NTFS 3-26

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN [NO 3] 2026, ÅRG. 141

TUSEN TAKK, ADMIRAL EIKANGER! 28. mai ble bysten av kontreadmiral Egil Jørgen Eikanger avduket. Bysten er plassert ved Kommandantboligen i Gravdal utenfor den gamle messen til fregatten KNM Bergen, der Eikanger i sin tid var sjef. Foto: Bjørn Terjesen.

Powering the world's Navies From advanced engines to optimised maintenance, Wärtsilä helps naval and coast guard fleets stay reliable, efficient, and ready for long‑term operational demands - with technology and lifecycle support they can trust.

Read more

.

N O R S K

T I D S S K R I F T

4

Leder

6

Standardiserte fartøy til Sjøforsvaret Av Torbjørn Grimeland

16

Ei kraftig oppvakning er ikkje det same som å vere budd!

Av Tor Ivar Strømmen

22

Ubåtvrak ved Fedje – havari i Kystverket Av Knut Moe

28

Maritim innsatsstyrke (MARISTY) i Heimevernet Av Bjørnar Solbakken

32

F O R

S J Ø V E S E N

38

Sjømilitære Samfund Oslo minnes utefronten 8. mai 2026 Av Steinar R. Paulsen

41

Tale ved statuen av Shetlands-Larsen i Bergen 17. mai 2026 Av Heidi Krøke

44

Presidentens spalte

46

Utnevning av æresmedlem i SMS

47

Minneord

48

Doktor Jans hjørne

Avduking av byste og takk til Admiral Egil Jørgen Eikanger Av Bjørn Terjesen

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN utgitt av Sjømilitære Samfund Postboks 14 Mathopen, 5810 Bergen www.sms1835.no Redaksjon: Sjømilitære Samfund, Bjørn Terjesen, Eidsvågveien 79, 5101 Eidsvågneset E-post: bjornterjesen59@gmail.com | Tlf. 924 05 719 Forretningsfører: Tom Egil Lilletvedt | Tlf. 920 48 067 | Bankgiro: 9521.05.16752 Tidsskriftet utkommer 6 ganger årlig. Årsabonnement koster kr. 250,og tegnes ved innbetaling av beløpet over giro.

Ansv. red.: Bjørn Terjesen Redaksjonskomite: Kommandør Bjørn Egenberg, kommandørkaptein Geir Holberg og skvadronsmester Janina Stedjeberg Skaar (nettredaktør).

Annonser: Olaf Hatland | olaf.hatland@apriil.no | 476 65 881 Produksjon: Apriil Media AS | www.apriil.no

[No 3] 2026 – Side 3

UTGIVELSESPLAN 2026 Nr.

Annonse frister

Utgivelse

1/26 2/26 3/26 4/26 5/26 6/26

6. feb 10. apr 29. mai 21. aug 9. okt 20. nov

27. feb 4. mai 19. jun 11. sep 30. okt 11. des

Redaksjonen forbeholder seg rett til mindre justeringer. Senere innlevering av aktuelt stoff kan avtales særskilt. Redaksjonen ønsker stadig å aktualisere hver utgivelse og initiativ fra leserkretsen mottas med stor takk.

Opplag: 2.000

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

LEDER

Også vi, når det blir krevet!

28. mai ble det ved Kommandantboligen i Gravdal avduket en byste av vårt æresmedlem, kontreadmiral Egil Eikanger. Han har etter sin militære karriere med stort engasjement sørget for at mennesker som utgjorde en forskjell under andre verdenskrig har fått sin vel fortjente hyllest. Denne gangen var det Egil selv som ble hyllet. I denne utgaven kan dere lese om dette og markeringene i Oslo 8. mai og i Bergen 17. mai. De siste årene har myndighetene og frivillige organisasjoner bidratt til at frigjørings- og veterandagen 8. mai blir grundig markert.

Det er en dag for refleksjon og ettertanke. I 2023 ble monumentet «Krigsseileren» etter initiativ fra Egil Eikanger om med støtte fra GC Rieber Eiendom avduket i Verftsparken i Solheimsviken i Bergen. I år fikk den flotte parken et nytt tilskudd da den renoverte Årstadkaien ble åpnet av kulturog likestillingsminister Lubna Jaffery med hundreåringen Christian Riiber ved sin side.

Vi kunne nyte den deilige duften av tjærebeis fra trekaien.

Mange bidro under krigen til at Norge igjen ble fritt 8. mai 1945. De gjorde noe for fellesskapet. Christian Rieber er kjent som en hardt arbeidende næringslivsleder i nærmere 80 år. Han er også familiemann, en innovativ samfunnsbygger og filantrop. Å oppleve at

landet vårt ble overtatt av fremmede, var veldig skremmende, sier han. Han var bare 15 år i 1940 og fikk kjenne livets realiteter på kroppen. Ansvaret gikk hånd i hånd med samholdet og håpet de alle bar på. Han minnes sin fars budskap til han på konfirmasjonsdagen 5. oktober 1941: «Kjemp for alt hva du har kjært. Dø om så det gjelder. Da er livet ei så svært. Døden ikke heller». Kampen for de gode verdiene i livet gjør døden mindre skremmende.

Christian ble senere vervet til MILORG via Fana idrettslag.

De var Fanakompaniet og delte blant annet ut hemmelige aviser. 8. mai 1945 fikk han være med under arrestasjonene av nazister i Bergen sentrum. Christian var en av de yngste og er i dag eneste gjenlevende fra sitt kompani. Han deltok senere i Tysklandsbrigaden. Christian Riiber tenker tilbake på årene etter krigen som en tid med optimisme, pågangsmot, vilje til å bygge landet og til å skape arbeidsplasser. Årene etter 1945 med samholdet og gjenreisingen er de mest betydningsfulle årene i mitt liv, sier han. Vi var unge og sterke – og fikk en enorm tro på fremtiden. Vi kunne flytte fjell! Å få være med og bygge opp et land fra ruiner var utrolig meningsfullt, sier han. Han mener dette står i sterk kontrast til samfunnet slik han ser det i dag. Nå er vi blitt så egosentrerte. Vi er blitt en rik nasjon, men tenker mest på det vi kan

[No 3] 2026 – Side 4

N O R S K

T I D S S K R I F T

ha nytte av selv. Når egoismen får råde, er vi ille ute. Christian Riibers budskap er viktig.

Han går på jobb hver dag unntatt onsdager.

Da deltar han på dugnad.

Bergen Sikkerhetskonferanse ble arrangert i Grieghallen 14. april 2026. Konferansen ble arrangert av Sjøkadettforeningen Valkyrien av 1898, YATA Bergen og Bedriftskomiteen til studentutvalget ved samfunnsvitenskapelig fakultet, UiB. Det var en meget vellykket konferanse der hovedtemaet var totalforsvaret i Norge. Tor Ivar Strømmens åpningsinnlegg var kraftfullt og tankevekkende og er gjengitt her. «Ei kraftig oppvakning er ikkje det same som å vere budd», er ett av flere klare budskap fra Strømmen.

I denne utgaven kan dere og lese om standardiserte fartøyer. Norge skal satse på tradisjonelle «high-end» kapabiliteter gjennom anskaffelsen av seks ubåter og fem fregatter, mens volumet skal bestå av et stort antall pålitelige og lavkost standardiserte fartøyer, kombinert med en rekke ubemannede og modulære systemer. De standardiserte fartøyene skal sikre at fremtidens Sjøforsvar har et relativt stort antall fartøyer i Kystvakten og Marinen som er ute og seiler hver dag.

En viktig forutsetning for at fremtidens flåte skal gi økt operativ evne, er å sikre riktig bemanning og kompetanse på fartøyene, i støttestrukturen og til sentrene for trening og utdanning. Her vil det være muligheter for nye og komplementære karriereveier.

I langtidsplanen ble det vedtatt at det i Heimevernet skal etableres to maritime innsatstyrker (MARISTY) som skal ha basis i HV 09 (Vestland) og HV 12 (Trøndelag).

Disse styrkene skal ikke erstatte det gamle Sjøheimevernet (SHV), men i stedet bygge

F O R

S J Ø V E S E N

videre på grunnideen med SHV og etablere kapasiteter og nye stridsmidler som er tilpasset en digital og autonom framtid. Styrkene skal benytte moderne teknologi, ha høy fleksibilitet og en klar lokal forankring.

Den tyske «kvikksølvubåten» U-864 ble senket utenfor Fedje i februar 1945. Vraket ble funnet av spesialfartøyet KNM Tyr i 2003.

I 2009 vedtok regjeringen Stoltenberg II at vrakdelene skulle heves og at havbunnen skulle renses. Det skjedde ikke. I stedet har det vært utallige utredninger og kystbefolkningen har blitt holdt for narr. En arbeidsgruppe i Forsvarsmateriell har gjort nye funn, ikke minst når det gjelder ubåtens torpedoer. De konkluderer med at det farligste Kystverket kan gjøre er tildekking av vrakdelene etter U-864 uten først å fjerne torpedoene. Stortinget mener Kystverket må få et nytt mandat, der heving av vrak med last er et alternativ til tildekking. Kystverket publiserte 4. juni et nytt FFI-notat. Der foreligger det ingen risikoanalyse. De ser bort ifra selvdetonasjon av torpedoer, men bekrefter sannsynlighet for sympatioverføring ved detonasjoner av torpedoer i torpedorør. Vi venter i spenning på fortsettelsen.

Et enstemmig storting vedtok 3. juni å styrke Regjeringens forslag til revidert langtidsplan for Forsvaret. Dette er gledelig og ganske unikt.

Til slutt en stor takk til alle dere i Sjøforsvaret som i en svært krevende tid hver dag gjør det dere kan for at vi skal være klar til strid!

Bjørn Terjesen / Red.

[No 3] 2026 – Side 5

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Standardiserte fartøy til Sjøforsvaret Strategisk videreutvikling og reetableringen av en stående flåte Av kommandørkaptein Torbjørn Grimeland

Figur 1. Designutkast av fartøysklassen i fire ulike varianter – utviklet av SALT & KDA i forbindelse med designkonkurransen.

[No 3] 2026 – Side 6

N O R S K

T I D S S K R I F T

Introduksjon Russlands annektering av Krim og påfølg­ ende invasjon av Ukraina i 2022 har resultert i en historisk satsing på Forsvaret.

Sikkerhetssituasjonen i verden har ytterlige forverret seg ved en tydelig unilateral utenrikspolitikk fra den amerikanske administrasjonen og et økende antall konflikter verden rundt.

Den regelbaserte verdensorden vi er blitt vant til, er under press fra flere sider, også internt i vesten. Norges rikdom kommer i stor grad fra maritim næring og havet, våre rettigheter baseres på de internasjonale reglene som nå utfordres. Det er derfor viktig at Norge har et sterkt Forsvar, og spesielt et Sjøforsvar som evner å hevde vår suverenitet og verne om våre verdier fra havområdene som er syv ganger større enn Fastlands-Norge. Våre verdier i havet er ikke bare viktig for Norge, men også Europa. Flere av vår viktigste allierte i Europa er avhengig av energiforsyninger fra Norge.

Regjeringen og et samlet Stortinget har derfor besluttet at nær halvparten av satsingen på Forsvaret skal skje innen det maritime domenet. Norge skal satse på noen få tradisjonelle «high-end» kapabiliteter gjennom anskaffelsen av ubåter og fregatter, mens volumet skal bestå av et stort antall pålitelige og lav-kost standardiserte fartøyer, kombinert med en rekke ubemannede og modulære systemer. De standardiserte fartøyene skal sikre at fremtidens Sjøforsvar har et stort antall fartøyer både fra Kystvakten og Marinen som er ute og seiler hver dag. Marinen skal operere mer som Kystvakten og standardiserte fartøyer skal sikre en stående marine, der målet er kontinuerlig tilstedeværelse i norske havområder. Jeg vil i denne artikkelen gi et innblikk i behovene til Sjøforsvaret for de standardiserte fartøyene, hvordan fartøyene vil sikre en modernisering, ikke bare av

F O R

S J Ø V E S E N

materiell, men også kompetanseutvikling og en videreutvikling av hvordan en løser oppdragene. Avslutningsvis vil jeg gå inn på videre tidsplan for anskaffelsen.

Reetablering av en stående flåte Den viktigste målsettingen for de standardiserte fartøyene er økt operativ tilgjengelighet i norske havområder. Det endrede sikkerhetsbildet i verden medfører et annet fokus for våre militære styrker. Da en mot slutten av 90-tallet bygget ned invasjonsforsvaret og etablerte et forsvar for internasjonale operasjoner endret fokuset seg på leveransene fra Sjøforsvarets fartøyer i tråd med resten av Forsvaret. Deler av den nye flåten den gangen var svært spesialisert og ble bygget i et mindre antall for kortere oppdrag eller operasjoner. Det ble mindre viktig med et volum av fartøy og større fokus på spesialisering for enkeltoppdrag og nisjekapasiteter til internasjonale operasjoner. Fartøyene ble bygget for en annen tid, men har tjent oss godt og skal gjøre det noen år til. Plattformene ble nyttige verktøy for de viktigste oppgavene, men de ble dyre i innkjøp og i drift, slik at vi i dag står med en aldrende, liten og spesialisert flåte. Når nå flåten skal fornyes, er fokuset igjen på våre nærområder og evnen til å beskytte kysten, havområdene våre og sikre våre interesser i nord, der et stort volum av fartøyer og systemer som leverer effekt, prioriteres.

For å lykkes med anskaffelsen av et stort antall fartøyer med høy pålitelighet, ser vi til det sivile. Det grunnleggende for at standardiserte fartøy prosjektet skal bli en suksess er at vi lykkes med å utvikle et fartøy som sikkert og effektivt kan operere i norske havområder. Med en operasjonsprofil som tilsvarer kontinuerlige operasjoner hele året, noe som er langt høyere enn hva vi får til

[No 3] 2026 – Side 7

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Figur 2. Fartøyskonseptet for standardiserte fartøy – tilpasningsevne til hele konfliktspekteret.

med dagens marinefartøy. Vi er så heldige i Norge at vi har en stor og kompetent verfts- og maritim industri som til daglig konkurrerer i et internasjonalt marked. Denne kompetansen og erfaringen må vi utnytte til det fulle for å oppnå den kvaliteten og påliteligheten vi trenger.

Den innerste sirkelen, i figur 2, representerer den sivile basis for et stort antall fartøy bygget for kontinuerlige operasjoner i norske og nord-europeiske havområder. Så tilfører vi i lag 2 militære modifikasjoner for overlevelse (økt evne til brannbekjempelse + stabilitet) og egenbeskyttelse, spesielt mot hybride trusler som mange antar vil være det første virkemiddelet som vil treffe oss i en konflikt. I lag 3 tilføres det integrerte militære kapabiliteter i form av sensorer, effektorer og lignende etter behovet til henholdsvis Kystvakten og Marinens kjerneoppdrag.

