Bergen Næringsråd - Årskonferanse og Årsmiddag 2023

ANNONSEBILAG

BERGEN? VERDEN?

Monica Mæland

Arne Mjøs

Dr. Patricia A. Moore

- Vi må løse tillitskrisen

Muligheter for Ukraina og Vestlandet

Empatiens mor har et klart budskap til Bergen

BERGEN? VERDEN?

V

i har alle ressurser. Alle muligheter. Bergensregionen og kyst-Norge er skapt for samarbeid og vekst. Vi kan være motoren som drar med resten av landet.

Hvor går vår vei fra pandemi, krig og renteskvis til ny, grønn vekst?

Hvordan viser vi verden at vi er klare til å levere banebrytende og bærekraftig teknologi, i tillegg til sjømat, subsea og shipping? Og har Norge en fungerende storbypolitikk som er god for hele landet og bygger en sterk nr. 2-region? Å løfte vår region fremst i verden krever hardt arbeid, kreativitet og modige beslutninger. Folk som tør å tenke stort. Balanse på en knivsegg av sjanser, risiko og gevinst. Dette er noe vi allerede kan her i vest.

Med ryggen mot fjellet og utsynet mot et landskap og et hav av muligheter som hele verden ønsker seg. Verdens viktigste Vestland.

Årskonferansen 2023 samler modige og visjonære kvinner og menn som tør å tenke stort og se muligheter i et globalt og lokalt perspektiv.

Bli med på å samle Bergensregionen og gripe mulighetene i verden i 2024. Kom til Grieghallen, og bli med på reisen.

Sikre deg plass i dag!

Hvem er vi i verden?

Mulighetene vi ennå ikke helt ser

Hvem vil vi være? Og hvilken rolle bør næringslivet vårt ta?

Vi står i starten av en global revolusjon knyttet til kunstig intelligens (KI). Hvilke muligheter gir det oss?

Monica Mæland er administrerende direktør i Bergen Næringsråd og tidligere byrådsleder, næringsminister, kommunal- og moderniseringsminister og justis- og beredskapsminister.

Benedict Evans har brukt 20 år på å analysere mobil, media og teknologi, og jobbet med aksjeanalyse, strategi, rådgivning og venturekapital.

Les saken side 23

Les saken side 29

Hvordan kvitte seg med politisk polarisering for å samles om felles mål? Kan næringslivet transformere en region?

Dr. Patricia A. Moore er forfatter og industridesigner, kåret til en av de mest betydningsfulle amerikanerne for det nye årtusenet.

Les saken side 25

2

KONFERANSEPÅMELDING

Hvilken rolle skal vi ta i Europa?

Innhold

Hva betyr den styrkede satsingen på Forsvaret for Haakonsvern og det sivile næringslivet i regionen?

Trond Gimmingsrud er flaggkommandør og sjef for Marinen.

Les saken side 18

It-selskapet Itera og konsernsjef Arne Mjøs mener at næringslivet har en unik mulighet til å innta en fremtredende posisjon i samarbeidet med Ukraina. Vestlandet er spesielt godt posisjonert.

04

Årskonferansen

08

Bergen Næringsråd

13

Årsmiddagen

30

Næringsalliansen Vestland

32

Understøttelseskassen

- Et av de viktigste arrangementene i Bergen – Inviterer til 200 møter.

Hvert eneste år Her får Paulina smake en 178 år gammel meny – Veien hjem til næringslivet

En av byens best bevarte hemmeligheter

Les saken side 14 Utgiver: Bergen Næringsråd Redaktør: Espen Børhaug, Bergen Næringsråd Produksjon/Layout: Apriil 3

I snart 30 år har Årskonferansen samlet modige og visjonære kvinner og menn fra hele regionen. Etter å ha blitt fulltegnet flere ganger, blir konferansen nå større enn noen gang.

- Et av de viktigste arrangementene i Bergen A T/ Linn Mevold, Apriil F/ Tove Lise Mossestad, Bergen Næringsråd, Aftenposten, VG

rrangementet som på 1990-tallet ble koblet på den historiske Årsmiddagen fra 1800-tallet, er blitt en like fast tradisjon i Bergen.

– Det er ikke mange andre ganger i løpet av et år at så mange fra byen, regionen, nasjonen og verden, samles på én scene, slik vi gjør 17. november.

Sverre Simen Hov er tydelig stolt over Årskonferansen. Han er leder for Bergen Næringsråds møtearena og næringspolitisk rådgiver.

– Foruten 17. mai, er 17. november en av de viktigste datoene i Bergen bys kalender.

Vi har i flere år vært fullbooket på både Årskonferansen og Årsmiddagen. Nå er vi klare for å gjøre den enda større og gi plass til flere.

Vil fylle Grieghallen Derfor flyttes Årskonferansen fra Peer Gynt-salen til selveste storsalen i Grieghallen.

Håpet er å samle langt over tusen mennesker.

– Det er ikke mange andre scener i Bergen som er større. Men skulle det skje, er vi klare for å vokse enda mer.

Hov håper på sikt å kunne involvere enda større deler av Bergensregionen, kysten og Vestlandet.

– Det er viktig at vi ikke bare konsentrerer oss om Bergen, men også våre gode naboer.

I år samler vi modige og visjonære kvinner og menn som tør å tenke stort og se muligheter i et globalt og lokalt perspektiv. De skal bidra til at Bergensregionen griper mulighetene i verden i 2024, sier Sverre.

Sverre Simen Hov, Leder for møtearenaen og næringspolitisk rådgiver, Bergen Næringsråd KO N F E RA N S E PÅ M E L D I N G

4

Fra programmet i år trekker han frem Pippa Malmgren, som er tidligere presidentrådgiver i USA og rådgiver til den britiske regjeringen. Lise Klaveness har brutt flere barrierer enn de fleste, både som jurist, landslagsspiller, fotballkommentator og nå fotballpresident. CNNs råeste røst, Richard Quest, er en engelsk journalist og legendarisk, mangeårig nyhetsanker for CNN International. Og i tillegg de to som rørte fjorårets publikum til tårer - TV2-korrespondentene Hilde Gran og Kjetil Iden som fortalte om å dekke krigen i Ukraina.

”Vi har i flere år vært fullbooket på både Årskonferansen og Årsmiddagen.

Nå gir vi plass til flere.”

Sverre Simen Hov

Trine Eilertsen, sjefredaktør og administrerende direktør i Aftenposten, og Gard Steiro, sjefredaktør og administrerende direktør i VG, skal lede Årskonferansen.

Årskonferansen Fa k t a

• Første gang arrangert i 1995, i Grand selskapslokaler.

• Har siden 2010 hatt samfunnsansvar og et internasjonalt perspektiv som gjennomgående tema.

Fra Årskonferansen i 2022.

– Ukraina blir et av temaene på Årskonferansen, fordi Bergensregionens næringsliv har unike muligheter til å knytte viktige og fremtidsrettede bånd i et av Europas største land. Vi skal blant annet lære mer om hva vi kan samarbeide om.

Sverre håper så mange som mulig benytter anledningen til å komme til Grieghallen.

– Bergen er en by som historisk har utviklet seg med impulser minst like mye fra andre nasjoner som fra andre deler av landet. Det har vi et ansvar for at byens næringsliv viderefører.

Han fortsetter: – Er du interessert i å møte nye folk, bygge nettverk, treffe beslutningstakere på alle nivåer på tvers av offentlig, privat sektor, akademia og forvaltning, så er det på Årskonferansen og Årsmiddagen du må være.

5

• Konferansen skal løfte og inspirere, heve blikket og se det store bildet av hva som rører seg i verden, som vil berøre Vestlandet i året som kommer.

• Årskonferansen har hvert år tradisjon for å formidle den viktigste informasjonen, og de mest kunnskapstunge foredragsholderne av nasjonalt og internasjonalt kaliber.

• Konferansedeltakelsen har økt jevnt og trutt gjennom alle år, og toppåret hittil var 2022 med 650 påmeldte.

Arrangeres i år i Grieghallens storsal.

• Her samles beslutningstagere innen næringsliv, akademia, politikk, forvaltning og medier. En mulighet til å knytte kontakter og tilegne deg kunnskap som kan bety forskjellen på gevinst og tap, suksess og nederlag det neste året.

• Alt skjer i tråd med Bergen Næringsråds strategi, som er å løfte næringslivet frem mot 2030.

ANNONSE

Harris er Vestlandet Harris Advokatfirma feirer 100 år i 2024. I løpet av et århundre har Harris vokst til å bli Vestlandets største advokatfirma. Men Harris er mer enn et advokatfirma – vi er en kompetansebygger og en aktiv deltaker i Vestlandets utvikling.

Vestlandet er vårt hjem. Vestlandet er de små og store stedene som er ivaretatt og utviklet av næringslivet, det offentlige og ikke minst folkene som lever her.

Vår kjennskap til regionens næringsliv gjør oss til det naturlige valget for de som søker lokal kvalitet og ekspertise. Harris dekker store juridiske fagområder for næringslivet og det offentlige. Og vi er en nær rådgiver for mange folk og familier på Vestlandet.

Sammen må vi ivareta og utvikle lokal kompetanse Harris er mer enn et advokatfirma - vi er en kompetanse bygger og en aktiv deltaker i Vestlandets utvikling. Vi tar ansvar for å bygge et sterkt juridisk fagmiljø på Vestlandet.

Det gjør vi ved å følge studentene i byen tett, det er de som skal ta over stafettpinnen for fremtidens Vestland.

Vi tar aktivt del i utviklingen av lover og regler gjennom faglige fora og utvalg. Og sammen med næringene bygger vi sterke miljø som kjenner og skjønner Vestlandet.

▪ Ved årskiftet flytter Harris inn i

Vestlandshuset, som med god margin oppfyller miljøstandarden BREEAM-NOR Excellent. Bærekraft, delingsmuligheter og kollektivdekning har stått sentralt i valg av lokaler. Harris er miljøfyrtårnsertifisert og klimanøytral.

▪ Harris er hovedsamarbeidspartner i Bergen

Kompetansen vår deler vi med næringslivet. Vi lytter og lærer av de som driver næring her. Harris er mer enn en støttespiller for et bærekraftig næringsliv på Vestlandet.

Vi er en del av det.

Det er naturlig å bidra med vår kompetanse for å støtte de som bygger for fremtiden i Vestland. Det gjør vi gjennom pro-bono samarbeid med organisasjoner som utgjør en forskjell.

Utvikling og karrieremuligheter hos Harris Det er en naturlig utveksling av fag og folk mellom Harris, det offentlige og det private næringsliv. Vi vet at team med ulik bakgrunn og erfaring får til mer. Vi investerer i våre ansatte, og vi jobber for å være den beste plassen en kan utvikle seg. Da kan vi holde på, og hente talentene til Vestlandet.

