdensrekorden med GES 50 MKIII ble satt, økte Norsafe verdensrekorden med GES 52 etter et stup fra 66,8 meters høyde.

Norsafes fritt-fall serie tilbyr offshore og skipsindustrien banebrytende livredningsutstyr som gir maksimal trygghet i en evakueringssituasjon. De robuste konstruksjonene gir unik trygghet og sikkerhet til sjøs. Norsafe er stolte av å lansere disse førsteklasses sikkerhetsproduktene til det verdensomspennende offshoremarkedet – deres banebrytende teknologi har tatt sikkerhet et stort steg videre.

GES 52 klar til å ta verdensrekorden med et stup fra 66,8 meter.

Som verdensledende prodesent er Norsafe klar for levering av følgende båter og davitsystemer: • GES 50 MKIII: Testet under ekstreme forhold og sertifisert for slipp fra opp til 47 meter.

• GES 52: Basert på Statoils GLO437 (retningslinjer for design); er den romslig, betjeningsvennlig og sertifisert for slipp fra opp til 50 meter. Den generiske tilnærmingen mot DNV-OS-E-406 klargjør denne båten for «hvor som helst»-installasjon og «når som helst»-bruk, basert på «NORTH SEA MAX» forhold (PAX 70-100kg).

• GES45: Lav vekt og fleksibel, tilpasset eksisterende davit-løsninger; sertifisert for slipp fra høyder opp til 40 meter (PAX60-100kg).

Den grønne GES 52 prototypen kommer til overflaten etter verdensrekord-stupet fra 66,8 meter-

Norsafe utvikler, produserer og leverer maritime livredningsløsninger til alle typer skip og offshore-installasjoner, og har produsert over 25.000 livbåter siden 1903. Norsafe Group vokser raskt, har i dag 1.100 ansatte verden over, og har sitt hovedkvarter i Arendal. Norsafe har en verdensomspennende virksomhet som inkluderer produksjon, salg, levering og service av livredningsutstyr til skips- og offshoreindustrien. Norsafe har egne produksjons- og salg/ servicebedrifter i Norge, Kina, Hellas, Mexico, Singapore, Sør-Korea, Australia, USA, Japan, Brazil og Nederland. De tilbyr 24/7 service til livredningsutstyr.

I tillegg har Norsafe Group et nettverk med 45 autoriserte servicepartnere spredt rundt på alle kontinenter. Gjennom Norsafe Academy tilbyr bedriften kurs og opplæring – STCW95/OLF og OPITO. Norsafe fortsetter å vokse, og nye datterselskaper og servicestasjoner er under kontinuerlig utvikling. www.norsafe.no

annonse

26

Olje og gass er et satsningsfelt for Los Elektro. Bedriften har spesialisert seg innen riggmarkedet.

Rigget for strøm og spenning LOS Elektro ble etablert av to lærere i 1983. Vel 30 år senere omsetter bedriften for 250 millioner, og har olje og gass som et av sine hovedområder.

– Vi har satset målrettet mot riggsegmentet, og det er blitt et av våre sikreste kort, sier daglig leder i LOS Elektro, Jakob Særsten.

Elektrofirmaet fra Bømlo har olje og gass og som et av sine satsningsfelt, og har samarbeidsavtaler med mange av de store selskapene. Om lag 80 av selskapets 180 ansatte har offshore-sertifikater, som gjør dem godt rustet til arbeid på norsk sokkel. Med høy aktivitet i olje- og gassbransjen tror LOS Elektro på et stort behov for vedlikehold og oppgraderinger på riggene, og dermed mange spennende muligheter for selskapet fremover.

Kompetansebedrift i 30 år Med hovedkontor på Bømlo og filialer over hele Vestlandet, er LOS Elektro tett på den maritime og olje og gass-bransjen.

Den daglige lederen ser lyst på fremtiden for firmaet, som tidlig fokuserte på industrimarkedet. LOS Elektro ble startet av de to elektrolærerne Jakob Særsten og Martin Lønning i 1983, og holdt de første årene til i kjelleren hos Særsten.

Med hardt arbeid jobbet Lønning og Særsten AS seg ut av kjelleren, og ble til LOS Elektro i 1997.

– I tillegg til å være initialene våre, er tanken bak navnet at vi skal lose våre kunder gjennom strøm og spenning.

Det har vært 30 fantastiske år for oss, sier Jakob Særsten.