Primært mot de hovedoppgavene fartøyet

og det faste mannskapet skal løse. I tillegg tilrettelegges det for å ta om bord en rekke ulike modulære systemer med nødvendig bemanning og fagkompetanse, for å øke krigføringsevnen etter behov. Dette for å sikre fleksible og kosteffektive plattformer i et stort volum som kan bidra fra fred til krise og krig med en rekke ulike kapabiliteter. Store deler av dagens kystvaktflåte har få muligheter til å bidra utover de tradisjonelle freds- og kriseoppgavene. Tilnærmingen sikrer derfor Sjøforsvaret et mye større antall fartøyer som kan bidra i øvre del av konfliktspekteret.

Fartøyenes operative evne skal forsterkes med modulære og ubemannede systemer tilpasset oppdragenes egenart. Teknologiske fremskritt innen maritim næring, og ikke minst i Ukraina og spesielt Svartehavet, gjør at de tradisjonelle maritime nektelsesoperasjonene kan utføres med kombinasjonen av missilforsvar og ubemannede systemer. Samtidig må vi i fred og

[No 3] 2026 – Side 8

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Figur 3. En ny måte å løse oppdrag på – utnyttelse av ny teknologi og ubemannede systemer.

krise ha bemannede plattformer tilgjengelig for suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Fremtidens Sjøforsvar vil derfor forsøke å få det beste fra begge verdener, bemannede plattformer for operasjoner med lav risiko og behov for kontakt med andre mennesker og ubemannede systemer til bruk i operasjoner med høyere risiko. De ubemannede systemene vil samtidig ha en viktig rolle i overvåkning av større områder, kartlegging og tidlig varsling.

En ny type fartøy, forsterket med ulike ubemannede plattformer i luften, overflaten og under vann, gir økt fleksibilitet og åpner for en endring av hvordan oppgaver og oppdragsløsning gjøres i Sjøforsvaret. Dagens fartøyer er kjernen i oppdragsløsningen, der plattformen seiler til eller i nærheten av der oppdraget skal løses og leverer effekt med egne sensorer og våpen. Fremtidens flåte vil i større grad basere seg på et nettverk av systemer der den mest

egnede delen av systemet benyttes for å løse oppdraget. Med de nye bemannede plattformene, moduler og ubemannede systemer vil Sjøforsvaret gå fra en plattformsentrisk oppdragsløsning til et «system av systemer» tilnærming. Der hovedplattformen blir et verktøy med sine systemer samtidig som det blir et kommandosenter og en tilrettelegger for ubemannede systemer som bidrar til oppdragsløsning i alle domener. Dette gir Sjøforsvaret totalt sett en mye større evne og rekkevidde til å løse oppdrag i norske havområder. Den totale evnen er kombinasjonen av alle systemene, der ulike bemannede og ubemannede plattformer støtter hverandre med sine styrker og svakheter i et større nettverk.

En av de viktigste kravene til standardiserte fartøyer er derfor evnen til å ta om bord ulike modulære og ubemannede systemer. Disse systemene må enkelt kunne kobles til fartøyets

[No 3] 2026 – Side 9

N O R S K

T I D S S K R I F T

informasjonssystemer, og ledes og koordineres fra fartøyets operasjonsrom. I tillegg må plattformene effektivt kunne kommunisere og utveksle data og informasjon i et større nettverk, selv når fienden forsøker å ta ut kommunikasjonsbærerne dine. Dette sikrer at en kan gjensidige støtte hverandre, ikke bare i en nasjonal kontekst, men også med NATO og allierte. Dette gjør at de standardiserte fartøyene også kan være en viktig brikke i nasjonale og allierte multidomene operasjoner. Den totale rekkevidden av de bemannede plattformene, moduler og ubemannede systemer vil gi Forsvaret totalt sett en langt bedre evne til å skape situasjonsforståelse og løse oppdrag i våre enorme havområder.

Ubemannede systemer vil også bidra til å redusere klimaavtrykket til fartøyene da en i større grad kan bruke de ubemannede plattformene til å identifisere hvor en bør seile.

Motivert personell med riktig kompetanse En viktig forutsetning for at fremtidens flåte skal gi økt evne, er å sikre riktig bemanning og kompetanse på fartøyene, i støttestruktur og til senterne for trening og utdanning. Vi har derfor en målsetting om at fartøyene skal være kompetansetilpasset. Sikring av riktig rekruttering og tiltak for å beholde personellet er helt kritisk for å lykkes med å holde et større antall fartøy på sjøen hver dag.

Det nytter ikke med økt pålitelighet og volum av fartøyer hvis vi ikke klarer å bemanne opp med riktig kompetanse. Det gjøres derfor en rekke tiltak med standardiserte fartøy, for å gjøre det mer attraktivt å jobbe om bord eller støtte fartøyene fra land. Det legges opp til doble besetninger, høye standardarder for lugarer og fellesområder på fartøyene. I tillegg skal det være gode treningsfasiliteter og en finansieringsplan som sikrer oppgraderinger

F O R

S J Ø V E S E N

jevnlig i levetiden. Dette er med å sikre en god hverdag på sjøen og å jobbe med tidsriktig og moderne teknologi som er tilpasset oppdraget som skal løses.

Fartøyenes bruk av ubemannede systemer og introdusering av mer robuste sambandsløsninger åpner muligheten for fjernoperering og understøttelse fra land. Det vil si at en kan rekruttere andre typer kompetanse og etablere nye karriereveier som ikke nødvendigvis følger den tradisjonelle veien via sjøtjeneste. Det at fartøyet i stor grad skal bygges på sivile standarder åpner for at vi kan støtte oss på sivile maritime utdanningsinstitusjoner, for å komplementere de tradisjonelle utdanningsmulighetene i Sjøforsvaret. I et beredskapsperspektiv er det viktig å tenke helhetlig rundt maritim kompetanse slik at en klarer å opprettholde en sterk handelsflåte, maritim næring og sikrer rekruttering til Sjøforsvaret. Trender i samfunnet generelt peker i en retning der en i større grad vil se at kompetansen flyter mellom de ulike delene av totalforsvaret og at alle tjener på et samarbeid på tvers.

Fra syv fartøysklasser til standardiserte fartøyer Standardiserte fartøyer skal erstatte syv fartøysklasser, en blanding av kystvakt- og marinefartøyer. Marinefartøyene som skal erstattes representerer skvadroner med lange tradisjoner innen eksempelvis minekrigføring og overflatekrigføring. Dette medfører at etablerte metoder, ofte spesialisert over tid, skal erstattes med nytt materiell som krever nye konsepter for oppdragsløsning. Det er krevende å skape forståelse for at det er fornuftig å erstatte de avanserte og spesialiserte plattformene med nye standardiserte plattformer.

Dette innebærer en kulturell og konseptuell

[No 3] 2026 – Side 10

N O R S K

T I D S S K R I F T

reise for Sjøforsvaret. Det er derfor essensielt å få med seg den etablerte krigerkulturen om bord på nye fartøyer og systemene. Internt i Sjøforsvaret må vi ha fokus på å ta med oss det beste fra de nåværende sub-kulturene og den spisskompetansen som eksisterer, når vi nå skal etablere nye konsepter for å oppnå høyere operativ evne. Isolert sett vil en ved å sammenligne en korvett eller et minefartøy mot et standardisert fartøy kunne tenke at det er en dårlig erstatning. Men, når en tenker helhetlig på at et mindre antall fartøy med lav teknisk tilgjengelighet skal erstattes med kombinasjonen av et større antall standardiserte fartøy med høy pålitelighet, fleksibilitet og en rekke modulære og ubemannede systemer, så blir svaret annerledes.

Behovet fra fartøyene kan oppleves forskjellig fra det taktiske perspektivet versus det operasjonelle eller strategiske perspektivet. På

F O R

S J Ø V E S E N

sub-taktisk nivå vil en ønske å optimalisere hvert enkelt fartøy, mens på operasjonelt og strategisk nivå vil en optimalisere den totale effekten. Prosjektet legger opp til å utnytte et stort antall fartøyer, moduler, ubemannede systemer og andre kapabiliteter i Sjøforsvaret, for å oppnå best mulig forsvarsevne.

Ambisjonen med prosjektet er å sikre et mye større antall fartøy tilgjengelig på sjøen kombinert med de nye ubemannede verktøyene som supplerer fartøyets evner. De strategiske gevinstene for Norge med et stort volum vil derfor langt overgå de taktiske ulempene med eksempelvis et fartøy som går litt saktere eller ikke er spesialbygget for å redusere signatur.

I tillegg skal fartøyene komplementeres med modulære og ubemannede systemer med høyt fartspotensial og en rekke ulike operative evner. Prosjektet forsøker derfor å få mest mulig ut av hver enkelt plattform, samtidig som en prioriterer pålitelighet og volum

Figur 4. Fra syv klasser til standardiserte fartøyer – etablering av ny organisasjon, videreføring av kultur og tradisjon.

[No 3] 2026 – Side 11

N O R S K

T I D S S K R I F T

høyest ved vanskelig veivalg i balanseringen av de totale brukerkravene fra Kystvakten og Marinen.

De endrede taktiske forutsetningene er en av de store omstillingene for personellet som skal flyttes over fra dagens til fremtidens struktur. Den kognitive utfordringen handler mest om at vi ikke skal erstatte det gamle med noe nytt og bedre, men at vi skal erstatte plattformer med et system, som kombinerer fartøy, moduler og ubemannede systemer i oppdragsløsningen. Det er derfor viktig at en utvikler nye konsepter, operasjonsmetoder og integrerer ubemannede systemer inn i det daglige operasjonsmønsteret. Sjøforsvaret har derfor satt i gang en rekke initiativ, for å skaffe erfaringer og bygge kompetanse med dagens struktur i den hensikt å bidra til taktikk utvikling og at nye operasjonsmetoder er etablert når fartøyene leveres. Tiltakene er også ment

F O R

S J Ø V E S E N

å være motiverende for seilende personell på dagens struktur og det er viktig å videreutvikle dagens krigerkultur til nye systemer. Gjennom den maritime kapabilitetskoalisjonen, som støtter Ukrainas Sjøforsvar med utstyrs­ donasjoner og trening, får Marinen nyttige erfaringer og innsikt i utviklingen innen maritime nektelsesoperasjoner. Støtten gir oss førstehånds erfaringer i bruk av ubemannede systemer, fjernoperering og anvendelse av ny teknologi. Disse erfaringene må tas med inn i forberedelsene til innfasing av nytt materiell og operasjonsmønster. I dagens sikkerhetsbilde, må vi unngå en operasjonell dipp når gamle fartøyer går ut og nye standardiserte fartøyer fases inn.

Ambisjon for standardisering Ambisjonen for standardisering av fartøyene er økt pålitelighet og operativ evne for Sjøforsvaret herunder; vedlikehold, logistikk,

Figur 5. Ambisjon for fartøyene – gevinster med standardisering.

[No 3] 2026 – Side 12

N O R S K

T I D S S K R I F T

utdanning for alt personell og reservedeler.

I tillegg legges det til rette for enklere oppgraderinger gjennom levetiden og mer forutsigbarhet i daglig drift for Sjøforsvaret.

Fartøyene som skal erstattes har en rekke ulike navigasjonssystemer, maskin- og våpensystemer, og standardisering på denne type komponenter vil gi en rekke fordeler for hele strukturen i Sjøforsvaret. Dette vil muliggjøre enkel flytting av personell mellom de ulike fartøystypene, og mellom Marinen og Kystvakten. Ambisjonen er å få støtte fra industrien til å identifisere de viktigste områdene for standardisering og kombinere dette med egne erfaringer fra dagens plattformer. Fartøyene i dag med høyest teknisk tilgjengelighet er fartøyene som er bygget sivilt og er «leaset» til Marinen eller Kystvakten.

Vi har derfor i våre analyser konkludert med at det er fornuftig å utnytte tilsvarende løsninger der det er hensiktsmessig. En for spesialisert fartøysstruktur med lav teknisk tilgjengelighet er ikke et isolert problem for Norge, men en utfordring mange av våre allierte sjøforsvar ­sliter med. I tillegg har mange nasjoner i ­vesten donert en rekke ulike systemer til Ukraina og påført dem tilsvarende utfordringer. Det er derfor stor internasjonal interesse for standardiserte fartøy, og med inkludering av flere allierte nasjoner i prosjektet, ser vi potensielle stordriftsfordeler både i innkjøp og drift av fartøyene. Det er også en unik mulighet for norske verft og maritim industri for økt verdiskapning, både ved anskaffelsen og i driften av fartøyene.

Prosjektets fremdriftsplan og veien videre Tidsplanen for prosjektet er ambisiøs og Sjøforsvaret skal allerede i 2030 motta de første fartøyene, med intensjon om siste leveranse i 2036. SALT og KDA vant våren

F O R

S J Ø V E S E N

2026, i konkurranse med totalt 11 skips­ designere, kontrakten for design av fartøyene.

Videre planlegges det med byggekonkurranse høsten 2026. Deretter signering av kontrakt med verft og byggestart våren 2027. Det betyr at tiden er knapp for Sjøforsvaret til å forberede nye besetninger og tilpasse operasjonsmønsteret til en ny fartøysklasse og nye oppdragsmetoder.

Standardiserte fartøy er mer enn et materiellprosjekt – det er en strategisk videreutvikling av Sjøforsvaret i tråd med trender innen teknologi og maritim krigføring. Dette innebærer både en kulturell og konseptuell reise for Sjøforsvaret som helhet. Fartøyene skal gjøre det mulig å: 1. Opprettholde kontinuerlig tilstede­ værelse i et stadig mer krevende maritimt miljø.

2. Utnytte ubemannede systemer til å ta den største risikoen, samtidig som bemannede plattformer blir verktøykasser for modulære spesialsystemer tilpasset en rekke ulike oppgaver.

3. Redusere kostnader gjennom felles anskaffelse, standardisering, vedlikehold og levetidsoppgraderinger.

4. Styrke interoperabiliteten med Forsvaret og NATO både gjennom robuste sambands­ løsninger og potensielt tilsvarende fartøyer og delsystemer – som bygges sammen med norsk verfts- og maritim industri.

5. Fremme kompetanseutvikling gjennom enklere opplæring, bedre karriereveier og tettere samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner.

Når prosjektet er gjennomført, vil Norge ha en større og mer fleksibel, kostnadseffektiv og teknologisk fremtidsrettet flåte som både

[No 3] 2026 – Side 13

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Figur 6. Designutkast fra SALT & KDA utviklet i forbindelse med designkonkurransen – standardiserte fartøyer i formasjon.

beskytter nasjonale verdier og bidrar til alliansens samlede avskrekking. Dette er en kritisk investering – ikke bare i fartøy, men i den maritime sikkerheten som ligger til grunn for vår velferdsøkonomi, våre verdier og vår nasjonale suverenitet.

Artikkelen er skrevet av totalprosjekt­ koordi­nator for standardiserte fartøyer i Sjøforsvarsstaben, kommandørkaptein Torbjørn Grimeland med støtte fra kollegaer i Flåteplanen. Grimeland har 25 års erfaring fra Forsvaret, NATO og Forsvarsdepartementet.