▪ Selskapet har ledere i Advokatforeningens

▪ Harris har Pro-bono samarbeid med Dale

▪ Selskapet har medlemmer i

▪ Harris har pro-bono samarbeid med

lovutvalg for fast eiendom og lovutvalget for fangst, fiskeri og havbruk.

Advokatforeningens lovutvalg for forsikringsrett, miljø, klima og bærekraft og bygningsrett og reguleringsspørsmål.

Næringsråd og Vest Næringsråd.

Harris Advokatfirma | RETT RETNING harris.no 6

Oen Stiftelsen, en ideell organisasjon som retter sitt arbeid mot barn i skolealder.

Bergens Skog- og Træplantningsselskap.

Arbeidet er særlig knyttet til forvaltningen av byfjellene i Bergen.

Foto: Silje Holte - Magent Fotografer for Entra

Rambøll – i hjertet av Bergen I Nygården, midt i Bergen sentrum, holder vi i Rambøll til. Vi er ingeniører, planleggere, prosjektledere og strateger som går på jobb hver dag med en ambisjon om å være Partner for sustainable change. For oss betyr det at vi skal utfordre og motivere våre kunder til å finne løsninger som gir lavere klimafotavtrykk, legger til rette for sirkulærøkonomi, ivaretar naturog sosialt mangfold og sikrer gode klimatilpasninger for å nevne noe.

Som verdenssamfunn er vi langt unna der vi burde være; det er et stort gap mellom

Rådhus, ny E39 og ikke minst prosjektering

dagens situasjon og en bærekraftig

av byggetrinn 5 for Bybanen. Det er et

fremtid. I Bergen har vi stor bredde i

komplekst byggetrinn, med bane på

fagmiljøer, som sammen med kunder og

batteridrift, underjordisk holdeplass og en

samarbeidspartnere skaper endringene

trasé som går gjennom et tett byområde

som kreves i utviklingsprosjekter lokalt

med tett trafikk, næringsaktivitet og med

for å bidra til at vi når verdens klimamål.

mange kulturminner. Det anslås at rundt 60.000 mennesker vil bruke

Med hjerte for Bergen

kollektivstrekningen hver dag i 2040.

Vi er stolte av å jobbe med flere av

Sammen med Bybanen Utbygging ser vi

prosjektene som betyr mest for byen vår.

frem til å skape økt grønn mobilitet og

Prosjekter som rehabiliteringen av Bergen

bedre livskvalitet for så mange bergensere.

Rambøll Nygårdsgaten 95, 5008 Bergen www.ramboll.no

Kompetansen som kreves Som eneste rådgivende ingeniørselskap er Rambøll Norge sertifisert av Bureau Veritas etter FNs 17 bærekraftsmål. Våre prosjekteringsmiljøer er klare for å ta praten med kunder og amarbeidspartnere som vil tenke nytt rundt bygging av hus, veier, nabolag, byer og bygder. Sammen jobber vi mot det samme målet: bærekraftig endring, og vi trenger flere eksperter til å bidra i dette arbeidet

Bergen Næringsrå Hvert eneste år.

T/ Silje Ulveseth, Bergen Næringsråd F/ Tove Lise Mossestad, Bergen Næringsråd

178 år etter stiftelsen er historien, tradisjonene og formålet til Bergen Næringsråd like viktig. I 6.etasje i Handelens og Sjøfartens hus jobber medlemsorganisasjonen på spreng til det beste for næringslivet.

M

ange tenker på møtearenaen når de hører om Bergen Næringsråd. Likevel er slett ikke alle klar over det høye aktivitetsnivået gjennom hele året.

I 1988 arrangerte Bergen Næringsråd syv morgenmøter, tre kveldsmøter, to heldagskonferanser og to mottakelser for gjester fra Kina. Så sent som i 2019 ble det organisert 80 møter og konferanser, alene eller i samarbeid med andre.

Til sammenligning nærmer næringsrådet seg 200 møter i år. Etter to år med pandemi og Teams, er aktørene sultne på å samles fysisk.

– Bergen Næringsråds møtearena har i alle år vært viktig

8

for utvikling av ideer, prosjekter og det største nettverket på tvers av næringsliv, akademia, politikk og forvaltning i regionen. høyere møtetakt enn nå. Totalt er rundt 12.000 mennesker innom våre møter i løpet av ett år, forteller Sverre Simen Hov, leder for Bergen Næringsråds møtearena.

Han er leder for møtearenaen og næringspolitisk rådgiver, og han ser ukentlig hvorfor nettverkstreffene er så verdifulle for mange.

– Det skjer noe i møtet mellom mennesker fra ulike bransjer og ulik bakgrunn når de møtes. Ideer og prosjekter utvikles.

Byen og regionen utvikles. Det har vi mange konkrete eksempler på gjennom historien, sier Hov.

åd inviterer til 200 møter. ”Totalt er rundt 12.000 mennesker innom våre møter i løpet av ett år.”

Sverre Simen Hov

I godt selskap på Grand De aller fleste arrangementene er svært godt besøkt.

– Vi er heldige som hadde fremsynte forgjengere som bygget selskapslokalene Grand Bergen i samme bygg som våre kontorer. Grand er fortsatt tilpasset våre behov, selv om vi jevnlig har gleden av å også bruke mange av de andre gode møtefasilitetene i Bergensregionen.

Bergen Næringsråd arrangerer alt fra store konferanser til frokostmøter og seminarer. Bare i tiden etter påske og frem til sommeren ble det arrangert 52 møter.

– Jevnlig holdes det også mindre møter med ekspertgrupper, næringslivsledere, nasjonale og regionale politikere, forskere og akademia, Næringsalliansen, ambassadører og internasjonale delegasjoner, forteller Hov. Krevende tider for bygg- og anleggsbransjen Næringsrådet har jevnlig kontakt med lokale og sentrale politikere om utfordringer som medlemmer har.

Denne høsten er det stigende rentenivå, dyrere råvarepriser, strømprisen og tøffe marginer på oppdrag som er de fire største utfordringene for bedriftene, viser en fersk medlemsundersøkelse fra Bergen Næringsråd og Næringsalliansen.

9

Bare siden august i fjor er styringsrenten satt opp syv ganger, og etter siste renteheving er den mer enn doblet på ett år.

– Det er spesielt bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen som melder om krevende tider. Her svarer halvparten at de forventer et dårligere resultat i år. Utfordringene har ført til færre nybygg og mindre rehabilitering av bygg. Bare én av ti i byggebransjen ser lyst på fremtiden, sier Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd.

Bergen Næringsråd er partipolitisk nøytral og skal: 1. Være den viktigste møteplass for medlemmer – i møte med politikk og forvaltning, forskning og høyere utdanning 2. Organisere nettverk og arbeidsgrupper på viktige næringsområder 3. Løfte medlemsbedriftene og synliggjøre regionens næringsliv 4. Være pådriver og sette dagsorden i næringspolitiske saker som er viktige for våre medlemmer

Bergen Næringsråd Fa k t a

• Den største medlemsorganisasjonen for næringslivet i Bergensregionen.

• Har over 3200 medlemmer og representerer over 120.000 arbeidstakere. Det gir oss faglig tyngde og stor politisk gjennomslagskraft.

• Er en brobygger mellom bedrifter, politikk, forvaltning og forskning.

• Organisasjonene fusjonerte fordi det var størst mulighet for gehør «når to foreninger kan tale med en røst og med den autoritet og tyngde som en felles forening kan gi».

• Bergen Børs og Bergen Finansforum er også organisatorisk knyttet til Bergen Næringsråd.

• Den tidligere Bygningsgruppen innenfor Bergen Haandværks og Industriforening er en egen underavdeling av næringsrådet.

• Arrangerer over 200 møter hvert år.

• Har stolte tradisjoner helt tilbake til 1845 da Bergens Haandværkerforening ble stiftet i 17. november.

• Næringsrådet har 16 ekspertgrupper som representerer næringslivstopper og fagpersonell fra de ulike fagfelt og bransjer, supplert med deltakere fra forskning, utdanning og offentlige etater.

• I 1886 skiftet foreningen navn til Bergens Haandværks- og Industriforening.

• Bygg nettverk: Vi har over 100 medlemsmøter i året, på tvers av bransjer. Som medlem får man gratis inngang.

• Bergens Handelsforening ble etablert i 1895 og Bergens Handelskammer i 1915.

• I perioden 1986 til 1988 het organisasjonen Næringslivets Fellesorgan

• Bli sett og hørt: Vi lytter til våre medlemmer, og jobber for å stadig forbedre rammevilkår og andre politiske avgjørelser som rammer våre medlemmer.

• Bergen Næringsråd ble formelt etablert 6. september 1988 da disse tre foreningene fusjonerte.

• Sikre gode vekstvilkår: Et samlet næringsliv for regionen sikrer gode vekstvilkår for fremtiden.

M E D L E M S K A P

Bli medlem i Bergen Næringsråd

Regionens viktigste arena for å bygge nettverk.

Bergen Næringsråd er regionens viktigste arena for nettverksbygging. Vi har i dag 3200 medlemmer fra 1100 bedrifter, men vi vil alltid ha flere med på laget. Ønsker du å påvirke din egen hverdag og din bedrifts rammebetingelser? Vil du treffe andre næringsdrivende i åpne nettverk? Søker du inspirasjon, informasjon og kunnskap? Vil du ha mulighet til synliggjøre deg og bedriften din? Da bør du bli medlem i Bergen Næringsråd. bergen-chamber.no/medlemskap

10

ANNONSE

Rolf Barmen, CEO, Elmera Group.

Elmera Group:

Hvem er vi?

Elmera Group ASA er et børsnotert konsern og morselskap til Fjordkraft, Gudbrandsdal Energi og TrøndelagKraft. I tillegg inngår Fjordkraft Mobil, Kraftalliansen, Steddi, Allrate og Metzum i Elmera Group-familien.

V

årt hovedkontor ligger i Fyllingsdalen, hvor 270 av våre cirka. 460 ansatte har sin arbeidsplass.

De resterende er spredt på ett av våre fire andre kontorer i Norge, fra Sandefjord i sør til Sortland i nord, samt i Finland og Sverige gjennom det nordiske strømselskapet Nordic Green Energy (NGE).

bidratt til å få på plass en fungerende ordning for fastprisavtaler til næringslivet. Dette har gitt mange bedrifter muligheten til å inngå fastprisavtaler på inntil syv år frem i tid.

Elmera Group er stolt samarbeidspartner med Bergen Næringsråd, som er en viktig arena for både bedrifter, politikere og næringsliv på Vestlandet.

Gjennom vårt bidrag i ulike ekspertgrupper opplever vi økt påvirkningskraft og muligheten til å fremme viktige saker for bransjen på Vestlandet. I tillegg vil vi trekke frem Future Proof-initiativet til Bergen Næringsråd, hvor det settes søkelys på hvordan arbeidet med menneskerettigheter må jobbes med i hele organisasjonen. Dette er et viktig supplement til vårt klimahub-prosjekt, hvor vi krever at alle våre leverandører skal forplikte seg til å redusere sine klimautslipp frem mot 2030.