– Det skal skje mye i 2014-2015. Vi har stor tro på at LOS Elektro får være med, selv om riggmarkedet skulle flytte ut av Norge. LOS Elektro er en kompetansebedrift som kan utføre alt fra ingeniøroppgaver til høy- og lavspenning, data og fiber. Hele pakken innen de hvite fagene, sier Særsten, som også satser stort på det maritime feltet. Kontrakter med kunder som Wärtsilä, Kværner, Aker, Aibel og Apply og eget generatorverksted på Rubbestadneset, gjør at LOS Elektro kan tilby et vidt spekter av tjenester.

– Vi er totalleverandør for Wärtsilä Norway AS og gjennom denne rammeavtalen håndterer vi blant annet om lag 300 skipanløp i året, sier Særsten.

Jakob Særsten er gründer og daglig leder av Los Elektro, som i fjor feiret 30-årsjubileum.

LOS Elektro • Autorisert elektroentreprenør og totalleverandør av elektrotekniske tjenester innen olje og gass, maritim, bygg og anlegg og private bygg.

• Etablert i 1983 og med hovedkontor i Hollundsdalen på Bømlo i Hordaland.

Har avdelinger flere steder på Vestlandet.

• Startet av de to elektrolærerne Martin Lønning og Jakob Særsten som Lønning og Særsten AS, men skiftet navn til LOS Elektro i 1997.

• Har i dag 180 ansatte og omsatte i 2013 for 250 millioner.

Les mer på www.los-elektro.no

scanpartner.no

Third-party HIL testing Modern ships and rigs have advanced computer systems for dynamic positioning, power generation & distribution and drilling operations.

Software errors in these systems lead to delay, non-productive time and compromise safety.

Marine Cybernetics performs third party testing and verification of control system software. We detect and eliminate such errors and weaknesses using Hardware-In-the-Loop (HIL) testing technology.

• Reducing incidents and accidents • Reducing off-hire and non-productive time • Securing safe and reliable operations Join our Marine Cybernetics seminars; Todays Software Challenge please check our website: www.marinecyb.com and sign up.

Safe software – safe operations

contact@marinecyb.com | marinecyb.com

MACY_0093_Ann_Drilling_213x283.indd 1

20.12.12 10:56

28

Fremtid

SPÅR GULLALDER i Nord-Norge

Om 20 år vil Barentshavet være Norges største oljeprovins. Sammen med Norskehavet vil nordområdene være en større leverandør av olje og gass enn Nordsjøen.

Tekst Ina-Cristine Helljesen

– Den store satsningen og optimismen rundt olje- og gassvirksomhet i Nord-Norge vil føre til fremgang, vekst og økt sysselsetting i en tidligere fraflyttet landsdel, sier Bernhard Riksfjord.

Han er ordfører i Aukra i Møre Romsdal. På tross av et innbyggertall på knappe 3500 personer, har den lille kommunen de siste årene inntatt en stor posisjon i norsk gassindustri som ilandføringskommune for Ormen Lange-feltet.

I juni i fjor ble det vedtatt at Aukra også vil bli ilandføringsterminal for Aasta Hansteen-feltet når det kommer i produksjon i 2017.

– Vi vil stå som et fremtidsrettet og moderne gassknutepunkt, klar til å ilandføre gass også fra nye felt i Norskehavet og Barentshavet, sier Riksfjord.

Grunnlag for stor vekst Hvis nye spådommene går i oppfyllelse er det ikke snakk om små gassmengder som skal føres gjennom rørledninger ned langs Norskekysten til Aukra i årene som kommer. En analyse fremlagt av Rystad Energy i slutten av 2013 skisserer et eksplosivt aktivitetsnivå innenfor olje og gass i Nord-Norge i løpet av de neste 15 årene.

– 2013 var et fantastisk leteår. Dette er med å danne et grunnlag for vekst i landsdelen som en knapt har sett sidestykke til de siste tiårene, sier samfunnskontakt i Norsk olje og gass i Tromsø, Geir Seljeseth.

Stadig sterkere tro Hovedscenarioet i Rystad Energys rapport viser blant annet en feltutbygging i det nordøstlige Barentshavet med oljerør til land i Lofoten og

Svolvær

utvidelse av gassbehandlingskapasiteten på Melkøya i Hammerfest, som er en aktuell mottaker av ny gass fra Barentshavet. Totalt ventes det seks nye utbygginger i tillegg til de som allerede er påbegynt; Goliat i Barentshavet og Aasta Hansteen i Norskehavet – Troen på Nord-Norge styrkes for hvert år.