Han har lang tjeneste fra spesialstyrkene i inn og utland, blant annet som skvadrons­sjef

ved Marinejegerkommandoen og stabssjef ved Forsvarets spesialkommando. Han har tjenestegjort ved NATOs hoved­ kvarter for s­pesialstyrker i Belgia. I Forsvars­­­ departementet har han jobbet med sikkerhetspolitikk og operasjoner, blant annet støtte til Ukraina, forsvarssamarbeid med Tyskland og sikring av kritisk under­sjøiskinfrastruktur. Torbjørn Grimeland har utdanning fra Red Cross Nordic United World College, Befalsskolen for Sjøforsvaret, BSc fra Sjøkrigsskolen, MSc i Forsvarsanalyse fra Naval Post-graduate School, stabsskole fra Marine Command & amp; Staff College, spesialisering i strategi fra Harvard Business School og Forsvarets sjefskurs.

[No 3] 2026 – Side 14

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Sjømaktseminaret 2026

First Sea Lord kommer. Leder for ­ Stortingets utenriks- og forsvars­ komite kommer. Sjefen for S ­ jøforsvaret kommer. Sjefen for Forsvarets ­operative hovedkvarter kommer. … og mange flere kommer.

Sjømaktseminaret 2026 er treffpunktet for alle som er interessert i det ­maritime Norge og hvorledes vi sikrer dette f­ undamentet.

Vi lever i farlige tider. Det er krig i Europa.

Over to dager i Bergen treffer du de fremste eksperter på sjømakt og eksperter fra maritim næring og forsvarsindustrien.

Tema for Sjømaktseminaret er Flåteplanen

2024 i opprørt farvann. Den største opprustningen av Sjøforsvaret på 66 år skjer nå. Dette er viktig for vår sikkerhet, vårt samfunn, vår industri og våre allierte.

Sjømaktseminaret går av stabelen fra 24. til 25. september 2026 på Radisson Blu Royal Hotel, Bergen. Vi kan love to dager med de beste foredragsholdere – 25 i tallet, modererte diskusjoner, industri­ messe, godt selskap, god mat og en stilig fest i Bergens storstue Håkonshallen.

[No 3] 2026 – Side 15

Nå kan du melde deg på seminaret her:

www.sms1835.no

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Ei kraftig oppvakning er ikkje det same som å vere budd!

Av orlogskaptein Tor Ivar Strømmen

Foto: Forsvaret.

[No 3] 2026 – Side 16

N O R S K

T I D S S K R I F T

Tor Ivar Strømmens åpningsinnlegg under Bergen Sikkerhetskonferanse i Grieghallen 14. april 2026. Konferansen blei arrangert av Sjøkadettforeningen Valkyrien av 1898, YATA Bergen og Bedriftskomiteen til studentutvalget ved samfunnsvitenskapelig fakultet, UiB.

Gode kadettar, offiserar, embetsfolk, folkevalde, næringslivsleiarar, mine damer og herrar.

Velkomen til 1884. Ikkje som historisk kuriositet. Ikkje som ein lærd liten effekt for å pynte ei opning. Men som strategisk røyndom. For det er inn i ei verd av denne typen me no glir, ikkje med eitt dramatisk brak, men med den stygge, seige lyden av noko som har rotna lenge og som endeleg gjev etter. Ei verd der makt igjen talar med open røyst. Ei verd der stormakter ikkje lenger skjemmest over å handle som stormakter. Ei verd der småstatar må tåle det som kjem.

Den regelbaserte verdsordenen er ikkje heilt borte på papiret. Godt papir brenn langsamt.

Men den vernar ikkje lenger slik mange av oss vart vane med å tru. USA har sidan 1945, med alle sine feil, alle sine overtramp og all si sjølvrettferd, likevel vore den fremste drivkrafta bak eit institusjonelt internasjonalt samvirke. No har det same landet meldt seg ut av Verdshelseorganisasjonen, trekt seg frå Parisavtalen og sett i gang uttrekking frå ei lang rad internasjonale ordningar, sam­stundes som tonen mot allierte er vorten råare, meir transaksjonell og mindre bunden av plikt enn av innfall. Dette er ikkje eit lite stemningsskifte. Det er ein strategisk jordskjelv.

F O R

S J Ø V E S E N

Russland søkjer ikkje berre tryggleik og landnåm. Russland søkjer stilling. Det søkjer den gamle plassen ved enden av det tryggingspolitiske langbordet. Den plassen der andre må sjå bort og ta omsyn. Den plassen der ein interesserer seg for nabostatars grenser berre i den grad grensene kan flyttast, pressast eller tolkast som mellombelse. Dette er ikkje nytt.

Det nye er at så mange lét som om dei ikkje såg det før stridsvogna stod i døropninga.

Russland fører ikkje berre krig mot Ukraina.

Russland vil endra Europa til eit Europa kor dei igjen har det siste ordet.

Og i aust veks Kina fram med ein historisk fart som burde få sjølv dei mest sjølvgode til å dempe røysta. Kina er attende som økonomisk tyngdepunkt i verda. Det er på veg mot teknologisk førarstilling på felt som vil avgjere framtidig makt, frå industriell p ­ roduksjon til kunstig intelligens, romverksemd, kommunikasjon og våpensystem. På sjøen er biletet alt klårt. Kina har no den numerisk største marinen i verda, med over 370 større krigsskip og ubåtar, og held fram med å byggje moderne fleirrollefartøy og ubåtar i eit tempo ingen vestleg industri i nærleiken kan matche.

Dei byggjer ikkje for parade. Dei byggjer for posisjon, for avskrekking, for tvang og om naudsynt for krig.

Dette tyder noko meir enn at verda er vorten litt mindre hyggeleg. Det tyder at det økonomiske og strategiske tyngdepunktet ikkje lenger ligg trygt på vår side av kloden. Europa og Nord-Amerika er ikkje lenger den sjølvsagde aksen alt anna skal rotere kring. For mange utanfor vår eigen krets er dessutan ikkje den europeiske verdsorden eit minne om fridom, men eit minne om hykleri, marknadsmakt, tvang og førestellinga om at alle samfunn måtte verte kopiar av oss for å vere legitime.

[No 3] 2026 – Side 17

N O R S K

T I D S S K R I F T

Den innsikta kan vere ubehageleg. Men ubehag er ein låg pris for røyndomssans.

Alternativet er sjølvbedrag, og sjølvbedrag er framleis den mest kostnadseffektive måten å tape på.

Så lat oss kome til Europa. Vårt eige kontinent.

Vår eigen komfortable røyndom. Europa har gjennom generasjonar bytt bort strategisk autonomi mot amerikansk avskrekking, amerikansk logistikk, amerikansk teknologi og ei meir behageleg rekning. Me kalla det samarbeid. Og det var det òg. Men det var ikkje berre samarbeid. Det var avhengnad.

Etter 1956 vart den europeiske viljen til å bere dei fulle kostnadene av eigen tryggleik gradvis tynnare. Me vart dyktige til å formulere verdiar og dårlegare til å sikre dei. Me vart flinke til møte, prosessar, format og erklæringar. Men historia er stundom så uhøfleg at ho ikkje let seg stanse av gode møteformat. Ho kjem når ho vil. Gjerne medan nokon framleis finpussar ordlyden i punkt tre.

Ja, dei europeiske allierte og Canada auka forsvarsutgiftene sine kraftig i 2025. NATO opplyser om ein vekst på kring 20 prosent frå året før. EU talar no med langt større alvor om opprusting, produksjonsliner og raskare leveransar. Midlar vert sette av til missilar, luftvern, dronar og industrikapasitet. Det er betre enn sløvskap. Men lat oss ikkje misforstå.

Ei kraftig oppvakning er ikkje det same som å vere budd. Det er berre eit prov på kor lenge ein har sove.

Og midt i dette står Noreg. Eit rikt land. Eit velordna land. Eit land med hav, energiresursar, strategisk plassering, ein lang kyst, ein stor handelsflåte, ein nærleik til russisk kjernefysisk infrastruktur som gjer at ingen seriøs stormakt kan oversjå oss, og samstundes eit

F O R

S J Ø V E S E N

land som altfor ofte talar om tryggleik som om det var eit vedlegg til velstanden, ikkje sjølve føresetnaden for han. Dette er kjernen i vår tids vanetenking. Me har teke normaliteten for naturgjeven. Me har innreidd oss som om freden var eit klima, ikkje eit historisk særhøve. Me har behandla krig som noko som bryt ut ein annan stad, på ein annan skjerm, på eit anna språk, og som vert handtert av fagfolk så lenge resten av samfunnet slepp å kjenne vekta av det. Det er ein luksus. Luksus kan vere behageleg. Den er sjeldan robust.

Difor må me seie det heilt klårt. Me må tenkje at krigen kan kome i 2029. I verste fall før.

I ei slik verd er det ikkje særleg trøyst i ein fregatt som kjem i 2030, ein ubåt i 2030 eller eit luftvernsystem som kanskje verkar i 2040.

Det som avgjer dei næraste åra er beredskap, uthald, lager, personell, øving, integrasjon, vedlikehald, samband, luftvern, ammunisjon og faktisk evne til å stri med det me alt har.

Fienden, om de tillet ei tørr påminning, plar sjeldan leggje åtaket sitt til rette etter vår langtidsplan.

Den norske langtidsplanen for forsvarssektoren går til 2036, og regjeringa har no lagt opp til å strekkje planhorisonten til 2040 med meir pengar inn i systemet. Det kan vere naudsynt.

Men det løyser ikkje det mest presserande problemet. Ein plan med lange liner er ikkje det same som kampkraft i morgon tidleg.

Kartet over framtidige investeringar stoggar ikkje eit missil eller ein invasjon. Det gjer berre eit fungerande system, ein trena struktur og eit fullt lager.

Dette burde ikkje vere vanskeleg å forstå. Me har alt ein norsk læremeister i dette. Han talar frå vår eiga fortid. Frå åra mellom 1936 og 9. april 1940.

[No 3] 2026 – Side 18

N O R S K

T I D S S K R I F T

Då auka me løyvingane langt meir enn no.

Då vedtok me tiltak. Då bestilte me materiell.

Då såg det i dokumenta gradvis betre ut. Men me fekk ikkje det me hadde på krigsfot. Me trente ikkje godt nok. Me oppdaterte ikkje det eksisterande godt nok. Me bemanna ikkje godt nok. Me bygde ikkje den mentale hardleiken som krevst når fredssamfunnet med eitt vert brote opp av fiendtleg handling. Nye fartøy låg på beddingen. Nye fly var bestilte. Nokre var jamvel komne til landet. Men krigen kom ikkje i det året me hadde rekna med. Han kom før. Og når han kom, stod mykje av det me hadde att med alle dei klassiske veikskapane som pyntar nederlag før nederlaget sjølv rekk å melde seg. Gamalt. Utrena. Underbemanna.

Utdatert. Mentalt uferdig.

Dette er ikkje eit museumstykke, ein anakronisme. Det er ei åtvaring.

Når me i dag prioriterer å teikne den perfekte strukturen for 2036, medan drifta er trong, øvingane for få og for enkle, ammunisjonslagra er for grunne og oppdateringa av det eksisterande går i byråkratisk sirup, då handlar me i same grunnrytme. Me rustar oss for ein framtid som kanskje kjem, medan me lèt den nære faren møte eit apparat som framleis øver på å verte klart framfor å vere klar. Det er ikkje strategisk klokskap. Det er russisk rulett.

Og så kjem det vanlege sjølvbedraget, dette alltid like rørande fenomenet der menneske med kontor, tilgang til brifar og sjølvtrygg røyst byrjar å seie at me ikkje kan verte overraska, for me har så god etterretning. Det er ei trøyst som burde verte forboden av hygieniske grunnar. Pearl Harbor vart ikkje stogga av informasjon. Port Arthur heller ikkje. Yom Kippur heller ikkje. Falklandskrigen byrja ikkje

F O R

S J Ø V E S E N

med at alle partar stod ferdig oppstilte i god tid. Overrasking er ikkje eit bevis på mangel på data. Det er ofte eit bevis på mangel på fantasi, mangel på vilje til å tru det ubehagelege og mangel på evne til å omsetje indikasjonar til handling. Mennesket er eit merkeleg dyr.

Det kan sjå rett på faren og likevel velje å sjå kalenderen.

Men lat oss gå endå djupare. For forsvaret av landet er meir enn Forsvaret. Kva med totalforsvaret. Kva med samfunnet som skal tole slag, halde fram å fungere og gjere livet så dyrt for ein aggressor at sjølve freistinga vert mindre. Kva med kraftforsyning, hamner, vegar, jernbane, satellittavhengnad, drivstoff, reservekomponentar, digitale nett, medisinsk beredskap, forsyningsliner, sivilforsvar, kommunal kriseleiing, vern av undersjøisk infrastruktur, vern av petroleumsinstallasjonar, vern av handelsflåte, vern av befolkninga si tillit til at staten faktisk verkar når trykket kjem. Dette er ikkje sidesaker. Dette er sjølve samfunnet si kampkraft.

Og er svaret at me har dette på plass. Nei. Det enkle svaret er nei.

Eit samfunn som berre fungerer i fred, fungerer ikkje. Eit samfunn som krev perfekt straumforsyning, perfekte digitale samband, presis logistikk og internasjonal friksjonsfri handel for å halde hjartet i gang, det er ikkje moderne. Det er sårbart. Ein angripar treng ikkje leggje landet øyde om han kan leggje rytmen vår øyde. Han treng ikkje marsjere inn over kvar høgd om han kan lamme straum, transport, informasjon, avgjersleevne og psykologisk motstandskraft. Krig er ikkje lenger berre noko som kjem med støvlar.

Den kjem med kode, press, sabotasje, dronar, desinformasjon, økonomisk tvang og nøye

[No 3] 2026 – Side 19

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

valde slag mot dei nervane som bind staten saman.

men etter kva de fekk gjort medan det enno fanst handlingsrom.

Difor er det ikkje nok å tale om kompetanse.

Det me treng no, er karakter. Me treng ryggrad.

Kompetanse utan karakter vert fort ein elegant måte å forklare kvifor ein ikkje gjorde det ein visste måtte gjerast. Me treng menneske som toler ubehag, som toler ansvar, som toler å verte upopulære i det augeblikket der plikta krev det. For den verkelege prøva kjem sjeldan i auditorium. Ho kjem når noko må prioriterast, noko anna må vente, og nokon må bere skulda for å ha valt røyndom framfor komfort.

Og til oss alle vil eg seie dette. Alle kan gjere noko. Ikkje alt. Men noko. Nokon skal verte best moglege offiserar. Nokon skal ruste eigen arbeidsplass mot det uventa og det vondskapsfulle. Nokon skal styrkje beredskap i kommune, hamner, sjukehus, verksemder, kraftselskap og forsyningsliner. Alle kan vere blodgjevarar. Alle kan ha mat, vatn, varme, medisinar og naudsynt utstyr heime. Alle kan stille krav til dei som styrer. Alle kan slutte å oppføre seg som om ansvaret alltid ligg eit nivå høgare oppe i systemet. Eit samfunn som ventar på at nokon andre skal byrje, har alt byrja å tape.

Til kadettane vil eg seie dette. De går inn i ei teneste der det ikkje lenger er nok å vere velstelt, verbal og velmeinande. De må verte harde nok til å sjå røyndomen utan å blunke, og klåre nok til å handle før alle er samde.

Offisersgjerninga er ikkje fyrst og fremst eit spørsmål om stil, sjølv om stil ikkje skadar.