Elmera Group leverer blant annet strøm til rundt 25 prosent av husholdningene og bedriftene i Norge fra sitt kontor i Folke Bernadottesvei. Vårt sterke bånd til byen gjenspeiles blant annet gjennom vårt engasjement som sponsor for SK Brann over mange år. Fjordkraft-logoen setter sitt preg på både Branndrakten og Stadion for øvrig. Sammen med TIF Viking arrangerer vi også velkjente Fjordkraft Bergen City Marathon i slutten av april, en årlig begivenhet som har farget Bergen oransje siden 2015.

Høye strømpriser de siste årene har vært krevende for mange av våre kunder. Som landets største strømleverandør har vi gjennom konstruktiv dialog med myndighetene vært en sparringpartner for en god strømstøtteordning for våre privatkunder og

elmeragroup.no

11

Myten om Årsmiddagen Årsmiddagen til Bergen Næringsråd har vært den samme siden 1845. Når en ny næringslivsspire skal smake posjert flyndre for første gang, er det fint å ha en god bordkavalèr.

Paulina Sanicka gleder seg til sin aller første årsmiddag.

T/ Linn Mevold, Apriil F/ Thomas Thorsen, Apriil | Tove Lise Mossestad, Bergen Næringsråd | Fotograf Løtvedt

Her får Paulina smake en 178 år gammel meny D

et klirres i glass og bestikk i Grieghallen. Bordet er dekket til fest, vi er på prøvesmakingen til selveste Årsmiddagen. Selveste, fordi dette er en staselig middag som har vært holdt uforandret i 178 år.

– Jeg gleder meg og er veldig spent. Middagen og tradisjonen har jeg hørt mye om, sier Paulina Sanicka.

Hun er ny koordinator for møtearenaen i Bergen Næringsråd og har aldri vært på Årsmiddagen før.

33-åringen har heller aldri spist verken posjert flyndre eller myntegelé. Det har derimot Tove Olsen. Den erfarne rådgiveren i Bergen Næringsråd har minst 33 slike spesielle middager bak seg.

– Årsmiddagen er en stolt tradisjon som samler sentrale personer i byens næringsliv. Vi har det veldig kjekt! Det blir en del timer rundt middagsbordet.

Mange retter skal spises, det er flere taler og underholdning underveis, forteller Tove Olsen.

For første gang skal Årsmiddagen i år holdes i Spissen i Grieghallen. Vi snakker om den ikoniske spissen i Bergens storstue med 1100 lyspærer hengende fra taket. Alt planlegges til minste detalj foran middagen 17. november.

– Vi får absolutt tilbakemelding hvis noe ikke er som det skal, forteller Tove med et smil. Hun er ikke alene om å vite nøyaktig hvordan Årsmiddagen skal være.

Slik den har vært siden 1800-tallet.

Tove snakker entusiastisk om hipsing, der vertskapet gjennom middagen overrasker gjester i salen med heder, fordi de har gjort noe bra for Bergen det siste året.

Fra posjert flyndre til hipsing Kokkene fra De Bergenske er klar med første forrett, aspargessuppe. Servert omtrent som for 178 år siden. Skal du holde en tradisjon fra 1845, må du gjøre det ordentlig, mener Bergen Næringsråds møteansvarlige.

– Årsmiddagen er en av de store tradisjonene for Bergen by, og den største til Bergen Næringsråd. Den skal vedlikeholdes på en god måte, i tråd med den kulturen og den historikken som er. Både menyen, sangene, underholdningen og ikke minst det sosiale, sier Sverre Simen Hov. Tove Olsen har vært på hele 33 årsmiddager.

12

Middagen har i årevis blitt fulltegnet med 600 gjester. På samme måte som Tove, er det mange som er på middagen hvert år. Hun vil ikke ut med noen saftige historier, men bekrefter at det er mye høy latter.

– Det er alltid gøy å se gamle kjente treffe hverandre. Da blir det jo en del klemming.. og kanskje litt flørting i krokene.

178 år gammel meny Er det virkelig mulig å servere nøyaktig det samme for 178 år siden? Det tar lang tid å tilberede posjert flyndre anno 1845. Men det er fullt mulig.

Kokken avslører at han bare lager denne retten én gang i året. Og at de gjør noen mikroskopiske justeringer på menyen hvert år. For noen år siden sluttet de å servere på tradisjonelt vis fra store fat med servitørene, det ble for lite effektivt. Nå serveres all maten på enkeltfat til hver gjest. To ganger har kokken byttet ut en grønnsak med pastinakk. Årets forandring?

– Vi har hatt grønnkål blandet med aromasopp. I år så blir det chips av grønnkål som dekor i stedet, avslører Ruben Hoel.

Menyen Uforandret siden 1845

Etter en effektiv, men god prøvesmaking, er vi gjennom de tradisjonsrike fire middagsrettene. Hvordan smakte livets første Årsmiddag?

– Her var det mye smak! Det er tradisjonelle retter og det var veldig godt, absolutt, sier Paulina overbevisende.

– Det er viktig å ha en god bordkavaler, sier Tove. Hun avslører at Bergen Næringsråd bruker mye tid på bordplasseringen, for at det skal være en god miks av folk på hvert bord. Den erfarne Årsmiddags-organisatoren minner også om at Paulina har noe annet å glede seg til: – Pyntingen! Vi pynter oss veldig denne ene gangen i året. Gallakjoler på damene og smoking eller tradisjonell kjole og hvitt for mennene, sier Tove.

Aspargeskremsuppe med kuvertbrød Posjert flyndrefilet med julienne-grønnsaker, hollandaise saus, grillet pastinakk og ørretrogn.

Lammefilet med lokk, ristet champignon, syltete beter

Paulina smiler hele veien ut av Grieghallen etter prøvesmakingen.

– Jeg gleder meg til november. Dette blir en opplevelse!

med grønnkål, gulrotpuré,lammeglace tilsmakt timian og persillepoteter Saus, poteter og mintgelé.

Hjemmelaget karamellpudding med krokan, karamellsaus og wienerkrem pyntet med jordbær.

Årsmiddagen Fa k t a

• Startet i 1845 og markerer stiftelsesdagen for Bergens Håndverkerforening, som senere ble Bergen Næringsråd.

• Meny, sang- og taletradisjoner er beholdt uforandret siden 1845.

Innholdet i talene og samtalene rundt bordsetet er derimot nye hvert år, oftest med et bergensk selvironisk ”glimt i øget”.

• Bordoppsettet har et kongebord med sølvklenodier som representerer det bergenske gullsmedhåndverket.

• Under middagen deles det ut bidrag fra Bergen Næringsråds fond.

De bruker også anledningen til å hipse personer, bedrifter eller organisasjoner som fortjener heder, med bakgrunn i hendelser siste år.

Årsmiddagen i 1993 ble holdt i selskapslokalene i Veiten 3.

13

Fra krise til muligheter:

T/ Christel Mathiesen, Apriil F/ Itera, Rayvn, Bergen Næringsråd

Ukraina og Vestlandet sammen

D

Europa står snart overfor sitt mest

e har sterke bånd til Ukraina, Odd Khalifi, direktør for internasjonal forretningsutvikling, og Arne Mjøs, konsernsjef i Itera.

Det norske teknologiselskapet har vært aktivt engasjert i Ukraina i 15 år. I dag har de rundt 300 ansatte i landet.

– Det kommer en tid etter krigen. Vil du være på rett side av historien? Skal Itera bli husket for noe, var det fordi vi valgte å engasjere oss, sier Odd Khalifi.

omfattende prosjekt siden andre verdenskrig: gjenoppbyggingen av Ukraina. Itera mener at næringslivet på Vestlandet har en unik mulighet til å innta en fremtredende posisjon.

Han understreker at det kan være lukrativt å gjøre forretninger med Ukraina i tiden som kommer.

– Dette er et land med høy kompetanse og ressurser. Det er et av Europas største land. Nå er muligheten til å engasjere seg, og utgjøre en forskjell for menneskene og kontinentet, samtidig som det skaper verdi for virksomheten, sier Odd. Odd Khalifi har ansvaret for internasjonal vekst i Itera med hovedvekt på leveranser i Sentrale Øst-Europa. Han har også vært en viktig del av kriseledelsen siden februar 2022. Han mener at Vestlandet har spesielt gode forutsetninger for å bidra til gjenoppbyggingen.

– Mange land, eksempelvis Storbritannia, USA og Danmark, har vært flinke til å tenke næringssamarbeid og utvikling i Ukraina.

Norge har en kjempemulighet til å tenke større, og spesielt Vestlandet som region. Dette er en region som har en lang historie for å operere internasjonalt.

14

Konsernsjef Arne Mjøs legger til: – Vi er godt vant til å jobbe internasjonalt. Vestlandsregionen har også en anerkjent ekspertise innen produksjon og teknologi.

Flere virksomheter på Vestlandet har valgt å engasjere seg i Ukraina, via Itera. Blant disse er Eviny, Pelagia, Danelec Marine og Sharecat Solutions.

Lukrative muligheter i Ukraina Konsernsjefen påpeker at IT-kompetansen i Ukraina er unik og av stor verdi for næringsliv på Vestlandet som satser på teknologi.

– Ukraina har den nest største IT-poolen i Europa nå, etter Polen.

De utdanner 50 000 innenfor IT hvert år, mens Norge planlegger å ha 30 000 nye på 10 år. I 2026 vil Ukraina overgå Polen og representere den største digitale huben i Europa. Dette er kompetanse som Vestlandet vil ha behov for i tiden fremover.

Khalifi mener at kjøp av IT-tjenester fra Ukraina er en god måte for næringslivet å støtte landet på.

– Å bidra til sysselsetting er en av de beste måtene å utgjøre en forskjell på. Vi har et underskudd på teknologer på Vestlandet.

Europas store grønne energi-hub Selv om ukrainske digitaliseringstjenester hovedsakelig har blitt eksportert, er det nå en sterk satsing på dette internt i landet.

Ukraina er på vei til å bli en av verdens mest digitale offentlige sektorer, på nivå med foregangslandet Estland, og Arne Mjøs forklarer hvorfor dette er så viktig.

– Det er mye oppmerksomhet om underliggende korrupsjon fra sovjettiden som president Zelenskyi er fast bestemt på å rydde opp i. Det pågår et stort reformarbeid og institusjonsbygging i Ukraina for å bli medlem i EU. Landet har kandidatstatus og det forventes at forhandlinger starter snart. Når Ukraina digitaliserer alle tjenester, fjerner de mellomledd og eventuell risiko for korrupsjon. Alt blir digitalt og transparent.

Ukraina har også som mål å bli kontantfri i 2026, forteller konsernsjefen engasjert.

– Når Ukraina blir med i EU og får NATO-beskyttelse etter krigen, er de mest sentrale makromessige forutsetningene til stede for å bli et svært interessant marked å investere i.