Denne utviklingen betyr at vi som land strekker oss videre innenfor den næringen som både økonomisk og kompetansemessig har vokst seg til å bli Norges viktigste sier Seljeseth.

På sikt tror Rystad Energy at Barentshavet og Norskehavet samlet vil være en større leverandør

av olje og gass enn Nordsjøen, og at Barentshavet vil være den største oljeprovinsen om 20 år.

Trist utvikling De optimistiske fremtidsscenariene faller ikke i like god jord hos alle. På Andøya utenfor Vesterålen kjemper leder for Andøya Natur og Ungdom, Siv-Marie McDougall, mot de store oljeplanene.

– Jeg synes det er trist at det satses så tungt på olje- og gassutvikling i nord. Jeg er ikke imot utvikling, men jeg synes vi bør bruke naturkreftene til å satse på fornybar energi som vind og bølger, sier McDougall.

"2013 var et fantastisk leteår. Dette er med å danne et grunnlag for vekst i landsdelen som en knapt har sett sidestykke til de siste tiårene."

Foto: Arild Moen (TINGH)

29

Frykter for fugl og fisk Hun frykter for lokalt dyreliv, for utslipp av miljøgifter og for tapte arbeidsplasser i etablerte næringer som turisme og fiske.

– Seismikkskyting har for eksempel vist seg å skremme bort fisk og ha ødeleggende effekt på fiskeegg. Hvorfor må natur og fiske vike for petroleumsutvinning, spør McDougall.

Bernhard Riksfjord mener derimot at fiske og olje- og gassutvinning kan gå hånd i hånd.

– Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon som beviser at seismikkskytingen påvirker fisken. Det handler om samarbeidsvilje, kompromiss og tro på nyere og bedre teknologi. Oljeselskaper har satt og vil fortsette å sette sikkerhet og miljøhensyn i høysetet, sier Aukra-ordføreren.

Ordfører i Aukra, Bernhard Riksfjord ser frem til at kommunen blir ilandføringssted for gass fra Ormen Lange-feltet. Utbyggingen representerer det største industriprosjektet i Norge noensinne.

Han viser videre til at olje-og gassutvinning er et langt mer bærekraftig og renere energikilde enn kull.

Foto: Øyvind Hagen, Statoil

– Derfor bør ikke Norge har dårlig samvittighet for å kunne bidra til å bruke gass, sier han.

Trygg på fremtidig lønnsomhet Et stort spørsmål fremover er hvorvidt det vil lønne seg å bygge ut nye felt. Analytikerne i Rystad Energy spår at de årlige drifts- og investeringskostnadene knyttet til olje i Nord-Norge vil kunne være på nivå med til tilsvarende kostnadsnivået i Nordsjøen før 2030. Dette betyr at de årlige drifts- og investeringskostnadene vil kunne ligge oppunder 200 milliarder kroner. Skeptikere påpeker at gass er et usikkert marked prismessig, og er redd for at dyr norsk gass vil tape i konkurransen mot kull og subsidiert fornybar energi og gass fra USA og Asia.

Foto: Anne Lise Norheim

– Den typen innvendinger har kommet overfor de fleste nye satsningsområder, påpeker Seljeseth.

Leder for Andøya Natur og Ungdom, Siv-Marie McDougall ser med stor bekymring aktiviteten og planene for Nord-Norges oljevirksomhet.

– Jeg er trygg på at vi som næring vil finne løsninger som gjør utbyggingen og utvinningen i nord både lønnsom og effektiv, legger han til.

30

FINURLIGE FAKTA

Ansatte i olje- og gassindustrien bor i alle landets 430 kommuner. For eksempel ga en av de siste store utbyggingene, Snøhvit-feltet utenfor Hammerfest, ringvirkninger til 429 av de 430 kommunene.

Olje og gass produsert i Norge fører til 2,5 ganger mindre utslipp av klimagasser enn verdensgjennomsnittet.

Dette gjør Norge til en av verdens reneste produsenter av petroleum.

Å leie en borerigg koster i dag rundt tre millioner kroner dagen. For samme beløp er det mulig å leie over 2000 eksemplarer av Volkswagen Golf ett døgn. Vel og merke uten rabatt.