Den er eit spørsmål om ansvar under trykk.

Om å skape orden når andre famlar. Om å halde fast i oppdraget når støyen tiltek. Om å skjøne at disiplin ikkje er pynt på uniforma, men den forma fridomen tek når alt anna byrjar rakne.

Til embetsverket vil eg seie at prosess ikkje er resultat. Eit saksframlegg vinn ikkje tid tilbake når tida fyrst er tapt. Til næringslivet vil eg seie at tryggleik ikkje er noko staten leverer ferdig til verksemda deira, som om det var ein straumkontrakt. De er sjølve ein del av staten si uthaldsevne. De eig lager, maskiner, nettverk, transport, kompetanse, kapital og infrastruktur som i ei krise vert langt meir enn marknadsverdi. Til dei folkevalde vil eg seie at historia ikkje kjem til å dømme dykk etter kor mange gode intensjonar de hadde,

Så kjem den siste, harde sanninga. Mange trur at førebuing til krig handlar om å vere viljug til å ofre eige blod for fedrelandet. Ja, det kan verte naudsynt. Men det er ikkje det fremste målet. Det fremste målet for oss som er sette til å verne landet, er å skape ein situasjon der fienden veit at det er hans blod som vil renne, hans styrkar som vil breste, hans plan som vil gå i knas om han prøver seg. Avskrekking er ikkje eit fromt ønskje. Det er den kalde kunsten å overtyde motparten om at kostnaden vert utolande. Fred vert ikkje bevart av gode kjensler. Han vert bevart av truverdig motstandskraft.

Gjer me dette rett, raskt og utan sjølvbedrag, kan me framleis halde krigen borte. Gjer me det ikkje, kjem prisen ikkje fyrst og fremst til å verte betalt av dei som sat tryggast medan avgjerdene vart utsette. Han vert betalt av dei unge som må stri i mangel på det dei trong, av familiar som må bere tap dei ikkje valde, av eit samfunn som må gje frå seg rettar, tryggleik og framtid fordi nokon med ansvar trudde det

[No 3] 2026 – Side 20

N O R S K

T I D S S K R I F T

fanst meir tid. Det finst få ting i historia som er meir grusame enn seint vakne ansvarlege.

Dei som søv på vakt, røyster sjeldan sjølve over kven som skal betale for søvnen.

Difor er bodskapen min enkel, og han er ikkje høfleg i vanleg tyding. Lær i dag. Reflekter i dag. Forstå i dag. Men i morgon må de handle.

I morgon må de stramme til det som er slakt.

Fylle det som er tomt. Trene det som er utrent.

Forenkle det som er for tregt. Prioritere det som verkar. Kaste frå dykk illusjonane som har gjort oss mjuke i hovudet og seine i hendene.

For alvor er ikkje ein stemning. Alvor er å rette ryggen medan det enno finst tid. Alvor er å sjå at historia igjen har stige inn i rommet, ikkje som gjest, men som dommar. Alvor er å skjøne at det som no vert kravd av oss, er meir enn fagkunnskap, meir enn administrasjon, meir enn velvilje. Det krev vilje. Det krev disiplin.

Det krev karakter.

F O R

S J Ø V E S E N

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen tenestegjer ved Sjøkrigsskolen/Forsvarets høgskole som hovudlærar i sjømakt og maritime operasjonar. Strømmen held for tida på med ei doktorgradsavhandling i sjømaktsteori for småstatar. Strømmen har 17 år operativ teneste i Sjøforsvaret og NATO. Han har mellom anna vore operasjonsromstyrar på MTB og fregatt.

Han har også teneste som stabsoffiser i NATO si ståande maritime styrke (SNMG1) og har tre år som operasjonsoffiser for Sjøforsvaret (N3). Sidan 2014 har Strømmen vore ved Sjøkrigsskolen. Strømmen har ved sidan av si militære utdanning også mastergrad i sjøkrigshistorie og har vore involvert i ei rekkje forskingsprosjekt, nasjonalt og internasjonalt, relatert til sjømakt og strategi.

Strømmen er ein mykje brukt ekspert­ kommentator i media og har ei omfattande forskingsformidling bak seg.

Og karakter, mine damer og herrar, vert ikkje utvikla i ettertid. Den vert vist no.

VI TRENGER DEG! Redaksjonen i Norsk Tidsskrift for Sjøvesen oppfordrer alle som tjenestegjør i og utenfor Sjøforsvaret, spesielt yngre spesialister og offiserer, til å levere stoff til oss.

Send ditt bidrag til: bjornterjesen59@gmail.com

[No 3] 2026 – Side 21

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Ubåtvrak ved Fedje – havari i Kystverket Av kommandørkaptein (p) Knut Moe1

Akterskipet av U-864. Kilde: Reach Subsea Fotogrammetri.

[No 3] 2026 – Side 22

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Det farligste Kystverket kan gjøre er tildekking av vrakdelene etter U-864 uten først å fjerne torpedoer. Om torpedoer detonerer vil det bli omfattende forurensning og spredning av kvikksølv.

Innledning Etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet etablerte sjef Forsvarsmateriell Maritime kapasiteter arbeidsgruppe AG U-864 i november 2024. AG U-864 har støttet Kystverket med fagkunnskap om ammunisjonslasten i vrakdelene på den tyske kvikksølvubåten U-864 som ble torpedert og senket vest av Fedje 9. februar 1945.2 Vår dokumenterte oversikt over ny forskning og våre risikovurderinger bringer kunnskapsgrunnlaget for å unngå katastrofal kvikksølvforurensning til et nytt og høyere nivå.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Kystverket ser så langt ikke ut til å like eller hensynta ny informasjon og kunnskap som Forsvarsmateriell (FMA) har dokumentert om ammunisjon- og ammunisjonssikkerhet.

Forsvarsmateriells rapport Dr. Axel Niestlé fra Sveits er en av verdens fremste krigshistorikere med spesiell kunnskap om tyskernes ubåtkrigføring under WW2. Han hadde laget en rapport som vi fikk benytte, med nøyaktig beskrivelser av ammunisjonslastens plassering og hvilke torpedomodeller som befant seg om bord.4 Supplert med kapteinløytnant Håvard Hovdets unike fagkunnskap og enorme kildemateriale om torpedoer og annen krigsammunisjon på ulike typer tyske ubåter fra WW2, fikk vi et h ­ elhetlig bilde av konstruksjon og virkemåte på de aktuelle torpedomodellene, krigshodene og tennapparatene. Sprengstoffblandingen i krigshodene på torpedoene viser seg å spille 3

en vesentlig rolle med hensyn til detonasjonsrisiko grunnet betydelig innblanding av aluminiumspulver.

Det viktigste for AG U-864 ble å analysere hvilke tiltak Kystverket kan gjennomføre for å unngå ytterligere spredning av kvikksølv vedrørende ammunisjonssikkerhet. Vi gjennomførte en omfattende risikovurdering av ulike alternativer for håndtering av vrak­delene, de samme alternativene som «Ekspertutvalget» benyttet i sin rapport overlevert til NFD 21. september 2022.5 Våre dokumenterte risikoanalyser er basert på metoder for risikovurdering etter «Risikoanalyse – prinsipper og metoder» (Aven.et.al.), mens «Ekspertutvalget» knapt benyttet risikoanalyser eller dokumenterte ammunisjonsrisiko i sin rapport.

For å unngå omfattende kvikksølvforurensning er essensen i vår rapport at det ikke må gjennomføres noen form for tildekking av vrak eller vrakdeler før torpedoer er fjernet fra vrakdelene. Heving av vrak med last som analysert alternativ medfører minst risiko for spredning av kvikksølv, også i et evighetsperspektiv.

Ny forskning om risiko – viktige momenter AG U-864 la betydelig vekt på å analysere faktagrunnlag, ny forskning og nye momenter som tidligere rapporter ikke har anvendt.

Samtidig ble tidligere rapporter metodisk a nalysert. Fremgangsmåten samsvarer ­ med metodebruk etter regjeringens utredningsinstruks.

[No 3] 2026 – Side 23

N O R S K

T I D S S K R I F T

Vi fikk benytte oberstløytnant Geir Petter Noviks doktoravhandling og hans bidrag i artikler om ammunisjonsrisiko i vitenskapelige tidsskrifter.6 Ikke minst også kilder referert til i hans avhandlinger. Den 25. november 2025 holdt dr. oberstløytnant Geir Petter Novik frokostforedrag i FFI-regi i Oslo om eksplosive krigsrester i Norge, eller som Novik selv sier, eksplosive krigsetterlatenskaper. Av foredraget fremgår at gammel krigsammunisjon fortsatt er potent, og at risikoen for selvdetonasjon øker med tiden for sprengstoffer som reagerer med ulike metaller innblandet.

For ytterligere bekreftelse om detonasjons­ risiko fremmet FMA i januar 2026 forespørsel til NATO-organet Munitions Safety Information Analysis Center (MSIAC) om risiko for sympatioverføring om en ladet torpedo i et av torpedorørene detonerer.

Første punktum i MSIACs konklusjon lyder: «The sympathetic reaction assessment on U-864 shows a high risk of a sympathetic detonation between the loaded and fuzed torpedoes in their bow and stern launch tubes.»7 (Min utheving). Jordskjelv, andre ytre påvirkninger samt støt og friksjon kan bidra som utløsende årsaker.

Kildebruk Tidligere rapporter er særdeles mangelfulle om ammunisjon og ammunisjonssikkerhet.

«Ekspertutvalget» sier bl.a.: «Ingen vet heller hvor mye ammunisjon det var eller er om bord i U-864.» Videre: «… ingen bekreftet last- eller ammunisjonsoversikt.» «Ekspertutvalget» vurderer dessuten ikke jordskjelv, til tross for at de selv sier de skal gjøre det.8 Rambøll viste til at: «De aller fleste aktørene som vi har vært i kontakt med i løpet av dette prosjektet har påpekt at den vurderingen

F O R

S J Ø V E S E N

som er gjort omkring ammunisjon tidligere i prosjektet er for overfladisk og at risikoen for selvdetonering er større enn tidligere har blitt presentert i prosjektet.»9 Likevel konkluderes det, på feilaktig og mangelfullt grunnlag om ammunisjons­ sikkerheten. Konklusjoner var ofte basert på svært mangelfulle utredninger fra Det Norske Veritas (DNV) om ammunisjonen om bord (Tidemand 2008), som baserte sine estimater på tidligere ubåtkaptein Jürgen Oestens beretninger fra U-861 og funn fra U-534.10 En enkel kildegransking viser at informasjon om U-861 er totalt irrelevant, og at DNV rett og slett hadde slurvet og ikke tilegnet seg korrekt informasjon fra U-534. Ammunisjonsrapporten fra DNV, med alle dens feil og mangler, har deretter smittet fra rapport til rapport. Hvorfor alle tidligere, inklusive Kystverket, ikke har benyttet autentiske tilgjengelige autoritative kilder er sterkt kritikkverdig.

Kystverket legger til grunn et brev fra Forsvarsmateriell i 2019 om detonasjonsfare.11 Det er verd å merke seg at det var Forsvaret, ikke Kystverket selv, som oversendte forespørselen om ammunisjonssikkerhet til FMA. Grunnlagsdokumentene fra Kystverket var «forurenset» av mange feilaktigheter.

Derfor ble besvarelse fra FMA i 2019 om ammunisjonssikkerhet gitt på mangelfullt og feilaktig grunnlag. Det ble presisert i svaret fra Forsvarsmateriell den gang at fagmyndighet ammunisjonssikkerhet trengte mer presis informasjon om vrakdelenes tilstand, om ammunisjonen og om operasjoner tenkt gjennomført for å gjøre mer kvalitative vurderinger. Mer presis informasjon for å gjennomføre kvalitative vurderinger ble aldri oversendt fra Kystverket til fagmyndigheten i FMA.

[No 3] 2026 – Side 24

N O R S K

T I D S S K R I F T

Forsvarsmateriells nye rapport til Kystverket i 2025, med resultater fra nyere forskning og substansielle risikovurderinger, erstatter FMAs besvarelse fra 2019.

Torpedomodeller, krigshoder og tennapparater Alle tidligere rapporter har tatt utgangspunkt i feil torpedomodeller, dermed også feil krigshoder og tennapparater. Autoritative kilder viser at U-864 kun hadde åtte torpedoer om bord. I forskipet var det to G7es(TV) og to G7e(TIIIa Fat II) ladet i torpedorørene, og to G7e(TIIIa Fat II) lagret som reserve under dekksplatene i torpedorommet.

I akterskipet var det ladet to G7es(TV) i torpedorørene. TV-torpedoene har Ke krigshode med tennapparat Pi4c, mens TIIIa torpedoene har tennapparat Pi2. Krigshodene inneholder 274-282 kg Schießwolle 36, en «guffen» blanding bestående av 67 % Trinitrotulen, 8 % Hexanitrodifenylamin og

F O R

S J Ø V E S E N

25 % Aluminiumspulver. Tennapparat Pi4c er direkte innmontert i krigshodet Ke i en ubrutt tennkjede.12 Monsunladung Monsunladung var kodeordet for tyske ubåters logistikkoppdrag til det fjerne Østen.

U-864 startet seilasen fra Bergen med bl.a. 67 tonn kvikksølv om bord da ubåten ble torpedert. Klargjøring for Monsunladung medførte at U-864 ble ombygd i Stettin senhøsten 1944, med «quick dive upper deck» for raskt å kunne dykke for å unngå økende lufttrussel som følge av X-bånd radar. Ombyggingen medførte kun plass til seks utvendige lastekontainere.

Lastekontainerne ble ikke benyttet til å lagre reservetorpedoer.

Standing War Order #60 Den økte lufttrusselen medførte at «Befehlshaber der Unterseeboote» i november 1944 utga ordre om at det skulle benyttes

Forskipet av U-864 med «quick dive upper deck». Kilde: Reach Subsea Fotogrammetri.

[No 3] 2026 – Side 25

N O R S K

T I D S S K R I F T

elektriske torpedoer. Dermed unngikk ubåtene, spesielt på dagtid, at luftbobler fra TI-torpedoer skulle røpe egen posisjon og øke sårbarheten.

Veien videre Unntaksbestemmelser i lov om offentlige anskaffelser gir Nærings- og fiskeridepartementet myndighet til ved forskrift å fastsette unntak fra lovens virkeområde.13 Etter hvert som tiden går øker risikoen for akutt fare for kvikksølvforurensning. Økende forurensningsfare bør være sterk nok grunn til å iverksette unntak fra loven, slik unntak ble gitt for kontrakt om hevingen av KNM Helge Ingstad.

Stortinget kan vedta at NFD ikke trenger å gå veien om ny ekstern kvalitetssikring #2. Det vil spare både tid og penger, siden forurensningsfaren er tiltagende og alt er nok utredet tidligere. Elementer fra kvalitetssikringen i 2009 kan tas frem igjen og kombineres med FMAs nye risikovurdering fra 2025. Kystverket kan deretter, uten unødig opphold, gå til de mest anerkjente bergingsselskapene med erfaring med berging av bestykkede krigsskip.

Stortinget kan bevilge pengene bergingen krever.