Europa jobber med å oppfylle klimamålene sine. Ukraina er utpekt som den store grønne energi-hubben. Det skal satses enormt på fornybar energi.

– Det er imponerende å se hvordan EU og G7 designer Ukraina som en betydelig del av Europas behov. Ukraina egner seg godt for vindkraft, solenergi og batterier. Landet skal også produsere mye grønn hydrogen, grønn ammoniakk og grønt stål for det grønne skiftet i Europa ved hjelp av vind- og solenergi, sier Arne.

Ukraina er stort og mye er uberørt av krigen Konsernsjefen har besøkt Ukraina flere ganger under krigen.

Første gang var seks uker etter invasjonen. Opplevelsen var annerledes enn han hadde tenkt.

– Første gang jeg dro ned, var jeg skeptisk og engstelig. Når jeg kom på innsiden, fikk jeg et helt annet inntrykk enn det som ble vist i media. Selve slagmarken er forferdelig, men det er fortsatt enormt store arealer som er uberørt, sier han.

”Det kommer en tid etter krigen. Vil du være på rett side av historien? Skal Itera bli husket for noe, var det fordi vi valgte å engasjere oss.”

Odd Khalifi

15

– Det er grunnen til at jeg prøver å være en stemme som forteller om realiteten på bakken. Det er så viktig å holde hjulene i gang. Hvis vi ikke gjør det, har vi potensielt 42 millioner flyktninger til, sier han.

Odd Khalifi forklarer at Ukraina har vært et godt eksempel på krisehåndtering.

– Erfaringen Ukraina har gjort for å opprettholde infrastruktur, både når det gjelder cyber-angrep og fysiske angrep, er viktig å ta med seg. Nå har Ukraina og resten av Europa etablert en “ny normal”, hvor sikkerhet er i ferd med å bli en naturlig del av forretningsdriften. For Itera og andre virksomheter i Ukraina finnes det allerede en “ny normal”, der strømaggregater, ladestasjoner, ekstra nettverkstilgang, Starlink-backup og lagring av drikkevann bidrar til å sikre jobber og utvikle næringslivet.

Khalifi skryter av de ukrainske ansatte, som har en sterk motivasjon for å jobbe.

– Det vi har fått høre av våre ansatte i Ukraina er “stol på at vi gjør jobben”. De sier at “Hvis vi sier at vi kan jobbe, så jobber vi”. De ønsker mer enn alt å være meningsfulle. Strengt tatt tror jeg vi hadde agert på samme måte, hadde vi stått i en slik situasjon, legger han til.

Ifølge kvartalsrapporten for fjerde kvartal i 2022 oppgir selskapet ekstraordinære direkte årlige kostnader knyttet til Ukraina-invasjonen på 7,7 millioner kroner.

Veien til milliardkontrakt RAYVN er et Bergensselskap som leverer system for beredskap og krisehåndtering. Selskapet vant nylig konkurransen om en rammeavtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Norge. Avtalen innebærer beredskaps- og krisestøtteverktøy til bruk for stat og kommuner i hele Norge. Den har en varighet på seks år med opsjon på flere år. Rammene for prosjektene er på over en milliard kroner.

– Dette var forretningsmessig ekstremt viktig for oss. Vi har kjempet mot en annen leverandør i mange år. Denne kontrakten var ’være eller ikke være’, som kunne potensielt bety kroken på døren for RAYVN, sier Aleksander Krzywinski, CTO i RAYVN. Selskapet hadde tre intense måneder på seg til å oppfylle kravspesifikasjonen. Det var mye arbeid som skulle gjøres og det var behov for konsulenter for å utvikle programvaren. Itera foreslo et team fra Ukraina.

– Vi var avhengig av å levere innen tidsfristen. Vi var derfor skeptiske til å ha konsulenter i krigssoner. De kunne potensielt bli utilgjengelige, sier Aleksander.

Men etter nøye vurdering innså RAYVN at dette var en gyllen mulighet.

– Ukraina har dyktige teknikere og IT-folk. Dette var også en god mulighet til å bidra til å støtte landet økonomisk. Det var verdt å løpe risikoen.

Utfordringer, muligheter og fremtid Teamet fra Ukraina viste seg å være ekstremt effektivt og en stor suksess.

– Vi fikk kravspesifikasjonen 19. desember 2022.

Lille julaften hadde vi et forslag på teamet fra Itera. I romjulen tok vi beslutningen om at vi skulle bruke dem. 2. januar var vi i gang. Dette er JA-mennesker. Uten den innstillingen hadde vi potensielt vært i en situasjon der vi hadde brukt en måned på å komme i gang. De er ekstremt flinke og ærekjære i det de gjør.

Aleksander avslutter: – Det var en beintøff periode med hard jobbing.

Teamet fra Ukraina har ikke bare hjulpet oss på det tekniske plan, men også på det menneskelige. Vi fikk et godt vennskap. Ofte kan man oppleve en distanse til konsulenter, men med dette teamet var de så genuint glad i det vi fikk til. Det var et fint samarbeid.

Selv om veien kan være utfordrende, er Itera og RAYVN overbevist om at potensialet for samarbeid og vekst er enormt. Dette er ikke bare en mulighet for virksomhetene som engasjerer seg, men også for Vestlandsregionen og Norge som helhet.

Slava Ukraini!

”Vi er godt vant til å jobbe internasjonalt. Vestlandsregionen har også en anerkjent ekspertise innen produksjon og teknologi.”

Arne Mjøs, Konsernsjef i Itera

Aleksander Krzywinski, CTO i RAYVN

16

ANNONSE

Næringslivet må prioritere cybersikkerhet Vestlandet er midt i en digital transformasjon og behovet for kompetanse innen teknologi og cybersikkerhet er økende. I november 2022 belyste Bergen Næringsråd at det er kritisk for næringslivet på Vestlandet å bygge kompetanse på området (Digital Modenhet på Vestlandet, Delrapport 2: Datasikkerhet).

R

apporten viser et tydelig forbedringspotensial når det gjelder datasikkerhetskulturen i regionens virksomheter. Dette er en kritisk utfordring som berører bedrifter uavhengig av størrelse.

Trusselen om å bli et offer for dataangrep er like stor for offentlige og private, uavhengig størrelsen på virksomheten.

Kompetanseheving er nøkkelen for å kunne trygge virksomheter mot cyberangrep. For å sikre at næringslivet i Bergen får tilgang på kandidatene med denne kompetansen har Kristiania lansert både bachelorprogram og erfaringsbasert master innen cybersikkerhet. Høsten 2023 startet første kull med bachelorstudenter innen cybersikkerhet ved Campus Bergen.

– Kristiania har sterke og anerkjente fagmiljøer på AI og cybersikkerhet i Oslo og Bergen. Ved å fortsette å være bransje- og praksisnære gjør vi studentene våre klare til å gå rett i jobb ved å gi dem verktøyene og kompetansen som fremtidige arbeidsgivere krever og forventer, sier dekan Tor-Morten Grønli på School of Ec onomics, Innovation, and Technology.

Behovet for kompetanse innen teknologi strekker seg også utover cybersikkerhet. En undersøkelse gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse AS i 2021, anslår at det vil være behov for 40 000 flere IKT-ansatte innen 2030. En tilleggsutfordring for Vestlandet er at mange studenter med denne kompetansen forlater regionen når studiene er fullført.

– Om vi skal lykkes med å holde på kandidatene med rett kompetanse må akademia og næringslivet jobbe sammen for å vise karrieremulighetene som finnes i regionen. Derfor er det viktig at næringslivet blir bedre kjent med oss og vet at vi utdanner fremtidens arbeidstakere med kompetansen Vestlandet etterspør, sier Trine Johansen Meza, rektor ved Høyskolen Kristiania.

Styrker tilstedeværelsen på Vestlandet Bergen og Vestlandet er et satsingsområde for Høyskolen Kristiania. Siden 2019 er studenttallet i Bergen doblet, og i dag studerer rundt 1300 studenter ved Kristianias campus i Hansaparken. Høyskolen planlegger ytterligere utvidelser og har store vekstambisjoner for avdelingen i de historiske lokalene i Kalfaret.

Om Høyskolen Kristiania ▪

Grunnlagt i 1914 av Ernst G. Mortensen

▪

Drives i dag som en ideell stiftelse

▪

Leverer forskning og utdanning fra fagskole til doktorgradsnivå

▪

Har studieprogram innen ledelse, organisasjon, markedsføring, kommunikasjon, informatikk, helsevitenskap, innovasjon og kunstfag

▪

Utdanningstilbud i Oslo, Bergen og på nett

▪

Kristiania er Norges største ideelle breddehøyskole, og Fagskolen Kristiania er Norges største fagskole

▪

Kristiania jobber mot å bli akkreditert som Norges første ideelle universitet

T/ Christel Mathiesen, Apriil F/ Haakonsvern, LMG Marin, Cecilie Bannow

Storsatsing på Haakonsvern og fremtidens marinefartøy Haakonsvern er Nord-Europas største maritime militærbase.

Nå er basen i Bergen sentral i en ambisiøs storsatsing som kommer til å omforme landets maritime sektor. Norge skal anskaffe nye marinefartøy og sørge for klimavennlig fremdrift og standardisert utstyr.

18

R

undt 2030 når de fleste av Norges marinefartøy pensjonsalder.

Da er det store spørsmålet, hva gjør vi med det?

– Det har blitt levert flere råd til regjeringen. Rådene vektlegger behovet for en storsatsing på den maritime sektoren. Noen beslutninger er allerede tatt, mens øvrige forslag må behandles av Stortinget, forteller Trond Gimmingsrud, flaggkommandør og sjef for Marinen.

Bærekraft og effektivitet: Standardfartøyet En avgjørende del av storsatsingen er ”standardfartøyet” - et initiativ som fokuserer på å øke bærekraften og effektiviteten til Norges maritime flåte. Sjøforsvaret har store utslipp i dag. Fartøyene bruker mye diesel og det er utfordrende å få ned utslippene uten store tiltak.

– Det er når man kjøper nye løsninger at store endringer kan skje, påpeker marinesjefen.

Den ambisiøse planen omfatter erstatningen for dagens ubåter, korvetter, mineryddingsfartøy og fregatter. Det som allerede er besluttet, er først og fremst anskaffelsen av nye ubåter. De første blir levert til Norge i 2029.

– Norge kjøper nye ubåter sammen med Tyskland. Vi flytter ubåtverftet som i dag ligger på Laksevåg inn på Haakonsvern. Der skal både tyske og norske ubåter vedlikeholdes. Grunnarbeidet for byggingen av verftet inne på et eget avskjermet område for ubåtene har startet, sier Trond Gimmingsrud.

Konseptet innebærer å utvikle fartøy som bygges etter allmenne skipsbyggingsstandarder, bruke gode og standardiserte komponenter der det er mulig, og utruste skipene med systemer for militær bruk slik som undervannsdroner eller missiler.