Troll A plattformen er 472 meter høy og veier omtrent 656 000 tonn, det samme som en snau million folkevogner fra 1956.

VISSTE DU AT…

31

x4 Den norske kontinentalsokkelen er 2.127 millioner kvadratkilometer stor. Det er seks og en halv gang så stort som fastlands-Norge, fire ganger større enn Frankrike og omtrent på størrelse med Grønland – drøyt en million ganger større enn fyrstedømmet Monaco.

Det produseres i overkant av 2,1 millioner fat olje per dag, eller i overkant av 1,6 millioner badekar med olje per dag. På topp i år 2000 produserte Norge litt over 3 millioner fat i døgnet.

Norge Kina Langs havbunnen snor det seg 11 880 kilometer med rørledning. Til sammen tilsvarer det omtrent strekningen fra Kina til Norge! 8460 av disse kilometerne er til eksport, de resterende 3240 kilometerne går mellom feltene på norsk sokkel.

Norge var i 2012 rangert som verdens sjuende største oljeeksportør og den 14. største oljeprodusenten. Norge var også den tredje største gasseksportøren og den sjette største gassprodusenten i verden.

30%

Petroleumsnæringen er Norges største næring.

I 2012 stod inntektene fra petroleumsnæringen for 30 prosent av statens inntekter.

Det har vært produsert olje på norsk sokkel siden 15. juni 1971 – da startet produksjonen på Ekofiskfeltet. Hittil er omlag 42 prosent av de forventede ressursene på norsk sokkel produsert.

Ekofisk er fortsatt en av de største norske oljeproduserende feltene, og det planlegges for produksjon frem mot 2050.

Saudi-Arabia er verdens største oljeprodusent (total væskeproduksjon; råolje + NGL/kondensat). Ved utgangen av 2012 produserte landet 11,58 millioner fat per dag.

Til sammenligning produserte Norge 1,91 millioner fat per dag. På andre- og tredje plass ligger henholdsvis Russland (10,73 millioner fat per dag) og USA (9,15 millioner fat per dag).

Mens Saudi-Arabia, Russland og UAE er verdens største oljeeksportører, er USA, Kina og Japan verdens største olje-importører.

Saudi-Arabia, Canada og USA konsumerer mest olje i verden per innbygger. De tre landene som bruker minst er Etiopia, Nord-Korea og Myanmar.

Kilder: verdensklasse.no / Eni «World Oil and Gas Review» (petro.no) / Oljedirektoratet

Mulighetenes Landsdel Harstad og Lenvik kommuner i Troms samarbeider for å skape økt næringsaktivitet og bosetting i mulighetenes landsdel.

Ta kontakt med vår felles rådgiver Bendiks H. Arnesen – telefon nr. 99264235 for avtale.

Vi ønsker å vise hva vi har å by på.

Marianne Bremnes ordfører i Harstad

Geir-Inge Sivertsen ordfører i Lenvik

Standarder for olje- og gassnæringen ASME

API

BSI

NEK

NS

NORSOK

Vi har standardene du trenger Vi tilbyr et bredt spekter av norske, utenlandske og internasjonale standarder. Med ny leverandøravtale har vi utvidet tilbudet og fått et enda bedre utvalg av standarder i vår nettbutikk.

Standardene er tilgjengelig for deg gjennom både enkeltkjøp og abonnement på web.

Ta et kurs!

Vi tilbyr flere kurs rettet mot deg som jobber i olje og gassnæringen. Vi holder blant annet kurs i arbeidsmiljø og sikkerhet, kvalitetstyring og ledelse, både for enkeltpersoner og for hele bedrifter.

Nye produkter vi kan tilby er ASME, API, IEEE, BSI, NFPA, AiAG, CSA, AGA, AWS, ACI, CFR, NACE, MSS, ASCE, AS. Dette er selvfølgelig i tillegg til ordinære produkter som blant annet NS, ISO, NEK, IEC, NORSOK, ASTM, med fler.

Standard Online er en pålitelig leverandør.

Vi er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001 og kvalifisert i ”Achilles Joint Qualification System for suppliers to the oil industry in Norway and Denmark”

Se www.standard.no/kurs for oversikt over alle kursene våre.