Bergingsselskapene Mammoet Salvage og Smit Salvage kan forespørres direkte om tilbud, hver for seg eller sammen, med oppdrag om å berge mest mulig kvikksølv.

Bergingsselskapene er evaluert tidligere.

De gjennomførte den komplekse bergingen av Kursk i Barentshavet som et 50:50 «joint venture» prosjekt i 2001.14 Kursk hadde følsom atomreaktor som måtte håndteres skånsomt ifm. kapping av baugen og heving. Kursk hadde også 24 kryssermissiler om bord da ubåten ble hevet.

F O R

S J Ø V E S E N

Min vurdering er at operatøren(e) som tildeles hevingsoppdraget må, i nært samarbeid med EOD-avdeling og fagmiljø for rensing og oppsamling av kvikksølv, velge metode for stabilisering og heving. Etatene Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvaret og Forsvarsmateriell må samlet delta med øvrige aktører i en felles planlegging av operasjonen.

Avslutning Forsvarsmateriell AG U-864 har risikovurdert for Kystverket hva som kan gjøres for å unngå massiv spredning av kvikksølv, og hva som ikke må gjennomføres. For Forsvarsmateriell har dette vært et samfunnsoppdrag.

Oppskriften for veien videre er gitt, det er opp til myndighetenes vilje å forhindre akutt forurensningsfare, hvor befolkningens trygghet og fiskerinæringens fremtid står på spill.

Knut Moe er pensjonert kommandørkaptein.

Etter SKSK ble han utdannet i operasjonsanalyse ved Cranfield University/Royal Military College of Science, og ved teknisk linje ved Militärhögskolan (MHS) i Stockholm. MHSutdanningen er på nivå sivilingeniør, innen faget fortifikasjon. MHS ga også stabsskole II. Han var siste stabssjefen i FLO SJØ, første, eneste og siste stabssjefen i FLO Materielldivisjonen og sjef prosjektavdelingen på Haakonsvern i fem år, før han avsluttet karrieren som senior stabsoffiser i FMA MARKAP, i flere perioder også som fungerende stabssjef. Var i fem år fast medlem i FDs programledelse for sjøsystemer og for FS. Som pensjonist har han bl.a. deltatt i FDs arbeidsgrupper om skipssikkerhet og tilsyn, og ledet arbeidet med FMAs utredninger om ammunisjonssikkerhet i kvikksølvubåten U-864.

[No 3] 2026 – Side 26

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Referanser: 1. Artikkelen er skrevet av Knut Moe som privat­person og gir uttrykk for hans meninger, ikke på vegne av FMA. 2. Forsvarsdepartementet, 12. november 2024, oppdragsbrev nr. 15 til Forsvarsmateriell.

3. Forsvarsmateriell, Rapport 28. august 2025, oversendt Kystverket 1. september 2025.

4. Dr. Axel Niestlé, 26. November 2024, UR-Report No 002/2024: Ammunition carried aboard U 864 during its final patrol in February 1945.

5. Høring - Rapport fra ekspertutvalget som har vurdert videre håndtering av ubåtvraket U-864 - regjeringen.no.

Ønsker du å bli

GENERALSEKRETÆR i Sjømilitære Samfund?

Ta kontakt med Tom Egil Lilletvedt på mobil 92048067 eller e-post gs@sms1835.no

6. Geir Petter Novik, Complex risk manage­ ment in explosive-contaminated areas: Explosive remnants of war, University of Stavanger, 2023, og Geir P. Novik, Eirik B. Abrahamsen og Morten Sommer, https;// doi.org/10.1016/j.ssci.2023.106065, april 2023 om «Bedre beslutningsgrunnlag ved å styrke risikovurderingene av udetonert ammunisjon og eksplosive krigsrester».

7. MSIAC, Technical Question Response, 2026-NOR-3408, 9. April 2026.

8. Ekspertutvalgets rapport, tekstboks s. 9, pkt. 4.5.3 s. 51 og pkt. 6.2.2 s. 85.

9. Rambøll, 27. mars 2019, U864 Ny informasjon om kvikksølv og ny teknologi om heving av last, pkt. 5.5.

10. Ekspertutvalget, pkt. 4.6 og Det Norske Veritas, Study No. 2: Explosives, Report No. 23916-2 revision 2, 2008-07-04.

11. Forsvarsmateriell 23. September 2019, DocuLive referanse 2019/018112-3, og referert til av «Ekspertutvalget» pkt. 4.6 s. 57.

12. Kapteinløytnant Håvard Hovdet, 2025-1102, Beskrivelse av torpedoer, krigshoder og tenn­apparater anvendt på Kriegsmarines Type IX D2 ubåt U-864 i februar 1945.

EMISSIONS MANAGEMENT MADE EASY EMISSIONS CONNECT Learn more at: www.dnv.com/ec

13. Lov om offentlige anskaffelser § 2 tredje ledd, andre punktum.

14. https://smit.com/project/kursk.

[No 3] 2026 – Side 27

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Maritim innsatsstyrke (MARISTY) i Heimevernet – En ny epoke for norsk maritim sikkerhet Av major Bjørnar Solbakken

Slik kan et eventuelt konsept se ut integrert med Forsvaret og sivilsamfunnet. Illustrasjonen er KI-generert.

[No 3] 2026 – Side 28

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Den norske kysten var i flere tiår beskyttet av et sterkt og tradisjonelt Sjøheimevern (SHV) som opererte i deltaet mellom land og Marinens naturlige virkeområde. På høyden av 1980 årene kunne hele 4 400 båter mobiliseres på kort varsel, støttet av en om­­fattende heimevernstruktur, et landsdekkende sambandssystem som strakte seg fra Kirkenes i nord til Hvaler i sør, og et operasjonsområde som omfattet alt fra de innerste fjorder og viker til de ytre skjær. Denne modellen ga Norge en solid evne til å håndtere maritime utfordringer i spennet mellom Marinen og landdomenet. Sammen med kystartilleriet og MTB-våpenet gav dette en god seighet i stridsevnen. Nedleggelsen av SHV skulle erstattes av moderne droner og langtrekkende teknologi. Dette har ikke skjedd og derfor har Forsvaret hatt et operasjonelt gap mellom sjøforsvaret og landforsvaret – eller for å si det annerledes; ved en eventuell tilspisning ville spesielt Sjøforsvaret vært nødt til å brukes til andre formål enn hva det er designet for.

kvalitet og virkeevne snarere enn i kvantitet.

Mens Sjøheimevernet var basert på et stort antall sivile fartøyer og analoge kommunikasjonslinjer, er planen at MARISTY skal bygge på modulære plattformer utstyrt med kunstig intelligens, autonome droner og et fullt digitalisert, kryptert sambandssystem.

Dette nettverket er under utvikling og er ment å gi tilstrekkelig rask og sikker dekning, og som automatisk prioriterer kritisk operasjonsdata. Operasjonsområdet blir imidlertid meget mindre med kun enkelte objekter eller mottaks­områder som kan beskyttes.

Prinsippene for Heimevernets objektsikring ligger til grunn for designet av styrken.

I dag er tiden inne for en ny tilnærming.

MARISTY, som betyr «Maritim innsatstyrke», er et program som ikke er ment å erstatte det gamle Sjøheimevernet, men snarere å bygge videre på grunnideen og bringe kapasiteter inn i en digital framtid med nye stridsmidler.

MARISTY bytter ut den tradisjonelle, om­­ fattende dekningen med moderne teknologi, høy fleksibilitet og en klar lokal forankring.

Resultatet er en landbasert maritim styrke som kan operere fra nord til sør, i fjorder og mellom holmer og skjær, og som er rustet for de komplekse truslene som preger det 21. århundre.

MARISTY skal være utgangsdisponert ved HV 09 (Vestland) og HV 12 (Trøndelag).

En sentral del av MARISTY er planlagt å være organiske sensorer, både aktive og passive, som kan settes ut på holmer og skjær eller er tilknyttet plattformer. Disse er bygget som selvstendige, men sømløst integrerbare enheter som kan festes på alt fra små patruljebåter til større logistikkfartøyer eller stå på en tripod på sentrale punkter ved høyverdige objekter.

Det er planlagt ISR kapabiliteter (Intelligence, Surveillance, Reconnaissance) som samler sanntidsdata fra satellitter, radar, kameraer og undervannssensorer, og lar kunstig intelligens analysere bildestrømmer for å identifisere mulige trusler med en presisjon som aldri før har vært mulig. En ny dimensjon er sanntidsknytning til sivile aktører med sivile allerede eksisterende sensorer. Det kan være radarer tilknyttet sivile skip, kamera tilknyttet

Den viktigste forskjellen mellom MARISTY og den gamle strukturen ligger i kapabilitetenes

Med andre ord – de maritime innsatsstyrkene er ikke Sjøheimevernet, de er heller ikke de gamle innsatsstyrkene tilknyttet SHV. Å erstatte dette i dagens Forsvar er ikke kostnadseffektivt nok, og ligger ikke innenfor tildeling av midler og mandatet i Forsvarets Gjennomføringsplan (FGP).

[No 3] 2026 – Side 29

N O R S K

T I D S S K R I F T

oppdrettsanlegg eller ferger. En annen viktig del blir også å sikre ressurser fra lager på land til frontlinje, og effektive system for å transportere forsyninger for å gi tilstrekkelig utholdenhet.

Selv om MARISTY er et høyteknologisk prosjekt, vil det være et suksesskriterium at det velges enkle og robuste nok systemer til at «hvermansen» kan bruke dem. Den operasjonelle interoperabiliteten med de eksisterende innsatsstyrkene er helt sentral, og opphenget mot Heimevernets territorielle distrikters operasjonssentraler sikrer kommando og kontroll og tverrsektoriell koordinering mellom for eksempel Forsvar og Politi.

Styrkens kommandoplass blir designet for å tilknyttes allerede eksisterende område eller innsatsstyrkestaber. Samtidig er hele systemet designet i tråd med NATO-standarder, noe som gjør felles operasjoner med våre allierte både smidig og effektivt.

Resultatene av denne sammenstillingen er mange. MARISTY gir Norge raskere respons på trusselheving eller mottak av allierte.

Den modulære strukturen gjør vedlikehold billigere og mer forutsigbart enn tidligere, fordi hvert enkelt element kan oppgraderes eller byttes ut uten å påvirke den overordnede driften. Ved å integrere enkel teknologi posisjonerer Norge seg også som en ledende aktør innen maritim innovasjon, både i Norden og på det globale sikkerhetsmarkedet.

Historisk perspektiv gir ekstra forståelse for betydningen av MARISTY. Da Sjøheimevernet i 1980 årene kunne sette i gang 4 400 båter, var dette en manifestasjon av en total­ forsvarsstrategi – mange små fartøyer, lokalt forankret og støttet av et omfattende kommunikasjonssystem. Dette ga en solid

F O R

S J Ø V E S E N

beskyttelse av nærområdene langs kysten, men begrenset fleksibiliteten i en verden der digitale trusler, massiv nedjustering av økonomiske tildelinger og raske operasjonelle krav ble stadig mer fremtredende. MARISTY forsøker å ta lærdommen fra den perioden – den brede dekningen, den massive støttestrukturen – og forsøker å kombinere den med digital infrastruktur, modulær design og bærekraftige energikilder. Det endelige produktet blir en maritim styrke som er liten, robust og tilpasningsdyktig, både raskere og mer miljøvennlig enn tidligere modeller.

Fremtiden for Norges maritime sikkerhet ligger i denne symbiosen mellom fortid og framtid. Gjennom å forene den tradisjonelle heimevernskulturen med de mest avanserte teknologiene, vil MARISTY kunne bli en billig enhet som kan brukes til å vokte punkter på den norske kysten og en pålitelig partner for forsvarsgrenene og allierte. For alle som ønsker å følge utviklingen, er det lurt å holde seg oppdatert via Forsvarets offisielle kanaler og delta i regionale øvelser når muligheten byr seg. Ingeniører, IT sikkerhetsspesialister og miljøforskere har samtidig en unik mulighet til å bidra direkte til videreutviklingen av modulene – en sjelden sjanse til å forme norsk maritim innovasjon i fremover.

Kort sagt: MARISTY er ikke bare et nytt ­program, men et strategisk skifte som ivaretar arven fra Sjøheimevernet, samtidig som den bringer Norge inn i en ny æra av digital, global maritim kompetanse. Målet er å lukke det åpenbare gapet vi har mellom Hær og Sjø langs kysten vår. Får vi arbeidsrom og midler i henhold til gjeldende langtidsplan, selv etter rebalanseringen (stortingsbehandles juni 2026), kan Norge nå se frem til å forsvare sine farvann med en kombinasjon av tradisjon,

[No 3] 2026 – Side 30

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Heimevernet baserer seg på allerede utprøvde og eksisterende små fartøy som er i bruk eller under anskaffelse/prosjektering slik at kompetanse, drift og vedlikehold kan samkjøres med resten av forsvaret.

Fartøy på bildet, Kystvaktens Sjøbjørn 38, er kun ment som et eksempel. Foto: Kystvakten.

teknologi og bærekraft, hvor HV sikrer våre mest sårbare punkter, mens Sjø, Luft og Hær kan konsentrere mer av sin kampkraft på å påføre fienden størst mulig tap.

Major Bjørnar Solbakken er totalprosjekt­ koordinator Maritim Innsatsstyrke i Heimevernet. Han har gjennomført KS 1 og KS 2 og tjenestegjort i inn- og utland (Balkan, Afghanistan, Kuwait og Storbritannia). Han har variert tjeneste fra Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Solbakken var sjef for Innsatsstyrke Bjørn West i HV 09 fra 2019 til 2025.

[No 3] 2026 – Side 31

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Avduking av byste og takk til Admiral Egil Jørgen Eikanger Av Bjørn Terjesen

Admiral Eikanger og hans kjære Kari, som fikk gleden av å avsløre bysten. Foto: Bjørn Terjesen.

[No 3] 2026 – Side 32

N O R S K

T I D S S K R I F T

Bysten av kontreadmiral Egil Jørgen Eikanger ble «avslørt» ved Kommandantboligen i Gravdal 28. mai. Den er plassert ved siden av portnerboligen med messen til fregatten KNM Bergen, der Eikanger tidligere var sjef.

På plaketten på bysten står hans motto: «Vi må aldri glemme de som kjempet for et fritt Norge. Friheten har en pris, den må vi være villig å betale».

For en dag det ble. I strålende vær og under kyndig ledelse av initiativtager, kommandør (p) Anders Lekven, var rundt 200 venner av Egil Eikanger samlet for å takke for hans utrettelige innsats for å hedre helter fra andre verdenskrig. Nå var tiden inne til å takke admiral Eikanger. Sjøforsvarets Musikkorps åpnet med en fengende låt. Deretter sang vi «Ja vi elsker dette landet».

Talerlisten var lang. På rekke og rad hørte vi Høyres leder, Ine Marie Eriksen Søreide, sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal, sjefen for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, direktør for Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl, Haakon Steinar Vatle, kadett Filip Henriksen fra Sjøkrigsskolen, tidligere politiker og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, fylkesordfører Jon Askeland og Egils yngste barnebarn, Anders Eikanger.