–Sjøforsvaret ønsker å satse på klimavennlig teknologi. Det er en bra anledning for norsk industri og bra for næringslivet som utvikler den type løsninger, forteller Trond Gimmingsrud.

Vestlandet er hjertet av Norges maritime aktiviteter. Haakonsvern er Sjøforsvarets hovedbase og Nord-Europas største maritime militærbase.

– Haakonsvern er Norges største rederi og en enormt stor flåteeier som eier skip og drifter skip. De har høy maritim kompetanse. Miljøet på Haakonsvern er viktig for den sivile delen av shipping, sier Sigvald Sveinbjørnsson, daglig leder for Maritime Bergen.

Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefen har også anbefalt nye fregatter. I dag har Norge fire fregatter. Hvor mange nye som skal kjøpes diskuteres fortsatt.

– Fregattene brukes til mange oppgaver på havet. De vi har er 20 år gamle og etter 2030 vil våpensystemene ha gått ut på dato.

Utviklingen av våpenteknologien har endret seg mer enn det dagens fregatter kan tilpasses.

Sigvald Sveinbjørnsson Daglig leder Maritime Bergen

19

Standardfartøyet omfatter mineryddingsfartøyene, korvettene og Kystvakten sine fartøy.

– Unike fartøy betyr unike reservedeler, i tillegg til egen opplæring og egne kurs. Standardisering er et effektiviseringstiltak. Det er også et viktig steg mot klimavennlig fremdrift. Vi tror det er mulig å kombinere med militære krav.

Antall nye fartøy er fortsatt en del av diskusjonen. Det er ikke bestemt ennå.

– Poenget er at det er behov for å gå opp i antall fartøy og ned i kompleksitet. På den måten kan vi ha fartøy langs hele kysten og ute på havet, påpeker flaggkommandøren.

Han forteller at de fleste endringene skjer rundt 2030, men han ser gjerne at standardfartøyene kommer i gang tidligere. >>

Trond Gimmingsrud Flaggkommandør og sjef for Marinen

Positivt for næringslivet Storsatsingen kan skape store ringvirkninger for næringslivet.

– Det som kommer til å skje med Sjøforsvaret og Marinen er positivt for næringen. Det betyr økt maritim leverandørindustri, viktige impulser og ordrer. I tillegg løftes hele det maritime miljøet på Vestlandet, påpeker Sveinbjørnsson.

– Nye fartøyer kommer til å innebære mange kontrakter til norsk næringsliv og mye vedlikeholdsarbeid i årene fremover, bekrefter Gimmingsrud.

Sammen understreker de viktigheten av kompetanse og ny arbeidskraft.

– Kompetanse er grunnlaget for vår maritime industri. Det å bygge mange båter er enkelt. Men det er viktig å ha folk om bord som kan drive og betjene båtene, forteller Sveinbjørnsson.

– Vi kommer til å trenge mer kompetanse. Vi ser spesielt etter folk med maritime sertifikater, som maskinister og elektrikere. Vi kommer også til å trenge mer ingeniørkompetanse innen IKT, elektronikk og våpensystemer. Her bør vi samarbeide med både maritim næring og utdanningsinstitusjoner – vi er mange som har et økende behov, sier marinesjefen.

– Det ligger også muligheter i vedlikehold. Noe av vedlikeholdet vil Forsvaret gjøre selv, mens mye kan gjøres på sivile verft.

Opptrapping av norske styrker Konflikten i Ukraina har ført til økt spenning mellom Russland og Norge. Dette har nødvendiggjort en opptrapping av norske styrker og en revisjon av maritime strategier. Flere NATOnasjoner gjør store endringer i sine militære styrker som følge av krigen i Ukraina.

– For oss innebærer det et økt behov for å være til stede på sjøen – både langs kysten og ute i havområdene. Beskyttelse av infrastruktur på havbunnen er et konkret eksempel på en oppgave vi må bruke mer ressurser på nå enn tidligere, sier Gimmingsrud.

– I dagens sikkerhetssituasjon, er det klart at Marinen og Sjøforsvaret er vesentlig for oss som nasjon, sier Sveinbjørnsson i Maritime Bergen.

Illustrasjonsbilde av «standardfartøyet». Bildet viser «kystpatruljefartøy». Hvordan fartøyene til slutt blir seende ut, er ikke bestemt ennå.

Sikring av havretten for norsk fremtid Havretten er en viktig komponent i Norges suksess innen havnæringen. Den er hjørnesteinen for utnyttelsen av havets og kontinentalsokkelens ressurser. Havretten utfordres flere steder, og det er avgjørende for Norge å opprettholde og beskytte denne rettigheten. Forsvaret spiller en viktig rolle i å sikre havretten, slik at virksomheter kan operere uforstyrret.

– Store deler av norsk eksport genereres av havnæringene. Olje og gass er størst, dernest øvrig maritim virksomhet og så sjømat. Havnæringene genererer hundrevis av milliarder til fellesskapet, sier Gimmingsrud.

Havretten bestemmer hvor Norge har rett til å hente ut mineraler og hvor andre nasjoner har sine rettigheter.

– Havretten har blitt utfordret på flere områder de siste årene. Vestlige nasjoners evne til å opprettholde dette regelsettet, bestemmer om vi i fremtiden kan fortsette å utnytte ressursene i havet som i dag.

Trond Gimmingsrud deler mer innsikt om storsatsingen og fremtidsplanene til Forsvaret på Årskonferansen 2023.

Haakonsvern

Fa k t a

• Haakonsvern orlogsstasjon (HOS), også kjent som Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern (SHH), ligger omtrent en mil vest for Bergen sentrum. Her jobber rundt 3500 offiserer, spesialister, sivile og vernepliktige. Basen ledes av sjefen for Haakonsvern orlogsstasjon.

• Dette er hovedkvarteret til Sjøforsvaret og Marinen, og det er hjemmebasen for mange av Forsvarets sjøfartøy, inkludert ubåter, korvetter, mineryddere, fregatter og logistikk- og støttefartøy.

Marinejegerkommandoen har også sitt hovedkvarter her.

• Basen har egen brannstasjon, sykestue, spisemesse, kantine, postkontor, barnehage, kirke, lege- og tannlegekontor, kjøkken, innkvartering og verksteder.

20

ANNONSE

Klar med nullutslippshavn på Askøy Tertnes Holding ønsker å være en pådriver i det grønne skiftet og gjennomfører derfor bærekraftige omstillinger i alle datterselskaper. Selskapet er også klar for å etablere en utslippsfri passasjerhavn på Askøy, med en byggetid på 3 år.

Ta fjorden tilbake Den nye havnen skal være en rendyrket passasjerhavn for internasjonal, nasjonal og lokal trafikk. Målet er å få passasjertrafikken tilbake på sjøen - i hele vestlandsregionen. Det skal etableres en regional fjordmetro med utslippsfrie hurtigbåter som kombinerer kollektiv- og turisttrafikk. Det vil gi økt rutetilbud i Bergensregionen kombinert med økt komfort, raskere transport og utslippsfri reise.

Flere turister, og bedre fordelt Bergen og Vestlandet trenger og ønsker flere turister, og Norge er nå et attraktivt reisemål hele året. Bergen har et tak på 8000 cruisepassasjerer daglig, som er nødvendig når alle skip anløper midt i bykjernen. Kildn skal betjene både Bergen og resten av regionen ved å fordele passasjerene bedre gjennom utslippsfrie hurtigbåter som anløper sentrum på ulike steder til ulike

tider, men som også fordeler turister til Øygarden, Fedje eller Osterøy. Med bedre besøksforvaltning kan antallet turister økes betydelig og bidrar til økte inntekter til hele regionen.

Bærekraftig – og mer til alle Parisavtalen har slått fast at verden skal bli klimanøytral, og Norges mål er 55% kutt i utslipp allerede i 2030. Her vil Kildn være en viktig faktor med 100% utslippsreduksjon i passasjertransporten fra dag 1.

En smartere kobling mellom turister og kollektivreisende vil også gi flere passasjerer, økt fremkommelighet, mindre kø på veiene, reduserte offentlige kostnader og økt turisme i regionen.

Les mer på kildn.com

Med Fjordmetro etableres en hovedpulsåre på sjøen som gir økt aktivitet i kystsamfunnene i regionen.

Tertnes Holding ble etablert som entreprenør i 1902. Eier i selskaper innen entreprenør, industri, eiendom og investering.

Konsernet har i dag ca 400 ansatte i sine virksomheter, organisert gjennom Vestlandsentreprenøren.

Tertnes Entreprenør leverer entreprenørtjenester innen infrastruktur, vann/avløp, grunn og betong, vei, el/tele og asfaltering og anlegg.

Alsaker Stål leverer prosjektering og levering av stålkonstruksjoner, industribygg, rekkverk og balkonger.

Valen Marina er en sjøentreprenør som leverer dykke- og ROV-tjenester til anlegg, sjøledninger, marinaer, havbruk og skip/rigg.

21

Vitek Miljø er totalleverandør innen vann- og avløpssystemer, samt håndtering av farlig avfall.

Sivertsen Entreprenør leverer entreprenørtjenester innen graving, grunnarbeid, betong og totalentrepriser.

Byggmester Grahl & Blytt er spesialister for rehabilitering av borettslag, sameier og næringslokaler.

Typisk Bergen sier du, typisk Bouvet sier vi I over 20 år har vi fått være med å utvikle Bergen sammen med flere av de mest spennende virksomhetene regionen har å by på. Og det blir stadig tydeligere for oss – bergensere og Bouvet har ganske mye til felles.

Kanskje ikke så rart vi er så glade i Bergen?

Først og fremst – er du fra Bergen så elsker du Bergen. Du hegner om de som er fra Bergen, du støtter, bygger opp, fremsnakker og hjelper til. Sånn er vi i Bouvet også – vi setter våre ansatte først og det ligger i vår ryggmarg å strekke oss for at ansatte, kunder og samarbeidspartnere skal trives og lykkes.

En annen ting som kjennetegner en bergenser er selvtillit på hvem du er og hva du kan, som oftest kombinert med en god dose jordnærhet og glimt i øye. I Bouvet så lever vi av vår kunnskap, og har stor selvtillit på vårt sterke fagmiljø. Men faglig tyngde alene er ikke nok for oss – vi ansetter kun folk som deler våre verdier, som ønsker å lykkes sammen og tenker på laget og ikke på seg selv. Vi spiller med hjertet utenpå drakten og setter troverdighet i førersetet. Kanskje ikke så rart det kryr av bergensere i Bouvet?

Bergensere er også svært entusiastiske, og entusiasme er en av Bouvets viktigste verdier. Vi er over snittet engasjerte i det vi driver med, og deler flittig kunnskap både internt og eksternt. Mest entusiastiske er vi rundt det vi skaper sammen med kundene våre. Daglig får vi bidra til utvikling innen helse, energi, transport, utdanning, byutvikling, offentlig forvaltning, kultur, maritime næringer – og mye mer.