- din leverandør av norske og utenlandske standarder

© iStockphoto

annonse

ET ELEKTROMEKANISK

KOMPETANSESENTER Karsten Moholt AS arbeider hele tiden for å være en ledende aktør innen elektromekanisk industri. Et vedvarende fokus på nye løsninger for kostnadseffektivt vedlikehold har vist seg å være en vinnerstrategi for bergensbedriften. Fra elektroingeniør Karsten Moholt etablerte bedriften i 1945 har firmaet utviklet seg til en aktør som forbindes med kvalitet og service i verdensklasse.

Internasjonal tilstedeværelse -I årenes løp har vi bygd opp bred kompetanse innen elektromekanisk utstyr, motorer og generatorer, forteller administrerende direktør Linn Cecilie Moholt. Bedriftens hovedkontor ligger på Vestlandet, men bedriften har likevel en sterk internasjonal tilstedeværelse. Karsten Moholt AS betjener kunder over hele kloden og er en betrodd partner for en rekke industriselskaper over hele verden.

Investerer i teknisk ekspertise I 2012 dannet Karsten Moholt en egen engineeringavdeling.

De ansatte her er sertifiserte spesialister på ex-utstyr, modifikasjoner og levetidsforlengelse for elektromekaniske maskiner. Avdelingen spesialiserer seg også på pålitelighetsbasert vedlikehold (REM) og samarbeider tett med andre avdelinger i Karsten Moholt for å tilby den mest optimale vedlikeholdsløsning for den enkelte bedrift. I juni 2013 lanserte bedriften et helt nytt nettbasert rapporteringssystem, MyCBM, som er utviklet av avdelingen for tilstandskontroll. Det nye systemet gjør det enklere å iverksette strategier for pålitelighetsbasert

vedlikehold. Ved pålitelighetsbasert vedlikehold kombineres fordelene ved andre vedlikeholdsstrategier med vekt på kostnadseffektivitet og et sikkerhetskritisk perspektiv.

-Som ledd i våre investeringer i pålitelighetsbasert vedlikehold har vi utarbeidet skreddersydde vedlikeholdsløsninger og rapporteringssystemer, forteller leder for engineeringavdelingen, Jan Oddvar Skulstad. -Vi mener det er mulig å drive kostnadseffektivt vedlikehold uten at det går på bekostning av kvalitet og driftssikkerhet. Pålitelighetsbasert vedlikehold bidrar til nettopp det, tilføyer han.

One-stop shop I dag er Karsten Moholt et komplett servicesenter, en onestop shop for elektriske maskiner. Bedriften betjener store kunder innen energi, offshore, shipping og havbunnsinstallasjoner og er stolt av å kunne tilby sine kunder fleksible løsninger. Tjenestene omfatter hele spekteret fra Karsten Moholts totalkonsept, der bedriften tar hånd om hele maskinens livssyklus, til overhaling og reparasjon, testing, salg av utstyr og ISO-sertifisert opplæring. -Noe av forklaringen på bedriftens fremgang er våre lojale, motiverte og svært kompetente medarbeidere, understreker administrerende direktør Linn Cecilie Moholt - Det er lettere å jobbe i moderne, funksjonelle lokaler, og vi er så heldige å ha lojale kunder som vet å verdsette kvalitet. I årene som kommer har vi som mål å styrke og videreutvikle vår posisjon som kvalitetsleverandør av elektromekaniske tjenester over hele verden, sier hun.

Ta kontakt hvis du vil vite mer om hvordan vi jobber i Karsten Moholt: firmapost@kmoas.no eller +47 55 94 34 00 Besøksadresse: Storebotn 70, 5309 Kleppestø, Norge Tlf.: +47 55 94 34 00 Faks: +47 55 94 34 35 E-post:firmapost@kmoas.no www.karstenmoholt.no

annonse

Døra pü vidt gap

NĂŚringslivet i Nordland har for lengst tatt spranget inn i oljealderen.

35

gjelder ikke minst den mekaniske industrien på Helgeland, på Nesna, i Sandnessjøen og i Rana. Rekken av særdeles dyktige og kompetente bedrifter er lang i Nordland, sier Arve Knutsen (KrF) og inviterer alle oljeselskap til å prøve næringslivet i fylket.

Spillereglene Han legger ikke skjul på at landsdelen hadde store forventinger til at Statoil skulle gjennomføre sammenstillingen av Aasta Hansteenplattformen på Helgeland. Slik blir det ikke. Dermed taper lokalt næringsliv store muligheter: Det er liten grunn til å mane næringslivet i Nordland til tålmodighet, mener senjaværingen, bedriftslederen og fylkespolitikeren Arve Knutsen (KrF).