Stortingsrepresentant og leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Peter Frølich kunne ikke være til stede, da han var midt i krevende forhandlinger for å kunne bevilge nær to tusen milliarder til vårt forsvar. Hans hilsen til Eikanger ble fremført av Anders Lekven.

«Du har levd et liv i tjeneste for noe som er større enn deg selv. Det føles som den naturligste ting i verden å hylle nettopp deg», var hilsenen fra Frølich. «Det er avgjørende for kommende generasjoner at det står igjen noe

F O R

S J Ø V E S E N

evig som kan få en til å reflektere. Egil Eikanger er et skinnende eksempel å strekke seg etter».

Fine og treffende ord fra Peter Frølich.

Etter Eikangers initiativ er det reist byster av Charles O. Herlofson på Sjøkrigsskolen, Arne Frithjof Sveen og Petter Salen på Haakonsvern. Det er reist statuer av Per Hysing-Dahl i avgangshallen på Bergen Lufthavn, Flesland og av «Krigsmoderen» på Nordnes. Under kategorien monumenter finner vi «Krigsminne» på Kvalheim på Radøy, «Shetlands-Larsen» på ShetlandsLarsens Brygge i Bergen, «Nordstjernen» på Shetlands-Larsens Brygge, «Krigsseileren» i Solheimsviken og, ikke minst, «Me kunne ikkje la væra å hjelpa» ved Manger kirke til minne om Ingeborg Skagenes og andre modige mennesker blant kystbefolkningen som med fare for eget liv skjulte og hjalp flyktninger over til Storbritannia.

Admiral Eikanger har fått en lang rekke ­medaljer, utmerkelser og æresmedlemskap. Han har blant annet fått Kongens f­ ortjeneste i gull, politimedaljen med laubærgren, Sjøforsvarets fortjenestemedalje, Forsvarsmedaljen og Legion of Merit. Og ja, Egil Eikanger var medlem av 17. maikomiteen i Bergen i 16 år. Det ble en av mange «tradiasjoner».

Under markeringen i Gravdal ble den tidlig­ ere sjefen for E-tjenesten, kontreadmiral Egil Jørgen Eikanger, til stor applaus tildelt Forsvarsmedaljen med laubærgren av dagens E-sjef, viseadmiral Nils Andreas Stensønes.

Du fikk Gorbatsjov på din vakt, Eikanger – jeg fikk Putin, sa Stensønes lakonisk.

E-tjenesten var like viktig den gangen med Sovjetunionen som med Russland i dag.

Det blir i dag bevilget absurd mye penger til den videre utviklingen av Forsvaret. Penger

[No 3] 2026 – Side 33

N O R S K

T I D S S K R I F T

er viktig, men det er menneskene som gjør det, sa E-sjefen. Han roste Eikanger for hans positivitet, dedikasjon, faglige dyktighet og den omtanken og kjærligheten han alltid har vist for de rundt seg. Attesten etter Eikangers tjeneste som etterretningssjef (1985–1988) var at E-tjenesten var i vesentlig bedre stand da han sluttet enn da han overtok.

Tidligere utenriks- og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide, minnet oss om at Eikanger med sin imponerende militære karriere bidro sterkt til å holde Norge trygt under den kalde krigen. Det han har bidratt med senere er like imponerende. Eikanger gir av seg selv og har brukt sine ressurser på å hedre andre og «gjort tjeneste for vår felles hukommelse». Høyrelederen takket Egil personlig for mange gode samtaler og

F O R

S J Ø V E S E N

årlige treff i Gravdal siden deres første møte under Ulvik-seminaret til SMS i 2010. Hun takket for utallige oppmuntringer, men også klar tale. «Jeg håper du fortsetter å lage litt bråk», avsluttet hun.

Det er et spesielt bånd mellom tidligere ubåtsjefer, som Eikanger og sjefen for Sjøforsvaret, Oliver Berdal. Han ga uttrykk for den betydningen admiral Eikanger har hatt for Sjøforsvaret. Han har vært enestående, satt dype spor og er en klippe og bauta.

Berdal poengterte at vi trenger de som dyrker felleskapet og ikke seg selv. Egil bryr seg om de store spørsmålene i vår tid, men også om de små tingene i hverdagen. Han er god til å sende varme hilsener når det trengs. Berdal takket for Eikangers enestående innsats – så langt!

Stensønes overrekker Eikanger Forsvarsmedaljen med laubærgren. Prominente gjester og Eikangers gode venn, tidligere forsvarssjef, admiral Torolf Rein ved hans side. Foto: Anders Lekven.

[No 3] 2026 – Side 34

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Egil Eikanger er glad i sang og musikk og det manglet ikke på kulturelle innslag. Navy Vocalis fremførte en av Egils favoritter – «Jul i Biscaya» av Johannes Kleppevik. Koret takket hjertelig for Egils støtte gjennom mange år.

Når Egil har et nytt prosjekt på gang blir e-posten som regel innledet med «Bare en tanke …». Og slik blir det.

Marianne Juvik Sæbø fremførte «White Cliffs of Dover» akkompagnert av Sjøforsvarets Musikkorps. Gullstrupen Marianne har vært et fast innslag på Eikangers arrangementer.

Det samme gjelder skuespilleren Helge Jordal. Han underholdt og sang en av Egils favoritter – «Genseren til Johansen», assistert av Marianne, nå i rollen som skuespiller. Stort artisteri av begge!

Direktør i Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl, Haakon Steinar Vatle, var neste taler. «Kjære Egil – du er makalaus», åpnet han. Han fremhevet Eikangers pliktfølelse, nøyaktighet og vilje til å ta ansvar. Først i tjenesten, deretter i samfunnet. Prosjektleder for Cutty Sark i Bergen, 18 år som styremedlem i Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl, pådriver for at Sjøkrigsskolen har benyttet Statsraaden som skoleskip fra 2002 til i dag. Vatle minnet oss om at fellesskap må bygges og vedlike­ holdes over tid og med lidenskap. Det har Egil gjort til sjøs, for kulturlivet og byen Bergen.

Kadett Filip Henriksen fra kull Thore Horve på Sjøkrigsskolen holdt en flott tale. Kadettene har valgt sin utdanning i en krevende tid.

Filip forsikret oss om at de vil forvalte arven fra sine forgjengere på en god måte. Eikanger var kadett på Sjøkrigsskolen fra 1952 til 1957. Årene etter kunne han tjenestegjøre på fartøyene som kom med Flåteplanen av 1960. Dagens kadetter vil få glede av fartøyene

Kadett Filip Henriksen. Foto: Bjørn Terjesen.

Kunstneren Vidar Bratlund-Mæland, Egil Eikanger og hans gode venn og støttespiller Christian Rieber.

Foto: Bjørn Terjesen.

som kommer med Flåteplanen av 2024. Filip Henriksen poengterte at det som skiller kadetter fra andre studenter er forpliktelsen til «tjenesten», det å være med på noe som er større enn en selv. Kull Thore Horve vil forsøke å etterleve mottoet til admiral Eikanger: «Glem aldri de som kjempet for et fritt Norge.»

Så var det tid for «avsløring» av bysten. Den æren fikk Kari, Egils kjære og støttespiller gjennom alle år. Sjøforsvarets musikkorps urfremførte «Admiral Eikangers fanfare», komponert av korpsets trompetist Svein H. Giske. Fanfaren er inspirert av admiralens musikalske favoritter Glen Miller (In the Mood) og Vera Lynn (We’ll Meet Again).

[No 3] 2026 – Side 35

N O R S K

T I D S S K R I F T

Etter avdukingen av den flotte bysten var det tid for nye hilsener. Anne-Grete StrømErichsen ble kjent med Egil Eikanger gjennom politikken – hun for Arbeiderpartiet og han for Høyre. Hun trakk frem verdien av å samarbeide på tvers av partier. Det klarte Egil.

Han var og prosjektleder for Cutty Sark, i dag The Tall Ships Races, da hun var byrådsleder i Bergen. Hun hyllet Eikangers store innsats for å anerkjenne de som gjorde en innsats under andre verdenskrig. Hun var takknemlig for at hun fikk tale og «avsløre» monumentet «Krigsseileren» i Solheimsviken i 2023 på det stedet der størstedelen av Bergensflåten ble bygget før krigen. Hun kunne også fortelle at da hun var forsvarsminister, var admiralene i Bergen «aldri langt unna». Hun takket Egil for godt samarbeid og avsluttet med at han er en stor inspirasjon for oss alle.

Fylkesordfører Jon Askeland sa i sin hilsen at han kjente ekstra på folkets takknemlighet for alt admiral Eikanger har gjort. Krig er forakt for liv – fred er å skape. Egil står for menneskeverd. Askeland sa at Eikanger har vært et bånd mellom kystbefolkningen og Sjøforsvaret. Det ser vi også viktigheten i dag i en urolig tid. Som fylkesordfører har det vært kjekt å kunne gi økonomisk støtte til prosjektet «Krigsseileren», sa Askeland.

Det var og viktig for han å kunne bidra med tale da monumentet over innsatsen til Ingeborg Skagenes ble avduket i Manger 9. mai 2025.

Dagens siste hilsen kom fra Egils yngste barne­barn Anders Eikanger. Han sa det slik: «Du er mitt største forbilde, farfar!» I sin rørende tale trakk Anders frem Egils innsats for å hylle de som har gjort en ekstraordinær innsats og for å trekke frem de som har blitt glemt. Det har gjort inntrykk.

F O R

S J Ø V E S E N

Marianne Juvik Sæbø sang deretter «Våren» av Grieg med tonefølge av Sjøforsvarets musikkorps.

Dagens siste tale holdt admiral Eikanger selv.

Han var tydelig rørt og veldig takknemlig for alt det hyggelige som var sagt om han. Det hadde vært en stor dag for han og hans familie.

«En byste er litt i meste laget, selv for meg», sa han. I 1990 lovet Eikanger viseadmiral Thore Horve at han skulle fortsette hans kamp for å støtte og minnes krigsseilerne og de andre som bidro til Norges frihet i 1945 og fortjente en takk. Det har han gjort med bravur. I portrettintervjuet «Et rikt maritimt liv – kontreadmiral Egil Eikanger 90 år» i NTfS nr. 4 2023 (s. 38–45) forteller Egil selv om sin oppvekst, de krevende krigsårene med en far som var sjøkaptein og krigsseiler, sin sjømilitære karriere, sin tid som politiker og i kulturlivet i Bergen og, ikke minst, sine bidrag for å hedre de som har fortjent det eller blitt glemt for sin heltemodige innsats under andre verdenskrig.

Et prikkfritt arrangement i Gravdal ble avsluttet med allsang av «We’ll Meet Again».

Tusen takk!

Anders Eikanger taler. Foto: Bjørn Terjesen.

[No 3] 2026 – Side 36

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

ANNONSE

Tranesvegen 22, 5347 Ågotnes

ccb.no

• Strategisk beliggenhet – Med nærhet til Marinens hovedbase på Haakonsvern og til sjømilitært kompetansesenter sikrer vi et tettere samarbeid. CCBs strategiske plassering skaper økt fleksibilitet og reduserer samtidig seilingstid for Sjøforsvarets fartøy og derav også driftskostnader.

• Erfaring og ekspertise – Med over 50 års erfaring innen avansert prosjektledelse av komplekse rigg- og skipsoppdrag, har vi den nødvendige kompetansen til å levere profesjonelt vedlikehold av moderne marinefartøy.

Vår ekspertise sikrer høy kvalitet og pålitelighet i alle ledd.

• Moderne infrastruktur – En veletablert lokal industriklynge, komplementeres av et utstrakt nettverk av underleverandører samt nærhet til teknologimiljøer og akademia i Bergen og Vestlandet. Vi har fasiliteter og utstyr som er nødvendig for omfattende vedlikeholdsarbeid.

• En velutviklet samarbeidsmodell – Som del av Vestlandets sterkeste industriklynge sikrer vi et tett samarbeid, kosteffektiv gjennomføring og høy kvalitet. Vi er i partnerskap med Kongsberg gruppen og andre relevante industriaktører.

• Kostnadseffektivitet og kundefokus – God bruk og erfaring med «best practice» fra offshore vedlikeholds industrien sikrer en kosteffektiv og bærekraftig gjennomføring av vedlikeholdet.

Sjøforsvarets behov står i sentrum for all aktivitet og dette er integrert i hele vår verdikjede.

CCB Naval Services – en strategisk samarbeidspartner for Sjøforsvaret

CCB Naval Services har ­utviklet seg til å bli en ­strategisk ­sam­ rbeidspartner for ­Sjøforsvaret og en sentral aktør innen norsk a ­forsvarsindustri. Med base på Ågotnes på Vestlandet, geografisk nært Marinens hovedbase på Haakonsvern, er selskapet en ­komplett leverandør av vedlike­hold, levetidsforlengelse og operativ forsyningsstøtte for marinefartøy. Gjennom levering av Through Life Services (TLS) spiller CCB Naval Services en viktig rolle i å sikre den norske marinen en høyere beredskap og forsynings­sikkerhet.

Som partner på vedlikehold vil CCB Naval Services bidra i operas­ jonaliseringen av Forsvarets langtidsplan (LTP) og Flåteplanen 2024 for Sjøforsvaret og Marinen. Gjennom langvarige leverandør­ kontrakter og tett samarbeid med Forsvaret skapes det robuste drift- og vedlikeholdskonsept som bidrar til økt operativ evne, lavere kostnader og økt teknisk tilgjengelighet for fartøyene.

CCB har tilstedeværelse langs hele kysten med over 50 års erfaring fra olje- og gassindustrien. Med høye krav til kvalitet og HMS, dyp teknisk kompetanse og en bred erfaring fra både maritim og fornybar sektor, er CCB et ledende vedlikeholdsverft og en fremtidssikker partner for både Marinen og for NATO-allierte under operasjoner i nordområdene. Med våre tjenester bidrar vi både til nasjonal verdi­ skapning og til økt sikkerhet og beredskap i våre nærområder.

CCB har ambisjon om å etablere et komplett militært skipsverft strategisk plassert på Ågotnes på eksisterende baseområde. Dette inkluderer overbygget tørrdokk med tilhørende infrastruktur og sikkerhet.

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Sjømilitære Samfund Oslo minnes utefronten 8. mai 2026 Av kommandørkaptein Steinar R. Paulsen

Mange prominente gjester. Foto: Anne Katrine Paulsen.

Utefronten: Handelsflåten, Marinen, Luft­ forsvaret og Special Operations Executive/ Norwegian Company No.1 (for en mer detaljert beskrivelse se Norsk Tidsskrift for Sjøvesen No. 3 – 2025, Årg. 140).

Program ved «Orlogsgasten» og Normandie-monumentet Dette tradisjonelle arrangementet ble igjen planlagt og gjennomført på en uklanderlig måte av Formannen i Sjømilitære

Samfund/Oslo, Kapteinløytnant Erik Brauner (Æresmedlem i Sjømilitære Samfund) og styrets medlemmer – assistert av Kommandørkaptein Ola Bøe Hansen, Stabssjef/NK i Forsvarets veterantjeneste.

Ett av styremedlemmene var fraværende den 8. mai pga. oppdrag i Ukraina.