Enten det er gjennom å hjelpe Bergen kommune å utvikle innbyggerportalen, analyse og prediksjon for Bybanen, å bistå energibransjen i den grønne transformasjonen, å hjelpe Helse Vest med bedre fødejournal og forsterovervåkning eller nettsideutvikling for Høgskulen på Vestlandet.

På denne måten får vi være med å bygge fremtidens Bergen – og det er vi fryktelig stolte av!

T/ Espen Børhaug, Bergen Næringsråd F/ Bergen Næringsråd

- Vi må løse tillitskrisen

M

– Vi står midt i en tillitskrise mellom

onica Mæland har ledet Bergen Næringsråd siden årsskiftet.

Den tidligere byrådslederen og statsråden i tre ulike departementer har fått bruk for all sin politiske erfaring.

– Jeg er veldig opptatt av at Bergen Næringsråd skal være en politisk uavhengig aktør. Samtidig er det åpenbart for meg at vi må være til stede der viktige beslutninger tas. Det siste året er det fattet mange politiske beslutninger med store konsekvenser for våre medlemsbedrifter. Det er min jobb å si fra om dette, og jeg opplever at politikere på alle nivåer – lokalt, regionalt og nasjonalt – lytter og forstår.

næringslivet og sentrale politiske beslutningstakere. Å gjenreise tilliten er en av Bergen Næringsråds aller viktigste oppgaver.

Så gjenstår det i en hel del sammenhenger å se om forståelsen omsettes i nye beslutninger som kan hjelpe næringslivet, ikke minst på Vestlandet, legger hun til.

Hun er ikke overrasket over at Bergen Næringsråd oppfattes som et svært viktig talerør for næringslivet i hele regionen.

– Dette har jeg visst gjennom mange år, og det skyldes selvsagt det gode arbeidet som har vært gjort lenge før min tid. Jeg kom til duk og dekket bord, som leder i den viktigste møteplassen utenfor de etablerte politiske beslutningsorganene. Men jeg kjenner også at vi er viktigere enn på svært lenge. Våre medlemmer møter store

”Vi kalte det en næringsfiendtlig politikk, og det står vi for.”

Monica Mæland

23

debatten i Norge er blitt kraftig polarisert, og det innebærer at næringslivet ikke opplever å bli sett og tatt på alvor.

”Våre medlemmer etterlyser først og fremst forutsigbarhet.”

Monica Mæland

konsekvenser av internasjonal uro, økende priser og renter. I tillegg utsettes vi for store påkjenninger i form av en uforutsigbar norsk næringspolitikk.

Som eksempel nevner Monica Mæland inneværende års statsbudsjett. Økt arbeidsgiveravgift, grunnrenteskatt på vannkraft og havbruk, svak kompensering for ekstreme strømpriser og bortfall av viktige investeringer i samferdsel og infrastruktur rammet Vestlandet særlig hardt.

– Vi kalte det en næringsfiendtlig politikk, og det står vi for.

Siden da har vi hatt utallige møter med våre politikere, som gir uttrykk for at de forstår dette. Vi har derfor forventninger til at mye av dette kan rettes opp, men det er ingen tvil om at næringslivet uansett har tøffe år foran seg.

Noen bransjer opplever gode tider, andre – som bygg, eiendom og detaljhandel – står i en svært krevende situasjon.

– Våre medlemmer etterlyser først og fremst forutsigbarhet.

De ber om tydelige rammebetingelser som gir grunnlag for riktige beslutninger i den enkelte bedrift. Den politiske

24

Direktøren i Bergen Næringsråd har førstehåndskilder. Store deler av 2023 har gått med til bedriftsbesøk i Bergen og i regionen.

– Vi har også svært god kontakt med de andre næringsrådene i fylket gjennom Næringsalliansen, og med våre søsterorganisasjoner fra Stavanger til Ålesund. Utfordringene våre medlemmer forteller om, oppleves ganske likt langs hele vestlandskysten. Derfor har vi også hatt et fellesmøte med stortingsbenkene fra Rogaland til Møre og Romsdal. Slike skal vi nok ha flere av.

Møteaktiviteten i Bergen Næringsråd er høyere enn noen gang. Det arrangeres rundt 200 møter gjennom året, og mange av disse er svært godt besøkt. Kronen på verket er Årskonferansen og Årsmiddagen på stiftelsesdagen den 17. november.

– Som statsråd og byrådsleder har jeg fått være til stede mange ganger. Jeg gleder meg veldig til å være en del av vertskapet for aller første gang. Det er en viktig tradisjon, et høydepunkt, og dette skal vi utvikle videre, lover Monica Mæland.

KO N F E RA N S E PÅ M E L D I N G

Patricia Moore T/ Susann Hellesnes F/ Patricia Moore/Private

har et klart budskap til Bergen Noen ganger ligger problemets løsning i de små tingene; faktisk kanskje noe så lite som litt bobler og en stor dose empati?

25

H

un er kjent som empatiens mor. Industridesigner, forfatter og gerontolog, Patricia Moore fra Buffalo, New York, har stor kjærlighet for Norge: – Norge er et utrolig vakkert land, bedyrer hun.

Første gang hun besøkte oss var i juni 1989. En gruppe designere hadde fått i utfordring å designe en løsning som skulle forbedre livskvaliteten til eldre. Patricia var en av dem.

Sammen satt de i to intensive uker i Kristiansund og vridde hodene sine rundt ulike måter å tilnærme seg temaet på.

Siden den gang har hun fått bryne seg på nok av utfordringer.

Det er ikke for ingenting at hun har fått kallenavnet hun har fått. Patricia Moore har stått i bresjen for å bruke design som et verktøy for å fremme empati og forståelse for menneskers behov. I fjor ble hun tildelt World Design Medal for hennes innsats i bransjen, men også i Innovators Hall of Fame finner man en hyllest av hennes enorme bidrag og innflytelse på designfeltet.

Empati er svaret Nå oppfordrer hun næringslivet i Bergen til å også ta i bruk empati og design tilpasset den enkeltes behov. Et tema hun håper flere vil dele lidenskapen hennes for på Bergen Næringsråds årlige konferanse.

– Det er alltid utfordrende å klare å sette seg inn i andres måter å tenke på, og kanskje spesielt som politiker eller lederfigur i næringslivet. I disse dager er United Auto Workers Union i streik. En av direktørene i selskapet har en årslønn på 29 millioner dollar, og denne personen blir kritisert for ikke å ane hvordan en dag i livene til de ansatte ser ut. De har gjerne en lønn som ikke lenger kan opprettholde middelklasse-livsstilen slik den en gang gjorde. Likestilling og balanse krever at vi alle viser respekt og forståelse for hverandre, sier hun empatisk og fortsetter: – Min bestefar lærte meg at kjeden er kun så sterk som den svakeste lenken. Empati er svaret på hvordan vi styrker kjeden.

”Min bestefar lærte meg at kjeden er kun så sterk som den svakeste lenken. Empati er svaret på hvordan vi styrker kjeden.”

Dr. Patricia Moore

– Jeg føler meg veldig hjemme i Bergen.

Norgesvennen ble unnfanget i Toronto, Canada, men det var i Buffalo i New York hun ble født. Hun trekker paralleller til vinterlandskapet som hun har opplevd på besøk i Bergen. Buffalo har ekte vinter - ikke bare en eviglang høst - som hvitmaler byen år etter år. Og sett med blikket hennes utenfra har de to byene mer til felles; begge er by nummer to, folkene er vennlige, maten særdeles god og begge stedene gir en følelse av å være hjemme.

– For jeg føler meg veldig hjemme i Bergen, faktisk. Monica Hannestad, som jeg blant annet gjorde «ENAVTI»- prosjektet med, tok meg med på hundekjøring tidligere i år. Da tok vi toget til hennes familiehytte, og jeg ble helt forelsket i det vakre landskapet og det flotte nordlyset som vi så dansende på himmelen en kveld. Det var som å se engleballerinaer på himmelen. Et minne jeg vil ha for alltid.

Hun vet at Bergen ikke er en hovedstad, men nest størst, det er den. Det betyr heller ikke nest best. Fra byen mellom de syv fjell kan man utgjøre en forskjell som slår ut langt utover landegrensene, er hun sikker på.

– I delstaten New York er også Buffalo den nest største byen etter New York City. Canada er også regnet som nummer to etter USA. Jeg tror at å være “nummer to” faktisk fjerner presset med å være nummer én. Jeg tror det er en god ting. For man kan være mye mer kreativ og innovativ når man ikke kjemper om å være nummer én hele tiden.

Hun har en tydelig intensjon når hun returnerer til Bergen og Årskonferansen for å snakke om hva regionen kan få til sammen, blant annet ved å bruke design og empati som politiske verktøy, men også hvordan vi kan kvitte oss med politisk polarisering og samles om et felles mål.

– Jeg har klokkertro på at både næringslivet og det politiske systemet i Norge er i stand til å gi innbyggerne høyere livskvalitet ved å ta i bruk design på en bevisst måte. Mitt mål er å formidle det budskapet fra hjertet.

Revolusjonerende mammografi – Du har en imponerende karriere. Hva er du mest stolt over?

– På 80-tallet teamet jeg opp med en engasjert radiolog som var skuffet over det høye antallet kvinner på landsbygden i Amerika som ikke hadde tilgang på mammografi. Sammen designet vi en mobil mammografienhet som kunne transporteres ved hjelp av en varebil, og var disponert av kun én tekniker. Denne kjørte rundt på landet og i små byer og sørget for at kvinner fikk oppleve en ny metode som var mye mindre smertefull enn metoden som tidligere har blitt brukt, forklarer hun og legger til: – Jeg har hatt kvinner som kommer bort til meg på flyplasser for å takke meg for å ha gjort mammografi mer tilgjengelig og mindre smertefullt. Sånt varmer både hjertet og sjelen.

26

På 70-tallet jobbet Patricia i flere år utkledd som en 85-åring.

I sitt banebrytende prosjekt for å forstå hvordan det var å være gammel, opplevde hun mye hat og diskriminering i samfunnet.

Stopp og lukt på rosene!

Og som en konsekvens av byens størrelse tror hun at vi bergensere har lettere for ikke å hoppe over der gjerdet er lavest.

– Jeg tror også at vi ofte oppnår våre største mål i livet når vi er avslappet og trygge på at det er de ekte utfordringene som skaper likeverdighet, inkludering og ja, verdensfred.

– Tenker du at vi burde nyte livet mer?

– Å ta seg tid til å stoppe og lukte på rosene er alltid en god ting.

For tidlig en morgen fant han sønnen sin bortgjemt i en krok på kjøkkenet med en chipspose i hånden.

Forundret, men mildt, spør han om det ikke er litt vel tidlig for den slags?

– Svaret var at han først skulle spise chips og deretter frokost. Ord som kun kan komme ut av en fire år gammel munn, og et fantastisk råd når det gjelder forretninger, er det også.