Knutsen har ledet fylkesregjeringas arbeid med næringspolitikk siden 2009. Både som politiker og som bedriftsleder har han skaffet seg godt kjennskap til hva næringslivet i Nordland kan by på. Et næringsliv som står for brorparten av eksport og verdiskaping fra Nord-Norge.

Kvalifisert Leverandørindustrien i Nordland leverer hvert år varer og tjenester til petroleumsnæringen for flere milliarder kroner. Selv om det ikke er større anlegg på land, slik som i Hammerfest, omsetter leverandørindustrien i Nordland for mer enn tilsvarende industri i Troms og Finnmark til sammen.

– I petroleumssammenheng er vi selvsagt smågutter sammenlignet med industrien på Vestlandet. Men våre bedrifter holder ikke til på trappa til oljeselskapenes hoved-, innkjøps- og driftskontorer i sør. Til tross for det har Nordland en rekke bedrifter som

hevder seg godt både nasjonal og internasjonalt, sier Knutsen.

– Se på Nexans kabelfabrikk på Rognan.

De er i verdenseliten på leveranse av sammensatte og avanserte styrekabler og ble nærmest hoffleverandører til et av verdens største oljeselskaper, BP. Kablene de lager er så lange og innholdsrike at produksjonen av en enkelt kabel må gå sammenhengende, minutt for minutt, uten avbrudd, måned etter måned, sier han og blir nesten himmelsk i blikket av beundring.

– Vi ber ikke om almisser, men om at konkurranse om oppdrag skal være rettferdig, med like regler for alle. Det er ganske forunderlig når oljeselskap løper rundt for å få hjelp til å åpne feltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, men gjør lite for å la bedrifter i Nordland delta i konkurransen.

– Petroleumsnæringen må fatte at de trenger venner i nord! De kan ikke fortsette med å pumpe olje og gass utenfor stuedørene våre og forvente at nordlendingene skal nøye seg med å synes det er morsomt å se på!

Lær av BP – BP skjønte at det er viktig å være venner med naboene. De har organisert driften av Skarv-skipet, som pumper olje og gass på kysten av Helgeland, slik at næringslivet i regionen kan konkurrere om å levere.

– En rekke bedrifter har vært på kontoret hos meg og forteller at de ikke når fram hos enkelte selskaper. De har gjort hjemmeleksa og kvalifisert seg slik de skal, men de får ikke en gang levere tilbud, sånn kan vi ikke ha det, sier den erfarne bedriftslederen og politikeren Arve Knutsen.

– Se på Rapp Bomek som har utviklet, videreutviklet og levert avanserte branndører til norsk sokkel siden 1983. En makaløs bedrift som står på egne bein og som eksporterer sine produkter.

– Se på basene i Sandnessjøen og Brønnøysund. Opp og nedturer i takt med svingningene i aktivitet på Nordlandssokkelen. Men klar til innsats når oppgavene krever det.

– Bedriftene våre er vant til å konkurrere nasjonalt og internasjonalt. Det

• Norlense på Fiskebøl er verdensledende innen oljevern og var i første linje etter utblåsningen i Mexicogulften • Industrien i Sandnessjøen, Mosjøen og Rana utgjør et av landets to største industritriangel • Nordland er storeksportør av elektrisk kraft • Det trengs gass fra sokkelen og kraft for å utnytte malmer og mineraler for milliarder fra fjellene i nord

Testet for norske forhold I nær hundre år har Harding vært en pioner innen utvikling og produksjon av maritime evakueringssystemer. Vi har vært tett på den norske offshoreindustrien gjennom hele oljealderen og levert løsninger som tilfredsstiller et av verdens strengeste regelverk for sikkerhet til havs.

Vi var de første til å utvikle en stuplivbåt i glassfiber. Vår siste generasjon stuplivbåt, FF1200, var den første som oppfylte de aller siste sikkerhetskravene for norsk sokkel, og den første som gjennomgikk fullskalatester etter det nye regelverket. FF1200 har gjennomført teststup fra over 65 meters høyde.

I 2013 ble Schat-Harding og Noreq samlet i Harding Safety AS, verdens ledende leverandør av maritime livredningssystemer. Selskapet har over 900 ansatte og verdens største servicenettverk.

Sammen skal vi fortsette å heve sikkerheten til havs.

www.harding.no