Følgende offisielle representanter deltok:

Statssekretær (FD) Marte Gerhardsen (nedla krans ved Orlogsgasten), Leder utenriks – og

[No 3] 2026 – Side 38

N O R S K

T I D S S K R I F T

Forsvarskomiteen Peter Christian Frølich (nedla krans ved Normandiemonumentet), Statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus Jan Tore Sanner, Frankrikes ambassadør HE Florence Robine (nedla krans ved Normandiemonumentet), Dr. Anne Lindboe, Ordfører i Oslo, Havnekaptein Jens Petter Christensen (nedla blomster ved Orlogsgasten), Viseadmiral Rune Andersen, Sjef Forsvarets Operative hovedkvarter, Generalløytnant/Luftforsvaret Per Bøthun, Kontreadmiral Oliver Berdal, Sjef Sjøforsvaret, Kapteinløytnant Erik Brauner, Formann Sjømilitære Samfund/Oslo (la ned blomster ved Orlogsgasten).

Forsvarsattattacheene ved utenlandske ambassader i Oslo deltok i minnehøytideligheten.

Sjøforsvaret stilte garde under sin sjef, Senior Kvartermester Thomas Felix Borg.

Formannen i Sjømilitære Samfund/Oslo, Kapteinløytnant Erik Brauner holdt følgende tale for dagen:

F O R

S J Ø V E S E N

Garden oppstilt. Foto: Anne Katrine Paulsen.

«Statssekretær, leder utenriks- og forsvarskomiteen, mine damer og herrer. Gratulerer med dagen, og velkommen til bekransning av Orlogsgast og Normandiemonumentet.

Det er 81 år siden seieren etter Den Annen Verdenskrig, og 35 år siden seieren etter Den Kalde Krigen. Vi håpet på varig fred. Den russiske invasjonen av Ukraina og konfliktene i Midtøsten har imidlertid ført til en stadig mer utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon, med fare for en større krig i Europa. Igjen må vi ruste opp for å møte denne nye virkeligheten og aldri mer ta friheten for gitt! Derfor realiseres nå en ny Langtidsplan for Forsvaret, og dette året er Norges totalforsvarsår. Begrepet dugnad er særnorsk! Sammen er vi sterke!

Monumentet ORLOGSGAST ble reist i 1992 for å minnes de mange nordmenn som har gjort tjeneste på havet i århundrer. Også de opplevde styrken ved å stå sammen.

Marte Gerhardsen legger ned krans ved orlogs­ gasten Foto: Anne Katrine Paulsen.

En replika av ORLOGAST ble reist i kystbyen Hermanville-sur-Mer i Normandie i 2004, med utsikt mot posisjonen der den norske jageren «Svenner» ble senket av en tysk torpedo i morgentimene 6. juni 1944 under OPERATION OVERLORD.

[No 3] 2026 – Side 39

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Normandiemonumentet ble avduket i 2022.

Den viser et relieff av Normandies strender og bærer en plate med navnene på de nordmenn som falt under OPERATION OVERLORD mellom 6. juni – og 25. august 1944. Det er en spesiell glede at Frankrikes ambassadør HE Florence Robine er til stede her i dag.

La oss minnes våre falne, feire friheten og ære alle dem som står klare til å kjempe for friheten igjen – om det kreves!

Takk for oppmerksomheten!»

Etter høytideligheten på Normandieplassen trakk de offisielle deltagerne over til Akershus festning, der feiringen av FRIGJØRINGS – OG VETERANDAGEN fant sted under tilstedeværelse av HM Kongen og HM Dronningen. Øvrige deltagere ble invitert av Havnekaptein Jens Petter Christensen til uformelt samvær med kaffe og bløtkake i havnevesenets kantine.

Erik Brauner taler ved Orlogsgasten. Foto: Anne Katrine Paulsen.

Peter Frølich legger ned krans ved Normandie­ monumentet. Foto: Anne Katrine Paulsen.

Program ved krigsseilermonumentet på Bygdøynes Som tidligere ble den verdige markeringen av Frigjørings – og veterandagen planlagt på en stillferdig og høytidelig måte av Norsk Maritimt Museum. I tidligere år deltok alltid gjenlevende krigsseilere og Handelsflåtens krigsenker i høytideligheten på Bygdøynes. Denne deltagelsen har funnet sin naturlige avslutning.

Markeringen startet med at Det Norske Sjømannskor sang «Gud signe Noregs land», før Avdelingsdirektør Elisabeth S. Koren holdt sin velkomsttale. Den ble fulgt av en glimrende og sterk tale av Utenriksminister Espen Barth Eide. Talen for dagen ble holdt av politisk rådgiver og tidligere konstituert generalsekretær i Veteranforbundets SIOPs Njål Kjøllholdt Gustavsen. Deretter fulgte bekransning av Krigsseilermonumentet ved maritime organisasjoner. Kapteinløytnant Erik Brauner, Formann i SMS/Oslo la ned blomster fra Sjømilitære Samfund.

Høytideligheten ble avrundet med at deltag­ erne sang «Ja, vi elsker» unisont med Det Norske Sjømannskor, hvoretter alle ble invitert til uformelt samvær med kaffe og wienerbrød i museets Sentralhall med underholdning ved Det Norske Sjømannskor.

[No 3] 2026 – Side 40

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Tale ved statuen av Shetlands-Larsen i Bergen 17. mai 2026 Av president i SMS, kommandør Heidi Krøke

Presidenten taler ved statuen av Shetlands-Larsen. Garde fra Sjøforsvaret. Foto: Bjørn Terjesen.

Kjære alle sammen. Gratulerer så mye med dagen. Det er også i år en ære og glede for meg å stå her nettopp på vår nasjonaldag, 17. mai for å legge ned en krans på statuen av Shetlands-Larsens.

I år er det 81 år siden vi fikk fred i Norge etter 5 år med okkupasjon. Situasjonen i verden i dag viser at det er viktigere enn noen gang å markere det som skjedde under 2. verdenskrig. Vår nasjonaldag er en naturlig og fin

anledning for å markere nettopp fred, frihet, demokrati og selvstendighet.

Vi skal glede oss og vise at vi setter pris på landet vårt. Det er ekstra viktig nå siden vi er inne i det femte året etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Det forferdelige angrepet på Ukraina er ennå ikke avsluttet. Denne krigen er på vår dørterskel og har endret sikkerhetsbalansen i Europa markant. Det er svært viktig at vi fortsatt

[No 3] 2026 – Side 41

N O R S K

T I D S S K R I F T

støtter Ukraina i deres kamp. Krigen Ukraina kjemper, er også vår kamp.

Det har også vært svært alvorlige situasjoner i Midtøsten. Gaza er nærmest ødelagt og tusener av sivile har mistet sine hjem og er drevet på flukt. Mange tusen er drept. Som om ikke det var nok gikk USA og Israel til angrep på Iran for noen uker siden. Det har ført til nærmest stenging av Hormuzstredet, som er kritisk for både olje- og andre leveranser ut i verden.

Krigen i Ukraina, Midtøsten og Iran har vist oss at fred, frihet, demokrati og selvstendighet ikke er en selvfølge. Det må kjempes for.

I kriger og konflikter er man avhengig av helter. Personer som gjør mer enn det som kanskje er forventet og som gjør noe som er større enn de selv. Vi står i her i dag for å hylle en av våre store helter fra 2. verdenskrig, nemlig Leif Andreas Larsen, bedre kjent som Shetlands-Larsen. Hvis besetninger kunne velge sin skipper, var Larsen et naturlig førstevalg. Han var en modig og populær leder. Larsen med besetning gjennomførte til sammen 52 turer over Nordsjøen. Hver eneste tur ble gjort under trusler fra tyske fly,

Heidi Krøke legger ned krans. Foto: Bjørn Terjesen.

F O R

S J Ø V E S E N

fartøyer, ubåter og meget tøft vær. De risikerte nesten daglig livet sitt for det de trodde på – et fritt og selvstendig Norge. Shetlandsgjengens heltemodige innsats var avgjørende for motstandskampen i Norge.

For sin innsats under krigen ble Larsen to ganger tildelt Norges høyeste utmerkelse – Krigskorset med sverd. Han er den høyest dekorerte allierte marineoffiseren under andre verdenskrig.

En annen helt jeg ønsker å trekke frem denne gang er Ingeborg Skagenes. Hun var 17 år da hun begynte sin motstandskamp. Hun rodde flyktninger som kom med rutebåt fra Bergen til Manger under dekke av at de skulle besøke slektninger. Hun rodde foran øynene på tyske vaktposter til Skageneset på Radøy. Der gikk de i dekning på gården til trebarnsmoren og enken Dorothea Skagenes. Fra 1943 til 1945 skjulte familien 85-90 motstandsfolk og flyktninger før de ble transportert videre til Hernar og Lygnøyna. Der ble de hentet av Shetlandsgjengen og transportert til Shetland.

Denne fluktruten ble aldri oppdaget av Gestapo. Som mange kvinner, fikk heller ikke Ingeborg offentlige hyllest etter krigen. Først

Johannes Yndestad legger ned krans ved monumentet Nordstjernen. Foto: Bjørn Terjesen.

[No 3] 2026 – Side 42

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

utstyr var sendt over Nordsjøen til Norge, og flere tusen flyktninger fra Norge ble brakt i sikkerhet.

Offiserer fra den britiske Type 45 jageren Duncan og kommandør Anders Milde fra Sjøforsvaret oppstilt ved KNM Hitra. Foto: Bjørn Terjesen.

i 1997 fikk hun overrakt deltakermedaljen fra forsvarssjef, admiral Torolf Rein. Sommeren 2009 ankret kongeskipet opp utenfor Manger.

Om bord var kong Harald. Ingeborg ble invitert om bord og fikk sin velfortjente takk fra Kongen. Den 9. mai i fjor ble skulpturen «me kunne ikkje la væra å hjelpa» avduket i en flott seremoni bak prestegården i Manger. Den er laget etter initiativ fra Egil Eikanger. Jenta i båten er Ingeborg Skagenes. (Se reportasje i NTfS nr. 3 2025) Statuen av Shetlands-Larsen er satt opp etter initiativ fra Sjømilitære Samfund. Statuen representerer alle mannskapene som deltok i nordsjøfarten. Mange av de betalte den høyeste prisen om er mulig for at i skulle få vår frihet tilbake. Monumentet ble avduket 8. mai 1995 av Kronprins Haakon. Jeg viderefører i dag tradisjonen ved å legge ned krans ved monumentet som vi gjør hver 17 mai.

Fra 2004 har også monumentet Nordstjernen hatt sin plass på Shetlands-Larsens brygge.

Nordstjernen er et minnesmerke over de kvinner og menn fra Bergen som omkom til sjøs i hjemme- og uteflåten under 2. verdenskrig 1939-45. Det inneholder 515 navn. Sjøfolkenes bidrag til den allierte krigføringen var uten tvil Norges viktigste bidrag under krigen. Vår nasjonaldag er en fin dag å minnes det alle disse ofret for oss. Tradisjonen tro vil leder for Bergen skipperforening, Johannes Yndestad, legge ned krans på monumentet i dag.

Vårt forsvar er enda ikke godt nok rustet for dagens og morgendagens sikkerhetssituasjon.

Et samlet storting har imidlertid valgt å øke bevilgningene ytterligere til Forsvaret i årene framover. Et sterkt forsvar er helt nødvendig, og vi ser med forventning fram til at partiene på Stortinget følger opp med nødvendig bevilgninger i årene som kommer.

Jeg vil med dette takke dere alle for frammøtet, takker også Sjøforsvaret som stiller med fartøy, gaster og garde. Stor takk går også til Krohnengen Brassband, som også i år står for musikken.

Det er med den største respekt og takknemlighet jeg nå legger ned en krans på ShetlandsLarsen statue.

Mer enn 300 fartøy deltok i Nordsjøfarten under 2. verdenskrig. I alt gikk mer enn 150 menneskeliv tapt i forlis under Englandsfarten.

Det gjaldt både sjøfolk og flyktninger. Men ikke glem at flere hundre agenter og tonnevis av [No 3] 2026 – Side 43

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

PRESIDENTENS SPALTE

Kjære venner av Sjøforsvaret og Sjømilitære Samfund Vel overstått feiring av frigjøringsdagen og nasjonaldagen. I dagens urolige situasjon er det viktigere enn noen gang å markere slike dager. Det minner oss om at man ikke kan ta fred, frihet, demokrati og selvstendighet for gitt.

Frigjøringsdagen, som også er veterandagen i Forsvaret, markerer frigjøring etter andre verdenskrig. Det markerer også våre veteraners deltakelse i alle operasjoner Norge har deltatt i. Dagen ble markert med ulike arrangementer over hele landet. Jeg deltok i Bergen kommunes veteranmottakelse i Håkonshallen i Bergen, med ordfører som vert. I år delte HV-09 ut medaljer til personer som har deltatt i ulike operasjoner for Norge tidligere, men som ikke har fått anerkjennelse for det. Jeg mottok Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner for min deltakelse i operasjon Sharp Guard ombord på KNM Narvik i 1994.

Det er 32 år siden, men jeg tenker at det aldri er for sent med anerkjennelse.

På 17. mai holdt jeg tale og la ned kran på statuen av Shetlands-Larsen på ShetlandsLarsens brygge. Dette er en hyggelig tradisjon SMS har gjort siden 1995. Til stede var skipperforeningen som la ned krans på monumentet Nordstjernen. Nordstjernen representerer de 515 sjøfolkene fra Bergensområdet, som

betalte den høyeste prisen i kampen for et fritt Norge. Deres bidrag var avgjørende for at Norge igjen ble et fritt land etter 5 års okkupasjon. Tradisjonen tro deltok også Krohnengen Brass band med flott musikk og garde og fartøyet KNM Hitra fra Haakonsvern.

Det deltok også en delegasjon fra den britiske jageren HMS Duncan, som var på øvelse i området. De sto oppstilt ved Hitra, et synlig tegn på de historiske båndene mellom Norge og Storbritannia og det viktige strategiske partnerskapet symbolisert ved avtalen Lunna House.

Etter seremonien kunne vi igjen innta frokost ombord på Statsraad Lehmkuhl som i år var på plass ved Bradbenken. Det er tre år siden sist.

Det er dessverre fremdeles urolige tider rundt oss. Fullskalakrigen i Ukraina er inne i sitt femte år. Jeg antar at Putin ikke hadde regnet med at det skulle ta så lang tid å overta landet. Heldigvis står Ukraina imot. De er blitt ledende innen dronekrigføring. Det er viktig at vi i vesten fortsetter å støtte Ukraina mot Russland.

Siden forrige utgave har «våre venner» USA og Israel gått til angrep på Iran med stenging av Hormuzstredet som resultat. Det har ført til enda mer dyrtid og høyere drivstoffpriser i hele verden. Og fremdeles mener President

[No 3] 2026 – Side 44

N O R S K

T I D S S K R I F T

Trump at han er en god kandidat for Nobels fredspris.

SMS utvikler for tiden ny nettside i samarbeid med Apriil, som også produserer NTfS. Det blir spennende. Vårt formål er at nettsiden skal være oversiktlig, aktuell og enkel å benytte for medlemmer og andre med interesse for Sjøforsvarets tarv og utvikling. Vi håper i tillegg at dette kan bidra til å rekruttere nye medlemmer, særlig unge offiserer, spesialister og kadetter.