– Å se de små detaljene hjelper oss ofte til å se det store bildet. Jeg tror vi burde ha mer champagne og mer chips hver dag, jeg. Hvorfor ikke?

Det minner henne om en nylig hendelse mellom den amerikanske komikeren Andy Cohen og hans fire år gamle sønn.

Monica Hannestad

Derfor må du få med deg Patricia Moore på Årskonferansen Monica Hannestad, bærekraftsleder og forretningsutvikler i These Ways, er en god venn av Patricia Moore. Hun ser frem til å få empatiens mor tilbake til Bergen i november, og håper at vi hjemme i Norge kan inspireres av hennes innsikt og internasjonale nedslagsfelt.

-J

eg gleder meg stort til hun er tilbake og det kan alle andre også gjøre.

Første gang de to traff hverandre var da Moore besøkte Bergen Design Festival som Key Note.

– Det er den mest betydningsfulle timen jeg noen gang er blitt levert fra en scene, mimrer Hannestad og tilføyer: – Jeg har ikke tall på hvor mange som har kommet til meg i ettertid og snakket varmt om opplevelsen, og hva den har betydd for dem som mennesker.

Da hun var med å starte innovasjonsprogrammet «ENAVTI», ringte hun Moore for å høre om hun kunne delta digitalt på en av samlingene deres.

– «Digitalt? Er det ikke mye bedre at jeg kommer til Bergen?» svarte hun. Hun ble i ti dager.

Verdens mest betydningsfulle designer, med et bankende hjertet for at vi som mennesker må være med i likningen, understreker Hannestad.

Hvordan kan man ta menneskelige behov med i likningen når vi utvikler nye tjenester, produkter eller løsninger? Ifølge Hannestad har ikke Norge fått øvd så mye på dette ennå. Tradisjonelt har Norge vært gode på komplekse, teknologiske løsninger. Men om vi virkelig skal lykkes internasjonalt og skape varige konkurransefortrinn, må vi ta menneskets behov og brukernes ønsker med inn i løsningene.

– Det hjelper ikke med en fancy nettside om selve produktet ikke er lett å bruke. Det hjelper heller ikke å tilby en ny tjeneste, eller helseløsning, som er vanskelig å forstå.

– Et menneske fortjener og velger det enkleste, beste og mest brukervennlige, der alt er tenkt på og tilrettelagt. Dette får vi ikke til utelukkende gjennom teknologi eller et regneark.

Vi trenger innsikt gjennom empatisering, og dermed dyp brukerforståelse, for å skape et perfekt triangel: Menneske, teknologi og økonomi, avslutter hun.

For menneskers vaner dannes som elveløpet.

– Vi velger alltid minste motstands vei, reflekterer hun.

Nå mener den erfarne strategen fra Bergen at det er på tide å forstå de grunnleggende behovene vi skal møte og rotårsakene til problemene vi skal bidra til å løse.

27

KO N F E RA N S E PÅ M E L D I N G

Kunstig intelligens på Vestlandet T/ Christel Mathiesen, Apriil F/ Benedict Evans, Corvus energy

Vi står i starten av en global revolusjon knyttet til kunstig intelligens (KI). Hvilke muligheter gir det oss?

Benedict Evans.

Corvus Energy er bransjeledende ved å bruke kunstig intelligens.

K

unstig intelligens har allerede begynt å endre hvordan vi håndterer oppgaver, løser problemer og tar beslutninger. Vi kan analysere enorme mengder data raskere og mer presist enn noensinne.

På Årskonferansen 2023 stiller Benedict Evans på scenen. Han er analytiker av tech-trender og skal fortelle mer om trendene i verden som påvirker oss på Vestlandet mest. Benedict har brukt 20 år på å analysere mobil, media og teknologi. Han har jobbet med aksjeanalyse, strategi, rådgivning og venturekapital.

– Det er bare ni måneder siden maskinlæring begynte å virke skikkelig. Kunstig intelligens og databaser vil bli integrert i alt fremover.

I begynnelsen er det bare en litt mer effektiv måte å gjøre det du allerede gjør. Over tid endrer det hvordan du utfører jobben din, sier Benedict Evans.

Så hva er det som gjør kunstig intelligens så lovende for Vestlandet?

Svaret kan sees i hvordan regionen tradisjonelt har utmerket seg innen maritim og energisektor. Disse næringene har allerede begynt å ta i bruk ulike teknologier.

Fremtiden seiler på kunstig intelligens Corvus Energy er et eksempel på hvordan en bedrift på Vestlandet blir bransjeledende blant annet ved å bruke kunstig intelligens.

Selskapet leverer maritim energilagring, i form av smarte batterier.

Anri Håvard Hebib, Vice President Business Planning i Corvus Energy, mener KI er en avgjørende faktor for selskapets suksess.

– Kunstig intelligens er og vil være en viktig del av suksesshistorien vår. Det er en del av vår identitet, vårt DNA. Vi skal levere de sikreste og tryggeste batteriene på markedet. Det gjør vi blant annet ved å samle data og kontinuerlig overvåke batteriene våre, sier Anri Håvard Hebib.

Helsesjekk for batterier og brannforebygging Maritime batterier skal operere i tøffe omgivelser påpeker Kristin Sand Bakken, Innovation Manager i Corvus. Hun mener det derfor er viktig å monitorere og sørge for at batteriene holder sikkerhetsstandarden.

Med imponerende 100 terrabyte med operasjonelle data, analyserer Corvus Energy data for å evaluere batterienes tilstand. Over 200 ulike parametere overvåkes. 25 detektorer varsler alt fra spenningsfall til økt temperatur.

– Dersom brann skulle oppstå i et fartøy, ville det vært katastrofalt.

Sikkerhet kommer først. Med data fra produksjonen ned på cellenivå kan vi oppdage eventuelle feil tidlig. Slik forebygger vi, og utvikler de sikreste batteriene uansett bransje, sier Kristin Sand Bakken.

Anri Håvard Hebib fremhever også at kunstig intelligens ikke bare representerer en økonomisk investering, men en klar forretningsmulighet.

– Innsamling av data koster lite. Det bør være en prioritet for alle selskaper. Å trene algoritmer kan være mer ressurskrevende, men for oss er det en investering som gir oss en betydelig konkurransefordel.

Corvus Energy sin bruk av KI for å forbedre sikkerheten, effektiviteten og påliteligheten til batteriløsninger viser hvordan teknologi og datarevolusjonen kan transformere en hel bransje.

Kristin Sand Bakken, Corvus Energy.

Anri Håvard Hebib, Corvus Energy.

28

Klimarapportering teller!

Klimaindeks Klimaindeks Vest Vest er er en en årlig årlig analyse analyse over over hvordan det står til med klimaarbeidet hvordan det står til med klimaarbeidet og og rapporteringen til de 50 største selskapene rapporteringen til de 50 største selskapene på på Vestlandet.

Vestlandet.

Hvor Hvor mange mange av av selskapene selskapene kutter kutter faktisk faktisk ii tråd med Parisavtalen? tråd med Parisavtalen?

Svaret Svaret lanserer lanserer vi vi 17.

17. november. november.

Følg Følg med med på på PwC.no PwC.no

©2023 PwC. Med enerett. PwC refererer til PwC-nettverket og/eller en eller flere av dets enheter, som hver er en egen juridisk enhet. Se www.pwc.com/structure for ytterligere detaljer. ©2023 PwC. Med enerett. PwC refererer til PwC-nettverket og/eller en eller flere av dets enheter, som hver er en egen juridisk enhet. Se www.pwc.com/structure for ytterligere detaljer.

Veien hjem til næringslivet Gjennom Næringsalliansen Vestland samarbeider Bergen Næringsråd tett og godt med 15 andre næringsråd i fylket. La oss bli bedre kjent med Bømlo-jentene Mari Pedersen

T/ Christel Mathiesen, Apriil F/ Inga Pedersen Totland

Totland og Tove Sortland, som knytter helt nye kontakter mellom unge talenter og næringslivet på øyen.

Studenter og bedrifter samlet på Hisio på Bømlo, 22. desember 2022.

– ”H

eim igjen - Bømlo” er ikke bare et arrangement for å lokke folk hjem. Det er en bro som knytter studenter til de lokale bedriftene på øyen med et mål om å skape et sterkt og fremtidsrettet fellesskap, sier Mari Pedersen Totland.

Hun er i dag ansatt som prosjektleder i Bømlo Næringsråd.

Fra hjemkomst til innovativt samarbeid Etter fem år med studier i hektiske byer som Oslo og Kristiansand, var Mari klar for å vende tilbake til Bømlo. Med en bachelorgrad i markedsføring og ledelse samt en master i organisasjonspsykologi og ledelse i ryggsekken, følte hun seg forberedt på å finne sin plass i næringslivet.

– For fire år siden vurderte jeg å returnere hjem, men det var begrenset med muligheter. Som et resultat endte jeg opp med å jobbe i Oslo. Bedriftene virket ikke så åpne for å ta i mot studenter.

Jeg kontaktet flere bedrifter, sendte ut CV-er, men fikk sjelden svar, deler Mari Pedersen Totland.

Mari Pedersen Totland og ordfører Sammy Olsen.

30

Pål Sørvik Pedersen, student digital forretningsutvikling NTNU.

Mads Andreas Sele, representant frå Wärtsilä og Tove Sortland.

Hun knyttet kontakt med Nina Ingvaldsen, daglig leder for Bømlo Næringsråd. De kom opp med idéen om et ”Heim igjen”-arrangementet for å bygge bro mellom unge studenter og det lokale næringslivet. Mari og venninnen Tove Sortland gikk i spissen for å gjennomføre prosjektet.

bedriftene holde seg oppdaterte på de nyeste trendene, inkludert de nye studieretningene. Det er essensielt at bedriftene kjenner til hva studentene faktisk studerer, fremhever Pedersen Totland.

Bømlo-jentene inngikk et samarbeid med Polaris Media Vest om å få bruke navnet «Heim igjen». Det er navnet på et magasin som gis ut en gang i året, som handler om å få flere folk hjem igjen.

– Arrangementet ble utsolgt med en gang. 15 bedrifter og 65 studenter deltok. Vi måtte til og med si nei til noen bedrifter for at det ikke skulle bli overveldende, sier Mari engasjert.

22. desember 2022 ble “Heim igjen” arrangert på Hisio på Bømlo. Mellom god mat og gode samtaler, presenterte syv av bedriftene seg og fortalte om mulighetene.

– Studentene fikk se hele bredden av Bømlos næringslivstilbud. Studenter har en tendens til å søke de største selskapene og de mest åpenbare jobbene, men det finnes så mye mer, mener prosjektlederen.

Fremtidens arbeidsstyrke har et mangfold av ferdigheter Hun understreker at unge talenter bringer en innovasjonskraft til teknologisk utvikling. Unge talenter har ofte en høy evne til å tilpasse seg nye teknologier og endringer i arbeidsmetoder. Det gjør dem til verdifulle ressurser i en stadig skiftende bransje.

– Unge talenter gir friske perspektiver i teknologiutvikling.

For å holde tritt med den raske teknologiutviklingen, må

Hun forteller også at den yngre generasjonen har en bred kunnskap og ferdigheter innen ulike områder. Det kan være alt fra programmering og dataanalyse til grafisk design og brukeropplevelse.

– Bedriftene ble imponert over alle studieretningene som var der. Studentene sitter ikke lenger kun på kunnskap innenfor økonomi eller IT. Ofte har de en kombinasjon av flere ting. Årlig tradisjon med økende påvirkning Arrangementet har nå blitt en årlig tradisjon på Bømlo og markeres den siste torsdagen før jul. Fokuset har vært på bedriftenes presentasjon av seg selv, men nå utvides det til å gi et innblikk i hva det innebærer å bo og arbeide på Bømlo.

– ”Heim igjen”-arrangementet førte til at flere bedrifter tok studenter med på omvisning og flere fikk tilbud om sommerjobber. Bedriftene har tatt imot initiativet svært positivt, de viser vilje til endring og interesse for å komme i kontakt med studentene. Dette skal vi fortsette med, sier Mari Pedersen Totland.

Bømlo-jentene har tatt initiativet videre med U37-gruppen på Bømlo, som gir unge mennesker en meningsfull plattform å engasjere seg i etter hjemkomsten.

Næringsalliansen Vestland Næringsalliansen Vestland består av 16 næringsforeninger. Bømlo Næringsråd og Bergen Næringsråd er to

Fa k t a

av næringsforeningene som er med i denne alliansen. Den har siden 2008 representert mer enn 3000 bedrifter og 150 000 arbeidsplasser. Det er en viktig aktør når det gjelder næringsutvikling i hele fylket.

KO N F E RA N S E PÅ M E L D I N G

31

T/ Silje Ulveseth, Bergen Næringsråd F/ Spillhuset og Tove Lise Mossestad

Maria Eriksen og Spillhuset i Bergen fikk 300 000 kroner fra Understøttelseskassen i fjor.

Knut Ulveseth jobbet med Understøttelseskassen da de fortsatt drev aldershjem.

Understøttelseskassen – en av byens best bevarte hemmeligheter

I 176 år har Understøttelseskassen gitt hjelp til «verdig trengende». Fondets intensjon er å dele ut 2,5 millioner kroner til gode formål hvert eneste år. Ikke rart at sangen til Understøttelseskassen synges på hver eneste årsmiddag i Bergen Næringsråd!

I

mars 2022 åpnet Spillhuset midt i Bergen sentrum. Spillhuset er en stor og gratis møteplass for spillinteresserte mellom 10 og 26 år. Noen måneder senere ble Spillhuset tildelt 300.000 kroner fra Understøttelseskassen, fordelt over tre år.

– Vi leste om Understøttelseskassen på Facebook og søkte om penger.

Støtten kommer de mest sårbare i samfunnet til gode. Midlene gir oss forutsigbarhet og gjør at vi kan legge langsiktige planer, sier daglig leder på Spillhuset i Bergen, Maria Eriksen.

Med 100 frivillige og over 1000 brukere, holder de åpent onsdag til søndag på ettermiddagen.

– Vi har hatt over 250 arrangementer siden vi åpnet. Støtten fra Understøttelseskassen har bidratt til at vi kan holde åpent i juleferien, vinterferien og påskeferien. Bergen Næringsråd har også tatt med våre ungdommer på seiltur med Staatsraad Lehmkuhl og andre båtturer. Vi er veldig takknemlige, forklarer Eriksen.

Solgt for 70 millioner kroner Understøttelseskassens formål og vedtekter er de samme som i 1847, men har underveis blitt tilpasset et mer moderne samfunn. Opp gjennom årene ble ikke bare ett, men to aldershjem bygget.

Anders Skjævestad, styreleder i Understøttelseskassen.

For to år siden ble aldershjemmet i Formanns vei i Sandviken solgt for 70 millioner kroner. Inntektene ble plassert i Understøttelseskassens fond, og gir styret anledning til å planlegge årlige utdelinger på 2,5 millioner kroner.

– Salget av aldershjemmet har gjort det mulig for oss å dele ut det mangedoblede i støtte, som var hovedbegrunnelsen for salget, sier Anders Skjævestad, styreleder i Understøttelseskassen.

Til sammenligning delte Understøttelseskassen ut 510 000 kroner til utvalgte formål i 2020, mens i I 2022 ble det delt ut 1 710 000 kroner til prosjekter som hjelper vanskeligstilte barn og unge i Bergensregionen.

32

Hvert år synges sangen til Understøttelseskassen på Årsmiddagen til Bergen Næringsråd.

Aldershjemmet som fortsatt gir – Verden er litt annerledes nå, sier Knut Ulveseth, styreleder fra 2003 til 2021.

produksjonslivet. Formålet var å sørge for «en liden Skjærv» til gamle og verdige laugsbrødre som ikke lenger var i stand til å erverve seg det daglige behov.

Han minnes de eldre som bodde i aldershjemmene, som han ofte besøkte.

– Understøttelseskassen er blitt en ren pengesak. Da jeg var med, var det aktivt arbeid, og jeg kunne fysisk se og ta på det støtten bidro til. Da eiendommen ble solgt i 2021, ble det naturlig for meg å takke av som formann, og la nye krefter komme til.

Det begynte som småmynt på en sparebøsse, og ble formalisert som en stiftelse i 1847. En liten del av kassens kapital ble øremerket et byggefond, slik at de kunne få reist et aldershjem. 36 år senere var fondets midler tilstrekkelig til å starte byggeprosessen med Schak Bull som utførende arkitekt.

I år blir det delt ut inntil 500 000 kroner til nye prosjekter som kan gi målbare effekter og som hjelper vanskeligstilte barn og unge i Bergensregionen. Søknadsfristen gikk ut før sommeren.

Fra sparebøsse til Understøttelseskassen Helt siden 1845, året Bergen Haandværksforening ble stiftet, har det blitt samlet inn penger til verdig trengende personer innen

I 1885 ble det første aldershjemmet åpnet av foreningen i Kaigaten 26. I 1925 stod «Aldershjem ll» ferdig i Formanns vei 29, med 42 ett-roms leiligheter, tegnet av Jens Bull, sønn av Schak Bull.

Etter hvert ble behovet for leiligheter til eldre mindre. Aldershjemmet i Kaigaten ble solgt på 1970-tallet for å finansiere en nødvendig modernisering av Formanns vei 29.

Understøttelseskassen • Understøttelseskassen drives i dag med Bergen Næringsråd som forretningsfører.

Fa k t a

• Tidligere i år ble det besluttet å slå sammen Understøttelseskassen med Bergen Næringsråds fellesfond for sosiale formål og Bergen Næringsråds fellesfond for utdanning.

• Styret i Understøttelseskassen har som hovedoppgave å sikre en fornuftig avkastning av legatets midler.

• Fondets midler er plassert med tilfredsstillende sikkerhet i henhold til de krav som stilles i legatets lover.

• Støtten deles ut på bakgrunn av søknader og på kassens eget initiativ.

• Utdelinger må tilfredsstille formålet i vedtektene.

• Understøttelseskassen har sin egen sang som blir sunget under Årsmiddagen til Bergen Næringsråd den 17. november.

33

ANNONSE

Apriil hjelper Bergen Næringsråd med Årskonferansen:

- Vil gi en opplevelse som varer For å skape årets viktigste møteplass for næringslivet i regionen, bistår byråhuset Apriil med konsept, planlegging, markedsføring, innholdsproduksjon og gjennomføring.

N

år programlederne Gard Steiro og Trine Eilertsen ønsker velkommen til Årskonferansen 2023 i Grieghallen, står Apriil-teamet bak scenen sammen med Bergen Næringsråds medarbeidere.

– Vi er stolte av å jobbe med byens viktigste arrangement for næringslivet. Målet vårt er alltid å gi publikum verdi og en opplevelse som blir husket lenge. Man skal alltid gå ut fra Årskonferansen med mer kunnskap, sier Jan Olav Åmdal, kreativ leder i Apriil Event.

Apriil har jobbet tett med Bergen Næringsråd og Grieghallen for å sørge for at de rette menneskene er på scenen, i salen, bak teknikken og på kjøkkenet. De siste to årene har Jan Olav og Apriil-teamet jobbet sammen med Bergen Næringsråd om utviklingen av konsept, program, planlegging og gjennomføring av Årskonferansen og den historiske Årsmiddagen.

– Arbeidet begynner tidlig på året med konseptideer, booking av lokale og sonderinger på tidsaktuelle foredragsholdere.

Frem mot konferansen i november, jobber vi med å utvikle konseptet med arenautforming, grafikk, videoinnhold og markedsføring - som dette magasinet er et eksempel på. Alt i godt samarbeid med Bergen Næringsråd, forteller Jan Olav.

Ikke minst jobbes det mye med planleggingen av den tradisjonsrike Årsmiddagen. Som på alle større arrangement, prøvesmakes maten som skal serveres. Selv om Årsmiddagen har en tradisjonsrik meny fra 1845, er det likevel viktig at alle detaljer gjennomgås.

– Vi får høre det fra de erfarne gjestene hvis myntegeleen ikke kommer på bordet!

34

Jan Olav Åmdal, kreativ leder, Apriil Event.

▪

Et at Norges største byråhus med 150 ansatte i Bergen, Oslo, Stavanger og Hamar.

▪

Tilbyr tjenester innen event og kongress, reklame, design, PR, kommunikasjon, markedsføring, teknologi og innholdsproduksjon.

▪

70 kreative hoder sitter i det nye Apriil-huset på Damsgård i Bergen. Velkommen innom!

apriil.no

VI BYGGER OG FORNYER FOR EN BÆREKRAFTIG FREMTID Vår boligkunnskap gir deg trygghet!

Er du en styreleder som trenger støtte eller rådgivning?

Vi vet at det ikke alltid er like lett å sitte med ansvaret for vedlikehold og rehabilitering i et boligselskap. Derfor vil vi gjerne bidra med vår erfaring og kompetanse for å skape et vellykket resultat sammen.

Som forretningsfører kan vi skreddersy løsninger til nettopp ditt behov. Med våre rådgivere på laget får du hele kompetansehuset Vestbo i ryggen slik at du får den støtten du trenger for å være komfortabel med det ansvaret du har tatt på deg.

Skann QR-koden for å lese mer på vår hjemmeside

Spørsmål? Ta gjerne kontakt med direktør for eiendomstjenester Christian Fredrik Mathisen E-post: cfm@vestbo.no Tlf. 472 42 824

Bergen Næringsråd Årskonferanse og Årsmiddag 17. NOVEMBER 2023 GRIEGHALLEN

Meld deg på bergen-chamber.no

Bli medlem bergen-chamber.no/medlemskap