Den 15. mai deltok generalsekretæren, redaktøren og jeg på Valkyriens første alumnisamling på mange år. Det var et vellykket arrangement som jeg håper er kommet for å bli. Det er mange tidligere kadetter med viktige verv i samfunnet, spesielt innen den maritime næringen. Sammen er vi sterke. BZ til Valkyrien.

F O R

Vi mottok 14. mai med sorg budskapet om at Hilmar Stavang var død etter lang tids sykdom.

Han var primus motor i Navy Vocalis, som opptrådte på flere av våre arrangementer.

Hilmar var et aktivt medlem i SMS og stod i bresjen for konserten vi hadde i Haakonsvern kirke til inntekt for Ukraina i fjor. Hilmar vil bli savnet. Våre tanker går til hans familie.

Jeg minner om at vi 28. august vil arrangere SMS sommerfest i kommandantboligen på Bergenhus festning.

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer.

Husk å lade batteriene for en aktiv høst.

Heidi Krøke Kommandør (p) President i SMS

En gledelig nyhet er at styret i SMS har besluttet å utnevne kapteinløytnant Erik Brauner til æresmedlem i SMS. Det får han blant annet for sitt årelange engasjement for foreningen vår. Han har i en årrekke vært leder for Osloavdelingen i SMS og leder den med stø hånd. SMS gratulerer så mye med utnevnelsen.

Den 28. mai ble bysten av vårt æresmedlem Egil Eikanger avslørt utenfor Kommandantboligen i Gravdal. Egil har gjennom mange år bidratt til at andre som har fortjent det har blitt løftet frem. Nå var det hans tur. Takk til initiativtaker Anders Lekven.

S J Ø V E S E N

Har du betalt kontingenten?

SMS har sendt ut krav om årlig kontingent (til de som ikke trekkes over FP).

Fakturaen kommer til din oppgitte e-postadresse.

Om du ikke har sett fakturaen, sjekk «Søppelpost».

Jeg vil igjen minne dere alle om Sjømakt­ seminaret vårt den 24. og 25. september på Radisson Blu Royal Hotel Bergen. Påmeldingen er nå åpnet på våre hjemmesider.

[No 3] 2026 – Side 45

Generalsekretær

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Utnevning av kapteinløytnant Erik Brauner til æresmedlem i SMS Kapteinløytnant Erik Brauner har gjennom hele sitt voksne liv virket aktivt for forsvarssaken, og særlig for Sjøforsvarets tarv og utvikling. I Brauners lange tid som leder av SMS/Oslo har foreningen holdt et meget høyt aktivitetsnivå.

Gjennom sitt omfattende nettverk har Brauner søkt å engasjere foredragsholdere på høyt faglig nivå, og bidratt til spredning av relevant faglig oppdatering for medlemsmassen i Osloområdet. Brauner har også bidratt til flere godt planlagte ekskursjoner, og alltid sørget for at det kom en fin gruppe av deltakere til den årlige stiftelsesmiddagen i Horten.

Under Brauners ledelse har SMS/Oslo ­markert 8. og 17. mai på en meget god og synlig

måte i Hovedstaden. Det står stor respekt av Erik Brauners mangeårige og lojale innsats for forsvarssaken generelt, og Sjøforsvaret spesielt.

Et enstemmig Hovedstyre i SMS utnevnte kapteinløytnant Erik Brauner til æresmedlem i sitt møte i Kommandantboligen, Gravdal, Bergen onsdag 8. april 2026.

Medaljeoverrekkelsen er planlagt til stiftelses­ middagen i Horten fredag 4. desember 2026.

Heidi Krøke, President i SMS

is now

We are still the same crew and our goal is to continue being a strong and reliable supplier to The Norwegian Navy

Hillerenveien 82 5174 MATHOPEN, NORWAY Tlf:+47) 55 30 76 60

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

Minneord

HILMAR JOHAN STAVANG 30.8.1945 – 14.5. 2026 Av Bjørn Terjesen og Åsmund Andersen, Sjømilitære Samfund

Det var med stor sorg vi mottak budskapet om Hilmar Stavangs bortgang etter lang tids sykdom. Hilmar tjenestegjorde i Sjøforsvaret i 50 år. Han startet sin militære karriere som elev på Sjømilitære Korps i 1967. Etter en periode på KNM Tordenskjold kom han til Sjøkrigsskolen i 1970. Han var utdannet grafiker, ledet trykkeriet og var en bauta i skolens læremiddelsentral. Mange i og utenfor Sjøforsvaret hadde glede av førstekonsulentens grafiske talent og det ble produsert trykksaker i alle varianter. I 2005 ble han leder for grafisk avdeling på Haakonsvern, men han hadde fortsatt sin hovedbase på Sjøkrigsskolen.

Hilmar var en kunstner med lyd og bilde.

Han var alltid til stede under arrangementer og seremonier. Det resulterte i bilder og godt redigerte videoer, senere dvd-er med passende bakgrunnsmusikk. Kadettene på Sjøkrigsskolen hadde stor glede av å samarbeide med Hilmar og han ble hyllet med hederspris av Sjøkadettforeningen av 1898 - Valkyrien. På øvelser risikerte kadettene å møte Hilmar med fotoapparat og filmkamera. Mange kull fikk grunnleggende mediekunnskap gjennom intervjutrening med påfølgende konstruktiv tilbakemelding.

Sjøkrigsskolen er evig takknemlig for Hilmars imponerende tjeneste.

Mange kjenner Hilmar først og fremst som musiker. Han var medlem av bandet The Jokers fra 1960-tallet. I Sjøforsvaret kjenner vi han som ildsjel og frontfigur i Sjøforsvarets shantykor Navy Vocalis, som feiret 30-årsjubileum i år. Her var han æresmedlem. Gjennom korets 30 år var han, sammen med resten av koret, en strålende ambassadør for Sjøforsvaret.

Han organiserte, skapte glede internt og spredde entusiasme og godt humør overalt hvor koret sang, ikke minst på byens mange sykehjem.

Også Sjømilitære Samfund har i alle år hatt glede av støtten fra Navy Vocalis med Hilmar som kontaktperson. Den 26. august 2025 imponerte han stort da han trosset sykdommen og ledet Sjømilitære Samfunds støttekonsert for Fritt Ukraina i Haakonsvern kirke med stø hånd. Det vil vi aldri glemme!

Hilmar hadde mange gode egenskaper. Han var alltid til stede og fikk andre til å føle seg vel.

Han var en raus, sterk og livsglad relasjons­ bygger. Han var løsningsorientert og ga seg ikke før jobben var gjort. Hadde du Hilmar som venn kunne du stole på hans støtte.

Multitalentet og hedersmannen Hilmar Stavang ble tildelt Sjøforsvarets fortjeneste­ medalje i 2017, en utmerkelse han bar med stolthet.

Hvil i fred, gode venn!

[No 3] 2026 – Side 47

N O R S K

T I D S S K R I F T

F O R

S J Ø V E S E N

DOKTOR JANS HJØRNE

Tordenskjolds soldater D

a jeg var ung, ble jeg fasinert av historien om Tordenskjolds soldater. Ved beleir­ ingen av Marstrand og Karlsten festning lykkes det Tordenskjold å lure kommandanten, Henrich Danckwardt (c1670–1719), til å overgi festningen på tross av at Tordenskjold manglet soldater og festningen hadde forsyninger for en måned.

Casper Peter Rothe (17241784) beskrev hendelsen i sin bok, Den Danske Söe­Heldt og Vice-Admiral Peter Tordenskiolds omstændelige Livs og Heldte-Levnets Beskrivelse, fra 1773.

Tordenskjold skal ha marsjert sine soldater rundt og rundt slik at kommandanten fikk inntrykk av at de var mange flere enn de egentlig var. Dette er grunnene til at vi mange i Norge og Danmark bruker uttrykket «Tordenskjolds soldater» som betyr at en gruppe «gir inntrykk av å være tallrik, men hvor de samme personene går igjen i forskjellige sammenhenger, i forskjellige roller».

En svensk krigsrett dømte kommandanten til døden for å ha overgitt seg unødvendig og han ble halshugget den 16. september 1719. Tordenskjold ble hedret og forfremmet til viseadmiral. Peter Wessel Tordenskjold (1690-1720) døde i en duell året etter.

Historien om «Tordenskjolds soldater» er en anekdote, men ikke desto mindre en

god historie som har fulgt oss i mange hundrede år.

Kapitulasjonen til Marstrand festning er en viktig hendelse på slutten av Den store ­nordiske krig som ble endelig avsluttet ved Freden i Nystad i 1721. Stormakten Sverige måtte gjennom denne t raktaten avstå store land­ områder til Russland, inklusive Estland, Livland, Ingermanland og deler av Finland. Krigen hadde begynt med et angrep på Sverige i 1700 og fortsatte i 21 år med skriftene koalisjoner bestående av Danmark-Norge, Sachsen-Polen, Tsar-Russland, Preussen og Hannover. Krigen medførte at Russland overtok Sveriges posisjon som den ledende stormakten i Nord-Europa.

Kognitiv krigføring «Tordenskjolds soldater» viser at bedrag eller kognitiv krigføring er viktig i krig. Den berømte kinesiske filosofen Sun Tzu sier i The Art of War at «all warfare is based on deception».

Etter russernes fullskala invasjon den 24. februar 2022 fikk president Volodymyr Zelensky tilbud om å bli hentet ut og bragt i sikkerhet. Han svarte «The fight is here; I need ammunition, not a ride.» Nå som krigen har gått inn i sitt femte år utstedte president Zelensky følgende ordre den 8. mai 2026:

[No 3] 2026 – Side 48

N O R S K

T I D S S K R I F T

«Jeg bestemmer: 1. Å tillate at en parade avholdes i Moskva (Russland) 9. mai 2026.

Så lenge paraden varer (fra kl. 10.00 Kyiv-tid 9. mai 2026) skal den Den røde plass ­ekskluderes fra planen for bruk av ukrainske våpen».

Retorisk er det sagt at Russland siden fullskalainvasjonen av Ukraina har gått fra å være vedens nest sterkeste hær til å bli den nest sterkeste i Ukraina. Zelenkys to uttalelser viser at utviklingen gjennom krigen fra 2022 til i dag er mer enn retorikk.

Soldater Menige i Sjøforsvaret er ikke soldater, men matroser (i dag gaster). Hvorfor snakker vi da om Tordenskjolds soldater? I 1709 bestod fellesflåten av 86 skip og en personellstyrke på 18 000. Av disse var 4 000 soldater, 3 700 håndverkere og 10 300 gaster og offiserer.

Soldatene om bord på fartøyene var faktisk soldater som skulle gå i land og kjempe som infanterister og samtidig holde disiplin om bord. Det store flertallet var matroser som ivaretok skipsdriften og artillerister som tok seg av kanonene. I dag har vi ingen soldater om bord.

At vi alle er soldater er en feilaktig over­forenkling.

Personelloversikt er viktig Kommandanten på Marstrand hadde mistet oversikten på fiendens personell og for den feilen måtte han bøte med hodet. Norge har ett av verdens største, beste og dyreste helsevesen i forhold til befolkningens størrelse.

Vi er verdensmester i antall sykepleiere, har andre plass i antall leger og tredje plass i helseutgifter.

F O R

S J Ø V E S E N

Ingen i helsevesenet, hverken på sykehus eller i kommuner, har oversikt over sitt eget helsepersonell i krig. Forsvaret har rett til å styrkedisponere helsepersonell til militærtjeneste, men det ville være lurt om dette var kjent for begge samvirkepartnerne. Det har pågått et arbeide om å få oversikt og system fra en pilot mellom Helse Nord og Forsvaret ble startet opp i 2021. Status i fjor høst var, i departemental språkdrakt, at man «samarbeider om å utvikle ordningen videre».

I Norge, et land som i verdensmesterklasse på registre og registerforskning, har vi etter fem år med pilot ikke personelloversikt i helse. Personellet er som kjent vår viktigste ressurs, men fortsatt vet ikke arbeidsgiverne om viktige medarbeidere møter på jobb eller et annet sted i krig. Når både Forsvarssjefen og Helseministeren er enige om at vi her i landet har ett helsevesen, er det ingen grunn til å være beroliget over situasjonen.

Under beleiring av Marstrand festning i 1719 var kommandanten usikker på hva han skulle gjøre og prøvde å trekke ut tiden. Tordenskjold visste han han ikke hadde nok soldater og presset på for å få en avgjørelse. Han ropte til kommandanten «Hvad djevelen nøler I efter?» og kommandanten overgav festningen.

Når skal vi her i landet få personelloversikt i helsevesenet også i krig? Kanskje noe som bør prioriteres i Totalforsvarsåret?

Referanser er tilgjengelig ved å kontakte forfatteren.

Kontreadmiral (p) Jan Sommerfelt-Pettersen

[No 3] 2026 – Side 49

VARD – det trygge valget for Forsvaret Som Norges eneste eksisterende skipsbygger med erfaring i bygging av store militære fartøy, kombinerer VARD dokumentert erfaring med moderne teknologi, innovasjon og en komplett verdikjede. Det gir oss kraften til å levere avanserte og fremtidsrettede fartøy raskt, sikkert og i tråd med Forsvarets krav.

Våre leveranser inkluderer: • FS MARJATA OG FS EGER (ETTERRETNINGSFARTØY) • KV SVALBARD (ISBRYTER) • KV HARSTAD • KV JAN MAYEN • KV BJØRNØYA

Med kapasitet, tverrfaglig kompetanse og høy leveransepresisjon er vi en partner Forsvaret kan stole på.

Scan QR-koden og les om hvordan vi kan bygge fartøy for Forsvaret.

• KV HOPEN

Leverandører til Sjøforsvaret LEVERANDØR AV KOMMUNIKASJONS – OG ESM LØSNINGER TIL ALLE FORSVARSGRENER Rohde & Schwarz Norge AS | Tlf. 23 38 66 00 fimapost@rohde-schwarz.com www.rohde-schwarz.no

Stolt leverandør av skips- og våpentekniske ­ingeniørtjenester til FMA og Sjøforsvaret i 35 år.

www.fireco.no Tlf. 69 38 33 88

30692-Ad with Logo_200403.indd 1

06.04.20 15:47

www.mikomarine.com

Endur maritime tilbyr koordinering og utføring av alle typer maritime serviceoppdrag Vi har en omfattende kundeportefølje av nasjonale, regionale og lokale selskaper.

Overflatebehandling • Inspeksjon og prosjektering Tilkomstteknikk • Isolasjon Endur Maritime Asa

Endur Maritime AS, Damsgårdsveien 119 Tlf.: 55 54 24 00 | endur.no

post@vestlandkorrosjon.no • +47 40 50 91 90 Idrettsvegen 143, 5353 Straume

www.tess.no

Returadresse: Sjømilitære Samfund, Kjusgutua 61 2015 Leirsund

PRECISION STRIKE From Air, Land & Sea - Joint Strike Missile - Naval Strike Missile

Selected by:

Protechting People and Planet

www.kongsberg.com